Klagebehandling - søknad om dispensasjon til oppføring av fugletårn innenfor Orrevatnet fuglefredningsområde i Klepp kommune

Transkript

1 Likelydende brev til: Morten Kersbergen, Sandal Terrasse 17, 4022 Stavanger NOF avd. Rogaland, postboks 2101 Hillevåg, 4095 Stavanger Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16548 ARE-VE-TLA Arkivkode: 423.5/11 Klagebehandling - søknad om dispensasjon til oppføring av fugletårn innenfor Orrevatnet fuglefredningsområde i Klepp kommune Viser til klagesak oversendt fra Fylkesmannen i Rogaland i brev av Oversendelsen gjelder to klager på vilkår i tillatelse til oppføring av fugletårn innenfor Orrevatnet fuglefredningsområde i Klepp kommune. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har behandlet begge klagene samlet. Sakens bakgrunn Fylkesmannen i Rogaland ga i vedtak dispensasjon fra verneforskriften for Orrevatnet fuglefredningsområde til oppføring av fugletårn ved Orreosen. Saken har vært til behandling i lang tid etter at prosjektbeskrivelse første gang ble innsendt Det vises til nærmere redegjørelse for saksbehandlingen i oversendelsesbrevet fra Fylkesmannen. Som vilkår for dispensasjonen er det angitt at byggtegninger og anleggsperiode skal godkjennes i forkant av Fylkesmannen. I tillegg skal følgende kanaliseringstiltak være gjennomført senest ved ferdigstilling av fugletårnet: - Planlagt sti fra gårdstunet til grunneier Ingvald Erga på anviste steder langs leplanting/steingarder, samt minst 2 m høy og tett plankekorridor langs hele nedre åker slik at tilkomst til areal utenfor fugletårnet blir hindret. - Nødvendige tiltak for å stoppe dagens ferdsel langs strandsonen, f.eks. med skilting og gjerding - Fjerning av eksisterende kamuflasjehytte/fotoskjul ved reservatgrensen samtidig med nybygg. Det er i tillegg satt vilkår om at tiltaket skal ha generell allmenn tilgjengelighet. Forvaltningsmyndigheten forbeholder seg muligheten til å kreve bygget fjernet, og evt. innføre ferdselsforbud, dersom tiltaket mot formodning skulle medføre forstyrrelse av uakseptabel grad i forhold til verneformålet. Dispensasjonen gjelder frem til Fylkesmannens utdypende begrunnelse for vedtaket I brev av til NOF avd. Rogaland besvarer Fylkesmannen en rekke spørsmål vedrørende dispensasjonsvedtaket. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Telefon:

2 Når det gjelder hjemmelsgrunnlaget viser Fylkesmannen til at det er forstyrrelsen for fuglelivet som er vurderingstema, siden verneforskriften innebærer forbud mot tiltak og aktiviteter som medfører skade, ødeleggelse og forstyrrelse av fuglelivet i området. Spørsmålet blir om planlagt aktivitet og tiltak dekkes av begrepet forstyrrelse. Dette tolkes ut fra formålet med fredningen og forstås ut fra hva som er akseptert aktivitetsnivå for fuglelivet. Aktiviteter som vurderes å være forstyrrende rammes av forbudet selv om aktiviteten ikke er presisert i verneforskriften. Etter Fylkesmannens vurdering vil dagens til dels uheldige ferdsel og opphold i området, samt den planlagte økte besøksaktiviteten, kunne gi en samlet forstyrrelseseffekt som klart vil stride mot verneformålet. Det vises til at det er svært sensitive arter som grågås og prioritert art svarthalespove som benytter området. Føre-varprinsippet i naturmangfoldloven vil veie tungt, og en dispensasjonsvurdering vil derfor være nødvendig for å unngå at en legger grunnlag for en utvikling som på sikt kan skade verneinteressene. Når det gjelder hjemmelsgrunnlaget for å kreve fjerning av eksisterende kamuflasjeskjul vises det til den alminnelige forvaltningsrettslige vilkårslæren, som gir en vid adgang til å sette vilkår for å motvirke eller redusere skader på verneformålet. Fylkesmannen omtaler videre spørsmål om evt. fugletårn/skjul andre steder på Jæren, og spørsmål om kanaliseringstiltak og eventuell fjerning av fugletårn ved uakseptabel forstyrrelse. Klagene Vilkåret om fjerning av eksisterende fotoskjul er påklaget i brev fra Morten Kersbergen av I klagen vises det til at skjulet har stått i Orreosen i vel 15 år, og at det tidligere sto plassert innenfor grensen for naturreservatet. Fotoskjulet blir drevet av flere aktive fotografer fra slutten av november til midten av februar, og hovedhensikten er å ta bilder av ulike rovfugler på åte. Grunneier har gitt tillatelse til at skjulet står på hans eiendom. Klager har tidligere deltatt på møte med grunneier og NOF om et mulig tårn i selve osen. Klager ønsket da ikke et tårn der hvor eksisterende fotoskjul står, da dette ville komme i konflikt med vernesonen og ville ødelegge for klagers virksomhet. Man fant da en løsning som alle kunne leve med og hvor forstyrrelsen av fuglelivet blir minimalisert. Klager viser til at det eksisterende skjulet kun blir brukt i vintermånedene, og da er det ingen unødig forstyrrelse i området. Skjulet vil derfor ikke bli fjernet før grunneier ber om at dette gjøres. Klager ber om at vilkåret blir endret slik at Orreosen kan bli brukt av flere interessegrupper uten at det blir unødig forstyrrelse. På bakgrunn av en rekke spørsmål til vedtaket fikk NOF avdeling Rogaland (heretter kalt NOF) utsatt klagefrist på vedtaket, og det ble gjennomført møte mellom NOF og Fylkesmannen om saken den I klage av ber NOF om at hjemmelsgrunnlaget for å behandle saken som dispensasjonssak vurderes. Dersom det konkluderes med at oppsetting av fugletårn krever dispensasjon fra vernereglene for området, ber NOF om at to av vilkårene for vedtaket blir omgjort. Det stilles spørsmål ved om verneformen artsfredning etter naturvernloven 14 regulerer oppsetting av fugletårn/skjul eller tilsvarende innretninger. NOF mener oppsetting av fugletårn med tilhørende kanalisering av ferdselen bør ses på som et tiltak for å redusere forstyrrelser som følge av ferdsel i området. Pr. i dag eksisterer ingen ferdselsreguleringer i området. Dersom det ikke er hjemmelsgrunnlag for å behandle oppsetting av fugletårn og tilhørende kanaliseringstiltak som en dispensasjonssak, vil det heller ikke være grunnlag for at Fylkesmannen kan sette vilkår. NOF understreker at de på ingen måte er negative til tiltak for å unngå forstyrrelse av fuglelivet dersom det skulle være nødvendig. I det siste stykket ned mot tårnet vil det være formålstjenlig med en skjerming (plankegjerde eller annet skjul i tillegg til eksisterende leplanting), men det er mer usikkert om det er nødvendig med et 2 m høyt plankegjerde i 150 m lengde. Dette vilkåret påklages imidlertid ikke, da NOF etter møtet med Fylkesmannen oppfatter det slik at det kan diskuteres alternative og rimeligere løsninger for skjerming. 2

3 NOF ber imidlertid om at vilkåret om fjerning av eksisterende kamuflasjehytte ved reservatgrensen omgjøres. Denne kamuflasjen tilhører Morten Kersbergen, og NOF har ingen eierskap til denne. NOF mener spørsmålet om denne kamuflasjen er et separat rettsspørsmål som må kunne reguleres uavhengig av saken om fugletårn, og at det blir urimelig å pålegge NOF å rydde opp i dette. NOF klager også på vilkåret om at NOF i samarbeid med grunneierne skal iverksette helt ut nødvendige tiltak for å stoppe dagens ferdsel langs strandsonen, for eksempel med skilting og om nødvendig fysisk gjerding. NOF viser til at de selvsagt ikke er negative til at det eventuelt gjennomføres tiltak for å begrense uheldig ferdsel dersom det skulle være nødvendig, men at det blir feil dersom dette ansvaret pålegges NOF. Det vises til at det per i dag ikke gjelder noen særskilte ferdselsreguleringer i området, og at en opparbeidet sti frem til fugletårnet må være en forvaltnings-/ skjøtselsoppgave. NOF mener det er avgjørende for å skape en bredere forståelse for verdien i å bevare områder som Orrevatnet og andre viktige naturområder at folk får muligheten til å oppleve områdene og det livet som finnes der. Samtidig vil etablering av et fugletårn bidra til å kanalisere ferdselen og dermed redusere forstyrrelsen. Tiltaket oppfyller en rekke av de kriterier som i utredningen Den norske våtmarksarven er opplistet for prioritering av tilretteleggingstiltak som dette. NOF hadde forventet et aktivt engasjement og en mer positiv holdning fra Fylkesmannens side for å få tiltaket realisert, og viser til oppføring av fugletårn i andre verneområder. Fylkesmannens forberedende klagebehandling Fylkesmannen viser til en rekke samtaler om saken, blant annet med grunneier Erga, andre fugleinteresserte/fotografer som benytter området, samt fagpersoner ornitologi og lokalt SNO. Fylkesmannen har også helt nylig mottatt observasjonsrapport fra SNO, som bekrefter tidligere kunnskaper om at Orreosen er et av de viktigste funksjonsområder for fugl på Jæren. På grunn av målt forstyrrelseseffekt er SNO kritisk til fugletårn og kanalisering av folk så nær inn mot kjerneområdet. Når det gjelder klagen fra Morten Kersbergen, viser fylkesmannen til utdypende begrunnelse i brev av Det er av avgjørende betydning for dispensasjonen at dagens dokumentert uheldige ferdsel blir klart avgrenset, ikke minst også i forhold til en forventet vesentlig økning av ferdselen knyttet til grunneier Ergas satsing på formidling med utgangspunkt i gården. Dagens kamuflasjeskjul og planlagte fugletårn er begge på grunneier Helge Kyllingstads eiendom. I dispensasjonen forutsettes skriftlig avtale blant annet med grunneier Kyllingstad, som da sammen med NOF og grunneier Erga må ta selvstendig stilling til oppføring av fugletårn og andre tiltak på egen eiendom. Fylkesmannen mener at eksisterende kamuflasjeskjul har en direkte saklig sammenheng med dispensasjonen, der vilkåret er egnet til å motvirke mulige skadevirkninger. Fylkesmannen påpeker at klager gjennom fri benyttelse av planlagt fugletårn vil få meget god tilgang til fuglekikking/fotografering, om enn ikke med samme eksklusive råderett som ved bruk av eksisterende skjul. Når det gjelder klagen fra NOF viser Fylkesmannen til at ytterligere kanaliseringstiltak inngår i en samlet helhetsvurdering, med direkte saklig sammenheng med tillatelsen, jf. også prinsippene i naturmangfoldloven 8, 10 og 11. Igjen vil dette være knyttet til vilkåret om omforent avtale med aktuelle grunneiere. Når det gjelder spørsmålet ved hjemmelsbruken vises det til utdypende begrunnelse for vedtaket i brev av Fylkesmannen holder fast ved at verneforskriften kap. V ikke åpner for tiltak som omsøkt, heller ikke for kamuflasjeskjul. Fylkesmannen mener det er klart dokumentert at dagens og fremtidig økt ferdsel vil medføre en uheldig forstyrrelse. Fylkesmannen viser videre til behovet for skjerming av prioritert art svarthalespove som er registrert/hekker i umiddelbar nærhet. Når det gjelder vilkåret om plankegjerde, viser Fylkesmannen til at endelig løsning skal ha tilsvarende skjerming og varig effekt, uavhengig av type gjerde. 3

4 Merknader i forbindelse med klagebehandlingen Klager Morten Kersbergen har kommet med ytterligere merknader til saken i e-post til Fylkesmannen av Det vises til at ulike løsninger for fugletårn tidligere er diskutert i møte mellom klager, NOF v/martin Eggen og grunneier Ingvald Erga. Det ble diskutert om tårnet kunne plasseres et stykke unna kamuflasjeskjulet, slik at bruken ikke ville være noe problem da kamuflasjen kun brukes vinterstid. For å hindre ytterligere forstyrrelse vil det settes opp skilt om at fotografering pågår når kamuflasjen brukes. Ved bruk av kamuflasjen går man ned tidlig om morgenen samt ut når det er mørkt. Det vises også til at det ved nordsiden av Orreosen også er hytteeiere som går ned til vannet. Det er inngått en 5års leiekontrakt med grunneier, noe som innebærer at kamuflasjen kan stå såfremt det ikke skjer mislighold. Klager mener den beste løsningen er å ha et fugletårn på Ingvald Erga sin eiendom, da man kommer mye nærmere i tillegg til at man er utenfor fuglefredningsområdet. Fylkesmannen opplyser i e-post av at grunneier Ingvald Erga i e-post av samme dato ikke har gitt sin tilslutning til flytting av planlagt tårn. I e-post til Fylkesmannen av opplyser NOF v/steinar Eldøy at han ikke kjenner til noen enighet om plassering av fugletårnet slik klager Morten Kersbergen hevder. En slik løsning vurderes ikke å ha ønsket virkning, da avstanden til vannet vil bli for stor og sannsynligheten for at tårnet vil bli brukt vil være liten. I e-post til DN av viser NOF v/steinar Eldøy til at intensjonen er at fugletårnet skal være åpnet for allmennheten, tilsvarende fugletårn i andre verneområder rundt om i Norge, og at det ville være naturlig om Fylkesmannen hadde tatt en aktiv rolle i å få til denne type tilrettelegging. Når det gjelder vilkåret om fjerning av eksisterende fotoskjul mener NOF det ville vært mer korrekt at dette tas opp direkte med eier enn å pålegge NOF ansvaret for fjerning. NOF er redd for at dette vil innebære at private interesser vil gå foran de mer allmenne interessene knyttet til fugletårnet. NOF påpeker også at hensikten med å etablere fugletårnet er å bidra til bedre kanalisering av ferdselen og dermed mindre forstyrrelse. En kanalisering i form av tilrettelegging er en mer positiv tilnærming enn å innføre et formelt forbud mot ferdsel. NOF viser også til diskusjonen vedrørende vilkåret om to meter høyt tett plankegjerde ned til fugletårnet, og at klagen også må anses å gjelde dette punktet. Når det gjelder plassering av fugletårnet, er det ikke tatt endelig stilling til en plassering på grensen til naturreservatet. Det er diskutert en alternativ plassering lenger inne, da fugletårnet bør ligge så nært at det er tilstrekkelig utsikt, men heller ikke nærmere enn nødvendig. Det som ble oversendt Fylkesmannen var en ide og invitasjon til samarbeid, som Fylkesmannen har valgt å behandle som en dispensasjonssak. Den kartskisse som er vedlagt markerer fugletårnet på reservatgrensen med en avstand til vannkanten på 25meter. Den plassering som er tenkt er opp mot 30 meter fra reservatgrensen og med en avstand til vannkanten i størrelsesorden 50-70meter. Langs den aktuelle strekningen ned til der fugletårnet er tenkt plassert er det en mer eller mindre sammenhengende 3-4 meter høy leplanting, noe som er en av grunnene til at stien ønskes lagt der. NOF er kritisk til rapport fra SNO som er vedlagt saken, og mener dette ikke kan tillegges vesentlig vekt i forhold til vurderingene av mulige effekter av et fugletårn, dels fordi det tar utgangspunkt i en feilaktig plassering av tårnet og dels fordi det ikke tar hensyn til den skjerming som planlegges. Rettslig grunnlag Orrevatnet fuglefredningsområde i Klepp kommune ble vernet ved kgl.res med hjemmel i naturvernloven 14 annet ledd. Fuglefredningsområdet ligger i tilknytning til Orrevatnet naturreservat som ble vernet samme dato. Området med fuglelivsfredning dekker et areal på ca. 396 daa, og formålet med vernet er å bevare det rike fuglelivet i området. 4

5 Det følger av verneforskriften kap. IV at fuglelivet i områdende med fuglefredning er fredet mot skade, ødeleggelse og forstyrrelse. Fredningen gjelder også reir og egg. Jakt og fangst av fugl er forbudt. Naturvernloven ble opphevet ved vedtakelsen av lov om forvalting av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Det følger av overgangsbestemmelsene i naturmangfoldloven 77 at forskrifter gitt i medhold av naturvernloven fortsatt gjelder. Bestemmelsene i naturmangfoldloven vil imidlertid utfylle og supplere eldre verneforskrifter. Dette innebærer at dispensasjoner fra verneforskrifter skal vurderes etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48. Naturmangfoldloven oppstiller miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet, jf. naturmangfoldloven 7. Disse prinsippene følger av naturmangfoldloven 8 12, og det skal fremgå av vedtaket hvordan prinsippene er vurdert. Direktoratets vurdering Orrevatnet fuglefredningsområde er vernet med hjemmel i naturvernloven 14 annet ledd, som gir hjemmel for fredning av pattedyr og fugler i områder med særlig betydning som tilholdssted for en rekke arter. Vedtak om fredning etter 14 annet ledd gjelder også artenes hi, reir og egg. Det følger av verneforskriften at fuglelivet i området er fredet mot skade, ødeleggelse og forstyrrelse. Dette innebærer et forbud mot både direkte etterstrebelse, og tiltak som innebærer en forstyrrelse av de arter som omfattes av fredningen. Siden verneforskriften ikke har et eksplisitt forbud mot oppføring av bygninger, er spørsmålet er om oppføring av bygninger/fugletårn er et tiltak som rammes av verneforskriftens forbud mot skade, ødeleggelse og forstyrrelse. Formålet med vernet, og hva som vurderes å være aksepterte aktiviteter og et akseptert aktivitetsnivå for fuglelivet i området, er avgjørende for hva som anses som forstyrrende for fuglelivet. I vurderingen kan det også legges vekt på føre-var-betraktninger. Et vern mot forstyrrelse innebærer et strengere vern enn et forbud som kun gjelder direkte etterstrebelse. Siden forstyrrelse er et vagt begrep, inneholder mange verneforskrifter nærmere presiseringer av forbudet. Dette medfører imidlertid ikke at forskriftens forbudsbestemmelser er uttømmende. Aktiviteter som vurderes å være forstyrrende vil rammes av forbudet selv om dette ikke er presisert i verneforskriften. Byggevirksomhet vurderes å kunne ha negativ innvirkning for fuglelivet, og generelt vil oppføring av bygninger innebære en nedbygging av arealer i et område hvor fuglelivet skal ha prioritet. Både selve oppføringen og etterfølgende bruk av bygninger i et verneområde kan være forstyrrende for fuglelivet, og rammes derfor av forbudet mot forstyrrelse. Dette innebærer at all byggevirksomhet som utgangspunkt er forbudt, og at oppføring av fugletårn krever dispensasjon fra vernebestemmelsene. Bakgrunnen for prosjektet med etablering av fugletårn i Orreosen er et ønske om tilrettelagt fuglekikking, på grunn av en økende ferdsel langs strandenga i området ved elveutløpet. NOF mener den økende ferdselen har en klar negativ effekt på hekkende fugl i området, og på biotopen i form av slitasje. Tilrettelegging anses viktig både for å kanalisere ferdsel og ta vare på fuglelivet, samtidig som det bidrar til økt oppslutning om fuglevern på sikt. Orrevatnet er vernet som naturreservat, mens deler av området rundt vannet er vernet som fuglefredningsområde. Selv om også ferdsel i områder med fuglefredning kan innebære en forstyrrelse for fuglelivet, innebærer ikke forbudet mot forstyrrelse et totalt ferdselsforbud. Passering av, eller kortvarig opphold i verneområdet, vil normalt ikke regnes som forstyrrelse. I områder hvor allmennhetens ferdsel og tilfeldige opphold i verneområdet vurderes å være forstyrrende for fuglelivet, for eksempel i hekketiden, må et eventuelt ferdselsforbud vurderes ved opprettelse av vernet eller gjennom en eventuell revisjon av verneforskriften. 5

6 Etter naturmangfoldloven 8 skal offentlige vedtak som omhandler naturmangfoldet bygge på eksisterende vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap som er tilgjengelig. Orrevatnet er et viktig våtmarksområde med mange ulike fuglearter observert året rundt. Orreosen vurderes å være et av de viktigste funksjonsområdene for fugl på Jæren, og er også hekkeområde, blant annet for prioritert art svarthalespove. Gjennom verneplanprosessen og forvaltning av området foreligger kunnskap om verneverdiene i området. Vedlagt klagen er en rapport fra lokalt SNO med registreringer foretatt i Orreosen vinteren og våren Rapporten viser forstyrrelser av fuglelivet ved besøk på lokaliteten, og at kanalisering inn til og bruk av fugletårnet med den plassering som foreslått vil kunne medføre forstyrrelser av fuglelivet i dette området. DN legger til grunn at det eksisterende og tilgengelige kunnskapsgrunnlaget som foreligger i saken er i samsvar med kravene som følger av naturmangfoldloven 8. Vurderingstema ved spørsmål om dispensasjon for oppføring av fugletårn er hvilken forstyrrelse tiltaket har for fuglelivet innenfor fuglefredningsområdet. Eventuelle positive virkninger av tiltaket, som kanalisering av ferdsel etc., vil være en del av vurderingen av om det skal gis dispensasjon, og eventuelt hvor tiltaket skal plasseres. Dispensasjon må vurderes etter naturmangfoldloven 48 som åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Fylkesmannen har vurdert prosjektbeskrivelsen fra NOF som en søknad om dispensasjon fra verneforskriften. Fylkesmannen mener at tiltaket ikke er i strid med verneformålet for fuglefredningsområdet, gitt de strenge kanaliseringstiltakene som er satt som vilkår i vedtaket. Fylkesmannens vedtak av retter seg mot NOF som tiltakshaver. NOF er derfor part i saken, jf. forvaltningsloven 2. Da vilkårene for tillatelsen også berører eksisterende fotoskjul, har eier av skjulet Morten Kersbergen også rettslig klageinteresse i saken, jf. forvaltningsloven 28. Klageinstansen kan prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven 34. Det er ikke klaget på selve tillatelsen til oppføring av fugletårn, klagene gjelder kun vilkårene for tillatelsen. Artsfredning etter naturvernloven 14 annet ledd er en mildere verneform enn naturreservat, og innebærer forbud mot handlinger som påvirker artene direkte. Verneform og restriksjonsnivå i verneområdet vil ha betydning for hvilke tiltak og aktiviteter som kan tillates innenfor verneområdet. Vurderingen av om det skal gis tillatelse til oppføring av fugletårn ligger innenfor det forvaltningsskjønnet Fylkesmannen har som forvaltningsmyndighet for verneområdet. Selv om det er uenighet om tiltakets påvirkning på verneformålet finner DN ikke grunnlag for å overprøve denne vurderingen. Fylkesmannens vurdering av tiltaket er gjort ut fra den plassering av fugletårnet som er beskrevet i prosjektbeskrivelsen og på bakgrunn av befaring i området. NOF viser til at det ikke er tatt stilling til eksakt lokalisering av fugletårnet, og at tårnet ikke bør plasseres nærmere reservatgrensen enn nødvendig. Det antas at en plassering opp mot 30m inn fra reservatgrensen vil være formålstjenlig, slik at avstanden til vannkanten vil være ca meter. Dersom det er ønskelig med en annen plassering enn det som er tatt stilling til gjennom dispensasjonsbehandlingen, må dette avklares med Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet. Fylkesmannen opplyser imidlertid at det vil være positivt dersom fugletårnet plasseres lenger fra naturreservatgrensen. Når det gis dispensasjon til aktiviteter og tiltak i et verneområde er hovedregelen at det kan benyttes vilkår for å ivareta naturmiljøet. Forvaltningsmyndigheten kan normalt gå langt i å sette vilkår som begrenser skadevirkningene av en dispensasjon. Hvilke vilkår som kan stilles reguleres av den alminnelige vilkårslæren, og vil bero på en helhetsvurdering. Det må være saklig sammenheng mellom 6

7 det vedtak som treffes og de vilkår som benyttes. Hvis et vilkår er egnet til å motvirke mulige skadevirkninger av et vedtak, vil det normalt alltid foreligge tilstrekkelig saklig sammenheng. Lovligheten av et vilkår vil også kunne avhenge av hvor inngripende vilkåret er. Vurderingstema er hvilke fordeler vedtaket gir en part, sammenholdt med de umiddelbare ulemper vilkåret har for vedkommende. Både NOF og Morten Kersbergen klager på vilkåret om at eksisterende fotoskjul på grensen til naturreservatet må fjernes. Skjulet blir benyttet i vinterhalvåret fra november til februar til fotografering. Fylkesmannen begrunner vilkåret med behov for å redusere dagens dokumentert uheldige ferdsel, og viser til at det også er flere privatpersoner som har eller ønsker tilsvarende kamuflasjeinnretninger. DN viser til at eksisterende bruk av og ferdsel i området må være utgangspunktet for vurderingen av nye tiltak i verneområdet, jf. prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Hensikten med å tillate fugletårn i området er å kanalisere ferdselen, og dermed redusere dagens ferdsel som vurderes å være uheldig. DN mener det er en saklig sammenheng mellom bruk av eksisterende fotoskjul og etablering av fugletårn på samme eiendom, da vurderingstemaet knytter seg til ferdsel som kan virke forstyrrende for fuglelivet. DN mener imidlertid at det er urimelig ovenfor tredjepart å kreve fotoskjulet fjernet. Skjulet har stått i området i mange år i henhold til avtale med grunneier, og er benyttet eksklusivt av eier. Selv om fugletårnet blir åpent for allmennheten mener DN at vilkåret vil være for inngripende. Stedet hvor fugletårnet er tenkt plassert er i tillegg på samme eiendom som fotoskjulet står i dag. Eier av fotoskjulet har leiekontrakt med grunneier om plassering på hans eiendom. Dersom Fylkesmannens vilkår opprettholdes, kan det planlagte fugletårnet ikke oppføres før denne leiekontrakten eventuelt avsluttes. DN finner å ta klage fra Morten Kersbergen og NOF til følge når det gjelder vilkår om fjerning av eksisterende fotoskjul. Når det gjelder eventuelle nye innretninger i verneområdet presiserer DN at alle tiltak må vurderes konkret i forhold til verneforskriftens forbud mot forstyrrelse, jf. også prinsippet om samlet belastning. Når det gjelder øvrige vilkår om kanalisering av ferdsel, klager NOF på vilkåret om at det gjennom samarbeid med grunneier skal iverksettes nødvendige tiltak for å stoppe dagens ferdsel langs strandsonen, for eksempel med skilting og fysisk gjerding. Rapporten fra SNO viser at ferdsel i området medfører store forstyrrelser for fuglelivet. Fylkesmannen har i sin vurdering av tiltaket lagt til grunn at oppføring av fugletårn ikke er i strid med verneformålet gitt de strenge vilkårene som er satt om kanalisering av ferdselen. DN er enig i Fylkesmannens vurdering av at tiltak for å kanalisere ferdselen er vilkår som har saklig sammenheng med vedtaket, og viser til at det er egnet til å motvirke skadevirkninger av tiltaket. Det er enighet om at dagens ferdsel i området har en negativ effekt på fuglelivet, og føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 tilsier at det stilles strenge vilkår for å hindre uheldige konsekvenser for verneverdiene. At tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet er også i tråd med prinsippet i naturmangfoldloven 11. DN kan heller ikke se at vilkåret er urimelig eller for inngripende. Det samme gjelder vilkåret om plankegjerde hele veien ned til fugletårnet. Fylkesmannen viser til at tilstøtende arealer er viktige for gås og prioritert art svarthalespove, som begge er sårbare for forstyrrelser. Grunnlaget for vilkåret om gjerde på den ene siden er at eksisterende steingard og sammenhengende leplanting fortsatt skal stå som en skjerm mot vest. DN opprettholder Fylkesmannens vedtak når det gjelder øvrige vilkår om kanalisering av ferdsel. Klagen fra NOF er ikke tatt til følge på dette punktet. 7

8 Vedtak Vilkår i Fylkesmannen i Rogalands vedtak av om at dagens kamuflasjeskjul ved reservatgrensen skal fjernes samtidig med nybygg oppheves. Øvrige vilkår i Fylkesmannen i Rogalands vedtak av stadfestes. Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningsloven 34 og verneforskriften for Orrevatnet fuglefredningsområde i Klepp kommune. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre etter forvaltningslovens bestemmelser. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Berit Lein Direktør Arealforvaltningsavdelingen Knut Fossum Kopi: Fylkesmannen i Rogaland Ingvald Erga, Orrevegen 653, 4343 Orre Helge Kyllingstad, Orrevegen 440, 4340 Bryne 8