' ERING - ALMVIK. Hei ift.-,,? DØNNA KOMMUNE. Sentraladmlnistrasjonen

Transkript

1 . Mona N-Issen E] [E] Dokid: (17/395-1) 5. t.]- FORSLAG TIL 55$$ELOMRAD _ ' ERING - ALMVIK Fra: Jan Erik Pedersen Sendt: 7. februar :16 Til: Mona Nilssen Emne: VS: FORSLAG TIL REGULERING-ALMVIK HYTTEOMRÅDE Vedlegg: Plankartpdf; Kart, SOSI.sos; Planbeskrivelsedocx; Planbeskrivelsepdf; REGULERINGSBESTEMMELSER.docx; REGULERINGSBESTEMMELSER.pdf Hei ift.-,,? DØNNA KOMMUNE. Sentraladmlnistrasjonen Kan du føre denne ny sak Sign: l I :S ' %) ' Jeg vil gjerne ha mappe på denne saken. 8.. JeP /& [? JEF-enn: :" O l. Saksbeh.:. Gmderin : Fra: Terje Jakobsen [am.engemgnag].. -.., Sendt: 7. februar :11 aim-fl ' _ Q EMF. DV- Til: Jan Erik Pedersen " hu:. ul. Emne: vs: FORSLAG TIL REGULERING -ALMVIK HYTTEOMRÅDE Fra: Terje Jakobsen Sendt: 13. juli :16 Til: 'post@donna.kommune.no' <post donna.kommune.no> Kopi: Sparby Helge (helge@sparbybil.no) <heige@sparbvbil.no> Emne: FORSLAG TIL REGULERING - ALMVIK HYTTEOMRÅDE Hei Vedlagt oversendes forslag til regulering av Almvik Hytteområde, del av gnr.: 33, bnr.: 1 i Dønna for administrativ og politisk behandling. Følgende dokumenter er vedlagt:. Plankart i pdf. Kart i SOSI format. Planbeskrivelse i pdf og word. Reguleringsbestemmelser i pdf og word. Håper på rask tilbakemelding om noe er uklart eller eventuelle mangler ved vedlagte materiell. mvh Terje Jakobsen Tlf.: , mob.: Kompetansehuset Petter Dassgate 3 Mosjøen terie@ingti.no 1

2 Z Tegnforklaring Reguleringsplan PBL Nr. 1 -Bebyggelse og anlegg l ] Fritldsbetr/ggelse _ Vann- og avløpsanlegg Jan // Nr. z - Sarnferdselsanlegg og teknisk infrastuktur : I! J ves Nr. a - Gmnnstruktur Å-! Friområde Linlesymhol RpGrense RpFuvmalGrense / ---- Regulert knmtegrense Byggegrense Regulert Senterlinje / : : : Regulert kant kjørebane,,., / N. ' / '. f '. Kimwlymmger,'.; Kilde for buiskun:,-' Dala fvrbuislun:,. ' Koardin-syslzm: &.... R,/ Win-aha: EF lumf. Geonaue 2014/2015 sn UTM sun: 33 buen på EUREFSWWGSM NNN Detaljregulering Almvika hyttefelt Ekvidisunu Lunnilsnnkk l [030 " 5m Arulphn-ID: hun; 4"-!Dønnkommune Med tilhørende.cs-.::. ' Ing. Terje J-Imlan u SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SÅ K5 NR DATO SIGN. :)uln an.-p n» I Hflmpn. [hun II:-u.olim-"dn mun N1 : p-pmdlu; nag-ag mm," fn :. gm new. (mu-um; mu (n m I plug! och-941m. Hmmm ms... upp-ug: (bypmnumu Mahmud AHTS [R I'TAFIHHPIHTI M". n'l Geosense Sa og LandArk As Del hektene:.: plum: «i Wen-"un! hmmmq rm mm.- M I TEGN'NR DATO Ism-mol T SIGN.

3 PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Almvik hytteområde. 3/".f'.-" 33!" urn '. ". l..l l UTARBEIDET AV ING. TERJE JAKOBSEN AS KOMPETANSEHUSET PETTER DASSGATE MOSJØEN TLF: , MOB

4 1. Innhold WW Innhold Innledning Bakgrunn for planarbeidet Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning Dønna kommunes plansystem Tidligere og ny områdereguleringsplan Bilder Rammer for planarbeidet Beskrivelse av planområdet Forholdet til gjeldende arealplaner Medvirkning og planprosess, innsigelser Fremdriftsplan Planens virkninger ROS Innledning Helge Sparby har kjøpt eiendommen Almvik, gnr.:33, bnr.:3 i Dønna kommune, og har planer om etablering av fritidsbebyggelse på deler av eiendommen, område F 14. Størrelsen på området er ca 23daa. Gjenstående del av eiendommen ca l4daa er i kommuneplanenes arealdel avsatt til LNF-sone Bakgrunn for planarbeidet Planutvalget behandlet saken , sak 14/ med følgende vedtak: Eiendommen gnr. 33/3 er i kommuneplanens arealdel godkjent for oppstart av regulering til fritidsformål. Hensikten med planarbeidet er å få eiendommen planavklart for fritidsbebyggelse, område F Planens forhold til forskrift om konsekvensutredninger Det er påbegynt en konsekvensutredning. Selv om planforslaget vurderes til å ikke være utredningspliktig jf forskriften, skal alle offentlige vedtak være så godt som mulig belyst. Planbeskrivelsen vil derfor gjøre rede for eventuelle konsekvenser som følge av planforslaget. 5. Dønna kommunes plansystem Reguleringsplan skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen (områderegulering) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som grunnlag for blant annet utbyggingstiltak. Utforming av reguleringsplan skal ta utgangspunkt i føringer gitt i kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og arealpolitiske retningslinjer. Eiendommen er regulert gjennom kommuneplanens arealdel m/kystsone som er i en prosess med revidering av planprogram

5 X,» Reguleringsplan andre forslag

6 ' Tegnforklaring Nr.3 -G MW lawnmo- Kawdinluyw ' Hvyoqmmllg' m ~34)". ':rr Rogulndngs Nr. 1 - D» [Flå fl Nr. 2 - s teknisk inlrutru Lam-383'.. - _. _ mum mm Dn Al Md akmanae u. u.-. n... um-u ML! - W; Dl'lrJi um. : l'i- w». DFI l; «lou "l -.rg. m Ewfl nl-muz-fm -.=..-.u menu

7 tail ' ' Mu...3. Bilde ] (sør-vest) l "der. må -. "=u-ul,»-./ // jf Bilde 2 (sør-vest)

8 1 : um ' m..: Bilde 3 (sør-øst) '\. "å mu mu TJ _,.1 J Bilde 4 (nord-øst) : LTW-E

9 6. Rammer for planarbeidet Planarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer. Nasjonale føringer for planarbeidet Plan- og bygningsloven av 2008 er lagt til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser er utformet i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI standarder. Regionale føringer for planarbeidet F ylkesplanen med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke skal legges til grunn for planarbeidet i den grad denne reguleringsplanen berøres av disse. Lokale føringer for planarbeidet ' Kommuneplanens arealdel m/kystsone 7. Beskrivelse av planområdet Det skal utarbeides ny detaljregulering for eiendommen, der det skal legges til rette for planlagt bebyggelse. Det skal legges til rette for fritidsbebyggelse. 8. Forholdet til gjeldende arealplaner Planområdet ligger i sin helhet innenfor kommuneplanenes arealdel m/kystsone. Planforslaget er et innspill til kommunens pågående prosess med å revidere arealplanen. 9. Medvirkning og planprosess Planprosessen omfatter: ' Samarbeid med berørte offentlige myndigheter ' Høring, evt møter med berørte paxter ' Politisk behandling lhht Plan og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter 3-2 ikke er oppfylt. Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om når i prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: 0 Første mulighet har partene når planoppstart annonseres. Oppstartmelding legges ut sammen med annonsering av planoppstart. Her kan alle parter komme med innspill til hvilke tema som bør utredes i planarbeidet. ' Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort.

10 Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling. Planprosess Desember 2012 Tilbakemelding fra Dønna kommune. August 2014 Oppstartsmøte Mai 2015 Varsel om planoppstart ble annonsert og brev til berørte parter ble sendt ut. Januar 2016 Avholdt orienteringsmøte med representant fra Sjybakken hyttefelt. Juli 2016 Oversendelse av planforslag til Dønna kommune for kommunal behandling Som følge av varsel om planoppstart har vi mottatt følgende merknader. Statens ve vesen Våre kommentarer Planforslaget må vise adkomst til området, siktlinje o byggegrenser Planforslaget må vise gode trafikale Planområdet skal i størst mulig grad legges til løsninger for myke trafikanter, og særlig bør rette for alle grupper, merknaden anses som det tas hensyn til barn og tatt til følge. funks'onshemmede. Parkeringsplasser må utformes på en Ny snuplass planlegges, og merknaden anses trafikksikker måte, sånn at det blir snuplass som tatt til følge. for kjøretøy inne på tomtene, og at vegen ikke blir brukt som snuområde. Nordland fylkeskommune Våre kommentarer Planfaglig innspill: Det bør angis hvor mange enheter som skal Vurdert til ikke konsekvenspliktig. etableres. Områdene som er 23daa og 14daa bør merkes av på kartet. Følgende informasjon bør også framlegges: Hva overordnet plan sier om formål, byggehøyder og tomteutnyttelse. Hva reg.plan sier og hvordan denne tenkes endret Krever planen konsekvensutredning? Saksgang for reguleringsplanen. Muligheter for å påvirke planen, opplegget for aktiv medvirkning og hvor det kan hentes informas'on om arbeidet. Den funksjonelle strandsonen bør være kartlagt som grunnlag for planlegging av tiltak i s'ønære områder. Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100- metersbeltet/ den funksjonelle strandsonen, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, høy estetisk og arkitektonisk kvalitet, og

11 allmennhetens tilgang og ferdsel. Sjørelaterte næringsetableringer skal rioriteres framfor andre tiltak. Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. Ved planlegging av ny fritidsbebyggelse skal også behovet for naust og flytebrygge vurderes, og ev synliggjøres i plan. Lokalisering bør planlegges i sammenheng med eksisterende infrastruktur og bebyggelse. Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunens ROS-analyser. Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klimagassutsli p. Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funks'onsnedsettelser må ivaretas. Eventuell ny bebyggelse og rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske forhold,,jfr. plan o b nin sloven Planprosessen skal legge opp til medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inni rosessen. Det Vises til naturrnangfoldslovens 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking if naturmangfoldsloven Kommunen bes om å legge opp til arealforvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann. Eksisterende bryggeanlegg skal benyttes. F lkesmanneninordland Ber runnen i området består av Våre kommentarer

12 kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan Bebyggelse trukket tilbake. finnes botaniske verdier i området. Dersom det skal planlegges for fritidsbebyggelse i dette området, bør det først foreligge en botanisk kartlegging. En slik grense vil også bidra til at det blir en viss avstand til sjøen, og at det til en viss grad fortsatt vil kunne være attraktivt med ferdsel og opphold i området. (Grense markert med blå strek på foto). Vi ber derfor om at byggegrensen her ikke settes nærmere sjøen enn dette, jf. også punkt 7.2 i planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, der det bl.a. går fram at det bør vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Det bør for øvrig vurderes å utvide Ikke avklart. planområdet mot vest, slik at det blir mulig å utvikle eksisterende bryggeanlegg og småbåtanlegg i stedet for å anlegge nytt. Dersom noe av arealet (områder i Viser til kommunens arealplan. planområdet som består av fylldyrka jord og innmarksbeite) er i bruk av landbruksnæringa, vil vi oppmode utbygger til å vurdere om landbruksarealene kan bevares gjennom reguleringen til jordbruksformål. Ut i fra nærhet til flytteleia (reindrift), samt generelt behov for å bevare vinterbeiteområder, vil Fylkesmannen være kritisk til å tillate ytterlige fritidsboligutbygging øst for det allerede planavklarte arealet på 23 daa. Dette arealet bør forbli LNFR-areal og fungere som en buffersone mellom fritidsboligene og flytteleia. Bygging nærmere vil øke sannsynligheten for konflikter mellom reindriftsnæringa og hytteeiere. Dersom kommunen og utbygger likevel velger å legge til rette for utby in i det

13 østre LNFR området, vil dette være konsekvensutredningspliktig for tema reindrift. Konsekvensutredningen må synliggjøre en eventuell direkte konflikt mellom plantiltak og reindrift. Den totale effekten for reindrifta i et reinbeitedistrikt kan også være grunnlag for innsigelse mot et enkelt tiltak. Det betyr at det må gjøres en samlet vurdering av konsekvensene av alle inngrep i et reinbeitedistrikt sammen med det nye inngrepet. I disse sammenhengene er det viktig å legge føre var-prinsippet til grunn og belyse det i saksbehandlingen. Sametin et Sametinget har ingen merknader. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Våre kommentarer Kulturminnevern under vann, NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie Det fremgår ikke klart av dokumentene hvorvidt planen medfører inngrep i sjøbunn, eksempelvis som tilrettelegging av småbåthavn etc. Før vi behandler saken videre, vil vi gjerne få tilsendt opplysninger om planen åpner for inngrep i sjøbunn eller ikke. Våre kommentarer Ikke inngrep i sj ø. Sj bakken h eforening v/rune Jørgensen De to tomtene som er tenkt lengst vest i feltet ønsker Vi omgjort til friområde. Den ene tomta grenser direkte inn til en av tomtene i Sjybakken hyttefelt. Parkeringsplassen Den nederste avlø sanle Det må ikke opparbeides Sjybakken må flyttes helt øst i feltet. veien må stoppe ved vann- og hyttefelt. en sti inn mot Våre kommentarer Hyttetomt som grenser mot eks hyttetomt er omgjort til friareal, merknaden anses som tatt til følge. Snuplass flyttet. Parkeringsplass omgjort til friområde. Tatt til følge. Omgjort Tatt til følge. Omgjort til friareal. til friareal.

14 Adkomstvei til sjø-tomt må være fra kommunal vei., Basert på de erfaringer vi har fått fra vårt * I hyttefelt, mener vi at antall hyttetomter foreslått utlagt er alt for høyt. Mange hyttetomter på Dønna står usolgt, og de som ønsker hyttetomt tror vi ikke ønsker å bygge hytte i rekke. En reguleringsplan er for kommunen hellig, og vi tror ikke det er anledning til å endre på strukturen i planen etter endelig godkjenning. Hyttetomter og friområder bør derfor, tror vi, defineres i reguleringsplanen før godk'ennin av kommunen. 10. Foreløpig fremdriftsplan Måned / Aktivitet MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES 2016 Oppst.melding Annonsen planstart Frist for innspill Utarbeiding av plan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn Merknads-behandling 2. gangs behandling Planvedtak 11. Planens virkninger Utredningstema i henhold til oppstartsmelding: Landska lestetikk Området ligger Sørvendt til ned mot sjøen i de innerste delene av Øyvågen. Området liggeri åpent kystlandskap ca 150m vest for kommunal vei til Høla/Sandstrak. Ubebygd kulturlandskap, og skrår ca meter ned mot sjøen fra et lite høydedrag i de indre delene som er grunnlendte med åpen fastmark. Tilpasning til terreng og omkringliggende bebyggelse vil bli vektlagt. Universell utformin Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak innenfor hyttefeltet skal det så langt som mulig ut fra terrengmessige forhold sikres god tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper. Trafikkforhold

15 Etablering av inntil 19 nye fritidsboliger vil gi begrenset økning av trafikk på kommunal veg. Kryss blir trafikksikkert utformet, ref plankart. Natur- o resurss runnla Berggrunnen i området består av kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan finnes botaniske verdier i området. Dette gjelder spesielt område nær sjø. Bebyggelse er derfor trukket tilbake. Landbruk: Ingen arealer i området eller i tilgrensende områder nyttes til landbruk. Tidligere ble deler av området som ligger innenfor planområdet benyttet til landbruk. Dette ble avsluttet på 70-tallet- Skogbruk: Det har ikke vært drevet skogbruk innenfor området. Risiko o sårbarhet 1 1. ROS Forhold/ uønsket hendelse 'a/ Vurderin Jord-/leire-/løsmasseskred Kvikkleire, ustadi e runnforhold J f NVEs kvikkleirekart Steinras, steinsprang Is-/snøskred K'ente historiske skred, utbredelse Flomfare S rin flo Flomsonekart, historiske flomnivå Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc M e nedbør Store snømengder

16 Radon Annet... Forhold/ uønsket hendelse 'a/ Vurderin Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: - drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann -landbruksareal - oppdrettsanlegg mm > vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. Forhold/ uønsket hendelse 'a/ Vurderin Brannfeks los'on ved industrianle Ki emikalieutslipp o.a. forurensing Olie-/ assanleg Lagringsplass for farlige stoffer for eksempel industrianlegg, havner, bensinstas'oner, radioaktiv lagring Høys entledninger Anlegg for deponering og destruksjon av farli avfall Strålin sfare fra div. installas'oner Gamle fyll lasser Forurenset grunn og sjødesimenter, endret bruk av gamle industritomter

17 Militære og sivile skytefelt Dum eområder i sjø Forhold/ uønsket hendelse 'a/ Vurderin Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? -hendelser på veg -hendelser på jernbane -hendelser på sjø/vann -hendelser i luften Veger med mye transport av farli gods Ulykkesbelastede veger Stø soner ved infrastruktur Forhold/uønsket hendelse J al Vurderin S kehus/helseinstitusj on S kehiem/omsor sinstitusjon Skole/bameha e Fl lass Vikti vei/'ernbane Jernbanestas'on/bussterrninal Havn Vannverk/kraftverk Undervannslednin er/kabler

18 Bru/demnin

19 REGULERINGSBESTEMMELSER ALMVIK HYTTEOMRÅDE l6. $51!. in. ur... _-'_::. ;;;;; P - UTARBEIDET AV ING. TERJE JAKOBSEN AS KOMPETANSEHUSET PETTER DASSGATE MOSJØEN TLF: , FAKS.:

20 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ALMVIK HYTTEOMRÅDE Planidentitet:... Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Plankart tegnings: Arkivsak nr.... Plan vedtatt:... 1 F ORMÅLET MED PLANEN Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av Almvik hytteområde, med 19 tilhørende hyttetomter. 2 AVGRENSNING OG FORMÅL Innenfor plangrensene gjelder følgende planformål og hensynssoner: BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 nr. 1) - Fritidsbebyggelse (BFR) - Vann- og avløpsanlegg (BVA) SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 2) - Kjøreveg (SKV) GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 nr.3) 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Hvis det under arbeid i marken kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes til berørt kulturminnemyndighet omgående, jf. lov om kulturminner 8 annet ledd.

21 3.2 Terrenginngrep skal gjennomføres på en skånsom måte slik at eksisterende vegetasjon berøres minst mulig. Føringsveier for vann, avløp og strøm skal legges i samme trase som adkomstveiene. 3.3 Ved byggetiltak i området skal eksisterende terreng med vegetasjon og jordsmonn bevares i størst mulig grad. Byggenes form skal tilpasses eksisterende terreng slik at det blir minst mulig inngrep med skjæringer og fyllinger -og slik at hyttene glir godt inn i terrenget. Hyttene skal ha nøytrale natur -/jordfarger og taktekking skal utføres av materiale med matt virkning. Uthus/garasjer og anneks skal ha et uttrykk som er tilpasset hovedbygningene og ha samme farger. Situasjonsplan skal utarbeides for den enkelte fritidseiendom. Planen skal vise plassering av bygg, adkomst, parkering og trase for infrastruktur som vann, avløp og strøm. Synlig høyde på fundament skal ikke overstige lmeter for mur og 0,5 meter for pilarer. For å minimalisere terrenginngrep, på tomter med skrått og kupert terreng, kan kravet fravikes. Dette avklares i forbindelse med søknad om byggetillatelse. Situasjonen må da dokumenteres ved at det utarbeides vertikalprofll som viser eksisterende terreng med hytte inntegnet i målestokk 1: Renovasjon skal følge det som enhver tid gjelder for kommunen. 4 BEBYGCELSE OG ANLEGG 4.1 Formål Områder for fritidsbebyggelse er merket BFR på reguleringskartet. Det tillates kun oppført bygninger til fritidsbruk. 4.2 Tomtegrenser Det er definerte tomtegrenser. Hyttene plasseres innenfor viste byggelinj er. 4.3 Bebyggelse Hyttene skal plasseres slik i terrenget at største lengde på bygningene, i størst mulig grad, følger koteretningen. Gesimshøyden skal være maks 4,0 meter og mønehøyden maks 6,0 meter. Maksimal BYA for tomtene settes til BYA= 150 m2

22 Areal for eventuelle uthus/anneks inngår i maks BYA for tomtene og maksimal mønehøyde for uthus/anneks settes til 4,5 meter. 4.4 Vann- og avløpsanlegg Det tillates innlagt vann i hyttene og det kan etableres vannklosett. Alle hyttene skal tilknyttes felles renseanlegg for avløp som Vann- og avløpsanlegget skal bygges så anonymt som mulig. Det skal ikke føres opp bygg som dominerer i landskapet. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Adkomstveier i hyttefeltet Det skal etableres felles atkomstveg for hytteeiere i hvert hyttefelt. Maksimal vegbredde inklusive vegskulder er 5 rn. Brukerne har ansvar for vedlikehold av vegene. Opparbeiding med avkjørsel til egen tomt med parkering skal skje i forbindelse med byggesak. Parkering må skje slik at atkomst ikke blir hindret. Endelig plassering avklares i forbindelse med søknad om byggetillatelse. 5.2 Energiforsyning og fiberkabel Det tillates strøm innlagt i hyttene. Utførelse av dette skal skje i samarbeid med netteier. 5.3 Gjerder Generelt gjelder at det ikke tillates oppført gjerder i hyttefeltet. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 Disse områdene utgjør i dag landskapet i planområdet, og de skal så langt det lar seg gjøre være inngrepsfrie områder. Område skal være tilgjengelig for almen ferdsel og bruk

23 PLANBESKRIVELSE Detaljregulering for Almvik hytteområde _ / UTARBEIDET AV ING. TERJE JAKOBSEN AS KOMPETANSEHUSET PETTER DASSGATE MOSJØEN TLF: , MOB

24 W 1. Innhold Innhold Innledning Bakgrunn for plan arbeidet Planens forhold til forskrift om konsekvensutredning Dønna kommunes plansystem Tidligere Bilder Rammer og ny områdereguleringsplan for planarbeidet Beskrivelse av planområdet Forholdet til gjeldende arealplaner 7 9. Medvirkning og planprosess, innsigelser Fremdriftsplan Planens virkninger ROS Innledning Helge Sparby har kjøpt eiendommen Almvik, gnr.:33, bnr.:3 i Dønna kommune, og har planer om etablering av fritidsbebyggelse på deler av eiendommen, område F 14. Størrelsen på området er ca 23daa. Gjenstående del av eiendommen ca l4daa eri kommuneplanenes arealdel avsatt til LNF-sone l. 3. Bakgrunn for planarbeidet Planutvalget behandlet saken , sak 14/]968-3 med følgende vedtak: Eiendommen gnr. 33/3 er i kommuneplanens arealdel godkjent for oppstart av regulering til fritidsformål. Hensikten med planarbeidet er å få eiendommen planavkl art for fritidsbebyggelse, område F Planens forhold til forskrift om konsekvensutredninger Det er påbegynt en konsekvensutrednin g. Selv om planforslaget vurderes til å ikke være utredningspliktig jf forskriften, skal alle offentlige vedtak være så godt som mulig belyst. Planbeskrivelsen vil derfor gjøre rede for eventuelle konsekvenser som følge av planforslaget. 5. Dønna kommunes plansystem Reguleringsplan skal være en detaljplan for et avgrenset område innenfor kommunen (områderegulering) eller for et konkret tiltak (detaljregulering), som grunnlag for blant annet utbyggingstiltak. Utforming av reguleringsplan skal ta utgangspunkt i føringer gitt i kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og arealpolitiske retningslinjer. Eiendommen er regulert gjennom kommuneplanens arealdel rn/kystsone som er i en prosess med revidering av planprogram

25 ";. Am "i"... u.. 2 ;, Reguleringsplan, første forslag Reguleringsplan, andre førxlag

26 Tegnforklaring Dal] rø c Almv Reguleringsplan Nr. 1 -Eobyg % w l: ma Nr. 2 - Sunla hknlik lnlr-iluku" Nr. :I - Gunnm I: W Lininymbol - - Rp ma - En.. Em Rag Re Kaufhaus h.. M nr om na- :::- Kmdlnnlsynzm: UT Haydslnmlu: ):l """ Inmmr ' SAKSEHANDLING :s" an fr.. u.n- e ton umu x.: em : rm- L;. x r:- vw"!. nu.-:.; r..-u.:. Luv-MAI «=D..-;; n mm-.- y nwu-m OCH 1' R [MI mm a-nu 1.gm.r.-m.-r.-

27 l Ind. 't Bilde 1 ( sør-vest) :--.."'"...- '» (... ' fr, " 14,: I Bilde 2 (sør-vest)

28 i'. Bilde 3 (sør-øst) -.;_; : ' :.::-". ~..1.._ æ I L._ I. ', u..->. Bilde 4 (nord øst)

29 6. Rammer for planarbeidet Planarbeidet er underlagt nasjonale, regionale og lokale føringer. Nasjonale føringer for planarbeidet Plan- og bygningsloven av 2008 er lagt til grunn for planarbeidet. Plankart og bestemmelser er utformet i henhold til gjeldende kartforskrift og SOSI standarder. Regionale føringer for planarbeidet Fylkesplanen med arealpolitiske retningslinjer, fylkets kulturminneplan, regional plan for klimautfordringer og ROS for Nordland fylke skal legges til grunn for planarbeidet i den grad denne reguleringsplanen berøres av disse. Lokale føringer for planarbeidet ' Kommuneplanens arealdel m/kystsone 7. Beskrivelse av planområdet Det skal utarbeides ny detaljregulering for eiendommen, der det skal legges til rette for planlagt bebyggelse. Det skal legges til rette for fritidsbebyggelse. 8. Forholdet til gjeldende arealplaner Planområdet ligger i sin helhet innenfor kommuneplanenes arealdel m/kystsone. Planforslaget er et innspill til kommunens pågående prosess med å revidere arealplanen. 9. Medvirkning og planprosess Planprosessen omfatter: ' Samarbeid med berørte offentlige myndigheter ' Høring, evt møter med berørte parter ' Politisk behandling Ihht Plan- og bygningslovens 3-2 har alle offentlige organer rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller egne planer og vedtak, og skal gi tiltakshaver beskjed om forhold som kan ha betydning for planleggingen. Jfr. 5-5 vil retten til å fremme innsigelse mot planforslag bortfalle dersom deltakelse etter 3-2 ikke er oppfylt. Det skal legges opp til at berørte parter får god informasjon om nåri prosessen man har mulighet til å påvirke planutformingen. I utgangspunktet har berørte parter to muligheter til å fremme sitt syn på saken: ' Første mulighet har partene når planoppstart annonseres. Oppstartmeldin g legges ut sammen med annonsering av planoppstart. Her kan alle parter komme med innspill til hvilke tema som bør utredes i planarbeidet. ' Andre mulighet er når planforslaget er utarbeidet og legges ut til offentlig ettersyn (høring). Her får partene mulighet til å komme med uttalelser/merknader til planforslaget og de utredninger som er gjort.

30 Etter offentlig ettersyn vil planen bli fremmet for politisk sluttbehandling. Planprosess Desember 2012 Tilbakemelding fra Dønna kommune. August 2014 Oppstartsmøtc Mai 2015 Varsel om planoppstart ble annonsert og brev til berørte parter ble sendt ut. Januar 2016 Avholdt orienteringsmøte med representant fra Sjybakken hyttefelt. Juli 2016 Oversendelse av planforslag til Dønna kommune for kommunal behandling Som følge av varsel om planoppstart har vi mottatt følgende merknader. Statens ve vesen Våre kommentarer Planforslaget må vise adkomst til området, siktlin'e 0 b e renser Planforslaget må vise gode trafikale Planområdet skal i størst mulig grad legges løsninger for myke trafikanter, og særlig til rette for alle grupper, merknaden anses bør det tas hensyn til barn og som tatt til følge. funksjonshemmede. Parkeringsplasser må utformes på en Ny snuplass planlegges, og merknaden trafikksikker måte, sånn at det blir snuplass anses som tatt til følge. for kjøretøy inne på tomtene, og at vegen ikke blir brukt som snuområde. Nordland f lkeskommune Våre kommentarer Planfagli g innspill: Det bør angis hvor mange enheter som skal Vurdert til ikke konsekvenspliktig. etableres. Områdene som er 23daa og l4daa bør merkes av på kartet. Følgende informasjon bør også framlegges: Hva overordnet plan sier om formå., byggehøyder og tomteutnyttelse. Hva reg.plan sier og hvordan denne tenkes endret Krever planen konsekvensutredning? Saksgang for reguleringsplanen. Muligheter for å påvirke planen, opplegget for aktiv medvirkning og hvor det kan hentes informas'on om arbeidet. Den funksjonelle strandsonen bør være kartlagt som grunnlag for planlegging av tiltak i s'ønære områder. Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100- metersbeltet/ den funksjonelle strandsonen, skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning,

31 høy estetisk og arkitektonisk kvalitet, og allmennhetens tilgang og ferdsel. Sj ørelaterte næringsetableringer skal rioriteres framfor andre tiltak. Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. Ved planlegging av ny fritidsbebyggelse skal også behovet for naust og flytebrygge vurderes, og ev synliggjøres i plan. Lokalisering bør planlegges i sammenheng med eksisterende infrastruktur og beb else. Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer i planlegging og utbygging. Dette er spesielt Viktig i forhold til utbygginger, plassering og dimensjonering av viktig infrastruktur. Sårbarhet for klimaendringer skal vektlegges i kommunens ROS anal ser. Alternative energikilder bør alltid vurderes. Det bes om at bygninger og tiltak oppføres med tanke på fremtidige klimaendringer, og med tanke på å redusere energibehov og klima assutslipp. Nasjonal politikk pålegger også kommunen å planlegge med tanke på utforming som er tilrettelagt for alle grupper. Dette vil blant annet si at interessene til personer med funks'onsnedsettelser må ivaretas. Eventuell ny bebyggelse og rom mellom bebyggelsen må vise hensyn til de estetiske forhold, "fr. plan 0 b nin sloven l l. Planprosessen skal legge opp til medvirkning i tråd med plan og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i rosessen. Det vises til naturmangfoldslovens 7 som gir prinsipper for offentlig beslutnin gstakin g jf naturmangfoldsloven 8-12_ Kommunen bes om å legge opp til arealforvaltning med tanke på å sikre god Vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og k stvann. Eksisterende bryggeanlegg skal benyttes.

32 F lkesmannen i Nordland Våre kommentarer Berggrunnen i området består av kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan Bebyggelse trukket tilbake. finnes botaniske verdier i området. Dersom det skal planlegges for fritidsbebyggelse i dette området, bør det først foreligge en botanisk kartlegging. En slik grense vil også bidra til at det blir en viss avstand til sjøen, og at det til en viss grad fortsatt vil kunne være attraktivt med ferdsel og opphold i området. (Grense markert med blå strek på foto). Vi ber derfor om at byggegrensen her ikke settes nærmere sjøen enn dette, jf. også punkt 7.2 i planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, der det bl.a. går fram at det bør vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sj øen. Det bør for øvrig vurderes å utvide planområdet mot vest, slik at det blir mulig å utvikle eksisterende bryggeanlegg og småbåtanlc i stedet for å anle e n tt. Ikke avklart. Dersom noe av arealet (områderi Viser til kommunens arealplan. planområdet som består av fylldyrka jord og innmarksbeite) er i bruk av landbruksnæringa, vil vi oppmode utbygger til å vurdere om landbruksarealene kan bevares gjennom reguleringen til 'ordbruksformål. Uti fra nærhet til flytteleia (reindrift), samt generelt behov for å bevare vinterbeiteområder, vil Fylkesmannen være kritisk til å tillate ytterlige fritidsboligutbygging øst for det allerede planavklarte arealet på 23daa. Dette arealet bør forbli LNFR-areal og fungere som en buffersone mellom fritidsboli gene og flytteleia. Bygging nærmere vil øke sannsynligheten for konflikter mellom reindriftsnærin a o hytteeiere.

33 Dersom kommunen og utbygger likevel velger å legge til rette for utbygging i det østre LNFR-området, konsekvensutredningspliktig reindrift. vil dette være for tema Konsekvensutredningen må synliggjøre en eventuell direkte konflikt mellom pl antiltak og reindrift. Den totale effekten for reindrifta i et reinbeitedistrikt kan også være grunnlag for innsigelse mot et enkelt tiltak. Det betyr at det må gjøres en samlet vurdering av konsekvensene av alle inngrep i et reinbeitedistrikt sammen med det nye inngrepet. I disse sammenhengene er det viktig å legge føre var-prinsippet til grunn o bel se deti saksbehandlin en. Sametin et Sametinget har ingen merknader. Skulle det likevel under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Våre kommentarer Tas til etterretnin g. Kulturminnevern under vann, NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie Det fremgår ikke klart av dokumentene hvorvidt planen medfører inngrep i sjøbunn, eksempelvis som tilrettelegging av småbåthavn etc. Før vi behandler saken videre, vil vi gjerne få tilsendt opplysninger om planen åpner for inngrep i sjøbunn eller ikke. Våre kommentarer Ikke inngrep i sjø. S'ybakken h tteforenin v/rune J ør ensen De to tomtene som er tenkt lengst vesti feltet ønsker vi omgjort til friområde. Den ene tomta grenser direkte inn til en av tomte S' bakken h ttefelt. Parkeringsplassen må flyttes helt øst i feltet. Den nederste veien må stoppe ved vann- og avlø sanle Våre kommentarer Hyttetomt som grenser mot eks hyttetomt er omgjort til friareal, merknaden anses som tatt til følge. Snuplass flyttet. Parkeringsplass friområde. Tatt til følge. Omgjort til friareal. omgjort til

34 Det må ikke opparbeides en sti inn mot Tatt til følge. Omgjort til friareal. S' bakkenh ttefelt. Adkomstvei til sjø-tomt må være fra kommunal vei. Basert på de erfaringer vi har fått fra vårt hyttefelt, mener vi at antall hyttetomter foreslått utlagt er alt for høyt. Mange hyttetomter på Dønna står usolgt, og de som ønsker hyttetomt tror vi ikke ønsker å bygge hytte i rekke. En reguleringsplan er for kommunen hellig, og vi tror ikke det er anledning til å endre på strukturen i planen etter endelig godkjenning. Hyttetomter og friområder bør derfor, tror vi, defineres i reguleringsplanen før odk'ennin av kommunen. 10. Foreløpig fremdriftsplan Måned / Aktivitet MAI JUNI JULI AUG ppst.melding SEPT OKT NOV DES 2016 Annonsen planstart Frist for innspill Utarbeiding av plan 1. gangs behandling Offentlig ettersyn Merknads-behandling 2. gangs behandling Planvedtak 11. Planens virkninger Utredningstema i henhold til oppstartsmeldin g: Landska [estetikk Området ligger sørvendt til ned mot sjøen i de innerste delene av Øyvågen. Området ligger i åpent kystlandskap ca 150m vest for kommunal vei til Høla/Sandstrak. Ubebygd kulturlandskap, og skrår ca meter ned mot sjøen fra et lite høydedrag i de indre delene som er grunnlendte med åpen fastmark. Tilpasning til terreng og omkringliggende bebyggelse vil bli vektlagt. Universell utformin Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak innenfor hyttefeltet skal det så langt som mulig ut fra terrengmessige forhold sikres god tilgjengelighet for alle befolknin gs grupper.

35 Trafikkforhold Etablering av inntil 19 nye fritidsboliger vil gi begrenset økning av trafikk på kommunal veg. Kryss blir trafikksikkert utformet, ref plankart. Natur- 0 resurss runnla Berggrunnen i området består av kalkspatmarmor, noe som tilsier at det kan finnes botaniske verdier i området. Dette gjelder spesielt område nær sjø. Bebyggelse er derfor trukket tilbake. Landbruk: Ingen arealeri området eller i tilgrensende områder nyttes til landbruk. Tidligere ble deler av området som ligger innenfor planområdet benyttet til landbruk. Dette ble avsluttet på 70 tallet- Skogbruk: Det har ikke vært drevet skogbruk innenfor området. Risiko o sårbarhet 11. ROS Forhold/ uønsket hendelse 'a/ Vurderin Jord-lleire /løsmasseskred Kvikkleire, ustadi e unnforhold J f NVEs kvikkleirekart Steinras, Steins ran Is-/snøskred K'ente historiske skred, utbredelse Flomfare S rin flo Flomsonekart, historiske flomnivå Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc M e nedbør

36 Store snømen der Radon Annet... Forhold/ uønsket hendelse 'a/ Vurderin Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: -drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann landbruksareal -oppdrettsanlegg m.m > vurdere nødv. tiltak, båndle in etc. Forhold] uønsket hendelse 'al Vurderin Brann/eks los'on ved industrianle Kiemikalieutsli o.a. forurensin Olje-/ assanle Lagringsplass for farlige stoffer for eksempel industrianlegg, havner, bensinstas'oner, radioaktiv la rin Hø s entlednin er Anlegg for deponering og destruksjon av farli avfall Strålin sfare fra div. installas'oner Gamlef 11 lasser

37 Forurenset grunn og sjødesimenter, endret bruk av cvumle industritomter Militære o sivile sk efelt Dum eområder i s'ø Forhold! uønsket hendelse 'a/ Vurder-in Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? -hendelser på veg -hendelser påjembane -hendelser på sjø/vann -hendelseri luften Veger med mye transport av farlig ods Ul kkesbelastede ve er Stø son er ved infrastruktur Forhold/uønsket hendelse J al Vurderin S kehus/helseinstituson S keh'em/omsor sinstitus'on Skole/barneha e F] lass Vikti vei/'ernbane Jernbanestas'on/bussterminal Havn

38 Vannverk/kraftverk Undervannslednin er/kahler nui Bru/dcmmn

39 REGULERINGSBESTEMMELSER ALMVIK HYTTEOMRÅDE UTARBEIDET AV ING. TERJE JAKOBSEN AS KOMPETANSEHUSET PETTER DASSGATE MOSJØEN TLF: , FAKS.:

40 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR ALMVIK HYTTEOMRÅDE Planidentitet:... Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser 1 l Plankart tegnings: Arkivsak nr.... Plan vedtatt:... 1 FORMÅLET MED PLANEN Formålet med planen er å legge til rette for utbygging av Almvik hytteområde, med 19 tilhørende hyttetomter. 2 AVGRENSNING OG FORMÅL Innenfor plan grensene gjelder følgende planformål og hensynssoner: BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 nr. 1) - Fritidsbebyggelse (BFR) -Vann- og avløpsanlegg (BVA) SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 nr. 2) - Kjøreveg (SKV) GRØNNSTRUKTUR (PBL 12-5 nr.3) 3 FELLESBESTEMMELSER 3.1 Hvis det under arbeid i marken kommer fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes til berørt kulturminnemyndighet omgående, jf. lov om kulturminner 8 annet ledd.

41 3.2 Terrenginngrep skal gjennomføres på en skånsom måte slik at eksisterende vegetasjon berøres minst mulig. Føringsveier for vann, avløp og strøm skal legges i samme trase som adkomstveiene. 3.3 Ved byggetiltak i området skal eksisterende terreng med vegetasjon og jordsmonn bevares i størst mulig grad. Byggenes form skal tilpasses eksisterende terreng slik at det blir minst mulig inngrep med skjæringer og fyllinger -og slik at hyttene glir godt inn i terrenget. Hyttene skal ha nøytrale natur -/jordfarger og taktekking skal utføres av materiale med matt virkning. Uthus/garasjer og anneks skal ha et uttrykk som er tilpasset hovedbygningene og ha samme farger. Situasjonsplan skal utarbeides for den enkelte fritidseiendom. Planen skal vise plassering av bygg, adkomst, parkering og trase for infrastruktur som vann, avløp og strøm. Synlig høyde på fundament skal ikke overstige 1meter for mur og 0,5 meter for pilarer. For å minimalisere terrenginngrep, på tomter med skrått og kupert terreng, kan kravet fravikes. Dette avklares i forbindelse med søknad om byggetillatelse. Situasjonen må da dokumenteres ved at det utarbeides vertikal profil som viser eksisterende terreng med hytte inntegnet i målestokk 1: Renovasjon skal følge det som enhver tid gjelder for kommunen. 4 BEBYGGELSE OG ANLEGG 4.1 Formål Områder for fritidsbebyggelse er merket BFR på reguleringskartet. Det tillates kun oppført bygninger til fritidsbruk. 4.2 Tomtegrenser Det er definerte tomtegrenser. Hyttene plasseres innenfor viste byggelinj er. 4.3 Bebyggelse Hyttene skal plasseres slik i terrenget at største lengde på bygningene, i størst mulig grad, følger koteretningen. Gesimshøyden skal være maks 4,0 meter og mønehøyden maks 6,0 meter. Maksimal BYA for tomtene settes til BYA= 150 m2

42 Areal for eventuelle uthus/anneks inngår i maks BYA for tomtene og maksimal mønehøyde for uthus/anneks settes til 4,5 meter. 4.4 Vann- og avløpsanlegg Det tillates innlagt vann i hyttene og det kan etableres vannklosett. Alle hyttene skal tilknyttes felles renseanlegg for avløp som Vann og avløpsanlegget skal bygges så anonymt som mulig. Det skal ikke føres opp bygg som dominereri landskapet. 5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 5.1 Adkomstveier i hyttefeltet Det skal etableres felles atkomstveg for hytteeiere i hvert hyttefelt. Maksimal vegbredde inklusive vegskulder er 5 m. Brukerne har ansvar for vedlikehold av vegene. Opparbeiding med avkjørsel til egen tomt med parkering skal skjei forbindelse med byggesak. Parkering må skje slik at atkomst ikke blir hindret. Endelig plassering avklares i forbindelse med søknad om byggetillatelse. 5.2 Energiforsyning og fiberkabel Det tillates strøm innlagt i hyttene. Utførelse av dette skal skje i samarbeid med netteier. 5.3 Gjerder Generelt gjelder at det ikke tillates oppført gjerder i hyttefeltet. 6 GRØNNSTRUKTUR 6.1 Disse områdene utgjøri dag landskapet i planområdet, og de skal så langt det lar seg gjøre være inn grepsfrie områder. Område skal være tilgjengelig for almen ferdsel og bruk