Innstilling. Revisjon av profesjonsstudiet ved Institutt for psykologi Juni 2014

Transkript

1 Innstilling 2014 Revisjon av profesjonsstudiet ved Institutt for psykologi Juni 2014

2 arbeidsgrupperforrevisjonavstudieprogrammenevedipsilysavdeneksterne Styret nedsatte følgende utvalg for utarbeide studieplanrevisjonen for profesjonsstudiet: Universitetslektor og psykologspesialist Eva Therese Næss (leder) Førsteamanuensis Bertil Bjerkan (prosjektkoordinator/nestleder utdanning) Professor Catharina Elisabeth Arfwedson Wang (klinisk psykologi) Førsteamanuensis Svein Bergvik (helsepsykologi) Professor Frode Svartdal (psykologiske basalfag) Førsteamanuensis Kjersti R. Lillevoll (klinisk psykologi) Førstekonsulent Liv J. Isaksen (administrasjonen) Psykologspesialist Elisabeth Cecilie Klæbo Reitan (UNN) Stud.psychol Benedicte E. Langseth-Eide (studentrepresentant) Stud.psychol Halvor Fjellstad (studentrepresentant) Ideneksterneevalueringsrapportenblefølgendeomtaleoganbefalingeroppsummert: Sammendrag av utredninger, forslag og anbefalinger 1. Forslag til praksis/praksisrelatert undervisning i ulike deler av studiet. Utvalget anbefaler å opprette nye kurs eller utvide eksisterende kurs i profesjonsstudiet hvor praktisk ferdighetsopplæring/praksis får vesentlig plass. Denne ferdighetsopplæringen bør starte med en gang studentene begynner på profesjonsstudiet eksempelvis ved en utvidelse av langsgående kurs i egenutvikling og rolle/profesjon. 2. Utrede forholdet mellom profesjonsstudiet og EuroPsy. Slik studieplanen er utformet er det ikke alltid entydig hvilke emner som mangler i forhold til å oppfylle kravene til EuroPsy. Det anbefales derfor at studieplanen forbedres ved å beskrive studiets innhold nærmere slik at studenter kan gjøre informerte valg. Slik det står beskrevet i dag mangler følgende elementer: personlighetspsykologi og differensiell psykologi, spørreskjemateori, forebygging, opplæring i test- og spørreskjemaoppbygging, kvalitativ metode, samt opplæring i gruppeintervensjon. Det totale omfanget av praksis er mindre enn skissert i EuroPsy. 3. Utrede forholdet mellom BA/MA og EuroPsy. Slik BA-programmet framstår i dag oppfyller det ikke kravene som settes til opplæring under fase 1 i EuroPsy. Det er spesielt i forhold til klinisk orienterte emner og metode det er klare mangler. MA programmet ved IPS tilfredsstiller heller ikke kravene til bredde og fordypning som stilles i EuroPsy fase 2. En viktig grunn til dette er den store valgfriheten programmet inneholder. Gitt ressurssituasjonen ved IPS og vanskelighetene kandidater uten profesjonsstudiet i psykologi har i forhold til å få en godkjenning innenfor EuroPsy i Norge, anbefaler komiteen at IPS ikke legger MA programmet tett opp til kravene i EuroPsy. 4. Foreslå faglig struktur på BA/MA med utgangspunkt i ressursene ved IPS. Komiteen er usikker på om den store graden av valgfrihet som finnes på BA-programmet er ønskelig på et innføringsstudium i psykologi. Det bør derfor vurderes om det er mulig å innføre flere faste emner i programmet. Komiteen er av den oppfatning at MA-programmet i dag har en uklar profil både i forhold til læringsinnhold og kvalifikasjoner etter endt utdanning. Noe av dette kan skyldes at den store graden av valgfrihet kan få programmet til å virke tilfeldig og ufokusert. Komiteen anbefaler at IPS satser på å utvikle en tydeligere profil på MA-programmet slik at programmet framstår som et godt alternativ til profesjonsutdanningen. I dette arbeidet bør man spesielt være oppmerksom på hvilke regionale fortrinn som kan knyttes til studiet. Av hensyn til kostnadene bør det vurderes samkjøring av emner med profesjonsprogrammet. Sentralbord:

3 . Mulige synergier mellom profesjonsstudiet og MA/BA. Komiteen foreslår en sterkere samordning av undervisning på MA/BA og profesjonsstudiet, samt en synliggjøring av den samordningen som allerede finnes. Profesjonsstudentene vil ha behov for direkte ferdighetsopplæring knyttet til yrkesutøvelsen. Deler av denne vil kunne være relevant som praksis i MA utdanningen. En deling i basaldisipliner i en felles og mer teoretisk-forskningsmessig del, og en mer anvendt (profesjon) - eller spesialiseringsdel (MA), kunne derfor være en vei å gå, hvor den teoretisk-forskningsmessige delen er felles for MA og profesjon. 6. Vurdering av profesjonsstudiet ved UiT mot Standarder for norsk psykologeksamen. Utvalget har tatt utgangspunkt i at vurderingen skal gjøres i forhold til Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utvalget anbefaler å utvide den kliniske undervisningen med om lag 60 sp til det anbefalte nivået på 90 sp. Av disse anbefaler vi at 30 sp kommer før de ordinære kliniske semestrene, f.eks. som et gjennomgående studieplan festet sp kurs over 6 semestre, gjerne i kombinasjon med klinisk relevante øvelser. De øvrige 30 sp anbefales knyttet an til den kliniske undervisningen slik den er i dag slik at denne blir på sammenhengende 3 semestre. Dette kan oppnås ved å redusere metodeundervisningen slik at den samlet sett blir på de anbefalte 60 sp. Utvalget vil også anbefale IPS å vurdere strukturen på den kliniske praksisen slik at studentene får erfaring med utredning og behandling av både barn og voksne. I tillegg bør det gis undervisning i personlighetspsykologi på mist 10 sp. 7. Vurdere staben i forhold til NOKUT sine krav til institusjoner som gir utdanning på MA/profesjonsstudie-nivå. Staben ved IPS oppfyller NOKUT sine kompetansekrav i 4.3 om avdeling som gir utdanning på masternivå og tilsvarende. Det er noen mangler på fagfolk innen visse områder, bl.a. klinisk barnepsykologi. 8. Utrede en forskerlinje i profesjonsstudiet. Utvalget ser en rekke fordeler med opprettelsen av en slik forskerlinje. IPS har nok veiledningskapasitet til å håndtere en slik linje. Finansiering må imidlertid klarlegges samt eventuelle konsekvenser for finansiering av ordinære universitetsstipendiater. d 9. Utrede behov for eksterne representanter i instituttstyret for å styrke profesjonsstudiet sin relasjon til behova i helsetjenestene. Komitéen ser ingen umiddelbare fordeler, men heller ingen ulemper, med å utvide ekstern representasjon i instituttstyret. Det kan tenkes at ekstern representasjon er viktigst på programstyrenivået etter oppnevning fra instituttstyret. 10. Muligheter for tverrfaglig samhandlingskompetanse som del av praksis. Muligheten for å legge til rette for gode tverrfaglig samhandlingsarenaer ved profesjonsstudiet i psykologi synes særskilt gode i Tromsø fordi: 1) IPS er en del av Det helsevitenskapelige fakultet, 2) fysisk nærhet og gode samarbeidsrelasjoner mellom IPS og deler av spesialisthelsetjenesten/ UNN, og 3) gode samarbeidsrelasjoner til Tromsø kommune ved blant annet helsesøstertjenesten og eldreomsorgen. Utvalget skisserer en rekke muligheter knyttet opp mot Helfel 2, et mulig Utdanningshelsesenter i Tromsø, observasjonspraksis i ulike kontekster hvor psykologer samarbeider med andre yrkesgrupper, praksis knyttet til barnehabilitering, geriatri, smertebehanding, fysikalsk medisin, rusomsorgen, helsestasjoner, Familiens hus, PPT og øvrige kommunale tjenester. 11. Administrasjonen ved IPS: Organisering og kapasitet i forhold til studieprogrammene. Administrasjonen synes å være av samme omfang i forhold til ansatte og studenter som ved de andre psykologiske instituttene i Norge, og det er ikke avdekket noe klart behov for å øke staben forutsatt dagens studentantall og innhold studieprogram. En gjennomgang av arbeids-fordelinger innad i administrasjonen med tanke på mere fleksible løsninger og bedre kapasitetsutnyttelse bør vurderes. Istyrevedtaket13.juni2013blefølgendemandatgittforarbeidsgruppene: 1. Det&nemnast&opp&to&arbeidsgrupper&som&skal&komme&med&konkrete&forslag&til&endringar&ved&Institutt&for& psykologi,&med&bakgrunn&i&rapporten& Evaluering&av&studieprogrammene&ved&Institutt&for&psykologi,& UiT.&Arbeidsgruppene&skal&svare&på&alle&forslag&til&endringar&i&evalueringa.&& 2. Arbeidsgruppe&1&skal&bestå&av&leiarane&for&bachelorD&og&masterkomiteane&og&ein&student.&Arbeidsgruppe& 2&skal&bestå&av&ein&representant&knytt&til&den&kliniske&delen&av&profesjonsstudiet&(leiar,&4.&året),&ein&frå& helsepsykologi&og&ein&frå&den&ikkjedkliniske&delen&av&profesjonsstudiet&(fem&første&semester),&og&ein& student.&begge&gruppene&skal&ha&en&representant&fra&administrasjonen,&som&også&skal&fungere&som& Sentralbord:

4 sekretær&for&utvalgene.&i&de&delene&av&studierevisjonen&som&omhandler&felleskurs&mellom&ba/ma&og& profesjonsstudiet&skal&arbeidsgruppen&suppleres&med&en&representant&fra&disse&studieprogrammene.& 3. Arbeidsgruppe&1&skal&ha&som&mandat&å&utarbeide&forslag&til&endringar&for&BA&og&MADstudiet,&medan& arbeidsgruppe&2&skal&ha&som&mandat&å&utarbeide&forslag&til&endringar&for&profesjonsstudiet.& Arbeidsgruppe&1&og&2&skal&samarbeide&og&koordinere&arbeidet&i&gruppene.& 4. Arbeidsgruppene&skal&involvere&instituttet&og&studentane&i&prosessen&og&arbeide&fram&forslag&som&er& bredt&forankra.&. Arbeidet&til&arbeidsgruppene&skal&vere&sluttført& & Arbeidsgruppe 2 bes først om å utrede og foreslå studieplanrevisjon i lys av evalueringen. Arbeidsgruppen bes så å utrede modeller for hvordan en eventuell forskerlinje kan innpasses i et revidert profesjonsstudium i psykologi. Om#arbeidsprosessen# Arbeidsgruppenharmøttestil2dagssamlingerog8halvdagssamlinger,itilleggharvihatt utvekslingpr.epostoggruppemedlemmeneharmøttesfordiskusjonermellomsamlingenenår nødvendig. Arbeidsgruppenharmøttemneansvarligefordeulikeemneneunderveisforådrøfte problemstillingervedrørendeinnholdogomfangetavaktuelleemner. Gruppenharogsåinvitertenkeltefagpersonertilmøteneforådrøftesærligeproblemstillinger. Arbeidsgruppenstårsamletbakdevurderinger,forslageneoganbefalingenesomgjøres. Samkjøring#profesjonsstudiet#og#BA/MA# Lederforarbeidsgruppenharhattmøterunderveismedlederforarbeidsgruppensomarbeider medba/ma.detharværtsettpåmuligeemnersomba/mastudenterkandeltapå. Derdettekanværeaktuelterbeskreveteksplisittiinnstillingenunderbeskrivelseneavdeulike semestrene. Detharunderveisiprosessenikkeværtmuligågjøreenmergjennomgåendesamkjøringmellom deulikestudieløpene.dettebørdetværeenprosesspåietterkantavvedtakavinnstillingen,der enkansepåulikemåteråsamarbeidepåtversavstudieløpene. Om#anbefalingene#fra#den#eksterne#evalueringen# Arbeidsgruppenharisittarbeidtattutgangspunktianbefalingenefradeneksterneevalueringen. Herkommenterervikorthvordananbefalingeneerivaretattiforslaget. 1. Forslag til praksis/praksisrelatert undervisning i ulike deler av studiet. Vårt forslag til ny studieplan innebærer en vesentlig økning i praksisrelatert, klinisk og anvendt tematikk allerede fra første semester i studiet. 2. Utrede forholdet mellom profesjonsstudiet og EuroPsy. Arbeidsgruppen har endret studieplanen slik at emner som ifølge evalueringen har manglet nå er representert. Dette inkluderer temaer som personlighetspsykologi, differensiell psykologi, spørreskjemateori, forebygging, opplæring i test- og spørreskjema-oppbygging, kvalitativ metode, samt opplæring i gruppeintervensjon. Arbeidsgruppen foreslår også økt innslag av praksis i studiet. 3. Utrede forholdet mellom BA/MA og EuroPsy. Dette er ikke relevant for denne arbeidsgruppen. 4. Foreslå faglig struktur på BA/MA med utgangspunkt i ressursene ved IPS. Sentralbord:

5 Dette er ikke relevant for denne arbeidsgruppen.. Mulige synergier mellom profesjonsstudiet og MA/BA. Arbeidsgruppen har skissert hvilke emner som kan være egnet for samkjøring med BA/MA-løpet. Disse er oppsummert i tabell s Vurdering av profesjonsstudiet ved UiT mot Standarder for norsk psykologeksamen. Som det vil fremgå av forslaget, spesielt sidene 12-1, foreslår vi justeringer i studieplanen med eksplisitt forankring i Standardene for norsk psykologeksamen og Nasjonal plan for profesjonsutdannelsen i psykologi. 7. Vurdere staben i forhold til NOKUT sine krav til institusjoner som gir utdanning på MA/profesjonsstudie-nivå. Den eksterne evalueringen har påpekt noen mangler på fagfolk innen visse områder, bl.a. klinisk barnepsykologi. Det siste året har IPS ansatt en universitetslektor med kompetanse innenfor klinisk barnepsykologi og det vil utlyses stilling som førsteamanuensis innen utviklingspsykologi i nedre livsløp. Det er fremdeles manglende forsknings- og undervisningskompetanse på klinisk barn- og ungdomspsykologi og instituttet bør vurdere å lyse ut fast 100% stilling som professor/ førsteamanuensis i klinisk barn- og ungdomspsykologi. Vi har også ansatt psykologspesialister i IIstillinger for å styrke klinisk undervisning og veiledning. 8. Utrede en forskerlinje i profesjonsstudiet. Arbeidsgruppen skisserer hvor i studiet forskerlinje kan innpasses (se beskrivelsen av 4- studiesemester). 9. Utrede behov for eksterne representanter i instituttstyret for å styrke profesjonsstudiet sin relasjon til behova i helsetjenestene. Arbeidsgruppen har ikke drøftet dette, men vil påpeke at vi har god erfaring med ekstern representant i instituttstyret. 10. Muligheter for tverrfaglig samhandlingskompetanse som del av praksis. Dette kommenteres spesifikt s. 28 i innstillingen. 11. Administrasjonen ved IPS: Organisering og kapasitet i forhold til studieprogrammene. Arbeidsgruppen har ikke diskutert dette spesifikt, men foreslår en vesentlig endring i styringen av studieprogrammene ved IPS, nemlig innføring av en faglig koordinator (studieleder). Arbeidsgruppenvilpåpekeatsærligpunktene1og6harværtstyrendefordetforslagetsom presenteresidenneinnstillingen. Sentralbord:

6 Innholdsfortegnelse# Omarbeidsprosessen...4 SamkjøringprofesjonsstudietogBA/MA...4 Studieprogrammetforprofesjonsstudiet...7 Vurderingsformer...10 Studentevalueringogprogramsensorevaluering...12 Forslagtilnyundervisningsplansammenlignetmedføringenefraevalueringen...13 Oversiktoverstudieplanen...16 Tabelloversiktoverstudieplanenforprofesjonsutdannelsenipsykologi...18 Nærmerebeskrivelseavinnholdetideulikesemestrene...19 Beskrivelseav1.semester...19 Beskrivelseav2.semester...20 Beskrivelseav3.semester...21 Beskrivelseav4.semester...22 Beskrivelseav.semester...23 Beskrivelseav6.semester...24 Beskrivelseav7.og8.semester...2 Beskrivelseav9.semester...26 Beskrivelseav10.semester...27 Samarbeidsformer...28 Genereltomemnebeskrivelsene...28 Tverrfagligsamhandlingskompetanse...28 Suksesskriterierforålykkesmedimplementeringogoppfølgingavnystudieplan...29 Sentralbord:

7 Studieprogrammet#for#profesjonsstudiet# ArbeidsgruppenharstøttetsegtilNasjonalplanforprofesjonsutdannelsenipsykologi(utarbeidet fornasjonaltprofesjonsrådforpsykologutdanning)ogstandarderfornorskpsykologeksameni sinevurderingerogprioriteringer. Årsstudietertidligerevurdertavenegenarbeidsgruppeogarbeidsgruppensluttersegtilde endringerogdetoppleggetsomeriverksatthøstsemesteret2014. Detertidligeregjortendringeristudieprogrammetogsisteversjonerfrahøsten2013.Denne versjonenharværtviktigsomutgangspunktfordiskusjoneneiarbeidsgruppen,ikkeminstforå unngåatdeanbefalingenevikommermedinnebærersåstoreendringeristudieløpetatvimå kjøretoforskjelligestudieordningerparallelt. Arbeidsgruppenharfølgendekommentarertilstudieprogrammet(utdragfraprogrammeti kursiv): Overordnede mål med profesjonsutdanningen Utdanningen skal gi kandidatene en grunnleggende vitenskapelig og forskningsbasert kompetanse om psykologi som forskningsfelt og anvendt fag. Profesjonsutdanningen skal gi kunnskaper om faglige grunnemner i psykologi, slik som det biologiske grunnlaget for psykologiske prosesser, kognitive prosesser som persepsjon, oppmerksomhet, hukommelse og læring, samt betydningen av emosjoner, motivasjon og sosial kognisjon for atferd. Kunnskap om psykiske lidelser, normalitet og avvik, adaptasjon og behandlingsforskning står sentralt. Studentene får opplæring i utrednings- og behandlingsmetoder, lover om psykisk helsevern og helsevesenets oppbygning, og trenes til å utøve yrket i henhold til fagetiske retningslinjer. Etter endt utdanning skal kandidaten ha kompetanse til å forstå, utrede og analysere, vurdere, forebygge og å behandle psykiske og psykososiale lidelser/problemer i befolkningen. Psykologi er hovedsakelig et helsevitenskapelig fag, men har tradisjonelt også vært et samfunnsvitenskapelig fag. Det skal derfor også gi kompetanse til å analysere, forstå og å anvende kunnskap om kognisjon, sosiale grupper og kultur, også i en samfunnskontekst. Av faglige ferdigheter skal kandidaten kritisk kunne forstå og vurdere teoretisk og empirisk dokumentasjon/forskning, ha ferdigheter til å anvende sentrale psykologiske utredningsmetoder og psykoterapeutiske metoder ovenfor pasienter i ulike deler av helsevesenet, ferdigheter i å skape relasjon og allianse, ferdigheter i klinisk kommunikasjon med pasienter og pårørende, og til å etablere godt samarbeid med kolleger og andre fagfeller. De overordnede målene er i samsvar med hva evalueringen har påpekt, og kommer også frem i Den Nasjonale planen for profesjonsutdannelsen. Arbeidsgruppens forslag til studieplan speiler disse målene i praksis. Beskrivelser av forventet læringsutbytte Generelle Utdanningen skal gjøre kandidatene i stand til å Kritisk vurdere psykologisk kunnskapsproduksjon og dens forskningsbasis, samt demonstrere evne til å integrere tilegnede kunnskaper og metoder i egen praksis. Redegjøre for psykologiens rolle og anvendelse i ulike samfunn, kulturer, etniske grupperinger eller samfunnsgrupper. Sentralbord:

8 Utvikle en human og reflektert holdning til alle typer psykologfaglig arbeid, deriblant fagetisk refleksjon over måten yrket og rollen utøves på. Reflektere over egne reaksjonsmønstre og egne styrker og svakheter i møte med brukere av psykologtjenester, pasienter og kolleger. Dette realiseres gjennom veiledet praksis og fordrer en kontinuerlig refleksjon ovenfor verdimessige aspekter og personlig utvikling knyttet til yrkesrollen som psykolog. Kandidaten må demonstrere evne til å ta til seg veiledning gjennom endring av praksis. Undersøkelse, utredning, rådgivning, behandling og andre tiltak Utdanningen skal gjøre kandidatene i stand til å Redegjøre for helsevesenets oppbygning, samhandling og funksjon, og å praktisere i henhold til gjeldende lovverk for helsepersonell, og fagetiske retningslinjer for psykologer. Dette gjelder også for andre institusjoner og lovverk som regulerer psykologfaglig virksomhet, slik som skolevesen, rettsvesen, arbeidsmarkedsetaten etc. Redegjøre for fenomenologi og etiologi knyttet til de viktigste psykiske og nevropsykologiske diagnoser/tilstander gjennom hele livsløpet, og deres betydning for hverdagsliv, prognose eller eventuell behandling. Vurdere og velge ut hensiktsmessige metoder/verktøy til å utføre selvstendige psykologiske utredninger, foreta kliniske/diagnostiske vurderinger og å kunne kommunisere disse til pasienter, pårørende, kolleger og øvrige samarbeidspartnere. Dette gjelder også på andre samfunnsområder der psykologer driver utredning og rådgivning / sakkyndighet. Anvende kliniske kommunikasjonsferdigheter for å etablere kontakt- og allianse med pasienter og samarbeidspartnere. Velge hensiktsmessig behandlingsform, utøve psykoterapeutisk behandling og å vurdere effekten av denne. Formulere journalnotater, faglige rapporter, behandlingsplaner og epikriser etter gjeldende lovbestemmelser og faglig standard. Akademiske, vitenskapelige forskningsmetoder Utdanningen skal gjøre kandidatene i stand til å Redegjøre for hvordan vitenskapelig-praktiske kunnskapsmodeller (eng: scientific-practitioner model) ligger til grunn for, og kommer til anvendelse i arbeid med psykologiske fagspørsmål. Analysere og kritisk vurdere forskningsrapporter, valg av forskningsdesign, reliabilitet og validitet, samt holdbarheten av anvendte statistiske analysemetoder. Formulere, planlegge og gjennomføre vitenskapelige undersøkelser av basalfaglig og/eller anvendt psykologisk art. Gjennomføre analyser på kvalitative og kvantitative forskningsdata, og formidle disse i henhold til ordinære publikasjonsregler. Skal kunne demonstrere fagets uttrykksformer gjennom forskningsrapportering, presentasjon av fagkunnskap i kollegiale eller andre faglige sammenhenger. Kunne planlegge og gjennomføre kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i helsetjenestene. Kvalitetssikre behandlingsmetoder i praksis og evaluere tiltak. Arbeidsgruppen har diskutert hvorvidt det forventedelæringsutbyttefor«akademiske,vitenskapelige forskningsmetoder»erforomfattendeiforholdtiltilgjengeligstudiepoengfordeling,ogdette gjenspeilesogsåideneksterneevalueringen.vimeneratvikanoppnådeskissertemåleneselv meddetreduserteantallstudiepoengviforeslårimetodeemner.forågjøremetodestoffmer relevantforstudentene,børemneansvarligebådeformetodeundervisningenogfortematiske emnerutformelæringsutbyttebeskrivelseneslikattemaenesforskningsmessigeogmetodologiske grunnlagtydeliggjøres.dettevilogsåværeviktigiforholdtilkravomevidensbasertfaglig tilnærming.samtidigmåmetodeundervisningutformesslikatdetbedrekommerfrematdenne speilerdeoverordnedemåleneforpsykologutdanningen.spesieltgjelderdettekunnskaperog Sentralbord:

9 ferdigheterensompsykologtrengerforåkvalitetssikreegetarbeidoggjørefagutviklingpåegen arbeidsplass,menogsåkunneanvendekunnskapeniensamfunnskontekst. Nåremnebeskrivelseneskalutformesogfageneplanleggeserdetsværtviktigatdetteforankresi profesjonsstudietsintensjoner. Sentralbord:

10 Vurderingsformer# varierefraemnetilemne.følgendeformeranvendesidagiprofesjonsutdanningen: # skole#ellerhjemmeeksamener # flervalgsprøver(multippel#choice) # presentasjoner/miniforedrag # essay # forskningsoppgaver # labøvelser/#rapporter # muntligeksaminasjon(benyttessærligvedavsluttendeeksaminasjonavensensorkomité førgradencand.psychol.kantilkjennes) Karaktersystem SomhovedregelfastsetteskarakteretterskalaenA#E(Ferstryk). DetvisesforøvrigtilforskriftforeksamenervedUniversitetetiTromsø.Undervisnings#og eksamensspråkerhovedsakelignorsk.vedbehovkaneksamensoppgaveroversettestilengelsk. Detbørvurderessemesterviseeksamenerderstudentenebesvareretsettavspørsmålderdeter mulig.studieplanenharivårtforslagflerestpemner,ogdetvilværeuhensiktsmessigbådefor studenterogansatteågjennomføresåmangeeksamenersomdettevilinnebære.semestervise eksamenervilmedføremindrebrukavressursersomøkonomiogansatte. Fordisemesteroppgavenertattutavdenrevidertestudieplanensometegetemne,blirdet spesieltviktigatstudenteneunderveisistudietfårgodtilbakemeldingpådeulike skrivetreningenesomeriprogrammet(hjemmeeksamener,lab@rapporter,vitenskapelig formidling).dettevilbidratilåutvikleferdigheternårgjelderåutarbeiderapportersomeren sentraldelavarbeidshverdagentilpsykologer;uttalelsertilhelsevesenet,nav,organisasjonerog tilmediaogandre. Skikkethetsvurdering Detskalforegåenløpendevurderingavkandidatensskikkethettilåblipsykologgjennomhele studieperioden.detteinnebærerenhelhetsvurderingavkandidatensfagligeogpersonlige forutsetningerforåkunnefungeretilfredsstillendesomhelsepersonell.dersomdetforeliggertvil omenkandidaterskikket,skaldetforetasensærskiltskikkethetsvurdering.måtendenne vurderingenforegårpåerregulertavforskriftomskikkethetsvurderingihøyereutdanning(for 2006#06#60nr89). Forholdsomkandannegrunnlagforenslikvurderingkanvære #manglendeviljeellerevnetilomsorg,forståelseogrespektforpasienter,klienterellerbrukere. #manglendeviljeellerevnetilåsamarbeideogtilåetableretillitsforholdogkommuniseremed pasienter,klienter,brukere,pårørendeogsamarbeidspartnere. #kandidatenharpersonligeproblemeravenartsomvirkerinnpåkvaliteteniarbeideteller funksjoniforholdtilsineomgivelser. Sentralbord:

11 #kandidatenvisermanglendeviljeellerevnetilåendreuakseptabeladferdisamsvarmed veiledning Detkanværemangegrunnertilatstudentenemøtervanskeligheteriløpetavstudietiden,ogdeer oftedaikontaktmedbådeadministrativeogvitenskapeligeansatte.dersomdetkommerfremat enstudentharvanskelighetersomkanpåvirkedennesskikkethetsomutøvendepsykologerdet sværtviktigatdettedrøftesmedskikkethetsansvarligvedipsogundervisningskoordinatorer. Alleansattebørinformeresomdetteognyansattemåhadettesomendelavopplæringensom nyansatt.detbørliggetilskikkethetsansvarligvedipsåsørgeforatansatteertilstrekkelig informertomdisserutinene. Sentralbord:

12 Studentevaluering#og#programsensorevaluering# Utvalgetmeneratstudentevalueringbørblienobligatoriskdelavemnegjennomføringen,ogat slikeevalueringergjennomførespåenslikmåteatetgittemnekanfølgesovertidogatemnerkan sammenlignesparallelt.foråfådettetil,foreslårviathvertemneevalueresmedetstandardisert settavspørsmålsomkanbesvarespåalletrinnistudiet,eks.slik: Viforeslåratstudentevalueringinngårialleemnebeskrivelsene,ogatbesvarelseav evalueringsskjemaetblirobligatoriskforallesomgjennomføreretgittemne. Studentevalueringerbørogsågjennomføresmerkvalitativtpåutvalgteemner,eks.vedskriftlige tilbakemeldingerfrastudenteneog/ellerfratillitsperson,evalueringsmøter,osv. Formåletmedevalueringeneerkvalitetssikringogendringforseneregjennomføringeravetgitt emne.deterderforavgjørendeatdeninformasjonsominnhenteskanbrukesikvalitetssikring. Gjennomgangavresultatenefrahveremneevalueringinngårsomendelavansvarettil emneansvarlig.resultatenefraemneevalueringenrapporterestilprogramstyret. Itilleggtilenslikløpendeemneevalueringforeslårviatordningenmedeksternprogramsensor blirinnførtvedips.dettegjørdetmuligågjennomføreutvalgteemneruteneksternsensor. Eksternprogramsensorvilogsåkunnebidraløpendemedanbefalingersomkanbrukesi kvalitetssikringavstudieprogrammet.dettevilogsåværeetsværtviktigbidragiåkvalitetssikre studieprogrammet. Sentralbord:

13 Forslag#til#ny#undervisningsplan#sammenlignet#med#føringene#fra#evalueringen# Deneksterneevalueringenanbefaleråutvidedenkliniskeundervisningen(kliniskteoriog ferdighetsopplæring)medomlag60stptildetanbefaltenivået90stp.avdisseanbefalesdetat30 stpkommerførdeordinærekliniskesemestrene,f.eks.sometgjennomgåendestudieplanfestet stpkursover6semestre,gjerneikombinasjonmedkliniskrelevanteøvelser.videreanbefalesat deøvrige30stpblirknyttetantildenkliniskundervisningenslikdeneridagslikatdenneblirpå sammenhengende3semestre.dettekanoppnåsvedåreduseremetodeundervisningenslikatden samletsettblirpådeanbefalte60stp.utvalgetanbefalervidereatipsvurdererstrukturenpåden kliniskepraksisenslikatstudentenefårerfaringmedutredningogbehandlingbådeavbarnog voksne.itilleggbørdetgisundervisningipersonlighetspsykologipåminst10stp. Nedenforfølgerenoversiktoverforslagettilfordelingavstudiepoengmellomdeulikeemnene Kliniskteoriogferdighetsopplæring:90stp Klinisk'teori'og'ferdighetsopplæring' St.p.' Semester' Psykologrollen:#profesjonC#og#egenutvikling#(Nytt)# 30# 1,2,3,4,,6# Prekliklinisk#kurs:#psykologisk#relasjonskompetanse#(Nytt)# 10# 6# Klinisk#utredning#med#intervju#og#skjema#(Nytt)# # 6# Klinisk#nevropsykologi# #teori# # 7# Modeller#for#psykologisk#behandling# 10# 7# Sakkyndighetsarbeid#(Nytt)# # 8# Klinisk#utviklingspsykologi# # # Psykologisk#behandling#av#komplekse#tilstander# 10# 8# Anvendt/Klinisk#helsepsykologi#(Nytt)# # 6# Anvendt#læringspsykologi# # 3# ## SUM# # 90# ## Somtabellenvisermøterviherdetanbefaltenivåetpåkliniskteoriogferdighetsopplæring. Metodeundervisning:60stp ' Forskningsmetode' St.p.' Semester' PSYC0700#Tenkning, læring og skriving i høyere utdanning # Års# FILC0700#ExCPhil# # Års# PSYC1002#Psykologisk#metodologi# # Års# Metode#1C2C3# 1# 1,2,3# Vitenskapelig#formidling#1C2# 10# 2,3# PSYC143#Utviklingspsykologisk#metode# # # Psykometri# # 2# PSYC2901#Hovedoppgave# 30# 10# SUM' 80' '' Sentralbord:

14 Heroverstigervianbefaltnivånårdetgjeldermetodeundervisningen.Delsskyldesdetteat metodeinnslagsomerinkludertitematiskeemnerertydeliggjort(dettekomikkefremidengamle studieplanen).desomharansvaretforemneneimetodeharuttryktønskeommeromfattende undervisningimetode.detteanserikkearbeidsgruppensommuligihhtdeprioriteringenevihar måttetgjøre,oganbefaleratmetodetemaintegreresiandreemnersomanvendtmetodeinnendet aktuelleemnet. 1 Foråimøtekommeevalueringsutvalgetsanbefalingervardetnødvendigåredusereantalletstppå noenemnerogfjernenoenemner,samtomorganisereinnholdetienkelteemner.inkluderingenav Psykologrollensomgjennomgåendestpkurshvertsemesterførtetilat2stpbletilgjengelig hvertsemestertilfordelingpåresterendeemner. Dettegjelderfagene: Metodeogstatistikk Opprinnelig'plan' Stp' Ny'plan' Stp' Psykometri# 10# Psykometri# # Skriving#og#tekstarbeid# 1# Vitenskapelig#formidling# 10# Statistikk#og#metode# 40# Metode#1,#2#og#3# 1# Hovedoppgave# 30# Hovedoppgave# 30# SUM# 9# 60# # Utviklingspsykologi Opprinnelig'plan' Stp' Ny'plan' Stp' Utvikling#hos#barn#og#voksne# 10# Utviklingspsykologi## #barn,#voksne#og#eldre# Utvikling#hos#barn,#voksne#og#eldre# 20# Metode:#utviklingspsykologisk#praksis# # Praksis#og#praksisrelatert#undervisning# 10# Anvendt#og#klinisk#utviklingspsykologi# # # SUM# 30# 2# Kulturellpsykologi Opprinnelig'plan' Stp' Ny'plan' Stp' Kulturell#psykologi# # Kultur#og#samfunnspsykologi# 10# # SUM# # 10# # 1Idennesammenhengerdetviktigåmerkesegatvihervurderergammelmotnystudieplan.I arbeidetmedinnstillingenharviklarlagtatfaktiskantallundervisningstimerogpensuminoenemner harværtvesentlighøyereennhvagjeldendestudieplanbeskriveriantallstudiepoeng.dettegjelder spesieltstatistikkognoenbiologiskeemner. 1# Sentralbord:

15 Sosialogsamfunnspsykologi Opprinnelig'plan' Stp' Ny'plan' Stp' Sosial#og#samfunnspsykologi# 10# Sosialpsykologi# 10# # SUM# 10# 10# Opprinnelig'plan' Stp' Ny'plan' Stp' Kognitiv#nevrovitenskap# 10# Kognitiv#nevrovitenskap## 10# Affektiv#nevrovitenskap# 10# # SUM# 20# 10# Noennyefagersattinniplanen.Dettegjelderfagene(ikketidligerenevnt): Psykopatologi/tilstandslære stp Kognitivpsykologi stp Utvidetpraksistilbud IPSharidagikkemulighetentilåtilbystudentenepraksisibehandlingavbådebarnogvoksne. Mendettekanløsesvedatstudenteneoppfordrestilåvelgeulikpraksispåinternpraksisog hovedpraksis,ogatipsstøtterdettedersomdeterpraktiskmulig. Deterimidlertidønskeligatstudentenefårenbrederepraksisogferdighetstreningennrenklinisk praksis.fratidligereharstudentenehattobservasjonspraksisvedoppstartavstudieåret,ogi emnetpsy@10(læringspsykologi)harstudenteneiflereårhattpraktiskinnføringrelaterttil sosialkompetanse,mobbingogproblematferd.iplanenerslikeanvendte/praksisrelaterteinnslag blitttydeliggjort. Sentralbord:

16 Oversikt#over#studieplanen# Semester Emner Studiepoeng Årstudium Ex.phil., hvorav stp metode. PSY-0700 Tenkning, læring og skriving i høyere utdanning, hvorav stp metode Psy-1000 Fenomenbeskrevet psykologi Årstudium PSY-1001 Innføring i generell psykologi PSY-1002 Psykologisk metodologi (kvalitativ og kvantitativ metode) Høst PSY-xxxx Psykologrollen: profesjons og egenutvikling 1 (m.obs.praksis PSY-244 Humanbiologi PSY-101 Metode 1 PSY-xxxx Kognitiv psykologi PSY-247 Kognitiv nevrovitenskap 1 PSY-xxxx Psykopatologi/ tilstandslære 2 Vår PSY-xxxx Psykologrollen: profesjons- og egenutvikling 2 PSY-xxxx Personlighetspsykologi PSY-101 Metode 2 PSY-xxxx Vitenskapelig formidling 1 PSY-249 Kognitiv nevrovitenskap 2 PSY-283 Psykometri 3. Høst PSY-xxxx Psykologrollen: profesjons- og egenutvikling 3 PSY-xxxx Anvendt personlighetspsykologi PSY-xxxx Metode 3 PSY-xxxx Vitenskapelig formidling 2 PSY-104 Læringspsykologi PSY-104 Anvendt læringspsykologi 4. PSY-xxxx Psykologrollen: profesjons- og egenutvikling 4 Vår PSY-282 Organisasjonspsykologi Forskerlinje PSY-XXX Kultur- og samfunnspsykologi Utvekslingssemester PSY-28 Sosialpsykologi Høst Forskerlinje PSY-xxxx Psykologrollen: profesjons- og egenutvikling PSY-243 Metode: Utviklingspsykologisk praksis, eldre / barn PSY-241 Utviklingspsykologi i et livsløpsperspektiv PSY-242 Anvendt utviklingspsykologi 1 6. Vår PSY-xxxx Psykologrollen: profesjons- og egenutvikling 6 PSY-xxxx Preklinisk kurs: Psykologisk relasjonskompetanse Psy-xxxx: Klinisk utredning m/intervju og skjema PSY-284 Helsepsykologi og anvendt/klinisk helsepsykologi Sentralbord:

17 7. Høst PSY-xxxx Klinisk nevropsykologi (teori/praksis) PSY-xxxx Modeller for psykologisk behandling PSY-296 Klinisk praksis terapi og rådgivning barn/ungdom/voksne Vår PSY-xxxx Klinisk nevropsykologi (teori/praksis) PSY-xxxx Psykologisk behandling av komplekse tilstander PSY-xxxx Sakkyndighetsarbeid PSY-296 Klinisk praksis terapi og rådgivning, voksne/ungdom/barn Høst PSY-2900 Hovedpraksis (hvorav stp er profesjonsforberedende i forbindelse med midtveisevaluering) Vår PSY-2901 Hovedoppgave 30 Sentralbord:

18 Tabell#oversikt#over#studieplanen#for#profesjonsutdannelsen#i#psykologi# # Forklaringer: Deterflereemnersomikkeharemnekoderennå,disseståroppførtsomPSY@XXXX Forskningsmetode:GUL Basalfag:HVIT Kliniskteoriogferdighetstrening:Blå Kliniskpsykologi:Grønn *:muligefellesemnerforba/ma # # # # Sentralbord:

19 Nærmere#beskrivelse#av#innholdet#i#de#ulike#semestrene## MuligesamkjøringsemnermedBA/MAervistmed*itabellens.18. Beskrivelse)av)1.)semester) FørstesemesterinneholderemnenePsykologrollen1(stp),Psykopatologi/tilstandslære(stp), Humanbiologi(stp),Metode1(av1stp),Kognitivpsykologi(stp),Kognitivnevrovitenskap 1(av10stp). NåværendeundervisningsplanharGrunnleggendestatistikk(10stp),Humanbiologi(stp), Skrivingogtekstarbeid(stp)ogKognitivnevrovitenskap(10stp).Tilbakemeldingerfra studenteneharværtat1.semesterinåværendestudieplanharhattformyefokuspåstatistikkog metode,biologiognevrovitenskap,ogatdetsavnesmerdirekteprofesjonsrettetstoff.viderehar studenterogansattesomarbeidsgruppenharsnakketmedpåpektmyeoverlappiundervisningen ikognitivnevrovitenskapogaffektivnevrovitenskapsomeri2.semesterinåværendestudieplan. Foråkorrigeredisseskjevheteneforeslårgruppenfølgende: Statistikkogmetodereduserestilstp,ogstudentenefåreninnføringi Psykopatologi/tilstandslære(stp)someninnføringtilprofesjonsstudiet.Undervisningen kandekkeuliketemaerinnenletterepsykiskevanskerogknyttesopptildeaktuelleemnene forsemesteret. EtnyttemneiKognitivpsykologi(stp)tilbysiførstesemester,ogtoemneriKognitiv nevrovitenskap(+stp)fordelesover1.og2.semester. iemnetpsykologrollen. DeterellersviktigatkursetiPsykologrollenknyttesoppmota)undervisningstemaenepådette semesteret,b)detåværeprofesjonsstudentipsykologi,ogc)hvadetvilsiåværepsykologi dagenssamfunnogdetsamfunnsoppdragetuniversitetethar. Sentralbord:

20 Beskrivelse)av)2.)semester) AndresemesterinneholderKognitivnevrovitenskap(stp),Personlighetspsykologi(stp), Psykometri(stp),Psykologrollen2(stp),Metode2(stp),ogVitenskapeligformidling(stp), NåværendeundervisningsplanharAffektivnevrovitenskap(10stp),Skrivingogtekstarbeid(10 stp)ogpsykometri(10stpsominkluderertestteoriogtestpraksis). Kognitivnevrovitenskap2(stp)erfortsettelseavdetsammeemnetiforegåendesemester.I dettesemestretfårstudenteneogsåeninnføringipersonlighetspsykologi,ogdetanbefalesat TestpraksisertattutavPsykometrioginkludertiPsykologrollen. MetodeundervisningensamkjøresmedemnetiVitenskapeligformidlingsomgjennomføres parallelt. Emnetvitenskapeligformidlingi2.semesterstarterarbeidetmedenempiriskrapportsom fullføresi3.semestermeddatainnsamling.temaenefordettearbeidethentesfraetavdetemaer somdetundervisesomistudietsførstetresemestre.detteinnebæreratstudentenefår forskningsmessigerfaringmedetselvvalgttema. Sentralbord:

21 Beskrivelse)av)3.)semester) TredjesemesterinneholderLæringspsykologi,inkl.anvendtlæringspsykologi(10stp),Metode3 (stp),vitenskapeligformidling2(stp),anvendtpersonlighetspsykologi(stp),og Psykologrollen3(stp)., NåværendestudieplanharSpråkogspråkvansker(10stp),Skrivingogtekstarbeid(stp), Regresjonsanalyse(stp)ogLæringspsykologi(10stp). Læringspsykologibestårsominåværendeplan,mendettydeliggjøresatstpidetteemneter anvendtlæringspsykologi.språkogspråkvanskerutgårsomegetemne,menanbefalesdekketi utviklingspsykologipå.semester.sominåværendestudieplanerdetsattavstptilmetode(det sisteav3påfølgendemetodeemneri1.til3.semester)ogstptilformidling(byggerpå Vitenskapeligformidlingi2.semester). EmnetiSkrivingogtekstarbeidbyggerpåtilsvarendeemnesemesteretfør,oginnebærerfullføring avetempiriskprosjektograpportskriving. Arbeidsgruppenanbefaleratundervisningenianvendtpersonlighetspsykologileggervektpåulike måterkunnskapenompersonlighetanvendesipopulasjonen,sliksomkartleggingavpersonlighet, hvordanenmetodiskharkommetfremtilmåleinstrumenterogfortolkningav kartleggingsresultat.herserarbeidsgruppengodemuligheterforåintegreremetodetemaiemnet ogdeterønskeligmedetsamarbeidmedemneansvarligeimetodekurseneforåunngåoverlappog sikreatemneneergodttilpassethverandre. Vurderingsformer: Arbeidsgruppenanbefalersemestervisvurderingsform,skoleeksamen,derstudenten besvarereksempelvis3avoppgaverrelaterttilemnenepådettesemesteret.innleveringav Sentralbord:

22 Beskrivelse)av)4.)semester) samfunnspsykologi(10stp)ogsosialpsykologi(10stp). NåværendestudieplanharMultivariatmetode(10stp),Kvalitativmetode(stp),Kulturpsykologi MultivariatmetodeogKvalitativmetodeutgårsomegneemnerogregnessomdekketi metodeemnenei1.til3.semester.detforutsettesatundervisningenikvalitativmetodefåren nødvendigognaturligandelavdentotalemetodeundervisningen. anbefalingerfranorskpsykologforeningderutdanningsinstitusjoneneoppfordrestilåutdanne psykologermedkompetanseinnenfeltsomikkenødvendigviserkliniskorienterte.psykologene arbeiderpåulikesamfunnsarenaerogdeltariviktigforebyggendearbeidisamfunnet. Kultursensitivitetersentraltietsamfunnbeståendeavflereulikeetniskegrupper. Forskerlinje: Arbeidsgruppenforeslåratdetførsteavialt2semesterforskerlinjestarterdettesemesteret. Studentenedettegjeldersøkerpermisjonfraprofesjonsstudietfor2semesterpåvanligmåte. Utveksling: Arbeidsgruppenforeslåratdettesemesteretåpnerforutvekslingsmulighetforstudentene.Fagene somgisdettesemesteretvilmedletthetkunneekvivaleresmedliknendefagfraandreuniversitet. Sentralbord:

23 Beskrivelse)av).)semester) DettesemesteretinneholderPsykologrollen(stp),Utviklingspsykologiskmetodeogpraksis medeldre/barn(stp),utviklingspsykologiilivsløpsperspektiv(1stp)oganvendt utviklingspsykologi(stp). NåværendestudieplanharUtviklinghosbarnogungdom(10stp),Utviklinghosvoksneogeldre (10stp),Praksisogpraksisrelatertundervisning(10stp). Semestereterinnholdsmessigistorgradliktsominåværendestudieplan,mennoeredusertforå giplasstilpsykologrollen.emnenepresentererutviklingspsykologiietlivsløpsperspektivmed hovedvektpåtypiskutvikling,mentarogsåoppanvendteogkliniskeemner,eksempelvis språkvanskerogdemens.detutviklingspsykologiskeutdanningsoppleggetintegrererteori, metode,praksisogkliniskanvendelse.detinnbefatterénukespraksismedbarnibarnehageogén ukespraksismedeldre. Eksamen: EmnetPsykologrollenhareneksamenhvorenmuntligog/ellerskriftligpresentasjonvurderes tilbestått/ikkebeståttavemneansvarlig. Utviklingspsykologienhartreskriftligeeksamener:Toavdemerskoleeksameneromutviklinghos barnogungdomoghosvoksneogeldre,ogénerenhjemmeoppgave/praksisrapportsomskrives pågrunnlagavdatainnsamletidetopraksisukene. Forskerlinje: Arbeidsgruppenforeslåratandreavtotalt2semesterforskerlinjesettesinnher. Sentralbord:

24 Beskrivelse)av)6.)semester) HerundervisesdetiPsykologrollen6(stp),Prekliniskkurs:psykologiskrelasjonskompetanse (10stp),Kliniskutredningm/intervjuogskjema(stp),Helsepsykologi,inkl.anvendt/klinisk helsepsykologi(10stp). NåværendestudieplanharHelsepsykologi(10stp),Organisasjonspsykologi(10stp)og Semesteroppgave(10stp). Idettesemesteretmøterstudentenekliniskpsykologisomhovedtema,oghererPrekliniskkurs (10stp)ogKliniskutredning(stp)skiltutsomegneemner.Dettereduserer undervisning).vedstartenavsemesteretfårstudenteneundervisningipsykologisk relasjonskompetanse,kliniskutredningogsemesteretavsluttesmedhelsepsykologiskteoriog praksis. Arbeidsgruppenserdetsomenstyrkingavprogrammetathelsepsykologiistørregradenni nåværendestudieplanharetanvendtogklinisktilsnittogatdetteinkludereranvendt/klinisk helsepsykologiskpraksis.anvendt/kliniskhelsepsykologiskpraksiskanomfatteenrekkeulike anvendelseravhelsepsykologiskkunnskap,fraarbeidikliniskesettingersompåen sykehusavdeling,poliklinikk,tilpsykoeduativetiltaksomtiltakigrupper(e.g.pasientgrupper, mestringsgrupper),ogforebyggendetiltakpåulikenivåer.hvilketilbudsomgisvilavhengeav hvilkemiljøeripsvilkunnefåtilavtalermed. Vurderingsformer: Arbeidsgruppenanbefalersemestervisvurderingsform,skoleeksamen,derstudentenbesvarer eksempelvis3avoppgaverrelaterttilemnenepådettesemesteret.refleksjonsnotatkan anvendessomvurderingsformerderdettepasser. Hovedoppgave: Idettesemesteretbørstudentenefårenførsteorienteringomarbeidetmedhovedoppgaver. Sentralbord:

25 Beskrivelse)av)7.)og)8.)semester) Dissesemestrenekanseesisammenhengettersomdetteharværtregnetsomdet kliniske studieåret hvorstudenteneharsammenhengendepraksisgjennombeggesemestre. Arbeidsgruppenforeslårfølgendeemner:Klinisknevropsykologiogpraksis(tilsammen10stp), Kliniskpraksisbarn/ungdom/voksne(20stp),Modellerforpsykologiskbehandling(1stp), Psykologiskbehandlingforkompleksetilstander(10stp)ogSakkyndighetsarbeid(stp). NåværendestudieplanharKliniskpsykologi(30stp)ogKliniskpraksis(30stp) Klinisknevropsykologi(10stp)erskiltuttiletegetemnesomstrekkersegoverbeggesemestre ogomfatterteoriogpraksisslikdetinnholdsmessigeridag.kliniskpraksisbarn/ungdom/voksne (20stp)vilinnholdsmessigværesominåværendestudieplan,menomfangetavstudiepoenger reduserttil20studiepoengdadetteistørregradreflektererdetfaktiskeomfangetavstudentenes arbeid.i7.semesterundervisesdetimodellerforpsykologiskbehandling(1stp),mensdeti8. semesterundervisesipsykologiskbehandlingforkompleksetilstander(10stp)og Sakkyndighetsarbeid(stp). NytterSakkyndighetsarbeid.Arbeidsgruppenvurdererdetsomsentraltatstudentenefår innføringisliktarbeidmedfokuspåanvendtsakkyndighetsarbeidipraksis,slikatkursetogså innebærertreningpåformidlingavsakkyndighetsrapporter.dettebegrunnesiatpsykologeristor gradblirbedtomåværesakkyndigmangeulikesakerpåmangeulikearenaeridenpraktiske hverdagen,ogernoesomforventesatdeskalkunnenårdegårutavprofesjonsstudiet. Foråstartedettesemestretmåstudentenehagjennomførtogbeståttalleforutgåendeeksamener. Studentenemøterpasientermedulikproblematikk.Praksisenforegårigrupperinndeltetter praksismedbarn,ungdomog/ellervoksne. Hovedoppgave: Studenteneskallevereinnprosjektbeskrivelsetilhovedoppgavendettesemesteret,og vitenskapeligansatteeransvarligforåbiståstudenteneiutformingenavdette.instituttetmå sørgefornødvendiginformasjontilstudentene,ogathjelpmeddenpraktiskegjennomføringener tilgjengelig. ) ) ) ) ) ) ) Sentralbord:

26 Beskrivelse)av)9.)semester) Dettesemestereterviettilhovedpraksis.Dettilbyspraksisforbarnogvoksne,ogdettegis eksterntvedbupogvpp,itilleggtilulikesengepostavdelinger,familievern,fysikalskmedisinsk avdeling,barnehabiliteringogarbeidsmedisinskavdelingmedflere. Studentenemøtestilmidtveisevalueringogarbeidsgruppenanbefaleratenhalvdagsettesavtil temapsykologrollenher.detforeslåsatstudentenemøtesimindregruppeledetavvitenskapelig ansattdererfaringerfrapraksisogforventningertilpsykologyrkettematiseres. Fordistudenteneskallevereinnhovedoppgavei10.semesteranbefalerarbeidsgruppenatdet settesavmulighetforworkshopundermidtveisevalueringenderdesomønskerdetkanmøte vitenskapeligeansatteogarbeidemedhovedoppgaven,somblepåbegynti8.semester. Sentralbord:

27 Beskrivelse)av)10.)semester) Dettesemesteretskalbrukestilarbeidmedhovedoppgaven. Arbeidsgruppenanbefaleratdettilbysoppfriskningskursistatistiskmetodeforåhjelpe studenteneiarbeidetmedhovedoppgaven.enkanvurdereågjøredettekursettilgjengeligsom elektroniskundervisningfordesomikkeertilstedeveduniversitetet. Detanbefalesågjennomføreundervisningiutformingavprosjektbeskrivelse (forskningsprotokoll)ogsøknadsarbeid(foreksempelillustrertmedregionaletiskkomite, forskningsrådet,helseforetaketsforskningsmidler).dettebørgjennomføresiforkantav semester).detbørogsåknyttestiletkravomferdigproblemstilling/temaforhovedoppgavenpå 8.Semester. # # Sentralbord:

28 Samarbeidsformer# EmneneiModellerforpsykologiskbehandling/Psykologiskbehandlingforkomplekstilstanderer omfattendeogbeståravforelesningsrekkermedvarighetmellomnoentimertiletpardager.det ermangeulikeforelesereinnomogdeterderforsårbartforoverlappingmellomforelesningene. Forelesernemåfåemnebeskrivelserogstudieprogramigodtidførundervisningenstarter,med oversiktoverdetemaenesomdetskalundervisesi,samtkontaktopplysningertildeandre foreleserne. Genereltsettforutsettesdetatdeulikeemneansvarligesamarbeidertettvedr.planleggingog gjennomføringavundervisningen.spesielterdetviktigåsamarbeidemedansvarligefor undervisningenipsykologrollen,datemaersomtasoppderskalknyttesantilandreemnerpå semesteret. # Generelt#om#emnebeskrivelsene# Alleemnebeskrivelsenbørfølgesammemalogform.Detmåstillesstorekravtildisseogat læringsmåloglæringsutbytteertilstrekkeliggodtformulert,atdetkommerfremvurderingsform ogaktuellevalueringsmetode.ansvaretforåfølgeoppatemnebeskrivelsenhartilstrekkelig kvalitetbørliggehosstudieleder. Emnebeskrivelsenbørogsågienoversiktomemnetknyttessammen/kanintegreresmedandre emner,ogomdeteråpentforba/mastudenter. Detbørogsåindikeresomanvendtmetodeeraktueltinnenforemnet,ogdetteangismedkonkrete studiepoengogegnelæringsmåloglæringsutbyttebeskrivelser. Manglendesamkjøringnårdetgjelderemnebeskrivelserharnoksammenhengmedulikpraksisog manglendeopplæringidette.detbørgjennomføresworkshopderansatteutarbeider/redigerer emnebeskrivelseneforsineemner,oghvornyansattefårkursingidette. Tverrfaglig#samhandlingskompetanse# Deneksterneevalueringenharkommentertpåulikemuligheterfortverrfaglig samhandlingskompetanse: 1. Muligheter for tverrfaglig samhandlingskompetanse som del av praksis. Muligheten for å legge til rette for gode tverrfaglig samhandlingsarenaer ved profesjonsstudiet i psykologi synes særskilt gode i Tromsø fordi: 1) IPS er en del av Det helsevitenskapelige fakultet, 2) fysisk nærhet og gode samarbeidsrelasjoner mellom IPS og deler av spesialisthelsetjenesten/ UNN, og 3) gode samarbeidsrelasjoner til Tromsø kommune ved blant annet helsesøstertjenesten og eldreomsorgen. Utvalget skisserer en rekke muligheter knyttet opp mot Helfel 2, et mulig Utdanningshelsesenter i Tromsø, observasjonspraksis i ulike kontekster hvor psykologer samarbeider med andre yrkesgrupper, praksis knyttet til barnehabilitering, geriatri, smertebehanding, fysikalsk medisin, rusomsorgen, helsestasjoner, Familiens hus, PPT og øvrige kommunale tjenester. Detbørsettesnedenegenarbeidsgruppesomarbeidereksplisittmeddetteiforholdtil studieprogrammetnårdenneervedtattavinstituttstyret.studieplanenogstudieprogrammeter lagtoppslikatdetkanplanleggesinntverrfagligsamhandling,spesieltinnenemnene"anvendtog Sentralbord:

29 kliniskhelsepsykologi"og"sakkyndighetsarbeid",menogsååpnesdetmuligheterfordetteinnide Suksesskriterier#for#å#lykkes#med#implementering#og#oppfølging#av#ny#studieplan# Genereltsettkreverplanlegging,implementeringogoppfølgingavrevidertstudieprogramøkte ressurseriformavtid,økonomiogadministrative/vitenskapeligeansatte. Detbøropprettesenegenarbeidsgruppesomplanleggeroggjennomførerimplementeringenav endringene,ogenhalvvitenskapeligstillingmåsettesavtilåledearbeidsgruppenogden generellekoordineringen. ArbeidsgruppenanbefaleratIPSansetteregenstudielederihelstilling.Dennebørvære vitenskapeligansattoghasomhovedoppgaveåfølgeoppimplementeringavstudieplanog studieprogramipraksis. EvaThereseNæss Universitetslektor/psykologspesialist Lederforarbeidsgruppen. Tromsø,juni2014. Sentralbord: