Produktdokumentasjon

Transkript

1 PROSJEKT NR Studieprogram: Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Cort Adelers gate 30, Oslo TILGJENGELIGHET Åpen Telefon: Telefaks: Produktdokumentasjon HOVEDPROSJEKTETS TITTEL Salgsiden.no DATO 22 Mai 2007 ANTALL SIDER / BILAG 50/7 PROSJEKTDELTAKERE Dag Kvarme(s129178) Glenn Pedersen(s129184) INTERN VEILEDER Geir Skjevling OPPDRAGSGIVER Vertex Innovation KONTAKTPERSON Xiaoyi Yang SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennomføres som hovedprosjekt ved HIO avd. for Ingeniøravdelingen i samarbeid med Vertex Innovations. Bedriften ønsker seg et sted hvor de kan samle kampanjer og tilbud fra bedrifter og andre selskaper, denne informasjonen skal tilgjengliggjøres på Salgsiden slik at forbrukerne lett kan finne informasjonen. Nettsiden skal bygges opp som en tredelt portal, hvor det finnes forskjellige brukernivåer alt etter hvilken gruppe en tilhører: kunde, bruker, administrator. Salgsiden er utviklet i PHP som jobber mot en MySQL-database. AJAX-teknologi er blitt brukt for å gjøre Salgsiden mest mulig brukervennlig. Systemet er blitt utviklet på gruppemedlemmenes egne PC er med Apache webtjener. 3 STIKKORD Nettside for kjøp og salg PHP / MySQL / AJAX / Apache Tredelt brukerportal Side 1 av 50

2 Forord Denne produktdokumentasjonen er beregnet for personene som skal vedlikeholde, installere, endre, markedsføre eller drive støtte på systemet. Dokumentet skal derfor gjøre jobben enklere for de som får som ansvar å drive systemet på forskjellige måter, og derfor vil det inneholde en dypere innføring i systemet. Dette dokumentet er optimalisert for papirutskrift. Side 2 av 50

3 2 Innholdsliste Forord Innholdsliste Innledning Teknologi Krav Teknologibeskrivelse Datastruktur Database Tabeller i databasen Administratorsystemet Generelt om administratorsystemet Administratormeny Kategoristyring Profil Send melding Sendte meldinger Kundeendring Kundegodkjenning Nyheter Statistikk Kundesystemet Generelt om kundesystemet Postkasse Profil Nytt prosjekt Aktive prosjekter Gamle prosjekter Fakturaoversikt Statistikk Brukersystemet Generelt om brukersystemet Postkasse Profil Indekssiden Generelt oversikt Oversikt over de vanligste produktkategoriene Nyhetsoversikt Banneroversikt Registrering Innlogging Sikkerhet Innlogging Passord...31 Side 3 av 50

4 11 Produktets oppbygging og virkemåte Mappestruktur Form Images Inc PHP Script Style Upload Utvidelsesmuligheter Generelt Brukersystem Vedlikehold Varsling om nye produkter Figurliste Kilder Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Side 4 av 50

5 3 Innledning Prosjektoppgaven: Prosjektet skal gjennomføres som hovedprosjekt ved HIO avd. for Ingeniøravdelingen i samarbeid med Vertex Innovations. Bedriften ønsker seg et sted hvor de kan samle kampanjer og tilbud fra bedrifter og andre selskaper, denne informasjonen skal tilgjengliggjøres på Salgsiden slik at forbrukerne lett kan finne informasjonen. Nettsiden skal bygges opp som en tredelt portal, hvor det finnes forskjellige brukernivåer alt etter hvilken gruppe en tilhører: kunde, bruker, administrator. Salgsiden er utviklet i PHP som jobber mot en MySQL-database. AJAX-teknologi er blitt brukt for å gjøre Salgsiden mest mulig brukervennlig. Systemet er blitt utviklet på gruppemedlemmenes egne PC er med Apache webtjener. Bedriften: Vertex Innovations er et norskeid selskap som ble grunnlagt i Bedriftens mål er å bringe nyskapning innenfor etablert teknologi. Spesialområdet er IT løsninger som hjelper bedrifter med å nå sitt fulle potensial. Vertex Innovations består av 3 personer med en solid bakgrunn fra BI, Høyskolen i Oslo og Universitet i Oslo. Mål: Målet med oppgaven er å lage en tredelt portal for kundene, forbrukerne og administrator. Siden kommer til å bli satt under høy belastning så det er viktig at den takler et høyt stressnivå. Systemet vi skal lage er tredelt for Bruker, kunde og administrator: Administrator skal ha forskjellige verktøy for å administrere siden. Kunder skal ha mulighet for å se på statistikk og opprette nye prosjekter med tilhørende produkter. Bruker skal kunne logge seg inn. Statistikk blir lagret med tanke på om brukeren er innlogget eller ikke. Alle skal ha mulighet for å endre på diverse ting ved profilen. Konklusjon: Vi føler at det systemet her kan gjøre det enklere å samle kampanjer, sånn at mange kan få tilbud på en liste over kampanjer. Man trenger da ikke å søke seg rundt på forskjellige nettsteder for å se dette, men bare browse Salgsiden. Side 5 av 50

6 4 Teknologi 4.1 Krav For at systemet skal fungere er det en del teknologier som må være på plass. Arbeidsgiver hadde noen klare krav på hva vi skulle benytte oss av under utvikling av siden. De forskjellige teknologiene som brukes er som følger: Apache PHP5 MySQL 5.0 Javascript/CSS/HTML Ajax Internett tilgang må også være tilstede. Det er også viktig at siden vises tilnærmet likt med forskjellige nettlesere. Vi har derfor testet siden i Opera, Firefox og Internet Explorer. Det er ganske stor forskjell i hvordan de nettleserne her viser samme side, men vi tror allikevel at vi har funnet et god løsning på de fleste problemene vi støtte på. Side 6 av 50

7 4.2 Teknologibeskrivelse Apache: Apache er et velkjent webtjener program som mange bruker, samtidig er det basert på åpen kildekode. Det finnes i utgaver for Windows, Mac OS X og Unix systemer. PHP: Hypertext Preprocessor er et språk som vi har brukt for å gjøre sidene mer dynamisk. I systemet vårt har vi brukt PHP for å sende ut mye HTML kode til nettsidene vi har lagd. Det får vi til ved å bruke f. eks <?php echo <p>hello verden</p> ;?> Det her sender ut html kode som inneholder tekst. PHP er også utmerket for å kommunisere med en database. Vi har derfor også brukt php for å opprette/ende informasjon i MySql databasen. MySQL: MySQL er en databaseserver som gjør at man kan lagre eller hente ut data fra tabeller i databasen. Det her er også en veldig populær databaseserver pga av den er forholdsvis enkel å bruke samt at den er gratis å bruke. Javascript: Javascript er et skriptspråk som ofte brukes på nettsider. Vi har brukt javascript for å lage systemet mer dynamisk og vi har blant annet brukt det for å gjøre menyene mer oversiktlig. Når musen beveges over enkelte menyer dropper det ned lister som åpner for nye valg. Det blir også brukt til å validere data. CSS: Cascading Style Sheets har vi brukt til mye av designet på siden. De forskjellige designstilene leses inn fra en egen css fil. HTML: Hypertext markup language brukes for å lage nettsider som er leselige i en nettleser. Markeringspråket gjør det enklere å strukturere tekster på en side. I systemet så bruker vi HTML til akkurat det her. Ajax: Asynchronous JavaScript brukes for å gjøre websider mer interaktive. Vi har brukt Ajax hovedsakelig for at ikke hele siden trengs og lastet inn på nytt hver gang en endring blir gjort. Dette fører til at serveren ikke vil oppleve samme type load som ville skjedd hvis hver side som det ble gjort endringer på hadde trengt å bli lastet inn på nytt hver gang. Ajax er ikke en teknologi i seg selv, men heller en samling av de som er nevnt før i avsnittet. Side 7 av 50

8 5 Datastruktur Klienten sitter på en datamaskin som har internettilgang. Derfra blir den koblet opp mot serveren som har støtte for de nevnte teknologiene i avsnitt Database Den informasjonen som kundene/brukerne/administrator på siden oppretter, vil på lagret i en MySQL database. Under på figur 5.1 så kan det sees hvordan databasen er bygd opp. Den består av 15 tabeller. I avsnitt 5.2 beskriver vi de forskjellige tabellene som er opprettet. Kode for opprettelse av databasen finnes under vedlegg 1. figur 5.1 Databasemodell Side 8 av 50

9 5.2 Tabeller i databasen Kategori: Kategori inneholder en idkategori samt et kategorinavn. En kategori kan ha mange underkategorier. Underkategori: Underkategori inneholder en id for underkategorien, navnet på underkategorien og id for kategorien som underkategorien tilhører. En underkategori kan ha mange produkter. Produkt: Produkt inneholder den informasjonen om produkter som blir lagret til et prosjekt. Treff: Treff innholder informasjon om hva brukerne av systemet trykker på. Det blir lagret informasjon om kategori, underkategori, produkt id, prosjekt id, kundeid som produktet tilhører og dato for når treffet ble registrert. Det her er en av to tabeller som statistikken som admin og kunder leser ut av lagres. Et treff kan være av registrert bruker. Regtreff: Et regtreff inneholder informasjon om hvordan treff det er som ble foretatt av en registrert bruker. Tabellen inneholder derfor det samme som Treff pluss brukerinformasjon om den registrerte brukeren som gjorde den handlingen. Prosjekt: Prosjekt inneholder en prosjekt id for identifisering. Man gir også prosjektet et navn, hvordan Oppdragstype det er(enten prosjekt eller banner) og en fradato og tildato. For at et prosjekt skal identifisere seg med en kunde henter man også inn Kunder_idKunder som skal inneholde kundeid en til kunden som har opprettet prosjektet. Et prosjekt kan ha flere produkter og fakturaer. Faktura: Inneholder informasjon om de fakturaene som er lagret på systemet. Den har et kundeid felt for å holde styr på hvilken kunde fakturaen tilhører. Faktura har også en bool verdi for om fakturaen er betalt eller ikke. Hjemmesidetreff: Innholder informasjon om treff som blir gjort ved klikking på hjemmesideadressen til kunden. Kunder: Kunder inneholder den informasjonen som kunder oppgir under registrering eller det der har forandret profilen til senere. Passordet lagres kryptert. En kunde kan ha mange kundemeldinger, hjemmesidetreff og prosjekter. Brukere: Brukere inneholder informasjon om registrerte brukere. Passordet lagres kryptert. En bruker kan ha mange brukermeldinger. Admin: Admin inneholder informasjon om registrerte admins. Passordet lagres kryptert. Side 9 av 50

10 Nyhet: Nyhet inneholder de nyhetspostene som admin har skrevet inn. Kunde_melding: Kunde_melding inneholder data om melding som blir sendt til kunde Bruker_melding: Bruker_melding inneholder data om melding som blir sendt til bruker. Melding: Melding inneholder id på meldingen, tittelen, innholdet i meldingen samt dato for når det ble sendt. En melding kan sendes til mange brukere eller kunder. Side 10 av 50

11 6 Administratorsystemet 6.1 Generelt om administratorsystemet Administratorsystemet er lagd for de som skal vedlikeholde systemet og drive med kunde/brukersupport. For å få bruke de forskjellige hjelpemidlene må administratoren logge seg inn. Filene for de forskjellige funksjonene er laget med et navn som forklarer hva de skal brukes til og finnes i mappestrukturen til systemet. Filnavnet kan være bygget opp som xxxadminxxx. De forskjellige funksjonene som er beskrevet under forutsetter at administrator er logget inn. 6.2 Administratormeny figur 6.2 Administratormeny Her kan man se en oversikt over de forskjellige mulighetene administrator har for å styre systemet. Navigeringen skjer ut fra hvordan man ser figur 6.2 Kundeservice inneholder 4 forskjellige undermenyer: Send melding Sendte meldinger Kundeendring Kundegodkjenning Oversikt inneholder 2 undermenyer: Nyheter Statistikk Koden for å vise menyen finnes i filen session.inc og kan sees i vedlegg 2. Side 11 av 50

12 6.3 Kategoristyring figur 6.3 Administrator Kategoristyring Ved å fylle ut de forskjellige feltene her og trykke på tilhørende knapp vil administrator få opprettet/slettet kategorier/underkategorier. Filer som styrer de forskjellige kategoriene er navngitt i de forskjellige mappene med navn kategori. Se figur 6.3 Verdiene lagres/slettes fra tabellene Kategori og Underkategori i databasen. Blir det foretatt metodekall så vil metoden finnes i inc filene. Hvilke(n) fil(er) som er kalt på kan man se i toppen av FORM filen. Statusfeltet oppdaterer seg etter det som stilt inn på i javascriptfilen kategori.js. Indeks siden vil bli oppdatert etter hvert som admin sletter/lager nye kategorier/underkategorier. Side 12 av 50

13 6.4 Profil figur 6.4 Administrator profilendring Den nåværende registrerte mailadressen blir kalt frem i input feltet for at verdiene lettere skal endres hvis det er skrevet en enkelt feil. Se figur 6.4 Blir det foretatt metodekall så vil metoden finnes i inc filene. Hvilke(n) fil(er) som er kalt på kan man se i toppen av FORM filen. Ved å endre verdier så vil admin få tilbakemelding om hva som skjer og om det har skjedd en gyldig endring. Admin tabellen i databasen vil da oppdateres. Status oppdaterer seg etter hva som er stilt inn i javascript filen for endre_profil.js Passord må oppgis ved endring av de forskjellige dataene. Uten riktig passord vil ikke databasen oppdateres. 6.5 Send melding figur 6.5 Administrator Send melding Administrator putter inn verdier i felter og velger med radiobuttons hvilken type melding som skal bli sendt. Administrator kan velge mellom å sende til alle kunder/brukere eller en gitt kunde/bruker. Sendte meldinger blir lagret med meldingsinformasjonen i tabellen Meldinger. Informasjonen om hvem meldingen tilhører finner man i Bruker_melding og Kunde_melding. Se figur 6.5 for utseendet til send meldingsfunksjonen Blir det foretatt metodekall så vil metoden finnes i inc filene. Hvilke(n) fil(er) som er kalt på kan man se i toppen av FORM filen. Side 13 av 50

14 6.6 Sendte meldinger figur 6.6 Administrator Sendte meldinger På figur 6.6 så kan man se hvordan oversikten over de forskjellige sendte meldingene ser ut. Trykker man på brukermeldinger så vil man få se en oversikt over de meldingene som er sendt til bruker, og tilsvarende for kundemeldinger. De forskjellige meldingene som blir sendt hentes ut fra databasen. 6.7 Kundeendring figur Administrator Kundeendring søk På figur kan man se hvordan søkefunksjonen til administrator ser ut. Hvis en kunde kommer med forespørsel om å få endret lagret informasjon så kan administrator gjøre det. figur Administrator Kundeendring verdier Side 14 av 50

15 Når admin har fylt ut en gyldig kundeid i søket så kommer det opp en liste over de forskjellige lagrede verdiene på den gitte kunden. finn_kunde.php i PHP mappen returnerer denne informasjonen om kunden til siden(se figur 6.7.2) De verdiene som administrator fyller inn, vil oppdatere Kunder tabellen i databasen. 6.8 Kundegodkjenning figur 6.8 Administrator kundegodkjenning I Kunder tabellen i databasen er det et felt for om kunden er godkjent eller ikke. Administrator får opp en liste over kunder som har registrert seg, og kan derfra velge om kunden skal godkjennes eller ikke ut ifra om de har fått tilbakesendt en gyldig avtale fra kunden. Se figur 6.8 Når kunden godkjennes så vil det lages en egen mappe på serveren. Det gjøres med følgende phpkode: mkdir('../upload/kunder/'.$kunder[0],0777,true); $kunder[0] er kunde id til den godkjente kunden. Side 15 av 50

16 6.9 Nyheter figur 6.9 Administrator nyheter Admin kan her legge ut nyheter på hovedsiden. Det tastes inn verdier som deretter blir lagret i Nyhet tabellen i databasen. På indeks siden vil det da komme en oversikt over nyheter som alle kan se Statistikk figur Administrator generell statistikk På figur så kan man se et eksempel på litt generell statistikk. Vi har laget kode som teller opp enkelte av tabellene i databasen for å se hvor mange rader som er lagret i de tabellene. Vi har også spesifisert litt mer statistikk som sjekker hvor mange aktive prosjekter det er. For å telle hvor mange rader det er i en gitt tabell kan man f. eks bruke følgende kode: $allekunder = mysql_query("select idkunder FROM Kunder") or die(mysql_error($link)); $alleprodukt = mysql_query("select idprodukt FROM Produkt")or die(mysql_error($link)); $antallkunder = mysql_num_rows($allekunder); $antallprodukter = mysql_num_rows($alleprodukt); $antallkunder og $antallprodukter inneholder da hvor mange rader det er for de forskjellige forespørslene til databasen. Side 16 av 50

17 figur Administrator kundestatistikk På figuren over så kan man se eksempel på litt mer spesifikk statistikk. Admin får da muligheten til å kunne se hvor populær en kunde er. Statistikken henter ut fra de forskjellige tabellene i databasen som har med treff å gjøre. Deretter blir det kjørt en forespørsel for å se hvor mange rader det er i de tabellene. Side 17 av 50

18 7 Kundesystemet 7.1 Generelt om kundesystemet Kundesystemet er selve hovedsaken i systemet. Her skal kunder ha muligheten til å legge ut prosjekter og produkter som andre kan se på. Det har derfor vært viktig at kunder får muligheten for å administrere de tingene som blir lagt ut på en skikkelig måte(noe som inkluderer statistikk). Filene for de forskjellige funksjonene er laget med et navn som forklarer hva de skal brukes til og finnes i mappestrukturen til systemet. Filnavnet kan være bygget opp som xxxbrukerxxx. Metoder importeres fra filene i inc mappen. For å sjekke for gyldige verdier og sende informasjon så brukes filene i javascript mappen. De forskjellige funksjonene som er beskrevet under forutsetter at kunde er logget inn. 7.2 Postkasse figur 7.2 Kunde postkasse Postkassen for kunder er laget for at admin lett skal kunne gi informasjon om ting som de føler er viktig for kundene. Kundene får en oversikt over alle meldinger som er lagret i databasen og spesifisert til dem. Når kunde leser meldingen så vil databasen oppdatere sånn at lest blir satt til ja. All informasjonen om meldingene blir lagret i tabellene Melding og Kunde_melding. Kunde_melding inneholder informasjon om hvem som eier meldingen og om den er lest. Melding inneholder resten av meldingsinformasjonen. Den innledende filen finnes i mappen form og heter kunde_les_meldinger.php Et eksempel på hvordan postkassen ser ut ser man på figur 7.2 Side 18 av 50

19 7.3 Profil figur 7.3 Kunde profil Profil endringen for kunder fungerer som den for administrator når det gjelder input av data. Forskjellen mellom de her er at kundeprofilen inneholder flere data. Se figur 7.3. Dataene hentes ut fra databasen og blir puttet inn i feltene. Det her er for å gjøre småendringer enklere for kunden. Firmanavn og organisasjonsnummer skal ikke gå kunne endres for kunden. Hvis det her er skrevet inn feil under registrering så skal kunde ta kontakt med administrator som da endrer det. Vi har også valgt å gjøre det sånn at passord må oppgis ved endring av mailadressen og passord. På den måten vil man unngå en del feil fra brukerside. Tabellen som blir oppdatert er Kunder. Blir det foretatt metodekall så vil metoden finnes i inc filene. Hvilke(n) fil(er) som er kalt på kan man se i toppen av FORM filen. Side 19 av 50

20 7.4 Nytt prosjekt figur Kunde Nytt prosjekt Her begynner det som er bakgrunnen for at dette systemet skulle bli laget. Kunder skal ha mulighet for å registrere prosjekter(figur 7.4.1) og opprette produkter til tilhørende prosjekter(figur 7.4.2). Kunden taster inn ønsket prosjektnavn for prosjektet de vil starte og javascript tar seg av sjekking for å sjekke at de forskjellige feltene er fylt ut. Fra datoen blir satt via php til dagens dato men til datoen blir satt til dagens dato pluss en måned frem i tid. Det her kan kunden endre selv. Input feltet er satt til type date. Det er ikke alle nettlesere som har støtte for det her, men opera har en egen datovelger som hjelper kunde med datovelging. Det er lagt inn en god del kode for å sjekke at datoen som blir skrevet inn faktisk er gyldig. Eksempel på den koden er: //For å sjekke om en dato er riktig function sjekkdato($date) { list($year,$month,$day)=explode("-",$date); if ( ($day!="" && $month!="" && $year!="") && (is_numeric($day) && is_numeric($month) && is_numeric($year)) ) { return checkdate($month,$day,$year); return false; Koden henter inputdatoen og deler den opp på bindestrek. Deretter sjekker den at ingen av de er tomme og at det bare er numeriske verdier. Datoene blir lagret på formen YYYY-mm-dd. Det vil si; firesifret år først, så måned, så dag. Kunden må også velge om de ønsker prosjektet som en kampanje eller banner. All informasjonen blir lagret i tabellen Prosjekt hvis input er riktig. Side 20 av 50

21 figur Kunde Nytt prosjekt På figur kan man se hvordan produktregistreringen ser ut. Alle felter må fylles ut utenom bildevalgene. Er det ikke valgt bilde så vil produktet få det bildet som er vist i figur Ettersom siden oppdateres når underkategori velges så har vi valgt å ta den på topp. På den måten så kan man unngå at kunden mister innskrevet data(hvis de velger den først). Oppdateringen gjør at listen over serverbilder til den gitte undermappen kommer opp. Man får også en forhåndsvisning av bildene. Et utdrag av koden for å fylle opp select listen med bilder fra gitt underkategori ser ut som følgende: if($ukategori[0]!="" && $Kat[0]!=""){ //henter ut filer som er i folderen til gitt underkategori $sti2 = '../UPLOAD/SERVER/'.$Kat[0].'/'.$Ukategori[2]; if ($handle = opendir($sti2)){ while ( false!== ($fil = readdir($handle)) ){ if ($fil!= "." && $fil!= ".."){ echo "<option value='$sti2/$fil'>$fil</option>"; Koden for å vise serverbildene på selve siden ser da ut som: if ($handle = opendir($sti2)){ while ( false!== ($fil = readdir($handle)) ){ if ($fil!= "." && $fil!= ".."){ echo "<img src='$sti2/$fil' title='$sti2/$fil' alt='$sti2/$fil' width=70 height=70 vspace=2 hspace=2/>"; For mer utfyllende kode se fil get_funksjoner.inc og metoden get_bilder. Side 21 av 50

22 Banner vises nederst på forsiden og det vil derfor være enklere for besøkende på siden å finne de produktene. figur Kunde last opp bilde Over ser man hvordan vi har lagt opp utseendet for å laste opp bilder. Når browse trykkes får man en oversikt over filer på egen pc. Ved hjelp av php sjekker man at bildet ikke overskrider $max_photo_size = ;. Koden sjekker også får andre feilmeldinger samt at filen er av type bilde: if (!in_array( $fil['type'], array ('image/jpeg', 'image/pjpeg', 'image/png') )) { $err_msg = 'feilfiltype'; break; Her kan vi se at $err_msg blir satt til 'feilfiltype' når det skjer. For mer informasjon om det her se på kampanje.php i PHP folderen. Side 22 av 50

23 7.5 Aktive prosjekter figur 7.5 Kunde Aktive prosjekter Listen over de aktive prosjektene er generert av en liste over de prosjektene som ikke har gått ut på dato. Dvs. de som har dagens dato <= til dato. Metoden for det her finnes i get_funksjoner.inc og heter function get_alle_kampanjer(). På bildet over ser et eksempel på hvordan oversikten over aktive prosjekter ser ut. Hvert prosjekt som er opprettet har en sånn oversikt. I dette tilfelle er det prosjektet med ID=1 og Prosjektnavn=Bilkampanje. Informasjon om prosjektet og tilhørende produkter hentes ut fra databasene Prosjekter og Produkter. 7.6 Gamle prosjekter figur 7.6 Kunde gamle prosjekter Oversikt over de datoene som har gått ut på dato. Det vil si at dagens dato > den lagrede tildatoen. Det er også en mulighet for å justere datoen på en gammel kampanje sånn at den får ny levetid. ProsjektID må da fylles ut og koden oppdaterer databasen med en ny gyldig dato. En ny faktura blir da lagt til i Faktura tabellen. Side 23 av 50

24 7.7 Fakturaoversikt figur 7.7 Kunde fakturaoversikt På den her siden ser man en oversikt over de fakturaene som kunde har. Det blir hentet ut informasjon fra Faktura tabellen om de individuelle fakturaene som er lagret. På den måten kan man se om den er betalt. Figuren over viser hvordan en faktura kan se ut. 7.8 Statistikk figur Kunde generell statistikk Som med administrator så kan kundene se en del statistikk, men her kommer det bare informasjon om deres egne data. Det blir hentet ut informasjon fra database med tanke på de forskjellige typene treff. figur Kunde prosjekt/produkt statistikk Enda mer statistikk. Det blir hentet ut informasjon om registrerte brukere som har sett på de forskjellige produktene/prosjektene. Side 24 av 50

25 8 Brukersystemet 8.1 Generelt om brukersystemet Brukersystemet er laget for at brukere skal ha muligheten til å logge seg på og gjøre ting som en registrert bruker. De har muligheten for å legge seg til og fjerne seg fra en nyhetsbrevliste. Vi har ikke hat tid til å legge inn all mulig brukerfunksjoner grunnet at admin/kunde systemet var det viktigste å få ferdig. Utvidelsesmuligheter har vi nevnt i avsnitt 11.2 Filene for de forskjellige funksjonene er laget med et navn som forklarer hva de skal brukes til og finnes i mappestrukturen til systemet. Filnavnet kan være bygget opp som xxxbrukerxxx. De funksjonene som er beskrevet under forutsetter at en bruker er logget inn. 8.2 Postkasse figur 8.2 Bruker postkasse Postkassen for brukere fungerer også som de andre postkassene. Når bruker leser meldingen så vil Lest: Nei oppdatere seg til Ja. All informasjonen om meldingene blir lagret i tabellene Melding og Bruker_melding. Bruker_melding inneholder informasjon om hvem som eier meldingen og om den er lest. Melding inneholder resten av meldingsinformasjonen. Side 25 av 50

26 8.3 Profil figur 8.3 Bruker profil Brukerprofilen blir veldig lik som de andre profilene bortsett fra de egne feltene som er opprettet i tabellen i databasen. Vi valgte å la brukeren få endre på kjønnet i tilfelle det trykket på feil radiobutton under registrering. Videre blir det foretatt sjekk på de innskrevne dataene før tabellen i databasen blir oppdatert. Side 26 av 50

27 9 Indekssiden 9.1 Generelt oversikt Alle besøkende har tilgang til den her siden, enten der er registrert eller ikke. Etter hvert som en besøkende klikker seg videre er det mulighet for å gå tilbake. figur 9.1 Indeks Over ser man et utdrag fra hovedside. Øverst har man menyen som kan ta deg til indeks siden, innloggingssiden og registrerings siden. Indeks linken vises på alle menyer. Det er også forskjellige hoveddeler av siden. Det her inkluderer nyhetene, kategorierne og bannerene. Mer forklaring om det ser dere i de påfølgende avsnittene. Side 27 av 50

28 9.2 Oversikt over de vanligste produktkategoriene På figur 9.1 kan man se hvordan første del av oversikten over kategoriene ser ut. Her blir de forskjellige kategoriene hentet ut fra databasen og lagt til sånn at det er mulig å klikke seg videre for å se underkategorier. Kategori id blir da sendt videre for å få info om underkategori. figur Indeks underkategori Her er en oversikt over hva som kommer ut hvis man trykker på biler. Systemet lister da ut de forskjellige underkategoriene som finnes til en kategori. Kategori og underkategori id blir sendt videre for å få info om hvilke produkter som skal listes. Bildet over viser hvordan listen over underkategorisiden kan se ut. figur Indeks produkter Når underkategorien er valgt lister indeks systemet opp alle produkter som er lagret i databasen med en gitt underkategori. Bildet over viser hvordan listen over produkter til en underkategori kan se ut. figur Indeks produktinfo Her lister indekssiden endelig opp det produktet som den besøkende på siden valgte. Siden henter ut informasjonen om hva som er lagret i databasen for det produktet som ble valgt. Side 28 av 50

29 9.3 Nyhetsoversikt På figur 9.1 ser man hvordan oversikten over nyheter blir lagt ut på indekssiden. Når administrator legger til nyheter så vil informasjonen om den komme opp her. Det blir hentet ut verdier fra databasen, men den nyeste er først. Trykkes det på les alle nyheter så blir det hentet inn alle postene i tabellen Nyhet fra databasen. 9.4 Banneroversikt figur 9.4 Banner De bannerne som er på hovedsiden blir lagt ut med en random funksjon. Se vedlegg 3 for kode til hvordan bannerne blir lagt opp. 9.5 Registrering Når musen holdes over registrering som kan sees øverst på figur 9.1 så vil man få en liste over hva slags registrering som skal bli foretatt. Se bilde under. figur Registrering drop down De forskjellige mulighetene tar deg til de respektive registreringssidene. figur Admin registrering Over på figur kan man se hvordan en registreringsform kan se ut. Vi har her tatt admin registrering som et eksempel. De andre sidene har egne felter for andre data. Side 29 av 50

30 Javascript sjekker om alle feltene er fylt ut, og om passord er lik som gjenta passord. Hvis ikke så blir det skrevet ut en feilmelding til statusfeltet. Når gyldige verdier er fylt ut så vil dataene bli lagret i den riktige tabellen i databasen, i dette tilfelle Admin. Passordet lagres kryptert. Ved implementasjon av siden så vil det lønne seg å fjerne muligheten for å registrere admin på hovedsiden. Det er en selvfølge for å unngå at besøkende på siden skal få administrator privilegier. Hvis det er en kunde som registrer seg så må administrator godkjenne kunde før den får muligheter for å logge seg inn. 9.6 Innlogging figur 9.6 Innlogging Trykker man på innlogging på indekssiden vil du få ut et felt som illustrert over i figur 9.6 Her taster man innlogginsinformamasjonen man har registrert. Siden sjekker om det finnes det innloggingsnavnet som er tastet inn, og hvis det finnes så vil passordet sjekkes opp mot det som er lagret kryptert i databasen. Hvis innloggingsinformasjonen er riktig vil man ble sendt til siden som tilhører den som logget seg med tanke på om det er administrator/bruker/kunde. Riktige feilmeldinger vil bli skrevet ut til statusfeltet. Side 30 av 50

31 10 Sikkerhet 10.1 Innlogging Når en bruker/kunde/admin logger seg på så blir det opprettet en session. Brukernavnet som brukes under login er ikke case sensitive. Grunnen til det her er at systemet ikke tillater like brukernavn. Passordet reagerer derimot på case. Forklaring kan man se under punkt Passord Under registrering av ny admin og bruker får man muligheten til selv å velge passord. Passordet blir da kryptert med sha1 og salt settes lik tid. Sha står for Secure Hash Algorithm. Denne formen for algoritme blir sett på som sikker. Når kunde registrerer seg så vil det generert et tilfeldig passord som blir sendt på mail til kunde. Passordet lagres på samme måte som over. Side 31 av 50

32 11 Produktets oppbygging og virkemåte Brukeren er på en gitt side. Den her siden har det grunnleggende utseendet og nødvendige imports i koden. Siden er i mappen FORM. I INC folderen så er det filer med metoder i som blir kalt på i PHp filen som er i FORM mappen. Javascriptet styrer de forskjellige tilbakemeldingene som brukeren skal få på siden. Tilbakemeldingen blir sendt til statusfeltet. Godkjenner javascriptet de verdiene som er tastet inn sender den informasjonen videre til den php filen som skal gjøre noe med verdiene, f. eks sette de inn i databasen. Den php filen som gjør det her ligger i PHP mappen. Etter det her så sender php filen en echo til javascriptet som printer ut informasjon om hva som skjedde i forhold til hva som ble sendt i echo. Det her er også beskrevet mer under avsnitt 10.1 og ut til Vi har ikke lagt stor vekt på brukergrensesnittet i systemet ettersom at oppdragsgiver sa at det kom til å bli endret på senere tid. Uansett så har vi prøvd å få sidene så oversiktlig og brukervennlig som vi hadde tid til Mappestruktur figur 11.1 Mappestruktur Det her er mappestrukturen vi har valgt å bruke på webapplikasjonen. Forklaring om filstrukturen i de forskjellige mappene er gitt i de påfølgende avsnittene. Side 32 av 50

33 11.2 Form figur 11.2 Form mappe Denne mappen inneholder de forskjellige standarsidene. Når en bruker/admin/kunde trykker på en link for en spesiell side så er det her som loades. Det er litt forskjell på de forskjellige filene. Enkelte er bygd opp av standard html på de fleste punkter, men de fleste kaller på en funksjon fra en fil som ligger i mappene. Det her er fordi hvis vi skulle hatt all html-en i hver og enkelt fil så er det en del kode som hadde blitt skrevet unødvendig mange ganger. I starten av hver fil importeres de javascriptfiler og inc filer som trengs senere. Se vedlegg 4 for eksempel på hvordan filer fra den her mappen er bygd opp Images figur 11.3 Images mappe I den mappen her finnes de(t) bilde(ne) som brukes på selve siden. Side 33 av 50

34 11.4 Inc figur 11.4 Inc mappe I den her mappen ligger noen av de forskjellige filene som importeres av filene i Form mappen. Inne i filene er det mange forskjellige metoder som igjen kalles på av de forskjellige filene i Form mappen. Ettersom vi skulle prøve å unngå å skrive den samme koden gang på gang, var det her en grei måte å få gjenbruk av kode. Se vedlegg 5 for eksempel på metode fra filer fra den mappen her PHP figur 11.5 PHP mappe Etter at javascriptet har validert om det har blitt gitt riktig input så vil de verdiene bli sendt til PHP filen. Php filen henter inn verdiene som blir sendt.($_get[ noe ];) Det blir deretter foretatt flere sjekker for å sjekke at det er gyldige verdier som har blitt hentet inn. Hvis sjekkene blir godkjente vil phpkoden oppdatere databasen. db_connect.php er den filen som sørger for en tilkobling til databasen. $link = mysql_connect("localhost", "root", "zom") or die("could not connect"); mysql_select_db("salgsiden") or die("could not select database"); Side 34 av 50

35 Over kan man se hvordan den kobler til databasen. Første verdi inneholder ip/adresse til databasen, andre verdi inneholder login, og tredje inneholder passordet. mysql_select_db("salgsiden") inneholder navnet til databasen som skal velges på adressen som er skrevet inn. Det er derfor viktig at den viser til rett database. Se vedlegg 6 for eksempel for hvordan en php fil fra mappen PHP kan se ut Script figur 11.6 Script mappe Ettersom det blir tastet inn forskjellige verdier i forms og input felt så vil javascriptfilene validere de forskjellige inputene. Er det ugyldige verdier som blir skrevet inn så sender den en riktig feilmelding til statusfeltet. Hvis verdiene er godkjente så vil scriptet sende verdiene til den filen som blir angitt. Det her er en fil i PHP mappen. Når javascriptet får tilbake en echo beskjed av phpfilene i php mappa så vil den også skrive ut en riktig melding om hva som skjer til statusfeltet. XMLreq.js er en del som brukes av Ajax for å sjekke hvilket XMLhttp objekt som skal opprettes. Det her er forskjellig fra internet Explorer til opera. Se vedlegg 7 for eksempel Style figur 11.7 Style mappe Mappen inneholder.css filen som styrer stilen på nettsiden. Side 35 av 50

36 11.8 Upload figur Upload mappe Her er det to forskjellige undermapper, en for kunder(kunder) og en for server(server). Kundemapper opprettes etter hvert som kunder blir godkjent av admin. De vil da få sin egen mappe som har navn etter kundeid under KUNDER. Mappene som ligger under SERVER blir opprettet ethvert som kategorier og underkategorier registreres. De vil få tilsvarende navn. figur Bilde ikke valgt Under server så ligger også bildet som et produkt får når det ikke blir valgt noe bilde av kunden. Det heter utilgjengelig.gif Side 36 av 50

37 12 Utvidelsesmuligheter 12.1 Generelt I utgangspunktet så er hele systemet ganske lett å oppgradere. Verdiene som blir puttet inn i databasen av de forskjellige brukerne er ikke noe problem å hente ut. Derfor skal det ikke altfor mye til å lage diverse nye funksjoner som de forskjellige brukerne av siden har lyst på Brukersystem Det her vil være en naturlig den å utvide. Ettersom vi fikk beskjed at det var viktigst å få opp kunde/admin systemet så ble det prioritert. Vi har laget en meny for brukere som forespeiler enkelte oppgraderinger som kan bli gjort. Det som trengs da er en implementering av søkemetoder som brukeren kan bruke for å finne produkter. Det hadde også vært en god ide at brukeren kan søke igjennom de forskjellige kundene som legger ut sine prosjekter. Man kan også utvide sånn at brukeren får en oversikt over vanlige spørsmål som blir sendt til admins. En annen fin ting hadde vært en liste over registrerte kunder med adresse til nettbutikk/vanlig butikk 12.3 Vedlikehold Det kan utvikles systemer som tar automatisk backup av databasen til et sikkert sted. En annen mulighet for vedlikehold i systemet er å slette spesielt brukere som ikke har vært aktive i løpet av et gitt tidsrom. På den måten så kan man unngå mye unødvendig lagring i databasen. Hvis det er flere produkter/prosjekter som ikke har vært i bruk på 1 år så burde det også være en mulighet for å få slettet dem automatisk, eventuelt lage en mulighet for kunder til å slette produkter/prosjekter selv Varsling om nye produkter Det kan være mulig å utvide systemet ved å tilby varsling om nye produkter for en bruker. Brukeren kan da velge om han/hun vil motta varsling på sms eller mail. Side 37 av 50

38 13 Figurliste figur 5.1 Databasemodell...8 figur 6.2 Administratormeny...11 figur 6.3 Administrator Kategoristyring...12 figur 6.4 Administrator profilendring...13 figur 6.5 Administrator Send melding...13 figur 6.6 Administrator Sendte meldinger...14 figur Administrator Kundeendring søk...14 figur Administrator Kundeendring verdier...14 figur 6.8 Administrator kundegodkjenning...15 figur Administrator generell statistikk...16 figur Administrator kundestatistikk...17 figur 7.2 Kunde postkasse...18 figur 7.3 Kunde profil...19 figur Kunde Nytt prosjekt...20 figur Kunde Nytt prosjekt...21 figur Kunde last opp bilde...22 figur 7.5 Kunde Aktive prosjekter...23 figur 7.6 Kunde gamle prosjekter...23 figur 7.7 Kunde fakturaoversikt...24 figur Kunde generell statistikk...24 figur Kunde prosjekt/produkt statistikk...24 figur 8.2 Bruker postkasse...25 figur 8.3 Bruker profil...26 figur 9.1 Indeks...27 figur Indeks underkategori...28 figur Indeks produkter...28 figur Indeks produktinfo...28 figur 9.4 Banner...29 figur Registrering drop down...29 figur Admin registrering...29 figur 9.6 Innlogging...30 figur 11.1 Mappestruktur...32 figur 11.2 Form mappe...33 figur 11.3 Images mappe...33 figur 11.4 Inc mappe...34 figur 11.5 PHP mappe...34 figur 11.6 Script mappe...35 figur 11.7 Style mappe...35 figur Upload mappe...36 figur Bilde ikke valgt...36 Side 38 av 50

39 14 Kilder Hovedprosjekter i data/it, Dokumentasjonsstandard skrevet av Ann-Mari Torvatn. 15 Vedlegg 15.1 Vedlegg 1 Her er sql koden som skal til for å opprette databasen. Den er generert etter databasemodellen som kan sees på figur 5.1. CREATE TABLE Admin ( Adminnavn VARCHAR(50) NOT NULL, Passord VARCHAR(50) NULL, Registreringstid INTEGER UNSIGNED NULL, Epost VARCHAR(50) NULL, Dato DATE NULL, PRIMARY KEY(Adminnavn) ); CREATE TABLE Brukere ( Brukernavn VARCHAR(50) NOT NULL, Passord VARCHAR(50) NULL, Registreringstid INTEGER UNSIGNED NULL, epost VARCHAR(50) NULL, Gender VARCHAR(50) NULL, Alder INT NULL, Fylke VARCHAR(50) NULL, Kommune VARCHAR(50) NULL, Nyhetsbrev BOOL NULL, Dato DATE NULL, PRIMARY KEY(Brukernavn) ); CREATE TABLE Bruker_melding ( idbruker_melding INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Melding_idMelding INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Brukere_Brukernavn VARCHAR(50) NOT NULL, Lest BOOL NULL, PRIMARY KEY(idBruker_melding, Melding_idMelding, Brukere_Brukernavn), indeks Bruker_melding_FKIndex1(Melding_idMelding), indeks Bruker_melding_FKIndex2(Brukere_Brukernavn) ); Side 39 av 50

40 CREATE TABLE Faktura ( idfaktura INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Prosjekt_Kunder_idKunder INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Prosjekt_idProsjekt INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Betalt BOOL NULL, PRIMARY KEY(idFaktura, Prosjekt_Kunder_idKunder, Prosjekt_idProsjekt), indeks Faktura_FKIndex2(Prosjekt_idProsjekt, Prosjekt_Kunder_idKunder) ); CREATE TABLE Hjemmesidetreff ( idhjemmesidetreff INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Kunder_idKunder INTEGER UNSIGNED NOT NULL, AntallProduktTreff INTEGER UNSIGNED NULL, AntallBannerTreff INTEGER UNSIGNED NULL, PRIMARY KEY(idHjemmesidetreff, Kunder_idKunder), indeks Statistikk_FKIndex1(Kunder_idKunder) ); CREATE TABLE Kategori ( idkategori INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Kategorinavn VARCHAR(50) NULL, PRIMARY KEY(idKategori) ); CREATE TABLE Kunder ( idkunder INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Passord VARCHAR(50) NULL, Registreringstid INTEGER UNSIGNED NULL, Firmanavn VARCHAR(50) NULL, Orgnummer VARCHAR(50) NULL, Adresse VARCHAR(50) NULL, Kontaktperson VARCHAR(50) NULL, Mailkontakt VARCHAR(50) NULL, Fylke VARCHAR(50) NULL, Kommune VARCHAR(50) NULL, Hjemmeside VARCHAR(50) NULL, Godkjent BOOL NULL, Dato DATE NULL, PRIMARY KEY(idKunder) ); CREATE TABLE Kunde_melding ( idkunde_melding INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Melding_idMelding INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Kunder_idKunder INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Lest BOOL NULL, PRIMARY KEY(idKunde_melding, Melding_idMelding, Kunder_idKunder), indeks Kunde_melding_FKIndex1(Melding_idMelding), indeks Kunde_melding_FKIndex2(Kunder_idKunder) ); Side 40 av 50

41 CREATE TABLE Melding ( idmelding INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Tittel VARCHAR(50) NULL, Innhold LONGTEXT NULL, Dato TIMESTAMP NULL, PRIMARY KEY(idMelding) ); CREATE TABLE Nyhet ( idnyhet INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Nyhet VARCHAR(50) NULL, Dato TIMESTAMP NULL, Tittel VARCHAR(50) NULL, Forfatter VARCHAR(50) NULL, PRIMARY KEY(idNyhet) ); CREATE TABLE Produkt ( idprodukt INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Underkategori_idUnderkategori INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Underkategori_Kategori_idKategori INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Prosjekt_Kunder_idKunder INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Prosjekt_idProsjekt INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Produktnavn VARCHAR(50) NULL, Produktpris VARCHAR(50) NULL, Produktbeskrivelse LONGTEXT NULL, Produktbilde VARCHAR(100) NULL, PRIMARY KEY(idProdukt, Underkategori_idUnderkategori, Underkategori_Kategori_idKategori, Prosjekt_Kunder_idKunder, Prosjekt_idProsjekt), indeks Produkt_FKIndex1(Underkategori_idUnderkategori, Underkategori_Kategori_idKategori), indeks Produkt_FKIndex2(Prosjekt_idProsjekt, Prosjekt_Kunder_idKunder) ); CREATE TABLE Prosjekt ( idprosjekt INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Kunder_idKunder INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Prosjektnavn VARCHAR(50) NULL, Oppdragstype VARCHAR(50) NOT NULL, FraDato DATE NULL, TilDato DATE NULL, PRIMARY KEY(idProsjekt, Kunder_idKunder), indeks Prosjekt_FKIndex1(Kunder_idKunder) ); CREATE TABLE Regtreff ( idregtreff INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Treff_Produkt_idProdukt INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Treff_idTreff INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Treff_Produkt_Underkategori_idUnderkategori INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Treff_Produkt_Underkategori_Kategori_idKategori INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Treff_Produkt_Prosjekt_Kunder_idKunder INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Treff_Produkt_Prosjekt_idProsjekt INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Side 41 av 50

42 Alder INTEGER UNSIGNED NULL, Fylke VARCHAR(50) NULL, Gender VARCHAR(50) NULL, Kommune VARCHAR(50) NULL, PRIMARY KEY(idRegtreff, Treff_Produkt_idProdukt, Treff_idTreff, Treff_Produkt_Underkategori_idUnderkategori, Treff_Produkt_Underkategori_Kategori_idKategori, Treff_Produkt_Prosjekt_Kunder_idKunder, Treff_Produkt_Prosjekt_idProsjekt), indeks Regtreff_FKIndex1(Treff_idTreff, Treff_Produkt_idProdukt, Treff_Produkt_Underkategori_idUnderkategori, Treff_Produkt_Underkategori_Kategori_idKategori, Treff_Produkt_Prosjekt_idProsjekt, Treff_Produkt_Prosjekt_Kunder_idKunder) ); CREATE TABLE Treff ( idtreff INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Produkt_idProdukt INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Produkt_Underkategori_idUnderkategori INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Produkt_Underkategori_Kategori_idKategori INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Produkt_Prosjekt_idProsjekt INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Produkt_Prosjekt_Kunder_idKunder INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Registrert BOOL NULL, Dato TIMESTAMP NULL, PRIMARY KEY(idTreff, Produkt_idProdukt, Produkt_Underkategori_idUnderkategori, Produkt_Underkategori_Kategori_idKategori, Produkt_Prosjekt_idProsjekt, Produkt_Prosjekt_Kunder_idKunder), indeks Treff_FKIndex2(Produkt_idProdukt, Produkt_Underkategori_idUnderkategori, Produkt_Underkategori_Kategori_idKategori, Produkt_Prosjekt_Kunder_idKunder, Produkt_Prosjekt_idProsjekt) ); CREATE TABLE Underkategori ( idunderkategori INTEGER UNSIGNED NOT NULL AUTO_INCREMENT, Kategori_idKategori INTEGER UNSIGNED NOT NULL, Underkategorinavn VARCHAR(50) NULL, PRIMARY KEY(idUnderkategori, Kategori_idKategori), indeks Underkategori_FKIndex1(Kategori_idKategori) ); Side 42 av 50

43 15.2 Vedlegg 2 Under her kan man se koden for å vise menyen til en administrator. function tegndropdownadmin($nm){ echo "<div id=\"menu\">"; echo " <dl>"; echo " <dt onmouseover=\"javascript:show();\"><a href=\"./index.php\" >Indeks</a></dt>"; echo " </dl>"; echo " <dl>"; echo " <dt onmouseover=\"javascript:show();\"><a href=\"./kategori.php\">kategoristyring</a></dt>"; echo " </dl>"; echo " <dl>"; echo " <dt onmouseover=\"javascript:show();\"><a href=\"./form_endre_admin.php\">profil</a></dt>"; echo " </dl>"; echo " <dl>"; echo " <dt onmouseover=\"javascript:show('smenu1');\"><a href=\"\" title=\"kundeservice\">kundeservice</a></dt>"; echo " <dd id=\"smenu1\" onmouseover=\"javascript:show('smenu1');\" onmouseout=\"javascript:show();\">"; echo " <ul>"; echo " <li><a href=\"./admin_send_melding.php\">send melding</a></li>"; echo " <li><a href=\"./admin_les_melding.php\">sendte meldinger</a></li>"; echo " <li><a href=\"./admin_kundeendring.php\">kundeendring</a></li>"; echo " <li><a href=\"./admin_kundegodkjenning.php\">kundegodkjenning</a></li>"; echo " </ul>"; echo " </dd>"; echo " </dl>"; echo " <dl>"; echo " <dt onmouseover=\"javascript:show('smenu2');\"><a href=\"\" title=\"oversikt\">oversikt</a></dt>"; echo " <dd id=\"smenu2\" onmouseover=\"javascript:show('smenu2');\" onmouseout=\"javascript:show();\">"; echo " <ul>"; echo " <li><a href=\"./admin_nyhet.php\">nyheter</a></li>"; echo " <li><a href=\"./admin_statistikk.php\">statistikk</a></li>"; echo " </ul>"; echo " </dd>"; echo " </dl>"; echo " <dl>"; echo " <dt onmouseover=\"javascript:show();\"><a href=\"../php/logg_ut.php\">logg ut ".$_SESSION['uid']."</a></dt>"; echo " </dl>"; echo "</div>"; Side 43 av 50

44 15.3 Vedlegg 3 Her kan man se et eksempel på hvordan oversikten over bannere blir bygd opp på indekssiden. function get_banner(){ echo ' <table id="hoved">'; echo ' <tr>'; echo ' <td id="produktkategori" colspan="3">'; echo ' <b>banners</b>'; echo ' </td>'; echo ' </tr> '; echo ' <tr>'; echo ' <td >'; echo ' '; echo ' </td>'; echo ' </tr> '; echo ' <tr>'; $dagens_dato= strtotime(date("y-m-d")); $fantgyldig=false; $bannerprosjekt = mysql_query("select idprosjekt, TilDato FROM Prosjekt WHERE Oppdragstype=".dbSafe(B)) or die(mysql_error($link)); $i=0; while($bp = mysql_fetch_row($bannerprosjekt)){ $dato=strtotime($bp[1]); if($dagens_dato <= $dato){ $fantgyldig=true; $bannerprodukt = mysql_query("select idprodukt FROM Produkt WHERE Prosjekt_idProsjekt=". dbsafe($bp[0])) or die(mysql_error($link)); while ($bproid = mysql_fetch_row($bannerprodukt)){ $bannerid[$i] = $bproid[0]; $i++; if ($fantgyldig){ $randbannerid = array_rand($bannerid, 3); Side 44 av 50

45 $i=0; foreach($randbannerid as $rbd){ $bannerdata = mysql_query("select * FROM Produkt WHERE idprodukt=". dbsafe($bannerid[$randbannerid[$i]])) or die(mysql_error($link)); while($bd = mysql_fetch_row($bannerdata)){ $finnkunde = mysql_query("select Firmanavn, Hjemmeside FROM Kunder WHERE idkunder=". dbsafe($bd[3])) or die(mysql_error($link)); $fk = mysql_fetch_row($finnkunde); echo '<input type="hidden" id="kid" value="'.$bd[3].'">'; echo '<input type="hidden" id="adr" value="'.$fk[1].'">'; echo ' <td>'; echo ' <table id="banner" class="cursor" onclick="bannerhit();">'; echo ' <TR>'; echo ' <TH ROWSPAN=3 ><img src="'.$bd[8].'" class="bannerbilde"/></th>'; echo ' <TD>'.$bd[5].'</TD>'; echo ' </TR>'; echo '<TR>'; echo ' <TD>'.$bd[6].',-</TD>'; echo ' </TR>'; echo '<TR>'; echo ' <TD>'.$fk[0].'</TD>'; echo ' </TR>'; echo ' </tr>'; echo '</table>'; $i++; echo ' <tr>'; echo ' <td >'; echo ' '; echo ' </td>'; echo ' </tr> '; echo '</table>'; echo ' '; Side 45 av 50

46 15.4 Vedlegg 4 Et eksempel på hvordan koden til filene som er i FORM mappen kan se ut. Kommer fra form_endre_admin.php <?php //php-start //inkluderer session.inc include '../INC/session.inc'; //inkluderer funksjoner.inc include '../INC/get_funksjoner.inc'; //kaller funksjon check_login for å sjekke om det er en session check_admin(); //php-slutt?> <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" " <html xmlns=" <head> <title>salgsiden.no</title> <meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=iso " /> <script type="text/javascript" src="../script/xmlreq.js"></script> <script type="text/javascript" src="../script/endre_profil.js"></script> <script type="text/javascript" src="../script/dropdown.js"></script> <link rel="stylesheet" type="text/css" href="../style/style.css" /> </head> <body> <a href="./index.php"><img src="../images/logo.gif" border="0px" alt="logo"/></a> <table id="links"> <tr id="linker"> <td> <?php //php-start //kaller funksjon get_links for å gi linker etter hva man er logget inn som get_links(); //php-slutt?> </td> </tr> </table> <table id="hoved"> <tr> <td id="produktkategori"> Side 46 av 50

47 <b>administratorprofil - oppdatering</b> </td> </tr> <tr> <td> Her er din administratorprofil tilgjengelig for oppdatering og ettersyn. </tr> <tr> </td> <td> <div id="logg_inn_kunde" class="fieldsetdiv"> <?php //php-start //kaller funksjon get_kundeinfo for å få ut kundeinfo get_admin_persinfo();?> //php-slutt <p>status: <span id="melding">avventer endring</span></p> </div> </tr> </table> </body> </html> </td> Side 47 av 50