Saksliste - foreløpig

Transkript

1 Universitetets infrastrukturutvalg Tirsdag 26. september Kollegierommet Muséplass 1 Saksliste - foreløpig I. Godkjenning av innkalling og saksliste II. Protokoll fra møte 30. mai 2017 III. Saker IU 08/17 IU 09/17 IU 10/17 Presentasjon av kjernefasiliteten for biostatistikk og dataanalyse ved Det Medisinske Fakultet. Muntlig presentasjon. Saksforelegg. Vedlegg: Beskrivelse av helseregisteret på norsk veikart for forskningsinfrastruktur Presentasjon av språksamlingene. Muntlig presentasjon. Saksforelegg UiBs Handlingsplan for forskningsinfrastruktur. Saksforelegg. Vedlegg: utkast fra arbeidsgruppe IU 11/17 BOA teamets planer for Forskningsrådets INFRASTRUKTUR utlysning Muntlig presentasjon, Saksforelegg. Vedlegg: Forskningsrådets presentasjon om virkemiddelet. IU 12/17 Møtedatoer 2018 IV. Orienteringer a b Orientering om utvalg og mandat for nye medlemmer Tildelinger Nasjonal infrastruktur 2016, status, vedlegg: a) Forskningsrådet liste over bevilgninger, b) Forskningsrådets Liste over alle innkomne søknader Eventuelt 1

2 Universitetets infrastrukturutvalg Tirsdag 30. mai Kollegierommet Muséplass 1 Protokoll - foreløpig Til stede: Robert Bjerknes, Johan Myking, Anne Marit Blokhus, Gunnar Grendstad, Håkon Randgaard Mikalsen, Karin Cecilia Rydving, Tore Burheim, Johan Sandborg, Christian Haug Eide, Knut Martin Tande (siste del), Anne Fjellbirkeland, Heidi Espedal Forfall: Eyvind Rødahl, Bjarte Jordal, Ernst Reidar Omenaas, Carol Bruce I. Godkjenning av innkalling og saksliste Sakslisten ble godkjent II. Protokoll fra møte 7. mars 2017 Protokollen var godkjent på sirkulasjon uten merknader III. Saker IU 05/17 IU 06/17 IU 07/17 Presentasjon av NMR plattformen Saksforelegg var utsendt med sakslisten. Muntlig presentasjon av førsteamanuensis Jarl Underhaug, Manager for den norske NMR plattformen Vedtak: IU tar presentasjonen av NMR plattformen til orientering Presentasjon av infrastruktur ved fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Muntlig presentasjon av professor Johan Sandborg og seksjonssjef Bjarte Bjørkum fra fakultet for kunst, musikk og design. Vedtak: IU tar presentasjon av infrastruktur ved KMD til orientering Hvordan skal UiB ta ut potensialet for innovasjon og nyskapning som ligger i større forskningsinfrastruktur? Saksforelegg var utsendt med sakslisten. Muntlige presentasjoner av IU medlemmer Gunnar Grendstad og Anne Marit Blokhus Vedtak: IU tar presentasjonene til orientering med de erfaringer og læringspunkter som framkom i møtet IV. Orienteringer a Arbeidsgruppe handlingsplan infrastruktur kort orientering om arbeidet b Kort innspill rundt budsjettprosess 2018 c Ny oppnevningsperiode Eventuelt Ingen saker 2

3 Utvalg: Infrastrukturutvalget Dato: IU sak: 8/17 Presentasjon av kjernefasiliteten for biostatistikk og dataanalyse ved Det Medisinske Fakultet Saksforelegg Det medisinske fakultet har i flere år organisert større forskningsinfrastruktur i kjernefasiliteter. Disse er organisert etter følgende grunnprinsipper: 1 Fakultetets kjernefasiliteter forankres og driftes av ett institutt på vegne av fellesskapet. Leder av kjernefasiliteten skal ha vitenskapelig kompetanse, og drive egen forskning og utvikling. Teknisk personale med høy kompetanse og nødvendig administrativ støtte knyttes opp til kjernefasilitetene. Alle kjernefasiliteter skal ha en faglig brukergruppe. Økonomien i alle kjernefasiliteter skal delvis sikres gjennom egenbetaling, og gjennom driftsmodeller som ivaretar behovet for reinvestering og utstyrsfornyelse. Kjernefasiliteten for biostatistikk og dataanalyse arbeiderer for å heve den metodologiske kvaliteten på forskningen og forskningssøknader ved Det medisinske fakultet (MED), samt bidra til større forskningsaktivitet i miljøer som trenger metodestøtte. 2 Fasiliteten er organisert under Institutt for global helse og samfunnsmedisin og har tett samarbeid med den nasjonale infrastrukturen «Helseregistre» som er ledet av UiB. Forslag til vedtak: Infrastrukturutvalget tar presentasjon av kjernefasiliteten for biostatistikk og dataanalyse til orientering

4 Status: Under etablering/i drift Vil utnytte helseregistrene bedre til forskning De norske helseregistrene, kombinert med personnummer, biobankdata og helsedata fra store befolkningsundersøkelser, gir Norge enestående muligheter til å levere medisinsk forskning av svært høy kvalitet. Prosjekt: HELSEREGISTRE Health Registries for Research Mer informasjon: Forskning med utgangspunkt i helseregistrene er et område hvor medisinsk forskning i Norge har et konkurransefortrinn sammenlignet med de fleste andre land. Det er investert store ressurser i å samle inn, lagre og håndtere dataene, og et hovedformål med helse registrene er forskning. Ved hjelp av personnummer kan data fra helseregistrene kobles med andre persondata fra biobanker, for eksempel kohorter og helse undersøkelser. Med prosjektet «Health Registries for Research» er målet å få utviklet en infrastruktur som sikrer både norske og internasjonale forskere bedre tilgang til dataene, bedre datakvalitet og bedre kvalitet på metadataene. I tillegg skal det lages nye standarder for hvordan registerdata kan kobles sammen. Infrastrukturen har også som mål å styrke personvernet og datasikkerheten, etablere systemer for å koble sammen familiedata og utvikle støtteverktøy for statistisk analyse. Infrastrukturen inkluderer en supportfunksjon både teknisk support og bistand for eksempel til å utvikle registerbaserte forskningsprosjekter og kartleggingsstudier. Infrastrukturen vil ha stor strategisk betydning for Norge. Prosjektet vil tilrette legge de nasjonale helseregistrene for forskning av internasjonal høy kvalitet på en sikker og etisk forsvarlig måte. Helse registrene er en av grunnpilarene i norsk epidemiologisk forskning et forskningsfelt hvor Norge i dag høster stor anerkjennelse internasjonalt. Det er imidlertid fortsatt et stort uutnyttet forskningspotensial i norske helseregistre og biobanker. Infrastrukturen vil gi nye og bedre muligheter til å utnytte allerede innsamlede data i helseregistrene til flere forskningsformål. Potensialet for samarbeid med tilsvarende registre i de andre nordiske landene styrkes også. Dette kan få stor betydning for medisinsk forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Infrastrukturen samarbeider tett med Biobank Norge. Prosjektansvar Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen Partnere Norsk pasientregister, Universitetet i Oslo, Helsedirektoratet, RHFene, UiT Norges arktiske universitet, NTNU og Folke helseinstituttet. Finansiering Prosjektet har fått innvilget 36,5 millioner kroner fra Forskningsrådet. Hele prosjektet er anslått til å koste 60 millioner kroner. Egenfinansieringen er betydelig. Tidsplan Prosjektperioden er

5 Utval: Infrastrukturutvalet Dato: IU sak: 09/17 Presentasjon av Språksamlingane Saka gjeld Universitetet i Bergen fekk i 2016 nasjonalt ansvar for dei såkalla språksamlingane ved Universitetet i Oslo, som UiO ikkje lenger ønskte å ha ansvaret for. Samlingane fekk ei rammeløyving på 6 mill. NOK og er no under etablering ved Universitetsbiblioteket som ein «språkinfrastruktur for norsk språk og norske namn» og har fått namnet Språksamlingane. Samlingane består i dag av ei blanding av eldre fysisk materiale og elektronisk materiale. 3 Det fysiske materialet omfattar m.a. heile setelarkivet for Norsk Ordbok som er bygd opp sidan 1930, vidare eit stort materiale for Gammalnorsk ordboksverk og eit tilsvarande for eldre utgåver av Norsk riksmålsordbok. Den elektroniske delen omfattar i tillegg til Norsk ordbok eit korpus over bokmål og eit tilsvarande for nynorsk, begge utvikla for leksikografisk arbeid. Vidare omfattar det elektroniske materialet den nasjonale databasen over stadnamn, med eit innhald på namn, og andre namneressursar. Det er særleg viktig at UiB har inngått avtale med Språkrådet om eigarskap, drift og utvikling av dei to offisielle ordbøkene over normert norsk, Bokmålsordboka og Nynorskordboka, med eigen redaktør tilsett i staben ved UBB. Nettversjonen av ordbøkene har vore i drift frå IT avdelinga det siste året, med ein rekord på ca søk pr. døger. Den lanserte UiB og Språkrådet den nye appen som inneheld begge ordbøkene. Vår IT avdeling tok dermed eit viktig steg når det gjeld digital språkdokumentasjon, og er no førande i landet når det gjeld denne typen applikasjonar. UiB har sendt inn søknad på finansiering over statsbudsjettet av digital ferdigstilling av Norsk Ordbok, og er i tillegg samarbeidspartnar for Språkrådet på ein søknad om innhaldsrevisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dette kan eventuelt leggja grunnlaget for oppbygging av eit leksikografisk fagmiljø i Bergen. UiB ønskjer å gjere materialet opent og tilgjengeleg for alle forskingsmiljø, og koordinerer den nasjonale prosessen med å finne ressursar og løysingar som kan gjere Språksamlingane til ein levande infrastruktur for norsk språk. Høgskulen i Volda er ein viktig samarbeidspartnar. Framlegg til vedtak: IU tar presentasjonen av språkinfrastruktur for norsk språk og norske namn (Språksamlingane) til orientering. 3 Innhaldet i Språksamlingane: 5

6 Utvalg: Infrastrukturutvalget Dato: IU sak: 10/17 UiBs Handlingsplan for forskningsinfrastruktur. Bakgrunnsdokument: US sak 5/16 US sak 30/16 US sak 92/16 IU sak 7/16 IU sak 3/17 Saken gjelder: UiB skal for første gang utarbeide en handlingsplan for forskningsinfrastruktur. Universitetsstyret har vedtatt en tidsplan som innebærer at planen skal være ferdigbehandlet innen 2017 og at implementering skal påbegynnes i løpet av Rektoratet satte i mars 2017 ned en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å levere et ferdig utkast til handlingsplan innen utgangen av august, med tanke på at planen skulle kunne presenteres for infrastrukturutvalget på utvalgets høstmøtet. Arbeidsgruppen har bestått av: Anne Marit Blokhus Eyvind Rødahl Gunnar Grendstad Håkon Randgaard Mikalsen Janne Gotaas Johan Myking Robert Bjerknes har ledet gruppen og Anne Fjellbirkeland har vært sekretær Arbeidsgruppens utkast legges med dette fram for infrastrukturutvalgets medlemmer for drøfting og innspill. Forslag til vedtak IU anbefaler at det framlagte utkastet til handlingsplan for forskningsinfrastruktur, med justeringer framkommet på møtet, sendes videre til universitetsstyret for endelig godkjenning. 6

7 Forslag fra arbeidsgruppe HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens strategiplan for , «Hav, Liv, Samfunn», har som mål at innen utgangen av 2022 skal alle fakulteter ha fagmiljøer i verdensklasse og flere fagmiljøer av høy internasjonal standard. Strategien løfter også frem tre strategiske satsingsområder marin virksomhet, globale samfunnsutfordringer, samt klima og energiomstilling. For å kunne nå målene må UiBs felles forskningsinfrastruktur (dvs. vitenskapelig utstyr, e-infrastruktur, databaser, registre, arkiv og samlinger, samt kjernefasiliteter og større forskningsfasiliteter) etableres og videreutvikles systematisk og langsiktig, slik at alle fagmiljøer får tilgang til infrastruktur som er tilpasset oppgavene og holder høy kvalitet. I dette ligger også bidrag til infrastruktur for lagring, tilgjengeliggjøring og deling av data. Etablering, drift og vedlikehold av forskningsinfrastruktur er kompetanse- og kostnadskrevende. Samtidig vil moderne og unik forskningsinfrastruktur bidra til å gjøre forskningsmiljøer ved UiB attraktive for samarbeid, samt være fortrinn i rekrutteringsprosesser og konkurranser om eksterne forskningsmidler. UiB skal på utvalgte områder utvikle forskningsinfrastruktur som er ledende i Norge og Europa, og samtidig bidra til samarbeid og arbeidsdeling innad i organisasjonen, nasjonalt og internasjonalt. UiBs forskningsinfrastruktur skal drives i tråd med nasjonale retningslinjer og ta hensyn til europeiske anbefalinger for drift av forskningsinfrastruktur. UiBs forskningsinfrastruktur skal bidra til fremragende forskning, innovasjon og nyskapning, og brukes aktivt i forskerutdanning og undervisning for studenter på alle gradsnivå. Forskningsinfrastrukturen skal synliggjøres og aktivitetene formidles slik at forskere og UiB posisjoneres og profileres på en god måte. 7

8 Forslag fra arbeidsgruppe Innsatsområder UiB skal ha felles og større forskningsinfrastrukturer som bidrar til forskning av høy kvalitet. For å oppnå dette skal UiB: A. Utarbeide helhetlige faglige og organisatoriske rammer for etablering, oppgradering og videreutvikling av felles og større forskningsinfrastruktur av høy kvalitet B. Utarbeide helhetlige faglige og organisatoriske rammer for drift, tilgjengeliggjøring og synliggjøring av felles og større forskningsinfrastruktur C. Aktivt benytte forskningsinfrastruktur i forskning, innovasjon og nyskapningsarbeid D. Aktivt benytte forskningsinfrastruktur som ressurs i forskerutdanning og undervisning 8

9 Forslag fra arbeidsgruppe INNSATSOMRÅDER FOR UiBs SATSNING PÅ FORSKNINGSINFRASTRUKTUR A. INNSATSOMRÅDE: UIB SKAL UTARBEIDE HELHETLIGE FAGLIGE OG ORGANISATORISKE RAMMER FOR ETABLERING, OPPGRADERING OG VIDEREUTVIKLING AV FELLES OG STØRRE FORSKNINGSINFRASTRUKTUR AV HØY KVALITET DELMÅL HOVEDAKTIVITETER ANSVARLIG TIDSROM DELMÅL 1: SIKRE ENTYDIGE INSTITUSJONELLE PROSESSER FOR ETABLERING, OPPGRADERING OG VIDEREUTVIKLING AV FELLES OG STØRRE INFRASTRUKTUR Etablere institusjonelle overordnede retningslinjer for oppgavefordeling, organisering og finansiering av større forskningsinfrastruktur. I dette ligger bl.a. å: - Utarbeide felleskriterier og prosedyrer for hva som skal til for å få status som «kjernefasilitet» eller «felles forskningsinfrastruktur» - Opprette en institusjonell strategisk budsjettpost for etablering av ny felles og større forskningsinfrastruktur og lage retningslinjer for hvordan denne skal disponeres Universitetsledelsen i samarbeid med Infrastrukturutvalget, Forsknings-administrativ avdeling, Økonomiavdelingen/ innkjøp og andre relevante sentraladministrative avdelinger Innen utgangen av Sikre god kobling mellom faglige behov for oppgradering og videreutvikling nedfelt i planer/veikart og budsjettprosesser (inkl. langtidsbudsjettering) - Sikre god kobling mellom utvikling av forskningsinfrastruktur og etablering av sentre (f.eks. SFF) og kunnskapsklynger Utarbeide institusjonelle planer for utvikling av forskningsinfrastruktur og etablere et veikart internt ved UiB etter modell fra Forskningsrådet og ESFRI for ny og etablert forskningsstruktur. I dette ligger bl.a. også å: Fakultetene Utarbeide fakultetsvise planer for større forskningsinfrastruktur som grunnlag for UiBs felles planer 2019 Utrede behov for et utstyrsregister for felles og større forskningsinfrastruktur Universitetsledelsen i samarbeid med Infrastrukturutvalget og Forskningsadministrativ avdeling 2019 DELMÅL 2: SIKRE BIDRAG FRA EKSTERNE FINANSIERINGSKILDER TIL NY OG ETABLERT FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Aktiv deltagelse i Forskningsrådets INFRASTRUKTUR-program Bruke muligheter i EUs rammeprogram Bruke muligheter i Nordiske finansieringsprogram Fakultetsledelse med støtte fra BOA-teamet og Forskningsadministrativ avdeling Hele perioden Hele perioden Hele perioden Samarbeide tett med Bergens Forskningsstiftelse, helseforetak og instituttselskaper om forskningsinfrastruktur Universitetsledelsen Hele perioden 9

10 Forslag fra arbeidsgruppe DELMÅL 3: PÅ UTVALGTE OMRÅDER UTVIKLE NASJONALE, NORDISKE OG PAN-EUROPEISKE FORSKNINGINFRASTRUKTURER I TETT SAMARBEID MED ANDRE INSTITUSJONER Bidra til å utvikle og delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk og konsortier for forskningsinfrastruktur. I dette ligger bl.a. å: - Inngå institusjonelle avtaler om forskningsinfrastruktur der det er relevant Universitetsledelsen Fakultetsledelse med støtte fra BOA-teamet og Forskningsadministrativ avdeling Hele perioden - Bidra til faglig samarbeid og arbeidsdeling innad i organisasjonen, nasjonalt og internasjonalt - Sørge for at alle større investeringer i forskningsinfrastruktur er basert på strategiske prioriteringer B. INNSATSOMRÅDE: UIB SKAL UTARBEIDE HELHETLIGE FAGLIGE OG ORGANISATORISKE RAMMER FOR DRIFT, TILGJENGELIGGJØRING OG SYNLIGGJØRING AV FELLES OG STØRRE FORSKNINGSINFRASTRUKTUR DELMÅL HOVEDAKTIVITETER ANSVARLIG TIDSROM DELMÅL 1: SIKRE ENTYDIGE INSTITUSJONELLE RETNINGSLINJER FOR DRIFT AV FELLES OG STØRRE INFRASTRUKTUR Utarbeide institusjonelle driftsmodeller for forskningsinfrastruktur. I dette ligger bl.a. å: - Utarbeide krav til organisering (inkl. ledelse, linjeforankring, faglig rådgivningsgruppe/samarbeidsforum) - Utvikle fellesmodeller for budsjett, brukerbetaling, prisstruktur og kapasitetsvurderinger, i tråd med TDI-modellen Universitetsledelsen i samarbeid med Infrastrukturutvalget, Forsknings-administrativ avdeling og Økonomiavdelingen Innen utgangen av Utvikle retningslinjer for tilgang iht. prinsippene i «European Charter for Access to Research Infrastructures» - Etablere retningslinjer for datasikkerhet, bl.a. inkludert anbefalingene fra «Lab-IT-prosjektet» - Etablere felles booking- og faktureringssystem - Implementere institusjonelle driftsmodeller for all felles og større forskningsinfrastruktur DELMÅL 2: SIKRE NØDVENDIG SAMLET KOMPETANSE FOR UTVIKLING OG DRIFT AV FELLES OG STØRRE FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Etablere et kompetanseforum av faglig og teknisk/administrativt personell knyttet til relevant forskningsinfrastruktur ved UiB Universitetsledelsen i samarbeid med Forskningsadministrativ avdeling 2019 DELMÅL 3: SIKRE SYNLIGGJØRING AV FELLES OG STØRRE FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Synliggjøre infrastrukturene på UiBs nettsider og andre informasjonskanaler Målrettet informasjon mot potensielle brukere, samarbeidspartnere, finansieringskilder og myndigheter Arrangere infrastrukturdag minst hvert annet år Fakultetene Universitetsledelsen i samarbeid med fakultetene og Forsknings-administrativ avdeling

11 Forslag fra arbeidsgruppe DELMÅL 4: SIKRE AT ALL FELLES OG STØRRE FORSKNINGSINFRASTRUKTUR HAR SYSTEMER FOR HÅNDTERING AV DATA Utvikle planer og retningslinjer for håndtering av data ved alle felles og større forskningsinfrastrukturer i tråd med planlagte institusjonelle retningslinjer Universitetsledelsen i samarbeid med fakultetene og Forsknings-administrativ avdeling Avklares C. INNSATSOMRÅDE: UIB SKAL AKTIVT BENYTTE FORSKNINGSINFRASTRUKTUR I FORSKNING, INNOVASJON OG NYSKAPNINGSARBEID DELMÅL HOVEDAKTIVITETER ANSVARLIG TIDSROM DELMÅL 1: ETABLERE RELASJONER TIL SAMARBEIDSPARTNERE I NASJONALE OG INTERNASJONALE FORSKNINGSMILJØ, NÆRINGSLIV OG OFFENTLIG SEKTOR Involvere og inngå samarbeidsavtaler med nasjonale og internasjonale forskningsmiljø, næringsliv og institusjoner i offentlig sektor i planlegging av ny forskningsinfrastruktur Arbeide aktivt for at felles og større infrastruktur bidrar i inkubatorvirksomhet og får brukere fra industri, næringsliv og offentlig sektor Universitetsledelsen og fakultetene Hele perioden DELMÅL 2: SAMMEN MED BERGEN TEKNOLOGIOVERFØRING (BTO) LEGGE TIL RETTE FOR OG STYRKE INNOVASJON I FELLES OG STØRRE FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Aktivt arbeide for å innhente og utvikle ideer og bidra til kommersialisering og lansering av nye produkter og tjenester Universitetsledelsen og fakultetene i samarbeid med BTO Hele perioden 11

12 Forslag fra arbeidsgruppe D. INNSATSOMRÅDE: UIB SKAL AKTIV BENYTTE FORSKNINGSINFRASTRUKTUR SOM RESSURS I FORSKERUTDANNING OG UNDERVISNING DELMÅL HOVEDAKTIVITETER ANSVARLIG TIDSROM DELMÅL 1: SIKRE AT KJERNEFASILITETER OG STØRRE FORSKNINGSINFRASTRUKTUR BRUKES AKTIVT I UNDERVISNING PÅ ALLE GRADSNIVÅER - Kartlegge og formidle beste praksis - Aktivt arbeide for å knytte bachelorprogram mot infrastrukturene Fakultetene Hele perioden - Legge til rette for/ tilby masteroppgaver som involverer bruk av instrumenter og/eller av data generert fra fasilitetene - Utvikle ph.d.-oppgaver som medfører opplæring og aktiv bruk av instrumentene, arkivene eller samlingene DELMÅL 2: INVITERE SKOLER OG ELEVER TIL Å BLI KJENT MED BRUKEN OG NYTTEN AV FORSKNINGSINFRASTRUKTUR Bidra til informasjon om forskningsinfrastruktur og legge til rette for tilpasset bruk som en del av samarbeidsprogrammer med skoler Fakultetene Hele perioden 12

13 Utvalg: Infrastrukturutvalget Dato: IU sak: 11/17 BOA teamets planer for Forskningsrådets INFRASTRUKTUR utlysning Bakgrunn: Universitetsstyresaker om oppstart og framdrift av OU prosjektet: 33/14, 81/14, 100/14, 12/15, 32/15, 89/15 Us 27/16 (revisjonen av BOA temaet) Us 37/16 (Oppsummering og avslutning av OU prosjektet) Saken gjelder: Forskningsrådet utlyser midler til etablering av forskningsinfrastruktur av nasjonal viktighet gjennom sitt INFRASTRUKTUR program. 4 Forskningsrådet skal gjennom ordningen «sikre en god kobling mellom finansiering av forskningsinfrastruktur og øvrig forskningsfinansiering, samt en helhetlig vurdering av balansen mellom nasjonal investering og deltakelse i internasjonale forskningsinfrastrukturer.» 5 Siden 2010 har programmet hatt utlysninger annethvert år og har i samme periode hatt en økning i rammen på nesten 700 mill NOK. Ved utlysningen i 2016 var rammen på inntil 1 milliard NOK. Programmet planlegger ny utlysning i Tillatt ramme for enkeltprosjekter er høy og egenfinansiert innsats fra prosjektansvarlig og andre prosjektutførende samarbeidspartnere er ofte betydelig. UiBs BOA team gir støtte til utvikling av prosjektsøknader som sendes til INFRASTRUKTUR. Teamet er et formelt samarbeid mellom fire sentraladministrative avdelinger (Forskningsadministrativ avdeling, Økonomiavdelingen, Kommunikasjonsavdelingen, HR avdelingen) og Universitetsbiblioteket, om arbeidsoppgaver knyttet til innhenting, etablering og drift av eksternfinansierte forskningsprosjekter. Senter for vitenskapsteori og Senter for kvinne og kjønnsforskning bidrar også til teamet. På møtet vil BOA teamets planer fram mot 2018 utlysningen vil bli presenter. Forslag til vedtak: IU tar presentasjon av BOA teamets planer for 2018 utlysningen til orientering IU ber om å bli orientert om BOA teamets planer på nytt så snart disse er konkretiserte med datoer for ulike tiltak, fortrinnsvis i IUs neste møte 4 infrastruktur/forside/

14 Utvalg: Infrastrukturutvalget Dato: IU sak: 12/17 Møtedatoer 2018 Saken gjelder: Vanlig møtefrekvens for IU er 2 møter i vårsemester og 1 i høstsemester. Tirsdag fra har vært vanlig møtedag/møtetidspunkt. For 2018 foreslås følgende datoer: Tirsdag 20. februar Tirsdag 5. juni Tirsdag 30. oktober Møtene holdes i Kollegierommet, Muséplass 1 dersom ikke annet er angitt. Forslag til vedtak: Utvalget vedtar forslaget til møteplan for

15 Informasjonsmøte 2. september 2016 for årets INFRASTRUKTUR-utlysning Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Solveig Flock, spesialrådgiver Roar Skålin, spesialrådgiver Odd Ivar Eriksen, spesialrådgiver Kirsti Solberg Landsverk, seniorrådgiver Kristine Brekke Harrison, seniorkonsulent 15

16 Hensikten med møtet & Praktiske forhold Informere om årets utlysning av midler i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Belyse viktige føringer i relativt omfattende søknadstype Belyse spesifikt det som er nytt/endret i årets utlysning Møtet strømmes; vi må derfor bruke mikrofon ved spørsmål Vi inviterer til spørsmål også fra de som følger oss på nettet På nettsiden for denne info-dagen finner du E-postadresse for spørsmål og disse lysarkene 16 2

17 Dette møtets form Gjennomgang på lysark; spørsmålsrunde på passende tidspunkt «Mingle-lunsj» i ca. en time mulighet for spørsmål Formell møteslutt kl. 14, men Forskningsrådets rådgivere vil være tilgjengelige for individuelle spørsmål frem til kl

18 Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 18 4

19 Hva det kan søkes om Vitenskapelig utstyr Store forskningsfasiliteter Elektronisk infrastruktur Tilretteleggelse av: Vitenskapelige databaser Vitenskapelige samlinger Kun infrastruktur av nasjonal viktighet (ikke «basisutstyr»): Skal støtte opp under nasjonale forskningsprioriteringer Skal legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning Skal forefinnes ett eller få steder i landet Skal gjøres tilgjengelig for alle relevante brukere Krav om samarbeid og arbeidsdeling mellom relevante aktører 2 mill. kr < søknadsbeløp < 200 mill. kr 19 5

20 Hva det kan søkes om (forts.) Det kan søkes støtte til forskningsinfrastruktur som: Støtter opp under nasjonalt prioritert forskning, se områdestrategiene i Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2016 Er viktig for grunnleggende og/eller anvendt forskning av høy kvalitet Norsk veikart for forskningsinfrastruktur, sist oppdatert i 2016: 1.Områdestrategier: Beskrivelser av det strategiske grunnlaget for Forskningsrådets tenkning og prioriteringer; tar utgangspunkt i forskningsmål, eksisterende forskningsinfrastruktur og behov 2. En presentasjon av store og nasjonalt viktige infrastrukturer som har mottatt finansiering etter 2014-utlysningen eller tidligere, eller som Forskningsrådet har vurdert som støtteverdige 20 6

21 Litt mer om Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Norsk veikart for forskningsinfrastruktur, sist oppdatert i 2016: 1.Områdestrategier: Beskrivelser av det strategiske grunnlaget for Forskningsrådets tenkning og prioriteringer; tar utgangspunkt i forskningsmål, eksisterende forskningsinfrastruktur og behov 2. En presentasjon av store og nasjonalt viktige infrastrukturer som har mottatt finansiering etter 2014-utlysningen eller tidligere, eller som Forskningsrådet har vurdert som støtteverdige Veikartets formål og funksjon: Kommunisere Forskningsrådets beslutningsgrunnlag før utlysninger Synliggjøre store og viktige infrastrukturer, inkl. de internasjonale Veilede offentlige og private finansiører Å være særskilt presentert på veikart gir ingen «fortrinnsrett» Også «veikartprosjekter» må skrive full, ny søknad der det gjøres rede for eventuelle endringer sammenlignet med tidligere søknad 21 7

22 Hva INFRASTRUKTUR ikke støtter (eksempler) Det kan ikke søkes om midler til basisutstyr som det er rimelig at flere forskningsinstitusjoner har Det kan ikke søkes om midler til infrastrukturer der det primære formålet er å etablere og vedlikeholde nettverk mellom mennesker, selv om hensikten med nettverket er å legge grunnlag for forskning eller yte assistanse til forskning Det kan ikke søkes om støtte til eventuelle bygningsmessige behov som infrastrukturen måtte ha, bortsett fra eventuelle merkostnader forbundet med tekniske installasjoner som er nødvendige for selve infrastrukturetableringen Men søknaden må gjøre rede for slike (eventuelle) behov, samt hvordan de er tenkt finansiert og ivaretatt 22 8

23 Hvem som kan søke UH-institusjoner Forskningsinstitutter Offentlig finansierte forvaltere av forskningsinfrastruktur som samarbeider nært med norske forskningsinstitusjoner 23 9

24 To mekanismer i Forskningsrådet for finansiering av forskningsinfrastruktur 1. INFRASTRUKTUR: Egen finansieringsordning spesifikt rettet mot forskningsinfrastruktur Gjelder primært etablering/fornyelse; støtte til drift i særskilte tilfeller 2. Prosjektstøtte i alle Forskningsrådets finansieringsordninger: Utgifter til bruk av infrastruktur, herunder avskrivninger på egne investeringer i infrastruktur (i forhold til bruk), er støtteberettiget Hovedregel: De prosjekter som anvender en forskningsinfrastruktur skal finansiere «sin andel» av driftskostnadene Er legitime kostnader i alle prosjektsøknader til Forskningsrådet INFRASTRUKTUR kan unntaksvis, og etter særskilt vurdering, bidra med en grunnfinansiering av drift (se senere lysark) 24 10

25 «Sannsynlighet» for tildeling År for utlysning Antall søknader Antall søknader innvilget Omsøkt beløp* [MNOK] Tildelt beløp* [MNOK] Tildelt/ omsøkt beløp ,7 % % % % 2016??? Inntil 1000? *) Inntil femårige prosjekter 25 11

26 Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 26 12

27 Gjennomførbarhet og prosjektledelse: Krav til søknaden 1. Prosjektbeskrivelsen skal skrives i hht. til mal som tydeliggjør: Prosjektplan med arbeidspakker, milepæler og ressursforbruk Prosjektledelsens kompetanse i etablering og drift av infrastruktur, samt søkerinstitusjonen(e)s administrative støtteapparat Risiko og tiltak for å håndtere risiko 2. Søknadsvurderingen: Eksperter vil vurdere teknisk, kompetansemessig, personellmessig og økonomisk gjennomførbarhet Forskningsrådets administrasjon vil vurdere administrative støttefunksjoner, ansvarsfordeling mellom samarbeidspartnerne, samt forretningsmodellen for infrastrukturens drift 27 13

28 Mal for prosjektbeskrivelsen (ny i 2016) 1. Relevance to the call for proposals 2. Status of current research and infrastructures 3. Description of the Research Infrastructure 4. Impacts of the Research Infrastructure 5. Importance of the research infrastructure for various user groups 6. Plan for access and knowledge management 7. Data management 8. Partners 9. Project management 10. Work plan, time-schedule and deliverables 11. Risk analysis and mitigation measures 12. Cost- and funding plan 13. Environmental and ethical perspectives 28 14

29 Gjennomførbarhet og prosjektledelse: Kontraktsforhandlingsfasen 1. Søknader som ikke har scoret tilstrekkelig høyt på kriteriet Gjennomføringsplan og ressursbehov: Vil bli anmodet om å revidere prosjektplanen på dette punktet Vi vil innhente eksterne råd i forkant av forhandlingene (hvis behov), eller for å vurdere reviderte gjennomføringsplaner 2. Søknader som ikke har scoret tilstrekkelig høyt på kriteriet Faglige og teknologiske løsninger: Kan bli bedt om å gjennomføre et forprosjekt 29 15

30 Søknadsvurdering i to trinn 1.Utenlandske eksperter vurderer: Science case Prosjektledelse Gjennomførbarhet Teknisk Kompetansemessig Personellmessig Økonomisk Rådgivende, dog krever vi karakter 5, 6, eller 7 (7 er best) 2. Forskningsrådets administrasjon vurderer: Strategisk betydning Forretningsplan Hvorvidt infrastrukturen er av nasjonal viktighet 30 16

31 Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 31 17

32 Etablering, drift og tilgjengeliggjøring Realistisk fremdriftsplan en fordel for alle! Nasjonal forskningsinfrastruktur har ofte mange og «ulike» partnere; fordeling av midler forutsettes likevel avklart på søknadstidspunkt Tidkrevende anbudsregimer Avklaring av eventuelle bygningsmessige forhold (dekkes [normalt] ikke av Forskningsrådet; ei heller av KD) Inngåtte kontrakter termineres ved manglende fremdrift (Eventuell tildeling vil kunne dekke investeringer i omsøkt infrastruktur foretatt etter søknadsfrist, men før tildeling) Infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig for alle relevante brukere, også de utenfor egen/eget institusjon/konsortium; i søknaden: Redegjøre for hvem som er relevante brukere Plan for håndtering av data som infrastrukturen produserer 32 Må ha: god prosjektledelse og tydelig institusjonelt eierskap 18

33 Budsjettering Forskingsrådet forventer såkalt totalkost-budsjettering Budsjettet skal splittes i to; jf. eget regneark: Etableringsfase + driftsfase Begge faser kan inneholde både personell- og andre kostnader Både for etablerings- og driftsfasen: Spesifisere hva som inngår i kostnadene Spesifisere hvordan de totale kostnadene er tenkt finansiert, herunder eventuelle egenbidrag Ved søknadsbeløp > 30 MNOK skal søker redegjøre for alternative investeringsnivåer forutsatt at dette gir faglig mening 33 19

34 Budsjettering av driftsfasen Estimat for kommende ti år etter eventuell tildeling Relevante finansieringskilder for driftsfasen: Inntekter fra prosjekter som anvender infrastrukturen Eventuell grunnfinansiering fra eierinstitusjonen(e) Eventuell grunnfinansiering fra Forskningsrådet Merk: FoU-prosjekters driftskostnader er støtteberettigede i alle Forskningsrådets programmer og øvrige finansieringsordninger Søker velger selv hva som skal inngå i infrastrukturen/leiestedet; den kan gjerne innbefatte mer enn det som inngår i søknaden 34 20

35 Grunnfinansiering til drift fra INFRASTRUKTUR INFRASTRUKTUR kan bidra til finansiering av drift i en oppstartsfase, men er restriktiv med langsiktig driftsstøtte De som søker om langsiktig driftsstøtte, må argumentere for at alle de følgende punktene er oppfylt: 1. Forskningsinfrastrukturen kan klassifiseres som «storskala» 2. Forskningsinfrastrukturen er svært kostbar i drift 3. Det vil være umulig å fullfinansiere driften gjennom bidrag fra «bruker-prosjekter» og grunnfinansiering fra eierinstitusjonene 4. Infrastrukturen har, eller vi ha, høy grad av utnyttelse 5. Det er implementert hensiktsmessige budsjetterings- og regnskapsprinsipper for driften av infrastrukturen (leiested) 6. En forretningsmodell som legger opp til at «bruker-prosjektene» bidrar 7. Eierinstitusjoner med stor basisbevilgning bidrar til grunnfinansieringen 8. INFRASTRUKTUR har bidratt til infrastrukturens etablering/oppgradering 35 21

36 Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 36 22

37 Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 37 23

38 Internasjonal infrastruktur og ESFRI Det kan søkes støtte til: Etablering av og/eller investering i den norske delen (noden) av internasjonalt distribuert infrastruktur Norsk bidrag til lokalisert internasjonal infrastruktur eller felles tjenester/installasjoner Nytt eller forlengelse av eksisterende nasjonalt medlemskap i internasjonale forskningsinfrastrukturer Søknader om norsk deltagelse i prosjekter på ESFRI Roadmap: Må være koordinert med arbeidet i det europeiske konsortiet Eget vedlegg må fylles ut 38 24

39 Distribuerte internasjonale infrastrukturer Utgangspunkt og forutsetninger: Norske forskningsinfrastrukturer utgjør en (eller flere) node(r) Medlemskontingenten utgjør en svært liten del av driftskostnadene Nodens driftskostnader skal i stor grad dekkes av «bruker-prosjekter» Forskningsrådet krever forretningsplan for infrastrukturer som støttes Forskningsrådets policy: Det norske medlemskapet forankres i den norske noden Medlemskontingenten inngår i den norske nodens driftskostnader Må søke INFRASTRUKTUR om etablering/forlengelse av medlemskap Forskningsrådet gir råd til Dpt. på etter å ha vurdert søknaden Finansiering av driftskostnadene for norsk node: Prosjekter som anvender noden (i hht. til norsk forskningspolitikk) Grunnfinansiering fra egen institusjon (ikke et krav, men skjer ofte) 39 Grunnfinansiering fra Forskningsrådet (kun i spesielle tilfeller) 25

40 Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 40 26

41 Utvikling av utstyr og programvare Normalt skal utstyr og programvare som finansieres gjennom INFRASTRUKTUR, være «standardløsninger» som kan kjøpes Ved søknad om midler til utvikling av utstyr og programvare må søker argumentere for følgende: At det skal etableres og settes i drift en tjeneste for forskning i regi av prosjektet At det ikke finnes egnede løsninger på markedet Hvem som er brukerne og at brukermiljøet har et uttalt behov for utstyret/programvaren At metoden/teknologien som ligger til grunn for utviklingen er vist å fungere i et relevant miljø (Technology Readiness Level 6) 41 27

42 Infrastrukturer for tilgjengeliggjøring av data INFRASTRUKTUR kan støtte: Anskaffelse og etablering av utstyr og verktøy (herunder IT-verktøy) for å samle inn data for forskning Tekniske systemer for kvalitetssikring og klargjøring, så vel som for arkivering og tilgjengeliggjøring, av data for bruk i forskning Andre kostnader knyttet til datainnsamling, støttes ikke av INFRASTRUKTUR Det må dokumenteres hvem som er brukerne av dataene, og at brukerne har et uttalt behov for dataene i sin forskning Infrastrukturer som genererer større mengder data, skal ha en plan for datahåndtering, lagring og tilgjengeliggjøring av data 42 28

43 Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 43 29

44 Statsstøtte Statlig støtte til ikke-økonomisk aktivitet er ikke statsstøtte Statlig støtte til økonomisk aktivitet begrenses av regelverket Forskningsinfrastruktur som benyttes både i økonomisk og ikkeøkonomisk aktivitet, må ha egne regnskap for de to aktivitetene Dersom > 20 % av årlig kapasitet benyttes i økonomisk aktivitet: Den delen som benyttes i økonomisk aktivitet kan motta maksimalt 50 % offentlig støtte til investering Det kan ikke gis støtte til drift av den delen som benyttes i økonomisk aktivitet Forskningsrådet vil beregne øvre grense for lovlig støtte i forbindelse med kontraktsinngåelse 44 30

45 Merverdiavgift Merverdiavgift ved anskaffelse av forskningsinfrastruktur: Institusjoner i UoH-sektor og helseforetak må betale merverdiavgift på anskaffelsen; utgiften til merverdiavgift kan inngå i søknaden om midler fra Forskningsrådet Ikke-statlige forskningsinstitusjoner vil normalt ha fradrag for inngående merverdiavgift; de som har fradrag for inngående merverdiavgift, skal ikke ta med denne kostnaden Denne forskjellen gjør at det i noen tilfeller kan være rimeligere å investere i ikke-statlig sektor, men da vil offentlige institusjoner måtte betale merverdiavgift ved bruk av infrastrukturen Forskningsrådet ønsker ikke at avgiftsmessige forhold bestemmer eierskap og lokalisering av forskningsinfrastrukturer Konsortiene bør avgjøre eierskap ut fra faglige vurderinger og forventet bruk 45 31

46 Hvem bør delta i et konsortium? Det er en fordel at alle institusjoner som er eller kan bli store brukere deltar som samarbeidspartnere i prosjektet fra starten Dette vil sikre at disse brukerne kan benytte seg av tjenestene fra infrastrukturen til lavest mulig kostnad Det er dog en forutsetning at alle samarbeidspartnerne i konsortiet bidrar til og er delansvarlig for resultatene i prosjektet Det kan være i strid med Regelverket for offentlige anskaffelser dersom leverandører av varer og tjenester deltar som samarbeidspartnere i søknaden Deltagelse fra samarbeidspartnere som driver økonomisk aktivitet kan føre til at støtten fra Forskningsrådet blir regnet som statsstøtte; dette kan begrense omfanget av støtten Forskningsrådet kan tildele 46 32

47 Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 47 33

48 Gjennomføring av søknadsbehandling Innkomne søknader sorteres etter fag-, tema- og teknologiområde Bioteknologi Internasjonale eksperter Klima og miljø Internasjonale eksperter Humaniora Internasjonale eksperter Etc. Bioteknologi «Administrasjonspanel» (NFRs administrasjon) Klima og miljø «Administrasjonspanel» (NFRs administrasjon) Humaniora «Administrasjonspanel» (NFRs administrasjon) Etc. Forskningsrådets administrasjon utarbeider en helhetlig innstilling som så kommuniseres bredt i internt i Forskningsrådets administrasjon og kvalitetssikres i vår øverste ledelse Styreutvalget for forskningsinfrastruktur fatter vedtak om hvilke prosjekter som inviteres til kontraktsforhandlinger Kontraktsforhandlinger 48 34

49 Agenda 10:10 Hva det kan søkes om 10:40 Hva som er nytt/endret - Gjennomførbarhet og prosjektledelse - Kriterier for å vurdere ovenstående - Mal for prosjektbeskrivelsen 11:10 Øvrige føringer i utlysningen I 11:45 «Mingle-lunsj» 12:45 Øvrige føringer i utlysningen II 14:00 Individuelle samtaler 16:00 Slutt 49 35

50 Tabell 1: Prosjekter foreslått invitert til kontraktsforhandlinger. De to prosjektene merket * inviteres til felles kontraktsforhandlinger Prosjektnummer Prosjekttittel Søkerkonsortium Enabling LHC Physics at Extreme Collision Rates UiO UiB, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sørøst-Norge A Norwegian Argo Infrastructure - a contribution to the European and global Argo infrastructure Havforskningsinstituttet, UiB, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling (NERSC), Meteorologisk institutt, Akvaplan NIVA, UNI Klima ved UiB The Norwegian Primary Care Research Network UiB, UiO, UiT, NTNU, UNI Research, Universitetssykehuset i Nord-Norge EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre (medlemskapavgift) UiB, Havforskningsinstituttet, NTNU, UiO, NIVA, Norges arktiske universitetet (UiT), NOFIMA AS Norwegian Laboratory for Mineral and Materials Characterisation NTNU, SINTEF materialer og kjemi, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) The Marine Technology Laboratories - Required Upgrading and Developments (Phase III) SINTEF OCEAN, NTNU Norwegian Manufacturing Research Laboratory NTNU, SINTEF Raufoss Manufacturing, Stiftelsen SINTEF ACCESS Life Course Database: Upgrade and Expansion HiOA, UiO, UiA, Norsk senter for forskningsdata (NSD), UiB, Erasmusuniversitetet Rotterdam, Max Planck-instituttet Archaeological Digital Excavation Documentation Kulturhistorisk museum ved UiO, Universitetet i Stavanger Arkeologisk museum, Universitetsmuseet i Bergen, Universitetsmuseet i Tromsø, Riksantikvaren Norwegian Molecular Imaging Infrastructure NTNU UiB, Universitetssykehuset i Oslo Future distribution and transmission electrical grid components lab SINTEF Energi Norwegian Biorefinery Laboratory Papir og Fiberinstituttet AS, SINTEF Energi, SINTEF Materialer og kjemi, NTNU, NMBU og NIBIO Experimental Infrastructure for Exploration of Exascale Computing SIMULA Research Laboratory AS, UiT, UiB, SIRUIS Centre for Scalable Data Access, Big Insight, Center for Cardiological Innovation, UNINETT Sigma2, Dolphin Interconnect Solutions AS, Numascale AS, Fabriscale technologies AS og Oracle Norway Tiller Multiphase Flow Laboratory SINTEF Petroleum 50

51 Infrastructure for Norwegian Earth System modelling National Laboratories for an Energy Efficient Industry ELIXIR Norway - a distributed infrastructure for the next generation of life science * E-INFRA a national e-infrastructure for science * NeIC-Norway: Norwegian Participation in the Nordic e- Infrastructure Collaboration Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) - Infrastructure development of the Norwegian node Uni Research, Meteorologisk institutt, NILU, UiB, UiO, NERSC SINTEF Energi NTNU og Stiftelsen SINTEF UiB, UiO, NTNU, UiT, NMBU UNINETT Sigma2, NTNU, UiT, UiB, UiO UNINETT Sigma2, Danish e-infrastructure Cooperation (DEIC), Finnish Centre for Scientific Computing (CSC), Icelandic University Research Network (RHnet), Swedish National Infrastructure for Computing (SNIC), UiB, UiO og NORDFORSK. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) HI, Meteorologisk institutt, NERSC, NGU, NILU, NIVA, NINA, NORUT, Polarinstituttet, NTNU, UiO, UiB, UiT, NVE Tabell 2: Prosjektene på reservelisten er (i rangert rekkefølge): Prosjektnummer Rangering Prosjekttittel Søkerkonsortium NorSOOP: Norwegian Ships Of Opportunity Program for marine and atmospheric research Norwegian Centre for Bioprocessing & Fermentation - Norwegian BioCentre- NBioC EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre Health Registries for Research (HRR) - strengthening the ongoing HRRinfrastructure Peace Science Infrastructure High-Precision Geochronology Section of the Ivar Giæver Geomagnetic Laboratory Ocean Space Field Laboratory Trondheimsfjorden NIVA Havforskningsinstituttet, NIVA Akvaplan, Meteorologisk institutt IRIS SINTEF, NOFIMA, IRIS, TEKNOVA, NIBIO, UiS, UiT, UiB, Biosentrum UiB Havforskningsinstituttet, NTNU, UiO, NIVA, UiT, NOFIMA UiB FHI, UiT, NTNU, Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst, NSD PRIO Uppsala universitet, UiO, Norsk regnesentral UiO NGU, UiT, UiB SINTEF OCEAN, NTNU 2 51

52 Søknader til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur mottatt til fristen Til søknadsfristen kom det inn 92 søknader til forskningsinfrastruktur. Det ble lyst ut inntil en milliard kroner, og tilsammen ble det søkt om fem milliarder kroner. De som har søkt om midler kan forvente svar i juni Prosjekttittel Søkerinstitusjon Samarbeidspartnere Enabling LHC Physics at Extreme Collision Rates UiO UiB, HiB, HiSØ A Norwegian Argo Infrastructure - a contribution to the European and global Argo infrastructure COAT Infrastructure+: Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra HI UiT UiB, NERSC, MET.NO, NIVA (Akvaplan), UNI RES NINA, NPI, MET.NO, UNIS, The Norwegian Primary Care Research Network UiB UiO, UiT, NTNU, UNI RES, UNN High-Precision Geochronology Section (U-Pb ID-TIMS) of the Ivar Giæver Geomagnetic Laboratory The Norwegian Network Testbed for Resilient and Secure Network Function Virtualisation Deployment EMBRC Norway - The Norwegian Node of the European Marine Biological Resource Centre Infra Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås, phase 2 Norwegian Platform for Clinical Pharmacological Profiling and Modelling (NorCliP) Aerosols, Clouds, and Trace gases Research InfraStructure in Norway UiO SIMULA UiB NMBU OUS NILU NGU, UiT, UiB HI, NTNU, UiO, NIVA, UiT, NORFIMA NOFIMA UiO MET.NO, FFI, UiO High Latitude Integrated Boundary Layer Observatory ASC UiB, NINA, NORSAR, MET.NO, HiB National Platform Infrastructure for "Organ on Chip" technology UiO OUS, NTNU, UiB, UiT, University of Glasgow Norwegian Arctic Multidisciplinary Observatory NERSC UiB, HI, UNIS, FFI, NPI 52

53 Norwegian Laboratory for Mineral and Materials Characterisation Field laboratory equipment for fluidflow studies in fractured media-labfrac Global Data Assembly Centre for Marine Biogeochemistry Norwegian facility for Helium ion and Electron Microscopy and micro-analyses NTNU UNI RES UiB UiB SINTEF, NGU, NGU, CMR, UiB, NTNU, HiSF, NMBU, BRGM (FR) Centre for Nanoscale Tomography (NaTo) UiO NTNU A Norwegian Single-Cell Centre HELSE BERGEN UiB, UiB Norwegian Phenomics Centre NMBU UiO, NOFIMA, NIBIO, Vetinst, VITENPARKEN CAMPUS ÅS A Seismic and Infrasound Array for Troll, Dronning Maud Land, Antarctica (Troll Array) NORSAR UiO Thermoelectrics Norway UiO SINTEF, NTNU, UiO, IFE SeedSearch - enhancing cutting-edge research through a Nagoya Protocol and biosecurity-compliant online platform for global seed exchange Norwegian Advanced Battery Laboratory Infrastructure (NABLA) Acoustic anechoic room WindScanner - a mobile remote sensing facility for the measurement of the three-dimensional wind vector based on lidar technology. Remote Gas Research Laboratory Norwegian Mass Cytometry Infrastructure for Single Cell Analysis in Immunology and Cancer Biology The Marine Technology Laboratories - Required Upgrading and Developments (Phase III) Norwegian Advanced Light Microscopy Imaging Network II (NALMIN-II) UiO IFE NTNU SINTEF ENERGI SINTEF ENERGI UiB MARINTEK UiO Hortus Botanicus Amsterdam, Botanic Gardens Conservation International (UK), University of Vienna FFI, NTNU, UiO, IFE UiB, NTNU, CMR UiO, OUS, UiT, HELSE- BERGEN NTNU UiB, NTNU, UiT, OUS, 2 53

54 P&A Innovation Centre IRIS UiS, Norwegian Manufacturing Research Laboratory NTNU SINTEF Research arena for Ocean Space Operations (ROSO) NTNU UiT, HiB, SINTEF, MARINTEK, MØREFORSKING ÅLESUND AS, NGU, IRIS, RUNDE MILJØSENTER AS, UiA Norwegian Infrastructure for Dietary Analysis UiO USIT, FHI, NIFES, UiT Norwegian Consortium for Microbial Genomics (NCMG) - a large-scale infrastructure for 21st century microbiology The Norwegian Nanocellulose Laboratory FHI PFI UiB, NTNU, NMBU, UiO, UiT, E-INFRA a national e-infrastructure for science UNINETT SIGMA UiO, NTNU, UiB, UiT Advanced low-temperature thermochronology laboratory (ALTTLAB) The Neuron Factory - National platform for human neurological disease modeling UiB OUS UiO NoMute - Norwegian Music Technology Network UiT NMH, BEK, NOTAM, UiA Norwegian Marine Robotics Facility II: Autonomous Underwater Vehicle (AUV) for Marine Research UiB HI, FFI, NTNU, CMR, UiT ACCESS Life Course Database: Upgrade and Expansion HiOA UiO, UiA, NSD, UiB NorSOOP: Norwegian Ships Of Opportunity Program for marine and atmospheric research Norwegian Brain Initiative (NORBRAIN) - a large-scale infrastructure for 21st century neuroscience: Stage 3 ECCSEL Norway CCS RI - Phase 3 - The Norwegian node of ECCSEL ESO Membership Application Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System - Infrastructure development of the Norwegian node NIVA NTNU NTNU UiO UNIS HI, NIVA (Akvaplan), MET.NO, UiO, SINTEF, IFE, UiB, HiSØ, Tel-Tek, NMBU, NGI HI, MET.NO, NERSC, NGU, NILU, NIVA, NINA, NORUT, NPI, NTNU, UiO, UiB, UiT, NVE 3 54