Arkitektene - som profesjon og organisasjon. Omdømmeundersøkelse 8. juni 2017

Transkript

1 Arkitektene - som profesjon og organisasjon Omdømmeundersøkelse 8. juni 2017

2 Undersøkelsens tredelte formål Kartlegge oppfatninger av profesjonen og organisasjonen 1. Hvordan dere blir oppfattet 2. Hvorfor dere blir oppfattet slik 3. Hva kan/bør dere forbedre? Innspill/beslutningsgrunnlag til AiNs strategiprosess 2

3 Nøkkelvariable som er kartlagt i undersøkelsen Top-of-mind Implikasjoner Om byggenæringen Utfordringer, råd og forventninger Arkitektene rolle og samfunnsbidrag Stil, tilnærming og holdninger AiNs rolle og bidrag Stil, tilnærming og holdninger

4 01 Arkitektprofesjonen

5 Det er en ting som betyr noe for en arkitekt. Skryt fra kollegene «Alle» 5

6 De første assosiasjonene Viktige og velutdannet Konseptuelle og helhetstenkende Visjonsdrevne Kreative Introverte, arrogante og lite samarbeidsorientert Skylapper og siloer Svake på forretningsforståelse og kostnadsestimat Prosessledelse og -gjennomføring 6

7 Konfliktnivået i næringen er høyere enn før «Myndighet» 7

8 Om byggenæringen Viktige samfunnsaktør Stor verdiskaper Stor arbeidsgiver Noen lysende stjerner (i alle ledd) Fragmentert, lite samarbeid Ikke noe felles målbilde i prosjektene Profittjgagende, de «gale» stemmene høres best Stort «strekk» i laget 8

9 Arkitektene er gode til å få gjennomslag for side ideer. Av og til for gode «Myndighet» 9

10 Om arkitektene Kreative og konseptuelle Kvalitetsorientert Idealister med gode holdninger Høy integritet Lite synlige, både i næringen og i samfunnet Isolerte, litt vanskelige og forelsket i egne løsninger Lite proaktive, tar ikke egne initiativ Forstår ikke risiko 10

11 Arkitekten har gått fra å være en kunster til å bli en underleverandør «Organisasjon» 11

12 Arkitektenes bidrag - på godt og vondt Konseptene Bo- og byggekvalitet Materialkunnskap Bærekraft - Stedsutvikling, men i alt for liten grad Prosjektledelse og gjennomføring Håndtering av komplekse prosjekter Markedsorientering 12

13 Den første plan- og bygningsloven er historiens viktigste folkehelsetiltak «Organisasjon» 13

14 Arkitektenes rolle (på sitt beste) Den hvite ridder i en hyperkommersiell næring Den aktøren i næringen som gjør samfunnet bedre, og som skaper bo- og byggekvalitet av beste merke Ivareta form og funksjon, og gjerne skape noe nytt som ingen har tenkt på. Finne de smarte løsningene. Klokskap i byrom og stedsutvikling 14

15 Hovinbyen er et godt eksempel. «Noen» fikk med seg rammesetterne og så vipps.. «Organisasjon» 15

16 Arkitektenes rolle (på sitt verste) Håret i suppa Kreativ primadonna som er forsinket, fornærmet og som sprekker alle økonomiske rammer 16

17 Powerhouse var en ny måte og samarbeide på som bør sette standard «Akademia» 17

18 Viktige utviklingstrekk i markedet Større og mer komplekse prosjekter Fler og fler kontraktspartnere Mer og mer tverrfaglighet Økte krav både til bred generalistkompetanse OG spisskompetanse Arkitektene utfordres av vertikal integrasjon + nye grupper Andre har utviklet smartere prisingsmodeller Arkitektkontorene under press 18

19 De store driverne fremover Tettere samarbeid. Mer samhandling Håndtering av mer komplekse bygg og prosjekter. Mer spesialisering og tverrfaglighet Smartere prosesser, digitalisering/bim Konseptualisering av prosessledelse Grønn bølge 7 Nye kontraktsformer 19

20 Arkitektenes store utfordringer 1. Samarbeids- og samspillsmodeller 2. Fra enkeltbygg til stedsutvikling 3. Kompetanseheving (digitalisering, bærekraft mv) 4. Styrke forretningsforståelsen, tilbud og dokumentasjon 5. Nye kontrakts- og konkurranseformer 6. Ta en tydelig stemme i samfunnsdebatten 20

21 02 Arkitektbedriftene i Norge

22 AiN gjør en god jobb selv om de konsekvent motarbeides av NAL «Organisasjon» 22

23 De første assosiasjonene Offensive, og på banen Sterk og seriøs Til stede i alle relevante fora Styrket myndighetsdialog Forsvarer medlemmene uansett Smører ressursene for tynt ut Litt utydelig rolle En av (for) mange organisasjoner 23

24 Hvis arkitektene ikke har den plass de mener de fortjener, bør AiN fortelle oss hva de leverer til samfunnet. Standen sutrer for mye nå «Myndighet» 24

25 AiNs stil og holdninger Lojal representant for arkitektene Har «gearet» opp de siste årene Jobber mest og best i de»lukkede rom» Mye kompetanse Lite åpne og spørrende i møte med andre Risikerer å gape over for mye Utfordrer ikke medlemmene nok For Oslo-tung 25

26 AiN bør snarest fusjonere med RIF eller NAL. Helst begge! «Akademia» 26

27 AiNs rolle Krevende balanse og mange forventninger Myndigheter Samfunnet AiN Medlemmer Nærigen 27

28 28 AiN er flinkere til å ta konflikter med resten av næringen enn til å stille krav til egen medlemmer «Byggherre»

29 Hva bør/kan AiN hjelpe standen med? 1. Mer samarbeid i næringen og i prosjektene 2. Mer/raskere kompetanseutvikling 3. Utfordre medlemmene mer 4. Flytte samfunnets fokus fra bygg til stedsutvikling 5. Dokumentere samfunnsbidraget bedre 6. Tydeliggjøre relevans for og tilbud til medlemmene 29

30 AiNs store utfordringer Er egentlig felles for profesjon og organisasjon 1. Samarbeids- og samspillsmodeller 2. Fra enkeltbygg til stedsutvikling 3. Kompetanseheving (Digitalisering, bærekraft mv) 4. Styrke forretningsforståelsen, tilbud og dokumentasjon 5. Nye kontrakts- og konkurranseformer 6. Ta en tydelig stemme i samfunnsdebatten 7. Tydeliggjøre medlemstilbud 8. Løse opp i organisasjonsfloraen 30

31 Arkitekter og ingeniører er ikke skilt ved fødselen. Det skjer første studiedag.. «Akademia» 31

32