MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Kl Idéseminar Tunna og Lonåsen med Statens vegvesen, region øst SAKLISTE Saksnr. Tittel 70/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /15 FRADELING AV HYTTETOMT FRA EIENDOMMEN GNR. 167 BNR 12 OG 70 I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING 72/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - NR. 91 BNR. 53 OG 196 I TYNSET 73/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, DEL AV GNR. 87 MFL BNR 1 MFL, I TYNSET 74/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET 75/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 76/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1 77/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - DELER AV GNR. 87 BNR. 1 78/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 91

2 79/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - DELER AV GNR. 87 BNR. 1 80/15 SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM 86/2 - SALG SOM TILLEGGSAREAL 81/15 SØKNAD OM GODKJENNING AV NY BESTANDSPLAN - KVIKNE STORVILTVALD 82/15 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON, 83/15 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPESASJON, BARMARK 84/15 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON, BARMARK 85/15 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON, BARMARK - SKADEFELLINGSLAGET 86/15 MOTORFERDSEL I GAMMELDALEN NATURRESERVAT - VURDERING ETTER FREDNINGSFORSKRIFTEN - SKADEFELLINGSLAGET 87/15 DELING AV MATRIKKELENHET GID 124/37 88/15 KOMMUNEDELPLAN TYNSET TETTSTED FØRSTE GANGSBEHANDLING 89/15 SKOLEOMRÅDET- NYSKAPENDE UTEANLEGG 90/15 TILSKUDD TIL UTVIKLING AV JAKTSPOT AS 91/15 HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 91

3 TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 91

4 TYNSET KOMMUNE Sak 70/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/652 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 70/15 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Gjennomgang av kommuneplanens arealdel Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Merete Myhre Moen Stein Tronsmoen Inger Lise Stubsjøen Martinsen Signe Marit Lium Berit Nordseth Moen Forfall: Oskar Snarvold Merknad: Varamedlemmer: Per Hermann Køhn Hansæl Andre: Rådmann Arild Einar Trøen TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 91

5 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 62/15 63/15 64/15 65/15 66/15 67/15 68/15 69/15 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT FRA DRIFTSENHETEN, GNR. 91 M.FL BNR. 113 M.FL, I TYNSET FRADELING AV AVLØSERBOLIG FRA EIENDOMMEN GNR. 68 BNR. 2 I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET DETALJREGULERING FOR FV. 30 RØROSKRYSSET - MELLOMRIKSVEGEN PLANID , 2.GANGSBEHANDLING ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2014 DISPENSASJON FRA BYGGEHØYDER - RAMMSMOENKVARTALET TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 91

6 Sak 70/15 62/15 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /15 FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT FRA DRIFTSENHETEN, GNR. 91 M.FL BNR. 113 M.FL, I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Karin Myren Graneng, tillatelse til omdisponering og fradeling av en parsell på inntil 3 dekar dyrka mark og 1 dekar annet areal fra driftsenheten Brændvangen, gnr. 91 mfl. bnr. 113 m.fl. i Tunndalen i Tynset. 2. Begrunnelsen for vedtaket er at parsellen er tungdreven, gir liten avling og ligger arronderingsmessig sett dårlig til rette for dagens aktive landbruksdrift. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Karin Myren Graneng, tillatelse til omdisponering og fradeling av en parsell på inntil 3 dekar dyrka mark og 1 dekar annet areal fra driftsenheten Brændvangen, gnr. 91 mfl. bnr. 113 m.fl. i Tunndalen i Tynset. 2. Begrunnelsen for vedtaket er at parsellen er tungdreven, gir liten avling og ligger arronderingsmessig sett dårlig til rette for dagens aktive landbruksdrift. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 91

7 Sak 70/15 64/15 FRADELING AV AVLØSERBOLIG FRA EIENDOMMEN GNR. 68 BNR. 2 I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Johan Helsingeng tillatelse til fradeling og omdisponering av en inntil 1,5 dekar stor bebygd festetomt fra gnr. 68 mfl. bnr. 2 mfl., i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at tomta selges til boligformål. Boligtomta må sikres atkomst fra eksisterende gårdsveg tilhørende gnr. 68 bnr. 2 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12, og begrunnes med at delingen ivaretar hensynet til vern av arealressursene og at den tilgodeser bosettingshensynet. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Johan Helsingeng tillatelse til fradeling og omdisponering av en inntil 1,5 dekar stor bebygd festetomt fra gnr. 68 mfl. bnr. 2 mfl., i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at tomta selges til boligformål. Boligtomta må sikres atkomst fra eksisterende gårdsveg tilhørende gnr. 68 bnr. 2 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12, og begrunnes med at delingen ivaretar hensynet til vern av arealressursene og at den tilgodeser bosettingshensynet. 65/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Robert Fonnås konsesjon på erverv en halvpart av teigen «Madsbotn», samt hele teigen «Svarthammerteigen sør», tilhørende Tunnheim gnr. 87, bnr. 1 Tynset. Fallrettigheter tilliggende teigene inngår også. 2. Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonsteigene legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Framnes, gnr./bnr. 39/1 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for driftsmessige gode løsninger, samt styrker arealgrunnlaget på søkernes eiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 91

8 Sak 70/15 Behandling: Per Hermann Køhn Hansæl, SP, ble erklært habil. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Robert Fonnås konsesjon på erverv en halvpart av teigen «Madsbotn», samt hele teigen «Svarthammerteigen sør», tilhørende Tunnheim gnr. 87, bnr. 1 Tynset. Fallrettigheter tilliggende teigene inngår også. 2. Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonsteigene legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Framnes, gnr./bnr. 39/1 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for driftsmessige gode løsninger, samt styrker arealgrunnlaget på søkernes eiendom. 66/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Per Hermann Køhn Hansæl konsesjon på erverv en halvpart av teigen «Madsbotn», samt hele teigen «Skardteigen», del av eiendommen Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 Tynset. Konsesjonen innbefatter også teigenes jakt- og utmarksretter. 2. Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonsteigene legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Hansæl søndre, gnr. 91 m.fl. bnr. 106 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for driftsmessige gode løsninger, samt styrker arealgrunnlaget på søkernes eiendom. Behandling: Per Hermann Køhn Hansæl, SP, ble erklært inhabil og fratrådte behandlingen av saken. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt (6 stemmer mot 0). Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Per Hermann Køhn Hansæl konsesjon på erverv en halvpart av teigen «Madsbotn», samt hele teigen «Skardteigen», del av eiendommen Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 Tynset. Konsesjonen innbefatter også teigenes jakt- og utmarksretter. 2. Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonsteigene legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Hansæl søndre, gnr. 91 m.fl. bnr. 106 m.fl. i Tynset. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 91

9 Sak 70/15 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for driftsmessige gode løsninger, samt styrker arealgrunnlaget på søkernes eiendom. 67/15 DETALJREGULERING FOR FV. 30 RØROSKRYSSET - MELLOMRIKSVEGEN PLANID , 2.GANGSBEHANDLING Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår at Kommunestyret gjør følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i medhold av plan- og bygningslovens Detaljregulering for Gang- og sykkelveg Fv 30 Røroskrysset «Mellomriksvegen», Planid , 1. Plankart, datert Planbeskrivelse med Ros-analyse datert oktober 2014, rev. mai Reguleringsbestemmelser, Tekniske tegninger, datert Behandling: Forslag til endret innstilling fra Høyre v/berit Nordseth Moen: I henhold til plan- og bygningslovens vedtar formannskapet og ikke fremme «Detaljregulering for Fv 30 Røroskrysset «Mellomriksvegen», Planid » Vedtaket begrunnes med at Formannskapet ønsker at Statens Vegvesen legger frem et alternativt forslag til reguleringsplan med mulighet for avkjørsel fra rundkjøringen til arealet mellom Opel og Tynset-brua, samt at det bør legges til rette for busslommer på strekningen. Rådmannens innstilling vedtatt med 6 stemmer mot 1. Vedtak: Formannskapet tilrår at Kommunestyret gjør følgende vedtak: Kommunestyret vedtar i medhold av plan- og bygningslovens Detaljregulering for Gang- og sykkelveg Fv 30 Røroskrysset «Mellomriksvegen», Planid , 1. Plankart, datert Planbeskrivelse med Ros-analyse datert oktober 2014, rev. mai Reguleringsbestemmelser, Tekniske tegninger, datert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 91

10 Sak 70/15 68/15 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2014 Rådmannens innstilling: Formannskapet tilrår kommunestyret å godkjenne årsregnskap og årsmelding for Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tilrår kommunestyret å godkjenne årsregnskap og årsmelding for /15 DISPENSASJON FRA BYGGEHØYDER - RAMMSMOENKVARTALET Rådmannens innstilling: Formannskapet mener det er en overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon fra gjeldende planbestemmelse angående gesimshøyde med kote + 513,00 på eiendom 40/90, jfr. plan- og bygningslovens 19-2, på følgende vilkår: 1. Tillatt byggehøyde/gesimshøyden som beskrevet i gjeldende reguleringsbestemmelse endres fra kote +513,00 til kote +516,00. Nødvendig overhøyde for heissjakt og tekniske installasjoner er tillatt med byggehøyde opp til kote +517,50. Dette som omsøkt i rammesøknad datert I tillegg justeres byggegrense slik at denne ligger 4 m fra nabogrense i vest/nordvest. 2. Formannskapet vedtar oppstart av reguleringsarbeid for å gjennomføre endringer som betinget i denne dispensasjonsbehandling: A. Reguleringsbestemmelse 1.3 endres slik at rådhusets parkeringsbehov på 70 plasser beholdes på terreng som i dag. B. Reguleringsbestemmelse 4.1.3, hvor kommunens eiendom regulert til park kobles opp mot utbygging av felt AK1 utgår. C. Reguleringsbestemmelse og 6.2.2: Her fjernes forbindelsen mellom AK1 og FL1, slik at dette ikke er utearealer for boliger på AK1, men offentlig tilgjengelig friområde/park med tilhørende utforming. D. Formålsgrensen mellom område FL1 og AK1 endres slik at den følger eiendomsgrensen mellom eiendom med gnr 40/90 og kommunens eiendom 42/5. 3. Formannskapet vedtar en bevilgning på kr ,- fra næringsfondet for å gjennomføre de foreslåtte endringer i reguleringsplanen. Dispensasjonen begrunnes med at det er ønskelig med vekst og utvikling i sentrum. Utbyggingen er i tråd med kommunens satsning på fortetting i sentrumsnære områder, samtidig som områder for grøntstruktur og åpenhet rundt rådhuset ønskes ivaretatt og TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 91

11 Sak 70/15 forsterket, slik at rådhuset forblir et signalbygg i Tynset. Dette baseres på de faglige vurderingene som er gjort gjennom ett eget høydestudie for rådhuset og sentrumskjernen. Formannskapet finner derfor at dispensasjonen kan gis dersom området omreguleres slik vilkårene angir. Behandling: Berit Nordseth Moen, H, ble erklært habil. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet mener det er en overvekt av hensyn som taler for å gi dispensasjon fra gjeldende planbestemmelse angående gesimshøyde med kote + 513,00 på eiendom 40/90, jfr. plan- og bygningslovens 19-2, på følgende vilkår: 1. Tillatt byggehøyde/gesimshøyden som beskrevet i gjeldende reguleringsbestemmelse endres fra kote +513,00 til kote +516,00. Nødvendig overhøyde for heissjakt og tekniske installasjoner er tillatt med byggehøyde opp til kote +517,50. Dette som omsøkt i rammesøknad datert I tillegg justeres byggegrense slik at denne ligger 4 m fra nabogrense i vest/nordvest. 2. Formannskapet vedtar oppstart av reguleringsarbeid for å gjennomføre endringer som betinget i denne dispensasjonsbehandling: A. Reguleringsbestemmelse 1.3 endres slik at rådhusets parkeringsbehov på 70 plasser beholdes på terreng som i dag. B. Reguleringsbestemmelse 4.1.3, hvor kommunens eiendom regulert til park kobles opp mot utbygging av felt AK1 utgår. C. Reguleringsbestemmelse og 6.2.2: Her fjernes forbindelsen mellom AK1 og FL1, slik at dette ikke er utearealer for boliger på AK1, men offentlig tilgjengelig friområde/park med tilhørende utforming. D. Formålsgrensen mellom område FL1 og AK1 endres slik at den følger eiendomsgrensen mellom eiendom med gnr 40/90 og kommunens eiendom 42/5. 3. Formannskapet vedtar en bevilgning på kr ,- fra næringsfondet for å gjennomføre de foreslåtte endringer i reguleringsplanen. Dispensasjonen begrunnes med at det er ønskelig med vekst og utvikling i sentrum. Utbyggingen er i tråd med kommunens satsning på fortetting i sentrumsnære områder, samtidig som områder for grøntstruktur og åpenhet rundt rådhuset ønskes ivaretatt og forsterket, slik at rådhuset forblir et signalbygg i Tynset. Dette baseres på de faglige vurderingene som er gjort gjennom ett eget høydestudie for rådhuset og sentrumskjernen. Formannskapet finner derfor at dispensasjonen kan gis dersom området omreguleres slik vilkårene angir. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 91

12 Sak 71/15 FRADELING AV HYTTETOMT FRA EIENDOMMEN GNR. 167 BNR 12 OG 70 I TYNSET - JORDLOVSBEHANDLING Arkiv: GAR 167/70 Arkivsaksnr.: 15/611 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 71/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart som viser omsøkte tomt 2. Kart som viser søkerens eiendom Andre dokumenter i saken 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRADELING AV HYTTETOMT FRA EIENDOMMEN, GNR 167 BNR 12 OG 70, I TYNSET, datert Melding om vedtak sendes til Kåre Frengstad, Dikesekra 1, 7320 Fannrem Liv Elisabeth Røe, Grøtteveien 10, 7320 Fannrem Saksopplysninger Kåre Frengstad har søkt om fradeling av ei bebygd hyttetomt på inntil 2 dekar fra sin landbrukseiendom Kojan, gnr. 167 bnr. 12 og 70, på Kvikne i Tynset. Han skriver i søknaden at han er i ferd med å overdra eiendommen Kojan til sin sønn, og i den forbindelse søker han om å få fradelt ei eldre hytte på passelig tomt til sin datter. Hytta ble satt opp i 1946, og er av enkel standard. Søkerens eiendom Kojan ligger i Kvikne Østfjell ca. 5 km fra Yset, og består av to større parseller/teiger. Den ene parsellen, størrelse ca dekar, ligger i området inn mot Kvikne Kobberverk (Gruva), og den andre parsellen, størrelse ca. 440 dekar ligger sør for Gråhøa på grensa mot Tolga. Eiendommen Kojan er opprinnelig en gammel fjellgard som til slutt ble brukt som seter. Søkernes foreldre arvet eiendommen som søker senere overtok. Eiendommen har et ikke ubetydelig utmarksareal og noe innmark, og består ifølge Gårdskart på nett av 22 dekar innmarksbeite, dekar skogareal, derav 582 dekar produktivt, 951 dekar myr og jorddekt fastmark samt 3 dekar bebygd areal, dvs. til sammen dekar. Det er ikke boplikt på eiendommen. Den omsøkte hyttetomta ligger ved bebyggelse på den gamle fjellgarden, ikke langt fra Gruva. Den resterende bebyggelsen på eiendommen skal følge med i overdragelsen til sønnen. Tomta rundt hytta er betegnet som innmarksbeiteareal. Dette innmarksarealet er ikke inngjerdet, og TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 91

13 Sak 71/15 utnyttes ikke på annen måte enn ved felles beiting i utmark og er i realiteten å betegne som utmark. Søknad om deling må også behandles i henhold til plan- og bygningsloven etter et eventuelt positivt jordlovsvedtak. Behandlingen etter plan- og bygningsloven innebærer også eventuell vurdering av dispensasjon fra eksisterende planbestemmelser Det er til orientering tidligere fradelt 3 hyttetomter fra søkerens eiendom, henholdsvis i 1961, 1974 og i Gråhøbua, som ligger i den østre teigen, vest for Frengstadtjønna, ble forøvrig tillatt fradelt for å bortfeste fra eiendommen i 2005/2006. Bua er bortfestet til Ya-Gryta Utmarkslag, og er åpen for allmennheten. Saksvurdering Om lovbestemmelsene Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltinga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet enn jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet, dvs. kommunen. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter 12 tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 91

14 Sak 71/15 Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf. 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. (Se rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling.) Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den, er på samme eierhånd, og må regnes som en driftsenhet. Om søknaden Søkerens eiendom er i realiteten å betrakte mer eller mindre som en ren utmarkseiendom i dag, med marginal verdi som framtidig landbrukseiendom. Dette til tross for at eiendommen også har et innmarkbeiteareal på om lag 22 dekar. Eiendommen nyttes i dag som fritidseiendom, det er ingen boplikt på eiendommen, og det drives ikke noen form for aktiv landbruksvirksomhet. Innmarksbeitearealene er ikke inngjerdet og leies ikke ut, og blir som tidligere nevnt kun utnyttet i forbindelse med utmarksbeiting med sau og storfe. Den omsøkte hytta har vært benyttet som fritidseiendom i flere år, og det er i denne saken ikke snakk om å ta i bruk nye og uberørte landbruksarealer siden hytta allerede ligger der. Fradelingen vil heller ikke føre til ny eller annerledes bruk av området enn hva som er tilfelle i dag. Siden det ikke drives aktiv landbruksvirksomhet i området, vil fradelingen neppe føre til drifts- eller miljømessige ulemper for framtidig drift av eiendommen. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Bruken av området vil ikke medføre endring i forhold til dagens bruk, og vil neppe ha noen vesentlig negativ betydning for klima og miljø. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 91

15 Sak 71/15 Rådmannens konklusjon: Etter rådmannens samlede vurdering foreligger det ingen vektige argumenter for å nekte den omsøkte fradelingen. Hytta står der allerede, og bruken blir den samme som i dag. Søkerens eiendom har en marginal landbruksmessig verdi, og omsøkte parsell utgjør en så liten andel av eiendommens totale ressurser at fradelingen ikke vil svekke eiendommen i vesentlig grad. Rådmannen mener at søknaden bør imøtekommes. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Kåre Frengstad tillatelse til omdisponering og fradeling av en bebygd hyttetomt på inntil 2 dekar fra sin eiendom Kojan, gnr. 167 bnr. 12 og 70 på Kvikne i Tynset. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12, og begrunnes med at søkers landbrukseiendom er av marginal landbruksmessig verdi og at fradelingen vil ivareta hensynet til vern av arealressursene. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 91

16 Sak 72/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL - GNR. 91 BNR. 53 OG 196 I TYNSET Arkiv: GAR 91/53 Arkivsaksnr.: 15/692 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 72/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkte parseller/teiger I-IV 2. Kartutsnitt som viser omsøkt skogteig nord for Kvannrøstavangan, Teig V Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMER 91/53 OG 196, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR/BNR 91/53 OG 196 I TYNSET, datert Melding om vedtak sendes til Bjørn Jordet, 2500 Tynset Ulf Østigard, 2500 Tynset Saksopplysninger Bjørn Jordet søker om konsesjon på erverv av 51 dekar fulldyrka jord, 579 dekar skog og utmark, samt 12 beiteretter og tilhørende jakt/fiskeretter, eiendommen, gnr. 91 bnr. 53 og 196 i Tynset. Med i ervervet følger i tillegg 1/100 andel i Åsan-Gråvola sameie, gnr. 215 bnr. 2 i Tynset. Formål med ervervet er kjøp av tilleggsareal til eksisterende landbrukseiendom. Kjøpesummen er avtalt til kr , og selger er Ulf Østigard. Tynset formannskap ga tillatelse til oppdeling av landbrukseiendommen, gnr. 91 bnr. 53 mfl., sak 100/14 den Eieren fikk beholde følgende: a) Gammel bebyggelse med inntil 4 dekar tomt b) Bolighus, dagens våningshus, med inntil 3 dekar tomt c) Seterbebyggelse på inntil 2 dekar tomt d) Inntil 1,5 dekar skoggrunn som tillegg til eksisterende hyttetomt, gnr. 91 bnr. 269 Det ble satt som vilkår for delingen at eiendommens jord-, skog- og utmarksarealer samt sameiedeler og eventuelle rettigheter skulle selges som tillegg til gardsbruk i drift i området. Frist for videresalg er etter søknad utsatt til Omsøkte erverv er deler av det arealet som selger er pålagt å videreselge, jf. vilkår satt i delingssaken. Kjøpekontrakten vedlagt konsesjonssøknaden beskriver pris, omkostninger og oppgjør for ervervet, sletting av heftelser og rettigheter til veg/atkomst, vann og strøm til tomter som TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 91

17 Sak 72/15 selger skal beholde, samt fordeling av framtidige inntekter ved eventuelle salg av boligtomter fra gnr. 91 bnr. 53 og 196. Om konsesjonseiendommen Konsesjonseiendommen består i følge databasen Gardskart på nett av 51 dekar fulldyrka mark, 82 dekar produktiv skog av middels bonitet, 404 dekar produktiv skog av låg bonitet, 32 dekar uproduktiv skog, 58 dekar myr og 4 dekar annet areal. Summert blir dette til sammen 631 dekar. Den fulldyrka parsellen grenser inn til søkers egen eiendom i øst, og har utgjort en viktig del av søkerens driftsgrunnlag i mange år, dvs. som leiejord i. Ervervet medfører en svært god drifts- og arronderingsmessig løsning for kjøper. Skogarealet er fordelt på en teig nord for Kvannrøstvangan og to skogteiger og en mindre skogparsell like ovenfor driftssenteret på søkers eiendom. De tre sistnevnte grenser inntil søkerens eiendom. Skogteig beliggende mellom Kvannrøstvangan og Gammelutbyvangan på Åsan, gnr. 91 bnr. 53, har en størrelse på omlag 290 dekar. Teigen grenser mot søkerens egne skogteiger i øst og sør. Halvparten er lavbonitet skog, resten uproduktiv skog og myr og annet areal. Skogteig, 91 bnr. 53, beliggende like ovenfor søkerens driftssenter og i grense med søkers egen eiendom, har en størrelse på omlag 271 dekar. En tredjedel av teigen er middels skogbonitet og resten er lavbonitet. Mindre skogteig, gnr. 91 bnr. 196, samt en liten skogparsell av gnr. 19 bnr. 53, også beliggende like ovenfor søkerens driftssenter, har til sammen en størrelse på 18,4 dekar. Også disse arealene grenser mot søkerens egne arealer, samt til ovennevnte skogteig i det samme området. Hele arealet er betegna som lavbonitet skog. Åsan-Gråvola sameie, gnr. 215 bnr. 2 har et samlet areal på dekar, derav 225 dekar fulldyrka mark. Dyrkamarka leies ut til gårdbrukere som har behov for areal til grovfòrproduksjon på 10-års leiekontrakter til en leiepris på kr 50 pr. dekar. Dette sameiet har 100 andeler, og enkelte eiere har flere enn en andel, men i følge sameiets vedtekter kan en ved oppkjøp av flere eiendommer ikke påberope seg flere andeler. Arealet er høytliggende med mye myr og mest høyfjell med noe innslag av fjellbjørk. Arealverdien på disse arealene ble i en tidligere sak satt til kr 1,50 pr dekar, og grunnverdien til kr 45 pr dekar. Eventuell beiterettsverdi er inkludert i verdien. (Beskrivelsen/opplysningene er hentet fra annen konsesjonssak, formannskapssak 47/15, med et erverv likelydende andel fra samme sameie) Om konsesjonssøkerne Bjørn Jordet, født eier og driver landbrukseiendommen Jordet vestre, gnr/bnr 91/10, 35, 45, 47 60, 168, 235 og 297 i Tynset. Tidligere i vår kjøpte søkeren og kona, Elin Jordet, hver sin ideelle andel av eiendommen, gnr. 91 bnr. 45, 47 og 168. Driftsenheten Jordet vestre består etter dette ervervet av 210 dekar fulldyrka mark, 731 dekar skog av middels bonitet, 532 dekar skog av lav bonitet, dekar uproduktiv skog, 189 dekar myr, 346 dekar jorddekt fastmark og 24 dekar bebygd areal. Det ble i 2014 leid 359 dekar fulldyrka jord til drifta av eiendommen. Omsøkte arealer er del av denne leiejorda. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 91

18 Sak 72/15 Driftsformen på eiendommen er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Søkerne har i løpet av de siste 10 årene investert i eget oksefjøs, to nye plansiloer samt nytt løsdriftsfjøs for mjølkeproduksjon. Bjørn Jordet driver landbrukseiendommen på heltid. Saksvurdering Om lovbestemmelsen Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Om søknaden Landbrukseiendommen Jordet vestre er en forholdvis ressurssterk landbruksenhet i Tynset. Som tidligere nevnt er det de siste 10 årene investert mye på eiendommen, og driftsomfanget har økt vesentlig. Søkeren har stort behov for tilleggsareal, spesielt fulldyrka mark. Ervervet vil bidra til en reduksjon av andelen leiejord. Ervervet av de omsøkte arealene vil gi en betydelig drifts- og arronderingsmessig gevinst for søker siden alle de omsøkte teigene grenser inntil arealer i driftsenheten Jordet vestre. I følge administrasjonens vedriberegning har konsesjonseiendommen følgende avkastningsverdi: Fulldyrka mark, 51 dekar a` kr 4000 kr Skogareal m/utmarksverdi kr ** Forsert avvirkning kr Sameieandeler kr * Verdi til sammen kr TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 91

19 Sak 72/15 *Når det gjelder verdien på sameieandelen på Åsan- Gråvola sameie, har vi i vår verdivurdering lagt til grunn beskrivelsen av sameiet og verdianslag som beskrevet under saksopplysninger. ** Det er ikke satt noen spesifikk verdi på beiterettene, og verdien av beiterettene ligger inne i den samlede skog/utmarksverdien. I henhold til blant annet landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3/2002 om priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, kan et erverv som gir en god arrondering åpne for en noe høgere pris enn den beregnede avkastningsverdien. Et slikt tillegg kan beregnes til inntil 50 % av avkastningsverdien. Ervervet av dyrkamarka gir en betydelig arronderingsmessig gevinst for kjøperen ved at arealet grenser inntil egen dyrka mark ved driftstunet. Alle skogteigene grenser også inntil søkerens egne arealer. Rådmannen mener nytten av omsøkte erverv vil være svært stor for erververnes framtidige landbruksdrift. Det kan derfor legges til en viss verdi i prisvurderingen som følge av dette. Den avtalte kjøpesummen er i utgangspunktet noe høgere enn den beregnede avkastningsverdien. Kjøpesummen er imidlertid ikke høgere enn at den faller innenfor maksimal konsesjonspris når en legger til merverdi som følge av arronderingsmessige fordeler ved kjøp av dyrkamark og skog. Rådmannen mener derfor at den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Søkeren anses som godt skikket, og rådmannen mener at ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning, og den avtalte kjøpesummen anses å gjenspeile en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Ervervets konsekvenser for klima og miljø Ervervet gjelder dyrka mark, skog og utmark som også i fortsettelsen skal nyttes til landbruksformål. Ervervet medfører ikke inngrep i marka av noe slag. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven er derfor ikke relevant. Rådmannens konklusjon Etter rådmannens samlede vurdering taler alle ovennevnte momenter for å innvilge omsøkte erverv. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Bjørn Jordet konsesjon på erverv av gnr. 91 bnr. 53 og 196 m/12 tilhørende beiteretter og jakt og fiskeretter, samt 1/100 andel i gnr. 215 bnr. 2, alle i Tynset. Konsesjonseiendommen erverves til en pris av kr Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonseiendommen legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Jordet vestre, gnr. 91 m.fl. bnr. 60 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for drifts- og arronderingsmessige gode løsninger, samt en styrking av arealgrunnlaget på søkernes eiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 91

20 Sak 73/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, DEL AV GNR. 87 MFL BNR 1 MFL, I TYNSET SØKER: JAKOB NORDSTAD Arkiv: GAR 75/15 Arkivsaksnr.: 15/344 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 73/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkte teiger, 3 stk 2. Kart som viser søkerens eiendom før ervervet Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV 3 EIENDOMMER FRA "TUNHEIM" I TYNSET KOMMUNE, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV 3 EIENDOMMER FRA "TUNHEIM" I TYNSET KOMMUNE, datert Melding om vedtak sendes til Jakob Nordstad, Kvennstøa boligfelt, 2500 Tynset Idar Nybø, Tunnheim, 2500 Tynset Saksopplysninger Jakob Nordstad søker om konsesjon på erverv av 20 dekar fulldyrka jord, om lag 50 dekar skogareal med formål oppdyrking, samt en skogteig på 160 dekar. Formålet med ervervet er kjøp av tilleggsareal for å styrke eksisterende landbrukseiendom. Kjøpesummen for alle de tre arealene er samlet sett avtalt til kr , og selger er Idar Nybø. Det vises til formannskapets vedtak i sak 19/15 om oppdelingen av driftsenheten Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 i Tynset kommune (arkivsak 14/1436), samt til Fylkesmannens endelige vedtak i saken, datert Det er satt som vilkår for delingen at eiendommens jord-, skog- og utmarksarealer, samt eventuelle rettigheter, selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Omsøkte erverv er i tråd med vilkårene satt i delingssaken. Det har kommet inn totalt 9 ulike søknader om konsesjon på teigene fra den oppdelte eiendommen Tunnheim. Det er vedlagt 3 kjøpekontrakter, en for hver parsell. Kontraktene inneholder en beskrivelse av parsellene, avtalt pris og betalingsvilkår. Det følger også med en redegjørelse for hvorfor søker ønske å kjøpe arealene, og en nærmere beskrivelse av beliggenheten av parsellene i forhold til egen eiendom. Om konsesjonseiendommene TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 91

21 Sak 73/15 Omsøkte arealer består i følge søknaden av: 20 dekar fulldyrka mark, «Enget», beliggende på flata sør for søkerens eiendom Norigard på Neby. Parsellen grenser mot søkers egen dyrkamark i nordøst, og atkomsten til parsellen går via egen dyrka mark. I følge Gårdskart på nett består denne parsellen av 18,6 dekar fulldyrka mark og 1,3 dekar skogareal. Heretter brukes derfor 19 dekar fulldyrka mark og 1 dekar annet areal som grunnlag for denne parsellen/teigen i behandlingen av søknaden. Del av Sagmoteigen, 50 dekar, beliggende på Moan. Formålet med ervervet er oppdyrking av parsellen for grasproduksjon. Teigen ligger om lag 2,6 km fra søkers eiendom, målt etter veg, og grenser mot og har atkomst til privat veg. Skogteigen Skardet nord, gnr. 91 bnr. 295, oppgis å være ca. 160 dekar stor. Teigen grenser mot selgerens setereiendom på Bruskardet. Skogteigen består i følge basen Gårdskart på nett av 7,5 dekar innmarksbeite og 156 dekar uproduktiv skog og myrareal. En mindre del av denne skogteigen, dvs. deler betegnet som innmarksbeite på oversiden av setervegen samt noe areal av teigen på nedsida av setervegen, følger imidlertid med i den «setertomta» som selger har fått beholde, jf. endelig vedtak truffet av Fylkesmannen den Dette vedtaket tilsier at skogteigens størrelse reduseres med 2-3 dekar. Endelige grenser for teigene/setertomta settes av Jordskifteretten etter at alt jord-, skog- og utmarksareal samt rettigheter er videresolgt. Om konsesjonssøkeren Jakob Nordstad, født har nylig, den , overtatt landbrukseiendommen Norigard, gnr. 75 mfl. bnr. 15 mfl. i Tynset, fra sine foreldre. Han er utdannet jordskiftekandidat/ arealplanlegger fra UMB på Ås, og er sertifisert for arbeid i skogen via arbeidsforhold gjennom Glommen. Søker er vokst opp på gården og har erfaring fra jordbruk, skogbruk og husdyrhold. Driftssenteret på landbrukseiendommen Norigard ligger på Neby, og eiendommen består i følge Gårdskart på nett av 161 dekar fulldyrka mark, 0,5 dekar innmarksbeite, 1066 dekar produktiv skog, 111 dekar uproduktiv skog, 45 dekar annet areal og 15 dekar bebygd areal i Tynset. Driftsformen er mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Eiendommen har seter, Norigardsvangen, beliggende på Magnillsjøan, gnr. 14 bnr. 3 og 10, i Tolga kommune, hvor det drives aktiv setring. Setereiendommen består i følge Gårdskart på nett av 38 dekar fulldyrka mark, 8 dekar innmarksbeite, 24 dekar annet areal (myr, åpen jorddekt fastmark og ikke klassifisert areal) samt 3 dekar bebygd areal. I tillegg inngår setereierne på Magnillsjøan i et stort utmarkssameie i Tolga, og søker eier ¼ i dette dekar store sameiet. I følge søknad om produksjonstilskudd pr. august 2014 ble det i tillegg til eget areal leid 20 dekar fulldyrka mark til drifta. Saksvurdering Om lovbestemmelsen Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 91

22 Sak 73/15 landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Om søknaden Landbrukseiendommen Norigard er et middels ressurssterkt husdyrbruk i Tynset. Det drives aktiv setring og utnyttelse av beiteressurser i seterlandskapet. Søker har nettopp overtatt landbrukseiendommen etter sine foreldre, og har planer om videreutvikling av eiendommen. Ervervet av de omsøkte teigene/parsellene er med på å styrke søkerens landbrukseiendom, og vil medføre en god drifts- og arronderingsmessig gevinst for søker mht. parsellen med fulldyrka mark. Avstanden til det omsøkte dyrkingsarealet på Moan, ligger 2,6 km fra gårdens driftssenter, målt langs veg. Drifta av arealet etter oppdyrking vil nødvendigvis medføre økt transport langs fylkesveg 30 og kryssing av RV 3, to veger med forholdsvis stor trafikkbelastning. Disse forhold tilsier at dette ervervet ikke nødvendigvis vil gi den beste drifts- og arronderingsmessige løsningen. Sett i lys av søkerens behov for mer dyrka mark, og den generelt sett store aktiviteten på nydyrkingssida i Tynset kommune, vurderes imidlertid ervervet som positivt for søker og hans utvikling og styrking av egen landbrukseiendom. I følge administrasjonens verdiberegning har konsesjonseiendommen følgende avkastningsverdi: Fulldyrka mark, 19 dekar à kr kr * «Annet areal», ytterkant på dyrkamarka kr 800 Skogareal, Sagmoteigen (dyrkbart), 50 dekar kr ** Skogareal/utmark kr Verdi til sammen kr *Dyrkamarka er god elvemålsjord som kan være egnet til spesialproduksjon, som f.eks. potet. **Beregnet skogverdi i verdsettinga. Siden arealet er dyrkbart kan det godkjennes et tillegg i verdien. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 91

23 Sak 73/15 I henhold til blant annet landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3/2002 om priser på landbruks-eiendommer ved konsesjon, kan et erverv som gir en god arrondering åpne for en noe høgere pris enn den beregnede avkastningsverdien. Et slikt tillegg kan beregnes til inntil 50 % av avkastningsverdien. Ervervet av dyrkamarka gir en betydelig arronderingsmessig gevinst for kjøperen ved at arealet grenser inntil egen dyrka mark ved driftstunet. Rådmannen mener nytten av et slikt erverv vil være stor for erververnes framtidige landbruksdrift. Det bør derfor kunne legges til en viss verdi i prisvurderingen som følge av dette. Den avtalte kjøpesummen er i utgangspunktet noe høgere enn den beregnede avkastningsverdien. Kjøpesummen er imidlertid ikke høgere enn at den faller innenfor maksimal konsesjonspris når en legger til merverdi som følge av arronderingsmessige fordeler ved kjøp av dyrkamark, samt et tillegg for dyrkingsjord. Rådmannen mener derfor at den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Søkeren anses som godt skikket, og rådmannen mener at ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Eventuell konsesjon vil ikke endre bruken av landbruksarealene i forhold til dagens drift. Ervervet medfører ikke inngrep i marka av noe slag. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven er derfor ikke relevant. Rådmannens konklusjon Konsesjonssøkeren oppnår en god løsning og har behov for omsøkte arealer i sitt framtidige driftsopplegg. Ervervet vil slik sett styrke landbrukseiendommen for framtidig bosetting og drift. Etter rådmannens samlede vurdering taler alle ovennevnte momenter for å innvilge omsøkte erverv. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Jakob Nordstad konsesjon på erverv av 20 dekar fulldyrka mark, 50 dekar dyrkingsareal av Sagmoteigen, begge gnr. 87 bnr. 1, samt skogteigen Skardet nord, gnr. 91 bnr. 295, alle deler av eiendommen Tunnheim, gnr. 87 mfl. bnr. 1 mfl. i Tynset, i henhold til kjøpekontrakter datert Det er et vilkår for konsesjon at arealene legges til og drives sammen med søkernes øvrige landbrukseiendom. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkerens driftsenhet og at ervervet gir drifts- og arronderingsmessige gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 91

24 Sak 74/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV TILLEGGSAREAL, DEL AV GNR. 87 BNR. 1 I TYNSET SØKER: OLA UTGÅRD BERG Arkiv: GAR 87/1 Arkivsaksnr.: 15/575 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 74/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart som viser omsøkte arealer, 2 stk 2. Kart som viser søkerens landbrukseiendom Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1, datert Melding om vedtak sendes til Ola Utgård Berg, 2500 Tynset Ludolf Berg, Fløtten, 2500 Tynset Idar Nybø, Tunnheim, 2500 Tynset Saksopplysninger Ola Utgård Berg søker om konsesjon på erverv av 100 dekar fulldyrka jord og 160 dekar skog og utmark, begge parseller er deler av gnr. 87 mfl. bnr. 1 mfl. i Tynset. Formålet med ervervet er kjøp av tilleggsareal til eksisterende landbrukseiendom. Kjøpekontrakt som er vedlagt søknaden er undertegnet av Ludolf Berg, dvs. nåværende eier av eiendommen Fløtten, gnr. 91 bnr. 1, og far til konsesjonssøker. Det ligger også ved en bekreftelse fra Ludolf Berg om at Ola Utgård Berg søker konsesjon siden han skal overta landbrukseiendommen Fløtten i løpet av Kjøpesummen er avtalt til kr , og selger er Idar Nybø. Det vises til formannskapets vedtak i sak 19/15 om oppdelingen av driftsenheten Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 i Tynset kommune (arkivsak 14/1436), samt til Fylkesmannens endelige vedtak i saken, datert Det er satt som vilkår for delingen at eiendommens jord-, skog- og utmarksarealer, samt eventuelle rettigheter, selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Omsøkte erverv er i tråd med vilkårene satt i delingssaken. Det er totalt kommet inn til sammen ni ulike søknader om konsesjon på teigene som er delt fra eiendommen Tunnheim. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 91

25 Sak 74/15 Om konsesjonseiendommen Omsøkte areal består i følge søknaden av: 100 dekar fulldyrka mark som ligger samlet, i tilknytning til og nord for driftstunet på selgerens eiendom Tunnheim. Parsellen ligger om lag 2,1 km fra søkerens eiendom, målt langs veg. Ervervet omfatter ikke hele arealet med dyrket mark rundt driftstunet på eiendommen Tunnheim. Tunet er tillatt fradelt med 25 dekar, men er ikke endelig oppmålt. Saksbehandler har derfor foretatt en oppmåling av parsellen tilhørende konsesjonseiendommen på kart. Hele parsellen er på om lag 104 dekar, derav 100 dekar fulldyrka mark, 2,7 dekar innmarksbeite og 1,3 dekar annet areal. Den endelige grensen mellom konsesjonseiendommen og Tunnheims bebyggelse med 25 dekar areal, som selger skal sitte igjen med, settes av Jordskifteretten etter at hoveddelen av eiendommens jord-, skog- og utmarksareal samt rettigheter er videresolgt. Skogteigen «Svarhammerteigen» er på 161 dekar, og ligger på vestsida av Tunna om lag 7 km nord for eiendommen Tunnheim. Skogteigen stiger bratt opp fra Tunna, og består i hovedsak av skog på middels- og lav bonitet. I tillegg til jord- og skogbruksarealer følger det med fallrettigheter i ervervet, og kjøper må sikres vegrett til jordbruksarealet. Om konsesjonssøkeren Ola Utgård Berg, født , er i ferd med å overta landbrukseiendommen Fløtten, gnr. 91 mfl. bnr. 1 mfl. i Tynset, etter sine foreldre. Han har fagbrev som skogsarbeider/ maskinfører, og er for tiden i ferd med å ta agronomutdannelse. Landbrukseiendommen Fløtten består i følge Gårdskart på nett av 213 dekar fulldyrka jord, 18 dekar innmarksbeite, 690 dekar produktiv skog og 995 dekar uproduktiv skog og annet areal, derav 12 dekar bebygd areal. Eiendommen har seter på Langsetra i Tynset vestre, og driftsformen på bruket er kombinert mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. På eiendommens driftssenter er det 2 boliger, samt en mindre utleieenhet. Driftsbygningen er fra 1967 og det er stort behov for ny driftsbygning på gården. Søker har konkrete planer om å bygge ny driftsbygning når han overtar eiendommen. I følge søknad om produksjonstilskudd pr. august 2014 ble det i tillegg til eget areal leid 94 dekar fulldyrka mark til drifta. 55 dekar av denne leiejorda var leid fra gnr. 87 bnr. 1 i Tynset. Ervervet vil minske behovet for leid jordbruksareal. Saksvurdering Om lovbestemmelsen Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 91

26 Sak 74/15 I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Om søknaden Landbrukseiendommen Fløtten er et middels ressurssterkt husdyrbruk, og eiendommen er å betrakte som en solid landbruksenhet i Tynset. Det drives mjølk- og kjøttproduksjon på bruket. Søkeren har som nevnt planer om bygging av ny driftsbygning og videreutvikling av eiendommen. Dagens produksjonsomfang på driftsenheten, sammen med planlagt utvidelse av produksjonen i forbindelse med bygging av ny driftsbygning, krever langt mer dyrka mark enn det søker sjøl eier i dag. Behovet for tilleggsareal er derfor stort, spesielt fulldyrka mark. Ervervet av de omsøkte teigene/parsellene er en betydelig styrking av landbrukseiendommen Fløtten, og ervervet vil føre til gode drifts- og arronderingsmessig løsninger, sjøl om det dyrka arealet som kjøpes ligger 2,1 km fra driftssenteret på søkerens eiendom. Ervervet vil bidra til en reduksjon av andelen leiejord. I konsesjonssøknaden og i kjøpekontrakten er det opplyst at kjøper må sikres atkomst/veirett til dyrkamarka. Det er skissert en løsning på atkomsten i kjøpekontrakta, men med en tilleggskommentar om at gårdsvegen kan nyttes så lenge selger er eier av eiendommen Tunnheim. Konsesjonsmyndighetene forutsetter at kjøper sikres en permanent atkomst/vegrett til dyrkamarka gjennom jordskiftesaken som skal gjennomføres i etterkant av salgene. I følge administrasjonens verdiberegning har konsesjonseiendommen følgende avkastningsverdi: Fulldyrka mark, 100 dekar à kr kr * Innmarksbeite og annet areal, 4 dekar kr «Svarthammerteigen», 161 dekar kr Verdi til sammen kr *Dyrkamarka ligger samlet som et stort, forholdsvis rasjonelt skifte, på hele 100 dekar, og består av gammel kulturmark. Med i kjøpet følger også fallrettigheter. Det er ikke beregnet en egen verdi på fallrettene, som dermed inngår i den samlede verdien. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 91

27 Sak 74/15 Den avtalte kjøpesummen samsvarer bra med kommunens verdiberegning. Rådmannen mener nytten av ervervet vil være stor for erververnes framtidige landbruksdrift, og at den avtalte kjøpesummen ivaretar en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Søkeren anses som godt skikket, og rådmannen mener at ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Eventuell konsesjon vil ikke endre bruken av landbruksarealene i forhold til dagens drift. Ervervet medfører ikke inngrep i marka av noe slag. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven er derfor ikke relevant. Rådmannens konklusjon Etter rådmannens samlede vurdering taler alle ovennevnte momenter for å innvilge omsøkte erverv. Ervervet vil styrke søkerens landbrukseiendom betraktelig for framtidig bosetting og drift. Konsesjonssøkeren har stort behov for omsøkte arealer i sitt framtidige driftsopplegg, og oppnår forholdsvis gode arronderingsmessige løsninger gjennom ervervet. Rådmannen vil gjenta og påpeke at det er av avgjørende betydning at det sikres en permanent atkomst/ vegrett til den omsøkte dyrkamarka gjennom jordskiftesaken som skal gjennomføres i etterkant av salgene. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ola Utgård Berg konsesjon på erverv av en omlag 104 dekar stor parsell bestående av dyrkamark /innmarksbeite, skogteigen «Svarthammerteigen» på 161 dekar, samt fallrettigheter, - alle del av gnr. 87 bnr. 1 i Tynset. Arealene erverves med eventuelle tilhørende rettigheter. Konsesjonseiendommen erverves til en pris av kr Det er et vilkår at parsellene legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Fløtten, gnr. 91 mfl. bnr. 1 mfl. i Tynset. 3. Det er videre et vilkår at det sikres permanent atkomst til dyrkamarka som erverves. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkerens driftsenhet og at ervervet gir drifts- og arronderingsmessige gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 27 av 91

28 Sak 75/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 SØKERE: TONE OG ODD LUND-VANG Arkiv: GAR 87/1 Arkivsaksnr.: 15/293 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 75/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart over konsesjonsteigen søkt ervervet fra gnr. 87 bnr. 1, «Svarthammerteigen nord», samt søkers utmarksteig i samme område Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 87/1, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 87/1, datert VEDR. KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 87/1 KART, datert KART OG E-POSTUTVEKSLING Melding om vedtak sendes til: Tone og Odd-Lund-Vang, Liavn. 3, 2500 TYNSET Idar Nybø, Tunnheim, 2500 TYNSET Saksopplysninger Det vises til formannskapets vedtak i sak 19/15 om oppdelingen av driftsenheten Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 i Tynset kommune (arkivsak 14/1436), samt til Fylkesmannens endelige vedtak i saken av Det er totalt kommet inn ni ulike søknader om konsesjon på teigene som er delt fra eiendommen Tunnheim. Tone og Odd Lund-Vang har inngått kontrakt for erverv av en av teigene fra Tunnheim - «Svarthammerteigen nord». I delingssaken ble dette navnet brukt på teigen, mens det i søknaden er brukt «Svartbergteigen nord». I saken er den førstnevnte benevnelse brukt. Selger er Idar Nybø og avtalt pris er satt til kroner. Om teigen Teigen «Svarthammerteigen nord» er i kartdatabasen Gårdskart oppgitt til 151,8 dekar, hvorav drøyt 116 dekar klassifiseres som uproduktiv skog/bjørkeskog, mens rundt 15 dekar er myr og øvrige 20 dekar jorddekt fastmark. Teigen er lang og smal og strekker seg fra dalbotnen på østsiden av veien inn mot Lonsjøen, opp til nordre del av Tverrvola (se kart). Teigen må kunne karakteriseres som en typisk utmarksteig. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 28 av 91

29 Sak 75/15 Om konsesjonssøkerne Søkerne er henholdsvis 65 og 68 år. De er ikke tilknyttet noen form for gårdsbruk i Tynset, og er til daglig bosatt i egen bolig på Liaveien 3 i Haverslia boligområde. Søker Tone Lund-Vang eier fra før utmarksteig i samme område som konsesjonsteigen ligger, gnr. 91 bnr Denne teigen ligger lenger inne i dalen, og er i likhet med konsesjonsteigen en av mange langsmale teiger som strekker seg fra bunn av Lonsjølia opp til over tregrensa (se kart). I følge Gårdskart på nett er konsesjonssøkernes egen teig på totalt 102,9 dekar, hvorav 0,6 dekar er fulldyrka jord, 3,5 dekar er innmarksbeite, mens det øvrige er 85 dekar uproduktiv skog og nær 14 dekar myr og annen jorddekt fastmark. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg er det relevant å legge vekt på jordlovens formål, om at det skal legges til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. I dette ligger det blant annet at man skal etterstrebe å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Om søknaden I Fylkesmannen i Hedmarks endelige vedtak i den opprinnelige delingen av Tunnheim, ble det satt som vilkår for delingen at eiendommens fulldyrka jord, skog- og utmarksteiger, samt rettigheter skulle selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Ut fra konsesjonssøkernes beskjedne utmarkseiendom kan de vanskelig betegnes som aktive i Tynset-landbruket. Erverv av den aktuelle teigen vil selvsagt styrke søkernes grunnlag noe, ved at det mer enn dobler deres areal av utmarkseiendom i Tynset. Vedhogst og noe planting av furu der dette er egnet i teigen, oppgis som begrunnelse for ervervet. Slik sett vil dette kunne bidra til å oppfylle både jord- og konsesjonslovens formål, i forhold til at arealet skifter eierhånd slik at aktiv drift opprettholdes. Det er også positivt at den omsøkte konsesjonsteigen ligger i samme geografiske område som søkernes opprinnelige utmarksteig. Spørsmålet blir om det omsøkte ervervet kan sies å oppfylle vilkåret satt i Fylkesmannens vedtak. Søkernes beskjedne landbrukstilhørighet taler slik sett mot konsesjon, selv om det ut TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 29 av 91

30 Sak 75/15 fra deres klare formål med ervervet kan vurderes som et forsvarlig eierskifte i forhold til å sikre aktiv drift. I følge administrasjonens verdiberegning har den omsøkte utmarksteigen følgende verdi: Utmarksverdi kr 6.072,- Uproduktiv skog/bjørkeskog kr ,- Annen arealverdi kr 2.633,- Verdi til sammen kr ,- Den avtalte kjøpesummen er som nevnt kroner, og ligger langt over kommunens verdiberegning. Rådmannen mener den avtalte summen bryter med konsesjonsloven 9, og vil kunne virke prisdrivende for tilsvarende eiendommer i næringen. Søkerne ansees for øvrig skikket, og rådmannen mener ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og sikrer kulturlandskapets verdi i områdene. Ervervet ansees ikke å ha noen effekt for bosettingen i Tynset. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Eventuell konsesjon vil ikke endre bruken av landbruksarealene i forhold til dagens drift. Rådmannen mener det er positivt for søknaden at søkerne har annen teig i området ser slik sett ingen spesielle ulemper i forhold til klima og miljø som taler i mot at søkeren innvilges konsesjon. Rådmannens konklusjon: Fylkesmannens vilkår i delingssaken for Tunnheim om salg av jord-, skog- og utmarksteiger til gardsbruk i aktiv drift, gjør at dette omsøkte ervervet ikke kan forsvares. Poengteringen i konsesjonslovens 9 om å sikre en forsvarlig prisutvikling på eiendommer i landbruksnæringen, taler også mot konsesjon, og gjør at rådmannen i denne saken ikke finner det riktig å godkjenne det omsøkte ervervet. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår Tone og Odd Lund-Vangs søknad om konsesjon på erverv av Svarthammerteigen Nord, del av gnr. 87 bnr. 1 i Tynset. 2. Vedtaket begrunnes med at eventuell konsesjon ikke er i tråd med konsesjonslovgivningen, samt bryter med vilkår satt i forutgående delingsvedtak. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 30 av 91

31 Sak 76/15 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1 SØKER: ALF EDVIN TANGEN Arkiv: GAR 87/1 Arkivsaksnr.: 15/309 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 76/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart som viser konsesjonsteigen søkt ervervet fra gnr. 87 bnr. 1, ved tun til Koteng gård. 2. Kart over erververs totale eiendom i Tynset kommune, gnr./bnr. 88/1. Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1, datert Melding om vedtak sendes til Alf Edvin Tangen, Koteng, 2500 TYNSET Idar Nybø, Tunnheim, 2500 TYNSET Saksopplysninger Det vises til formannskapets vedtak i sak 19/15 om oppdelingen av driftsenheten Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 i Tynset kommune (arkivsak 14/1436), samt til Fylkesmannens endelige vedtak i saken av Det er totalt kommet inn ni ulike søknader om konsesjon på teigene som er delt fra eiendommen Tunnheim. Søker her er Alf Edvin Tangen, som har inngått kontrakt for erverv av ca. 20 dekar lengst nord i hovedteigen med jord- og skog, som i dag er en del av tunteigen på Tunnheim (se kart). Selger er Idar Nybø og avtalt pris er satt til kroner. Om teigen Det meste av dyrket jord tilhørende teigen som før delingssaken innbefattet driftstunet på Tunnheim, er avtalt solgt til et annet gårdsbruk i Tynset. Konsesjonssøker har imidlertid inngått kontrakt på ca. 20 dekar av denne parsellen, beliggende lengst nord og med grense inntil søkerens tun på Koteng. Parsellen er i hovedsak blandingsskog av lauv/furu. I følge kartbasen Gårdskart er rundt 2 dekar av teigens nordvestre hjørne fulldyrka jord. Om konsesjonssøkeren Søkeren er 56 år og aktiv i landbruket i Tynset som driver av Koteng, gnr. 88 bnr. 1. Gården ligger vest for Tunna, like nord for hovedbølet til Tunnheim. Koteng er et sauebruk der det til Landbruksregisteret ble innberettet 60 vinterfôra sau i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 31 av 91

32 Sak 76/15 Kartbasen Gårdskart på nett viser at Koteng består av totalt 457,1 dekar, hvorav 86,5 dekar er fulldyrka jord. Størsteparten ligger ved driftstunet, mens 7,7 dekar ligger i teigen ved setra på Moanlangsætra. Foruten 5,1 dekar innmarksbeite, er det meste skog av middels og lav bonitet, samt noe uproduktiv skog, myr øvrig utmark. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg er det relevant å legge vekt på jordlovens formål, om at det skal legges til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. I dette ligger det blant annet at man skal etterstrebe å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Om søknaden Landbrukseiendommen Koteng med sin drift og ressursgrunnlag i jord og skog, må kunne kalles en moderat/middels landbrukseiendom i Tynset kommune. Ervervet av parsellen fra Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 vil styrke driftsgrunnlaget hos søkeren, og slik bidra til å oppfylle både jord- og konsesjonslovens formål. Ervervet bidrar videre til en god driftsmessig løsning, i forhold til at det handler om en naboteig til Koteng som i neste omgang vil bli en naturlig del av brukets ressurser. Bruken av det dyrkede arealet er tenkt som fortsatt slåtteteig. Det er ellers opplyst i søknaden at det er tenkt noe hogst i teigen, hvorpå en andel av arealet skal dyrkes. Nøyaktig størrelse på dyrking er ikke avklart, ettersom dyrkingssak ikke er sluttbehandlet. Ut fra administrasjonens verdiberegning har den omsøkte parsellen følgende verdi: Fulldyrka jord, 2 dekar á kr 3.500,- kr 7.000,- Skog for planlagt dyrking kr 9.000,- Verdi til sammen kr ,- Den avtalte kjøpesummen er som nevnt kroner, og er identisk med kommunens verdiberegning. Rådmannen finner den i tråd med konsesjonsloven 9 og tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling i næringen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 32 av 91

33 Sak 76/15 Søkeren ansees for øvrig godt skikket, og rådmannen mener ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og sikrer kulturlandskapets verdi i områdene. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Eventuell konsesjon vil gi økte arealer nærmere driftsenheten Koteng. En slik økning i arealer betyr minimal kjørevei, og en mer konsentrert drift av gården. Dette sammen med de tiltak som er tenkt i forhold til parsellen, gjør at rådmannen ser ervervet som positivt i forhold til klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Alf Edvin Tangen konsesjon på erverv av en ca. 20 dekar stor parsell med dels dyrket areal og skog nord for driftstunet på Tunnheim, gnr. 87, bnr. 1, i henhold til kjøpekontrakt datert Det er et vilkår for konsesjon at arealene legges til og drives sammen med søkernes øvrige landbrukseiendom, gnr. 88 bnr. 1 i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkerens driftsenhet og at ervervet gir drifts- og arronderingsmessig gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 33 av 91

34 Sak 77/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - DELER AV GNR. 87 BNR. 1 SØKER: OLA UTGAARD Arkiv: GAR 72/27 Arkivsaksnr.: 15/310 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 77/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart som viser konsesjonsteigene søkt ervervet fra gnr. 87 bnr. 1 teigene er benevnt Høgåsen (gnr. 72, bnr. 96) og Bruskardet (gnr. 72 bnr. 27). 2. Kart over erververs eiendom i Tynset kommune, gnr. 87 bnr. 4 og gnr. 85 bnr. 1. Andre dokumenter i saken 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM, datert Melding om vedtak sendes til Ola Utgaard, Jørgenshaug, 2500 TYNSET Idar Nybø, Tunnheim, 2500 TYNSET Saksopplysninger Det vises til formannskapets vedtak i sak 19/15 om oppdelingen av driftsenheten Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 i Tynset kommune (arkivsak 14/1436), samt til Fylkesmannens endelige vedtak i saken av Det er totalt kommet inn ni ulike søknader om konsesjon på teigene som er delt fra eiendommen Tunnheim. Søker, Ola Utgaard, har inngått kontrakt for erverv av ca. 280 dekar skog, utmark og innmarksbeite i teigen som i søknaden er omtalt Høgåsen (gnr. 72, bnr. 96). I kontrakten inngår også fulldyrka jord/beite på ca. 9 dekar på setervangen Bruskardet (gnr. 72, bnr. 27). Selger er Idar Nybø og avtalt pris for de to parsellene er satt til kroner. Om teigene I følge kartbasen Gårdskart hos Skog og landskap, er Høgåsen-teigen (72/96) totalt på 281,8 dekar. Nederst i denne teigen er det areal på ca. 39 dekar som inngjerdet innmarksbeite. I det øvrige består teigen i hovedsak av uproduktiv skog (214,8 dekar), noe myr og jorddekt fastmark. Høgåsen-teigen grenser ellers i sør mot en 92 dekar stor teig, eid av konsesjonssøker (gnr. 72 bnr. 30). Langs seterveien nordover grenser den mot et areal på 9,1 dekar innmarksbeite/dyrka jord (gnr. 86, bnr. 2), hvor konsesjonssøker er aktuell kjøper ut fra innmeldt delingssak fra Morten Erik Ruud som i dag eier denne parsellen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 34 av 91

35 Sak 77/15 Den andre teigen det er søkt konsesjon for, er ca. 9 dekar på setervangen til Tunnheim, med unntak av seterbebyggelsen og arealet rundt denne. Dette ble godkjent fradelt som fortsatt seter tilhørende Tunnheim i den nevnte delingssaken. I følge Gårdskart er dette i all hovedsak dyrka jord. Om konsesjonssøkeren Søkeren er 53 år og aktiv i landbruket i Tynset som innehaver av garden Utgaard Jørgenshaug, gnr. 71 bnr. 18, gnr. 72 bnr. 30, m.fl. Hovedbølet er beliggende mellom fv. 30 og Glomma like nord for Røroskrysset, se vedlagt kart. Garden har ellers seter i aktiv drift ved Langsætran, langs seterveien inn mot Bruskardet hvor Tunnheim sin seter, og de to konsesjonsteigene ligger. I følge Gårdskart består Utgaard Jørgenshaug av totalt 1203,9 dekar, spredt på 17 teiger i Tynset. Av dette er drøyt 353 dekar fulldyrka areal, inkludert 10 dekar innmarksbeite ved setra. Videre består eiendommen av ca. 460 dekar skog av middels og lav bonitet, samt rundt 375 dekar øvrig utmark (uproduktiv skog, myr og anna jorddekt fastmark). Utgaard Jørgenshaug er melkebruk og har i tillegg storfe. Gården har aktiv setring, og leier dessuten rundt 50 dekar fulldyrka jord og nær 120 dekar innmarksbeite ut over eget areal. En del av det leide arealet er det som her er omsøkt konsesjon. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg er det relevant å legge vekt på jordlovens formål, om at det skal legges til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. I dette ligger det blant annet at man skal etterstrebe å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Om søknaden Landbrukseiendommen Utgaard Jørgenshaug må kunne sies å være et betydelig husdyrbruk i Tynset, hvor det ut fra dyretall på beite sommerstid framstår som et bruk som prioriterer bruken av beiteressursene i seterlandskapet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 35 av 91

36 Sak 77/15 Ervervet av de to parsellene fra Tunnheim vil slik styrke driftsgrunnlaget hos søkeren, og bidrar til å oppfylle både jord- og konsesjonslovens formål. Lovens setning hvor det poengteres at man skal søke å oppnå en variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger, rettferdiggjør konsesjonssøknaden. Dette fordi ervervet bidrar til å sikre bosetting, samt sikre og opprettholde aktiv bruk av arealene som er ønsket ervervet. Ervervet bidrar videre til en god driftsmessig løsning, ettersom begge teigene finnes i nærhet til søkerens seter. Dette er også framhevet i konsesjonssøknaden, der det er sagt at hensikten er å styrke seterdrifta. De arealene som er dyrka jord og innmarksbeiter i dag, har vært leid av konsesjonssøker hittil. Ut fra administrasjonens verdiberegning har de omsøkte parsellene følgende verdi: Fulldyrka jord på setra kr ,- Innmarksbeite ved seterteig kr ,- Skogareal m/utmarksverdi kr 9.680,- Øvrig verdi uproduktiv skog kr ,- Verdi til sammen kr ,- Eventuelle rettigheter tilliggende parsellene er ikke hensyntatt i verdiberegningen, og mellom partene er kun veirett inn til setervangen nevnt av retter som følger med. Den avtalte kjøpesummen er som nevnt kroner, og samsvarer slik sett ikke helt med med kommunens verdiberegning. Rådmannen mener likevel at prisen er akseptabel sett i forhold til de arronderingsmessige fordelene der teigene bidrar til å øke den totale verdien for konsesjonssøkeren i seterbruket. Slik sett er prisen i tråd med konsesjonsloven 9 og tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling i næringen. Søkeren ansees for øvrig godt skikket, og rådmannen mener ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og på gunstig måte sikrer kulturlandskapets verdi i områdene. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Eventuell konsesjon vil ikke endre bruken av landbruksarealene i forhold til dagens drift. Nærheten til både søkerens driftsenhet og ikke minst seterbruket sommerstid taler for at dette er et fordelaktig erverv med tanke på klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ola Utgaard konsesjon på erverv av teigen Høgåsen, gnr. 72 bnr. 96, samt del av seterteigen Bruskardet gnr. 72 bnr. 27, tilhørende Tunnheim gnr. 87, bnr. 1 Tynset. Veirett til setervangen skal sikres konsesjonssøker. 2. Det er et vilkår for konsesjon at konsesjonsteigene legges til og drives sammen med landbrukseiendommen Utgaard Jørgenhsaug, gnr. 71 bnr. 18 m.fl. i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 9 og 11 og begrunnes med at ervervet vil legge til rette for driftsmessige gode løsninger, samt styrker arealgrunnlaget på søkernes eiendom. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 36 av 91

37 Sak 78/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - DEL AV GNR. 87 BNR. 1 SØKER: HANS ERIK RØNNING Arkiv: GAR 87/1 Arkivsaksnr.: 15/350 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 78/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart som viser konsesjonsteigen søkt ervervet fra gnr. 87 bnr. 1 teigen heter Sagmoteigen, gnr. 93, bnr Kart over erververs eiendom i Tynset kommune, gnr. 87 bnr. 4 og gnr. 85 bnr. 1. Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GAR 87/1, datert Melding om vedtak sendes til Hans Erik Rønning, Moan, 2500 TYNSET Idar Nybø, Tunnheim, 2500 TYNSET Saksopplysninger Det vises til formannskapets vedtak i sak 19/15 om oppdelingen av driftsenheten Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 i Tynset kommune (arkivsak 14/1436), samt til Fylkesmannens endelige vedtak i saken av Det er totalt kommet inn ni ulike søknader om konsesjon på teigene som er delt fra eiendommen Tunnheim. Søker her er Hans Erik Rønning, som har inngått kontrakt for erverv av ca. 120 dekar av skogteigen kalt Sagmoteigen (93/9). Teigens totale størrelse er i underkant 175 dekar. Selger er Idar Nybø og avtalt pris for 120 dekar skog i teigen er satt til kroner. Om teigen I følge kartbasen Gårdskart hos Skog og landskap, er Sagmoteigens totale størrelse på 174,3 dekar. Hele teigen er i dag kledd av skog med middels bonitet. Konsesjonssøker har inngått kontrakt på ca. 120 dekar av teigen (69 %), som er arealet lengst oppe i teigen. Denne parsellen grenser inntil søkerens største skog-/utmarksteig, gnr. 85 bnr. 1, på totalt 398,6 dekar. Det øvrige av Sagmoteigen er det inngått kontrakt på med annen bruker i Tynset, Jakob Nordstad, se egen konsesjonssak. Dette arealet er planlagt dyrket. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 37 av 91

38 Sak 78/15 Om konsesjonssøkeren Søkeren er 49 år og aktiv i landbruket i Tynset som innehaver av Tunnbrurønningen, gnr. 87 bnr. 4 og gnr. 85 bnr. 1. Gården ligger vest for Tunna et stykke nord for hovedbølet til Tunnheim. Nærmeste nabo er en av de andre konsesjonssøkerne i forhold til salg av parseller fra Tunnheim, Alf Edvin Tangen på Koteng. Gårdskart på nett viser konsesjonssøker totalt har fem parseller tilhørende sitt bruk (se kart), med et totalt areal på 489,1 dekar. Størsteparten av dette finnes i en av teigene, gnr. 85 bnr. 1, som altså er på 398,6 dekar og grenser inntil konsesjonsteigen. Konsesjonssøkers totale eiendom er fordelt på 71,3 dekar fulldyrka jord, samt drøyt 13 dekar innmarksbeite på setra ved Bondåsvangen. Øvrig areal er skog av middels og lav bonitet, samt noe bjørkeskog/uproduktiv skog og annen jorddekt fastmark. Brukeren opplyser at han i dag leier bort all jord, men er aktiv i eiendommens skog. Søkeren er da utdannet i skogfaget, og er til daglig skogsarbeider av yrke. Samtidig eier han et mindre sagbruk som han tar oppdrag på i lokalmarkedet. Konsesjonssøkeren må slik kunne betegnes som en aktiv bruker og entreprenør i skogbruket i Tynset. Det er i søknaden sagt at det for konsesjonsteigen først er tenkt skogskjøtsel i form av avstandsregulering/tynning, gjennom at den i dag preges av stor andel ungskog (75 % i hogstklasse 2). Dette vil da fram i tid gi muligheter for å kunne høste tømmer av god kvalitet. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg er det relevant å legge vekt på jordlovens formål, om at det skal legges til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. I dette ligger det blant annet at man skal etterstrebe å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Om søknaden Landbrukseiendommen Tunnbrurønningen har ingen husdyrproduksjon. Arealressursene er også moderate, og enheten må kunne kalles en mindre landbrukseiendom i Tynset kommune. Ervervet av parsellen fra Tunnheim vil imidlertid styrke driftsgrunnlaget hos søkeren, og slik bidra til å oppfylle både jord- og konsesjonslovens formål. Lovens setning hvor det poengteres at man skal søke å oppnå en variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 38 av 91

39 Sak 78/15 hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger, rettferdiggjør konsesjonssøknaden. Dette fordi ervervet bidrar til å sikre så vel bosetting som aktivt skogbruk av arealet, ut fra at dette er søkerens hovedinteresse i gårdsdriften. Ervervet bidrar videre til en god driftsmessig løsning, spesielt ettersom det ligger nær driftsenheten, samt at parsellen grenser inntil søkerens allerede største skog- og utmarksteig. Ut fra administrasjonens verdiberegning, basert på skogbruksplan til selger har den omsøkte parsellen følgende verdi: Skogverdi kr ,- Utmarksverdi kr 4.972,- Total verdi kr ,- Rettigheter tilliggende parsellen er ikke hensyntatt i verdiberegning, men den avtalte kjøpesummen på kroner ligger godt under kommunens verdiberegning. I søknaden og gjennom dialog med partene er vi informert om at for den delen av teigen dette ervervet gjelder, er skogbunnen til dels vassjuk. Furu på teigen er av slike grunner opplyst å være vridd/kroket, og derfor med noe mer begrenset avvirkningsverdi. Dette er grunnen for at partene har avtalt en så vidt lav pris, noe rådmannen ser er fornuftig. Ervervet av arealet vil ellers gi en drifts- og arronderingsmessig god løsning for søker, og den avtalte kjøpesummen ansees som en samfunnsmessig, forsvarlig prisutvikling i næringen. Søkeren er for øvrig godt skikket, og rådmannen mener ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning, samt sikrer kulturlandskapets verdi i områdene. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Eventuell konsesjon vil ikke endre bruken av landbruksarealene i forhold til dagens drift. Nærheten til både søkerens driftsenhet og de øvrige arealressursene tilhørende bruket, taler for at dette er et fordelaktig erverv med tanke på klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Hans Erik Rønning konsesjon på erverv av drøyt 120 dekar skogareal med tilliggende rettigheter i Sagmoteigen tilhørende eiendommen Tunnheim, gnr. 87 bnr. 1 i Tynset, i henhold til kjøpekontrakt datert Det er et vilkår for konsesjon at arealet legges til og drives sammen med søkernes øvrige landbrukseiendom. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkerens driftsenhet og at ervervet gir en drifts- og arronderingsmessig god løsning. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 39 av 91

40 Sak 79/15 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - DELER AV GNR. 87 BNR. 1 SØKER: BJØRN AASEN Arkiv: GAR? Arkivsaksnr.: 15/564 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 79/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart som viser de tre konsesjonsteigene søkt ervervet. Teigene er benevnt Bergteigen, Brattbakken og Magnillkroken. Alle har gnr. 87 bnr Kart over erververs eiendom i Tynset kommune, gnr. 72 bnr. 1 og 105, samt ureg.sameie 3. Kart over erververs eiendom (1/2-part) i Tynset kommune, gnr. 72 mfl. bnr. 4 mfl. Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON, datert Melding om vedtak sendes til Bjørn Aasen 2500 TYNSET Idar Nybø, Tunnheim, 2500 TYNSET Saksopplysninger Det vises til formannskapets vedtak i sak 19/15 om oppdelingen av driftsenheten Tunnheim gnr. 87 bnr. 1 i Tynset kommune (arkivsak 14/1436), samt til Fylkesmannens endelige vedtak i saken av Det er totalt kommet inn ni ulike søknader om konsesjon på teigene som er delt fra eiendommen Tunnheim. Søker, Bjørn Aasen, har inngått kontrakt for erverv av tre skog-/utmarkseiendommer på til sammen 911,2 dekar. I tillegg inngår 25 stk beiteretter i salget. Selger er Idar Nybø og samlet pris for de tre parsellene inkludert rettigheter er avtalt til kroner. Om teigene/rettighetene Ut fra kartbasen Gårdskart kan de tre omsøkte teigene beskrives slik: Bergteigen; todelt teig øst for Tunna i området sør før Lonstøenget/Lonåsen langs rv. 3. Riksveien deler teigen i to parseller, hver seg på 13,8 og 32,3 dekar, samlet 46,1 dekar. Teigen er i kartbasen karakterisert som skog av middels bonitet. Brattbakken; skogteig i Langseterlia, vestover fra Langseterliveien. Konsesjonssøker har tilgrensende naboteig i dette området. Totalt areal er oppgitt til 26,1 dekar, og også her er det skog av middels bonitet. Magnillkroken; er den største teigen i ervervet med hele 839 dekar, og en typisk utmarksteig hvor det i hovedsak er snakk om uproduktiv skog (654,3 dekar) og myr (140,1 dekar). Det øvrige er skrinn fastmark. Teigen ligger fra moh, sør for TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 40 av 91

41 Sak 79/15 Magnilla og til grensa ved Voltjønnan. Konsesjonssøker har egen, mindre utmarksteig i dette området på 257,6 dekar. Ut over de rettigheter som følger teigene er det spesifikt verdsatt pris for 25 stk beiteretter i Tynset Vestre, hvor det er vist til jordskiftedom fra 1940-tallet angående hamningsrett. Om konsesjonssøkeren Søkeren er 50 år og aktiv i landbruket i Tynset som innehaver av garden Utgårdstrøen gnr. 72, bnr. 1 og 105. I tillegg inngår garden i et uregistrert jordsameie. Kart og teigoversikt er lagt ved, og sameiet er registrert i grønn farge på kartet. Utgårdstrøen ligger i bygda, ovenfor rv. 30 mot Røros, mens setra ligger ved Langsætran. I følge Gårdskart består Utgårdstrøen av totalt 915,5 dekar, spredt på 9 teiger i Tynset. Av dette er 165,5 dekar fulldyrka areal, mens drøyt 243 dekar er skog av middels og lav bonitet. Høytliggende uproduktiv skog og annen utmark er på drøyt 506 dekar. Det uregistrerte sameie er på 1192,5 dekar ved Skarvrabbane, mellom Gråvola og Tverrvola. Driften baseres på avl og framfôring av storfe. Fra søknadsomgangen sommeren 2014 framgår det ellers at store deler av besetningen beiter på både innmark og i utmark. Konsesjonssøkeren eier også en ideell halvpart av nabobruket Utgårdstrøen vestre, gnr. 72 mfl. bnr. 4 mfl. sammen med sin ektefelle. Utgårdstrøen vestre har et totalt areal på 1075,8 dekar, hvorav 142,2 dekar er fulldyrka jord, 650 dekar er skog av middels og lav bonitet, mens det øvrige i hovedsak er utmark. Eget kart og teigoversikt er lagt ved. Driftens ansvarlige er konsesjonssøkers ektefelle, og driften er som for Utgårdstrøen basert på husdyrhold med ammeku og øvrig framfôring av storfe. Ellers om søkeren er han utdannet agronom og agrotekniker, samt at han ved siden av å drifte gårdsbruket har stilling som økonomisk rådgiver i Vekstra Nord-Øst SA, avd. Tynset. Saksvurdering Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 med endringer har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg er det relevant å legge vekt på jordlovens formål, om at det skal legges til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. I dette ligger det blant annet at man skal etterstrebe å skape ressurssterke bruk. Konsesjonsloven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. I henhold til konsesjonsloven 9 skal det legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 41 av 91

42 Sak 79/15 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Om søknaden Konsesjonssøkers landbrukseiendom må kunne sies å være et forholdsvis stort husdyrbruk i Tynset, spesielt om man legger til grunn hans halvpart i sameiet i Utgårdstrøen vestre. Ut fra dyretall på beite sommerstid er det også tydelig aktiv bruk av beiteressursene i seterlandskapet og utmarka. Ervervet av de tre parsellene fra Tunnheim vil klart styrke driftsgrunnlaget hos søkeren. I søknaden er det anført at behovet for tilleggsareal ligger i et ønske om å kunne utnytte utmarksressurser og beiterettigheter til ammekubesetningen. Lovens setning hvor det poengteres at man skal søke å oppnå en variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger, rettferdiggjør konsesjonssøknaden. Dette spesielt fordi ervervet bidrar til å sikre og opprettholde aktiv bruk av de omsøkte skog- og utmarksarealene. Ervervet bidrar videre til en god driftsmessig løsning, spesielt ettersom de to skogteigene finnes i nærhet til søkerens setereiendom. For de omsøkte teigene, Magnillkroken og Brattbakken, gjelder dessuten positivt at søker har naboteiger til de to parsellene. Administrasjonens verdiberegning for de omsøkte parsellene anslår følgende verdi enkeltvis og samlet: Magnillkroken: Utmarksverdi kr ,- Øvrig verdi uproduktiv skog kr ,- Annen utmarksverdi kr ,- Anslått verdi - Magnillkroken kr ,- Bergeteigen: Skogverdi kr ,- Utmarksverdi kr 1.832,- Anslått verdi - Bergeteigen kr ,- Bratteteigen: Skogverdi kr ,- Utmarksverdi kr 1.036,- Anslått verdi - Bergeteigen kr ,- Samlet anslått salgsverdi for teigene kr ,- Den avtalte kjøpesummen er som nevnt kroner, inkludert 25 stk beiterettigheter og de retter som ellers følger teigene. Administrasjonens estimat ovenfor gir en totalsum på kroner for teigene. Verdi knyttet til rettighetene ikke er her prissatt. I henhold til Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-3/2002 om priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, kan et erverv som gir en god arrondering åpne for en TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 42 av 91

43 Sak 79/15 noe høgere pris enn den beregnede avkastningsverdien. Et slikt tillegg kan beregnes til inntil 50 % av avkastningsverdien. For to av de tre ervervede arealene gjelder det at konsesjonssøker har naboteiger som arronderingsmessig taler for en høyere pris. Den tredje teigen ligger også i rimelig avstand, og gir til en viss grad samme fordel. Rådmannen mener derfor nytten vil være så vidt stor for erververen, og at den avtalte prisen kan forsvares opp mot konsesjonsloven 9 hvor det skal legges opp til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling i næringen. Søkeren ansees for øvrig godt skikket, og rådmannen mener ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og på gunstig måte sikrer kulturlandskapets verdi i områdene. Ervervets konsekvenser for klima og miljø. Eventuell konsesjon vil ikke endre bruken av landbruksarealene på en slik måte at det får negative konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Bjørn Aasen konsesjon på erverv av til sammen 911,2 dekar fra gnr. 87 bnr. 1. Ervervet gjelder teigene Magnillkroken, Bergeteigen og Bratteteigen, som beskrevet i saken. I tillegg følger de rettigheter som er knyttet til eiendommene, og spesifikt nevnt 25 stk. beiteretter i Tynset Vestre. Dette i henhold til kjøpekontrakt datert Det er et vilkår for konsesjon at arealene legges til og drives sammen med søkernes øvrige landbrukseiendom. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet medfører en styrking av søkerens driftsenhet og at ervervet gir drifts- og arronderingsmessig gode løsninger. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 43 av 91

44 Sak 80/15 SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM 86/2 - SALG SOM TILLEGGSAREAL Arkiv: GAR 86/2 Arkivsaksnr.: 15/503 Saksbehandler: Ole Sylte Heggset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 80/15 Formannskapet Vedlegg 1. Kart over teigen som ønskes fradelt, inkludert aktuell kjøpers teiger i området 2. Teigoversikt for søkers eiendom, Brumoen, gnr. 86 mfl., bnr. 1 m.fl 3. Teigoversikt for aktuell kjøpers eiendom, Jørgenshaug, gnr. 71 m.fl., bnr. 18 mfl. Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM DELING AV EIENDOM 86/2, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DELING AV EIENDOM 86/2, datert Melding om vedtak sendes til: Morten Erik Ruud, 2500 TYNSET Ola Utgaard, Jørgenshaug, 2500 TYNSET Saksopplysninger Morten Erik Ruud søkte den om tillatelse til fradeling av sin parsell med gnr. 86 bnr. 2 beliggende i seterområdet i Bruskardet. Parsellen er 9,1 dekar stor og tilhører søkers gårdsbruk med hovedbøle på Brumoen, vest for Tunna, gnr. 86 mfl bnr.1 mfl (se kart). Formålet med fradelingen er salg av tilleggsareal til garden Jørgenshaug, gnr. 71 mfl, bnr. 18 mfl, eid av Ola Utgaard. Utgaard er aktiv husdyrbruker i Tynset, og har leid parsellen til beite etter at tidligere leietakerforhold opphørte. Dette leieforholdet hadde da pågått siden 1953, og søkeren har slik sett ikke benyttet arealet som søkes fradelt i sin periode som eier av Brumoen. Utgaard er ellers kjøper og konsesjonssøker på naboteigene sør og nord for parsellen, hvor han også har vært aktiv leietaker på arealene etter den tidligere Tunnheimeiendommen. Konsesjonssøknad på erverv av parsellen fra Brumoen er allerede sendt inn, under forutsetning av at delingssaken godkjennes. I og med at dette er en deling som ikke endrer bruksformålet til parsellen, vil vedtaket i jordlovssaken være det endelige for delingssaken. Søkeren leier i dag ut sine arealer, og opplyser at det er lite sannsynlig at det vil bli framtidig husdyrhold på bruket. I følge Gårdskart på nett består Brumoen av 704,7 dekar, hvorav 44,8 dekar er dyrka jord, 4,4 dekar innmarksbeite, mens drøyt 310 dekar er skog av middels og lav bonitet. Uproduktiv skog med 265,8 dekar, samt 69 dekar myr og 8,2 dekar jorddekt fastmark er i hovedsak de øvrige arealene tilhørende eiendommen. Eiendommens arealer ligger i all hovedsak vest for Tunna og Glomma. Den omsøkte parsellen samt en utmarksteig inn mot TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 44 av 91

45 Sak 80/15 Magnildalen er eiendommens definerte arealer øst for Tunna. Søker er imidlertid også matrikulert med to langsmale utmarksteiger i Lonsjølia med gnr. 86, bnr. 3, som ikke kommer til syne i Gårdskart på nett uten at de søkes opp direkte. Saksvurdering Om lovbestemmelsene Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltinga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. Jordloven 9 sier at dyrka jord ikke må nyttes til annet enn jordbruksproduksjon og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den ikke blir egnet til jordbruksproduksjon i framtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. I følge jordloven 12 må deling av eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk godkjennes av departementet, dvs. kommunen. Dersom dyrka jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller dyrkbar jord skal tas i bruk slik at den ikke blir egna til jordbruks-produksjon i framtida, kan samtykke til deling ikke gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. I vurderingen etter jordloven er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til ei driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Sjøl om det etter 12 tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettinga i området. Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av hensyn til de formål som lova skal fremme. Ved avgjørelsen av søknad om omdisponering og deling skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på hensynet til kulturlandskapet og godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 45 av 91

46 Sak 80/15 Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf. 1. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. (Se rundskriv M-35/95 om jordlovens formål og M-1/2013 om deling.) Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende, og fremtidige eiere. Dette er viktige nasjonale mål som gjenspeiles i lovbestemmelsen. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal, bygninger, sameiedeler og rettigheter som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Bestemmelsene i jordloven 12 gjelder uten hensyn til om en eiendom har flere registernummer (gnr./bnr) når eiendommen eller ideell del av den, er på samme eierhånd, og må regnes som en driftsenhet. Om søknaden Hovedbølet på søkerens driftsenhet ligger i området Moan, vest for Tunna/Motrøkrysset. Den omsøkte parsellen har ikke blitt benyttet av søkerens eiendom på mer enn 60 år, men er holdt i aktiv bruk gjennom kontinuerlig utleie. De siste årene er leietaker den samme som nå ønsker skal få kjøpe arealet. Søkerens driftsenhet drives i dag ved bortleie av arealene og søker har ingen planer om ny oppstart med dyrehold. Omsøkte parsell er på i overkant 9 dekar og utgjør en forholdsvis beskjeden del av eiendommen. Selv om søker ikke disponerer mye areal av fulldyrka jord og beite, vil delingen neppe ha stor konsekvens for eventuell oppstart med dyr på bruket en gang fram i tid. Dette begrunnes i den lange avstanden på ca. 10 km til beitet fra driftsenheten. Formålet med delingen er salg til aktivt bruk i drift med behov for parsellen til beite, og konsesjonssøker er allerede på plass om delingen godkjennes. Gjennom at dette er samme bruk som i dag disponerer både den omsøkte parsellen, samt naboteigene nord og sør for denne, ser rådmannen det som sannsynlig at det kan skapes stabil, langvarig bruk av beiteområdene. Uansett kan deling forsvares ved at det er et langvarig leieforhold som nå løses ved deling og dernest salg. Avstanden fra aktuell kjøpers setereiendom til beiteområdet der parsellen ligger er ca. 1 km. Rådmannen mener delingen er i tråd med jordlovens formål. Det opprettholdes og sikres en rasjonell arealutnyttelse, gagnlig for samfunnet, spesielt ut fra nærheten parsellen har til konsesjonssøkers øvrige arealer. Delingen bidrar ellers til å sikre driften av konsesjonssøkers eiendom, samt virker positivt inn for bosetting i området. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Den omsøkte delingen innebærer ikke omdisponering og ny bruk av arealet i forhold til dagens drift. Det sikrer derimot at arealet søkes lagt til et bruk der det vil kunne inngå som en aktiv teig og til fordel for seterlandskapet i området fra Langsætran til Bruskardet. Gjennom slik utnyttelse blir det en effektiv jordvei og en bærekraftig løsning med hensyn til klima og miljø. Vurdering etter naturmangfoldloven anses ikke relevant i denne saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 46 av 91

47 Sak 80/15 Rådmannens konklusjon Fradelingen kan forsvares ut fra arronderings- og avstandsmessige forhold. Den omsøkte parsellen har ikke vært benyttet som en reell del av driftsgrunnlaget på søkerens eiendom på over 60 år, og parsellen ligger langt fra resten av søkerens øvrige eiendom. Formålet med fradelingen vil innebære en styrking av et gårdsbruk i aktiv drift i Tynset. Jordlovens hensyn til bosetting taler også for delingen. Ut fra disse momentene mener rådmannen at det er forsvarlig å imøtekomme søknad om fradeling. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir samtykke til en fradeling av parsellen med gnr. 86 bnr. 2 fra gårdsbruket Brumoen, gnr. 86 m.fl., bnr. 1 m.fl. Parsellen er på 9,1 dekar med dels fulldyrka jord, dels beite og noe uproduktiv skog/jorddekt fastmark. Formålet med fradelingen er salg av arealet som tilleggsjord til gårdsbruket Jørgenshaug, gnr. 71 m.fl., bnr. 18 m.fl. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12 og begrunnes med at delingen vil styrke eksisterende gardsbruk i drift og dermed gi grunnlag for fortsatt bosetting. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 47 av 91

48 Sak 81/15 SØKNAD OM GODKJENNING AV NY BESTANDSPLAN KVIKNE STORVILTVALD Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 15/632 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 81/15 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM GODKJENNING AV NY BESTANDSPLAN, datert Melding om vedtak sendes til Kvikne utmarksråd v/ Kristin Lund Austvik, Rute 568, 2512 Kvikne Saksopplysninger Kvikne utmarksråd søker i brev datert 11. mai om godkjenning av bestandsplan for Kvikne storviltvald (KSV) på artene elg, hjort og rådyr, for perioden Bestandsplanen er forpliktende for medlemmene av Kvikne storviltvald. Dersom bestandsplanen godkjennes av kommunen, skal kommunen gi en samla fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Planen inneholder målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger dersom noen slik foreligger. Godkjent bestandsplan skal gi grunnlag for at kommunen skal gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Hovedmålet i KSVs plan er å engasjere og ansvarliggjøre jaktrettshaverne i forhold til viltforvaltningen på egen grunn og sett i lys av landbruksnæring og friluftsliv. Delmål for perioden er Heve kunnskapen om viltforvaltning for jaktlag og jaktrettshavere gjennom møter og skriftlig informasjon Gi jaktrettshaverne kunnskap om viltets økonomiske verdi Gi jaktlagene kunnskap om hvilken betydning jakt har for å heve hjorteviltbestandens avkastning Bidra til at Nord-Østerdal-Røros elgregion har samlende og felles forvaltningsmål Gi jaktlaga nødvendig opplæring til å selv føre sett- og felt- skjema på settogskutt.no Elg På Kvikne er det få elg som er stasjonære gjennom året. De aller fleste kommer trekkende til Kvikne når snøen smelter på våren, og forlater området når snøen kommer på høsten. Kvikne storviltvald forvalter ikke en stedegen stamme, men må delta i større regionale grunneiersammenslutninger som forvalter arealer som dekker elgens helårige levested. Eksempelvis kan jakt i Glommdalføret, etter at elgen har forlatt Kvikne pga. snømengden, få TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 48 av 91

49 Sak 81/15 negative konsekvenser for bestandsutviklinga på Kvikne. Dette skaper også utfordringer for forvaltninga av elg på Kvikne. I løpet av planperioden skal KSV ha en stabil elgkvote på 34 dyr per år, de skal tilpasse seg NØREs avskytingsstrategier i forhold til fordeling av alder og kjønn, de skal heve andel kalv per kalvku og stabilisere forholdet mellom ku og okse på omlag 1,6. KSV ønsker også å være forsiktig med avskyting på store, velutviklede kuer og okser. Eldre elgkuer produserer oftere tvillingkalver, og ved å bevare noen av disse vil man kunne øke produktiviteten i stammen. Hjort I motsetning til elg er det årlig en varierende andel hjort som overvintrer på Kvikne. Det gir muligheten for å påvirke bestanden gjennom fôring for å hindre trafikkpåkjørsler og andre tiltak i vinterhalvåret. KSV skal i planperioden ha en stabil hjortekvote på 20 dyr og fellingsprosenten bør økes til 80 %. Det bør maksimalt felles 20 % eldre bukk og 20 % eldre hind per år. I slutten av planperioden skal avskytinga fordeles slik at det maksimalt er felt 20 % eldre hind, 20 % eldre bukk og resten fordelt på kalv/ungdyr Rådyr Rådyrenes overlevelse er i stor grad avhengig av snøsituasjon og mattilgang i vinterhalvåret. Vinterfôring påvirker dermed i stor grad bestanden ved å minske dødelighet og hindre trafikkpåkjørsler. KSV har mål om å øke rådyrbestanden i planperioden. KSV har hatt bestandsplan for hjorteviltartene de siste 10 årene. Tidligere har bestandsplanene vært femårige, men nå har de valgt å lage treårig plan. Dette er begrunna med at de ønsker å komme i takt med NØRE sin plan. Det kan også være utfordrende å lage en plan med et så langt perspektiv som fem år. Saksvurdering Søknad om godkjenning av bestandsplaner reguleres av forskrift om forvaltning av hjortevilt. Forskriftas 19 omhandler bestandsplan for elg og hjort: Kommunene kan godkjenne en flerårig, maksimalt 5-årig, bestandsplan for et vald eller et bestandsplanområde godkjent for jakt på elg og/eller hjort, og som disponerer et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Planen skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være i samsvar med kommunens mål for å bli godkjent, jf. 3. For bestandsplanområder skal planen beskrive hvordan ulike dyrekategorier i fellingskvoten årlig fordeles på de enkelte valdene. Når godkjent bestandsplan foreligger, skal kommunen gi en samlet fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr. Kommunen kan vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse ved vesentlig uforutsette endringer i bestanden i området eller ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, herunder avvik i forhold til årlig planlagt avskyting i antall, kjønn eller alder. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 49 av 91

50 Sak 81/15 Elg: Det er en utfordring for KSV at de ikke forvalter en stedegen elgstamme. Jakt i andre områder etter snøfall (elgtrekk bort fra Kvikne) vil kunne påvirke bestanden på Kvikne. Samtidig er det sannsynlig at de er de samme individene som kommer tilbake årlig. Avskytinga siste planperiode har ikke vært i tråd med NØREs modeller og mål. Uttaket av ku har vært mindre enn hva som er ønsket for å holde en bestand stabil. Samtidig har det i samme periode blitt observert lite ku i forhold til okse. Rådmannen mener det er en riktig vurdering å forsøke å rette opp et skjevt ku/okse-forhold ved å skyte færre kuer. Dette skjeve forholdet er imidlertid noe KSV ønsker å jobbe videre for å endre. I kommende planperiode skal KSV også jobbe for å tilpasse sine avskytingsmodeller etter NØREs avskytingsmodeller for hele Tynset kommune og flere tilsvarende områder. Ønsket er å ha et uttak på % ungdyr, % eldre ku og % eldre okse. Av dette bør minste 30 % av uttaket være kalv og maksimum 55 % være hanndyr. En endring til denne avskytingsmodellen for KSV forutsetter at forholdet ku/okse på Kvikne endres. I foregående planperiode har KSV hatt et ku/okse-forhold mellom 0,96 og 1,45. Dersom ku/okse-forholdet ikke nærmer seg 1,6 i løpet av planperioden, bør ikke valdet endre avskytingsmodell. KSV ønsker å ha en stabil elgbestand med ei kvote på 34 dyr årlig og de ønsker å øke andelen kalv per kalvku ved å spare eldre ku og store okser. Rådmannen mener det er fornuftig å forsøke å øke andelen kalv per kalvku, da denne ser ut til ha sunket de siste årene. Hjort: KSV hadde ved forrige bestandsplanperiode som mål å øke bestanden av hjort på Kvikne og ifølge tall fra sett hjort-data er bestanden i vekst. Nå ønsker KSV å stabilisere stammen ved å øke de årlige kvotene fra 15 til 20 hjort. Ved siste planperiode har fellingsprosenten variert mellom 50 og 92 %, men de siste to åra ligget på hhv 60 og 66 %. For å stabilisere stammen må det felles flere hjort og jegerne bør oppmuntres til å prioritere tid på hjortejakt. Rådmannen mener det er fornuftig å forsøke å stabilisere bestanden av hjort for å unngå trafikkulykker mellom bil og hjort. I tillegg bør en unngå årlige søknader om uttak av skadegjørende individer, men heller forsøke å minske konflikten gjennom uttaket under jakta. Det har siden årtusenskiftet blitt gjennomført støttefôring av hjort og rådyr vinterstid. Formålet med fôringa er å holde dyra borte fra rv.3 og dermed hindre trafikkulykker. Tiltaket ser ut til å fungere og det observeres stadig flere hjort på disse fôringsplassene. Rådyr: KSV har som mål om å øke bestanden av rådyr i neste planperiode. Samtidig presenteres det ikke en plan for hvordan fellingsprosenten skal økes, men at de ønsker å jobbe for økt utnyttelse av rådyret som ressurs. Rådmannen mener at det ikke bør være et mål i seg selv at en bestand skal økes uten å ha en plan for økt avskyting. Dette begrunnes med en økt fare for trafikkulykker og at det ikke er ønskelig å holde en kunstig høg stamme ved hjelp av blant annet støttefôring vinterstid. Hovedmålet med fôringa er å redusere trafikkpåkjørsler ved å holde dyrene mer stasjonære, og dette ser ut til å fungere. En «bi-effekt» av dette er likevel økt vinteroverlevelse. Interessen for jakt på rådyr er svært varierende, siste planperiode har det blitt felt mellom ett og fire dyr årlig. Rådmannen setter derfor spørsmålstegn ved målet om å øke stammen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 50 av 91

51 Sak 81/15 Oppsummering Bestandsplanen oppfyller de krav som er satt i forskrifta. Planen er basert på et faglig grunnlag og inneholder sentrale momenter fra tidligere lokale planer med noen tillegg, oppdateringer og nye vurderinger. Planen tar også hensyn til samfunnsinteresser ut over det rent viltfaglige og jaktmessige. Gjennom bestandsplanen gis jaktrettshaverne økt medvirkning og ansvar i hjorteviltforvaltninga, noe som også er en målsetting fra det offentlige. En godkjenning av planen og tildeling av en samla fellingstillatelse for hele planperioden som valgfrie dyr for alle arter, gir Kvikne storviltvald god fleksibilitet og mulighet til å justere uttaket underveis i planperioden. Bestandsplan med avskytingsplan for anbefales derfor godkjent. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, rådmannen, godkjenner Kvikne storviltvald sin bestandsplan for elg, hjort og rådyr årene Kvikne storviltvald tildeles en samla fellingstillatelse på 102 elg og 60 hjort for hele planperioden, samt kvotefri jakt på rådyr. Tildelinga skjer som valgfrie dyr, men uttaket forutsettes å skje i samsvar med bestandsplanens avskytingsplan 3. Vedtaket er hjemla i forskrift om forvaltning av hjortevilt 19 og 23 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 51 av 91

52 Sak 82/15 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON, BARMARK SØKER: N-Ø UTMARKSTJENESTER Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/695 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 82/15 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - BARMARK, datert Melding om vedtak sendes til Nord-Østerdal utmarkstjenester Saksopplysninger Nord-Østerdal utmarkstjenester (NØU) v/ Kristian Lund-Vang søker i brev datert 4. juni 2015 om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder transport for et internasjonalt selskap, Eurasian Minerals, som skal utføre forundersøkelser for mulig gruvedrift. Området det søkes transport i er rundt Nebyvola-Vardtjønna-Gråvola, nord for Tynset sentrum på grensa til Tolga. Søker oppgir ikke behov for antall turer, men opplyser om at kjøring vil starte etter 20. juni Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 52 av 91

53 Sak 82/15 enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Transport i forbindelse med forundersøkelser for mulig gruvedrift må kunne anses som et «særlig behov» som ikke knytter seg til turkjøring. Transporten bør foregå på eksisterende kjørespor og vil dermed ikke representere noen trussel for vegetasjon eller dyreliv. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. I området rundt Gråvola er det leve- og beiteområde (barmark) for villreinen i Forollhogna. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Villrein på barmarksbeite i området i nærheten av der transporten vil foregå kan muligens bli berørt av transporten. Likevel er transporten av såpass beskjedent omfang, og i all hovedsak utenfor villreinområdet, at det virker å være uproblematisk. Utover dette er det ikke registrert andre viltarter eller planter som vil kunne ta skade av transporten. I forbindelse med denne typen kjøring er det vanskelig og lite hensiktsmessig å begrense ferdselen med et maksimum antall turer. Likevel bør det føres kjørebok over hvilke datoer det er foregått transport og i hvilke områder. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ikke særlig store negative konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Nord-Østerdal utmarkstjenester dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk av ATV til transport til transport i forbindelse med forundersøkelser for mulig gruvedrift. Transporten vil foregå i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 53 av 91

54 Sak 82/15 området rundt Nebyvola-Vardtjønna-Gråvola, nord for Tynset sentrum, mot grensa til Tolga. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. juni - 1. november 2015 Dispensasjonen må medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. Det skal føres kjørebok for hver dag og hvor det kjøres. Kjøreboka fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Tynset kommune etter endt sesong All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og begrunnes med at transport i forbindelse med forundersøkelser for mulig gruvedrift er å anse som kurant dispensasjonsgrunn. Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 54 av 91

55 Sak 83/15 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPESASJON, BARMARK SØKER: TROND SIGURD BRENDRYEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/504 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 83/15 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - KNUTSHØ LANDSKAPSVERNOMRÅDER BARMARK, datert Melding om vedtak sendes til Trond Sigurd Brendryen Kopi av vedtak Oppdal kommune, epost Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl Bjurstedt, epost Saksopplysninger Trond Sigurd Brendryen søker om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder transport av ved, propan, utstyr og verktøy for vedlikehold av seterhus på Fjellægret. I tillegg leies setra ut i forbindelse med rype- og reinsjakt. Søker har tidligere levert næringsoppgave sin viser en inntekst av dette. Søker ønsker å bruke bil til transporten, og anslår et behov for åtte turer per år i perioden 25. juni til 14. oktober årene Transporten vil følge kjørespor fra Såttålia i Oppdal kommune til Fjellægret i Tynset kommune. Kjøresporet ligger innafor Knutshø landskapsvernområde, og søknaden er videresendt for behandling etter verneforskrifta. Den er foreløpig ikke behandla, men det er gitt signaler om en positiv behandling av søknaden. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 55 av 91

56 Sak 83/15 Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Transport av ved, materialer og verktøy for vedlikehold i må kunne anses som et «særlig behov» som ikke knytter seg til turkjøring. Søker har tidligere vist ved næringsoppgave en viss inntekt av utleie i forbindelse med rype- og reinsjakt Transporten vil foregå på eksisterende kjørespor og vil dermed ikke representere noen trussel for vegetasjon eller dyreliv. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. Området der det søkes om transport er innafor leveområdet til villreinen i Knutshø. Videre er det beiteområde både sommer og vinter. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Villrein på sommerbeite i området i nærheten av kjøresporet vil muligens kunne forstyrres av transporten. Likevel er transporten av såpass beskjedent omfang at det virker å være uproblematisk. Utover dette er det ikke registrert andre viltarter eller planter som vil kunne ta skade av transporten. Ved at transporten holder seg på kjøresporet vil ikke øvrig terreng skades. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 56 av 91

57 Sak 83/15 Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ikke konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Trond Sigurd Brendryen dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk bil til transport av ved, materialer og verktøy for vedlikehold av seterhus på Låggiseter. Transporten vil følge kjørespor fra Såttålia i Oppdal kommune til Fjellægret i Tynset kommune. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. juni - 1. november årene Trond Sigurd Brendryen, Aud M. S. Brendryen og Henrik Brendryen benyttes som sjåfører Dispensasjonen må medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. Det skal føres felles kjørebok med Oppdal kommune. Kjøreboka fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Oppdal kommune etter endt sesong All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og begrunnes med at transport av ved, materialer og verktøy for vedlikehold av seterhus og der seterhus leies ut som en del av drifta på gården, er å anse som kurant dispensasjonsgrunn. Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 57 av 91

58 Sak 84/15 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON, BARMARK SØKER: ROAR MÅNA Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/522 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 84/15 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. VIDERESENDING AV SØKNAD - MOTORFERDSEL I UTMARK - ROAR MÅNA, datert MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - BARMARK - KNUTSHØ LVO, datert Melding om vedtak sendes til Roar Måna, 2560 Alvdal Kopi av vedtak Folldal kommune, 2580 Folldal Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Lars Børve epost: fmoplbo@fylkesmannen.no Saksopplysninger Roar Måna søker i brev datert 29. april 2015 om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder transport av ved, proviant, materialer og verktøy for vedlikehold av seterhus på Låggiseter. Søker ønsker å bruke traktor eller bil til transporten, og anslår et behov for inntil seks turer per år i perioden 1. juni til 1. november årene Transporten vil følge kjørespor fra Gløtlægeret i Folldal kommune til Låggiseter i Tynset kommune. Kjøresporet ligger innafor Knutshø landskapsvernområde, og søknaden er videresendt for behandling etter verneforskrifta. Den er foreløpig ikke behandla, men det er gitt signaler om en positiv behandling av søknaden. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 58 av 91

59 Sak 84/15 Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Transport av ved, proviant, materialer og verktøy for vedlikehold i må kunne anses som et «særlig behov» som ikke knytter seg til turkjøring. Transporten vil foregå på eksisterende kjørespor og vil dermed ikke representere noen trussel for vegetasjon eller dyreliv. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. Området der det søkes om transport er innafor leveområdet til villreinen i Knutshø. Videre er det beiteområde både sommer og vinter. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Villrein på sommerbeite i området i nærheten av kjøresporet vil muligens kunne forstyrres av transporten. Likevel er transporten av såpass beskjedent omfang at det virker å være uproblematisk. Utover dette er det ikke registrert andre viltarter eller planter som vil kunne ta skade av transporten. Ved at transporten holder seg på kjøresporet vil ikke øvrig terreng skades. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 59 av 91

60 Sak 84/15 Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ikke konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Roar Måna dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk bil eller traktor til transport av ved, proviant, materialer og verktøy for vedlikehold av seterhus på Låggiseter. Transporten vil følge kjørespor fra Gløtlægeret i Folldal kommune til Låggiseter i Tynset kommune. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. juni - 1. november årene Roar Måna og Finn Arne Grønndal kan benyttes som sjåfører Dispensasjonen må medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. Det skal føres felles kjørebok med Folldal kommune. Kjøreboka fylles ut før kjøring og bringes med i tilfelle kontroll Kjøreboka skal leveres Folldal kommune etter endt sesong, senest 1. juni All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og begrunnes med at transport av ved, proviant, materialer og verktøy for vedlikehold av seterhus er å anse som kurant dispensasjonsgrunn. Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 60 av 91

61 Sak 85/15 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON, BARMARK - SKADEFELLINGSLAGET Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/465 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 85/15 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON, datert Melding om vedtak sendes til Skadefellingslaget for store rovdyr i Tynset v/ leder Esten Vingelen Saksopplysninger På bakgrunn av henvendelse fra skadefellingslaget for store rovdyr i Tynset v/ leder Esten Vingelen søker Tynset kommune om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder bruk av bil, ATV og traktor på kjørespor/landbruksvei i forbindelse med fellingsforsøk. Det er behov for transport av fellingsmannskap og utstyr samt ved oppsamling av kadaver. Det søkes om tillatelse for hele barmarksesongen 2015 i hele Tynset kommune. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov»: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 61 av 91

62 Sak 85/15 enkelte søknad må også sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. For å få til et effektivt skadefellingsforsøk er det ønske om å kunne kjøre bil, ATV og traktor på eksisterende kjørespor og landbruksveger. Det er kun snakk om transport av personell og utstyr inn i området det foregår skadefellingsforsøk, samt til samling av kadaver. Det er ikke ment å drive «biljakt» eller kjøring som knytter seg til turkjøring. En eventuell tillatelse til motorisert ferdsel i utmark gis kun i forbindelse med fellingstillatelse fra fylkesmannen, i den samme tidsperioden og området som fellingstillatelsen gis. Transporten vil foregå på eksisterende kjørespor og vil dermed ikke representere noen trussel for vegetasjon eller dyreliv. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: Det er vanskelig å vurdere om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i en så generell og vid sak som denne. Av spesielle hensyn nevnes barmarksbeitene til villreinen i Knutshø og Forollhogna. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Det er vanskelig å vurdere transportens påvirkning for hele kommunen da dette er et svært stort område. I hovedsak er det lite ønskelig med mye transport i områdene med barmarksbeite for villreinen i Knutshø og Forollhogna. Ved at transporten holder seg på eksisterende kjørespor vil ikke terreng og vegetasjon skades. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ikke konsekvenser for klima og miljø. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir skadefellingslaget for store rovdyr i Tynset v/ leder Esten Vingelen dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark for bruk bil, ATV eller traktor for transport av personell og utstyr i forbindelse med skadefellingsforsøk, samt oppsamling av kadaver. Transporten skal kun foregå i sammenheng med pågående TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 62 av 91

63 Sak 85/15 skadefellingsforsøk og innenfor område og tidsrom definert i vilkår for skadefellingsforsøket. 2. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. juni - 1. november årene 2015 Tillatelsen gjelder alle medlemmer i skadefellingslaget i Tynset kommune samt fra andre kommuner som deltar i skadefellingsforsøk Dispensasjonen må medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. Fellingsleder har ansvar for at det føres kjørebok. Antall kjøretøy per dag skal rapporteres. All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet og mennesker 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og begrunnes med at transport i forbindelse med et skadefellingsforsøk er å anse som kurant dispensasjonsgrunn. Det er ikke anledning til å benytte seg av denne tillatelsen dersom det ikke foreligger en fellingstillatelse i det aktuelle området og tidsrommet. Forholdet til grunneier Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Verneområder Kjøring i verneområder krever spesiell tillatelse fra vernemyndighet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 63 av 91

64 Sak 86/15 MOTORFERDSEL I GAMMELDALEN NATURRESERVAT - VURDERING ETTER FREDNINGSFORSKRIFTEN - SKADEFELLINGSLAGET Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 15/465 Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 85/15 Formannskapet /15 Formannskapet Andre dokumenter i saken 1. MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON, datert MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON, BARMARK - SKADEFELLINGSLAGET, datert Melding om vedtak sendes til Skadefellingslaget for store rovdyr i Tynset v/ leder Esten Vingelen Kopi av vedtak Fylkesmannen i Hedmark Saksopplysninger På bakgrunn av henvendelse fra skadefellingslaget for store rovdyr i Tynset v/ leder Esten Vingelen søker Tynset kommune om tillatelse til bruk av bil, ATV og traktor på kjørespor/landbruksvei i Gammeldalen naturreservat i forbindelse med fellingsforsøk sommeren De siste årene har det vært opptil flere skadefellingsforsøk hvert år i Gammeldalen og også innafor naturreservatet. Det er behov for transport av fellingsmannskap og utstyr, samt transport ved oppsamling av kadaver. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter forskrift om fredning av Gammeldalen naturreservat og lov om forvaltning av naturens mangfold (NML). Formålet med opprettelsen av Gammeldalen naturreservat er å bevare et særprega landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer. De primære verneelementene er velforma eskere, terrasser og dødisgroper. Ifølge fredningsforskriften for Gammeldalen naturreservat av 22. desember 1989 punkt 4 er motorisert ferdsel forbudt i naturreservatet. Naturmangfoldlovens 48 åpner imidlertid for at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene negativt. Etter naturmangfoldloven 7 skal saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området gjennom Miljødirektoratets Naturbase. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 64 av 91

65 Sak 86/15 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Motorisert ferdsel med bil, traktor eller ATV på opparbeida kjørespor i forbindelse med skadefellingsforsøk vurderes ikke å være i strid med verneformålet for Gammeldalen naturreservat eller å kunne påvirke verneverdiene negativt. Transporten skal ikke foregå i kjerneområdet i nordre del, og det bør unngås kjøring i bløte partier eller perioder for ikke å skade terreng eller kjørespor. Med dette er kravene for å kunne gi dispensasjon etter 48 i NML oppfylt. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir skadefellingslaget for store rovdyr i Tynset v/ leder Esten Vingelen dispensasjon fra forskrift om fredning for Gammeldalen naturreservat punkt 4, for bruk av bil, traktor eller ATV til transport av personell og utstyr i forbindelse med skadefellingsforsøk, samt oppsamling av kadaver. 2. Vedtaket gjelder på følgende vilkår: Transporten skal foregå i tidsrommet 1. juni - 1. november 2015 Tillatelsen gjelder alle medlemmer i skadefellingslaget i Tynset kommune samt deltakere fra andre kommuner som deltar i skadefellingsforsøk Det er ikke anledning til å benytte seg av denne tillatelsen dersom det ikke foreligger en fellingstillatelse i det aktuelle området og tidsrommet. 3. Vedtaket er fatta med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 65 av 91

66 Sak 87/15 DELING AV MATRIKKELENHET GID 124/37 Arkiv: GID 124/37 Arkivsaksnr.: 15/366 Saksbehandler: Finn Mortensen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 87/15 Formannskapet Vedlegg Kart over området. Andre dokumenter i saken 1. OPPRETTING ELLER ENDRING AV MATRIKKELENHET- DELING 124/37, datert NABOVARSEL - FRADELING 124/37 VED GARDVIKÅSEN/KOLBOTN I TYNSET KOMMUNE., datert INNSIGELSE MOT FRADELING 124/37 VED GARVIKÅSEN/KOLBOTN I TYNSET KOMMUNE, datert VEDR. REGULERINGSENDRING PER NYHEIM, datert AD OMSØKT FRADELING AV HYTTETOMT FRA 124/37 VED GARDVIKÅSEN/KOLBOTN I TYNSET KOMMUNE, datert DELING AV MATRIKKELENHET GID124/37, datert Melding om vedtak sendes til Jarle Andre Vold Odd Gunnar Vold Advokatkonsult Myrset advokatfirma Vivi Sevildal Fylkesmannen i Hedmark Saksopplysninger Tynset kommune har mottatt søknad om fradeling av 1500m2 tomt til fritidsbolig fra eiendommen gnr.124 bnr.37, eier Jarle Andre Vold. Omtrentlig plassering av eventuell ny tomt er vist i kartutsnitt vedlagt søknaden. Området er regulert til fritidsbebyggelse i reguleringsplan Sandviklia hyttefelt, vedtatt I kommunedelplan for Savalen, vedtatt , er det sagt at reguleringsplanen fortsatt skal gjelde i aktuelt område. I reguleringsplanen er det vist plassering av planlagt bygg - med sirkel i plankartet. Utfra kart og plankart ser man at tidligere fradelinger og plassering av tomter på gjeldende eiendom og naboeiendommer ikke stemmer overens med planen. Enkelte tomter er også helt eller delvis fradelt inn på område regulert for landbruk eller friluftsområde. I reguleringsbestemmelsene er det ikke sagt noe om tomtestørrelse. De fradelte tomtene i området er relativt store, og det er god avstand mellom tomtene. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 66 av 91

67 Sak 87/15 I kommunedelplanen for Savalen står det i pkt «dersom ikke annet er sagt skal størrelsen på fritidstomter være inntil 1daa. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 67 av 91

68 Sak 87/15 Da omsøkte fradeling vil gi flere tomter enn innregulerte «planlagt bygg» på gjeldende eiendom ble det fra kommunen sendt varsel til naboer om omsøkte deling. Det er mottatt to innsigelser på delingen. Søker er gjort kjent med innsigelsene, og har kommet med kommentarer til innsigelsene. Per Nyheim gnr.124 bnr.292 ved advokat Myrset påpeker blant annet i sitt brev av : Myrset skriver at det er ledige tomter i feltet, også på søkers eiendom. Dette medfører bare delvis riktighet, samtlige tomter på søkers eiendom er solgt. Vivi Sevildal gnr.124 bnr.197 påpeker i sitt brev av : Søker, gnr.124 bnr.37, eier Jarle Andre Vold ved advokat Stubsjøen har kommentert innsigelsene i sitt brev av , og skriver: Saksvurdering Det omsøkte arealet er i tråd med formålet i reguleringsplanen fritidsbebyggelse, men søknaden er ikke i tråd med gjeldende plan når det gjelder antall fritidseiendommer. En fradeling vil gi en ekstra fritidseiendom på gjeldende eiendom. I Sandviklia hyttefelt fins det 4 ledige tomter på naboeiendommen. Dette er likevel ikke til hinder for at det kan dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget og der reguleringsbestemmelsene er til hinder for en hensiktsmessig utvikling og utnyttelse av de gjenstående arealer på eiendommen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 68 av 91