ØLGJER. Forsvinner 30% av våre bryggerier i år? Våre bønner er hørt, men : Første øl over 7% «sensurert» av Polet. Belgiske ølkafeer og bryggerier.

Transkript

1 Nr ØLGJER Kr. 30,- ISSN (Tidligere NORØL Express) Våre bønner er hørt, men : Første øl over 7% «sensurert» av Polet. På jakt etter det gode øl Plzen og Einbeck. Belgiske ølkafeer og bryggerier. Hjemmebrygd Pale Ale. Ølfestivalen 1999 er avlyst. Se siste side. Forsvinner 30% av våre bryggerier i år?

2 NORØL INNHOLD: Leder, Løsner det litt? om endringer i øl-lover... 3 Ikke øl for finspsiere - gourmetrestauranter er dårlige på øl... 4 Første øl over 7% - dritings trukket fra Vinmonopolet... 5 Forsvinner 30% av våre tradisjonelle bryggerier?... 6 På Ølsmakerkurs - omtale... 7 På jakt etter det gode øl: Plzen - verdens mest berømte ølby... 8 Belgiske bryggerimuseer, bryggerier og caféer På jakt etter det gode øl: Einbeck - bokkølets fødeby Over bekken etter vann? (Over grensen etter mørkt øl?) Bli med på ølfestival i Antwerpen NORBRYGG: Spør bryggeren Hjemmerbrygging av Engelske Bitter - Pale Ale Gode råd or gjærbehandling Hjemmebrrygginh - reklame forbudt Resultater fra NM i hjemmebrygging NORØL: NORØLs medlemseffekter - bestillingskupong Ølfestivaler (liste over større ølfestivaler o.l.) Arrangementer (lokale NORØL-Treff m.m.) NORØLs Juleølfestival Ølgjerd mottar mer enn gjerne: - Artikler. - Reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk. - Notater om lokale forhold. - Beskrivelse av gode ølsteder. - Ølpolitiske innelgg. - Spørsmål om øl og ølpolitikk. (Om du vil være anonym eller få navnet ditt i bladet, bestemmer du selv.) 2 ØLGJERD

3 NORØL ØLGJER D Postboks 6567 Etterstad 0607 Oslo nor-ale@interpost.no ISSN (tidligere NORØL Express) Opplag: ØLGJERD utgis av NORØL Norske Ølvenners Landsforbund Ansvarlig redaktør: Vidar Johnsen vidjohns@eunet.no Tlf. etter kl (ma-to): (p) eller (j) Lay-out: Vidar Johnsen Trykk: typotequet Anonsepriser: Bakside: Innv.omslag: 1/1-side: 1/2-side: 1/4-side: kr kr kr. 700 kr. 400 kr. Abonnementspris for 4 nr: 115,- kr. Sitat og gjengivelse av stoff fra bladet Løsner det litt? Gode ting kommer tre om gangen, sies det. Vi vil gjerne tro det er så. I alle fall har det nå løsnet litt på tre vesentlige punkter på ølfronten i Norge. Ikke bare er vi kvitt både 7 %- grensen for sterkøl og hjemmebryggingsforbudet i en og samme lovopprydding. Vi er også i ferd med å få sterkøl på Posten, uten portokostnader. Rent konkret er Øl-loven opphevet og innholdet overført til Alkoholloven. Lov av 28. juni 1912 nr 4 om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl, som den egentlig hette, er opphevet med virkning fra 1. juli. Samtidig har man fjernet forbudet mot import og salg av øl med alkoholinnhold over 7,0 volumprosent og forbudet mot å brygge øl på malt man ikke selv har produsert. Riktignok har den sistnevnte paragrafen vært erklært sovende siste året, ikke desto mindre har den vært gjeldende norsk lov. Noen rasjonell begrunnelse for grensen på 7% har det aldri vært mulig å finne, men press fra internasjonale handelsorganisasjoner måtte til før denne meningsløst diskriminerende begrensningen nå altså sto for fall. Så gjenstår det å se hva slags avgiftsopplegg som blir vedtatt for det nye sterkølet. Etter vår oppfatning vil det gunstigste være om man kunne bruke samme systemet som for vin, med avgift beregnet pr prosent pr liter. Så var vi kvitt diskrimineringen mellom de to produktgruppene, og bryggeriene kunne konsentrere seg om å produsere kvalitet, ikke promille pr liter. Vi er for den saks skyld heller ikke i tvil om at et slikt system for annet øl, for den saks skyld også i klasse D, ville ha ført til en senkning av gjennomsnittsstyrken på det øl som drikkes i Norge. Og det uten at noen aksjon kom på banen for nok en gang å redde pilsen? Det som likevel kan få størst betydning for tilgangen til et bredere utvalg av sterkøl for mange norske forbrukere, er den nye avtalen mellom Vinmonopolet og Posten. Opplegget er allerede tatt i bruk i polgrisne strøk Nordenfjelds, på Møre og deler av Østlandet. I løpet av høsten vil det gradvis bygges ut til resten av landet. Du bestiller, forskuddsbetaler og henter varen på ditt lokale postkontor. Bestillingslister vil du få på Posten. For ølentusiaster i det ganske land, representerer det nye tilbudet et betydelig framskritt i Vinmonopolets tjenester. Ikke minst for den som er så heldig å få posten via landpostbud, blir servicen rent utrolig? Torbjørn Bull-Njaa Forsiden: Ølgjæring på Brauerei Schmitt, Thüringen, Tyskland. Foto: Vidar Johnsen ØLGJERD 3

4 NORØL Lite tilbud og liten etterspørsel på topp gourmet-restauranterne. Det er like godt å se det i øynene, eller kanskje rettere "svelge sannheten". Gourmeter etterspør ikke øl til mat. Kanskje som en rask tørsteslukker før de går til bords, men det er det hele. Til hovedretten drikkes vin. Det er dyrt, og det er fint. Ølgjerd har tatt en rask liten telefonrunde til en utsøkt liste av spisesteder og forhørt seg om vin- og ølkartet. Resultatet var ikke oppløftende for en ølgane. Rent konkret tok vi utgangspunkt i "Salt og Peppers" liste i DN-magasinet, og lette oss fram til de høyest stjernebedryssede stedene. Ikke alltid var det vinkelneren eller hovmesteren som svarte, men for våre formål var det sikker kvalifiserte nok svar. For sammenligningens skyld bør det vel bemerkes at enkelte av disse stedene befinner seg i større restauranthus med både bar, kafé og restaurant, mens andre kun har egen kjeller å trekke på. Det forklarer kanskje de største variasjonene. Poenget vårt var imidlertid ikke å rangere, kun å søke tendenser - og de gikk som sagt definitivt ikke i ølets favør. Følg med: - Vi begynte på Feinschmecker i Oslo, der man opplyste at det fantes 4 sorter øl på kartet, alle flaskeøl og alle norske. Til sammenligning teller vinlisten mellom 150 og 200 sorter. Etterspørselen etter øl har klar sammenheng med været, er det varmt, går det mer øl som aperitif. Til mat er Ikke øl for finspiserne? det imidlertid lite etterspørsel etter øl, uansett vær og vind. - Nestemann på lista var Castellet i Stavanger, der vår hjemmelsmann på det nærmeste beklaget at øltilbudet ikke var større. I det minste burde de kanskje hatt et overgjæret øl i tillegg til de fire undergjærede lettøl og alkoholfri medregnet i tallet. CB var eneste merke, forsto vi. Dette var for øvrig det eneste stedet der vertskapet hadde ølfaglige kommentarer til sitt tilbud. Men planene om å utvide tilbudet på ølsektoren var ikke akutte, forsto vi. Vinlisten tellet til sammenligning ca 130 slag. Øl på Castellet etterspørres ellers helst i baren når folk kommer, før de setter seg til bords. - Deretter ringte vi hos Julius Fritzner i Oslo. Her sto det ikke øl på kartet i det hele tatt. Men minst 250 viner, til sammenligning, fra en vinkjeller som nylig var blitt rangert som nummer to i landet. Skulle gjestene spørre etter øl, k u n n e ma n h e n t e i "kaféen" (Grand, for de som ikke er kjent) der var det 17 ulike typer øl, fikk vi vite. Så slik sett ble man ikke forlegen. Etterspørselen av øl til mat var likevel ube-tydelig, bortsett fra i jule-trafikken da øl og dram følger enkelte tradisjonelle retter. - Nummer fire på Salt og Peppers liste var Acqua i Oslo, som også kunne skilte med øltyper men heller ikke her ikke presentert sammen med vinkartet. Også her er det imidlertid flere spisesteder og en bar med felles kilder, så det var enkelt å hente. Tilbudet til vininteresserte var for øvrig omfattende, tallet 500 ble nevnt men det var tidkrevende å si det nøyaktig, åtte sider i alle fall. Etterspørselen etter øl til mat var liten, kun som aperitiff og til julemenyens rakefisk. - Brasseriet Hansken i Oslo står også høyt på Salt og Peppers adelskalender. Her presenterte man seg som et typisk vinsted, med varianter bare på rødvinsiden, godt over 100 tilsammen i alle fall. På spørsmål kunne man få Ringnes på fat, ellers 3-4 flaskeøl. Når det gjaldt etterspørselen, var den liten og uten noen betydelig sammenheng med meny og sesong. - Heller ikke Gabler i Oslo har øl på drikkekartet. Fra baren kan skaffes Tuborg og Hans på fat, pluss 5 flaskeøl. Vin-listen skifter stadig med meny og sesong, omfanget pendler stort sett omkring Til maten drikker gjestene i alt vesentlig vin, øl er noe man lesker seg med mens man studerer menyen. - Bergenske Lucullus hadde ingen øl på kartet, men kunne skaffe på forespørsel, ikke uventet Hansa som imidlertid fantes både på flaske og fat. Vinlisten var på et par hundre, fikk vi vite. - På Refsnes Gods på Jeløya ved Moss var vår kilde lei seg for at ikke vinkelneren var til stede, men en ung stemme svarte så godt hun kunne og beklaget at det ikke fantes øl 4 ØLGJERD

5 NORØL på kartet i restauranten, men at det kunne tilbys syv sortet på flaske fra baren, herav 3 norske og fire utenlandske. Vinlisten var til sammenligning veldig stor, fra hele verden nesten og antallet ca Restaurant Victor i Oslo har også en pub å øse fra om restaurantgjestene vil ha øl. Her finnes Ringnes på fat og for øvrig et par typer på flaske og et par på boks, norsk som utenlandsk. I restauranten etterspørres likevel mest vin, noen tendens til variasjon i etterspørselen etter øl i takt med meny eller sesong, var ikke merkbar. Til sammenligning var vinlisten på ca ulike typer. - Fiskekrogen i Bergen hadde heller intet øl på kartet i restauranten, man hentet imidlertid gjerne fra puben hvis det var spørsmål om det. Men spørsmålet var altså ikke veldig vanlig. Kanskje som aperitif i sommervarmen og av og til som drikke til baccalao eller til røkelaks, det var det hele. Går man på fiske-restaurant, er det ikke for å drikke øl til maten. Neste gang vi ringer, skal vi spørre etter mat med øl som ingrediens. Så får vi se om svaret blir mer spennende da. Det forutsetter selvsagt at vi får snakke med kjøkkensjefen. Det er en travel person. Vi får se! Torbjørn Bull-Njaa "Dritings" trukket fra Polet Ringnes har trukket det nye sterkølet "Loaded" tilbake fra Vinmonopolet, etter at det ble klart at Vinmonopolets ledelse fant designet for provoserende. For Norøls del kan vi gjerne legge til at det var en klok vurdering - av Polet. Begrunnelsen kunne like gjerne vært produktnavnet. Å åpne markedet for sterkøl i Norge etter åtti års forbud, med et produktnavn som best kan oversettes til "søkklastet" eller på godt norsk "dritings", og distribuere det på halvliters bokser, det var bare akkurat hva vi ikke trengte. Det var så illeluktende spekulativt, kjære Ringnes, at å skyte seg i foten er bare fornavnet. Vel har våre politikere med sin n y e f l a t e avgiftssats for det sterkeste ølet i høy grad invitert t i l s l i k e s pe kul asj on er, men litt mer raffinement må en da kunne vente av n o r s k e alkoholmarkedsførere. Når så mye er sagt, synes vi også det er ytterst tafatt av Vinmonopolet at det ikke tilbys noe mer interessant i den nye sterkølsklassen, nå som 7%grensen er borte. Som a n s va rl i g for n or s k e forbrukeres tilgang til et representativt spekter av de øltyper som finnes på det internasjonale marked, venter vi at de i det minste får fram noen av de mest kjente belgiske trappistøl, for bare å nevne noen. Ta gjerne kontakt, så skal Norøl foreslå en kvalifisert minimumsportefølje. "Loaded" er imidlertid ikke ulovlig og vil bli solgt på diverse restauranter. Noen tusen liter sølvblanke halvlitersbokser merket Super Explosive Beer 10,2% W a r n i n g W a r n i n g Dangerously Strong Beer, vil nok finne sitt marked og selges så lenge lageret varer. Det vil deretter bli avløst av et annet like sterkt brygg, Men det vil da få et annet navn, forstår vi. I b e l g i s k e ølkaféer serveres sterkøl i små glass med stett og drikkes som vin, ofte blir slikt øl også solgt på 0,25 flasker. S e r v e r t i heilnorske halv-litere vil øl av bordvins styrke bekrefte ølets posisjon i Norge som fylledrikk nummer en. Men smaken skal være upåklagelig, ser vi av diverse ØLGJERD 5

6 NORØL Flere bryggerinedleggelser i vente! Billigere boksøl. Avgiften på ølbokser ble i mai redusert fra kr 4,16 til kr 1,34 pr enhet. Samtidig er det innført returpant, etter samme satser som for flasker. Det vil si kr 1,- for bokser inntil en halv liter og kr 2,50 for større bokser. Egene panteautomater er stort sett på plass i butikkene, men tro ikke du kan pante hvilken som helst gammel boks, kun bokser merket med nytt retursymbol gir returpant. Tapping og distribusjon på boks vil først og fremst være aktuelt for industriens mest populære øltyper, noe som vil svekke de mindre bryggeriene i Norge. Våre naboer i Sverige har hatt returpant på ølbokser siden tidlig på 80-tallet, og der selges 80% av ølet på boks. I Danmark slåss man for tiden iherdig mot EU, for å beholde forbud mot boksemballasje. Boksølsalget har steget voldsomt siden mai og N O R Ø L f r y k t e r a t konsekvensene av dette blir færre og større enheter i produksjon og distribusjonsledd, som medfører en standardisering og reduksjon av utvalget til norske forbrukere. Hvis ikke noe drastisk skjer, regner NORØL med at de tradisjonsrike bryggerienes produkter om kort tid er redusert til etiketter, dvs til varemerker som kan settes på øl produsert hvor som helst. Nytt Ringnes storbryggeri - Nordland og Arendal vekk? Ringnes vurderer å bygge nytt bryggeri på Gjelleråsen like TRUET! utenfor Oslo, og samle all produksjon på Østlandet der. Da vil man spare kostnadene ved dagens transport fra Grünerløkka til tappeanlegget som allerede ligger på Gj e l l e r å s e n, op p l ys e r adm.direktør Bjørn Wiggen til D a g e n s N æ r i n g s l i v 4.september. Produksjon på Gjelleråsen vil derved redusere enhetskostnadene. Et nytt bryggerianlegg på Gjelleråsen ventes å koste mellom 100 og 200 millioner kroner. Det er imidlertid ikke realistisk å samle all Ringnesbrygging her, tror Wiggen, som ellers peker på at boksen virker sentraliserende. Andelen av ølsalget som går på boks har steget jevnt og er TRUET! nå oppe i ca 35 %. Ringnes tapper øl på boks kun i Trondheim og Oslo. Herfra kan de betjene hele landet m e d b o k s p r o d u k t e r, distribuert på lastebil. Når etterspørselen etter boksøl stiger, står de lokale p r od uk sj on sli nj e ne p å leirføtter. Produksjonen ved Nordlandsbryggeriet og Arendals Bryggeri har lenge vært be-skjeden, nå strammes skruen til. Ringnes har sendt ut varsel om at de vurderer å nedlegge disse bryggeriene. Lokale krefter rundt Arendal og Bodø vil kjempe mot nedleggelse. De lokale bryggeri-vennforenigner kjemper for saken og har med seg mange serveringssteder. Disse truer med en total boikott av Ringnes; legges deres lokale bryggeri ned, vil de gå over til øl fra nærmeste bryggeri. Det vil i såfall si Mack for Bodø og C.B. for Arendal. Bryggeridøden tar Tromi? Tromi Bryggeri i Trondheim ( t i d l. T r o n d h e i m Mineralvannfabrikk) er under avvikling, og samtlige ansatte er oppsagt. Det er mulig at selve ølbryggingen kan bli tatt opp igjen i mindre skala. Det vil i så fall bli besluttet i løpet av en måneds tid, opplyser direktør Knut Hegvold. I alle fall vil eventuell flasketapping skje på leiebasis andre steder. Tromis eget tapperi inklusive en tappekolonne for boks er solgt til utlandet. Også mineral-vannproduksjonen er nedlagt. 6 ØLGJERD

7 NORØL Tromi har en tid brygget øl for bl.a. Hakon Gruppen. Da de byttet leverandør var det lite igjen. Problemet i forhold til kjedene er likevel først og fremst at en stadig større del a v o m s e t n i n g e n t i l dagligvarehandelen foregår i kjederegi, der valget av leverandører skjer sentralt for hele landet. Da blir prispresset større enn de små kan makte å konkurrerere med. og Moss Bryggeri! Det er en stund siden Moss Bryggeri brygget øl under sitt opprinnelige navn. I de siste par år har det danske Harboe bryggeri brygget sitt Bear Beer eller Bjørnebrygg på det tradisjonsrike bryggeriet og kalt br yggeriet Moss Bjørnebryggeri. Nå flytter de imidlertid produksjonen til Sandefjord i samarbeid med Grans Bryggeri i Sandefjord. Kun et distribusjonsteam på 2 mann vil være igjen i Moss. Bryggeriet i Moss er Norges nest eldste eksisterende, grunnlagt i 1838 kun 4 år etter Aass. Vil trenden fortsette? I løpet av et halvår, har vi nå vært vitne til at 30% av 1) tradisjonelle norske b r yg ge r i e r n e d le gge s. NORØL er meget bekymret over denne trenden. Fortsetter det slik vil vi kun ha 4-6 bryggerier igjen om 5 år. 1) Tromi er egentelig ikke et tradisjonelt bryggeri. Den virksomheten startet for noen å siden. Imidlertid er Tromi en såpass stor og etablert bedrift at vi også regner den so m trad isjo n e ll o gs å i Lørdag den 13 februar var dagen jeg hadde gledet meg til i lang tid. Jeg skulle lære mer om øl og ølsmaking. Kurset var arrangert i D.Ø.V. Oslos regi og stedet var Café Hemingway i Oslo. Fra Drammen kom Raymond Dalen som skulle lære bort sin kunnskap til oss kunnskapstørste ølhunder. Først gikk Raymond kort gjennom kveldens program og så begynte han med historien bak dette gode og spennende brygg. Ølet kan spores tilbake til Sumerriket ca år f. Kr. Det var det såkalte flytende brød. I Norge fikk vi en lov (Gulatingloven) som påla gårder å brygge øl. F.eks. hvis man unnlot å brygge juleøl tre år på rad, mistet man gård og grunn. Halvparten av gården skulle da tilfalle staten/ kongen og andre halvparten kirken/biskopen. Dette i stor kontrast til dagens regjering, som trer alkohollover og avgifter ned over hodet på oss. Den tyske Renhetsloven av 1516 ble nevnt og at Norge var en av de siste som holdt fast ved at øl skulle kun lages av de fire ingredienser vann, korn, humle og gjær ble også nevnt som et årstall å merke seg. Da kom lager/pils. Videre ble bryggeprosessen gjennomgått. Fra korn via spiring, mesk, kjølle, tilsetting av malt, humle, lagring, rensing/filtrering, pasteurering og kaldfiltrering til det ferdige brygg. Sazzerhumle og Hallertauhumle er de mest brukte humletypene. Dette er ølets krydder, messet Ølsmakerkurs av Bjørn Henrik Berger Raymond med tårer i øynene, mens han mesket strupen med en Aass pilsner. Mmmmm, kjenn den smaken av Sazzer humle. Det er over 800 smaksemner i ølet. Dette gjør det meget komplekst og veldig vanskelig å lage. Det er ikke så vanskelig med selve bryggeri-prosessen, men å få den samme gode smaken hver gang. Nevnt ble også «oppfinneren» av dagens gjærstamme. Dette skjedde på Carlsberg bryggeriet i Danmark. Alt øl i Norge brygges på en gjærstamme fra Carlsberg. Synd ikke danskene brygger etter Renhetsloven i dag, sa Raymond som mente at det danske ølet var omtrent som sølevann. Ved selve testingen ble vi fort klar over hvor viktig tappingen av ølet var. Først helte vi på den vanlige måten med glasset på skrå og sakte helling. Deretter styrtet vi ølet ned i glasset. Prøv selv folkens, det gir merkbar smaksforskjell. Vi smakte på Aass pils, Aass Classic og Aass Bayer. Smakt ble også Arne Brimis to øltyper, som likedan er tappet på Aass. Praten gikk løst og det virket som alle var fornøyd med Raymond og med arrangementet. Det kommer til å bli arrangert flere smakskurs i tiden fremover, så ikke vent men ta kontakt med Norøl eller Drammensølets venner avd. Oslo v/ Consul Wiggo Vinje. Takk til Raymond Dalen for en god innføring i Ølet og dens historie. Hilsen en fornøyd deltager. ØLGJERD 7

8 NORØL På jakt etter det gode øl Plzen - verdens mest berømte ølby Av Gustav Jørgensen Foto: Gustav Jørgenesn / Anne Wennerberg Det var i den tsjekkiske byen Plzen at etterkommerne av 260 borgerfamilier gikk sammen for å danne et nytt bryggeri. Dette var i Bryggerettigheter hadde de hatt siden deres forfedre fikk det av kong Wenceslas 2. a l l e r e d e p å tolvhundretallet. Tyskeren Joseph Groll ble headhuntet til stillingen for å brygge øl etter metoden med undergjæring, som begynte å bli populær i den tyske delen av Bøhmen. Ølet ble gjæret og lagret ved adskillig lavere tempe-ratur enn hva som til da hadde vært vanlig. Det ga et lett-drikkelig øl, som ikke var på langt nær så utsatt for infek-sjoner under selve gjæringen og dessuten langt mer hold-bart. rolle for pilsens utbredelse, da stedene ble flittig besøkt av Europas rike og berømte, som selvfølgelig oppdaget dens særdeles helsebringende og lystbringende effekt. Jernbanen hadde også stor betydning for utbredelsen, og snart gikk daglige øltog fra Plzen til Wien. I Paris ble pils en kultdrikk, og i 1869 nådde Pilsner Urquell USA. Den store suksessen resulterte i nok et bryggeri i Plzen; Gambrinus, som ble etablert i 1869, med grunnleggerne av Skodaverkene som hovedinvestorer. Et bryggeri som i dag inngår i Pilsner Urquell Corporation. 9 kilometer øl Et besøk i Plzen bør inkludere den daglige o m v i s n i n g e n i U r- quellbryggeriet, som hvert år besøkes av over mennesker. Omvisning inkluderer en visitt i den gamle brygge- Bare tre år senere, i 1842, var sensasjonen et faktum; En lys og klar øltype. For til den tid hadde alt øl vært mørkt og grumsete. En unik kombinasjon av bløtt vann, lys malt og bøhmisk humle resulterte i et øl som ganske snart ble foretrukket både i den lokale puben og på mer fornemme steder som kurbadene i Marianske og Karlovy Vary, hvor ølet inngikk i behandlingen. Kurbadene spilte dessuten en viktig En guide forteller om bryggeprosessen som benyttes. 8 ØLGJERD

9 NORØL metoden. For min del ble jeg ikke overbevist. Imidlertid er det lite som kan måle seg med en frisk Pilsner Urquell i Plzen. Men holdbarheten er dårlig, så sjekk datomerkingen på det ølet som eventuelt har tilbrakt en trist tilværelse i en norsk butikkhylle. Den lange reisen mot nord er heller ikke av det beste for ølet. For å få det beste ut av en kjellerkald, gyldengul og forførende Pilsner Urquell, anbefales styrttapping; rett ned i glasset. Dette for å frigjøre en del kullsyre som hindrer noen av smaksstoffene å komme til sin rett i møtet med våre smaksløker. Beundre den vakre skumtoppen og bruk god tid til å innånde ølets herlige duft av åker og fjøs. La dets gyldengule farge lyse opp i hverdagen, men glem for all del ikke også å drikke dette fremragende pilsnerøl preget av den ferskeste sazerhumle. kjelleren hvor det serveres øl som er gjæret i store åpne trefat, en praksis som var gjeldende helt frem til Ølet ble brygget for hånd og satt til lagring i en labyrint bestående av hele 9 kilometer med underjordiske ganger! I dag går diskusjonene om ølet egentlig var bedre da det ble brygget etter den gamle Plzen har flere brune kafeer som serverer stedets berømte øl. For turister og til kalibrering av ølet som i dag brygges i store lukkede ståltanker, benyttes fortsatt noen få av de gamle åpne eikefatene til gjæring og lagring. Omvisning på bryggeriet Plzensky Prazdroj a.s. for individuelt besøkende starter fra hovedporten hverdager kl og varer ca 1 time. Pris ca. 30,- kr. Bryggeriet har souvenirbutikk og restaurant. Bor du i Praha tar det ca 1½ time med tog til Plzen. Fra stasjonen tar det minutter å gå til bryggeriet. I skrivende stund går det tog fra Praha hl.n. (Hlavni Nadrazi) kl og kl med ankomst ØLGJERD 9

10 NORØL På belgiske bryggerimuseer, bryggerier og caféer. av Bent Engen Er man først i Belgia, som vi altså var, er det visse ting man bør prøve å få med seg. Først og fremst er det ølet; som i seg selv er vanskelig nok å unngå, såfremt man er i den flamsk-språklige delen av Belgia. Man vil på ingen måte ha problemer med å få godt øl i resten av landet heller, men det synes å være en større tilbøyelighet til vin i den fransktalende delen, dvs: rundt Brussel og sydover. Derfor var vårt valg enkelt. Vi var fem ølvenner som hadde skaffet oss en leilighet i Brugge, som base for våre øltematiske utflukter. Vår vert lovet oss en pint of the best beer in Belgium - Guinness!. Det kommer vi tilbake til, men først skulle vi til T Beertje, Brugges mest kjente ølcafé, blant ølkjennere vel å merke. Brugge har flere gode ølcaféer, som Garre, Hoietijzertje, og Schaere, for å nevne noen, men T Beertje er den desidert beste. Her får du en meny som en ølvenn og kjenner ellers bare kan drømme om. Utvalget er så stort at man trenger år med daglige toksideringsdoser før man er gjennom alt hva menyen tilbyr - og det er kun hva m e n ye n t i l b yr. D e n inneholder kun hva de kan garantere å ha til enhver tid (eat your heart out, Lorry), men dersom man spør etter noe som ikke står på menyen, har de det trolig i kjelleren - en kjeller under-tegnede godt kunne tenkt seg å se - og bli innestengt i: de fant ham etter noen uker i en del som ikke stod på menyen - i dårlig fysisk forfatning, men fortsatt overraskende stem-ningsfull Akk ja En av ulempene ved ølkonsum er for de fleste ikke ukjent. Når man har øl som tema er konsekvensene heller ikke uventede. Men dette er dessverre konsekvensene av nitidig forskning. Som Michael Jackson sier i 'The Beerhunter : - It's a tough job - but someone's got to do it! Brugge er en meget vakker by, med to bryggerier: Straffe Hendrik (sterke Henrik) og De Gouden boom (Det gyldene tre). Vårt mål var naturligvis å se nærmere på disse bryggeriene. Straffe Henrik har hyppige omvisninger på flamsk, fransk, tysk og engelsk. Er du "uheldig", kan du ende opp med en tur rundt i bryggerimuséet på fire språk, hvilket kan bli overveldende selv for de språkmektige, men man burde kunne få med seg det meste. Dette er primært et museum, og man får kun et lite glimt av dagens bryggeri. Omvisningen avsluttes med et glass i bryggeriets café. Etter å ha slappet av der, dro vi videre til De Gouden boom, som er et rent bryggerimuseum med god oversikt både over Brugges historiske bryggerier og DGBs egen historie. Ønsker man å se selve bryggeriet, må man enten være en gruppe på ca 15 personer og avtale på forhånd, eller man kan "henge seg på" en eller annen tour som inkluderer bryggeribesøk. Det inkluderer også ofte besøk på en restaurant som spesialiserer seg på øl og mat. På vegen rundt i Brugge finner vi Den dyver, en av restau-rantene som fokuserer på øl og ølmat. Den Dyver er en litt pretensiøs restaurant som kan virke noe snobbete for enkelte turistisk med relativt stive priser, men absolutt verdt å prøve. Man 10 ØLGJERD

11 NORØL kan enten velge fra et par 3- retters turistmenyer, eller man kan velge etter eget ønske. Dersom man ikke er kjent m e d b e l gi s k ø l, e r turistmenyene gode alternativ - de inkluderer også øl - ellers kan man selvfølgelig rådføre seg med servitøren. Før hver rett får man en kort beskrivelse av hva maten inneholder, av øl vel å merke, og av det ølet som kommer til retten. Man vil aldri bli sett rart på dersom man velger øl til mat i Belgia. Derimot kan de rynke litt på nesen av hvilket øl man har valgt. Dersom man ønsker et mer uformelt sted, kan man f.eks prøve seg på en av de andre restaurantene for eksempel Erasmus, en restarant/café og hotell, som også har spesialisert seg på øl og mat. De har et godt utvalg av øl, deriblant fra Dolle Brouwers (se nedenfor), som også har brygget et eget jubileumsbrygg til stedet. Det har dessuten en usøtet versjon av Liefmans kriekenbier - som man finner svært få steder i Belgia - en utmerket aperitif. Ikke sjelden har jeg erfart på veg hjem, når det meste har stengt for kvelden, at det kan dukke opp et eller annet sted som fortsatt er åpent. Et slikt sted var Napoleon. På veg "hjem" for å legge seg - kun et steinkast fra vårt tilholdssted - ser vi inn til noe som en gang må ha vært en stall - bevis: horisontalt delt inngangsdør - med åpningstid fra 1800 til? Høy og halm er kastet ut for å gi plass til en bar som praktisk talt dekker alle de få tilmålte kvadratmeter, og et dansegulv på størrelse med et middels stort salongbord. Baren kan huse et snes mer eller mindre betalende gjester. I Belgia kan man miste lisensen dersom man serverer øl i feil glass, opplyser Napoleons eier og bartender. Ved et tilfelle kom en av oss til å si at vi var medlemmer av OBP og den norske søskenorganisasjonen Norøl. Det gjorde inntrykk. Han sto (eller kanskje mere hang) og talte alvorlig om hva som kunne skje ham dersom han skulle servere øl i feil glass og det var kontroll; glemme å kjøle glasset eller finne på å vaske glassene i vaskemaskin! Napoleons filosofi er å ha et bredt utvalg i smak - ikke i merker. Hvilken hensikt har det å sløse lagerplass når én pilsner rekker - enten 'Stella' eller Jupiler, ikke begge. En annen ting som bør nevnes om ølsteder i Belgia, er at man foretrekker flaskeøl. Selv-følgelig har de fatøl, men alle fordelene med flaske kan ikke utkonkurreres av fat; boks er fy og plast er, vidt meg be-kjent, ikke en gang prøvd! På Napoleon treffer man folk fra Brugge. Det er ikke turistisk, og man føler seg meget velkommen. Stedet endte opp som vårt stamsted for resten av turen - dvs en tur innom før man køyet. Gent er også en besøkelsesverdig by. Vi tok taxi fra jernbanestasjonen til Hop Duvel Humledjevel. Det er to Hop Duvel i Gent. En ølcafé og et ølutsalg. Det finnes et stort antall slike ølutsalg i Belgia. Man kan få kjøpt egne ølkart som viser i hvilke byer man finner disse ølbutikkene; hvor bryggeriene er plassert; og hvor man kan finne øl-caféer med utsøkte ølutvalg. Man har selvfølgelig også et utall ølbøker. Blant disse kan vi spesielt anbefale 'Good Beer guide to Belgium and Holland' av briten Tim Webb - med beskrivelser og stjerne-giving - et hendig verktøy i en ellers dyp jungel. Denne boken har vært til stor hjelp når vi har vært på forskjellige ølbutikker og - utsalg, for å skille de interessante ølene fra de mindre interessante. Tim Webbs smak er ofte sammenfallende med vår. Hop Duvel i Gent kan godt beskrives som et lagerutsalg, med ca 400 merker, hvor flaskene står i kasser plassert på gulvet og stedet kan virke noe rotete. I Roselare, deri-mot, finner man et utsalg med ca 700 forskjellige merker - ordnet i hyller og meget over-siktlig. Etter et møysommelig arbeid med å finne det vi ønsket å ha med oss - vi hadde allerede satt opp en ønskeliste - dro vi til caféen Hop Duvel. Etter et godt måltid mat legger vi inn en opsjon på alternativt en helflaske lambicøl fra 1973, ØLGJERD 11

12 NORØL eller to halve fra Vi ser damen komme trekkende på to helflasker. Når hun prøver å overbevise oss om at det er to halve - ved å stikke finger n ned i halsen (på flasken) Thick glas! - slo vi oss til ro med de argumentene alle ønsker vi å dø i god tro. Det kan saktens ikke være lett å skille det ene fra det andre nede i en mørk kjeller hvor ikke et eneste av årgangsølene var utstyrt med etikett! Fordelen med upasteurisert og ufiltrert øl på flasker, er at det kan lagres over relativt lang tid, avhengig av maltgehalt, og modnes lik vin. Lagret øl får ofte et vinpreg i smaken. Spiser man fisk eller sjømat, er Rodenbach et naturlig valg. Rodenbach lager hva man kaller flemish red. Den er karakteristisk ved sin rødtonede farge som kommer fra eiketønnene de blir lagret på. Tønnene blir skrapt innvendig før ølet lagres - fra 1 til 3 år - slik at de skal ta tannin og karamell fra tønnen, som gir brygget sin karakteristiske og syrlige smak. Skal man til Rodenbachs Bryggeri i Roselare (rett syd for Brugge), må man avtale på forhånd. Det var ingen planlagt omvisning på engelsk, men vi kunne bli med på en flamsk. Vi takket ja til det. Flamsk er ikke umulig å forstå - en krysning mellom engelsk og tysk, og kjenner man temaet, vil man ofte få med seg det meste. Rodenbach lager tre merker: Rodenbach, Alexander og Rodenbach Grand Cru. Sist nevnte (ca 6,5 vol%) er lagret minst tre år på store eiketønner før det flaskes. Den er nok i syrligste laget for de fleste norske tunger. Den kan minne om tradisjonell lambic (for dem som skulle ha noe forhold til det), og står for ca 5% av omsetningen. Rodenbach (ca 5 vol%) er en blanding av 3 års (25%) og 1 års gammelt brygg og står for 92% av omsetningen. Alexander (ca 6,5 vol%) er en Rodenbach Grand Cru søtet opp med kirsebærsirup og derfor noe søtere enn den tradisjonelle Rodenbach. De fleste nordmenn vil nok påstå at Rodenbachs brygg er nærmere vin enn øl - men det får nå bli deres sak! Som alltid avsluttes omvisningen med å smake på godt øl. Tilbake i Brugge skulle vi som sagt smake på Guinness. Ingen av oss er spesielt begeistret for den Guinness en vi får servert i Norge, men vi tenkte vi skulle gjøre vårt "pliktløp" ovenfor vår vert, så vi bestilte våre half-pints i hans café. Det var med spørrende blikk vi så på hverandre. Den typisk vandige, tørre og brente smaken var erstattet med en balansert og frisk smak - dette ølet var jo godt! Jeg har aldri vært i Irland - så jeg har lite å holde meg til om hvordan det kan smake der, men det er det samme "skvipet" de serverer i England som i Norge. Guinness produserer tross alt ca 20 forskjellige brygg. Ett av dem er produsert spesielt for Belgia - Guinness eksport 8,3%, men det brygget vi smakte i Brugge, var av samme styrke som det vi får i Norge. Jeg har senere konfrontert en engelsk barkeeper i en av Oslos engelske puber med dette. Han påstod at den eneste forskjellen var at det er paste-urisert øl som serveres i Norge (og England) - og slikt tull driver man ikke med i utide i Belgia. Det vi hadde gledet oss mest til gjennom hele denne uken, var besøk hos de gale bryggerne (De dolle brouwers) i Essen-Diksmunde. Dolle har omvisning på engelsk hver søndag kl 1300 og er verdt et besøk - selv om det bare er for å besøke baren. Et bryggeri er et bryggeri! "Gamlemor" viser oss rundt i bryggeriet, som for øvrig drives av to av sønnene, som er i arbeid som arkitekt og økonom den tredje har dratt til Sør-Amerika etter lege- 12 ØLGJERD

13 NORØL utdanning for å hjelpe de fattige - og avslutter med å vise oss konsekvensene av dagens ølpolitikk (hun klaget over at Rodenbach var blitt kjøpt opp av Riva en katastrofe) og tidligere ølpolitiske valg i landet. Før første verdenskrig var det ca 3000 bryggerier, nå er man nede i ca avhengig av hvordan man teller. De rike bryggeriene så sitt snitt til å selge sitt øl ved å kjøpe opp de små bryggeriene og selge sitt øl i "deres" caféer. Før i tiden hadde man kun lov til å selge sitt brygg i caféer tilknyttet et bryggeri. Dette var regulert og gjorde at man ikke kunne selge sitt øl fritt rundt i landet. Ved å kjøpe opp en allerede eksisterende café kunne man selge sitt eget brygg, og skvise det gamle til nedleggelse - jeg synes å kjenne tendensene igjen fra våre egne trakter! Nede i baren møter vi Chris som er klar for å servere (fortsatt) tørste ganer - primært fra fat (ellers selges det for det meste på flaske). Den gang han fortsatt var student, vant Dolle førstepris for sitt brygg Oerbier i konkurranse med alle Belgias hjemmebryggere, og det er ikke få. I sin studietid i England begynte han å brygge ut fra øl-sett. Når han blir spurt i diverse intervjuer om det ikke var vanskelig å gå over fra 20 til 2000 liter, svarer Chris lakonisk: "Man ganger alt med 100!" Ellers har de sine sesongbrygg Stille nacht (juleøl), Arabier (sommer), Boskeun (påske) og forskjellige andre brygg - samtidig som brygger på bestilling for alt fra bryllup (subsidiært gravøl) til caféer og restauranter. Omvisningen er gratis, men i baren får man intet gratis. Men når den neste gjeng går for å bli guidet, sier Chris han skal gjøre noe spesielt for oss, men vi må vente til sjefen har gått og vi var de eneste igjen - hun liker ikke at han gir noe bort. I forbindelse med rydding på lageret i en eller annen kjeller, hadde han funnet noen kasser 10 år gamle Stille nacht. På betryggende avstand får vi servert et perlende rosévin-lignende brygg i flute-hvit-vinsglass. Aromaen er sviske-aktig, og smaken har meget vinpreg. Brygget er totalt forskjellig fra det originale brygget - og meget tiltalende! Dolles brygg er generelt meget smaksrike, fyldige og sterke. Selv om man kan kjenne mange fruktige innslag i smak og aroma, sverget han på at de kun benytter malt og humle. Han påstår også at de er det eneste bryggeriet i Belgia som benytter seg av humleblomst, og ikke pellets. Mandagen dro vi hjem med håndbagasjene fulle av belgisk øl. Etter ni dager i verdens største ølland har vi enda ikke smakt en dråpe pils. Vi går på rødt og fortoller "nærmest-lovlige" dyrebar dråper. Snart er de smakt, beskrevet og kategorisert. En øltur til Belgia kan vi på det varmeste anbefale - ikke å forglemme maten - men jeg anbefaler å gå inn med åpne øyne. Man kan vinne mye på å være godt forberedt, selv om det ikke er noe krav, for Belgia kan virke som en jungel for ølvandrere - men de har utmerkede guider du ofte kan finner ved nærmeste barkrakk. ØLGJERD 13

14 NORØL På jakt etter det gode øl: Einbeck - bokkølets fødeby tekst/foto: Gustav Jørgensen Det var ingen tilfeldighet at Martin Luthers portrett preget etikettene de første årene øl fra den lille tyske byen Einbeck ble eksportert til USA. For da den ølglade reformatoren giftet seg med den forhenværende nonnen og ølbryggersken Katharina von Bora, var det spesialbestilt øl fra Einbeck som sto på menyen. Dessuten vet vi med sikkerhet at reformatoren styrket seg på Einbeckerøl da han utfordret selve keiseren under riksdagen i Worms. I en tid da ølbrygging i hovedsak var underlagt klostre, kongelige hoff eller borgherrer, hadde borgerne i Einbeck tillatelse til å brygge for kommersielt salg. Malt og humle ble innkjøpt og lagt til tørk på loftet som var konstruert med tanke på dette. En kommunalt ansatt bryggerimester besøkte så husstandene etter en rekkefølge som ble trukket ved lotteri hver 1. mai. Etter trekningen var det selvfølgelig stor fest. Ølet ble brygget med både større andel malt og humle enn hva som var vanlig. Dette for at ølet bedre skulle tåle l a g r i n g i v a r m e s omme r mån e der, sa mt transport til fjerne avkroker som Amsterdam, Stockholm og kanskje til og med Bergen, som også var en del av Hanseaterriket. Noen moderne undergjæret øltype dreide det seg neppe om den gang, selv om dette regnes som forgjengeren til dagens bokkøltyper. For det er lite trolig at borgerne i E i n b e c k k j e n t e t i l undergjæring alle-rede på trettenhundretallet. Det er også stor sannsynlighet for at det ble benyttet en blanding av bygg og hvete-malt. Noe som var vanlig på den tiden. I d a g er b yg g n e ste n enerådende, både til brygging av bokkøl og til de fleste andre ølsorter. München vil ha æren Nå er det imidlertid ikke alle som er enige i Einbecks rolle som bokkølets fødeby. Ved Hofbräuhaus i München heller man til teorien om at det er geitebokken som har gitt ølet dets navn. Men der får de trøste seg med at de har flere fremragende bokkøltyper i sitt utvalg, samt at de sannsynligvis er fødebyen til den såkalte dobbeltbokk, en bokkølvariant som er sterkere enn En dobbel porsjon av den gyldne dobbeltbokk. vanlig bokkøl, men langt i fra dobbelt så sterk. Norsk bokkøl holder også høy standard og bokkøl fra Aass bryggeri beskrives i flere utenlandske ølbøker som et godt eksempel på et klassisk bokkøl av tysk type. Imidlertid utkonkurreres 14 ØLGJERD

15 NORØL Drammen fullstendig når det gjelder byggeskikk. I den forbindelse anbefales en visitt til Einbeck. En sjarmerende liten by med sine karakteristiske middelalderske bindingsverkshus som århundrene har gitt et visst preg av det skjeve tårn i Pisa. For ølentusiasten er det dessuten mang en interessant detalj å merke seg, så som de brede hoveddørene, tilpasset bredden på den kommunale bryggekjelen som bryggemesteren fraktet med seg. Samt ventila-sjonsåpningene på de spisse takene. De ble benyttet En av ølvognene som godt besktyttet av væpnede vakter, eksporterte ølet fra Einbeck til store deler av Nord-Eurpoa. når malten skulle tørkes. Bare ett bryggeri igjen l dag er det bare et bryggeri igjen i Einbeck; Einbecker Brauhaus, som ble etablert da flere av byens småbryggere gikk sammen i Bryggeriet har hele tre typer bokkøl i sitt utvalg. Maibock, som bare har seks ukers modningstid, er ment som den mest forfriskende og leskende varianten. Hell Ur-bock, som preges av en noe mer søtlig maltsmak, lett humlekarakter, samt en lang ettersmak. Begge disse to typene er lyse. For bokkøl behøver ikke nødvendigvis å være mørkt. Mørkt er imidlertid bryggeriets tredje sort; Dunkel. Den har samme bitterhetsgrad som Hell Urbock, men preges av en noe mer kompleks smak med innslag av frukt og kaffe, samt en noe tørrere innledning. Det bør innskytes at smaksprofilen til dagens bokkøltyper i større grad preges av maltens sødme enn av humlens bitterstoffer slik som i pilsnerøl. Et øl som sikkert har en ganske så særegen smak, er en uåpnet bokkølflaske som befinner seg i bryggeriets lille museum. Der finnes dessuten en ølvogn fra den tiden da einbeckerøl ble eksportert rundt om i Hanseaterriket som den dyrebare last det var, fulgt av bevæpnede vakter. Men om en ikke får med seg disse klenodiene, bør en i hvert fall avlegge en visitt til det gamle serveringsstedet Broadhaus, som har holdt det gående siden Stedets spesialitet; skinke kokt i bokkøl (dunkel), smakte utmerket, mens aperitiffen; bokkølbowle bestående av bokkøl og kirsebærsaft var mer spesiell. En Einbecher dunkel med bær, normalt en tradisjon fra altbier. ØLGJERD 15

16 NORØL Hvorfor skal man gå over bekken etter vann? Noen personlige betraktninger av Bent Engen De fleste av oss har vel spurt seg selv dette spørsmålet gjennom et mer eller mindre langt liv. Men har vi lært? Noen vil si ja! Andre bør definitivt si nei! Men den bekken jeg nå har tenkt å bevege meg til - og kanskje over, er bekken fylt av vann, malt og humle. I vårt langstrakte land har man drukket øl i evinnelige tider, med et krydret mangfold av styrker og smak. I dag må man lete med lykt og lupe for å finne dette mangfoldet. De fleste kan ikke se "øl-skogen" for bare pils og lager, men det finnes, om kanskje ikke et ekte mangfold, så likevel, det spirer og gror i karrig jord blant kveke og tistler, for å holde meg i metaforenes verden. Etterhvert har tilgangen til utenlandsk øl tatt seg b e t r a k t e - l i g o p p i hovedstaden. Hvor-dan det forholder seg i "Provins- Norge" skal jeg ikke uttale meg meget om, men det skulle forundre meg stort dersom dette ikke også skulle gjelde skjenkesteder over det ganske land. Det vi først og fremst har fått tilgang til, er fra Irland og Storbritannia. Merker som Guinness, Kilkenny, Newcastle Brown Ale og MacEwans er merker man begynner å bli familiære med. Irsk øl får man stort sett over hele verden, så noe unikt for Norge er det på ingen måte ikke. Litt om litt begynner også belgisk øl å dukke opp på det norske markedet. Tysk og dansk pils har vi for så vidt hatt i mange år - pils har vi jo "alltid" hatt. Dette får en til å trekke konklusjonen at det faktisk er et marked for ølsmak ut over pils og lager. Derfor følgende postulat: Liker du Guinness, liker du også Bokkøl! Liker du Kilkenny, liker du også Bayer! Jeg ser på ingen måte noe dristig i dette postulatet. Stout og porter er engelske benevn-inger på mørkt øl, bokkøl og bayer er tyske benevninger på samme typen øl. Dette er selv-følgelig en forenkling, fordi de tyske typene er under-gjæret, mens stout og porter er overgjæret. Men smaksmessig er det ikke store forskjellene mellom stout / porter og bokk-øl, og de ovenfor nevnte Kilkenny, Newcastle B.A, MacEwans og norsk bayer. Smaksmessig skiller de norske typene seg fra "utlendingene" ved å være mer karamellakti ge i maltsmaken (sødme) og med mindre humle (bitterhet) i ettersmaken. Norsk bokkøl minner ellers kanskje mer om for eksempel mørke belgiske øltyper enn den tradisjonell tørr irsk stout. Så neste gang du bestemmer deg for å bestille en Guinness, hvorfor ikke prøve en bokkøl i stedet? Dersom de ikke har, så spør hvorfor! Norske bryggerier lever under et paradoksalt regime som tillater dem å brygge, men ikke å reklamere for sine produkter. Da øl over 4,75 vol% ble plassert på Vinmonopolet, gikk salg av sterkøl katastrofalt ned til 10% av sitt tidligere salg, og i dag har flere av bryggeriene sluttet å brygge sterkøl. Hvorfor bayer nesten gikk i graven i stillhet, er derimot en større gåte. Bayer er ikke sterkere enn pils og lager, så Kjell's Angels skal ikke ha direkte skyld i så måte, men den synes å ha gått over i dvaletilstand. Kanskje i "bokkølets skygge", før nådestøtet, og allerede da mistet sin markedsandel eller kanskje vi har for få murere? (mulig-ens er det behov for en del omskolering), men vi har også hatt en markant økning i salg av svakvin, som også kan være en av årsak - hvem vet? Vin er inn, øl er ut!? Dette begynner det imidlertid nå å "bli en orden på". Bayeren har igjen fått en renessanse. Etter å ha "tørket ut tunga" med bitter Hallertau humle-smak, er flere og flere blitt oppmerksom på de gode gamle bayere som danskene så smukt hedrer (selv om det er spedt med bayer som drikkes). forts. Det er ikke noen selvfølge for britene at de alltid skulle ha sitt mangfold. Gradvis be- 16 ØLGJERD

17 NORØL Antwerpen 24-timers belgisk spesialøl u Noen fra NORØL drar ned på torsdag (Brussel) og hjem på søndag. Flyreise koster ca. 3000,- og det er rundt 500,- for hotellrom per natt. Mulig bryggeribesøk på Palm eller de Konicnk. Interessert; kontakt redaktør/nestformann. v PINTs Bokkølfestival Vi har ingen planer om felles tur dit i år, men kan sterkt anbefale den. Den er hyggelig og det ligger flere bra ølkafeer i nærheten. gynte øltypene å forsvinne da bryggeriene begynte å "økonomisere" sine produkter. En tid så det faktisk stygt ut for produksjonen av Real Ale. I slike mørke tider er det at frøene begynner å spire og gro blant tistlene. Folkeaksjonen CAMRA (CAMpaign for Real Ale) oppstod som en reaksjon på bryggerienes prioriteringer. Og faktisk har det gitt frodige avlinger, men... tistlene er dessverre ikke luket bort. I Norge fikk vi Folkeaksjonen for Pilsen da man truet med å vanne ut pilsen til 3,5 %. Da øl sterkere enn 4,75 vol% ble flyttet til Vinmonopolets utsalgsdisker, ble NORØL stiftet, som en reaksjon på denne meningsløse hestehandelpolitikken, representert ved Kjell's Angels. Det skal megen godvilje til for å forstå norsk ølpolitikk. Dogmenes tid er ennu ei forbi! Derfor blir det vi som forbruker kun å bestille bayer, mange bayer, og mengder av bokk når vi er ute og nyter våre, definitivt, dyrbare dråper. Velg bayer til hovedretten og bokk til dessert(en). Spar pilsen til sommer og sol! Her finner du NORØL-materiell: Vertskapet ved nedenforstående skjenkesteder, ølutsalg mv. har lovet å hjelpe oss i arbeidet med å informere om NORØL. Du kan derfor regne med å finne vår enkle kassett med de kjente gule vervebrosjyrene tilgjengelig for publikum på disse stedene. Målselv Øl & Brus, Bardufoss Scruffy Murphy's, Torget, Bergen Dicken's Pub, Øvre Torggate, Drammen Bryggerihuset, Fredrikstad Øl- og mineralvannutsalget, Grimstad Dicken's, Halden Høvdingen Pub, Storgata, Horten Bygdekroa, Kirkenær Ølexperten BEMA100, Kongsberg Six Pence Pub, Kirkegaten, Kristiansand Oskar's, Kirkegata, Levanger Lodsen Restaurant, Store Elvegate, Mandal "Mannen" Skårane AS, Mandal Bryggeriutsalget Langneset, Mo i Rana Havnekafeen, Havnegt, Narvik. Bjørn's Mat & Vinhus - Narvik Venterommet Pub, Jernbanetorget, Oslo Dirty Nelly, Byporten, Oslo Studenten Bryggeri, Carl Johansgt, Oslo Café Amsterdam, Universitetsgata, Oslo Colletts Café, Collettsgate, Oslo Dovrestua Pub, Storgata, Oslo. Café Lyon, Sannergata, Oslo Flyfisher, Eugeniesgt, Oslo. Café Hemingway, Øvre Slottsgt, Oslo Global Hotel, Lønsdal, Røkland Smia Pub, Sortland Gamle Slemmestad Pub, Slemmestad Slemmestad Torghall, Slemmestad Fossekroa, Brufoss, Svarstad Queens Pub, Dronningensgt, Trondheim Carlsbar, Nedre Langgt, Tønsberg Pizzanini, Munkegt, Tønsberg Café Brænderiet, Amtmannsgt, Tromsø Café Paletten, Storgt, Tromsø Kjeller'n, Løkkeveien, Alta ØLGJERD 17

18 NORØL SPØR BRYGGEREN Dette er Norbrygg faste spalte for spørsmål om hjemmebrygging. Spørsmål sendes per snailmail eller til Norbrygg. 1) Hva slags søtningstoff bør benyttes i en gjærstarter. Du bør bruke maltekstrakt som søtningstoff, enten i tørr eller flytende form. Hvis du anvender fks. vanlig sukker kan gjæren få problemer med å gjenkjenne det mer komplekse sukkeret som finnes i vørter. Dessuten så inneholder ikke vanlig sukker den næringen som gjæren trenger. Det betyr at ølet vil kunne få for store mengder diacetyl. 2) Tørrgjær eller ferskgjær, hva velger jeg? For endel år tilbake var tørrgjær det eneste alternativet tilgjengelig for hjemmebryggere, og kvaliteten på produktet var svært varierende. Gjæren ble produsert av bakegjær produsenter, følgelig var kravene til kvalitet ikke forenlig med brygging av kvalitets øl. Gjæren inneholdt til tider for mye bakterier. Etter at ferskgjær av høy kvalitet (renere og bakteriefri) kom i salg, skjedde det nærmest en revolusjon i kvaliteten på hjemmebrygget øl. Den største forskjellen idag på tørr og fersk gjær er først og fremst utvalget som er mye større på fersk gjær, ikke alle gjærtyper lar seg tørkebehandle. 3) Lagermalt kontra Pilsnermalt? Forskjellen på disse 2 malttypene er minimal hvis noe i det hele tatt. Begge egner seg naturligvis til brygging av Lagerøltyper. Min personlige erfaring er at engelsk produsert Lagermalt er noe høyere modifisert enn den kontinentale Pilsnermalten, denne trenger derfor en proteinrest når man mesker for et best mulig resultat. 4) Varm og Kald utfelling (warm and cold break) Uttrykkene brukes om proteiner og andre stoffer som utfelles under koking (varm utfelling) og under nedkjøling (kald utfelling). Disse stoffene synker normalt til bunnen av karet hvor de blander seg med annet stoff. Det er viktig at disse proteinstoffene for det meste blir fjernet fra ølet, hvis ikke kan du oppleve problemer med uklarhet, dårlig utgjæring og usmak. 5) Hva er tørrhumling, hvordan utføres det? Tørrhumling er en gammel engelsk måte å tilføre humlesmak og aroma til ølet. Man tilfører fersk humle direkte til gjæringsdunken eller lageringstanken, og det er viktig at kontakttiden er minst 1 uke. Man kan enten bruke løs humle eller en humlepose. Posen må ha en tung gjenstand inni sammen med humlen NORBRYGG - Norsk Hjemmebryggerforening Postboks Drammen STYRET: Jens Maudal - Oldermann/formann, tlf Rune Eriksen - Ceremonimester, tlf Attila Thuroczy - Kasserer, tlf Lars Bjørnstad - Laugsmester/infosjef, tlf WEBADRESSE: MAILINGLISTE FOR BRYGGESPØRSMÅL: ADRESSE FOR MEDLEMSKAP: norbrygg@invalid.ed.ntnu.no siv95043@vm.bi.no 18 ØLGJERD

19 NORØL ellers vil den flyte på toppen av ølet. Denne måten resulterer i en spesielt frisk og fin humlearoma. Humlen i seg selv har en kon-serverende effekt sammen med alkoholen i ølet, dette skal normalt være tilstrekkelig til å hindre bakterieangrep. Man kan bruke fersk humle, plugger eller pellets. 6) Hva er Early hopping eller tidlig humling? Dette er en veldig gammel teknikk for å tilføre humlesmak og aroma til ølet, det var en vanlig brukt teknikk for brygging av lager. Man skulle tro at smaksoljene ville kokes bort men det motsatte skjer. Dette er en metode som blir mer og mer vanlig igjen blant hjemmebryggere og mikrobryggerier som gir et meget bra resultat. Husk bare på at denne type smakshumling o g s å g i r b i t t e r s m a k tilsvarende koking av humle i ca. 40 minutter, dette må tas hensyn til når oppskriften lages. Metoden går ut på å tilføre aromahumlen i kokekarret samtidig med at vørteren siles over fra meskekarret, det er antageligvis kontakten med vørter som har lav temperatur som gir den fine smaken. Klar tale på Bowlers Spisepub i Ski 4. september, da jeg tillot meg å påpeke særdeles snaut mål på den serverte "halvliter" Kilkenny: "Det er vi som bestemmer hvor mye det skal være"! Bjørn Olsen, medl Engelsk bitter: Pale Ale - Real Ale av Jens Maudal Det er ale vi skal se på her, ikke noe keg-søl, men en ordentlig Real Ale. Dette er desidert en stor smaksopplevelse for de uinnvidde førstegangs-smakerne. Hør bare hvordan ølguruen Michael Jackson beskriver en real ale: Fatmodnet ale er forfriskende og godt, det er fortsatt liv i brygget. Friskheten kan for mange bli et sjokk - et herlig sådant, en riktig vellystig glede. I friskt øl kommer smaksstoffene til sin rett, sam-tidig som gjæren gir brygget en spesiell karakter. Gjærens fruktighet, den søte smaks-tonen fra pale-malten og syrligheten fra humlen s k a p er t i l s a mmen et høydepunkt. En engelsk bitter med disse kvalitetene er i virkeligheten ølverdenens svar på en rødvin fra Bourdeaux. Den myke og fruktige karakteren, anstrøket av sødme og tørrheten fra humlen betyr for ølet det samme som eiketreet i tønnene betyr for en Paulliac. Real ale sto i fare for å dø ut på 70 tallet. Som med så mye annet, fant bryggeriene ut at denne produksjonen var ulønnsom. Heldigvis oppsto foreningen CAMRA som en reddende engel. Siden da har stagnasjonen stoppet opp og real ale har etablert en solid og stabil markedsandel, ikke minst hjulpet frem av de mange nyetablerte mikrobryggerier og bryggeripuber som har dukket opp de siste årene. Takket være CAMRA fikk man også ordningen med gjesteøl, dvs at alle puber, også de som er tilknyttet bryggeriene, fikk anledning til å ta inn øl fra andre bryggerier. Dette ble en stor hjelp for de mange små mikrobryggeriene som hadde problem med sin inntreden på markedet. Hva er så en real ale, ja ekte øl er nettopp hva det er, et ferskt levende øl som inneholder gjær og blir ettergjæret i den samme tønnen som det serveres fra. Dette er ikke noe pasteurisert, filtrert øl med lang holdbarhet, nedkjølt og tilsatt kunstig kullsyre. Heller ingen hvem som helst kan tappe deg en god pint av denne edle vare. Det trenges kunn-skap og trening, for dette ølet gjærer fremdeles i tønnen når det ankommer skjenkestedet (puben), og kun riktig behandling og omsorgsfull pleie gir et godt resultat. For å brygge dette herlige øl selv, må vi bruke riktig maltblanding, gjærtyper og humler og heller ikke glemme kullsyreinnhold og ikke minst serveringstemperatur. ØLGJERD 19

20 NORØL For å begynne med det første først. Maltinnhold Fargen på en pale ale kan variere fra gul til kopperrød, likevel blir den kalt for pale ale, dette historisk for å skille den fra det enda mørkere mild ale og brown ale. Et absolutt must er å bruke pale malt som basismalt til denne øltypen, intet annet duger for å få den rette, fyldige smaken. Tradisjonelt består ca 90 % av maltinnholdet av pale malt. I t i l l e g g b r u k e r m a n krystallmalt. Krystallmalt kan være alt fra 20 til 140 Lovibond. I England bruker man for det meste en krystallmalt med ganske lys farge, ca. 40 L. Foruten å gi farge, gir krystallmalten også sødme fra dekstriner og andre sukkerformer som gjæren ikke kan nyttiggjøre seg. Her er det opp til deg å velge mengde i forhold til sødme og farge, alt mellom 4-10% er ganske vanlig. Ønsker du en dash mer farge kan du ta med noen få gram sjokolademalt. Mesking Når vørteren er komponert, er det mesketemperaturen som står for tur, pale-malten er så godt modifisert at en enkel infusjonsmesk gjør jobben utmerket. Engelskmennene gjør ikke noe hokus pokus ut av dette, en mesk på fra 65 C til 67 C i min. er hva som skal til. Det gir en fullstendig konvertering med denne type malt. Gjærtyper Vi står nå overfor valget av en egnet gjær, Wyeast har mange alegjær0typer som egner seg utmerket. For å sette deg på sporet vil jeg nok prioritere disse: Wyeast American ale, nøytral og fin i smaken. Wyeast British ale, frisk og syrlig fra Whitbread. Wyeast London ale II, høyflokkulent og ganske fruktig smak fra Fullers. Wyeast Irish ale, fin fruktighet og svakt diacetylpreg, fra Guinness. Dette er 4 alegjær-typer som alle har sitt personlige preg, prøv dem ut for å søke akkurat den smaken du er ute etter. Det fine med en ale, er at den gjærer ut på 5-8 dager, deretter trenger den kun en kort lagringstid før den er klar for konsum. Humlesorter Når du brygger en pale ale eller en bitter, så vær ikke sparsom med bruk av humle, hverken bitter- eller aromahumle. Tradisjonelt har Kent Goldings og Fuggles vært de mest brukte humletypene i England, men nyere typer spiser seg inn på markedet. Som bitterhumle brukes Target, men vær forsiktig med den0ne, den er veldig bitter. Som allround humle er Challenger blitt populær, den har mye av det samme preget som Goldings. Ellers har vi Bramling Cross og Progress som gode nye varianter. Engelske bryggerier har vært kritisert for å være konservative med tilsetting av humle, enkelte har brukt lite aroma-humle. Vær kreativ og bare pøs på med de herligste humler både som bitter og aroma, en pale ale kan ta det meste. Skal du brygge i henhold til klassen, skal IBU ligge mellom og fargen mellom 4-11 SRM. Bitter er noe mørkere. Pale ale er en øl som har alt, og hvor alt er lov. Fargen som sagt fra lys til kopper, lav til medium maltsmak. Medium humlesmak og aroma. Mye fruktighet og lite diacetyl, medium kropp. En liten men ikke desto mindre viktig ting til slutt: go easy på kullsyretillsetting. Pale ale skal være lite karbonisert, ca. 1,5 volum-enheter og serveres på C, hverken mer eller mindre. Learn to love it, det vil du ikke angre. Hva venter du på? Sett igang med å eksperimentere, dette er en øltype som beruser i dobbelt forstand. Sterkølsvedtak med senket avgift! Forslaget om å akseptere salg av sterkøl uansett alkoholstyrke ble endelig vedtatt 15. juni. Også de nye avgiftssatsene er på plass. Først var avgiften foreslått flat, slik at øl med alkoholstyrke som vin ville få vesentlig høyere avgift. Resultatet ble imidlertid bedre enn fryktet. Avgiftssatsen endte på kr 33,59 fra 6,75 vol% etter en spennende innspurt under b e h a n d l i n g e n 1 8. j u n i. Endringene skulle gjelde fra 1. juli i år, men trådte først i kraft 1. september. Norøl synes dette er et dårlig forslag, som bør endres til fordel for et system som for vin, med samme sats pr prosent pr liter. 20 ØLGJERD