Halsa kommune: Orientering om kommunen, nærings- og samfunnsutvikling, aktuelle saker, samarbeid med fylkeskommunen og forventningar framover

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Halsa kommune: Orientering om kommunen, nærings- og samfunnsutvikling, aktuelle saker, samarbeid med fylkeskommunen og forventningar framover"

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Halsa kommune, rådhuset Dato: Tid: 10:45 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller e-post som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter derfor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal derfor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3. ledd. Program Halsa kommune kl kl kl kl kl kl Oppmøte Halsa Rådhus (rundstykker, kaffe/te) Halsa kommune: Orientering om kommunen, nærings- og samfunnsutvikling, aktuelle saker, samarbeid med fylkeskommunen og forventningar framover Rune Knutzen, Mattilsynet: Orientering om lakselus Bendik Fyhn Terjesen, Nofima: Forsking på lukka oppdrettsanlegg Aakvik Settefisk orientering og evt synfaring Politisk møte i RN-utvalet, møterom Halsa Rådhus (lunsj) Side1

2 Saksnr Innhold Uoff RN 11/15 Fordeling av kommunale næringsfond 2015 RN 12/15 hoppid.no - Tildeling av økonomisk ramme for avklaring av forretningsidear 2015 RN 13/15 Tilskot til kompetansesentra for fornybar energi, 2015 RN 14/15 Tilskot til Innokom Sunnmøre - satsing på innovasjonskultur i kommunane RN 15/15 Horisont 2020 støttefunksjon RN 16/15 Intensjonserklæring om framtidig støtte til Ikuben - NCE-statuts eller eventuell forlegning av Arenaprosjektet RN 17/15 Høyringssvar - NOU 2014:16 Sjømatindustrien RN 18/15 Høyringssvar - NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? RN 19/15 Uttale frå Møre og Romsdal fylkeskommune om avgjering av klage om kvotejakt på gaupe i region 6 RN 20/15 Tilbakemelding på forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 "Kommuneretta utviklingsarbeid" RN 21/15 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2014 RN 22/15 Status akvakulturforvalting og fiskeri per januar 2015 RN 23/15 Aqua Nor Deltaking frå Møre og Romsdal fylkeskommune RN 24/15 Månadsmelding frå NAV frå januar 2015 RN 25/15 Administrative vedtak frå 1. januar til 20. februar 2015 RN 26/15 Fordeling av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet RN 27/15 Årets Bedrift 2014 Ikkje offentleg: Offl ledd X RS 3/15 RS 4/15 Utlysing av tilskot til samlokalisering av kreative næringar Detaljbudsjett regional- og næringsutvalet Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 11/15 Regional- og næringsutvalet Fordeling av kommunale næringsfond 2015 Bakgrunn Regional- og næringsutvalet gjorde i møte 3. februar 2015, i sak om Handlingsprogram for verdiskaping 2015, vedtak om å bruke 15 mill. kroner av dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet, til kommunale næringsfond i Møre og Romsdal. Vedtaket vart stadfesta av Fylkesutvalet 23. februar Vurdering Alle kommunane som fekk tildelt næringsfond i 2014 har no rapportert. Om lag halvparten av næringsfond 2014 er brukt til bedriftsretta tiltak. 30 prosent er brukt på bedrifter yngre enn 5 år, 20 prosent på bedrifter eldre enn 5 år. Resten av næringsfonda er brukt til å støtte bedriftsnettverk, entreprenørskapstiltak, profilering og marknadsføring og andre tilretteleggjande tiltak for bedrifter og lokalsamfunn. Kommunale næringsfond er viktig for utvikling av dei mindre, lokale bedriftene, og det gjev kommunane eit verkty for å drive næringsutvikling. Fleire kommunar har relativt store beløp ståande ubrukt ved utgangen av Dette ligg til grunn for skjønnsmessige vurderingar ved forslag til tildeling for Side3

4 Forholdet til andre virkemiddel for næringsutvikling Tabellen viser næringsfond tildelt i 2014, saldo på dei enkelte kommunane sine næringsfond 1. januar 2015, samla oversikt over RDA-midlar til bruk 2015 og forslag næringsfond Siste kolonne summerer kva midlar kommunane har tilgjengeleg til nærings- og samfunnsutvikling i 2015: Kommune Næringsfond tildelt 2014 Saldo næringsfond RDA tildelt 2015 (mill) Forslag næringsfond 2015 Sum virkemiddel næringsutvikling 2015 Molde Kristiansund Ålesund Vanylven 0 2, Sande , Herøy 0 38, Ulstein Hareid Ørskog Stranda Stordal , Sykkylven Skodje Sula Giske Haram 0 27, Vestnes Midsund , Sandøy Fræna Eide , Averøy Gjemnes , Tingvoll Halsa Smøla Aure SUM Dei kommunane som ikkje er med her har eigne kraftfond til utviklingsformål og er ikkje aktuelle for næringsfondtildeling. Side4

5 Det er gjort følgjande skjønnsmessige vurderingar: Avkorting på grunn av lite bruk Kommunar som har store beløp ståande på næringsfonda får avkorting eller ingen tildeling i Vi ser at dei kommunane som fekk næringsfond første gang i 2012 ikkje har greidd å gjere seg forventa nytte av ordninga. Det gjeld særleg Molde, Ålesund, Sula og Skodje. Også andre kommunar har relativt store beløp ståande ubrukt, og tildeling 2015 blir redusert i forhold til det. Tildelinga bør vere størst der behovet viser seg størst. Stordal er på andre året i sitt fireårige omstillingsprosjekt, Vekst i Stordal, og rapporterer om lovande resultat. Det kommunale næringsfondet er det viktigaste virkemiddelet dei har for å støtte utvikling av nye arbeidsplassar, difor er Stordal litt ekstra tilgodesett også i Sykkylven er som Stordal tungt avhengig av møbelindustrien, og kjem høgt opp på målingar som viser næringsmessig sårbarheit. Sykkylven er plassert i virkemiddelsone II og bedriftene der fell dermed utanfor mange av Innovasjon Norge sine ordningar. For å hjelpe til med nødvendig omstilling og nyskaping blir difor Sykkylven prioritert med litt ekstra til næringsfondet i Forslag om endring av beløpsgrense I retningslinene for kommunale næringsfond punkt 7 står det at bedriftsretta prosjekt med ei kostnadsramme over maksbeløp gitt i tildelingsbrev ikkje kan støttast frå næringsfondet, men bør i staden sendast til Innovasjon Norge for vurdering. Dei siste åra har denne maksimale totalkostnaden vore sett til kroner. Det kan gjevast inntil 50 prosent tilskot, slik at maksimalt tilskot frå næringsfondet er kroner per prosjekt. Det har vore ein del reaksjonar på desse grensene. Det eine er at kostnadsnivået generelt aukar, det andre er at bedriftene tilpassar seg maksgrensene for å kunne motta støtte frå næringsfondet. Det kan gå ut over innhaldet i det tiltaket bedrifta vil gjennomføre. Formålet med å sette eit maksimalbeløp er å få næringsfondet til å kunne rekke over fleire prosjekt. Næringsfondet skal kunne bidra til dei små, men viktige prosjekta, og så kan dei store prosjekta rutast inn mot Innovasjon Norge. No er det ikkje berre storleiken på prosjekta som skil næringsfond frå Innovasjon Norge sine ordningar. Innovasjon Norge stiller større krav til innovasjonsgrad og vekstpotensiale på sine ordningar, så det er ikkje slik at eit prosjekt som er for stort for næringsfond automatisk får støtte frå Innovasjon Norge. Vi foreslår å fjerne maksimal kostnadsramme for bedriftsretta prosjekt som søkjer støtte frå næringsfondet. I staden held vi fast på at det kan gjevast tilskot på inntil 50 prosent av kostnadsgrunnlaget, men at dette blir avgrensa til inntil kroner per prosjekt for bedriftsretta tiltak. Dermed har vi opna opp for at også større prosjekt kan vurderast, men samtidig unngår vi at ein uforholdsmessig stor del av potten går til dei store prosjekta. Side5

6 Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune fordeler næringsfond 2015 slik: Kommune Tildeling av næringsfond 2015 (1000 kr.) Molde 0 Kristiansund Ålesund 0 Vanylven 0 Sande 0 Herøy 0 Ulstein Hareid Ørskog Stranda Stordal Sykkylven Skodje 0 Sula 0 Giske Haram 0 Vestnes Midsund 0 Sandøy Fræna Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Halsa Smøla Aure SUM Retningslinene for kommunale næringsfond punkt 7 vert endra slik at det ikkje lenger er øvre grense for kostnader i bedriftsretta prosjekt, men tilskotet kan maksimalt vere på 50 prosent av kostnadsoverslag, avgrensa til inntil kroner. Vedlegg 1 Forslag retningsliner KNF 2015 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side6

7 Kommunale næringsfond retningsliner vedtekne av Regional- og næringsutvalet DEL 1 Prinsipp og rammer for kommunale næringsfond 1. Kva er kommunale næringsfond? Fylkeskommunen gjev årlege løyvingar til kommunale næringsfond frå dei statlege midlane til regional utvikling, kap. 551 post 60 i Statsbudsjettet. Beløpet vert fastsett i Handlingsprogram Verdiskaping. 2. Formål og prioriteringar Kommunale næringsfond skal brukast til å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i Møre og Romsdal. Unge, kvinner og innvandrarar skal prioriterast ved tildeling frå kommunale næringsfond. Støtte frå kommunalt næringsfond skal ha ein utløysande effekt. Det betyr at midlane skal bidra til at tiltak som elles ikkje ville ha blitt gjennomført, blir realisert. Det er ikkje tilstrekkeleg at støtte frå næringsfondet bidrar til å oppretthalde et tilbod. 3. Tildeling til kommunane Fordeling av ramme til kommunane tek utgangspunkt i eit sett indeksar med grunnlag i statistiske data om demografi, arbeidsmarknad og sentralitet. I tillegg vert ein del av totalbeløpet sett av til skjønnsmessige justeringar. Endringar i indekssettet skal godkjennast av regional og næringsutvalet. Skjønnsmessige justeringar av tildelt beløp kan gjerast med utgangspunkt i følgjande: Lokale strategiar. Reduksjon av tildeling kan vurderast dersom kommunen ikkje kan vise til politisk forankra strategiar for arbeidet med næringsutvikling. Strategiane kan synleggjerast gjennom kommuneplan, sektorplan eller anna politisk vedtak. Rapporteringskrav. Reduksjon av tildeling kan vurderast dersom rapport manglar eller er ufullstendig, jfr. pkt. 14, eller dersom det er gjeve støtte til prosjekt som er i strid med retningslinjer for bruk. Fondsakkumulering. Reduksjon av tildeling kan vurderast dersom ein kommune over tid, og utan forankring i langsiktige planer, akkumulerer midlar på det kommunale næringsfondet. Særskilde satsingar: Auka tildeling kan vurderast dersom dette kan bidra til måloppnåing innan særlege satsingar i fylkesplan/handlingsprogram verdiskaping. Andre vurderingar, som t.d. strukturelle problem i industrien og ekstra honorering av regionale næringsfond. Før det vert gjort skjønnsmessige vurderingar skal kommunale kraftfond motreknast krone for krone, etter fråtrekk av et fribeløp på kr Side 1 Side7

8 Møre og Romsdal fylkeskommune skal innan 31. mars kvart år sende tildelingsbrev til kommunane. Tildelingsbrevet skal gi opplysningar om retningsliner og vilkår, mål og satsingar i Fylkesplan og om krav og fristar til rapportering. Kommunar som mottar kommunale næringsfond er: Sone I: Giske, Sula, Skodje, Ørskog, Ålesund, Molde Sone II: Fræna, Sykkylven, Hareid, Ulstein, Herøy, Kristiansund Sone III: Tingvoll, Gjemnes, Averøy, Eide, Sandøy, Midsund, Vestnes, Haram, Stordal, Stranda, Volda, Sande, Vanylven Sone IV: Aure, Smøla, Halsa, 4. Utbetaling til kommunane Møre og Romsdal fylkeskommune betaler ut løyving til dei kommunale næringsfonda når KRD har mottatt og godkjent rapport frå føregåande år via forvaltningssystemet RF Kommunane skal plassere fondet på rentebærande konto. Renteinntekter skal ikkje brukast til andre formål enn kommunale næringsfond. DEL 2: Forvaltning av kommunale næringsfond i kommunane 1. Styrande dokument Lokale strategiar skal ligge til grunn for bruken av det kommunale næringsfondet. Kommunane kan utarbeide lokale retningslinjer for kommunalt næringsfond. Dersom kommunen delegerer forvaltningsansvaret til ein annan forvaltar må kommunen utarbeide oppdragsbrev eller avtale som inneheld vilkår for forvaltning og bruken av midla. Det omfattar blant anna informasjon om ordninga, behandle søknader, gjere vedtak om tildelingar, skrive tildelingsbrev, rapportere om bruken av midlar og føre kontroll. 2. Kunngjering Høve til å søkje støtte frå kommunalt næringsfond skal kunngjerast. Kunngjeringa må opplyse om målgruppe, formålet med ordninga, tildelingskriterium, kva opplysningar som trengst i søknaden og eventuell søknadsfrist. 3. Søknad Kommunale næringsfond kan tildelast på grunnlag av søknad. Kommunane kan utarbeide egne søknadsskjema eller bruke elektronisk søknad via Søknaden skal innehalde bakgrunn for prosjektet, presise og realistiske mål, oversikt over aktivitetar med framdriftsplan, budsjett med kostnadsoverslag samt finansieringsplan og oversikt over mottatt offentlig støtte dei siste tre årane. 4. Satsar for eigeninnsats Ved utrekning av kapitalbehov inngår normalt reine pengeutlegg. Unntaksvis kan eigen arbeidsinnsats reknast inn i kapitalbehovet. Eigeninnsats for privatpersonar kan prissettast inntil kr.200,- pr. time. Det skal førast timeliste for dokumentasjon. Dersom tilskotsmottakaren er eit Side 2 Side8

9 regnskapspliktig selskap som bruker eigne tilsette i form av eige arbeid, må selskapet kostnadsføre eigeninnsatsen i regnskapet for at det skal kunne vere del av godkjent kostnadsgrunnlag. I slike tilfelle skal eigeninnsatsen prissettast til 1 promille av årslønn, maks kr.500,- pr. time. Kommunane kan sjølve bestemme om dei godkjenner eigeninnsats som kostnadsgrunnlag. 5. Tiltak som kan støttast frå næringsfondet Kommunale næringsfond kan brukast både til bedriftsretta tiltak, og til tilretteleggande tiltak i regi av kommunane eller andre organisasjonar. Det kan berre gjevast støtte til tidsavgrensa utviklingsprosjekt. Tilretteleggande tiltak: Det kan gjevast støtte til utviklingsprosjekt som legg til rette for auka vekst, verdiskaping og sysselsetting i regi av kommune eller organisasjonar. Det kan vere tiltak som omdømmebygging, marknadsføring, profilering, kompetanseheving, kurs, seminar, konferansar, konsulenthjelp, kommunalt nærings- og tiltaksarbeid, etablering av lokale nettverk og samarbeidstiltak m.m. Bedriftsretta tiltak: Det kan gjevast støtte til bedrifter og nyetablerarar. Tiltak kan vere investering i utstyr og maskiner, støtte til profilering/merkevarebygging, produktutvikling, kompetansehevingstiltak, kurs/seminar, marknadsundersøking, bedriftsutvikling, rådgjeving, nettverksbygging, e.l. Støtte til investeringar i maskiner og utstyr kan berre gjevast i kommunane i sone III og IV. Støtte til bedriftsretta kompetansehevingstiltak, for eksempel, kurs, seminar, nettverksbygging, konferanse, bedriftsutvikling, produktutvikling, konsulenthjelp, e.l. kan gjevast i alle kommunar. 6. Avgrensingar i bruk av kommunale næringsfond Kommunale næringsfond kan ikkje brukast til følgjande tiltak: Renter, avdrag og refinansiering av lån, kausjon og garantier Kjøp av aksjar eller investering i eigenkapital uavhengig av organisasjonsformer Ordinær drift av verksemder. All støtte som ikkje er knytt til konkrete utviklingsprosjekt vert sett på som driftsstøtte. I bedrifter vil dette til dømes gjelde vedlikehald og utskifting av gammalt utstyr med nytt utstyr av same type. Investeringar i, og ordinær drift og vedlikehald av offentlige oppgåver. Det gjeld også kommunen sine ordinær oppgåver i nærings- og samfunnsutviklingsarbeid. Private verksemder som utfører kommunale oppgåver på vegne av det offentlige skal ikkje tildelast kommunale næringsfond. Fysisk infrastrukturtiltak i kommunane, som sentrumsutbygging, utbygging av industri/næringsareal, vegar, havner, vassverk m.m. 7. Andre vilkår Eit prosjekt skal ikkje gjevast støtte over lengre tid enn 3 år. Bedriftsretta prosjekt med ei kostnadsramme over maksbeløp gitt i tildelingsbrev kan ikkje støttast frå næringsfondet, men bør i staden sendast Innovasjon Norge for vurdering. Side 3 Side9

10 Prosjekt med søknadsbeløp over halvparten av siste års tildeling til fondet skal drøftast med Møre og Romsdal fylkeskommune. Bedriftsretta støtte skal ikkje vere av eit slikt omfang at det kan oppfattast som urettmessig konkurransevridande lokalt. Både tilretteleggande og bedriftsretta tiltak kan støttast med inntil 50% av totale kostnader, avgrensa oppad til kr ,- for bedriftsretta prosjekt. Kommunane kan vurdere ein høgare finansieringsandel (inntil 75 %) til nyetablerarar. Kommunane, eller den kommunen har gitt forvaltningsansvaret, kan bruke inntil 5 % av årets løyving til å dekke kostnader ved forvaltning av kommunale næringsfond. Det kan ikkje gjevast tilsegn utover det som til ei kvar tid står på fondet. Det er ikkje lov å gi tilsagn basert på neste års bevilgning fra fylkeskommune. Kommunane kan skyte eigne midlar inn fondet. 8. EØS avtalen og reglene om offentlig støtte EØS-avtalen sin artikkel 61 forbyr som hovudregel offentlig støtte til næringslivet. Det er gitt ei rekkje unntak frå dette, for eksempel bagatellmessig støtte. Kommunale næringsfond er bagatellmessig støtte. Det kan gjevast inntil euro bagatellmessig støtte over ein rullerande treårs periode. Det er bedrifta sitt ansvar å oppgi tidlegare mottatt bagatellstøtte i søknaden. Det kan ikkje gjevast støtte som er i strid med internasjonale avtalar der Norge er part. Det kan derfor ikkje gjevast støtte til primær stålproduksjon, til transport eller til direkte eksportkostnader, inkludert etablering og drift av distribusjonsnettverk. Dersom EFTAs overvakingsorgan ESA finn at støtte er gitt i strid med regelverket om offentlig støtte i EØS avtalen, kan ESA krevje at støtta blir tilbakebetalt. 9. Tildelingar Tilskot skal tildelast på grunnlag av søknad. Avgjersle om tildeling av tilskot skal vere skriftlig dokumentert. Det gjeld også elektroniske søknader. Tildelingsbrev skal sendast kvar enkelt tilskotsmottakar. Tildelingsbrev skal innehalde: Formål, dvs. kva tiltak tilskotet skal brukast til Tilskotsbeløp Utbetalingsvilkår Vilkår for bruken av tilskotet og eventuell frist for mottakar til å akseptere vilkåra Krav til rapportering Informasjon om kontrolltiltak som kan bli iverksett Moglege reaksjonsformer dersom mottaker ikkje opptrer i samsvar med forutsetningane for tilskotet Klagerett, jfr. kommuneloven 29 og forvaltningsloven 28. For tilskot over kr ,- skal tilskotsmottakar skriftleg akseptere at tilskotet er mottatt med dei vilkåra som gjeld. Kommunane kan sjølve avgjere om det skal krevjast skriftleg akseptbrev for tilsegn under kr ,-. Side 4 Side10

11 10. Utbetaling Tilskotsmottakar skal føre separat regnskap for bruken av tilskotet. Sluttutbetaling skal i utgangspunkt skje etterskotsvis mot rapport og regnskap. Kommunane kan vurdere vilkår for delutbetalingar men det skal ikkje betalast ut meir enn 75% av tilskotet før prosjektet er avslutta og sluttrapport godkjent. For tilskot over kr vert det krevd revisorattestert regnskap og prosjektrapport. Tilskotsmottakar som ikkje er revisjonspliktig kan få regnskapet stadfesta av autorisert regnskapsfører. Kommunane kan vurdere om det krevst attest frå revisor/autorisert regnskapsførar for tilsegn under kr Oppfølging og kontroll For å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskot, skal dei som forvaltar tilskot ha etablert system, rutinar og tiltak som skal førebygge, avdekke og korrigere feil og manglar, jfr 14 Intern kontroll i Reglement for økonomistyring i staten og kapittel 6 forvaltning av tilskotsordningar i bestemmelser om økonomistyring i staten. 12. Rapportering til fylkeskommune og KRD Forvaltar av næringsfond skal kvart år rapportere om bruken av næringsfond via KRD sine forvaltningssystem(rf13.50). Rapporteringsfristen står i det årlege tildelingsbrevet frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Møre og Romsdal fylkeskommune betaler ut ny løyving til kommunalt næringsfond i den enkelte kommune når KRD har mottatt og godkjent rapport via forvaltningssystem(rf13.50) frå føregåande år. Side 5 Side11

12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 May Britt Roald Saksnr Utval Møtedato RN 12/15 Regional- og næringsutvalet Kultur- og folkehelseutvalet hoppid.no - Tildeling av økonomisk ramme for avklaring av forretningsidear 2015 Bakgrunn I fylkesplan for Møre og Romsdal fylkeskommune er det mål om at Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting og kreative næringar. Det viktigaste verktyet for å nå dette målet er hoppid.no, den heilskaplege satsinga på entreprenørskap som fylkeskommunen driv saman med Innovasjon Norge, fylkesmannen og kommunane. Det er også starta eit eige program for kreative næringar. Ei tydeleg og solid førstelineteneste for etablerarhjelp og tilrettelegging for næringsutvikling, er ein suksessfaktor for hoppid.no. Kommunane har ansvar for dette lokalt, og det er viktig for fylkeskommunen å legge til rette for at kommunen kan tilby best mogleg etablerarhjelp. Forankra i partnarskapsavtalar har vi no 28 kontor som dekkjer 33 av kommunane i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune har sidan starten tildelt hoppid.no-kontora ei årleg ramme til etablerarar for avklaring av forretningsidear i ein tidleg fase. Formålet med hoppid.no-ramma er å få gjennomført mindre men avgjerande aktivitetar for å gi etableraren eit betre vurderingsgrunnlag for vidare satsing. 161 etablerarar fekk avklaringsmidlar i Tilskotet er avgrensa til kroner for kvar forretningsidè. Det er utarbeid eigne retningsliner, som er vedteke i regional- og næringsutvalet 4. mars 2014 (sak RN-14/14). Avklaringsmidlane er òg ein del av fylkeskommunen sitt bidrag inn i partnarskapsavtalen med kommunane. I handlingsplan verdiskaping 2015 er det satt av ei ramme på 3 millionar kroner til avklaring av forretningsidear (jf. vedtak i fylkesutvalet 23.2 sak 9/15). I handlingsplan kultur er det i tillegg satt av kroner til avklaring forretningsidear kulturnæringar. Dette er midlar frå løyving til program for kreative næringar finansiert over kap (jf. vedtak i fylkesutvalet 23.2 sak 11/15). Side12

13 Vurdering Tilbakemeldingar frå hoppid.no-kontora viser at avklaringsmidlane er nyttige for å møte behov hjå dei ulike etablerarane, og at etablerarane har god nytte av støtta i første fase i bedriftsetableringa. I 2015 vart det gjennomført ei spørjeundersøking om nytteverdi hjå etablerarar som fekk støtte i Vi fikk svar frå vel 1/3 del av støttemottakarane. Om lag 80 prosent av dei som svara har etablert, og driv framleis bedrifta i Over halvparten meiner midlane i stor eller svært stor grad hadde ein effekt i forhold til vidare satsing. Det er berre 15 prosent som svarar at midlane i liten grad hadde ein effekt i forhold til vidare satsing. Undersøkinga viser at dei fleste etablerarar nyttar midlane i tidleg fase til problemstillingar kring organisering, marknadspotensiale, lønsemd, og avklaringar for å stå betre rusta for overleving og vidare vekst. Avklaringsmidlane frå hoppid.no fyller eit behov som ikkje andre støtteordningar dekkjer. Undersøkinga viser også at dei fleste av etablerarane nyttar tilbodet dei får gjennom hoppid.no til rettleiing, kurs og kopling mot kompetansemiljø i nettverket til hoppid.no (næringshagar, kunnskapsparkar, og Innovasjon Norge). Fleire av etablerarane som fekk avklaringsmidlar i 2013 har seinare fått støtte av både kommunale næringsfond og Innovasjon Norge. I undersøkinga svarar over 90 prosent av dei som har fått støtte at dei er fornøgd med utviklinga av bedrifta. Undersøkinga viser at midlane har ein effekt i tidleg fase, og med reduksjon i kommunale næringsfond er midlane viktig tiltak for å nå målet om fleire og betre nyetableringar med høgare overlevingsgrad i Møre og Romsdal. Ordninga bør vidareførast med ei total ramme på 3,5 millionar kroner, der kroner er ekstra løyving som skal tildelast etablerarar innan kreative næringar, når prosjektføresetnadane elles er like. Det er eit mål at minst 15 prosent av midlane går til etablerarar innan kreative næringar. Fordeling av økonomisk ramme i 2015: Retningslinene inneber at ramme blir fordelt til kommunane etter følgjande kriterium: Grunnbeløp til kvar kommune på kroner Restmidlar etter tal på innbyggjarar i kommunane. Ramma vert ikkje tildelt: 1. Kommunar som har nytta mindre enn 25 prosent av tildelte midlar i 2014 vil ikkje få ny tildeling i Kommunar som har ein akkumulert saldo pr 31. desember 2014 som er høgare enn ramma fordelt etter innbyggjartal i 2014 vil ikkje få ny tildeling i år. Side13

14 For 2015 foreslår fylkesrådmannen at ramma på 3,5 millionar kroner vert fordelt etter innbyggjartal slik: Kommunar meir enn innbyggjarar: kroner Kommunar meir enn innbyggjarar: kroner Kommunar under innbyggjarar: kroner Vedtaket byggjer på innbyggjartal pr. 1. januar 2014 frå Statistisk sentralbyrå. Forslag til vedtak: 1. Ordninga med midlar til avklaring av forretningsidear blir vidareført med ei total ramme på 3,5 millionar kroner, der kroner skal prioriterast etablerarar innan kreative næringar. Det er eit mål at minst 15 prosent av midlane går til etablerarar innan kreative næringar. 2. For 2015 tildeler Møre og Romsdal fylkeskommune hoppid.no ramme til kommunane slik: Side14

15 Kommune Innbyggjarar Tildeling 2015 kroner Grunngjeving manglande løyving Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Brukt mindre enn 25 % av løyvd ramme i Herøy Ulstein Hareid Volda Ørsta Ørskog Brukt mindre enn 25 % av løyvd ramme i Norddal Stordal Stranda Sykkylven Skodje Sula Giske Haram Vestnes Rauma Nesset Midsund Aukra Fræna Eide Averøy Saldo er høgare enn løyvd ramme i Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Saldo er høgare enn løyvd ramme i Aure Saldo er høgare enn løyvd ramme i Sum totalt Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Retningsliner hoppid.no - økonomisk ramme til avklaring av forretningsidear Spørreundersøking avklaringsmidlar 2013 hoppid.no januar 2015 Side15

16 Side16

17 Vedlegg 1 Retningsliner hoppid.no økonomisk ramme til avklaring av forretningsidear 1. Generelt om virkemiddelet Formål: Formålet med hoppid.no-ramma er å få gjennomført mindre, men avgjerande aktivitetar for å gi gründeren eit betre vurderingsgrunnlag i høve til vidare satsing. Økonomisk ramme: Midlar til hoppid.no ramma kan kvart år avsetjast frå dei midlane fylkeskommunen får løyvd til regional utvikling (Statsbudsjettet ). Samla beløp vert fastsett i Handlingsprogram for verdiskaping i Møre og Romsdal. Ramma blir fordelt til kommunane etter følgjande kriterium 1. Eit grunnbeløp til kvar kommune på kr ,- 2. Restbeløp fordelt etter tal innbyggjarar i kommunane. hoppid.no-ramma blir overført til den kommunen har gitt rolle som hoppid.nokontor. Utbetaling krev at rapportering for føregåande år er motteken og godkjend. Ubrukt ramme kan overførast til neste år. Dersom ein kommune over tid akkumulerer tildelte midlar, eller nyttar midlane i strid med retningsliner for bruk, vil tildeling bli redusert. Vedtaksmynde i kommunen: Vedtaksmynde er gitt det sertifiserte hoppid.no kontoret, som har ansvar for kommunen sin førstelineteneste for etablerarar. Rapportering: Rapportering per 31.desember kvart år skal sendast til regional og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune innan 1.februar påfølgande år. Rapporten skal innehalde opplysningar om forbruk, mottakar av tilskot og resultat. 2. Enkelt vedtak tildeling av midlar Målgruppe: Etablerarar med forretningsidear i ein tidleg fase. Tilskotet skal nyttast til aktivitetar som kan avklare problemstillingar kring organisering, marknadspotensiale, lønsemd og andre spørsmål som kan avgjere vidare framdrift for bedriftsetableringa. Tilskotsgrunnlag: Grunnlag for vedtak om tilskot er framlagt budsjett som viser betalbare utgifter til aktivitetar innenfor formålet med ordninga. Side17

18 Side 2 Beløp: Tilskot inntil kr ,- pr forretningside. Rapportering frå tilskotsmottakar: Tilskotsmottakar skal dokumentere utgifter i høve til budsjett som var grunnlag for tilskotet, og skildre resultatet av tiltaket. Utbetaling: Tilskotet kan utbetalast i forkant av gjennomføring av aktiviteten. Den som har vedtaksmynde avgjer utbetalingstidspunktet. Vedtatt 4.mars 2014 RN-sak 14/14 Side18

19 -Ein tydeleg medspelar Spørreundersøking hoppid.no 2015 Kor nyttig er avklaringsmidlane i hoppid.no for etablerarar i Møre og Romsdal. Side19

20 Spørreundersøking hoppid.no har som mål å hjelpe til med å skape nye og levedyktige bedrifter i gründerfylket Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune samarbeider med Innovasjon Norge, fylkesmannen og kommunane om å tilby kurs, kompetent rådgjeving og startkapital til alle som vil hoppe i det og starte eiga bedrift. Eit slikt tilbod er unikt for Møre og Romsdal, les meir på hoppid.no ynskjer at etablerarane skal få eit tilbod som er tilpassa det ein treng i etableringsfasen. I januar 2015 var det gjennomført ei spørjeundersøking til dei som fekk avklaringamidlar i Vi fekk svar frå 58 av 160 personar. Vi fekk tilbakemeldingar på i kva grad denne støtta har vore nyttig for etablerarane. Resultata frå undersøkinga vil bli nytta til å gi etablerarar i Møre og Romsdal eit best mogleg gründertilbod. Side20

21 Prosent hoppid.no - avklaringsmidlar Er bedrifta etablert og framleis i drift? 100% 90% 80% 78,6% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 21,4% 10% 0% Ja 2 Nei Navn Side21

22 Prosent hoppid.no - avklaringsmidlar I kva grad hadde avklaringsmidlane ein effekt i forhold til vidare satsing På ein skala frå 1-5, der 1 er svært liten grad til 5 svært stor grad 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 41,8% 20,0% 23,6% 10,9% 3,6% Navn 1 1 svært liten grad svært stor grad Side22

23 Prosent hoppid.no - avklaringsmidlar Har du mottatt anna offentleg økonomisk støtte (fleire svar mogleg) 100% 90% 80% 70% 70,4% 60% 50% 40% 30% 33,3% 20% 10% 7,4% 14,8% 0% Navn 1 Kommunale næringsfond/kraftfond 2 Etablererstipend frå Innovasjon Norge 3 Kunnskapsparkar/Næringshagar/Inkubatorar 4 Andre: spesifiser; Side23

24 Prosent hoppid.no - avklaringsmidlar Har du nytta deg av kompetanse/nettverk hos: (fleire svar mogleg) 100% 90% 80% 70% 68,9% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 33,3% 22,2% 40,0% 15,6% 0% Navn 1 Lokalt hoppid.no kontor 2 Innovasjon Norge 3 Kunnskapsparkar 4 Næringshagar 5 Andre: spesifiser; Side24

25 Prosent hoppid.no - avklaringsmidlar Kor fornøgd er du med utviklinga av bedrifta di? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 7,8% 41,2% 27,5% 23,5% 0% Navn 1 Misfornøgd 2 Ganske førnøgd 3 Fornøgd 4 Svært fornøgd Side25

26 6. Dersom du ikkje har etablert bedrifta, eller bedrifta er lagt ned, kva er årsaka? - Fortsatt i avklaringsfase - Mangel på kapitial - Sjukdom - Fant ut i prosessen at det ikkje er lønsemd. Jobbar med andre løysningar Side26

27 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Ketil Valde Saksnr Utval Møtedato RN 13/15 Regional- og næringsutvalet Tilskot til kompetansesentra for fornybar energi, 2015 Bakgrunn I økonomiplanen for fylkeskommunen ( ) er det satt av 1 mill. kroner årleg til dei tre sentra for fornybar energi på Smøla, Tingvoll og Runde. Dei tre sentra har gitt innspel til plan for arbeidet og fordeling av midlane, slik prosedyren for den årlege tildelinga legg opp til (vedtatt i sak RN-41/14). Vurdering I evalueringsrapporten for dei tre sentra (januar 2014) blei det gitt tilrådingar om tiltak for å få meir ut av satsinga på desse sentra. Her følgjer ei forkorta oppsummering av tilrådingane i evalueringa: Oppdatert og tydelegare bestilling vedrørande oppdrag og målgrupper. Bidra til auka dialog og samarbeid mellom sentra. Fylkeskommunen bør vere ein meir aktiv medspelar og samarbeide med sentra, også med å marknadsføre sentra i sin eksterne kommunikasjon. Ta meir i bruk tekniske løysingar for å spreie og nytte kunnskapen sentra har. Fylkeskommunen bør utarbeide strategi for auka bruk av sentra i skoleundervisning regionalt. Sentra på Smøla og Tingvoll gir tilbakemelding om at fordeling av midlane på dei ulike satsingsområda stemmer godt med den planlagde aktiviteten i inneverande år. Senteret på Runde merker no ei større interesse frå næringslivet, men treng midlane retta mot utdanning for å oppnå betre besøk frå skuleverket. Om energisentra får ei rolle inn mot ei satsing på mobilt vitensenter er ikkje avklart, men dette vil truleg kunne bli meir avklart i løpet av året. Det er lagt opp til å oppretthalde satsinga inn mot utdanning på same nivå som i Tildelinga for 2015 byggjer vidare på dei satsingsområda som vart lagt i 2014, og med ein progresjon i arbeidet mot måla for sentra. I evalueringsarbeidet blei det peikt på at fylkeskommunen bør vere tydlegare på forventingane til sentra og ikkje skifte fokus for brått. Det er gunstig både for langsiktig satsing og for å få kvalitet i arbeidet og tilbodet hos sentra at tildelinga følgjer opp igangsatt arbeid. For å sikre at arbeidet blir målretta, og lette dialogen med fylkeskommunen, skal sentra utarbeide ein plan for tiltak og aktivitetar knytt opp mot dei prioriterte områda i tildelinga. Side27

28 Tiltak og aktivitetar Beløp Nettbasert kommunikasjon og marknadsføring Utdanning med særleg vekt på vidaregåande og grunnskolen Formidling og samarbeid, andre målgrupper: Næringsliv, forvaltning, politikk. Utvikling og kompetanseheving, nettverk, samarbeid mellom sentra. Sum for kvart senter Samla sum for alle tre sentra: (kr X 3) Tildelinga av midlar for 2014 blei gitt så seint som i september Det gjer at aktivitet og bruken av midlane for 2014 ikkje er innrapportert enno. Det skal settast krav om at energisentra gir ein årleg, skriftleg rapport på aktivitet og bruk av dei årlege midlane som regional- og næringsutvalet tildeler, og som skal ligge føre ved neste års tildeling. Det vil gjere det lettare å tilpasse tilskotet til dei enkelte sentra sine behov og aktivitet. Forslag til vedtak: 1. Regional- og næringsutvalet gir eit tilskot til sentra for fornybar energi på kroner frå utvalsramme Løyvinga vert fordelt med kroner til kvart av dei tre sentra for fornybar energi: Nasjonalt vindenergisenter, Smøla; Sol- og bioenergisenteret, Tingvoll; Havenergisenteret, Runde. 3. Tilskotet skal nyttast i samsvar med budsjettoppsettet i denne saka. 4. Kvart senter skal utarbeide ein årleg, skriftleg rapport på aktivitet og bruk av dei tildelte midlane, samt plan for neste års aktivitet. Dette som grunnlag for ny tildeling. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side28

29 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN 14/15 Regional- og næringsutvalet Tilskot til Innokom Sunnmøre - satsing på innovasjonskultur i kommunane Nytt saksframlegg grunna nye opplysningar, notat datert 20. februar 2015 Bakgrunn Sunnmøre regionråd planlegg eit kompetanseløft for politisk og administrativ leiing i kommunane der det er behov for systematisk innovasjonsarbeid. Dei skriv i søknaden at dei vil styrke kommunane sin kompetanse og kapasitet til nytenking og innovasjon innan tenesteproduksjon, leiing og organisering, samfunnsutvikling og demokrati og deltaking. Effektmål - Bevisstgjering av framtidsutfordringane - Betre kompetanse om innovasjon i kommunane - Betre ressursutnytting gjennom utvikling av nye løysingar på dagens og framtida sine utfordringar - Auka fokus på samfunnsutvikling gjennom å aktivisere og koble ressursar frå kommune, næringsliv og frivillige organisasjonar - Auka bruk av ny teknologi for betre tenester og auka produktivitet - Auka lokal og regional attraktivitet gjennom betre kommunale tenester og attraktive lokalmiljø Resultatmål - Minimum 30 studentar har delteke og bestått studium innan innovasjon - 50 prosent av kommunane har delteke med tre til fire studentar på studium innan innovasjon - Fleire kommunar løyser oppgåvene og samfunnsflokene på nye og meir effektive måtar - Kommunane har betre kapasitet, meir erfaring og auka kompetanse til å jobbe systematisk med innovasjon - Nøkkelpersonar i kommunane som forbereder, leier eller deltek i innovasjonsarbeid har kunnskap og ferdigheter innan innovasjon - Det er etablert nettverk for idemyldring og erfaringsdeling frå innovasjonsprosessar på tvers av fagmiljø, kommunegrenser og samfunnssektorar - Det er etablert kontakt og samarbeid mellom relevante fagmiljø innan innovasjon i offentleg sektor, frivillig sektor, næringsliv og akademia. Side29

30 Fagleg ansvarleg er Høgskulen på Lillehammer. Kurset er kompetansegjevande og kan gi 30 studiepoeng i ein mastergrad. Det er berekna at det skal vere frå deltakarar frå kommunar/samarbeidande kommunar på Sunnmøre med i innovasjonsprosjektet. Vurdering Sunnmøre regionråd er eit samarbeidsorgan for kommunane på Sunnmøre. Dei har vore aktiv i prosessen rundt regionalt samarbeid innan ulike område, mellom anna skule, næringsliv, samfunnsutvikling og tenesteyting. Som kursleverandør kan dei vise til godt samarbeid, god gjennomføring og godt resultat med mellom anna kurset i Utviklingsarbeid og prosessleiing for kommunane på Sunnmøre i 2012/2013. Møre og Romsdal fylkeskommune har gitt Sunnmøre regionråd regionale midlar til dette kurset og til anna utviklingsarbeid dei siste åra. Kurset InnoKom Sunnmøre er eit kompetanseløft innan innovasjon og nytenking og skal gjennomførast hausten 2015 og går over to semester. Høgskolen i Lillehammer (HiL) vart valt etter reglane for offentlege anskaffingar (konkurranse med forhandling). Det kom inn tre tilbod. Tildelingskriterier var pris 50 prosent og kvalitet 50 prosent. Innkjøpssamarbeidet på Sunnmøre har stått for anskaffinga. Informasjon om studiet, val av Høgskolen i Lillehammer Her er eit utdrag frå HiL som beskriv studiet: HiL (som fagansvarlig institusjon) og HiG fikk høsten 2013 i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) å utvikle en Nasjonal Innovasjonsskole for kommunesektoren. Med bakgrunn i kommunesektorens egen analyse, så man nødvendigheten for et utdanningstilbud som er fokusert på innovasjonsarbeid og på utvikling av morgendagens praksis, og med et undervisningsopplegg som er komplementært til mer tradisjonelle tilbud innen ledelses- og organisasjonsutvikling. Dei kan vise til gode erfaringar frå sitt første kull. Dette seier dei om seg sjølv: «Det første nasjonale kullet ble igangsatt februar 2014, med 30 deltagere fra 9 kommuner og KS. Studiet skal gi deltagerne kunnskaper og ferdigheter i hvordan man planlegger og gjennomfører et innovasjonsprosjekt. Gjennom kompetanse som høgskolene har i fagmiljøene, er det utviklet et praksisnært, målrettet og forskningsbasert utdanningsprogram sammen med kommunesektoren. Tilbakemeldingene fra deltakerkommunene i pilotkullet har vært gode og har resultert i stor interesse fra flere kommuner, blant annet fra Oppland der man med støtte fra Fylkesmannen starter opp et eget Opplandskull i januar I denne leveransen ønsker man å trekke veksler på det allerede etablerte samarbeidet med Høgskolen i Volda (HVO). I tillegg vil man trekke inn eksterne forelesere både fra regionen, men også nasjonale/internasjonale ressurser. Innovasjonsstudiet som inngår i denne søknaden er i tråd med det som er utarbeidet på oppdrag av KMD, og vil bygge på erfaringer som er gjort gjennom første pilotgjennomføring. Side30

31 Arbeid med lokale case fra egen kommunehverdag bidrar til at dette studiet blir skreddersydd til lokale problemstillinger i Sunnmøreregionen. Skreddarsaum, samarbeid med innovasjonsmiljø og næringsliv Fylkeskommunen er opptatt av kva søkjar legg i begrepet skreddarsaum og korleis eksisterande innovasjonsmiljø i fylket kan trekkast med. Etter vurdering frå prosjektleiar i Sunnmøre regionråd er det mykje å tene på å tilby kurset på Sunnmøre i staden for at studentar frå Sunnmøre reiser til Lillehammer. Argument som vert trekt fram er at det bidrar til å byggje relasjonar og samarbeid på tvers av fagområder og kommunegrenser. Og at dette er spesielt viktig i ei tid då kommunekartet er i endring. Prosjektleiar legg vidare vekt på at studentane skal bli betre kjent med innovasjonsmiljø og næringsliv i eigen region. Det vert opplyst om at personar frå lokalt næringsliv og innovasjonsmiljø vert invitert som forelesarar. I tillegg til eit samarbeid med Høgskulen i Volda vil dei og samarbeide med Høgskolen i Ålesund som har eit miljø innan innovasjon blant anna studiet «innovasjon og entreprenørskap». Prosjektet har målsetting om å oppretthalde kontakten med deltakarane etter at kurset er gjennomført, enten gjennom ei eiga innovasjonsallianse, eller i samarbeid med allereie etablerte innovasjonsmiljø. Fylkeskommunen oppmodar om å undersøkje aktuelle etablerte miljø og ikkje nødvendigvis opprette noko nytt. Sunnmøre regionråd har og ei rolle i arbeidet med ny kommunestruktur og seier at dei vil nytte kurset som eit verktøy i prosessen. Ut frå vår vurdering er dette eit interessant grep då nytenking og systemendring er særleg relevant. Uavhengig av ny kommunestruktur ser vi dette tiltaket som positivt for regionalt samarbeid og utvikling. Dei skriv og at dei ser for seg at kurset kan ha stor overføringsverdi til andre deler av fylket og at modellen kan nyttast i dei andre regionane. Fylkeskommunen ser verdien av at modellen kan prøvast ut på Sunnmøre for å gjere seg erfaringar som kan kome heile fylket til gode. Ein modell for å skape ein innovasjonskultur i offentleg sektor kan vere interessant for fleire kommunar. Vi er opptatt av eit langsiktig perspektiv for innovasjonsprosjektet og eit samarbeid med FoU-miljøa i fylket. Det bør vere eit mål å bruke kurset til å auke FoUaktiviteten i offentleg sektor. Verkemidlar til regional FoU og Innovasjon (VRI) og Regionalt forskingsfond (RFF) er viktige verktøy til formålet. Side31

32 Budsjett og finansieringsplan Revidert budsjett, 20. februar 2015 Budsjett Budsjett InnoKom Sunnmøre (revidert ) UTGIFTER Totalt Kostnad Høgskolen i Lillehammer (45 studenter à kr ) kr ,00 kr ,00 kr ,00 Opphold (45 personer à kr ) kr ,00 kr ,00 kr ,00 Studietur (45 personer à kr ) kr ,00 kr ,00 Materiell, litteratur og studieavgift (45 personer à kr 7.000) kr ,00 kr ,00 Markedsføring, forankring, identifisering av innovasjonsprosjekt kr ,00 kr ,00 kr ,00 Etablering av innovasjonsallianse kr ,00 kr ,00 kr ,00 Prosjektledelse SR (30 % stilling ) kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Uforutsett kr ,00 kr ,00 kr ,00 Sum utgifter kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 INNTEKTER Tilskudd fylkesmannen 2014 kr ,00 kr ,00 Søknad fylkesmannen 2015/2016 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Søknad Møre og Romsdal fylkeskommune 2015/2016 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Deltakeravgift 45 deltakere à kr kr ,00 kr ,00 Tilsagn OU-midler KS (kr pr student) kr ,00 kr ,00 kr ,00 Egne midler kr ,00 kr ,00 Sum inntekter kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Det vert søkt om kroner i regionale utviklingsmidlar. I tidlegare saksframlegg var tilsegn pålydande kroner, til prosjektet Innovasjonsskolen lagt inn i finansieringsplanen. I samråd med regionrådet seier dei frå seg dette tilsegnet då det er lite hensiktsmessig å rapportere på to prosjekt. Aktivitetane knytt til Innovasjonsskolen vert tatt inn i InnoKom Sunnmøre. I budsjettet er det lagt inn studietur med eit beløp på kroner. Formålet med studieturen til Danmark er å få felles faglege opplevingar, inspirasjon og relasjonsbygging. Vi vurderer det slik at ein studietur kan vere nyttig og inspirerande, men stiller spørsmål ved nytte/kostverdi. Prosjektleiing og marknadsføring er kostnadsberekna til om lag 1 million kroner og er etter vårt syn noko høgt. Sunnmøre regionråd legg til grunn at i gjennomføring av prosjektet utviklar dei ein modell som gjer at gjennomføring i resten av fylket truleg vil krevje mindre ressursar. Sunnmøre regionråd har søkt Fylkesmannen om 1 million kroner. Denne søknaden er ennå ikkje behandla. Deltakaravgift er ført opp med kroner, med 45 deltakarar vert det kroner for kvar deltakar (kurs på 30 studiepoeng). Det har vore peika på at kommunane bør gå inn med ein høgare eigenandel, då kurset er omfattande og kjem kommunane direkte til nytte. I notat datert 20. februar 2015, frå Sunnmøre regionråd vert det opplyst at KS gir kroner for kvar deltakar i støtte. I budsjettet er løyvinga frå KS kroner med bakgrunn i 40 deltakarar. Då Side32

33 inntektssida i budsjettet legg 45 deltakarar til grunn, vil vi peike på at det bør vere samsvar mellom inntekt og kostnadssida. Til samanlikning var deltakaravgifta i kurset Utviklingsarbeid og prosessleiing også kroner. Det var eit mindre omfattande kurstilbod og rimeligare å arrangere. Sunnmøre regionråd bør kunne legge inn ein noko høgare eigenandel enn kroner. Regionrådet har ei grunnfinansiering på 2,5 millionar kroner og har og fått tildelt 2 millionar kroner frå Fylkesmannen til arbeidet med kommunereform. Fylkeskommunen ser svært positivt på initiativet frå Sunnmøre regionråd og innstiller på å støtte søknaden med 2 millionar kroner frå regionale utviklingsmidlar. Fylkeskommunen blir med dette ein stor bidragsytar, og ønskjer å vere meir enn ein passiv tilskotsutdelar. Prosjektet er godt forankra i fylkeskommunen sin visjon som «tydeleg medspelar» og i satsinga på lokal samfunnsutvikling. Fylkeskommunen er interessert i eit nærare samarbeid med Sunnmøre regionråd om gjennomføringa av InnoKom Sunnmøre. Vi ønskjer å vere ein aktiv medspelar og samtidig hauste erfaringar som kan delast med resten av fylket. Fylkeskommunen er opptatt av at regionråda på Nordmøre og i Romsdal vert kjent med opplegg og målsetting med InnoKom-kurset og oppfordrar difor regionråda om å delta på informasjonsmøta på Sunnmøre i mars månad. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil 2 millionar kroner frå kap 551 post 60 til Sunnmøre regionråd for gjennomføring av prosjektet InnoKom Sunnmøre. Tilskotet er avgrensa til inntil 43 prosent av total kostnadsramme og er gitt på vilkår av fullfinansiering. Søkar må sende inn nytt budsjett og finansieringsplan for endeleg godkjenning. Søkar vert oppmoda om å opne opp for deltakarar frå andre deler av fylket dersom det vert ledige plassar. Søkar må skriftleg seie frå seg tilsegn pålydande kroner, då prosjektet Innovasjonsskolen inngår som ein del av InnoKom Sunnmøre. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 RF Søknad nr InnoKom Sunnmøre - satsing på innovasjonskultur i kommunene 2 Prosjektbeskrivelse - kompetanseløft innen innovasjon 3 Notat vedr sak RN 2-15, datert Svar på notat vedr RN sak 2/15, datert Notat vedr sak RN 2/15, datert Side33

34 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2014 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Handlingsprogramverdiskaping/reg.utviklingsmidler InnoKomSunnmøre- satsingpå innovasjonskulturi kommunene Kort beskrivelse Innovasjon,nytenkingog omstillinger avgjørendefor at kommuneneskalkunnemøte dagensog framtidasutfordringer. Sunnmøreregionrådønskerå gjennomføreprosjektetinnokomsunnmørefor å styrkekommunenes kompetanseog kapasitettil nytenkingog innovasjoninnenfortjenesteproduksjon,ledelseog organisering,samfunnsutviklingog demokratiog deltakelse. Prosjektbeskrivelse Sevedlagtprosjektbeskrivelse. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker/ Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder SunnmøreregionrådIKS Org.nr: AnneMette Liavaag AnneMette Liavaag Mottatt offentligstøttetidligere: Nei Ålesundkunnskapspark Larsgårdsvegen2 6009ÅLESUND Ålesundkunnskapspark, Larsgårdsvegen ÅLESUND Ålesundkunnskapspark, Larsgårdsvegen ÅLESUND Spesifikasjon Bakgrunn Innovasjon,nytenkingog omstillinger avgjørendefor at kommuneneskalkunnemøte dagensog framtidasutfordringer.forå fremmeog leggetil rette for en godinnovasjonskulturi kommuneneer det blant annetbehovfor økt fagligkompetanse,mer tverrfagligsamarbeidog erfaringsdelingpå tversav fagmiljø,kommunegrenserog samfunnssektorer. GjennomForesightprosessen Sunnmørei Framtida ble behovetfor «handlekraftigekommunerog godevelferdstjenester»definert somet av syvhovedområdersomdet er avgjørendeå lykkesmed for å nå målet om «å gjøresunnmøretil en av Norgesmestattraktive og ledenderegionerinnen2020». Stortingethar vedtatt av det skalgjennomføresen kommunereformder målet er å styrke lokaldemokratietog sette kommuneneendabedrei standtil å løsedagensog framtidens Side34

35 RF velferdsoppgaver.dette skalblant annetskjegjennomå etablereen mer robust kommunestruktur med færreog mer robustekommuner.regjeringenhar ogsåvarsletat de vil foreta en gjennomgang av oppgavenetil fylkeskommunene,fylkesmenneneog statenmedsiktepå å gi mer makt og myndighettil mer robustekommuner. Sunnmøreregionrådønskerå gjennomføreprosjektetinnokomsunnmørefor å styrkekommunenes kompetanseog kapasitettil nytenkingog innovasjoninnenfortjenesteproduksjon,ledelseog organisering,samfunnsutviklingog demokratiog deltakelse. InnoKomSunnmørehar fire faser.førstefaseer mobiliseringsfasender prosjektetskalforankresi politisk og administrativledelsei kommunene.i tilleggskalprosjektetpresenteresfor aktuelle samarbeidspartnereinnenfou-miljøer,næringslivog frivillig sektor.deretterkommer identifiseringsfasender mangjennomsystematiskarbeidi denenkeltekommuneskalfinne og beskriveaktuelleinnovasjonscase. Tredjefaseer gjennomføringsfasen.hervil nøkkelpersoneri kommunenetilbys et skreddersyddkompetansegivendestudium.studietskalgi deltakerne kunnskaperog ferdigheteri hvordanmanplanleggerog gjennomføreret innovasjonsprosjektog de vil gjennomhelestudiet arbeidetmed egetinnovasjonscase.sistefaseer videreføringsfasender målet er å etablereet innovasjonsnettverk/innovasjonsallianse med deltakerefra FoU-miljøer,privat, offentlig og frivillig sektor. Sunnmøreregionrådhar godeerfaringermedå gjennomførekompetansehevendetiltak for medlemskommunene.blantannethar det vært gjennomførtkompetanseløftinnenbarnevern, utviklingsarbeidog prosessledelse,oppvekstog energiog klimader oppslutningenhar vært stor og tilbakemeldingenegjennomgåendepositive. Prosjektmål Formåletmed prosjekteter å styrkekommuneneskompetanseog kapasitettil nytenkingog innovasjoninnenfortjenesteproduksjon,ledelseog organisering,samfunnsutviklingog demokratiog deltakelse. Forankring Prosjekteter en oppfølgingav foresightprosessen"sunnmørei Framtida"somer godt forankret både i kommuneneog i næringsliveti regionen. I tillegger prosjektetet verktøyi arbeidetmed kommunereformenpå Sunnmøre.Det er et mål at prosjektetskalbidra til at denkommendekommunereformenkanbli en drivkraft for innovasjonog nytenkingi lokalt og regionalt. Sunnmøreregionrådsrolle og arbeidmedkommunereformener godt forankret bådei representantskap,styret og i denenkeltekommune,samthosfylkesmannen. I gjennomføringenav prosjektetservi at godforankringi kommuneneog hosaktuelle samarbeidspartnerefra næringsliv,fou-miljøerog frivillig sektorer avgjørendefor å lykkes. Det skalgjennomføresmøter med politiskog administrativledelsei kommuneneder prosjektetskal presenteresog der kommuneneselvkankommemed innspillog påvirkedet viderearbeidet. Høgskolenpå Lillehammervil delta for å presenteresstudiemodellenog få signalerog tilbakemelding fra kommuneneslikat studiet blir skreddersyddi forhold til kommunenesbehov Side35

36 RF Det vil ogsåbli tatt kontakt med aktuellemiljøerog aktørerinneninnovasjoni regionenfor å etablere kontakt og avtaleom videresamarbeidog etableringav innovasjonsnettverk/innovasjonsallianse. Disseaktørenevil ogsåkunneværeaktuellesomgjesteforeleserepå studiesamlingene. Prosjektorganisering Styringsgruppe Styreti Sunnmøreregionrådvil væreprosjektetsstyringsgruppe. Referansegruppe Det vil bli etablert en referansegruppemed representanterfra rådmennene,fylkeskommunen, fylkesmannen,høgskolenpå Lillehammerog regionrådet.vi vil ogsåvurdereom andreaktørerkan væreaktuelle,for eksempelforskningsinstitusjon,innovasjonnorge,næringsliv,frivillig sektor. Arbeidsgruppe Det vil settesneden arbeidsgruppebeståendeav prosjektleder,representantfra HiLog evt andre somdet anseshensiktsmessigå ha med. Samarbeidspartnere Prosjektethar somen målsettingå etablereet innovasjonsnettverk/innovasjonsallianse somskal væreen arenafor kunnskaps-og erfaringsdelingog debatt om utfordringerog løsningerpå ulike samfunnsutfordringer.alliansenskalha deltakerefra bådeprivat sektor,frivillig sektor,foumiljøerog offentlig sektor.det er naturligat prosjektetknytter til segsamarbeidpartnerefra ulike miljø underveisi prosjektperioden. Sålangter prosjektetpresentertfor KS,fylkesmanneni Møre og Romsdalog Møre og Romsdal fylkeskommunesomalle har signalisertat de ønskerå væresamarbeidspartnerei prosjektet. Aktiviteter FASE1 MOBILISERINGSFASEN Godforankringi kommuneneer avgjørendefor å lykkesmed prosjektet.det skalgjennomføresmøter med politiskog administrativledelsei kommuneneder prosjektetskalpresenteresog der kommuneneselvkankommemed innspillog påvirkedet viderearbeidetmed prosjektet.høgskolen på Lillehammervil delta for å presenteresstudiemodellenog få signalerog tilbakemeldingfra kommuneneslikat studiet blir skreddersyddi forhold til kommunenesbehov. FASE2 IDENTIFISERINGSFASEN Innovasjonsstudietbyggerpå at læringskalha utgangspunkti denpraktiskearbeidssituasjonenog de praktiskebehovfor innovasjoni den enkeltekommune.innovasjonsutfordringensomdeltakerne bringermed seginn i studiet,vil derfor væresentralti studietsarbeidsprosess. I identifiseringsfasener det et mål at kommunenesystematiskskalgjennomgåsinsituasjonfor å få oversiktover hvasompågårav fornyings-og utviklingsarbeid,og hvor det er behovfor utviklingeller innovasjon.gjennomdenneprosessenvil aktuelleinnovasjonscaseidentifiseresog beskrives. Det er et mål å få med prosjekterfra ulike fagområderbådeinnentjenesteproduksjon, tjenesteproduksjon,ledelseog organisering,samfunnsutviklingog demokratiog deltakelse. FASE3 GJENNOMFØRINGSFASEN Side36

37 RF Gjennomføreinnovasjonsskolenmed samlinger,studietur og arbeidmed innovasjonscasei mellomperiodene. Det er inngått avtalemedhøyskolenpå Lillehammer(HIL)om gjennomføringav et studiuminnen innovasjonfor kommunenepå Sunnmøre.Studieter skreddersyddfor kommunenepå Sunnmøreog er basertpå NasjonalInnovasjonsskolefor kommunesektoren. Kompetanseløftetvil bli gjennomførtsomet studiummed 30 studiepoengpå mastergradsnivå. Undervisningenskalleggesopp somen kombinasjonav forelesninger,øvelser,gruppearbeid, presentasjonog drøfting i plenum.studietskalha fokuspå innovasjonsteori,kreativeteknikkerog erfaringsdeling.i tilleggvil det væreet sosialtprogrampå hver av samlingene. Det vil bli lagt stor vekt på relasjons-og nettverksbygging.gjennomsamlingenevil deltakernefå mulighettil erfaringsutvekslingog til å dannenettverkpå tversav kommunegrensenesomvil kunne væreviktigearenaerogsåetter kurseter avsluttet.det skalogsåetablereskontakt med relevante fagmiljølokalt bådeinnennæringslivog akademia.dissemiljøenevil ogsåbli invitert som gjesteforelesere. I løpet av studiet skaldeltakernegjennomføreet innovasjonsprosjekt i egenkommune.deltakerne skalogsåtrenesi formidlingav prosjektetog få kompetansei hvordaninnovasjongjennomføresi en politiskkontekst.deltakerneskalfå tilbud om oppfølgingi periodenemellomsamlingeneder de skal arbeideindividueltog i gruppermed egneinnovasjonscase.antall deltakereer minimum30, maksimum45.forå styrkeforankringeni de kommunenesomdeltar leggesdet opp til at hver kommune/samarbeidendekommunerdeltar med minimumtre, maksimumfire personerhelstfra ulike sektorer/tjenesteområder. Deltakernefår tilgangtil nettbasertlæringsplattform.kompetanseløftetskalgjennomføresover 4-6 studiesamlingerav 2-3 dagersvarighet,totalt 14 undervisningsdager.enav samlingeneskallegges opp somen ekskursjon/studietur. FASE4 VIDEREFØRIN GSFASEN InnoKomSunnmøreskalbidratil å sette innovasjonpå dagsordenog stimuleretil at det skapesen kultur for nyskapingi kommunene.det er mangeaktørersombådebør ha roller i forbindelsemed innovasjonsarbeideteller inneharverdifull kompetanseog erfaringsomkanværeoverførbarttil offentlig sektor.blantannethar Sunnmøreet næringslivsomofte blir trukket fram somgode eksemplerpå innovasjonog verdiskapning.i tillegger det behovfor å aktivisereressurserpå tversav samfunnssektorerbådefor å bedreforståelsenav samfunnsflokeneog utvikle nyeløsninger. GjennomInnoKomSunnmøreskaldet derfor etableresen Innovasjonsalliansesomskalværeen arenafor kunnskaps-og erfaringsdelingog debatt om utfordringer og løsningerpå ulike samfunnsutfordringer. Målgrupper Hovedmålgruppenfor prosjekteter politiskog administrativledelsei kommunenmed funksjonerder det er behovfor systematiskinnovasjonsarbeid. Resultat RESULTATMÅL Minimum 30 studenterhar deltatt og bestått studiuminneninnovasjon. 50%av kommunenehar deltatt med tre til fire studenterpå studiuminneninnovasjon. Flerekommunerløseroppgaveneog samfunnsflokenepå nyeog mer effektivemåter. Kommunenehar bedrekapasitet,mer erfaringog økt kompetansetil å jobbesystematiskmed Side37

38 RF innovasjon. Nøkkelpersoneri kommunenesomforbereder,leder eller deltar i innovasjonsarbeidhar kunnskap og ferdigheterinneninnovasjon. Det er etablert nettverk for idemyldringog erfaringsdelingfra innovasjonsprosesser på tversav fagmiljø,kommunegrenserog samfunnssektorer. Det er etablert kontakt og samarbeidmellomrelevantefagmiljøinneninnovasjoni offentlig sektor,frivillig sektor,næringslivog akademia. Effekter EFFEKTMÅL Bevisstgjøringav framtidsutfordringene. Bedrekompetanseom innovasjoni kommunene. Bedreressursutnyttelsegjennomutviklingav nyeløsningerpå dagensog framtidensutfordringer. Økt fokuspå samfunnsutviklinggjennomå aktivisereog kobleressurserfra kommune,næringsliv og frivillige organisasjoner. Økt bruk av ny teknologifor bedretjenesterog økt produktivitet. Økt lokal og regionalattraktivitet gjennombedrekommunaletjenesterog attraktive lokalmiljø. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Kostnadsplan Tittel SUM Etableringav innovasjonsallianse Høgskolenpå Lillehammer Markedsføring, forankring,identifisering av case Materiell Opphold Prosjektledelse Studietur Uforutsett Sumkostnad Finansieringsplan Tittel SUM Deltakeravgift Egnemidler Møre og Romsdal fylkeskommune Side38

39 RF Søknadfylkesmannen 2015og SøknadOU-midlerKS Tilskuddfylkesmannen TilskuddMøre og Romsdalfylkeskommune 2014/ Sumfinansiering Vi søkerom totalt kr fra Møre og Romsdalfylkeskommune.Dissevil bli fordelt på 2015og Geografi 1591-Sunnmøre(region) Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Prosjektbeskrivelse- kompetanseløftinneninnovasjon.pdf Side39

40 PROSJEKTBESKRIVELSE InnoKom Sunnmøre Satsing på innovasjonskultur i kommunene Side40

41 INNHOLD Innledning og bakgrunn... 2 Om Sunnmøre regionråd IKS... 2 Formål... 3 Effektmål... 3 Resultatmål... 3 Målgruppe... 3 Organisering... 4 Styringsgruppe... 4 Referansegruppe... 4 Arbeidsgruppe... 4 Kommunereformen som drivkraft for innovasjon og nytenking... 4 Hva er innovasjon?... 5 Gjennomføring... 6 Fase 1 mobiliseringsfasen... 6 Fase 2 identifiseringsfasen... 6 Fase 3 gjennomføringsfasen... 7 Fase 4 videreføringsfasen... 7 Læringsmål og faglig innhold... 8 Læringsmål/læringsutbytte... 8 Kunnskap... 8 Ferdigheter... 8 Generell kompetanse... 9 Faglig innhold... 9 Samling 1: Innovasjon og kommuner... 9 Samling 2: Innovasjonsforståelser og innovasjonsutfordringer... 9 Samling 3: Kommunale innovasjonsstrategier Samling 4: Spredning av innovasjon Samling 5: Makt og innovasjon Samling 6: Veien framover Studiemodell Prosjektets overføringsverdi Evaluering Budsjett Framdriftsplan Side41

42 INNLEDNING OG BAKGRUNN Innovasjon, nytenking og omstilling er avgjørende for at kommunene skal kunne møte dagens og framtidas utfordringer. For å fremme og legge til rette for en god innovasjonskultur i kommunene er det blant annet behov for økt faglig kompetanse, mer tverrfaglig samarbeid og erfaringsdeling på tvers av fagmiljø, kommunegrenser og samfunnssektorer. Gjennom Foresightprosessen Sunnmøre i Framtida 1 ble behovet for «handlekraftige kommuner og gode velferdstjenester» definert som et av syv hovedområder som det er avgjørende å lykkes med for å nå målet om «å gjøre Sunnmøre til en av Norges mest attraktive og ledende regioner innen 2020». Stortinget har vedtatt av det skal gjennomføres en kommunereform der målet er å styrke lokaldemokratiet og sette kommunene enda bedre i stand til å løse dagens og framtidens velferdsoppgaver. Dette skal blant annet skje gjennom å etablere en mer robust kommunestruktur med færre og mer robuste kommuner. Regjeringen har også varslet at de vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Sunnmøre regionråd ønsker å gjennomføre prosjektet InnoKom Sunnmøre for å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til nytenking og innovasjon innenfor tjenesteproduksjon, ledelse og organisering, samfunnsutvikling og demokrati og deltakelse. InnoKom Sunnmøre har fire faser. Første fase er mobiliseringsfasen der prosjektet skal forankres i politisk og administrativ ledelse i kommunene. I tillegg skal prosjektet presenteres for aktuelle samarbeidspartnere innen FoU-miljøer, næringsliv og frivillig sektor. Deretter kommer identifiseringsfasen der man gjennom systematisk arbeid i den enkelte kommune skal finne og beskrive aktuelle innovasjonscase. Tredje fase er gjennomføringsfasen. Her vil nøkkelpersoner i kommunene tilbys et skreddersydd kompetansegivende studium. Studiet skal gi deltakerne kunnskaper og ferdigheter i hvordan man planlegger og gjennomfører et innovasjonsprosjekt og de vil gjennom hele studiet arbeidet med eget innovasjonscase. Siste fase er videreføringsfasen der målet er å etablere et innovasjonsnettverk/innovasjonsallianse med deltakere fra FoUmiljøer, privat, offentlig og frivillig sektor. Sunnmøre regionråd har gode erfaringer med å gjennomføre kompetansehevende tiltak for medlemskommunene. Blant annet har det vært gjennomført kompetanseløft innen barnevern, utviklingsarbeid og prosessledelse, oppvekst og energi og klima der oppslutningen har vært stor og tilbakemeldingene gjennomgående positive. OM SUNNMØRE REGIONRÅD IKS Sunnmøre regionråd IKS er regionråd og samarbeidsorgan for 19 kommuner på Sunnmøre og i Romsdal. Medlemmer i selskapet er kommunene Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund. Målt i antall medlemmer, er SR Norges største regionråd. 1 Sunnmøre i Framtida foresightprosess 2010, sluttrapportering. 2 Side42

43 Selskapets formål er å være et felles organ for deltakerkommunene og bidra til positiv utvikling i regionen og i deltakerkommunene. Selskapet skal være en regional pådriver med vekt på regional samfunnsutvikling og interkommunalt samarbeid. Selskapet skal drive med regional strategiutvikling og fremme saker som utvikler regionen. I tillegg skal rådet vektlegge offentlig partnerskap og partnerskap mellom kommuner og næringslivet. Sunnmøre regionråd IKS har i dag samarbeidsprosjekter blant annet innen områdene energi og klima, helse, oppvekst og samfunnsutvikling. For mer informasjon om Sunnmøre regionråd IKS se FORMÅL Formålet med prosjektet er å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til nytenking og innovasjon innenfor tjenesteproduksjon, ledelse og organisering, samfunnsutvikling og demokrati og deltakelse. EFFEKTMÅL Bevisstgjøring av framtidsutfordringene. Bedre kompetanse om innovasjon i kommunene. Bedre ressursutnyttelse gjennom utvikling av nye løsninger på dagens og framtidens utfordringer. Økt fokus på samfunnsutvikling gjennom å aktivisere og koble ressurser fra kommune, næringsliv og frivillige organisasjoner. Økt bruk av ny teknologi for bedre tjenester og økt produktivitet. Økt lokal og regional attraktivitet gjennom bedre kommunale tjenester og attraktive lokalmiljø. RESULTATMÅL Minimum 30 studenter har deltatt og bestått studium innen innovasjon. 50 % av kommunene har deltatt med tre til fire studenter på studium innen innovasjon. Flere kommuner løser oppgavene og samfunnsflokene på nye og mer effektive måter. Kommunene har bedre kapasitet, mer erfaring og økt kompetanse til å jobbe systematisk med innovasjon. Nøkkelpersoner i kommunene som forbereder, leder eller deltar i innovasjonsarbeid har kunnskap og ferdigheter innen innovasjon. Det er etablert nettverk for idemyldring og erfaringsdeling fra innovasjonsprosesser på tvers av fagmiljø, kommunegrenser og samfunnssektorer. Det er etablert kontakt og samarbeid mellom relevante fagmiljø innen innovasjon i offentlig sektor, frivillig sektor, næringsliv og akademia. MÅLGRUPPE Målgruppen for prosjektet er politisk og administrativ ledelse i kommunen med funksjoner der det er behov for systematisk innovasjonsarbeid. 3 Side43

44 ORGANISERING STYRINGSGRUPPE Styret i Sunnmøre regionråd vil være prosjektets styringsgruppe. REFERANSEGRUPPE Det vil bli etablert en prosjektgruppe med representanter fra rådmennene, fylkeskommunen, fylkesmannen, Høgskolen på Lillehammer og regionrådet. Vi vil også vurdere om andre aktører kan være aktuelle, for eksempel forskningsinstitusjon, Innovasjon Norge, næringsliv, frivillig sektor. ARBEIDSGRUPPE Det vil settes ned en arbeidsgruppe bestående av prosjektleder, representant fra HiL, og andre som det anses hensiktsmessig å ha med. KOMMUNEREFORMEN SOM DRIVKRAFT FOR INNOVASJON OG NYTENKING Regjeringen har definert følgende mål for kommunereformen 2 : 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og 2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 4 Side44

45 utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. For å nå disse målene og for å sikre en god gjennomføring av kommunereformen vil kommunenes evne til omstilling, modernisering og fornying i tjenesteproduksjonen og i ivaretakelsen av samfunnsutviklerrollen være avgjørende. Gjennom prosjektet InnoKom Sunnmøre er det et mål å bidra til at kommunene utvikler en gjennomgående innovasjonsevne og innovasjonskultur. HVA ER INNOVASJON? Innovasjon er prosessen med å utvikle nye ideer og realisere disse slik at de gir merverdi for samfunnet. Innovasjon er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for nyskaping. Innovasjon skiller seg fra vanlig utviklingsarbeid ved at en ikke vet hvordan løsningen vil se ut når en starter. Det å ta tak i et problem, uten å vite hvordan løsningen på problemet ser ut på forhånd. Innovasjon handler om å skape nytt. Det handler om å utvide handlingsrommet og legge til rette for nye løsninger på problemer som brukere og ansatte møter i hverdagen. Innovasjon er en metode som kan brukes når videreutvikling av dagens løsninger og strukturer ikke svarer på de nye utfordringene en står overfor. Innovasjon kan brukes for å løse små problemer og for å håndtere store samfunnsfloker. For kommuner vil innovasjon være å utvikle helt nye eller sterkt forbedrede tjenester for å møte nye, endrede og utvidede behov hos kommunens innbyggere. Dette kan omfatte innholdet i tjenestene, men også måten tjenesteproduksjonen er organisert på og hvordan kommunen samhandler med brukere, borgere, frivillige, næringsliv og andre i omgivelsene. Innovasjon kan også være å ta på seg nye roller og å sette andre inn i nye roller. Systematisk innovasjon innebærer at innovasjon inngår som et verktøy i kommunens verktøykasse for problemløsning. Ideelt kan en se for seg at kommunen tar i bruk innovasjonsmetodikk fra det øverste politiske nivå og helt ut i tjenesteapparatet. 3 3 KS Innovasjon, Innovasjonsverktøyet SLIK Systematisk ledelse av innovasjon i kommunene. 5 Side45

46 GJENNOMFØRING ProsjektetInnoKomSunnmørehar fire faser og vil ha en varighetpå om lagto og et halvt år. FASE1 MOBILISERINGSFASEN Godforankringi kommuneneoghosaktuellesamarbeidspartnerefra næringsliv,fou-miljøerog frivillig sektor er avgjørendefor å lykkesmedprosjektet. Det skalgjennomføresmøter medpolitisk og administrativledelsei kommuneneder prosjektetskal presenteresog der kommuneneselvkankommemed innspillog påvirkedet viderearbeidet. Høgskolenpå Lillehammervil delta for å presenteresstudiemodellenog få signalerog tilbakemeldingfra kommuneneslikat studiet blir skreddersyddi forhold til kommunenesbehov. Det vil bli tatt kontakt medaktuellemiljøerog aktørerinneninnovasjoni regionenfor å etablerekontakt og avtaleom videresamarbeidog etableringavinnovasjonsnettverk/innovasjonsallianse.disseaktørenevil også kunneværeaktuellesomgjesteforeleserepå studiesamlingene. FASE2 IDENTIFISERINGSFASEN Innovasjonsstudietbyggerpå at læringskalha utgangspunkti den praktiskearbeidssituasjonenog de praktiske behovfor innovasjoni den enkeltekommune.innovasjonsutfordringensomdeltakernebringermed seginn i studiet, vil derfor væresentralti studietsarbeidsprosess. I identifiseringsfasener det et mål at kommunenesystematiskskalgjennomgåsinsituasjonfor å få oversikt over hvasompågårav fornyings- og utviklingsarbeid, og hvor det er behovfor utviklingeller innovasjon. Gjennomdenneprosessenvil aktuelleinnovasjonscaseidentifiseresog beskrives. Det er et mål å få medprosjekterfra ulike fagområderbådeinnentjenesteproduksjon,tjenesteproduksjon, ledelseog organisering,samfunnsutviklingog demokratiog deltakelse. 6 Side46

47 I denne fasen vil også kontakt med eksterne aktører og aktuelle samarbeidspartnere stå sentralt. Dersom det identifiseres innovajsonscase der det virker hensiktsmessig at aktører fra for eksempel næringsliv eller frivillig sektor deltar på studiet kan det åpnes for det. FASE 3 GJENNOMFØRINGSFASEN Gjennomføre innovasjonsskolen med samlinger, studietur og arbeid med innovasjonscase i mellomperiodene. Det er inngått avtale med Høyskolen på Lillehammer (HIL) om gjennomføring av et studium innen innovasjon for kommunene på Sunnmøre. Studiet er skreddersydd for kommunene på Sunnmøre og er basert på Nasjonal Innovasjonsskole for kommunesektoren. Kompetanseløftet vil bli gjennomført som et studium med 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Undervisningen skal legges opp som en kombinasjon av forelesninger, øvelser, gruppearbeid, presentasjon og drøfting i plenum. Studiet skal ha fokus på innovasjonsteori, kreative teknikker og erfaringsdeling. I tillegg vil det være et sosialt program på hver av samlingene. Det vil bli lagt stor vekt på relasjons- og nettverksbygging. Gjennom samlingene vil deltakerne få mulighet til erfaringsutveksling og til å danne nettverk på tvers av kommunegrensene som vil kunne være viktige arenaer også etter kurset er avsluttet. Det skal også etableres kontakt med relevante fagmiljø lokalt både innen næringsliv og akademia. Disse miljøene vil også bli invitert som gjesteforelesere. I løpet av studiet skal deltakerne gjennomføre et innovasjonsprosjekt i egen kommune. Deltakerne skal også trenes i formidling av prosjektet og få kompetanse i hvordan innovasjon gjennomføres i en politisk kontekst. Deltakerne skal få tilbud om oppfølging i periodene mellom samlingene der de skal arbeide individuelt og i grupper med egne innovasjonscase. Antall deltakere er minimum 30, maksimum 45. For å styrke forankringen i de kommunene som deltar legges det opp til at hver kommune/samarbeidende kommuner deltar med minimum tre, maksimum fire personer helst fra ulike sektorer/tjenesteområder. Deltakerne får tilgang til nettbasert læringsplattform. Kompetanseløftet skal gjennomføres over 4-6 studiesamlinger av 2-3 dagers varighet, totalt 14 undervisningsdager. En av samlingene skal legges opp som en ekskursjon/studietur. FASE 4 VIDEREFØRINGSFASEN InnoKom Sunnmøre skal bidra til å sette innovasjon på dagsorden og stimulere til at det skapes en kultur for nyskaping i kommunene. Det er mange aktører som både bør ha roller i forbindelse med innovasjonsarbeidet eller innehar verdifull kompetanse og erfaring som kan være overførbart til offentlig sektor. Blant annet har Sunnmøre et næringsliv som ofte blir trukket fram som gode eksempler på innovasjon og verdiskapning. I tillegg er det behov for å aktivisere ressurser på tvers av samfunnssektorer både for å bedre forståelsen av samfunnsflokene og utvikle nye løsninger. Gjennom InnoKom Sunnmøre skal det derfor etableres en Innovasjonsallianse som skal være en arena for kunnskaps- og erfaringsdeling og debatt om utfordringer og løsninger på ulike samfunnsutfordringer. 7 Side47

48 LÆRINGSMÅL OG FAGLIG INNHOLD Høgskolen på Lillehammer har ansvar for gjennomføring av innovasjonsstudiet. Det faglige innholdet og studiemodellen er hentet fra Nasjonal innovasjonsskole som er et studietilbud for kommunesektoren utviklet av Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik på oppdrag fra Kommunal og regionaldepartementet. En viktig begrunnelse for å gjennomføre studiet på Sunnmøre er å ta ut merverdi knyttet til: Kontakt med lokale innovasjons- og FoU-miljø både underveis i studiet og for etablering av samarbeid gjennom en innovasjonsallianse. Etablere kontakt og samarbeid mellom ansatte i kommunene på tvers av fagmiljø og kommunegrenser. Derfor er det en klar forventning til Høgskolen på Lillehammer å sørge for at studiet skreddersys til Sunnmørske forhold. LÆRINGSMÅL/LÆRINGSUTBYTTE Gjennom forelesninger, dialoger, hjemmeoppgaver og praktiske øvelser skal studiet bidra til at studentene har følgende læringsutbytte ved gjennomført studium: KUNNSKAP Kandidaten har: inngående kunnskap om sentrale teorier, temaer, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen innovasjonsfaget kunnskap om hva som må til for å få fram ønskede innovasjoner, samt drivkrefter og barrierer for innovasjon kunnskap om betydningen av kognitive og sosialpsykologiske prosesser og kommunikasjon på ulike nivå inngående kunnskap om ledelse av innovasjonsprosesser(bruker- og medarbeiderdrevet innovasjon) inngående kunnskap om utforming av innovasjonsstrategier i kommuner, samt kjennskap til hvordan eksterne aktører kan bidra til å utvikle disse kunnskap om hvordan innovasjoner mottas og spres, og hvilke forhold som påvirker kunnskap om innovasjon som del av den offentlige politikken kjennskap til ulike verktøy og metoder (kreative prosesser og rammer) for gjennomføring av innovasjonsprosesser kjennskap til hvordan teknologi kan brukes i kunnskapsbygging og deling internt og eksternt i innovasjonsarbeid FERDIGHETER Kandidaten kan: gjøre rede for hva innovasjon er, forskjellige analytiske tradisjoner innen innovasjon og hva som er spesielt for innovasjon i offentlig sektor og i kommunene. analysere teoretiske innsikter og det knytte til egen arbeidshverdag i kommunene anvende kreative teknikker og metoder til å fremme innovative problemløsninger på tvers av fag og bransjer 8 Side48

49 GENERELL KOMPETANSE Kandidaten har: god forståelse av teorier, metoder og mekanismer innen innovasjonsprosesser, med særlig vekt på kommunen som arena evne til refleksjon over egen rolle i arbeidet med innovasjon og innovasjonsprosesser evne til vurdering av metoder for planlegging, organisering og implementering av innovasjon FAGLIG INNHOLD Innovasjonsstudiet har et omfang på 30 studiepoeng og gjennomføres over to semestre (deltid). Undervisningen er organisert i 6 samlinger à 2-3 dager, til sammen 14 dager. I forbindelse med 5. samling vil det bli arrangert en ekskursjon. Foreløpige datoer: 1. samling september samling oktober samling 30. november -1.desember samling januar samling mars samling april 2016 Eksamen Juni 2016 SAMLING 1: INNOVASJON OG KOMMUNER Formålet er å gi deltakerne en forståelse av at endring foregår kontinuerlig. Innovasjoner er bevisste forsøk på å løse problemer på en ny og bedre måte. Innovasjoner vil, som andre endringer kunne møte motstand. Motstanden kan skyldes mange forhold. Noen kan være irrasjonelle og interessestyrt, men motstand kan også skyldes at innovasjonen oppleves og medføre ulemper eller problemer. Dag 1: Hva er innovasjon? Dag 2: Kommunen som innovativ enhet Dag 3: Drivkrefter og barrierer for innovasjon SAMLING 2: INNOVASJONSFORSTÅELSER OG INNOVASJONSUTFORDRINGER Formålet er å gi deltakerne en forståelse av hva som trengs for å få fram innovasjoner som er ønsket. Her er drivkrefter og barrierer både på samfunns, organisasjons og individnivå. Innovasjon er også et spørsmål om ledelse, og om hva en ønsker å oppnå med innovasjonen. Både ansatte og brukerne kan være viktige ressurser og støttespillere i innovasjonsarbeid. I kommunal innovasjon er befolkningen både brukere og innbyggere, og forholdet mellom administrativ ledelse og politiske beslutningsorganer er viktig. Dag 1: Innovasjonsledelse Dag 2: Bruker- medarbeider og innbyggerdrevet innovasjon 9 Side49

50 SAMLING 3: KOMMUNALE INNOVASJONSSTRATEGIER Formålet er å koble mellom teoretiske innsikter som er ervervet så langt, og den konkrete kommunale hverdagen. I forelesninger og gruppearbeid på denne samlinga vil det derfor være med aktører fra feltet og det vil bli lagt vekt på hvordan eksterne aktører som frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører har bidratt, og kan bidra, til å utvikle innovasjonsstrategier i kommunene. Dag 1: Hvordan utformer en kommune en innovasjonsstrategi? Dag 2: Co-production / co-creation som strategier SAMLING 4: SPREDNING AV INNOVASJON Formålet er at deltakerne skal få bedre innsikt i hvordan innovasjoner mottas og spres, og forhold som påvirker dette. Innovasjon er nye ideer som skal settes ut i livet. Innovasjoner realiseres et sted, og de spres. Jo flere som ser seg tjent med å ta i bruk innovasjonen, jo raskere kan vi anta at spredningen er. Kunnskap om spredning av innovasjon er viktig for organisasjonsledere fordi det ofte er ønskelig at en har antenner som raskt kan fange opp innovasjoner, som en så må vurdere for egen organisasjon. Dag 1: Spredning som adopsjon eller adapsjon? Dag 2: Velferdsteknologi SAMLING 5: MAKT OG INNOVASJON Formålet er å vise at innovasjon kan ses som en del av den øvrige politikken i samfunnet (og kommunene) Innovasjon framstilles ofte som noe entydig positivt, og ses uavhengig av interessekampen i samfunnet. Men innovasjoner kan være gunstige for noen og ugunstige for andre. Søkelyset settes mot at både drivere og barrierer kan være politiske aktører. Innovasjon i offentlig sektor er en del av den offentlige politikken. Vellykkede innovasjoner krever politisk støtte og politisk innsikt. Innovasjoner kan også gi konflikt. Entreprenørenes betydning er mindre kjent i offentlig sektor. Her trengs det aktive drivere for å få i gang kreative prosesser. Det trengs innsikt i hva som hemmer og fremmer en innovasjonskultur. Dag 1: Makt og innovasjon Dag 2: Innovasjoner går ikke av seg sjøl I forbindelse med denne samlingen legges det opp til en ekskursjon. SAMLING 6: VEIEN FRAMOVER Formålet er å reflektere over hva en har lært, og hva en kan lære av å studere innovasjoner, hvor casestudier er svært vanlige. Trådene trekkes også tilbake til starten om å se på offentlig sektor som samstyrt, dvs. at offentlige aktører løser problemer med andre offentlige aktører eller private aktører og sivilsamfunnet. Det vil bli brukt mye tid til å diskutere hvordan en kan gå videre, om hvordan innovasjonskompetansen kan brukes til å løse oppgaver i egen organisasjon, og til å utvikle en innovasjonskultur. Dag 1: Muligheter og begrensninger ved casestudier Dag 2: Veien videre 10 Side50

51 STUDIEMODELL PROSJEKTETS OVERFØRINGSVERDI Det er grunn til å anta at arbeidsmetodene, studiemodellen og erfaringene fra prosjektet vil ha stor overføringsverdi til andre regioner. Sunnmøre regionråd gjennomførte i prosjektet Kompetanseløft innen utviklingsarbeid og prosessledelse for våre 19 medlemskommuner på Sunnmøre. Modellen og erfaringene med dette prosjektet viste seg å ha stor overføringsverdi og ble senere gjennomført også for kommunene på Nordmøre og i Romsdal. Dette vil være aktuelt også for prosjektet InnoKom Sunnmøre. Vi ønsker også å presentere prosjektet for Kommunal og moderniseringsdepartementet og Kompetansesenteret for Distriktsutvikling slik at modellen og erfaringene kan brukes av andre kommuner og regioner. Det vil bli utarbeidet sluttrapport for prosjektet. EVALUERING Vi ønsker å måle deltakertilfredshet underveis og i etterkant av studiet. I tillegg er det et mål å undersøke deltakernes endrede kompetanse etter noe tid. Vi ser for oss at deltakerne gir tilbakemelding etter hver samling via et enkelt elektronisk spørreskjema (questback). Alternativt en enkel evaluering før avslutning av hver samling. Formålet med denne evalueringen er å fange opp eventuelle ønsker/behov både i forhold til studiets rammer, innhold og gjennomføring. Denne evalueringen vil også være viktig for Høgskolen på Lillehammer i utvikling av studiet. I tillegg ønsker vi å undersøke i hvilken grad og på hvilken måte kompetanseløftet bidrar til endring av kompetanse hos deltakerne. Dette tenker vi gjennomført ved hjelp av et elektronisk spørreskjema (questback). 11 Side51

52 For å undersøke effekten for organisasjonen og i hvilken grad prosjektet har bidratt til nytenking og innovasjon ønsker vi å gjennomføre en undersøkelse blant rådmennene. Det bør også vurderes hvorvidt prosjektet InnoKom Sunnmøre bør følges med forskningskompetanse. Dette begrunnes med at prosjektet kan gi viktig kunnskap til andre kommuner og regioner og til Kommunal- og moderniseringsdepartementets arbeid med kommunereformen. Kostnader til følgeforskning er ikke tatt med i prosjektbudsjettet. BUDSJETT Budsjett InnoKom Sunnmøre UTGIFTER Totalt Kostnad Høgskolen på Lillehammer (45 studenter à kr ) kr ,00 kr ,00 kr ,00 Opphold (45personer à kr ) kr ,00 kr ,00 kr ,00 Studietur (45 personer à kr ) kr ,00 kr ,00 Materiell, litteratur og studieavgift (45 personer à kr 7000) kr ,00 kr ,00 Markedsføring, forankring, identifisering av innovasjonsprosjekt kr ,00 kr ,00 kr ,00 Etablering av innovasjonsallianse kr ,00 kr ,00 Prosjektledelse SR (30% stilling ) kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Uforutsett kr ,00 kr ,00 kr ,00 Sum utgifter kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 INNTEKTER Tilskudd fylkesmannen 2014 kr ,00 kr ,00 Søknad fylkesmannen 2015/2016 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Tilskudd Møre og Romsdal fylkeskommune 2014/2015 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Søknad Møre og Romsdal fylkeskommune 2015/2016 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Deltakeravgift 45 deltakere à kr kr ,00 kr ,00 Søknad OU-midler KS kr ,00 kr ,00 Egne midler kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Sum inntekter kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 12 Side52

53 Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Des Nov Okt Sept Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan Des Nov Okt Sep Aug FRAMDRIFTSPLAN Prosjektdesign og avtale med høyskole (off. anskaffelse) Utarbeide informasjonsmateriell, prosjektplanlegging Markedsføring og forankring Forankringsmøter med pol. og adm ledelse og aktuelle samarb.partnere Rekruttere deltakere og identifisere innovasjonscase Kontakt og samarbeid med relevante fagmiljø Studiesamlinger Arbeid med innovasjonscase i kommunene Etablering og formalisering av innovasjonsnettverk/allianse Eksamen Evaluering og rapportering 13 Side53

54 Notat vedrørende sak RN 2/15. Til: Regional- og næringsutvalget Fra: Sunnmøre regionråd IKS Dato: Sunnmøre regionråd har søkt om tilskudd til gjennomføring av prosjektet InnoKom Sunnmøre. Formålet med prosjektet er å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til nytenking og innovasjon innenfor tjenesteproduksjon, ledelse og organisering, samfunnsutvikling, demokrati og deltakelse. Prosjektperioden er og totale kostnader er ,-. Prosjektet er tenkt finansiert med støtte fra KS, fylkesmannen, fylkeskommunen, deltakeravgift fra kommunene og egne midler fra regionrådet. Det er søkt fylkeskommunen om 2 millioner kroner til prosjektet fordelt på 2015 og I tillegg er midlene gitt i tilsagn budsjettert inn i prosjektet. Fylkeskommunens støtte er således budsjettert med totalt kr Dette utgjør 53 % av total kostnadsramme. I innstillingen er tilskuddet avgrenset til 32 % av totalt kostnadsramme, inntil kr Vi er i glad for at administrasjonen anser prosjektet som støtteverdig og at de ønsker å være en aktiv medspiller og høste erfaringer som kan brukes i resten av fylket. Vi er imidlertid svært skuffet over at støtten er begrenset til 32 % og ønsker derfor å kommentere enkelte punkter i innstillingen og komme med noen tilleggsopplysninger som etter vår mening er sentrale i behandlingen av saken. Studietur I innstillingen framkommer det at studieturen er budsjettert høyt. Vi har budsjettert med kr pr deltaker for en tre dagers studietur til Danmark inkl reise og opphold. Dette er basert på tidligere erfaringer med egne studieturer og erfaringer fra Høyskolen på Lillehammer. Vi mener således at dette er en realistisk budsjettering. Deltakeravgift Videre kommenteres deltakeravgiften i innstillingen. Den er satt til kr noe som administrasjonen mener er lavt. Det er et mål for regionrådet å holde den økonomiske belastningen for kommunene så lav som mulig slik at det ikke skal være økonomiske forhold som begrenser deltakelsen. I tillegg til deltakeravgiften går også kommunene inn med arbeidstid både ved deltakelse på samlingene og arbeid mellom samlingene. Denne tidsbruken må også anses som en del av egenandelen til kommunene. Administrasjonsutgifter Når det gjelder administrasjonsutgifter mener administrasjonen at disse er budsjettert høyt. Vi har budsjettert med en 30 % stilling gjennom prosjektperioden noe som er basert på tidligere erfaringer Side 1 Side54

55 med tilsvarende prosjekt. Prosjektet er svært omfattende. Man skal i løpet av 2014 og 2015 sikre god forankring i kommunene og identifisere aktuelle innovasjonscase, gjennomføre 5 studiesamlinger og en studietur, etablere innovasjonsnettverk/innovasjonsallianse med deltakere fra offentlig, privat og frivillig sektor. Avtalen med Høyskolen på Lillehammer forutsetter også at regionrådet har det administrative ansvaret for gjennomføring av samlinger og studietur. På bakgrunn av dette mener vi at administrasjonskostnadene er realistisk budsjettert. Støtte fra fylkesmannen Det argumenteres også for at fylkesmannens støtte til regionrådets arbeid med kommunereformen bør benyttes til gjennomføring av kurstilbudet. Dette ligger allerede i budsjettet med et årlig tilskudd på kr pr år fra fylkesmannen. Vedrørende tidligere gjennomført kompetanseløft innen utviklingsarbeid og prosessledelse Sunnmøre regionråd har tidligere utviklet og gjennomført et kompetanseløft innen utviklingsarbeid og prosessledelse. Dette prosjektet hadde en totalkostnad på kr der kr (43 %) var tilskudd fra fylkeskommunen. Prosjektet var svært vellykket og tilbakemeldingene fra deltakerne var gode. Modellen ble senere brukt til å gjennomføre tilsvarende kompetanseløft i resten av fylket med fylkeskommunen som arrangør. I evalueringa av LUK-satsinga i Møre og Romsdal (forvaltningsrapport 4/ )framkommer det at det ble fattet administrative vedtak på hhv kr og til gjennomføring av kompetanseløftet i Nordmøre og Romsdal. Antall deltakere og antall studiedager og samlinger var om lag det samme både på Sunnmøre og i Nordmøre og Romsdal og vi legger derfor til grunn at kostnaden ved gjennomføring var den samme. Deltakeravgiften var kr for alle. Dermed var studiet på Nordmøre og Romsdal nærmest fullfinansiert med midler fra fylkeskommunen, mens støtten til Sunnmøre var på 43 %. Vi ser det som svært positivt at modellen som ble utviklet og gjennomført på Sunnmøre ble vurdert som så vellykket at den også ble gjennomført i resten av fylket. Vi reagerer imidlertid på at det benyttes to helt ulike finansieringsmodeller ved gjennomføringen, samt at Sunnmøre regionråd alene bar utviklingskostnadene. I lys av dette stusser vi noe på framstillingen av kompetanseløftet i rapporten Kommuneretta utviklingsarbeid, ei vurdering av LUK-satsinga i Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Her står følgende (side 11): For å møte dette satt fylkeskommunen i gang kompetansehevingstiltak innan prosess- og prosjektleiing. Regionrådet på Sunnmøre (ÅRU) stod som arrangør for sine kommunar, mens fylkeskommunen arrangerte for kommunane i Nordmøre og Romsdal. Opplæringsopplegg var i følgje regional- og næringsavdelinga skreddarsydd for kommunane som deltok i form av at dei jobba med sine reelle planer og utviklingsprosjekt. I intervju får vi opplyst at det var god oppslutning og at fylkeskommunen har fått gode tilbakemeldingar på kursa. 1 Forvaltningsrapport 4/2014 Side 2 Side55

56 I denne framstillingen er det etter vår mening lite tydelig at konseptet ble initiert, utviklet og gjennomført av ÅRU (senere Sunnmøre regionråd) og senere kopiert til resten av fylket. InnKom Sunnmøre som modell I saksframlegget signaliseres det interesse fra fylkeskommunen om å inngå et nærmere samarbeid med Sunnmøre regionråd om gjennomføringen av InnoKom for å få erfaringer som kan deles med resten av fylket. Sunnmøre regionråd oppfordres til å åpne for deltakere fra andre deler av fylket og fylkeskommunen forutsettes å få en tydelig rolle i gjennomføringen av kurset. Vi ser på dette som svært positivt og er åpne for et slikt samarbeid. Vi reagerer imidlertid på at fylkeskommunen velger å avgrense tilskuddet til 32 % mens det samtidig signaliseres ønske om å bruke modellen i resten av fylket. Vedr tilsagn I budsjettet for InnoKom har vi lagt inn kr som er gitt i tilsagn da vi mener det er helt naturlig å se dette prosjektet som en del av InnoKom. I dette prosjektet ligger blant annet studietur og møteplasser for å utvikle en innovasjonskultur i kommunene. Denne prosjektbeskrivelsen ble utarbeidet i en tidlig fase og senere har prosjektet vokst til det som nå omtales som InnoKom. I saksframstillingen står det at dette prosjektet ikke ble gjennomført som planlagt. Dette er ikke riktig. Prosjektperioden er og prosjektet er godt i gang. I 2014 er det gjort et betydelig arbeid med å designe prosjektet i samarbeid med kommunene og sikre god forankring lokalt. Det er også gjennomført en offentlig anskaffelse og prosjektet er presentert for aktuelle samarbeidspartnere. Både fylkesmannen og KS har signalisert at de vil støtte prosjektet økonomisk. Dersom det anses å være mer ryddig å samle tilskuddet til InnoKom i ett tilsagn er det ingen ting i veien for at vi skriftlig kan si fra oss tilsagn Vi håper Regional- og næringsutvalget vil ta ovennevnte momenter med ved behandling av saken og sørge for at prosjektet bevilges økonomisk støtte tilsvarende minimum 50 % av totale kostnader. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger kan rådgiver Anne Mette Liavaag kontaktes på tlf og epost Side 3 Side56

57 Svar på notat vedr RN sak 2/15 Notatet er sendt frå Sunnmøre regionråd til medlemmar i Regional- og næringsutvalet, datert Administrasjonen ønskjer å kommentere nokre av synspunkta i notatet. Prosjektet er tenkt finansiert med støtte fra KS, fylkesmannen, fylkeskommunen, deltakeravgift fra kommunene og egne midler fra regionrådet. Kommentar: Det er positivt at det står mange støttespelarar bak og at regionrådet vil legge eigne midlar i prosjektet. Studietur I innstillingen framkommer det at studieturen er budsjettert høyt. Vi har budsjettert med kr pr deltaker for en tre dagers studietur til Danmark inkl reise og opphold. Dette er basert på tidligere erfaringer med egne studieturer og erfaringer fra Høyskolen på Lillehammer. Vi mener således at dette er en realistisk budsjettering. Kommentar: Vi var meir opptatt av å stille spørsmål om ein studietur til utlandet er heilt nødvendig. Kostnadane kan nok vere sannsynlege og riktig estimert. Deltakeravgift Videre kommenteres deltakeravgiften i innstillingen. Den er satt til kr noe som administrasjonen mener er lavt. Det er et mål for regionrådet å holde den økonomiske belastningen for kommunene så lav som mulig slik at det ikke skal være økonomiske forhold som begrenser deltakelsen. I tillegg til deltakeravgiften går også kommunene inn med arbeidstid både ved deltakelse på samlingene og arbeid mellom samlingene. Denne tidsbruken må også anses som en del av egenandelen til kommunene. Kommentar: Vårt synspunkt kan forklarast ut frå eit kurstilbod som koster ca ,- pr deltakar. Det var difor ikkje urimeleg å forvente at kommunane stilte med ein høgare eigenandel i form av deltakeravgift. I møtet 19. februar har vi fått ny informasjon om at KS sentralt løyver midlar som svarar til ca per deltaker, noko som ein kan sjå på som OU-midlar løyvd direkte til deltakarane. Administrasjonsutgifter Når det gjelder administrasjonsutgifter mener administrasjonen at disse er budsjettert høyt. Vi har budsjettert med en 30 % stilling gjennom prosjektperioden noe som er basert på tidligere erfaringer Side 2 Side57

58 med tilsvarende prosjekt. Prosjektet er svært omfattende. Man skal i løpet av 2014 og 2015 sikre god forankring i kommunene og identifisere aktuelle innovasjonscase, gjennomføre 5 studiesamlinger og en studietur, etablere innovasjonsnettverk/innovasjonsallianse med deltakere fra offentlig, privat og frivillig sektor. Avtalen med Høyskolen på Lillehammer forutsetter også at regionrådet har det administrative ansvaret for gjennomføring av samlinger og studietur. På bakgrunn av dette mener vi at administrasjonskostnadene er realistisk budsjettert. Kommentar: I budsjettet er prosjektleiing ført opp med kroner. Marknadsføring, forankring, identifisering av innovasjonsprosjekt er ført opp med kroner. Med utgangspunkt i postane prosjektleiing, marknadsføring, forankring etc utgjer prosjektleiing til saman 1 million kroner. Då det er tidsbruken til prosjektleiar som utgjer kostnadane til marknadsføring, forankring etc og er stipulert til ,- meiner vi at det hører med under prosjektleiing. Dette vart og bekrefta frå Sunnmøre regionråd på møte Vi forstår at det er ein tidkrevjande prosess og at prosjektleiar må bruke mykje tid frå start til ein kjem i mål. Det er gjort eit poeng av at dette kurset heng nøye saman med aktivitetar knytt til kommunereforma. Fylkesmannen har løyvd midlar til regionrådet med 2 millionar for å ivareta prosjektleiing av den prosessen. Etter vårt syn har Sunnmøre regionråd godt med midlar til rådighet til prosjektleiing. Støtte fra fylkesmannen Det argumenteres også for at fylkesmannens støtte til regionrådets arbeid med kommunereformen bør benyttes til gjennomføring av kurstilbudet. Dette ligger allerede i budsjettet med et årlig tilskudd på kr pr år fra fylkesmannen. Kommentar: På det tidspunktet som saksframlegget vart skreve omfatta søknaden frå regionrådet til Fylkesmannen både kommunereform og Innokom-Sunnmøre. Det var då noko uklart korleis midlane skulle fordelast. I møtet 19. februar vart det gjort kjent at regionrådet hadde sendt inn ein ny søknad. I søknaden om midlar til Innokom-Sunnmøre søkte regionrådet om 1 mill hos Fylkesmannen. Vedrørende tidligere gjennomført kompetanseløft innen utviklingsarbeid og prosessledelse Kommentar:. I den nasjonale LUK-satsinga var kompetanse og kapasitet innan lokal samfunnsplanlegging og utvikling pekt på som eit satsingsområde. Sunnmøre regionråd viser til at dei fikk mindre utviklingsmidlar til kurset på Sunnmøre enn det som fylkeskommunen sjøl løyvde til same kurs på Nordmøre/Romsdal. Sunnmøre regionråd fekk i 2011 det dei søkte om, 50% av total kostnadsramme. Av dei tre regionråda i fylket var det Sunnmøre regionråd som tok ansvar for å sette dette i gang for Sunnmørskommunane. Dei to andre regionråda tok ikkje eit ansvar for dette. Kompetanseløftet i utviklingsarbeid og prosessleiing var viktig for kommunane, og fylkeskommunen tok difor dette vidare til resten av fylket. Det vart ikkje søkt om midlar hos KS. Fylkeskommunen finansierte dette gjennom regionale utviklingsmidlar og tok same deltakaravgift som på Sunnmøre. Kostnadene for kurset på Nordmøre og Romsdal var omtrent det same som på Sunnmøre. Frå notatet: I lys av dette stusser vi noe på framstillingen av kompetanseløftet i rapporten Kommuneretta utviklingsarbeid, ei vurdering av LUK-satsinga i Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Her står følgende (side 11): Side58

59 For å møte dette satt fylkeskommunen i gang kompetansehevingstiltak innan prosess- og prosjektleiing. Regionrådet på Sunnmøre (ÅRU) stod som arrangør for sine kommunar, mens fylkeskommunen arrangerte for kommunane i Nordmøre og Romsdal. Opplæringsopplegg var i følgje regional- og næringsavdelinga skreddarsydd for kommunane som deltok i form av at dei jobba med sine reelle planer og utviklingsprosjekt. I intervju får vi opplyst at det var god oppslutning og at fylkeskommunen har fått gode tilbakemeldingar på kursa. I denne framstillingen er det etter vår mening lite tydelig at konseptet ble initiert, utviklet og gjennomført av ÅRU (senere Sunnmøre regionråd) og senere kopiert til resten av fylket. Kommentar: I revisjonsrapporten kunne det kome tydelegare fram at kurstilbodet vart initiert, utvikla og gjennomført av ÅRU for Sunnmørskommunane. InnKom Sunnmøre som modell I saksframlegget signaliseres det interesse fra fylkeskommunen om å inngå et nærmere samarbeid med Sunnmøre regionråd om gjennomføringen av InnoKom for å få erfaringer som kan deles med resten av fylket. Sunnmøre regionråd oppfordres til å åpne for deltakere fra andre deler av fylket og fylkeskommunen forutsettes å få en tydelig rolle i gjennomføringen av kurset. Vi ser på dette som svært positivt og er åpne for et slikt samarbeid. Vi reagerer imidlertid på at fylkeskommunen velger å avgrense tilskuddet til 32 % mens det samtidig signaliseres ønske om å bruke modellen i resten av fylket. Kommentar: Fylkeskommunen er opptatt av at heile fylket får eit tilsvarande tilbod. Det vil difor vere nyttig om fylkeskommunen kan vere med i gjennomføringa av kurset på Sunnmøre. Vi oppfordra om at deltakarar frå andre deler av fylket kan få delta på kurset. Vi er i ettertid kjent med at plassane er ønskja primært for deltakarar på Sunnmøre. Regionrådet på Nordmøre og i Romsdal er no kjent med informasjonsmøta som vil finne stad i mars månad og fylkeskommunen oppmoda dei om å delta der for å finne ut om og korleis tilsvarande kurs kan tilbys i resten av fylket. Fylkeskommunen sin tilskotsandel vert gjort greie for i nytt saksframlegg, då med bakgrunn i nye opplysningar i møte 19. februar, notat frå møtet og revidert budsjett. Side59

60 Notat vedrørende InnoKom Sunnmøre. Til: Regional- og næringsavdelingen v/gunhild Dahle Fra: Sunnmøre regionråd IKS Dato: Bakgrunn Sunnmøre regionråd har søkt om tilskudd til gjennomføring av prosjektet InnoKom Sunnmøre. Formålet med prosjektet er å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til nytenking og innovasjon innenfor tjenesteproduksjon, ledelse og organisering, samfunnsutvikling, demokrati og deltakelse. Prosjektet er tenkt finansiert med støtte fra KS, fylkesmannen, fylkeskommunen, deltakeravgift fra kommunene og egne midler fra regionrådet. Prosjektperioden er og totale kostnader er budsjettert til kr ,-. (se vedlagt budsjett, revidert 19.02). Vi viser til prosjektsøknad, notat til Regional- og næringsavdelingen datert og møte med regional og næringsavdelingen den Dette notatet oppsummerer viktige momenter fra møtet, og besvarer spørsmål vi ble bedt om å redegjøre for skriftlig. Budsjett Budsjettet ble gjennomgått og kommentert på møtet. Budsjett InnoKom Sunnmøre (revidert ) UTGIFTER Totalt Kostnad Høgskolen i Lillehammer (45 studenter à kr ) kr ,00 kr ,00 kr ,00 Opphold (45 personer à kr ) kr ,00 kr ,00 kr ,00 Studietur (45 personer à kr ) kr ,00 kr ,00 Materiell, litteratur og studieavgift (45 personer à kr 7.000) kr ,00 kr ,00 Markedsføring, forankring, identifisering av innovasjonsprosjekt kr ,00 kr ,00 kr ,00 Etablering av innovasjonsallianse kr ,00 kr ,00 kr ,00 Prosjektledelse SR (30 % stilling ) kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Uforutsett kr ,00 kr ,00 kr ,00 Sum utgifter kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 INNTEKTER Tilskudd fylkesmannen 2014 kr ,00 kr ,00 Søknad fylkesmannen 2015/2016 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Søknad Møre og Romsdal fylkeskommune 2015/2016 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Deltakeravgift 45 deltakere à kr kr ,00 kr ,00 Tilsagn OU-midler KS (kr pr student) kr ,00 kr ,00 kr ,00 Egne midler kr ,00 kr ,00 Sum inntekter kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Høgskolen i Lillehammer (HiL) har oppgitt tre ulike priser avhengig av antall deltakere. Pris pr deltaker ved deltakere: kr ,-, pris pr deltaker ved deltakere: kr ,-, pris pr Side 1 Side60

61 deltaker ved deltakere: ,-. I budsjettet har vi satt en pris pr deltaker på ut ifra et prinsipp om forsiktig budsjettering. Oppholdskostnadene er nedjustert fra en stipulert kostnad pr deltaker på kr til en reell kostnad på kr pr deltaker på bakgrunn av inngåtte avtaler med hotell. Budsjettert kostnad for studieturen er gjennomgått på nytt. Her finner vi imidlertid at tallet stemmer godt overens med tilsvarende studieturer til Stavanger i mars 2014 og planlagt tur til København i mars Vi finner derfor ikke grunnlag for å justere denne budsjettposten. Studieturen er en del av det opplegget som HiL har i sin Innovasjonsskole. Materiell, litteratur og studieavgift på kr er basert på tall fra HiL. Markedsføring, forankring og identifisering av innovasjonsprosjekt. Dette er stipulerte kostnader. I budsjettposten ligger kontakt og møteplasser med ulike innovasjonsnettverk og innovasjonsmiljø lokalt, samt aktuelle forskningsmiljø som det kan være hensiktsmessig å knytte til oss i prosjektperioden. Vi viser her til prosjektets fase 4 som er nærmere beskrevet i prosjektbeskrivelsen. I posten prosjektledelse ligger lønn til prosjektleder (30 % stilling) inkl. administrative felleskostnader (lokalleie, EDB og kontorutstyr, telefon m.m.) kr 600,- pr time. I avtalen med HiL er det forutsatt at regionrådet skal ha det administrative ansvaret. Vi mener dette er et realistisk anslag for bruk av administrative ressurser. Deltakeravgiften er i budsjettet satt til kr 8.000,- pr deltaker. I innstillingen ble det kommentert at denne er lav. Det er et mål for regionrådet å holde den økonomiske belastningen for kommunene så lav som mulig slik at det ikke er økonomi som begrenser deltakelsen. Når det gjelder egeninnsatsen fra kommunene må også tidsbruken tas med. Denne er ikke kostnadsberegnet i budsjettet, men omfatter 14 dager på studiesamling pluss arbeid mellom samlingene og eksamen. Egenandelen fra kommunene er således betydelig høyere enn kr 8.000,-. KS har gitt tilsagn om kr ,- i OU-midler. Tilsagnet er kr pr semester pr student og tilsagnsbrevet tar utgangspunkt i 40 studenter over to semester. Vi har så langt ikke fått bekreftelse fra KS om vi kan forvente å få tilskudd tilsvarende 45 studenter dersom dette blir det reelle deltakerantallet. Vi har derfor valgt å budsjettere med i henhold til tilsagnsbrevet. Tilsagn For å unngå å ha to ulike tilsagn til et og samme prosjekt ser vi at det kan være hensiktsmessig å samle disse. Vi sier derfor med dette fra oss tilskudd på kr ,- forutsatt at dette tas inn i et nytt samlet tilsagn for InnoKom Sunnmøre. Utviklingskostnader I notatet til RN-utvalget vises det til tidligere gjennomført kompetanseløft innen utviklingsarbeid og prosessledelse der Sunnmøre regionråd utviklet et konsept som senere ble brukt i resten av fylket. På møtet den ble vi bedt om å redegjøre nærmere for hva som er utviklingskostnader ved slike prosjekt. InnoKom er et utviklingsprosjekt og vil ha elementer av utviklingskostnader underveis i hele prosjektperioden. Det er derfor umulig å si hvor stor andel av prosjektkostnadene som er Side 2 Side61

62 utviklingskostnader. Både kompetanseløftet innen utviklingsarbeid og prosessledelse og InnoKom Sunnmøre er prosjekter der vi ikke har noen mal å gå utifra. Prosjektet skal designes og beskrives og sikres finansiering. I denne fasen handler det om å ha kontakt med relevante aktører og sikre forankring i rådmannsutvalg og representantskap. Det er også sentralt at aktuelle grupper blir involvert for å gi innspill til prosjektets innhold og plan for gjennomføring slik at det blir i tråd med kommunenes behov. Videre skal det gjennomføres offentlig anskaffelse der konkurransegrunnlag skal utarbeides og anskaffelsen gjennomføres. Ansvar for selve gjennomføringen av studiet er lagt til ekstern konsulent, men parallelt med dette skal det etableres kontakt med aktuelle samarbeidspartnere for etablering av et innovasjonsnettverk. Vårt hovedpoeng er at når Sunnmøre regionråd gjennomfører prosjekter som senere blir brukt som modell for resten av fyket er det svært positivt. Vi er også svært positive til et nærmere samarbeid med fylkeskommunen om gjennomføringen av InnoKom Sunnmøre. Vi mener imidlertid at tildelingen bør ta høyde for at vi i gjennomføringen av prosjektet utvikler en modell som gjør at gjennomføring i resten av fylket trolig vil kreve mindre ressurser. Sunnmøre regionråd søker Møre og Romsdal fylkeskommune om kr tilsvarende 50 % av totalkostnadene til gjennomføring av prosjektet InnoKom Sunnmøre. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger kan rådgiver Anne Mette Liavaag kontaktes på tlf og epost Side 3 Side62

63 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato RN 15/15 Regional- og næringsutvalet Horisont 2020 støttefunksjon Bakgrunn Partnerskapet for Handlingsplan verdiskaping fekk i oktober 2014 orientering om EU sitt nye forskings- og innovasjonsprogram Horisont Utgangspunktet for denne orienteringa er at Noreg, som fullt medlem i programmet, har som mål å auke tilbakeføringsrata frå kontingenten som Noreg betaler inn. I partnerskapsmøtet kom det fram at det er krevjande for FoU-miljøa å orientere seg i mengda av utlysingar, satsingsområde og prosjektkrav som ligg i Horisont 2020 og andre EUprogram som Noreg har tilgang til. Partnerskapet fremja difor eit forslag om at fylkeskommunen i ein overgang kan finansiere ein Horisont 2020 støttefunksjon. Målet er å auke både arbeidslivet og FoU-miljøa i Møre og Romsdal si deltaking i Horisont 2020 og andre relevante EU-program. Vurdering I 2014 blei EUs nye forskings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 lansert. Programmet er verdas største forskingsprogram og har ei økonomisk ramme på 77 milliardar euro over sju år. Brorparten av Norges auke i forskingsmidlar i 2014 gjekk til å auke vår del av kontingenten til programmet. Dette inneber at Norge betalar inn mellom milliardar kroner i perioden Regjeringa har som mål at Noreg skal auke den norske deltakinga med om lag 60 prosent i høve til 7. rammeprogram. 1 Norske bedrifter, offentlige institusjonar og FoU-miljø kan delta på same vilkår som verksemder frå EUs medlemsland. Det nye rammeprogrammet har tre hovudprioriteringar/pilarar: Bygge framifrå forskingsmiljø (Excellent Science) Her er fokuset på ordningar som styrkar og utviklar grunnlaget for kvalitet innan europeisk forsking. Det blir gitt støtte til grensesprengande forsking, utvikling av og tilgang til forskingsinfrastrukturar, mobilitet og karriereutvikling, framtidige og framspirande (radikalt nye) teknologiar. Industrielt leiarskap- skape eit konkurransedyktig næringsliv (Industrial Leadership) Målet er å gjere Europa til ein attraktiv stad å drive industri. Dette skal ein oppnå gjennom strategiske investeringar i mogleggjerande teknologi (mikro-, nano-, bioteknologi o.l.), lette tilgangen til risikokapital, og gi støtte til små og mellomstore bedrifter som har stort vekstpotensial. 1 Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU (Kunnskapsdepartementet). Side63

64 Møte dei store samfunnsutfordringane - f.eks. miljø, klima, energibruk, aldrande befolkning (Societal Challenges). I Horisont 2020 vert det i større grad enn i tidlegare program lagt vekt på dei store samfunnsmessige utfordringane og på at dette krev kunnskapssamarbeid mellom offentlege aktørar, FoU-miljø og næringsliv. Utfordringane er konkretisert slik: helse, demografi og velferd matsikkerheit, marin og maritim forsking, berekraftig landbruk og bioøkonomi sikker, rein og effektiv energi smarte, grøne og integrerte transportløysingar klima, ressurseffektivitet og råmateriale inkluderande og innovative samfunn sikrare samfunn Kort summert kan vi seie at Horisont 2020 skal bidra til at Europa kan auke konkurranseevna og gi ei berekraftig utvikling gjennom kunnskap og innovasjon. Sidan ein større del av forskingsmidlane no blir kanalisert via EU-systemet må Noreg auke deltakinga i Horisont 2020 for å oppretthalde og auke forskingsinnsatsen i landet. Kvifor skal Møre og Romsdal delta i programmet? Horisont 2020 er både eit forskings- og innovasjonsprogram. Programmet gir både forskingsmiljø og arbeidslivet elles (både privat og offentleg sektor) tilgang på finansiering av forskings- og innovasjonsprosjekt. Støttegraden er høgre enn det nasjonale ordningar har høve til å gi 2. Gode finansieringsvilkår kan difor også bidra til å auke forskingskapasiteten ved høgskulane våre fordi eigeninnsatsen blir mindre. Ein kan difor tilsette fleire forskarar eller la eigne forskarar forske meir. Norske miljø har ikkje utnytta moglegheitene i det europeiske forskings- og innovasjonssamarbeidet godt nok. Universitet og høgskolar, forskingsinstitutt, helseføretak og næringslivet har difor eit stort potensial for å auke deltakinga i Horisont Deltaking i Horisont 2020 krev at ein må finne saman med andre miljø i Europa som søkjer å finne løysing på dei same utfordringane. Internasjonalt samarbeid vil bidra til å bygge opp vitskapelig kvalitet, styrke innovasjons- og konkurranseevna i fylket. Medverknad i internasjonale prosjekt vert av nasjonale myndigheiter sett på som eit kvalitetsstempel for forskingsmiljøa. Å motivere, stimulere og støtte miljøa slik at dei kan verte internasjonalt konkurransedyktige vil derfor gje regionen ein betre posisjon i høve til nasjonal finansiering. Gjennom deltaking i EU-prosjekt vil regionen bli synleggjort internasjonalt og såleis framstå meir attraktiv for personar med høg kompetanse. Det er verdt å merkje seg at dei utfordringane som mykje av næringslivet i regionen møter nettopp dreier seg om dei globale utfordringane som er adressert i H Sidan EU ikkje er ein nasjonalstat slår ikkje statstøtteregelverket inn. I praksis medfører dette at støttesatsen som regel ligg over det den einskilde nasjonalstat kan gi. 2 Side64

65 Kunnskapsoppbygginga vil skje både innanfor den europeiske og den globale marknaden. Både forskarar og bedrifter kan utvikle forskar- og bedriftsnettverk. For den einskilde forskar kan det gi auka moglegheiter for karriereutvikling. Aktørar som deltek er dessutan meir synlege og attraktive som samarbeidspartnar både i Europa og internasjonalt. Fylket får tilgang på forskarar som arbeider i forskingsfronten gjennom nettverka som ein byggjer opp. Ved neste korsvei finn vi desse igjen som gjesteforelesarar eller gjesteforskarar ved høgskulane i fylket. Får å få støtte til eit prosjekt må ein svare på korleis prosjektet kan bidra til å løyse utfordringane som Europa står overfor, jamfør dei tre hovudpilarane i programmet. Deltaking i programmet vil difor utvikle løysingar på samfunnsbehov enten det gjeld gode helse- og velferdstenester eller bærekraftig energiforsyning. Deltaking gir oss høve til å dele kostnader ved kostbar forskingsinfrastruktur og gir oss auka tilgang til slike. Dette kan vise seg å vere svært viktig for fylket sine FoU-miljø som i liten grad har høve til å bygge opp slik infrastruktur med nasjonale midlar. Utviklinga i det europeiske forskings- og innovasjonssamarbeidet skjer raskt, og det er viktig at fylket sine forskingsmiljø og bedrifter deltek slik at vi ikkje går glipp av mogligheitene som ligg i samarbeidet. Behov for ein Horisont 2020 støttefunksjon i FoU-miljøa i Møre og Romsdal Regjeringa sitt mål om å auke den norske deltakinga i Horisont 2020 med 60 prosent er eit ambisiøst mål og det krev auka deltaking i alle delar av landet. I fylket sin eigen FoU-strategi er hovudmålet å «auke forskingsbasert innovasjon i nærings- og arbeidsliv i regionen». Begge måla inneber at FoU-miljø og arbeidslivet aukar det internasjonale samarbeidet. Fleire moment talar for at FoU-miljøa i fylket har behov for starthjelp for å nå desse måla: Høgskulane deltar i mindre grad i EUs forskingsprogram enn universiteta. Noko av forklaringa til dette er at høgskulane ikkje har dei same økonomiske føresetnadane til å etablere eit eige støtteapparat rundt Horisont Dei tre høgskolane i fylket har lågt statleg tilskot per studieplass og per tilsett. Det gir lite rom for å finansiere ein slik støttefunksjon over eigne budsjett i alle fall i ein oppstartfase. Universiteta og dei nasjonale forskingsinstitutta har bygd eigne støttefunksjonar ved sine institusjonar. Håpet for våre institusjonar er at volumet av EU-prosjekt kan bli så stort etter kvart at det kan sikre eigen finansiering av ein slik funksjon via generert aktivitet. Høgskolane i fylket får svært få av dei statleg finansierte doktorgradsstillingane. Dei aller fleste av desse blir tildelt universiteta i dei store byane. Skal høgskolane styrke seg fagleg er dei avhengige av å produsere doktorkandidatar. Ei alternativ finansieringskjelde for dette er EUprosjekt. Sterke fagmiljø ved høgskolane i fylket bidreg til å sikre kompetanse som kan komme arbeidslivet i fylket til gode både gjennom forskingssamarbeid og ved å sikre gode utdanningstilbod som er relevante for arbeidslivet i regionen. 3 Side65

66 Instituttsektoren som Møreforsking er ein del av, har ikkje eigne doktorgradsprogram og manglar difor finansiering av PhD-utdanninga. Møreforsking er derfor heilt avhengig av prosjektfinansiering for å finansiere sine stipendiatar. Prosjektdeltaking i EU-prosjekt er derfor viktig for Møreforsking. EU-prosjekt er i tillegg ein indikator som instituttsektoren blir vurdert etter i høve til å oppretthalde statusen som forskingsinstitutt og dermed få grunnløyving over statsbudsjettet. Å ha ordningar som bidreg til å stimulere til deltaking i Horisont 2020 er derfor viktig for Møreforsking. Horisont 2020 programmet er omfattande og områda som ein må orientere seg innanfor og talet på utlysingar er mange. Det er difor svært ressurskrevjande å sette seg inn i alle moglegheitene som finst, samt omfattande prosjekt- og prosedyrekrav. Forskingsrådet har oppretta Nasjonale kontaktpunkt (NCP). Talet på NCPar er i samband med Horisont 2020 auka til 40 kontaktpersonar. Desse er fordelt innan 9 ulike satsingsområder. Dette gir eit bilete av kor omfattande det er å ha kunnskap om programmet. FoU-miljøa i fylket vil difor ha stor nytte av å få tilgang til ein ressurs som kan hjelpe forskingsmiljøa med å halde seg orientert i mengda av relevante utlysingar. Ein slik ressurs kan dessutan bidra til å redusere risikoen ved å vere med i prosjekt gjennom rådgiving både i start- og sluttfase av prosjektetablering. Ein person kan vanskeleg halde seg orientert om alle moglegheiter som finst innafor det som kan tenkast å vere relevant for forskingsmiljøa i Møre og Romsdal. Innhaldet i ei slik stilling må difor avgrensast. Målet for fylkeskommunen må vere at forskingsmiljøa våre gjennom deltaking i Horisont 2020 byggjer kompetanse og nettverk som er relevant for arbeidslivet i fylket, jf måla i fylket sin FoU-strategi. Ei naturleg avgrensing vil derfor vere at ein slik stillingsressurs først og fremst må prioritere problemstillingar som kan bidra til kompetanse og vekst knytt til næringsklyngene i fylket. Dette vil likevel vere relativt omfattande og komme store deler av næringslivet til gode. Møreforsking er oppdragsinstituttet til høgskulane og eigd av fylkeskommunen og høgskulane. Det er derfor naturleg at stillinga vert oppretta ved Møreforsking. Det må utarbeidast eigen stillingsinstruks for stillinga med konkrete mål for kor stor auke i deltakinga i Horisont 2020 som er forventa. I tillegg må det leggast inn føringar på konkrete oppgåver som blir lagt til stillinga og organisering av arbeidet slik at alle FoU-miljøa har god tilgang på ressursen. Krav til kompetanse er erfaring frå internasjonalt forskingssamarbeid, internasjonal forskingsadministrasjon eller rådgiving. Finansieringa bør vere så romsleg at den dekker reiseutgifter både regionalt og nasjonalt. I tillegg må ein rekne med ein del internasjonal reiseaktivitet. Til saman vil dette utgjere ein årleg kostnad på om lag 1,2 mill. kroner. I regjeringa sin strategi for forskings- og innovasjonssamarbeidet med EU blir det lagt vekt på samspel og samanheng i virkemidlane og virkemiddelapparatet. Fylkeskommunen sitt engasjement i klyngene, satsinga på master- og doktorgradsløp (høgskulefond) og no forslaget om ein eigen Horisont støttefunksjon er alle verkemidlar som bidreg til å auke innovasjonsevna i fylket. 4 Side66

67 Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil 1,2 mill. kroner årleg i perioden 2015 til Totalt 3,6 mill. kroner. Løyvinga vert henta frå fylkeskommunen si budsjettramme 60. Løyvinga kan finansierast gjennom mindreforbruket frå 2014 dersom dette blir overført til Stillinga skal opprettast ved Møreforsking og vere ein regional fellesressurs for FoU-miljøa i fylket. 3. I krav til stillinga må det settast opp konkrete mål for talet på prosjekt frå Horisont 2020 som FoU-miljøa i fylket skal delta i. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef 5 Side67

68 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Anna-Marie Hatlestad Saksnr Utval Møtedato RN 16/15 Regional- og næringsutvalet Intensjonserklæring om støtte til Ikubens søknad om NCEstatus/eventuelt forlenging av Arenaprosjektet Bakgrunn Fylkeskommunen gav i 2012 tilsegn på til saman kroner til Arenaprosjektet ikuben. Arenaprosjektet er no i ein fase der ein kan søke om ta steget opp og få status som Norwegian Center of Expertice(NCE) eller å søke om forlenging av Arenaprosjektet i 2 år til. Søknadsfristen er 24. april Fylkeskommunen er bedt om å bidra med ei årleg finansiering på inntil 1,5 mill. kroner. Arenaprosjektet ikuben er ein del av programmet Norwegian Innovation Clusters. Programmet er eigd av Innovasjon Norge, Siva og Forskingsrådet. Programmet har 3 nivå; Arena, Norwegian Center of Expertice og Global Center of Expertice (GCE). Dei ulike nivåa får finansiering frå 3 år (Arena) til 5 år (NCE OG GCE), med høve til å forlenge prosjektet med høvesvis 2 og 5 år. Støttesatsane frå programeigarane er fordelt slik på dei ulike nivåa i programmet: Arena: 1,5 3 mill. kroner per år NCE: 4-6 mill. kroner per år GCE: 8-10 mill. kroner per år Programmet skal bidra til å forsterke evna til fornying og innovasjon i regionale innovasjonsmiljø. Programmet skal utløyse og forsterke utviklingsaktivitetar i klyngene som er basert på samarbeid mellom klyngemedlemmane. Dette vil auke tilfanget av idear til innovasjon og omstilling, utløyse og forsterke innovasjonsprosessar og skape eit meir attraktivt miljø for bedrifter, kunnskapstilbydarar, talent og investorar. Slik skal aktørane i klynga få betre føresetnader for å auke verdiskapinga og forsterke posisjonen innanfor nasjonale og globale verdikjedar. NCE-nivået rettar seg mot dynamiske næringsklynger, som har etablert systematisk samarbeid og har potensiale for vekst i nasjonale og internasjonale marknadar. Innanfor deira respektive sektorer og teknologiområder, skal klyngene ha ein nasjonal posisjon. Vurdering Resultat frå Arenaprosjektet ikuben fekk Arenastatus i 2012 og består i dag av 25 deltakarbedrifter. Dei fleste klyngebedriftene i ikuben leverer system og komponentar og/eller utfører tilstandsinspeksjon og vedlikehald på avanserte system innan maritim sektor og Side68

69 olje- og gassektoren. Bedriftene er lokalisert i både Romsdalen og Nordmøre og har om lag 3500 tilsette og ein årleg omsetnad på om lag 8 mrd. kroner. ikuben definerer seg sjølv som ei kompetanseklynge der fellesnemnaren er utfordringar knytt til dei tre fokusområda: Logistikk, materialteknologi og produksjonsteknologi. Gjennom felles innovasjonsprosjekter, kurs og seminar har bedriftene styrka sin kompetanse innan klynga sine fokusområde. ikuben har erfart at det er enklare å dele kunnskap på områder der bedriftene ikkje er i direkte konkurranse med kvarandre. Når bedrifter frå ulike bransjar møtes får ein diskutert utfordringar som er felles på tvers av bransjar. Dette har hittil resultert i 8 forskingsbaserte innovasjonsprosjekt. Prosjekta er delfinansiert frå Forskingsrådet og Regionalt forskingsfond Midt-Norge med til saman 55 mill. kroner, og representerer ein totalverdi på 137,5 mill. kroner. ikuben er blitt møteplassen som kanaliserer samla initiativ til felles FoU-prosjekt i klynga og resultata er blant dei beste i Arenaprogrammet. 7 av bedriftene i ikuben oppretta nettverket LIFTMORE sommaren Nettverket skal ha felles profilering av regionen i inn- og utland, og eit tettare fagleg nettverk er kjerna i kran- og løftmiljøet si satsing. Nyleg sendte Høgskulen i Molde inn ein søknad til Forskingsrådet på eit Kompetanseprosjekt for Næringslivet (BIA-programmet) som omhandlar globale produksjonsnettverk og innovasjon. Industripartnarane i prosjektet er ikuben, Brunvoll, NOV, Kleven, Ekornes og Norwegian Rooms. Forskingspartnarar er NTNU og Sintef. ikuben var initiativtakar og spelte ei avgjerande rolle for at dette vart realisert. Dette er det første store FoU-prosjektet der industribedrifter frå tre klynger i Møre og Romsdal samarbeider. ikuben har initiert og etablert to utdanningsprogram; MSc program i Engineering Logistics ved Høgskulen i Molde og eit kurs i praktisk prosjektstyring i samarbeid med Høgskolen i Molde og Metier. ikuben har også etablert samarbeid med NCE Raufoss og GCE Blue Maritime i Ålesund. Klynga deltar også i forskingsprosjekt i samarbeid med NTNU. Gjennom Høgskulen i Molde har ikuben etablert samarbeid med University of Californina Berkley og Stanford University. Utover dette planlegg ikuben samarbeid med NCE System Engineering i Kongsberg og NCE Instrumentation i Trondheim. Forskingsrådet har valt ut ikuben som pilot for ei eiga satsing knytt til å mobilisere klyngene til å søke midlar frå EU (Horisont 2020). Krav til mål for eit NCE-prosjekt Programmet Norwegian Innovation Clusters har krav til mål innanfor dei ulike nivåa i programmet. Krav til effektmål for Arenaprosjektet er at det skal auke evna til innovasjon og fornying i klynga. Dersom ikuben får NCE-status er kravet til effektmål at samarbeidet mellom bedriftene i ikuben bidrar til å auke verdiskapinga i klynga. Effektmålet skal dokumenterast gjennom følgjande resultatmål: Innovasjonsevne: Auka innovasjonsaktivitet som er basert på systematisk samarbeid mellom bedriftene i klynga og FoU-miljø. Internasjonal orientering: Auka samarbeid med internasjonale partnarar 2 Side69

70 Tilgang på kompetanse: Betre tilgang på relevant kompetanse gjennom strategisk samarbeid med utdanningsmiljø. Attraktivitet og synlegheit: Auka anerkjenning som nasjonalt viktig miljø for innovasjon og vekst. Samspel og samarbeid: Auka målretta samarbeid internt og eksternt. Mål for NCE- Industrial Internet 1 by ikuben Hovudmålet for ikuben sitt NCE-prosjekt er å bidra til å transformere norsk industri i tråd med utviklinga som følgjer av det industrielle internettet. ikuben skal styrke medlemsbedriftene si konkurransekraft og marknadsposisjon gjennom kunnskapsbasert samarbeid om innovasjon og utvikling av ferdigheiter innan industrielt internett. Dette inkluderer utvikling av industrielle tenester og produksjonsnettverk, samt finne gode måtar å tilpasse seg ei global verdikjede som stadig er i endring. Hovudmålet skal operasjonaliserast gjennom fire delmål. Desse omfattar ytterlegare samarbeid med høgskulen om nye utdanningar som er relatert til utfordringane som er skildra over. Forsterka samarbeid om innovasjonsprosjekt med nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. Utvikling av forretningsmodellar og produksjonsprosessar som speglar moglegheitene som ligg i implementering av industrielt internett. Ytterlegare satsing på tverrfagleg samarbeid mellom bedriftene i klynga som skal bidra til auka konkurransekraft. Grunngjeving for ikuben sin søknad om NCE-status val av mål ikuben viser til utfordringane som ventar industribedriftene i framtida og peikar på overgangen frå arbeidsintensiv til kunnskapsintensiv industri. Særleg blir det peika på ei utvikling der industrien i stadig større grad leverer komplette løysingar (tenester) i tilknyting til den tradisjonelle vareproduksjonen. Endringa blir kalla den 4.industrielle revolusjon og kjem no for fullt inn i norsk industri. Dette handlar om nye standardar for industriproduksjon globalt. Industriproduksjon i relativt nær framtid vil ikkje føregå på same måte som den har gjort dei sist åra. Sterkare automatisering/robotisering, er ein del av dette som vi alt kjenner til. Avansert fabrikasjon, auka digitalisering, kundefokusert produksjon, smartare organisering, høg innovasjonstakt, kontinuerleg utvikling og omstilling er stikkord som blir brukt om det som kan skje. Denne samansmeltinga mellom industri, IKT og logistikk vil endre framtidige forretningsmodellar, produksjonsteknologi og prosessar, kompetansebehov og samarbeidsformer. På denne måten kan kunnskapsintensiv industri hente ut meirverdi frå vareproduksjonen via tenesteproduksjon. Denne utviklinga er gjort muleg gjennom informasjonsteknologien (IKT) og moglegheitene som utviklinga av internett og virtuell teknologi (cyberspace) opnar opp for. Felles betegnelsen for dette er Industrial Internet 2. Europa satsar stort på dette. Tyskland har eit stort program for «Framtidas produksjonsbedrift». The Industri-Science Research Alliance i Tyskland kom i 2012 med ein analyse av korleis utviklinga av IKT og internett vil påverke industrien i framtida og kom med ei rekke tilrådingar for korleis ein skal sikre den tyske industrien. Sverige og Nederland har utarbeidd eigne industristrategiar, og ligg framom Noreg i så måte. 1 Sjå vedlegg for forklaring 2 Sjå vedlegg for forklaring 3 Side70

71 ikuben sin visjon for sitt vidare arbeid er å vere leiande i Noreg i denne store endringsprosessen i industrien, og såleis styrke konkurranseevna til deltakarbedriftene. ikuben sine bedrifter er globale aktørar, samtidig som dei er viktige både nasjonalt og regionalt. Framtida for arbeidsplassane og industrien i Møre og Romsdal er i stor grad avhengig av at desse bedriftene er i stand til å konkurrere innanfor dei endra internasjonale rammene. Eit av suksesskriteria for ikuben er at den er ei kompetanseklynge. Her møtast bedrifter frå forskjellege bransjar, i eit tverrfagleg utviklingsperspektiv. Forskarar ved SINTEF seier at det store innovasjonspotensialet ligg i det «tverrfaglige rommet» der teknologi er ei sentral drivkraft, og der utnytting av teknologi er ei sentral konkurransekraft. Medlemsbedriftene i ikuben anerkjenner at klynga har ei viktig rolle å spele, ved at dei aktivt involverer seg i å drive arbeidet i ikuben framover. Klyngesatsinga bidrar til at akademia, gjennom høgskulen i Molde, NTNU og Sintef samarbeider med bedrifter i fleire bransjar i regionen. ikuben hevdar dessutan at samarbeidsklimaet mellom akademia og klynga er endra til å bli særs positivt på dei åra ikuben har eksistert. Det neste steget kan enten takast som eit forlenga Arena-prosjekt, eller som eit National Centre of Expertise. ikuben har som hovudmål å få NCE-status frå sommaren Økonomi Dersom ikuben får innvilga sin NCE-søknad vil dette utløyse ei årleg støtte frå Innovasjon Norge på mellom 4-6 mill. kroner. Følgjande budsjett er foreslått i skissa frå ikuben: NCE-programmet Møre og Romsdal fylkeskommune Kontantbidrag frå bedriftene Eigeninnsats frå bedriftene Anna privat finansiering Totalt 6,0 MNOK 1,5 MNOK 1,5 MNOK 5,0 MNOK 1,0 MNOK 15,0 MNOK Bidraget frå fylkeskommunen vil utgjere 10 prosent av totalbudsjettet. Dersom søknaden får støtte frå Innovasjon Norge med eit lågare beløp vil støttesatsen frå fylkeskommunen bli redusert tilsvarande. ikuben får i dag ei årleg støtte frå fylkeskommunen på 0,25 mill. kroner. Tilråding ikuben har gjennom Arenaprosjektet vist at dei leverer gode resultat og dette er lagt merke til nasjonalt. ikubens styrke ligg i at dei har klart å bygge opp ferdigheiter hos medlemsbedriftene som gir meirverdi utover medlemskapet i klynga. Dette blir synleggjort gjennom forskingsbaserte innovasjonsprosjekt og kunnskapsoppbygginga som skjer i samarbeid med FoU-miljøa. Ein høg inngangsbillett på kroner bidrar til at bedriftene forventar å få noko igjen for kontingenten. Bedriftene engasjerer seg i prosjektet slik at innretninga på aktivitetane i ikuben dekkjer eit reelt behov hos medlemmane. Skissa til NCE- 4 Side71

72 prosjektet viser at ikuben har sett seg ambisiøse mål framover og ønskjer å ta ein nasjonal posisjon i høve til å ta norsk industri over i ny æra. Internasjonalt blir bruken av IKT i produksjonen på nye måtar omtalt som eit paradigmeskifte. Dette viser kor viktig det er at norsk industri er i front på dette området. At ikuben ønskjer å sette seg i førarsete nasjonalt på dette området kan vise seg å vere avgjerande for å tryggje industriarbeidsplassane og bidra til ei reindustrialisering i fylket. ikuben har og teke initiativ til klynge til klyngesamarbeid, jf Bia-søknaden. Dette viser at samarbeid om innovasjonsprosjekt og kunnskapsdeling gir avkastning i store deler av fylket og ikkje berre for medlemsbedriftene i ikuben. Fylkeskommunen har så langt gitt støtte til alle klyngene som er tatt opp i det nasjonale programmet Norwegian Innovation Clusters. Denne satsinga er ein del av oppfølginga av Møre og Romsdal sin FoU-strategi operasjonalisert gjennom Handlingsprogram verdiskaping. Som vist ovanfor kan ikuben vise til gode samarbeidsresultat mellom bedriftene i klynga både når gjeld samarbeid om innovasjonsprosjekt og kompetanseprosjekt. Fylkesrådmann vil på denne bakgrunn tilrå at dersom NCE-søknaden blir innvilga, alternativt at Arenaprosjektet blir forlenga av Innovasjon Norge, vil fylkeskommunen auke/forlenge si støtte til ikuben. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune støttar ikuben sin søknad om opptak i NCEprogrammet. ikuben si satsing på industrielt internett kan vise seg å bli eit viktig bidrag for å tryggje industriarbeidsplassane og bidra til ei reindustrialisering i fylket. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune vil auke si årlege støtte til ikuben med inntil 1,5 mill. kroner. Dette under føresetnad av at NCE-søknaden blir innvilga eller at Arenaprosjektet blir forlenga. Den fylkeskommunale støtta utgjer inntil 10 prosent av totalbudsjettet. Løyvinga blir henta frå regionale utviklingsmidlar. Dersom støtta frå Innovasjon Norge blir redusert vil dette medføre ein tilsvarande reduksjon i fylkeskommunen si støtte. Vedlegg 1 Ordforklaringar Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef 5 Side72

73 Vedlegg - Ordforklaringar Industrial internet - industrielt internett er eit omgrep som introdusert av General Electric. Det referer seg til integrasjon av komplekse maskiner, nettverkssenorar og programvare. Industrielt internett koplar saman læringsprosessar i maskinene (kunstig intelligens), big data, tingens internett og maskin til maskin kommunikasjon. Data blir analysert (ofte i sann tid) og brukt til å tilpasse produksjonen. Internet of things tingenes internett. Dette er gjenstander, dyr eller personar som blir utstyrt med databrikker som kommuniserer trådløst med kvarandre i nettverk. Eksempler på dette kan vere bomstasjonbrikker, betalingssystem, sensorer som måler luftkvalitet eller sensorer som følger med på produsjonsprosesser. Felles for desse er at dei ofte produserer enorme mengder data (big data) og ofte i sann tid. Dette medfører at mange deler av samfunnet kan gjere seg nytte av informasjonen som blir samla inn. Big data er datasett som er så store eller komplekse at det er vanskeleg å analysere desse med vanlege dataprosesseringsverktøy. Når datamengdene blir store, medfører det utfordringar i innsamling, lagring, søking, deling, utveksling, analyse og visualisering av data. Side73

74 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 17/15 Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Høyringssvar - NOU 2014:16 Sjømatindustrien Bakgrunn Ved kongeleg resolusjon 22. mars 2013 vart det oppnemnd eit utval til å utgreie rammevilkåra til sjømatindustrien. Utvalet har hatt 10 medlemmar, og vart organisert som ein NOU (Norges offentlige utredninger). Resultatet av arbeidet er NOU 2014:16 Sjømatindustrien, Utredning av sjømatindustriens rammevilkår. Høyringsfristen er satt til 30. april Mandat: Gå gjennom moglegheitene for ein konkurransedyktig sjømatindustri i Noreg, både innanfor bearbeiding og sal Sjå på særlege utfordringar eller hinder for auka lønsemd og verdiskaping i sjømatindustrien i Noreg, både næringsspesifikke og generelle Føreslå tiltak for sjømatindustrien som kan bidra til at fiskeressursane vert brukt på ein måte som bidreg til høgst mogleg verdiskaping gjennom heile verdikjeda Føreta ei vurdering av regionale verknader Utvalet var særleg bedt om å sjå på forhold som kan vere til hinder for eller kan bidra til auka lønsemd og verdiskaping. Berekraftig produksjon skulle leggjast til grunn i marknadsmessige forhold. Utvalet skulle utgreie økonomiske, administrative og andre vesentlege konsekvensar av sine forslag i samsvar med Utgreiingsinstruksen. Utreiinga er delt i tre delar. Del I (kapittel 1 og 2) gjev bakgrunn for arbeidet, del II (kapittel 3-9) tek for seg rammevilkåra for sjømatnæringa og del III (kapittel 10-16) omfattar analyser, vurderingar og forslaga til tiltak frå utvalet. Vurderingane til utvalet kan summerast slik: 1. Innovasjonsevne og innovasjonspolitikk (Kapittel 11) Utvalet framheld viktigheita av at sjømatindustrien har moglegheit til å innovere på alle område, herunder vertikal og horisontal økonomisk organisering. Utvalet meiner også at næringa må ha tilstrekkeleg fridom til å velje lokalisering av aktivitetar og produksjon innanfor berekraftige rammer. Samtidig er det behov for å styrke forskinga når det gjeld kvalitet på sjømatråstoffet gjennom heile verdikjeda, t.d. automatisering av prosessane både i flåte- og foredlingsleddet. Vidare må myndigheitene legge til rette for etablering av gode samarbeidsarenaer for aktørane i sjømatindustrien Side74

75 (foredlingsbedrifter, utstyrsleverandørar og forskingsmiljø), som t.d. Arenaprogram, Norwegian Center of Expertise (NCE) og Senter for forskingsdrive innovasjon (SFI), og at minst eitt fagmiljø på universitet/høgskule nivå kan produsere kandidatar med spesifikk kunnskap som sjømatindustrien treng. Utvalet meiner også at det bør etablerast eit program som ivaretek eksperimentell utvikling og demonstrasjon, med fokus på finansieringsmoglegheiter og organisering. 2. Marknadsføring av norsk sjømat (kapittel 12) Norsk sjømatnæring kan auke verdiskapinga gjennom marknadsføring av sjømat mot konsumentar. Her må næringa sjølv bidra med investeringar i marknadsføringstiltak. Dette kjem i tillegg til marknadsføringsavgifta som går til Norges sjømatråd. 3. Internasjonal marknadstilgang og konkurransevilkår (kapittel 13) Norsk sjømatindustri er avhengig av å selje ein svært stor andel av produksjonen i utlandet. Marknadstilgangsrelaterte forhold om toll og ikkjetariffere handelshindringar medverkar til redusert lønsemd og verdiskaping frå norsk sjømatindustri. Utvalet meiner at styresmaktene må prioritere arbeid for størst mogleg frihandel og færrast mogleg tekniske handelshindringar, og at sjømatinteressene bør prioriterast der desse må avvegast mot t.d. landbrukssektoren i forhandlingar. 4. Kapital- og arbeidsmarknad (kapittel 14) Kapital og avkastningskrav: Utvalet peikar på at offentleg finansiering som hovudregel må innrettast mot auka innovasjon i sjømatnæringa. Arbeidsmarknad: Utvalet erkjenner at mange bedrifter har sterke incentiv til å redusere arbeidskostnadane, samtidig er det vanskeleg for desse bedriftene å skaffe relevant arbeidskraft. Utvalet er positive til at Tariffnemnda har vedteke forslag om delvis allmenngjering av overeinskomsten mellom fiskeindustribedrifter og LO. Det vert vurdert at dette gjev ei god avveging mellom omsyna til å unngå potensielle uakseptable løns- og arbeidsvilkår, og behovet til norske bedrifter for sesongarbeidskraft og incentiv til innovasjon. 5. Villfiskrelaterte rammevilkår (kapittel 15) Kunnskap om bestandsdynamikk og -storleik: Kunnskapen om fiskebestandar som grunnlag for fiskekvotar er vesentleg for både fiskeflåten og sjømatindustrien. Utvalet tilrår derfor ei styrking av kunnskapsgrunnlaget om fiskebestandar gjennom tilstrekkeleg finansiering og effektiv bruk av ressursar i datainnsamling og bestandsestimering. Utvalet tilrår også at ressursnivået må haldast på eit nivå som tillet at viktige dataseriar som bidrar til betre kunnskap om økosystema vert vidareført. Utvalet tilrår at det vert gjennomført eit utgreiingsarbeid som kvantifiserer verdien av auka kunnskap om desse forholda, samtidig som dagens modellar og datainnsamlingsmetodar vert gjennomgått med tanke på effektivisering. Introduksjon av delvis brukarbetaling for bestandsestimeringsarbeid kan bidra til utvikling av meir effektive prosessar. Side75

76 Organisering av verdikjeda: Utvalet vurderer det som hensiktsmessig at sjømatindustrien får høve til å ha majoritetseigarskap og beslutningsrett for fiskefartøy. Utvalet føreslår derfor at 6 i deltakarlova vert justert slik at sjømatindustribedrifter også kan inneha løyver til fartøy og kvoter. Utvalet legg til grunn at gjeldande norske restriksjonar som hindrar utanlandske statsborgarar rett til å eige fiskefartøy og kvoter står fast jf. vedlegg i EØSavtalen. Det vert også føreslått ei avgrensing av kor mykje ein aktør kan eige av kvotar. Ein tilleggsmerknad frå eit av utvalsmedlemmane var å fjerne aktivitetskravet for eigarskap til fiskefartøy heilt, dvs. at andre aktørar, ikkje berre sjømatindustrien, vil få høve til å eige fiskefartøy. Det var ikkje konsensus i utvalet om å endre 6 i deltakarlova. Fartøysutforming og fiskereiskap: Utvalet meiner styresmaktene må legge til rette for effektive og fleksible fangstoperasjonar for å auke verdiskapinga i heile den norske verdikjeda for villfanga fisk. Til det trengs ei oppmjuking av dagens avgrensingar i teknologi som kan nyttast, dvs. fri fartøysutforming og reiskapsval. Dette meiner dei vil gje betre grunnlag for å drive foredling av fisk ombord i fartøy, som vil resultere i auka foredlingsgrad i dei norske fiskeria. Strukturkvoter: Utvalet tilrår at dagens avgrensingar i kvotetak per fartøy vert oppheva, jf. dagens strukturkvoteordning. Dette gjev fartøya større fleksibilitet til å sette saman ei økonomisk gunstig kvoteportefølje, og foredlingsbedrifter får moglegheit til å spesialisere seg på artar meir enn i dag. Samtidig anbefaler utvalet at avgrensingane i moglegheita for konsentrasjon av kvoter på selskapsnivå vert vidareført. Leverings-, aktivitets- og bearbeidingsplikt: Utvalet vurderer også pliktsystemet med leverings-, aktivitets- og bearbeidingsplikt som lite hensiktsmessig både økonomisk og relatert til dei opphavlege intensjonane med systemet. Pliktsystemet vert vurdert å hemme innovasjonsevna til dei aktuelle bedriftene. Det er betydeleg politisk strid knytt til pliktsystemet, og utvalet føreslår derfor at det vert sett ned ein kommisjon med juridisk og økonomisk kompetanse som får som oppgåve å kome fram til ei samfunnsmessig forsvarleg løysing på saka. Sesongsvingingar: Sesongmønsteret i fiskeria medfører utfordringar i sjømatindustrien, som t.d. skreifisket. Endring av fangstmønster gjennom ulike verkemiddel kan betre økonomien for foredlingsbedriftene generelt, men gir samtidig fiskeflåten ein risiko om kvoten ikkje er fiska ved utløp av kvoteåret. Utvalet tilrår derfor at styresmaktene innfører ordningar som reduserer risikoen for tapt inntekt ved utløp av kvoteåret t.d. ved kvotefleksibilitetsreglar. Endring av kvoteåret for torskefiske vil kunne utjamne sesongfiske ved at fleire båtar går over til haustfiske. Side76

77 Førstehandsomsetting av fisk: Som eit ledd i berekraftig forvalting av fiskeressursane i havet meiner utvalet at fiskesalslaglova som omhandlar obligatorisk omsetting, bør oppretthaldast. Utvalet antyder at dagens struktur med fem salslag ikkje er optimal, men konkluderer ikkje på det. Eit fleirtal i utvalet tilrår at salslaga på sikt får eit nøytralt eigarskap, og at det relativt raskt vert innført ei voldsgiftsordning som kan tre inn ved usemje om fastsetting av salsvilkår (inkl. minstepris). Ny fiskesalslaglov tredde for øvrig i kraft 1. januar 2014, og utvalet var delt i vurderinga av forslaga til endring av denne. Koordinering av tilsynsmyndigheiter: Utvalet føreslår at kontrollinnsatsen til tilsynsmyndigheitene som t.d. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, salslag o.a. må tilretteleggast betre gjennom samordning. Like viktig er det at reglane for tilsyn vert praktisert likt i like delar av landet. Utvalet føreslår derfor ei samanslåing av regioner i Mattilsynet som eit tiltak for å få ein meir heilskapleg kontrollpraksis. Regelverksharmonisering: Ulike nasjonale regime for veging av t.d. pelagisk fisk ved landing medfører at aktørane opplever at dei har ulike konkurransevilkår. Dette medfører også at kvotekontrollen og fangststatistikken ikkje harmoniserer mellom ulike land. Utvalet meiner spørsmål om regelverksharmonisering for veging av fisk internasjonalt bør leggast til våre styresmakter. Dette er viktig både for konkurransen om råstoffet, og for å få rett fangstdata til berekningane av fiskebestandane. Kontroll med ressursuttak: Utvalet ser det som svært viktig at fangst- og landingsopplysningane er korrekte. Omrekningsfaktorar mellom ulike produktformer og rund vekt gjev utfordringar i rapporteringa av fangsten. Utvalet tilrår derfor at det vert lagt til rette for at aktørane kan velje den mest effektive og verdiskapande prosessen, og at krava frå myndigheitene i størst mogleg grad likebehandlar alternativa. I høve underrapportering vert det tilrådd at styresmaktene gjennomgår kontroll- og sanksjonsregimet, og at antallet kontrollar vert auka evt. at det vert teke i bruk/etablert andre kontrollmekanismar som har same effekt. Samtidig vert det tilrådd alt at straffenivået vert skjerpa ved overtredingar. 6. Oppdrett av laksefisk (kapittel 16) Total produksjon: Føreseielege kriterier for vekst er viktig for at verdikjeda for laksefisk skal kunne gjere effektive tilpassingar og bidra til vekst i verdiskapinga. Utvalet fråråder derfor at det vert brukt kriterier som opnar for betydeleg bruk av skjønn ved tildeling av ny produksjonskapasitet som t.d. grøn teknologi. Vidare føreslår utvalet at samfunnet skal legge til rette for ein jamn og føreseieleg vekst i totalproduksjonen, berre avgrensa ut frå omsyn til miljø og sjukdom. Veksten må også ta omsyn til faktorar som areal og potensielle brukarkonfliktar med andre aktørar i kystsona. Side77

78 Produksjonsreguleringssystem akvakultur: Utvalet tilrår at styresmaktene vidarefører arbeidet som er sett i gang for å finne eit reguleringssystem som tillet aktørane å velje sine eigen produksjons- og marknadsstrategiar, samtidig som omsynet til miljø og sjukdom vert ivareteke. Tilrådinga føreset at endringa ikkje fører til vesentlege konkurransevridingar og verdiendringar mellom selskap som driv lakseoppdrett i Noreg. Vurdering Norge har i dag ein betydeleg sjømatindustri. Industrien er svært variabel med omsyn på produksjonsform, skala, lokalisering, råstoffbase og ei rekke andre faktorar. Sentralt i mandatet til utvalet er identifisering av kva utfordringar industrien står overfor for å få auka lønsemd og verdiskaping. Utvalet har i tillegg føreslått tiltak som gjer industrien betre i stand til å møte utfordringane og bidra til å auke verdiskapinga. Merksemda til utvalet har vore spesielt retta mot verdikjedeskaping og lønsam drift i sjømatindustrien. Følgjande forslag til tiltak er føreslått: a) Tiltak knytt til utdanning, kunnskapsproduksjon, FoU- og marknadsføringsaktiviteter. Innsamling av data og estimering av fiskebestandar. Utdanning av kandidatar på universitetsnivå med relevant kompetanse. Forskings- og utviklingsaktivitet relatert til sjømatindustrien. Generisk marknadsføring og andre aktiviteter underlagt Norges sjømatråd. b) Tiltak knytt til kontroll og tilsyn med fangst, førstehandsomsetting, mattryggleik/hygiene, arbeidsforhold og vilkår, miljø m.m. Kontroll med fangst og førstehandsomsetting. Koordinering av tilsyn med hygiene/mattryggleik, arbeidsforhold og vilkår etc. i sjømatindustrien. c) Tiltak knytt til regulering av økonomisk organisering og vekst i verdikjeder for sjømat. Høve til fiskeflåten å velje horisontal organisering og teknologi gjennom omsetting av kvoter utan kvotetak per fartøy, og eigne val av fartøy- og fangstteknologi. Gje sjømatindustrien tilgang til å eige fiskekvotar ved å endre aktivitetskravet i deltakarlova. Avvikling av leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikta. Endring i førstehandsomsettinga for villfisk Legge til rette for jamn og føreseieleg berekraftig vekst i total lakseproduksjon, med regional differensiering, forankring i kunnskapsbaserte kriterier knytt til miljø og sjukdom. Side78

79 Vurdering av forslag a): Alle forslag knytt til utdanning, kunnskapsproduksjon, FoU- og marknadsføringsaktiviteter vert vurdert som viktige. Fiskarane har lenge etterspurt auka kunnskap og dataseriar i høve fiskebestandane. Det er stadig vekk ueinigheit om mengda av fisk som kan haustast. Auka fokus på datainnsamling og estimering av fiskebestandane vil derfor gje havforskarane ei betre oversikt over storleiken på dei ulike fiskebestandane, og dermed eit betre estimat for kor mykje som kan haustast. Det vert samtidig vurdert som viktig at FoU aktiviteten retta mot sjømatindustrien får større fokus, bl.a. i høve innovasjon og teknologiutvikling. Kunnskap og utdanning vil vere grunnlaget for framtidig vekst i sjømatindustrien. Utdanning av kandidatar på høgskule/universitetsnivå vert vurdert som viktig, men like viktig er gode utdanningsmoglegheiter på vidaregåande skular og fagskulenivå. Desse vil vere vesentlege bidragsytarar for rekruttering av både (mellom)leiarar og fagarbeidarar til havbruk, fiskebåt og sjømatindustrien i framtida. Sjømatnæringa er ei internasjonal næring. Om lag 90 prosent av den norske sjømaten vert eksportert til ulike marknader over heile verda. I dag står Norges sjømatråd for den generiske marknadsføringa av norsk sjømat både innanlands og globalt. Verksemda til Sjømatrådet er finansiert fullt ut av sjømatnæringa, gjennom ei eksportavgift (0,75 prosent på eksport av norsk fisk og sjømat, og 0,2 prosent på bearbeida produkt). Vi vurderer det som viktig at marknadsaktiviteten til Norges sjømatråd vert oppretthalde, spesielt med tanke på å få marknadsført både fisk og fiskeprodukt frå alle typar bedrifter. Finansieringsmodellen til Norges sjømatråd er for øvrig til vurdering jf. Høyring Forskriftsendringer vedrørende eksport av fisk og fiskevarer (på høyring no, fylkeskommunane er ikkje høyringsinstans). Vurdering av forslag b): Alle forslag knytt til kontroll og tilsyn med fangst, førstehandsomsetting, mattryggleik/hygiene, arbeidsforhold og vilkår vert vurdert som viktige. Dei to siste åra har det vore ein del mediemerksemd rund juksing i fiskeindustrien, spesielt i samband med skreifiske. Det er også døme på at både fiskar og fiskemottak har vorte dømt for underrapportering av fisk. Slik fiskekriminalitet gjer fiskeforvaltinga vanskeleg, og kan seiast å vere ein trussel mot det marine økosystemet. Fiskekriminalitet er for øvrig eit stort globalt problem. Både over- og underfiske vil over tid føre til eit sterkt avgrensa tilbod av råstoff til industrien. Det er derfor viktig for myndigheitene å regulere og kontrollere fiskeinnsats og uttak. Auka kontrollering er ein måte å handtere «fiskejuks» på, samt skjerping av nivået på bøtene om ein verte teken. Samtidig kan tilrettelegging for bruk av moderne informasjonsteknologi forenkle ein del prosessar t.d. i høve rapportering. Vi meiner også at ei betre samordning av at dei statlege tilsynsorganisasjonane som Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Arbeidstilsynet og miljøvernmyndigheiter er viktig. Side79

80 Vurdering av forslag c): Utvalet føreslår fri tilgang til strukturering og fritt reiskapsval i fiskeflåten. Bruk av strukturkvoteordninga har vore brukt som eit verkemiddel for å regulere og effektivisere fiskeflåten ved at ordninga opnar for at eit fartøy kan tildelast strukturkvote i tillegg til grunnkvoten i gjevne fiskeri. I realiteten betyr dette at fartøy kan fiske meir enn ein kvote pr. fiskeslag med same fartøy. Ein føresetnaden for at strukturkvoteordninga skal fungere er at kvotefordelinga mellom gruppene ligg fast. Dette taler mot oppheving av kvotetaka i strukturkvoteordninga. Det vert samtidig vurdert som positivt om det vert opna for ei større grad av spesialisering innanfor dei enkelte fiskeria. Havfiskeflåten i fylket er i tillegg oppteken av varigheita på strukturkvoteordninga, avkorting, kondemneringskrav og geografiske restriksjonar. Desse aspekta er ikkje vurdert av utvalet. Fiskeflåten i Møre og Romsdal er positiv til innføring av fritt fartøy- og reiskapsval. Dette tiltaket må forventast å ha effekt på den regionale fordelinga av fartøy og fiskarar, og at det i nokre regionar og lokalsamfunn vil verte færre fartøy og fiskarar som følgje av dette. For å motverke at desse endringane kun skal komme ein avgrensa del av rederia til gode føresett vi at dei regionale bindingane som har hatt til hensikt å hindre overdraging av fiskefartøy mellom fylker/regionar vert oppheva. Eit fleirtal i utvalet føreslår å gje sjømatindustrien tilgang til å eige fiskekvotar ved å endre aktivitetskravet i 6 i deltakarlova. Det vert samtidig føresett at kravet om norsk eigarskap til fiskefartøy og fiskekvotar vert oppretthalde. Det er allereie gjeve dispensasjon i deltakarlova for at sjømatindustrien har fått lov til å eige fiskefartøy. Fiskefartøya har i denne samanhengen hatt leveringsplikt til eigne anlegg. Utvalet føreslår å avvikle denne leveringsplikta, samt kravet til bearbeiding og aktivitetsplikta. Leveringsplikta er eit vilkår knytt til torsketrålkonsesjonen til enkelte fartøy (20 av 37 torsketrålarar). Anlegga som tek imot leveringspliktig råstoff har i tillegg hatt eit krav om at 70 prosent av råstoffet skal bearbeidast. Aktivitetsplikta seier noko om at fiskebåten (leveringspliktig torsketrålar) skal drive foredlingsverksemd i regi av ei bestemt bedrift på ein bestemt stad. Ordninga har vore omstridt, og vart opphavleg innført for å «støtte opp under sysselsetting og busetting» i Nord-Norge. Konklusjonen til utvalet om at ordninga er lite hensiktsmessig både økonomisk og relatert til intensjonane meiner vi er legitim, og ei avvikling av systemet vil kunne fremme innovasjon i form av betre marknadstilpassingar for sjømatindustrien. Det må samtidig gjerast vurderingar av om ei eventuell oppheving av pliktsystemet må medføre ein kompensasjon for dei berørte samfunna. Dette heng saman med at dei involverte sjømatselskapa tileigna seg desse fiskerettigheitene under marknadspris, og at ei oppheving av pliktene potensielt vil auke verdien for eigarane med store summar. Vi meiner at det ved ei endring i aktivitetskravet i deltakarlova må opnast for «alle» potensielle aktørar og ikkje berre sjømatindustrien jf. erfaringane med leveringsplikt. Det bør også vurderast ei oppmjuking av aktivitetskravet i samband med generasjonsskifte og finansiering. Side80

81 I høve endring av førstehandsomsettinga for villfisk jf. Fiskesalslaglova meiner vi ein må la den nyleg vedtekne lova verke ei stund før den vert evaluert. Dette var for øvrig konklusjonen til mindretalet i utvalet. Angåande vekst i lakseproduksjon viser vi til høyringssvar - Melding til Stortinget om vekst i norsk laks- og ørretoppdrett (RN-86/14 og U-135/14) og høyringssvar - Forslag om oppheving av forskrift om fordeling og avgrensing av produksjonskapasitet i lakseoppdrettsnæringen (RN-68/14 og U-103/14). Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune er positive til tiltaka som er knytt til utdanning, kunnskapsproduksjon, FoU- og marknadsføringsaktivitetar. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner det er like viktig med godt utdanna fagarbeidarar med kompetanse frå vidaregåande- og fagskule som høgskuleog universitetskandidatar for sjømatindustrien. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til tiltaka som er knytt til kontroll og tilsyn med fangst, førstehandsomsetting, mattryggleik/hygiene, arbeidsforhold og vilkår, miljø m.m. 4. Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til fritt fartøys- og reiskapsval for fiskeflåten. Det føreset at dei regionale bindingane som har hatt til formål å hindre overdraging av fiskefartøy mellom fylker/regionar vert oppheva ved innføring av dette tiltaket. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune er negativ til forslaget om å omsette kvotar utan kvotetak per fartøy (oppheving av strukturkvoteordninga). 6. Møre og Romsdal fylkeskommune er imot forslaget om å endre aktivitetskravet i 6 i deltakarlova for kun å gje tilgang til sjømatindustrien til å eige fiskekvoter. 7. Møre og Romsdal fylkeskommune er positive til å avvikle leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikta. 8. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at det ikkje er behov for ei endring i førstehandsomsetting for villfisk jf. Fiskesalslaglova per i dag. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side81

82 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 18/15 Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Høyringssvar - NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Bakgrunn Regjeringa Stoltenberg II oppretta 4. oktober 2013 eit offentleg utval som skulle lage ei utgreiing om norsk pelsdyrhald. Formålet var å bidra til meir forutsigbare rammevilkår for norsk pelsdyrnæring. Utvalet skulle mellom anna skildre internasjonale utviklingstrekk og rammevilkår for pelsdyrnæringa, drøfte etiske spørsmål rundt pelsdyrhald og greie ut problemstillingar knytt til to hovudalternativ for pelsdyrnæringa si framtid i Norge: 1. Berekraftig utvikling 2. Styrt avvikling Utvalet leverte sin rapport (NOU 2014:15) i desember 2014, der eit fleirtal på fem går inn for ei berekraftig utvikling av pelsdyrnæringa i Norge, medan eit mindretal på tre ynskjer ei styrt avvikling. Eitt medlem tok ikkje stilling. NOU 2014:15 ser på ulike sider ved pelsdyrnæringa i Norge. Pelsdyrhald i Norge starta for om lag 100 år sidan, og i 2014 var det 277 bruk med rev, mink eller begge deler i Norge. Næringa har gått gjennom ei spesialisering og profesjonalisering og då har besetningane auka i storleik. I løpet av dei siste ti åra har dyretalet per eining vorte tredobla for mink og nesten dobla for rev. Norge har 3 prosent av verdsproduksjonen på rev og 1 prosent på mink. Norske skinn vert omsett på internasjonale auksjonar, til verdsmarknadsprisar. Frå 2011 har nettoverdien av den norske pelsskinnproduksjonen vore på over 300 millionar kroner i året, og sysselsetjinga er rekna ut til å vere på om lag 450 årsverk. Næringa får årleg 35 millionar kroner i tilskot frå Staten, til frakt av fôr, tollfritak til fôrråvarer, avløysartilskot, tilskot til avlsarbeid og investeringsstøtte. Pelsdyrproduksjon har stor betydning for verdiskaping og sysselsetjing i mange norske kommunar. Side82

83 Utvalet drøftar også pelsdyrhaldet sin verknad på naturmangfald og miljø. Rømte pelsdyr kan vere eit problem fordi pelsdyra er uønska artar i naturen. All mink i norsk natur i dag stammar frå individ som har rømt frå oppdrett. Det finst i dag ikkje noko oversikt over i kva omfang pelsdyr rømmer frå norske anlegg, men det er grunn til å tru at dette framleis er ei kjelde til spreiing av mink. Eit hovudpunkt i NOU-en er drøfting av etiske spørsmål. Dei sentrale spørsmåla er om det i det heile kan forsvarast å halde pelsdyr for å produsere pels, og om dyrevelferden i så fall er god nok. Utvalet konkluderer med at regelverket dannar grunnlag for god nok dyrevelferd, men at det framleis er utfordringar i dagens pelsdyrhald. Det gjeld særleg pelsdyra sine muligheiter for naturleg utforsking og aktivitet, og tillit til menneske. Utvalet ser deretter på dei to hovudalternativa, berekraftig utvikling eller styrt avvikling av pelsdyrhald i Norge. Når det gjeld berekraftig utvikling peikar utvalet på ulike tiltak for å styrke konkurransekrafta og legitimiteten til næringa, og tiltak for å redusere risiko for verknader på naturmangfaldet. Konklusjonen er at det er opp til næringa sjølv å styrke konkurransekrafta. Pelshandel føregår på verdsmarknaden og norsk pelsdyrnæring har rammevilkår som gjer dei konkurransedyktige og eit regelverk som ikkje skal hindre lønsemd. Dermed er det opp til næringa sjølv å drive effektivt og sikre høg produktkvalitet. Dyrevelferden kan bli betre gjennom å utvikle nye driftsformer som erstattar dagens nettingbur, og som betre tilfredsstiller dyra sine naturlege instinkt. I tillegg kan systematisk avl på meir tillitsfulle dyr, betre dokumentasjonssystem og meir forsking bidra til å styrke dyrevelferden og dermed også auke pelsdyrnæringa sin legitimitet. Alternativet styrt avvikling vil måtte bety omstilling til anna landbruksproduksjon for dei som i dag driv med pelsdyr. Utvalet konkluderer med at muligheitene for det vil vere varierande rundt i landet. Det er uklart om eit forbod mot pelsdyrhald vil medføre at Staten får erstatningsplikt overfor dei pelsdyrhaldarane som då må slutte. Pelsdyrutvalet rår til at eit eventuelt forbod vert kombinert med ein form for kompensasjon. Fleirtalet i utvalet konkluderer med at dagens velferdsutfordringar er overkommelege, at regelverket for dyrevelferd er godt nok dersom det vert etterlevd, og dei tiltaka som er foreslått blir gjennomført. Det er også sett som føresetnad at Mattilsynet må reagere raskt og hensiktsmessig ved brot på regelverket. På dei vilkåra rår utvalet til at norsk pelsdyrhald held fram og vert berekraftig utvikla i tida framover. Mindretalet i utvalet legg til grunn at det framleis er store utfordringar innan dyrevelferd for pelsdyr, og at det er usikkert om dyra sine naturlege behov kan tilfredsstillast i dagens driftsform. Den usikkerheita vil mindretalet la kome dyra til gode. Mindretalet legg også til at nytten av pels ikkje er stor nok til at ein kan forsvare ein produksjon der det vert stilt spørsmål ved dyrevelferden. Mindretalet går difor inn for styrt avvikling av pelsdyrhald i Norge. Side83

84 Vurdering Pelsdyrhald er ikkje noko stor næring i Møre og Romsdal, men den har stor betydning for verdiskaping og busetjing i dei bygdene som har klynger med pelsproduksjon. Det var i aktive pelsprodusentar i Møre og Romsdal, som til saman hadde mink og rev. Det har vore ei stor avskaling, i 2004 var det 52 pelsdyrhaldarar i fylket. Likevel har talet mink auka, medan produksjonen av rev har gått ned. Produksjonen er konsentrert til nokre få miljø. I Ørsta, nærare bestemt i bygda Øye i Hjørundfjorden finn vi halvparten av produsentane, medan resten er lokalisert på Nordmøre, i kommunane Gjemnes, Tingvoll, Surnadal, Rindal og Aure. Dei fleste driv med pelsdyr i tillegg til anna jordbruksproduksjon, der pelsdyrhaldet bidrar til å skape heiltids arbeidsplassar på bruk som elles har lite driftsgrunnlag. Pelsdyrhaldet held på den måten oppe verdiskaping og busetjing i marginale område, Øye i Hjørundfjorden er eit godt døme på det. Pelsdyr er rovdyr og må sjølvsagt ha animalsk fôr. Møre og Romsdal har ein stor næringsmiddelindustri, men langt frå alt i slik produksjon kan nyttast til menneskemat. Avfall frå kjøtt- og fiskeforedling, som elles ville ha gått til destruksjon, vert i staden nytta som fôr til pelsdyr. 80 prosent av pelsdyra sitt fôrinntak er avfall frå næringsmiddelindustrien. Nasjonalt er det snakk om nesten tonn avfall frå fisk-, fjørfe- og kjøttforedling som blir til pelsdyrfôr årleg. Å skulle destruere dette ville gitt industrien store meirkostnader. Pelsdyra utnyttar dermed ein ressurs som elles ville ha vorte eit avfallsproblem. Norge og dei andre nordiske landa har naturgjevne føresetnader for å drive pelsproduksjon av høg kvalitet. Vi har klima der dyr med pels kan trivast, vi har god tilgang på fôr, god kompetanse og høge krav til dyrevelferd. Samla sett er dei nordiske landa størst i verda på pelsproduksjon, fulgt av Kina og Vest-Europa, Nord-Amerika og Russland. Handelen føregår på verdsmarknaden, og skulle Norge avvikle sin produksjon er det grunn til å tru at andre land raskt fyller vår del av marknaden. Spørsmålet er om det vil fremme velferden for pelsdyra? Det er grunn til å tru at om til dømes Kina tek vår andel av produksjonen vil det vere eit tilbakeslag for dyrevelferd i pelsdyrhaldet totalt sett. Norsk pelsdyrhald har fått synleggjort utfordringar innan dyrevelferden, og toler ikkje stort fleire negative oppslag i media. Samstundes er regleverket for dyrevelferd strengt, og næringa blir tett følgt opp med hyppige tilsyn av Mattilsynet. Det er difor ikkje grunn til å tru at dyrevelferden i pelsdyrnæringa er dårlegare enn i andre husdyrproduksjonar. Likevel må styresmaktene og næringa heile tida jobbe for å heve kvaliteten, gjennom forsking, skjerpa krav, betre dokumentasjon og kontroll. Ei avvikling av pelsdyrproduksjonen i Norge vil vere dramatisk for sysselsetjing og verdiskaping i mange norske bygder, og vil også ha ringverknader for næringsmiddelindustrien. Side84

85 Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune ser på pelsdyrhald som eit viktig bidrag til sysselsetjing og verdiskaping i distrikta. 2. Pelsdyrhaldet utnyttar lokale ressursar, og er med og løyser eit avfallsproblem for næringsmiddelindustrien ved å bruke restar frå kjøtt- og fiskeforedling som fôr. 3. Det er synleggjort utfordringar for dyrevelferd i pelsdyrhaldet, men Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at dette vert tatt tak i gjennom forsking på nye driftsformer, skjerpa regelverk, betre dokumentasjon og hyppigare kontroll. 4. Møre og Romsdal fylkeskommune sluttar seg til fleirtalet i Pelsdyrutvalet (NOU 2014:15) og støttar ei berekraftig utvikling av pelsdyrnæringa i Norge. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Samandrag: NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold - bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Side85

86 12 NOU 2014: 15 Kapittel 2 Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Kapittel 2 Sammendrag og anbefalinger Den globale pelsproduksjonen har økt betydelig de siste ti årene. Den norske pelsdyrnæringen er under gjeldende rammevilkår en lønnsom og internasjonalt konkurransedyktig næring. Samtidig er pelsdyrnæringen omstridt, og noen land har helt eller delvis avviklet pelsdyrhold eller er i gang med prosesser for dette. I debatten om pelsdyrnæringen er det to forhold som særlig er trukket fram som begrunnelse for å avvikle næringen. Det ene er spørsmålet om dyrevelferden i næringen er god nok, d.v.s. om dyreholdet oppfyller kravene i dyrevelferdsloven eller om dyrevelferden uavhengig av dette er så god som den bør være. Det andre gjelder betydningen av formålet med næringen, d.v.s. om produksjon av pels er et akseptabelt formål for å holde disse dyrene i bur. Formålet med denne utredningen har vært å bidra til forutsigbarhet om framtidige rammevilkår for pelsdyrnæringen. Selv om et flertall i utvalget går inn for en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringen og tiltak som forutsettes å bidra til økt konkurransekraft, styrket legitimitet og å redusere uheldig påvirking på naturmangfoldet, må det likevel understrekes at forutsigbarheten begrenses av særlig to forhold. For det første at næringen konkurrerer i et internasjonalt marked der prisene svinger fra år til år. For det andre at selv med et regelverk med krav til dyrevelferd på samme nivå som for annet husdyrhold og en streng etterlevelse av regelverket, er det lite sannsynlig at motstanden mot pelsdyrhold vil forsvinne. Kapittel 3 omhandler pelsdyrnæringens historikk, næringen i dag og pelsdyrforskning. I Norge er det tillatt å holde mink, sølvrevtyper, blårevtyper og krysninger mellom disse revetypene som pelsdyr. Pelsdyrholdet i Norge startet i 1905 med hold av rev, som etter hvert også ble importert fra Canada. Minkholdet startet i 1927 med importert amerikansk mink. I dag oppstalles alle pelsdyr i nettingbur med nettinggulv. Pelsdyrforskriftens krav til størrelse på burene (oppholdsenhetene) er beskrevet i kapittelet. I 2014 var det i Norge 277 bruk med pelsdyr, enten mink eller rev eller begge deler, en økning fra 272 i Det har vært en økning i besetningsstørrelsen, og i løpet av de siste ti årene er dyretallet per enhet nesten tredoblet for mink og nesten doblet for rev. Verdensproduksjonen av reveskinn i 2013 er anslått til ca. 7,3 millioner skinn, hvorav Kina sto for ca. 69 %, Finland for ca. 25 % og Norge for ca. 3 %. For mink er verdensproduksjonen i 2013 anslått til ca. 72,6 millioner skinn, hvorav Kina sto for ca. 34 %, Norden totalt for ca 27 % og Norge for ca. 1 %. Norske skinn omsettes på internasjonale auksjoner. Den internasjonale forskningen som er relevant for oppdraget er primært relatert til dyrenes velferd. Utvalget konstaterer at den nasjonale forskningen som foregår i dag er delfinansiert av pelsdyrnæringen. Dette begrenser hvilke tema det forskes på. Kapittel 4 omtaler økonomiske forhold og regelverk som er relevant for utredningen. Nettoverdien av den norske pelsskinnsproduksjonen har etter år 2000 ligget på mellom 200 og 300 millioner kroner årlig. Fra 2011 har verdien ligget på over 300 millioner kroner, og i 2013 lå verdien på nesten 486 millioner kroner. Den største kostnaden i pelsdyrnæringen er fôrkostnadene. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har beregnet verdiskapingen i primærproduksjonen for 2013 til 231 millioner kroner, og den samlede årlige verdiskapingen i norsk pelsdyrnæring til å ligge på ca 298 millioner kroner. (2013 regnes som et «toppår», så den gjennomsnittlige årlige verdiskapingen de siste årene vil være lavere.) Med en samlet sysselsetting på ca. 450 årsverk, utgjør verdiskapingen kroner per årsverk. Støtteordningene til pelsdyrhold omfatter tilskudd til frakt av pelsdyrfôr, tollfritak for råvarer til pelsdyrfôr (fra 2015), avløsertilskudd, tilskudd til avlsarbeid og investeringsstøtte. De totale årlige tilskudd kan anslås til ca. 35 millioner kroner. Kapittel 5 omhandler naturmangfold og miljø. Rømte pelsdyr er fremmede organismer fordi de ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet. De kan fortrenge og gjøre betydelig skade på stedegne arter, og slik ha uøn- Side86

87 NOU 2014: Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Kapittel 2 sket effekt på økosystemer og biologisk mangfold. All mink i norsk natur stammer fra rømte individer fra oppdrett. Det finnes ingen samlet oversikt over i hvilket omfang pelsdyr rømmer fra pelsdyranlegg i dag, men det er antatt at rømming fortsatt er en kilde til spredning og opprettholdelse av minkpopulasjoner. Kapittel 6 omhandler motstand mot pelsdyrhold og gir blant annet eksempler på meningsmålinger om pelsdyrhold utført i Norge og Europa de siste årene. Det er vedtatt forbud mot pelsdyrhold eller mot hold av enkelte pelsdyrarter i flere land i Europa. Kapittel 7 drøfter og vurderer etiske spørsmål rundt pelsdyrhold. De etiske spørsmålene som gjelder pelsdyr er en del av de generelle etiske spørsmål som gjelder alt dyrehold. Vår lovgivning bygger på at mennesket har etiske plikter overfor dyr, og en sentral bakgrunn for lov om dyrevelferd var den etiske plattformen som dyrevelferdsmeldingen foreslo skulle være førende for holdninger og behandling av dyr i vårt samfunn. De sentrale etiske spørsmålene rundt pelsdyrhold er spørsmålet om dyrevelferden for pelsdyrene og spørsmålet om formålet med hold av pelsdyr, det vil si om det kan forsvares å holde og avlive pelsdyr for pelsens skyld. Dyrevelferdsmeldingen av 2003 pekte på en rekke utfordringer ved pelsdyrholdet og foreslo en gjennomgang av det gjeldende regelverket for å sikre en bedre dyrevelferd for pelsdyr. Utvalget kommenterer oppfølgingen av dette med bakgrunn bl.a. i den nye pelsdyrforskriften som trådte i kraft i mai 2011 og Mattilsynets vurderinger av regelverksetterlevelsen. Utvalget konstaterer at det nye regelverket danner grunnlag for bedre velferd, men at det fortsatt er velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold. Disse er for både rev og mink spesielt knyttet til dyrenes muligheter til utforskning og variert aktivitet. Utvalget peker på at det fortsatt er utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker. Utvalget ser med bekymring på problemet med store og overvektige blårev og på problemer med hold av minkvalper i større grupper. Bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? Utvalgets anbefalinger Utvalget har utredet og drøftet to hovedalternativer for pelsdyrnæringens framtid i Norge. Kapittel 8 tar opp ulike aspekter ved en bærekraftig utvikling av næringen, tiltak for å opprettholde eller styrke konkurransekraften, tiltak for å styrke næringens legitimitet og tiltak for å redusere risiko for uheldige virkninger på naturmangfoldet. Utvalget peker på at det først og fremst er opp til næringen selv å styrke sin egen konkurransekraft, og at myndighetene allerede har bidratt gjennom de økonomiske støtteordningene og vektleggingen av at regelverket ikke skal være til hinder for en lønnsom næring. Fôr er den største utgiftsposten innen pelsdyroppdrett, og kostnadene til dette er derfor av stor betydning for konkurransekraften. Videre pekes det på betydningen av blant annet skinnkvalitet, dyrehelse, farmstørrelse og struktur. Når det gjelder styrking av næringens legitimitet peker utvalget på flere forhold som kan styrke dyrevelferden. Utvikling av driftsformer som erstatter eller supplerer dagens nettingbur, og som kan påvises bedre å ivareta dyrenes behov, vil kunne øke velferden og dermed styrke næringens legitimitet. Det pekes videre på tiltak som avl for tillitsfullhet, styrking og systematisering av avlsarbeidet, å ta i bruk velferdsvurderinger som dokumenterer dyrevelferden og innføring av elektronisk journalsystem med mulighet for sentral rapportering. Dette vil gi bedre oversikt over en rekke faktorer i dyreholdet som kan brukes til å styrke dyrevelferden. Utvalget mener det er behov for mer forskning som vil bidra til økt dyrevelferd og dermed styrket legitimitet, og mener det bør bevilges mer penger fra det offentlige til dette. Når det gjelder tiltak for å redusere risikoen for uheldige virkninger av pelsdyrnæringen på naturmangfoldet, peker utvalget på bedre etterlevelse av innesluttingskravet for å hindre rømming og behov for å oppdatere næringens retningslinjer for yttergjerdet. Det anbefales videre at næringen i sitt sertifiseringssystem Farm Sert i større grad implementerer krav som vil ivareta hensynet til naturmangfoldet, blant annet automatisk lukkeanordning på dører og porter. Videre foreslår utvalget at det i forskrift om fremmede organismer fastsettes varslings- og tiltaksplikt ved rømming av pelsdyr. Kapittel 9 omhandler styrt avvikling. Mulighetene for omstilling til annen landbruksproduksjon basert på gårdsbrukets ressurser vurderes, og utvalget kommer til at disse mulighetene vil være varierende. Utvalget mener videre at et forbud mot pelsdyrhold i Norge bør klargjøres ved en ny lovbestemmelse. Utvalget vurderer om et forbud mot pelsdyrhold kan medføre erstatningsplikt for staten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det er ikke klart at et forbud uten noen sluttpakke eller kompensa- Side87

88 14 NOU 2014: 15 Kapittel 2 Norsk pelsdyrhold bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? sjon for investeringer som ikke lenger kan benyttes, vil stå seg i forhold til EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 om vern om eiendom, selv om det gis en overgangstid på over ti år. Utvalget anser likevel at det i utgangspunktet er vid adgang til å gripe inn også uten å betale erstatning, men at dette vil avhenge av gjennomføringstidspunktet for forbudet. Utvalget anbefaler at et forbud kombineres med en form for kompensasjon. Utvalget mener det er betenkeligheter ved å sette en for lang utfasingstid. Kapittel 10 inneholder utvalgets anbefaling. Et flertall bestående av fem medlemmer går inn for bærekraftig utvikling av næringen, mens et mindretall på tre medlemmer går inn for styrt avvikling. Ett medlem ønsker ikke å gi en anbefaling om alternativene for pelsdyrnæringen. I kapittel 11 gjennomgås økonomiske og administrative konsekvenser. Flertallets forslag om bærekraftig utvikling vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. Når det gjelder kompensasjon for bortfall av retten til å drive med pelsdyr, er det vist til beregninger foretatt av NILF. Side88

89 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Håkon Slutaas Saksnr Utval Møtedato RN 19/15 Regional- og næringsutvalet Miljøutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Uttale frå Møre og Romsdal fylkeskommune om avgjerd i Klima- og miljødepartementet om å fjerne Romsdalshalvøya som område for kvotefri gaupejakt Bakgrunn Rovviltnemnda i region 6 vedtok 12. november 2014 kvote for jakt på gaupe i region 6 for Nemnda fastsette ei kvote på totalt 22 gauper. Kvoten er fordelt på 8 jaktområder. Som tidlegare år vedtok dei kvotefri jakt i delar av Møre og Romsdal, mellom anna på Romsdalshalvøya. Rovviltnemnda la vekt på at gaupebestanden truleg er aukande, og at kvotane som er fastsett ikkje vil kome i konflikt med bestandsmålet. Vedtaket vart påklaga 18. november 2014 av Fosen naturvernforening, 30. november 2014 av Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og 5. desember 2014 av Nord-Trøndelag Bondelag. Rovviltnemnda i region 6 oppretthaldt 10. desember 2014 sitt vedtak. Miljødirektoratet ga sitt faglege råd 6. januar januar 2015 gjorde Klima- og miljødepartementet vedtak om at Romsdalshalvøya blir tatt ut av området for kvotefri jakt og får tildelt kvote på 2 gauper. Bakgrunnen for dette er at det er registrert 2 ynglingar i området. Tildelinga til Romsdalshalvøya er tatt frå den totale gaupekvoten, slik at tildelinga til andre område er lågare. Områda på Nordmøre med mål om gaupeyngling har etter denne endringa fått redusert kvote frå 3 til 1 gaupe. Dagens rovviltforvaltning bygger på St.meld nr 15 ( ) Rovvilt i norsk natur, stortingets behandling av denne (Innst. S.nr 174( )) og Stortingets rovviltforlik av Forvaltninga har ei todelt målsetting om berekraftige bestandar av rovvilt og næringsverksemd i utmark. Noreg er delt inn i 8 forvaltningsregionar (rovviltregionar) for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. I kvar forvaltningsregion skal ei rovviltnemnd ha hovudansvaret for forvaltninga. Rovviltnemnda skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk innanfor sin region, og skal ha nær kontakt med kommunane i regionen og organisasjonar. Rovviltnemnda skal utarbeide ein regional forvaltningsplan for rovvilt. Side89

90 Rovviltforliket legg opp til at konfliktnivået skal dempast mellom anna gjennom forutsigbar forvaltning og lokal medverknad. Regionale rovviltnemnder skal ha ansvar for rovviltforvaltninga der bestandsmål er oppnådd. Der bestandsmål ikkje er oppnådd, skal nemnda sitt syn tilleggast betydeleg vekt. Målsettinga til forvaltningsplan i Region 6 er: «Sikring av rovviltartenes overlevelse gjennom oppfylling av Stortingets bestandsmål Lavere konflikter og å sikre næringsdrift, herunder aktivt bruk av utmarksbeite, gjennom målrettede virkemidler Forutsigbarhet» I områder utan mål om yngling skal bestanden i følgje forvaltningsplana haldast på lågast mogleg nivå. Om gaupe står det følgjande: «I de deler av Møre og Romsdal der det ikke er mål om forekomst av familiegrupper skal det fortsatt tillates kvotefri jakt» Dette er ei vidareføring av eksisterande ordning. Dette er og i tråd med rovviltforskrifta, der det i kommentarane til forskrifta under 11 heiter: «Det forutsettes videre at rovviltnemnden gjennom sine årlige vedtak om kvoter og eventuelle områder for kvotefri jakt på gaupe bidrar til en størst mulig grad av forutsigbarhet for berørte næringsinteresser. Dette innebærer at områder for kvotefri jakt på gaupe innenfor en region bør være relativt stabile fra år til år. Dette har vore grunnlaget for forvaltninga av rovdyr dei seinare åra, som mellom anna utmarksnæringa har innretta seg etter. Vurdering Rovviltforvaltning er konfliktfylt, dette må forvaltninga ta omsyn til. Noreg har ei målsetting om å sikre bestandar av rovvilt, samstundes som ein har næringsverksemd i utmarka. For å redusere konfliktnivå har ein lagt vekt på ei tydeleg soneforvaltning og forutsigbarheit. Utmarkbrukarar som sauenæringa er avhengig av ei forutsigbar forvaltning, om ein skal sikre drift og investeringar. Ein vil kunne oppnå bestandsmåla i områder prioritert for gaupe i rovviltregion 6, utan å legge inn nye områder som skal ha gaupeynglingar. I praksis har departementet under denne klagebehandlinga innført eit nytt område som skal ha yngling av gaupe. Denne avgjerda har ikkje den regionale forankringa som rovviltforliket legg opp til, sidan denne endringa ikkje er i tråd med den regionale forvaltningsplana. Klima- og miljødepartementet har slik vi ser det, liten respekt for lokalt fatta vedtak. Ein kan stille spørsmål ved om departementet i denne saka undergrev rovdyrforliket. Etter vårt syn må større endringar i rovviltforvaltninga skje gjennom rullering av forvaltningsplan og ikkje gjennom enkeltvedtak i departementet. Side90

91 Forslag til vedtak: Uttale frå Møre og Romsdal fylkeskommune: Møre og Romsdal fylkeskommune er svært kritiske til at Klima- og miljødepartementet gjennom klagebehandling undergrev Regional forvaltningsplan for rovdyr. Møre og Romsdal fylkeskommune viser til at rovviltforvaltninga skal ha regional forankring. Det er då særs uheldig at ein i klagebehandling gjer vedtak om å endre status på eit område, slik ein har gjort i denne saka ved å ta ut Romsdalshalvøya som område for kvotefri jakt. Gjennom departementets handtering av denne saka kan ein stille spørsmål om dei regionale interessene er godt nok ivaretatt i rovviltforvaltninga. Etter vårt syn må vesentlege endringar i forvaltninga skje gjennom endring av plan og ikkje gjennom enkeltvedtak i departementet. Møre og Romsdal fylkeskommune er ikkje samd med departementet når det gjeld å flytte Romsdalshalvøya ut av området for kvotefri jakt på gaupe, og vil be om at denne avgjerda vert vurdert på nytt. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Vedtak om kvote for kvotejakt på gaupe i 2015 i rovviltsregion 6 Midt-Norge 2 Klagebehandling av Klima- og miljødepartementets 3 Vedtak om fordeling av kvote for kvotejakt på gaupe i 2015 rovviltsregion 6 Midt-Norge Side91

92 ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag MORE00 ROMSDAL ti i Vår dato: Arkivnr: Adresseliste 19 NOV2014 Vedtak om kvote for kvotejakt på gaupe i 2015 i rovviltsregion 6 Midt-Norge Kvote for kvotejakt på gaupe i 2015 ble vedtatt under møte i rovviltnemnda for region 6 Midt- Norge på Radisson Blu Hotell Trondheim Airport i Stjørdal kommune onsdag den 12. november Sekretariatets innstilling var samordnet fra de tre fylkesmennene. Sekretariatets innstilling ble enstemmig vedtatt. For det faglige grunnlaget for vedtaket og vurderingene opp mot naturmangfoldloven henvises det til vedlagte saksfremlegg. Rovviltnemndas vedtak: Med hjemmel i Naturmangfoldlovens 16 (j 77),jf rovviltforskriftens 11, jf 3, 4 og 7,fatter Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge følgende vedtak om kvote for kvotejakt på gaupe i medhold av viltlovens 9for perioden 1. februar 2015 til 31. mars 2015 i rovviltsregion 6 Midt-Norge: Kvotejaktsområdene følger forvaltningsplanen godkjent av rovviltnemnda den 30. mai 2011 med unntak av at kvotejaktsområdene 10 og 11 slås sammen og at Tydal flyttes til kvotejaktsområde 7. Bakgrunnen for sammenslåingen er at områdene ikke har mål om yngling og at kvoten settes såpass høyt at kvoten ikke er begrensende. En kvote på 22 gauper iverksettes fra jaktstart 1. februar 2014, hvor det maksimalt kan felles 4 voksne hunngauper. Ingen hunndyrkvote for områder uten mål om yngling. Denne kvoten er fordelt som nedenfor til avgrensete kvotejaktsområder: Kvotejaktsområde 1 og 2: 3 gauper (1 voksen hunngaupe) De deler av Møre og Romsdal der det i den geografiske differensieringen for gaupe i forvaltningsplanen er mål om yngling. Agdenes, Snillfjord, Hemne, Orkdal, Meldal og Skaun kommuner Kvotejaktsområde 3: 1 gaupe (ingen hunndyrkvote) Oppdal og Rennebu kommuner Kvotejaktsområde 4: 1 gaupe (ingen hunndyrkvote) Røros kommune Kvotejaktsområde 5, 6 og 7: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Melhus, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal, Selbu, Malvik, Klæbu, Meråker, Stjørdal, kommuner Postadresse: Rovviltnemnda i region 6 c/o Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Leder for rovviltnemnda: Arne Braut Side92 Saksbehandler: Inge Hafstad fmntihagfylkesmannen.no

93 Side 2 av 3 Kvotejaktsområde 8 og 9: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy (øst for E6) og Steinkjer kommuner Kvotejaktsområde 10 og 11: 6 gauper (ingen hunndyrkvote) Snåsa (øst for E6), hele Røyrvik og Lierne, samt Namsskogan og Grong kommuner øst for E6. Kvotejaktsområde 12, 13 og 14: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Namsskogan kommune (vest for E6), Høylandet, Fosnes kommune og Nærøy kommune sør for Foldafjorden, samt de deler av Namsos kommune som ligger nord for Rv 17. kommune. Overhalla kommune, Grong og Snåsa kommune (vest for E6), samt de deler av Namsos kommune som ligger sør for Rv 17 og øst for fjorden Løgnin. Kvotejaktsområde 15: 5 gauper (ingen hunndyrkvote) Fosenhalvøya inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin. Det åpnes for kvotefri jakt i Møre og Romsdal, bortsett fra i kommunene Halsa, Tingvoll, Rindal, Surnadal, gamle Aure og den delen av Sunndal kommune som ligger nord for elva Driva. Rovviltnemnda kan vurdere å tildele hele eller deler av en reservekvote på inntil 3 dyr. Det skal ikke tildeles dyr av reservekvoten dersom oppdaterte bestandsvurderinger ikke tilsier det, og det skal legges særlig vekt på påviste gaupeskader på rein. Dersom det finnes grunnlag for å benytte reservekvoten eller deler av reservekvoten på 3 dyr kan inntil 1 dyr av denne være hunngauper 1 år og eldre. Tildelte gauper kan ikke flyttes fra et kvotejaktsområde til et annet. Det skal gjøres unntak fra dette punktet i tilfelle overskyting i en region og dersom reservekvote ikke foreligger. Klagerett I medhold av forvaltningslovens Kap. VI er det klagerett på vedtaket. Eventuell klage skal stiles til Klima- og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo, og sendes Rovviltnemnda i region 6 v/fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Postboks 2600, 7734 Steinkjer innen 3 (tre) uker fra mottakelsen av dette brevet. Med hilsen Arne Braut Leder Inge Hafstad Sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrifter Side93

94 Side 3 av 3 Vedlegg 1 Saksfremlegg til sak 39/14: Fastsettelse av kvote for kvotejakt på gaupe i 2015 i rovviltsregion 6 Midt-Norge 2 Adresseliste Side94

95 ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til sak 39/14: Fastsettelse av kvote for kvotejakt på gaupe I Forskrift om forvaltning av rovvilt (fastsatt ved kgl. res.18. mars 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet) gis en rovviltnemnd mulighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe i medhold av viltloven 9, jf. naturmangfoldlovens høstningsprinsipp i 16, dersom bestanden ligger over det fastsatte nasjonale målet for gaupe i regionen. Et vedtak skal avgrense jaktområdet, bestemme antall dyr som kan skytes, eventuell fordeling på kjønn og alder, og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for gjennomføring av kvotejakten i samsvar med regional forvaltningsplan, jf. forskriften. Kvotevedtaket bør i størst mulig grad baseres på utviklingen av bestanden de siste tre årene slik dette er rapportert i Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt. I tillegg også bl.a. på den skade viltet gjør, da kvote for jakt på gaupe også er motivert ut fra skadereduksjon, samt de øvrige momenter som fremgår av naturmangfoldloven 16, f.jerde ledd. Bestandsovervåkingen viser at gaupebestanden i region 6 ligger på det nasjonale bestandsmålet. Det er registrert henholdsvis 14 (1 i MR, 2 i ST og 11 i NT), 8 (1 i MR, 1 i ST og 8 i NT) og 12,5 (4 i MR, 2 i ST og 6,5 i NT) familiegrupper av gaupe i regionen i henholdsvis 2012, 2013 og Nord-Trøndelag deler en familiegruppe med Sverige. Dette gir et gjennomsnitt på 11,5 familiegrupper de tre siste årene for regionen (NINA rapport ). I henhold til e-post fra Klima- og miljødepartementet (KLD) v/avdelingsdirektør Torbjørn Lange datert 24. september 2014 opplyser KLD at vanlig avrundingsregler benyttes ved spørsmål om nemndenes myndighet når bestandsstatus fra Rovdata er oppgitt med desimal. For region 6 vil dette si at gjennomsnittlig antall familiegrupper de siste tre årene på 11,5 familiegrupper rundes av opp til 12 familiegrupper. Dette betyr at rovviltnemnda i region 6 har myndighet til å fatte kvote for kvotejakt på gaupe i Faglig grunnlag for vedtak om kvotejakt Avgang under kvotejakt/ekstraordinæravgang av gaupe Siden rovviltnemndas vedtak om kvotejakt på gaupe den 21. november 2013, er det registrert en avgang på 9 gauper i regionen (0 i MR, 2 i ST og 7 i NT), ei gaupe er felt ulovlig og dumpet i Trondheimsfjorden (Fættenfjorden i Levanger kommune), ei er felt i forbindelse med skadefelling i Agdenes 31. august 2014 og resterende i forbindelse med kvotejakta. Tre av gaupene var voksne hunngauper, deriblant den som ble felt på skadefelling på Agdenes. Etter endelig vedtak etter klagebehandlingen ble det åpnet for kvotejakt på 11 gauper i Tilleggskvoten var på 0 dyr. Gaupeskaderpå sau. Det er påvist (dokumentert og antatt) 75 gaupeskader i 2014 (8 i MR, 24 i ST og 43 i NT), 54 gaupeskader i 2013 (5 i MR, 2 i ST og 47 i NT), mot 66, gaupeskader i 2012 (se figur 1) Postadresse: Rovviltnemnda i region 6 cio Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Leder for rovviltnemnda: Arne Braut Side95 Saksbehandler: Inge Hafstad

96 Side 2 av Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Totalt Fig. 1: Oversiktover dokumenterteog antattetap av sau og lam forvoldtav gaupe i perioden (www.rovbase.no). Det har vært en markert nedgang i dokumenterte og antatte tap forvoldt av gaupe i region 6 i perioden fra 2009 og frem til og med Oppgangen i 2014 er i Sør-Trøndelag der tapet hovedsakelig skyldes gaupa som ble felt på skadefelling den 31. august i år i Agdenes kommune (se figur 2). Tapstallene i Nord-Trøndelag har vært stabile fra 2013 til 2014, mens tapstallene for Møre og Romsdal har vært stabile hele perioden, økningen av gaupebestanden i Møre og Romsdal har ikke medført til flere dokumenterte eller antatte tap av sau og lam forvoldt av gaupe. Tallene baserer seg på kadaverfunn som er kontrollert av rovviltkontakt og innlagt i rovbase. Fig 2: Påvist gaupeskaderpå sau i region 6 i 2014 (n=75).data fra Side96

97 Side 3 av 10 Gaupeskaderpå rein Det ble påvist (dokumentert og antatt) 57 gaupeskader i 2014 (0 i MR, 4 i ST og 53 i NT) og 89 gaupeskader i 2013 (0 i MR, 10 i ST og 79 i NT) (se figur 3 for perioden ) Møre og Romsdal 80 Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 60 Totalt Fig. 3: Oversikt over dokumenterteog antatte tap av rein forvoldtav gaupe i perioden (www.rovbase.no). Dette er en nedgang fra i 2013 og nesten på samme nivå som i Tapene er imidlertid betydelig mindre enn i Nedgangen er registrert mest i Nord-Trøndelag men også i Sør- Trøndelag sin del av Fosenhalvøya. Sør-Trøndelag sør for Trondheimsfjorden har kun to reinsdyr dokumentert tatt av gaupe (se figur 4). Møre og Romsdal har ikke dokumenterte skader på rein forvoldt av gaupe. Gjelder kadaverfunn som er kontrollert av rovviltkontakt og innlagt i rovbase. KOL,C6W, 4, Fig 4: Påviste gaupeskaderpå rein i region (n=57).data fra Side97

98 Side 4 av 10 Bestandsregistreringer Lokalt rovviltpersonell og andre interesserte gjør årlig en betydelig innsats for å rapportere inn spor og foreta sporregistreringer. Disse registreringene frembringer helt sentrale data om aktivitet av gaupe generelt i ulike deler av regionen, og data om familiegrupper som spesielt benyttes som grunnlag for bestandsestimat. Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe og Rovdata beregner antall familiegrupper av gaupe i Norge før jakt. For å skille registreringene av familiegrupper fra hverandre er det utviklet avstandsregler. Avstandsreglene varierer med antall døgn mellom observasjonene, og det skilles mellom dynamiske og en statisk avstandsregel (se NINA rapport og kildehenvisninger i metodekapitlet). Lokale registreringer inneværende vinter Hittil i høst har det ikke vært tilstrekkelige sporsnøforhold til å registrere gaupespor på en systematisk måte. Dette gjør at en på nåværende tidspunkt ikke kan gi et bestandsestimat der en tar hensyn til jakten vinteren 2014 og tilvekst av gauper våren Statens naturoppsyn (SNO) gjennomfører gauperegistreringer i regionen inneværende vinter. Registreringene vil skje fortløpende frem til og med mars I tillegg til dette har Norges jeger og fiskerforbund ratt i oppdrag fra Miljødirektoratet å gjennomføre linjetaksering av gaupe kommende vinter. Dette skal skje på 421 utvalgte takseringslinjer i Nord-Trøndelag. En sporing vil foreløpig ikke gå inn i bestandsvurderingene, men man vil forhåpentligvis fange opp en del familiegrupperegistreringer på et tidligere stadium, som igjen vil gå inn i bestandsvurderingene. Linjetakseringene vil imidlertid være med på å dokumentere utbredelse av gaupe. NINA Rapport 1049 har i sin rapport over antall familiegrupper før jakt i 2014 vist at antall familiegrupper i region 6 er på bestandsmålet for region 6. I forhold til de fylkesvise bestandsmålene fastsatt av rovviltnemnda i forvaltningsplanen er Nord-Trøndelag på bestandsmålet på seks familiegrupper (har 6,5), Sør-Trøndelag er under (har to, skal ha fire), mens Møre og Romsdal er over (har fire, skal ha to). Nemnda bør derfor etterstrebe og øke gaupebestanden i Sør-Trøndelag og senke den i Møre og Romsdal og samtidig holde bestanden i Nord-Trøndelag på dagens nivå. Det er spesielt i området uten mål om yngling i Møre og Romsdal nemnda bør etterstrebe og senke bestanden. Sekretariatet foreslår derfor å opprettholde den kvotefrie jakta i dette området. Radiomerkede gauper i Nord-Trøndelag viser at gaupene bruker store arealer. Avskytning i områdene uten mål om yngling vil derfor påvirke gaupebestanden også i områder med mål om yngling. Det må også være en målsetting at flest mulig av familiegruppene som registreres, også i Nord-Trøndelag, er lokalisert innenfor yngleområdet. Reproduksjon hos gaupe/dynamikk i bestanden På grunn av høy reproduksjonsevne vil en gaupebestand naturlig vokse raskt under gunstige livsbetingelser. Når livsbetingelsene forverres vil dyras kondisjon reduseres, noe som fører til at produktiviteten reduseres samtidig som dødeligheten i bestanden øker. Bestanden vil da hurtig reduseres. En gaupebestand vil derfor naturlig variere betydelig i størrelse over tid. Side98

99 Side 5 av 10 Denne dynamikken er kjent hos mange arter og er særlig utpreget hos arter som er tilpasset et ustabilt næringstilbud. Bestanden av gaupe i region 6 Midt-Norge ligger nå på bestandsmålet, og hovedutfordringen vil ligge i å holde bestanden stabil rundt bestandsmålet på 12 familiegrupper. Det er derfor aktuelt å vite omtrent hvor store uttak man kan ha for å stabilisere bestanden rundt bestandsmålet. Nilsen m.fl. (NINA Rapport ) har i sin prognosemodell for bestanden av gaupe i Norge estimert at et uttak voksne hunndyr bør ligge rundt 0,43 % pr. familiegruppe for med størst sannsynlighet vil gi en stabil bestandsutvikling. Med 12 familiegrupper vil dette gi en hunndyrkvote på fem voksne hunndyr. Kullstørrelsen varierer ofte fra år til år, og er trolig avhengig av fødetilgangen. Ved god fødetilgang er det sannsynlig at flere 2 år gamle hunngauper reproduserer. I slike tilfeller vil det da bli færre «nye» eldre hunner som reproduserer påfølgende år. I år med dårlig fødetilgang vil færre hunner reprodusere, samtidig som ungedødeligheten vil være høyere. Utvandring av individer er også erfaringsmessig større i områder med begrensede matressurser (Andersen m.fl. 2003). Antall ynglinger fra år til år vil variere mye mer enn den reelle bestanden gjør på grunn av at gaupas ynglesuksess henger nøye sammen med blant annet fødetilgangen. I år med lav ynglesuksess vil en relativt sett høste en større del av produksjonsdyra i en bestand, enn en vil gjøre i år der mange voksne hunngauper går til yngling har vært et år med middels til god tilgang på smågnagere over hele regionen. Vurdering av bestandsstørrelse Norsk Institutt for Naturforskning har utviklet metodikk for å estimere gaupebestanden ut av det til en hver tid registrerte antall familiegrupper. Antall familiegrupper skal i denne modellen multipliseres med en faktor som er avhengig av byttedyrtettheten. For region 6 sitt vedkommende er det to ulike faktorer som blir gjeldende for Den ene faktoren er 6,14 og gjelder for områder definert som tamreinområder, og den andre er 5,42 og gjelder for områder definert med høy tetthet av rådyr. Med unntak av Møre og Romsdal befinner store deler av gaupebestanden i region seks seg i områder med tamreindrift, slik at for region seks så benyttes faktor 6,14 ved beregning av bestanden. For de fire familiegruppene i Møre benyttes 5,42 som faktor. f Fig 5: Fordelingen av farniliegmpper i region 6 (fra NINA Rapport ). Side99

100 Side 6 av 10 Antall familiegrupper ,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Fig 6: Antall familiegrupper i region seks i perioden Mål om yngling er 12 familiegrupper (rød linje). Basert på antall familiegrupper før jakt i 2014 i region 6 vil dette gi en estimert bestand på 74 gauper for regionen for kvotejakten startet i Som figur seks viser, har det vært store variasjoner i bestanden av gaupe de siste 18 årene. Imidlertid har bestanden hatt en mer eller mindre sammenhengende vekst fra 2001 og frem til i Forholdsvis høye kvoter i 2009 og 2010 har resultert i at bestanden ble redusert helt frem til og med I 2014 har den økt til å være på bestandsmålet for regionen. Effekten av et uttak på totalt ni dyr i 2014 er ikke synlig i bestandsestimatet på 12,5 familiegrupper i Effekten av dette vil først bli synliggjort i forbindelse med sporingene av familiegrupper nå til vinteren. Så selv om gjennomsnittlig registrerte familiegrupper de siste tre årene er på 11,5 familiegrupper, noe som er over bestandsmålet for region seks, må det antas at bestanden fortsatt er økende og at bestandsmålet på 12 familiegrupper før jakta i 2015 med stor sannsynlighet oppnås. Et uttak på kun ni dyr, hvorav kun tre voksne hunndyr er mindre enn NINAs prognosemodell anslår som nødvendig for å holde bestanden stabil. Hvis prognosemodellen følges bør det tas ut 15 gauper for å holde en bestand på 12 familiegrupper stabil (NINA Rapport ). Det vil derfor være rom for et høyere uttak av antall gauper og voksne hunndyr enn de fem som prognosemodellen tilsier. Side100

101 Side 7 av 10 Vurdering av kvotestørrelse og regioninndeling Som tidligere omhandlet i dokumentet, er det nasjonale bestandsmålet for regionen for gaupe satt til 12 årlige ynglinger. I forvaltningsplanen som rovviltnemnda har vedtatt, gjør nemnda en geografisk differensiering. Det vil med andre ord si at de har gitt mål om hvor i regionen en ønsker å ha ynglingene av gaupe. Sekretariatet har dette som bakgrunn for sin innstilling til vedtak for rovviltnemnda. I forhold til hvor det er registrert yngiinger av gaupe de siste årene, innebærer den geografiske differensieringen at Sør-Trøndelag skal ta et større ansvar for gaupa i regionen enn tidligere, i Møre og Romsdal bør den reduseres i område uten mål om yngling, mens gaupebestanden i Nord-Trøndelag skal stabiliseres på dagens nivå. NINAs rapporter viser at gaupebestanden er redusert helt frem til 2013, mens den økte i 2014 (registreringer før jakt). Med bakgrunn av tapsbildet, geografisk differensiering, samt det faktum at gaupebestanden nå er på bestandsmålet (NINA rapport ), vil sekretariatet foreslå at det kan åpnes opp for kvotej akt også i områder med mål om yngling. Med bakgrunn i et begrenset uttak i 2014, både i antall dyr og antall voksne hunndyr, er bestanden med stor sannsynlighet økende. Sekretariatet legger NINAs rapport om antall familiegrupper før jakt i 2014 (NINA Rapport ), uttak av dyr i 2014 og prognosemodellen til grunn når kvoten foreslås. Det vil derfor etter sekretariatets vurdering være rom for et høyere uttak av antall gauper og voksne hunndyr enn de fem som prognosemodellen tilsier. Sekretariatet foreslår å videreføre tidligere praksis med forholdsvis høye kvoter i områder uten mål om yngling. Dette gjøres for å minimalisere gaupebestanden i områdene uten mål om yngling og konsentrere familiegruppene i de områdene med mål om yngling. Selv om ikke det settes hunndyrkvote i disse områdene må ikke kvoten settes høyere enn at uttak av kvoten ikke medfører overbeskatning av voksne hunndyr totait sett. Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1): «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og ifremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf 14. Ved fastsettelse av kvote for kvotejakt på gaupe er det spesielt sau- og reindriftsnæringen som fastsettelsen avveies opp mot. Gaupebestanden er nå på bestandsmålet og mest sannsynlig svakt økende. Med bakgrunn i dette vil sekretariatet foreslå at det kan åpnes opp for kvotejakt også i områder med mål om yngling. Ved å legge NINAs rapport om antall familiegrupper før jakt i 2014 (NINA Rapport ), uttak av dyr i 2014 og prognosemodellen til grunn vil ikke, etter sekretariatets vurdering, forslaget medføre at målet i 5 fravikes. Etter natunnangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Sekretariatet viser til at denne innstillingen til kvote blant annet baserer seg på kunnskap om artenes bestandssituasjon. Vi viser til data fra, om påviste skader forvoldt av Side101

102 Side 8 av 10 gaupe, data fra og Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt med sin årsrapport (NINA Rapport ), samt NINAs prognosemodell (NINA Rapport ) og anser at kravet til kunnskapsgrunnlaget, jf. naturrnangfoldloven 8, er tilstrekkelig ivaretatt. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner der man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Et uttak av gaupe som sekretariatets innstilling foreslår vil ikke medføre at den samlede belastningen på gaupebestanden vil komme i konflikt med naturmangfoldlovens 10. Bestemmelsene i anses ikke relevante i denne sammenhengen. I kommentarene til Forskrift om forvaltning av rovvilt, under 11 annet ledd, heter det: "For gaupe kan rovviltnemnden sette av egne områder for kvotefri jakt iforbindelse med sitt årlige vedtak om kvotejakt på gaupe. Det kan bare åpnes for kvotefri jakt på gaupe så lenge dette kan skje innenfor rammen av det nasjonale bestandsmålet for regionen. Dersom det årlig settes av områder til kvotefri jakt på gaupe forutsettes det at bestandsmålet for regionen kan nås i de andre delene av regionen, og at områder med kvotefri jakt på gaupe er områder der det normalt ikke opptrer gaupe i ynglende bestander. Det forutsettes videre at rovvilinemnden gjennom sine årlige vedtak om kvoter og eventuelle områder for kvotefri jakt på gaupe bidrar til en størst mulig grad av forutsigbarhet for berørte næringsinteresser. Dette innebærer at områder for kvotefri jakt på gaupe innenfor en region bør være relativt stabile fra år til år". Sekretariatet foreslår i sin innstilling til vedtak for nemnda at kvotefri jakt videreføres i områder uten mål om yngling i Møre og Romsdal. Selv om det er dokumentert ynglende gaupe i dette området er det viktig at nemnda gjennom sine årlige vedtak bidrar til forutsigbarhet for berørte næringsinteresser, noe som innebærer at områder for kvotefri jakt bør være relativt stabile (jf. retningslinjene for rovviltforskriften). Et år med dokumenterte ynglinger bør ikke automatisk medføre at området er uaktuelt for kvotefri jakt, jf. retningslinjene om at områder med kvotefri jakt er områder der det normalt ikke opptrer gaupe i ynglende bestander. Hvis det over år blir dokumentert ynglende gauper i dette området bør dette tas opp til ny vurdering. Effekten av sist vinters kvotejakt er ikke fanget opp ennå, men med det begrensede uttaket av ni dyr, herav tre voksne hunndyr, antas det at bestanden er økende (jf. N1NAs prognosemodell). For å spre kvotejakta over et større geografisk område foreslås det å slå sammen enkelte kvotejaktsområder. Samarbeidsavtalen med region 7 om deler av kvotejaktsområde 13 gjelder frem til 1.juni Dette vil si at kvotejakta på fastlandsdelen av Leka kommune og Nærøy kommune nord for Foldafjorden administreres av Fylkesmannen i Nordland og er en del av kvoten fastsatt av rovviltnemnda i region 7. Sekretariatetsforslagtil vedtak: Kvotejaktsområdene følger forvaltningsplanen godkjent av rovviltnemnda den 30. mai 2011 med unntak av at kvotejaktsområdene 10 og 11 slås sammen og at Tydal flyttes til kvotejaktsområde 7. Bakgrunnen for sammenslåingen er at områdene ikke har mål om yngling og at kvoten settes såpass høyt at kvoten ikke er begrensende. En kvote på 22 gauper iverksettes fra jaktstart 1. februar 2014, hvor det maksimalt kan felles 4 voksne hunngauper. Ingen hunndyrkvote for områder uten mål om yngling. Side102

103 Side 9 av 10 Denne kvoten er fordelt som nedenfor til avgrensete kvotejaktsområder: Kvotejaktsområde 1 og 2: 3 gauper (1 voksen hunngaupe) De deler av Møre og Romsdal der det i den geografiske differensieringen for gaupe i forvaltningsplanen er mål om yngling. Agdenes, Snillfjord, Hemne, Orkdal, Meldal og Skaun kommuner Kvotejaktsområde 3: 1 gaupe (ingen hunndyrkvote) Oppdal og Remiebu kommuner Kvotejaktsområde 4: 1 gaupe (ingen hunndyrkvote) Røros kommune Kvotejaktsområde 5, 6 og 7: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Melhus, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal, Selbu, Malvik, Klæbu, Meråker, Stjørdal, kommuner Kvotejaktsområde 8 og 9: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy (øst for E6) og Steinkjer kommuner Kvotejaktsområde 10 og 11: 6 gauper (ingen hunndyrkvote) Snåsa (øst for E6), hele Røyrvik og Lierne, samt Namsskogan og Grong kommuner øst for E6. Kvotejaktsområde 12, 13 og 14: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Namsskogan kommune (vest for E6), Høylandet, Fosnes kommune og Nærøy kommune sør for Foldafjorden, samt de deler av Namsos kommune som ligger nord for Rv 17. kommune. Overhalla kommune, Grong og Snåsa kommune (vest for E6), samt de deler av Namsos kommune som ligger sør for Rv 17 og øst for fiorden Løgnin. Kvotejaktsområde 15: 5 gauper (ingen hunndyrkvote) Fosenhalvøya inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin. Det åpnes for kvotefri jakt i Møre og Romsdal, bortsett fra i kommunene Halsa, Tingvoll, Rindal, Surnadal, gamle Aure og den delen av Sunndal kommune som ligger nord for elva Driva. Rovviltnemnda kan vurdere å tildele hele eller deler av en reservekvote på inntil 3 dyr. Det skal ikke tildeles dyr av reservekvoten dersom oppdaterte bestandsvurderinger ikke tilsier det, og det skal legges særlig vekt på påviste gaupeskader på rein. Dersom det finnes grunnlag for å benytte reservekvoten eller deler av reservekvoten på 3 dyr kan inntil 1 dyr av denne være hunngauper 1 år og eldre. Side103

104 Side 10 av Tildelte gauper kan ikke flyttes fra et kvotejaktsområde til et annet. Det skal gjøres unntak fra dette punktet i tilfelle overskyting i en region og dersom reservekvote ikke foreligger. Inge Hafstad Sekretær for rovviltnernnda i region seks Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Side104

105 Navn Arne Braut Bjørn Engen Ida Marie Bransfjell Mattias Jåma Siw Bleikvassli Toril Melheim Strand Charles Tøsse Ellinor Marita Jåma Gunnar Alstad Idar Bransf ell Kjersti Leirtrø K'ersti Tommelstad Allsko BA Bonde- og Småbrukarlaget i Møre og Romsdal Bonde- o Småbrukarla et i Nord-Trøndela Bonde- o Småbrukarla et i Sør-Trøndela Folkeaksbnen n rovvilt olitikk Forenin en Våre Rovd r Fosen Naturvernforenin F Ikeskommunen i Møre o Romsdal F Ikeskommunen i Nord-Trøndela F Ikeskommunen i Sør-Trøndela F Ikesmannen i Møre o Romsdal F Ikesmannen i Sør-Trøndela Indre Namdal Re ionråd Klima- o mil'øde artementet Kommunenes Sentralforbund avd. Møre o Romsdal Kommunenes Sentralforbund avd. Nord-Trøndela Kommunenes Sentralforbund avd. Sør-Trøndela Mattils net Re ionkontoret for Trøndela, Møre o Romsdal Mil'ødirektoratet Molde o Romsdal Turistforenin Adresse c/o Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Slu en Mælan 61 Carl Gulbransons ate 1 Nauste c/o Stordal kommune, Kommunehuset Viosen Alstad Djupabrua c/o Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Slu en Prestebakken 1 In vald Yst aards ve 13 A v/ø stein Ormbostad L shau v/rune Kurås Postboks 40 Postboks 195 Ytre Rin vei 32 F Ikeshuset Seilmaker ata 2 Postboks 2350 Slu en F Ikeshuset Statens Hus Postboks 8013 De F Ikeshuset F Ikets Hus Statens Hus Felles Postmottak, Postboks 383 Postboks 5672 Slu en Postboks 486 Postnr Poststed Trondheim Nord-Statland 7374 Røros 7760 Snåsa 7800 Namsos 6470 Eresf ord Stordal Snåsa 7510 Skatval 7370 Brekkeb d Trondheim Namsos 7047 Trondheim 6590 Tustna 7893 Skorovatn 7372 Glåmos 7701 Steink'er 2151 Arnes 7100 Rissa 6404 Molde 7735 Steink'er 7005 Trondheim 6400 Molde 7468 Trondheim 7870 Gron 0030 Oslo 6404 Molde 7735 Steink'er 7468 Trondheim 2381 Brumunddal 7485 Trondheim 6401 Molde Side105

106 Møre o Romsdal Bondela Møre og Romsdal Sau og Geit Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Naturvernforbundet i Nord-Trøndela Naturvernforbundet i Sør-Trøndela NJFF avd. Møre o Romsdal NJFF avd. Nord-Trøndelag NJFF avd. Sør-Trøndela Nord-Trøndela Bondela Nord-Trøndela Reinsamela Nord-Trøndela Sau o Geit v/kristin Altin Nord-Trøndela Turistforenin Norske Reindriftssamers Landsforbund SABIMA Såmedi i - Sametin et Statens naturo s n Sør-Trøndela Bondela Sør-Trøndela o Hedmark Reinsamela Sør-Trøndela Sau o Geit Trondftems Turistforenin WWF-Nor e Ålesund-Sunnmøre Turistforenin Postboks 2047 v/solfrid Holm v/ø stein Folden Postboks 132 Sand t. 30 C Årøseterveien 35 v/endre Alstad Fosse renda 26 Hamne t. 33 IN-b et Postboks 232 Postboks 508 Postboks 6784 St.Olavs lass Av'ovår eaidnu 50 Postboks 5672 Slu en Kon ens t. 30 Øra 28 v/ma nus Haave Sand t. 30 A Postboks 6784 St.Olavs lass Postboks Molde 6360 Åfarnes 6630 Tingvoll 7702 Steink"er 7012 Trondheim 6422 Molde 7622 Markabygda 7038 Trondheim 7714 Steink"er 7870 Gron 7750 Namdalseid 7501 Sførdal 9255 Tromsø 0130 Oslo 9730 Karasbk/Kårås"ohka 7485 Trondheim 7012 Trondheim 7374 Røros 7580 Selbu 7012 Trondheim 0130 Oslo 6001 Ålesund Side106

107 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/ Avgjørelse av klage om kvotejakt på gaupe i region 6 i 2015 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Fosen naturvernforening 18. november 2014, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 30. november 2014 og fra Nord-Trøndelag Bondelag 5. desember 2014 over Rovviltnemnda i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) sitt vedtak 12. november 2014 om kvote for gaupejakt i region 6 i Klima- og miljødepartementet opprettholder totalkvoten og reservekvoten i rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak av 12. november 2014 om kvotejakt for gaupe i region 6 i Departementets vedtak innbærer en reduksjon av hunndyrkvoten slik at denne ikke overstiger 6 dyr over ett år. I tillegg kommer reservekvoten hvorav 1 voksen hunngaupe kan felles. Uttaket skal konsentreres til områder uten mål om yngling. Det åpnes ikke for kvotefri jakt på Romsdalshalvøya. Departementet har ikke merknader til kvotefri jakt i øvrige områder i Møre og Romsdal der nemnda har vedtatt kvotefri jakt. Departementet viser til at den faglige anbefalingen som sier at kvoten må reduseres, og at nemndas opprinnelige kvotefastsettelse vanskelig vil kunne opprettholde en bestand rundt bestandsmålet. Det vises til kommentarene til rovviltforskriften 7om at vedtaket skal sannsynliggjøre at bestanden etter neste års yngling vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Av hensyn til en tydelig soneforvaltning og under forutsetning av at uttaket konsentreres til områder uten mål om yngling, opprettholdes totalkvoten. Hunndyrkvoten reduseres for å sannsynliggjøre en opprettholdelse av en bestand rundt bestandsmålet. Klagen er dermed delvis tatt til følge. Departementet forutsetter at rovviltnemnda fordeler den vedtatte kvoten i tråd med departementets føringer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelinge Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate n Torkel Ramberg NO-0030 Oslo Org no Side107

108 Bakgrunn Rovviltnemnda i region 6 vedtok 12. november 2014 kvote for kvotejakt på gaupe i region 6 for Nemnda fastsatte en kvote på totalt 22 gauper hvorav maksimalt 4 voksne hunngauper i prioriterte gaupeområder. For øvrige områder ble det ikke satt noen hunndyrbegrensning. I tillegg ble det satt en reservekvote på inntil 3 dyr, med en hunndyrkvote på 1 dyr over ett år. Kvoten er fordelt på i alt 8 kvotejaktområder. Det er åpnet for kvotefri jakt i deler av Møre og Romsdal. Vedtaket ble påklaget 18. november 2014 av Fosen naturvernforening, 30. november 2014 av Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag og 5. desember 2014 av Nord-Trøndelag Bondelag. Rovviltnemnda i region 6 opprettholdt 10. desember 2014 sitt vedtak. Miljødirektoratet ga sin faglige tilråding 6. januar Klagernes anførsler Fosen naturvernforening mener vedtaket i nemnda ikke tar riktig hensyn til lovgrunnlaget og strider blant annet mot Grunnlovens bestemmelser om å bevare naturmangfoldet ( 110b). Vedtaket strider også mot nemndas forvaltningsplan med fylkesvise bestandsmål, samt mot diverse stortingsmeldinger og Rovviltforliket. Naturvernforeningen peker også på at et stort uttak av voksne hunndyr vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen. Vedtaket tar heller ikke tilstrekkelig hensyn til at gaupebestanden er sterkt redusert de siste årene, samt at skadeomfanget er redusert. At vedtaket er viktig for å hjelpe beitenæringen på Fosen er feil, og oppdelingen i prioriterte beiteområder og prioriterte rovdyrområder er mer til skade enn til gagn. Fosen naturvernforening mener kvoten må reduseres fra 22 dyr til 6 dyr. De tre fylkeslagene i Naturvernforbundet krever at endringene i gaupebestanden fra forrige vedtak må tas hensyn til. De viser til at gaupebestanden i Sør-Trøndelag fortsatt er lav og ligger godt under det fylkesvise bestandsmålet på fire familiegrupper, og at nye områder i Møre og Romsdal har blitt yngleområder (Romsdalshalvøya). Naturvernforbundet er ikke enig i at det fortsatt skal være kvotefri jakt på gaupe på Romsdalshalvøya. I Nord-Trøndelag må målsettingen være at flest mulig av familiegruppene befinner seg innenfor yngleområdet. Nord-Trøndelag Bondelag krever at det åpnes for kvotefri jakt på gaupe på Fosen og Indre Namdal. Kvoten på til sammen 11 dyr på Fosen og Indre Namdalen må i stedet fordeles på de øvrige kvotejaktsområdene i Nord-Trøndelag. I kjølvannet av rovviltforliket fra 2011 kan ikke Nord-Trøndelag Bondelag akseptere at beitenæringen i Nord-Trøndelag vedvarende belastes med for høye rovviltbestander. Den samlede belastningen og konflikten mellom beitenæringene og fredet rovvilt har over år vært langt høyere i Nord-Trøndelag enn vedtatt rovviltpolitikk skulle tilsi. Rovviltnemndas vurdering Rovviltnemnda viser til at det siden nemndas vedtak om kvotejakt på gaupe i november 2013 er registrert en avgang på 9 gauper i regionen, hvorav 7 er felt under kvotejakt. Det er påvist (dokumentert og antatt) 75 gaupeskader på sau i 2014, 54 gaupeskader i 2013 og 66 gaupeskader i Det er en markert nedgang i gaupeskader i perioden fra 2009 til Oppgangen i 2014 skyldes ei gaupe som ble felt i Agdenes kommune i august Det er Side 2 Side108

109 påvist (dokumenter og antatt)57 gaupeskader på rein i Dette er en nedgang fra 2013 og omtrent samme nivå som Tapene er betydelig mindre enn i Rovviltnemnda viser til at bestanden av gaupe i region 6 nå ligger på bestandsmålet, og at hovedutfordringen ligger i å holde bestanden stabilt på 12 familiegrupper. Ut fra tapsbildet, geografisk differensiering, samt det faktum at gaupebestanden er på bestandsmålet, mener nemnda det kan åpnes for kvotejakt også i områder med mål om yngling. Nemnda vil også videreføre tidligere praksis med forholdsvis høye kvoter i områder uten mål om yngling for å minimalisere gaupebestanden i områder uten yngling og konsentrere familiegruppene i områdene med mål om yngling. Rovviltnemnda har også vurdert de ulike bestemmelser i naturmangfoldloven og forskrift om forvaltning av rovvilt og mener vedtaket om kvotejakt er i tråd med disse. Nemnda finner heller ikke at klagene inneholder opplysninger som tilsier at vedtaket om kvotejakt bør endres. Miljødirektoratets faglige tilråding Miljødirektoratet viser til at rovviltforskriften 7 annet ledd regulerer hva rovviltnemnda skal legge vekt på når nemnda har myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe. Det følger av kommentarene til 7 annet ledd at: "Ved vurdering av felling eller jakt skal rovviltnemnden gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Kravet til presisjon i forvaltningsvedtak både med hensyn til bruk av skadefellingstillatelser og kvotejakt/lisensfelling øker jo nærmere ned mot de nasjonale bestandsmålene den aktuelle rovviltart forvaltes." Videre vises det til at Miljødirektoratets faglige tilråding er begrenset til å vurdere gaupebestandens status og forventede utvikling i regionen og vurdere sannsynligheten for at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Vurderingene tar utgangspunkt i at vedtatte kvoter effektueres. Rovviltnemnda i region 6 har vedtatt en startkvote på 22 gauper med en begrensning på 4 voksne hunndyr i områder avsatt til ynglende gaupe. Det er ikke vedtatt hunndyrbegrensning i områder uten mål om yngling av gaupe. Det er satt en reservekvote på inntil 3 dyr, med en hunndyrkvote på 1 dyr over ett år. Kvoten er fordelt på i alt 8 kvotejaktområder. Det er åpnet for kvotefri jakt i deler av Møre og Romsdal. Når det gjelder overvåking og bestandssituasjonen for gaupe, viser direktoratet til at Rovdata har ansvaret for formidling, drift og utvikling av det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. Rovdata er den sentrale leverandør av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. NINA rapport 1049, Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2014, gir den siste oppdaterte oversikten over antall dokumenterte ynglinger av gaupe i hver region, og for hele landet. På grunn av samordning av overvåking av gaupe med Sverige er det gjort noen metodiske endringer fra og med vinteren Side 3 Side109

110 2013/2014. Det betyr at denne rapporten ikke er direkte sammenlignbar med tidligere års data. Årene 2012, 2013 og 2014 er det registrert henholdsvis 69, 59 og 53,5 ynglinger av gaupe på landsbasis. Antall ynglinger i 2014 tilsvarer en estimert totalbestand på ca 313 dyr før kvotejakt i 2014; en bestandsnedgang på 10,3 % i forhold til året før. Miljødirektoratet fastslår at det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe ikke ble nådd i Norge i I region 6 er det registrert 12,5 ynglinger av gaupe før jakt i Region 6 er dermed på det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen på 12 årlige ynglinger. Gjennomsnittet for siste 3 års ynglinger i regionen er 11,5 ynglinger. Den regionale rovviltnemnda har myndighet til å fastsette kvote for jakt på gaupe. Miljødirektoratet viser til at nasjonalt overvåkingsprogram har rapportert henholdsvis 14, 8 og 12,5 ynglegrupper av gaupe i region 6 de tre siste årene ( ). I kvotejaktperioden 2013 ble det tatt ut 15 gauper i regionen (6 voksne hunndyr), og tilsvarende 8 gauper (2 eller 3 voksne hunndyr) i Kvoten for 2013 ble endelig fastsatt av Klima- og miljødepartementet til 33 gauper med hunndyrgrense på 2 dyr. I 2014 ble kvoten endelig fastsatt av Klima- og miljødepartementet til 11 dyr med hunndyrgrense på 4 dyr. Hunndyrbegrensningene gjaldt ikke for alle jaktsoner. Begge år ble kvoten endret av Klimaog miljødepartementet etter klage på nemnda sitt vedtak. Norsk institutt for naturforskning (NINA) introduserte i 2011 en prognosemodell for fremskriving av bestanden av gaupe i Norge (NINA rapport 774). Modellen kan benyttes til å forutsi bestandsstørrelse av gaupe fremover i tid, samt å beregne hvilken effekt ulike jaktuttak vil ha på bestanden før jakt den påfølgende vinteren. Dette som en hjelp til å stabilisere utviklingen av gaupebestanden, siden en tidligere har vært nødt til å ta utgangspunkt i fjorårets familiegruppetellinger når årets kvoter skal fastsettes. Modellen baserer seg på tidsserier med tellinger av familiegrupper og uttak av gauper bakover i tid for å beregne en prognose fremover i tid. Modellen er ikke like egnet som grunnlag for prognose for bestand før jakt i 2015, fordi metodikken for bestandsovervåkningen ble endret fra og med i 2013/2014. Deler av modellen kan likevel anvendes til å beregne hvor store uttak en region kan ha, når regionen befinner seg i nærheten av bestandsmålet og det er ønskelig med en stabilisert bestand. For landet som helhet viser modellen at en kan høste 0,43 voksne hunndyr pr familiegruppe hvis en ønsker en stabilisert bestand rundt bestandsmålet. Modellen viser også at en kan høste 1,27 gauper pr registrerte familiegruppe hvis en ønsker en stabilisert bestand rundt bestandsmålet. Miljødirektoratet viser til naturmangfoldloven 8 første ledd om at beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om bl.a. arters bestandssituasjon samt effekten av påvirkninger. Bestanden i region 6 ligger omtrent på det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 12 årlige ynglinger av gaupe. Rovviltnemnda har vedtatt en forvaltningsplan som beskriver i hvilke områder av regionen familiegruppene skal prioriteres og hvor det ikke er mål om ynglinger. Av 8 registrerte familiegrupper i 2013 var 3 innenfor prioriterte gaupeområder, i 2014 var 7 av 12,5 ynglinger innenfor gaupeområdene. Gaupenes leveområde kan være omfattende, og flere familiegrupper vil bruke både områder utenfor og innenfor yngleområder for gaupe til ulike tidspunkt. Det er et mål å kanalisere en Side 4 Side110

111 større andel av bestanden innenfor sonen på sikt, i samsvar med kravet om en tydelig differensiert forvaltning. Kun 2 av 9 registrerte døde gauper i 2014 ble tatt ut innenfor yngleområdet for gaupe. Det lave tallet skyldes at det ikke ble åpnet for jakt her i Det er fremdeles viktig å være forsiktig med å belaste gaupebestanden innenfor prioritert gaupeområde. I løpet av 2014 ble gaupe fastslått (dokumentert/antatt) som dødsårsak for ca 40 sau/lam innenfor yngleområdet for gaupe i region av disse var sannsynligvis forårsaket av en hunngaupe som ble tatt ut på skadefelling i august. 13 tamrein ble påvist tatt av gaupe innenfor det samme område. Miljødirektoratet konstaterer at det er vedtatt en startkvote på 9 gauper og maksimum 4 hunngauper i gaupeområdene. I områder uten mål om yngling er det satt en startkvote på 13 gauper og uten noen hunndyrbegrensning. I tillegg er det satt av en reservekvote på inntil 3 gauper, hvorav maksimum 1 voksen hunn. Den sørlige delen av Møre og Romsdal er avsatt til kvotefri gaupejakt. 2 familiegrupper er dokumentert i dette området i Selv om en går ut fra en svak vekst i bestanden, er det i vedtaket lagt opp til en beskatning som etter Miljødirektoratets mening vanskelig vil kunne opprettholde en bestand rundt bestandsmålet, og som vil gi en utilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en differensiert forvaltning. Et uttak på inntil 5-6 voksne hunngauper ansees å være forsvarlig for regionen som helhet. 4 hunngauper i prioriterte gaupeområder og i tillegg uavgrenset uttak i øvrige områder vil kunne føre til en desimering av bestanden. Uttak av 4 hunngauper i prioriterte gaupeområder vil også kunne føre til reduksjon i disse områdene, og redusere potensialet for å oppnå bestandsmålene i prioriterte gaupeområder. Rovviltnemnda har under visse vilkår anledning til å åpne for kvotefri jakt på gaupe, jf rovviltforskriften 11. Det skal normalt ikke være ynglende bestander av gaupe i kvotefrie områder, og det forutsettes at målet om yngling kan nås i andre deler av regionen. I 2014 er det 2 dokumenterte ynglinger på Romsdalshalvøya et område som omfattes av det kvotefrie området. Uten disse ynglingene ville det vært 10,5 familiegrupper i regionen. Med bakgrunn i bestandssituasjonen før jakt i 2014, og de vurderinger Miljødirektoratet har gjort, tilrår Miljødirektoratet at total kvote ikke overstiger 17 gauper i region 6 i 2015, og at hunndyrkvoten ikke overstiger 6 dyr over ett år. De tilrår videre at uttaket blir konsentrert til områder uten mål om yngling. Det tilrås ingen reservekvote i regionen. Miljødirektoratet mener at forutsetningene for kvotefri jakt på gaupe på Romsdalshalvøya ikke er til stede. Direktoratet har ikke motforestillinger til kvotefri jakt i øvrige områder i Møre og Romsdal der nemnda har vedtatt kvotefri jakt. Klima- og miljødepartementets vurdering Saken behandles etter viltloven 9, naturmangfoldloven (nml.) 16 og 77, og rovviltforskriften (rov.) 4, 7 og 11. Departementet legger, i henhold til nml. 7, i sin vurdering prinsippene i nml 8-10 og 12 til grunn som en integrert del av avgjørelsen. Også forvaltningsmålet for arter i nml. 5 trekkes inn i skjønnsvurderingen. Det samme Side 5 Side111

112 gjelder nml. 14 om andre viktige samfunnsinteresser. Prinsippet i nml. 11 er ikke relevant i denne saken, fordi det ikke er aktuelt å stille fordyrende vilkår. Det er et vilkår for jakt på gaupe at best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at gaupe produserer et høstingsverdig overskudd, jf. nml. 16 tredje ledd. Videre følger det av nml. 16 fjerde ledd at ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting, skal det legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkningen høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør. For gaupe har rovviltnemnda myndighet til å fatte vedtak om kvoter for jakt når bestanden, basert på et treårs gjennomsnitt av bestandsstatus, ligger over bestandsmålet, jf. rovviltforskriften 7 og 11. Rovviltnemnda skal i forbindelse med kvotefastsettelsen bl.a. gjøre en samlet vurdering av bestandens status og forventede utvikling, og sannsynliggjøre at bestanden etter neste yngling vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen, jf. kommentarene til rov. 7 annet ledd. Ved behandlingen av St. meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur, fastsatte Stortinget nasjonalt bestandsmål for gaupe på 65 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Gjennom ny stortingsbehandling våren 2011 ble bestandsmålet for gaupe videreført, jf. rovviltforliket (Representantforslag 163 S ( )) punkt Videre går det frem av rovviltforliket at forvaltningen skal skje på en slik måte at bestanden over tid ligger så nær bestandsmålet som mulig. Det nasjonale bestandsmålet er fordelt på syv av de åtte forvaltningsregionene for rovvilt, jf. rov. 4. For region 6 er bestandsmålet 12 årlige ynglinger av gaupe, jf. rov. 4 første ledd bokstav f. Rovviltnemnda i region 6 har i forvaltningsplanen fordelt det nasjonalt fastsatte bestandsmålet i delmål for hvert fylke. Ved vurdering av måloppnåelse ser departementet på det totale antall registrerte familiegrupper i regionen som helhet, men vurderer også kvotefastsettelsen opp mot de regionalt fastsatte delmålene. Gaupa er klassifisert som sårbar på Norsk rødliste for arter Når det gjelder bestandssituasjonen for gaupe, vises det til informasjon fra Rovdata (Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt), NINA rapport 1049, Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i Rapporten gir den siste oppdaterte oversikten over antall dokumenterte ynglinger av gaupe i hver region, og for hele landet. På grunn av samordning av overvåking av gaupe med Sverige er det som omtalt i Miljødirektoratets faglige vurdering gjort noen metodiske endringer fra og med vinteren 2013/2014. Det betyr at denne rapporten ikke er direkte sammenlignbar med tidligere års data. Årene 2012, 2013 og 2014 er det registrert henholdsvis 69, 59 og 53,5 ynglinger av gaupe på landsbasis. Antall ynglinger i 2014 tilsvarer en estimert totalbestand på ca 313 dyr før kvotejakt i 2014; en bestandsnedgang på 10,3 % i forhold til året før. Som det fremgår av Miljødirektoratets faglige vurdering ble det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe ikke nådd i I region 6 er det registrert 12,5 ynglinger av gaupe før jakt i Region 6 er dermed nær det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen på 12 årlige ynglinger. Gjennomsnittet for siste 3 års ynglinger i regionen er 11,5 ynglinger. Den regionale rovviltnemnda har dermed myndighet til å fastsette kvote for jakt på gaupe. Side 6 Side112

113 Miljødirektoratet viser til at nasjonalt overvåkingsprogram har rapportert henholdsvis 14, 8 og 12,5 ynglegrupper av gaupe i region 6 de tre siste årene ( ). I kvotejaktperioden 2013 ble det tatt ut 15 gauper i regionen (6 voksne hunndyr), og tilsvarende 8 gauper (2 eller 3 voksne hunndyr) i Effekten av påvirkninger behandles under nml. 10 nedenfor. Departementet anser at kunnskapsgrunnlaget i hovedsak er basert på eksisterende og tilgjengelig kunnskap. Kravet i nml. 8 er dermed oppfylt. Nml. 5 sier at målet er at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. På rovviltfeltet må forvaltningsmålet i nml. 5 ses i sammenheng med de vedtatte bestandsmål, og forstås slik at det ikke er til hinder for en geografisk differensiert rovviltforvaltning, jf. Ot. prp. nr. 52 ( ) s Når det gjelder gaupe er prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning konkretisert i rov. 3 og 4 og i den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 6. Når det gjelder effekten av påvirkninger, jf. nml. 10, foreligger det betydelig kunnskap om den samlede belastningen som arten blir utsatt for. Utover enkelte påkjørsler og tilfeller av sykdom, skjer avgangen av gaupe i hovedsak gjennom kvotejakt og skadefelling, slik at miljøforvaltningen i stor grad har oversikt over den samlede belastningen. En av klagerne anfører at vedtaket ikke tar riktig hensyn til lovgrunnlaget og at et stort uttak av voksne hunndyr vil kunne ha en fremtidig konsekvens for oppnåelse av bestandsmålet i regionen. Departementet viser til at direktoratet i sin faglige tilråding sier at selv om en går ut fra en svak vekst i bestanden, er det i rovviltnemnda sitt vedtak lagt opp til en beskatning som etter direktoratets mening vanskelig vil kunne opprettholde en bestand rundt bestandsmålet, og som vil gi en utilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en differensiert forvaltning. Et uttak på inntil 5-6 voksne hunngauper anses å være forsvarlig for regionen som helhet. 4 hunngauper i prioriterte gaupeområder og i tillegg uavgrenset uttak i øvrige områder vil kunne føre til en desimering av bestanden. Uttak av 4 hunngauper i prioriterte gaupeområder vil også kunne føre til reduksjon i disse områdene, og redusere potensialet for å oppnå bestandsmålene i prioriterte gaupeområder. Departementet viser til at vedtaksmyndigheten skal vurdere eventuelle uttak blant annet ut fra hensynet til å komme så nær de regionale bestandsmål som mulig. I kommentarene til 7 heter det at kravet til presisjon øker jo nærmere ned mot det nasjonale bestandsmålet den aktuelle rovviltart forvaltes. Kravet til presisjon i kvotefastsettelsen svekkes ikke dersom man ligger under bestandsmålet. Departementet kan ikke se at rovviltnemnda i vedtaket sannsynliggjør at bestanden etter neste års yngling fortsatt vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen, og anser at kvoten bør reduseres mer i tråd med Miljødirektoratets tilrådning. Departementet har vurdert den samlede belastningen gaupebestanden utsettes eller vil bli utsatt for, samt artens funksjon i økosystemet og virkning av uttak på naturmangfoldet for øvrig, og har tillagt prinsippet om samlet belastning stor vekt i denne saken. Departementet mener at det i denne saken foreligger tilstrekkelig kunnskap, og føre-varprinsippet i nml. 9 tillegges derfor mindre vekt. Side 7 Side113

114 En av klagerne krever at det åpnes for kvotefri jakt på gaupe på Fosen og Indre Namdal. Som Miljødirektoratet viser til, har Rovviltnemnda under visse vilkår anledning til å åpne for kvotefri jakt på gaupe jf. rovviltforskriften 11. I kommentarene til rovviltforskriften 11 er det blant annet sagt: For gaupe kan rovviltnemnden sette av egne områder for kvotefri jakt i forbindelse med sitt årlige vedtak om kvotejakt på gaupe. Det kan bare åpnes for kvotefri jakt på gaupe så lenge dette kan skje innenfor rammen av det nasjonale bestandsmålet for regionen. Dersom det årlig settes av områder til kvotefri jakt på gaupe forutsettes det at bestandsmålet for regionen kan nås i de andre delene av regionen, og at områder med kvotefri jakt på gaupe er områder der det normalt ikke opptrer gaupe i ynglende bestander. I 2014 er det 2 dokumenterte ynglinger på Romsdalshalvøya et område som omfattes av det kvotefrie området. Uten disse ynglingene ville det vært 10,5 familiegrupper i regionen. Departementet viser til Miljødirektoratets vurdering om at nemndas vedtak legger opp til en beskatning som vanskelig vil kunne opprettholde en bestand rundt bestandsmålet. Departementet finner derfor ikke at det bør åpnes for kvotefri jakt på Romsdalshalvøya, der det i 2014 er dokumentert 2 ynglinger, samtidig som målet om ynglinger vanskelig kan nås i andre deler av regionen. Departementet er ellers enig med direktoratet i at det kan åpnes for kvotefri jakt i de øvrige områdene i Møre og Romsdal der nemnda har vedtatt dette. Departementet viser til at det gjennom rovviltforliket er presisert at soneinndelingen skal forvaltes tydelig. Det vil si at kvoter for uttak skal settes slik at bestanden av arten holdes lavt i områder uten mål om yngling, samtidig som det må fattes vedtak som sannsynliggjør at bestandsmålet nås etter årets yngling. Departementet er derfor enig med Miljødirektoratet i at uttaket blir konsentrert til områder uten mål om yngling. Dette er i tråd med nml. 12. Når det gjelder den totale kvoten for felling opprettholdes denne av hensyn til tydelig soneforvaltning, med forutsetning om at uttaket konsentreres til områder uten mål om yngling. Departementet mener imidlertid at hunndyrkvoten ikke bør overstige 7 dyr over ett år, inklusive reservekvote, jf. vilkåret i nml. 16 tredje ledd om at høsting bare kan tillates dersom arten produserer et høstingsverdig overskudd. Det følger av nml. 14 første ledd at tiltak etter loven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Nml. 14 annet ledd slår fast at det ved vedtak i medhold av loven som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur. Vedtaket gjelder kvotejakt i områder der det foregår reindrift, og departementet anser at vedtaket berører samiske interesser direkte. Rovviltnemnda har redegjort for skade- og konfliktsituasjonen for beitenæringen i regionen. Departementet legger til grunn at rovviltnemndas vedtak blant annet er fattet på bakgrunn av potensialet av gaupeskader på beitedyr, og andre viktige samfunnsinteresser er tillagt stor vekt, jf. nml. 14. Konklusjon Klima- og miljødepartementet opprettholder totalkvoten og reservekvoten i rovviltnemnda i region 6 sitt vedtak av 12. november 2014 om kvotejakt for gaupe i region 6 i Departementets vedtak innbærer en reduksjon av hunndyrkvoten slik at denne ikke overstiger 6 dyr over ett år. I tillegg kommer reservekvoten hvorav 1 voksen hunngaupe kan felles. Uttaket skal konsentreres til områder uten mål om yngling. Det åpnes ikke for kvotefri jakt på Romsdalshalvøya. Departementet har ikke merknader til kvotefri jakt i øvrige områder i Møre og Romsdal der nemnda har vedtatt kvotefri jakt. Departementet viser til at den faglige Side 8 Side114

115 anbefalingen som sier at kvoten må reduseres, og at nemndas opprinnelige kvotefastsettelse vanskelig vil kunne opprettholde en bestand rundt bestandsmålet. Det vises til kommentarene til rovviltforskriften 7om at vedtaket skal sannsynliggjøre at bestanden etter neste års yngling vil oppfylle det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Av hensyn til en tydelig soneforvaltning og under forutsetning av at uttaket konsentreres til områder uten mål om yngling, opprettholdes totalkvoten. Hunndyrkvoten reduseres for å sannsynliggjøre en opprettholdelse av en bestand rundt bestandsmålet. Klagen er dermed delvis tatt til følge. Departementet forutsetter at rovviltnemnda fordeler den vedtatte kvoten i tråd med departementets føringer. Med hilsen Torbjørn Lange (e.f.) avdelingsdirektør Torkel Ramberg spesialrådgiver Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 MOLDE Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Rovviltnemnda i region 6 c/o Fylkesmannen i Nord STEINKJER Trøndelag, Postboks 2600 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Side 9 Side115

116 Adresseliste Nord-Trøndelag Bondelag Hamnegt STEINKJER Naturvernforbundet i Møre og Romsdal 6630 TINGVOLL Naturvernforbundet i Nord- Trøndelag Postboks STEINKJER Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag Sandgata TRONDHEIM Fosen Naturvernforening Ytre Ringvei RISSA Side 10 Side116

117 ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: Vår re.:2045/565 IVIUHt POrISOALFYL1(rki11,4/r1' Adresseliste ArkkoL 09 FFBM 15 KL(1 Vedtak om fordeling av kvote for kvotejakt på gaupe i 2015 rovviltsregion 6 Midt-Norge Kvote for kvotejakt på gaupe i 2015 ble vedtatt under møte i rovviltnemnda for region 6 Midt- Norge på Radisson Blu Hotell Trondheim Airport i Stjørdal kommune onsdag den 12. november Det kom inn tre klager (Fosen naturvernforening, Naturvernforbundet og Nord-Trøndelag Bondelag) på nemndas vedtak. Klagene ble behandlet under et telefonmøte onsdag den 10. desember Klagene ble ikke tatt til følge og klagene ble av den grunn oversendt Klima- og miljødepartementet (KLD) til sluttbehandling i brev datert 10. desember Fredag den 30. januar 2015 fattet KLD avgjørelse på klagene. KLDs avgjørelse ble gjort kjent for rovviltnemndas sekretariat i e-post kl. 16:35 fredag ettermiddag. KLD opprettholder totalkvoten og reservekvoten, men ber nemnda om å fordele kvoten mellom kvotejaktsområdene på nytt. Hunndyrkvoten er satt til 6 voksne hunndyr for hele regionen. Det åpnes ikke for kvotefri jakt på Romsdalshalvøya. Det forutsettes videre i departementets avgjørelse at uttaket konsentreres til områder uten mål om yngling. Med bakgrunn i dette avholdt rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge lørdag den 31. januar 2015 telefonmøte for å fordele kvoten i tråd med forutsetningene i Klima- og miljødepartementets (KLD) avgjørelse datert 30. januar 2015 av klagene på rovviltnemndas vedtak datert 12. november Fordelingen baserer seg, foruten føringer i KLDs avgjørelse, på yngleregistreringene som er foretatt nå i vinter. Yngleregistreringene viser at det er spesielt kvotejaktsområde 12, 13 og 14 som utmerker seg med mest sannsynlig tre familiegrupper. I dette området er det også dokumentert skader på tamrein forvoldt av gaupe. Men også Sør-Trøndelag ser ut til å oppnå det fylkesvise bestandsmålet på 4 familiegrupper. Med bakgrunn i yngleregistreringer nå i vinter, samt nemndas ønske om å styrke registreringen av familiegrupper over hele regionen blir ingen av områdene uten kvote. Romsdalshalvøya skilles ut som eget kvotejaktsområde i tråd med føringene i KLDs avgjørelse. Romsdalshalvøya defineres som kommunene Molde, Fræna, Eide, Gjemnes og den delen av Nesset kommune som ligger nord for riksveg 62. For det faglige grunnlaget for vedtaket om fordeling av kvoten henvises det til KLDs avgjørelse av klagene datert 30. januar 2015, nemndas vedtak datert 12. november 2014 om kvote for kvotejakt på gaupe i 2015, samt sekretariatets saksfremlegg til møte i nemnda den 12. november Postadresse: Rovviltnemnda i region 6 c/o Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Leder for rovviltnemnda: Arne Braut Side117 Saksbehandler: Inge Hafstad fmntihagfylkesmannen.no

118 Side 2 av 3 Med bakgrunn i føringer i KLDs avgjørelse, yngleregistreringene som er gjort denne vinteren, samt skadedokumentasjon på tamrein har rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge fattet vedtak om følgende fordeling av gaupekvoten: Rovviltnemndas vedtak: Med hjemmel i Naturmangfoldlovens 16 (I 77),jf rovviltforskriftens 11, jf 3, 4 og 7,fatter Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge følgende vedtak om kvote for kvotejakt på gaupe i medhold av viltlovens 9for perioden 1.februar 2015 til 31. mars 2015 i rovviltsregion 6 Midt-Norge: 1. En kvote på 22 gauper iverksettes fra jaktstart 1. februar 2015, hvor det maksimalt kan felles 6 voksne hunngauper. Denne kvoten er fordelt som nedenfor til avgrensete kvotejaktsområder: Romsdalshalvoya: 2 gauper Kommunene Molde, Fræna, Eide, Gjemnes og den delen av Nesset kommune som ligger nord for riksveg 62. Kvotejaktsområde 1 og 2: 1 gaupe De deler av Møre og Romsdal der det i den geografiske differensieringen for gaupe i forvaltningsplanen er mål om yngling. Agdenes, Snillfjord, Hemne, Orkdal, Meldal og Skaun kommuner Kvotejaktsområde 3: 1 gaupe Oppdal og Rennebu kommuner Kvotejaktsområde 4: 2 gauper Røros kommune Kvotejaktsområde 5, 6 og 7: 1 gaupe Melhus, Holtålen, Midtre Gauldal, Tydal, Selbu, Malvik, Klæbu, Meråker, Stjørdal, kommuner Kvotejaktsområde 8 og 9: 1 gaupe Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy (øst for E6) og Steinkjer kommuner Kvotejaktsområde 10 og 11: 6 gauper Snåsa (øst for E6), hele Røyrvik og Lierne, samt Namsskogan og Grong kommuner øst for E6. Kvotejaktsområde 12, 13 og 14: 2 gauper (1 voksen hunngaupe) Namsskogan kommune (vest for E6), Høylandet, Fosnes kommune og Nærøy kommune sør for Foldafjorden, samt de deler av Namsos kommune som ligger nord for Rv 17. kommune. Overhalla kommune, Grong og Snåsa kommune (vest for E6), samt de deler av Namsos kommune som ligger sør for Rv 17 og øst for fjorden Løgnin. Kvotejaktsområde 15: 6 gauper Fosenhalvøya inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin. Side118

119 Side 3 av 3 Det åpnes for kvotefri jakt i Møre og Romsdal, bortsett fra Romsdalshalvøya, kommunene Halsa, Tingvoll, Rindal, Surnadal, gamle Aure og den delen av Sunndal kommune som ligger nord for elva Driva. Rovviltnemnda kan vurdere å tildele hele eller deler av en reservekvote på inntil 3 dyr. Det skal ikke tildeles dyr av reservekvoten dersom oppdaterte bestandsvurderinger ikke tilsier det, og det skal legges særlig vekt på påviste gaupeskader på rein. Dersom det finnes grunnlag for å benytte reservekvoten eller deler av reservekvoten på 3 dyr kan inntil 1 dyr av denne være hunngauper 1 år og eldre. Tildelte gauper kan ikke flyttes fra et kvotejaktsområde til et annet. Det skal gjøres unntak fra dette punktet i tilfelle overskyting i en region og dersom reservekvote ikke foreligger. Klagerett I medhold av forvaltningslovens Kap. VI er det klagerett på vedtaket. Eventuell klage skal stiles til Klima- og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo, og sendes Rovviltnemnda i region 6 v/fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Postboks 2600, 7734 Steinkjer innen 3 (tre) uker fra mottakelsen av dette brevet. Det er kun fordelingen av kvoten som kan påklages. Volumet på kvoten og reservekvoten, samt at Romsdalshalvøya er opprettet som eget kvotejaktsområde ble avgjort av Klima- og miljødepartementet i forbindelse med klagebehandlingen og er endelig. Vedtaket ble publisert på Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sine hjemmesider lørdag den 31. januar Klagefrist settes til lørdag den 21. februar Med hilsen Arne Braut Leder Inge Hafstad Sekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrifter Vedlegg 1 Adresseliste Side119

120 Møre o Romsdal Bondela Postboks Molde Møre og Romsdal Sau og Geit v/solfrid Holm 6360 Åfarnes Naturvernforbundet i Møre og Romsdal v/ø stein Folden 6630 Tingvoll Naturvernforbundet i Nord-Trøndela Postboks Steinker Naturvernforbundet i Sør-Trøndela Sand t. 30 C 7012 Trondheim NJFF avd. Møre o Romsdal Årøseterveien Molde NJFF avd. Nord-Trøndelag v/endre Alstad 7622 Markabygda NJFF avd. Sør-Trøndela Fosse renda Trondheim Nord-Trøndela Bondela Hamne t Steink'er Nord-Trøndela Reinsamela IN-b et 7870 Gron Nord-Trøndela Sau o Geit v/kristinaltin 7750 Namdalseid Nord-Trøndela Turistforenin Postboks ørdal Norske Reindriftssamers Landsforbund Postboks Tromsø SABIMA Postboks 6784 St.Olavs lass 0130 Oslo Såmedi i - Sametin et Av'ovår eaidnu Karas.ok/Kårås'ohka Statens naturo s n Postboks 5672 Slu en 7485 Trondheim Sør-Trøndela Bondela Kon ens t Trondheim Sør-Trøndela o Hedmark Reinsamela Øra Røros Sør-Trøndela Sau o Geit v/ma nus Haave 7580 Selbu Trondftems Turistforenin Sand t. 30 A 7012 Trondheim WWF-Nor e Postboks 6784 St.Olavs lass 0130 Oslo Ålesund-Sunnmøre Turistforenin Postboks Ålesund Side120

121 Statens fellesblankett Avsender (forvaltningsorganets stempel) Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27 tredje ledd) Dato Mottaker (navn og adresse) (2, Klageinstans Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til? Klagefrist Rett til å kreve begrunnelse Innholdet i klagen Utsetting av gjennomføringen av vedtaket Rett til å se saksdokumentene og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Siviombudsmannen Særlige opplysninger De har rett til å klage over vedtaket. Klagen sender De til oss, dvs, det organet som er ført opp i rubrikk tar klagen til følge, sender vi den til klageinstansen, jf. rubrikk. Hvis vi ikke Klagefristen er tre uker fra den dag De mottar dette brevet. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt før fristen går ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bør De oppgi datoen for når De mottok dette brevet. Dersom De klager for sent, kan vi se bort fra klagen. De kan søke om å få forlenget fristen, og da må De oppgi årsaken til at De ønsker det. Dersom De mener vi ikke har begrunnet vedtaket vårt, kan De kreve en slik begrunnelse før fristen går ut. Ny klagefrist blir da regnet fra den dagen De mottar begrunnelsen. De må presisere hvilket vedtak De klager over årsaken til at De klager den eller de endringer som De ønsker eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De kan imidlertid søke om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort. Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken. Reglene om dette finnes i forvaltningsloven 18 og 19. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk D. De vil da få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om framgangsmåten og om reglene for saksbehandlingen. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd. Vanligvis gjelder visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannen eller Deres advokat kan gi nærmere opplysninger om dette. Hvis vedtaket er blitt endret til Deres fordel, kan De etter forvaltningsloven ha krav på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Klageinstansen (jf. rubrikk (D)vil orientere Dem om retten til å kreve slik dekning. Hvis De mener at De har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan De klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen kan ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltning har behandlet saken, og om det er gjort eventuelle feil eller forsømmelser. Dette gjelder likevel ikke i saker som er avgjort av Kongen i statsråd. Dersom De nå får Deres klage avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De derfor ikke senere bringe saken inn for Sivilombudsmannen. X-0073 B (Godkj ) Elektronisk utgave Side121

122 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN 20/15 Regional- og næringsutvalet Tilbakemelding på forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 "Kommuneretta utviklingsarbeid" Bakgrunn Fylkesrevisjonen har utført forvaltningsrevisjon på fylkeskommunen sitt kommuneretta utviklingsarbeid, etter vedtak i Fylkestinget (T-51/13) og Kontrollutvalet (KO-4/14). Hovudproblemstillinga har vore: «I kva grad er det god samhandling og samordning i det kommuneretta utviklingsarbeidet i Møre og Romsdal, og kva for arbeidsformer og tiltak ser ut til å gi særleg god effekt?» Revisjonsprosjektet har vore avgrensa til satsinga Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK-prosjektet). Fylkesrevisjonen har svart på problemstillinga i forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 (FR 4/2014). Den rapporten tok fylkestinget 8. desember 2014 til vitande og bad om at konklusjonane og anbefalingane vart følgde opp. Kontrollutvalet bad i vedtak KO-1/15 den 28. januar 2015 om tilbakemelding frå regional- og næringsutvalet om på kva måte konklusjonane og anbefalingane i forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 om kommuneretta utvikling vil bli følgde opp. Vurdering Hovudkonklusjonen i rapporten er at «fylkeskommunen er opptatt av, og arbeider bevisst med, ulike former for samordning og samhandling, både på tvers av forvaltningsnivåa (fylkeskommune, kommune og fylkesmann) og internt på tvers av avdelings-, fag- og sektorgrenser». Det er likevel to anbefalingar i FR 4/2014 som fylkeskommunen blir bedt om å følgje opp: 1. Tidleg involvering og tydeleg avklaring av forventningar og ansvar kan bidra til at prosjekt blir meir målretta og forankra Oppfølging: Vi oppmodar alle som vil søkje prosjektmidlar frå LUK-satsinga om å ta kontakt på eit tidleg stadium, før søknad blir sendt. Då kan ein få avklart om prosjektet er innanfor satsingsområda, kva krav som vert stilt til søknad, gjennomføring og rapportering. I samband med seminar om lokal samfunnsutvikling 12. februar vart det arrangert «speed-dating» der prosjektidear i tidleg fase kunne drøftast med fagpersonar frå fylkeskommunen og fylkesmannen. Det er også laga oversikt over kontaktpersonar på ulike fagområde, slik at det skal vere enkelt å ta kontakt for avklaringar. Side122

123 2. Fylkeskommunen bør halde fram med å legge til rette for gode prosessar som involverer ulike deltakarar i det langsiktige arbeidet med lokal samfunnsutvikling, både internt i fylkeskommunen og mellom eksterne aktørar. Oppfølging: Det er på initiativ frå regional- og næringsavdelinga oppretta ei intern samhandlingsgruppe for fylkeskommunen sitt samfunnsutviklingsarbeid retta mot kommunane. Der har alle avdelingar vore oppmoda om å stille med ein representant. Gruppa sikrar god informasjonsflyt mellom avdelingane, hjelper oss å sjå tilskotsordningar i samanheng, og bidrar til å koordinere kontakt ut mot kommunane. Gruppa stod bak eit seminar om muligheiter for lokal samfunnsutvikling 12. februar 2015, der ulike tilskotsordningar og satsingar i fylkeskommunen og hos fylkesmannen vart presenterte for 90 deltakarar frå kommunane. Til det seminaret vart det også laga trykte brosjyrar med informasjon om tilskotsordningar og kva kontaktpersonar som dekkjer dei ulike satsingane. Arrangementet fekk gode tilbakemeldingar og vil truleg bli gjentatt. I referansegruppa for LUK-arbeidet er både kommunar, KS og ulike avdelingar i fylkeskommunen representert. Den gruppa drøftar overordna spørsmål knytt til lokal samfunnsutvikling, der vi legg vekt på å svare på kommunane sine behov. Gruppa vil bli ført vidare også i 2015, trass i at LUK som eige prosjekt er avslutta. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet har tatt anbefalingane i forvaltningsrevisjonsrapport 4/2014 til etterretning, og følgjer opp slik det er skildra i saksframlegget. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side123

124 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lillian Sæther Sørheim Saksnr Utval Møtedato RN 21/15 Regional- og næringsutvalet Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile var eit svært godt år for reiselivsnæringa i heile landet. I denne saka vil vi sjå på tala for heile 2014 samanlikna med Vi vil også sjå på Møre og Romsdal samanlikna med heile landet og samanlikna med Fjord Norge-regionen. Neste statusrapportering kjem når tala for sommarsesongen 2015 er klar. Desse tala vil mest venteleg vere klar i slutten av første veka i oktober. Trafikkutvikling for reiselivsnæringa i fylket Møre og Romsdal hadde i 2014 totalt overnattingar, det vil seie samla tal overnattingar på hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Dette representerer ein auke på 2,8 prosent samanlikna med Heile landet hadde totalt overnattingar som representerer ein auke på 3,7 prosent. Tilsvarande tal for Fjord Norge-regionen er overnattingar som representerer ein auke på 2,1 prosent. Dette inneber at Møre og Romsdal har 4,7 prosent av talet på overnattingar i Norge og 19,2 prosent av talet på overnattingar i Fjord Norge-regionen. Nordmenn utgjer den desidert største og viktigaste gruppa for Møre og Romsdal og nordmenn overnatta på hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar i fylket i Dette utgjer ein auke på 1,9 prosent samanlikna med Nordmenn utgjer 68,8 prosent av det totale talet på overnattingar her i fylket. Fjord Norge-regionen hadde til samanlikning ein auke på 0,8 prosent i norske overnattingar og heile landet hadde ein auke på 2,8 prosent. Det var i 2014 totalt utanlandske overnattingar i Møre og Romsdal som er ein auka på 4,9 prosent samanlikna med Fjord Norge-regionen hadde i 2014 ein auke på 4,8 prosent i utanlandske overnattingar og heile landet ein auke på 6,0 prosent. Tyskland som er vår desidert viktigaste utanlandskmarknad hadde i 2014 ein auke på 0,9 prosent. Riktig nok ein beskjeden oppgang, men sett i lys av fjorårets nedgang på heile 24 prosent er dette svært positivt. Også utviklinga frå andre viktige marknader som mellom anna Nederland, Frankrike og også Italia hadde i 2014 ei svært god utvikling. Sverige hadde i 2014 ein beskjeden vekst (1,1 prosent). Side124

125 Gledeleg er det å registrere at meir perifere land som Kina og Japan begge hadde ein pen vekst i talet på overnattingar i fylket. Storbritannia som også er ein viktig marknad for Møre og Romsdal hadde i 2014 ein nedgang på 11,7 prosent. Danmark hadde ein nedgang på 3,8 prosent. USA viser ei svært fin utvikling og hadde i 2014 ein auke på 41,5 prosent samanlikna med i Det er verdt å merke seg at det her er snakk om forholdsvis små tal som gjer at små endringar gjer store utslag. Det må likevel nemnast at USA no med sine overnattingar er om lag på storleik med Italia ( overnattingar) og større enn Danmark (15.382). Vi ser for øvrig den same positive utviklinga både for hele landet og for Fjord Norge-regionen når det gjeld besøkstal frå USA. Både Innovasjon Norge og Fjord Norge AS forklarer den markante auken frå USA med Disney sin norskinspirerte animasjonsfilm Frost. Det er sjølvsagt også ei rekke andre faktorar som bidrar til ei slik utvikling, men det er mange som peikar på at Frost har bidrege til auka merksemd på Norge som ferieland hos amerikanske familiar og i amerikanske mediar. Også Europa har hatt ein positiv utvikling frå USA, men den er beskjeden samanlikna med den auken Norge hadde i Pr november 2014 var auken til Europa frå USA på 10,3 prosent overnattingar medan Norge har hatt ein auke på vel 30 prosent. Hotellstatistikken viser ein auke på 6,3 prosent samanlikna med Her er auken desidert størst for utanlandske gjestedøgn med ein auke på 15,9 prosent. Nordmenn hadde ein auke på 3,1 prosent. Det må nemnast at også her utgjer nordmenn den største gruppa med overnattingar medan talet på utanlandske gjestedøgn var Overnattingar ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar har ei nedgang frå 2013 til 2014 på 3,1 prosent. Utanlandske gjestedøgn har gått ned frå overnattingar i 2013 til i 2014 som representerer ein nedgang på 6,4 prosent. Norske gjestedøgn har gått ned frå i 2013 til gjestedøgn i Dette representerer ein nedgang på 0,8 prosent. Fordelinga mellom overnatting på hotell og overnatting på campingplassar, hyttegrender og vandreheimar er 64,7 prosent mot 35,3 prosent. I 2014 var det registrert overnattingar på hotell medan det var registrert overnattingar ved campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Det er også interessant å merke seg at brorparten av tyske overnattingar ( av totalt overnattingar) skjer på campingplassar, hyttegrender og vandreheimar medan brorparten av overnattingar frå land som Italia, Storbritannia, USA, Japan og Kina skjer på hotell. Sjå for øvrig vedlagte statistikkar som viser utviklinga i dei enkelt marknadene. Trafikkutviklinga i dei fire destinasjonsselskapa i fylket Ved utgangen av 2014 hadde vi fire destinasjonsselskap i Møre og Romsdal. Dette var Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS, Destinasjon Molde & Romsdal AS, Destinasjon Geirangerfjord & Trollstigen og Destinasjon Ålesund & Sunnmøre. Frå 1. januar i år er Destinasjon Kristiansund & Nordmøre AS og Destinasjon Molde & Romsdal AS slått saman til eitt selskap, Visit Nordmøre & Romsdal AS. Destinasjon Ålesund & Sunnmøre, Destinasjon Geirangerfjord & Trollstigen AS og Reisemål Side125

126 Stryn & Nordfjord er i ein samanslåingsprosess og har som målsetting å lande denne prosessen innan 1. juli Det er ganske store forskjellar i trafikkutviklinga for dei fire destinasjonsselskapa i Destinasjon Geirangerfjord & Trollstigen AS er det destinasjonsselskapet med desidert best trafikkutvikling i 2014 med ei positiv utvikling på 14,1 prosent samla marknad som betyr overnatting i hotell, campingplassar, hyttegrender og vandreheimar. Dette inneber ei utvikling frå overnattingar i 2013 til overnattingar i Norske gjestedøgn har i denne perioden ein auke på 18,9 prosent med utanlandske gjestedøgn har ein auke på 8,2 prosent. I denne regionen utgjer nordmenn 57,4 prosent av det totale talet på overnattingar. Destinasjon Ålesund & Sunnmøre har i same periode hatt totalt overnattingar. Dette er ein nedgang frå 2013 på 0,5 prosent. Norske gjestedøgn hadde i 2014 ein nedgang på 3,3 prosent med utanlandske gjestedøgn hadde ein auke på 7,0 prosent. Også her er nordmenn den viktigaste kundegruppa og norske overnattingar utgjer 70,2 prosent av totale overnattingar. Destinasjon Molde & Romsdal AS har i 2014 hatt overnattingar og dette representerer ein auke på 4,2 prosent frå Norske gjestedøgn hadde ein auke på 5,4 prosent medan utanlandske gjestedøgn hadde ein auke på 1,7 prosent. Nordmenn utgjer 69,0 prosent av totale overnattingar. Destinasjon Kristiansund & Nordmøre har i 2014 hatt totalt overnattingar. Dette er ein nedgang på 1,4 prosent frå Norske gjestedøgn hadde ein nedgang på 2,6 prosent medan utanlandske gjestedøgn hadde ein auke på 3,1 prosent. Nordmenn utgjer 77,5 prosent av totale overnattingar. Prognose for 2015 Per-Arne Tuftin, reiselivsdirektør Innovasjon Norge, er intervjua om prognosane for 2015 i den siste utgåva av bladet Hotell, Restaurant & Reiseliv (HRR, 1/2015). Prognosane viser ein auke på 5 prosent når det gjeld utanlandske ferie- og fritidsgjestedøgn i 2015, det same gjeld for norske gjestedøgn. Fortsatt svak kronekurs vil mest venteleg bidra til ein auke i utanlandske gjester og vil også stimulere til at fleire nordmenn vil feriere i eige land. Salet for sommarsesongen rapporterast å vere bra. Svekka oljepris kan mellombels få negative konsekvensar for forretningstrafikken som pr i dag utgjer ein stor del av dei kommersielle gjestedøgna og det totale forbruket i Norge. Oljebransjen er saman med det offentlege dei to største brukarane av møter og konferansar i Norge. Side126

127 Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek statusrapporteringa for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal til orientering. Vedlegg : 1 Statistikk reiseliv 2014 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side127

128 14iiilt ALLE MARKEDER NORGE UTLAND I ALT Sverige Danmark Finland Island NORDEN I ALT Tyskland Nederland Belgia Sveits Østerrike Sentral-Europa øvrig SENTRAL-EUROPA I AL Storbritannia Irland UK&IRLAND I ALT Frankrike Spania Italia Sør-Europa øvrig SØR-EUROPA I ALT Russland Polen Baltikum Øst-Europa øvrig Øst-Euro a i alt EUROPA I ALT USA Canada Amerika øvrig AMERIKA I ALT Japan Kina Sør-Korea Asia øvrig ASIA I ALT Australia Oseania øvrig OSEANIA I ALT Afrika endringfra samme..~2013 Landet i alt 2013 Endrin % ,7 2,8 6,0 4,1-11,2 4,2-22,5-2,7 6,1 3,8 18,3 14,4 18,1 16,2 6,9 5,7-3,9 5,3 5,7 14,6 16,5 21,7 11,8-14,5 3,4-11,7 29,2 9,9 8,2 31,2 17,3 2,9 24,6-12,3 9,2-0,4 11,5 5,4 14,1 6,3 11,9 2,1 Ford Nor e i alt Endrin % Ro aland 2013 Endrin % 2, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Hordaland 2013 Endring % 0, , , , , , , , , , , ,0 11, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Side 128 So n o Fordane Endring % 6, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Møre o Romsdat Endring % -4, , , , , ,2 7, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 1,9 4,9 1,1-3,8-1,7 20,0-0,1 0,9 9,9 11,4 19,8 9,1 31,0 4,3-11,7-60,0-13,1 4,8-6,0 64,5 20,4 19,3-16,7 10,0-34,8 9,3-2,3 2,5 41,5-1,9 9,8 33,2 25,8 32,5-12,8 36,2 30,1 7,3-14,0 3,4-9,1

129 Tabell 5 Hotellovernattinger i Fjord Norge. Januar - desernbar 2014 og prose ntvis endring fra samme periode 2013 F'ord Nor e i alt Ro aland Endrin % Endring % 2014 HordaIand 2013 Endring % So n o F'ordane Endring % Møre o 2014 Romsdal 2013 Endring % 2014 Landet i alt 2013 Endring % ALLE MARKEDER , , , , , ,4 NORGE , , , , , ,1 SUM UTLAND , , , , , ,1 Sverige , , , , , ,6 Danmark , , , , , ,4 Norden øvrig , , , , , ,0 SUM NORDEN , , , , , ,8 Tyskland , , , , , ,2 Nederland , , , , , ,5 Sentral-Europa øvrig , , , , , ,6 SUM SENTRAL - EUROP , , , , , ,6 Storbritannia , , , , , ,5 Irland , , , , , ,6 SUM UK&IRLAND , , , , , ,4 Frankrike , , , , , ,1 Spania , , , , , ,3 Italia , , , , , ,4 Sør-Europa øvrig , , , , , ,4 SUM SØR - EUROPA , , , , , ,4 Russland , , , , , ,4 Polen , , , , , ,0 Øst-Europa øvrig , , , , , ,6 SUM EUROPA , , , , , ,8 USA , , , , , ,5 Canada , , , , , ,2 Amerika øvrig , , , , , ,1 SUM AMERIKA , , , , , ,4 Japan , , , , , ,5 Kina , , , , , ,8 Sør-Korea , , , , , ,4 Asia øvrig , , , , , ,6 SUM ASIA , , , , , ,5 Australia , , , , , ,2 Oseania øvrig , , , , , ,4 SUM OSEANIA , , , , , ,5 Afrika , , , , , ,3 FORMAL lalt , , , , , ,4 Kurs/konferanse , , , , , ,2 Yrke , , , , , ,1 Ferie/fritid , , , , , ,5 Side129

130 Tal ell 6 og hyttegrender. Regioner I Fjord Norge og prosentvis ondring fra samme periode 2013 Landet i alt Ford Nor e i alt Endring % Endrin % 2014 Ro aland Hordaland 2013 Endrin % Endring % So n o F'ordane Endring % Møre o Romsdal Endrin % ALLE MARKEDER , , , , , ,1 NORGE , , , , , ,8 UTLAND I ALT , , , , , ,4 Sverige , , , , , ,0 Danmark , , , , , ,2 Finland , , , , , ,9 Island , , , , , ,3 NORDEN I ALT , , , , , ,2 Tyskland , , , , , ,1 Nederland , , , , , ,6 Belgia , , , , , ,0 Sveits , , , , , ,7 Østerrike , , , , , ,7 Sentral-Europa øvrig , , , , , ,3 SENTRAL-EUROPA I AL , , , , , ,0 Storbritannia , , , , , ,5 Irland , , , , , ,9 UK&IRLAND I ALT , , , , , ,9 Frankrike , , , , , ,0 Spania , , , , , ,6 Italia , , , , , ,2 Sør-Europa øvrig , , , , , ,4 SØR-EUROPA I ALT , , , , , ,4 Russland , , , , , ,5 Polen , , , , , ,5 Baltikum , , , , , ,2 Øst-Europa øvrig , , , , , ,1 Øst-Euro a i alt , , , , , D4-19,9 EUROPA I ALT , , , , , ,2 USA , , , , , ,3 Canada , , , , , ,4 Amerika øvrig , , , , , ,7 AMERIKA I ALT , , , , , ,2 Japan , , , , , ,4 Kina , , , , , ,0 Sør-Korea , , , , , ,2 Asia øvrig , , , , , ,7 ASIA I ALT , , , , , ,8 Australia , , , , , ,4 Oseania øvrig , , , , , ,5 OSEANIA I ALT , , , , , ,1 Afrika , , , , , ,9 Side130

131 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 22/15 Regional- og næringsutvalet Status akvakulturforvalting og fiskeri per januar 2015 Akvakulturforvalting Vedtak fatta etter akvakulturlova Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i Akvakultursøknader under behandling Laks og aure i sjø 18 Laks og aure på land (landbasert) 6 Andre arter i sjø 6 Andre arter på land 1 Skaldyr 1 Havbeite 0 * Løyver i perioden er meste lokalitetsklareringar for laks og aure, men kan også vere nye løyver for settefisk av laks og aure + løyver generelt til marine artar og skjell. Det har ikkje vore skrive ut nye løyver for laks og aure sidan førre tildelingsrunde i Lokalitetsklarering kan t.d. vere: geografisk endring av anlegg, at det vert lagt til ein fôrflåte, utviding av MTB på eksisterande lokaliteter m.m. Lakselus status Lakselus er ein naturleg parasitt på laksefisk i saltvatn, og er funne i alle havområder på den nordlege halvkule. Lakselus er den vanlegaste parasitten på oppdrettslaks, og ei stor utfordring for oppdrettsnæringa. Omfanget har auka mykje i takt med veksten i oppdrettsnæringa. Meir oppdrettslaks betyr fleire vertar som lusa kan feste seg på, og fleire lus som spreiar seg vidare. Frå 2013 har myndigheitene fastsatt ei maksimalgrense på 0,5 voksen holus per fisk. Lakseselskapa må derfor sørgje for å sette inn tiltak i god tid før dei når denne grensa. Lakselus formeirar seg heile året, men raskare når temperaturen aukar, spesielt på seinsommaren. Lakseselskapa er pålagt å rapportere om lusemengda til Mattilsynet ein gong i veka. Side131

132 Medisinen ein har mot lakselus verkar ikkje like effektivt lenger, fordi lusa har vorte meir motstandsdyktig (reistent). Det gjer det vanskeleg å bekjempe parasitten og halde nivået lågt i oppdrettsanlegga. Tiltak som er satt i gang og som har hatt god effekt er samordna avlusingar i større områder, og bruk av heildekkande presenning i avlusingane. Det vert også jobba aktivt med alternative metodar for avlusing, der det også vert fokusert på metodar retta mot dei tidlege lusestadiane. Fordelen med dette er at den naturlege utviklinga til voksen holus vert broten, og dermed stoppar oppformeiringa av lakselusa. Lakselus status: Gjennomgang av status for lakselus på møte. Lakselusestatstikk: Noreg Møre og Romsdal Side132

133 Noreg Møre og Romsdal Kjelde: Marknad Dei største sjømatmarknadane, etter verdi. Volum i tonn og verdi i mrd. NOK. Januar januar 2015 Januar januar 2014 Volum Verdi Volum Verdi Totalt 159 5, ,858 EU 103 3, ,528 Frankrike Polen Danmark Storbritannia Brasil Norsk eksport av laks omrekna til rund vekt. Volum i tonn og verdi i mrd. NOK. Januar januar 2015 Januar januar 2014 Volum Verdi Volum Verdi Totalt 85 3, ,674 EU 35 2, ,421 Frankrike Polen Storbritannia Danmark Spania Side133

134 Norsk eksport av klippfisk. Volum i tonn og verdi i mrd. NOK. Pris som NOK/kg. Januar januar 2015 Januar januar 2014 Volum Verdi Pris Volum Verdi Pris Totalt 9, ,40 8, ,92 Brasil 5, ,28 4, ,32 EU 1, ,72 1, ,92 Portugal 1, ,08 1, ,47 Kjelde: Norges sjømatråd Eksport fersk laks Kjelde: SSB Kommentarar Noreg eksporterte sjømat for 5,4 milliardar kroner i januar. Dette er ein nedgang på 457 millionar kroner eller 8 prosent samanlikna med januar i fjor. Eksporten av sjømat i januar 2015 er høgt over normalen for denne månaden, og det er verdt å merke seg at det aldri er eksportert meir klippfisk i januar samanlikna med tidlegare år. Eksporten av klippfisk auka med 145 millionar kroner eller 49 prosent i januar, til totalt 444 millionar kroner. Brasil er den største marknaden med ein verdi på 291 millionar kroner. Norsk klippfisk har lange tradisjonar i samband med feiring av påske i Brasil, og førebuinga til denne høgtida er ei medverkande årsak til det gode salet på klippfisk akkurat no. Med ein seinare oppstart av skreisesongen i 2015 falt eksporten av fersk torsk, inkludert filet, med 33 millionar kroner eller 14 prosent, til totalt 200 millionar kroner. Skreieksporten i januar var i overkant av 17 millionar kroner med et volum på 425 tonn. For fryst torsk er eksporten halvert til en eksportverdi på 143 millionar kroner i januar. Det vart eksportert laks for 3,5 milliardar kroner i januar. Dette er ein nedgang på 143 millionar kroner eler 4 prosent samanlikna med januar i fjor. Prisen for fersk heil laks fall frå 48,87 kroner i januar 2014 til 44,87 kroner per kilo i januar Volumet ligg på omtrent same nivå som i Eksporten av aure gjekk ned med 38 prosent til ein eksportverdi på 126 millionar krone Side134

135 Eksporten av sild enda på 280 millionar kroner som er ein nedgang på 171 millionar kroner eller 45 prosent målt mot januar i fjor. Makrelleksporten fall med 60 millionar eller 23 prosent, til totalt 198 millionar kroner i same periode. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek statusrapporten om akvakulturforvalting og fiskeri per januar 2015 til orientering. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side135

136 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato RN 23/15 Regional- og næringsutvalet Aqua Nor Deltaking frå Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Aqua Nor er ein av verdas største havbruksmesser, og vert arrangert i Trondheim annakvart år. Dei siste åra har messa samla besøkande frå meir enn 50 land. Representantar frå alle dei viktigaste oppdrettsnasjonane deltek enten som utstillarar eller besøkande. Messa har gjennom 30 år vorte ein viktig møtestad for havbruksnæringa både nasjonalt og internasjonalt. I 2015 vert Aqua Nor arrangert august. Dei fire siste åra har Møre og Romsdal fylkeskommune delteke på ein fellesstand med dei andre Vestlandsfylka på Aqua Nor. Føremålet er å profilere Vestlandet som ein stor havbruksregion, og vise litt av det omfattande og varierte næringslivet som finst her. Satsinga har vore forankra i samarbeidet i Vestlandsrådet. Dette samarbeidet vert vidareført på Aqua Nor Fellesstanden til Vestlandet er eit fylkessamarbeid, og ei fellesmarkering av havbrukssatsinga i Vestlandsregionen. Gjennom standen legg fylkeskommunane tilrette for ein møtearena mellom næring, offentlege kompetansemiljø og forvalting. Fellesstanden har som målsetting å synliggjere regionen, og særleg dei gode føresetnadane som marin verdiskapingsregion. Samtidig skal næringsutvikling og innovasjon i vestlandsfylka fremmast, ved å stimulere til nettverksbygging, erfaringsutveksling og samhandling på tvers av fylkesgrensene. Fellesstanden vil vere på min. 144 m 2 som er tilgjengeleg for bedrifter frå dei ulike fylka. Det vil i tillegg vere ei 2. etasje som skal brukast som eit fellesområde for fylkeskommunane/utstillarar og gjestar. Her vil det også leggast tilrette for kundearrangement, møter, kundepleie (sittegrupper) og moglegheit til å få seg smårettar av sjømat frå ein eigen sjømatbar. Fiskeriforum Vest (FFV) er prosjektleiar for planlegging og gjennomføring av fellesstanden, med ansvar for marknadsføring og sal av fellesstanden til bedrifter på Vestlandet. FFV er tildelt ansvaret etter utlysing. Dei fire fylkeskommunane på Vestlandet deltek via ei prosjektgruppe. FFV vil i regi av prosjektleiinga gjennomføre fleire sosiale og faglege arrangement; herunder offisiell opning av fellesstanden på messa, ein uformell samankomst om kvelden på opningsdagen, samt invitere og tilrettelegge for eit fagleg messeprogram og bedriftsbesøk for politisk/adm leiing i fylkeskommunen under messa. Side136

137 Oversikt over fagleg messeprogram og anna informasjon om deltaking på messa vert sendt ut til aktuelle deltakarar frå utvalet i forkant av messa. Samtidig vil administrasjonen jobbe for å lage ei oversikt over utstillarbedrifter frå Møre og Romsdal. Prosjektet har ein budsjettert totalkostnad på kroner. Tilsegnet frå dei fire fylkeskommunane er på kroner. Møre og Romsdal fylkeskommune er økonomisk administrator for prosjektet på vegne av Vestlandsfylka. Det er vanleg at eit par medlemar frå regional- og næringsutvalet, fylkesordførar og fylkesrådmann deltek på slike tilstellingar nokre dagar. Opningsdagen og dag 2 har vore mest vanleg å delta. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet deltek på Aqua Nor 2015 med følgjande to representantar: Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side137

138 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN 24/15 Regional- og næringsutvalet Månadsmelding frå NAV frå januar 2015 Bakgrunn Vedlagt følgjer pressemelding om arbeidsmarknaden for januar Pressemelding for februar vert sendt frå NAV i slutten av månaden og vert delt ut på møtet. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek orienteringane om arbeidsmarknaden frå NAV til etterretning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Pressemelding arbeidsmarkedet januar 2015 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side138

139 Nr.: 1 / januar 2015 Auke i arbeidsløysa Arbeidsløysa har vore stabil gjennom 2. halvår 2014, men siste månaden ser vi at sesongjustert arbeidsløyse har ei auke på over 100. Figuren som viser utvikla for sesongjustert arbeidsløyse tilbake til 2000 syner at dette er ei lita auke sett i eit historisk perspektiv. Januar er ein månad som alltid har mange arbeidslause samanlikna med andre månader. Den nedste figuren syner at faktisk tal på arbeidslause har auka mykje frå desember i fjor til januar. Normalt vil faktisk arbeidsløysa gå ned utover våren, med på grunn av blant anna konsekvensar av lågare oljepris er det spenning knytt til utviklinga utover våren, seier fylkesdirektør Stein Veland. Utvikling av sesongjustert arbeidsløyse: Utvikling av faktisk arbeidsløyse: I januar 2015 er det personar heilt utan arbeid i Møre og Romsdal. Det svarar til 2,6 prosent av arbeidsstokken og er ei auke i arbeidsløysa på 8,9 prosent frå same månad i fjor. I januar 2015 har vi 501arbeidssøkjarar i ulike arbeidsmarknadstiltak, 179 færre enn i januar Til saman gjev dette ei brutto arbeidsløyse på personar i fylke. Arbeidsløysa i Møre og Romsdal er no 2,3 prosent for kvinner og 2,9 prosent for menn. I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 3,2 prosent samanlikna med same periode i fjor. NAV MØRE OG ROMSDAL Post- og besøksadresse: Gotfred Lies plass 3 // 6415 Molde Kontaktperson: Fylkesdirektør Stein Veland, tlf Neste publisering av statistikk om arbeidsmarkedet: 27. februar 2014 Ved publikasjon av tall fra denne pressemeldingen skal NAV Møre og Romsdal oppgis som kilde. Side139

140 Talet på heilt ledige Januar 2015 Fylke Menn Kvinner Sum I prosent av arbeidsstokken Endring siste månad Endring siste år 01 Østfold ,8 % Akershus ,7 % Oslo ,7 % Hedmark ,9 % Oppland ,4 % Buskerud ,1 % Vestfold ,3 % Telemark ,0 % Aust-Agder ,7 % Vest-Agder ,4 % Rogaland ,8 % Hordaland ,6 % Sogn og Fjordane ,2 % Møre og Romsdal ,6 % Sør-Trøndelag ,9 % Nord-Trøndelag ,0 % Nordland ,0 % Troms ,3 % Finnmark ,7 % Ikke i et fylkesdistrikt Riket ,1 % Side140

141 Talet på heilt ledige Januar 2015 Kommune Menn Kvinner Sum I prosent av arbeidsstokken Endring siste mnd Endring siste år 1502 Molde ,1 % Ålesund ,9 % Kristiansund ,6 % Vanylven ,1 % Sande ,3 % Herøy ,7 % Ulstein ,0 % Hareid ,5 % Volda ,1 % Ørsta ,5 % Ørskog ,0 % Norddal ,5 % Stranda ,4 % Stordal ,6 % Sykkylven ,4 % Skodje ,5 % Sula ,2 % Giske ,8 % Haram ,7 % Vestnes ,2 % Rauma ,5 % Nesset ,6 % Midsund ,9 % Sandøy ,1 % Aukra ,6 % Fræna ,1 % Eide ,2 % Averøy ,3 % Gjemnes ,4 % Tingvoll ,2 % Sunndal ,4 % Surnadal ,3 % Rindal ,5 % Halsa ,5 % Smøla ,7 % Aure ,0 % Sum ,6 % Side141

142 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN 25/15 Regional- og næringsutvalet Administrative vedtak frå 1. januar til 20. februar 2015 Bakgrunn Vedlagt følgjer rapport med oversikt over administrative vedtak i perioden frå 1. januar til 20. februar 2015 Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tar rapporten over administrative vedtak i perioden frå 1. januar til 20. februar 2015 til etterretning. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Vedlegg 1 Rapport administrative vedtak frå til Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side142

143 Side143

144 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Gunhild Dahle Saksnr Utval Møtedato RN 26/15 Regional- og næringsutvalet Fordeling av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet Bakgrunn Regional- og næringsutvalet godkjenner årleg Handlingsprogram Verdiskaping. Møre og Romsdal fylkeskommune har forvaltningsansvar for regionale utviklingsmidlar fordelt over statsbudsjettet på kap 551 post 60. Ramma i 2015 er 84,4 mill. kroner. Av ramma for 2015 er 43 mill. kroner overført til Innovasjon Norge. Overføring til kommunane til kommunale næringsfond er 15 mill. kroner. Fylkeskommunen forvaltar 26,4 mill. kroner av kap 551 post 60 midlar. I tillegg kjem overføringar av ubrukte midlar frå tidlegare år 16,6 mill. kroner, slik at totalramma er 43 mill. kroner. I tillegg forvaltar vi fylkeskommunale midlar gjennom Tiltaksfondet. Ramma for Tiltaksfondet i 2015 er 10,4 mill. kroner. Rapport Handlingsplan Verdiskaping 2015 er styringsverktøy for fordeling og bruk av verkemidlane. Rapport pr 20. februar viser forbruk og disponible midlar på dei ulike resultatmål og innsatsområde. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet tek saka om forbruk av verkemidlar frå kap 551 post 60 og Tiltaksfondet pr 20. februar 2015 til etterretning. Vedlegg 1 Bruk av verkemidlar pr Verkemiddelbudsjett 2015 Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side144

145 Budsjett Mål Tekst Tiltaksfondet Omstilling i kommuner LUK Byutvikling Tettstadprogrammet "Tall ship race" Ålesund Kommune og sentrumsutvikling Forskningsbasert innovasjon Forskningsbasert innovasjon Klyngeutvikling petroleum Tilretteleggande tiltak for næringsmiljøa Petropolen nettverk 50 Klyngeutvikling Kunnskapsparker/næringshager/inkubatorar Hoppid.no - ideavklaringspenger Hoppid.no - Entreprenørskap og innovasjon Kulturnæring Nyetableringer Legge til rette for verdiskaping frå petroleumsressursane Verdiskaping fra petroleum Tilrettelegging reiseliv Matsatsing Reiseliv Forvaltning Tiltak klimaplan Geologiske undersøkingar Forvaltning areal og naturressursar Utvikling fornybar energi Energieffektivisering Fiskeri og havbruk - prosjekt Verdiskaping fra naturressursar SUM Totalt Bevilgning Overføringer (OBS!) Kommunale næringsfond Innovasjon Norge = Tilgjengelige midler Budsjettert så langt Side145

146 Bruk av kap pr. innsatsområdet pr Mål Tekst Bud 2015 Tilsagn Saldo 1 Omstilling i kommuner LUK Byutvikling Tettstadprogrammet Kommune og sentrumsutvikling Forskningsbasert innovasjon Forskningsbasert innovasjon Klyngeutvikling petroleum Tilretteleggande tiltak for næringsmiljøa Petropolen nettverk Klyngeutvikling Kunnskapsparker/næringshager/inkubatorar Hoppid.no - ideavklaringspenger Hoppid.no - Entreprenørskap og innovasjon Kulturnæring Nyetableringer Legge til rette for verdiskaping frå petroleumsressursane Verdiskaping fra petroleum Tilrettelegging reiseliv Matsatsing Reiseliv Forvaltning Tiltak klimaplan Geologisk undersøkingar Forvaltning areal og naturressursar Utvikling fornybar energi Energieffektivisering Fiskeri og havbruk - prosjekt Verdiskaping fra naturressursar SUM Totalt RN forvalter Side146

147 Bruk av tiltaksfondet pr. innsatsområdet pr Mål Tekst Bud 2015 Tilsagn Saldo 1 LUK Byutvikling Tettstadprogrammet Tall ship race Ålesund Kommune og sentrumsutvikling Klyngeutvikling petroleum Tilretteleggande tiltak for næringsmiljøa 0 Klyngeutvikling Legg til rette for verdiskaping fra petroleumsressursane Verdiskaping fra petroleum Forvaltning Tiltak klimaplan Forvaltning areal og naturressursar Utvikling fornybar energi Energieffektivisering Fiskeri og havbruk - prosjekt Verdiskaping fra naturressursar SUM Totalt Side147

148 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2015 Carina Stokke Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet RS 3/15 Regional- og næringsutvalet Utlysing av tilskot til samlokalisering av kreative næringar Bakgrunn Møre og Romsdal fylkeskommune ønskjer å stimulere til samlokaliseringar av kreative næringar i Møre og Romsdal gjennom utlysing av tilskot til dette føremålet. Kreative næringar er generelt innovative, lærande og arbeidsintensive, kor prosjektbasert nettverkssamarbeid er ei vanleg arbeidsform for dei mindre bedriftene. Kreative næringar er ei kunnskapsintensiv næring, som føresett kreativ kompetanse og det tek tid å utvikle. Det same gjeld forretningsmessig kompetanse og avklaring av marknadspotensiale knytt til eige produkt. Kreative klynger vert såleis skapt gjennom utvikling av gode nettverk. Det er gjennom møte med næringa gjeve tilbakemeldingar på at det er stort behov for samlokaliseringar for kreative næringar. Tilbakemeldingane kjem både frå personar i etableringsfasen, etablerte verksemder og verkemiddelapparat. Utlysinga er eit av prioriterte tiltak i program for kreative næringar 2015 (jf. resultatmål 4 Handlingsprogram Verdiskaping 2015 og resultatmål 5 Handlingsprogram Kultur 2015). Vurdering Formålet med utlysinga er å styrke grunnlaget for utvikling av ny, god og varig verksemd innan kreative næringar. Samlokalisering og nettverk gjev arenaar for kompetansedeling, faglege ressursar og høve til å prøve ut nye forretningsmodellar, idear og aktivitetar saman med andre aktørar. Samlokalisering av fleire aktørar vil også bidra til auka synleggjering, gje lågare kostnadar til drift (t.d. husleige og kontorvarer) og marknadsføring, samt nettverk som gjev moglegheiter for fagleg utvikling og tilgang til nye marknadar. Lågare kostnadar og større grad av samhandling gjev større inntekter og auka sannsyn for utvikling av bedriftsøkonomisk lønsam verksemd. Det er eit mål med utlysinga at ein skal stimulere til nye og tverrfaglege arbeidsformer og samarbeidskonstellasjonar som varer ut over prosjektperioden. Samlokaliseringa skal vere retta mot produsentar og tenesteleverandørar innan kreative næringar. Etablerte samlokaliseringar/vidareutvikling av desse, samarbeidsgrupperingar (kultur/kreative næringar og lokalt/regionalt næringsliv) og enkeltpersonar/føretak kan søkje. Søkjar må ha organisasjonsnummer i Side148

DEL 1 Prinsipp og rammer for kommunale næringsfond

DEL 1 Prinsipp og rammer for kommunale næringsfond Kommunale næringsfond retningsliner vedtekne av Regional- og næringsutvalet 05.03.2013 DEL 1 Prinsipp og rammer for kommunale næringsfond 1. Kva er kommunale næringsfond? Fylkeskommunen gjev årlege løyvingar

Detaljer

Fordeling av kommunale og regionale næringsfond 2013

Fordeling av kommunale og regionale næringsfond 2013 Vedlegg:..... Saksnr.:.. 3nr. postnr.:... Møre og Romsdal fylkeskommune saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.02.2013 I 9109/2013 Kim Tornes Saksnr Utval Regional- og næringsutvalet Møtedato

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.03.2017 20606/2017 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Fordeling av kommunale næringsfond 2017 Bakgrunn Fylkeskommunen

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2016/1532 Arkiv: 243. Utvalsaksnr Utval Møtedato 8/17 Komite for næring, kultur og idrett

SAKSPROTOKOLL. Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2016/1532 Arkiv: 243. Utvalsaksnr Utval Møtedato 8/17 Komite for næring, kultur og idrett Utviklingsavdelinga SAKSPROTOKOLL Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2016/1532 Arkiv: 243 Utvalsaksnr Utval Møtedato 8/17 Komite for næring, kultur og idrett 06.02.2017 KOMMUNALT NÆRINGSFOND - LOKAL RETNINGSLINE

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Retningslinjer for Aure næringsfond

Retningslinjer for Aure næringsfond Retningslinjer for Aure næringsfond Innhold RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND... 3 1. Bakgrunn og forankring... 3 2. Formål... 3 3. Kunngjøring... 3 4. Hvem kan søke?... 3 5. Hva kan støtten brukes til?...

Detaljer

RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND. Vedtatt KOM , revidert og KOM sak 20/17 den

RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND. Vedtatt KOM , revidert og KOM sak 20/17 den RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND Vedtatt KOM 1.10.2013, revidert 26.05.2015 og KOM sak 20/17 den 23.052017 1) Bakgrunn og forankring Aure næringsfond får årlig tilført midler fra Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

FROKOSTMØTE 12. JANUAR 2016: Informasjonsmøte om RDA-midler - næringsretta midler til regional utvikling

FROKOSTMØTE 12. JANUAR 2016: Informasjonsmøte om RDA-midler - næringsretta midler til regional utvikling FROKOSTMØTE 12. JANUAR 2016: Informasjonsmøte om RDA-midler - næringsretta midler til regional utvikling Arnt Sommerlund Daglig leder i Aukra Næringsforum E-post: arnt@aukra-naeringsforum.no Mobil: 900

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Møre og Romsdat fylkeskommune saksframlegg Dato:Referanse:Vår saksbehandlar: 24.04.2014 27117/2014 EIvind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 06.05.2014 Fordeling av kommunale

Detaljer

VEDTEKTER STRANDA KOMMUNE 2014-2017

VEDTEKTER STRANDA KOMMUNE 2014-2017 Vedtekter for kommunalt næringsfond i Stranda kommune 2014-17 1 VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND STRANDA KOMMUNE 2014-2017 Vedtekter for kommunalt næringsfond i Stranda kommune 2014-17 2 Innhald 1 Heimel, kapital,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2017 51768/2017 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 08.05.2017 Entreprenørskapsløype fase III i 2017-2019 Bakgrunn

Detaljer

R E T N I N G S L I N E R

R E T N I N G S L I N E R R E T N I N G S L I N E R NÆRINGSRETTA MIDLAR TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR AUKA ARBEIDSGJEVARAVGIFT Statsbudsjettet kap. 551, post 61. Vedtekne i Nærings- og miljøutvalet 03.06.08, og i Fylkesutvalet

Detaljer

Halsa kommune Vedtatt i kommunestyret

Halsa kommune Vedtatt i kommunestyret Halsa kommune VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedtatt i kommunestyret 26.10.2017 Side 2 av 7 VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 26.10.2017 Innledning: Nye fylkeskommunale retningslinjer for

Detaljer

Nye virkeområde for distriktsretta investeringsstøtte og differensiert arbeidsgivaravgift - verknader for Møre og Romsdal

Nye virkeområde for distriktsretta investeringsstøtte og differensiert arbeidsgivaravgift - verknader for Møre og Romsdal saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 20.03.2014 17892/2014 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 24.03.2014 Nye virkeområde for distriktsretta investeringsstøtte og differensiert

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 1.2.2012. 1. Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale næringsfond.

Detaljer

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET

SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET SANDØY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET Vedteke i K-sak12/39 datert 19.09.2012 Søknad om tilskot skal sendast til: SANDØY KOMMUNE Tiltaksnemnda 6487 HARØY Desse vedtektene er utarbeidde på grunnlag

Detaljer

Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2016

Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond i 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2016 104863/2016 Arve Ingolf Slettvåg Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 24.10.2016 Tilskot frå Marint miljøsikrings- og verdiskapingsfond

Detaljer

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020

STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 STATUS FOR DEMENSOMSORGA I MØRE OG ROMSDAL Demenskonferansen 2017 Ålesund, den 8. 9. mars Eli Mette Finnøy, rådgivar Omsorg 2020 Demensplan 2020 Demensplan 2020 byggjer på erfaringar i Demensplan 2015

Detaljer

Kontaktpersonsamling 30. sept KOMMUNEREFORMA Frå utgreiing til vedtak

Kontaktpersonsamling 30. sept KOMMUNEREFORMA Frå utgreiing til vedtak Kontaktpersonsamling 30. sept. 2015 KOMMUNEREFORMA Frå utgreiing til vedtak Ordførere 2011-2015 Sp Ap Krf V H Frp Ulstein Herøy Sande Giske Hareid Sula Ørsta Haram Ålesund Sandøy Sykkylven Aukra Midsund

Detaljer

Arkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND

Arkivsak: SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Arkivsak: 1400761-8 SAKSPROTOKOLL - REVIDERING AV RETNINGSLINJER - KOMMUNALE NÆRINGSFOND Behandling sak nr.: 77/16 i Kommunestyret den 20.12.2016 Behandling: Aina Sætre fremmet følgende forslag til vedtekter

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Hanne Notøy Nestleiar AP Kirsti Dale Medlem V Bergsvein Brøske Medlem SP

Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Hanne Notøy Nestleiar AP Kirsti Dale Medlem V Bergsvein Brøske Medlem SP Møteprotokoll Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Halsa kommune, rådhuset Dato: 03.03.2015 Tid: 11:00 Protokoll nr: 2/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Karin Asbjørnsen

Detaljer

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015

Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket - 2. utlysing 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.09.2015 62957/2015 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Tilskot til rekruttering, likestilling og kompetanseheving

Detaljer

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad

TILRÅDING. Kommunereforma i Møre og Romsdal. Oslo 8. des Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad TILRÅDING Kommunereforma i Møre og Romsdal Oslo 8. des. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet

Detaljer

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal

Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Gjeldsbøra i kommunane Møre og Romsdal Høg gjeld = færre teneste? For å yte gode tenester til innbyggarane treng kommunane gode barnehage- og skulebygg, vegar, gode infrastrukturar for vassforsyning,

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.05.2017 59113/2017 Kristin Vestly Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 06.06.2017 Tilskot til nyskapande integreringsarbeid Bakgrunn I 2016

Detaljer

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting

Høyring - nye retningsliner for kommunale næringsfond særlege punkt til drøfting Side 1 av 5 Næringsavdelinga Notat Sakshandsamar: Kristin Arnestad E-post: kristin.arnestad@sfj.no Tlf: 57 65 62 45 Vår ref. Sak nr.: 11/5776-2 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 34646/11

Detaljer

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1

Totalt Møre og Romsdal 2014: ,8 Totalt Møre og Romsdal 2015: ,3 Totalt Møre og Romsdal 2016: ,1 Møre og Romsdal Bondelag Mai 2017 Arild Erlien Slaktestatistikk fordelt på kjøttslag per kommune i Møre og Romsdal 2014, 2015 og 2016 2014 2015 2016 Totalt Møre og Romsdal 2014: 10 352 060,8 Totalt Møre

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 3,1 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 7,3 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 8/ 2015 28. august 2015 Vi er nå inne i ei utfordrande tid der arbeidsløysa stig raskt samtidig som delar av næringane i Møre og Romsdal har store utfordingar med å fylle ordrebøkene. Det gjer at

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

3 FORVALTNING AV FONDET 3.1 Forvalting Omstillingsstyret er fondsstyre i søknader om midlar frå næringsfondet.

3 FORVALTNING AV FONDET 3.1 Forvalting Omstillingsstyret er fondsstyre i søknader om midlar frå næringsfondet. VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Gjeldande frå 1. februar 2012 1 HEIMEL, KAPITAL, STRATEGI, LOVER Næringsfondet i Askvoll kommune er eit kommunalt fond som får årleg tildeling frå Sogn og Fjordane fylkeskommune

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for næring, kultur og idrett Møtestad: Formannskapssalen Herøy rådhus Dato: 18.09.2013 Tid: 16:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune

Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune Kommunereforma i Møre og Romsdal 10. feb. 2017 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune 1 Oppstartsmøte Nye Norddal og Stordal kommune PROGRAM Kl. 13.00 Vel møtt v/ordførar i Stordal Kl. 13.10 Helsing

Detaljer

Utvalgte KOSTRA tall.

Utvalgte KOSTRA tall. Utvalgte KOSTRA tall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er eit nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Talmaterialet omfattar det meste av verksemda i kommunane

Detaljer

Region Ålesund - søknad om tilskot til styrking av samspelet i byregion Ålesund

Region Ålesund - søknad om tilskot til styrking av samspelet i byregion Ålesund saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 23.08.2017 87490/2017 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.09.2017 Region Ålesund - søknad om tilskot til styrking

Detaljer

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016

Kommunereforma. Tilråding. 18. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding 18. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding - på lang sikt Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare Oppdragsbrev

Detaljer

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15 Møteprotokoll Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Ørskog kommune, rådhuset Dato: 03.02.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/15 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjørn Inge Ruset

Detaljer

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nr.: 1/ 215 3. oktober 215 Fortsatt auke i arbeidsløysa Denne månaden har vi hatt ei auke i arbeidsløysa på nærare 3 når vi tek omsyn til dei normale sesongvariasjonane. Det er ei forventa auke, og me

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.10.2014 60985/2014 Maria Bolstad Dale Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 22.10.2014 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 18.11.2014 Fylkestinget

Detaljer

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon

#SkatteFUNN. - ditt springbrett til innovasjon #SkatteFUNN - ditt springbrett til innovasjon I dag Hva er SkatteFUNN? Gjennomføring av et prosjekt Erfaringer fra bedrifter Dine finansieringsmuligheter 2 Kommune: Antall SkatteFUNN-prosjekter på kommunenivå,

Detaljer

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016

Kommunereforma Tilråding. Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Kommunereforma Tilråding Pressekonferanse Molde 3. okt. 2016 Litt om innhaldet Oppdraget Kvifor reform Hovudmål og kriterier Fylkesmannens tilråding Endring av kommunestruktur på kort sikt Vegen vidare

Detaljer

Fylkeskommunen får tildelt midlar til kommunale næringsfond frå Kap 551, post 60 i dei årlege statsbudsjetta.

Fylkeskommunen får tildelt midlar til kommunale næringsfond frå Kap 551, post 60 i dei årlege statsbudsjetta. VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Gjeldande frå 1. januar 2013. 1 HEIMEL, KAPITAL, STRATEGI, LOVER Næringsfondet i Hyllestad kommune er eit kommunalt fond som får årleg tildeling frå Sogn og Fjordane

Detaljer

OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN I MØRE OG ROMSDAL SØKNADSSKJEMA

OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN I MØRE OG ROMSDAL SØKNADSSKJEMA Offl 13, jfr fvl 13, første ledd OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLEGARE BARNEVERNSBARN I MØRE OG ROMSDAL SØKNADSSKJEMA Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal blei vedteke av Fylkesmøte

Detaljer

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm

KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov v/fylkesmann Lodve Solholm KOMMUNEREFORMA Ordførarsamling 11. nov. 2015 v/fylkesmann Lodve Solholm Noreg er forandra! 1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 2015: Tiårig grunnskole, beredskap mot forurensing,

Detaljer

Kommunale næringsfond

Kommunale næringsfond Kommunale næringsfond 3.september 2015 Gloppen Hotell Vi vil gå gjennom Evaluering av kommunale næringsfond Retningsliner for kommunale næringsfond Retningsliner frå fylkeskommunen Rolledeling i finansieringssaker

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND FOR ASKVOLL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND FOR ASKVOLL KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND FOR ASKVOLL KOMMUNE frå 1.1.2018 Vedtekne i kommunestyret 13.12.2017 Innleiing Nye retningsliner for tildeling av midlar til kommunale næringsfond vart vedtekne 7. mars

Detaljer

VEDTEKTER STRANDA KOMMUNE

VEDTEKTER STRANDA KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR NÆRINGSFOND STRANDA KOMMUNE 2018-2021 2 Innhald Heimel, kapital, avkasting... 3 Føremål... 3 Søknad... 4 Retningsliner for prioritering... 4 Frist for gjennomføring og reglar for eigeninnsats...

Detaljer

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste

«Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste «Opptakt» v/ass.fylkesmann Rigmor Brøste Dagens opptakt vil bestå av: Om Fylkesmannen Regionreform Nasjonale forventningar til kommunane Status kommunereform Møre og Romsdal 2025 Fylkesmannen sine roller

Detaljer

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012

Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal. Lokale forhandlingar hausten 2012 Til Medlemmene i Skolelederforbundet, Møre og Romsdal Lokale forhandlingar hausten 2012 Hausten er komen, og med det tida for lokale forhandlingar i kommunene. Vi i styret opplever mange spørsmål kring

Detaljer

Tilskot i Prosjekt Bryggen - Framlegg til presisering av retningsliner

Tilskot i Prosjekt Bryggen - Framlegg til presisering av retningsliner KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/14018-4 Saksbehandlar: Inger Lena Gåsemyr, David Aasen Sandved Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for kultur, idrett og regional utvikling 14.09.2016

Detaljer

Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal

Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal Kommuneøkonomien i Møre og Romsdal Seniorrådgivar Sissel Hol Ålesund, 18. oktober 2017 Tema Kommuneøkonomi M&R Skjønnsmidlar ROBEK Vekst i frie inntekter Møre og Romsdal Nominell vekst i frie inntekter

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00

Møteinnkalling. Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Seilet i Molde Dato: 06.- 07.12.2010 Tid: Kl.12.00 Forfall skal meldast til koordinator, Anne Berit Svenkerud Halle, 98 41 30 03, som kallar inn varamedlem.

Detaljer

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen

Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

UngData Orientering om arbeidet med UngData, ved avdelingsleiar Rita Valkvæ, Kompetansesenter Rus Midt-Norge

UngData Orientering om arbeidet med UngData, ved avdelingsleiar Rita Valkvæ, Kompetansesenter Rus Midt-Norge Møteinnkalling Utval: Rusforebygging God Helse Møtestad: Møterom 102, Fylkeshuset, Molde Dato: 16.12.2016 Tid: 10:00 Forfall skal meldast til utvalssekretariatet, epost politikk@mrfylke.no, som kallar

Detaljer

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL?

ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? ARBEIDSINNVANDRING EIN RESSURS FOR VESTLANDET KVA KJENNETEIKNAR KOMMUNANE I MØRE OG ROMSDAL? FINN OVE BÅTEVIK Dialogmøte mangfald og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund, 13. november 2014.

Detaljer

Organisering av folehelsearbeidet

Organisering av folehelsearbeidet Organisering av folehelsearbeidet Svein Neerland Seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet, Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Organisering av folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal Politisk: 1.Fylkestinget

Detaljer

Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Line Karlsvik Medlem SV

Faste medlemer som ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Line Karlsvik Medlem SV Møteprotokoll Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Smøla/Aure Dato: 16.04. og 17.04. 2013 Tid: Protokoll nr: 3/13 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Karin Asbjørnsen Leder

Detaljer

Kommunereforma i Møre og Romsdal

Kommunereforma i Møre og Romsdal Kommunereforma i Møre og Romsdal Molde 29.nov. 2016 Prosjektleiar Vigdis Rotlid Vestad Kommunereforma har engasjert Folkemøte i Vestnes Ungdomspanelet på besøk hos statsråden Litt om innhaldet Oppdraget

Detaljer

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011

Dato: Fredag 25. februar 2011 08:52 Emne: Sak til OD-møtet 9.mars 2011. Notat til organisasjonane. Sak til OD-møtet 9.mars 2011 Fra: Iver Kåre Mjelve/MRFYLKE Til: Arne.Yksnoy@fials.no, Einar Skjegstad/MRFYLKE@MRFYLKE, Ole Bjørn Helberg/MRFYLKE@MRFYLKE, ole.bjorn.helberg@utdanningsforbundet.no, Harriet Martinsen/MRFYLKE@MRFYLKE,

Detaljer

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Averøy kommune, rådhuset Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/2018

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Averøy kommune, rådhuset Dato: Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/2018 Møteprotokoll Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Averøy kommune, rådhuset Dato: 06.02.2018 Tid: 10:30 Protokoll nr: 1/2018 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Runar Vestheim

Detaljer

Møteinnkalling. Side1

Møteinnkalling. Side1 Møteinnkalling Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Oppmøte: GC Rieber Oils AS, Teistholmen Industripark, Kristiansund Utvalsmøte: Dale Industripark, Dalegt 137, Kristiansund Dato: 01.03.2016 Tid:

Detaljer

MIDSUND KOMMUNE VEDTEKTER OG SØKNADSKJEMA FOR NÆRINGSFONDET

MIDSUND KOMMUNE VEDTEKTER OG SØKNADSKJEMA FOR NÆRINGSFONDET MIDSUND KOMMUNE VEDTEKTER OG SØKNADSKJEMA FOR NÆRINGSFONDET Søknad om tilskot skal sendast til: Midsund kommune Servicekontoret 6475 Midsund Tips for søknaden til næringsfondet: Før søknaden vert skriven:

Detaljer

HARAM KOMMUNE Sakspapir

HARAM KOMMUNE Sakspapir HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 02.12.2014 081/14 Elin A. Moen Kommunestyret 18.12.2014 073/14 Elin A. Moen Avgjerd av: Kommunestyret Arkiv: 026 Arkivsaknr 11/245 Kommunereform

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25

Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Marit Hovde Syltebø Rådgivar Møre og Romsdal fylke Om kompetanseutvikling i lys av St.meld.nr. 25 Foredrag frå seminaret Kompetansebehov og rekruttering Samhandling kommunar, høgskular og fylke Aasenauditoriet

Detaljer

VEDTEKTER NÆRINGSFOND VÅGÅ KOMMUNE

VEDTEKTER NÆRINGSFOND VÅGÅ KOMMUNE VEDTEKTER NÆRINGSFOND VÅGÅ KOMMUNE Sak 47/16. Vedteke formannskapet 06.09.2016 Sak 50/16 Vedteke Kommunestyret 20.09.2016 1 Innhald Innhald... 1 1. Heimel, kapital og avkastning... 2 2. Føremål... 2 3.

Detaljer

Program Oppsummering etter diskusjon med prioritering av utviklingsområder

Program Oppsummering etter diskusjon med prioritering av utviklingsområder Velkommen! Program 10.00 10.20 Velkomen og introduksjon v/ adm.dir Espen Remme 10.20 10.50 Viktige utviklingsområde kommuneperspektivet v/ leiar i Overordna samhandlingsutval Møre og Romsdal og styreleiar

Detaljer

Dykkar ref Vår ref Dato

Dykkar ref Vår ref Dato Sogndal kommune Postboks 153 6851 SOGNDAL Dykkar ref Vår ref Dato 15/2189-2 10.07.2015 Statsbudsjettet 2015 Kap. 552, post 72 Tilsegn om tilskot på inntil kr 420 000 til utviklingsprosjekt for LLS (Leikanger,

Detaljer

Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen AS - søknad om tilskot til pilotprosjekt

Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen AS - søknad om tilskot til pilotprosjekt saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.08.2016 70206/2016 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 06.09.2016 Destinasjon Geirangerfjord Trollstigen AS - søknad om

Detaljer

SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT

SAKLISTE MED SAKSDOKUMENT MØTEPROTOKOLL Utval: Næring og miljøutvalet Møtestad: Formannskapsromet Hareid rådhus Dato: 17.01.2017 Møte tok til 15:00 Møte slutta 16:30 Næring og miljøutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak:

Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Birte Tuxen Bø, Næringsavdelinga Sak nr.: 15/663-2 Kommunale næringsfond - tildeling 2015 Framlegg til vedtak: Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval for plan

Detaljer

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde

Høyring om Nytt inntektssystem. Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om Nytt inntektssystem Kommunereforma Kontaktpersonsamling 29. januar 2016 Molde Høyring om nytt inntektssystem Høyringa er på www.kmd.dep.no Høyringsfrist er 1. mars i år Endringar i tråd med

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 14/912

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 14/912 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Olav Grov Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 14/912 Utviklingsprogrammet for Leikanger, Luster og Sogndal Rådmannen si tilråding: Luster kommune deltek i fase 1 av Utviklingsprogrammet

Detaljer

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal UTDANNINGSNIVÅET Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal Stigande utdanningsnivå Utdanningsnivået i den norske befolkninga er stadig stigande og andelen med ei utdanning på universitets og høgskolenivå

Detaljer

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA

Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA Distriktsfylke Møre og Romsdal? Kjelde: SSB/PANDA 2 Er slaget tapt? Fødselsoverskot, nettoflytting og folketilvekst i Møre og Romsdal 1964-2004. 2500 2000 1500 Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst

Detaljer

Dykkar ref Vår ref Dato

Dykkar ref Vår ref Dato SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Dykkar ref Vår ref Dato 17/52-1 12.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - oppdragsbrev til Siva SF - 1 Økonomisk ramme til disposisjon

Detaljer

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE I N S T R U K S FOR FORVALTNING AV TILSKOT TIL TRAFIKKTRYGGINGSTILTAK I KOMMUNANE

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE I N S T R U K S FOR FORVALTNING AV TILSKOT TIL TRAFIKKTRYGGINGSTILTAK I KOMMUNANE SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE I N S T R U K S FOR FORVALTNING AV TILSKOT TIL TRAFIKKTRYGGINGSTILTAK I KOMMUNANE Mars 2013 1. Formål med og målgruppe for ordninga Sogn og Fjordane fylkeskommune løyver

Detaljer

Nye kommunar i Møre og Romsdal

Nye kommunar i Møre og Romsdal Nye kommunar i Møre og Romsdal INFO-skriv nr. 2/2017 Innhald 1. Krav til felles kommunestyremøte 2. Unntak frå krav om felles kommunestyremøte 3. Saksbehandling fram til kongeleg resolusjon 4. Nærare om

Detaljer

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen -Ein tydeleg medspelar Kommunereform Samfunnsutviklerrollen Ole Helge Haugen, fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunen sine ulike roller Samfunnsutvikler, Tjenesteleverandør, Myndighetsutøver

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal - heile 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 27.02.2017 19323/2017 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 14.03.2017 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal

Detaljer

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil.

UTGIVELSESDAGAR AVIS. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. UTGIVELSESDAGAR AVIS 1 2 3 Fyll ut bestillingsskjema www.mrfylke.no/annonse minst 3 virkedagar før innrykk. Motta korrektur på mail, godkjenn for trykk eller korriger evt. feil. Annonsekostnadar fakturerast

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjåfør: Andre/Preben 57-01

Møre og Romsdal. Sjåfør: Andre/Preben 57-01 Sjåfør: Andre/Preben 57-01 +47 94 02 88 34 Skodje bibliotek 2152900 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 Molde bibliotek 2150200 HIM Molde 1150201

Detaljer

Skjønnsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane

Skjønnsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 22.04.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/5086 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902

Detaljer

Tildeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016

Tildeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 11.05.2016 34056/2016 Anders Ellingseter Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet 31.05.2016 Tildeling av spelemidlar til anlegg for idrett og

Detaljer

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Sande kommune, Rådhuset Dato: Tid: Protokoll nr: 3/14

Møteprotokoll. Regional- og næringsutvalet Møtestad: Sande kommune, Rådhuset Dato: Tid: Protokoll nr: 3/14 Møteprotokoll Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Sande kommune, Rådhuset Dato: 05.05.2014 Tid: 14.45 Protokoll nr: 3/14 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Randi Karin Asbjørnsen

Detaljer

Utarbeiding av trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal

Utarbeiding av trafikktryggingsstrategi for Møre og Romsdal saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.02.2012 10347/2012 Hilde Johanne Svendsen Saksnr Utval Møtedato Fylkestrafikktryggingsutvalet 28.02.2012 Utarbeiding av trafikktryggingsstrategi for

Detaljer

UE Møre og Romsdal hoppid ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

UE Møre og Romsdal hoppid ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE UE Møre og Romsdal hoppid 6.3.15 ENTREPRENØRSKAPSLØYPE Forankring i kommunen og skolane sine planer Kommunar pr. 1.3.2015: Averøy Nesset Haram, Rindal Aukra Ørsta Molde Rauma Norddal Skodje Stordal I 2015:

Detaljer

-fl- P4AR HAIVIAR

-fl- P4AR HAIVIAR -fl- DET KONGELEGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statsråden Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAIVIAR Dykkar ref Vår ref Dato 13/371-1 P4AR 21 Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal:

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015. Faktatal Pr 1. oktober 2015 hadde vi slike tal drosjeløyve i drift i Møre og Romsdal: saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.10.2015 62175/2015 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 21.10.2015 Drosjeløyva i Møre og Romsdal - Statusrapport Bakgrunn Faktatal

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for næring, kultur og idrett Møtestad: Formannskapssalen Herøy rådhus Dato: 06.05.2013 Tid: 16:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Møteinnkalling. Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: 100 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 09:30

Møteinnkalling. Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: 100 Fylkeshuset i Molde Dato: Tid: 09:30 Møteinnkalling Utval: Plannemnd for byggjeprosjekt Møtestad: 100 Fylkeshuset i Molde Dato: 26.03.2014 Tid: 09:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no,

Detaljer

Møteinnkalling 3/17 P3

Møteinnkalling 3/17 P3 Møteinnkalling 3/17 P3 Delprosjekt: P3 Interkommunalt samarbeid Møtestad: Skodje rådhus Dato: 02.11.2017 Tid: 0900-1200 Medlem Vara Oddvar Myklebust, leiar Nils Magne Abelseth Sandøy kommune Frode Andresen,

Detaljer

Forvaltingsrevisjon av Regionale utviklingsmidlar - handlingsplan for oppfølging

Forvaltingsrevisjon av Regionale utviklingsmidlar - handlingsplan for oppfølging REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2016/8763-1 Saksbehandlar: Jostein Farestveit Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 21.09.2016 Fylkestinget 04.10.2016 Forvaltingsrevisjon av Regionale utviklingsmidlar

Detaljer

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016

Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal pr august 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.10.2016 106700/2016 Lillian Sæther Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 24.10.2016 Statusrapportering for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal

Detaljer