DET NASJONALE FAKULTETSMØTEFOR REALFAG

Transkript

1 DET NASJONALE FAKULTETSMØTEFOR REALFAG Sekretariat: Medlemmer: IM E-fakultetet U3B,UlO,UITo,UiS,UMB, NTNU, NTNU,Høgskolene 749lTrondheim c5~(oo2~ I NorskStudentunion Tlf Fax: c~o1 ~ Anne-M.Hogstad~.1ME.ntnu.no Dato: J.nr 01/07 Det niatematisk- naturvitenskapelig fakultet, Univ.i Bergen Det matematisk-.naturvitenskapelige fakultet, Univ. i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Univ. i Tromsø Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU,Trondheim Fakultet for informasjonsvitenskap, matematikk og elektroteknikk, NTNU,Trondheim Det teknisk-naturvitenskapel ige fakultet, Univ. i Stavanger Universitetet for miljø-og biovitenskap, As Retningslinjer for redelighet i MNT-forskning. Nasjonalt fakultetsmøte for realfag oppnevnte V-2006 en intern arbeidsgruppe med Dekanus Bjørn Hafskjold som leder og fig. mandat: Et utvalgfor å vurdere områder der det bor utarbeides realfagsspes~flkkeveiledende retningslinjerfor å sikre redelighet iforskningen. Utvalget bes leggefrem et forslag til hva som kan gjøres og hvordan dette arbeidet bor organiseres, Utvalget bes rapportere til Nasjonaltfakultetsmotefor realfag høsten Statusrapport fra gruppens arbeid ble drøftet i høstmøtet november 2006, og gruppen ble bedt om å fremme sitt forslag til vårmøtet Nasjonalt fakultetsmøte for realfag har behandlet forslaget til etiske retningslinjer i møte 11.juni Møtet fattet fig. vedtak: Nasjonaltfakultetsmote slutter seg til detframlagle forslag til Retningslinjerfor redelighet i MNT-forskning. Retningslinjene oversendesfakultetene, som anmodes om å implementere disse. Vi viser til dette og vedlegger Retningslinjene. Knut Fægri(sign) Leder av N-fak.møtet Anne-M.Hogstad Sekretær Kopi: UHR

2 Retningslinjer for redelighet i MNT-forskning Vedtatt av Nasjonalt fakultetsmote i realfag 2D Praktisering av forskningsetikk krever at den enkelte forsker utøver skjønn. Et sett regler kan ikke gi en fullgod erstatning for godt skjønn. God forskningsskikk må være basert på, tillit, bruk av vitenskapelige metoder som kan etterprøves, den enkelte forskers integritet og ansvar, samt forskningsmiljøets kulturelle bakgrunn. Dette er til dels subjektive kriterier som kan bety forskjellige ting for forskjellige forskere og forskningsmiljøer, og det er derfor både nyttig og nødvendig å ha et sett utfyllende retningslinjer for benchmarking i det daglige virke. Retningslinjene skal være til operativ hjelp for forskere i naturvitenskap og teknologi. Mange slike retningslinjer finnes; generelle regler for forskning i sin alminnelighet, spesielle retningslinjer for bestemte fagområder og lokale retningslinjer for forskningsmiljøene. De retningslinjene som presenteres her, gjelder for slike forhold som er spesielle for MNT-fagene. En rekke utviklingstrekk ved forskningssektoren generelt, belønningspraksis og publiseringspraksis spesielt, aktualiserer behovet for etiske retningslinjer, kanskje spesielt innen MNT-forskning. Det er en økende publiseringstakt (og et krav om dette), samtidig som mange journaler ønsker kortfattede publikasjoner med redusert vekt på metodebeskrivelse. Dette svekker referee-systemet og kravet til etterprøvbarhet. Vår konkrete anbefaling er gitt nedenfor i form av 11 regler. Hver regel har en innledning som skal forklare den vesentligste bakgrunnen for regelen. Om metodevaig MNT-fagene skiller seg fra andre fagområder ved at det i stor grad er mulig å etterprøve metoder som er brukt, og resultatene som er oppnådd. Det gjelder spesielt i analytisk arbeid, f.eks. innen matematikk. Eksperimentelt arbeid skjer ofte under kontrollerte betingelser, f.eks. i laboratorieforsøk. Beregningsbaserte metoder blir stadig viktigere, her må det stilles særlige krav til beskrivelse av både programvare og de parametervaig som er brukt i analysen. Der tilstrekkelig metodebeskrivelse ikke gis plass i publikasjonen, må det som et minimum følge som elektronisk vedlegg eller oppbevares og utleveres på relevant forespørsel. 1. Metode skal velges og beskrives slik at sammenhengen mellom arbeidshypotese, forsøkspian, eksperimentell utførelse, data og konklusjon i størst mulig grad kan etterproves på en uavhengig måte. Selv om analytisk arbeid i prinsippet kan presenteres med en sammenhengende og detaljert logikk, kan plasshensyn eller ufullstendig analyse føre til hull i fremstillingen. 2. Resultatene av anaiytisk arbeid skal presenteres slik at det er mulig åfølge den logiske sammenhengen mellom de forskjellige delene av arbeidet. Dersom deler av analyseii er ufulistendig, skal hull ifremsililingen påpekes og diskuteres. Eksperimentelt arbeid kan ofte være av en slik art at forsøksbetingelsene ikke lar seg kontrollere fullt ut, som f.eks. i feltarbeid eller i arbeid på levende organismer. I slike tilfeller er det viktig å dokumentere betingelsene godt nok til at resultatene senere kan vurderes kritisk i lys av nye teorier eller ny informasjon om de metodene som ble brukt. 3. Dersom arbeidet er slik at betingelsene ikke lar seg kontrollere fullt ut, skal metode beskrives og data lagres og gjøres tilgjengelig slik at arbeidets konklusjoner kan vurderes av andre. Observasjoner gjort under opptak av data skaljournalfores og lagres sammen med data.

3 Avansert bruk av datamaskiner utgjør den tredje viktige arbeidsmetoden i realfaglig vitenskapelig arbeid. En refererer ofte til dette som den tredje vei som likestilt, og i mange tilfeller overlegen eksperimentelle og teoretiske metoder. Typisk for denne metoden er at betingelsene for en simulering eller nurnerisk analyse kan spesifiseres meget detaljert. Det bør derfor stilles strenge krav til dokumentasjon av de betingelsene som benyttes i en beregning. 4. Beregninger skal dokumenterespå en slik måte at de kan etterproves uavhengig under nøyaktig samme betingelser. Som regel kan en bestemt arbeidshypotese undersokes ved hjelp av flere metoder. Det er viktig å velge både hypotese og forsøksmetode slik at et ønsket utfall av arbeidet ikke favoriseres. Det kan ofte være fristende å legge arbeidet slik opp at en teori blir bekreftet heller enn avkreftet, og i så fall er metoden ikke nøytral. 5. Forskningsmetode skal være mest mulig hensiktsmessigfor den aktuelleproblemstillingen som skal undersokes. Data skal analyseres slik at arbeidshypotesen etterprovespå en nøytral måte, og unormale data skal kommenteres i analysen. Om negative funn Resultater som ikke er konkluderende kan også være verdifulle, selv om de er vanskelige å få antatt for publikasjon. Det kan f.eks. vise seg at valgt metode er dårlig egnet, svakheter ved apparaturen gir målefeil, eller spredningen i data er for stor til å kunne trekke konklusjon. Slike tilfeller er også verdifulle, spesielt for at en i ettertid skal kunne undersøke saken nærmere. Et generelt problem er underrapportering av negative funn. Både forskere selv og ikke minst publiseringspraksis bidrar til overfokus på positive funn (f. eks, klare korrelasjoner), og manglende rapportering av negative funn eller falsifiseringer. 6. Resultater som ikke fører til en konklusjon iforhold til arbeidshypotesen skaijournalfores. Om publisering og medforfatterskap Etiske spørsmål kan oppstå i forbindelse med medforfatterskap. Skal NN være medforfatter, eller nevnes i Acknowledgement? I hvilken grad er medforfatterne ansvarlige for hele arbeidets innhold? Generelle og gode regler gjelder for medforfatterskap, se f.eks. Vancouver-reglene for medisinsk forskning. 7. Medforfatterskap skalfølge internasjonal tradisjon innen det aktuellefagområdet. Forfattere av et arbeid skal setteseg inn i ogfølge J 7 ancouver-reglene. Vancouver-reglene skal legges til grunn også vedpublisering der student og veileder er medforfattere. Kvalitetssikring og etterprøvbarhet er en essensiell del av publisering av forskningsresultater. Til det trengs systemer som sikrer sporbarhet. Det er forskerens ansvar å benytte de systemene som finnes, og publikasjonskanalens ansvar at gode systemer finnes. Den institusjonen forskeren tilhører har ansvar for at det finnes kvalitetssikringssystemer forut for publisering. 8. Publisering avforskningsresultater skal skje i media som sikrer etterprøvbarhet og sporbarhet av resultatene. Forskerens institusjon har ansvarfor systemer som sikrer kvalitet og sporbarhet av resultatene. Kolleger har ansvarfor varslig dersom de har begrunnet mistanke om at resultatene ikke erfremskaffet i henhold til godforskningsskikk Om utdanning i etikk Holdninger til forskningsetikk må inngå tidlig i forskerens grunnutdanning. I PhD-studiet bør det både være et element av formell forskningsetikk, forskningsetikk i praksis, samt en I

4 gjennomgang av institusjonens forskningsetiske policy og regelverk. God forskningsetikk må gjennomsyre fagmiljøets holdninger og pubiiseringspraksis. 9. institusjoner som utdanner PhD-kandidater skal gi veiledning om redelighet i forskning som del av utdanningen. Samtykke til å følge institusjonensforskningsetiske regler skal inngå i PhD-kontrakten mellom student og institusjon. Om praktisering og vedlikehold av etikk i forskning Institusjonens forskere bør ha både formell og praktisk innsikt i forskningsetiske problemstillinger. De må også være kjent med institusjonens regler. 10. Nyansatte i vitenskapelige stillinger skal gis innføring i institusjonensforskningsetiske regler. Samtykke til åfølge institusjonensforskningsetiske regler skal inngå i ansettelseskontrakten for vitenskapelig tilsatte. Forskningen er under press, og det kan være vanskelig å holde oppmerksomheten mot forskningsetiske spørsmål. Pga. økonomiske insentiver basert på resultatoppnåelse er både institusjonene og forskerne under press. De har derfor en spesiell oppgave i å verne om god forskningsetikk. 11. Forskningsinstitusjonen skal sikre at mål, økonomi, tid~press,eller andreforhold ikke hindrer godforskningsskikk

5 Vedlegg 1. Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi: (Gjengitt fra publikasjonen Forskningsetisk veileder, utgitt av Dennasjonale forsknrngsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) i 1992) Forskningens overordnede forpliktelser 1. Forskningen skal respektere menneskerettighetene. 2. Forskningen skal overholde prinsipper om bærekraftig utvikling og ha respekt for naturmiljøet. 3. Forskningen skal trygge fred, 4. Forskningen skal sikre og delta i demokratisk utvikling. 5. Forskningen skal der det er mulig i størst mulig grad bidra til større global rettferdighet i fordeling av goder ved formidling av kunnskap. Godforskningspraksis Sannferdig forskningspraksis 6. Forskeren innehar et ansvar for å utøve sannferdig forskningspraksis. Forskerens individuelle ansvar 7. Forskeren innehar et individuelt ansvar for eget forskningstema og metode, så vel som kvalitet i resultater. 8. Forskeren må respektere andre forskeres bidrag og følge standarder for forfatterskap og samarbeid. 9. Forskeren må respektere kravet om informert samtykke. 10. Forskeren må følge internasjonale og nasjonale lover og reguleringer i sin forskningsvirksomhet. Forhold til alternative kunnskapskilder 11. Forskeren må der hvor det er naturlig, søke å integrere og respektere alternative kunnskapskilder slik som tradisjonell kunnskap. 12. Forskeren bør der hvor der er naturlig, søke å bruke deltakende metoder. Åpenhet og interessekonfiikter 13. Forskningen må være basert på mest mulig åpenhet og innsyn, men må samtidig også sikre personvernet til studieobjektene. 14. Forskeren plikter til å være åpen om mulige interessekonfiikter. Varsling og etisk ansvar 15. Når forskeren i sitt arbeid kommer i konflikt med det han I hun oppfatter som sitt generelle samfunnsansvar, skal forskeren ha mulighet og etter omstendigheter plikt til å opptre som varsler ( whistle-blower ) overfor offentligheten. 16. Forskningsinstitusjoner har plikt til å ha uavhengige mekanismer på plass som kan gripe inn i konflikter på grunn av at noen har opptrådt som varsler. Forskning på oppdrag 17. Det er forskerens ansvar å sikre den vitenskapelige kvaliteten i oppdragsforskning. Forskning, usikkerhet og risiko 18. Forskeren skal få klart frem hvilken grad av sikkerhet og presisjon forskningsresultatene kjennetegnes av. Spesielt skal forskeren være nøye med å klargjøre funnenes relative sikkerhets- og gyldighetsområde, og forskeren skal bestrebe seg på å påpeke eventuelle risiko- og usikkerhetsmomenter som kan ha betydning for eventuelle anvendelser av forskningsfunnene. 19. Der hvor det foreligger plausibel men usikker kunnskap om at en teknologisk anvendelse eller en utvikling av et forskningsfelt kan føre til etisk uakseptable konsekvenser for mennesket, helse eller miljø, skal berørte deler av forskningen bestrebe seg på å bidra med kunnskap som er relevant for anvendelsen av Føre-varprinsippet.

6 Forskning og dyrevelferd 20. Forskeren skal utøve aktsomhet og respekt for dyrevelferd i forberedelsen og utførelsen av dyreeksperimenter, og skal redegjøre for nødvendigheten av eksperimentet overfor ansvarlige tilsynsmyndigheter. 21. Forskeren skal innrette sin forskning slik at anvendelsen av forskningsresultatene ikke strider mot grunnleggende krav til dyrevelferd. 22. Når det kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved forskerens dyreforskning ut fra etiske hensyn skal forskeren søke en uavhengig etisk komité om en vurdering. Forskning og populærvitenskapelig formidling 23. Forskningsinstitusjoner bør ha klare rutiner på plass som gjør formidlingsvirksomhet og deltakelse i forskningsrelaterte samfunnsdebatter til meriterende virksomheter for forskerne. 24. Forskere bør regelmessig vurdere hvorvidt deler av egen forskning egner seg til formidling til et bredere akademisk og i eller ikke-vitenskapelig publikum, og følge opp med egnete tiltak.

7 Vedlegg 2. Forskningsetisk sjekkliste (Gjengitt fra publikasjonen Forskningsetisk veileder, utgitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) i 1992) 1. Prosjektets mål og metode Vil prosjektets mål og metoder bryte med alment aksepterte verdisyn? Dette kan f.eks. gjelde hvis: - prosjektet bidrar til å øke kontroll og manipulering av enkeltindivider i samfunnet - miljøhensyn ikke blir tilstrekkelig ivaretatt - prosjektet har diskutable militære/forsvarsmessige implikasj oner - prosjektet bryter med norsk lov (f.eks. dyrevernioven eller forskrifter om biologiske forsøk) 2. Forskning der forsøkspersoner er involvert - Blir informert samtykke fra forsøkspersonene innhentet på en forsvarlig måte? - Er det klart at det ikke foreligger avhengighetsforhold som kan tenkes å påvirke forsøkspersonens samtykke? 3. Persondata Blir alle persondata tilstrekkelig anonymiserte slik at et adekvat personvern er sikret? 4. Risiko og sikkerhet Vil selve gjennomføringen av prosjektet kunne medføre skade på mennesker, dyr eller natur av et omfang som ikke bør neglisjeres? Er i så fall de impliserte personer innforstått med det? 5. Whistle-blowing - innebygget varslingssystem Vil en prosjektmedarbeider som får alvorlige forskningsetiske betenkeligheter ved gjennomføringen av et forskningsprosjekt, ha anledning til å legge disse frem for en uavhengig høringsintans? Vil dette være kjent og avklart på forhånd?