Integrert seksårig profesjonsstudium i psykologi

Transkript

1 Helsevitenskapelig fakultet Institutt for Psykologi Integrert seksårig profesjonsstudium i psykologi En rapport om faglige muligheter Arbeidsgruppens medlemmer: Susanne Wiking, førsteamanusensis (leder) Jan Rosenvinge, professor Jørgen Sundby, psykologspesialist Marianne Halvorsen, Nevrologisk avd. UNN Eirik Nordmark, Habiliteringsenheten UNN Benedicte Eide, studentrepresentant Svein Are Tjeldnes, kontorsjef 1

2 Arbeidsgruppen ble oppnevnt av instituttleder. oktober 20 for å fremme forslag til faglig innhold i et seksårig integrert profesjonsstudium i psykologi ved UiT. Gruppen har hatt tre møter, og har i tillegg kommunisert jevnlig i uformelle møter og på e-post. Profesjonsutdannelsen i psykologi omfatter også i dag seks års studier, og vi har derfor valgt å bruke benevnelsen integrert seksårig profesjonsstudium, heller enn seksårig integrert, i rapporten. I rapporten presenteres det som gruppen mener er det faglig beste tilbud som Institutt for Psykologi (IPS) kan tilby i et integrert seksårig løp. Gruppen har ikke tatt stilling til hvorvidt IPS skal gå inn for et integrert seksårig profesjonsstudium, siden gruppens mandat ikke har inkludert andre faktorer enn det faglige tilbudet. De viktigste forslagene vi kommer med i rapporten kan kort oppsummeres i disse punktene: Et case-basert praksisemne allerede i første studieåret Praksiselementer også i dagens teoretiske emner Førstelinjepsykologi og praksis som nye emner i studiet Innføring av en forskerlinje i psykologi Pedagogisk idé Et integrert seksårig profesjonsstudium innebærer direkte opptak fra videregående skole (samordna opptak), slik det er for profesjonsstudiet i medisin. Vår pedagogiske idé legger da til grunn at studentene som blir tatt opp ikke har forkunnskap i faget psykologi og heller ikke vet noe særlig om hva psykologyrket innebærer. Disse to aspektene er uavhengige av hverandre, og krever noe ulike pedagogiske grep. Faget psykologi kan bli introdusert i et grunnleggende emne, mens kjennskap til psykologyrket stiller krav til en mer praktisk pedagogisk tilnærming. Vi mener at noen elementer hentet fra problembasert læring (PBL) er midt i blinken for å kjenne på hva det vil si å være psykolog. Studentene skal med utgangspunkt i sine egne tidligere erfaringer samarbeide i grupper for å finne kunnskap og løsninger til realistiske psykologproblemer. Mer spesifikt tenker vi oss et introduksjonskurs i anvendt psykologi der studentene får prøve noen vanlig brukte instrumenter i anvendt psykologi, slik som intervjuteknikk, og administrasjon-, skåring- og tolkning av spørreskjemaer og psykologiske tester. Videre tenker vi oss at studentene skal få jobbe workshopbasert med 16 case basert på forskjellige temaer innen anvendt psykologi. Case-workshoper skal være basert på rollespill av virkelige case. Studentene må selv søke kunnskap og løsninger, under veiledning av en klinisk psykologspesialist. Noen pedagogiske gevinster som følger med dette opplegget er en aktiv læringsprosess og bevisstgjøring av behovet for faglig kunnskap. En viktig sideeffekt av opplegget er at studentene kan bli mer motiverte for de teoretiske emner som inngår i de første årene av profesjonsstudiet det er blitt tydeliggjort fra starten hvorfor psykologer må kunne faget sitt. 2

3 Et tidlig praksisrelatert emne gir også andre muligheter. Emnet kan fungere som et rammeverk for hele studiet, dersom praksiselementer kommer igjen regelmessig i senere emner. Senere emner i klinisk psykologi og andre anvendte temaer får da helt andre forutsetninger for å knyte sekken sammen og gjøre studentene godt forberedt på rollen som psykolog i klinisk virksomhet. Sist men ikke minst så innebærer et tidlig praksisrelatert emne at studenter som oppdager at de har valgt feil utdanning har mulighet til å korrigere allerede i det første studieåret. Oversikt over rapporten For en oversikt over dagens profesjonsstudium, se Studieplan for Profesjonsstudiet i Psykologi (IPS/ v. Oddgeir Friborg, oktober 20). I tabellen i vedlegg 1 gis en samlet oversikt over hele vårt forslag til integrert seksårig profesjonsstudium. Videre i rapporten går vi igjennom og begrunner de enkelte delene i forslaget. Deretter blir forslaget diskutert i lys av undervisningsresurser og forskningskompetanse. Til slutt i rapporten tar vi opp noen fordeler og utfordringer med forslaget i forhold til dagens profesjonsstudium. Beskrivelse og begrunnelse for nye emner i 1.året Det første studieåret inkluderer fortsatt Ex.Phil. og Ex.Fac. som til sammen utgjører 20 studiepoeng. Gruppen har derfor laget et forslag til nye emner for resterende 40 studiepoeng. Disse emnene erstatter PSY-00, PSY-01 og PSY-02 som i dag inngår i Årsstudium i psykologi. En arbeidsgruppe ved Helsefak (der Torstein Låg representerer IPS) jobber med å utvikle en felles Ex.Fac. (HEL-FELL) for profesjonsutdanningene. Vårt forslag forutsetter at emnet HEL-FELL inkluderer undervisning i rolle- og profesjonsutvikling, samt i studieteknikk, informasjonssøk og kildekritikk. Tabell 1. En oversikt over emner i det første studieåret. Semester Emner Studiepoeng 1. FIL 0700 Examen Philosophicum HEL FELL Examen Facultatum på Helsefak PSY 10 Grunnleggende psykologi 2. PSY 11 Praksisrelatert psykologi PSY 12 Metodologi og historie 20 PSY 10, Grunnleggende psykologi, sp Dette er et generelt introduksjonskurs med omtrent halvparten så stort omfang som dagens PSY-01. Vi har en selektert gruppe studenter på profesjonsstudiet og kan derfor få til en tilstrekkelig base for videre emner med dette omfanget. Emnet forutsetter et eget pensum på ca 00s og undervisning helt atskilt fra PSY-01. 3

4 PSY 11, Praksisrelatert psykologi, 20 sp Emnet er bygget opp av case og innholder praktisk introduksjon til metoder i anvendt psykologi som intervju, spørreskjema og testing. Kurset inneholder 16 workshops (over 16 uker) med ulike case basert på virkelige pasienthistorier og veiledet av klinisk psykologspesialist. Vi tenker oss to case for hvert av områdene klinisk barn, klinisk voksen, samfunnspsykologi, nevropsykologi, utvikling hos barn og eldre, helsepsykologi og organisasjonspsykologi. Begrunnelsen for emnet er allerede presentert under overskriften Pedagogisk idé. Vi foreslår også at dette emnet tar over observasjonspraksisen fra nåværende 1. året (som tilsvarer 3. semester i tabellen i vedlegg 1). PSY 12, Metodologi og historie, sp Emnet tilsvarer dagens PSY-02. Instituttets arbeidsgruppe for metodeundervisning (IPS/ v. Torstein Låg, oktober 20) foreslår i sin rapport at forskningsmetode og statistikk i stor grad skal være felles for studieløpene. Vi synes dette er et godt prinsipp, men mener psykologstudentene også trenger spesiell kompetanse for å vurdere anvendt forskning. De har behov for en tidlig teoretisk innføring i intervjuer, spørreskjemaer og testing. Den undervisningen må komme i tillegg til det generelle metodekurset og bør samordnes med emnet Praksisrelatert psykologi. Beskrivelse og begrunnelse for reviderte emner i 2. og 3.året Det nåværende profesjonsstudiets emner og progresjon har blitt revidert i to steg, og forandringene er fullstendig gjennomført først nå i høst, for kull. Vi har tatt utgangspunkt i å beholde den nåværende progresjonen for andre og tredje studieåret og gjøre færrest mulig forandringer i nylig reviderte emner. De forandringer som fremmes er knyttet til den høyere integrering av praksiselementer som blir mulig gitt det nye emnet PSY-11, Praksisrelatert psykologi. Tabell 2. En oversikt over emner i det andre og tredje studieåret. Semester Emner Studiepoeng 3. PSY-101 Grunnleggende Statistikk og Metode PSY-108 Forskningsrapport I PSY-244 Humanbiologi PSY-247 Kognitiv nevrovitenskap 4. PSY-104 Psykometri PSY 109 Forskningsrapport II PSY 249 Affektiv nevrovitenskap. PSY 1 Forskningsrapport III PSY 103 Språk og språkvansker PSY-10 Læringspsykologi PSY 201 Statistikk: regresjonsanalyse 4

5 6. PSY 277 Multivariate metoder PSY 278 Kvalitative metoder PSY 281 Kulturell psykologi PSY 28 Sosial og samfunnspsykologi PSY 247, Kognitiv nevrovitenskap, sp Vi foreslår at emnet beholdes slik det er, men at der legges til forelesninger fra eksterne kliniske fagfolk innenfor emnets faglige fordypning og tilsvarende fire undervisningstimer. PSY 249, Affektiv nevrovitenskap, sp Vi foreslår at emnet beholdes slik det er, men at der legges til forelesninger fra eksterne kliniske fagfolk innenfor emnets faglige fordypning og tilsvarende fire undervisningstimer. PSY 10, Læringspsykologi, sp Vi foreslår at emnet beholdes slik det er, men at der legges til forelesninger fra eksterne kliniske fagfolk innenfor emnets faglige fordypning og tilsvarende fire undervisningstimer. PSY 28, Sosial og samfunnspsykologi, sp Vi foreslår at delemnet samfunnspsykologi utvides til å inkludere rettspsykologi med tilhørende praksis i samarbeid med Juridisk fakultet. Beskrivelse og begrunnelse for endret progresjon og nye emner i 4 6.året Gruppen foreslår ingen forandringer i semesteret med utviklingspsykologi og tilhørende praksis i barnehage og sykehjem. Gruppen som underviser i klinisk psykologi ønsker å overta PSY-242 for en introduksjon av kliniske aspekter av utvikling hos barn, voksen og eldre. Det nåværende emnet PSY- 241 vil da måtte tilpasses for å fokusere normalutvikling hos alle aldersgrupper. Dette forandrer verken progresjon eller navn på emner i studieløpet, men vil gjøre at studentene kommer tidligere i gang med undervisning i kliniske temaer. En slik omdreiing av innhold i profesjonsstudiet må diskuteres mellom disse undervisningsgruppene, og da spesielt i relasjon til Standarder for Norsk Psykologeksamen. Det siste studieåret (semester 11-12) går fortsatt med til hovedpraksis og skriving av hovedoppgaven. Forandringen vi foreslår er dels en endret progresjon der studentene begynner i klinisk praksis ett semester tidligere, og dels en oppdeling av praksisemner istedenfor dagens uoverskuelige emner PSY- 29, Klinisk psykologi (30 sp) og PSY-296, Klinisk praksis (30sp).

6 For å kunne starte tidligere med kliniske emner, har vi måttet flytte emnene PSY-284 Helsepsykologi og PSY-282 Organisasjonspsykologi til ett år senere i studieløpet (fra 8. til. semester i seksårig løp). Både organisasjons- og helsepsykologi passer godt sammen med kurs og praksis i førstelinjepsykologi, som tilsvarer to nye emner i modellen. Å ha kurset i Helsepsykologi etter klinisk psykologi og praksis kan gjøre at teoriene og de helseforebyggende praksismodellene som dette kurset introduserer blir mer tilgjengelig og interessante for studentene. Semesteroppgaven (den andre i studieløpet) kommer på samme tid som tidligere for å kunne bli gjennomført i god tid før studentene skal begynne med hovedoppgaven. Tabell 3. En oversikt over emner i de siste tre studieårene. Semester Emner 7. PSY-241 Utvikling hos barn og ungdom (0-18 år) PSY-242 Utvikling hos ungdom, voksne og eldre PSY-243 Praksis og praksisrelatert undervisning/metode 8. PSY 29 Klinisk psykologi I PSY 296 Klinisk praksis I PSY-283 Semesteroppgave 9. PSY 297 Klinisk psykologi II PSY 298 Klinisk praksis II PSY 2601 Nevropsykologi og praksis I PSY 2701 Førstelinjepsykologi og praksis I. PSY 2602 Nevropsykologi og praksis II PSY 2702 Førstelinjepsykologi og praksis II PSY-284 Helsepsykologi PSY-282 Organisasjonspsykologi PSY-2900 Hovedpraksis med muntlig eksamen PSY-2901 Hovedoppgave Studiepoeng PSY 29 og PSY 297, Klinisk psykologi I og II Disse emnene i semester 8 og 9 gir kliniske introduksjonskurs i utredning og terapi for barn og voksen, klinisk barnepsykologi og klinisk voksenpsykologi. Innhold og omfang er det samme som tidligere, men klinisk nevropsykologi og annen anvendt psykologi har blitt skilt ut som egne emner i forslaget. 6

7 PSY 296 og PSY 298, Klinisk praksis I og II Dette er samme praksis som i dag og med samme varighet, men den begynner ett semester tidligere og går som tidligere parallelt med de teoretiske emnene i klinisk psykologi. Kurset går altså vår (på 4. året) og høst (på. året). Det betyr at det bare blir ett semesters overlapp med det tidligere kullet dersom modellen innføres. PSY 2601 og PSY 2602, Nevropsykologi og praksis I og II I forslaget har vi skilt ut klinisk nevropsykologi og tilhørende praksis som to egne emner. Disse starter ett semester senere enn annen klinisk praksis, og går over hele. året. Emnene i nevropsykologi er altså fortsatt på samme plass som tilsvarende delemne innenfor Klinisk psykologi og Klinisk praksis i dagens profesjonsstudium. PSY 2701 og PSY 2702, Førstelinjepsykologi og praksis I og II Emnene Førstelinjepsykologi og praksis er nye i forslaget. De innholder både teori og en praksis knyttet til samfunnsnær psykologvirksomhet. Studentene har tidligere hatt muligheten for en kortere praksis på TVIBIT. Vi tenker oss å få inn langt flere praksisplasser i førstelinjen, slik at emnet implementerer de nye retningslinjene som er kommet gjennom samhandlingsreformen. Emnet kan med fordel utvikles i samarbeid med Tromsø kommune. Praksis, forskning og metode/statistikk i forslaget I figurene nedenfor gis en oversikt over praksisundervisning (Figur 1) og undervisning i forskning og metode/statistikk (Figur 2) i det nye studieløpet. Det er bare praksisundervisningen som er forandret i forslaget, men samlet sett illustrerer figurene at grunnleggende undervisning i forskning, metode og statistikk tar mye plass under de første studieårene. Dermed er det vanskelig å få inn mer praksis under det andre og tredje studieåret enn det vi har i studiet dag. Vi trenger også noen år der studentene kan dra på utveksling, og det har de fortsatt mulighet til i løpet av det andre eller tredje studieåret. Den grønne tråden i Figur 1 illustrerer de innslagene av praksis i ellers teoretiske kurs som har blitt foreslått. Dette gjelder altså for HEL-FELL i 1. året, Kognitiv og Affektiv nevrovitenskap i 2. året, og for Læringspsykologi og Samfunnspsykologi i 3. året. Innslagene sikter til å underbygge studentenes motivasjon og modning og gi en økt refleksjon rundt profesjonsutøvelsen som vedvarer også under gjennomføringen av grunnleggende emner. Studiet har i dag obligatoriske kurs i fagetikk samt i rolle- og profesjonsutvikling som ligger i det første, tredje og femte semesteret. Disse kursene er semesterovergripende og kommer i tillegg til studieløpet vi har foreslått. Den første undervisningen i rolle- og profesjonsutvikling blir å foregå innenfor HEL-FELL. 7

8 Figur 1. Illustrasjon av praksisundervisning i det nye forslaget til integrert seksårig studieløp Figur 2. Illustrasjon av forskning (blå) og metode/ statistikk (gul) gjennom integrert seksårig studieløp Andre faglig relaterte faktorer Så langt i rapporten har vi presentert det vi ser som det faglig beste tilbudet for integrert seksårig profesjonsstudium ved IPS. Nedenfor diskuteres forslaget i lys av undervisningsresurser og forskningskompetanse. 8

9 Undervisningsresurser Staben på IPS er i ferd med å utvides i forbindelse med økningen av antall studieplasser fra 24 til 34. Når denne utvidelsen er fullført vil det være nok ressurser for det kortere innføringskurset, PSY-10, som ligger i forslaget. Emnet Praksisrelatert psykologi på 1. året krever at vi henter inn psykologspesialister til case-baserte workshops. Dette kan løses med kombinerte II-er stillinger fra UNN. Vi henter i dag inn spesialister til klinikken i II-er stillinger, og disse spesialistene bør da få undervisningsplikt. I forslaget tar vi i bruk undervisningsresurser fra Helsefak for det nye emnet HEL-FELL som erstatter dagens Ex.Fac. Det kan også være ønskelig å samkjøre klinisk undervisning senere i studiet i emner som Førstelinjepsykologi. Gjennom en slik samkjøring får vi forsterket samhandlingskompetansen hos studentene, da de blir integrert med sine fremtidlige kollegaer innenfor den medisinske utdannelsen. For emnene HEL-FELL og Praksisrelatert psykologi blir bruk av informasjonssøk og nettresurser enda viktigere enn tidligere. Vi mener det vil være positivt om flere emner enn i dag tar i bruk Classfronter for kursrelatert informasjon og faglig fordypning. En god del forskningsveiledning foregår over e-post. Med emnet Praksisrelatert psykologi har vi mulighet for å ta i bruk nettundervisning og veiledning også for klinisk undervisning. Veiledere for de forskjellige case kan f eks gi studentene tilgang til utfyllende materiell og videofilmer av liknende case på Internett. På sikt kan Internett også tas i bruk for kliniske emner i de siste tre studieårene, f eks i forbindelse med behandlingskonferanser. Vår oppdeling av kliniske emner mot slutten på studieløpet stiller krav til å utvikle nye former for vurdering av studenter i tillegg til tradisjonelle eksamensformer. Det er en fordel om læringsresultater på kliniske emner kan måles med gjennomføring av profesjonsrelevante oppgaver, slik som casepresentasjoner og rapportskriving. Forskningskompetanse Arbeidsgruppen har diskutert de faglige mulighetene for en forskerlinje tilsvarende den som finnes på medisinstudiet. En forskerlinje vil mest sannsynlig gi rask gjennomføring av en forskerutdannelse i klinisk psykologi. Den vil gi forskere med klinisk legitimitet og kompetanse som er godt egnet for forskning innen helsevesenet. Men siden forskerlinjen ikke gir den undervisningserfaring som følger med undervisningsplikt innenfor tradisjonelle stipendiatstillinger, er den mindre egnet for kandidater som ønsker å ha universitetsstilling som alternativ i en fremtidlig karriere. Forskerlinjen kan begynne med ett ekstra år i studieløpet, og det bør komme mellom femte og sjette studieåret. Studentene får på den måten følge med sitt kull de første fem årene. De søker opptak til forskerlinjen i begynnelsen av. året, etter å ha gjennomført den andre semesteroppgaven. Forskerlinjestudentene tar så ett år på forskerlinjen før de kommer tilbake til profesjonsstudiet for siste år med hovedpraksis og hovedoppgave. I løpet av siste semester på profesjonsstudiet søker studentene opptak til PhD-programmet. Estimert gjennomføringstid for en PhD blir to år etter avsluttende eksamen. 9

10 På medisin har forskerlinjen plasser til % av studentene i profesjonsstudiet, og man har hatt ca 1, søkere per plass. På IPS finnes i dag 34 studieplasser. En forskerlinje tilsvarende den på medisin vil altså kunne ta opp 3-4 studenter i året. Antallet studenter tilsier at forskerlinjen ikke vil bli et eget miljø, og studentene må derfor integreres i de miljøer som allerede finnes ved instituttet (med MA- og PhDstudenter). Store nok forskningsmiljøer med kliniske temaer finnes i dag kun i forskningsgruppen for klinisk E-helse og i smerteforskning i gruppen Affektivt og kognitivt nevrofag. Med størrelse sikter vi da både til veiledningsressurser og til antall PhD-studenter som er i arbeid fra før. Faglige fordeler og utfordringer Forslagets fordeler kan oppsummeres i ordene praksisintegrasjon og samhandling. Vi får en større integrasjon av praksis gjennom hele studiet med det nye emnet Praksisrelatert psykologi. Noe av innholdet i emnet er også på studieplanen i dag, men takket være en integrering av det første studieåret i profesjonsutdannelsen kan studentene få mer praktisk øvelse allerede fra begynnelsen av. De får også praksis over lenger tid, noe som betyr lenger tid for å utvikle faglig bevissthet og identitet. Vi tror at dette kan gjøre studentene bedre forberedt på rollen som psykolog i klinisk virksomhet enten det er på sykehus eller i primærhelsetjenesten. Samtidig får studentene en solid base i psykologisk fagkunnskap som blir mer effektiv uten dagens PSY-01 på årsstudiet. Det er viktig å poengtere at praksisintegrasjonen ikke går på bekostning av studentenes muligheter til forskning. IPS har rykte på seg nasjonalt for å gi studentene god forskningskompetanse, og dette inntrykket kan vi med en forskerlinje bidra til å forsterke. Fordeler i termer av samhandling er dels en utvidet praksis i førstelinjen, og dels en større medvikning av klinikere i studiet. I dag har vi én uke sykehjemspraksis og muligheter for praksis på TVIBIT i studiet, men 34 studenter som gjør obligatorisk praksis i primærhelsetjenesten blir en mye sterkere form for samhandling. Til praksisemnet i 1. året trengs psykologspesialister. Når vi får klinikere inn i studiet allerede fra starten, så blir disse også mer delaktige i utdannelsen av fremtidlige kollegaer. Dette tror vi kan ha store fordeler. Det betyr at vi får en plattform for dialog mellom behandlings- og utdanningsvirksomhet med gjensidig påvirkning. Det blir altså en økt grad av samhandling ikke bare i utøvelsen av profesjonen, men også i hvordan faget utvikler seg på lærestedet. Vi ser ingen faglige ulemper med forslaget, men det er to utfordringer: Det er viktig at det første praksisemnet stiller tydelige krav til studentene og oppfordrer til søken etter empirisk kunnskap fra kilder som er kvalitetssikret. Det case-baserte emnet vi har skissert i begynnelsen på studiet må - til tross for sine løsere undervisningsrammer - stille tydelige krav til læringsresultat og holdninger slik at det tilsvarer universitetsstandard.

11 Den andre utfordringen er koordinering av praksiselementer gjennom hele utdannelsen. Hvis vi skal få implementert forslagets pedagogiske idé, så må praksiselementene bli koordinert samlet fra begynnelsen av. Den eller de som får ansvar for dette må være brennende engasjert i studiet og ha evnen til å se helheten fra forskjellige perspektiver. En slik koordinatorrolle krever både faglig og klinisk legitimitet og gode kommunikasjonsferdigheter. 11

12 Vedlegg 1. Arbeidsgruppens forslag til integrert seksårig profesjonsstudium. Semester Emner 1. FIL 0700 Examen Philosophicum HEL FELL Examen Facultatum på Helsefak PSY 10 Grunnleggende psykologi 2. PSY 11 Praksisrelatert psykologi PSY 12 Metodologi og historie 3. PSY-101 Grunnleggende Statistikk og Metode PSY-108 Forskningsrapport I PSY-244 Humanbiologi PSY-247 Kognitiv nevrovitenskap 4. PSY-104 Psykometri PSY 109 Forskningsrapport II PSY 249 Affektiv nevrovitenskap. PSY 1 Forskningsrapport III PSY 103 Språk og språkvansker PSY-10 Læringspsykologi PSY 201 Statistikk: regresjonsanalyse 6. PSY 277 Multivariate metoder PSY 278 Kvalitative metoder PSY 281 Kulturell psykologi PSY 28 Sosial og samfunnspsykologi 7. PSY-241 Utvikling hos barn og ungdom (0-18 år) PSY-242 Utvikling hos ungdom, voksne og eldre PSY-243 Praksis og praksisrelatert undervisning/metode 8. PSY 29 Klinisk psykologi I PSY 296 Klinisk praksis I PSY-283 Semesteroppgave 9. PSY 297 Klinisk psykologi II PSY 298 Klinisk praksis II PSY 2601 Nevropsykologi og praksis I PSY 2701 Førstelinjepsykologi og praksis I Studiepoeng 20 12

13 . PSY 2602 Nevropsykologi og praksis II PSY 2702 Førstelinjepsykologi og praksis II PSY-284 Helsepsykologi PSY-282 Organisasjonspsykologi PSY-2900 Hovedpraksis med muntlig eksamen PSY-2901 Hovedoppgave