Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag Kl 18:00på Glitra Bespisningkl 16:30påHaugestad.Vennligstgi beskjeddersomdu ikke skalspise. Gruppemøterfra kl 17:00. Eventueltforfall meldestil Servicetorget,telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmermøteretternærmereavtale. For rådmannenmøter:kommunalsjefbentegravdal Førmøtetsettesgis publikumanledningtil å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 30/2013 Godkjenningav protokoll fra møte /2013 Meldinger 21/2013 St.Hallvardhallen- statusrapport 22/2013 Statusrapportfor prosjektheltid/deltidfor medarbeiderei omsorg 23/2013 Rådfor eldreog menneskermednedsattfunksjonsevne- reglement 24/2013 Arbeidsledighetvedutgangenav april /2013 Finansrapport1. tertial / tertialrapport /2013 Kommunalplanfor idrett,friluftsliv og fysiskaktivitet gangsbehandling 35/2013 Konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke2 -høringsuttalelse 36/2013 Prinsippvedtakom trafikantbetalingog videreføringavtaleom belønningsmidler 37/2013 Vurderingav fellesadministrasjoni ungdomsskolekretsene 38/2013 Oversiktog drøfting av Ikke lovpålagtetjenester 39/2013 Evaluering- detpolitiskelier - oppnevningavog mandatfor evalueringsgruppe 40/2013 Fastsettingav godtgjøring 41/2013 Lier ASVO AS - søknadom kommunalgaranti

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2013/70 Arkiv: Saksbehandler: Anne K Olafsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 30/2013 Formannskapet Godkjenning av protok oll fra møte Forslag til vedtak: Protokollfra møte godkjennes. Rådmannenssaksutredning: Vedlegg: Protokollfra møte

4 31/2013 Meldinger

5 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 2011/1183 Saksbehandler: PålSkogmo 17/2013 Miljøutvalget /2013 Formannskapet St. Hallvardhallen - statusrapport I formannskapetsmøte ble deti melding28/2012orientertom atforhandlingene medreistadil om fortsatteierskapog drift av St.Hallvardhallenvar sluttførtmedpositivt resultat. Denvidereprosesseni forhold til fremleieav hallentil BuskerudFylkeskommune,støtte imidlertid påendel problemersomdetharværtkrevendeå håndtere.med godkjenningav fremleieavtaleni Fylkestingesmøte er denneprosessenendeligsluttført. Dennemeldingengir enstatusrapportfor St. Hallvardhallen,etterenmangeårigprosessrundt eierskapog drift, rehabiliteringellernybygg for idrettshallen. Eierskap og drift Frahallenble byggeti 1982harReistadIL ståttsomeierav hallen.driften av hallenharvært organisertgjennomet hallstyre,hvor Lier kommuneharoppnevntto medlemmer,men eierskapetog detformelledriftsansvaretharheletidenligget hosreistadil sinestyrende organer. Nå er eierskapetil hallenoverførttil et aksjeselskap,st. HallvardhallenEiendomAS, somer heleidav ReistadIL. Eiendomsselskapet ståransvarligfor rehabiliteringavhallen. Eiendomsselskapet haropprettetet driftsselskap,st.hallvardhallendrift AS, somhar ansvaretfor drift av hallen.organiseringensikrerat hallenfår rett til spillemidlertil rehabiliteringen,samtat selskapenekommerinn underreglenefor mva-refusjon. Lier kommuneer ikke representert i selskapenestyrer. Rehabilitering av hallen Eiendomsselskapet fikk i desember2012forhåndsgodkjenningfra Kulturdepartementetpåen omfattenderehabiliteringav hallen.rehabiliteringsarbeidet ble igangsatt6. mai,og vil i førsteomgangpågåfram til skoleneshøstferiei uke40. En del av rehabiliteringsarbeidet, blantannetnytt sportsgulvpåbeggehåndballbanene,måutståtil skoleferien2014. Forutenfull oppussingav hallenog tribuneanlegget,samtgarderoberog dusjrom,vil området somharværtdansesal,kafeteriaog kioski 1. etasje,bli omgjorttil rom for styrketreningog spinning.nåværendehovedinngangvil bli inngangfor skoleelevenesombrukerhallenpå dagtid,mensdetvil bli et nytt inngangspartidirekteinn i 2. etasjepåsørsidenav hallen,som kveldsbrukereog publikumskalbenytte. I detsomhittil harværtmøteromog ulike kontoreri

6 2. etasje,blir detet stortmøte- og undervisningsrom, to allrom i tilknytning til enny kiosk medkjøkken, samtet nytt treningsromi detsomhittil harværtskytebane. Ventilasjon,sanitæranleggog lysanleggskalfornyestil energibesparendeog miljøvennlig standard.rehabiliteringsarbeidet vil gi enøkningav aktivitetsarealeti bygget,ogvil gi mulighetfor mervariertaktivitet enntilfellet harværttidligere. Det er innsendttre søknaderom spillemidlerfor rehabiliteringsarbeidetmedentotal kostnadsrammepåca31 mill kr. Arbeideter i sin helhetlånefinansiert,deter ikke gitt verken kommunaletilskuddeller lånegarantier, ut overdengarantiforpliktelsekommunenhar ovenforkulturdepartementet for tildelte spillemidler.tildeling av spillemidlerforventeså skjei Spillemidlervil utgjøreentredjedelav faktisk byggekostnad. Kommunensleieavtale Leieavtalener meromfattendeenndentidligereavtalen,hvor kommunenleidebeggebanene pådagtidfor framleietil fylkeskommunen,samtenbanefor framleietil idrettslagene, i tidsrommetmandag fredagkl Dennye avtalen innebærerat kommunenleier begge håndballbanenemedgarderoberog tribune,samtom lag 200kvm andrearealeri hallen, mandag torsdagkl ,samtfredagkl ,påalle skoledager.restenav arealetdisponeresav eier,somogsådisponererhelehalleni helgenefra fredagerkl 1600.Eier ønskerå benytteledig arealog tid til såvel inntektsbringendesommiljøskapendeaktiviteter, og håperat hallenetterhvertkanfremståsomet nærmiljøsentermedvariertetilbud til både barnog voksne. Årlig leie er satttil 4,3 mill kr, hvoravbuskerudfylkeskommunebetaler55 % og Lier kommune45 %, eller kr. Leienskalreguleresi henholdtil konsumprisindeksen. Leieavtalengjelderi 25 år, medrett til 10 årsforlengelse. Leiener satt slik at denskalsikrelånefinansieringav detpågåenderehabiliteringsarbeidet, samtsikreet profesjoneltvedlikeholdog drift av hallen.vedtektenefor aksjeselskapener godkjenteav Kulturdepartementet, og eierkanikke ta ut utbytte.dermedvil et eventuelt overskuddbli sattavtil fremtidigevedlikeholdsfondeller påannenmåtebli pløyd tilbakei halldriften.intensjonener at leienskalsikreat hallenkanholdesi godstand,og at selskapene skalkunnehåndterefremtidigerehabiliteringerog oppgraderinger. Fremleieavtalemed Buskerud Fylkeskommune Fremleieavtalenspeilerdevilkår sominngåri leieavtalenmellomlier kommuneog St. HallvardhallenDrift AS. FraLier kommunessidevar detønskeligå fjerneforpliktelsenom kroppsøvingslokale r til St. HallvardVGS, enforpliktelsekommunenpåtoksegi Buskerudfylkeskommunemotsattesegdette,og detble enighetom at Lier kommuneog Buskerudfylkeskommuneførerseparatedrøftingerom avtalenfra 1978,ogsåom de forpliktelserlier kommuneharoverforbuskerudfylkeskommune.disseforhandlingeneer ikke igangsatt.

7 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 2011/2265 Saksbehandler: MortenEgeberg 1/2013 Administrasjonsutvalget /2013 Formannskapet Statusrapport for prosjekt heltid/deltid for medarbeiderei omsorgstjenestene Etterlitt forsinkelsei prosjektetsstartfase,er pilotprosjektetnåi godgjengevedliertun. Medarbeidereog virksomhetslederharengodfellesforståelsefor prosjektet. Utgangspunktet for prosjektetvaromenmodellsomliknerpådensåkalte«hurummodellen», kunneutprøvesi Lier. Imidlertid harrådmannen, i samarbeidmed arbeidstakerorganisasjonene valgt å benytte eksisterendeturnusplanleggingsprogram (GatSoft) og detsmodul, «Ønskeplan». Kort beskrevet,bestårdennei åplanleggeturnusi nærtsamarbei d medmedarbeidernegjennomtre faseri en«ønskeprosess». Fasenekalles ønskefase, hjelpefaseog lukkefase. Det er virksomhetsledersomfastsetterendeligarbeidsplan i lukkefasen. Ønskeplan erfaring med ønskefaserog gjennomføring sålangt Det er inngått avtalemellomarbeidsgiverog arbeidstakerorganisasjone,lokalt i virksomheten, i trådmeddensentraleavtalen. I førstefasevar detenkelte«startvansker» i systemet,mensombleløstdelsinternt, delsi samarbeidmedleverandørenav arbeidsplansystemet. Opplæringble gitt gjennomet fellesinformasjonsmøtefor allemedarbeiderne, og ved tre opplæringsamlingerfor medarbeiderne. All opplæringble gjennomførti uke49 og 50 i Denførste12-ukersperiodemedønskeplanble somplanlagtinnledet7. januarog turnusble igangsatt25. februar. Andre12-ukersperiodehar oppstart20.mai. Prosjektetsmål er følgende: I løpetav 2015er måletat: 1. Uønsketdeltid skalværeeliminertfor faglærte. 2. Sykefraværetskalværeredusertmed30 % i forhold til Brukerne 1 skalgi uttrykk for ensignifikant 2 høyerebrukertilfredshet. 1 Brukere og pårørende 2 For eksempel fra 3,2 til 3,4 av en oppnåelig score på 4.

8 4. Overtid/forskjøvetarbeidstidskalværeredusertmed50 %. 5. Virksomhetsleder/adm.ressursskalhafått frigjort tid somresultatav færre ansettelserog redusertbruk av vikarergjennomlavere«turnover», redusertuønsket deltid og laveresykefravær 6. Bedretarbeidsmiljøog økt trivsel somfølgeav at medarbeidernefår direkte innvirkning påegenarbeidstid/fritidvedbruk av merfleksibelarbeidstidsplanegging. 7. Bedretrekrutteringssituasjonvedat enfår enhøyerekvalifisert søkermassetil ledige stillinger. 8. Innsparing påkr. 2,5mill. (redusertsykefraværi omsorgstjenestene). Økt bemanning/uønsketdeltid Bemanningener økt medi underkantav 2 årsverk, og uønsketdeltid er eliminertfor fagutdannede(januar2013). Brukertilfredshet Det er for tidlig å kunnemåleendringi brukertilfredshetenpådettetidspunktog dettekan tidligst skjei forbindelsedeårligebrukerundesøkelsene. Overtid og forskjøvet arbeidstid Når detgjelder overtidsbrukog forskjøvetarbeidstid,samtbruk av tilkallingsvikarer,antar rådmannenat dette vil kunnemeldesi 2. tertial. Tidsbruk for virksomhetsleder Rådmannenharregistrertat detdeti startfasenav prosjektetharmedgåttmyetid for virksomhetsleder.det er imidlertid grunntil å antaat kombinasjonenøkt bemanningog fleksibelturnusplanlegging(ønskeplan),vil føretil mindrepresspåvirksomhetsleder/ administrativressurs. Bedret arbeidsmiljø/ økt trivsel Rådmannenleggertil grunnat prosjektetsvirkning påarbeidsmiljøog medarbeidertilfredshet vil framkommegjennommedarbeiderundersøkelsen e. Bedret rekrutteringssituasjon Antakelsener at mulighetentil størrestillinger vil bidrapositivt til rekrutteringenav dyktige fagfolk. Rådmannenvil herfølgeutviklingen, mendeter førstetternoetid envil se endringer. Sykefravær og innsparing Det er et mål at detteprosjekteti samvirkemedandretiltak vil bidratil å redusere sykefraværeti omsorgstjenestenemed30 % innen2015. Totalt var det10,7% legemeldtsykefraværi pilotvirksomheteni 1. kvartal2013,og 11,4% inkl. egenmeldtfravær.tilsvarendefor 1. kvartal2012var 11,0% inkl. egenmeldtfravær.

9 Mål er krevendeog detfordrerstorinnsatsog oppmerksomhet i denenkeltevirksomhetog fra rådmannen. Konklusjon Rådmannenleggertil grunnat forprosjekteti prosjektheltid/ deltid for medarbeiderei omsorgstjenestene, fullføresi pilotvirksomhetenom planlagt.statusvil bli rapportert i tertialrapporteringenog i prosjektetssluttrapport.

10 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 2013/2298 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 11/2013 Rådfor eldreog menneskermednedsattfunksjonsevne /2013 Formannskapet Råd for eldre og menneskermed nedsattfunksjonsevne - reglement Rådmannenharfått enbestillingom å avklarebehovfor egetreglementfor Rådfor eldreog menneskermednedsattfunksjonsevne. Kommunestyretvedtok,forut for kommunestyreperioden , etterforslag fra evalueringsutvalget, å slåsammen«eldrerådet» og «rådetfor funksjonshemmede» til Rådfor eldreog menneskermednedsattfunksjonsevne(somdetettereldrerådsloven, 4aog 4 i lov om rådfor menneskermednedsattfunksjonsevne,er anledningtil). Kommunestyretshar vedtattat medlemmerav rådetikke ogsåkanværemedlemmerav Tjenesteutvalget. (Pkt 3.2i Reglementfor politiskeorganeri Lier kommune). I reglementetspkt 3.2Lovbestemtekommunaleutvalg andrelover, heterdet: Kommunestyretvelgerdekommunaleutvalgsomer angitt i særlovverket.dersom intet anneter angitt her, er utvalgenesstørrelse,sammensetning, oppgaverog myndighet fastsatti derespektivelovbestemmelsene. Rådfor eldreog menneskermednedsattfunksjonsevne(lov omeldrerådog Lov områd eller anna representasjonsordningfor menneskemednedsatt funksjonsevnem.m.,med7 medlemmer(3 politisk valgte 2 valgt av pensjonistforeningen 2 valgt av defunksjonshemmedes organisasjoner). Medlemmerav rådetkanikkeogsåværemedlemmerav Tjenesteutvalget. Klagenemnd(Forvaltningsloven)med5 medlemmer.medlemmerog varamedlemmerav formannskapetog av kommunaleutvalgmed beslutningsmyndighet kanikkevelges.det sammegjelderansattei kommunens tjeneste.klagenemndaer ogsåklageorgani henholdtil kommunehelsetjenesteloven 2-4 Overformynderi(Vergemålsloven) Stemmestyrer (Valgloven)- ett i hvervalgkrets Valgstyre(Valgloven) personidentiskmedformannskapet. Ifølge eldrerådslovens 3 er oppgavenefor kommunaleråd: Eldrerådeter eit rådgjevandeorganfor kommunen. Alle saksdokumentaskalleggjastfram for rådeti godtid før kommunestyret handsamarsakene. Eldrerådetskalha til handsamingalle sakersomgjeld levekårafor eldre.

11 Eldrerådetkansjølvta oppsakersomvedkjemeldrei kommunen.protokollenfrå rådsmøtetskalfylgje saksdokumentatil dei kommunaleorgansomtekendelegavgjerd i saka. Dettefremgårogsåav bestemmelsene i lov om rådfor menneskermednedsattfunksjonsevne. Og lovens 4: Kommunenskalskipahøvelegsekretariathjelp for rådet. Eldrerådethar rett til å uttalesegfør kommunestyret skiparsekretariat,vedtek budsjettfor rådet,og gjevutfyllandereglar for saksførehavingai rådet. Reglanei lov 25. september1992nr. 107omkommunerog fylkeskommunergjeld tilsvarandefor verksemdai eldrerådetsålangt ikkje annagår fram av dennelova. Eldrerådetskalkvart år utarbeideei meldingomverksemdasi. Meldingaskalleggjast fram for kommunestyret. Dettefremgårogsåav bestemmelsene i lov om rådfor menneskermednedsattfunksjonsevne. Etterrådmannensvurderinger bestemmelsene i bådeeldrerådslovenog lov om rådfor menneskermednedsattfunksjonsevne, ivaretattgjennomreglementetil Lier kommune,både pkt. 3.2og pkt. 5. Vedlagtfølgeret forslagsombuskerudfylkeskommuneharsendtut om «Reglement/mandat for kommunaleog fylkeskommunalerådfor funksjonshemmede/eldreråd og sammensatte råd». Etterrådmannensvurderinger deforhold somderpekespå,full ut i varetattgjennom Lier kommunereglementfor politiskeutvalg: Bestemmelseneom habilitet pkt i kommunensreglement. Bestemmelseneom taushetsplikt pkt. 7.4 i kommunensreglement. Formål,valg og sammensetning pkt. 3.2 i kommunensreglement. Om kort tid vil et politiskenedsattutvalgevaluerekommunensreglementog leggefrem forslagtil nytt reglementfor kommendekommunestyreperiode.etterrådmannensvurdering, børeventuelleendringer,presiseringerog styrkingerav oppgaverog myndighettil Rådfor eldreog menneskermednedsattfunksjonsevne, skjesomfølgeavevalueringsutvalgetsarbeid.

12 Buskerud fylkeskommune FORSLAG Råd for likestilling av funksjonshemmedei Buskerud Reglement/mandat for kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede/eldreråd og sammensatte råd Lov om eldretrådtei kraft Lov om rådfor menneskermednedsattfunksjonsevnetrådtei kraft Forvaltningsloven 6 regulererbestemmelseneom habilitet. Rådetsmedlemmerhartaushetspliktetterforvaltningsloven 13. Kommune/fylke utarbeidermandat retningslinjer (evaluere)for drift av rådenei forkantav kommune/fylke valgperiode. Noenviktige huskereglerå ta medseg: Formål Et rådgivendeorganfor kommunen skalgi uttalelsertil alle sakersom gjelderdeeldreog de funksjonshemmedes levekår. Valg og sammensetning; Sammensatt råd: 7 medlemmerherav:3 politikere 2 fra pensjonistforeningene-2 fra funksjonshemmedesorganisasjoner i tillegg sekretærsamt1 repr.fra rådmannen. Rådfor funksjonshemmede: fra 5-7 medlemmerherav4 representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner,2 politikere- i tillegg sekretærsamt1 repr.fra rådmannen. Eldreråd: fra 5-7 medlemmerherav4 fra pensjonistforeningene 2 politikere tillegg sekretær samt1 repr.fra rådmannen. Velgesfor 4 år avdetnyekommunestyret etteret valg. 1

13 Arbeidsområde: Rådgivendefunksjoninnensakstypersom for eksempel: Handlingsprogram. (årsbudsjett/ økonomiplan) Kommuneplanog reguleringssaker Tiltak og planerinnenfortjenesteområdene Samferdselssaker og kommunikasjonsplaner Kan ta oppegnesaker Universellutforming Egenhandlingsplanfor utvalget Kan anmodeom å bli informertom sakersomgjelderlevekårtil eldreog personermed nedsattfunksjonsevne Kan gjøresegkjent meddekommunalevirksomhetenevedbefaringer Kan gjøresegkjent meddenpolitiskedebattenvedfremmøtei kommunestyret og eller utvalgsmøter Rådetskalutarbeideenårsmelding Uttalelser fra rådet: Protokollerskalføresfor alle møterog leggesfrem derdehørerhjemme. Egneuttalelseri sakerdespesieltvil fremheveskalligge i deutvalgdehørerhjemme i. Møter: Møteneavholdesi forkantavkommunensutvalg/kommunesty remøter Rådetsmøterer åpne møtenefølgerenfastsattmøteplan Økonomi/budsjett: Rådetforvalter egenøkonomiskramme gjennomvedtattbudsjett.jfr. Kommunestyret. Jfr.: Sosial- og helsedirektoratet,deltasenteret / StatensseniorrådIS-1504 Det kongeligebarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet rundskrivq-21/2012 2

14 Lier kommune MELDING Saksmappenr: 2013/1164 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 24/2013 Formannskapet Arbeidsledighet ved utgangenav april 2013 Arbeidsledigheteni Lier er økt med9, fra 270vedutgangenav mars2013,til 279 ved utgangenav april 2013,menenreduksjonpåenfra april 2012.I alt er2,1% av arbeidsstyrkeni Lier ledige,(somi mars) mot 2,6% somer gjennomsnitteti Buskerud(2,6 % i mars). Inklusivedepåtiltak, er antalletledige397 mot392i mars. Nedenforfremkommerarbeidsledigheteni Lier, fordelt påkjønn,alder,ledighetstidog yrkesfordeling:(tall er fra enannendatabaseog kanavvike):

15 Jan Febr Mars April April Endring Helt ledige Kvinner Menn år og under år år år år år år og over Under4 uker ledig ukerledig uker ledig uker ledig uker ledig uker ledig Ledig104uker og mer Ledere Ingeniørog ikt-fag Undervisning Akademiskeyrker Helse,pleieog omsorg Barne- og ungdomsarb Meglereog konsulenter Kontorarbeid Butikkog salgsarbeid Jordbr.,skogbrog fiske Byggog anlegg Industriarbeid Reiselivog transport Serviceyrkero.a Ingenyrkesbakgroppgitt Norge InnvandrerOECDland Innvandrerikke-OECD land Ukjent

16

17 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2013/2620 Arkiv: Saksbehandler: Egil Brandbu Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 32/2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Finansrapport 1. tertial 2013 Rådmannensforslag til vedtak: Finansrapport1. tertial 2013tastil orientering Rådmannenssaksutredning: Vedlegg: Finansrapport1. tertial 2013

18 FINANSRAPPORT 1. tertial 2013

19 Lier kommunesfinansreglementblesistvedtattav kommunestyret i møteden ,sak 108. I henholdtil reglementetskaldetvedhver1. og 2. tertialleggesfram enegenrapport somviserstatusfor finansforvaltningen.tidligerevar dennerapporteringenendel av den ordinæretertialrapporten. Løpendeoppfølging innen finansområdet. Denløpendeoppfølgingenknytter segtil låneforvaltning,plasseringavoverskuddslikviditet og oppfølgingav likvider tilknyttet drift. Oppgavener å sikreenforsvarligforvaltninginnen finansområdet, i trådmedvedtattfinansreglement. Det foretasdaglignoteringav utviklingeni rentemarkedet.uttalelserfra vår bankforbindelse vurderes,spesieltdesomknytter segtil rentemøtenei Norgesbank. Vi benytter aktivt rådgivere fra diversebanker,spesieltpålånesiden.basertpådenneinformasjonengjøres løpendevurderingerom fremtidigedisposisjoner. Likviditetsu tviklingen. In nskuddspl asseringer Mi ll. kr. In nestående bank 239,3 85,5 231,4 131,3 Herav: Skattetrekksmidler 31,4 25,7 29,0 23,6 Gjennomsnittsrente (årlig) 2,94% 3,37 % 3,63% 3,07% Andre pl asseringer 75,0 74,1 72,1 71,2 Herav: Særinnskudd bank 55,3 54,7 53,3 52,7 Obligasjonsfond 6,3 6,2 5,8 5,7 Sertif ikater 0,0 0,0 0,0 0,0 Aksjer ogandeler 13,4 13,2 13,0 12,8 Gjennomsnittsrente (årlig) Sum plasseri nger 314,3 159,6 303,5 202,5 Oversikt over porteføljen (andre plasseringer)pr Beholdningsrapport Avkastning Avkastning Meravkastn. Mi ll. kr i forh old ti l Obligasjonsfond Mark edsverdi Hele kr. % p.a. gj.snittsrente Alfred Bergobligasjon 3-5 6,3 bankavtalen Danske Invest Norsk obligasjon 0,0 Pengemarkedsfond/bank Melhusbanken 23,7 Nøtterøy sparebank 15,9 Toten sparebank 15,7 Danske invest Norsk Likviditet 13,4 Sum ti l forvaltning Gjensidige 75, , Plassert e midler pr In nløsti Sum meravkastning 2013i forhold ti l gjennomsnittsrente bankavtalen referanseinde ks: Gjennom snit ts rente bank avtalen p.a. 2,94 %

20 Pr er kr 75,0mill. plassertgjennomgjensidigeinvesteringsrådgivningasa. Gjennomsnittsrentefor dissemidlenehittil i år er 1,25% (omregnetil p.a3,75%), en meravkastning påårsbasisi forhold til referanseindeks(gjennomsnittsrentebank) på0,81%. Noenav dissemidleneer bundeti kortsiktigesærinnskudd3 12 mndr.,mensandreer frie midler somkantrekkesinn igjen pået pardagersvarsel. Somgjennomsnittsrentenviserharrentenivåeti Norgegått ytterligerenedsidennyttår. Det ble i årsrapporten/finansrapporten for 2012kommentertat likviditeten er noemer anstrengtnåenntidligere. Detteer til delsperiodeavhengig,hvor manharbunn/toppi de månedenedeter hovedforfallpåskatt og arbeidsgiveravgift,somsammenmedlønnforfaller i tidsrommetfra den i måneden.kommunensandelav skatteinntektenekommerførst inn igjen etterden20. i måneden.i disseperiodenekandetværesvingningeri dedisponible midlenepåopptil kr 100mill. Situasjonenfølgestett oppav økonomienheten v/regnskapsledergjennomheleåret,og dagligi deperiodenemaneventueltserat likviditeten er liten. Deter ofte storeforfall pålånog pensjon,og alle dissefakturaeneblir attestertav regnskapsleder, somgjennomdetteharkontroll pådisseutgiftene. I tillegg kanmankjøre rapporterut av systemetsomviserforfalleneframi tid påfakturaenesomligger i de forskjelligesystemenetil behandl ing. Sommanserer likviditeten pr imidlertid god,og ligger noehøyereenntilsvarende periodei fjor, menskaldahai betraktningat åretslåneopptak(150millioner) erblitt tattopp. Detteer midler somskalbenyttesgjennomheleårettil å finansierepåløpte investeringsutgifter.kommunenhari tillegg enkassakredittpåkr 100millioner som eventueltkanbenyttes,og somtrer automatiskinn dersomdisponiblemidler totalt settskulle gåi minus. Det kani vissesituasjonerværeaktuelti denkorteperiodenmellomden15. og 20 i påventeav at skatteinntekteneskalkommeinn påkonto. Somovennevnte tabell viserhar vi fortsattca. 75 milli onerplasserti Gjensidigesomkantrekkesinn påkort varsel. Inntil viderevil dettevurderesopp mot eventueltå benytte enkassakredittoverenperiodepåen ukeeller to. Det er fortsattslik at kassakredittrentenvi betalerer betydelig lavereennden gjennomsnittligeavkastningensomdissemidlenehargitt. En slik vurderingble gjort nåfør åretslåneopptakvar påplass. I stedetfor å trekkeinn deplassertemidleneble kassakreditten benyttet i enkort periode,somtotalt settvar enbilligere løsningfor kommunen. Rådmannenønskerå presisereat detikke er aktueltå benytte enkassakreditt overtid, og vil daeventueltkommetilbaketil kommunestyret medensakdersommanserat enslik situasjon skulleoppstå.i førsteomgangvil mandaselvfølgeligtrekkeinn igjen allemidleneplasserti Gjensidige.Somnevnti årsrapportenvil rådmannenfølgesituasjonennøye ogsåfremoveri tid.

21 Låneporteføljen Anbefal ing Utestående gjeld 1321,4 mi ll 1185,6 mill 1193,5 mi ll Durasjon Gjennomsni ttl ig rente pt 4,05 % 4,24% 4,15 % Rentebi nding port efølje (år) 3,31 3,84 3, år Herav: Rentebinding lån 0,09 0,12 0,12 Rentebinding swap 3,22 3,72 3,12 Rentebi nding lån: Mindre enn1år 32,65% 33,11% 26,34% Minimum1/3 skal Mellom 1år og 5år 32,16% 27,52% 44,69% værebundet 1 år Over5år 35,19% 39,37% 28,97% eller lenger Rente opp 1% Økning fin.kostnaderneste 12M 4,2mill kr 3,1 mill. kr 3,0mill kr Spesifisertpr. lånegiver. Spes.Pr. lånegiver Norges Kommunalbank 996,4 860,6 902,3 KLP Kreditt AS 0,0 0,0 41,2 Sertifikatlån 325,0 325,0 250,0 Sum lån 1321,4 1185,6 1193,5 Tabellenegir oversiktoverlåneporteføl jen. Låneporteføljenharved1. tertial en gjennomsnitteligrentepå4,05%, og enrentebindingpå3,31 år, ennedgangi rentenepå0,19 %sidennyttår. Vi hari desiste3 årenetatt oppnødvendigelåneopptaksomsertifikatlån, sompr. dagsdatofortsatter detbilligste alternativet.somtabellenviserutgjørdettelåneti dagkr 325millioner. Usikkerhetenvedslike lån er at dissemåfornyes jevnlig (alternativetvi harbenyttet er hver3. måned)somi enlengreperiodeharværtdetbilligste. Det vil si at vi da etter3 månedermåut påmarkedetigjen for å refinansierelånet. Risikoenkandavære at bankenepådettetidspunktetikke harmidler somgjør at deer villige til åtilby en refinansieringderog da. Denneer imidlertid liten, menligger trossalt der. Rådmannenhar derfori år valgt å ta oppåretslånebehov(kr 150millioner) somet ordinærtlån i Kommunalbanken.Vårebetingelserderer pr. dagsdato3 månedersnibor + enmarginpå 0,3%. For å viseforskjellensåfikk sertifikatlånetvedsisterefinansieringnåi mai fastsatten rentesomtilsvarer0,33% lavere.påårsbasisutgårdetteenbesparelsepånoeover1 million i forhold til et ordinærtlån i Kommunalbanken. Meddenforholdsvisstoreforskjellenmellominnlånsrenteoginnskuddsrente(3 måneders NIBOR + 1,10 %) er detgunstigfor kommunenå ta oppdeaktuellelån såtidlig sommulig pååret. Finansreglementet harsomenoverordnetfinansiellstrategiat kommunensfinansportefølje skalforvaltessomenhelhet,hvor ensøkerå oppnålavestmulig nettofinansutgifterover tid medenakseptabelrisiko. Sammensetningenav fl ytenderenteog rentebindingeri låneporteføljenmåtilfredsstilledette målet. For å etterleveintensjoneni finansreglementetbenyttesrentebytteavtaler(swap)

22 Tabell over rentebytteavtaler. Rent ebyt teavtaler Motta Betale Endelig Rente rente- Rente Durasjon Hoveds tol forfall reg. Sw ap M Nibor ,86 % 7,41 Sw ap M Nibor ,48 % 2,97 Sw ap M Nibor ,21 % 4,80 Sw ap M Nibor ,92 % 0,49 Sw ap M Nibor ,02 % 4,03 Sw ap M Nibor ,30 % 3,46 Sw ap M Nibor ,40 % 3,29 Sw ap M Nibor ,86 % 5,32 Sw ap M Nibor ,46 % 4,79 En rentebytteavtale(swap)er enavtaleom bytte av rentebetalingsstrømmer fra fl ytendetil fast,eller omvendt. Målsettingener å redusererentekostnadersamtskapeforutsigbarhet. Prinsippeter slik at lånegiverbetalerkommunenenflytenderentetilsvarende3 måneders Nibor, mensvi betalerlånegiverenfastavtaltrente. Rentebytteavtaler Merkostnad +/merinntekt - 4,9 18,5 3,8 Somtabellenviserer merkostnadensålangti år påkr 4,9 millioner. Detteer 1,1 millioner merennpåsammetidspunkti fjor. Detteharsammenhengmedat NIBOR-rentahargåttnoe nedsideni fjor, og differansenmellomdenfl ytenderenta(somvi får tilbake)og denfaste renta(somvi betaler)blir dastørre. Når rentagårnedblir detimidlertid totalt settlavere rentekostnaderfor kommunen,jfr. ovenforsomviserat dengjennomsnittlige rentesatsenhar gåttnedmed0,19% siden nyttår for helelånemassen. Det er ikke foretattnye rentebindingeri 1. tertial. Eventueltnye bindingervurderesav rådmannenløpendei dialogmedaktuelleaktører,setti forhold til kommunenslåneportefølje og deretningslinjersomer gitt i finansreglementet.

23

24 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2013/2620 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2013 Planutvalget /2013 Miljøutvalget /2013 Tjenesteutvalget /2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret tertialrapport 2013 Rådmannensforslag til vedtak: 1. tertialrapporttastil orienteringmedfølgendejusteringer: Budsjettjusteringeri 1. tertialrapport Driftsbudsjettet 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt Tjenestene: 1. Kompensasjon barnehageområdet Fellesområdet: 2 Bruk av disposisjonsfond Økt rammetilskudd 300 Sum Barnehageområdet kompenseresfor økteutgifter. 2. og 3. Finansieringav pkt 1 Rådmannenssaksutredning: Tertialrapportenbeskriveravvik i forhold til budsjett2013mensmånedsrapporten for april viserøkonomiskeoversikter. Månedsrapportenfor auguster førstklar etterskrivefristfor utvalgsrunden,rapportensendes gruppelederneog leggesut påinternettsidenesåsnartdener klar (ca.24 mai).

25 Vedlegg: 1. tertialrapport2013

26 Rådmannens 1. TERTIALRAPPORT 2013 Avgitt 13. mai 2013 Samfunn Medarbeidere og organisasjon Tjenester Økonomi Innhold: Innledning Samfunn Tjenestene Medarbeidereog organisasjon Økonomi side1 side4 side6 side26 side27 Vedlegg Investeringsoversikt Statustjenesteområdenes fokusområderog mål Side31 Side33

27

28 Hvert tertial rapportererådmannentil kommunestyret.i hovedtrekkomfatterrapportenen beskrivelseav resultatoppnåelseog økonomiskstatussomskaldannegrunnlagfor ev. justeringeri løpetav drifts og regnskapsåret. Det er Lier kommunesegneretningslinjersomer førendefor rapporteringen,medvekt påavvik i resultaterog ressursbrukfra hvasomblefastsatti kommunestyretsvedtakom handlingsprogramog økonomiplan og årsbudsjett2013. Dettebetyr blantannetat rapporteringenfra administrativttil politisk nivå skjeri form av en fellesrapport,somgårtil alle hovedutvalg,formannskapetog kommunestyret. Rapporteringener førstog fremstenavviksrapporteringog skjerpåto hovedområder: Rapporteringpåmål og oppdrag - jfr. resultatavtalene/ og mål tiltaksplanbudsjett2013. Rapporteringav ressursbruk - jfr. regnskap/budsjett Tertialrapportenbestårav 2 dokument Tertialrapporten(dettedokument)- beskriveravvik i forhold til økonomiog mål fra vedtattbudsjett Månedsrapport for april angirfaktiskeregnskapstall (foreliggerca.24.mai.)

29 Innledning Alleredefire månederut i året er detforventetat «underveisrapporten»skalkunnegi klare indikasjonerpå hvasomfaktiskoppnås.detteer enav anledningeneog det viktigstegrunnlagetfor justeringav kursen,eventuelleomprioriteringereller økonomiskeomdisponeringer.likevelvil førstetertial værekrevendei såmåtefordi det er grenserfor hvilkeerfaringersomer gjort og hvor holdbareprognosenekanvære. Styringstradisjonkanværeenannenårsaktil at kommunestyretpå dettestadiet eventueltikkeserdetsomhensiktsmessigå foretaendringer.bildet vil uansettfå andre nyansergjennomdenestemånedeneog antakeligfremståsommerkomplett;da er det meret spørsmålomhvilketiltak somer muligedengjenståendedelenav budsjettåret. Omstillingskrav og kostnadsvekst Omstillingskraven er opprettholdti et betydelig omfanginn i 2013gjennom kommunestyretsvedtaki handlingsprogrammet. Fratidligereer detiverksatttiltak for kostnadsreduksjonsomvidereføresdetteåret,- og nye kommertil. Formannskapeter styringsgruppefor omstillingsprosessengjennomstrukturprosjektet. Paralleltforsterkesinntrykketog virkningeneav denkostnadsvekstensomer blitt kommunenetil del desenereårene.det vil slåekstraut for Lier og enkelteandrefordi denkraftigeøkningeni folketall uansettbetyr et økt behovfor tjenesterog infrastruktur, selvom deegentligeutslageneførstkanseesi et lengretidsperspektivenndetteene året. Rådmannenregistrererat detiltakenesomer iverksattikke er tilstrekkeligtil å retteopp «etterslepet» somharoppståttspesielti omsorgstjenestenenårdetgjelderkravettil omstilling,at dettekanfå konsekvenser for åretsregnskapsresultat og derforvil haen betydningogsåfor andredeleravtjenestetilbudet. Areal- og transportavklaring er avgjørende Kommuneplanener etterto år fortsattunderbehandlingi Miljøverndepartementet.Det var forventetat Stortingsmeldingenom NasjonalTransportplan i april skullebidratil dennødvendigeavklaringenfor engodkjenning,utenat såharskjeddtil nå. Utviklingen av enfjordby i samarbeidmeddrammenkommunepålierstrandafra Brakerøya til Gilhusutgjørhoveddelenav Liers bidragtil urbaniseringi trådmedden vedtatteareal- og transportplanenfor samarbeidsprosjektetbuskerudbyen. Dersomden kraftigeveksteni folketalletskalfordelesegannerledesi kommunenvil detha betydeligekonsekvenserblantannetfor transportbehovet. Kommuneplanensfraværgjør segstadigsterkeregjeldendei detdagligeog skaperen unødvendigusikkerhetknyttet til sværtmye av arealdisponeringen,mensærligi kommunensytre områder. Viktige boligspørsmålunder utredning Regjeringensboligmeldingble lagt frem i mars.gradviskonkretiseresmeldingens innholdi form av tiltak og økonomiskevirkemidler. I omtalenav boligmeldingener veksteni sentralestrøkgjort til et viktig poeng.kommunenesevnetil å sørgefor 1 1. Tertialrapport 2013

30 tilstrekkeligraskboligbyggingog til å ta imot denyeinnbyggerneoppfattesi den politiskedebattenå ståsentralt. Lier kommuneiverksattearbeidetmedsin egenboligmeldingetterkommunestyrets vedtaki handlingsprogrammet for inneværendeperiodeog hargjennomførtdeførste fasenei utredningen.det er ennaturligsammenhengmellomstatensboligmeldingog kommunens,mendetøyneshåpom åklargjørehvilke muligesstyringsverktøy kommunenharog ikke minsthvilke virkemidlersomstillestil disposisjon. De store prosjektenekrever oppmerksomhet Nytt sykehjem,ny Heggskoleog Heiahallener blantdestørreprosjektenesomerinnei viktige faserog derforkrevermye oppmerksomhet. Lier kommuneformerdetnyesykehjemmetgjennomkravspesifikasjonog utlyst arkitektkonkurranse,paralleltmedat arbeidetmedområdereguleringfor områdetlier sykehuspågårfor fullt. Til trossfor at detforeliggerenlandsvernplanfor helsebygg er nettoppvernespørsmål sentraleog utfordrendefor utviklingenav sykehusområdetetter at VestreViken HF fl ytter ut. Hegg(nye) skoleer underprosjektering.ogsåherpågårdetsamtidig reguleringsarbeid medsiktepåå oppnåbestmuligetrafikaleløsningerfor området,i kombinasjonen mellomskolensbehov,naboersinteresserog ønskerfor bådenæringsrelatertog privat ferdsel,- og ikke minsthensynettil denalminneligetrafikksikkerheten. Det er brukt mye ressurseri forbindelsemedprosjektetheiahallenfor å avklare hvorvidtpåstanderfremsatti mediaom blantannetgrunnleggendesaksbehandlingsfeil og juridiskemanglervedplanbehandlingenmedførteriktighet. Situasjonenharogså skaptnoeusikkerheti forhold til kommunenskontraktspartneresomer rettetopp. Tilfredse medarbeidere,men fortsatt for høyt fravær Medarbeiderundersøkelsen gir grunntil å tro at Lier kommunei stortlykkesgodtsom arbeidsgiver. Og sykefraværet hargåttnedfra sammetidspunktdeforegåendetre årene;prosjektet«arbeidsgledeog nærvær»er likevel bådeønskeligog nødvendigfor å reduserefraværetytterligere. Prosjektetsomtesterut løsningerfor å unngåuønsketdeltid pågår,foreløpiguten registrerteffekt pået såvidt tidlig stadium Tertialrapport 2013

31 FORSLAG TIL BUDSJETTJUSTERINGER Rådmannenforeslårfølgendebudsjettjusteringer i 1. tertialrapport Driftsbudsjettet 1000 kr. Investeringsbudsjettet Ingenendringer Økt i nntekt/ Redusert utgi ft Økt utgi ft/ Redusert inntekt Tjenestene: 1. Kompensasjon barnehageområdet Fellesområdet: 2 Bruk av disposisjonsfond Økt rammetilskudd 300 Sum Tertialrapport 2013

32 Samfunn Lierstranda og Brakerøya Lier og Drammenkommunesamarbeiderom å få påplassprosjektlederfor forprosjektetsomer nestefasei arbeidet. Eksternkvalitetssikring(KS1) for godsterminali Drammen-områdeter någjennomført. Konseptvalgutredningensomvar ferdig i fjor, konkluderermedatlierstrandaikke er aktuelllokaliseringfor ny godsterminal.ks1 bekrefterkonklusjonenefra KVU påde flestepunktene,menanbefalerat manikke gir endeligavkall pålierstrandafør en igangsattgodsanal yse er gjennomført(senedenfor). Nasjonal transportplan (NTP) er oversendtstortinget.deter avsattmidler til førsteetappeav RV 23 og bypakker.det er ikke avsattinvesteringsmidlertil godsterminali Drammen.I NTP fremgårdetat Samferdselsdepartementet vil, somen delavenigangsattgodsanalyse,hagjort envurderingav ensamfunnsmessigeffektiv terminalstrukturpåøstlandet.analysenskalvurdereeffektiv størrelsepåterminalene, avstandmellomterminaleneog terminalenesbetydningfor å overføremergodsfra veg til sjøog jernbane. Buskerudbyen Areal- og transportplanener vedtatti fylkestingetsomregionalplan.kvu for Buskerudbypakke2 er ferdigstilt og sendtpåhøring.det er utarbeidetet lokalt grunnlag for forhandlingenemeddepartementetom Buskerudpakke2. Folkehelse friskliv Helsetilstandeni Lier er stortsettsomi restenav landet.folkehelseprofilensomble utgitt av Folkehelseinstituttet i februari år, viserat liungenehar: noefærreinnleggelserpåsykehuspga.skaderi ulykker noemerpsykiskesymptomerog lidelser(menmindreennvårenabokommuner) noemerplagerog sykdomknyttet til muskel- og skjelettsystemet En arbeidsgrupper i gangmedå planleggeinnhold,drift og finansieringav frisklivsentral,og detsamarbeidestett medfrivillige organisasjonerom flere folkehelsearrangementer i løpetav sommeren.kartleggingav folkehelsearbeider i gang og resultatetleggesfrem i folkehelsemeldinghøsten2013. Deterdialogmedsamtligevideregåendeskoleri Lier vedrørendeleversomfaller fra. Det er opprettetpraksisplasser for ungdomi flere av dekommunalevirksomhetene. Kommunenharpublisertinformasjonom folkehelsepåsinehjemmesider, -/Helse/ Tertialrapport 2013

33 Befolkningsendring Pr1. april 2014 haddelier enbefolkningpå Befolkningstilvekstenførstekvartalvar på174 personer,eller 0,70 %. Detteer noehøyereenn 2012 (0,61%). Somi 2012vokserLier merenn Asker(0,3 %) ogbærum(0,3 %), mennoemindre ennrøyken(0,74 %). Politiske oppdrag An ta ll Persone r Folkemengde Endri nge r 1. kva rta l 174 Herav Fødte 71 Døde 44 Innflyttinger 494 Utflyttinger 347 Fol ke mengde Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Arbeidetmedå gjøreliertil en miljøvennlig kommunevidereutvikles.ulikevirkemidler kartleggesogdet sespå alternativertil Miljøfyrtårnsertifisering. HP13-16 oppd2.7 I gang Leggesfram i august. I forbindelsemeden egensakom bruk avavsatte investeringsmidlertil boligpolitiskevirkemidler vurderesulikegjenkjøpsmulighter(hjem-kjøp)som sikrerat utsattegrupperpåsikt kaneieegenbolig (leie-til-eie). HP13-16 oppdr 2.9 I gang Melding(underveisrapport)er forelagtformannskapeti april. Sakplanlagti august. Samordnetmed: Administrasjonenbesutarbeideen meldingom hvordanlierp.t. løserboligproblemenefor innbyggeremedomfattendeomsorgsbehov (rus/psykiatri)herunderbeskrivelseavutgifter til brukavprivateaktører. Detavsettesen egenpott til prosjektfinansiering(i samarbeidmedandreaktører). Muligeprosjektkan være Økt brukavmarka i samarbeidmed StatskogogTuristforeningen. 2. tert 11 KS 69/11 HP13-16 oppdr 2.12 Arbeidigangsettes Samordnetmed: Prosjektfinansiering egenandelrammeendring 0,25mill kr. HP13-16 ramme 5 1. Tertialrapport 2013

34 Tjenestene Grunnskole Statusøkonomi Tre skoler,hegg,hallingstadog Hennummarka, ligger antil å få størreoverskridelseri 2013.FraaugustreduseresbemanningenvedHallingstadmed3 årsverkog ved Hennummarkamed1,5årsverk.Fremtil augustbegrensesmerforbruketsåmye som mulig vedå reduserevikarbrukog størreinnkjøp. En prognosefor detre skolenefor 2013gir et merforbruki forhold til budsjettpå3,0 millioner kr. Påfellesområdetfor skole,er detsålangtkun småavvik. Refusjonerfra fylket for skoleskyss blir 0,3mill kr. lavereennbudsjett. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Tilbudetom vinterleirfor Miljøverkstedetog HP13-16 Fullført Tilbudetopprettholdessom Hundremetersskogenopprettholdes. oppdr2.18 tidligere Samordnetmed: Vinterleir- rammeendring0,185mill kr. Detetableresen egen,fast landbruksdagi skolenpå linje medskogbruksdagen. Endringerdriftsbudsjett1 mill kr. Skolen digitalkompetanse/ppt/regning Skoleskyss refusjonfra fylkeskommunen Rammeendring-0,5mill kr (inntekt) HP13-16 ramme HP13-16 oppdr2.14 HP13-16 ramme HP13-16 ramme Fullført Pågår Fullført Skolerammeneøkt SamarbeidemedLandbruk, se meldingtil tjenesteutvalget, sak37/2013. Regningsomgrunnleggende ferdighetforeslåssomet av Lierskolensfokusområderfra 2014.Skolenestarteropp et kvalitetsarbeidfor å bedre elevenslæringsutbyttefra skoleåret2013/2014 Detansettesressurspersoni 50 %stillingfra høst13. Innbakti rammentil skole Andre saker Skoleadministrativtsystem Lier kommunehargåtttil innkjøpavnytt skoleadministrativtsystem.det harværtet stortbehovfor å effektivisereskoleadministrativesaker.i anbudsprosessen leverte3 leverandørertilbud og VismaFlyt skoleble valgt Tertialrapport 2013

35 Feide Feide- FellesElektroniskIdentitet- er Kunnskapsdepartementets valgteløsningfor sikkeridentifiseringi utdanningssektoren. Lier Kommuneavventetnytt skoleadministrativtsystemfør arbeidetmedfeideble satti gang.det er sattinn prosjektlederfor åivaretaprosessensomantaså sluttføresi høsten2013. Landbruksdag Alle 3. trinnseleveri Lier får endagpåengårdi løpetav juni måned Mål: Eleveneskal: få enforståelsefor Landbruketog bondensarbeid vite hvordandeferdesi innmarkoghvorfordeikkeskalgåoveråkrer få et innblikk i hvasomkandyrkesi Lier få møtehusdyr oglærelitt omhusdyr og dyrevelferd Frafall VGO Lier kommuneer opptattav å kjennetil hvordandetgårmed«våreelever»nårde avsluttergrunnskole.i overgangenmellomgrunnskolenog videregåendeopplæring,er grunnskolenv/rådgiveretett påelevene.fagadministrasjonen i kommunenharvidere kontaktmedpedagogiskpsykologiskopplæringstjeneste(ppot)vednav for å være oppdatertpåhvordandetgår,ikke baremedelevenesomgåroverpå1.vgo,menogså hvordandetgårgjennomskoleløpet.i forbindelsemedprosjektetny Giv er vi nåi gang medå finne godesamarbeidsarenaer meddevideregåendeskolenebådepåledernivå, rådgivernivåog etterhvertogsåpåfaglærernivå. PPOTharpr.1.februar2013,følgendeopplysningerom eleverfra Lier somikke gårpå videregåendeskolei Buskerudfylkeskommune: Av ni somikke harbegyntpåtrinn 1 i VGO harénikke søkt,sekstakketnei til skoleplassog énsluttet.én av demharflyttettil annetfylke, fem er i annen videregåendeopplæring,éner syk, énmedi NAV sitt «pøbelprosjekt», mensnav ikke harfått kontaktmeddensisteeller foreldrene. Av 47 somikke gårpåtrinn 2 i VGO i Buskerudfylkeskommunehari alt 13 entenikke søkt,takketnei eller sluttetetterkort tid. Blant demhartre fl yttetut av fylket,to har tilbud påarbeidsinstituttet,éner syk, éni veiledninghosopplæringstjenesten (OT), fire harmanikke kommeti kontaktmedog to er fortsatti voksenopplæringen.de øvrige34 tar VGO entenutenforfylket eller påprivatskole. Av 44 somikke gårpåtrinn 3 i VGO i Buskerudfylkeskommunehari alt 38 entenikke søkt,takketnei eller sluttetetterkort tid. Deter i alt sekssomentenflyttertil Lier, er i avklaringssamtalermedvgo og PPOT,ikke harfått læreplasseller tilbud i VGO. Av de44 tar 20 VGO annetsted,tre harfl yttetut av fylket, sjufår oppfølgingav NAV (arbeidspraksiso.l.), fire er i ordinærtarbeid,to i lære,éni veiledninghosot, énhar omsorgfor egetbarn,fire harmanikke kommeti kontaktmedog to er fortsatti voksenopplæringen Tertialrapport 2013

36 Forseringav fag Tilbud om å ta fag fra videregåendeopplæringkangis til eleverpåungdomstrinnetsom hartilstrekkeligkompetansetil å deltai opplæringpåvideregåendenivå.dettevil kunnegjeldeeleversomer faglig sterke,og somtrengerstørrefagligeutfordringer.i Lier harvi i dag4 elevervedtranby ungdomsskolesomgjennomførerforseringi matematikkvedst. Hallvardvideregåendeskole.Erfaringeneharværtveldig gode. Heggskole ForprosjektHeggskoleer vedtatt. Nåplanleggesogigangsettesmidlertidigskole,bådepåHeggtomta,Nordal,Sylling og Hennummarka.Deter enkrevendelogistikk i forhold til skyssav elevertil deulike skolene.skolenplanleggerenprøve-kjøring av alleelevenefør sommerferien. Rivningenav Heggskoleharplanlagtoppstarti begynnelsenav juli. Det er egen anbudskonkurranse for dennejobben. Heggskoleskalbyggessomentotalentrepriseog anbudetskalleggesut før sommerferien. PPT Veiledningsteamet (tidligerebenevnt somadferdsteamet)skalfølgeoppprosjekt «klasseledelse»nårdettegåroveri driftsfasen. Veiledningsteametskalbådebiståskolermedsystematiskveiledningpåklasseledelse og veiledei forhold til tilpassetundervisning Tertialrapport 2013

37 Barnehage Statusøkonomi De tre kommunalebarnehageneligger påbudsjett. Påfellesområdetfor barnehage,hartjenesten«tilrettelagtetiltak» etbetydelig merforbruk.dettegjelderbådefor lønntil kommunen spesialpedagoger for utbetaltetimer til assistenterog pedagogeri deprivatebarnehagene. Etter1.tertialligger detantil et totalt merforbrukfor åretpå3,5 mill kr, menvi jobberfor å kunnebegrense merforbruketnoetil høsten,og redusererderfor årsprognosentil 3,0mill kr. Kommunalttilskuddtil privatebarnehagervil overskridebudsjett.årsakentil dette,er at rammentil barnehageområdet ikke harblitt kompensertnok i forhold til de endringenesomlå i statsbudsjettet for 2013.Økt likeverdigbehandlingav barnehager (fra 92 til 94 %), videreføring av maxprisog økt etterspørselsomfølgeav omleggingav kontantstøttener alle tiltak fra regjeringensommedførerøktetilskuddtil private barnehager.dissetiltakeneer i rammenfor 2013justertmed0,5% av detsombevilges totalt(liers«normalandel»avtotalenfor landet). Vednøyereberegningerviserdetseg at Lier pådetteområdetavvikerfra «normalen». Beregningeneviserat dissetiltakene skullehaværtjustertmed2,5mill kr. ekstrai rammenfor 2013.I tillegg til dette,såble barnehageområdeti rammenfor 2012vedenfeil underkompensert for pris- og lønnsvekstmed3 mill kr. Detteble ikke rettetoppi rammenfor I tillegg ble detkunngjorti revidertnasjonalbudsjett for 2013at prosentenfor likeverdig behandlingav barnehagerfra 94 til 96 % fra august2013.økningenkompenseresover rammetilskuddetil kommunene.lier harberegneteffektenavendringentil åutgjøre 1,3mill kr. mensrammetilskuddetøkesmed0,3mill kr. Prognosenfor kommunalttilskuddi 2013viserenunderkompenseringpå6,5mill kr. Rådmannenforeslårat dettebevilgesoppi 1. tertial. Andre saker Opptak2013 Til åretshovedopptak,medsøknadsfrist ,kom detinn 416søknader. Hovedopptaketbehandlersøknadenesomskalfylle plassen etterde329barnasom begynnerpåskolennåi august. Totalt antall søkere Har plass, men ønske annen bhg Foreløpig ikke behandlet Uten tilbud pr Bostedsadresse ikke Lier Oppstart ønsket etter Med rett - født før Uten rett på plass Over 3år Under 3 år Født etter Totalt Tertialrapport 2013

38 Pr stårdetigjen 2 søkeremedrett påplass,somikke harfått noetilbud. Disse vil mottatilbud i løpetav denærmesteukene.ut fra erfaringenefra desisteårene regnervi medå kunnegi tilbud til debarna(19) somharsøktoppstarti løpetav høsthalvåret. Dessverreklarervi ikke å imøtekommeallesønskerom enbestemtbarnehage.nytt av åreter at foreldreklagerpå barnehagetildelingfordi detf.eks.ikke er plassi Tranby barnehageog dei stedetharmottatttilbud i Hennummarkaeller at detikke er plassi Nøsteog deharfått tilbud i Veslefrikk i Lierbyen. I Høvik kretser detpr i dager detca.50 barnsomfortsattønskersegtil enav de4 barnehagene. Samtidiger det29 barnfra nabokommunenesomharbarnehageplass i detteområdet.sideningenavbarnehagenepånøsteer kommunaleer dettenaturlig. Deter fortsattstortilfly tning og detmåvurderesom detbørinitieresenutbyggingav barnehagei detteområdet. I Lierbyener detoverkapasitetpåbarnehageplasser. Her gis detbarnehagetilbudtil søkerefra nærliggendeskolekretser.det er 25 barnfra andrekommunersomharplassi de6 barnehagene. Gullaug/ Reistadmedsinetre barnehagerhartilstrekkeligmedbarnehageplasser ved detteopptaket.i SprelloppLinnesbakkener det13 barnbosatti annenkommune. I Hallingstadskolekretshardetværtfor få barnehageplasser gjennomflere år. Det er i dag23 barnsomønskersegovertil Tranby barnehage.mangeav desomsøkersegtil Tranby, ønskerkun barnehagei gangavstand.når mansertranbyområdetsamletsåer detnok plasseri de3 barnehagenei Hennummarkaog Hallingstadkrets.Akebakkenhar fortatt noenledigeplasser. PåLierskogenserdetut til at deter tilstrekkeligantallbarnehageplasser i de3 barnehagene.det er 13 barnfra andrekommunersomharbarnehageplassher. I Sylling er detnoeledig kapasitetveddambråtanbarnehage. Av de22 plassene i familiebarnehagener 7 fylt oppav barnfra andrekommuner. Alle 87 barnehageplasse r somer tildelt barnhjemmehørendei andrekommunerer i ikke kommunalebarnehager. Lier kommunefakturerernabokommunenefor barnehageplassene. Hovedopptaketer beregnetferdig i midtenav juni. Da regneri medat alle somsøkte innenfristen harfått et barnehagetilbud. Lier kommuneharfortløpendeopptak.det betyr at vi utenomhovedopptak,delerut barnehageplasser etterhvertsomdeblir ledige Tertialrapport 2013

39 Omsorgstjenestene Statusøkonomi Samletmeldertjenesteområdet om 12,5mill kr. i merforbruk,inklusiveikke gjennomførtomstillingstiltaki Virksomhetenemelderom at deter krevendeåfinne varigereduksjonstiltaktil strukturprosjektet.det arbeidesmedå sepåreduksjoni tjenestetilbudetfor å kunne imøtekommekraveti strukturprosjektet. Hjemmetjenestene Årsresultatetfor deto hjemmetjenestevirksomhetene i 2012ble et merforbrukpåca.3,8 mill. kroner.(ytrelier hjemmetjeneste1,8og ØvreLier hjemmetjeneste2,0). I budsjettetfor 2013ble virksomhetenekompensertmed2 mill kr, utoverlønns- og prisjusteringen,i hovedsakøktekostnaderut overpris-/lønnsvekst, (trygghetsalarmerogleasing/transportmidler)og1,5mill kr. til årsverkfor å dekkeøkte behov. Ved utgangenav 1. tertial meldervirksomheteneom et estimertmerforbrukvedårets slutt,på2,5mill kr. Det konstateresat detharværtenveksti brukereog vedtakfra 2012til 2013, bådefor praktiskbistandog hjemmesykepleie.spesieltsynesveksteni hjemmesykepleiesværthøy. Sykehjem Årsresultatetfor detre sykehjemmenei 2012ble et merforbrukpåvel 1,2 mill kr. (Frogner,772000,Nøstehagen,167000og Liertun (inkl. boliger,286000)i budsjettet for 2013ble Frognerkompensertmed1,35 mill kr. for ikke tidligereå hablitt kompensertfor økteplasser,mensdeto andrevirksomheteneikke fikk kompensertnoe utoverlønns- og prisveksten.ved utgangenav 1. tertialmeldervirksomheteneå gåi balansepåårsbasis. Frognerog Nøstehagener i balanse,liertun haret styrt overforbruksomer tenktdekket av virksomhetensoverskuddsfond,opparbeidetfra tidligereår. Rehabiliteringsvirksomheten Årsresultatetfor virksomheteni 2012ble et merforbrukpåvel kroner.I budsjettetfor 2013,er virksomhetenikke kompensertnoeutoverlønns- og prisveksten. Ved utgangenav 1. tertial meldervirksomheteneom et estimertmerforbrukvedårets slutt, på0,4 mill kr. Tjenesteri boligertil personermeddemenslidelse Årsresultatetfor virksomheteni 2012ble et mindreforbruki forhold til budsjettpå kroner.I budsjettetfor 2013,er virksomhetenikke kompensertnoe,utoverlønnsog prisveksten.ved utgangenav 1. tertial meldervirksomhetenom et årsresultati balanse. Habiliteringsvirksomheten Årsresultatetfor virksomheteni 2012ble et merforbrukpåca.2,6mill kr. I budsjettet for 2013,er virksomhetenkompensertmed2 mill kr. for brukeremedressurskrevende tjenester,utoverlønns- og prisveksten.ved utgangenav 1. tertial meldervirksomheten omet årsresultati balanse Tertialrapport 2013

40 Boliger til funksjonshemmede Årsresultatetfor deto virksomhetenesomyter tjenesteri boligertil personermed nedsattfunksjonsevnei 2012,ble et merforbrukpåvel 3,3 mill kr. (Ytre Lier bofellesskapet merforbrukpå3,9 og ØvreLier bofellesskapet mindreforbrukpåvel 0,5 mill kr.) I budsjettetfor 2013ble Ytre Lier bofellesskapkompensertmed3,957mill kr., for brukeremedressurskrevendetjenester,utoverlønns- og prisjusteringen.ved utgangenav 1. tertial meldervirksomhetenom et årsresultati balanse. Psykisk helse Årsresultatetfor virksomheteni 2012ble et merforbrukpåca.2,2 mill kr. I budsjettet for 2013,er virksomhetenkompensertmed2,25mill kr. for brukeremed ressurskrevende tjenester,utoverlønns- og prisveksten.ved utgangenav 1. tertial meldervirksomhetenom et årsresultati balanse. Samhandlingsreformen Pr 1. tertial hara-kontoinnbetalingenefor medfinansieringfor Lier kommunevært kr. overdetbeløpetsomkommunenfikk overstatsbudsjettet. I tillegg serdetut somom sykehusaktivitetenharværtytterligere130000kr. overa-kontoinnbetalingene, totalt harkostnadenevært kr. merennforventet. Akku mule rt 2013 (for perioden med kostnadsdata) Per innb. jan. 13 feb. 13 mar. 13 Forventet kostnad ved årets begynnelse A konto-beløp Beregnet kostnad Differanse: A konto - beregnet kostnad Differanse: Forventet - beregnet kostnad Lier betalte253kr. pr. innbygger.detteerlitt undergjennomsnittfor kommunestørrelsenog fylkesgjennomsnitt, og litt overlandssnittet Li er i 2013: 253 kr per innby gge r Samme nligning med gj.sni tte t for andre kom muner: Hele landet 248 kr +2,2 % 1 Helseregion Sør-Øst 250 kr +1,2 % 06 Buskerud 254 kr -0,5 % 5: innbyggere 257 kr -1,4 % TalleneHelsedirektoratetoppgirer foreløpigetall innrapportertfra helseforetakene, det kankommeendringeri dissetallenenårhelseforetakenegjør oppsitt 1. tertial. Arbeidetmedutskrivningsklarepasienterfra sykehuset,viserat antallet i førstetertial hari alt vært268(206i 1. tertial 2012)enøkningpå30 %: Jan Feb Mars Ap ril Sum Gj.snitt/mnd , , Tertialrapport 2013

41 Frakommunensomsorgstjenester hardeti førstetertial vært160innleggelseri sykehus (112i 1. tertial 2012)enøkningpå43 %: Januar Februar Mars Ap ril Gj,snitt/mnd Langtidsplass i sykehjem ,3 1,5 Korttidsplass i sykehjem ,8 5,0 Bofellesskap ,5 7,5 Hjemmetjenesten ,4 Psykisk helse ,8 Sum ,0 40,0 Frahøsten2013startesdetoppmedøyeblikkelig hjelp pålegevakta, og tilskuddtil disseplassen er mottatt. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP11-14 I gang oppdr2.20. Rådmannenfår i oppdragå fremmeforslagom en tidsplanogprosessfor muligomorganiseringav driften avkommunenssykehjemi løpetav2011. Kommunestyretvedtok i møte 10.desember2012, sak109at brukervalgavsykehjemkan væreaktuelt,menat beslutningen avventestil det er avklartom drift avnytt sykehjemskal konkurranseutsettes. Forsøksprosjektetvedtatt ifm. 1. tertialrapport 2011om økt grunnbemanningfor å redusere sykefraværetgjennomføressnarestogfinansieres gjennomøkt sykepengerefusjon, ref. 2.3og2.4. Arbeidetmedkompetanseoppbyggingog dyktiggjøringavmedarbeiderneogderesledere videreføres,ref. HP Detutarbeidesen konkretgjennomførings-planfor oppbyggingav spisskompetanserettet mot diagnosegruppene demensogalderspsykiatr i. I tilleggsettesdet inn noefokuspåkompetanseøkningrettet mot fagområdetintravenøsbehandlingog sykdomsobservasjon. HP12-15 oppdr2.5 HP12-15 oppdr2.6 I gang I gang Deter startet et pilotprosjekt vedliertunsykehjemfrem til ultimo Deter inngåttavtaleom FOUsamarbeidmellomde 8 kommunenei opptaksområdet til Drammensykehus, sykehusetoghøgskoleni Buskerud. Deter gitt skoleringi demens ogaldersgeriatri,påulike utdanningsnivå. Detble gjennomført opplæringi intravenøs behandlingi samarbeidmed helseforetaket,ogkursi ernæringi mars2013. Medarbeiderefra hjemmetjenestene,sykehjem oghabiliteringsvirksomheten er undervistom ernæringvia sonde. Helseforetaketogkommunen vil samarbeidevidereom kurs for å gjenkjennerisikoutsatte Tertialrapport 2013

42 Detetablereset delprosjektunder sykehjemprosjektetsomutreder:1) Hvordanbruk avomsorgsteknologi i kommunenkanbidratil at folk kanbo lengreogbedrehjemme.hvordanbruk avomsorgsteknologi i det nyesykehjemmetkan bidratil godkvaliteti tjenestene. 1. tert 12 KS 58/12 I gang pasienter,iverksettegode tiltak ogforebyggeforverring, etter en såkalt«alertmetode». Deter etablert en arbeidsgruppeunder sykehjemsprosjektet. Deter ogsåstartetet pilotprosjekt «Digitaltnatt-tilsyn»sammen medarenahelseinnovasjoni Bratromveien 11,bl.a.for å få erfaringerfør eventuell installeringi nytt sykehjem. I forbindelsemedromprogrammetfor nytt sykehjemvurderesen egenrehabiliteringsavdeling meden helse- ogvelværepaviliong.delfinansiering kansøkesfra Helsedirektoratetbasertpåkonkrete planer. Deter ogsåønskeligmedet brederetilbud avtjenesterpålinje mednøstehagen. HP13-16 oppdr2.5 I gang Utføressomen del av sykehjemsprosjektet. Samordnetmed: Hvordanbruk avomsorgsteknologi i det nye sykehjemmetkanbidratil godkvaliteti tjenestene. LHLøkt støtte - Rammeøkning HP10-13 oppdr2.9 HP13-16 ramme Fullført Erfaringersøkesnåddgjennom deltakelsei Arena Helseinnovasjon. Rammenetil Omsorgfelleser økt.utbetalingøkes Andre saker Øyeblikkelig hjelp døgnoppholdsplasser Det er inngåttavtalemedvestreviken HF og legevaktselskapet om etableringav øyeblikkelig hjelp døgnoppholdsplasser. Det er innvilget midler til dettesometableres fra september. Nytt sykehjem De fire utvalgtearkitektfirmaeneharinnenfristeni april, levertforslag.juryenvil kåreen vinnerinnenuke23.fremdriftenvil deretterværeavhengigav resultatetav områdereguleringen, medfrist for merknader19.juni, og deretter2. gangsbehandlingav planen. Hverdagsrehabilitering Hjemmetjenesteneog Rehabiliteringsvirksomhet utførerhverdagsrehabiliteringvedat ergoterapeuterogfysioterapeuterer sammenpåvurderingsbesøk. Påbesøkenevurderes brukerenrehabiliteringspotensialeog motivasjon,og detsettesmål for rehabiliteringen. For å nådissemåleneskalhjemmetjenestensmedarbeidere, i samarbeidmed fysioterapeut/ergoterapeut og brukeren, bidratil å økebrukersfunksjonsnivåog dermed oppnåbedrelivskvalitet. En ønsketbieffekt av dettevil væreredusertbruk av hjemmetjenester. Ressurskrevende tjenester Ved utgangenav 1. tertial er detpåsammenivå somi Tertialrapport 2013

43 Brukerstyrt personligassistanse I 1. tertial harregjeringenlagt frem forslagtil endringeri pasient- og brukerrettighetslovenom rett til brukerstyrt personligassistansemedhøringsfristden1. august.selvom forslagetble sendtpåhøringden27. marshardetikke værtmulig å ha utarbeidetet forslagtil høringsuttalelsei møterundeni 1. halvår. Imidlertid tar rådmannensiktepåå utarbeideenhøringsuttalelsei samarbeidmeddeøvrige kommunenei Vestregionenog leggedenfrem sommeldingi førstemøtei 2. halvår. Ved utgangenav 1. tertial hadde12 personerinnvilget praktiskbistandorganisertsom brukerstyrt personligassistansemedfølgendesomarbeidsgiver: 7 harkommunensomarbeidsgiver 2 er arbeidsgiverselv 3 haret av firmaenesomharfått tjenestekonsesjon, somarbeidsgiver. Tjenestengår,som i fjor, overbudsjettog ble ikke budsjetterthøyerei budsjettetfor 2013.Overskridelsenskyldesnoeunderbudsjetteringfra tidligereår, samtnoe aktivitetsveksti antallbrukereog timeantallpr bruker. Brukervalgav praktiskbistand/hjemmehjelp Kommunestyret vedtoki møteden10. desember,sak110at detskalutarbeideset grunnlagfor å utlyseenkonkurransemedtjenestekonsesjon for praktisk bistand/hjemmehjelpi Lier kommune.dettearbeideter gjennomførti løpetav 1. tertial og leggesfrem i møterundeni juni medsiktepåutlysningav konkurransenettersåsnart deter praktiskmulig. Fusjonarbeidssenteret og Lier ASVO Formannskapet vedtok25. oktober2012(sak71) at i Li er arbeidssenterskaloverdrastil Lier ASVO AS somenvirksomhetsoverdragelse. Detteunderforutsetningavat selskapsorganene i Lier ASVO AS aksepterervilkåreneog godkjennerresultatetfør fusjoneniverksettes.selskapetsorganerharakseptertvilkåreneog godkjentresultatene. Rådmannenog selskapeter i ferd medå sluttføredenendeligefusjonsavtalenog en tjenesteavtale. I vedtaketstårdetat rådmannengjennomførervirksomhetsoverdragelsen såsnartlier ASVOAS harferdigstilt tilfredsstillendelokalerog funksjonerfor videreføringav arbeidssentervirksomheten i Li er ASVO AS s lokaler.rådmannenog selskapeter imidlertid blitt enigom at fusjonengjennomføresfra ,selvom ikke nye lokaler er ferdigstilt, vedat selskapetovertarlier kommunesleieavtaleav nåværendelokaler. Opplæring/kompetanseheving Det er utarbeidetenavtalemellomdrammensykehus,høgskoleni Buskerudog kommunenei opptaksområdet til Drammensykehusom FOU samarbeid.kostnadene forutsettesdekketinnengjeldendeopplæringsbudsjett. Rådmannenhari tillegg iverksattopplæringi norskog helsefagfor medarbeiderei omsorgstjenestene somikke anseså hagodenok norskkunnskaper.dettevil kunne bidratil bedrekvalitet i møtemellombrukerog medarbeider Tertialrapport 2013

44 Helse- og sosialtjenestene Statusøkonomi Tjenesteområdeligger sålangttotalt i balanse. Helsetjenesten Årsresultatetfor virksomheteni 2012ble et merforbrukpå0,7 mill kr. I budsjettetfor 2013ble virksomhetenkompensertmed1 mill kr, utoverlønns- og prisjusteringen,i hovedsakøkt tilskuddtil fastlegerog til privatpraktiserendefysioterapeutermedavtale medkommunen.ved utgangenav 1. tertial viserregnskapetet overforbrukpå0,5mill kroner.detteforventeså holdesegut året. Helsetjenestenharenutfordringvedat eierbidragtil legevaktselskapet er budsjettertca. 3 % lavereenndefaktiskefakturertekostnadene.detteskyldesatlegevaktselskapets organerikke hartatt til følgebrevfra rådmennenei eierkommuneneom krav til innsparing. Barneverntjenesten Årsresultatetfor virksomheteni 2012ble et merforbrukpå3,6 mill kr. I budsjettetfor 2013ble virksomhetenkompensertmed3,880mill kr, utoverlønns- og prisjusteringen. Ved utgangenav 1. tertial er regnskapeti balanse.imidlertid gir potensielle omsorgsovertagelser i tidenfremoverenprognosepået merforbrukpåca.2 mill kr. ved åretsslutt. Det ble i 1. tertial søkt fylkesmannenom dekningav lønnsmidlerfra denstatlige satsningenpåkommunaltbarneverni 2013 til inntil to stillinger og kr. til kompetansehevi ngstiltakog samhandlingstiltak.fylkesmannenharimidlertid meldt tilbakeat søknadenikke er imøtekommet. Rådmannenvurdererå sendesøknadom skjønnsmidler. Nav/Sosialtjenesten Årsresultatetfor virksomheteni 2012 bleet merforbrukpå2,2mill kr. I budsjettetfor 2013ble virksomhetenkompensertmed1,74mill kr, utoverlønnsog prisstigning. Ved utgangenav 1. tertial viserregnskapetet underforbruk,mendetforventesat områdetgår i balansevedårsslutt. Stønadslengdener i åretsførstetre månederi gjennomsnittredusertmed6 dager,(9,7 %) sammenlignetmedsammeperiodei fjor, fra 62 dagertil 56 dager,antall stønadsmottakerer redusertmed7 (2,5%), selvom antallmottakeremedsosialhjelp somhovedinntekter økt med1. Dersomdetmålesoverdesiste12måneder( )er den gjennomsnittligestønadslengdenredusertmed8 dager(5,3%) sammenlignetmed sammetid i fjor, fra 151dagertil 143dager,antallstønadsmottakerer redusertmed13 (2,6%) og antallmottakeremedsosialhjelpsomhovedinntekter redusertmed33 (14 %) Tertialrapport 2013

45 Voksenopplæringen Årsresultatetfor virksomheteni 2012var et knaptmerforbrukpåca kr. I budsjettetfor 2013ble virksomhetenikke kompensertutoverlønns- og prisjustering.en avutfordringenetil Voksenopplæringener at statenharfjernetresultattilskuddknyttet til antallavlagteog beståtteeksamener.detteutgjordei 2012kr ,og tilsvarendebeløper lagt til grunni budsjettetfor 2013utenat denneinntektenvil komme. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Ruspolitiskevirkemidler- rammeøkning0,450mill HP13-16 Fullført Rammenetil NAVer økt. kr. ramme Andre saker Boliger medoppfølging Kommunestyret vedtok4. mai 2010(sak40) åinngådriftsavtalemed Borgestadklinikken Blå Kors SørBA om drift avboligermedoppfølging.som tidligeremeldthardetværtvanskeligfor Blå Kors å erverveenegnettomt, menat dette nåer gjort. Deresbyggeplanerblir trolig behandletav Planutvalgeti løpetav 2. tertial. Med ca.ett årsbyggetid,vil boligeneførstværeklaretil innflytting i 2. halvår2014. SOS-barnebyer Sommeldti 2. tertial 2012gaformannskapetrådmanneni oppdragå søkefrem lokaliseringsalternativerog opprettekontaktmedsos-barnebyer i deresarbeidmedå etableresos-barneby nr. 2 i Norge.Det er gjennomførtmøtermedsos-barnebyer, mendemeldtetilbakemedioapril at depågrunnlagav enhelhetligvurderinghadde valgt Ringerikekommunesomlokaliseringssted. I tilbakemeldingenfra SOS-Barnebyer skriverdebl.a.:«jegvil retteenstor takktil Sarpsborg,Drammen,Lier og Bærum kommunefor stort engasjementog for investeringerderehar lagt nedi tid og ressurser i utredningen!vi beklagerat vi barekunnevelgeensamarbeidspartnerdennegangen. Møtenei alle kommunenehar værttil stor inspirasjonenfor SOS-barnebyer!» Tertialrapport 2013

46 Kultur Statusøkonomi Alle virksomhetenepåtjenesteområdetmelderom balansevedåretsslutt. Statusmålrapportering Tilbud til barnog unge En videreutvikling av etterskoletid-tilbudenehøvik og Sylling fritid er påbegynt, Grønnkafeer etablertpåtranbyog Nye tilbud og arrangementervia Lier musikkverksteder gjennomført. Det er etablertet fasttilbud om bruk og utlånav dataspilli biblioteketpåtranby, tilbudeter foreløpigikke tilgjengeligi filialene i Lierbyenog Sylling. Møteplasser Ny kultursalmedscenei Lierbyenblir etablerti Ny Heggskoleog ventesferdigstilt i 2015.Når detgjelderopprustingav Hegggamleskolesomsentraltungdomshusi Lier måegensaklagesfor politisk avklaring av ambisjonogfinansiering. Utbedringav kulturlokalenepåhaugestadog Hennummarkaer bestilt.tilrettelegging av biblioteketi Lierbyenfor mervariertbruk er underplanlegging,ominnredninger planlagti 2. halvår. Kulturskolensnye lokalerpåstoppener tatt i bruk somkultursenterfor barnog ungeog harblitt enlevendemøteplassmedstoraktivitet. Kulturarv Arbeidetmedå sikreenkel tilgangtil kunnskapom Liershistoriesamtta varepåviktige kulturminnerog miljøer i Lier er enkontinuerligprosessog vi er i rutemedalle mål og tiltak. Bla såskalkulturskolensvokalensembledeltaunderfeiringenav St.Hallvardi mai.temaplan for bruk og vernav kulturminnerog kulturmiljøerblir lagt fram høsten Folkehelse Det er sendtsøknadtil Kulturdepartementetom midler til å utvikle danse- og teatertilbudi Lier sin Kulturelle spaserstokkmen y. Lier kommuneer medi et skilt og merkeprosjekti Buskerud. Prosjektetgårover3 år medoppstarthøst2013.det er ikke sattoppnyeskilt eller info tavlerhittil i år.info tavlepåengersandsettesoppfør sommerferien.opparbeidelseav sti påengersander underarbeid.oppgraderingav områdetvedp-plassdamtjernstarteri høst Tertialrapport 2013

47 Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar TUmøte Under avslutning Detutarbeidesen idretts- ogkulturmelding(plan) for Lier.Meldingenskalgi en samletoversiktover status,målogvirkemidlerfor idretts- ogkulturlivet i Lierkommune.Meldingenskalvisehvakommunen ønskerå oppnåogfå til påidrettsområdetog kulturområdeti et 12 årsperspektiv,ogangi konkretehandlingsrettedetiltak knyttet til ulike strategier.planenfølgesopp gjennombudsjettene for det enkelteår. I meldingenskaldet leggestil grunnperspektivetom at deltakelsei idretts- og kultur er helsefremmende.samhandlingsformen vektleggerhelseforebyggendearbeid/tilbudogsesi sammenhengvedutarbeidelseavmeldingen. Idretts- ogkulturmeldingenskalværeet styringsdokumentsomangirretningenfor idrettsogkultursatsingeni Lierkommuneinnenforden strategiskeperioden.detoppretteset arbeidsutvalgfor planensomskalbeståav politikere,representanterfra LierIdrettsråd,Lier kulturrådogadministrasjonenmv.arbeidetmed utformingenavmeldingenforankresi Tjenesteutvalget.Kommunestyretholdesorientert om arbeidetogframdrift. Denferdigeidretts- og kulturmeldingenleggesfrem til sluttbehandlingi kommunestyret. HP11-14 oppdr2.18 Arbeidetmedplanenstartet opp våren2012medsiktepå politiskbehandlingi løpetav våren2013. Samordnesmed: Rådmannenutarbeideren planfor støtte ogbidrag til oppgradering,vedlikeholdogrevitaliseringav lokaleforsamlingshusm.v.i løpetav2011. Rådmannenfremmeregensakom økt innsatsfor merkingavstier,gangveierogløyperfor å bedre tilgjengelighetenavmarkafor allebrukergrupper. Frivillighetssentralen transportstøtte rammeøkning HP12-15 oppdr2.13 HP13-16 ramme Startet Fullført Inngåri Idrett og kulturmelding.igangsettesi maimøtet. Rammenetil kultur er økt Andre saker ReguleringsplanEiksetravar i utgangspunktetplanlagtgjennomførti vårhalvåret,men er utsatttil høsten Tertialrapport 2013

48 Infrastruktur - Bygg,VA, Vei Statusøkonomi Anleggog eiendommelderforeløpigfra om et antattunderforbrukpå3,0 mill. I hovedsaker detlaverebrøytekostnaderi førstehalvårsamtet etterslepav husleieinntekterfra 2012, samtenavsetningfor energikostnader fra 2012somutgjørdet foreløpigeoverskuddet.de andrevirksomhetenepåområdetmelderom balanse.lier Drift`s regnskapkangi inntrykk av et overforbruk,menmestepartenav inntektene kommerfra oppdragsomgjennomføresi sommerhalvåret.detteer i trådmederfaring fra tidligereår Statusmålrapportering Redusertenergiforbruk Vi hengernoeetternårdetgjelderutskifting avgammeltveilysanlegg.prosjektmandat er underutarbeidelse.harskiftet ut og etablerttil nytt led-lys i Lierbyen.Nye Hegg skoleog nytt sykehjemskalbeggebyggesetterpassivhusstandardog breamsertifiseres. Detarbeideskontinuerligmedeffektiv arealutnyttelse,driftsoptimaliseringav bygningerog anleggsamtmedbrukerbevissthet. Vannpåavveie Det er fortsattnoeetterslepmedå fornye ledningsnetteti henholdtil tiltaksplaneni Temaplanavløp.Prosjektporteføljener omfattende,fortsattnoen forsinkelser. Implementeringav nytt anleggsregister for bedrekartleggingav vannforbruketsamt arbeidetmedvannmålerdekningpå100% innen2015er i rute. Langtidsplaner Det jobbesmedå utarbeidevedlikeholdsplanfor vei i løpetav Kjøkken Andelenøkologiskmater noeovermåletfor 2013 Lier Drift Lier Drift arbeidermedhelsefremmendearbeidsplassog bevisstgjøringav personalet, og serforeløpigenpositiv utvikling påsykefraværeti forhold til Investeringspottentil maskinerog utstyr, somer sattpåventinntil organiseringav Li er Drift er avklart. Når dennefrigis, økesutskiftingstaktenpåbiler og maskinerfor å overkommeeu-krav om utslippinnen2017. Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP11-14 Realisert oppdr2.9. Detavsettesmidler til drift/investeringav Heiahallenfra Detarbeidetsomer igangsattvidereføres.alternativedrifts- og finansieringsordningerutredes. Kommunen videreførerdialogenmedulikeinteressenterom hvordandette kangjennomføres.fordihallen skalbenyttestil undervisningsformål i Lierskolen hardenneprioritet Tertialrapport 2013

49 Arbeidetmedavklaringrundt drift avtekniske tjenesteri samarbeidmedrøykenoghurum intensiveres.sakenmåinneholdeforslagtil organisasjonsform.detforutsettesavklaringi løpetav1. halvår2013 HP13-16 oppdr2.10 I rute Sakaugust/september Investeringeri maskinerogkjøretøytil LierDrift holdespået minimumsnivåtil manhar fått en avklaringmht. fremtidigorganiseringavlierdrift. Kirkensandeltrekkesut avpotten. Samordnesmed: LierDrift fristillesi størregradogsøkes omorganiserttil et kommunalteiet KF/ASi løpet av2011. I denneprosessenvurderesdet om TranbyVarmeogServicesentralbørinngåi den nyeenhetenalternativt mulighetfor salgeller fortsatt egendrift. Detigangsettesplanarbeidfor utbyggingavgangogsykkelveieriht. vedtatt prioriteringslistemed særligvektpå skoleveier.kommuneninngåri forhandlingermedfylkeskommunen/statens Vegvesenom muligforskuttering. Egen gangveiforbindelsemellomhennumtorgetog Nordalskoleinngåri arbeidet. Miljøutvalgeter styringsgruppe. HP13-16 oppdr2.11 HP11-14 oppdr2.13. HP13-16 oppdr2.3 I gang Startet Blir ikkevurdert før er evt. Interkommunaltsamarbeid påvaogvei for Hurum, RøykenogLierer avklart. Oppstartmedhenvendelsetil Buskerudfylkeskommune Samordnetmed: Rådmannenutreder investeringstiltakfor å sikre skoleveierslikat skyssgodtgjøringkanreduseres (kost/nytte-analyse)inkl. folkehelseperspektivet. Lierhallen økt bemanning HP12-15 oppdr2.12 HP13-16 ramme Pågår Lagtinn i Trafikksikkerhetsplanen Gjennomført Rammenetil Anleggog Eiendomer økt (BU)og oppdrageter igangsattfra etter påske2013 Andre saker Vannforbruk Vannforbrukethaddeenpositiv utvikling i 2012noesomserut til å fortsettei Mestepartenav nedgangenkommerfra reduksjoni lekkasjer/vannpåavveie. Utvidet åpningstidi svømmehallen Det ble innført utvidedeåpningstideri svømmehallenfra 21. april, medåpningfor publikumpåsøndagerfra kl til Søndagenble valgt pågrunnav det komprimerteprogrammetsomnåer påhverdagene. Treningstidenesvømmeklubbenhar i dag(tirsdag,onsdagog torsdag) ernåinnarbeidetogdetville væreuheldigå forandre pådissetidene. Søndagener ogsådendagensomble savnetmestdaåpningstideneble innskrenket. En annenfordel vedå velgesøndager utnyttelsenavdetekstraoppvarmet vann(fra før helgen) somerattraktivtfor småbarnsfamilier Tertialrapport 2013

50 Plan/Samfunn Statusøkonomi Alle virksomhetenepåtjenesteområdetmelderom balansevedåretsslutt. Statusmålrapportering Næringsutviklingi jord og skogbruk Retningslinjerfor alternativbruk av tommedriftsbygningerer nåvedtatt.det planleggeset møtehøsten2013i samarbeidmedlier Bondelagmedtankepå gjennomføringav et rekrutteringsprosjekt i Lier og Røyken. Røykenbondelagharet egetopplegg.planerom å søkeom midler fra Lokalmatprogrammet i InnovasjonNorge, for å styrkemarkedsføringog omsetningav lokalelandbruksprodukter i kommunen, er foreløpigutsatt. Fagdagvedlikeholdav skogsbilveiererutsatti påventeavny skogbrukssjef.informasjonsmøtemedanleggog eiendomer gjennomførtmedtankepå å stimuleretil økt bruk av trevirkei kommunalebygninger. Jordvern,miljø og forurensing Det praktiseres et strengtjordvernfor å redusereomdisponeringog nedbyggingav dyrket mark. Alternativerskalalltid vurderes.melding til politisk behandlingi april viserenpositiv utvikling nårdetgjelderarealomdisponertdyrket mark. Befaringsrunde medfokuspåhåndteringavhusdyrgjødselgjennomføre sommeren2013. Raskog effektiv behandling av innkomnebygge-, regulerings-, dele- og oppmålingssaker Høyaktivitet og noeredusertkapasitet, samtresurskrevendeklagesaker, hardensiste periodenmedførtat enkeltesakerharfått for langsaksbehandlingstidi forhold til lovpålagtetidsfrister. Det er inngåttavtalemedoppmålingsfirmafor å biståi høysesongen. Internettbasert innsynsløsningeri plan-, bygge-, dele- og oppmålingssaker innenfor4 årsperioden Programvarekjøpt og opplæringgjennomført(i førsteomgangplandialogenog oppmålingsdialog).arbeidetmedny og bedrelesbarplanbaseer godti gang. Skapegodenettverkog arenaerfor interkommunaltsamarbeid Goddialogmedsamarbeidskommunene er prioritert. Oppdatertog brukervennligdigitalt kartverk Flyfotograferingav kommunener utført og dannergrunnlagetfor nykonstruksjontil høsten. InnføringenavNN 2000erutsatti påventeav StatensKartverk. Tilrettelegging for et digitalt adressekarterikke påbegynt. Deter settpåulike løsningerog prisforespørseler sendt Tertialrapport 2013

51 Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar Rådmannenbesutredekonsekvenseneavå fjerne ellerreduseregebyrenei plansakerfor søknader knyttet til monteringavsolfangereellerannen miljøvennligenergiforsyning. KS127/11 I gang Arbeideter igangsattblir rapportert i løpetavåret. Samordnetmed: Rådmannenbesutredeandremuligemiljørabatteri byggesaksgebyrer. Detvurderesom P-feltet kanomregulerestil næringsformålogselgestidligere. Dersomformålet medboligervidereføresselgesfeltet (ca.80tomter) såsnartpukkverketflytter inn i bruddet. Somoppfølgingavprosjektet Hestsomnæring beslandbrukskontoreti samarbeidmed kulturkontoretå vurderemulighetenav opprettelsenavet egetprivat sameiefor etablering aven ride-/hundehalluten kommunaltbidrag KS127/12 HP13-16 oppdr2.19 HP13-16 oppdr2.13 Startet Startet Underplanlegging I gangmedforberedende diskusjoner Tertialrapport 2013

52 Fellestjenester,ledelseog politikk Statusøkonomi Alle virksomhetenepåtjenesteområdetmelderombalansevedåretsslutt Politiske oppdrag Tiltak/vedtak Sak Status Kommentar HP12-15 I gang oppdr2.7 Rådmannenbesvurdereom størrelsenpå virksomheteneer optimalutfra et ønskeom bedre oppfølgingavmedarbeiderneogderigjennom bedrearbeidsmiljøogredusertfravær. Arbeidetmedredusertsykefraværintensivers ytterligere. Detteomfatter bådetiltak mot sykefraværogøkt refusjonvedsykdom. Det utarbeidesen egentiltakspakkemedmålsetning om at sykefraværetreduserestil 6 %innen2015. Følgendeoppdrager samordnetmed: HP13-16 oppdr2.4 under arbeid Inngåri intern forstudieom organisasjon- ogledelse (1.halvår2013).Rapportlevert RTi april. 10 pilotvirksomheterer invitert i prosjektet «Arbeidsgledeognærvær»og startet opp 1.kvartal. Vurderingoganskaffelseav sykefraværsoppfølgingsverktøy for ledereeri gang. Øktfokusmåsettespåreduksjonavsykefraværet. Måltallet for reduksjonøkestil 6 %i løpetav perioden,ref. HP Dettekangi kr 2,5 kr 3,0mill i redusertepersonalkostanderpr år. Detleggesfrem en planpå hvordanlierkommune skalreduseresykefraværetil 7 %og5 %i Planenskalinneholdetiltak ogeventuelle kostnaderveddisse. Rådmannenutarbeideren oversiktsomviserhvilke tjenesterkommunenleverersomikkeer lovpålagt. Oversiktenutarbeidespåvirksomhetsnivåi løpetav 1.halvår2013. Detforetasen evalueringavsamarbeidetmed Hurumfor IKT-tjenestermedvekt påhvordan samarbeidetfungerer,om enhetenlevereriht. forventningeneogom enheteninneharnødvendig kompetanse. HP12-15 oppdr tert 11KS 69/11 HP13-16 oppdr2.6 HP13-16 oppdr2.8 Klartil Beh. Startet HRlevererløpendebistandtil virksomhetsledernei krevende sykefraværsoppfølgingssaker. Måltall refusjonogoppfølging måarbeidesvideremed,også påøkonomisiden. Egensaktil formannskapeti mai. Styretharigangsatten egen evaluering.skalliggetil grunn for arbeidet.sakplanlagt2. halvår. Vedstyrkingavinnkjøpskompentansenfra 2014 forutsettesat kursvirksomhetil lokalt næringsliv betalesavdeltagernetil markedspris. Samordnetmed: Fellestjenester salgavopplæringrammeendring- 0,2mill kr (øktinntekt) HP13-16 oppdr2.15 HP13-16 ramme Arbeidetstarteropp i 2014 Rammenetil øk/regnskap redusert(øktinntekt) Tertialrapport 2013

53 Årlignormalutbyttefra LierEverkogEidos Eiendomsutviklingforventestil kr 9,5mill fra Everketog1,0mill fra Eidos.I ogmedat det ikke ble mottatt utbytte fra Eidosi 2012forventes dobbeltutbytte utbetalt i 2013 HP13-16 oppdr2.16 Avventerselskapenes generalforsamlingeri juni. Samordnetmedoppdraget: Eierorganet (formannskapet)gjennomgår utbyttepolitikkentil de selskaperhvorkommunen er eier for å vurdereom det kangiset størrebidrag til gjennomføringavtyngreinvesteringsprosjekter. Arbeidetmedkommunensinformasjonsvirksomhet intensiveres.rådmannenleggerfrem forslagtil tiltak. HP12-15 oppdr2.14 HP13-16 oppdr2.17 I gang Avventersamletgjennomgang aveierskapeti hel- og majoritetseideaksjeselskaper. Kommunikasjonsrådgiver er tilsatt. Arbeideter i gang Tertialrapport 2013

54 Medarbeidereog organisasjon Nærvær,sykefravær Arbeidetmedåreduseresykefraværeti Lier kommuneer i rute,jfr. HMS/IA-planen.10 pilotvirksomheterstarteroppprosjektet«arbeidsgledeog nærvær»medfokuspå erfaringsutveksling,styrket kompetanseog lokaletiltak. Arbeidetmedvurderingog anskaffelseav lederoppfølgingsverktøy er igangsatt,mennoeforsinket,og implementeringog opplæringer satttil uke41 43.Kurs i arbeidsrettfor lederei mai hartemaet«rettog plikt vedsykefravær»påprogrammet.målet medtiltakeneer å reduserekommunensoverordnedesykefraværtil 6 % innen2015,etkrevendemål som liggergodtundersammenlignbarekommuner. Sykefraværet1.kvartal2013utgjorde9,1% hvorav7,6% var legemeldt 1.kv kv kv kv Sykefraværs% 9,4 10,7 10,1 9,1 ProsjektHeltid Deltid i omsorg& økt grunnbemanning ProsjektetvedLiertunsykehjemgårfortløpende.To hovedvirkemidlerer iverksatt; ønsketurnusog flytvakter.mulighetenefor øktestillinger opplevessompositivt.pr 1. kvartalharikke tiltakenehattsynlig effekt påsykefraværet(delmål).prosjektetgjør en del-evalueringfør sommeren,for såå fortsetteetterplanenfrem til avslutningog evalueringvedårsskiftet.det leggesfrem enstatusmeldingtil formannskapet i maimøtet. Medarbeiderundersøkelsen 2013 MAU er gjennomførtog viserat kommunenholder segstabilthøyt hva medarbeidertilfredshet angår.svardeltakelsener like høysomtidligere,selvom respondentgruppener utvideti år. Dettetolker vi somtegnpåhøyt engasjement for egenarbeidsplass.hovedområdeneholderstabiltgodnivå. Overordnetledelsevurderes noehøyereenntidligere.undersøkelsenble lagt frem pålmu-samlingi april og i ledernettverkene.virksomhetenesetteri gangmedlokaleoppfølgingsplaner. Arbeidsgiverpolitiskplattforminkl. livsfasepolitikk APPer operasjonalisertvia målsettingenei handlingsprogrammet. Plattformener presentertog publisertinternt.hr-enhetenarbeidermedoppdateringav personalpolitikkog rutineri trådmedplattformen.utvikling av HR-strategierpåde prioriterteområdenestartesoppi 2013hvor fremdrift avhengeravkapasitet Tertialrapport 2013

55 Økonomi Tertialrapportenbeskrivermeldteavvik i forhold til budsjett,regnskapstallenelegges frem i månedsrapporten for april. (foreliggerca.24. mai). Månedsrapportenfor april blir utvidetmedmerdetaljerteoversikterennvednormalmånedsrapportering. Økonomisk status Det er meldtinn utfordringerpåtjenesteområdenesomindikereret underskudd. Pånoen områderer detutfordringermedå tilpasseaktiviteteni forhold til rammenog kravenei strukturprosjektet, mendeter ogsåkonstatertområdermedøkningi kostnadsnivåog behovutoverdetsomer kompenserti rammene. Nye prognoser for skatteinngangligger påbudsjettertnivå, og pr. 1. tertial ligger også inngangenpåbudsjett. Lønnsoppgjøretharblitt noelavereennbudsjettforutsetningene. Det er fortsatt usikkerhetom størrelsenepådisseområdeneog rådmannenavventertil 2. tertial medå vurdereom deter grunnlagfor budsjettjusteringer. I tertialrapportenharrådmannenhattfølgendefokus: Kompensere for kostnadsog aktivitetsvekstslik at detteikke kommerpåtoppen av strukturprosjektet. Overforbruksomskyldesmanglenderammetilpasningeller manglende strukturtiltakkompenseresikke. Rådmannenforeslårat konstatertunderfinansieringpå barnehageområdetkompenseres med6,8 mill kr. medbruk av disposisjonsfond(6,5 mill kr.) og økt rammetilskudd(0,3 mill kr). Økningenmåfinansieresog innarbeidesi rammenei HP prosessenfor Det er ogsåkonstatertøkt aktivitet i hjemmetjenesten, rådmannenavventertil 2. tertial medevt. kompensering. Det erbehovfor engrundigeregjennomgangav området. Utoverunderfinansieringenav barnehag erdetmeldtom underskuddpå tjenesteområdenepårundt19 mill kr. 1. tertial er tidlig sådeter storusikkerhetknyttet til prognosene.det er ogsåinnmeldingerom 3 mill kr. i overskuddpåtjenesteområdet infrastruktur. Evt.overskuddpåandreområdermeldeserfaringsmessigsenerei året. Samletsettindikererdetteenutfordringpåtjenesteområdenesomkanbeløpesegtil mill kr. Dettegir et utfordringsbildepåtilsvarendenivå somi 2012.I 2012fikk Lier vesentlig økningi skatteinngangslik at resultatetil slutt ble positivt. Sidendetpr. 1. tertial ikke er noensignalerom øktemerinntekter erdetsannsynlig at regnskapetmågjøresopp medstrykninger. Hvis regnskapetavsluttesmedbehovfor strykninger,strykesdeti følgenderekkefølge. 1. Overføringtil investering budsjett11mill kr. 2. Avsetningtil disposisjonsfond budsjett10mill kr. Dettebetyr at budsjettethar21 mill kr. å stryke før regnskapetmåavsluttesmed underskudd Tertialrapport 2013

56 Detteansessomtilstrekkeligfor at kommunentotalt ikke skalgåi underskudd. Konsekvenseneav strykningerer redusertereserverog kanskapebehovfor økte låneopptak. Disposisjonsfondutenbindingerer på28 mill kr. etterkompenseringenav barnehage utgjørfondet21,5mill kr. Tjenesteområdene Somi 2012melderSkole,Barnehageog Omsorgsområdet om utfordringer,størster utfordringenei Omsorgsomsliter medå tilpassesegomstillingskravenesamtidigsom pressetpåtjenesteneøker. De øvrigeområdenemelderom balanseeller mindreoverskudd.helse,barnevernog Sosial/Nav ligger påbudsjettertnivå. Medrammetilføringi 2013og aktivitetstilpasning serdetnåut til at dissetjenestenenåharenaktivitet somsamsvarermedrammen. Barnevernharimidlertid varslet at det harkommetsakersomkanmedføretiltak i størrelsesordenrundt2 mill kr. Barnehageområdet For barnehageområdet er detkonstatertenkostnadsvekstsomikke er kompenserti handlingsprogrammenepå5,5 mill kr. Kompensasjoneni rammenetok utgangspunkti sammevekstsomlierharfått i rammeoverføringer.sidenlier harenstorandelav privatebarnehagerharkostnadeneøkt vesentligmer enndetkommunenharfått kompensert.detteble tydelig vedavregningenefor 2012somforelåi startenav2013. I revidertnasjonalbudsjett2013økerregjeringenlikebehandlingenav kommunaleog privatebarnehagerfra94til 96 % fra august2013, kostnadsøkningenblir kompenser t medøkningi rammetilskuddet.forlier kommunerøkerrammetilskuddetmed0,3mill kr,samtidigsomkostnadsvekstener beregnetil 1,3 mill kr. Endringenei forhold til de privatebarnehageneøkerutgiftenepåbarnehageområdet betraktelig.lier kommunehar hattet lavt kostnadsnivåpåområdeti forhold til landsgjennomsnittet, etterdensistetids endringernærmerlier segutgiftsnivåetfor landet. Rådmannenforeslåri tertialenå kompensererammenetil barnehagenemed6,8 mill kr. slik at rammeneer kompensertfor deendredeforutsetningene.kompensasjonener etter besteestimatpr. 1. tertial, beregningenefølgesoppi 2. tertial. Barnehagemelderutoverdetsomkompenseresi tertialrapportenom et overforbrukpå tilrettelagtetiltak på3 mill kr. Omsorg Omsorgarbeiderfortsattmedå finne løsningerfor rammereduksjoneni strukturprosjektet.i 2012endteområdetmedet underskuddpå11,6mill kr. Underskuddetvar knyttet til veksti ressurskrevendebrukereog tilpasningtil rammereduksjonene i forhold til strukturprosjektet.kravenei strukturprosjektetøkte med5,7mill kr. i 2013.Det meldesom utfordringermedtilpasningertil strukturprosjektetpåca.10 mill kr. i Det meldesogsåom økt aktivitet i hjemmetjenestenog et mulig underskuddca.2,5 mill kr. Hjemmetjenestenfikk økt sinerammermed1,5mill kr. i 2013,menaktivitetenhar økt utoverdette.noeer knyttet til samhandlingsreformenog utskrivningsklarebrukere, mendeter ogsåengenerellveksti behovetfor tjenester Tertialrapport 2013

57 Rådmannenserat detkanværebehovfor å kompensereomsorgfor øktaktivitetsvekst. For å hamergrunnlagfor behovsendringenvurdereskompensasjonoppmot 2. tertial. Fellesområdet Skattog rammetilskudd(frie inntekter) Skatteinngangendeførstemåneden erpåbudsjettertnivå, og samletsettligger defrie inntektenepåbudsjett. I revidertnasjonalbudsjet t holdesprognosenefor defrie inntektenetil kommunenepå sammenivå somi statsbudsjettet.veksteni 2012var noehøyere ennbudsjett,men laverelønnsoppgjørgjør at prognoseneholdesuendret. Lønnsoppgjør I statsbudsjettetvar detlagt opptil et lønnsoppgjørpå4 %, somogsåer grunnlagetfor lønnsreserven. Fellesoppgjøreter nåferdigforhandletog gaet sluttresultatpå3,5%. Beregningenav lønnsreservegjørespåmakrotall, og detvil normaltværeavvik i forhold til reell kostnadsvekst. Lønnsoppgjøretkanogsåslånoeulikt ut i forhold til sammensetningenav arbeidsstokkenog oppgjøretsinnretning. Rådmannenavventertil 2. tertial medå vurderebudsjettjusteringer, pådettidspunktetvil detforeliggemersikre beregningerfor konsekvenseneav lønnsoppgjøret. Omstillingsprosessen- strukturprosjektet Arbeidetfor omstilling videreføresi 2013basertpårådmannensbeslutningsgrunnlagog kommunestyretsvedtakom handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013,pkt Formannskapeter styringsgruppefor strukturprosjektetog gjennomførtei marset arbeidsseminarknyttet til omstillingsarbeidetmedoppfølgingi møtei mai. Hovedutvalgslederneog representanter for arbeidstakerorganisasjonene er invitert som deltakere. Veksti folketallet,aktivitetsøkningog fraværav tiltak av meromfattendekaraktér, bidrartil at styringsgruppenstøterpåutfordringeri realiseringenav kommunestyrets vedtak.spesielthengeromsorgsområdet igjen medtankepåvarige,holdbaretiltak. Investeringer Merverdiavgiftfra investeringerog forskyvningerav investeringsbevilgninger Merverdiavgiftenfra investeringerføressominntekti driftsbudsjettet.i budsjetteter det lagt opptil at denneinntektentilbakeførestil investeringsbudsjett et for finansieringav prosjektene. Investeringsnivåeter ogsåi år noelavereennforutsatti budsjett,og merverdirefusjonen fra investeringvil bli lavereennbudsjett. I 2012ble detforskjøvetbudsjettmidlerpåfrognersykehjem(61mill kr.) og Heiahallen(10 mill kr.) til 2013.Dettepåbakgrunnav utsettelseav låneopptakog laveremva.refusjon.beløpeneknyttet segtil mangeprosjektermedmindrebeløp,men Tertialrapport 2013

58 ble teknisklagt pådestørstebevilgningene.prosjekteneharsammebevilgningsom vedtatt i handlingsprogrammene, menbudsjettbevilgningeneblir skjøveti tid. For å hasikreretall for fremdrifteni investeringsprosjekteneavventerrådmannenmedå gjørejusteringertil 2. tertial. Rapporteringen av investeringsprosjektene. Oversiktoverdestørsteinvesteringsprosjektene ligger vedlagt(vedlegg1) Heiahallen Dengamlehallen/gymslaener nårevetog deter riggetfor graving.fundamentog grunnarbeiderer påbegynt.ferdigstillelseer noeforsinketog er beregnetil nyåret2014. Nytt sykehjem Tilbudskonferansenhovedentrepriser avholdt det ble innvilget fristforlengelsetil 26/04.Forslagen er utstilt i Servicetorgetog kåringav vinnerer antattinnenuke23. Utarbeidelseav kravspekkfor velferdsteknologipågårparalleltmed denneprosessen.det er ogsåavholdtanbudskonkurransepåsaneringav avløpsanlegg og riving. Ny Heggskole Forprosjektetble vedtattmedny kostnadsrammei Kommunestyret i april. Riveentreprisener lagt ut og rivning forventesgjennomførtnårskolentar sommerferie. Hovedentreprisenleggesut i mai medinnleveringi juni medplanlagtoppstarti oktober. Skolener planlagtferdigstilt i mai 2015medinnflytting til skolestartsammeår Tertialrapport 2013

59 Vedlegg1: Tabell med statusfor de størsteinvesteringsprosjektenesomer i gangi 2013 Prosje kt Bevilge t tom 2013 Bevilgn. Ut ov er 2013 Sum bevilget Brukt Prognose Utføre s Fullf.gr. % Hva som gjøre s Kommentarer Bygg Stoppenkulturskole OmbyggingavtidligereStoppenungdomskoletil kulturskole Gjenstårnoeinnkjøpavinstrumenterogutstyr. Returpunkt for avfall, skolerog Miljøstasjonerfor avfall påskolerogbarnehager Arbeideneerfullført barnehager SD-anlegg Instaleresentraldriftsstyringpåbygg. Konkurransegrunnlaget erforsinketogerplanlagt ferdigi løpetav2013. Arbeidenemå gjennomføresi skolenesskoleferie ogerplanlagti2014. ENØK-tiltakiht utredning DiverseENØK-tiltakpåbygg PlanleggingavvidereENØK-tiltakerunderutarbeidelse. Arbeidetvidereføresi perioden Energimerking avstørrekommunale Energimerkingavbyggover1000m2 Arbeideterferdig. Arbeidetharblitt billigereennantatt. bygg Heggskole Ny Heggskole Tilbudsgrunnlagfor totalentreprisesendesut i maimedsvarfristultimo juni. Riving gammel skole sommer Oppstartutførelseplanlagttil okt. 2013med ferdigstillelsetil skolestart2015. Oddeval skole,vent.anlegg Nytt ventilasjonsanlegg Ikkepåbegynt. Prosjekteringutføresi Heiahallen Byggingavny idrettshall for Heiaskole Oppstartharblitt forsinket grunnet klageogpolitisk behandlingavplassering. Oppstartprimo mai. Forventetferdigstillelsevil bli utsatti forhold til opprinnelig plan. Liertun sykehjem, opprustingav uteområde Opprustingavuteområde Arbeideneblefullført i desember2012. Innkjøpogplasseringav11stkutebenkerblir utført våren2013. Liertunsykehjem, renoveringfasader Renoveringavfasaderogbalkonger, samt energireduserende Forslagtil utbedringstiltak erunderutarbeidelse. tiltak. Nytt sykehjem Byggenytt sykehjemtil erstatningfor Frogner sykehjem Arkitektkonkurransepågår. Deterantattkåringavvinner likeetterlierdagene. Utarbeidelseav kravspesi fikasjonfor velferdsteknologipågårparalelt medarkitektkonkurransen. Anbudpå rivinghar frist30.april. Kravspesi fikasjonfor sykehjemi Oslo kommunelegestil grunnfor prosjektering. Områdereguleringsplaner ikke vedtattogavklaring avbygningsverner meget sentralt for utnyttelseavtomt ogligger påkritiskfristi framdrift. Medhensyn til ale nødvendige prosesserertrolig antattferdigstillelsesdatosattfor tidlig. Opprusting avuteområdepå Opprustingavuteområde Ikkepåbegynt. Hennummarka skole ogbarnehage Heia skole, ekstrati ltak ifbmbrann Oppgraderingifm gjenoppbyggingetter brann Arbeideneerpågårogutføresparalelt medutbedringeneetterbrannen. Avfall Sylling fyllplass Etableringavetnaturbasertrensesystem Prosjektetharblitt sattpå"vent" pågrunnavkapasi tetsproblemerinternti organisasjonen. Prosjektetblir derfor forsinketi forhold til detsomharvært signalisert tidligere Tertialrapport 2013

60 Prosje kt Bevil get Bevilgn. Ut Sum tom 2013 ov er 2013 bevilge t Brukt Prognose Utføres Fullf.gr. % Hva som gjøre s Kommentarer Vann ogavløp SaneringLierbyen Saneringeninnebæreroppgraderingavkommunale vann- og avløpsledninger Espedal området Saneringavkommunale vann- ogavløpsledninger Ikke påbegynt. Etappe2B startethøsten2011. Samtidigble detlagt framenmeldingi FSsompåpekerat prosjekteterunderfinansiert. Dethari tilleggvært problemermedgrunnforhold ogdetharblitt størremengderennantatti konkurransegrunnlaget. Deterogsåvalgt åsanereenkelteområder somopprinnelig ikkevarmedi tilbudsgrunnlaget. Ut frafaglige vurderinger avkvalitetog driftsikkerhetsamt hensynet til Lierelvahardetvært funnet hensiktsmessigågjennomførede utvidedetiltakenei denneentreprisen. Detervalgt å finansieredettemedmidler frahovedplan vannogavløp somikke erprioriterttil konkretetiltak. Prosjektetblir sluttført i løpetavførste halvdelav2013. Forbruk måseesi sammenhengmed prosjekt9311. Deterflere refusjoner somikke ertilbakebetal t. Tronstad, renseanleggogsanering Nytt renseanlegg ogsaneringavledningsnett Forprosjekterferdig. Detaljprosjekteringpåbegynnes. SaneringReistadlia Saneringavkommunale vann- ogavløpsledninger Forprosjektergjennomført. Avklaringer omkringgrunneiendommer ogveispørsmåler gjennomført.prosjekteringstarteri juni / juli. OppgraderingLinnes kloakkrenseanlegg Renoveringogoppgraderingavarbeidsforhold Førsteetappemedflyttingavpolimer-anleggognytt systemfor slamhåndteringergjennomført. I temaplanenbleoppgraderingenbudsjettertmed20mill kr. Deterhittil bevilget 15mill kr. Forholdetmårettesi nestehandlingsprogram. Sylling renseanlegg, oppgradering Nyetterpoleringsløsningogoppgraderingavrenseanlegget. Deterbygget einy spredegrøft, mengrus-/jordmassen ertettereenntidligereforutsatt. På bakgrunnavendredeforutsetninger gjøresenny vurderingavavløpssystemetforsylling og Tronstad. Ny inntakssil erinstalert. Midlertidigetiltaki forhold til lukt ergjennomført. Sjåstadrenseanlegg, oppgradering Oppgraderingavrenseanlegg Ikke påbegynt. Vannledning Sylling - Tronstad Styrke vannforsyningeni Gunnerudveien Forprosjektgjennomført. Prosjekteterplanlagt åinngåi entreprisenmed Tronstadprosjektet. Lierkroa/ Husebysletta Tilknytningavnyeabonnenter. Prosjektetplanleggesoggjennomføressammen med Reistadlia Vei / trafikksikkerhet Eikseterveien Utbedring Utbedringavveien- sprengingogopparbeidelseav Arbeideterplanlagt ferdig sommer 2013.Detblir overskridelseri forhold til bevilgning. parkeringsplasser. Nytt bekkeløpogferist. Overskridelsevil bli finansiertmedmidler fraprosjektåmotveien. UtbedringÅmotveien Oppgraderingogforsterkning Arbeideterferdig. Overskuddoverførestil prosj. 9233, Eikseterveien. VeiomleggingKjenner Omleggingavveinett ogstengingav2 utkjørslermot FV Tverrveiutentoppdekkeerbygget. Dren, snuplassog2 kryssgjenstår. Ferdigstillesi UtbedringS.EggeveiogBaneveien Oppgraderingogforsterkning Arbeidetpågår. Gatebrukspl anlierbyen Ny gateutformingi Lierbyen Arbeidetutføresi etterkant avva-saneringen. Myeavarbeideterutført, menforeløpig inngår kostnadenei VA prosjektet. Disseblir overført vedendelig avregningnår prosjektetersluttført. Jensvolveien, senkingavundergang SenkingavundergangunderE-18 Ikke påbegynt Gml. Jensvollvei / atkomststoppen Ny atkomsttil Stoppenskole Ikke påbegynt Tertialrapport 2013

61 Vedlegg2: Statusfor tjenesteområdenesfokusområder og mål Mål og Tiltaksplan Samfunn Tabellenvisermål og tiltak på samfunnsområdetsomgjelderhelekommuneorganisasjonen. Miljøkommunen Lier Mål: Effektenavmiljøtiltak skalmåles, dokumenteresog rapporteres Tiltak : Lier kommunebruker rapporteringsmoduleni Miljøfy rtårn somverktøyfor åmåle miljøinnsatseni kommunens tjenesteproduksjon Klima og energi Status I rute. Virksomheteneharhattfrist til å rapportereinnen 1. april. Tall for 2012leggesfram for Miljøutvalgeti juni. Status Mål: Redusereutslippav klimagasserfra stasjonæreog mobilekilder i egen virksomhet Stimulereinnbyggereog næringsliv til energi- og klimainnsats Tiltak : Implementeremobilitets- og kjøretøystrategii kommunens organisasjon Klima- og energiforum/partnerskap mednæringslivetom utvikling av energi- og klimaeffektivetjenester og produkter Igangsatt. Vil bli gjennomførti løpetav året. I rute.ønsketom å etablereet energi- og klimaforumblepresentertog fikk positiv respons påmøtemedlier Næringsforening i mars. Spørreundersøkelseersendtbedrifteri kommunen for å undersøkeom deter interessefor tiltaket. På bakgrunnav tilbakemelding fra undersøkelsenvil detbli vurdertopprettetet klima- og energiforum i løpetav høsten2013. Implementeringav BREEAM som kvalitets- og styringsverktøypånye Heggskoleog nytt sykehjem I rute.nye Heggskole- BREEAM er ivaretatti forprosjektet.dettevil bli videreførtnåsom prosjektetleggesut somtotalentreprise.nytt sykehjem- BREEAM er ivaretatti prekvalifiseringav arkitektfirma.dettevil bli videreførti arkitektkonkurransensom gjennomføresframtil juni Tertialrapport 2013

62 Bedre folkehelse Status Mål: Lier kommuneskalleggetil rettefor flere leveårmedgodhelsei befolkningenog å reduseresosiale helseforskjeller. Tiltak : Konsekvenserfor folkehelsaskal vurderesi kommunaleplanerog beslutningsprosesser Kommunenskalinviterefrivillige organisasjonerog kommersielle aktørertil samarbeidom å fremme folkehelsa Kommunenskaletablereen frisklivssentralsomgir hjelp til å kommei gangmedmerfysisk aktivitet,et sunnerekosthold, røykesluttog/ellerredusert alkoholkonsum Kommunenskalhasærligfokuspå deviktigstefaktorenefor folkehelsa: oppvekst,utdanningog arbeid I rute. Folkehelsesomtemaer belyst for alle virksomhetsledere. Igangsatt.Folkehelse-koordinatorenharværti dialogmedfrivillige organisasjonerog kommersielleaktørermht.samarbeidom å fremmefolkehelsa.det samarbeidestett med frivillige organisasjonerom flere folkehelsearrangementer i løpetav sommeren. Igangsatt.En arbeidsgruppeer i gangmed planleggingen,bl.a.medå konkretisereinnhold og drift av sentralen. Igangsatt.Kartleggingav pågåendekommunalt folkehelsearbeid er i gang.resultatetleggesfrem i enfolkehelsemeldinghøsten2013. Dialog medsamtligevideregåendeskoleri Lier vedrørend eleversomfaller fra. Det er opprettet praksisplasser for ungdomi flere av de kommunalevirksomhetene. Kommunenharpublisertinformasjonom folkehelsepåsinehjemmesider,detbl.a. utarbeidet - /Helse/ Tertialrapport 2013

63 Åpen, verdidrevet og samfunnsansvarlig kommuneorganisasjon Mål: Etablertenetiskstandardfor kommunensvirkeområder. Sikretåpenhetog tilgjengelighet knyttet til ivaretakelsenav kommunen samfunnsmandat, tjenestetilbudog regelforvaltning. Tiltak : Videreførerefleksjoni kommuneorganisasjonen og folkevalgteorganerbasertpå etikkplakatenog deetiske retningslinjene. Bidra aktivt til utarbeidelsenav en antikorrupsjonshåndbok for kommunesektorengjennom medlemskapet i Transparency InternationalNorgeog prosjektdeltakelse. Videreutvikleog benytte tilgjengeligeformidlingskanalersom sosialemedia,hjemmesiderog direktedialogmedinnbyggereog næringsdrivendefor å forsterke innsikt i og åpenhetrundt forvaltningen. Gjennomføresi kommunensorganisasjon løpende. Lier kommuneharbidratttil utarbeidelseav en håndbokom etikk for kommunesektoren(ks, TransparencyInternational) Gjennomført Tertialrapport 2013

64 Mål og Tiltaksplan Skole Lesing Status Mål Lierskolenskalleggetil rettefor at eleveneblir gode funksjonellelesere Alle skoleneskalskåreoverlandsgjennomsnittet på nasjonaleprøveri lesingfor 5., 8., og 9.trinn. Gjennomsnittetfor Lier kommuneskalværepånivå medde3 bestekommunenei Buskerudog i kommunegruppe13. I rute Alle skolenefølgeropp leseplanen Skolenesresultaterpånasjonale prøverleggesfrem til politisk behandlingdesember/januar Tiltak: Kompetanseheving for bl.a.lesespesialisterog nytilsattelærere Lesenettverkfor lesespesialister Systematiskoppfølgingav resultatenepånasjonale prøveri lesing Fysisk aktivitet Status Mål Tiltak Lierskolenskaltilby alle barndagligfysiskaktivitet Kroppsøvingstimer Tilbud i SFO Ulike aktiviteteri løpetav skoledagen Timeplanfestetfysiskaktivitet på5-7.trinn Deltai «Aktiv påskolevei» I rute Fysiskaktivitet følgesopputepå skolenemedulike tiltak og kampanjer. Sylling og Oddevallstarteropp sitt prøveprosjekt«livslang bevegelsesglede» Digitale ferdigheter Mål: Tiltak: Elevenei lierskolenpraktiserergodtnettvettogbruker digitaleverktøyhensiktsmessigfor å øke læringsutbyttet. Videreførerdigital handlingsplanog nettverkfor systemansvarlige Videreutviklingav onenoteprosjektene Status I rute Det er gjennomførten kartleggingsprøvei digitale ferdigheterpå4. trinn. Oppsummeringav kartleggingsprøvenleggesfrem i 2. tertial Tertialrapport 2013

65 Klasseledelse Status Mål Tiltak Lærernei lierskolenskalværefaglig kvalifiserte,ha goderelasjonerog høye forventningertil sineelever. Elevenei lierskolenskaløkelæringsutbyttetvedatde gis tydeligelæringsmålog spesifikkvurderingi et trygt og læringsfremmedemiljø. Videreførearbeidmedklasseledelseog skolevandring Deltagelsei kvalitetsarbeid«vurderingfor læring», i regi av kunnskapsdepartementet. I rute Utdanningsdirektoratets Elevundersøkelsen i 2013er flyttet til høsten(permanent) Vi vil rapporterepåskolenes resultateri februar. Lier samarbeidermedhurumog Røykenom vurderingfor læring. Det er engasjertenfelles prosjektlederi 50 % stilling- Lier er vertskommune. Arbeidetutepåskolenevil foregåi skoleåret2013/2014 Ungdomstrinnet Status Mål Tiltak Elevenepåungdomstrinnetskalmøteenskolehverdag somgir økt mestring. Innføringav valgfag InnføringavNy GIV Fokuspåvurderingfor læring Fokuspåklasseledelse NyGiv satsingen (overgangsprosjektet) skjerpå alle ungdomsskolene. I Lier er dettotalt 17 eleveridentifisert somny Giv elever.skolene brukermellom5 og 7 timer pr ukepåarbeidmed grunnleggendeferdigheter organisertpåulike måter. Erfaringenesålangter motiverte eleverog læreresamtfornøyde foreldre.li er kommunehar nylig gjennomførtet møtemed skoleledere,rådgivere,nygivlærerefra Lier og representanter fra Videregåendeskoleri Lier. I tillegg møtterepresentanter fra Fylkeskommunen.Agendafor møtetvar erfaringeri Lier så langt,hvordanfå til tett samarbeidmeddevideregående skolenefor å øke gjennomføringsprosenten for Liers eleverog hvordanfå organisertforseringav fag på 10.trinn.Erfaringenefra dette møtetbrukesinn i tenkningen for NyGiv skoleåret og videreinn i GNIST arbeidet Tertialrapport 2013

66 fra skoleåret Samfunnsmål Valgfager innført påalle skoler for 8.trinn.Frahøsten2013vil detværevalgfagfor 8. og 9.trinn.Det er foreløpiglagt fram 7 nye valgfag(levende kulturarv, trenderog forbruk, naturog miljø, demokratii praksis,medverdasommål, trafikk), disseharværtutepå høringog pr dagsdatoer det ennåikke behandletferdig om alle disseblir stående.skolene er i gangmedå avgjørehvilke avdissesomskaltilbys elevene. Her er lærerneskompetanse, interesserog antallelever avgjørendefor hvasomblir aktuelt. Status Mål Tiltak Bevisstgjøreelever,lærereog foreldregjennomøkt fokuspåmiljø og helse. Alle barneskolerblir Regnmakerskoler. Deltai Aktiv påskolevei. Følgeopp Miljøfy rtårnsertifiseringen. I rute Alle barnetrinnsskolener regnmakerskoler. Deskolenesomhartrygge skoleveierjobberaktivt med aktiv påskolevei. Skoleeier Mål: Tiltak: Lier kommuneskalbli enmeraktiv skoleeierog bidra til kvalitetsutvikling.målet er bedrestyring fra skoleeierfor å bidratil økt læringsutbytte. Barnetrinnetskaldeltai en«pilot» for kvalitetsutviklingav styringsdialogenfra kommunestyret til klasserommet. Status I rute Politikereog skolelederehar gjennomførtførstesamlingmed dosentknut Roald. Det er gjennomførten skoleeieranal yse blant politikere, skoleledereog administrasjonen. I møterundeni april diskuterer og besluttertjenesteutvalget veienvidere/hjemmeleksenfør nestesamlingi oktober Tertialrapport 2013

67 Mål og Tiltaksplan Barnehage Refleksjon,dokumentasjonog vurdering for kvalitetsutvikling Mål: Denenkeltebarnehag er enlærendeorganisasjon. Tiltak : Denenkeltebarnehageharverktøy og rutinerfor systematiskvurderingog refleksjon.4 barnehager deltari barnehagevandring. Tidlig innsatsmed vekt på språk og sosialkompetanse Mål: Hver enkeltbarnehageharkompetansetil å setteinn nødvendigetiltak for barnog familier medbehovfor hjelp og støtte. Tiltak : Fortsettekompetansehevinginnenspråkog adferd. Barnehagepersonale somkommeri kontaktmed risikoutsattebarn,skalfå økt kompetanseom tverrfagligsamarbeid. Hevekompetansenav ansattefor tidlig å kunneseog hjelpebarnsomlevermedpsykisk syke og/eller rusavhengigeforeldre.kompetansehevingi regi av Borgestadklinikken. Status I rute Barnehagenesomhardeltatti pilot påbarnehagevandringskal leggefrem sineerfaringerpå styrersamlingen mai. Status Kompetansehevingog veiledningvidereførespåtema språkog adferdtil barnehagene. Borgestadklinikkenhartilbudt og gjennomført kompetansehevingtil alle barnehager,skolerog hjelpetjenesteri tematikkrundt «Barni rusfamilier tidlig intervensjon». Telemarksforskninghar gjennomførtfølgeforskningpå vårt arbeid. Rapportenleggesfrem politisk nårdenforeligger. Pedagogiskledelse Mål: Alle pedagogiskeledereharkompetansepåhvasom er viktig for godledelseav enavdeling Tiltak : Utvikling av pedagogiskeledelsegjennomkursog fagdager. Status Gjennomførtkompetanseheving av pedagogeri foreldresamarbeidet denvanskelige samtalenog åbli tryggerepåå handlevedbekymring Tertialrapport 2013

68 Mål og Tiltaksplan Omsorg Hjemmetjenestene Mål: Ha redusertinnleggelseri spesialisthelsetjenesten med15 % Ha ivaretattalle utskrivningsklarepasientersomhar behovfor kommunalehelse- og omsorgstjenester i hjemmet Brukertilfredshetoverlandsgjennomsnittet Tiltak : Tilstrekkeligog riktig fagkompetanseog tjenesterfor å kunneivaretanye og endredebehovfor kommunalehelse- og omsorgstjenester Forebyggingi alle ledd medsærligfokuspå ernæring Videreutvikleambulantteami samarbeidmed Rehabiliteringsvirksomheten Oversiktoverutskrivningsklarepasienterfra Vestre Viken HF Kontroll overkommunensmedfinansieringav spesialisthelsetjenesten Utprøvingav bruk av velferdsteknologi Status Målet er ikke nådd i stedetfor enreduksjonhardetværten økningi innleggelser. Årsaken er i hovedsakat mangeav brukerneer dårlige.det er høy oppmerksommot åtrygge hjemmetjenestenpåderes vurderingeri samarbeidmed lege. I 1. tertialer det7 døgn utskrivningsklarepasienterhar måtteværepåsykehuset.ca. 55 % av desomer skrevetut, har entenfått bistandfra hjemmetjenesteneller ikkehatt behovfor kommunaletjenester. Det er sålangtikke gjennomført brukerundersøkelse i 2013den gjennomføresmot sluttenav året. Våremedarbeiderehargod kompetanseog dennebygges viderei samarbeidmedsykehus i omegnskommunene. Statusog hvasomskalha oppmerksomhet i 2013er orientertom i melding13 til tjenesteutvalgetsmøtei februar. Hjemmetjenestenog rehabiliteringsvirksomheten samarbeiderom hverdagsrehabilitering Månedligoversiktleggesfrem for tjenesteutvalget til orientering. Prosjekter startetoppi Bratromveien Tertialrapport 2013

69 Rehabiliteringsvirksomheten Status Mål: Tiltak : Ha redusertinnleggelseri spesialisthelsetjenesten med15 % Ha ivaretattalle utskrivningsklarepasientermed behovfor kommunalrehabilitering Brukertilfredshetoverlandsgjennomsnittet. Forebyggendetiltak i form av veiledning/opptrening/ rehabiliteringog tilretteleggingi barnehage/skole/hjem Videreutvikleambulantteami samarbeidmed hjemmetjenesten Samordningav tjenestenefra kommunale fysioterapeuterog defysioterapeutenekommunen hardriftsavtalemed I rutevedutgangenav mars Klarer å ta inn fra sykehusetdem somanbefalestil rehabilitering. Det er sålangtikke gjennomført brukerundersøkelse i 2013 den gjennomføresmot sluttenav året. Hjemmetjenesten og rehabiliteringsvirksomheten samarbeiderom hverdagsrehabilitering Det gjennomføresjevnligemøter medrepresentanter for de privatpraktiserende fysioterapeuter. Habiliteringsvirksomheten Status Mål: Tiltak : Hagitt ethelhetligogfleksibelttjenestetilbudi tett samarbeidmedfamilie/nettverk,slik at brukerne/pårørender merfornøyd enn landsgjennomsnittet Ha bidratttil bedrehelsefor sosialtutsattegrupper gjennomå bringeviderearbeideti prosjektfrisk Fritid inn i detøvrigefolkehelsearbeideti kommunen Ha bedretsamhandlingenmeddeøvrige hjelpetjenestenefor barnog unge Sikrebolig og arbeid/aktivitetfor brukerne Bidra til utvikling av FriluftscampEiksetra Det er sålangtikke gjennomført brukerundersøkelse i 2013 den gjennomføresmot sluttenav året. Prosjektfrisk Fritid er godt implementerti egenvirksomhet og i samarbeidmed folkehelsekoordinator.det er søktmidler til å innlemme gruppeni eneventuell frisklivssentral. Det foreliggerenrapportsom visergodmåloppnåelsei samhandlingenmeddeøvrige hjelpetjenestene. Etablertfastnettverkbarnog unge fritid Tertialrapport 2013

70 Psykisk helse Status Mål: Tiltak : Hagitt tjenesterslik at brukersegneressurser ivaretasog videreutviklesmedbrukertilfredshetover landsgjennomsnittet Forebyggeog lindre psykiskelidelserfor unge18-25 år Prosjektmedhelseforetaketog MentalHelseom en enhetlighelsetjeneste Dreieog styrke innsatsmot ungemellom18-25 år. Ta i bruk FACT-metodeni samarbeidhelseforetaket og Drammenkommune Bofellesskapenefor funksjonshemmede Det er sålangtikke gjennomført brukerundersøkelse i 2013 den gjennomføresmot sluttenav året.imidlertid er detstarteten prosessmedmerklient OrientertResultatstyring (KOR), for å kunneevalueretjenesten sammenmedbrukerne Virksomhetensamarbeidermed helsetjenesten, barneverntjenestenog NAV om tilbud til deunge. Samarbeidermed DistriktsPsykiatrisk Senter (DPS)i prosjektet«en enhetlig helsetjeneste» Arbeideter startetoppmeden 60 % stilling fra virksomheten. Dennemetodikkenskalovertid videreførestil deøvrige kommunenei Dramensområdet. Status Mål: Hagitt et helhetligog fleksibelttjenestetilbudi tett samarbeidmedfamilie/nettverk,slik at brukerne/pårørender merfornøyd enn landsgjennomsnittet Ha bidratttil å gi et tilrettelagtarbeids- /aktivitetstilbuduavhengigav funksjonsnivå,til de somfaller utenforordinærearbeidsmarkedet. Det er sålangtikke gjennomført brukerundersøkelse i 2013 den gjennomføresmot sluttenav året. Bidrar gjennomregelmessige møtermellompårørendeog kontaktpersoner.fokuspåøkt kompetanseog fagutvikling. Tiltak : Bidra til å gjennomførefusjonenmellom arbeidssenteret og Lier ASVO AS I samarbeidmedandrevirksomheterta i bruk velferdsteknologi Planleggerfor endringersom leddi fusjonsplanene. Opprinneligskulleenav boligeneknyttet til ØvreLier bofellesdeltattsammenmed Bratromveien11.Imidlertid gjennomførespilotprosjektet kun i Bratromveien Tertialrapport 2013

71 Bofellesskapenefor demente,bratromvn.7/9-11 og Frogner Mål: Ha gitt brukerneengodhverdagsomer tilpasset deresbehovfor bistand/veiledning,slik at beboereog pårørend er merfornøyd ennlandsgjennomsnit tet Ha økt nærværsfaktorentil 90 % Tiltak : Gi beboerneog pårørendeinformasjonom kommunenstjenestergenerelt,og i forhold til virksomhetenspesielt Samarbeidemedarbeidslivssenteret Sikrebeboereog effektiviserearbeidsmetodenemed brukav velferdsteknologi Institusjon Status Det er sålangtikke gjennomført brukerundersøkelse i 2013 den gjennomføresmot sluttenav året. Nærværsfaktoreni 2012var 85,4.I resultatavtalenmed virksomhetslederharrådmannen redusertambisjonennoeog satt et mål om 88 % nærvær.i første kvartal2013var den82,7(1. kv.2012:85,4)virksomheten samarbeidertett medhrenhetenog Arbeidslivsenteret om tiltak En av sykepleiernei virksomhetenbruker20 % fagutviklingsarbeidmedspesiell oppmerksomhetmot ernæringsjournalog deter etablertgoderutinerfor samarbeidmedpårørende. Somvist ovenforsamarbeides detmedarbeidslivssenteret. Pilotprosjektet«Digitalt natttilsyn» i samarbeidmedarena Helseinnovasjoner startet. Status Mål: Ha redusertinnleggelseri spesialisthelsetjenesten med15 % Ha ivaretattalle utskrivningsklarepasientersomhar behovfor kommunalehelse- og omsorgstjenester i institusjon Brukertilfredshetoverlandsgjennomsnittet Liertun og Frogneri rute, Nøstehagenoeunder. I rute.institusjoneneklarerå ta imot fra sykehuset.tidvis må plasservedlindrendeenhet benyttesogsåtil personersom ikke trengerlindrende behandling,og tidvis benyttes badpåliertun til kortere opphold,menogså rammeavtalenfor kjøp av plasserer benyttet. Det er sålangtikke gjennomført brukerundersøkelse i 2013 den gjennomføresmot sluttenav året Tertialrapport 2013

72 Tiltak : Tilstrekkeligog riktig fagkompetansefor å kunne ivaretanye og endredebehov Ta imot utskrivningsklarepasientersomer i behov avinstitusjonsopphold Seniorsenter Tilpasseog ivaretaøkt behovfor helse- og omsorgstjenester i institusjon Ha særligfokusog tiltak i forhold til ernæring. Våremedarbeiderehargod kompetanseog dennebygges viderei samarbeidmedsykehus i omegnskommunene. Seover. Statusog hvasomskalha oppmerksomhet i 2013er orientertom i melding13 til tjenesteutvalgetsmøtei februar. Status Mål: Tiltak: Videreutvikleseniorsentrenefor å reduserebehovfor hjemmehjelpog institusjonsplasser Aktiv markedsføringav seniorsentrene Vi får stadigflere bruker,og flere aktiviteter Tertialrapport 2013

73 Mål og tiltaksplan Helse/sosial/barnevern Barneverntjenesten Mål: Forebyggefremfor å reparere Verdienetrygghet,trivsel og respektligger til grunn for utvikling avtjenestene Ha videreførtsamhandlingenmeddeøvrige hjelpetjenestenefor barnog unge Tiltak : Samordningav hjelpetjenestenefor barnog unge Fellesholdningerog verdierinternti barneverntjenesten Videreutviklingav metodebruki endringsarbeidet Bedreutnytting av egenfagkompetansevedselvå følgeoppbarn/ungdomi stedetfor kjøp av oppfølging Kurs/veiledningsgrupper rettetmot foreldre Status Målet om å forebyggefremfor å reparerenåsgjennomden såkaltelier modellenderdefire hjelpetjenestenefor barnog ungesamarbeiderfor å setteinn tiltak såtidlig sommulig. Hvorvidt brukere/pårørendegir uttrykk for at den fastsatte verdienligger til grunnfor utvikling av tjenestenvil først kunnemålesvedneste brukerundersøkelse, høsten Detforeliggerenrapportsom visergodmåloppnåelsei samhandlingenmeddeøvrige hjelpetjenestene. Samordningenav hjemtjenesten videreføres. Det er i storgradetablertfelles holdningerog verdierinternti barneverntjenesten,samtat metodebrukeni endringsarbeidet videreutvikles. Det er oppnåddredusertbruk av konsulenttjenester. Kurs/veiledningsgrupper rettet mot foreldreer satti system Tertialrapport 2013

74 NAV sosialtjenesten Mål: Ha redusertdengjennomsnittligestønadsperioden Hagitt brukernemulighettil å byggekompetanseog bli selvhjulpne Ha bidratttil å sikregodekår for barnog unge,og sikreat ingenbarner fattige Habidratttil å oppfylle målenei Boligsosial- og Rusmiddelpolitiskhandlingsplan Hafått ungdomtilbaketil aktivitet,tiltak eller utdanning Tiltak : Etablereflere tiltaksplasseri privat og offentlig sektor OppretteegetungdomsteamvedNAV Lier Videreutviklekvalifiseringsprogrammet slik at deltakerekanavklaresmot arbeid,aktivitet evt. varigetrygdeytelser Utnytte Husbankensmuligheterfor startlån Bidra til planleggingav boligtiltak for demmedrus og psykiskevansker Utvikle et tetteresamarbeidmedlokalt næringsliv Helsetjenesten Status Dengjennomsnittlige stønadsperiodeni åretstre første månederer i gjennomsnitt redusertmed9,7% sammenlignetmedsamme periodei fjor. Antall mottakeremedsosialhjelp somhovedinntekter økt med1, sammenlignetmedsamme periodei fjor, mener redusert med14 % desiste12 måneder. Antall stønadsmottakeremed barnog medsosialstønadsom hovedinntektskild er gåttnoe nedi 1. tertial, sammenlignet medsammeperiodei fjor, (fra 36 til 32). Målet i Boligsosial- og Rusmiddelpolitisk handlingsplan,måsesovertid. Det er sålangtetablert7 tiltaksplasserfor arbeidsledig ungdomi kommunale virksomheter. Egetungdomsteamer opprettet. I 2012ble detutbetaltvel 28 mill. i Startlåntil 29 personer (detilsvarendetall for 2011var 29/18mill.). Det foreliggerikke tall for Ha bidratti prosjekttil Blå Kors medå planleggederes boligtiltak. I samarbeidmedli ertoppenog Magasinet, arrangeresbutikk kursmed5 ungdomfra Lier. Er i dialogmedkiwi om tilsvarende. Status Mål: Hasikretgodetjenestertil psykisk syke barnog unge Ha videreførtsamhandlingmeddeøvrige hjelpetjenestenefor barnog unge Ha gitt like tilbud for ulike grupperav befolkningeni forhold til standarderi Helsetjenesten Detforeliggerenrapportsom visergodmåloppnåelsei samhandlingenmeddeøvrige hjelpetjenestene Tertialrapport 2013

75 Tiltak : Sikrerutinerfor saksbehandlingog tilbud til unge medpsykiskeproblemer Utvikle metoderfor tidlig å fangeoppbarnog unge somkanutvikle psykiskeproblemer Sikrenye rutineroverfornyfødt og deresmødreved åfå tidligeremeldingerfra helseforetaketgjennom helsenettet. Voksenopplæring Rutinenesikresgjennom Liermodellen. Elektroniskmeldingsutveksling medhelseforetaketer forberedt og skaletterplanenstarteoppi 2. tertial. Status Mål: Bidra til at fl yktningenekommerut i arbeidgjennom undervisningog holdningsarbeid. Gi spesialundervisningavenslik kvalitet at opplæringener individuell, målrettetog tidsbegrenset Tilby grunnopplæringi norskog samfunnskunnskap av enslik kvalitet at minst90 % av demsom fullfører opplæringen,skalgåopptil og bestå norskprøve2 og 3 før deavslutteropplæringen Fåønsketsynergieffekt(kvalitet og kostnad)i samlokaliseringmedkulturskolen Utvide samarbeidetmedhøvik skolei forhold til velkomstklassene I 2012var andelenav flyktningerom gikk overi arbeideller utdanningdirekte etteravsluttet introduksjonsprogram38 % (landsgjennomsnitt47 %) Det foreliggerikke tall for Spesialundervisningis til de somvurdereså haet læringspotensial.vedlikeholdav læringenkangis viderei den enkeltesbolig. Resultatenefra norskog samfunnskunnskapvil førstvære klar i forbindelsemed årsrapporten. Voksenopplæringenog Kulturskolehari oppstarten samarbeidetom resertifisering sommiljøfyrtårn.utvekslerogså kurs,opplæringog underholdningpå Tiltak : Utvide samarbeidetmedkulturskolenog Høvik skole,velkomstklassen Styrke samarbeidetmedprogramrådgivernei NAV gjennomå opprettekontorplassfor demi voksenopplæringens lokaler,samtå avholde fellesmøtermellomprogramrådgiverne og lærenei introduksjonsprogrammet for å diskutereinnholdeti programtiden. arrangementer. Minst 75 % av deltakernei introduksjonsprogrammet Planlagtsamarbeidsmøtermed skali løpetavdeto årenedeer i program,haværti Høvik skoleknyttet kontaktmedarbeidslivetog deltattpåundervisningen velkomstklassene. i arbeidslivskunskap. Samarbeidemedbolig og arbeidsstedom vedlikehold av lærteferdigheter,gjennomå deltapå ansvarsgruppemøter, tilby opplæringtil medarbeiderei boligene,og avholdemøtermed boligene3-4 gangerperår. Sørgefor fellesmøterog faglig utvikling sammen medhøvik skolenårdetgjelderopplæringenfor nyankomneinnvandrere Tertialrapport 2013

76 Mål og Tiltaksplan Kultur Tilbud til barn og unge Status Mål: Gi alle barnog ungetilbud om varierteog aktuelle kulturaktiviteter Gi kulturtilbud til barnog ungederdebor,og sålangt deter mulig umiddelbartetterskoletid Gi flere tilbud påtversav kulturvirksomhetenepåvåre arenaer Gi flere samtidigetilbud til barnog ungepåfelles kulturarenaer Ok OK Ingennye Ingennye Tiltak : Videreutvikleetterskoletid-tilbudeneHøvik og Sylling fritid EtablereGrønnkafepåTranby Etablerenye tilbud ogarrangementervia Lier musikkverksted. Tilpassebiblioteketsåpningstidertil barnsog unges behovfor enkulturarenaog enmøteplassetter skoletid Etablereet fasttilbud om bruk og utlånav dataspilli biblioteket Vurderenye tilbud til funksjonshemmedeog innvandrerbarn,medøkt fokuspåjenter,i Kulturskolen Vurdereopprettelseav musikkbinger/øvingscontainere påsylling, Tranby og Høvik for å gi frivillige mulighetfor øvingsarenaer Prøveut ulike samarbeidsformermellom virksomhetene,for eksempelitteraturgrupperi fritidsordningene Mer samordningavkulturskoletilbudogandretilbud fra kulturvirksomhetenepådelokale møteplassene/skolene I rute Gjennomført Gjennomført Ikke påbegynt Fasttilbud er etablertpåtranby bibliotek,ikke påbegynt Lierbyenog Sylling Ikke startetpåennå Dettejobbesdetalltid mednår timeplanenfor nytt skoleår legges,ikke økt fokusetpådette hittil i år Tertialrapport 2013

77 Møteplasser Status Mål: Etablereny kultursalmedscenei Lierbyen Økebrukenav eksisterendearenaerog møteplasser via informasjon,tilretteleggingog egne arrangementer. Kommerikke før i 2015 Ingensærskiltetiltak Tiltak : RusteoppHegggamleskolesomsentraltungdomshusEgensakmålagesfor politisk i Lier avklartambisjonog finansiering Rusteoppdemestbrukteeksisterendekulturlokalene Tilretteleggebiblioteketi Lierbyenbedrefor mer variertbruk,bl.a.stillesoner,spillesoner, arrangementsområdemv. Utvikle Stoppentil et kultursenterfor barnog unge, slik at kulturskolenblir enfellesmøteplassmedstor variasjoni kulturelleaktiviteterog tilbud Utbedringbestiltbådepå Haugestadog Hennummarka Underarbeid:Planleggingpågår, ominnredningi 2. halvår Stoppener tatt i bruk og kulturskolenbrukerteatersalen og foajeofte til konserterog arrangementer.barnog unge somer påforskjellige undervisningstilbudpå kulturskolen,foreldresom venterpåbarnaog eldrebarn somgjør leksermensdeventer påtime skaperenlevendefoajè Tertialrapport 2013

78 Kulturarv Status Mål: Gi aktivstøttetil Lier Bygdetunsomviktig formidlingsinstitusjonog møtestedi Lier Sikreenkeltilgangtil kunnskapom Liershistorie Ta varepåviktige kulturminnerog miljøeri Lier I rute,enkontinuerligprosess (gjelderallemål og tiltak) Tiltak : Videreføretilskuddenetil bygdetunet Inngåtetteresamarbeidmedbygdetunetom utstillinger,undervisningsoppleggog arrangementer. Igangsette1-3 formidlingsoppleggknyttet til kulturminner,bl.a.geocaching Lagetemasiderpåinternettom lokalhistoriskeemner Leggefram og følgeopptemaplanfor brukogvernav kulturminnerog kulturmiljøer Bruketemaerfra Li erskulturarvog kulturminnersom materiale,eller bakgrunn,for årligekunstneriske kulturskoleprosjekter Folkehelse Ikke påbegynt Ikke påbegynt Høsten2013 Kulturskolensvokalensemble deltarunderfeiringenav St.Hallvardi mai. Utvikling av kunstneriskprosjekter satttil høstsemesteret. Status Mål: Flerefolk ut i skogog mark Bedreinformasjontil innbyggerneomfysiskaktivitet og helse Gjørefriluftstilbudenebedrekjent og enklereå bruke. Tiltak : Setteopp10 nye henvisningsskiltog 10 nye informasjonstavler Tilretteleggeflere innbydendeog enkleturveierog anleggpåstederderfolk bor og oppholderseg. Etablere folkehelse-avdeling i biblioteketmed informasjonom treningog helseog om muligheterfor treningog friluftsliv i Lier Utvikle danse- og teatertilbudi Trillebagens(Den kulturellespaserstokkens) kulturmenytil kommunens eldreinnbyggere Underarbeid Underarbeid Ikke påbegynt Det er sendtsøknadtil Kulturdepartementetom midler til åutvikle danse- og teatertilbudi Lier sin DKSSmeny Tertialrapport 2013

79 Mål og tiltaksplan Redusertenergiforbruk Infrastruktur Mål: Bidra til 20 % reduksjoni energiforbruketi forhold til 2007-nivå innen2020. Tiltak : Skifte ut gammeltveilysanlegg Energieffektivenybygg. Driftsoptimaliseringog brukerbevissthet Effektiv arealutnyttelse Vann på avveie Mål: Det totalevannuttaketi samarbeidskommunene (Drammensregionen) skalsomet minimum stabiliserespådagensnivå(2010),slik at befolkningsvekstmøtesmedtilsvarendereduksjoneri lekkasjetapene. Tiltak : Fornye ledningsnetteti henholdtil tiltaksplaneni Temaplanavløp. Implementereog ta i bruk nytt anleggsregister for bedrekartleggingav vannforbruket. Vannmålerdekningpå100% innen2015. Status Hengernoeetter. Prosjektmandater under utarbeidelsemenharingen beskrevenstrategiomfattende og krevendeprosjekt.vi har imidlertid skiftet ut og etablert nytt til led-lys i Lierbyen. Ivaretasi nye Heggskoleog i sykehjemsprosjektet.begge skalbyggesetter passivhusstandardog skalbream sertifiseres. Kontinuerligoppfølging Jobbesmed,senest fortetting/tilpasninger/flytting i Rådhuset.Og nye leidearealer Fosskvartalet. Status Vannforbrukethaddeenpositiv utvikling i 2012noesomserut til å fortsettei 2013 Noeetterslep. Prosjektporteføljener omfattende,fortsattnoe forsinkelser I rute I rute Tertialrapport 2013

80 Langtidsplaner Status Mål: Utarbeidevedlikeholdsplanfor vei innenutgangenav Tiltak : Utarbeideenplansomskalleggestil grunni forbindelsemedhp-arbeidet. Økologiskematvarer Mål: Oppnå12 % forbruk av økologiskematvareri løpetav Tiltak : Arbeidemedleverandørerslik at dekanleverede råvarenevi vil ha. Sykefravær Mål: Reduseresykefraværeti Lier drift med1 % i forhold til Tiltak : FortsettearbeidetmedHelsefremmendearbeidsplan og kjøpenye maskinersomer mindreog lettere. Bil- og maskinpark Mål: Alle biler og maskineri tjenesteområdet skal tilfredsstilleeu-krav om utslippinnen2017. Tiltak : Utskiftingstaktenpåbiler og maskinermåøkes. Gjennomførekursi økokjøringfor alle ansattesom kjørerbil i tjenesten. I rute.er underutarbeidelse. Status Måletfor 2012, 10 %, ble nådd og virksomhetenarbeidermed leverandørene, og er i rutemedå nåmåletfor Arbeidetmedå videreutvikle seniorsentrenei Lierbyenog på Tranby er godti gang.målet om å reduserebehovetfor hjemmehjelpog institusjonsplassmåsesovertid. Status I rute.jobbervideremed helsefremmendearbeidsplassog bevisstgjøringav personalet.ser enpositiv utvikling på sykefraværet. Status Investeringspottentil maskiner og utstyr er sattpåventtil organiseringav Lier Drift er avklart.når dennefrigis, vil utskiftingstaktenøkes.alle nyinnkjøpskaltilfredsstilleeuklasse Tertialrapport 2013

81 Mål og tiltaksplan Plan og samfunn Næringsutvikling i jord og skogbruk Status Mål: Stimuleretil næringsutviklingi landbruketsom ivaretarmangfold,nyskapningog rekruttering Tiltak: Leggetil rettefor alternativbruk avdriftsbygningeri trådmedlandbrukplussog lokaleretningslinjer. Arbeidefor gjennomføringav et rekrutteringsprosjekt i Lier og Røyken. Retningslinjerfor alternativbruk avtommedriftsbygningerer nå vedtatt Det planleggeset møtehøsten 2013i samarbeidmedlier Bondelag.Røykenbondelaghar et egetopplegg. Mål: Avklare mulighetenfor å søkeom midler fra Lokalmatprogrammet i InnovasjonNorge,for åstyrke markedsføringog omsetningav lokale landbruksprodukter i kommunen. Standardpådistriktetsskogsbilveierbedresved gjennomførtvedlikeholdog nødvendigombygging, for å stimuleretil økt aktivitet i skogbruket. Foreløpigutsatt. Prosjekteter utsatti et år i påventeav at ny skogbrukssjef skalbegynne. Tiltak: Informasjonog fokuspåveivedlikeholdog tilbud om vurderingav ombyggingsbehov Fagdagvedlikeholdav skogsbilveier Stimuleretil økt bruk av trevirkei kommunale bygninger,gjennomføreinformasjonsmøtemed Anleggog eiendom. Utsatti påventeav ny skogbrukssjef Utført Tertialrapport 2013

82 Jordvern, miljø og forurensing Status Mål: Mindre omdisponeringav dyrket mark,og et mer miljøvennliglandbruk Storoppmerksomhetpådette bådei delingssaker/ reguleringssaker Tiltak: Praktisereet strengtjordvern,redusereomdisponering og nedbyggingav dyrket mark Årlig tilbakemeldingtil politisk om antallareal omdisponertdyrket mark Fokuspåhåndteringav husdyrgjødsel,befaringsrunde i 2013 Rask og effektiv behandling av innkomne bygge-, Status regulerings-, dele- og oppmålingssaker Mål: Alle sakerskalbehandlesinnenforlovpålagte tidsfrister Tiltak: Mer effektiv utnyttelseav mulighetenei ephorte(økt kunnskap/forståelse i systemet) Løpendeoppfølging,alternativer skalalltid vurderes. Melding til politisk behandlingi april viserenpositiv utvikling. Befaringsrundengjennomføres sommeren2013. Mangesakeri kombinasjonmed noesykdomsamt ressurskrevendeklagesakerhar densisteperiodenmedførtat enkeltesakerharfått for lang saksbehandlingstid. Inngåttavtalemed oppmålingsfirmafor å biståi høysesongen Internettbasert innsynsløsningeri plan-,bygge-,dele- og oppmålingssakerinnenfor 4 års perioden Mål: Tiltak: Digital døgnåpenkommune Startearbeidetmedå leggetil rettefor webbasert plandialog/oppmålingsdialog/ byggesaksdialog Status Dettearbeidetpågår, programvarekjøpt samt opplæringgitt (dettegjelderi førsteomgangplandialogenog oppmålingsdialog). Arbeidetmedny og bedrelesbar planbaseer godti gang Tertialrapport 2013

83 Skapegodenettverk og arenaer for interkommunalt samarbeid Mål: Skapeforankringi samtligesamarbeidskommuner rundtarbeidsform,målsettinger,forventederesultater Tiltak: Føreentett dialogmedsamarbeidskommunene. Oppdatert og brukervennlig digitalt kartverk Mål: Oppdateregrunnkartbaserog følgeopp forvaltningsavtalenfor dissegeodatasettbestemti Norgedigitalt avtalen Tiltak: Ajourføring/nykonstruksjonav FKB-basen (hovedgeodatasett i grunnkartbasen).gjennomføres somet Geovekstprosjekt. Tilretteleggefor flere temadatasettmot vår Webinnsynsløsningi Lier. Innføringav NN 2000,nytt nordiskvertikalt datum Mål: Tilretteleggefor et digitalt adressekarthvor temadatakartetkoblesmot oppdatertegeodata. Tiltak: Tilrettelegge/utviklefor eninnsynsløsningmot ulike media.det leggesopptil analogekartplottmed oppdatertegeodata. Status Goddialogmed sammarbeidskommunene er prioritert Status Flyfotograferingav kommunen utført uke18, dannergrunnlaget for nykonstruksjontil høsten Innføringenav NN 2000er utsatt,venterpåstatens Kartverk Arbeideter ikke påbegynt Settpåulike løsninger, prisforespørselsendt Tertialrapport 2013

84 Mål og tiltaksplan HR og støtteenheter Kompetenteog engasjertemedarbeidere Status Mål: Alle medarbeidereskalkjennelier kommunes verdigrunnlagog virksomhetensmål Oppdatertestrategierpårekrutteringog kompetanseutviklingforeligger. Arbeidsgiverpolitiskplattformer presentertpåsamlingerog publisertpå medarbeiderportalen. Jfr. tekst over. I trådmedjobbstrategienharlier kommunetil enhver tid disponibelttiltaksplasserfor ungevoksneunder30 år og haretablertet godtsamarbeidmednav Lier. Tiltaksplasserer påplassi samarbeidmednav. Våre virksomhetsledereharværtåpne og stilt segsværtpositive. Lærlingeordningenstyrkesi kommendeperiodeslik at kommunener pånivå medks målsettingom 1 lærlingpr 1000innbyggerei løpetav Opptrapping fra 5 til 11 helsefagarbeidere Opptrappingfra 5 til 9 barne- ogungdomsarbeidere Opprette2 plasserfor kontorog administrasjon Opprette1lærlingeplassi Lier Drift Videreføre1 plassfor IKT servicefag Det innføressentralfinansieringav lærlingeordningen fra 2013for ytterligereåmotiverevirksomhetenetil å ta inn lærlinger. Ledere somkan, tør og vil Rekrutteringav åretslærlinger pågårog opptrappingengårså langtetterplanen.vi trengerdog flere kandidaterog flere godt kvalifisertekandidater. Sentralfinansieringer innført i Status Mål: Lederekjennetegnetvedutførelseav lederverdiene dialog,resultatskaping,utvikling og motivasjon (DRUM) Lederutviklingsprogramsomkombinererinterne lederarenaerog annenkompetansefor ledere. Tilstrekkeligøkonomikompetansehos virksomhetslederer sikretgjennomopplæringog oppfølging. Lederarenaenegjennomføres etterplanog får gode tilbakemeldingeri evalueringene. Egetlederutviklingsprogramer ikke påbegynt. Økonomiopplæringstårpå planentil høsten Tertialrapport 2013

85 Arbeidsgledeog nærvær Mål: Nærværeti Lier kommuneskalligge på94 % innen utgangenav Systemverktøy somkvalitetssikrerledernes sykefraværsoppfølginger påplass. Etablert«tilretteleggingsråd»medansvarfor langtidssykefraværpåtversav virksomhetene. Prioritertevirksomheterharfått styrket bistandpå prosessog gjennomføringavlokaletiltak for økt arbeidsgledeog redusertfravær. Kunnskapog erfaringerfra kvalitetskommuneprogrammet er videreførti nye prosjekter. Nyskaping Status Jfr. rapportover. Status Mål: For å sikrehandlingsrom,kvalitet og fleksibilitet i tjenesterog service,gjennomgåsog vurderes organisasjons - og ledelsesstrukturen. Alle virksomheterharinnførtkvalitetssystemet. Alle virksomheterharlokale brukerutvalg som organfor brukermedvirkningog brukerdialog. Jfr. rapportunderpolitiske vedtak.forstudienleveresi april. Det er lagt frem forslagtil organiseringog strukturfor reetableringav kvalitetsarbeidet. Viderearbeidforsinketpga. manglendekapasitetog blir tatt oppigjen til høsten Tertialrapport 2013

86 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2012/276 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/2013 Miljøutvalget /2013 Tjenesteutvalget /2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet gangsbehandling Rådmannensforslag til vedtak: Kommunalplanfor idrett,friluftsliv ogfysiskaktivitet for vedtasslik denframstår datert Årlige prioriteringeravanleggfor spillemiddelsøknaderog kommunalebevilgningerlegges fram medutgangspunkti denneplaneni november/desember hvertår. Rådmannenssaksutredning: Sammendrag: Kommunalplanfor idrett,friluftsliv og fysiskaktivitet for leggesfram for 2. gangs behandlingetterhøringsperiodeog endringersomfølgeav høringsinnspill.planutkastethari storgradblitt opprettholdt.endringenei forholdtil planutkastetdreiersegi hovedsakom konkretiseringerav tiltak knyttet til friluftslivsstrategien. Vedlegg: 16 høringsinnspill Utredning: 1. Bakgrunn Kommunalplanfor idrett,friluftsliv og fysiskaktivitet er Lier kommunesfaste idrettspolitiskehandlingsplanfor anleggsprioriteringer i et fireårsperspektiv. Planenble lagt fram til 1. gangsbehandlingsomkommunedelplanetterpbl februar 2013,og harderetterligget utetil offentlig høringfra 25.februartil 19.april Det har

87 kommetinn 16 eksterneinnspill somfølgersakensomvedlegg. I tillegg benytter administrasjonenanledningentil å oppdaterestatusog behovmht. enkelteanleggstiltak. Forslagetil oppdatertplanfor 2. gangsbehandlinger datert og ligger vedlagt. Saksutkastmedoppdatertplaner sendtidrettsrådetsamtidigsomsakener klargjort for politisk behandlingfor mulighettil å kommemedkommentarerfør politisk sluttbehandling. 2. Høringsinnspilleneog administrative vurderinger Planutkastethari all hovedsakfått positiv mottakelsemht. mål og prioriteringer.innspillene trekkerogsåfram konkretetiltak sombørinn i handlingsplanenog inviterertil økt samarbeid om flere tiltak. 2.1 Fylkesmanneni Buskerud Sersværtpositivt påat planutkastetsprioriteringerbyggeroppunderenrekkenasjonalemål påmiljø- og folkehelseområdet, og at barnog ungeer ensentralmålgruppefor planen. Ungdomsmedvirkningi planprosessenog økt aktivitet inn i skoleneer notertsompositive tiltak. Tilretteleggingsomkanøkefysiskaktivitet,sykling og allmenhetenstilgangtil strandsonerog friluftsområdertrekkesfram somviktige satsinger. Fylkesmannenserdetogsåsombraat kommunener opptattav at barnog ungemed funksjonsnedsettel ser,fra familier medlav inntektog fra innvandrerfamilierbørkunnedeltai størregradi organisertetilbud. Fylkesmannenserdetsompositivt at kommunenvil opprettholdegjeldendeprispolitikk medgratistreningi kommunalesaler,hallerog idrettsanlegg. Det etterlysesennærmerevurderingav hvordanlier ønskerå utvikle destatligsikrede områdenei kommunen.fylkesmannensavnerendemografiskoversiktoverinnbyggerei Lier i planperioden. Administrativevurderinger Forslageneom å omtaleog innarbeidetiltak innenfordestatligsikredeområdeneog demografiskoversikti planenerfulgt opp. Administrasjonennoterersegatfylkesmannen særligtrekkerfram nødvendighetenav ungdomsmedvirkningi planprosesser, og serdettesom enutfordringå sikre stadigbedreframover. 2.2 Buskerud fylkeskommune Buskerudfylkeskommunebekrefterat planforslagetoppfyller kriterienesomgrunnlagfor å søkespillemiddeltilskuddfor prioritertetiltak. Fylkeskommunenunderstrekerat detogsåer mulig å søkespillemidlertil ulike friluftslivsanlegg,og at detherer mulig å hentetilskuddfra flere hold bl.a.til statligsikrede områderderdetforeliggerforvaltningsplaner.det påpekesat tidsangitteutviklingstiltak og denkommunalefinansieringenherbørsynliggjøresi planen. Fylkeskommunenville gjernesettat kommunenhaddeplukketut noennyeområdersom ønskessikretsomfriluftsområder,og minnerom at detkansøkesstøttetil slik sikring av viktige områderfor friluftsliv.

88 Fylkeskommunenviserellers til egetplanarbeidog skiltprosjektsomaktuellekoblingspunkter for Liersplan. Det påpekesat noenformuleringerknyttet til Drammenkommunesspillemiddeltilskudder misvisendeog måkorrigeresi endeligplan. Administrativevurderinger Planener rettetmht. påpektemisvisendeformuleringer.li er kommuneharalleredemeldtseg interesserti detnevntefellesplan- og skiltprosjektetog startetsamarbeidet.administrasjonen harogsåkonkretisertsomtiltak åutredeflere aktuelleområderfor sikring som friluftslivsområder,og harpektpåflere områdersomalleredeansessomklareog naturligeå trekkeframi planen,somstrandområdenepågullaughalvøya og kyststitraséenellers. 2.3 Drammen kommune Drammenkommuneserpositivt påintensjoneneog målenei planforslagetmht åforbygge inaktivitet og vurdereinterkommunaleløsningerfor nyearealkrevendeanleggsom skiskytteranlegg,ishall medmer. Drammensavnerflere konkretetiltak i handlingsplanenfor satsingpåfriluftslivsarenaer,og inviterertil samarbeidom fellessatsingmedflere nabokommuner(rundtfinnemarka) sammenmeddot og Statsskog. Administrative vurderinger: Lier haralleredekobletsegtil detnevntesamarbeidet.administrasjonenharinnarbeidetsom mål og tiltak å ta initiativ til samarbeidpåtversav kommunegrenser for spesielle arealkrevendeanleggsomdetikke er nødvendigå hai hverkommune. I tillegg til samarbeidsprosjekter nevnti høringsinnspilletharlier alleredebidrattmed interkommunalfinansieringtil opparbeidelseavskøytetraséi regiavdrammenkommune rundthvalsdammen,et anleggsomliggeri Lier kommune,somdetvil søkesspillemidlertil og somderformåligge innei kommunenshandlingsplan. Nylig harkommunenogsåmottattspørsmålom mulig interesseknyttettil muligearealertil et cricketanleggi vår region,et anleggsomdrammenkommunenåutredernærmere.prosjektet er ikke realitetsvurdert,mensettesoppi langsiktigplanfor sikkerhetsskyld. 2.4 Osloog Omland Friluftsråd (OOF) OOFer ogsåpositive til målsettingenom åsatsepåå få flere aktive,og understrekerpåde storemulighetenesomligger i uorganiserteaktiviteterog friluftsliv. De er sværtopptattav at skoleneharet aktivt forhold til nærmiljømulighetene,og visertil egetnettstedwww.kartiskolen.no/stedsbasert somnyttig i dennesammenhengen. De trekkerogsåsærligfram forslagom mermålrettetinkluderingav innvandrerei friluftslivsaktivitetervia Voksenopplæringsoppleg get,og tilbyr segsamarbeidfor å få til dette. OOFsavnerflere konkretehandlingsprogramtiltaki fht. friluftslivsstrategien. Administrativevurderinger: OOFstilrettelagtenettstedog tilbud om samarbeidom å tilretteleggefriluftsaktiviteterfor

89 innvandrergrupper,er velkomneog vil markedsføresinnadi kommunen. Et samarbeid mellomvoksenopplæringen, inntaksklasseneog kulturvirksomheten er ogsåplanlagt,og vil kunneinkluderesamarbeidetmedoof. 2.5 Drammen og Opland Turistforening (DOT) DOT harlagetetfellesinnspill til idretts- og kulturmeldingenog kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet. Dereshovedbudskaper at Lier børkartleggebedrehvilke anlegg somalleredefinnesog hvordandissebrukes,og deretteranalyseresutviklingsbehovog prioritert anleggsutviklingderfriluftsliv og idrett gjernekanhafellesnytte av utviklingen. DOT bidrargjerneinn i et fellesprosjektderdettekangjøres. DOT er opptattav at enkletiltak ofte kanhastoreffekt,og pekerpåbehovet for tilrettelagte sykkelløyper,bryggerfor kano/kajakkbrukved Li erelvaog fjorden,turmerking/skiltingog synliggjorteattraktiveturmål,evt. ogsådagsturhytter. DOT trekkerogsåfram Eiksetrasomfriluftslivssenter,og at detherer ønskeligmedflere tiltak somkanstyrke dettesomensentralaktivitetsplassi regionen,medflere overnattingsplasser, medoppgradertgarsjøkoieog bedreutendørsanleggsomfriluftscampog klatreløyperog stiertilpassetulike grupper. DOT melderinn somaktueltå vurdereå etablereenfriluftsskole,helstbolignært.bakgrunnen for forslageter erkjennelsenav at stadigflere føler segfremmedgjorteog usikrei forhold til bruk av friliftsområderog deltakelsei friluftsaktiviteter. Administrativevurderinger: Økt samarbeidmeddot om bådekartlegging,analyserog praktisketiltak vurderessom sværtnyttig, og er lagt inn somforutsetningi planen.innspill om flere konkretetiltak er fulgt oppvedinnarbeidelsei planen.mangeenkletiltak vil kunnegjennomføresfår å gjøreulike turmålkjent og spennendefor flere. Eiksetrasomfriluftslivssenterer ogsåsettfra kommunen sideenviktig prioritering. Videreutviklingforutsettergodtsamarbeidmellomkommunen, DOT og bestyrere. Mulighetenfor å etablereet merbebyggelsesnært friluftssentersomkanfungeresomen døråpnerog skole for friluftsliv er tatt medblanttiltak i langsiktigplan,menmåutredes nærmere. 2.6Sjåstad/Vestre Lier IL skigruppa Sjåstad/VestreLier IL s skigruppeønskerutvidetlysløype i Eiksetraområdet,ogforeslårto alternativer,entenenrundløyperundtgarsjøeller enforlengelsefra Eiksetraopptil Løken,til Skaretog Svarthavnaog tilbakevia Solvang.Det understrekesat dennevil kunnebrukesav mangebådeom vinterenog somtrimløypei barmarkssesongene, og at medtilrettelagttrassé vil denneogsåbli enfin turvei for mangesommerstid. De ønskerogsåå fl ytte varmestuasi fra Eggevollentil MartinsløkkavedGarsjø. Administrativevurderinger: Forslagetom utvidetlysløype medhelårsprofili Eiksetraområdetkanpassegodtinn i Li ers friluftslivssentersatsing. Det børimidlertid drøfteshvor langtinn i markadeter aktuerltmed såvidtomfattendeinngrep.det innarbeide somet tiltak å vurderedetteforslagetnærmerei

90 planen.reguleringsplanarbeidet for Eiksetraområdeter utsattav rådmannenpgasværtmange andrestorereguleringssaker,menomfatterikke deaktuelleområdenefor utvidedeeller nye traseer.tiltakenemåderfori førsteomgangvurderesut fra detmulighetsrommetsomfinnesi LNF-områder. 2.7 Lier Judoklubb Lier Judoklubbsynesmålenei planutkasteterbra, mensavnermerkonkretiseringav tiltak for å nåalle målene.de pekerpånødvendighetenav å sikrebedreog mervarierte flerbruksanleggderflere idrettsaktiviteterkanfinne egnedearenaer,bl.a.idrettersomkrever matterog brukergruppermedspesielletilretteleggingsbehovellers.kampsporter en idrettsgrenmedstordeltakelse,og savnergodeforhold i Lier. Lier Judoklubbunderstrekerellersbehov fortilgangpåsosialeaktiviteteri tilknytningtil idrettsaktivitetene,noedemenervil væreverdifullt bådefor ungeog eldre,aktiveog inaktive, og ikke minsti et folkehelseperspektiv. Administrativevurderinger: Liers kapasitetog tilbud for kampsportog turn vil bedresbetydelig vedbyggingav ny idrettshallvednye Heggskolesomnåer forprosjektertog idrettsfunksjoneltgodkjentmed tilrettelagteturngroper.ved Heiahallenblir detikke avsattegnearealertil sosialerom i direktetilknytning til idrettsflaten,mendetteer regelenvedskoleutbyggingerellers,bl.a.ved nye Heggskole. 2.8Lierbygda O-lag LierbygdaO-lag informererom at destiller gratisnærmiljøkarttil disposisjonfor skolene,og at deharenegennettsidesomer egnetbådefor skolebrukog for andresomønskerbedre veiledningi kart og kompassbruk: Orienteringskarter spillemiddelstønadsberettiget somidrettsanlegg.lierbygdao-lag legger ogsåfram enprioritert liste overnye/oppgradertetur- og konkurransekart for Lier, fordelt i hht.spillemiddelsøknadskravpåordinæreanleggog nærmiljøanlegg. Administrativevurderinger: Tilretteleggingstiltaketvil markedsføresvidereinternt.kartforslageneinnarbeidesi planen. 2.9 Gullaug skole/fau Gullaugskolepåpekerat uteområdenevedskolener i dårlig forfatningog trenger oppgraderingfor å kunnefungerebedreogsåsomnærmiljøanleggfor områdetrundt.de ønskerkonkretetiltak påområdetderbrakkeriggennåblir fjernet,og vil selvbidraaktivt bådei planleggingog gjennomføring/finansiering.de ønskerdetteprosjektetinn påprioritert liste i handlingsplanen. Administrativevurderinger: Prosjektforslaget innarbeidesi handlingsplanen. 2.10Naturvernforbundet i Hurum og Røyken Naturvernforbundet i Hurumog Røykenhartatt utgangspunkti planutkastetspkt 4.3 der skiskytterarenamedrulleskiløypei Leirdalener omtalt.de pekerpåat detpågårutredninger

91 mht.skiskytteranleggbådei Askerog Røyken,og berlier ta initiativ til et samarbeidmed dissekommuneneom et fellesanlegg. Administrativevurderinger: Lier kommunevil ta initiativ til diskusjonog samarbeidmednabokommuneneom plassering av skiskytteranlegg.det forutsettesat idrettsrådeneog idrettslagenedeltaraktivt i diskusjoneneog fortsattvil kunneværeprosjektansvarligefor selveanleggsutviklingenog driften. 2.11Reistadlia Vel ReistadliaVel er sværtopptattav sportog idrett blantbådeungeog voksne,og harto konkreteforslagtil tiltak innenforsitt boområde:utbedringav 800meterskiløypefor bedre tilkobling til Åsveien,og reparasjonav ballbingepåfellesområde.beggetiltakeneer grovt kostnadsberegnet til hhv. kr og kr Administrative vurderinger: Utbedringavskiløypekansikressomspillemiddelprosjektsomet lite, enkeltanlegg,mens reparasjonav ballbingenikke er spillemiddeltilskuddsberettiget, menkanvurderesifht. kommunaleeller andretilskudd. 2.12Linnesstranda Vel LinnesstrandaVel spiller ogsåinn to tiltak til planen:opprustingav friområdetpå Gilhusodden,bl.a.strakstiltakpåsteinbryggensomnåpåpeke somfarlig, og etableringav kyststivedopprustingav gang- og sykkelsti påsjøsidenav jernbanenfra Gilhus til Drammen elvepark. Det påpekesat gang- og sykkelveien fra Gilhustil Strandbruaer utrygg, i dårlig standogmangelfull,ogatdettestemmerdårligmedinfo i nylig utgitt materiellvedr. rekreativeruter. Administrativevurderinger: Bryggenvil utbedressomstrakstiltaki år, menenmeromfattendeutbedringkrever grundigereforberedelseog meromfattendefinansiering.kommunenvil leggeom skiltingen mht.anbefaltgang- og sykkelvei fra Gilhustil Strandbruaslik at dennetraseenblir tryggere Flåtan Vel FlåtanVel tar utgangspunkti Li ersmål om å satsepåfriluftsliv, og melderinn ønsketom lysløypefra Flåtantil Kanonveienblir innarbeidetsomtiltak i planen,evt. ogsåmed opparbeidetparkeringsplassomdel av prosjektet.velet er villige til å bidramedfinansiering vedå sendesøknaderom støtte,menønskerat kommunener prosjekteier. Administrativevurderinger: Forslageter godtog ønskeligut fra denbefolkningsvekstensomharkommeti området. Administrasjonensetterdetteopp somtiltak i denlangsiktigeplanen. 2.14Råd for eldre og menneskermed nedsattfunksjonsevne Rådetpåpekerat planeni liten gradbehandlerbehovfor eldreog menneskermednedsatt funksjonsevne.rådetleggerfram somkrav til planenat seniorsentere t i Lierbyenutvidesfor åsikremerplasstil fysiskaktivitet, at svømmehallenfår utvidetåpningstidfor eldreog

92 menneskermednedsattfunksjonsevne,og at detetableresvarmtvannsbasseng for allmenbruk i tilknytning til detnye sykehjemmet. Administrative vurderinger: Forslagetom utvidetareal for seniorsenteret i Lierbyenog utvidetåpningstidi svømmehallen vurderesnærmere.vartmvannsbasseng veddetnyesykehjemmeter vurdert,menligger ikke innei planeneslik disseer godkjentav folkevalgtebeslutningsorganer. 2.15Mental HelseLier MentalHelseLier finner mye positivt i planen,bl.a.vektleggingav friluftslivstilbud, tur fra trappaog etableringav Frisklivssentral.Det pekesimidlertid påat mangekanføle segutrygge påhvordandeskal ta segfram i naturen,og at detderforer behovbådefor godtskriftlig materiell,organisertetilbud og faglig veiledning.mentalhelselier anbefalerat kommunen kikker til Askerfor deressatsingaktiv pådagtidsomgir et godttilbud til mangesomtrenger særligtilretteleggingfor å kommesegut i aktivitet. Administrativevurderinger: Lier kommuneharalleredeflere av desammetilbudenesomaskersaktiv pådagtid,bl.a.i regi av frivilligsentralen,seniorsentreneog rehabiliteringsenheten. Frisklivssentraler under etablering. 2.16Marianne Spanli MarianneSpanliharsomenkeltpersonpåpektbehovetfor gang- ogsykkelvei mellom Gluggenog Sandaker/Vivelstad-kryssetsomet konkrettiltak for å få flere barnog unge(og voksne)til å bevegeseg til forts og påsykkel til og fra trening/svømmehall/skoler/lekeplass påhøvik/stoppenområdet. Administrativevurderinger: Detteer godtkjent somenav kommunensvanskeligestrekninger.utbyggingav gang- og sykkelveierlangsfylkesveierer fylkeskommunensansvar.kommunensrolle og mulighet ligger i å væreenpådrivermht. prioritering. 3. Administrative oppdateringer og nye tiltak Sidenførstegangsbehandlingen av planener ny idrettshallvednye Heggskole idrettsfunksjoneltgodkjentav Kulturdepartementetmedspesialtilpasninger for turnaktiviteter. Heiahallenvil bli enrenhåndballhall.syllinghallenfår nytt gulv ogst.hallvardhallenstarter rehabiliteringettergodkjenteplanersommeren2013.detteleggesinn sominformasjoni planen. Lier kommuneer sammenmedandrekommuner invitert til å deltai et fellesprosjektmed nabokommuner,fylkeskommune,foreningsliv,statskogog grunneiereknyttettil friluftslivskartleggingog utbedringermht.merking,kartfestingog andretiltak. Detteer nevnt av flere høringsinnspilleresomet viktig samarbeidsprosjekt, og kangi enarenafor økt samarbeidmergenerelt. Ved engjennomgangav eksisterendegressbaner for fotball, vurdererkultur og fritid nåbane 2 påtranby idrettsparktil å haåpenbarerehabiliteringsbehov.

93 En bredgjennomgangav alle kommunaleutendørsaktivitetsanleggbørgjennomføres,og invitasjontil samarbeidmednærmiljøeneog frivillige kanåpnefor ny bruk av områdersomi dagharliten bruk. Like før sakenhaddeskrivefristble administrasjonenkjent medat Drammenog Omland Rideklubb(DOR) harkonkreteplanerom å isolereog oppgraderedeneneridesalenpå Linnesvollen,et tiltak somvedenglipp fra DOSssideikke haddeblitt meldtinn verkenved oppstartav planarbeideteller under høring.tiltaket er påbakgrunnav enenkelutsjekklagt inn somnytt tiltak i handlingsplanenfor ordinæreanlegg. 4. Konklusjoner og endringer i planen Kommunalplanfor idrett,friluftsliv ogfysiskaktiviteterinnholdsmessigsupplerti hht. forslagenepresenterti kapitel2 og 3. Måleneer opprettholdtog supplertmedet mål om å ta initiativ til interkommunaltsamarbeidbl.a.om skiskytteranlegg.handlingsplanenener utvidetmedflere tiltak.

94 Lierkommune Pr oppdatert etter høringsinnspill Kommunalplanfor idrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet AktiveLiunger!

95 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet

96 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Innholdsfortegnelse 1. Innledning side Bakgrunnog prosess side 4 1.2Utfordringerog mål oppsummering side 5 2. Føringer side Statliganleggspolitikk side Statligfriluftslivspolitikk side Dennyefolkehelselovenogsamhandlingsreformen side Lierkommunesfolkehelsearbeid side 7 3. Sentraleutviklingstrekkog utfordringer side 8 3.0Befolkningsdata side 8 3.1Idrett ogfysiskaktivitet i Lier side 8 3.2Barner hovedbrukereavidrettsanlegg,ungdomfaller fra side 9 3.3Uorganisert utendørstrening side Barnogungesomikkedeltar i ordinæreidrettsaktiviteter side Eldre,funksjonshemmedeog inaktive side Anleggsbehovpå kort og langsikt side Nyehaller,flere kunstgressbanerogrehabiliteringer side Nærmiljøanleggpå skolene side Muligeinterkommunaleløsningeroglangsiktigeanleggsbehov side Statligsikredefriluftsområder side Økonomiskerammerog kommunaledriftsutfordringer side Handlingsmålfor perioden side Handlingsprogramanleggsutvikling side Handlingsplanfor ordinæreanleggog rehabiliteringer side Handlingsplanfor nærmiljøanlegg side Uprioritert langsiktighandlingsprogram side Avsluttendekommentarer Vedlegg Resultatvurderingavkommunalplanfor idrett ogfysiskaktivitet

97 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Innledning 1.1 Bakgrunnogprosess Denforeliggendeplanener et politiskdokumentsomskalfastsette kommunensmål og prioriteringerfor idrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet i Lieri kommendefireårsperiode. Kommunalplanfor idrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet erstatter Kommunalplan for idrett ogfysiskaktivitet somble vedtatt i Lierkommunestyre ,og somble prolongerttil å gjeldetil ogmed PlanenutarbeidesavvirksomhetKulturogfritid for å kunnesøkeom spillemiddelfinansieringavidrettsanleggognærmiljøanleggfra Kulturdepartementet. Prioriterte handlingsplanerfor idrettsanleggognærmiljøanlegger en forutsetningfor å kunnesøkeom spillemiddeltilskuddi perioden.planenomfatter imidlertid ogsåandre prioriterte tiltak, bådeknyttet til anleggstilretteleggingog aktiviteter,i hovedsak innenfor Kulturogfritids ansvarsområde. Oppstartavkommunalplanfor idrett ogfysiskaktivitet ble vedtatt i Lierkommunestyrei februar2012.etterinvitasjontil deltagelsepå e-post,annonseringi Lierpostenogvedbruk avkommunenshjemmesiderhar idrettslag,frivillige organisasjoner,velforeningeroglokale ildsjelerbidratt medskriftligeinnspilltil planen.foreldreutvalg,elevrådogskoleansattehar lagetlister medforslagtil oppgraderingerogutbygningeravnærmiljøanleggvedskoler. I forbindelsemedarbeidetmedpolitiskbestilt idretts- ogkulturmeldingogforeliggende plan,har det blitt arrangertmøter medpolitikereog representanterfra ulikeorganisasjoner. BlantandreLieridrettsråd,Buskerudidrettskrets,DrammenogOplandturistforeningog Buskerudjeger- ogfiskeforening. Dethar værtet dialogmøtemedeleverpå Syllingskole somsærligbarne- ogungdomsmedvirkningtil planarbeidet.dessutenhar representanterfor kommunalevirksomhetersomblir berørt aveller har interesser i planenbidratt. Målet har vært å få frem ideer,behovog muligheterfor utviklingavidrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet i Lier.Lieridrettsrådhar bidratt aktivt i forhold til anleggsbehovogprioriteringavanlegg. Planener utarbeidetsomkommunedelplanetter Plan- og bygningsloven,noe somsikreren bred prosessmedhøringmellom1. gangsbehandlingog2. gangsbehandling/sluttbehandling. Plandokumenteter satt opp medfølgendepolitiskebehandling: 1. gangsbehandlingi Miljøutvalget gangsbehandlingi Tjenesteutvalget gangsbehandlingi Formannskapet Høringsperiode:25.februar 19.april eksternehøringsinnspillble mottatt. 4

98 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet gangsbehandlingi Miljøutvalget gangsbehandlingi Tjenesteutvalget gangsbehandlingi Formannskapet Sluttbehandlingi Kommunestyret Detskjermyepositivt innenbådeorganisertog uorganisertidrett og friluftsliv i Lier,delvis somresultatavkommunaltilretteleggingog tiltak. Planenleggerikkeopp til noenbred omtaleavdisseaktivitetene.planenomhandlerhellerikkemål ogstrategierfor toppidrett, sidenvi ikkehar dette i Lieri dag,ogikkeanserdet somaktuelt eller realistiskå prioriterer dette. Planenfokusereri stedetpå hvasommå til for å møte særtrekkved samfunnsutviklingenogutfordringeri Liersomer relevantefor dette planarbeidet. Spillemiddelordningener først ogfremt rettet mot barnogungesaktivitetsbehov.mål og strategieri en kommunal planfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet skalderfor hovedsakelig væreknyttet til barnogunge.men kommunenvurdererogsåbehovog prioriteringerfor helesinbefolkning.dette er særligviktigi et folkehelseperspektiv. 1.2Utfordringerogmål - oppsummering Arbeidetmedny planfor idrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet ogidretts- ogkulturmeldinghar fått frem følgendesentraleutviklingstrekkogutfordringer: Frafallfra idrett: Barnogungdomfaller tidligerefra organisertidrettsaktivitet og mangeer i stadigmindrefysiskaktivitet. Barnbrukernærområdermindre: Mangebarnblir kjørt selvkorte avstanderfor å kommetil skoleogfritidsaktiviteter,ogmangeliungerbrukerbil for å kommetil 5

99 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet områderder de kanutøvefysiskaktivitet. Mangeballløkkerog lekeplasseri boområderbrukeslite. Øktbruk avuteområderblant ungdomogvoksne: Flereungdomogvoksnetrener uorganisertutendørs. Inaktive:Grupperavbefolkningener lite aktivepå grunnavbl.a. funksjonsnedsettelser,dårlighelseogøkonomi. Enambisjonmedplanenhar vært å skapetydeligeremål ogmer konkretetiltak enni forrige idrettsplan.resultatvurderingavplanensomnå erstattes,følgermedsomvedlegg. Følgendehovedmålmedtilhørendetiltak er definert somsvarpåutfordringene: Barnogungeskalha et allsidigbreddeidrettstilbud. Skoleneskaltilretteleggesfor økt fysiskaktivitet blant barnogunge. Videreutviklingavtur/sykkelveierogfriluftsområder. Bedreinformasjonom tur- ogaktivitetsmuligheter. Videreutviklingavaktivitetstiltakogflere opplevelsesmuligheter. I tillegger det et særmålat Lieri periodenvil ta initiativ til å avklareinterkommunalt samarbeidom etableringerogdrift avarealkrevendeanleggsomdet ikkeer naturligat hver kommunehar innenforegnekommunegrenser. 2. Føringer 2.1 Statligidrettspolitikk DennyeidrettsmeldingenMeld. St.26 ( ) Dennorskeidrettsmodellen tar til orde for mer anleggsbyggingogtilretteleggingfor at allesomønskerdet kandeltai fysisk aktivitet. Anleggssatsningregnessomdet viktigstetiltaket for å stimuleretil aktivitet i befolkningen.regjeringenvil økesatsingenpåbyggingog rehabiliteringavidrettsanleggsom følgeavendringeri befolkningssammensetningenogbosettingsmønstre.regjeringenvil prioritere idrettsanleggsomhar høytbrukspotensial,godemuligheterfor flerbruk,høy dekningsgradogmangfold.i tilleggvil interkommunaleidrettsanleggfå økt støtte.storbyer og pressområdervil få økt prioritet. Barnogungdomer hovedmålgruppefor idrettspolitikken,ogregjerningenvil satsespesieltpå å utvikleaktivitetstilbudettil ungdom. Viderevil regjerningenstyrkesatsingenpå idrett for personermednedsattfunksjonsevne, bådeinnenfortopp- ogbreddeidretten.i tillegger inaktiveen viktig,ny målgruppe. 2.2 Statligfriluftslivspolitikk I stortingsmeldingnr. 26 ( )om «Friluftsliv- Enveitil høyerelivskvalitet», tar regjeringentil orde for at friluftsliv i størregradkanværeet virkemiddeli helsefremmende og forebyggendearbeid.friluftslivbør opprettholdessomen viktigfritidsaktivitet i befolkningen.hovedutfordringerfor friluftslivet er å sikreallemannsretten,gi barnogunge 6

100 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet mulighetertil naturopplevelserogtil å utvikleferdigheteri friluftsliv,ta varepå friluftslivets natur- ogkulturgrunnlagogmulighetentil å opplevestillhet, fred ogro somviktigekvaliteter for friluftslivet. Etviktigvirkemiddelfor statligpolitikk er statligsikring/ervervav friluftsområdermedsærlighøyverdi. I Lierer Engersand,Damtjern,Eiksetra,Svangsstrand og deleravgamlejernbanetrasémor Røyken(ogvidereinn i Røyken)statligsikret. Mulighetenfor å sikreflere områderpådennemåtener til stede. 2.3 Dennye folkehelselovenog samhandlingsreformen Nylov om folkehelsearbeid(folkehelseloven)trådte i kraft 1. januar2012.dennye folkehelselovenskalbidratil å fremmeen samfunnsutviklingsomfremmerfolkehelse, utjevnersosialehelseforskjeller,og sikrerat folkehelseprioriteres.detskalsatsespå langsiktigogsystematiskarbeid.kommunerogfylkeskommunerskalidentifisere utfordringer,fastsettemål ogstrategieri kommuneplanerogiverksettetiltak. Kommuner skalleggetil rette for samarbeidmedfrivillige,ogi denforbindelseta hensyntil lagog organisasjonersprimæroppgaver. 2.4 Lierkommunesfolkehelsearbeid Lierkommunehar kartlagtutfordringerog fått oversiktoverhvakommunengjørfor folkehelseper i dag.kommunenhar nyligansatten folkehelsekoordinatori 60 %stilling. KommunensHandlingsprogramfor har følgendemålog tiltak for bedre folkehelse: Mål: Lierkommuneskalleggetil rette for flere leveårmedgodhelsei befolkningenog å reduseresosialehelseforskjeller. 7

101 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Tiltak: Konsekvenser for folkehelsaskalvurderesi kommunaleplanerog beslutningsprosesser. Kommunenskalinviterefrivilligeorganisasjonerogkommersielleaktørertil samarbeidom å fremmefolkehelsa. Kommunenskaletablereen frisklivssentralsomgir hjelp til å kommei gang medmer fysiskaktivitet, et sunnerekosthold,røykesluttog/eller redusertalkoholkonsum. Kommunenskalha særligfokuspå de viktigstefaktorenefor folkehelsa:oppvekst, utdanningogarbeid. Disseutfordringenefølgesdelvisopp i blant annetkommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet, menvil ogsåkreveegenplan- ogtiltaksoppfølging. 3. Sentraleutviklingstrekk,utfordringer ogbehov 3.0 Befolkningsdata Lierkommunehar voksendeinnbyggertalloghaddepr innbyggere. Fordelt på alder: 0-5 år 7-19 år år 67 år + Innbyggere Innbyggertalletvoksersærligi Høvikskolekrets.Ennaturligframskrivningavbefolkningengir jevnvekstpå rund 430pr år i handlingsprogramperioden. Vekstenkommer i aldersgruppene år, og år. I Lierhaddepr 1. januar2013ca4200personersomentener direkteinnvandrere(fra andre landennnorge)eller norskfødteavinnvandrerforeldre.dette betyr at ca17%av befolkningenhar innvandrerbakgrunn.detteer langtovergjennomsnitteti Norge. 3.1 Idrett i Lier Alleidrettslagi Norgeregistrermedlemstalli Norgesidrettsforbundsmedlemstallregister. Talleneviserat det er flest medlemmeri tradisjonelleidretter somfotball, håndball,ski, samtryttersport ogmotorsporti Lier.Deter 33 idrettslagi Liermedet samletmedlemstall på ca ,ogmeden noenlundejevnkjønnsfordelingblant barnogungdom.23 laghar aktiviteter for barnogunge.deter en klar overvektavmennblant medlemmerover26 år, noe somsamsvarermeddet somer vanligi Norge.Enhovedforklaringpåskjevhetener at kvinneri størregradennmennforetrekkerå trene påprivatetreningssentre, eller påegen håndutendørs,fremfor viaorganisertidrett. 8

102 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Detsamlederegistrerte medlemstalletfor idrett i Lierhar vært forholdsvisstabilt i løpetav de sistefire årene.samtidighar det vært en markantnedgangi antalllagpåmeldti seriefotballogseriehåndballi perioden.innenhåndballer nedgangeni lagpåmeldti serie hele30 %på seksår. Påbakgrunnavfærreserielag,særligi de høyereårsklasser,vet vi at bådefotball oghåndballhar hatt nedgangblant barnogungemedlemmerover12 år. Dette samsvarerdårligmedregistreringstallenefor disseidrettene.deter medstor sannsynlighet en del utilsiktedefeilføringeri medlemsregisteret,for eksempelbarnregistrerti flere idrettslag.hvisfrafallet fra de storeballidretteneikkesnus,mådet tasmedi betraktningnår kommunenvurdererfremtidigeidrettsanleggsinvesteri nger. 3.2Barner hovedbrukereav idrettsanlegg,ungdomfaller fra GenereltpregesLieravutviklingstrekkinnenbarnogungesfysiskeaktivitet somvi seri hele Norge.Yngrebarner aktivei organiserteaktiviteteri tidligerealderoger mindreute i bomiljøer.flerebarnbegynnermedorganiserteidrettsaktivitetersomturn ogallidrett før skolealder,alleredei 3-4 årsalderen.samtidiger uorganisertbruk avballøkkerog lekeplasseri bomiljøerblitt stadigmer redusert.mangelekeplasserogsmågrusbanerstår urørte storedeleravbarnsfritid, sidenbarnaer lengrepå skolen,har mangeorganiserte aktiviteter ogkanskjeogsåprioriterer annerledesenntidligere.lierkommunebør derfor vurdereå nedleggedriften avenkelteubrukteløkker,og hellerbrukeressurserpå andre anleggogbehov. I dagslutter barnmedorganisertidrett tidligereennfor ti år siden,mangealleredei år alderen.helsedirektoratet har avdekketstadigøkendeinaktivitet blant ungdomsskoleelever. 9

103 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet ForLierbetyr dette at primærbrukerneavkommunaleidrettsanleggi dager barnmellom6 og 12 år, ogikke6 og16 år somdet varfor ca.ti år siden. Å holdepå ungdomi idrettslagog utvikletilbud somer attraktivefor unge,er mer ennnoen gangen sentralutfordring for idretten. Idrettslagmå værekreativeogsørgerfor at det er interessantå drivemedidrett. Trenerkursfor ungdomsskoleeleverkanværeet aktuelt tiltak. Kommunenkanleggetil rette vedå opprettholdegratistreningstidfor barnogunge,bygge og rehabilitere anleggogvedå gi investeringstilskuddtil anlegginitiert avidrettslagsomer attraktivefor ungdom.vedbyggingogrehabiliteringavanlegger det viktigå vektlegge muligheterfor flerbruk,ogat anleggenekanfungeresomattraktivemøteplasser for ungdom. 3.3 Uorganisertutendørstrening Forskningavdekkerikkebareat stadigflere ungeer lite fysiskaktive,menogsåen dreining fra organiserttil uorganisertfysiskaktivitet blant de somønskerå trene.mangeungesom slutter medorganiserte idrettsaktiviteterbegynnerå trene på egenhånd,gjernepå private treningsstudioerfra 16-årsalderen.I Lierhar det blitt etablerttre nyehelsestudieri de siste årene,ogflere avdissehar ungebrukere. Pålandsbasisviserforskningat et økendeantallungdomogungevoksnetrener utendørs aleneeller sammenmedvenner.desykler,går/stårpå ski,løper,skatereller trener styrke ute. Enkelteavaktiviteteneer lekpregetogikkenødvendigvismotivert avbehovetfor å værei godfysiskform, f.eks. skatingogsnowboardkjøring.enny trend blant ungeer å trene styrkeute påenkleutendørstreningsapparater,eller vedhjelp avtilgjengeligenaturlige elementersomstoresteiner,stubberogtrær. Fleregrupperungei Lier,både ungdomsskoleeleverog videregåendeskoleelever,trener ute på enkletreningsapparateri sommerhalvåret,for eksempelpå en privat eiendompåeikenga.lierkommunevil gjerne bidratil at flere ungekantrene gratispådennemåten,oghar satt ut treningsapparaterute på Tranbytorg i 2012.I planperidenvurdererkommunenå anleggeflere enkleutendørs treningsanleggi bygda,i samarbeidmedlokaleungdomsmiljøer. I følgespørreundersøkelser fra Norskmonitor utøverflertallet avvoksnei Norge egenorganisertreningeller mosjon utendørs,til beins,på sykkelogpå ski.deter altsåflere somtrimmer på egenhåndute, enninnendørsi treningsstudioer.ågåtur er denvanligste formen for fysiskaktivitet blant voksne.dettegjeldersærligeldremennesker. Fysiskaktivevoksneer godeforbilder for barnogunge.nårmangeønskerå væreaktive utendørser det viktigat det finnesgodemuligheteri form avturveier,sykkelveier,ridestier, skiløyper,skileikanlegg,utendørstreningsapparaterogskateanleggnært tilgjengelig. 10

104 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Mangekjørerbil til områderder de kanutøvefysiskaktivitet. Detbør ikkeværenødvendigå måtte kjørefor å kommetil egnedeanleggeller attraktiveturveier og friluftsområder.de flestei Lierbor i nærhetenavgang- og sykkelveierogturområder,og børbrukemuligheteri nærmiljøet.derforer det viktigå informeregodt ogå gjøremulighetenei nærmiljøet attraktive. 3.4 Barnog ungesomikke deltar i ordinæreidrettsaktiviteter Barnogungemedulikefunksjonsnedsettelser,og barnogungefra familier medlavinntekt og/eller innvandrerfamilier,deltar i mindregradennandrebarnogungei organiserte idrettsaktiviteter.noenidrettslagleggertil rette slikat barnmedulikefunksjonsnedsettelser kandelta,ognoenlar væreå innkrevemedlemskontingentfra fattige familier.men generelt er aktivinkluderinghellersjeldentennvanligblant idrettslagi Lierogavhengigavildsjeler. Lierkommunehar valgtå organisereflere fritidsgrupperfor barnmedfunksjonsnedsettelser. ViderebrukesHøvikskole ogsyllingskolesomarenaerfor ulikelavterskelfritidstilbud for åringeretter skoletidflere dageri uka,for eksempelallidrett, dansog skatekurs.via samarbeidmellomkommunalevirksomhetersomkulturogfritid, skole,barnevern, habilitering,helsestasjonog idrettslagfår barnsomtrengertilbudeneallermestbistandtil å delta i aktiviteter.sliketilbud bør videreutvikles.høringsinnspillviserat flere organisasjoner ønskerå bidrainn i dette arbeidet. Skolersikrerbarnogungdomfysiskaktivitet. Lierkommunehar utarbeideten handlingsplan for fysiskaktivitet i skolene,medhovedmålom at alleskolebarni LierSFOskalha en time fysiskaktivitet i skoletiden.dessutenskaldet leggestil rette for dagligfysiskaktivitet vedalle skoletrinn.deter viktigat skolebarnsikresvariasjoni aktiviteter,ogat uteområderbrukes. Attraktiveturmål i gangavstandfra alleskolenebidrartil flere muligheter.dersomskolene brukerturområderaktivt kandet skapepositiveringvirkninger.skolebarnsomhar gode 11

105 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet opplevelserpåturer i skoletidenkaninspirerefamilienesinetil å bruketurområdenei fritiden. Ogsåher ønskerflere organisasjonerå kunnespilleen aktivrolle. 3.5 Eldre,funksjonshemmedeog inaktive Mangevoksneer inaktiveavulikeårsaker.lierkommuneharetablert en rekkemøteplasser og fysiskeaktivitetstilbudfor senioreri de senereårenei forbindelsemedprosjektetetgodt liv livet ut, sombør opprettholdes.folkehelsekoordinatorenbidrartil dette. Eldre, deltagere påvokseno plæringensnorskkursog barnog voksnemedulike funksjonsnedsettelserhar egnetimer i Lierhallen- Lierssvømmehall.Enrekketimer er avsatttil Liersvømmeklubb,til blant annettil svømmekursfor barnogunge.klubbenønsker på sikt å utviklekurstilbudtil voksneog ev.funksjonshemmedevedbehov.svømmehallener åpenfor uorganisertaktivitet for ordinærtpublikumtre gangeri uka.alledissetilbudeneer viktigefolkehelsebidrag. Etableringavfrisklivssentrali Lierog tiltak for bruk avgrønnreseptkanbidratil at flere med helseproblemerkanbli tilstrekkeligfysiskaktive.bedreoglettere tilgjengeliginformasjonom gratismuligheterfor å drivefysiskaktivitet på egenhåndi Lier,kaninspirerepersonersomer inaktivegrunnetdårligøkonomi,begrensedenorskkunnskapereller manglende lokalkunnskaper, etc. Utvalgtefriluftsområdernærboområderbørfå universellutforming slikat syns- og bevegelseshemmede lettere kanbrukenærmiljøetsitt aktivt. Detbør ogsåetableresdiverse motiveringstiltakfor å få inaktivetil å værefysiskaktive. 12

106 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Anleggsbehovpå kort oglangsikt 4.1 Nyehaller, flere kunstgressbanerogrehabiliteringerav anlegg Kapasitetog behov Med utgangspunkti de idrettsaktivitetersomdrivesi Lierog antallanleggsomstillestil disposisjonfor idrett, anserkommunenat Lierhar en variert oggoddekningav idrettsanlegg.buskerudidrettskrets,derimot,rangererliersomen avkommunenei Buskerudmeddårligstanleggstetthet,dvs.at det er mangeinnbyggereper anlegg.i idrettskretsensmålingkommerkommunenemedbetydeligfærreinnbyggereennlierbest ut; Hole,Nes,Sigdalm.fl. Deter nødvendigå gånærmereinn i dissetallenesammenmed idrettsrådetfor åbyggeen fellesforståelseavhvasomer vår anleggssituasjon. Idretten ansergymsalerog grusbanersomuhensiktsmessigeanleggfor organisertidrett. Idrettslagi Lieretterspørderfor flere idrettshallerog kunstgressbaner, mener oftest ikkei standtil å ta ansvarfor å byggeogdrifte slikeanlegg.deønskerat kommunenskalrealisere kostbareanlegg. Deter muligfor Lierkommuneå kunneimøtekommeidrettslagenesønske om flere idrettshalleri forbindelsemedskolerehabiliteringerognybyggavskoler, og Lierhar prioritert dette. Detvil på dette grunnlagetbli bygdto nyeidrettshallervedskoleri planperioden,velegnetfor bådeskole- ogidrettsbruk.behovetfor særanleggmedliten fleksibilitetmht. bruk kanimidlertid værevanskeligereå sikrevedskoleutbygginger.her trengesderfor andrevirkemidlerogsterkereengasjementogsåfra idretten selv. Heiahallen LierILhar meldt inn behovfor mer håndballflatei Tranbyskolekrets.Norges håndballforbundmenerat kommunerbørha en håndballflateper 5000innbyggere.Nårny planlagtidrettshallvedheiaskolepå Lierskogenstårferdigi sluttenav2013,vil det være5 håndballflatertilgjengeligfor innbyggerei Lier,ogbehovethåndballforbundet skisserervil væredekt. Hegghallen I forbindelsemedbyggingav nye Heggskolei Lierbyenvil skolensgymsalbli revet og det vil bli oppført en idrettshallpå skoletomteni ,somdet søkesspillemidlertil. Denne hallenvil i likhet medheiahallenværeen såkaltnormalhall/håndballhallmedaktivitetsflate på 25 x 45 meter. Siden hallbehovetfor håndballliervil bli oppfylt når Heiahallenstårferdig, har kommunenlagt inn i forprosjektetat hallentilretteleggesfor turn, allidrett og gruppetrim.dette påbakgrunnavbehovmeldt inn avtranbyturnforeningsombl.a. aktivisererstorebarnegrupper,manglerkapasitetogmåtrene i nabokommuner.hallener nå idrettsfunksjoneltgodkjentsombasishallfor turn, ogdet vil derfor væremuligå søke spillemidlerogprogramsatsningsmidler (ekstraspillemidler)øremerketdette. 13

107 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Rehabilitering avst.hallvardhallenogsyllinghallen I løpet av2013vil densnarttredveår gamlest.hallvardhallenbli rehabilitert, samtgulveti Syllinghallensomer ti år gammeltog ikkehar tilstrekkeligdemping.disserehabiliteringene vil bedreforholdene for organiserthallidrett i Lier.ReistadILhar etablertto aksjeselskapfor å eieog drives.hallvardhallen;st.hallvardhalleneiendomasogst.hallvardhallendrift AS. Lierkommunehar inngåttny langsiktigleieavtalemedst.hallvardhallendrift AS,ogskal fortsatt fremleiehallentil Buskerudfylkeskommunetil skolebruk.leieavtalengjørdet mulig for idrettslagetå ta opp banklånfor å kunneforeta rehabiliteringen. Deflesteorganisertevoksenlagi Liertrener i mindrehalleroggymsalerogønskertreningstid i størrehaller.nårdet blir bedrehallkapasitet,børtider utenomkjernetidavsatttil barnog ungekunnetilbysvoksengrupper,slikat organisertidrettsaktivitetblant voksnefår bedre vilkår. Enkrevendeovergangsperiode Frahøsten 2013ogtil 2015vil Lierha redusert idrettssalkapasitetsidenbådegymsalenpå Heiaogde to salenevedheggskoleer revetogdet tar tid å byggede to nyestørre idrettshallene.idrettslageneviseri dennesituasjonengodvilje til å samarbeideom å fordele og bruketilgjengeligkapasitetslikat behovenedekkesbestmuligfor alle. Kunstgressbaner LierIdrettsrådogflere idrettslagetterspørflere kunstgressbaner i Lier.Kunstgressbanerkani motsetningtil gressbanerbrukesstoredeler avåret, oger dessutenbilligereå drifte enn gressbaner(dvs.uten undervarme).derforvil kommunenfortsatt prioritere kunstgressbanebygging i områdermedmangeinnbyggereeller befolkningsvekst.detkan bidratil å hindrefrafall fra organisertfotball. Kommunen planleggerå byggeen 7-er fotballbanepå nyeheggskolei 2014,ogdet kanværeaktuelt å leggekunstgresspå denne banen. 14

108 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet SpartaBragerøenIL,LiungenIFogStoppensportsklubbhar tatt initiativ til byggingav7-er kunstgressbanepå Lierstadion.Banener planlagtsomen forlengelseav11-er kunstgressbanensomble bygdfor noenår siden.lierstadioner kommunensstørste idrettsparkmedmangeanleggogmyeaktivitet bådei og etter skoletid.kommunenønskerå utvikle eksisterendeanlegg,ogvil derfor støtte idrettslagenesinitiativ ogprioritere bygging av en kunstgressbaneher. Foto:Lierposten Detblir samtidigviktigå kunneopprettholdestandardenogsåpåeksisterende naturgressbanerder dissei dagogsåbrukesaktivt avbådeskoleog idrettslag. 4.2 Nærmiljøanleggpå skolene Deter over100registrertenærmiljøanleggi Lier,dvs.ulikeaktivitetsanleggpå skolerogi turområder,ogballøkkerog skileikanlegg.nærmiljøanleggpå skolerkanbrukestil allsidig fysiskaktivitet bådei ogetter skoletid,oghar derfor hatt høykommunalprioritet i en årrekke. I løpetavdet sistetiåret er det bygden stor mengdeulikenærmiljøanleggpå alle de 13 barne- ogungdomsskolenei Lier.Kommunenvurdererå hagoddekningav nærmiljøanleggi forhold til behov.blantskolenei Lierhar kun Hennummarkaskoleog Syllingskolemeldt inn behovfor nyeanleggi forbindelsemedidrettsplanarbeidet.i høringsperiodenkomogsågullaugskolepå banen.noenavskoleanleggener utslitte, og kommunenvil i kommende planperiodederfor prioritere vedlikeholdogrehabiliteringer, samtinnmeldtebehovfor småenkleanleggvedskolenei Lier.Godeog allsidigeskoleanlegg motiverertil aktivitet ogskapertrivselfor allebarnogungei Lier. 15

109 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet I forbindelsemedrivingog nybyggvedheggskole,planleggesdet en rekkenye nærmiljøanleggher: Skateanlegg,hinderløype,akebakke,skiløype,ny ballbingeogflere andreballbanerfor volleyball,basketogfotball. DenyeuteanleggenevedHeggskolekan brukestil uorganisertaktivitet etter skoletid,til gledefor nærmiljøeti Lierbyen.Detvil bli søktspillemidlerfor alleanleggsomer berettigettil tilskudd. 4.3 Mulige interkommunaleløsningerog langsiktigeanleggsbehov Ved enkeltetyper anlegg,særligspesialanlegg,arealkrevendeogkostnadskrevendeanlegg kandet værehensiktsmessigog samfunnsøkonomisklønnsomtå vurdereinterkommunalt samarbeid.nødvendighetenogønskelighetenavinterkommunaltsamarbeidble ogsåpekt på o mangeavhøringsinnspillene. Interkommunale anleggbør haen sentralbeliggenhetog bør værelett tilgjengeligfor brukerefra aktuellesamarbeidendekommuner.grundige prinsipielleogpraktiskevurderingerbørgjennomføresdersomandreinterkommunale investerings- eller driftssamarbeidsløsninger ønskes. Ishall Lieridrettsrådhar tatt til orde for byggingavishallpå Brakerøya,på deneksisterende fotballbanensomliggeri Lierkommune,mener eid avdrammenkommune.dette i form av interkommunaltsamarbeidmellomlierkommuneogdrammenkommune.i 2011deltok Lierkommunei en mulighetsstudieinitiert avdrammenkommuneangåendemuligheterfor interkommunaltsamarbeidom byggingavishallpå Brakerøya.Mulighetsstudietavdekketat det er muligåbyggeishallher,at det kanværeen hensiktsmesigplasseringogat realisering forutsetter kommunalteierskapogdrift. Detforeliggerimidlertid ingenkonkreteplanerfor realiseringavishallpåbrakerøya.drammenkommuneutreder i 2013utbyggingavmultihall på Marienlystmedishallsomen del avet multihallkonsept.enishallpåmarienlystanses 16

110 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet ikkesomaktuellfor medeierskapfra Liersside.Enplasseringpå Brakerøyabanenhaddevært aktuellfor en slikvurdering. Skiskytterarenamedrulleskiløypei Leirdalen Lierhar aktiveski- og skiskyttermiljøermed mangeutøvere,menmangleren skiarenaeller skiskytterarenaegnetfor størrekonkurranser.manglendegrunneieravtalerogtilstrekkelig infrastrukturhindrer utviklingavskiarenapåeiksetra.i forbindelsemedpolitiskbestilt Idretts- og kulturmeldingfor Lier,har idrettsrådetforeslåttutviklingavskiskytterarenamed rulleskiløypevedleirdalenmotorsportssenter.foreksempeli form avsamarbeidmellom Lier,Asker,Drammen,RøykenogHurumkommune.Dettekanværeet aktuelt interkommunaltprosjektsombørutredesnærmeremedhensyntil realisme. Kampsporthall Deter registrerttre kampsportklubberi Lier.Kommunenkantilby tilstrekkelighalltid til disse klubbene,menbådeliertae kwondoklubbog Lierjodoklubbetterspøregnelokaler tilrettelagt for kampsport,dvs.medpermanenteunderlagsmatterpågulv.lierkommune skalbyggeto idrettshalleri perioden ,ogkampsportklubbenefår treningstidog lagerplassi de nyehallene.særligdennyehegghallenvil kunneegnesegbedreenn tidligere lokalertil dette. Dersomdet skalkunneetablereset egetlokalefor kampsporteller bygges en kampsporthalli planperioden,måen eller flere avde aktuelleklubbenei Lierta initiativ og ståfor utbyggingogdrift. Sykkelløyperogturområder Det ble tidlig meldt inn behovfor flere sykkelløyperi Lier,dvs.stier ogturveier somer bedre tilrettelagt for sykling.frivilligeorganisasjonerogenkeltpersonerhar ogsåtatt til ordefor flere rundløyperoggenereltbedrekvalitetpå eksisterende stier ogløyper.førslikeløyper kanklargjøresogmarkedsførestrengeset kartleggingsarbeidmht. hvasomalleredeer på plassogegnersegoghvor evt. flaskehalserfinnes.i løpetavplanperiodenvil en rekke områderkunnebli oppgradertmedbedretilrettelagteturveier ogbedreskilting. Dettevil gi bedremuligheterfor terrengsyklingpå noenstrekninger.oppgraderingavturområderer imidlertid en kontinuerligprosess.lierkommunejobberlangsiktigmedoppgraderingav 17

111 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet friluftsområder,og vil vurdere systematiskkartleggingavturområderi kommuneni løpet av planperiodensomgrunnlagfor fremtidigeoppgraderinger.høringsinnspillviserat vi kan samarbeidebl.a.meddotom bådekartleggingog prioriteringerpå dette området. 4.4Statligsikrede friluftsområder Lierhar alleredeflere statligsikredefriluftsområdernevnti kap2: Engersand,Damtjern, Eiksetra,Svangsstrandogdeleravgammeljernbanetrasémot Røyken.Deter utarbeidet forvaltningsplanerfor alledisse,ogalleredesøktfriluftsmidler for ulikeoppgraderingstiltak for flere avdemfor gjennomføringi 2013.Mulighetenfor å søkespillemidleri tilleggvil utnyttes.detvil i løpetavperiodenværenaturligå vurderestatligsikringavflere områder. Strandområdenepå Gullaughalvøyaer alleredefor flere år sidenda planeneom sykehusher varaktuelle,meldt inn somaktuelt for statligsikring.områdeter fortsatt sværtaktuelt for sliksikring.detkanbli aktuelt ogsåbl.a.å sikredeleravkyststien,tunnel pånedlagt jernbanetrasé viaslikavtaler. 4.5 Økonomiskerammer og økte kommunaledriftsutfordringer Deøkonomiskerammenefor investeringeri idretts-, nærmiljø- ogfriluftslivsanlegginnenfor Kulturogfritid har liggetfast overmangeår. I henholdtil vedtatt handlingsprogramfor ,utgjørrammenekr på investeringsbudsjettetfor kommunaleanlegg,ogkr pådriftsbudsjettetsommuligetilskuddtil privateanlegg.deårligedisponeringene avdissebudsjettrammenegjøresi egnesakersomnormalt leggesfram i desember,der kommunenprioriterer spillemiddelsøknaderog kommunalressursbrukfor kommendeår. Disposisjonenefor 2013ble dervedfastsatti desember2012. I tilleggkommerde ordinæredriftsbudsjettenefor park,idrett ogfriluftslivsavdelingeni Kulturogfritid, samtmuligeprosjektmidlerfra ulikehold. Ogsåandrekommunale 18

112 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet investeringsbudsjetter bidrar til å realisereprioriterte anlegg.dettedreiersegi hovedsak om rehabiliterings- og utbyggingsprosjektervedr.skoleanlegg,noe ogsådenneplanenviser. Men ogsåulikeområdeprosjekterellersoguliketrafikksiskkerhetstiltak,kanbidrapositivt til anleggsutbedringer. Denneplanenhar et hovedfokuspå investeringer.imidlertid er det viktigå væreklar overat nyeanleggoganleggmedhøyere standardogsåmedførerøktedriftskostnader.dette gjelderbådeinnendørs- og utendørsanlegg.påsiktvil kommunenbl.a.få en relativt høy hallkapasitet,noesomfører til høyeredriftskostnader.smartedriftsgrepoggode energiløsningerkanminimalisere slikemerkostnader.avviklingeller nedprioriteringavlite brukte uteanleggkanværeet virkemiddelfor å sikrenødvendigkapasitetog innsatspå mye brukte og mer krevendeanlegg.samarbeidmedlokalmiljøeneogfrivilligekansikreat anleggsomi dagbrukeslite kanfåennybrukellerdriftsløsning. Kulturogfritid leggerfortsatt til grunnat kommunenvelgerå opprettholdegjeldende prispolitikkmedgratistreningstidtil barnogungeog subsidiertleieprisfor lokalaktivitet for øvrig. I løpet avplanperiodenskaldet utarbeidesen mulighetsanalysefor et kommunalteierskap for idrettsdriften i Lier,meddeltagelsefra idrettslagog ev.andreorganisasjoner,jfr. Formannskapssak53/2011. Lieridrettsrådønskerdialogmedkommunenom hvordankommunesrammertil idrettsformålkanbrukesmestmulighensiktsmessig,samten revurderingavkriterier for tilskuddtil privateidrettsanlegg.idrettsrådeterfarerat regelverketfor tilskuddtil drift av privateidrettsanlegger komplisert,ogat det er vanskeligå kvaltetssikrerettferdig fordeling avmidlene.detkanfor eksempelbli aktuelt å avvikledennetilskuddsordningenogheller tilbakeføredriftstilskuddtil idrettsaktivitetfor barnogunge.dettevil eventueltbli fremmet somegensaknår idrettsrådethar fått vurdert dette nærmere.i mellomtidenutøver idrettsrådetet skjønnmht. fordelingavmidler somadministrasjonenhar valgtå ta til etterretningfor utbetalingene. Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet er Liersfaste idrettspolitiske handlingsplanfor anleggsprioriteringeri et fireårsperspektiv. 5. Handlingsmålfor perioden Lierkommuneshovedmål Aktive liunger Lierkommuneshovedmålfor områdetidrett, friluftsliv ogfysiskaktivitet skalfortsatt være å leggetil rette for et variertaktivitetstilbudtilpassetallealdreog funksjonsgrupper,for å få flere til å værefysiskaktive. 19

113 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Lierhar mangeidrettsanleggognærmiljøanlegg.disseaktivitetsanleggenebørbrukesmer.i planperiodenskalflere anleggutviklesfor å økeattraktiviteten. Dessutenskaldet bygges flere nyehalleroguteanlegg. Lierhar vakkernatur oggodeforutsetningerfor naturopplevelserogfysiskaktivitet utendørs.lierhar somambisjonå væreen avnorgesbestefriluftslivskommuner. Forå nåhovedmåletaktiveliungerskalfølgendedelmålrealiseresi løpetav : 1. Barnog ungeskalha et allsidigbreddeidrettstilbud Kommunenskalvedutbyggingavnyeidrettsanleggi planperiodenbidratil å sikre anbefalthallkapasitet ogbreddei hallfasiliteter. Vedbyggingogrehabiliteringavidrettsanleggskalmuligheterfor mindreidretter og anleggetsfunksjonsommøteplassvurderes,sombidragfor å sikremangfoldog forhindrefrafall innenorganisertidrett. Kommunenskalfortsatt stille kommunalehaller,gymsalerog idrettsanleggtil disposisjonfor idrettslag:gratistil barnogungestreningukedager,ogtil subsidierte prisertil lokalevoksenlag. Kommunenskali samrådmedlieridrettsrådvurderekriterienefor driftstilskudd til privateidrettsanleggogbruk avkommunensrammerfor tilskuddtil idrett. 2. Skoleneskaltilretteleggesfor økt fysiskaktivitet blant barn og unge Skolenei Lierskalleggetil rette for dagligfysiskaktivitet på alletrinn. Skolenei Lierskalha ulikeaktivitetsanleggsomsikrermangfoldi aktivitetsmuligheter,ogdet skal foretasrehabiliteringeravogutviklingavutvalgteskoleanlegg i perioden. Skolenei Lierskalha minst et attraktivt turmål i gåavstandfra skolen. Skolenei Lierbør vurdereå samarbeidemedidrettslagogfriluftsorganisasjoneri utviklingavfysiskeaktivitetstilbud.ogsåvoksenopplæringenog inntaksklassene spesieltomfattesavdette målet. Skolenebør fortsette medgåogsykletil skolenaksjoner. 3. Videreutviklingav tur/sykkelveier og friluftsområder Utvalgtefriluftsområderskaloppgraderes.I hovedsakett områdeper år. Universell utforming,ogoppgraderingogmerkingavturveier ogsykkelveiernærboområder, skalvektlegges. Turveierog stinett i Finnemarkaskalkartlegges,merkesogoppgraderesi samarbeid meddrammenogoplandsturistforening. Eiksetraskalutviklestil et attraktivt friluftsenter medovernattingsmuligheteri samarbeidmeddrammenogoplandsturistforening. Etableringavflere parkeringsplasservedenkelteutfartsområderskalvurderes,f.eks. på Gjellebekk. Detskalsettesut utendørstreningsapparatertil fri bruk i utvalgteområder,bl.a.i Lierbyen. 20

114 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Lierkommuneskalsettei ganget prosjektfor økt bruk avmarka,i samarbeidmed Statskog,DrammenogOplandsTuristforeningogandreinteressenter. 4. Bedreinformasjonom tur- ogaktivitetsmuligheter Detskalutarbeidesflere tur- og sykkelkartfor utvalgtefriluftsområderogtettsteder. Detskallagesenkleturtipsbrosjyrerfor allefriluftsområdersomoppgraderesi perioden.brosjyreneskalvektlegge«turer fra trappa»dvs.muligheterfor tur, sykkel, ogskii gangavstandfra boområder.brosjyreneskalha kortfattet tekst og inspirerendebilder,ogangistart og slutt, antall kilometerogvanskelighetsgrad,og formidle ev.kulturminnerog opplevelserunderveis. Friluftslivsinformasjonpå kommunalenettsiderskaloppdateresjevnligogsamsvare medaktuelleturtipsbrosjyrer.detskalværelinkertil aktuelledigitaleapplikasjoner for turforslag etablert avandreeller kommunen. Detskalværerelevantfriluftlivsinformasjonoggodeområdekartpå alleskilttavlerpå utfartsplasserogpåbadeplasseri Lier. Kommunenskalpåbegynnearbeidetmedå utarbeideet kart overlovligeridestier. 5. Videreutvikling avaktivitetstiltak og flere opplevelsesmuligheter Kommunenskalvidereutvikleetablerteaktivitetstiltaki samarbeidmedfrivillige organisasjoner,f.eks.ukaskulturminneposti samarbeidmedlierbygdao-lag,turer i samarbeidmeddrammenog OplandsTuristforeningogandre. Kommunalevirksomheterskalsamarbeidei utviklingavfysiskeaktivitetstiltakog tilretteleggefor at inaktivebarnogungeogandregruppersomtrenger tilretteleggingsikresfysiskaktivitet. 21

115 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Detskalarrangeresminstfire utendørskulturarrangementeri Lierper år; i tilknytning til Lierdageneeller andrelokalefestivaler,verdensaktivitetsdag, Kulturminnedagen, Ukaskulturminneposteller sommarkeringavferdigstilt videreutviklingavet friluftsområde. Utvalgtefriluftsområderskalvurderesgjort mer attraktivevedhjelp avkunstnerisk utsmykning, tilretteleggingsomturmål oginformasjonom kulturminner. 6. Initiativ til interkommunalt samarbeid Lierkommuneskalta initiativ til interkommunaledrøftingerogmuligsamarbeid om anleggsutviklingfor arealkrevendeanleggsomskiskytteranleggogmotorsport. 6. Handlingsprogramfor anleggsutvikling Spillemidlenestotale rammevariererfra år til år, avhengigavoverskuddettil NorskTipping AS. I 2012var dentotale rammenkr til idrettsanlegg(inkl ogsåfriluftsanleggog nærmiljøanlegg)i kommunene,hvoravkr gikktil Buskerudfylke.Avdette beløpetfikk Lierkommunetildelt kr (søknadssumkr ). Drammen kommunefår for tiden mestepartenavmidlenetil Buskerudfylkefordi de søkerom mest og i hht. behandlingskriteriene. Deter et stort ettersleppå innvilgelseavspillemidler,og dette er økende.årsakener ikke flere søknader,menat anleggeneblir stadigdyrere.overskuddetfra NorskTippingAS dekkerikkebehovet.detkanderfor ta flere år fra førstegangssøknadtil spillemidlerblir innvilget.dette kanføretil forsinkelseri anleggsstartogat kommunenshandlingsplanfor anleggikkeblir gjennomførti det tempo somer vedtatt. 22

116 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Finansieringavordinæreanleggognærmiljøanleggvil normalt skjevedhjelp avfølgende kapitali tilleggtil spillemiddeltilskudd:kommunaletilskudd/investeringer,egenkapitalfra privateutbyggere,dugnad,gaver/rabatteroglån. 6.1.Handlingsplanordinæreanleggog rehabiliteringer Handlingsplanenomfatter utbyggingavordinæreidrettsanlegg,rehabiliteringerog anlegg for friluftsliv. Med ordinæreanleggmenesanleggfor organisertidrett ogfysiskaktivitet. For ordinæreidrettsanlegggisdet spillemiddeltilskuddpåinntil 1/3 avgodkjentkostnad begrensetoppadtil kr Tilstørrekostnadskrevendeanleggsomidrettshallereller kunstgressbaner,er tilskuddsbeløpethøyere.friluftsanleggfår støtte på 50 %begrenset oppadtil Handlingsplanmedprioriteringslistemågjennomgåen årligrulleringetter hvert som aktuelleprosjekterblir klargjortfor søknadom spillemidler.dettegjelderbådeprosjekter somidrettslagenevil ståsombyggherrefor og kommunaleprosjekter.rekkefølge nedover på prioritetslistaer derfor avmindrebetydningi denneomgang.detviktigsteer at alle anleggsomer aktuellei denkommendefireårsperiodener ført opp på prioritetslisten.desju førstesøknadenepåprioriteringslistener anleggsom sto i forrige planogsommåfornyes hvert år inntil det blir utbetalt spillemidler. PRIORITERINGSLISTE ORDINÆREANLEGG Nr Anlegg Beliggenhet Ansvarlig Totalkostnad Spillemidler Kommunal egenkapital tilskudd Bygge år 1 Kunstsnøanlegg Martinsløkka LierIL/SjåstadVL Undervarme kunstgressbane 3 Rehabiliteringav Lierhallen 4 11-er kunstgressbane 5 St.Hallvardhallen Rehabilitering 6 Aktivitetssal1 St.Hallvardhallen 7 Aktivitetssal2 St.Hallvardhallen 8 Nytt gulvi Syllinghallen Lierstadion Lierkommune Stoppen Lierkommune Tranby idrettspark Stoppen Stoppen Stoppen Syllingskole, Sylling 9 Heiahallen Heiaskole, Lierskogen 10 7-er kunstgressbane Lierstadion, Stoppen LierIL St.Hallvardhallen eiendomas St.Hallvardhallen eiendomas St.Hallvardhallen eiendomas Lierkommune Lierkommune SpartaBragerøen m.fl ?

117 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Hegghallen Heggskole, Lierbyen er kunstgressbane 13 Oppgradering/reh abiliteringav ridehall 14 Tur-, sykkelog skiløype 15 Rehabilitering gressbane2 Heggskole, Lierbyen Lierkommune Lierkommune ? 2014 Linnesvollen DOR??? 2014 Syllingskole Holtsmark golfanlegg Tranby idrettspark Lierkommune???? Lierkommune???? 6.3Nærmiljøanlegg Med nærmiljøanleggmenesutendørsanleggeller områdefor egenorganisertfysiskaktivitet hovedsakeligbeliggendei tilknytningtil skoler,bo- og/elleroppholdsområder.rene lekeplasser(sandkasser,husker,sklier, vipper,klatrehusosv.)faller utenfor ordningen. Grunnlagfor tilskudder begrensetoppadtil kr Detkangistilskuddpå inntil 50 %av godkjentkostnad,begrensetoppadtil kr Nærmiljøanleggmedkostnadsrammeover skalværemedi kommunalplanfor idrett ogfysiskaktivitet for å kunnesøke spillemiddelfinansiering.detkansøkesom spillemidlerinntil tre omganger(3 byggetrinn). Maksimalttilskuddsbeløptil ett enkeltanleggssteder dermedkr (godkjent totalkostnadkr ). Prioriteringavnærmiljøanleggavhengeri stor gradavfremdriften i planarbeidetfor de ulike prosjekter.forutenbyggingavnyeanleggi forbindelsemedskolerehabiliteringer,er det først ogfremst lokalearbeidsgruppersomforeldreutvalgvedskolereller velforeningersom må ståfor en betydeligdel avbådeplanleggingoggjennomføringavprosjektene.detkan baresøkesspillemidlerinnendenårligefristen for prosjektersomer kommetsålangtat de kanforhåndsgodkjennes,oghar kostnadsoverslagogfinansieringsplanklar. Derforvil det værenødvendigmeden årligrulleringavhandlingsplanenfor nærmiljøanlegg,slikat manfår prioritert de prosjektersomer klarefor gjennomføring.veddennebehandlingenvil også nyeprosjekterkunne tasinn påprioritetslisten.denførstesøknadenpå listen,tursti ved Lierelva,er medfra forrigeplan.restenavanleggeneer nyeprosjekter. 24

118 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet PRIORITERINGSLISTENÆRMILJØANLEGG Nr Anlegg Beliggenhet Utbygger/ ansvarlig Total kostnad Spillemidler Kommunal egenkapital Bygge år 1 Tursti Lierelva Lierkommune Treningspark/ utendørs treningsapparater Hegggamle skole,lierbyen Lierkommune Skateanlegg Heggskole Lierkommune? Hinderløype Heggskole Lierkommune? Div. Heggskole Lierkommune? Ballbinge Hennummarka Lierkommune? ?? skole m/fl 7 Aktivitetsløype Hennummarka skole Lierkommune m/fl 8 Nærmiljøanlegg Syllingskole Lierkommune m/fl 9 Sandvolleyball - bane Sylling idrettspark 10 Div.anlegg Gullaugskole Lierkommune m/fl 11 Sandvolleyball - bane 12 O-kart jfr. prioriteringsliste???????? SyllingIF???????? Damtjern Lierkommune???? Fleresteder LierbygdaOlag???? 25

119 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet Uprioritert langtidsplan10-12 år framover Dennelistenvisermindreavklarteanleggsprosjektersomer innmeldti forbindelsemed planarbeidet,oppført i uprioritert rekkefølge.anleggenepådennelistenkanvedårlig rulleringavhandlingsprogrammetføresovertil prioritert handlingsprogram, og realiseres dersomutbyggingsansvarog driftsansvaravklares,ev.når nødvendigegrunneieravtalerog reguleringsplanerforeligger. Noenanleggsprosjekterer ført opp medhensyntil antatte langsiktigebehovpå grunnav boligbyggingogarealsikringtil idretts- ogfriluftsaktiviteter. UPRIORITERT LANGTIDSPLAN Anlegg Beliggenhet Utbygger/ansvarlig Utviklingav skytteranlegg Sørumlia Lierskytterlag Overnattingshytter Eiksetra Drammenog Oplands Turistforening(DOT) Dagsturhytterog andreanlagteturmål Finnemarka DOTm.fl. FriluftslivsanleggEiksetra Eiksetra DOTm.fl. Forlenget/nylysløypefra Eiksetra Eiksetra-området Lierkommunem.fl. Lysløype Flåtan? Skiskytterarena,rulleskiløypeog kunstsnøanlegg Leirdalen LierIL/Lierkommune,m.fl.? Kyststi* Utsettingsbryggerfor kano/kajakk Lahell-Drammen, etappevis Lierelvaog ved fjordene Lierkommune Lierkommunem.fl. O-kart ordinæreanlegg Fleresteder LierbygdaO-lagm.fl. Ishall Brakerøya Drammenkommune/ Lierkommune 7-er kunstgressbane Brakerøya Drammenkommune/ Lierkommune Sykkeltrasei skiløype Kraft Asdøltjern Lierkommune Sykkeltraseeri Finnemarka Finnemarka? Idrettsanleggog nærmiljøanlegg* Gullaughalvøya Lierkommunem/fl Utbedringerav anleggpå Gilhusodden* Gilhusodden Lierkommunei samarbeid med Drammenkommune (grunneier) Idrettsanleggog nærmiljøanlegg Lierstranda Lierkommunem/fl 11-er kunstgressbane Tranbyidrettspark LierIL 11-er kunstgressbane Syllingidrettspark SyllingIF Friidrettsbane Tranbyidrettspark Lierkommune? Kampsporthall Lier? Nærmiljøanlegg Heiaskole Lierkommunem/fl 26

120 Lierkommune Kommunalplanfor idrett, friluftsliv og fysiskaktivitet * Anleggaktuelle å søkeom statlig sikringfor - Kyststienvil påenkeltedelerkunnemøtepå grunneierproblemstillingerder bareoffentlig sikringkangjøreframføring mulig. - Strandområdenepå Gullaughalvøyaforutsettessikretfor allmenhetenvedregulering,og kanbl.a.væreaktuelt somstatligsikretområdemht. opparbeidelse.enførsteinnmelding om dette ble foretatt allerededa eiendommenvarpåtenktsomsykehustomt. - Gilhusoddener et myebrukt områdesomnåtrengeromfattenderenoveringog videreutvikling.områdeteiesavdrammenkommune,mendriftes avlier.mulighetenfor å få statligsikretområdetbør vurderes. 6.4Avsluttendekommentarer Handlingsplanli steneomfatter spillemiddelpotensielleanleggsomkreverinnarbeidelsei kommunalplanfor å kunnesøketilskudd.rekkefølgenher kanbli endretvedårlig prioritering ut fra hvilkeprosjektersomblir klargjortog lar segrealisereførst. Småenkleanleggbehandlesfortløpendeogtrengerikkekonkretinnarbeidelsei denne planen. I tilleggtil tiltak og anlegglistet opp overvil det ogsåfortsatt søkesfriluftslivsmidlertil flere avde statligsikredeområdene. 27

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2008/1095 Arkiv: Saksbehandler: SynnøveTovsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 35/2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 - høringsuttalelse Rådmannensforslag til vedtak: 1 Lier kommunestiller segpositiv til at et sammensattkonsept leggestil grunnfor videre planleggingav Buskerudbypakke2. 2 Det forventesat regjeringens/ Samferdselsdepartementets endeligemandatfor Buskerudbypakke2 gir tilstrekkeligrom for forhandlingermedde5 kommunene/ Buskerudfylkeskommeslik at bådenasjonale,regionaleog lokalemål og interesserkan ivaretas.premissenefor videreutvikling avanbefaltkonseptmåsespåsomforeløpigeog mårevideresnårmerdetaljerteutredningerforeliggeri arbeidetmedaktuelletiltak i Buskerudbypakke2. 3 Anbefalingenei konseptvalgutredningenom at jernbaneutviklingog et bedretogtilbud prioriterestidlig i Buskerudbypakke2 støttes,jfr jernbanenstrategiskebetydningi vedtattareal- og transportplanbuskerudbyen arealbrukknyttet til jernbaneformålvil ogsåværeviktig å få avklart. 4 Innenfordetanbefaltekonsepter detikke gjort tilstrekkeligefagligeanalyser og vurderingerav vegprosjekter.hvilke anbefalingerog prioriteringerav vegprosjektersom skalinngåi Buskerudbypakke2 måderforavklaresi detviderefagligearbeidetog politiskeforhandlingerom Buskerudbypakke2. 5 Detforutsettesat statenvil bidrabetydelig til finansieringenav Buskerudbypakke2. Det forventesat Samferdselsdepartementets mandat/ Regjeringsnot at om videreplanlegging av Buskerudbypakke2 avklaresraskt,herunderavklaringav prosessfor etableringav Buskerudbypakke2 medtidspunktfor forhandlinger. Rådmannenssaksutredning: Sammendrag: Hensiktenmedutredningen(konseptvalgutredningen)er å finne denbestemåtenå løse transportbehovetpå.utredningenviser5 ulikeprinsipielleløsninger(konsepter). Anbefalingener sammensattkonsept enblandingav virkemidlerfra deandrekonseptene. «Sammensattkonsept,forutsattreelleforhandlingerom tiltak innenforulike tiltaksområder,

161 vil kunnebidratil at strategieri Areal- og transportplanbuskerudbyen kan iverksettes.det er daforutsattat ikke barenasjonalemål, menogsåregionaleog lokalemål og hensyn leggestil grunni viderevurderinger/ konkretiseringerog forhandlingerom tiltak innenforanbefaltetiltaksområder. Vedlegg:Konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke2. (Henviseskun vedlenketil dokumentet.ta kontaktmedpolitisk sekrdersomdu ønskerdokumenteti papir). Utredning: Hensiktenmedsakener å gi enfelleshøringsuttalelsefra de5 kommuneneog Buskerud fylkeskommunetil Konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke2 (KVU Buskerudbypakke2) utarbeidetavstatensvegvesenforut for regjeringens/ Samferdselsdepartementets beslutning om valg av konseptog evt medføringerfor viderearbeidmedbuskerudbypakke2. Høringsfristener 25. juni 2013,jf brevfra Statensvegvesendatert9. april Sakom høringsuttalelsetil konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke2, fremmesnåetter anbefalingfra ATM -utvalget(denpolitiskestyringsgruppefor samarbeidet)i møte2. mai 2013,til parallellbehandlingi derespektivekommune-/bystyrer og fylkestingi juni Rådmenneneog fylkesrådmannenharutarbeidetfellessaksframleggog leggerfram likelydendeforslagtil vedtak. Bakgrunn I vedtattareal- og transportplanbuskerudbyen og i KollektivtransportplanBuskerud utvikling mot2030, er detenforutsetningfor åmøtedenforventedeveksti byområdetog for realiseringav strategienei planeneat detetableresenhelhetligsamferdselspakke / bypakkefor Buskerudbyen(Buskerudbypakke2) dertrafikantbetalinginngårsom delfinansieringsammenmedstatlige og andrebidrag. I regjeringensforslagtil Nasjonaltransportplan(NTP) erBuskerudbyenettavni byområdersomkanetablerebypakkesomenbymiljøavtaleinkludertstatligebymiljømidler. Statligebidragtil enbuskerudbypakke2 kanmedde te beståav belønningsmidler,statlige bymiljømidler (ufordeltpott i NTP),egenstatligpott til sykkelsatsingi NTP,andre investeringsmidlerpåriksvegog jernbanedefinerti NTP, midler til Jernbaneverket og Statens vegvesengjennomhandlingsprogram ,i tillegg til midler fra trafikantbetalingi byområdet. I trådmedovennevnteregionaleplanarbeiderharstatensvegvesenparalleltarbeidetmed KVU Buskerudbypakke2. En slik konseptvalgutredninger et krav forut for etableringav bypakker. Kommunenei Buskerudbyenog Buskerudfylkeskommunegjennomførteetpolitisk drøftingsmøteden14. og 15. februar2013påstoraasom utvikling av et lokalt / regionalt forslagtil Buskerudbypakke2. Påsamlingenvardetkonsensusomatet sammensatt konsept med satsingpåi alt 7 tiltaksområderer aktueltfor Buskerudbypakke2. ATMutvalgetbeslutteti etterkantav møtetpåstoraasat videreprosessom å utvikle et lokalt / regionaltforslagtil Buskerudbypakke2 avventestil pågåendestatligeplan- og utredningsarbeidervar offentliggjort: Dettegjaldt Konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke 2, Mulighetsstudieomfinansieringav transportsystemet i Buskerudbyen Buskerudbypakke2 og Nasjonaltransportplan Alle disseplan- og utredningsarbeidener nåferdigstilt og offentlige. Samferdselsdepartementet gjennomførernåenkvalitetssikring(ks1) av Konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke2 paralleltmedat utredningener til høringhosrelevante

162 parter.sakenmåsesi sammenhengmedparallellsak;prinsippvedtaktrafikantbetalingog videreføringav avtaleombelønningsmidler. Saksutredning I Nasjonaltransportplaner detomtaltkrav sommåoppfylles før enbypakkei form aven bymiljøavtalekanrealiseres.for Buskerudbyener flere av dissekravenealleredeoppfylt eller i ferd medåbli oppfylt; herunderkrav om regionaleller interkommunalarealplanetterplanog bygningslovenog at KVU/KS1 for byområdetstransportsystemer gjennomført. Gjenståendekrav vil kunneoppfyllesgjennomviderearbeidmedbuskerudbypakke2. Konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke2 skalleggegrunnlagetfor entiltakspakkesom samletsvarerpådeareal- og transportutfordringerbuskerudbyen ståroverfor. En statligkonseptvalgutredningutarbeidesetterenfastsattmetodederalternativekonsepter for transportsystemetutarbeidesmedutgangspunkti definertebehov,mål og krav. Følgende fire konsepterer utarbeideti konseptvalgutredningen: Utbedrings-, kollektiv-, veg- og sammensattkonsept. De ulike konsepteneharulike virkningeri forhold til dedefinertebehov,mål, krav for transportsystemeti Buskerudbyen.Ingenav konsepten er rangertsomdetbestenåralle hensyn vurderes,inkludertogsåsamfunnsøkonomiskeanalyser.statensvegvesentilrår etter ensamletvurdering at videreplanleggingav Buskerudbypakke2 tar utgangspunkti et sammensattkonsept sominneholder8 tiltaksområder. Anbefaltkonseptinnebærerbl afølgendeprioriteringer: Jernbaneutviklingog togtilbud: HalvtimesfrekvenspåjernbanenmellomDrammenog Kongsberganbefalesrealiserttidlig. Drift buss:et styrket busstilbudmedforsterketfrekvensanbefalesvurdert.førnødvendig infrastrukturfor jernbanener påplassmåtilbudetmellomdrammenog Kongsbergsuppleres medbuss. Investeringerbuss:Det anbefalesat tiltak somgir bussenkonkurransefortrinni forhold til biltrafikken prioriteres. Vegtiltak: Konseptvalgutredningenanbefalerat følgendevegprosjekter,somer prioritert i transportetatenes forslagtil NTP blir prioritert: E134Damåsen-Saggrenda,Rv23 Dagslett-Li nnes,rv23linnes-e18,e134strømsåstunnelen. Hensiktenmeddisseprosjektene er å sikrefremkommelighetfor dennasjonaletrafikkenog knytte Buskerudbyentil omkringliggendebyområder.videreanbefalesdettiltak påvegnettet somutløserbyutvikling i trådmedareal- ogtransportplanbuskerudbyen Ytterligereinvesteringeri riks- og lokalvegnettetbørvurderesetterat ovennevnteer prioritert. F ekser ikke anbefalingentil hinderfor at Tilfartsvegvest/ TilfartsvegKonnerudog fv 319Svelvikveieneller andre vegprosjektasmedi enbypakkesåfremtdetkanvisestil at debyggeroppundermålene definertfor transportsystemeti konseptvalgutredningenog målenedefinerti Buskerudbysamarbeidet.Ogsåandreriksvegprosjekterer nevnti konseptvalgutredningenog kaninngåi Buskerudbypakke2; konkreter følgendenevntsomaktuelleå vurdereetter2024: Rv35Hokksund-Åmot og andredelstrekningerpåe134mellomdrammenog Kongsberg. Fellespakken:I konseptvalgutredning engjelderdettetiltak for gående,syklende,utvikling av kollektivknutepunktog tiltak for trafikkstyring. Tiltak for gåendeog syklendeblir vurdert somsværtviktig for å oppnåmåletom at enøkt andeltrafikanterskalvelgekollektive og andremiljøvennligetransportformer.det anbefalesat høyestenivå for investeringeri fellespakkenblir lagt til grunnfor videreplanlegging. Arealbruk: I konseptvalgutredningener detforutsattat arealbrukeni politisk vedtattarealogtransportplanbuskerudbyen blir realisert. Biltrafikkreduserendetiltak: Anbefalingenforutsetterat detblir iverksattbiltrafikkreduserendetiltak, f eksparkeringsrestriksjoner og trafikantbetaling.nivåetpåde biltrafikkreduserendetiltakenebørvurderesnærmereog konkretutformingvil måtteskjei senereprosesser.

163 Konseptvalgutredningen tar ikke stilling til hvordantiltak skalfinansieres,mendeter lagt til grunnat trafikantbetalinginngårsomdelfinansieringav enhelhetligsamferdselspakke. Innholdeti Buskerudbypakke2 og statligebidragtil dennevil førstkunneavklaresgjennom forhandlingermedsamferdselsdepartementet om etableringav Buskerudbypakke2. Disse forhandlingenevil kunnepågåparalleltmedgjennomføringav endetaljert bompengeutredning. Fylkesrådmannensog rådmennenesfellesvurdering I nylig vedtattareal- og transportplanbuskerudbyen er etableringav enhelhetlig samferdselspakkeavgjørendefor gjennomføringav transportstrategiene i planen.med etableringav enhelhetligsamferdselspakkevil Buskerudbyenhagodeforutsetningerfor å møteforventetbefolknings- og næringsvekstog å unngåstorenegativekonsekvenserfor transport. Etterrådmennenesvurderinger Statensvegvesensforslagtil anbefaltkonsept sammensatt konsept for utvikling avtransportsystemeti Buskerudbyen,pået overordnetnivå, i trådmed mål og strategieri vedtattareal- og transportplanbuskerudbyen Det forutsettesmed detteat videreplan- og forhandlingsprosesser åpnerfor atikkebarenasjonale mål,menogså regionaleog lokalemål og hensyn blir medi viderevurderingerom tiltak i Buskerudbypakke 2. Dettebørgjenspeilesi Samferdselsdepartementets endeligemandat/ Regjeringsnotat. Når detgjelderkonseptvalgutredningens kapittel12 om premisserfor videreutvikling av anbefaltkonsept,vil detværenaturligat dissedrøftespånytt senereog nårmerkonkrete utredningerforeligger.etterrådmennenesvurderinger detikke i konseptvalgutredningen gjort tilstrekkeligefagligeutredningersomgir grunnlagfor å konkluderepåprosjektnivå;f eksom hvilke vegprosjektersomvil gi størstpositiv virkning for Buskerudbyen. Konseptvalgutredningenharsammenliknetoverordnetulike konsepter,denharikke utredet virkningenav ulike sammensetningav prosjekterinnenfordetenkeltekonsept.utredningen gir derforet svaktfaglig grunnlagfor å konkludereom hvilke konkretevegprosjektsomskal gjennomføresog rekkefølgenpådisse.det er derforbehovfor ytterligereutredningerfor å konkludereom hvilke vegprosjektersomskalinngåi Buskerudbypakke2 og nårdebør realiseres;dettegjelderflere vegprosjektog uavhengigav om deter riksveg,fylkesvegeller kommunalveg. I konseptvalgutredningenheterdetom vegprosjekteri perioden atprosjektersom bidrartil å realiserebyutvikling etterareal- og transportplanenbør prioriteresforanøvrige vegprosjekter.det sistekanforståsslik at vegprosjektersombidrartil å frigjøre arealtil realiseringav prioriterteutviklingsområderer viktige prosjekter.i tillegg er detviktig at andre riksvegprosjekter(f eksstrekningerpåe134og RV35) ogsåinngåri viderevurderinger,jf KVUensformuleringerom at anbefalingeni konseptvalgutredningen ikke er til hinderfor at andrevegprosjektasmedi enbypakkesåfremtdetkanvisestil at debyggeroppunder målenedefinertfor transportsystemeti konseptvalgutredningenog målenedefinerti Buskerudbysamarbeidet.I densammenhenghenvisesdetogsåtil gjennomførtkvu/ks1 for RV35 og at videreutredningerom vegprosjekterogsåtar utgangspunkti denne. I forslagtil vedtakinngårforventningertil statligbidragog forutsetningerknyttet til videre arbeidmedbuskerudbypakke2; herunderprosessfor avklaringav innholdi Buskerudbypakke2 medtidspunkt for forhandlingermedsamferdselsdepartementet. Kommuneneog Buskerudfylkeskommunevil forberedeet lokalt / regionaltforslagtil Buskerudbypakke2 sålangtdeter hensiktsmessigforut for dialogog forhandlingermed Samferdelsdepartementet om innhold i Buskerudbypakke2 ogrammerfor porteføljestyring avbypakkenm.m.det forutsettesat detgenerellestatligekravettil konseptvalgutredningmed detteer ivaretattfor detiltak påjernbanesominngåri Konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke2.

164 Rådmenneneharmerketsegat jernbaneutviklingog et bedretogtilbudmellomdrammenog Kongsbergi konseptvalgutredningener anbefaltrealiserttidlig i Buskerudbypakke2. Dette serrådmennenesomsværtviktig, jf ogsåprioriteringeri vedtattareal- ogtransportplan Buskerudbyen Av hensyn til å realisereønsketby- ogtettstedsutviklinger detogså viktig medavklaringeravarealbruktilknyttet til jernbane.det er derforviktig at planarbeid for jernbanetiltakgjennomføresrasktslik at arealikke bindesoppi påventeav senere planleggingsprosesser. Med mangestatligetiltak (påvegog jernbane)i anbefalingenei konseptvalgutredningen forutsettesat denstatligeandeleni Buskerudbypakke2 blir høy. Rådmanneni Lier - vurdering SammensattkonseptivaretarfirefeltsvegRv 23 mellomdagslettog Linnesog påkoblingpå E18.Utbedringav flaskehalserfor busssamtkollektivfelt i viktige områdervil kunnegi en reisebesparelse for busspå10%.frekvensøkningfor bussog systemfor sanntidsinformasjon og gjennomgåendebillettering.det forutsettesat gjennomgåendebilletteringogsågjelder harmoniseringmedruter. Det er ogsålagt inn innfartsparkeringvedholdeplasserfor ekspressbuss. Behovfor åbyggeut kapasitetenfor pendlerparkerin generelt, slik Lier kommunehartatt til ordefor, synesikke åværegodtnok ivaretatt.nårdetgjeldertog er etableringav stasjonpålierstrandatatt med. Konklusjon i ATM -utvalget 2. mai 2013 ATM-utvalgetsluttersegtil rådmennenesfellestilråding om at Buskerudfylkeskommuneog kommunenei Buskerudbyenfattervedtakom høringsuttalelsei juni og medstøttetil at et sammensattkonsept medtiltak innenflere tiltaksområderleggestil grunnfor videre planleggingav Buskerudbypakke2. Forslag til begrunnelse Et sammensattkonsept,forutsattreelleforhandlingerom tiltak innenforulike tiltaksområder,vil kunnebidratil at strategieri Areal- og transportplanbuskerudbyen kaniverksettes.det er daforutsattat ikke barenasjonalemål, menogsåregionaleog lokalemål og hensyn leggestil grunni viderevurderinger/ konkretiseringerog forhandlinger om tiltak innenforanbefaltetiltaksområder.

165 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2008/1095 Arkiv: Saksbehandler: SynnøveTovsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 36/2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Prinsippvedtak om trafikantbetaling og videreføring avtale om belønningsmidler Rådmannensforslag til vedtak: 1. Prinsippvedtaktrafikantbetaling: a) I trådmedavtalenom Buskerudbysamarbeidetog avtalemed Samferdselsdepartementet om belønningsmidler , berlier kommuneom at Statensvegvesenutreder(i form av enbompengeutredning) videre trafikantbetalingsomdelfinansieringav enhelhetlig samferdselspakke i Buskerudbyen. b) Det forutsettesat statenbidrarbetydelig til finansieringenav enbuskerudbypakke 2. c) Det besom at videreutredningeravklarerhvordantrafikantbetalingi enevt Buskerudbypakke2 kansamordnesmedandrealleredeigangsatte bompengeinitiativi Buskerudbyen. d) Det forutsettesat vedendeligbompengevedtaker detavklartat et styrket kollektivtilbud (bussog tog) inkludertknutepunktsutviklingog pendlerparkering er påplassnårtrafikantbetalinginnføres. e) Videreutredningsarbeidskalleggenytteprinsippetfor bypakker/ bymiljøavtaler til grunn. f) Detforutsettesat Buskerudfylkeskommuneog kommunenei Buskerudbyen involverestett og kanbidramedpremissavklaringer/ innspill til etterfølgende detaljertebompengeutredning;herunde rammerfor timesregel, månedstak og oppleggfor åminimereinnkrevingskostnader. 2. Videreføringavtaleom belønningsordning: a) Ordførerneog fylkesordførerforhandlerfram enflerårig videreføringav eksisterende belønningsavtalemedsamferdselsdepartementet fra b) Endeligframforhandletavtalebehandlespolitisk i kommunerog fylkeskommune. Rådmannenssaksutredning:

166 Sammendrag: Lokalpolitiskeprinsippvedtakom trafikantbetalinger enforutsetningfor viderearbeidmed finansieringav samferdselsløsningene i Buskerudbyen. Vedlegg: 1. Om videreføringav flerårig avtalemedsamferdselsdepartementet om belønningsmidler fra Mulighetsstudieom finansieringav transportsystemeti Buskerudbyen Buskerudbypakke2.(Leggeskun inn medlenketil dokumentet. Ta kontaktmedpolitisk sekrdersomdu ønskerdokumenteti papir) Utredning: Hensiktenmedsakener todelt: 1) Å avklareom trafikantbetalingprinsipieltansessomet aktueltvirkemiddelfor kommuneri Buskerudbyen ogbuskerudfylkeskommuneogom manønskerå gåvideremedenmer inngåendeutredningom trafikantbetalingsomet mulig virkemiddeli eneventuellframtidig transportpakkei Buskerudbyeneller ikke. 2) Å gi rammerfor arbeidetmedå videreføreenflerårig avtalemed Samferdselsdepartemente t om belønningsmidlerfra Sakom prinsippvedtaktrafikantbetalingfremmesnåetteranbefalingfra ATM-utvalget(den politiskestyringsgruppefor samarbeidet)i møte2. mai 2013,til parallellbehandlingi de respektivekommune-/bystyrerogfylkesting i juni 2013.Rådmenneneog fylkesrådmannen harutarbeidetfellessaksframleggog leggerfram likelydendeforslagtil vedtak Sakenmåsesi sammenhengmedparallellsak; Felleshøringsuttalelseom konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke2. Bakgrunn I trådmedavtalenom Buskerudbysamarbeidetog gjeldendeavtalemedsamferdselsdepartementetom belønningsmidlerfor perioden skaldetfatteslokalpolitisk prinsippvedtakom trafikantbetalingi løpetav våren2013,jf. oppdatertfremdriftsplan. Et prinsippvedtakom trafikantbetalinger enviktig lokalpolitisk milepæli samhandlingmed statenom samferdselspolitikkeni byområder: Et prinsippvedtaker enforutsetningfor at detarbeidesvideremedendetaljert bompengeutredningdertrafikantbetalinginngårsomdelfinansieringsammenmedstatlige og andrebidragtil enhelhetligsamferdselspakke(buskerudbypakke2). Et prinsippvedtakvil væreenviktig forutsetningfor søknadom fornyet avtaleom belønningsmidlerfra 2014(videreføringav Buskerudbypakke 1). Saksutredning I nylig vedtattareal- og transportplanbuskerudbyen og i Kollektivtransportplan Buskerud utvikling mot 2030,er detenforutsetningfor realiseringav strategienei planene at detetableresenhelhetligsamferdselspakke for Buskerudbyen (Buskerudbypakke2) der trafikantbetalinginngårsomdelfinansieringsammenmedstatligeog andrebidrag. I trådmedovennevnteoverordnedevedtakog planerharstatensvegvesengjennomført konseptvalgutredningfor Buskerudbypakke2 (KVU Buskerudbypakke2). Samferdsels - departementetgjennomførernåenkvalitetssikringav denneparalleltmedat utredningener til høringhosrelevanteparter.statensvegvesentilrår herat videreplanleggingav Buskerudbypakke2 tar utgangspunkti et sammensattkonsept. Kommunenei Buskerudbyenog Buskerudfylkeskommunegjennomførteetpolitisk drøftingsmøteden14. og 15. februar2013påstoraasom utvikling av et lokalt / regionalt

167 forslagtil Buskerudbypakke2. Påsamlingenvardetkonsensusomatet sammensatt konsept medsatsingpåi alt 7 tiltaksområderer aktueltfor Buskerudbypakke2. StatensvegvesenharogsånåsluttførtMulighetsstudieomfinansieringav transportsystemeti Buskerudbyen Buskerudbypakke2. I studienfremgårdetat bompengermed/uten tidsdifferensieringkangi et betydelig finansieltbidragtil samferdselssatsing i Buskerudbyen fra 4 til 17 mrd kr overen15-årsperiodeavhengigav utformingav konseptfor bompenger. I utredningenheterdet: Kort oppsummertkanmansi at bompengeordningen i Buskerudbyen skalbidra til å finansieregjennomføringenav Buskerudbypakke2, samtidigsomdenskalgi bilistenei Buskerudbyeninsentivertil å velgeandre transportmidler(kollektivtransporteller gang/sykkel). Bompengervil væreå forståsomdelfinansieringav Buskerudbypakke2 sammenmedstatlige bidragog bidragfra partnernei Buskerudbyen. Det gjenstårflere spørsmålå avklarefør kommunenei BuskerudbyenogBuskerudfylkeskommunekantaendeligstandpunktil innholdi Buskerudbypakke2 og til om trafikantbetalingi form av bompengermed/uten tidsdifferensieringskaletableresfor å realisereenslik pakke.en merdetaljert bompengeutredningvil avklareet mulig konseptfor trafikantbetaling;herunderplasseringav bomsnitt,betalingssatser i ulike bomsnitttil ulike tider pådøgnet,reglerfor antallpasseringer pr time og passeringerpr månedsomkjøretøy måbetalefor og tilhørendeinntektspotensi al m.m. Innholdeti Buskerudbypakke2 og statligebidragtil dennevil førstkunneavklaresgjennom forhandlingermedsamferdselsdepartementet om etableringav Buskerudbypakke2 somvil kunnepågåparalleltmedgjennomføringav endetaljertbompengeutredning. Faktaboks - Hva inne bærer et prinsippvedtak om trafikantbetaling? Et prinsippvedtak om trafikantbetaling er en viktig lokalpolitisk milepæl og forutsetning for mer detaljerte bompengeutredninger. En detaljert bompengeutredning gjennomføres i regi av Statens vegvesen, men i samarbeid med det aktuelle byområde. Uten et prinsippvedtak om trafikantbetaling er det ikke grunnlag for videre utredninger om mulige bompenger. For nærmereomtaleav Et endelig bompengevedtak belønningsordningenhenvisestil / vedtak om å sende envedlegg1 bompengesøknad til Stortinget fattes først etter at en detaljert bompengeutredning er gjennomført og når man har en Fylkesrådmannensog fremforhandlet avtale rådmennenesfellesvurdering om hvilke tiltak som skal finansieres av bompenger. Betydningfor En bompengesøknad Buskerudbypakke2 må behandles og måloppnåelsei i Stortinget. overordnedeplaner I nylig vedtattareal- og transportplanbuskerudbyen er etableringav enhelhetlig samferdselspakkeavgjørendefor gjennomføringav transportstrategiene i planen.med etableringav enhelhetligsamferdselspakkevil Buskerudbyenhagodeforutsetningerfor å møteforventetbefolknings- og næringsvekstog å unngåstorenegativekonsekvenserfor transport.samtidiger detrådmennenesvurderingat Buskerudbyenvanskeligkanforventeat statenvil prioriterebuskerudbyenmedstatligemidlertil enbypakkeellerbymiljøavtale,jf. NTP ) dersomikke byområdetselvogsåbidrartil finansieringenmedeneller annen form for trafikantbetaling,jf. erfaringerfra andrestørrebyområderi Norge. KVU Buskerudbypakke2 er nåtil kvalitetssikringog høring(jf. egensak),medhøringsfrist 25. juni 2013.Det forventesat statenskvalitetssikring(ks1) av KVU Buskerudbypakke2 og avklaringav premisserfor videreplanlegginggjennomsamferdselsdepartementet/

168 regjeringsnotatprioritereshøyt slik at forhandlingerom innholdi Buskerudbypakke2 og finansieringsløsningerkanstarteraskt(og iverksettesparalleltmedendetaljert bompengeutredning). Det forventesvidereat statensmandatfor Buskerudbypakke2 gir tilstrekkeligrom for forhandlingerslik at bådenasjonale,regionaleog lokalemål og interesserkanivaretasi viderearbeidmedutformingav pakken. Betydningfor ny søknadom belønningsmidlerfra 2014 Prinsippvedtakom trafikantbetalingvar i utgangspunktetknyttet sompremissfor full tildeling av belønningsmidlerfor 2013i gjeldendeavtale.samferdselsdepartementet harnåbesluttetå tildele heleavtalesummen(kr 280mill i alt og kr 100mill for 2013)til Buskerudbyenfør prinsippvedtaketer fattetog selvom måleneom reduksjoni biltrafikken ikke er nådd. Departementetharimidlertid forventingertil at måletkannåsnårtrafikantbetalinginnføres.i tildelingsbrevetav heterdet: Prinsippvedtakomtrafikantbetalinger ensentral forutsetningi belønningsavtalen Vi forventerat effektenav et slikt tiltak er i tråd med intensjoneni avtalen,og at vedtaketgjøressomplanlagt. Det er rådmennenesvurderingat medet positivt prinsippvedtakvil detværegodtgrunnlagfor videresamarbeidmedsamferdselsdepartementet om belønningsmidlerfra Det er vidererådmennenesvurderingat Samferdselsdepartementets ordlyd i tildelingsbrevet for 2013måforståssomat prinsippvedtakom trafikantbetalingvil væreenviktig forutsetning for at Buskerudbyen skalbli vurdertsomaktuellfor enny avtaleom belønningsmidlerfra 2014.Evt. bortfall av belønningsmidlerfra 2014vil væreuheldigfor videre samferdselssatsingog for flere av tiltakenesomer iverksattdesiste4 år, ikke minstmht å sikrekontinuiteti alleredestyrket busstilbud.utenandrefinansieringskilderenn fylkeskommunalemidler vil busstilbudetståi farefor å måttetrappesnedtil nivåetfør gjeldendeavtaleom belønningsmidlerble inngåtti 2010.Utenbelønningsmidlerfra 2014vil videresatsingpåsykkel og gåingmåttereduseresbetydelig. Belønningsordningensbetydningfor byområdeneharøkt etterklimaforliket fra 2012på Stortinget.Ordningenvil sammenmedstatligebymiljømidler og statligsatsingpåsykkel væresværtviktige for byområdenesmulighetertil å styrketransporttilbudet. Konklusjon Rådmennene/ fylkesrådmannentilrår at bompengespørsmålet utredesvidereog paralleltmed atfylkeskommuneneog defem kommunenei samarbeidetarbeidervideremedå avklare hvilke tiltak sombør/skalinngåi enhelhetligsamferdselspakke. Når bompenge-utredning foreliggerog forhandlingermedsamferdelsdepartementet gjennomført,vil detvære grunnlagfor å ta endeligpolitisk standpunktil spørsmåletom bompengeordningog innholdet i entilhørendebypakke/ bymiljøavtalefor Buskerudbyen. I forslagtil vedtakinngårforventningertil statligbidragogforutsetningerknyttet til videre arbeidmedbuskerudbypakke2. Rådmennene/ fylkesrådmannentilrår videreat Buskerudbyen søkersamferdsels-departementetomflerårigbelønningstilskuddfra Midlenevil væreavgjørendefor tilretteleggingav et styrket kollektivtilbud og bedrevilkår for gåendeog syklendei forkantav eventuellinnføringav trafikantbetalingi Buskerudbyen. Rådmannens kommentarer Lier kommune Vedutviklingenavsamarbeidsprosjektet Buskerudbyener finansieringsformenefor formålstjenligtransportsystemer drøftetbådepartnerneimellom i Buskerudbyenog i kommunensegneorganer.li er kommuneharbehandletog akseptertbompengefinansiering for videreføringav riksvei 23 påstrekningendagslett Li nnes;enveistrekningav stor betydningfor areal- og trafikkløsningerbådeinnenforkommunensgrenser,ikke minst regionaltog somåpenbartstårsentralti nasjonalsammenheng.

169 Formannskapetsdrøftingavtrafikantbetalingi Buskerudbyeni april visernyanserte holdninger.det måkunnepåvisesensammenhengmellomdefaktisketiltakenesom iverksettesog måtentrafikantbetalingeninnføresog gjennomførespå.det medieskapte begrepet«solidaritetsbommer»er beskrivende.det framstårsomuaktueltå pålegge innbyggereog besøkendebetalingfor løsningersomikke kommerdemtil nytte. Rådmannenvisertil vedtattareal- og transportplanfor Buskerudbyenderfjordbyen Lierstrandaer enviktig innsatsfaktorfor å kunnemøtevekstenog sikreurbaniseringsomlar segbetjenemedrasjonelletransportsystemer. I detvidereløp er dettvingendenødvendigat samarbeidsprosjektet Buskerudbyenvedkjenner segareal- og transportplanenmeddekonsekvenserdenharfor helebuskerudbyens nedslagsfeltog bidraraktivt til at transportlinjenemellomoslo/akershusog Lier/Drammen får tilstrekkeligkapasitet,frekvensog akseptabelprissettingfor å oppnåmålsatteffekt også for pendlere. Konklusjon i ATM -utvalget 2. mai 2013 ATM-utvalgetsluttersegtil rådmennenesfellestilrådingom at Buskerudfylkeskommuneog kommunenei Buskerudbyengjør et positivt prinsippvedtakom trafikantbetalingi løpetav juni 2013og at arbeidetmedvidereføringav avtalenmedsamferdselsdepartementet om flerårig avtaleom belønningsmidlerfra 2014startesopp. Forslag til begrunnelse Et prinsippvedtakinnebærerat trafikantbetalingutredesmerinngåendesomgrunnlagfor senerebehandlingav finansieringenav eneventuelltransportpakkefor Buskerudbyen.Dette ansessomennødvendigforutsetningfor å kommeviderei arbeidetmeden Buskerudbypakke.Belønningsmidlervil væreavgjørendefor tilretteleggingav et styrket kollektivtilbud og bedrevilkår for gåendeog syklendei forkantav enomfattende samferdselspakke.

170 Vedlegg:Videreføringav flerårig avtale med Samferdselsdepartementetom belønningsmidlerfra 2014 Bakgrunn Fylkeskommunenog de 5 kommunenesavtalemed Samferdselsdepartementet om belønningsmidler løperut år 2013.Buskerudbyenhar i alt mottatt kr 280mill kr i belønningsmidleri perioden Midleneer forvaltet gjennomårligetiltaksplaneri Buskerudbypakke1. For2013er tildelt kr 100mill. GjennomBuskerudbypakke1 / belønningsmidlerer det startet opp et arbeidmed å styrkealternative transporttilbud til bil; dette gjeldersærligbusstilbudog satsingpå sykkelog gåing.det er ønskeligå videreføredennesatsingenog ogsåstyrkesatsingen,særligmht kollektivtilbudfram mot iverksetting av Buskerudbypakke2. Partnernei Buskerudbysamarbeide t arbeiderfor etableringav en omfattendebuskerudbypakke2 med samferdselstiltakfinansiertav statligebidrag,fylkeskommunaleog kommunalebidragog evt trafikantbetaling.i politiskdrøftingsmøtemellom kommunenei Buskerudbyenog Buskerud fylkeskommune på Storaas14.og 15. februar2013var det enighetom at følgendetiltaksområderer aktuellei Buskerudbypakke2: 1) Togtilbudog jernbaneutvikling,2) Buss drift, 3) Buss investeringer,4) Vegtiltak,5) Sykkel,6) Gåingog 7) Utviklingav kollektivknutepunkterinkludert pendlerparkering. Det er bred enighetblant kommunenei Buskerudbyenog Buskerudfylkeskommuneom at en større satsinggjennomen helhetligsamferdselspakkevil værenødvendigfor å møte den forventede veksteni områdetog for å nå vedtatte mål i Areal- og transportplanbuskerudbyen og KollektivtransportplanBuskerud utviklingmot Det vil ta noe tid før en slikbypakke(f eksi form av en bymiljøavtale,jf NTP ) kanfinansieres fullt ut og iverksettesmed full kraft. Det er en klar lokalpolitiskforventningom at før evt trafikantbetalingkaninnføresi Buskerudbyen,såmå det leggestil rette for et styrketkollektivtilbudi forkant. Med dennebakgrunnvil det væresværtviktig å få etablert en fornyet flerårig avtaleom belønningsmidlerfra Denstatligeordningenmed belønningsmidlervil bli ytterligerestyrketi årenesomkommersom resultatav Klimaforliketfra 2012,jf Meld. S.21 ( ).Ordningenble styrket med kr 250mill i 2013og vil styrkesmed ytterligerekr 250mill i Ordningenomtalesi Nasjonaltransportplan på følgendemåte: Påbakgrunnav bl.a. Klimaforliketi 2012,evalueringav ordningenog tilpasningtil helhetligebymiljøavtalervil retningslinjenefor ordningenbli revidertfor avtalergjeldendef.o.m Revisjonenav retningslinjenevil ta utgangspunkti at avtaleperiodenkanutvidestil maksimalt8 10 år, avhengigav konkreteforhold knyttet til det enkeltebyområdet,menat avtalenreforhandleshvert fjerdeår. Videreskalstyringav belønningsavtaleneleggevekt på mål og resultat,og avtalenbør inneholde delmålsomdet kanstyresetter Belønningsmidlene børikkebarebrukestil drift, menogsåtil mer varigeinvesteringstiltaki kollektivsystemet.tiltak for å få flere til å sykleog gå kan innlemmesi avtalen.

171 Faktaom belønningsordningen Formåletmed belønningsordningener å stimuleretil bedrefremkommelighet,miljø og helsei storbyområdene,vedå dempeveksteni personbiltransportog økeantallet kollektivreiserpå bekostningav reisermed personbil.avtaleneskalbidra til å byggeopp undermålsettingenei Klimaforliketpå Stortingetfra Belønningsordningenskalprioritere dokumenterteresultater(etterskuddsvistildeling) og/ eller vilje (dokumentert gjennomlokalevedtak)til å gjennomføretiltak eller å ta i bruk virkemidlersompå kort og lengresikt vil gi virkningeri samsvarmed formålet for ordningen.det vil si en påvistveksti andelenkollektivtransportog redusertveksti personbiltrafikken. Retningslinjerfor Belønningsordningfor bedrekollektivtransportog mindrebilbruki byområdene ble sistrevidert og er gjeldendefor nyesøknaderom belønningsmidler.det vil komme reviderteretningslinjerfor søknaderfra 2014,jf NTP Det stillesi søknadertydeligekravtil målformuleringog dokumentasjonav en helhetlig virkemiddelbruksomkansikremåloppnåelsepå kort og langsikt. Det skalværeen forutsetningfor tildeling av midler at det iverksettestiltak, eller nylighar blitt iverksatttiltak somvirker begrensende på personbiltrafikken.i retningslinjenefor ordningenheter det: Byområdersomønskerå utprøve vegprising,differensiertebompengesatsereller andretrafikkregulerendetiltak skalprioriteres. Søknadenskalinneholdeforslagtil målsettingfor utviklingi biltrafikkeni byområdet.i retningslinjene heter det, utdrag: Målsettingenmå somminimumangi at biltrafikkeni det aktuellebyområdetikkeskaløke,og helst reduseres,selvom befolkningenog/eller antall arbeidsplasserøker.byområdersominngårbindende avtalersomgir reell reduksjoni biltrafikkenskalprioriteres.det må foreliggepolitiskevedtakom å iverksettenye,eller skjerpe,eksisterenderestriktivetiltak rettet mot bilbrukslikat målsettingennås. Buskerudbyenhar et godt utgangspunkt Forbyområdenestillesdet kravtil forpliktendesamarbeid.buskerudbyener alleredeet etablert samarbeidmellom fylkeskommunenog relevantekommuneri byområdetfra Liertil Kongsbergslik departementet forutsetter. Buskerudbyenhar ogsåen nyligvedtatt Areal- og transportplan Buskerudbyen Buskerudbyenhar derfor et godt utgangspunktfor å søkeom en flerårig avtaleom belønningstilskuddfra 2014.

172 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2012/1060 Arkiv: Saksbehandler: HelgeBommen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 32/2013 Tjenesteutvalget /2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Vur dering av fellesadministrasjon i ungdomsskolekretsene Rådmannensforslag til vedtak: Det arbeidesikke videremedå etablerefellesadministrasjonfor defire ungdomsskolekretsene i Lier. Vedlegg: Oversiktovererfaringermedfellesledelseog administrasjoni Larvik, Drammenog Lindås Rådmannenssaksutredning: Sammendrag Det er innhenteterfaringermedfellesledelseog administrasjonfra ulike kommunerdirekte og gjennomks- rapporten«fellesledelsei skole- og oppvekstsektoren». Erfaringerfra andrekommunertilsier ikke at etableringav fellesledelseog administrasjonvil gi positive fagligeeller økonomiskeeffekterav betydning. Eventuellfellesledelseog administrasjonfor de4 ungdomsskolekretsene i Lier er vurdert. Vurderingentilsier ikke at enslik modellkangi vesentligefagligeeller økonomiske forbedringer. Generelter dettil nåikke dokumentertentydigesammenhengermellomkommunal organiseringog fagligeeller økonomiskeresultater. Sakenredegjørfor endel tiltak rådmannenhariverksattog planleggerå iverksettei det løpendeforbedringsarbeidet i Lierskolen: a. Styrking av eksisterendekretssamarbeid

173 b. Utvikling av lokal ledelsegjennomstyrking av inspektørrollen c. Videreutvikling avklasseledelse d. Knytte deminsteskolenei et sterkeresamarbeidmednærliggendestørreskoler e. Mer målrettetbruk og bedrekoordineringav fellespedagogiskeutviklingsressurser f. Tydeligerepedagogiskemål g. Tettereresultatoppfølging ut mot skolene 1.Bakgrunn I møtet (sak37/2012: Felles administrasjoni ungdomsskolekretsene. Drøftingssak. ) vedtok formannskapet følgende: Formannskapetber rådmannenvurderefellesadministrasjonfor alle 4 ungdomsskolekretsene i Lier. Hovedkriterienefor nyorganiseringer: 1. Sikreat fagmiljøetog kompetanseni helekretsenstyrkes,samtbestmulig utnyttelse av administrasjonensressurser 2. At kvalitetenpå undervisningenøkerog deravoppnåbedrepedagogiskeresultater. 3. Alle skoler måsikresgodforbindelsemedledelsen. 4. Man forventerat eventuellomorganiseringgir enpositivøkonomiskgevinst,mendette er ikkeet hovedtema. 5. Medhensyntil organiseringmårådmannenleggefram et forslagsomer bestmulig å forholdesegtil. 6. Før sakenkommertil politisk behandlingmådetforetasenhøringi skolensformelle organer. Når detgjelderdetsistepunktetvedrørendehøring,såinneholderikke dennesaken endringsforslagsomskullebetingehøring. Organiseringav arbeidet Utredningener foretattav enarbeidsgruppebeståendeav kommunalsjef,tre rektorer, utdanningsforbundet og eksternkonsulentdaglangfjæranfra KS- konsulent.gruppener ledetav HelgeBommenfra rådgivningsenheten. Andreutredningerog oppdragsomer relevante for saken Prinsipperfor vurderingav skolestrukturen.notatav til formannskapet/ styringsgruppafor strukturprosjektet Fellesledelseog administrasjoni skolesektoren. Notattil formannskapet/st yringsgruppafor strukturprosjektetav

174 Utredningsoppdrag2.8i HP : Rådmannenbesvurdereomstørrelsenpå virksomhetener optimalut fra et ønskeombedreoppfølgingav medarbeiderneog derigjennombedrearbeidsmiljøog redusertfravær. Kommunestyresak3/2013«Elevtallsutvikling, skolekapasitetog drøftingav strukturelle tiltak». Prosessiverksattav rådmannenfor vurderingav helekommunensorganisasjonog ledelse. I prosessenåpnesbla. for at beslektedetjenesterkansamlesinnenfor større/hensiktsmessige enheterog atulike deleravorganisasjonenkanhaulik organisering. Drøfting av degitte målene Målenei formannskapetsvedtaker sentralefagligemål for utviklingsarbeideti Lierskolen.I arbeidetmedå realiseredefagligemålenetasenrekkevirkemidleri bruk. De viktigste virkemidleneer opplærings- og utviklingstiltak for ansatteog ledere,spesifikke utviklingsprosjekterinnendeenkelteskolefag,spesiellhjelp til visseelevkategorier, skole/hjemsamarbeidmv. Endringeri formell organiseringhari utgangspunktet ikke direkteinnvirking pådenfaglige utviklingeni skolen.organisatorisk endringerkansessomet merindirektevirkemiddelsom kanleggetil rettefor- eller evt.hemmeandretiltak for oppnåelseav målene. Når detgjeldermål for økonomi og ressursutnyttelsekanstrukturelleforhold hastørre betydning. 2.Kort om status,utfordringer og pågåendetiltak knyttet til målenei formannskapets vedtak. a) Styrketfagmiljøog kompetansei kretsene.økt kvalitetpå undervisningen. JevntoverharLierskolengodtutdanningsnivåi lærerstaben. Dettegir grunnlagfor gode fagmiljøer.denstørsteutfordringennårdetgjelderfagmiljø og faglig utvikling er knyttet til desmåskolenemedsmålærerstaber/små fagmiljøer. Lærerrekrutteringkanværeenutfordring.SomarbeidsgiverkonkurrererLier medstore kommunersomdrammen,asker,bærumog Osloom denbestearbeidskraften. Fagligsettharkommunenenutfordringnårdetgjelderkompetansei realfagi lærerstaben. Dettegjeldergenerelti kommunene. Det er dokumentertet behovfor mersystematiskinnsatsog økt læringstrykk pånoen skoler. Det er behovfor ensatsingpåregning,og dettevil bli iverksatt. Et annetviktig tiltak for å styrke undersvisningskvaliteter prosjektetsomer iverksatt for utvikling av klasseledelsei perioden Prosjektetskalbla. engasjereskolens

175 lederemeri dagligoppfølgingog utvikling av lærernespraksis.det tassiktepåat den arbeidsmetodikkensomutviklesi prosjektetskalinnarbeide somenfast del av skolenes pedagogiskeutvikling. b) Bedrepedagogiskeresultater. Lier hargodmåloppnåelsepåpedagogiskeresultateri sluttvurderingenpå10 trinn. Resultateneligger stortsettover- eller pånasjonaltnivå. Pånasjonaleprøverer det imidlertid ikke stabilthøytresultatpåalle skoler. Mer detaljerteresultaterfra eksamenog nasjonaleprøverredegjøresfor i årlige tilstandsrapporter,nåsist Tilstandsrapportfor Li erskolen2012. Selvom Lierskolenligger godtanresultatmessigmenerrådmannenatlier meddet relativt høye utdanningsnivået i kommunenmåsiktegodtovernasjonaltnivå.hovedgrep for å oppnåytterligereresultatløftvil være: - Fåog tydeligepedagogiskemål. - Mer målrettet/prioritertbruk av depedagogiskeressursene. - Tettereresultatoppfølgingut mot skoleneog internti skolene. c) Godforbindelsemedledelsen Fårå oppnåtettereledelseog pedagogiskoppfølgingav deansattei skolenønsker rådmannenå iverksetteenprosessfor å defineremeransvarog fullmakterinn i inspektørrollen d) Bestmulig utnyttelseav administrativeressurser. Statuspåutnyttelseav administrativeressurserog forbedringsbehov:avhengigav størrelseharskolene0,4 1,5årsverkmerkantiltpersonale.Disseutførerløpende administrativeoppgaver og administrererogsåordningersomellersville ligget til lærerne og gitt redusertundervisningstid(skolebibliotek,denkulturelleskolesekkenmv). Teoretiskkunnemantenkesegeffektivisering/ stordriftsfordeler vedfelles administrasjonfor flere skoler.det er imidlertid et klart behovfor å hamerkantilt personaleutepåhverskole,derforvil praktiskemuligheterfor stordrift væresmå.for å leggetil rettefor eventuellestordriftsfordelerpådetteområdetmåskolerslåsfysisk sammen. e) Positiv økonomiskgevinst ønskeligmenikkeenforutsetning. Lierskolenligger pålandsgjennomsnittpåutgifter pr. elev.utgifteneligger noeoveri forhold til defastesammenligningskommunene. Detteer hovedsakeligknyttet til endesentralisert skolestruktur,skyssog spesialundervisning.

176 Somdetgårfram av dennesakener detikke funnetpotensialefor økonomiskgevinstved fellesadministrasjonog ledelse. 3.Skolenessynspunkter For å gjøredepolitiskemålenegodtkjent, og for å sikreat utredningenogsåkansvaregodt pådetsomopplevessomdestørsteutfordringeneutei skolen,hardetværtgjennomførten kartleggingderrektorenei kretseneer bedtom å vurderespørsmåletom fellesledelseog administrasjon.utdanningsforbundetharogsågitt sitt syn pådette.oppsummeringav hovedpunktene: Eksisterendekretssamarbeider godtog bidrartil fellespraksisi skolene.kretssamarbeidet kanutviklesvideresomet godtalternativtil fellesledelseog administrasjon. Leder/rektorbørværetett påpersonalet.detteer enforutsetningfor videreutvikling av pedagogiskeresultateri skolen. Felleslokalisering/fysisksammenslåingavskolervil gi størrepotensialefor positive effekterennom maninnførerfellesledelseog administrasjonfor geografiskadskilte skoler. Uro for at fellesledelsevil føretil at lederfår merfokuspådagligdrift/administrasjonog mindrefokuspåpedagogiskutvikling. Ansvaretfor pedagogiskutvikling måvære tydelig. Uro for at lokaleinspektører/avdelingsledere kanbli minirektorer og utgjøreet nytt (unødvendig)organisasjonsledd. Dagenstonivåmodellhvor rektorharstortansvar/store fullmakteropplevessompositiv. Ønskeom mersentraltpressog mersentralstøttepåpedagogiskutvikling. Ønskerblant annetvurderingav modellmedegenutviklingsenhetsomdrammenharetablert. 4. Opplæringslovenog andre rammebetingelser KS utgai 2007enrapportom Fellesledelsei skole- ogoppvekstsektoren. I rapporten drøftesblantannetkravenetil ledelseog administrasjonslik deer formulerti opplæringsloven.de viktigstekravenekanoppsummereslik: Skolenskalledespåforsvarligmåtefaglig, pedagogiskog administrativt Rektorskalhadetøverstefaglige,pedagogiskeog administrativeansvaret Rektormåvære fortrolig medskolensdagligevirksomhet Rektorskalarbeidefor å videreutvikleskolensvirksomhet Rektorskalhapedagogis kompetanseog nødvendigelederegenskaper Rapportenkonkluderermedat lovenikke er til hinderfor fellesledelseav skoler,sålengedet kandokumenteresat dissekraveneoppfylles.lovenåpnerogsåfor at oppgaverog noeav rektorsmyndighet(ikke ansvar)kandelegeres.dettekangjøredetmulig å ivaretakravenetil tilstedeværelseog utvikling innenforenordningmedfellesrektor for flere skoler.

177 Etableringav fellesskoleledelsekreveri utgangspunktet ikke godkjenningfra fylkesmannen. Skulledetimidlertid kommeformelleklageri forbindelsemednye organiseringsmåter vil Fylkesmannenmåttegjørevurderinger,bla.I form av lovlighetskontroll.i KS- rapporten kommerdetfrem atfylkesmennenekanutøveulikt skjønni slike saker. Avtaleverket(Hovedavtalen,Hovedtariffavtalenog særavtaler),somregulererforholdet mellomarbeidsgiverog arbeidstakere,gir ogsåføringersomer relevantefor spørsmåletom fellesledelse.en utfordringi forhold til avtaleverketkanværeorganiseringav rollen som øversteansvarligepåarbeidsplassenårfellesrektorikke er tilstede. 5. Erfaringer medfellesledelseogadministrasjon i andre kommuner Erfaringer fra relevantesammenligningskommuner I arbeidetmedå vurdereerfaringerfra enkeltkommunerer detinnhentetbistandfra KSkonsulentv/DagLangfjæran.De kommunerhvor erfaringermedulike formerfor felles ledelseog administrasjon er vurderter: Drammen,Lindås,Larvik, Arendal,Verdal,Bærum, Halden,Steigen,Voss,Rennebu,Stryn, Tromsø,Lusterog AurskogHøland.(Røyken?) Av deundersøktekommunenefant vi Drammen,Lindåsog Larvik mestrelevanteå se nærmerepå,sidenderes målsettingertil envissgradharlignet våremålsettinger,og sidende fram til nåserut til å hafått til praktiskgjennomføringav sinetiltak. De øvrigekommunene vi harsettpåmenikke gåttnærmereinn påi dennesakenharentenhattandre hovedmålsettingerennlier, eller harikke lyktesmedsinetiltak. Lindåskommune Lindåskommunei Hordalandharca15000innbyggereog 14 skoler.i 2007ble skolene organisertmed6 enhetslederefor 14 skoler.etter5 årsdrift vurdertekommunenat enhetene ble for ulike segimellom. Basertpåenhovedmålsettingom å oppnåen samletog koordinertutdanningslinjefra første til tiendeklasse harkommunenfra skoleåret2012/13organisertskolenerundtsinetre ungdomsskolekretser, slik at hverkretsutgjør enresultatenhetmedhversin enhetsleder.hver skolei detre kretsenehari tillegg egenrektor.de tre enhetsledernerapporterertil rådmannen og sitteri rådmannensledergruppe.mellom detre enhetslederneog rådmannensitteren fagsjef medet ansvar for endel fellesfunksjonerpåskoleområdet. Rolledelingfagsjef- enhetsleder rektor Fagsjef:Fagsjefharoverordnetansvarfor faglig utvikling i skolenog for endel felles styringsfunksjoner/skoleeierfunksjoner pågrunnskoleområdet.fagsjefhar ukentligemøter medenhetslederne. Stillingenivaretarnoenav deoppgaversomenfellesskolesjefnormaltville ivaretatt,og betraktesogsåav noensomenreell lederstilling.formelter denallikevel enstabsstillinguten resultatansvar,budsjettansvar eller personalansvar. Fagsjeftittelenkanderforvære misvisende.stillingensmandatfremstårsomuklart og deter ulike forventingertil denfra ulike delerav organisasjonen.det rapporteresat stillingeni forbindelsemedpolitiskesaker gjernebetraktessomenskolesjefstillingfra defolkevalgtesside.

178 Enhetsleder:Fellesledelseog administrasjonknyttet til skolenei enheten.ledeog støtte rektorene- og avlastedemfor administrativeoppgaver.de tre enhetsledernerapporterer direktetil rådmannen,og møteri rådmannensledergruppemånedlig. Rektor:Lokal ledelseog administrasjonpådenenkelteskole. Inspektør:Inspektørrollener ikke tatt spesifiktoppi omorganiseringsprosessen. Lindåsharentre-nivåmodellfor skoleområdetdermellomnivåetsomutgjøresav enhetsledernebestårav tre likestilte ledereunderrådmannen.pågrunnav uklarheti mandatet for fagsjefsfunksjonenkandennei noensammenhenger betrakteså hafunksjonertilsvarende et fjerdeledernivå. Sidenmodellener innført fra detteskoleåreter detfor tidlig å vurderekonkreteresultater, menstruktureltbørdenleggegodttil rettefor måletom enkoordinertutdanningslinje. Generelter manpositiv til modelleni organisasjonen noesomogsåmåogsåsespå bakgrunnav negativeerfaringermeddenforegåendemodellensomble innført i Larvik kommune Larvik harca42000innbyggereog 21 skoler:5 ungdomsskoler,2 kombinerteskolerog 14 barneskoler.skoleneog barnehageneble organisertsammeni 3 geografiskeoppvekstsoner (Nordøst,Sentrumog Sørvest)fra 2010.Målsettingvar å leggegrunnlagfor effektiv økonomistyring og bedremuligheterfor omdisponeringinnenenhetene.i tillegg til barneskolenekandetværeflere ungdomsskoleri hversone.soneneer geografisk likt inndelt somsonenei omsorgstjenesten utenat manhartatt spesiellesamordningseffekterut av dette. Hver oppvekstsonedrivessomenresultatenhetmedfellesmål og budsjett.de tre sonelederne sittersammensomet teamog harenfellesstab/administrasjon.soneledernerapporterer direktetil rådmannen.hver skoleharegenrektorog SFOleder.Inspektørstillingen er omdefinerttil teamledere.disseharfått enfellesstillingsbeskrivelse.hovedansvareter å koordinereog veiledeteamav lærerepådenenkelteskole. Kommunenhartro pådennye modellenog oppleverat denharstimulerttil faglig og kvalitetsmessigutvikling og til enmerenhetligutvikling og samkjøringav ressurserog arbeidsmetodikk. Ved vurderingav resultater/endringer somfølgeav Larviksorganiseringmådettashøydefor at kommunenfør 2010haddeenfragmentertog tungstyrt organisasjonmed35- og før det ca60 resultatenheterdirekteunderlagtrådmannen.det måogsåtashøydefor at mani Larvik hartatt (dekommunale) barnehageneinn i organiseringen.erfaringenevil derforbarevære delvisrelevantefor enskolebasertmodellsomvi utrederi Lier. Halvpartenav barnehagenei Larvik er privat drevetog kommunenhardermedbegrensede styringsmuligheter.deterderforenutfordringå få deprivatebarnehageneinn i fellesog forpliktendesamarbeidi oppvekstområdene. Man harforeløpigikke funnetengod innfallsvinkelfor åløsedette. Pedagogiskutviklingsarbeidi Larvik:

179 Larvik harikke egenutviklingsstab,menharlagtutviklingsansvaretdirektei linjen. Prosjektformenbrukesderforlite i utviklingsarbeidet.de tre soneledernei utgjøret lederteam/utviklingsteamsomjobberdirektemeddenpedagogiskeutviklingeni sine underliggendeskolerog barnehager. Utvikli ngsarbeidetstøttesav enkvalitetsledersombidrarmedmetodikk,systematikkog praktiskoppfølging. Drammenkommune Fra2006ble detetablertfellesledelseog administrasjonfor Rødskogbarneskoleog Gulskogen1 10 skole.skolenefikk enfellesrektor plussteamleder/avdelingsleder påhver skole.hovedformålmeddettevar å unngånedleggelseav Rødberg,somvar enliten skole med130elever. Selvom skoleneharfellesledelsekandeetterfylkesmannensyn ikke betraktessomen skole/enadministrativ enhet.bakgrunnfor detteer at geografiskavstandmellomskolene(ca 1 km) gjør at deharhversitt nedslagsfelt.det serderforut somdefortsattmå drives/rapportereformelt somto skoler. Det er ikke grunnlagfor å si at undervisningskvaliteteller pedagogskeresultaterer påvirket av sammenslåingen. Omorganiseringenharikke gitt grunnlagfor økonomiskgevinst,mendetkanværenoelettere å gjøreøkonomisketilpasningerog omdisponeringeri densamledeenhetenenndaskolene var to enheter.det er ikke tatt ut gevinsti form av mindreadministrativtidsbruk. Etter6 år opplevesdeto skolenefortsattå hato ulike personalgrupperog to ulike kulturer. Det er lite utvekslingav personalemellomskolene. Drammenkommuneharikke planerom å etablerefellesledelseog administrasjonfor flere skoler.blant annetmedbakgrunni at Rødskogskoleharhattelevvekstvurderesnåom det kanværehensiktsmessigå organiseredeto skolenemedhversin rektorigjen. Pedagogiskutviklingsarbeidi Drammen: Somendel av arbeidetmedå skape Norgesbesteskole opprettetdrammeni 2009en spesialisertutviklingsbasemedenstabpåseksansatte.i tett samarbeidmed kommunaldirektører utviklingsbasenansvarligfor et omfattendeog planmessigpedagogisk utviklingsarbeidi skolen.det er lagt storvekt påkvalitet og kompetansei utviklingsarbeidet og resultaterfor deenkelteskolerfølgesnøye opp. Skoleresultateri Drammenharværtoppadgående,menmedet lite fall vedsistemåling. Erfaringer fra Lier I forbindelsemedsykdomvedenav skoleneble detetablertenmidlertidig ordningmedfelles ledelsefor Gullaugog Oddevallskolefor skoleåret2011/2012. Selvom ett år er kort tid for vurderingav effekter,opplevdemanat ordningenehadde ledelsesmessignegativevirkninger.lederopplevdeå bli merbundetoppi administrative

180 gjøremål.dettegamindretid til pedagogiskoppfølgingav deansatte somer enforutsetning for bedrepedagogiskeresultater.ledermåtteforholdesegtil to skolermedulik kultur. Reisingfrem og tilbakemellomto skoleri hversin del av kommunenla i segselvbeslagpå endel tid. Pågrunnav behovetfor stedsansvarligvedhverav skolenegaordningenikke grunnlagfor økonomiskinnsparing.det ble ikke vurdertsomaktueltå forlengeordningenut overdetene skoleåret. I forbindelsemedstrukturprosjektetble SFOog skolenei Lier tetteresamorganisert fra 2010 vedat inspektøreneovertoklederansvaret for SFO.Det er tatt ut økonomiskinnsparing tilsvarenedetidligeresfo- ledernesstillingsprosentsomleder.innsparingener tatt ved redusertgrunnbemanningsamtidigsomtidligeresfo- lederesstillinger er lagt fullt inn i grunnbemanningen. Generelleerfaringer I notatet Fellesledelseog administrasjoni skolesektoren av til formannskapet/ styringsgruppafor strukturprosjektetgårdetfram at deflestekommunersomharetablert fellesledelsei skolenvar kommunermedlav befolkningstetthet.de viktigstemotivenevar knyttet til ønskerom å kunneopprettholdesmånedleggingstruedeskoler,å oppnåøkonomisk innsparingog administrativforenkling. Av notatetfremgårogsåatdetforeliggerlite systematisertkunnskapom dereelle konsekvenseneav fellesledelseog administrasjon.funnknyttet til effekterpåpedagogisk kvalitet er ikke entydige. Erfaringergir ikke grunnlagfor å forventeøkonomiskinnsparingav betydning noen kommunerharfått økteutgifter(ikke alle kommunerharhattøkonomiskinnsparingblant sinemålsettinger).det er hellerikke klarefunn knyttet til effektpåarbeidsmiljø/kultur. Ifølge KS rapportenfra 2007opplevernoenkommunerat fellesskoleadministrasjonhargitt grunnlagfor bedreutnyttelseav administrativeressurser,meroversiktligorganiseringog mer effektiv ledelse.effekteneer imidlertid ikke tallfestet. Noenkommunerrapportererat størreenhetermedsamledebudsjettergir ledelsenet større økonomiskhandlingsrom/størreomdisponeringsmuligheter. Noenrapportererogsåå haoppnåddstørre(ressurs-)delingskulturmellomenhetene. Det kanværemangeårsakertil uklarefunn.når detgjeldersentraleresultatområdersom undervisningskvalitet,pedagogiskeresultaterog arbeidsmiljøsåvil andrevariablerenn endringeri organiseringgi betydelig merutslag. Sidendetforeliggerlite entydigefunn knyttettil forsøkmedfellesadministrasjonogledelsei grunnskolenkanmanikke forutsi hvamankanventeav konkreteeffekterav enslik organisering.de undersøkelsersomforeliggergir mestgrunnlagfor å si noeomteoretisk sannsynlighetfor effekter.

181 Det er genereltogsåuklarhetom- og evt. hvordanorganiseringsformi kommunesektoren innvirker påresultater.detteunderstrekesblantanneti enstudiefra NIBR (Norskinstitutt for by- og regionforskning)hvor manfant at detinntil daikke kunnepåvisesentydige sammenhengermellomorganiseringsformog resultateri kommuner.( Kommunal omorganiseringog nyestyringstiltaktil ingennytte?enstudieav sammenhengenmellomkommunal organiseringog resultater. NIBR 2007.) Etableringav fellesledelseog administrasjonutløserikke innsparingerpåbygg sommankan oppnåvedå leggenedskoler. Hva vetvi omhvasomskapergoderesultateri skolen? Hvis ikke organiseringharsærligbetydningfor skolenesresultater/elevenes læringsresultater hvilke faktorerer detdasomharbetydning,og hvordankanvi påvirkedem? Nyerestudierpekerganskeentydig påat deviktigstevariablenefor å forklarevariasjoni eleverslæringsresultaterer lærerenskompetanse kvaliteteni relasjonen/kommunikasjonenmellomlærerog elev foresattesbakgrunn/utdanningsnivå Dettebetyr at vi kanværetryggepåat hovedinnsatseni skolensutviklingsarbeidbørrettes inn mot denenkeltelærerog denenkeltelærerspraksis. Påskoler-/overforeleverder foresattesutdanningsnivåer lavt vil detværenødvendigmedet ekstrafokuspåat lærernes praksisholderet høyt nivå. I trådmeddetteer utviklingsarbeideti lierskolenbasertpåatdetskalværetydeliglokal ledelsetett pålærerneog derespedagogiskepraksis. 7. Vurderinger og konklusjoner Basertpåerfaringerfra andrekommunerog statusi lierskolenanbefale rådmannenat den videreutviklingeni lierskoleni storetrekk foregårinnendagensorganisatoriskerammer.det anbefalesikke å gåviderepåengenerellmodellmedfellesadministrasjonog ledelsei ungdomsskolekretsene. De viktigstevurderingerbakdennekonklusjonener sattopp nedenfor. I detkontinuerligearbeidetmedforbedringav kvalitet og pedagogiskeresultateri lierskolener tydelig lokal ledelsetett pådeansattesannsynligvis enav deviktigste faktorerfor å lykkes.dettegjelderogsåi arbeidetmedreduksjonav sykefraværog oppfølgingav sykemeldte.en generellmodellmedfellesledelsei kretsenevil gåpå bekostningav lokal ledelsevedskolene.

182 Skullefellesledelsei kretseneopprettes,vil deti praksisbety oppbyggingav et nytt ledernivå/organisasjonsleddutenat mankangjørereduksjonerav betydningpå ledelsessidenutei skolene. Evt. kanmantabort ordningenmedenkommunalsjefstillingog løftetre kretsledereopptil kommunalsjefsnivå.dettevurderesikke somaktueltellerønskelig. For ytterligereå styrke pedagogiskledelseutei skoleneønskerrådmanneni 2013å iverksetteenprosessfor å defineremeransvarlagt til undervisningsinspektørene. Fellesledelseog administrasjoni ungdomsskolekretsene vil ikke gi grunnlagfor målbare økonomiskegevinster.løsningenvil betingeat detopprettes4 områdeledere (ca3,3 mill), samtidigsomdetfortsattvil værekrav til lokal ledelsevedskolenetett påde ansatte.når detgjeldermerkantiltpersonaleer skoleneoppsattmedmellom0,4 og 1,5 årsverk. Deter sværtlite/ikke noesomtyderpåat engenerellstrukturendringvil haeffektav betydningpåundervisningskvaliteteller pedagogiskeresultater.det er hellerikke noe somtyderpåat fellesledelseog administrasjoner nødvendigfor generellstyrking av fagmiljø og kompetansei lierskolen.somredegjortfor i dennesakenvurdererrådmannen at detteer målsettingersomdetarbeidesgodtmedinnendagensstruktur. Når detgjelderdeto minsteskolenei Lier, Nordalog Oddevall,harimidlertid rådmannen vedflere anledningerpåpektat defremstårsomressursmessigog faglig sårbare.ved disse skolenevurderesfagmiljøeneå væresmåi forhold til åkunnemøtedekrav vi stiller til pedagogiskutvikling i lierskolen. For å bidratil å gjøredisseskolenemerfaglig robustevil detbli lagt opptil et tettere pedagogisksamarbeidmednærliggendestørreskoler Genereltskalogsåsamarbeidetmellomskolenei ungdomsskolekretsene styrkesog utvikles. Det leggesogsåopptil enbedrekoordineringav fellespedagogiskeutviklingsressurserog fagressurser(ppt,fagrådgivereog prosjektledere)i lierskolen. Igangsettingav enprosessfor omorganiseringav helelierskolenvil krevemyeressurser, vil involveremangeparterog vil sannsynligvis skapenegativekonsekvenserog uro bådei og utenforlierskolen.sidenutsiktenetil fagligeeller økonomiskegevinsterer små, anbefalesikke at enslik prosessføresvidereut overdetsomer gjort i forbindelsemed denneutredningen.

183 Vedlegg1 Oversikt over erfaringer med fellesledelseog administrasjon i Larvik, Drammen og Lin dås Effekter Fagmiljøog kompetanse Undervisningskvalitet Pedagogiske resultater Utnyttelseav adm.ressurser Likhet i praksis mellomskoler Økonomisk styring Økonomisk gevinst Administrativ tidsbruk Frigitt eller bundetmertid for leder? Larvik. Tre oppvekstområder Drammen. Rødskogog fra Gulskogenskoler fra 2006 Rapporteresubjektivtå hablitt Ikke påvistpositiv effekt.negativ styrket effekt: Fortsattto fagmiljøer. Opplevessubjektivtå hablitt Ikke påvisteffekt. bedre? Ikke påvisteffekt. Opplevessubjektivtå bli utnyttet bedre Subjektivopplevelseav merlik praksisfor eksempelmht. skolestartog foreldremøter. Subjektivopplevelseavbedreog mersamordnetstyring Ikke målt/vurdertspesifikt.ekstra kostnad:tre soneledere/ lederepå øverstenivå - tilsvarendehar Lier enkommunalsjefor hele skole- ogbarnehageområdet. Ikkemålt/vurdert. Ikke målt/vurdert. Ikke påvisteffekt. Ikke påvisteffekt. Noestørreøkonomisk omdisponeringsmulighet. Ikke påvisteffekt. Ikke påvisteffekt. Ledelsesmessigtungvintog tidkrevendemedto geografisk adskilteskoler. Lindås 2012/2013 For tidlig å vurdereresultater

184 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2013/2639 Arkiv: Saksbehandler: HelgeBommen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 38/2013 Formannskapet Oversikt og drøfting av Ikke-lovpålagtetjenester Rådmannensforslag til vedtak: Oversiktog drøftingav ikke-lovpålagtetjenestertastil orientering. Vedlegg: Oversiktoverlovpålagtetjenesterfra Kommuneforlaget/Nasjonal tjenestekatalog Rådmannenssaksutredning: I pkt. 2.6i lista overoppdrag,tiltak mv i handlingsprogrammet harrådmannenfått i oppdragå utarbeide: en oversiktsomviserhvilke tjenesterkommunenleverersomikke er lovpålagt. Oversiktenutarbeidespåvirksomhetsnivåi løpetav 1. halvår2013. Hva er en kommunal tjeneste? Kommuneskansieså hatre hovedoppdrag. Styring og utvikling av samfunnet- kommuneplanen Forvaltningav lover og forskrifter -for eksempelplan- og bygningslovenog byggeforskriftene Tjenesteyting Av dissetar tjenesteytingenbrorpartenav budsjettet. - omsorg,helse- og sosial,skole,barnehage, barnevern,vei, vannog avløp,bibliotek mv En stordel av detvi kaller velferdsstatenkommertil uttrykk gjennomenoversiktoverde kommunaletjenestene.tjenestenespenneroveret sværtvidt spekterfra enklebokutlåntil

185 altomfattendeog livslangomsorgsomgriperdypt inn i dagliglivettil grupperav innbyggere, og langtpåvei definererderesmuligheterfor livsutfoldelse. Tjenestebegrepet sombeskrivelseav enavgrensetleveransemedenspesifisertpris, slik vi vanligviskjennerdetfra privat sektorvil baredelvisværeanvendeligi endiskusjonom kommunaletjenester.noenårsakertil detteer at: Kommunenharsomregelikke vesentliginntektav sinetjenesterog aktiviteter,og hari utgangspunktet ikke kommersiellinteresseknyttet til størstmulig produksjon/salg. For mangetjenestervil tjenestensformål/effektpåbrukerneshelse,utvikling, læring, livssituasjonmv. ståmeri sentrumennselvetjenesteleveransenog detå beholde brukerensomkunde. Ulike tjenesterer ofte planlagtå virke sammenfor å oppnåønsketeffekt for brukeren (for eksempel hjemmetjeneste, tekniskehjelpemidler,aktivitetstilbud,«helsefremmende og forebyggendeveiledning», mv). Det er ikke entydig hvasomer et tjenesteområde, hvasomer entjenesteeller hvasomer aktiviteter/deltjenestersomutgjørentjeneste.for eksempelkandetværenaturligå definere barnevern somentjenesteog besøkshjem somendeltjeneste/aktivitet i barnevernet.i nasjonaltjenestekataloger besøkshjem definertsomentjeneste,mens barnevern ikke er satt oppsomegentjeneste. Hva somer enhensiktsmessigdefinisjonav tjenesterog tjenesteområder vil til envissgradvære avhengigav hvasomer formål meddefinisjonen.påkommunenshjemmesidebeskrives20 tjenesteområder for publikumi informasjonsøyemed.i handlingsprogramme t beskrivervi 8 tjenesteområder i styringsøyemed. I publikasjonerfra Kommunalog regionaldepartementet opereresdetmedlitt ulike tjenestedefinisjoneravhengigav formål: 6-8 tjenesteområder/hovedgrupper og ca.28 kommunale tjenester.dennetjenestebeskrivelsenligger pået nivå somvi lokalt ville sepåsomnoemellom tjenesteområderog tjenester. I dennesakenbrukeshandlingsprogrammetsdefinisjonav tjenesteområder: Skole Velferd omsorg Kultur Planog samfunn Barnehage Velferd helseog sosial Infrastruktur(bygg, vann/avløp,vei, kjøkken) Fellestjenester/ledelse/ politikk. I definisjonenav tjenestertar vi somnevntutgangspunkti Nasjonaltjenestekatalogfra Kommuneforlaget,sombestårav ca200tjenester.underdissetjenestenevil detigjen væreen rekkeaktivitetereller deltjenester,somsikkerti detdagligekanoppfattessomegnetjenester. Pågrunnav detomfattendelovverketog mangelpåentydig definisjonav tjenestebegrepet er ikke Nasjonaltjenestekatalogfullstendignårdetgjelderlovpålagte/lovhjemledetjenester.De flestetjenesterer rentkommunale,mennoenytesavkommunalesamarbeidsorganer - for eksempelrenovasjon,småavløpmv.

186 Når detgjelderikke-lovpålagtetjenesterer Nasjonaltjenestekatalogbegrensetil tjenesterman måsøkeom å få. Oversikteni dennesakeninneholderogsåendel åpnetilbud for eksempel demensteam,«inn påtunet», skiløypermv - ogerderformeromfattende. Hva betyr det at tjenester er lovpålagte/lovhjemledeeller ikke-lovpålagte/frivillige? Lovpålagtetjenester At entjenesteeller oppgaveer lovpålagtbetyr i utgangspunktetat kommunen ikke harnoe valg mht. om tjenestenskallevereseller ikke, og at detteer fastslåtti lov eller forskrift. Nasjonaltjenestekatalogsomholdes oppdatertav Kommuneforlaget,inneholdti 2012ca180 lovpålagte(og lovhjemlede)tjenester.de lovpålagte/lovhjemledetjenesteneanslåså utgjøreet stedmellom90 og 95 % av dekommunaletjenestene.antallet økerårlig nåseinestmed samhandlingsrefo rmen. I samtalermedkommuneforlagetkommerdetfram at deresoversiktpådettestadietmå betraktessomomtrentligog ikke helt fullstendig,og at dehellerikke harfunnetdet mulig/hensiktsmessigå gåhelt til bunns i lovgrunnlagetfor alle tjenestene. Lovpålagtetjenesterfaller i to hovedkategorier: Tjenestersomkommunenpåleggeså yte til allmenheteneller definertegrupperav personer.(grunnskoleopplæring,barnehageplass, sykehjemsplass, hjemmesykepleie,økonomisksosialhjelp, bibliotek mv.) Noenav dissetjenestenetildelesetterbehovog kriterier (sykehjemsplass)og noener åpnetilbud (barnehageplass). Kontroll-/godkjenningsoppgaver (forvaltningsoppgaver)hvor innbyggeremåsøkeom godkjenning,tillatelsemv. (boplikt vedkjøp av eiendom, grensejustering, skjenkebevillingmv) Krav til kvalitet og omfangav lovpålagtetjenesterer somregelikke eksplisittdefinert:etter biblioteklovenskalkommunenhaenbibliotektjeneste,menomfangetav denneer i prinsippet opptil kommunen. Grensene mellomlovpålagteog ikke- lovpålagtetjenesterer ikke alltid tydelige.hvor grensene oppfatteså gåvil bla væreavhengigav hvemsomdefinererdemog hvasomer deresmotiv. En økonomiskpressetkommunevil værerestriktiv,mensrepresentanter for brukeorganisasjoner vil utvidedetlovpålagte/lovhjemledeområdet.for eksempelsierhelse- og omsorgstjenestelovenat omsorgstjenestenskalsikrealle en aktiv og meningsfulltilværelse.ut fra dettekandet argumenteresfor at dagtilbudog fritidstilbud, somvi vanligvisbetraktersomfrivillige servicetilbud,faktisk harhjemmeli lov. Lovhjemledetjenester

187 Lovhjemledetjenesterligger i et uklart grenselandmellomlovpålagteog frivillige tjenester. Detteer tjenestersomkommunenstårfritt til å tilby, mensomsamtidigivaretaroverordnede oppgaver/formål i lovverketsomkommunener forpliktet til å innfri påeneller annenmåte jfr. eksempeleti forrige avsnittknyttet til dagtilbudog fritidstilbud. Noengangerstårdetat kommunenskalyteet faglig forsvarlig tilbud - for eksempeltil demente.et anneteksempel kanværekulturminnelovensompåleggerkommuneneå ivaretakulturminner,mensomikke spesifisererkonkretetjenestereller omfangav tiltak. Kvalitet og omfangav lovpålagteog lovhjemledetjenester Kvalitet/omfang/ressursbruker somnevntbareunntaksvisklart definerti lov eller forskrift. Kommunenmåi hovedsakselvfastsette- og evt.endrekvalitet og omfangut fra faglige vurderinger,og holdedetteoppmot gitte faglige krav og standarderog brukernesbehovmv. Når detgjelderkommunaletjenestermåmanværeoppmerksompåat ulike tjenesterkanvære planlagtå virke sammen,slik at reduksjoni entjenestekanføretil økt behov/øktetterspørsel etterandretjenesterog vv. For eksempelkanredusertdagtilbudeller oppfølgingi hjemmetøke behovenefor institusjonsplass.dettebetyr pådenandresidenat kommunengjennombevisst sammensetningav tjenesterkansikreat destøtteroppom hverandremedhelheti kvalitet, effekt for brukerog økonomi.genereltvil myeav detvi utføreri forebyggendehensiktværeikkelovpålagt/frivillig. Har envalgt å gåoppi kvalitet eller omfangpåentjeneste,såer deterfaringsmessigsvært krevendeå reduseredetteseinere i praksiskandetvisesegå væreumulig. Det er enerfaringfra klagesaksbehandlinghosfylkesmannenat endringeri tilbud barekan begrunnesi endredebehovog ikke i kommunensøkonomi. «Kjernetjenester» I forbindelsemedstrukturprosjektetbledetreistspørsmålom begrepetkjernetjenesterkanværehensiktsmessigi en prioriteringsdiskusjon.intuitivt vil detværeriktig at enkommunemedstramøkonomiskalkonsentreresegom sine kjernetjenester.i praksisharimidlertid ikke begrepetnoenentydigdefinisjon. Det serut somsværtulike tjenesterog oppgaverkandefineressomkjernetjenesterut fra ulike faglige og politiske vurderinger. Å kommefram til eneventuellomforentdefinisjonog oversiktoverkjernetjenestervil antageligværekrevende.skulle man eventueltkommeframtil enighet,såvil fremdelesspørsmålomhvaenoversiktskalbrukestil og hvasomskalvære kvalitet, omfangog ressursbrukpåtjenestenemåtteavklares. Ikke-lovpålagtekommunale tjenester Somdetligger i betegnelsener ikke- lovpålagtetjenester/frivilligetjenesterdetjenestersom kommunenselvharvalgt å tilby somet servicetilbudtil innbyggerne utenat detligger noe lovpåleggeller noeneksplisittlovhjemmelbak(lovhjemledetjenester).dettekanværespesielle ordninger,eller utvidelseav alleredelovpålagteordninger.grensenmellomhvasomer lovpålagt/lovhjemletog helt frivillig kanderforofte værevag.oversiktennedenformåsesi lys av dette. En generelloversiktssaksomdetteer ikke egnetfor konkret vurderingav enkelttjenester. Vurderingermåskjeettergrundigutredningav denenkeltetjeneste.

188 I praksisbeståroversiktenav noenhelt frivillige tjenester(uthevetskrift) og noensomi varierendegradkanbetraktessomlovhjemlede(mindreskrift). Det er sattca.utgiftsstørrelsepå tjenesterderdetteer relevant. Tjenesteområde Tjeneste cakostnad Grunnskole Leirskoleopphold Etteropplæringslovenkanen del av undervisningenskjevedleirskole. Kommunenkanfå tilskuddtil et leirskoleoppholdpr. elevi løpetav skoletiden. Skogbruksdag Holdesårlig påeiksetrafor alle6. klassinger. Landbruksdag Nylig vedtatttiltak somer underplanlegging.noeutgifterbla til skyss. Inn på tunet. Omfatter15 eleverpr i dag.forebyggerfrafall i skolen.ordningenkoster0,5 mill årlig Skysstil og fra skole/sfofor funksjonshemmedeeleveri skolensferier og fridager. Tiltak for familier medhelt spesiellebehov. Vinterleir for funksjonshemmedeelever Arrangeresfor elevenepåhundremeterskogenog Miljøverkstedet. 0,8 0,07 0,5 0,2 Barnehage Velferd omsorg Fruktog grønt Ordningenerikke pålagtmenhjemleti opplæringslovenfor ungdomsskoletrinnet. Tilskuddligger i rammeoverføringen. Miljøverkstedetog Hundremeterskogen Eleveneskalhatilpassetopplæring.Det erkommunensomharfunnetdet hensiktsmessigå organiseretilbudetpådennemåten.det er noeekstraskyssutgifter sideneleverikke gårpånærskolen. Skolemelk Ordningener selvfinansierende VelkomstklasseHøvik skole Detteer vurdertsomenhensiktsmessigmåteå organisereundervisningenpå,som alternativtil hjemmeskolen.gir noeøkteskyssutgifter. Åpen barnehage. Blir lovhjemlet? medformålå ivaretaintegrering?nou 2012:1(Forarbeidtil ny barnehagelov) Ledsagerbevisfor funksjonshemmede Innvilgerledsagertil funksjonshemmedefri adgangtil offentlige arrangementerog transportmidler. TT-tjeneste Tjenestenligger hosfylkeskommunen.lier administrerer dettefor sine brukere.kun noekostnaderknyttettil administrasjon. Vaktmester En stilling i Lier somhjelpermedå montere/tilpassehjelpemidleri hjemmet. Dagsenter,aktivitetssenter, seniorsenter Dagsentertildelesut fra enhelhetsvurderingav behov.kan sessomet forebyggendetiltak. Ikkelovpålagt,menfaller inn undertjenestersom omtalessomlovhjemlede.ytesbaretil desomfyller kommunensvilkår - dvs. atdetforeliggervurderingav konkrethjelpebehov.tjenestentildeles ettervedtakomtjenestenog detkrevesegenandel. Aktivitetssenter/seniorsenterer åpenttilbud utenkravtil vurderingav den enkelteshjelpebehov.kommunenhar2 dagsenter eplussaktivitetssenterog seniorsenter. (Haskoll,Lierbyen,Gifstad,Hallingstadtunet) Tilbu d fra frivillige organisasjoneri samarbeid med kommunen 0,9 0,28 0,5 3,5

189 Kan f eksværeøkonomiskstøttetil lag og foreningersomtilbyr tjenestertil innbyggerne.landsforeningenfor hjerteog lungesykefår tilskuddfor å drive dagtilbud. Pr datomottardekr pr årtil detteformålet. Skyss/transport: Kaninnvilgesdervedkommendeselvellerpårørendeikke er i standtil å ivaretatransport,f ekstil og fra dagsenter.baserespåenhelhetsvurderingog hjemlesi etenkeltvedtak,og faller i slike tilfeller inn underlovhjemlede tjenester.i noenkommunerinngås avtalemedfrivillighetssentralomå ivareta skyss. Forebyggendehjemmebesøkog gruppeveiledning Forebyggendeteamtilbyr innbyggereover75 år hjemmebesøkfor å informereom kommunaletilbud og omhelsefremmendetiltak. Tjenestener ikke lovpålagtog detfatteshellerikke vedtakom tjenesten. Tilbudetinkludererhelsestasjonfor seniorer et forebyggendeog helsefremmendeåpenttilbud. Detfattesikke vedtakom dennetjenesten. Demensteam Forebyggendetilbud til pårørendetil demente.formåleter åbedreevnentil å ivaretasegselvog denomsorgstrengende. Tjenestener frivillig og detfattes ikke vedtak. Hverdagsrehabilitering/trening i hjemmet Tjenestentilbys ut fra enhelhetsvurderingog definerthjelpebehov.det fattes enkeltvedtakog tjenestenkanbetraktessomlovhjemlet. Omsorgsboliger Ikke lovpålagtmenlovhjemlet.kommunenharplikt til å bistådesomikke er i stand til å klaresegselvi boligmarkedet. Matombringing. Kjøkken.Trygghetsalarm.Arbeidssenter. I utgangspunktet ikke lovpålagtetjenester,menfaller inn underlovhjemledetjenester. Baredesomfyller vilkår for tjenestenfår dem dvs. at detskalforeliggevurderingav konkrethjelpebehov.tjenestentildelesettervedtakog detbetalesegenandel for tilbudetog/ellerfor transporttil og fra. Tilsyn/ferietilbudfor funksjonshemmedebarn/ungei ferier og skolensfridager Kommunenkanvelgeå tilby aktiviteterog tilsyn i ferier, mendadefinertsom avlastningfor densomhar dagligomsorg.avlastninger lovpålagt. 0,2 1,9 2,0 2,0 Velferd helseog sosial BuskerudregionensIncestsenterBRIS Del avinterkommunal t tilbud i Drammensregionen, basertpåsamarbeids - avtale. Barnevernvakt Del avinterkommunal t tilbud i mellom7 kommuneri Drammensregionen, basertpåegensamarbeidsavtale) Norskopplæring til fremmedspråklige Opplæringtil desomikke harrett til detgratis. Finansieresmedegenbetaling. Forebyggendetiltak for barn/unge Samlivskurs(PREPkursigangsattav Kirkedept,medstoroppslutning). Foreldreveiledningskurs. Helsestasjonfor ungdom: Forebyggendearbeid inngåri Liermodellen for koordineringav tjenestertil barnog unge. Reisevaksinering Tjenestener selvfinansierende. Kanoverlatestil fastlegene. Støttetil andre interkommunale tiltak «Alternativtil vold» (0,4mill pr år fra Lier) basertpåinterkommunalavtale. BarnasStasjon nylig vedtatttiltak. Overgrepsmottak Overgrepsmottaker ikke lovpålagt,men kommunener pålagt legevaktordning/akuttmottak 0,05 0,46 0,65 0,4 0,34 Kultur og Park idrett friluftsliv stjenester 6,87

190 fritid Skiløyper,grøntanlegg,friarealer,lekeplasser.Storandelavdetteer frivillig. En del av tjenesten er knyttettil skole- og barnehageanlegg. Tilskudd til frivillige organisasjoner Inkl. leiest.hallvardhallen. Ungdomsarbeid Musikkverksted.Høvik og Sylling fritidsklubb.tranbyungdomscafe. Ungdommenskulturmønstringog andrearrangementer. Tilrettelagt fritid. Kulturvern/lokalhistorie Tilskuddbygdetunet.Sørumsamlingen. Leieav obelisk-grunntranby. Hjemleti kulturminneloven. Frivilligsentral Årlig statstilskuddpå Idrettshaller og svømmehall Tranbyhallen,Syllinghallen,Lierbyenflerbrukshall,Høvikhallen,Lierhallen + Heiahallenog Hegghallenfra 2015.Halleneerdelvisintegrertsomskoleanleggog eri envissgraddimensjonertetterdette. Kulturkontor. Administrasjon,ulike tiltak og kulturarrangementermv. 3,5 1,8 1,23 0,4 11,0 (fra 2015) 3,1 Infrastrukt ur, bygg,va, vei Plan/ samfunn Hjemmekompostering Tilskudd private veier 0,1 Miljøfyrtårn Beredskap Fellestj. ledelseog politikk Servicetorg Inform asjon 1,2 0,8 Grad av frivillighet eller lovpåleggsom grunnlag for prioritering Det kanseut sombegrepenelovpålagtetjenester,lovhjemledetjenesterog frivillige tjenester førstog fremstvil haengenerellog overordnetverdi i enlokal diskusjonom ressursprioritering. Viktige årsakertil detteer at: Kommunenmåi storgradselvpåtasegå fastsettekvalitet, omfangog ressursbrukpå tjenesteneut fra vurderingerknyttet til denenkeltekonkretetjeneste entendenneer frivillig eller lovpålagt. Selvom frivillige tjenesteri prinsippetkanredusereseller evt. tashelt bort såkandei praksisvisesegå værevel sårobustemot reduksjonersomlovpålagtetjenester.dette skyldesi storgradat deer besluttetlokalt, harsterklokalpolitisk forankringog oppfattes somviktige for lokal identitet (for eksempelkulturarrangementerellerkulturminnevern). Erfaringsmessigerdetmyelettereåbeslutteopprettelseellerstyrking av frivillige tjenester,enndeter å få vedtattreduksjoneller avvikling. Det viktigstereelle handlingsrommet i forhold til ikke-lovpålagtetjenesterkandermedværeå holdeigjen på etableringav slike tjenester.

191 Sidenikke-lovpålagtetjenesterbareutgjør5-10%av tjenestene, vil eventuelle reduksjonerherikke vil gi vesentligøkonomiskgevinst medmindremanfjernerstørre tjenestereller heletjenesteområder. Hvis deter behovfor prioritering/innsparingav betydning,vil manuansettmåttevurdere reduksjoneri delovpålagtetjenestene.sidendisseutgjørhovedandelenav tjenesteproduksjonenvil detviktigsteøkonomiskehandlingsrommet ligge i disse tjenestene. I mangetilfeller kanvurderingerav entjenestesnytte, hensiktsmessighet eller effekt for brukerneog deresutvikling, opplevessomviktigereenni hvor storgradtjenestener pålagteller frivillig. Dettevil for eksempelgjeldetiltak somskalhaforebyggend effekt. Somgrunnlagfor prioriteringav tjenestermåadministrasjoneni denenkeltesakleveregode vurderingerav tjenestenskonsekvenserfor mottakerne. Det måvurdereshvasomvil være tilfredsstillendekvalitet og omfang, og hvordansammensetningav ulike tjenesterkangjøres optimalfor å oppnåbestmulig effekt for brukerne. I mangetilfeller kanmanikke vite eksakthvor nedregrensefor kvalitet eller omfangav en tjenestekangåfør detharinnkommetklagerog disseer behandletav Fylkesmannen.

192 VEDLEGG Tjenestebeskrivelser lovpålagteog lovhjemlede Vedleggeter enoversiktoverlovpålagteog frivillige tjenestersominngåri Nasjonal tjenestekatalog. Nasjonaltjenestekatalog(NTK) er et elektroniskoppslagsverk, og inneholderfor tidenca.220 tjenestebeskrivelser. En helt komplettoversiktoveralle tjenesten enkommuneer pålagtå levereer ikke utarbeidet. Nasjonaltjenestekataloger begrensetil ca.180lovpålagteoglovhjemledetjenester.årsaker til dette er detomfattendeog komplisertelovverketknyttettil kommunaltjenester,og i tillegg at begrepet«kommunaltjeneste»ikkeharenentydig definisjon. Lovpålagte- og lovhjemledetjenester: Adopsjon Adressetildeling Allemannsretten Arbeidsgiverkontrollog-veiledning Arealoverføring Askespredning Automatiskfredete kulturminnertillatelsetil inngrep Automatiskfredete kulturminnertilskuddtil arkeologiskeundersøkelser Avkjørsel- privat avkjørselfra offentlig vei Avlastning Avløp- offentlige avløpsanlegg Avløserordningenei jordbruket Badeanlegg,bassengbadog badstum.v. - meldeplikt Barnehage- etableringog drift Barnehageplass Barselgrupper Behandlingsreisetil utlandet Besøkshjem/Åværebesøkshjem Betalingfor kommunaletjenester/ innkrevingav kommunalekrav Bibliotek Bolig- oppføringav ny bolig Boligtilskuddtil utbedring/tilpasning Bompenger- privat vei Bopliktvedkjøpav eiendom Bostøtte Brannvernog tilsyn Brukermedvirkningi skolen Brukerstyrtpersonligassistanse Bruksendring Bygdeutviklingsmidler Byggavfall- kildesortering Bygge- og aktivitetsforbudlangs offentlig veg- dispensasjon Byggetiltakpå bebygdeiendom Byggetiltaksomikke kreversøknadog tillatelse Byggingog gravingi forurensetgrunn Dagmamma- godkjenning Dagtilbud- aktivitetstilbud Denkulturelle skolesekken Driftsbygningi landbruket Drivepliktpå landbrukseiendomsøknadom fritak Eiendomsskatt- begjæringom omtakseringav eiendom Eiendomsskatt- betalingsutsettelseav skyldigeiendomsskatt Eiendomsskatt- klage(overtakst)ved ilagt eiendomsskatt Eiendomsskatt- kravom omtaksering av eiendom Eiendomsskatt- nedsettelseog ettergivelse Eierseksjonering/reseksjonering Elevenesfysiskeskolemiljø Elevenespsykososialeskolemiljø Ergoterapi 1

193 Etablererprøvenfor serveringsvirksomhet Ettergivelseavskattfor umyndige formuende Familiebarnehage- etableringog drift Familievernkontor Farligavfall Fastlege Feiingog tilsyn med fyringsanlegg Fellingstillatelse Filmog video- konsesjonfor framvisning Filmog video- konsesjonfor omsetning Filmog video- konsesjonfor salgog utleie Forhåndskonferanse Forliksråd Forskuddsskatt- betalingog innkreving Forskuddstrekkog arbeidsgiveravgiftbetalingog innkreving Forurensetgrunn- byggingog graving Fosterhjem/ Å værefosterhjem Fradelingav eiendom Fredetebygningerog anlegg- tillatelse til inngrep Fredetebygningerog anlegg- tilskudd Fri rettshjelp Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhetgodkjenning/melding Fyrverkeri- handelog oppbevaring Fysioterapi Førerkort- dispensasjonfra helsekrav Godkjenningav offentlige dokumenter til bruk i utlandet Gravferd Graviderusmiddelmisbrukere- bruk av tvang Gravplass Grensejustering Grunnlån Grunnskoleopplæring- retten til gratis opplæring Grunnskoleopplæringfor voksne Helsestasj on Helsestasjonfor ungdom Helse- og omsorgstjenestetilbudtil flyktningerog asylsøkere Helse- og omsorgstjenestetilbudtil innsattei fengsel Hjelpetiltakfra barnevernstjenesten Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Hjemmeundervisning Individuellplan- koordineringav helseog/eller sosialtjenester Informasjonfra skolentil ikkesamboendeforeldre Innbyggerinitiativ Innsynsretti offentligedokumenter Introduksjonsprogramfor nyankomne flyktninger Jegerprøven Karakterer- klageadgang Klagetil Sivilombudsmannen Klimabetingedeskaderi plante- og honningproduksjonog tap av saupå beite erstatning Kommunalbolig Kommunalgarantifor lån Kommunalplanlegging medvirkning Kommunaltlån (sosiallån) Konfliktråd Konsesjonog boplikt - landbrukseiendom Krisesenter Kulturminner- tillatelsetil inngrep Kulturminner- tilskuddtil arkeologiske undersøkelser Kulturskole- opptak Kunnskapsprøven- alkoholloven Kvalifiseringsprogram Kystkultur- tilskudd Landbrukseiendom- deling Landbruksvei- bygging Ledsagerbevisfor funksjonshemmede Legemiddelassistert rehabilitering(lar) Legevakt 2

194 Legionellasmitte- forebyggendetiltak Leksehjelpi grunnskolen Matrikkel Meldepliktfor virksomhetersomkan innvirkepå helsen Meldingtil barnevernstjenesten Middelalderbyggog anlegg- tilskudd Midlertidig botilbud Miljøinformasjon Miljøplagereller -risiko Miljøplani jordbruket Motorferdseli utmark og vassdrag Musikk- og kulturskole- opptak Nabovarsel Naturskader- erstatning Naturskader- tilskuddtil sikring Nedgravdeoljetanker Nedgravdeoljetanker Nydyrkingav arealertil jordbruksformål Nærings- og miljøtiltak i skogbrukettilskudd Offentligepåleggog restriksjoneri plante- og husdyrproduksjonerstatning Omsorgsbolig Omsorgslønn Omsorgsovertakelseav et barn Opplæringi grunnskoleog videregåendeskole innholdog antall timer Opplæringi norskog samfunnskunnskapfor utlendinger Oppmålingsforretning Opptenningav ild utendørs Ordensreglementi grunnskolen Ordensreglementi videregåendeskole Parkeringstillatelsefor forflytningshemmede Pasient- og brukerombudet Permisjonfra grunnskoleopplæring Pleiei livetssluttfase PP-tjenesten Produksjonstilskuddi jordbruket Psykiskehelsetjenester Publiseringav saksdokumenterpå Internett Reduksjoneller fritak for skatt (ettergivelseeller nedsettelseav skatt) Regionaltmiljøprogrami jordbruket - tilskudd Reguleringsplan- rett til å fremme forslag Reklameskiltlangsvei Religion,livssynog etikk - meldingom delvisfritak Renovasjon Restskatt- betalingog innkreving Returordningerfor avfall Rusmiddelmisbrukere- tiltak Rådgivingi skolen Salgsbevillingfor alkohol Samværmed barnunder offentlig omsorgfor foreldreneogandre Selvbygger Separasjonog skilsmisse Serveringsbevilling Skatteattest Skjenkebevilling- ambulerende/ for en enkeltanledning Skogbruksplanleggingmed miljøregistreringer- tilskudd Skogfond Skolefritidsordning(SFO) Skolehelsetjeneste Skolemiljøet Skoleskyss Skolestart Skoletilhørighet Skriftligsidemål- fritak fra opplæring/vurderingmed karakter Sosialtjenesterfor innsattei fengsel Spesialundervisningfor voksnepå grunnskolensområde Spesialundervisningi grunnskolen Spesiellemiljøtiltak i jordbruket(smil) Spillemidlertil idrettsanlegg Språkopplæring- særskiltfor minoritetsspråkligeelever 3

195 Startlånbolig Statligespillemidlertil idrettsformål Støttekontakt Svangerskapsavbrudd Svangerskapsomsorg Sykehjem- avlastningsopphold Sykehjem korttidsopphold Sykehjem- langtidsopphold Tannhelsetjeneste Tekniskehjelpemidler - utlån Terminalpleiei hjemmet Tidligpensjonfor jordbrukere Tros- og livssynssamfunn- tilskudd Tuberkuloseundersøkelse Ulykkesforsikringfor elever Utslippstillatelse Vaksine Vald- godkjenning Vannog avløp- abonnementsvilkår Vannforsyning- drikkevann Veivedlikehold Vergemål Vernog sikringav frededebyggog anlegg- tilskudd Videregåendeopplæringfor voksne Økologisklandbruk- tilskuddtil utviklingstiltak Økonomiskrådgivning Økonomisksosialhjelp 4

196 5

197 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2013/2298 Arkiv: Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 39/2013 Formannskapet Evaluering - det politiske Lier - oppnevningav og mandat for evalueringsgruppe Rådmannensforslag til vedtak: Sakenleggesfrem utenforslagtil vedtak. Rådmannenssaksutredning: Vedlegg:Sak67/2010Evalueringavog forslagtil politisk struktur,politiskearbeidsformer og reglement,samtfolkevalgtesarbeidsvilkår/godgjøringer, fra og medvalgperioden Utredning: Kommunestyret vedtoki møte7. september2010,sak67,evalueringavog forslagtil politisk struktur,politiskearbeidsformerog reglement,samtfolkevalgtesarbeidsvilkår/godgjøringer, fra og medvalgperioden Nedenståendemandatfor enpolitisk evalueringsgruppeble gitt av formannskapet i møte21. januar2010,sak8: 1. Det nedsettesenpolitisk arbeidsgruppemedenrepresentantfra hvertav partienemed mandatå evaluereog eventueltfremmeforslagtil endringerav nåværendepolitisk struktur,politiskearbeidsformerog reglementog folkevalgtes arbeidsvilkår/godtgjøringer. 2. Det forutsettesat arbeidsgruppeninvolvereralle partienei dettearbeidetunderveis,for eksempelmedhjelp av spørreskjemaerm.v. 3. Arbeidsgruppenmåværeferdig medsitt arbeidinnenutgangenav mai 2010 slik at sakenkanavsluttestidlig høst Rådmannenutpekersekretærfor arbeidsgruppen. 5. Frist for partienetil innmeldingav representant til arbeidsgruppener

198 Detbørnåvurderesom enny evalueringsgruppeskaloppnevnes.rådmannenleggerfrem sakenutenforslagtil vedtak.

199

200

201

202

203

204

205

206 Lier kommune SAKSFREMLEGG Saknr. Saksmappenr: 2013/2688 Arkiv: Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2013 Formannskapet /2013 Kommunestyret Fastsettingav godgjøring Rådmannensforslag til vedtak: Sakenleggesfrem utenforslagtil vedtak Rådmannenssaksutredning: Vedlegg: 1. Gjeldendereglement 2. Gjeldendegodtgjøringssatser Utredning: Ettergjeldenereglement, skalberegningsgrunnlaget for godtgjøringsregulativet fastsettesen gangpr. år, innenutgangenav juni, og lønnsøkningeni kommunalsektorskalleggestil grunn. Godtgjøringentil ordførerenog til varaordføreren(7 % av ordførergodtgjøringen), fastsettes til 10 % overhøyestelønnetekommunalsjef,og fastsettesdermedsomfølgeav det administrativelederoppgjøret,somsluttføresi september/oktober. Sakom beregningsgrunnlaget for godtgjøringsregulativetble sist behandletav kommunestyret den , sak62, derfølgendevedtakble fattet: Beregningsgrunnlaget økesmed4,3 % til kr ,- pr Periodenfor godgjøringenetteråretsvurderinger fra , før den vurderespånytt, innenutgangenav juni I Handlingsprogrammet er detforutsattenårslønnsvekst fra 2013 til 2014 på4 %.

207 Partenei detsentralekommuneoppgjøret klartei år å kommefrem til enforhandlingsløsning, derdetble gitt et generelttillegg på0,75%, menminimumkr. 3100,-. Rammenfor oppgjøret ble om lag 3,5%.

208

209

210

211

212

213

214 Lier kommune Politisksekretariat Godtgjøringssatserfra 2. halvår 2012 Sist revidert i kommunestyret , sak 62 Gjeldendefra * Gjeldendefra Henv. til godtgj.- regulativet 2 Gruppestønadpr. parti Gruppestønadpr. kommunestyremedlem 4.1.* Skyssgodtgjøringfor bruk av egenbil Art Sats Beløp Passasjertillegg 4.2. Taptarbeidsfortjenesteog omsorgsavløsning: Legitimert, pr. time Legitimert,pr. dag Ulegitimert, pr. time Ulegitimert,pr. dag 1,8% (pr parti) av ,2% (pr medl.)av , ,00 3,90 pr.km 1,00pr.km 1/1747 av x godtgj.pr. time 2/3 av legitimert 2/3 av legitimert 309, ,00 206, , Møtegodtgjøring 0,15% av , Fastgodtgjøring ordfører Fastgodtgjøring varaordfører Fastgodtgjøring leder for hovedutvalgog kontrollutvalg Fastgodtgjøringmedlemmerav kommunestyret (ikke ordfører),og for medl.av hovedutvalg, kontrollutvalgog overformynderisomikke er medl.av kommunestyret 100% av * 7 % av % av % av , , , ,00