Utslipp fra Oseberg Øst Årsrapport 2012 AU-DPN OE OSE-00185

Transkript

1 fra Oseberg Øst Årsrapport 2012 AU-DPN OE OSE-00185

2

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Aktivitetsoversikt for feltet Boring Boring med vannbaserte borevæsker Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker Borekaks importert fra felt Oversikt over Bore- og brønnaktiviteter av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller sstrømmer og vannbehandling av olje av løste komponenter i produsert vann av tungmetaller Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum Evaluering av kjemikalier Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Kjemikalier i lukkede systemer Oppsummering av kjemikaliene Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr.25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Forbrenningsprosesser Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg

4 1 Feltets status 1.1 Generelt Oseberg Øst er et oljefelt, bygget ut med en plattform med stålunderstell med boligkvarter, boreutstyr og førstetrinnsseparasjon av olje, vann og gass. Vanndypet ved installasjonen er 160 meter. PUD for Oseberg Øst ble godkjent Feltet ble satt i produksjon Oljen blir transportert i rørledninger til Oseberg Feltsenter for videre prosessering og transport gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Gassen blir i hovedsak injisert på feltet, men gass løst i oljen blir tatt ut på Oseberg Feltsenter og transportert videre gjennom Oseberg Gasstransport. Hovedreservoaret består av to strukturer som er atskilt med en forseglende forkastning. Strukturene inneholder flere oljeførende lag med varierende reservoaregenskaper innenfor Brentgruppen av mellomjura alder. Feltet produseres ved hjelp av trykkvedlikehold med både vanninjeksjon og gassinjeksjon (vann-/alternerende gassinjeksjon). Oseberg Øst har grenseflater mot Osebergfeltet, ved at produsert olje med assosiert gass sluttprosesseres der før oljen transporteres gjennom Oseberg Transport System (OTS) til Sture-terminalen. 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Øst. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg Øst. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Denne tabellen vil avvike noe fra volumer som rapporteres i årsrapport for kvotepliktige utslipp grunnet ulike krav i regelverk fra henholdsvis Klif og OD. 4

5 Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass Injisert sjøvann Brutto faklet gass Brutto brenngass Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje Netto olje Brutto kondensat Netto kondensat Brutto gass Netto gass Vann Netto NGL Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass

6 Sm3 olje Mill Sm3 gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2013 (RNB2013, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år Sm3 olje Prognose Sm3 olje mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Figur 1.1 Historisk oversikt og prognoser for produksjon av olje og gass fra Oseberg Øst. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 gir en oversikt over utslippstillatelser som har vært gjeldende på Oseberg Øst i Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Oseberg Øst i 2012 stillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Ingen avvik/overskridelser er registrert for rapporteringsåret. 6

7 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.4 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.4 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Planlagt utfaset innen Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) DF Det jobbes kontinuerlig med å finne mer miljøvennlige alternativer. DF Det jobbes kontinuerlig med å finne mer miljøvennlige alternativer. Det vurderes også utfasing. Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. A-419N (Gul Y3) Utfaset TEQ-LUBE NS Bentone 128 (Gul Y2) Utfaset RHEO-CLAY FL-67LE (Gul Y2) Erstatningsprodukt er ikke identifisert. MAGMA-TROL (Gul Y2) Erstatningsprodukt er ikke identifisert. NEWDRILL NY (Gul Y2) Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Mulig erstatningsprodukt er under testing 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Både på grunn av tilfredsstillende nullutslippsstatus og relativt kort levetid, er det ikke hensiktsmessig å planlegge ytterligere utslippsreduserende tiltak utover kjemikalieutfasing og optimalisering av driften. Oseberg Øst opererer med reinjeksjon av 100 % av separert produsert vann. Ved eventuell nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Status på nullutslippsarbeidet for Oseberg Øst er nærmere beskrevet i Nullutslippsrapport 2008 Oseberg og forpliktelsene ansees oppfylt for feltet. Ettersom det ikke er utslipp av produsert vann til sjø beregnes ikke EIF for utslipp til sjø for Oseberg Øst. Tabell 1.5 viser historisk status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.5 EIF informasjon EIF EIF modellering ikke utført 7

8 1.7 Aktivitetsoversikt for feltet Tabell 1.6 gir en oversikt over brønnstatus. Tabell 1.6 Brønnstatus antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 1 -injektor Oseberg Ø (4)* *Samtlige av injektorene på Oseberg Øst er komplettert for VAG. De har historisk også blitt brukt i slik injeksjon. For øyeblikket er bare 1 injektor kvalifisert for gassinjeksjon (ihht. status for brønnintegritet). Denne benyttes for tiden som gassinjektor. De resterende injektorene blir brukt til vanninjeksjon. 1 Vann, Alternerende Gass 8

9 2 Boring I 2012 ble brønn 30/6-E-14 plugget og klartgjort for sidesteg på Oseberg Øst. Det ble også boret en 16" x 17 1/2" seksjon på 30/6-E-14 A. Det har blitt brukt både vannbasert og oljebaserborevæske. I tillegg har det vært utført brønnbehandling på 4 brønner. Ved beregning av mengde utboret kaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker av vannbasert borevæske og kaks etter boreoperasjoner på feltet fremgår av Tabell 2.1 og 2.2. Figur 2.1 gir en oversikt over historisk forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Endringene i forbruket gjenspeiler i hovedsak endringer i boreaktiviteten. Det er brukt vannbasert borevæske i forbindelse med plugging av brønn 30/6-E-14, men det er ikke generert noe kaks i forbindelse med dette. Det er også boret med vannbasert borevæske på seksjon 16" x 17 1/2" på 30/6-E- 14 A. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/6-E /6-E-14 A

10 Tonn Forbruk Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 30/6-E /6-E-14 A Boring med oljebaserte borevæsker Oljebasert borevæske har i 2012 blitt brukt under plugging av brønn 30/6-E-14. Forbruk av oljebasert på feltet fremgår av Tabell 2.3. Fig. 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/6-E

11 m Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Tabell 2.4 Total gjenbruksprosent ved boring med oljebaserte borevæsker Innretning Borevæskesystem Gjenbruk Oseberg Øst Syn-Teq OBM 87,6% 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Det har ikke vært boring med syntetiske borevæsker i rapporteringsårt. EW tabell 2.5 og 2.6 er derfor ikke aktuelle. 2.4 Borekaks importert fra felt Det er ikke importert borekaks fra andre felt i rapporteringsåret. EW tabell 2.7 er derfor ikke aktuell. 2.5 Oversikt over Bore- og brønnaktiviteter Tabell 2.4 Bore- og brønnaktiviteter Oseberg Øst Innretning Brønnbane Type OSEBERG ØST NO 30/6-E-1 A Brønnbehandling OSEBERG ØST NO 30/6-E-4 BT4 Brønnbehandling OSEBERG ØST NO 30/6-E-9 A Brønnbehandling OSEBERG ØST NO 30/6-E-11 C Brønnbehandling OSEBERG ØST NO 30/6-E-14 Permanent P&A OSEBERG ØST NO 30/6-E-14 A Boring 16" x 17 1/2" OSEBERG ØST NO 30/6-E-14 A Temporary P&A 11

12 3 av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller 3.1 sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Oseberg Øst har reinjeksjon av produsert vann med to pumper i parallell. Ved nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Ved normal operasjon vil inntil 5 % produsert vann følge produksjonsstrømmen til Oseberg Feltsenter siden kun 1. trinns produksjonsseparasjon skjer på Oseberg Øst. Oseberg Øst har installert en såkalt nullutslippspumpe som injiserer drensvann. Ved jetteoperasjoner blir forbrukt vann injisert, mens sanden fra sandsyklonene samles opp og sendes til land som spesialavfall. 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum Midlere oljeinnhold (mg/l) Midlere oljevedheng på sand (g/kg) Olje til sjø Injisert vann Vann til sjø Eksportert prod. vann Importert prod. vann Produsert Fortregning 0.00 Drenasje 0.00 Annet Etter 2003 er det ikke sluppet oljeholdig produsert vann til sjø fra Oseberg Øst. I 2012 er det sluppet 12 m 3 oljeholdig vann til sjø med oljekonsentrasjon på 2,7 mg/l i forbindelse med testing av nytt sloprenseanlegg. Tillatelse til dette ble gitt av løste komponenter i produsert vann Prøver for analyse av løste komponenter er ikke tatt ut i 2012 grunnet at det ikke er utslipp til sjø. Viser til årsrapport for 2009 og tidligere for informasjon om tidligere analyser av produsertvannet. 3.4 av tungmetaller Prøver for analyse av tungmetaller er ikke tatt ut i 2012 grunnet at det ikke er utslipp til sjø. Viser til årsrapport for 2009 og tidligere for informasjon om tidligere analyser av produsertvannet. 12

13 Tonn 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Oseberg Feltsenter. Figur 4.1 viser historisk utvikling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra installasjonen, mens Figur viser utvikling i forbruk og utslipp per bruksområde. Det samlede forbruket og utslippet av kjemikalier er redusert fra 2011 til 2012 (Figur 2.1). Dette skyldes hovedsakelig at forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier er redusert i 2012 (Figur 2.2) som følge av lav boreaktivitet. For kjemikalier innen de andre bruksområdene er det ingen store endringer. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C D E Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 13

14 Tonn Tonn Tonn Bore- og brønnkjemikalier Forbruk Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Forbruk Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Hjelpekjemikalier ,1 0,01 Forbruk Figur 4.4 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (merk logaritmisk akse på y-aksen) 14

15 Tonn Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Forbruk Figur 4.5 Forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 4.1 Brannskum Forbruk og utslipp av brannskum i 2012 er rapportert i Tabell 4.2. Normal bruk av brannskum har tradisjonelt ikke vært rapporteringspliktig og mengder rapportert i Tabell 4.2 er derfor ikke tilgjengelige i EW. HOCNF-datablad er derimot tilgjengelig i NEMS-databasen. Brannskum er regnet som et svart kjemikalie miljømessig. Konservativt regnes det at 100% av årsforbruk går til utslipp til sjø, men teoretisk kan noe av skummet tas opp i lukkede dren og injiseres til grunn eller tas i land sammen med innsendt slopvann. Dette vil være avhengig av hvor skummet benyttes om bord på den enkelte installasjon. Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av brannskum Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert Brannskum Arctic Foam 201 AFFF 1% Eventuelle mengder brannskum som er sluppet ut som følge av akuttutslipp vil være rapportert i kapittel 8. Oseberg Øst har hatt ett akutt utslipp av brannskum i rapporteringsåret. 15

16 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Rutiner for oppdatering av HOCNF-dokumentasjon i NEMS-databasen endres fra 2013 og medfører at alle HOCNF-datablad skal oppdateres hvert 3. år. Miljøegenskaper for kjemikalier (inklusive gul og grønn miljøfarekategori) blir dermed vurdert minimum hvert 3. år. Alle gule kjemikalier omfattet av rammetillatelsene inkluderes i substitusjonslistene og substitusjonsmøtene fra Grønne/PLONOR kjemikalier vurderes normalt ikke for substitusjon basert på miljøegenskapene, men disse kjemikaliene er inkludert i helhetlige vurderinger som tar hensyn til alle HMS-egenskapene til kjemikalier i alle faser (bruk, transport, lagring, produksjon m.m.). Iboende egenskaper (Helse, Miljø, Sikkerhet), bruksmønster/eksponeringsrisiko og mengder er blant variablene som vurderes. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. 16

17 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapportering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne pressiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF settes til +/-10%, for de øvrige innrapporterte tallene er den satt til +/-0,3%. 5.3 Kjemikalier i lukkede systemer Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene har gjennom 2012 medført god dekning av HOCNF på denne type kjemikalier og dette bruksområdet. De fleste relevante kjemikaliene har HOCNF i henhold til KLIFs krav, noen utestående produkter vil bli innhentet i tiden fremover. Utfallet av økotoks-testene var som forventet og de fleste produktene i denne kategorien er klassifisert som svarte kjemikalier grunnet tung nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene og de vil ikke medføre noen reell miljørisiko ved ordinær bruk. Statoil følger videre opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandører og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse produktene innenfor teknisk forsvarlige rammer. 17

18 5.4 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en oversikt over miljøevaluering av stoffer fordelt på KLIFs utfasingskriterier. Figur 5.1 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori, mens Figur 5.2 viser hvordan forbruk og utslipp av kjemikalier fordeles på fargekategoriene i rapporteringsåret. Det har ikke vært utslipp av røde og svarte stoff i % av kjemikaliene som går til utslipp er grønne, resten gule. av grønne og gule kjemikalier kommer hovedsakelig fra stoffer som inngår i vannbasert borevæske. Reduserte utslipp i 2012 sammenlignet med 2011 skyldes redusert boreaktivitet. Den svarte andelen (0,8 %) som forbrukes, kommer fra hydraulikkoljer i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år som ble rapporteringspliktige fra og med Bruk av emulsjonsbryter og skumdemper i prosessen bidrar til den lille andelen av røde komponenter (0,2 %) som forbrukes. Forbruk og utslipp av kjemikalier i rød miljøkategori er innenfor rammene i utslippstillatelsen for rapporteringsåret. av kjemikalier i gul miljøkategori er innenfor estimerte forbruksrammer som ligger til grunn for aktiviteten. I løpet av 2013 vil det bli søkt inn en ramme i utslippstillatelsen for forbruk av svarte kjemikalier i lukkede systemer. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Mangler test data Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 0 Svart 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV and V 99 Gul Andre Kjemikalier 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul

19 Tonn Tonn Tonn Tonn ,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Figur 5.1 Historisk utvikling av utslipp av kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori Forbruk Gule 9 % Røde 0,2 % Svarte 0,8 % Gule 4 % Grønne 90 % Grønne 96 % Figur 5.2 Fordeling av kjemikalier etter fargekategori 19

20 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser I 2006 faset Statoil ut all PFOS, men har også planer om substitusjon av det brannskummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et nytt produkt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er utført en fullskala test offshore i 2012 og resultatene fra denne testingen er tilfredsstillende. I løpet av 2013 planlegges produktet faset inn på enkelte installasjoner og dettte arbeidet vil fortsette i årene som kommer. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det i 2012 gjennomført informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum. Målgruppen har vært personell som opererer slukkesystemene og personell som planlegger for vedlikehold/testing på systemene. Denne kampanjen planlegges videreført i Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten se EW. I Tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr.25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i rapporteringsåret. EW Tabell 6.2 er derfor ikke aktuell. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i Tabell

21 Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre

22 7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Det er ikke lav-nox-turbiner på Oseberg Øst EW-tabell 7.1aa er derfor ikke aktuell. Det har ikke vært flyttbare innretninger på feltet i rapporteringsåret, EWtabellene 7.1b og 7.1bb er derfor ikke aktuelle. Figur 7.1 viser historisk utvikling i forbruk av brenngass, fakkelgass og fakkelgass, mens Figur 7.2 viser historisk utvikling av forbruk og utslipp av CO 2 og NOx. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: o Turbiner (gass) o Fakkel o Dieselmotorer o Dieselturbiner Luftutslippene på Oseberg Øst har vært relativt stabile over flere år på grunn av stabilt energibehov på installasjonen. Forbruk av fakkelgass, brenngass og diesel i 2012 er i samme størrelsesorden som de to foregående år, med en liten økning i dieselforbruk og nedgang i brenngassforbruk i 2012 sammenlignet med Nedgangen i brenngassforbruk medfører litt lavere CO 2 -utslipp i 2012 sammenlignet med foregående år. Det er tilsynelatende en økning av NOx-utslipp, men dette skyldes innføring av NOx-tool for måling og beregning av NOX fra brenngass fra og med januar For Oseberg Øst innebærer dette en 20 % økning av rapporterte NOxutslipp fra brenngass. NOx-utslippene fra Oseberg Øst ville vært lavere i 2012 enn i 2011 dersom tidligere faktormetode hadde vært benyttet. Usikkerheten i NOX utslipp beregnet med NOx-tool er beregnet til maksimalt 15 %. Tabell 7.1 fra forbrenningsprosesser (EW Tabell nr 7.1a) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder

23 Gass (Sm3) Diesel Fakkel Brenngass Diesel Figur 7.1 Historisk utvikling i forbruk av fakkelgass, brenngass og diesel på Oseberg Øst Tonn CO CO2 NOx Tonn NO X Figur 7.2 Historisk utvikling i utslipp av CO 2 og NOx fra Oseberg Øst. 7.2 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.2 gir en oversikt over diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp beregnes i henhold til OLFs retningslinjer, som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. ene er relatert til mengden gass produsert totalt. Tabell 7.2 Diffuse utslipp (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc CH4 OSEBERG ØST Bruk og utslipp av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoffer på Oseberg Øst i rapporteringsåret. EW-tabell 7.4 er derfor ikke aktuell. 23

24 Antall m3 8 Akutt forurensning Det har ikke vært akutt oljeforurensning i rapporteringsåret, EW-tabell 8.1 er derfor ikke aktuell. Det har heller ikke vært akutt forurensning til luft i rapporteringsåret, EW-tabell 8.4 er derfor ikke aktuell. Det har vært ett kjemikalieutslipp til sjø i 2012 (Tabell 8.1 og 8.2). Tabell 8.3 gir en nærmere beskrivelse av miljøegenskapene til akuttutslippet. Figur 8.1 viser historisk utvikling for antall hendelser (utslipp til sjø) og volum til utslipp. I forhold til 2011, var det nedgang i både antall utslipp og volum. Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige uhellsutslipp Dato Synerginr Årsak Kategori Volum (Kg/ l) Tiltak Varslet AFFF til sjø på grunn av tæring i et bend. Kjemikalier 250 liter Umiddelbar reparasjon, utskifting av skid lagt på plan. Ja Tabell 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier (EW Tabell nr 8.1) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 Volum 0,05-1 Volum > 1 Totalt volum Kjemikalier Kjemikalier 18 Volum akutte utslipp 16Olje Kjemikalier Olje Antall akutte utslipp Figur 8.1 Akutte utslipp (volum/antall) av oljer, borevæsker og kjemikalier på Oseberg Øst. 24

25 Tabell 8.3 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier fordelt etter miljøegenskaper (EW Tabell nr 8.3) Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Mangler test data Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige (Kategori 1.1) 0 Svart 1 Svart 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV and V 99 Gul Andre Kjemikalier 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 101 Gul 102 Gul 103 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn

26 Tonn 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop ( ,) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/ sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Figur 9.1 gir en historisk oversikt over farlig avfall fra Oseberg Øst Figur 9.1. Historisk utvikling for mengde farlig avfall. 26

27 Tabell 9.1 Farlig avfall (EW Tabell nr 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Baser, uorganiske Organisk avfall uten halogen Spillolje, ikke refusjonsberettiget _Baser, uorganiske _Spillolje, ikke refusjonsberettiget Baser, uorganiske Blybatteri (Backup-strøm) Brukte kjemikalier fra fotolab Fett (gjengefett, smørefett) Hydraulikk- og motorolje som spillolje Kassert utst. Inneh. KFK Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel Oljefilter Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oljeholdig kaks Org. avf. m/halogen-kjem.bland Org. avf. u/halogen-kjem. bland Org. løsemidler med halogen Organisk avfall uten halogen Rester av rengjøringsmidler Slagg/blåsesand/kat-Uspes Slop Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Spillolje - ikke refusjonberettiget Spillolje, ikke refusjonsberettiget Spraybokser Tomme fat/kanner med oljerester Voks- og fettavfall

28 9.2 Næringsavfall Tabell 9.2 gir en oversikt over mengder kildesortert avfall i rapporteringsåret. Tabell 9.2 Kildesortert avfall (EW Tabell nr 9.2) Type Mengde Matbefengt avfall 18.5 Våtorganisk avfall 4.4 Papir 3.6 Papp (brunt papir) 9.4 Treverk 16.0 Glass 1.0 Plast 6.8 EE-avfall 3.1 Restavfall 11.5 Metall 55.6 Blåsesand Sprengstoff Annet

29 10 Vedlegg Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann OSEBERG ØST Månedsnavn Mengde produsert vann Mengde reinjisert vann til sjø Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

30 Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann OSEBERG ØST Månedsnavn Mengde produsert vann Mengde reinjisert vann til sjø Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann OSEBERG ØST Månedsnavn Mengde produsert vann Mengde reinjisert vann til sjø Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

31 Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for annet oljeholdig vann OSEBERG ØST Månedsnavn Mengde produsert vann Mengde reinjisert vann til sjø Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Oljevedheng på sand (g/kg) Oljemengde til sjø Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe OSEBERG ØST Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori A-419N 12 Friksjonsreduserende kjemikalier Gul AQUACOL D 21 Leirskiferstabilisator Gul BA-58L 25 Sementeringskjemikalier Grønn Baker Clean 5 27 Vaske- og rensemidler Gul Baker Clean 6 27 Vaske- og rensemidler Grønn BARITE / MILBAR 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Bentone Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Gul Bestolife "3010" NM 23 Gjengefett Gul 31

32 SPECIAL Bestolife "3010" ULTRA 23 Gjengefett Gul Biogrease 160R10 24 Smøremidler Gul BUFFER 4 11 ph regulerende kjemikalier Grønn CALCIUM CARBONATE (CaCO3) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Calcium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn CARBOGEL 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Gul CARBOMUL HT-N 15 Emulsjonsbryte Gul CC-TURBOCLEAN 27 Vaske- og rensemidler Gul CHEK-LOSS 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn CITRIC ACID, W ph regulerende kjemikalier Grønn Clairsol NS 29 Oljebasert basevæske Gul EMI Biosid Gul FL Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Gul FL-67LE 37 Andre Gul Fordacal (All Grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn FP-16LG 4 Skumdemper Gul GW Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn IRONITE SPONGE 5 Oksygenfjerner Grønn JET-LUBE NCS-30ECF 23 Gjengefett Gul JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Gul LC LUBE 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn LIME, CALSIUM HYDROXIDE, Ca(OH)2 11 ph regulerende kjemikalier Grønn LUBE Andre Gul MAGMA-TROL 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Gul MCS-J 25 Sementeringskjemikalier Gul MEG 9 Frostvæske Grønn 32

33 MICA, MILMICA 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn MILBIO NS 1 Biosid Gul MILPAC (All Grades) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn NEWDRILL NY 21 Leirskiferstabilisator Gul NOXYGEN L 5 Oksygenfjerner Grønn NUT PLUG F/C 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn PENETREX 12 Friksjonsreduserende kjemikalier Gul PERMALOSE HT 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn POTASSIUM CHLORIDE (KCl) POTASSIUM CHLORIDE (KCl) BRINE 21 Leirskiferstabilisator Grønn 21 Leirskiferstabilisator Grønn R-12L 25 Sementeringskjemikalier Grønn Safe-Cor EN 2 Korrosjonshemmer Gul SEMENT KLASSE "G 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn SODA ASH, SODIUM CARBONATE 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Sodium Bicarbonate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Sodium Bicarbonate 37 Andre Grønn Soluflake 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Starglide 24 Smøremidler Gul XAN-PLEX T 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn

34 Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe OSEBERG ØST Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori DF Skumdemper Rød EB Emulsjonsbryte Rød SI Avleiringshemmer Gul SI Avleiringshemmer Gul SI Avleiringshemmer Gul Tabell Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori 34

35 Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe OSEBERG ØST Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori CC Vaske- og rensemidler Gul CC Vaske- og rensemidler Gul Hydraway HVXA 46 HP 37 Andre Svart Hydraway HVXA Andre Svart Kalsiumklorid 37 Andre Grønn MB Biosid Gul Metanol 7 Hydrathemmer Grønn Microsit Vaske- og rensemidler Gul Microsit Polar 27 Vaske- og rensemidler Gul NATRIUMHYDROKSID 11 ph regulerende kjemikalier Gul R-MC G Vaske- og rensemidler Gul Rando HDZ Andre Svart Sorbfloc Flokkulant Gul Spylervæske ferdigblandet offshore 37 Andre Gul Tabell Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe OSEBERG ØST Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori EC 1470A 2 Korrosjonshemmer Gul Tabell Massebalanse for kjemikalier fra andre produksjonssteder etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for reservoar styring etter funksjonsgruppe Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori 35

36 Tabell til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner fra flyttbare innretninger Brønnbane Total oljemengde Gjenvunnet oljemengde Brent olje Brent gass Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense (g/m3) Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense (g/m3) Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense (g/m3) Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense (g/m3) Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense (g/m3) Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense (g/m3) Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) 36