Nettilknytning av Buheii Vindkraftverk

Transkript

1 Fagrapport: Nettilknytning av Buheii Vindkraftverk Systemløsning og forholdet til omliggende nett Beskrivelse og spesifikasjon Kostnader: o Internt 33 kv kabelnett o 132/33 kv transformering Buheii o 132 kv ledning Buheii - Ertsmyra Arealbruk, transport og anleggsvirksomhet Magnetfelt Oppdragsgiver: Buheii Vindkraft AS Dato: Navn: Tlf: E-post: Prosjektansvarlig: Kjetil Andersen kjetil.andersen@josok-prosjekt.no Notat utført av: Åsmund K. Nilsen asmund@josok-prosjekt.no Godkjent av: KA I

2 Forord/Sammendrag: Buheii Vindkraft AS skal søke om konsesjon for Buheii Vindkraftverk. Vindkraftverket er planlagt utbygget med inntil 81 MW installert effekt, fordelt på 23 turbiner, innenfor planområdet. Vindkraftverket skal ligge i Kvinesdal kommune i Vest Agder fylke. Jøsok Prosjekt (JP) er engasjert for å utrede aktuelle løsninger for nettilknytning av Buheii Vindkraftverk. Denne rapporten beskriver utredede systemløsninger og traséalternativer for nettilknytning av Buheii Vindkraftverk. Den inneholder også et overslag på investeringskostnader for nødvendige nettanlegg, og påregnelige driftskostnader for anleggene. Nettløsning: Følgende nettløsning for vindkraftverket er lagt til grunn: 33 kv internt kabelnett. 132/33 kv transformering i nordvestre del av planområdet 132 kv luftledning fra planområde Buheii til Ertsmyra, tverrsnitt FeAl 185, lengde ca. 7,4 9,2 km. Tilknytning til nytt 132 kv koblingsanlegg ved Ertsmyra (AEN) Nettløsningen berører Kvinesdal kommune (kun innenfor planområde Buheii) og Sirdal kommune i Vest Agder. I denne rapporten er utredninger gjennomført med forutsetning om følgende konfigurasjon av Buheii Vindkraftverk: Installert effekt: 75,9 MW installert effekt Årlig produksjon: 228 GWh Turbiner: 23 stk. á 3,3 MW Merk at nettløsningen kan skaleres til en endret installert effekt i vindkraftverket både til høyere og lavere effekt. Omfang og kostnad for internt kabelnett vil være noenlunde proporsjonalt med installert effekt. Omfang og kostnader for 132/33 kv transformatoranlegg og ny 132 kv luftledning varierer i langt mindre grad med effekten. 132 kv ledning: Ny 132 kv ledning berører i all hovedsak Sirdal kommune. Det er utredet tre alternative traseer fra planområde Buheii Vindkraftverk til Ertsmyra. Alternativene har ulik lengde, berører ulike interesser/arealer, og parallellføres i ulik grad med andre kraftoverføringsanlegg. Alt.1: Fra Buheii Vindkraftverk føres ledning vestover og passerer sør for Førevatnene, krysser nordover mot Ertsmyra på østsiden av Stakkhomfjell. Innføring til Ertsmyra fra sør. Lengde ca. 7,4 km. Alt.2: Fra Buheii Vindkraftverk føres ledning vestover og passerer sør for Førevatnene, krysser nordover mot Ertsmyra på vestsiden av Stakkhomfjell. Noe parallellføring med andre høyspenningsledninger inn mot Ertsmyra. Innføring til Ertsmyra fra sør. Lengde ca. 8,4 km. Alt.3: Fra Buheii Vindkraftverk føres ledning nordover mot Mågeknuden. Herfra parallellføres 132 kv ledning med planlagt ny 420 kv ledning (Statnett) frem til Ertsmyra. Innføring til Ertsmyra fra nord. Lengde ca. 9,2 km. Kostnader: Investeringskostnader for de nødvendige nettanleggene er estimert å bli: Taps og driftskostnader, kapitalisert over 25 år, er estimert å bli: 75,6 79,0 MNOK 34,4 35,8 MNOK Side II

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. GENERELL INFORMASJON OM VINDKRAFTVERKET KORT BESKRIVELSE AV NETTILKNYTNING FORARBEID FORUTSETNINGER - NETTILKNYTNING FORUTSETNINGER FOR GJENNOMFØRING AV TILTAKET TEKNISKE OG ØKONOMISKE FORUTSETNINGER BENYTTET I DENNE RAPPORTEN SYSTEMLØSNING FOR NETTILKNYTNING AV BUHEII VINDKRAFTVERK FORHOLDET TIL OVERLIGGENDE OG OMLIGGENDE NETT VALG AV SYSTEMLØSNING Beskrivelse Begrunnelse Kapasitet VURDERTE SYSTEMLØSNINGER SOM ER FORKASTET Samarbeid med Tonstad Vindkraftverk om felles 132 kv nett Samarbeid med Agder Energi Nett og nettilknytning for småkraft i Kvinesdal Ny 132 kv forbindelse til Solhom SKILDRING OG SPESIFIKASJON AV NØDVENDIGE TILTAK OG ANLEGG /33 KV TRANSFORMATORSTASJON I BUHEII Plassering av stasjon Buheii Utrustning transformatorstasjon KV LUFTLEDNING BUHEII - ERTSMYRA Traséalternativer: Traséløsninger inn mot Ertsmyra: Spesifikasjon luftledning Vurdert og forkastet traséalternativ Kort om vurdering av kabel som alternativ til luftledning INTERNT KABELNETT 33 KV VALG AV SPENNING INTERNT KABELNETT BESKRIVELSE OG DIMENSJONERING AV KABELNETT KOSTNADER OG ØKONOMISKE BETRAKTNINGER INVESTERINGSKOSTNADER NETTANLEGG TAP OG DRIFTSKOSTNADER TOTALE KOSTNADER 132 KV NETTANLEGG NETTKOSTNADER OG SENSITIVITET FOR ENDRET INSTALLERT EFFEKT I VINDKRAFTVERKET AREALBRUK OG RETTIGHETSBELTE AREALBRUK RETTIGHETER ERVERV AV RETTIGHETER ELEKTROMAGNETISKE FELT OG HELSE FORVALTNINGSPRAKSIS MAGNETISKE FELT OG NÆRFØRINGER MED HUS BEREGNING AV MAGNETISKE FELT BYGGEMETODE, TRANSPORT OG ANLEGGSVIRKSOMHET ANLEGGSPERIODEN VIRKSOMHET I DRIFTSPERIODEN REFERANSER: Vedlegg: 1. Oversiktskart nettilknytning Buheii, tegn. nr. B Enlinjeskjema systemløsning nettilknytning (Unntatt offentlighet) 3. Mastebilder, 132 kv ledning Buheii Ertsmyra 4. Grunneierliste 132 kv ledning. 5. Kart over internt 33 kv nett, veier og turbiner Buheii 6. Kabelskjema internt kabelnett, Buheii (Unntatt offentlighet) Side III

4 1. Generell informasjon 1.1 Om vindkraftverket Buheii Vindkraft AS skal søke om konsesjon for Buheii Vindkraftverk. Vindkraftverket er planlagt utbygget med inntil 81 MW installert effekt innenfor planområdet 23 vindturbiner på inntil 3,5 MW hver. Årlig energiproduksjon er med full effekt er estimert til 243 GWh. Vindkraftverket skal ligge i Kvinesdal kommune i Vest Agder fylke. Buheii Figur 1 Planområde Buheii vindkraftverk Side 1

5 1.2 Kort beskrivelse av nettilknytning Følgende nettløsning er utredet og prioritert for kraftverket: 33 kv internt kabelnett, lengde 33 kv kabler: ca. 24 km. 132/33 kv transformering i nordvestre del av planområdet, 85 MVA. 132 kv luftledning fra planområde Buheii til Ertsmyra, tverrsnitt FeAl 185, lengde ca. 7,4 9,2 km. Tilknytning til nytt 132 kv koblingsanlegg ved Ertsmyra (Agder Energi Nett) Nettløsningen berører Kvinesdal kommune (kun innenfor planområde Buheii) og Sirdal kommune i Vest Agder. Merk at nettløsningen kan skaleres og tilpasses installert effekt i Buheii Vindkraftverk. Omfang og kostnader for internt kabelnett vil være noenlunde proporsjonale med installert effekt. Omfang og kostnader for 132/33 kv transformatorstasjon og ny 132 kv luftledning varierer i langt mindre grad med effekten. Alternative løsninger, blant annet samarbeid med Tonstad Vindkraftverk og Agder Energi Nett (AEN) er vurdert, men forkastet. 1.3 Forarbeid I forbindelse med utredning av nettilknytning for Buheii Vindkraftverk, har det vært gjennomført følgende forarbeid: Møte med berørte grunneiere i Sirdal, 12. mai Møte mellom Buheii Vindkraft og AEN, 13. mars 2014 Møte mellom Buheii Vindkraft og Statnett, 4. april JP har gjennomført en tidlig nettstudie, se rapport [2]. Konsekvenser ved nettilknytningen er tatt inn som en del av helhetlige konsekvensutredninger for Buheii Vindkraftverk. 2. Forutsetninger - Nettilknytning 2.1 Forutsetninger for gjennomføring av tiltaket Utbygging av Buheii Vindkraftverk: Anleggene som er skildret i denne rapporten er rene produksjonsanlegg for tilknytning av Buheii Vindkraftverk. Det er derfor en forutsetning for bygging av nettanleggene at Buheii Vindkraftverk blir realisert. Etablering av 132 kv koblingsanlegg i Ertsmyra: Ved Ertsmyra skal Statnett etablere en stor 420 kv stasjon. I tilknytning til denne sentralnettstasjonen planlegges også transformering til 132 kv og et 132 kv koblingsanlegg. Transformering til 300(420)/132 kv og 132 kv koplingsanlegg skal etableres uavhengig av Buheii Vindkraftverk. Nettilknytningen baserer seg på tilknytning til dette 132 kv koblingsanlegget, og det er nødvendig at det i anlegget settes av plass til et koblingsfelt for tilknytning av produksjonsradial fra Buheii Vindkraftverk. Konsesjonssøknad for 132 kv anlegg i Ertsmyra er under utarbeidelse av AEN og Statnett, og 132 kv anleggene på Ertsmyra skal håndteres av disse nettselskapene. 2.2 Tekniske og økonomiske forutsetninger benyttet i denne rapporten I rapporten er utredninger og beregninger utført med forutsetning om følgende konfigurasjon av Buheii Vindkraftverk: Turbiner: 23 stk. (á 3,3 MW) Installert effekt: 75,9 MW installert effekt Årlig produksjon: 228 GWh Layout: Se tegning. B (Vedlegg 3) Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn: Analysehorisont: 25 år Kalk. rente: 4,5 % Tapskostnad: 36 øre/kwh Brukstid tap: 1900 timer Side 2

6 3. Systemløsning for nettilknytning av Buheii Vindkraftverk 3.1 Forholdet til overliggende og omliggende nett Sentralnett: Ca. 8 km vest for planområdet Buheii ligger 300 kv koblingsanlegg på Tonstad, som er et viktig knutepunkt i sentralnettet. En oppgradering til 420 kv av sentralnettet er under planlegging, og en ny 420 kv stasjon ved Ertsmyra, ca. 7 km vest for planområde Buheii skal bygges. Videre ligger Solhom kraftstasjon (også 300 kv, skal oppgraderes til 420 kv) ca. 12 km nord for planområde, og det er en rekke sentralnettsledninger i området. Men ingen sentralnettsledninger går gjennom planområdet, eller i umiddelbar nærhet av dette. Regionalnett: Det finnes ikke noe regionalnett i nærheten av Buheii i dag. AENs 66 kv nett har et endepunkt ved Finså kraftstasjon, ca. 10 km vest for planområde Buheii. Dette har svært begrenset kapasitet og det er planlagt å rive dette i fremtiden. For å legge til rette for innmating av ny kraftproduksjon (vind og vann), samt styrke strømforsyningen i Sirdal, planlegger AEN å etablere et 132 kv anlegg ved Statnetts anlegg i Ertsmyra. 420/132 kv transformering er inne i Statnetts investeringsrammer for Ertsmyra, og en konsesjonssøknad for nytt 132 kv koblingsanlegg på Ertsmyra er under utarbeidelse (Samarbeid mellom AEN/Statnett). 22 kv nett: I Kvinesdal, øst for planområdet, eier AEN et 22 kv distribusjonsnett. I Sirdal, vest for planområdet, eier AEN et 22 kv nett og SiraKvina Kraftselskap eier et 22 kv nett for sine kraftstasjoner i dalføret. Ingen av disse 22 kv nettene har kapasitet til innmating av kraftproduksjonen fra Buheii Vindkraftverk. 3.2 Valg av systemløsning Beskrivelse For enlinjeskjema over valgt systemløsning, se vedlegg 2. JP vurderer at følgende systemløsning bør velges for nettilknytning av Buheii Vindkraftverk. 33 kv spenning på internt kabelnett 132/33 kv transformatorstasjon i nordvestre del av planområde 132 kv luftledning Buheii Ertsmyra Tilknytning til nytt 132 kv koblingsanlegg ved Ertsmyra (AEN) Begrunnelse JP vurderer Ertsmyra for å være det beste tilknytningspunktet for Buheii Vindkraftverk. Tilknytning mot Ertsmyra kan begrunnes med følgende: Stasjon Ertsmyra vil ligge nærme Buheii (ca. 7 km), og vil ha transformering direkte mot et sterkt sentralnettspunkt. Et av formålene med å etablere 420/132 kv transformering og 132 kv koblingsanlegg ved Ertsmyra er å kunne ta i mot ny kraftproduksjon. Det finnes ingen andre, realistiske tilknytningspunkter i rimelig nærhet. Det eksisterer ikke noe regionalnett i området i dag. Løsning samsvarer med kraftsystemplanen for området. JP vurderer det som mest hensiktsmessig at 132 kv ledning fra Ertsmyra til Buheii Vindkraftverk defineres som et 132 kv produksjonsrelatert nettanlegg for vindkraftverket. Denne løsningen vil gi Buheii Vindkraftverk fullt eierskap og ansvar for overføringsanlegg fra og med Buheii frem til 132 kv koblingsfelt i Ertsmyra. I Ertsmyra kan 132 kv koblingsfeltet på avgang mot Buheii drives/opereres av AEN. Valgt systemløsning er fleksibel og skalerbar til ulike mengder installert effekt i vindkraftverket. Side 3

7 3.2.3 Kapasitet 132/33 kv transformering i Buheii vindkraft dimensjoneres til å passe med vindkraftverkets totale installerte effekt. Ny 132 kv ledning Buheii - Ertsmyra dimensjoneres og bygges med et kostnadsoptimalt tverrsnitt ut fra hvor mye effekt Buheii bygges ut med. For en luftledning betyr kostnadsoptimalt tverrsnitt at den termiske ledningsevnen overgår behovet ved den lasten den er dimensjonert for. Ved full produksjon i vindkraftverket, vil ledningen typisk være belastet % av grenselast. Transformatorstasjon ved Ertsmyra er i dag planlagt med én 420/132 kv transformator, 300 MVA. Ved en full utbygging av det konsesjonssøkte Tonstad Vindkraftverk, Buheii Vindkraftverk, og utbygging av annen vesentlig kraftproduksjon i Sirdal, kan 300 MVA transformator i Ertsmyra bli en flaskehals. I planlegging/prosjektering av Ertsmyra stasjon legges det til rette fremtidig for utviding av Ertsmyra med en ekstra 420/132 kv transformator Vurderte systemløsninger som er forkastet Samarbeid med Tonstad Vindkraftverk om felles 132 kv nett I Sirdal kommune er det gitt konsesjon til Tonstad Vindkraftverk (inntil 200 MW). Dette kraftverket har fått konsesjon med nettilknytning på ny 132 kv ledning fra planområde Tonstad til Ertsmyra Sentralnettstasjon. Konsesjonsvedtaket er påklaget til OED og er ikke rettsgyldig per dato. Produksjonstyngdepunktet i Tonstad Vindkraftverk ligger ca. 13 km sørsørvest for Buheii Vindkraftverk, og den konsesjonsgitte traseen for 132 kv ledningen Tonstad Vindkraftverk Ertsmyra passerer vest for Buheii Vindkraftverk. Se oversiktskart vedlegg 1. I forbindelse med planlegging av nettilknytning for Buheii Vindkraftverk har en derfor vurdert følgende alternativ for samarbeid med Tonstad Vindkraftverk: A Ny 132 kv ledning fra Buheii til Tonstad Vindkraftverk, felles 132 kv ledning (en kurs) i konsesjonsgitt trasé fra Tonstad Vindkraftverk til Ertsmyra. B Etablering av 132 kv koblingsstasjon ved Ovedal i Øksendal, og felles 132 kv ledning (en kurs) fra Ovedal til Ertsmyra. Samarbeidsløsning A er forkastet fordi: Løsningen medfører at mengden ny 132 kv ledning som er nødvendig for nettilknytning av Buheii Vindkraftverk vil bli ca % større enn ved valgte systemløsning (Egen 132 kv ledning fra Buheii til Ertsmyra). Lengre ledning betyr økning i omfang inngrep og økte i anleggskostnader. Økte tapskostnader som følge av større overføringslengde for kraften fra Buheii. Generelt kan også omfanget av konflikt med andre samfunnsinteresser (natur, landskap, friluftsliv) forventes å øke med overføringslengden. Samarbeidsløsning A forutsetter at Tonstad Vindkraftverk bygges ut før, eller samtidig med Buheii Vindkraftverk. Det er ikke funnet vesentlige fordeler med samarbeidsløsning A. Samarbeidsløsning B er forkastet fordi: Løsningen krever etablering av en 132 kv koblingsstasjon i Ovedal. Stasjonen medfører inngrep for selve stasjonen og adkomstvei. En ekstra 132 kv koblingsstasjon medfører anleggskostnader som er langt større enn besparelsene man oppnår i 132 kv ledningsanlegg. Med tanke på inngrep og konflikt med andre samfunnsinteresser er besparelsen i nye 132 kv ledningsanlegg er begrenset til en 132 kv kurs/masterekke mindre over en lengde ca. 3 km, fra Ovedal til Ertsmyra. 1 Jf. kontakt og telefonsamtaler med prosjektansvarlig i Statnett. 2 De siste 2 km traséalternativ 2 inn mot Ertsmyra må betraktes som omtrentlig. Traséalternativet innebærer parallellføring med 420 kv ledninger (Statnett) og 132 kv ledning (Tonstad vindkraftverk) inn mot Ertsmyra. Nøyaktig trasé siste 2 km inn mot Ertsmyra må derfor tilpasses endelig plassering av Statnetts 420 kv ledninger, og hvorvidt det bygges en 132 kv ledning fra Tonstad vindkraftverk. Side 4

8 3.3.2 Samarbeid med Agder Energi Nett og nettilknytning for småkraft i Kvinesdal Agder Energi Nett (AEN) må gjøre tiltak i sitt nett for å skaffe nettkapasitet til planlagt småkraftproduksjon i Kvinesdal. Det har tidligere vært drøftet alternativ med 132/22 kv transformering i øvre Kvinesdal, samt ulike løsning med forsterkning av 22 kv nett. Etter å ha gjennomført en utredning i 2013, har AEN kommet frem til at den samfunnsøkonomisk beste løsningen vil være etablering av Austerdalen transformatorstasjon på Moi i Kvinesdal, og forsterking av 22 kv nettet opp til Kvinlog. For den øvre delen Kvinesdal (Risnes og nordover) er mengden planlagt, ny småkraft begrenset til under 4 MW, og AEN kan mate denne nye produksjonen på eksisterende 22 kv ledninger fra Kvinesdal til Ertsmyra/Finså, jf. Regional kraftsystemutredning for Agder , [1]. På bakgrunn av følgende er det ikke grunnlag for samarbeidsløsninger mellom AEN og Buheii Vindkraftverk: AEN kan gi nettilknytning for planlagt ny småkraftproduskjon i Øvre Kvinesdal på eksisterende nett, og har dermed ikke ønske eller behov for å bygge nye overføringsanlegg (22 kv eller 132 kv) i området. Buheii Vindkraftverk kan ikke nyttiggjøre seg eksisterende 22 kv nett, men er avhengig av nye ledningsanlegg på 132 kv spenningsnivå Ny 132 kv forbindelse til Solhom Etter Ertsmyra er Solhom kraftstasjon den nærmeste stasjon i sentralnettet. Ved Solhom kraftstasjon må det gjøres arbeider i forbindelse med fremtidig spenningsoppgradering til 420 kv av 300 kv ledning Tonstad Solhom Arendal. Under møte med grunneiermøte i Sirdal, ble det stilt spørsmål om en ikke burde vurdere en tilknytning av Buheii Vindkraftverk mot Solhom. På bakgrunn av følgende er tilknytning av Buheii Vindkraftverk mot Solhom kraftstasjon vurdert som uaktuelt: 132 kv systemspenning er nødvendig for å overføre kraften fra Buheii Vindkraftverk til Solhom. Det finnes ikke, og er heller ikke planlagt, 132 kv ledningsanlegg mellom Buheii og Solhom som Buheii Vindkraftverk kan nyttegjøre seg av. En evt. ny 132 kv ledning fra Buheii til Solhom vil bli omtrent dobbelt (ca.15 km) så lang som en ledning fra Buheii til Ertsmyra (ca. 7,4 9,2 km), med tilhørende økte kostnader, inngrep og forventede konflikter. Ved Solhom finnes ikke 132 kv spenningsnivå, ny transformering 420/132 kv må etableres, med tilhørende koblingsfelt på 420 kv siden. Kostnadene for denne stasjonsutvidelsen er av JP vurdert å være i området MNOK. Fra systemoperatør Statnetts side er det heller ikke ønskelig med å utvide Solhom stasjon, da Ertsmyra sentralnettstasjon er allerede er planlagt for å ta i mot den aktuelle vindkraftproduksjonen i området. Side 5

9 4. Skildring og spesifikasjon av nødvendige tiltak og anlegg /33 kv transformatorstasjon i Buheii Plassering av stasjon Buheii Foreslått plassering av transformatorstasjon i Buheii Vindkraftverk er vist i Figur 2. Plasseringen gjort på følgende grunnlag: Transformator etableres nært produksjonstyngdepunkt i vindkraftverket for å redusere tap i interne kabelanlegg. Tomt må ha tilkomst via vei, være noenlunde egnet for planering og plassering av transformatorer. Mulig å skjerme for de største klimabelastninger Plassering må legge til rette for en trasé for 132 kv luftledning som ikke kommer for nærme vindturbinene. Figur 2 Plassering av transformatorstasjon Buheii Utrustning transformatorstasjon Transformatorstasjon i Buheii er utredet med følgende utrustning: 1 stk. krafttransformator 132/33 kv, ytelse 85 MVA. 1 stk. 132 kv bryterfelt mellom line og transformator. Innendørs transformatorcelle og nødvendig innendørs areal for kontrollanlegg og styring. 33 kv koblingsanlegg med 6 felt. Nødvendige kontrollanlegg/reléfelt for transformator og koplingsanlegg. Stasjonstransformator, nødstrømsanlegg, sanitæranlegg, opppholdsrom. Det legges til grunn at transformator og luftisolert 132 kv koblingsanlegg får innendørs utførelse. Hvorvidt det endelig velges innendørs utførelse av transformatorstasjonen bestemmes etter en nøyere vurdering av snøforhold. Side 6

10 kv luftledning Buheii - Ertsmyra Traséalternativer: For oversikt over de omsøkte traseene, se Figur 3 eller vedlegg 1. Det må bygges en ny 132 kv luftledning mellom Buheii og Ertsmyra. Buheii Vindkraft AS søker om tre alternative traseer for denne ledningen: Alt.1: Fra Buheii Vindkraftverk føres ledning vestover og passerer sør for Førevatnene, krysser nordover mot Ertsmyra på østsiden av Stakkhomfjell. Innføring til Ertsmyra sørfra. Dette er den korteste av de omsøkte traseene. Den parallellføres ikke med andre ledninger før en er helt inne ved stasjonsområdet på Ertsmyra. Trasélengde ca. 7,4 km. Alt.2: Fra Buheii Vindkraftverk føres ledning vestover og passerer sør for Førevatnene, krysser nordover mot Ertsmyra på vestsiden av Stakkhomfjell. Innføring til Ertsmyra sørfra. Valg av dette alternativet vil gi parallellføring med eventuell 132 kv ledning fra Tonstad Vindkraftverk og med Statnetts 420 kv ledninger Ertsmyra Feda. Parallellføring over ca. 1,5 km. 2 Trasélengde ca. 8,4 km. Alt.3: Fra Buheii Vindkraftverk føres ledning nordover mot Mågeknuden. Herfra parallellføres 132 kv ledning med planlagt ny 420 kv ledning (Statnett) frem til Ertsmyra. Innføring til Ertsmyra nordfra. Lengde parallellføring ca. 4,2 km. Parallellføring forutsetter at Statnett får konsesjon for alt. 2.0 for ny 420 kv ledning Ertsmyra Solhom. Trasélengde ca. 9,2 km. For alle traseene ligger ca. 0,7 km av traseen innenfor vindkraftverkets planområde. 420 kv Statnett Ertsmyra - Solhom Alt. 3 Tonstad Ertsmyra Alt. 1 Buheii 420 kv Statnett Ertsmyra - Feda Alt. 2 Alt. 1 og 2 Figur kv traséalternativer Buheii - Ertsmyra 132kV Tonstad vindkraft 2 De siste 2 km traséalternativ 2 inn mot Ertsmyra må betraktes som omtrentlig. Traséalternativet innebærer parallellføring med 420 kv ledninger (Statnett) og 132 kv ledning (Tonstad vindkraftverk) inn mot Ertsmyra. Nøyaktig trasé siste 2 km inn mot Ertsmyra må derfor tilpasses endelig plassering av Statnetts 420 kv ledninger, og hvorvidt det bygges en 132 kv ledning fra Tonstad vindkraftverk. Side 7

11 4.2.2 Traséløsninger inn mot Ertsmyra: Etter det JP kjenner til, er endelige planer for Statnetts stasjonsanlegg på Ertsmyra ikke endelig fastlagt. Figur 4 viser imidlertid planene for Ertsmyra slik de forelå medio september I disse planene er det tilstrekkelig plass til at nye 132 kv ledninger fra både Tonstad Vindkraftverk og Buheii Vindkraft (alt. 1 og 2) kan føres frem på østsiden av stasjonsområdet til nytt 132 kv anlegg i nordre ende av stasjonsområdet. For å opprettholde forsyningssikkerheten i anleggsperioden til Ertsmyra sentralnettstasjon, har Statnett behov for å bygge en midlertidig sentralnettsforbindelse forbi stasjonsområdet (grønn strek i Figur 4). Dersom 132 kv ledningene skal tilknyttes 132 kv anlegg før denne midlertidige sentralnettsforbindelsen kan rives, må en eventuell kryssing avklares med Statnett eventuelt må en benytte kabelinnføringer til 132 kv anlegget. Dette forholdet gjelder for alle traséalternativer for ny 132 kv kraftledning fra Buheii til Ertsmyra. 420 kv ledning Fjotland/Solho. 132 kv ledning Buheii Vindkr. Alternativ 3 MIDLERTIDIG 420 kv ledning Rives når Ertsmyra står ferdig 132 kv ledning Buheii Vindkr. Alt. 1 og kv ledning Kvinesdal kv ledning Tonstad Vindkraftverk 420 kv ledning Kvinesdal kv DC Vollnesfjord Figur 4 Løsninger inn mot 132 kv anlegg Ertsmyra. Side 8

12 4.2.3 Spesifikasjon luftledning Ny 132 kv ledning mellom Buheii Buheii og Ertsmyra skal bygges som luftledning. For mastebilder/tegninger, se vedlegg 3. SPESIFIKASJON LUFTLEIDNING a) 132 kv portalmast (bæremast) b) 132 kv A-mast (forankringsmast, skarpe vinkler) Mastekonstruksjon Portalmaster/H-master, med to kreosotimpregnerte trestolper i hver mast. Forsterket med stålriegler eller kryssavstivning i mastepunkt med høy belastning / vinkelpunkt. A-master i forankringspunkt og skarpe vinkler. Mastehøyde: Systemspenning Isolasjonsnivå Travers Isolatormateriale Typisk m høyde til travers. 132 kv 145 kv Stål Glass Strømførende liner FeAl 185 Termisk overføringsemne 968 A 221 MVA (Ved dimensjonering for 80 C linetemperatur) Toppliner Avstand ytterfase - ytterfase Rettsbelte / byggeforbud To stk. toppliner i innføring til stasjon (siste km) Normalt 9 meter. Kan bli større i spesialspenn/lange spenn Normalt 29 meter. Kan bli større i spesialspenn/lange spenn. I dagens situasjon vurderer JP det å være hensiktsmessig å benytte trestolper i mastene, både av hensyn til kostnader og størrelse på inngrep. Imidlertid kan utvikling i byggeteknikk, entreprenørmarked og produkter føre til at bruk av komposittmaster kan være gunstigere når en kommer til gjennomføringstidspunktet. Et eventuelt forbud mot, eller krav til innstramming i bruk av, kreosotimpregnert trevirke kan føre til at komposittstolper vil være den beste løsningen i fremtiden. Side 9

13 4.2.4 Vurdert og forkastet traséalternativ Det er vurdert traseer som går korteste vei vest-nordvest fra Buheii mot Tonstad, se oversiktskart vedlegg 1. Disse traseene vil være i konflikt et område som er mye brukt til friluft og hvor det er mange hytter. På grunn av at konfliktnivå med hytte, fritids og friluftsinteresser er vurdert som særlig stort, er disse traséalternativene forkastet Kort om vurdering av kabel som alternativ til luftledning Stortingsmelding 14, , Nettmeldingen [3], redegjør for gjeldende forvaltningspolitikk når det gjelder bruk av kabel i kraftoverføringsnettet: Regionalnettet: For nett fra over 22 kv og til og med 132 kv skal luftledning velges som hovedregel. Jord- eller sjøkabel kan velges på begrensede delstrekninger dersom: Luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som ved kryssing av sjø eller der den kommer nærmere bebyggelse enn tillatt etter gjeldende lover og forskrifter Luftledning vil gi særlig store ulemper for bomiljø og nærfriluftsområder der det er knapphet på slikt areal, eller der kabling gir særlige miljøgevinster Kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning, for eksempel der alternativet ville vært en innskutt luftledning på en kortere strekning av et kabelanlegg, eller ved at kabling inn og ut av transformatorstasjoner kan avlaste av hensyn til bebyggelse og nærmiljø Kabling av eksisterende regionalnett kan frigjøre traseer til ledninger på høyere spenningsnivå og dermed gi en vesentlig reduksjon i negative virkninger av en større ledning, eller oppnå en vesentlig bedre trasé for den større ledningen Kablingen er finansiert av nyttehavere med det formål å frigjøre arealer til for eksempel boligområder eller næringsutvikling, samtidig som bruk av kabel for øvrig er akseptabelt ut fra andre hensyn JP vurderer at ingen av punktene over er relevante ved bygging av ny 132 kv ledning mellom Buheii Vindkraftverk og Ertsmyra. Strekningen mellom Buheii og Ertsmyra er i tillegg vurdert som svært ugunstig for kabelanlegg, blant annet på grunn av at strekningen er preget av grunt fjell, og at det ikke finnes veier i området. Kabling vil medføre store inngrep i form av en nedsprengt kabelgrøft og etablering av vei langs hele traseen mellom Buheii og Ertsmyra. Kabelanlegg på strekningen vil bli langt dyrere enn luftledning. JP anser kabling av 132 kv ledning Buheii Ertsmyra for å være uaktuelt. Side 10

14 5. Internt kabelnett 33 kv 5.1 Valg av spenning internt kabelnett Det er valgt 33 kv systemspenning på internt kabelnett i Buheii Vindkraftverk. Dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt at annen ny kraftproduksjon (småkraftverk) i nærområdet i Nordre Kvinesdal får nettilknytning via Buheii, kan Buheii bygges med 22 kv systemspenning på internt kabelnett. Dette forutsetter imidlertid at slik eventuell tilknytning er avklart i god tid før investeringsbeslutning for vindkraftverket skal tas, og at dette ikke forsinker fremdriften for vindkraftverkprosjektet. Kraftprodusenten(e) må i tilfelle selv dekke kostnader for nødvendig 22 kv nett frem til 22 kv SSK i Buheii vindkraftverk (nye ledninger eller forsterkninger). En eventuell tilknytning av småkraft kan også kreve økt størrelse på transformator mot 132 kv i vindkraftverket. 5.2 Beskrivelse og dimensjonering av kabelnett Det forutsettes i denne rapporten at turbintransformator i vindturbiner blir plassert i bunnen av turbintårnet. Fra generator i toppen av tårnet og ned til turbintrafoen forlegges kabler for maskinspenning. Fra de enkelte vindturbiner og frem til transformatorstasjonen i vindkraftverket legges et nett av 33 kv jordkabler. Det tilstrebes at jordkablene legges i egne kabelgrøfter i vegskuldrene i det interne vegsystemet i vindkraftverket. I samme grøft som 33 kv jordkabler fremføres rør med fiberoptisk kabel for kontroll og styring av turbiner. Samtlige kabelanlegg legges i sand med mekanisk beskyttelse og overdekning. I alle kabelgrøfter legges det ned en separat jordtråd. Ved dimensjonering av 33 kv kabelnett er det tatt utgangspunkt i kostnadsoptimalt tverrsnitt (det tverrsnittet som gir den laveste summen av anleggskostnader og nåverdi tapskostnader velges). Det er kontrollert for termiske flaskehalser som kan oppstå ved forlegging av flere kabelsett i samme grøft. Det benyttes ikke større kabeltverrsnitt enn 400 mm² Al Med utgangspunkt i 23 stk. vindturbiner à 3,3 MW er det interne kabelnettet beregnet å få et omfang på ca. 24 km med 33 kv jordkabler. Se Tabell 8 for oversikt over mengde jordkabler fordelt på de forskjellige tverrsnitt. Se kart Vedlegg 5 og 6 for oversikt over internt 33 kv nett i Buheii Vindkraftverk. Tabell 8 - Lengder 33 kv internt nett ved 23 stk. 3,3 MW turbiner i Buheii Vindkraftverk 33 kv internnett - 23 stk. 3,3 MW turbiner Tverrsnitt: 95 mm² 150 mm² 240 mm² 400 mm² Totalt Grøftelengde Mengde [m]: Side 11

15 6. Kostnader og økonomiske betraktninger 6.1. Investeringskostnader nettanlegg Det er gjort et overslag på anleggskostnader for de nødvendige anlegg. Overslaget inkluderer følgende anlegg 33 kv internt kabelnett o Koblingsanlegg i turbiner er inkludert o Turbintransformatorer er ikke inkludert 132 kv transformatorstasjon i Buheii, komplett med koblingsanlegg på 132 og 33 kv nivå, nødvendige hjelpesystemer. 132 kv luftledning Buheii Ertsmyra I kostnadsoverslaget legges følgende til grunn: Prisnivå Anlegg skal bygges av norske eller utenlandske entreprenører. 132/33 kv transformator og 132 kv koblingsanlegg i Buheii etableres som innendørsanlegg under tak. Buheii Vindkraft betaler AEN anleggsbidrag for utvidelse av nødvendig 132 kv anlegg i Ertsmyra med ett koblingsfelt (forutsatt dobbel SSK og tobrytersystem). Kostnadsoverslaget inkluderer anleggskostnader/entreprise, teknisk prosjektering, planlegging, administrasjon. Renter i byggetid ikke inkludert. Tabell 1 Overslag investeringskostnader for nettanlegg Post Beskrivelse Antall/lengde Kostnad [NOK] Alt. 1 Alt. 2 Alt kv luftledning Buheii - Ertsmyra Linetverrsnitt FeAl 185 7,4-9,2 km Transformatorstasjon Buheii (sum) /33 kv transformator, 85 MVA, inkl. trafocelle og oljegrube. Under tak 1 stk kv koblingsfelt, innendørs, inkludert relefelt/skap, stativer, innføring 1 felt kv koblingsanlegg, inkludert kontrollanlegg 6 felt Stasjonsbygning 240 kvm Opparbeiding av stasjonstomt. 400 kvm Sikring av areal, jording Stasjonsforsyning, nødstrøm, diverse. RS Internt 33 kv nett Innkjøp 33 kv jordkabler, koblingsanlegg i turbiner og tilbehør Grøfting og grøftemateriell Utlegging av jordkabel og diverse/arbeid Sum anleggskostnader Prosjektering, rettighetserverv, plan. og admini. - 8 % Anleggsbidrag Ertsmyra (132 kv felt, dobbel SSK), inkl. prosj. og adm SUM Investeringskostnader Investeringskostnader pr. produsert energi [NOK/kWh/år] 0,33 0,34 0,35 Investeringskostnader pr. installert effekt [NOK/MW] MERK: Tilknytning av Buheii Vindkraftverk forutsetter at det settes av ett 132 kv koblingsfelt i 132 kv anlegg i Ertsmyra (AEN). Disse anleggene skal konsesjonssøkes av AEN. Nødvendig 420/132 kv transformering håndteres av Statnett i samarbeid med AEN Kostnad for det nødvendige koblingsfeltet i Ertsmyra, samt andel av prosjektering og administrasjon, er av Jøsok Prosjekt estimert til 5,8 MNOK. Side 12

16 6.2. Tap og driftskostnader Totale kostnader 132 kv nettanlegg Nettap: Nettap er beregnet i programmet PowerAnalytics DesignBase, og inkluderer tap fra LS side turbintransformatorer frem til 132 kv anlegg Ertsmyra. Alle tap i produksjonsnettet til Buheii Vindkraftverk (33 kv og 132 kv) skal dermed være tatt med. Tabell 2 Tap og tapskostnader frem til innmatingspunkt Ertsmyra Inst. Effekt Traséalt. Maks. effekttap Energitap Kap.verdi av tap [kw] [kw] % [MWh/år] % [NOK] Alt , , Alt , , Alt , , Tapsberegningene viser at: Maksimalt effekttap fra LS side turbintransf. til 132 kv SSK Ertsmyra vil ligge på 2,0 2,1 %. Energitapet mellom LS side turbintransf. til 132 kv SSK Ertsmyra vil ligge på 1,6 % av energien som produseres i vindkraftverket (referert LS side turbintransformatorer). Over en periode på 25 år er nåverdien av kapitaliserte overføringstapene estimert seg til 18,8 19,5 MNOK. Driftskostnader: Buheii må dekke drift og vedlikeholdskostnader for 132 kv ledning Buheii Ertsmyra og 132/33 kv transformator i Buheii. Det er lagt til grunn at årlige kostnader for drift og vedlikehold av disse anleggene beløper seg til 1,5 % byggekostnaden. Kapitalisert nåverdi av drift og vedlikehold gjennom 25 år er estimert til følgende: Tabell 3 Kapitaliserte drift- og vedlikeholdskostnader Traséalt: Årlig driftskost. Kap. Driftskost. Alt Alt Alt Totale kostnader: En vurdering av kostnader over anleggets levetid er vist i Tabell 1. Traséalternativ 1 vil gi de laveste kostnadene. Alternativ 2 er ca. 2,7 MNOK dyrere og Alternativ 3 er ca. 4,8 MNOK dyrere. Merk at differanse i verdi av tapt produksjon ikke er vurdert. Forskjellige lengder på traséalternativene vil trolig resultere i noen små differanser i forventet nedetid. Tabell 4 Totale kostnader over 25 år ved nettilknytningen. Post Beskrivelse Kostnad [NOK] Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 1 Sum anleggskostnader Prosjektering, rettighetserverv, plan. og admin. 8 % Anleggsbidrag Ertsmyra Kapitaliserte tapskostnader Kapitaliserte drift og vedlikeholdskostnader nettanlegg Sum kostnader Differanse Nettkostnader og sensitivitet for endret installert effekt i vindkraftverket. Det er i denne fagrapporten lagt til grunn 75,9 MW installert effekt i Buheii Vindkraftverk (23 turbiner á 3,3 MW). Nettløsningen er skalerbar til langt høyere eller lavere effekt enn 75,9 MW. Ved bruk av 3,5 MW vindturbiner, og installert effekt på 81 MW i vindparken er totalkostnader for nettilknytning estimert å stige med 2-3 %. Økte kostnader er hovedsaklig knyttet til større 132/33 kv krafttransformator i Buheii, og økte tapskostnader på internt kabelnett. Bruk av 3,5 MW turbiner fremfor 3,3 MW medfører følgende endringer i nettanlegg: Ytelse 132/33 kv krafttransformator økes fra 85 til 90 MVA Dimensjon på enkelte kabelseksjoner i 33 kv internt nett økes Side 13

17 7. Arealbruk og rettighetsbelte 7.1 Arealbruk Langs ledningen skal ledningseier anskaffe rett til å hugge skog som kan være en risiko for ledningen. Ledningseier skal også ha rett til å nekte oppføring av nye bygninger inntil ledningen. Disse rettighetsbeltene vil normal strekke seg 10 m til siden fra ytterfasene på ledningen. Den nye ledningen båndlegger dermed et belte med 29 meter bredde langs hele ledningen. Se Figur 5. Figur 5 Rettighetsbelter langs ledning. Båndlagt areal for en ny 132 kv Buheii Ertsmyra blir som følger: Tabell 5 Båndlagt areal Båndlagt areal [daa] Trasé: Totalt Utenfor planområde Alt ,6 194,3 Alt ,6 223,3 Alt ,8 246,5 7.2 Rettigheter Ledningseier må ha varige rettigheter for de elektriske overføringsanleggene som bygges i forbindelse med etablering av Buheii Vindkraftverk. 1. Rett til bygging og fremtidig drift av anlegg: Buheii Vindkraft skal ha rett til å føre opp, vedlikeholde og fornye master med eventuelle barduner, samt rett til å legge ned jordelektroder. Ledningseieren skal også ha rett til å strekke ledninger mellom mastene, rett til å sette opp varselskilt og/eller andre markeringer. 2. Rett til transport: Buheii Vindkraft skal også ha rett til å utføre transport av materialer og skogsvirke, og rett til adkomst til og fra ledningstraseen i den grad det er nødvendig for bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen/jordkabel. Herunder skal ledningseieren også ha rett til å nytte alle eksisterende private veger. Bygging av nye veier eller andre transportinnretninger skal bare skje i samarbeid, og etter avtale, med grunneier. 3. Byggeforbud: Det vil ikke bli tillatt å føre opp viktige bygninger som bolighus, driftsbygninger, fritidshus eller andre bygninger større en 50 m², eller bygninger med stor verdi eller bygninger som er beregnet for varig opphold av mennesker, innenfor et rettighetsbelte som strekker seg 10 meter ut fra ytterste faseledning. Under lange spenn/spesialspenn vil denne avstanden bli større. Mindre viktige bygninger som garasjer, drivhus, skur og utløer, kan under visse omstendigheter oppføres innenfor rettighetsbeltet. Oppføring må imidlertid avklares med ledningseieren. Side 14

18 4. Skogrydding: Innenfor det nevnte rettighetsbeltet skal ledningseieren ha rett til å rydde skog for å få nødvendig klaring til ledninger og master. Imidlertid kan skogryddingen innskrenkes eller falle bort (0-belte) der ledningen går så høyt over skogen at denne kan vokse opp i full lengde. I spesialspenn med stor faseavstand kan skogryddingsbeltet bli utvidet. 5. Taubaner - løypestrenger: Taubaner, løypestrenger og lignende kan ikke uten videre anlegges og nyttes nærmere kraftledningen enn 30 meter, regnet fra nærmeste strømførende fase. Dersom forholdene ligger til rette for det, eller dersom det blir anordnet spesielle sikkerhetstiltak, kan avstanden reduseres og i enkelte tilfeller kan det også anlegges krysninger. Ledningseieren må i så fall kontaktes og det må kontrolleres at nærføringen/krysningen blir betryggende. Bortsett fra ovenstående restriksjoner i pkt. 1-5, vil grunneier kunne benytte klausulert areal til dyrking, beite, hagebruk, og i begrenset omfang eventuelt juletreproduksjon. 7.3 Erverv av rettigheter For kraftledninger skal det ikke erverves eiendom, men kun rettigheter som nevnt i forrige avsnitt. Oppgave over de eiendommer og rettighetshavere som blir berørt av tiltakene er gitt i vedlegg 4. Vederlag for rettighetene og eiendommene blir fastsatt som en engangssum for all fremtid, enten vha minnelige avtaler, eller ved offentlig skjønn. Grunneiere/rettighetshavere har rett til sakkyndig (juridisk) hjelp under dette arbeidet. Anskaffelser av rettigheter skjer vanligvis på følgende måte: 1. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse (Konsesjonssøknad) 2. Krav om skjønn sendes til skjønnsretten. Grunneier blir stevnet til skjønnsretten og får rett til sakkyndig hjelp. 3. Arealoppgaver utarbeides. o Oppgaver over skog som må ryddes utarbeides av skogsakkyndig. o Oppgave over inngrep på de enkelte eiendommer utarbeides. 4. Det kan startes forhandlinger om minnelige avtaler. 5. I den grad man ikke blir enige om en minnelig avtale, vil vederlag bli fastsatt avskjønnsretten. Vederlag skal utbetales med tilegg av renter. I avtaler eller utarbeidede skjønnsforutsetninger skal det i detalj fremgå hvilke rettigheter og forpliktelser partene har. 8. Elektromagnetiske felt og helse 8.1 Forvaltningspraksis magnetiske felt og nærføringer med hus Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elektromagnetiske felt. Det er fortsatt usikkerhet omkring helsemessige virkninger av slike felt. Konklusjonene fra to ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at: -verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfrekvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. De er heller ikke funnet sikre vitenskapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke tilstrekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biologiske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte. I rapport avgitt av en arbeidsgruppe 1. juni 2005 nedsatt for å vurdere: Forvaltningsstrategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger sammenfatter arbeidsgruppen følgende: Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sammenfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfeltet i boligen er over 0,4 T, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav...arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et Side 15

19 utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 T som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper Fra 2006 er det offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye ledninger eller ved anlegging av bygg nær kraftledninger, så skal det utredes mulige tiltak og kostnader ved disse, dersom gjennomsnittlig strømstyrke i ledningene gir et sterkere magnetfelt enn 0,4 microtesla [ T ] i bygninger ment for varig opphold av mennesker. Eventuelle avbøtende tiltak kan være flytting av linjen eller endring av linekonfigurasjonen. 8.2 Beregning av magnetiske felt Årlig energitransport på 132 kv ledning Buheii - Ertsmyra blir ca. 227 GWh, dette tilsvarer en gjennomsnittlig strøm på ca. 114 A. Ledningen har planoppheng med 4,5 m faseavstand, og midlere linjehøyde over bakken vil være ca. 10 m. Beregning i programmet Tesla 2012 er vist i figur under: µt Ny 132 kv leidning Buheii - Ertsmyra: Plant oppheng, høyde: 10 m faseavstand: 4,5 m Straum: 114 A. Magnetisk feltstyrke: Beregnet i høyde 2 m over bakken Maks. feltstyrke under leidning: 2,2 T Utredingsgrense 0,4 T: 20 m fra senterline ledning Styrke 50 meter fra senterline: < 0,1 T Figur 6 Beregnet magnetfelt ved 132 kv ledning Buheii Ertsmyra Utredningsgrensen langs ny 132 kv ledning Buheii Ertsmyra vil ligge på 20 m fra senterline. For strekninger der ny 132 kv ledning Buheii Ertsmyra parallellføres med andre ledninger (420 kv Statnett eller 132 kv Tonstad vindkraft), vil magnetfeltet påvirkes av alle ledningene i parallellføringen. Da JP ikke har kjennskap til lastflyt i Statnetts ledninger, er det ikke gjort vurderinger av magnetfeltet på parallellførte strekninger. Det er kun ett sted en bygning kan tenkes å komme innenfor 0,4 µt grensen (kun ved traséalt. 2): Gnr. 52/11 Ved traséalternativ 2 vil ledningen krysse tett på en hytte i lia ned mot Ertsmyra. Imidlertid er det vanskelig å fastslå nøyaktig avstand til denne hytten på nåværende tidspunkt, da endelig trasé for 132 kv ledningen her må tilpasses endelig trasé for 420 kv ledninger (Statnett). Ved denne hytten vil også magnetfeltet påvirket av 420 kv ledninger fra Statnett, og evt. 132 kv ledning til Tonstad Vindkraftverk. Side 16

20 9. Byggemetode, transport og anleggsvirksomhet 9.1 Anleggsperioden Det vil bli utarbeidet en transportplan både for bygging av ny kraftledning og for uttak av tømmer fra kraftledningstraseen. I forbindelse med bygging vil det bli laget til riggplasser for mellomlagring av stolper, liner og annet utstyr. Plassering av riggplasser er ikke fastsatt, men det er nødvendig med vei kjørbar for større lastebiler frem til riggplassene. Det kan legges til grunn en riggplass ved Ertsmyra og en riggplass i planområde Buheii Vindkraftverk. Det kan også legges til grunn at det ikke er behov for ytterliggere trommelplasser (for utrekking av liner) utenfor de to riggplassene. Transport av materiale frem til mastepunkt i kraftledningstraseen vil i stor grad bli gjort med helikopter, men også mindre terrenggående kjøretøy og beltevogner der det er hensiktsmessig. For å komme frem med personell og lettere materiell/utstyr benyttes terrenggående kjøretøy og beltevogner, eventuelt helikopter i vanskelig tilgjengelige områder. Eksisterende veier vil benyttes der det er til nytte. Nødvendige utbedringer av vei, opparbeiding av riggplasser og trommelplasser skal skildre detaljert i MTAplan i etterkant av konsesjonsvedtaket, og alle tiltak skal avklares mot kommune og grunneiere. I anleggsperioden vil det bli behov for bruk av følgende maskiner: Helikopter for transport av nødvendig materiell og utstyr frem til mastepunkter. Ulike terrenggående kjøretøy for transport av lettere materiell. Snøscooter/beltevogn. Noe materiell kan eventuelt transporteres ut om vinteren på snødekt mark. Gravemaskin for reising av stolper/linjer (kun mastepunkt hvor en kommer frem med gravemaskin). 9.2 Virksomhet i driftsperioden I driftsperioden vil kontroll/befaring av kraftledningen vil bli gjort fots eller med helikopter. Helikopter vil særlig bli benyttet på steder som er vanskelig tilgjengelig. Kontroll/befaring kan delvis gjøres vintertid på snødekt mark. Dersom en finn det nødvendig med vedlikehold/reparasjoner vil det, avhengig av omfang, bli benyttet følgende maskiner: Helikopter for transport av materiell. Ulike terrenggåande kjøretøy for transport av lettere materiell. Snøscooter for inspeksjon og transport vinterstid. Ved skifte av stolper: manuelt arbeid og/eller med gravemaskin. Helikopter kan være mulig. REFERANSER: [1]: Regional kraftsystemutredning for Agder , Agder Energi Nett, 13.juni, [2]: Tilknytning av Buheii Vindkraftverk, nettstudie, Jøsok Prosjekt, 14.mars, [3]: Nettmeldingen, Vi bygger Norge om utbygging av strømnettet, Meld. St. 14, , OED, 2.mars 2012 Side 17

21 DC Anlegg Alt.3 Alt.3 Ertsmyra 132 kv anlegg (AEN) 420 kv anlegg (Statnett) (Statnett) T 20 T 9 Alt.1 T 8 Alt. 2 Alt.1 og 2 T 7 Buheii T T 10 52/ m SYMBOL TEGNFORKLARING 132 kv luftledning Buheii (Alternativer) Vurderte og forkastede alternativer for ny 132 kv luftledning 132 kv luftledning Tonstad (Konsesjonssøkt) 420 kv luftledninger Statnett 132/33 kv transformatorstasjon Buheii 420/132 kv transformering Ertsmyra (Som planlagt av Statnett) Dato: Sign.: Kontr.: ÅKN Rev.dato: Rev.nr.: Sign.: ÅKN Rev.dato: Rev.nr.: Sign.: Beskr.: VEDLEGG 1 Godkj.: Godkj.: Godkj.: Buheii Vindkraft AS Nettilknytning av Buheii vindkraftverk Oversiktskart 132 kv traseer Tegn.nr.: B Målestokk: 1:20 000

22 4,5 m 4,5 m 4,5 m 4,5 m 4,5 m 4,5 m 2,2 m m m m 4,5 m 4,5 m 4,5 m

23 Liste over grunneiere Berørt av aktuelle 132 kv traseer Buheii Vindkraftverk Ertsmyra Vedlegg 4 Komm: Gnr. Bnr. Andel Etternavn Fornavn Adresse Postnr. Poststed Berøres av trasé: Sirdal kommune: Alt. 1 Alt. 2 Alt /1 JOSDAL Tom Arild Gylandsvegen GYLAND X /1 OMDAL Anfinn Josdal 4440 TONSTAD X /1 JOSDAL Jørn Gordon Josdal 4440 TONSTAD X /1 JOSDAL Gunlef Torkel Josdal 4440 TONSTAD X /1 X /1 OUSDAL Ågot Josdal 4440 TONSTAD X /1 JOSDAL Anne Marthe Josdal 4440 TONSTAD X /1 JOSDAL Ole Terje Josdal 4440 TONSTAD X /1 JOSDAL Gerd Jorunn Storebakkmyr TONSTAD X /1 SELAND Jakob 4440 TONSTAD X /2 JOSDAL Gabriel X /2 JOSDAL Jens Gunnar Fintlandsmonan TONSTAD /1 JOSDAL Svein Magne Tjeltavegen TJELTA X /1 JOSDAL Asbjørg Turid Josdal 4440 TONSTAD X /1 LINDØ Ådne Spansvollen TONSTAD X /1 TONSTAD Arild Rugdeveien 12 A 1395 HVALSTAD X ,8 1/1 TONSTAD Sven Litleli TONSTAD X X /1 TONSTAD Olav Magne Hauanveien TONSTAD X X X , 13 1/1 TONSTAD Tor Audun Ytregarden TONSTAD X X /1 OUSDAL Ådne Tonstadvegen TONSTAD X /1 KINDEN Geir Aslak Spansvollen TONSTAD X X /2 HANSEN Leif Bjørn Bjørneborgveg TONSTAD X X /2 HANSEN Signe Olaug Bjørneborgveg TONSTAD X X /1 RIBE Sigurd Selmer Indregarden TONSTAD X /1 NETLAND Andreas Josdalsvegen TONSTAD X /1 HALVORSEN Gunn Marit Indregarden TONSTAD X X /1 TONSTAD Askjell Indregarden TONSTAD X X /1 OVEDAL Sigmund Ovedal 4440 TONSTAD X X /1 OVEDAL Jonas Ovedal 4440 TONSTAD X X /1 TESTAD Åsmund Foldnesvegen TONSTAD X X Side 1

24 Tegn.nr.: Sign.: Kontr.: Godkj.: Rev.dato: Rev.nr.: Sign.: Godkj.: Rev.dato: Rev.nr.: Sign.: Godkj.: Dato: B SYMBOL Internt veisystem vindkraftverk 1: Buheii Vindkraft AS TEKNFORKLARING /33 kv krafttransformator Based on: Nettilknyting av Buheii Vindkraftverk 33 kv internt kabelnett, veier, turbiner VEDLEGG 5 Vindturbin T9 T 20 T12 T 17 T8 T 16 T T T 13 T7 T 10 T 14 T T6 T2 T5 T4 1.2 T 24 T1 1.3 T 23 T3 T 25 T 19