Årsrapport 2010 Heimdal AU-EPN ONS MAS-00673

Transkript

1 Årsrapport 21 Heimdal

2

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelse(r) Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Brønnstatus Boring Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Utslipp av olje Utslipp av løste komponenter i produsert vann Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonsvannkjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Kjemikalier for reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 3 av 48

4 8.1 Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 4 av 48

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Heimdal er et gassfelt. Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen, avsatt som dypmarine turbiditter. Hydrokarboner utvinnes ved naturlig trykkavlastning. Rapporten dekker utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall, for Heimdal Main Platform (HMP1) og Heimdal Riser Platform (HRP) i rapporteringsåret. Heimdal Main Platform er en integrert bore-, produksjons- og boliginnretning med stålunderstell, plassert på 12 meters havdyp. Heimdal Riser Platform er en stigerørsinnretning med stålunderstell, knyttet til HMP1 med en bro. HRP kom i 21, ifm. utbyggingen av Heimdal Gassenter (HGS). HGS innebar dessuten modifikasjoner og oppgraderinger av HMP1-plattformen. HGS-utbyggingen medførte at Heimdals prosesskapasitet nå kan benyttes til prosessering av gass fra Huldra (startet opp i 21) og andre omkringliggende felt. Gassen som mottas fra Huldra er rikgass, som ferdigprosesseres på Heimdal. Heimdal mottar videre brønnstrøm fra Vale (startet opp i 22) og Skirne/Byggve (startet opp i 24). Produksjonen fra Vale og Skirne/Byggve måles og prosesseres på Heimdal. Siden 21 har Heimdal også mottatt gass fra Oseberg for videre transport gjennom transportsystemene for gassleveranse. Etter at Heimdal Gassenter var realisert, ble en ny gassrørledning (Vesterled) koblet inn på eksisterende gassrørledning fra Frigg til St. Fergus. Det er også lagt en gassrørledning fra HRP til Grane (startet opp i 23) for gassinjeksjon der (Grane gassimport). Gassen fra Heimdal gikk opprinnelig i rørledning til Statpipe, mens den nå kan fordeles både til Vesterled, Statpipe og Grane. Produksjonen fra Heimdals egne brønner er i halefasen, men produksjonsanleggene benyttes til prosessering av gassen fra Huldra, Vale, Skirne/Byggve og eventuelt andre felt i området. Kondensatet fra Heimdal transporteres i rørledning til Brae på britisk sektor og videre til Skottland. Vale ble nedstengt som følge av utfordringer knyttet til høyt trykkfall i eksportrørledningen til Brae, grunnet voksavsetting. I november 21 ble det gjort testforsøk på å starte produksjonen igjen; dette ble ikke vellykket og linjen er fortsatt stengt. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 5 av 48

6 PUD for den opprinnelige Heimdalutbyggingen ble godkjent av Stortinget Produksjonen startet PUD for Heimdal Jura ble godkjent PUD for Heimdal Gassenter (HGS) ble godkjent , og HGS startet opp i I 21 ble PUD for Valemon-feltet innlevert. Gassen fra Valemon vil bli transportert via den eksisterende rørledningen fra Huldra til Heimdal for videre eksport. 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status for forbruk av gass/diesel og injiserte mengder for Heimdalfeltet. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Heimdal. Data i begge tabellene gis av OD, basert på Statoils produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. OD har ikke oppgitt injiserte mengder i tabellen. Det er heller ikke angitt data for desember, noe som trolig skyldes data sent overlevert fra Statoil. Dieseltallene i tabell 1.1 er basert på utskipet mengde fra basen, men det er ikke tatt hensyn til lagertankbeholdning ved årets start og slutt. Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og kapittel 7 vil derfor forekomme. Netto produksjon i tabell 1.2 er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 6 av 48

7 Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje (m3)* Netto olje (m3)** Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3)*** Netto gass (m3)**** Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en oversikt over forventet produksjon av olje og gass fra feltet. Data til og med 21 er faktiske tall.data for prognoser er hentet fra Revidert Nasjonalbudsjett 211 (Ressursklasse 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 7 av 48

8 Sm 3 kondensat Mill Sm 3 gass Sm3 kondensat Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Prognose kondensat Mill Sm Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet, samt prognoser for kommende år Tabellene 1.1 og 1.2, samt figur 1.1, viser produksjonsdata for selve Heimdalfeltet. Mesteparten av gassen og kondensatet som ble prosessert på Heimdals innretninger i 21 ble produsert fra andre felt. Utslippene som har funnet sted på Heimdal må derfor sees ift. produksjonsmengden som leveres ut fra Heimdals innretninger, og ikke kun feltets egen produksjon. Manglende produksjon i skyldes nedstengt plattform (pga. ombygginger). 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r) Utslippstillatelser som er gjeldende på Heimdalfeltet i rapporteringsåret er oppgitt i tabell 1.3 Tabell 1.3 Utslippstillatelser gjeldende på Heimdal i rapporteringsåret. Utslippstillatelse Dato Klifs referanse Tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for Heimdalfeltet, inkludert Vale og Skirne/bygve /392-6 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Heimdalfeltet, inkludert Vale og Skirne/Bygve / Produksjon på Heimdalfeltet inkludert Vale og Byggve/Skirne / Boring og produksjon på Heimdalfeltet inkludert Vale og Skirne/Byggve / Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 8 av 48

9 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Tabell 1.4 oppsummerer avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår i rapporteringsåret. Tabell 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Aktivitetsforskriften Oljeinnholdet i vann som slippes til sjø Heimdal, drenasjevann: Ref. kapittel 1 kap. X-II, 55a skal ikke overstige 3 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned mai: 37,9 mg/l (følges opp i Synergi nr ) Vedlegg, tabell okt: 46 mg/l (følges opp i Synergi nr ) 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 oppsummerer utfasing/planlagt utfasing av kjemikalier for Heimdal i rapporteringsåret. Substitusjon omtales også i kapittel 5. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Frist for substitusjon Bore og Brønnkjemikalier MB-544C Erstattet av nytt produkt UC156 Utfaset MB-5965 Erstattet av nytt produkt UC156 Utfaset Eksportkjemikalier PI-7393 Det er pt. ikke identifisert mer miljøvennlige alternativer til PI Forbruket er redusert ref utslippstillatelse av Ikke bestemt Ikke bestemt Hjelpekjemikalier Windscreen wash Skal erstattes med annet produkt (leverandør Statoil) Spylevæske ferdigblandet offshore /Spylevæske konsentert 211 Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 9 av 48

10 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Heimdal har fullstendig reinjeksjon av produsert vann. Vannvolumene er små. EIF-beregninger utføres ikke, ettersom det ikke er utslipp av produsert vann. Det forventes ikke fremtidige utslipp av produsert vann fra Heimdal. Heimdal har fortsatt fokus på kjemikalieutfasing og prosessoptimalisering. For øvrig vises det til nullutslippsrapport for Heimdalfeltet oversendt Klif i september Brønnstatus Tabell 1.6 gir en oversikt over brønnstatus pr Det er tre aktive gassprodusenter (25/4 A-2, A-6 og A-7) på feltet. Dette er endring fra seks gassprodusenter i 29. Gassbrønnene A-3, A-5 og A-1 er i 21 blitt drept med vann og plugget mekanisk. Det er en aktiv vanninjektor; brønn 25/4 A-4. Det er ikke boret brønner på feltet i. 21. Det har vært utført brønnbehandling (wireline) i fem brønner (25/4 A-3, A-5, A-7, A-9 og A-1). Tabell 1.6 Brønnstatus antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG -injektor Heimdal Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 1 av 48

11 2 Boring Det har ikke vært boring på Heimdalfeltet i rapporteringsåret. 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Disse er derfor ikke inkludert i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Hovedkildene til oljeholdig vann fra Heimdal er: Produsert vann Drenert vann Det produserte vannet på Heimdal er hovedsakelig utkondensert fra gassen fra Vale, Huldra og Skirne/Byggve. Heimdal reinjiserer alt produsert vann. Vannbehandlingsanlegget benyttes derfor hovedsakelig ved dreneringsoperasjoner av drenasjevann, kondensat etc. Herfra slippes væske til sjø gjennom sump-caisson. Det tas daglige prøver av oljeinnholdet av vann som slippes til sjø via caisson en og månedlig prøve av oljeinnholdet i vann som injiseres Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Måleprogram for drenasjevann Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal gjennomføres ihht. lab.håndbok. Prøvetaking skal gjennomføres nedstrøms renseenhet. Spesifikt for Heimdal Spotprøve tas daglig mellom kl Dersom oljeinnholdet er utenfor konsesjonsgrensen, iverksettes nødvendige tiltak. Det tas samtidig ny prøve for kontroll Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 11 av 48

12 Laborant tar prøven og analyserer prøven samme kveld Drenasjevannsvolumer estimeres Måleprogram for produsert vann analyse av oljeinnhold Det skal tas fire vannprøver pr. døgn i faste tidsintervall. Blandeprøve av disse skal analyseres ihht godkjent analysemetode. Dersom analysen gir verdier over myndighetskravet, 3 mg/l, tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Analysene utføres ihht. standard GC-metode, OSPAR Reference method Det skal tas prøve av hver utslippsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøvene er representative for det rèelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger og registreres hvert døgn. Usikkerhet knyttet til olje i vann analyse med OSPAR (modifisert utgave av ISO ) er + 15%. Deteksjonsgrensen e2 mg/l. Usikkerhet knyttet til prøvetaking er ikke med i denne usikkerheten. Spesifikt for Heimdal Volumet av produsert vann på Heimdal er minimalt. Det produserte vannet fra Heimdal er i hovedsak utkondensert vann fra gasstrømmer. Et lite bidrag kommer fra Heimdals egne brønner. Alt produsert vannet injiseres, og det er ikke utløp for produsert vann til sjø. På denne bakgrunn er det vurdert som tilstrekkelig å ta en prøve hver måned av produsert vannet. 3.2 Utslipp av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 Utslipp av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning. Drenasje Den totale mengden produsert vann i tabell 3.1, som inkluderer vann i oljeeksporten, er gitt i produksjonsregnskapet (databasen PROFF). Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 12 av 48

13 Figur 3.1 gir en oversikt over historiske utslipp av oljeholdig vann til sjø. Midlere oljekonsentrasjon i drenasjevann er redusert fra 28 mg/l i 29 til 14,1 mg/l i rapporteringsåret, hvilket igjen har medført redusert oljeutslipp til sjø, selv om mengden drenasjevann har økt noe. Ingen utslipp av oljeholdig vann i perioden 2 21 skyldes nedstengt plattform.,4, Tonn olje,3,25,2,15,1,5, Figur 3.1 Oversikt over historiske utslipp av oljeholdig vann til sjø 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann m3 produsert vann Oljemengde m3 oljeholdig vann Siden volumet av produsert vann er minimalt, og det produserte vannet reinjiseres, er det ikke foretatt årlig karakterisering i 21. Det produserte vannet fra Heimdal er i hovedsak utkondensert vann fra gasstrømmer. Et lite bidrag kommer fra Heimdals egne brønner. 3.4 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann Det er i 21 blitt analysert radioaktivitet i det produserte vannet fra Heimdal to ganger; i andre og i fjerde kvartal. Alt det produserte vannet injiseres; det er således ingen utslipp til sjø av radioaktive forbindelser. Konsentrasjonene for de ulike isotopene er oppgitt i tabell Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 13 av 48

14 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i Statoils miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å beregne utslipp. I kapittel 1 Vedlegg, tabell vises massebalansen for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Brannskum (AFFF) og kjemikalier til behandling av drikkevann omfattes ikke av oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier, som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. Statoil har i 21 gjennomført et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- -3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller oppgis med vanninnhold i HOCNF, noe som har ført til overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket skal rapporteres. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 21 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen planlegger Statoil å implementere ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra 211. Usikkerheten for de øvrige innrapproterte tallene i 21 er satt til +/- -3 %. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 14 av 48

15 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt, sluppet ut og injisert i 21. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 13. B C Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier 5. E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 61. H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Kjemikalieforbruket har økt noe i 21 sammenlignet med 29. Hovedsakelig skyldes dette økt forbruk av gassbehandlingskjemikalier og brønnbehandlingskjemikalier. Kommentarene i delkapitlene i kap. 5 belyser utviklingen ift. forbruk, utslipp og reinjeksjon innen hvert bruksområde. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 15 av 48

16 5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Chems. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: o Bionedbrytning o Bioakkumulering o Akutt giftighet o Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: o Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) o Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) o Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") o Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforeskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og substitusjonsvurderes etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Det skal alltid foreligge substitusjonsplaner for røde, svarte og gule produkter (Y3 og Y2). Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene skal være lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts fra bore- og sementeringskjemikalier. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 16 av 48

17 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser oversikt over Heimdal-feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. For årsrapport 21 og fremover er det krav om rapportering av forbruksvolumer fra lukkede systemer når årlig forbruk er mer enn 3 kg pr installasjon. Denne type produkter og deres bruksområder har ikke vært tiltenkt utslipp til sjø og er p.t. ikke testet ihht OSPAR-kravene og har derfor ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger blir slike kjemikalier rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten er årsaken til det økte rapporterte forbruket av svarte kjemikalier, det er ingen reelle endringer i forbruket. Kjemikaliene som forbrukes i lukkede systemer slippes ikke ut til sjø eller grunn, men skyldes i hovedsak svetting eller utskiftning. I løpet av 211 forventes det at HOCNF blir utarbeidet for de produktene som kravene i det oppdaterte regelverket vil omfatte. For Heimdal er det ikke benyttet smøreoljer eller hydraulikkoljer i lukkede system som kommer inn under kravet om rapportering i 21. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering av benyttede kjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.1) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 3. Andre Kjemikalier 1 Gul Figur 5.1 gir en oversikt over sammensetningen ift. Klifs fargeklasser for det samlede forbruket av kjemikalier fra Heimdalfeltet. Det har ikke vært forbruk av svarte kjemikalier i rapporteringsåret. Andelen røde komponenter i forbrukte kjemikalier kan tilskrives vokshemmeren PI-7393 som tilsettes eksportstrømmen. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 17 av 48

18 Forbruk, 2,4 % 2,31 96 % Figur 5.1 Prosentvis fordeling av forbruk av kjemikalier på utfasingsgrupper Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 18 av 48

19 Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn],7,6,5,4,3,2,1, Røde stoff [Tonn] 1,8,6,4, Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Oversikt over historiske utslipp av kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori Figur 5.2 gir en oversikt over historiske utslipp av kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Det har ikke vært operasjonelle utslipp av kjemikalier i rød eller svart kategori på Heimdal de siste årene. 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en miljøevaluering av brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper i rapporteringsåret. Det har i 21 vært et større kjemikalieforbruk sammenlignet med 29 grunnet økt brønnbehandlingsaktivitet. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 19 av 48

20 Tabell 5.2 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 17.6 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 112. Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Produksjonskjemikalier Hydrathemmere og korrosjonshemmere ble i 26 rapportert som produksjonskjemikalier. Etter en ny gjennomgang av prosessen offshore høsten 27, ble bruksområdene for disse kjemikaliene i miljøregnskapet omdefinert til hhv. gassbehandlings- og rørlednings-/hjelpekjemikalier. Dette forklarer den store endringen fra 26 til 27 i figur 5.3. Skumdemper ble brukt i innløpsseparator til Bygve/Skirne ved testing av korrosjonsinhibitor. Testingen foregikk periodevis fra oktober 27 til januar 28. Testingen ble da avsluttet. Skumdemper har ikke vært benyttet siden; forholdet ble kompensert med å øke injeksjon av MEG (se kap. 5.6). Det har ikke vært benyttet produksjonskjemikalier i 21. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 2 av 48

21 Tonn 15 1 Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 5.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 5.4 Injeksjonsvannkjemikalier Ikke aktuelt for Heimdal. 5.5 Rørledningskjemikalier Tabell 5.5 gir en miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. Gult forbruk er fra bruk av korrosjonshemmer KI Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 21 av 48

22 Tabell 5.5 Miljøevaluering av rørledningskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.5) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn.93 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 48.7 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 22 av 48

23 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 gir en miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. Tabell 5.6 Miljøevaluering av gassbehandlingskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.6) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 157 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1 62 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 2% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Forbruket av gassbehandlingskjemikalier økte betydelig fra 28 til 29. Dette skyldes at MEG ble tatt i bruk for å kompensere for utfordringer med skummingsproblematikken i gassen fra Skirne. I 21 har forbruket økt ytterligere med 44 % sammenlignet med 29 økningen er i hovedsak relatert til bruk av gasstørkekjemikaliet GT Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 23 av 48

24 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 gir en miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. For Heimdal er det ikke benyttet smøreoljer eller hydraulikkoljer i lukkede system som kommer inn under kravet om rapportering i 21. Tabell 5.7 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.7) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.2. Andre Kjemikalier 1 Gul Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 24 av 48

25 Tonn Forbruk Utslipp Figur 5.4 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Forbruket av hjelpekjemikalier økte markert i 27 (Figur 5.4). Dette kan hovedsakelig tilskrives at hydrathemmeren metanol skiftet bruksområde fra 26 til 27. I 28 gikk hjelpekjemikalier ned. Dette kan forklares med at bruksområdet for hydrathemmer metanol ble splittet på henholdsvis hjelpekjemikalier og rørledningskjemikalier, hvor hovedtyngden er lagt til rørledningskjemikalier. Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i 21 er på tilnærmelsesvis samme nivå som i 29. Det lille røde forbruket er relatert til vindusspylevæske på innretningen. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 25 av 48

26 5.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.8 gir en miljøevaluering av eksportkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper. Tabell 5.8 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.8) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 3.3 Andre Kjemikalier 1 Gul Rødt forbruk er bruk av voksinhibitor PI Kondensat eksporteres i rørledningen fra Heimdal til Brae. Til tross for bruk av voksinhibitor, har voksavsetninger i rørledningen har skapt høyt mottrykk og utfordringer knyttet til trykkfall i eksportrørledningen. Dette har resultert i at Vale ble stengt ned i påvente av nytt piggeprogram for Brae-rørledningen. Dette forklarer i hovedsak reduksjon i forbruk av voksinhibitor i 29 sammenlignet med 28. I 21 har det vært et mye lavere forbruk av voksinhibitor sammenlignet med 29; fra 518 tonn til 6,7 tonn. Dette skyldes at det kun har vært aktivitet i november; det ble da prøvd å starte opp igjen linjen. Etter to uker plugget dette seg igjen, og linjen har siden vært nedstengt. Piggeprogram er planlagt gjennomført juni 211. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 26 av 48

27 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt for Heimdal. 5.1 Kjemikalier for reservoarstyring Ikke benyttet på Heimdal i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 27 av 48

28 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som ihht miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i tabell 5.1) 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser ihht. kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unntatt offentlighet, er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten - se EW. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter eller miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter i 21 på Heimdal. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 28 av 48

29 7 Utslipp til luft Ved årsrapportering frem til 28 benyttet Statoil sine offshore innretninger bedriftsspesifikke utslippsfaktorer for utslipp av CO2 fra fakkel. I forbindelse med implementering av klimakvoteforskriften, krevde KLIF bruk av klimakvoteforskriftens standardfaktor for 28. Den gjennomsnittlige bedriftsspesifikke faktoren for CO2 fra fakkel er ca,24 tonn CO 2 /Sm 3 gass, mens klimakvoteforskriftens standardfaktor er,373 tonn CO 2 /Sm 3. Dette medførte en administrativt bestemt økning i utslippene fra fakling for 28 på over 5 % for Statoil sine innretninger på norsk sokkel, uten at den rapporterte økningen ansees som reell. Statoil har søkt om å få benytte bedriftsspesifikke faktorer for fakkel for de av de kvotepliktige enhetene som har forberedt dette. Dette gjelder også for Heimdal, som har benyttet bedriftsspesifikk fakkelfaktor i rapporteringsåret. Statoil gjorde en mindre oppdatering av NOx faktorer i 29, søkt og fikk anledning av Oljedirektoratet til å benytte disse. Arbeidet med NOx monitorering fortsetter, og planene er at flere innretning vil få implementert metoden i løpet av 21. Dette arbeidet er blitt noe forsinket og vil bli videreført i 211. Det er benyttet vektet dieseltetthet for beregning av CO2 utslipp fra diesel i 21; dette er en endring fra forrige rapportering da det ble benyttet en gjennomsnittlig dieseltetthet. Årsaken er et krav fra Klif om at faktisk tetthet pr diesellast skal benyttes ifm klimakvoterapporten for 21. Statoil har kjøpt klimakvoter for sine utslipp i 21. Det endelige utslippsvolumet blir fastsatt gjennom KLIFs aksept av Statoils årlige utslipp. Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. 7.1 Forbrenningsprosesser Kilder til utslipp til luft fra forbrenningsprosesser er: Turbiner Fakkel Dieselmotorer Dieselturbiner Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp til luft fra forbrenningsprosesser. Det har ikke vært flyttbare innretninger på feltet i 21 som er rapporteringspliktige. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 29 av 48

30 Tabell 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger (EW Tabell nr 7.1a) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder * andre kilder er forbruk av brenngass til pilot fakkel Figur 7.1 viser den historiske utviklingen i utslipp av CO2 og NOx Tonn CO Figur 7.1 Historisk oversikt over utslipp av CO 2 og NOx Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 3 av Tonn NOx CO2 NOx

31 Etter ombygging på Heimdal i 2 var det frem til 25 en jevn økning i utslippet av CO 2 (figur 7.1). Dette kan forklares med økt energibehov pga. stadig stigende leverte volumer (akkumulert) fra Heimdal. Energibehovet dekkes ved at mer naturgass forbrennes i turbiner og gassfyrte kjeler. Fra 26 har energiforbruket, og dermed CO 2 -utslippet, blitt redusert. Dette reflekteres også i NOx-utslippet. Endringer i relevante utslippsfaktorer har også hatt en viss innvirkning (se kommentarer vedrørende utslippsfaktorer innledningsvis i kapittel 7). Ny generatorturbin av typen PGT16 (LM16) ble satt i drift i august 21. Den nye turbinen forsyner elkraftbehovet på Heimdal. Fire KG5-turbiner beholdes som back-up. Den nye kraftturbinen er en lav-no X som går på gass; noe som forklarer reduksjonen i dieselforbruket (fra 865 tonn i 29 til 541 tonn, tabell 7.1). I 21 har utslipp til luft gått noe ned sammenlignet med 29. I hovedsak er det bidraget fra kjel og motor som har gått ned. Det er installert en WHRU på den nye turbinen som delvis erstatter de gassfyrte hot oilkjelene. 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke aktuelt for Heimdal. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.4 gir en oversikt over utslipp til luft ifm diffuse utslipp. Diffuse utslipp beregnes ihht. OLFs retningslinjer, som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. Utslippene er relatert til mengden gass produsert totalt. Tabell 7.4 Diffuse utslipp (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp HEIMDAL Diffuse utslipp holder seg på samme nivå som i 29, med en liten reduksjon. Reduksjonen har sammenheng med at mengde gass produsert har vært litt mindre i 21 enn i 29. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 31 av 48

32 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke benyttet på Heimdal i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 32 av 48

33 8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert ihht. Forurensningsloven. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp selskapet definerer som forurensning av betydning, og derfor varslingspliktige, er gitt internt i styrende dokumentasjon. I tabell 8.1 er all akutt forurensning til sjø på Heimdalfeltet i rapporteringsåret oppført. Det har til sammen vært fem utilsiktede utslipp; tre kjemikalieutslipp og to oljeutslipp. Dette er en økning på ett utslipp sammenlignet med 29, og en betydelig økning i det totale utslippsvolumet til sjø, i hovedsak som følge av utslipp av brannskum i juni. Heimdal gjennomførte i 29 en kartlegging av potensielle utslippspunkt. Rapporten ble ferdigstilt i november 29, og tiltak er blitt fulgt opp i 21. Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Synergi nr Type utslipp og mengde Kjemikalieutslipp liter Artic Foam AFFF 3 % liter Artic Foam AFFF 1 % Beskrivelse AFFF 3% utilsiktet til sjø ved prøvetaking under helidekkverifikasjon Utilsiktet utslipp av ARCTIC FOAM 21AF AFFF 1% i forbindelse med fullskalatest av delugeanlegget Tiltak Endre rutinene til at AT skal benyttes. Opplæring av anlegget til HLO på alle skift. Hendelsen skal gjennomgås på alle skift. Det er utført dybdestudie etter hendelsen, og diverse tiltak er foreslått utført; se synergi for detaljering liter KI-3972 Overfylling av dreneringskar Timout; gjenomgått relger/prosedyrer for aktuell operasjon Hendelsen skal gjennomgås på alle skift. Oljeutslipp ,2 liter kondensat Lekkasje fra bleedpunkt ifm trykkavlastning på Vale sjøledning liter kondensat Lekkasje ifm nedrigging av juletre Lagt bleedslange fra dobbel b&b til spillolje tralle, for å samle opp eventuell lekkasje neste gang. Sørge for at krav etterfølges. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 33 av 48

34 8.1 Akutt oljeforurensning Tabell 8.2 gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Tabell 8.2 Akutt oljeforurensning (EW Tabell nr 8.1) Type Antall <,5 Antall,5-1 Antall > 1 Totalt Volum <,5 Volum,5-1 Volum > 1 Totalt volum søl m3 m3 m3 antall (m3) (m3) (m3) (m3) Råolje Det har i rapporteringsåret vært 2 utilsiktede utslipp av kondensat på Heimdal; til sammen 3, liter. Til sammenligning var det i 29 fire utilsiktede utslipp av oljeholdig væske på til sammen 1,6 liter. 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Tabell 8.3 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Det har vært tre hendelser av denne typen. I to av hendelsene gikk til sammen 5575 liter brannskum utilsiktet til sjø under testing/verifikasjon av anlegg. Tabell 8.3 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier (EW Tabell nr 8.2) Type søl Antall <,5 m3 Antall,5-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum <,5 (m3) Volum,5-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 34 av 48

35 Tabell 8.4 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier fordelt etter miljøegenskaper (EW Tabell nr 8.3) Utslipp Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Kategori Klifs fargekategori 1 Svart 1 Svart Mengde sluppet ut Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart.25 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød.7 Andre Kjemikalier 1 Gul 2.29 Vann 2 Grønn 2.43 Kjemikalier på PLONOR listen 21 Grønn 1.1 Figur 8.1 gir en oversikt over historisk utvikling ift. akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. Volum akutte utslipp (m 3 ) Antall akutte utslipp m Olje Kjemikalier Antall Olje Kjemikalier Figur 8.1 Oversikt over akuttutslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 35 av 48

36 8.3 Akutt forurensning til luft Tabell 8.5 gir en oversikt over akutt forurensning til luft i rapporteringsåret. Det har vært to hendelser av rapporteringspliktig akutt forurensning til luft fra Heimdal i rapporteringsåret. Den ene er angitt i tabell 8.4 (Synergi nr ) mens den andre ikke er overført til EW da det ikke har vært mulig å angi hvor stort total volum som lekket ut; kun HC lekkasjerate på,22 kg/s (klassifisert som gul hendelse i Synergi nr ). Lekkasjen ble lokalisert til et utstikk på Huldra linjen som medførte nedstengning og trykkavlastning av Heimdal Riser plattform og deretter stenges også Heimdal plattform ned. Hendelsen er gransket. Tabell 8.5 Akutt forurensning til luft (EW Tabell nr 8.3) Type gass Antall hendelser Mengde (kg) CO Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 36 av 48

37 9 Avfall Alt avfall, med unntak av fraksjonen 7141 (brukt borevæske/slop/kaks), som sendes i land fra Statoils offshoreaktiviteter håndteres av avfallskontraktører. Kontraktørene sørger for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet ihht. kontraktene. Avfallskontraktørene registrerer avfallsdata i Statoils miljøregnskap TEAMS. Alt avfall kildesorteres offshore ihht. OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som ilandsendes og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene, avvikshåndteres og ettersorteres på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Fraksjon 7141 Brukt borevæske/slop og Borekaks sendes til borevæskekontraktør for videre behandling. Det er utviklet en kompensasjonsordning som skal stimulere til gjenbruk av brukte borevæsker. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfalls-behandlingsanlegg. Hovedmålsetningen er at mengden avfall til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengden farlig avfall i rapporteringsåret. Mengden i 21 er i samme størrelsesorden som året før. Tabell Farlig avfall (EW Tabell nr 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Asbestholdig byggemateriale Basisk organisk avfall Blybatteri (Backup-strøm) Bokser med rester, tomme upressede bokser Brukte kjemikalier fra fotolab CLEANING AGENT Fett (gjengefett, smørefett) Hydraulikk- og motorolje som spillolje Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 37 av 48

38 Oljefilter Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oljeholdig slam fra vedlikeholdsarbeid på anlegg eller utstyr Org-løsem u/halog. Uspes Org. avf. m/halogen-kjem.bland Organisk avfall uten halogen Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) Slagg/blåsesand/kat-Uspes Sloppvann rengj. tanker båt Småbatterier Tomme fat/kanner med oljerester Figur 9.1 gir en historisk oversikt over utviklingen mht farlig avfall Tonn 3 2 Farlig avfall pr år Figur 9.1 Historisk utvikling mht. farlig avfall Mengden farlig avfall generert svinger, avhengig av forholdet mellom normal drift og spesielle kampanjeperioder. Den markerte økningen i 25 (ref. figur 9.1) begrunnes i opprenskningen av reboret Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 38 av 48

39 Valebrønn. I 21 har det ikke vært aktiviteter som har generert avfall utover det som forventes ved normal drift. Det ble registrert 15 avvik knyttet til farlig avfall på Heimdal i 21, mot 5 i 29 (Tabell 9.1.2). Avvikene omfatter feil knyttet til deklarering, emballering og merking og mangel på dette. Avvikene er fulgt opp med tiltak i Statoil Synergi. Tabell Avvik knyttet til farlig avfall på Heimdal i 21 Dato Synergi nr Type avvik Januar Feil deklarering, emballering og merking Mars April Feil emballering Mai Juni Feil deklarering Feil deklarering, emballering og merking Feil deklarering Feil merking Feil deklarering og merking Feil deklarering Feil merking Juli Feil merking av avfall August Feil merking av avfall og feil deklarering September November Feil merking Feil merking Mangler deklarering Mangler deklarering og merking 9.2 Næringsavfall Tabell 9.2 gir en oversikt over mengden kildesortert avfall i rapporteringsåret. Mengde næringsavfall i rapporteringsåret er redusert med ca 6 % fra foregående år. Det er særlig avfallskategoriene metall og treverk som er redusert. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 39 av 48

40 Tabell 9.2 Kildesortert avfall (EW Tabell nr 9.2) Type Mengde Matbefengt avfall 25.8 Våtorganisk avfall 2.3 Papir 4.3 Papp (brunt papir) 1.2 Treverk 6.3 Glass.7 Plast 8.2 EE-avfall 3.8 Restavfall 14.9 Metall 57.4 Blåsesand Sprengstoff Annet Det ble ikke registrert sorteringsavvik på næringsavfall på Heimdal i 21. Sorteringsgraden for næringsavfallet uten metallavfall var på 86,9 %. Målet i 21 for % rest- og avviksavfall var satt til 17 %, resultatet for 21 ble 14,9 %. Gjenvinningsgraden for næringsavfallet var på 92 %. Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 4 av 48

41 1 Vedlegg Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann HEIMDAL Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann HEIMDAL Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 41 av 48

42 August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann HEIMDAL Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HEIMDAL Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 42 av 48