Årsrapport 2015 til Miljødirektoratet for Heimdal AU-HEA-00028

Transkript

1 Årsrapport 2015 til Miljødirektoratet for Heimdal

2 Tittel: Årsrapport 2015 for Heimdal Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Gisle Vassenden, Alexander Dahlsrud, Janne Lise Myrhaug Omhandler (fagområde/emneord): Utslipp til sjø, utslipp til luft, kjemikalier og avfall Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik:

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann Brønnstatus Boring Utslipp av oljeholdig vann inkl. oljeholdige komponenter og tungmetaller Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Utslipp av olje Utslipp av løste komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Substitusjonsevaluering av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum Utslipp til luft Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Utilsiktede utslipp...29 Gradering: Internal Side 3 av 41

4 8.1 Utilsiktet utslipp av olje Utilsiktet utslipp av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Næringsavfall Avvik Vedlegg...38 Gradering: Internal Side 4 av 41

5 1 Feltets status 1.1 Generelt Heimdal er et gassfelt. Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen, avsatt som dypmarine turbiditter. Hydrokarboner blir utvunnet ved naturlig trykkavlastning. Rapporten dekker utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall, for Heimdal Main Platform (HMP1) og Heimdal Riser Platform (HRP) i rapporteringsåret. Heimdal Main Platform er en integrert bore-, produksjons- og boliginnretning med stålunderstell, plassert på 120 meters havdyp. Heimdal Riser Platform er en stigerørsinnretning med stålunderstell, knyttet til HMP1 med en bro. HRP kom i 2001, ifm. utbyggingen av Heimdal Gassenter (HGS). HGS innebar dessuten modifikasjoner og oppgraderinger av HMP1-plattformen. HGS-utbyggingen medførte at Heimdals prosesskapasitet kan benyttes til prosessering av gass fra omkringliggende felt. Gassen som er mottatt fra Huldra var rikgass, som ble ferdigprosessert på Heimdal. Huldra ble nedlagt 3.september 2014, så leverer derfor ikke lengre gass til Heimdal. Heimdal mottar videre brønnstrøm fra Vale (startet opp i 2002), Skirne/Byggve (startet opp i 2004), Atla (startet opp i 2012) og Valemon (oppstart 3.januar 2015). Produksjonen fra Vale, Skirne/Byggve, Atla og Valemon måles og prosesseres på Heimdal. Siden 2001 har Heimdal også mottatt gass fra Oseberg for videre transport gjennom transportsystemene for gassleveranse. Etter at Heimdal Gassenter var realisert, ble en ny gassrørledning (Vesterled) koblet inn på eksisterende gassrørledning fra Frigg til St. Fergus. Det ble i 2003 også lagt en gassrørledning fra HRP til Grane. Gassen fra Heimdal gikk opprinnelig i rørledning til Statpipe, mens den nå kan fordeles både til Vesterled, Statpipe og Grane. Kondensatet fra Heimdal transporteres i rørledning til Brae på britisk sektor og videre til Skottland. Gradering: Internal Side 5 av 41

6 PUD for den opprinnelige Heimdalutbyggingen ble godkjent av Stortinget Produksjonen startet PUD for Heimdal Jura ble godkjent PUD for Heimdal Gassenter (HGS) ble godkjent , og HGS startet opp i I 2010 ble PUD for Valemon-feltet innlevert. Høsten 2011 ble det avdekket utilstrekkelig integritet i Heimdals brønner, noe som førte til nedstenging av Heimdals egenproduksjon. Det har ikke vært egenproduksjons på feltet i rapporteringsåret og produksjonsanleggene har vært benyttet til prosessering av brønnstrøm fra andre felt. De fleste brønnene er plugget permanent i 2015, ved hjelp av en modulær borerigg som var montert på Heimdal (se kapittel 1.7). Det er to brønner som ikke er plugget. Den ene er A05, som ble påbegynt boret i 2015, men hvor boringen ble avsluttet og derfor vil være med i årsrapporten for Den andre brønnen er vanninjektorbrønnen A04. Denne var tenkt plugget i 2015, men driftes videre på grunn av videre drift av A Produksjon Tabell 1.2 gir status for forbruk av gass/diesel og injiserte mengder for Heimdalfelte og Tabell 1.3 viser produksjonen på Heimdal. Data i begge tabellene gis av OD, basert på Statoils produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Dieseltallene i tabell 1.2 er basert på utskipet mengde fra basen, men det er ikke tatt hensyn til lagertankbeholdning ved årets start og slutt. Avvik mellom dieselmengder i kapittel 1 og kapittel 7 vil derfor forekomme. Gradering: Internal Side 6 av 41

7 Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Tabell 1.3: Status produksjon Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto Kond. [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Gradering: Internal Side 7 av 41

8 Sm 3 kondensat Mill Sm 3 gass Årsrapport 2015 for Heimdal Sm3 kondensat Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Prognose kondensat Mill Sm3 Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet, samt prognoser for kommende år 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Utslippstillatelser som er gjeldende på Heimdalfeltet i rapporteringsåret er oppgitt i Tabell 1.4 Tabell 1.4 Utslippstillatelser gjeldende på Heimdal i rapporteringsåret. Miljødirekoratets Utslippstillatelse Endring av tillatelse etter forurensningsloven for permanent Dato referanse plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal /4628 Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon og drift på Heimdal, Statoil Petroleum AS /536 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Heimdalfeltet Statoil Petroleum AS /706 Gradering: Internal Side 8 av 41

9 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Det har vært en hendelse med overskridelse av olje i vann fra Heimdal, som brudd på krav i Aktivitetsforskriften paragraf 60. I september 2015 var oljekonsentrasjonen i utslippet av drenasjevann 32 ppm. Overskridelsen utgjorde 2 kg olje til sjø. Forholdet er informert om til Miljødirektoratet i brev datert 23.oktober 2015 og fulgt opp i synergi Tabell 1.4 Overskridelse av utslippstillatelse i rapporteringsåret Ut s lippskilde Måned Oljekonsentra sjon (mg/l) Oljeutslipp over tillatelse Synergi for oppfølging Olje i vann drenasjevann September 32 2 kg Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 oppsummerer utfasing/planlagt utfasing av kjemikalier for Heimdal i rapporteringsåret. Substitusjon omtales også i kapittel 5. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) PI-7393 Shell Tellus S2 V 46 (Svart) Status substitusjon Det er pt. ikke identifisert mer miljøvennlige alternativer til PI Men det skal testes et nytt rødt produkt som skal være mer effektiv og derfor vil evt. doseringsraten reduseres. Se kapittel 5. Nytt kjem ikalie Frist for (handelsnavn) substitusjon EPT Arctic Foam AFFF 201 (Svart) Heimdal har skifte ut AFFF. RF1 (rød) 2015 Gradering: Internal Side 9 av 41

10 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Heimdal har de senere år hatt fullstendig reinjeksjon av produsert vann. Imidlertid ble det avdekket manglende brønnintegritet høsten 2011, slik at injeksjonsbrønnen skulle bli plugget i 2015/2016. Status nå er at injeksjonsbrønnen er blitt godkjent for videre drift. I 2015 har det vært fullstendig reinjeksjon av produsert vann. Heimdal har fortsatt fokus på kjemikalieutfasing og prosessoptimalisering. For øvrig vises det til nullutslippsrapport for Heimdalfeltet oversendt Miljødirektoratet i september Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann I forbindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 2014, ref 2013/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger innen utgangen av 2015 for alle installasjoner med EIF større enn 10 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 30 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med evt krav om rapportering innen 15. mars Det er ikke gjennomført en teknologivurdering for Heimdal i 2015, da det normalt ikke slippes ut produsertvann til sjø. Det er ikke stilt krav om teknologivurdering i utslippstillatelsen. 1.7 Brønnstatus Status for brønnene er at samtlige produksjonsbrønner, bort sett fra A05 er permanent plugget og forlatt. I 2015 ble det påbegynt boring og komplettering av en ny produsent i A05. Denne boringen ble avsluttet og rapporteres derfor i årsrapporten for A05 vil etter planen startet opp i begynnelsen av Det var ved utgangen av 2015 også en vanninjektor (A-04) i bruk på Heimdalfeltet. Gradering: Internal Side 10 av 41

11 2 Boring Boring Brønnbane Vannbasert Oljebasert mud Annet mud 25/4-A-1 25/4-A-2 25/4-A-3 25/4-A-5 25/4-A-6 25/4-A-7 25/4-A-8 25/4-A-9 25/4-A-10 25/4-A-11 25/4-A-12 P&A Utsirkulering av gammel borevæske fra brønnen, P&A og brønnintervensjon (WL) Utsirkulering av gammel borevæske fra brønnen, P&A og brønnintervensjon (WL) Utsirkulering av gammel borevæske fra brønnen, P&A og brønnintervensjon (WL) Utsirkulering av gammel borevæske fra brønnen, P&A og brønnintervensjon (WL) Utsirkulering av gammel borevæske fra brønnen, P&A og brønnintervensjon (WL) Utsirkulering av gammel borevæske fra brønnen, P&A og brønnintervensjon (WL) Utsirkulering av gammel borevæske fra brønnen, P&A og brønnintervensjon (WL) Utsirkulering av gammel borevæske fra brønnen, P&A og brønnintervensjon (WL) Utsirkulering av gammel borevæske fra brønnen, P&A og brønnintervensjon (WL) P&A Gradering: Internal Side 11 av 41

12 Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 25/4-A-1 0,00 0,00 16,50 83,60 100,10 25/4-A-10 27,50 0,00 8,80 91,30 127,60 25/4-A ,00 0,00 7,70 94,60 223,30 25/4-A-12 31,20 0,00 220,80 105,60 357,60 25/4-A-2 22,00 0,00 47,30 45,10 114,40 25/4-A-3 11,00 0,00 52,80 86,90 150,70 25/4-A-5 66,00 0,00 0,00 84,70 150,70 25/4-A-6 141,45 0,00 63,60 66,70 271,75 25/4-A-7 60,50 0,00 30,80 78,10 169,40 25/4-A-8 136,40 0,00 14,30 93,50 244,20 25/4-A-9 104,65 0,00 117,69 44,85 267,19 SUM 721,70 0,00 580,29 874, ,94 Boring av en 8 ½ seksjon på brønn 25/4-A-5 ble påbegynt i desember 2015, men ikke ferdigstillt før i Forbruk og utslipp fra denne brønnen vil derfor rapporteres i årsrapport for Det har ikke vært boring av andre brønner på Heimdal i 2015 og derfor ikke generert kaks. Tabell 2.2 er derfor tatt ut av rapporten. Gradering: Internal Side 12 av 41

13 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl. oljeholdige komponenter og tungmetaller Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Disse er derfor ikke inkludert i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Hovedkildene til oljeholdig vann fra Heimdal er: Produsert vann Drenasje vann Det produserte vannet på Heimdal er hovedsakelig utkondensert fra gassen fra Vale og Skirne/Byggve/Atla. Heimdal reinjiserer normalt alt produsert vann. Vannbehandlingsanlegget benyttes derfor hovedsakelig ved dreneringsoperasjoner av drenasjevann, kondensat etc. Herfra slippes væske til sjø gjennom sump-caisson. Det tas daglige prøver av oljeinnholdet av vann som slippes til sjø via caisson en og månedlig prøve av oljeinnholdet i vann som injiseres. Det vil bli montert et nytt permanent renseanlegg på Heimdal i Dette var tiltenkt brukt etter at injeksjonsbrønnen var planlagt plugget. I perioden mellom injeksjonsbrønnen skulle vært plugget og nytt anlegg skulle bli montert, skulle Heimdal bruke et midlertidig renseanlegg. Nå blir ikke injeksjonsbrønnen plugget likevel, men Heimdal har et midlertidig renseanlegg (NACOM) som baseres på elektrolyse/flotasjon. Dette er ikke testet i rapporteringsåret, men tester i 2016 viser positive resultater Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Heimdal har gjennomført olje i vann audit oktober Auditen ble gjennomført internt av MFO FO SL. Det ble avdekket 3 avvik som blir fult opp i synergi Etter dette er det gjennomført olje-i-vann audit av Molab i desember 2015, hvor de interne auditrapportene fra 26 Statoil installasjoner ble gjennomgått. Hovedinntrykket etter 3.-partsrevisjonen var positiv. Det ble imidlertid funnet 4 anbefalinger og 7 avvik, som følges opp i synergi Ingen anbefalinger eller avvik var direkte rettet mot Heimdal. Heimdal har også deltatt i ringtest av olje i vann i 2015, gjennomført av CP lab på Mongstad. Resultatet viste uakseptable verdier for en av laborantene på Heimdal. Det er Gradering: Internal Side 13 av 41

14 gjennomført en gjennomgang med den aktuelle laboranten for å finne årsaken. Avviket er avviksbehandlet i synergi ( ). Måleprogram for drenasjevann Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje. Både vannmengde og oljekonsentrasjon kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking skal gjennomføres nedstrøms renseenhet. Spesifikt for Heimdal Spotprøve tas daglig mellom kl Dersom oljeinnholdet er utenfor konsesjonsgrensen, iverksettes nødvendige tiltak. Det tas samtidig ny prøve for kontroll. Dersom konsentrasjonen er over 20 mg/l noteres det årsaken til høyere konsentrasjon Laborant tar prøven og analyserer prøven samme kveld Drenasjevannsvolum estimeres Måleprogram for produsert vann analyse av oljeinnhold Det skal tas fire vannprøver pr. døgn i faste tidsintervall. Blandeprøve av disse skal analyseres ihht godkjent analysemetode. Dersom analysen gir verdier over myndighetskravet, 30 mg/l, tas ytterligere prøver for umiddelbar analyse. Analysene utføres ihht. standard GC-metode, OSPAR Reference method Det tas prøve av hver utslippsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøvene er represent ative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger og registreres hvert døgn. Spesifikt for Heimdal Volumet av produsert vann på Heimdal er minimalt. Det produserte vannet fra Heimdal er i hovedsak utkondensert vann fra gasstrømmer. Alt produsert vannet injiseres normalt. På denne bakgrunn er det vurdert som tilstrekkelig å ta en prøve hver måned av produsert vannet. I perioder med utslipp til sjø, tas det prøver daglig. Gradering: Internal Side 14 av 41

15 Vurdering av usikkerhet i utslipp av dispergert olje For dispergert olje er det usikkerhet knyttet til analysemetoden (OSPAR ; modifisert utgave av ISO ) som dominerer i den totale usikkerheten. Usikkerhet til målt konsentrasjon av olje i vann vil være i overkant av 25 %. Usikkerhet knyttet til prøvetaking er vurdert å være neglisjerbar gitt at prosedyre og standard følges. 3.2 Utslipp av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Produsert Fortrengning Vann til sjø [m3] Drenasje ,30 0, Annet Sum ,30 0, Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Figur 3.1 gir en oversikt over historiske utslipp av oljeholdig vann til sjø. Det er i rapporteringsåret ikke sluppet ut olje i produsert vann til sjø, så bidraget er kun fra drenasjevann. For drenasjevann er midlere oljekonsentrasjon noe høyere i 2015 sammenlignet med året før. Gradering: Internal Side 15 av 41

16 Tonn olje m3 Årsrapport 2015 for Heimdal 0, , , ,25 0,20 0, Oljemengde m3 oljeholdig vann 0, , , Figur 3.1 Oversikt over historiske utslipp av oljeholdig vann til sjø 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann Det produserte vannet fra Heimdal er i hovedsak utkondensert vann fra gasstrømmer. Alt produsertvann ble injisert i rapporteringsåret. Gradering: Internal Side 16 av 41

17 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i Statoils miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å beregne utslipp. I kapittel 10 Vedlegg vises massebalansen for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Kjemikalier til behandling av drikkevann og hydraulikkoljer i lukket system med forbruk under 3000 kg omfattes ikke av oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier, som angitt i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt, sluppet ut og injisert i Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier ,00 B Produksjonskjemikalier 0,01 0,00 0,01 C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier , F Hjelpekjemikalier 67,3 7,13 46,5 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 601 0,00 0,00 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 0,00 0, K Reservoarstyring SUM Totalt kjemikalieforbruk i 2015 har vært høyere enn i 2014 i hovedsak pga økt bore- og brønnaktivitet i forbindelsen med permanent plugging av brønner på Heimdal i rapporteringsåret. Innenfor de ulike bruksområdene er det noen forskjeller mellom 2015 og 2014 som også er kan nevnes: Gradering: Internal Side 17 av 41

18 - For gassbehandlingsskjemikalier har det vært rapportert mindre enn tidligere. Siden Heimdal regenererer MEG-varianten GT-7538 og GT-7599 og bruker denne som MEG en gang til, så rapporteres det nå bare innkjøpte mengder av kjemikaliene. Tidligere har man feilaktig også rapportert forbruk av den regenererte MEGen. Det er også en endring i desember hvor det ble kjøpt inn litt mindre av GT-7538, og bruker nå MEG og tilsetter KI-3791 for ph-regulering. - Når det gjelder rørledningskjemikalier, så har det vært mindre bruk av methanol, pga at dette kjemikaliet nå for det meste er faset ut. Det vil imidlertid kunne bli brukt for å løse opp hydrat. - Det har vært en økning i bruk av hjelpekjemikalie. Dette skyldes blant økt bruk av KI-3791 for ph regulering av MEG, bruk av KI-3993 som korrosjonsinhibitor mot Vale, og forbruk av VK-Kaldavfetting i boreområdet. - Mengde eksportstrømkjemikalier (vokshemmeren PI-7393) er økt i forhold til året før. Gradering: Internal Side 18 av 41

19 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser oversikt over Heimdal-feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn ,1 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn ,7 REACH Annex IV 204 Grønn 1,273 0,967 Mangler testdata 0 Svart 0,808 0,000 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0,614 0,024 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 460,7 0,038 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 19,244 0,022 Andre Kjemikalier 100 Gul 220,5 4,84 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 22,4 0,362 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,036 0,036 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul 0,000 0,014 Sum Figur 5.1 gir en oversikt over sammensetningen ift. Miljødirektoratets fargeklasser for det samlede forbruket av kjemikalier fra Heimdalfeltet. Andelen røde komponenter i forbrukte kjemikalier tilskrives vokshemmeren PI-7393, som tilsettes eksportstrømmen, brannskummet RF1 og hydraulikkoljen Shell Tellus S2 VA46. Svart stoff tilskrives forbruket av sistnevnte. Andel av svart og rødt stoff som går til utslipp stammer fra hydraulikkoljen Castrol Brayco Micronics SV/200. Denne hydraulikkoljen svettes til sjø i den 50 km lange sløyfen av hydraulikklinjer som styrer ventiler på satellittene Byggve/Skirne, Vale og Atla. Dette systemet har full retur av olje i systemet, og var tidligere regnet som et lukket system uten utslipp. Det er imidlertid behov for etterfylling av hydraulikkolje, som erstatning for det som svetter til sjø, eller går inn i produksjonsstrømmen. En egen søknad ble sendt med referanse AU-DPN OW MF-00517, og det Gradering: Internal Side 19 av 41

20 henvises til denne for ytterligere informasjon. I søknaden ble det oppgitt at det normalt svettes 3 fat med hydraulikkolje til sjø. Det meste av dette utslippet er hydraulikkolje i svart kategori. Forbruket er hydraulikkolje i gul kategori. Forbruket i 2015 har gått ned i forhold til 2014, men er litt høyere enn det som ble indikert i søknaden. Et gjennomsnittlig forbruk er oppgitt i søknaden, så det kan forventes forbruksmengder på begge sider av gjennomsnittet. Man antar det fremdeles kan være en liten lekkasje av hydraulikkolje inn i produksjonsstrømmen, slik at utslippsgrensene til sjø ikke ansees å være overskredet. Forbruket av svarte komponenter på Heimdal skyldes bruken av hydraulikkolje Shell Tellus S2 VA 46 i lukkede systemer. Forbruket har i rapporteringsåret vært mer enn kg, men det er ikke utslipp av denne hydraulikkoljen. Forbruk 3,9 % 7,80 % 0,0227 % 88 % Figur 5.1 Prosentvis fordeling av forbruk av kjemikalier på utfasingsgrupper Gradering: Internal Side 20 av 41

21 Årsrapport 2015 for Heimdal Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn] ,70 0,025 0,60 0,02 0,50 0,40 0,30 Røde stoff [Tonn] 0,015 0,01 Svarte stoff [Tonn] 0,20 0,10 0,005 0,00 0 Figur 5.2 Oversikt over historiske utslipp av kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Figur 5.2 gir en oversikt over historiske utslipp av kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori. Utslipp av grønne og gule stoff har blitt redusert fra 2012 til 2013, grunnet høyere regularitet på injeksjon. Utslippet har økt i 2014 igjen pga testen av nytt rensefilter. I 2015 har det ikke vært utslipp av produsert vann, men økningen av grønt og gult stoff skyldes utslipp i forbindelse med boring. Utslippene av røde og svarte stoff er på nivå med fjoråret. Gradering: Internal Side 21 av 41

22 5.2 Substitusjonsevaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontrakt ører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko for miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrolloven 1 og 3a. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Gradering: Internal Side 22 av 41

23 Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Ihht Aktivitetsforskriften 62 siste ledd er disse uorganiske syrene og basene fritatt fra testing. Under nøytrale ph-betingelser vil de i praksis foreligge som Plonor-kjemikalier. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle relevante leverandører. Natriumhypokloritt er en uorganisk forbindelse som i konsentrert form er giftig for planktonorganismer og faller dermed inn under rød miljøfareklasse ihht OSPAR-kriteriene. I følge brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsaklig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som forbrukes i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. Heimdal bruker kun natriumhypokloritt tilsatt drikkevann 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene k an være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, Gradering: Internal Side 23 av 41

24 industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. Gradering: Internal Side 24 av 41

25 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabell 6.1. ikke vedlagt rapporten. 6.1 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige stoff i produkter i rapporteringsåret. Tabell 6. 2 er ikke aktuell. Det har imidlertid vært miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter, se tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene her stammer fra kjemikalier innen bruksområde bore- og brønnkjemikalier. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv 0,0015 0,0015 Kadmium 0,015 0,015 Bly 2,50 2,50 Krom 1,58 1,58 Arsen 0,16 0,16 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 4,25 4, Brannskum Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er faset inn på de fleste av UPN sine egenopererte installasjoner med 1% skumanlegg ved utgangen av Et nytt 3% fluorfritt brannskum ble i slutten av november 2015 testet og fullt kvalifisert for bruk på Statoils faste innretninger. Videre innfasing av dette skummet planlegges av de enkelte innretningene som har 3% skumanlegg. Heimdal har 1% skum, og er ferdig med utskiftingen. Gradering: Internal Side 25 av 41

26 7 Utslipp til luft Statoil har kjøpt klimakvoter for sine utslipp i Det endelige utslippsvolumet blir fastsatt gjennom Miljødirektoratets aksept av Statoils årlige utslipp. Se også rapportering av kvotepliktige utslipp for Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. Det er benyttet fast dieseltetthet på 855 kg/sm3 for beregning av CO2 utslipp fra diesel etter at det i tilbakemelding fra Miljødirektoratet på CO2 kvoterapport 2010 ble gitt aksept for at operatører benytter en fast verdi på for tetthet når det legges til et bidrag i usikkerhetsbudsjettet på 0,5 prosent. Heimdal hadde krav om å benytte PEMS for beregning av NOx utslipp fra konvensjonelle turbiner fra 1.januar Dessverre klarte ikke Heimdal denne fristen, og har informert Miljødirektoratet om dette. Heimdal har startet med prosjektet, og satser på å ha alt klart i løpet av Q Det er bare LM2500 turbinene som blir tilrettelagt for PEMS. LM 1600 og Solar-turbinen er lav-nox turbiner og blir derfor ikke tilrettelagt for PEMS, og de fire KG-turbinene er lite brukt og derfor heller ikke prioritert for PEMS. For disse turbinene blir faktormetoden brukt for å beregne NOx utslipp. 7.1 Forbrenningsprosesser Kilder til utslipp til luft fra forbrenningsprosesser er brenngass i turbiner, fakkel, og diesel i motorer og turbiner. Fakkelmengde er i denne rapporten forskjellig fra mengdene i CO2 kvoterapporten. Dette skyldes at det i kvoterapporten ikke er gitt tillatelse til å trekke i fra nitrogen som brukes til spyling. Nitrogen er trukket i fra i årsrapporten, for å få mest realistisk utslipp av NOx, nmvoc, CH4 og SOx. CO2 faktor er i denne årsrapporten korrigert slik at CO2 mengdene stemmer overens med kvoterapporten. Tabell 7.1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx Fakkel ,5 0,24 0,95 0,01 Turbiner (SAC) ,9 48,9 0,66 Motorer ,5 3,17 0,63 Fyrte kjeler ,4 0,28 1,07 0,00 *Andre kilder ,48 0,08 0,31 0,00 Sum alle kilder ,7 51,2 1,31 * «andre kilder» er forbruk av brenngass til pilot fakkel Gradering: Internal Side 26 av 41

27 Tonn CO2 Tonn NOx Årsrapport 2015 for Heimdal Figur 7.1 viser den historiske utviklingen i utslipp av CO2 og NOx Figur 7.1 Historisk oversikt over utslipp av CO2 og NOx. Økning i NOx 2014 skyldes økt dieselforbruk i forbindelse med bruk av Floatel Superior. Etter ombygging på Heimdal i 2000 var det frem til 2005 en jevn økning i utslippet av CO2 (figur 7.1). Dette kan forklares med økt energibehov pga. stadig stigende leverte volumer (akkumulert) fra Heimdal. Energibehovet dekkes ved at mer naturgass forbrennes i turbiner og gassfyrte kjeler. Fra 2006 har energiforbruket, og dermed CO2- utslippet, blitt redusert. Dette reflekteres også i NOx-utslippet. Endringer i relevante utslippsfaktorer har også hatt en viss innvirkning CO2 NOx I 2014 ble Floatel Superior brukt i forbindelse med en høyaktivitetsperiode som varte fra mars til august Dieselforbruket på floatellet gjør at NOx utslippene økte. CO2 blir ikke påvirket så mye av dette økte dieselforbruket, slik at CO2 nivået i 2014 var lik som tidligere. I 2015 har det vært faklet mindre enn året før. Det har også blitt brukt mindre diesel både fordi det ikke har vært benyttet Floatell, men det har også vært en generell nedgang på Heimdal. Derimot har det blitt brukt mer brenngass i Totalt sett er det sluppet ut mindre NOx i rapporteringsåret, mens CO2 utslippene er på nivå med Gradering: Internal Side 27 av 41

28 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke aktuelt for Heimdal. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Beregning av diffuse utslipp til luft fra feltet er i henhold til veiledning og standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass. Diffuse utslipp til luft for 2015 er rapportert pr ferdig boret og komplettert brønnbane. Rapportering skjer det året brønn ferdigstilles og overleveres drift. Brønn A05 er for det meste boret i 2015, men er ferdigstilt i Det antas å være høy usikkerhet i beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer fra Norsk olje og Gass, og Statoil viser til pågående prosess i forhold til forbedring i metode for beregning og rapportering av metan og nmvoc. Diffuse utslipp er vesentlig høyere i 2015 enn tidligere, ca. dobbelt så mye som i Dette skyldes mer prosessert gass etter at Valemon startet opp. Tabell 7.5: Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning Utslipp CH4 Utslipp nmvoc HEIMDAL SUM Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke benyttet på Heimdal i rapporteringsåret. Gradering: Internal Side 28 av 41

29 8 Utilsiktede utslipp Akutt forurensning er definert ihht. Forurensningsloven. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp selskapet definerer som forurensning av betydning, og derfor varslingspliktige, er gitt internt i styrende dokumentasjon. I tabell 8.1 er all akutt forurensning til sjø på Heimdalfeltet i rapporteringsåret oppført. Det har vært 6 utilsiktede utslipp; fire kjemikalieutslipp, ett oljeutslipp og ett utslipp til luft. Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige utilsiktede utslipp i Dato og Sy stem Utstyr involvert Årsak Utslippskategori/St Volum Tiltak Sy nergi nr inv olvert off/kjemikalie/ (k g/liter) produktnavn Kjemikalieutslipp Prosess Prosessutstyr Årsak funnet i forbindelse TEG 15 liter Stake opp og hjelpesystem med utslippet 14.februar. rengjort potten og Prosess Prosessutstyr TEG ut av venten på TEG- TEG 15 liter legge hjelpesystem kolonnen. Autodrain dreneringsslange hadde gått tett, og væske slik at denne ikke hadde akkumulert seg i får knekk. venten Hydraulikk - Løfteutstyr - Ved kjøring av kran løsnet Hydraulikkolje 5 liter Stoppe hjelpesystem Kran en slangekobling ved Hydraway HVXA kranaktiviet og heisvinsjen. Dette førte til et mindre utslipp til sjø og 46 utbedre årsaken til lekkasjen stans i kranaktivitet Boreprosess Displacing av I forbindels med displacing Oljebasert 8 Sperret tilsølt mud av 1,45 sg mud til 1,15 sg borevæske område. mud flowet mud over shakers, ned i skrue og Oppsamling/vask i tilsølt område videre ned I skip på swarf Gjennomgang av dekk hendelse med mannskap ombord. Gradering: Internal Side 29 av 41

30 Dato og Sy nergi nr Sy stem inv olvert Utstyr involvert Årsak Utslippskategori/St off/kjemikalie/ Volum (k g/liter) Tiltak produktnavn Oljeutslipp Brønn Boring - Subsea Lekkasjepunkt ikke identifisert Ukjent hvor lekkasje kom fra. Ukjent olje 3 liter Tanker/ventiler og andre lekkasjepunkt ble sjekket uten å finne tegn til lekkasjer Utilsiktet utslipp til luft Boreprosess Boreutstyr - Forhøyede målinger av CO 5 Sikret området Slam CO i shakerrommer ved Eksponert m/uts./tanker etc. P&A aktivitet. personell sendt til medisinsk undersøkelse Hendelse gjennomgått på alle skift Utarbeidet prosedyre for å håndtere slike hendelser. 8.1 Utilsiktet utslipp av olje Tabellen nedenfor gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp under kapittel 8.2. Tabell 8.2 Utilsiktede utslipp av olje (EEH Tabell nr 8.1) Tabell 8.1: Oversikt over utilsiktede utslipp av olje i løpet av rapporteringsåret Kategori Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05-1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: < 0,05 m3 Volum [m3]: 0,05-1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Andre oljer 1 1 0,0030 0,0030 Sum 1 1 0,0030 0,0030 Gradering: Internal Side 30 av 41

31 8.2 Utilsiktet utslipp av borevæsker og kjemikalier Tabell 8.3 gir en oversikt over utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp ihht. endret regelverk gjeldende fra og med Tabell 8.3 Utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier (EEH Tabell nr 8.2) Tabell 8.2: Oversikt over utilsiktede utslipp av kjemikalier Kategori Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05 1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: < 0,05 m3 Volum [m3]: 0,05 1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Kjemikalier 3 3 0,035 0,035 Oljebasert borevæske 1 1 0,008 0,008 Sum 4 4 0,043 0,043 Tabellen nedenfor angir de utilsiktede utslippene fordelt etter miljøegenskaper. Hydraulikkoljen og oljebasert mud er i svart miljøkategori, og bidrar til den svarte, røde og gule delen av utslippet. Det siste utslippet var TEG, som er i gul kategori. Tabell 8.4 Utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier fordelt etter miljøegenskaper (EEH Tabell nr 8.3) Tabell 8.3: Utilsiktede utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Miljødirektoratets Utslipp Kategori fargekategori Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 0,0014 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 0,0032 Mangler testdata 0 Svart 0,0001 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0,0027 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 0,0016 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0,0001 Andre Kjemikalier 100 Gul 0,0043 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 0,0337 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,0002 SUM 0,0473 Gradering: Internal Side 31 av 41

32 Antall Årsrapport 2015 for Heimdal Figur 8.1 gir en oversikt over historisk utvikling av akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. Volum akutte utslipp (m 3 ) Olje Kjemikalier Antall akutte utslipp m , Figur 8.1 Oversikt over akuttutslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier 8.3 Akutt forurensning til luft Det har vært ett utslipp til luft i rapporteringsåret. Det ble målt forhøyede målinger av CO i shakerrommet ved P&A aktivitet. Tabell 8.4: Oversikt over utilsiktede utslipp til luft Type gass Antall hendelser Mengder [kg] Annet til Luft 1 5 Sum 1 5 Gradering: Internal Side 32 av 41

33 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktørene SAR og Norsk Gjenvinning. Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop fra boresystem håndteres i dag av Halliburton, SAR, Franzefoss og Wergeland-Halsvik. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Utfordringer i 2015 har vært feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder som skal være i henhold til Norsk Olje og Gass sin veileder. Det er utarbeidet en informasjons- og opplæringspakke til bruk offshore som fokuserer på de mest vanlige feil som gjøres og hvordan disse kan rettes opp. Statoil bruker Synergi for oppfølging av feil i deklarasjonsskjemaene. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benytters også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssytemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapittel 2 og kapittel 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: - Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. Gradering: Internal Side 33 av 41

34 - Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. - Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengden farlig avfall i rapporteringsåret. Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EALkode Avfall stoffnr. Tatt til land Annet Rester av AFFF, slukkemidler med halogen ,20 Annet avfall Asbestholdige isolasjonsmaterialer ,69 Annet avfall Gass i trykkbeholdere som inneholder farlige stoffer ,68 Annet avfall Rengjøringsmidler ,01 Batterier Blyakkumulatorer, ("bilbatterier") ,05 Batterier Kadmiumholdige batterier, oppladbare, tørre ,05 Blåsesand Forurenset blåsesand ,08 Borerelatert avfall Drillcuttings w/millingswarf ,52 Borerelatert avfall Kaks med oljebasert borevæske ,05 Kaks med vannbasert borevæske som er Borerelatert avfall forurenset med farlige stoffer ,60 Borerelatert avfall Oljebasert boreslam Borerelatert avfall Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer, inkl forurenset brine ,75 Kjemikalier Basisk avfall, organisk (eks. blanding av basisk organisk avfall) ,29 Kjemikalier Basisk avfall, uroganisk ,10 Kjemikalier Kjemikalierester, organisk ,40 Kjemikalier Spilloil-packing w/rests ,37 Lysstoffrør Lysstoffrør, UV-lamper, sparepærer ,89 Løsemidler Glycol containing waste ,71 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen (eks. blanding med organiske løsemidler) ,15 Maling, alle typer Fast ikke-herdet malingsavfall (inkludert fugemasse, løsemiddelholdige filler) ,41 Maling, alle typer Flytende malingsavfall ,94 Oljeholdig avfall Brukt smøreolje som tilfredstiller gitte ,35 Gradering: Internal Side 34 av 41

35 Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse kvalitetskrav og opprinnelseskrav EALkode Avfall stoffnr. Tatt til land Oljeholdig avfall Drivstoffrester (eks. diesel, helifuel, bensin, parafin) ,00 Oljeholdig avfall Oljefilter m/metall ,33 Oljeforurenset masse - blanding av filler, Oljeholdig avfall oljefilter uten metall og filterduk fra renseenhet o.l ,31 Oljeholdig avfall Spillolje, div. blanding ,73 Spraybokser Spraybokser ,26 Tankvask-avfall Avfall fra tankvask, oljeholdig emulsjoner fra boredekk ,80 Sum Tabellen viser at Heimdal har avhendet 2339 tonn oljebasert boreslam ( ) i Hele denne mengden er feilregistrert og skulle vært avhendet som fraksjon «Vannbasert borevæske som inneholder farlige stoffer inkl. forurenset brine». Heimdal har i 2015 gjennomført en P&A kampanje med plugging og utsirkulering av gammel vannbasert væske på 11 brønner. Avfallet stammer fra disse jobbene. Jobbene har vært utført med vannbasert væske. I desember 2015 startet boring av en brønn med oljebasert borevæske, avfall fra denne operasjonen rapporteres først i Selv om avfallet er deklarert feil har det vært håndtert riktig ved mottak. Fraksjonene 7142 og 7144 behandles på samme måte av avfallsleverandør. Figur 9.1 gir en historisk oversikt over utviklingen mhht farlig avfall. Mengden farlig avfall generert svinger, avhengig av forholdet mellom normal drift og spesielle kampanjeperioder. I 2014 var det høyaktivitetsperiode inkludert bruk av Floatell Superior. I 2015 har boreaktiviteten vært knyttet til permanent plugging av flere brønner, og store mengder boreslam er sendt til land. I forkant av pluggingen ble det i november og desember 2014 utført diverse brønnoperasjoner for å verifisere eksisterende status på dypsatt mekanisk plugg barriere i brønnene, punche hull i produksjonsrør og sirkulere inn vektet saltlake (brine) i produksjonsrør og på ringrom, samt installasjon av grunn plugg barriere. Gamle væsker i A- ringrom blir sendt til land som farlig avfall, men på grunn av etterslep i registrering og rapportering er dette avfallet ikke blitt sluttbehandlet i avfallsmottak i 2014, og er derfor rapportert i årsrapporten for Gradering: Internal Side 35 av 41