Profesjonsstudiet i psykologi. Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø

Transkript

1 Profesjonsstudiet i psykologi Ingunn Skre Førsteamanuensis Universitetet i Tromsø

2 Programevalueringskomiteen Per Kristen Mydske, professor i statsvitenskap, SVfakultetet, UiO (leder). Anne Asheim, psykolog, Bragenes behandlingssenter, Drammen. Per Brodal, professor, Det medisinske fakultet, UiO. Normann Anderssen, professor, Det psykologiske fakultet, UiB. Ingunn Skre, førsteamanuensis, Institutt for psykologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

3 Mandatet "Komiteen skal foreta en samlet vurdering av om målene for programmet slik de er beskrevet i programplanen er oppnådd, om de er godt formulert og om de er hensiktsmessige, samt foreslå hvilke tiltak som bør gjennomføres for å forbedre studieprogrammet. Komiteens anbefalinger skal bygge på en vurdering av: læringsmål og forventet læringsutbytte for studentene i programmet, i forhold til personlig utvikling, og samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse helhet og sammenheng i studieprogrammet, herunder sammensetning av emner og emnegrupper, og i hvilken grad undervisnings- og vurderingsformene for emner i programmet supplerer hverandre og støtter opp under programmets læringsmål tilrettelegging for internasjonalisering deltakernes vurdering av studieprogrammet som helhet, inkludert læringsmiljø og programtilhørighet inntakskvalitet (søkertall og forkunnskaper) og oppnådde resultater (karakterer og gjennomføringsgrad) målgruppe og rekruttering (antall, nivå, forkunnskaper) ressurser og infrastruktur gjennomførte forbedringer/tiltak underveis forslag til tiltak"

4 Min bakgrunn og kjennskap til profesjonsstudiet i psykologi Cand. psychol., UiO, 1986 Dr. psychol. UiT, Stipendiat, universitetslektor UiO Amanuensis, førsteamanuensis med ansvar for klinisk psykologisk forskning, utdanning og praksis, UiT Eksamensarbeid, bedømmelser, etc, for UiO, UiB og NTNU. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell vurdering av utenlandske utdanninger til norsk autorisasjon som psykolog. Medlem NPF sentralstyre Særlig opptatt av rammeverket for skikkethetsbedømmelser. Lokal koordinator prosjekt dobbelkompetanse i psykologi 2004-

5 Mitt profesjonsstudium, UiO Grunnfag psykologi, UiO, v Profesjonstudiet h avdeling 1. semester kognitiv psykologi og sosialpsykologi 2. semester biologisk psykologi, nevrofag 3. semester utviklingspsykologi 4. semester persepsjonspsykologi, psykosomatisk, forebygging 5. semester personlighetspsykologi

6 Mitt profesjonstudium 2. avdeling 1. semester Barn-og unge, rådgivning, forpraksis barn (Nic Waal). 2. semester Klinisk fordypning, forpraksis voksne (Sunnaas). 3. semester Hovedpraksis (Ryen psyk.polklin) semester internpraksis (studentterapeut) Klinikken. Arbeids- og organisasjonspyk. Hovedoppgaven. 6. semester, Fagetikk og lovverk, eksamen H 1986.

7 25 år etter hva har skjedd? Hva er de grunnleggende forskjellene på profesjonsstudiet anno og anno 2011? 6-årig integrert løp? Er det så forskjellig fra 1+5? Er førsteåret forskjellig fra årsstudiet? Er de neste 5 semestrene veldig forskjellige fra 1.- avdeling? Er de siste 5 semestrene veldig forskjellige fra 2.- avdeling?

8 Hvilke læringsmål har studiet? HVA ER EN PSYKOLOG?

9 Oppfyller studieprogrammet kravene fra samfunnet? HVA KREVES FOR AUTORISASJON?

10 Hva kjennetegner Oslo-psykologen? FINNES DET EN UNIVERSITETET I OSLO- IDENTITET I PSYKOLOGUTDANNINGEN?

11 En psykolog har en klar teoretisk plattform. En psykolog kjennetegnes ved sine teknikker. En psykolog kjennetegnes ved sin kliniske grunnholdning. En psykolog er empiriker. ER DETTE OSLO- PSYKOLOGEN?

12 Evaluering på flere nivåer Oppfyller studieprogrammet kravene som norsk psykologutdanning? Er det sammenheng mellom krav, læringsmål og pensum? Er progresjonen i programmet hensiktsmessig? Er det emner som mangler? Er det overflødige emner? Rammer emnebeskrivelser, opptak, rekruttering, evaluering av studenter, studenters evaluering av programmet.

13 Hovedsida er bra. men Man behøver ikke være dårlig for å kunne bli bedre. KOMITEENS KONKLUSJON

14 Boulder-modellen: En psykolog er en vitenskapelig praktiker med kompetanse på beskrivelse, vurdering og endring av menneskers tenkning, følelser og atferd. En norsk psykolog er helsepersonell. HVA ER EN PSYKOLOG?

15 To ytterpunkter i psykologutdanning Psykolog PBL Integrert studium (6 år)med konsekvent bruk av problembasert læring som pedagogisk prinsipp. Eks profesjonsstudiet i Linköping. Studiet tematisk organisert, PBLpedagogikk og praksis knyttet til større integrerte tema. Psykolog bolognese et hvert psykologstudium bygget over Bologna-modellen. Bachelor (3 år). Master (2 år). Veiledet praksis (1-2 år turnus).

16 Komiteen mener det er mer likt psykolog bolognese enn PBL i alle fall de første 7 semestrene. Studiet er preget av mange isolerte emner med egen eksamen. Det bør arbeides for å bygge større tematiske kurs der emner og praksis integreres fra første studieår. ER OSLO-STUDIET ET INTEGRERT 6- ÅRIG LØP?

17 Meget god kvalitet på studentene. Bekymringsfull kjønnsfordeling. OPPTAKSKVALITETEN

18 Det bør gjøres en innsats for å bedre mange av emnebeskrivelsene slik at de tilfredsstiller kravene i kvalifikasjonsrammeverket. EMNEBESKRIVELSER

19 Gjennomgående blandes mål og innhold. Vi ville særlig ønsket at alle emnebeskrivelsene fulgte et oppsett der læringsutbytte var betydelig mer operasjonalisert til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, dvs. i hht kvalifikasjonsrammeverkets mal. Innholdsbeskrivelser bør ikke blande inn målformuleringer, men sikte mot ryddig informasjon om nettopp innholdet i studiet. HVORDAN TYDELIGGJØR MAN EMNEBESKRIVELSER?

20 Mål for emnet: Å stå til eksamen. EKS FRA EMNEBESKRIVELSE VED ET IKKE NEVNT UNIVERSITET.

21 Hvilken kompetanse vil studenten ha når dette emnet er gjennomført? KOMPETANSE

22 For komiteen opplevdes kvalitetssystemet som en ugjennomtrengelig jungel. Kan evalueringene gjøres lettere tilgjengelige? KVALITETSSYSTEMET

23 Tradisjonelle eksamener Godkjenning av praksisperioder Hovedoppgaven PRØVINGSFORMER

24 Revisjonen av profesjonsstudiet i Ny vin i gamle vinsekker? Grunnstrukturen i studiet beholdt, nytt innhold kommet til. OPPBYGNING OG ORGANISERING

25 Mange praksiselementer studentene er innom ulike settinger og ulike klientgrupper. PRAKSIS

26 Her ligger Oslo i front. FØRSTELINJEPRAKSIS

27 Hovedpraksis Internpraksis DE TO STORE PRAKSISBLOKKENE

28 Er det begrunnet ut fra hensynet til studentens læringskurve? Er det begrunnet ut fra hensynet til pasientene? I så fall pasientene i hovedpraksis eller i internpraksis? Er begrunnelsen at det alltid har vært slik? HVA ER DEN FAGLIGE BEGRUNNELSEN FOR AT HOVEDPRAKSIS ER SÅ TIDLIG I STUDIELØPET?

29 Tid for en evaluering av hovedpraksis? Studentenes opplevelse av mestring og selvstendighet. Veilederes vurdering av studentenes evne til selvstendighet. Praksisstedets vurdering av studentene? Er de klar til å arbeide selvstendig i 80% stilling med kun 1,5 timers ukentlig veiledning?

30 Meget god kvalitet. Bør være obligatorisk å være terapeut. - Og det skal det bli? INTERNPRAKSIS

31 Hvorfor kommer fagetikk-kurset til slutt i studiet? Trenger ikke studentene fagetikk og kjennskap til lovverket i praksisperiodene? EMNER SOM KUNNE HA BEDRE PLASSERING

32 Emner som savnes Aldring Evaluering av egen praksis Kultursensitivitet Kvalitativ metode Rus Vitenskapsteori Journalskriving Suicidalvurdering

33 Basalemner Vitenskapsteori Kvalitativ metode

34 Normalpsykologi Aldring Kultursensistivitet Rus

35 Kliniske emner Journalskriving Journalsystem i internklinikkene? Følges journalforskriften? Suicidalvurdering Evaluering av egen praksis Rutiner og systemer for praksisbasert evidens. Rus

36 Muligens tar nå for eksempel nevropsykologi, kognitiv psykologi og tradisjonell eksperimentell metode uforholdsmessig stor plass sett i forhold til andre viktige tema som er svakt representert. EMNER SOM KAN KRYMPES?

37 Studiet er preget av mange isolerte emner med egen eksamen. EKSAMEN

38 Svært lavt frafall. Gode eksamensresultater. Gode nok vurderingsformer? Spares det for mye på eksamen? RESULTATER

39 Komiteen mener at instituttet bør tydeliggjøre forholdet mellom pensum (definert i form av bøker og artikler) og mål, samt å vurdere å operere med anbefalt litteratur mer enn gitte pensumlister. FORHOLDET MELLOM MÅL OG PENSUM

40 TAKK FOR OPPDRAGET!