Innkalling til Levekårsutvalet

Transkript

1 FLORA KOMMUNE Innkalling til Levekårsutvalet Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 lunsj: 11:30 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf , eller til organisasjonogpersonal@flora.kommune.no, slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemar møter etter nærare innkalling. Alternative framlegg til vedtak i nokon av sakene kan du sende på e-post til framlegg@flora.kommune.no. Flora kommune Karianne Torvanger leiar Arne Schei sekretær

2 Saknr. Tittel Sakliste 035/17 Godkjenning av møtebok 036/17 Refererte skriv og meldingar...s18 Ambulerande skjenkeløyve VIP supporterarrangement Ambulerande skjenkeløyve VIP supporterarrangement Ambulerande skjenkeløyve - Florø Sportsklubb Ambulerande skjenkeløyve Florø sportsklubb Ambulerande skjenkeløyve Ambulerande skjenkeløyve Korfest med dans og mat Plan for skuledagar, ferie og fridagar og planleggingsdagar i barnehage Skjenkeløyve Veikingkonvoien Skjenkeløyve Utekonsert Batalden Ishus Skjenkeløyve Poker run - Stavang Skjenkeløyve for einskildhøve dans i Rognaldsvåg Skjenkeløyve for einskildhøve dans Batalden grendalag Søknad om skjenkeløyve Søknad om skjenkeløyve `Requiem for en tapt verden`- Westcon Søknad om skjenkeløyve Tilsyn Fylkesmann- plan for lukking av avvik Utvida skjenkeareal for In-Spire as Eikefjorddagane Utvida skjenkeløyve års-jubileum 037/17 HSO rapport januar- september s64 038/17 Høyringsuttale - Framlegg til endring i barnehagelova, opplæringslova, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning...s88 039/17 Prinsipp og kriterier for tildeling av omsorgsbustad med heildøgnsteneste...s /17 Utviklingstrekk knytt til demografi og utgiftsbehov s126 ORIENTERINGSSAKER Framtidas aktivitetssenter ved Bente Nilsen Treningstider ved Margit Drivenes Kløvfjell Docen 2 ved Steinar Furnes Demografimodell ved Linda Nipen 2 av 133

3 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 035/17 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Ester Frøyen K /2118 Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. 3 av 133

4 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: 32T Protokoll - Levekårsutvalet av 133

5 FLORA KOMMUNE Møteprotokoll for Levekårsutvalet Møtedato: Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00-11:17 Desse møtte Jarle Henning Storevik Karianne Torvanger Silje Ødegård Standal (frå 09.38) Ingvar Torsvik Myrvollen (frå 09.20) Trine Hovland Lasse Seim Vivian Norstrand Torgunn Elisabeth Eikevik Jostein Midtbø (observatør) Parti Arbeidarpartiet Arbeidarpartiet Arbeidarpartiet Høgre Høgre Samlingslista Samlingslista Venstre Flora eldreråd Forfall meldt frå følgjande medlemar Markus Indrebø-Langlo (ikkje meldt) Arlene Oddbjørg Vågene Terje Kjerpeset Parti Arbeidarpartiet Høgre Venstre Følgjande varamedlemar møtte Line Sundal Espen Lothe Parti Høgre Venstre Møteleiar: Merknad til innk.: Godkj. sakliste: Frå adm. møtte: Karianne Torvanger Ingen merknader. Godkjent. Kommunalsjef/rådmann Anders Moen, omsorgsfagleg rådgjevar/rådmann Trude Gulbranson, tenesteleiar helse Anita Norstrand, informasjonsleiar Møyfrid Ellingsund, pleie- og omsorgssjef Ragnhild Holm, rektor Brandsøy skule Tor Solheim-Olsen, inspektør Brandsøy skule Robert Steindal, møtesekretær Arne Schei. Utlevert i møtet: Orientering: Læringsmiljø ved oppvekstfagleg rådgjevar Tone Aasrud. Spm./interpell.: Synfaring: Ymse: 5 av 133

6 Sakliste Saknr. Tittel 026/17 Godkjenning av møtebok 027/17 Refererte skriv og meldingar Ambulerande skjenkeløyve - Firmatur Ambulerande skjenkeløyve Ambulerande skjenkeløyve Sommeravslutning Opprop - Gjeld eldreomsorga i Flora kommune Skjenkeløyve VIP supporterarrangement Skjenkeløyve ved einskildhøve Opning av kunstutstilling Søknad om skjenkeløyve Sponsorfest Horne brygge Søknad om skjenkeløyve Vip/supporterarrangement 028/17 Flora Omsorgssenter - utviding av tal døgnplassar i 3. etg, og utgreiing eventuell flytting av legevakt frå Sunnfjord medisinske senter til Flora omsorgssenter 029/17 Planlegging av auka kapasitet heildøgnsplassar - oppstart og oppnemning av plangruppe. 030/17 Utbygging av Brandsøy skule - funksjon, kostnad, framdrift 031/17 Retningsliner for skuleturar i Flora kommune - overordna prinsipp 032/17 Urettmessig utbetaling til den Katolske kyrkja 033/17 Klage på tildeling av kulturmidlar /17 Atløys venner - løyve til servering og skjenking for perioden av 133

7 026/17: Godkjenning av møtebok Framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre. Handsaming: Merknad frå Karianne Torvanger om at ho var ugild og gjekk frå i handsaming av skjenkesak, noko som ikkje var tatt med i protokollen. Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Møteboka vert godkjent slik den ligg føre /17: Refererte skriv og meldingar Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. Handsaming: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre : Ambulerande skjenkeløyve - Firmatur Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Ambulerande skjenkeløyve av 133

8 Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Ambulerande skjenkeløyve Sommeravslutning Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Opprop - Gjeld eldreomsorga i Flora kommune Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Skjenkeløyve VIP supporterarrangement Framlegg til vedtak: Handsaming: 8 av 133

9 Vedtak: : Skjenkeløyve ved einskildhøve Opning av kunstutstilling Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Søknad om skjenkeløyve Sponsorfest Horne brygge Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: : Søknad om skjenkeløyve Vip/supporterarrangement Framlegg til vedtak: Handsaming: Vedtak: av 133

10 028/17: Flora Omsorgssenter - utviding av tal døgnplassar i 3. etg, og utgreiing eventuell flytting av legevakt frå Sunnfjord medisinske senter til Flora omsorgssenter Framlegg til vedtak: etasje på Flora Omsorgssenter vert ombygd frå lokale til Omsorgsadministrasjonen, til 6 nye heildøgnsplassar. Investeringsbehovet på estimert 6,73 millionar må finansierast ved låneopptak og momskompensasjon. Eventuelle tilskot frå Husbanken vil gå til reduksjon av låneopptak. 2. Dagavdelinga for eldre vert i ombyggingsperioden flytta til alternativ plassering. Kostnader til dette må finansierast over revidert budsjett/budsjett Omsorgsadministrasjonen må ha mellombels lokale fram til nytt rådhus er ferdig. Finansiering estimert husleige på kr i årlege kostnader vert å legge inn i Omsorgstenesta sitt budsjett. 4. Legevakta vert verande i Sunnfjord medisinske senter. Heimetenesta vert styrka med 1,5 årsverk som ein ekstra tilsett på kvar seinvakt. Denne ressursen er dedikert til Legevakta på kveld, men kan nyttast fleksibelt i heimetenesta. Finansiering av desse årsverka må inn i budsjettarbeidet for Handsaming: Det vert ei endring i punkt 1 i framlegget til 3.3, millionar og ikkje 6,73 millionar, slik at det vert i samsvar med revidert budsjett. Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: etasje på Flora Omsorgssenter vert ombygd frå lokale til Omsorgsadministrasjonen, til 6 nye heildøgnsplassar. Investeringsbehovet på estimert 3,3 millionar må finansierast ved låneopptak og momskompensasjon. Eventuelle tilskot frå Husbanken vil gå til reduksjon av låneopptak. 2. Dagavdelinga for eldre vert i ombyggingsperioden flytta til alternativ plassering. Kostnader til dette må finansierast over revidert budsjett/budsjett Omsorgsadministrasjonen må ha mellombels lokale fram til nytt rådhus er ferdig. Finansiering estimert husleige på kr i årlege kostnader vert å legge inn i Omsorgstenesta sitt budsjett. 4. Legevakta vert verande i Sunnfjord medisinske senter. Heimetenesta vert styrka med 1,5 årsverk som ein ekstra tilsett på kvar seinvakt. Denne ressursen er dedikert til Legevakta på kveld, men kan nyttast fleksibelt i heimetenesta. Finansiering av desse årsverka må inn i budsjettarbeidet for av 133

11 029/17: Planlegging av auka kapasitet heildøgnsplassar - oppstart og oppnemning av plangruppe. Framlegg til vedtak: 1. Flora bystyre vedtek at planlegging av auka kapasitet heildøgnsbemanna omsorgsplassar skal startast opp hausten Planarbeider vert to-delt. Det skal først utgreiast analyse og behov basert på framskrivingar, og faktiske tildelte tenester og behov for døgnplassar i Flora kommune. Deretter skal plangruppa tilrå plassering for utbygging. 3. Levekårsutvalet vert referansegruppe for arbeidet. 4. Det vert oppnemnt følgande plangruppe: 2 representantar frå Levekårsutvalet, der den eine er leiar for plangruppa 1 representant frå rådmannen 2 representant frå omsorgstenesta 1 representant frå teneste Helse 1 representant frå Florø bygg og eigedom 1 representant frå plan og samfunn 1 representant frå Eldrerådet 1 representant frå rådet for mennesker med nedsett funksjonsevne Omsorgsfagleg rådgjevar frå Kvalitet og utviklingsstaben, som og vert sekretær for plangruppa. 5. Representantane frå Levekårsutvalet vert leiar, og medlem. 6. Plangruppa si samansetnad kan variere utifra om møta skal omhandle analyse og behov for plassar, eller om møta skal omhandle plassering av døgnplassane. 7. Mandat for plangruppa vert: Utgreie nærare behovet for heildøgnsbemanna omsorgsplassar. Tilrå plassering av dei heildøgnsbemanna omsorgsplassane basert på behov. Sak om Analyse og behov, og tilrådd plassering for auka kapasitet for heildøgnsbemanna omsorgsplassar vert å legge fram for Flora bystyre i juni Handsaming: Framlegg til medlem i plangruppa frå Høgre: Arlene Vågene. Framlegg til medlem i plangruppa frå Ap: Karianne Torvanger. Karanne Torvanger vert føreslått som leiar. Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Flora bystyre vedtek at planlegging av auka kapasitet heildøgnsbemanna omsorgsplassar skal startast opp hausten Planarbeider vert to-delt. Det skal først utgreiast analyse og behov basert på framskrivingar, og faktiske tildelte tenester og behov for døgnplassar i Flora kommune. Deretter skal 11 av 133

12 plangruppa tilrå plassering for utbygging. 3. Levekårsutvalet vert referansegruppe for arbeidet. 4. Det vert oppnemnt følgande plangruppe: 2 representantar frå Levekårsutvalet, der den eine er leiar for plangruppa 1 representant frå rådmannen 2 representant frå omsorgstenesta 1 representant frå teneste Helse 1 representant frå Florø bygg og eigedom 1 representant frå plan og samfunn 1 representant frå Eldrerådet 1 representant frå rådet for mennesker med nedsett funksjonsevne Omsorgsfagleg rådgjevar frå Kvalitet og utviklingsstaben, som og vert sekretær for plangruppa. 5. Representantane frå Levekårsutvalet vert Karianne Torvanger, leiar, og Arlene Vågene, medlem. 6. Plangruppa si samansetnad kan variere utifra om møta skal omhandle analyse og behov for plassar, eller om møta skal omhandle plassering av døgnplassane. 7. Mandat for plangruppa vert: Utgreie nærare behovet for heildøgnsbemanna omsorgsplassar. Tilrå plassering av dei heildøgnsbemanna omsorgsplassane basert på behov. Sak om Analyse og behov, og tilrådd plassering for auka kapasitet for heildøgnsbemanna omsorgsplassar vert å legge fram for Flora bystyre i juni /17: Utbygging av Brandsøy skule - funksjon, kostnad, framdrift Framlegg til vedtak: Levekårsutvalet tilrår følgjande vedtak til Flora bystyre: 1. Flora bystyre godkjenner fagleg funksjonsbeskrivelse og skisse til utbygging av Brandsøy skule- og barnehage til fulldelt skule og 2-avdelings barnehage. 2. Ramma til prosjektet vert sett til 36 millionar kroner brutto. 3. Rådmannen får mynde til å førebu og gjennomføre tilbodskonkurranse etter NS "Design/build". 4. Endeleg godkjenning av prosjektet vert å ta i samband med Budsjett og handlingsprogram for Handsaming: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. 12 av 133

13 Vedtak: Levekårsutvalet tilrår følgjande vedtak til Flora bystyre: 1. Flora bystyre godkjenner fagleg funksjonsbeskrivelse og skisse til utbygging av Brandsøy skule- og barnehage til fulldelt skule og 2-avdelings barnehage. 2. Ramma til prosjektet vert sett til 36 millionar kroner brutto. 3. Rådmannen får mynde til å førebu og gjennomføre tilbodskonkurranse etter NS "Design/build". 4. Endeleg godkjenning av prosjektet vert å ta i samband med Budsjett og handlingsprogram for /17: Retningsliner for skuleturar i Flora kommune - overordna prinsipp Framlegg til vedtak: Levekårsutvalet tilrår Flora bystyre å gjere følgjande vedtak: 1. Godkjenner retningsliner for skuleturar i skulane sin regi slik dei går fram av saka. 2. Frå og med skuleåret ønskjer ikkje Flora kommune å legge til rette for skuleturar ut over 2 døgn i skulen sin regi organisert i normal skuletid eller som ein del av elevane si opplæring. Dette kan vere vekelange turar til eksempelvis til Polen, England eller Tyskland. 3. Dersom foreldre likevel ønskjer å legge til rette for lengre skuleturar må dette skje i periodar på året der elevane har fri (til dømes haustferie, vinterferie eller etter skuleslutt om våren). Skulane i Flora vil i slike tilfelle ikkje ha ansvar for turen verken pedagogisk eller administrativt. Dersom foreldra kollektivt søkjer om fri frå den ordinære undervisninga for ei heil gruppe elevar vil ikkje Flora kommune kunne innfri dette. 4. Lengre skuleturar som er under planlegging kan gjennomførast slik dei er planlagt. 5. I handlingsprogrammet for 2018 kjem rådmannen tilbake med ei eiga vurdering av samarbeidsprosjekt mellom ulike kommunale tenester der elevar på ungdomstrinnet deltek i strandrydding og/eller anna førefallande arbeid som del av prosjektet realfagskommune og opplæringa i Natur-og miljøfag. Framlegg frå SamlingslistaSak om skuleturar1. Gratisprinsippet skal følgjast ved turar i Floraskulen i tråd med opplæringslova, og det skal vere sams praksis i kommunen.2. Rektor avgjer om det kan gjennomførast skuleturar og kva omfang desse skal ha.3. Bystyret set av kroner i budsjettet kvart år framover, som kan nyttast til sosiale tiltak i skulen etter søknad frå den einskilde klasse i samråd med skuleleiinga. Skuleturar, gjerne til utlandet, med gode sosiale og faglege kvalitetar, og som bidreg til sosial utjamning, skal prioriterast. Midlane skal kome flest mogleg til gode og vert tildelt av rådmannen.4. I handlingsprogrammet for 2018 kjem rådmannen tilbake med ei eiga vurdering av samarbeidsprosjekt mellom ulike kommunale tenester der elevar på ungdomstrinnet deltek i strandrydding og/eller anna førefallande arbeid som del av prosjektet realfagskommune og opplæringa i natur- og miljøfag og samfunnsfag. Fellesframlegg frå Høgre og Samlingslista sak 031/17Sak 031/17 Retningsliner for skuleturar i Flora kommunesidan retningslinene seier noko om gratisprinsippet for skuleturane og praksis i Floraskulen, og høyringsrunda har vore gjennomført med alle partar, vil vi fremje følgjande 13 av 133

14 forslag:1.opplæringslova paragraf 2-15 vert gjeldande for skuleturer i Flora kommune.2. Skuleturane skal vere i skuleregi og i dialog med føresette som planlegg det praktiske rundt turen gjeldande økonomi og reisemål.3. Sidan skuleturane vert lagt i undervisingstid, skal det leggjast opp til ein tur med fagleg innhald. Det er ikkje naudsynt å sende med lærar, då oppgåver kan sendast pr.office365 og arbeidast vidare med etter turen. 4. Turane bør gjennomførast tidleg haust i 10.klasse, då dette vil fremje det sosiale læringsmiljøet for resten av skuleåret.5. Turen skal finansierast gjennom felles dugnad med innbetaling til klassekasse. Dugnaden kan gjennomførast i samarbeid med privat og offentleg sektor. 6. I framtidige budsjett skal rådmannen innarbeide ein sum som klassene kan søkje om tilskot til reiseutgiftene. Handsaming: Samlingslista ved Lasse Seim la fram eit alternativt framlegg og signaliserte at dei ønska eit gruppemøte. Høgre og Samlingslista la fram eit fellesframlegg etter gruppemøtet. Samlingslista trekte sitt framlegg. Røysting: Seks røysta for Samlingslista og Høgre sitt framlegg, Rådmannen sitt framlegg fall mot fire røyster. Fellesframlegget frå Samlingslista og Høgre vart vedteke. Vedtak: 1.Opplæringslova paragraf 2-15 vert gjeldande for skuleturer i Flora kommune.2. Skuleturane skal vere i skuleregi og i dialog med føresette som planlegg det praktiske rundt turen gjeldande økonomi og reisemål.3. Sidan skuleturane vert lagt i undervisingstid, skal det leggjast opp til ein tur med fagleg innhald. Det er ikkje naudsynt å sende med lærar, då oppgåver kan sendast pr.office365 og arbeidast vidare med etter turen. 4. Turane bør gjennomførast tidleg haust i 10.klasse, då dette vil fremje det sosiale læringsmiljøet for resten av skuleåret.5. Turen skal finansierast gjennom felles dugnad med innbetaling til klassekasse. Dugnaden kan gjennomførast i samarbeid med privat og offentleg sektor. 6. I framtidige budsjett skal rådmannen innarbeide ein sum som klassene kan søkje om tilskot til reiseutgiftene /17: Urettmessig utbetaling til den Katolske kyrkja Framlegg til vedtak: Rådmannen ber Levekårsutvalet ta saka til etterretning Handsaming: Framlegget til vedtak vart samrøystes vedteke. 14 av 133

15 Vedtak: Rådmannen ber Levekårsutvalet ta saka til etterretning /17: Klage på tildeling av kulturmidlar 2017 Framlegg til vedtak: Rådmannen legg fram saka utan tilråding Handsaming: Høgre, ved repr. Myrvollen, kom med framlegg om å ikkje ta klagen til følgje. Framlegget til Høgre vart samrøystes vedteke. Vedtak: Klagen vert ikkje teke til følgje /17: Atløys venner - løyve til servering og skjenking for perioden Framlegg til vedtak: Flora bystyre delegerer til rådmannen å gjere følgjande vedtak når all naudsynt dokumentasjon ligg føre: I medhald av Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v. (alkohollova) får Atløys venner, org. nr ved styreleiar Leif Kvalvik løyve for servering og skjenking av alkoholhaldig drikk i omsøkte og godkjende areal. Dette løyvet gjeld i lengste tid fram til 30. september Lengste tillate opnings- og skjenketid: Skjenkestad Skjenketider Opningstider Under 22 % Over 22 % Uteservering til Ope til M/S Atløy Søn-tor: Fre-lau: Søn-tor: Fre-lau: Søn-tor: Fre-lau: Det vert sett som vilkår at det skal vere dørvaktfunksjon når båten ligg ved kai. Det skal og vere høve 15 av 133

16 til matservering ombord. Løyvet er gjeve i samsvar med retningsliner fastsett i prinsippsak for skjenking av alkohol, handsama i Flora bystyre i sak 21/16, datert Løyvehavar pliktar å gjere seg kjent med og rette seg etter vedtak i denne saka. Godkjent skjenkestyrar: Sander Ødelien, f.dato: Godkjent avløysar: Idar Nordstrand, f.dato: Handsaming: Vert vedteke utan at det vert kravd avløysar. Framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak: Flora bystyre delegerer til rådmannen å gjere følgjande vedtak når all naudsynt dokumentasjon ligg føre: I medhald av Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v. (alkohollova) får Atløys venner, org. nr ved styreleiar Leif Kvalvik løyve for servering og skjenking av alkoholhaldig drikk i omsøkte og godkjende areal. Dette løyvet gjeld i lengste tid fram til 30. september Lengste tillate opnings- og skjenketid: Skjenkestad Skjenketider Opningstider Under 22 % Over 22 % Uteservering til Ope til M/S Atløy Søn-tor: Fre-lau: Søn-tor: Fre-lau: Søn-tor: Fre-lau: Det vert sett som vilkår at det skal vere dørvaktfunksjon når båten ligg ved kai. Det skal og vere høve til matservering ombord. Løyvet er gjeve i samsvar med retningsliner fastsett i prinsippsak for skjenking av alkohol, handsama i Flora bystyre i sak 21/16, datert Løyvehavar pliktar å gjere seg kjent med og rette seg etter vedtak i denne saka. Godkjent skjenkestyrar: Sander Ødelien, f.dato: Godkjent avløysar: Idar Nordstrand, f.dato: av 133

17 av 133

18 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 036/17 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Arne Schei K /2118 Refererte skriv og meldingar 32T Saksnummer Tittel Ambulerande skjenkeløyve VIP supporterarrangement Ambulerande skjenkeløyve VIP supporterarrangement Ambulerande skjenkeløyve - Florø Sportsklubb Ambulerande skjenkeløyve Florø sportsklubb Ambulerande skjenkeløyve Ambulerande skjenkeløyve Korfest med dans og mat Plan for skuledagar, ferie og fridagar og planleggingsdagar i barnehage Skjenkeløyve Veikingkonvoien Skjenkeløyve Utekonsert Batalden Ishus Skjenkeløyve Poker run - Stavang Skjenkeløyve for einskildhøve dans i Rognaldsvåg Skjenkeløyve for einskildhøve dans Batalden grendalag Søknad om skjenkeløyve Søknad om skjenkeløyve `Requiem for en tapt verden`- Westcon Søknad om skjenkeløyve Tilsyn Fylkesmann- plan for lukking av avvik Utvida skjenkeareal for In-Spire as Eikefjorddagane Utvida skjenkeløyve års-jubileum Framlegg til vedtak: Refererte skriv og meldingar vert tekne til etterretning slik dei ligg føre. 18 av 133

19 FLORA KOMMUNE Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. 19 av 133

20 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: 20 av 133

21 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Harald Gjervik Nordalsmarka FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/2100-2/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Ambulerande skjenkeløyve VIP supporterarrangement Vi syner til søknad datert om ambulerande skjenkeløyve for VIP/supporterarrangement ved kampavvikling i Obos ligaen. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ambulerande skjenkeløyve. Retningsliner for opningstider og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Florø sportsklubb, organisasjonsnr v/harald Gjervik gitt skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk inntil 22%. Dato: Skjenkestad/areal er klubbhuset til FSK/FTIF, Havrenesvegen 2 Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt Ansvarlege for skjenking er Harald Gjervik, med Anne Leversund som stadavløysar Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av området eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområdet. Unge under 18 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 350,- pr arrangement. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 21 av 133

22 Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Politiet i Sfj. Operasjonssentralen Vår ref.: /17/2100//525 Side 2 av 2 22 av 133

23 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Harald Gjervik Nordalsmarka FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/2291-2/K2 - U63/SIST Ref.: Skjemanr.: Ambulerande skjenkeløyve VIP supporterarrangement Vi syner til søknad datert om ambulerande skjenkeløyve for VIP/supportarrangement ved kampavvikling i Obos ligaen Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ambulerande skjenkeløyve. Retningsliner for opningstider og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Florø Sportsklubb, v/harald Gjervik gitt skjenkeløyve for all alkoholhaldig drikk inntil 22%. Dato: Skjenkestad: Klubbhuset FSK/FTIF, Havrenesvegen 2 Skjenketid kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt Ansvarlege for skjenking er Harald Gjervik, med Arild Melvær som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 350,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

24 Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Siv Standal sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vår ref.: /17/2291//631 Side 2 av 2 24 av 133

25 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Harald Gjervik Nordalsmarka FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1947-2/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Ambulerande skjenkeløyve - Florø Sportsklubb Vi syner til søknad datert om ambulerande skjenkeløyve for VIP/supporterarrangement ved kampavvikling i Obos ligaen. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ambulerande skjenkeløyve. Retningsliner for opningstider og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Florø sportsklubb, organisasjonsnr v/harald Gjervik gitt skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk inntil 22%. Dato: Skjenkestad/areal er klubbhuset til FSK/FTIF, Havrenesvegen 2 Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt Ansvarlege for skjenking er Harald Gjervik, med Anne Leversund som stadavløysar Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av området eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområdet. Unge under 18 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 350,- pr arrangement. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

26 Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /17/1947//525 Side 2 av 2 26 av 133

27 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Harald Gjervik Nordalsmarka FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/2232-2/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Ambulerande skjenkeløyve Florø sportsklubb Vi syner til søknad datert om ambulerande skjenkeløyve for VIP/supporterarrangement ved kampavvikling i Obos ligaen. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ambulerande skjenkeløyve. Retningsliner for opningstider og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Florø sportsklubb, organisasjonsnr v/harald Gjervik gitt skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk inntil 22%. Dato: Skjenkestad/areal er klubbhuset til FSK/FTIF, Havrenesvegen 2 Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt Ansvarlege for skjenking er Harald Gjervik, med Anne Leversund som stadavløysar Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av området eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområdet. Unge under 18 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 350,- pr arrangement. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

29 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Harald Gjervik Nordalsmarka FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1349-2/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Ambulerande skjenkeløyve Vi syner til søknad datert om ambulerande skjenkeløyve for VIP/supporterarrangement ved kampavvikling i Obos ligaen. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ambulerande skjenkeløyve. Retningsliner for opningstider og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Florø sportsklubb, organisasjonsnr v/harald Gjervik gitt skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk inntil 22% i høve VIP/supporterarrangement. Dato: Skjenkestad/areal er klubbhuset til FSK/FTIF, Havrenesvegen 2 Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt Ansvarlege for skjenking er Harald Gjervik, med Anne Leversund som stadavløysar Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr: Då dette løyvert vert gjeve i påvente av handsaming av søknad om fast løyve, vert det ikkje kravd løyvegebyr for dette arrangementet. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

31 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Nina Helen Hansen Langedal Brandsøyvegen FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1884-2/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Ambulerande skjenkeløyve Korfest med dans og mat Vi syner til søknad datert frå Brandsøykoret v/nina Helen Hansen Langedal om ambulerande skjenkeløyve for korfest med dans. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ambulerande skjenkeløyve. Retningsliner for opningstider og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Brandsøykoret, org.nr , gitt skjenkeløyve for all alkoholhaldig drikk i høve korfest med dans. Dato: Skjenkestad: Brandsøy skule og grendahus Skjenketid: kl kl (fredag/lørdag) Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt Ansvarlege for skjenking er Nina Helen Hansen Langedal Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 350,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

33 FLORA KOMMUNE KVALITET OG UTVIKLING INTERNT NOTAT Til: Dato: Frå: Runa Nybakk Dok.ref: 17/2343-1/K2 - B06, K2 - A10/RUNY Plan for skuledagar, ferie og fridagar og planleggingsdagar i barnehage Skule- og barnehageutvalet i Sogn og Fjordane har sendt ut vedtatt samordna skulerute for elevane i Sogn og Fjordane for skuleåret I samsvar med Flora kommune sitt møte og delegeringsreglement, kap. 13 pt er fastsetting av skuledagar, ferie- og fridagar for og plan for barnehageåret i Flora kommune handsama og avgjort administrativt. Ved fastsetting av skuledagar, ferie- og fridagar for elevane og planleggingsdagar for tilsette i barnehagane, er følgjande omsyn lagt til grunn: Opplæringa skal strekke seg over minst 38 skuleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skuleåret (Opplæringslova 2-2) Skuleåret er tilpassa gjennomføring og avvikling av nasjonale prøver (Opplæringslova 2-2) Samordna skuleskyss for elevane i kommunen Gjere det mogleg for dei tilsette og delta på kurs/kompetanseutviklingstiltak som vert lagt til faste tider gjennom året (ferie- og fridagar for elevane i august oktober februar april mai) Samordna oppstart av skuleår og barnehageår Planleggingsdagar i barnehage er lagt til fridagar for elevane Leiarar i skulenettverket og i barnehagenettverket representert i AU har hatt høve til å komme med innspel, før rådmannen har tatt endeleg avgjerd i saka. Vedtatt Plan for skuledagar, ferie- og fridagar , og Plan for barnehageåret i Flora kommune vert slik: Side 1 av 3 Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata 51 FLORØ / postmottak@flora.kommune.no 33 av 133

34 PLAN FOR SKULEDAGAR, FERIE OG FRIDAGAR SKULEÅRET Månadane: AUGUST 2018 Første skuledag: måndag 20. august SEPTEMBER 2018 Tal skuledagar: 10 dagar 20 dagar OKTOBER 2018 Haustferie: måndag 8. til fredag 12. oktober (v. 41) NOVEMBER dagar DESEMBER 2018 Siste skuledag før jul: fredag 21. desember 18 dagar 15 dagar JANUAR 2019 Første skuledag: torsdag 3. januar 21 dagar FEBRUAR 2019 Vinterferie: Måndag 18.februar fredag 22. februar (veke 8) MARS 2019 APRIL 2019 Fridag for elevane: fredag 5. april Siste skuledag før påske: fredag 12. april Første skuledag etter påske: tysdag 23. april MAI dagar 21 dagar 15 dagar 19 dagar Fridag for elevane: fredag 31. mai JUNI 2019 Siste skuledag : fredag 21. juni 16 dagar SUM: 190 DAGAR Terje Heggheim Rådmann Vår ref.: /17/2343//runy Side 2 av 3 34 av 133

35 PLAN FOR BARNEHAGEÅRET Barnehageåret vert organisert slik: År Månad Dato Merknad 2018 August Måndag 20. Barnehageåret startar Oktober Måndag 8. Planleggingsdag 2019 Januar Onsdag 2. Planleggingsdag April Fredag 5. Planleggingsdag August *Torsdag 15. og fredag 16. Planleggingsdagar Planleggingsdagar i august vert avklara når vi veit dato for skulestart i veker - tilsvarande 3 ferieveker og 5 planleggingsdagar, er betalingsfri. TERJE HEGGHEIM Rådmann Vår ref.: /17/2343//runy Side 3 av 3 35 av 133

36 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Steinar Svardal Stavang 6944 STAVANG Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1485-3/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Skjenkeløyve Veikingkonvoien Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for Veikingkonvoien Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Stavang landhandel v/steinar Svardal gitt skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk inntil 22% den: med matservering og dans og med frukost Skjenkestad/areal er lagerlokale og telt på parkeringsplassen ved butikken, som vist på innsendte kart. Skjenketid er frå kl kl for laurdag. Skjenketid er frå kl kl for søndag Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane fredag og laurdag. Seinaste opningstid er kl for dagane søndag t.o.m. torsdag. Ansvarlege for skjenking er Steinar Svardal, med Ida Sørdal som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

37 Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 500,- x 2 Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /17/1485//525 Side 2 av 2 37 av 133

38 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Ragnhild Jenssen Fanøy 6917 BATALDEN Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1004-4/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Skjenkeløyve Utekonsert Batalden Ishus Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for "utekonsert på brygge og intimkonsert i selskapslokale i Batalden Ishus". Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Batalden Ishus as v/ragnhild Jense gitt skjenkeløyve for alkohol inntil 22% : i høve utekonsert på brygge, som vist på kart datert i høve Intimkonsert i selskapslokale i Batalden Ishus, 1. etg. Skjenketid er frå kl kl for dagane fredag og laurdag. Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane fredag og laurdag. Ansvarlege for skjenking er Ragnhild Jensen, med Stein Olav Bakken som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

39 Skjenkegebyr er kr. 500,- pr. dag. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /17/1004//525 Side 2 av 2 39 av 133

40 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Steinar Svardal 6944 STAVANG Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1476-4/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Skjenkeløyve Poker run - Stavang Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for Poker run i Stavang. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Stavang landhandel v/steinar Svardal gitt skjenkeløyve for alkohol inntil 22% den i høve Poker run i Stavang. Det vert sal av mat og alkohol i lagerbygg og telt som vist på kartskisse. Skjenkestad/areal er lagerbygg og telt, som vist på innsendte kart (datert ) Skjenketid er frå kl. 12 kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane fredag og laurdag. Ansvarlege for skjenking er Steinar Svardal, med Ida Sørdal som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 500,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

42 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Tone Marit Aarlia Rognsøy Nybøvegen FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1382-3/K2 - U63/IRLØ Skjenkeløyve for einskildhøve dans i Rognaldsvåg Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for Kaidans i Rognaldsvåg. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Bygdelaget Havglimt v/tone Marit Aarlia Rognaldsvåg gitt skjenkeløyve for alkohol inntil 22% den i høve kaidans. Skjenkestad/areal er Rognaldsvåg kai / telt, som vist på innsendte kart, og informasjon gitt i telefonsamtale Skjenketid er frå kl kl for dagane fredag og laurdag. Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane fredag og laurdag. Ansvarlege for skjenking er Tone Marit Aarlia Rognsøy, med Håkon Bendiksen som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

43 Skjenkegebyr er kr. 500,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /17/1382//525 Side 2 av 2 43 av 133

44 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Anne Marit Seljeseth Granbu 6917 BATALDEN Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1276-3/K2 - U63/IRLØ Skjenkeløyve for einskildhøve dans Batalden grendalag Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for dans i samband med Veikingkonvoien. Søknaden har vore forelagt Politiet i Sogn og Fjordane for uttale. Dei har ingen merknader til skjenkestyrar, stadavløysar eller type arrangement. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Batalden Grendalag Friskus v/anne Marit Seljeseth gitt skjenkeløyve for alkohol inntil 22% den i høve dans. Skjenkestad/areal er Batalden skule med uteområde, som vist på innsendte kart. Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane fredag og laurdag. Ansvarlege for skjenking er Tone Ulriksen Standal, med Anne Marit Seljeseth som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

45 Skjenkegebyr er kr. 500,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /17/1276//525 Side 2 av 2 45 av 133

46 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Kim Eide Haukås Lyngvegen 1 A 6905 FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1628-4/K2 - U63/SIST Ref.: Skjemanr.: Søknad om skjenkeløyve Vi syner til søknad datert om ambulerande skjenkeløyve for brullaup. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ambulerande skjenkeløyve. Retningsliner for opningstider og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Kim Gunnar Haukås gitt skjenkeløyve for all alkoholhaldig drikk i høve brullaup. Dato: Skjenkestad: Flora Idrettsenter Skjenketid kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt Ansvarlege for skjenking er Kim Gunnar Haukås, med Tommy Husa som stadavløysar Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 350,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

47 Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Siv Standal sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Sogn og Fjordane Politidistrikt Postboks FLORØ Vår ref.: /17/1628//631 Side 2 av 2 47 av 133

48 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Steinar Svardal Stavang 6944 STAVANG Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/2368-3/K2 - U63/SIST Ref.: Skjemanr.: Søknad om skjenkeløyve `Requiem for en tapt verden`- Westcon Vi syner til søknad datert , vedrørande skjenkeløyve for konsert " Requiem for en tapt verden". Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ved enkeltståande arrangement. Retningsliner for opningstid og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Byen vår Florø v/ Steinar Svardal gitt skjenkeløyve for alkohol inntil 22% den i høve konsert. Skjenkestad/areal er Westcon sin verftshall, som vist på innsendte kart. Skjenketid er frå kl kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt. Seinaste opningstid er kl for dagane fredag og laurdag. Ansvarlege for skjenking er Steinar Svardal, med Ida Sørdal som stadavløysar. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 500,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, Økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

50 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Anita Sunde Selhaugvegen FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1674-2/K2 - U63/SIST Ref.: Skjemanr.: Søknad om skjenkeløyve Vi syner til søknad datert om ambulerande skjenkeløyve for jubileumsfest. Flora bystyre har i sak 021/16 "Alkoholpolitiske retningsliner for Flora kommune for perioden " i punkt 3 delegert til rådmannen å godkjenne søknader om løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ambulerande skjenkeløyve. Retningsliner for opningstider og skjenketider gitt i punkt 5.5 i same sak skal gjelde. I medhald av alkohollova 1-6, 2. ledd vert Anita Sunde gitt skjenkeløyve for all alkoholhaldig drikk i høve jubileumsfest. Dato: Skjenkestad: Kystmuseet i Sogn og fjordane Skjenketid kl Alkoholhaldig drikk skal vera konsumert innan ½ time etter skjenketids slutt Ansvarlege for skjenking er Anita Sunde. Ansvarshavande for skjenking må sørge for tilstrekkeleg med vakthald, og at "Lov og Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk m.v." vert fulgt. Ein vil likevel minne om følgjande: Skjenkestyrar og stadavløysar skal ikkje nyte alkohol under arrangementet. Det godkjende skjenkeområde skal vere sikra med sone for skjenking, og det er ikkje høve til å ta med seg utskjenka alkohol ut av område eller medbragt alkohol inn på det godkjente skjenkeområde. Unge under 18/20 år må ikkje bli skjenka alkohol. Personar som må reknast som vesentleg /overstadig rusa må ikkje bli skjenka meir alkoholhaldig drikk, og personar som er til bry for andre på grunn av rus skal visast bort frå arrangementet. Skjenkegebyr er kr. 350,-. Faktura vert utsendt frå Flora kommune, økonomiavdelinga. Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata FLORØ / av 133 postmottak@flora.kommune.no Org.nr: MVA

52 FLORA KOMMUNE OMSORGSTENESTA Plan for handtering av avvik frå Fylkesmannen etter gjennomført tilsyn ved Flora Kommune, helse og omsorgstenester til personar med utviklingshemming mai Tilsynet påpekte eit avvik med underpunkt A til E. Avvik Kommunen sikrar ikkje forsvarleg planlegging og evaluering av tenestetilbodet, og heller ikkje brukarens rett til medverknad ved utforming av tenestetilbodet. Avvik frå: Helse- og omsorgstenestelova 4-1 og 7-1,jf.pasient- og brukarrettslova 3-1 til 3-3 jf. Forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta 6-9. A. Verksemda har ikkje hatt rutine for å revidere og oppdatere vedtak til brukarane i Bu og Miljøtenesta. Tilsendt dokumentasjon inneheld fleire vedtak som var fatta i 1997, og som ikkje var evaluert etter dette. I dokumentasjonen mangla det vedtak om tenester for 5 av 22 brukarar. Dei var lagt fram dokumentasjon som synte at sakshandsamingsprosessen var risikovurdert i Manglande evaluering av vedtak var ikkje vurdert som risikoområde. Dei tilsette og pårørande/verje opplyste om at kommunen er i gang med gjennomgang og evaluering av vedtaka til brukarane. Journalgjennomgang synte og det vart opplyst at avdelingsleiar og primærkontaktar er i gang med funksjonskartlegging(iplos) og utarbeiding av tiltaksplanar i CosDoc, og at dei nye vedtaka mellom anna vert utarbeidde på grunnlag av denne dokumentasjonen. Punkt A Alle brukarane i Von og Skridsholgate 7/9 har no oppdaterte og korrekt inndelte vedtak. Dette har vert ein prosess som vart starta hausten 2016 som ein del av arbeidet i samråd med Agenda Kaupang. Ein starta med oppdatert IPLOS kartlegging og med utgangspunkt i kartlagde behov vart det utarbeidd tiltaksplanar, og arbeidsplan. Vedtaka basert på kartlagt behov i samråd med verje/pårørande og brukar. Flora kommune har IPLOS vegleiaren som ein integrert del i kvalitetshandboka og den ligg tilgjengeleg på sikker sone for alle som skal nytte den. Det skal utarbeidast ny IPLOS og lagast arbeidsplan på kvar einskild ved endring av behov og desse endringane skal meldast i ein eigen registreringstype "80 melding". Gjennomgang av vedtak skal varslast skriftleg til den enkelte brukar ved verje. Brukar og/ eller brukar representert av verje skal få høve til å komme med innspel og tilbakemeldingar i denne prosessen. Primærkontakt skal vurdere og melde endra behov for tenester minimum ein gong per halvår. Dette vert tidfesta i årshjulet til avdelinga sin arbeidsplan. 52 av 133

53 FLORA KOMMUNE OMSORGSTENESTA Mål: Vedtaka til brukarane er jamleg evaluert og revidert slik at vedtaka til brukarane i Bu og Miljøtenesta er oppdatert i tråd med endring av behov. Ansvar: Utførar: Tiltak: Avdelingsleiar og tildelingsnemnd Primærkontakt Brukarane i bu- og miljøtenesta i Flora kommune har hatt vedtak av eldre dato som ikkje har vore inndelt i ulike tenestetypar slik dei skal vere. Omsorgstenesta byrja difor arbeidet med gjennomgang av desse hausten Alle brukarane i Von og i Skridholgate 7/9 har fått oppdaterte og korrekt inndelte vedtak. Det er utarbeida ny IPLOS og laga arbeidsplan på kvar enkelt. Gjennomgang av vedtak har vore varsla skriftleg til den enkelte brukar ved verje. Brukar eller brukar representert ved verje har fått høve til å komme med innspel og tilbakemeldingar i denne prosessen. Vidare arbeid blir å følgje rutinar med ansvar for evaluering/oppdatering behov registrert i IPLOS, meldt i fagsystemet, som igjen kan føre til evaluering av vedtak. Framdriftsplan: Evaluering Vedtaka vart ferdigstilt i juni Revurdering av ROS- analyse for sakshandsaming skal vere ferdig i ved utgangen av november. Ved behov og minimum 2 gang i året. B. Det vart opplyst at primærkontakt har ansvar for å oppdatere funksjonskartlegginga (IPLOS). I følgje verksemdas skriftelige rutine for primærkontakt har primærkontakt ansvar for å halde IPLOS oppdatert til ei kvar tid ved endring i brukar sitt funksjonsnivå. I registrering ved nytt vedtak. Dei tilsette har ulike forståing for når og kor ofte det skal utførast funksjonskartlegging av brukaren. Journalgjennomgangen synte, og dei intervjua opplyste at det ikkje var gjennomført jamlege IPLOS- kartleggingar, men at dei fleste av brukarane har fått ny vurdering i Punkt B Oppdaterte IPLOS kartleggingar er nødvendig for å få dokumentert og kartlagt endring i behov slik at vedtaka vert oppdatert i tråd med målsetting i punkt A. Mål: Ansvar: Utførar: Tiltak: Framdriftsplan: At IPLOS til ein kvar tid er oppdatert på brukar sitt funksjonsnivå, at primærkontaktar fortløpande fangar opp endringar og registrerer dei i journal og sender melding i registreringstype 80 i CosDoc, slik at leiar og tildelingsnemnd kan følgje opp og syte for at vedtak vert oppdatert. Avdelingsleiar og primærkontakt. Primærkontakt. Nytte eksisterande IPLOS rettleiar og oppdaterte rutinar knytt til IPLOS kartlegging ved endring av bistandsbehov. Gjennomgang av rutinane for primærkontaktar sitt ansvarsområde og tydeleggjere oppgåvene. Primærkontaktar skal ta IPLOS e-læringskurs. To gongar i året skal primærkontaktar i samarbeid med brukar, evt. pårørande og samarbeidande helsepersonell ta ny IPLOS kartlegging. I løpet av september skal gjennomgangen med primærkontaktar gjennomførast og plan for halvårleg gjennomføring av IPLOS kartleggingar leggast i årshjul. Innan utgangen av av 133

54 FLORA KOMMUNE OMSORGSTENESTA skal alle primærkontaktar ta IPLOS e-læringskurs. Evaluering Avdelingsleiar sikrar ved månadleg gjennomgang av journal at alle har oppdaterte IPLOS kartleggingar. Rapportering til Pleie og omsorgssjef i kvar månadsamtale. Alle skal framlegge kursbevis for gjennomgått e-læringskurs. (Registrerast i kompetanseplanen) C. Kommunen har rutine for at det skal søkast om IP og koordinator til koordinerande eining. Det vart opplyst at Bu- og miljøtenesta ikkje har som praksis å gje alle brukarane som kan ha rett til IP eit tilbod om slik plan. Journalgjennomgang synte, og det vart opplyst at ingen av brukarane har utarbeidd IP. Det vart opplyst at det er søkt om IP for to av brukarane. Punkt C Ingen av brukarane i dei to bustadane som var kartlagt i tilsynet hadde verken koordinator eller I-plan, to av dei hadde søkt. Samla for heile Bu og miljøtenesta har 11 vedtak om I-Plan Mål: Ansvar: Utførar: Tiltak: Framdriftsplan: Evaluering Alle brukarane skal få informasjon om og tilbod om å få hjelp til å søkje om å få IP og koordinator, slik at dei som ynskjer det og har behov for IP og/eller koordinator får ivaretatt sine behov. Avdelingsleiar og primærkontakt. Primærkontakt. Informere om Koordinerande eining i kommunen og om høve til å søkje om koordinator og I-plan. Det skal dokumenterast i journal både at informasjon og tilbod om hjelp til å søkje koordinator og I-plan er gjeve. Dersom brukar eller verje ikkje ynskjer det skal det og dokumenterast i journal til den einskilde. I førstkommande ansvarsgruppemøte og seinast innan utgangen av 2017 skal alle ha fått tilbod om å søkje IP og koordinator. Avdelingsleiar sikrar ved månadleg gjennomgang av journal at alle har fåttinformasjon og tilbod om hjelp å søkje IP og koordinator. Rapportering til Pleie og omsorgssjef i kvar månadsamtale. (Vedlegg. Mal for månadssamtale) D. Bu og miljøtenesta har ikkje rutine for gjennomføring av samarbeidsmøte/ansvarsgruppemøte, og har ikkje gjennomført jamlege møte. Det vart opplyst at det vert kalla inn til ansvarsgruppemøte for nye brukarar, ved behov eller når pårørande ber om det. Det vert ikkje alltid skrive referat eller dokumentasjon som syner at det er gjennomført samarbeidsmøte i april/mai 2017 for nokre av brukarane, der referata er ført i brukaranes journal. Punkt D Tenesta har hatt ulik praksis for gjennomføring av ulike møter, kven som er deltakarar og om det systematisk vert skrive referat. Ny rutine er ferdig utarbeidd i samarbeid med alle leiarane i omsorgstenesta. Rutina er gjennomgått i nettverksmøte og lagt i kvalitetshandboka. Vidare arbeid er å sikre at den blir fylgt og implementert. 54 av 133

55 FLORA KOMMUNE OMSORGSTENESTA Mål: Utarbeidd rutine for ulike møter er følgt slik at møte, møtefrekvens, innhald, deltakarar og dokumentasjon av ulike møte sikrar at brukarmedverknad er ivaretatt samt sikre tilsette sine behov for mottak og deling av informasjon og at dette er dokumentert i referat. Ansvar: Utførar Tiltak Evaluering Pleie og omsorgssjef i samarbeid med avdelingsleiar Kvalitetsgruppa har ansvar for å koordinere innspel og utarbeide rutina i samarbeid med leiarane. Utarbeiding og iverksetting av rutine for ulike møter, ansvarleg, innhald, referat og hyppigheit. Iverksetting av rutine og fast evaluering i månadssamtalar. Avdelingsleiar deltek i ansvarsgruppemøter og tar ansvar for at det vert skrive referat Kvar månad som eit punkt i månadsrapport og samtale mellom Pleie og omsorgssjef og avdelingsleiar. Månadsrapporten er ein del av den kontinuerlege internkontrollen i tenesta. (Vedlegg. Mal for månadssamtale) Framdriftsplan for haust 2017 Juni/Juli August September Oktober November Desember Utarbeide rutine på ulike møte, ansvarleg, innhald og hyppighet. (ferdig) Iverksetting av rutine med gjennomgang på nettverksmøte. (ferdig) Implementering av rutine. Legge inn i årshjul i arbeidsplan at ein skal kalle inn til ansvarsgruppemøter i tråd med rutinar x 2 pr år. Evaluering av rutine ved fast månadsamtale avdelingsleiar og Pleie og omsorgssjef. Felles evaluering på Nettverksmøtet at det fungerer slik det står i rutina. E. Det vart opplyst, og stikkprøve synte at brukaranes tiltaksplan/vekeplanar vert drøfta og oppdatert i husmøte. Brukarane deltek ikkje i desse møta. Punkt E Ved gjennomføring av ny rutine "Rutine for samhandlingsmøter internt i omsorgstenesta" der målet er: Føreseiande og god dialog med brukar, pårørande og samhandlingspartar ved helse og omsorgstenesta" vil gjennomgang av tiltaksplanar i saman med brukar og verje/pårørande verte ivaretatt. Mål: Ansvar: Utførar: Tiltak: Brukarmedverknad er ivaretatt ved gjennomgang av tiltaksplanar saman med brukar, verje/pårørande i ansvarsgruppemøter minimum to gongar i året. Nye behov og ønskje om tenester er journalført og det er utarbeidd søknad om teneste i samarbeid med brukar/verje/pårørande. Avdelingsleiar og primærkontakt. Primærkontakt. Sikre at tiltaksplanane vert gjennomgått i ansvarsgruppemøter minimum to gongar i året. Nye eller endra behov for tenester må journalførast og det må utarbeidast søknad 55 av 133

56 FLORA KOMMUNE OMSORGSTENESTA om teneste i samarbeid med brukar/verje/pårørande. Framdriftsplan: I førstkommande ansvarsgruppemøte og seinast innan utgangen av 2017 skal alle tiltaksplanar vere gjennomgått i lag med brukar og verje/pårørande. Evaluering Første evaluering i desember 2017, deretter følgje årshjul. Framtidig evaluering Årshjulet under er ei oversikt for når dei ulike tiltaka skal evaluerast for å sikre at tiltaka vert følgt opp kontinuerleg og blir innarbeidd i det daglege arbeidet for å trygge og gje kvalitetsmessige gode tenester med oppdaterte kartleggingar, dokumentasjon og vedtak til brukarane i tråd med rutinar og regelverk. Fleire av prosessane vert gjennomført kontinuerleg. Årshjulet er ein plan for å sikre at dette vert gjort. Årshjul Evaluering av tiltak for å sjå til at ein har oppnådd sette mål. Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des A Evaluere målsetting om at vedtaka til brukarane er jamleg evaluert og revidert slik at vedtaka til brukarane i Bu og Miljøtenesta er oppdatert i tråd med endring av behov. x x B Evaluere målsetting om at IPLOS til ein kvar tid er oppdatert på brukar sitt funksjonsnivå, at primærkontaktar fortløpande fangar opp endringar og registrerer dei i journal og sender melding i registreringstype 80 i CosDoc, slik at leiar og tildelingsnemnd kan følgje opp og syte for at vedtak vert oppdatert. x x C Evaluere målsetting om at alle brukarane skal ha fått informasjon og tilbod om å få hjelp til å søkje om å få IP og koordinator, slik at dei som ynskjer det og har behov for IP og/eller koordinator får ivaretatt sine behov. x x D Evaluere målsetting om at utarbeidd rutine for ulike møter er følgt slik at møta vert halde i tråd med rutine og at det vert skrive x x x x x x x x x x x 56 av 133

57 FLORA KOMMUNE OMSORGSTENESTA referat. E Evaluere målsetting om at brukarmedverknad er ivaretatt ved gjennomgang av tiltaksplanar saman med brukar, verje/pårørande i ansvarsgruppemøter minimum to gongar i året. Nye behov og ønskje om tenester er journalført og det er utarbeidd søknad om teneste i samarbeid med brukar/verje/pårørande. x x Pleie og omsorgssjef har eit overordna ansvar for at tiltaka vert følgt opp slik at korrigerande tiltak og mål for forbetringsabeidet blir nådd. Kvar månad blir det utarbeidd ein skriftleg rapport frå avdelingsleiarane før fast møte som ein del av internkontrollen i tenesta. Dersom det er spørsmål til framdriftsplan for lukking av avvik og/eller behov for ytterlegare opplysningar ta kontakt med underteikna. Med helsing Ragnhild Holm Pleie og omssorgssjef Vedlegg: 1) Oppdaterte vedtak i Von 2) Oppdaterte vedtak i Skridsholgate 3) Rutinar og verktøy: a. Rutine for ulike samhandlingsmøter internt i omsorgstenesta. b. Utdrag frå kvalitetshandboka med lenke til IPLOS rettleiar og informasjon c. Rutine for å registrere nytt /endra behov. d. Revurdering av vedtak og hastesaker. e. Rutine for heime vurderingsbesøk 57 av 133

58 FLORA KOMMUNE OMSORGSTENESTA f. Mal for månadsrapport g. Rutine for handsaming av søknad om personleg koordinator eller IPlan h. Rutine for utarbeiding av vedtak om personleg koordinator/ individuell plan. 58 av 133

59 Fra: Solvang Anita Sendt: 29. august :05 Til: Stavø Norunn Kopi: Holm Ragnhild Emne: Tilsyn Fylkesmann- plan for lukking av avvik Vedlegg: Tilsyn Fylkesmann- plan for lukking av avvik.doc Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Fullført Hei Etter avtale vedlagt ligg framdriftsplan for lukking av avvik i Bu og miljøtenesta. Dokumentet med vedlegg vil bli overført til Fokus/ Web sak og sendt via BEST i dag. Med helsing Anita 59 av 133

60 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Nina Eren Liseth Storebru 6940 EIKEFJORD Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1929-2/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Utvida skjenkeareal for In-spire as Eikefjorddagane Viser til dykkar søknad om utvida skjenkeløyve ved arrangement "Eikefjordsdagane 2017" ved In-Spire. Vedtak: In-Spire v/ Nina Liseth vert i medhald av 1-6, 2. ledd, 2. setning, 1-7 a, 4-2, 1. til 4. ledd og 4-7 «Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk», gjeve løyve for skjenking av alle sortar alkoholhaldig drikk på omsøkt og godkjend skjenkeareal. Utvidinga av skjenkeareal gjeld for fredag 18. august til søndag 20. august mellom kl. 11:00 24:00. Elles gjeld dei vilkår som er gitt ved opphavleg løyve. Vi ønskjer dykk lykke til med arrangementet. Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Kopi til: Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 60 av 133

61 Kopi til: Nordfjeldske Kontroll AS 7282 BOGØYVÆR Politiet i Sfj. Operasjonssentralen Vår ref.: /17/1929//525 Side 2 av 2 61 av 133

62 FLORA KOMMUNE INFORMASJON OG SERVICE Kåre Ola Hukset Breivikvegen FLORØ Vår ref. Dykkar ref. Dato: 17/1473-2/K2 - U63/IRLØ Ref.: Skjemanr.: Utvidea skjenkeløyve , 25 års-jubileum Viser til dykkar søknad med kartskisse om utviding av skjenkeområde til å gjelde skjenking i telt på Trovikkaia dersom dårleg vær. Det skal kun vere tilgang frå Hjørnevikbua. Florø Restaurantdrift as v/kåre Ola Hukset, vert i medhald av 1-6, 3. ledd,1-7 a, 4-2, 3. og 4. ledd, siste setning og 4-4, 2. ledd, 4-3 og 4-7 i Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk, gjeve løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk ute på eit avgrensa område på nordsida av bygget. Det godkjende område skal forut for opning vere sikra med sone for skjenking, samt vere sikra med forsvarleg inngangsparti og med tilstrekkeleg vakthald. Det skal ikkje vere høve til å ta med seg utskjenka alkoholhaldig drikk utanfor det godkjende skjenkeareal. Det er heller ikkje høve til å ha med seg medbrakt alkoholhaldig drikk inn på det godkjende Denne utvidinga av skjenkeområde gjeld for konsert den Feiring av 25 års jubileum. Viser elles til dei vilkår som vart sett ved tildeling av ordinært løyve. Lukke til med arrangementet! Med helsing Møyfrid K. H. Ellingsund informasjonsleiar Irene Løken sakshandsamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Postadr.: Besøksadr: Telefon / faks: Bankgiro: E post: Markegata / postmottak@flora.kommune.no 6905 FLORØ Org.nr: MVA 62 av 133

63 Vår ref.: /17/1473//525 Side 2 av 2 63 av 133

64 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 037/17 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Stavø 14/2377 HSO rapport januar- september 2017 Framlegg til vedtak: Rapporten vert tatt til vitande Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. 64 av 133

65 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: HSO rapporten er ei orientering til Levekår frå dei 5 ulike tenestane i helse,- sosial og omsorg. 32T HSO rapport til Levekårsutvalet jan-september av 133

66 HSO Rapport Januar september 2017 Levekårsmøte av 133

67 SENTRALE FØRINGAR Ny strategi for god psykisk helse Psykisk helse som likeverdig del av folkehelsearbeidet er eit av hovudmåla i regjeringen si nye strategi for god psykisk helse. Unge vert peika ut som viktigaste målgruppa. Mange barn og unge slit med psykiske helseutfordringar i ulik grad, og kvart femte barn eller unge har så betydelege plagar at det går utover dagleg fungering. Det vil komme ein eigen opptrappingsplan, med utgangspunkt i denne strategien. Opptrappingsplanen skal dekke helsefremmande og førebyggende tiltak og behandlings- og oppfølgingstilbodet til barn og unge, både i folkehelsearbeidet og kommunale psykiske helsetenester. Rask psykisk helsehjelp For å styrke det psykiske helsetilbodet i kommunen for personar med mild og moderat angst og depresjon satte Helsedirektoratet i gang Pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp i Målet med Rask psykisk helsehjelp er å auke andelen av mennesker med psykiske lidingar som får profesjonell hjelp. Behandlinga skal redusere symptom og auke funksjon og livskvaliteten for dei som mottek hjelp. Satsinga har vore ein stor suksess og det er intensjonen til helsedirektoratet at tilbodet vert landsdekkande. Nye midlar til etablering av Rask Psykisk Helsehjelp, vert lyst ut i Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Regjeringa vil mellom anna auke kompetansen og etablerer faste rutinar knytt til avdekking og kartlegging av rusproblem. Auke merksemda om eldre og rus Rundskriv I , Om å utrede potensialet for rehabilitering. Regjeringa ønsker å skape helse- og omsorgstenester som bidreg til at den enkelte får mulegheit til å leve aktive og mest muleg sjølvstendige liv. Det skal vere auka fokus på meistring i kvardagslivet og på den enkelte sin erfaringskompetanse. Helse- og omsorgsdepartementet anbefalar kommunane, med bakgrunn i rundskrivet, til at rehabiliteringspotensialet alltid skal utgreiast før det vert sett i verk kompenserande tiltak og tenester. Helsedirektoratet har lagt ut til høyring"veileder om kommunes oppfølging av pasienter og brukere med store og sammensatte behov", som er ei brukargruppe vi ser er aukande i vår kommune og som utfordrar oss på tvers av tenestene. LOKALE EVALUERINGAR Leiarutdanning Alle leiarane i helse, sosial og omsorgstenesta skal i september starte på 4 nye moduler i leiarutdanning i regi av Høgskolen i Innlandet. Fokus i første modulen er "Juss for ledere i helse og omsorgstjenesten." Vågsøy kommune deltek med 10 leiarar Studiet er finansiert av ou midlar. 67 av 133 2

68 NYTT FRÅ TENESTANE BARN OG UNGE: (Barnevernstenesta, Helsestasjonen) Tenesta Barn og unge fekk ilag med tenesta Helse tildelt 1,5 mill i prosjektmidlar som skal rettast mot tidlig innsats og førebygging. Så langt i år har vi nytta midlane til å delta på Tidlig Inn, ei kursrekke som Bergensklinikkane står ansvarleg for. Deltakarar har vore helsesøstre, jordmødre, fysioterapeut, barnevern, helsestasjonslege og nokre barnehagar. Kursinga skal vare ut I tillegg har prosjektmidlane vore nytta til kjøp av materiell og kursing i psykologisk førstehjelpsskrin retta inn mot lærarar som underviser i femteklassetrinnet i Flora kommune. Det er kjøpt inn materiell til barnehagane og tilsette i barnehagane vert kursa i løpet av hausten. Barnevernstenesta har tilsatt Ika Nesse på tildelte lønsmidlar frå KF Innvandrersenter. Planlegginga rundt korleis lage gode informasjonssystem og dialogfora med innvandrergruppene, er godt i gang. Samarbeidet mellom Flora kommune, RVTS og RBUP i høve opplæring av foreldrerettleiingsmetoden De Utrolige Årene, er starta opp. Flora kommune har fire tilsette som deltek. Programmet er multikulturellt som vil sei at det er ein metodikk som kan nyttast uansett kulturell bakgrunn. Tenesta Barn og unge har fire tilsette som deltek i opplæringa. Barnevernstenesta har tilsett ny merkantil/ sekretær, då Jofrid Ospedal har pensjonert seg etter 38 år som arbeidstakar i Flora kommune. Bekymringsmeldingar til barnevernstenesta: Tal meldingar Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep pr Okt Nov Des Totalt av 133 3

69 2017 Progn Budsjett Avvik Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Barn og Unge 9010 Lønn og sosiale kostnader Forbruk drift Kurs,reiser og transport Bygg,drift og avgifter Innkjøp og anskaffelser Interne overføringer Kjøp av tenester Overføringar/tilskot Finansutgifter Salsinntekter Refusjoner Rammeoverføring 9900 Finansinntekter( bundne fond) Sum Prognosetabell: Tenesta Barn og unge melder om eit budsjett i balanse. OMSORG Tenesta opplever eit auka pleiebehov hos pasientane, dessverre per idag ikkje mogleg å få rapportar som dokumenterer det. Fleire alvorleg sjuke som ynskjer å bu heime der tenesta må gje hjelp i pasientens heim. Kortare liggedøgn på sjukehuset Mange tilsette med helseutfordringar, mykje tilrettelegging i form av innleie av vikar til å utføre det den tilsette ikkje kan. Får tilskot frå NAV, men det dekkar ikkje dei faktiske kostnadane. ØH døgn, rus/psykiatri Tilbod til denne gruppa starta opp frå i det ordinære kommunale akutt tilbodet på Furuhaugane. Framleis ikkje nytta. Framtidas bu og miljøteneste Nye stadlege leiarar er på plass frå : Ivar Øien Marthe Osland Aarberg Linda Lundebrekke. 69 av 133 4

70 Lasse Seim er gått over i ei prosjektstilling knytt opp mot framtidig bruk av Miljøhuset og avslutta som avdelingsleiar i bu og miljø. Basert på vedtaka brukarane har om behov for tenester skal bemanningsplanar og behov for tilsette/turnusar byggast opp. Samtalar med alle ufaglærte der vi ynskjer at dei skal ta fagbrev eller høgskuleutdanning, for å ha kompetanse til å arbeide i tenesten. Informasjons/innspillsmøte med alle tilsette og til pårørande/vergar i midten av oktober. Traineeordning for sjukepleiarar Flora kommune ved omsorgstenesta og Leni Klakegg koordinerer Trainee ordninga i neste 2 årsperiode. Traineeordninga starta med 6 traineer juni Koordinator skal delta med erfaringsutveksling rundt traineeordniniga hos Helse Møre og Romsdal, Ålesund og Høgskulen i Namsos før jul. Etikk Einar Aadland ved Fakultet for teologi, diakoni, ledelsefag ved Vitenskapelig institutt for Diakoni i Oslo, var forelesar på leiarsamlinga for alle leiarane i kommunen. Tema var "Kva er etisk refleksjon og kva er det godt for" Systematisk etisk refleksjon ut i dei 12 ulike avdelingane, etikknettverk og Verdikafe held fram som før. Kvalitet Det vert systematisk jobba med kvalitet i forhold til oppdaterte rutinar og implementering av dei i dei ulike avdelingane. Flora kommune deltar i regi av Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenestar (USHT) i eit nettverk for eldremedisin, der fokus er "Rett legemiddelbruk på sjukeheim og heimetenestar". Dette er ein del av det Nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Etter samlingane i nettverk, har Flora kommune interne samlingar for å sikre implementering av det viktige forbetringsarbeidet i dei ulike avdelingane. Her deltek kommuneoverlegen. Vidare har vi fokus på å forbetre og utvikle kompetanseplanar i alle avdelingane i omsorgsstensta. Det er viktig arbeid for å ha fokus på kva kompetanse vi har og kva vi vil trenge framover. Tildeling av tenester Det har vore stor etterspurnad/søknadar på institusjonsplassar (kort/langtid) sidan siste veka i januar. Alle plassane på både Furuhaugane og Flora omsorgssenter samt alle romma i Eikefjord har vore i bruk. I periodar har langtidsavdelinga på Furuhaugane omsorgssenter hatt ein pasient i overbelegg. Det er også stort press på dagtilbodet. Per september har omsorgstenesta 1 ledig omsorgsbustad å tildele. 5 hyblar i sokkeletasjen på Furuhaugane omsorgssenter/jacob Sandeveg 3 skal vere ferdigstillit i veke 39. Ein arbeidar med å utarbeide rutinar for bruken av desse. Docen2- kriterium for tildeling av heildøgnsbemanna omsorgsbustadar (HOD) er under arbeid og skal handsamast i Levekårsutvalet den På søknadslista er det 82 søknadar per , av desse er det 7 søknadar om langtidsopphald i institusjon. Av desse 7 er 4 personar inne på ulike korttidsopphald. I tillegg til nye søknadar, tek ein unna revurdering av vedtak fortløpande (gjeld 70 av 133 5

71 heimetenestene) og gjennomgang av vedtak i bu- og miljøtenesta. Det er så langt i år handsama 472 saker i tildelingsnemnda. Forskrift om venteliste for institusjonsplass Omsorgstenesta har per i dag ein person på venteliste. Gjeld plass på skjerma avdeling. Gjennomført tilsyn med Bu og miljøtenesta Det ble gjennomført tilsyn med helse og omsorgstenestene til personar med utviklingshemming i Flora kommune 15. og 16. mai Tenesta fekk 1 avvik med merknadar og plan for lukking av avviket er sendt Fylkesmannen innan fristen ( Sjå eigen plan for lukking av avvik) Kvardagsrehabilitering Alle heimetenesteområda har tilbod til sine brukarar om kvardagsrehabilitering i samarbeid med fysio/ergo. I tillegg er det naudsynt å fokusere på kvardagsmeistring for å kunne bu heime lengst mogleg. Rekruttering til tenesta Per september har Omsorgstenesta ledig: 2 100% faste sjukepleiarstillingar 1 100% vikariat sjukepleiar 1 100% faste stillingar for fagarbeidar omsorg Søknadsfrist og det betyr mykje for tenesta å få inn rett kompetanse. Det er stor auke i tal pasientar med omfattande og komplekse pleiebehov. Velferdsteknologi i omsorgstenesta STATUS: Hospital IT kjem til Florø 11. september for å presentere systemet sitt. Best pasientvarslingssystem har hatt presentasjon i regi av Skanska Docen 2. Imatis samhandlingsverktøy leverandør har vert i Florø og hatt presentasjon. Har henta inn pristilbod. Spider - arbeidsplan og køyreruter. Anbefalt i nasjonal gevinstrealiseringsrapport. Har henta inn pristilbod Multidosedispenser - Hatt demonstrasjonsbesøk av leverandør. GPS hatt to i bruk fram til no i år. Ein brukar i heimetenesta og ein brukar i institusjon. Nettbrett med CosDoc + frå des.16. Journal og arbeidslister. Tatt i bruk i alle heimetenestene, Kirkeparken og Tiltakstenesta (til prosjekt). 71 av 133 6

72 Digitale tryggleiksalarmar (Analoge alarmar er snart bytta ut 5 igjen i kommunen). Tilkobla enheter: o Gulvmatte med alarm framfor seng. o Alarm med talekontroll. Safemate - tryggingsalarmar for tilsette (Tiltakstenesta og BUM 2) Pilledispenser (Pilly) tilgjengelig for utprøving (2 stk), pr. dato er ein i bruk. Brosjyre om velferdsteknologi er tilgjengeleg og blir tatt med i førebyggande heimebesøk. 20 omsorgsbustader med tryggingsteknologi Eikefjord, (dør alarmar, trekkesnorer, sengevaktar, brannvarslar- kan koplast på smarthus bus-system) Dagtilboda har: o Trimsykkel tilknytt videoskjerm. o Spill og aktiviseringsteknologi xboks med spill og kamera (FLOMS). Institusjonane har 2 el-sykkel type Rickshaw. Identifikasjonskort for tilsette ( Heimetenestene har, planar om fleire avdelingar) Adgangskontroll med kort og kode for å komme inn på medisinrom. (Furuhaugane no, planar om bredding) Risiko og sårbarheitsanalyser Vald og truslar I følgje Arbeidstilsynet er det ein aukande risiko for vald og truslar i arbeidslivet både i Norge og internasjonalt. Omsorgstenesta er i gang med arbeidet å utarbeide risiko og sårbarheits analyse for alle avdelingane. Vald - er ei kvar handling som har til mål å føre til fysisk eller psykisk skade på ein person. Vald innebere også skadeverk på inventar og bygningar. Truslar er verbale angrep eller handlingar som tek sikte på å skremme eller skade ein person. Offentleg administrasjon for velferdstenester, institusjon og heimetenester er i følgje "Faktabok om arbeidsmiljø og helse" utsette næringar. Dei mest utsette yrkene er vernepleierar, sjukepleierar, pleie- og omsorgsarbeiderar, sakshandsamerar og leiarar innan helse og tenesteyting. Personvern 72 av 133 7

73 Norge får nye personvernreglar frå mai 2018 i nytt EU direktiv. Kommunane får strengare reglar og plikter enn før. Datatilsynet anbefaler verksemda å sette auka fokus på personvern for å ha alt på plass til det nye direktivet trer i kraft. Det blir peika på frå datatilsynet at kommunal sektor ikkje har gode nok risikoanalysar og internkontroll. Omsorgstenesta er starta med ein gjennomgang av eksisterande rutinar. Dersom tendensen held seg vil vi lande på eit resultat omtrent tilsvarande av 133

74 All overtid skal frå september av godkjennast av Pleie og omsorgssjef. Tiltak for å redusere overtid er meir stabil personalgruppe og få tilsett rett og nok kompetanse. Det er satt i verk tiltak for å få til dette gjennom utlysning av stillingar og turnusendringar. Som tabellen viser er snitt sjukefråvær marginalt høgre no enn førre år. Det jobbast kontinuerleg med tiltak for reduksjon på dei avdelingane med høgast fråver over lang tid. Omsorgstenesta jobbar tett med NAV arbeidslivssenter. Statistikk i forhold til tenesteproduksjon og tal brukarar: Merknad til rapportane: Omsorgstenestai fekk ny versjon av fagsystemet CosDoc før sommaren og ACOS som er leverandør har lagt om heile fagprogrammet til eit nytt "dataspråk". Det har vert ein stor jobb som har ført til at vi for tida ikkje har ein tilfredstillande rapportgenerator. Vi har fått i test ein ny rapport som vi jobbar med for å kunne trekke ut noko data av 133

75 Heimetenestane Heimetenestene har fortsatt stor utfordringar og har gått med ekstra lister, grafen over gir ei forklaring på kvifor ekstra lister har vert nødvendig. Vi ser ein liten nedgang i frå gjennomsnittet i 2016 som var 70% brukartid og 30 % anna tid. " Ansikt til ansikt tid" (ATA - tid) viser kor stor del av ramma som vedtakstimane tek. Den starta ein del kommunar eit nasjonalt prøve prosjekt som ser på statleg finansiering av omsorgstenester basert på vedtakstimar. Finansiering er basert på 60% ATA tid og 40 % anna tid. Merknad: Dersom det blir nytta ressursar ut over ramma vert % ATA tid endra i tråd med nytta ressurs. Brukargruppa i heimetenestene Diagrammet over syner aldersgruppene som tek imot hjelp frå heimetenestene. 75 av

76 Institusjon Grafen syner bruk av 91 tilgjengelige institusjonsplassar inkludert KAD sengane i Tabellen over syner gjennomsnittleg pleiefaktor på institusjonane. KAD Des Nov Okt Sep Aug Jul Jun Mai Apr Mar Feb Jan 2016 Døgnopphald belegg i prosent % KAD psyk KAD soma Prosent Belegg i KAD sengane var 28% i 2016 ( nasjonalt var belegget 30%). Det har vert ein nedgang i bruk av KAD sengane i KAD til rus og psykiatri vart starta opp men har ikkje vert i bruk hittil i år. 76 av

77 Brukargruppa i institusjon Bu og miljøtenesta Arbeid med å gje brukarane med eldre vedtak differensierte og individuelt tilpassa vedtak der helsehjelp og braktisk bistand og opplæring som er definert er kome godt i gang. Som følgje av arbeidet med vedtaka og utfordring med rapportar i CosDoc er det ikkje ferdigstilt rapport for tildelte heimetenester i Bu og miljø. Figurane under syner utvikling av tildelte timar for ulike avlastande og aktiviserande tiltak 77 av

78 . Brukargruppa i Bu- og miljøtenesta Den største aldersgruppa som får tenester i bu og miljø er mellom 18 og 49 år av 133

79 Forklaring budsjettprognose Prognose avvik 8541' Henta frå tabell ovanfor Inv midlar ' Kostnader som skal over frå drift til investering Fondsavsetting -2700' Avsett i fjor, blir inntektsført i år Kompetansemidler mm Høgst usikker pga ikkje fått svar på søknad enda Ytterlegare innsparing -500 Høgst usikkar lønsutgiftar Tilbakef FM (prosjekt) 555' Gjeld m.a. prosjektmidlar helsearbeid/rus = Påverknad rekneskap -3411' Reduserer forventa overforbruk Korrigert prognose avvik 3 630' Andre moment som vil påvirke rekneskapen for nye avdelingsleiarar 800' Bu- og miljø, alle startar Nytt tiltak Jac Sandeveg 500' Mindre oppbemanning enn tidlegare signalisert Innsparing løn -295' LS 4 mnd, går over i prosjektstilling "Nye Miljøhuset" Etterbetaling risikotillegg 730' Skridsholgt 7/9, ref lokale forhandlingar =Endring 1735' Belastar rekneskapen yttarlegare Ny korrigert prognose 5365 Forventa overforbruk 2017 Kommentar til økonomirapport/prognose Omsorgstenesta rapporterer eit overforbruk som tiltross for strenge tiltak kan bli på 5 mill. ( sjå økonomirapport nr 6 og 7 frå omsorg) Det er alvorleg og pregar organisasjonen og det jobbast kontinuerleg med tiltak for å redusere overforbruket. 79 av

80 TILTAKSTENESTA Tenesta har i perioden hatt fleire tunge saker med unge med eit omfattende tenestebehov. Det vert i større grad tilvist unge med relativt store utfordringar, heilt ned i 14 års alder. Det å jobbe med så unge mennesker i krise er krevande og stillar andre krav til personalet enn tidlegare. Det vert aktivt jobba med å utvikle gode rutinar for samhandling i disse sakene, både intern i kommune, med fastlegar og mellom dei ulike tenestenivå. For å møte statleg føring på rusfeltet med tidleg intervensjon, er det etablert fast drøftingsfora mellom tiltakstenesta, NAV og politiet. Fokus er erfaringsutveskling og førebyggande arbeid på rusfeltet. Gruppa møter formelt første gang i september. Statistikk visar at rusavhengige lever lenger, men på dreg seg gjerne kronisk sjukdom og generelt dårleg helse. På det etablerte rusfeltet jobbar tenesta godt med stabiliserande tiltak for å auke livskvalitet og psykisk og fysisk helse, redusere kriminalitet og førebygge funksjonstap. Ein rekke undersøkingar viser at forekomsten av posttraumatisk stressliding (PTSD) er høg i grupper med barn og unge med flyktningbakgrunn. Tiltakstenesta har etablert gruppetilbod for einsleg mindreårige flyktningar, i samarbeid med KFI. Tilbodet vil fortsette og utviklast vidare, etter ein samtalemodell som er utvkla av senter for krisepsykiatri i Bergen. Fokus er handtering av savn, sorg og traumeerfaring Tiltakstenesta har i 2017 hatt døgndrift, knytt opp til nyetablering i kommunal bustad. Det er viktig at det vert tatt ein overordna avgjersle på om Flora kommune skal ha døgnbemanna rusog psykiatritenese, eller om ei skal gå tilbake til den opprinnelege modellen. Tenesta styrer mot økonomisk balanse Teneste: Rekn Rekn Rekn Rekn Rekn Rekn Rekn Prog Prog Prog Prog Prog Prognose Budsjett Avvik Avvik Forbruk 540 Tiltaksteam Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des kr % % 9010 Lønn og sos utg % 68 % 9100 Forbruk drift % 67 % 9150 Kurs,reiser,transport % 56 % 9180 Bygg,drift,avgifter % 62 % 9200 Innkjøp % 67 % 9290 Interne overføringar Kjøp av tenester Overføringar/tilskot % 9500 Finansutgifter Salsinntekter % 46 % 9700 Refusjonar % 49 % 9800 Rammeoverføringar Finansinntekter Sum % 72 % 80 av

81 NAV Bustad NAV har ansvaret for å finne midlertidig butilbod til dei som ikkje klarar dette sjølv. Midlertidig butilbod skal avhjelpe akutt bustadløyse og er ikkje meint å vare over tid. NAV kontoret må skaffe konkret og tilgjengeleg butilbod. NAV har behov for fleire kommunale bustadar. Dei brukarane som ikkje klarar å skaffe seg bustad sjølv treng hjelp frå NAV, ikkje berre til ein midlertidig bustad, men til å få seg ein permanent bustad. Prioriteten framover må vere å få skaffa tilvegs nye eigna bustadar til vanskelegstillte, desse bustadane må vere rimelege og må ligge sprett i kommunen. Bustadkontoret vart oppretta den NAV og bustadkontoret skal utarbeide felles rutiner for samarbeid og tildeling av bustadar. Vi ser alt at kommunale bustadar vert godt nytta og at NAV sine brukarar får tilbod om kommunal bustad raskare enn før. Utfordringa er framleis eigna bustadar til dei mest vanskelegstillte. Rus NAV Flora har søkt fylkesmannen om tilskot til kommunalt rusarbeid. I juli fekk vi svar på søknaden om at vi har fått tilskot. NAV har fått slikt tilskot i tre år med føresetnad om at kommunen videreførar satsinga etter at tilskotsmidlane er brukt opp. Ruskoordinatoren er ressursperson i kontoret og har eit ekstra ansvar for samhandling med andre tenester og utarbeiding av rutiner. Lara tilbodet har vore godt nytta heile Brukarane arbeider i all hovudsak med å pusse opp ein båt, men også andre reperasjonar og mekaniske jobbar vert gjort i garasjen på Planteskulen. Flyktningarbeid/innvandrarar Prosjektet forbetring av introduksjonsprogrammet er kome godt i gang. Det er tilsett ein jobbspesialist på innvandrersenteret som skal arbeide for at fleire av dei busette innvandrarane kjem seg ut i lønna arbeid. I det vidare arbeidet vert det sett på korleis dei busette skal verte gode nok i norsk til å kunne søkje seg arbeid. NAV har starta opp gruppeoppfølging på innvandrersenteret. Tema i gruppa er jobbsøking, økonomi, forventningar frå arbeidsgjevarar m.m. Vi registrerar at vi har ein del registrerte flyktnignar som kan så lite norsk at vi ikkje kan sjå at dei kan få seg arbeid. Eit av punkta prosjektet vil arbeide vidare med er om det er mogeleg å få istand eit kommunalt arbeidstilbod til denne gruppa. Dette for at dei skal ha ein meiningsfull kvardag og forbetre norsk kunnskapane sine. Ungdom NAV kontret har handheva aktivitetskravet sidan januar Vi har fått eit godt system på oppfølginga av ungdomane og resultata er gode. Vi køyrer fast gruppeoppfølging der ungdomane får lære seg korleis dei presenterer seg, søkjer jobbar m.m. Vi ser at 81 av

82 gruppeoppfølging er ein god metode for denne brukargruppa. Vi ynskjer oss betre fasilitetar til å halde gruppeoppfølging og ynskjer å sjå på arealet vi har i 1. etg. Det er behov for eit lokale der vi kan køyre faste gruppeoppfølgingar og då for fleire brukargrupper. Sjukefråværsoppfølging Kontoret strevar med å nå sine måltal i høve dialogmøte 2. Hittil i år har vi eit snitt på 71%, men dei to siste månadane har vi klart å gjennomføre høvesvis 60 og 40%. Kontoret må framover ha sterkare fokus på dette. Det er store forventningar om samarbeid på tvers av kontora i regionen, vi har ikkje kome fram til noko ny måte å organisere dette arbeidet på, framover vil dette få større fokus. Tilsette Kontoret har fått auka statlege ressursar. Det er lyst ut tre jobbspesialiststillingar og ein stilling knytt til oppfølging av ungdom under 30 år. Kontoret får framover ledige stillingar, både kommunale og stalege, og må rekruttere inn nye medarbeidarar. Det vil ta noko tid å få tilsett nye og få desse opp å gå i produksjon. Prognosen syner at NAV vil gå i økonomisk balanse HELSE Fysio- og ergoterapiavdelinga er innvilga kr i tilskot frå Fylkesmannen, til styrking av habilitering og rehabilitering i kommunane. Tilsett ergoterapeut-vikar ut august, fortset i stillinga ut året. Ressursen skal nyttast aktivt mot kognitive kartleggingar og vurderingar innafor ulike brukargrupper. Samt tett samarbeid med saksbehandlarar, hukommelsesteam og 82 av

83 rehabiliteringsteam, jmf. rapport frå Helsedirektoratet 2017, "Kartlegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet til voksne med habiliteringsbehov". Det vert sett i gong 2 nye grupper for styrke og balansegrupper for eldre i september med varigheit i 12 veker. Det er mange som har meldt si interesse og ynskjer vurdering for deltaking. Tilsette er ferdig med ¾ av førebyggande heimebesøk til dei 78- åringane som skal få tilbodet i år. Legetenesten Det vert jobba vidare med rekrutteringssituasjonen for legevakt og for legear i fastlegeheimlar. For øyeblikket har vi nokre vikarar, men må likevel jobbe vidare for å sikre stabilitet på lengre sikt. Avlønning for legevakt er eit av tiltaka og vil vere på plass i løpet av september månad, det same gjeld støtte frå heimetenesta på kveld til legevakta. 1 september starta 2 nye turnuslegar som skal vere i eit ½ år. 83 av

84 Tenesten melder om eit ite mindreforbruk Sjukefråvær Omsorg 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal Samla ,35 7,81 6,46 9,59 8, ,14 9,47 10,62 10,52 10, ,4 10,8 8,6 10,6 11, ,1 6,7 4,9 9,9 8, ,9 6,1 8,9 9, ,3 9,3 9,3 12,1 10, ,0 12,9 11,2 13,3 12, ,2 10,1 10,7 10,6 11, ,6 10,8 Helse 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal Samla ,18 2,57 1,27 4,71 3, ,45 6,56 6,24 7,02 6, ,0 12,0 13,1 13,2 13, ,1 11,6 5,3 9,7 10, ,9 5,3 4,9 5,2 5, ,1 0,8 2,9 4,9 3, ,9 1,0 3,1 11,1 6, ,3 6,1 9,9 2 6, ,7 2, av 133

85 Barn og unge 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal Samla ,14 6,33 5,46 3,74 6, ,45 6,56 6,24 7,02 7, ,6 2,1 4 3,4 4, ,6 8,5 7,7 8,1 8, ,5 6,7 6,8 11,4 8, ,6 10,8 10,0 13, ,1 4,9 8,5 11,7 10, ,1 6,5 6,9 5 6, ,4 6,6 NAV Sosial 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal Samla ,14 6,33 5,46 3,74 6, ,45 6,56 6,24 7,02 7, ,6 2,1 4 3,4 4, ,5 0,4 2,4 3,3 2, ,8 6,4 3,3 0,0 3, ,9 0,8 0,7 5,2 2, ,6 19,4 15,5 10,5 14, ,1 2,9 0,1 5,7 4, ,7 4,3 Tiltaksteam 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal Samla ,8 14,9 5,0 13, ,1 8 2,3 0,3 5, ,4 7,3 2,3 1,6 4, ,3 10,1 7,7 7,8 8, ,3 1,3 Heile sektoren 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4 kvartal Samla ,3 8,8 11,0 9, ,7 11,8 10,5 11,7 10, ,0 9,5 10 9,5 10, ,1 9,7 Flora kommune 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Samla ,5 7,6 6,4 8, ,2 8,9 7,4 9,3 8, ,8 8,4 6,7 8,8 8, ,6 9, av 133

86 Handlingsprogram 2016 Aktivitet ikkje oppstarta Aktivitet oppstarta Aktivitet gjennomført Tiltak / aktivitet 1 kv 2 kv 3 kv 4 kv Lage og ta i bruk ei bustadplan slik at brukarar får bustad som er tilpassa eige behov og kommunale ressursar. Gjennomføre sal av lite brukartilpassa bustadmasse. Omdisponering av bustader innan omsorg som ikkje er driftsoptimale og treng stor grad av bemanning. Kan frigjere bustader til andre kommunale tenester. Starte planlegging av Miljøhuset som arena for avlastning, treningsbustad og framtidas bustader for personer med omfattande behov. Planlegge og starte opp bustadkontor for å oppnå fleksibilitet i tildeling og bruk av kommunale bustader. Lage innfasingsplan og utarbeiding av kriterier for tildeling av bustad i Docen II. Kjøpe ein del kommunale bustader i private prosjekt. Skaffe til vege eigna bustadar for vanskelegstilte Samarbeide med fastlegane om å tidleg fange opp brukarar med behov for kommunale tenester Gjennom tverrfaglig samarbeid fangar vi opp barn og familiar som treng bistand, på eit tidleg tidspunkt Lærings og meistringstilbod til foreldre med særleg tyngande omsorgsoppgåver Tiltak i høve foreldrerettleiing vert implementert i dagleg drift, og utvikla vidare ut i frå behovet brukarane har Tilbodet om svangerskapskurs skal utvidast til å også omfatte innvandrargruppa Samarbeide med andre kommunar om akuttberedskap i barnevernet Setje i verk aktivitetskravet for ungdom under 30 som har sosialstønad som einaste inntekt. Kommunen stiller til disposisjon arbeidstreningsplasser for ungdom i denne gruppa Gjere begge avdelingane på Furuhaugane til ein attraktiv bu og arbeidsplass. Jobbe aktivt for best mogleg bruk av kompetanse til beste for brukarane og for arbeidsmiljøet Ta tak i dei få utfordringane brukarundersøkinga frå 2016 viste og for å gjere omsorgstenesta enda betre Iverksetting av konkrete tiltak frå Framtidas bu og miljøteneste med mål om redusert ressursbruk og auka kvalitet gjennom å: 86 av

87 o Etablere to nye arbeidslag o Alle arbeidslag har rundt 20 årsverk og har dagleg leiar o Færre turnusar o Omdisponere bustadmassen o Flytte avlastningstilbodet frå Maurtua til Furutun Lag handlingsplan for bruk av velferdsteknologi ( jamfør HSO plan) Starte opp med ØH døgn rus/psyk på Furuhaugane omsorgssenter frå Utarbeide kommunal forskrift om kriterier for tildeling av heildøgn omsorgstilbod av 133

88 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 038/17 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Runa Nybakk K2 - A10, K3 - &13 13/412 Høyringsuttale - Framlegg til endring i barnehagelova, opplæringslova, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning Framlegg til vedtak: Levekårsutvalet i Flora kommune gjev slik høyringsuttale: Barnehagen si bemanning og personalet sin samla kompetanse er viktig for eit godt barnehagetilbod for alle barn. Ei nasjonal fastsett minstenorm for grunnbemanning og pedagogbemanning er viktige tiltak som vil bidra til at barn får eit trygt og likeverdig barnehagetilbod uavhengig av kva for barnehage barnet går, kven barnehageeigaren er eller kva for kommune barnet bur i. Vi støttar derfor lovforlaget og forskriftsendringa om minimumskrav til grunnbemanning og krav til pedagogisk bemanning slik det er presentert i høyringsnotatet. Ein trygg og god overgang frå barnehage til skule er viktig for alle barn. Vi støttar derfor ei lovfesting av samarbeidsplikt mellom skule og barnehage i barnehagelova, opplæringslova og friskulelova. Auka kostnadar som kommunane får som følgje av lov- og forskriftsendringa, må følgjast opp med auka rammetilskot til kommunane gjennom inntektssystemet. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. 88 av 133

89 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Kunnskapsdepartementet har sendt på høyring framlegg til endringar i: Lov av 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehagelova) Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Lov av 4. juli 2003 nr 84 om frittståande skolar (friskolelova) Forskrift 16. desember 2005 nr 1507 om pedagogisk bemanning. Endringsframlegga omhandlar ei fastsetting av minimumsnorm for grunnbemanning i barnehage, skjerpa norm for pedagogisk bemanning i barnehage og plikt til å samarbeide om barnas overgang frå barnehage til skole og SFO. Høyringsfrist er sett til Kort om Kunnskapsdepartementet sitt høyringsframlegg: Minimumskrav til grunnbemanning Ein forsvarleg vaksentettleik er avgjerande for barnas tryggleik og trivsel i barnehagen, og for at barna skal få eit pedagogisk tilbod i samsvar med barnehagelova og rammeplanen. Regelverket i dag tillet store variasjonar i grunnbemanninga i barnehagen, då det er opp til barnehageeigar å definere kva som er "tilstrekkeleg bemanning" i høve barnegruppe og opningstid. For å sikre eit likeverdig barnehagetilbod til alle barn, meiner departementet at det bør lovfestast eit tydeleg krav til grunnbemanning. Eit talfesta krav til grunnbemanning vil gje uttrykk for tal årsverk som vert utløyst til det ordinære og direkte arbeidet med barna, når ein veit kor mange barn det skal vere i barnehagen. Grunnbemanninga skal gjelde barnehagen under eitt. I framlegg til lovendring (Barnehagelova 18 Barnehagens grunnbemanning) er "tilstrekkeleg bemanning" definert som 1 tilsett per 3 barn når barna er under 3 år, og 1 tilsett per 6 barn når barna er over 6 år. Barn skal reknast som 3 år i august det året dei fyller 3 år. Departementet tek sikte på at slik minimumskrav til grunnbemanning skal tre i kraft 1. august av 133

90 FLORA KOMMUNE Skjerpa forskriftskrav til pedagogisk bemanning Det har i fleire offentlege utgreiingar og stortingsmeldingar vore peika på at barnehagane har hatt for få tilsette med relevant pedagogisk utdanning. I tillegg til å innføre ei minimumsnorm for grunnbemanning, vil ein nå innføre eit skjerpa krav til pedagogisk bemanning for å sikre at barna møter kompetente og engasjerte vaksne. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 vart det bevilga 172,2 mill kr til fleire barnehagelærarar, og i samband med revidert nasjonalbudsjett vart kommunane si ramme styrka med øyremerka midlar for å starte arbeidet med å auke pedagogdekninga (halvtårseffekt 2017). Gjeldande forskrift m/merknadar (Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager) slår fast at barnehagen skal ha minst ein pedagogisk leiar per barn når barna er over 3 år, og ein pedagogisk leiar per 7-9 barn når barna er under 3 år. Barna vert rekna som 3 år i august det året dei fyller 3 år. Har barnehagen 18 barn over 3 år eller 9 barn under 3 år, vil eit nytt barn utløyse krav om ny pedagogisk leiar. I framlegg til forskriftsendring vil Kunnskapsdepartementet skjerpe kravet til pedagogisk bemanning slik at det maksimalt kan vere 7 barn under 3 år og 14 barn over 3 år per pedagogisk leiar. 1 barn til i bestemt aldersgruppe vil utløyse ny stilling for pedagogisk leiar. Berekninga av kravet til pedagogisk bemanning i barnehagen skal ta utganspunkt i tal årsverk per stor- og/eller småbarnsplassar, der barnehageeigar vurderer korleis pedagogressursen skal fordelast innanfor barnehagen si opningstid. Barn vert rekna for å vere over 3 år frå og med august det året dei fyller 3 år. Skjerpa krav til pedagognorm skal tre i kraft 1. august 2018 (samstundes med ny bemanningsnorm). Plikt til å samarbeide om barnas overgang frå barnehage til skule og SFO Verken barnehagelova, opplæringslova eller friskolelova har bestemmelsar som regulerer barn sin overgang frå barnehage til skule og SFO, eller gjensidig plikt for barnehage- og skuleeigar til å samarbeide om barnas overgang. Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver, som er ei forskrift til barnehagelova, slår fast at "barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skule legge til rette for at barnet kan få ein trygg og god overgang frå barnehage til skule og eventuelt skulefritidsordning " (kap 6). Det er ikkje nedfelt tilsvarande plikt i opplæringslova, for skulen til å samarbeide med barnehagen. Departementet vil nå lovfeste ei plikt for barnehage- og skuleeigar til å samarbeide om barn sin overgang frå barnehage til skule, der også SFO er inkludert. Plikt til samarbeid skal vere gjensidig og 90 av 133

91 FLORA KOMMUNE vert regulert både i barnehagelova ( 2a Plikt til å samarbeide med skolen om overgangen frå barnehage til skole) opplæringslova ( 13-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen) friskulelova ( 5-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen). Det skal også gå fram av lova at skuleeigar skal samordne samarbeidet, og utarbeide plan for barna sin overgang ut frå lokale tilhøve. Innhaldet i planen skal oppfylle mål om ein trygg og god overgang for alle barn, og ta utgangspunkt i at barnehagen sitt skuleførebuande innhald er regulert i rammeplanen. Det går ikkje fram av høyringsdokumentet når denne lovendringa skal tre i kraft Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: 32T horingsnotat-forslag-til-endringer-i-barnehageloven-opplaringsloven-friskoleloven-og-forskrift-ompedagogisk-bemanning 91 av 133

92 Høringsnotat Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning (minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning og plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO) 22. juni av 133

93 Innhold 1 Innledning Minimumskrav til grunnbemanning Bakgrunnen for forslaget Gjeldende rett Barnehageloven Gjeldende rett i andre land Departementets vurderinger Behov for minimumskrav til grunnbemanning Dispensasjon fra kravet til grunnbemanning Departementets forslag Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning Bakgrunnen for forslaget Gjeldende rett Barnehageloven Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift Gjeldende rett i andre land Departementets vurderinger Behov for å skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning Endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Departementets forslag Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO Bakgrunnen for forslaget Gjeldende rett Barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven Gjeldende rett i andre land Departementets vurderinger Lovfesting av samarbeidsplikt mellom skole og barnehage Samordning av samarbeidet og plan for barnas overgang Departementets forslag Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene Minimumskrav til grunnbemanning av 133

94 6.2 Skjerpet krav til pedagogisk bemanning Plikt til å samarbeide om barns overgang fra skole til barnehage og SFO Merknader til lovforslaget Merknader til bestemmelser i barnehageloven Merknader til bestemmelsen i opplæringsloven Merknader til bestemmelsen i friskoleloven Merknader til forslaget til forskriftsendring Lovforslag Endringer i barnehageloven Endring i opplæringsloven Endring i friskoleloven Forslag til forskriftstekst av 133

95 1 Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov av 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven), lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), lov av 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) og forskrift 16. desember 2005 nr om pedagogisk bemanning. Departementet foreslår at det lovfestes et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) i barnehageloven som innebærer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Departementet foreslår også å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en pedagogisk bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Videre foreslår departementet at det lovfestes en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang. 2 Minimumskrav til grunnbemanning 2.1 Bakgrunnen for forslaget Barnehagesektoren har de siste tiårene vokst betydelig og vært gjennom store endringer. Barnehagen er i dag et tilbud som tilnærmet alle barnefamilier benytter seg av. Samtidig er det gjort få endringer i kravene til bemanning. Barnehagens bemanning og samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt barnehagetilbudet er. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. Antall barn per ansatt varierer mye mellom barnehagene. Statistikk fra 2016 viser at det er lavere voksentetthet i private enn i kommunale barnehager. Antall barn per ansatt (korrigert for alder og oppholdstid) er redusert fra 5,93 til 5,92 i kommunale barnehager fra 2015 til Samtidig har antallet økt fra 6,15 til 6,17 i private barnehager. Det betyr at forskjellen i gjennomsnittlig bemanning i kommunale og private barnehager har økt noe av 133

96 I NOU 2012:1 Til barns beste påpekte barnehagelovutvalget at dagens regelverk åpner for store forskjeller og dermed kan motvirke at alle barnehager gir et likeverdig tilbud. Utvalget foreslo å lovfeste et tallfestet krav til barnehagens grunnbemanning. Forslaget om å innføre et minimumskrav til grunnbemanning er også en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å redegjøre for regjeringens arbeid med en bemanningsnorm, jf. Innst. 344 L ( ) og Innst. 47 S ( ). I Prop. 1 S ( ) varslet regjeringen at den i løpet av våren 2017 vil sende forslag om bemanningsnorm på høring. 2.2 Gjeldende rett Barnehageloven Barnehageloven har ingen bestemmelser som regulerer hvor mange barn det kan være per ansatt. Det følger av barnehageloven 18 femte ledd at bemanningen må være «tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Bestemmelsen er videreført fra barnehagelovene av 1975 og 1995, og er den eneste bestemmelsen som regulerer grunnbemanningen i barnehagen. Med «tilfredsstillende pedagogisk virksomhet» menes at barnehagen skal drives i samsvar med de krav til formål og innhold som framgår av formålsbestemmelsen i 1, innholdsbestemmelsen i 2, bestemmelsene om barns og foreldres rett til medvirkning i 3 og 4 og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen). Hva som er tilstrekkelig bemanning til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, må blant annet vurderes ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov. Kravet må også ses i sammenheng med kravene til den pedagogiske bemanningen i forskrift om pedagogisk bemanning. Det er barnehageeier som har ansvar for at barnehagens grunnbemanning er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet Gjeldende rett i andre land Det finnes ingen konkret regulering av hvor mange barn det kan være per ansatt i det svenske lovverket. I skollagen 8 er det imidlertid fastsatt en skjønnsmessig bestemmelse om barnegruppenes sammensetning og størrelse. Det framgår av denne bestemmelsen at «Huvudmannen ska se till att barngrupperna har en lämplig sammansättning och storlek och att barnen även i övrigt erbjuds en god miljö». I vurderingen av barnegruppens lovlighet, vil grunnbemanningen i barnehagen kunne bli et relevant moment. Det er heller ingen krav til grunnbemanning i den danske dagtilbudsloven. Det følger imidlertid av dagtilbudsloven 7 første ledd at «Børn i dagtilbud skal have et fysisk, psykisk og æstetisk børnemiljø, som fremmer deres trivsel, sundhed, udvikling og læring». I denne sammenheng skal det lages en barnemiljøvurdering, som er en kartlegging og plan for å oppfylle lovbestemte krav til miljøet. Det vil kunne være 5 96 av 133

97 naturlig å gjøre vurderinger knyttet til grunnbemanningen i barnehagen når det lages en barnemiljøvurdering. I Finland er det fastsatt et krav om én ansatt per fire barn under tre år og én ansatt per syv barn over tre år. Videre framgår det av regelverket at det må tas hensyn til om noen av barna har særlige behov når det fastsettes hvor mange barn det kan være per ansatt. 2.3 Departementets vurderinger Behov for minimumskrav til grunnbemanning Statistikk fra 2015 viser at antall barn per ansatt varierer mellom barnehagene. I de ti prosent av barnehagene med lavest grunnbemanning er det nesten to barn over tre år mer per ansatt, enn i de ti prosent barnehagene med høyest grunnbemanning. En forsvarlig voksentetthet er avgjørende for barnas trygghet og trivsel i barnehagen, og for at barna skal få et pedagogisk tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Et regelverk som tillater for store lokale variasjoner i grunnbemanningen sikrer ikke i tilstrekkelig grad et likeverdig barnehagetilbud for alle barn. Departementet mener derfor at det bør lovfestes et tydeligere krav til barnehagens grunnbemanning. Etter departementets vurdering gjør det seg gjeldende ulike hensyn ved å lovfeste hvor mange barn det kan være per ansatt. På den ene siden kan et tallfestet krav til grunnbemanningen føre til at barnehageeier ikke vil vurdere bemanningsbehovet ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov, men innrette seg etter det maksimale forholdstallet mellom barn og ansatte. På den andre siden vil en slik regulering sette en minstestandard for nivået på grunnbemanningen og være et tiltak som kan bidra til at alle barn får et trygt og likeverdig tilbud uavhengig av hvilken barnehage barnet går i. Det kan ikke ses bort fra at økonomiske hensyn i noen tilfeller er avgjørende for barnehageeier i vurderingen av hvor store personalressurser barnehagen bør ha. Personalkostnader representerer det største kostnadselementet ved drift av barnehager, og kan dermed være utsatt for nedskjæringer dersom barnehageeier vil eller må redusere sine driftsutgifter. For få ansatte per barn kan gå ut over barnas trygghet og mulighet for tilknytning, og kan få negative konsekvenser for barnas videre utviklingsløp. Et tallfestet krav til grunnbemanningen vil sikre at gode rammevilkår opprettholdes over tid og vil gi forutsigbarhet for barn, foreldre og ansatte. For å sikre at barnehager har et maksimalt antall barn per ansatt, foreslår departementet å lovfeste et tallfestet krav til grunnbemanningen. Barnehagelovutvalget (NOU: 2012:1 Til barnas beste) som også foreslo å lovfeste et tallfestet krav til barnehagens grunnbemanning, viser til at det på bakgrunn av forskning er vanskelig å finne frem til et «korrekt» forholdstall for antall barn per voksen. Utvalget viser til at det i mange år, helt fra 1970-tallet, har vært en vanlig oppfatning at det bør være tre voksne per barnegruppe på ni barn under tre år og tre voksne per 18 barn over tre år. Utvalget mener at et slikt 6 97 av 133

98 forholdstall synes å være i god overensstemmelse med hva som defineres som tilstrekkelig grad av voksentetthet til å drive en god pedagogisk virksomhet. Departementet mener at barnehagelovutvalgets forslag, der forholdstallet mellom ansatte og barn foreslås til 1:3 for barn under tre år (én ansatt per tre barn per årsverk) og 1:6 for barn over tre år (én ansatt per seks barn per årsverk), er egnet til å sikre tilstrekkelig voksentetthet i barnehagen. Etter departementets vurdering er det derfor dette forholdstallet som bør legges til grunn som det tallfestede kravet til grunnbemanningen. Det bemerkes at Utdanningsdirektoratet, i høringen av ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager, har foreslått at det i beregningen av pedagognormen skal tas utgangpunkt i at barn regnes som over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Departementet mener at det samme bør legges til grunn ved beregningen av bemanningsnormen. Departementet foreslår derfor at barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. Departementet foreslår at bemanningsnormen skal gjelde for barnehagen i sin helhet. Det tallfestede kravet til grunnbemanningen vil dermed gi uttrykk for det antall årsverk som må tilsettes når det er klart hvor mange barn det skal være i barnehagen. I beregningen av bemanningsnormen skal det foretas en omregning av hele barnegruppen til samme enhet. Omregningen kan skje ved å omgjøre hele barnegruppen til enten barn under tre år eller barn over tre år. Barn under tre år omgjøres til barn over tre år ved å gange antall barn med to. Barn over tre år omgjøres til barn under tre år ved å dele antall barn på to. Forholdstallet mellom antall barn under/over tre år og antall ansatte vil ofte være et desimaltall. Dette desimaltallet viser minimumskravet til antall årsverk. I beregningen av bemanningsnormen skal barnehagen ikke runde oppover til nærmeste hele årsverk slik som det gjøres i beregningen av pedagognormen. Barnehagen skal legge en prosentvis tilnærming til grunn. Departementet mener at en slik beregningsmåte for bemanningsnormen vil sikre noe større fleksibilitet i regelverket for den samlede bemanningen i barnehagen, enn en beregningsmåte der det også for bemanningsnormen må rundes oppover til nærmeste hele årsverk. Den foreslåtte beregningen for bemanningsnormen kan da illustreres med følgende eksempel: En barnehage har 50 barn. Det er 30 barn under tre år og 20 barn over tre år. Ved beregning av minimumskravet til grunnbemanningen blir antall barn under tre år gjort om til barn over tre år. Et barn over tre år tilsvarer to barn under tre år. Totalt antall barn over tre år blir som følger: 30 barn under tre år x barn over tre år = 80 barn over tre år. Det foreslåtte minimumskravet er seks barn per årsverk for barn over tre år. I dette eksemplet vil barnehagen derfor ha behov for 80/6 = 13,3 årsverk. Det presiseres at dette er årsverk avsatt til det ordinære og direkte arbeidet med barna i barnehagen. Dette innebærer at pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter som arbeider direkte med barna skal regnes med i barnehagens grunnbemanning. Den tiden styrer arbeider direkte med barna kan også tas med i 7 98 av 133

99 beregningen. Personer som er i barnehagen i praksis eller arbeidstiltak, spesialpedagoger og andre som er å anse som ekstra personale i barnegruppene eller ikke direkte arbeider med de ordinære barnegruppene, skal holdes utenfor beregningen. Den faktiske grunnbemanningen i barnehagen vil ofte variere noe i løpet av dagen. I og med at beregningen av bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per barn, og barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til grunnbemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Departementet vil likevel understreke at barnehageeier må sørge for at grunnbemanningen er tilstrekkelig til at barnehagen kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet gjennom hele barnehagedagen og ved sykdom. Departementet vil følge med på om lovforslaget medfører økt bruk av deltidsstillinger i barnehagesektoren. Dette er ikke intensjonen bak lovforslaget Dispensasjon fra kravet til grunnbemanning Departementet legger til grunn at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å få tak i tilstrekkelig kvalifisert personale til å oppfylle det tallfestede kravet til grunnbemanningen. For at kravet til grunnbemanningen ikke skal medføre at barnehagene for eksempel blir tvunget til å ansette personer som ikke vurderes som kvalifisert til å jobbe med barn, eller der oppfyllelsen av kravet er kritisk for videre drift, mener departementet at det bør innføres en dispensasjonsadgang. Departementet understreker at denne dispensasjonsadgangen bare skal benyttes i særlige tilfeller. Departementet vil vise til at kravet til grunnbemanningen ikke skal undergraves ved at det for eksempel stilles for strenge krav til søkerne. Departementet foreslår at kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Denne dispensasjonsadgangen vil dermed tilsvare adgangen til å gi dispensasjon fra kravet til den pedagogiske bemanningen, jf. forskrift om pedagogisk bemanning 3 og forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon 2. I vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen, må kommunen bl.a. vurdere om bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede minimumskravet til grunnbemanningen. Departementet foreslår at barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Kommunens vedtak etter søknad om dispensasjon regnes som et enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven 28 kan enkeltvedtak påklages. Departementet legger til grunn at tilsvarende skal gjelde kommunens vedtak om dispensasjon, uavhengig av om søknaden blir innvilget eller avslått. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Dette harmonerer med de øvrige reglene i barnehageloven og tilhørende forskrifter av 133

100 2.4 Departementets forslag Departementet foreslår at det innføres et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm). Departementet foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. Departementet foreslår at kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Dette kan for eksempel være i tilfeller der det ikke er tilgang på kvalifiserte søkere eller der oppfyllelsen av kravet er kritisk for videre drift. Dispensasjonsadgangen skal kun benyttes i særlige tilfeller. I vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen, må kommunen bl.a. vurdere om bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede minimumskravet til grunnbemanningen. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Departementet tar sikte på at minimumskravet til grunnbemanningen skal tre i kraft 1. august Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning 3.1 Bakgrunnen for forslaget Det er viktig at barnehagen kan gi et godt og trygt tilbud der barna kan leke, lære og utvikle seg. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. I tillegg til å innføre et minimumskrav til grunnbemanning, ønsker regjeringen derfor å skjerpe kravet til pedagogisk bemanning. At barnehagene har for få ansatte med relevant pedagogisk utdanning, har vært påpekt i flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger. I NOU 2012:1 Til barns beste påpeker barnehagelovutvalget at det har vært store endringer i barnehagesektoren de siste årene, uten at kravene til bemanning har blitt endret. Utvalget foreslo blant annet å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen. Statistikk fra 2016 viser at om lag 40 prosent av de som jobber i barnehage hadde pedagogisk utdanning og at 20 prosent var barne- og ungdomsarbeidere. Det betyr at mye av arbeidet i barnehagen blir utført av ansatte uten pedagogisk utdanning. Det er også stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder hvor mange barnehagelærere det enkelte barn møter. I 2015 hadde 10 prosent av barnehagene med flest barnehagelærere mindre enn 10 barn over tre år per barnehagelærer, mens de 10 prosent barnehagene med færrest barnehagelærere hadde mer enn 22 barn over tre år per barnehagelærer av 133

101 OECD har påpekt at mangelen på pedagogisk personale er en av hovedutfordringene i norske barnehager. OECD viser til at denne mangelen kan gå ut over kvaliteten på barnehagetilbudet og barnas utbytte av å gå i barnehage. OECD anbefaler blant annet at Norge setter seg kvantitative mål for å øke andelen pedagogisk personale (ECEC policy review 2015). I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. I Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen varslet regjeringen at den i løpet av 2017 vil sende på høring forslag om skjerpet pedagognorm opp til det Stortinget har bevilget midler til. Forslaget om et skjerpet krav til pedagogisk bemanning er også en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å redegjøre for regjeringens arbeid med en barnehagelærernorm, jf. Innst. 344 L ( ) og Innst. 47 S ( ). 3.2 Gjeldende rett Barnehageloven Krav til den pedagogiske bemanningen i barnehagen er blant annet regulert i barnehageloven 18. Det framgår av 18 første ledd at pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk, jf. andre ledd. I barnehageloven 18 sjette ledd er departementet gitt hjemmel til å gi utfyllende forskrift om pedagogisk bemanning. I merknaden til bestemmelsen er det presisert at forskriftshjemmelen gir departementet adgang til å fastsette en pedagognorm, jf. Ot.prp. nr. 72 ( ). Departementet har fastsatt en slik pedagognorm i forskrift om pedagogisk bemanning 1. Det følger av denne bestemmelsen at: «Det skal være minimum én pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.» I Rundskriv F-04-11: Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter er det lagt til grunn at det ikke er adgang til en praksis hvor barnehageeier beregner en prosentandel av en pedagogstilling per barn. Det betyr at barnehagen må opprette en ny hel stilling som pedagogisk leder dersom barnehagen tar inn et barn utover maksimalgrensen i forskriften 1. Pedagognormen setter ikke grenser for gruppestørrelser i barnehagen. Den stiller heller ikke direkte krav til fordelingen av pedagogiske ledere, eventuell organisering i småbarns- eller storbarnsavdelinger eller hvor mange barn den enkelte pedagogiske leder kan ha ansvar for. Ved beregningen av normen skal det ses hen til barnehagen som helhet av 133

102 Det er opp til barnehageeier å avgjøre hvordan barnehagen skal organiseres og hvordan det pedagogiske personalet skal fordeles. Bakgrunnen for at forskriften 1 setter krav til færre barn per pedagogisk leder når barna er under tre år, er at små barn trenger mer individuell omsorg, oversikt, nære relasjoner og støtte enn eldre barn for at deres behov for trygge rammer og gode læringsbetingelser skal kunne ivaretas. Departementet vil bemerke at bruken av betegnelsen «pedagogisk leder» ikke er en forskriftsfesting av en bestemt stillingskategori. I høringsnotatet til barnehageloven av 2005 fremkommer det at departementet mente at betegnelsen «pedagogisk leder» kunne oppfattes som et krav til bestemte stillinger. Departementet fant det ikke naturlig å lovfeste stillingskategorier på denne måten. Det ble påpekt at det ikke i seg selv er grunnlag for å kreve at barnehagen skal ha stillinger for pedagogiske ledere, men at selve barnehagelærerkompetansen fortsatt er og vil være viktig i barnehagene. I den påfølgende proposisjonen valgte departementet å beholde betegnelsen «pedagogisk leder» fordi det var et innarbeidet begrep. Betegnelsen omfatter imidlertid alle som oppfyller kompetansekravet i barnehageloven 18 første eller andre ledd og som inngår i normen for pedagogisk bemanning, uavhengig av hvilken stillingsbetegnelse de har. Det følger av forskriften 2 at styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Tiden styreren bruker til det direkte arbeidet med barna inngår dermed i beregningen av pedagognormen. Størrelsen på styrerressursen må avgjøres ut i fra forhold som barnehagens størrelse, organisering og de ansattes kompetanse Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift Utdanningsdirektoratet har hatt forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon på høring. Ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon skal etter planen erstatte gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning. Forskriften er ikke fastsatt, men skal etter planen tre i kraft 1. august I høringen foreslår direktoratet enkelte strukturelle og språklige endringer i bestemmelsen om pedagognorm, i tillegg til enkelte materielle endringer. Direktoratet har ikke vurdert eller foreslått endringer i pedagognormen. I høringen av ny forskrift foreslår direktoratet en ny 1 om pedagognorm. Det fremgår av forslaget til ny 1 at: «Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning. Barnehagen skal minst ha én pedagogisk leder per 18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 9 barn når barna er under tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Hvis flertallet av barna i barnehagen har kortere oppholdstid enn seks timer per dag, kan barnehagen ha én pedagogisk leder per 20 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 10 barn når barna er under tre år av 133

103 Styrerens tid til administrasjon og ledelse skal ikke inngå i beregningen av normen for pedagogisk bemanning.» Det er verdt å merke seg at direktoratet foreslår at ny forskrift skal presisere hvordan treåringer skal defineres i beregningen av pedagognormen. Direktoratet foreslår at barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Videre foreslår direktoratet at det fremkommer direkte av forskriftsteksten at et ekstra barn utover minimumskravet utløser krav om en hel ny stilling som pedagogisk leder Gjeldende rett i andre land Det er ingen konkret pedagognorm i Sverige. I skollagen er det imidlertid et lovbestemt krav om at aktiviteter i barnehagen som regnes som «undervisning» skal ledes av førskolelærer, jf. skollagen 13. Begrepet «undervisning» har en relativt vid definisjon i svenske barnehager. Undervisning omfatter «sådana målstyrda processer som under ledning av lärare eller förskollärare syftar till utveckling och lärande genom inhämtande och utvecklande av kunskaper och värden», jf. skollagen 3. Det er heller ingen konkret pedagognorm i Danmark. Det følger imidlertid av dagtilbudsloven 7 første ledd at «Børn i dagtilbud skal have et fysisk, psykisk og æstetisk børnemiljø, som fremmer deres trivsel, sundhed, udvikling og læring». I denne sammenheng skal det lages en barnemiljøvurdering, som er en kartlegging og plan for å oppfylle lovbestemte krav til miljøet. Det vil kunne være naturlig å gjøre vurderinger knyttet til personalets kompetanse når det lages en barnemiljøvurdering. I Finland er det fastsatt krav om én voksen per fire barn under tre år og én voksen per syv barn over tre år. Videre fremgår det av regelverket at det må tas hensyn til om noen av barna har særlige behov når det fastsettes hvor mange barn det kan være per ansatt. Det kreves at den ansatte er en person «med ovan stadgad yrkesmessig behørighet», jf. förordning om barndagvård 6. Dette vil være personer som har utdanning innen barnehagepedagogikk eller sosialpedagogikk. 3.3 Departementets vurderinger Behov for å skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning Det er forholdsvis stor forskjell mellom barnehagene når det gjelder antall ansatte med pedagogisk utdanning. Tall fra 2016 viser at 74 prosent av alle ordinære barnehager har en pedagogtetthet som gjør at de oppfyller forskriftens minimumskrav om én pedagogisk leder per 9 barn under tre år og én pedagogisk leder per 18 barn over tre år. Videre viser statistikken at 20 prosent av alle ordinære barnehager har en pedagogtetthet som er høyere enn én pedagogisk leder per 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år. Det er avgjørende for barnas utvikling og trivsel at de møter kompetente og engasjerte voksne i barnehagen. Barnehagens samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt av 133

104 barnehagetilbudet er. For å løfte kvaliteten i barnehagene, mener departementet derfor at det er nødvendig å skjerpe minimumskravet til pedagogisk bemanning. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. Stortinget viser til at dette er et skritt på veien mot en ny barnehagelærernorm, jf. flertallsmerknaden i Innst. 14 S ( ). Bevilgningen ble gitt med halvårseffekt, og helårseffekten er 413,3 mill. kroner i 2017-kroner. Departementet mener at kravet til den pedagogiske bemanningen bør skjerpes slik at det maksimalt kan være 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år per pedagogisk leder. Dette vil innebære en økning i andelen pedagogiske ledere i grunnbemanningen tilsvarende det Stortinget har bevilget midler til. I Meld. St. 21 ( ) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen uttalte regjeringen at den har som ambisjon å skjerpe pedagognormen ytterligere, men at dette må vurderes i lys av utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket. Gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning 1 angir antall barn per pedagogisk leder som et intervall: 14 til 18 barn over tre år eller 7 til 9 barn under tre år. Det er ut fra forskriftsteksten klart at antall barn per pedagogisk leder ikke kan overstige 18 barn over tre år eller 9 barn under tre år. Forskriftsteksten alene gir imidlertid ingen anvisning på hva barnehagen skal vurdere for å komme fram til hvor i intervallet den pedagogiske bemanningen skal ligge. I Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon er pedagognormen utformet som et krav til maksimalt antall barn per pedagogisk leder. Forslaget til ny pedagognorm angir imidlertid ikke et intervall med en nedre grense for antall barn per pedagogisk leder. Departementet mener det skjerpede kravet til pedagogisk bemanning bør utformes på samme måte som direktoratets forslag til ny pedagognorm, altså at det ikke skal angis et intervall med en nedre grense for antall barn per pedagogisk leder. Departementet er kjent med at det har vært noe uklarhet knyttet til spørsmålet om pedagognormen gjelder i hele barnehagens åpningstid. Beregningen av kravet til pedagogisk bemanning skal ta utgangspunkt i antall årsverk per stor- eller småbarnsplass. I og med at barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til pedagogisk bemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Det er opp til barnehageeier å vurdere hvordan pedagogressursen skal fordeles. Departementet legger til grunn at det typisk kan være forsvarlig å ha en noe lavere pedagogisk bemanning på morgenen og ettermiddagen, da det ofte er færre barn til stede enn midt på dagen. Det framgår av forskriften 1 at antall barn per pedagogisk leder kan økes noe hvis flertallet av barna har kortere oppholdstid enn seks timer. I høringen av ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon foreslår direktoratet at forskriftsteksten skal angi et maksimalt antall barn per pedagogisk leder dersom oppholdstiden til flertallet av barna er under seks timer. Direktoratet påpekte at denne unntaksregelen allerede framgår av rundskriv og at forslaget derfor kun innebærer en synliggjøring av gjeldende rett av 133

105 Statistikk fra 2016 viser at det er totalt 27 barnehager hvor flertallet av barna har en oppholdstid på under seks timer. Tilsvarende tall for 2015 var 25 barnehager. I NOU 2012:1 Til barns beste påpekte barnehagelovutvalget at finansieringssystemet tilsier at det i disse barnehagene bør legges en prosentvis tilnærming til grunn ved utregningen av antall barn per pedagogiske leder. Utvalget foreslo derfor at det for disse barnehagene skal tas utgangspunkt i antall heltidsekvivalente plasser og ikke antall fysiske barn ved utregningen av pedagognormen. Departementet støtter denne vurderingen. Departementet foreslår derfor at unntaksregelen oppheves i ny forskrift, og at det i stedet fremkommer av forskriftsteksten at det for disse barnehagene skal tas utgangspunkt i heltidsekvivalente plasser ved beregningen av pedagognormen. Departementet vil oppfordre høringsinstansene til særlig å vurdere dette forslaget. Departementet foreslår å videreføre dagens adgang til å søke om midlertidig dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning. Det framgår av forskrift om pedagogisk bemanning 3 at kommunen, etter søknad fra eier, kan innvilge midlertidig dispensasjon fra pedagognormen for inntil ett år av gangen når "særlige hensyn" tilsier det. Dette innebærer at det for eksempel kan gis dispensasjon i tilfeller der oppfyllelsen av den skjerpede pedagognormen er kritisk for videre drift og det er forsvarlig å gi dispensasjon. Dette kan for eksempel gjelde en liten barnehage som må opprette en ny stilling som pedagogisk leder fordi barnetallet er akkurat for høyt til å opprettholde dagens antall pedagogiske ledere. I slike tilfeller må kommunen foreta en konkret vurdering av om det skal innvilges midlertidig dispensasjon etter forskriften 3 slik at barnehagen får noe tid til å tilpasse seg nytt regelverk. I høringen av ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon foreslår direktoratet å videreføre regelen om midlertidig dispensasjon i ny forskrift, men med enkelte språklige endringer. Departementet vil vise til direktoratets høringsforslag Endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Som følge av at bevilgningen til flere barnehagelærere er overført til rammeskuddet, er det behov for endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Utdanningsdirektoratet har hatt på høring et forslag om en overgangsordning som skal sikre at private barnehager får kompensert økte utgifter som følge av styrket pedagogisk bemanning samtidig med kommunene. Kostnadene til styrket pedagogisk bemanning som følge av nye forskriftskrav vil i utgangspunktet være synliggjort fullt ut i regnskapene til kommunene for 2018, og det tas sikte på at bestemmelsen vil opphøre fra Fra 2020 vil de private barnehagene bli kompensert for utgifter til pedagogisk bemanning i tilskuddssatsen som er fastsatt etter forskriften 3. Forskriften skal etter planen tre i kraft innen 1. august 2017, slik at kommunene kan gjøre en ekstraordinær utbetaling av tilskudd til private barnehager fra august Departementets forslag Departementet foreslår at det innføres et skjerpet krav til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning 1. Departementet av 133

106 foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Departementet foreslår å videreføre dagens adgang til å søke om midlertidig dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning. Departementet tar sikte på at endringene i forskriften om pedagogisk bemanning fastsettes høsten 2017 med sikte på ikrafttredelse 1. august Kommunene vil få kompensert behovet for økte ressurser til flere pedagogiske ledere allerede fra august På denne måten vil barnehagene ha bedre mulighet til å rekruttere nye pedagogiske ledere allerede fra nytt barnehageår som starter høsten For å gi barnehagene litt tid til å tilpasse seg de nye kravene, og med tanke på at det ofte er flere nyansettelser på våren enn på høsten, tar departementet sikte på ikrafttredelse 1. august Den skjerpede pedagognormen vil dermed tre i kraft samtidig som minimumskravet til grunnbemanningen. Stortinget har nylig gitt departementet hjemmel til å fastsette ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, se Innst. 325 L ( ) og Prop. 101 L ( ). Ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager skal etter planen tre i kraft 1. august Denne forskriften skal erstatte gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget til ny bestemmelse om pedagognorm vil dermed inntas i ny forskrift. 4 Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO 4.1 Bakgrunnen for forslaget Regjeringen ønsker å legge til rette for at alle barn kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. I Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring bedre innhold i barnehagen ble det varslet at regjeringen vil gjennomgå regelverket knyttet til overgangen fra barnehage til skole, og vurdere en lovfesting av en samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 348 S ( ). Forskning viser at overganger i utdanningsløpet generelt, og mellom barnehage og skole spesielt, kan være problematiske. Dette gjelder særlig for sensitive barn og barn med særlige behov (Broström 2005, Neumann 2002). En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. Det handler også om skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. En trygg og god overgang er også viktig i lys av tidlig innsats. I Meldt. St. 21 ( ) Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen vises det til at i overgangen fra barnehagen til skolen skal barnet møte en forberedt skole, klar til å bygge videre på det grunnlaget barnehagen har gitt. De fleste av 133

107 barn har med seg erfaringer med å bygge vennskap og kjenne lærelyst fra barnehagen. Dette er det viktig å bygge videre på. Regelverket er uklart når det gjelder samarbeidet om barnas overgang fra barnehage til skole, noe som bidrar til at ikke alle barn sikres en god overgang. I NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst viser Brenna-utvalget blant annet til funn fra studier og prosjekter som viste at barnehager er mer innstilt på samarbeid enn det skolen er, og at kommunale barnehager er mer aktive enn private barnehager. Utvalget mente at disse forskjellene var problematiske og at plikten til å samarbeide bør bli sterkere for alle aktører. Brenna-utvalget mener at hovedproblemet når det gjelder overgangen er mangelen på kontinuitet mellom barnehage og skole. Når barna begynner på skolen får barna et nytt fysisk og sosialt miljø, nye voksne å forholde seg til, nye krav til atferd og mer komplekse omgivelser som kan gjøre det vanskelig å orientere seg. I barnehagen var barnet eldst, men som ny på skolen blir barnet yngst og må forholde seg til både jevnaldrende og eldre medelever. På skolen møter barnet mer komplekse sosiale mønstre, og jo flere barn det er, jo større blir kompleksiteten. For mange barn er SFO det første møtet med skolen. Mange barn starter på SFO to eller tre uker før første skoleår starter. Av om lag førsteklassinger går 81 prosent på SFO. Alle kommuner skal ha et tilbud om SFO for elever i første til fjerde årstrinn og for barn med særskilte behov på første til syvende årstrinn. SFO er ikke en del av grunnskoleopplæringen og er ingen pedagogisk virksomhet. Strukturen i SFO skiller seg derfor mye fra barnehagen og skolen. For barn som starter i SFO før eller samtidig med skolestart, vil overgangen til SFO kunne ha betydning og innvirkning for overgangen til skolen. Undersøkelser viser at de fleste kommuner har rutiner for å lette overgangen fra barnehage til skole. Samtidig viser undersøkelsene at ikke alle kommuner har slike rutiner og at det er variasjon i hvordan det tilrettelegges for samarbeid med private eiere og SFO. Det er lite kunnskap om innholdet i de rutinene som etableres og om de faktisk bidrar til at barna opplever en trygg og god overgang. Et forskningsprosjekt initiert av EU viser at en god overgang fra barnehage til skole kan ha betydning for hvordan barnet klarer seg videre i skoleløpet og for å hindre frafall fra skolen (European Commission 2014). Videre viser forskning at barn som får en trygg og god skolestart, og som raskt finner seg til rette på skolen, har høyere sannsynlighet for å få positive skoleopplevelser enn de som mistrives (Thompson 1975, Ladd og Price 1987). Ved å styrke samarbeidet mellom barnehage og skole legges derfor et godt grunnlag for barnas videre skolegang av 133

108 4.2 Gjeldende rett Barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven Verken barnehageloven, opplæringsloven eller friskoleloven har bestemmelser som regulerer barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. Gjeldende regelverk inneholder ingen gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang. At barnehagen skal samarbeide med skolen for å legge til rette for barnas overgang, følger av forskrift til barnehageloven. I ny rammeplan, som ble fastsatt 24. april 2017, fremgår det at: «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuell skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. De eldste barna skal få glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.» Det er ikke en tilsvarende plikt for skolen til å samarbeide med barnehagen i opplæringsregelverket. I Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det, i tilknytning til punktet om involvering av lokalsamfunnet, uttalt at «Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet.» I 2008 ga Kunnskapsdepartementet ut en veileder med tittelen Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veilederen er ikke forpliktende for barnehage- og skoleeiere, men inneholder flere råd om hvordan barnehagen og skolen bør samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO Gjeldende rett i andre land Danmark, Sverige og Finland har et overgangsår mellom barnehage og skole der seksåringene går i henholdsvis 0. klasse og förskoleklass. Disse ordningene er med på å bygge bro mellom tilbudene og støtte barnas utvikling og læring i et langsiktig perspektiv. Sverige og Danmark har i tillegg nasjonale regler om barnas overgang til skole av 133

109 I Danmark er barnas overgang fra «dagtilbud» (barnehage) til skole regulert i dagtilbudsloven. Av dagtilbudsloven 7 fremgår det at «Dagtilbud skal i samarbejde med skolerne skabe en sammenhængende overgang til skole og fritidstilbud». I 2016 innførte Sverige en ny bestemmelse i «läroplanerna för förskolan» som regulerer barnas overgang fra «förskolan» (barnehage) til «grundskola/förskoleklass/fritidshem». Det fremgår av «läroplan for förskolan" punkt 2.5 at: «Förskolan ska samverka på ett förtroendefullt sätt med förskoleklassen, skolan och fritidshemmet för att stödja barnens utveckling och lärande i ett långsiktigt perspektiv. Inför övergångar ska de berörda skolformerna och fritidshemmet utbyta kunskaper, erfarenheter och information om innehållet i utbildningen för att skapa sammanhang, kontinuitet och progression i barnens utveckling och lärande. Det ska även finnas samarbetsformer som syftar till att förbereda barnen och deras vårdnadshavare inför övergångar från förskolan till förskoleklassen, skolan och fritidshemmet.» Samtidig som endringene i «läroplan for förskolan» ble innført, ble det også gjort endringer i «läroplan för grundskolan, förskoleklassen och fritidshemmet». Det fremgår av punkt 2.5 at: «Förskoleklassen, fritidshemmet och skolan ska samverka på ett förtroendefullt sätt med varandra och förskolan för att stödja elevernas utveckling och lärande i ett långsiktigt perspektiv. Inför övergångar ska de berörda skolformerna och fritidshemmet utbyta kunskaper, erfarenheter och information om innehållet i utbildningen för att skapa sammanhang, kontinuitet och progression i elevernas utveckling och lärande.» Både «läroplan for förskolan» og «läroplan för grundskolan, förskoleklassen och fritidshemmet» angir hva barnehagelæreren og grunnskolelæreren skal ha ansvar for i forbindelse med barnas overgang. 4.3 Departementets vurderinger Lovfesting av samarbeidsplikt mellom skole og barnehage Gjennomgangen av dagens regelverk og praksis viser at det kan være en utfordring at regelverket for barnehagen og skolen ikke godt nok sikrer barn en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En lovfesting av en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang, vil bidra til at alle barn får en trygg og god overgang, uavhengig av hvilken barnehage barnet har gått i og hvilken skole barnet skal begynne på. Innføringen av en slik plikt vil sikre at både private og offentlige barnehage- og skoleeiere tilrettelegger for en trygg og god overgang. Departementet mener derfor at det bør lovfestes en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven av 133

110 For barn som starter i SFO før eller samtidig som første skoleår, vil overgangen til SFO kunne ha stor betydning for overgangen til skolen. En overgangsordning som ikke tar hensyn til at mange barn starter i SFO før eller samtidig som barnet starter på skolen, vil være lite hensiktsmessig. Departementet mener derfor at også SFO bør inkluderes i overgangsordningene som etableres mellom barnehage og skole. Kommunen har plikt til å ha et tilbud om SFO, jf. opplæringsloven Friskoleloven har ikke en tilsvarende regulering av SFO, men det åpnes for at friskoler kan drive SFO, jf. økonomiforskrift til friskolelova 4A. Etter departementets vurdering bør også samarbeidet om overgangen til kommunens tilbud om SFO lovfestes for å sikre at barna får en trygg og god overgang. Dette gjelder både der kommunen selv driver SFO og der kommunen benytter private tilbydere. Ettersom det verken er krav til å ha et tilbud om SFO eller andre regler om SFO i friskoleregelverket, mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste et krav om samarbeid om overgangen til SFO for friskoler på samme måte som for kommuner. Friskoler som har SFO, bør imidlertid også legge til rette for at barna som skal starte på skolen, også får en trygg og god overgang til SFO. En lovfestet plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO, kan innrettes på flere måter. Samarbeidsplikten kan for eksempel utformes slik at det helt og holdent vil være opp til den enkelte barnehage- og skoleeier å avgjøre hva samarbeidet skal bestå av. Et annet alternativ er å gi noen overordnede nasjonale føringer for formålet med samarbeidet. Den mest vidtgående løsningen er å gi konkrete nasjonale føringer for hvilke rutiner som skal etableres. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder eierstrukturen i barnehagesektoren, antall friskoler, den geografiske avstanden mellom skoler og barnehager, antall barn som skal gå over fra barnehage til skole mv. Departementet legger derfor til grunn at barnehagene og skolene kan ha behov for å innrette samarbeidet på ulike måter. Ettersom samarbeidet må tilpasses lokale forhold og behov, mener departementet at det vil være lite hensiktsmessig å utarbeide konkrete nasjonale føringer for hvilke rutiner som skal etableres for å gi barna en trygg og god overgang. Departementet vurderer det som mest hensiktsmessig at den nasjonale reguleringen er på et overordnet systemnivå, som gir en klar forpliktelse om samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere og som tydeliggjør formålet med et slikt samarbeid. Formålet med samarbeidet skal være å gi barna en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente ved skolestart. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog mellom foreldre og barnehage, skole og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen og at barna kan få bygge videre på det. Departementet vil i tillegg bemerke at et godt samarbeid om barnas overgang blant annet forutsetter at barnehagen er kjent med hovedinnholdet i skolens læreplanverk og at skolen av 133

111 er kjent med hovedinnholdet i rammeplanen for barnehagen. Dette er et godt utgangspunkt for å diskutere læring og arbeidsmåter og tilrettelegge for at barna kan oppleve overgangen som forutsigbar Samordning av samarbeidet og plan for barnas overgang Ettersom det foreslås at det ikke gis konkrete nasjonale føringer for samarbeidet mellom skole og barnehage, mener departementet at praktiske hensyn tilsier at én av aktørene bør gis det overordnede ansvaret for å samordne samarbeidet. Veilederen Fra eldst til yngst anbefaler at barnehage- og skoleeierne har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeidet. Samtidig anbefaler veilederen at kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer, som bør inkludere både kommunale og private barnehage- og skoleeiere. I NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst viser også Brenna-utvalget til at kommunen bør ha en helhetlig politikk på hvordan samarbeidet mellom barnehage og skole skal ivaretas. Utvalget mener at det ikke bør være helt og holdent opp til den enkelte barnehage og skole å vurdere hvordan samarbeidet skal innrettes. Utvalget anbefaler at kommunen forpliktes til å lage en plan for hvordan sammenhengen mellom barnehage og skole skal sikres og hvordan overgangen skal gjøres best mulig for barna. Eierstrukturen i barnehagesektoren og skolesektoren varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har en stor andel private barnehager. Som regel vil hver skole ta imot barn fra flere barnehager. For skoleeier kan det derfor være krevende å skulle forholde seg til rutinene som ulike barnehageeiere ønsker å etablere i forbindelse med barnas overgang til skolen. For eksempel vil det være ressurskrevende for skoleeier å skulle arrangere flere besøksdager eller flere samarbeidsmøter som er tilpasset hver enkelt barnehage. Etter departementets vurdering vil det derfor være naturlig at skoleeier får i oppgave å samordne samarbeidet. For offentlige grunnskoler er det kommunen som er skoleeier, og for friskoler er det styret på skolen som er skoleeier. Siden det er en betydelig større andel offentlige grunnskoler, vil skoleeier i de fleste tilfeller være kommunen. I tillegg til å være skoleeier, har kommunen også en rolle som barnehageeier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen som skoleeier har også ansvaret for å tilby SFO. Departementet vil derfor bemerke at kommunen som skoleeier, bør ha gode forutsetninger for å samordne samarbeidet mellom skolen, SFO og barnehagene. Undersøkelser viser at de fleste kommuner utarbeider en plan for barnas overgang fra barnehage til skole. En plan for overgangen setter klare rammer for samarbeidet og skaper forutsigbarhet for skolene, barnehagene og foreldrene. Ved å lovfeste at skoleeier skal utarbeide en plan som viser hvordan barna kan få en trygg og god overgang, vil man sikre at alle skoleeiere tar initiativet til og sørger for at det utarbeides en slik plan. Departementet foreslår derfor at skoleeier, enten det er kommunen eller en privat av 133

112 grunnskoleeier, som en del av å samordne samarbeidet, skal utarbeide en plan som viser hvordan barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Hva som skal fastsettes i planen for barnas overgang, må tilpasses forholdene i den enkelte kommune. Departementet mener derfor at det bør være opp til den enkelte skoleeier å fastsette innholdet i planen. Skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen. Undersøkelser viser at mange kommuner allerede involverer de private barnehagene i sin plan for barnas overgang. Departementet kjenner også til at enkelte kommuner sender planen på høring til barnehagene og skolene i kommunen. Den enkelte skoleeier må, i samarbeid med barnehageeierne, finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehageeierne konkret skal involveres og tas hensyn til i planleggingsarbeidet. Kommunens plan for barnas overgang bør gjøres tilgjengelig for friskolene i kommunen slik at friskolene kan få mulighet til å bruke planen i den utstrekning den passer eller tilpasse sin overgangsplan til kommunens plan. Planen til den enkelte friskole vil bare gjelde for barna som skal starte i friskolen, og skiller seg fra kommunens plan som i utgangspunktet skal gjelde for alle barn i kommunen. Det er derfor ikke samme behov for å involvere barnehagene i utarbeidelsen av friskolenes plan. Planen for overgangen til den enkelte friskole bør gjøres tilgjengelig for barnehager og foreldre før søknadsprosessen, slik at det er forutsigbart hvordan overgangen til friskolen skal foregå. Ansvaret for å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier må ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Ved utarbeidelse av planen må skoleeier ta hensyn til at barnehagene er av ulik størrelse og har ulike profiler. Departementet vil understreke at skoleeiers plan ikke kan innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Det bemerkes at barnehagens skoleforberedende innhold allerede er regulert i rammeplanen. I forslaget til ny rammeplan er det tydeliggjort at barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehageeier og skoleeier kan bli enige om bestemte områder som barnehagen skal fokusere på, for å gjøre overgangen best mulig for barna. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Departementet vil imidlertid understreke at informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig av 133

113 5 Departementets forslag Departementet foreslår at det lovfestes en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor både i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Det skal fremgå av opplæringsloven og barnehageloven at formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Det lovfestes ikke et krav om samarbeid om overgangen til SFO i friskoleloven. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang og at dette fremgår eksplisitt av lovbestemmelsene i opplæringsloven og friskoleloven. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgang skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. 6 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene 6.1 Minimumskrav til grunnbemanning Statistikken for 2016 viser at det foreslåtte kravet om én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år i gjennomsnitt er noe overoppfylt i de kommunale barnehagene. Dermed er det tallfestede kravet til grunnbemanningen som foreslås i dette høringsnotatet i gjennomsnitt oppfylt og finansiert i kommunale barnehager. I private barnehager var det i 2016 i gjennomsnitt 6,17 barn per årsverk i grunnbemanningen (korrigert for alder og oppholdstid). Det vil si at det er litt flere barn per voksen i de private enn i de kommunale barnehagene, og at bemanningsnormen som foreslås ikke er oppfylt i de private barnehagene per Fra 1. januar 2016 har imidlertid de private barnehagene krav på 100 prosent av det kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering i driftstilskudd. Det er dermed lagt til rette for at de private barnehagene kan ha en bemanning på tilsvarende nivå som de kommunale barnehagene uten at det krever økt finansering fra staten. Samlet sett legger derfor departementet til grunn at bemanningsnormen kan innføres uten at det krever økte statlige overføringer. En innføring av bemanningsnorm vil imidlertid gi ulike utslag på kommune- og barnehagenivå når det gjelder behovet for økt ressursbruk. Kommuner og barnehager som har en grunnbemanning som er dårligere enn det foreslåtte minimumskravet, vil få økte utgifter ved innføring av en ny norm. Behovet for økte ressurser som følge av innføringen av et minimumskrav til grunnbemanningen må ses i sammenheng med forslaget om å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen. Barnehagene vil ha ulikt nivå på grunnbemanningen og den pedagogiske bemanningen. Kommuner og barnehager vil stå av 133

114 fritt til å bruke den økte finanseringen fra staten til enten å dekke økte utgifter til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen ut fra lokale behov. Kommunens vedtak etter søknad om dispensasjon regnes som et enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven 28 kan enkeltvedtak påklages. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Dette harmonerer med de øvrige reglene i barnehageloven og tilhørende forskrifter, og departementet legger dermed til grunn at dette faller inn under de ordinære oppgavene til fylkesmannen. Fylkesmannen skal dermed ikke kompenseres for denne oppgaven. 6.2 Skjerpet krav til pedagogisk bemanning Gjennom budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. Barnehagene finansieres i all hovedsak gjennom kommunerammen. For å sikre en enhetlig finansiering, foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere allerede i 2017 overføres til rammetilskuddet til kommunene for å dekke den kommende skjerpingen av pedagognormen. De økte overføringene til rammetilskuddet legger til rette for at kravene i forskrift om pedagogisk bemanning kan skjerpes slik som foreslått i dette høringsnotatet. Fra 1. januar 2016 har de private barnehagene krav på 100 prosent av det kommunale barnehager i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Det er dermed lagt til rette for at de private barnehagene kan ha den samme andelen pedagogiske ledere som de kommunale barnehagene. Med pedagogiske ledere menes i denne sammenhengen de personene som medberegnes for å oppfylle pedagognormen i forskrift om pedagogisk bemanning. Det er i beregningen lagt til grunn at grunnbemanningen ikke skal øke, men at ufaglærte assistenter skal erstattes med barnehagelærere eller andre som oppfyller kompetansekravet for pedagogiske ledere. Kostnaden til en skjerpet pedagognorm er derfor knyttet til å dekke lønnsforskjellen mellom disse ansattgruppene. En norm vil gi ulike utslag på kommune- og barnehagenivå. Kommuner/barnehager med en lavere pedagogisk bemanning enn nasjonalt gjennomsnitt vil ikke bli fullt ut kompensert for den skjerpede pedagognormen. Samtidig vil de som ligger over gjennomsnittet bli overkompensert for det nye kravet. Departementet har vurdert at det er riktig å fordele midlene likt til alle kommuner gjennom den ordinære fordelingsnøkkelen, uavhengig av hvor høy den pedagogiske bemanningen er i den enkelte kommune. Forslaget om en styrket pedagognorm må videre ses i sammenheng med innføringen av en bemanningsnorm. Barnehagene vil ha ulikt nivå på grunnbemanningen og den pedagogiske bemanningen. Kommuner og barnehager vil stå fritt til å bruke den økte finanseringen fra staten til enten å dekke økte utgifter til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen ut fra lokale behov av 133

115 6.3 Plikt til å samarbeide om barns overgang fra skole til barnehage og SFO Forslaget om å innføre en gjensidig plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole vil innebære en ny lovpålagt plikt for barnehageeiere og skoleeiere. De fleste barnehage- og skoleeiere har imidlertid allerede rutiner for barnas overgang fra barnehage til skole. Departementet foreslår at skoleeier, som en del av plikten til å samordne samarbeidet, skal utarbeide en plan for barnas overgang. For kommuner vil dette innebære at det lages en plan som omfatter overgangen til skole og SFO for alle barn i kommunen. Mange kommuner utarbeider allerede en slik plan. Tydeliggjøringen av hva som skal være formålet med planen vil imidlertid kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeier, da skoleeier må arbeide mer systematisk og målrettet i planleggingsarbeidet. Blant annet vil kommunens involvering av barnehager i utarbeidelsen av en slik plan, kunne medføre økt administrasjon. Lovforslaget innebærer også en forventning om mer planlagt bruk av SFO, noe som kan få økonomiske og administrative konsekvenser. For friskoler vil kravet om å samordne samarbeidet og utarbeide en plan, bare omfatte barna som skal starte på den konkrete skolen. Friskolene får derfor ikke tilsvarende krav til involvering av barnehager som kommunen. Det kreves heller ikke at SFO omfattes i overgangsordningen til friskolene. Departementet anslår på skjønnsmessig grunnlag at forslaget medfører økte kostnader for kommunene på om lag 20 millioner kroner. Midlene vil tildeles den enkelte kommune gjennom rammetilskuddet. Departementet tar forbehold om budsjettmessig dekning. 7 Merknader til lovforslaget 7.1 Merknader til bestemmelser i barnehageloven Til barnehageloven 2 a: Første punktum slår fast at barnehagen skal samarbeide med skolen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Bestemmelsen viser til opplæringsloven 13-5 og friskolelova 5-5. Det følger av opplæringsloven 13-5 at skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. Friskoleloven 5-5 har tilsvarende regulering, men det er ikke lovfestet at samarbeidet skal gjelde for SFO. Barnehagen bør imidlertid også samarbeide med skolens SFO for at barna skal få en trygg og god overgang dersom friskolen har opprettet SFO og legger til rette for det. Opplæringsloven 13-5 og friskolelova 5-5 fastsetter videre at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning av 133

116 Kravet om å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier skal ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO for alle barn. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgang skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. Andre punktum fastsetter at formålet med samarbeidet er å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. For å oppnå dette bør det blant annet tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre og barnehage, skole og SFO. Til barnehageloven 18 Første ledd fastslår at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredstillende pedagogisk virksomhet. Dette er en videreføring av gjeldende 18 femte ledd og innebærer ingen endring av gjeldende rett. Andre ledd første punktum fastslår at barnehagen skal ha minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Med «ansatt» menes alle ansatte som arbeider direkte med de ordinære barnegruppene (grunnbemanning). Dette vil for eksempel omfatte assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og pedagogiske ledere. Den tiden styrer arbeider direkte med barna kan også tas med i beregningen. Spesialpedagoger og andre som er å anse som ekstra personale i barnegruppene eller ikke direkte arbeider med de ordinære barnegruppene skal holdes utenfor beregningen. Bemanningsnormen gjelder for barnehagen i sin helhet. Det tallfestede kravet til grunnbemanningen gir uttrykk for det antall årsverk som må tilsettes når det er klart hvor mange barn det skal være i barnehagen. I beregningen av bemanningsnormen skal barnehagen ikke runde oppover til nærmeste hele årsverk. I stedet skal barnehagen legge en prosentvis tilnærming til grunn av 133

117 I og med at beregningen av bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per barn, og barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til grunnbemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Barnehageeier må likevel sørge for at grunnbemanningen til enhver tid er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede kravet til grunnbemanningen. Andre punktum fastslår at barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. Tredje ledd fastslår at pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Dette er en videreføring av gjeldende 18 første ledd og innebærer ingen realitetsendring. Fjerde ledd fastslår at kommunen kan gi dispensasjon fra det tallfestede kravet til grunnbemanning i andre ledd for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Dette er en unntaksregel som kun skal brukes i spesielle tilfeller, for eksempel hvis det ikke lar seg gjøre å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert personale eller hvis oppfyllelsen av bemanningsnormen er kritisk for videre drift. I vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra det tallfestede kravet til grunnbemanning, må kommunen bl.a. vurdere om bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Femte ledd fastslår at kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i tredje ledd første punktum. Adgangen til å gi dispensasjon fra utdanningskravet er en videreføring av gjeldende 18 tredje ledd og innebærer ingen realitetsendring. Sjette ledd fastslår at kommunens vedtak om dispensasjon fra kravet til grunnbemanning i andre ledd eller fra utdanningskravet i tredje ledd første punktum kan påklages til fylkesmannen. Syvende ledd fastslår at departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og forskrift om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. 7.2 Merknader til bestemmelsen i opplæringsloven Til opplæringsloven 13-5: Første ledd første punktum slår fast at skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Plikten gjelder for skolefritidsordninger opprettet etter opplæringsloven. Det følger av andre punktum at samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang av 133

118 En trygg og god overgang handler bl.a. om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre og barnehage, skole og SFO. Andre ledd slår fast at kommunen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgang skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. Den enkelte skoleeier må, i samarbeid med barnehageeierne, finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehageeierne konkret skal involveres og tas hensyn til i planleggingsarbeidet. Kravet om å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier skal ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO for alle barn. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Skoleeier må lage en plan som tar hensyn til at barnehagene er av ulik størrelse og har ulike profiler. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. 7.3 Merknader til bestemmelsen i friskoleloven Til friskoleloven 5-5: Første ledd første punktum slår fast at skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole. Friskoler som har SFO, bør legge til rette for at barna som skal starte der også får en trygg og god overgang fra barnehage til SFO. Det følger av andre punktum at samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. En trygg og god overgang handler bl.a. om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre og barnehage og skole. Andre ledd slår fast at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole. Det er opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen skal innebære av 133

119 Kravet om å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier skal ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole for alle barn. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Skoleeier må lage en plan som tar hensyn til at barnehagene er av ulik størrelse og har ulike profiler. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. 8 Merknader til forslaget til forskriftsendring Til forskrift om pedagogisk bemanning 1 Første ledd angir barnehageeiers plikt til å sørge for at barnehagen har en forsvarlig pedagogisk bemanning. Hva som er forsvarlig må vurderes konkret i hver enkelt barnehage. Denne plikten gjelder uavhengig av grensene for maksimalt antall barn som er oppgitt i andre ledd. I noen barnehager må hver pedagogisk leder derfor ha ansvar for færre barn enn det som angis i andre ledd. Andre ledd fastslår at barnehagen minst skal ha én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år. Hvis barnehagen har én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år, og tar inn ett barn til, utløser dette barnet krav om én ny pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Pedagognormen skal oppfylles for barnehagen som helhet og bestemmelsen stiller ikke krav til gruppestørrelse eller gruppetilhørighet for barn. Beregningen av pedagognormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per stor- eller småbarnsplass. Tredje ledd fastslår at styrers tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Dersom styrer for eksempel jobber halvparten av tiden med administrasjon og ledelse, betyr det at styrer utgjør en halv pedagogisk leder i beregningen av antall pedagogiske ledere per barn. Fjerde ledd regulerer beregningen av pedagognormen i barnehager der flertallet av barna har avtalt oppholdstid under 6 timer per dag. I disse barnehagene skal antall barn omregnes til heltidsekvivalente plasser i beregningen av pedagognormen etter andre ledd av 133

120 9 Lovforslag 9.1 Endringer i barnehageloven I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) foreslås følgende endringer: Barnehageloven 2 a skal lyde: 2 a Plikt til å samarbeide med skolen om overgangen fra barnehage til skole Barnehagen skal samarbeide med skolen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning, jf. opplæringsloven 13-5 og friskoleloven 5-5. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Barnehageloven 18 skal lyde: 18 Barnehagens grunnbemanning Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanning i andre ledd for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i tredje ledd første punktum. Kommunens vedtak etter fjerde og femte ledd kan påklages til fylkesmannen. Departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og forskrift om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. 9.2 Endring i opplæringsloven I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) forslås følgende endring: av 133

121 Opplæringsloven 13-5 skal lyde: 13-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen Skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. Kommunen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. 9.3 Endring i friskoleloven I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) forslås følgende endring: Friskolelova 5-5 skal lyde: 5-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen Skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. Skolen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole. 10 Forslag til forskriftstekst I forskrift 16. desember 2005 nr om pedagogisk bemanning foreslås følgende endring: Forskrift om pedagogisk bemanning 1 skal lyde: 1 Norm for pedagogisk bemanning Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning. Barnehagen skal minst ha én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Styrerens tid til administrasjon og ledelse skal ikke inngå i beregningen av normen for pedagogisk bemanning. I barnehager der flertallet av barna har avtalt oppholdstid under 6 timer per dag, skal antall barn omregnes til heltidsekvivalente plasser i beregningen av normen for pedagogisk bemanning av 133

122 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 039/17 Levekårsutvalet PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Norunn Stavø K2 - F00 14/2307 Prinsipp og kriterier for tildeling av omsorgsbustad med heildøgnsteneste Framlegg til vedtak: Prinsipp og kriterier for tildeling av omsorgsbustad med heildøgnsteneste vert godkjent. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. 122 av 133

123 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Flora kommune har under bygging 32 heildøgsnbemanna omsorgsbustader (HDO), Docen 2. Bustanade er planlagt ferdigstilt i november Bustadane vil vere på nivå 6 i omsorgstrappa, eit nivå som vi ikkje har tidlegare i kommunen. Vi har derfor heller ikkje kriterier som kan legges til grunn når bustadane skal tildeles. Innleiing: Docen 2 er bustader som er godt tilrettelagt for omfattande pleie og omsorg utanfor institusjon. Docken 2 inneheld 32 bueiningar der 28 er for ein person og 4 bustader er for 2 personer. Bebuaren er framleis å sjå på som heimebuande, men det vil vere personale tilstade heile døgnet for å gje den hjelpa som bebuaren har behov for. Kvar bustad har kombinert stove og soverom, og eit stort bad. Det er også store fellesareal, med felles kjøkken, stove, vaskerom og vaktrom i kvar etasje. Vurdering: Bustadane i Docen vert godt tilrettelagt for eldre og funkjsonshemma med behov for tilrettelagt bustad. Både bustaden og tenester vert tildelt som enkeltvedtak. Eit kriterie for å få tildelt HDO bustad er at søkjar ikkje lenger, av ulike årsaker, kan bu i eigen bustad, sjølv med tilrettelegging med hjelpemidler og hjelp frå heimetenesten. Omsorgsbustad er å sjå på som bebuarens private heim, og heimeteneste vil verte tildelt etter individuelle behov. Økonomiske konsekvensar: Kvar leigetaker skriv kontrakt med bustadavdelinga og betaler fastsett husleige som vert justert årleg i tråd med husleigelova. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: 32T doc av 133

124 124 av 133

125 125 av 133

126 FLORA KOMMUNE Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 040/17 Levekårsutvalet PS Bystyret PS Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Linda Mæland Nipen 17/2366 Utviklingstrekk knytt til demografi og utgiftsbehov Framlegg til vedtak: Flora bystyre tar orienteringa til vitande, og ber rådmannen ta omsyn til utviklingstrekk knytt til demografi og tilhøyrande utgiftsbehov i framtidge drifts- og investeringsbudsjett, økonomiplanar og anna framtidig planarbeid. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur. 126 av 133

127 FLORA KOMMUNE Saksopplysingar: Kva saka gjeld: Kommunesektoren sin organisasjon KS har utarbeidd ein reknearkmodell som viser kva befolkningsframskrivingar vil kunne kome til å bety for den enkelte kommune sitt brutto utgiftsbehov til sentrale velferdstenester. Denne orienteringssaka tar for seg KS sin demografimodell av , som viser utviklingstrekk fram mot Innleiing: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bereknar korleis kommunesektoren sine utgifter vert påverka av den demografiske utviklinga. Befolkningsendringar påverkar kommunane sitt samla utgiftsbehov til velferdstenester som grunnskule, barnehage og pleie og omsorg. TBU sine berekningar tar med anna utgangspunkt i SSB sitt middelalternativ for fruktbarhet, levealder og netto innvandring. TBU sine berekningar tar utgangspunkt i analyser av korleis kommunesektoren sine utgifter faktisk fordeler seg på individretta velferdstenester til dei ulike aldersgruppene. Dei byggjer altså ikkje på nokon sentralt fastsett norm for tenestetilbodet. I berekningane vert det videre lagt til grunn konstante gjennomsnittskostnader, uendra standard, uendra produktivitet og uendra dekningsgrad. Høgare dekningsgrad eller høgare standard vil isolert sett trekke i retning av auka utgifter, medan auka produktivitet vil trekke i retning av reduserte utgifter. Basert på TBU sin metodikk og sine føresetnader har KS så utarbeidd ein regnearkmodell, der landsanslaget er dekomponert ned på den enkelte kommune. Kommunen kan dermed få eit berekna anslag for kva befolkningsframskrivingar vil kunne kome til å bety for kommunen sitt brutto utgiftsbehov til sentrale velferdstenester som grunnskole, barnehage og pleie og omsorgstenester. Regnearkmodellen viser korleis kommunen sitt brutto utgiftsbehov innafor sentrale velferdstenester vert påverka av befolkningsendringer, gitt landsgjennomsnittet sine utgifter per innbyggjar. Endringar i brutto utgiftsbehov som kjem fram i modellen vil måtte finansierast av frie inntekter, øyremerka tilskot og brukarbetalingar etc. Modellen er primært laga for å vise forventa utviklingstrekk for brutto utgiftsbehov framover. KS understreker at ein ved bruk av modellen må være varsam med å legge for stor vekt på utviklinga i det enkelte år, då framskrivninger for enkeltår i tillegg til å være usikre også er særs følsomme for avvik mellom befolkningsframskrivingane og faktisk befolkningsutvikling. Modellen gir ikkje noko anslag for korleis kommunen sine frie inntekter vil utvikle seg for å finansiere andel av endra utgiftsbehov. Vurdering: Diagram befolkningsutvikling Første diagram viser befolkningsframskriving for Flora kommune samla sett og samanlikna med landet og fylket. Medan det er venta at landet vil få ein folkevekst på opp mot 10% fram mot 2027, viser framskrivingane for Flora ein venta folkevekst på vel 5% og for Sogn og Fjordane på vel 3%. 127 av 133

128 FLORA KOMMUNE Dei to neste diagramma viser befolkningsframskrivingane i Flora kommune innanfor aldersgrupper med stor etterspørsel etter kommunale tenester. Framskrivingane viser at aldersgruppa 67+ vil kunne få ei auke på 40% dei neste 10 åra. Samstundes viser framskrivingane at aldersgruppa 6-16 år vil kunne synke med 7%, og at aldersgruppa 0-5 år vil kunne få ei auke på 11%. Innafor aldersgruppa 67+ viser framskrivingane at aldersgruppa år vil kunne få ein vekst på opp mot 42%, år ein vekst på 38% og 90+ ein vekst på 28%. 128 av 133

129 FLORA KOMMUNE Diagram utgiftsbehov demografi Dei neste diagramma viser forventa endring i utgiftsbehov ut frå dei befolkningsframskrivingar som er lagt inn i demografimodellen. Første diagram viser prosentvis forventa endring i samla utgiftsbehov i Flora kommune, og samanlikna med landet og fylket. Merk igjen at det er gjennomsnittsutgifter for kommunesektoren samla sett som her er lagt til grunn, og ikkje dei reelle utgiftene til Flora. Modellen viser likvel viktige utviklingstrekk knytt til demografi. I løpet av dei neste 10 åra viser modellen at utgiftsbehovet til landet vil kunne auke med vel 12%, medan Flora vil kunne få eit auka utgiftsbehov på nesten 9% og fylket vel 6%. 129 av 133

130 FLORA KOMMUNE Andre diagram viser prosentvis forventa endring i utgiftsbehov til pleie og omsorgstenester i Flora kommune, og samanlikna med landet og fylket. I løpet av dei neste 10 åra viser modellen at utgiftsbehovet til landet vil kunne auke med om lag 24%, medan Flora vil kunne få eit auka utgiftsbehov på 22-23% og fylket 16-17%. Tredje diagram viser prosentvis forventa endring i utgiftsbehov til grunnskule i Flora kommune, og samanlikna med landet og fylket. Medan utgiftsbehovet for landet viser ei auke på opp mot 3%, viser modellen eit redusert utgiftsbehov på over 5% for fylket og opp mot 7% for Flora kommune. 130 av 133

131 FLORA KOMMUNE Fjerde diagram viser prosentvis forventa endring i utgiftsbehov til barnehage i Flora kommune, og samanlikna med landet og fylket. Medan landet kan sjå ut til å få eit auka utgiftsbehov på om lag 9% i løpet av dei neste 10 åra, viser modellen ei mogleg vekst i utgiftsbehovet på opp mot 11% for Flora kommune og opp mot 5% for fylket. Oppsummert viser siste diagram prosentvis forventa endring i utgiftsbehovet for kommunen, både samla og innafor tenestene pleie og omsorg, grunnskule og barnehage. 131 av 133

132 FLORA KOMMUNE Demografiutgifter Her presenteres ein tabell som viser forventa endringar i kommunen sitt brutto utgiftsbehov som følgje av dei befolkningsframskrivingar som er lagt til grunn i KS sin demografimodell. Det vert igjen presisert at berekninga er basert på landsgjennomsnittet sine utgifter per innbyggjar i ulike aldersgrupper, og ikkje Flora kommune sine reelle utgifter. Anslaga er vist både per teneste og for kommunne samla sett. Også her gjeld at primærføremålet med modellen er å vise forventa utviklingstrekk framover. Befolkningsframskrivingane for enkeltår er i tillegg til å være usikre også særs følsomme for avvik mellom befolkningsframskrivingane og faktisk befolkningsutvikling. Ved bruk av modellen må ein ikke tillegge utslag for enkeltår stor vekt. Merk igjen at det i berekningane er det lagt til grunn konstante gjennomsnittskostnader, uendra standard, uendra produktivitet og uendra dekningsgrad. Høgare dekningsgrad eller høgare standard vil isolert sett trekke i retning av auka utgifter, medan auka produktivitet vil trekke i retning av reduserte utgifter. Tatt i betraktning alle desse føresetnadene viser modellen at Flora kommune vil kunne få eit auka brutto utgiftsbehov knytt til demografi dei neste 10 åra på samla 59,8 millionar kroner. Medan behovet innan pleie- og omsorg kan kome til å auke med brutto 58,7 millionar kroner gir demografi eit redusert utgiftsbehov innan grunnskule på brutto 14,8 millionar kroner. Tilsvarande viser barnehage eit auka utgiftsbehov på brutto 11,9 millionar kroner og kommunehelse eit auka brutto utgiftsbehov på 4,5 millionar kroner. 132 av 133

133 FLORA KOMMUNE Anslag endring i kommunen sitt brutto utgiftsbehov (i 1000 kroner) per tenesteområde som følgje av befolkningsendringar. Landsgjennomsnittet sine utgifter per innbyggjar i ulike aldersgrupperer lagt til grunn. Økonomiske konsekvensar: Demografimodellen til KS gir ikkje noko anslag for korleis kommunen sine frie inntekter vil utvikle seg for å finansiere andel av endra utgiftsbehov på berekna 59,8 millionar kroner fram mot Førebels har ein i kommuneproposisjonen for 2018 sagt at demografi vil bli kompensert for over statsbudsjettet som vert lagt fram den 12. oktober. I kva grad det vil vere gjeldane for åra fram mot 2027 gjenstår å sjå. Det er grunn til å tru at kommunen sjølv må bidra for å løyse den økonomiske demografiutfordringa vi står ovanfor. Miljømessige konsekvensar: Ingen eksplisitt konskvensr. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar mm: Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommunelova) Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) KRS Kommunale rekneskapsstandardar 133 av 133

Vise mer