DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJORLI AKTIVITETS- OG KLATREPARK GBNR. 2/9, 2/5-2, 2/2, LESJA KOMMUNE PlanID PLANBESKRIVELSE

Transkript

1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR GBNR. 2/9, 2/5-2, 2/2, LESJA KOMMUNE PlanID PLANBESKRIVELSE Illustrasjonen over viser planområdet med stiplet linje i flyfoto. 1

2 1 Sammendrag Planforslaget tilrettelegger for etablering av en aktivitets- og klatrepark med tilhørende bygninger på et jordbruksareal som har svært kupert terreng, og der deler av arealet vurderes som ugunstig å drive landbruk på med bakgrunn i topografi. Planområdet er svært sentralt plassert ved eksisterende skianlegg, og er plassert forholdsvis lavt i terrenget sammenlignet med omkringliggende bebyggelse og blir kun moderat synlig på avstand. Tettstedet er generelt bebygget med en svært stor andel fritidsboliger og er sentralt plassert langs E136. Man vurderer således at en aktivitets- og klatrepark har en stor potensiell kundekrets og vil bidra til å styrke og utvikle Bjorli som destinasjon. Samtidig styrker dette næringsgrunnlaget for aktørene i planområdet. 2 Bakgrunn 2.1 Hensikten med planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av klatrepark, samt tilrettelegge for aktiviteter som ballbinge og skøytebane og eventuelt andre lignende aktiviteter. I tillegg tilrettelegger man for bebyggelse som kan nyttes, både i forbindelse med, men også uavhengig av, som utstyrsrom, forsamlingslokale, gardsbutikk etc. Omdisponering av låve til forsamlingslokale og gardsbutikk, for å styrke grunneiers næringspotensiale, er allerede i søknadsprosess. 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Mørelaft AS og grunneier Aslak Enstad. Plankonsulent er proess AS. 2.3 Tidligere vedtak i saken Kommunen fastsatte planprogrammet i møte Utbyggingsavtaler Tiltaket vil ikke kreve utbyggingsavtale med kommunen. 2.5 Krav om konsekvensutredning? Jf. forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven 2-d, og fastsatt planprogram, vurderer man at det skal gjennomføres en forenklet konsekvensutredning som del av planbeskrivelsen. 2

3 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, ev. planprogram Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen Offentlige etater, naboer og grunneiere ble varslet pr brev eller epost Den ble oppstarten kunngjort i Gudbrandsdølen dagningen. 4 Planstatus og rammebetingelser (Med vekt på avvik fra overordnet plan) 4.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel gjeldende fra Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven, jf. arealdelens bestemmelser og retningslinjer (St.meld. nr 26 ( )). 4.2 Nasjonale føringer Plan og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Forurensningsloven Naturmangfoldloven Lov om kulturminner Vannressursloven Kartutsnittet over viser planområdet med stiplet linje i kommuneplan Lov om veger Jernbaneloven Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ( ) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. Nr 26 ( ). Barn og unge og planlegging etter Plan- og bygningsloven (T-1513) Landbruk pluss (T-1443) NVE-veileder Arealplanlegging i tilknytning til vassdrag og energianlegg. Jordvernstrategi for Oppland (2007) 3

4 4.3 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet er uregulert. 4.4 Tilgrensende planer Som man ser av kartutsnittet over har planområdet en tilgrensende plan i øst, der formålet er utleiehytter. Nærmeste plan i sør er plassert med ca. 100 m avstand, nærmeste plan i sørvest har ca. 350 m avstand, og nærmeste plan i sørøst har ca. 480 m avstand. Samtlige Kartutsnittet over viser det uregulerte planområdet med blå stiplet linje i kommunens kart over reguleringsplaner. har hovedsakelig formålet fritidsbygninger innregulert som byggeareal, i tillegg til campingareal for den ene planen i sør. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet Beliggenhet Planområdet er beliggende i umiddelbar nærhet til skibakkene, nær sentrum, og med et betydelig antall fritidsboliger i nærheten. Avgrensning og størrelse på planområdet Planavgrensning er plassert i eiendomsgrense i sørvest og langs eiendomsgrense- /plangrense for naboplan i nordøst. I nordvest er plangrensen foreslått i eksisterende eiendomsgrenser. I sørøst er plangrensen trukket i eiendoms-grense. Planområdets areal er ca 43 dekar. Kartutsnittet viser plangrensen slik den er justert etter mottatte innspill. Planområdet utgjør nå ca. 43 daa. 4

5 Kartutsnittet over viser planområdets plassering i forhold til Bjorli sentrum. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet er i dag i bruk som landbruksareal, slåttemark, men deler av arealet som er planlagt brukt til klatrepark har svært bratt og kupert terreng og vurderes som mindre egnet som jordbruksareal. Grunneier av området Aslak Enstad, har mottatt oppsigelse av jordleie pga. liten lønnsomhet, pga. områdets bratthet/ kuperte terreng og skrinne jord. Samtidig er det forholdsvis mye berg opp i dagen. Dette totalt sett har gitt såpass liten avkastning at området de siste årene kun har blitt slått med beitepusser, slik at ingen avling er tatt ut. 5

6 Fotos viser terreng i planområdet 5.3 Stedets karakter St ruktur og estetikk/byform Det er lite bebyggelse i nærheten. Nærmeste bygning er et rekkehus med 8 fritidsboligenheter. Over vegen er arealet regulert til utleiefritidsboliger. For øvrig finnes det bygninger og gårdsbruk i nærområdet, og sentrum er plassert i sørøst. Eksisterende bebyggelse i planområdet består av et tradisjonelt gårdstun med låve, våningshus og flere mindre bygninger tilknyttet tidligere drift og lagring. 6

7 5.4 Landskap Topografi og landskap: Planområdets nordøstlige del er forholdsvis flatt. Området ellers er noe kupert og hovedsakelig hellende mot sør-sørvest med en høydeforskjell på 23 meter fra laveste til høyeste punkt. De slakkeste områdene i nordøst har en stigningsgrad på ca. 1:50 og de bratteste områdene lenger sør har stigningsgrad på ca. 1:1. Solforhold: Svært gode solforhold for hele planområdet med helling mot sør-sørvest. Lokalklima: har innlandsklima med lite nedbør, kalde vintrer, relativt varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden er gic i tabellen nedenfor. (Kilde: Wikipedia) Normaler for Lesja (572 moh.) Temperaturnormal ( C) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År 9,2 8,3 4,1 0,7 6,6 10,6 12,2 11,1 6,8 1,8 4,0 8,1 1,3 Nedbør (mm) Lesja innehar kulderekorden for Oppland fylke. På Lesjaskog ble det målt 45,0 grader 6. januar Estetisk og kulturell verdi: Nærområdet fremstår med blandet bebyggelse, med skisenter, fritidsboliger i rekke, og gårdsbruk som nærmeste naboer. Området er i ubebygget med unntak av gårdstunet, og fremstår i likhet med øvrige ubebygde arealer som landbruksareal uten særlige estetiske og kulturelle verdier. Hvis man utvider radiusen ser man at det finnes mange gårdsbruk med eldre bebyggelse i nærområdet til skisenteret. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Databasen «Miljøstatus» viser at det finnes 3 SEFRAK-registrerte bygninger innenfor planområdet. Dette er et Kartet viser sefrak-registreringer med røde trekanter og kulturminnefunn merket med R. 7

8 våningshus og et stabbur, samt en tørrstue (hus for tørking av tresket korn og malt). Det foreligger ikke planer om fjerning av bebyggelse. I tillegg viser Riksantikvarens database at det er funnet løsfunn av kulturminne i den sørlige delen av planområdet. Gitt informasjon er som følger: «Funnsted for C27670 Spydspiss av jern, trolig middelalder. På plassen skal det også ha ligget en sandhaug, trolig naturdannelse hvor det skal ha blitt funnet et menneskeskjelett (Hinsch ). Haugen ble fjernet » 5.6 Naturverdier I alle saker der det fattes vedtak etter plan og bygningsloven som berører naturmangfold må man forholde seg til Naturmangfoldloven. Loven omhandler biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning, mangfold av arter (dyr og planter), naturtyper og økosystem. Med landskap menes større sammenhenger i naturen og omfatter rene naturlandskap og kulturpåvirkende landskap. Med geologisk mangfold menes variasjoner i geologiske forekomster, for eksempel spesielle mineraler, bergarter, kvartærgeologiske formelementer, forkastninger og andre områder med fossiler. Naturmangfoldloven: «8.(kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» Med bakgrunn i ovenstående, har man i planprosessen foretatt søk i databaser som holder rede på de ovenstående forhold for å undersøke om det er registrert forhold som må hensyntas ved gjennomføring av planen. Databasen Miljøstatus i Norge er en slik database, og man har i planprosessen undersøkt om det er registrert noen form for mangfold innenfor planområdet. Søket har gitt negativt resultat i alle kategorier, dvs ingen registrerte forhold. Planområdet er lett tilgjengelig og sentralt plassert. Man vurderer derfor at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om naturmiljøet innenfor planområdet i databasen som er vurdert. «9.(føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» Vår vurdering er at valgt metode er tilstrekkelig for innhenting av kunnskap om naturmangfold for dette planområdet. Vi vurderer også at det ikke kan påvises effekter av tiltaket på truet, nær truet eller verdifull natur. «10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) 8

9 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Vi vurderer at den planlagte bruk ikke vil utgjøre en særlig belastning på økosystemet ut over dagens situasjon med grunnlag i at etableringen hovedsaklig vil utgjøre tilrettelegging for utendørs bruk av området til fritidsaktiviteter. «11.(kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Vi vurderer at naturmangfoldet for planområdet ikke blir påført en type skade som medfører miljøforringelse som følge av detaljreguleringen, med bakgrunn i den planlagte brukens karakter. 5.7 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk, uteområder Pr. i dag går skiløypa Nystugubergløypa like sørvest for eksisterende bygninger innenfor planområdet. Løypetrasè har variert fra år til år. I plankartet har løypa fått regulert trasé, og etablering av løypa er sikret i rekkefølgeføresegn. 5.8 Landbruk Planområdet er i bruk som jordbruksareal pr. i dag, men deler av området vurderes som mindre egnet på grunn av det bratte og kuperte terrenget, ellers omtalt i pkt Trafikkforhold Kjøreatkomst: Planområdet har tilkomst fra den private vegen Gardsvegen som har fartsgrense på 50 km/t jf. Statens vegvesens vegkart. Gardsvegen har tilkomst ved skisenteret fra den kommunale vegen Bjorlivegen, som er tilknyttet E136 ved rundkjøringen. Vegsystem: Planområdet har pr i dag adkomst fra Gardsvegen. Langs planområdets østlige grense er eksisterende privat veg inkludert i planområdet. Sistnevnte veg betjener naboarealer. Trafikkmengde: For Gardsvegen er ukjent, men siden vegen betjener kun et fåtall boenheter, vurderer man at trafikkmengde er svært liten. Ulykkessituasjon: Statens vegvesens vegkart har ingen ulykkessituasjoner registrert i planområdets nærområde. Trafikksikkerhet for myke trafikanter: Bjorlivegen har etablert gangveg mellom skisenteret og E136. Kollektivtilbud: Bussforbindelse ved E136. Togforbindelse vest for E Barns interesser Det er ikke etablert lekearealer for barn innenfor planområdet eller i nærheten av planområdet pr. i dag, hvis man ser bort fra selve skisenteret. Skisenteret har løyper spesielt tilrettelagt for barn. 9

10 Detaljreguleringsplan 5.11 Sosial infrastruktur Skolekapasitet og barnehagedekning er ikke relevant i denne sammenhengen siden man ikke tilrettelegger for boligformål Universell tilgjengelighet Pr. i dag er det ingen tilrettelegging for universell tilgjengelighet innenfor planområdet Teknisk infrastruktur Vann og avløp: Planområdet er pr. i dag tilknyttet offentlig vann og avløp. Trafo: Planområdet har strømtilførsel til området pr. i dag, og man ser ikke behov for endringer. Kartutsnitt over viser planområdet i løsmassekart fra NGU Grunnforhold Stabilitetsforhold: Planområdet består hovedsakelig av tykk morene, se løsmassekart Støyforhold - Utredning av støyproblematikk fra trafikk eller annen kilde anses ikke som relevant for området Luftforurensing Ingen kjente kilder Kartutsnittet viser at et lite areal i øst har vært registrert som aktsomhetsområde for jord og flomskred. 10

11 5.17 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Risikomatrise Viser at området har flomfare, se illustrasjon. Rasfare: planområdet har et lite areal som er registrert som aktsomhetsområde for jord og flomskred. Byggeområdet i nordøst er plassert i samme sone, og dette arealet ble nylig klarert for rasfare i forbindelse med detaljregulering. Man støtter seg til denne vurderingen, og vurderer at planområdet ikke har rasfare i aktsomhetsområdet, se kap. 8. Vind: ingen særskilte forhold. Støy: ingen kjente støykilder. Akseptkriterier for Oppland fylkeskommune vedr. vurdering av sannsynlighet i ROS-analysen. Luftforurensing og forurensing i grunnen: ingen kjente kilder. Beredskap og ulykkesrisiko: som for Bjorli sentrum. Andre relevante ROS tema: Bekk som renner gjennom området. Man har forholdt seg til generelle retningslinjer for flomfare og regulerer inn flomfaresone 20 meter fra bekkens bredder Næring Gårdsdrift blir utført på området pr. i dag. Akseptkriterier for Oppland fylkeskommune vedr. vurdering av konsekvens i ROSanalysen. 11

12 Risikomatrise viser at planområdet kan være utsatt for flom fra bekken som renner innenfor plangrensen, hovedsakelig langs vestlig plangrense. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Den delen av planområdet som er tenkt benyttet som areal til aktivitets- og klatrepark og næringsbygg i tilknytning til aktivitets- og klatrepark er regulert til spredt næringsbebyggelse. Næringsbygg kan også brukes uavhengig av aktivitets- og klatreparken. Nordlig del av eksisterende gårdstun og den delen av dyrket mark som har flatest terreng og som er best egnet til jordbruk, videreføres som jordbruksareal. Det er regulert inn parkeringsareal med eget formål, samt eksisterende vegareal er regulert med vegformål. I tillegg er Nystugubergløypa regulert inn med eget formål i plankartet. Illustrasjonen over viser hvilke planformål som er benyttet i planforslaget 12

13 Detaljreguleringsplan 6.2 Reguleringsformål Planformålet LL viderefører det mest egnede jordbruksarealet som jordbruksareal. Planformålet LSN tilrettelegger for etablering av aktivitets- og klatrepark, og næringsbebyggelse. Man tenker seg at bebyggelse innenfor formålet skal gi nødvendig utstyrslagring og omkledning for aktivitetsog klatreparken. Samtidig skal det tilrettelegges for forsamlingslokale og gårdsbutikk. Formålet f_spa tilrettelegger for minst 38 p-plasser. Formålet BST tilrettelegger for løypetrase for Nystugubergløypa. Kartutsnittet viser plankartet slik det fremstår i planforslaget. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Man ser for seg at ny bebyggelse først og fremst vil utgjøre diverse klatretårn og installasjoner med tau og utstyr, plassert i terrenget av profesjonelle aktører. Det vil bli etablert stier i terrenget mellom installasjonene der dette er nødvendig. Høyde på klatretårnene vil variere, og det er vanlig å etablere løyper og installasjoner som gir utfordringer for folk i alle aldre. Alle tiltak vil byggesøkes iht. PBL. r Fotos viser eksempel på utstyr/ apparat en se for seg å etablere i klatreparken Når det gjelder bygninger til næringsareal, er det pr. i dag ikke planer om nybygg. Man ser for seg at lager og utstyrsrom etc. i tillegg til forsamlingslokale og gårdsbutikk, skal holde til i eksisterende låve på gården. 13

14 Detaljreguleringsplan 6.4 Parkering Man har avsatt parkeringsareal med eget formål i plankartet, og vurderer at arealet gir parkering for minst 38 p-plasser. Etter dialog og vurdering i samråd med utførende for aktivitets- og klatreparken, vurderer man at dette er et antall som vil være tilstrekkelig for denne parken. 6.5 Tilknytning til infrastruktur Man har tilrettelagt for videreføring av eksisterende private avkjørsel inn til planområdet. Illustrasjonen viser hvordan man tenker seg klatreløypene etablert på området. I tillegg har man tilrettelagt for en egen avkjørsel for den regulerte parkeringsplassen. 6.6 Kjøreatkomst Tilknytning til overordnet vegnett blir via Gardsvegen, deretter Bjorlivegen og videre til rundkjøring ved E136. Vegen er oversiktlig ved tilkoblingspunkene. 6.7 Tilgjengelighet for gående og syklende Det er ikke planlagt etablering av særskilte arealer for gående og syklende langs kjøreveger innenfor planområdet. Man vurderer at Gardsvegen har lite trafikk pr. i dag og at utbygging ikke vil påvirke trafikkmengde i den grad at det er påkrevet med etablering av særskilte arealer for gående og syklende innenfor planområdet. 6.8 Planlagte offentlige anlegg Det er ikke planlagt offentlige anlegg innenfor planområdet. Illustrasjonen viser at regulert parkeringsareal gir plass til minst 38 p-plasser. 14

15 6.9 Universell utforming Man ser for seg at krav til universell utforming bør gjennomføres i den grad det er mulig for den delen av arealet som er plassert ved parkeringsareal samt i og ved næringsbygget. Eksisterende situasjon vil være utgangspunkt 6.10 Landbruk Området er regulert til landbruk i kommuneplanen. Grunneier vurderer at deler av arealet som ønskes brukt til aktivitets- og klatrepark har et så kupert terreng at det er vanskelig å drive jorda, med stigningsgrad på inntil 1:1/1:2 noen steder, og erfarer også at gressavlingen er mindre her enn ellers. Dette gjelder hovedsakelig arealene i sør-sørvest. Det vises ellers til pkt. 5.2 og pkt Kollektivtilbud Buss og togforbindelse ved E Kulturminner De SEFRAK-registrerte bygningene innenfor planområdet er planlagt videreført som i dag. Arealet som er avmerket som båndlagt kulturminne vil videreføres som i dag med hensynssone hentet fra Riksantikvarens database, Askeladden. Illustrasjonen viser registrert fordeling av dyrket jord (mørkest farge), overflatedyrket jord (skarp gulfarge) og innmarksbeite (lys gul) Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Planområdet er pr i dag tilknyttet offentlig vann og avløp, og man ser for seg at det ikke er behov for særlige endringer i forbindelse med gjennomføring av planen. Når det gjelder overvannshåndtering, så vil gjennomføring av planen ikke gi store utslag. Det vil bli etablert parkeringsplass, og muligens ballbinge/ skøytebane som vil føre til endrede forhold, og for disse ser man for seg lokal håndtering av overvann med tilbakeføring av overflatevann til terreng. For øvrig vil ikke etablering av klatretårn føre til særlige endringer for overvann, slik at man ser for seg at alt overflatevann kan innfiltreres i grunnen slik som i dag Plan for avfallshenting/søppelsug Renovasjonstjenesten blir levert av det interkommunale selskapet Nord-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap NGR. Henting av restavfall blir utført annenhver uke i vinterhalvåret. Papirinnsamling fra miljøstasjoner Rekkefølgebestemmelser Det er etablert rekkefølgeføresegn vedr. etablering av Nystugubergløypa. Det er ikke etablert rekkefølgebestemmelser for øvrige forhold på grunn av at de planlagte aktivitetene har godkjenningsordning med generelle krav til denne type aktivitetspark/næring som vil sørge for at alle krav vil bli ivaretatt i forbindelse med søknad om tiltak og ferdigattest, jfr. «Forskrift til lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker» 15

16 7 Konsekvensutredning 7.1 Sammenfattet vurderer man at tiltaket nødvendigvis ikke er KU-pliktig etter forskriften, men med bakgrunn i at forvaltningspraksis kan variere, har man vurdert at man for denne planen vil inkludere nedenstående utredningstema som en forenklet konsekvensutredning i planbeskrivelsen (Kap. 8). Fylkesmannen har også sagt i sin merknad til oppstart og høring av planprogram at de mener at planen skal behandles etter konsekvensutredningsforskriften jf. 2 første ledd bokstav d). 8 Konsekvenser av planforslaget Her beskrives og vurderes konsekvenser av gjennomføring av planen. Konsekvenser beskrives når planen avviker fra vedtatt oversiktsplan, temaplan, vedtatt retningslinje, norm eller vedtekt eller når planen vil medføre konsekvenser for natur, miljø eller samfunn. 8.1 Overordnede planer Planområdet er regulert til LNF område. Planforslaget innebærer at deler av arealet blir endret fra LNF jordbruk til LNF-næringsformål. Det beste jordbruksarealet vil videreføres som jordbruksareal, og næringsarealet inkluderer det arealet som er vanskeligere å dyrke. Dette vil kunne nyttes til aktivitets- og klatrepark. Prinsipielt er planen hovedsaklig i tråd med overordnet plan, siden begge utbyggings-formål er plassert under LNF formålet. Kun parkeringsareal og trasé for skiløype er plassert under byggeformål. Planområdet er plassert i umiddelbar nærhet til skianlegg, og hele tettstedet er utbygget med et betydelig antall fritidsboliger. Det er derfor en del av den naturlige utviklingen når en grunneier av et areal som dette ønsker å tilrettelegge for en tilleggsnæring på gården, rettet mot turisme. 8.2 Landskap Deler av planområdet er plassert i hellende terreng og vil dermed bli mer synlig for nærområdet enn om det var plassert i flatt terreng. Det mest synlige arealet lengst nord, er imidlertid planlagt videreført som jordbruksareal. 16

17 Detaljreguleringsplan Illustrasjonen er hentet fra «Kommunekart» og viser at planområdet ikke er plassert særlig høyt i terrenget. Det er mulig at klatretårn vil bli synlig fra avstand, men med en plan for fremtidig vegetasjon, vil man kunne sørge for at vegetasjonen får etablere seg der man ønsker det for at klatreparken skal bli mindre synlig for omgivelsene på sikt. Uansett er planområdet plassert betydelig lavere enn hytteområdene i nærheten, slik at fjernvirkningen ikke vil bli fremtredende sammenlignet med de eksisterende hytteområdene, og sammenlignet med det etablerte skianlegget. Illustrasjonen fra «Kommunekart» viser at planområdet er betydelig mindre eksponert enn skianlegget og hytteområdene. Høyde på vegen ved elva er kote + 574, mens planområdet er plassert mellom kote og kote Eksisterende hytteområder i sørøst er plassert ca. på kote

18 8.3 Stedets karakter Gjennomføring av planen vil gi den konsekvens at planområdet vil endres fra å være åpent med gresskledte jorder og fri natur i skråningen, til å bli bebygget med stolper og klatretau. Løypa vil i tillegg få etablert stier på bakken. Med tiden vil vegetasjon, dersom man ønsker det, komme til å delvis skjule klatreparkens installasjoner mellom trær. Ved eksisterende låve vil det bli etablert parkeringsareal og muligens ballbinge (som kan omgjøres til skøytebane om vinteren). Vegetasjonen langs elva vil være uforandret. 8.4 Kulturminner og kulturmiljø Planen vil ikke få konsekvens for Sefrak-registrerte bygninger eller båndlagt sone innenfor planområdet siden disse skal videreføres som i dag. 8.5 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven Biologisk mangfold: man vil i planbestemmelsene sørge for at det blir videført en buffersone langs bekken. Dette vil ivareta den naturlige vegetasjonen samt dyre og fugleliv som naturlig har tilhold langs vassdraget. For øvrig vil planområdet hovedsakelig beholde sitt naturlige terreng og sin naturlige vegetasjon, trolig vil det med tiden bli økt vegetasjon i den delen av området som ikke blir slått eller beitet. Jordvern: gjennomføring av planen vil medføre at ca. halvparten av fulldyrket jord innenfor planområdet vil bli endret til LNF-næring. Planen tilrettelegger for etablering av aktivitets- og klatrepark, og terrenget vil med dette endre seg fra å være ubebygd til å bli bebygd med klatretårn og tauverk, i tillegg til parkeringsareal, ballbinge og andre anlegg i tilknytning til dette. Planlagt bebyggelse vil ikke være til hinder for en fremtidig endring tilbake til jordbruksareal dersom det skulle vise seg nødvendig. Bufferareal ved bekken: man har i planbestemmelsene sørget for at det blir ivaretatt et bufferområde langs bekken for videreføring av kantvegetasjon og dyre/fugleliv. Man har likevel åpnet for at det kan etableres klatrestolper i dette området fordi man vurderer at miljø og vegetasjon ikke vil bli påvirket mer enn det som er akseptabelt ved etablering av klatrestolper og tau på et høyere nivå enn vegetasjonen. Verdifull vegetasjon: ingen kjent konsekvens. Viltinteresser: ingen kjent konsekvens. Økologiske funksjoner osv.: ingen kjent konsekvens. 8.6 Rekreasjonsinteresser/rekreasjonsbruk En klatrepark vil ofte kunne by på hyggelige eller mer «skremmende» og spennende opplevelser for hele familien, med både høye og lave løypetilbud. Det vil koste penger å bruke parken, men opplevelsen vil skille seg fra opplevelsesparker som for eksempel «Tusenfryd» ved at det ikke er samme kjøpepress på boder etter sukkerspinn etc. I tillegg byr parken på en fysisk utfordring nær naturen. Vår vurdering er at dette vil kunne utgjøre en attraksjon for tettstedet Bjorli både for innbyggerne, hytteturister og forbipasserende, og det er sannsynlig at parken vil føre til økt behov for overnattingstilbud i nærområdet. Vi vurderer at gjennomføring av planen vil medføre en positiv konsekvens for rekreasjonsinteresser/bruk. 18

19 8.7 Uteområder I tillegg til klatrepark tilrettelegger planen også for etablering av andre aktiviteter, som for eksempel ballbinge og skøytebane. Prinsipielt er dette en plan som tilrettelegger for gode uteområder for barn og voksne. Noen aktiviteter vil koste penger å bruke, men det vil sannsynligvis også bli etablert utearealer som kan nyttes av alle og som vil utgjøre et uformelt samlingspunkt for barn, unge og voksne. Vi vurderer at gjennomføring av planen vil medføre en positiv konsekvens for uteområder. 8.8 Trafikkforhold Man kan forvente økt trafikk til og fra planområdet. Fortau langs Bjorlivegen sikrer trafikksikkerhet for myke trafikanter. Det er kun ca. 200 meter avstand mellom eksisterende fortau og innkjørsel til planområdet. Vår vurdering er at gjennomføring av planen vil gi akseptable trafikkforhold for brukere av parken fordi man estimerer at Gardsvegen vil ha liten trafikkmengde selv etter utbygging av naboområdet. Vurderingen er gjort med bakgrunn i at områdets sentrale plassering vil medføre mindre bruk av bil til og fra aktiviteter, og med bakgrunn i at storparten av trafikken til området går til skisenteret og ikke videre inn på Gardsvegen. 8.9 Barns interesser Siden planforslaget tilrettelegger for utendørs fritidsaktiviteter er det sannsynlig at barns interesser vil bli ivaretatt ved etablering av lekearealer med sandkasse og andre apparater i tillegg til aktivitetsparken. Vår vurdering er at gjennomføring av planen vil gi positiv konsekvens for barns interesser Universell tilgjengelighet TEK 10 stiller krav til universell tilgjengelighet for publikumsområder, og samme krav vil bli stilt til den delen av planområdet der det er naturlig at universell tilgjengelighet blir gjennomført. Dette vurderes som en positiv konsekvens for planforslaget Energibehov - energiforbruk Gjennomføring av planen vil ikke gi særlig konsekvens når det gjelder energiforbruk ROS Rasfare: gjennomføring av planen får ingen konsekvens jfr. skredvurdering for naboområdet i øst. Området i øst er nylig regulert, og er plassert innenfor den samme aktsomhetssonen for jord og flomskred som dette planområdet. Naboområdet har vært inkludert i skredvurdering i forhold til jord og flomskredfare. Befaring og utredning ble utført av Sweco. Rapporten har oppdragsnummer og er datert Arbeidet ble utført i forbindelse med kommunal planlegging i Denne skredvurderingen konkluderer med at faren for jord- og flomskred i den vestlige delen av området er mindre enn 1/5000 per år, dvs. ingen skredfare innenfor planområdet. Med bakgrunn i dette er vår vurdering at samme forhold er gjeldende for den delen av planområdet som er avmerket med aktsomhetssone for jord og flomskred, dvs. at området ikke er utsatt for flom og flomskredfare. Flomfare: plankartet viser en faresone på 20 meter jfr. retningslinjer. Gjennomføring av planen vil ikke få konsekvens for flomfare siden det ikke er planlagt bygninger innenfor flomsonen og det er heller ikke planlagt tiltak for flomsikring av elva. Det er imidlertid åpnet opp for plassering av stolper 19

20 innenfor flomsonen siden man vurderer at det påvirkede området vil være minimalt, samt at påvirkningen på natur og miljø vil være innenfor det akseptable. Vind: gjennomføring av planen får ingen virkning. Tårn settes opp ihht. gjeldende krav og skal dermed være dimensjonert for å tåle den vindstyrke som normalt forkommer i området. Støy: gjennomføring av planen får ingen konsekvens. Ingen kjent støyproblematikk. Luftforurensning: gjennomføring av planen får ingen konsekvens. Forurensning i grunnen: gjennomføring av planen får ingen konsekvens. Beredskap og ulykkesrisiko: Gjeldende regelverk for denne type park er «Forskrift til lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker.» Beredskap og ulykkesrisiko blir underlagt godkjenningsordningen, og med bakgrunn i dette vurderes det at gjennomføring av planen gir ingen negativ konsekvens i forhold til beredskap og ulykkesrisiko. Høyspentlinje: det finnes regelverk som bestemmer nødvendig avstand mellom bygninger, installasjoner, tårn og høyspentlinjer. Planføresegnene har stilt krav og viser til gjeldende forskrifter slik at alle installasjoner og bygninger blir plassert i trygg avstand. Indusert spenning er vurdert til ikke å utgjøre en konsekvens for brukerne av arealet. Det er stor sannsynlighet at luftkabel vil legges i grunn, da denne kan forringe mulighet for etablering av aktivitetsområdet som ønskelig Jordressurser/landbruk Man har fortatt en beregning av de forskjellige arealene innenfor planområdet, og funnet at areal med fulldyrket jord pr i dag utgjør ca. 20 dekar. Ved gjennomføring av planen, vil man halvere arealet med fulldyrket jord. Man vurderer imidlertid at storparten av det fulldyrka arealet som nå blir endret til næringsareal innenfor LNF vil gjøre bedre nytte for seg med planlagt formål enn ved gjeldende formål, siden terrenget her er svært kupert og utgjør ikke bare at arealet er vanskelig å drive, men også at gressavlingen normalt er mindre for dette arealet enn for arealet som nå blir videreført som landbruksareal. Den delen av arealene som ikke blir brukt til klatreløyper og som er registrert som fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite, vil kunne bli inngjerdet og brukt til beiteområder. Dette vil også være gunstig for å holde vegetasjonen nede. Dermed vil mye av overflatedyrka jord og innmarksbeite kunne videreføres som beiteområder og i praksis utgjøre jordbruksareal, selv om arealet blir regulert til Illustrasjonen viser fordeling av arealene før og etter gjennomføring av planen. 20

21 LNF med næringsformål. Med bakgrunn i sistnevnte vurderer vi at en aktivitets- og klatrepark i praksis er vesentlig forskjellig fra et område som skal tilrettelegges for tradisjonelt utbyggingsformål og dermed ikke kan sammenlignes direkte. Fylkesmannen har bedt om at det skal utredes alternativ som ikke medfører tap av dyrka/dyrkbar mark. Vår vurdering er imidlertid at mesteparten av arealet i sørøst samt sørvest for høyspentlinja er så bratt at det er vanskelig å drive jorda på en lønnsom måte og at det i praksis ikke er jevngodt med fulldyrket jord. Ved å dele planområdet slik at det beste jordbruksarealet forblir uendret, vurderer man at et bra kompromiss er inngått. Dette må ses i sammenheng med at grunneier har fått oppsigelse på jordleie nettopp pga. skrinn jord og pga. at jorda er dårlig egnet til å drive landbruk pga. det kuperte terrenget Teknisk infrastruktur Vann og avløp: man ser for seg at næringsvirksomheten vil kunne benytte eksisterende opplegg for vann og avløp i området. Gjennomføring av planen får ingen konsekvens. Trafo: man ser for seg at næringsvirksomheten vil kunne benytte eksisterende opplegg for elektrisitet i området. Gjennomføring av planen får ingen konsekvens Økonomiske konsekvenser for kommunen Gjennomføring av planen vil gi kommunen et tiltak som vil kunne føre til at flere tilreisende overnatter, spiser og oppholder seg lenger på Bjorli enn de ville gjort uten dette tilbudet, med de ringvirkninger det gir for næringsinteresser i kommunen. I tillegg kan gjennomføring av tiltaket medføre økt hyttebygging. Dette er konsekvenser som vurderes som positiv for et tettsted som allerede er tungt inne i turistnæringen. 21

22 8.16 Virkning for miljø og samfunn samt næringsinteresser Gjennomføring av planen vil trolig medføre økt turisme og økt trivsel for de som oppholder seg i fritidsboliger, særlig sommerstid. Ringvirkningene for næringsinteresser vil kunne være økt butikksalg, økt antall varme senger og kalde senger, økt interesse for restauranter med mer. Konsekvens vurderes som positiv for næringsinteresser Interessemotsetninger Fylkesmannen har i sitt innspill uttrykt skepsis til å omdisponere dyrka mark, og viser til nasjonal jordvernstrategi fra Vi har sett i arealregnskapet at ca. 10 dekar fulldyrka jord, ca. 6 dekar overflatedyrka jord og ca. 2 dekar innmarksbeite vil bli omdisponert i dette planforslaget. Samtidig vet vi at arealet ikke skal nedbygges, men skal få etablert stolper, klatreanordninger med tauverk og gangstier i naturen. Vi vet også at areal som ikke skal brukes i næringsvirksomheten kan inngjerdes og brukes som beite for dyr. Gjennomføring av planen får hovedsakelig ingen konsekvenser for overvann, og det er mulig å tilbakeføre arealet til jordbruk senere dersom dette er ønsket. Vår vurdering er at jordvern er viktig, men at det også må være viktig å gi den norske bonden mulighet til å utvikle seg med attåtnæringer som kan gi inntekt både for bonden og for nærområdet, der forholdene ligger til rette for dette. Vi vurderer at akkurat for denne gården ligger forholdene til rette for en slik utvikling, med sin ugunstige topografi for landbruk, sin sentrale plassering like ved skianlegget og nær Bjorli sentrum, og med nærområdet fullt av fritidsboliger. Vår vurdering er at under slike omstendigheter må hensynet til samfunnsutvikling og tilrettelegging for turisme veie tungt alternativet 0-alternativet vil sørge for en videreføring av dagens situasjon med gressproduksjon og evt. beiting av jordene, med de utfordringer dette medfører ift. jordleie og oppsigelse av denne. I tillegg er det sannsynlig at låven vil bli brukt til gårdsbutikk og forsamlingslokale, samt eventuelt andre tilleggsnæringer innenfor gårdsdriften. 9 Innkomne innspill 9.1 Merknader mottatt som følge av oppstartsvarsel og høring av planprogram Fylkesmannen i Oppland: Jordvern: Viser til nasjonal jordvernstrategi av 2015 og at jordvern må vurderes strengere enn tidligere. Omdisponering av arealene vil kunne medvirke til press fra naboarealer til omdisponering også av disse, og all omdisponering av dyrka jord vil påvirke landbruk i området negativt. Vurderer at planen er i strid med nasjonale føring om jordvern og anbefaler at man ikke går videre med planene her. I tilfelle man velger å gå videre må det utredes alternativ som ikke medfører tap av dyrka/dyrkbar mark. (NB). Forutsetter at det blir laget arealregnskap som viser omdisponering. Kommentar: Planområdet har en unik plassering i forhold til sentrum og skisenteret, og naboarealer vil ikke kunne sidestilles direkte, både på grunn av plasseringen og på grunn av utbyggingens art. Arealene blir ikke tilrettelagt for nedbygging i tradisjonell forstand, siden utbyggingen er av en slik type 22

23 at det vil være mulig å tilbakeføre arealene til jordbruk i ettertid. Arealregnskap er vist i planbeskrivelsen. Miljøvern: Forutsetter at bekken holdes åpen som et natur og landskapselement med vegetasjonsbelte langs vassdraget. Må være eget tema i konsekvensutredningen dersom utbygging berører vassdraget. Konsekvens for landskap/landskapsrom må vurderes. Kommentar: Bekken er planlagt videreført som i dag, med hensynssone 20 meter fra elvebredden. Man vurderer imidlertid at etablering av klatretårn i denne sonen vil kunne gjennomføres fordi inngrepet blir så lite at vegetasjonsbeltet og dyrelivet kun blir påvirket i et svært begrenset område. Forutsetningen er at installasjonen utføres på en slik måte at den ikke vil bli skadet av flom. Når det gjelder konsekvens for landskap, så er temaet beskrevet i planbeskrivelsen, og vi viser 3D illustrasjoner som viser at området ikke er særlig synlig fra avstand fordi det er plassert lavt i terrenget sammenlignet med hytteområdene og med skisenteret. Et profesjonelt firma vil forestå detaljprosjektering av klatreløypene, og disse har lang erfaring i faget. Planføresegnene gir retningslinjer med hensyn til plassering og synlighet. Vår vurdering er at dersom stolper mot formodning blir mer fremtredende enn ønskelig kan synlighet avhjelpes med å tilrettelegge for økt vegetasjon her, siden deler av området pr. i dag har lite vegetasjon ut over gress. Samfunnssikkerhet og beredskap: Nevner kraftledninger, jord- og flomskred, flom, overvannshåndtering. Eventuelt forhold utenfor planområdet. Kommentar: Kraftledningene som strekker seg gjennom området har fått hensynssone i tråd med retningslinjer gitt fra kraftselskapet. Føresegnene sikrer at stolpene plasseres med tilstrekkelig avstand. Jord og flomskred er vurdert til ikke å utgjøre fare for planområdet jfr. vurdering utført for byggearealet i nordøst. Faresone for flom er vist i plankartet. Man vurderer at det kan etableres stolper i faresonen så lenge disse blir montert på en slik måte at de ikke vil bli påvirket av en eventuell flom. Overvannshåndtering vil bli nødvendig kun for parkeringsarealet og evt. ballbinge/skøytebane. Man ser for seg tilbakeføring av overvann til drenering i terreng. Øvrige installasjoner vil ikke gi behov for overvannshåndtering. Sosi blir som standard oversendt med planforslaget. Oppland fylkeskommune: Er positiv til tiltaket fordi det vil skape økt aktivitet og styrke næringsvirksomheten i området. Konsekvenser for landbruksdriften må vurderes. Føresegnene må ha begrensninger for hva som kan tillates slik at dette er i samsvar med LNF-formålet. Ikke behov for arkeologisk registering, men dersom det gjøres funn skal arbeidet stanses og melding skal sendes kulturminnemyndighetene. Kommentar: Konsekvenser for landbruksdriften er vurdert i planbeskrivelsen. Føresegnene har detaljert beskrivelse av hva som kan tillates innenfor formålene. Planbeskrivelsen har føresegn som sikrer stopp i arbeidet dersom det blir gjort funn av kulturminne. Statens vegvesen: Ingen merknader til planen eller planprogrammet, men påpeker at det må legges vekt på trafikksikkerhet innenfor planområdet. Kjøreveg og parkeringsareal må skilles tydelig fra resten av området. Generelt bør området kobles til gang og sykkelveger for å gi trygg tilkomst for gående og syklende samt mindre behov for kjøring. 23

24 Kommentar: Parkeringsareal er regulert med eget formål og egen adkomst innenfor planområdet, og er skilt fra gangareal. Mattilsynet, avdeling Gudbrandsdal: Ingen innspill, men eventuelle utleiehytter forventes å ha kommunalt drikkevann. Kommentar: Kommentar er notert. NVE, Norges vassdrags og energidirektorat: Legger ved sjekkliste som gir oversikt over tema som skal innarbeides i reguleringsplan. Sier videre at dersom planarbeidet berører noen av temaene i sjekklista skal NVE ha planen på høring. På grunn av store saksmengder har NVE ikke alltid kapasitet til å svare ut alle saker på offentlig ettersyn. Manglende uttalelse fra NVE betyr derfor ikke nødvendigvis at våre ansvarsforhold er sjekket ut og planens innhold funnet tilfredsstillende. Manglende uttalelse fra NVE endrer ikke på tiltakshavers ansvar for sikker utbygging jf. pbl 29-5 og TEK 10, eller kommunens ansvar for å påse at dette er ivaretatt jf. pbl Kommentar: Sjekklisten er vurdert og det er lagt inn faresone langs bekken som går gjennom planområdet. Man vurderer at dette er eneste naturfare som må hensyntas i planarbeidet. Edin Rånå: Ber om at plangrensen blir lagt i egen tomtegrense og ikke på gbnr 2/2. Ellers positiv til prosjektet. Kommentar: Plangrensen er justert som ønsket. Også gbnr 2/5 er tatt ut av planområdet etter grunneiers ønske. Erik Rånå: Ber om at gbnr 2/2 ikke medtas i planområdet. Kommentar: Plangrensen er justert som ønsket. 24

25 10 Avsluttende kommentar Dette planforslaget tilrettelegger for etablering av en aktivitets- og klatreløype plassert i naturlig terreng, samt mulighet for etablering av eksempelvis ballbinge og eventuelt andre aktiviteter rettet mot barn og unge. Det er ikke planlagt ny bebyggelse i tradisjonell forstand, siden eksisterende låve er tenkt utnyttet på en alternativ måte til utstyrsrom, forsamlingslokale og gårdsbutikk. Tiltaket vil utgjøre et spennende tilskudd til turistnæringen som allerede er sterkt etablert på Bjorli, samtidig som etablering vil utgjøre en tiltrengt tilleggsnæring for bonden. Det beste jordbruksarealet innenfor planområdet er videreført til landbruk som tidligere, og illustrasjoner viser at synlighet og fjernvirkning ikke vil gjøre seg gjeldende i særlig grad på grunn av planområdets høydeplassering i forhold til omgivelsene. Vår helhetsvurdering er at dette er et godt allmennyttig tiltak. Ålesund, Rev proess AS Sindre Øen Maria H. Skylstad 25