Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur
|
|
- Tonje Berge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Spørsmål og svar Møte om utlysninger av midler til infrastruktur 3. September 2010
2 Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning* Arbeidsdeling for investeringsbeslutningene To kanaler for finansiering av infrastruktur Finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Fakta, første utlysning (2009) Nåværende budsjett (nullvekst) Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Noen elementer i den aktuelle utlysningen Hva er likt/annerledes forrige utlysning? Definisjon av storskala Forskningsrådets retningslinjer for driftsstøtte Kostnader/finansiering: Skille mellom etablering og driftsfase *) Verktøy for forskning Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ) 2
3 Verktøy for forskning: Arbeidsdeling for investeringsbeslutningene Beslutningene om de enkelte investeringer skal foretas der det er mest hensiktsmessig Departementene: Store investeringer (> 200 Mkr) Forskningsrådet: Infrastruktur av nasjonal karakter (2-200 Mkr) Forskningsinstitusjonene: Basisutstyr og utstyr < 2 Mkr Forskningsrådet skal fatte beslutninger der prioritering, nasjonal arbeidsdeling og nasjonalt samarbeid er nødvendig 3
4 Verktøy for forskning: To kanaler for finansiering av forskningsinfrastruktur Direkte finansiering av infrastruktur av nasjonal karakter: Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Forskningsrådets generelle konkurransearena (etablert 2009) Ad hoc e utlysninger i programmene rettet mot særskilte behov Indirekte finansiering, ved at en rimelig andel av avskrivning av egne investeringer (samt av drift og vedlikehold) skal kunne omfattes av Forskningsrådets ordinære prosjektbevilgninger Representerer en viktig utvidelse og endring av Forskningsrådets praksis for finansiering av utstyr som del av prosjektbevilgninger Erstatter tidligere praksis der prosjekter finansiert av Forskningsrådet kunne belastes med mindre utstyrsenheter 4
5 Verktøy for forskning: Forskningsrådets direkte finansiering av infrastruktur skal: Rettes mot infrastruktur av nasjonal karakter Understøtte forskningen på de nasjonalt prioriterte områdene Være resultat av søknad vunnet frem i åpen konkurranse 5
6 Infrastruktur av nasjonal karakter skal 1) ha bred nasjonal interesse Infrastrukturen skal ha stor interesse for Norge som nasjon Forskningsrådet vil vektlegge Forskningsmeldingens prioriteringer 2) forefinnes ett eller få steder i landet (hovedregel) Det oppfordres til hensiktsmessig arbeidsdeling og samarbeid 3) legge grunnlag for internasjonalt ledende forskning Tildelinger skal bygge opp under aktiviteten i miljøer som allerede befinner seg i internasjonal forskningsfront, eller som har gode, realistiske muligheter til å komme i en slik posisjon 4) gjøres tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer & næringer Dersom det finnes miljøer utenfor søkerinstitusjonen som vil ha behov for å benytte infrastrukturen skal disse gis tilgang 6
7 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Fakta, første utlysning (2009) Omfattet alle fag og typer infrastruktur Eks. på tildelinger 2009 Økonomisk ramme på 500 millioner kroner for investeringer i perioden ~2013 Ca. 260 søknader til et samlet volum av ca millioner kroner Ekstrem kartlegging av menneskets bevegelser: 4000 bilder pr sekund 7
8 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Nåværende budsjett (nullvekst) Tiårig satsing ( ) Øremerkede midler fra forskningsfondet Ytterligere noen midler fra Klimaforliket Overskudd, gaveforsterkningsordningen Eks. på tildelinger 2009 NorStore lagerplass for forskning med ekstreme mengder data. Til sammen ca. 2.8 mrd. kr. (i 0-vekst): Utlysningen i 2009: Utlysningen i 2010: 0,5 mrd. kr. 0,4 mrd. kr. Gjenstående (etter utlysningen i 2010): 1,9 mrd. kr. (inkludert ESFRI-forpliktelser ~ 1,2 mrd. kr.) Nytt utstyr utnytter Svalbards unike posisjon for nordlysforskning 8
9 Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Formål: Strategisk verktøy for å fremme norske investeringer i storskala infrastruktur Gi departementene et bedre grunnlag for å prioritere infrastruktur Være en del av Forskningsrådets beslutningsverktøy for hvordan kommende utlysninger innrettes Synliggjøre behov for fagenes utvikling i forhold til nasjonale og globale utfordringer, også i et mer langsiktig perspektiv Oppdatering (innlemmelse av flere prosjekter på veikartet) etter hver større utlysning/vurderingsprosess 9
10 Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning* Arbeidsdeling for investeringsbeslutningene To kanaler for finansiering av infrastruktur Finansieringsordningen Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Fakta, første utlysning (2009) Nåværende budsjett (nullvekst) Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Noen elementer i den aktuelle utlysningen Hva er likt/annerledes forrige utlysning? Definisjon av storskala Forskningsrådets retningslinjer for driftsstøtte Kostnader/finansiering: Skille mellom etablering og driftsfase *) Verktøy for forskning Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur ( ) 10
11 Utlysning 2010 hva er likt 2009? hva er annerledes? Annerledes: Ikke skisser Ikke forprosjekter Likt: Bred utlysning Alle fag og kategorier Inntil femårige prosjekter Faglige råd fra utenlandske eksperter Strategisk vurdering foretas av Forskningsrådets administrasjon Ett og samme prosjekt kan defineres til å være innenfor flere kategorier Ett-trinns søknad og felles søknadsfrist for alle kategorier Alle søknader skal fremmes og prioriteres av institusjonens ledelse Forskningsrådet definerer noe bredere hva som er er storskala Kostnader og finansiering: Skille mellom etablering og driftsfase 11
12 Forskningsrådets definisjon av storskala Store laboratorier og utstyrsenheter (MNT-fag): Retningsgivende beløpsgrense på 30 millioner kroner skiller mellom storskala og annen infrastruktur Beløpsgrensen gjelder Forskningsrådets andel av total kostnadsramme for etablering av infrastrukturen Viktige nasjonale infrastrukturer som ikke er knyttet opp mot investeringer i store laboratorier og utstyrsenheter: Kan f. eks. gjelde databaser av unik karakter Det kan legges til grunn en noe lavere beløpsgrense Storskala -begrepet har primært betydning for Forskningsrådets evalueringsprosess 12
13 Forskningsrådets retningslinjer for driftsstøtte 1. Driftskostnader skal primært dekkes av de prosjekter som anvender infrastrukturen (herunder Forskningsrådsprosjekter ) Men (1): Drift av ulike infrastrukturer har ulike muligheter til å kunne bli finansiert fra prosjekter og et utenforliggende marked Men (2): Utgifter til drift i de prosjekter som anvender infrastrukturen må kunne tåle internasjonal konkurranse Derfor: For storskala infrastruktur kan Forskningsrådet bidra til å finansiere driftskostnader dersom disse åpenbart ikke vil kunne dekkes fra løpende prosjekter (kan søkes for inntil 5 år av gangen) 2. Finansieringsordningen er primært rettet mot etablering av forskningsinfrastruktur, ikke mot finansiering av (drifts)personell Fra institusjoner som har en betydelig andel av sine faste ansatte lønnet av en grunnbevilgning kreves derfor en klar synliggjøring av infrastrukturens tilleggsbehov for nytt personell dersom Forskningsrådet skal kunne medfinansiere lønnsutgifter for disse 13
14 Kostnader/finansiering: Skille mellom etablering og driftsfase Tre generelle økonomitabeller i Forskningsrådets søknadsskjema: 1. Kostnadsplan Definerer kostnadstype (personell, direkte kost) 2. Finansieringsplan: Definerer hvem som betaler 3. Kostnadssted: Definerer hvilke sektorer som anvender pengene Spesielt for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur er at hver av disse tre tabellene splittes i to for å skille mellom: 1. Innkjøp og etablering av infrastrukturen 2. Drift av infrastrukturen Søker fyller ut de seks (= 3 x 2) tabellene på eget regneark; de tre generelle tabellene for søknadsskjemaet genereres så automatisk Tidshorisont inntil 10 år; søknaden gjelder dog kun de 5 første 14
15 Kostnader/finansiering: Hvorfor skille mellom etablering og driftsfase? 1. Gir ryddigere oversikt over økonomiske forhold 2. Samme format for alle medfører enklere evalueringsprosess 3. Enklere for senere statistikk 4. Setter infrastrukturen inn i en realistisk driftssituasjon 15
16 Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift Kostnader forbundet med drift av infrastrukturen (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Lønn og indirekte kostnader Forbruksmateriell Andre kostnader Totalt Antar ingen drift de to første årene (etableringsfase) Antar at en betydelig andel av driftskostnadene er personell Antar en gradvis økning i anvendelse i årene 3 og 4 Antar full drift av infrastrukturen f.o.m. år 5 16
17 Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift Kostnader forbundet med drift av infrastrukturen (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Lønn og indirekte kostnader Forbruksmateriell Andre kostnader Totalt Finansiering av infrastrukturens drift (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Konsortiets grunnfinansiering av drift Internasjonal (prosjekt)finansiering Annen offentlig (prosjekt)finansiering Annen privat (prosjekt)finansiering Grunnfinansiering fra Forskningsrådet Totalt
18 Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift (Ingen drift de to første årene Intet behov for finansiering) Antar at konsortiet legger inn grunnfinansierte driftsstillinger Differensierer mellom ulike typer prosjektfinansiering Antar gradvis økning i prosjektinntektene Forutsetter grunnstøtte fra Forskningsrådet i oppstartårene 3 5 Finansiering av infrastrukturens drift (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Konsortiets grunnfinansiering av drift Internasjonal (prosjekt)finansiering Annen offentlig (prosjekt)finansiering Annen privat (prosjekt)finansiering Grunnfinansiering fra Forskningsrådet Totalt
19 Kostnader/finansiering: Regneeksempel drift Kostnader forbundet med drift av infrastrukturen (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Lønn og indirekte kostnader Forbruksmateriell Andre kostnader Totalt Finansiering av infrastrukturens drift (etter at denne er etablert) [alle beløp i 1000 kroner] År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 Sum Konsortiets grunnfinansiering av drift Internasjonal (prosjekt)finansiering Annen offentlig (prosjekt)finansiering Annen privat (prosjekt)finansiering Grunnfinansiering fra Forskningsrådet Totalt
20 Tid for spørsmål 20
21 Ekstra lysark (for evt. spørsmål): Forskningsrådets definisjon av forskningsinfrastruktur Prosjektfinansiering av institusjonenes avskrivning Forskningsrådets evaluering av storskalasøknader Forskningsrådets vektlegging av institusjonenes prioritering av innsendte søknader Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Hva bør veikartet egentlig inneholde? Tre prosesser kan lede et prosjekt inn på veikartet Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling 21
22 Verktøy for forskning: Forskningsrådets definisjon av forskningsinfrastruktur Vitenskapelig utstyr: alt fra basisutstyr, som må være tilgjengelige ved alle institusjonene, til avansert utstyr for spesielle forskningsformål Storskala forskningsfasiliteter: større laboratorier og forskningsinstallasjoner einfrastruktur (elektronisk infrastruktur): tungregneressurser, gridteknologi, løsninger for lagring og håndtering av store datamengder, høyhastighetsnettverk Vitenskapelige databaser:* strukturerte, systematiserte, digitalt lagrete data, tidsserier, surveydata, digitale bilder, tekster eller lydfiler hvor informasjonen kan finnes igjen ved bruk av ulike søkekriterier i et datasystem Vitenskapelige samlinger:* objekter av en viss type som er systematisert og digitalisert med tanke på vitenskapelig anvendelse * Selve datagrunnlaget, herunder innsamling av data og digitalisering av samlinger, utvikles av departementene og deres underliggende forvaltningsorganer, samt gjennom Forskningsrådets forskningsprosjekter; og er derfor ikke inkludert i Forskningsrådets fondsfinansieringsordning for infrastruktur 22
23 Prosjektfinansiering av institusjonenes avskrivning Gjelder forskningsinfrastrukturer for > kr. anskaffet uten støtte fra Forskningsrådet som benyttes i et gitt prosjekt Prosentvis anvendelse av forskningsinfrastrukturen legges til grunn for beregning av avskrivningskostnadene Avskrivningstiden skal tilsvare den lagt til grunn i det ordnære regnskap (normalt 5 års avskrivningstid) Avskrivningskostnader kan bare inkluderes innenfor den aktuelle avskrivningsperioden for utstyret Gjelder også institusjoner som ikke formelt kostnadsfører avskrivning 23
24 Prosjektfinansiering av institusjonenes avskrivning Fireårig prosjekt med oppstart i 2011 skal anvende et utstyr installert i 2009 Utstyret kostet 2000 kkr og har avskrivingstid på fem år ( ) Prosjektet vil beslaglegge utstyret 20 % av sin årlige kapasitet i de to første årene og 10 % de to siste årene År (prosjektår) Avskrivningskostnad for institusjonen (kkr) Beregner andel av avskrivningskostnad (kkr) Føres som utstyr i søknadsskjemaet (kkr) (Prosjektet starter først i 2011) (Prosjektet starter først i 2011) 2011 (1) (20 % av 400) (2) (20 % av 400) (3) (10 % av 400) (4) 0 0 (utstyret er avskrevet) 0 Sum
25 Forskningsrådets evaluering av storskalasøknader 1 Ekspertpaneler: Faglig vurdering av internasjonale eksperter Dialog med søkere: Gjelder de beste søknadene 2 Administrasjonspaneler: Strategisk vurdering av relevante rådgivere fra alle divisjoner i Forskningsrådet Revidert søknad: (gjentar 2 5) 3 4 Innstilling: Innstilling utarbeides av utvalgte fagrådgivere fra alle divisjoner i Forskningsrådet Divisjonsledelse x 3 + Direktørmøtet: Kvalitetssikring av prosess og innstilling Ikke-storskala : Kun de beste tas videre etter pkt. 1 Endelig avgjørelse etter pkt. 5 5 Styreutvalg nedsatt av Hovedstyret: Kvalitetssikring av prosess + avgjørelse om hvem som får sende revidert søknad 25
26 Forskningsrådets vektlegging av institusjonenes prioritering av innsendte søknader Forskningsrådet vil gjerne ha innsyn i premissene for institusjonenes prioriteringer Forskningsrådet antar at innsendte søknader er høyt prioritert At noen får støtte avlaster budsjettene; ny utlysning kommer Forskningsrådet vektlegger institusjonens prioriteringer når to søknader står likt Utvalgte storskala (de beste): Forskningsrådet legger opp til dialog med søkerinstitusjoner (ledelse + prosjektleder) før innsending av revidert søknad 26
27 Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Hva bør veikartet egentlig inneholde? Uttømmende behovsanalyse? (fare for uprioritert ønskeliste ) Rangert liste for neste tildeling? (hindrer tidsaktuell prioritering) Synliggjøring av veldokumenterte behov? (Vårt fokus) Oppdatering (innlemmelse av flere prosjekter på veikartet) etter hver større utlysning/vurderingsprosess 27
28 Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Tre prosesser kan lede et prosjekt inn på veikartet 1. Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling innenfor Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur ( hovedprosess, se neste lysark) 2. Beslutning på departementsnivå (kun prosjekter > 200 mill. kr.) Forutsetter høy faglig og strategisk vurdering av søknad (Ingen slike prosjekter er inkludert i første utgav av veikartet) 3. Prosjekter på ESFRI Roadmap der Norge har gitt klare politiske signaler om deltakelse, er synliggjort på det norske veikartet Gjelder seks prosjekter der norske forskningsmiljøer deltar i PP Ingen av prosjektene var klare for å søke ved utlysningen i 2009 Forskningsrådet legger opp til å motta av søknad når prosjektet er planlagt Faglig og strategisk evaluering på tilsvarende nasjonale prosjekter 28
29 Norsk veikart for forskningsinfrastruktur: Prosjekter inkludert etter søknadsbehandling Alle prosjekter som søkte første utlysning i 2009, og som oppfyller følgende tre kriterier, er inkludert i veikartet (totalt 17 prosjekter): 1. Infrastrukturen er av nasjonal karakter 2. Prosjektet er en storskala forskningsinfrastruktur (se egen definisjon) 3. Søknaden har fått fremragende vurderinger: Fremragende vurdering av internasjonale fageksperter Administrativt vurdert av Forskningsrådet til å ha stor strategisk betydning for norsk forskning 29
Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur. Kontaktmøte med FME ene, 1. September 2010
Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Kontaktmøte med FME ene, 1. September 21 Hovedelementer i Forskningsrådets satsing på forskningsinfrastruktur Verktøy for forskning*
DetaljerForskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012
INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
1 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Informasjon om Norsk veikart for forskningsinfrastruktur Kirsti Solberg Landsverk Koordinator for Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 2 Nasjonal satsing
DetaljerVedlegg til utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) med søknadsfrist 12. oktober 2016:
Hva det kan søkes om Med forskningsinfrastruktur menes avansert vitenskapelig utstyr og store utstyrsfasiliteter, elektronisk infrastruktur, samt vitenskapelige databaser og samlinger. Det kan kun søkes
DetaljerBehandlingsprosedyre for søknader som ikke defineres å være storskalasøknader
Vedlegg 2: Behandlingsprosedyre Nedenfor er beskrevet prosedyren for søknadsbehandlingen som foretas i 2010. Alle søknader evalueres i en trinnvis prosess som omfatter en faglig evaluering av eksterne
DetaljerNorske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv
Norske investeringer i forskningsinfrastruktur i et internasjonalt perspektiv Konferanse om Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 12. februar 2015 To formål, todelt konferanse 1. Få synspunkter på
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 I kjernen av kunnskapstriangelet Utdanning Forskning Forsknings infrastruktur Innovasjon UiB Strategi «Universitetet
DetaljerNotat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009
Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009 Innledning Med forankring i strategien Verktøy for forskning, 1 og på grunnlag av statsbudsjettet
DetaljerInformasjonsmøte 5/ for INFRASTRUKTUR-utlysningen høsten 2014
Informasjonsmøte 5/9-2014 for INFRASTRUKTUR-utlysningen høsten 2014 Asbjørn Mo, avd.dir. Solveig Flock Roar Skålin Odd Ivar Eriksen Kirsti Solberg Landsverk Kristine Brekke Harrison Elin Reine Jacob Wang
DetaljerEtablering og drift av forskningsinfrastruktur med finansiering fra Forskningsrådet
Etablering og drift av forskningsinfrastruktur med finansiering fra Forskningsrådet NARMA vårkonferanse 2018 Asbjørn Mo og Solveig Flock, Forskningsrådet Innhold Forskningsrådets finansiering av forskningsinfrastruktur
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerÅrsrapport Året 2014
Årsrapport 2014 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Året 2014 En oppdatert versjon av Norsk veikart for forskningsinfrastruktur ble offentliggjort 30.april 2014. Det ble avholdt
DetaljerSamspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet. 18/11-16 Anders Hanneborg
Samspill Forskningsrådets virkemidler & UH-sektoren FRIPRO, Infrastruktur, Mobilitet 18/11-16 Anders Hanneborg FRIPRO: Kvalitet, dristighet og fornyelse i forskningen FRIPRO skal fremme: Vitenskapelig
DetaljerVerktøy for forskning del I
Verktøy for forskning del I Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur 2012 2017 Strategien er en oppdatering av Verktøy for forskning fra 2008 1 Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt
DetaljerBIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)
BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat
Orientering 24.09.09 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur en foreløpig evaluering av prosess og resultat Bakgrunn Programmet Nasjonal satsing på infrastruktur etterfølger programmet Avansert utstyr
DetaljerNye prosjekter i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Kontraktsforhandlinger og oppfølging Møter høsten 2015
Nye prosjekter i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur: Kontraktsforhandlinger og oppfølging Møter høsten 2015 Agenda 1. Presentasjon av prosjektet ledelse, implementering og administrative forhold
DetaljerUtlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 2018
1 Utlysning i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur 2018 Informasjonsmøte 13. juni 2018 Norges forskningsråd Asbjørn Mo Solveig Flock Kirsti Landsverk Odd Ivar Eriksen Kristine Brekke Harrison Camilla
DetaljerBetydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse
Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse Finn-Eirik Johansen, visedekan for forskning, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Etablering av forskningsinfrastruktur
DetaljerSammendrag av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Programmets overordnede mål og formål Hovedmålet med Forskningsrådets finansiering av nasjonal forskningsinfrastruktur
DetaljerÅrsrapport 2015 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur/infrastruktur
Årsrapport 2015 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur/infrastruktur Våren 2015 ble evalueringen av infrastruktursøknader til 2014-utlysningen avsluttet. Styreutvalget for forskningsinfrastruktur
DetaljerForskningsrådets oppfølging av prosjekter med støtte fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
Forskningsrådets oppfølging av prosjekter med støtte fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Oppstartmøte for nye nasjonale forskningsinfrastruktur-prosjekter 29. november 2013 Asbjørn Mo, avd.dir.
DetaljerInformasjonsmøte 2. september 2016 for årets INFRASTRUKTUR-utlysning
Informasjonsmøte 2. september 2016 for årets INFRASTRUKTUR-utlysning Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Solveig Flock, spesialrådgiver Roar Skålin, spesialrådgiver Odd Ivar Eriksen, spesialrådgiver Kirsti Solberg
DetaljerProgramrapport Programnavn/akronym. Sammendrag. Programmets overordnede mål og formål
Programrapport 2018 Programnavn/akronym Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Sammendrag Forskningsrådets samlede bevilgninger til nasjonale forskningsinfrastrukturer er i overkant
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur Gardermoen 20. juni 2019 Anne Elisabeth Sølsnes Seniorrådgiver ved Infrastrukturavdelingen Norges Forskningsråd 1 2 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur
DetaljerUtlysning i Nasjonal satsing for forskningsinfrastruktur 2018
Søkerseminar ved UiO - 3. september 2018 Utlysning i Nasjonal satsing for forskningsinfrastruktur 2018 Vibeke Alm, seniorrådgiver Avdeling for fagstøtte koordinator Forskningsinfrastrukturutvalget Søkerseminar
DetaljerFORSKNINGS INFRASTRUKTUR
FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens
DetaljerHvordan fungerer INFRASTRUKTUR-satsingen for UoH-sektoren? Svein Stølen og Robert Bjerknes
Hvordan fungerer INFRASTRUKTUR-satsingen for UoH-sektoren? Svein Stølen og Robert Bjerknes Infrastrukturlandskapet Kategorier? Internasjonal Nasjonal Regional Institusjonell Fakultær Institutt Enkeltforskerbehov
DetaljerTDI-modellen Forskningsrådets erfaringer. Nina Hedlund Forskningsrådet
TDI-modellen Forskningsrådets erfaringer Nina Hedlund Forskningsrådet TDI-modellen hva er det? TDI-modellen er en felles nasjonal modell TDI-modellen er utviklet av UoH-sektoren Formålet med TDI-modellen
DetaljerForskningsrådets tilnærming til en totalkostnadsbasert bevilgningsmodell i UoH-sektoren
Forskningsrådets tilnærming til en totalkostnadsbasert bevilgningsmodell i UoH-sektoren Hva betyr TDI-modellen for finansiering fra Forskningsrådet? NARMA, 17. April 2013, Asbjørn Mo, avdelingsdirektør
DetaljerOfte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA
Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med
DetaljerUtlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012
Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012 Utlysning av nye midler til SHP Målsettinger for satsingen Rammer og viktige føringer i denne utlysningen
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerSFF-IV Budsjettering og finansiering. Presentasjon ved SFF-informasjonsmøte 2. juni 2015 Rune R. Schjølberg, Norges forskningsråd
SFF-IV Budsjettering og finansiering Presentasjon ved SFF-informasjonsmøte 2. juni 2015 Rune R. Schjølberg, Norges forskningsråd Oversikt 1. Hva er et SFF - finansielt sett? Grunnfinansiering og tilleggsfinansiering
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerInfrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?
Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd
DetaljerSøknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt
Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan
DetaljerUtlysning høsten 2012 Regionalt forskningsfond Agder. Bodil Lindestad daglig leder RFF Agder
Utlysning høsten 2012 Regionalt forskningsfond Agder Bodil Lindestad daglig leder RFF Agder Fra FoU-strategi til nye FoU-prosjekter i RFF FoU-strategi pr fylke FoU-strategien er utarbeidet i regi av Fylkeskommunen
DetaljerVeikart for forskningsinfrastruktur
Oppstartsmøte ved UiO - 4. mars 2019 Veikart for forskningsinfrastruktur Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon og leder for Forskningsinfrastrukturutvalget Hensikt /Formål Oppfølging
DetaljerVeikart for forskningsinfrastruktur status for arbeidet primo oktober 2019
Forum for forskningsdekaner 9. september 2019 Veikart for forskningsinfrastruktur status for arbeidet primo oktober 2019 Viserektor, Per Morten Sandset Bakgrunn Universitetsstyret vedtok juni 2018 UiOs
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning
DetaljerVAM-utlysning med frist 9. september2015. Informasjonsmøte 20. april 2015
VAM-utlysning med frist 9. september2015 Informasjonsmøte 20. april 2015 18 mill. kr med søknadsfrist 9. september Forskning med brukermedvirkning i tre prioriterte forskningsområder (Kompetanseprosjekter
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerFøringer for kompetanseprosjekter i FINNUT
Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT I det følgende beskrives krav for kompetanseprosjekter i FINNUT. Det kan forekomme avvik og tillegg i forhold til disse kravene som i så fall er beskrevet i utlysningen.
DetaljerUtredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008
Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning
DetaljerTDI-modellen hvor står Forskningsrådet? Forventninger, begrensninger og maler
TDI-modellen hvor står Forskningsrådet? Forventninger, begrensninger og maler Nina Hedlund, spesialrådgiver, Norges forskningsråd TDI-modellen Innføres i UoH-sektoren fra 2014 Gradvis innføring? Hvordan
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerWorkshop for prosjektledere for nasjonal forskningsinfrastruktur Hell, mai 2013
Workshop for prosjektledere for nasjonal forskningsinfrastruktur Hell, 22.-23. mai 2013 Asbjørn Mo, avd.dir. Forskningsinfrastruktur Norges forskningsråd Bakteppe Forskningsrådet finansierer forskningsinfrastruktur
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerFullkost - på NARMA, Bjørn Åge Tømmerås, 17. april 2013 F A C U L T Y O F M A T H E M A T I C S A N D N A T U R A L S C I E N C E S
Fullkost - på NARMA, Bjørn Åge Tømmerås, 17. april 2013 F A C U L T Y O F M A T H E M A T I C S A N D N A T U R A L S C I E N C E S Hvor skal vi nå? Økonomi, budsjetter og prosjektstyring, - kvalitet er
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerNorsk veikart for forskningsinfrastruktur 2010
Norsk veikart for forskningsinfrastruktur 2010 Hele veikartet er lagt inn på denne siden, for enkelt å kunne skrives ut samlet. Innhold: Forord 1 Om veikartet 1.1 Veikartets kontekst 1.2 Veikartets funksjon
DetaljerUtlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP)
Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Dialogmøte med høgskolesektoren, 9. februar 2012 Hotell Bristol, Oslo Spesialrådgiver Ingebjørg Strøno Sejersted SHP Strategiske høgskoleprosjekter
DetaljerHvorfor søke eksterne midler?
Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale
DetaljerVerktøy for forskning
Verktøy for forskning Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur 2018 2025 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Verktøy for forskning* Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerTips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder
Tips til søknadsskriving Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Innhold Søknadstypene i utlysningen Hvem kan søke? Vurderingskriterier Tips til utforming av søknad Søknadsbehandling
DetaljerInntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016
Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016 Hvordan finne og lese utlysningen? Hvem er målgruppen? Målgruppen for utlysningen er offentlige
DetaljerRetningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter
Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL
DetaljerSFF-forum 5. september 2005
SFF-forum 5. september 2005 Divisjon for vitenskap - Ansvarsområde Viktigste brukergruppe: FoU-sektoren Hovedansvar: Grunnforskning og FoU-infrastruktur, herunder samfunnsvitenskapelige institutter, Sentra
DetaljerVeiledning utfylling av budsjettabeller
Veiledning utfylling av budsjettabeller Vi har satt sammen noen eksempler for å gjøre det lettere å sette opp prosjektkostnader i de økonomiske tabellene i søknadsskjema. Men først en liten innføring i
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med
DetaljerFRIPRO Toppforsk forslag til finansiering av fakultetets egenandel
FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET SAK 18 Til: Det medisinske fakultets styre Fra: Dekan Sakstype (O/D/V): V Arkivsaksnr: Vedlegg: Plan for finansiering Møtedato: 9. mai 2017 Sakstittel: FRIPRO Toppforsk
DetaljerForskningsdekanmøte i Tromsø
Forskningsdekanmøte i Tromsø 11. Mars 2015 Spesialrådgiver Marianne Grønsleth og avdelingsdirektør Mari Nes Verdensledende forskningsmiljøer FRIPROs mål: Kvalitet, dristighet og fornyelse i forskningen
DetaljerForskningsprogrammet MER entreprenørskap. Informasjonsmøte 22. oktober 2009 om utlysning Programkoordinator Hanne Mari Førland
Forskningsprogrammet MER entreprenørskap Informasjonsmøte 22. oktober 2009 om utlysning Programkoordinator Hanne Mari Førland Agenda Velkommen! Bakgrunn for programmet MER Historikk for første utlysning
DetaljerTrinn 3: Søkeropplysninger Trinn 4: Kort sammendrag av tiltak / prosjekt
Veiledning til søknadsskjema i elektronisk søknadssenter Svalbards miljøvernfond samarbeider med Miljødirektoratet for håndtering og prosjektstyring av søknader om tilskudd. For å få åpnet og sendt inn
DetaljerRussland og nordområdene (NORRUSS) Birgit Jacobsen, seniorrådgiver og koordinator
Russland og nordområdene (NORRUSS) 2012-2016 Birgit Jacobsen, seniorrådgiver og koordinator NORRUSS et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram Budsjett 2013: 20 mill. kroner. Hovedfinansør UD Mål: Et samfunnsvitenskapelig
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerNy satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp
Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp Konsentrasjon for kvalitet Jeg skal si noe om: Utfordringen Forskningsrådets bidrag
DetaljerForskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø
Forskningsdekanmøtet 13. oktober 2015 Avdelingsdirektør Hilde Jerkø Totale utgifter til FoU i fagområdet medisin og helse i 2013 Hvor pengene kommer fra 7,1 mrd. kroner Hvor pengene brukes KD 1,6 mrd.
DetaljerVelkommen til Erfaringsseminar om økonomirapportering SFF
Velkommen til Erfaringsseminar om økonomirapportering SFF Norges forskningsråd 13. desember 25 Agenda Innledning Presentasjon av deltagere og program for dagen Forskningsrådets rapporteringskrav hvorfor
DetaljerForskningsrådet og EU -
Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerINVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger
INVITASJON Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger Bakgrunn Forskningsrådet starter nå en prosess som skal lede fram til retning og satsingsområder
DetaljerMiniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling
Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER VI MÅ SAMHANDLE SMARTERE Offentlig sektor skal gå foran
DetaljerEnergiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015
Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre
DetaljerStrategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon
Vurderingskriterier Kapasitetsløft FORREGION Ekspertpanelet vurderer: - Strategisk forankring - Næringsmessig relevans - Nasjonal kompetansebygging - Gjennomføringsevne - ddisjonalitet - Relevans i forhold
DetaljerFordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør
Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson
HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig
DetaljerStrategi og eksempler ved UiO
Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerNærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon
Nærings-ph.d. Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon Doktorgrad i bedriften Nærings-ph.d En forskerutdannelse med kandidater ansatt i næringslivet (3/4 år) Åpent for alle bransjer og næringer. Kan
DetaljerFor å synliggjøre de foreløpige føringene for Nasjonalt senter for e-helseforskning så bygges prosjektporteføljen opp rundt to hoveddeler.
Sak: Til: Fra: Møtedato: Sak 18/2016 - Budsjett 2016 Styringsgruppen Senterleder 24. juni 2016 Bakgrunn Budsjettet til Nasjonalt senter for e-helseforskning skal understøtte de strategiske satsingene for
DetaljerNorsk katapult. Utlysning
Norsk katapult Utlysning Norsk katapult er en ordning som skal bidra til etablering og utvikling av nasjonale flerbrukssentre til nytte for norsk næringsliv. Siva inviterer virksomheter med god forankring
DetaljerHvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?
Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,
DetaljerLaboratorieinfrastruktur: leiesteder, statsstøtte og samarbeid med eksterne partnere.
Laboratorieinfrastruktur: leiesteder, statsstøtte og samarbeid med eksterne partnere. NARMA 7. mars 2018 Lise T. Sagdahl Hanne Sørgjerd NTNU, Avdeling for virksomhetsstyring Kunnskap for en bedre verden
DetaljerForskningsrådets finansiering av forskning og forskningsbasert innovasjon - HELSE
Prodekanmøte 13.10.2015 Nye forskningsprogram i Forskningsrådet Hvordan implementere brukermedvirkning, og hva legges i begrepet nytte av forskningen? Litt om kriteriene Avdelingsdirektør Jannikke Ludt
DetaljerHøringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning
Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært
DetaljerProsjektpartnere. Prosjektansvarlig. Administrativt ansvarlig. Prosjektleder. Side: 1
Side: 1 Prosjektpartnere Prosjektansvarlig Institusjon / bedrift Adresse Institutt for elektroniske systemer NTNU Postnummer 7491 Poststed Land E-post til postmottak Internettadresse TRONDHEIM Norge postmottak@iet.ntnu.no
DetaljerUtlysning 2017 Informasjonsmøte Søknadsfrist;
Utlysning 2017 Innovasjon Norge inviterer klynger til et nasjonalt kompetanseløft for små og mellomstore bedrifter med sikte på raskere fornyelse og omstilling i norsk næringsliv. Informasjonsmøte for
DetaljerTDI-/Leiestedsmodellen
TDI-/Leiestedsmodellen Informasjon våren 2014 Utarbeidet av: Anita Vigstad, rådgiver Kari Eidsheim, seniorrådgiver Økonomiavdelingen Innhold 1. BOA-reglementet fra KD 2. Hva skjer i sektoren 3. Hva er
DetaljerKUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING
1 KUNNGJØRING AV MIDLER TIL PSYKIATRISK FORSKNING Nordlandssykehuset HF har et eget forskningsfond for å stimulere og styrke forskningsaktiviteten ved de psykiatriske avdelingene i Bodø, Lofoten og Vesterålen.
DetaljerTillegg til tildelingsbrev for Lokaldemokratiundersøkelsen (lokalvalgundersøkelsen) knyttes til forskningsprogrammet DEMOS i Forskningsrådet
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 18/1919-1 Dato 18. april 2018 Tillegg til tildelingsbrev for 2018. Lokaldemokratiundersøkelsen (lokalvalgundersøkelsen) knyttes til forskningsprogrammet
DetaljerFORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?
FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter? Ane Torvanger Brunvoll Seksjonssjef EE Agenda Hva kan bransjen oppnå ved
DetaljerNorStore - StoreBioInfo
- StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert
DetaljerProgram for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018
Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018 Programplanen er revidert Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE Forskning og forskningsbasert innovasjon
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
Detaljer