Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og omsorg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Magne Monsen fung.leder (s.) Ellen M. Lindvall sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 25/17 Innføring av medisineringsroboter 2015/1467 2

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 643 Saksbehandler: Einar Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 25/17 Hovedutvalg oppvekst og omsorg Innføring av medisineringsroboter Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Kåfjord Kommune - tilbud erfaringsprosjekt 2 Prosjektskisse Helseteknologi i Troms 3 Rapport virksomhetsgjennomgang helse Rådmannens innstilling: 1. Medisineringsroboter innføres i hjemmebasert omsorg fra høsten Det inngås avtale med Evondos for 6 måneder for innføring av 10 dispensere 3. Erfaringene evalueres etter innen utløpet av perioden for å vurdere videreføring. 4. Kostnadene belastes budsjett for hjemmebasert omsorg Saksopplysninger: Kåfjord kommune er en av flere kommuner som er med i prosjektet «helseteknologi i Nord Troms» hvor Nordreisa, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Skjervøy og Storfjord er deltakere. «Hovedmål er å implementere velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenestene i kommunene i Nord Troms» Det også fem delmål for prosjektet, hvorav delmålene vil bli realisert gjennom delprosjektene. I delprosjekt fire defineres følgende typer velferdsteknologi som ønskes innført; digitalt tilsyn (utvidet trygghetsalarm med sensorer som også inkluderer kamera) varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS) elektronisk medisineringsstøtte oppgraderte sykesignalanlegg/ pasientvarslingssystem Kåfjord kommune har i dag digitalisert trygghetsalarm, med responssenter i Brann- Midt. Alle alarmer går direkte til hjemmetjenestens mobiltelefoner, og gjør at pleierne kan prate direkte med bruker. Vi har også tatt i bruk Mobil Profil, varslingsmatter er i bruk på sykehjem, døralarm har vært brukt hjemme, samt at vi er på tur å innføre mobil trygghetsalarm med fallsensor og GPS varsling på enkelte brukere. Neste naturlige skritt vil være å kartlegge pasienter som er 3

4 aktuelle for medisineringsroboter. Hjemmebasert omsorg har mange pasienter som kunne hatt nytte av en slik ordning, både i forhold til at medisinen blir gitt til korrekt tidspunkt, men også vil føre til økt egenmestring for bruker. Pr i dag har hjemmebasert omsorg 156 brukere og medisinadministrering for 90 pasienter totalt (pr ), hvorav 59 pasienter får multidose, medisin som er dosert på apotek for 14 dager. For å kunne ta i bruk medisineringsstøtte, må pasienten ha multidose i bruk. Antall besøk pr rode en gjennomsnittlig tirsdag pr Rode Antall besøk dag Antall besøk aften Birtavarre Manndalen Olderdalen Dette er et gjennomsnitt kun for hjemmesykepleien, og besøkene innebærer alt fra et morgenstell på inntil 1, 5 time, til et tilsyn hvor en kun gir medisin til pasienten. Bemanning pr i dag er 6 pleiere, hvorav 2 pleiere i hver rode. I tillegg har vi i ca 4 uker bemannet opp i Manndalen, Dette utgjør inntil 3 timer på dagtid, og inntil 3 timer på kveldstid. Pr i dag har vi også noen pasienter med en IPLOS score på 4,5 som fortsatt bor hjemme, med bistand fra hjemmetjenesten og pårørende. Rus og psykiatri (som kommer utenom denne statistikken med noen unntak) har til sammen 56 tjenestemottakere innen sitt område, og innen demensomsorg har vi 22 tjenestemottakere. Hjemmebasert omsorg har en stor gruppe av tjenestemottakere med et bredt spekter av tjenester, og vi ser en tydelig økning av både antall brukere, men også antall vedtakstimer. I februar 2016 hadde hjemmebasert omsorg 120 brukere som var tildelt 245,16 vedtakstimer, i juni 2017 er antall brukere 156 med tildelte vedtakstimer 496, 97. Dette er en formidabel økning i brukerbehovet og vi kan nok påregne at veksten i tiden framover vil øke. Kåfjord er en langstrakt kommune med ca 2150 innbyggere. Utviklingen i befolkningssammensetningen viser en økende andel eldre. Dette forholdet spiller en rolle i forhold til økt behov for omsorgstjeneste. Pr i dag gir hjemmetjenesten tilbud til 156 brukere, av disse har 59 har multidose. Multidose betyr at medisinen pakkes på apoteket og at hjemmetjenesten forestår utlevering av medisinen til brukerne Kåfjord kommune ved hjemmetjenesten ønsker nå å iverksette et erfaringsprosjekt for bruk av medisineringsroboter. Det legges opp til at man i forsøksperioden tester dette ut blant alle brukergrupper, deriblant brukere med demens og psykiske og somatiske lidelser. For å kunne definere en prosjektet som vellykket kreves det blant annet: Tydelig kvalitativ gevinst hos brukerne Tydelig opplevd forbedring hos de ansattes arbeidshverdag Målbar økonomisk gevinst tilbud fra Evondos A/S, Oslo. Dette foretaket har levert slike roboter til flere kommuner, bla Tromsø kommune. For å oppnå disse målene er det Evondos tydelige råd at målene må brytes ned til brukernivå. I matrisen i punktet «kartlegging» gis det eksempler på målsetting knyttet til kvalitativ gevinst for brukerne. Denne kartleggingen er sentral både i oppstarten av prosjektet og i etterkant når en skal måle de faktiske resultatene. Evondos er behjelpelig med denne kartleggingen» Selv om omfanget at utprøvingen er begrenset til 6 måneder, forventes det likevel en økonomisk effekt av tiltaket. Basert på erfaringer fra andre kommuner kan det forventes en reduksjon i antall besøk på mellom 40% - 80% hos brukere med Evondos medisineringsrobot. Evondos A/S opplyser at i en fersk rapport fra en kommune med antatt kortere kjøreavstander enn Kåfjord, opplevde hjemmetjenesten å gå fra 18 til 9 besøk per dag for 10 brukere med medisineringsrobot i prosjektperioden. 4

5 Dette tilsvarte 270 færre besøk pr måned og en netto besparelse på kr pr måned, totalt i 6 mnd utgjør dette innsparingspotensialet kr ,-. I utregningen er det lagt til grunn at et hjemmebesøk kostet 250 kr og at antallet unngåtte besøk er 270 i måneden. Kåfjord kommune legger opp til en erfaringsperiode på 6 måneder. Like viktig er det at man gjennom en vellykket bruk av slike roboter også oppnår økt tjenestekvalitet, jfr tilbudsdokument samt prosjektskissen «Velferdsteknologi i Nord Troms». Elektronisk medisinstøtte inngår i dette prosjektet. Prosjektet er for øvrig støttet av Helsedirektoratet gjennom tilskuddsmidler på nær 1 mill kr. Dette beløpet kan ikke anvendes til anskaffelser. I tillegg kommer oppstartskostnader ved innføring av teknologien; kr (kurs og kursmateriell) Kr ,- (Fly, kost og losji for 2 personer). Vikarutgifter for personale som blir tatt ut for opplæring, stipulert kostnad 2500,- pr ansatt, ca ,- i vikarutgifter. Disse utgiftene, samlet kr ,-, må trekkes i fra, slik at den økonomiske gevinsten vil utgjøre ca. kr i prosjektperioden på 6 mnd. Vurdering: Evondos A/S har gitt et tilbud for å ta i bruk Evondos mulidoseroboter. Innføring og bruk av slikt utstyr anbefales også av Helsedirektoratet. Denne anbefalingen bekreftes gjennom økonomisk støtte til prosjektet i Nord Troms. Om Kåfjord kommune lykkes i å gjøre bruk av slik medisineringsstøtte vil det bidra til å dempe kostnadene i tillegg til økt kvalitet og sikkerhet for brukerne. Ved eventuell inngåelse av avtale, må en påregne 6-8 uker til reell oppstart av medisineringsrobotene. Pr i dag vil ikke Kåfjord kommune kunne få noen stordriftsfordeler. Dette vil en kunne oppnå senere gjennom dette samarbeid med de øvrige kommunene i prosjektet. Det forutsetter at en må opp i 50 enheter for å kunne få rabatt. Ved en eventuell fornyelse bør en tilstrebe en samarbeidsavtale med andre kommuner, hvor også Tromsø vil være en alternativ samarbeidspartner. 5

6 Tilbud på Evondos multidoseroboter erfaringsprosjekt i Kåfjord kommune Innhold Dokumentinformasjon...2 Innledning...3 Oppstart...4 Kartlegging...5 Utrulling...6 Gevinst kvalitet...6 Gevinst økonomi...7 Tilbud på EvondosE300 i 6 mnd...8 Øvrige betingelser...9 Referanser Side 1 av 10 6

7 Dokumentinformasjon Dokumentversjon: 1.0 Dokument sendt pr. e-post til: Linn Sylvi Steinnes Leder Hjemmebaserte omsorg, Kåfjord Kommune Tilbudsdato: Tilbudsfrist: Ansvarlige for dokumentet: Kari Røed Salgssjef, Evondos Tlf: Side 2 av 10 7

8 Innledning Vi takker for interessen og sender som avtalt tilbud på Evondos E300 tjeneste. Foranledningen for tilbudet er at Kåfjord kommune har tatt kontakt og ønsker et tilbud på Evondos elektroniske medisineringstjeneste. Kåfjord ønsker å komme i gang med et erfaringsprosjekt med Evondos før sommerferien Linn Sylvi Steinnes har fått Evondos E300 demonstrert på kurs i Tromsø og har bl.a. vært i kontakt med Ingebjørg Riise etter en artikkelen i Nordlys om Tromsø s erfaring med tjenesten. Vi har ikke konkrete tall for en eventuell gevinstestimeringer og heller ikke diskutert de konkrete målsetningene kommunen har for prosjekter, og har derfor i dette dokumentet gått ut fra gevinster og mål andre kommuner har oppnådd. Den videre prosessen vil klargjøre målsettinger og gevinster ytterligere. Medisinering av hjemmeboende utføres i dag manuelt ved at hjemmetjenesten reiser hjem til tjenestemottakeren og tildeler medisiner gjerne flere ganger daglig, eller ved at tjenestemottakerne selv administrerer sine medisiner gitt av hjemmetjenesten. Dette tjenesteforløpet gir store rom for avvik som har helsemessige konsekvenser og gir unødvendig lidelse for brukerne. Samtidig er det svært kostbart for kommunen å fortsette å levere hjemmetjenester manuelt, i takt med de demografiske endringene og økt pågang i tjenestene. Helsedirektoratet har utredet effekten av medisindispensere i sitt «Nasjonalt Velferdsteknologi Program» og helsedirektoratet gir kommunene anbefaling om å gå til anskaffelse av medisindispensere i sin gevinstrealiseringsrapport. Avdelingsdirektør Kristin Mehre sier; «disse er testet ut i flere kommuner, og de viser tydelige gevinster i form av nytteverdi for brukere, pårørende og tjenesten. Noen av kommunene har også hatt økonomisk gevinst». [Aftenposten, 29. januar, 2016] eksisterende kundekommuner. Evondos medisineringstjeneste er i dag implementert i om lag 30 norske kommuner, og har gitt store økonomiske og kvalitative gevinster. Kåfjord er en langstrakt kommune med ca innbyggere. Det er ca. 150 brukere av hjemmetjenesten, der ca. 75 har multidose. Det er ønske om at erfaringsprosjektet skal testes blant alle bruker grupper, deriblant brukere med demens og psykiske og somatiske lidelser. For å kunne definere en prosjektet som vellykket kreves det blant annet: Tydelig kvalitativ gevinst hos brukerne Tydelig opplevd forbedring hos de ansattes arbeidshverdag Målbar økonomisk gevinst For å oppnå disse målene er det Evondos tydelige råd at målene må brytes ned til brukernivå. I matrisen i punktet «kartlegging» gis det eksempler på målsetting knyttet til kvalitativ gevinst for brukerne. Denne kartleggingen er sentral både i oppstarten av prosjektet og i etterkant når en skal måle de faktiske resultatene. Evondos er behjelpelig med denne kartleggingen. Side 3 av 10 8

9 Oppstart Det er ønske om en snarlig oppstart, dvs. før sommerferien. For å oppnå dette foreslås det at en eventuell avtale signeres senest den 1. juni og at prosjektplan etableres og godkjennes deretter. Avtalen sendes i så tilfelle samme uke, uke 22, til gjennomgang, godkjenning og signering. Medisinrobotene bestilles og leveres kort tid etter at avtalen er signert, slik at opplæring kan gjennomføres i uke 23 eller 24. Når avtalen er signert fastsettes alle faser i Milepælsplanen under planleggingsmøtet via skype. Under vises et foreløpig forslag til milepælsplan: Implementering Medisineringsroboter er ny teknologi for Kåfjord kommune. Kommunen ønsker derfor å gjennomføre et innledende «erfaringsprosjekt». Erfaringsprosjektet vil være begrenset til 10 innbyggere, men vil likevel kunne gi kommunen verdifull informasjon når en eventuell større utrulling skal iverksettes for resten av kommunen. For å kunne definere en implementering som vellykket kreves det blant annet: Tydelig kvalitativ gevinst hos brukerne o Færre avvik i forbindelse med medisinering o Økt mestring og uavhengighet og herigjennom redusert behov for besøk av helsepersonell hos beboeren o Økt frihet o Unngått institusjonalisering Tydelig opplevd forbedring hos de ansattes arbeidshverdag o Bedre fleksibilitet i forbindelse med når besøk hos beboerne skal gjennomføres o Færre avvik i forbindelse med medisinering o Færre besøk i forbindelse med utdeling av medisiner o Positiv opplevd erfaring knyttet til erfaringsprosjektet Side 4 av 10 9

10 Målbar økonomisk gevinst For å oppnå disse målene er det Evondos tydelige råd at målene må brytes ned til brukernivå. I matrisen i punktet «kartlegging» gis det eksempler på målsetting knyttet til kvalitativ gevinst for den enkelte innbygger. Denne kartleggingen er sentral både i oppstarten av prosjektet og i etterkant når en skal måle de faktiske resultatene. Evondos er behjelpelig med denne kartleggingen. Kartlegging Vi foreslår at kommunen gjør kartleggingen nevnt i innledningen for de utvalgte brukerne. Vi i Evondos har god erfaring med dette og tilbyr oss å delta i kartleggingsprosessen. Erfaring viser at vedlagte kartleggingsskjema er effektivt og benyttes også når en skal forankre målsettingen i organisasjonen. Side 5 av 10 10

11 Utrulling Vi opplever at en del brukere, spesielt eldre, er reserverte til endringer og til «ny teknologi» og at vi derfor må vie dette punktet ekstra oppmerksomhet. For å gi brukerne den nødvendige trygghet foreslår vi følgende prosess i forbindelse med selve utplasseringen; 1. fase Plassere dispenseren hos brukerne og fortsette med medisineringsbesøk 2. fase Assistering ifm. medisinering, men via telefon 3. fase Brukeren betjener selv dispenseren Hvor lang tid denne prosessen tar vil være personavhengig og kunne variere fra timer til uker for den enkelte brukeren. Full opplæring av mentorer og de personene i hjemmetjenesten som skal utplassere dispenserne blir gitt av Evondos og, om ønskelig, kan vi assistere i prosessen. Gevinst kvalitet Feilmedisinering i Norge koster samfunnet 5 milliarder kroner og menneskeliv årlig (Kilde; Tidskriftet for den norske legeforeningen, mai 2005). De menneskelige og økonomiske konsekvensene for behandling etter feilmedisinering er også betydelige. Det er rimelig å anta at det også i Kåfjord kommune forekommer feilmedisinering. Implementering av medisineringsroboter vil kunne redusere avvik og øke kvaliteten rundt medisinering betydelig. Kvalitativ gevinst mestring og økt sikkerhet: Tjenestemottakere som mestrer egen medisinering får et mer aktivt forhold til egen sykdom og medisinering. Tilbakemelding fra tjenestemottaker i en annen kommune; «Før gapte jeg bare som en fuglunge når de kom med medisinene. Nå følger jeg med selv, og leser på posen hva jeg tar». For de aller fleste med langvarig medisinering er medisinene en svært viktig del av hverdagen. Det oppleves som frustrerende å vente på hjemmetjenesten. Det å mestre noe så viktig som medisineringen på egenhånd skaper tro på at man også kan mestre andre områder i livet. En tjenestemottaker i en annen kommune som hadde hjelp til dusjing to ganger i uken, mestret også det selv, etter at han klarte å mestre medisineringen. Kvalitativ gevinst ansatte: En betydelig andel av besøkene må gjennomføres på formiddagen grunnet hjelp med medisinering. Hver formiddag gjennomføres et stort antall besøk med svært små marginer for personellet til å håndtere uforutsette hendelser, som nedsatt kjørehastighet av forskjellige årsaker eller akutte hendelser med tjenestemottakere. Når dette inntreffer lar det seg ikke gjøre å utdele medisin til riktig tid til de tjenestemottakerne som kommer senere på kjøreruta. Utover at dette rammer brukerne, rammer uforutsett tidsnød også de ansatte i hjemmetjenesten. De ansatte vet at medisinen er viktig, og tidvis kritisk viktig, for tjenestemottakerne og de ansatte ønsker selvsagt at medisinen skal tas i henhold til hva legen har forskrevet. En gevinst er å kunne redusere stress blant ansatte og derigjennom redusere omfanget av sykemeldinger. Det gir også rom for å jobbe med mer helsefaglig relevante oppgaver enn å frakte medisiner, noe som også bidrar til økt jobbtilfredshet. Sikkerhet og trygghet rundt medisinering for innbyggere og ansatte bør alltid ha første prioritet. Evondos kan vise til svært gode resultater rundt økt sikkerhet og trygghet. Samtidig er det et faktum Side 6 av 10 11

12 at økonomien i de aller fleste kommuner er stram og det er derfor viktig og riktig å tenke mulighet for utsatte kostnader. Under er det gjort rede for enkelte økonomiske gevinstområder vi mener Kåfjord kommune bør ha som målsetting for erfaringsprosjektet. Basert på erfaringer andre kommuner har gjort, mener vi å ha gjort moderate kalkyler. Gevinst økonomi Selv om omfanget at utprøvingen er begrenset til 6 måneder, forventes det likevel en økonomisk effekt av tiltaket. Basert på erfaringer fra andre kommuner kan det forventes en reduksjon i antall besøk på mellom 40% - 80% hos brukere med Evondos medisineringsrobot. I en fersk rapport fra en kommune med antatt kortere kjøreavstander enn Kåfjord, opplevde hjemmetjenesten å gå fra 18 til 9 besøk per dag for 10 brukere med medisineringsrobot i prosjektperioden. Dette tilsvarte 270 færre besøk pr mnd og en besparelse på kr pr mnd. Det ble her lagt til grunn at et hjemmebesøk kostet 250 kr. Vi er ikke kjent med hvilken kostnad Kåfjord kommune har pr. hjemmebesøk, men vi antar at det er noe høyere grunnet kjøreavstandene. Antall medisineringsroboter 10 Kostnad pr robot kr Antall nmd 6 mnd Kostnadsbesparelse færre besøk pr. mnd Kostnad Evondos pr mnd kr Netto kostnadsbesparelse kr Antall unngåtte besøk pr mnd 270 besøk Evondos har en prisstruktur som varierer med kontraktslengde og antall medisineringsroboter. Ved bestilling av eksempelvis medisineringsroboter går månedsprisen noe ned (Se vedlagt prisliste). Ved en kontraktstid på 3 år vil månedsprisen gå ytterlige ned til kr 1925,- pr. mnd. Ved å ta i bruk Evondos-tjeneste kan man også ha som mål å oppnå at minimum én bruker unngår institusjonalisering. Dersom en institusjonsplass normalt koster kommunen ,- årlig vil dette kunne gi en besparelse på ,- i prosjektperioden. Redusert behov for bruk av ekstravakter Hjemmetjenesten er spesielt sårbar mellom og Det er da det er flest besøk som skal gjennomføres og da spesielt knyttet til hjelp til medisinering. Når det oppstår sykdomsfravær blant de ansatte i denne pressperioden er helsetjenesten avhengig av å kalle inn ekstravakter for å yte tilstrekkelig tjenestenivå. Side 7 av 10 12

13 Tilbud på EvondosE300 i 6 mnd. Evondos prisliste er lik for alle kommuner. Prisen inkluderer telefonstøtte fra kl alle dager hele året for ansatte, og service 24/7. Alternativ 1: Pris Antall Varighet Grunntjeneste mnd ,- Oppstart ,- Faktureres separat. Kurspersonalets flybilletter, dagpenger og rimelige hotellutgifter faktureres separat Totalt: , ,- Betalingsbetingelser Alt.1: Månedlig fakturering; fri leveringsmåned pluss 30 dager Alternativ 2: Pris Antall Varighet Grunntjeneste mnd (-10%) ,- Oppstart ,- Faktureres separat. Kurspersonalets flybilletter, dagpenger og rimelige hotellutgifter faktureres separat Totalt: , ,- Betalingsbetingelser Alt.2: 30 dager netto. Faktureres ved kontraktinngåelse. (For å oppnå 10% rabatt på tjenesteavgiften i oppstartprosjektet) Side 8 av 10 13

14 Øvrige betingelser Innhold: Evondos automatiske medisindispenser-tjeneste, som består av - Evondos E300 dispenser - Evondos fjernepleiesystem Oppstart: - Prosjektledelse - 2 dager opplæring - kursmateriellpakke - 2 x 3 timer konsulentbistand knyttet til gevinstanalyse, brukerselektering o.l. Tidsrom: 6 måneder Leveringsbetingelser: DAP (Delivered at Place, Incoterms 2010) Side 9 av 10 14

15 Referanser Dersom kommunene ønsker å ta kontakt med noen andre kommuner som benytter Evondos tjenester kan dere kontakte følgende. Røyken Røyken har bl.a. gjort veldig grundige beregninger på forventet besparelse Vidar Grimsen Hørselsansvarlig/Servicetekniker Mobil: Tromsø Ingebjørg Riise, Prosjektansvarlig velferdsteknologi Mobil: Tromsø har bla. testet dispenseren ut innenfor rus- og psykiatri Mats Berntsen Spesialergoterapeut/Konst.avdelingsleder Lanterna, Tromsø Mobil: St. Hanshaugen bydel Oslo St. Hanshaugen bydel har lang erfaring med bruk av vår tjeneste Kristin Skrede Prosjektleder velferdsteknologi Tel: Vi ser frem til videre samtaler. Med vennlig hilsen Kari Røed Evondos AS Tlf. J: Side 10 av 10 15

16 HELSETEKNOLOGI I NORD-TROMS Prosjektskisse Kåfjord, Kvænangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord 16

17 1 Innhold 1. Innledning Prosjektorganisering Hovedmål og delmål Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Budsjett Fremdriftsplan for

18 1. Innledning I framtiden vil det skje en endring i samfunnet både når det gjelder den demografiske utviklingen gjennom en fordobling av antallet eldre innen 2040 og en endring i sykdomsbildet ved at det er et stigende antall i befolkningen med kroniske lidelser og sammensatte sykdommer. Denne endringen vil skape utfordringer for helse- og omsorgstjenestene i framtiden. I tidsperspektivet fra i dag til 2040 så vil ikke den delen av befolkningen som er i arbeidsdyktigalder øke like mye, og dermed vil man få færre «varme hender» i framtiden samtidig med at behovet for tjenester vil øke. Spesielt utsatt vil distriktene være, der andelen eldre over 70år kan være så høyt som en av tre, for Nord-Troms vil dette gjennomsnittet være en av fire. I Nord-Troms er det også andre utfordringer. Det er lange distanser for hjemmetjenesten å dekke, og ofte kan vær og kjøreforhold være en utfordring. I mange tilfeller bor også pårørende langt unna bruker. Det vil være gunstig allerede nå å implementere velferdsteknologiske løsninger i tjenesten for å forberede kommunene på de utfordringene som kommer slik at både kvaliteten og effektiviteten på tjenestene øker samtidig med at brukeren og pårørende føler økt sikkerhet, trygghet og egenmestring i hverdagen. Forholdet mellom kravet og forventningene til kommunene som velferdsprodusenter og de ressursmessige forutsetninger for å innfri kravene, er et regnestykke som stiller krav til nytenkning og kreativitet. Tjenesteinnovasjon blir vil her være nøkkelen til å kunne møte de utfordringene som kommunene står overfor i framtiden. Med dette prosjektet ønsker Nord-Troms kommunene å implementere velferdsteknologiske løsninger som skal ha til hensikt å forsterke tjenestemottakernes opplevelse av trygghet, sikkerhet og egenmestring, samt til mer effektiv elektronisk samhandling mellom helsepersonell på ulike nivå og pasienter og pårørende. Dette skal sikres ved å fokusere på sikkerhets- og trygghetsteknologi fortrinnsvis hos hjemmeboende brukere og brukere i omsorgsboliger. Bruk av velferdsteknologiske løsninger i sykehjem er på sikt også aktuelt med tanke på blant annet pasientsikkerhet, ressursøkonomiske hensyn. Arbeidet med forprosjektet er organisert inn i fem ulike delprosjekt: 1. Kartlegging av brukerbehov og valg av aktuelle løsninger for implementering 2. Trygghetsalarmer og framtidig kommunikasjonsløsning 3. Alarmmottak og utrykking 4. Infrastruktur i helse og omsorgsbygg 5. Kartlegging av kompetansebehov, opplæring og kompetanseutvikling Prosjektet er en bestilling fra den enkelte kommune. Rådmannsutvalget i Nord Troms har valgt å lage dette som et interkommunalt prosjekt i samarbeid med Nord-Troms videregående skole. Det foreligger dermed en forankring på rådmannsnivå. 2 18

19 2. Prosjektorganisering Prosjektet organiseres med en overordnet styringsgruppe med 6 representanter og en prosjektgruppe med 10 representanter, som også inkluderer brukerrepresentant og tillitsvalgte. Arbeidsgrupper etableres i delprosjektene etter behov. Både styringsgruppe og prosjektgruppe er interkommunalt sammensatt. Styringsgruppe: Rådmann Helse og omsorgsleder Helse og omsorgsleder Helse og omsorgsleder IKT leder Hovedtillitsvalgt Prosjektgruppe: Prosjektleder IT-ansatt Hjemmetjenesten Boligtjenesten utviklingshemmede Helse og omsorgsleder Brukerrepresentant Hovedverneombud Hovedtillitsvalgt Videregående skole Ergoterapeut Kommunale arbeidsgrupper: Det opprettes arbeidsgrupper i hver kommune inkludert en leder, hvor både brukerrepresentanter og tillitsvalgte er med. Arbeidsgruppene får blant annet i oppgave å utføre en stor del av kartleggingen i forbindelse med prosjektet. Organiseringen av gruppen er dynamisk og kan variere på størrelse ettersom hva det er behov for. Det skrives et referat fra hvert møte som også sendes til prosjektleder. Prosjektleder deltar på hvert møte i de kommunale arbeidsgruppene. Brukerrepresentant: Det er opprettet samarbeid med brukerrepresentanter for både prosjektgruppe og arbeidsgrupper slik at de kan bidra med bruker og pårørendes synspunkter, samt stille gode spørsmål både i forhold til kartlegging og øvrige problemstillinger som dukker opp. 3 19

20 3. Hovedmål og delmål Prosjektet har et overordnet hoved mål med tilhørende del mål som ønskes oppnådd gjennom aktivitetene fra de fem delprosjektene. Hovedmålet er å implementere velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenestene i kommunene i Nord-Troms. Det er 5 ulike delmål som ønskes oppnådd ved gjennomføringen av prosjektet: - Beskrive eksisterende teknologi og infrastruktur inkludert endringsbehov, og deretter foreslå teknologiske verktøy basert på behov. - Bidra til å bygge kompetanse og innovasjonsnettverk mellom kommuner og brukere, pårørende, videregående skole (Helse- og oppvekstfag). - Utvikle strategi for innføring av velferdsteknologi. Strategien skal inneholde forslag til prioriteringer. - Identifisere kompetansebehov i forhold til velferdsteknologi skal gjennom hele prosjektet, både for ansatte, brukere og pårørende. - Påvirke utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge til å tilby kompetansehevende utdanning innenfor velferdsteknologi, og legge til rette for at ansatte får mulighet til å benytte seg av utdanningen. Delmålene vil bli realisert gjennom arbeidet i de fem ulike delprosjektene. Det vil i sluttrapporten bli gitt en beskrivelse av i hvor stor grad målene er blitt oppnådd og på hvilken måte. 4 20

21 4. Delprosjekt 4.1 Delprosjekt 1 Kartlegging av behov og valg av aktuelle løsninger for implementering Første steg på veien er å kartlegge hvordan kommunene jobber i dag og danne et bilde av de mest aktuelle utfordringene for tjenesten som helhet og for de aktuelle tjenestemottakerne. Å forstå organisasjonens og sluttbrukerens behov er grunnleggende for å kunne implementere velferdsteknologi. Ved å inkludere tjenestemottakere, pårørende og ansatte i tjenesten i innovasjonsprosessen danner kommunene seg et helhetlig bilde av utfordringer og behov: kommunene kan eksempelvis ha ønske om å effektivisere tjenesten, ansatte kan ha behov for å frigjøre tid til andre oppgaver, tjenestemottakere kan ha behov for mer kontroll over egen livssituasjon og pårørende kan ha behov for avlastning. Gjennom bred kartlegging defineres tjenestens utgangspunkt, og det identifiseres og defineres hvilke mål og gevinster som ønskes oppnådd ved å endre tjenesten ved innføring av velferdsteknologiske løsninger. Gjennom den kartleggingen som er gjennomført i forbindelse med oppstart av prosjektet finnes det fremdeles et stort antall analoge trygghetsalarmer i kommunene i Nord-Troms, til disse finnes det ikke tilleggsutstyr. For å implementere aktuelt tilleggsutstyr tilhørende digitale trygghetsalarmer, må det først blir foretatt en orientering på hva markedet har å tilby før man velger seg ut en modell med tilhørende utstyr for testing (delprosjekt 2). Også andre velferdsteknologiske løsninger er aktuelle for kommunene å implementere. Det skal defineres et nullpunkt/tjenestens utgangspunkt før det implementeres en velferdsteknologisk løsning slik at det er mulig å måle eventuelle gevinster gjennom å se på spart tid, unngåtte kostnader og økt kvalitet på tjenesten. Det skal gjennomføres en ROS-analyse for hver innføring av ny teknologi til tjenesten slik at risikoreduserende tiltak kan prioriteres slik at det risikoen som blir igjen er akseptabel. En ROS-analyse bør inneholde personvern, sikkerhet i den tekniske løsningen, hvilke konsekvenser innføringen har for tilhørende praktisk arbeid og om det er behov for rutiner. ROS-analysen skal dokumenteres skriftlig. Det skal være en tett oppfølging i forhold til den velferdsteknologiske løsningen som implementeres for å sikre at den fungerer etter intensjonen slik at korrigering eller valg ny løsning kan skje raskt. Digitalt tilsyn (utvidet trygghetsalarm med sensorer som også inkluderer kamera) Dette blir også omtalt som sensorteknologi eller passiv varsling. Implementering av denne type teknologi kan resultere i mer målrettede besøk fra hjemmetjenesten, sammen med at det øker kvaliteten på tjenesten og brukeren vil i mange tilfeller økt selvstendighet og bruker kan dermed bo lengre hjemme og dermed utsette tidspunkt for institusjonsplass. 5 21

22 Varslings og lokaliseringsteknologi (GPS) Flere kommuner har prøvd ut GPS-løsninger for lokalisering av personer ved behov. Slik teknologi bør tilbys i nært samspill med pårørende, der pårørende ofte kan være mottakere av varsler. For potensielle brukere som ikke har bistandspersoner må kommunen sikre gode rutiner for forsvarlig bruk og oppfølging. Varslings- og lokaliserings-teknologi synes særlig aktuelt som tilbud til personer med demens (i en tidlig fase av sykdommen) og annen kognitiv svikt. Resultatene fra utprøvinger av varslings- og lokaliseringsteknologi kan vise til økt livskvalitet for tjenestemottaker og pårørende, økt kvalitet på tjenester og økonomiske besparelser for kommunen. Det legges vekt på at varslings- og lokaliseringsteknologi gir bruker frihet til å bevege seg fritt utendørs samtidig som den trygger pårørende og helsepersonell, der hvor bruker bor i institusjon. Flere institusjoner har redusert behov for å leie inn ekstrapersonell for å håndtere uro knyttet til beboere med demens. Kommunene som har deltatt i velferdsteknologiprogrammet kan vise til bedre bruk av ressurser i form av utsatt behov for institusjonsplass og/eller behov for opptrapping av tjenester. Elektronisk medisineringsstøtte Dette omfatter både elektroniske multidosedispensere og elektroniske rondell-løsninger hvor pillene legges manuelt inn i en «karusell» med kamre. Til forhåndsinnstilte tider varsles bruker ved lyd og/eller blinkende lys når medisinen skal tas. Erfaringene viser at der hvor elektronisk medisineringsstøtte gjør bruker uavhengig av besøk fra hjemmesykepleien for å ta sine medisiner, opplever bruker økt egenmestring og bedre livskvalitet. Erfaringer viser også færre medisineringsavvik. Økonomiske gevinster oppstår når en kan redusere antall hjemmebesøk eller fjerne disse helt. Oppgraderte sykesignalanlegg/pasientvarslingssystem Her kan sensor teknologi kombineres med smarthusteknologi på institusjon eller omsorgsboliger. Implementeringen skal resultere i en rapport der erfaringene ved bruken av den spesifikke velferdsteknologiske løsningen kommer fram, samt gevinstrealisering fra hver kommune, samt at det også skal utarbeides en felles sluttrapport for prosjektet som helhet. Kartlegging: Det skal kartlegges brukerbehov hvor teknologi kan anvendes for å oppnå økt trygghet og egenmestring for bruker og pårørende. Ut fra kartlagte behov skal det gjennomføres tester fortrinnsvis av de aktuelle tilleggs- løsninger som finnes i tilknytning til kommunenes trygghetsalarmer. Videre må man finne de «riktige brukerne» som har kvalifikasjoner til å kunne benytte seg av de velferdsteknologiske hjelpemidlene. Det vil i arbeidet med å finne riktig bruker med de riktige kvalifikasjonene en individuell kartlegging. 6 22

23 4.2 Delprosjekt 2 Trygghetsalarmer og framtidig kommunikasjonsløsning I Nord-Troms finnes det fremdeles endel analoge trygghetsalarmer og på grunn av at de analoge linjene skal legges ned og også at det ikke finnes tilleggsutstyr i from av blant annet sensorer vil det være nødvendig med utskiftning til digitale alarmer. Digitalisering Det analoge telefonnettet som dagens trygghetsalarmer benytter forsvinner i løpet av 3-4 år. Analogt fasttelefoni vil eksistere fram til 2017, men kommunene må allerede nå ta i bruk trygghetsalarmer på mobilnettet der det er mulig. Mobilnett og fibernett overtar, og utviklingen av nye løsninger skjer så fort at det kan være vanskelig å få oversikt. Dette i tillegg til at kommunen har et stort antall gamle trygghetsalarmer som må skiftes ut gjør delprosjektet svært sentralt i forhold til å planlegge framtidsrettet. Kartlegging Vi må kartlegge hvilke løsninger som finnes på markedet og lage beslutningsgrunnlag for utskifting og innkjøp av alarmer på kort og lang sik. Informasjonen innhentes gjennom dokumentsøk, kontakt med mobilleverandører, leverandører av trygghetsalarmer og andre kommuner. Ulike problemstillinger kartlegges i forhold til drift av trygghetsalarmtjenesten, samt hva som bør endres i møte med framtidig økt bruk av alarmer og annen velferdsteknologi (eksempelvis delprosjekt 4 «Infrastruktur i helse og omsorgsbygg»). Trygghetsalarmer Hvordan fungerer betjening av trygghetsalarmene i kommunene? Hvordan er dette organisert? Eksempelvis har noen kommuner betjent mottak for trygghetsalarmen hos legevakta, i hjemmetjenesten eller på sykehjemmene. Kartlegging Prosjektet skal kartlegge organiseringen og hvordan dette fungerer i kommunene, samt hvordan kvaliteten på mobildekningen er i de ulike kommunene med tanke på hvordan dette tenkes løst med ny teknologi. 4.3 Delprosjekt 3 Alarmmottak og utrykking Prosjektet skal kartlegge forutsetninger og ulike mulige organisasjonsmodeller for framtidig mottak og utrykking. Målet med undersøkelsen er å fremskaffe et grunnlag for å vurdere alternative framtidige modeller for organisering av alarmtjenesten i Nord-Troms kommunene. De aller fleste kommuner er opptatt av framtidige endringer som følge av innføringen av velferdsteknologi og hvordan mottak av alarmer skal organiseres. Hovedskillet går mellom en desentralisert modell der en spesifiserer mottaket etter et bestemt oppsett, og som kan variere 7 23

24 fra person til person og en sentralisert modell der alle alarmer i første instans går til en definert mottakssentral. Kartlegging Prosjektet skal kartlegge forutsetninger og ulike mulige organisasjonsmodeller for framtidig mottak og utrykking. Målet med undersøkelsen er å fremskaffe et grunnlag for å vurdere alternative framtidige modeller for organisering av alarmtjenesten i Nord-Troms kommunene. 4.4 Delprosjekt 4 Infrastruktur i helse og omsorgsbygg Kommunes helse og omsorgsbygg er viktige arenaer for å ta i bruk ulik teknologi. Bygningsmassen har et stort spenn i alder og teknisk kvalitet, og i mange bygg er datainfrastrukturen mangelfull eller dårlig. Det må i økonomiplansammenheng budsjetteres med årlige investeringsmidler for å komme i gang med en planmessig oppgradering og utvidelse av basisinfrastruktur. Utvidelsen består i hovedsak av datakabling til alle pasientrom/leiligheter. Det er ønskelig å komme bort fra egne kabler for ulike tekniske systemer til å benytte felles kabling for alle system. Det er ønskelig å komme fram til en teknisk standard for å kunne ta i bruk velferdsteknologi. Erfaringer fra lignende prosjekter viser at det interne samarbeidet på tvers av Eiendomsavdeling, IT-senter og prosjektgrupper har medført større bevissthet omkring konsekvenser og forutsettinger ved en større utrulling og bruk av datanett for alarmoverføring i helse og omsorgsbyggene. Det er viktig i denne prosessen at arbeidet er godt forankret i ansvarlige fagenheter. Prosjektleder skal delta i den videre framdrift med organisering av anbudsutarbeidelse og utlysning, samt tilskuddssøknader til Husbanken. Nord-Troms som region bærer også preg av geografiske områder der det ikke er tilstrekkelig mobildekning eller mulighet for å koble seg på internett. Det er viktig å få kartlagt disse områdene for det kan ha noe å si for bruk av trygghetsalarm, sporingsteknologi/gps, mobilomsorg o.l., dermed også for brukeres sikkerhet og trygghet. Kartlegging Som grunnlag for den tekniske kartleggingen har bla Tromsø kommune laget en mal som beskriver: hva vi trenger av informasjon og hva skal inn i byggene. Denne malen vil bli brukt som grunnlag for den kartleggingen som vil finne sted i Nord-Troms kommunene. Det skal gjennomføres en teknisk kartlegging i det enkelte bygg. Kartleggingen skal resultere i en rapport som beskriver utbedringsbehovene og en kostnadsberegning av utredningsbehov, herunder spesielt hva som må til for å kunne ta i bruk hensiktsmessig teknologi for å fremme beboernes trygghet og egenmestring. I denne rapporten skal det også sies noe om dekningsforhold både for mobildekning og internett tilkobling. 8 24

25 I forbindelse med å kvalitetssikre kartleggingsprosessen til den teknologiske infrastrukturen er det ønskelig å leie inn konsulent med fagspesifikk kompetanse på velferdsteknologiske løsninger og IKT eller ansette en prosjektmedarbeider med tilnærmet samme kvalifikasjonene. 4.5 Delprosjekt 5 Kartlegging av kompetansebehov, opplæring og kompetanseutvikling Implementering av velferdsteknologi vil kreve omfattende opplæring av personalet og brukerne. Det er en annen og ny type kompetanse som kreves av både helsepersonell, brukere og pårørende ved implementering av velferdsteknologi. De må være teknologikompetente, ha kunnskap om teknologiens muligheter, virkeområder og avgrensinger. Kjente arbeidsoppgaver endrer karakter og må gjøres på en ny måte. Implementering av velferdsteknologi krever derfor at kommunene ikke bare investerer i ny og spennende teknologi, men også skaffer seg kompetanse slik at teknologien kan implementeres klokt og langsiktig. Det vil derfor være naturlig at opplæringstilbud skal være en del av prosjektet. Dette vil skje ved deltakelse på konferanser, kurs og/eller interne opplæringstilbud. Visnings/testleilighet Det er et samarbeid med Nord Troms videregående skole gjennom helsefagarbeiderutdanningen. De ønsker å se på muligheten til å etablere en testleilighet med velferdsteknologi på skolen, som kan brukes i opplærings- og kurssammenheng. I samarbeid med kommunene tenkes leiligheten også brukt til testing av teknologi overfor enkeltbrukere. Leiligheten er tenkt å være en del av avdelingen for spesialundervisning slik at løsninger vil bli prøvd ut i daglig bruk. Testleiligheten må etableres i samarbeid med kommunene og relevante bedrifter regionalt. Den vil være undervisningsarena for elever innen helse- og oppvekst\fag, IKT-servicefag og elektrofag, i tillegg til ansatte innen helsesektoren. Erfaringsutveksling Det vil bli arrangert interkommunale møter organisert i form av cafè-dialog der det blir tatt opp ulik velferdsteknologiske temaer og problemstillinger. Målet med denne aktiviteten er at det skal oppstå erfaringsutveksling mellom de seks kommunene i Nord-Troms. Dette vil være spesielt nyttig når ulik teknologi blir utprøvde i kommunene, slik at de erfaringene som kommunene har ervervet seg settes ord på og videreformidles. Velferdsteknologiens ABC Som et kompetanseutviklingstiltak vil det blir gjennomført Velferdsteknologiens ABC blant ansatte i helse- og omsorgssektoren i Nord-Troms. Fem ansatte fra hver av de seks ulike Nord-Troms kommunene skal gjennomføre som de første i Nord-Troms Velferdsteknologiens ABC. 9 25

26 Gjennomføringen vil i stor grad organisert etter anbefalinger fra KS som har utarbeidet sammen med SINTEF dette kompetansehevingstiltaket. De kommunale gruppene vil være bestående av fem medlemmer inkl. en leder og gruppen skal tverrfaglig sammensatt så langt det lar seg gjøre, slik at erfaringsbredden vil bli størst mulig. Målet for året er at det gjennom gjennomføringen av Velferdsteknologiens ABC skjer en kompetanseheving på velferdsteknologi i Nord-Troms kommunene, og at dette fører til at de ansatte begynner å se mulige velferdsteknologiske løsninger på arbeidsoppgaver. Det er viktig for skapelse av nye løsninger og implementering. Samtidig at det skjer en spredning av kompetanse slik at interessen øker generelt blant de ansatte. Prosjektleder vil være tilstede på første samling, eventuell oppfølging om det trengs og skal sikre at det gjennomføres. Den interkommunale prosjektgruppen vil også gjennomføre Velferdsteknologiens ABC med oppstart i April Opplærings kurset vil bli gjennomført i forbindelse med møter i prosjektgruppen. Kommunikasjonsplan Det er viktig at det utarbeides en kommunikasjonsplan både internt og eksternt i kommunene. Det blir sett på som en forutsetning for å oppnå en vellykket implementering. Intern kommunikasjon er viktig i forhold til å få alle ansatte med i prosjektet og målet er at de får en form for eierskapsforhold til det å skal realisere målet med prosjektet/delprosjektet. Kartlegging Kompetansebehov må derfor kartlegges og etableres i alle prosjektets faser som en gjennomgående aktivitet. Kompetansearbeidet kan kobles til pågående arbeid med rekrutterings- og kompetanseplan for helse og omsorgsektoren i Nord-Troms (Kompetanseløft i Nord-Troms)

27 5. Budsjett Prosjektkostnader Lønn prosjektleder Reise og opphold Prosjektmedarbeider/ekstern konsulent Kontorhold inkl. driftsutgifter o.l Trykking, publikasjoner o.l Vikarutgift. Velferdstek. ABC Eget arbeid Nord Troms vgs Eget arbeid i kommunene % stilling i hver kommune Finansiering Tilskudd Eget arbeid

28 6. Fremdriftsplan for 2017 Måned/År Januar 2017 Februar 2017 Mars 2017 April 2017 Mai 2017 Juni 2017 Juli 2017 August 2017 September 2017 Oktober 2017 November 2017 Desember 2017 Januar 2018 Februar 2018 Mars 2018 April 2018 Høst 2018 Vår 2019 Tiltak Oppstartsmøte: Bakgrunn for prosjekt Gjennomgang av status i kommunene/kartlegging Gjennomgang av status i kommunene/kartlegging Gjennomgang av status i kommunene/kartlegging Gjennomgang av status i kommunene/kartlegging Forslag til satsingsområder Kontakte leverandører Valg av teknologi Valg av teknologi Kartlegging av teknologisk infrastruktur Bestemme satsingsområde for de ulike kommunene Kartlegging av teknologisk infrastruktur Superbrukere ansvar for opplæring og oppfølging av brukere, samt rapportering Opplæringstiltak kompetansehevingstiltak superbrukere Velferdsteknologiens ABC Velferdsteknologiens ABC Implementere velferdsteknologiske løsninger i kommunene Interkommunalt Cafè-dialog møte - erfaringsutveksling Velferdsteknologiens ABC Implementere velferdsteknologiske løsninger i kommunene Velferdsteknologiens ABC Implementere velferdsteknologiske løsninger i kommunene Velferdsteknologiens ABC Implementere velferdsteknologiske løsninger i kommunene Velferdsteknologiens ABC Implementere velferdsteknologiske løsninger i kommunene Interkommunalt Cafè-dialog møte - erfaringsutveksling Velferdsteknologiens ABC Implementere velferdsteknologiske løsninger i kommunene Velferdsteknologiens ABC Implementere velferdsteknologiske løsninger i kommunene Implementere velferdsteknologiske løsninger i kommunene Resultat av implementering av velferdsteknologiske løsninger 12 28

29 HELSE- OG OMSORG Helse og omsorgsektoren er den desidert største sektoren i Kåfjord kommune målt i både antall ansatte og i kostnader. Det er også innenfor denne sektoren at en forventer størst vekst i antall brukere i årene som kommer. Sektorens samlede tjenestetilbud baserer seg på et overordnet mål, formulert slik: Innbyggerne i Kåfjord skal ha mulighet til størst mulig grad av egenmestring som gir trygghet og god livskvalitet. Målformuleringen forstås slik at det i all behandling og pleie skal vektlegges at brukerne deltar så langt det er mulig og selv tar ansvar for egen utvikling. Egenmestring er viktig for å kunne opprettholde livskvaliteten. Innbyggerne skal ha trygghet for liv og helse når de trenger det. Spesielt skal brukere og pårørende være trygg på at de får den helsehjelpen og omsorgen de har behov for når de selv ikke kan bidra. Helse og omsorgsetaten ledes av helse og omsorgssjef. I tillegg består etaten av 5 virksomhetsenheter som har egne ledere. HELSE OG OMSORGSADMINISTRASJON STILLINGER/KOMPETANSE ÅRSVERK ÅRSLØNN ANT.PERS Gj.sn.alder OPPLYSNINGMERKNADER Helse- og omsorgssjef 1, år Saksbehandler/rådgiver 0, Sum årsverk/ant.ansatte 1,50 2 Budsjett 2017: Ingen endringer 303 HELSE- OG SOSIALADMINIS Beskrivelse Måned 1-5 (B) Måned 1-5 (R) Måned 1-5 (A) Måned 1-5 (A%) Fast lønn Overtid Annen lønn SUM LØNN Pensjon og personalforsikringer TOTALE LØNNSUTGIFTER Kjøp av varer og tjenester Andre utgifter SUM TOTALE UTGIFTER RESULTAT HELSESØSTERTJENESTEN Helsestasjonen befinner seg på Kåfjord Helsesenter i Birtavarre. Åpningstid: mandag til fredag Tjenesten ivaretar barnekontroller med helsesøster, lege og fysioterapi. Vaksinasjoner gjennomføres ifølge Barnevaksinasjonsprogrammet. Andre arbeidsområder er syn- og hørselsundersøkelser. skolehelsetjeneste, reisevaksinering og oppfølging av asylantene. Jordmortjenesten har kontordag ved Kåfjord Helsestasjon hver onsdag. 1 29

30 STILLINGER/KOMPETANSE ÅRSVERK ÅRSLØNN ANT. PERS Gj.sn.alder OPPLYSNINGMERKANDER Ledende helsesøster 1, år Helsessøster 1, Spesialsykepl. - asylanter 0, Sekretær 0, Sum årsverk/antall ansatte 3,0 4 Budsjett 2017: Ingen endringer 315 HELSESØSTER Beskrivelse Måned 1-5 (B) Måned 1-5 (R) Måned 1-5 (A) Måned 1-5 (A%) Refusjon sykepenger Andre inntekter SUM INNTEKTER Fast lønn Vikar ved sykefravær Ekstrahjelp Annen lønn SUM LØNN Pensjon og personalforsikringer Arbeidsoppgaver og virksomhet 2016 (ikke utdypende): Helsestasjonstjenesten: jordmortjeneste, hjemmebesøk, spe- og småbarns undersøkelser, vaksineringer. 120 spe- og småbarn med 305 konsultasjoner, 24 gravide Skolehelsetjenesten: vaksinering, helsesamtaler, undervisning, høyde- og vektmål, trefftid (åpen dør), skolehelseteam. 206 skolebarn med 157 konsultasjoner +67 vaksiner og + 10 undervisninger Ungdomshelsetjenesten: prevensjonsveiledning, resepter, forebygging seksuelt overførbare sykdommer og abort, rusforebygging, psykisk helse. 58 ungdom Reisevaksinering: informasjon og vaksinering. 146 influensavaksiner, 61 personer med reisevaksiner Annet: 26 voksne andre oppgaver + 90 personer ang. smittevern Asylanter: tuberkulinstatus, kartleggingssamtaler og oppfølging, vaksinering. Journalarbeid. 204 asylanter, 13 beboere Tverrfaglig samarbeid/møter: tverrfaglig forum, skolehelseteam, ansvarsgrupper, div. andre møter med samarbeidsparter lege, fysioterapi, tannhelse, barnevern, barnehager, kultur. I og med at IMDI nylig har vedtatt at asylmottaket skal legges ned er det bestemt at stillingen som spesialsykepleier-asylanter skal avsluttes. Virkningen av dette utgjør 0.5 årsverk fra og med oktober inneværende år. LEGETJENESTEN. Kåfjord legekontor er lokalisert på helsesenteret i Birtavarre. Legene betjener kommunens innbyggere med allmennlegetjeneste og legevakttjeneste. Legetjenesten er tillagt oppgaver innen samfunnsmedisin. Åpningstid/tilgjengelighet: Ordinær kontortid. Kl Telefontid: kl og Legevakt: Kommunen har egen legevakttjeneste som kan kontaktes utenom ordinær arbeidstid via felles legevaktsentral på tlf

31 STILLINGER/KOMPETANSE ÅRSVERK ÅRSLØNN ANT. PERS Gj.sn.alder OPPLYSNINGMERKANDER Kommuneoverlege 1, år Kommunelege II 2, Turnuslege 1, Ledende Helsesekretær 1, Helsesekretær 1, Fagarbeider 0, Sum årsverk/antall ansatte 7,0 8 Foreslåtte reduksjon på 40% helsesekr. Utgår- Stillingen opprettholdes og finansieres av tildelt ramme 320 LEGETJENESTE Beskrivelse Måned 1-5 (B) Måned 1-5 (R) Måned 1-5 (A) Måned 1-5 (A%) Refusjon sykepenger Andre inntekter SUM INNTEKTER Fast lønn Vikarer Vikar ved sykefravær Vikar ved ferier Overtid Annen lønn SUM LØNN Pensjon og personalforsikringer TOTALE LØNNSUTGIFTER Kjøp av varer og tjenester Andre utgifter SUM TOTALE UTGIFTER RESULTAT Fastlegeoversikt (kilde Helsenorge.no 26/5-17) Arthur K. Olsen: 899 av 1200 Lenn Aronsson: 908 av 1200 Anita M Pedersen: 211 av 700 Det bemerkes at kulturen i Kåfjord er at pasienter går litt hos alle leger, oftest basert på der man får time først. Av de som kun ønsker å gå til fastlegen vil de prioriteres i fastlegens timebok. Antall legebesøk (dagtidregnskap) Det var ønskelig med tall fra Etter overgang til nytt journalsystem mangler vi data fra før denne dato, dette er etterspurt fra HELFO per mail, da de sitter på slik statistikk. Etter avtale presenteres statistikk fra , altså 4 mndr. Tallene er hentet utifra takstbruk som er registrert i vårt journalsystem. Antall konsultasjoner (pasient på legetime): 1593 Antall reseptkontakter (utskriving av resept): 1166 Antall telefonkontakt med pasient (råd etc): 631 Antall enkel pasientkontakt (for eksempel enkle injeksjoner, BT-måling etc): 404 Antall kontakt med kommunehelsetjenesten for for eksempel råd ang. konkrete pasienter: