VA-etatens uttalelse til VA-rammeplan for planid

Transkript

1 VANN- OG AVLØPSETATEN Fjøsangerveien 68 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Organisasjonsnummer Multiconsult ASA Avd Bergen Nesttunbrekka NESTTUN Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato EVA juni 2017 LAJO Gnr 189 bnr 215 Nye Åsane videregående skole VA-etatens uttalelse til VA-rammeplan for planid Vi viser til revidert VA-rammeplan for 215 Nye Åsane videregående skole, mottatt den Oppsummering av hovedprinsippene i planen: Beskrivelse av tekniske løsninger fremgår av notat og plankart av Vannforsyning: Området er planlagt tilknyttet offentlig vann (Ø 200 mm, duktilt støpejern) i Myrdalsvegen. Det skal tilrettelegges for forbruksvann. Håndtering av spillvann: Området er planlagt tilknyttet offentlig spillvann (Ø 200 mm, betong) nord for Åsane kirke, via eksisterende gravitasjonsledning. Det er planlagt murerlinje på skolen. For å unngå at sement søl og betongrester havner på det kommunale avløpsnettet, skal det etableres sedimenteringstank før tilknytning til dette Overvannshåndtering: Overvann skal håndteres ved etablering av fordrøyningsmagasin. Området skal også masseutskiftes. Behov for fordrøyning er tenkt håndtert ved å etablere 30 m 3 fordrøyningsmagasin (trolig betongmagasin DN1400mm). Flomveier er vist på vedlagt VA-rammeplankart. Kommunal overtakelse: Det er ikke aktuelt med kommunal overtakelse av ledningsanlegg. VA-etaten har følgende merknader til VA-rammeplanen: - Vi forutsetter at denne planen koordineres med tilgrensende planer, og at endringer

2 som følge av denne rammeplanen ikke medfører ulemper (vedrørende overvannshåndtering, kapasitet på ledningsnettet) for tilgrensende planer. Med hilsen VANN- OG AVLØPSETATEN Laura Johnsen - saksbehandler Solveig Hovland - fagansvarlig Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Side 2 av 2

3 NOTAT OPPDRAG Åsane Videregående Skole DOKUMENTKODE RIVA-NOT-001 EMNE VA rammeplan - Prinsippløsning for VA GRADERING Åpen OPPDRAGSGIVER Constructa Entreprenør AS OPPDRAGSLEDER Helge Vatshelle KONTAKTPERSON Johannes Gullbrå SAKSBEHANDLER Simone Hoogeveen KOPI: ANSVARLIG ENHET RIVA SAMMENDRAG Dokumentet beskriver en overordnet prinsippløsning for vannforsyning, samt håndtering av spillvann og overvann for detaljreguleringsområdet Åsane videregående skole. Vedlagte plantegning GH101 illustrerer prinsippløsninger for vann, spillvann og overvann, samt eksisterende VA-anlegg. Flomveier og nedslagsfelter er vist på tegning GH102 og GH103. Videre er det i siste revisjon av notatet gjort rede for overvannshåndtering med dokumentasjon av hvilke mengder overvann som tilføres det kommunale overvannsnettet. 1 Innledning I henhold til arealdelen i Kommunes bestemmelser punkt 20 skal VA-rammeplaner inngå i alle reguleringsplaner i Bergen Kommune. Planen har som funksjon å sikre en helhetlig løsning av vannforsyning, spillvann- og overvannshåndtering, samt sikre tilstrekkelig brannvannuttak. VA-rammeplanen må godkjennes av VA-etaten og skal være styringsredskap for detaljprosjekteringen. Bergen kommune har utarbeidet en områdereguleringsplan for Åsane sentrum, ID og eiendommer med gnr/bnr: 189/346, 215, 415 og 188/497, 24, 25. Planområdet er om lag 29,5 dekar og legger til rette for blant annet undervisning (henviser til vedlegg). Denne VA-rammeplanen gjelder for detaljreguleringsplan Åsane Videregående Skole som skal utarbeides i løpet av våren Områdeplanen setter krav om detaljreguleringsplan for området skolen skal oppføres på. Det forutsettes at det kun utarbeides en VA-løsning for selve planområdet, og at VA-rammeplanen ikke har som hensikt til å løse planer for framtidig Åsane Sentrum med blant annet bybanestopp. Planområdet omfatter U. Phils videregående skole og arealer vest og nord for skolen. Eiendommene med gnr/bnr: 189/346, 215, 415 og 188/497, 24, 25 ligger helt eller delvis innenfor planområdet. Formålet for detaljreguleringsplan for Åsane videregående skole er å legge til rette for utbygging av ny videregående skole for ca 1085 elever og 307 ansatte med kulturhus/bibliotek for Åsane bydel og tannhelsetjeneste og opplæringskontor for byggfag. Den nye skolen skal ligge sentralt i Åsane på tomten der dagens U.Phils skole holder til; dagens skole skal rives. Skolen blir på cirka kvadratmeter. I tillegg til skole og voksenopplæringssenter skal det romme kulturhus, bibliotek, tannhelsekontor og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) (se bilde 1) Kun medtatt OV fra bygg. OV fra øvrige flater i planområdet ikke medtatt TE TE TAO Revidert etter tilbakemelding fra møte med VA-etaten den TE TE TAO Revidert etter tilbakemelding fra VA-etaten den 17. mars. SSH TE TE Revidert etter møte med landskapsarkitekt den 17. februar. SSH TE TE Prinsippløsning VA SSH TE TE REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT AS Nesttunbrekka , Nesttun tlf OrgNr

4 Bilde 1: Nye Åsane Videregående Skole og Kulturhus RIVA-NOT / Revisjon 4 SIDE 2 av 10

5 2 Landskapsplan Bilde 2 viser landskapsplanen for planområdet. Det nye skole- og kulturbygget er delt inn i tre uteområder. Et adkomsttorg mot kirken og torget i sør, en skolepark mot park og idrettsarena i sør og vest og en verkstedsplass mot nord. En blågrønn streng går langs vest og sørsiden og forbinder skoleparken og adkomstorget. Bygget har 3 hovedatkomster: en fra adkomsttorget i sør, samt adkomst fra gatene i vest og øst. Parkeringsplass for biler, lastebiler og varelevering har adkomst i nord. Skoleparken skal bestå av grus, ulike sorter trær og regnbed som beplantes med vann- og tørketålende stauder. På store deler av takene skal det etableres flere mindre takhager som blir forbundet av en gangvei omgitt av sedum. Arealet av de forskjellige soner, basert på utomhusplan, er som følgende: Område Areal (m 2 ) Sedumtak Grønt område og regnbed Vanlig tak, asfalt og grus TOTAL Bilde 2: Utomhusplan RIVA-NOT / Revisjon 4 SIDE 3 av 10

6 3 Eksisterende situasjon VA Eksisterende VA-anlegg er vist på tegning GH100. Informasjon er basert på data fra Bergen Kommune sitt ledningskart, samt befaringer i området, senest den Vannforsyning og slokkevann Området er tilrettelagt med offentlig vann. Det ligger en kommunal VL DN 200 mm i Åsane Senter (syd av planområdet). Dagens skole er forsynt med en Ø 50 mm vannledning som er anlagt midt i planområdet. Planområdet har et statisk trykk tilsvarende vannspeil på 160 moh. Korrigert for en høyde på omlag 90 moh, vil dette gi et vanntrykk på ca. 6-7 bar i området. Planområdet er tilrettelagt med slokkevannsuttak. Det er to hydranter og flere vannkummer med brannventil i Åsane Senter. Se tegning GH100 for plassering. Spillvann Planområdet er tilrettelagt med offentlig spillvann. Det er anlagt kommunale spillvannsledninger i alle retninger rundt planområdet (tegning GH100): - Nord for planområdet i Åsane Senter finnes det en Ø 200 mm spillvannsledning. I øverste vestre hjørne av planområdet går denne ledningen over i en Ø250 mm som følger Åsane Senter til syd. - Vest og syd for planområdet er det anlagt to kommunale spillvannsledninger som følger Åsane Senter, forbi Åsane Kirke. Begge to er av betong og har anleggsår Den ene har dimensjon DN 300 mm og den andre 200 mm. - Øst av planområdet er det en anlagt en kommunal DN 250 mm spillvannsledning i betong i Åsane Senter med anleggsår Dagens skole er tilrettelagt med en 125 mm spillvannsledning som ligger midt i planområdet. Overvannshåndtering Bekken Ulsetlona har sitt utspring i vel 300 meters høyde ved Geitanuken og Ulsetvarden, nordvest for Åsane senter. Dette vassdraget har ingen innsjøer, og bekken renner mot sørøst forbi Vestlandshallen, der den ledes i bekkeinntak under veien til Vestlandshallen i en DN 1400 mm. På kartet til VA-etaten (og så tegninger GH100-GH103) viser det to overvannsledninger (DN1400 og DN1000), men basert på befaring er det kun ett rør DN1400 som går fra bekkinntaket: DN1000 mm rør er erstattet av en DN1400mm rør (bilde 3). Henviser for øvrig til COWI sin VA-rammeplan for Åsane Horisont hvor det er beskrevet mange flomdempende tiltak for Ulsetlona som er blitt utført. Inntaket er målt inn den 07. februar 2017 og ligger med bunn rør i inntaket på kote m. Bilde 3: Innløp på DN1400 mm rør til Ulsetlona RIVA-NOT / Revisjon 4 SIDE 4 av 10

7 VA-rammeplan Åsane videregående skole Fra området ved parkeringsplassen til Vestlandshallen kommer det en DN 600 mm overvannsledning i betong, som ender i kum rett øst for gressbane, og går videre i samløp med den lukkede Ulsetlona i en DN 1400 mm betong overvannsledning. Overvannsledningen går videre sørover mot et knekkpunkt, der den så drar østover forbi Åsane Kirke. Øst for planområdet ligger det i veien ved siden av gamle Ikea en DN 400 mm kommunal overvannsledning i betong med anleggs år 1982 som tilkobles DN 1400 mm overvannsledning i kummen sydøst av planområdet. På selve planområdet finnes det en stor dam på vestsiden av dagens skole. Den har ikke noe innløp eller utløp (bilde 4 og 5). Ellers er det i Gemini-kart vist at det går en DN250 mm overvannsledning fra taknedløp på sydsiden av dagen skolebygning. Se tegning GH100 for plassering av ledningene. Bilde 4 og 5: Dam på sørvestre hjørne av planområdet. Det har i tillegg vært gjennomført befaring i planområdet med tanke på bedre å forstå dagens overvannssystem. Dagens skolebygning har foruten taknedløpene på sydsiden av skolen, også taknedløp på vestsiden av skolen. Og langs skolens nord- og østside er det også en rekke taknedløp. Denne skolen er bygget på en tid da det ikke var like stort fokus på å fordrøye og infiltrere overvannet. Det er funnet byggtegninger som viser at alle taknedløp er koblet sammen og blir ledet inn på DN1400 OV-ledning via en DN250mm ledning RIVA-NOT / Revisjon 4 SIDE 5 av 10

8 Hvilke mengder overvann som maksimalt kan tilføres dagens overvannsnett fra sluk. Fall i ledning Dimensjon Kapasitet L/sek Fra U-pihl skole, eks sluk på p-plasser 1:60 DN250mm 30 Total 30 Eksisterende nedslagsfelt og flomveier Tegning GH103 viser nedslagsfeltene for planområdet. Det er bare tatt hensyn til areal innenfor detaljplanen (29,5 dekar) da veien er avskjærende for planområdet RIVA-NOT / Revisjon 4 SIDE 6 av 10

9 4 Prinsippløsninger VA Prinsippløsning for vann, spillvann og overvann er vist på tegning GH101. Planlegging og prosjektering skal utføres i henhold til gjeldende VA-norm for Bergen Kommune og Bergen Kommunes sitt sanitærreglement. Vannforsyning og slokkevann I og med at teknisk rom er etablert nordvest i planområdet er det naturlig at tilknytning til dagens nett foretas her. Tilknytningspunkt for vann er vist i tegning GH101. Statisk trykk på ledningsnettet i området er tilstrekkelig og vil ikke medføre behov for hverken trykkøkning eller trykkreduksjon. Vannledning til dagens bygg (Ø 50 mm) skal kobles fra. Dagens DN 200 vannledning i Åsane Senter kommer ikke i konflikt med planene. Området bør tilrettelegges med slokkevannsuttak i henhold til dagens krav i VA-norm. Vedlegg B4 fra Bergen Kommune (Krav til uttak for slokkevann i Bergen Kommune) beskriver følgende: - Kravet til vannmengder i samme området ved samtidig uttak mellom 40-60% utnyttelsesgrad er 3600 l/min, som tilsvarer uttak fra 3 hydranter eller brannkummer. - Slokkevannsuttakk skal plasseres slik at alle brannobjekter kan nås fra minst to utakk innenfor maksimal avstand. - Brannslanger kan legges inntil 200 m avstand fra uttak til brannobjektet. - Slokkevannsuttakk må plasseres i naturlig adkomstvei for brannvesenet. TEK 10 krever videre at slokkevannutakk bør være plassert m fra hovedangrepsveg. Alle brannobjekter kan nås fra minst tre eksisterende utakk innenfor 200 meter og dagens uttak er plassert ved framtidige adkomstveier. Dette vurderes å være tilstrekkelig og det er ikke behov for å etablere nye slokkevannsuttak. Bygget skal sprinkles og vannledningen inn til byggene er bestemt ut fra vann for brannslokking: Ø160 mm. Tilknytningspunkt for slokkevann er vist i tegning GH101. Spillvann Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregning av dimensjonerende avløpsmengder til hovedledning, iht. Norsk Vann Rapport 193/2012 om veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem: Der Qmaks = q spes P f maks k maks Qmaks er maksimal tilført spillvannsmengde (l/s) qspecs er spesifikt vannforbruk (l/s) P er antall elever og elever fmaks er maks døgnfaktor (l/s) kmaks er maks timefaktor (l/s) Qlekkaskje er spesifikk lekkasje (l/s) + Q lekkasje Grunnleggende tall Spesifikt vannforbruk (l/elev/døgn) Maks antall elever og ansatter 40 for elever / 80 for ansatte 1080 elever / 312 ansatte Maks døgnfaktor 3,0 Maks timefaktor 3,0 Qlaboratoriet (l/s) 4,0 Qlekkaskje (l/s) 0,2 I/s per 1000 m ledning 0,02 l/s per 100 m ny ledning Tabell 1: Grunnleggende tall RIVA-NOT / Revisjon 4 SIDE 7 av 10

10 Maksimal tilført spillvannsmengden til kommunalt spillvannsnettet er beregnet som 7,1 l/s og maks 15 l/s. Spillvannsnettet er godt utbygget i området og det er antatt at spillvannsnettet har nok kapasitet. ( ) 3,0 3,0 Qmaks = + 0,02 7,1 + 0,02 7,1 l/s Tilknytting for spillvann er vist i tegning GH101. Dette gjelder en Ø160mm som tilknyttes ved samme tilknytningspkt som dagens spillvannsledning fra U.Pihl skole. Det kommer flere bunnledninger ut på ulike steder på bygget, og det vil være gunstig å ha en ledning som følger langs fasadene for å fange opp disse. I og med at det på skolen skal drives kokkeopplæring, vil det være et kjøkken for denne undervisningen. Det vil bli tilberedet mat som krever at det etableres utvendig fettutskiller. Fettutskiller er tenkt plassert på omtrent midt på vestfasaden langs bygget. Et annet fag på skolen er en planlagt murerlinje. Her skal elevene lære å mure med sement. Denne delen av undervisningen vil foregå på nordsiden av bygget. Det er ikke til å unngå at det blir en del søl med sement og betongrester. For å unngå at dette havner på det kommunale avløpsnettet, vil det etableres en egen vaskeplass for alt utstyr som har vært i kontakt med sement. Alt vannet vil ledes via en «slamavskiller» som skal sørge for at sement og betongrester vil bunnfelle, og at rent vann vil ledes til det kommunale spillvannsnettet. Dagens Ø300 og Ø200 spillvannledninger i Åsane Senter kommer ikke i konflikt med planene. Overvann I følge VA-norm for Bergen Kommune, Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen Kommune, er det i utgangspunktet ikke tillatt å slippe overvann inn på offentlig avløpsnett. Overvannet skal håndteres lokalt ved hjelp av infiltrasjon og fordrøyning. Planområdet er per i dag bebygget og består av både tette flater (tak og asfalt for parkering) og grønt område med trær. Det er gjort beregninger av dimensjonerende overvannsmengder for planområdet før og etter utbygging, se vedlegg RIVA-BER-001. Dimensjonerende overvannsmengder før utbygningen er 30 l/s og etter utbygging 114 l/s, inklusiv 30% klimafaktor. Det er beregnet nødvendig fordrøyningsvolum for å håndtere økt avrenning. Det er beregnet at fordrøyningsvolum for ikke å øke utslippsmengde fra dagens nivå er ca 30 m 3 med et regn med 25 års gjentaksintervall og et klimapåslag på 30%. Beregninger ligger vedlagt notatet. For å begrense belastningen på overvannsystemet blir grønne tak brukt for å redusere tilførsel av overvann. Imidlertid er effekten av disse, særlig her på vestlandet litt omdiskutert, og de tillegges ikke mye vekt i overvannsberegningene. Vann fra de nordlige takflatene ledes mot utslipp direkte til infiltrasjonskummer og utslipp til terreng. Det vll masseutskiftes, og tilrettelegges med nok volum til at vann kan infiltrere her.. Vann fra byggets øvrige tak ledes mot et fordrøyningsbasseng, trolig et betongmagasin med diameter DN1400mm, før påslipp til eksisterende overvannsledning. På skoleplassen rundt hele skolen vil det etter en fallplan settes ut sluker og infiltrasjonssandfang, for oppsamling av overflatevann. Noen av slukene vil være naturlig at knyttes til regnbedene som er planlagt etablert Etterskrift etter uttalelse fra VA-etaten datert Det stilles krav om at det skal vises reelt tilførte vannmengder til offentlig nett i både før og etter situasjon. Vår kommentar til dette er at de overvannsberegninger som ligger vedlagt gir et slikt bilde. Se kapittel 3.4, der er det gjort rede for hvor store vannmengder som tilføres det kommunale overvannsnettet. Utenfor planområdet, men likevel ikke langt vekke, ligger parkeringskjeller under Arken. Ved større nedbørsmengder, men likevel med adskillig mindre nedbør enn regn med 25 års gjentaksintervall med 30 % klimapåslag, lekker det vann inn i p-kjelleren. Dette er et resultat av at grunnvannstanden øker i hele området. De ble i januar 2016 satt ned loggere i p-kjelleren under Arken, for å dokumentere nivå for RIVA-NOT / Revisjon 4 SIDE 8 av 10

11 grunnvannsnivå i området. Gjennom måleperioden fra var gjennomsnittlig grunnvannstand i området på ca kote + 86,20, med målte maksnivå på kote + 86,70. Det var mindre variasjoner på noen cm forskjell mellom de ulike målerne. Asfalten i kjelleren ligger på ca kote + 86,90. I måleperioden var det altså ingen situasjoner hvor vannet steg til nivå over asfalten, og hvor det var behov for pumpebistand fra Brannvesenet. Nedbørsintensitet i periodene med høy grunnvannstand var heller ikke estimert til mer enn regn med 1-5 års gjentaksintervall, altså en god del mindre enn 25 års regn med 30 % påslag for klimafaktor. Mellom Åsane kirke og U.Pihl skole er registrert nivå i bunn kum med sidnr på kote + 85,99. Det vil si at ledningsanlegget her ligger lavere enn registrert nivå for grunnvannsspeilet. I perioder med så mye nedbør at vannet kommer inn i kjelleren, altså over kote +86,90, vil store deler av ledningsanlegget ligge neddykket i grunnvannet. Når vi må anta at ledningstraseen med 4 parallelle ledninger ligger i drenerende masser er det ikke tvil om at grunnvannet dreneres ut av området via eksisterende ledningstraseer. I de årlige hendelsene hvor Brannvesenet blir tilkalt for å pumpe vannet ut fra kjelleren, blir vannet pumpet i to retninger, siden parkeringskjelleren har inn- utkjøring i sør og nordenden. I nord har vi fått opplyst at vannet blir pumpet ut av kjelleren og sluppet ned i spesialkum med SID , denne har direkte forbindelse med kommunal overvannstunnel. I sør blir vannet pumpet ut av kjelleren, og sluppet ut i Daleelven. Hva kapasiteten er på disse pumpene som Brannvesenet benytter er ikke sjekket ut, men det er kraftige pumper med stor kapasitet som skal til for å kunne tømme en oversvømt garasjekjeller på ca 5300m 2. En typisk oversvømmelse på 20 cm vann over hele dekket blir da ca 1000m 3 med vann som må tømmes ut. I fremtiden vil kanskje Arken kjøpesenter etablere borehull med direkte tilknytting på den kommunale overvannstunnelen. Dette er allerede omsøkt og godkjent hos VA-etaten, ref saksnummer En ny situasjon med økt andel harde flater innenfor planområdet vil være med på å redusere mengden grunnvann som tilslutt ender opp i Arkens P-kjeller. Flomveier I en flomsituasjon er det gjort tiltak med bekkeinntak på Ulsetlona, der denne går inn i rør under vegen til Vestlandhallen. Bekkeinntak er senket 1 m, og det er DN1000 mm rør erstattet med en DN 1400 rør, helt opp til bekkeinntaket. Tiltaket ble utført for å hindre konsekvenser ved flom på områder nedstrøms. Framtidig flomveier er vist på tegning GH103. i forhold til planlagt vei VA-norm for Bergen Kommune tillater ikke endring av terrengnivå, beplanting av trær ol, eller plassering av lysstolper over anlegget. Der hvor planlagt ny vei krysser VA-ledninger for første gang viser tverrprofilet til prosjektert vei at det blir en høyde på ferdig planert veg på kote + 89,48 m. I dette området ligger overvannsledning med topp rør på ca kote + 87,80 m. En normal veioppbygning er gjerne 60-80cm dyp ned til planum, avhengig av stedlige forhold. Det betyr at topp overvannsrør fremdeles vil ligge ca 1m under planum på veg. For spillvannsledning vil overdekningen være enda bedre. Vannledningen vil ha omtrent samme overdekning som overvannsledningen. I og med at vegen ikke er detaljert i sin helhet da det er utarbeidelse til en reguleringsplan er dette forhold som må ivaretas i en senere detaljfase. Dette gjelder også forholdet til ledningene. Det vil i detaljplanleggingen bli tatt hensyn til VA-traseen, og nødvendige tiltak vil iverksettes, samt at det vil bli søkt om dispensasjon i henhold til VA-norm vedrørende rett til å gjøre en mindre endring av høyden over ledningstraseen. Det ligger foreløpig an til at overdekningen vil bli redusert med ca 40cm. I og med at ledningene ligger med forholdsvis stor overdekning i dag, vil tilkomst til ledningene i fremtiden bli lettere RIVA-NOT / Revisjon 4 SIDE 9 av 10

12 Vedlegg: - Plantegning GH100: Oversiktstegning VA, dagens situasjon - Plantegning GH101: Oversiktstegning VA, framtidig situasjon - Plantegning GH102: Flomveier og nedslagsfelter, dagens situasjon - Plantegning GH103: Flomveier og nedslagsfelter, framtidig situasjon - Beregning RIVA-BER-001: Beregning av overvannsmengder - Beregning RIVA-BER-002: Fordrøyning av vann fra tette flater - Områdereguleringsplan Åsane. - Pdf FB for dokumentasjon av overvannshåndtering fra dagens U.pihl skole RIVA-NOT / Revisjon 4 SIDE 10 av 10

13 Beregning av overvannsmengder og dimensjonering av overvannsledninger Prosjekt: Åsane VGS Utført: Terje Eithun Prosjekt nr: Kontrollert: Terje Eithun Tema: Dimensjonering av overvannmengder Godkjent: Tom Arne Olsen Dato: Revisjon: C Premisser for beregning o Regnvarighet: 10min (settes lik konsentrasjontiden), valgt i henhold til tabell side 60 i Norsk Vann Rapport 193:2012. o Returperiode: Settes til 25 år etter konsekvensvurdering. o Nedbørsintensitet (I): Angis i liter per sekund per hektar (l/s x ha). o Avrenningskoeffisient(Φ): I henhold til tabell side 67 i Norsk Vann Rapport 193:2012. o Areal (A): Arealet regnes i det horisontale planet. Angis i hektar (ha = m²) o Nedbørsstatistikk hentet fra eklima.no. Data hentet fra Sandsli værstasjon, som er den nærmeste. o Lokalfaktor (L) er et forholdstall mellom nedbørintensitet på planområdet og på Sandsli i følge 'Retningslinjer for overvannshåntering i Bergen Kommune'. Beregning av overvannsmengder før utbygging, den rasjonelle metode Q(l/s) = Φ x A x I x C Grøntområde Tette flater ΣQ(l/s) Konsentrasjonstid (tk) 10 min 10 min Areal (A) 0 0,2026 Avrenningsk. (Φ) 0,3 0,9 Nedbørsintensitet (I) 163,9 163,9 Klimafaktor (C) 1 1 Lokafaktor (L) 1,00 1,00 Overvannsmengde (Q) Beregning av overvannsmengder etter utbygging, den rasjonelle metode Q(l/s) = Φ x A x I x C Grøntområde Tette flater Sedum ΣQ(l/s) Konsentrasjonstid (tk) 10 min 10 min 10 min Areal (A) 0 0,56 0,05 Avrenningsk. (Φ) 0,3 0,9 0,6 Tar med den del av taket som blir samlet opp i rør, og knyttet til off.nett. Nedbørsintensitet (I) 163,9 163,9 163,9 Klimafaktor (C) 1,3 1,3 1,3 Lokafaktor (L) 1,00 1,00 1,00 Overvannsmengde (Q) Merknad Areal og tette flater som er tatt med i beregninge er kun det som er ført til offentlig nett. * I før situasjon er det etter avtale med VA-etaten den enighet om kun legge til grunn overvannsmengder tilført fra taknedløp på skolen * Etter utbygging er det etter avtale med VA-etaten enighet om å kun medta overvannsmengder som blir tilført fra nytt skoleområde, og ikke resten av planområdet.

14 Oppdragsgiver: Fag: PROSJEKT: Åsane vgs Prosjekt nummer: BEREGNINGSARK: FORDRØYNING AV VANN FRA TETTE FLATER Dokument nr: Revisjon: Constructa Entreprenør AS RIVA RIVA-BER-002 C UTFØRT AV: SSH SJEKK: TE GODKJENT: TE DATO: DATO: DATO: Side: UNDERLAG FOR BEREGNINGER: Totalt areal flater 0,56 ha Avrenningskoeffisient 0,85 Redusert areal 0,476 ha Utslippstillatelse fra 30 l/s Nedbørsdata hentet fra E-klima: St nr: Navn: BERGEN - SANDSLI Dimensjonerende gjentaksintervall: 25 år BEREGNINGER: Varighet Intensitet Vannføring Regnvolum Videreført volum Nødvendig magasin min l/s*ha l/s m 3 m 3 m , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 Kommentar: Nødvendig volum for fordrøyning ved 25 års gjentaksintervall: 28,0 m 3 EKSEMPLER PÅ ANLEGG I FORHOLD TIL DIMENSJONERENDE MENGDER: "hulrom" Volum Dim Rør magasin 100 % 28, mm Antall meter rør: 18,177 m Kassetter 96 % 29,1 0,432 m 3 /stk Antall kasetter: 67,471 stk Steinfylling 30 % 93,3 Nødvendig volum steinfylling: 93,272 m 3 KOMMENTAR:

15 Infiltrasjon av takvannfra verkstedbygg 189/217 Ny vei Slamavskiller for betongholdig vann 189/ / / /24 188/497 Fettutskiller 189/ / / /25 Ny vei 189/ /474 Fordrøyningsvolum 30m3 188/468 / / / / /463 Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. V O S W N E 04 Endret løsning for overvann. nordlige takflater går til lokal infiltrasjon TEE TEE TAO 03 Endret trase for spillvann og overvann. Lagt til slamavskiller og fettutskiller TEE TEE TAO 02 Revidert etter møte med landskap SSH TE TE S