Kommunedelplan for Øyesletta

Transkript

1 Kvinesdal kommune Vakker Vennlig Vågal Planbeskrivelse med KU Plan-ID Kommunedelplan for Øyesletta Høringsutkast

2 Innhold 1.0 Innledning Føringer for planarbeidet Nasjonale rammer og føringer Regionale føringer Kommunale føringer Målsetting med planen Hovedgrep i planen Langsiktig vern av jordbruksarealene grønn strek Boligutvikling Næringsutvikling Folkehelse Arealbeskrivelse Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Forretninger Offentlig eller privat tjenesteyting Næringsvirksomhet Naustbebyggelse (andre typer bebyggelse og anlegg) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) Landbruk Spredt boligbygging i LNF-områdene Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Hensynssoner Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Klimatilpasning Konsekvensutredning Metode for konsekvensutredning Boligbebyggelse Næringsbebyggelse Naustbebyggelse Spredt boligbygging i LNF-områdene Sammenstilling av konsekvensutredningen Samlet vurdering av konsekvensene av forslag til kommunedelplan for Øyesletta Planprosessen 41 Temakart flom 42 2

3 1.0 Innledning Kommunedelplan for Øyesletta utgjør en geografisk avgrenset del av kommuneplanens arealdel. Planen erstatter kommunedelplan for Øye Formålet med planen er å sikre langsiktig og bærekraftig arealbruk som legger til rette for vekst og utvikling på Øye. Planområdet er utvidet ved at planen nå omfatter en større del av randområdene i nord, grenser opp til kommunedelplan for Liknes i øst, utvidet i vest til å omfatte Lervik og areal i sjø og vassdrag. Kommunedelplanen for Øyesletta består av: Plankart Bestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning Plankart og bestemmelsene, er rettslig bindende for offentlige myndigheter, grunneiere og andre aktører, og skal legges til grunn ved videre planlegging og utbygging innenfor planområdet, jfr. plan- og bygningsloven Planbeskrivelsen redegjør for den informasjon og de vurderinger som plankartet og bestemmelsene bygger på. Dokumentet har imidlertid ingen rettsvirkninger. Innenfor deler av planområdet er arealbruken utdypet gjennom reguleringsplaner. Alle arealplaner i Kvinesdal kommunen er tilgjengelig i digitalt planarkiv på kommunens hjemmeside. 2.0 Føringer for planarbeidet Kvinesdal kommune skal i all arealplanlegging ta hensyn til statlige og regionale lover, forskrifter, retningslinjer og planer. 2.1 Nasjonale rammer og føringer Plan- og bygningsloven (pbl) er det mest sentrale lovverket med hensyn til utarbeiding av kommunale arealplaner. Loven vektlegger bærekraftig utvikling, demokrati og medvirkning i planprosesser, universell utforming, samt hensyn til barn og unge i planleggingen. Naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Loven regulerer forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og leveområder for prioriterte arter. De miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kommer til anvendelse i alle sektorer når det offentlige utøver myndighet og treffer beslutninger som berører natur. Jordloven er et sentralt lovverk for å legge til rette for bruk av landbruksarealene på en slik måte at det er til det beste for samfunnet og de som har sitt yrke i landbruket. Loven inneholder blant annet et forbud mot deling og omdisponering. Kulturminnelovens forbud mot inngrep i automatisk fredede kulturminner ( 3). Denne bestemmelsen i kulturminneloven forbyr i utgangspunktet alle tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme et automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. Som automatisk fredete kulturminner regnes alle kulturminner eldre enn reformasjonen i 1536, og erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden Kulturminner fra nyere tid ivaretas gjennom hensynssoner og bestemmelser. 3

4 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) har til formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Nasjonale forventninger til regionale og kommunal planlegging er et virkemiddel i pbl for å formidle og fremme nasjonale interesser og nasjonal politikk i regional og kommunal planlegging. Dokumentet gir signaler om hva som forventes at det blir tatt særlig hensyn til i planleggingen. Statlige retningslinjer (rikspolitiske retningslinjer) har til formål å klargjøre nasjonale eller regionale interesser på områder hvor det er nødvendig for å sikre at disse interessene blir ivaretatt i den kommunale planleggingen. 2.2 Regionale føringer Regionplan Agder 2020 er vedtatt av fylkestingene i Agder og har til formål å utvikle en sterk og samlet landsdel som fremstår attraktiv for bosetting og næringsutvikling. Planen har fem hovedsatsingsområder: klima, det gode liv, utdanning, kommunikasjon og kultur. Listerplanen 2006 er en overordnet plan for utvikling av kommunene Flekkefjord, Farsund, Lyngdal, Kvinesdal, Hægebostad og Sirdal. Planen angir mål, strategier og tiltak innenfor temaene næring og konkurranseevne, kultur og stedskvalitet samt kommunikasjon og transport. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er et styringsverktøy for å realisere Vest-Agder fylkeskommunens mål om å øke befolkningens aktivitetsnivå. Fokus på lavterskelaktiviteter for utvalgte målgrupper og sikring av områder i nærheten av der folk bor. Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Vest-Agder (2003) skal bidra til å styrke eksisterende by- og tettsedsentre, bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlig transport. Regional plan for samferdsel har til formål å følge opp Regionplan Agder 2020 og etablere en strategisk overbygning for å samordne fylkeskommunens ansvarsområder i en felles plan og se virkemidlene under de forskjellige samferdselsområdene i sammenheng. Oversikten ovenfor er ikke uttømmende, men angir sentrale regionale føringer knyttet til arealforvaltning. 2.3 Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt angir kommunens visjon, mål og strategier for ønsket samfunnsutvikling frem til Hovedmålsettingen i planen er at Kvinesdal kommune skal være den foretrukne bokommunen i regionen med mål om å øke innbyggertallet til 6722 innen Kommuneplanens arealdel vedtatt har som overordnet målsetting befolkningsvekst og bærekraftig arealpolitikk. Arealplanen er utformet med sikte på å være et virkemiddel for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel konkretisert gjennom styringsmål for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, næringsareal og folkehelse i alt vi gjør. Kommunal planstrategi beskriver hovedutfordringene for kommunen som samfunn og organisasjon og angir hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i den enkelte kommunestyreperioden. 4

5 3.0 Målsetting med planen Kommunedelplanen er sammen med kommuneplanens arealdel et virkemiddel for å nå målene i kommuneplanens samfunnsdel og tar utgangspunkt i og støtter opp om visjonen og strategiene i samfunnsdelen. Målet med kommunedelplan for Øyesletta : Øyesletta skal være et attraktivt bosted og jordbruksarealene skal sikres slik at landbruksvirksomheten på Øyesletta kan videreføres sammen med utvikling av annen næringsvirksomhet i området. Kommunedelplanen skal bidra til en balanse mellom god forvaltning av kommunens viktigste jordbruksarealer og utvikling og vekst av området for øvrig. 4.0 Hovedgrepene i planen Ved utforming av planen har det vært fokusert på utfordringene i planområdet: Bærekraft, jordvern, bolig- og næringsutvikling. Et premiss for all arealplanlegging i kommunen er at den skal styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. 4.1 Langsiktig vern av jordbruksarealene - grønn strek Jordvern handler om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere mulighet til å dyrke egen mat på egen jord. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Dyrka mark er en knapp ressurs. Kun 3 % av Norges landarealer er i dag dyrka mark. Av dette er det bare 30 % som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. Det totale jordbruksarealet i Norge har økt de siste 25 årene, men den beste jorda, der det kan produseres korn, poteter og grønnsaker, er blitt redusert. Forklaringen er at det er blitt mer innmarksbeite, mens fulldyrket jord mange steder er blitt omdisponert eller tatt ut av drift (kilde Landbruksog matdepartementet, 2017). Det tar århundre å danne god matjord. Jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs. Gjennom jordvern arbeides det med å sikre jordbruksareal for varig fremtidig matproduksjon, og i størst mulig grad unngå at matjord omdisponeres og tas i bruk til andre formål. Jordbruk er en arealbasert næring som er avhengig av mengden og kvaliteten på jordressursene, dvs. den dyrka og dyrkbare jorda og beiteressursene i inn- og utmark. Det nasjonale jordvernmålet, nedfelt i nasjonal jordvernstrategi vedtatt av Stortinget , innebærer at den årlige omdisponeringen av dyrka mark skal være under 4000 dekar. Det er forutsatt at målet skal nås gradvis innen

6 Kommunene har en viktig rolle i å ivareta det nasjonale jordvernmålet, da de har hovedansvaret for arealforvaltningen lokalt. Jordloven og plan- og bygningsloven regulerer i dag kommunenes forvaltning av jordbruksarealene. Jordbruksbosettinga på Øye strekker seg langt tilbake i tid og der finner vi noen av de eldste og største gårdene i kommunen. Øyesletta er i dag det største sammenhengende jordbruksområdet i kommunen og innehar noen av de beste og mest verdifulle jordressursene med tanke på fremtidig matproduksjon. Jordsmonnet, som i all hovedsak er sandjord, egner seg svært godt for grønnsak- og kornproduksjon. Grønn strek innføres som et styringsverktøy for fremtidig vern av de viktigste jordbruksarealene på Øye. Grønn strek er en klar, langsiktig grense rundt de viktigste jordbruksarealene. Meningen med grensen er at den skal ha langvarig gyldighet og strekke seg utover den formelle planperioden på 12 år. Innenfor grønn strek, finner vi kjerneområdet for jordbruket på Øyesletta. Kjerneområdet er vist med hensynssone landbruk (H510) på plankartet. I planbestemmelsene 7.3 er hensyn landbruk (kjerneområde landbruk) angitt på følgende måte: «Innenfor området angitt som hensynssone landbruk (H510) skal det tas særlig hensyn til jordvern, tilrettelegging for aktiv landbruksdrift og til vern om landbrukets kulturlandskap. I disse områdene skal bestemmelsene i jordloven 9 om bruk av dyrka og dyrkbar jord praktiseres strengt. Tiltak som medfører fragmentering av landbruksområdene, eller som på annen måte vil forringe driftsgrunnlag og driftsforhold i landbruket, skal unngås.» Grønn strek, legger føringer for fremtidig tettstedsbebyggelse. I planbestemmelsene 2.6 er det innført byggegrense grønn strek i form av retningslinje som lyder som følger: «Byggegrense grønn strek angir langsiktig avgrensning av eksisterende og fremtidig sammenhengende bebyggelse med hensyn til dyrka mark og kulturlandskap. All stedsutvikling skal finne sted utenfor grønn strek.» I planarbeidet er det lagt til grunn at søknader om dispensasjon innenfor grønn strek skal behandles av rådmannen. Omsøkte tiltak som strider med intensjonen med grønn strek skal som hovedregel avslås. 4.2 Boligutvikling Kvinesdal kommunens primære mål i all arealplanlegging er at den skal bidra til økt boligbygging og befolkningsvekst. Kommunen har derfor valgt å basere seg på en boligpolitikk som legger til rette for bosetting og levende bomiljøer fra Feda til Knaben. I rulleringsarbeidet har det vært en intensjon om at det skulle kunne åpnes opp for boligbebyggelse i områder som i stor grad er bebygd og der det i praksis vil være vanskelig å utnytte arealene i landbrukssammenheng ved å omgjøre eksistrende LNF-områder til fremtidige byggeområder for boliger. Planprosessen avdekket imidertid at et bedre og mer egnet plangrep var å legge deler av disse områdene ut som LNF-områder med spredt boligbygging. Her må det presiseres at arealer som innehar fulldykra jord i utgangspunktet ikke skal bebygges da det bryter med intensjonen til arealformålet. På Øye har det ut fra den historiske jordbruksbosettinga vært tradisjon for tomter med eneboliger. Ved å åpne opp for spredt boligbygging i utvalgte LNF-områder kan denne tradisjonen videreføres. 6

7 I planen er det totalt åpnet opp for 8 områder med spredt boligbygging. Disse er benevnt SB01-SB08. Omfanget på antall boliger i disse områdene er regulert av i bestemmelsene (totalt 68 boliger). Her er det verdt å merke at fra lovegivers side (Stortinget) er utgangspunktet at bebyggelsen skal være spredt, det vil si at områdets overveiende karakter skal være åpen og ikke tett bebygget. Videre at utbyggingen som hovedregel skal skje med enkeltstående bygg over tid. Bryter bygging med denne intensjonen kan det være grunnlag for å kreve reguleringsplan. Disse føringene er nedfelt i bestemmelsene I planen åpnes det for 3 nye boligområder. Utbygging av områdene skal skje etter godkjent reguleringsplan, jfr i bestemmelsene. Boligområde B1 er fullt utbygd og nye boenheter tillates ikke i området. Årsaken til det er boligområdets korte avstand til næringsområdet i Lervik. Av samme grunn er boligområdet redusert i omfang i forhold til kommunedelplanen fra De nye boligområdene utgjør ca. 50,6 dekar. Hvor mange nye boenheter det gir grunnlag for er ikke mulig å si eksakt da boligtetthet, antall boliger per dekar, er betinget av en rekke ulike forhold. Eneboliger er den mest arealkrevende boligtypen. 4.3 Næringsutvikling Næringsvirksomhet på Øye har en lang historie. I 1834 ble det bygd et stort brennevinsbrenneri på Øyesanden. Rundt 1900 ble fallrettighetene til Kvina kjøpt opp med tanke på industrivirksomhet og i 1914 kjøpte staten eiendommen til industriformål. Etter 2. verdenskrig ble eiendommen overtatt av Kvinesdal kommune. Tinfoss Jernverk etablerte seg på tomten i Områdene brukt til næringsvirksomhet på Øye har blitt utvidet i flere omganger, og omfatter i dag Miljøstasjon, transformatoranlegg, bensinstasjon og et næringsområde som er blitt utvidet i tre etapper. Eksisterende næringsarealer på Øye utgjør ca. 779 dekar. I regulert område er det i dag ca. 8 dekar ledig næringsareal (høsten 2016). I tillegg kommer næringsarealene i Lervika som utgjør ca. 27 dekar. I tillegg til Øye næringsområde, har kommunen to andre større næringsområder; Åmodt og Opofte. Handel og service er i all hovedsak lokalisert til Liknes sentrum. På næringsområdet på Åmodt ble det i 2015 gjennomført et jordskifte mellom Kvinesdal kommunen og enkelte grunneier som bidrog til utvidelse av næringsarealet med ca. 20 dekar. Kommunen vil disponere rundt halvparten av arealet. Næringsområdet på Opofte er rettet mot bedrifter som tenker regionalt, og som vil ha nytte av plassering langs E39. Næringsarealet har et potensiale på m². Av det er det i dag 7

8 m² byggeklare tomter, dvs. ferdig opparbeidede tomter med veilys og strømtilkobling. Våren 2017 er det ingen virksomheter som har etablert seg i området. Ny trase for E39 og konsekvensene det vil ha for næringsarealet gjør det ikke aktuelt for mulige interessenter å etablere seg før forholdet til ny E39 er avklart. Av korridoroversikten for Lister i forslag til planprogram for kommunedelplan for E39 Lyngdal Vest- Sandnes fremgår det at ny vei vil beslaglegge de nederste regulerte tomtene som innslagssted for ny tunnel. Det vil også innebære at de øvrige tomtene ikke kan disponeres før vegprosjektet er ferdig (kilde Statens vegvesen Region sør, 2017). I arbeidet med kommuneplanens arealdel , vedtatt , lyktes man ikke med å finne nye aktuelle næringsområder som passer til den lokale næringsutviklingen kommunen ønsker seg. Kommunen har derfor funnet det riktig å satse på utvidelse av det eksisterende næringsområdet på Øye. I planen åpnes det for utvidelse av næringsområdet med ca. 52 dekar. Utvidelsen av næringsarealet innebærer omdisponering av dyrka mark og står i konflikt med vern av de viktigste jordbruksarealene på Øye (ca. 38,9 dekar). Kommunen ønsker å ta vare på den viktige og gode landbruksjord på Øye og har derfor valgt å innføre grønn strek som et styringsverktøy for fremtidig vern. Jordvernet må imidlertid her balanseres opp mot kommunens behov for å sikre tilstrekkelige arealer for næringsutvikling. Kommunen har etter en samlet vurdering konkludert med at samfunnsinteressene knyttet til å sikre utvidelse av næringsarealet på Øye veier tyngre enn konsekvensene av nedbygging av dyrka jord i dette tilfellet. 4.4 Folkehelse Utgangspunktet for all arealplanlegging i Kvinesdal kommune er at den skal bidra til å styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekke forhold som kan ha negative helsevirkninger. God arealplanlegging skal også være et virkemiddel for å utjevne sosiale helseforskjeller. Eksempler på viktige faktorer i arealplanleggingen som kan virke helsefremmende er grønnstruktur, lekeplasser og aktivitetsområder, trygge skoleveier, bomiljø som stimulerer til uteaktivitet, sosiale møteplasser, sikkerhet for liv og eiendom gjennom vern mot flom, ras, støy og forurensning. Sikre at arealplaner bidrar til å fremme fysisk aktivitet i form av gang- og sykkelveier, nærturstier, lekeplasser og andre plasser for organisert og egenorganisert aktivitet. Påse at hensynet til universell utforming er ivaretatt. Plannivået vil være styrende for hvordan folkehelseperspektivet kommer til uttrykk i planen. Det mest av folkehelsearbeidet vil komme til uttrykk på reguleringsplannivå og gjennom byggesak, der detaljeringsgraden øker. I kommunedelplanen er det innarbeidet fremtidig turveg langs Kvina. Valgt trase baserer seg på befaring av området våren I plankartet er bredden på turvegen ikke fastsatt 8

9 nøyaktig, men med et slingringsrom for å sikre godt grunnlag for praktisk etablering. På grunn av etablert bebyggelse langs deler av elva samt topografi er det ikke mulig å få til en sammenhengende turveg fra Kvinesdal stadion til Kvinaosen. I planarbeidet har det vært vurdert som viktig å angi fremtidig turveg selv om arealformålet (LNF-formål) strengt tatt ikke gjør det påkrevd. Det for å forhindre at det åpnes for tiltak som vil vanskeliggjøre en fremtidig turveg. Elvestrekket Øye er innarbeidet som hensynssone friluftsliv i plankartet i forhold til de interesser som er knyttet til området i friluftssammenheng. Hensynssonen sammenfaller med Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet der elvestrekket Øye-Rafoss er angitt som et svært viktig friluftsområde. Det er lagt til rette for ny gang-/sykkelveg som bindes sammen med gang-/sykkelveg vedtatt i gjeldende reguleringsplaner. Det blir da en sammenhengende gang-/sykkelveg langs Fv. 465 fra plangrensen til kommunedelplan for Liknes frem til vegkryss mot Fv Arealbeskrivelse Kommunedelplanen for Øyesletta er laget etter pbl2008 og er utarbeidet i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan. Plankartet viser arealformål som regulerer hva de ulike områdene kan brukes til. For enkelte arealer er det i tillegg vist hensynssoner hvor spesielle hensyn skal ivaretas. Arealformålene skiller mellom eksisterende og fremtidige områder. De eksisterende er en videreføring fra tidligere gjeldende kommunedelplan og er vist med en lys fargenyanse. Fremtidig arealbruk er vist med en mørkere fargenyanse. Oversikt over arealformål i plankartet: Arealformål Boligbebyggelse (1110) Forretninger (1150) Offentlig eller privat tjenesteyting (1160) Næringsbebyggelse (1300) Naustbebyggelse (andre typer bebyggelse og anlegg) (1500) Landbruks-, natur- og friluftsområde (LNFområde) (5100) LNF-område med spredt boligbygging (5210) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6001) Ferdsel (6100) Nåværende Fremtidig I dette kapittelet blir det gitt en tematisk beskrivelse av kommunedelplanen innhold. 5.1 Bebyggelse og anlegg Arealformålet brukes for å fastlegge arealene hvor bebyggelse og anlegg av forskjellig art tillates og er det dominerende innslaget i arealbruken. Dette gjelder både områder for eksisterende bebyggelse og anlegg, og områder for fremtidig bebyggelse og anlegg. 9

10 Arealformålet er regulert av pbl 11-7 nr Boligbebyggelse Omfatter arealer der alle former for boligbebyggelse med tilhørende anlegg er tillatt. Område B1 angir eksisterende boligbebyggelse i Lervik. Ved rullering av kommunedelplanen er området redusert i størrelse og i bestemmelsene er det gitt føring om at området er fullt utbygd og at nye boenheter ikke tillates. Bakgrunnen for det er omkringliggende næringsarealer og den utvidelse av næringsvirksomheten som detaljregulering for Lervik ( ) åpner for. Planen tilrettelegger for 3 nye boligområder (totalt ca. 50,6 dekar). Områdene kan kun utbygges etter godkjent reguleringsplan. Oversikt over reguleringsplaner som viser regulerte, bebygde og ledige tomter (kilde Kvinesdal kommune, våren 2017): Plan Regulerte Bebygde Ledige Reguleringsplan for Hundehola (Øyebergan) Reguleringsplan for del av gnr. 124, bnr. 7, Ytre Egeland Reguleringsplan for E18 gang /sykkelveg Valleknuten Øye skole Reguleringsplan for gnr. 124, bnr. 3 og , Ytre Egeland Detaljregulering for Øyebergan, endring 1 Sum Det meste av nordlig del av reguleringsplan for Hudehola (Øyebergan) er erstattet av detaljregulering for Øyebergan. Sørlige del av byggefeltet i reguleringsplan for Hundehola er i hovedsak utbygget. Våren 2017 er det 5 ledige tomter i sørlige del av dette byggefeltet Forretninger Arealet omfatter areal og bygninger for detaljhandel og er en videreføring av kommunedelplanen fra Arealet utgjør ca. 3 dekar. Privat eller offentlig tjenesteyting vil være tillatt innenfor arealformålet. Eksiterende dagligvarebutikk ligger på motsatt side og inngår i reguleringsplan for Hundehola (Øyebergan). Etter det kommunen kjenner til vil dagligvarebutikken bli nedlagt sommeren Offentlig eller privat tjenesteyting Arealformålet omfatter arealer til forskjellige former for offentlig eller privat tjenesteyting som f.eks. skoler, barnehager, omsorgsboliger og forsamlingslokaler. Arealet utgjør ca. 9 dekar og er en videreføring av kommunedelplanen fra På området i dag (våren 2017) finner vi grendehus og barnehage (Knerten barnehage, avdeling Øye) Næringsvirksomhet Arealformålet omfatter industri, håndverks- og lagerbebyggelse, kontor og annen næringsvirksomhet med tilhørende tekniske anlegg, veger, parkering og annet fellesareal. 10

11 Næringsarealet utvides med ca. 52 dekar i forhold til kommunedelplanen fra Samlet vil næringsareal i kommunedelplanen utgjøre ca. 858 dekar, der områdene i all hovedsak er regulert gjennom reguleringsplaner, jfr. oversikt nedenfor. Plan Ikrafttredelsesdato Reguleringsplan for Øye Havn og Industriområde Reguleringsplan for Øye Havn og Industriområde, endring Reguleringsplan for Øye Havn og Industriområde, endring Reguleringsplan for Øye Havn og Industriområde, endring Reguleringsplan for Øye industriområde 1b og Reguleringsplan for Øye industriområde, endring del Detaljregulering for Lervik Naustbebyggelse (andre typer bebyggelse og anlegg) Omfatter areal avsatt til naustbebyggelse i Kvinaosen. Arealet utgjør ca. 10 dekar og innebærer en endring i forhold til kommunedelplanen fra 2006, der arealet var avsatt til fritidsbebyggelse. Tilbake i 2007 besluttet kommune å igangsette arbeid med reguleringsplan for Kvinavegen (strandsonen fra Kvina brygge til og med kommunens eiendom gnr. 113, bnr. 42). I løpet av planprosessen ble planområdet utvidet og forslag til detaljregulering for Kvinaosen var gjenstand for 1. gangsbehandling i forvaltningsutvalget I høringsrunden innkom det uttalelser og merknader som tilsa at planen ville måtte være gjenstand for nye grundige vurderinger. I tillegg ble det reist spørsmål om hvorvidt utnyttelse av kommunens eiendom til fritidsbebyggelse var den beste samfunnsmessige utnyttelsen. På denne bakgrunn ble planspørsmålet forelagt formannskapet til fornyet vurdering. Formannskapet vedtok i møte den , sak 127/16 følgende: «Ut fra en fornyet vurdering av egnetheten til området Kvinaosen til utbyggingsformål, finner formannskapet at strandsonen i Kvinaosen ved rullering av kommunedelplan for Øyesletta avsettes til naustbebyggelse. Nærmere begrunnelse fremgår av saksfremstillingen. Arbeidet med detaljregulering for Kvinaosen avsluttes. Nye reguleringsplanarbeider i Kvinaosen må basere seg på privat initiativ.». Som ledd i arbeidet med detaljregulering for Kvinaosen ble Rambøll AS engasjert til å utarbeide mulighetsstudie for Kvinaosen (2013). I mulighetsstudien er Kvinaosen beskrevet på følgende måte (side 4-5): Kvinaosen har et unikt bygningsmiljø og kulturlandskap som må være presmissgivende for den fremtidige utviklingen av stedet. Det må tas hensyn til de tradisjonelle leveveiene, landbruksarealet og tilgang til elven. Samtidig er det viktig å opprettholde allmennhetens tilgang til elveleiet. 11

12 Illustrasjon: Enkel stedsanalyse Oppføring av ny naustbebyggelse i Kvinaosen er forutsatt å skje innenfor rammene av mulighetsstudien, dvs. at utbyggingen skal være beskjeden i omfang og underlagt stramme arkitektoniske føringer. I det ligger fortetting inntil eksisterende byggingsmasse, i samme byggeskikk og uten at det går på bekostning av natur- og kulturlandskap. På grunn av det unike bygningsmiljøet og kulturlandskapet som finnes i Kvinaosen er det i plankartet innarbeidet hensynssone bevaring kulturmiljø (H570) for å sikre en ønsket forvaltning av kulturmiljøet. For nye naust vil det være strenge føringer for volum, plassering og estetisk utforming. Føringene er nedfelt i i bestemmelsene og området kan kun utbygges etter godkjent reguleringsplan, jfr. det generelle plankravet nedfelt i

13 Det vil ikke være anledning til å etablere bryggekanter, men steinsetting av stø for å hindre utrasing i Kvina, jfr i bestemmelsene. Det vil være en fordel om bygningsmassen og stø dimensjoneres slik at den er godt rustet til å tåle isgang og flom. I naustbebyggelsen vil det ikke være anledning med innredning til varig opphold, jfr i bestemmelsene. 5.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Arealformålet benyttes til å fastlegge arealer for eksisterende og nye samferdselsanlegg og teknisk anlegg, fortrinnsvis som det offentlige bygger og driver. Omfatter blant annet veier, gang- og sykkelveier, havn og traser for teknisk infrastruktur. Arealformålet er regulert av pbl 11-7 nr. 2. Veg er i plankartet vist med samferdselslinjer og omfatter overordnet nett for kjøreveger. Fv. 465 strekker seg gjennom planområdet. Det er ikke avsatt nye veitraseer i planen. Gang- og sykkelveg er i plankartet vist med samferdselslinjer. Det er lagt til rette for ny gangog sykkelveg slik at det kan etableres en sammenhengende gang-/sykkelveg langs Fv. 465 fra plangrensen til kommunedelplan for Liknes frem til vegkryss mot Fv Det er i plankartet innarbeidet fremtidig turveg lags Kvina vist med samferdselslinjer. Turvegen er nærmere omtalt i kapittel 4.4 om folkehelse. Havnearealet i planen inngår i reguleringsplan for Øye Havn og Industriområde med tilhørende endringer ( , , og ) angitt med hensynssone H Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) Omfatter områder som skal benyttes eller sikres til landbruksproduksjon og/eller skal bli liggende som natur- og friluftsområder. Arealformålet er regulert av pbl 11-7 nr. 5. Bebyggelse og anlegg som ikke er en del av landbruksnæringen eller ikke fremmer natur- og friluftsliv vil normalt være i strid med formålet. Sammenlignet med planen fra 2006 er areal avsatt til dette formålet noe redusert, men som følge av utvidelse av planområdet er det tilført nye arealer innenfor arealkategorien Landbruk Øyesletta er i dag det største sammenhengende jordbruksområdet i kommunen og innehar noen av de beste og mest verdifulle jordressursene. Arealformålet er regulert av pbl 11-7 nr. 5, bokstav a. Et av hovedmålene med planen er langsiktig vern av jordbruksarealene. I planen er sikring av jordbruksarealene forutsatt realisert ved innføring av grønn strek for fremtidig vern av de viktigste jordbruksarealene. Grønn strek, er som beskrevet i kapittel 4.1, en klar, langsiktig grense rundt de viktigste jordbruksarealene og representerer en byggegrense for fremtidig tettstedsutbyggelse. I plankartet er grønn strek angitt ved juridisk linje (byggegrense, 1111) fremstilt som en grønn stiplet linje. Innenfor grønn strek, vist med hensynssone landbruk (H510) i plankartet, finner 13

14 vi kjerneområde for landbruk. Det er verdt å merke seg at det vil være jordbruksareal som ikke inngår i kjerneområde for landbruk, der bestemmelsene i jordloven 9 om bruk av dyrka og dyrkbar jord ikke er forutsatt praktisert så strengt som innenfor kjerneområdet. For omsøkte tiltak innenfor kjerneområdet landbruk i strid med arealformålet tilligger det rådmannen å kunne avslå søknadene direkte. I forhold til kommunedelplanen fra 2006 er om lag 47,8 dekar jordbruksareal omdisponert til andre formål som følger: Antall dekar Nytt formål 38,9 Næringsformål 8,9 Boligformål I bestemmelsene er det åpnet for at innenfor LNF-områdene kan nødvendige bygninger og anlegg for landbruk og gårdsbasert næringsvirksomhet oppføres i 100- metersbelte langs sjøen Spredt boligbygging i LNF-områdene I kommunedelplanen åpnes det nå for spredt boligbygging (SB) i utvalgte LNF-områder. Arealformålet er regulert av pbl 11-7 nr. 5, bokstav b. Det er åpnet for totalt 8 SB-områder med totalt 16 boliger. Områdene er i plankartet angitt som SB01-SB08, der det kan bygges frittliggende boliger i følgende omfang: Område Omfang Område Omfang SB01 2 SB05 3 SB02 3 SB06 1 SB03 1 SB07 4 SB04 1 SB08 1 I bestemmelsene til er det gitt føringer for av oppføring av boliger i SBområdene. Som omtalt i kapittel 4.2 om boligutvikling ligger det som en premiss at områdets overveidende karakter skal være åpen og ikke tett bebygd. Det henger naturlig sammen med hva som kjennetegner LNF-formålet. Som hovedregel vil da også boligene bli oppført over tid. Det er verdt å være oppmerksom på at dersom det er ønske om bygging som bryter med intensjonen om lokalisering og omfang vil kommunen ha hjemmel for å kunne kreve reguleringsplan, jfr. pbl Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone I planen omfatter arealformålet sjø-/vassdragsarealene og er nærmere angitt med arealformålene «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone» og «ferdsel». Vassdrag i denne planen samsvarer med definisjonen av vassdrag gitt i vannressursloven 2. Arealformålet er regulert av pbl 11-7 nr. 6. I kommunedelplanen gjelder et generelt byggeforbud på 50 m fra sjø med mindre det er angitt byggegrense i plankartet og/eller planbestemmelser tillater det. Byggegrenser fastsatt gjennom reguleringsplaner gjelder foran kommunedelplanen. Omtalte byggegrenser er regulert av 6.1 i bestemmelsene. 14

15 Planen inneholder en generell byggegrense på 50 m langs alle vassdrag innenfor planområdet. Langs bekker er det en generell byggegrense på 20 m. Byggegrenser fastsatt gjennom reguleringsplan gjelder foran kommunedelplanen. Omtalte byggegrenser er regulert av 6.2 i bestemmelsene. 5.5 Hensynssoner Arealformålene som er beskrevet angir konkret hva et areal kan brukes til. Hensynssoner viser hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av arealet. En hensynssone består av kartfestet informasjon som angir hensyn og forhold som gjør seg gjeldene i sonen. Pbl 11-8 regulerer bruken av hensynssoner. I kommunedelplanen er følgende hensynssoner innarbeidet: Sikrings- og fareområder (H310, H370, H320) Friluftsliv (H530) Landbruk (H510) Bevaring kulturmiljø (H570) Båndlagte områder etter særlovgivning (H730) Gjeldende reguleringsplaner (H910) Sikringssone for ras- og skredfare (H310) er innarbeidet på bakgrunn av aktsomhetsdata fra NVE Atlas. Restriksjonene knyttet til sonen er regulert av i bestemmelsene. Fareområde for høyspenningsanlegg (H370) er innarbeidet på bakgrunn av data fra NVE Atlas om høyspenningsanleggene innenfor planområdet. Restriksjonene knyttet til sonen er regulert av i bestemmelsene. Hensynssone flomfare (H320) er innarbeidet i eget temakart flom som er inntatt i planbeskrivelsen. Temakartet er utarbeidet på grunnlag av aktsomhetsdata fra NVE. Restriksjonene knyttet til sonen er regulert av i bestemmelsene. Hensynssone friluftsliv (H530) samsvarer med områder definert som svært viktig friluftsområde i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og omfatter elvestrekket Øye. Restriksjonene knyttet til sonen er regulert av 7.2 i bestemmelsene. Hensynsone landbruk (H510) omfatter kjerneområdet for landbruket på Øyesletta og inneholder de viktigste jordbruksarealene. Restriksjonene knyttet til sonen er regulert av 7.3 i bestemmelsene. Hensynsone bevaring kulturmiljø (H510) er innarbeidet for området i Kvinaosen basert på «Mulighetsstudie Kvinaosen» utarbeidet av Rambøll AS i Restriksjonene knyttet til sonen er regulert av 7.4 i bestemmelsene. Hensynssone for båndlegging etter andre lover innarbeidet i planen, omfatter områder som er båndlagt etter lov om kulturminner (H730). Dataene er hentet fra Askeladden. Restriksjonene knyttet til sonen er regulert av 7.5 i bestemmelsene. Hensynssone for gjeldende reguleringsplaner (H910) er innarbeidet basert på gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet. Alle gjeldende reguleringsplaner i Kvinesdal kommune er tilgjengelig i digitalt planarkiv på kommunens hjemmeside. Restriksjonene i sonen er regulert av 7.6 i bestemmelsene. 15

16 Bakgrunnsdata for flere av hensynssonene er hentet fra digitale kartløsninger. Det forutsettes derfor at disse må konsulteres ved saksbehandling for å sikre at eventuelle endringer fanges opp. 6.0 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen har ansvar for å få kartlagt og analysert risiko- og sårbarhetsforhold i forbindelse med arealplanlegging både når det gjelder overordnede arealplaner og reguleringsplaner. I kommunens helhetlige ROS-analysen (revidert juni 2016) har man forsøkt å finne frem til de hendelser som har høyest risiko for skade på mennesker, økonomi, miljø og kommunens tjenesteproduksjon, både i dag og i overskuelig fremtid. Denne ROS-analysen skal legges til grunn ved utarbeiding av arealplaner etter pbl2008. Uønskede hendelser som er kartlagt og vurdert i den helhetlige ROS-analysen som også er aktuelle innenfor kommunedelplan for Øyesletta: Langvarig strømbrudd Langvarig brudd tele og data Ulykke på vei som involverer kjøretøy med farlig gods Skadeflom i vassdrag Store områder blir skadet av brann Stort snøfall Storm og orkan Brann i institusjon, omsorgssentre, og barnehage Storbrann med mange skadet Fare for legionella smitte Drikkevann (svikt, forurensning med mer) Pandemi med over 30 % syke Storulykke i virksomhet Radonforekomst i bolig og bygg Akutt forurensning på grunn og i vann/sjø Det vises til den helhetlige ROS-analysen i forhold til risiko, risikovurdering og risikoreduserende tiltak knyttet til de uønskede hendelsene. Det følge av pbl 4-3 at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser i forbindelse med planer for utbygging. Analysen skal bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag for å unngå uheldige utbygginger. Ved revisjon av kommunedelplanen er det foretatt en vurdering på et overordnet nivå for å avdekke forhold som kan få konsekvenser på kommunedelplannivå. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av arealbruken, f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes. Klimaendringene fører til økt forekomst av skred- og flomhendelser med endret lokalitet, frekvens og intensitet og gir nye utfordringer bl.a. ved at infrastrukturen settes på prøve. Arbeidet har begrenset seg til å vurdere de risiko- og sårbarhetsforhold som eksisterer, eller er mulige, i eller i nærhet av områdene, og å peke på i hvilken grad de er i konflikt med foreslått arealformål. Sannsynligheten for uønskede hendelser er i mindre grad vektlagt. Derfor er dette å se på som en ROS-vurdering og ikke en fullstendig ROSanalyse. ROS-vurderingen inngår som en del av konsekvensutredningen (KU) og berører forhold som flom, skredfare, andre naturfarer, støy, eksponering for farlig virksomhet eller transport. 16

17 Det er utarbeidet et temakart for flom basert på aktsomhetsdata fra NVE Atlas som inngår som vedlegg til planbeskrivelsen. Temakartet angir områder som kan være utsatt for eller medføre flomfare (flomsone). Det er i bestemmelsene inntatt retningslinjer til flomsonen. I utgangspunktet er det søkt å unngå å legge nye utbyggingsområder til områder som omfattes av aktsomhetsdata knyttet til rasfare fra NVE Atlas. Det er imidlertid noen områder som faller innenfor områder innenfor aktsomhetsområdene. Her er det innarbeidet sikringssone for ras- og skredfare i plankartet. I bestemmelsene er det inntatt retningslinjer til sikringssonen som skal sikre at det ikke kan finne sted tiltak etter pbl 20-1 før det foreligger en fagkyndig utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet. 6.1 Klimatilpasning Mange av tiltakene som er nødvendige for å møte klimaendringene kommunen som samfunn står ovenfor må ivaretas gjennom kommuneplanens arealdel og følges opp ved detaljering og konkretisering i reguleringsplaner. Å ivareta hensyn til klimatilpasning i arealplanlegging handler i stor grad om å unngå å bygge i områder med økende naturfare, som for eksempel flom og skred. For å kunne ivareta hensyn til klimatilpasning i arealplanleggingen er det nødvendig å ha oversikt over kjent kunnskap om forventede klimaendringer. Norsk Klimaservicesenter har utarbeidet Klimaprofil Agder (februar 2017). I klimaprofilen beskrives forventede klimaendringer ved høye utslipp. Det er lagt til grunn et høyt utslippsscenario ut fra føringer fra regjeringen, som i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning har lagt til grunn at man skal være «føre var» og følgelig legge til grunn høye alternativer for de nasjonale klimaframskrivningene når konsekvensene av klimaendringer skal vurderes. Klimaprofil Agder gir en kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Agder. I klimaprofilen heter det: «Klimaendringene vil i Agder særlig føre til behov for tilpasning til kraftig nedbør og økte problemer med overvann; havnivåstigning og stormflo; endringer i flomforhold og flomstørrelser; og skred.» Sammendrag fra klimaprofilen som viser forventede endringer i Agder fra til i klima, hydrologiske forhold og naturfarer som kan ha betydning for samfunnssikkerheten: 17

18 På er det mulig å se nærmere på hvordan de klimarelaterte temaene slår ut for planområdet. Merk at dataene relaterer seg til normalperioden til perioden Når det gjelder endringer i antall dager med snø fram mot 2100 faller planområdet hovedsakelig innenfor kategorien 50 til 35 dager med snødekke fra normalperioden. 18

19 For nedbørsendring fram mot 2100 er det for planområdet anslått en prosentvis endring på 5-10 % i normal årsnedbør fra normalperioden. Endring i årstemperatur fram mot 2100 er anslått til å endre seg 3.0 C til 3.5 C fra normalperioden for planområdet. Prosentvis endring i normal årsmaksimum av snømengde fra normalperioden er anslått til 40 til 30 % for planområdet. Planområdets sårbarhet for klimaendringer, både sosial og fysisk sårbarhet, er noe under middels sårbart. I konsekvensutredningen under temaet samfunnssikkerhet/ros-vurdering inngår en vurdering av kjente naturfarer i planområdet. En rekke av bestemmelsene til kommunedelplanen har føringer for å ta høyde for klimaendringene ( 2.4, 2.5, 2.7, 2.10, 2.11, 6.1, 6.2, og 7.1). 7.0 Konsekvensutredning I henhold til pbl 4-2 skal alle kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn konsekvensutredes som en del av planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen (KU) skal beskrive virkningene av endret arealbruk og de samlede arealbruksendringene i planen. Konsekvens av forslag til endret arealbruk baserer seg på eksisterende dokumentasjon og kjente forhold. I verdi- og konsekvensvurderingen ligger også faglige vurderinger og utøvelse av skjønn. Vurderingene er gjort på et oversiktsnivå tilpasset kommunedelplannivået. For hvert område inngår også en ROS-vurdering som beskrevet i kapittel Metode for konsekvensutredning Analysen for hvert forslag til arealbruksendring omfatter en kort beskrivelse av område og baserer seg på kunnskap som er kjent. Dersom kunnskapsgrunnlaget er dårlig er det påpekt. Konsekvensene av foreslått arealomdisponering er vurdert ut fra følgende temaer: Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Landskap Jord og skogressurser Friluftsliv og folkehelse Nærmiljø, barn og unge Forurensning Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROS-vurdering Samfunnsnytten For hvert nytt område for fremtidig utbygging er det foretatt en vurdering av hvor verdifullt området er for de enkelte temaene. Videre er konsekvensene av den foreslåtte arealbruken vurdert. I de tilfellene der verdier og konsekvenser er regnet som marginale er det ikke gitt noen vurdering. 19

20 Følgende skala er benyttet: Verdivurdering Konsekvensvurdering Verdien er vist med 1 til 4 stjerner: Konfliktgrad er vurdert fra -4 til + 4: * Liten verdi -4 Svært store negative konsekvenser ** Middels verdi -3 Store negative konsekvenser *** Stor verdi -2 Middels negative konsekvenser **** Svært stor verdi -1 Små negative konsekvenser - Ikke vurdert 0 Ingen konsekvenser +1 Små positive konsekvenser +2 Middels positive konsekvenser +3 Store positive konsekvenser +4 Svært store positive konsekvenser - Ikke vurdert For hvert forslag til arealbruksendring foretas det avslutningsvis en samlet vurdering av konsekvensene, samt en redegjørelse for hvilke forhold som må avklares og belyses nærmere i tilknytning til regulering av områdene eller ved saksbehandling knyttet til søknader i områdene. Kunnskapsgrunnlag og forhold som er vektlagt ved vurdering av verdi og omfang/konsekvens for de ulike temaene: Tema Kunnskapsgrunnlag Vurdering Kulturminner og Askeladden Direkte arealkonflikt og påvirkning på kulturmiljø Miljostatus.no registrerte kulturmiljø eller kartfestede Naturmiljø Landskap Jord og skogressurser Friluftsliv og folkehelse Nærmiljø og barn og unge Naturbasen Artskart Kart og bilde Naturtypekartlegging Kilden.nibio.no Naturbasen Friluftskart Kvinesdal Lokal kunnskap og vurdering Avstand til skole, barnehage og sentrumsfasiliteter Gang/sykkel-veger kulturminner. Konfliktgrad i forhold til direkte arealforbruk, randeffekt, økosystemeffekt, sumeffekt og korridorer. Vurdering om kunnskapsgrunnlaget kan være utilstrekkelig for vurderinger, jfr. naturmangfoldloven. Vurdering av konsekvenser for landskapsrom, grad av teknisk preg, inngrepsvurderinger, direkte arealpåvirkning og visuell konflikt med omgivelsene. Konflikt knyttet til nedbygging av produksjonsareal (jord, beite, skog), driftsulemper, åpning eller blokkering av mulig næringsutvikling. Påvirkning på friluftsområder, muligheten for utøvelse av friluftsliv, nedbygging eller fragmentering av sammenhengende turområder eller viktige opplevelsesområder for beboere og tilreisende. Behovet for bil, gang/sykkelveger, turveger. Avstand til skole og barnehage, kommunesenter, offentlige og private tjenester. Forurensning Støyvarselkart fra Statens vegvesen i hht T-1442 Kvinesdal kommune Miljostatus.no Lokal kunnskap Konflikter som kan oppstå som følge av forurensningsproblemer av ulike slag for omgivelsene (utslipp til luft, forurensning av vann og grunn, støy). 20

21 Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ ROS-vurdering Samfunnsnytten Lokal kunnskap Kommunens helhetlige ROS-analyse NVE Atlas NGU Arealinformasjon Miljostatus.no Klimaprofil Agder Lokal kunnskap Kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel Påvirkning på trafikksikkerhet og transportbehov i forhold til eksisterende vegstandard, trafikksikkerhet for gående, skoleveg, atkomstmuligheter. Naturfarer som ras/skredfare, flomfare, strålefare (radon og strålefare fra høyspentlinjer). Eksponering for risikofylt virksomhet eller transport. Når det gjelder skredfare er denne i ROSvurderingen gjennomgående vurdert til å være middels negativ (-2) da konsekvensene ved eventuelt skred kan være stor. Lokalisering i forhold til eksisterende teknisk og sosial infrastruktur (barnehage, veger, servicetilbud, ledningsnett). Virkninger i forhold til strategiske mål om næringsutvikling, sysselsetting og folketallsutvikling som er nedfelt i overordnete planer. 7.2 Boligbebyggelse Øie Øvre Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: Boligformål. Områdets størrelse: ca. 4,8 dekar. Beskrivelse: Området ligger ca. 160 m nordvest for tidligere Øye skole, nå Øye grendehus og Knerten barnehage avd. Øye. I sør dyrka mark, i nord skog og fjell (Ravnefjellet). Gullsmedvegen skiller området fra jordbruksarealene i sør. Langs Gullsmedvegen både i østlig og vestlig retning finnes spredt boligbebyggelse. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø **** -3 Innenfor område er det registrert 4 arkeologiske minner, runde hauger (Id , , og ) (Askeladden). Disse er lokalisert i nord. En evt. utbygging vil måtte forholde seg til sikringssonene knyttet til kulturminnene og innordne seg disse. Naturmiljø * 0 Det er ikke registrert viktige/sårbart biologisk mangfold innenfor området (Artskart/Naturbasen). Landskap * -1 Området ligger nedenfor Ravnefjellet, og inngår i det flatere randområdet til jordbruksarealene på selve Øyelsetta. 21

22 Området har begrensede eksponeringspotensiale. Jord og skogressurser * 0 Hovedtyngden av området utgjør åpne fastmark med noe omkringliggende lauvskog (kilden.nibo.no). Friluftsliv og folkehelse *** +2 Området er ikke benyttet i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. Avstanden til nærfriluftsområde på Øyebergan er noe over 1 km. Relativ kort avstand til Kvina som byr på fiskemuligheter og andre naturopplevelser langs elva. Nærmiljø og barn og unge *** -2 Kort avstand til Knerten barnehage, avd. Øye. Rett i overkant av 4 km til Liknes skole og ungdomsskolen. I underkant av 5 km til tjenestetilbud som bading, kino med mer. Forurensning * 0 Ingen kjent forurensning i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROSvurdering *** -2 Kommunal veg, Gullsmedvegen, vegbredde på ca. 3,5 m, ikke fortau. Fv. 465 i retning Liknes har gang/sykkelveg først ved Ytre Egeland/Valleknuten. I motsatt retning er det i dag heller ikke gang/sykkelveg. ** -2 Området inngår i aktsomhetsområde for flom (NVE Atlas). Videre omfattes området både av aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang (NVE Atlas). Radon-aktsomhet er moderat til lavt (miljostatus.no). Samfunnsnytten *** +2 Kort avstand til nærmeste barnehage. Over 4 km til barne- og ungdomsskole i Liknes. Kommunal veg, Gullsmedvegen, passer like ved. Teknisk infrastruktur i form av VA-anlegg må etableres. Det er ikke etablert gjennomgående gang-/sykkelveg langs Fv Samlet vurdering og eventuelle alternativer Nedre del av området fremstår mer egnet for utbygging, enn områdene i nord, der det finnes automatisk fredede kulturminner. En evt. utbygging vil måtte innordne seg kulturminnene og tilhørende sikringssoner. Som en følge av det vil antall boenheter kunne bli færre. Det er om lag 1 km til den etablerte trivselssonene på Øyebergan og relativ kort avstand til Kvina. Avstand til skole og andre sentrumsfasiliteter trekker litt ned, selv om avstanden vurdert opp mot andre områder i kommunen ikke er stor. I dag er det ikke gjennomgående gang/sykkelveg på strekningen inn mot Liknes. Det er forhold knyttet til samfunnssikkerhet som må være gjenstand for ytterligere vurderinger dersom området bygges ut Konklusjon: Tiltaket anbefales, men byggeområdet i nord bør vurderes nærmere. 22

23 Steindør/Gullestad Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: Boligformål. Områdets størrelse: ca. 27,8 daa. Beskrivelse: Området består hovedsakelig av skog, men med et mindre område med fulldyrka jord. Eksisterende bebyggelse nordvest for området. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø *** -2 I ytterkant av området i nord går Kvinesdalvegen som kjøreveg (arkeologisk minne, Askeladden). Naturmiljø ** -1 Like nord for området er det observert livskraftig art av særlig stor forvaltningsinteresse (jernspurv) (Naturbasen/Artskart). For øvrig ingen andre registeringer av viktig/sårbart biologisk mangfold i området. Landskap ** -2 Eksponeringspotensialet ved utbygging er begrenset. Jord og skogressurser *** -2 Hovedsakelig skog (lauvskog- og noe blandingsskog) med et mindre jordbruksareal. Beregnet til ca. 8,9 dekar fulldyrka jord (kilden.nibio.no). Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området grenser opp mot Steindør som er en mye benyttet tursti/turveg. Hoveddelen av området er ikke benyttet i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. Nærmiljø og barn og unge *** +3 Under 4 km til både barnehage og barne- og ungdomsskole. Gang-/sykkelveg langs Fv. 465 mot Liknes. Avstand til Liknes med en rekke ulike tjenestetilbud for barn og unge er ca. 4 km. Forurensning * 0 Ingen kjent forurensning i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser *** -2 Steindørvegen (kommunal veg) som i dag leder opp til området har gjennomgående en vegbredde på noe over 3 m. Ingen fortau. Veien leder videre ned på annen kommunal veg med samme standard (Egelandsmyra), men den har vegbelysning. 23

24 Samfunnssikkerhet/ROSvurdering * 0 Radon-aktsomhet er moderat til lavt (miljøstatus.no). Samfunnsnytten *** +3 Området ligger i kort avstand til offentlig og privat tjenestetilbud i Liknes. Det vil være behov for å etablere VA-anlegg i området. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Området ligger i kort avstand fra Liknes hvor det finnes offentlig og private tjenestetilbud. Noe avhengig av antall boenheter kan det oppstå problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet og trafikale forhold. En evt. utbygging må nødvendigvis ikke gå på bekostning av det registrerte kulturminnet i området og hvordan området i dag er brukt til rekreasjon. Om lag 8,9 dekar fulldyrka jord kan gå tapt. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Åsheim Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: Boligformål. Områdets størrelse: ca. 18 daa. Beskrivelse: Området består av skog der omkringliggende områder, men unntak av nordvestlige delene av boligområde Lauvåsen. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø **** -3 Innenfor området er det registrert arkeologisk minne (id ) Nordmannshellaren (Askeladden). Naturmiljø * 0 Det er ikke registrert viktige/sårbart biologisk mangfold innenfor området (Naturbasen/Artskart). Landskap ** -2 Boligområdet vil bli liggende på et mer flatere parti i forhold til omkringliggende topografi. Eksponeringspotensialet bør være mer begrenset. Jord og skogressurser * 0 Området består av skog, barskog og lauvskog (kilden.nibio.no). Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området er ikke i bruk til friluftsliv og rekreasjon. Relativ kort avstand til omkringliggende turterreng. Nærmiljø og barn og unge *** +3 Under 4 km til både barnehage og barne- og ungdomsskole. Avstand til Liknes med en 24

25 rekke ulike tjenestetilbud for barn og unge er ca. 4 km. Atkomst til området vil måtte etableres i tilknytning til det regulerte boligområde på Lauvåsen (detaljregulering for Lauvåsen vedtatt i 2014). Forurensning * 0 Ingen kjent forurensning i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser ** +1 Atkomst til området vil ut fra topografien skje via det regulerte boligområde Lauvåsen (detaljregulering vedtatt i 2014). Samfunnssikkerhet/ROSvurdering * 0 Radon-aktsomhet er moderat til lavt (miljøstatus.no). Samfunnsnytten *** +3 Boligområdet vil bli liggende i kort avstand til Liknes sentrum. Teknisk infrastruktur vil måtte etableres. Utbygging av området vil nødvendigvis måtte skje etter at det regulerte området i Lauvåsen er bygget ut. Teknisk infrastruktur vil måtte etableres. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Det samlet området utgjør ca. 18 dekar og det vil være begrensninger i forhold til antall nye boenheter som kan innplasseres. Området bør først og fremst sees på som en mulighet til å forlegne detaljregulering for Lauvåsen ( ) og bør følgelig utbygges etter at Lauvåsen er bygget ut. Det automatisk fredede kulturminnet i området vil legge føringer/begrensinger. Samfunnsmessig vil utbygging av området kunne være positivt. Konklusjon: Tiltaket anbefales. 7.3 Næringsbebyggelse Øie Ytre Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: Næringsbebyggelse. Områdets størrelse: ca. 52 daa. Beskrivelse: Området består av jordbruksareal/fulldyrka jord. En bolig med tilhørende landbruksbygning innenfor området. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø * 0 Ingen registrerte kulturminner og SEFRAKregistrerte bygninger (Askeladden). Naturmiljø **** -3 Det er observert flere ulike nært truede fuglearter innenfor området (Artskart). 25

26 Landskap *** -3 Området en del av et større jordbrukslandskap på denne delen av sletta. Vest for området er det etablert næringsvirksomhet. Topografisk godt egnet for utbygging. Jord og skogressurser **** -4 Basert på målinger i AR5 vil om lag 38,9 dekar fulldyrka jord gå tapt (kilden.nibo.no). Friluftsliv og folkehelse *** -2 Området er ikke benyttet til friluftsliv og rekreasjon. Etablering av næringsvirksomhet kan ha negative folkehelsevirkninger alt avhengig av type næringsvirksomhet. Nærmiljø og barn og unge *** -2 Evt. utbygging kan ha negative innvirkninger på barn og unges nærmiljø alt avhengig av type næringsvirksomhet. Forurensning *** -2 Ingen kjent forurensning i grunnen (miljostatus.no). Fv. 465 som ligger ved området har et beregnet støynivå på Lden (Støyvarselskart/Statens vegvesen). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROSvurdering *** -2 Evt. utbygging vil føre til økt trafikkmengde. Det er ikke gang/sykkelveg langs Fv. 465 i området. Det er heller ikke fortau på Fv. 808 Øyekleiva som grenser opp til området i vest. ** -2 Fv. 465 ligger like ved og kan representere en viss fare i forhold til eksponering for farlig gods. Området inngår i aktsomhetsområde for flom (NVE Atlas). Radon-aktsomhet er moderat til lavt (miljostatus.no). Samfunnsnytten *** +3 Det er ikke etablert gjennomgående gang/sykkelveg langs Fv Det er etablert VA-anlegg i nærområdet. Ytterligere anlegg vil måtte etableres. Evt. næringsutbygging vil bli en forlengelse av det etablert næringsareal vest for området. Tilgang på nye næringsarealer i kommunen er gunstig. Avhengig av type næringsvirksomhet kan det har negative folkehelsevirkninger som støy, lukt o.l. for personer som bor i omkringliggende områder. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Ut fra ønske og behov for mer næringsareal, er tilrettelegging av et nytt næringsareal i seg selv positivt. Imidlertid vil om lag 38,9 dekar fulldyrka jord gå tap. Det er registrert flere nært truede fuglearter innenfor området. Det vil kunne være negative folkehelsevirkninger for omkringliggende bomiljøer alt avhengig av hvilken type virksomhet som blir etablert. Videre vil økt næringsvirksomhet i område kunne by på utfordringer i forhold til myke trafikanter basert på dagens infrastruktur. Ut fra hensynet til dyrka mark og biologisk mangfold og at det forhold at det bør være muligheter for å kunne finne andre egnede næringsarealer i kommunen anbefales tiltaket ikke. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. 26

27 7.4 Naustbebyggelse Kvinaosen Dagens formål: Fritidsbebyggelse. Foreslått formål: Naustbebyggelse. Områdets størrelse: ca. 10,2 daa. Beskrivelse: Omfatter arealet på nedsiden av kommunal veg ned mot elva Kvina. Innenfor området er det eksisterende naustbebyggelse samt annen type bebyggelse. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø **** -2 Kvinaosen har et unikt bygningsmiljø og kulturlandskap som må være premissgivende for utvikling av området. Det er flere SEFRAK-registrerte bygninger i området Kvinaosen, der to av dem ligger innenfor arealformålet naustbebyggelse (Askeladden). Naturmiljø ** 0 Det er ikke registrert viktige/sårbart biologisk mangfold i området (Artskart/Naturbasen). Kantvegetasjonen langs Kvina må ved evt. utbygging ivaretas. Landskap **** -2 Unikt kulturlandskap som må ivaretas ved evt. utbygging. Jord og skogressurser * 0 Areal er bebygd i varierende grad med små innslag av skog (kilden.nibio.no). Friluftsliv og folkehelse *** +3 Elvestrekket inngår i hensynsone friluftsliv basert på de interesser som er knyttet til området i friluftsammenheng. Arealet avsatt til naustbebyggelse er delvis bebygd i dag, både med naustbebyggelse og annen type bebyggelse. Utbyggingsformålet vil kunne tilrettelegge for mer rekreasjon (båtliv) og økt bruk av selve området i rekreasjonssammenheng. Nærmiljø og barn og unge ** +1 Evt. utbygging vurderes ikke å ha negative innvirkninger for barn og unges bruk av området, og nærmiljøet for øvrig. Som nevnt i punktet ovenfor kan evt. utbygging føre til økt bruk av området i rekreasjonssammenheng. Forurensning ** -1 Ingen kjent forurensning i grunnen (miljostatus.no). Bedriften Eramet, beliggende vest for området, har utslipp til vann og luft (miljostatus.no). 27

28 Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROSvurdering ** -2 Kommunal veg som går langs området er smal og ikke særlig egnet for å håndtere større trafikkmengder. Det er ikke tilrettelagt for myke trafikanter. ** -2 Området inngår i aktsomhetsområde for flom (NVE Atlas). Radon-aktsomhet er moderat til lavt (miljostatus.no). Samfunnsnytten ** +2 Type bebyggelse som det åpnes opp for er forutsatt å ha begrenset behov for VA-anlegg (ikke bebyggelse for varig opphold). Vegstandarden tilsier en mer beskjeden utbygging av området. Samlet vurdering og eventuelle alternativer En utbygging som bygger opp under det unike bygningsmiljøet og kulturmiljøet som finnes i Kvinaosen og er beskjeden i omfang vurderes samlet sett som positivt. Konklusjon: Tiltaket anbefales forutsatt at utbygging er beskjeden i omfang og utformet med bygningsmiljøet og kulturmiljøet som premiss. 7.5 Spredt boligbygging i LNF-områdene Klevemoen, SB01 Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: LNF-formål med spredt boligbygging. To boenheter. Områdets størrelse: ca. 76,5 daa. Beskrivelse: Området består både av landbrukseiendommer og eneboliger. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø * 0 Ingen registrerte kulturminner og SEFRAKregistrerte bygninger innenfor området (Askeladden). Naturmiljø **** -3 Innenfor området er det registrerte en rekke ulike fuglearter som er innenfor kategorien sterkt truet, nært truet og sårbare (Artskart). Videre er det registrert 5 ulike sommerfugltyper som er innenfor kategorien nært truet og sårbar (Artskart). Alle de påviste artene er observert i skog innenfor områdene. Landskap * 0 Området er relativt flatt, med unntak av randområdene i vest. Området er i noen grad bebygd. Begrenset eksponeringspotensiale. Jord og skogressurser *** -2 Innenfor området er det om lag 12,4 dekar fulldyrka jord samt noe skog (kilden.nibio.no). Utbygging i SB-områdene er forutsatt ikke å skje på dyrka mark. 28

29 Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området er ikke i bruk til friluftsliv og rekreasjon. Relativ kort avstand til tilrettelagt friluftsområde på Øyebergan og til Kvina som byr på fiskemuligheter og andre naturopplevelser langs elva. Nærmiljø og barn og unge *** -2 Litt over 2 km til nærmeste barnehage (Knerten barnehage, avdeling Øye). For øvrig ligger området mer enn 4 km fra barn- og ungdomsskole (Liknes). Det er i dag ikke gang/sykkelveg på hele strekningen til Liknes langs Fv Avstand inn til Liknes hvor tjenestetilbud som bading, kino med mer er over 6 km. Forurensning * -1 Ingen kjent forurensning i grunnen (miljostatus.no). Bedriften Eramet som er lokalisert til næringsområdet like i nærheten, er en virksomhet med utslipp til luft og vann (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROSvurdering *** -2 Det er ikke utbygd gang/sykkelveg langs Fv. 465 i området i dag. Det er ikke utbygd fortau langs Fv. 808 som går inn mot området. ** -2 Deler av området inngår i aktsomhetsområde for snøskred (NVE Atlas). Det mest av området inngår i aktsomhetsområde for flom (NVE Atlas). Radon-aktsomhet er moderat til lav (miljostatus.no). Samfunnsnytten ** +2 Om lag 2 km til nærmeste barnehage og om lag 6 km til kommunesenteret Liknes med offentlig og privat tjenesteyting. Det vil være behov for etablering av VA-anlegg. Det er ikke gjennomgående gang- /sykkelveg langs Fv.465. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Spredt boligbygging innenfor LNF-områdene er forutsatt å skje i samsvar med lokaliseringskriteriene. Dette er særlig av betydning når området består av ca. 12,7 dekar dyrka jord og der det i deler av skogområdet er registrert sårbart biologisk mangfold. I forhold til samfunnssikkerhet er det forhold som vil måtte avklares nærmere ved evt. utbygging. Det forhold at det her kun vil være aktuelt å åpne for et begrenset antall boenheter gjør at de trafikale konsekvensene bli mer begrenset. Konklusjon: Tiltaket anbefales forutsatt at lokaliseringskriteriene ikke fravikes. 29

30 Livollen/Dugan, SB02 Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: LNF-formål med spredt boligbygging. Tre boenheter. Områdets størrelse: ca. 91,8 daa. Beskrivelse: Området består av både landbrukseiendommer og av eneboliger. I nordøst grenser området opp mot boligområde Øyebergan. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø * 0 Innenfor området er det ingen registrerte kulturminner eller SEFRAK-registrerte bygninger (Askeladden). Naturmiljø *** -3 Deler av områdene i nord, både i vestlig og østlig retning, inngår i kategorien «arter av særlig stor forvaltningsinteresse», der det er observert dvergspett, gråspett og hvitryggspett. Alle fugler i kategorien nært truet (Naturbasen). Det er også en observasjon av sårbar og nært truet arter (nebbmunner og biller) helt i grensen av området i vest like ovenfor Livollvegen (Artskart). Landskap * -1 Deler av området er flatt, men blir brattere i randområdene, særlig de nordligste delene. Delvis bebygd. Begrenset eksponeringspotensiale. Jord og skogressurser *** -2 Innenfor området er det om lag 19,6 dekar fulldyrka jord samt skog (kilden.nibio.no). Utbygging i SB-områdene er forutsatt ikke å skje på dyrka mark. Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området er ikke benyttet i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. Nærhet til tilrettelagt friluftsområde på Øyebergan med mulighet for bading. Her er det videre tursti mot Sibbuvatnet/Sibbuheia. Kort avstand til Kvina som byr på fiskemuligheter og andre naturopplevelser langs elva. Nærmiljø og barn og unge *** -2 I under kant av 2 km til nærmeste barnehage (Knerten barnehage, avdeling Øye). For øvrig ligger området mer enn 4 km fra barne- og ungdomsskole (Liknes). Det er i dag ikke gang/sykkelveg på hele strekningen til Liknes langs Fv Avstand inn til Liknes hvor 30

31 tjenestetilbud som bading, kino med mer er over 5 km. Forurensning * 0 Ingen kjent forurensing i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROSvurdering *** -2 Det er ikke utbygd gjennomgående gang/sykkelveg langs Fv. 465 i retning Liknes. Kommunale veg langs område (Livollvegen) og kommunal veg til Øyebergan har ordinær kommunal standard uten fortau. ** -2 Radon-aktsomhet moderat til lav (miljostatus.no). Deler av området omfattes av aktsomhetsområde for snøskred og aktsomhetsområde for flom (NVE Atlas). Samfunnsnytten ** +2 Under 2 km til nærmeste barnehage og over 5 km til offentlig og privat tjenesteyting. VAanlegg må påregnes etablert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Spredt boligbygging innenfor LNF-områdene er forutsatt å skje i samsvar med lokaliseringskriteriene. Det er av særlig betydning når området består av ca. 19,6 dekar dyrka jord og det må utvises varsomhet i forhold til bygging for å ikke skade sårbart biologisk mangfold. I forhold til samfunnssikkerhet er det forhold som vil måtte avklares nærmere ved evt. utbygging. Det forhold at det her kun vil være aktuelt å åpne for et begrenset antall boenheter gjør at de trafikale konsekvensene å bli mer begrenset. Konklusjon: Tiltaket anbefales forutsatt at lokaliseringskriteriene ikke fravikes. boenheter Øivold, SB03 Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: LNF-formål med spredt boligbygging. En boenhet. Områdets størrelse: ca. 8 daa. Beskrivelse: Området ligger like nedenfor boligområde for Øyebergan. Innenfor området ligger en enebolig og en landbrukseiendom. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø * 0 Innenfor området er det ingen registrerte kulturminner eller SEFRAK-registrerte bygninger (Askeladden). Naturmiljø * 0 Det er ikke registrert viktige/sårbart biologisk mangfold innenfor området (Naturbasen/Artskart). Landskap * 0 Området er bebygd. Evt. utbygging vil i liten grad endre landskapsrommet. Liten eller ingen eksponeringsgrad. Jord og skogressurser *** -2 Innenfor området er det om lag 1,1 dekar fulldyrka jord samt skog (kilden.nibio.no). 31

32 Utbygging i SB-områdene er forutsatt ikke å skje på dyrka mark. Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området er ikke benyttet i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. Nærhet til tilrettelagt friluftsområde på Øyebergan med mulighet for bading. Her er det videre tursti mot Sibbuvatnet/Sibbuheia. Kort avstand til Kvina som byr på fiskemuligheter og andre naturopplevelser langs elva. Nærmiljø og barn og unge *** -2 I under kant av 2 km til nærmeste barnehage (Knerten barnehage, avdeling Øye). For øvrig ligger området mer enn 4 km fra barne- og ungdomsskole (Liknes). Det er i dag ikke gang/sykkelveg på hele strekningen til Liknes langs Fv Avstand inn til Liknes hvor tjenestetilbud som bading, kino med mer er over 5 km. Forurensning * 0 Ingen kjent forurensing i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROSvurdering *** -2 Det er ikke utbygd gjennomgående gang/sykkelveg langs Fv. 465 i retning Liknes. Kommunale veg har ordinær kommunal standard uten fortau. ** -2 Radon-aktsomhet moderat til lav (miljostatus.no). Deler av området inngår i aktsomhetsområde for flom (NVE Atlas). Samfunnsnytten ** +2 Under 2 km til nærmeste barnehage og over 5 km til offentlig og privat tjenesteyting. VAanlegg må påregnes etablert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Spredt boligbygging innenfor LNF-områdene er forutsatt å skje i samsvar med lokaliseringskriteriene. I forhold til samfunnssikkerhet er det forhold som vil måtte avklares nærmere ved evt. utbygging. Det forhold at det her kun vil være aktuelt å åpne for en boenhet vurderes de trafikale konsekvensene å bli mer begrenset. Da det er liten konflikt med andre arealinteresser bør tiltaket kunne tillates. Konklusjon: Tiltaket anbefales. 32

33 Hauan, SB04 Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: LNF-formål med spredt boligbygging. En boenhet. Områdets størrelse: ca. 8 daa. Beskrivelse: Området har et bebygd preg og ligger øst for Øye grendehus. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø * 0 Innenfor området har det vært registrert en gravhaug (Id ), men som opplyses å være fjernet (Askeladden). Naturmiljø * 0 Det er ikke registrert viktige/sårbart biologisk mangfold innenfor området (Naturbasen/Artskart). Landskap * 0 Området er bebygd. Evt. utbygging vil i liten grad endre landskapsrommet. Liten eller ingen eksponeringsgrad. Jord og skogressurser * 0 Området består av noe skog og for øvrig bebyggelse. Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området er ikke benyttet i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. Nærhet til tilrettelagt friluftsområde på Øyebergan med mulighet for bading. Her er det videre tursti mot Sibbuvatnet/Sibbuheia. Kort avstand til Kvina som byr på fiskemuligheter og andre naturopplevelser langs elva. Nærmiljø og barn og unge *** -1 Området ligger like ved Knerten barnehage, avdeling Øye. Rett i overkant av 4 km til Liknes skole og ungdomsskolen. I underkant av 5 km til tjenestetilbud som bading, kino med mer. Forurensning * 0 Ingen kjent forurensing i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser *** -2 Kommunale veg, Slimestadvegen, går langs området. Denne har ordinær kommunal standard uten fortau. Det er ikke utbygd gjennomgående gang/sykkelveg langs Fv. 465 i retning Liknes. * 0 Radon-aktsomhet er moderat til lav (miljostatus.no). Samfunnssikkerhet/ROSvurdering Samfunnsnytten ** +2 Kort avstand til nærmeste barnehage og over 5 km til offentlig og privat tjenesteyting. VAanlegg må påregnes etablert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer 33

34 Spredt boligbygging innenfor LNF-områdene er forutsatt å skje i samsvar med lokaliseringskriteriene. Det forhold at det her kun vil være aktuelt å åpne for en boenhet gjør at de trafikale konsekvensene bli mer begrenset. Da det er liten konflikt med andre arealinteresser bør tiltaket kunne tillates. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Slimestad 1, SB05 Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: LNF-formål med spredt boligbygging. Tre boenheter. Områdets størrelse: ca. 30,9 daa. Beskrivelse: Området ligger i overkant av landbruksarealene nord for Slimestadvegen og består hovedsakelig av skog. Innenfor områder er det tre eneboliger Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø * 0 Innenfor området er det ingen registrerte kulturminner eller SEFRAK-registrerte bygninger (Askeladden). Det foreligger imidlertid en registering på en gravhaug, men der denne ikke er fredet og angitt til å være tvilsom og mest sannsynlig jordrygg eller skred (Askeladden). Naturmiljø * 0 Det er ikke registrert viktige/sårbart biologisk mangfold innenfor området (Naturbasen/Artskart). Landskap * -1 Området er i noen grad bebygd, men består hovedsakelig av skog. Spredt boligbebyggelse i omkringliggende områder. Evt. bebyggelse kan bli noe eksponert. Jord og skogressurser ** 0 Innenfor området er det om lag 1 dekar dyrka jord, mens øvrig areal er skog (kilden.nibo.no). Utbygging i SB-områdene er forutsatt ikke å skje på dyrka mark. Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området er ikke benyttet i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. Om lag 2,5 km til tilrettelagt friluftsområde på Øyebergan med mulighet for bading. Her er det videre tursti mot Sibbuvatnet/Sibbuheia. Kort avstand til Kvina som byr på fiskemuligheter og andre naturopplevelser langs elva. Nærmiljø og barn og unge *** +3 Under 1 km til nærmeste barnehage (Knerten barnehage, avdeling Øye). Under 4 km til 34

35 barne- og ungdomsskole. Gang-/sykkelveg inn mot Liknes fra Ytre Egeland/Valleknuten. Tjenestetilbud som kino, bading med mer finnes i Liknes. Forurensning * 0 Ingen kjent forurensing i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROSvurdering *** -1 Gang/sykkelveg fra Ytre Egeland/Valleknuten i retning Liknes, men ikke i motsatt retning. Kommunale veg, Slimestadvegen, har ordinær kommunale standard, men uten fortau. ** -2 Radon-aktsomhet er moderat til lav (miljostatus.no). Området faller innenfor aktsomhetsområde både for snøskred og steinsprang (NVE Atlas). Samfunnsnytten ** +2 Kort avstand til nærmeste barnehage og under 4 km til barne- og ungdomsskole, samt sentrumsfunksjoner i Liknes. VA-anlegg må påregnes etablert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Spredt boligbygging innenfor LNF-områdene er forutsatt å skje i samsvar med lokaliseringskriteriene. I forhold til samfunnssikkerhet er det forhold som må avklares nærmere. Det at det her kun vil være aktuelt å åpne for et begrenset antall boenheter gjør at de trafikale konsekvensene bli mer begrenset. For øvrig er det liten konflikt med andre arealinteresser så tiltaket bør kunne tillates. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Slimestad 2, SB06 Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: LNF-formål med spredt boligbygging. En boenhet. Områdets størrelse: ca. 7,5 daa. Beskrivelse: Innenfor området finnes det to eneboliger. Området består av både skog og dyrka jord. Spredt boligbygging i omkringliggende områder. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø ** 0 Innenfor del av området (Kalvehagen) er det registrert SEFRAK-bygg (driftsbygning). På samme sted er det også registrert to ruiner eller fjernede objekter (mur etter hus og våningshus) (Askeladden). Naturmiljø * 0 Det er ikke registrert viktige/sårbart biologisk mangfold innenfor området (Naturbasen/Artskart). Landskap * -1 En del av randområde til Øyesletta. Spredt bebyggelse. Evt. bebyggelse kan i noen grad bli eksponert. Jord og skogressurser * -1 Det er om lag 0,8 dekar dyrka jord innenfor området (kilden.nibo.no). For øvrig skog. 35

36 Utbygging i SB-områdene er forutsatt ikke å skje på dyrka mark. Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området er ikke benyttet i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. I underkant av 3 km til tilrettelagt friluftsområde på Øyebergan med mulighet for bading. Her er det videre tursti mot Sibbuvatnet/Sibbuheia. Kort avstand til Kvina som byr på fiskemuligheter og andre naturopplevelser langs elva. Nærmiljø og barn og unge *** +3 Om lag 1 km til nærmeste barnehage (Knerten barnehage, avdeling Øye). Under 4 km til barne- og ungdomsskole (Liknes). Gang-/sykkelveg inn mot Liknes fra Ytre Egeland/Valleknuten. Tjenestetilbud som kino, bading med mer finnes i Liknes. Forurensning * 0 Ingen kjent forurensing i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROSvurdering *** -1 Gang/sykkelveg fra Ytre Egeland/Valleknuten i retning Liknes, men ikke i motsatt retning. Kommunale veg, Slimestadvegen, har ordinær kommunale standard, men uten fortau. ** -2 Radon-aktsomhet er moderat til lav (miljostatus.no). Deler av området faller innenfor aktsomhetsområde for snøskred (NVE Atlas). Samfunnsnytten ** +2 Kort avstand til nærmeste barnehage og under 4 km til barne- og ungdomsskole, samt sentrumsfunksjoner i Liknes. VA-anlegg må påregnes etablert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Spredt boligbygging innenfor LNF-områdene er forutsatt å skje i samsvar med lokaliseringskriteriene. I forhold til samfunnssikkerhet er det forhold som må avklares nærmere. Det at det her kun vil være aktuelt å åpne for en boenhet gjør at de trafikale konsekvensene bli mer begrenset. For øvrig er det liten konflikt med andre arealinteresser så tiltaket bør kunne tillates. Konklusjon: Tiltaket anbefales. 36

37 Eikeland Ytre 1, SB07 Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: LNF-formål med spredt boligbygging. Fire boenheter. Områdets størrelse: ca. 63,2 daa. Beskrivelse: Det er flere spredte eneboliger innenfor området. Området består hovedsakelig av skog, men også noe dyrka jord. Området er noe bratt. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø *** 0 Innenfor området finner vi det gamle klyngetunet på Ytre Eigjeland (id ) angitt som kulturminne (ikke fredet). Her er også SEFRAK-registrerte bygninger (tørkehus og bryggerhus) (Askeladden). Naturmiljø **** -3 Hele området innehar arter av nasjonal forvaltningsinteresse og viktige naturtyper (Naturbasen). Det finnes flere karplanter innenfor området med potensiell høy risiko og som er sårbare, samt noen som er nært truet (Artskart). I hht lokaliseringskriteriene skal bygg plasseres minst 25 m fra truet eller sårbart biologisk mangfold. Landskap * -1 Randområdet til sletta. Noe spredt bebyggelse. Ut fra topografien kan evt. bebyggelse kunne bli noe eksponert i landskapet. Jord og skogressurser ** -1 Utover eksisterende bebyggelse og et mindre areal med dyrka jord (ca. 1,3 dekar) består området hovedsakelig av skog (barskog og lauvskog) (kilden.nibio.no). Utbygging i SBområdene er forutsatt ikke å skje på dyrka mark. Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området er ikke benyttet i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. Kort avstand til Kvina som byr på fiskemuligheter og andre naturopplevelser langs elva. For øvrig ikke lang avstand til tilrettelagt friluftsområde på Øyebergan. Nærmiljø og barn og unge *** +3 Under 4 km til både barnehage og barne- og ungdomsskole (Liknes). Gang-/sykkelveg inn mot Liknes fra Ytre Egeland/Valleknuten. Tjenestetilbud som kino, bading med mer finnes i Liknes. 37

38 Forurensning * 0 Ingen kjent forurensing i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser *** -1 Gang/sykkelveg fra Ytre Egeland/Valleknuten i retning Liknes, men ikke i motsatt retning. Kommunale veg (Egelandstunet og Egelandsmyra) med ordinær kommunale standard, uten fortau leder opp til området. Vegbelysning på det av kommunal veg Samfunnssikkerhet/ROSvurdering (Egelandsmyra). Kleivsvegen er privat. ** -2 Radon-aktsomhet er moderat til lav (miljostatus.no). Området inngår i både aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang (NVE Atlas). Samfunnsnytten ** +2 Kort avstand til barnehage og under 4 km til barne- og ungdomsskole. VA- anlegg må påregnes etablert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Spredt boligbygging innenfor LNF-områdene er forutsatt å skje i samsvar med lokaliseringskriteriene. I forhold til samfunnssikkerhet er det forhold som vil måtte avklares nærmere ved evt. utbygging. Det at det her kun vil være aktuelt å åpne for et begrenset antall boenheter gjør at de trafikale konsekvensene bli mer begrenset. For øvrig er det liten konflikt med andre arealinteresser så tiltaket bør kunne tillates. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Eikeland Ytre 2, SB08 Dagens formål: LNF-formål. Foreslått formål: LNF-formål med spredt boligbygging. En boenhet. Områdets størrelse: ca. 10,2 daa. Beskrivelse: Innenfor området finnes en enebolig. For øvrig består området av skog. Deler av området i sørøst innehar bratte partier. Tema Verdi Konse- Vurdering kvens Kulturminner og kulturmiljø * 0 Innenfor området er det ingen registrerte kulturminner eller SEFRAK-registrerte bygninger (Askeladden). Naturmiljø * 0 Det er ikke registrert viktige/sårbart biologisk mangfold innenfor området (Naturbasen/Artskart). Landskap * 0 Deler av området i sørøst innehar bratte partier. Evt. utbygging vil ha begrenset innvirkning på landskapsrommet. Jord og skogressurser * 0 Området som ikke er bebygd består av lauvskog (kilden.nibio.no) 38

39 Friluftsliv og folkehelse *** +3 Området er ikke benyttet i forbindelse med friluftsliv og rekreasjon. Området ligger i relativ kort avstand fra Steindør som er en mye benyttet tursti/turveg. Nærmiljø og barn og unge *** +3 Under 4 km til både barnehage og barne- og ungdomsskole (Liknes). Gang-/sykkelveg inn mot Liknes fra Ytre Egeland/Valleknuten. Tjenestetilbud som kino, bading med mer finnes i Liknes. Forurensning * 0 Ingen kjent forurensing i grunnen (miljostatus.no). Trafikksikkerhet og trafikale konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROSvurdering *** -1 Gang/sykkelveg fra Ytre Egeland/Valleknuten i retning Liknes, men ikke i motsatt retning. Kommunale veg (Egelandsmyra og Egelandstunet) med ordinær kommunale standard, uten fortau leder opp til området. Vegbelysning på det av kommunal veg (Egelandsmyra). ** -2 Radon-aktsomhet er moderat til lav (miljostatus.no). Område inngår i aktsomhetsområde for flom (NVE Atlas). Samfunnsnytten ** +2 Kort avstand til barnehage og under 4 km til barne- og ungdomsskole. VA- anlegg må påregnes etablert. Samlet vurdering og eventuelle alternativer Spredt boligbygging innenfor LNF-områdene er forutsatt å skje i samsvar med lokaliseringskriteriene. I forhold til samfunnssikkerhet er det forhold som vil måtte avklares nærmere ved evt. utbygging. Det at det her kun vil være aktuelt å åpne for en boenhet gjør at de trafikale konsekvensene bli mer begrenset. For øvrig er det liten konflikt med andre arealinteresser så tiltaket bør kunne tillates. Konklusjon: Tiltaket anbefales. 7.6 Sammenstilling av konsekvensutredningen Område Vurdering Merknad/kommentar Øie Øvre, Tiltaket anbefales, Registrerte kulturminner i nord. boligformål men byggeområdet i nord bør vurderes nærmere. Steindør/Gullestad, Tiltaket anbefales boligformål Åsheim, Tiltaket anbefales. boligformål Øie Ytre, næringsbebyggelse Kvinaosen, naustbebyggelse Klevemoen, SB01 Livollen/Dugan, SB02 Tiltaket anbefales ikke. Tiltaket anbefales. Tiltaket anbefales forutsatt at lokaliseringskriteriene ikke fravikes. Tiltaket anbefales forutsatt at Ut fra hensynet til dyrka mark og biologisk mangfold og at det bør være muligheter for å kunne finne andre egnede næringsarealer anbefales tiltaket ikke. Tiltaket anbefales forutsatt at utbyggingen er beskjeden i omfang og utformet med bygningsmiljøet og kulturmiljøet som premiss. Om lag 12,7 dekar fulldyrka jord og registrert sårbart biologisk mangfold. Om lag 19,6 dekar fulldyrka jord og registrert sårbart biologisk mangfold. 39

40 Øivold, SB03 Hauan, SB04 Slimestad 1, SB05 Slimestad 2, SB06 Eikeland Ytre 1, SB07 Eikeland Ytre 2, SB08 lokaliseringskriteriene ikke fravikes. Tiltaket anbefales. Tiltaket anbefales. Tiltaket anbefales. Tiltaket anbefales. Tiltaket anbefales. Tiltaket anbefales. 7.7 Samlet vurdering av konsekvensene av forslag til kommunedelplan for Øyesletta Planens målsetting Øyesletta skal være et attraktivt bosted og jordbruksarealene skal sikres slik at landbruksvirksomhetene på Øyesletta kan videreføres sammen med utvikling av annen næringsvirksomhet i området. Konsekvenser av forslaget for miljø og samfunn Langsiktig vern av jordbruksarealene innføring av grønn strek Grønn strek innføres som et styringsredskap for å sikre vern om de viktigste jordbruksarealene på Øyesletta i et langsiktig perspektiv generasjonsperspektiv. Forvaltning av grønn strek i samsvar med intensjonen vil bidra til å forhindre omdisponering av den beste dyrka jorda og skape forutsigbarhet for landbruksnæringen lokalt. Planen åpner imidlertid for omdisponering av om lag 47,8 dekar dyrka jord til annet formål. Vurdert ut fra landbruksinteressene og den nasjonale jordvernstrategien vil det være uheldig selv om det i planen er innebygd en differensiering av forvaltningen av jordbruksarealene innenfor planområdet. Boligutvikling I regulerte områder innenfor planområdet er det i dag 23 ledige tomter (våren 2017). Det er således ingen mangel på boligtomter. Planen åpner for 3 nye boligområder med et samlet dekar på om lag 50,6. Områdene har et omfang som tilsier en mer begrenset utnyttelsesgrad. Planen åpner for etablering av inntil 16 spredte boliger i LNF-områdene. Det er vanskelig å se at det vil være mulig å legge til rette for flere boliger enn det potensiale som er innarbeidet i planen, uten at det går på bekostning av langsiktig vern av jordbruksarealene. Planområdet har ikke et ubegrenset potensiale for boligbygging uten at man rokker ved målsettingen om å sikre jordbruksarealene. Næringsutvikling Eksisterende næringsarealer på Øye utgjør ca. 806 dekar, der det i dag er om lag 8 dekar ledig næringsareal (høsten 2016). Planforslaget åpner for en utvidelse av næringsarealet med ca. 52 dekar. Utvidelsen innebærer en omdisponering av dyrka jord på om lag 38,9 dekar. Det vil ikke være mulig å utvide eksisterende næringsarealer innenfor planområdet uten at det kommer i direkte konflikt med målet om å forhindre nedbygging av viktig landbruksjord. Etter en samlet vurdering er det konkludert med at samfunnsinteressene knyttet til å sikre utvidelse av næringsarealet veier tyngre enn konsekvensene av nedbygging av dyrka jord. 40

41 Folkehelse Innenfor planområdet finner vi Øyebergan et godt tilrettelagt friluftsområde med mulighet for bading. Her er det videre tursti mot Sibbuvatnet/Sibbuheia. Avstandene innenfor planområdet gjør det mulig for mange å benytte friluftsområde om ønskelig. Det er gjennomgående kort avstand til Kvina som byr på fiskemuligheter og andre naturopplevelser langs elva. I planen legges det til rette for etablering av tursti langs deler av Kvina. Planforslaget sikrer muligheten til å etablere gang/sykkelveg langs Fv. 465 fra plangrensen for kommunedelplan for Liknes og frem til Fv Dagens infrastruktur gir ikke de beste rammene for myke trafikanter, herunder økt hverdagsaktivitet ved at folk i større grad går og sykler. 8.0 Planprosessen Planprosessen kan sammenfattes slik: Behandlingstrinn Dato Varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan for Øyesletta Planprogram vedtatt av kommunestyret Dialogmøte med fylkesmannen og fylkeskommunen om grønn strek Dialogmøte med Kvinesdal Bondelag om skisse til grønn strek Første gangs behandling av planforslaget i forvaltningsutvalget Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker Åpen kontordag på rådhuset XX Andre gangs behandling av planforslaget i forvaltningsutvalget XX Kommunedelplan for Øyesletta vedtatt XX Planvedtaket kunngjøres XX 41

42 42