Innkalling til Levekårsutvalet

Transkript

1 FLORA KOMMUNE Innkalling til Levekårsutvalet Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 lunsj: 11:30 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf , eller til organisasjonogpersonal@flora.kommune.no, slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Alternative framlegg til vedtak i nokon av sakene kan du sende på e-post til framlegg@flora.kommune.no. Flora kommune Karianne Torvanger leiar Arne Schei sekretær

2 Saknr. Tittel Sakliste 046/16 Godkjenning av møtebok 047/16 Refererte skriv og meldingar Flora kommune - oversending tilsynsrapport Ambulerande skjenkeløyve Svanhilds Venner Skjenkeløyve - Julebord Bygdelaget Havglimt Skjenkeløyve Trudes Hudpleie Skjenkeløyve - Ladies night Hair e vi AS Skjenkeløyve for einskildhøve års jubileum - Krokane barnehage 048/16 Helse-, sosial- og omsorgsplan Høyringsutkast 049/16 Framtidas bu-og miljøteneste. Endeleg rapport og arbeidsgruppas tilrådingar. 050/16 Revidering av handlingsporgram for anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 051/16 Florø barneskole - prinsipp for vidare arbeid med kroppsøvings- og fellesareal 052/16 Kulturmidlar ny tildeling II 053/16 Rullering av delegeringsreglement 054/16 Budsjett og handlingsprogram 2017, økonomiplan , revidert budsjett ORIENTERINGSSAK: Lev Vel prosjektet NB: Det vil følgje orienteringar med fleire av sakene.

3 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 046/16 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K /2407 Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre. Terje Heggheim Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

4 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: 32T Protokoll - Levekårsutvalet

5 FLORA KOMMUNE Møteprotokoll for Levekårsutvalet Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00-11:25 Desse møtte Jarle Henning Storevik Karianne Torvanger Markus Indrebø-Langlo Silje Ødegård Standal Arlene Oddbjørg Vågene Ingvar Torsvik Myrvollen Trine Hovland Lasse Seim Vivian Norstrand Torgunn Elisabeth Eikevik Terje Kjerpeset Jostein Midtbø (observatør) Parti Arbeidarpartiet Arbeidarpartiet Arbeidarpartiet Arbeidarpartiet Høgre Høgre Høgre Samlingslista Samlingslista Venstre Venstre Flora eldreråd Møteleiar: Karianne Torvanger Merknad til innk.: Ingen merknader. Godkj. sakliste: Godkjent. Merknad frå Torvanger om at ein av orienteringssakene ikkje var kome med på sakskartet (Kløvfjell). Frå adm. møtte: Kommunalsjef Norunn Stavø, kommunalsjef Anders Moen, kultursjef Edvin Helgheim og påtroppande kultursjef Roald Leivestad, omsorgsfagleg rådgjevar Trude Gulbranson, tenesteleiar tiltaksteam Anne Merete Ødven, tenesteleiar Anita Norstrand, pleie- og omsorgssjef Ragnhild Holm, idrettsfagleg rådgjevar Margit Drivenes Kløvfjell, NAV-leiar Inger Jorunn Årseth, skulefagleg rådgjevar Bente Forfang, tenesteleiar barn og unge Gry Ommedal, møtesekretær Arne Schei. Utlevert i møtet: Utdelt i møtet: notat frå kommuneoverlegen om fråværsreglar. Orientering: Jan Helge Dale om nye fråværsreglar. Margit Drivenes Kløvfjell om treningstider. I samband med orienteringa gir Høgre skriftleg uttrykk for at dei ønskjer å sjå på prinsipp for tildeling på nytt for å forsøke å få til ein betre fordeling av treningstider. Ragnhild Holm om framtidas bu- og miljøteneste. Norunn Stavø om planlegging av flytting av avlastingstilbod for born med nedsett funksjonsevne. Trude Gulbranson om brukarundersøking i omsorgstenesta i samband med vedtakssaka.

6 Spm./interpell.: Synfaring: Ymse: Repr. Myrvollen føreslår studietur til Førde kommune for levekårsutvalet til Den gode barnehage og skuleeigar og eventuelt andre tema. Adm. følgjer opp forslaget til neste møte. Sakliste Saknr. Tittel 039/16 Godkjenning av møtebok 040/16 Refererte skriv og meldingar Ambulerande skjenkeløyve Event, Ladies night Ambulerande skjenkeløyve Svanhilds venner Høyringsbrev angåande forskrift om krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbodet- Flora kommune. Invitasjon til innspillsprosess om utvikling av idrettsanleggspolitikken Samhandlingsnytt for august Samhandlingsnytt for juli Skjenkeløyve for einskildhøve - Gamlebua i Stavang Skuleruta Utvida skjenkeområde Kinn Bryggeri Årsrapport Ungdommens bystyre 041/16 Brukarundersøking i omsorgstenesta /16 HSO rapport januar-september /16 Forskrift om opptaksområde for Flora kommune 044/16 Kulturmidlar - ny tildeling 045/16 Styremedlem i Stiftinga Svanhild

7 039/16: Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre. Handsaming: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre /16: Refererte skriv og meldingar Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Handsaming: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre : Ambulerande skjenkeløyve Event, Ladies night Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Ambulerande skjenkeløyve Svanhilds venner Framlegg til vedtak: Handsaming:

8 Vedtak: : Høyringsbrev angåande forskrift om krav til fysisk sikring av lokale i krisesentertilbodet- Flora kommune. Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Invitasjon til innspillsprosess om utvikling av idrettsanleggspolitikken Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Samhandlingsnytt for august Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Samhandlingsnytt for juli

9 Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Skjenkeløyve for einskildhøve - Gamlebua i Stavang Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Skuleruta Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Utvida skjenkeområde Kinn Bryggeri Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak:

10 : Årsrapport Ungdommens bystyre Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: /16: Brukarundersøking i omsorgstenesta 2016 Framlegg til vedtak: Levekårsutvalet tek rapporten "Brukarundersøking Omsorgstenesta 2016" til vitande. Handsaming: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Levekårsutvalet tek rapporten "Brukarundersøking Omsorgstenesta 2016" til vitande /16: HSO rapport januar-september 2016 Framlegg til vedtak: Orienteringa vert tatt til vitande Handsaming: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Orienteringa vert tatt til vitande

11 /16: Forskrift om opptaksområde for Flora kommune Framlegg til vedtak: Med heimel i Opplæringslova 8-1 rår Levekårsutvalet Flora bystyre om å vedta slik forskrift om opptaksområde frå : 1. Brandsøy skule får utvida opptaksområde mot vest, ny grense aust for Verpevika frå Florø barneskole får utvida opptaksområde mot aust, ny grense ved Kanalen frå Krokane skule sitt opptaksområde vert avgrensa av Kanalen i vest. Krokavegen og området rundt vert lagt til Krokane skule sitt opptaksområde frå Torvmyrane skule sitt opptaksområde aust for Verpevika vert lagt til Brandsøy skule. Krokavegen og området rundt vert lagt til Krokane skule sitt opptaksområde frå Solheim skule og barnehage: Skulen vert lagt ned frå og lagt til Brandsøy opptaksområde. Barnehagen vert oppretthalde. 6. Stavang skule: Skulen vert oppretthalde i inneverande planperiode, men ny vurdering av skulen skal takast i Steinhovden skule: Skulen vert lagt ned og lagt til Eikefjord opptaksområde frå Barnehagen vert oppretthalde. 8. Eikefjord barne- og ungdomsskule: Steinhovden skule sitt opptaksområde vert lagt til Eikefjord barne- og ungdomsskule frå Når det gjeld vurdering av kvart høyringsinnspel viser vi til vedlegg 1. i denne saka. Framlegg til vedtak frå AP og V i sak 043/16: Med heimel i Opplæringslova 8-1 rår Levekårsutvalet Flora bystyre om å vedta slikt høyringsutkast til forskrift om opptaksområde frå :1. Brandsøy skule får utvida opptaksområde mot vest, ny grense aust for Verpevika frå Florø barneskole får utvida opptaksområde mot aust, ny grense ved Kanalen frå Krokane skule sitt opptaksområde vert avgrensa av Kanalen i vest. Krokavegen og området rundt vert lagt til Krokane skule sitt opptaksområde frå Torvmyrane skule sitt opptaksområde aust for Verpevika vert lagt til Brandsøy skule. Krokavegen og området rundt vert lagt til Krokane skule sitt opptaksområde frå Økonomiske konsekvensar vert å innarbeide i framtidige budsjett- og handlingsprogram. Handsaming: Framlegget til vedtak frå rådmannen falt mot 8 røyster. Framlegget til vedtak frå Ap og V vart vedteke mot 3 røyster. Vedtak: Framlegg til vedtak frå AP og V i sak 043/16: Med heimel i Opplæringslova 8-1 rår Levekårsutvalet Flora bystyre om å vedta slikt høyringsutkast til forskrift om opptaksområde frå :1. Brandsøy skule får utvida opptaksområde mot vest, ny grense aust for Verpevika frå Florø barneskole får utvida opptaksområde mot aust, ny grense ved Kanalen frå Krokane skule sitt opptaksområde vert avgrensa av Kanalen i vest. Krokavegen og området rundt vert lagt til Krokane skule sitt opptaksområde frå Torvmyrane skule sitt opptaksområde aust for Verpevika vert lagt til Brandsøy skule. Krokavegen og området rundt vert lagt til Krokane skule sitt opptaksområde frå Økonomiske konsekvensar vert å innarbeide i framtidige

12 budsjett- og handlingsprogram /16: Kulturmidlar - ny tildeling Framlegg til vedtak: 1. Høydalane bygdelag blir tildelt kr til prosjektet "Steinalderbuplass i Ausevik". 2. Desse får auka opp si tildeling i høve til tidlagere tildeling: - Stiftinga Svanhild: + kr Veteranbåtlaget Atløy + kr Florø Filmklubb + kr FTIF vollleyballgruppa + kr Framlegg til endring frå Høgre (fellesframlegg): Ønsker å tildele 5000,- til Florø drill, slik at resterende sum for tildeling i neste møte blir 10000,- Handsaming: Fellesframlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Høydalane bygdelag blir tildelt kr til prosjektet "Steinalderbuplass i Ausevik". 2. Desse får auka opp si tildeling i høve til tidlagere tildeling: - Stiftinga Svanhild: + kr Veteranbåtlaget Atløy + kr Florø Filmklubb + kr FTIF vollleyballgruppa + kr Florø drill + kr /16: Styremedlem i Stiftinga Svanhild Framlegg til vedtak: 1. Til styremedlem frå Flora kommune i Stiftinga Svanhild blir vald: 2. Til varamedlem frå Flora kommune i Stiftinga Svnhild blir vald: Handsaming: Venstre føreslår Halvor Halvorsen som styremedlem. Ap føreslår Karianne Torvanger som vara.

13 Samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Til styremedlem frå Flora kommune i Stiftinga Svanhild blir Halvor Halvorsen vald. 2. Til varamedlem frå Flora kommune i Stiftinga Svanhild blir Karianne Torvanger vald

14 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 047/16 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K /2407 Refererte skriv og meldingar 32T Saksnummer Tittel Flora kommune - oversending tilsynsrapport Ambulerande skjenkeløyve Svanhilds Venner Skjenkeløyve - Julebord Bygdelaget Havglimt Skjenkeløyve Trudes Hudpleie Skjenkeløyve - Ladies night Hair e vi AS Skjenkeløyve for einskildhøve års jubileum - Krokane barnehage Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Terje Heggheim Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

15 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar:

16 Sakshandsamar: Bodhild Therese Cirotzki Vår dato Vår referanse Telefon: / E-post: Dykkar dato Dykkar referanse Flora kommune Markegata Florø Flora kommune - oversending tilsynsrapport Fylkesmannen i Sogn og Fjordane varsla tilsyn med Flora kommune i brev med pålegg om å sende inn relevant dokumentasjon innan Intervju med barnehagestyrarar, pedagogiske leiarar, fagarbeidarar, assistentar, barnehagefagleg rådgjevar og kommunalsjef vart gjennomført og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har ikkje avdekt lovbrot i tilsynet med Flora kommune. Våre observasjonar og vurderingar går fram av den vedlagde tilsynsrapporten. Tilsynet med Flora kommune er med dette sett på som avslutta. Med helsing John Ole Vange utdanningsdirektør Bodhild Therese Cirotzki rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: Tilsynsrapport Telefon Organisasjonsnummer N Nettstad fylkesmannen.no/sfj E-post fmsfpost@fylkesmannen.no Besøksadresse Hovudkontor: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Fjellvegen 11, 6800 Førde Postadresse Hovudkontor: Njøsavegen, Leikanger Landbruksavdelinga: Postboks 14, 6801 Førde

17 TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane følgjer opplysningsplikta til barnevernstenesta 22 Flora kommune - barnehagemyndigheit Sak 2016/718

18 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Flora kommune Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit Tema for tilsyn Rettleiing Tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Kommunen sitt ansvar Rettslege krav - 8 om kommunen som barnehagemyndigheit og 22 om opplysningsplikt til barnevernstenesta Fylkesmannen si undersøking Kontrollspørsmål Fylkesmannen sin vurdering og konklusjon Avslutting av tilsynet

19 Samandrag Tilsynsrapporten gir ikkje ei heilskapsvurdering av barnehagemyndigheita. Rapporten omhandlar berre resultat knytt til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet er gjennomført. Når det gjeld metode for tilsyn etter barnehagelova har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka 1 ligg på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Tema Det er gjennomført tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit, jf. barnehagelova 8. Kommunen si sikring av korleis barnehagane oppfyller opplysningsplikta til barnevern tenesta i 22 er særskilt undersøkt. Formål med tilsynet Det overordna målet med tilsynet er å styrke kommunen si rolle som barnehagemyndigheit. Gjennom tilsynet ønskjer Fylkesmannen å setje søkelys på barnehagemyndigheita sitt ansvar for å sikre etterleving av krava i barnehagelova, både for kommunen som barnehagemyndigheit, og for den enkelte barnehage. Gjennom kontroll av kommunen skal eventuell lovstridig praksis avdekkjast og rettast opp. Fylkesmannen legg barnekonvensjonen til grunn ved tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit. Barnekonvensjonen er overordna og skal sikre at barnehagetilbodet er til beste for barnet og skal ha grunnleggande prioritet. Artikkel 3 i konvensjonen er tydeleg på at til beste for barn skal kome først, og skal vere grunnleggande i alle tiltak og vedtak som gjeld barn. Kommunen sine myndigheitsoppgåver er regulerte i barnehagelova kap. IV Barnehagemyndigheita sine generelle oppgåver. Dette inneber mellom anna at kommunen skal rettleie og kontrollere at barnehagane blir drivne etter gjeldande regelverk jf. barnehagelova 8. Gjennomføring Fylkesmannen inviterte region Sunnfjord til å delta i «lærande tilsyn», med Flora kommune som tilsynsobjekt. Tema var kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane følgjer opplysningsplikta til barnevernstenesta 22. Fylkesmannen gjennomførte dagsamling med region Sunnfjord der alle 1 Metodehåndbok for tilsyn - en håndbok for tilsyn i metode for tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. 3

20 kommunane i regionen deltok. Tilsynet med Flora kommune vart opna i varslebrev Alle dei andre kommunane i region Sunnfjord vart inviterte til å gjennomføre eigenkontroll i same periode som Fylkesmannen gjennomfører tilsyn med Flora kommune. Flora kommune har til saman 12 kommunale og tre private barnehagar. Kommunen har system for to-pedagog ordning i alle barnehagane. Flora kommune er ein to- nivå kommune. I tillegg til kommunalsjef har kommunen barnehagefagleg kompetanse i stab for utvikling og kvalitet. Tilsynet er utført ved gjennomgang av innhenta dokumentasjon og intervju. Det er gjennomført intervju med kommunalsjef, barnehagefagleg rådgivar, styrar, pedagogiske leiararar, fagarbeidarar og assistentar i to kommunale og ein privat barnehage. Status på rapporten og vegen vidare Fylkesmannen avdekka ingen brot på regelverket og rapporten er endeleg. Tilsynet blir med rapporten sett på som avslutta. 1. Innleiing Fylkesmannen har i perioden frå til dags dato gjennomført tilsyn med Flora kommune som barnehagemyndigheit. Tilsynet avdekka ingen brot på regelverket. Rapporten er endeleg og tilsynet blir med dette sett på som avslutta. Konklusjonen bygger på kjeldemateriale i innsendt dokumentasjon, og tek berre utgangspunkt i status på det tidspunktet som tilsynet er gjennomført. 2. Om tilsynet med Flora kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit, jf. barnehagelova 9 andre ledd. Fylkesmannen sitt tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit er tilsyn med dei lovpålagde oppgåvene til kommunen, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannen sitt tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane i forvaltningsretten. Tilsynet skal vere prega av openheit, likebehandling, skal kunne etterprøvast og skal gjennomførast på ein effektiv måte. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket, uavhengig av om det er barnehagelova eller forskrift til barnehagelova som er broten. 4

21 2.2 Tema for tilsyn Det er gjennomført tilsyn med tema kommunen som barnehagemyndigheit, jf. barnehagelova 8. Fylkesmannen har sett særskilt på korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane følgjer barnehagelova 22 om opplysningsplikt til barnevernstenesta. Kommunen som barnehagemyndigheit har fått som oppgåve å sjå til at alle barnehagane i kommunen, både kommunale og private, blir drivne i samsvar med gjeldande regelverk, jf. barnehagelova 8. Kommunen skal sjå til at barnehagetilbodet og drifta er i samsvar med barnehagelova, ved hjelp av verkemidla godkjenning, rettleiing og tilsyn Rettleiing Kommunen som barnehagemyndigheit skal gjennom bruk av rettleiing gi ei oversikt over kva barnehagelova med forskrifter krev, og kva som må gjerast for å få drifta i samsvar med denne. Dei samfunnskrava og forventningane til verdigrunnlag, rammevilkår, arbeidsmåtar og innhald som ligg i regleverket. Målet med rettleiing er at barnehageeigar endrar på tilhøve som kan føre til pålegg om retting av uforsvarlege eller ulovlege forhold Tilsyn Kommunen sitt ansvar for å føre tilsyn er nærare regulert i barnehagelova 16. Barnehagelova gir ingen reglar for korleis og kor ofte tilsyn skal gjennomførast. Tilsyn er likevel ein viktig del av kommunen sitt ansvar for å sjå til at barnehagane blir drivne i samsvar med gjeldande regelverk. Kommunen skal sjølv vurdere behov for tilsyn ut frå lokale tilhøve og risikovurderingar. Dersom kommunen nyttar tilsyn skal det skrivast ein rapport, og tilsynsobjektet skal orienterast om innhaldet i rapporten. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Flora kommune vart opna med varselbrev Kommunen vart pålagd å leggje fram dokumentasjon for Fylkesmannen med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Fylkesmannen har motteke dokumentasjon frå Flora kommune i samband med tilsynet. Fylkesmannen har lagt til grunn eit utval av desse dokumenta som inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Eigenvurderingsskjema Flora kommune som barnehagemyndigheit årshjul for oppgåver og ansvar 5

22 Kommunen si årsmelding Politisk og administrativ organisering i Flora kommune i 2016 Møte- og delegasjonsreglement 2012 Administrativ prosedyre Melding til barnevernet Bekymring for barn og melding til barnevernet prosedyre Meldeskjema til barnevernet i Flora kommune Deltakarar fagnettverk Barn i risiko Invitasjon og referat frå nettverksmøte Dei sårbare barna Handlingsplan mot Vald i nære relasjonar Handlingsplan - Ressurs sårbare barn Kompetanseplan Florabarnehagen 2016 Ressursgruppa for barnehagane Prosjektet Fleirfagleg blikk Plan for tilsyn 2012 Tilsynsmynda sitt skjema ved varsla og uvarsla tilsyn 2012 Tilsynsmynda sin rapport etter tilsyn i barnehage 2012 Besøksrunde barnehagar 2014 Varsel om tilsyn i alle barnehagane 2015 Rapport etter tilsyn 2016 Det vart gjennomført tilsyn på staden 06. og Følgjande personar vart intervjua: Styrar i Storevatn barnehage, Siv Årdal Ped.leiarar i gruppe i Storevatn barnehage, Benjamin Eggen og Mona Erstad Fagarbeidar og assistent i gruppe i Storevatn barnehage, Reidun Book Bjerck, Aud Rasmussen og Marit Pedersen Styrar i Brandsøy barnehage, Tor Solheim-Olsen Ped.leiar og fagarbeidar/assistent i Brandsøy barnehage, Ingunn Sætren Melvær og Astrid Trengereid Styrar i Sørstrand barnehage, Anita Sunde Ped.leiar i gruppe i Sørstrand barnehage, Mona Hopen, Leni Notø og Karin Løkkebø Fagarbeidar og assistent i gruppe i Sørstrand barnehage, Dina Stub, Vibeke Steinhovden og Kathinka Nyttingnes Barnehagefagleg rådgjevar, Runa Nybakk Kommunalsjef, Anders Moen 6

23 3. Kommunen sitt ansvar 3.1 Rettslege krav - 8 om kommunen som barnehagemyndigheit og 22 om opplysningsplikt til barnevernstenesta 8 Kommunen sitt ansvar, første ledd: «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.» Kommunen er lokal barnehagemyndigheit. Kommunen skal sikre eit heilskapleg barnehagetilbod med god kvalitet tilpassa lokale forhold og behov. Kommunen skal gje rettleiing og sjå til at barnehagane blir drivne i samsvar med gjeldande regelverk. Barnehagemyndigheita har eit overordna ansvar for å sikre at barna får eit godt og forsvarleg barnehagetilbod, jf. barnehagelova 8 første ledd. Barnehagetilbodet må samsvare med lokale forhold og prioriteringar, samtidig som nasjonale føringar skal takast omsyn til, jf. barnehagelova 8 andre ledd. 22.Opplysningsplikt til barnevernstenesta «Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barnevernstjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barnevernstjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer». Styrar er den som normalt gir slike opplysningar, men alle tilsette har ei personleg plikt til å melde. Det er viktig at alle tilsette i barnehagen har kunnskap om at opplysningsplikta gjeld alle og at barnehagetilsette pliktar å gi opplysningar av eige tiltak og etter pålegg frå barnevernstenesta. Barnehagetilsette skal vere merksame på tilhøve som kan føre til tiltak frå barnevernet. Lova gir barnehagetilsett pålegg om å gi opplysningar, utan hinder av teieplikta, i dei tilfelle der det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla eller utsett for andre former for alvorleg omsorgssvikt. 3.2 Fylkesmannen si undersøking Fylkesmannen har undersøkt om kommunen som barnehagemyndigheit, gjennom aktiv rettleiing og/eller tilsyn, ser til at barnehagane blir drivne i samsvar med gjeldande regelverk 7

24 jf. barnehagelova 8. Vi har i tillegg sett på korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane følgjer barnehagelova 22 om opplysningsplikt til barnevernstenesta. Fylkesmannen har undersøkt om det er samsvar mellom innlevert dokumentasjon og praksis i kommunen. Fylkesmannen har vurdert om kommunen sin dokumentasjon og opplysningar gitt i intervju syner lovforståing av barnehagelova 8 og 22. Det er henta inn opplysningar om kva verkemiddel barnehagemyndigheita brukar for å sjå til at barnehagane følgjer barnehagelova. Vurderingar og konklusjonar i rapporten bygger på kontrollspørsmåla som er utarbeida av Utdanningsdirektoratet Kontrollspørsmål Fylkesmannen har vurdert om barnehagemyndigheita gjennom bruk av verkemidla rettleiing og tilsyn, ser til at barnehagane blir drivne i samsvar med gjeldande regelverk. 1. Har kommunen oversikt over barnehagar dei skal gi rettleiing og føre tilsyn med? For å oppfylle sitt ansvar som barnehagemyndigheit om å sjå til regelverketterleving i barnehagane, er eit av minstekrava at barnehagemyndigheita har kjennskap til kva barnehagar som er i kommunen. Utan kjennskap til barnehagane, kan ikkje kommunen som barnehagemyndigheit oppfylle si plikt etter føresegna. Flora kommune er organisert som to nivå kommune. I tillegg til kommunalsjef har kommunen ein stab for kvalitet og utvikling der ein person med barnehagefagleg utdanning er barnehagefagleg rådgivar. Kommunen har gjennom administrative system god oversikt over bemanning, barnegrupper og barnetal i den enkelte barnehage. I intervju med tilsette i kommunale og private barnehagar kjem det fram at barnehagemyndigheita har god kontakt med alle barnehagane. Dei private barnehagane er på lik line med dei kommunale barnehagane deltakarar i ulike fagnettverk på styrar og pedagogisk leiar nivå. Konklusjon: Barnehagemyndigheita har god oversikt over barnehagane dei skal gi rettleiing og/eller føre tilsyn med. 2. Har kommunen oversikt over kva lovkrav kommunen fører tilsyn med? For å oppfylle sitt ansvar som barnehagemyndigheit, om å sjå til regeletterleving i barnehagane, må kommunen ha oversikt over kva lovkrav den rettleier om og fører tilsyn med. Dersom det er deler av lovverket barnehagemyndigheita ikkje kjenner til, vil kommunen 8

25 ikkje kunne oppfylle si plikt til å sjå til regelverketterleving av dei aktuelle føresegnene på barnehagenivå. Barnehagemyndigheita har utarbeidd plan for tilsyn med barnehagane og mal for rapport. Barnehagemyndigheita har utarbeida sjekkliste som blir brukt i gjennomføringa av tilsynet. Sjekklista viser til fleire av paragrafane i barnehagelova, også 22. Konklusjon: Fylkesmannen finn det godtgjort at barnehagemyndigheita har oversikt over lovkrava dei fører tilsyn med. 3. Har kommunen tilstrekkeleg kunnskap om barnehagane til å vurdere behovet for rettleiing og tilsyn? Plikta i å sjå til regeletterleving på barnehagenivå, inneber både aktivitet til å vurdere risiko for lovbrot, og plikt til å bruke verkemidla sine slik at barnehagemyndigheita ser til regeletterleving. Kontrollspørsmålet omhandlar plikta til å vurdere risiko for lovbrot. For å gjere dette, må barnehagemyndigheita ha ein viss kjennskap til regeletterleving på barnehagenivå. Utan informasjon om regeletterleving på barnehagenivå, kan heller ikkje kommunen som barnehagemyndigheit vurdere risiko for lovbrot, og kva behov barnehagane har for rettleiing eller tilsyn. Alle barnehagane leverer årsplanar til barnehagemyndigheita. Kommunale barnehagar skal gjennom månadlege og årlege rapporteringar kommentere på økonomi, sjukefråvær og pedagogisk arbeid. Årshjulet for oppgåver og ansvar for barnehagemyndigheita viser at gjennomgang av barnehagelova, lovendringar og rettleiing er tema på nettverksmøte for styrarane i kommunale og private barnehagar. Nettverksmøte for styrarane blir gjennomført to til tre gonger per semester. Ein av styrarane har ansvar for planlegging og gjennomføring. Barnehagefagleg rådgjevar deltek og får referat. Flora kommune har i tilsynet lagt fram dokumentasjon som viser mal for kartleggingsskjema knytt til aktuelle paragrafar i barnehagelova. Det går fram av intervju at kartleggingsskjema bli brukt som sjekkliste for informasjon rettleiing og tilsyn. Flora kommune har ei kvalitetsgruppe som jobbar med kompetanseutvikling. Styrarar frå nokre barnehagar deltek i denne gruppa saman med barnehagefagleg rådgjevar. Kompetanseplanen, som går over fire år, dannar grunnlag for felles pedagogisk utvikling i alle barnehagane. Kommunen har to ulike nettverk for informasjon, rettleiing og kompetansebygging retta mot barn som ein er bekymra for. 9

26 Nettverket Tverrfagleg ressursgruppe er samansett av helsesøster, familierettleiar, logoped og barnevernspedagog. Her kan barnehagane drøfte si bekymring og få råd og rettleiing. Saker vert melde inn anonymt eller med samtykke frå foreldre. Nettverk Dei sårbare barna er samansett av pedagogar frå alle barnehagane og vert leia av ein styrar. Tema i nettverket er forankra i barnehagelova 22. Nettverksmøta gir deltakarane fagleg påfyll og det blir gjort mellomliggande arbeid mellom samlingane. Det blir skrive sakliste med referat som blir sendt alle styrarane og barnehagefagleg rådgjevar. Barnehagefagleg rådgjevar deltek av og til på dei pedagogiske nettverksmøta. Alle barnehagane har ein kriseperm som inneheld rutinar og skildrar kva ein skal gjere om dei er bekymra for enkelt barn. Permen inneheld også meldeskjema til barnevernet. I intervju med barnehagane stadfestar alle at dei er kjende med innhaldet i permen. Barnehagemyndigheita gjennomførte tilsyn med barnehagane i 2015 der tema var planlegging, dokumentasjon og vurdering. Kommunen har skrive tilsynsrapportar som er sende barnehagane. Konklusjon: Fylkesmannen finn det godtgjort at kommunen har tilstrekkeleg kunnskap om barnehagane til å vurdere behovet for rettleiing og tilsyn. 4. Brukar kommunen denne kunnskapen til å vurdere behovet for rettleiing og tilsyn? På bakgrunn av informasjon om regeletterleving på barnehagenivå, må barnehagemyndigheita vurdere behovet for rettleiing og tilsyn. Dette inneber at barnehagemyndigheita må kartlegge risiko for regelverksbrot ved bruk av kjelder som seier noko om regeletterlevinga (jf. spørsmål 3). Vidare må det også vurderast kva verkemiddel som er eigna for å sjå til regeletterleving. Dersom barnehagemyndigheita ikkje brukar den informasjonen om regeletterleving på barnehagenivå, vil heller ikkje dei tema som blir valde for tilsyn og retteleiing, vere i tråd med dei faktiske behova. Dette vil igjen føre til at kommunen ikkje sikrar regelverketterleving ved gjennomføring av tilsyn og rettleiing, jf. 8. Barnehagemyndigheita kontrollerer barnehagane sine årsrapportar. Kommunen har eit administrativt system der dei får god oversikt over bemanning, barn og barnegrupper. Barnehagemyndigheita utformer kompetanseplan for felles satsingsområde saman med ei eiga kvalitetsgruppe. Satsingsområde vert bestemt ut frå kva barnehagemyndigheita ser er behov og innmeldt behov frå barnehagane. I intervju med barnehagefagleg rådgjevar kjem det fram at alle nettverka jobbar etter same mal, sakliste, og referat. 10

27 Nettverka gjennomfører dagskurs og inviterer i tillegg alle tilsette i barnehagane på kveldskurs. Det blir skrive deltakarliste for alle som har delteke på kveldskurs. Dei ulike nettverksgruppene har mellomliggande arbeid som skal gjerast i den enkelte barnehage. Barnehagemyndigheit har tilgang til alle referata frå nettverka som vert lagra på kommunen sitt felles område. Referata vert i tillegg sendt alle styrarane. Flora kommune har utarbeidd plan for tilsyn med mål om gjennomføring annakvart år. Intervju med styrarane stadfestar at det blir gjennomført tilsyn etter fastsett plan. Det vert skrive rapport etter tilsyn som inneheld vurdering og konklusjon. Gjennom kartleggingsskjema skal kommunen skaffe seg ei oversikt over den enkelte barnehage. Konklusjon: Flora kommune har god oversikt over barnehagetilbodet. Tema for rettleiing og tilsyn er gjort på bakgrunn av felles satsingsområde og tema i kompetanseplanen. Barnehagemyndigheita gjennomfører tilsyn med alle barnehagane, og val av tema er knytt til satsingsområde som er felles for kommunale og private barnehagar i kommunen. På denne måten skaffar barnehagemyndigheita seg kunnskap til å vurdere behovet for rettleiing og/eller tilsyn. 5. Gjennomfører kommunen rettleiing og tilsyn som svarer til behovet? Behovet for rettleiing og tilsyn er omtala i kontrollspørsmål 3 og 4. Desse spørsmåla handlar om at kommunen som barnehagemyndigheit skaffar seg tilstrekkeleg kunnskap om barnehagane og på bakgrunn av dette vurderer behovet. Dersom desse to trinna blir gjennomført, vil kommunen ha eit bilete av kvar regelverketterlevinga eventuelt er mangelfull (risikovurdering). På bakgrunn av denne informasjonen, må barnehagemyndigheita bruke verkemidla sine (rettleiing og tilsyn). Dersom ikkje verkemidla blir brukt i tråd med det behovet som er kartlagt, oppfyller ikkje kommunen som barnehagemyndigheit plikta si til å sjå til regelverketterleving, jf. 8. Barnehage fagleg rådgjevar deltek fast på nettverksmøte med styrarane, og melder inn aktuelle saker til møta knytt til lovendringar, presiseringar og satsingsområde til kommunen. Barnehagemyndigheita tilbyr kurs og kompetanseheving for alle tilsette i kommunale og private barnehagar. Intervju med tilsette i barnehagane bekrefta at Flora kommune har tilbydd kurs og seminar med aktuelle tema knytt til barnehagelova 22. Alle som deltek på kurs blir registrerte ved oppmøte. 11

28 Barnehagemyndigheita har gjennomført tilsyn med kommunale og private barnehagar og det er skive rapport som er sendt barnehagane. Konklusjon: Barnehagemyndigheita rettleier om aktuelle tema i nettverksmøte med styrarane og tilbyr kurs og kompetanseheving for alle tilsette. Barnehagemyndigheita gjennomfører tilsyn med alle barnehagane med tema knytt til felles satsingsområde. Fylkesmannen finn det godtgjort at kommunen gjennomfører rettleiing og tilsyn som svarer til behovet. 6. Er kommunen si rettleiing og tilsyn basert på rett lovforståing av lovgrunnlaget For at kommunen som barnehagemyndigheit skal oppfylle si plikt i å sjå til regelverketterleving, må kommunen syte for å ha rett forståing av regelverket. Det gjeld også når det blir gitt pålegg om retting av ulovlege forhold, jf. 16. Flora kommune har utarbeida årshjul for oppgåver og ansvar for barnehagemyndigheita. I årshjulet viser dei til fleire av paragrafane i barnehagelova. Kartleggingsskjema er forankra i aktuelle lovkrav i barnehagelova og blir nytta på kvar enkelt barnehage, inkludert dei private. Kontrollskjema nytta i tilsyn er forankra i aktuelle lovkrav i barnehagelova. Konklusjon: Fylkesmannen finn det godtgjort at rettleiing og/eller tilsyn er basert på rett lovforståing av lovgrunnlaget. 7. Vurderer og konkluderer kommunen på lovleg / ikkje lovleg i tilsynet? For å sjå til regelverketterleving med tilsyn som verkemiddel, må barnehagemyndigheita vurdere forholda i barehagen opp mot aktuelle lovkrav og konkludere på om tilhøva i barnehagen er i tråd med barnehagelova. Flora kommune har utarbeida mal for tilsynsrapport. Tilsynsrapporten inneheld vurdering og konklusjon etter gjennomført tilsyn. I rapporten er det informert om retten til å klage ved avdekka brot på regelverket. Konklusjon: Flora kommune vurderer og konkluderer på lovleg / ikkje lovleg i tilsynet. 8. Formidlar kommunen vurderingar og konklusjonar i tilsynet skriftleg til tilsynsobjektet? 12

29 Barnehagen har gjennom forvaltningsrettens ulovfest prinsipp om god forvaltningsskikk krav på å få vite kva vurderingar som er gjort i tilsynet, og kva konklusjon barnehagemyndigheita har fatta. Dette må gjerast skriftleg. Vidare har kommunen som barnehagemyndigheit plikt om å sjå til regleverketterleving. Der kommunen fattar vedtak om pålegg må vurderingar og konklusjonar om eventuelle lovbrot bli formidla skriftleg til barnehagane. Dette for å sikre at lovbrot blir retta. For at tilsyn som verkemiddel skal ha det resultat at kommunen ser til regelverketterleving, må barnehagane korrigere aktuelle lovbrot. Barnehagelova legg opp til at kommunen som barnehagemyndigheit har ein valfridom knytt til bruk av pålegg ved ulovlege tilhøve i barnehagar, jf. 16 anna ledd. Barnehagemyndigheita har ikkje valfridom i at barnehagen må rette det ulovlege tilhøvet, sjølv om kommunen ikkje ønskjer å bruke pålegg. Då må barnehagemyndigheita bruke sitt andre verkemiddel, som er rettleiing, for å få til retting. Dersom lovbrot får stå ukorrigert, ser ikkje kommunen som barnehagemyndigheit til at barnehagen har regeletterleving jf. 8. Fylkesmannen har motteke dokumentasjon på tilsynsrapportane til Sørstrand FUS barnehage, Storevatn barnehage og Brandsøy barnehage. Tilsynsrapportane inneheld vurdering og konklusjon. Ingen av tilsyna avdekka brot på regelverket. Tilsynsrapportane blir sende den enkelte barnehage. Konklusjon: Fylkesmannen finn det godtgjort at kommunen formidlar vurdering og konklusjon skriftleg til tilsynsobjektet i eigen tilsynsrapport. 3.3 Fylkesmannen sin vurdering og konklusjon Flora kommune som barnehagemyndigheit har eit likeverdig barnehagetilbod der private barnehagar får tilbod om å delta på nettverksarbeid og kompetansesatsing på lik line med dei kommunale barnehagane. Barnehagemyndigheita har eit årshjul som viser myndigheita sine oppgåver og eit eige system for kartlegging av alle barnehagane som tek utgangspunkt i lovkrava i barnehagelova. Flora kommune har ein kompetanseplan for alle tilsette i kommunale og private barnehagar. Ei eiga gruppe samansett av nokre styrarar og personar på oppvekst- og utviklingstavdelinga utformar kompetanseplan og planlegg detaljar for innhald og gjennomføring. Barnehagemyndigheita legg til rette for kompetanseheving og tilbyr kurs for alle barnehagetilsette med aktuelle tema som er felles satsingsområde. Eit av satsingane er nettverket Sårbare barn. Nettverksgruppa er samansett av pedagogiske leiarar. Ein styrar leier nettveket. Det vert skrive sakliste og referat frå møta som vert lagra på kommunen sitt felles område, i tillegg får alle styrarane det sendt på e-post. Deltakarane i nettverka skal i 13

30 etterkant av møta dele tema og problemstillingar i sin barnehage. Dei har og høve til å ta med seg erfaringar og problemstillingar tilbake til nettverksgruppa. Deltakarane i nettveket har fått tilbod om kurs og kompetanseheving på dagtid. Alle tilsette i barnehagane får tilbod om deler av kurset på kveldstid. Dokumentasjonen viser at tema har vore knytt til barnehagelova 22. Flora kommune har ei ressursgruppe som tilsette i barnehagane kan kontakte ved bekymring for enkelt barn. Dei kan ta opp konkrete problemstillingar med gruppa og få råd og rettleiing for vidare arbeid. Flora kommune har utarbeida system for tilsyn. Kontrollskjema i tilsyn er forankra i lovkrava i barnehagelova, også 22. Det er utarbeida mal for tilsynsrapport som viser at barnehagemyndigheita skal vurdere og konkludere på tilsyna. Barnehagemyndigheita gjennomfører tilsyn etter oppsett tilsynsplan. Fylkesmannen konkluderer ut frå dokumentasjon og intervju at Flora kommune som barnehagemyndigheit har oppfylt den plikta dei har til å «gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk», jf. barnehagelova 8. Flora kommune ser til at barnehagane etterlever regelverket om opplysningsplikt til barnevernstenesta jf. barnehagelova 8 og Avslutting av tilsynet Fylkesmannen avdekka ingen brot på regelverket. Rapporten er endeleg og tilsynet blir med dette sett på som avslutta. Leikanger Bodhild Therese Cirotzki Rådgjevar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 14

31 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Svanhilds Venner Benedicte Ulriksen 6900 FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 16/2160-2//IRLØ Ambulerande skjenkeløyve Svanhilds Venner Vi syner til søknad datert om ambulerande skjenkeløyve for firmatur (Grundig Cup) ombord på Svanhild. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ambulerande skjenkeløyve. Retningsliner for opningstider og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Svanhilds venner, organisasjonsnr v/benedicte Ulriksen Darski gitt skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk inntil 22% i høve båttur for inviterte gjester frå Grundig Cup. Dato: laurdag Skjenkestad/areal er om bord på Svanhild Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt Ansvarlege for skjenking er Benedicte Ulriksen Darski, med Siri Sande som stadavløysar Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 340,- pr arrangement. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6900 FLORØ Org.nr: MVA

32 Med helsing Møyfrid Ellingsund Informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur Vår ref.: /16/2160//525 Side 2 av 2

33 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Tone Marit Aarlia Rognsøy Rindemyra 6915 ROGNALDSVÅG Vår ref. Dykkar ref. Dato: 16/2341-4/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Skjenkeløyve - Julebord Bygdelaget Havglimt Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for Julebord. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Bygdelaget v/tone Marit Aarlia Rongsøy gitt skjenkeløyve for all alkoholhaldig drikk : Laurdag 26. november 2016i høve Julebord. Skjenkestad/areal er Rognaldsvåg grendehus. Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl Ansvarlege for skjenking er Tone Marit Aarlia Rongsøy, med Håkon Bendiksen som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

34 Skjenkegebyr er kr. 500,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /16/2341//525 Side 2 av 2

35 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Trude Mari Sandvik Hammermarka FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 16/2428-4/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Skjenkeløyve Trudes Hudpleie Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for kundekveld. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Trude Marie Sandvik Høyvik gitt skjenkeløyve for alkohol inntil 22% den i høve kundekveld. Skjenkestad/areal er Trudes Hudpleie, Hestenesgata 3. Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane søndag t.o.m. torsdag. Ansvarlege for skjenking er Trude Mari Sandvik Høyvik Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

36 Skjenkegebyr er kr. 500,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /16/2428//525 Side 2 av 2

37 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Trude Muri Strandgata FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 16/2480-4/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Skjenkeløyve - Ladies night Hair e vi AS Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for Ladies night. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Trude Muri gitt skjenkeløyve inntil 22% den i høve Ladies night. Skjenkestad/areal er Hair e vi, Strandgata 18. Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane søndag t.o.m. torsdag. Ansvarlege for skjenking er Trude Muri. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 500,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

38 Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /16/2480//525 Side 2 av 2

39 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Krokane barnehage Merete Moe Dyreholtvegen FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 16/2462-5/K2 - U63/IRLØ Skjenkeløyve for einskildhøve års jubileum - Krokane barnehage Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for 10 års jubileum for Krokane barnehage. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Krokane barnehage v/merete Moe gitt skjenkeløyve for all alkoholhaldig drikk / alkohol inntil 22% den i høve 10 års jubileumet.. Skjenkestad/areal er Krokane barnehage Skjenketid er frå kl kl for dagane fredag og laurdag. Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane fredag og laurdag. Ansvarlege for skjenking er Merete Moe. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

40 Skjenkegebyr er kr. 500,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /16/2462//525 Side 2 av 2

41 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 048/16 Levekårsutvalet PS Bystyret PS Formannskapet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Trude Gulbranson K1-144, K2 - F00 15/2576 Helse-, sosial- og omsorgsplan Høyringsutkast Framlegg til vedtak: 1. Levekårsutvalet legg Helse,-sosial og omsorgsplan ut til offentleg høyring i perioden Helse,-sosial og omsorgsplan vert handsama i Flora bystyre den Terje Heggheim Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

42 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: I Byst sak 105/15 vart det vedtatt oppstart av rullering av Helse,-sosial og omsorgsplan Flora bystyre vedtek oppstart av rullering av Helse-,sosial og omsorgsplan Planen skal leggjast fram for bystyret i oktober Planen skal: vidareførast som ein temaplan etter same mal som eksisterande plan samordne andre kommunale planar i sektoren som mellom anna handlingsplan mot Vold i nære relasjonar, rusplan og bustadsosial handlingsplan. Være samordna med "Struktur 2020" innan sektoren. Innehalde økonomiske konsekvensar av tiltak som vert føreslått. Forslaga skal prioriterast og fordelast over heile planperioden, 4. Til å gjennomføre rulleringa vert det nedsett følgjande grupper: Plangruppe med 14 medlemmer: 2 folkevalde frå Levekårsutvalet, der 1 er leiar for plangruppa. 2 frå omsorgstenesta. 1 frå teneste Helse. 1 frå legegruppa (kommuneoverlege). 1 frå tiltakstenesta. 1 frå nav. 1 frå barn og unge. Folkehelsekoordinator. 1 frå rådmannen. 1 frå kommunalt råd for eldre. 1 frå rådet for menneske med nedsett funksjonsevne. 1 frå kvalitet og utvikling som er sekretær for plangruppa. Faglege arbeidsgrupper/temagrupper vert oppnemnt av rådmannen ved behov. 5. Det vert sett av kr til planarbeidet. Plangruppa har hatt desse medlemmane: Arlene Vågene (Høgre) leiar Karianne Torvanger (Arbeiderpartiet) nestleiar Laila Nygård, Eldrerådet. Marie Kronen Tveranger, kommunalt råd for menneske med funksjonsnedsetting Maj Linn Selvik, hovudtillitsvalt for Fagforbundet Siv Kristin Rust Sørbø etterfølgt av Eivind Sandvik, plasstillitsvald for Norsk sykepleier forbund Norunn Stavø, kommunalsjef Ragnhild Holm, pleie- og omsorgssjef Elisabeth Leversund, fagleiar tildeling, Omsorgstenesta. Unni Furnes, Nav leiar - etterfulgt av Inger Jorunn Årseth, Nav leiar

43 FLORA KOMMUNE Anita Norstrand, tenesteleiar Helse Elisabeth Solheim, folkehelsekoordinator Jan Helge Dale, kommuneoverlege Gry Ommedal, tenesteleiar Barn og unge Anne Merete Ødven, tenesteleiar Tiltakstenesta Trude R. Gulbranson, omsorgsfagleg rådgjevar, sekretær i plangruppa. I tillegg har det vore fleire administrativt nedsette faglege arbeidsgrupper, og mange enkeltmøter med representantar frå organisasjon, fag, drift og berørte tenester. Arbeidet med Helse,-sosial og omsorgsplan er gjort paralellt med "Framtidas bu- og miljøteneste", så tiltak på felles område er samanfallande. Planarbeidet har og sterkt vektlagt føringar og tiltak frå Kommuneplanen sin Samfunnsdel, med særskilt fokus på områda: Helse-og omsorg, bustader, innvandring og intergrering og folkehelse. Tiltaka i planen har og sterkt vektlagt nasjonale føringar og demografiske utfordringar. Innleiing: Plangruppa er no ferdig med sitt arbeid, og leverer planen vidare til handsaming i politiske organ. Levekårsutvalet sender planen ut på høyring. Politisk handsaming vert i Flora bystyre den Kommuneplanen for helse,-sosial og omsorgstenestene legg dei strategiske føringane og prinsippa for tenesteutvikling for områda i planperioden. I planarbeidet har kommunen tatt på alvor å sørge for ei heilskapleg helse-og omsorgsteneste. Plangruppa har bygd vidare på helse,-sosial og omsorgsplan med førebygging, tidleg intervensjon, samhandling og koordinerte tenester som berande prinsipp. Helse,-sosial og omsorgsplan spissar tiltak etter desse prinsippa, og gir tenestene innanfor sektoren ei tydeleg retningsendring. Helse,-sosial og omsorgsplan er bygd opp rundt 3 hovudtema/aldersgrupperingar. 1. Framtidas helse,-rehabiliterings og eldreomsorg. 2. Vaksne med omfattande behov for helse,-omsorg og rehabiliteringsteneste. 3. Barn og unge med omfattande behov for helse,-omsorg og rehabiliteringsteneste. Det er altså ikkje ein diagnosebasert plan. Mange av brukarane av ulike kommunale helse-og omsorgstenester har behov for fleire tenester og fleire faggrupper, over lengre tid. Plangruppa har vurdert inndelinga som er gjort som framtidsretta, og ei styrke for organisasjonen for å fremje god samhandling, førebygging og tidleg intervensjon, og langsiktige, gode og koordinerte pasientforløp. Mange av utfordringane til brukarar med behov for kommunale helse,-rehabiliterings og omsorgstenester er samanfallande innanfor dei ulike aldersgruppene. Tiltaka er tenkt universelle, med individuelle tilpassingar på brukarnivå.

44 FLORA KOMMUNE Vurdering: Rådmannen si vurdering av høyringsutkastet Helse,-sosial og omsorgsplan : Rådmannen støtter plangruppa sine overordna mål og prinsipp for tenesteutvikling i perioden, og vurderer retninga i planen som framtidsretta, og i tråd med nasjonale føringar for ønska og tilrådd retning for tenesteutvikling. Kapittel 2. Framtidas helse,-rehabiliterings og eldreomsorg. For framtidsretta og berekraftig eldreomsorg skal Flora kommune vidareutvikle god heimeteneste. Primærhelseteam og oppfølgingsteam skal vidareutviklast. Det skal satsast på ny kunnskap og nye arbeidsmetodar som styrker meistring og eigenomsorg. I planperioden skal kommunen sjå på korleis tenestene best mogleg kan nytte og fordele omsorgstrappa, og organisere tenestene etter prinsipp om eigenomsorg og førebyggingsperspektiv. Det er klare forventningar om at eldre legg til rette for eigen alderdom, men med tryggleik i botn for at dei får tilpassa bistand når det vert eit behov for det. Det skal satsast på Omsorg+ konsept som heildøgnsbemanna omsorgsbustad for dei som treng omfattande hjelp. Plangruppa legg opp til ei fortetting og ei utnytting av området rundt Docen burettslag til omsorgsbustadar til fleire grupper. Planlegging av auke i institusjonskapasitet skal starte våren Rådmannen støtter desse prinsippa for tenesteutvikling. Flora bystyre vedtok i sak 53/16 den at heimetenestebasert omsorg skal vere grunnsteinen i tilbodet til brukarane. Dette er vektlagt som berande prinsipp i planen. Det vert lagt som prinsipp ei tenesteutvikling med fokus på eigenomsorg og hjelp til sjølvhjelp, men med klare føringar om at brukarane skal ha tryggleik i botn om at dei skal få den hjelpa dei treng, når dei treng det. Planen legg klare tiltak til grunn for nye arbeidsmetodar med fokus på kvardagsmeistring, førebyggjande heimebesøk og velferdsteknologi. Rådmannen støtter struktur av omsorgsbustadar og styrking av heimetenestene, som planen legg opp til Kapittel 3. Framtidas helse,-omsorg og rehabiliteringsteneste for vaksne med omfattande behov. Dei strategiske tiltaka i planperioden når det gjeld vaksne (18-67 år) med omfattande behov for helse,-omsorg og rehabiliteringsteneste vert innanfor områda: bustadstrategi, arena og organisering av arbeids,-aktivitet -og dagtilbod, og betre løysingar på det bustadsosiale arbeidet i kommunen. Strategisk tiltak vert og endring i dei organisatoriske strukturane som skal gi ein tydelegare heimebasert tenestemodell der bistand vert ytt etter brukars individuelle behov for ulike tenester og kompetanse. Primærhelseteam og oppfølgingsteam skal vidareutviklast for å styrke kvaliteten i tilboda til denne gruppa. Rådmannen støtter desse prinsippa for tenesteutvikling. Oppretting av bustadkontor vert vurdert som eit viktig tiltak for å styrke det bustadsosiale arbeidet. Bustadforvaltning, bu oppfølging, økonomiske virkemiddel og vaktmeisterarbeid som til no har vore spreidd rundt om i organisasjonen vert samla, og innbyggjarane som treng bistand til ulike bustadsosiale funksjonar får "ei dør inn". Planen legg og opp til ein organisasjonsstruktur der vaksne med omfattande behov for tenester, alle grupper, skal få differensierte tenester etter heimetenestemodell. Tenestene skal ytast etter brukarane sine individuelle behov. Dei samla behova for helsehjelp, miljøarbeid, praktisk bistand og dag- og aktivitetstilbod med meir vert styrande for vedtaka som ligg til grunn for tildelt bistand. Rådmannen støtter plangruppa si vurdering når det gjeld å sikre strukturar og organisering mot arbeidslag. Ei vidare satsing på primærhelseteam og oppfølgingsteam vil lede til at kompetanse og ressursar nyttast på ein meir hensiktsmessig og fleksibel måte. Når det gjeld bustadstrategi vurderer rådmannen at planen er samsvarande med kommuneplanen sin samfunnsdel. Den legg opp til at så mange som mogleg bur i

45 FLORA KOMMUNE eigd eller leigd bustad. Flest mogleg skal intergrerast i den ordinære bustadmarknaden. Planen legg opp til at kommunen som planmynde gjennom planstrategi kan legge til rette for at fleire kan leige/eige sjølv, og samarbeid med private utbyggjarar. For brukarar med store omsorgsbehov legg planen opp til ein bustadstrategi der bueiningar tilrettelagt for bemanning er samlokaliserte. Rådmannen vurderer dette som avgjerande for å nytte kompetanse og ressursar fleksibelt og best mogleg. Rådmannen støtter plangruppa si vurdering om at det er naudsynt med ein arena for framtidsretta bruk, og sambruk av dag-og aktivitetstilbod, og tilrår og planlegging av Miljøhuset til framtidsretta funksjonar retta mot vaksne med omfattande behov for tenestester. Kapittel 4. Helse-og omsorgstenester til barn og unge med omfattande behov for tenester. Kommunen treng å styrke tverrfaglege og koordinerte tiltak rundt barn og unge med samansette problemstillingar. Desse barna har ofte mange arena der dei mottar tenester og mange personar er involvert. Planen legg opp til at kommunen skal organisere ein meir hensiktsmessig måte å løyse både sakkyndig vurdering og organisering av tenester til barn og unge med omfattande behov for langvarige, fleirfaglege og koordinerte tenester betre enn i dag. Strukturane i organisasjonen skal være hensiktsmessige for barn og unge sine behov, og følgje utviklinga i samfunnet. I planperioden legg planen opp til spissa tiltak når det gjeld førebygging og tidleg innsats hos risikofamiliar. Planen legg opp til å styrke arbeidet mot målet mot å utjamne sosial ulikskap med førebygging av fråfall i skule. Det skal satsast på meir fleksibel avlastning for foreldre til funksjonshemma barn, og vidareføre satsinga på at alle barn skal ha tilbod om trygge fritidsaktivitetar. Rådmannen vurderer dei strategiske tiltaka i kapittelet som framtidsretta. Det vert gjort viktige grep for tidleg innsats for barn i risiko. Organisatoriske grep som oppretting av tverrfagleg sakkyndig instans, og ein organisasjonstruktur i tenester som gir sårbare barn tryggare overgangar vert vurdert som eit viktig trinn for betre tenester og betre trygging av sårbare barn. Det vil og bidra til at barn med omfattande behov for tenester kan få ein lettare og betre kvardag, med færre tilsette og forholde seg til, og familiane kan planlegge meir forutsigbart. Rådmannen vurderer at brukarperspektivet for barn og ungdommane og med desse grepa vert styrka. Planen føl opp med fleire viktige tiltak for å førebygge fråfall i skule. Desse vert vurdert som særs viktige, og er i tråd med mål i kommuneplanen sin samfunnsdel om at alle skal gjennomføre vidaregåande skule. Avlastingstilbodet til foreldre med funksjonshemma barn i Maurtua har hatt kapasitetsutfordringar grunna samdrift med Florø barneskule i mange år. Rådmannen støtter at planen legg opp til bruk av Furutun som mellombels arena for avlastning frå 2017, medan det vert planlagt for "Nye Miljøhuset. Rådmannen støtter vurderingane og tiltaka i planen når det gjeld kompetanseutvikling, og å vidareføre satsinga og målet om at alle barn skal få tilbod om å være deltakande i ein fritidsaktivitet uavhengig av foreldra si betalingsevne. Økonomiske konsekvensar: Høyringsutkastet legg opp til at ein del av det organisatoriske planarbeidet og strukturarbeidet vert løyst innanfor tenestene sine rammer. Nokre av tiltaka sine kostnader vert å kome attende til i årlege budsjettprosessar. Nokre av tiltaka er finansiert i rådmannen sitt framlegg til budsjett, handlingsprogram og økonomiplan 2017: 1. Styrking heimeteneste: 1,1, mill. i 2017, 1. mill. i Ytterlegare styrking av heimeteneste vert gjort ved forventa innsparingar på 2,3 mill. innan 2019 frå strukturendringar bu- og miljø. 2. Framtidig bruk Miljøhuset: 1 mill. i Furutun kr i 2017.

46 FLORA KOMMUNE 4. Kommunal akutt døgn, rus/psykiatri kr i rammeoverføring frå staten i Kostnad aktivitetskrav økonomisk sosialstønad i 2017 vert finansiert med kr som statlege overføringar. 6. Nytte 2 bueiningar i "Docen 2" til rehabiliterings koridsplassar: årleg husleigekostnad på kr. Vert å kome attende til i årlege budsjettprosessar. 7. Styrking av helsesøsterressurs/skulehelseteneste med prosjektmiddlar på kr 1,5 mill. i 2016 som vert overført 2017 som eingongssum. Styrking av helsesøsterressurs/skulehelseteneste etter 2017 vert å kome attende til i årleg budsjettarbeid. Miljømessige konsekvensar: Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: Helse,-sosial og omsorgsplan har tatt utgangspunkt i desse lover, forskrifter og avtalar mm: 1. Lov om kommunale helse-og omsorgstenester. 2. Lov om pasient og brukarrettar 3. Lov om folkehelsearbeid 4. Meld.St.26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste 5. Omsorg 2020 regjeringas plan for omsorgsfeltet Demensplan Kommuneplanen sin samfunnsdel Flora kommune: Handlingsplan mot vold i nære relasjonar 9. Flora kommune: Ruspolitisk handlingsplan Flora kommune: Bustadsosial programplan 32T Helse,-sosial og omsorgsplan Høyringsutkast Vedlegg Helse,-sosial og omsorgsplan

47 Helse,- sosial- og omsorgsplan. Flora kommune Høyringsutkast

48 Innhold Innhold... 1 Mandat og plangruppe Oversikt dagens organisering av helse,-sosial og omsorgstenestene i Flora kommune Samandrag... 5 HANDLINGSPLAN FOR Kapittel 1. Overordna mål og prinsipp for tenesteutviking i perioden Kapittel 2. Framtidas helse,- rehabiliterings-og eldreomsorg. Strategisk handlingsplan Kapittel 3. Framtidas helse-omsorg og rehabiliteringsteneste for vaksne med omfattande behov. Strategisk handlingsplan Kapittel 4. Helse- og omsorgstenester til barn og unge med omfattande behov. Strategisk handlingsplan Kapittel. 5. Skjematisk tiltaksplan

49 Mandat og plangruppe. Føremålet med rullering av plan / planarbeid er å presentere og prioritere kva Flora kommune skal satse på i planperioden Byst sak 108/15: Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre vedtek oppstart av rullering av Helse-,sosial og omsorgsplan Planen skal leggjast fram for bystyret i oktober Planen skal: vidareførast som ein temaplan etter same mal som eksisterande plan samordne andre kommunale planar i sektoren som mellom anna handlingsplan mot Vold i nære relasjonar, rusplan og bustadsosial handlingsplan. Være samordna med "Struktur 2020" innan sektoren. Innehalde økonomiske konsekvensar av tiltak som vert føreslått. Forslaga skal prioriterast og fordelast over heile planperioden, 4. Til å gjennomføre rulleringa vert det nedsett følgjande grupper: Plangruppe med 14 medlemmer: 2 folkevalde frå Levekårsutvalet, der 1 er leiar for plangruppa. 2 frå omsorgstenesta. 1 frå teneste Helse. 1 frå legegruppa (kommuneoverlege). 1 frå tiltakstenesta. 1 frå nav. 1 frå barn og unge. Folkehelsekoordinator. 1 frå rådmannen. 1 frå kommunalt råd for eldre. 1 frå rådet for menneske med nedsett funksjonsevne. 1 frå kvalitet og utvikling som er sekretær for plangruppa. Faglege arbeidsgrupper/temagrupper vert oppnemnt av rådmannen ved behov. 5. Det vert sett av kr til planarbeidet. I saksutgreiinga vart det særleg nemnt desse utfordringane: Planlegging av auka kapasitet for døgnplassar til eldre Auka satsing på heimetenester Asylsituasjonen og flyktninginnsatsen Tidleg innsats for barn i risiko Folkehelse og frivillighet Kommunanes aukande ansvar for rus og psykiatri frå 2017 som følge av Samhandlingsreforma Avlastningstilbod til foreldre for funksjonshemma born, og lærings og meistringstilbod. Plan for å samlokalisere bustader til utsette grupper. Plangruppa har hatt desse medlemmane: Arlene Vågene (Høgre) leiar Karianne Torvanger (Arbeiderpartiet) nestleiar Laila Nygård, Eldrerådet. Marie Kronen Tveranger, kommunalt råd for menneske med funksjonsnedsetting Maj Linn Selvik, hovudtillitsvalt for Fagforbundet Siv Kristin Rust Sørbø etterfølgt av Eivind Sandvik, plasstillitsvald for Norsk sykepleier forbund Norunn Stavø, kommunalsjef Ragnhild Holm, pleie- og omsorgssjef Elisabeth Leversund, fagleiar tildeling, Omsorgstenesta. Unni Furnes, Nav leiar - etterfulgt av Inger Jorunn Årseth, Nav leiar Anita Norstrand, tenesteleiar Helse Elisabeth Solheim, folkehelsekoordinator Jan Helge Dale, kommuneoverlege Gry Ommedal, tenesteleiar Barn og unge Anne Merete Ødven, tenesteleiar Tiltakstenesta Trude R. Gulbranson, omsorgsfagleg rådgjevar, sekretær i plangruppa. 2

50 I tillegg har det vore fleire faglege arbeidsgrupper og mange enkeltmøter med representantar frå organisasjon, fag, drift og berørte tenester. Oversikt dagens organisering av helse,-sosial og omsorgstenestene i Flora kommune. Kommunen har ansvar for å ivareta helse-og omsorgstenester til alle som har behov for det. I kommunen er tenesteleiarane for helse,-sosial og omsorgstenester organisert under kommunalsjef. Nettverk HSO består av tenesteleiarane i Teneste Helse, Tenesta for barn og unge, Nav Flora, Tiltakstenesta og Omsorgstenesta, i tillegg til kommunalsjef. Teneste Helse består av legetenester, kommunepsykolog, fysio-og ergoterapitenester og Frisklivssentralen. Prioriterte grupper for den kommunale tenesta er; heimebuande eldre med spesielt fokus på rehabilitering. Funksjonshemma barn og unge som treng særleg oppfølging i høve motorikk og ergonomi. Førebyggjande arbeid retta mot alle aldersgrupper. Tiltakstenesta er den kommunale psykiatritenesta, og kommunen sitt lågterskeltilbod til rusmisbrukarar. Tiltakstenesta si målgruppe er vaksne og unge med psykiske lidingar, psykososiale vanskar og menneske som er i ferd med, eller har utvikla eit alvorleg rusproblem. Nav Flora sitt fokus er å gi alle brukarar av tenesta moglegheit til å komme i arbeid og aktivitet. NAV gir råd og rettleiing i samband med arbeid, rekruttering, sjukefråværsoppfølging, inkluderande arbeidsliv og sosiale tenester. NAV har tiltaket "snu i døra" til ungdommar som skal raskt ut i arbeid. Ei anna oppgåve er å gi råd og rettleiing til rusmisbrukarar og deira familiar. Nav kjøper VTA ( Varig tilrettelagt arbeid) for vaksne som har uføretrygd hos Sunnfjord Drift. Tenesta barn og unge inneheld avdelingane: Barnevernstenesta, Helsestasjon og Flora PP-teneste. Barnevernstenesta har hjelpetiltak som foreldrerettleiing, barnehageplass, besøksheimar, tilbod om aktivitetar økonomisk tilskot og tilsyn. Dei har ansvar for omsorgsovertaking ved omsorgssvikt, og ansvar for å undersøke tilmeldte saker. Helsestasjonen har ansvar for helsestasjonsoppgåver, 3

51 jordmorkontrollar og skulehelsetenesta. PP-tenesta har som oppgåve å hjelpe skule og barnehage i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Omsorgstenesta er basert på heimeteneste, bu-og miljøteneste og institusjonsteneste. Dei har i tillegg tenester som vert ytt i form av brukarstyrt personleg assistent (BPA), støttekontakt, omsorgsløn, avlasting, tryggleiksalarm og matombringing. Omsorgstenesta sitt prinsipp om eigenomsorg er felles fokusområde. I praksis vil det seie at det skal leggast til rette for naudsynte omsorgstenester i eigen heim. Når det ikkje lengre er mogleg skal bustad med heildøgnsomsorg eller institusjon vere eit alternativ. 4

52 Samandrag Kommuneplanen for helse,-sosial og omsorgstenestene legg dei strategiske føringane og prinsippa for tenesteutvikling på området i planperioden. I planarbeidet har kommunen tatt på alvor å sørge for ei heilskapleg helse-og omsorgsteneste. Plangruppa har bygd vidare på helse,-sosial og omsorgsplan med førebygging, tidleg intervensjon, samhandling og koordinerte tenester som berande prinsipp. Helse,-sosial og omsorgsplan spissar tiltak etter desse prinsippa, og gir tenestene innanfor sektoren ei tydeleg retningsendring frå dagens drift. Handlingsplanen er delt opp i 3 hovudtema: 1. Framtidas helse,- rehabiliterings og eldreomsorg. 2. Framtidas helse,-rehabiliterings og omsorgsteneste for vaksne med omfattande behov 3. Helse- og omsorgstenester til barn med omfattande behov. Mange av brukarane av ulike kommunale helse-og omsorgstenester har behov for fleire tenester og fleire faggrupper, over lengre tid. Inndelinga i hovudtema er framtidsretta, og ei styrke for å fremje god samhandling, førebygging, tidleg intervensjon, og langsiktige, gode og koordinerte pasientforløp. Mange av utfordringane til brukarar med behov for kommunale helse,-rehabiliterings og omsorgstenester er samanfallande innanfor dei ulike aldersgruppene. Tiltaka er tenkt universelle, med individuelle tilpassingar på brukarnivå. I planperioden skal Flora kommune organisere og strukturere eit meir differensiert tenestetilbod for vaksne med omfattande behov for helse,-omsorg og rehabiliteringstenester. Endring i struktur skal innebere ei vriding mot meir ambulante tenester etter heimetenestemodell. Vi vil satse på auka og endra dag-og aktivitetstilbod. Ein klar føresetnad for å kunne auke tilbodet er ein fysisk arena å løyse det på. Plangruppa tilrår at "Nye Miljøhuset" vert arena for dag-og aktivitetstiltak. Særskilte faktorar som at kommunen eig bygget og tomta, moglegheiter, inkludert tid og stad for utbygging, samdriftseffektar, og beliggenheita i sentrum, gjer til at Miljøhuset er særs hensiktsmessig for satsing og utbygging til føremålet. Oppretting av bustadkontor vert det viktigaste tiltaket innan bustadsosialt arbeid i planperioden. Bustadsosialt arbeid er definert som kommunens tiltak, virkemiddel og tenester for at vanskelegstilte på bustadmarknaden kan bu i eigen varig bustad. Føremålet med å opprette bustadkontor er å samle ansvaret for bustadsosiale virkemiddel og funksjonar på ein stad. Vi skal opne skotta i organisasjonen. I planperioden skal kommunen lage en meir hensiktsmessig måte å løyse både sakkyndig vurdering, og organisering av tenester til barn med behov for langvarige og koordinerte hjelpetiltak. Strukturane i organisasjonen skal være hensiktsmessige for barn og unge sine behov, og følgje utviklinga i samfunnet. I planperioden skal vi spisse tiltaka som gjeld førebygging og tidleg innsats hos risikofamiliar. Vi skal styrke arbeidet mot målet mot å utjamne sosial ulikskap med førebygging av fråfall i skule som eit av hovudtiltaka. Vi skal og satse på meir fleksibel avlastning for foreldre til funksjonshemma barn, og vidareføre satsinga på at alle barn skal ha tilbod om trygge fritidsaktivitetar. I planperioden skal Flora kommune organisere eldreomsorga framtidsretta og driftsøkonomisk bærekraftig. Heimetenestebasert omsorg skal vere grunnsteinen i tilbodet til brukarane. Folk skal bu heime eller i omsorgsbustad så lenge som mogleg, og der det er behov, med gode og trygge heimetenester. For dei som treng høgare omsorgsnivå, skal det vere tilgjengelege institusjonsplassar. Som ein del av heimebasert omsorgsmodell med ei klar oppmoding om hjelp til sjølvhjelp, må også tenestene innføre nye arbeidsmetodar og drive fagleg omstilling. Dette inneberer bruk av velferdsteknologi, kvardagsmeistring og førebyggande heimebesøk. 5

53 Plangruppa ønskjer å fortette området rundt Docen som framtidas omsorgsteneste. På lengre sikt syner demografiske framskrivingar at vi på eit seinare tidspunkt bør nytte sjukehustomta inkludert arealet der Florø sjukehus står, til senior,- og omsorgsføremål. Plangruppa har diskutert at det kan vere føremålstenleg at kommunen gjennom plan og regulering styrer sjukehusområdet mot kostnadseffektive tenester etter framskriving av behov for tenester rundt , i samarbeid med private utbyggjarar. I utarbeidinga av planen er det tatt omsyn til lovgrunnlag, statlege og kommunale føringar for dei kommunale helse,-sosial og omsorgstenestene. Premissleverandørar for tiltaka har og vore lokal demografi og utvikling i tenestene i Flora kommune. Handlingsplan mot Vold i nære relasjonar, rusplan og bustadsosial programplan ligg og til grunn for tiltaka i planen. Faktagrunnlag og premiss ligg som eit eige vedlegg til plan. HANDLINGSPLAN FOR Kapittel 1. Overordna mål og prinsipp for tenesteutvikling i perioden. Flora kommune skal ha ei kvalitativ god helse-og omsorgsteneste som er tufta på tilbod om differensierte heimebaserte tenester i eigen bustad, omsorgsbustader, bukollektiv, heildøgnsbemanna omsorgsbustader og institusjonsplassar ved behov. Helse,- og omsorgstenestene skal i større grad bli utforma til å møte morgondagens behov med omsyn til demografi, tilgangen på arbeidskraft i sektoren, og økonomiske ressursar. Det skal innarbeidast nye arbeidsmetodar og nye faglege tilnærmingar. Fagleg omstilling i tenestene vert mellom anna knytt til ei sterkare vektlegging av meistring, habilitering og rehabilitering, førebygging, tidleg innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, rettleiing av pårørande og frivillige og til innføring av velferdsteknologi. Kvaliteten er og tett knytt til den medisinskfaglege oppfølginga. Primærhelseteam og oppfølgingsteam vert eit viktig prinsipp for tenesteutvikling. Både primærhelseteam og oppfølgingsteam er ei fleirfagleg gruppe med helsepersonell som arbeider saman for å levere lokalt tilgjengelege helse,-rehabiliterings -og omsorgstenester. Vi har per i dag gode strukturar på samarbeid mellom fastlege, primærsjukepleiar og fagmøte, der aktuelle fagpersonar er involvert. Vi har og fleire fleirfaglege oppfølgingsteam med føremål om å yte, koordinere og tilrettelegge tenester for ei selektert og tydeleg definert gruppe. Her har vi gode erfaringar, og strukturen er effektivt i tenestene, og gir god kvalitet for brukarane. Ei sterk helse-og omsorgsteneste krev fagleg og strategisk god leiing. Organiseringa og strukturane skal fremje heilskaplege tenester og koordinerte tiltak. Pasienten skal være i fokus, og delta i avgjerder som gjeld dei sjølv. Dette krev god og tydeleg leiing på alle nivå, frå øverste leiing, det vil seie bystyret og rådmann, til tenesteleiarar og einingsleiarar. Leiarspennet for einingsleiarar bør ikkje overstige årsverk, det skal være tilstedeværande leiing i størst mogleg grad. Einingsleiarane skal ha ansvar for budsjett, fag og personale. Leiarkompetansen må styrkast. Dette handlar ikkje nødvendigvis om ytterlegare kursing og utdanning av leiarar, men å ha ein struktur og kultur i organisasjon og leiing som gjer det mogleg å ta ansvar, og mogeleg å vidareføre ansvar og fullmakter til yttarste driftsledd og til pasient/tenestemottakar. For å få til dette treng vi gode leiarar. Leiarane må være dei første til å ta inn over seg og fronte endringane som Flora kommune no legg opp til i tenesteutvikling. Dei tilsette vil sjå til politisk og administrativ toppleiing, tenesteleiarar og einingsleiarar for å hente styrke, støtte og retning. Leiinga må jobbe systematisk med dei menneskelege sidene av endringa, og involvere alle lag i organisasjonen. Gode 6

54 leiarar må kommunisere endringsbehovet og vegen vidare frå plan til handling generelt til tilsettgruppa, og til den einskilde tilsett. Leiarane må arbeide eksplisitt med kulturendring i tenestene. God leiing omhandlar generelt å setje mål og sørge for at ein oppnår ønska resultat. Det handlar om å planlegge, gjennomføre, evaluere og eventuelt korrigere tiltak som får tenestene til å utvikle seg på ein god måte. Dette ansvaret må alle ledd i organisasjonen ta, og det er ei viktig leiaroppgåve å tydeleggjere dette ansvaret. 7

55 Kapittel 2. Framtidas helse,- rehabiliterings og eldreomsorg. Strategisk handlingsplan I planperioden skal vi vidareutvikle god heimeteneste. Primærhelseteam og oppfølgingsteam skal vidareutviklast. Det skal satsast på ny kunnskap og nye arbeidsmetodar som styrker meistring og eigenomsorg. Det er klare forventningar om at eldre legg til rette for eigen alderdom, men med tryggleik i botn for at dei får tilpassa bistand når det vert eit behov for det. I planperioden skal vi sjå på korleis vi best mogleg kan nytte og fordele omsorgstrappa, og organisere tenestene våre etter prinsipp om eigenomsorg og førebyggingsperspektiv. Kommunen skal satse på ei fortetting og utnytting av området rundt Docen burettslag til framtidige omsorgsbustader etter Omsorg+ konsept. Organisering av tenestetilbodet: I planperioden skal Flora kommune organisere eldreomsorga framtidsretta og driftsøkonomisk bærekraftig. Flora bystyre vedtok i sak 53/16 den at heimetenestebasert omsorg skal vere grunnsteinen i tilbodet til brukarane. Folk skal bu heime eller i omsorgsbustad så lenge som mogleg, og der det er behov, med gode og trygge heimetenester. Det er viktig med tryggleik for at en kan få hjelp der ein bur, men at det og skal vere tilgjengelege institusjonsplassar, når det trengst. Det skal satsast på avlasting til pårørande. I den heimebaserte tenestemodellen ligg det ei klar oppmoding om hjelp til sjølvhjelp, og aktiv deltaking i si eiga omsorg. I botn skal det ligge ein tryggleik at brukarane får den hjelpa dei treng når dei treng det. Heimebasert tenestemodell skal innehalde: - Kvardagsmeistring (hjelp til sjølvhjelp) - Kvardagsrehabilitering - Læring- og meistringstilbod - Tryggleikspakke med alarm og velferdsteknologi/varslingar - Dag- og aktivitetstilbod - Mattilbod. - Heimesjukepleie med heimeteneste ( helsehjelp) og praktisk bistand ( heimehjelp) - Heilskaplege og koordinerte tenestetilbod Nye arbeidsmetodar og faglege tilnærmingar i tenesteutviklinga. Som ein del av heimebasert omsorgsmodell med ei klar oppmoding om hjelp til sjølvhjelp, må tenestene innføre nye arbeidsmetodar og drive fagleg omstilling. Denne er knytt til meistring, hab- /rehabilitering, førebygging, tidleg innsats, aktivisering, miljøarbeid, rettleiing av pårørande og frivillige og til innføring av velferdsteknologi. Dei nye tilnærmingane skal innebere vidare satsing og utvikling av førebyggande heimebesøk, velferdsteknologi og kvardagsmeistring. Desse tre områda skal sjåast under eitt. Ved innføring av ny teknologi utgjør sjølve teknologien ca 20 % av dei endringane som vert iversett. Det meste dreier seg om arbeidsformer, organisering og ny kunnskap. Lærings- og meistrings fokus vert ein premissleverandør for tenesteutviklinga. Førebyggingstanken og kvardagsmeistringa skal være ein del av dagleg observasjon, kommunikasjon og handling i tenestene. Nye arbeidsmetodar og velferdsteknologiske løysingar skal bli eit viktig verktøy både i møtet med framtidas demografiske utfordringar, og i det helsefremjande arbeidet for å førebygge fall, einsemd og kognitiv svikt. Førebyggande heimebesøk skal tilbys innbyggjarar som er 75 år. Arbeidet i Flora kommune knytt til nye arbeidsmetodar og faglege tilnærmingar skal ha: Fokus på tidleg innsats, meistring, tryggleik, på ressursar og moglegheiter, innovasjon og effektivisering. Ein langsiktig og varig innsats som er heilskapleg og fleirfagleg, og med fokus på kompetanse og læring. Arbeidet skal; 8

56 Bidra til at enkeltindivid vert gitt moglegheita til å meistre eige liv og helse betre, basert på eigne premissar. Bidra til at personar med behov for helse-og omsorgstenester kan bu heime lengre, og dermed bidra til å utsetje behov for ein eventuell institusjonsplass. Bygge opp under målsetjinga om eit universelt utforma samfunn innan Betre kvaliteten på tenester, auke fleksibiliteten og bidra til betre arbeidsmiljø. Bidra til innovasjon i helse-og omsorgstenestene og skape nye arenaer for samarbeid med nærmiljø, pårørande, frivillige aktørar, ideelle aktørar, akademia og næringsliv. Bidra til innovasjon, samt betre samarbeid og oppgåveløysing mellom kommunale og andre velferdsaktørar. Omsorgsbustadar og institusjon. Omsorg Pluss er eit nytt konsept i eldreomsorga der det vert vektlagt at eldre skal bu i eigen/leigd bustad lengst mogleg. Omsorg Pluss er døgnbemanna omsorgsbustader med tilbod om felles måltider. Bebuarane får tildelt heimetenester etter individuell behovsvurdering. Konseptet brer seg no i dei større byane, mellom anna Bergen. Flora kommune ventar på "Docen 2", heildøgnsbemanna omsorgsbustader. Samlokalisering av Omsorgsbustader er viktig med omsyn til bærekraft. Dette gjeld både kvalitet, kompetanse, tryggleik for bebuarar, attraktivitet som arbeidsplass, og økonomisk bærekraft. Docen burettslag består av 21 bueiningar der det bur hovudsakleg eldre bebuarar, men og yngre brukarar med ulike hjelpebehov. Det er og planlagt snarleg oppstart av bygging av 32 bueiningar på tomta, "Docen 2". Docen området er altså eit område med bemanning per i dag, og plangruppa ønskjer å nytte dette området og kapasiteten her før ein planlegg ytterlegare områder for omsorgsdrift. Unnatak kan vere om ein skal tenke noko auke i kapasiteten på omsorgsbustader rundt Allhuset i Eikefjord. Samlokalisering og attraktive miljø for fleire brukargrupper vil vere avgjerande for ein driftsøkonomisk og berekraftig tenestemodell. Samlokalisering og rett organisering vil kunne gje handlingsrom for å nytte personell og kompetanse på ein ny og fleksibel måte. Framskrivingane som syner behov i auka døgnplassar ( nivå 6 og 7 i omsorgstrappa) skal i planperioden løysast med å planlegge Omsorg+ konsept, som er heildøgnsbemanna omsorgsbustader. Utbygginga skal planleggast i "Docen" området, der kapasiteten skal nyttast godt, før ein skal nytte areal på sjukehustomta til eldreomsorg. Fleire brukargrupper skal finne det attraktivt å bo i området, og det skal være tilpassa ein fleksibel bruk av leige-og eige bustader. Organiseringa av området skal gi god kvalitet og god bredde i den faglege kompetansen. Det skal vere attraktivt for tilsette å jobbe der. Heimetenester vert ytt etter individuell behovsvurdering. Planlegging av auke i institusjonskapasitet skal ha oppstart planlegging våren Mål: 1. Gi trygge helse-og omsorgstenester til eldre i eigen heim. Eldre skal bu i eigen bustad lengst mogleg. 2. Ei bærekraftig organisering av eldreomsorga, med god kvalitet og kompetanse som ivaretek dei med omsorgsbehov. 3. Samlokalisering av omsorgsbustader skal kunne gje handlingsrom for å nytte personell og kompetanse på ein ny og fleksibel måte. 4. Nok institusjonsplassar til dei som treng det mest. Dette er i hovudsak sjuke eldre, og demente 5. Styrking av heimetenestene inkludert dagtilbod, rehabiliteringstilbod og lærings-og meistringstilbod. Fokus på meistring, førebygging av einsemd og velferdsteknologi skal ha mål om at brukarane skal klare seg best mogleg og lengst mogleg i eigen bustad. 6. Ha arbeidsmetodar og fagleg tilnærming i helse-og omsorgstenestene som byggjer opp under førebyggingsperspektivet, tidleg innsats og kvardagsmeistring. 9

57 7. Nytte velferdsteknologi som eit supplement for tenestene. For tenestemottakar skal det være et supplement som støttar opp om deira tryggleik og meistringsevne. Grunnlaget for arbeidet skal være at teknologien på sikt skal bidra til å møte økonomiske og personellmessige driftsutfordringar. Tiltak: 1. Flora kommune skal ha ein heimebasert omsorgsprofil, med styrking av heimetenester. 2. Flora kommune skal planlegge fleire døgnplassar som Omsorg Pluss konsept. Planlegginga skal inkludere innfasingsplan for bruk. 3. Utbygging av heildøgnsbemanna omsorgsbustader i sentrum skal lokaliserast til "Docen" området. Kapasiteten skal nyttast før ein nyttar sjukehusbygget/tomta til omsorgsføremål med bemanning. 4. Fleire brukargrupper kan bu i same området. Det skal leggast til rette for fleksibel bruk for alle grupper i alle aldrar 5. Behov for å utvide omfanget av omsorgsbustader i Eikefjord etter Omsorg Pluss modell vert omsyntatt i planlegginga av ytterlegare behov for omsorgsbustader etter at Docen 2 er realisert. 6. Oppstart planlegging av auka institusjonskapasitet vert januar Planlegginga skal ta utgangspunkt i oppdaterte framskrivingar og dekningsgrader etter vriding til heimetenestemodell. 7. Ivareta og styrke samarbeidet med frivillige lag og organisasjonar. Vidare satsing på Lev Vel prosjektet og den kulturelle spaserstokken. 8. Utarbeide Handlingsplan for Velferdsteknologi i 2017 der ein avklarar behov for ny teknologi. Det må skje ei avklaring av kompetansebehov og utarbeide planar for opplæring, og identifisere og realisere gevinstpotensiale ved innføring av velferdsteknologi. I planen skal det leggast inn tiltak som omfattar kvardagsmeistring og førebyggande heimebesøk. 9. Utarbeide kommunal forskrift for rett til sjukeheimsplass. Økonomiske konsekvensar: 1. Styrking av heimetenestene i økonomiplan for 2017 på 1,1, mill. Ytterlegare styrking i 2018 på 1 mill. Er behov for auke utover dette. 2. Ikkje økonomiske konsekvensar i planperioden 3. økonomiske konsekvensar, fritak for husleige frå Omsorgstenesta til Florø bygg og eigedom i 6 mndlagt inn i budsjett som innfasingsperiode. 4. Øknomiske konsekvensar vert å kome attende til. 5. Ikkje økonomiske konsekvensar i planperioden. 6. ikkje økonomiske konsekvensar i planperioden 7. Søke om finansiering over tilskot. 8. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine budsjettrammer 9. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine budsjettrammer 10

58 Forklaring til økonomiske konsekvensar tiltak 1: Heimesjukepleie og Praktisk bistand Tal personar Årsverk 51,3 54,7 64,3 75,8 88,7 102,6 Pleie faktor 0,20 Framskriving av behov for årsverk i heimetenestene basert på tal personar og estimert på 0,2 årsverk ressurs pr. brukar dersom hjelpetildelinga blir omtrent som i dag. ( 0,2 har vert brukt tidlegare som ein faktor). Dagens pleiefaktor i heimetenestene er ut i frå ramma 0,17, som viser seg å vere låg. 11

59 Kapittel 3. Framtidas helse-omsorg og rehabiliteringsteneste for vaksne med omfattande behov. Strategisk handlingsplan Dei strategiske tiltaka i planperioden når det gjeld vaksne (18-67 år) med omfattande behov for helse,- omsorg og rehabiliteringsteneste vert innanfor områda: bustadstrategi, arena og organisering av arbeids,-aktivitet -og dagtilbod, lærings og meistringstilbod, og betre løysingar på det bustadsosiale arbeidet i kommunen. Strategisk tiltak vert og endring i dei organisatoriske strukturane som skal gi ein tydelegare heimebasert tenestemodell der bistand vert ytt etter brukars individuelle behov for ulike tenester og kompetanse. Vi vil og satse primærhelseteam og oppfølgingsteam for å styrke kvaliteten i tilboda til denne gruppa. Bustadkontor. Oppretting av bustadkontor vert det viktigaste tiltaket innan bustadsosialt arbeid i planperioden. Bustadsosialt arbeid er definert som kommunens tiltak, virkemiddel og tenester for at vanskelegstilte på bustadmarknaden kan bu i eigen varig bustad. Føremålet med å opprette bustadkontor er å samle ansvaret for bustadsosiale virkemiddel og funksjonar på ein stad. For brukarane av tenestene skal dette gi lettare tilgang til bustadsosial bistand, og færre personar og instansar å forholde seg til. Sentrale målsetjingar er å få samordna eit sterkt fagmiljø, forenkle rutinar og oppnå betre og meir effektiv utnytting av dei bustadsosiale verkemidla. Bu rettleiing og miljøvaktmester metode vert implementert som miljøarbeid i bustadkontoret. Oppgåver bustadkontoret skal løyse: - Råd og rettleiing i bustadspørsmål. - Mottak og handsaming av søknader om kommunal bustad/bufellesskap. - Tildeling av kommunal bustad/bufellesskap. - Kontraktinngåing, utarbeiding av oppfølgingsavtaler og innkrevjing av husleiger. - Oppfølging av husleigestansar, brot på husordensreglar og naboklagar. - Bestillerfunksjon til Florø bygg og eigedom. - Miljøvaktmesterteneste til oppfølging i bustad og bu rettleiing - Buskule Organisering av tenestetilbod: I planperioden skal Flora kommune organisere og strukturere eit meir differensiert tenestetilbod for vaksne med omfattande behov for helse,-omsorg og rehabiliteringstenester. Endring i struktur skal innebere ei vriding mot meir ambulante tenester etter heimetenestemodell. Målet er å gi eit tilpassa og differensiert tenestetilbod, særleg for å imøtekomme ulike behov som brukarane har for kompetanse. Tenestene skal ytast etter brukarane sine individuelle behov. Dei samla behova for helsehjelp, miljøarbeid, praktisk bistand og dag- og aktivitetstilbod med meir vert styrande for vedtaka som ligg til grunn for tildelt bistand. Verktøyet for å styre rett kompetanse og ressurs til rett brukar vert CosDoc der leiarane skal nytte arbeidsplan som eit leiarverktøy for å styre ressursar og kompetanse. Kompetanse og ressursar: I planperioden skal kommunen sikre strukturar og ei organisering som gjer til at ein kan nytte personale og kompetanse på ein meir hensiktsmessig måte. Med å organisere av omsorgstenestene og tiltakstenesta som arbeidslag, og ha primærhelseteam med breddekompetanse, vil kommunen kunne gi eit meir heilskapleg tenestetilbod. Primærhelseteam og oppfølgingsteam skal bidra til meir koordinerte tenester, mogleggjere større bredde i tenestetilbodet og bidra til riktigare arbeidsfordeling mellom personellgrupper. Kommunen kan dermed få betre bruk av dei samla ressursane og den kompetansen som vi samla sett har innanfor helse og omsorg. Satsinga på oppfølgingsteam og 12

60 primærhelseteam vil innebere ein ny arena der viktige opplæringsbehov kan ivaretakast betre enn dei vert i dag, mellom anna nyttast som lærings og meistringsarena. Bustadstrategi for brukarar med omfattande behov for helse-omsorg og rehabiliteringsteneste: Bustadstrategien gjeld alle personar med omfattande behov for helse- og omsorgstenester. Årsaker til at personar har behov for omfattande bistand kan til dømes være ulike utviklingshemmingar, fysiske funksjonshemmingar, skader etter ulykker og omfattande behov for bistand grunna psykisk liding. Det er eit mål at så mange som mogleg bur i eigen eller leigd bustad, og mottar individuelt tilpassa heimeteneste. Flest mogleg skal intergrerast i den ordinære bustadmarknaden. Kommunen sin bustadaktivitet er sjølvfinansierande, og husleigenivået speglar marknadsprisen. Omsorgsbustad vert og definert som eigen heim. Kommunen skal dekkje bustadbehovet med kombinasjon av kommunal eigd og disponert bustadmasse. Vi skal samarbeide med private utbyggjarar for å dekke bustadbehov, og for å oppnå mest mogleg rasjonell bustaddrift. Kommunen som planmynde kan gjennom planstrategi legge til rette for at fleire kan bygge/eige sjølv. Nokre av brukarane har omfattande behov for helse- og omsorgstenester. For å sikre ei bærekraftig utvikling med omsyn til både kompetanse og ressursar må bueiningar der det er tilrettelagt for bemanning være mest mogleg samlokalisert. Dette gjer det mogleg å få nytte kompetanse og ressursar fleksibelt, og å gi riktig kompetanse og tenestetilbod til rett brukar til rett tid. Vi vil lage attraktive arbeidsplassar og attraktive bumiljø for brukarane med god kompetanse. Dag-og aktivitetstiltak. Lærings- og meistringstilbod. Innbyggjarar som har behov for, og kvalifiserer for dag -og aktivitetstilbod skal ha ein arena å gå til der dei opplever meistring. Det er behov for eit differensiert dag-og aktivitetstilbod som fortrinnsvis kan vere lokalisert i same bygg, men med ulike avdelingar og inngangar. Enkelte av dag-og aktivitestilboda bør vere utadretta, dvs. at det vert utført arbeidsaktivitet ute i bedrifter. Grupper som har behov for eit dag-og aktivitetstilbod er personar som ikkje kjem i ordinært arbeid på kort eller lang sikt. Årsaker kan være utfordringar med rus, utfordringar med psykisk helse, ulike typar utviklingshemmingar eller personar som er skada etter ulykke. Flora kommune har fokus på førebyggingsperspektivet som ligg i det å ha faste rutinar, og ein arena å gå til. Ein klar føresetnad for å kunne løyse behovet for dag- og aktivitetstiltak er ein fysisk arena å løyse det på. Plangruppa tilrår at "Nye Miljøhuset" vert arena for dag-og aktivitetstiltak. Særskilte faktorar som at kommunen eig bygget og tomta, moglegheiter inkludert tid og stad for utbygging, samdriftseffektar, og beliggenheita i sentrum, gjer til at Miljøhuset er særs hensiktsmessig for satsing og utbygging til føremålet. I satsinga skal kommunen samarbeide tettare med Origod og Krokane Nærteneste. Vi skal nytte kompetansen og metodisk verktøy som desse bedriftene har, med mål om at det kjem fleire brukarar til gode i form av gode aktivitetstilbod. Kommunen skal og samarbeide med andre som privat næringsliv, og frivillige lag og organisasjonar. Nye Miljøhuset skal kunne bli nytta som ein arena for aktivitetstilbod til dømes i regi av Frivillegsentralen Aktivitetskrav Økonomisk sosialstønad Tidleg i planperioden skal kommunen innføre aktivitetskrav for økonomisk sosial stønad. Utgangspunktet er Stortingets vedtak om å stille vilkår om aktivitet for økonomisk sosialhjelp. Lovendringa forventast å tre i kraft og då kun for personar under 30 år. Ei slik lovendring inneber auka krav og plikt til å tilby aktivitetar som skal vere tilpassa behov og funksjonsevne. Dette betyr at kommunen må kunne ha eit bredt spekter av ulike tiltak. NAV Flora har registrert at det til ei kvar tid kan vere om lag personar i alderen år som søkjer om, og mottar økonomisk sosialhjelp og som då skal vurderast opp mot aktivitetskravet. Sentral utfordring i denne gruppa er ein del unge med sosiale utfordringar, lettare til moderate psykiske lidingar, låg mestringskjensle, låg utdanning og lite arbeidserfaring. Målgruppe er de som står i fare for å verte langtidsmottakar av 13

61 sosialhjelp. Det vil vere behov for eit tett samarbeid mellom NAV og Flora kommune for å finne gode løysingar og praksisplassar som er eigna. Kommunal Akutt Døgn (KAD) rus og psykiatri. Frå 2017 skal det kommunale øyeblikkeleg hjelp tilbodet også omfatte brukarar med rus/psykiatri utfordringar. Det er behov for å styrke lokalt tilbod. Målet med arbeidet innan psykisk helse og rus er å komme tidlegare til, og å styrke det tilbodet som er der folk bur. Førebyggingsperspektivet og tidleg innsats er viktig. Tiltak som kan redusere tal liggedøgn i spesialisthelsetenesta og å redusere behov for kommunal øyeblikkelig hjelp og bruk av tvang er : Varige og tilpassa bustader, godt utbygde og individuelt tilpassa tenester inkludert dag- og aktivitetstilbod, ambulante og oppsøkande behandlingsteam i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetenesta, brukarstyrte plassar ved DPS og ambulante akutt team. Flora kommune vil styrke heimeteneste for primært å kunne gi desse brukarane hjelp i eigen heim når dei er i behov for øyeblikkelig hjelp som er innanfor kommunal forsvarleg helsehjelp. I nokre tilfelle kan det vere hensiktsmessig å nytte det eksisterande KAD tilbodet på Furuhaugane til korte innleggingar. KAD rus og psykiatri gjeld brukarar som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kommunen sitt ansvar gjeld om tilbodet er like godt eller betre enn det som spesialisthelsetenesta kan tilby pasienten. Målgruppa for dette tilbodet er etter tal frå Helsedirektoratet liten. Mål: 1. Individuelt tilpassa tenester og er tett på der det trengst med rett kompetanse når det trengst. 2. Samle bustader med bemanning for betre og meir fleksibel kompetanse -og ressursbruk. Skape attraktive arbeidsplassar for dei tilsette og gode bumiljø for brukarane. 3. Helse-og omsorgstenester som er prega av kvalitet, fleksibilitet og kontinuitet 4. Tenestene skal ha ha arbeidsmetode tilpassa hjelp til sjølvhjelp. 5. Ha gode system for Primærhelseteam og oppfølgingsteam med breddekompetanse, og bruke dei. 6. Ha "Nye Miljøhuset" som arena for gode dag-og aktivitetstilbod til dei som treng det, der dei opplever meistring. Tiltak: 1. Opprette bustadkontor med oppfølgingsteneste frå sommaren Dagens bu-og miljøavdelingar i Omsorgstenesta skal organiserast som tverrfagleg samansette arbeidslag etter anbefalte storleikar, med dreiing frå bustadbaserte tenester til heimebaserte tenester. 3. Tiltakstenesta skal i planperioden organiserast som arbeidslag med heildøgnsteneste etter heimetenestemodell. 4. Vidareutvikle primærhelseteam og oppfølgingsteam frå Tildelingspraksis på tenester til brukarar der ein legg meir til grunn heilskapsvurderingar. 6. Ha klare inklusjons og eksklusjonskriterie for helsehjelp og kvar helsehjelpa skal bli gitt til gruppa rus/psykiatri når det gjeld kommunen sine forpliktingar gjeldande kommunalakutt døgn rus og psykiatri frå Sampro nytte systemet for individuell plan, koordinator og ansvarsgrupper for brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester. 8. Miljøhuset skal i planperioden planleggast og byggast ut til å være arena for auka satsing på dag-og aktivitetstilbod til nye brukargrupper. 9. Planlegginga frå tiltak 8, skal og omfatte "Nye Miljøhuset" som arena for avlastning, treningsbustad og framtidige bustader til vaksne med omfattande behov. 10. Bustadstruktur; lage bustadplan for omdisponering av bustader innan omsorgstenesta som ikkje er driftsoptimale for brukarar som treng stor grad av bemanning. 11. Kvalitetsindikator : Brukarundersøkingar annakvart år. Dialogkafe årleg. 12. Innføre aktivitetskrav for økonomisk sosialstønad 14

62 13. Nytte inntil 2 bueiningar i "Docen 2" som rehabiliterings -og kortidsplassar. Økonomiske konsekvensar: 1. Økonomi skal avklarast og det vert lagt fram sak frå rådmannen til Flora bystyre i forbindelse med revidert budsjett Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 3. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 4. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 5. ja kr over statsbudsjettet til KAD rus/psykiatri. 7. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 8. Framtidig bruk Miljøhuset: 1 mill. i 2017 ( rådmannen sitt framlegg til budsjett 2017) 9. Framtidig bruk Miljøhuset: 1 mill. i 2017 ( rådmannen sitt framlegg til budsjett ) 10. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 11. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 12. Kostnad i 2017 vert finansiert med kr som statlege overføringar. 13. Årleg kostnad på kr i husleige. Må finansierast over budsjett 1 Økonomiske konsekvensar av tiltak 8 og 9 er den same millionen. 15

63 Kapittel 4. Helse- og omsorgstenester til barn og unge med omfattande behov. Strategisk handlingsplan Kommunen treng å styrke tverrfaglege og koordinerte tiltak rundt barn og unge med samansette problemstillingar. Desse barna har ofte mange arena der dei mottar tenester og mange personar er involvert. I planperioden skal kommunen lage en meir hensiktsmessig måte å løyse både sakkyndig vurdering og organisering av tenester til desse barna på. Strukturane i organisasjonen skal være hensiktsmessige for barn og unge sine behov, og følgje utviklinga i samfunnet. I planperioden skal vi spisse tiltaka våre på førebygging og tidleg innsats hos risikofamiliar. Vi skal styrke arbeidet mot målet mot å utjamne sosial ulikskap med førebygging av fråfall i skule som eit av hovudtiltaka. Vi skal og satse på meir fleksibel avlastning for foreldre til funksjonshemma barn, og vidareføre satsinga på at alle barn skal ha tilbod om trygge fritidsaktivitetar. Organisering av tenester på tvers av organisasjonsstruktur Kommunen har i dag utfordringar som gjeld korleis vi gir best mogleg heilskaplege tenester til barn og unge som treng tenester på tvers av organisasjonsstruktur. Born og unge med omfattande behov har ofte fleire arena der dei mottar bistand; barnehage, skule, sfo, avlastning, støttekontakt og heim. I planperioden skal kommunen finne løysingar slik at organisasjonstruktur ikkje skal være til hinder for gode forløp. Målet er å få til gode forløp og tenester, og trygge dei barna som er særskilt avhengige av faste personar rundt seg. 4 typiske overgangar: 1. Barnehage skule. Nokon gangar er det hensiktsmessig at assistenten, eventuelt anna personell som t.d. helsesøster, følgjer eleven/barnet. Andre gangar kan gode overføringar gjere til at assistent ikkje treng å følgje eleven. Lage system for at begge deler er mogleg. Barnets individuelle behov skal vere styrande. 2. Skule sfo-avlastning. Endre grunnprinsippa i tilsettingar. Assistentar arbeide 35,5 timars veke, så arbeid i avlastningseining om behov vert ein del av stillinga sitt grunnprinsipp. 3. skule-skule. I overgangar mellom skular, til dømes frå barneskule til ungdomsskule er det og nokon gangar hensiktsmessig at assistenten følgjer barnet. Ha system for at det er mogleg. 4. helseutfordringar i skuletida. Ha system for at det er mogleg at personell følger barnet om barnet av helsemessige årsaker må ha tid vekk frå skulen. Systemet skal og ivareta at helse-og omsorgspersonell skal kunne yte naudsynt hjelp eller opplæring i skulen. I planperioden skal strukturar i kommunen, der det vert jobba med barn og unge, være mest mogleg hensiktsmessige. Tverrfagleg sakkunnig instans. Tverrfagleg sakkunnig instans skal bidra til at ei tverrfagleg sakkunnig tilråding ligg til grunn før tenester fattar enkeltvedtak der det kan være behov for heilskaplege tenestetilbod. Målgruppa for å bli vurdert til tverrfagleg sakkunnig vurdering er barn 0-18 år, med mogleg utviding opp til 23 år. Barna i målgruppa har behov for tilleggstenester utover barnehage og skule som helsetenester, omsorgstenester, barnevern og andre aktuelle tenester. Målet er at ei totalvurdering av behov for bistand i skule/barnehage, fritid, helse, familie og omsorgssituasjon skal ligge til grunn før vedtak om tenester. Dette for at kommunen samla skal kunne yte eit best mogleg heilskapleg og koordinert tenestetilbod til barn og familiar med omfattande behov for bistand. 16

64 Oversikt sakkyndige instansar i kommunen som yt tenester til barn og unge: Sakkunnig instans og Område for sakkunnig vurdering. lovverk Koordinerande Eining. Mynde til å pålegge tverrfagleg sakkyndig vurdering. Vedtaksmynde til Individuell plan og personleg koordinator. Barn og unge, fattar vedtak etter lov om barnevern Omsorgstenesta, fatter vedtak etter lov om kommunale helse og omsorgstenester PPT, fatter vedtak etter Opplæringslova Teneste Helse, fatter vedtak etter lov om kommunale helse og omsorgstenester Tiltakstenesta, fatter vedtak etter lov om kommunale helse-og omsorgstenester. Støttetiltak etter lov om barnevern familierettleiar Avlastning Støttekontakt Omsorgsløn Helsehjelp Brukarstyrt personleg assistent Spes.ped vedtak i skule og barnehage Rettleiing, meistringsgrupper Fysioterapi Ergoterapi Kommunepsykolog Frisklivssentral lege Treningskontakt Støttekontakt Mestringsgrupper Samtalegruppe Koordinerande eining vert den instansen som får mandat og mynde frå rådmannen til å bestemme kva saker som skal tverrfagleg sakkyndig vurderast. Andre tverrfaglege instansar må, om det vert bestemt, tverrfagleg møtast for å gjere samla vurdering før vedtak og før eventuelle lovnader om tenester vert presentert for søkar/foreldre. Kompetanseutvikling Utsette born og unge har behov for tenester frå fleire instansar, noko som stiller krav til samordning av tenestetilbodet. God samhandlingskultur, og felles verdiar hos leiing og tilsette er avgjerande for samhandlinga om utsette born og unge. Felles kompetansebygging og kompetanseutveksling som ein kan nytte i skule, barnehage, helse og omsorg vert viktig i planperioden. Barnehage, skule og foreldra som ser borna dagleg har ofte god kompetanse om borna, og kva som verkar i ulike situasjonar. Denne kompetansen skal breiddast og implementerast til andre som arbeider og er saman med barnet, til dømes omsorgsteneste, avlastning, familie. Avlastning. Avlastningstilbodet til foreldre med funksjonshemma born skal styrkast i planperioden. Kapasiteten skal aukast ved å mellombels flytte arena for avlastning frå Maurtua ved Florø barneskole til Furutun Bustaden kan med relativt enkle grep byggast om til føremålet, og kan gi plass for inntil 7 barn. I planperioden skal kommunen vidare planlegge for Nye Miljøhuset som varig arena for avlastning, fritidstilbod og dag-og aktivitetstilbod. 17

65 Fritidstilbod Flora kommune vil vidareføre sine eksisterande fritidstilbod i Miljøhuset. Det skal og leggast til rette for at lokale ved og i Miljøhuset kan nyttast av frivillige lag og organisasjonar til fritidstilbod for born og unge med funksjonshemmingar. Kommunen skal i planperioden samarbeide med frivillige lag og organisasjonar for å legge til rette for gode fritidsarenaer. Det er eit mål at alle barn skal få tilbod om å være deltakande i ein fritidsaktivitet uavhengig av foreldra si betalingsevne. Tidlig innsats i sårbare familiar. Eit tett samarbeid mellom tenestene som møter sårbare familiar på eit tidleg tidspunkt er naudsynt, og kan vere avgjerande for barnets utvikling. I planperioden skal kommunen spisse førebyggande tiltak når det gjeld å bygge omsorgskompetanse og samspelkompetanse mellom foreldre og barn i sårbare familiar. Fråfall i skule og sosial ulikskap Gjennomføring av skulegang er eit av det viktigaste tiltaka for utjamning av sosial ulikskap. Tidlege teikn på risiko for fråfall i skule skal fangast opp. Eit stort og uforklarleg fråvær allereie i barnehage kan være eit tidleg teikn på fråfall i skule. Helsesøsterressurs skal i planperioden bli meir tilgjengeleg for barnehage, skulebarn og ungdom, styrke oppfølginga av barn og familie, og være med på å førebygge fråfallet i skulen. I planperioden skal vi på hensiktsmessig måte implementere at helsesøster har faste dagar i månaden i barnehage og gjennomfører barnekontrollar i barnehagen. Helsesøster skal delta i faste samarbeidsmøter i barnehagen rundt enkeltbarn, der foreldra gir samtykke til dette. I planperioden skal det og på hensiktsmessig måte implementerast at helsesøster utfører førskulekontroll ute på skulane. Helsesøster skal rundt i klassane på barnetrinnet og gjere seg kjent med elevane. Helsesøster har undervisning i skulen jamfør Skulehelseplan 2014, og er synleg og tilgjengeleg for barn og tilsette i skulen. Helsesøster deltek jamleg på samarbeidsmøte i skulen. Ein må utarbeide gode metodar og følgje opp barn og unge individuelt på ein hensiktsmessig måte med mål om å fullføre skulegang. Los funksjon i ungdomsskulen, Nav-rettleiar i vidaregåande skule sosiallærar, skulehelsetenesta, lærarar, lege og andre aktuelle samarbeidspartnarar må arbeide aktivt saman for å unngå fråfall. Mål: 1. Heilskapleg organisering av tenester for barn og unge med omfattande behov. Personell følgjer barnet uavhengig av organisasjonsstruktur der det er hensiktsmessig utifrå barnets behov. 2. Gode overgangar i tenestene til barn og unge med omfattande hjelpebehov. 3. Auka fleksibilitet og kvalitet på avlastningstenester til foreldre med funksjonshemma born 4. Alle barn skal ha sosiale arenaer der dei trivast og er trygge. 5. Tilgjengelege fritidstilbod som sikrar utjamning av sosial ulikskap og god inkludering. 6. Tidleg innsats skal minke skjeivutvikling og fråfall i skule som følgje av sosial ulikskap. 7. Tilgjengeleg skulehelseteneste for elevane. 8. Alle gjennomfører vidaregåande opplæring på normert tid 9. Læring- og meistringstilbod, foreldrestøttande tiltak og førebygging styrker foreldrekompetansen i sårbare familiar. 18

66 Tiltak: 1. Planlegge og iverksetje organisatoriske løysingar som legg til rette for meir fleksibel ressursbruk mellom tenester som arbeider med barn og unge med omfattande behov. 2. I planperioden skal Furutun nyttast som avlastningsbustad til foreldre med funksjonshemma barn. 3. Planlegge for Miljøhuset som arena for avlastning, fritidstilbod, jamfør kap. 3, tiltak 8 og Koordinerande Eining vert sakkyndig instans med mynde og legitimitet til å pålegge tverrfagleg sakkyndig vurdering. 5. Frivilligsentralen søker aktivt på midlar som gjeld aktivisering og inkludering av utsette barn og familiar. 6. Svangerskapskurs for innvandrarkvinner, som vert vidareført etter fødsel som foreldrekurs. Gruppebasert rettleiingsopplegg med bruk av ICDP som metoderetta foreldrestøttande tiltak. 7. Kompetansebygging hos tilsette i metoden TIBIR som er program for førebygging og behandling av åtferdsvanskar hos barn. 8. Lage prosedyrar og rutinar for oppfølging av fråvær frå barnehage av, og trinnvis gjennom skuleløpet. 9. Implementere at helsesøster har faste dagar i månaden i barnehage og gjennomfører barnekontrollar i barnehagen 10. Implementere at helsesøster utfører førskulekontroll ute på skulane. 11. Helsesøster skal rundt i klassane på barnetrinnet og gjere seg kjent med elevane. Økonomiske konsekvensar: 1. Planlegginga innanfor tenestene sine eksisterande rammer. Konsekvens av organisasjonsendring vert å kome attende til. 2. Utstyr eingongsutgift kr Framtidig bruk Miljøhuset: 1 mill. i 2017 ( rådmannen sitt framlegg til budsjett ) 4. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 5. Søke eksterne middlar 6. Søke midlar + rammeoverføring? 7. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 8. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 9. Ressursar til helsesøsterkontor i barnehage 10. Ressursar til helsesøsterkontor i skule. 11. Tiltaket vert finansiert innanfor tenestene sine eksisterande rammer 2 Økonomiske konsekvensar av kap. 3. tiltak 8 og 9 er den same millionen 19

67 Kapittel. 5. Skjematisk tiltaksplan Skjemaet syner når tiltaka skal planleggast, starte, iverksetjast, gjennomførast, eller være i drift. Fleire av tiltaka krev finansiering utover budsjett og økonomiplan. Desse vert å kome attende til i årlege budsjettprosessar. Framtidas helse,-rehabiliterings -og eldreomsorg Flora kommune skal ha ein heimebasert omsorgsprofil, med styrking av heimetenester. Finansiering vert å kome attende med i årlege budsjettprosessar 2 Flora kommune skal planlegge fleire døgnplassar som Omsorg Pluss konsept. Planlegginga skal inkludere innfasingsplan for bruk 3 Utbygging av heildøgnsbemanna omsorgsbustader i sentrum skal lokaliserast til "Docen" området. Kapasiteten skal nyttast før ein nyttar sjukehusbygget/tomta til omsorgsføremål med bemanning. Driftskonsekvensar bemanning vert å kome attende med i årlege budsjettprosessar. 4 Fleire brukargrupper kan bu i same området. Det skal leggast til rette for fleksibel bruk for alle grupper i alle aldrar. Utarbeiding av bustadplan vert finansiert innanfor eksisterande budsjettrammer, del av Husbank-prosjekt. 5 Behov for å utvide omfanget av omsorgsbustader i Eikefjord etter Omsorg Pluss modell vert omsyntatt i planlegginga av ytterlegare behov for omsorgsbustader etter at Docen 2 er realisert. 6 Oppstart planlegging av auka institusjonskapasitet vert januar Planlegginga skal ta utgangspunkt i oppdaterte framskrivingar og dekningsgrader etter vriding til heimetenestemodell Tiltak i 2017 Styrking 1,1 mill. Tiltak i 2017 Øk. kons Lage bustadplan 2017 Tiltak i 2018 Styrking 1 mill. Tiltak i 2018 Øk. kons Tiltak i 2019 Øk. kons Øk. kons Tiltak i 2020 Øk. kons Starte planlegging 200` kostnad Øk. kons Starte planlegging Starte planlegging jamfør tiltak 2. 7 Ivareta og styrke samarbeidet med frivillige lag og organisasjonar. Vidare satsing på Lev Vel prosjektet og den kulturelle spaserstokken. 8 Utarbeide Handlingsplan for Velferdsteknologi i 2017 der ein avklarar behov for ny teknologi. Det må skje ei avklaring av kompetansebehov og utarbeide planar for opplæring, og identifisere og realisere gevinstpotensiale ved innføring av velferdsteknologi. I planen skal det leggast inn tiltak som omfattar kvardagsmeistring og førebyggande heimebesøk. Tiltak i 2017 Tiltak i 2017 Tiltak i 2018 Tiltak i 2019 Tiltak i 2020 Finansierast innanfor eksisterande budsjettrammer 9 Utarbeide kommunal forskrift for rett til sjukeheimsplass Tiltak i 2017 Utarbeiding av forskrift finansierast innanfor eksisterande budsjettrammer 20

68 Framtidas helse-omsorg og rehabiliteringsteneste for vaksne med omfattande behov Opprette bustadkontor med oppfølgingsteneste frå sommaren Økonomi skal avklarast og det vert lagt fram sak frå rådmannen til Flora bystyre i forbindelse med revidert budsjett Dagens bu-og miljøavdelingar i Omsorgstenesta skal organiserast som tverrfagleg samansette arbeidslag etter anbefalte storleikar, med dreiing frå bustadbaserte tenester til heimebaserte tenester Oppstart i ` årleg drifts effekt Oppstart i ` årleg drifts effekt 700` årleg drifts effekt 700` årleg drifts effekt Øk. kons Øk. kons Øk. kons Økonomi skal avklarast i planperioden. Finansiering vert å kome attende med i årlege budsjettprosessar 3 Tiltakstenesta skal i planperioden organiserast som arbeidslag med heildøgnsteneste etter heimetenestemodell. Finansiering vert å kome attende med i årlege budsjettprosessar 4 Vidareutvikle primærhelseteam og oppfølgingsteam frå Starte med brukarar med omfattande behov for fleirfagleg kompetanse. 200` over statsbudsjett et for KAD rus/psykiatri i 2017 Oppstart 2017 Oppstart ny org i Øk. kons Drift 2019 Øk. kons Drift 2020 Øk. kons Drift 2018 Drift 2019 Drift 2020 Innanfor eksisterande budsjettrammer og søke ekstern finansiering 5 Tildelingspraksis på tenester til brukarar der ein legg meir til grunn heilskapsvurderingar. Oppstart 2017 Drift 2018 Drift 2019 Drift 2020 Finansiering innanfor eksisterande budsjettrammer 6 Ha klare inklusjons og eksklusjonskriterie for helsehjelp og kvar helsehjelpa skal bli gitt til gruppa rus/psykiatri når det gjeld kommunen sine forpliktingar gjeldande kommunalakutt døgn rus og psykiatri frå Tiltak i 2017 Drift 2018 Drift 2019 Drift 2020 Finansiering innanfor eksisterande budsjettrammer 7 Sampro nytte systemet for individuell plan, koordinator og ansvarsgrupper for brukarar med behov for langvarige og koordinerte tenester. Tiltak 2017 Drift 2018 Drift 2019 Drift 2020 Finansiering innanfor eksisterande budsjettrammer 8 Miljøhuset skal i planperioden planleggast og byggast ut til å være arena for auka satsing på dagog aktivitetstilbod til nye brukargrupper. 9 Planlegging frå tiltak 8, skal og omfatte "Nye Miljøhuset" som arena for avlastning, treningsbustad og framtidige bustader til vaksne med omfattande behov. Oppstart planlegging i `lagt inn i rådmannens framlegg til budsjett 2017 Oppstart planlegging i 2018 Øk. kons Øk. kons Øk. kons Øk. kons Finansiering under tiltak 8. 21

69 10 Lage bustadplan for omdisponering av bustader innan omsorgstenesta som ikkje er driftsoptimale for brukarar som treng stor grad av bemanning. Gjennomføras t i 2017 Finansiering innanfor eksisterande budsjettrammer 11 Kvalitetsindikator : Brukarundersøkingar annakvart år. Dialogkafe årleg. Dialogkafe Dialogkafe Brukarus. Dialogkafe Dialogkafe Brukarus. Finansiering innanfor eksisterande budsjettrammer 12 Innføre aktivitetskrav for økonomisk sosialstønad Planlegging og Oppstart i ` i 2017 i statlege overføringar 13 Nytte inntil 2 bueiningar i "Docen 2" som rehabiliterings -og kortidsplassar. Drift 2018 Drift 2019 Drift 2020 Oppstart i `årleg kostnad Drift `årleg kostnad Drift `årleg kostnad 22

70 Helse-og omsorgstenester til barn og unge med omfattande behov Planlegge og iverksetje organisatoriske løysingar som legg til rette for meir fleksibel ressursbruk mellom tenester som arbeider med barn og unge med omfattande behov. Planlegginga innanfor tenestene sine eksisterande rammer. Økonomisk konsekvens av organisasjonsendring vert å kome attende til. 2 I planperioden skal Furutun nyttast som avlastningsbolig til foreldre med funksjonshemma barn. Driftsrammer for 2017 er lagt inn i Omsorgstenesta sitt budsjett.. Ved auka drift vert det å kome attende til i årlege budsjettprosessar. 3 Planlegge for Miljøhuset som arena for avlasting og fritidstilbod jamfør kap. 3 tiltak 8 og 9. 4 Koordinerande Eining vert sakkyndig instans med mynde og legitimitet til å pålegge tverrfagleg sakkyndig vurdering. Finansiering innanfor tenestene sine rammer 5 Frivilligsentralen søker aktivt på midlar som gjeld aktivisering og inkludering av utsette barn og familiar. 6 Svangerskapskurs for innvandrarkvinner, som vert vidareført etter fødsel som foreldrekurs. Gruppebasert rettleiingsopplegg med bruk av ICDP som metoderetta foreldrestøttande tiltak. Styrka helsesøsterteneste med innvilga 1,5 mill i prosjektmiddlar i 2017 som eingongssum 7 Kompetansebygging hos tilsette i metoden TIBIR som er program for førebygging og behandling av åtferdsvanskar hos barn. 8 Lage prosedyrar og rutinar for oppfølging av fråvær frå barnehage av, og trinnvis gjennom skuleløpet Planlegging Iverksetjing Implemen tering Utstyr eingongsutgift 230` Oppstart i 2017 Drift 2018 Øk. kons Drift 2019 Øk. kons Implemente ring Drift 2020 Øk. kons Øk. kons Øk. kons Øk. kons Øk. kons Oppstart og iverksetjing Drift 2018 Drift 2019 Drift 2020 Drift 2017 Drift 2018 Drift 2019 Drift 2020 Planlegging og iverksetjing Øk. kons Planlegging og iverksetjing Planlegging Drift 2018 Øk. kons Drift 2019 Øk. kons Drift 2020 Øk. kons Drift 2018 Drift 2019 Drift 2020 Implemente ring Drift 2019 Drift 2020 Finansiering innanfor tenestene sine rammer 9 Implementere at helsesøster har faste dagar i månaden i barnehage og gjennomfører barnekontrollar i barnehagen Økonomiske konsekvensar i form av tilrettelegge areal 10 Implementere at helsesøster utfører førskulekontroll ute på skulane. Planlegge Iverksetje Drift 2020 Planlegge Økonomiske konsekvensar i form av tilrettelegge areal 11 Helsesøster skal rundt i klassane på barnetrinnet og gjere seg kjent med elevane. Planlegge og iverksetje Drift 2019 Drift

71 24

72 Vedlegg Helse,-sosial og omsorgsplan Faktagrunnlag og premiss for Helse,-sosial og omsorgsplan Flora kommune

73 Innhold LOVGRUNNLAG, NASJONALE FØRINGAR OG LOKALE PLANAR Kapittel 1. Statlege og kommunale føringar for dei kommunale helse,-sosial og omsorgstenestene Lov om kommunale helse-og omsorgstenester. (KHOL) Lov om pasient og brukarrettar Lov om folkehelsearbeid Meld.St. 26 ( ). Fremtidens primærhelseteneste Omsorg regjeringas plan for omsorgsfeltet Demensplan Flora kommune Plan mot vold i nære relasjonar Flora kommune ruspolitisk handlingsplan Flora kommune - Bustadsosial programplan PREMISSLEVERANDØRAR FOR HELSE-OG OMSORGSTENESTENE Kapittel 2. Premissleverandørar for tenesteutvikling Framtidas bu- og miljøteneste. Analyse og anbefalingar Kostnadsnivå Omsorgstenesta Kapittel 3. Befolkningsutvikling og brukargrupper Den eldre og yngre befolkinga i Flora kommune Framskrivingar og utviklingstrekk Brukarundersøking i omsorgstenesta Vaksne med omfattande behov for bistand Skader og funksjonshemmingar etter sjukdom eller ulykker Rus og psykiatri Psykisk utviklingshemming Barn og unge med omfattande behov Barn/ungdom med samansette problemstillingar Born og unge med ulik grad av utviklingshemming Kapittel 4. Folkehelse og sosial ulikskap Folkehelsa i Flora kommune Sosial ulikskap Kapittel 5. Innvandring og intergrering Kapittel 6. Kompetanse og rekruttering Kompetanseoversikt i tenestene Kapittel 7. Mulighetsstudie bruk av Miljøhuset og Furutun

74 LOVGRUNNLAG, NASJONALE FØRINGAR OG LOKALE PLANAR. Kapittelet som følger omfattar lovgrunnlag, og strategiske statlege og kommunale føringar for helse,- sosial og omsorgstenestene i planperioden. Kapittel 1. Statlege og kommunale føringar for dei kommunale helse,- sosial og omsorgstenestene. Kommunane si lovmessige plikt til å yte helse og omsorgstenester er nedfelt i lov om kommunale helse og omsorgstenester m.m., med tilhøyrande føresegner. Lovgrunnlaget, og dei nyaste statlege føringane vert lagt til grunn for korleis vi strategisk planlegg helse og omsorgstenestene i planperioden Lov om kommunale helse-og omsorgstenester. (KHOL) Kommunen sine plikter er samla i lov om kommunale helse-og omsorgstenester. Sørgje-for-ansvaret til kommunen. Kommunen skal sørgje for at alle får naudsynte helse-og omsorgstenester. Kommunen kan velgje korleis tenestene skal organiserast så lenge totaltilbodet er forsvarleg for den einskilde. Lova gjeld for alle pasient og brukargrupper. Lova gir ei klar ansvarsplassering. Ansvaret inneber ei plikt til å planlegge, utføre, evaluere og korrigere verksemda slik at innhaldet og omfanget av tenestene er i samsvar med regelverket. (Internkontroll) Kommunen sitt overordna ansvar for helse-og omsorgstenester. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse-og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav eller lov fastsatt i forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold. Kommunens helse-og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse-og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras. Ansvaret til kommunen- tenesteplikter: Kommunen skal mellom anna tilby følgjande tenester; Helsefremmande og førebyggjande tenester, herunder skulehelseteneste og helsestasjonsteneste. Svangerskaps og barselomsorgstenester, Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjonar herunder legevakt, heildøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldeteneste. Utredning, diagnostisering og behandling herunder fastlegeordning. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Andre helse-og omsorgstenester herunder helsetenester i heimen, personleg assistanse herunder praktisk bistand og opplæring støttekontakt, plass i institusjon og avlastningstiltak. Kommunen har og ansvar for å mellom anna tilby å organisere tenester som omsorgsløn, bustad til vanskeligstilte, brukarstyrt personleg assistent og helse og omsorgsteneste til innsette i fengsel. Føresegnene om rettstryggleik ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personar med psykisk utviklingshemming i tidlegare sosialtenestelov er videreført i lov om kommunale helse og omsorgstenester kap 9. Virkeområda for kapittel 9 er samordna med reguleringa etter KHOL 3-2 nr 2

75 6. jf. KHOL 9.2 første ledd. KHOL kapittel 9 er meint å vere ei rein vidareføring av sosialtenestelova kapittel 4a, 1.2. Lov om pasient og brukarrettar Rettane til pasient og brukarar er samla i pasient og brukarrettslova. Føremålet med lova er å: "bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet og gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse og omsorgstjenester" Føresegnene i lova skal: "bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse-og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasient og brukers liv, integritet og menneskeverd" Lov om folkehelsearbeid Lov om folkehelsearbeid skal medverke til ei samfunnsutvikling som styrker folkehelsa og utjamnar sosial ulikskap i helse og levekår. Lova skal avklare ansvar og oppgåver samt vere eit verkty for kommunar og fylkeskommunar for å møte framtida sine helseutfordringar. Den er og forpliktande i høve sentral mynde, til å støtte kommunar og fylkeskommunar i folkehelsearbeidet. Ansvaret for folkehelsearbeid er lagt til kommunen i sin heilheit Meld.St. 26 ( ). Fremtidens primærhelseteneste. Meldinga er regjeringa sin politiske plattform for den kommunale helse- og omsorgstenesta. Meldinga gir eit samla utfordringsbilde. Utfordringane er knytt til brukarorientering, leiing, rekruttering, kompetanse, organisering og arbeidsformer, tilgjengelighet, finansieringsordningar, roller og ansvar. Det er og utfordringar knytt til endringar i demografi, med fleire eldre og fleire innvandrarar, og utfordringar i sjølve sjukdomsbildet. Kommunane må oppfylle Samhandlingsreforma sine intensjonar om koordinerte og heilskaplege pasientforløp, meir førebygging og tidleg innsats og fleire tenester nær brukarane. Personellressursane må nyttast betre, og det må leggast meir vekt på førebygging og læring og meistring. Det er store utfordringar når det gjeld bærekraft. Dagens teneste er i liten grad utforma til å møte morgondagens behov. Framtidas tenester må derfor ha naudsynt fleksibilitet og omstillingsevne. Meldinga sine generelle tiltak: Saman med pasient, brukar og pårørande. Brukaren skal få ivaretatt sine grunnlegande behov og få moglegheita til å leve eit godt og aktivt liv i fellesskap med andre. Dette inneber å ta i bruk brukaren sine ressursar på nye måtar, med auka fokus på meistring og erfaringskompetanse. Ny teknologi og nye arbeidsmetodar skal takast i bruk, og pårørande og frivillege skal få ein større og tydelegare plass i helse- og omsorgstenesten. 3

76 Organisering av primærhelseteam Primærhelseteam er ei fleirfagleg gruppe med helse- og omsorgspersonell som arbeider saman for å levere lokalt tilgjengelege helse- og omsorgstenester. Kjerna i primærhelseteamet er lege og sjukepleiar, men kan og ha andre deltakarar, enten fast eller tilknytt. Lokale behov og forhold avgjer. Etableringa av primærhelseteam vil bidra til meir koordinerte tenester, mogleggjere større bredde i tenestetilbodet og bidra til riktigare arbeidsfordeling mellom personellgrupper, og dermed betre bruk av dei samla ressursane. Etablering av primærhelseteam vil innebære ein ny arena der viktige opplæringsbehov kan ivaretakast betre enn dei vert i dag. For særskilte grupper kan det være aktuelt å danne oppfølgingsteam. Dette kan være demensteam, palliasjonsteam, mm. Nye arbeidsmetodar vil bidra til å auke tilgjengelegheita til pasientnære tenester. Kompetanse Kommunane må ha oppdatert informasjon om personell og kompetansebehov i den kommunale helseog omsorgstenesta. Det er eit behov for fleire med helse,-og sosialfagleg kompetanse, fleire med høgare helsefagleg kompetanse, og ikkje minst større tverrfagleg bredde enn før som er tilpassa dei utfordringane som brukarane har. Leiing God og tydeleg leiing er avgjerande. Leiinga må ha kompetanse, visjonar og vilje til å være med på å utvikle framtidas tenester. Pasienten /brukaren skal oppleve helse- og omsorgstenester av høg kvalitet som er heilskaplege og koordinerte. Leiing handlar om å planlegge, gjennomføre, evaluere og eventuelt korrigere tiltak som får tenestene til å utvikle seg på ein god måte. Leiinga må sørge for at det vert planlagt for naudsynt kapasitet og kompetanse, samhandling mellom deltenester og på tvers av forvaltningsnivå, og god informasjonsutveksling. Leiinga skal legge til rette for brukarmedverknad. Leiinga har ansvar for den faglege kvaliteten og pasientsikkerheten i tenestene. Leiaren skal etablere naudsynte styringssystem i form av rutiner, avvikssystem og faglege prosedyrer. Teknologi og data for forvaltning og tenesteutvikling Teknologi vil vere ein av bærebjelkane i framtidas helse-og omsorgsteneste. Informasjonsteknologi (IKT) kan bidra til betre kvalitet og pasientsikkerheit. Nye digitale tenester på nett vil i større grad bidra til at innbyggjarane og pasientane kan ta aktive val rundt eigen helse, og gi dei betre moglegheit til å påverke eige tilbod. Meldinga sin beskrivelse av tiltak innanfor enkeltområde: Barn og unge Dei viktigaste tenestetilboda retta mot denne gruppa er dei helsefremmande og førebyggande tenestene og den tidlege innsatsen som vert ytt gjennom helsestasjon og skulehelsetenesta. For å avdekkje og hjelpe barna, ungdomane og deira familiar raskt må mange aktørar samarbeide og arbeide koordinert. Habilitering og rehabilitering Opplæring av brukarar og pårørande er avgjerande for å meistre livet med sjukdom eller funksjonsnedsetting. Behandling og rehabilitering i brukaren sin eigen heim gir størst gevinst og størst pasienttilfredshet. Primærhelseteam vil bidra til å ivareta betre opplærings- og oppfølgingsbehovet til desse pasientane. Kvardagsrehabilitering er eit aktuelt tiltak for personar med akutt funksjonsfall, men og for personar med gradvis funksjonstap eller ved progredierande sjukdom, som for eksempel demens, for å bevare og betre brukarane sine funksjonar lengst mogleg. Opplæring og rehabilitering Meldinga tydeleggjer plikta som kommunane har til opplæring av pasientar og pårørande. Opplæring er eit sentralt element i eit rehabiliteringstilbod og heilt naudsynt for å skape meistring. Når brukarar vert spurt om kva som er viktig for dei, er meistring av daglege gjeremål ofte svaret. 4

77 Øyeblikkelig hjelp. Regjeringa vil bidra til ei fagleg styrka heimebasert helse-og omsorgsteneste som eit viktig supplement til legevakt og øyeblikkelig hjelp tilbod. Ved godt samarbeid mellom tenestene og forvaltningsnivåa kan det bli etablert alternativ til innlegging i sjukehus eller et kommunalt øyeblikkeleg hjelp tilbod. Vold og overgrep Regjeringa vil forsterke arbeidet med å utvikle tenestene på dette området. Tydeleggjere ansvar i lov, auke kompetansen og gjøre dei kommunale helse,-og omsorgstenestene, inkludert fastleger og legevakt, betre i stand til å avdekke og bekjempe overgrep. Omsorg Meldinga som heiter Omsorg 2020 vart lagt fram samtidlig som Framtidas Primærhelseteste, og vert omtalt i eige kapittel i denne plan. En heilhetlig teneste pasientens helseteneste. I åra framover vert det naudsynt å bygge ned organisatoriske, og andre skiller mellom ulike typer helsetenester og mellom helse-og omsorgstenester i kommunen. Psykisk helse og rus Er blant dei største utfordringane vi har i dag. Mennesker med alvorlige psykiske helse og rusproblem får i for liten grad samanhengande og koordinerte tenester. Mange manglar tilknyting til arbeidslivet. Helsepersonell må i større grad se arbeid og aktivitet for denne gruppa som eit ledd i, og eit mål for behandlinga Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphald for psykisk helse og rus frå Eit av tiltaka når det gjeld psykisk helse og rus er at det vert innført øyeblikkelig hjelp tilbod for pasientar og brukarar med psykiske lidingar og rusmiddelproblem frå Omsorg regjeringas plan for omsorgsfeltet Omsorg 2020 omfattar tiltak som følger av Omsorgsplan 2015 og Stortingets behandling av Meld.St. 29 ( ) Morgendagens Omsorg, jf Innst 447 ( ), samt øvrige tiltak for å styrke kvaliteten og kompetansen i omsorgstenestene. Det er ei oppmoding frå Helsedirektoratet å nytte strategier, målsettinger og tiltak i Omsorg 2020 i sitt planarbeid. Dei 5 hovudsatsingane i Omsorg 2020: Saman med brukar, pasient og pårørande Regjeringa ønskjer å skape ei helse,-og omsorgsteneste som bidrar til at den einskilde tenestemottakar får moglegheit til å leve eit aktivt og godt liv, til tross for sjukdom, problem og funksjonstap. Brukarane skal få større innflytelse på eigen kverdag, gjennom meir valfridom og eit større mangfold av tilbod. Dette innebærer å ta i bruk brukarane sine ressursar på nye måter, med auka fokus på eigenmeistring og den einskildes erfaringskompetanse som grunnlag for utvikling av tenestene. Ei fagleg sterk helse-og omsorgsteneste Det er trong for fagleg omstilling med endra og høgare kompetanse, nye arbeidsmetodar og nye faglege tilnærmingar. Fagleg omstilling i tenestene er mellom anna knytt til ei sterkare vektlegging av meistring, rehabilitering, førebygging, tidleg innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøarbeid, rettleiing av pårørande og frivillege og til innføring av velferdsteknologi. I tillegg skal den medisinskfaglege oppfølginga av omsorgstenesta sine brukarar verte betre. Systematisk kvalitetsarbeid, organisering og leiing skal i større grad bli sett på dagsorden. En sterk omsorgsteneste krev fagleg og strategisk god leiing. 5

78 Moderne lokaler og buformer Framtidas sjukeheimar/institusjonar og omsorgsbustader må tilpassast og utformast ut i frå det behov som morgondagens brukarar har. Dette vil krevje eit mangfold av buformer. Moderne og godt utstyrte lokale er og avgjerande for effektiv drift og eit godt arbeidsmiljø for dei som vil arbeide i denne sektoren. Den nye heimetenesta Både kvalitets-og ressursmessig ligg det eit stort potensiale i ei enda sterkare utbygging av heimetenestene. Dei heimebaserte tenestene møter ofte brukarane og pårørande i ei tidleg fase av sjukdomsutvikling, og kan bidra til at dei kan leve og bu sjølvstendig og ha ein aktiv og meiningsfull kvardag i fellesskap med andre. Ei sterkare heimeteneste kan og førebygge ytterlegare funksjonssvikt og sjukdomsutvikling og bidra til å utsetje institusjonsinnlegging eller gjere institusjonsopphald unødig. Det er difor behov for å auke satsing på heimetenester og tidleg innsats. Dette vil og gje grunnlag for å vidareutvikle samarbeidet mellom den offentlege omsorgstenesta, den frivillege og familiebaserte omsorga og spesialisthelsetenesta. Fornying og innovasjon. For å bidra til gode og bærekraftige helse-og omsorgstenester i framtida er det behov for å utforme nye løysingar ved å mobilisere samfunnets samla omsorgsressursar, ta i bruk ny teknologi og nye faglege metoder og støtte lokalt innovasjonsarbeid Demensplan 2020 Demensplan 2020 er regjeringas plan for å utvikle eit samfunn som tar vare på og integrerer personar med demens og deira pårørande i samfunnet. Demensplan 2020 foreslår 5 strategiske grep. Desse er førebygging, diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose, aktivitet, mestring og avlastning, pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassa tenestetilbod, samt involvering og deltaking. Konkrete tiltak som demensplan 2020 foreslår for perioden er: - Pårørandeskule og samtalegrupper - Utvikle brukarskule - Utvikle og implementere modellar for systematisk oppfølging etter diagnose - Utvikle og implementere gode modellar for heimetenester til personar med demens - Bygge ut aktivitetstilbod for heimebuande med demens med mål om lovfesting av tilbodet Utvikle fleksible avlastningstilbod for pårørande til personar med demens. - Gjennomføre informasjonskampanje om demens. - Samarbeid med og støtte frivillege organisasjonar som driv lokalt informasjonsarbeid om demens. - Gi grunnleggande opplæring i demens og opplæring i utredning og diagnostisering av demens. - Utvikle og implementere nasjonal fagleg retningslinje mot demens. - Utvikle og implementere opplæringstiltak for lindrande behandling til personar med demens - Bygge og modernisere omsorgsbustader og sjukeheimar slik at dei er tilpassa personar med demens. - Styrke forskinga på demens Flora kommune Plan mot vold i nære relasjonar Flora kommune har utarbeidd og vedtatt Handlingsplan mot vold i nære relasjonar Flora kommune satsar på kunnskap om å tidleg avdekke vold, og iverksetje handling. God samhandling og tverrfagleg arbeid for å sikre eit kunnskapsbasert og samordna hjelpetilbod for bekjemping av vold og overgrep er viktig. Det er eit mål og gjere innbyggjarane i Flora kommune, og det offentlege Flora i betre stand til å beskytte personar som er ofre for vold og overgrep. Planen er bygd opp med ein handlingsplandel, og ein faktadel med brukerperspektiv. Den er og eit kunnskapsdokument med rutiner og handlingsark for tenestene. Planen i sin heilhet ligg tilgjengeleg på 6

79 handlingsplan mot vold i nære relasjonar. Ved at planen vert implementert, er den med på å auke kunnskapen om vold og overgrep, og målet er at auka kunnskap vil gjere det enklare og tryggare å våge og sjå og tore å handle. Strategiområda i planen er: 1. Kunnskap og kompetanse om vold avdekking og hjelp 2. Samarbeid og samhandling for eit samordna hjelpetilbod 3. Identifisere ofre for vold i nære relasjonar og å sikre nødvendig hjelp og beskyttelse. Område Tiltak / Virkemiddel Mål Kunnskap og kompetanse om omfang av vold, årsaker, karakter og konsekvensar av vold og overgrep, samt kunnskap om voldsutsettes behov for hjelp, er avgjerande for god kvalitet i tenestene. Samle årlege fagdagar til felles tverrfaglege kompetanseløft innanfor området vold i nære relasjonar. Kunnskap om "Korleis vere foreldre". " Foreldreskule" (Læring og meistring) til grupper, der ein ser behov for rettleiing i høve oppdragarrolla og korleis vere foreldre. Felles auka kunnskap til alle tilsette om vold i nære relasjonar. Teikn på vold eller overgrep, handling, tiltak og ansvar. Tørre å handle. Minke tal ungar som opplev vold ved å auke kunnskap om foreldrerolla hos foreldre og omsorgspersonar. Samarbeid og samhandling for eit samordna hjelpetilbod. Vi skal oppnå eit betre koordinert og samordna hjelpeapparat for å avdekke vold og overgrep, og for å tidleg kunne iverksetje tiltak Frivillig sektor har og ei viktig rolle fordi dei møter born og unge i fritida. Vaksne som er på born og unge sine sosiale arena vert er viktige ressursar i det sosiale arbeidet, og dei må bidra til å avdekke vold og overgrep. Identifisere ofre for vold i nære relasjonar og å sikre nødvendig hjelp og beskyttelse. Identifisering av vold som årsak til ei rekke symptom er ein føresetnad for å iverksetje adekvate og målretta tiltak. Ha på plass melderutinar, kommunikasjonsrutinar og handlingsark for ulike case i alle avdelingar, og gjere dei kjent for alle tilsette. Nytte og videreutvikle dei tverrfaglege strukturane og moglegheitene vi har til betre samhandling mellom tenestene Inkludere tannhelsetenesta i eit større tverrfagleg samarbeid, og gjort kjent med dei fagmiljø som er etablert i kommunen. Danne eit tverrfagleg "ressursteam" beståande av tilsette frå helsestasjon, barnevernstenesta, fysio/ergoterapeut og PP-tenesta for observasjon av barn i barnehagar. Tiltakskorta/kartleggingsverktøyet "Våge å se, våge å spørre, tørre å handle" skal vere kjent i avdelingane, og skal implementerast til bruk ved Rutinar, handlingsark og allereie eksisterande strukturar er kjend og implementert i kommunen. Tidleg identifisere barn i risiko. Styrke førebyggjande arbeid. Identifisere personar som er utsett for vold eller overgrep så dei kan få hjelp 7

80 medarbeidersamtale Kunnskap om teikn som kan tyde på vold eller overgrep. Det er utarbeidd overordna gjeldande rutine for alle tilsette i Flora kommune. Denne skal være synleg og tilgjengeleg på alle offentlege kontor. 8

81 1.8. Flora kommune ruspolitisk handlingsplan I fylgje alkohollova 1-7d skal kommunen utarbeide ein alkoholpolitisk handlingsplan. Ruspolitisk handlingsplan i seg sjølv er ikkje ein plan kommunen er pålagt å utarbeide med heimel i lov eller føresegn. Planen er meint vere eit verkty for planlegging, organisering og styring av kommunen sin ressursinnsats og tenestetilbod på dette området. Kommunen er gjennom ulike lover pålagt å gjennomføre ei rekke oppgåver på rusmiddelområdet. Dei viktigaste er: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetjing av alkoholhaldig drikk med seinare tillegg og endringar. Lov av 18 desember 2009 nr 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen Lov av 19 november 1982 nr. 66 om helsetenester i kommunen Lov av 17. juni 1992 om barneverntenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsame sjukdomar Lov av 2. juni 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Flora kommune har eit lovpålagt ansvar i høve rusfeltet. Lovverket seier kva kommunane skal gjere, saman med ulike statlege føringar. Ein rusplan er i så måte eit viktig verkty for å systematisere og samorganisere dei ulike tenestene. Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Flora skal vere heilheitleg, og dekke heile det rusfaglege område frå generelt førebyggande fokus, via skjenke- og løyvepolitikk til innsats retta mot etablert rusproblematikk. Planen omfattar strategiar og tiltak. Det er viktig å understreke at det kommunale ansvaret innan rusfeltet ligg på ulike plan. Kommunen har ansvaret for både førebyggjande arbeid, oppfylging av kvar einskild rusmiddelbrukar ved mellom anna å leggje til rette for ein behandlingsplan, og ein plan for ettervern. Retningslinene for sals- og skjenkeløyve er eit viktig verkemiddel for å avgrense tilgang og konsum av alkohol. Desse vert rullert kvart 4. år, siste rullering vart gjort mars Gjennom kontroll- og løyvepolitikken har kommunen ansvar for noko av dei mest sentrale verkemidla for å redusere skadar av alkohol. Flora kommune sitt tilbod skal ha låg terskel, der brukaren sjølv, familie og nettverk i tillegg til offentlege instansar som til dømes lege eller andrelinjetenesta, kan ta kontakt ved behov. NAV arbeider aktivt med levekårkomponentar som til dømes aktivitet/arbeid, bustad og nettverk. Strategiområda i Flora kommune: 1.Førebyggje at folk utviklar rus og kriminalitetsrelaterte problem. 2.Redusere risiko for uhell, skade og ulykke som eit resultat av rusbruk. 3.Bidra til at personar som har rusrelaterte problem kjem ut av rusproblema eller at skad ved rusbruk vert redusert. 4.Samarbeid. Område Tiltak/Verkemiddel Mål Førebyggje at folk ikkje utviklar rus- og kriminalitetsrelaterte problem Tideleg identifisering og intervenering i høve born, unge og familiar som syner teikn og symptom på at dei er i ein risikosituasjon. Gjennomføre kompetansehevande og samarbeidsutviklande tiltak for å betre kommunikasjon, koordinering, tidleg identifisering og intervenering. Styrke skulehelsetenesta og 9

82 Redusere risiko for uhell, skade og ulykke som eit resultat av rusbruk Bidra til at personar som har rusrelaterte problem kjem ut av rusproblem eller at skade ved rusbruk reduserast Auke kunnskap og bevisstheit om alkohol, anna rusbruk og skadeverknadar hjå unge og foreldre. Førebyggje fråfall frå skule. NAV rettleiar i Vidaregåande skule. Implementere BrukerPlan i Flora kommune. Kartlegge og identifisere unge i faresona for å utvikle eit rusproblem. Alkoholpolitiske retningsliner som er eit tydeleg signal om kommunen si haldning til rusmiddlar Betre samordning og samarbeid mellom Flora kommune, politiet, spesialisthelsetenesta og andre samarbeidspartar i høve førebyggje og handtere rusbruk i det offentlege rom. Auka fokus knytt til alkoholfri sone og førebyggje rus- og medikamentavhengigheit Betre samordning, koordinering og planleggjing av behandlings- og rehabilitering. Tilretteleggjing for at personar med Helsestasjonen si rolle i høve born og unge som lever i risikosituasjonar. Hindre fråfall frå Vidaregåande skule. Få oversyn rusbruk blant ungdom og vaksne. Må få med alle instansar for kartlegging av eventuelle brukarar. Avgrense samfunnsmessige og individuelle skadar som alkoholbruk kan innebere. Bidra til eit aktivt førebyggjande arbeid i kommunen. Gje innbyggjarane i Flora ein kontrollert tilgang på alkoholhaldige varer innanfor dei lover og reglar som er gjeldande. Unngå vold, skade, ulykke og andre ikkje ynskjande hendingar. Førebyggje individuelle problem og skade, for å hindre at det oppstår konsekvensar knytt til familie, sosialt nettverk og arbeidsgjevar. Kommunen må ha rutinar som jordmor og lege kan nytte for å identifisere bruk av alkohol, medikament og/ eller andre rusmidlar i svangerskapet. Lege kan tidleg identifisere utvikling av rus- og medikamentrelaterte problem og har dermed mogelegheit til å intervenere ved indikasjon på problemutvikling. Auka kunnskapsnivå. Samhandling på tvers av instansar for å kunne gje best mogleg tenestetilbod til brukar. Kunne tilby eit samordna tenestetilbod til personar som kjem 10

83 rusproblem kan dra nytte av arbeids- og aktivitetsretta tilbod. Auka brukarmedverknad for å sikre tilbod og teneste tilpassa kvar einskild sine ynskjer, føresetnadar og behov. attende til kommunen etter eit rehabiliteringsopphald. Arbeid for sosialhjelp. Vidareføre og utvikle LARA. Fokus på overgang frå kommunal bustad til å leige/kjøpe privat bustad. Samarbeid Vidareføre samhandling med andre offentlege teneste og frivillige organisasjonar for å oppnå koordinerte teneste ved mellom anna tilby personar med rusproblem omsorg, behandling, arbeid, fellesskap og nettverksutviklande tilbod. Bustadoppfylging. Tilpassa arbeids/aktivitetstilbod Oppnå betre teneste til brukar og samarbeidsdialog mellom ulike instansar og frivillige organisasjonar Flora kommune - Bustadsosial programplan I bustadsosial programplan beskriv Flora kommune kva vi vil oppnå med bustadsosialt velferdsprogram i eit 3-5 års perspektiv, og korleis vi vil arbeide for å nå måla. Dette gir grunnlag for tiltak i kommunens øvrige planverk som til dømes kommuneplanen sin samfunnsdel og Helse,-sosial og omsorgsplan Kommunens bustadsosiale arbeid omfattar kommunen sitt arbeid med å framskaffe og tildele bustader, tenester og enkeltvedtak som kan betre brukaranes føresetnad for å skape og meistre eigen bu- og livssituasjon. Arbeid for å redusere utkasting og avgrense bruken av mellombelse butilbod inngår og i bustadsosialt arbeid. Føremålet med det bustadsosiale arbeidet er å sikre at vanskeligstilte i bustadmarknaden kan busetje seg i eigen bustad, og bli buande. Føremålet er og å førebygge og utjamne sosial ulikskap i levekår og helse, betre bumiljø og lokale buforhold. Å være vanskelegstilt på bustadmarknaden er kjennerteikna av den faktiske eller opplevde avstand mellom individets ressursar og dei krav og forventningar som eksisterer i bustadmarknaden. Manglande ressursar kan vere dårleg økonomi, manglande språk/kulturell forståing, manglande kunnskap og eller erfaring, funksjonsnedsettingar, psykiske lidingar, sosiale vanskar, atferdsvanskar, rusproblem eller andre forhold som medfører at utgangspunktet for å meistre å bu er nedsett. Dette kan og vere pris, diskriminering i bustadmarknaden, bustaden si utforming mm. Regjeringas strategi for bustadsosialt arbeid " Bustad for velferd" er langsiktig og gjeld frå 2014 til Den fastsetter følgande nasjonale mål og prioriteringar for det bustadsosiale arbeidet i Norge: Alle skal ha ein god stad å bu. - Hjelp frå mellombels til varig bustad - Hjelp til å skaffe ein eigna bustad Alle med behov for tenester, skal få hjelp til å meistre buforholdet 11

84 - Forhindre utkastingar - Gi oppfølging og tenester i heimen Den offentlege innsatsen skal være heilskapleg og effektiv. - Sikre god styring og målretting av arbeidet - Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon - Planlegge for gode bomiljø. Flora kommune inngikk i 2013 avtale med Husbanken om deltaking i Bustadsosialt velferdsprogram for å løyse bustadsosiale utfordringar på ein betre måte enn i dag. Flora kommune sine satsingar i programmet er nedfelt i ein aktivitetsplan med merksemd på: Planlegging og koordinering av bustadutvikling Utvikling av en optimal bustad- og tiltakskjede Organisering av det bustadsosiale arbeidet Optimal utnytting av Husbankens ulike ordninger Kompetanseheving fagutvikling og nettverk Velferdsteknologi og tenesteinnovasjon Bustadstrategi. Kommunen sin bustadaktivitet er sjølvfinansierande og husleigenivået speglar markedsprisen. Den kommunale bustadmassen skal samsvare best mogleg med dokumenterte bustadbehov.flora kommune bistår personar som har utfordringar med å skaffe seg ein eigen bustad, gjennom råd og rettleiing. Flest mogleg skal intergrerast i den ordinære bustadmarknaden, og kommunen nyttar mellom anna husbanken sitt startlån, "frå leige til eige" metodikk, og bustadoppfølging og miljøarbeid for at flest mogleg skal kome seg inn i den ordinære bustadmarknaden. Dette vert viktige tiltak i planperioden. Forklaring på ulike omgrep som vert nytta i det bustadsosiale arbeidet: Omgrep/forkorting Bustadsosialt arbeid Bustadsosiale virkemiddel Forklaring Alle kommunens tiltak, virkemiddel og tenester for at vanskelegstilte som treng bistand, kan bu i eigen bustad varig. Arbeidet kan vere retta mot spesifikke målgrupper og/eller geografisk avgrensa områder med levekårsutfordringer for å forebygge og utjevne sosial ulikskap, helse, betre bumiljø og lokale butilhøve Tenester, tiltak og økonomiske ordningar innretta for å hjelpe vanskeligstilte på bustadmarknaden, som; Arealplanlegging/regulering, kommunalt disponerte bustader, økonomisk sosialhjelp, rådgjeving, buoppfølging og praktisk bistand i bustad. Husbankens økonomiske lån og tilskotsordningar, som startlån og bustøtte, er dei viktigaste statlege virkemidla. Vanskelegstilte på bustadmarknaden Personar som er i ein situasjon der dei ikkje kan skaffe seg og/eller oppretthalde eit akseptabelt buforhold på den ordinære bustadmarknaden. Vanskelegstilte er personer med nedsett funksjonsevne, utviklingshemming, psykiske lidingar, rus- og/eller psykisk liding (dobbeltdiagnose) og sosialt og -/eller økonomisk vanskeligstilte. Særskilte målgrupper er unge, barnefamiliar og flyktningar. Mål med det bustadsosiale arbeidet: 1. Fleire vanskelegstilte skal bu i stabile og varige buforhold 12

85 2. Heilskapleg planlegging og organisering, Ei heilskapleg planlegging og organisering av det bustadsosiale arbeidet i kommunen, for at organisasjonen skal bruke statlege og kommunale ordningar samordna 3. Områdesatsing, Legge til rette for og bygge fleire bustader, både kommunale og private slik at fleire vanskelegstilte kan bu i varige og stabile butilhøve. Betre utnytting av eksisterande og eventuell ny bustadmasse. Legge til rette for auka samarbeid med private aktørar, kommersielle og frivillige, Auke fokus og kompetanse på bustadsosialt arbeid blant tilsette og folkevalde. Bruke samla ressursar og verkemiddel på ein meir effektiv måte enn det kartleggingar i foranalysa viser. 4. Styrke oppfølgingstenester. Styrke buoppfølging og oppfølging av bygg utøve effektiv bustadforvaltning. Legge til rette for kommunale tenester i offentlege og private utleigebustader på tvers av nivå og etatar Aktivitetsplan i det bustadsosiale arbeidet: 1. Oppretting av bustadkontor. Bustadkontor forvaltar økonomiske verkemiddel 2. Bidra til at fleire vanskeligstilte får stabile og varige buforhold ved å benytte tilgjengelege økonomiske virkemiddel og "frå leige til eige" metodikk. 3. Revidere og ta i bruk retningslinjer for økonomiske verkemiddel 4. Lage bustadplan med fokus på objekt i Planlegge fleire bueiningar inkludert treningsleilighet på Nye Miljøhuset. 6. Evaluere "Ung start i Flora" og innarbeide metode i ordinær drift etter evaluering. 7. Samlokalisere i større grad omsorgsbustader med bemanning for vaksne med funksjonshemmingar og utviklingshemmingar 13

86 PREMISSLEVERANDØRAR FOR HELSE-OG OMSORGSTENESTENE. Kapittel 2. Premissleverandørar for tenesteutvikling Framtidas bu- og miljøteneste. Analyse og anbefalingar. I 2015 vart det gjort ein grundig gjennomgang og analyse ved Agenda Kaupang av bu-og miljøeiningane i Omsorgstenesta. Mål for gjennomgangen og analysa i 2015 var å sikre naudsynt kvalitet og kompetanse i tenestene, men og økonomisk bærekraft og kostnadseffektive tenester. Våren og hausten 2016 er det gjort eit omfattande arbeid i Omsorgstenesta med fleire, saman med Agenda Kaupang med anbefalingar for endring i drift som medfører at kommunen i langt større grad vil kunne yte teneste på riktig nivå på ein kvalitativt betre og meir kostnadseffektiv måte enn kva som er tilfelle i dag. Både analysa frå 2015 og anbefalingane frå arbeidsgruppene frå 2016 er sterkt omsyntatt i Helse,-sosial og omsorgsplan Samandrag frå rapport "Framtidas Bu-og miljøteneste Kvalitet og differensierte tenester. Arbeidsgruppas anbefalingar": Gjennomgangen ved Agenda Kaupang i 2015 synte at det var behov for å gjøre endringar for å sikre kostnadseffektive tenester med god kvalitet. Framskrivning syner at Flora vil oppleve ei auke i behov for helse-og omsorgstenester innanfor målgruppen, særlig knytt til behov for bustad. Behovet er forventa å avta noko utover i perioden, og igjen nærme seg dagens nivå fram mot Behov for avlasting og dag/aktivitetstilbud er forventea å auke. Det medfører at vi må planlegge og dimensjonere dei kommunale helse-og omsorgstjenestene i tråd med BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgsnivå). I det ligg det og å planlegge for nye bustader der kommunen kan tilrettelegge med helse-og omsorgstenester ut i frå den einskildes behov, og tilrettelegge meir differensierte tenester. Det kan ha som konsekvens at bustader som i dag ikkje vert opplevd som optimale, på sikt vil kunne bli omdisponert til andre brukargrupper. Det vil imøtekomme nokre av dei utfordringene som vart peika på t i gjennomgangen ved Agenda Kaupang våren Etablering av nye bustadtilbud og omdisponering av etablerte tilbod er eit langsiktig arbeid, og brukere og tilsette skal ivaretas. Skal kommunen klare å gjennomføre endringane er det avgjerande med god dialog og gode prosessar med berørte. Anbefalinga er at hovudvekta av etablerte bustader videreførast. I tillegg ønskjer arbeidsgruppa å vidareutvikle eigedommen der Miljøhuset er lokalisert. Her ser arbeidsgruppa moglegheiter til å auke dag- og aktivitetstilbodet, avlasting til målgruppa, og bustad.. Vurderinga er at driftsendringane som er skissert i rapport om "Framtidas bu-og miljøteneste" vil kunne lede til at kommunen i langt større grad vil kunne yte teneste på riktig nivå på en kvalitativ betre og meir kostnadseffektiv måte enn kva tilfelle er i dag. Arbeidet med å etablerer framtidens Bu og miljø er eit langsiktig arbeid, men skal kommunen lukkas må arbeidet starte no. Brukarane ønskjer meir differensierte og fleksible tenester, og gjennom dialog og planlegging med pårørande/brukarar vil kommunen i større grad kunne skape forutsigbarhet for alle partar. 14

87 Arbeidsgruppens anbefalingar: Bustad: Mål: Bustadmassen som skal nyttast i framtida skal vere av god kvalitet, ha livsløpsstandard og ha tilbod om fellesareal. Tiltak: Tildeling av framtidige bustader skal skje etter individuell vurdering og dialog. Fellesareal i bueiningar er noko pårørande og brukarar trekk fram som viktig. Ikkje alle bueiningane som vert nytta til føremålet i dag har fellesareal. Det bør vurderast å etablere fellesareal for å imøtekomme brukarar og pårørande sine ønskjer. Skridsholgt.13 og 7/9 og Jakob Sandeveg 5 og 7 er bustadar som bør nyttast til målgruppa, men bustadane er i behov av oppussing og etablering av fellesareal. Kvaliteter ved bygga som Omsorgstenesta disponerer ved Kirkeparken, Kinnvegen og Von gjer til at arbeidsgruppa anbefaler driftsendringar. Desse bustadane bør i framtida bli tildelt brukarar som kan nyttiggjere seg ambulante tjenester. Docen burettslag, der kommunen har tildelingsrett, er tatt i bruk for yngre med behov for omfattande bistand, og målgruppa kan bli tildelt inntil 14 av totalt 21 bueingar. Beliggenheit og utforming vert vurdert som hensiktsmessig, men bueiningane og fellesareala bør pussast opp før ytterlegare bueiningar vert tatt til bruk. «Nye miljøhuset» kan romme 9 12 bueiningar og fellesareal. Prosessar rundt eventuelle flyttingar skal ivaretakast gjennom god dialog med brukarar, pårørande og tilsette, der ingen skal måtte ta stilling til ei eventuell flytting før ny bustad er presentert. Organisering: Mål: Den einkilde brukars behov for hjelp skal styre organiseringa av tenestene. Betre tenester, meir effektiv og rett bruk av kompetanse og personell. Tiltak: Kommunen må organisere driftseiningar som kan tilrettelegge for kvalitativ gode tenester og kostnadseffektiv drift. Kommunen bør auke andel tilsette med relevant fagkompetanse, og ha økonomiske tiltak som stimulerer tilsette til å ta relevant utdanning. Kommunen må tilrettelegge for heiltidskultur, der ulike arbeidstidsordningar kan nyttast. Innføring av velferdsteknologi der dette er teneleg, vil være viktig satsingsområde for tenestene (sensorer og alarmer) BEON (Beste Effektive Omsorgs Nivå) prinsippet byggjer på at kommunen tilrettelegg med trinnvis opptrapping av pleie- og omsorgstenester for den einskilde, samtidig som kommunens tenester er effektive På kort sikt betyr det i praksis: Ny organisering av Bu- og miljøtenesta i 2017 der målet er turnusgrupper på rundt 20 årsverk. Dette vil auke samdrift, gi færre turnusar og fleire avdelingar Tilrettelegge for daglag, stedlig leiing i avdelingane. Auke tal leiarar fra 3 til 5 Legge til rette for at avdelingsleiarane skal ivareta ansvar for tilsette, økonomi og fag 15

88 På lang sikt betyr det i praksis: Alle som treng heimetenester skal få det frå tverrfaglig samensette tilsettgrupper. Flora kommune skal være en heimetenestekommune, og tenesta skal organiserast ut fra det prinsippet. Avlastning og dag-/aktivitetstilbod Behovet for avlastning, samt dag- og aktivitetstilbud er stigande og vil auke i tida fram mot Auka vert vurdert å være så stor at det ikkje vil være mogleg å ivareta behovet innanfor dagens strukturar. Mål: Nye Miljøhuset» skal være arena for kommunens dag-/aktivitet- og fritidstilbod. Tilbodet skal bli gitt i samarbeid med andre tenesteområde, pårørande og frivillige. Det kommunale avlastingstilbodet vert utvida i tråd med framskrivingane og vert samorganisert og lagt til «Nye Miljøhuset». På kort sikt betyr det i praksis: Møte auka behov for avlasting ved å iverksettje nytt mellombels avlastningstilbod i Furutun frå 2017 Bruke dagens lokaler i Miljøhuset til å ivareta behov for dag- og aktivitetstilbod. Der det er behov som ikkje vert dekt innanfor dagens ramme må kommunen søke å finne andre gode mellombelse tiltak. På lang sikt betyr det i praksis: Kommunen må møte auka behov ved å auke kapasiteten og samlokalisere dag/aktivitetstilbud, og avlasting ved «Nye Miljøhuset». Nytt tilbod skal famne fleire brukargrupper og fleire tilbod skal etablerast. Arbeidsgruppas vurdering er at tiltaka nevnt over er grep for å imøtekomme dagens og nye behov i tråd med BEON-prinsippet. Prinsippet om brukermederknad skal ligge til grunn for utforming av framtidens Bu- og miljøteneste. Kommunen må tilstrebe seg å ha einingar som egnar seg for drift, og der kommunen kan tilrettelegge for gode tenester og kostnadseffektiv drift. Innføring av velferdsteknologi vil også være et viktig satsingsområde for tenestene. 16

89 2.2. Kostnadsnivå Omsorgstenesta. Tabellen under syner kostnadane på dagens organisering av omsorgstenesta. Når det gjeld eldreomsorga framhever Innovasjon i Omsorg (NOU 2011:11) at tenester i heimen er meir kostnadseffektive enn institusjonsdrift i eit aldrande samfunn. Kostnadsbildet for Flora kommune under syner at driftskostnadane er vesentleg lågare ved å yte hjelp i heimen enn på institusjon. Kostnader samanlikna med andre kommunar. Totalt når det gjeld Flora kommune sine netto driftsutgifter Pleie-og omsorg ligg kommunens kostnader til dette på eit mellomnivå, og på nivå med landsgjennomsnittet. (Tal frå Agenda Kaupang 2015) Når det gjeld prioritering mellom pleie-og omsorgstenestene ligg vi på nivå med samanlikna kommunar når det gjeld del av kostnadane som går til pleie,- rehabilitering og andre tenester til heimebuande. Del av ressursar som vert nytta til psykisk helse i Flora kommune er lågare enn 17

90 kommunane i samanlikninga. Flora nyttar lite ressursar på barn og unge med funksjonsnedsetjingar med hjelpebehov. Flora kommune sine kostnader til personar med funksjonsnedsetjingar over 18 år ligg høgt, og høgast i samanlikninga, sjølv når ein tar omsyn til vertskommunetilskot og refusjon frå staten i form av ressurskrevjande tenester. Hovudvekta av kostnadane er knytt til tenester høgt i kommunes tiltakstrapp. Det vil seie bustad med heildøgns tenester. Kommunens moglegheit til økonomisk styring og tildeling heng nøye saman med type tenester og kapasitet på tenester i kommunens tiltakstrapp. Kommunens dimensjonering og prioritering av ulike tenester og omfang vil ha stor betydning for kostnadane innan helse og omsorg. For å sikre driftsøkonomisk bærekraft må kommunen klare å utvikle og styre tenester som førebygger og unngår, og utsetter behov for meir omfattande tenester og tiltak på eit høgare omsorgsnivå. 18

91 19

92 Kapittel 3. Befolkningsutvikling og brukargrupper. "En heilhetlig teneste pasientens helseteneste. I åra framover vert det naudsynt å bygge ned organisatoriske, og andre skiller mellom ulike typer helsetenester og mellom helse-og omsorgstenester i kommunen." (Meld.St.26), 3.1. Den eldre og yngre befolkinga i Flora kommune. Behovet for omsorgstenester til eldre i Flora kommune, målt mot eigna bygningsmasse, er av eit slikt omfang at ei realisering av Docen 2 med 32omsorgsbustadar er av stort behov. Realisering av desse bueiningane med styrka satsing på heimeteneste vert det viktigaste tiltaket innan eldreomsorga i planperioden. Samtidig med at ein får ei auke i den eldre befolkning får vi ei utflating av den yngre befolkninga. Som vil ha innverknad på rekkrutering av arbeidskraft. Figur 1- Framskriving av befolkningsutvikling i Flora kommune kjelde SSB Framskrivingar og utviklingstrekk. Folketalsframskrivingar og demografi er faktorar som påverker etterspørselen av omsorgstenester. Fram mot 2030 syner framskrivingane ei sterk auke i gruppa eldre under 80 år med nær 500 personar. Auka i personar over 90 år er på 22 personar. Framskrivingane middels vekst syner ei sterk auke i befolkinga over 90 år med 107 personar frå år 2030 til I denne perioden kjem og den sterke auka av eldre mellom 80 og 90 år med 261 personar. Figur 2 - Utvikling av behov for plassar for personar med demens i Flora Kommune. Det har vert ei dobling av brukte plassar til denne gruppa sia Kjelde SSB

93 Figur 3- Del av befolkninga 80+ på institusjon i Flora Kommune Kjelde SSB Flora Kommune ligg om lag på landsgjennomsnittet når det gjeld dekningsgrad på institusjon for gruppa 80+. Den varierer i kommunegruppene der storbyane ligg høgst med om lag % i dei største byane. (Kjelde- SSB 2015 publikasjon) Figur 4 - Framskriving av faktisk tildelte institusjonsplassar og aldersgrupper kopla mot folketalsframskriving frå SSB 2015 tal. Framskrivingane syner at kommunen i 2030 vil ha behov for 48 nye institusjonsplassar. Med ei realisering av Docen 2 med 32 bueiningar, og ei vridning mot styrka heimeteneste vil kommunen ha nok døgnplassar fram mot Frå 2030 og fram mot 2040 kjem det ei sterk auke i behovet for institusjonsplassar/heildøgnsbemanna omsorgsplassar. Planlegging av auka institusjonskapasitet skal starte i

94 Dagens Institusjonsbrukarar i Flora kommune. Statistikken over syner at nær ein fjerdedel av bebuarane på institusjon er for tida yngre eldre under 80 år. Kvar fjerde person over 90 år i Flora kommune nyttar i dag ein institusjonsplass. Den største brukargruppa er i alderen år. Dei nyttar over 40% av institusjonsplassane. Dette er i stor grad brukarar med demensproblematikk. Korttidsavdelinga ved Furuhaugane omsorgssenter har i tillegg til langtidsplassar tilbod om ulike korttidsopphald og starta i jan 2016 med 2 kommunal akutte døgnplassar (KAD ). Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des prosent Døgnopphald belegg i prosent % KAD Figur 5- Belegget har variert i prosent gjennom året med eit gjennomsnitt på 25%. Etter samhandlingsreforma trådde i kraft i 2012, har omsorgstenesta tatt imot alle utskrivingsklare pasientar. Innskriven til korttidsavdelinga frå: Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Sum Sjukehus KAD Heim Figur 6 Korttidsavdelinga tek imot mange dei utskrivingsklare pasientane frå sjukehus. På langtidsavdelinga har det palliative rommet med tilhøyrande pårøranderom vert tatt i bruk og kan nyttast for dei som er alvorleg sjuke og treng nærleik til hjelpeapparatet samtidig som dei kan ha sine næraste rundt seg. Flora Omsorgssenter har i all hovudsak plassar til demente og tilbyr også avlastningsopphald og vurderingsopphald til denne gruppa. 22

95 Dagens mottakarar av heimeteneste. Tabellen under syner aldersfordeling av mottakarar av heimetenester og andel aldersgrupper med omfattande bistandsbehov. Når det gjeld diagnosar er det flest brukarar som får bistand grunna hjertekar lidingar. Videre typiske årsaker til bruk av heimeteneste er psykisk liding, demens og kronisk rusmisbruk. Figur 7- Figuren viser mottakarar av heimetenester i dei ulike aldersgruppene pr innbyggarar (Kjelde SSB juni 2016) Figur 8- Figuren viser andel av mottakarar med omfattande bistandsbehov fordelt på dei ulike aldersgruppene. (Kjelde SSB juni 2016) 23

96 Figur 9- Figuren gir ei oversikt på kva aldersgrupper som får tenester frå bu og miljøtenesta. 24

97 Brukarundersøking i omsorgstenesta I juni 2016 vart 99 brukarar av Omsorgstenesta i Flora kommune intervjua. Brukarundersøkinga har vore gjennomført annakvart år sidan 2012, og sporadisk før det. Brukarundersøkingane gir kommunen brukarbasert informasjon om trendar i utviklinga av omsorgstenestene. Undersøkinga har hatt like spørsmål sidan 2007, med nokre aktuelle endringar. Nye utsegn/spørsmål i 2016 var: Eg mottar den hjelpa eg treng frå kommunen for å klare meg lengst mogleg heime eller i omsorgsbustad. (spørsmål til heimebuande). Opplever du at det vert lagt til rette for at du skal få gjere/utføre best mogleg sjølv? Og Eg nyttar meg av tilbod som vert gitt av frivillige organisasjonar. For første gang er dei samla funna og splitta på heimebuande og bebuarar i institusjon. Tidlegare har samla funn vært utgangspunkt for analyse. Funna i undersøkinga Institusjon 2016 Totalt 28 personar som bur på institusjonane Florø Omsorgssenter eller Furuhaugane Omsorgssenter har svart på brukarundersøkinga. I innleiiande spørsmål svarte 9 av dei 28 som var intervjua at dei fikk mykje hjelp frå familie /andre, og 11 personar svarte at dei fikk noko hjelp frå familie/andre. 1 person svarte at vedkommende mottok hjelp frå lag og organisasjonar. Statistikken syner tal personar, ikkje prosentvise tal. 25

98 Funna i undersøkinga Heimeteneste 2016 Totalt 71 personar som mottar omsorgsteneste i eigen heim eller omsorgsbustad har svart på brukarundersøkinga. I innleiiande spørsmål svarte 29 av dei 71 som var intervjua at dei fikk mykje hjelp frå familie /andre, og 25 personar svarte at dei fikk noko hjelp frå familie/andre. 5 personar svarte at dei mottok hjelp frå lag og organisasjonar. Statistikken syner tal personar, ikkje prosentvise tal. Det er og gjort samanlikning av like spørsmål av brukarundersøkingane i 2008,2012,2014 og Her er er omsorgstenesta sett under eitt. Samanstillinga over tid syner veldig stor grad (nesten 100 %) av opplevd tryggleik der brukarane bur. Undersøkingane syner og at brukarane trivast der dei bur. Brukarane svarar at dei er trygge på at dei får hjelp når dei treng det. Brukarundersøkingane alle åra syner at oppimot 100 % av brukarane opplever at dei vert behandla høflig og med respekt. Når det gjeld områda samvær og sosial kontakt, og høve til tilpassa aktivitet inne og ute ser vi ein positiv trend i tal brukarar som er einige i at dei har tilbod om dette. Det har over år vore satsa på førebygging av einsemd med mellom anna auke i omfang og fleksibilitet på dagtilboda. Det er imidlertid og ei auke i prosentdel brukarar som seier at dei er heilt/delvis ueinige i at dei har tilbod om sosial kontakt og tilpassa aktivitet inne og ute. Det kan tyde på at det er grupper brukarar som vi ikkje når av ulike årsaker. I 2016 var det nytt spørsmål om brukarane nyttar seg av tilbod gitt av frivillige organisasjonar. 17 % av dei spurte svarte at dei nyttar tilbod, mens.45% av dei spurte ikkje nyttar seg 26

99 av tilbod gitt av frivillige organisasjonar. 37 % svarte veit ikkje/ikkje aktuelt. Brukarundersøkingane frå 2018 vil syne om det vert ei endring i desse tala. Trenden er svakt positiv når det gjeld om brukarane opplever at dei er med på å bestemme korleis hjelpa dei får skal utførast, men her er fortsatt forbetringspotensiale. Brukarundersøkingane over tid syner ein trend på ein nedgang i brukarane si oppleving av at dei tilsette kjem til avtala tid, om brukarane opplever at dei får melding når det vert endring av avtalar, og nedgang på utsegnet i at dei tilsette veit kva hjelp brukarane treng. Nytt spørsmål ved undersøkinga i 2016 med tanke på vridning til heimetenestemodell og hjelp til sjølvhjelp var om brukarane opplevde at det vert lagt til rette for at dei kan klare seg lengst mogleg heime eller i omsorgsbustad. 63 % av dei spurte heimebuande svarte at dei var heilt/delvis einige,men 6 % seier at dei kunne klart seg enda betre heime med meir tilrettelegging. 24 svarar veit ikkje/ikkje aktuelt på dette spørsmålet. Her er det potensiale for forbetring og meir tilrettelegging i heim for å klare seg best mogleg. 4 av brukarane på institusjon hadde kommentarar på at dei helst ville vore i eigen hjelp med meir hjelp. Det er stilt spørsmål om brukarane opplever at dei får kontakt med fastlege, omsorgstenesta og fysioog ergoterapeut. Trendane syner ikkje store endringar. Dei fleste oppgir at dei får kontakt når dei treng det, eller at spørsmålet ikkje er aktuelt Vaksne med omfattande behov for bistand. Gruppa vaksne med omfattande behov er ikkje ei homogen gruppe, men hovudutfordringane og grunnprinsippet om å støtte eigenomsorg og hjelp til sjølvhjelp gjeld dei aller fleste. Individuelle behov og forskjellar vert omsyntatt i utformingane av individuelt tilpassa tilbod. Dei fleste i yrkesaktiv alder med omfattande behov for helse-og omsorgstenester har bakgrunn i utfordringar med rus, psykiatri, fysisk funksjonshemming, ulike typer utviklingshemmingar og eller skade. Ei anna gruppe som kan ha omfattande behov for offentleg bistand er personar som er i ein situasjon der dei ikkje kan skaffe seg og/eller oppretthalde eit akseptabelt buforhold på den ordinære bustadmarknaden. Desse kjem under kategorien for bustadsosialt arbeid. Vanskelegstilte er personar med nedsett funksjonsevne, utviklingshemming, psykiske lidingar, rus- og/eller psykisk liding (dobbeltdiagnose) og sosialt og -/eller økonomisk vanskeligstilte. Særskilte målgrupper er unge, barnefamiliar og flyktningar. Flora kommune har eit noko høgare snitt mottakarar av sosialhjelp enn Sogn og fjordane fylke. Mottakarane av sosialhjelp er ei utsett gruppe psykososialt og materiellt. Dei har ofte ein meir marginal tilknyting til arbeidsmarknaden, kortare utdanning og lågare bustandard enn befolkninga elles. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblem blant sosialhjelpsmottakarane enn i befolkninga elles, og særlig er det ein stor del med psykiske plager og lidingar Skader og funksjonshemmingar etter sjukdom eller ulykker. Kvart år er det innbyggjarar i Flora kommune som får et svært dramatisk endra funksjonsnivå etter alvorlig sjukdom eller etter alvorlege ulykker. Mange av desse er i behov for omfattande tverrfagleg og koordinerte tenester. Mange vil trenge det kun i ein periode, medan mange vil trenge bistand over lang tid. Mange av desse vil trenge ei utgreiingsfase, som kan,avhengig av omfang sak, frå ein til fleire månader. Det må skje ei kartlegging fysisk og kognitiv funksjon, ADL funksjonar, bustad og omgjevnader, evt også arbeidsplass. Sjølv om fysisk og ADL funksjon ofte er godt kartlagt i 2.linjeteneste, er det viktig å sette det inn i brukar sin heimesituasjon. Kor vidt kognitiv funksjon er kartlagt v/ nevropsykolog i 2.linje tenesta, varierer frå sak til sak. Ergoterapeutar 2.linje kartlegg i dei 27

100 fleste tilfelle gjennom observasjon ADL og enkelte «skrivebordstestar». I kommunen må vi setje både fysisk og kognitiv funksjon,psykisk og sosial funksjon, inn i ein samanheng, Det må kartleggast korleis dette påverker dei daglege aktivitetane i heim/omgjevader. Denne utgreiingsfasen etter at brukar er komen tilbake til kommunen, vil i mange tilfelle vere ein kombinert utgreiings-, -treningsog tilrettelggingsfase. T.d.følgjer fysioterapeut i dei fleste tilfella opp fysisk trening umiddelbart etter heimkomst (kan også gjelde ergot. og logoped i fht deira oppgåver ).Vidare kan fasen vere kombinert med tilrettegging, t.d. i fht. bustad, evt arbeid el anna aktivitetstilbod. Det er viktig at vi har på plass ein kontaktperson ved første møte 2.linjeteneste og brukar/pårørande, sjølv om det framleis ikkje er søkt om IP og utnemnt koordinator i kommunen Rus og psykiatri. Kommunen har ansvar for førebyggande arbeid og oppfølging av kvar einskild rusmisbrukar. Det skal mellom anna leggast til rette for ein behandlingsplan og ein plan for ettervern. Hovudmålet for Flora kommune sin ruspolitikk er å redusere dei samla rusmiddelskadane og dei belastingane rusmisbruk fører med seg. Arbeidet skal ha fokus på ungdom og rusmiddel med eit særleg fokus på foreldra si rolle. Brukarane med eit erkjent rusproblem som Flora kommune har kontakt med, har ofte eit omfattande hjelpebehov når det gjeld bustad, økonomi og helse. Dei krev ofte tett, samordna og langvarig oppfølging av ulike delar av hjelpeapparatet. Statistikken under syner prosentvis oversyn, her og no situasjon mai Denne kartlegginga syner brukarar som har erkjent omfattande rusinntak siste år, der noko mørketal. Det er viktig å ta i betraktning at det er NAV, Tiltakstenesta og Barnevern som har delteke i kartlegginga. 28

101 Psykiske plagar og lidingar Psykiske lidingar omfattar alt frå enkle fobiar og lettare angst og depresjonslidingar, til omfattande og alvorlige tilstandar som schizofreni. Felles for alle psykiske lidingar er at dei påverkar tankar, følelsar, åtferd, væremåte og omgang med andre. Depresjon, alkoholmisbruk og ulike former for angst er blant dei vanligste psykiske plagene og lidingane. Rusrelaterte lidingar opptrer i samanheng med bruk av psykoaktive stoffer. Type rusmiddel og følgetilstander (for eksempel misbruk, avhengighet, abstinens, delir og psykose) definerer lidelsen. Alkohol er det hyppigst brukte rusmiddel i Norge og framkallar flest rusrelaterte lidingar. Psykiatritenesta ( Tiltakstenesta) i Flora kommune har om lag 95 brukarar. Det er stort aldersspenn på brukarane og brukarane har ulike behov. Dei har frå lettare til alvorlege psykiske lidingar. Fleire av brukarane til Tiltakstenesta ( gjennomsnittleg 5) er i behov for tettare oppfølging i meir tilpassa bustad med moglegheit til skjerming, grensesetting og trygging. Dette kan i dei alle fleste tilfelle gjerast i eigen bustad. Føresetnad for å få best mogleg nytte av dei totale ressursane våre et at bustadane er lokalisert så det er lett å intensivere tenestetilbodet og oppfølginga i dei periodane der det vil vere naudsynt.dette kan hindre innlegging i institusjon, og gi brukaren raskare trygging og betre funksjonevne. Organiseringa av tenestene er viktig for å få til eit dynamisk tenestetilbod. Kommunens kostnader til psykisk helse og rus er lågast i samanlikninga i Agenda Kaupang rapport frå

102 Psykisk utviklingshemming. Flora kommune har tal innbyggjarar med psykisk utviklingshemming omtrent som landet elles. Av desse bur eit høgt tal brukarar i bustad med bemanning. Kommunen har eit lågt tal brukarar med tilbod om avlastning. Kommunen har relativt høgt tal brukarar med omsorgsløn og støttekontakt, og eit høgt mellomnivå av brukarar som får dag-og aktivitetstilbod. Kommunen har ingen brukarar med psykisk utviklingshemming som mottar matombringing, og andel brukarar som har tryggleiksalarm er låg. Dagens mottakarar av bu-og miljøteneste: 60 % av brukarane som mottar tenester frå buog miljøtenesta er mellom år. 20 % av brukarane er mellom 50 og 66 år. Tenestene som vert ytt er inndelt i kategoriane dagtilbod, butilbod, avlastning og støttekontakt/omsorgsløn. Dagens driftsutgifter og prioritering av ressursar til brukarar med psykisk utviklingshemming.(tal frå 2015) Driftsutgifter funksjonshemmede (ikke fratrukket tilskudd ress.krev brukere) Til voksne pr innbygger år Flora 14 Sogndal 14 Fet 13 Hole 12 Orkdal 13 Søgne 12 Lindesnes 13 Ambulerende miljøarbeidertjeneste Arbeids- og aktivitetstilbud Ikke i egen regi Arbeids- og aktivitetstilbud Egen regi Støttekontakt/organisert fritidstilbud Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og personlig assistanse (PA) Omsorgslønn Privat avlastning (Oppdragsavtaler) Avlastning - bolig Ikke i egen regi Avlastning - bolig Egen regi Bofellesskap kjøp Bofellesskap egen regi

103 Tala ovanfor og analyse av Omsorgstenesta hausten 2015 syner følgande prioriteringar/kostnadar til tenester til brukarar med funksjonshemmingar år: Kostnader generelt til brukargruppa er høge og høgast i samanlikninga. Kommunens utgifter til psykisk helse og rus er lågast i samanlikninga. Flora kommune har vidare; Ikkje kostnader med ambulerande tenester. Har kostnader til dag- og aktivitetstilbod i øvre sjiktet. Har kostnader til støttekontakt på eit mellomnivå. Har høgaste kostnadane i samanlikninga til tenester organisert som BPA. Har middels utgifter til omsorgsløn. Har ikkje kostnader til avlastning for vaksne. Har høge kostnader til bufellesskap og vesentleg høgare enn samanliknande kommunar. Samla sett er kommunens kostnader til personar med utviklingshemming over 18 år høge, og høgast i samanlikninga som Agenda Kaupang gjorde med andre kommunar. Framskrivingar og behov for teneste: Framskrivingar av brukarar med behov for tilrettelagt bustad: Framskrivinga er basert på kjende brukarar per Fråfall i tenesta siste 4 åra er lagt til grunn for framskrivinga. Framskrivinga syner at behovet vil variere noko, men at ein antar at behovet i 2030 vil ligge på tilsvarande behov som i dag. I framskrivinga er det ikkje tatt med brukarar som mottar ambulante tenester eller brukarar som har tenestene sine organisert som BPA ( Brukarstyrt personleg assistent) 31

104 Bustadstruktur bu-og miljø. Kommunen har per september 2016, 7 bueiningar der det er tilrettelagt med personellbase for vaksne med psykisk utviklingshemming. Dei fleste bueiningane er lokalisert sentralt i Florø, og tal bebuarar varierer frå I tillegg er det fleire bueiningar i Florø sentrum der det bur yngre vaksne med omfattande behov for omsorgstenester der det er lagt til rette for personell. Eit av føremåla med ny bustadstruktur for gruppa yngre med omfattande behov er å få meir kostnadseffektive tenester og betre utnytting av kompetansen. Hovudvekta på utgiftene innan pleie- og omsorg er knytt til bemanning og årsverk. Fleire av bufellesskapa og bueiningane er små, noko som gir høg ressursbruk, mange småstillingar, låg fagkompetanse, liten grad av fleksibilitet, og ofte høg grad av sjukefråvær. Framtidig bustadstruktur med meir samdrift og større arbeidslag med rundt 20 årsverk i turnus, gir større moglegheit for variasjon og oppgåvefordeling, samt reduksjon av sårbarhet. Det kan organiserast arbeidslag med effektiv oppgåvefordeling. Dette vil bidra til rett kompetanse når det trengs, betre fagmiljø, høgre stillingsprosentar hos dei tilsette, og summen av dette vil og bidra til betre kvalitet på tenestene til brukarane. Dag-og aktivitetstilbod. Per i dag er det personar som deltek på dag-og aktivitetstilbodet i regi av Miljøhuset. 42 % av brukarane som mottok helse-og omsorgstenester knytt til bustad i 2015 hadde ikkje organisert tilbod utanfor bustaden på dagtid. Dette syner at det er behov for å organisere tenestene på ein måte som legg meir vekt på dag- og aktivitetstilbod. Framtidige dag- og aktivitetstilbod bør ha auka kapasitet og fleire aktiviteter enn i dag. Ved ei organisatorisk samdrift med andre einingar kan ein sikre kontinuitet og kompetanse hos personale for dei brukarane som er avhengige av kjernepersonell. Det vil også bidra til å sikre kostnadseffektiv drift. Miljøhuset bør nyttast som base, for ulike aktivitets og gruppetilbod, men det må og arbeidast for oppdrag og aktivitet utadretta. 32

105 3.3. Barn og unge med omfattande behov Barn/ungdom med samansette problemstillingar. Dette kan være barn og ungdom som nyttar har psykiske lidingar, rusproblematikk og/eller som lever under vanskelege omsorgstilhøve. Risikofaktorer kan være føresattes psykiske sjukdom eller rusmiddelmisbruk, vold i heimen, foreldre som er langtidsledige og trygdemottakarar, fattigdom i familien osv. Jo fleire av desse faktorane som eit barn vert utsett for, jo større sannsynligheit for skjeivutvikling. Jo tidligare ein får identifisert desse risikofaktorane og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barna klarar seg bra. Fokus skal vere på tidleg intervensjon, og førebyggjande tiltak. Aktuelle førebyggjande tiltak innan barnevernet er mellom anna: råd og rettleiing, barnehageplass, SFO, økonomisk hjelp, bruk av støttekontakt for utsett ungdom og besøksheim. Barnevernet har og tiltak utanfor heim i tilfelle der barnet/ ungdommen av ulike grunnar treng ny omsorgsbase. Det er avgjerande å tidleg nå barn som har foreldre med rusproblem eller er utsett for dysfunksjonelle familieforhold som kan vere skadelege på sikt. Bekymringsmeldingar til barnevernstenesta: Tal meldingar Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Totalt Barnevernstenesta var svært høg på meldingar i Så langt i år har avdelinga mottatt 76 meldingar, til samanlikning hadde barnevern i same tidsrom i fjor mottatt 102 meldingar. Pr dato har barnevernstenesta 31 undersøkelser i sving, ca 77 barn på hjelpetiltak,35 barn i fosterheim og 9 barn i ettervernstiltak. Barnevernstenesta starta i januar 2016 opp "Team barn og unge". Team Barn og unge er satt saman av ulik kompetanse frå heile tenesta, og den enkelte bidreg med 20% ressurs inn i gruppa som tilbyr ulike foreldrerettleiingsmetodar. Pr i dag har teamet metodikk innan: PMTO COS P ICDP Marte Meo 33

106 ViPi Kognitiv terapi Flora kommune, tenesta barn og unge og teneste Helse har eit prosjekt med fleirfagleg observasjon av barn og system i barnehage, med mål om å sette inn tidlege tiltak om det vert observert teikn til skjeivutvikling. Første år av pilotprosjektet «fleirfagleg blikk i barnehagen» var ferdig gjennomført i april Evalueringa av prosjektet syner at dette kan være ein god metode for å komme tidlig inn med rett tiltak, at det kan styrke det tverrfaglege arbeidet rundt familiar og barn som treng det, og er ein arbeidsform som styrker kompetanseheving på tvers i dei ulike tenestene. Nye observasjonar er under planlegging med sikte på gjennomføring i oktober/ november Det er eit stigande tal ungdom med samansette problemstillingar som ikkje meistrer overgangen til eit sjølvstendig og økonomisk sjølvhjelpt liv. Ungdom i risikosona er gjerne ungdom med stort fråvær i ungdomskulen, ungdom med sosiale vanskar som kontaktvanskar, uro, tilbaketrekking og låge skulefaglege prestasjonar. For mange startar fråfallet og vegen til å bli stønadsmottakar i ungdomsskolen. Det er et aukande tal elevar som droppar ut av vidaregåande skule. Fleire har eit alvorleg fråfall og vert «heimeliggarar». Eit aukande tal ungdom kjem seg ikkje i arbeid etter vidaregående, og ein ser at problematiske oppvekstforhold, psykiske problem, spillavhengighet og rus er faktorar som ofte spelar inn. Ungdom som ikkje fullfører vidaregåande utdanning, eller som ikkje får relevant arbeidserfaring har stor risiko for å blir unge stønadsmottakarar. Skulefråfall bidrar til sosial ulikskap og helseforskjellar. Det vert satsa på å førebygge fråfall i skulen. Vi har mellom anna LOS i ungdomsskulen, Nav-rettleiar i VG Skule, og vi skal satse ytterlegare på skulehelsetenesta. Det skal og satsast på tverrfagle sakkyndig vurdering, for meir heilskaplege kartleggingar og vurderingar når elevar har stort og faretruande fråvær. Ungdom som er i ferd med å utvikle eit rusmiddelproblem, har trong for å ha eit hjelpe- og støttetilbod som er lett tilgjengeleg. Dette gjeld ikkje minst foreldre og pårørande som ofte kjenner seg makteslause i høve den situasjonen den unge er komen i. Tilbod om individuelt tilpassa utdannings-, arbeids- og butilbod kan redusere bruk og misbruk av rusmidlar Born og unge med ulik grad av utviklingshemming Born og unge med utviklingshemming gjeld vanlegvis innanfor psykisk utviklingshemming, fysisk funksjonshemming, utviklingshemmingar innanfor asperger og autisme spekter. Framtidige behov for avlastning: Avlastningstiltak er tilbod til personar eller familiar med særleg tyngande omsorgsarbeid heimla etter lov om kommunale helse-og omsorgstenester. Avlastning vert gitt ut frå ulike behov og kan organiserast på ulike måter. For born kan det bli gitt døgnavlastning i eigne avlastningsbustader, i privat omsorg, og som timeavlastning i eller utanfor heimen. Føremålet med avlastninga er å hjelpe føresatte ved å ; redusere omsorgsbelastning, gi moglegheit til å reise på ferie, gi rom for normal fritid, og rom for å pleie familierelasjonar og sosialt nettverk. Kommunen har behov for å kunne tilby avlastning for foreldre med funksjonshemma barn som overstig dei moglegheitene som ligg i dagens avlastningseining, Maurtua. Samdrift med Flora barneskole gjer til at moglegheitene for fleksibelt bruk av lokalet ikkje er tilstades. Maurtua er open for avlastning anakvar helg og i feriar. Per i dag har dette medført at Omsorgstenesta og nyttar ei bueining i Jacob Sandeveieg til avlastning i vekedagane. Fleire foreldre har meldt om auka avlastningsbehov. Det er og utfordringar knytt til avlastning etter skuletid for desse barna og ungdommane. Dei fleste har behov for tilbod etter skuletid, også etter 4. klasse når ordinært SFO tilbod ikkje er aktuelt. I dag vert 34

107 dette løyst ved at noken får tilbod ved Miljøhuset, noken på ulike skular, og noken for tilbod ved at personale frå Miljøhuset går ut på skulane. Framskrivingar syner at behov for avlastning i avlastningseining og øvrige avlastningstiltak vil auke fram mot Dagens kjente behov tilseier ei auke med 4 i 2016, ytterlegare 2 i 2018 og ytterlegare 5 i Dess lengre fram jo meir usikkerhet. Dette fordi vi ser ei auke i spesielt små barn der foreldre tidleg melder om ulike avlastningsbehov. Kommunen må lage gode og kostnadseffektive avlastningstilbod som er prega av kontinuitet og fleksibilitet. Behovet for å finne et nytt avlastningslokale er prekær. Mange av desse borna har god nytte av støttekontakt. Støttekontakta skal hjelpe barnet eller ungdommen til ei meiningsfull fritid og samvær med andre. Tilbodet skal bidra til å bryte isolasjon, bevare og trene opp sosiale ferdigheiter og oppretthalde interesser. Støttekontakt vert og eit avlastande tiltak for føresette, men det viktigaste er å gi moglegheit for fritid og samvær med andre. Organisering av tenester på tvers av organisasjonsstruktur Kommunen har i dag utfordringar på korleis vi gir best mogleg heilskaplege tenester til barn og unge som treng tenester på tvers av organisasjonsstruktur. Born og unge med omfattande behov har ofte fleire arena der dei mottar bistand som; barnehage, skule, sfo, avlastning, støttekontakt, heim. I planperioden skal kommunen finne løysingar slik at organisasjonstruktur ikkje skal være til hinder for gode forløp. Målet er å få til gode forløp og tenester, og trygge dei barna som er særskilt avhengige av faste personar rundt seg. 4 typiske overgangar: 1. Barnehage skule. Noken gangar er det hensiktsmessig at assistenten følger eleven/barnet. Andre ganger kan gode overføringar gjere til at assistent ikkje treng å følgje eleven. Lage system for at begge deler er mulig. Barnets individuelle behov skal vere styrande. 2. Skule sfo-avlastning. Endre grunnprinsippa i tilsettingar. Assistentar arbeide 35,5 timars veke, så arbeid i avlastningseining om behov vert ein del av stillinga sitt grunnprinsipp. 3. skule-skule. I overgangar mellom skular, til dømes frå barneskule til ungdomsskule er det og nokon gangar hensiktsmessig at assistenten følgjer barnet. Ha system for at det er mogleg. 4. helseutfordringar i skuletida. Ha system for at det er mogleg at personell følger barnet om barnet av helsemessige årsaker må ha tid vekk frå skulen. Systemet skal og ivareta at helse-og omsorgspersonell skal kunne yte naudsynt hjelp eller opplæring i skulen. I planperioden skal strukturar i kommunen, der det vert jobba med barn og unge, være mest mogleg hensiktsmessige. 35

108 Kapittel 4. Folkehelse og sosial ulikskap. Sosial ulikskap i helse er fortsatt ein av våre største utfordringar som samfunn. Ulikskap i helse oppstår på grunn av ulik ressursfordeling på ei rekke samfunnsområder og gjennom heile livet. Å arbeide med folkehelse er ei kompleks utfordring som krev samansette løysingar - difor må kommunen tenke folkehelse og fordeling i alt vi gjer Folkehelsa i Flora kommune Studier syner at levevanar ofte følger utdannings-og inntektsnivå, der utdanningsnivået er den viktigaste indikatoren. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høgare inntekt i gjennomsnitt har gunstigare levevanar og betre helse enn grupper som har kortare utdanning og lågare inntekt. Innbyggjarane i Flora kommune har lågare utdanningsnivå enn landet, men inntekstnivået er ikkje lågt. Flora kommune er ikkje eintydig forskjellig frå landet når det gjeld andel born som bur i husholdningar med låg inntekt. Desse fakta vert viktige å ta omsyn til då fleire personar i kommunen vår enn landet for øvrig har grunnskule som høgste utdanning. I august 2016 hadde Flora kommune 3 % heilt arbeidsledige, tal for fylket var på same tid 1,6 %. Utjamning av sosiale forskjellar er det viktigaste tiltaket for å betre folk si helse, og det er avgjerande at Flora kommune satsar på gode, tverrfaglege og primærførebyggande tiltak. Barnehagar, skular og helsetenestene er viktige arena i dette arbeidet. Å få folk i arbeid og raskt tilbake i arbeid er eit anna viktig tiltak som må ha høg priorietet. Barn og ungdom. Både nasjonale og internasjonale studiar har dei siste åra vist at førekomsten av overvekt og fedme er aukande blant barn og ungdom. Det kan likevel sjå ut som det no er i ferd med å flate ut. Likevel har mellom % overvekt og fedme. Overvekt ser ut til å vere eit større problem i Flora kommune enn elles i landet, vurdert etter andel menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon og kvinner si sjølvrapporterte høgde og vekt før svangerskapet( Psykiske lidingar syns ikkje å førekomme hyppigare hos barn og unge med overvekt samanlikna med normalvektige, men overvekt kan medføre dårligare psykososial funksjon. Overvekt i barndommen gjev auka risiko for overvekt som vaksen, med dei helseproblema som det kan medføre ( mellom anna hjerte-karsjukdom, type diabetes, muskel-skjelettplager og enkelte typer kreft) Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for barn si vekst og utvikling. Helsedirektoratet anbefalar at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høg intensitet i minimum 60 minutt dagleg. I tillegg bør barn og unge utføre aktivitet med høg intensitet 3 gonger i veka. Nasjonale kartleggingsundersøkingar syner at aktivitetsnivået til barn er bra fram til dei vert tenåringar, og at den så avtek. Å delta i idrett og anna aktivitet i tenåra er såleis eit godt tiltak for å auke aktivitetsnivået i aldersgruppa. Inaktivitet og stillesitting er ei utfordring for både barn og vaksne. Flora kommune har gjennomført Ungdatakartlegging i 2014 og 2016 for alle elevar i 9. klasse og på VG1. Ungdata skal gjennomførast kvart 2. år. Ungdata er eit kvalitetssikra standardisert system for lokale spørjeundersøkingar som vert gjennomført i samarbeid med Bergensklinikkane. Ein kartlegg ungdom sitt bruk av rusmidlar og tobakk og ulike former for kriminell og antisosial atferd som vold og mobbing. I tillegg dekkjer ein ulike sider ved dei unge sin livsstil og livssituasjon. Det handlar om forholdet til foreldre, familien sin økonomi, levekår, nærmiljø, trivsel og mistrivsel, skule og utdanning. Ut frå resultata ser vi at situasjon for bruk av rusmidlar og tobakk er god i Flora kommune samanlikna med resten av landet. Ungdata kartlegg barn og unge si psykiske helse. På landsbasis kan sjå ut til at det er ei auke i rapportering av psykiske plager blant barn og unge. Vi ser òg ei liknande utvikling i Flora. Over 50 % 36

109 av jentene beskriv at kvardagen er eit slit og dei bekymrar seg. Men det er òg mange, > 35 %, som opplev søvnvanskar, er triste/deprimerte, opplev einsemd og håpløyse for framtida. Det er vanskeleg å tolke desse tala, men det er grunn til å følgje med på utviklinga av barn og ungdom si psykiske helse Sosial ulikskap Samfunnsplanen i Flora kommune har utjamning av sosial ulikskap som ein overordna verdi og har intensjon om å jamne ut sosial ulikskap ved å løfte dei svake gruppene. Universelle virkemiddel som inneber prinsipp om at tenester og ytingar skal omfatte alle og ikkje berre målrettast mot utvalde vanskelegstilte grupper står sentralt. Flora kommune er ein organisasjon som inkluderer alle og fremjer barn og unge si psykiske og fysiske utvikling. Inkludering i fellesskapet er viktig for å etablere sosiale nettverk og hindre utanforskap. Det bidrar til å førebygge sjukdom, einsemd og sosiale problem, og skapar trivsel og aukar tryggleik. Inkludering er førebyggande for samfunns-og ungdomsproblem, og bidreg til gjennomføring av skulegang. Fråfall i Vidaregåande skule Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Dei som ikkje fullfører eller tek vidaregåande skule har ein større risiko for levekårs- og helseproblem enn andre. Kjelde: fhi.no. Dei gruppene som generelt sett har høgare risiko for å ikkje gjennomføre videregåande skule er elevar med svake grunnskulekarakterar, elever med lågt utdanna foreldre, gutar, minoritetsspråklege elevar med manglande norskkunnskap og yrkesfagelevar med dårlege grunnferdigheiter. Fråfall er sluttpunkt av ein lengre prosess. Årsakene er ofte sammensette og kan ligge i ulike fasar, gjerne tidligare i opplæringa og i overgangar mellom ulike skuletrinn. Den viktigaste direkte årsaken til fråfall er svake skuleprestasjonar i ungdomsskulen som ofte fell saman med låg motivasjon og manglande engasjement for læring. Dette kan igjen ha bakgrunn i tidleg sosialisering. Familiebakgrunn, særleg foreldre si utdanning, har stor betydning for korleis barn lykkast i utdanningssystemet. Kjelde: NOVA Rapport nr 12/10. Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregåande opplæring gjennom hele oppveksten (s68) Andel som har slutta /ikkje bestått vid.skule, etter utdanningsnivå hos foreldre ( ) ( Ved Flora vidaregåande skule har det vore ei positiv utvikling når det gjeld frafall. Dei to siste åra har fleire elevar fullført vidaregåande på normert tid. Det er likevel eit mål å ytterlegare betre gjennomføringsgraden. 37

110 Verktøy som vert nytta i arbeidet for å utjamne sosial ulikskap: Tidleg innsats og samarbeid på tvers:. Flora kommune har system for å identifisere born med behov for tidleg tverrfagleg innsats. Vi nyttar "Fleirfagleg blikk" observasjon i barnehage. Vi arbeider tverrfagleg med "Team barn og unge", og vi skal i planperioden implementere "Tverrfagleg sakkyndig instans". Fleirfaglege tiltakspakkar er i dei fleste tilfeller naudsynt, då utfordringane ofte er komplekse og krev komplekse løysingar. Førebygging av fråfall i skule: Den viktigaste innsatsen for å førebygge fråfall i skule er dei sosialt utjamnande tiltaka; gode, tverrfaglege og primærførebyggande tiltak. Dette handlar om kommunen si daglege drift i skulen, barnehagen og i dei tenestene som er naturleg knytt til dette, som mellom anna den viktige skulehelsetenesta. Elles har Ungdomsskulen LOS- og MOTprogram og det er tilsett Nav-rettleiar i vidaregåande skule. Det er òg gjort eit godt arbeid for å få elevar på vidaregåande skule til å delta i kroppsøving. I samband med innføring av fråversreglane har Flora vidaregåande skule lagt til rette for at elevar skal kunne henvende seg til skulen ved sjukdom. Målet er å tilrettelegge for at elevar som er friske nok skal få eit tilpassa opplegg på skulen og såleis ta del i dei timane dei kan. Innføring av fråversreglar på vidaregåande skule kan få ein betydning for gjennomføringsgrad. Knutepunktfunksjon mellom kommunen og frivillig arbeid. Flora Frivilligsentral har ein knutepunktsfunksjon og er tilretteleggar mellom tenester og frivillige lag og organisasjonar. Eitt av måla er å inkludere alle barn som ønskjer å delta i organiserte aktivitetar på fritida. Tilskotsmiddlar mot barnefattigdom har mellom anna gjort det mogleg å betale treningsavgifter til barn som elles hadde vore ekskludert frå organisert fritidsaktivitet grunna svak økonomi hos foreldra. I tillegg er Frivilligsentralen med å organisere/legge til rette for: gratis kino til alle barn ein gong pr. mnd, gratis svømmeopplæring, leksehjelp og morsmålsundervisning, gratis kulturaktivitetar og gratis fritids-og feriearrangement for økonomisk vanskelegstilte familiar. I tillegg legg dei, i samarbeid med andre tenester, til rette for intergreringstiltak som kurs i barneoppdragelse og morsmålsundervisning. Det er eit mål at alle innbyggjarane i kommunen er aktive og deltakande i lokalsamfunnet, for fleire av gruppene kan det være naudsynt med spesiell tilrettelegging i ein periode. Tiltak som femnar alle: Flora kommune ynskjer at innbyggjarane tek dei gode vala knytt til eiga helse og livskvalitet. Eit av satsingsområda er alle barn og unge skal vere fysisk aktive på skulen ein time dagleg. Dette er truleg det folkehelsetiltaket som vil gje best helseeffekt. Det å lære barn og unge å bli glad i å bevege seg og la dette bli ein naturleg del av dei unge sin kvardag vil vere positivt òg i eit langsiktig perspektiv. Dei kommunale tenestene har fokus på sunt kosthold og føl dei nasjonale kosthaldsråda frå Helsedirektoratet. Fokus på mindre sukker har stort fokus i barnehagane. Kantina på vidaregåande skule tilbyr allsidig og sunn mat til elevane. Mål frå kommuneplanen sin samfunnsdel: Flora kommune er eit lokalsamfunn som motverkar utvikling av sosial ulikskap Florasamfunnet skal ha eit arbeidsliv eller arbeidsrelatert aktivitet for alle Flora kommune sine innbyggjarar er aktive og deltakande i lokalsamfunnet Flora kommune er ein organisasjon som inkluderer alle og fremmar barn og unge si psykiske og fysiske utvikling Barn og unge er fysisk aktive minst ei time dagleg Auke tal elevar som gjennomfører videregåande opplæring. Dei kommunale tenestene skal ha fokus på sunt kosthald og følgje nasjonale kotshaldsråd. 38

111 Kapittel 5. Innvandring og intergrering. Flora er ein internasjonal kommune både i form av internasjonalt samarbeid og i form av å være eit multikulturelt samfunn med om lag 65 nasjonalitetar busett i kommunen. Innvandringa til Flora føregår i hovudsak på to ulike måtar; vi har arbeidsinnvandring, der vi tek imot arbeidskraft, og vi har innvandrarar som kjem anten som flyktningar eller asylsøkjarar. God intergrering av innvandararar som får innvilga opphold i Norge er eit satsingsområde. Kommunen har fokus på god språkopplæring, jobb og tilgang til sosialt nettverk, som reknast som dei viktigaste faktorane for å lukkast med intergrering. KF Innvandrarsenteret skal samordne all kommunal innsats på flyktning-og innvandrarfeltet og drive utviklingsarbeid. KF Innvandrersenteret er delt inn i tre einingar; Solbakken Asylmottak, Intergreringsavdeling og Vaksenopplæring. Alle har kvar sine hovudansvarsområde innan drift av asylmottak, kommunal busetjing og integrering av flyktningar og opplæring i norsk og samfunnsfag for vaksne innvandrarar. Solbakken asylmottak har plass til 130 personar. Her er det 118 bebuarar per 11. oktober Kommunal kompetanse om helse blant flyktningar og innvandrarar er viktig for å lukkast med helsefremjande og førebyggjande arbeid. Det er tilsett sjukepleiar på Solbakken som tar helseintervju og helsekartlegging av asylsøkjarane. Sjukepleiar har og ansvar for eventuelle behov for oppfølging. Tiltak som reduserer språkvanskar og lettar integreringa er viktig folkehelsearbeid. Det er og viktig å få barn og unge i barnehage og i sfo, og deltakande i fritidsaktivitet. Alle barn på mottaket i skulepliktig alder går på skule, og alle barn opp til 18 år har tilbod om ein aktivitet som mottaket betalar. Det kan være diverse former for idrett eller kulturskule. Dei fleste nyttar dette tilbodet. I Norge er det fokus på fysisk aktivitet, då vi veit ut frå forskning at det er gunstig for helsa. Det er ofte lite organisert fritidstilbud der flyktningane kjem frå, så dette er satsingsområde for kommunen å integrere både barn og vaksne inn i fysisk aktivitet. Ernæring og kosthald er tema som alle som veks opp i Norge får kunnskap om i skulen. Dette er også viktig kunnskap for innvandrarar, som ein del ikkje har fått kunnskapen i sitt heimland. Vi veit eksempelvis at diabetes er overrepresentert i enkelt innvandrarmiljø, så forbyggande kunnskap om kosthald og ernæring er svært viktig. Dette kan også sjåast i samanheng med tannhelse. KF Innvandrersenteret har team av miljøvaktmeistarar som har retleiing til nybusette flyktningar om korleis bu i Norge, korleis ta vare på boligane. Det kan være korleis ta vare på parkettgulv, bruk av ventilasjon, komfyr, reinhald, lese av straum etc Flora tok imot 8 einslege mindreårige i 2015, og har tatt imot 14 i Tala for 2017 er ikkje klare, men ein antar at det kjem ca 10 einslege mindreårige som kommune skal busetje. Ungdommane er hovudsakleg 17 år når dei kjem til kommunen. Dei vert busett i bufellesskap med tilsyn frå Tiltakstenesta. I eit av bufellesskapa er det eiga nattevakt. 6 av dei som kom i 2016 vart direkte busett på folkehøgskule for skuleåret 2016/2017. Fokusområda for dei som er busette er på skule og utdanning, på intergrering, og å skape ei "normalisering" til det norske samfunnet med mål om arbeid og bustad. Norskopplæringa vert gjennomført på Innvandrersenteret, og elles skal dei gjennom kvalifisering. Det krevst gode norskkunnskap og som oftast ei fagutdanning for å få seg arbeid. Det er fokus på fritidsaktivitet som dannar grunnlag for inkludering og sosial aktivitet med andre. For dei som jobbar med desse ungdommane er det ellers fokus på førebygging og tidleg intervensjon når ein observerer eller får med seg negativ utvikling eller tegn til sjukdom. Det vert arbeidd med lærings og meistringstiltak som mellom anna samtalegruppe og leksehjelp. 39

112 KOA driv privat omsorgssenter for EM (einsleg mindreårige flyktingar ) og har i dag om lag 10 bebuarar i alderene år. Desse går Florø Ungdommsskule. Flyktningehelseteam. Flora kommune har eige flyktningehelseteam som består av programrettleiar frå integreringsavdelinga, flyktninghelseteamet, miljøterapeut frå asylmottaket som har hovudfokus på helse i sine arbeidsrutinar, mottaksleiar, som også er leiar avflyktningehelseteamet, helsesøster ved helsestasjonen, nav og lege med 10 % stilling knytt til flyktingar. Flyktningfagleg forum vart starta opp i 2013/2014. Det er eit tverretatleg informasjons-og erfaringsutvekslingsforum for aktuelle tenesteleiarar som KF Innvandrarsenteret ha avtale med, som vil ta opp tema som gjeld flyktningar. Det er eit organ som sikrar informasjonsflyt mellom tenestene og føretaket. Deltakarar i forumet er tenesta barn og unge, Nav, omsorgstenesta, Tiltakstenesta, Frivilligsentalen, rådmannen, skular og barnehagar, interessegrupper som Arabisk foreining og Tamilsk foreining mm.. Det er møte annakvar månad. Mål frå kommuneplanen sin samfunnsdel: Kommunen satser på kompetanseheving innan mifrasjonshelse som gir kunnskaper om ulike innvandrergrupper sin sjukdomsførekomst og om kulturelle utfordringar. Dette for å sikre innvandrarar ei likeverdig helse-og omsorgsteneste. Dette gjeld både fysisk og psykisk helse. Det skal være eit system som fanger opp sentrale utfordringar og sikrar god oppfølging. Utfordringar knytt til særskilte, kulturelle skikkar må takast spesielt omsyn til. Flora kommune skal legge til rette for å dele kunnskap og motivere innvandrarar til å ta ansvar for eiga helse gjennom fysisk aktivitet og sunt kosthald. Kommunen har fokus på helseskader og økonomiske konsekvensar ved røykinf. Flora kommune satsar på tilrettelegging for innvandrarar som ønskjer å delta i frivillig arbeid og bli med i lag og organisasjonar Det skal leggast til rette for målretta utdanning og arbeidstrening innan yrke som næringa har behov for som t.d. helsefagopplæring, bussjåfør, trailersjåfør Det er eit mål å intergrere flest mogleg innvandrarar i den ordinære bustadmarknaden. 40

113 Kapittel 6. Kompetanse og rekruttering. Tilstrekkelig og god kompetanse er avgjerande i forhold til å kunne sikre ei optimal organisering og effektiv drift. Oversikta syner at helse-og omsorgstenestene samla har mykje og god spesialkompetanse. Oversikt over spesialkompetanse/ vidareutdanning utover grunnutdanningsnivå Flora kommune per november 2016 Spesial-kompetanse (stp = studiepoeng) Nivå Bachelor/ 3 årig høgskule Nivå Vidargåande skule Nivå Master ( stp) Lege med vidareutd. Teneste Psykiatri (psykisk helsearbeid, Psykososialt arbeid med born og unge (60 stp) under utdanning Omsorg Tiltakstenesta Psykisk helsearbeid (60 stp) 1 NAV Tverrfagleg forståelse av vold og traumer (60 stp) 1 NAV Rus 2 Omsorg Rus (60 stp) 2 Geriatri/Aldring og eldreomsorg (60 stp) Palliasjon/Kreft Kreftsjukepl.(60 stp) Lindrande beh.(30 stp) Barn og unge/ Barnevern 3 NAV 10 6 Omsorg 8+ 1 under utd. (60stp) under utd. (30stp) Omsorg Rehabilitering (60 stp) Omsorg Helse Rehabilitering (30 stp) 2 Helse Helsepsykologi (60 stp) 1 Helse Motivasjonspsykologi (15stp) 2 1 Helse NAV Ungdomssosiologi (60 stp) 2 NAV Planlegging og org. av helse-og omsorgsteneste for eldre (15 stp) Helse Kval. og utv. Familierettleiar (60stp) Vid.utd i Marte Meo Vid utd. ART Helsesøster (60 stp) Spe- og småborn si psykiske helse Psykososialt arbeid med barn og unge (60 stp) NAV Helsestasjonen Helsestasjonen/ Barnevern Jordmor (120 stp) 4 Helsestasj. Anestesi- operasjons-og intensivsjukepl. (AOI) (90 stp) Akuttsjukepl. (60stp) 2 15 Kval. og utv. Omsorg 41

114 Rettleiing/rettleiing som leiingsverkty Leiing (administrasjon, personalutvikling, helseøkonomi) 1 (6 stp) 1 (40 stp) 3 (60 stp) 2 à 6 stp 2 1 (60stp) 2 (10 stp) 1(30 stp) 7 (60 stp) 15 (30 stp) 1 (10stp) 4 m. master i org. og leiing +1 under-vegs Omsorg Helse Barn og unge Kval og utv. NAV NAV Omsorg Kvalitet og utvikling Leiing (adm. personalutvikling, helseøkonomi) Tiltakstenesta Helse Barn og unge Leiarutd. helse og omsorg ( 22 stp) 2 NAV Leiarutd. (15 stp) 1 Samfunnsfag (60 stp) 1 NAV Master sjukepleievitskap Master i meistring og myndiggjering. Master i organisasjon og leiing Kval. og utv. Master i fysiske og psykiske vansker 1 Barn og unge Master i leiing spesialisering i personalleiing og komp.utvikling. 1 Omsorg Samfunnsmedisin 1 3 under utdanning Kval. og utv. Legegruppa SMS/Helse Spesialist allmenn- medisin 9 4 under utdanning Førde Legegruppa SMS/Helse Førde Fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Legegruppa SMS/Helse Førde Ernæring/ kosthald (30 stp) 1 Omsorg Fysisk aktivitet/idrett 1 2 Helse Tiltakstenesta Grønn omsorg (15 stp) 1 Omsorg Dermatologi (30 stp) 1 Omsorg Logopedi 2 Barn og unge Audiopedagog 1 Barn og unge Kognitiv terapi del 1 og 2 1 Barn og unge Vold i nære relasjoner 2 Barn og unge Praktisk pedagogisk utd (60stp) 1 NAV Barnehagepedagogikk (30 stp) 1 NAV Småbarnspedagogikk (30 stp) 1 Etnisistet og barnevern (15 stp) 1 NAV Kommunikasjon og service(15 stp) 3 NAV Vid utd med 7.5 stp: 7 NAV 42

115 Jus, medievitenskap, Arbeids-og organisasjonspsykologi, Leiing, strategisk kompetanseplanlegging og styring, Økonomistyring og kvalitetsmåling, Trygdeetatskolen 6.1. Kompetanseoversikt i tenestene Kompetanse i Omsorgstenesta: Kompetanse Årsverk bu og miljø Leiar 3 Vernepleiar 9,32 Anna 3. årig høgskule 6,2 Helsefagarbeidar/hjelpepleiar 36,01 Ufaglærte 32,28 Andre 1,04 Sum årsverk 87,85 Kompetanse Institusjon Leiar 4 Spl. 34,38 Helsefagarbeidar/hjelpepleiar 32,18 Reinhald/kjøkken 11,03 Ufaglærte/spl.stud./helsefag elever 2,7 Andre 1,76 Sum årsverk 86,05 Kompetanse Heimeteneste Leiar 3 Spl. 25,1 Helsefagarbeidar/hjelpepleiar 18,59 heimehjelp 6,1 Ufaglærte/spl.stud./helsefag elever 5,53 Andre 1,8 Sum årsverk 60,12 Kompetanseoversikt Tiltakstenesta: Kompetanse Årsverk tiltakstenesta Leiar 1,3 Vernepleiar 3 Anna 3. årig høgskule 1 Sjukepleiar 4,8 Helsefagarbeidar/hjelpepleiar 1,6 Ufaglærte 0,5 Andre Sum årsverk 12,2 43

116 Kompetanseoversikt Teneste Helse Kompetanse Årsverk Teneste Helse Leiar 1 Avdelingsleiar 0,3 Fysioterapeutar 6+4 driftsheimlar Ergoterapeutar 2,7 Vaktmester tekniske hjelpemiddel 1 Sekretær 0,5 Kommunepsykolog 1 Turnuslegar 2 Ulike tilsynslegefunksjonar 1,74 Sum årsverk 14,5 Legar 14 ( vi har heimlar til 15) Kompetanseoversikt Nav Flora. Kompetanse Årsverk NAV Realkompetanse 6,5 Sosionom 6 Barnevernspedagog 4,5 Vernepleiar 2 Sjukepleiar 2 Bacelor 4 Master/hovudfag 2 Sum årsverk 27 Tilleggsutdanningar/kompetansedei tilsette i Nav Flora har per Vidareutdanning i Psykisk Helsearbeid (60 stp) Vidareutdanning; tverrfagleg forståelse av Vold og traumer (60 stp) Jus Medievitenskap Etnisitet- og barnevern (15 st.p). Arbeids-organisasjonspsykologi (delfag) Organisering av helse og sosialtenester til eldre i kommunane 15 stp, leiar utdanning 15 stp Barnehagepedagogikk 30 stp og småbarnsped. 30 stp Lederutdanning helse og omsorg 2014 (Høgskulen i Hedmark): 22,5 stp. Kommunikasjon og service 2004 (Høgskulen i Sogn og Fjordane) Innføring i rettleiing 10 stp. Rettleiing/ coaching som leiingsverktøy 30 stp. Lederutdanning helse og omsorg-kompetanseløftet 2015: 22,5 stp. ( leiing av myndiggjorte medarbeidere og utvikling av personlige lederferdigheter ;7,5 stp, Strategisk kompetanseplanlegging, -styring og utvikling: 7,5 stp. Virksomhetens økonomistyring og kvalitetsmåling; 7,5 stp.). Trygdeetatskolen Kommunikasjon og service (høgskulen Sogn og Fjordane Rusproblematikk og rus arbeid. 60stp -Samfunnsfag 60stp Kommunikasjon og service 15 stp. Rusproblematikk 60 stp Ungdomssosiologi- 60 stp 44

117 Motivasjonspsykologi 15 stp Ungdomssosiologi- 60 stp Rusproblemtatikk- 60 stp Praktisk pedagogisk utdanning 60 vekttal Rettleiing og coaching i leiing 10 stp 45

118 Kompetanseoversikt Tenesta Barn og unge. Namn Stilling Grunnutdanning Vidareutdanning Ommedal,Gry tenesteleiar førskulelærar Master i org og leiing praktisk pedagogisk.utd. rettleiing Eli Føleide Psykolog Spesialisering med fordjupning barn og unge Sertifisert Marte Meo terapeut PPT Førde, Haldis Halvorsen, Einar Christensen, Doris Valvik, Bjørn Rognaldsen, Siri Karen Marie Svoen Eliann Øines Olav Kandal Avdelingsleiar ped.psyk. rådgjevar/ logoped ped.psyk. rådgjevar/ Ped.psyk rådgjevar Ped.psyk rådgjevar/logoped Ped.psyk rådgjevar Ped.psyk rådgjevar Ped.psyk rådgjevar Ped.psyk rådgjevar førskulelærar førskulelærar førskulelærar lærar barnevernsped. ergoterapeut psykolog spes.ped. spes.ped. master klasseleiing helsefagleg leiing spes.ped. 1.avd. spes.ped. 2.avd. spes.ped. hovedfag sosiologi spes.ped.1.avd. kognitiv terapi psykosos.arb. B&U ped.gr.fag vegleiing master i meistring og myndiggjering spes.ped.avd.1 spes.ped.avd.2 logopedi, hovedfag økonomi, adm. psykosos.arb. Master i audiopedagogikk Bioingeniør Master i filosofi Praktisk pedagogisk utdanning Barnevern Solheim, Steinar seniorrådgjevar barnevernspedagog rettleiing adm. og leiing barnevern i et minoritetsperspektiv Jofrid Ospedal Merkantil Handelsskulen Røyrvik, Synnøve saksbehandler sosionom Nordal, Monika Siv saksbehandler sosionom rus-/psykiatri Solheim, Mette Siv saksbehandler sosionom ex.phil, IT Eikefjord,Lena Avdelingsleiar/ sosionom saksbehandler vald i nære relasjonar Norstrand, Anne Lise saksbehandler barnevernspedagog rettleiing 46

119 Karen M Knapskog saksbehandler barnevernspedagog Psykisk helse spe og små Cos - P Grete H Solheim saksbehandler sosionom Rus/psykiatri Britt Bergkvam Saksbehandler barnevernspedagog Vald i nære realsjonar Helsestasjon Bea Aksnes sekretær helsesekretær Kristin Berenzen Helsesøster sykepleier Janecke Pedersen Helsesøster sykepleier Endestad, Anne Kr helsesøster sjukepleier Ex.phil helsesøster psykisk helse b&u ernæring Hopland, Anne jordmor sjukepleiar jordmor ex.phil Reiakvam, Siv helsesøster sjukepleiar ex.phil førebygg.miljøarbeid helsesøster Marthe Aasen helsesøster sjukepleiar helsesøster Midthjell, Norunn helsesøster sjukepleiar helsesøster personalutv. og ledelse org. og leiing samliv / prev.opplæring når mor el.far psyk.sjuk spe-/småbarns psyk.helse Førde, Ann Christin helsesøster sjukepleiar helsesøster fleirkulturell forståelse PMTO Eldevik, Ingeborg jordmor familierettleiar sjukepleiar jordmor fam.rettleiing Liseth, Kari avdelingsleiar sjukepleiar jordmor helsesøster helsefaglig leiing Linn Therese Ryland Helsesøster Sykepleier Helsesøster ICDP Turid Myking jordmor sjukepleiar jordmor 47

120 Oversikt over naudsynt rekruttering som følgje av pensjonsalder ulike yrkesgrupper i Omsorgstenesta: Oversikta syner at gitt kompetanse- og personellbehov som i dag er det behov for å erstatte 50 helsefagarbeidarar fram mot 2025 ( assistentar må og erstattast av helsefagarbeidarar). I tillegg er det behov for å erstatte 15 høgskuleutdanna i denne perioden. I tillegg til personell som må erstattast kjem behovet for rekruttering grunna demografiske endringar, og behov for høgskuleutdanna kompetanse for å dekke opp mangel på høgskulekompetanse som vi har per i dag. Utvikling og oppgåveforskyving mellom spesialisthelsetenesta og kommunane fører og med seg endring med større behov for kompetanse i kommunane. 48

121 Kapittel 7. Mulighetsstudie bruk av Miljøhuset og Furutun Mulighetsskisse Nye Miljøhuset. Skissa under syner ein situasjonsplan for korleis et nytt utvida tilbod ved Miljøhuset kan sjå ut dersom det vert lagt inn flere funksjonar. Figur 0-1 Situasjonsplan Nye Miljøhuset I første omgang var tanken at tomta skulle nyttast til dag- og aktivitetstilbod, fritidstilbod og avlastning. I prosessen med å utarbeide en situasjonsplan kom det fram det at det var mogleg å legge inn areal til bustadføremål, utan at dette ville forringe kvaliteten på dei øvrige tilboda. I den første skissen er bustadføremålet ikkje inkludert: 49

122 På lang sikt er vurderinga at det ligg kvalitetar i tomta der Miljøhuset ligg, særleg knytt til beliggenheit og tomteareal. Kommunen eig tomta og huset. I arbeidet med kommunens mulighetsskisse knytt til utviding av Miljøhuset som dag- og aktivitetstilbod vart det skissert løysinger som også innebar å sette av areal til avlasting. Vurderinga er at ei samlokalisering vil ivareta mange av de tilhøva som Agenda Kaupang sin gjennomgang i 2015, peikte på som nuudsynt for å kunne yte gode effektive tenester. Dette eit alternativ som både pårørende og ansatte har gitt uttrykk for at de ønskjer. Avlastningsbolig Furutun Behov for mellombels ordning for å ivareta behov for avlastning Omsorgstenesta og Florø bygg og eigedom har samarbeidet om å finne ei mellombels løysing for avlastningstilbudet i Flora kommune. Flora kommune eig Furutun Denne bustaden kan med relativt enkle grep byggast om til avlastningseining. Arkitekt Steinar Furnes har laget en mulighetskisse for en slik løning. Se bildene under. 50

123 Bilde 1 ombyggingsmuligheter ved Furutun, ATT Steinar Furunes Bilde 2 ombyggingsmuligheter ved Furutun, ATT Steinar Furunes 51

124 Bilde 3 Områdekart Furutun 52

125 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 049/16 Levekårsutvalet PS Bystyret PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Trude Gulbranson K1-601, K3 - &41 14/3127 Framtidas bu-og miljøteneste. Endeleg rapport og arbeidsgruppas tilrådingar. Framlegg til vedtak: 1. Levekårsutvalet tar rapporten med anbefalingar frå arbeidsgruppa til vitande. 2. For vidare arbeid og framdrift for å nå måla om kvalitet, kostnadseffektive og differensierte tenester i "Framtidas bu- og miljøteneste " vert desse tiltaka starta opp i 2017: Arbeidet med å organisere og strukturere eit meir differensiert tenestetilbod i bu-og miljøeiningane vert starta opp i januar Rapporten med anbefalingar skal ligge til grunn til arbeidet. Strukturendringane skal innebere ei vriding frå ein bustadorientert tenestemodell mot meir ambulante tenester etter heimetenestemodell. Furutun vert mellombels arena for avlasting for foreldre til funksjonshemma barn frå "Nye Miljøhuset" skal planleggast som arena for avlasting, dag- og aktivitetstilbod for fleire grupper. Planlegginga av "Nye Miljøhuset" skal og inneholde areal for treningsleilighet og bueiningar, og areal til KF Kjøkken. Bustadplan som skal utarbeidast i 2017, skal legge vurderingane i denne rapporten til grunn når det gjeld bustadar til personar med utviklingshemming. Terje Heggheim Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

126 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: I 2015 utførte Agenda Kaupang ein grundig gjennomgang og analyse av Omsorgstenesta, primært med hovudfokus på bu-og miljøeiningane. Mål for gjennomgangen og analysa var å sikre naudsynt kvalitet og kompetanse i tenestene, men og å sikre økonomisk bærekraft og kostnadseffektive tenester. Våren og hausten 2016 er det gjort eit omfattande arbeid i Omsorgstenesta med fleire involverte, saman med Agenda Kaupang. Dette arbeidet har munna ut i ein rapport med anbefalingar for endring i drift som medfører at kommunen i langt større grad vil kunne yte bistand på rett nivå på ein kvalitativt betre og meir kostnadseffektiv måte enn kva som er tilfelle i dag. I denne saka legg rådmannen fram ferdig rapport med arbeidsgruppa sine anbefalingar. Saka omhandlar og rådmannen si vurdering av anbefalingane og rådmannen si tilråding for Flora bystyre for framdrift av videre arbeid. Innleiing: På bakgrunn av gjenomgangen i 2015 og orientering til Levekårsutvalet sak 16/193, vart det sett ned arbeidsgruppe for å jobbe med korleis framtidas Bu-og miljøteneste skulle utvikle seg for å nå målsetjinga om gode tenester innafor nye økonomiske rammer. Arbeidet har inkludert ei framskriving av behov for tenester. Framskrivinga syner i hovudtrekk at behovet for bustad som er tilrettelagt for bistand vil ligge på tilsvarande behov som i dag. Framskrivingane syner at behov for avlasting vil auke. Det vil og bli ei auke i behov for organisert dag-og aktivitetstilbod. Det vart og sett ned ei arbeidsgruppe som skulle sjå på korleis kommunen kan organisere tenestene sine til brukargruppa. Kva tenester kommunen bør ha, og kva kompetanse som er naudsynt for å kunne ivareta ulike behov for helse-og omsorgstenester. Det vart gjennomført dialogmøter med pårørande og tilsette i tenesta for å få deira innspel. Med dette som bakgrunn har arbeidsgruppa komt med sine anbefalingar. Deltakarane i arbeidsgruppene har lagt ned mykje tid og ressursar for å svare på mandata. Arbeidet dannar grunnlag for videre implementering av endringar i Omsorgstenesta. Arbeidsgruppa sine anbefalingar om Bustad: Mål: Bustadmassen som skal nyttast i framtida skal vere av god kvalitet, ha livsløpsstandard og ha tilbod om fellesareal. Tiltak: Tildeling av framtidige bustader skal skje etter individuell vurdering og dialog. Fellesareal i bueiningar er noko pårørande og brukarar trekk fram som viktig. Ikkje alle bueiningane som vert nytta til føremålet i dag har fellesareal. Det bør vurderast å etablere fellesareal for å imøtekomme brukarar og pårørande sine ønskjer. Skridsholgt.13 og 7/9 og Jakob Sandeveg 5 og 7 er bustadar som bør nyttast til målgruppa, men bustadane er i behov av oppussing og etablering av fellesareal. Kvaliteter ved bygga som Omsorgstenesta disponerer ved Kirkeparken, Kinnvegen og Von gjer til at arbeidsgruppa anbefaler driftsendringar. Desse bustadane bør i framtida bli tildelt brukarar som kan nyttiggjere seg ambulante tjenester.

127 FLORA KOMMUNE Docen burettslag, der kommunen har tildelingsrett, er tatt i bruk for yngre med behov for omfattande bistand, og målgruppa kan bli tildelt inntil 14 av totalt 21 bueingar. Beliggenheit og utforming vert vurdert som hensiktsmessig, men bueiningane og fellesareala bør pussast opp før ytterlegare bueiningar vert tatt til bruk. «Nye miljøhuset» kan romme 9 12 bueiningar og fellesareal. Prosessar rundt eventuelle flyttingar skal ivaretakast gjennom god dialog med brukarar, pårørande og tilsette, der ingen skal måtte ta stilling til ei eventuell flytting før ny bustad er presentert. Arbeidsgruppa sine anbefalingar om organisering: Mål: Den einkilde brukars behov for hjelp skal styre organiseringa av tenestene. Betre tenester, meir effektiv og rett bruk av kompetanse og personell. Tiltak: Kommunen må organisere driftseiningar som kan tilrettelegge for kvalitativ gode tenester og kostnadseffektiv drift. Kommunen bør auke andel tilsette med relevant fagkompetanse, og ha økonomiske tiltak som stimulerer tilsette til å ta relevant utdanning. Kommunen må tilrettelegge for heiltidskultur, der ulike arbeidstidsordningar kan nyttast. Innføring av velferdsteknologi der dette er teneleg, vil være viktig satsingsområde for tenestene (sensorer og alarmer) BEON (Beste Effektive Omsorgs Nivå) prinsippet byggjer på at kommunen tilrettelegg med trinnvis opptrapping av pleie- og omsorgstenester for den einskilde, samtidig som kommunens tenester er effektive På kort sikt betyr det i praksis: Ny organisering av Bu- og miljøtenesta i 2017 der målet er turnusgrupper på rundt 20 årsverk. Dette vil auke samdrift, gi færre turnusar og fleire avdelingar Tilrettelegge for daglag, stedlig leiing i avdelingane. Auke tal leiarar fra 3 til 5 Legge til rette for at avdelingsleiarane skal ivareta ansvar for tilsette, økonomi og fag På lang sikt betyr det i praksis: Alle som treng heimetenester skal få det frå tverrfaglig samensette tilsettgrupper. Flora kommune skal være en heimetenestekommune, og tenesta skal organiserast ut fra det

128 FLORA KOMMUNE prinsippet. Arbeidsgruppa sine anbefalingar om Avlastning og dag-/aktivitetstilbod Behovet for avlastning, samt dag- og aktivitetstilbud er stigande og vil auke i tida fram mot Auka vert vurdert å være så stor at det ikkje vil være mogleg å ivareta behovet innanfor dagens strukturar. Mål: Nye Miljøhuset» skal være arena for kommunens dag-/aktivitet- og fritidstilbod. Tilbodet skal bli gitt i samarbeid med andre tenesteområde, pårørande og frivillige. Det kommunale avlastingstilbodet vert utvida i tråd med framskrivingane og vert samorganisert og lagt til «Nye Miljøhuset». På kort sikt betyr det i praksis: Møte auka behov for avlasting ved å iverksettje nytt mellombels avlastningstilbod i Furutun frå 2017 Bruke dagens lokaler i Miljøhuset til å ivareta behov for dag- og aktivitetstilbod. Der det er behov som ikkje vert dekt innanfor dagens ramme må kommunen søke å finne andre gode mellombelse tiltak. På lang sikt betyr det i praksis: Kommunen må møte auka behov ved å auke kapasiteten og samlokalisere dag/aktivitetstilbud, og avlasting ved «Nye Miljøhuset». Nytt tilbod skal famne fleire brukargrupper og fleire tilbod skal etablerast. Vurdering: Rådmannen si vurdering og tilrådingar til Flora bystyre for videre arbeid: Arbeidet med både analyse og tiltak har vore grundig gjennomført. Retninga som arbeidsgruppa har kome fram til dannar

129 FLORA KOMMUNE grunnlag for naudsynt tenesteutvikling. Bustader: Rådmannen vurderer at det har vore gjort ein grundig gjennomgang av bustader som i dag vert nytta til brukarar av Omsorgstenesta. Pårøranderepresentantar og tilsette har og vore med på gjennomgang av bustadmasse og komt med tilrådingar for eksisterande bustadmasse, og tilrådingar for kvalitetar i framtidig bustadmasse. Desse anbefalingane og kartleggingane vert å ta med i arbeidet med å utarbeide Bustadplan i Organisering: Rådmannen støttar arbeidsgruppa si vurdering med at eit meir tilpassa og differensiert tenestetilbod med tverrfagleg kompetanse og kvalifisert personale for å auke kvaliteten på tenestene. Tiltak for å få til dette er mellom anna å organisere avdelingane etter heimetenestemodell. Rådmannen tilrår at arbeidet med å organisere og strukturere eit meir differensiert tenestetilbod vert starta opp i januar Endring i struktur skal, som arbeidsgruppa anbefalar, innebere ei vriding mot meir ambulante tenester etter heimetenestemodell. Strukturane skal sikre at vi kan nytte personale og kompetanse på ein meir hensiktsmessig måte. Strukturendringane skal ta omsyn til anbefalt storleik på einingane og leiarspenn. Når det gjeld arbeidsgruppa sine anbefalingar angåande heiltidskultur, turnus, arbeidstidsordningar, kompetanse og fagpersonell tilrår rådmannen at Omsorgstenesta føl opp dette i utarbeiding av turnusar og årlege kompetanseplanar, saman med tillitsvalde og tilsette. Når det gjeld å auke tal leiarar i Omsorgstenesta tilrår rådmannen at det vert vurdert gjennomført innanfor tildelt budsjettramme. Avlastning og dag-/aktivitetstilbod: Rådmannen tilrår å styrke avlastningstilbodet til foreldre med funksjonshemma born frå Kapasiteten skal aukast ved å mellombels flytte arena for avlastning frå Maurtua ved Florø barneskole til Furutun Bustaden kan med relativt enkle grep byggast om til føremålet, og kan gi plass for inntil 7 barn. Rådmannen tilrår at Miljøhuset skal bli framtidas arena for avlastning og dag-og aktivitetstilbod for ei utvida brukargruppe. Det vert tilrådd planlegging av "Nye Miljøhuset". Planlegginga skal og omfavne treningsbueining og bueiningar. Planlegginga av "Nye Miljøhuset" skal og inneholde areal for KF Kjøkken. Rådmannen vurderer at ei plassering av KF Kjøkken i "Nye Miljøhuset" kan skape positive synergieffektar for brukarane av huset. Planlegginga som skal skje bør inneholde vurderingar av eventuelle synergieffektar. Økonomiske konsekvensar: Furutun 35-39: Budsjettert med 230`kr i Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2017 investeringar. Eventuell auke i personellbehov ved auka drift vert å kome attende til i revidert budsjett 2017, og i årlege budsjettprosessar. "Framtidig bruk Miljøhuset" budsjettert med 1 mill. i 2017.

130 FLORA KOMMUNE Miljømessige konsekvensar: Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: 32T Rapport, Framtidas Bu- og miljøteneste. endeleg Vedlegg til rapport Framtidas bu-og miljøteneste

131 Flora kommune Framtidas Bu- og miljøteneste - Kvalitet og differensierte tjenester Arbeidsgruppens anbefalinger

132 R9177 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 5 INNLEDNING 8 BAKGRUNN 9 MÅLGRUPPE 9 PROSJEKT OG ORGANISERING 10 MANDAT Arbeidsgruppe 1 mandat og organisering Arbeidsgruppe 2- mandat og organisering 11 DIALOGMØTER 12 ØVRIGE PROSESSER OG ARBEID SOM HAR HATT BETYDNING FOR ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALINGER 12 INNHOLD I RAPPORTEN 12 BESKRIVELSE AV NYE BEHOV FRAMSKRIVNINGER 13 BESKRIVELSE AV NYE BEHOV FOR BOLIG MED TJENESTER 13 FREMTIDIGE BEHOV FOR DAG- OG AKTIVITETSTILBUD 15 FREMTIDIGE BEHOV FOR AVLASTNING 16 KVALITET OG OPTIMALE STRUKTURER 17 FORUTSETNINGER I UTFORMING AV BOLIG OG BOMILJØ 18 ÅRSVERK/BEMANNING 19 VELFERDSTEKNOLOGI 19 PLEIE OG OMSORG 21 SAKSBEHANDLING OG TILDELING AV TJENESTER ETTER LOV OM KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTER 22 BU- OG MILJØTENESTA 24 AVLASTNING Kommunal avlastning, avdeling Maurtua Behov for midlertidig lokale for å ivareta behov for avlastning Behov for langsiktig løsninger for avlastning i Flora kommune 30 KOMMUNALT DAG- OG AKTIVITETSTILBUD Vurderinger knyttet til dag- og aktivitetstilbud 33 BOLIGER MED ULIKE BEMANNINGSLØSNINGER, BESKRIVELSER OG ARBEIDSGRUPPENS VURDERINGER Von Skridsholsgate Skridsholsgate Skridsholsgate 7/ Kirkeparken Jacob Sandeveg 5/ Kinnvegen Docen borettslag/skudalvegen «Nye Miljøhuset» 47 ØVRIGE HELSE OG OMSORGSTJENESTER TIL MÅLGRUPPEN 50 ORGANISERING 51 MEDARBEIDERE MED RIKTIG KOMPETANSE 53 ENDRINGER OG KRAV TIL PROSESS 54 OPPSUMMERING FREMTIDENS BU- OG MILJØTENESTE 55 BOLIGER 55 2

133 Rapport fra arbeidsgruppene AVLASTNING 56 DAGTILBUD 57 3

134 R9177 4

135 Rapport fra arbeidsgruppene Sammendrag Gjennomgangen ved Agenda Kaupang i 2015 viste at det var behov for å gjøre endringer for å sikre kostnadseffektive tjenester med god kvalitet. Framskrivning viser at Flora vil oppleve en økning i behov for helse og omsorgstjenester innenfor denne målgruppen, særlig knyttet til behov for bolig. Behovet er forventet å avta noe utover i perioden, og igjen nærme seg dagens nivå fram mot Behov for avlastning og dag/aktivitetstilbud er forventet å øke. Dette medfører at man må planlegge og dimensjonere de kommunale helse og omsorgstjenesten i tråd med BEON-prinsippet (Beste Effektive Omsorgsnivå). I dette ligger det også å planlegge for nye boliger hvor man kan tilrettelegge med helse og omsorgstjenester ut fra den enkeltes behov, og tilrettelegge mer differensierte tjenester. Det kan medføre at boliger som i dag ikke oppleves som optimale, på sikt vil kunne bli omdisponert til andre brukergrupper. Dette vil imøtekomme noen av de utfordringene som ble påpekt i gjennomgangen ved Agenda Kaupang våren Etablering av nye boligtilbud og omdisponering av allerede etablerte tilbud er et langsiktig arbeid hvor brukere og ansatte skal ivaretas. Skal kommunen klare å gjennomføre endringene er man avhengig av dialog og gode prosesser med berørte. Anbefalingen er at hovedvekten av etablerte boliger videreføres. I tillegg ønsker man å videreutvikle eiendommen hvor Miljøhuset er lokalisert. Her ser arbeidsgruppen muligheter til å øke dag- og aktivitetstilbudet, avlastning til målgruppen, og bolig. Vurderingen er at driftsendringene som er skissert i denne rapporten vil kunne medføre at kommunen i langt større grad vil kunne yte tjeneste på riktig nivå på en kvalitativ bedre og mer kostnadseffektiv måte enn hva tilfelle er i dag. Arbeidet med å etablerer fremtidens Bu og miljø er et langsiktig arbeid, men skal kommunen lykkes må arbeidet starte opp nå. Brukerne ønsker mer differensiert og fleksible tjenester, og gjennom dialog og planlegging med pårørende/brukere vil man i økt grad kunne skape forutsigbarhet for alle parter. Arbeidsgruppens anbefalinger: 5

136 R9177 Boliger Mål: Boligmassen som skal benyttes i fremtiden skal være av god kvalitet, ha livsløpsstandard og ha tilbud om fellesareal. Tiltak: Tildeling av framtidige boliger skal skje etter en individuell vurdering og dialog. Fellesareal i boliger er noe pårørende og brukere trekker frem som viktig. Dette har ikke alle boligene som benyttes til formålet per i dag. Der det vurderes som formålstjenlig, bør det vurderes å etablere dette for å imøtekomme brukernes/pårørendes ønsker. Skridsholgt.13 og 7/9 og Jakob Sandeveg er boliger som bør benyttes til målgruppen, men boligene er i behov av oppussing/ etablering av fellesareal. Kvaliteter ved Kirkeparken, Kinnvegen og Von gjør at arbeidsgruppen anbefaler driftsendringer. Boligene her bør i fremtiden tildeles brukere som kan nyttiggjøre seg ambulante tjenester. Docen 1 er tatt i bruk til målgruppen og rommer inntil 14 boliger. Beliggenhet og utforming vurderes som hensiktsmessig, men leiligheter og fellesareal bør pusses opp før ytterligere leiligheter tas i bruk. «Nye miljøhuset» kan romme 9 12 boliger og fellesareal. Prosesser rundt eventuelle flyttinger skal ivaretas gjennom god dialog med brukere/pårørende/ansatte der ingen skal måtte ta stilling til en eventuell flytting før ny bolig er presentert. Organisering Mål:. Den enkelte brukers behov for hjelp skal styre organiseringen av tjenestene. Bedre tjenester, mer effektiv og rett bruk av kompetanse og personell. Tiltak: Kommunen må tilstrebe driftsenheter som kan tilrettelegge for kvalitativ gode tjenester og kostnadseffektiv drift. Kommunen bør øke andel ansatte med relevant fagkompetanse og ha økonomiske tiltak som stimulerer ansatte til å ta relevant utdanning. Kommunen må tilrettelegge for en heltidskultur, hvor ulike arbeidstidsordninger kan tas i bruk. Innføring av velferdsteknologi der dette er tjenlig, vil være viktige satsningsområder for tjenestene (sensorer og alarmer) BEON (Beste Effektive Omsorgs Nivå) prinsippet bygger på at kommunen tilrettelegger med en trinnvis opptrapping av pleie- og omsorg for den enkelte, samtidig som kommunens tjenester er effektive På kort sikt betyr det i praksis: Ny organisering av Bu og miljøtenesta i 2017 hvor målet er turnusgrupper på rundt 20 årsverk. Dette vil øke samdrift, gi færre turnuser og flere avdelinger Tilrettelegge for daglig, stedlig ledelse i tjenestene. Øke antall ledere fra 3 til 5 Legge til rette for at avdelingslederne skal ivareta ansvar for medarbeidere, økonomi og fag På lang sikt betyr det i praksis: Alle som treng hjemmetjenester skal få det fra tverrfaglig sammensatte ansattgrupper. Flora kommune skal være en hjemmetjenestekommune, og tjenesten skal organiseres ut fra dette prinsippet. 6

137 Rapport fra arbeidsgruppene Avlastning og dag-/aktivitetstilbud Behovet for avlastning, samt dag- og aktivitetstilbud er økende og vil øke i tiden frem mot Økningen vurderes å være så stor at det ikke vil være mulig å ivareta dette innenfor dagens strukturer. Mål: Nye Miljøhuset» skal være en arena for kommunens dag-/aktivitet- og fritidstilbud. Tilbudet skal ytes i samarbeid med andre tjenesteområder, pårørende og frivillige. Det kommunale avlastningstilbudet utvides i tråd med framskrivningene og samorganiseres/legges til «Nye Miljøhuset». På kort sikt betyr det i praksis: Imøtekomme økte behov for avlastning ved å iverksette nytt midlertidig avlastningstilbud i Furutun fra 2017 Benytte dagens lokaler i Miljøhuset til å ivareta behov for dag- og aktivitetstilbud. Der det er behov som ikke kan dekkes innenfor dagens ramme må det søkes å finne andre gode midlertidige tiltak. På lang sikt betyr det i praksis: Kommunen må imøtekomme økt behov ved å øke kapasiteten og samlokaliserer dag/aktivitetstilbud, og avlastning ved «Nye Miljøhuset». Nytt tilbud skal favne flere brukergrupper og det skal etableres flere tilbud. Arbeidsgruppens vurdering er at tiltakene nevnt over er grep for å imøtekomme dagens og nye behov i tråd med BEON-prinsippet. Prinsippet om brukermedvirkning skal ligge til grunn for utforming av fremtidens Bu- og miljøtenesta. Kommunen må tilstrebe seg å ha enheter som egner seg for drift, og hvor man kan tilrettelegge for gode tjenester og kostnadseffektiv drift. Innføring av velferdsteknologi vil også være et viktig satsningsområde for tjenestene. 7

138 R9177 Innledning På bakgrunn av gjennomgangen i 2015 og bystyrets vedtak i desember 2016, ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle se på hvordan fremtidens Bu- og miljøtenesta kan videreutvikles for å nå målsettingen om gode tjenester innenfor nye økonomiske rammer. Arbeidet inkluderte en framskrivning av behov som viser at behovet for bolig med bistand vil ligge på tilsvarende nivå som i dag. Samtidig vil behov for avlastning øke. Det vil også bli en økning i behov for organisert dag- og aktivitetstilbud. Med dette som bakgrunnsteppe har arbeidsgruppen kommet med sine anbefalinger. I tillegg ble det nedsatt en gruppe som skulle se på hvordan kommunen kan organisere tjenestene sine, hvilke tjenester man bør ha og hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne ivareta ulike behov for helse- og omsorgstjenester. Det ble gjennomført kafemøter med pårørende og ansatte i tjenesten for å få deres innspill. Deltakerne i arbeidsgruppene har nedlagt mye tid og ressurser for å svare ut mandatene. Arbeidet som er nedlagt vil legges til grunn for det videre arbeidet med å videreutvikle Bu- og miljøtenesta. 8

139 Rapport fra arbeidsgruppene Bakgrunn Endrede behov hos innbyggerne samt demografisk utvikling tilsier at behovet for kommunale helse- og omsorgstjenester vil øke. Skal kommunen kunne imøtekomme nye behov og yte tjenester av god kvalitet er det behov for å videreutvikle kommunens tjenester, herunder tilpasse strukturer og nivå for å kunne sikre kommunen kostnadseffektive bærekraftige tjenester. Agenda Kaupang gjennomførte våren 2015, en evaluering av Bu- og miljøtenesta hvor det ble pekte på flere forbedringsområder for å øke kvalitet og redusere kostnadene. I 2015 vedtok Bystyret et sparekrav for tjenestene. Skal tjenestene klare å håndtere dette, samtidig som man skal ivareta nye og endrede behov for tjenester, er kommunen i behov av mer differensierte tjenester i tråd med BEON-prinsippet 1 og et bedre bygningsmessig grunnlag for differensierte tjenester og kostnadseffektiv drift. Dette var bakgrunnen for at det ble nedsatt to arbeidsgrupper som skulle se på hvordan man kan «rigge» tjenestene med tanke på dagens og fremtidens utfordringer. Politiske saker/andre dokumenter med betydning for prosjektgruppas arbeid; Gjennomgang av Bu- og miljøtenesta v/agenda Kaupang våren 2015 (Fase 1) Sentrumsplan Gjeldende HSO-plan ( ) Gjeldende budsjett og handlingsprogram Kommuneplan, samfunnsdel Struktur 2020 Målgruppe Målgruppen utgjør i hovedsak mennesker med ulike grad av utviklingshemminger og funksjonsnedsettelser 2. Utviklingshemning er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander som medfører en kognitiv funksjonsnedsettelse. Det er store variasjoner knyttet til diagnosen utviklingshemming, både når det gjelder årsak til funksjonsnedsettelsen, kognitiv funksjonsevne og fysisk funksjonsevne. Fellesnevner er at man som følge av en kognitiv funksjonsnedsettelse har et behov for tilrettelegging av miljøbetingelser, oppfølging og bistand for å kunne ivareta dagliglivets gjøremål. Graden av behov varierer, fra heldøgns omsorg, til behov for begrenset bistand, med hovedtyngde på tilsyn. Det tilsier derfor at innbyggere med utviklingshemninger har ulike behov for tjenester. Arbeidet tar for seg behov og tiltak til brukere som er i behov av tjenester knyttet til helse- og omsorgstjenester i hjemmet, dag- og aktivitetstilbud og avlastning i kommunal regi. Behov for dagog aktivitetstilbud er i hovedsak rettet mot voksne som er ferdig med videregående tilbud og som ikke er aktuelle for arbeidslivet eller arbeidstrettede tiltak i regi av NAV. Målgruppen for avlastning omhandler alle aldersgrupper og må sees i sammenheng med formålet med tjenesten. 1 BEON-prinsippet vil si at tjenestene skal tildeles og ytes på «Beste Effektive Omsorgs Nivå» (BEON). Prinsippet bygger på at kommunen bør tilby differensierte tjenester tilpasset den enkeltes behov. 2 Ikke brukere med MS, ME mv. Dette er i hovedsak personer med tidlig ervervet eller medfødte funksjonsnedsettelser. 9

140 R9177 Prosjekt og organisering Arbeidet har vært organisert som et prosjekt med prosjektleder, styringsgruppe og referansegruppe. Videre har det vært opprettet to arbeidsgrupper. Referansegruppen bestod av Pleie- og Omsorgssjef, nestleder for levekår, hovedtillitsvalgt (HTV), representant fra sykepleierforbundet og prosjektleder. Representant fra pårørende i tillegg til representant fra Rådet for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser var invitert, men klarte ikke å stille med representant i gruppen. Styringsgruppen bestod av Kommunalsjef, Pleie- og omsorgssjef, leder av levekår, HTV for fellesorganisasjonen og prosjektleder. Representant fra Norsk forbund for utviklingshemmede var invitert med deltok ikke. I tillegg til ordinær arbeidsgruppe har det vært etablert mindre arbeidsgrupper for å utrede konkrete tema/saker. Arbeidet er lagt frem for arbeidsgruppen. Det har vært fokus på å ha en bred involvering, hvor den enkelte deltaker i arbeidsgruppen har vært ansvarliggjort og har bidratt til resultatet ut fra sitt ståsted. Arbeidsgruppen har rapportert jevnlig til styringsgruppen. I tillegg er referansegruppen holdt orientert underveis. De har også hatt rapporten til uttalelse før endelig behandling i styringsgruppen. Mandat Det har vært utformet mandat og milepæler for arbeidet i arbeidsgruppene. Prosjektleder har rapportert på milepæler til styringsgruppa gjennom hele prosjektperioden Arbeidsgruppe 1 mandat og organisering Deltagere Leder av arbeidsgruppen: Fagleder tildeling Elisabeth N Leversund Florø Bygg og eigedom, v/vidar Vårdal Pleie- og omsorgssjef, Ragnhild Holm Avdelingsleder, Lasse Seim, Ingrun Gram, Tanja Løvseth Omsorgsfagligrådgiver, Kvalitet og utviklingsavdelinga, Trude Gulbranson Fagleder økonomi, Robert Kalsvik Prosjektleder, Leni Klakegg Plass verneombud i Elin Lofnes Tilsetterepresentant, Else Karin Ness Pårørenderepresentant, Svein Nødseth Ergoterapeut, Evy Aasheim Agenda Kaupang, v/hege Askestad Gruppen har hatt 5 arbeidsmøter i perioden mars til september I tillegg har mindre arbeidsgrupper hatt egne møter for å arbeide med konkrete problemstillinger som er løftet frem i arbeidsgruppene. 10

141 Rapport fra arbeidsgruppene Mandat «Gruppa skal utrede løysingar for framtidig bustad og dagtilbod samt avlastning. Dette skal gjerast til beste for brukarar og pårørande. Tilgjengelege kommunale tomtar/bustadar skal utreiast. Dersom vurderinga er at kommunen ikkje har egna tomtar/bustader må ein også kunne sjå på andre løysingar for å ivareta det framtidige behovet for slike tenester i tråd med formålet. Arbeidet skal også omhandle ei teoretisk (tenkt) framskriving av behov for tenester knyta til ulike bustad og til ulike dag/aktivitetstilbod. Arbeidet byggjer vidare på arbeidet frå Bu- og miljøtenesta fase 1». Milepæler Bolig: Har kartlagt behov for ulike botilbud Har kartlagt og vurdert dagens boliger, sett i lys av dagens og fremtidens behov Har kartlagt nye aktuelle tilbud Tilrådninger om fremtidens boligtilbud i Bu- og miljøtenesta foreligger Dagtilbud: Har kartlagt behov for ulike dag og aktivitetstilbud Har kartlagt og vurdert dagens tilbud, sett i lys av dagens og fremtidens behov Har kartlagt nye aktuelle tilbud Tilrådninger om fremtidens dag- og aktivitetstilbud i Bu- og miljøtenesta foreligger Avlastning: Har kartlagt behov for ulike avlastningstilbud Har kartlagt og vurdert dagens tilbud, sett i lys av dagens og fremtidens behov Har kartlagt nye aktuelle tilbud Tilrådninger om fremtidens avlastningstilbud i Bu- og miljøtenesta foreligger Arbeidsgruppe 2- mandat og organisering Deltagere Leder av arbeidsgruppen: Pleie og omsorgssjef Ragnhild Holm Fagleder tildeling, Elisabeth N Leversund Avdelingsleder i PLO: Lasse Seim, Ingrun Gram, Tanja Løvseth, Herdis Book Fagleder personale, Stine Hovland Omsorgsfagligrådgiver, Kvalitet og utviklingsavdelinga, Trude Gulbranson Kommuneoverlege, Jan Helge Dale Prosjektleder, Leni Klakegg Fagforbundet, ved Maj Linn Selvik Tiltakstenesta, Anne Merethe Ødven Pårørenderepresentant, Marit Lavik Agenda Kaupang v / Hege Askestad 11

142 R9177 Gruppen har hatt 4 arbeidsmøter i perioden mars til september I tillegg har mindre arbeidsgrupper hatt egne møter for å arbeide med konkrete problemstillinger. Mandat «Gruppa skal kome med forslag til korleis tenester til funksjonshemma kan driftas i framtida. Dette omhandlar kva tenester kommunen bør satse på vidare for å imøtekomme nye og endra behov. Vidare må arbeidsgruppa utreie korleis tenestene best kan dimensjoneras og organiserast. Særleg med fokus på leiing og bruk av tilsette med riktig kompetanse i tenesta». Milepæler Har utarbeidet en plan for utvikling av tjenester i tråd med BEON-prinsippet for målgruppen. Dette inkluderer beskrivelse av tjenester, omfang og organisering. Har utarbeidet en plan for kompetanseutvikling i Bu- og miljøtenesta. Herunder beskrive hvilke funksjoner/stillinger tjenesten er i behov av og hvordan kompetansen skal komme til anvendelse. Har utarbeidet forslag til hvordan framtidens Bu- og miljøtenesta skal organiseres. I dette ligger også forslag til hvordan behov for ledelse skal ivaretas i de ulike driftsenhetene. Dialogmøter Det ble gjennomført tre dialogmøter i forbindelse med arbeidet. Formålet var både å informere om arbeidet, men også å få innspill fra ansatte og brukere/pårørende knyttet til: Fremtidens avlastning og fritidstilbud Fremtidens boliger Fremtidens dag- og aktivitetstilbud Samhandling og dialog I møtene kom det frem mange konstruktive og viktige innspill som i høy grad er nyttet i arbeidet. Innspillene fra samlingene er lagt til grunn i det videre arbeidet i arbeidsgruppene. Øvrige prosesser og arbeid som har hatt betydning for arbeidsgruppens anbefalinger Erfaringer fra andre kommuner, Nasjonale føringer og Husbanken sine rammevilkår er lagt til grunn for arbeidet. Rapporten fra Agenda Kaupang våren 2015 har vært lagt til grunn for arbeidsgruppens vurderinger og tilrådninger (vedlegg 2). Innhold i rapporten Rapporten er en oppsummering av arbeidet som er ivaretatt i prosjektet, og består av resultater fra arbeidet i arbeidsgruppe 1 og 2. I kapittel 3 redegjøres det for organiseringen av arbeidet. Kapittel 4 omhandler framskrivninger av behov for ulike helse- og omsorgstjenester. I kapittel 5 har vi redegjort kort for prinsipper som arbeidsgruppen har vurdert som førende for anbefalingene. Dette i tillegg til et utarbeidet vedlegg som omhandler mer litteratur og utredninger knyttet til tema berørt i denne rapporten. I kapittel 6 redegjøres det kort for pleie- og omsorgstjenesten i Flora kommune og tildeling av helse og omsorgstjenester. Dagens Bu- og miljøteneste er redegjort for i kapittel 7. I kapittel 8 redegjøres det for øvrige helse- og omsorgstjenester for denne brukergruppen. Kapittel 9 drøfter arbeidsgruppen kort viktige prinsipper for videre organisering. I kapittel 10 er tema knyttet til 12

143 Rapport fra arbeidsgruppene medarbeidere og behov for strategisk kompetanseutvikling redegjort kort for. Kapittel 11 omhandler prinsipper for å lykkes med endringsarbeidet som er foreslått. I kapittel 12 har vi foretatt en oppsummering av arbeidet som er gjennomført i gruppene. Beskrivelse av nye behov framskrivninger For å kunne si noe om hvordan kommunen kan planlegge sine tjenester til denne målgruppen ble det foretatt en kartlegging av behov for ulike tjenester. Kartleggingen er basert på de brukerne kommunen pr. i dag har kjennskap til, og omhandler både brukere som har tjenester eller ikke har tjenester pr. i dag. Behov for tjenester avhenger av flere og ulike variabler. Beboernes behov, kommunes øvrige tjenester for målgruppen, pårørende/nettverk mv. Arbeidsgruppen har foretatt en kartlegging av behov for tjenester knyttet til boliger med ulike bemanningsløsninger, dag-/aktivitetstilbud og avlastning. Beskrivelse av nye behov for bolig med tjenester Det er foretatt en framskrivning av behov for helse- og omsorgstjenester i bolig. I beregningen er det lagt til grunn at den enkelte ikke flytter i egen bolig før etter endt videregående skole. Framskrivningen inkluderer brukere som kommunen kjenner til. Det er ikke lagt inn forutsetninger om tilflytting eller fraflytting eller bortfall av behov for tjenester. Tidspunktet for når behov for tjenester og bolig melder seg varierer. Erfaringsmessig skjer dette i hovedsak samtidig eller etter endt videregående skolegang, det vil si fra ca. 20 år. Behovet kan også i noen tilfeller komme før, eller senere. Det er totalt registrert 36 personer som har et forventet behov for helse- og omsorgstjenester fra Flora kommune innen 2030: 17 av 32 personer er innenfor kategorien psykisk utviklingshemmet 16 av 36 personer mottar lite eller ingen tjenester pr. i dag 4 nye personer beskrives å ha moderat behov for bistand 6 nye personer beskrives å ha omfattende behov for bistand Hovedvekten mottar bistand fra foresatte og kommunen I figuren under har vi foretatt en teoretisk framskrivning av behovet for tjenester i samlokaliserte boliger. 13

144 R9177 Behov for bolig Figur 4-1 Framskrivning av behov for bolig (ulike) Framskrivningen er basert på kjente brukere pr Fraflytting/frafall i tjenesten de siste 4 årene er lagt til grunn for framskrivningen. Vi ser at behovet vil variere noe, men at behovet i 2030 antas å ligge på tilsvarende nivå som i dag. I framskrivningen er det ikke tatt med brukere som mottar ambulante tjenester som eier/leier bolig på det private markedet. Pr. i dag utgjør dette rundt 5 brukere. Dette kan være brukere som på sikt vil kunne ha behov for mer omfattende tjenester, og som derfor må tas med i den videre planleggingen. Tas disse med i beregningen vil behovet for boliger øke med ytterligere 5, det vil si 52 i , 47 i 2025 og 49 i I tillegg er det mulig at noen som pr. i dag har tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i egen bolig, på sikt kan ønske bolig med oppfølging i kommunal regi. Pr. i dag er det 7 brukere med BPA i kommunen. Budsjett for 2016 utgjør 18,5 mill. kr. Tildelingskriterier for BPA er politisk vedtatt i Rett til å få tjenester organisert som BPA er nå rettighetsfestet. Rettighetsfesting av denne tjenesten kan påvirke behov for boliger, samt behov for tradisjonelle helse og omsorgtjenester (jf. vedlegg 1). Kommunen har pr. i dag 11 vertskommunebrukere. Dette er brukere som ble boende i Flora kommune i forbindelse med avvikling av særomsorgen (HVPU-reformen). Kommunen mottar et årlig tilskudd for å ivare vertskommunebrukernes behov for kommunale tjenester. Dette er brukere med ulike bistandsbehov. Alle har tilbud i bolig med bemanning. Høy andel vertskommunebrukere er med på å øke andel brukere i bolig i Flora kommune, og gjør til at denne andelen er høy sammenliknet med andre. Andel vertskommunebrukere, i tillegg til nye brukere, gjør at kommunen i en periode vil kunne få en økning i behov. Behovet er forventet å gå noe ned mot slutten av perioden 3. Dette er forhold kommunen må ta med seg inn i den videre planleggingen. 3 Fra 2030 vil 9 av vertskommunebrukerne være over 70 år (estimert). Behov for tjenesten kan da være endret. 14

145 Rapport fra arbeidsgruppene Dersom noen brukere og pårørende ønsker å bygge egen bolig vil det være viktig at man så tidlig som mulig oppretter dialog og bistår slik at utformingen av boligen tilpasses den bistanden som skal ytes. Like viktig som dialog, mht. utforming av bolig, er dialogen rundt organiseringen av tjenestebehovet. Det er viktig å kunne dele erfaringer for å få til opplevelse av gode tjenester for bruker og samtidig beholde og rekruttere kvalifisert personell. Erfaring fra andre kommuner, blant annet Nittedal, viser viktigheten av å ha et system som sikrer god planlegging og dialog gjennom hele planprosessen. Fremtidige behov for dag- og aktivitetstilbud Det er tidligere beskrevet usikkerhetsmomenter knyttet til framskrivning av behov for boliger. Ved framskrivning av behov for arbeidstilbud og dag- og aktivitetstilbud gjelder også flere av disse usikkerhetsmomentene. Behov for dag- og aktivitetstilbud avhenger blant annet av antall år på videregående skole, øvrig arbeid og sysselsettingstilbud, samt den enkelte brukers behov for og evne til å kunne nyttiggjøre seg et slikt tilbud. Agendarapporten fra 2015 viste at kommunen hadde mange brukere med tilbud om dag- og aktivitetstilbud. Pr. i dag er det 37/38 brukere som deltar på dag og aktivitetstilbudet i regi av Miljøhuset. Gjennomgangen ved Agenda Kaupang i 2015 viste at 42 % av brukerne som mottok helse- og omsorgstjenester tilknyttet en bolig, ikke hadde annet organisert tilbud utenfor boligen på dagtid. Kommunen tilrettelegger også for andre brukergrupper med dag- og aktivitetstilbud. Psykisk helse har tilbud fem dager i uken. Det jobbes nå med å utvide med et kveldstilbud en gang pr. uke. Antall brukere som deltar pr. dag varierer, men det er rundt 20 brukere som benytter seg av tilbudene. SFA (skolefritidstilbud) tilbudet blir effektuert på ulike enheter. Pr. i dag ivaretas dette ved Miljøhuset og på skolene. Det er derfor behov for å se mer på hvordan dette kan organiseres i fremtiden. Tall fra NAV 4 tilsier at det pr. i dag er rundt 20 personer som ikke har et aktivitetstilbud, og som er vurdert av dem til å ha behov for dette. Det er grupper i dag som ikke får ivaretatt behov for dag- og aktivitetstilbud. Arbeidsgruppens anbefaling er at dette også er brukergrupper som kommunen må ta med i planleggingen videre. Gruppen ser for seg at dag- og aktivitetstilbud bør opprettholde dagens tilbud, men behov for å utvide kapasitet og aktiviteter bestå av ulike tilbud, for ulike brukergrupper i hovedsak knyttet til gruppetilbud. De bygningsmessige utformingene må gjøre det mulig å skille ulike brukergrupper. utvide SFA tilbudet- samordnes med pågående prosesser (organisering av tjenester til baren og unge med omfattende behov). bestå av et kjernepersonell med nødvendig kompetanse innen feltet sikre samdrift med øvrige tjenester, for de brukerne som er i behov av mye tilsyn og bistand inkludere utadrettede tiltak. Det vil si at man også kan ha tiltak ute i ordinære bedrifter organisert fra Miljøhuset ha tilbud som omhandler oppdrag fra kommunen mv. 4 Data fra NAV pr. 2. september

146 R9177 Kartlegging viser økt behov for ulike dag- og aktivitetstilbud. Skal kommunen få til dette er arbeidsgruppens anbefaling at det etableres et tettere samarbeid med Krokane Nærteneste, Origod, NAV og Flora videregående skole, i tillegg til det private næringslivet. Dette både for å få til gode overganger for den enkelte, komme tidlig inn med planlegging og ha mulighet til å kunne tilby differensierte tilbud. Fremtidige behov for avlastning Kommunen har pr. i dag behov for avlastning som overstiger det som er mulig å tilrettelegge for ved Flora barneskule, paviljongen (Maurtua). Tilbudet ble etablert på 90-tallet og tilrettelagt for brukergruppen. Endringer i behov for avlastning gjør sitt til at lokalene ikke lengre oppleves som optimale. Pr. i dag løses behovet for avlastende tiltak i tre ulike avdelinger. Avlastning på helg og i skoleferier blir som hovedregel organisert på Maurtua. Avlastning utenom dette er pr. i dag en utfordring. Omsorgstjenesten har tatt i bruk leilighet i Jacob Sandevei til dette formålet. En bruker har overnatting en gang pr. uke her. Flere brukere har meldt behov for avlastning utenom helg. Videre er det utfordringer knyttet til "SFA" tilbud (skolefritidsavlastning). De fleste barna med funksjonshemming vil ha behov for et tilbud etter skoletid etter 4. klasse når ordinært SFO tilbud i skole ikke lenger er aktuelt. I dag blir dette løst på ulike måter, noen får tilbud ved Miljøhuset, noen ved ulike skoler, og noen ved at personalet fra Miljøhuset går ut til skolene. Gjennom dialogmøte med pårørende fikk kommunen mange innspill på hvordan de tenker avlastningstilbudet i Flora kommune skal se ut fremover. Pårørende er i behov av et avlastningstilbud preget av kontinuitet og fleksibilitet. Samtidig skal avlastningen være et godt sted å være. Pårørende ga uttrykk for at de ikke opplever at Maurtua ivaretar disse forholdene. Framskrivningen viser at behov for avlastning i kommunale regi (bolig) og øvrige avlastningstiltak vil øke i tiden frem mot Økningen omhandler både økning i nye brukere, samtidig som de som har avlastning er forventet å få et økt behov for avlastning. Framskrivningen viser at behovet for avlastning i kommunal bolig vil øke i tiden fremover med 4 i 2016, med ytterligere 2 innen 2018 og ytterligere 5 innen 2021 ut fra dagens kjente behov. I tillegg er det forventet at behov for andre avlastningstiltak også vil øke. Utfordringen blir å skape gode kostnadseffektive avlastningstilbud. Behovet for å finne annet lokale for den kommunale avlastningen beskrives som prekær. På bakgrunn av dette har kommunen iverksatt tiltak for å finne midlertidige løsninger. Dette omtales senere i rapporten. 16

147 Rapport fra arbeidsgruppene Kvalitet og optimale strukturer Botilbud og omsorg for mennesker med behov for sosial, helse og omsorgstjenester har vært i stor forandring de siste 20 årene. Tilrettelagte boliger med hjemmetjenester har tatt institusjonenes plass. Reformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU-reformen 1991) la grunnlaget for utflytting fra institusjon til bolig og bygging av tilpassede boliger. Det er en rekke lover 5 og forskrifter som legger føringer for kommunen i sitt arbeid både når det gjelder arbeidet med planlegging og til gjennomføring av kommunale oppgaver og tjenester. Lov om helse- og omsorgstjenester, samt lov om bruker og pasientrettighetsloven stiller en rekke krav til hvilke behov kommunene skal ivareta overfor kommunes innbyggere. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helseog omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Flora kommune har etter at HVPU-reformen ble iverksatt på 90-tallet, hatt tilbud og botiltak for mennesker med utviklingshemning. Målsettingen om å tilrettelegge for denne brukergruppen i sitt nærmiljø har vært retningsgivende. Flora har derfor siden 90-tallet bygget botiltak av ulik størrelse i de mest sentrale områdene av kommunen. Agenda Kaupang bistod Flora kommune med en gjennomgang av kommunens Bu- og miljøteneste i Arbeidet innbefattet en gjennomgang av kommunes kostnader, organisering og tjenestetilbud. Gjennomgangen viste blant annet at kommunen hadde høyere utgifter til dette formålet enn kommuner det var naturlig å sammenlikne seg med. Ved vurdering av strukturer og organisering vil spørsmål rundt dimensjonering være viktige. Nasjonale føringer og faglige vurderinger, samt kommunens behov legger viktige premisser for planarbeidet. Agenda Kaupangs gjennomgang viste at Flora kommune hadde en boligstruktur hvor det var vanskelig å utnytte kapasitet og ressurser, en struktur som ble vurdert som lite driftsoptimal. Dette skyltes blant annet at det var mange og forholdsvis små turnusgrupper, mye ressurser på dagtid og natt etc. Agenda Kaupang sine erfaringer tilsier at grunnenheter/driftsenheter f.eks. et botilbud, oppnår stordriftsfordeler når den er over en størrelse på årsverk. Det er få botiltak som overstiger denne grensen i Flora innenfor dagens organisering. Enheter og grupper på størrelser under 8 10 årsverk har ofte smådriftsulemper knyttet til turnusgruppene. Dette gjelder i forhold til ansatte pr. årsverk, bemanningsfaktor og i forhold til bemanningen på natt og tilgangen på høgskolekompetanse på kveld, helg og natt. Den kritiske faktoren på størrelsen er sammenfallende med grensene for det anbefalte lederspennet og ledernes mulighet for å følge opp ansatte. Denne utfordringen forsterkes når brukerne har omfattende bistandsbehov, med krav om spesialisert oppfølging. Som angitt ovenfor gjør turnusordninger sitt for at det skal mange ansatte til for å kunne dekke helgene, og at samarbeid mellom arbeidslag innenfor en turnus kan føre til mindre behov for ansatte til stede, spesielt på natt, men også andre tider av døgnet med mindre aktivitet. Dette gjør 5 F.eks. barne-likestilling og diskriminering loven 1-1 pkt. 3 17

148 R9177 at det er nattevakt, og i noen grad andre vakter utover normal arbeidstid, som i hovedsak kan utnyttes bedre med en struktur med større enheter. Med kostnadseffektiv struktur som formål, vil målet være å finne frem til hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen struktur. Mer konkret betyr dette hvilke ressurser som kan utnyttes bedre med en annen størrelse på grunnenheten. Konklusjonen var at (utdrag Agenda rapport 2015): Kommunen vil trolig kunne gi mer helhetlige og bedre tjenester til brukerne, dersom en etablerer noe større bofellesskap tilrettelagt for brukernes individuelle behov Kommunen bør vurdere å samorganisere tjenestene til funksjonshemmede, slik at en i større grad tilbyr «samkjørte» tjenester til brukere i de ulike aldersgruppene, og på den måten ivaretar tiltakskjeden i tråd med BEON-prinsippet Flora kommune har en høy andel funksjonshemmede brukere beboende i boliger med heldøgns bemanning. Samtidig er enhetskostnadene svært høye. Dette henger blant annet sammen med bemanningen på dagtid. De bygningsmessige forholdene til funksjonshemmede varierer, men små bofellesskap, som er spredt på for mange enheter vurderes som lite hensiktsmessig Kommunen bør tilpasse bemanningen og sørge for en god utnyttelse av ressurser og kompetanse uken gjennom Kommunen har en lav andel brukere som deltar i organisert dagtilbud utenfor boligen. Samdrift av ressurser fra bolig til dagtilbud kan være et tiltak for å sikre kostnadseffektiv drift Kommunen har et stort behov for å kunne tilby differensiert avlastningstilbud til ulike brukergrupper Gjennomgangen i 2015, samt kartlegging av eksisterende og «nye» behov, gjennomgang av dagens boligstruktur, og kapasitet på kommunens dag og aktivitetstilbud legges til grunn når vi i de videre kapitlene redegjør for forslag til ny boligstruktur, nytt avlastningstilbud, samt fremtidens dagog aktivitetssenter. Forutsetninger i utforming av bolig og bomiljø Forutsetninger lagt inn i utforming av bolig og bomiljø kan være kostnadseffektive løsninger. Når det etableres nye botiltak vil de kvalitetene som legges inn i bygg og anlegg kunne ha betydning for bokvaliteten. I dette arbeidet er det også viktig at det legges gode betingelser for tjenesteytere og for tjenesteyting. Husbankens veileder tar hensyn til dette. Å dimensjonere for fellesareal kan være en smart investering. Det må selvsagt være basert på frivillighet når fellesarealet skal benyttes. En forutsetning for dette er at fellesarealet ikke går på bekostning av det private arealet. Privatareal skal ha alle de nødvendige funksjonene. Et fellesareal kan ha funksjon som en møteplass med aktiviteter hele dagen, der en kanskje kan møte andre som har samme interesser. For noen kan dette også være lokaler for dagaktivitet. Fellesareal kan også samlokaliseres med personalbase og utgjøre en resepsjonsfunksjon. Det vises til Agenda Kaupangs analyser i rapport Her er strukturer og organisering som innebærer stordriftsfordeler beskrevet som viktige forutsetning for å kunne sikre kostnadseffektivitet, herunder ny boligstruktur. Noen offentlige dokumenter viser blant annet til Kittelsaa og Tøssebro (Kittelsaa, Tøssebro, 2011), som mener at det innenfor dette feltet er marginale stordriftsfordeler, og «at større bofellesskap ikke er billigere, men at anledningen kan brukes til å gjøre dem det». Noen muligheter kan følge direkte av større driftsenheter. Dette gjelder først og fremst at nattevakter kan reduseres. De fleste endringene forutsetter ikke større 18

149 Rapport fra arbeidsgruppene driftsenheter, men endring i tjenesteorganisering, som også ble påpekt i Agenda sin gjennomgang i Større driftsenheter kan likevel være et grunnlag for reduksjon i bemanning/årsverk og for endring i tjenesteorganisering som gir bedre utnyttelse av ressurser. Årsverk/bemanning Et av formålene med ny boligstruktur i kommunen er å få mer kostnadseffektive tjenester og bedre utnyttelse av kompetansen. Hovedvekten av utgiftene innenfor helse og omsorg er knyttet til bemanning/årsverk. Vurderingen må derfor være hvordan kommunen innenfor ny struktur kan sikre kostnadseffektivitet og nødvendig kompetanseutnyttelse. Arbeidsgruppens vurdering er at det innenfor ny boligstruktur, nytt avlastningssenter og nytt dagog aktivitetssenter ligger et potensial om å kunne redusere behovet for årsverk og bemanning. Dette forutsetter at man klarer å sikre en samdrift av bemanning på dagtid, ved at ansatte i bolig, i langt større grad enn i dag inngår i driften av et dag-/aktivitetstilbud. I tillegg fordrer det at man får en god organisering i boligen. Bemanning i bolig bør reduseres på tidspunkter/vakter der det vanligvis er mindre aktivitet og få brukere tilstede. Dette er til dels gjennomført i en av boligene i Bu- og miljøtenesta. Et annet alternativ er at ansatte i større grad jobber ambulant. Det vil si man i mindre grad skal ha «stedbundne» ansatte. I praksis kan det medføre at en ansatt vil både jobbe i en bolig, bistå bruker på dagtilbud og fritidstilbud, i tillegg til å yte ambulante miljøarbeidertjenester. Ved å øke samdriften og ved å etablere større enheter kan dette medføre mulighet for økte stillingsprosenter, og reduksjon av uønsket bruk av deltidsstillinger. Større stillinger og alternative turnusordninger kan også bidra til mer fleksibilitet, bedre brukertilfredshet og kvalitet på tjenestene, samt redusert sykefravær og bedre rekruttering. Dette er også tiltak som kan ha positiv innvirkning på rekruttering av fagstillinger og etablering av fagmiljø. Større turnusgrupper flere årsverk i turnus, gir større mulighet for variasjon og oppgavefordeling, samt reduserer sårbarheten. Det kan organiseres turnusgrupper og arbeidslag med en fast oppgavefordeling som kan være effektiv. Det kan lettere organiseres tilsynsoppgaver som er et viktig og ressurskrevende element i omsorgstjenester i heldøgns bemannede boliger. Både arbeidslag og enkeltpersoner kan avlaste hverandre og øke beredskapen når vanskelige situasjoner skal håndteres. Det er arbeidsgruppens vurdering av dette sannsynligvis er lettere å håndtere innenfor større enheter enn det kommunen har i dag. Ved å samlokalisere vil kommunen samlet sett kunne utnytte ressursene på natt i langt større grad enn hva dagens struktur tillater. Her ligger det også et effektiviseringspotensial uten at dette går ut over kvaliteten på tilbudet til bruker. Ledelse og organisering av tjenestene, samt forventninger til kommunens tjenester for målgruppen vil være viktige tema man må jobbe med i det videre arbeidet rundt ny boligstruktur i Flora kommune. Dette er tema som må berøre det videre arbeidet med omstilling i kommunen. I neste delkapittel omtaler vi viktige forutsetninger for dette arbeidet. Velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes teknologiske hjelpemidler som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet hos den enkelte bruker. Videre er det et mål at riktig bruk av velferdsteknologi styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. I denne sammenhengen kan velferdsteknologi også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, brukernes egen og tjenestenes samlede ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. 19

150 R9177 Innføringen av ny teknologi kan ikke ses isolert fra annen kommunal bistand. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet, men den kan bidra til å forsterke sosiale nettverk og mobilisere til økt samspill med tjenestene, nærmiljøet, familie og frivillige. Dermed kan den også frigjøre ressurser i omsorgstjenesten som i større grad kan brukes i direkte brukerrettet arbeid. 20

151 Rapport fra arbeidsgruppene Pleie og omsorg Kommunen har ansvar for å ivareta helse- og omsorgstjenester til alle som er i behov av slike tjenester. I Flora kommune er dette basert på hjemmetjenester, Bu- og miljøtenesta og institusjonstjeneste. Dette i tillegg til tjenester i form av BPA, støttekontakt, dag/aktivitetstilbud, omsorgslønn, trygghetsalarm og matombringing. Omsorgstjenestens prinsipp om egenomsorg er et felles fokusområde. I praksis kommer dette til uttrykk gjennom at det så langt som mulig skal legges til rette for nødvendig omsorgstjenester i brukers hjem. Når dette ikke lenger er mulig, skal institusjonsomsorg være et alternativ. Omsorgstjenesten i Flora kommune er inndelt i 10 ulike enheter hver med sin avdelingsleder. Buog miljøtenesta utgjør 3 enheter. Hvordan pleie- og omsorgtjenesten er organisert fremkommer i figuren under: Figur 6-1 organisasjonskart Pleie og omsorg Omsorgstjenesten har rundt 500 ansatte med variert og høy kompetanse på en rekke fagområder. Tjenesten ledes av pleie- og omsorgssjef, med stabsfunksjoner i form av fagledere (økonomi, personale, tildeling), konsulenter og saksbehandlere. 21

152 R9177 Saksbehandling og tildeling av tjenester etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ansvar for saksbehandling og tildeling av tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er lagt til Tildeling 6. Tildelingsutvalget er organisert i fellesadministrasjonen, i pleie- og omsorgssjefen sin stab. Utvalget har ukentlige tildelingsmøter. Det utarbeides cirka enkeltvedtak pr. år. Tildelingsnemnda mottar alle nye søknader om omsorgstjenester, i tillegg har nemda ansvar for revurdering av vedtak/tjenester. Utvalget består av to saksbehandlerne, fagleder tildeling (fast) fagleder økonomi og merkantil ressurs (bruker møte- og utvalgsdel i det elektroniske journalsystemet CosDoc). Fagleder tildeling har delegert vedtaksmyndighet. Pleie- og omsorgssjef deltar i vurderinger knyttet til ressurskrevende saker, saker av prinsipiell art i tillegg til klagesaker. Fagleder har ansvar for at brukerne av omsorgstjenesten har korrekte og oppdaterte vedtak. Videre har fagleder ansvar for oppdatering av prinsipp og kriterier for tildeling, oppdatering av maler etc. Hovedtyngden av tjenester til personer med utviklingshemninger gis etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Lovens formål er å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjenester tildelt etter denne loven kan f.eks. være tjenester i form av praktisk bistand og opplæring, hjemmesykepleie, støttekontakt, avlastning, barnebolig, omsorgslønn etc. Tjenestene tildeles etter søknad og etter en individuell vurdering av behov. Begrepet BEON-prinsippet benyttes ofte innen helse- og omsorgstjeneste. I tillegg benyttes også begrepene omsorgstrapp og omsorgskjeden for å vise sammenhenger mellom tjenester og hvordan kommunes tjenestetilbud for målgruppen er bygd opp. Flora kommune har utarbeidet en omsorgstrapp innenfor pleie og omsorg. Dette for å visualisere sammenhengen mellom tjenester og hvordan kommunens helse- og omsorgstjenester til målgruppen er bygd opp. Denne omsorgstrappen er visualisert i figuren på neste side. 6 Ikke ansvar for saksbehandling og tildeling innen psykisk helse/rus 22

153 Rapport fra arbeidsgruppene Nivå 7 Nivå 1 * Info om tilbod * Hjelp til tilrettelegging i eigen heim * Hjelpemiddelformidling * Førebygging *Aktivitetstilbod, dagtilbod Nivå 2 * Trygghetsalarm * Velferds- Teknologi. * Matombringing *Opplæring i bruk av hjelpemiddel Nivå 3 * Omsorgsløn * Støtte- kontakt/- treningskontakt * Dagtilbod/- transport Nivå 4 * Praktisk bistand i heimen * Brukarstyrt personleg assistent * Heimesjukepleie * Avlastning utanfor institusjon * Omsorgsbustader utan heildøgns omsorg Nivå 5 * Korttidsopphald i institusjon * Avlastning i institusjon Nivå 6 * Heildøgnsbemanna omsorgsbustad * Langtidsplass institusjon Figur 6-2 Omsorgstrapp, Flora kommune Tjenestene er framstilt som en trapp med ulike trinn. Nivå 7 i omsorgstrappen er knyttet til institusjonstjenester. Nivå 1 6 er ulike tjenester til brukere som bor utenfor institusjon. Omsorgstrappen vist i figuren over er knyttet til helse- og omsorgstjenester. Figuren over omhandler ikke tjenester i form av skole og barnehage. Barnehage og skole er ofte primærtjenestene til barn og unge, inntil de går ut av videregående og er i behov av andre tjenester. Behov for helse- og omsorgstjenester kan opptre tidlig, og da gjerne som behov for avlastning, fritidstilbud mv. Erfaringen er at behov for helse- og omsorgstjeneste og bolig ofte opptrer etter avsluttet videregående skole. Hvordan kommunen dimensjonerer sine tjenester, samt hvordan kommunen klarer å tilrettelegge og ivareta ulike behov for helse- og omsorgstjenester har stor betydning, både for den enkelte bruker/familie, men også for kommunen som helhet. I neste kapittel redegjøres det for avlastning, botiltakene og dagtilbudet i Flora kommune. 23

154 R9177 Bu- og miljøtenesta Målgruppen for Bu- og miljøtenesta er i hovedsak mennesker med ulike behov relatert til en psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser. Pr. i dag yter man tjenester til i underkant av 90 personer. Tjenestene som ytes er inndelt i ulike tjenestekategorier: Dagtilbud Botilbud Avlastning Støttekontakt/omsorgslønn (kontrakter) Bu- og miljøtenesta er inndelt i 3 avdelinger, og hver avdeling ledes av avdelingsleder. Det er i underkant av 100 årsverk knyttet til Bu- og miljøtenesta, fordelt på 8 turnuser. Flora har i dag flere lokasjoner ulike steder hvor det tilrettelegges med helse- og omsorgstjenester for denne brukergruppen. Hovedvekten av driftsenhetene ligger sentrumsnært. Dette har også vært en del av kommunens ønskede profil. Kartet viser hvor lokasjonene innen Bu og miljøtenesta er lokalisert (merket som rødt). Figur 7-1 Lokalisering av driftsenheter i Bu og miljø Kommunen har totalt 7 boliger hvor det tilrettelegges med personalbase. I tillegg har kommunen tatt i bruk Docen borettslag for denne målgruppen. Boligene for brukergruppen er fordelt på ulike plasser i kommunen, men de fleste tiltakene/boligene er lokalisert sentralt i Florø. Flere boliger ligger i nærheten av hverandre. Antall boenheter varierer fra Flora kommune har en egen avlastningsenhet hvor det tilrettelegges med avlastning for barn og unge med utviklingshemninger. Avlastningen leier lokale ved Florø barneskole. I tillegg benyttes en av leiligheten i bolig hvor det tilrettelegges med heldøgns bemanning til avlastning. Miljøhuset, er kommunens dag- og aktivitetstilbud. Her tilrettelegger man med ulike aktiviteter for ulike brukere primært knyttet til mennesker med utviklingshemning/utviklingsforstyrrelser. Tilbudet tilrettelegges i stor grad som gruppetilbud og er åpent hver dag, mandag til fredag. Tilbudet er stengt 3 uker om sommeren. 24

155 Rapport fra arbeidsgruppene Arbeidet til arbeidsgruppe 1 har innbefattet en vurdering av de eksisterende tilbudene, sett i lys av dagens og fremtidige behov, kommunens rammebetingelser og nasjonale føringer. Forholdene rundt samtlige eksiterende 8 botiltak er vurdert. I tillegg har arbeidsgruppen vurdert andre løsninger for å dekke behovene for denne målgruppen. Det vil si at andre kommunale og ikke kommunale eiendommer/tomter er vurdert. Det er kun eksisterende alternativer, i tillegg til alternativene som er vurdert som hensiktsmessige som gjennomgås i rapporten. Arbeidsgruppen har vurdert flere aktuelle boliger/eiendommer og tomter til formålet. Basert på kommunens framskrivning av behov og økonomiske situasjon er vurderingen at behov for bolig med ulike bemanningsløsninger i hovedsak kan ivaretas med eksisterende boligmasse. Noen av boligene vurderes ikke som optimale ift. formålet de benyttes til. Utfordringene her er i hovedsak knyttet til høy grad av smådriftsulemper som både kan påvirke kvaliteten på tilbudet, men også ha betydning for muligheten til å sikre effektiv drift. Ettersom kommunen i en periode vil få økt etterspørsel etter tjenester i bolig, vil en nyetablering/utbygging kunne ivareta nye behov, samtidig som man gis anledning til å «fase» ut enheter som ikke vurderes som driftsoptimale ettersom behovene endres. I neste delkapittel foretas det en kort oppsummering av arbeidsgruppas vurderinger og forslag til fremtidens avlastning, dag- og aktivitetstilbud, samt boligstruktur innenfor Bu- og miljøtenesta i Flora kommune. Dette inkluderer også et utvidet tilbud på eiendommen hvor Miljøhuset er lokalisert. Avlastning Avlastningstiltak er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid hjemlet etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Avlastning gis ut fra ulike behov, og kan organiseres på ulike måter. For utviklingshemmede kan det gis døgnavlastning i egne avlastningsboliger, eventuelt timeavlastning i eller utenfor hjemmet. Avlastningen er ment å hjelpe pårørende: ved å redusere omsorgsbelasting ved å gi mulighet til å reise på ferier ved å gi rom for normal fritid ved å gi tid til å pleie familierelasjoner og sosialt nettverk Det å ha tilstrekkelig kapasitet til å ivareta behov for avlastning vil ha betydning for behov for og etterspørsel etter mer omfattende tjenester. Det er arbeidsgruppens vurdering at det er viktig å dimensjonere og strukturere tjenestekjeden til denne målgruppen slik at man kan yte tjenester på lavest mulig omsorgsnivå. Tilstrekkelig avlastning og dagaktivitetstilbud og tjenester lavere i tjenestekjeden kan ofte gjøre det mulig å fortsette omsorgen og utsette behov for mer omfattende tjenester. Dette vurderes å være i tråd med kommunes interesse. Den kommunale avlastningen er fordelt på flere driftsenheter. I kapittelet under redegjøres det for den kommunale avlastning lokalisert ved Florø barneskole Kommunal avlastning, avdeling Maurtua Maurtua benytter lokaler til Florø barneskole og utgjør totalt 6 rom i tillegg til fellesareal, bad/wc, lager og kontor. 25

156 R9177 Maurtua har pr. i dag 11 brukere. Avlastningen gis i hovedsak i forbindelse med helg (annen hver helg), ferie og noen ettermiddager. Bilde 7-1 Fasade Maurtua Bygningsmessige forhold Avlastningen deler lokale med Florø barneskole. Arealene som benyttes ligger i en l-formasjon. Beboerrommene har ikke egne bad. Det er direkte inngang til arealer avsatt til kontorer for skolen. Avlastningen har utgang (smal trapp) til hage/uteområde for skole. Skolen og avlastningen deler på lokaler. Soverommene og fellesareal brukes av både skole og avlastning. Flora barneskole er i behov av å benytte lokalene selv. Samtidig som behov for avlastning er økende. I tillegg ytes det noe begrenset avlastning i en av boligene hvor det også ytes heldøgns omsorg. Kvaliteter Tilrettelagte felles areal Kan bruke skolens uteareal utenom skoletid Utfordringer Smådriftsulemper Skolen ønsker å benytte lokalene til eget bruk Samlokalisering med skolen setter begrensninger for avlastningstilbudet Ikke kapasitet til å imøtekomme nye og endrede behov for avlastning Utfordring med å rekruttere da hovedvekten av aktiviteter er lagt til helg 26

157 Rapport fra arbeidsgruppene Økonomi/ressursinnsats Arbeidsgruppen vurderer at det ikke er ønskelig å videreføre tilbudet i dagens lokaler. Vurderingen er at tilbudet ikke ivaretar dagens behov for avlastning, og at det heller ikke vil kunne ivareta nye og endrede behov. Tilbudet vurderes å ikke ha de kvaliteter, kapasitet eller mulighet for effektiv drift. Pr. i dag brukes rundt 3 årsverk. Arbeidsgruppens vurdering Arbeidsgruppen ser behov for å finne annet egnet lokale som kan brukes til avlastningsformål. Behov for avlastning har økt, samtidig er skolen i behov av lokalene som pr. i dag benyttes til formålet. Det har medført at man har måtte dele arbeidet opp i 1) kortsiktige tiltak og 2) tiltak på sikt. Dette er ikke en ideell situasjon, men vurderes å være den beste løsningen slik situasjonen er pr. i dag. Arbeidsgruppen har sett på ulike løsninger for å ivareta behovet for avlastning for denne målgruppen. Vurderingene har vært knyttet til avlastning alene og samorganisering av avlastning, fritidstilbud og dag/aktivitetstilbudet i regi av kommunen. Samdrift og samlokalisering av disse tilbudene vurderes å gi viktige synergier både når det gjelder kvalitet for brukere, ansatte og for kommunen. Arbeidsgruppens anbefaling er at kommunen må finne annet egnet lokale for å ivareta avlastning Behov for midlertidig lokale for å ivareta behov for avlastning Omsorgstjenesten og boligenheten har samarbeidet om å finne en midlertidig løsning for avlastningstilbudet i Flora kommune. Flora kommune har eierandeler i borettslaget Furutun på Krokane i Florø (Furutun 35-39). Disse enheten kan med relativt enkle grep bygges om slik at den kan benyttes til formålet. Florø bygg og eiendom v/ Arkitekt Steinar Furnes har laget en mulighetsskisse for en slik løsning. Se bildene på neste side. 27

158 R9177 Figur 7-2 Ombyggingsmuligheter ved Furutun, ATT Steinar Furunes Figur 7-3 Områdekart Furutun 28

159 Rapport fra arbeidsgruppene Omgjøring av boligen vil medføre behov for overflatebehandling og inndeling i flere rom. Det er også behov for å lage et stort kjøkken/allrom/aktivitetsrom i tillegg til fellesstue som huset allerede har. Uteområde må tilrettelegges og oppgraderes. Det er ønske om veranda, asfalt eller annet underlag tilpasset bruk av trehjulssykkel, vogn og rullestol. Videre er det behov for lekeapparat og gjerde rundt eiendommen. Løsningen ble presentert for foreldre i møte den De stilte seg positive til bygget i Furutun og skissene som er laget. De kom med noen innspill til utforming/uteområdet. Florø bygg og eiendom vil lage kostnadsoverslag. Saken legges frem som egen sakt for politisk behandling før arbeidet fra arbeidsgruppen er ferdig. Når det gjelder midlertidig løsning ved Furutun er det vurdert at: Kvaliteter Dette kan løse behovet for å kunne tilrettelegge for ulike brukergrupper. Eksempel på dette er gruppeavlastning for funksjonshemmede barn og tilsvarende tilbud for voksne med behov for avlastning Kan tilby avlastning til inntil 7 personer/barn Har gode fellesareal og egen personaldel m/ toalett Har gode uteareal som kan tilrettelegges Kan tilby avlastning også i ukedager og dermed ivareta økte behov på en plass Mulig å sette personlig preg på soverom (innspill fra brukarundersøking/dialogcafe) Kan løse behov for areal til botrening/opplæring (pr. i dag to brukere som har søkt om dette) Utfordringer Krever bygningsmessig endringer Er en midlertidig løsning Innebærer en økning i kostnader knyttet til utbedringer, husleie mv. Økonomi/ressursinnsats Tiltaket vurderes ikke å være et tiltak som vil gi økonomiske innsparinger på kort sikt. Tiltaket er først og fremst et kvalitetsløft og kapasitetsløft for å kunne ivareta behov for avlastning på en god måte. Boligens utforming og størrelse vurderes som god ift. å kunne tilrettelegge med gruppetilbud og differensierte tilbud. På sikt vil et avlastningstilbud kunne utsette behov for mer omfattende tjenester. Utsatte behov, og ivaretakelse på et lavere omsorgsnivå har igjen betydning for kommunens utgifter. Arbeidsgruppens vurdering Gruppen ser behov for å erstatte Maurtua med annet lokale. Dette for å kunne etablere en mer robust driftsenhet. Gruppen ser at det vil kunne være mange fordeler å samlokalisere dagtilbudet og avlastningsenheten. Dette vil være et mer langsiktig tiltak. Arbeidsgruppen har derfor kommet frem til at det i en periode må etableres et midlertidig avlastningstilbud i en bolig i Furutun. 7 Foreldre/foresatte som ikke hadde anledning til å stille ble informert pr. telefon. 29

160 R9177 En slik flytting må behandles politisk. Omsorgstjenesten har pr. i dag ikke utgifter til lokaliteten på Maurtua (bare festeavgift for tomta) slik at både kostnad knytt til husleie og oppussing innvendig og tilrettelegging for annen drift utvendig vil bli kostnader omsorg ikke har budsjett for. Arbeidsgruppen tilrår at det iverksettes en midlertidig løsning ved Furutun for å ivareta behovet for avlastning for målgruppen. Samtidig som arbeidet med å finne mer permanent tilbud ivaretas Behov for langsiktig løsninger for avlastning i Flora kommune Med bakgrunn i gjennomgang av Bu- og miljøtenesten ved Agenda Kaupang i 2015, nye og endrede behov for avlastning, brukerundersøkelser og innspill fra brukerne, haster det å få på plass ny og varig løsning for avlastning. Når det gjelder en varig løsning har gruppen sett på muligheten av å samlokalisere ulike tjenester; avlastning, dag-/aktivitetstilbud, fritidstilbud mv. ved Miljøhuset sentralt i Florø. Miljøhuset, slik det fremstår i dag, er ikke dimensjonert for å kunne ivareta en slik samdrift. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en mulighetsskisse med boligavdeling og arkitekt, for å belyse ulike kvaliteter og muligheter knyttet til eiendommen. Dette redegjøres det for kort i neste delkapittel. Mulighetsskisse Nye Miljøhuset Skissen under viser en situasjonsplan for hvordan et nytt utvidet tilbud ved Miljøhuset kan se ut dersom man legger inn flere funksjoner. Figur 7-4 Situasjonsplan Nye Miljøhuset 30

161 Rapport fra arbeidsgruppene I første omgang var tanken at tomten skulle benyttes til dag- og aktivitetstilbud, fritidstilbud og avlastning. I prosessen med å utarbeide en mulighetsskisse og situasjonsplan viste det seg at det også var mulig å legge inn areal til boligformål, uten at dette ville forringe kvaliteten på de øvrige tilbudene. Mulighetsskisse over «Nye Miljøhuset» Figur 7-5 Mulighetsskisse Ny miljøhuset alternativ 1, fasade sør Figur 7-6 Mulighetsskisse Ny miljøhuset alternativ 1, fasade nord Kvaliteter Økt kapasitet, areal opp til 550 m 2 pr. etasje Mulighet for leiligheter avsatt til botrening i forbindelse med avlastning Økte muligheter for samdrift Mulighet for større fagmiljø, økte stillingsstørrelser (heltidskultur) Ønsket av pårørendegruppen Utfordringer Er et tiltak som vil ta tid å etablere Økte kostnader knyttet til investering og husleie (må gå i dialog med Husbanken) 31

162 R9177 Økonomi/ressursinnsats Tiltaket vurderes ikke å være et tiltak som vil gi økonomiske innsparinger på kort sikt. Tiltaket er først og fremst et kvalitetsløft og kapasitetsløft for å kunne ivareta behov for avlastning på en god måte. Lokalisering og mulighet for samdrift med andre tjenester innebærer vil kunne gjøre det mulig å etablere et gode varig tilbud. Ved å legge avlastningen i nærheten av Miljøhuset vil en ha mulighet til å utnytte ressurser og kompetanse. Dette vil igjen kunne ha betydning for økonomiske forhold. Det er viktig at tilbudet utformes slik at det blir mulig å tilrettelegge med gruppetilbud og differensierte tilbud. På sikt vil et avlastningstilbud kunne utsette behov for mer omfattende tjenester. Utsatte behov og ivaretakelse på et lavere omsorgsnivå har igjen betydning for kommunens utgifter. Arbeidsgruppens vurdering På lang sikt er vurderingen at det ligger kvaliteter i tomten hvor Miljøhuset er lokalisert. Dette er særlig knyttet til beliggenhet og tomteareal som kommunen eier og som bør utnyttes. I forbindelse med kommunens mulighetsskisse knyttet til utvidelse av Miljøhuset som dag- og aktivitetstilbud, ble det skissert løsninger som også innebærer at det er mulig å avsette areal til avlastning. Vurderingen er at en samlokalisering av dag/aktivitetstilbud og avlastning vil ivareta mange av de forholdene som Agenda Kaupangs pekte på som nødvendig for å kunne yte gode effektive tjenester. En samlokalisering vil kunne innebære å etablere større fagmiljøer, redusere sårbarhet, utnyttelse av kompetanse og ressurser mv. Pårørende har også gitt uttrykk for at de anser Miljøhusets beliggenhet som en godt egnet plass for avlastning og dag- aktivitetstilbud. På bakgrunn av dette anbefaler arbeidsgruppen at det kommunale avlastningstilbudet legges til tomten hvor Miljøhuset er lokalisert, og at det gjennomføres nødvendige utredninger og prosesser for å få avklart tidsramme, kostnader og kapasitet mv. Mulighetsskissen som foreligger er en skisse. I det videre arbeidet må det utarbeides en kravspesifikasjon over kvaliteter, kapasitet mv. nyttet til bygget. Det er viktig at brukere/pårørenderepresentanter får delta gjennom hele prosessen. Kommunalt dag- og aktivitetstilbud Plikt til å ha dag/eller aktivitetstilbud for brukergruppen er ikke nedfelt i lov (kommunale helse- og omsorgstjenester). I forarbeidet til St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening, foreligger det en presisering av kommunens ansvar for å organisere og dimensjonere tjenestene slik at tjenestemottakerne blir sikret et liv iht. formålsparagrafen i loven jf. 1 1, punkt 2 og 3: fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, Flora kommune hjemler vedtak om dagtilbud innenfor lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3, punkt 6 b, praktisk bistand og opplæring. Miljøhuset Dagtilbud for målgruppen er lokalisert på Miljøhuset. Dette er åpent mandag til fredag i tidsrommet 08:30 14:30. I tillegg tilrettelegges det for alternativt «SFO» tilbud for noen brukere i tidsrommet frem til 16:00/16:30. Det er også ulike kveldstilbud i regi av Miljøhuset. 32

163 Rapport fra arbeidsgruppene Bilde 7-2 Fasade Miljøhuset inngangsparti Bygningsmessige forhold Tilbudet er lokalisert i Florø sentrum, Miljøhuset. Bygget er opprinnelig et tidligere trelastlager og forretningslokale. Bygget er stort (1500m 2 ) og fordelt på 3 etasjer med heis. 1. etasje består av kantine, enerom og ulike aktivitetsrom, toalett (ett tilrettelagt for rullestol), hvilerom og personalrom. Areal til vedkløyving og makulering og behandling av plank/paller skjer på kjellerplan på baksiden av hovedbygget 2. etasje består av treningskjøkken, datarom, stue, nonkravrom og tekstilrom 3. etasje består av blant annet av kontorer Vurderinger knyttet til dag- og aktivitetstilbud Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternativer for å ivareta målgruppens behov for et dag- og aktivitetstilbud for denne brukergruppen. Ulike tomtealternativer og eiendommer er vurdert, opp mot behovet som er skissert, både når det gjelder type tilbud det er behov for, behov for samlokalisering mv. Det har vært knyttet en del usikkerhetsmomenter til dagens lokaler som benyttes til dette formålet, blant annet knyttet til salg av eiendommen. Vurderingen til arbeidsgruppen er at dette er en eiendom og beliggenhet som kan dekke behovene kommunen pr. i dag har kjennskap til, på en god måte. Beliggenheten og kvaliteter ved tomten gjør at dette vurderes som et godt alternativ å bygge videre på. Arbeidsgruppen har også sett på muligheten for å benytte deler av eiendommen til å etablere et kommunalt avlastningstilbud. En samdrift av dag- og aktivitetstilbudet vil kunne gi viktige synergier og være et viktig tiltak for å videreutvikle tjenestene til målgruppen. Kvaliteter Kommunen eier bygget og eiendommen Kvaliteter ved bygget og tomten som kan videreutvikles Stor tomt, sentrumsnær beliggenhet 33

164 R9177 Utfordringer Lite samdrift mellom boliger og dagtilbud, høy andel brukere i bolig på dagtid. Ikke kapasitet til å ivareta økte og endrede behov for dag- og aktivitetstilbud innenfor dagens strukturer. Medfører behov for bygningsmessige utbedringer Økonomi/ressursinnsats Pr. i dag benyttes ca. 12 årsverk. Bemanningsfaktorene ligger relativt høyt, og det bør i større grad kunne tilrettelegges for ulike gruppetilbud. Pr. i dag er det lite samdrift mellom boliger og dagtilbud, i tillegg til en høy andel brukere i bolig på dagtid. Mange lokasjoner gjør at andel årsverk samlet sett blir høy. Dette medfører også høye kostnader for kommunen. Det bør sikres mer samdrift mellom dag- og aktivitetstilbudet. Dette er særlig knyttet til de brukerne som er i behov av omfattende tilsyn og bistand for å kunne delta i ulike dag- og aktivitetstilbud. Økt samdrift vil kunne medføre at kommunen tilrettelegger med mer kostnadseffektive tjenester. Arbeidsgruppens vurdering Arbeidsgruppen ser ikke at dagens og fremtidens behov for dag- og aktivitetstilbud kan ivaretas innenfor de rammene og driften som Miljøhuset har i dag. Beliggenhet og kvaliteter ved tomten vurderes som så gode at kommunen kan utnytte dette for å imøtekomme nye og endrede behov for dag- og aktivitetstilbud til flere brukere og brukergrupper. Mulighetsskisse Utvidet tilbud ved Miljøhuset På dialogkonferansen med pårørende ble arealet hvor Miljøhuset pr. i dag ligger, trukket frem som en eiendom med potensiale. Det ble uttalt at Miljøhusets beliggenhet har kvaliteter som var viktige for ulike aktivitetstilbud og avlasting, i tillegg til boligformål. På bakgrunn av dette ble det gjennomført en mulighetsskisse for å se hvordan eiendommen best kan utnyttes. Formålet var i første omgang å se om tomten rommet kvaliteter som var viktig for et utvidet dag- og aktivitetstilbud, i tillegg til avlastning. Mulighetsskissen viste at eiendommen kunne romme et utvidet dag/aktivitetstilbud, utvidet avlastningstilbud, i tillegg til ytterligere 9 12 boenheter. På oppdrag fra arbeidsgruppen har en arkitekt ved kommunen sitt boligkontor tegnet en skisse som viser potensialet og muligheter knyttet til eiendommen hvor Miljøhuset er lokalisert. Arbeidsgruppen er positive til Miljøhuset med tanke på beliggenhet, innhold og muligheter. Miljøhuset er en kommunal eiendom, kommunen eier både bygg og store deler av arealet rundt, men endringene vil medfører omregulering. Ved å rive delen der en tidligere har hatt en stor hall, kan en bygge på en etasje som kan romme en avlastningsdel. I utarbeiding av skissen har en tenkt plass til ca brukere, stort aktivitetsrom og allrom (felles kjøkken og stue) i tillegg til personaldel. Skissen viser egen inngang fra sør. Det er også vist hvordan en kan tilrettelegge trivelig uteareal og lekeplass. Videre kan en tenke seg en etasje med inngang fra nord (parkeringsanlegg) med 9 12 leiligheter til målgruppen. Dette kan for eksempel være brukere med ambulante tjenester/ordinære hjemmetjenester. I en slik prosess vil en også kunne gjennomføre oppgradering/modernisering av Miljøhuset sine lokaler der en i dag driver dag- og aktivitetstilbud. Dette vil være positivt med tanke på utvidelse av dag- og aktivitetstilbudet til å favne om flere grupper. Mulighetsskissen viser at dette er en tomt 34

165 Rapport fra arbeidsgruppene med stort potensiale. Videre planlegging og gjennomføring vil ta tid, og det er estimert at bygget tidligst vil kunne tas i bruk om 4 5 år. I arbeidsgruppen har en drøftet at det vil være positivt å se dagaktivitets- og fritidstilbud i sammenheng med ulike former for avlastende og støttekontakttjenester. Videre at disse tjenestene blir organisert og samlet under «ett tak». Kvaliteter Utvidelsesmuligheter og mulighet for å differensiere ulike tilbud Mulighet for samdrift mellom tjenester Sentrumsnært Kommunen eiendom Utfordringer Samlet størrelse på bygg ift. terreng? Krever ressurser til nødvendig planlegging og er tidligst ferdig om 4 5 år Økte kostnader (investeringer, husleie mv.) Økonomi/ressursinnsats Tiltaket vurderes ikke å være et tiltak som vil gi økonomiske innsparinger på kort sikt. Tiltaket er først og fremst et kvalitets- og kapasitetsløft for å kunne ivareta behov for avlastning på en god måte. Lokalisering og mulighet for samdrift med andre tjenester innebærer, slik arbeidsgruppen ser det, mulighet for å skape gode tilbud, utnytte ressurser og kompetanse, som igjen vil ha betydning for økonomiske forhold. Det er viktig at tilbudet utformes slik at det blir mulig å tilrettelegge med gruppetilbud og differensierte tilbud. På sikt vil et avlastningstilbud kunne utsette behov for mer omfattende tjenester. Utsatte behov og ivaretakelse på et lavere omsorgsnivå har igjen betydning for kommunens utgifter. Arbeidsgruppens vurdering Arbeidsgruppen anbefaler at det nedsettes en gruppe som skal konkretisere behov og muligheter, og på bakgrunn av dette, utarbeide et rom og funksjonsprogram, og at arbeidet sees i sammenheng med ordinære kommunale planprosesser. Boliger med ulike bemanningsløsninger, beskrivelser og arbeidsgruppens vurderinger Rett til permanent bolig er ikke nedfelt i noen lov. Men kommunen har plikt til å bistå med å skaffe bolig til de som har behov for det, og som ikke kan ivareta dette selv. Plikten fremkommer i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7. Boliger til vanskeligstilte «Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker». Kommunen er imidlertid pålagt å ivareta den enkeltes behov for praktisk og personlig bistand jf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 6. Hvordan tjenesten organiseres og hvilke tjenester som skal ivaretas er i hovedsak opp til den enkelte kommune, men utformingen av tjenestene skal, så langt som mulig tilrettelegges i samråd med bruker, jf. 3-1 i lov om bruker- og pasientrettigheter. 35

166 R9177 Organisering av helse- og omsorgstjenester for målgruppen kan håndteres på ulike måter, og det er ulike faktorer som virker inn i valget av organiseringsformer. Brukernes behov, kapasitet, boligens utforming og ressurser er viktige faktorer. Noen brukere velger å bo i egne «selvstendige» boenheter, mens andre ønsker å bo i større boenheter. Uansett boform er det kommunen som er pliktig å yte forsvarlige helse og omsorgstjenester der det er fattet vedtak om at det er behov for slike tjenester. Kommunene kan ha en egeninteresse av å tilby helse- og omsorgstjenester i boligkomplekser hvor flere beboere bor sammen i egne leiligheter ofte omtalt som bofellesskap. Skal kommunen kunne ivareta ulike helse- og omsorgstjenesten på en effektiv og god måte må tjenestetilbudet være differensiert. I dette ligger det å kunne tilby alt fra enkle punkttjenester til tjenester i form av heldøgns bemannede boformer. Boform med heldøgns bemanning til denne målgruppen er fordelt på 7 bofellesskap, i tillegg til 1 bolig hvor det ytes ambulante tjenester: Von Kirkeparken Skridsholsgate 7/9, 13 og 15 Jacob Sandeveg 5/7 Kinnveien 1B Docen boretslag (nytt tilbud etablert i 2016) Boligene i Flora ble i hovedsak etablert i forbindelse med HVPU-reformen, og bærer preg av dette både når det gjelder behov for vedlikehold, men også når det gjelder størrelse og plassering/- lokalisering. I forbindelse med HVPU-reformen var intensjonen at alle brukerne skulle bo i egne hjem. Boligene kunne til en viss grad samlokaliseres, men skulle være små (rundt 4 boenheter) og skulle så langt som mulig integreres i det ordinære bomiljøet. Kommunen har vedtatt å bygge et nytt bokonsept for eldre med bistandsbehov. Dette har frigjort kapasitet i en bolig som pr. i dag er benyttet til eldre 8. Boligen ligger i sentrum. Deler av bygget (1 og 2. et.) er tiltenkt å benyttes til målgruppen innen Bu og miljø. Kommune yter også tjenester i form av miljøarbeidertjeneste til brukere som ikke er i behov av «fast» bemanning 9. Behovet for tjenester varierer, men dette er brukere som kan mestre å bo i egne leiligheter med noe tilsyn og bistand. I de neste kapitlene har vi laget en kort presentasjon av boligene hvor det tilrettelegges med helse og omsorgstjenester i Bu og miljø. I tillegg vil arbeidsgruppen presentere resultater fra mulighetsskisse knyttet til det Nye Miljøhuset. Hvor det gjennom mulighetsskisse knyttet til dag- /aktivitetstilbud og kommunal avlastning, ble avdekket muligheter for å utnytte eiendommen til også å omhandle areal til boligformål Von Boligen utgjør totalt 11 leiligheter. Kommunen eier 5 av leilighetene og 6 av leilighetene er private (Boligsameie). Huset ligger i et boligfelt, i nærheten av sentrum. Bu- og miljøtenesta yter helse- og omsorgstjenester til 8 brukere. 8 Docen borettslag 9 Fast bemanning benyttes som begrep der kommunen tilrettelegger med helse og omsorgstjenester hele døgnet, uken gjennom 36

167 Rapport fra arbeidsgruppene Bilde 7-3 Fasade Von Bygningsmessige forhold Boligen er fra 90-tallet, og rommer totalt 11 leiligheter. Det er to trapperom i husene, med innvendig inngang til leilighetene. Kommunen leier areal av en av andelseierne som benyttes til personaldel. Det er ikke innvendig inngang til leilighetene i sokkeletasjen. Huset har sprinkelanlegg i trappehusene. Kvaliteter 11 store leiligheter med sentral beliggenhet. Selveierleiligheter hvor kommunen eier 5 leiligheter Utfordringer Boligkompleks fordelt på flere etasjer, uten heis Areal avsatt til personalfasiliteter og fellesareal er ikke fremtidsrettet (ikke tilgjengelig for rullestolbrukere mv.) Vanskelig å rekruttere og beholde ansatte med høyskolekompetanse, blant annet som følge av små fagmiljøer og aleneansvar på vakt Sårbart ved fravær Smådriftsulemper, som reduseres noe ved at det er samdrift mellom flere boliger Økonomi/ressursinnsats I dag tilrettelegges det med bistand tilsvarende 7 årsverk. Ved økte eller endrede behov for tjenester er vurderingen at dette ikke kan håndteres innenfor vedtatte driftsrammer. Boligen er av en slik størrelse at den har høy grad av smådriftulemper, men noe samdrift mellom flere boliger gjør tilbudet mindre sårbart. Pr. i dag bor det brukere med ulike behov. Det gjør det krevende for kommunen å tilrettelegge med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Tjenesten beskrives som sårbar og bygget setter begrensninger/rammer for driften. Brukerne eier leilighetene sine, og det kan derfor være krevende å få de som ikke ønsker det til å flytte til andre mer egnede boliger. På sikt må kommunen søke om å få endret driften her til mer å omhandle ambulante tjenester. De økonomiske besparelsene ved å legge om driften må sees i den sammenheng med dette. 37

168 R9177 Arbeidsgruppens vurdering Arbeidsgruppen er usikker på den videre driften av denne boligen. I et mer langsiktig perspektiv er tilrådningen at driften i Von bør tilrettelegges med ambulante tjenester. På lengre sikt bør den videre driften av Von sees i sammenheng med de øvrige boligene benyttet til dette formålet. På kort sikt må man i større grad ta i bruk tiltaksplaner og arbeidsplaner, og planlegge bemanning og kompetanse ut fra dette. Arbeidsgruppen ser behov for mer ledelse i tjenesten. Avdelingen er så liten at man ikke kan forsvare å ha en egen leder, men det bør være mulig å ivareta behov for ledelse ved å se flere avdelinger i sammenheng. Kompetansesammensetningen og utformingen av tjenestene må følge brukernes behov i større grad. Det bør utarbeides tiltaksplaner og arbeidsplaner for å ivareta brukernes behov. Det bør utarbeides kompetanseplaner og tiltak for å sikre at man har medarbeidere med nødvendig kompetanse Skridsholsgate 13 Boligen i Skridsholsgate 13 utgjør totalt 4 leiligheter, hvorav alle leilighetene er i bruk. Kommunen eier boligen, og beboer leier leiligheter av kommunen. Huset ligger i sentrum, i et boligfelt. Boligen betegnes som en sterk bolig, det vil si at beboerne som bor her har et omfattende behov for bistand og skjerming og det stilles krav til kompetanse. Bilde 7-4 Fasade Skridsholsgate 13 inngang/fasade Bygningsmessige forhold Boligen er fra 90-tallet og fordelt på 2 plan. Leilighetene er ca. 60 m 2 og ligger i første etasje. Personalrom og kontorer ligger i andre etasje. Det er felles stue og kjøkken for beboerne Alle leilighetene har stue, kjøkken, bad og soverom. Det er egen inngang til alle leilighetene, med direkte utgang til fellesareal Det er lite uteareal/hage tilknyttet boligen, og boligen bærer preg av noe slitasje Kvaliteter 4 leiligheter Sentrumsnært Areal til fellesareal og personal Kommunen eier boligen Utfordringer 38

169 Rapport fra arbeidsgruppene Sårbart fagmiljø særlig med tanke på kompetanse Utnytte kompetansen og ressursene knyttet til passiv tilstedeværelse. Vurderes å ha et samdriftspotensial som ikke utnyttes Økonomi/ressursinnsats Driften i dag utgjør i overkant av 16 årsverk. Arbeidsgruppen ser behov for å se ressursene her mer i sammenheng med driften av boliger som ligger i nærheten. Dette kan f.eks. være bedre utnyttelse av personale/kompetanse ulike tider av døgnet. Dette må utredes nærmere før man kan se om det er mulig og hvilke økonomiske effekter det vil kunne gi. Arbeidsgruppens vurdering Skridsholsgate 13 vurderes av arbeidsgruppen til å være egnet for formålet for de beboerne som bor der i dag. På sikt er vurderingen at boligen kan benyttes til annet formål. Kommunen eiere de nærliggende eiendommene og disse eiendommene bør sees mer i sammenheng. På kort sikt bør en foreta en gjennomgang av driften i Skridsholsgate 13. Formålet må være å sikre mer driftsoptimale løsninger. Dette kan f.eks. være samkjøring av turnuser mellom nærliggende boliger. Arbeidsgruppen ser behov for mer ledelse i tjenesten. Avdelingens størrelse er i grenseland for å kunne forsvare å ha en egen leder. Men kompleksiteten i tilbudet og store driftsutfordringer over tid gjør at man allikevel vurderer at det bør prioriteres å opprette en egen avdelingsleder her. På sikt kan dette kanskje endres. Kompetansesammensetningen hos personalet må følge brukernes behov. Det bør utarbeides kompetanseplaner og tiltak for å sikre at man har medarbeidere med nødvendig kompetanse Skridsholsgate 15 Boligen utgjør totalt 8 leiligheter, hvorav 4 leilighetene er i bruk til boligformål innen Bu- og miljøtenesta. En leilighet er benyttet til avlastning/botrening Bygget er godkjent som ordinære utleieboliger 2 av leilighetene leies ut til beboere med tjenester fra Tiltaksteam (psykisk helse). Kommunen eier boligen, og beboer leier leiligheter Huset ligger i nærheten av sentrum, i et boligfelt Bilde 7-5 Fasade Skridsholsgate 15 39

170 R9177 Bygningsmessige forhold Boligen er fra 50-tallet, men renovert på 2000-tallet og er betegnet som tiltaksklasse 3. Huset er fordelt på 3 etasjer Leilighetene ligger på flere plan og det er innvendig gang mellom etasjene Det er ikke hage eller uteareal tilknyttet boligen Alle leilighetene har stue/kjøkken, bad, 2 soverom og 4 av leilighetene har terrasse Kvaliteter 6 store leiligheter (2 mindre) Sentral beliggenhet Kommunen eier boligen Utfordringer Ikke alle leilighetene er godkjent til brukergruppen Ikke fellesareal Trapper i inngangsparti, terskler innendørs, høy terskel til bad, trange bad, trapper mellom etasjene, mangler heis, lite egnet til personer med funksjonsnedsetting Vanskelig å rekruttere og beholde ansatte med høyskolekompetanse, blant annet som følge av små fagmiljø og aleneansvar på vakt Sårbart ved fravær Smådriftsulemper Økonomi/ressursinnsats I dag tilrettelegges det med bistand tilsvarende 4,22 årsverk. Dette er et bygg som var kjøpt inn av kommunen med formål som utleieleiligheter, og ikke et bygg hvor det skulle tilrettelegges med bistand. Boligen vurderes ikke å være egnet til formålet. Ved å tilby brukerne som bor her andre egnede botilbud, kan kommunen lettere ivareta behov for helse- og omsorgstjenester. I tillegg kan man oppnå effekter ved at f.eks. at beboerne flytter inn i andre leiligheter og mottar tjenester på et mer riktig nivå enn dagens praksis. I tillegg kan man oppnå økonomiske effekter ved at de som er i behov av mest tilsyn og bistand flytter til boliger hvor det allerede er bemanning/kompetanse til å dekke behov for helse- og omsorgstjenester. Dette fordrer selvsagt at brukerne ønsker å flytte og at det legges opp til gode og nødvendige prosesser. Arbeidsgruppens vurdering Arbeidsgruppen anbefaler at boligene ikke benyttes til formål hvor det må tilrettelegges med «fast» bemanning. Vurderingen er at man ser på muligheten av å tilby brukerne som bor her annet egnede tilbud, og at tilbudet omdisponeres til andre kommunale formål. Inntil man har fått omdisponert tilbudet, er vurderingen til arbeidsgruppen at det er behov for mer ledelse i tjenesten. Avdelingen er så liten at man ikke kan forsvare å ha en egen leder, men det bør være mulig å ivareta behov for ledelse ved å se flere avdelinger i sammenheng. Kompetansesammensetningen og utformingen av tjenestene må følge brukernes behov i større grad. Det bør utarbeides tiltaksplaner og arbeidsplaner. I tillegg til kompetanseplaner og tiltak for å sikre at man har medarbeidere med nødvendig kompetanse. 40

171 Rapport fra arbeidsgruppene Skridsholsgate 7/9 Boligen utgjør totalt 11 leiligheter, pluss en personalleilighet. Kommunen eier boligen, og beboere leier leiligheter. Huset ligger i et boligområde i nærheten av øvrige boliger i Bu- og miljøtenesta i sentrum. Boligen ble opprinnelig planlagt som ordinære omsorgsboliger, uten bemanning. Bilde 7-6 Fasade Skridsholsgate 7/9 Bygningsmessige forhold Boligen er fra Leiligheten er fordelt på 3 etasjer, med innvendig trapp og heis, med parkering i kjeller. Det er totalt 12 leiligheter, og det er innvendig inngang til alle leilighetene En av leilighetene benyttes til personalbase Alle leilighetene har soverom, stue/kjøkken, bad og bod. Det er i tillegg terrasse til hver leilighet. 2 av leiligheten har to soverom Boligene i 1.etasje er tilrettelagt for brukere med omfattende behov for bistand (stort bad mv.) Kvaliteter 12 leiligheter (11 leiligheter benyttet til beboere) Heis fra parkering og opp til leilighetene Sentrumsnært Livsløpsstandard Utfordringer Ikke fellesareal Mange og ulike behov/funksjonsnivå Boligens utforming og plassering av personalbase beskrives som noe krevende når det gjelder å ha nødvendig oversikt og mulighet for alle beboerne å tilkalle hjelp ved behov. Særlig på natt beskrives dette som krevende Økonomi/ressursinnsats 41

172 R9177 Pr. i dag nyttes ca. 18 årsverk tilknyttet brukerne i denne boligen. Boligen ble opprinnelig bygget/planlagt for andre brukergrupper. Det er ikke fellesarealer i bygget. Personalbasen ligger i 1.etasje. Vurderingen er om man kan sikre mer effektiv bruk av ressursene ved å gjøre brukerrokkeringer innad i boligen. Dette kan f.eks. være at de som har høyest behov for tilsyn og bistand er de som bor nærmest personalbasen. Leilighetene i 1.etasje er også bygget spesielt med tanke på de som har større behov (rullestol mv.). Arbeidsgruppens vurdering Bygget ble ikke planlagt eller bygget spesielt med tanke på denne brukergruppen. Blant annet mangler man fellesareal, noe som pårørende har vært opptatt av. Vurderingen er at driften videreføres, men at en i større grad søker å imøtekomme de utfordringene som er nevnt over. I tillegg bør en se om det er mulig å få til noe mer samdrift med de øvrige tjenestene som ligger i nærheten. Arbeidsgruppen ser behov for mer ledelse i tjenesten. Avdelingens størrelse er av en slik størrelse at det kan være lurt å ha en egen leder. På sikt kan dette kanskje endres. Kompetansesammensetningen hos personalet må følge brukernes behov. Det bør utarbeides kompetanseplaner og tiltak for å sikre at man har medarbeidere med nødvendig kompetanse Kirkeparken Boligen utgjør totalt 4 leiligheter. Hvorav en av leilighetene benyttes til personalbase. Kommunen eier boligen og beboer leier leilighetene. Huset ligger i sentrum, i et boligfelt. Bilde 7-7 Fasade Kirkeparken Bygningsmessige forhold Boligen er fra 90-tallet. Boligen utgjør totalt 4 leiligheter. Hvorav en av leilighetene benyttes til personalbase. Huset er fordelt på to etasjer. Det er ikke innvendig inngang mellom leilighetene/etasjene. Alle leilighetene har stue/kjøkken, bad og soverom. Kvaliteter 4 store leiligheter med sentral beliggenhet. Heis/ livsløpsstandard Kommunen eier boligen Sentrumsnær 42

173 Rapport fra arbeidsgruppene Utfordringer En av fire leiligheter benyttes til personal Ikke fellesareal Lite og sårbart fagmiljø Vanskelig å rekruttere og beholde ansatte med høyskole kompetanse, blant annet som følge av små fagmiljø og aleneansvar på vakt. Sårbart ved fravær Smådriftsulemper Økonomi/ressursinnsats Driften utgjør i dag i underkant av 10 årsverk, og bemanningsfaktoren er høy ettersom antall brukere i tjenesten er lav. Samtidig ser man at tilbudet er sårbart og at det er vanskelig å rekruttere inn nødvendig kompetanse. Dette gjør driften av tiltaket krevende. Dette er hovedårsaken til at arbeidsgruppen ser behov for å omdisponere boligene til annet formål og å tilby de som bor her i dag annet tilbud på sikt. Ved å tilby brukerne andre egnede botilbud kan kommunen lettere ivareta behov for helse- og omsorgstjenester. I tillegg kan man oppnå effekter ved at f.eks. at beboerne flytter inn i andre leiligheter og mottar tjenester på et mer riktig nivå enn dagens praksis. I tillegg kan man oppnå økonomiske effekter ved at de som er i behov av mest tilsyn og bistand flytter til boliger hvor det allerede er bemanning/kompetanse til å dekke behov for helse- og omsorgstjenester, eller at deler av årsverkene som i dag benyttes «følger» med. særlig på natt kan en samlokalisering og større driftsenheter gi redusert behov for antall nattevakter. Dette fordrer selvsagt at brukerne ønsker å flytte og at det legges opp til gode og nødvendige prosesser. Arbeidsgruppens vurdering Boligen bør fortsatt være innenfor Bu- og miljøtenesten. Målgruppen bør være brukere som ikke er i behov av mye tjenester, men hvor behov for helse- og omsorgstjenester kan ivaretas av ambulante tjenester. Dette vil være en langsiktig plan. Ved å endre brukersammensetningen vil kommunen kunne ta i bruk alle leilighetene til formålet. På kortsikt bør avdeling sees i sammenheng med en annen driftsenhet slik at man kan utnytte personal og kompetanse bedre enn det som er tilfelle i dag. Arbeidsgruppen ser behov for mer ledelse i tjenesten. Avdelingen er så liten at man ikke kan forsvare å ha en egen leder, men det bør være mulig å ivareta behov for ledelse ved å se flere avdelinger i sammenheng. Kompetansesammensetningen og utformingen av tjenestene må følge brukernes behov i større grad. Det bør utarbeides tiltaksplaner og arbeidsplaner for å ivareta brukernes behov. Det bør utarbeides kompetanseplaner og tiltak for å sikre at man har medarbeidere med nødvendig kompetanse Jacob Sandeveg 5/7 Boligen utgjør totalt 7 leiligheter, hvorav 6 leilighetene er i bruk til boligformål. En leilighet er benyttet til avlastning. Kommunen eier boligen, og beboer leier leiligheter. Huset ligger utenfor sentrum i et boligfelt. 43

174 R9177 Bilde 7-8 Fasade Jacob Sandeveg 5/7 Bygningsmessige forhold Boligen er fra 90-tallet, og er fordelt på 2 hus som er bundet sammen med en gang. Husene ligger på ulike plan i terrenget. Det er 3 leiligheter i tillegg til fellesstue/kjøkken og personalrom i et av husene. I det andre huset er det 4 leiligheter, i tillegg til fellesareal og kontor. Kvaliteter 6 store leiligheter, med fellesareal ( 7 leiligheter totalt) To av leilighetene er særlig tilrettelagt med takheis mv. for rullestolbruker. Kommunen eier boligen Nærhet til Furuhagane omsorgssenter Bør være av en slik størrelse at det er mulig å sikre stordriftsfordeler Relativ høy andel ansatte med høyskolekompetanse/helsefag Utvidelsesmuligheter ved at kommunen eier tilhørende tomt Utfordringer En av leiligheten beskrives å være for liten i forhold til omfattende bistandsbehov (2 i pleien og til lagring av hjelpemidler etc.) Ved ledighet har det vært krevende å få brukere til å ønske å flytte dit grunnet avstand til sentrum Økonomi/ressursinnsats Driften utgjør i dag i underkant av 20 årsverk, og bemanningsfaktoren er høy ettersom antall brukere i tjenesten er lav. Dette gjør at man bør se på dagens organisering og hvordan man kan sikre mer kostnadseffektiv drift. 44

175 Rapport fra arbeidsgruppene Arbeidsgruppens vurdering Vurderes av arbeidsgruppen til å være egnet for formålet. Boligen er godt tilrettelagt for personer med store omsorgsbehov, både fysiske og kognitive. Med det som utgangspunkt meiner gruppen at botiltaket bør driftes videre med tilsvarende formål. Arbeidsgruppen ser behov for mer ledelse i tjenesten. Avdelingens størrelse er i grenseland for å kunne forsvare å ha en egen leder. Men kompleksiteten i tilbudet og driftsutfordringer gjør at man allikevel vurderer at det bør prioriteres å opprette en egen avdelingsleder her. På sikt kan dette kanskje endres. Kompetansesammensetningen hos personalet må følge brukernes behov. Det bør utarbeides kompetanseplaner og tiltak for å sikre at man har medarbeidere med nødvendig kompetanse Kinnvegen Boligen utgjør totalt 4 leiligheter. Kommunen eier boligen, og beboer leier leilighetene de bor i. Boligen ligger utenfor sentrum i nærheten av Omsorgssenteret, i et boligfelt. Bilde 7-9 Fasade Kinnvegen Bygningsmessige forhold Boligen er fra 90-tallet. Det er innvendig inngang til leilighetene. Det er tilrettelagt med areal avsatt til stue/kjøkken, i tillegg et kontor Det er en terrasse i tilknytning til stue/kjøkken Kvaliteter Boligen er tilrettelagt på ett plan Kommunen eier bygget Bygget ligger i nærhet til Flora omsorgssenter Utfordringer Lite og sårbart fagmiljø Vanskelig å rekruttere og beholde ansatte med høyskolekompetanse, blant annet som følge av små fagmiljø og aleneansvar på vakt Sårbart ved fravær Smådriftsulemper 45

176 R9177 Økonomi/ressursinnsats I dag tilrettelegges det med bistand tilsvarende 3 årsverk i tillegg til noe ambulante tjenester på natt. Vurderingen er at dersom det oppstår økte eller endrede behov for tjenester, vil ikke dette kunne håndteres innenfor vedtatte driftsrammer. Det vil kunne medføre økte kostnader. De økonomiske besparelsene ved å legge om driften her må sees i den sammenheng. I tillegg kan man oppnå effekter ved at f.eks. beboerne flytter inn i andre leiligheter hvor det allerede er bemanning/kompetanse til å dekke behov for helse og omsorgstjenester. Arbeidsgruppens vurdering Vurderes av arbeidsgruppen til å være lite egnet for formålet og at boligen på sikt bør omdisponeres til annet bruk. På kort sikt bør avdeling sees i sammenheng med en annen driftsenhet, slik at man kan utnytte personal og kompetanse bedre enn det som er tilfelle i dag Docen borettslag/skudalvegen Rådmannen har gitt klarsignal om at bygget (2 etasjer, totalt 14 omsorgsleiligheter) skal benyttes til formål innen Bu og miljø. Pr. i dag er det to beboere innenfor denne målgruppen som har fått tilbud her. Boligen driftes som et eget borettslag. Flora kommune har tildelingsrett på alle leilighetene. Bilde 7-10 Fasade Docen borettslag/skudalvegen Bygningsmessige forhold Boligen er fra Bygget er fordelt på 3 etasjer. Huset ligger i sentrum Det er 7 leiligheter i hver etasje Det er fellesrom i 2. og 3. etasje. Disse fellesarealene trenger vedlikehold og generell oppgradering En stor felles terrasse som vender mot vest I første etasje, like ved inngangspartiet, er det en kontordel som benyttes av hjemmetjenesten og generelt tilsatte som skal yte tjenester på bygget. Her finns det tilgang til det elektroniske journalsystemet Cos Doc Endringer av bygget vil kreve samarbeid med styret i borettslaget 46

177 Rapport fra arbeidsgruppene Kvaliteter 21 store leiligheter med sentral beliggenhet. Fellesareal i 2 og 3. etasje Heis/ livsløpsstandard Kommunen eier 11 boliger Har tildelingsrett på alle leilighetene Utfordringer Benyttes i hovedsak i dag til annen målgruppe og det er uavklart når areal er ledig for Bu- og miljøtenesten Lite lagringsplass Utearealene til «Docen borettslag» er begrenset, men i forbindelse med ferdigstilling av «Docen 2» vil det bli tilgang til uteareal. Behov for vedlikehold/oppussing av leiligheter og fellesareal Bygget er ikke tilrettelagt for «fast» bemanning Økonomi/ressursinnsats Kommunen mangler pr. i dag et tilbud hvor det tilrettelegges med ambulante tjenester. Docen borettslag er tenkt å være et slikt tilbud som sikrer at kommunen i større grad kan differensiere tjenestene sine, og unngå at brukere som ikke er i behov av det mottar mer/andre tjenester enn det behovet tilsier. Arbeidsgruppen ser at noen av brukerne som bor i andre boliger i dag, og som ikke vurderes som riktig nivå- bør få tilbud om å flytte hit. Dersom man får til en omrokkering i brukergruppen kan dette frigjøre årsverk som enten kan benyttes inn i driften av Docen borettslag og/eller benyttes til å dekke de økonomiske innsparingskravene i tjenestene. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet til kapasiteten ved Docen borettslag da dette pr. i dag benyttes til andre formål. Arbeidsgruppens vurdering Vurderingen er at dette er et «botilbud» som kan passe unge som ønsker å bo sentrumsnært, og som i stor grad er i behov av tilsyn og praktisk bistand som kan ivaretas med ambulante tjenester. Arbeidsgruppen ser behov for mer ledelse i tjenesten. Avdelingen er så liten at man ikke kan forsvare å ha en egen leder, men det bør være mulig å ivareta behov for ledelse ved å se flere avdelinger i sammenheng. Kompetansesammensetningen og utformingen av tjenestene må følge brukernes behov i større grad. Det bør utarbeides tiltaksplaner og arbeidsplaner for å ivareta brukernes behov. Det bør utarbeides kompetanseplaner og tiltak for å sikre at man har medarbeidere med nødvendig kompetanse «Nye Miljøhuset» I forbindelse med mulighetsskisse knytte til Nye Miljøhuset og kvaliteter knyttet til eiendommen, beliggentheten mv. ble det avdekket at eiendommen kunne utnyttes mer enn til bare å omhandle dag- aktivitet og avlastning. Mulighetsskisse viste at det i tillegg kunne tilrettelegges med 9 12 boligenheter. I skissene på neste side presenteres et bilde av hvordan dette kan se ut. Bygget er dimensjonert med areal for utvidet dag- og aktivitetstilbud, avlastning og boliger (inntil 12 leiligheter): 47

178 R9177 Figur 7-7 Mulighetsskisse «Nye miljøhuset» alternativ 2, fasade sør Figur 7-8 Mulighetsskisse «Nye miljøhuset» alternativ 2, fasade nord Kvaliteter Inntil 12 store leiligheter med sentral beliggenhet. Nybygg, med mulighet for tilrettelegging av smarthustekonlogi/velferdsteknologi Kommunen eier boligen Attraktive og sentrumsnære boliger/tilbud Økt boligmasse gjør det mulig å avvikle boliger som pr. i dag ikke vurderes som egnet for formålet. Utfordringer Tilbud som vil medføre økte investeringer for kommune Økt husleie i forhold til dagens satser 5 års perspektiv 48

179 Rapport fra arbeidsgruppene Økonomi/ressursinnsats Samlokalisering av ulike tilbud kan legge til rette for samdrift og større driftsenheter. Samlokalisering medfører ikke nødvendigvis en samdrift, men bør vurderes En samlokalisering av flere brukere gjør det mulig å sikre mer kostnadseffektiv drift enn det som er tilfelle i dag. Dette forutsetter at man får til en dialog med brukerne og prosess som innebærer at brukerne ønsker å flytte Arbeidsgruppen ser særlig potensial for å redusere utgifter på natt. En nattevakt utgjør ca. 2 årsverk, rundt 1,6 mill. kr pr. år Arbeidsgruppens vurdering Arbeidsgruppen anser mulighetsskissen som spennende og anbefaler at det iverksettes et videre utredningsarbeid knyttet til denne eiendommen. Arbeidsgruppen ønsker at dette utredningsarbeidet også skal omhandle boliger. Løsningen ved å samle flere tilbud ved «Nye Miljøhuset» vurderes til å imøtekomme mange av de forventingene som ligger til kommunens helse- og omsorgstjenester (kapasitet, fleksibilitet, kvalitet mv.). Ved å «bygge» nytt vil en både kunne tilpasse bygningene til formålene, samtidigs som man også hensyntar behov for driftsoptimale strukturer. Det er ønskelig at det legges opp til en prosess hvor brukere/pårørende og ansatte deltar i planleggingen. 49

180 R9177 Øvrige helse og omsorgstjenester til målgruppen Arbeidet så langt har i hovedsak dreid seg om ulike «botilbud», avlastning og dag- og aktivitetstilbud. For mange vil dette være primærtjenestene, andre igjen vil ha behov for andre tjenester som f.eks. støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse, trygghetsalarm, institusjonsplass mv jf. figur 6.2. Uavhengig av hvilke tjenester brukere er i behov av, er det arbeidsgruppens vurdering at brukere skal oppleve å bli møtt med koordinerte tjenester tilpasset sine behov i tråd med BEON-prinsippet. På dialogmøte med pårørende fikk kommunen innspill på hva de opplever som viktig i videreutviklingen av fremtidens Bu- og miljøtenester. Mange av innspillene omhandlet det å få delta i planleggingen, ha åpne prosesser og etablere arenaer for dialog. Momenter som ble trukket frem: System for bruker- og pårørendeinvolvering på systemnivå f.eks. dialogmøter System for brukermedvirkning på individnivå Kvalitet på kommunes saksbehandling Vedtak basert på individuelle vurderinger Tilbud preget av kontinuitet og fleksibilitet Ha ansatte med nødvendig kompetanse Arbeidsgruppen er enig i pårørendes vurdering, og anbefaler at kommunen legger dette til grunn i videreutviklingen av fremtidens Bu- og miljøteneste. 50

181 Rapport fra arbeidsgruppene Organisering Overordnet målsetting er at kommunen skal være en hjemmetjenestekommune. Med bakgrunn i dette har arbeidsgruppen vurdert organisatoriske grep for å få til dette i Bu og miljø, på kort sikt og på lengre sikt. Følgende prinsipper er lagt til grunn for vurderingene: BEON Opplevd kvalitet for brukere og pårørende Reduserte utgifter/større økonomisk handlingsrom for omfordeling Forenklet kan man si at organisering omhandler hvordan man deler arbeidsoppgaver mellom seg slik at man når felles mål. Det innebærer først og fremst å bestemme hvilke funksjoner eller arbeidsoppgaver som skal ivaretas på forskjellige nivåer i organisasjonen, og så plassere de riktige personene i disse funksjonene. Dette vil i praksis innebære en formalisering med fordeling av sider ved arbeidet (rollefordeling/oppgavespesialisering) for at samarbeidet skal gi mest mulig effekt. Arbeidsgruppen ser at arbeidet med ny organisering fra 2017 vil innebære behov for å: Se flere turnuser mer i sammenheng. Avvikle turnuser som vurderes som små og sårbare. Utarbeide felles føringer for utarbeidelse av nye turnuser: o o Behovet til brukere/vedtak, arbeidsplan/bemanningsplan er grunnlaget Bemanningsplan skal også omhandle en spesifikasjon av hvilken kompetanse man er i behov av ulike tider i døgnet Basert på dagens strukturer og antall årsverk har arbeidsgruppen kommet frem til et forslag om premisser som bør ligge til grunn ved ny organisering: Ha stedlig ledelse i alle avdelingene Gjennomføre ny organisering av turnusgrupper slik at ingen ledere har ansvar for flere enn årsverk 10 o Dette vil medføre økning i antall ledere fra 3 til 5 o Endringene vil medføre behov for å gjøre endringer i pleie- og omsorgssjefens stab Omgjøring av lederstillinger til rådgivere som skal bistå både pleie- og omsorgssjef, men også avdelingslederne innenfor fag, personal og økonomi Ledere med klare rolle og ansvarsforhold knyttet til ledelse, fag og økonomi Inndeling i nye avdelingene må også sees i sammenheng med geografi og type tilbud som ytes. Arbeidsgruppens vurdering knyttet til ny organisering: Har utviklingspotensial i de 5 områdene (kan ta på seg flere oppdrag) Reduserer turnuser fra 8 til 5 (mer robuste turnusgrupper) Lederspennet som gjør det mulig å ivareta behov for ledelse og styring av tjenestene Leder gis mulighet til å styre daglig bemanning og gjøre nødvendige omprioriteringer På kort sikt kan man få en effektiviseringsgevinst som følge av færre turnuser og økt samdrift 10 Antall årsverk må sees i sammenheng med antall ansatte, kompleksiteten i tilbudet mv. Erfaringen er at antall årsverk kan være noe høyere hos ledere som har ansvar for tjenester som ytes fra ett sted og kun på dagtid. 51

182 R9177 Vil innebære endringer særlig for enkelte ansatte. Det er derfor viktig at det legges opp til nødvendige prosesser for å informere og trygge den enkelte ansatte. 52

183 Rapport fra arbeidsgruppene Medarbeidere med riktig kompetanse Det er i møte mellom mennesker at opplevelser knyttet til kvalitet oppstår. Det å ha dedikerte medarbeidere med riktig kompetanse på rett plass, vurderes som en viktig faktor for å kunne ivareta behov for helse- og omsorgstjenester med riktig kvalitet. Pr. i dag sliter kommunen med å beholde og rekruttere medarbeidere med høyskolekompetanse. Gjennomgangen ved Agenda Kaupang 2015 avdekket utfordringer knytte til små fagmiljø og høy andel ansatte uten formell fagkompetanse. Samtidig har tjenesten mange dyktige og dedikerte medarbeidere som gjør en innsats hver dag med å skape gode dager for brukere/pårørende og øvrige ansatte. Arbeidsgruppen ser behov for at medarbeiderne som skal jobbe i Bu- og miljøtenesten skal ha fageller høgskoleutdanning. Dette er et langsiktig mål. Demografien viser at det blir færre yrkesaktive, noe som igjen medfører at tilgangen på arbeidskraft reduseres. Kommunene i nærheten, samt det private næringslivet vil i realiteten konkurrere om samme kvalifisert arbeidskraft. Det tilsier at det er behov for ulike tiltak for å beholde, utnytte, kvalifisere og rekruttere kvalifiserte arbeidskraft. Skal man klare å beholde fagkompetanse, er vurderingen at det er avgjørende at man skaper gode fagmiljøer. Videre at den kompetansen man har kommer til anvendelse. Mulighet for å få nødvendig kompetanseheving er også et tiltak som vurderes som viktig. Tiltak som vurderes som aktuelle (ikke uttømmende): Heltidskultur Bruk av ulike arbeidstidsordninger tilpasset ansatte og kommunens behov Konkurransedyktige lønnsbetingelser Ha driftsenheter/avdelinger som gjør det mulig å få fagmiljøer Bemanningsplaner som viser hvilke kompetanser det er behov for og differensiering av arbeidsoppgaver Videreutvikle ordningen med primærkontaktroller Innføre strategisk kompetanseutvikling sentralt og i den enkelte avdeling Stimulere ansatte uten fagutdanning til å ta dette Mulighet for etter og videreutdanning (tilrettelegging/stipender mv) basert på kompetanseutviklingsplan Utarbeide system for fagfora og internundervisning på tvers av enheter og Samarbeide med skoler for å få til deltidsstudier mv. 53

184 R9177 Endringer og krav til prosess Tilrådningene fra arbeidsgruppen innebærer endringer for mange. Det berører brukere, medarbeidere, ledere mv. Erfaring fra endringsarbeid og litteratur om emne viser at endring er et langsiktig arbeid, og at det kan være krevende og krever involvering og bred deltakelse fra ulike nivå i kommunen. Arbeidsgruppen har med bakgrunn i dette indentifisert noen faktorer som er viktige for å kunne lykkes med endringene: Nødvendighet av å ha prosesser preget av dialog Jobbe i faser med fokus på å få til en felles forståelse for hva som skal skje, og hvorfor o o Samling/arbeid i grupper med ledere/ansatte mv. Har god erfaring med bruken av dialogmøter. Ønsker å benytte dette videre, både i forhold til brukere og ansatte. Sikre nødvendig informasjon til partene Utarbeide konkrete planer for endringsarbeidet med tydeliggjøring av oppgaver, ansvar og tidsfastsettelse Ha ledere som jobber med kulturene for å få til endringene Erfaring med endringsarbeid tilsier at dette tar tid og at det også må påregnes kostnader til å gjennomføre nødvendige prosesser og tiltak. Berørte medarbeidere og leder må involveres i arbeidet, og arbeidet må ledes, følges opp og justeres underveis. Flora kommune har søkt KS om OU-midler. Det er planlagt at midlene skal benyttes til å leie inn prosess-bistand fra eksterne miljøer som har erfaring med slike endringsprosesser. 54

185 Rapport fra arbeidsgruppene Oppsummering Fremtidens Bu- og miljøteneste Gjennomgangen ved Agenda Kaupang i 2015 viste at det var behov for å gjøre endringer innenfor Bu- og miljøtenesten. Dette for å sikre nødvendig kvalitet på tjenestene, men også for å sikre mer kostnadseffektive tjenester. Områder som ble pekt ut var: Manglende differensiering av tjenestetilbudet medførte at man ikke klarte å tilby tjenester i tråd med BEON-prinsippet. Dette medførte blant annet til at Flora kommune hadde flere brukere med omfattende tjenester enn andre kommuner og enhetskostnaden var høy Kostnadskrevende strukturer knyttet til hovedvekten av boligene og den kommunale avlastningen Lederspenn som oversteg de anbefalte føringene Uklare ansvar og oppgaver for avdelingslederne Flora kommune har en høy andel brukere i bolig, noe av årsaken er knyttet til høy andel vertskommunebrukere. Arbeidsgruppen har i tillegg vist at det i nærmeste fremtid kan komme flere brukere med behov for helse- og omsorgstjenester og bolig. Dette medfører at man må planlegge og dimensjonere de kommunale helse og omsorgstjenesten i tråd med BEON-prinsippet, slik at man i langt større grad sikrer brukere riktig tjeneste på rett nivå. I dette ligger det også å planlegge for nye boliger hvor man kan tilrettelegge med helse- og omsorgstjenester ut fra den enkeltes behov. Hvordan man tilrettelegger tjenestene i boligen har også betydning. Flora kommune har vedtatt å være en «heimeteneste kommune». Dette er lagt til grunn i arbeidsgruppens anbefalinger. Ved å imøtekommes noe av den økte etterspørselen etter slike tjenester ved å etablere nye driftsenheter/boliger, vil det på sikt gi kommunen nødvendig handlingsrom til å omdisponere noen av de boenhetene som pr. i dag ikke oppleves som optimale. Arbeidsgruppens vurdering er at dette vil kunne medføre at kommunen i langt større grad vil kunne yte riktig tjeneste på riktig nivå, på en kvalitativ bedre og mer kostnadseffektiv måte enn hva tilfelle er i dag. Arbeidet med å etablere fremtidens Bu og miljø er et langsiktig arbeid, men dersom kommunen skal lykkes er det viktig at arbeidet starte opp nå og at det legges opp til nødvendige prosesser hvor berørte parter involveres i arbeidet. Arbeidsgruppen ser for seg at hovedvekten av etablerte boliger videreføres. I tillegg ønsker man å videreutvikle eiendommen hvor Miljøhuset er lokalisert. Her ser arbeidsgruppen et potensial for både økt dag- og aktivitetssenter, avlastning og bolig. Behovet for avlastning, samt dag- og aktivitetstilbud er økende, og vil øke i tiden frem mot Økningen vurderes å være så stor at det ikke vil være mulig å ivareta dette innenfor dagens strukturer. I punktene under har arbeidsgruppen foretatt en oppsummering av de viktigste anbefalingene: Boliger Framskrivning viser at behov for boliger (ulike) vil øke noe en tid fremover, men at frem mot 2030 vil behovet avta noe og det vil komme ned mot dagens nivå. Flere av driftsenhetene hvor det ytes helse- og omsorgstjenester pr. i dag vurderes ikke som optimale. Arbeidsgruppen ser behov for mer robuste grunnenheter, dette for å sikre gode kvalitative tjenester for brukerne, gode fagmiljøer og for å være en attraktiv arbeidsgiver. Samtidig er det behov for å sikre mer kostnadseffektiv drift: 55

186 R9177 Boligmassen som skal benyttes i framtiden skal være av god kvalitet, og ha livsløpsstandard. Fellesareal er noe pårørende og brukere trekker frem som viktig. Det betyr at noen boliger som i dag benyttes til dette formålet, ikke vurderes som egnet for formålet. o o Arbeidsgruppen anbefaler at hovedvekten av boligene som pr. i dag benyttes for formålet videreføres. Noen boliger er foreslått omdisponert til andre formål Prosessen rundt eventuelle flyttinger skal ivaretas gjennom god dialog med brukere/ansatte, der ingen skal måtte ta stilling til en eventuell flytting før ny bolig er presentert Arbeidsgruppen ser behov for nyetablering av boliger. Dette kan være mulig å få til ved å utnytte eiendommen hvor Miljøhuset er lokalisert. Mulighetsskisse tilsier at det kan være mulighet for å bygge inntil 12 boliger. Arbeidsgruppen anbefaler en ny organisering av Bu og miljø hvor målet er å unngå driftsenheter med smådriftsulemper o o Mål om turnusgrupper på rundt 20 årsverk. Dette medfører økt samdrift mellom tjenester og flere avdelinger Organisering i «arbeidslag» hvor ansatte skal yte differensierte tjenester til ulike brukere, uavhengig av boform. I dette ligger det også å yte ambulante miljøtjenester Arbeidsgruppen anbefaler at det tilrettelegges for stedlig ledelse i tjenestene o Redusere kontrollspenn til leder slik at avdelingslederne kan ivareta ansvar for medarbeidere, økonomi og fag. Øke andel ledere i Bu og miljø. Tiltakene vurderes å kunne gi økonomiske innsparinger i form av økt samdrift, styring av bemanning og sikrer nødvendige omprioriteringer ut fra endringer i behov hos brukerne. Stedlig ledelse med ansvar for personal, fag og økonomi er en viktig forutsetning for styring og økonomisk kontroll i tjenestene. På sikt kan ny organisering, nye bemanningsplaner og tilstrekkelig kompetanse medføre reduserte behov for bruk av variabel lønn og årsverk. Avlastning Behovet for avlastning vil øke i tiden frem mot Økningen vurderes å være så stor at det ikke vil være mulig å ivareta dette innenfor dagens strukturer. Dagens lokaler vurderes som ikke egnet. På bakgrunn av dette er arbeidsgruppens tilrådning at kommunen etablerer et midlertidig avlastningstilbud inntil ett nytt og mer permanent tilbud kan stå klart. En mulighetsskisse har vist at det ligger kvaliteter ved eiendommen hvor Miljøhuset er lokalisert. Mulighetsskisse viser at det i tillegg til å romme flere dag- og aktivitetstilbud, også vil være mulig å legge en avlastningsenhet hit som gir mulighet for økt kapasitet. Iverksette nytt midlertidig avlastningstilbud i Furutun fra 2017 Videreutvikle ideen med å utvikle Miljøhuset til fremtidens dag- og avlastningsarena o o o Ivareta behov for økt kapasitet og mulighet for differensierte tilbud Ivareta behov for treningsboliger Ivareta behov for økt samdrift mellom tjenestene Tiltakene vurderes ikke å gi økonomiske innsparinger på kort sikt. Tiltakene er først og fremst et kvalitetsløft og kapasitetsløft for å kunne ivareta behov for avlastning på en god måte. På sikt vil et avlastningstilbud kunne utsette behov for mer omfattende tjenester. Utsatte behov og ivaretakelse på et lavere omsorgsnivå har igjen betydning for kommunens utgifter. Arbeidet med «nytt Miljøhus» må ivaretas og sees i sammenheng med kommunens løpende planprosesser. 56

187 Rapport fra arbeidsgruppene Dagtilbud Gjennomgangen i 2015 viste at kommunen har en høy andel brukere som har dag og aktivitetstilbud i kommunen, samtidig som andel brukere uten et slikt tilbud også er høy. Dette medfører at kommunen bruker mye ressurser til å ivareta brukere på dagtid samlet sett. Arbeidsgruppen har sett behov for å se på mulighet for å ivareta dag- og aktivitetstilbud for andre brukergrupper også. Da vi vet at det pr. i dag er flere som ikke har et tilbud i Flora kommune. Dagens strukturer ved Miljøhuset gjør det vanskelig å imøtekomme endrede og nye behov for dagog aktivitetstilbud. Arbeidsgruppen anbefaler at: Det iverksettes et arbeid som på kort sikt ser på mulighet av å utvide tilbudet ved Miljøhuset. Dette i samarbeid med private næringsliv, samdrift mellom Miljøhuset og boliger mv. På lang sikt er vurderingen at man må øke tilbudet til å omhandle nye tilbud og brukere. Dette bør søkes samlokalisert ved «Nye Miljøhuset» o o Mange av tilbudene vil skje i lokalene til Miljøhuset, i tillegg vil det være behov for ulike tilbud til ulike brukergrupper utenfor miljøhuset Behov for samarbeid med lag og foreninger, næringslivet og øvrige kommunale tjenester for å fremskaffe gode tilbud til ulike brukere En økning i tilbud vil allikevel kunne medføre økte kostnader, men dette avhenger av hvilke tilbud som gis og brukerne som skal delta i de ulike tilbudene. Flere av brukerne som er i behov av et organisert dag- og aktivitetstilbud mottar tjenester pr. i dag. Om flere får dag- og aktivitetstilbud i regi av Miljøhuset bør det være mulig å enten samkjøre en del av ressursene, eller dreining av ressurser slik at behovet for «nye» ressurser reduseres. Arbeidet med «nytt Miljøhus» vil medføre økte investeringskostnader for kommunen. Det gjør det derfor nødvendig å se det videre arbeidet i sammenheng med kommunens løpende planprosesser. Arbeidsgruppens vurdering er at grepene nevnt over er viktig for å kunne imøtekomme dagens behov og nye behov i tråd med BEON-prinsippet. Prinsippet om brukermedvirkning skal ligge til grunn for utforming av fremtidens Bu- og miljøteneste. Kommunen må tilstrebe seg å ha enheter som egner seg for drift, med kompetente medarbeidere og hvor man kan tilrettelegge for gode kostnadseffektive tjenester. Innføring av velferdsteknologi vil også være et viktig satsningsområde for tjenestene. 57

188 Fremtidens Bu og miljø - Rammevilkår, utredninger og litteratur med betydning for arbeid i arbeidsgruppe 1 og 2. Vedlegg 1

189 Vedlegg til rapport 9177 Innhold 1 RAMMEVILKÅR, UTREDNINGER OG LITTERATUR MED BETYDNING FOR ARBEIDET LOVVERK OG FORSKRIFT HUSBANKEN OG STATLIGE FØRINGER FRIHET OG LIKEVERD - STORTINGSMELDING STORTINGSMELDING MORGENDAGENS OMSORG - ST.MELDING NR. 29 OG INNOVASJON I OMSORG RETTIGHETSFESTING AV BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE KOMMUNES VISJONER OG STRATEGIER 7 2

190 Vedlegg til rapport 1 Rammevilkår, utredninger og litteratur med betydning for arbeidet I dette vedlegget presenteres ulike tema og utredninger som har hatt betydning for arbeidet med utredning av ny boligstruktur, avlastning og dag/aktivitetssenter. 1.1 Lovverk og forskrift Botilbud og omsorg for mennesker med behov for helse og sosialtjenester har vært i stor forandring de siste 20 åra. Tilrettelagte boliger med hjemmetjenester har for mange tatt institusjonenes plass. Reformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPUreformen 1991) la grunnlaget for utflytting fra institusjon til bolig og bygging av tilpassede boliger. Det er en rekke lover 1 og forskrifter som legger føringer for kommunen i sitt arbeid både når det gjelder arbeidet med planlegging og til gjennomføring av kommunale oppgaver og tjenester. Lov om helse- og omsorgstjenester, samt lov om bruker og pasientrettighetsloven stiller en rekke krav til hvilke behov kommunene skal ivareta overfor kommunes innbyggere. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. 1.2 Husbanken og statlige føringer I kapittelet redegjøres det for husbankens grunnlag for tilskudd. I tillegg presenteres kort nasjonale føringer som arbeidsgruppen har vurdert som viktige for arbeid med ny boligstruktur i kommunen. Husbanken og grunnlag for tilskudd Husbanken håndterer ulike tilskuddsordninger herunder tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Det gis også investeringstilskudd til dagsenter. 1 F.eks. barne-likestilling og diskriminering loven 1-1 pkt. 3. 3

191 Vedlegg til rapport 9177 Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen fremskaffelse av pleie- og omsorgsplasser 2. Ved ombygging/utbedring settes maksimumstilskuddet noe lavere enn de respektive maksimumstilskuddene ved nybygging. I tilfeller hvor samfunnsnytten av en ombygning/utbedring er særlig stor til tross for høye kostnader, kan det gis maksimumstilskudd som ved nybygging. Kriterier for dette fastsettes nærmere i veileder. Staten vil som regel støtte seg til forskningsbasert kunnskap når den gir retningslinjer for tjenester og etater. Statens retningslinjer for hvordan kommunene organiserer tjenestene til omsorgsbrukerne fremkommer blant annet i Husbankens veileder. I Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem vises det til enkelte forskningsarbeider som er gjort i Norge, Sverige og Danmark 3. Veilederen gir føringer og krav til utforming avhengig av hvilken brukergruppe som skal bo i enheten. I veilederen anbefales det at det i byggeprosessene reflekteres over: Beboernes opplevelse av trygghet Ansattes arbeidssituasjon Tilrettelegging for mestring av eget hverdagsliv (beboere) Pårørendes mulighet for å bidra i omsorgen Driftsøkonomiske konsekvenser Fleksibilitet i forhold til ulike brukergrupper I stor grad er de nasjonale føringene vedrørende botilbud til funksjonshemmede utarbeidet i forbindelse med HVPU-reformen. Dette gjelder både lovproposisjon, stortingsmeldinger og rundskriv. De fleste av disse retningslinjene er fremdeles gjeldende unntatt finansieringsordningen, da denne er avviklet i sin opprinnelige form. I St.meld. nr. 40, 2003, Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, går det frem at det er få ting som er endret i de nasjonale føringene. I forhold til funksjonshemmede brukere har Husbanken i enkelte tilfeller konkretisert antallet brukere som anbefales i samlokaliserte boliger. Eksempel på dette er Husbankens rundskriv HB-1212 (utgitt i 1990). Her vises det til at antallet bør ligge omkring 4-5 beboere sammen. Husbanken har senere endret dette til 4-8. Utgangspunktet for denne vurderingen er antakelsen om gruppedynamikk og begrensningene i relasjonene til hver enkelt bruker. FAFO har i sinn rapport Samlokaliserte boliger og store bofellesskap, Perspektiver og erfaringer i kommunene, foretatt en gjennomgang av 2 Retningslinjer for investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger 8.B.18,

192 Vedlegg til rapport Husbankens tilskudd til dette formålet. Her fremkommer det at i 2008 utgjorde hvert prosjekt med omsorgsbolig for utviklingshemmede 5,5 boliger. I 2011 var tallet 6,1. Husbanken anbefaler at bofellesskapene ikke inneholder flere enn åtte enheter. Det største prosjektet som hadde utviklingshemmede som målgruppe i 2008, inneholdt 17 boenheter. Det største prosjektet i 2009 hadde 15 boenheter. I 2010 og 2011 inneholdt de største prosjektene 16 leiligheter: fem prosjekter på denne størrelsen fikk tilskudd i 2010, to i Ser vi på prosjekter med mer enn åtte boliger altså prosjekter som overskrider anbefalingene i Husbankens veileder utgjorde disse 33 prosent av alle tilskuddene i 2008, 26 prosent i 2009, 28 prosent i 2010 og 25 prosent i Retningslinjene for investeringstilskudd og tilskudd til utleieboliger ble endret i november 2012 for å sikre at boliger som etableres med statlig finansiering får kvaliteter som styrker normalisering og integrering. I den anledning utarbeidet Husbanken gjeldende dialogverktøy. I første rekke er dialogverktøyet ment som et verktøy til bruk ved behandling av de nye forespørslene og søknadene om investeringstilskudd og tilskudd til utleieboliger som er mottatt i Husbanken etter at de reviderte retningslinjer trådte i kraft. Med dialogverktøyet vil husbanken løfte fram problemstillinger om hva de konkret mener med «institusjonsliknende preg», hva er «for stort», hva er et «ordinært bomiljø» og hva er «uheldig samlokalisering»? Dialogverktøyet utgjør 9 spørsmål (se vedlegg) og benyttes for vurderinger knyttet til dimensjonering, lokalisering, brukergrupper inkludert brukermedvirkning. For å kunne få gjennomslag for over 8 boenheter, må prosjektene skåres høyt, og sikre at viktige grunnleggende nasjonale føringer er ivaretatt. Ved vurdering av søknader må det også tas individuelle hensyn. I Omsorgsplan er dette ytterligger presisert: Det er summen av innbyggernes behov for omsorgstjenester som bør begrunne omfanget av kommunens tjenestetilbud. Store forskjeller i levealder, sosiale forhold, geografiske forhold, avstander, vertskommuneansvar og kommunestruktur illustrerer at dette er hensiktsmessig. Både fylkesmann og Husbanken må derfor utøve et skjønn når de vurderer behov for tilskudd til den enkelte kommune. Det skal legges vekt på den enkelte kommunes behov og likebehandling mellom kommunene, slik at fordelingen av tilskuddene får en utjevnende effekt i forhold til kommunale variasjoner. 1.3 Frihet og likeverd - Stortingsmelding 45 I Stortingsmelding 45 Frihet og likeverd ( ) blir det av barne- likestilling og inkluderingsdepartementet belyst levekår for mennesker med utviklingshemming som bakgrunn for å se hvor langt man har kommet i å nå intensjonen med ansvarsreformens arbeid. Det vises til at det har skjedd et betydelig fremskritt i utviklingshemmedes levekår 4 plan_2015.pdf 5

193 Vedlegg til rapport 9177 etter ansvarsreformen. I dag bor de fleste barn med utviklingshemming hjemme hos familien, går i vanlig skole og deltar i fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn. Voksne med utviklingshemming har bedre boforhold enn før reformen, deltar i dagaktiviteter i lokalmiljøet og har langt bedrehelse og lever lengre. Personer med utviklingshemming gjør seg gjeldende i samfunnsdebatten på en tydeligere måte. Den demokratiske deltakelsen gjennom organisasjoner og offentlig debatt har økt. Samtidig viser statusbeskrivelsen at det fortsatt er en vei å gå for at personer med utviklingshemming oppnår faktisk og reell likestilling, selvbestemmelse og deltakelse. 1.4 Stortingsmelding 26 Meldingen omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste. Pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helseog omsorgstjenesten. Forslagene omhandler tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med god kvalitet og kompetanse. En fremtidsrettet kommunal helse- og omsorgstjeneste har god tilgjengelighet, slik at problemer kan forebygges og avklares før de vokser seg større. Det er en tjeneste som bidrar til mestring gjennom god opplæring og systematisk oppfølging i samråd med brukerne og basert på faglige retningslinjer. Slik kan også dem som lever med sykdom være aktive deltakere i skole og arbeid og annen aktivitet de finner meningsfylt. En fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste er innrettet i tråd med utviklingen i sykdomsforekomst, fag, teknologi og samfunnsutviklingen for øvrig. Den tar innover seg at flere brukere enn før har flere sykdommer samtidig, og at mer av oppfølgingen skjer i kommunene, slik at oppgavene i kommunene er blitt mer komplekse. Da må tjenestene organiseres annerledes, og det må jobbes annerledes. Dette krever endret kompetanse og god ledelse. 1.5 Morgendagens omsorg - St.melding nr. 29 og Innovasjon i omsorg «Morgendagens omsorg» St.melding nr. 29 ( ), samt Innovasjon i omsorg NOU 2011:11viser viktige satsningsområder og mulighetsbilder for omsorgsfeltet fremover. Meldingen og arbeidet viser ulike muligheter for å sikre at helse og omsorgstjenestens brukere nye muligheter til å klare seg selv bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. Samtidig skal den gi grunnlag for å videreutvikle det faglige arbeidet, både for de som har størst behov for lindring og pleie, og de som daglig trenger assistanse gjennom et helt liv. 1.6 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse Januar 2015 ble forslag til endring i pasient og brukerrettighetsloven- rett til brukerstyrt personlig assistanse, vedtatt. Dette innebærer en økt rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med stort og langvarig behov for personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) på for personer 6

194 Vedlegg til rapport med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Rettigheten skal gjelde for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenester som omfattes av rettigheten er praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Dette er tjenester som kommunen skal tilby etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene b og d. Rettigheten omfatter i utgangs-punktet ikke tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester. Fra denne avgrensningen er det foreslått et unntak (altså at rettigheten skal gjelde) ved at brukere med kontinuerlig behov for nattjenester eller flere tjenesteytere til stede omfattes av rettigheten. Av hensyn til kostnadskontroll er stort behov definert som et tjenestebehov på minst 25 til 32 timer per uke. Det er stilt krav til en viss stabilitet i behovet for tjenester for å ha rett til brukerstyrt personlig assistanse, ved at langvarig behov er definert som behov ut over 2 år. Også personer som trenger bistand til å utøve brukerstyringen, som personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne og (foreldre til) barn, er omfattet av rettigheten. Det er ikke foreslått endringer i kommunenes plikt til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assistanse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-8. Kommunene vil derfor fortsatt ha plikt til å vurdere om det er hensiktsmessig å tilby BPA også til brukere som ikke fyller vilkårene i den foreslåtte rettighetsbestemmelsen. Arbeidsgruppas vurdering er at denne lovendringen vil kunne innebære at brukere som pr i dag er aktuelle for boform med bemanningsløsninger vil søke å få ivaretatt sine behov for tjenester med en personlig assistentordning. Dette vil kunne påvirke etterspørsel etter boliger med ulike bemanningsløsninger. Tildelingskriterier for tjenester organisert som BPA er politisk vedtatt i Flora kommune: Grunnlag for tildeling av BPA er "Prinsipp og kriterier for tildeling av tenester", i Kommunes visjoner og strategier Kommunens visjoner, samt stortingsmeldinger omtalt i kapittelet, og gjeldene lov og forskrifter er lagt til grunn og viktige premisser for arbeidsgruppen arbeid. I tillegg til kommunens visjoner og strategier. I dette kapittelet redegjøres det kort for hovedlinjene som omhandler arbeidet knyttet til arbeidsgruppe 1 og 2. Visjon for Flora: «Flora kommune skal være en kommune der mennesker trives. Flora skal være en trygg kommne å bu i for alle, og ha hovedfokus på den enkelte sine behov og ynskjer». Kommunen har som mål at alle skal bo godt i Flora. Målet er at; 7

195 Vedlegg til rapport 9177 «Bustadtilbodet skal til ei kvar tid dekka alle innbyggarane i Flora sine behov. I dette ligg også ei klar satsing på folkevekst og tilflytting 5» I Handlingsprogrammet, s. 31 det videre uttalt at: Gjennom heile livet skal Floraborgaren ta ansvar for eiga helse og eit aktivt liv. Ei større og målretta langsiktig satsing på folkehelse, førebygging og tidleg innsats i alle fasar i livet skal sørgje for at færre treng helse og omsorgstenester ved at ein meistrar eige liv lengre. Betre helse vil bidra til både auka meistring av eigen kvardag og auka sjølvkjensle for pasientar og brukarar, og vil utsette behovet for hjelp. Aktivt informasjonsarbeid er såleis viktig. I møtet med helse og omsorgstenestene skal alle oppleve reell tryggleik, kvardagskvalitet, respekt og verdigheit. Kommunen skal tilby koordinerte helse og omsorgstenester som møter den einskilde pasient og brukar på rett tid, på rett stad og i rett omfang utifrå denne sine behov. Hovudmålsetjinga både no og i framtida vil vere å kunne gje innbyggjarane best mogelege tenester innan dei økonomiske rammene som Flora bystyre fastset. Det offentlege tenestetilbodet er grunnstammen i helse, -og omsorgstenestene, men kommunen kan og samarbeide med private aktørar der kommunen ikkje sjølv kan gje eit godt nok tilpassa tilbod. Tenestetilbodet skal vere på eit forsvarleg nivå utifrå gjeldande reglar i lover og forskrifter. Kommunen skal aktivt legge til rette for at innbyggjarane er bevisste på sine rettigheter og plikter. Innbyggjarane skal kunne bu i eigen bustad lengst mogeleg. Det er difor viktig at innbyggjarane planlegg for eigen alderdom og tar omsyn til dette når dei byggjer bustad. Dei tilsette skal kvar for seg og saman ha god og oppdatert kompetanse. Kompetente tilsette er den viktigaste enkeltfaktoren for gode og effektive helse, - og omsorgstenester. Vi skal ha ei grunnbemanning som er tilpassa det samla behovet til brukarane. Dette skal sikres ved å (Handlingsprogram s. 31): Samlokalisering av kommunale helse og omsorgstenester, der det er mogleg. Styrke ulike former av kompetanse både gjennom formell utdanning og samarbeidsprosjekt på tvers i eigen organisasjon, og mellom Flora kommune og andre kommunar, helseføretaket m.v. Alle ledige stillingar skal, så langt det er mogleg, lysast ut som heile stillingar. Tilpassa samlokaliserte omsorgsbustader for ulike brukargrupper som bidrar til kvalitativt gode tenester, høg grad av eigenmeistring, førebygging av einsemd og auka trivsel og livsglede. Dag og aktivitetstilbod skal bidra til at alle skal kunne leve aktive liv heile livet. Kommunen skal ha ein institusjonskapasitet som dekker det reelle behovet. Kommunen skal aktivt fremje folkehelse, jobbe førebyggande og vere bevisst viktigheita av tidleg intervensjon. Tiltaka skal individuelt tilpassast den einskilde med utgangspunkt i "tiltakstrappa". 5 Handlingsprogram 2016 s. 19 8

196 Vedlegg til rapport For 2016 vil bystyret at følgjande skal gjøres: Legge til rette for aktiv bruk av velferdsteknologi slik at kommunen sine innbyggarar kan bu i eigen bustad og meistre eige liv lengst mogeleg. Kable Furuhaugane omsorgssenter og Flora omsorgssenter for å legge til rette for aktivisering av bebuarane våre gjennom bruk av velferdsteknologi. Samarbeide med Alarmsentralen og NAV hjelpemiddelsentral og vere den kommunen som hjelper dei å teste ut nye sensorløysingar sidan vi er vertskommune, og det er korte avstandar og enkelt å få til utprøving i trygge rammer. Satse på å vidareutvikle kvardagsrehabilitering i heimetenestane og implementere kvardagsrehabilitering i bu og miljø tenesta. Gjennomføre brukarundersøking for eldre og pårørande i heimetenesta? Brukarundersøkinga skal ligge til grunn for tenesteutviklinga i kommunen. Implementere webbasert I plan. Gjennom individuell vurdering utvide opningstida i dagtilbodet til eldre til kveld og helg. Føreset finansiering gjennom prosjektmidlar. Vidareutvikle dagtilbodet til demente. Eldre skal få kulturell sikringskost gjennom "den kulturelle spaserstokken" og godt samarbeid mellom helse og omsorgstenestene og skular/barnehagar. Auke og samle avlastningstilbodet for familiar med funksjonshemma barn. I tillegg organisere tilbodet som eit lærings og meistringstilbod der foreldre og familiar kan få hjelp til å meistre familielivet med eit funksjonshemma born i løpet av våren Bruke eksisterande og evidensbaserte metodar. Kvar teneste skal utarbeide og oppdatere kompetanseplanen tilpassa overordna føringar og behov i tenesta. Kompetanseplanane skal vere styrande for kompetansebudsjettet og gje best mogleg kompetanse innanfor dei økonomiske rammene til tenestene, og sikre tilsette med rette haldningar, kunnskapar, ferdigheter og evner. Auka samarbeid mellom tenestene og frivillige organisasjonar i samarbeid med frivilligkoordinator. Starte opp med ØH døgn på Furuhaugane omsorgssenter frå Gjeldende helse og omsorgsplan er under rullering og skal behandles høsten

197 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 050/16 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Margit Drivenes Kløvfjell K1-145, K2 - C20 16/1215 Revidering av handlingsporgram for anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Framlegg til vedtak: 1. Handlingsprogram for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg blir vedteke slik det ligg føre. 2. Langtidsprogrammmet blir vedteke slik det ligg føre. 3. Årets søknadar på spelemidlar blir prioritert slik dei står i handlingsprogram for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Terje Heggheim Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

198 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Rådmannen legg no fram eit revidert forslag til handlingsprogram for ordinære anlegg og handlingsprogram for nærmiljøanlegg. Desse handlingsprogramma skal vere styrande og viser prioritering av fordeling av spelemidlar for 2016 og tre år framover i tid. Revideringa av handlingsprogramma skulle formelt sett vore gjennomført i 2015, men har ikkje hatt praktisk betydning då det fortsatt er anlegg frå før førre revidering på lista. I tillegg blir det lagt fram eit langtidsprogram som viser behov dei neste 10 åra. Innleiing: Handlingsprogram for ordinære anlegg og handlingsprogram for nærmiljøanlegg er knytt til utvikling av anlegg for fysisk aktivitet. Dette kan både vere idrettsanlegg og friluftsanlegg. Ordinære anlegg blir rekna som anlegg for organisert idrett og fysisk aktkivtet og eigenorganisert fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg er anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivtet, hovudsakleg i tilknytning til bu- og / eller opphaldsområde. Nærmiljøanlegg skal vere fritt allment tilgjengeleg for eigenorganisert, fysisk aktivitet, fyrst og fremst for barn og ungdom (6-19 år), men òg for resten av lokalbefolkninga. Nærmiljøanlegg kan unnataksvis nyttast til organisert, idrettsleg aktivitet, men eigenorganisert, fysisk aktivitet skal ha førsteprioritet. For at ein organisasjon eller kommunen skal kunne søke spelemidlar til eit anlegg som nemnt ovanfor, må dei vere forankra i lokal plan, og kommunen må prioritere dei innkomne søknadane i kommunen. Anlegg kan unntaksvis takast inn i handlingsprogram for ordinære anlegg. I handlingsprogram for nærmiljøanlegg kan ein rullere inn anlegg kvart år. Prosess: 11.mai. dialogmøte med innandørsidretten og Flora idrettsråd 24. mai sak om oppstart handlingsprogram i Levekår sommar 2016 kartlegging av anlegg i kommunen. 19. sept. dialogmøte om utbygging av fellesareal og gymnastikksal v /Florø barneskole 18. okt. - åpe møte om handlingsprogram Oktober gjennomført 3 møte med referansegruppa, samt administrative møte. frist for innspel blei sett til 30.oktober. Innspel som er kome ettter fristen, er tatt med. Vurdering: Vurdering av førre plan: Totalt for søknadsperioden 2012 til 2016 har anlegg i kommunen fått tildelt 16,1 mill i spelemidlar. Dette er fordelt på kr 1,85 mill på nærmiljøanlegg og kr 14,3 på ordinære anlegg. 22 ordinære anlegg har fått tildelt midlar. Samtidig er ca 16 anlegg under oppføring eller ferdig bygd, i

199 FLORA KOMMUNE tillegg er det 7 spelemiddelsøknadar i år som ikkje har starta opp anleggsarbeidet. 9 nærmiljøanlegg har fått tildelt midlar, og 9 anlegg er under oppføring og har søkt spelemidlar. For grundigare vurdering av resultat og måloppnåing sjå vedlegg 1. Totalt sett vurderer rådmannen at kommunen har fått god uttelling av spelemidlar i planperioden. Det er likevel ei utfording at enkelt anlegg får ei svært lang ventetid på utbetaling av spelemidlar. Dette gjeld særlig anlegg gjennomført av frivillig lag og organisasjonar som anten må vente med å bygge eit ønska anlegg, eller må ta opp store lån for å forskotere spelemidlane. Dei seinare åra har kommunen forskotert midlar til fleire anlegg. Det er òg ei utfordring å vite kostandsoverslag og tal på anleggseiningar tidleg i planperioden. For å unngå store endringar i handlingsprogram kan ein la vere å ta inn slike anlegg før dei har meir konkrete planar. Samtidig vil det vere viktig å få inn store anlegg på handlingsprogram tidlig, slik at desse også kan forankrast i regional plan. Det er slik sett vere at ein må tillate at nokre anlegg er mindre konkrete tidleg i planperioden. Føringar : Det er særleg tre dokument som legg føringar for korleis vi skal arbeide med anleggsutbygging for idrett og fysisk aktivitet. Desse er: Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Overordna sett er det ein føresetnad for å få søke spelemidlar at anlegget har ein plass i kommunal plan. Dei to første dokumenta stiller krav til søknadane og til korleis kommunen skal arbeide med planen. Det er fylkeskommunen som fordeler spelemidlar til anlegg i kommunen. Korleis desse prioriteringane blir gjennomført er styrt av regional plan. Regional plan har som mål at 15 % av tilskotspotten til fylket skal gå til nærmiljøanlegg, 55% til anlegg styrt av regional plan, mens 30% skal gå til ordinære anlegg styrt av kommunale planar. Regional plan gir friluftsanlegg 1.prioritet ved tildeling av spelemidlar. Vidare legg regional plan føringar på ein rekke anleggstypar, desse er; Fleirbrukshall, inkludert sepsialhallar Alpinanlegg med høgdeskilnad på 100 m eller meir Golfanlegg Motorsportsanlegg Kunstgrasbanar lik eller større enn 64x100 m. Nye utandørs skyttaranlegg Hoppanlegg større enn K 40, inkludert plastlegging Kunstisbanar Rulleskibanar

200 FLORA KOMMUNE Gjeldande regionalplan seier at det er rom fo 4 fleirbrukshallar i Flora kommune (kommunar over innbyggarar). Og at det er rom for 3 fullverdige fotballhallar på 64x100 m i fylket. Når det gjeld golfanlegg og motorsportsanlegg i kommunen er desse med i regional plan, anten i tekstdelen eller i handlingsprogram / langtidsprogram. Rehabilitering av Florahallen ligg inne i handlingsprogram. Fleirbrukshall i Eikefjord, rehabilitering av kunstgrasbane i Eikefjord, universell utforming av Havhesten ligg inne i langtidsprogrammet. Kommuneplanen sin samfunnsdel Kommuneplanen sin samfunnsdel, kapitel om kultur og idrett seier følgande: Flora kommune har eit mangfaldig kultur, idretts- og friluftsliv. Vi følgjer Kulturlova, Opplæringslova og Folkebiblioteklova og legg til rette for oppleving, opplæring og deltaking for alle. Samarbeid med frivillig sektor er ein nøkkel for å nå målet om mangfald og inkludering. Kystkulturen skal framhevast som viktig for kommunen sin identitet og styrke vårt omdømme. Om anleggsutbygging står det mellom anna: Flora kommune skal legge til rette for anlegg og tiltak som stimulerer barn, unge og eldre til fysisk aktivitet. Flora kommune skal sikre drift av dei store fleiridrettsanlegga i kommunen. Ein felles driftsorganisasjon for dei kommunale idrettsanlegga blir vurdert, der ein også tar høgde for behov for bemanning ved arrangement osv. Drift av nærmiljøanlegg, leikeplassar og gymsalar blir også vurdert i denne samanheng. Flora kommune skal prioritere drift, vedlikehald og rehabilitering av eksisterande anlegg. Arealplanen skal sikre dei sentrumsnære grøne lungene. Det skal fortsatt vere eit samanhengane turstinett frå Havreneståa til Brandsøyåsen. Nærfriluftslivet blir prioritert med tanke på merking og gradering. Flora kommune skal sikre drift og vedlikehald av desse. Det skal vere eit mangfald av idrettsanlegg, der anlegg som legg til rette for fleire idrettar skal prioriterast. Nye store anlegg, skal primært bli plassert i nærhet til andre offentlege bygg. Type anlegg skal bli vurdert utifrå behovet frå brukargruppene og sikre at flest mogleg får høve til å vere i fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg skal legge til rette for aktivitet på tvers av kjønn, alder og aktivitet. Eksisterande nærmiljøanlegg skal kartleggast med tanke på vedlikehaldsbehov og funksjonskrav. Utvikling av nærmiljøanlegg knytt til andre eksisterande anlegg skal bli prioritert. Kommuneplanen sin samfunnsdel erstattar tidlegare kommunedelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse, som tekstdel. Målsettingane i samfunnsdelen slik dei er skissert ovanfor skal legge føringar for korleis handlingsprogrammet skal sjå ut. Rådmannen vurderer at arbeidet med handlingsprogrammet langt på veg har understøtta dei føringane som er lagt i samfunnsdelen. Det har vore brei enighet om at uvikling av anlegg, både nærmiljøanlegg

201 FLORA KOMMUNE og ordinære anlegg, i hovudsak skal sjåast i samanheng med eksisterande anlegg. Dagens anleggssituasjon Vedlegg 2 viser ei oppsummering av anleggsituasjonen i Flora kommune totalt sett. Det er også lagt inn statestikk henta frå NIF sitt medlemsregister, samt kort utdrag frå Ungdata undersøkinga knytt til fysisk aktivitet og treningsvaner. Oppsummeringa av anleggsituasjonen viser at sjølv om det er bygd fleire store anlegg som skyteanlegg, seilanlegg, hestesportsanlegg og motorsportsanlegg så er det ikkje fleire aktive utøvarar. Det er fortsatt ein klar trend at det er nedgang i aktive innan idretten, særleg mellom aldersgruppene 6-12 år og år. Ungdata undersøkinga stadfestar dette. Fråfallet mellom dessse gruppene har auka. Dersom ein går vidare inn i tala, vil ein sjå at det også er stor forskjell mellom jenter og gutar. Det er færre aktive jenter i idrettslaga enn gutar. Totalt sett er det i aktive kvinner og 2104 aktive menn. Fråfallet sartar også for jentene mellom 6-12 års alderen og år, men fråfallet er større og det er færre som blir aktive igjen når dei når 26 og oppover. Det er og stor forskjell på kva jenter og gutter driv med av aktivitet. Jentene driv med hestesport, håndball, turn, volleyball og fleiridrett. Guttane driv med fotball, seiling, sykling, motorsport,. Friidrett, ski er relativt jamt fordelt. Ungdata undersøkinga viser også at jentene går ut i større grad ut av organisert idrett, men trener meir eigenorganisert og anna organisert trening. Vi kan ikkje slutte, utifrå statestikk, kva som er årsaken til nedgangen i aktive medlem, og i nivået på fysisk aktivitet generelt. Det kan vere fleire faktorar som spelar inn. Tilgjenelig treningstid, treningsareal kan vere ein ting. Tilgang på trenarar, og kvaliteten på trenar og leiarapparat kan vere ein anna. Samtidig er det truleg fleire andre utanforliggande årsaker som verken idretten, andre organisasjonar eller kommunen i seg sjølv kan gjere noko med. I dialog med idretten det siste halvåret er det komme fram at både tigjengeleg treningstid og treningsareal og tilgang på trenarar har noko å seie for kva laga kan tilby. Tilgang både på trenarar og treningstid sett og stoppar for eit mogleg mangfald av idrettar og greiner. Særleg gjeld dette idrettane som er innandørs i fleirbrukshallane. Det er tida mellom 17:00 og 21:00 der dei fleste har mulighet til å trene og vere trenar. Pr i dag er det heilt fult både i Florahallen og på Florø idrettssenter frå ca 15:00 til 22:00 kvar dag. Statestikk og undersøkingar viser at eit fortstatt fokus på å gjere turstinettet tilgjengeleg er viktig, både ungdom og vaksne melder om at fotturar i skog og mark er den mest nytta forma for fysisk aktivitet. (jmf Reginal plan). Samtidig meiner rådmannen at eit fokus på innandørsidrettane er fornuftig, og bygger dette både på praktisk erfaring med sprengt hallkapasitet, og med å sjå at der fråfallet er størst (blant jentene) også i stor grad er innandørsidrettar. Innespel: Det er kome 9 nye innspel, samt registrert 9 andre forslag i prosessen med handlingsprogram. Innspela blir vurdert i vedlegg 3.

202 FLORA KOMMUNE Rådmannnen foreslår som utgangpunkt ei prioritering knytt til forventa søknadsår. Denne prioriteringsmåten viser at ein må forvente at det fortsatt vil vere stort etterslep på tildelingane. Resultatvurderinga ovanfor viser ei snitt tildeling pr år på kr 2,86 mill. Vi har også fleire anlegg som styrast av regional plan. Det blir derfor plassering i denne som avgjer når td motorsportsklubben får tildeling. Rådmannen ønskjer også å peike på at fleire av innspela som er lagt i langtidsporgrammet kan og bør sjåast i samanheng med utvikling av sentralidrettsanlegget, bygging av ny fleribrukshall ved Barneskolen, samt bruk av Florø idrettssenter dersom det blir bygd ein innandørs fotballhall. Realisering og utvikling av desse tre store anlegga må sjåast i samanheng med alle dei andre idrettane sine behov og kommuneplanen sin samfunnsdel sine mål og visjonar. Økonomiske konsekvensar: Anlegg som blir skissert med kommunal finansiering krev eige budsjettvedtak. Handlingsprogrammet har i seg sjølv ingen økonomisk konsekvens. Miljømessige konsekvensar: Det er tatt høgde for ein stor utbygging i denne planen, dette vil få miljømessige konsekvensar, både i ein anleggsfase og i drift. Det blir stilt arkitektoniske og miljømessige krav ved søknad på spelemildar. Samtidig er det i arealplan arbeidet og i byggesak at dette må følgast opp i kvart enkelt anlegg. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: 32T 3.innspel 1. Resultat av førre plan 2. Dagens anleggssituasjon Handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet

203 Vedlegg 3. Jour-nal nr. sak 16/1215 Frå Samandrag Administrativ vurdering Endring i planforslag 43 Florø idrettssenter Rehabilitering av kunstgrasbane: Kunstgraset inne på Florø idrettssenter er no 10 år gammalt og utslitt. Florø idrettsenter melder om at det ikkje er aktuelt å utføre treningsøkter for aldersbestemt og seniorfotball i tida som kjem då det no er svært hardt og det aborberer ikkje støt. 42 Standal og Svortevik grendalag 41 Stavang bygdelag, Stavøy grendalag, Standal og Svortevik grendautval Universell utforming av gymsal på Standal skule. Grendalaga i Stavang, Stavøy, Standal og Svortevik har gått saman å diskutert felles innspel til handlingsprogram. Mellom anna forelår dei universell utforming av gymsal ved Standal skule og utvikling av uteområdet ved Stavang skule. Ballbinge ved Stavang skule. 13x23 m med fotballmål, basketkorger og lys. Som del av samarbeid. 40 FTIF petanque Petanquebane på eksisterande grusbaner. Klubben ber om at eksisterande grusbaner blir beholdt, på desse vil det vere enkelt å etablere petanquebaner desse 4x15 m. 37 Florø fotball 1 ekstra kunstgrasbane i Florø sentrum. Fullskala bane på 64x100 m. gjerne som innandørs hall. Kunstgras har ved høg bruk berre ti års levetid. Det er derfor mogleg å søke spelemidlar til rehabilitering av graset no. Ved ei evt endring av bruk av Florø idrettssenter kan det bli stilt krav til tilbakebetaling av delar av spelemidlane. Kunstgraset kan i så tilfelle truleg gjenbrukast andre stader. Rådmannen merkar seg eit godt initiativ frå grendalaga om samarbeid. Å gjere anlegg universelt utforma er eit godt tiltak for meiraktivitet, og rådmannen meiner at anlegget bør inn i handlingsprogram for ordinære anlegg. Rådmannen må også presisere at den kommunale aktiviteten i bygget er avvikla. Då arbeidet med prosjektet ikkje er kome særleg langt blir det foreslått ein framdrift der ein søker spelemidlar i Dette kan endrast dersom prosjektet blir sett i gang før. Uteområdet ved Stavang skule og grendahus er relativt stort i dag, og det er god plass til å utvikle området. Måla i samfunnsdelen peikar på at ein skal utvikle nærmiljøanlegg i nærhet av andre anlegg, slik sett vil dette stette målsettinga. Rådmannen vurderer at anlegget bør inn i handlingsprogram for nærmiljøanlegg, under tittel utvikling uteområdet. Då er det opent for vurdering av anleggets art. Rådmannen merkar seg innspelet frå Petaqueklubben. Det har i haust vore stort fokus på behovet for ein fullskala fotballhall i kommunen. Rådmannen rår til at dette blir tatt inn i handlingsprogram for ordinære Tas inn i handlingsprogram for ordinære anlegg. Tas inn i handlingsprogram for ordinære anlegg Tas inn i handlingsprogram for nærmiljøanlegg. Ingen endring Tas inn i handlingsprogram for ordinære

204 35 Flora Cykleklubb Down hill og pump track. Sykkelklubben har kome med innspel I samband med arbeid på sentralidrettsanlegget. Ledige areal kan fungere som enkel pumptrack bane med enkle midlar. Minimum storleik på området er 10x20 m. Dette vil vere ein god rekrutteringsarena for sykkelklubben. 30 Havreneset bydelsutval Leikeplass i Havreneset. Eit område sentralt i Havreneset kan enkelt lagast til som ein bydelspark. Ei gruppe frå bydelsutvalet har ønskje om å utvikle området. 28 Florø Tennisklubb Ber om at det, ved utvikling av anlegg, også blir tatt høgde for behov for tennisbaner som også kan nyttast til badminton, bordtennis og squash. 2-3 tennisbaner. 10 Florø Hundeklubb Hundeklubben har behov for ein bane for trening av hundane. Dei har pr i dag 120 medlem, men har sidan våren 2015 vore utan fast treningsplass. Dei har lånt kastbanen ved Kanalen, men her er det til dels vanskelege forhold. Klubben ønskjer primært ein hall, men kan også nytte seg av ein utandørs grusbane. anlegg. anlegg Sykkelklubben har ingen anlegg pr i dag. Eit enkelt Tas inn i anlegg for rekruttering og eigenaktivitet kan ha stor langtidsprogram positiv konsekvens for både klubben og eit område. Rådmannen merkar seg innspelet og ønskjer å ta dette med i diskusjonar og planlegging av utvikling av området ved sentralidrettsanlegg og Lillevatn. Vidare kan ein vurdere eit samarbeid med andre anlegg, slik som motorsportsanlegget ved Grov. Då planane er lite konkrete rår rådmannen til at dette tas inn i langtidsprogrammet, slik at det kan tas inn i handlingsprogram på eit seinare tidspunkt. Dette er eit godt initiativ frå ei gruppe i Havreneset. Tas inn i Planane er delvis konkrete, men det er usikker om dei langtidsprogram stettar krava til spelemiddelsøknaden. Anlegget ligg ikkje i nærleiken av eksistrande anlegg. Rådmannen rår til at det blir lagt i langtidsprogrammet, og at det blir tatt inn i anlegg for nærmiljøanlegg når planane er meir konkrete. Tennisklubben har i dag ei bane på Florø stadion. Det Ingen endring er også mogleg å spele tennis i Florahallen, men då på stor bane, dvs at ein brukar heile hallen. Rådmannen merkar seg innspelet frå tennisklubben og anser det for viktig at ein ved bygging av ny fleirbrukshall tar høgde for at ein kan spele tennis på fleire banar og i mindre del av hallen. Hundeklubben har vore i kontakt med kommunen i Tas inn i fleire omgangar på jakt etter eit område dei kan handlingsprogram bruke. Det blir arbeidd administrativt med ulike for ordinære løysingar. Samtidig er det mogleg å søke spelemidlar anlegg. til ei agilitybane (hall eller utandørsbane). Rådmannen vurderer at det er viktig at klubben får ein lokalitet. Dersom dette kjem på plass kan det vere naudsynt med spelemidlar for å få banen på plass. Anlegget tas inn i handlingsprogram for ordinære anlegg. Tas inn i langstidsprogram Flora idrettsråd 7 ar bane, kunstgras i dei ulike bydelane. Flora idrettsråd har kome med innspel om at ein bygger mindre kunstgrasbaner i dei ulike bydelane i Florø. Sæleg er det Krokane skule og

205 Ressursgruppa (Flora turlag og Flora idrettsråd) Sti mellom Kystmuseet og Sørstrand Trimstativ i tilknytning til friluftsområde td. Brandsøyåsen og/eller Storåsen. Knapstadmarka som merker seg ut her. Rådmannen vurderer at det kan vere eit godt tiltak med mindre kunstgrasbaner slik at barn/unge/ vaksne kan nytte seg av anlegge både organisert og eigenorganisert i sine nærmiljø. Det er svært viktig at desse blir lokalisert i tilknytning til anna anlegg. Planane er ikkje konkrete pr dags dato, men tas inn i langtidsprogram. I arbeidsmøte er det peika på at det er svært viktig å få på plass sti mellom Kystmuseet og Sørstrand. Rådmannen støttar denne vurderinga, då det vil binde saman viktige friluftsområde og danne ein samanhengande sti langs vatnet. Det er ikkje realistisk å få gjennomført dette i noværande planperiode. I arbeidsmøte har det også komme fram at ein burde lage til trimstativ/apparat for vaksne i tilknytning til friluftsområde. Rådmannen støttar dette forslaget, då vi veit at dei fleste av oss brukar turgåing som viktigaste aktivitet. Slike anlegg må sjåast i samanheng med utvikling av andre område og blir lagt i langtidsprogrammet. Anlegget vil vere eit nærmiljøanlegg og kan bli tatt inn i handlingsprogram på eit seinare tidspunkt. Flora turlag Buldrevegg i tilknytning til andre anlegg Turlaget har muntleg kome med forslag om å legge til rette for buldrevegg, gjerne i tilknytning til eksisterande anlegg. Rådmennen støttar dette forslaget, og meiner at dette må sjåast i samanheng med utvikling av området rundt sentralidrettsanlegget og Lillevatn. Anlegget tas inn i langtidsprogrammet. Flora kommune Lagerbygg for Kajakk, evt med brygge og andre fasilitetar. Areal for gjennomføring av kroppsøvingsfaget på Florø barneskole. Jmf Norconsult rapport minimum 700 m 2. Det er også kome innspel om behov for lagerbygg for Kajakk. Det er ikkje konkrete planar pr i dag. Men anlegget tas inn i langtidsprogram. I skulebruksplanen for sentrumsskulane, blei det gjort klart at Florø barneskole har for lite areal for gjennomføring av kroppsøving. Ein hall på minimum 700 m 2, vil i praksis sei ein liten fleirbrukshall. Dette tas inn i handlingsprogram for ordinære anlegg. Flora kommune Rehabilitering grasbane Det er naudsynt å rehabilitere grasbanen på stadion, med tanke på drenering. Tas inn i langtidsprogram Tas inn i langtidsprogram Tas inn i langtidsprogram Tas inn i langtidsprogram Tas inn i handlingsprogram for ordinære anlegg Tas inn i handlingsprogram

206 Flora kommune Universell utforming Florø stadion, sanitæranlegg. Florø stadion er pr i dag ikkje universelt utforma. Det er heller ikkje universelt utforma toalett tilknytta tribunen. for ordinære anlegg Tas inn i handlingsprogram for ordinære anlegg

207 Flora kommune Handlingsprogram Resultat av førre plan

208 Mål og handling 1.2 Fysisk aktivitet: Alle skal ha mulighet til å drive eigenorganisert fysisk aktivitet ut frå føresetningar, ønskje og behov i lokalmiljøet. - Oppgradere og utvikle uteområda på skular og barnehage, med tanke på motorisk utfordrande aktivitet for både jenter og gutar. - sikre eit mangfald av aktivitetsanlegg i heile kommunen. - anlegg som stimulerer både til sommaraktivitet og vinteraktivitet prioriterast. - Legge til rette for utvikling av gode nærmiljøanlegg og lågterskeltilbod. - Etablere frisklivssentral Resultat: Florø barneskole, Brandsøy skule, Eikefjord skule, Krokane skule, Steinhovden skule, Klatrepark i sentrum, skateanlegg Florahallen

209 Vurdering av måloppnåing Det var opprinneleg 19 anlegg på programmet for nærmiljøanlegg. Av desse er 9 av desse anlegga er realisert. Vidare er nokre anlegg realisert utan spelemidlar, og nokre anlegg er ikkje aktuelt å realisere likevel. Ca 10 anlegg er tatt inn på lista underveg i planperioden og desse har spelemiddelsøknadar inne. Det var eit mål å oppgradere uteområda på skulane. Dette er gjennomført mellom anna på Florø barneskole, delvis gjennomført på Brandsøy skule samt oppstarta på Krokane skule og Steinhovden skule. Særleg på Florø barneskole og Brandsøy skule er det lagt stor vekt på allsidig aktivitet og fokus på at anlegga skal vere motorisk utfordrande for alle. Vidare ligg det no inne midlar i økonomiplanen til uteområda på skulane. Det vurderast å vere ei god måloppnåing på dette området.

210 1.3 Friluftsliv: I planperioden skal ein sikre eit godt vedlikehald og drift av friluftsområde, samt eit samarbeid omkring merking, gradering og informasjon av turstiar. prioritere oppgradering, og merking av turstiar og friområde. Utarbeide informasjonsmateriale om frilufts- og friområde i Flora kommune. Resultat: UU tilkomst til Leiren badeplass på Svanøy, tursti Storebru, tursti Eikefjord sentrum (x2), Brandsøyåsen, stimerkingsprosjekt frå Sentrum (Turlaget), Sunnivaleia på Reksta og Kinn, merking kulturminne på Kinn, UU turveg Brendøya og Prestholmen, Servicehus på Hovden (Nordsjøløypa), Sørstrand

211 Vurdering av måloppnåing Det er i perioden sett i gang omfattande oppgradering av turstinettet i Brandsåsen, samtidig er det gjennomført fleire større og mindre oppgraderingar av stiar og tilrettelegging for rullestolbrukarar i friluftsområde. Flora turlag har i samarbeid med Flora kommune sett i gang eit stort merkeprosjekt frå sentrum. Ein skal t.d kunne følgje merking frå Rådhusplassen til Sørstand, og til toppen av Brandsøyåsen. Det vurderast å vere ei god måloppnåring på dette området.

212 1.4 Idrett: I planperioden skal ein sikre eit mangfald av idrettsanlegg, samt rehabilitering av eksisterande anlegg. - prioritere ferdigstilling av påbegynte anlegg, samt rehabilitering av eksisterande anlegg. - Starte eit ope hall prosjekt i samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Resultat: Elektroniske skyteskiver, Sunnfjord Hestesportsenter, Furuholmen (2 brygger og utstyrshus + oppstart klubbhus) Endurobanen Motorsportsanlegg (fleire delar er påbegynt), Grovastøylen, rehabilitering av kunstgras i Florø inkl. nytt lys, Florø stadion (rehab og utvikling løpebane), Fleirbrukshall i Eikefjord (tatt inn frå langtidsprogrammet)

213 Vurdering av måloppnåing 22 av 42 anleggseiningar av ordinære anlegg har fått tildelt tilskot. I tillegg er nokre anlegg realisert utan spelemidlar. Det er tatt inn eit anlegg, med fire anleggseiningar i ordinært program. Desse er knytt til fleirbrukshall i Eikefjord. Nokre anlegg er blitt utvida med fleire anlegg, slik som turstinett i Brandsøyåsen, Motorsportsanlegg på Grov og Sørstrand. Flora har hatt fleire store anlegg som skal styrast av regional plan for området, dette gjeld alle typer hallar, skyteanlegg og motorsportsanlegg, derfor er mellom anna alle skyteanlegget på Grovastøylen tildelt midlar. Samtidig har regionalplan lagt ei føring om at friluftsanlegg skal få tildeling første året det blir søkt på. Desse to føringane har gjort til at mellom anna anlegga til Seilforeninga på Furuholmen har stått ekstra lenge på prioriteringslista. Dei søkte første gong i Det er ei stor utfordring for dei frivillige lag og organisasjonane å forutsjå når anlegga får tildelt tilskot. Sjølv om ein er prioritert på topp i den kommunal planen, får ein ikkje nødvendigvis tildeling, då det er andre føringar som styrer tildelingane. Samtidig er det slik at anlegg i kommunen totalt sett har komme bra ut, og har fått relativt rask tildeling fordi dei hadde ein god posisjon når regional plan blei revidert førre gong. Dette gjeld særleg Grovastøylen og delvis Motorsportsanlegget. Det er gjennomført rehabilitering av lysanlegget i Florahallen, kunstgrasbanen og lys på sentralidrettsanlegget er skifta ut. Ut over dette er det gjennomført lite rehabilitering. Erfaringar frå perioden tilseier ved revidering av planen må kommunen vere bevisst om at dei kommunale prioriteringane ikkje nødvendigvis blir dei som styrer alt. Når det gjeld ope hall prosjekt, er dette forsøkt å få til over fleire år. Mellom anna som eit samarbeid med fleire frivillige organisasjonar og idrettsklasse på Flora VGS. Sjølve den praktiske gjennomføringa fungerte ok, men det var svært lite oppmøte.

214 1.5 Samarbeid: I planperioden skal ein arbeide for å sikre eit godt samarbeid med dei frivillige organisasjonane, idrettsrådet og kommunen. - Flora kommune skal ta initiativ til, og arbeide for oppretting av eit interkommunalt friluftsråd, som kan sikre eit samarbeid omkring vedlikehald, merking av og informasjon om friluftsområde. - Utarbeide ein samarbeidsavtale med Flora idrettsråd, med tanke på å sikre eit sjølvstendig og velfungerande idrettsråd. - Gjennomføre seminar om spelemiddelordninga og søknadsskriving kvart år. Resultat: Kurs i søknadsskriving er gjennomført av kommunen, og dei siste åra av fylkeskommunen. Flora Frivilligsentral.

215 Vurdering av måloppnåing Det blir i desse dagar vurdert om kommunen skal delta i Friluftsråd langs kysten. Formannskapet har stilt seg positive til dette. Det er ikkje skrevet samarbeidsavtale med Flora idrettsråd, men idrettsrådet har signalisert at dei no er interessert i å inngå ein slik avtale. Det er gjennomført fleire kurs i spelemiddelskriving. Delvis som eit kommunalt tiltak, men dei siste åra er det fylkeskommunen som har gjennomført slike. Det har delvis vore lite oppmøte på desse kursa. Det er derfor i stor grad lagt vekt på rettleiing av særleg nye søknadar og søknadar med store endringar og behov for særleg oppfølging. Vurdering av måloppnång er ok. Nokre tiltak tar lengre tid enn andre, det viktigaste er at ein jobbar mot desse måla.

216 Flora kommune Handlingsprogram Dagens anleggssituasjon og status idrett og fysisk aktivitet

217 149 eksisterande anleggseiningar 39 nærmiljøanlegg 96 ordinære anlegg 50 planlagde anleggseiningar 26 nærmiljøanlegg 24 ordinære anlegg

218 Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanlegg meiner ein utandørsanlegg for eigenorganisert, fysisk aktivitet, som ligg i tilknyting til buog/eller aktivitetsområde. Eksisterande: - 15 friluftsliv - 4 kart - 45 aktivitetsanlegg - 18 ballbinger eller ballbaner - Tarzanjungel, turnbasseng, klatrepark x 2, sandvolleyballbaner, sandhandballbane, petanquebane

219 Ordinære anlegg Ordinære anlegg vil seie anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet og eigenorganisert fysisk aktivitet. Eksisterande og planlagde - 21 friluftsliv - 17 kart - 12 idrettshus (klubbhus, lager, garderobe) - 46 andre anlegg

220 - Snart 3 fleirbrukshallar - Innandørs fotballbane, klatrevegg, løpebane - Stadion med 8 løpebaner, hoppegroper og kastbur, grasbane, tennisbane - 2 fullverdige kunstgrasbaner - To små kunstgrasbaner - To små grusbaner - Stort felles skyteanlegg + fleire små - Seilsportsenter - Motorsportsenter - Hestesportsenter - Svømmeanlegg - Lysløype for ski

221 Idrettsstatistikk I det følgande kjem statistikk henta frå medlemsregistreringa til idretten. Det er tatt med fire tabellar frå 2009 og Desse gir eit samanlikningsgrunnlag knytt til - Medlemstal i idrettslaga i forhold til folketal - Fordeling av aktivitetstal knytt til alder. - Utvikling av aktivitetstal over år. - Aktivitetstal knytt til idrett (ikkje idrettslag) Det kan forekomme feilkilder i forhold til rapportering. Samtidig melder idrettskrinsen om at det ikkje er vesentlige utslag på dette, då det er klare retningslinjer for korleis rapporteringa skal foregå. Aktivitetstal er tal aktive medlemmar og skiljer seg frå passive medlemmar. Aktivitetstala går ned i nesten alle idrettane. Og sjølv om det er kome til tre nye idrettar i kommunen, har det samla aktivitetstalet gått ned frå 4506 aktive i 2009 til 3762 aktive i 2015.

222 Medlemstal i % av folketal i kommunane i Sogn og Fjordane pr

223 Gloppen Sogndal Lærdal Stryn Eid Balestrand Høyanger Fjaler Naustdal Solund Leikanger Luster Selje Gulen Årdal Jølster Flora Gaular Aurland Bremanger Hyllestad Askvoll Førde Vågsøy Hornindal Vik Flora Idrettsråd 70,00% Medlemar i % av folketal pr ,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Gj.snitt 40,6% Kjelde: NIF si Idrettsregistrering, presentert av SFIK 7. november Norges Idrettsforbund

224 7. november Norges Idrettsforbund

225 Fordeling aktivitetstal % 42% 31% 0-5 år 6-12 år år år 26 år - 6% 18% Kjelde: NIF si Idrettsregistrering, presentert av SFIK 7. november Norges Idrettsforbund

226 7. november Norges Idrettsforbund

227 Flora Idrettsråd Utvikling av aktivitetstal år 6-12 år år år 26 år - TOTAL Kjelde: NIF si Idrettsregistrering, presentert av SFIK 7. november Norges Idrettsforbund

228 7. november Norges Idrettsforbund

229 Aktivitetstal idrettane år 6-12 år år over 20 år totalt tal klubbar Fotball Friidrett Handball Ski Seiling Fleiridrett Ridning Motorsport Klatring Sykling Golf Symjing Bandy Dykking Gym / turn Skyting Tennis Orientering Basketball Kickboksing Styrkeløft Volleyball Bogeskyting kampsport totalt november Norges Idrettsforbund

230 Ungdata undersøkinga om fysisk aktivitet og idrett Ungdata undersøkingane er gjennomført i 2014 og i 2016 i 9.trinn på ungdomsskulen og VG1 på vidaregåande. Undersøkinga viser at ei stor gruppe ungdommar er aktive minst 3 gonger i veka. Både for ungdomsskulen og vidaregåande gjeld dette meir enn 50% av dei spurde, aktiviten i denne gruppa går ned mellom 9.trinn og 1.vgs. Ei gruppa på mellom 25 og 30% seier dei er aktive 1-2 gonger i veka, denne gruppa er relativt jamn mellom 9. trinn til vidaregåande. Når ein ser på treningsvanene, er det trening / trimming på eiga hand (løping, symje, sykler, går tur) som er den mest brukte aktiviteten. Denne aktivitetsformen held seg relativt jamnt mellom 9.trinn og 1.vgs. Trening i idrettslag er høgast på 9.trinn, og trening på treningsstudio er høgare i 1.vgs. Desse tala korresponderer bra med trenden ein ser i aktivitetstala i idretten, der ein ser eit tydeleg fråfall frå den organiserte idretten i i års alderen. 7. november Norges Idrettsforbund

231 Ungdata, ungdomsskulen Flora 2014 og november Norges Idrettsforbund

232 Fysisk aktivitet andpusten og svett: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka 1-2 ganger i måneden Sjelden/aldri

233 Fysisk aktivitet treningsvaner: Hvor ofte trener du eller driver du med følgende aktiviteter? (Andel «Minst månedlig») 2014 Trener eller konkurrerer i et idrettslag Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Trener på treningsstudio eller helsestudio Driver med annen organisert trening (dans, kampsport e.l.)

234 Ungdata, vidaregåande Flora november Norges Idrettsforbund

235 Fysisk aktivitet andpusten og svett: Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett? Minst 3 ganger i uka 1-2 ganger i uka 1-2 ganger i måneden Sjelden/aldri

236 Fysisk aktivitet treningsvaner: Hvor ofte trener du eller driver du med følgende aktiviteter? (Andel «Minst månedlig») 2014 Trener eller konkurrerer i et idrettslag Trener eller trimmer på egen hånd (løper, svømmer, sykler, går tur) Trener på treningsstudio eller helsestudio Driver med annen organisert trening (dans, kampsport e.l.)

237 Handlingsprogram - ORDINÆRE anlegg for idrett og friluftsliv i Flora kommune kommunal finansiering, føreset eige vedtak i bystyret. Alle tal i heile raud markering = har søkt spelemidlar * tildeling blir styrt gjennom regional plan Prosjekt (i prioritert rekkef.) søk drift SM Sum år anslag Kom. Priv. Kom. Priv. kom Priv Kom. Priv Seglsportsanlegg Furuholmen, garderobeanlegg Seglsportsanlegg Furuholmen, klubbhus Seglsportsanlegg Furuholmen, lager Grovastøylen - klubbhus Grovastøylen - lager og driftsenhet Grovastøylen - garderobe Florø stadion - rehabilitering løpedekket Florø stadion - utviding til 8.løpebaner Motorsportsanlegg - Trailbane* Motorsportsanlegg - knattekross* Motorsportsanlegg - varmestoge Motorsportsanlegg - lager/verkstad EBU - fleirbrukshall EBU - styrkerom EBU - Klubbhus EBU - lager Sørstrand folkepark - servicebygg Sørstrand folkepark - lager Sørstrand Folkepark, tursti Brandsøyåsen Lysanlegg, Brandsøyåsen Dagturhytte Eikefjord sentrum, turstier Sørmarka Motorsportsanlegg - cross Mxbane* Motorsportsanlegg - Crosskart bane* Brandsøy - Golfanlegg - 6 hullsbane Rehabilitering Florahallen Havhesten - universell utforming* Havhesten - aktivitesrom Havhesten - garderober Skatepark ved Florahallen Florø stadion, rehabilitering grasbane Florø stadion, flomlysanlegg Florø stadion, Universell utforming / sanitæranlegg Florø idrettssenter, rehabilitering kunstgrasbane Agilitybane Motorsportsanlegg - Supermotard bane* Motorsportsanlegg - lysanlegg motorsportsanlegg - brygger Fullskala fotballhall* Fotballhall, lager Florø Barneskole, fleirbrukshall* Florø Barneskole, lager til fleirbrukshall Lillevatn, tursti rundt vatnet Dagsturhytte Eikefjord stadion, rehabilitering grasbane* Lilleåsen - tursti over åsen Standal skule/grendahus, universell utforming gymsal Sum ordinære anlegg

238 Handlingsprogram - NÆRMILJØ i Flora kommune Alle tal i heile Kommunal finansiering, føreset eige vedtak i bystyret. Prosjekt (i prioritert rekkef.) søk drift SM Sum år Kom. Priv. Kom. Priv. Kom. Priv. Kom. Priv. Florø idrettssenter - sandhandballbane Brandsøy aktivitetspark EBU - hinderløype EBU - ballbane med basketkorg EBU - ballbane med grus EBU - bordtennisbord EBU - hoppegrop og 60 m EBU - sandvolleyball EBU - sykkelsti Storevatn - barneskulen - tursti Krokane skule, utvikling uteområdet Stavang skule, utvikling uteområdet Florø idrettspark (sentralidrettsanl.) - aktivitetsanlegg Knapstadmarka tursti Sørstrand folkepark - aktivitetsområde (fleire småanlegg) Sum nærmiljøanlegg Langtidsprogram ordinære anlegg og nærmiljøanlegg Krokane skule, kunstgrasbane liten Knapstadmarka, kunstgrasbane liten Innandørs tennisbane, badminton, bordtennis, squash Pump -track, Down hill - sykkelanlegg Alternativ bruk av idrettssenteret Sørstrand folkepark - tursti Sørstrand - Kystmuseet Havreneset - nærmiljøanlegg

239 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 051/16 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Anders J. Moen 16/2570 Florø barneskole - prinsipp for vidare arbeid med kroppsøvings- og fellesareal Framlegg til vedtak: 1. Det blir arbeidd vidare med å få på plass areal for kroppsøving og fellesareal ved Florø barneskole. Ein ny hall skal byggast innanfor det geografiske området som blir vist på vedlagt kart. 2. Korleis ein hall ved skulen kan stette frivilleg aktivitet og byutvikling skal også vere ein del av det vidare arbeidet. 3. Medio 2017 vert det lagt fram ei sak for Flora bystyre som viser nytt arealbehov ved skulen, prinsipp for korleis dette kan løysast, førebels kostnadsoverslag og framlegg til vidare prosess og entrepriseform. Terje Heggheim Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

240 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: I Norconsult sin rapport, bestilt av Bystyret kjem det fram at forholda for kroppsøving på Florø barneskole på langt nær er tilfredsstillande. Rapporten viser til at ein skule av denne storleiken minst må ha ein idrettshall som arena for kroppsøvingsfaget. Denne rapporten er fylgd opp i "struktur 2020" vedteke i Flora bystyre som ein del av handlingsprogramet for I denne saka blir det lagt opp til at skulen sine behov for kroppsøving og anna naudsynt areal skal leggast til grunn for den vidare handsaming av saka. I dette ligg det ein geografisk avgrensing av kor ein slik hall kan leggast, samt at dette blir sett i samanheng med byutvikling og idretten sine behov. Vurdering Skulen sitt behov Florø barneskole har ut frå elevtal og tal klassar behov for nytt areal knytt til kroppsøving/fysisk aktivitet. I tillegg har skulen behov for at dette arealet vert så stort at det rommar alle elevar og tilsette til ulike samlingar. Skal eit nytt areal vere funksjonelt er det nødvendig at dette kjem så nær skulen som mogleg. Det vil ikkje vere ei akseptabel løysing at elevane skal krysse trafikert veg for å kome til dette arealet. Som ein del av at det skal arbeidast med å få på plass ein idrettshall og fellesareal knytt til skulen vil også bli vurdert behov for anna areal. For skulen antar vi at plassering og utforming av nye areal relatert til eksisterende areal/funksjonar vil være heilt sentrale for å få til en god skuledrift. Det å få fram "vi"-følelsen gjennom ein samla bygningsmasse med gode og korte avstander er svært viktig. Dette kan til dømes gjelde inngangsparti som i dag er vanskeleg å oppdage, resepsjon, nye garderobe og toalattforhold til elevane, betre utnytting av personalfunksjonar og koplingar mellom spesialrom/klasserom/sfo. I tillegg til den gamle gymsalen kan også gamlebassenget og tilfluktsrommet omdisponerast. Florø barneskole har i dag eit tilgjengeleg areal som tilsvarar 8 m2 pr. elev. Deler av arealet er i dag til bruk for kommunen sitt avlastningstilbod og har av den grunn ein ikkje optimal bruk for skulen. Til samanlikning har Eikefjord barne- og ungdomsskule tilgjengeleg 16 m2 pr. elev før utbygging av fleirbrukshall. Her skal ein likevel merke seg at dei to skulane ikkje er direkte samanliknbare, då EBUS også har ungdomsskuletrinn. Krokane skule, som også er ein rein barneskule, har tilgjengelig areal på 16,5 m2 pr. elev. Legg ein til grunn at Florø barneskole sitt framtidige arealbehov utgjer snittet mellom dagens faktiske arealbruk og arealbruken til Krokane/Eikefjord skule, får ein flg. arealbehov: (8 + 16)/2 = 12 m2 pr.

241 FLORA KOMMUNE elev. Med eit elevtal på 550 dd har Florø barneskole eit behov på 2200 m2 nytt areal. Ein flerbrukshall, lik den som er under oppføring i Eikefjord, har et samla areal på ca 1600 m2. Ved eventuell bygging av ny hall for Florø barneskole kan ein frigjere dagens gymnastikksal, eit areal på ca 150 m2 som med innlagt etasjeskille utgjer ca 300m2. Arealet kan nyttast til å dekke noko av skulen sitt øvrige arealbehov. For å komme opp på snittet på 12 m2 pr. elev, må det byggast nytt areal på ca 300 m2. I denne vurderinga er det ikkje tatt omsyn til at hovedbygget ved Florø barneskole er frå Dersom ein ser vurderer nøkternt vil det reelle behovet for nytt areal før ein gjer detaljerte berekningar på funksjonar og rombehov - være m2. Den videre planprosessen må avklare utforming og plassering av rom ut fra ei effektiv og rasjonell bruk/drift av samla bygningsmasse. Frivillig sektor kultur/idrett. I den seinare tida har den organiserte idretten uttrykt ønskje om meir tilgang på halltid. Dette samstundes med at tal aktive medlemer i idretten går ned. Samstundes som at aktivitetstala i idretten går ned, ser vi at hallkapasiteten i dei to fleirbrukshallane i kommunen, er sprengt. Forklaringa på dette kan vere at det er fleire lag som trenar meir enn tidligare, og at det er komne til fleire lag/idrettar som ønskjer aktivitet i hall. Dialogen med idretten det siste halvåret tilseier at det er ein samanheng mellom tilgjengeleg treningstid og areal - og tilgang på trenarar har betydning for kva mangfald av aktivitet dei kan tilby. Ein ny hall ved Florø barneskole vil måtte vurderast inn i det samla tilbodet for hallkapasitet i kommunen. I dag er det fleire idrettar og aktivitetar som ikkje har behov for full hallstorleik som nyttar slik hallkapasitet til sin aktivitet, til dømes kampsportane, Friskis og Svettis og dans. Ein ny hall vil kunne gje moglegheiter, rom og utstyr som stettar fleire funksjonar enn ballidrettane. På denne måten kan ein ny hall vere eit svært godt supplement inn i det totale tilbodet. I oppsummering av anleggssituasjonen gjort i sak om Handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet viser at sjølv om det er bygd fleire store anlegg dei siste åra, er det som sagt ikkje fleire aktive utøvarar innan idretten. Det er eit klart fråfall frå den organiserte idretten særleg mellom gruppa 6-12 år og år. Fråfallet er størst blant jentene. Ungdata undersøkinga stadfestar ein nedgang i fysisk aktivitet. Samstundes viser den at jentene endrar treningsvanene sine frå å vere aktiv i organisert idrett, til meir eigenorganisert aktivitet og anna organisert trening (til dømes dans). Byutvikling

242 FLORA KOMMUNE Florø barneskole ligg plassert tett opp til den sentrale bykjerna. Ein ny hall kring denne, vil medføre positiv aktivitet på kvelds og ettermiddagstid tett på byen. For å oppnå denne positive verknaden må tilkomst, parkering, mm for ein hall vere vent mot bysentrum for å få ønska verknad. Slik det er gjort framlegg om i saka kan ein hall for skulen bli knytt til samfunnshuset. Dette kan gje positive verknadar for samfunnshuset med omsyn dans, andre kulturaktivitetar. Vidare vil ei slik lokalisering også gje moglegheiter for samdrift med kulturhuset. Dersom slik plassering skal bli vellukka må det etablerast ein eller anna form for trafikksikker kryssing av Markegata. Dette kan gjerast som ein del av revidering av Sentrumsplanen med påfølgjande oppgradering av Markegata. Parkering. Området som hallen er føreslege lagt inn i har kapasitetsutfordringar når det gjeld parkering. Ein hall vil utløyse behov for parkering. Slik parkering må søkast løyst i samarbeid med andre prosjekt/real for parkering, samt at det må leggjast mest mogleg til rette for at det ikkje er naudsynt å «kjøre til døra». Til dømes gjennom god tilrettelegging for bruk av sykkel. I det pågåande arbeidet med revidering av sentrumsplanen er både parkering og sykkel tema. Dette inneberer at det kan vere mogleg å tilpasse/endre dagens parkeringskrav til å vere tilpassa ein kvardag der bilen ikkje legg premissane for by- og samfunnsutviklinga. Plankonsekvens For dei alternativa for lokalisering av hallen kor føremålet er offentleg verksdemd i gjeldande sentrumsplanen vil det vere ein relativt enkel og forutsigbar prosess fram til realisering. Dersom det blir vald å leggje hallen i eit bustadområde eller grøntområde i eksisterande plan vil det vere ein meir omfattande og usikker prosess knytt til planavklaring og realisering. Økonomiske konsekvensar: Arbeidet er inntil vidare finansiert innanfor rammene av prosjekt Struktur Vidare budsjettering og innarbeiding av midlar i investeringsbudsjett kan tidlegast skje i samband med budsjett- og handlingsprogramsarbeidet for 2018.

243 FLORA KOMMUNE 32T Områdeavgrensing1

244

245 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 052/16 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Roald Leivestad K1-223, K2 - C00 16/66 Kulturmidlar ny tildeling II Framlegg til vedtak: Saka blir lagt fram utan tilråding Terje Heggheim Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

246 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Restsum kr ,- til tildeling Innleiing: Utvalet har tildelt 2 ganger allereie. Det står att kroner til fordeling. Vurdering: Økonomiske konsekvensar: Miljømessige konsekvensar: Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm:

247 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 014/16 Administrasjonsutvalet PS /16 Levekårsutvalet PS /16 Plan- og samfunnsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Berit Seljeseth Osa 16/2566 Rullering av delegeringsreglement Framlegg til vedtak: Utvalet har følgjande innspel til delegeringsreglement: Terje Heggheim Rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

248 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: I bystyresak 57/15 vart det vedteke at rådmannen skulle komme med framlegg om nytt møte- og delegeringsreglement. I revidert/nytt reglement vert møte- og delegeringsreglementet delt i 2 reglement. Møtereglementet jf kap 1 i gjeldande reglement vert foreslått vidareført slik det ligg i dag, medan delegeringsreglementet vert revidert/nytt. Innleiing: Bystyret gjorde i sak 057/15 slikt vedtak: 1. I perioden har Flora kommune råd, utval og nemnder slik: Det skal vere 11 medlemmar i formannskapet Klagenemnda held fram som eiga nemnd Leiarane for PS, levekår og admu bør sitte i formannskapet Gjennomgåande representasjon bør ivaretakast ved at av bystyret sine medlemmar bør 11 sitte i formannskapet, 8 av dei gjenverande i levekår, PS, leiar og nestleiar i kontrollutvaletog leiar og nestleiar i Klagenemnda. UBY held fram som eige utval Eldrerådet og RFU held fram som særskilte utval Samferdselsutvalet held fram som eige utval 2. Med heimel i kommunelova 39 nr 2 vert rådmannen gjeve innstillingsrett i saker som vert lagt fram for politisk handsaming, med unnatak av saker der innstillingsrett er gitt andre. 3. Rådmannen kjem med framlegg om nytt møte- og delegeringsreglement til konstituerande bystyre hausten Folkevald opplæring vert gjennomført i samsvar med KS sitt opplegg. Plan for gjennomføring vert å legge fram til konstituerande bystyre hausten Korleis høvet mellom formannskap/bystyret og representantar i selskap, organisasjonar, interkommunale samarbeid/selskap ol skal vere, legg rådmannen fram eiga sak om. Bystyret ønskjer ei ordning som reduserer ugildskapen under bystyret si handsaming av saker frå slike organ. I bystyresaka vart det vedteke ny utvalsstruktur der vi får ei samanslåing av Hovudutval for kultur og oppvekst og Helse og sosialutvalet til eit utval; Levekårutvalet. Dei andre utvala er vedteke vidareført. Det er valt ny programvare for delegeringsreglementet frå Kommuneforlaget. Denne programvaren vert i dag nytta av fleire andre kommunar. Denne programvaren gjev automatisk oppdatering på lovendringar/nytt regelverk slik at dette er oppdatert til ei kvar tid. Delegeringsreglement vert gjort tilgjengeleg på heimesida til Flora kommune slik at alle kan gå inn og sjå kva og korleis delegeringane går. Flora kommune har ikkje hatt eit eige administrativt delegeringsreglement som regulerer delegering frå rådmannen og ned på tenestenivå. Den nye programvara har dette i seg.

249 FLORA KOMMUNE Vurdering: Å utarbeide eit delegeringsreglement er ressurskrevjande og derfor har det og vore viktig å finne eit system som krev minst mogleg vedlikehald/oppdatering. Rådmannen er i sin revisjonen av reglementet oppteken av å vere klar på å vise skiljet mellom politikk og administrasjon. Samstundes skal reglemenet vere enkelt og det skal fremje effektivitet. Rådmannen har i revisjonen teke utgangspunkt i det gjeldande reglementet samstundes som ein tek med seg nokre av forslaga til ny kommunelov. Når det gjeld delegeringar tek ein for seg alle lover som er relevante for styring og drift av den kommunale organisasjonen Flora kommune. Dette fører til eit stort omfang av delegering som etter rådmannen sitt syn er naudsynt. Det er fleire kommunar som har teke i bruk same programvaren som Flora kommune har kjøpt, og det har vore naturleg å sjå til kva desse kommunane har gjort. Delegeringsreglementet vil sjølvsagt vere tilgjengeleg på heimesida både for folkevalte, tilsette og innbyggarar. Dei største prinsipielle endringane er gjort innafor teknisk og plan/utvikling. Plan og samfunnsutvalet vert framleis "planutval", "teknisk utval" og "miljøutval". I tillegg vert det foreslått at Plan og samfunnsutvalet skal ha ansvar for overordna utvikling av landbrukssaker. Konsesjonssaker etter konsesjonslova vert foreslått flytta frå utbyggingsutvalet til rådmannen. Utbyggingsutvalet vert foreslått til i praksis å bli klageorgan for byggesaker og landbrukssaker. Alle viltsaker vert foreslått lagt til rådmannen med Plan og samfunnsutvalet som klageorgan. Alle saker om handlar om interkommunalt plansamarbeid og uttale til regionale og nasjonale høyringar vert i utgangspunktet foreslått lagt til formannskapet. Det må vurderast frå sak til sak om desse sakene skal gå via fagutval. Ordførar avgjer korleis saksgangen skal vere. Prinsipielle avklaringar om vi skal inngå interkommunalt samarbeid vert foreslått lagt til bystyret. Når det gjeld det nye levekårutvalet vert det ikkje foreslått vesentleg prinsipielle endringar. Eldrerådet er ikkje ein del av delegeringsreglementet då rådet ikkje har delegering med seg. Kvar kommune skal ha eit eldreråd som skal veljast av bystyret. Rådet er eit rådgjevande organ for kommunen og alle saksdokument skal leggjast fram for rådet i god tid før bystyret handsamar sakene. Jf. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd.

250 FLORA KOMMUNE Rådet har møte- og talerett i hovudutvala og møter med observatørstatus. Kommunalt får for menneske med nedsett funksjonsevne er ikkje med i delegeringsreglementet då rådet ikkje har delegering med seg. Rådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Jf. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Råda har møte og talerett i hovudutvala og møter med observatørstatus. Flora kommune har 4 kommunale føretak. Det vert ikkje foreslått prinsipielle endringar når det gjeld desse. Møtereglementet: Gjeldande møtereglement er i dag ein del av møte og delegeringsreglementet, kap 1. Dette vert foreslått vidareført utan revisjon som eit eige møtereglement. Møtereglementet følgjer vedlagt i saka. Innleiing: Vurdering: Økonomiske konsekvensar: Miljømessige konsekvensar: Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: 32T Delegering råd og utval

251 FLORA KOMMUNE Delegeringsregl KF Møtereglement

252

253

254

255

256

257

258

259

260

261

262

263

264

265

266

267

268

269

270

271

272

273

274

275

276

277

278

279

280

281

282

283

284

285

286

287

288

289

290

291

292

293

294

295

296

297

298

299

300

301

302

303

304

305

306