Verdal kommune Samlet saksframstilling

Transkript

1 Verdal kommune Samlet saksframstilling Utredningsalternativer - kommunereform Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jostein Grimstad jostein.grimstad@verdal.kommune.no Arkivref: 2014/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal Administrasjonsutvalg /14 Verdal formannskap /14 Verdal kommunestyre /14 Saksprotokoll i Verdal kommunestyre BEHANDLING: SV v/anita Karlsen fremmet følgende forslag til nytt pkt. 10: «Rådmannen bes om å utrede rådgivende folkeavstemming.» Det ble votert punktvis over formannskapets innstilling og forslag til nytt pkt. 10 med følgende resultat: Pkt. 1 - Enstemmig. Pkt. 2 Vedtatt med 34 mot 1 stemme. Pkt. 3 Enstemmig. Pkt. 4 Enstemmig. Pkt. 5 Vedtatt med 30 mot 5 stemmer. Pkt. 6 Vedtatt med 29 mot 6 stemmer. Pkt. 7 Vedtatt med 34 mot 1 stemme. Pkt. 8 Enstemmig. Pkt. 9 - Enstemmig. Forslag til nytt pkt. 10 vedtatt med 34 mot 1 stemme. VEDTAK: 1. Verdal kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar bredt. Utredning av flere alternativer vil gi bredt kunnskapsgrunnlag og mulighet for å se alternativer for langsiktig god samfunnsutvikling. 2. Verdal kommune vil utrede alternativet å være egen kommune, som i dagens kommunestruktur, i saksframstillingen benevnt «nullalternativet». 3. Verdal kommune ser det som naturlig å utrede kommunesammenslåing tuftet på eksisterende kommunesamarbeid mellom Levanger og Verdal, benevnt «naboalternativet sør». 4. Verdal kommune ønsker å utrede kommunesammenslåing med Inderøy kommune, benevnt «naboalternativet nord»

2 5. Verdal kommune ønsker å utrede sammenslutningen Verdal, Levanger og Stjørdal, benevnt «alternativet komplementær». Kommunen er positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningen. 6. Verdal kommune ønsker å utrede sammenslutningen Verdal, Inderøy og Steinkjer. Kommunen er positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningen. 7. Verdal kommune er prinsipielt positiv til deltakelse i andre initiativ til utredninger. 8. Ordfører og rådmann gis mandat til å initiere prosesser med øvrige kommuner for å undersøke muligheter og søke å berede grunnlag for å gå videre med utredningsalternativene. 9. Rådmann bes om å starte med utarbeiding av prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid. 10. Rådmannen bes om å utrede rådgivende folkeavstemming. Rådmannens innstilling: 1. Verdal kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar bredt. Utredning av flere alternativer vil gi bredt kunnskapsgrunnlag og mulighet for å se alternativer for langsiktig god samfunnsutvikling. 2. Verdal kommune vil utrede alternativet å være egen kommune, som i dagens kommunestruktur, i saksframstillingen benevnt «nullalternativet». 3. Verdal kommune ser det som naturlig å utrede kommunesammenslåing tuftet på eksisterende kommunesamarbeid mellom Levanger og Verdal, benevnt «naboalternativet sør». 4. Verdal kommune ønsker å utrede kommunesammenslåing med Inderøy kommune, benevnt «naboalternativet nord» 5. Verdal kommune ønsker å utrede sammenslutningen Verdal, Levanger og Stjørdal, benevnt «alternativet komplementær». Kommunen er positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningen. 6. Verdal kommune er prinsipielt positiv til deltakelse i andre initiativ til utredninger. 7. Ordfører og rådmann gis mandat til å initiere prosesser med øvrige kommuner for å undersøke muligheter og søke å berede grunnlag for å gå videre med utredningsalternativene. 8. Rådmann bes om å starte med utarbeiding av prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid.

3 Saksprotokoll i Verdal Administrasjonsutvalg BEHANDLING: Rådmann orienterte om saken. Ordfører fremmet følgende forslag til vedtak: «Rådmannens forslag til innstilling tas til orientering.» VEDTAK: «Rådmannens forslag til innstilling tas til orientering.» Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Kristin Hildrum fratrådte møtet. Til stede 8 representanter. AP og KRF v/ole Gunnar Hallager fremmet følgende forslag til nytt pkt. 6 (øvrige pkt. forskyves tilsvarende): «Verdal kommune ønsker å utrede sammenslutningen Verdal, Inderøy og Steinkjer. Kommunen er positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningen. Eksisterende pkt. 6, 7 og 8 blir nye punkt 7, 8 og 9.» Det ble først votert over forslaget fra AP/KRF som ble enstemmig vedtatt. Det ble så votert over rådmannens forslag til innstilling inkludert vedtatt forslag som ble enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Verdal kommune ønsker å møte kommunereformens utredningsansvar bredt. Utredning av flere alternativer vil gi bredt kunnskapsgrunnlag og mulighet for å se alternativer for langsiktig god samfunnsutvikling. 2. Verdal kommune vil utrede alternativet å være egen kommune, som i dagens kommunestruktur, i saksframstillingen benevnt «nullalternativet». 3. Verdal kommune ser det som naturlig å utrede kommunesammenslåing tuftet på eksisterende kommunesamarbeid mellom Levanger og Verdal, benevnt «naboalternativet sør». 4. Verdal kommune ønsker å utrede kommunesammenslåing med Inderøy kommune, benevnt «naboalternativet nord» 5. Verdal kommune ønsker å utrede sammenslutningen Verdal, Levanger og Stjørdal, benevnt «alternativet komplementær». Kommunen er positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningen. 6. Verdal kommune ønsker å utrede sammenslutningen Verdal, Inderøy og Steinkjer. Kommunen er positiv til andre kommuners eventuelle tilknytning til utredningen.

4 7. Verdal kommune er prinsipielt positiv til deltakelse i andre initiativ til utredninger. 8. Ordfører og rådmann gis mandat til å initiere prosesser med øvrige kommuner for å undersøke muligheter og søke å berede grunnlag for å gå videre med utredningsalternativene. 9. Rådmann bes om å starte med utarbeiding av prosess, organisering og framdrift m.v. for kommunens videre arbeid. Vedlegg: Kunnskapsgrunnlag benyttet på kommunestyrets temamøte 29. september Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Linker i dokumentet. Saksopplysninger: 1. Forankring I formannskapets møte 16. oktober 2014 ble status for kommunereformen diskutert, med konklusjon at rådmannen skulle utarbeide et prosessnotat som diskusjon i lokal politisk arbeidsgruppe. Denne gruppen ble oppnevnt i samme møte, og består av formannskapets medlemmer og gruppelederne for SV og V. Gruppen har ingen formell rolle i den politiske (beslutnings)prosessen, men er en diskusjonsarena og en forberedende arena. Notatet er brukt som grunnlag for denne saksframstillingen for formell saksbehandling i formannskap og kommunestyre. En viktig presisering er at foreliggende sak drøfter hva som skal utredes, ikke hva beste løsning kan være. Forslag til utredningsalternativer er heller ikke avstemt med prosesser i alle omtalte kommuner, og må derfor sees på som Verdal kommunes oppspill til videre diskusjoner. 2. Kommunereformen På nettsidene til fylkesmannen i Nord-Trøndelag står følgende: Regjeringen styrker lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Høsten 2014 blir alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene.

5 Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Fylkesmennene fikk også et eget oppdragsbrev om kommunereformen i sommer. Det fremgår tydelig av dette brevet at alle kommunene skal diskutere og vurdere sammenslåing med andre kommuner, såkalt utredningsansvar. Alle kommunestyrene skal ha gjort vedtak basert på en slik utredning innen våren 2016, men det legges opp til to ulike løp for kommuner avhengig av hvor langt man har kommet i prosessene. For kommuner som har startet prosessene tidlig og gjør kommunestyrevedtak innen høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå senest i løpet av våren 2016 gjennom en kongelig resolusjon. Et nasjonalt vedtak forutsetter at de kommunale vedtakene er likelydende i de aktuelle kommunene. Dernest må departementet vurdere om den foreslåtte sammenslutningen er i tråd med hovedmålene for reformen. Kommunale vedtak som ikke er i tråd med målene i reformen, eller vedtak om sammenslåing som medfører at mer enn en kommune må flyttes til et nytt fylke, kan ikke avgjøres ved kongelig resolusjon. Disse vedtakene må da vente til departementet fremmer en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur våren Grafisk er tidsplanen for kommunereformen framstilt slik, bl.a på kommunereformen.no:

6 Kriteriene for en funksjonell kommune, fra Ekspertutvalgets utredning 1. Ekspertutvalget la i mars 2014 fram sin delutredning 1. I denne ble det listet opp 10 samfunnsmessige hensyn (se tabell nedenfor) til en funksjonell kommune med bakgrunn i målsettinger for kommunens virksomhet. Ekspertutvalget har i tillegg konkretisert noen hovedanbefalinger: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Stortingsflertallet sluttet seg senere ikke til ekspertutvalgets anbefaling om en «minimum» kommunestørrelse. Argumentet i punkt to kan tilsi at kommunestrukturen i større grad innrettes etter felles bo og arbeidsmarkeder. Det vil kunne tilsi større enheter, for eksempel i søndre del av Nord- Trøndelag. Punkt tre fokuserer på behovet for å redusere statlig detaljstyring og styrke det lokale selvstyret. Samfunnsmessige hensyn Kriterier Tjenesteyting Kvalitet i tjenestene Tilstrekkelig kapasitet Effektiv bruk av samfunnets ressurser Relevant kompetanse Likeverdighet Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Myndighetsutøvelse Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal og Funksjonelle samfunnsutviklingsområder transportinteresser tilpasset klima og miljø Tilrettelegging for positiv utvikling i Tilstrekkelig kapasitet samfunnet Relevant kompetanse Demokratisk arena Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Lokal identitet Aktiv lokal politisk arena Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Det er denne oppgaven som ligger i selve utredningsansvaret. Kommunen skal utrede sterke og svake sider ved gjeldende struktur vurdert opp mot alternative strukturer, altså større sammenslåtte kommuner.

7 3. Gjennomførte møtepunkter Stortinget har vedtatt premissene for en kommunereform basert på Stortingsmelding framlagt i mai Internt i kommunen har kommunereformen vært samtaletema i formannskapet ved tre anledninger, 5. juni, 19. juni og 16. oktober. Kommunestyret gjennomførte to timer temamøte om kommunereform 29. september. Eksternt har ordførere og rådmenn i kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa møttes ved to anledninger: 5. september og 14. oktober. Reformens formelle oppstart i fylket var 5. september, hvor Fylkesmannen arrangerte oppstartskonferanse for hele fylket på Stiklestad. På dette møtet var det bred politisk deltakelse fra Verdal kommune. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er tydelig på at embetets rolle er prosessfokusert, ikke fokusert på sammenslåingsalternativer. Kommunereformen var også et av temaene på statsbudsjettkonferanse på Steinkjer 14. oktober. Rådmannen har redegjort for faktagrunnlag, som for kommunestyret 29. september, for styret og deltakere for gruppestyrene i Verdal næringsforum 13. oktober. Kommunereformen var også et av temaene på næringslivstur november. Alle disse møtene må betegnes som å tilhøre en modningsfase. 4. Kunnskapsbase Rådmannen, og rådmann i Levanger, har gjennom sommeren etablert faktagrunnlag for sysselsetting, befolkning, pendling og næringsstruktur for store deler av det sørlige Nord- Trøndelag. Faktagrunnlaget er utarbeidet av utviklingsstaben. Materialet er relevant både for valg av utredningsalternativer, men også i selve utredningen og da i ytterligere utviklet og bredere enda form. Kunnskapsbasen benyttet i kommunestyret 29. september er vedlagt her. 5. Hva saksutredningen nå ikke inneholder Temaet er hva som skal utredes, hvilke alternativer det skal søkes samarbeid med andre om å utrede. Det vil si at saksutredningen ikke tar opp i seg vurderinger av alternativer, ut over det som allerede er sett i faktagrunnlaget benyttet tidligere. Rådmannen tar utgangspunkt i at kommunene har fått et utredningsansvar, uten at det er omfattende spesifisert hva et utredningsansvar er. Framlegget vil følgelig ikke drøfte det som i noen sammenheng er framført som svakheter med reformen: manglende avklaring av oppgaver, manglende avklaring av det regionale nivå, nytt inntektssystem som usikkerhet. Med andre ord kun en konstatering av utredningsansvar ut fra til enhver tid rådende omgivelser og kunnskap. Videre vil ikke medvirkning av innbyggere, næringsliv, lag og foreninger mv drøftes. Det er ikke gitt formkrav knyttet til medvirkningen, som for eksempel folkeavstemming, spørreundersøkelser, intervjuer av innbyggere, høringer eller lignende. Dette må avklares når utredningsmandater skal lages, sammen med framdriftsplan, utredningstema, organisering, ressurser, kommunikasjonsplan m.v. Reformens økonomiske insentiver vurderes heller ikke i nå.

8 Vurdering: 1. Utredningsalternativer Det er ingen ting som tyder på at alternativet hele fylket som en kommune vil bli initiert som utredning fra noe hold, slik at det alternativet vil ikke bli drøftet. Uansett hvilken kommunestruktur som blir løsningen for de trønderske kommuner bør det etter rådmannens skjønn utvikles ytterligere geografisk bredere kommunesamarbeid. Kompleksitet, kompetanseutfordringer, rettigheter, forventninger, krav til samfunnssikkerhet mv vil stadig øke framover. Kommunereformens robusthetsbegrep kan styrkes ytterligere ved kommunesamarbeid selv i en ny struktur, for eksempel med fellesskap innen ikt-drift for å nevne ett område. Dette bør bli tematisert når kommunene går fra utredning til implementering for uansett må mange nye strukturer, prosesser og organisasjonsmodeller etableres ved endringer i kommunestrukturen. 2. Perspektiver for utredningsalternativer Under saksopplysninger er det redegjort kort for samfunnsmessige hensyn og kriterier som er lagt til grunn i reformen og ekspertutvalgets delutredning 1. Rådmannens vurdering er videre at kommunene i Nord-Trøndelag må: 1) Holde fokus på hva som gir potensiale for god lokal samfunnsutvikling (mer enn kommunegrensen). 2) Holde fokus på at makt er tema. Hvordan organisere kommunene i regionen for å kunne påvirke politikkområder. 3) Trondheim er utviklingskraften i Midt-Norge, og hvordan skape medkraft. 4) Vurdere med lang tidshorisont, løsninger for de neste 50 år. Disse vurderingene må igjen kontinuerlig analyseres mot endrede omgivelser. Hvis det kommer store endringer i kommunestruktur i andre deler av landet forrykkes dagens maktforhold og «konkurransesituasjon» for kommunen og Midt-Norge samlet sett. Ytterligere vil det være en naturlig strategi for alle kommuner å utrede mer enn ett alternativ, slik at det som følelsesbasert ansees som mest naturlig løsning kan speiles opp mot alternativ(er). 3. Geografisk utgangspunkt Geografien gir mange muligheter for utredninger med hensyn til framtidig kommunestruktur. I arbeidet med faktagrunnlag har administrasjonen, dog i varierende grad, utarbeidet oversikter for kommuner omfattet av Værnesregionen, Innherred samkommune og Inn- Trøndelagsamarbeidet. Figuren under viser det geografiske området for disse tre samarbeidene.

9 Verdal Den følgende tabellen viser befolkningsgrunnlaget i kommunene i søndre del av fylket. Befolkningsmengde Vekst % ISK/Innherred 1702 Steinkjer ,76 % 1719 Levanger ,70 % 1721 Verdal ,71 % ,60 % 1736 Snåase Snåsa ,09 % 1756 Inderøy (f.o.m. 2012) ,42 % Sum seks kommuner ,46 % Sum Nord-Trøndelag ,52 % "Fjorden rundt m.m." 1717 Frosta ,99 % 1711 Meråker ,71 % 1714 Stjørdal ,36 % 1718 Leksvik ,68 % Sum ti kommuner ,72 % Demografien i kommunene er imidlertid forskjellig, som de to påfølgende figurene viser.

10 Levanger og Verdal er innarbeidet i begge figurene, som favner de fleste kommuner i samarbeid hhv sør og nord for samarbeidet Innherred samkommune.

11 I «kommunevis sør» ser vi at Verdal, Levanger og Stjørdal er relativt like. I «kommunevis nord» er det Levanger og Verdal som følger hverandre jevnest, mens de øvrige kommunene har markant større andel befolkning over 66 år, og tilsvarende mindre i de yngste gruppene. 4. De ulike utredningsalternativer 4.1 «Nullalternativet» Samtalene i formannskapet i Verdal og med de omkringliggende kommunene viser at det er en bred oppfatning om å sette navn og tall på å være selvstendig kommune, både i Verdal og kommunene rundt oss. Samtidig viste temamøtet i kommunestyret at det hos mange er en svært åpen holdning til å se på alternativer. Dette vil for Verdal og Levangers vedkommende innebære en terminering av samarbeidet i samkommunen (som uansett klart ser ut til å forsvinne fra kommuneloven som mulighet) og bortfall av gevinster skapt i fellesskapet før eventuelt nye kommunesamarbeidsløsninger etableres. Denne løsningen vil, som den eneste, ikke utløse sammenslåingsstøtte (engangsstøtte kr 20 mill) eller reformstøtte (engangsstøtte inntil kr 30 mill). Alternativet antas ikke å gi bedret driftsøkonomi i form av at inndelingstilskudd (differansen mellom nåværende inntektsnivå og framtidig etter sammenslåing) beholdes for sammenslåtte kommuner. «Nullalternativet» Verdal kommune som fortsatt selvstendig kommune utredes. 4.2 Alternativet «Naboalternativet -sør» Samtalene med omkringliggende kommuner viser også at det ansees som riktig å utrede sammenslåing innenfor eksisterende samarbeidsstrukturer. Det vil si at Inn- Trøndelagsamarbeidet, Værnesregionen og Innherred samkommune utreder sammenslåing for hvert samarbeid og noe annet ville være unaturlig. Det innebærer utredning av sammenslåing av Levanger og Verdal til en kommune. Denne sammenslåingen vil da være den eneste som åpner for å upåvirket videreføre de strukturene som er opparbeidet gjennom samarbeidet Innherred samkommune. Kommunen vil få en befolkning på om lag innbyggere. Spekulasjon: Et mulig videre scenario for søndre del videre kan da være at Værnesregionen blir kommunenabo i sør (med ca nord-trøndere og eventuelt kommunene Selbu, Tydal og Malvik), Inn-Trøndelagsamarbeidet i nord (med ca innbyggere) eventuelt utvidet med innbyggere fra Namdalseid. «Naboalternativet - sør» Sammenslåing av Levanger og Verdal utredes. 4.3 Alternativet «Stor-Innherred» Dette alternativet innebærer utredning av sammenslåing av dagens samarbeider Innherred samkommune og Inn-Trøndelagsamarbeidet, med i dag seks kommuner. Kommunen ville strukket seg fra Levanger i sør, til Snåsa i nordøst og Verran i nordvest. I utstrekning en svært stor kommune, med om lag innbyggere.

12 I møte 5. september (mellom rådmenn og ordførere i disse kommunene) framførte både ordfører i Levanger og ordfører i Verdal positiv holdning for å utrede dette som et alternativ. Dette ble da ikke ansett som realistisk og formålstjenlig utredning fra Inn-Trøndelagssamarbeidet. Utredning av samarbeid på tvers av kommune(samarbeids)grenser ble vurdert som en mer hensiktsmessig form og strategi enn å utrede sammenslåing. «Stor-Innherred» foreslåes derfor ikke som alternativ for utredning. Som nevnt innledningsvis i saksframstillingen ser også rådmannen nødvendigheten av ytterligere kommunesamarbeid også i et «nytt» Nord-Trøndelag. 4.4 Alternativet «Naboalternativet - nord» Ved siden av å utrede alternativet med Levanger som nabo i sør vil en utredning av sammenslåing av Verdal og Inderøy være en naturlig utredning, både for å se alternativet og for «å speile» alternativer til det bestående samarbeid både for Verdal og Inderøy. Det er korte avstander også denne vegen fra Verdal, og næringsmessig er det flere likhetstrekk mellom Verdal og Inderøy. Pendlerstatstikk viser at sysselsettingen i Inderøy i større grad er sørvendt enn nordvendt. En invitasjon til Inderøy kommune om å utrede dette alternativet vil også gi Inderøy muligheter for et ytterligere beslutningsgrunnlag i arbeidet med sitt utredningsansvar. Kommunen vil få om lag innbyggere. Spekulasjon: Mulig scenario videre kan være at kommunen vil grense mot nabo i nord bestående av Verran, Steinkjer, Snåsa (og eventuelt et delt Namdalseid?) med ca innbyggere. I sør er det svært mange scenarioer; Levanger (ca innbyggere), Levanger og Frosta (ca innbyggere), Levanger, Frosta, Stjørdal, Meråker + Sør-Trønderske kommuner (ca Nord- Trøndere). «Naboalternativet - nord» Inderøy kommune inviteres til å utrede sammenslåing. 4.5 Alternativet «Nabolaget» Alle kommuner har samme utredningsansvar, og hvis de beskrevne utredningene så langt under vurderinger blir iverksatt kan det oppstå naturlige kombinasjoner av utredninger, uten at disse nødvendigvis vil øke ressursbruken for utredning tilsvarende. Hvis for eksempel - Inderøy og Verdal utreder, - Verdal og Levanger utreder, - Frosta og Levanger utreder gir dette muligheter for å se utredninger sammen i nye akser: a) Inderøy, Verdal, Levanger b) Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta c) Verdal, Levanger, Frosta

13 Det må presiseres at dette er en form for «hva-hvisanalyse» som ikke er diskutert med andre involverte kommuner. Avklaringer må derfor komme i de videre prosesser, men en bevisst holdning kan allerede nå uttrykkes. «Nabolaget» Verdal kommune er prinsipielt positiv til å diskutere deltakelse i utvidede utredninger, alternativene 4.5 a), 4.5b og 4,5 c). 4.6 Alternativet «Komplementær» I arbeidet med faktagrunnlag har en akse Verdal, Levanger, Stjørdal - utkrystallisert seg som spesielt komplementær med hensyn til næringsstruktur og relevans for kriteriene redegjort for i saken. Komplementariteten i næring understøttes også av relativt lik demografi, jf faktagrunnlag. Stjørdal, Levanger og Verdal er de tre kommunene som har størst og jevnest vekst over mange år, og har nå om lag innbyggere med mindre enn en time reisetid mellom sentrum i nord (Verdalsøra) og sør (Stjørdalshalsen). E6 og nordlandsbanen følger aksen, flere ferdselsårer til Sverige i Verdal og Stjørdal, flyplass og større aktører i havnesamarbeid er noe av infrastrukturen i denne aksen. Alternativet «Komplementær» framstår som interessant å utrede, som en nærings- og kompetansesterk medkraft nord for Trondheim. Samtidig er det grunn til å anta at dette alternativet må ta opp i seg at det vil ha stor betydning for kommunene Meråker og Frosta i Nord-Trøndelag og Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag. Ytterligere for å holde nabotilnærmingen i notatet intakt kan dette også være et relevant alternativ å invitere Inderøy kommune til å ta stilling til. «Komplementær» Verdal kommune ønsker å utrede sammenslutningen Stjørdal, Levanger og Verdal. Verdal kommune er positive til at tilgrensende kommuner blir integrert i utredningen etter egne ønsker. 4.7 Andre initiativ Utredning av alle alternativer beskrevet i saksframstillingen vil kreve relativt mye ressurser, men det er god grunn til å anta at en stringent metodisk tilnærming vil gi «volumeffekter» i form av at «den siste utredningen» er mye mer prosess- og ressurseffektiv enn «den første». Rådmannen mener Verdal kommune bør innta en prinsipiell positiv holdning til andre kommuners eventuelle initiativ. 4.8 Videre arbeid For å sikre framdrift anbefales det at ordfører og rådmann får mandat til å initiere utredningssamarbeid som beskrevet. Neste steg blir arbeidet med å etablere organisering, mandater, tidsplaner, involveringsprosesser, ytterligere faktagrunnlag m.v. Rådmannen vil starte opp dette arbeidet, og det vil medføre at det jevnlig vil komme saker om kommunereformen til politisk behandling i kommunen. Lokalt politisk arbeidsgruppe vil da bli brukt i arbeidet, som forberedelse til formelle politiske saker.

14 Kommunal og moderniseringsdepartementet har laget et verktøy for å vise noen faktautdrag for ulike type kommunesammenslåinger. I stedet for å legge disse som vedlegg vises det til det aktuelle nettstedet. Her kan den enkelte generere sine egne rapporter med utvalgte fakta.

15 Formannskapet i Verdal kommune. Godt nyttår til dere alle! En god nyhet ved inngangen til det nye året: COOP Inntrøndelag har tilbudt enda et alternativ til teaterhustomt. Dette gjelder nabotomta hjørnetomta mellom DOMUS og parkeringsplassen foran Framgården. Denne tomta grenser til eksisterende teatertomt og ligger dermed også i umiddelbar nærhet av Tindved, men er betydelig større og selvfølgelig enda mer sentralt beliggende. Dette kan gi bedre muligheter både på bygg og uteområde enn på eksisterende tomt og holdes selvfølgelig innenfor vedtatte økonomiske rammer. Fra vår side kontaktet vi Fylkeskommunen som eier av Nord - Trøndelag Teater samt teatersjef Kjetil Kolstad. Begge parter stilte seg meget positive til å se på det nye alternativet. Styret i NTT behandlet saken tett oppunder Jul, med følgende vedtak: «Styret ønsker at Verdal kommune skal utrede alternativ lokasjon, under forutsetning av at framdriften holdes og at NTT er tett koblet på utredningen.» Prosjektet må bearbeides noe. Dagen før Lille julaften ble det derfor avholdt møte mellom kommunalsjef Trond Selseth og arkitektkontoret Pir 2, som har teateroppdraget. En får bekreftet at forutsatt framdrift og økonomi kan holdes. På bakgrunn av dette vil det nå annonseres oppstart av regulering med utvidet planområde nabotomta i tillegg til igangsatt prosess. Det åpnes altså for to alternativer for teaterets styre innenfor samme rammebetingelser. Jeg vil understreke følgende: Verken Fylkestingets vedtak eller kommunestyrets vedtak i denne saken berøres av denne tomtemessige tilleggsmuligheten. Det er en klar forutsetning at framdrift og økonomi skal holdes innenfor de vedtatte rammer. I Verdal kommunes politiske og administrative ledelse opplever vi dette som en fin og viktig tilleggsmulighet. Vi ser også at ulike krefter er villige til å strekke seg langt for at teaterprosjektet skal bli så vellykket som mulig. Denne mail går også til gruppelederne i SV og Venstre, som ikke er representert i Formannskapet. De gruppeledere som måtte ønske det videresender denne mailen til sine kommunstyremedlemmer. Vennlig hilsen Bjørn Iversen Ordfører Verdal kommune

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60 Verdal kommune Samlet saksframstilling Felles organisering av barnevernvakt i Nord-Trøndelag - Høring Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité mennesker og livskvalitet /12 Verdal formannskap /12 Rådmannens innstilling: Verdal kommune støtter forslaget om at det skal etableres en felles barnevernvakt i Nord- Trøndelag. Verdal kommune slutter seg også til Trøndelag forskning og utvikling sin konklusjon om at denne barnevernvakta bør lokaliseres sammen med politiet. En etablering av barnevernvakt i Nord-Trøndelag vil ha økonomiske konsekvenser som Verdal kommune må vurdere i forbindelse med budsjett for Saksprotokoll i Komité mennesker og livskvalitet BEHANDLING: Ved votering ble rådmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Verdal kommune støtter forslaget om at det skal etableres en felles barnevernvakt i Nord- Trøndelag. Verdal kommune slutter seg også til Trøndelag forskning og utvikling sin konklusjon om at denne barnevernvakta bør lokaliseres sammen med politiet. En etablering av barnevernvakt i Nord-Trøndelag vil ha økonomiske konsekvenser som Verdal kommune må vurdere i forbindelse med budsjett for Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Innstilling fra komite mennesker og livskvalitet ble utdelt i møtet. Ved votering ble komiteens innstilling enstemmig vedtatt.

61 VEDTAK: Verdal kommune støtter forslaget om at det skal etableres en felles barnevernvakt i Nord- Trøndelag. Verdal kommune slutter seg også til Trøndelag forskning og utvikling sin konklusjon om at denne barnevernvakta bør lokaliseres sammen med politiet. En etablering av barnevernvakt i Nord-Trøndelag vil ha økonomiske konsekvenser som Verdal kommune må vurdere i forbindelse med budsjett for Vedlegg: Utredning fra Trøndelag Forskning og Utvikling Notat 2011:22 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Vedlegg til utredningen. Saksopplysninger: På oppdrag fra KS i Nord-Trøndelag har Trøndelag forskning og utvikling (TFU) utredet felles interkommunal barnevernsvakt i helgene for kommunene i Nord-Trøndelag, med unntak av Værnesregionen. Pr i dag løses utfordringene knyttet til å ha barnevernberedskap ulike i de ulike kommunene i Nord-Trøndelag. I utredningen vurderes noen hovedalternativer for lokalisering; TFU vurderer en todelt lokalisering og en lokalisering på ett sted. TFU anbefaler at man utvikler en barnevernvakt ett sted i fylket, da tjenesten etter TFU sin vurdering blir for liten til å dele mellom to lokaliseringer. Videre vurderer TFU om denne lokaliseringen bør være sammen med Krisesenteret eller Politiet. TFU vurderer det som viktig at barnevernvakta har et godt samarbeid med politidistriktet blant annet fordi de må ha samarbeid med politijuristen og fordi de kan trenge bistand fra politiet i enkelte vanskelige situasjoner. Ut fra denne begrunnelsen ender TFU opp med en konklusjon om at en slik samlokalisering med politiet er den beste plasseringen av barnevernvakten i Nord-Trøndelag. Vurdering: Situasjon i Verdal Alvorlig omsorgssvikt og andre akutte situasjoner kan ramme barn til alle døgnets tider. Dagens situasjon i Verdal er slik at barn i disse situasjonene ikke alltid har mulighet til å få den hjelpen som er nødvendig. Barneverntjenesten har en slags beredskap i form at av at politi og legevakt har barnevernleders og dennes stedfortreders telefonnummer. Det betyr at det er mulighet for å ta kontakt i akutte situasjoner. Denne ordningen er ikke tilfredsstillende verken for de barn og familier som trenger hjelp eller for barnevernleder som kan bli kontaktet til alle døgnets tider alle dager uten at de som har behov for bistand nødvendigvis kan få det. Det vil avhenge av om det finnes tilgjengelige barnevernfaglige ansatte i barneverntjenesten som kan rykke ut.

62 I og med at kommunen ikke har en barnevernvakt er nok også behovet underrapportert. Politiet siler henvendelsene i en helt annen grad enn hva som ville vært tilfelle om vi hadde hatt en operativ tjeneste. I tillegg når vi ikke de barn, unge og foreldre som ville tatt personlig kontakt om de hadde hatt et adresse å henvende seg til. Den type problematikk som barnevernleder i dag får de fleste henvendelser på i helger/høytider, er uønsket atferd/rus/kriminalitet/psykiske vansker hos ungdom, familievold og foreldrekonflikter/samværskonflikter. Sistnevnte saker er krevende fordi henvendelsene kommer når samværskrisa er akutt- og konfliktnivået er svært høyt. Det er som oftest en av foreldrene som selv tar kontakt. I og med at vi ikke har en vaktordning står vi i fare for og miste saker som omhandler psykiske lidelser hos foreldre, omsorgssvikt/vanskjøtsel, rus hos foreldre m.v. Det er liten tvil om at et økt antall barn, unge og deres familier sliter i et stadig mer komplekst og krevende samfunn. Samtidig er det mange som ikke har et familie- og vennenettverk som kan fange opp og bistå i akutte situasjoner. Denne erkjennelsen bidrar til å understreke behovet for en offentlig vaktordning. Fremtidig barnevernvakt aktuelle oppgaver En barnevernvaktordning sitt formål må først og fremst være å være en tilgjengelig barneverntjeneste for barn, unge og deres familier i akutt krise utenfor ordinær kontortid. Trøndelag Forskning og Utvikling har sett på ulike måter å organisere en eventuell fremtidig felles barnevernvakt i Nord-Trøndelag på. Det er innhentet uttalelser fra kommune samt at det er sett på noen ordninger som kan være aktuelle for Nord-Trøndelag. Ut fra de forslagene som er foreslått i utredningen mener rådmannen i Verdal at den beste løsningen er å samlokalisere en barnevernvakt med politiet. Barneverntjenesten har lang og god tradisjon og erfaring med samhandling med politiet og politiet er også den instansen som er aktuell i å bistå barnevernvakta i krevende situasjoner. Dette kan være kriminelle forhold slik som omsorgssvikt hvor politiet har en sentral rolle i å avdekke forhold og i å følge opp i forhold til for eksempel anmeldelser mv., sentrale saker som barnevernvakta arbeider med, f.eks rømming som ofte er et ansvar for både politi og barnevern. Det kan gjelde barn og unge som oppholder seg i miljø som er skadelige for dem og hvor politiet både har kjennskap til slike forhold og tar ansvar for sikkerhet for barn og ansatte ved barnevernvakta. Og til slutt myndigheten for midlertidige vedtak i akuttsituasjoner er lagt til påtalemyndigheten i de tilfeller hvor barnevernleder ikke er til stede. Barnevernvakta må derfor i akuttsaker forholde seg til politiet ved jourhavende jurist. Et annet viktig moment er at politiet har et vaktsystem som dekker alle kommuner 24 timer i døgnet alle dager i året. I tillegg til at barnevernvakta vil være en operativ tjeneste for akutte oppdrag kan/vil det være aktuelt å ivareta følgende oppgaver: Svare på telefoniske henvendelser Gi råd og veiledning til lokale instanser når det oppstår behov for å iverksette tiltak for å ivareta barn i vanskelige situasjoner Følge opp barn og unge som er pågrepet av politiet Overføre informasjon om utført arbeid til kommunens barneverntjeneste første virkedag og skrive rapport i etterkant av oppdrag Utføre vitneførsel for saker som bringes inn for rettssystemet Ivareta barneverntjenestens beredskap i forhold til alarmtelefon

63 Det må også drøftes om hvorvidt barnevernvakta skal kunne ta oppdrag for de kommunale barneverntjenestene. Dette kan for eksempel være å føre tilsyn med familier. Dette er i situasjoner der barnevernet er i tvil om omsorgssituasjonen er tilstrekkelig god og det kanskje ikke er utredet hjelpetiltak så langt. Det kan også dreie seg om situasjoner av akutt karakter der barnevernet ønsker å forsikre seg om at situasjonen for barna er tilstrekkelig god for eksempel gjennom en helg. Dette kan dreie seg om rusmisbruk, psykiske vansker vold og omsorgssvikt. I den grad dette arbeidet utføres i dag gjøres det av ansatte i barneverntjenesten. Lovhjemler, styringsform og myndighet. Alt arbeid som barnevernvakta skal utføre må være i tråd med bestemmelsene i Lov om barneverntjenester. Når det gjelder andre lovhjemler hva gjelder organisering og styringsform vises det til utredningen med vedlegg. Økonomi Det er regnet på tre ulike økonomiske utregningsmodeller og for Verdal sitt vedkommende er det ikke så stor forskjell på alternativene fra kr til kr (ss 31 og 32 i vedlegg 2 i utredningen fra TFU). Rådmannens vurdering er at dette ikke kan tas inn i driften innefor dagens økonomiske driftsramme, slik at dette vil gi en merkostnad for kommunen. I budsjettvedtaket for 2012 ble det gjort et oversendelsesvedtak om å øke kapasiteten innen barnevern med en stilling i Dette oversendelsesforslaget vil komme tilbake som til kommunestyret som egen sak i sommer, og må da også sees i sammenheng med forslag om å etablere barnevernvakt.

64 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2014/1583 Arkivkode:620 Deres ref.: Kompetanse- og samhandlingstiltak. Fylkesmannens prioritering av innkomne søknader. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har mottatt søknader fra syv kommuner. Ut fra en vurdering av søknadene er vi kommet fram til å prioritere en søknad som gjelder interkommunal barnevernsvakt som et samhandlingstiltak, der også kompetanseheving inngår. De øvrige søknadene prioriteres ikke av Fylkesmannen, og omtales ikke nærmere i dette brevet. Bakgrunn for søknaden Steinkjer kommune har på vegne av kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal og Levanger søkt om kompetanse- og samhandlingsmidler til å opprette en felles barnevernvakt. Barnevernvakta skal bistå barn, unge, foresatte og familier i krise, og sørge for å iverksette nødvendige tiltak for å ivareta barn og unges interesser i henhold til lov om barneverntjenester. Målsettingen er å opprette en felles barnevernvakt for disse kommunene i løpet av 2014, og der en ser for seg en framtidig utvidelse til felles barnevernvaktordning for hele fylket. Nord- Trøndelag har pr i dag ingen barnevernvaktordning ut over at enkeltkommuner har egen vakttelefon i deler av helger/høytider. Fylkesmannen er godt kjent med planene som ligger til grunn for søknaden, og har vært deltagende i prosessen fram mot rammeskisse. Grunnlaget for skissen er kommet til i samarbeid mellom kommunene, KS, Fylkesmannen og Politiet i Nord-Trøndelag. Helseforetaket i fylket har også vært involvert i prosessen, og det er mål å utvikle et tett og godt samarbeid mellom akuttposten ved Helseforetaket og framtidens barnevernvaktordning. På oppdrag fra KS ble interkommunal barnevernvakt utredet av «Nord-Trøndelag forskning og utvikling» (tfou) i Konklusjonen var blant annet en anbefaling om interkommunal løsning med en administrativ vertskommune. Rapporten fra utredningen ligger vedlagt. Siden denne utredningen ble gjort er det etablert dialog med Barnevernvakta i Trondheim kommune med et mål å dra veksler av deres kompetanse og ressurser i en oppstart av barnevernvakt i Nord-Trøndelag. Hvordan dette vil kunne foregå er skissert i «Forslag til rammeskisse» som også ligger som vedlegg. Ved tildeling av stillingsmidler til kommune for 2014, ble Steinkjer gitt øremerkede midler til en stilling som prosjektleder for barnevernvakt. Stillingen ble utlyst i mai. Fylkesmannens vurdering av søknaden Det har i mange år vært interesse for å få til en barnevernvaktordning i Nord-Trøndelag, og det har vært igangsatt flere prosesser uten at det har endt i noe konkret barnevernvakttilbud. Nå foreligger både utredning og planskisse for hvordan en kan løse behovet for et bedre Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Kirsti Myrvang 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntkim@fylkesmannen.no

65 Side 2 av 3 tilgjengelig barnevern ut over vanlig kontortid. Fylkesmannen er av den oppfatning av det nå er avgjørende at dette konkretiseres og iverksettes snarlig, slik at ikke prosessen også stopper denne gangen. Med et tett faglig og praktisk samarbeid med Barnevernvakta i Trondheim kommune i startfasen vil en oppnå god kompetanseutvikling og faglig støtte den nye barnevernvakta. Noe som vil bidra til å få til et kvalitativt godt tilbud langt raskere enn Nord-Trøndelag skulle startet uten dette samarbeidet. Fylkets geografi gir noen utfordringer. Uansett skal kommunene sørge for at barn og unge med behov for akutt hjelp blir gitt det også utenom barneverntjenestenes kontortid. En interkommunal barnevernvaktordning for alle kommunene i Nord-Trøndelag vil kunne realiseres etter hvert, slik at også de andre kommunene gradvis innfases. En gradvis utvidelse kan være en hensiktsmessig måte å gå fram på som kan sikre gode prosesser både faglig, administrativt og politisk. Et samarbeid som dette innebærer samhandling på tvers av flere kommuner, to fylker, mellom kommuner og politi, Helseforetaket, KS, Fylkesmannen og tfou. Også de kommunene i fylket som i starten har valgt å avvente, har vært og vil framover involveres i samhandling om hvordan framtidas vaktordning skal formes. Et slikt omfattende samarbeid mellom ulike aktører vil også kunne gi tilleggseffekter til beste for barn og unge i fylket. Søknadens størrelse Steinkjer kommune har lagt ved et budsjett som stipulerer utgiftene til både oppstartfasen i 2014, samt videreføring Det presiseres her at det søkes om midler for 2014 i denne omgang. I budsjettoppsettet er benevnt som «FM, styrkingsmidler». Dette ble gjort før innretningen på årets kompetanse- og samhandlingstiltak var gjort kjent gjennom Rundskriv Q-31/2014. Det er også satt av midler til prosjektleder i 5 mndr i Steinkjer kommune har allerede fått tildelt midler til denne stilling med ¾ dels årsverk gjennom satsingsmidlene. Fylkesmannen har konferert med Steinkjer kommune om søknadsbeløpet, og vil presisere at det samlet søkes om kroner i kompetanse- og samhandlingsmidler fra BLD for 2014 til opprettelse av interkommunal barnevernvakt for kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal og Levanger. Med hilsen Erik Stene Velferdsdirektør Sosial-, helse og barnevernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kirsti Myrvang Seniorrådgiver Sosial-, helse- og barnevernavdelingen Vedlegg: Rapport fra tfou: «Felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommunene i Nord- Trøndelag» Forslag til rammeskisse for oppstart barnevernvaktordning i Nord-Trøndelag

66 Side 3 av 3

67 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma Steinkjer kommune Barneverntjeneste Postboks STEINKJER Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2014/1583 Arkivkode:620,_ Deres ref.: Kompetanse- og samhandlingstiltak til kommunalt barnevern utbetaling av midler til å etablere interkommunal barnevernsvakt. I henhold til Rundskriv Q-31/2014 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2014 var det avsatt midler til ettårige kompetanse- og samhandlingstiltak. Fylkesmannen i Nord Trøndelag mottok i april 2014 søknad fra Steinkjer kommune på vegne av Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer om midler til kompetanse - og samhandlingstiltak for å etablere en interkommunal barnevernsvakt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gir med dette et tilskudd på kr ,- for å etablere en interkommunal barnevernsvakt og kr ,- til en evaluering av prosjektet. Hensikten med evalueringen er å gjøre erfaringene tilgjengelig for andre kommuner som kan tenkes å ha nytte av en interkommunal løsning for barnevernsvakt. Vilkår Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter til etableringen av barnevernsvakt, samt evaluering av prosjektet. konto 8700 Attestert saksbehandler Dato: koststed 1794 pros'ekt Mottaker/kommunenr Godkjent leder Dato: Kap/post Beløp ,- Vi gjør oppmerksom på at endringer i mottakers adresse, kontonummer og kontaktperson snarest må oppgis til fylkesmannen. Kontroll av tilskuddsmottakere og dokumentasjon Fylkesmannen har adgang til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, jf 10, 2.1edd i Bevilgningsreglementet. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere om tilskudd eller bidrag av statsmidler til offentlige eller private virksomheter benyttes etter forutsetningene. Dette er hjemlet i Lov om Riksrevisjonen 12, 2.1edd. Postadresse: Postboks Steinkjer fmntpost@fylkesmannen.no Besøksadresse: Statens hus Strandveien 38 Telefon: Org.nr.: Saksbehandler: Kine Beate lnderberg Vekseth fmntkbo@fylkesmannen.no

68 Side 2 av 2 Rapportering Kommunen bes rapportere til fylkesmannen per og per på hvordan midlene er anvendt så langt. I tillegg bes det rapportert på planer for evaluering til den Med hilsen Erik Stene(e.f.) Velferdsdirektør Sosial-, helse- og bamevernavdelingen Kine Beate Inderberg Vekseth Fagteamkoordinator Sosial-, helse- og bamevernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Inderøy kommune barneverntjeneste Vennalivegen Inderøy Verdal kommune barneverntjeneste Postboks Verdal Verran kommune barneverntjeneste 7790 Malm Levanger kommune barneverntjeneste Postboks LEVANGER

69 Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2014/ /2014/KASØ AVTALE OM VAKTBEREDSKAP I BARNEVERNET MELLOM KOMMUNENE VERDAL, INDERØY, LEVANGER, VERRAN OG STEINKJER 1. Omfang og formål Avtalen omfatter vaktberedskap i barnevernet (barnevernvakt) utenfor ordinær arbeidstid i helger. På sikt kan omfanget utvides, etter beslutning fra kommunene. Evt. helligdager og høytidsdager som ikke faller på en helg, kan avtales spesifikt. 2. Kort om funksjon, myndighet og varsling Vaktberedskapen besørges av barnevernvakta i Nord-Trøndelag. Barnevernvakta er lokalisert ved Steinkjer Politistasjon og har kombinert aktiv/passiv vakt i tidsrommet fredag kl. 18:00 til søndag kl. 24:00. Det er politiet som tar i mot og videreformidler henvendelser til barnevernvakta, fra private eller offentlige meldere. 3. Føringer, lovverk Barnevernvaktas arbeid skal gjøres i tråd med sentrale føringer og bestemmelser i Lov om barneverntjenester. Faglige veiledere eller andre retningslinjer utviklet av Bufdir og BLD skal også følges. 4. Barnevernvaktas oppgaver, i helger Barnevernvakta er kommunens operative tjeneste hva angår krise- og akuttarbeid etter barnevernloven, det vil si situasjoner som krever umiddelbare barneverntjenester. gir råd og veiledning til og samarbeider med andre instanser når det oppstår situasjoner hvor barn trenger tiltak for å ivaretas i en akutt situasjon. ivaretar kommunens beredskap i forhold til Alarmtelefonen for barn og unge, tlf overfører informasjon om utført arbeid i saker som krever videre oppfølging, til barneverntjenesten på første virkedag. skriver rapport til barneverntjenesten i etterkant av tilsynsarbeid. deltar i møter med barneverntjenesten der det er nødvendig for overføring av informasjon. følger opp barn og unge som er akutt innbragt av politiet pga. involvering i kriminalitet. utfører vitneførsel i nemnd eller rett etter behov. inviterer kommunene til en fagdag pr. år, gjeldende fra koordinerer møter for samarbeidsgruppa for barnevernvakta, fire ganger pr. år. 5. Lovhjemmel, styringsform, myndighet, organisering Lovhjemmel: Denne avtalen er regulert i Kommuneloven. Styringsform: Det vises til Kommuneloven 28-1a (overføring av myndighet til vertskommune) Steinkjer kommune er vertskommune. Delegert myndighet: Det vises til Kommuneloven 28-2b (administrativt vertskommunesamarbeid) hvor rådmennene i Verran, Inderøy, Levanger og Verdal delegerer til rådmannen i Steinkjer kommune. Ansvarlig for oppfølging: Rådmannen i Steinkjer. 6. Økonomi Barnevernvakta har i 2014 fått midler for etablering og igangsetting av interkommunal barnevernvakt fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) tilskudd til Kompetanse- og samhandlingstiltak i barneverntjenesten. Midlene er på kr ,-. Det er i tillegg bevilget kr ,- øremerket for Tjenesteenhet barnevern Rådhuset Bankgirokonto Postboks 2530 Org.nr mva Saksbeh: Kathinka B. Sørensen 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

70 evaluering av prosjektet i Tilskudd til lønn for leder for barnevernvakta er bemidlet av kompetansemidler gitt av Fylkesmannen, foreløpig ut Dersom kommunene ønsker vakttjenester på helligdager og høytidsdager som ikke faller på en helg, kan dette avtales spesifikt med barnevernvakta, dersom barnevernvakta har kapasitet i personalgruppa. Ekstrautgiftene til dette avtales på forhånd og fordeles på de kommunene som har bedt om tjenesten. Ansatte ved barnevernvakta lønnes etter gjeldende tariff og for evt. ubekvem arbeidstid under aktiv vakt. Ved arbeid i løpet av passiv vakt godtgjøres ansatte med 100 % overtid. Evt. tilkallingsvikarer får arbeidsgodtgjøring etter gjeldende tariff. Ekstrautgifter knyttet til akuttplasseringer som må foretas av barnevernvakta, dekkes av ansvarlig hjemkommune. Dette kan for eksempel gjelde om det blir nødvendig å kalle inn ekstra bemanning ved barnevernvakta for å få gjennomført plasseringen. Andre slike ekstrautgifter kan være dekning av barnets reiseutgifter og dens eventuelle ledsagers reiseutgifter (ikke ansatte i barnevernvakta) ved plasseringer utenfor fylkesgrensen i Nord- og Sør-Trøndelag. Kommunal egenandel knyttet til akuttplasseringer utenfor hjemmet dekkes av ansvarlig hjemkommune ihht. Rundskriv Q-06/2007 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fra og med gjelder: Grunnlaget for kommunenes betaling til vertskommunen Steinkjer tar utgangspunkt i de faktiske kostnader med fradrag av tilskuddet til BLD, og fordeles likt ihht. kommunenes innbyggertall ved årsskiftet ( ). Faktura sendes kommunene to ganger pr. år med utgangspunkt i budsjett, hhv. pr og Det foretas en etterberegning når regnskapsåret er avsluttet, som danner grunnlag for et etteroppgjør mot deltagerkommunene. Fakturaadresse: se vedlegg. 7. Samhandling og rapportering Det etableres en samarbeidsgruppe mellom kommunene, bestående av barnevernlederne og leder for barnevernvakta. Samarbeidsgruppa skal bidra til at felles kunnskap, drift og utvikling er i tråd med sentrale føringer og politiske vedtak. Samarbeidsgruppas medlemmer plikter å melde inn saker eller endringer som har betydning for barnevernvaktas drift og utvikling. Endringer i samarbeidsavtalen som har betydning for driften, skal drøftes i samarbeidsgruppa. Endelige avgjørelser fattes av kommunestyre før iverksettelse. Samarbeidsgruppa har obligatoriske møter fire ganger pr. år, som leder for barnevernvakta koordinerer. Ved hastesaker kan det innkalles til ekstraordinært møte i samarbeidsgruppa. Leder for barnevernvakta kommuniserer ut informasjon til barnevernlederne, som igjen er ansvarlige for å videreformidle informasjon, endringer og andre relevante opplysninger for sine enhetsledere og rådmenn. 8. Tvist Uenighet om avtalens virkeområde, oppgaver og økonomiske forhold søkes løst i sin alminnelighet gjennom forhandlinger mellom kommunene. 9. Avtalens varighet og oppsigelse Avtalen trer i kraft og gjelder inntil den sies opp av en av partene. Dersom det oppstår vesentlige endringer i grunnlaget for avtalen (eksempelvis endret lokalisering eller at andre kommuner tilsluttes avtalen i sin helhet), kan avtalen kreves reforhandlet med 3 måneders varsel. Oppsigelse av avtalen må skje skriftlig innen , og gis virkning fra påfølgende budsjettår. Steinkjer den For Levanger kommune / dato For Inderøy kommune /dato For Verran kommune / dato For Verdal kommune / dato Vedlegg: 1. Kommunenes fakturaadresser For Steinkjer kommune / dato

71 Vedlegg 1. Fakturaadresser: Verran kommune Fakturamottak Vennalivegen Inderøy Skal merkes;"ressursnr " Levanger kommune Fakturamottak Verdal Postboks Verdal Skal merkes; "ansvarsnr. 3114" Verdal kommune Fakturamottak Verdal Postboks Verdal Skal merkes; "ansvar 1302" Inderøy kommune Fakturamottak Vennalivegen Inderøy Skal merkes; "ressursnr "

72 MOTTATT PR MAIL Til barnehagemyndighet Verdal kommune Høringsuttalelse til revidering av Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Del 1. Fellespott 1. Innledningen sier at midlene skal brukes felles. Teksten i punkt a) åpner for den enkelte barnehage å søke midler til egen barnehage. Foreslår at deler av rammetilskuddet som tildeles Verdal kommune, brukes til implementering av DUÅ i henhold til Verdal kommunes kontrakt med Universitet i Tromsø, og KONTRAKT FOR IMPELEMENTERING AV DE UTROLIGE ÅRENE I VERDAL KOMMUNE kontrakt mellom den enkelte barnehageenhet og Verdal kommune. Vår avtale er signert av Randi Segtnan fra Verdal kommune og meg som styrer i Maritvold barnehage SA. Dersom enkelte barnehager ønsker å søke kompetansehevingsmidler til andre områder henvises det til Fylkesmannens utlysning av kompetansehevingsmidler til barnehagene i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen har i flere år nå krevd at disse søknadene skal samles og koordineres av kommunen, før de videresender til Fylkesmannen til behandling ihht til utlyste kriterier. Dette må stå som et eget punkt utenfor Fellespott Dersom Verdal kommune velger å ikke bruke midler fra rammetilskuddet til kompetanseheving i oppvekstsektoren, må det komme fram og ikke blandes inn kompetansehevingsmidler utlyst og tildelt etter søknad fra Fylkesmannen. 2. Hvilke typer endringer er det som skal finansieres / kompenseres for i løpet av året. Kan dette komme fram i teksten? 3. Tilskudd etter rapportering. Foreslår at teksten sier klarere hva dette er. For eksempel: Tilskudd etter rapportering av barnegruppa ved de fire vedtatte telledatoene i året. Hvis det stemmer at det er det er..? I beskrivelsen av tilskudd etter rapportering under Del 2 Driftskostnader, foreslår jeg at det kommer fram at Årsmelding for barnehager per 15.desember er til Staten og ikke har betydning for tilskudd 1. halvår. Dette for å unngå at vi fortsetter praksisen vi hadde med øremerkede tilskudd; å ta med barn som begynner i januar. 4. Punkt e) Er det rett og formålstjenlig at kostnader til kommunens egne driftssystem som ikkekommunale barnehager blir pålagt å bruke, avgiftsbelastes den enkelte ikke-kommunale eier? Opptakssystemet IST gjør at kommunen har oversikt over antall søkere i forhold til barnehageplasser myndighetens ansvar for å tilby barnehageplass i hhht Lov om barnehager. Ikke-kommunale barnehager må følge opp IST i tillegg til egne system for fakturering osv. Kvalitetslosen gjør at alle ulike henvisningsskjema som pålegges ikke-kommunale eiere å bruke, er tilgjengelig og lastes ned uten å måtte kontakte en kommunalt ansatt.

73 I tillegg skal ikke-kommunale eiere bruke Kvalitetslosen til å sende eventuell avviksmelding til kommunen. Ikke-kommunale eiere må ha sine egene kvalitetssystem for avviksmelding og oppfølging. Dersom ikke-kommunale eiere skal avgiftsbelastes, må fordelingsnøkkelen fremgå i forskriften. 5. Driftsavtale. Hva er forskjellen på driftsavtale og forskrift? Forskjellen jeg ser, er at driftsavtale er en gjensidig forpliktene avtale som signeres av de som har inngått avtalen. Det åpner for ulike avtaler med ulike aktører. En forskrift vedtas av en overordnet myndighet og legger føringer for det utøvende myndighetsansvaret. Er det mulig at en forskrift også kan være en driftsavtale? Vennlig hilsen Marte Mina Sjøvold Maritvold barnehage SA

74 Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL Livskvalitet og vekst Forebygging og tidlig innsats Fokus på grunnleggende ferdigheter hos barna Tildeling av ressurser til spesialpedagogisk hjelp og styrkingstiltak. Forsterket barnehage Felles møtearenaer HMS Kvalitetslosen IST Felles kompetanseheving og oppfølging De utrolige årene Felles opptak Kvalitet i barnehagen

75 Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. 1 Formål Rammefinansiering av barnehager innebærer en likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager. Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette betyr, har kommunen utformet en egen forskrift. Formålet med denne forskriften er å legge grunnlag for barnehagemyndighetens oppgaver: 1. Sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. 2. Klargjøre relevante vilkår for kommunalt tilskudd som gjelder både ikke-kommunale og kommunale barnehager i forhold til kvalitet. 2 Tilskudd Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd, jmf. Lov om barnehager 14. Verdal kommune beregner tilskudd ved bruk av KS sin beregningsmodell. Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik: Del 1 Fellespott Del 2 Driftskostnader etter antall barnehageplasser Del 3 Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser Del 1 Fellespott I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året. Sortert etter KOSTRA funksjon: Pkt. 1. Ordinær barnehagedrift funksjon 2010: a) Felles kompetansehevingstiltak. Kommunen tildeles, etter søknad, midler til kompetanseheving fra Fylkesmannen. jmf. Strategi for kompetanse og rekruttering Disse midlene brukes til felles kompetanseheving i tråd med Kommunedelplan, samfunnsdel. Deler av midlene tildeles av barnehagemyndighet etter søknad. Søknaden må være i tråd med føringene gitt av Kunnskapsdepartementet. b) Tilskudd etter rapportering. c) Søskenmoderasjon (telledatoer og 31.08) Beregning foretas av barnehagemyndighet. d) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner.

76 e) Drift av internt kontrollsystem og opptakssystem (kvalitetslosen og IST) Pkt. 2. Spesialtiltak funksjon 2110: a) Tildeling av spesialpedagogressurs etter enkeltvedtak. Vedtaket gjøres av Verdal kommune i samarbeid med den enkelte barnehage etter tilråding fra PPT eller andre faginstanser. b) Styrkingsressurs til barn med nedsatt funksjonsevne og til barnehager med stor andel av barn/ familier med bistand fra barnevernet. Ressursen tildeles barnehagene etter søknad. Søknad behandles av barnehagemyndighet i samråd med den enkelte barnehage. c) Verdal kommune tildeles statlige midler til språkstimulerende tiltak for minoritetsspråklige etter antall barn med minoritetsbakgrunn i kommunen. Barnehagene kan søke om støtte fra «Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder». Søknaden behandles av barnehagemyndighet. Ordningen gjelder der begge foreldrene er minoritetsspråklige. Del 2 Driftskostnader Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke kommunale barnehager. Rundskriv Udir Forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager, beskriver denne endringen, og erstatter rundskriv Udir fra 1. januar Kommunen underretter de ikke- kommunale barnehagene om midlertidige tilskuddssatser når regnskapet er ferdig (våren). Kapitalsatser og deflator kunngjøres på høsten. Endelige tilskuddssatser blir kunngjort etter vedtatt statsbudsjett. Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr plass for barn over 3 år og en sats pr plass for barn under 3 år. Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1,8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 0-3 år fra januar t.o.m. september det året de fyller 3 år og det utbetales småbarnssats. Barn regnes som 3 6 år fra oktober og ut desember det året de fyller 3 år og skal ha tilskudd som store barn i denne perioden. For drift fastsettes det én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage.

77 Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift til ikke-kommunale barnehager. Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSB s nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Det gis tilskudd for maks 45 timer pr barn pr uke. Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd. Oppholdstid på 0 8 timer pr uke gir tilskudd for 6 timer. Oppholdstid på 9 16 timer pr uke gir tilskudd for 13 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 21 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 29 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 37 timer. Oppholdstid på mer enn 41 timer pr uke gir tilskudd for 45 timer. Tilskudd etter rapportering Telledatoer er (3/11 av tilskuddet ), (2/11 av tilskuddet ), (3/11 av tilskuddet) og (3/11 av tilskuddet) rapporteres barn som er plassert 1. januar. Barn som tildeles plass etter med oppstart i januar skal ikke regnes med rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som starter i løpet av august. Barn som tildeles plass etter med oppstart i august skal ikke telles med. Skolestartere skal ikke telles med rapporteres barn som har plass pr åringene regnes fra som store barn. Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen. Barn som skifter barnehage i løpet av en telleperiode kan ikke rapporteres to ganger. Den barnehagen som har barnet på telledatoen har også krav på tilskuddet for inneværende kvartal. Hvis barn slutter i barnehagen mellom to telledatoer og ikke benytter barnehageplass i Verdal kommune, skal barnehagen gi beskjed om dette til barnehagemyndighet.

78 For åpen barnehage gis det tilskudd etter nasjonal sats. Vi velger å ha bare en sats for åpen barnehage som har åpningstid fra 6-15 timer Årssats i kr 6 15 t Åpne barnehager Del 3 Kapitalkostnader etter antall barnhageplasser. Antall plasser regnes ut etter rapporteringsdatoene. Det gis den samme summen pr plass, uavhengig av alder. Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Verdal kommune benytter i 2015 nasjonal sats for kapitaltilskudd 3 Kvalitet Forskriften skal sikre likeverdig behandling når det gjelder kvalitet for kommunale og ikkekommunale barnehager. Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene: 1. Skal oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Skal jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk, som Kommunedelplan, samfunnsdel og retningslinjer/satsninger. 3. Skal delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats. 4. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang. 5. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter. 6. Skal jevnlig oppdatere IST - systemet. 7. Skal følge gjeldende opptaksprosedyrer. 8. Skal følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage - skole. 9. Skal følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp. 10. Skal følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og levering av årsplaner/virksomhetsplaner 11. Ikke-kommunale og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold.

79 4 Driftsavtale Denne forskriften er også en driftsavtale mellom Verdal kommune og de ikke kommunale barnehagene i Verdal kommune, og erstatter driftsavtalen fra 2008.

80 Verdal kommunes forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager 2015 MED HØRINGSINNSPILL - helhetlig barnehagesatsing i Verdal kommune MÅL Livskvalitet og vekst Forebygging og tidlig innsats Fokus på grunnleggende ferdigheter hos barna Tildeling av ressurser til spesialpedagogisk hjelp og styrkingstiltak. Forsterket barnehage Felles møtearenaer HMS Kvalitetslosen IST Felles kompetanseheving og oppfølging De utrolige årene Felles opptak Kvalitet i barnehagen

81 Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. 1 Formål Rammefinansiering av barnehager innebærer en likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager. Kommunen forutsetter at likebehandlingen omfatter lik finansiering for barnehagene, lik oppfølging av barnehagene og like kvalitetskrav til barnehagene. For å klargjøre hva dette betyr, har kommunen utformet en egen forskrift. Formålet med denne forskriften er å legge grunnlag for barnehagemyndighetens oppgaver: 1. Sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd. 2. Klargjøre relevante vilkår for kommunalt tilskudd som gjelder både ikke-kommunale og kommunale barnehager i forhold til kvalitet. 2 Tilskudd Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlig tilskudd, jmf. Lov om barnehager 14. Verdal kommune beregner tilskudd ved bruk av KS sin beregningsmodell. Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik: Del 1 Fellespott Del 2 Driftskostnader etter antall barnehageplasser Del 3 Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser Del 4 Statlige midler Del 1 Fellespott I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles til barnehagene på ordinær barnehagedrift, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som skjer i løpet av året. Sortert etter KOSTRA funksjon: Pkt. 1. Ordinær barnehagedrift funksjon 2010: a) Felles kompetansehevingstiltak Det er kun satta av midler til kommunens satsning på De utrolige årene, jmf. Kommunedelplan. Midler til kompetanseheving utover dette kan det søkes om, se del 4 Kommunen tildeles, etter søknad, midler til kompetanseheving fra Fylkesmannen. jmf. Strategi for kompetanse og rekruttering Disse midlene brukes til felles kompetanseheving i tråd med Kommunedelplan, samfunnsdel.

82 Deler av midlene tildeles av barnehagemyndighet etter søknad. Søknaden må være i tråd med føringene gitt av Kunnskapsdepartementet. b) Tilskudd etter rapportering av barnetall ved fire telledatoer i løpet av året. Jmf. pkt. under del 2 Driftskostnader c) Søskenmoderasjon (telledatoer og 31.08) Beregning foretas av barnehagefaglig rådgiver d) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner. e) Drift av internt kontrollsystem og opptakssystem (kvalitetslosen og IST) Drift av systemene belastes etter likebehandlingsprinsippet, dvs. at regningen som sendes på drift av systemene fordeles etter antall kommunale og ikke kommunale barnehager. Drift av kommunale barnehagers faktureringssystemer belastes ikke de ikke kommunale barnehagene. Denne delen flyttes til del 4 (ny) f) Verdal kommune tildeles, etter søknad, midler til kompetanseheving fra Fylkesmannen. jmf. Strategi for kompetanse og rekruttering Dersom den enkelte barnehager ønsker å søke kompetansehevingsmidler av Fylkesmannens kompetansehevingsmidler til barnehagene i Nord-Trøndelag, gjøres det til barnehagefaglig rådgiver. Midlene tildeles av til barnehagene etter søknad. Søknaden må være i tråd med føringene/kriteriene gitt av Kunnskapsdepartementet. Tildeling av kompetansehevingsmidlene blir gjort gjennom likebehandlingsprinsippet. Barnehagefaglig rådgiver gir ut informasjon om søknadsfrist. Pkt. 2. Spesialtiltak funksjon 2110: a) Tildeling av spesialpedagogressurs etter enkeltvedtak. Vedtaket gjøres av Verdal kommune i samarbeid med den enkelte barnehage etter tilråding fra PPT eller andre faginstanser. b) Styrkingsressurs til barn med nedsatt funksjonsevne og til barnehager med stor andel av barn/ familier med bistand fra barnevernet. Ressursen tildeles barnehagene etter søknad. Søknad behandles av barnehagefaglig rådgiver i samråd med den enkelte barnehage. Følgende flyttes til del 4(NY) c) Verdal kommune tildeles statlige midler til språkstimulerende tiltak for minoritetsspråklige etter antall barn med minoritetsbakgrunn i kommunen. Barnehagene kan søke om støtte fra «Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder». Søknaden

83 behandles av barnehagemyndighet. Ordningen gjelder der begge foreldrene er minoritetsspråklige. Barnehagemyndighet informerer barnehagene om søknadsfrister. Del 2 Driftskostnader Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke kommunale barnehager. Rundskriv Udir Forskrift om likeverdig behandling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager, beskriver denne endringen, og erstatter rundskriv Udir fra 1. januar Kommunen underretter de ikke- kommunale barnehagene om midlertidige tilskuddssatser når regnskapet er ferdig (våren). Kapitalsatser og deflator kunngjøres på høsten. Endelige tilskuddssatser blir kunngjort etter vedtatt statsbudsjett. Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr plass for barn over 3 år og en sats pr plass for barn under 3 år. Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1,8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 0-3 år fra januar t.o.m. september det året de fyller 3 år og det utbetales småbarnssats. Barn regnes som 3 6 år fra oktober og ut desember det året de fyller 3 år og skal ha tilskudd som store barn i denne perioden. For drift fastsettes det én sats for små barn med heltidsplass og én sats for store barn med heltidsplass. Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift til ikke-kommunale barnehager. Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSB s nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Det gis tilskudd for maks 45 timer pr barn pr uke. Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd. Oppholdstid på 0 8 timer pr uke gir tilskudd for 6 timer. Oppholdstid på 9 16 timer pr uke gir tilskudd for 13 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 21 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 29 timer. Oppholdstid på timer pr uke gir tilskudd for 37 timer.

84 Oppholdstid på mer enn 41 timer pr uke gir tilskudd for 45 timer. Tilskudd etter rapportering Telledatoer er (3/11 av tilskuddet ), (2/11 av tilskuddet ), (3/11 av tilskuddet) og (3/11 av tilskuddet) rapporteres barn som er plassert 1. januar. Barn som tildeles plass etter med oppstart i januar skal ikke regnes med rapporteres barn som har plass pr rapporteres barn som starter i løpet av august. Barn som tildeles plass etter med oppstart i august skal ikke telles med. Skolestartere skal ikke telles med rapporteres barn som har plass pr åringene regnes fra som store barn. I årsmelding til staten (BASIL) skal det rapporteres pr og har ingenting med tilskuddsutbetalinger til drift å gjøre. I den kommunale rapporteringa med frist skal det rapporteres barn som har plass i barnehagen pr Denne rapporteringa er utgangspunkt for utregning av kommunalt tilskudd i 1. kvartal. Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen. Barn som skifter barnehage i løpet av en telleperiode kan ikke rapporteres to ganger. Den barnehagen som har barnet på telledatoen har også krav på tilskuddet for inneværende kvartal. Hvis barn slutter i barnehagen mellom to telledatoer og ikke benytter barnehageplass i Verdal kommune, skal barnehagen gi beskjed om dette til barnehagemyndighet. For åpen barnehage gis det tilskudd etter nasjonal sats. Vi velger å ha bare en sats for åpen barnehage som har åpningstid fra 6-15 timer Årssats i kr 6 15 t Åpne barnehager Del 3 Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser.

85 Antall plasser regnes ut etter rapporteringsdatoene. Det gis den samme summen pr plass, uavhengig av alder. Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Verdal kommune benytter i 2015 nasjonal sats for kapitaltilskudd Del 4 Statlige tilskudd Kompetansemidler Verdal kommune tildeles, etter søknad, midler til kompetanseheving fra Fylkesmannen. jmf. Strategi for kompetanse og rekruttering Dersom den enkelte barnehager ønsker å søke kompetansehevingsmidler av Fylkesmannens kompetansehevingsmidler til barnehagene i Nord-Trøndelag, gjøres det til barnehagefaglig rådgiver. Midlene tildeles av til barnehagene etter søknad. Søknaden må være i tråd med føringene/kriteriene gitt av Kunnskapsdepartementet. Tildeling av kompetansehevingsmidlene blir gjort gjennom likebehandlingsprinsippet. Barnehagefaglig rådgiver gir ut informasjon om søknadsfrist. Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Verdal kommune tildeles statlige midler til språkstimulerende tiltak for minoritetsspråklige etter antall barn med minoritetsbakgrunn i kommunen. Barnehagene kan søke om støtte fra «Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder». Søknaden behandles av barnehagefaglig rådgiver. Ordningen gjelder der begge foreldrene er minoritetsspråklige. Barnehagefaglig rådgiver informerer barnehagene om søknadsfrister. 3 Kvalitet Forskriften skal sikre likeverdig behandling når det gjelder kvalitet for kommunale og ikkekommunale barnehager. Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og kommunale barnehager og innebærer at barnehagene: 1. Skal oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Skal jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk, som Kommunedelplan, samfunnsdel og retningslinjer/satsninger. 3. Skal delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats.

86 4. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang. 5. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter. 6. Skal jevnlig oppdatere IST - systemet. 7. Skal følge gjeldende opptaksprosedyrer. 8. Skal følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage - skole. 9. Skal følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp. 10. Skal følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og levering av årsplaner/virksomhetsplaner 11. Ikke-kommunale og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold. 4 Driftsavtale 4 tas ut. Jmf saksframlegg. Denne forskriften er også en driftsavtale mellom Verdal kommune og de ikke kommunale barnehagene i Verdal kommune, og erstatter driftsavtalen fra 2008.

87 SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av nr. 06 om interkommunale selskaper. Selskapet har følgende deltakere: Nord-Trøndelag fylkeskommune Leka kommune Nærøy kommune Fosnes kommune Namsos kommune Overhalla kommune Høylandet kommune Røyrvik kommune Lierne kommune Namsskogan kommune Grong kommune Snåsa kommune Flatanger kommune Namdalseid kommune Verran kommune Steinkjer kommune Inderøy kommune Verdal kommune Levanger kommune Frosta kommune Stjørdal kommune Meråker kommune Bindal kommune Brønnøy kommune Sømna kommune Vega kommune Vevelstad kommune Grane kommune Hattfjelldal kommune Vefsn kommune 2 Rettslig status KomRev Trøndelag IKS er et eget rettssubjekt, og styret har arbeidsgiveransvaret. 3 Hovedkontor KomRev Trøndelag IKS har sitt hovedkontor/forretningsadresse i Steinkjer kommune.

88 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale 4 Formål og ansvarsområde KomRev Trøndelag IKS: skal utføre de lovpålagte revisjonsoppgaver for deltakerne kan utføre andre revisjonsoppdrag og rådgivning for deltakerne. kan utføre revisjonsoppdrag og rådgivning for andre selskaper. kommuner m.v. 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakernes eierandel og ansvarsdel samsvarer med deltakernes innskudd til selskapets frie egenkapital etter følgende fordeling på grunnlag av folketall 01. januar 2014: Nord -Trøndelag fylkeskommune Skyter inn kr Eier 15,18% av selskapet Leka kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Nærøy kommune Skyter inn kr Eier 3,57% av selskapet Fosnes kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Namsos kommune Skyter inn kr Eier 7,14% av selskapet Overhalla kommune Skyter inn kr Eier 2,68% av selskapet Høylandet kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Røyrvik kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Lierne kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Namsskogan kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Grong kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Snåsa kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Flatanger kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Namdalseid kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Verran kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Steinkjer kommune Skyter inn kr Eier 8,04% av selskapet Inderøy kommune Skyter inn kr Eier 3,57% av selskapet Verdal kommune Skyter inn kr Eier 7,14% av selskapet Levanger kommune Skyter inn kr Eier 8,04% av selskapet Frosta kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Stjørdal kommune Skyter inn kr Eier 8,04% av selskapet Meråker kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Bindal kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Brønnøy kommune Skyter inn kr Eier 3,57% av selskapet Sømna kommune Skyter inn kr Eier 1,79% av selskapet Vega kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Vevelstad kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Grane kommune Skyter inn kr Eier 0.89% av selskapet Hattfjelldal kommune Skyter inn kr Eier 0,89% av selskapet Vefsn kommune Skyter inn kr Eier 7,14% av selskapet Sum egenkapitalinnskudd: kr Deltakernes eierandel kan endres med bakgrunn i endringer i folketall, første gang fra Endringer i eierandeler kan også skje ved inn- og uttreden av deltakere i selskapet. 2

89 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale 6 Organisering av selskapet Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivå: Representantskapet Styret Daglig leder 7 Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige deltakerkommuner og fylkeskommunen velger hver sin(e) representant(er) med personlig(e) vararepresentant(er). Deltakere som eier mer enn 5% av selskapet, får to representanter hver og alle andre deltakere en representant hver i representantskapet. Representantskapet velger selv leder og nestleder. 8 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig, i henhold til lov og forskrift. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i selskapet. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Ordinært representantskapsmøte skal behandle: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Valg av revisor 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften 5. Budsjettforutsetninger og rammer 6. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Spørsmål om kjøp av aksjer i andre selskap og inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler avgjøres av representantskapet. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller 1/3 av representantskapets medlemmer ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte og talerett. Representantskapet velger en valgkomitè som består av 6 medlemmer 1 fra hver av de 5 tidligere revisjonsdistriktene og 1 fra fylkeskommunen. Valgkomitèen skal fremme innstilling til representantskapet i alle saker som angår valg og godtgjørelser. 3

90 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale 9 Styret Styret i selskapet består av 6 medlemmer med personlige varamedlemmer valgt av representantskapet, og en representant med vararepresentant valgt av og blant de fast ansatte.. Ved valget skal det legges vekt på at alle regioner skal være representert. Daglig leder eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret. Representantskapet velger styreleder og nestleder. 10 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen underskrives av styrets medlemmer. De ansattes representant i styret har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 11 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret og representantskapet. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 12 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 13 Personvern og offentlighetsloven De lovbestemte rutiner og saksbehandlingsregler som er etablert for ivaretakelse av personvern skal gjelde for selskapet. 14 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunelovens prinsipper, jf. lov om interkommunale selskap. Virksomheten skal følge et vedtatt økonomireglement. 4

91 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale Selskapet skal drive til selvkost. Dette er ikke til hinder for at selskapet kan bygge seg opp nødvendig egenkapital til å tåle variasjoner i oppdrag uten å måtte be deltakerne om økonomisk bistand. 15 Låneopptak og garantistillelse Representantskapet vedtar rammer for virksomhetens låneopptak - begrenset til kr Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf. kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 16 Arbeidsgiveransvar Styret har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i virksomheten. Arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven skal i sin helhet ivaretas av styret. Selskapet er medlem av pensjonsordning. 17 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 18 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder og/eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. Styret fastsetter rammene og daglig leders lønn. 19 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter mv. til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i henhold til de til enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten. 20 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å se etter at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Regnskapet skal føres etter kommunale prinsipper, og følge forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper, og fastsettes av representantskapet. Selskapets regnskap skal revideres av statsautorisert, registrert revisor eller av kommunal revisor. Revisor velges av representantskapet. 21 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres. Ved avstemning gjelder reglene i 4 i lov om interkommunale selskaper av nr

92 KomRev Trøndelag IKS selskapsavtale 22 Uttreden og oppløsning Den enkelte deltaker kan ensidig si opp sin deltakelse. Oppsigelse må varsles av deltakeren minimum ett år før uttredelse. Tidligste uttredelse er 3 år etter inngåelse av avtalen. Ved uttreden fra selskapet skal deltakeren tilbakebetales sin andel av egenkapitalen på uttredelsestidspunktet jf 5. Forslag til oppløsning av selskapet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Jf Lov om interkommunale selskaper 30 og 32. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. 23 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 24 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Vedtatt av representantskapet i sak 02/15 6

93 KOMREV TRØNDELAG IKS SAKSPAPIR NY SELSKAPSAVTALE Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Styret aha 39/14 Representantskapet aha 02/15 Styrets innstilling: 1. Representantskapet viser til sak om utvidelse av selskapet, og gir sin tilslutning til de endringer som er gjort i selskapsavtalen. 2. Endret selskapsavtale oversendes til deltakerkommunene til behandling. Representantskapet anbefaler at kommunestyrene/fylkestinget godkjenner den endrede selskapsavtalen. Vedlegg: 1. Endret selskapsavtale for KomRev Trøndelag IKS. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Lov om interkommunale selskaper 3. Representantskapets sak 01/15 om utvidelse av selskapet Saksopplysninger: Det vises til sak om utvidelse av selskapet. Forutsatt et positivt vedtak i denne vil det være nødvendige å gjøre endringer i følgende paragrafer i selskapsavtalen: 1 Selskapet Denne paragrafen angir deltakerne i selskapet. Endring er derfor nødvendig for å få inn de 3 nye kommunene. 5 Innskuddsplikt og eierandel Denne paragrafen angir deltakerkommunene og deres innskudd i kr og eierandel. Innskuddene er beregnet på grunnlag av folketall. På grunn av utvidelsen av selskapet med 3 nye deltakerkommuner, vil eierandelene for den enkelte deltakerkommune bli lavere etter utvidelsen. Det vises til selskapsavtalen for nærmere angivelse av eierandel. Vurdering: De foreslåtte endringer går kun på nødvendige endringer i forhold til at 3 nye kommuner trer inn som deltakere i selskapet.

94

95