REGIONAL PLAN FOR MUSEUM "MUSEA I SAMFUNNET" - HØYRINGSFRAMLEGG

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 656 Saksh. Ekerhovd, Per Morten Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato REGIONAL PLAN FOR MUSEUM "MUSEA I SAMFUNNET" - HØYRINGSFRAMLEGG SAMANDRAG Regional plan for museum , Musea i samfunnet, skal samordne staten, fylkeskommunen og kommunane si verksemd i fylket innan museumsfeltet. Planen løyser av fylkesdelplan for museum Førre plan var ei klårgjering av den nasjonale museumsreforma og tok utgangspunkt i regionale utfordringar og statlege kulturpolitiske mål, jf Stortingsmelding nr. 22 ( ). Merksemda i planperioden vart i hovudtrekk retta mot organisatoriske endringar, der mange mindre einingar vart slegne saman til ni konsoliderte museum. Dette var ei ressurskrevjande reform som kravde full merksemd frå stat, fylkeskommune og kommunar. I oppfølginga av planen vart det difor i mindre grad høve til å prioritera arbeid med andre satsingar: musea som samfunnsaktørar, samfunnsminne og møtestader. Regional plan for museum fører vidare arbeidet med å styrkja musea som samfunnsinstitusjonar, og har denne hovudmålsetjinga: Musea skal utviklast som sterke kunnskapssentra og organisasjonar, og vera profilerte samfunnsaktørar som utviklar samfunnet med kunnskap om fortid, samtid og framtid. Å gjera tydeleg musea sitt samfunnsoppdrag, er den raude tråden i høyringsutkastet. Det vert lagt vekt på kva forventingar samfunnet kan ha til musea. På tiltakssida er det gjeve førsteprioritet å betra driftssituasjonen for musea. Fire tema er prioriterte i perioden: kystkultur, industri, kunst og ikkjemateriell kulturarv. Planen legg opp til å etablere eit nasjonalt museum for kyst og hav og skal styrkje musea som ressursar i kulturminne- og museumsfaglege spørsmål i lokalsamfunna. FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Fylkesutvalet meiner at framlegget gjev eit balansert bilete av museumsfeltet i Hordaland og utfordringane i planperioden Fylkesutvalet bed om at planframlegget vert sendt ut på ei brei høyring til offentlege partar i stat og kommunar, og til musea og ålmenta. Paul M. Nilsen Anna Elisa Tryti Vedlegg: Regional plan for museum Musea i samfunnet Høyringsframlegg.

2 FYLKESRÅDMANNEN, : 1. Regional plan og handlingsprogram gjorde Fylkestinget vedtak om oppstart av arbeid med ny fylkesdelplan for museum. Etter Kommunelova 5 er dette ein regional plan med følgjande mandat: Regional plan skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. Planen er heimla i plan- og bygningslova, er styrande for fylkeskommunal og statleg verksemd, og retningsgjevande for kommunane. Den regionale planen gjeld for heile fylket og løyser av fylkesplanar og fylkesdelplanar. Alle regionale planar skal ha eit handlingsprogram. Hordaland fylkeskommune sine årlege budsjett skal konkretisera handlingsprogrammet, og sørgja for at tiltaka vert realiserte. Handlingsprogrammet må gje ei vurdering av kva oppfølging planen krev, og bør difor anslå ressursbehov og utpeika ansvarleg organ og samarbeidspartnarar for gjennomføringa av planen. Det er fylkestinget som vedtek handlingsprogrammet som ein del av den regionale planen. Det er også fylkestinget som har ansvar for å ta handlingsprogrammet opp til ei årlig rullering. Ved denne rulleringa vert inngåtte avtalar fornya med andre regionale og kommunale aktørar om gjennomføringa av planen. Framlegget til plan er utarbeidd utan at handlingsprogrammet er talfesta. Gjennom ei brei høyring og politiske prioriteringar vil ein innarbeide dette i endeleg framlegg som skal vedtakast av fylkestinget. Høyringsutkastet er gjeve ei opa form, der særleg utforming av tiltaksdelen avheng av tilbakemeldingar frå musea og kommunane. Utkastet er slik ein invitasjon til ein vidare prosess, der ein ønskjer å enda opp med ein ambisiøs, realistisk og funksjonell plan som har legitimitet i musea og kommunane. Framlegget vert lagt ut på høyring til statlege organ, kommunane i Hordaland og musea, lag og organisasjonar og ålmenta. Etter høyringa vert innkomne merknader vurdert og planen justert. Endeleg plan skal handsamast i fylkeskommunale organ og leggjast fram til vedtak i fylkestinget. Forslag til innstilling: Fylkesutvalet bed om at planframlegget vert sendt ut på ei brei høyring slik at ein kan få synspunkt frå offentlege partar i stat og kommunar, og i frå musea og ålmenta. 2. Musea sitt samfunnsoppdrag Musea er viktige institusjonar, og det er sentralt for fylkeskommunen å nytta musea i den regionale kultur- og samfunnsutviklinga. Det er i hovudsak gjennom dei konsoliderte musea at Hordaland fylkeskommune si vidare museumssatsing skal skje. Å gjera tydeleg musea sitt samfunnsoppdrag, er den raude tråden i framlegget til regional museumsplan Det vert lagt vekt på kva forventingar samfunnet kan ha til musea. Det vert stilt særlege forventingar til musea sin utoverretta aktivitet. Musea forvaltar rike gjenstandssamlingar og fortolkingar av fortid og samtid. Fortolkingane kan jamvel peika inn i framtida. Kunnskapen må gjerast tilgjengeleg for folk og vera relevante premiss for forminga av samfunnet. Det er viktig at musea får spela si rolle som kunnskapsinstitusjonar på ulike vis. Musea skal vera innhaldsrike skattkammer der publikum kan oppsøkja kunnskap og opplevingar. Samstundes skal musea vera pågåande aktørar, som set dagsorden, tek aktivt del i samfunnet og stiller utfordrande spørsmål. Å ha tolkingsnøklar til fortida gjev makt, og med det følgjer ansvar for musea til å ta del i den kritiske offentlegheita med spørsmål om både samtid og framtid. Den fundamentale grunntanken om at musea er til for alle, må heile tida vera i fokus slik at den utoverretta verksemda til musea vert tilgjengeleg og inkluderande for alle samfunnsgrupper. 3. Samandrag av framlegget Førre plan var ei klårgjering av den nasjonale museumsreforma og tok utgangspunkt i regionale utfordringar og statlege kulturpolitiske mål, jf Stortingsmelding nr. 22 ( ). Merksemda i planperioden vart i hovudtrekk retta mot organisatoriske endringar, der mange mindre einingar vart slegne saman til ni konsoliderte museum. Dette var ei ressurskrevjande reform som kravde full merksemd frå stat, fylkeskommune og kommunar. I oppfølginga av planen vart det difor i mindre grad høve til å prioritera arbeid med andre satsingar: musea som samfunnsaktørar, samfunnsminne og 2

3 møtestader. Regional plan for museum fører vidare arbeidet med å styrkja musea som samfunnsinstitusjonar, og har denne hovudmålsetjinga: Musea skal utviklast som sterke kunnskapssentra og organisasjonar, og vera profilerte samfunnsaktørar som utviklar samfunnet med kunnskap om fortid, samtid og framtid. Kapittel 2 gjer greie for musea i Hordaland si samfunnsrolle: i lokalsamfunna, i fylket og i nasjonal samanheng. Planen hevar fram fire ulike satsingsfelt som skal få særskild merksemd i planperioden: kystkultur, industri, kunst og ikkje-materiell kulturarv. Kapittel 3 gjev oversyn over status i institusjonane og kva utfordringar musea har dei neste åra. Med bakgrunn i statusrapporteringar vert det peikt på ulike tema som bør vera retningsgjevande for museumspolitikken. Kapittel 4 summerer opp dei viktigaste målsettingane og tiltaka i planperioden. Kapittel 5 handlar om tiltak som skal bidra til å fornya institusjonane. Sentrale utfordringar er knytta til økonomi, organisasjonsutvikling og rollefordeling. Musea skal styrkjast som ressursar i kulturminne- og museumsfaglege spørsmål i lokalsamfunna. Planen føreslår éi organisasjonsendring, oppretting av eit nasjonalmuseum for kyst og hav. Kapittel 6 peikar på tiltak som skal løysa musea sine oppgåver innan samlingsforvalting. Kapittel 7 drøftar og gjer framlegg knytta til forsking og kunnskapsutvikling. Kapittel 8 peikar på formidling som ei sentral oppgåve for musea, og på korleis ein skal styrkja formidlingstiltaka ved institusjonane. Kapittel 9 gjev eit samandrag over tiltaka med handlingsplan. 4. Prioriterte oppgåver og tiltak På tiltakssida er det gjeve førsteprioritet å betra driftssituasjonen for institusjonane. Planframlegget tek opp fleire fagfelt som musea i Hordaland bør prega i ein nasjonal og internasjonal samanheng, og som bør ha særleg prioritet i fylket sin museumspolitikk. Historie, samfunnsutvikling og museumsutvikling peikar ut fire område der musea kan markere seg særskilt: Kystkultur, industri, kunst og ikkjemateriell kulturarv. Musea skal dessutan styrkjast som ressursar i kulturminne- og museumsfaglege spørsmål i lokalsamfunna i Hordaland. Kystkultur og internasjonal historie Kyst og hav er ein sentral dimensjon ved Noreg, og kystkulturen er eit markant trekk ved Hordaland. Det er vedteken politikk i Hordaland fylkeskommune at arbeid med kystkultur og fartøyvern skal prioriterast. Museum Vest har i dag nasjonalt nettverksansvar for fagområdet fiskeri og kystkultur, og har slik ei sentral nasjonal rolle. Mange av musea i fylket arbeider med tema innan sjøfart og kystkultur. Dette fagfeltet skal styrkast i den fylkeskommunale museumspolitikken, og dette må følgjast opp av kommunar og staten. Musea i Hordaland skal ha ei klar leiarrolle nasjonalt når det gjeld kystkultur, medrekna fartøyvern. Planen legg opp til å etablera eit nasjonalt museum for kyst og hav mellom anna ved konsolidering av Museum Vest og Bergens sjøfartsmuseum. Satsinga må samordnast med eksisterande kompetansemiljø, m.a. Hardanger og Voss museum (Hardanger Fartøyvernsenter), Bymuseet i Bergen (Hordamuseet) og Sandviksboder kystkultursenter. Som ein viktig del av sitt ansvarsområde, vil eit nasjonalt museum for kyst og hav saman med Bymuseet i Bergen ha eit ansvar for å fremje forsknings-, utviklings-, og formidlingsprosjekt i høve Bergen, Vestlandet og kysten si historie. Dette bør gjerast i samspel med FoU-miljøa, kommunar og fylkeskommunen. Industri Vestlandet er kraft-, industri- og verdiskapingslandsdelen. Med Hordaland si rolle i norsk kraftproduksjon og industrireising, er det gitt at dette er eit fagområde som museum i Hordaland bør 3

4 ha eit særskilt ansvar for. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum og Museumssenteret i Hordaland/Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter er nasjonale hovudmuseum innan sine respektive felt, og også andre museum i fylket fortel industrihistorie. Nyare industriutvikling, ma knytt til oljerelaterte verksemder peiker på andre deler av feltet som må styrkast i musea. Fylkeskommunen sin museumspolitikk skal sørgja for å løfta desse fagområda, i samarbeid med staten og kommunane. Planen legg opp til å få etablert eit statleg Senter for industriarkiv i Odda, og at musea skal spela ei viktig rolle i forvaltinga av industriarven. Kunst Med Kunstmuseene i Bergen som hovudaktør, er Hordaland langt framme når det gjeld å presentera kunst. Også andre museum er sterke på feltet, ikkje minst Baroniet Rosendal og Hardanger og Voss museum (Kabuso). Planframlegget peikar på behov for samordning av verksemdene innanfor formidling av alle kunstuttrykk. Ei styrking av feltet vil kunna bidra til auka innovasjon på andre samfunnsfelt. Planen legg opp til å styrkja musea som ein arena for kunst og kunstformidling og vil styrkja den internasjonale posisjonen til kunstmusea i Hordaland. Fleire tiltak kan vera aktuelle, til dømes: etablering av Bergenstriennalen som eit samarbeid mellom vestlandsfylka og Bergen. Hordaland fylkeskommune ønskjer å utvikla ein institusjonell infrastruktur for formidlinga av samtidskunst i fylket der Kunstmuseene i Bergen tek leiarrolla. Ikkje-materiell kulturarv Den 17. januar 2007 ratifiserte Noreg UNESCO sin konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den ikkje-materielle kulturarven. Konvensjonen pålegg det norske samfunnet forpliktingar knytt til bevaring av ikkje-materiell kulturarv. Ein kan finne mange viktige døme på slik kulturarv i Hordaland. Det er openbert at Hordaland har eit særleg ansvar for å forvalta og formidla hardingfeletradisjonen. Nasjonalinstrumentet er uløyseleg knytt til Hardanger, i ein levande tradisjon. Det same gjeld ein del handverkstradisjonar, og det er viktig å finne strategiar for å utvikla og forvalta denne arven. Hordaland fylkeskommune har allereie etablert offensive satsingar på dette området, t.d. bygningsvern, folkemusikk og Economuseé. Musea er avgjerande for å utvikla dette feltet. Planen legg opp til å etablera eit hardingfelesenter i Hardanger. Vidare må musea setjast i stand til å ta større fagleg ansvar for den ikkje-materielle kulturarven. Styrking av musea sine regionale roller samlingsforvalting og kulturminnevern Eit viktig trekk ved museumsreforma er målet om å auka samarbeid og samhandling i museumssektoren. I førre planperiode vart Bevaringstenestene v/museumssenteret i Hordaland oppretta som eit samarbeidsprosjektet på tvers av musea. Som del av Hordaland fylkeskommune sitt faglege nettverk for kulturminnevern vart det dessutan etablert bygningsvernkonsulentar ved fleire av musea. Museumspolitikken skal forankrast i regionale forhold og gjennom ei styrking av regionale ansvarsmuseum legg planen opp til at musea skal arbeide meir utoverretta enn tidlegare. Stortingsmelding nr 16 ( ) Leve med kulturminner gjev musea høve til å ta ei aktiv rolle i å følgja opp den nye kulturminnepolitikken. Dette er ei viktig oppgåve som støttar opp om musea si rolle som kunnskapsforvaltar og samfunnsutviklar og utviklar eit felt som ein har erfaringar med i Hordaland, der musea allereie er ei viktig drivkraft i det samla kulturminnevernet. Musea med regionalt ansvar skal vere ein ressurs ved å tilby kulturminne- og museumsfagleg kompetanse til kommunane. Auka kompetanse i musea skal betre samlingsforvaltinga. 5. Framlegg til prioritering av dei ti viktigaste tiltaka: Tiltak 1: Tiltak 4: Tiltak 6: Tiltak 9: Finansiering drift og investeringar Oppretting av nasjonalt museum for kyst og hav Styrking av regionale ansvarsmuseum Styrking av tematiske ansvarsmuseum 4

5 Tiltak!4: Tiltak 15: Tiltak 22: Tiltak 29: Tiltak 31: Tiltak 38: Utvikling av kulturminnevernet Etablering av Hardingfelesenter Etablering av Senter for industriarkiv og industrihistorie i Odda Felles plan for samlingsforvaltinga Forskingssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og dei konsoliderte musea Musea i samfunnsdebatten Forslag til innstilling: Fylkesutvalet meiner at framlegget gjev eit balansert bilete av museumsfeltet i Hordaland og utfordringane i planperioden