MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 12/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Tittel 12/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /12 GEBYR FOR BEHANDLING AV JORD- OG KONSESJONSLOVSAKER 14/12 DELING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN SKARPHAUGEN, GNR 91 BNR 99 MED FLERE 15/12 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM, DEL AV GNR. 71 BNR. 88 I TYNSET 16/12 RASJONALISERING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR / BNR 163/3, 167/30, 167/31, 170/13, 170/28, SVENSKMOEN 17/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 18/12 SØKNAD OM TILSKUDD FRA TYNSET KOMMUNES IDRETTSFOND SEPTEMBER 2011 TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 33

2 Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 33

3 TYNSET KOMMUNE Sak 12/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/63 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 12/12 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Nordihauan - Plassen Alvdal Møtedato: Tid: Kl Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Inger Lise Stubsjøen Martinsen Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Merknad: Varamedlemmer: Andre: Ass. rådmann Morten B. Often TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 33

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 1/12 2/12 3/12 4/12 5/12 6/12 7/12 8/12 9/12 10/12 11/12 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM 127/3 STRØMSENGBAKKEN SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOM KLAGE PÅ VEDTAK AD AVSLAG PÅ SØKNAD OM DELING AV EIENDOMMEN AUMOEN, GNR 82 BNR 3, AUMA PÅ TYNSET RASJONALISERING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR/BNR 163/3, 167/30, 167/31, 170/13, 170/28, SVENSKMOEN FASTSETTELSE AV HØYESTE KONSESJONSPRIS VED TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUD OM MOTORFERDSEL I FORBINDELSE MED FILMING AV FEMUNDSLØPET 2012 GJØSTJØNNBEKKEN GRUSTAK. MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN OG PRESISERING AV VILKÅR FOR VIDERE DRIFT SØKNAD OM TILSKUDD FRA TYNSET KOMMUNES KULTURFOND SEPTEMBER 2011 SØKNAD OM TILSKUDD FRA TYNSET KOMMUNES IDRETTSFOND SEPTEMBER 2011 UTTALELSE TIL KS TARIFFOPPGJØRET 2012 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 33

5 Sak 13/12 1/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /12 SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM 127/3 STRØMSENGBAKKEN SØKER: CHRISTIAN FREDRIK STEENLAND, TYNSET 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad fra Christian Steenland om tillatelse til fradeling av gardstunet med inntil 15 dekar dyrka mark fra eiendommen Strømsås, gnr 124 bnr 247 i Tynset kommune.. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 12, og begrunnes med at det ikke foreligger samfunnsinteresser av stor vekt, og med at det ikke er forsvarlig ut eiendommens avkastning og ressursgrunnlag. Behandling: Forslag fra ordfører Bersvend Salbu, SV: Saken utsettes. Forslaget fra ordfører Salbu enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. 3/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV LANDBRUKSEIENDOM SØKER: TONJE KVERNDAL 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Tonje Kverndal født konsesjon på erverv av eiendommen gnr./bnr. 4/ , 6/19, 17/27 og 18/128 i Tynset, i henhold til kjøpekontrakt datert og til pris kr TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 33

6 Sak 13/12 2. Det er et vilkår for konsesjon at eieren innen ett år bosetter seg på eiendommen og sjøl bebor den i fem år i sammenheng. 3. Det er videre et vilkår at eiendommens dyrka jord drives og holdes i hevd i h t bestemmelsene i jordloven 8, om driveplikt. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Tonje Kverndal født konsesjon på erverv av eiendommen gnr./bnr. 4/ , 6/19, 17/27 og 18/128 i Tynset, i henhold til kjøpekontrakt datert og til pris kr Det er et vilkår for konsesjon at eieren innen ett år bosetter seg på eiendommen og sjøl bebor den i fem år i sammenheng. 3. Det er videre et vilkår at eiendommens dyrka jord drives og holdes i hevd i h t bestemmelsene i jordloven 8, om driveplikt. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11. 4/12 KLAGE PÅ VEDTAK AD AVSLAG PÅ SØKNAD OM DELING AV EIENDOMMEN AUMOEN, GNR 82 BNR 3, AUMA PÅ TYNSET SØKER: STEINAR LILLESTRØM, ALVDAL Tynset kommune, formannskapet, tar ikke klagen fra Steinar Lillestrøm til følge, og opprettholder sitt vedtak fra sak 136/11 den Vedtaket begrunnes med at det ikke er fremkommet nye opplysninger i saken som ikke tidligere har vært kjent ved behandling av søknaden. Søknaden oversendes etter dette til Fylkesmannen i Hedmark for endelig behandling og avgjørelse. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tynset kommune, formannskapet, tar ikke klagen fra Steinar Lillestrøm til følge, og opprettholder sitt vedtak fra sak 136/11 den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 33

7 Sak 13/12 Vedtaket begrunnes med at det ikke er fremkommet nye opplysninger i saken som ikke tidligere har vært kjent ved behandling av søknaden. Søknaden oversendes etter dette til Fylkesmannen i Hedmark for endelig behandling og avgjørelse. 5/12 RASJONALISERING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR/BNR 163/3, 167/30, 167/31, 170/13, 170/28, SVENSKMOEN SØKER: MAGNUS ARNE NORMANN, KVIKNE 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad fra Magnus Arne Normann, Kvikne om deling av eiendommen Svenskmoen, gnr 167 bnr 31 m.fl. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at det ikke foreligger tilstrekkelige samfunnsinteresser i saken. Delingen vil medføre drifts- og miljømessige ulemper og gir dermed ingen driftsmessig god løsning. Delingen anses heller ikke forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens ressursgrunnlag og avkastningsevne. Behandling: Forslag fra Stein Tronsmoen, SP: Saken utsettes. Forslaget fra Tronsmoen enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. 6/12 FASTSETTELSE AV HØYESTE KONSESJONSPRIS VED TVANGSSALG AV LANDBRUKSEIENDOM GNR. 18/ Tynset kommune, formannskapet, fastsetter følgende høyeste konsesjonspris ved tvangssalg av eiendommen gnr./bnr. 6/62, gnr./bnr. 18/ gnr./bnr. 19/ Hvis alle matrikkelnumrene selges samlet settes høyeste konsesjonspris til kr Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll på landbrukseiendom, og landbruksdepartementets rundskriv M-3/2002, M-4/2004 og M-1/2010. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 33

8 Sak 13/12 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, fastsetter følgende høyeste konsesjonspris ved tvangssalg av eiendommen gnr./bnr. 6/62, gnr./bnr. 18/ gnr./bnr. 19/ Hvis alle matrikkelnumrene selges samlet settes høyeste konsesjonspris til kr Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens bestemmelser om priskontroll på landbrukseiendom, og landbruksdepartementets rundskriv M-3/2002, M-4/2004 og M-1/ /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUD OM MOTORFERDSEL I FORBINDELSE MED FILMING AV FEMUNDSLØPET 2012 Tynset kommune, formannskapet, gir Femundløpet AS v/ pressekontakt Olov Grøtting dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark på følgende vilkår: 1. Tillatelsen gjelder bruk av snøscooter for filming/opptak til TV-produksjon av Femundløpet 2012 i Tynset kommune. 2. Transporten skal foregå langs beskrevet trasé etter vedlagte løypekart. 3. Tillatelsen gjelder i tidsrommet Som sjåfør kan Hans Petter Dalby og Håvard Jensen benyttes. 5. Snøscooteren har registreringsnummer AN Tillatelsen skal medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. 7. Kjøringen skal begrenses til det absolutt nødvendige, og foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås. 8. Det skal tas kontakt med villreinutvalg for Snøhetta - Knutshø / oppsyn i området i forkant av kjøringen; Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake, og ny dispensasjon kan ikke påregnes. Vedtaket er fattet med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av kjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, og naturmangfoldsloven, og begrunnes med at det er den omsøkte ferdselen ikke vil ha negativ påvirkning på vegetasjon eller vilt, og at det ikke vil medføre noen trussel for undergraving av leiekjøringsordningen. Denne tillatelsen begrenser ikke grunneiers rett til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom (Lov om motorferdsel i utmark, 10). TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 33

9 Sak 13/12 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tynset kommune, formannskapet, gir Femundløpet AS v/ pressekontakt Olov Grøtting dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark på følgende vilkår: 1. Tillatelsen gjelder bruk av snøscooter for filming/opptak til TV-produksjon av Femundløpet 2012 i Tynset kommune. 2. Transporten skal foregå langs beskrevet trasé etter vedlagte løypekart. 3. Tillatelsen gjelder i tidsrommet Som sjåfør kan Hans Petter Dalby og Håvard Jensen benyttes. 5. Snøscooteren har registreringsnummer AN Tillatelsen skal medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. 7. Kjøringen skal begrenses til det absolutt nødvendige, og foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås. 8. Det skal tas kontakt med villreinutvalg for Snøhetta - Knutshø / oppsyn i området i forkant av kjøringen; Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake, og ny dispensasjon kan ikke påregnes. Vedtaket er fattet med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av kjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, og naturmangfoldsloven, og begrunnes med at det er den omsøkte ferdselen ikke vil ha negativ påvirkning på vegetasjon eller vilt, og at det ikke vil medføre noen trussel for undergraving av leiekjøringsordningen. Denne tillatelsen begrenser ikke grunneiers rett til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom (Lov om motorferdsel i utmark, 10). 8/12 GJØSTJØNNBEKKEN GRUSTAK. MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN OG PRESISERING AV VILKÅR FOR VIDERE DRIFT I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar formannskapet i Tynset kommune følgende mindre reguleringsendring i Reguleringsplan Gjøstjønnbekken grustak (planid R87): 1. Planbestemmelsenes punkt andre setning endres og suppleres til: «Bunn uttak (nedre dybde) settes til kote 745, med unntak av eksisterende uttak der bunnkoten settes til kote 740.» 2. Som vilkår for endringen skal følgende avbøtende tiltak innarbeides i driftsplan for området: Ny driftsveg (senere omregulert seterveg) over eiendommen 112/12 skal heves ca. 1,5 m over bunn uttak (til kote min. 741,5). Vegens sideterreng gis en helning på 1:3 til 1:4 for at vegen skal fungere som en «sikringsvoll» mot bekk. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 33

10 Sak 13/12 I avgjørelsen er det lagt vekt på at den faktiske bunnkoten i eksisterende grustak var på kote 740 ved reguleringstidspunktet. Det settes nå vilkår knyttet til reguleringsendringen som sikrer forholdet til natur og miljø, fortrinnsvis sikring i forhold til Gjøstjønnbekken. Prinsippene i Naturmangfoldlovens 8 12 anses dermed som ivaretatt. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens vedtar formannskapet i Tynset kommune følgende mindre reguleringsendring i Reguleringsplan Gjøstjønnbekken grustak (planid R87): 1. Planbestemmelsenes punkt andre setning endres og suppleres til: «Bunn uttak (nedre dybde) settes til kote 745, med unntak av eksisterende uttak der bunnkoten settes til kote 740.» 2. Som vilkår for endringen skal følgende avbøtende tiltak innarbeides i driftsplan for området: Ny driftsveg (senere omregulert seterveg) over eiendommen 112/12 skal heves ca. 1,5 m over bunn uttak (til kote min. 741,5). Vegens sideterreng gis en helning på 1:3 til 1:4 for at vegen skal fungere som en «sikringsvoll» mot bekk. I avgjørelsen er det lagt vekt på at den faktiske bunnkoten i eksisterende grustak var på kote 740 ved reguleringstidspunktet. Det settes nå vilkår knyttet til reguleringsendringen som sikrer forholdet til natur og miljø, fortrinnsvis sikring i forhold til Gjøstjønnbekken. Prinsippene i Naturmangfoldlovens 8 12 anses dermed som ivaretatt. 9/12 SØKNAD OM TILSKUDD FRA TYNSET KOMMUNES KULTURFOND SEPTEMBER 2011 A. Tildeling fra kulturfondet med beløp eller avslag: 1. Odd Kenneth Olsen, innkjøp av musikkutstyr, avslag. 2. Musikk i Hedmark, festforestilling med Egil Storbekkens musikk, avslag. 3. Jan Kåre Moan, bokprosjektet «Stasjonsryss og lignende kornsorter, avslag. 4. Norsk Ørrettfiskefestiva, Norsk Ørrettfiskefestival 2011, avslag. 5. Olsokspelet i Tylldalen, videreutvikling av olsokspelet og gjennomføring av olsokhelg i Tylldalen 2012, kr ,- 6. Haverslia barnehage, anskaffelse av lavvo, avslag. 7. Tron ungdomssenter/tynset og Røros Soul Children, Soul Children- helg med gruppa Seven, 3000,- 8. Fåset skolekorps, samspillgruppe til inspirasjon for videre korpsspilling, kr ,- 9. Rausjødalen setermeieri, kjøp av bokpakke/utgivelse om Rausjødalen setermeieri, Tynset kommune kjøper en bokpakke, men bruker ikke kulturfondmidler til dette. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 33

11 Sak 13/12 B. For alle prosjektene settes det som vilkår at støtten ikke skal bidra til overskudd. Inntil 50% av støtten kan utbetales forskuddsvis, men støtten avregnes etterskuddsvis etter regnskap, slik at en kun får utbetalt støtte inntil det beløpet som dekker et evt. underskudd. Innvilget beløp blir da et maksimumsbeløp for hva som kan utbetales. For aktiviteter/driftsstøtte, må det fremlegges regnskap som viser at midlene er brukt til det det er søkt om støtte til. Tilsagn det ikke er rapportert på eller evt. søkt om utsettelse på ferdigstillelse av innen , trekkes tilbake. Behandling: A. Tildeling fra kulturfondet med beløp eller avslag: 1. Odd Kenneth Olsen, innkjøp av musikkutstyr, avslag. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 2. Musikk i Hedmark, festforestilling med Egil Storbekkens musikk, avslag. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 3. Jan Kåre Moan, bokprosjektet «Stasjonsryss og lignende kornsorter, avslag. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 4. Norsk Ørretfiskefestival, Norsk Ørretfiskefestival 2011, avslag. Forslag fra Berit N. Moen, H: Norsk Ørretfestival innvilges kr 9 500,-. Forslaget fra Moen falt med 1 mot 6 stemmer. 5. Olsokspelet i Tylldalen, videreutvikling av olsokspelet og gjennomføring av olsokhelg i Tylldalen 2012, kr ,-. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 6. Haverslia barnehage, anskaffelse av lavvo, avslag. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 7. Tron ungdomssenter/tynset og Røros Soul Children, Soul Children- helg med gruppa Seven, 3000,-. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 8. Fåset skolekorps, samspillgruppe til inspirasjon for videre korpsspilling, kr ,-. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 9. Rausjødalen setermeieri, kjøp av bokpakke/utgivelse om Rausjødalen setermeieri, Tynset kommune kjøper en bokpakke, men bruker ikke kulturfondmidler til dette. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. B. For alle prosjektene settes det som vilkår at støtten ikke skal bidra til overskudd. Inntil 50% av støtten kan utbetales forskuddsvis, men støtten avregnes etterskuddsvis etter regnskap, slik at en kun får utbetalt støtte inntil det beløpet som dekker et evt. underskudd. Innvilget beløp blir da et maksimumsbeløp for hva som kan utbetales. For aktiviteter/driftsstøtte, må det fremlegges regnskap som viser at midlene er brukt til det det er søkt om støtte til. Tilsagn det ikke er rapportert på eller evt. søkt om utsettelse på ferdigstillelse av innen , trekkes tilbake. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 33

12 Sak 13/12 Vedtak: A. Tildeling fra kulturfondet med beløp eller avslag: 1. Odd Kenneth Olsen, innkjøp av musikkutstyr, avslag. 2. Musikk i Hedmark, festforestilling med Egil Storbekkens musikk, avslag. 3. Jan Kåre Moan, bokprosjektet «Stasjonsryss og lignende kornsorter, avslag. 4. Norsk Ørrettfiskefestiva, Norsk Ørrettfiskefestival 2011, avslag. 5. Olsokspelet i Tylldalen, videreutvikling av olsokspelet og gjennomføring av olsokhelg i Tylldalen 2012, kr ,- 6. Haverslia barnehage, anskaffelse av lavvo, avslag. 7. Tron ungdomssenter/tynset og Røros Soul Children, Soul Children- helg med gruppa Seven, 3000,- 8. Fåset skolekorps, samspillgruppe til inspirasjon for videre korpsspilling, kr ,- 9. Rausjødalen setermeieri, kjøp av bokpakke/utgivelse om Rausjødalen setermeieri, Tynset kommune kjøper en bokpakke, men bruker ikke kulturfondmidler til dette. B. For alle prosjektene settes det som vilkår at støtten ikke skal bidra til overskudd. Inntil 50% av støtten kan utbetales forskuddsvis, men støtten avregnes etterskuddsvis etter regnskap, slik at en kun får utbetalt støtte inntil det beløpet som dekker et evt. underskudd. Innvilget beløp blir da et maksimumsbeløp for hva som kan utbetales. For aktiviteter/driftsstøtte, må det fremlegges regnskap som viser at midlene er brukt til det det er søkt om støtte til. Tilsagn det ikke er rapportert på eller evt. søkt om utsettelse på ferdigstillelse av innen , trekkes tilbake. 10/12 SØKNAD OM TILSKUDD FRA TYNSET KOMMUNES IDRETTSFOND SEPTEMBER 2011 A. Tildeling fra kulturfondet med beløp eller avslag: 1. Tynset Tae Kwon Do-klubb, drift og utvikling av klubben, kr ,- 2. TIF Gym- og turngruppe, drift og videreutvikling, kr ,- 3. Tynset Friskliv, utvikling av aktivitet, tjenester og instruktører, kr ,- 4. Haverslia barnehage, Innkjøp av ny lavvo, avslag B. For alle prosjektene settes det som vilkår at støtten skal bidra til å dekke faktiske kostnader til prosjektet det er søkt støtte til, og ikke skal bidra til overskudd. Inntil 50% av støtten kan utbetales forskuddsvis, resten utbetales på bakgrunn av rapport og regnskap. Hvis kostnadene til prosjektet viser seg å være lavere enn tildelte midler, avregnes dette med bakgrunn i regnskap, slik at innvilget beløp kan betraktes som et maksimumsbeløp for hva som kan utbetales. Tilsagn det ikke er rapportert på eller evt. søkt om utsettelse på ferdigstillelse av innen , trekkes tilbake. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 33

13 Sak 13/12 Behandling: Forslag fra Berit N. Moen, H: Saken utsettes. Forslaget fra Moen enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. 11/12 UTTALELSE TIL KS TARIFFOPPGJØRET 2012 Tynset kommune sender ovennevnte saksvurdering som uttalelse til KS Hedmark i forkant av årets hovedlønnsoppgjør. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tynset kommune sender ovennevnte saksvurdering som uttalelse til KS Hedmark i forkant av årets hovedlønnsoppgjør. Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet , TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 33

14 Sak 13/12 Sak 13/12 GEBYR FOR BEHANDLING AV JORD- OG KONSESJONSLOVSAKER Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 12/103 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 13/12 Formannskapet Vedlegg 1. Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker, Andre dokumenter i saken Brev fra Statens landbruksforvaltning til kommunene, datert om den nye gebyrforskriften. Melding om vedtak sendes til Ingen Saksopplysninger: Fra 1. januar 2012 gjelder nye satser for behandling av saker etter konsesjonsloven og delingssaker etter jordlova. En ny forskrift fastsatt av Statens landbruksforvaltning den 14. desember 2011 setter tak på 5000 kr i gebyr for konsesjonssaker, og 2000 kr for delingssaker. Forskriften kan leses på Kommunene kan selv fastsette lavere satser. Kommunen kan også etter søknad redusere eller helt frita for gebyr. Forskriften trer i kraft Samtidig oppheves gammel forskrift fra Gebyr for konsesjonssaker Gebyr for delingssaker etter jordlovens 12 Ny forskrift gjeldende fra Det kan kreves et gebyr på inntil kr Kommunen står fritt til eventuelt å utforme graderte satser så lenge man holder seg innenfor maksimumssatsen. For søknader om delingssamtykke etter jordloven kan kreves et gebyr på inntil kr Kommunen kan fastsette en lavere gebyrsats, eller satser for enkle/kurante saker og for vanlige saker. Gammel forskrift fra 1993 Ingen maksimums grense for gebyr. Gebyr var 3 promille av kjøpesum for den delen av kjøpesum som var under 1 million, og 2 promille av kjøpesum for overskytende beløp. Minimumsgebyr var kr 750,-. Gebyr for alle delingssaker etter jordloven på kr 750. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 33

15 Sak 13/12 Kommunene kan fastsette egne satser I forskriften gis kommunen mulighet til å tilpasse satsene i samsvar med lokale behov. Formålet med ny forskrift er at gebyret skal gjenspeile kostnader ved saksbehandlingen. Kommunen kan vedta å ha et lavere gebyr enn maksimumssatsene. Kommunen kan også velge gradert sats, f.eks en generell sats og en sats for enkle/kurante saker. SLF har hatt forslaget til gebyrforskrift ute på høring hos kommunene og fylkesmennene. Det kom inn 60 høringssvar, hvorav 48 fra kommuner. Maksimumssatsene for konsesjonssaker og delingssaker er satt etter en vurdering av høringsinnspill og kartlegging av dagens praksis i et utvalg kommuner. Forskriften gjelder fra 1. januar Tynset kommune, formannskapet, har avgitt uttalelse i sak 11/169, og sluttet seg til det forslaget som var sendt på høring. Høringsutkastet foreslo maksimslt gebyr på kr 2000 for delingssaker og kr 2500 for konsesjonssaker. Både før og etter 1. januar 2012 har det vært slik at forskriften fra landbruksdepartementet setter rammer for hvilke landbrukslovsaker kommunen kan sette gebyr på. Det er ikke adgang til å kreve gebyr for behandling av andre saker med hjemmel i jordlov eller konsesjonslov enn de som er uttrykkelig nevnt. Det skal ikke kreve gebyr når eieren søker konsesjon fordi eier ikke kan oppfylle lovbestemt boplikt. Eksempel på andre lovsaker det ikke kan kreves gebyr for er bla. godkjenning av plan for nydyrking, omdisponering av dyrka mark, fritak fra driveplikt, endring av konsesjonsvilkår osv. Saksvurdering: Fram til har Landbruksdepartementet fastsatt gebyrer for jordlov og konsesjonslov, og det har ikke vært handlingsrom for individuelle satser for den enkelte kommune. Ny forskrift fastsetter maksimumssatser, men kommunen har handlingsrom til å lage sitt eget system og nivå utover det. Formålet med ny forskrift er å tilpasse gebyrene til kommunens faktiske kostnader med saksbehandlingen Kommunal landbruksforvaltning er i hovedsak finansiert via tilskudd til kommunal landbruksforvaltning og ikke via gebyrer. Konsesjonsbehandling og deling etter jordloven utgjør en begrenset andel av den totale oppgavemengden, og gebyrene fra disse sakene har derfor ikke finansiert noen tung andel av kostnadene med kommunal landbruksforvaltning. Det rimelige vil være at gebyrer fastsettes slik at de dekker den reelle kostnaden med å behandle saken. Konsesjonssaker Søknader om konsesjon på landbrukseiendom er ofte arbeidskrevende for kommunen, og arbeidsmengden vil kunne variere mye mellom enkle og kompliserte saker. Gebyr for konsesjonssaker har tidligere vært beregnet ut fra kjøpesummen for eiendommen. Av erfaring ser vi at den største forskjellen i arbeidsomfang knytter seg til om saksbehandlingen innebærer prisvurdering inkludert bebyggelse eller ikke. Vi har på den ene sida bebygde eiendommer som krever befaring før prisvurdering. På den andre sida eiendommer der prisvurdering ikke skal foretas (bebygd eiendom med kjøpesum lavere enn grensen for priskontroll på 1,5 mill). Eiendom uten bebyggelse som utløser verdivurdering av kun areal medfører ikke nødvendigvis befaring for å komme fram til en beregnet verdi. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 33

16 Sak 13/12 Det vil være vanskelig å finne noen annen hensiktsmessig måte å skille konsesjonssaker på. Rådmannen foreslår derfor å dele konsesjonsgebyret i to kategorier; søknader bebygd eiendom som omfatter verdivurdering kr 5000, øvrige kr Delingssaker Også for delingssaker etter jordloven vil arbeidsmengden kunne variere mye, avhengig av hva slags sak det er. Samtidig vil det være en utfordring å finne kriterier som fanger opp dette på en enkel og god måte. Administrasjonen må gjøre det samme forarbeidet med opplysninger om eiendommen og en bør ha som regel å dra ut på befaring. Det er derfor problematisk å skille på gebyr ut fra f eks hvor stort areal som søkes fradelt. Dersom satsen skal graderes må en ha regler også for denne graderingen, som saken skal vurderes opp i mot. Dette anses som lite hensiktsmessig. Rådmannen foreslår derfor at det fastsettes gebyr kr 2000 for alle delingssaker etter jordloven. 1. I henhold til Statens landbruksforvaltnings forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker av , 2 tredje ledd, fastsettes følgende satser for Tynset kommune; a. Konsesjonssaker Erverv av bebygd eiendom som utløser verdiberegning kr Annet konsesjonspliktig erverv kr b. Delingssaker Fradeling fra, og oppdeling av eiendommer kr Satsene gjelder fra 1. januar TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 33

17 Sak 14/12 DELING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN SKARPHAUGEN, GNR 91 BNR 99 MED FLERE SØKER: ELLEM MARIE LUNAAS, TYNSET Arkiv: GID 89/11 Arkivsaksnr.: 11/1175 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 14/12 Formannskapet Vedlegg Kartutsnitt M: 1: Flyfoto, omsøkt areal M: 1: Flyfoto, aktuell boligtomt M: 1: Tilleggsinformasjon, brev av Andre dokumenter i saken 1. Fradeling av gårdstun Moan øvre gnr. 89/11, datert Søknad om fradeling av gårdstun Moan øvre gnr. 89/11, datert Svar - søknad om fradeling av gårdstun Moan øvre gnr. 89/11, datert Fradeling av gårdstun Moan øvre gnr. 89/11, datert Henvendelse vedrørende bakgrunn for søknaden, datert Presisering av bakgrunn for søknaden, datert Melding om vedtak sendes til Ellen Marie Lunaas, Skarphaugen, 2500 Tynset SAKSOPPLYSNINGER Ellen Marie Lunaas søkte i oktober om samtykke til fradeling av 24 dekar fra eiendommen Moan øvre, gnr 89 bnr 11, gardstun og 21,3 dekar fulldyrka mark. Søker har i brev av alternativt søkt om fradeling av kun tunet med bebyggelse på høvelig tomt inntil 5 dekar. Moan øvre inngår i driftsenheten Skarphaugen, gnr 91 bnr 99 mfl, etter at Lunaas ervervet eiendommen gjennom arv i februar Moan øvre ble da lagt inn under eiendommen Skarphaugen (gnr/bnr 91/11), som de eier fra før. Alle hus på Moan øvre trenger sårt til vedlikehold, og de ser seg ikke i stand til å vedlikeholde to gårdstun. Lunaas leier ut all dyrka jord da de ikke har dyrehold selv. De anser det derfor mest hensiktsmessig å selge gårdstunet på Moan øvre og dyrkajord til interesserte, slik at andre kan utnytte denne ressursen. De håper derfor at noen kan kjøpe og restaurere gårdstunet. Dette er også av interesse for naboene rundt, da et sterkt forfallent gårdstun er lite attraktivt å ha i nabolaget Gårdstunet på Moan øvre er bebygd med gammelt våningshus, driftsbygning, stall og uthus. Gardstunet ligger midt i teigen, med fulldyrket mark på tre sider. Arealet ligger i et LNFområde (landbruks-, natur- og friluftsområde) uten bestemmelser om spredt boligbygging. Skarphaugen gnr 91 bnr 99 mfl har i følge arealopplysninger fra Gardskart, Skog og landskap, TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 33

18 Sak 15/12 et arealgrunnlag på 73,5 dekar fulldyrket jord, 4,3 dekar innmarksbeite, 500 dekar produktiv skog, og ca 539,6 dekar uproduktiv skog / annet areal. Gardstun lengst nord i Tynset bygda, mot Tunndalen. Saken tas til jordlovsbehandling først, deretter eventuelt til behandling etter plan- og bygningsloven. SAKSVURDERING I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom: delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til: om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1; Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Eiendommen Skarphaugen har et beskjedent areal- og ressursgrunnlag. Fradeling av arealene vil redusere ressursgrunnlaget på driftsenheten, og er ikke forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning. I forbindelse med rasjonalisering av landbrukseiendommer har det i noen tilfeller blitt gitt tillatelse til å beholde enten tunet eller setertunet på fradelt tomt, dersom alle eiendommens øvrige ressurser i form av arealer, bygninger og rettigheter er blitt solgt samlet eller hver for seg til andre landbrukseiendommer i aktiv drift. I dette tilfellet er det ønskelig å dele fra tun og fulldyrket mark til andre interesserte. Det er ikke presisert i søknaden om det er ønskelig å selge dyrkamarka sammen med tunet som småbruk, eller om den skal selge til gårdsbruk i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 33

19 Sak 15/12 aktiv drift. Det vil da komme andre eiendommer i aktiv drift, til nytte. Likevel kan man ikke se at det i denne saken finnes store samfunnsinteresser som taler for å tillate deling. Driftsenheten Skarphaugen har ikke behov for to tun på eiendommen, og det anses å være driftsmessig forsvarlig selge unna den bygningsmassen som ikke er direkte nyttbar i gardsdrifta. Delingssamtykke kan vurderes ut fra dette. Tunet på Moan øvre ligger omgitt av dyrkamark på alle kanter i et aktivt jordbruksområde. Erfaringsmessig er potensialet for konflikter mellom landbruksdrift og fritids-/boliginteressene stort, med støv, støy, lukt, sprøytemidler, gjødsel osv. Dette er etter rådmannens oppfatning helt klart påregnelige ulemper ved en fradeling som omsøkt. Dette taler imot en fradeling. Gardstunet har verdi som element i kulturlandskapet. Ved fradeling av tunet til boligformål vil det kunne komme inn andre interesserte som kan ivareta bygningsmassen og vedlikeholde denne. Dette taler for fradeling. Eiendommen ligger innenfor LNF-område uten bestemmelser om spredt boligbygging i kommuneplanens arealdel. Opprettelse av ei boligtomt her vil være i strid med de hensyn som LNF-formålet skal ivareta. Dette er momenter som taler imot delingssamtykke. Eiendommen ligger på Moan, relativt nært Tynset tettsted. Dette innebærer at området ikke er spesielt sårbart for fraflytting. Rådmannen mener at bosettingshensynet ikke kan tillegges vesentlig vekt i denne saken. Samtidig vil det kunne være en attraktiv boplass, som vil kunne stimulere til tilflytting. Dette, sammen med ivaretakelse av bygningsmassen som del av kulturlandskapet, kan tale for fradeling. Det foreligger, etter rådmannens mening, forhold i saken dom tilsier at gardstunet kan fradeles uten at hensynet til landbruket må vike til fordel for fritids- eller boliginteresser. 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad fra Ellen Marie Lunaas, Tynset, om fradeling av gardstun og dyrket mark fra eiendommen gnr. 89 bnr. 11 mfl i Tynset. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen hverken er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller innehar samfunnsinteresser av stor vekt. 3. Tynset kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Ellen Marie Lunaas, Tynset, om fradeling av gardstun med høvelig tomt, inntil 5 dekar, fra eiendommen gnr. 91 bnr. 99 mfl i Tynset. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi da det ikke er behov for to tun på eiendommen gnr 91 bnr 99. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 33

20 Sak 15/12 Sak 15/12 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM, DEL AV GNR. 71 BNR. 88 I TYNSET SØKER: MORTEN HAUGEN, TYNSET SELGER: RAGNAR ÅGE BERNTSEN NYSTUEN, TYNSET Arkiv: GAR 71/88 Arkivsaksnr.: 11/38 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/12 Formannskapet Vedlegg 1. Kart over eiendommens dyrka mark 2. Kart over skogteig på Åsan Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM, datert SVAR - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM, datert SVAR - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM, datert SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM SØKER: MORTEN HAUGEN, TYNSET SELGER; RAGNAR ÅGE BERNTSEN NYSTUEN, TYNSET, datert Melding om vedtak sendes til Morten Haugen, Haugen, 2500 TYNSET Marit Anny Berntsen Nystuen, Nystuen, 2500 Tynset Advokat Jens Morten Nesseth, Aumliveien 4c, 2500 Tynset SAKSOPPLYSNINGER Morten Haugen søkte i desember 2010 om konsesjon på erverv av del av eiendommen gnr. 71 bnr. 88 i Tynset. Konsesjonssøknaden gjaldt del av landbrukseiendom og det var derfor nødvendig med delingssamtykket etter jordloven før konsesjonssøknaden kunne tas til behandling. Marit Anny Berntsen søkte om deling av sin eiendom og delingssøknaden ble behandlet i Den ble etter klage og endelig vedtak fra Fylkesmannen i Hedmark innvilget Dette er årsaken til at konsesjonssøknaden har ligget lenge i påvente av behandling. Morten Haugen Sveen kjøper nå deler av Berntsens eiendom. Selger er Marit Anny og Ragnar Åge Berntsen Nystuen, Tynset. Kjøpesummen er avtalt til kr Konsesjonseiendommen erverves som tilleggsareal til landbrukseiendom i drift og gir en driftsmessig god løsning for kjøper. Det er ikke varslet naboer i forbindelse med saken for å kartlegge ønske om tilleggsareal. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 33

21 Sak 15/12 Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen, som utgjør del av driftsenhet, har et jordbruksareal som består av to teiger, i følge kommunens kartgrunnlag bestående av ca. 30 dekar nord for Fv. 30, samt 37,5 dekar sør for veien, mellom veien og Glåma, (vedlegg 1), en skogteig på Volsvangen (Klimpen) på Åsan (vedlegg 2), én sameieandel i Åsan sameie, samt tilhørende jakt- og utmarksrettigheter. Skogteigen på Åsan består av 115 dekar med lavproduktiv bjørkeskog. Andelen i Åsan sameie, tilsvarende 93,3 dekar. Med i ervervet følger også 15 beiteretter på Åsan. Konsesjonssøkerens formål med ervervet er i tråd med de vilkårene som ble satt i vedtak om deling i henhold til jordloven, endelig avgjort av Fylkesmannen i Hedmark Om konsesjonssøkeren Morten Haugen, født , eier og driver i dag eiendommen Haugen, gnr. 71 bnr. 77 og 81, i Tynset. Ervervet begrunnes med ønske om å styrke eiendommen ressursgrunnlag. I følge kommunens kartgrunnlag består Haugen av 145 dekar fulldyrka jord, 12,5 dekar innmarksbeite, dekar skog og 32 dekar annet areal, totalt dekar. Driftsformen i dag er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Haugen er i dag eier av dyrka jord som grenser inntil konsesjonseiendommens jordarealer. Han er også eier av en skogteig som ligger ca. 50 meter fra den omsøkte skogteigen på Åsan. Haugen oppgir at formålet med ervervet er å skaffe tilleggsareal til hans landbrukseiendom i drift, der jordbruksarealet grenser inntil hans eksisterende dyrka jord, og skogteigen ligger i et område der han har skog fra før. SAKSVURDERING Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Loven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. Rådmannens verdivurdering av eiendommen: Ved erverv av tilleggsareal som medfører gode driftsmessige (herunder arronderingsmessige) løsninger er det gitt anledning til å godkjenne en konsesjonspris som ligger innenfor beregnet avkastningsverdi + 50 %. I denne saken blir konsesjonssøkeren eier av jord som grenser inntil hans egen jord, og dermed også nært til driftstunet på garden. Dette gir en driftsmessig svært god løsning. Han har dermed så vidt stor nytte av kjøpet at rådmannen vil kunne godta et tillegg på 50 % på prisen for den dyrka jorda, kr 6000 pr dekar dyrka jord. Dette gir en samlet verdi for jord, skog, utmark og beiterettigheter på kr TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 33

22 Sak 15/12 Areal Pris/daa Verdi Verdi inkl 50% prispåslag for gunstig erverv 67 dekar fulldyrka jord (egnet til a kr 4000, grovforproduksjon) 115 dekar skog og utmarksareal Verdi av jakt på skogteig og sameieandel Beiterett storferettigheter á kr Til sammen Ervervet vil bidra til et styrket driftsgrunnlag på konsesjonssøkerens eiendom for framtidig drift. Ervervet er slik sett i tråd med de formål som konsesjonsloven skal fremme. Den avtalte prisen er imidlertid vesentlig høgere enn den verdien rådmannen kan beregne ut fra gjeldende retningslinjer for verdsetting av landbrukseiendom. Etter dette er ikke kjøpesummen i tråd med de gjeldende retningslinjer. 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår Morten Haugen sin søknad om konsesjon på erverv av del av gnr. 71 bnr. 88 i Tynset. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1 om samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, og begrunnes med at den avtalte prisen er for høy og ikke i tråd med de gjeldende retningslinjene for verdsetting av landbrukseiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 33

23 Sak 16/12 RASJONALISERING AV LANDBRUKSEIENDOMMEN GNR / BNR 163/3, 167/30, 167/31, 170/13, 170/28, SVENSKMOEN SØKER: MAGNUS ARNE NORMANN, KVIKNE Arkiv: GID 163/3 Arkivsaksnr.: 11/1187 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 5/12 Formannskapet /12 Formannskapet Vedlegg 1. Gardskart M= 1: Grunnkart M= 1: Flyfoto M= 1: Andre dokumenter i saken Deling grunneiendom 163/3, 167/30, 167/31, 170/13, 170/28, datert Søknad deling 163/3, 167/30, 167/31, 170/13, 170/28, datert Svar - søknad deling 163/3, 167/30, 167/31, 170/13, 170/28, datert Deling grunneiendom 163/3, 167/30, 167/31, 170/13, 170/28, datert Melding om vedtak sendes til Magnus Arne Normann, 2512 Kvikne SAKSOPPLYSNINGER Magnus Arne Normann har søkt om deling av sin landbrukseiendom Svenskmoen, (i matrikkelen benevnt som Moplads), gnr 167 bnr 31 mfl, i Tynset. Han søker om å dele fra dyrket mark og skog for salg til nærmeste nabo og aktiv gardbruker, med tilgrensende jordvei. Det er ønskelig å beholde gårdstunet med 9,5 dekar tun med bebyggelse og dyrket mark rundt gårdstunet. Salget inkluderer 4/15 dels andel i Storinnsjøen fellesseter, leid jord på Storinnsjøen og Storfloen. I følge kommunens kartgrunnlag er Normann også medeier i et fjellsameie ved Fuglåstjønna. Det er ikke foretatt befaring av eiendommen. Eiendommen Svenskmoen har et arealgrunnlag på til sammen 565,4 dekar, i følge Gardskart (skog og landskap) og med forbehold om eventuelle feil og mangler ved dette,. Jordarealet fordeler seg på 92,7 dekar dyrka mark, herav 42,8 dekar rundt tunet, 3,8 dekar overflatedyrka jord, og 11,9 dekar beitemark. Skogarealet består av 31,7 dekar produktiv barskog, høg bonitet (Hesthåggån, granskog), 237,8 dekar av middels bonitet, og 187,5 dekar impediment / annet areal / restareal. I tillegg kommer andelen i sameiet. Eiendommens driftssenter ligger innenfor kommunedelplanen for Yset som LNF-område, uten bestemmelser om spredt boligbygging. Driftssenteret/tunet ligger like utenfor beskyttelsessona for Kvikne vannverk. Eiendommen er fordelt på totalt ni teiger på begge TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 33

24 Sak 16/12 sider av dalføret. Gårdsdrifta på eiendommen oppgis å være nedlagt på grunn av store behov for påkostninger på driftsbygningen. Størsteparten av den dyrka marka er i dag utleid til nabo og aktuell kjøper av eiendommens landbruksarealer. Melkekvoten på liter er utleid til andre fram til Dersom eiendommen tillates delt, vil det for aktuell kjøper kunne oppnås store effektiviseringsgevinster, for eksempel ved bedret arrondering på jordveien, tilgang til mer areal, som igjen vil gi flere muligheter til fremtidig tomteområde for nytt fjøs. Aktuell kjøper er fra før andelseier i fellesseter på Storinnsjøen, og vil ved eventuell framtidig utbygging og større melkeproduksjon få behov for andelen i fellessetra. Selger ønsker fortsatt å bo og eie boligen beliggende på gårdstunet, og da med ei romslig tomt på 9,5 dekar. Søknaden behandles her etter jordlovens bestemmelser i 12, forbud mot deling, før videre eventuell behandling etter plan og bygningsloven. SAKSVURDERING: Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan, vurdert i et langsiktig perspektiv, som er det sentrale. I jordloven 12 er det derfor et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra: hensynet til eiendommens ressursgrunnlag og avkastningsevne, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, kulturlandskapet Eiendommen Svenskmoen er en eiendom med forholdsvis beskjedent arealgrunnlag, men med både dyrket mark, produktiv skog og utmark, og andel i fellesseter som ressursgrunnlag. Det er ei vurdering om eiendommen skal bestå som egen eiendom og gi grunnlag for både TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 33

25 Sak 16/12 bosetting og drift, eller om en skal tillate deling av eiendommen som dermed opphører som landbrukseiendom. Eiendommen har en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. Det er derfor neppe forsvarlig å dele eiendommen ut fra hensynet til eiendommens ressursgrunnlag og avkastningsevne. Søker ønsker å dele fra dyrket mark og skog. Det er mye leid areal innenfor landbruket i Tynset. Ut fra en slik situasjon kan det være ønskelig at jord- og skogbruksarealer kommer på salg, slik at den som driver jorda også kan bli eier av den. Dersom det gjennom en slik deling oppnås en god rasjonalisering, kan dette ses på som en samfunnsinteresse av stor vekt, noe som tilsier at deling likevel kan vurderes. I dette tilfellet vil en slik rasjonalisering av eiendommen føre til at en mister en drivverdig driftsenhet innenfor landbruket på Kvikne. Det kan være et bedre tiltak for å sikre bosetting på Kvikne at eiendommen består som et gardsbruk med muligheter som deltidsbruk, enn at det opprettes en boligeiendom som etter hvert kan få status som fritidseiendom. Gardstunet Gardstunet på omsøkte eiendom ligger innenfor LNF-område, dette taler mot å fradele det til boligformål. En fradeling som omsøkt vil medføre at det etableres en boligeiendom nær inntil/omgitt av fulldyrka jord, noe som vil kunne medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området, et moment som også taler mot fradeling. Drifts- og miljømessige ulemper I henhold til Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-4/2003 skal det ikke bare tas hensyn til de drifts- og miljømessige ulemper en fradeling vil få for eiendommen som deles. Det skal også tas hensyn til ulemper landbruket i området blir påført. For at en skal kunne ta hensyn til slike ulemper må ulempene være konkret påregnelige og ha en viss styrke og et visst omfang. Tradisjonelt har en delt ulempene inn i to hovedgrupper; * direkte ulemper for resteiendommen eller naboeiendommer. - tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite forstyrres. - plassering av tomta i nær tilknytning til driftsbygningen vil kunne vanskeliggjøre eierens bruk av driftsbygningen. * Fradeling av tomter som vil kunne påføres ulemper i form av støy, lukt, støv etc. - kan føre til krav om restriksjoner på driften i form av offentlig påbud, eller fra den som blir utsatt for ulempen En må ta hensyn til bl.a. driftsform og parsellenes plassering når en vurderer om det er påregnelig med ulemper. Det må en også gjøre når en vurderer ulempens styrke og omfang, men her må det også tas hensyn til formålet med fradelingen. I denne saken søkes gardstunet fradelt til boligformål, og dermed helårs bosetting. Etablering av en boligeiendom med en slik beliggenhet som det søkes om her vil lett medføre ulemper også for boligeiendommen. Disse ulempene må betegnes som påregnelige, og vil på sikt kunne føre til konfliktsituasjoner. De drifts- og miljømessige ulempene vil kunne ha negativ innvirkning på boligeiendommen og i neste omgang bosettingen i området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 33

26 Sak 16/12 For kulturlandskapet vil det på kort sikt ha liten/mindre betydning om tunet blir fradelt som boligeiendom. På lengre sikt vil sannsynligvis boligeiendommen bære mer og mer preg av bolig og ikke gardstun. Når det har blitt gitt tillatelse til oppdeling av en landbrukseiendom i rasjonaliseringsøyemed, har det i noen tilfeller i Tynset kommune blitt gitt tillatelse til å beholde enten tunet eller setertunet på fradelt tomt, dersom det resterende av eiendommens ressurser i form av arealer, bygninger og rettigheter selges samlet eller hver for seg til andre landbrukseiendommer, og dette gir driftsmessige gode løsninger. I dette tilfellet skal tunet beholdes som boligeiendom, og landbruksarealet selges til andre landbrukseiendommer i aktiv drift. Dette kan tale for fradeling. PÅ den andre side vil en miste en driftsenhet innenfor landbruket, der det tunet som ønskes fradelt til bolig ligger slik til at det er påregnelige muligheter for ulemper. Dette taler mot fradeling. Rådmannens konklusjon Den omsøkte delingen vil kunne bidra til å styrke bruk i aktiv drift med tilleggsareal. Ut fra dette kan det gis samtykke til fradeling. Eiendommen Svenskmoen har imidlertid et arealgrunnlag som gjør at den bør kunne bestå som sjølstendig driftsenhet også i framtida. Arealgrunnlaget vil etter rådmannens vurdering objektivt sett kunne gi grunnlag for lønnsom drift, sjøl om dagens eier ikke ser seg råd for videre satsing på mjølkeproduksjon. Ut fra gardstunets beliggenhet mener rådmannen at den omsøkte delingen ikke vil gi noen god løsning for framtidig landbruksdrift. Det ligger an til klart påregnelige drifts- og miljømessige ulemper, og dermed fare for konfliktsituasjoner, ved den omsøkte delingen. Delingen vil derfor ikke gi noen driftsmessig god løsning for framtidig landbruksdrift i området. 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad fra Magnus Arne Normann, Kvikne om deling av eiendommen Svenskmoen, gnr 167 bnr 31 m.fl. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at det ikke foreligger tilstrekkelige samfunnsinteresser i saken. Delingen vil medføre drifts- og miljømessige ulemper og gir dermed ingen driftsmessig god løsning. Delingen anses heller ikke forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens ressursgrunnlag og avkastningsevne. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 33