Møteinnkalling. Side1

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Oppmøte: GC Rieber Oils AS, Teistholmen Industripark, Kristiansund Utvalsmøte: Dale Industripark, Dalegt 137, Kristiansund Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller e-post som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter difor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal difor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Program Oppmøte GC Rieber, Teistholmen kl Orientering frå kommunen kl Presentasjon av GC Rieber, og evt omvising Avreise til Dale Industripark Lunsj kl Presentasjonar frå Abyss, SolidTech, Stranda Prolog kl Møte i regional- og næringsutvalet Side1

2 Saksnr Innhold Uoff RN 13/16 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 RN 14/16 Høyring - Forslag til program for konsekvensutgreiing for utbygging og drift av Pil og Bue - PL 586 RN 15/16 Prosjektet "Damene først" i Ålesundsregionen RN 16/16 Omstillingsprogram for petroleumsrelatert leverandørindustri RN 17/16 Utnemning av folkevald representant til tematisk undergruppe for Marine ressursar i Nordsjøkommisjonen RN 18/16 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2015 RN 19/16 Fordeling av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr 16. februar 2016 RN 20/16 Fylkesprisen Årets Bedrift 2015 Ikkje offentleg: Offl ledd X RS 7/16 RS 8/16 Detaljbudsjett for politiske utval Regional- og næringsutvalet Oppfølging av stortingsvedtak om endringer i lov om Innovasjon Norge Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 13/16 Regional- og næringsutvalet Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 Bakgrunn I sak om Handlingsprogram verdiskaping 2016, RN-1/16, gjorde regional- og næringsutvalet vedtak om å sette av 12,5 millionar kroner til kommunale næringsfond 2016, og 4 millionar kroner til hoppid.no-midlar. I denne saka blir rammene fordelt på kommunane. Kva er kommunale næringsfond? Kommunale næringsfond var tidlegare definert som ei eiga ordning som fekk øyremerka midlar frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette er det slutt på, men fylkeskommunane står fritt til å gje kommunane påfyll til dei kommunale næringsfonda, frå ramma for regionale utviklingsmidlar, kap. 551 post 60. Møre og Romsdal fylkeskommune har vedtatt eigne retningsliner for kommunale næringsfond. Desse er vedlagt. Kommunale næringsfond skal i følgje retningslinene brukast til å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling. Ei bedrift kan få inntil kroner i støtte til ulike typar utviklingsprosjekt. Kva er hoppid.no-midlane? Formålet med hoppid.no-midlane er å gjennomføre mindre, men avgjerande aktivitetar i første fase av ei bedriftsetablering. Poenget er å få avklart så tidleg som mogleg om ein forretningside er liv laga, og kva som trengst for å utvikle ideen vidare. Dette er den første offentlege støtta ein gründer kan få, før det kan bli aktuelt med tilskot frå kommunalt næringsfond eller etablerartilskot frå Innovasjon Norge. Årleg ramme vert tildelt kommunane, men skal forvaltast av kommunen sitt hoppid.no-kontor. Det kan delast ut inntil kroner til kvar forretningside. Hoppid.no-midlane er finansiert frå fylkeskommunen sine regionale utviklingsmidlar, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet. Ordninga er unik for Møre og Romsdal. Retningsliner for hoppid.no-midlane er lagt ved. Kvifor tildeler vi dette som ei samla sak? Både næringsfond og hoppid.no-midlar blir tildelt kommunane, og skal brukast på bedrifter og nyetablerarar lokalt. Både for fylkeskommunen og kommunane er det viktig å sjå desse ordningane i samanheng, slik at pengane blir best mogleg utnytta. Det betyr at nokre kommunar kan få litt mindre næringsfond, men heller litt meir hoppid.no-midlar og motsatt. Meir om dette under vurdering. Side3

4 Bruk av kommunale næringsfond 2015 I 2015 fekk kommunane tildelt til saman 15 millionar kroner i påfyll til dei kommunale næringsfonda. Alle har rapportert bruken innan fristen 1. februar. I tillegg til tildeling for 2015 er det også brukt av overførte midlar, slik at det til saman er delt ut om lag 17,2 millionar kroner frå kommunale næringsfond. Bruken av kommunale næringsfond skal rapporterast innan tre kategoriar, som er dei tre hovudmåla i den nasjonale distrikts- og regionalpolitikken: 1. Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv 2. Forbedre lokale og regional rammebetingelser for næringsliv og befolkning 3. Utvikle attraktive regioner og senter for befolkning og næringsliv I tillegg kan kommunane nytte inntil 5 prosent av potten til å dekkje administrasjonskostnader. I 2015 har bruken av kommunale næringsfond fordelt seg slik: Denne fordelinga er i tråd med føringar, både frå regjeringa og fylkeskommunen, om at bedriftsretta tiltak skal prioriterast. Side4

5 Under dei tre måla er det definert kategoriar for ulike typar tiltak. Der rapporterer kommunane slik: Kategori Beløp %-del Støtte til bedrifter under 5 år % Støtte til bedrifter over 5 år % Andre tiltak for økt attraktivitet % Profilering og utvikling for turisme % Kunnskapsutvikling for næringsmiljø % Andre verdiskapingstiltak % Utvikling av lokale kultur og idrettsarrangement % Utvikling av kurs/utdanningstilbud % Profileringstiltak for bosetting % Andre tiltak for entreprenørskap % Breiband, mobil og IKT-tiltak % Bedriftsnettverk % Transportinfrastrukturtiltak % Profilering/internasjonalisering Entreprenørskap i skolen Inkluderingstiltak Planlegging og fysisk oppgradering av sentrum Tilrettelegging av friluftslivsaktiviteter Sum Vi ser at 62 prosent av kommunale næringsfond går til å støtte lokale bedrifter sine utviklingsprosjekt. Tiltak i andre kategoriar kan også kome bedrifter til gode, medan ein mindre andel er brukt på tiltak innan lokal samfunnsutvikling. Regional- og næringsavdelinga har gått gjennom bruken i kvar kommune, og gitt tilbakemeldingar der vi har funne tilfelle av støtte frå kommunalt næringsfond som strir mot retningslinene. Dette gjeld berre eit lite knippe saker. Gjentakande brot på retningslinene vil medføre kutt i tildeling av ramme. Bruk av hoppid.no-midlane 2015 I 2015 vart det delt ut 3,5 millionar kroner i ramme for hoppid.no-midlane. Av dette har hoppid.no-kontora delt ut til saman kroner til 215 gründerar med nye idear. Det er i snitt kroner per tildeling. Tal tildelingar skil seg frå kommune til kommune. Nokre har brukt opp alle pengane, andre har relativt mykje ståande att. Det vil bli tatt omsyn til ved fordeling av ramme for Gründerbedriftene har brukt pengane på tiltak som enkle marknadsundersøkingar, nødvendig rådgjeving, bygging av prototypar, utvikling av forretningsmodell m.m. I 2015 var det gitt ei ekstra løyving på kroner til etablerarar innan kreative næringar. Målet var at 15 prosent av løyvingane skulle tildelast etablerarar innan kreative næringar. Det er utdelt over kroner til 45 etablerarar innan kreative næringar. Side5

6 Undersøking blant dei som fekk hoppid.no-midlar i 2014 Fylkeskommunen spør alle som har fått hoppid.no-midlar om kva støtta betyr for deira bedriftsetablering, og kor fornøgde dei elles er med tenestane i hoppid.no. For å la pengane virke ei stund, blir undersøkinga sendt ut eitt år etter tildeling. Det betyr at vi no kan presentere svar frå dei som fekk hoppid.no-midlar i Det er 45 prosent av støttemottakarane frå 2014 som har svart på undersøkinga. Det er rekna som ein tilfredstillande respons på slike undersøkingar. Om lag 80 prosent av dei som svara har etablert, og driv framleis bedrifta i Over 75 prosent meiner hoppid.no-midlane i stor eller svært stor grad hadde ein effekt på vidare satsing. Undersøkinga viser at dei fleste etablerarar nyttar midlane i tidleg fase til problemstillingar kring organisering, marknadspotensiale, lønsemd, og avklaringar for å stå betre rusta for overleving og vidare vekst. Undersøkinga viser og at 9 av 10 etablerarar nyttar seg av kompetanse og nettverk dei får gjennom lokalt hoppid.no kontor. Det er ei auke på 20 prosent samanlikna med året før. 3 av 4 personar har opplevd stor eller svært stor nytte av hjelpa dei fekk frå hoppid.no kontoret. Fleire av etablerarane som fekk avklaringsmidlar i 2014 har seinare fått støtte av både kommunale næringsfond og Innovasjon Norge. I undersøkinga svarar over 85 prosent av dei som har fått støtte at dei er fornøgd med utviklinga av bedrifta. Ein fyldigare presentasjon av svara frå undersøkinga er lagt ved saka. Vurdering KOMMUNALE NÆRINGSFOND Kriterium for fordeling av kommunalt næringsfond For 2016 er følgjande lagt til grunn ved fordeling av næringsfond på kommunane: 1. Grunnbeløp Alle kommunar er tildelt eit grunnbeløp på kroner 2. Distriktstillegg Inndelinga av kommunar i det distriktspolitiske virkeområdet frå 1. juli ligg til grunn. Kommunar i sone I får ikkje noko tillegg, sone II gir eit tillegg på , sone III gir tillegg på , medan sone IV gir tillegg på kroner. 3. Avkorting på grunn av andre virkemiddel for lokal næringsutvikling Kommunar som har eigne kraftfond, som mottar RDA-midlar eller har andre virkemiddel for næringsutvikling får heilt eller delvis avkorta tildelinga frå næringsfondet. 4. Avkorting på grunn av ubrukte midlar Kommunar som sit med store beløp ubrukte midlar på næringsfondet, får ny tildeling heilt eller delvis avkorta. Side6

7 5. Avkorting på grunn av manglande rapportering eller feil bruk 6. Tillegg eller avkorting etter skjønn Vurdering av omstillingsbehov eller andre særskilde utfordringar for næringslivet i kommunen. Oppdatert oversikt over arbeidsløyse og kjennskap til næringsstrukturen og status i ulike bransjar er brukt som grunnlag. Forklaring til fordeling av kommunalt næringsfond Samla fordeling av kommunale næringsfond 2016 er vist i vedlagde rekneark. Her er ei forklaring av trekk og tillegg. Avkorting på grunn av kraftfond Kommunar med konsesjonsinntekter frå kraftindustrien kan bruke desse til næringsutviklingsformål. Kommunar med slike kraftfond får ikkje tildelt næringsfond frå fylkeskommunen. Dette gjeld Volda, Ørsta, Norddal, Rauma, Nesset, Sunndal, Surnadal og Rindal. Avkorting på grunn av RDA-midlar RDA-midlane er eit statleg virkemiddel som kan brukast til næringsutvikling på same måte som kommunale næringsfond. Kommunar som får RDA-midlar kan velje å sette av ein eigen næringsfondpott finansiert av RDA. For 2016 gjeld det desse kommunane: Kommune RDA til disposisjon 2016 Herøy Haram Midsund Aukra Eide Gjemnes På grunnlag av dette blir det foreslått å ikkje dele ut næringsfond til Herøy, Haram, Midsund og Aukra. Eide får ikkje avkorting, medan Gjemnes får halvert grunnbeløpet. Avkorting på grunn av lite bruk av midlane Ubrukte midlar på næringsfondet vert ikkje trekt attende, men kan førast over til bruk neste år. Fleire kommunar har store beløp ståande ubrukt på næringsfondet per 31. desember Det er etter retningslinene ikkje tillate å bygge opp fondskapital på det kommunale næringsfondet, mest mogleg av den årlege tildelinga skal brukast etter formålet. Pengane skal settast i arbeid. Kommunar med høg saldo ubrukte midlar ved årsskiftet får difor avkorta ny tildeling. For 2016 er det foreslått at desse kommunane ikkje får ny tildeling på grunn av høg saldo ubrukte midlar: Kommune Saldo ubrukt Ørskog Skodje Sula Sandøy Fræna Eide Side7

8 Følgjande kommunar får delvis avkorting på grunn av høg saldo ubrukte midlar: Kommune Saldo ubrukt Molde Ålesund Kristiansund Ulstein Hareid Saldo for ubrukte midlar gjer at det beløpet kommunen får til disposisjon på næringsfondet for 2016 ikkje nødvendigvis står i samsvar med foreslått tildeling for Til dømes vil Sula vere den kommunen med mest næringsfondsmidlar til rådvelde i 2016, med nesten 2 millionar, trass i at Sula ikkje er foreslått tildeling for Det er viktig å ta omsyn til kva kommunane har disponibelt når tildeling 2016 blir vurdert. Distriktstillegg Distriktskommunane er prioritert gjennom eit eige tillegg. Kart over distriktsinndelinga er vedlagt. Dei sentrale kommunane (sone I) fekk næringsfond først frå Rapporteringa har sidan vist at det har vore krevjande for desse kommunane å få nytta midlane på gode bedriftsprosjekt. Distriktskommunane har større handlingsrom ved at retningslinene opnar for støtte til investeringar, og desse kommunane har også tradisjonelt brukt meir eigne ressursar på næringsutvikling. Difor er det lagt på kroner for aktuelle kommunar i sone II (Kristiansund, Hareid, Sykkylven), kroner for sone III (Vanylven, Sande, Stranda, Stordal, Vestnes, Averøy, Gjemnes, Tingvoll) og kroner ekstra til aktuelle kommunar i sone IV (Aure, Halsa, Smøla). Skjønnsmessige vurderingar - omstillingsbehov Kristiansund får tildelt kroner ekstra på grunn av krisa i den petroleumsrelaterte leverandørindustrien. Av same grunn er tildelinga til Sande, Ulstein, Hareid og Vestnes auka med mellom og kroner. Auken er gitt på vilkår av at omstilling og nyskaping i dei råka bedriftene vert prioritert, og at dei kommunale næringsfonda kan brukast i kombinasjon med dei omstillingsmidlane som er sett av i Handlingsprogram for verdiskaping Møbelkommunane Stordal og Sykkylven får ekstra på grunn av eit meir langsiktig omstillingsbehov. Stordal har fått tildeling til prosjektet Vekst i Stordal, der ei styrking av næringsfondet er ein del av finansieringa. Sykkylven har sendt søknad (vedlagt) om å få auka næringsfondtildelinga for 2016, slik at dei kan rette ein særskilt innsats for å skaffe møbelbedrifter og underleverandørar fleire bein å stå på. På grunn av situasjonen i det petroleumsrelaterte næringslivet, og at årets næringsfondramme er redusert, er det ikkje mogleg å kome denne søknaden fullt i møte i denne runden. Kommunane Gjemnes, Halsa og Aure blir tildelt noko ekstra på grunn av nedgang i folketal og arbeidsplassar over lengre tid, samt god bruk av dei tildelte næringsfondmidlane over tid. Side8

9 HOPPID.NO-MIDLANE Kriterium ved fordeling av hoppid.no-midlane Retningslinene inneber at ramme blir fordelt til kommunane etter følgjande kriterium: Grunnbeløp til kvar kommune på kroner Restmidlar etter tal på innbyggjarar i kommunane. For 2016 foreslår vi at ramma vert fordelt etter innbyggjartal slik: Kommunar meir inn innbyggjarar: kroner Kommunar meir enn innbyggjarar: kroner Kommunar meir enn innbyggjarar: kroner Kommunar under innbyggjarar: kroner Grunnlaget er innbyggjartal pr. 1. januar 2015 frå Statistisk sentralbyrå. Tildeling til kommunen vert avkorta etter desse reglane: 1. Kommunar som har ubrukte midlar ståande pr 31. desember 2015 på meir enn 75 prosent av fjorårets tildeling vil få halvert tildelinga for Kommunar som har ubrukte midlar ståande pr 31. desember 2015 på like mykje eller meir enn fjorårets tildeling vil ikkje få ny tildeling i år. Forslag til fordeling av hoppid.no-midlane 2016 I det framlagde forslaget er kriterium for tildeling følgd, det er ikkje gjort skjønnsmessige justeringar. Dette betyr at Molde og Midsund får halv tildeling fordi dei har meir enn 75 prosent av fjorårets tildeling ståande ubrukt ved årsskiftet. Kommunane Ålesund, Hareid, Skodje, Sula, Aukra, Eide, Tingvoll og Aure får ikkje tildelt hoppid.no-midlar i 2016 fordi dei har beløp tilsvarande fjorårets tildeling eller meir, ståande ubrukt. Sande fekk kroner tildelt på slutten av 2015, og får heller ikkje påfyll i denne runden. Det blir foreslått å halde attende 1 million kroner av ramma som er avsett til hoppid.no-midlar for Dette er for å kunne gje påfyll undervegs til dei kommunane som får mest nytte av ordninga. Vi foreslår at kommunane melder inn behov i august, og at regional- og næringsutvalet fordeler den siste millionen på sitt møte i september. Fylkeskommunen si satsing på utvikling av kreative næringar held fram i Difor blir det sett som vilkår at minst 15 prosent av hoppid.no-midlane skal prioriterast forretningsidear innanfor kreative næringar. Side9

10 Forslag til vedtak: a) 12,5 millionar kroner frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551, post 60 i Statsbudsjettet, vert fordelt som kommunale næringsfond slik: Kommune Tildeling næringsfond 2016, kroner Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Ulstein Hareid Stranda Stordal Sykkylven Giske Vestnes Averøy Gjemnes Tingvoll Aure Halsa Smøla SUM b) Kommunane skal ved bruken av kommunalt næringsfond prioritere støtte til utviklingsprosjekt i lokale bedrifter, og særleg tiltak som kan bidra til omstilling og nyskaping i den petroleumsretta leverandørindustrien. Side10

11 c) 3 millionar kroner frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet, vert fordelt til kommunane som hoppid.no-midlar, slik: Kommune Tildeling hoppid.no-midlar 2016, kroner Molde Kristiansund Vanylven Herøy Ulstein Volda Ørsta Ørskog Norddal Stordal Stranda Sykkylven Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Fræna Averøy Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla SUM a) 1 million kroner frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet, som er sett av til hoppid.no-midlar, vil bli delt ut i september, basert på behov for påfyll innrapportert av kommunane. b) Minst 15 prosent av hoppid.no-midlane skal prioriterast forretningsidear innan kreative næringar. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Fordeling av kommunale næringsfond Fordeling av hoppid.no-midlar Retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal 4 Kart - distriktspolitisk virkeområde frå 01. juli Retningsliner for hoppid.no-midlane 6 Resultat frå spørjeundersøking om nytte av hoppid.no-midlar delt ut i Sykkylven - søknad om utvida næringsfond 2016 Side11

12 Fordeling av kommunale næringsfond 2016 RDA-tildeling 2016 Avkorting pga kraftfond eller RDA Saldo ubrukt Avkorting pga lite bruk Kommune Grunnbeløp Kraftfond Distriktssone Distriktstillegg Arbeidsløyse januar tillegg Skjønns- 16 omstilling Sum tildelt 2016 Til disposisjon: Ubrukte midlar + RDA + tildelt 2016 Molde ,8 % Ålesund ,5 % Kr.sund ,2 % Vanylven ,0 % Sande ,7 % Herøy ,6 % Ulstein ,3 % Hareid ,0 % Volda X ,9 % 0 Kraftfond Ørsta X ,0 % 0 Kraftfond Ørskog ,6 % Norddal X ,4 % Kraftfond Stranda ,8 % Stordal ,3 % Sykkylven ,8 % Skodje ,9 % Sula ,7 % Giske ,0 % Haram ,8 % Vestnes ,1 % Rauma X ,6 % 0 Kraftfond Nesset X ,5 % 0 Kraftfond Midsund ,8 % Sandøy ,3 % Aukra ,2 % Fræna ,2 % Eide ,3 % Averøy ,7 % Gjemnes ,0 % Tingvoll ,5 % Sunndal X ,7 % 0 Kraftfond Surnadal X ,1 % 0 Kraftfond Rindal X ,7 % 0 Kraftfond Aure ,7 % Halsa ,6 % Smøla ,5 % Side12

13 Kommune Innbyggjarar Tildeling Bruk 2015 Tal prosjekt Fordeling av hoppid.no-midlar 2016 Ubrukte midlar Tildeling av hoppid.nomidlar 2016 Til disposisjon: Ubrukte midlar + tildeling 2016 Merknader Molde Halvert fordi dei har 87 % av fjorårets tildeling ståande ubrukt Ålesund Avkorta fordi dei har meir enn fjorårets tildeling ståande ubrukt Kristiansund Vanylven Sande Fekk tildeling på slutten av 2015 Herøy Ulstein Hareid Avkorta fordi dei har meir enn fjorårets tildeling ståande ubrukt Volda Ørsta Ørskog Norddal Stordal Norddal og Stordal har felles hoppid.no-kontor Stranda Sykkylven Skodje Avkorta fordi dei har meir enn fjorårets tildeling ståande ubrukt Sula Avkorta fordi dei har meir enn fjorårets tildeling ståande ubrukt Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Halvert fordi dei har 95 % av fjorårets tildeling ståande ubrukt Aukra Avkorta fordi dei har meir enn fjorårets tildeling ståande ubrukt Fræna Eide Avkorta fordi dei har meir enn fjorårets tildeling ståande ubrukt Averøy Tingvoll Avkorta fordi dei har meir enn fjorårets tildeling ståande ubrukt Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Avkorta fordi dei har meir enn fjorårets tildeling ståande ubrukt SUM Side13

14 Kommunale næringsfond retningsliner vedtekne av Regional- og næringsutvalet DEL 1 Prinsipp og rammer for kommunale næringsfond 1. Kva er kommunale næringsfond? Fylkeskommunen gjev årlege løyvingar til kommunale næringsfond frå dei statlege midlane til regional utvikling, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet. Beløpet vert fastsett i Handlingsprogram Verdiskaping. 2. Formål og prioriteringar Kommunale næringsfond skal brukast til å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i Møre og Romsdal. Unge, kvinner og innvandrarar skal prioriterast ved tildeling frå kommunale næringsfond. Støtte frå kommunalt næringsfond skal ha ein utløysande effekt. Det betyr at midlane skal bidra til at tiltak som elles ikkje ville ha blitt gjennomført, blir realisert. Det er ikkje tilstrekkeleg at støtte frå næringsfondet bidrar til å oppretthalde et tilbod. 3. Tildeling til kommunane Fordeling av ramme til kommunane tek utgangspunkt i eit sett indeksar med grunnlag i statistiske data om demografi, arbeidsmarknad og sentralitet. I tillegg vert ein del av totalbeløpet sett av til skjønnsmessige justeringar. Endringar i indekssettet skal godkjennast av regional og næringsutvalet. Skjønnsmessige justeringar av tildelt beløp kan gjerast med utgangspunkt i følgjande: Lokale strategiar. Reduksjon av tildeling kan vurderast dersom kommunen ikkje kan vise til politisk forankra strategiar for arbeidet med næringsutvikling. Strategiane kan synleggjerast gjennom kommuneplan, sektorplan eller anna politisk vedtak. Rapporteringskrav. Reduksjon av tildeling kan vurderast dersom rapport manglar eller er ufullstendig, jfr. pkt. 14, eller dersom det er gjeve støtte til prosjekt som er i strid med retningslinjer for bruk. Fondsakkumulering. Reduksjon av tildeling kan vurderast dersom ein kommune over tid, og utan forankring i langsiktige planer, akkumulerer midlar på det kommunale næringsfondet. Særskilde satsingar: Auka tildeling kan vurderast dersom dette kan bidra til måloppnåing innan særlege satsingar i fylkesplan/handlingsprogram verdiskaping. Andre vurderingar, som t.d. strukturelle problem i industrien og ekstra honorering av regionale næringsfond. Før det vert gjort skjønnsmessige vurderingar skal kommunale kraftfond motreknast krone for krone, etter fråtrekk av et fribeløp på kr Side 1 Side14

15 Møre og Romsdal fylkeskommune skal innan 31. mars kvart år sende tildelingsbrev til kommunane. Tildelingsbrevet skal gi opplysningar om retningsliner og vilkår, mål og satsingar i Fylkesplan og om krav og fristar til rapportering. Kommunar som mottar kommunale næringsfond er: Sone I: Giske, Sula, Skodje, Ørskog, Ålesund, Molde Sone II: Fræna, Sykkylven, Hareid, Ulstein Sone III: Tingvoll, Gjemnes, Averøy, Eide, Sandøy, Midsund, Vestnes, Haram, Stordal, Stranda, Volda, Herøy, Sande, Vanylven, Kristiansund Sone IV: Aure, Smøla, Halsa, 4. Utbetaling til kommunane Møre og Romsdal fylkeskommune betaler ut løyving til dei kommunale næringsfonda når KRD har mottatt og godkjent rapport frå føregåande år via forvaltningssystemet RF Kommunane skal plassere fondet på rentebærande konto. Renteinntekter skal ikkje brukast til andre formål enn kommunale næringsfond. DEL 2: Forvaltning av kommunale næringsfond i kommunane 1. Styrande dokument Lokale strategiar skal ligge til grunn for bruken av det kommunale næringsfondet. Kommunane kan utarbeide lokale retningslinjer for kommunalt næringsfond. Dersom kommunen delegerer forvaltningsansvaret til ein annan forvaltar må kommunen utarbeide oppdragsbrev eller avtale som inneheld vilkår for forvaltning og bruken av midla. Det omfattar blant anna informasjon om ordninga, behandle søknader, gjere vedtak om tildelingar, skrive tildelingsbrev, rapportere om bruken av midlar og føre kontroll. 2. Kunngjering Høve til å søkje støtte frå kommunalt næringsfond skal kunngjerast. Kunngjeringa må opplyse om målgruppe, formålet med ordninga, tildelingskriterium, kva opplysningar som trengst i søknaden og eventuell søknadsfrist. 3. Søknad Kommunale næringsfond kan tildelast på grunnlag av søknad. Kommunane kan utarbeide egne søknadsskjema eller bruke elektronisk søknad via Søknaden skal innehalde bakgrunn for prosjektet, presise og realistiske mål, oversikt over aktivitetar med framdriftsplan, budsjett med kostnadsoverslag samt finansieringsplan og oversikt over mottatt offentlig støtte dei siste tre årane. 4. Satsar for eigeninnsats Ved utrekning av kapitalbehov inngår normalt reine pengeutlegg. Unntaksvis kan eigen arbeidsinnsats reknast inn i kapitalbehovet. Eigeninnsats for privatpersonar kan prissettast inntil kr.200,- pr. time. Det skal førast timeliste for dokumentasjon. Dersom tilskotsmottakaren er eit Side 2 Side15

16 regnskapspliktig selskap som bruker eigne tilsette i form av eige arbeid, må selskapet kostnadsføre eigeninnsatsen i regnskapet for at det skal kunne vere del av godkjent kostnadsgrunnlag. I slike tilfelle skal eigeninnsatsen prissettast til 1 promille av årslønn, maks kr.500,- pr. time. Kommunane kan sjølve bestemme om dei godkjenner eigeninnsats som kostnadsgrunnlag. 5. Tiltak som kan støttast frå næringsfondet Kommunale næringsfond kan brukast både til bedriftsretta tiltak, og til tilretteleggande tiltak i regi av kommunane eller andre organisasjonar. Det kan berre gjevast støtte til tidsavgrensa utviklingsprosjekt. Tilretteleggande tiltak: Det kan gjevast støtte til utviklingsprosjekt som legg til rette for auka vekst, verdiskaping og sysselsetting i regi av kommune eller organisasjonar. Det kan vere tiltak som omdømmebygging, marknadsføring, profilering, kompetanseheving, kurs, seminar, konferansar, konsulenthjelp, kommunalt nærings- og tiltaksarbeid, etablering av lokale nettverk og samarbeidstiltak m.m. Bedriftsretta tiltak: Det kan gjevast støtte til bedrifter og nyetablerarar. Tiltak kan vere investering i utstyr og maskiner, støtte til profilering/merkevarebygging, produktutvikling, kompetansehevingstiltak, kurs/seminar, marknadsundersøking, bedriftsutvikling, rådgjeving, nettverksbygging, e.l. Støtte til investeringar i maskiner og utstyr kan berre gjevast i kommunane i sone III og IV. Støtte til bedriftsretta kompetansehevingstiltak, for eksempel, kurs, seminar, nettverksbygging, konferanse, bedriftsutvikling, produktutvikling, konsulenthjelp, e.l. kan gjevast i alle kommunar. 6. Avgrensingar i bruk av kommunale næringsfond Kommunale næringsfond kan ikkje brukast til følgjande tiltak: Renter, avdrag og refinansiering av lån, kausjon og garantier Kjøp av aksjar eller investering i eigenkapital uavhengig av organisasjonsformer Ordinær drift av verksemder. All støtte som ikkje er knytt til konkrete utviklingsprosjekt vert sett på som driftsstøtte. I bedrifter vil dette til dømes gjelde vedlikehald og utskifting av gammalt utstyr med nytt utstyr av same type. Investeringar i, og ordinær drift og vedlikehald av offentlige oppgåver. Det gjeld også kommunen sine ordinær oppgåver i nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Private verksemder som utfører kommunale oppgåver på vegne av det offentlige skal ikkje tildelast kommunale næringsfond. Fysisk infrastrukturtiltak i kommunane, som sentrumsutbygging, utbygging av industri/næringsareal, vegar, havner, vassverk m.m. 7. Andre vilkår Eit prosjekt skal ikkje gjevast støtte over lengre tid enn 3 år. Bedriftsretta prosjekt med ei kostnadsramme over maksbeløp gitt i tildelingsbrev kan ikkje støttast frå næringsfondet, men bør i staden sendast Innovasjon Norge for vurdering. Side 3 Side16

17 Prosjekt med søknadsbeløp over halvparten av siste års tildeling til fondet skal drøftast med Møre og Romsdal fylkeskommune. Bedriftsretta støtte skal ikkje vere av eit slikt omfang at det kan oppfattast som urettmessig konkurransevridande lokalt. Både tilretteleggende og bedriftsretta tiltak kan støttast med inntil 50% av totale kostnader. Kommunane kan vurdere ein høgare finansieringsandel (inntil 75 %) til nyetablerarar. Kommunane, eller den kommunen har gitt forvaltningsansvaret, kan bruke inntil 5 % av årets løyving til å dekke kostnader ved forvaltning av kommunale næringsfond. Det kan ikkje gjevast tilsegn utover det som til ei kvar tid står på fondet. Det er ikkje lov å gi tilsagn basert på neste års bevilgning fra fylkeskommune. Kommunane kan skyte eigne midlar inn fondet. 8. EØS avtalen og reglene om offentlig støtte EØS-avtalen sin artikkel 61 forbyr som hovudregel offentlig støtte til næringslivet. Det er gitt ei rekkje unntak frå dette, for eksempel bagatellmessig støtte. Kommunale næringsfond er bagatellmessig støtte. Det kan gjevast inntil euro bagatellmessig støtte over ein rullerande treårs periode. Det er bedrifta sitt ansvar å oppgi tidlegare mottatt bagatellstøtte i søknaden. Det kan ikkje gjevast støtte som er i strid med internasjonale avtalar der Norge er part. Det kan derfor ikkje gjevast støtte til primær stålproduksjon, til transport eller til direkte eksportkostnader, inkludert etablering og drift av distribusjonsnettverk. Dersom EFTAs overvakingsorgan ESA finn at støtte er gitt i strid med regelverket om offentlig støtte i EØS avtalen, kan ESA krevje at støtta blir tilbakebetalt. 9. Tildelingar Tilskot skal tildelast på grunnlag av søknad. Avgjersle om tildeling av tilskot skal vere skriftlig dokumentert. Det gjeld også elektroniske søknader. Tildelingsbrev skal sendast kvar enkelt tilskotsmottakar. Tildelingsbrev skal innehalde: Formål, dvs. kva tiltak tilskotet skal brukast til Tilskotsbeløp Utbetalingsvilkår Vilkår for bruken av tilskotet og eventuell frist for mottakar til å akseptere vilkåra Krav til rapportering Informasjon om kontrolltiltak som kan bli iverksett Moglege reaksjonsformer dersom mottaker ikkje opptrer i samsvar med forutsetningane for tilskotet Klagerett, jfr. kommuneloven 29 og forvaltningsloven 28. For tilskot over kr ,- skal tilskotsmottakar skriftleg akseptere at tilskotet er mottatt med dei vilkåra som gjeld. Kommunane kan sjølve avgjere om det skal krevjast skriftleg akseptbrev for tilsegn under kr ,-. Side 4 Side17

18 10. Utbetaling Tilskotsmottakar skal føre separat regnskap for bruken av tilskotet. Sluttutbetaling skal i utgangspunkt skje etterskotsvis mot rapport og regnskap. Kommunane kan vurdere vilkår for delutbetalingar men det skal ikkje betalast ut meir enn 75% av tilskotet før prosjektet er avslutta og sluttrapport godkjent. For tilskot over kr vert det krevd revisorattestert regnskap og prosjektrapport. Tilskotsmottakar som ikkje er revisjonspliktig kan få regnskapet stadfesta av autorisert regnskapsfører. Kommunane kan vurdere om det krevst attest frå revisor/autorisert regnskapsførar for tilsegn under kr Oppfølging og kontroll For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskot, skal dei som forvaltar tilskot ha etablert system, rutinar og tiltak som skal førebygge, avdekke og korrigere feil og manglar, jfr 14 Intern kontroll i Reglement for økonomistyring i staten og kapittel 6 forvaltning av tilskotsordningar i bestemmelser om økonomistyring i staten. 12. Rapportering til fylkeskommune og KRD Forvaltar av næringsfond skal kvart år rapportere om bruken av næringsfond via KRD sine forvaltningssystem(rf13.50). Rapporteringsfristen står i det årlege tildelingsbrevet frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Møre og Romsdal fylkeskommune betaler ut ny løyving til kommunalt næringsfond i den enkelte kommune når KRD har mottatt og godkjent rapport via forvaltningssystem(rf13.50) frå føregåande år. Side 5 Side18

19 Side19

20 Retningsliner hoppid.no - økonomisk ramme til avklaring av Forretningsidear 1. Generelt om virkemiddelet Formål: Formålet med hoppid.no-ramma er å få gjennomført mindre, men avgjerande aktivitetar for å gi etableraren eit betre vurderingsgrunnlag for vidare satsing. Økonomisk ramme: Midlar til hoppid.no ramma kan kvart år avsetjast frå dei midlane fylkeskommunen får løyvd til regional utvikling (Statsbudsjettet kap 551 post 60). Samla beløp vert fastsett i Handlingsprogram for verdiskaping i Møre og Romsdal. Ramma blir fordelt til kommunane etter følgjande kriterium: 1. Eit grunnbeløp til kvar kommune på kr ,- 2. Restbeløp fordelt etter tal innbyggjarar i kommunane. hoppid.no-ramma blir overført til den kommunen har gitt rolle som hoppid.nokontor. Utbetaling krev at rapportering for føregåande år er motteken og godkjend. Ubrukt ramme kan overførast til neste år. Dersom ein kommune over tid akkumulerer tildelte midlar, eller nyttar midlane i strid med retningsliner for bruk, vil tildelinga bli redusert. Vedtaksmynde i kommunen: Vedtaksmynde er gitt det sertifiserte hoppid.no-kontoret, som har ansvar for kommunen sin førstelineteneste for etablerarar. Side20

21 Rapportering: Rapportering per kvart år skal sendast regional- og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommunen innan 01. februar påfølgande år. Rapporten skal innehalde opplysningar om forbruk, mottakar av tilskot og resultat. 2. Enkeltvedtak tildeling av midlar Målgruppe Etablerarar med forretningsidear i ein tidleg fase. Tilskotet skal nyttast til aktivitetar som kan avklare problemstillingar kring organisering, marknadspotensiale, lønsemd og andre spørsmål som kan avgjere vidare framdrift for bedriftsetableringa. Tilskotsgrunnlag: Grunnlag for vedtak om tilskot er framlagt budsjett som viser betalbare utgifter til aktivitetar innanfor formålet for ordninga. Beløp: Det kan gjevast inntil kr ,- i tilskot per forretningside. Rapportering frå tilskotsmottakar: Tilskotsmottakar skal dokumentere utgifter i høve til budsjett som var grunnlag for tilskotet, og skildre resultat av tiltaket. Utbetaling: Tilskotet kan utbetalast i forkant av gjennomføring av tiltaket. Den som har vedtaksmynde avgjer utbetalingstidspunktet. Side21

22 hoppid.no - avklaringsmidlar :45 hoppid.no - avklaringsmidlar 2014 spørjeundersøking om nytteverdi Utsendt til 185 mottakarar av hoppid.no-midlar Fått tilbakemelding frå 83 stk. Svarprosent 45 Alder 100% 90% Prosent 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 26.5% under 35 år 73.5% over 36 år Kjønn Prosent 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 59.0% Mann 41.0% Kvinne Side22

23 hoppid.no - avklaringsmidlar :45 Tilskotsbeløp frå hoppid.no (avklaringsmidlar): 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 50.6% 38.6% 30% 20% 10% 0% 10.8% under kr kr over kr Er bedrifta etablert og framleis i drift? 100% 90% 80% 81.9% Prosent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 18.1% 0% Ja Nei Side23

24 hoppid.no - avklaringsmidlar :45 I kva grad hadde avklaringsmidlane ein effekt i forhold til vidare satsing På ein skala frå 1-5, der 1 er svært liten grad til 5 svært stor grad 100% 90% 80% 70% 60% Prosent 50% 40% 35.0% 40.0% 30% 20% 10% 0% 5.0% 6.3% 13.8% 1 svært liten grad svært stor grad Vil du anbefale andre grüderar å søke om avklaringsmidlar? 100% 96.3% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 3.7% Ja Nei Veit ikke Side24

25 hoppid.no - avklaringsmidlar :45 Har du mottatt anna offentleg økonomisk støtte (fleire svar mogleg) 100% 90% 80% 70% 60% 57.1% Prosent 50% 40% 45.7% 30% 20% 10% 0% Kommunale næringsfond/kraftfond Etablertilskot frå Innovasjon Norge 14.3% Kunnskapsparkar/Næringshaga r/inkubatorar 2.9% Andre: spesifiser; Har du nytta deg av kompetanse/nettverk hos: (fleire svar mogleg) 100% 90% 80% 85.5% Prosent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 30.4% 23.2% 15.9% 13.0% Lokalt hoppid.no kontor Innovasjon Norge Kunnskapsparkar Næringshagar Andre: spesifiser; Side25

26 hoppid.no - avklaringsmidlar :45 Kva nytte har du hatt av hjelpa du fekk på hoppid.no kontoret? På ein skala frå 1-5, der 1 er svært liten nytte til 5 svært stor nytte 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 36.6% 35.4% 4.9% 7.3% 8.5% 7.3% 1 svært liten nytte svært stor nytte Veit ikkje Har du nytta deg av hoppid.no sitt kurstilbod? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 47.6% 52.4% 30% 20% 10% 0% Ja Nei Side26

27 hoppid.no - avklaringsmidlar :45 Kva nytte har du hatt av hoppid.no sitt kurstilbod? På ein skala frå 1-5, der 1 er svært liten nytte til 5 svært stor nytte 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 25.0% 25.0% 19.2% 23.1% 7.7% 1 svært liten nytte svært stor nytte Kor fornøgd er du med utviklinga av bedrifta di? 100% 90% 80% 70% Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 42.9% 26.0% 14.3% 16.9% Misfornøgd Ganske førnøgd Fornøgd Svært fornøgd Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Bengt Endreseth Saksnr Utval Møtedato RN 14/16 Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Høyring - Forslag til program for konsekvensutgreiing for utbygging og drift av Pil og Bue - PL 586 Dokument i saka Kunngjering frå VNG Norge AS av 14.desember Dokumentet er tilgjengelig for nedlasting på ( ) VNG legg, på vegne av lisenshavarane, fram forslag til utgreiingsprogrammet for konsekvensutgreiinga for utbygging og drift av Pil og Bue-prosjektet. Dette er i samsvar med Petroleumslova som fastsett at det før utbygginga skal utarbeidast ei konsekvensutgreiing med tilhøyrande utgreiingsprogram. Forslaget presenterer alternative utbyggingsløysingar, tidsplaner og tema som vil bli nærare utgreidd i konsekvensutgreiinga. Høyringsfristen er 7. mars Bakgrunn VNG Norge AS er eit heileid dotterselskap av Leipzig-baserte VNG Verbundnetz Gas Aktiengesellschaft. VNG-gruppa deltek i heile verdikjeda i tysk og europeisk naturgassverksemd. Kjerneverksemda er leiting og produksjon, handel og tenester, transport og lagring. VNG Norge AS er operatør for funna Pil og Bue i utvinningsløyve PL586 innanfor blokkene 6406/11 og 12 i Norskehavet. Rettighetshavarane til funna er VNG Norge (30 prosent), Spike Exploration Holding (30 prosent), Faroe Petroleum Norge (25 prosent) og Pure E&P Norway AS (15 prosent). Dei har som mål å levere Plan for utbygging og drift (PUD) til styresmaktene våren Produksjonsstart er planlagt til 2021 Alternative utbyggingsløysingar Pil og Bue er lokalisert i utvinningsløyve (PL) 586 på Haltenterrassen i Norskehavet, med havdjup på om lag 340 meter. Felta ligg om lag 32 km sørvest for Njord og 62 km sørvest for Draugen. Lisensen dekker deler av blokkene 6406/11 og 6406/12. Lokaliseringa av lisensen er vist i figur nedanfor. Side35

36 Pil og Bue består av olje og mindre mengder gass. Det vert førebels vurdert tre alternative utbyggingsløysingar for Pil & Bue: 1. Sjølvstendig utbygging med produksjonsskip, FPSO, (Floating Storage, Production and Offloading) med gasseksport til Åsgard Transport eller Polarled. 2. Havbotnsutbygging knytt til Draugen-plattforma 3. Havbotnsutbygging knytt til Njord A-plattforma Sjølvstendig utbygging med produksjonsskip, FPSO Ei sjølvstendig utbygging inneber utbygging med ei frittståande innretning utan tilknytingar til ei vertsplattform. Konseptet inkluderer naudsynte fasilitetar for lagring og eksport av produsert olje og mogleg reinjeksjon av gass i den tidlege fasen til feltet for mellombels lagring av produsert gass. Seinare i levetida til feltet vil det vera behov for gasseksport via rørledning knytt til gasseksportledningane Åsgard Transport eller Polarled. I begge tilfelle knytte opp mot eksisterande T-samband om lag km frå Pil og Bue. Dei førebelse konseptevalueringane tilseier at ein skipsbasert FPSO er den meste eigna løysinga ved ei sjølvstendig utbygging av feltet. Ein produksjonskapasitet på m 3 olje pr døgn er lagt til grunn i studia for ei sjølvstendig feltutbygging. Havbotnsutbygging med tilknyting til Draugen-plattforma Draugen har stor kapasitet til separasjon av brønnstraum, men avgrensa gasshandsamingskapasitet. Denne avgrensinga gjer at Draugen har kapasitet til å prosessere mellom Sm 3 pr dag frå Pil og Bue utan at det vert gjort større modifikasjonar om bord. Dersom ein ynskjer å auka denne kapasiteten kan det oppnåast ved å installera eit ekstra gasstog, noko som vil vere ein betydeleg modifikasjon av Draugen i følgje VNG. Side36

37 Produksjonsstraumen frå botnrammene vert knytt opp mot vertsplattforma via ein 65 km lang oppvarma rørledning med rør i rør løysing i tillegg til ein rørledning for vassinjeksjon og ein for gassløft. Rørleidningar med oppvarma rør i rør har ikkje tidlegare vore nytta på norsk sokkel. For ei havbotnsutbygging med tilknyting til Draugen plattforma vil sjølve havbotnsutbygginga vere nokså lik den for ei sjølvstendig utbygging. For løysing med avgrensa ombygging av Draugen er oppstarttidspunkt vurdert til siste del av Havbotns utbygging med tilknyting til Njord A-plattforma For Njord-plattforma er det sett på to alternative løysingar som følgje av Njord sitt eige behov for oppgradering; Anten modifisering av den eksisterande plattforma i samband med at denne skal tauast til land i 2016 for betydelege forsterkingar og ombyggingar, eller ei heilt ny plattform som erstatning for den som ligg på feltet i dag. For Pil feltutbygging er det berre eksisterande plattformløysing som er aktuell. Ein modifikasjon av dagens plattform vil kunne vera klar til produksjonsoppstart i 2019 med noko avgrensa produksjonskapasitet, og forventast ha ein produksjonskapasitet på Sm 3 frå omkring For Pil & Bue-prosjektet er dette ei utbyggingsløysing med høg kompleksitet, både med omsyn til definisjon av arbeidsomfang og tilhøyrande tidsskjema. Havbotnsutbygginga vil vere nokså lik som ei sjølvstendig utbygging og som for Draugen. Rørledningsløysinga vil vere nokså lik som for Draugen men med ei lengd her på 36km. Miljøomsyn Pil og Bue ligg innanfor området dekt av forvaltingsplanen for Norskehavet, jfr St.meld. nr. 37 ( ). «Heilskapleg forvalting av det marine miljø i Norskehavet (forvaltingsplan)». Forvaltingsplanen for Norskehavet skal sikre omsynet til det ytre miljøet, naturressursar, fiskeressursar, sjøfugl, sjøpattedyr, særleg verdifulle og sårbare område, miljøprioriterte lokalitetar mv, og interessene til ulike brukarar av havet, herunder petroleumsverksemda og regionalt næringsliv. I tillegg til omsyn skildra i desse planane skal utgreiinga ta omsyn til dei kartleggingane som er utført i samband med konsekvensutgreiing for bygging av rørledningen frå Aasta Hansteenfeltet, som kryssar område nær Pil og Bue, og dessutan gjennomførde konsekvensutgreiingar for Linnorm-, Zidane- og Maria-felta (Norske Shell 2012, RWE Dea Noreg 2013, Wintershall Norge AS 2014). Vidare ta omsyn til Miljødirektoratet sin rapport om fagleg grunnlag for oppdatering av forvaltingsplan for Norskehavet (Miljødirektoratet 2014). I forkant av dei gjennomførde leite boringane på Pil og Bue vart det i august 2012 og april 2015 gjennomførd omfattande habitatkartlegging ved bruk av digitale stillbilete og videoopptak frå havbotnen for å kunne identifisere og avgrensa eventuelle førekomstar av kaldvasskorall og svamp omkring dei planlagde brønnlokalitetane. Det vart ikkje identifisert nokon førekomst av korallar eller annan sårbar botnfauna ved desse undersøkingane. Det er og gjennomført kartlegging av havbotnen langs førebelse trasear til Draugen og Njord (Fugro 2015). Undersøkinga avdekte spreidde førekomstar av koloniar av blautkorall. Tettleiken av korall i desse førekomstane var låg, under 5 koloniar per Side37

38 25 m 2, og ingen er vurdert å vere gode korallførekomstar som vert omfatta av OSPARs liste over truga habitat. Ut over dette vart ingen rødlisteartar observert i det undersøkte området. Det vert gjort nærare greie for desse kartleggingane i konsekvensutgreiinga. Pil og Bue ligg utanfor dei viktigaste gytefelta for dei viktige fiskeartene som norsk vårgytande sild, torsk, sei og hyse og uer. Store mengder egg og larvar driv likevel gjennom området der feltet er lokalisert. Det er ingen registrerte kulturminne i Pil og Bue-området. I konsekvensutgreiinga for Pil og Bue vil det bli gitt ei nærare skildring av utslepp til luft for den tilrådde utbyggingsløysinga. Kraftbehov Berekningar i konseptfasen indikerer eit auka kraftbehov på ei vertsplattform (Draugen eller Njord) på omkring 6 MW relatert til Pil og Bue. For ei frittståande utbyggingsløysing (FPSO) på Pil og Bue er det tilsvarande kraftbehovet førebels estimert til 55MW ved normal produksjon. Det vil utførast konseptstudiar for å stadfeste at kraftforsyning frå land er teknisk mogleg, og det vil vere eit alternativ ved ei frittståande utbygging av Pil og Bue. For tilknyting til Draugen eller Njord vert ikkje kraft frå land vurdert som ei aktuell løysing. Prosjektet sin tidsplan føreset endeleg val av utbyggingsløysing og innsending av PUD tidleg Investeringar og kostnader For ei sjølvstendig utbygging er investeringane førebels berekna til å liggje i storleiksorden 13 milliardar kroner, inklusive FPSO produksjonsinnretning. FPSO er planlagt levert ved ei leigekontrakt. For ei utbygging basert på tilknyting til eksisterande innretning i Norskehavet er investeringane førebels berekna til å liggje i overkant av 15 milliardar kroner, inklusive naudsynte modifikasjonar på mottaksinnretning. Ei løysing med tilknyting til ei vertsplattform vil ha ein lågare driftskostnad enn driftskostnadane til ei løysing basert på ein frittståande FPSO, høvesvis 300 millionar og 750 millionar kroner årleg. Kostnadane er i 2015-kroner. Tidlegare måtte investeringar på over 10 milliardar kroner godkjennast av Stortinget. Under handsaminga av Prop. 1S ( ) samtykka Stortinget i at Olje- og energidepartementet i 2016 kan godkjenne prosjekt under 20 milliardar (planar for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgjande føresetnader: 1. Prosjektet må ikkje ha betydelege prinsipielle eller samfunnsmessige sider. 2. Øvre grense for dei samla investeringane per prosjekt utgjer 20 milliardar kroner. 3. Kvart enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønsemd og vere rimeleg robust mot endringar i prisutviklinga for olje og naturgass. Side38

39 Vurdering VNG skriv at naudsynte basefunksjonar for utbygging og drift er planlagt lagt til Kristiansund. Vidare at det vil etablerast ein driftsorganisasjon for feltet knytt til VNG sitt hovudkontor i Stavanger. For alternativet med sjølvstendig utbygging kan den tekniske drifta setjast til ein driftskontraktør som vil sørge for offshorebemanninga. Vi meiner det vil vere naturleg å greia ut Kristiansund som stad for driftsfunksjonane både for ei sjølvstendig utbygging, ved at og driftskontora for nærliggande felt ligg i Kristiansund, og for tilknyting til ei eksisterande plattform ved at både Njord og Draugen har driftsfunksjonar lagt til Kristiansund. Petroleumslova 1-2 seier at petroleumsressursane skal forvaltast i eit langsiktig perspektiv slik at dei kjem heile det norske samfunn til gode. Vi meiner difor at dei samfunnsøkonomiske konsekvensane og miljøkonsekvensane ved dei tre ulike utbyggingsalternativa må koma tydeleg fram i den endelege konsekvensutgreiinga. Alle tre utbyggingsløysingane bør skildrast grundig ut frå omsynet til god ressursforvalting. Vi vurderer programmet som dekkande for dei analysane og utgreiingane som vert lagt opp ift miljø, fiskeri, kulturminne og forureining Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune vil gje slik uttale: Møre og Romsdal fylkeskommune er oppteken av dei ringverknader ein kan oppnå i regionen som resultat av utbygginga av Pil og Bue feltet i Norskehavet. Det er positivt at naudsynte basefunksjonar for utbygging og drift er planlagt lagt til Kristiansund. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at det føreslåtte utgreiingsprogram må legge særleg vekt på: Utgreiing av konsekvensane for samfunnsøkonomi og miljø for dei tre ulike utbyggingsalternativa Grundig skildring av dei tre utbyggingsløysingane ut frå omsynet til god ressursforvalting Kristiansund må utreiast som lokaliseringsstad for driftsfunksjonane både for ei sjølvstendig utbygging og for tilknyting til eksisterande plattform Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side39

40 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Kjersti Hammerbukt Hasselø Saksnr Utval Møtedato RN 15/16 Regional- og næringsutvalet Prosjektet "Damene først" i Ålesundsregionen Bakgrunn Møre og Romsdal har ei utfordring med å få fleire kvinner til å ville bu og jobbe i regionen. Skal Møre og Romsdal vinne kampen om kompetansen, må vi vinne kampen om kvinnene. Dette er viktig for å skape eit konkurransedyktig, verdiskapande næringsliv og vekstkraftige lokalsamfunn. Næringsforeininga i Ålesundsregionen ønsker å sette i gang eit prosjekt der dei vil informere kvinner om mulegheiter på jobbmarknaden, etablere nettverk mellom kvinner og skape ein arena for kompetanseheving og støtte kvinnene når det gjeld å byggje karriere. I prosjektet vil dei opprette nettverk for kvinner som har ambisjonar når det gjeld karriereutvikling, leiarskap og styreverv. Dei siste fem åra har Næringsforeininga i Ålesundsregionen arrangert konferansen «Damene først». Konferansen har hatt som mål å engasjere og motivere til karriere og leiarskap. Konferansen har hatt god oppslutning, med auke i talet på deltakarar kvart år. I 2015 deltok 120 kvinner på konferansen. Erfaringar viser at det er eit potensiale til å utvikle denne konferansen vidare og få enda fleire med. Med dette som utgangspunkt ønsker Næringsforeininga i Ålesundsregionen å etablere eit treårig prosjekt der ein lagar fleire ulike tiltak i tillegg til konferansen. Prosjektet har fått namnet «Damene først». Nettverket skal vere ope både for kvinner som bur i regionen og for dei som i dag bur utanfor fylket, men som kan tenkje seg å flytte til regionen i framtida. På den måten vil dei ha etablert eit nettverk som utflytta kvinner og tilflyttarar kan delta i. Kontakten med dei som bur utanfor regionen kan skje gjennom sosiale media og digital teknologi. Det vil også bli oppretta ei Linkedin-gruppe der dei vil finne relevant informasjon av både fagleg og samfunnsnyttig karakter. Gjennom nettverket ønskjer dei å skolere kvinnene på tema som gir personleg utvikling. Å ha samarbeid og tett kontakt med næringslivsaktørar både på fellessamlingar og gjennom personleg kontakt, kan vere ein fin måte å byggje profesjonelle relasjonar på. Dette kan styrke den enkelte sine mulegheiter i regionen. Næringsforeininga sitt vertsskaps- og velkomstsenter INN ( International Network of Norway), har i fleire år jobba aktivt og systematisk mot kvinnelege ektefeller til utanlandsk arbeidskraft som har kome til Ålesundsregionen. Der har ein mellom anna bygd nettverk og gitt bistand ved jobbsøk og kompetanseheving. Desse erfaringane vil også vere nyttig i «Damene først». Etter mal frå Molde Næringsforum ønskjer også Ålesundsregionen å gjennomføre «Pippidagen» årleg. Dette er ein halv dags arrangement for alle jentene i andre klasse på dei vidaregåande skolane. Ein vil samarbeide med Ungt Entreprenørskap Side40

41 og Møre og Romsdal fylkeskommune om desse arrangementa. Målet er å engasjere jentene og få dei interessert i jobbmulegheiter i regionen. Dette blir gjort mellom anna ved at dei møter kvinner som har leiarstillingar i offentleg eller privat sektor i regionen. Desse kan stå fram som gode forbilde og motivere for utdanningsval som stimulerer dei unge til å søkje gode jobbar i heimfylket og vere med å skape vekst og utvikling. Ålesundsregionen treng fleire kvinnelege leiarar, og Pippidagen kan vere ein inspirasjon til å tore å ta større utfordringar i yrkeslivet. Ålesundsregionen har allereie etablert Leiarforum Sunnmøre, som kan vere ein god samarbeidspartnar i dette prosjektet. For å få prosjektet til å lukkast og ha god framdrift vil dei lage ei handlingsplan for arbeidet over tre år. Dette skal gjerast saman med partnarane lokalt. Organiseringa av prosjektet: Styringsgruppe: Styret i Næringsforeininga i Ålesundsregionen Prosjektleiar: Christina Frøysa, dagleg leiar i INN-kontoret i Næringsforeininga Samarbeidspartnarar: Møre og Romsdal fylkeskommune Ungt Entreprenørskap Molde Næringsforum Møreforsking Dei vidaregåande skolane Kostnadsplan: Tittel Sum Konferanse « damene først» Nettverkssamlingar ( 100 deltakarar) Pippidagane Uforutsette utgifter Utvikling av handlingsplan Sum kostnad Finansieringsplan: Tittel Sum Deltakaravgift konferansen «Damene først» Deltakaravgift nettverkstreff ( 100 stk.) Eigeninnsats prosjektleiar Kontingent Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Side41

42 Vurdering Fylkesstatistikken viser at det er underskot på yngre kvinner i Møre og Romsdal. Det er mange teoriar om kvifor det er slik, men det som er viktig er å vere aktive for å gjere det mest muleg attraktivt å finne seg jobb og busette seg her. Vi konkurrerer med storbyane som har stor attraksjonskraft, og då må vi jobbe lokalt både med by- og regionutvikling, urbanitet, bokvalitetar og jobbtilbod innanfor offentleg og privat sektor. Prosjektet som Næringsforeininga i Ålesundsregionen søkjer om midlar til å realisere er tiltak som kan bidra til ei meir positiv utvikling i Ålesundsregionen. Molde Næringsforum er også opptatt av desse spørsmåla, og fekk i 2015 løyvd kroner til eit liknande prosjekt i Molderegionen. Det er viktig å sette fokus direkte på dei utfordringane som statistikken fortel oss om. Gjennom konferansar, nettverksbygging, Pippidagar for dei unge på vidaregåande skolar og å lære av kvinner i leiarstillingar som kan fungere som mentorar, er alle gode måtar å nå ulike grupper kvinner på. At ein tenkjer ei varigheit på tre år for prosjektet er positivt. Slik kan ein lære undervegs forbetre kvaliteten på arrangementa. Avgjerande viktig er det å spisse tiltaka mot dei aktuelle målgruppene og evaluere resultat undervegs. Vi ser det som positivt at dette prosjektet er knyta opp til Næringsforeininga i Ålesundsregionen og at styret i denne også er styringsgruppe for «Damene først». På den måten kan ein også gjere næringslivsaktørar ansvarlege for desse utfordringane og få til eit godt samarbeid. Prosjektleiaren, som har erfaring frå INN-kontoret, vil kunne bruke sine erfaringar derifrå til beste for «Damene først» og dei tema som skal diskuterast der. At både Molderegionen og Ålesundsregionen begge driv spesifikke prosjekt for å få fleire kvinner til å ta på seg leiande stillingar, ta på seg styreverv og utfordre seg sjølv når dei skal utvikle sin eigen karriere, bør kunne føre til modigare jobbval og meir mangfald i den einskilde bedrift/ organisasjon. Gjennom dette prosjektet kan ein til saman nå ca 4000 kvinner i Molde- og Ålesundsregionen over 3 år. Av desse vil om lag vere frå Ålesundsregionen. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at «Damenes først» er eit viktig prosjekt for å møte utfordringane med kvinneunderskot i Ålesundsregionen, men det ville vere ein styrke om prosjektplanen var meir konkretisert. Vi ser det som ein føresetnad at næringsforeiningane i Ålesund og Molde samarbeider og lærer av kvarandre, og vi vil be om undervegsrapportering i prosjektperioden. Kommentarar til kostnadsplanen Næringsforeningen Ålesundsregionen har ført opp ein totalkostnad på kroner. I dette ligg kroner som kostnad for konferanse og nettverkstreff. Når det gjeld konferansen som dei søkjer om støtte til, så er det slik at fylkeskommunen som prinsipp ikkje støttar gjennomføring av konferansar. Derfor kan vi heller ikkje delta med finansiering av denne. Nettverkstreff kan vi imidlertid gi støtte til. I tillegg er det lagt inn kroner som eigeninnsats. Med 600 kroner pr. timen som sats utgjer dette 1591 timars arbeid, altså nesten eit årsverk. Dette beløpet bør kunne reduserast noko. Vi ser behovet for å lage ei handlingsplan, men å bruke kroner til dette meiner vi er for mykje. Molde Næringsforum fekk heller ikkje løyvd heile summen dei søkte om fordi vi meinte dei ulike tiltaka kosta for mykje. Side42

43 Ut frå dette blir godkjend kostnadsplan slik: Tittel Sum Nettverkssamlingar Pippidagen Uforutsett Handlingsplan Sum kostnad Næringsforeningen Ålesundsregionen har søkt om eit tilskot på kroner, 46 prosent av totalkostnaden på kroner. Dette meiner vi er eit for stort beløp. Fylkeskommunen reduserer derfor kvar av postane i kostnadsoverslaget frå Næringsforeningen Ålesundsområdet, slik at dei får om lag same prosentsats av totalkostnaden som Molde Næringsforum fekk då dei søkte om støtte i ei liknande sak. Summen Ålesund får er likevel større enn den Molde fekk, og det er fordi dei er ein større by og byregion. Forslag til finansieringsplan (må stadfestast av søkar): Tittel Sum Deltakaravgift nettverkssamlingar Eigeninnsats prosjektleiar Kontingent nettverk Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Prosjektet tek tak i problemstillingar som fylkeskommunen har sett fokus på over lengre tid. Vi rår til at dette tiltaket blir prøvd ut og at det blir evaluert. Det er viktig at slike tiltak blir økonomisk sjølvgåande etter prosjektperioden. Det er ønskjeleg å kunne få opp liknande tiltak i Kristiansund og Nordmøre, og vi vil ta kontakt med Kristiansund og Nordmøre Næringsforening om dette. Det vil og vere viktig å få til læring på tvers mellom prosjekta. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver Næringsforeininga i Ålesundsregionen eit tilskot på inntil kroner frå Tiltaksfondet til gjennomføring av det 3-årige prosjektet «Damene først». Tilskotet er avgrensa til 43 prosent av godkjende kostnadar, og er gitt på vilkår av fullfinansiering. Fylkeskommunen vil be om undervegsrapportering i prosjektperioden. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side43

44 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato RN 16/16 Regional- og næringsutvalet Omstillingsprogram for petroleumsrelatert leverandørindustri I sak RN-1/16, Handlingsprogram Verdiskaping 2016, foreslo administrasjonen å opprette eit program for omstilling av petroleumsretta leverandørindustri. I tillegg til 5 millionar kroner frå regionale utviklingsmidlar for 2016, ønskjer fylkeskommunen at 2,4 millionar kroner i ubrukte midlar frå tiltaksfondet 2015 vert tilført Omstillingsprogrammet. Totalt vil omstillingsprogrammet då ha ei ramme på 7,4 millionar kroner. I sak RN-1/16 trekk administrasjonen spesielt fram kompetansehevingstiltak for omstilling, og tiltak for å behalde lærlingar som døme på innsatsområde for omstillingsprogrammet. Fylkeskommunen la opp til at vi i dialog med næringslivet og klyngene skulle komme fram til nærare innretting av programmet. Innretting skulle vi legge fram for regional- og næringsutvalet i mars, og det vil vi gjere i denne saka. Fylkeskommunen er og involvert i eit omstillingsarbeid som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gong med Hordaland fylkeskommune som prosjektleiar. Vi vil kort gjere greie for kva som er framdrift og innhald i dette arbeidet. Ei svært utfordrande tid for leverandørindustrien Bakgrunnen for å etablere eit omstillingsprogram er den stadig meir krevjande situasjonen i petroleumsrelatert leverandørindustri. Oljeprisen har frå sommaren 2014 gått frå 110 dollar til mellom dollar fatet den siste månaden. I januar 2016 såg vi oljepris på under 30 dollar fatet. Fallet i oljeprisen har ført til ein dramatisk nedgang i etterspørsel, nye prosjekt vert lagt på is og oljeselskap har utsett vedlikehald og modifikasjonar for å få kontroll på kostnadane. Dette har fått konsekvensar for store deler av næringslivet i Noreg, spesielt Sør- og Vestlandet. Store deler av maritim næring i Møre og Romsdal har over det siste tiåret retta seg meir og meir mot petroleum. Verfta og underleverandørar er derfor og tungt eksponert mot petroleum. I tillegg til den petroleumsretta maritime klynga har Møre og Romsdal eit stort innslag av oljeservicebedrifter som leverer varer og tenester direkte inn i petroleumsindustrien. Til dømes har Kristiansundsregionen hatt ein formidabel vekst dei siste ti åra i den auka baseaktiviteten rundt Vestbase. Det som er mest synleg i mediebilete våren 2016 er den dramatiske situasjonen for offshorereiarlaga. Maritime.no skriv 16. februar at 108 offshoreskip ligg til kai, mange av desse er knytt til reiarlag i Møre og Romsdal. Samstundes som reiarlaga må legge mange skip til kai pga. lite oppdrag og låge ratar, skal dei betene gjeld. Dette er openbart krevjande finansielt for reiarlaga og reforhandling av gjeld er Side44

45 svært aktuelt for mange reiarlag framover. Korleis långivarar stiller seg til reiarlaga er ikkje klart. Dei to regionane som så langt er mest råka er Kristiansund og Søre Sunnmøre. På Søre har både Ulstein, Hareid og Herøy fått arbeidsledigheit godt over lands- og fylkesnivået som er på 3,4 prosent i januar I Kristiansund er ledigheita på 5,2 prosent. Det er all grunn til å tro at talet på dei som har mista arbeidet er endå høgare for Søre Sunnmøre, i og med at verfta i stor grad har nytta innleige av arbeidskraft og ikkje alle desse vert registrert som ledige i Møre og Romsdal. På kort sikt er situasjonen svært krevjande. Mange bedrifter har måtte ty til permitteringar og oppseiingar. Bedriftene, med brei støtte frå bransje-, arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar, samt fylkeskommunen, har spelt inn ønskje om at regjeringa midlertidig utvidar permitteringsperioden til 52 veker. Regjeringa ønskjer derimot ikkje å utvide permitteringsperioden lenger enn 32 veker. Utover februar og mars vil mange av dei som vart permittert tidleg på hausten truleg bli sagt opp om ikkje ordresituasjonen for bedriftene snur svært raskt. Konsekvensar på lengre sikt Petroleumsindustrien vil vere ei viktig næring for Møre og Romsdal og Noreg i lang tid framover, dette er mellom anna grunna behovet for energi framover. Det låge nivået på oljepris vi ser no gjer likevel mange prosjekt ulønnsame. Det er venta ei noko høgare oljepris på sikt, men dei fleste ekspertane spår likevel at dei ikkje trur markanden skal tilbake på same nivå som den var før krisa slo til, og det er heller ikkje muleg å fastslå når oljeprisen skal stige. Det er derfor behov for å tenke omstilling både på kort og lengre sikt. Situasjonen for den enkelte arbeidstakar og familie som vert råka av nedbemanning er allereie utfordrande. Men ein ekstra grunn til bekymring er at denne situasjonen medfører risiko for at fylket og dermed bedriftene skal bli tappa for den viktigaste ressursen; arbeidskraft med høg kompetanse. Høg kompetanse gjeld både fagarbeidarar og anna høgt utdanna arbeidskraft som ingeniørar mm. Om mange av dei som vert oppsagt og permittert vel å flytte frå Møre og Romsdal for å få seg anna arbeid, kan det vere svært krevjande å få rekruttert dei tilbake den dagen markanden snur. I tillegg treng bedriftene denne arbeidskrafta til å snu seg mot nye produkt marknader, og vi ser dei fleste bedriftene held igjen dei tilsette så lenge det er råd. Ei anna stor utfordring med den krevjande marknadssituasjonen, er forholda for lærlingane. Om bedriftene ikkje kan tilby læreplassar vil det vere dramatisk for den enkelte elev som ikkje får fullført utdanninga si, men det er og svært uheldig på sikt fordi industrien er heilt avhengig av å rekruttere dyktige fagarbeidarar over tid. Elevar utan læreplass kan enten velje allmennfagleg påbygging eller ta omval av fagutdanning, eventuelt søke jobb utan fagbrev. Vi veit at det største fråfallet i den vidaregåande skulen er elevar som kjem frå fagutdanning og over på allmennfagleg påbygging. Næringa tar sjølv grep Mafoss fekk i 2015 støtte frå fylkeskommunen til å gjennomføre eit prosjekt med mål om å halde talet på læreplassar i bedriftene oppe. Sjølv om situasjonen ikkje tilsa dette tok bedriftene imot like mange lærlingar som før, ved at Mafoss organiserte ei ordning der lærlingane gjekk på omgang på dei bedriftene som hadde oppdrag. Elevane gjekk altså mellom bedriftene. Under periodane der det Side45

46 ikkje var nok arbeid til lærlingane, fekk dei kursing og anna relevant kompetanseheving. Mafoss administrerte ordninga som var godkjent av utdanningsavdelinga i fylkeskommunen, og elevane får godkjent opplæringa som grunnlag for fagbrev. I staden for at berre eit fåtal lærlingar fekk plass, klarte Mafoss saman med bedriftene å halde oppe antall læreplassar. Mangel på læreplassar vil vere ei stor utfordring for 2016, og muleg for Situasjonen kan til og med bli endå verre enn vi hadde i Fylkeskommunen ved utdanningsavdelinga ønskjer å sette av midlar for at liknande prosjekt kan gjennomførast i heile fylket i 2016/2017. Dette og andre prosjekt som medverkar til å halde gjennomføringa for elever på fagutdanningar oppe, vil kunne vere noko av det midlane i omstillingsprogrammet vil kunne dekke. Omstillingsarbeid på Sør- og Vestlandet Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sett av 20 millionar kroner til omstillingsarbeid for petroleumsrelatert leverandørindustri på Sør- og Vestlandet. Arbeidet vert leia av Hordaland fylkeskommune, og totalt seks fylke er med, frå Møre og Romsdal til og med Aust-Agder. Hordaland fylkeskommune skal samle ei styringsgruppe for prosjektet før påske, med representantar frå alle fylkeskommunane, samt arbeidstakar- og arbeidsgivarorganisasjonar og bedrifter. Den første oppgåva til styringsgruppa er å gje føringar for ei utlysing av dei 20 millionane, og det er mål om at midlane skal lysast ut rett over påske. Hordaland fylkeskommune har foreløpig lagt opp til at omstillingsarbeidet vert konsentrert om dei same fire strategiske områda som Hordaland fylkeskommune har prioritert i sitt eige arbeid med omstilling: Kompetanseheving for arbeidstakarar som skal/vil omstillast Omstilling av bedrifter Større omleggingar og innskrenkingar ved hjørnesteinsbedrifter Nasjonale tiltak påverknadsarbeid Kva som blir endeleg prioriteringar i utlysinga vert bestemt av styringsgruppa, gruppa må finne eit kompromiss mellom dei ulike fylka sine ønskjer. Agder-fylka har til dømes prioritert mobilisering til forsking som ein del av omstillingsarbeidet, så det er muleg at og dette kan komme inn som ei prioritering. Møre og Romsdal fylkeskommune har gitt sine innspel ved oppstart av satsinga. Fylkeskommunen argumenterte at satsinga er overadministrert i forhold til dei ressursane som er sett av, og spelte inn behovet for at ein måtte prioritere bort nokre av dei strategiske områda om ein skulle lukkast å få reell effekt ut frå dei 20 millionane. Vurdering innretning for bruk av midlane Regional- og næringsavdelinga har vore i kontakt med mellom anna GCE Blue Maritime, Offshore Network og ikuben med tanke på innspel til prioriteringar for bruk av midlar. I tillegg har fylkeskommunen vore i kontakt med bedrifter og bransjeorganisasjonar, og vore i kontakt med dei andre fylkeskommunar. Det er bedriftene som sjølv kjenner behovet best, og store deler av midlane bør lysast ut slik at dei blir tilpassa dei behova som bedriftene har. Fylkeskommunen kan ikkje gi direkte bedriftsstøtte, så støtta må gå til tilretteleggande tiltak for fleire Side46

47 bedrifter eller ein bransje. Klyngene ikuben og GCE Blue Maritime vil vere typiske aktørar som vil kunne iverksette prosjekt for bedriftene, samstundes vil det og vere bransjeorganisasjonar som Mafoss med fleire som bør kunne ha mulegheit til å søke på midlane. Alle parter fylkeskommunen har vore i kontakt med er klare på at tiltak for lærlingar er viktig. Utdanningsavdelinga i fylkeskommunen har og sett av midlar til dette arbeidet i 2016, og skal i tillegg ut med ein kampanje for å få fleire læreplassar, både frå offentlege og private. Fylkeskommunen bør ha midlar til å kunne forsterke denne satsinga ved behov, og vidare utgreiingar saman med næringslivet og utdanningsavdelinga blir viktig for å avdekke endeleg behov for Fylkeskommunen skal i løpet av april ferdigstille Forskings- og innovasjonsstrategien for Møre og Romsdal. Omstilling krev som regel innovasjon, og det er naturleg at fylkeskommunen sitt omstillingsarbeid må vere forankra i FoIstrategien. Globale trender som digitalisering, big data, tingenes internett og bærekraft påverker alle næringane i fylket. Eit døme på eit omstillingstiltak som har kome fram gjennom prosessen med ny strategi, er at fylkeskommunen kan legge opp til kompetansedeling og kompetanseheving på tvers av klyngene. Eit slikt eventuelt arbeid bør forankrast i strategien før det vert sett i verk. Mange bedrifter ser i desse dagar mot nye marknader, dette vert trekt fram av både ikuben og GCE Blue Maritime. Eit døme kan vere ei oljeservicebedrift som ønskjer å vri seg mot havbruksnæringa for å få fleire bein å stå på. Om bedrifta skal rette seg mot nye marknader må dei forstå korleis marknaden ein skal inn på fungerer, og ikkje minst må bedriftene ha klart for seg kva produkt og tenester dei kan dekke som vil gi meirverdi for kunden. Fylkeskommunen bør ha midlar for næringar og bransjar som ønskjer kompetanseheving på nye marknader dei vurderer å gå inn i. VRI, virkemiddel for regional forskning og innovasjon, er eit verkemiddel for å mobilisere bedrifter til å bruke forsking aktivt i sitt utviklingsarbeid. Møre og Romsdal har lukkast svært godt med VRI som verkemiddel. Både VRI og andre verkemiddel retta mot å mobilisere bedrifter til forskingsarbeid, som til dømes Skattefunn, er svakast utnytta på Nordmøre. Ein eigen kompetansemeglar for Kristiansund/Nordmøre kan vere eit tiltak for å bistå med omstillingsarbeidet. Vurdering Gjennom FoI-strategien og omstillingsarbeidet for Sør- og Vestlandet pågår det arbeid som vi må ta med når vi skal innrette midlane for omstilling i Møre og Romsdal. Det er og behov for ytterlegare dialog med utdanningsavdelinga og næringslivet om behovet for støtte til arbeidet med å halde læreplassar oppe. Det er og behov for ytterlegare dialog med partane, som til dømes ikuben og GCE Blue Maritime og andre før vi kan målrette midlane i ei utlysing. Regional- og næringsavdelinga tilrår derfor at regional- og næringsutvalet godkjenner at administrasjonen får fullmakt i å jobbe fram konkrete tiltak og eventuelle utlysingar innan følgande avgrensa område: Omstillingstiltak forankra i ny FoI-strategi Omstillingstiltak for bedriftsnettverk/bransjar som ønskjer å nå nye marknader Tiltak for å betre situasjonen for lærlingar Side47

48 Ved utlysingar av midlar det er regional- og næringsutvalet som gjer vedtak om tildeling. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet godkjenner at administrasjonen får fullmakt til å arbeide fram konkrete tiltak og eventuelle utlysingar innan følgjande avgrensa område: Omstillingstiltak forankra i ny FoI-strategi Omstillingstiltak for bedriftsnettverk/bransjar som ønskjer å nå nye marknader Tiltak for å betre situasjonen for lærlingar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side48

49 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Birgit Aarønæs Saksnr Utval Møtedato RN 17/16 Regional- og næringsutvalet Utnemning av folkevald representant til tematisk undergruppe for Marine ressursar i Nordsjøkommisjonen Bakgrunn Internasjonalisering er eit av dei sentrale gjennomgåande perspektiva i Fylkesplana for Møre og Romsdal Fylkestinget gjorde i sak T-33/12: Styrking av det internasjonale arbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune, vedtak om å styrke det politiske internasjonale engasjementet til fylkeskommunen. I saka vart det gjort følgjande samrøystes vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune vedtek å styrke det internasjonale arbeidet i fylkeskommunen ved at: 1. Internasjonalt arbeid vert sett opp som eit tema på fylkestinget i oktober. Formålet er å meisle ut 3-4 satsingsområde for det internasjonale arbeidet i fylket. Det blir henta inn innleiarar frå to fylke som har kome lenger enn Møre og Romsdal i si satsing på internasjonalt arbeid. 2. Det blir halde dialogmøte mellom fylkesutvalet/administrasjon/styret for Innovasjon Norge og representantar frå det internasjonale næringslivet vårt i forkant av fylkestinget i oktober for å få fram kva behov næringslivet har for støtte/oppbakking frå Møre og Romsdal fylkeskommune. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune styrker sitt engasjement i CPMR og Nordsjøkommisjonen. 4. Fylkesordføraren, eller den han utnemner, møter som fylkeskommunen sin representant på årsmøta i CPMR og Nordsjøkommisjonen. 5. Sektorutvala vel representantar til dei aktuelle tematiske undergruppene i Nordsjøkommisjonen. 6. Fylkesrådmannen vil prioritere ressursar til å støtte eit auka politisk engasjement i internasjonale organisasjonar og deltaking i internasjonale prosjekt. I tråd med vedtaket i fylkestinget er Møre og Romsdal fylkeskommune representert i Nordsjøkommisjonen og dei tematiske arbeidsgruppene for Transport og Marine Ressursar. Regional- og næringsutvalet har ansvaret for å velje representant til gruppa for Marine ressursar i Nordsjøkommisjonen. Nordsjøkommisjonen er ein politisk organisasjon og arena for regionane rundt Nordsjøen for å samordne interesser, samarbeide og utvikle politikk. Den er ein av seks geografiske underkommisjonar av CPMR (Konferansen av perifere maritime regionar). Møre og Romsdal fylkeskommune har vore medlem av CPMR og Side49

50 Nordsjøkommisjonen i mange år. Deltaking i CPMR og Nordsjøkommisjonen gjer det mogleg for norske fylkeskommunar å vere med å påverke den europeiske dagsordenen. For meir informasjon, sjå vedlegg. Vurdering Prioriteringane for arbeidet i Nordsjøkommisjonen er nedfelt i Nordsjøstrategien North Sea Region 2020, som er meint som eit bidrag til EUs overordna strategi Europe Eit av dei prioriterte områda i Nordsjøstrategien er forvaltning og utvikling av marine og maritime ressursar. Den tematiske arbeidsgruppa for Marine ressursar er ansvarleg for å utarbeide handlingsplaner for å operasjonalisere strategien på sitt område. Dei siste åra har gruppa arbeida med tema som arealplanlegging i sjø/hav, maritim kompetanse/rekruttering og fiskeriforvaltning. Arbeidsgruppa skal vere ein arena for politiske diskusjonar og politikkutforming, idéskaping med sikte på utvikling av felles prosjekt og kunnskaps- og erfaringsutveksling. Gruppa for Marine ressursar arbeider mellom anna fram politiske resolusjonar basert på analyser og utveksling av beste praksis mellom regionane. I fjor utarbeida gruppa til dømes ein resolusjon om maritim kompetanse som vart vedteke på generalforsamlinga til Nordsjøkommisjonen. I etterkant av dette vart leiar og rådgjevar for gruppa invitert til EU-kommisjonens ekspertgruppe «Blue Careers» for å gje innspel om regionane sitt perspektiv på kompetanse og rekruttering til marin/maritim sektor. Nettverka som er danna i arbeidsgruppene kan også vere utgangspunkt for prosjektsamarbeid innanfor Interreg Nordsjøprogrammet eller andre EU-program. Arbeidsgruppa ser for tida nærare på moglegheitene for å få til eit samarbeidsprosjekt om rekruttering av unge til fiskerinæringa. Arbeidsmåten i gruppa er samlingar i dei ulike medlemsregionane to gonger i året, i tillegg til møte i samband med generalforsamlinga i Nordsjøkommisjonen. Samlingane inneheld både bedriftsbesøk, seminar med orienteringar om ulike satsingar og politiske diskusjonar. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet utnemner. til representant og til vararepresentant for Møre og Romsdal fylkeskommune i den tematiske arbeidsgruppa for Marine ressursar i Nordsjøkommisjonen. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Nærare om Nordsjøkommisjonen, CPMR og dei tematiske arbeidsgruppene Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side50

51 Vedlegg: Nærare om Nordsjøkommisjonen, CPMR og dei tematiske arbeidsgruppene Nordsjøkommisjonen vart oppretta i 1989 for å fremje partnarskap mellom regionane rundt Nordsjøen og for saman å kunne fremje felles interesser overfor EU. Nordsjøkommisjonen er ein politisk organisasjon og ein arena for å samordne interesser, samarbeide og utvikle politikk. Organisasjonen har 31 medlemmar frå åtte land rundt Nordsjøen. Møre og Romsdal og ti andre norske fylkeskommunar har vore aktivt med i mange år. Nordsjøkommisjonen er ein av seks geografiske underkommisjonar av Konferansen av perifere maritime regionar (CPMR). CPMR har meir enn 160 medlemmar frå 28 land, og er ei sterk røyst for regionalpolitikken i EU og har eit omfattande nettverk i EU-systemet. Gjennom deltaking i CPMR og Nordsjøkommisjonen er det mogleg for norske fylkeskommunar å påverke den europeiske dagsordenen, sjølv om Noreg ikkje er medlem i EU. Prioriteringane for arbeidet i Nordsjøkommisjonen er nedfelt i Nordsjøstrategien North Sea Region 2020, som er meint som eit bidrag til EU-strategien Europe Strategien definerer felles utfordringar, moglegheiter og prioriterte områder for samarbeid: berekraftige lokalsamfunn, klima og miljø, forvaltning av sjøareala og transport. I tillegg er innovasjon, berekraft og konkurransekraft tverrgåande tema. Dei tematiske arbeidsgruppene står for operasjonaliseringa av strategien, og har utvikla handlingsplaner på sine arbeidsområde. Per i dag er det fem arbeidsgrupper: - Marine ressursar - Transport - Energi og klima - Kultur og turisme - Økonomisk utvikling Møre og Romsdal er med i arbeidsgruppene for Marine ressursar og Transport. Gruppene arbeider med politikkutforming, prosjektutvikling og utveksling av kunnskap. Dei er derfor ikkje berre ein viktig politisk arena, men gjev også høve til fagleg samarbeid og nettverksbygging. Kvar gruppe vel ein politikar frå ein av medlemsregionane som leiar og to nestleiarar. I tillegg er det ein fast rådgjevar i sekretariatsfunksjon. Medlemsregionane er fri til å stille med deltakarar på møta, men dei fleste aktive medlemmane vel å stille med ein folkevald representant og ein administrativ støtteperson. Som regel møtes arbeidsgruppene to gonger i året i ein av medlemsregionane, i tillegg til eit møte i samband med Nordsjøkommisjonens generalforsamling på Nordsjøkonferansen i juni kvart år. 1 1 Nordsjøkonferansen er eit felles arrangement mellom Nordsjøkommisjonen og Interreg Nordsjøprogrammet. Interreg Nordsjøprogrammet er EUs regionalpolitiske finansieringsordning for å fremje regionalt samarbeid mellom aktørane i Nordsjøregionen. Side51

52 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2016 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato RN 18/16 Regional- og næringsutvalet Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile var eit svært godt år for reiselivsnæringa i store delar av landet, så også for Fjord Norge-regionen, men likevel med forholdsvis store forskjellar. I denne saka vil vi sjå på tala for heile 2015 samanlikna med Vi vil også sjå på Møre og Romsdal samanlikna med heile landet og samanlikna med Fjord Norge-regionen. Neste statusrapportering kjem når tala for sommarsesongen 2016 er klar. Desse tala vil mest venteleg vere klar i slutten av første veka i oktober. Trafikkutvikling for reiselivsnæringa i fylket Utvikling 2014 til 2015 versus utvikling 2013 til Møre og Romsdal hadde i 2015 totalt overnattingar, det vil seie overnattingar på hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Dette representerer ein nedgang på 4,9 prosent samanlikna med var eit svært godt år for Møre og Romsdal med ein auke på 2,8 prosent frå Fjord Norge-regionen hadde i 2015 totalt overnattingar som er ein auke på 0,8 prosent frå 2014 og hadde ein auke på 2,1 prosent frå 2013 til Heile landet hadde i 2015 totalt overnattingar som er ein auke på 4,4 prosent som er ei betre utvikling enn året før då det var ein auke på 3,7 prosent frå 2013 til Møre og Romsdal har 4,3 prosent av totale overnattingar i Norge og 18,1 prosent av totale overnattingar i Fjord Norgeregionen. Nordmenn utgjer den desidert største og viktigaste gruppa for Møre og Romsdal og nordmenn overnatta på hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar i fylket i Dette representerer ein nedgang på 4,7 prosent samanlikna med Nordmenn utgjer 69,0 prosent av det totale talet på overnattingar her i fylket. Fjord Norge-regionen hadde ein nedgang på 2,9 prosent i norske overnattingar medan heile landet hadde ein auke på 3,0 prosent. Det var i 2015 totalt utanlandske overnattingar i Møre og Romsdal som er ein nedgang på 5,2 prosent samanlikna med Fjord Norge-regionen hadde i 2015 ein auke på 8,1 prosent i utanlandske overnattingar. Møre og Romsdal er det einaste fylke i Fjord Norge-regionen som hadde nedgang i utanlandske overnattingar i Noko av nedgangen i Møre og Romsdal skuldast nedgang i arbeidsinnvandring, sjå for øvrig lengre ned i saka for meir om dette. Heile landet hadde i same periode ein auke på 8,3 prosent utanlandske overnattingar. Side52

53 For Møre og Romsdal har tradisjonelt dei viktigaste marknadene vore: Tyskland, Sverige, Nederland og Storbritannia. Tyskland som er vår desidert viktigaste utanlandskmarknad hadde i 2015 ein auke på 0,1 prosent frå til overnattingar. Storbritannia hadde ei fin utvikling frå 2014 til 2015 med ein auke frå til gjestedøgn som er ein auke på 14,5 prosent. Nederland og Sverige hadde begge nedgang på respektive 6,2 og 5,5 prosent. Gledeleg er det å registrere at Kina seglar opp og er i ferd med å bli ein viktig marknad med ein auke frå overnattingar i 2014 til overnattingar i 2015 som er ein auke på 63,0 prosent. Kina har hatt fin vekst både i Fjord Norgeregionen og landet sett under eitt. Kina representerer eit enormt potensiale og alle prognoser viser at den utviklinga vi ser no, er bare byrjinga. Polen har hatt ein nedgang frå til overnattingar som representerer ein nedgang på 44,6 prosent. Møre og Romsdal har også nedgang frå andre Austeuropeiske land. Nedgangen frå Aust-Europa skuldast mest sannsynleg reduksjon i arbeidsinnvandring. Det er verdt å merke seg at det er store forskjellar i utviklinga. Byhotella har hatt ei merkbart betre utvikling enn campingplassar, hyttegrender og vandreheimar, men likevel med regionale forskjellar. Meir om dette under omtale av trafikkutviklinga i destinasjonsselskapa/regionane. Hotellstatistikken viser ein mindre nedgang frå til overnattingar frå 2014 til Nordmenn har i denne perioden auka med overnattingar som representerer ein auke på 0,9. Utanlandske overnattingar har i perioden hatt ein nedgang på 2,5 prosent som utgjer overnattingar. Overnattingar ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar har i denne perioden hatt ein markant nedgang frå i 2014 til overnattingar i Nedgangen utgjer heile 13,7 prosent. Størst er nedgangen hos nordmenn med ein nedgang på 16,8 prosent. Utanlandske overnattingar har ein nedgang på 8,8 prosent. Fordelinga mellom overnatting på hotell og overnatting på campingplassar, hyttegrender og vandreheimar er 68 prosent mot 32 prosent. I 2015 overnatta gjestar på hotell medan gjestar overnatta ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Overnattingar på hotell som representerer ferie- og fritidssegmentet viser ein fin auke frå 2014 til 2015, frå overnattingar til som er ein auke på 11,6 prosent. Ferie- og fritidssegmentet utgjer i ,7 prosent av totale overnattingar i Møre og Romsdal i 2015 og 51 prosent av overnattingane på hotell. Ferie- og fritidssegmentet blir definert som det segmentet ein kan påverke mest med marknadsføring, medan både yrkestrafikk og kurs/konferanse segmentet er meir konjunkturutsett. I perioden 2011 til 2015 har ferie-fritidssegmentet på hotella i Møre og Romsdal auka med heile 32,1 prosent. Fjord Norge-regionen har i same periode auka med 21,4 prosent og heile landet auka med 6,5 prosent. Side53

54 Av Fjord Norge-fylka er det Møre og Romsdal som har hatt den største nedgangen når ein ser på 2015 isolert sett og på samla overnattingar på hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar med ein nedgang på 4,9 prosent. Rogaland har ein nedgang på 4,2 prosent medan Hordaland har hatt ein auke på 5,2 prosent og Sogn og Fjordane ein auke på 4,6 prosent. Den største nedgangen kjem innan camping, hyttegrender og vandreheimar med ein nedgang på 13,7 prosent og den største nedgangen her kjem frå norske overnattingar med ein nedgang på 16,8 prosent. Trafikkutvikling i destinasjonsselskapa i 2015 I Møre og Romsdal hadde vi pr 31. desember 2014 fire destinasjonsselskap. Dette var Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS, Destinasjon Molde & Romsdal AS, Destinasjon Ålesund & Sunnmøre og Destinasjon Geirangerfjord & Trollstigen AS. Frå 1. januar 2015 vart Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS og Destinasjon Molde & Romsdal AS slått saman og namnet på dette nye selskapet er Visit Nordmøre & Romsdal AS. I statistikksamanheng opererer ein framleis med to destinasjonsselskap for denne regionen, men dette vil nok bli endra. På Sunnmøre er Destinasjon Ålesund & Sunnmøre utvida til også å omfatte Stranda og Norddal kommunar som tidlegare var med i Destinasjon Geirangerfjord & Trollstigen AS. Destinasjon Geirangerfjord & Trollstigen AS er vidareført som destinasjonsselskap for bygda Geiranger og kanskje også nokre andre bygder både i Stranda og Norddal. Dagleg leiar i «gamle» Destinasjon Geirangerfjord & Trollstigen AS er dagleg leiar i det vidareførte selskapet. Dette selskapet er enno i støypeskeia og det er for tidleg å seie noko konkret om storleik eller ressursar. I statistikksamanheng og dermed i dette avsnittet, vil ein derfor operere med dei fire opphavlege destinasjonsselskapa slik dei var inndelt pr 31. desember Desse vil bli omtala som regionar sidan dei ikkje speglar den reelle destinasjonsstrukturen. Alle dei fire regionane i fylket har hatt nedgang i 2015, men det er til dels store forskjellar både i høve hotell versus campingplassar, hyttegrender og vandreheimar men også by versus omland. Ålesund & Sunnmøre Ålesund & Sunnmøre har i 2015 hatt totalt overnattingar, det vil seie overnattingar på hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Dette representerer ein nedgang på 1,2 prosent samanlikna med Nedgangen kom ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar der nedgangen var på 15,8 prosent. Overnatting på hotella i regionen hadde ein auke på 2,0 prosent frå i 2014 til i 2015 og dersom ein bare ser på Ålesund by er auken på 3,0 prosent. Dersom ein ser nærare på overnattingsstatistikken på hotell så viser denne ein nedgang frå til i 2015 for yrkestrafikk til regionen, medan både kurs/konferanse og ferie/fritidsmarknaden begge har positiv utvikling. Nordmenn er den viktigaste kundegruppa med overnattingar som utgjer 70,7 prosent av totale overnattingar i dette området. Side54

55 Geirangerfjord & Trollstigen Geirangerfjord & Trollstigen har i 2015 hatt totalt overnattingar. Dette representerer ein nedgang på 2,9 prosent samanlikna med 2014 (6 875 færre overnattingar). Nedgangen kom også her ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar der nedgangen var på 13,1 prosent. Overnatting på hotella i regionen hadde ein auke på 8,3 prosent i denne perioden frå i 2014 til i 2015 og hadde ein auke i alle segmenta, det vil seie både kurs/konferanse, yrkestrafikk og ferie/fritidsmarknaden. Også her er nordmenn den viktigaste kundegruppa med overnattingar i 2015 som utgjer 52,7 prosent av totale overnattingar. Molde & Romsdal Molde & Romsdal har i 2015 hatt totalt overnattingar. Dette er ein reduksjon frå 2014 på 3,6 prosent. Nedgangen ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar var på 2,9 prosent. Hotella i regionen hadde ein nedgang frå til som representerer ein nedgang på 4,1 prosent. Hotella i Molde by hadde derimot ein auke på 10,1 prosent. Dersom ein ser på nedgangen til hotella i regionen, så kjem denne frå yrkestrafikken (22,8 prosent). Nordmenn er den viktigaste kundegruppa for regionen med overnattingar som utgjer 71,8 prosent av totale overnattingar i området. Kristiansund & Nordmøre Kristiansund & Nordmøre har i 2015 hatt totalt overnattingar. Dette er ein 13,8 prosent frå Nedgangen var desidert størst ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar der nedgangen var på heile 25,3 prosent ( færre overnattingar). Hotella i heile regionen hadde ein nedgang frå til overnattingar som representerer ein nedgang på 5,3 prosent medan hotella i Kristiansund by hadde ein nedgang på 8 prosent. Nordmenn er den viktigaste kundegruppa også for denne regionen og utgjer 77,9 prosent av totale overnattingar. Nedgangen i talet på overnattingar på hotell i regionen skuldast i sin heilhet nedgang i kurs/konferanse og yrkestrafikken (nedgang frå til ) da ferie/fritidssegmentet hadde ein auke på 6,4 prosent i denne perioden. Kurs/konferanse og yrkestrafikken utgjorde 54,7 prosent av talet på overnattingar ved hotella i denne regionen. Nedgangen i kurs/konferanse og yrkestrafikken skuldast truleg det som skjer i petroleumssektoren. Ein ser også den same utviklinga i Rogaland som også er ramma av nedgangen i denne sektoren. Prognose for 2016 Innovasjon Norge har nyleg offentleggjort sin rapport for 2015 og som ein del av denne også forventningane til Ein låg kronekurs gjer det billegare for utanlandske turistar å reise til Norge, noko som gir god grunn til optimisme for årets sommarsesong. Innovasjon Norge sitt Turistbarometer viser stor optimisme og det er pr i dag 15 prosent fleire bestilte flybillettar til Norge med tre overnattingar eller meir fram til 30. juni samanlikna med første halvår Innovasjon Norge påpeiker at det er ferietrafikken og gruppereiser som driv veksten. Dette er tilfelle også i Møre og Romsdal. I 2015 hadde Møre og Romsdal ein auke på 11,6 prosent i ferie/fritidssegmentet på hotella (frå i 2014 til i 2015) medan vi hadde ein nedgang i Side55

56 yrkestrafikken på 12,8 prosent (frå overnattingar i 2014 til i 2015). Korleis dette vil slå ut for Møre og Romsdal er sjølvsagt vanskeleg å seie. Ein låg kronekurs vil heilt klart vere positiv for internasjonale gjester. Den viktigaste marknaden for Møre og Romsdal er nordmenn, og kanskje effekten for nordmenn kan vere at det blir dyrare å feriere utanlands og at fleire vel å feriere i eige land. Utviklinga i oljebransjen og dei maritime næringane vil mest venteleg påverke yrkestrafikken. Ferie- og fritidssegmentet vil vere svært viktig for fylket framover og tydeleg marknadsføring av Møre og Romsdal som reisemål mot dette segmentet både ovanfor nordmenn og internasjonalt, vil vere svært viktig. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek statusrapporteringa for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg : Statistikk reiseliv 2015 Side56

57 Side57

58 Side58

59 Side59