KAPITTEL 14 EVOLUSJON

Transkript

1 KAPITTEL 14 EVOLUSJON av Ole Schultz Larsen og Trude Sætveit VI SKAL FØRST PRESENTERE TEORIEN til den amerikanske nevrofysiologen Paul MacLean fra 1970 om menneskets tredelte hjerne. Det er en teori som lokaliserer psykologiske funksjoner til bestemte hjerneområder. Det er samtidig en teori som foregriper den betydelige interessen for hvordan våre følelser og vår fornuft spiller sammen, noe som har preget store deler av nevropsykologien siden 1990-årene. Det epokegjørende ved teorien er at MacLean beskriver hjernen i et utviklingsmessig perspektiv, og den er derfor en fin innledning til dette kapitlet om evolusjon. Deretter ser vi på den teoretiske bakgrunnen for evolusjonspsykologien og forklarer hvordan naturlig seleksjon kan endre det biologiske grunnlaget for følelser, tanker og atferd. Vi tar for oss noen temaer som har opptatt evolusjonspsykologer og helt til slutt tar vi for oss kritikken av evolusjonspsykologien. Menneskets tredelte hjerne Ifølge Paul MacLean ( ) har hjernen utviklet seg i takt med menneskets lange evolusjonære utvikling fra dyr til menneske. Ny kompetanse og nye funksjoner er kommet til, men ifølge MacLean har menneskets hjerne fremdeles områder som svarer til og fungerer som hjernen hos laverestående dyrearter. Den består i hovedsak av tre forskjellige hjerneområder som hver for seg tilsvarer et utviklingstrinn i evolusjonen, og hvert område har ifølge MacLean sin egen intelligens, sin egen hukommelse og sin egen helt spesielle måte å reagere på overfor de påvirkningene den blir utsatt for. Den nye pattedyrhjernen Den tidlige pattedyrhjernen Krypdyrhjernen Krybdyrhjernen Kapittel 14 EVOLUSJON 309

2 KRYPDYRHJERNEN Hjernestammen, lillehjernen og de basale gangliene, den mest primitive delen av menneskets hjerne, kaller MacLean krypdyrhjernen. Disse områdene i hjernen går mer enn 500 millioner år tilbake i utviklingen og styrer noen av våre mest livsnødvendige funksjoner, blant annet søvn, oppmerksomhet, våkenhet, pusting, temperaturregulering, sult, tørst, hjerterytme og primitive reflekser, og gjennom sin forbindelse til hypofysen er denne delen av hjernen dessuten aktiv i forbindelse med opplevelser av stress og frykt. Når vi står overfor en truende fare, skjer en aktivering av kroppens kamp-/ fluktreaksjon eller dens såkalte frysereaksjon. Vi kan enten kjempe, flykte eller stå helt musestille («fryse»). Det er grunnleggende og automatiske overlevelsesmekanismer som blir styrt fra de delene av hjernen som vi har felles med krypdyrene. Denne delen av hjernen består med andre ord av en samling medfødte og refleksstyrte programmer som sørger for individets overlevelse ved å holde øye med at kroppen fungerer og reagerer som den skal, og ved å sørge for at bestemte ytre påvirkninger blir unngått. Krypdyrhjernen er ikke utstyrt med evnen til å reagere følelsesmessig på situasjoner. Krokodillen er ikke aggressiv, sint eller redd når den slåss for sitt liv eller angriper for å få tak i et bytte. Men noen av de ikke-verbale uttrykkene som er knyttet til våre følelser, blir automatisk utløst fra denne delen av hjernen: Det gjelder for eksempel senkede øyebryn (for å se bedre), utspilte nesebor (bedre oksygenopptak) og vising av tenner (klar til å bite) alle inngår i det følelsesmessige uttrykket for sinne eller raseri. Allerede på slutten av 1800-tallet samlet utviklingsteoriens far, engelskmannen Charles Darwin, data som viste at en rekke av menneskers følelsesmessige uttrykk er universelle. Overalt på jorden uttrykker mennesker primære følelser som sinne, glede, avsky, overraskelse og frykt på samme måte. Det viser at det er snakk om medfødte reaksjonsmønstre, og ikke kulturelt betingede reaksjoner. 310 Del 4 PSYKOLOGIENS BIOLOGISKE GRUNNLAG

3 DEN TIDLIGE PATTEDYRHJERNEN Da de første pattedyrene dukket opp på jorden for over 100 millioner år siden, oppsto det et såkalt limbisk system (limbus betyr kant) som en ring omkring hjernestammen og midthjernen. Det limbiske system består av hjernestrukturer som hippocampus, amygdala og hypotalamus, som MacLean kalte den tidlige pattedyrhjernen. Der krypdyrhjernens reaksjoner i klart overveiende grad bærer preg av instinktiv atferd og medfødte reflekser, blir hjernen gjennom det limbiske systemet tilføyd en følelsesmessig dimensjon. Svært forenklet kan vi si at følelser er hjernens metode for å huske hvordan forskjellige situasjoner påvirker organismen vår: Liker vi denne påvirkningen eller ikke, hvor mye liker vi den, gjør den oss redd eller nedfor, eller er den uskadelig? Vi lagrer denne kunnskapen om hvordan verden påvirker oss i det limbiske systemet, og det kommer dermed til å spille en sentral rolle for hukommelsen vår. Det er i det limbiske systemet våre følelser som glede, sinne, sorg, angst, overraskelse og avsky blir aktivert og gjenkjent. Når følelsene våre tar overhånd når vi er sjalu eller forelsket er det denne delen av hjernen som styrer tankene våre, men også når vi er engasjert i bare én ting eller finner en dyp mening i en bestemt virksomhet sport, politikk eller lignende spiller denne delen av hjernen en aktiv rolle. Til slutt skal vi nevne at det også er i den tidlige pattedyrhjernen vi finner de atferdsprogrammene som i særlig stor grad kjennetegner pattedyrene og skiller dem fra krypdyrene. Det dreier seg om programmer som har å gjøre med yngelpleie, ungenes til knytning til mødrene, delingsatferd og ikke-verbal kommunikasjon som har betydning for fellesskapet. Kapittel 14 EVOLUSJON 311

4 DEN NYE PATTEDYRHJERNEN For omkring 100 millioner år siden tok utviklingen av pattedyrenes hjerne et langt skritt framover. Oppå den tidlige pattedyrhjernens to lag tykke korteks (hjernebark) vokste det nå fram flere lag av hjerneceller, og med dette ble det utviklet det MacLean kaller neokorteks (den nye korteksen). Vi vil her omtale denne delen av hjernen som hjernebarken eller korteks. Denne delen av hjernen kaller MacLean den nye pattedyrhjernen. Hos oss mennesker er denne delen av hjernen langt større enn hos noe annet pattedyr. Den bidrar med det man kan kalle de særskilt menneskelige trekkene, det vil si evne til tenkning, språk og impulskontroll. Det er denne del av hjernen som gjør oss i stand til å gå fra reaksjon til aksjon, slik at vi ikke bare reagerer på ytre påvirkninger, men også er i stand til å gå til aksjon for å få noe til å skje. Det er også denne hjernedelen som gir oss mulighet til i bestemte situasjoner å velge ikke å foreta oss noe. Hjernebarken utstyrer nemlig mennesket med muligheten til å tenke over sine følelser og dermed undertrykke eller hemme mer impulsive reaksjonsmønstre som blir aktivert i hjernens eldre deler. For eksempel kan visse skader i hjernebarken bety at man plutselig mister evnen til å kontrollere gråte- eller latteranfall, eller at sugerefleksen som ble hemmet allerede i det første leveåret, vender tilbake. Hjernebarken har med andre ord en viktig hemmende funksjon på hjernens eldre deler, se side 292. Det er denne delen av hjernen som gir mennesket en egentlig fri vilje, og området er også stedet der vi bevarer vår bevissthet om oss selv. Her setter vi med hjelp fra Brocas senter ord på våre opplevelser, og fra dette stedet kommer også kontrollen med vår motorikk. Imidlertid går myeliniseringen av visse områder i hjernebarken ikke spesielt raskt. Pannelappene, som er det helt sentrale området når det dreier seg om impulskontroll og bevisst tenkning, blir myelinisert ferdig først i slutten av tenårene. Det betyr for eksempel at man ikke kan vente av barn at de tidlig er i stand til å vise impulskontroll, eller at de på skolen uten videre evner å konsentrere seg i 45 minutter av gangen.? Sammenlign MacLeans modell med Freuds personlighetsmodell (det-et, jeg-et og overjeg-et) og diskuter likheter og forskjeller mellom de to modellene. Når brukte du sist krypdyrhjernen din i hverdagen? 312 Del 4 PSYKOLOGIENS BIOLOGISKE GRUNNLAG

5 SAMARBEID OG KONFLIKT Det er viktig å slå fast at det ikke forholder seg slik at de evolusjonært nyeste sentrene i hjernen erstatter eller fullstendig overtar kontrollen over de eldre. Det er i stedet snakk om et komplisert samspill, der de nyere delene av hjernen (hjernebarken) påvirker de eldre delene og til en viss grad kan kontrollere og hemme dem, men det kan også være situasjoner der eldre deler av hjernen med mer impulsive og følelsesmessige reaksjonsmåter ikke venter på bearbeidingen i hjernebarken før de reagerer. MacLean mener at de tre nivåene i hjernen ikke bare samarbeider med hverandre, men at de også kan fungere uavhengig av hverandre, og at de til tider til og med kan komme i direkte konflikt med hverandre. I denne situasjonen får vi den klassiske konflikten mellom fornuft og følelser. Vi kan komme i situasjoner der vi ikke lytter til vår fornuft før vi handler, men reagerer i form av ren refleks eller helt spontant. Det kan mange ganger være en fordel som når vi i siste brøkdel av et sekund hopper unna en bil som ellers ville kjørt oss ned men det kan også føre til mange problemer når følelsene plutselig tar overhånd uten at vi rekker å tenke oss om. Les mer om vår emosjonelle hjerne og strukturen amygdala i det limbiske system på side 295. Hva er evolusjonspsykologi? Utgangspunktet for evolusjonspsykologien er at en del av våre tanker, følelser og atferd i dag er et resultat av en evolusjonær utvikling fra før de første menneskene vandret på savannene, og fram til nå. Mennesket har en medfødt kapasitet til å lære nye ferdigheter, til å lære språk, til å huske og til å reagere med universelle emosjoner (sinne, avsky, frykt, glede, tristhet og overraskelse). Disse egenskapene er produkter av det som skjer inne i hjernen vår, og av hvordan hjernen reagerer på sanseinntrykk fra omgivelsene. På samme måte som MacLean mener at hjernen har utviklet seg i takt med overgangen fra dyr til menneske, mener evolusjonspsykologene at også atferd og evnen til å tenke har blitt utviklet gjennom evolusjonsprosessen. Evolusjon betyr utvikling. For å forstå hvordan evolusjonen kan ha påvirket atferd og kognisjon, må vi forstå mekanismene i evolusjonen. I løpet av 1800-tallet kom det flere teorier om at det har skjedd en utvikling av livet på jorden, men først med Charles Darwin og evolusjonsteorien i 1859 kom en forklaring på hvordan denne utviklingen kunne skje. Forklaringen kalte han naturlig seleksjon. (Darwin visste ikke hva gener var, og hvordan genene overføres fra en generasjon til den neste, så begrepene om gener er lagt til i ettertid). Kapittel 14 EVOLUSJON 313

6 NATURLIG SELEKSJON: Innen en populasjon finnes det genetisk variasjon som gir variasjon i egenskaper. Variasjonen i genene skyldes mutasjoner, som er plutselige endringer i DNA-molekylet som kan oppstå når DNA kopierer seg selv rett før en celle skal dele seg, eller dersom cellen utsettes for stråling eller kjemikalier. Den genetiske variasjonen øker ytterligere hos arter som har kjønnet formering, ved at gener blandes og nye kombinasjoner oppstår. De ulike genene gir egenskaper som går i arv fra en generasjon til den neste. Det produseres en overflod av avkom, men ikke alle overlever lenge nok til at de får reprodusert seg. De individene som har gener som gjør dem best tilpasset det miljøet de lever i, vil ha større sannsynlighet for å få videreført sine gener. Et eksempel på naturlig seleksjon kan være at innen en populasjon av mennesker har de ulike individene ulike gener som gir en variasjon i evnen til å lære nye jaktmetoder. De individene som har gener som gir best evne til å lære, har kanskje størst sannsynlighet for å overleve i perioder med lite mat, og de har derfor også bedre mulighet til å fø opp flere overlevende barn og barnebarn. Over lang tid kan dette føre til at det skjer en endring i fordelingen av gener i populasjonen, og dermed også av de egenskapene som dominerer. Kanskje vil det etter en tid være mange individer med gener for å lære nye jaktmetoder, mens det tidligere kun var noen få som hadde det. Evolusjonen har ikke noe mål eller en retning. De egenskapene som er gunstige for å få videreført genene i noen miljøer, vil kanskje ikke være gunstige i andre miljøer. I noen tilfeller har også mer tilfeldige hendelser, som plutselige miljøkatastrofer som det ikke er mulig å tilpasse seg, endret gensammensetningen i en populasjon ved at tilfeldige individer ikke overlever. Dessuten er det ikke alle egenskapene våre som utsettes for naturlig seleksjon. En populasjon kan ha variasjon i egenskaper som verken gir fordeler eller ulemper for overlevelse og suksess med reproduksjon. Et eksempel på dette er at det er genetisk variasjon hos mennesker med hensyn til hvor godt vi tåler radioaktiv stråling. I dagens samfunn og miljø spiller ikke denne variasjonen en rolle for overlevelse eller hvor reproduktive vi er, men i et mulig framtidsscenario der vi utsettes for mye stråling, kan dette bli et grunnlag for naturlig seleksjon. 314 Del 4 PSYKOLOGIENS BIOLOGISKE GRUNNLAG

7 NATURLIG SELEKSJON OG MENNESKETS TANKER, FØLELSER OG ATFERD For å bruke naturlig seleksjon som årsaksforklaring på menneskelig atferd må man anta at individets gener påvirker atferden, og at atferden (inkludert mental kapasitet) er avgjørende for individets overlevelse og reproduksjon. Evolusjonspsykologien har derfor i stor grad fokusert på atferd knyttet til å overleve, å danne par og være foreldre. Vår kamp-/fluktreaksjon (eller frysereaksjon) som oppstår når vi oppfatter en fare, er kanskje det beste eksemplet på våre overlevelsesinstinkter. Dette ble beskrevet i avsnittet om krypdyrhjernen og også under det sympatiske nervesystemet, kapittel 13. Fysisk får vi en dose av hormonet adrenalin, som øker hjerterytmen og pustefrekvensen og frigir energi til musklene. Psykologisk er sansene våre skjerpet og vi klarer å ta raske avgjørelser, og emosjonelt opplever vi sterk angst eller sinne. Disse egenskapene har vært utsatt for naturlig seleksjon og har vært viktige for overlevelsen vår. I dag inntrer de samme reaksjonene også i situasjoner der Kapittel 14 EVOLUSJON 315

8 de kanskje ikke er spesielt bra tilpasset, som når man velger feil kø på butikken og kjenner pulsen øker. Det er også det samme systemet som er aktivert når en person opplever et panikkanfall. Da reagerer krypdyrhjernen med kamp/flukt på noe som pattedyrhjernen har tolket som fare, for eksempel når vi skal avlegge en eksamen. Det å finne en partner er viktig for at genene skal bli ført videre. Når det gjelder valg av partner, ser man, på tvers av kulturer, at kvinner ofte foretrekker litt eldre menn og legger mer vekt på sosial status og økonomi, mens menn i større grad vektlegger fysisk utseende og foretrekker litt yngre kvinner. I en studie av studenter, oppgav to tredjedeler av kvinnene et ønske om kun én seksualpartner de neste 30 årene, mens bare halvparten av mennene delte det samme ønsket. Ut fra et evolusjonært synspunkt vil dette kunne forklares med at våre mest suksessfulle forfedre var de som ga flest gener videre til de neste generasjonene. En mann vil kunne øke sin reproduksjon ved å ha sex med flere partnere og dermed kanskje få flere barn, eller velge en ung fertil partner som kan gi ham flere barn. Kvinnene, som bærer fram barnet og ammer det, vil derimot ikke ha en tilsvarende fordel med å ha sex med mange partnere, men heller velge klokt og danne par med en ressurssterk mann som vil hjelpe henne med å fostre opp barna. Mennesket avviker fra de fleste pattedyr ved å inngå langvarige parforhold der felles omsorg for barn står sentralt. Det å gifte seg ser ut til å være ganske universelt på tvers av ulike kulturer. I et evolusjonært perspektiv kan pardannelsen forklares ved at det kan være med på å øke overlevelsen hos barn at begge foreldrene bidrar til oppfostringen. Det moderne mennesket har en større hjerne i forhold til kroppen enn det vi 316 Del 4 PSYKOLOGIENS BIOLOGISKE GRUNNLAG

9 finner hos andre dyr. Dette har ført til en evolusjon av tidligere fødsler fordi bekkenet til de tidlige kvinnene ikke var bredt nok til å bære fram et fullbårent barn med så stort hode. Sammenlignet med for eksempel menneskeapene, er mennesket umodent og hjelpeløst ved fødselen. De nyfødte (tidligfødte) menneskebarna trengte derfor mye foreldreomsorg, noe som igjen kan ha ført til at fars omsorg ble viktig for barnets overlevelse. Men det å inngå langvarige parforhold er ikke uten utfordringer, og en av dem er sjalusi. Studier har vist at på tvers av kulturer er menn mest sjalu på seksuell utroskap, mens kvinner har mer sjalusi for såkalt emosjonell utroskap. I et evolusjonært lys kan dette forklares ut fra lignende teorier som i avsnittene ovenfor. Mannen kan ikke vite sikkert at barnet som kvinnen føder, er hans, og naturlig seleksjon har derfor «premiert» de menn som har passet godt på sin(e) kvinne(r), og ikke brukt ressurser på å fostre opp barn som ikke er bærere av deres gener. Sjalusi på seksuell utroskap kan derfor ha blitt selektert sterkere fram hos menn enn hos kvinner. For kvinner har det vært evolusjonært lønnsomt å få en mann til å hjelpe henne med å fostre opp barna, og derfor har det vært selektert fram en sjalusi mot at mannen skal knytte seg sterkt til andre kvinner (eller til jobben eller kameratene, for den saks skyld). NATURLIG SELEKSJON OG DET Å GJØRE GODE GJERNINGER Mennesker samarbeider og hjelper hverandre. Vi opptrer ofte altruistisk, som er det motsatte av å være egoistisk. En altruistisk handling er en handling der andres interesser settes foran dine egne. Det har vært vanskelig å forstå at også altruistiske egenskaper kan forklares ut fra et evolusjonært perspektiv. Hvordan kan slike egenskaper bli videreført via naturlig seleksjon? For at altruistiske egenskaper skal bli spredd i en populasjon over tid, må det å sette andres interesser foran sine egne øke et individs muligheter for overlevelse og reproduksjon. Det er to hovedformer for altruistisk atferd: Det ene er å hjelpe genetiske slektninger. På den måten kan du øke noen av dine geners mulighet for å bli videreført. Den andre formen er «Jeg-klør-deg-og-så-klør-du-meg-prinsippet». Du gjør noe for å hjelpe noen denne gangen, for da vil de forhåpentligvis hjelpe deg en annen gang. De tidlige menneskene levde trolig i små oversiktlige grupper, og vår altruistiske atferd er derfor tilpasset små grupper. Gruppetilhørighet har vært svært viktig for sosiale dyr som oss, og det å bli utstøtt fra gruppen gav trolig sterkt redusert overlevelse og reproduksjon. Det å ha empati for andre og gjøre gode gjerninger har gitt individer økt reproduktiv suksess. I dag lever de fleste av oss i mye større samfunn, der mange rundt oss er fremmede. Vi er ikke genetisk tilpasset for store samfunn, men gener som gav opphav til altruistisk atferd og var evolusjonært gunstige i små grupper, har blitt videreført til oss i dag. Selv om vi ikke kan vente å få noe igjen for Kapittel 14 EVOLUSJON 317

10 Aigin, den unge gutten i filmen Veiviseren viser en altruistisk holdning da han risikerte livet sitt for å redde sin egen stamme fra fienden. det, gir vi blod, samler inn penger til mennesker som sulter, og blir triste når vi ser fremmede som har det vanskelig. MENNESKET OG KULTUREN Mennesket er ikke bare et resultat av en evolusjonær biologisk arv. Vi påvirkes også av vår kulturelle arv. Menneskets evne til språk er kanskje det som skiller oss mest fra alle andre dyrearter. Med språket kom muligheter til en utvikling av kultur og samfunn. Kulturen har blitt en del av det å være menneske. Et menneskes mulighet til å spre sine gener videre er helt avhengig av kulturpåvirkning. Et barn som er satt ut i skogen uten å bli lært opp, ville ikke kommet på ideen til pil, spyd eller hjul. Den kulturelle lærdommen som finnes i hjernene våre, gjør oss spesielle. Kulturen kan også påvirke evolusjonære mekanismer. Gjennom vår egen atferd skaper mennesket et kulturelt (og også fysisk) miljø som kan påvirke naturlig seleksjon i de nye miljøene. Kulturen kan påvirke hvilke gener som vil ha størst mulighet til å bli videreført. Og kultur kan få mennesker til å velge å leve i sølibat, bruke prevensjon eller mer ekstremt ofre sitt liv for politiske, religiøse og kulturelle formål, og dermed undergrave genenes ønske om overlevelse og reproduksjon. 318 Del 4 PSYKOLOGIENS BIOLOGISKE GRUNNLAG

11 Kritikk av evolusjonspsykologi Evolusjonspsykologien har vært og er fortsatt utsatt for mye kritikk. Mye av denne kritikken har kommet fra samfunnsvitere som mener at et psykologisk eller sosialt fenomen ikke kan forklares med biologi. Men menneskets psykologi er basert på aktivitet i hjernen, og da er evolusjon, genetikk, nevroanatomi og fysiologi viktige fag for å forstå psykologien. De fleste støtter teorien om at menneskets evolusjonære utvikling har gitt oss evolverte medfødte egenskaper, men kritikerne mener at disse er få og irrelevante for det moderne mennesket. Et eksempel er hypotesen om kjønnsmessig sjalusi som et resultat av evolusjonen. Kritikerne mener at slik sjalusi like gjerne kan tolkes som et resultat av ytre samfunnsmessige forhold for eksempel kulturens kjønnsroller og innlæringen av dem gjennom sosialiseringsprosessen. For å få mer kunnskap om dette testes evolusjonspsykologiske forklaringer på tvers av mange kulturer. Evolusjonspsykologi har også blitt kritisert for å bygge på hypoteser som ikke kan motbevises. Vi har begrenset viten om fortiden, og dermed er det blitt kritisert at denne usikre kunnskapen brukes til å lage hypoteser som testes mot atferd hos mennesket i dag. En annen kritikk som rettes mot evolusjonspsykologien, bygger på en misforstått sammenblanding av politikk, moral og teorien om naturlig seleksjon. Det er viktig å skille dette fra hverandre. Selv om noe i naturen er påvirket av genene våre, så er det ikke av den grunn nødvendigvis uunngåelig, eller moralsk riktig. Evolusjonsteorien forklarer biologiske mekanismer, dvs. hvordan verden er, mens etikk og moral er tanker om hvordan verden bør være. Suksess i evolusjonært perspektiv er å få mange overlevende avkom, men atferd som øker antall avkom, kan være moralsk forkastelig. Voldtekt og utøving av vold som kanskje i noen tilfeller kan ha økt et individs reproduktive suksess, blir ikke moralsk eller etisk akseptabelt av den grunn. Evolusjonær suksess er ikke et mål på menneskelig suksess eller livskvalitet. Kapittel 14 EVOLUSJON 319

12 SAMMENDRAG Ifølge Paul MacLean har hjernen utviklet seg i takt med evolusjonen fra dyr til menneske. Evolusjonspsykologien ser på menneskets psykologi i et evolusjonært perspektiv. Ved naturlig seleksjon vil de best tilpassede individene få flest over levende avkom som igjen kan bringe egenskapene sine videre. Naturlig seleksjon bygger på genetisk variasjon og at gener arves. Evolusjonspsykologien har i stor grad fokusert på atferd knyttet til å overleve, å danne par og være foreldre. Altruisme er det motsatte av egoisme. Evolusjonspsykologer har forsøkt å forklare hvordan altruistisk atferd kan videreføres ved naturlig seleksjon. En av forklaringene bygger på at mennesket er et sosialt dyr som er avhengig av å være godtatt i en gruppe. Mennesket er også svært påvirket av kultur. Og kultur kan påvirke den naturlige seleksjonen. Evolusjonspsykologien er blitt utsatt for mye kritikk fra flere hold. Noe av denne kritikken kan skyldes mangel på biologisk forståelse. TEST DEG SELV 1 Beskriv kort MacLeans teori om den tredelte hjerne. 2 Forklar begrepet naturlig seleksjon. 3 Evolusjon har ikke noe mål eller en retning. Hva menes med dette? 4 Hvordan forklarer evolusjonspsykologien kjønnsmessige forskjeller når det gjelder sjalusi? 5 Bruk evolusjonspsykologien og forklar fenomenet altruistisk atferd. 6 Forklar hvorfor evolusjon av språk har vært viktig for menneskets utvikling? 7 Mennesket er et av få pattedyr der far bidrar i oppfostringen av barn. Hvordan kan naturlig seleksjon ha bidratt til dette hos mennesket? 8 Gi eksempel på kritikk som har vært rettet mot evolusjonspsykologien. OPPGAVE 1 Søk på nettet, for eksempel på og finn artikler eller debatter som omhandler naturlig seleksjon og menneskets utvikling. Legg funnene fram for resten av klassen. 2 Diskuter hvorfor evolusjonspsykologi har vært og fortsatt er så omdiskutert. Få fram ulike synspunkter. 320 Del 4 PSYKOLOGIENS BIOLOGISKE GRUNNLAG