Årsrapport 2015 til Miljødirektoratet for Kvitebjørn AU-KVB-00016

Transkript

1 Årsrapport 2015 til Miljødirektoratet for Kvitebjørn Gradering: Internal Side 1 av 45

2

3 Innhold 1 Innledning Feltets status Forbruk og utslipp knyttet til boring Boring med vannbasert borevæske Boring med oljebasert borevæske Oljeholdig vann Olje og oljeholdig vann Organiske forbindelser og tungmetaller Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Forbruk og utslipp av beredskapskjemikalier Evaluering av kjemikalier Oppsummering av kjemikaliene Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff Kjemikalier som inneholder miljøfarlig stoff Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Brannskum Forbrenningsprosesser og utslipp til luft Forbrenningsprosesser NOx Bruk og utslipp av gassporstoffer Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Utilsiktede utslipp Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier Utilsiktede utslipp til luft Avfall Vedlegg Gradering: Open Side 3 av 45

4 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Prøvetaking og analyse Gradering: Open Side 4 av 45

5 1 Innledning Rapporten dekker produksjon og bore- og brønnaktiviteter, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft, injeksjon og håndtering av avfall på Kvitebjørnfeltet i Tabellnummerering følger fra EnvironmentHub (EEH) og det er kommentert når tabeller fra EEH ikke er aktuelle for Kvitebjørn i rapporteringsåret. Kontaktperson hos operatørselskapet er myndighetskontakt i Drift Vest, telefon , E-post: mpdn@statoil.com. 1.1 Feltets status Kvitebjørn er et gass- og kondensatfelt lokalisert i Tampenkilen i nordre del av Nordsjøen. Kvitebjørn ligger i blokk 34/11 som omfattes av utvinningstillatelse 193 tildelt i 14. runde den 10. september Endret PUD ble godkjent i desember Statoil Petroleum AS er operatør for feltet. Kvitebjørn er en bunnfast produksjonsinnretning med boreenhet, boligenhet og prosessutrustning. Alle brønnene blir boret fra plattformen. Kondensatet blir stabilisert på Kvitebjørn før det transporteres til råoljeterminalen på Mongstad via Troll Oljerør II. Rikgassen transporteres gjennom Kvitebjørn gassrørledning til gassterminalen på Kollsnes. Brønnene på Kvitebjørn klassifiseres som høyt trykk, høy temperatur (HPHT). Boringen på Kvitebjørn startet i september 2003 og oppstart av produksjonen var 26. september Forventet avslutningstidspunkt er Produksjonen på Valemon ble startet opp i begynnelsen av januar Kondensat fra Valemon transporteres til Kvitebjørn for stabilisering og videre transport til land. I november 2014 var injeksjonsbrønnen 34/11-A-8 ferdig rekomplettert med ny tubing med bedre materialkvalitet enn opprinnelig tubinger og produsertvannsinjeksjon har vært operative hele Det er imidertid ingen kaksinjeksjon på Kvitebjørn, så all kaks sendes i land for avfallshåndtering. Gjeldende tillatelser for Kvitebjørn i 2015 er oppsummert i tabell 1.0. Det har ikke vært overskridelser av tillatelser i rapporteringsåret. Tabell 1.0: Tillatelser etter forurensningsloven som har vært gjeldende for feltet i 2015 Miljødirektoratets referanse Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon datert , oppdatert Tillatelse til bruk og utslipp av antibegroingsmidler datert / /3224 En oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon på Kvitebjørn er oppsummert i tabell 1.1. Gradering: Open Side 5 av 45

6 Tabell 1.1 Oversikt over kjemikalier som i henhold til aktivitetsforskriften 64 skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for Kategori Status Nytt kjemikalie Operatørens substitusjon nummer (Handelsnavn) frist (Handelsnavn) Polybutene 6 Ingen alternativer identifiser Ikke fastsatt. multigrade (rød)* Versatrol M 8 Mulige alternativer er identifisert og er under testing Bentone 38 8 Ingen alternativer identifiser Ecotrol RD 8 Mulige alternativer er identifisert og er under testing VG Supreme 8 Ingen alternativer identifiser JET-LUBE API- 1 Ingen alternativer identifiser Ikke fastsatt. MODIFIED ONE-MUL 102 Ingen alternativer identifisert. Uttesting pågår Scaletreat Beste produkt under kvalifiseringsarbeid. Gule Y1 Ingen erstatter (gul Y2) kjemikalier var inkludert og vurdert, men bestod ikke identifisert. kvalifiseringskriterier. Optimaliseringsarbeid utført i *Ingen utslipp av Polybutene multigrade, brukt i brønnbehandling, 100 % oljeløselig og følger oljestrømmen til land når brønnen produseres. Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5. Forbruk og produksjonsdata i tabell 1.2 og 1.3 er gitt av Oljedirektoratet. Det gjøres oppmerksom på at oppdatering av data kan ha blitt utført etter innrapportering til OD og at data i tabellene av den grunn ikke nødvendigvis er offisielle forbruks- og produksjonstall fra feltet. Gradering: Open Side 6 av 45

7 Tabell 1.2: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Tabell 1.3: Status produksjon Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Gradering: Open Side 7 av 45

8 Kondensat (Mill Sm3) Gass (G Sm3) Årsrapport 2015 for Kvitebjørn Historisk produksjon og produksjonsprognoser for feltet frem til og med år 2045 er illustrert i figur 1.1. Lav produksjon i 2007 og 2008 skyldes nedstengt produksjon store deler av året. Produksjon av kondensat 3 Prognose kondensatproduksjon Produksjon av gass 8 3 Prognose gassproduksjon Figur Produksjonsprofil t.o.m. år 2045, Kvitebjørnfeltet Status på nullutslippsarbeidet ble senest informert Miljødirektoratet i Nullutslippsrapporten i Det henvises til denne for detaljer angående nullutslippsarbeidet. Det slippes ikke produsert vann til sjø på feltet og Environmental Impact Factor (EIF) blir derfor ikke beregnet for Kvitebjørn. Gradering: Open Side 8 av 45

9 2 Forbruk og utslipp knyttet til boring Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring, samt oversikt over disponering av kaks. I rapporteringsåret 2015 ble det boret og utført brønnoperasjoner i flere brønnbaner, gitt i tabell 2.0 «Bore og brønnaktivitet på Kvitebjørn i 2015». Det er ikke testet brønner på Kvitebjørn i rapporteringsåret. Tabell 2.0. Bore- og brønnaktivitet på Kvitebjørn i 2015 Brønnbane Boring Vannbasert mud Oljebasert mud Annet 34/11-A-10 A 12 ¼" P&A 34/11-A ½"; 12 ¼"; 5 ¾" Komplettering 34/11-A-16 A 8 ½"; 5 7/8" P&A 2.1 Boring med vannbasert borevæske Vannbasert borevæske ble kun benyttet ved P&A-jobber i 2015, og således er det ikke generert noe kaks. Tabell 2.2 er derfor tatt ut fra rapporten. Gjenbruksprosenten for vannbasert borevæske var 0 % i Tabell Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske. Tabell 2.1: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnba ne Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/11-A- 10 0,00 362,25 134,16 36,12 532,53 34/11-A- 16 A 0,00 79,50 0,00 201,40 280,90 SUM 0,00 441,75 134,16 237,52 813,43 Gradering: Open Side 9 av 45

10 2.2 Boring med oljebasert borevæske Det ble benyttet oljebasert borevæske i forbindelse med boring i brønnene 34/11-A-10 A; 34/11-A-16 og 34/11-A-16 A. Variasjonen i forbruksvolumene mellom brønnene gjenspeiler i hovedsak forskjellen i utborede volumer. Gjenbruksprosenten for oljebasert borevæske var 79 % i Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Tabell 2.3: Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt i formasjon Totalt forbruk av borevæske 34/11-A-10 A 0,00 0,00 223,60 153,08 376,68 34/11-A-16 0,00 25,16 847,16 442, ,50 34/11-A-16 A 0,00 0,00 174,76 14,62 189,38 SUM 0,00 25, ,52 609, ,56 Det bores ikke med syntetiske borevæsker på Kvitebjørn. Tabellene 2.5 og 2.6 er ikke aktuelle for rapporteringsåret. Det er ikke importert borekaks til feltet i Tabell 2.7 er ikke aktuell for rapporteringsåret. Gradering: Open Side 10 av 45

11 Vannvolum (m3) Årsrapport 2015 for Kvitebjørn 3 Oljeholdig vann 3.1 Olje og oljeholdig vann Produsert vann har blitt reinjisert i hele Tabell 3.1a viser en oversikt over håndtering av oljeholdig vann på feltet. Månedsoversikt er gitt i kapittel 10, tabellene 10.1a-10.1b. En historisk fremstilling av totalt og reinjisert produsert vann på feltet er vist i figur 3.1. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Produsert Drenasje Sum Importert prod vann [m3] , , , , Produsert vann totalt (m3) Reinjisert produsert vann (m3) 50000, 0, Figur 3.1: Historisk oversikt over totalt og reinjisert produsert vann på Kvitebjørn Volum injisert produsert vann måles med Clamp-on ultralyd fra Controlotron. Det er knyttet ±1 % usikkerhet til målingene. For analyse av olje i produsert vann tas det en månedlig spotprøve av injeksjonsstrømmen. Dersom konsentrasjonsdata mangler for en månedsprøve beregnes et flatt snitt av de øvrige analyseresultatene for rapporteringsåret. Gradering: Open Side 11 av 45

12 For analyse av olje i drenasjevann ble det vinteren 2013/2014 etablert en prøveplan der det ble tatt ti prøver over tid for å få et erfaringsgrunnlag for å bestemme videre prøvetakingsregime. Prøvene ble analysert akkreditert hos Intertek West Lab AS. På grunnlag av resultatene ble det besluttet å ta halvårlige prøver, og rapportere et flatt gjennomsnitt av de ti siste prøvene. I 2015 har det blitt tatt én prøve. Det er estimert at 25 tonn hydrokarboner ble injisert med oljeholdig vann i % av dette kan knyttes til drenasjevann. Estimatet for produsert vann er basert på et vektet gjennomsnitt av oljekonsentrasjonen i produsert vann i Estimatet for drenasjevann er basert på årlig vannvolum og et flatt gjennomsnitt av målt oljekonsentrasjon av de ti siste spotprøvene som har blitt analysert. Kvitebjørn har lav sandproduksjon og det er ikke utslipp til sjø knyttet til jetting på feltet. EEH-tabell 3.1b er derfor ikke aktuell. 3.2 Organiske forbindelser og tungmetaller Produsert vann er ikke analysert med hensyn til aromater, fenoler, organiske syrer og metaller i 2015 etter normalt oppsett på grunn av at det ikke slippes produsert vann til sjø. Tabellene 3.2 og 3.3 er derfor ikke aktuelle for rapporteringsåret. Gradering: Open Side 12 av 45

13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp Samlet forbruk, injeksjon og utslipp av kjemikalier på feltet i 2015 er vist i tabell 4.1. Alle mengder er gitt som tonn handelsvare. I kapittel 10, vedlegg, er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde med funksjonsgruppe. En historisk oversikt er vist i figur 4.1. De store utslippene i 2003 og 2008 skyldtes mye boring ved bruk av vannbasert borevæske. Utslipp til sjø i rapporteringsåret stammer fra sementkjemikalier, viskositetskjemikalier, brannskum, gjengefett, dekkvaskemiddel og spylervæske. Forbrukte og injisert mengde bore- og brønnkjemikalier er økt fra foregående år grunnet høyere aktivitet. Forbruk og injisert mengde produksjonskjemikalier har økt fra 2014 til Forbruk av gassbehandlingskjemikalier har også økt. Behovet for disse kjemikaliene styres av produsert mengde hydokarboner i rapporteringsåret, samt doseringsinstrukser. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 3 482,56 0,76 256,83 B Produksjonskjemikalier 344,30 0,00 336,63 C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 536,90 0,00 536,90 F Hjelpekjemikalier 16,43 2,38 7,42 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 554,79 0,00 0,00 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder 0,00 0,00 397,22 K Reservoarstyring SUM 4 934,99 3, ,00 Gradering: Open Side 13 av 45

14 Årsrapport 2015 for Kvitebjørn Forbruk Utslipp Injeksjon Figur Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier. 4.2 Forbruk og utslipp av beredskapskjemikalier Bruk og utslipp av RF1-skum kan i 2015 knyttes til testing. Det er i rapporteringsåret 2015 ikke benyttet beredskapskjemikalier under bruksområde bore- og brønnkjemikalier. Gradering: Open Side 14 av 45

15 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 viser en oversikt over feltets totale kjemikalieforbruk og -utslipp i rapporteringsåret fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Bruk av svart stoff kan knyttes til hydraulikkoljer i lukket system. Bruk av rødt stoff kan knyttes til bore- og brønnkjemikalier og brannskum. Gradering: Open Side 15 av 45

16 Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 808,8412 1,4226 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 3 110,2243 0,6802 REACH Annex IV 204 Grønn 0,0750 0,0000 REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart 0,2277 0,0000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart 0,0003 0,0000 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 4,7361 0,0000 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 5,0997 0,0939 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød 0,0002 0,0000 Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 32,3887 0,0059 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 9,6301 0,0043 Andre Kjemikalier 100 Gul 904,1848 0,9238 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 13,3232 0,0001 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 46,2541 0,0117 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 4 934,9852 3,1424 Gradering: Open Side 16 av 45

17 Årsrapport 2015 for Kvitebjørn Figur 5.1 viser en historisk oversikt over utslipp av kjemikalier fordelt på rød og svart kategori. Fra og med rapporteringsåret 2014 er brannskum inkludert i figuren, og det er utslipp av brannskum som gir utslag i figur ,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 Svart Rød 0,1 0, Figur Historisk utvikling av utslipp mht. rød og svart kategori Figur 5.2 viser fordeling av det totale utslippet for de forskjellige gruppene i tabell % 99 3 % % % Figur Fordeling av utslipp i rapporteringsåret for de forskjellige gruppene i tabell 5.1. Gradering: Open Side 17 av 45

18 5.2 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals (heretter kalt NEMS). I NEMS finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Kjemikalier i lukkede systemer slippes ikke ut og vil være unntatt fra substitusjonsplanene grunnet lav risiko for miljøpåvirkning og få/ingen reelle erstatningsprodukter til de enkelte bruksområder. Unntak fra vurdering er i henhold til Produktkontrolloven 1 og 3a. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul milljøkategori til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle leverandører med hypoklorittbaserte produkter. Ref brev fra Miljødirektoratet vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 2016 for alle leverandører, men 1 leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsaklig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som brukes opp i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig Gradering: Open Side 18 av 45

19 av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på 0,3-0,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 40% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. Kvitebjørn har in-situ produksjon av hypokloritt. Det er et CU/Cl-anlegg for inhibering av sjøvann mht marin begroing. Oppetid for anlegget i 2015 var ca 90 %. 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 5.4 Bore- og brønnkjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier er gitt i figur 5.3. Forbruk og utslipp av borekjemikalier, sementkjemikalier og kompletteringskjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller jobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanse av borevæske. Registrering av kjemikalier brukt i forbindelse med brønnjobber registreres i miljøregnskapet per brønn etter endt jobb. Når kjemikalier pumpes ned i brønn vil de følge produksjonsstrømmen når brønnen settes i produksjon igjen. Vannløselige kjemikalier vil da følge vannfasen, mens oljeløselige kjemikalier vil følge oljestrømmen. På Kvitebjørn vil brønnbehandlingskjemikalier normalt injiseres sammen med produsert vann, men dersom injeksjonen er nede vil de bli sendt sammen med produsert vannet i eksportstrøm til Mongstad. Det har ikke vært utslipp til sjø av brønnbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Forbruks- og utslippsmengdene gjenspeiler bore- og brønnaktiviteten på feltet, gitt i kapittel 2. Totalmengden bore- og brønnkjemikalier som ble benyttet i 2015 er høyere enn foregående år, dette i henhold til økt bore- og brønnaktivitet. I vekt, er de største mengdene forbruk knyttet til oljebasert borevæske, kompletteringskjemikalier og sement. Utslipp av bore- og brønnkjemikalier stammer utelukkende fra sementkjemikalier, viskositetskjemikalier og gjengefett. Gradering: Open Side 19 av 45

20 Det har ikke vært utslipp av røde bore- og brønnkjemikalier i rapporteringsåret. For bore- og brønnkjemikalier er anslått ramme for utslipp av gule komponenter 1,5 tonn per år, i 2015 var utslipp på 0,04 tonn. Utslippet er betydelig lavere enn rammen, noe som skyldes lav aktivitet med vannbasert borevæske i rapporteringsåret og at det er tatt høyde for år med høyere aktivitet i de omsøkte rammene. Det har vært forbruk av polybutene Multigrade (PBM) på Kvitebjørn i rapporteringsåret. PBM er et oljeløselig smøremiddel som er klassifisert rødt ihht HOCNF, hvorav 1938 kg av forbruk er røde komponenter. Kjemikalie har vært benyttet under brønnbehandling og det har ikke vært utslipp til sjø Forbruk Utslipp Injeksjon Figur Historisk oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier. 5.5 Produksjonskjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier er gitt i figur 5.4. Forbruk er på samme nivå som i 2014, mens injiserte mengder har økt fordi produsert vann har blitt reinjisert hele 2015, mens det ble sendt i land i store deler av Gradering: Open Side 20 av 45

21 Årsrapport 2015 for Kvitebjørn Forbruk Utslipp Injeksjon Figur Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av produksjonskjemikalier 5.6 Gassbehandlingskjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier er gitt i figur 5.5. Siden juni 2006 har Kvitebjørn tilsatt H 2 S-fjerner i den produserte gassen. Gass fra Kvitebjørn blandes sammen med gass fra Trollfeltet på Kollsnes. Gass fra Troll har en lavere andel H 2 S, og ved høy gassproduksjon fra Troll (vinterhalvåret) er det derfor ikke behov for å tilsette H 2 S-fjerner på Kvitebjørn for å tilfredsstille krav til gasskvalitet. Andel kjemikalie som følger vannfasen til injeksjon er korrigert fra Dette forklarer forskjellen i injiserte mengder fra 2008 til Endringer i gassproduksjon, doseringsinstrukser fra Kollsnes og tidspunkt for revisjonsstans kan påvirke kjemikaliebruk fra år til år Forbruk 300 Utslipp Injeksjon Figur Historisk oversikt over samlet forbruk og injeksjon av gassbehandlingskjemikalier Gradering: Open Side 21 av 45

22 Årsrapport 2015 for Kvitebjørn 5.7 Hjelpekjemikalier En historisk oversikt over bruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier er gitt i figur 5.6. Grovvaskkjemikaliet Microsit Polar og spylervæske benyttes både i boreområder og driftsområder. Totale mengder er rapportert under hjelpekjemikalier. Det ble benyttet en mer konservativ utslippsfaktor for vaskekjemikalier i 2008, noe som forklarer høyt utslipp i Etter en vurdering er utslippsfaktoren justert fra Forbruk av svart stoff skyldes rapportering av hydraulikkolje i lukket system som ikke går til utslipp. Økningen i utslipp av hjelpekjemikalier i 2014 skyldtes at brannskum da ble rapportert i denne gruppen for første gang Forbruk Utslipp Injeksjon Figur Historisk oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen En historisk oversikt over bruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen er gitt i figur 5.7. MEG tilsettes gasseksportstrømmen for å hindre hydratdannelse. Når gassen ankommer Kollsnes landanlegg går gassen inn i et MEGregenereringsanlegg. Omtrent 90 % av MEG blir regenerert og skipet ut på feltet for gjenbruk. Det er i forbrukskolonnen rapportert 10 % av volum MEG som tilsettes eksportstrømmen for å ta høyde for gjenbruksprosenten. Forbruk i av eksportstrømskjemikalier var noe lavere i 2015 enn i Gradering: Open Side 22 av 45

23 Årsrapport 2015 for Kvitebjørn Forbruk Utslipp Injeksjon Figur Historisk oversikt over kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Valemon startet produksjon i starten av Kondensat fra Valemon sendes til Kvitebjørn, og Kvitebjørn mottar således produksjonskjemikalier som følger kondensatstrømmen, samt kjemikalier som tilsettes i rørledningen Forbruk Utslipp Injeksjon Figur Oversikt over kjemikalier fra andre produksjonssteder Gradering: Open Side 23 av 45

24 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlig stoff Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabell 6.1. ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært utslipp av produkter med tilsetning eller forurensning av miljøfarlige stoff i rapporteringsåret. Tabellene 6.2 og 6.3 er ikke aktuelle. 6.3 Brannskum Fluorfritt brannskum, 1% RF1, er faset inn på de fleste av UPN sine egenopererte installasjoner med 1% skumanlegg ved utgangen av Kvitebjørn er blant installasjonene som allerede har faset inn 1% RF1. Gradering: Open Side 24 av 45

25 7 Forbrenningsprosesser og utslipp til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.0 gir en oversikt over faktorer brukt til beregning av utslipp til luft fra Kvitebjørn i Tabell 7.1 viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger. Kvitebjørn har installert en lav-no x -turbin. En fast dieseltetthet på 855 kg/m 3 er benyttet for rapporteringsåret. For å beregne mengde diesel benyttet til forbrenning er utskipede mengder diesel korrigert for lagerbeholdning ved årets start og slutt, samt eventuell diesel benyttet til andre formål enn forbrenning. Det er i 2015 ikke benyttet diesel til andre formål enn forbrenning. Fakling var på samme nivå i 2015 som i Brenngassforbruket økte fra 2014 til Årsak til økt forbruk av brenngass er hovedsakelig den nye eksportkompressoren som ble installert i september Kompressoren drives av egen gassturbin som bruker brenngass som drivstoff. Andre årsaker til økningen er leveranse av strøm til Valemon-installasjonen og boreaktivitet. Det er benyttet mer diesel som brensel på feltet i rapporteringsåret sammenlignet med Det er i 2015 ikke foretatt testing/opprenskning/tilbakestrømming av brønner over brennerbom på feltet. CO 2 -utslipp fra forbrenningsprosesser på feltet inngår i rapport om kvotepliktige utslipp fra Kvitebjørn. Det vises til denne for detaljer rundt beregninger og vurderinger av usikkerhet. Usikkerheten i beregninger for utslipp til luft ved bruk av standard- /gjennomsnittsfaktorer kan være stor, og er i de fleste tilfeller ikke kvantifiserbar. Gradering: Open Side 25 av 45

26 Tabell Utslippsfaktorer benyttet for beregning av utslipp til luft Utslippskomponent Utslippskilde Brensel Utslippsfaktor CO 2 Motor Diesel 3,16785 tonn/tonn Turbin Gass Varierer gjennom året. Beregnet ut i fra sammensetningsanalyse brenngass. Turbin Diesel 3,16785 tonn/tonn Fakkel Gass Varierer gjennom året. Basert på simulering av gassammensetning. NO x Motor KVB Diesel 0,044 tonn/tonn Turbin Gass 0, tonn/sm 3 frem t.o.m F.o.m beregnes utslipp ved PEMS/NOxTool Turbin Diesel 0,016 tonn/tonn Fakkel Gass 0, tonn/sm 3 nmvoc Motor Diesel 0,005 tonn/tonn Turbin Gass 0, tonn/sm 3 Turbin Diesel 0,00003 tonn/tonn Fakkel Gass 0, tonn/sm 3 Diffuse utslipp - Norsk olje og gass gjennomsnittsfaktorer CH 4 Turbin Gass 0, tonn/sm 3 Fakkel Gass 0, tonn/sm 3 Diffuse utslipp - Norsk olje og gass gjennomsnittsfaktorer SO x Motor Diesel 0, tonn/tonn Turbin Gass 0, SOx pr H 2S, 8 ppm H 2S Turbin Diesel 0, tonn/tonn Fakkel Gass 0, SOx pr H 2S, 8 ppm H 2S Gradering: Open Side 26 av 45

27 Tabell 7.1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Fakkel Turbiner (DLE) Mengde flytende brennsto ff Turbiner (SAC) 962 Mengde brenngas s [Sm3] CO2 [tonn ] NOx [tonn ] nmvo C CH4 [tonn ] SOx [tonn ] ,61 0,07 0,28 0, ,1 8 19,10 72,30 2,68 Motorer ,13 0,13 0,03 Fyrte kjeler PC B [kg ] PA H [kg] Dioksin er [kg] Fallout olje ved brønnte st Brønntest/ opprenskni ng Andre kilder Sum alle kilder ,9 2 19,29 72,57 2,73 Det har i rapporteringsåret ikke forekommet utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger som ikke er knyttet til permanent plassert innretning med broforbindelse. Tabell 7.2 er derfor ikke aktuell. Figur 7.1 viser historisk oversikt over CO 2 - og NO x -utslipp. CO 2 -utslippet har økt grunnet økt brenngassforbruk CO2 Nox [10 kg] Figur Historisk oversikt over utslipp av CO 2 og NO X For usikkerhet i beregning av utslipp av CO 2 fra forbrenningsproseser vises det til rapport av kvotepliktige utslipp. Gradering: Open Side 27 av 45

28 7.2 NOx På Kvitebjørn ble NoxTool implementert fra og med , mens rapporteringen for januar 2015 er basert på utslippsfaktoren oppgitt i tabell 7.0. Ved beregning av NOx-utslipp fra konvensjonelle gassturbiner benyttes NOxTool (PEMS), med usikkerhet på maksimalt 15 %. Under oppstart/nedkjøring med diesel eller ved utfall av NOxTool benyttes faktormetoden for å estimere NOx-utslippene. 7.3 Bruk og utslipp av gassporstoffer Det er ikke injisert gassporstoffer for bedre reservoarkontroll på feltet i rapporteringsåret. Tabell 7.3 er ikke aktuell. 7.4 Utslipp ved lagring og lasting av olje Det er ikke blitt lagret eller lastet olje på feltet i rapporteringsåret. Tabell 7.4 er ikke aktuell. 7.5 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.5 viser diffuse utslipp på Kvitebjørnfeltet i Beregning av diffuse utslipp til luft fra feltet er i henhold til veiledning og standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass. Diffuse utslipp til luft for 2015 er rapportert pr ferdig boret og komplettert brønnbane. Rapportering skjer det året brønn ferdigstilles og overleveres drift. Det antas å være høy usikkerhet i beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer fra Norsk olje og gass, og Statoil viser til pågående prosess i forhold til forbedring i metode for beregning og rapportering av metan og nmvoc. Tabell 7.5: Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning Utslipp CH4 Utslipp nmvoc KVITEBJØRN 299,76 253,33 SUM 299,76 253,33 Figur 7.2 illustrerer den historiske utviklingen. I 2003 var det ikke produksjon og dermed ingen utslipp, videre samstemmer økningen i utslipp fra 2004 til 2006 med økningen i produksjon. Utslippene i 2007 og 2008 reflekterer lange perioder med nedstengt produksjon. Reduksjon i utslipp fra 2014 til 2015 skyldes at det tidligere år har vært en overrapportering hvor antall oppstarter på gassturbiner har blitt tatt med i beregningsmodellen for diffuse utslipp. For 2015 er ikke oppstartene tatt med i beregningene, siden turbinene startes opp med trykkluft (og ikke trykksatt naturgass). Gradering: Open Side 28 av 45

29 Årsrapport 2015 for Kvitebjørn nmvoc CH Figur Historisk oversikt over diffuse utslipp 8 Utilsiktede utslipp En kort beskrivelse av rapporteringspliktige utilsiktede utslipp i 2015 er gitt i tabellen under. Det er registrert totalt tre utslipp til sjø og ingen utilsiktede utslipp til luft i løpet av rapporteringsåret. Rapporteringspliktige utilsiktede utslipp i Dato/ synerginr. Årsak Kategori Volum/ mengde Tiltak / Smøreoljelekkasje fra Olje andre oljer 1 L Satte B-kjøleren i drift og stengte ut A- platekjøler 27HB7001A. kjøleren. Reparasjon av 27HB7001A. Rengjøring / Ekstern lekkasje av hydraulikk fra strupeventil til hastighetsregulering av ventil / Under overføring av Warp OBM fra aktivtanker og tripptanker til Reservetank 2 ble denne overfylt og gikk på overløp til draintank 3001, som igjen ble overfylt og volum gikk til sjø Kjemikalier (hydraulikk) Kjemikalier (oljebasert borevæske) av området rundt oljesøl M11. 1 L Stoppe lekkasje og få utbedret den. Starte uttesting av ny type strupeventil for regulering L Gjennomgang av hendelsen i operasjonsledelsen. Varslet Nei Nei Ja Gradering: Open Side 29 av 45

30 [antall utslipp] [antall utslipp] [Liter] Årsrapport 2015 for Kvitebjørn En historisk oversikt over registrerte utilsiktede utslipp til sjø er vist i figur 8.1. Antall utilsiktede utslipp til sjø gikk ned fra 2014 til 2015, mens volum sluppet til sjø utilsiktet økte. a) Kjemikalier og borevæsker Olje b) Antall Volum Figur a) Historisk oversikt over antall utilsiktede utslipp til sjø, fordelt på antall kjemikalie- og borevæskeutslipp og antall oljeutslipp b) Historisk oversikt over antall utilsiktede utslipp og volum utslipp. 8.1 Utilsiktede utslipp av olje Det er registrert ett utilsiktet oljeutslipp fra feltet i rapporteringsåret. En oversikt er vist i tabell 8.1. En historisk oversikt for feltet er vist i figur 8.2. Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp under kapittel 8.2. Tabell 8.1: Oversikt over utilsiktede utslipp av olje i løpet av rapporteringsåret Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05-1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: < 0,05 m3 Volum [m3]: 0,05-1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Kategori Andre oljer 1 1 0,0010 0,0010 Sum 1 1 0,0010 0,0010 Gradering: Open Side 30 av 45

31 [Antall utslipp] [Liter] Årsrapport 2015 for Kvitebjørn Antall Volum Figur Historisk oversikt over utilsiktede oljeutslipp. 8.2 Utilsiktede utslipp av kjemikalier Det er registrert to utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæsker fra feltet i rapporteringsåret. Utilsiktede utslipp av kjemikalier i lukkede system, inkludert hydraulikkoljer, rapporteres som kjemikalieutslipp iht. endret regelverk gjeldende fra og med En oversikt er vist i tabell 8.2 og 8.3. En historisk oversikt for feltet er gitt i figur 8.3. Tabell 8.2: Oversikt over utilsiktede utslipp av kjemikalier Kategori Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05-1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: < 0,05 m3 Volum [m3]: 0,05-1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Kjemikalier 1 1 0,0010 0,0010 Oljebasert borevæske 1 1 3,0000 3,0000 Sum ,0010 3,0000 3,0010 Gradering: Open Side 31 av 45

32 Tabell 8.3: Utilsiktede utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 0,3939 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 2,7710 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0,0928 Andre Kjemikalier 100 Gul 1,4522 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 0,0097 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,0621 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul SUM 4,7817 Gradering: Open Side 32 av 45

33 [Antall utslipp] [Liter] Årsrapport 2015 for Kvitebjørn Antall Volum Figur Historisk oversikt over utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier 8.3 Utilsiktede utslipp til luft Det er ikke registrert utilsiktede utslipp til luft fra feltet i rapporteringsåret. EEH-tabell 8.4 er derfor ikke aktuell. Gradering: Open Side 33 av 45

34 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktørene SAR og Norsk Gjenvinning. Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop fra boresystem håndteres i dag av Franzefoss. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Statoil arbeider kontinuerlig med å forbedre deklarering av avfall som foretas offshore. Utfordringer i 2015 har vært feil bruk av organisasjonsnummer og feil bruk av avfallskoder som skal være i henhold til Norsk Olje og gass sin veileder. Det er utarbeidet en informasjons- og opplæringspakke til bruk offshore som fokuserer på de mest vanlige feil som gjøres og hvordan disse kan rettes opp. Statoil bruker Synergi for oppfølging av feil i deklarasjonsskjemaene. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapittel 2 og kapittel 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: - Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. - Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. - Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall generert på feltet i rapporteringsåret. Det ble registrert 19 sorteringsavvik i Gradering: Open Side 34 av 45

35 Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoffnr. Tatt til land Annet Baser, uorganiske ,21 Annet OILCONT SLUDGE HG 1-4,9 ppm ,37 Annet Oljefilter ,11 Annet Org. u/halog. ubr. farl. prod ,42 Annet Organisk avfall med halogen ,14 Annet Tankslam ,46 Annet _Løsemidler ,07 Annet avfall Asbestholdige isolasjonsmaterialer ,11 Annet avfall Fiberfrax waste ,23 Annet avfall Gass i trykkbeholdere som inneholder farlige stoffer ,03 Batterier Blyakkumulatorer, ("bilbatterier") ,10 Batterier Ikke sorterte småbatterier ,06 Batterier Oppladbare lithium ,03 Borerelatert avfall Baseolje ,80 Borerelatert avfall Kaks med oljebasert borevæske ,24 Borerelatert avfall Oljebasert boreslam ,71 Borerelatert avfall Oljeholdige emulsjoner fra boredekk ,95 Brønnrelatert avfall Avfall fra brønnoperasjoner (som brønnopprenskning, stimulering) som ikke er forurenset med råolje/k ,00 Kjemikalier Basisk avfall, uroganisk ,89 Kjemikalier Kjemikalierester, organisk ,29 Kjemikalier Sekkeavfall med kjemikalierester ,75 Kjemikalier Spilloil-packing w/rests ,53 Lysstoffrør Lysstoffrør, UV-lamper, sparepærer ,91 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen (eks. blanding med organiske løsemidler) ,18 Fast ikke-herdet malingsavfall (inkludert Maling, alle typer fugemasse, løsemiddelholdige filler) ,55 Maling, alle typer Flytende malingsavfall ,47 Oljeholdig avfall Oljeholdig avfall Annet oljeholdig vann fra motorrom og vedlikeholds-/prosess system ,61 Brukt smøreolje som tilfredstiller gitte kvalitetskrav og opprinnelseskrav ,18 Gradering: Open Side 35 av 45

36 Oljeholdig avfall Drivstoffrester (eks. diesel, helifuel, bensin, parafin) ,40 Oljeholdig avfall Oljefilter m/metall ,81 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse ,43 Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse - blanding av filler, oljefilter uten metall og filterduk fra renseenhet o.l ,35 Oljeholdig avfall Smørefett, grease (dope) ,47 Oljeholdig avfall Spillolje, div. blanding ,94 Prosessrelatert avfall Oljeforurenset slam/sedimenter/avleiringer, utenom borerelatert avfall ,34 Spraybokser Spraybokser ,29 Tankvask-avfall Avfall fra tankvask, oljeholdig emulsjoner fra boredekk ,85 Tankvask-avfall Sloppvann rengj. tanker båt ,82 Sum 3 673,08 Det var en stor økning i mengde farlig avfall sendt til land fra Kvitebjørn i Økningen skyldtes fraksjonen prosesvann og vaskevann i den perioden da Kvitebjørn ikke reinjiserte produsert vann, men sendte det til land. I 2015 har produsert vann blitt reinjisert på feltet, og mengden farlig avfall er dermed kraftig redusert fra Tabell 9.2 gir en oversikt over kildesortert vanlig avfall i rapporteringsåret. Det er registrert to sorteringsavvik. Sorteringsgraden for Kvitebjørn plattform har økt fra 2014, til 96 %. Det har vært en reduksjon i mengde næringsavfall fra feltet fra 2014 til Gradering: Open Side 36 av 45

37 Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Mengde Type Matbefengt avfall 33,91 Våtorganisk avfall Papir 15,13 Papp (brunt papir) 2,45 Treverk 22,85 Glass 1,82 Plast 9,51 EE-avfall 6,01 Restavfall 4,30 Metall 61,62 Blåsesand Sprengstoff Annet 10,07 Sum 167,67 Gradering: Open Side 37 av 45

38 10 Vedlegg 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Tabell 10.1a: KVITEBJØRN / Produsert. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Januar , ,16 0,00 0,00 Februar , ,49 0,00 0,00 Mars , ,62 0,00 0,00 April 4 207, ,19 0,00 0,00 Mai , ,68 0,00 0,00 Juni , ,32 0,00 0,00 Juli , ,92 0,00 0,00 August , ,99 0,00 0,00 September , ,68 0,00 0,00 Oktober , ,78 0,00 0,00 November , ,33 0,00 0,00 Desember , ,12 0,00 0,00 Sum , ,28 0,00 0,00 Gradering: Open Side 38 av 45

39 Tabell 10.1b: KVITEBJØRN / Drenasje. Månedsoversikt av oljeinnhold. Mengde Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Januar 1 727, ,80 0,00 0,00 Februar 1 295, ,50 0,00 0,00 Mars 998,00 998,00 0,00 0,00 April 434,50 434,50 0,00 0,00 Mai 562,00 562,00 0,00 0,00 Juni 752,50 752,50 0,00 0,00 Juli 1 086, ,00 0,00 0,00 August 731,00 731,00 0,00 0,00 September 950,00 950,00 0,00 0,00 Oktober 856,00 856,00 0,00 0,00 November 1 704, ,00 0,00 0,00 Desember 1 826, ,00 0,00 0,00 Sum , ,30 0,00 0,00 Gradering: Open Side 39 av 45

40 10.2 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Tabell 10.2a: KVITEBJØRN / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektorat ets kategori Sum 3 482,56 0,76 256,83 Ammonium Bisulphite 21 - Leirskiferstabilisator 0,25 0,00 0,06 Grønn Ammonium Bisulphite 05 - Oksygenfjerner 0,15 0,00 0,04 Grønn B151 - High-Temperature Retarder B Sementeringskjemikalier 3,09 0,01 0,52 Grønn B165 - Environmentally Friendly Dispersant B Sementeringskjemikalier 3,81 0,03 0,32 Grønn B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B Sementeringskjemikalier 0,46 0,00 0,02 Grønn B18 - Antisedimentation Agent B Sementeringskjemikalier 33,28 0,07 2,16 Grønn B323 - Surfactant B Sementeringskjemikalier 4,28 0,00 0,15 Gul B411 - Liquid Antifoam B Sementeringskjemikalier 0,44 0,00 0,06 Gul Barite 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 400,35 0,00 31,32 Grønn Barite/Barite Fine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 105,32 0,00 0,00 Grønn Bentone Viskositetsendrende kjemikalier(inkl. Lignosulfat,lignitt) 0,07 0,00 0,00 Rød Calcium Bromide 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 1,92 0,00 0,00 Grønn Calcium Chloride Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 101,06 0,00 1,74 Grønn Calcium Chloride Powder (All Grades) 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 0,13 0,00 0,00 Grønn Calcium Chloride/Calcium Bromide Brine 26 - Kompletteringskjemikalier 574,07 0,00 0,00 Grønn CC-TURBOCLEAN 27 - Vaske-og rensemidler 0,10 0,00 0,10 Gul Citric Acid 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,08 0,00 0,00 Grønn D095 Cement Additive 25 - Sementeringskjemikalier 0,07 0,00 0,00 Grønn D157 - Weighting Agent D Sementeringskjemikalier 8,50 0,00 0,00 Grønn 17 - Kjemikalier for å hindre tapt D168 - UNIFLAC* L D168 sirkulasjon 10,54 0,03 0,56 Gul D176 - High Temperature Expanding Additive D Sementeringskjemikalier 1,28 0,00 0,00 Grønn D194 Liquid Trifunctional Additive 25 - Sementeringskjemikalier 2,47 0,00 0,00 Gul Gradering: Open Side 40 av 45