Utslipp fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 AU-EPN OWE OSE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 38

Transkript

1 fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 AU-EPN OWE OSE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 38

2 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 38

3 Innhold 1 Feltets status Generelt Produksjon av olje/gass Gjeldende utslippstillatelser Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Kjemikalier prioritert for substitusjon Status for nullutslippsarbeidet Aktivitetsoversikt for feltet Boring Boring med vannbaserte borevæsker Boring med oljebaserte borevæsker Boring med syntetiske borevæsker Borekaks importert fra felt av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller sstrømmer og vannbehandling av olje av løste komponenter i produsert vann av tungmetaller av radioaktive komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonsvannkjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Vannsporstoffer Evaluering av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Kjemikalier i lukkede system Oppsummering av kjemikaliene Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonsvannkjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier...22 Status

4 5.10 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr.25( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Bruk og utslipp av gassporstoffer Akutt forurensning Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Avfall Vedlegg...34 Status

5 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 PUD for Oseberg Øst ble godkjent Feltet ble satt i produksjon Utbyggingsløsning: Oseberg Øst er et oljefelt, bygget ut med en plattform med stålunderstell med boligkvarter, boreutstyr og førstetrinnsseparasjon av olje, vann og gass. Vanndypet ved installasjonen er 160 meter. Oljen blir transportert i rørledninger til Oseberg Feltsenter for videre prosessering og transport gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Gassen blir i hovedsak injisert på feltet, men gass løst i oljen blir tatt ut på Oseberg Feltsenter og transportert videre gjennom Oseberg Gasstransport. Hovedreservoaret består av to strukturer som er atskilt med en forseglende forkastning. Strukturene inneholder flere oljeførende lag med varierende reservoaregenskaper innenfor Brentgruppen av mellomjura alder. Feltet produseres ved hjelp av trykkvedlikehold med både vanninjeksjon og gassinjeksjon (vann- /alternerende gassinjeksjon). En ny borekampanje vil ventelig øke produksjonen. Den første brønnen i den nye borekampanjen forventes å bli satt i produksjon i løpet av Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Øst Oseberg Øst har grenseflater mot Osebergfeltet, ved at produsert olje med assosiert gass sluttprosesseres der før oljen transporteres gjennom Oseberg Transport System (OTS) til Sture-terminalen. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider Status

6 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Øst. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg Øst. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Status

7 Desember * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2011 (RNB2011, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år Sm3 olje Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Mill Sm3 gass Sm3 olje Prognose Sm3 olje mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg Øst i 2010 stillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Ingen avvik/overskridelser er registrert for rapporteringsåret. Status

8 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) DF Silikonbaserte produkter. Funksjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Ingen utslipp. EB Funksjonelle alternativer ikke identifisert. Ingen utslipp. 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Både pga. av tilfredsstillende nullutslippsstatus og relativt kort levetid, er det ikke hensiktsmessig å planlegge ytterligere utslippsreduserende tiltak utover kjemikalieutfasing og optimalisering av driften. Oseberg Øst opererer med reinjeksjon av 100 % av separert produsert vann. Ved eventuell nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Status på nullutslippsarbeidet for Oseberg Øst er nærmere beskrevet i Nullutslippsrapport 2008 Oseberg og forpliktelsene ansees oppfylt for feltet. Ettersom det ikke er utslipp av produsert vann til sjø beregnes ikke EIF for utslipp til sjø for Oseberg Øst. Tabell 1.6 viser historisk status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.6 EIF informasjon EIF EIF modellering ikke utført 1.7 Aktivitetsoversikt for feltet Tabell 1.7 gir en oversikt over brønnstatus. Tabell 1.7 Brønnstatus antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 -injektor Oseberg Ø (4)* *Samtlige av injektorene på Oseberg Øst er komplettert for VAG. De har historisk også blitt brukt i slik injeksjon. For øyeblikket er bare 1 injektor kvalifisert for gassinjeksjon (ihht. status for brønnintegritet). Denne benyttes for tiden som gassinjektor. De resterende injektorene blir brukt til vanninjeksjon. 2 Vann, Alternerende Gass Status

9 2 Boring I 2010 har det ikke blitt boret noen brønner på Oseberg Øst. Fokuset har vært på brønnoverhaling og vedlikehold av eksisterende brønner. Det har blitt utført P&A, komplettering, samt en rekke jobber med wireline Boring med vannbaserte borevæsker av vannbasert borevæske og kaks etter boreoperasjoner på feltet fremgår av tabell 2.1 og 2.2. Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø (tonn) Borevæske injisert (tonn) Borevæske til land som avfall (tonn) Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon (tonn) Totalt forbruk av borevæske (tonn) 30/6-E /6-E-7 A Figur 2.1 gir en oversikt over historisk forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Forbruket gjenspeiler aktiviteten. På Oseberg Øst har det ikke vært boret nye brønner i Det har kun vært utført P&A-jobber, komplettering wireline på eksisterende brønner. m Forbruk Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Det er ikke generert kaks på Oseberg Øst i Tabell 2.2 er derfor tom og denne tas ikke med i rapporten. Boring

10 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Det blir ikke boret med oljebasert borevæske på Oseberg Øst. Fig. 2.2 gir en oversikt over historisk forbruk av oljebaserte borevæsker m Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Ikke aktuelt for Oseberg Øst. Forbruk 2.4 Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt til Oseberg Øst i Boring

11 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller 3.1 sstrømmer og vannbehandling Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Oseberg Øst har reinjeksjon av produsert vann med to pumper i parallell. Ved nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Ved normal operasjon vil inntil 5 % produsert vann følge produksjonsstrømmen til Oseberg Feltsenter siden kun 1. trinns produksjonsseparasjon skjer på Oseberg Øst. Oseberg Øst har installert en såkalt nullutslippspumpe som injiserer drensvann. Ved jetteoperasjoner blir forbrukt vann injisert, mens sanden fra sandsyklonene samles opp og sendes til land som spesialavfall. 3.2 av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø (tonn) Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning 0 Drenasje Etter 2003 er det ikke sluppet oljeholdig vann til sjø fra Oseberg Øst. 3.3 av løste komponenter i produsert vann Prøver for analyse av løste komponenter er ikke tatt ut i 2010 grunnet 0 utslipp til sjø. Viser til årsrapport for 2009 og tidligere for informasjon om tidligere analyser av produsertvannet. 3.4 av tungmetaller Prøver for analyse av tungmetaller er ikke tatt ut i 2010 grunnet 0 utslipp til sjø. Viser til årsrapport for 2009 og tidligere for informasjon om tidligere analyser av produsertvannet. 3.5 av radioaktive komponenter i produsert vann Prøver for analyse av radioaktive komponenter er ikke tatt ut i 2010 grunnet 0 utslipp til sjø. Viser til årsrapport for 2009 og tidligere for informasjon om tidligere analyser av produsertvannet. av oljeholdig vann

12 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Statoils miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 3, er benyttet til å beregne utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk (tonn) (tonn) Injisert (tonn) A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C D E Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene. 3 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Evaluering av kjemikalier

13 Tonn Forbruk Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Nedgangen i forbruk/utslipp av kjemikalier fra 2002 skyldes i hovedsak at det ikke har vært boreaktivitet i perioden I 2008 ble det igjen boret på en brønn og kjemikalieforbruket økte totalt sett. For 2009 og 2010 har det hovedsaklig vært brønnoverhaling og vedlikehold som er medvirkende til relativt lavt kjemikalieforbruk. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i bore- og brønnoperasjoner er gitt i Tabell 4.1. Mengdene er oppgitt som samlet forbruk for hver bruksområdegruppe. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Handelsnavn på kjemikaliene og fordeling på KLIFs standard funksjonsgrupper er oppgitt i kapittel 10, tabell Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Figur 4.2 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. Evaluering av kjemikalier

14 Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Det har ikke vært boring i perioden I 2008 ble det boret med vannbasert borevæske på brønn 30/6-E-4 B og sidesteget E-4 BT2. For 2009 og 2010 har det hovedsaklig vært brønnoverhaling og vedlikehold som er medvirkende til synkende og relativt lavt kjemikalieforbruk. 4.3 Produksjonskjemikalier Samlet forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i Tabell 4.1. Mengdene er oppgitt som samlet forbruk for hver bruksområdegruppe. Alle verdiene er oppgitt i tonn. Handelsnavn på kjemikaliene og fordeling på KLIFs standard funksjonsgrupper er oppgitt i kapittel 10, tabell Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoil sin Kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Figur 4.3 gir en historisk oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Evaluering av kjemikalier

15 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Det er ikke benyttet injeksjonsvannkjemikalier på Oseberg Øst i rapporteringsåret. 4.5 Rørledningskjemikalier Det er ikke benyttet rørledningkjemikalier på Oseberg Øst i rapporteringsåret. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Det er ikke benyttet gassbehandlingskjemikalier på Oseberg Øst i rapporteringsåret. 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Handelsnavn på kjemikaliene og fordeling på KLIFs standard funksjonsgrupper er oppgitt i kapittel 10, tabell Figur 4.4 gir en historisk oversikt Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.4 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Handelsnavn på kjemikaliene og fordeling på KLIFs standard funksjonsgrupper er oppgitt i kapittel 10, tabell Figur 4.5 gir en historisk oversikt. Evaluering av kjemikalier

16 Tonn Forbruk Reinjisert Figur 4.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen Forbruk av korrosjonshemmer er relativt stabilt, men noe lavere enn de to foregående årene. Nedgangen i forbruk av eksportstrømkjemikalier i 2008 skyldes at bruk av voksinhibitor PI-7237 ble avsluttet etter februar Endret design på ny pigg gir optimal effekt og voks fjernes mekanisk fremfor å benytte vokshemmer i rød miljøkategori. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder På Oseberg Øst er det ikke forbrukt eller sluppet ut kjemikalier fra andre produksjonssteder i rapporteringsåret Reservoarstyring Det er ikke brukt reservoarstyringskjemikalier i rapporteringsåret Vannsporstoffer Det er ikke brukt vannsporstoffer i rapporteringsåret. Evaluering av kjemikalier

17 5 Evaluering av kjemikalier Klassifisering av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems 4. Testkjemikalier og enkelte andre produkter ligger ikke inne i Chems, og evaluering av disse er basert på tilsendt informasjon fra leverandør. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforeskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og substitusjonsvurderes etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Det skal alltid foreligge substitusjonsplaner for røde, svarte og gule produkter (Y3 og Y2). Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene skal være lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts fra bore- og sementeringskjemikalier. Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 4 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). Evaluering av kjemikalier

18 5.1 Usikkerhet i kjemikalierapportering Statoil har i 2010 gjennomført et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapprotering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0 3 %. Usikkerhet i sammensetning til produktene på komponentnivå er også identifisert som en betydelig kilde til usikkerhet i kjemikalierapporteringen, og usikkerheten er tildels større enn usikkerheten i volum av handelsproduktene. Denne usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller oppgis med vanninnhold i HOCNF, noe som har ført til overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket skal rapporteres. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen planlegger Statoil å implementere ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra Usikkerheten for de øvrige innrapproterte tallene i 2010 er satt til +/- 0-3%. 5.2 Kjemikalier i lukkede system Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene på de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff i Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse dersom det skulle vise seg nødvendig. Oseberg Øst har i rapporteringsåret ikke hatt forbruk av enkeltprodukter i lukkede systemer som overstiger 3000kg. Formatted: Bullets and Numbering Evaluering av kjemikalier

19 5.3 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en oversikt over miljøevaluering av stoffer fordelt på KLIFs utfasingskriterier. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Forbruk og utslipp av kjemikalier i rød miljøkategori er innenfor rammene i utslippstillatelsen for rapporteringsåret. Forbruk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul miljøkategori er innenfor estimerte forbruksrammer som ligger til grunn for aktiviteten. Evaluering av kjemikalier

20 Figur 5.1 gir en oversikt over fordelingen av utfasingskategoriene. Forbruk Grønne Gule Røde 21 % Svarte Grønne Gule Røde Svarte 0,6 % 0,0000 % 5,3 % 0,0 % 8 % 0,0 % Figur 5.1 Fordeling på utfasingsgrupper Gronne stoff (Tonn) Gule stoff (Tonn) 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Røde stoff (Tonn) 9,E-04 8,E-04 7,E-04 6,E-04 5,E-04 4,E-04 3,E-04 2,E-04 1,E-04 0,E Svarte stoff (Tonn) Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori Det er ikke utslipp av røde og svarte stoff i rapporteringsåret. Bidrag til forbruk av røde stoff er bruk av skumdemper og emulsjonsbryter. av grønne og gule kjemikalier kommer hovedsakelig fra stoffer som inngår vannbasert borevæske. I 2009 og 2010 har det ikke vært boring på feltet. Små bidrag stammer fra brønnoperasjoner med blant annet monoetylenglykol (MEG) i brønn. Formatted: Bullets and Numbering Evaluering av kjemikalier

21 5.4 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Formatted: Bullets and Numbering Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 25 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Evaluering av kjemikalier

22 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 4 0 Andre Kjemikalier 100 Gul Injeksjonsvannkjemikalier Det har ikke vært forbruk eller utslipp av injeksjonsvannkjemikalier i rapporteringsåret. 5.7 Rørledningskjemikalier Det har ikke vært forbruk eller utslipp av rørledningskjemikalier i rapporteringsåret. 5.8 Gassbehandlingskjemikalier Det har ikke vært forbruk eller utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. 5.9 Hjelpekjemikalier Tabell 5.4 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Formatted: Bullets and Numbering Formatted: Bullets and Numbering Formatted: Bullets and Numbering Formatted: Bullets and Numbering Tabell 5.4 Miljøevaluering av hjelpekjemikalier fordelt på utfasingsgrupper Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Evaluering av kjemikalier

23 5.10 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Tabell 5.5 gir en oversikt over miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Formatted: Bullets and Numbering Tabell 5.5 Miljøevaluering av kjemikalier som går med eksportstrømmen fordelt på utfasingsgrupper Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kjemikalier fra andre produksjonssteder På Oseberg Øst er det ikke forbrukt eller sluppet ut kjemikalier fra andre produksjonssteder i rapporteringsåret Reservoarstyring Det er ikke forbrukt eller sluppet ut reservoarstyringskjemikalier i rapporteringsåret. Formatted: Bullets and Numbering Formatted: Bullets and Numbering Evaluering av kjemikalier

24 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. Brannskum (AFFF) inneholder fluorholdige surfaktanter. Dette er produkter som har høy giftighet, lav nedbrytbarhet og representere en type kjemikalier som gjenfinnes i naturen og kan derfor også mistenkes for å bioakkumulere i næringskjeden. Brannslukkingskjemikalier basert på PFOS (Perfluoroktylsulfonat) er fjernet fra installasjonene samtidig som det pågår aktiviteter for å fase inn fluorfrie skum. Flere alternativer er identifisert, men videre kvalifiseringstester samt risikovurderinger og mulige modifikasjoner gjenstår før substitusjon av fluorholdige produkter kan ta til. 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr 2. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten se EW. I Tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell Forbindelser som står på Prioritetslisten, St.melding.nr.25( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i rapporteringsåret. Tilsetninger til kjemiske produkter er listet i tabell 6.2. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. I Tabell 6.3 inngår ikke nikkel og sink. Disse er utelatt fra Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Chems uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. til luft

25 Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.2) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6.3. Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW Tabell nr 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Formatted: Bullets and Numbering til luft

26 7 til luft Fra 2009 benytter Oseberg Øst en bedriftsspesifikk utslippsfaktor for utslipp av CO 2 fra fakkel. sfaktorer for utslipp av CO 2 fra forbrenning av gass er basert på en rekke analyser av brenngass gjennom rapporteringsåret. Faktorene som benyttes i årsrapporteringen er vektet gjennom året. Dette er i henhold til kravene i Klimakvoteforskriften og gjeldende kvotetillatelse for Oseberg. For detaljer rundt fakkelgass og brenngass utslippsfaktorer henvises det til kvoterapport for Oseberg Statoil gjorde mindre oppdateringer av NOx-faktorer i løpet av 2009, søkte og fikk anledning av Oljedirektoratet til å benytte disse. Arbeidet med NOx-monitorering har pågått i 2010, og planene er at Oseberg Øst vil få implementert metoden fra slutten av 1.kvartal Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Det har ikke vært flyttbare innretninger på feltet i rapporteringsåret, og utslippene til luft kommer kun fra Oseberg Øst plattform. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: o Turbiner (gass) o Fakkel o Dieselmotorer o Dieselturbiner Tabell 7.1 fra forbrenningsprosesser (EW Tabell nr 7.1a) Kilde Mengde flytende brennstoff (tonn) Mengde brenngass (m3) CO2 (tonn) NOx (tonn) nmvoc (tonn) CH4 (tonn) SOx (tonn) PCB (tonn) PAH (tonn) dioksiner (tonn) til sjø - fallout fra brønntest (tonn) Oljeforbruk (tonn) Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Figur 7.1 gir en sammenligning pr år for utslipp av CO 2 og NO x. til luft

27 Tonn CO Tonn NO X CO2 NOx Figur 7.1 til luft Luftutslippene på Oseberg Øst har vært relativt stabile over flere år pga stabilt energibehov på installasjonen. Det er blitt benyttet relativt mye diesel de siste årene, men dette skyldes varierende tilgang på gass til turbinene og behovet for å opprettholde trykkstøtten til reservoaret ved gassinjeksjon i en av brønnene. 7.2 ved lagring og lasting av olje All olje fra Oseberg Øst sendes i rørledning via Oseberg Feltsenter til Sture i Øygarden kommune der lasting til skip skjer. Lastingen medfører utslipp til luft, knyttet til avlufting av tankatmosfæren på lasteskipene. Dette gjelder for alle felt som laster og losser olje ved terminalen. Det er installert et gjenvinningsanlegg for nmvoc på terminalen, men for at anlegget skal benyttes må skipene ha en spesiell tilknytningsstuss. Det er fra 1. januar 2002 krav til alle fartøy som anløper Stureterminal om slik tilkoblingsstuss. Se rapporten Sture 2010 for data vedrørende utslipp av VOC og CH Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.2 Diffuse utslipp (EW Tabell nr 7.2) Innretning nmvoc (tonn) CH4 (tonn) OSEBERG ØST Bruk og utslipp av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoffer på Oseberg Øst i rapporteringsåret. til luft

28 8 Akutt forurensning Akutt forurensning er definert i hht Forurensningsloven; bl.a. ulovlige utslipp med forurensning av betydning. Alle utilsiktede utslipp med forurensning av betydning skal varsles. Mengdekriterier for hvilke utilsiktede utslipp Statoil definerer som forurensning av betydning og derfor varslingspliktige, er gitt internt i Matrise for kategorisering av uønskede hendelser i U&P Norge. Synergi benyttes til rapportering av hendelser relatert til utilsiktede utslipp, og dette er datagrunnlaget for oversiktene i kapittel 8. Statoil varsler all akutt forurensning umiddelbart etter en hendelse. I tabell 8.1 er all akutt forurensning fra Oseberg Øst oppført. Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige uhellsutslipp Dato Synerginr Årsak Kategori Volum (Kg/ l) Tiltak Varslet Lekkasje av brine Stenge og trykkavlaste via conductorring på brønn. Tette lekkasje E-03. Kjemikalier 15 liter og rengjøre søl. Nei av oljeholdig jettevann ved flushing av Stengte feilopererte jetvannslinje. ventiler. Forbedre Feilopererte ventiler arbeidsbeskrivelse og ifbm. operasjon. Olje 0,5 liter legge inn i FV-mal. Nei av Aquadrill WBM ifbm lasteoperasjon. Supplybåt fikk slange i propell. Kjemikalier 240 liter ODV beskriver dette. Ja 8.1 Akutt oljeforurensning Tabell 8.2 gir en oversikt over akutt oljeforurensning i rapporteringsåret. Tabell 8.2 Akutt oljeforurensning (EW Tabell nr 8.1) Type Antall < Antall 0,05 Antall > Totalt Volum < 0,05 Volum 0,05 - Volum > 1 Totalt volum søl 0,05 m3-1 m3 1 m3 antall (m3) 1 (m3) (m3) (m3) Råolje Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 38

29 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Tabell 8.3 gir en oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 8.3 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier (EW Tabell nr 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Vannbasert borevæske Figur 8.1 gir en oversikt over historisk utvikling i akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier. Volum akutte utslipp (m 3 ) Antall akutte utslipp m Olje Kjemikalier Figur 8.1 Akutte utslipp av oljer, borevæsker og kjemikalier Antall Olje Kjemikalier Tabell 8.4 gir en nærmere beskrivelse av de enkelte akuttutslippene som har vært på Oseberg Øst i Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 38

30 Tabell 8.4 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier fordelt etter miljøegenskaper (EW Tabell nr 8.3) Hormonforstyrrende stoffer Kategori Klifs fargekategori 1 Svart Mengde sluppet ut (tonn) Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Akutt forurensning til luft På Oseberg Øst har det ikke vært hendelser med akutt forurensning til luft i rapporteringsåret. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 38

31 fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 Dok. nr. AU-EPN OWE OSE Trer i kraft Rev. nr. 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonen 7141 brukt borevæske/slop/kaks som sendes i land fra Statoils offshoreaktiviteter, håndteres av avfallsleverandører. Avfallsleverandørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges, skal godkjennes av Statoil. Avfallsleverandørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Avfallsdata registreres i Statoils miljøregnskap TEAMS. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallsleverandørene benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Fraksjonene 7141 brukt borevæske/slop og 7141 borekaks sendes til borevæskekontraktør for videre behandling. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes, sendes videre til godkjente avfallbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Tabell 9.1 Farlig avfall (EW Tabell nr 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land (tonn) Annet Basisk organisk avfall Blybatteri (Backup-strøm) Bokser med rester, tomme upressede bokser Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Fett (gjengefett, smørefett) Hydraulikk- og motorolje som spillolje Løsemidler Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel Oljefilter Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oljeholdig kaks Oppladbare nikkel/kadmium ORG SLAG, NO HALOGEN Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 38

32 fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 Dok. nr. AU-EPN OWE OSE Trer i kraft Rev. nr. Org-løsem u/halog. Uspes Org. løsemidler med halogen Organisk avfall uten halogen Rester av syrer uorg Slagg/blåsesand/kat-Uspes Slop Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Småbatterier Tomme fat/kanner med oljerester Uorganiske salter og annet fast stoff Vannbasert borekaks Vaskevann Figur 9.1 gir en historisk oversikt over utviklingen mht farlig avfall Tonn 3000 Farlig avfall (tonn) Figur 9.1 Historisk utvikling mht farlig avfall Det har vært en økning i mengde farlig avfall sendt til land fra Oseberg Øst de siste årene. Dette skyldes hovedsakelig ilandsending av slopvann. For 2010 har det vært en reduksjon i innsendt slopvann i forhold til 2008/2009. Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 38

33 fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 Dok. nr. AU-EPN OWE OSE Trer i kraft Rev. nr. 9.2 Avfall Tabell 9.2 gir en oversikt over mengder kildesortert avfall i rapporteringsåret. Tabell 9.2 Kildesortert avfall (EW Tabell nr 9.2) Type Mengde (tonn) Matbefengt avfall 16.9 Våtorganisk avfall 6.4 Papir 3.6 Papp (brunt papir) 8.7 Treverk 10.3 Glass 1.3 Plast 8.0 EE-avfall 1.9 Restavfall 12.7 Metall 61.2 Blåsesand Sprengstoff Annet Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 38

34 fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 Dok. nr. AU-EPN OWE OSE Trer i kraft Rev. nr. 10 Vedlegg Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann OSEBERG ØST Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø (tonn) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 38

35 fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 Dok. nr. AU-EPN OWE OSE Trer i kraft Rev. nr. Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent OSEBERG ØST Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk (tonn) Injisert (tonn) (tonn) Klifs fargekategori AQUACOL D 21 Leirskiferstabilisator Gul BARITE / MILBAR 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn BUFFER 4 11 ph regulerende kjemikalier Grønn CALCIUM CARBONATE (CaCO3) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn CD-34L 25 Sementeringskjemikalier Gul CITRIC ACID, W ph regulerende kjemikalier Grønn FL-67LE 37 Andre Gul FP-16LG 4 Skumdemper Gul GW Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn JET-LUBE NCS-30ECF 23 Gjengefett Gul JET-LUBE SEAL-GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Gul LIME, CALSIUM HYDROXIDE, Ca(OH)2 11 ph regulerende kjemikalier Grønn MEG 9 Frostvæske Grønn MILBIO NS 1 Biosid Gul MILPAC (All Grades) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn NOXYGEN L 5 Oksygenfjerner Grønn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 38

36 fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 Dok. nr. AU-EPN OWE OSE Trer i kraft Rev. nr. PERMALOSE HT 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn POTASSIUM CHLORIDE (KCl) 21 Leirskiferstabilisator Grønn POTASSIUM CHLORIDE (KCl) BRINE 21 Leirskiferstabilisator Grønn PROSILK CLS BOND#3 Smørefett 23 Gjengefett Gul R-12L 25 Sementeringskjemikalier Grønn SEMENT KLASSE "G 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn SL-2 25 Sementeringskjemikalier Grønn SODA ASH, SODIUM CARBONATE 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Sodium Bicarbonate 37 Andre Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) BRINE 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) BRINE 37 Andre Grønn W-333N 4 Skumdemper Gul XAN-PLEX T 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn XC POLYMER 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 36 av 38

37 fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 Dok. nr. AU-EPN OWE OSE Trer i kraft Rev. nr. Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent OSEBERG ØST Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk (tonn) Injisert (tonn) (tonn) Klifs fargekategori DF Skumdemper Rød EB Emulsjonsbryte Rød SI Avleiringshemmer Gul SI Avleiringshemmer Gul SI Avleiringshemmer Gul Tabell Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk (tonn) Injisert (tonn) (tonn) Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk (tonn) Injisert (tonn) (tonn) Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk (tonn) Injisert (tonn) (tonn) Klifs fargekategori Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent OSEBERG ØST Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 37 av 38

38 fra Oseberg Øst - Årsrapport 2010 Dok. nr. AU-EPN OWE OSE Trer i kraft Rev. nr. Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk (tonn) Injisert (tonn) (tonn) Klifs fargekategori CC Vaske- og rensemidler Gul CC Vaske- og rensemidler Gul MB Biosid Gul MB-544 C 1 Biosid Gul Metanol 7 Hydrathemmer Grønn Microsit Vaske- og rensemidler Gul Microsit Polar 27 Vaske- og rensemidler Gul Spylervæske ferdigblandet offshore 37 Andre Gul Tabell Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent OSEBERG ØST Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk (tonn) Injisert (tonn) (tonn) Klifs fargekategori EC 1470A 2 Korrosjonshemmer Gul Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: Side 38 av 38