Detaljreguleringsplan med KU for Vamnes massedeponi i Skiptvet kommune

Transkript

1 Hafslund Produksjon AS Vamma 12 Detaljreguleringsplan med KU for Vamnes massedeponi i Skiptvet kommune Forslag til planbeskrivelse

2 J Ny tekst kap. 5.9 MASOD FLH FLH J Revidert utkast etter offentlig ettersyn MASOD FLH FLH J Revidert utkast til Skiptvet kommune MASOD FLH FLH J FLH MASOD FLH C Til informasjon til grunneier FLH MASOD FLH B Utkast til oppdragsgiver FLH MASOD FLH Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

3 Innhold 1 Innledning Nøkkelopplysninger Bakgrunn Formål med planarbeidet Premisser for planarbeidet Planavgrensning Lovgrunnlaget gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Fylkesplan Østfold mot Kommuneplan 10 2 Planprosess Organisering Fremdrift Medvirkning Utredningsbehov i planprosessen 13 3 Beskrivelse av planområdet Topografi/landskapstrekk Biologisk mangfold Generell beskrivelse Naturtyper og vegetasjon Dyreliv Svartelistearter Kulturminneverdier Vei- og trafikk Landbruk Næring Barn og unge/friluftsliv Teknisk infrastruktur Risiko og sårbarhet Privatrettslige bindinger 18 4 Grunnforhold og stabilitetsforhold ved deponering av masser på Vamnes Tippmasser Grunnforhold Utlegging og stabilitetsforhold Plassering av deponiet ifht Glomma 21 5 Beskrivelse av planforslaget med konsekvensutredning Reguleringsformål Biologisk mangfold Rødlistearter og regionalt sjeldne arter 22

4 5.2.2 Dyreliv Svartelistearter Forholdet til naturmangfoldlovens prinsipper om offentlig beslutningstaking Landskap Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Fareområder Forurensning til vann Teknisk infrastruktur Støy, støv og transport Støy Anleggsstøy Veitrafikkstøy Avbøtende tiltak støy Midlertidig støyskjerm Massehåndtering og voller Støv omfang og konsekvens Avbøtende tiltak støv Reduksjon av støvutslipp og støvflukt Skjerming Estetikk Friluftsliv og fiskeinteresser Juridiske og økonomiske konsekvenser for skiptvet kommune 32 6 Risiko og sårbarhet 33 7 Alternative planforslag 34 8 Medvirkning og innkomne innspill Innkomne uttalelser i forbindelse med offentlig ettersyn Uttalelse av Fylkesmannen i Østfold Uttalelse av Statens vegvesen Region øst Uttalelse av Østfold fylkeskommune Innkomne merknader etter kunngjøring og varsel om oppstart av planarbeid Fylkesmannen i Østfold Statens vegvesen Region øst Østfold fylkeskommune, Fylkeskonservatoren NVE Direktoratet for mineralforvaltning Hafslund Nett 44 9 Kildehenvisning Vedlegg 46

5 Sammendrag Plannavn Arkivsak ID Reguleringsplan for Vamnes massedeponi (Kompletteres av kommunen) Plan ID Formål/Hensikt Tilrettelegge for et massedeponi for stein-, jord- og løsmasser fra Hafslunds utbygging av ny kraftstasjon på Vamma. Planavgrensning Reguleringsplanområdet ligger hovedsakelig på gnr. 75 bnr. 2 i Skiptvet kommune sydvest for eksisterende Vamma kraftstasjon. Planområdet omfatter deler av Glomma i nord mot grensen til Askim kommune. I nordvest grenser planområdet inntil Vamma kraftstasjon (næringsområde i kommuneplanens arealdel), i sørvest grenser området til eiendom gnr. 75 bnr. 3-5 og i sør og øst grenser planområdet mot jordbruksarealer. Sammendrag Hensikten med forslaget til reguleringsplan for deponiområdet er å legge til rette for mellomlagring og deponering av overskuddsmasser fra utvidelse av Vamma kraftstasjon. Området som foreslås regulert til deponiområde avviker fra kommuneplanens arealbruk som utløser behov for konsekvensutredning før endelig vedtak i saken. Framdriftsplan Fastsettelse av planprogram april/mai 2015 Utarbeidelse av planforslag februar/mars 2015 Høring av planforslag mai 2015 Vedtak av planforslag aug/sept 2015 Organisering Norconsult AS utarbeider reguleringsplanen på vegne av forslagsstiller Hafslund Produksjon AS.

6 1 Innledning 1.1 NØKKELOPPLYSNINGER Stedsnavn og adresse Vamnes Gårdsnr./bruksnr. 75/2 m fl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Kommuneplan LNF område 1.2 B AForslagsstiller Hafslund Produksjon AS Grunneiere (sentrale) Inger Lise og Morten Dramstad, K Hafslund GPlankonsulent Norconsult AS R Ny plans hovedformål Massedeponi UPlanområdets areal i daa 135 NGrad av utnytting Ikke relevant Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) 0 N Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Landskap HForeligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei akonsekvensutredningsplikt (j/n) Ja f skunngjøring oppstart, dato linformasjonsmøte/folkemøte, avholdt (j/n). Nei und Produksjon AS planlegger utvidelse med et nytt aggregat i Vamma kraftverk, kalt Vamma 12. Kapasitetsutvidelsen vil føre til en betydelig økning av kraftproduksjonen. Produksjonen av en stor mengde ny fornybar kraft vil kunne gjennomføres med relativt små naturinngrep sammenlignet med andre vannkraftprosjekter. Skatter og avgifter knyttet til Vamma 12 vil for øvrig bidra til å forbedre økonomi og tjenestetilbud i Skiptvet kommune. NVE fattet i juli 2014 vedtak om at tiltaket ikke er konsesjonspliktig etter vannressursloven. I sin begrunnelse for vedtaket la NVE vekt på at «Vamma 12 ikke vil medføre nevneverdige, nye skader eller ulemper for naturmiljøet i tiltaksområdet». Vamma 12 er planlagt bygget sør for eksisterende flomløp. Kraftstasjonen med tilhørende inntaks- og uttakskanaler, samt nytt aggregat, er planlagt ferdigstilt våren Byggestart er planlagt høsten Utbyggingen vil generere et overskudd av sprengstein og løsmasser. I forbindelse med rammesøknaden for utbyggingen har Norconsult i et eget notat datert 12. november 2014, redegjort for de ulike alternativene for håndtering av overskuddsmasser og hvordan det fortsatt jobbes med disse. Det er inngått en egen avtale mellom Hafslund Produksjon og Askim og Skiptvet kommune som sikrer kommunene retten til å overta sprengstein fra prosjektet, bl.a. for bruk som

7 fyllmasse for utbygging av gang- sykkelvei i Skiptvet kommune og andre samfunnsnyttige formål. For å tilrettelegge for en gjennomførbar logistikk i forbindelse med flytting av overskuddsmassene er man i anleggsfasen avhengig av å kunne mellomlagre og deponere masser i nærheten av anlegget. Hafslunds egen eiendom vil ikke kunne dekke dette behovet fullt ut. Avhengig av behovet for masser andre steder regnes det også med at det vil være aktuelt å anbringe en del av massene varig på Vamnes. I dette tilfellet planlegges det å utforme massedeponiet slik at det utvider det tilgrensende jordbruksarealet. Grunneier for størstedelen av planområdet ser positivt på tiltaket og har derfor inngått avtale med Hafslund. Resten av planområdet eies av Hafslund. Muligheten for å deponere masser på Vamnes er ikke bare viktig for en effektiv anleggsdrift. I tillegg reduseres anleggstrafikken på offentlige veier til et minimum, noe som er positivt fra et miljø-/samfunnsperspektiv. I tillegg vil tiltaket gi mulighet til å utvide jordbruksareal noe. 1.3 FORMÅL MED PLANARBEIDET Reguleringsplanen har til formål å tilrettelegge for et område nær anlegget som kan fungere som mellomlagring og varig massedeponi for overskuddsmasser fra utbyggingsprosjektet Vamma PREMISSER FOR PLANARBEIDET Det er gitt rammetillatelse til tiltaket fra Skiptvet kommune 21. november Mindre arealer av planforslaget ligger innenfor området som omfattes av rammetillatelsen.

8 Figur 1 Bildet viser arealdisponeringsplanen som vedlagt rammesøknaden for Vamma 12. Den svarte sirkelen viser hvor reguleringsplanen overlapper utbyggingsområdet for Vamma 12.

9 1.5 PLANAVGRENSNING Figur 2 Bildet viser varslingskartet. Planområdet grenser inntil området som er avsatt til «eksisterende næringsformål» (Vamma kraftstasjon) i kommuneplanens arealdel i nordvest. I vest følger plangrensen eiendomsgrensen mot gnr. 75 bnr. 3-5, og i sydøst grenser planområdet til eksisterende jordbruksarealer. Planområdet er hovedsakelig lokalisert på gnr.75 bnr. 2 i Skiptvet kommune.

10 1.6 LOVGRUNNLAGET Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 Lov om kulturminner (kulturminneloven) av 9. juni 1978 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) av 24. november 2000 Lov om jord (jordlova) av 12. mai GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Fylkesplan Østfold mot 2050 I fylkesplanen nevnes satsingsområder vedr. befolkning, levevilkår og utvikling av samfunn og arealer. Det gis ingen føringer for arealbruken på Vamnes i fylkesplanen, men det poengteres at det forventes en befolkningsvekst og at det skal arbeides for en miljøriktig utvikling i fylket og i indre-østfold Kommuneplan I kommuneplanens arealdel , vedtatt av Skiptvet kommunestyre 20. april 2010 omfattes dette reguleringsplanforslaget av arealformålet «LNF-område 2, der spredt boligbygging ikke er tillatt». I tillegg er det «100-meters belte langs vassdrag» markert langs de vassdragsnære områdene hvor det er byggeforbud. Figur 3 Bildet viser utsnitt fra kommuneplanens arealdel

11 I vedlegg til kommuneplanens arealdel er det gjort registreringer av kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Innenfor det aktuelle reguleringsplanområdet er Vamma kraftstasjon med omkringliggende miljø og landskap registrert som et verdifullt kulturmiljø. Det er utarbeidet flere temakart i kommuneplanen for Skiptvet kommune. I det temakartet som tar for seg grunnforhold er det ikke registrert kvikkleire innenfor det aktuelle planområdet. Det er utført grunnundersøkelser i planområdet høsten 2014 som bekrefter at området egner seg til massedeponi. Videre viser temakartene at det ikke er registrert prioriterte naturtyper eller viktige friluftslivsområder/stier. Planområdet er registrert som et verdifullt landbruksområde (Bområde) med skog. I juni 2014 ble området befart av landskapsarkitekt og botaniker, som undersøkte området i for å identifisere eventuelle botaniske verdier eller naturtyper. Tilbakemeldinger av botaniker og landskapsarkitekt tyder på at området er godt egnet som tippområde. Planområdet er uregulert. Figur 4 Bildet viser utsnitt fra temakartet verdiklassifisering av jord og skog, der det aktuelle planområdet er vist med lysegrønt - Verdifullt landbruksområde. De mørkegrønne feltene utenfor planområdet viser særlig verdifulle landbruksområder, og det brune arealet utenfor planområdet er uklassifisert, men omfatter i dag næringsområdene rundt Vamma kraftstasjon.

12 2 Planprosess 2.1 ORGANISERING Detaljreguleringsplanen for Vamnes massedeponi utarbeides som en privat plan. Forslagsstiller er Hafslund Produksjon AS. Norconsult AS er plankonsulent for reguleringsplanen. 2.2 FREMDRIFT Fremdriften i planforslaget er svært stram, og det er helt avgjørende for utbyggingens planlagte fremdrift at dette reguleringsplanforslaget får en positiv behandling før sommerferien Gode løsninger for massehåndtering er kritisk viktig for realisering av prosjektet. Fremdriften for detaljreguleringsplanen for massedeponi på Vamma er lagt opp slik for 2015: Februar: Planprogrammet ble lagt ut på høring, kunngjort og annonsert Høringsfrist ble satt til Februar mars: Innspill til planprogrammet mottas. Februar april: Reguleringsplan utarbeides. April mai: Planprogram fastsettes og reguleringsplanforslaget 1.gangs behandles. Mai juni: Reguleringsplanforslaget sendes på høring og legges ut på offentlig ettersyn. August sept.: Planforslaget 2. gangs behandles og reguleringsplanen kunngjøres. 2.3 MEDVIRKNING Utbyggingen av Vamma 12 har fått rammetillatelse og prosjektet er kjent for berørte parter, organisasjoner og myndigheter. Massedeponiet som nå søkes regulert har ikke vært saksbehandlet tidligere. Medvirkning til reguleringsplanen vil skje gjennom plan- og bygningslovens regler om offentlige ettersyn og høringer, samt kunngjøringer til berørte parter, organisasjoner, myndigheter, kommuner osv. Det tilstrebes å få avholdt møter med overordnede myndigheter i høringsperiodene, og at planarbeidet tas opp i regionalt planforum.

13 Barnerepresentanten i Skiptvet kommune vil også varsles spesielt. De få naboene som grenser til planområdet kontaktes spesielt. 2.4 UTREDNINGSBEHOV I PLANPROSESSEN Planforslaget er vurdert av kommunen til å falle inn under plan- og bygningsloven 4-1 og ledd samt forskrift om konsekvensutredning da reguleringsplanen kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planen faller inn under forskrift om konsekvensutredning ettersom den omfattes av tiltak som nevnt i forskriftens 3 og 4. Nedenfor i kapittel 4 er det listet opp hvilke temaer som skal vies spesiell oppmerksomhet i konsekvensutredningen. Problemstillingene som er listet opp gjelder planen som helhet hvis det ikke er beskrevet hvilke delområdet som gjelder. Analysen skal utføres med kvalitative analyser og vurderinger, evt. også illustrasjoner dersom det ikke står beskrevet nærmere hvilke metoder som skal benyttes.

14 3 Beskrivelse av planområdet Planområdet omfatter et areal på omtrent 135 daa i Skiptvet kommune like sørøst for Vamma kraftstasjon mellom Hafslunds eiendom og gården Strømnes. Figur 5 Bildet viser at planområdet ligger lang Glomma, mellom Askim sentrum og Meieribyen i Skiptvet. Planområdet er merket med en sort sirkel (googlemaps, ). Området består hovedsakelig av skog som eies av Morten og Inger Lise Dramstad. Langs elvekanten er det lite vegetasjon og deler av Glomma blir her benyttet til fiske.

15 Mot vest består planområdet av en eiendom (gnr. 75 bnr. 27) på omtrent 1 daa med en enkel bygning. Hafslund kjøpte eiendommen i 2014 og bygningen planlegges revet av kommunen i en brannøvelse i løpet av våren Figur 6 Ortofoto av planområdet, som avgrenses av jordbruksarealer i sør og vest (Smaalensveven.no, ). Planområdet ligger i kort avstand fra boligeiendommen gnr. 75 bnr. 14 (Fossbakk) og gnr. 75 bnr. 15 (Strømnes). Området grenser også til jordbruksarealer i sør og Askim kommune i nord. Deponiet planlegges primært i skogsområdet tilgrensende eksisterende jordbruksareal, med tanke på å utvide det nyttbare arealet. Deretter vil resten av arealet nordvest i planområdet tas i bruk. Øvrige deler av planområdet er foreløpig tatt med som en reserve. Det er ikke teknisk eller sosial infrastruktur innenfor området.

16 Figur 7 Bildet viser planområdet fra Askim-siden av Glomma sett mot syd. Planområdet består hovedsakelig av skog og heller ned mot Glomma. 3.1 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Landskapet er et ravinelandskap som er delvis kupert og heller ned mot Glomma i nord. Overflaten består stort sett av løsmasser, delvis med synlig berggrunn. 3.2 BIOLOGISK MANGFOLD Generell beskrivelse Planområdet ble befart for vurdering av biologisk mangfold den 23. juni Storparten av området består av ekstensivt skogsbeite, der løvskog dominerer. Treslagsmessig får man en gradient fra dominans av gråor i fuktige søkk, via bjørk i «dalsidene» til osp på de tørreste toppene. Vest for skogsbeitet dominerer gran, mens man i sør får inn partier med åker og åpen beitemark. Helt i nord, ned mot Glomma, finnes små raviner. Stort sett er området dekket av leirholdige løsmasser, selv om grunnfjellet stikker opp i dagen enkelte steder. Utfyllende områdebeskrivelse finnes i eget notat (Kornstad 2015) Naturtyper og vegetasjon Som nevnt ovenfor finnes det noen små raviner lengst i nord ned mot Glomma, men disse er såpass korte at de ikke faller inn under naturtypen ravineskog i forslaget til nytt system for naturtypekartlegging (Miljødirektoratet, upubl.). Sør i planområdet forekommer det et parti med fint utviklet naturbeitemark. Her forekommer de regionalt sjeldne artene marianøkleblom og engknoppurt, samt mengder med prestekrage. Naturbeitemarka er holdt bra i hevd, og har potensiale for beitemarkssopp. Den gis derfor verdien viktig (B). Naturtypen er rødlistet som sårbar (VU). På bakgrunn av dette bør man unngå å berøre lokaliteten. Kun de vestlige delene av naturbeitemarka ble befart.

17 3.2.3 Dyreliv Området i sin helhet virker å være rikt på hekkende spurvefugl. Under befaringen ble det hørt syngende gulsanger og tornsanger, og det ble observert et måltrostribb som trolig stammer fra spurvehauk. Videre er det sannsynlig at planområdet benyttes som leveområdet av elg og rådyr, men disse vil ha alternative leveområder i anleggsfasen. Tilsvarende habitater er vanlige langs Glomma, og etablering av tipp ikke vil utgjøre et stort inngrep med tanke på innskrenking av leveområder for dyreliv eller påvirkning av hjorteviltpopulasjoner Svartelistearter Det er ikke registrert forekomster av svartelistearter innenfor planområdet. På kraftstasjonsområdet i vest er det imidlertid registrert hvitsteinkløver (SE) og skogskjegg (HI) i Artskart. 3.3 KULTURMINNEVERDIER Det er ikke registrert arkeologiske kulturminner innenfor planområdet. Men det vil alltid være potensial for funn selv om det ikke er registrerte kulturminner pr. i dag. De arkeologiske registreringsarbeidene er bestilt fra Østfold fylkeskommune og ønskes utført så snart forholdene ligger til rette for arbeid i bakken. Når det gjelder nyere tids kulturminner finnes det flere tømmerrenner langs Glomma. Fylkeskonservatoren mener disse bør tas hensyn til i planarbeidet ved å kartfeste en hensynssone for kulturmiljø hvor tømmerrennene omfattes av hensynssonen og slik at restene etter disse kan bli bevart. Én av tømmerrennene ligger innenfor reguleringsområdet. 3.4 VEI- OG TRAFIKK Det er ingen veier eller trafikk i området i dag. 3.5 LANDBRUK Største del av det berørte arealet er skogskledd og har ifølge kartinnsynsløsningen fra Skog og Landskap veldig høy bonitet. En del av arealet er egnet til fulldyrket jord, ifølge samme kilde av svært god jordkvalitet. En del av planareal brukes i dag som hestebeite. Området er inngjerdet med et rovviltgjerde. 3.6 NÆRING Området er en del av ressursgrunnlaget for gården Vamnes Østre. 3.7 BARN OG UNGE/FRILUFTSLIV Området er lite benyttet av barn og unge som et lekeområde og til friluftsliv. Utenfor planområdet, oppstrøms ved Glomma, er en gapahuk ved elvebredden som benyttes av sportsfiskere. En sti leder ned til Glomma som en forlengelse av atkomstveien frem til gnr. 75 bnr. 27 (Kullebunn).

18 Figur 8 Utsnitt hentet fra "Turkart Østfold". 3.8 TEKNISK INFRASTRUKTUR Det er ikke kjent at det er etablert teknisk infrastruktur i de områdene som er tenkt benyttet til deponi. 3.9 RISIKO OG SÅRBARHET Flommer i Glomma medfører fare for den som beveger seg i elvekanten PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Det er ikke kjente privatrettslige bindinger for arealene som omfattes av planområdet. Hafslund Produksjon har inngått avtale med grunneieren på eiendom Vamnes og har dermed sikret seg tillatelse til å deponere masser her.

19 4 Grunnforhold og stabilitetsforhold ved deponering av masser på Vamnes Dette kapitelet er et utdrag fra Geoteknisk Rapport som Norconsult v/birger Hollerud har utarbeidet (datert 2.mars 2015). 4.1 TIPPMASSER Overskuddsmasser på anslagsvis m 3 anbragte sprengsteinsmasser samt m 3 anbragte stedlige løsmasser skal deponeres ved Vamnes. De stedlige løsmassene vil i stor grad bestå av leire men også en del humusholdige toppmasser (vekstjord), sand og morenemasser. Inkludert i volumet av stedlige løsmasser er det dessuten anslagsvis m 3 sprengstein fra tidligere kraftstasjonsutbygging. Dette tallet er meget usikkert da det er vanskelig å skille mellom sprengstein og naturlige, harde og steinholdige masser når man tolker totalsonderinger. 4.2 GRUNNFORHOLD Deponiet er planlagt i et ravineområde med en dominerende ravinedal der leirmassene i bunnen av dalen er erodert ned til bergnivået mange steder. Høydeforskjellen mellom bunnen av dalen og terrenget rundt er m. Største registrerte dybde til berg er 22,1 m. Løsmassene består for det meste av leire og siltig leire, noen steder er det påvist fastere masser eller stein over berg. De øvre omtrent 5 m av leirmassene er tørrskorpeleire. Disse massene er faste til meget faste. De underliggende leirmassene er middels faste til faste. Den laveste registrerte uomrørte skjærfastheten er ca. 40 kn/m 2. Massene er stort sett lite sensitive, men delvis i nedre nivå av det som defineres som middels sensitive. Det er ikke funnet noen indikasjoner på kvikkleire. 4.3 UTLEGGING OG STABILITETSFORHOLD Det er utført stabilitetsberegninger for tippområdet[ ]. Vekstjord skal tas av etter hvert som man starter oppfylling av de enkelte deler av tippområdet og mellomlagres på området for mellomlagring avdekkingsmasser, se ref. nr. 5. Løsmassene fra utgravning for inntak, kraftstasjon og avløp vil bli deponert på Vamnes først. Den nederste delen av den dominerende ravinedalen (vestre del av området merket ca. plassering tippmasser på kartutsnittet under) skal fylles opp til kote +60 med tidligere deponert sprengstein fra utgravning for tilløpskanal, inntak, stasjon og avløpskanal. Dette vil danne en stabiliserende jete, (vist som «Fase 1» i Figur 9) under. Lengre opp (syd) i ravinedalen kan man deponere andre utgravde masser. Disse kan legges i samme høyde som deponert sprengstein nederst og med stigning inntil 1:20 mot syd. Resterende volum i deponiet fylles opp med utsprengt stein fra anleggsarbeidene. Utfylling av disse

20 steinmassene utføres først i de lavestliggende områdene og slik at midlertidige skråninger aldri er brattere enn den planlagte permanente skråningshelningen på 1:2. Oppå steinmassene legges et 0,5 m tykt lag med tørrskorpeleire samt vekstjord fra mellomlager. Figur 9 Foreløpig tegning av deponiet, som viser etappevis fylling: Fase 1 (grønt) sprengstein fra en gammel tipp fylles i bunn av ravinedalen og opp til kote 60, som i neste fase vil fungere som en dam for løsmassene som fylles bak. Fase 2 (rødt): bunnen av ravinedalen sørover fylles med løsmasser, som stabiliseres med steinmassene fra Fase 1. Fra den grønne flate nord- og vestover fylles ravinedalen med sprengstein. I Fase 3: bygges deponiet opp fra tippfoten oppover med sprengstein (blåskravur). Deretter etableres den øverste tippflaten med sprengstein. Til sist legges tørrskorpe og jordsmonn på toppen. Se også Figur 13 som viser et snitt C gjennom deponiet.

21 4.4 PLASSERING AV DEPONIET IFHT GLOMMA Deponiet må være stabil selv ved ekstraordinære flommer. Fra målinger er det beregnet en formel 1 for undervannstanden ved tippfoten (Målested Vamma 2» i Figur 10). Etter denne formelen vil vannstanden i en 500 års flom komme opp i kote 31, 200 års flommen til kote 30,6. Den største delen av tippfoten befinner seg på ca. 40 m høyde, dvs. flere meter over Glomma ved flomvannføring. En «tå» av deponiet, nederst i den lille ravinedalen vil komme ned til kote 29 (tilsvarer vannføring på 2800 m 3 /s). Her vil det være nødvendig å sikre tippfoten. Det har vært vurdert å trekke også denne nederste delen av tippfoten høyere opp, men da geotekniske stabilitetskrav ikke tillater at skråningen utføres brattere enn planlagt, måtte i så fall tippfronten forskyves sørover og dette ville redusere deponiets volum sterkt. Det er derfor valgt å prosjektere sikring av den laveste delen av tippfoten mot flom. Figur 10 Vannføring vs vannstand basert på målinger i 2013, rett oppstrøms tømmerrenna ved tippfoten (målested Vamma 2, lilla kurve). Målested «Vamma 3» vist med grønn ligger ca. 100 m oppstrøms Vamma 2, og likevel er vannstanden ved flom lavere. Dette indikerer at tømmerrenna stuver vannet opp og reduserer vannhastigheten her. 1 Vannstand = 0,00126 vannføring +25,49480

22 5 Beskrivelse av planforslaget med konsekvensutredning 5.1 REGULERINGSFORMÅL Verdi Deponivolum (anbrakt) m 3 (maksimalt) Deponiareal (maksimalt) 85,6 daa Øverste deponinivå 79 m o.h. maksimalt 77 m o.h. mest sannsynlig Nederste kotehøyde 29 m o.h. 5.2 BIOLOGISK MANGFOLD Fra planprogrammet: Det skal gjøres rede for rødlistearter, regionalt sjeldne arter, naturtyper etter DN-håndbok 13 inkludert rødlistede naturtyper, og viktige områder for dyreliv. Disse redegjørelsene baseres på informasjon fra tilgjengelige databaser for naturmangfold, og fra befaring gjennomført av botaniker i vekstsesongen Dersom det er registrert svartelistede arter skal dette framkomme i planarbeidet, og det skal også framkomme hvordan man skal hindre spredning av slike arter. Det gjøres en kort vurdering av forholdet til naturmangfoldlovens prinsipper om offentlig beslutningstaking. Tema biologisk mangfold har naturforvalter Torbjørn Kornstad utredet, som også har befart området i juni Det foreslåtte tiltaket vil ikke berøre prioriterte eller andre naturtyper i vesentlig grad (Figur 11), gitt at anleggstrafikk gjennom naturbeitemarka gjøres langs eksisterende kjørespor. Man bør videre etterstrebe at det beites på lokaliteten også i anleggsperioden Rødlistearter og regionalt sjeldne arter Det ble ikke registrert rødlistearter innenfor tiltaksområdet. Imidlertid finnes det noen regionalt sjeldne arter. Orkidéarten grov nattfiol har gode forekomster mellom Fossbakk og Kullebunnen, og finnes spredt på skogsbeitet. Arten har en god del voksesteder i regionen,

23 men kan ikke regnes som vanlig. Bevaring av skogsområdet mellom de to nevnte eiendommene vil ivareta arten på en god måte. Områdene hvor grov nattfiol finnes er foreslått som "sone med særlig hensyn til naturmiljø H560". På naturbeitemarka i sør ble det observert marianøkleblom og engknoppurt, to arter som er uvanlige i regionen. Særlig førstnevnte art er knyttet til ugjødslet beitemark, og begge artene har trolig gått sterkt tilbake i indre Østfold de siste tiårene. Det foreslåtte tiltaket vil ikke påvirke rødlistearter eller regionalt sjeldne arter i vesentlig grad, gitt at anleggstrafikk gjennom naturbeitemarka gjøres langs eksisterende kjørespor Dyreliv Figur 11 Ortofoto av området som viser grensene for den planlagte tippen, kjerneområdet for grov nattfiol og grensene for lokaliteten med naturbeitemark av viktig verdi (B). Det foreslåtte tiltaket vil ikke påvirke viktige områder for dyreliv i vesentlig grad Svartelistearter I følge landskaps- og miljøplanen skal oppgravde toppmasser fra kraftstasjonen som inneholder svartelistearter deponeres i dypere jordlag på tippen. På denne måten unngås uønsket spredning. Det foreslåtte tiltaket vil ikke i vesentlig grad føre til spredning av svartelistearter.

24 5.2.4 Forholdet til naturmangfoldlovens prinsipper om offentlig beslutningstaking Naturmangfoldlovens 8-12 gir retningslinjer for offentlig beslutningstaking i saker som kan påvirke naturmangfoldet. Her gis en kort vurdering av forholdet til disse bestemmelsene. [ 8] Området er befart nokså grundig innenfor vekstsesongen. I tillegg er databaser som Naturbase og Artskart konferert. Det anslås derfor at kunnskapsgrunnlaget for videre beslutningstaking er godt. [ 9] Føre var-prinsippet er ivaretatt først og fremst ved at deler av den avgrensede naturbeitemarklokaliteten ikke ble befart, men antas å ha samme verdi som de befarte delene. [ 10] Det antas at økosystemer tilsvarende det befarte området er nokså vanlig utbredt i regionen, særlig langs Glomma. Et unntak er naturbeitemark, som er spesielt sjelden og truet på de nedre delene av Østlandet. [ 11] Det legges til grunn at Hafslund Produksjon bærer kostnadene for begrensing av skade på naturmangfoldet som er beskrevet i dette kapitlet. [ 12] Det legges til grunn at Hafslund Produksjon benytter miljøforsvarlige driftsteknikker og driftsmetoder under anleggsarbeidet. 5.3 LANDSKAP Fra planprogrammet: Det skal lages visualiseringer som viser etappevis utfylling av deponiet. Landskapsarkitekt vil utføre dette arbeidet. Deponiets form (Figur 12) er et resultat av samarbeid mellom geoteknikker, landskapsarkitekt og biolog (hensyn til naturtype). Geotekniske stabilitetskrav gir viktige føringer for utformingen. For fylling av tippen er også geotekniske krav bestemmende. Selv om deponiet ikke er planlagt i detalj ennå, viser 3D-figuren av det ferdige deponiet at resultatet tar opp terrengformen i omgivelsene. For å håndtere overflatevannet som faller på selve tippflaten ved regn vil det, der det ikke skal etableres dyrkbar mark, lages grunne renner/grøfter i overflaten. Disse rennene plastres med naturstein fra området. Platåene på tippen skal bli utvidelse av eksisterende beite, og skal tilsås med egnet frøblanding for beitemark, og gjødsles lett. Øvre jordtykkelse (matjordlaget) skal være minst 40 cm tykt, og under dette skal det legges mineralske finmasser. Det skal på hele tippen unngås skarpe overganger mellom ulike jordtyper. Noe mineraljord/leire skal derfor blandes inn i det øverste laget med sprengsteinen, og hverken undergrunnsjorda eller toppjorda skal komprimeres. Etappevis fylling vises i Figur 9, samt i egen konsekvensutredning for landskap, se vedlegg.

25 Figur 12 3D-visning av det endelige deponiet. Skråningen mot Glomma vil revegeteres slik at skogsvegetasjon dekker den igjen. Flatene på toppen dekkes med jordsmonn og såes til slik at den kan brukes til jordbruk igjen. 5.4 LANDBRUK Fra planprogrammet: Det skal redegjøres for forholdet til jordloven og ev. arealomdisponering i arealer for alle alternativene. Det skal også redegjøres for etterbruken av de arealene som vil måtte benyttes til deponi. Dette gjelder også for de områdene som er jordbruksarealer i dag. Bonitet på eksisterende skogsarealer skal kartlegges og vurderes. Før deponiet etableres vil skogen hogges, slik at grunneier får nytte av tømmeret. Jordsmonn og undergrunnsjord vil legges til siden i anleggsfasen og benyttes for å dekke til deponiets overflate, slik at det kan reetableres jordbruksareal på den. Ved å dekke til deponiet først med et lag av undergrunnsjord og deretter med et topplag (ca. 40 cm) med matjord fra eksisterende jorde, regnes det med at det vil være mulig å reetablere dyrket mark igjen. Den lett skrånende terrassen mot Glomma vil utvide landbruksarealet noe, men dette området vil muligens bare kunne brukes til beite, på grunn av begrenset tilgang til jordsmonn. Jordlovens 9 anses dermed å være ivaretatt i prosjekteringen. Deponiets skråning mot Glomma vil opparbeides slik at skogsvegetasjon vil etablere seg igjen i årene etter anleggsfasen.

26 5.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Fra planprogrammet: I samarbeid med Østfold fylkeskommune ved Fylkeskonservatoren skal de nødvendige undersøkelser og registreringer gjennomføres. Det skal også redegjøres for hvordan deponiet vil påvirke ev. bevaringsverdig bebyggelse og kulturmiljøer i nærheten. Databaser viser ingen registrerte kulturminner foreløpig. Området skal derimot undersøkes nærmere av fylkeskonservatoren ila våren Ved Glomma finnes det gamle byggete renner, som ble brukt i forbindelse med tømmerfløting. Én av disse er innenfor planområdet. Kulturminnestatus er foreløpig under avklaring, men forutsettes å være bevaringsverdig. 5.6 FAREOMRÅDER Fra planprogrammet: Det skal gjennomføres prosjektering av de geotekniske forholdene på stedet slik at det ikke skal være fare for at deponiet forårsaker ras eller flom og setter mennesker og miljø i fare. Basert på boringer og geotekniske prøver har grunnforhold i deponiområdet vært undersøkt. Geoteknikker har gjennomført beregninger for å sikre deponiets stabilitet. Resultatet er oppsummert i kapitel 4. For å sikre deponiet i tilfelle flom, må en «tå» av deponiet som kommer ned til flomkanten av Glomma sikres. Skulle mot alle forventninger noen masser rase ut, vil de gli til Glomma, der de ikke vil gjøre vesentlig skade foruten for tømmerrenna, som har kulturhistorisk verdi. 5.7 FORURENSNING TIL VANN Fra planprogrammet: Det skal redegjøres [ ] for utslipp til vann og vassdrag. Det skal spesielt legges vekt på hvilke konsekvenser finstøv fra sprengstein vil kunne medføre for fisk og det biologiske mangfold i Glomma, og behov for sedimenteringsbasseng skal vurderes. I tillegg skal det vurderes behov for andre avbøtende tiltak. Konsekvensene skal vurderes både under anleggsperioden og etter at alle nødvendige masser er deponert i området. I planarbeidet skal det derfor også redegjøres for avbøtende tiltak slik at deponiet ikke vil representere en miljørisiko. Det går til tider en liten bekk gjennom den lille ravinedalen, der en stor del av fyllmassene deponeres. Håndtering av vannet i den vil planlegges i detaljprosjekteringen, slik at vannet ikke vasker gjennom tippen. I tørre perioder forventes ingen avrenning eller lite avrenning. I perioder med regn forventes beskjeden avrenning som har vasket gjennom tippen, da denne vil være begrenset til regn som faller på tippens overflate. Utvasking av finstoffer vil skje over tid særlig i perioder med intense lokale nedbør i anleggsperioden. Etter at deponiet er lukket vil avrenning være minimal, pga at overflatevannet vil avledes gjennom renner på overflaten, slik at utvasking blir svært begrenset.

27 Det har vært laget en overslagsmessig beregning av avrenningen som vasker gjennom deponiet i et ekstremt regnskyll: Forutsatt 50 mm nedbør/time (!) vil avrenningen som vasker gjennom tippen være i underkant 1 m 3 /s. Selv om man skulle anta at dette vannet ville være forurenset med 1000 mg SS/l, er det såpass lite i forhold til vannføringen i Glomma (medianvannføring 558 m 3 /s middelvannføring 713 m 3 /s) at fortynningseffekten vil medføre at tippavrenningen ikke vil være merkbart for fisk og andre organismer (grenseverdi for påvirkning av fisk er 25 mg/l). 2 Selv om allerede fortynningseffekten vil medføre at avrenning fra tippen kan regnes til å være uproblematisk, vil massene fra tunnelrensk etc. likevel plasseres i fordypninger med filterduk i tippen, slik at en stor del av de kritiske finstoffer (skarpe partikler, nitrogenrester) blir holdt tilbake i deponiet. Databasen Vann-nett ( ) viser verdier for forsuringstilstand og totalnitrogen i Glomma mellom Furuholmen og Sarpsborg som «god». Noe tilførsel av nitrogen fra sprengstoffrester vil være ubetydelig, særlig når man sammenligner med mengden som kan forutsettes å tilføres fra gjødsel i jordbruksområdene som drenerer mot Glomma. Behov for sedimenteringsbasseng anses ikke å være tilstede. Rent praktisk ville det også være vanskelig å sikre et slikt basseng mot flom. 5.8 TEKNISK INFRASTRUKTUR Fra planprogrammet: Det skal redegjøres for hvilke infrastrukturtiltak som må på plass for å legge til rette for et deponi i dette området. Det skal vurderes nødvendigheten av evt. rekkefølgekrav. Tiltaket vil ikke medføre krav til varig teknisk infrastruktur. 5.9 STØY, STØV OG TRANSPORT Fra planprogrammet: Det skal beskrives hvordan anleggsfasen skal gjennomføres og hvilket støybilde anlegget vil representere. Det skal redegjøres for utslipp av støv til luft [ ]. I planarbeidet skal det derfor også redegjøres for avbøtende tiltak slik at deponiet ikke vil representere en miljørisiko. Det skal redegjøres for konsekvenser for naboer med hensyn til trafikk, støy, støv [ ]. Det er utarbeidet egne utredninger for temaene støy, støv og trafikk. For ytterligere lesing henvises det til disse utredningene inklusive kart som følger utredningene. Under følger konsekvenser og avbøtende tiltak for støy og støv. 2 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk. Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg. Teknisk rapport 09, august 2009.

28 5.9.1 Støy Det er gjennomført støyberegninger i henhold til veilederen til Klima- og forurensingsdirektoratets "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T- 1442/2012" for anleggsstøy. Beregningsresultatene presenteres som støysonekart (vedlegg X001 X006). Kartene viser beregnet ekvivalent støynivå 4 m over terreng. Det påpekes at støykartene viser et «øyeblikksbilde» av arbeidene og at støynivåene vil variere avhengig av hvor maskinen arbeider i løpet av anleggsperioden. Når arbeidene foregår konsentrert i umiddelbar nærhet av nærliggende bolig kan støynivået være opp mot 15 db høyere i en kortere periode. Dette gjelder fremfor alt arbeider på dag, når dosering foregår. Massetransporten, som er den dominerende støykilde følger mer enn eksakt rute og støyutbredelsen fra den varierer dermed ikke like mye Anleggsstøy Støykonsekvenser er utredet for to caser Samtlige masser deponeres på Vamnes 40 % av deponimassene deponeres på Vamnes OG 60 % transporteres til Libru Case 1: 100 % av deponimassene deponeres på Vamnes Støykart X001 X002 viser støyutbredelsen på dagtid (kl ) og kveldstid (kl ) i fase 1. Støykart X003 viser støyutbredelsen på kveldstid (kl ) i fase 2. Massetransporten er den dominerende støykilden og støyutbredelsen fra dosering er beskjeden da doseringsarbeidet gjelder løsmasser. Massetransporten skjer med samme intensitet både dagtid og kveldstid, men støygrensen er 5 db strengere på kveld. Det blir dermed støyutbredelsen på kveldstid som vil være dimensjonerende for støysituasjonen i området. Støykart X004 viser støyutbredelsen på dag i fase 3. I denne fasen er støy på dag dimensjonerende. Støyutbredelsen i fase 4 forventes å være forholdsvis lik den i fase 2 og det er ikke produsert støykart for denne fase. Én bolig og én fritidsbolig er utsatt for støy ila hele anleggsperioden. Det gjelder boligen gnr/bnr 75/14, Fossbakk og fritidsboligen 75/15 Strømnes. Fossbakk har et støynivå på ca. 64 db på dag i fase 1, når støyutbredelsen er som størst. Dette er en overskridelse på 4 db i forhold til grenseverdien på dag. På kveld i fase 2 er støynivået ca. 62 db og grenseverdien på kveld overskrids da med 7 db. Ved Strømnes vil støynivået kunne overskride grenseverdien i fase 3 på dag, ved doseringen på tipp, se X004. Støynivået er beregnet til ca. 60 db, dvs. rett rundt grenseverdien.

29 Case 2: 40 % av deponimassene deponeres på Vamnes OG 60 % transporteres til Libru Støykartene X005 X006 viser støysituasjonen på kveldstid med 40 % av massene kjørt til Vamnes og 60 % til Libru. Også for dette scenariet vil støyutbredelsen på kveld være dimensjonerende grunnet den strengere grenseverdien. Fem boliger får støynivåer over grenseverdien for dette alternativet. Det gjelder dels 75/14 Fossbakk og dels 4 boliger på Grønnlund, se støykart X006. På Fossbakk er støynivået på kveld ca. 57 db, på Grønnlund er nivået db Veitrafikkstøy I alternativet hvor 60 % av massene transporteres til Libru er som nevnt over 4 boliger utsatt for støy over grenseverdien ved Grønnlund. For disse boligene er støynivåene fra massetransporten omtrent samme som veitrafikkstøyen, dvs. Ld og Le = db for boligene nærmest veien. Total støybelastning blir dermed omtrent 3 db høyere enn dette i løpet anleggsperioden hvis alternativ med tipping på Libru velges. Bolighus Fossbakk befinner seg på tilgrensende tomt. To gårder (Strømnes og Vamnes) befinner seg på hhv. 50 m og 100 m avstand fra tippfoten Avbøtende tiltak støy Støybelastningen er ikke av et omfang som påtvinger fysiske avbøtende tiltak. Det anbefales derimot å føre en åpen dialog med naboer og lokale myndigheter. Ulemper som berørte naboer opplever ved bygg- og anleggsaktiviteter kan da ofte reduseres. Fremdriften glir lettere når alle parter vet hva som er i vente, spesielt når det kan vises til et allment og godt dokumentert beslutningsgrunnlag. Det anbefales derfor at de beboerne i de berørte boligene varsles om arbeidet. Hva varslingen bør inneholde er godt beskrevet i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T Generelt er det ønskelig at det brukes støysvakt utstyr Midlertidig støyskjerm For å redusere støybelastningen fra massetransport mot de 4 boligene på Grønnlund som blir støyutsatte i tilfelle 60 % av massene kjøres til Libru kan det vurderes å lage en 2,5 m høy og 125 m lang støyskjerm. En slik ville minske støybelastningen mot boligene med 5 8 db. Skjermen vil ha tilsvarende effekt også på øvrig veitrafikkstøy. Det er også vurdert støyskjerm på Vamnes tipp for Fossbakk, men en slik skjerm ville kommet for langt vekk fra boligen for å ha betydende effekt og anbefales dermed ikke Massehåndtering og voller Voller eller hauger av masser har god skjermende effekt mot støy. Skjerming har størst effekt plassert så nært kilden eller så nært boligene som mulig. Det bør derfor alltid tilstrebes å håndtere massene på deponiene slik at de brukes som støyvoll mellom maskinene og boliger i omgivelsen.

30 5.9.3 Støv omfang og konsekvens Det skal gjennomføres arbeider ved kraftverket som vil generere anleggsarbeid og anleggstrafikk i en periode på ca. ett år. Sammenlignet med 0-alternativet, som er ingen utbygging ved kraftverket, vil andelen med tungtrafikk i området øke og anleggsarbeidene og anleggstrafikken vil generere støvspredning til omgivelsene. Det forutsettes at det settes av vegetasjonsskjerming mot omgivelsene og at støvdempende tiltak iverksettes ved behov. Dette vil være nødvending på tørre og vindfulle dager. I tillegg bør det vurderes å enten vaske biler som frakter masser ut på offentlig vei med hardt dekke eller at vegene feies og vaskes hvis støvspredningen blir stor. Slik vil støvflukten til omgivelsene kunne minimeres til tross for støvende aktiviteter. Omfanget eller påvirkningen av anleggsarbeidet på influensområdet vil være liten negativt. Konsekvensen for områdets lokale luftkvalitet vurderes til liten negativ konsekvens. Dette forutsetter aktiv bruk av utslippsreduserende tiltak slik at alle lovpålagte krav til luftkvalitet hos nærmeste eller mest berørte nabo overholdes. Etableringen av deponi på Vamnes eller Vamnes og Skallerud vurderes til ikke å medføre omfattende negative virkninger for naboene dersom avbøtende tiltak som vanning, vask av biler eller veger med hardt dekke og ivaretakelse av vegetasjonsskjerming iverksettes. Men det forventes likevel noe økt luftforurensning for nærområdet som følge av støvflukt fra anleggsarbeidet Avbøtende tiltak støv De tiltakene som er satt opp er tiltak for reduksjon av utslipp og støvflukt fra massehåndtering. Hvis tiltakene gjennomføres vil man med stor sannsynlighet unngå overskridelser av grenseverdiene for lokal luftkvalitet og det forventes ikke at ytterligere avbøtende tiltak må iverksettes Reduksjon av støvutslipp og støvflukt Det er ikke planlagt mobile knuseverk på de aktuelle lokalitetene, men tiltakene nevnt i forskrift for mobile knuseverk er gode også for massehåndtering i forbindelse med anleggsarbeid. I henhold til forskriftskravene for mobile knuseverk skal det gjennomføres effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring. Det bør benyttes et automatisk vannsprøytingsanlegg med

31 hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned til - 10 C ved knusing, sikting og transport. Vannet bør være tilsatt overflateaktivt stoff. Åpne massehauger av ulike fraksjoner av stein, trafikkarealer og deponiområde bør fuktes med vann tilsatt et overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. Transport av masser på veger med hard dekke gir erfaringsmessig tilsmussing av vegene og oppvirvling av støv når dette tørker. Avbøtende tiltak for å unngå dette er enten spyling av bilene før de kjører ut på vegene, eller regelmessig vask og feiing av veger med hard dekke i nærheten av anleggsområdet og den vegen massene transporteres på Skjerming Anlegget skal anlegges og driftes slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjonen i størst mulig grad skjermer aktivitetene i bruddet og hindrer direkte innsyn fra naboer. En vegetasjonsskjerm bør så langt det lar seg gjøre opprettholdes rundt anleggsområdet og deponiet ved etablering av dette. Vegetasjonen vil redusere støvflukt til omgivelsene ESTETIKK Fra planprogrammet: Det skal redegjøres for konsekvenser for naboer med hensyn til [ ] estetikk. Fra gården Vamnes vil en del av den sørlige tippfronten være synlig på over 100 m avstand. Størstedelen av deponiet vil være skjult av vegetasjon og terrengformen. Fra deler av gården Strømnes vil en del av den østlige tippfronten kunne være synlig på ca. 75 m avstand. Tippfoten og tippen for øvrig vil ikke være synlig på grunn av terrengformen. Figur 13 Snitt gjennom deponiet og siktlinje (mørkerød) fra Strømnes. Fra bakkenivå vil deponiet ikke være synlig på dette snittet. Fra høyere etasjer eller fra andre steder på gården vil deler av deponiet kunne være synlig på avstand og gjennom skogen. Fra Fossbakk vil en liten del av deponiet muligens være synlig fra husets sørlige hjørne. For øvrig vil tippen være skjult av tett skog. Se for øvrig vedlagte konsekvensutredningsrapport for landskap.

32 5.11 FRILUFTSLIV OG FISKEINTERESSER Fra planprogrammet: For friluftslivet og for fiskeinteressene skal det kartlegges hvor folk oppholder og beveger seg, samt redegjøres for konsekvenser og avbøtende tiltak. Den lille stien fra Kullebunn til tømmerrenna ved Glomma (Figur 8) vil erstattes med en ny sti som vil planlegges i detaljprosjekteringen, når landskapsarkitekten vil bearbeide den endelige utformingen av tippen. Fiskeinteresser vil ikke bli berørt av tiltaket JURIDISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR SKIPTVET KOMMUNE Grunneier har inngått avtale med Hafslund Produksjon, som får rett til å anlegge deponi på hans eiendom. Deponiet er en del av planlagt utvidelse av Vamma kraftverk, som vil gi inntekter av flere millioner årlig til Skiptvet kommune. I tillegg har Hafslund forpliktet seg til å levere ønsket mengde sprengstein til kommunen, som vil kunne benyttes for samfunnsnyttige formål.

33 6 Risiko og sårbarhet Det er utført en ROS-analyse, som er vedlagt og som konkluderer som følger: «Planområdets generelle sårbarhet fremstår som liten for et bredt spekter av uønskede hendelser. Det er gjennom sårbarhetsvurderingen vurdert syv faretema. Disse er nærmere vurdert i en detaljert risikovurdering (vedlegg). Analysen viser at risikograden på samtlige faretema er akseptabel, men for noen bør det iverksettes risikoreduserende tiltak. Risikoreduserende tiltak vises i Tabell 1.» Tabell 1 Faretema og tiltak Faretema Skred, ustabil grunn og steinsprang Flom Forurensning til grunn Forurensning til vann Støy og støv Tiltak Grunnforhold på østsiden av deponiområdet skal verifiseres, om nødvendig, med supplerende undersøkelser og eventuelt nye tiltak planlegges av geotekniker. Der deponifoten er planlagt lavere enn kote 31 skal tippfoten sikres mot flom. Ingen tiltak nødvendig Finstoffer fra tunnelrensk skal deponeres i lommer med filtduk for å holde dem tilbake i tippen. Overflatevann fra høyereliggende nedbørfelt skal håndteres slik at det ikke vasker gjennom tippen. Ingen tiltak nødvendig Kulturminner Dersom kulturminner fremkommer i undersøkelser ila våren 2015 bør tiltak planlegges i samarbeid med fylkeskonservator. Det skal omtales i Miljøoppfølgingsplan og i Landskaps- og miljøplanen for prosjektet Vamma 12 at tømmerrenna ikke skal berøres av anleggsaktiviteter (på grunn av muligheten for flom kan den ikke sperres av fysisk). Naturmiljø Naturbeitemarken på den sørøstlige delen av planområdet skal sperres av og med fordel beites på videre. Grensen av anleggsområdet ved forekomsten av orkideen Grov nattfiol skal sperres av. For å hindre spredning av svartelistearter fra tilgrensende eiendom skal disse, deponeres med minst 1 m overdekning.

34 7 Alternative planforslag Fra planprogrammet: Realiseringen av planforslaget åpner for muligheten til å deponere sprengstein og løsmasser i planområdet. Tiltaket på Vamnes må ses i sammenheng med omreguleringen av Librukrysset (i regi av Skiptvet kommune), da deler av deponimassene er tenkt plassert ved Librukrysset, blant annet for bruk til bygging av ny gang- og sykkelvei langs fv. 115 mot Meieribyen. Det skal derfor redegjøres for hvordan løsmasser og sprengstein fra etableringen av ny kraftstasjon på Vamma er tenkt disponert. Redegjørelsen skal basere seg på en løsning der massene vil fordele seg på Vamnes og Librukrysset. På bakgrunn av denne redegjørelsen skal det utredes konsekvenser av alternativene. Prosjekt Vamma 12, som utvider Vamma kraftverk, vil generere store sprengstein- og løsmasser (Tabell 2, Tabell 3). For å tilrettelegge for en gjennomførbar logistikk på anleggsplassen er utbygger, Hafslund Produksjon, avhengig av å ha mulighet for eventuell mellomlagring og deponering av masser i umiddelbar nærheten av anleggsområdet derfor behovet for deponimulighet på Vamnes. Bare en liten del av massene vil kunne brukes på Hafslunds egen eiendom (ca m 3 ). For å tilgjengeliggjøre masser samtidig for samfunnsnyttige formål er det inngått en utbyggingsavtale mellom Askim og Skiptvet kommune og Hafslund Produksjon som sikrer Skiptvet kommune retten til å overta ønsket mengde sprengstein fra prosjektet. Kommunen planlegger et midlertidig deponi på Libru bl.a. for bruk som fyllmasse for utbygging av gangog sykkelvei og andre samfunnsnyttige formål. Reguleringsprosessen på Libru ikke er sluttført ennå og masse behov foreløpig usikkert. Det forventes at mellom m 3 sprengstein vil leveres til Libru og at varig deponi Vamnes vil kunne reduseres tilsvarende. Løsmasser vil deponeres på Vamnes, unntatt små mengder som kommunen eventuelt ønsker å få levert til bruk i kirkegården. Fordelen med levering av masser til kommunen er at de vil brukt til samfunnsnyttige formål og bidra til redusert behov for massetak andre steder. Ulempen er at transporten vil være en betydelig kilde for støy, støv og trafikkulemper. Avhengig av endelig massebehov,