ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for teknikk og utvikling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for teknikk og utvikling"

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for teknikk og utvikling Møtested: Formannskapssalen Dato: Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 66/08 PS 67/08 PS 68/08 PS 69/08 PS 70/08 PS 71/08 RS 45/08 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE FASTSETTELSE AV FORSKRIFT FOR MINDRE AVLØPSANLEGG MINDRE AVLØPSANLEGG PÅ FRITIDSBOLIGER SØKNAD OM TILBYGG TIL HYTTE INNENFOR 100-M BELTET MOT ØYEREN, 66/5 - BEKKEBU, DALEFJERDINGEN. KLAGE PÅ TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE MED BOD PÅ EIENDOMMEN GNR. 90 BNR BJØRNEFARET 3 TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FORSTØTNINGSMUR PÅ EIENDOMMEN GNR.6 BNR FIOLVEIEN 34, FLATEBY REFERATSAKER AVGJØRELSE PÅ KLAGE VEDR. REGULERINGSPLAN FOR HAUGLIA SKOLE DELEGERTE SAKER DELEGERTE SAKER EVENTUELT EVENTUELT Enebakk, 28. november 2008

3

4 PS 66/08 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte /

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/48 Arkivkode: M30 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og utvikling Kommunestyret Fastsettelse av lokal forskrift for mindre avløpsanlegg og gebyrforskrift Vedlegg: 1) Lokal forskrift for utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune 2) Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg 3) Sak angående utlegging av forskrift til høring Dokumenter som ikke er vedlagt: Nasjonale forskriftskrav Høringsuttalelser (sammendrag) Teknisk veileder Søknadsskjema for utslippstillatelse med veiledning Avtale mellom leverandør og kommune Årsapport for typegodkjente minirenseanlegg Disse dokumentene kan finnes på: RÅDMANNENS INNSTILLING: 1) Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune vedtas og trer i kraft fra 1. mars ) Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune vedtas og trer i kraft fra 1. mars SAKSUTREDNING: Sammendrag Saken gjelder fastsettelse av forskrift om krav til mindre, private renseanlegg og forskrift om gebyrer ved saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg. Forskriftene har ligget til høring og fremmes nå for endelig fastsettelse. Bakgrunn Lokal forskrift om mindre avløpsanlegg og forskrift om gebyrer ved saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg ble lagt ut til høring av Utvalg for Teknikk og Miljø 6. mars Forskriftene har også blitt lagt ut til høring i de øvrige morsakommunene. Det har kommet inn 10 høringsuttalelser. Forskriftene fremmes nå for endelig fastsettelse.

6 Saksopplysninger og vurderinger Vannområdeutvalget Morsa har fått utarbeidet: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg og foreslår at disse forskriftene skal bli gjeldende i hele Vansjø-Hobølvassdraget. Vannområdeutvalget Morsa omfatter kommunene Ski, Hobøl, Rygge, Råde, Moss, Spydeberg, Våler og Enebakk. Det har vært innhentet fagekspertise til utarbeidelsen av forskriftene. Videre har Temagruppe avløp i Morsasamarbeidet vært konsultert. Forskriftene er på mange områder lik de tidligere Retningslinjer for mindre avløpsanlegg, men er mer presise når det gjelder dokumentasjonskrav. Rådmannen foreslår at forskriftene (med to unntak som omtales senere) gjøres gjeldende for hele kommunen og ikke bare den delen av kommunen som drenerer til Vansjø- Hobølvassdraget. Riktignok har kommunen noen resipienter som er sterkere enn andre, men det gir god kost-nytteeffekt å kreve renseløsninger i tråd med dagens standard i hele kommunen. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg omhandler krav som settes til anlegg for rensing av sanitært avløpsvann fra bygninger med innlagt vann og med utslipp mindre enn 50 pe. Forskriften gjelder ved nyetablering av anlegg eller ved utvidelse av eksisterende anlegg. Bestemmelser som regulerer driftsperioden av anlegget omfatter alle anlegg som er i drift. Tillatelser som er gitt tidligere er fortsatt gyldige, men anlegg som har utslippstillatelse kan også kreves oppgradert slik at det nye regelverket følges gjennom enkeltvedtak. Når det gjelder bestemmelser som gjelder fritidsboliger vises det til egen sak (05/1229). Den lokale forskriften om utslipp fra mindre avløpsanlegg er hjemlet i den nasjonale Forurensningsforskriften Forurensningforskriften trådte i kraft 1. januar 2007 og er langt mer detaljert enn den tidligere bestemmelsen på området. Kommunen faller inn under det som går under betegnelsen følsomme områder i forurensningsforskriften. I dette området er det tre alternative rensekrav, avhengig av overgjødslingsfare og brukerinteresser. Den lokale forskriften har lagt seg på det strengeste settet av rensekrav. Rensekravene innebærer at 90 % av organisk stoff og fosfor skal fjernes fra avløpsvannet. I den lokale forskriften er 90 %-kravet oversatt til et konsentrasjonskrav [mg/l]; noe som er lettere å praktisere. Den lokale forskriften åpner for at kommunen kan sette krav til utslipp av bakterier. Kommunen har valgt å ikke gjøre dette i denne omgang. Den lokale forskriften omhandler videre hvilke renseløsninger som er aktuelle for å tilfredsstille kravene om 90 % rensing av fosfor og organisk stoff. Godkjente løsninger er som følger (se 8): Infiltrasjonsanlegg (lukkede og jordhaug) Filterbedanlegg (konstruert våtmark) Minirenseanlegg klasse 1 Tett tank for svartvann fra boliger Prefabrikkerte gråvannsanlegg Sandfilteranlegg for gråvann Det er de samme anleggstypene som godkjennes i dag så den nye forskriften innebærer ikke noe nytt på det området. Det er utarbeidet en teknisk veileder som gir nærmere spesifikasjoner

7 for den enkelte anleggstypen. Veilederen vil bli brukt som et saksbehandlingsverktøy og er ikke en del av forskriften. For en enebolig vil etablering av anlegg koste Et sentralt punkt for å unngå utilsiktet utslipp er at anleggene fungerer som de skal. For å sikre dette legger forskriften opp til omfattende krav til service (se forskriftens 9). Tidligere har det kun vært serviceavtaler for minirenseanlegg og gråvannsrenseanlegg. Det foreslås nå at det inngås serviceavtaler for alle typer anlegg. Besøksintervallene skal være som følger: Minirenseanlegg: 2 ganger pr. år Filterbedanlegg: 2 ganger pr. år Infiltrasjonsanlegg: 1 gang pr. år Sandfilteranlegg: 1 gang hvert annet år Tett tank: 1 gang hvert annet år Prefabrikkert gråvannsanlegg: 1 gang per år Det er anleggseiers ansvar å ha en gyldig serviceavtale på plass. Krav om dette vil inngå i utslippstillatelsen. Ved brudd på forutsetninger i utslippstillatelsen kan det ilegges forurensningsgebyr. Det er planer om en nasjonal godkjenningsordning av service/vedlikeholdsforetak, men denne er ennå ikke på plass. Normalt er det anleggsleverandør som også utfører service. Det er også nytt at tette tanker skal tetthetsprøves/trykkprøves hvert 4. år. Rådmannen ønsker å gjøre den bestemmelsen gjeldende kun for anlegg som drenerer til Vansjø-Hobølvassdraget og til Lyseren for å innhente erfaringer før ordningen eventuelt gjøres gjeldende i hele kommunen. Tette tanker skal uansett tømmes i kommunal regi og kontrolleres av slamkjører ved tømming. Tette tanker som settes ned i dag skal kun tilkobles vannbesparende toalett og mengde vann som går inn på tanken skal måles med vannmåler. Slik kan man kontrollere at det ikke skjer utilsiktet utslipp. Tett tank for alt avløpsvann tillates ikke. Til forskjell fra tidligere kreves det i den nye forskriften at foretak som utfører service på minirenseanlegg skal inngå avtale med kommunen som spesifiserer leverandørens ansvar for at anlegget fungerer som det skal. Kontroll av eksisterende minirenseanlegg har vist at disse har en renseeffekt på % og ikke på 90 % slik kravet er. På bakgrunn av dette har Morsasamarbeidet foreslått en kraftig forsterkning av kommunens tilsyn av mindre avløpsanlegg. Dette fremgår av forskriftens 10. Endringer fra nåværende praksis er at kommunen skal ta prøver av utløpsvannet på alle anlegg hvert fjerde år. Morsasamarbeidet foreslår slik prøvetaking annethvert år for boliger, men her foreslår Rådmannen en noe lavere frekvens. Prøvetakingen skal bekostes av eier. Dette reguleres gjennom Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg som også foreslås vedtatt. Ordningen er omfattende og det foreslås at denne foreløpig bare gjøres gjeldende i den delen av kommunen som drenerer til Vansjø- Hobølvassdraget og til Lyseren. Rådmannen ønsker å innhente erfaringer med tilsynsordningen før den eventuelt utvides til å gjelde hele kommunen. Forskriftene har vært lagt ut til høring; sammendrag av høringsuttalelsene er vedlagt. Det har innkommet 10 høringsuttalelser. Disse har blitt hensyntatt i de endelige forskriftsforslagene.

8 Vurderinger Rådmannens syn er at forskriftsforslagene er helhetlige og gode verktøy til behandling av utslippssaker og bør vedtas. Forskriftene erstatter tidligere regelverk på området.

9

10

11 Lokal forskrift om utslipp til Vansjø - Hobølvassdraget (Morsa) fra mindre avløpsanlegg i NN kommune. Endelig versjon Vedtatt av kommunestyret i NN kommune den NN.NN.2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), fastsatt av Miljøverndepartementet 15. desember Denne forskriften har hjemmel i Forurensningsforskriftens 12-6, og erstatter kravene i Forurensningsforskriftens 12-7 til og med For øvrig gjelder bestemmelsene i Forurensningsforskriften. Forskriften trer i kraft NN Formål. Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold og tekniske løsninger knyttet til nybygging, vesentlig utvidelse eller rehabilitering av mindre avløpsanlegg i NN kommune, slik at hensynet til vassdraget og brukerinteressene ivaretas. 2 Virkeområde. Forskriften gjelder utslipp, mindre enn 50 pe, av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i NN kommune med Vansjø- Hobølvassdraget som resipient. 3 Definisjoner. Definisjoner er gitt i Forurensningsforskriftens I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann. Gråvann: Den delen av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor (summen av alle fosforforbindelser P). Ortofosfat: Løst fosfor (PO 4 3- ). BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Indikator på forekomst av tarmbakterier. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). ADK-1 kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp, iht. NORVAR rapport nr Renseløsninger: Fellesbegrep for installasjoner med formål å rense avløpsvann. NS-EN : Europeisk norm: Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (Pe) Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet.

12 4 Krav om utslippssøknad / dokumentasjonskrav. Etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig i henhold til Forurensningsforskriftens Kommunens søknadsskjema skal benyttes. I tillegg til punktene a - i under 12-4, første ledd, kan kommunen kreve informasjon (inkl. vannanalyser) om vannkilden. I forbindelse med fritidsbebyggelse kan innlagt vann tillates, men det gis kun utslippstillatelse for gråvann. Det tillates ikke installert vannklosett eller bruk av tett tank for fritidsbebyggelse. Ved søknad om utslippstillatelse fra infiltrasjons- og filterbedanlegg skal prosjekteringsdokumentasjon medfølge (i tillegg til kravene i Forurensningsforskriftens 12-4, punktene a - i). Ved søknad om utslippstillatelse fra minirenseanlegg skal følgende dokumentasjon vedlegges (i tillegg til kravene i Forurensningsforskriftens 12-4, punktene a - i): Dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN , inkludert dokumentasjon på at oppnådde renseresultater for Tot-P og BOF 5, for den aktuelle anleggstypen tilfredsstiller kravene i 6. Kopi av service/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak (jfr 9) i henhold til vedlegg 2.3 i kapittel 11 i Forurensningsforskriften. For anlegg med infiltrasjon i stedlige masser, eller hvor det ellers er allment akseptert at det er problematisk å kunne ta representative utslippsprøver, skal oppnåelse av rensekrav dokumenteres ved utslippssøknaden og omfatte følgende: Grunnundersøkelse Hydraulisk kapasitet Infiltrasjonskapasitet Løsmassenes egenskaper som rensemedium Risikovurdering (risiko for forurensning) Utslippstillatelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis med hjemmel i Plan- og bygningslovens 66. Kommunen kan, med hjemmel i Forurensningsloven 18, gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter denne forskriften. Dersom et område på et senere tidspunkt blir dekket av kommunalt avløpsanlegg kan kommunen gi pålegg om tilknytning når vilkårene i Plan- og bygningsloven 66 er oppfylt. 5 Krav til planlegging, prosjektering og utførelse. Foretak som planlegger, prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder og -klasser i henhold til Plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll.

13 Avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ikke er til sjenanse, verken med hensyn til inngrep i naturen, utseende eller lukt. Ved bruk av naturbaserte anlegg skal prosjekterende også utføre kontroll av utførelsen. Praktisk utførende personell skal i tillegg ha ADK-1 godkjenning, og kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. 6 Utslippskrav. Anlegg som slipper ut renset sanitært avløpsvann eller svartvann skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner. Parameter: Tot-P BOF 5 *Tilsvarer 90 % reduksjon Utslippskonsentrasjon: <1,0 mg/l* <25 mg/l* Der hvor særskilte brukerinteresser (for eksempel fiske, bading, drikkevann) blir berørt, kan det settes grenseverdier for utslipp av bakterier (TKB). Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet minimum gjennomgå rensning med godkjente renseløsninger som beskrevet i 8. 7 Utslippssted. Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med andre brukerinteresser, slik som uttak for drikkevann eller rekreasjon. Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring (jfr. 3 i Lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til drens- eller overvannsledning dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate å føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til terreng, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Dersom utslippet føres til terreng skal massene ha tilstrekkelig dreneringskapasitet. Ved utslipp til innsjø, sjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. Ved utslipp til elv eller bekk skal utløpet være dykket ved normal tørrværsavrenning. 8 Godkjente renseløsninger. Hvert anlegg godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad, jfr. 4 ovenfor. Avhengig av stedlige forhold og anleggets formål er følgende renseløsninger godkjente: Lukkede infiltrasjonsanlegg Jordhauginfiltrasjonsanlegg Filterbedanlegg (konstruert våtmark) Minirenseanlegg Tett tank for svartvann fra boliger

14 Prefabrikkerte gråvannsanlegg Sandfilteranlegg for gråvann Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Basert på fremlagt dokumentasjon og stedlige forhold, vil kommunen vurdere om andre renseløsninger for avløpsvann kan godkjennes. 9 Krav til drift og vedlikehold. Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Ved bruk av renseløsninger som inkluderer mekaniske komponenter, som krever periodisk ettersyn og vedlikehold, skal anleggseier inngå service/vedlikeholdsavtale med et godkjent foretak. Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Inntil nasjonal godkjenningsordning for service/vedlikeholdsforetak foreligger, er leverandører/produsenter å anse som kvalifisert foretak. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket dokumentere intern opplæring av service/vedlikeholdspersonell. Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtaler med annet godkjent foretak. Service og vedlikehold skal som et minimum utføres med følgende tidsintervall: Minirenseanlegg: 2 ganger pr. år Filterbedanlegg: 2 ganger pr. år Infiltrasjonsanlegg: 1 ganger pr. år Sandfilteranlegg: 1 gang hvert annet år Tett tank: 1 gang hvert annet år og trykktestes hvert 4. år Prefabrikkert gråvannsanlegg (hytter):1 gang per år Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter (der dette er aktuelt) sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) Kjemikaliebeholder kontrolleres, og evt. etterfylles Ødelagte deler repareres eller skiftes ut Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes Utløpsvannet skal kontrolleres med portabelt instrument (fotometer m/digital skjerm) for ortofosfat Kontroll/kalibrering av kjemikaliedosering Kontroll/kalibrering av sensorer/instrumenter for styringsparametere Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler For anlegg med mekanisk lufting i bioreaktor skal lufttilførsel kontrolleres Innløps- og utløpsdykker kontrolleres Kontroll av biofilter/forfilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret (våtmarksfilter)

15 Kontroll av vannivå i filterbedet (våtmarksfilter) Kontroll av om det er synlig oppslag/utsig av urenset avløpsvann (infiltrasjonsanlegg) Kontroll av vannivå i peilerør (infiltrasjonsanlegg) Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. Dersom portabelt instrument indikerer for høy verdi av ortofosfat, skal korrigerende tiltak straks iverksettes. Kopi av servicerapport skal da sendes kommunen, med beskrivelse av korrigerende tiltak. Portabelt instrument skal vedlikeholdes og kalibreres i henhold til produsentens spesifikasjoner. Slamavskillere skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning og retningslinjer fra leverandøren. Hvilken slamtømmeordning som er gjeldende skal fremgå av avtalen mellom kommunen og leverandøren. Rapportskjema for slamtømming skal fylles ut og oppbevares på egnet sted ved anlegget, for eksempel i styringsskapet. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende: Kort beskrivelse av anlegget Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer og håndtering av avvik. Resultater fra analyser med portabelt instrument. Vurderinger av nødvendige utbedringer, herunder utskifting av filtermedium Kommunens standardiserte skjema skal benyttes for årsrapport. 10 Tilsyn og kontroll. Kommunen er forurensningsmyndighet og plikter med dette å utføre tilsyn med anleggene. Dette tilsynet omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold. Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamtømmer ved hver tømming i henhold til kontrollskjema. Ved avvik eller unormale hendelser/omstendigheter, skal slamtømmer umiddelbart varsle kommunen om forholdet. Kommunen plikter å ta prøver av utløpsvannet med jevne mellomrom. Dette gjennomføres som risikobasert tilsyn, slik at den totale anleggsmassen for boliger i gjennomsnitt kontrolleres minimum hvert annet år, og hvert fjerde år for fritidsboliger. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Det skal analyseres for parametere det er stilt krav til i utslippstillatelsen. Analysemetoder nevnt i Forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes. Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha godt tilrettelagt mulighet for prøvetaking på utløp. For infiltrasjonsanlegg regnes tilfredsstillende dokumentasjon i henhold til 4 ovenfor å være dokumentasjon på at rensegrad vil bli oppnådd. I tillegg skal anleggene kontrolleres for synlig utsig av urenset avløpsvann, samt kontroll av vannivå i peilerør.

16 Prøvetaking, oppbevaring og konservering av avløpsprøver skal utføres i henhold til NORVAR - rapport nr 082/1997 Veileder for prøvetaking av avløpsvann. All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Fagkyndig virksomhet i denne sammenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne av kommunen og som kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse innen prøvetaking og avløpsrensing. Ekstern fagkyndig virksomhet skal godkjennes av kommunen og særskilt avtale skal inngås mellom partene. Leverandører/produsenter, eller virksomheter i tilknytning til disse, kan ikke utføre prøvetaking for utslippskontroll. Kommunen skal føre statistikk over utført kontroll, med eventuelle avvik. I henhold til Forurensningslovens 73 har kommunen sanksjonsmuligheter dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service/vedlikehold er mangelfull. 11 Eldre utslipp. Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1. januar 2009.

17 Vedlegg 3. Saksfremlegg; Høringsforslag til ny Lokal forskrift om utslipp til Vansjø- og Hobølvassdraget (Morsa) fra mindre avløpsanlegg i NN kommune samt gebyrforskrift for mindre avløpsanlegg (nov07) Vedlegg 3: Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann i Enebakk kommune. Vedtatt av Enebakk kommune (dato) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), 11-4, fastsatt av miljøverndepartementet FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann. 2. DEFINISJONER I samsvar med forurensningsforskriften 11-3 gjelder følgende definisjoner: Sanitært avløpsvann. Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, og lignende. Kommunalt avløpsvann. Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5% av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. Avløpsanlegg. Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. Personekvivalent (pe): Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF 5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. 3. SAKSBEHANDLINGSGEBYR Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: søknad om utslippstillatelse. søknad om endring av utslippstillatelse. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av mindre avløpsanlegg.

18 Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Saksbehandlingsgebyr skal også betales ved avslag på søknad. 4. KONTROLLGEBYR Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for alle avløpsanlegg innenfor kommunens myndighetsområde. Hver husstand skal belastes med gebyr. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg. Det vil ikke bli utført årlig kontroll. For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen. 5. INNBETALING AV GEBYRER Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er mottatt. Kontrollgebyr faktureres årlig. 6. INNKREVING AV GEBYRER Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven 52a og tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. 7. KLAGE Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages. Enkeltvedtak fattet etter 4 og 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 27 og IKRAFTTREDELSE Forskriften trer i kraft fra (dato).

19 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/48 Arkivkode: M30 Saksbehandler: Sverre Netting Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og miljø Forskrift om mindre avløpsanlegg: Utlegging av forslag til høring Vedlegg: Vedlegg 1 - Nasjonale forskriftskrav Vedlegg 2 - Lokal forskrift Morsa (utkast) Vedlegg 3 - Gebyrforskrift for mindre avløpsanlegg (utkast) Vedlegg 4 - Teknisk veileder Vedlegg 5 - Søknadsskjema for utslippstillatelse med veiledning. Vedlegg 6 - Avtale mellom leverandør og kommune. Vedlegg 7 - Årsrapport for typegodkjente minirenseanlegg RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til henholdsvis: - Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune, og - Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann i Enebakk kommune legges ut på felles høring i regi av Vannområdeutvalget Morsa. Høringsperioden settes til 30 dager. SAKSUTREDNING: Sammendrag Morsas temagruppe for avløp legger fram en felles forskrift for mindre avløpsanlegg som omfatter hele Morsas nedslagsområde. Den enkelte kommune må behandle forskriften med vedlegg slik vannområdeutvalget i Morsa har foreslått: Vannområdeutvalget Morsa anbefaler at forslag til forskrifter oversendes til kommunene for behandling. Det anbefales at hver kommune vedtar at forskriftene sendes på felles høring i regi av Morsa. Etter høringen foretas en felles vurdering i temagruppe avløp av eventuelle innkomne uttalelser som siden legges fram for Vannområdeutvalget. Endelig forskrift vedtas av kommunene. Bakgrunn

20 Kommunene er forurensningsmyndighet for mindre avløpsrenseanlegg. I 2002 ble det utarbeidet felles lokale forskifter/retningslinjer for avløpsanlegg i spredt bebyggelse i Morsakommunene. Flere forhold tilsier at disse er modne for revisjon. Lovverket som skal sørge for begrensning av utslipp fra spredte avløpsløsninger består av flere elementer. Forurensningsloven med tilhørende Forurensningsforskrift. Forskriften ble endret fra blant annet ved at eksisterende lokale forskrifter opphørte. Minirenseanlegg reguleres for tiden av to dokumenter: DNV s norm for typegodkjenning (opphører i løpet av 2008) og den nye EU-normen NS-EN som i sin helhet skal erstatte DNV s typegodkjenning. Deretter kommer lokal forskrift som vil kunne dekke opp lokale behov. De eksisterende lokale forskrifter/retningslinjer (retningslinjer i Våler) i Morsa-kommunene er derfor ikke tilstrekkelige, og heller ikke oppdaterte i henhold til nåværende og gjeldende lovverk og typegodkjenning. I 2006 ble det med støtte fra Statens Forurensningstilsyn (SFT) gjennomført en undersøkelse av minirenseanlegg i Morsa-kommunene. Rapporten, som ble utarbeidet av konsulentbyrået COWI, har avdekket både utilstrekkelig rensing (gjennomsnittlig rensegrad av fosfor på 80% mens kravet er 90%) og mangelfull oppfølging fra leverandør, kommuner og anleggseier. Det konkluderes derfor med at det trengs et mye mer tydelig regime på kontroll, tilsyn og oppfølging av anleggene med hensyn til rensing og renseeffekter. De viktigste manglene ved regelverket er; krav til drift og vedlikehold, manglende krav til renseeffekt eller utløpskonsentrasjoner i EU-normen og etterprøving av dette. Morsas Temagruppe avløp anbefalte derfor at det burde utarbeides en mer omfattende og fullstendig forskrift som omfatter hele Morsas vannområde, som blant annet inneholder krav til kontroll av anlegg, prøvetaking av utslippsvann fra anleggene, analyser etc. Dessuten må det utarbeides en egen gebyrforskrift. På bakgrunn av dette fattet Vannområdeutvalget Morsa følgende vedtak i møte nr 1 i 2007: Det utarbeides forslag til nye avløps- og gebyrforskifter for Vannområdet Morsa. Det engasjeres en konsulent som arbeider nært sammen med temagruppe avløp. Arbeidet finansieres enten via midler fra SFT eller fra Morsa, post prosjekter i kommunene. Arbeidet ferdigstilles våren 2007 og fremmes for kommunene i 2007 jfr Handlingsplan for vestre Vansjø. Saksopplysninger / vurderinger Arbeidet har vært fullfinansiert av SFT. COWI ved Erik Johannessen har utført konsulentarbeidet. Det har vært en arbeidsgruppe innen for temagruppe avløp, som løpende har rapportert til temagruppa. Temagruppe avløp fikk seg forelagt et endelig utkast i møte nr 3 i 2007 og anbefalte at det oversendes styret for behandling. Vannområdeutvalget Morsa fattet i møte 4 i 2007 følgende vedtak: Vannområdeutvalget Morsa anbefaler at forslag til forskrifter oversendes til kommunene for behandling. Det anbefales at hver kommune vedtar at forskriftene sendes på felles høring i regi av Morsa. Etter høringen foretas en felles vurdering i temagruppe avløp av eventuelle

21 innkomne uttalelser som siden legges fram for Vannområdeutvalget. Endelig forskrift vedtas av kommunene. Vedlagt følger forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune samt Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann. Forskriftsutkastet er utformet slik at det kan gjøres lokale tilpasninger. For å unngå ev konfliktskapende forhold mellom innbyggere i forskjellige i kommuner og kommunenes administrasjon, anbefales det imidlertid at viktige elementer i forskriften forblir uendret. Den enkelte kommune kan hvis ønskelig innføre forskriften for hele kommunen. Rådmannen mener forskriften bør gjøres gjeldende for hele kommunen. De viktigste endringene i den lokale forskriften er som følger: 6 Utslippskrav Kravet er endret fra renseeffekt (%) til konsentrasjon (mg/l). Kravet innebærer ikke skjerpelse i tidligere krav og tilsvarer de krav som har vært i typegodkjenningsordningen for minirenseanlegg i klasse 1. NS-EN inneholder ikke spesifikke krav til renseeffekt eller utløpskonsentrasjoner. Dette er imidlertid fanget opp i Forurensningsforskriftens 12-8, hvor krav til reduksjon (i prosent) av fosfor, organisk stoff og SS er angitt (resipientavhengig). Slik dette er fremstilt, er etterprøving av kravene en umulig oppgave for forurensningsmyndighetene (kommunen). For at man skal kunne registrere en renseeffekt, er man selvsagt avhengig av å kunne ta prøver av både inn- og utløpsvann. Slik samtlige minirenseanlegg er utformet er det i praksis ikke mulig å kunne ta prøver av innløpsvann uten at anleggene tilrettelegges særskilt for dette, noe som vil påføre anleggseierne store omkostninger. Konsentrasjonskravet er enkelt å etterprøve, og kan settes basert på en renseeffekt, ut i fra en kjent innløpskonsentrasjon. Det er viktig å understreke at kravene om anleggenes renseevne ikke er endret. 9 Godkjente renseløsninger Det er ikke foretatt endringer i godkjente renseløsninger eller hvilke typer anlegg som er godkjent. Det er utarbeidet en teknisk veileder, jfr vedlegg Krav til drift og vedlikehold Det er ingen hjemmel i gjeldende lovverk som forplikter kommunen til å utføre etterprøving. Det står riktignok i 12-8 at renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget, men det står samtidig i at eneste dokumentasjonskrav for overholdelse av krav om renseeffekt er at anlegget skal ha dokumentasjon iht. NS-EN I praksis betyr dette at kommunen som forurensningsmyndighet kun forplikter seg til å sjekke om minirenseanlegget har godkjenning iht. denne EU-normen. Basert på resultatene både i COWI-rapporten og tidligere undersøkelser er det rimelig klart at denne ordningen ikke er tilfredsstillende. Dvs. det er ikke godt nok at anleggene har papirene i orden i form av en typegodkjenning. Anleggene må følges opp over tid, og det må settes strengere krav til regulering av drift, vedlikehold og etterprøving. Det anbefales derfor en endring i det lokale lovverket. For å få til dette bør det innføres:

22 a) Klarere avtaler mellom leverandør og anleggseier og b) Avtaler mellom leverandør og kommune, inkludert intervall for service/vedlikehold samt sjekkpunkter og kontroll som skal dokumenteres på servicerapport og årsrapport jfr vedlegg 4 og Tilsyn og kontroll Kommunens ansvar for tilsyn og kontroll tydeliggjøres og alle anlegg skal i gjennomsnitt kontrolleres hver annet år. Kommunens sanksjonsmuligheter ved manglende ytelse eller service og vedlikehold er omtalt i paragrafen. 12 Eldre utslipp Det presiseres at anlegg som er installert de siste årene, tilfredsstiller kravene i denne forskrift.

23 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/1229 Arkivkode: M53 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 68/08 Utvalg for teknikk og utvikling Kommunestyret Mindre avløpsanlegg på fritidsboliger Vedlegg: 1) KST 9/06 angående WC på hytter 2) Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus fra ) Retningslinjer for fritidsbebyggelse uten innlagt vann toalettløsning og gråvann RÅDMANNENS INNSTILLING: 1) Følgende avsnitt erstatter 3. avsnitt i Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, 4: For fritidsbebyggelse gjelder følgende regler: For fritidseiendommer som drenerer til Vansjø-Hobølvassdraget eller til Lyseren kan det gis utslippstillatelse for gråvann. Det gis ikke utslippstillatelse for svartvann; heller ikke ved oppsamling i tett tank. For fritidsbebyggelse som drenerer til Glommavassdraget kan det gis utslippstillatelse for gråvann og svartvann dersom svartvannet føres til tett tank eller renses i infiltrasjonsanlegg eller våtmarksfilter. 2) Følgende tas inn i Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, 5: Ved bruk av tett tank til svartvann gjelder følgende: a. Alt inngående vann på tanken skal måles med vannmåler og tanken skal utstyres med alarm som varsler ved høyt nivå. b. Tømming av tanken utføres i kommunal regi. c. Tanken skal være tilgjengelig for tankbil og tømmes minimum en gang per år. d. Tanken må ha et volum som er tilstrekkelig til ca ett års bruk. e. Det skal bare tilknyttes vannbesparende toalett til tanken. f. Ved søknad om utslippstillatelse skal også den aktuelle Vel-foreningen og/eller veistyret varsles på lik linje med naboer. 3) Retningslinjer for fritidsbebyggelse uten innlagt vann toalettløsning og gråvann trer i kraft i Enebakk kommune fra 1. mars SAKSUTREDNING: Sammendrag Morsasamarbeidet har utarbeidet forslag til felles forskrift for mindre avløpsanlegg for kommunene i Vansjø-Hobølvassdraget. Forskriften gjelder hytter og boliger med innlagt vann

24 som ikke kan knyttes til offentlig nett. I denne saken behandles forslagets konsekvenser for fritidsboliger. Morsa-forslaget går ut på at det kun skal tillates gråvannsutslipp fra fritidsboliger. Dette innebærer at WC med avløp til tett tank eller minirenseanlegg ikke kan tillates slik det er i dag. Rådmannen foreslår derfor at det for eiendommer som drenerer til i Vansjø-Hobølvassdraget ikke tillates å legge inn vann til WC selv om avløpet foreslås oppsamlet i tett tank eller renset på annen måte. Innlegging av vann til gråvann kan tillates. Disse reglene foreslås også å gjelde for eiendommer som drenerer til Lyserenvassdraget som også er et sårbart vassdrag. For eiendommer som drenerer til Glommavassdraget foreslås det å tillate innlegging av vann til gråvann, samt til WC dersom avløpet samles i tett tank eller renses i våtmarksfilter eller infiltrasjonsanlegg. Minirenseanlegg foreslås å ikke lenger tillates som renseløsning på fritidsboliger. I Enebakk har det siden 2006 vært åpning for å kunne tillate WC på hytter også dersom de ikke kunne knyttes til offentlig avløpsnett. Forslaget innebærer derfor en innskjerping i forhold til dagens praksis når det gjelder Vansjø-Hobølvassdraget og Lyserenvassdraget. Bakgrunn Morsasamarbeidet har utarbeidet forslag til felles forskrift for mindre avløpsanlegg for kommunene i Vansjø-Hobølvassdraget. Forskriften gjelder hytter og boliger med innlagt vann som ikke kan knyttes til offentlig nett. Forskriften behandles i egen sak (sak 2008/48). I denne saken behandles de delene som gjelder spesifikt for fritidsboliger. Eiendommer som kan kobles til offentlig nett trenger ikke utslippstillatelse. Reglene her gjelder derfor ikke disse eiendommene. Svartvann omfatter sanitært avløpsvann som inneholder toalettavløp, gråvann omfatter sanitært avløpsvann utenom toalettavløp; altså vann fra dusj, vask og kjøkken. Saksopplysninger og vurderinger I Enebakk var det en lang periode bare tillatt med innlagt vann på hytter dersom hytta kunne kobles til offentlig avløpsnett. Dette fremgikk av kommuneplanen og Lyserenplanen og saksbehandling skjedde i samsvar med dette. Siden 2000 har følgende skjedd: 2001: Kommunen overtar myndigheten for utslipp fra mindre avløpsanlegg fra fylkesmannen. 2004: Det åpnes for å gi tillatelse til gråvannsutslipp fra fritidsboliger 2006: Det åpnes for å gi tillatelse til WC for fritidsboliger Dagens regelverk går ut på at en av følgende løsninger kan benyttes dersom WC er installert: Typegodkjent minirenseanlegg med etterpolering, våtmarksfilter, infiltrasjonsanlegg eller tett tank. Morsasamarbeidet har utarbeidet forslag til felles forskrift for mindre avløpsanlegg i kommunene i Vansjø-Hobølvassdraget. Det er innhentet fagekspertise i arbeidet. Det har ikke innkommet høringsuttalelser som berører fritidsboliger. Forskriften behandles i egen sak (sak 2008/48). Det er valgt å lage egen sak på de endrede reglene for fritidsboliger for å få belyst dette for seg. Forslaget fra Morsasamarbeidet for fritidsboliger med innlagt vann går ut på følgende: For fritidsbebyggelse kan innlagt vann tillates, men det gis kun utslippstillatelse for gråvann. Det tillates ikke installert vannklosett eller bruk av tett tank for fritidsbebyggelse. Morsasamarbeidet henstiller til deltagerkommunene om å slutte seg til forskriften for å oppnå en helhetlig vannforvaltning. Alle morsakommunene har gjort dette; med unntak av Moss kommune som vil tillate WC til tett tank på fritidsboliger under nærmere forutsetninger.

25 Det finnes flere toalettyper på markedet som kan benyttes istedenfor vannklosett, for eksempel biodo eller forbrenningstoalett. På en hytte må man godta en noe lavere sanitær standard enn på boliger. Renseanlegg vil alltid ha et visst restutslipp og det er en viss forurensningsfare forbundet med at en tett tank springer lekk. Det foreslås derfor å slutte seg til Morsasamarbeidets forslag om at WC på hytter ikke skal tillates for eiendommer som drenerer til Vansjø-Hobølvassdraget og til Lyserenvassdraget siden dette også er et sårbart vassdrag. Dette innebærer således en innskjerping av dagens praksis. Installering av WC er sterkt ønsket av noen hytteeiere; man må derfor kunne forvente at det blir et visst press mot bestemmelsen. Fylkesmannen var i 2005 skeptisk til innlegging av vann i fritidsboliger (se vedlegg), men har ikke fremmet dette synet i sin høringsuttalelse til forslaget til forskrift som nå foreligger. Når det gjelder eiendommer som drenerer til Glommavassdraget foreslår rådmannen at det kan tillates WC dersom avløpet føres til tett tank eller renses i infiltrasjonsanlegg eller våtmarksfilter. Det foreslås derfor at følgende tekst tas inn i Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg : For fritidsbebyggelse gjelder følgende regler: For fritidseiendommer som drenerer til Vansjø-Hobølvassdraget eller til Lyseren kan det gis utslippstillatelse for gråvann. Det gis ikke utslippstillatelse for svartvann; heller ikke ved oppsamling i tett tank. For fritidsbebyggelse som drenerer til Glommavassdraget kan det gis utslippstillatelse for gråvann og svartvann dersom svartvannet føres til tett tank eller renses i infiltrasjonsanlegg eller våtmarksfilter. For å kunne etablere tett tank for toalettavløp foreslås det at følgende forutsetninger er oppfylt: a) Alt inngående vann på tanken skal måles med vannmåler og tanken skal utstyres med alarm som varsler ved høyt nivå. b) Tømming av tanken utføres i kommunal regi. c) Tanken skal være tilgjengelig for tankbil og tømmes minimum en gang per år. d) Tanken må ha et volum som er tilstrekkelig til ca 1 års bruk. e) Det skal bare tilknyttes vannbesparende toalett til tanken. f) Ved søknad om utslippstillatelse skal også den aktuelle Vel-foreningen og/eller veistyret varsles og få mulighet til å avgi uttalelse før vedtak fattes. Ved bruk av disse forholdsreglene antas det at risikoen for utilsiktet utslipp er minimal. Det er derfor ikke stilt krav om jevnlig trykkhetstesting/tetthetsprøving av tanken. For våtmarksfilter, infiltrasjonsanlegg og gråvannsrenseanlegg gjelder nærmere spesifikasjoner som fremgår av teknisk veileder. Den tekniske veilederen vil bli brukt som et saksbehandlingsverktøy. Det foreslås å ikke lenger tillate minirenseanlegg som renseløsning for svartvann fra fritidsboliger. Dette skyldes at minirenseanlegg er lite egnet for bruk på fritidsboliger. Det er heller ingen egen standard prosedyre for uttesting av anlegg. Dermed kan ikke anleggene dokumentere sin effekt godt nok.

26 Av Lyserenplanen fra 1998 (stadfestet i den nye kommuneplanen) fremgår det at det kun er tillatt med innlagt vann dersom avløpet kan føres til offentlig avløpsnett. Bestemmelsene som vedtas nå vil være nyere og dermed gjelde foran bestemmelsene i Lyserenplanen. For 100-metersbeltet til vassdrag gir ikke innskjerpingen så stor effekt fordi det allerede er et generelt byggeforbud her. En konsekvens av det er at det ikke kan gis utslippstillatelse før det eventuelt er innvilget dispensasjon fra byggeforbudet. Fylkesmannen vil som hovedregel ikke gi dispensasjon for etablering av avløpsrenseanlegg i forbindelse med innlegging av vann. Kommunens anledning til å gi utslippstillatelse for WC i 100-metersbeltet har derfor vært begrenset også i dag. For krav til etablering, drift og service og annet henvises det til sak 2008/48. Våler kommune har også fått utarbeidet retningslinjer for utslipp av sanitært avløpsvann fra fritidsbebyggelse der det ikke er innlagt vann. Retningslinjene omfatter toalettløsninger og utslipp av gråvann. Det innstilles på at retningslinjene gjøres gjeldende i Enebakk kommune fra 1. mars Når det gjelder toalettløsninger går retningslinjene ut på at det påbys å benytte avløpsfritt biologisk toalett eller forbrenningstoalett. WC til tett tank kan også tillates for eiendommer som drenerer til Glommavassdraget. Det foreslås at samme forholdsregler som ved etablering av tett tank for WC når vann er innlagt gjøres gjeldende. Bestemmelsen skal sikre at man unngår priveter/bøttedo, utedo og kjemikalietoaletter som lett kan gi forurensning. Retningslinjene vil gjelde for nye hytter og ved vesentlig oppgradering av eksisterende hytter. Retningslinjene vil ha liten betydning fordi de aller fleste uansett velger biologisk toalett eller forbrenningstoalett ved oppgradering/nybygging. Når det gjelder gråvann åpner retningslinjene for at det kan settes krav dersom det er fare for forurensning eller helseskade. I tillegg omtaler retningslinjene at også eksisterende toalettløsninger kan kreves oppgradert dersom dette kan begrunnes utfra forurensningsmessige forhold. De to siste bestemmelsene er kun en presisering av gjeldende lovverk. Retningslinjene er ikke juridisk bindende på samme måte som en forskrift, men er et saksbehandlingsverktøy som sier noe om hvordan sakene blir behandlet i kommunen.

27 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/1229 Arkivkode: M53 Saksbehandler: Anne Marie Solsvik Heidenreich Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Hovedutvalg for teknikk og miljø Kommunestyret Innstallering av WC på hytter Vedlegg: Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vurdering av minirenseanlegg for fritidsbruk Dokumenter som ikke er vedlagt: Sakfremlegg TEM 0075/04 (KST 0061/04) Sakfremlegg TEM 0053/04 (KST 0043/04) Øvrige høringsuttalelser Rapport fra ANØ om utprøving av minirenseanlegg for fritidsbebyggelse RÅDMANNENS INNSTILLING: 1) Adgangen til å gi utslippstillatelse for innlegging av vann til gråvannsinstallasjoner utvides til å gjelde hele kommunen. 2) Det åpnes for å gi utslippstillatelse for WC dersom avløpsvannet føres til tett tank under følgende forutsetninger: a. Alt inngående vann på tanken skal måles med vannmåler og tanken skal utstyres med alarm som varsler ved høyt nivå. b. Tømming av tanken utføres i kommunal regi. c. Tanken skal være tilgjengelig for tankbil og tømmes minimum en gang per år. d. Tanken må ha et volum som er tilstrekkelig til ca 1 års bruk. e. Det skal bare tilknyttes vannbesparende toalett til tanken. f. Ved søknad om utslippstillatelse skal også den aktuelle Vel-foreningen og/eller veistyret varsles og få mulighet til å avgi uttalelse før vedtak fattes. 3) Det kan også gis utslippstillatelse for WC dersom avløpsvannet renses i våtmarksfilter eller infiltrasjonsanlegg. Samme krav som for boliger gjelder for etablering av disse anleggstypene til fritidsbruk; med unntak av dimensjoneringskriteriene. Anleggene kan dimensjoneres for fritidsbruk. 4) Det kan også gis utslippstillatelse for WC dersom avløpsvannet føres til minirenseanlegg med etterbehandlingsenhet. Minirenseanlegget skal være typegodkjent i klasse 1 og for bruk i fritidsboliger. Etterbehandlingsenheten skal være utført i samsvar med kravene i V/A Miljøblad nr. 60. Etterbehandlingsenhet kan utelates dersom anlegget har dokumentert god renseeffekt umiddelbart etter stillstandsperioder. For øvrig gjelder samme krav som gjelder for boliger ved bruk av minirenseanlegg (krav til serviceavtale, etc.). 5) Rådmannen kan gi unntak fra de tekniske bestemmelsene i spesielle tilfeller.

28 6) Søknad om utslippstillatelse for fritidsbolig skal inneholde en kartlegging av lokale drikkevannsinteresser. Utslippstillatelse skal ikke innvilges dersom utilsiktede utslipp kan skade drikkevannskilder for husdyr eller mennesker. 7) Det gis ikke utslippstillatelse ved installering av WC dersom hytta kan tilkobles offentlig avløpsnett. Disse vedtakene innarbeides i Retningslinjer for mindre avløpsanlegg og trer i kraft 1. april SAKSUTREDNING: Sammendrag Noen begreper: Gråvann: Avløpsvann utenom klosettavløp Svartvann: Avløpsvann iblandet klosettavløp Utslippstillatelse: Tillatelse til å slippe ut avløpsvann. Det må innhentes utslippstillatelse blant annet dersom vann legges inn, vannklosett installeres eller ny boenhet innredes. Det må også innhentes utslippstillatelse selv om avløpsvannet planlegges samlet opp i tett tank. Dersom avløpsvannet skal kobles til offentlig nett er det ikke nødvendig å innhente utslippstillatelse. Bakgrunn Retningslinjer for mindre avløpsanlegg ble sist revidert 1. november Det ble da åpnet for å tillate å legge inn vann i hytter til gråvannsinstallasjoner, selv om hytta ikke kunne kobles til offentlig avløpsnett. I februar 2005 ble det søkt om utslippstillatelse for WC i hytte under forutsetning av at klosettavløpet ble ført til tett tank med alarm og vannmåler. Søknaden ble avslått i samsvar med retningslinjene og vedtaket ble påklaget. Klagen ble ikke tatt til følge av Rådmannen og vedtaket ble også opprettholdt i utvalg for Teknikk og miljø i møte 2. juni Ordinært skulle saken gått til endelig avgjørelse i kommunens særskilte klagenemd. Rådmannen foreslår i denne saken å endre regelverket for mindre avløpsanlegg slik at det blir tilatt å installere WC på hytter. En regelendring vil få følger for behandling av den konkrete søknaden om utslippstillatelse. Behandling av denne i kommunens særskilte klagenemd er derfor satt i bero. Regelverk i andre kommuner Rælingen, Våler, Råde, Hobøl: Tillater bare WC ved tilkobling til offentlig ledningnett Spydeberg, Moss, Rygge: Tillater WC med utslipp til tett tank eller offentlig ledningsnett Høringsuttalelser: Endringsforslaget ble annonsert i Enebakk Avis samt at nabokommuner, fylkesmann og organisasjoner i kommunen ble tilskrevet. Det er mottatt 8 høringsuttalelser: Rygge kommune: Meget skeptisk til forslag om vannklosett på hytter. Erfaringene med oppsamling i tett tank er ikke ensidig gode. Bakken/Setra Vel: Ingen motforestillinger

29 Våglia Vel, Enebakk Skogeierlag: Støtter forslaget under forutsetning av at det etableres godkjente renseløsninger og utføres jevnlig tilsyn med disse. Svines Vel: Meget positive til forslaget. Viser til at Spydeberg kommune tillater denne muligheten. Toalettavfall er i dag problematisk å bli kvitt for mange hytteeierne. Dette graves ofte ned, noe som innebærer avrenning til Lysern. Jan Søderstrøm: Avløpsfrie toalettløsninger er lite hygieniske og ikke i samsvar med moderne behov. Hvor skal man gjøre av innholdet? Med WC vil det være mer attraktivt å ha hytte i Enebakk, noe som er positivt for blant annet det lokale næringsliv. Lyseren Grunneierforening: Det bør stilles samme krav til renseanlegg både i Spydeberg kommune og Enebakk kommune. Foreningen oppfordrer Enebakk kommune til i likhet med Spydeberg kommune å iverksette en opprydningsaksjon av utslipp til Lyseren. Foreningen er positiv til at Spydeberg kommune har åpnet for WC på hytter med tilknytning til tett tank. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: - Avløpsfrie toalettløsninger (biologisk toalett, forbrenningstoalett, etc.) er erfaringsmessig fullgode alternativer til vannklosett. - Innlegging av vann/wc øker forurensningsrisikoen siden vannmengde, forurensningsproduksjon og spredeområde utvides. - Det har ofte vist seg vanskelig å samordne avløps- og drikkevannsinteressene i et friluftsområde. For drikkevannsbrønner er det særlig kritisk med bakterieutslipp. - Behovet for kontrollsystemer vil øke sterkt ved å tillate innleggelse av vann/wc i fritidsboliger. Enebakk kommune har ikke tilsyn i egen regi av separate avløpsanlegg. Tilsyn av minirenseanlegg overlates til anleggsleverandørene. Dette øker risikoen for at anleggene får nedsatt funksjonsevne over tid og at forurensningsproblemer oppstår. Når det gjelder gråvannsfilterløsningene er det nødvendig å skifte filtermedium for disse med få års mellomrom. Dette må kommunen føre tilsyn med. Det er behov kontrollsystemer i regi av kommunen for å opprettholde renseevnen over tid. Vurderinger Flere momenter knyttet til avløp fra hytter er gjennomgått i sak TEM 0075/04 (KST 0061/04) og i TEM 0053/04 (KST 0043/04) og gjentas ikke her. Etter at det ble åpnet for innlegging av vann til gråvannsinstallasjoner har kommunen mottatt noen få (under 10) søknader om utslippstillatelse for gråvann. I de områder der hytta kan tilkobles avløpsnett kan man fritt installere WC. Kommunen opplever et vedvarende press for å tillate WC på hytter. Mange hytteeiere bor i hytta i sommerhalvåret og pendler til Oslo. Dette er en bruk som er tillatt i henhold til plan- og bygningsloven. Det som ikke er tillatt er å ha hytta som fast bopel. Installering av WC vil ofte gjøre det mer attraktivt å bruke hytta. Økt bruk fører til økt forurensningsproduksjon i Enebakk uansett om det er snakk om fritidsbruk eller bruk som fast bopel. Det er vanskelig å anslå den økte risikoen for forurensning fra vannklosett i forhold til avløpsfrie toalettløsninger. Fylkesmannen legger vekt på at vannklosett øker vannmengden og dermed spredningsområdet for forurensning ved utilsiktet utslipp. Imidlertid vil også avfall fra avløpsfrie toaletter medføre forurensningsproblemer, avhengig av hvordan det håndteres. Det

30 har vært vanskelig å få innsamlingsløsninger for privetavfall (= bøttedo) til å fungere godt jamfør erfaringer fra Spydeberg kommune. Oslo kommune har imidlertid en god løsning for dette. Det kan vise seg vanskelig å forene ønsket om økt sanitær standard innvendig i form av vannklosett med ønsket om godt vann og god hygienisk standard utendørs. I deler av kommunen er det ikke særlig stort areal mellom hyttene. Dette forsterker problemene ved utilsiktede utslipp. Siden vann- og avløpsnettet i kommunen er godt utbygd har det vært få problemer med forurensning av drikkevannsbrønner i kommunen de senere årene. Det er imidlertid flere hytteområder i kommunen der det ikke er vannledningsnett. Konflikter med drikkevann kan da oppstå. Dette kan til en viss grad løses ved å stille krav til søker om å kartlegge drikkevannsinteresser nedstrøms det planlagte utslippstedet. Dersom det er mulighet for at drikkevannsforurensning kan oppstå bør det ikke gis utslippstillatelse. Hytter som har installert WC kan være mer attraktive å erverve til bruk som helårsbolig uten at installeringen av WC opprinnelig ble gjort med helårsbruk som formål. Det er sannsynlig at å åpne for installering av WC vil føre til økt helårsbosetting i hytter. Kommuneplanmessig kan økt bruk av hytter som helårsboliger undergrave den bosettingspolitikken kommunen har lagt opp til. Hytter ligger som regel spredt. Helårsbruk fører til behov for skolebuss, legehjelp, brannvern og hjemmehjelp; noe kommunen er forpliktet til å yte. Dette medfører en kommune som er dyr i drift. Det kan også oppstå behov for bedre veier og et nærtilbud av skoler og barnehager. Kommunen er ikke forpliktet til å yte dette, men vil muligens tilby dette likevel, noe som vil kreve ressurser fra andre deler av kommunens tilbud. Rådmannen har likevel valgt å innstille på at WC tillates på hytter under nærmere forutsetninger. Type renseløsning som godkjennes for toalettavløp fra hytter Tett tank for svartvann: Anleggstypen har god renseeffekt for fosfor, organisk stoff og bakterier og er egnet for fritidsbruk. Tanken skal ha alarm som varsler høyt nivå. Kun vannbesparende toalett skal være tilknyttet tanken og tanken skal bare motta klosettavløp. Det kan innvilges unntak fra dette i spesielle tilfeller. Tanken må være tilgjengelig for tankbil. Gråvannet må renses i egen enhet. Dette reguleres i en eksisterende forskriften. Våtmarksfilter og infiltrasjonsanlegg: Anleggstypene har god renseeffekt for fosfor, organisk stoff og bakterier og er egnet for fritidsbruk. Anleggstypen kan motta både svartvann og gråvann. Anleggstypene krever en del plass. Samme krav til anleggstypene som for boliger gjelder med unntak av dimensjoneringskriteriene. Anleggene kan dimensjoneres for fritidsbruk. Minirenseanlegg for fritidsboliger: Det er nylig typegodkjent et minirenseanlegg til bruk for fritidsboliger. Anleggstypen kan motta både svartvann og gråvann. Rådmannen har kommet frem til at denne anleggstypen kun bør tillates dersom det også monteres en etterbehandlingsenhet, fordi anleggets renseeffekt etter stillstandsperioder ikke er dokumentert. Se mer om denne vurderingen i vedlegg. For alle anleggstyper gjelder det at tømming av slam skal skje minst en gang per år og i kommunal regi.

31 Dersom det er muligheter for tilkobling til offentlig nett bør det ikke tillates separate avløpsløsninger for hytter med WC. Det innebærer at det i slike tilfeller ikke vil bli gitt utslippstillatelse. Tilsyn og kontroll Behovet for tilsyn og kontroll planlegges ivaretatt på følgende måte for de ulike anleggstypene: Tett tank for svartvann: Tanken tømmes en gang per år. Det tas stikkprøver der samlet tømmevolum sammenstilles med vannmålerdata. Våtmarksfilter og infiltrasjonsanlegg: Samme krav som for boliger gjelder. Minirenseanlegg for fritidsboliger med etterbehandlingsenhet: Anlegget skal i henhold til typegodkjenningen ha 3 servicebesøk per år. Tømming av våtslam skal skje i kommunal regi. Fylkesmannen har i sin høringsuttalelse pekt på det økte kontrollbehovet som følger av innlegging av vann og installering av vannklosett på hytter. Kommunen vil i løpet av 2006 gjennomgå kontrollbehovet. Øvrige momenter Vannkvalitet: I kommunens innsjøer er vannkvaliteten jevnt over god. I flere mindre tilløpsbekker er det imidlertid dårlig vannkvalitet. Tømming av slam: Tunge slamkjøretøyer kan være belastende på små hytteveier. Derfor bør hytte-vellet eller veistyret få en anledning til å uttale seg før vedtak fattes. Naturforhold: Dersom det utfra naturforhold ikke er mulig å etablere noen av de godkjente renseløsningene må det brukes en avløpsfri toalettløsning. Kapasitet for mottak av slam: Det er i dag kapasitet på Flateby Renseanlegg for å motta slam fra tette tanker og septiktanker. Mange boliger med septiktank har blitt tilkoblet avløpsnettet i de senere årene, noe som har redusert mengden slam som leveres på renseanlegget. Dersom kapasitetsforholdene endrer seg kan dette få innvirkning på regelverket.

32 *1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AK ~WSWJS ~ ENEBAKK KOMMUNE ARKIV ~t~d5/i?~a~ Miljøvemavdelingen L nr ~ 9 3~~/~ 11OKT Enebakk kommune Prestegårdsveien 4 Saksbeh.: f~j~e Kopi til: Ni.~Cr5(~ 1912 Enebakk Ark,kodeP fr~53 Ark,kode S ~. ~ Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: / M-FO Simon Haraidsen BER OM UTTALELSE TIL FORSLAG OM Å TILLATE WC PÅ FRITIDSBOLIGER Tillatelse til å installere vann i fritidsboliger vil skape okt risiko for forurensnings utslipp. Konsekvensen av en slik regelendring må være at kommunen etablerer gode kontrolisystemer. Utfordringen vil være å opprettholde funksjonsevnen på renseanleggene over tid. Det vises til Deres brev av der Fylkesmarmen er bedt om uttalelse til forslag om å tillate WC på hytter. Forslaget innebærer at det blir tillatt å installere WC på hytter i alle deler av kommunen dersom tilstrekkelig rense-/oppsamlingsløsning etableres. Det opplyses at det idag kun er tillatt å installere WC dersom hytta tilkobles offentlig avløpsnett. Som renseoppsamlingssystem foreslås det å godkjenne tett tank eller minirenseanlegg klasse i for fritidsboliger i tillegg til tilkobling til offentlig avlopsnett. Fylkesmannens vurdering: Det vises til vårt brev av hvor vi var skeptisk til om irmieggelse av vann i fritidshus er i samsvar med målet om forbedring av vannkvaliteten i Langen, Mjær, Våg og Bindingsvann. Vi uttalte oss om at kommunen bør være svært restriktiv når det gjelder å åpne opp for regelendringer som kan føre til økt forurensningsproduksjon. Vi registrerer at rådmannen etter horingsuttalelsene innstiller på innleggelse av vann i fritidshus, men at det nå ikke tillates vannklosett koblet til tett tank som tidligere var foreslått. Avløpsfritt toalett løsning ved biologisk klosett, forbrenningstoalett og lignende har erfaringsmessig vist seg å være gode løsninger og et fuligodt alternativ til vannbesparende klosett og tett tank. En installering av vann i fritidshus knyttet til vask,dusj osv.(gråvaim) vil øke risikoen for uheldige utslipp da vannmengde, forurensningsproduksjon og spredeområdet nedstrøms renseanlegget utvides. Erfaringen har vist at hovedproblemet i første rekke knytter seg til å samordne avløps- og drikkevannsinteressene i friluftsområdet og hvordan disse skal sikres når spredearealet for bakterieutslipp utvides. Når Fylkesmannen maner til forsiktighet og god totalvurdering av problemstillingen i vårt tidligere brev er det også med grunnlag i at kommunen har overlatt service og teknisk vedlikehold til anleggsprodusentene/leverandørene for enkelthusanlegg uten kommunal kontroll. Dette at kommunen ikke har kontrolisystemer i sin oppfølging av de private Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Simon Haraldsen Postboks 8111 Dep Tordenskiolds gt 12 Telefaks: Direkte telefon: OSLO Inngang sjøsiden Intemett: E-post: Org.nummer: NO

33 FYLKESMANNEN t OSLO OG AKERSHUS avløpsanleggene øker risikoen for at disse f~arnedsatt funksjonsevne over tid og at fomrensningsproblemer oppstår. Ved innleggelse av vann og bruk av den samme teknologien også ovenfor fritidshus med hensyn på renseløsninger (kompaktfiltre m.m) vil behovet for kontroilsystemer øke sterkt. Eksempelvis kan nevnes at filteranleggene i gråvannslosningene må følges opp med utskifling av filteret etter noen år for å fungere. Dette innebærer en betydelig kostnad for anleggseier. Viktige kontrolisystemer knyttet opp mot denne kritiske delen av anlegget må nøye gjeimomtenkes fra kommunens side skal rensevnen opprettholdes over tid og forurensningsproblemer unngås. Det har erfaringsmessig vist seg at fristelsen er stor for å utsette et slikt kostbart tiltak med økte utslipp som resultat. Det er begrenset hva en service vil avdekke når det gjelder funksjonsnivå i anlegget over tid da utslippsprøver ikke inngår i servicen. Konklusjon: Fylkesmannen er av den oppfatning at en øker risikoen for ukontrollerte utslipp med en slik regelendring og er fortsatt skeptisk. Dersom en velger en slik regelendring må kommunen etter vår mening følge opp med betydelig satsing på kontrolisystemer ovenfor de private anleggene og ovenfor servicedelen da denne kan variere betydelig i kvalitet og har begrenset innhold. Det vil være en stor kommunal utfordring å ha et så stort antall små private, behandlingsanlegg som skal rense en ikke ubetydelig vaimmengde tilfredstillende over tid i områder med sårbare resipienter. Med hilsen / seksjonssjef Simon Haraldsen overingeniør 2

34 Retningslinjer for fritidsbebyggelse uten innlagt vann toalettløsning og gråvann Hjemmelsgrunnlag i Forurensningsloven 7, 11 og 18, Plan- og bygningsloven 75.2 og Forskrift om miljørettet helsevern 9 bokstav b. Vedtatt av kommunestyret NN.NN.NN, sak NN/NN. 1. Virkeområde. Retningslinjene gjelder toalett- og gråvannsløsninger i fritidsbebyggelse uten innlagt vann i Enebakk kommune. For bygninger med innlagt vann gjelder Lokal forskrift om mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune. 2. Krav til toalettløsning. Følgende toalettløsninger tillates ved nyetablering eller vesentlig oppgradering: Biologisk avløpsfritt toalett Fritidsbebyggelse skal ha avløpsfrie biologiske toalett der fullverdig kompostering forutsettes. Ferdig kompostert avfall fra biologiske toaletter kan benyttes som jordforbedringsmiddel på egen hyttetomt eller fraktes til godkjent avfallsplass. Eventuell overskuddsvæske fra biologiske toaletter skal ledes tilbake til kompostbeholderen. Om nødvendig skal ekstern kompostbeholder benyttes. Forbrenningstoalett Toalettløsningen skal være dimensjonert med stor nok kapasitet slik at kravet om avløpsfrihet alltid sikres. WC til tett tank (type som er beregnet for hytter uten innlagt vann) Se Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg i Enebakk kommune 5 for regler som gjelder ved bruk av tett tank. Løsningen er kun tillatt for eiendommer som drenerer til Glommavassdraget. Dobøtter eller kjemikalietoaletter tillates ikke. I situasjoner hvor toalettløsningen skaper forurensningsmessige problemer kan kommunen sette spesielle krav til løsningene. Eksisterende toalettløsninger kan kjennes ulovlige dersom dette kan begrunnes utfra forurensningsmessige forhold. 3. Krav til gråvannsutslipp. I særlige tilfeller kan kommunen sette krav til utslipp av gråvann under 50 pe fra bygning uten innlagt vann, dersom det er fare for forurensning eller helseskade. 4. Tilsyn. Kommunen er tilsynsmyndighet for disse retningslinjene. 5. Ikrafttreden. Gjelder fra

35 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2008/700 Arkivkode: 66/5 Saksbehandler: Nina Bergseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 69/08 Utvalg for teknikk og utvikling Søknad om tilbygg til hytte, 66/5 - Bekkebu, Dalefjerdingen. Dokumenter som er vedlagt: Tiltakshavers redegjørelse for tiltaket Situasjonskart og tegninger av tiltaket Uttalelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling Plantegning med angivelse av eksisterende og ny terrasse RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Jfr. Plan- og bygningslovens 7 gis det dispensasjon fra kommuneplanens 6 bygging langs vassdrag for tilbygg til hytte på fritidseiendom da tiltaket ikke medfører økning av bebygd areal på eiendommen. 2. Jfr. Fylkesmannens anmodning, er dette under forutsetning av at det ikke bygges ny terrasse mot sør med gelender og trapper i terreng ned mot Øyern da dette vil medføre økt privatisering av strandsonen. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det søkes om å utvide eksisterende fritidsbolig med å bygge inn eksisterende veranda på 15m². Bebygd areal vil bli uendret. Fritidsboligen vil etter evt. ombygging få et bruksareal på 53 m 2. Eiendommen er beliggende i LNF-område inntil Øyeren og fritidsboligen som søkes ombygget ligger ca. 10 meter fra strandlinjen. Bakgrunn Eiendommen gnr. 66 bnr. 5 er registrert som en fritidseiendom som er etablert i Eiendommen er bebygd med hytte med bruksareal på 38 m². av ukjent årgang. Foruten selve hytta omfatter eiendommen et anneks med bruksareal på 16 m² og et uthus med bruksareal på 9 m². Hytta ligger ca. 10 meter fra Øyern, og byggetiltak på eiendommen krever dispensasjon fra kommuneplanen: 6. Bygging langs vassdrag Utbygging og fradeling til utbyggingsformål, bekkelukking, bakkeplanering, samt etablering og utvidelse av masseuttak og fyllinger er ikke tillatt nærmere enn 100 meter fra strandlinjen langs vassdragene Øyeren, Gjeddevann, Børterelva, Ignaelva, Lysern, Mjær, Våg, Langen, Bindingsvann og alle vassdragene innenfor Marka (jfr. PBL 20-4, andre ledd bokstav f).

36 Saksopplysninger Tiltakshaver kjøpte denne eiendommen i oktober I forbindelse med planlagte rehabiliteringsarbeider som avretting og forsterkning/fornying av hyttas fundament, ønsker tiltakshaver å foreta en mindre ombygging slik at hyttas bruksareal vil økes med 15m². Tiltaket innebærer ingen økning av det bebygde arealet, da utbyggingen i sin helhet vil være under eksisterende takareal. Tiltaket består hovedsakelig i at eksisterende sydvendte halvvegg åpnes, at hyttas sidevegger deretter forlenges med ca. 3 meter og at gavlveggen deretter lukkes. Mønehøyde og takvinkel forblir uforandret. Samtidig med utbyggingen av hyttas areal planlegges å fornye/forskyve deler av terrassen som omgir hytta mot syd og vest. Eksisterende terrasseareal inkl. den delen som evt. blir erstattet med påbygg er ca. 37 m². Nytt omsøkt terrasseareal vil bli ca. 44,5 m². Tiltakshaver har søkt om dispensasjon fra kommuneplansbestemmelsens 6 som begrunnes med følgende: Særskilte forhold: Utbyggingen av hytta er ytterst beskjedent i omfang (ca 15 m²). Også etter tiltaket vil U-graden være svært lav. Tiltaket innebærer faktisk sett ingen økning av det bebygde arealet, da utbyggingen i sin helhet vil være under eksisterende takareal. Tiltaket har samme arkitektoniske formspråk som hytta for øvrig, med en enkel og lite prangende karakter. Den aktuelle eiendommen ligger i et område der den alminnelige ferdsel formodentlig bl.a. pga. et nokså utilgjengelig terreng er nærmest fraværende. Likebehandling: Jeg påberoper meg rett til likebehandling i forhold til andre hjemmelshavere som omfattes av samme sett av bestemmelser. I forhold til en del andre omliggende hytteeiendommer i det aktuelle området etter hva jeg kjenner til også innenfor 100 m sonen, fremstår bebyggelsen på min eiendom som beskjeden, som den vi gjøre også etter at det aktuelle tiltaket er gjennomført. Forholdet til hytteparagrafen Jeg viser også til den såkalte hytteparagrafen i kommuneplanbestemmelsene. Denne fastslår at en med mindre særskilte grunner foreligger normalt vil akseptere hytter med en bruksareal på inntil 80m². Også etter det aktuelle tiltaket vil bruksarealet av min eiendom underskride denne arealbegrensningen med god margin. For øvrig viser jeg til at hytta har en mønehøyde på bare 3,20 m og en takvinkel på 16º, slik at den tilfredsstiller gjeldende krav også på disse punktene.

37 Tiltaket har blitt oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus miljøvernavdeling for uttalelse. Fylkesmannen har gitt følgende konklusjon: Miljøvernavdelingen vil ikke motsette seg at det gis dispensasjon for å bygge inn eksisterende terrasse, men vil anmode kommunen om å sette som vilkår for en eventuell dispensasjon at det ikke skal utføres nye bygge- og anleggstiltak på sør eller østsiden av fritidsboligen. Vurderinger Tilbygget ligger på sydsiden av hytta, men ca. 10 meter fra Øyern. Hytta ligger avsides til og ikke i hytteområde. Jfr. 7 dispensasjon i Plan- og bygningsloven kan kommunen etter søknad, gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelsene i denne lov, vedtekt eller forskrift, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse når det foreligger særlige grunner. Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn. I helt spesielle tilfeller vil også forhold vedr. søkerens person kunne anses som særlige grunner. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. De ulike bestemmelser og planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse. Kommunen har foretatt en vurdering av den omsøkte dispensasjonssøknaden. Tiltakshaver kjøpte hytta i 2000 og da var også byggeforbudssonen iverksatt. Bygningsmyndigheten har vurdert de innsendte forhold kommentert i søknad om dispensasjon. Særskilte forhold: Det at eiendommen vil etter tiltaket også ha en lav u-grad samt tiltakets arkitektoniske formspråk er ikke argumenter gode nok for at dispensasjon skal kunne gis. Tiltakshaver skriver at hytta ligger i et område der den alminnelige ferdsel vil være nokså fraværende grunnet utilgjengelig terreng. Bygningsmyndighetens vurdering er at eiendommen og tiltaket er såpass nær vannet at all bygningsmessig endring vil være synlig evt. gi en privatisering av strandområdet og da vil påvirke byggeforbudets intensjon. Likebehandling: Tiltakshaver påberoper seg likebehandling i forhold til andre hjemmelshavere som omfattes av samme sett av bestemmelser. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. Det vil derfor være mulig for enkelte eiendommer å få tillatelse til tiltak som andre ikke vil få. Byggeforbudssonen ble først innført i plan- og bygningsloven i Krav om maks 80 m² bruksareal på fritidseiendommer ble innført i kommuneplanen i Forholdet til hytteparagrafen : 7 i gjeldende kommuneplanbestemmelse har tekst som følger: På tomter for fritidsbebyggelse kan det oppføres bygg eller grupper av bygninger på maksimalt 80 m² bruksarelal (BRA). Bebyggelsen skal ha saltak, med takvinkel 15-30

38 grader. Største mønehøyde skal ikke overskride 5 meter fra gjennomssnittsnivå. Det vil ikke bli tillatt innlagt vann i fritidsboliger, med mindre bebyggelsen kan koples til offentlig avløpsnett. Denne fastslår at en med mindre særskilte grunner foreligger normalt vil akseptere hytter med et bruksareal på inntil 80 m². Tiltakshaver hevder at etter det aktuelle tiltaket vil bruksarealet av eiendommen underskride denne arealbegrensningen med god margin. Eiendommen vil etter en eventuell ombygging få et totalt bruksareal på 78 m². Kommunes bygningsmyndighet har vurdert at dispensasjonen etter Pbl. 7 ikke vil gjelde tilbygg til terrasse mot sør med gelender og trapper i terreng ned mot Øyern da dette vil medføre økt privatisering av strandsonen jfr. Fylkesmannens uttalelse. Utkast til konklusjon i saken er presentert for tiltakshaver. Tiltakshaver skriver som kommentar at det synes nokså strengt dersom denne saken skal lede til at netto terrasseareal vil bli redusert, samt at dersom det blir gitt avslag på omsøkte terrasse vil atkomsten og bruk av hytta bli nokså vanskelig/upraktisk. Konklusjon: Bygningsmyndigheten har vurdert at dispensasjon fra byggeforbudet innenfor 100-m fra standlinjen kan gis for ombygging av fritidsbolig da tiltaket kun berører eksisterende bebygd areal og ikke vil være negativ i forhold til det offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. Bygningsmyndighetens vurderer også at det bør være mulig og lage en adkomst til hytta fra eksisterende terrasse uten at denne må utvides. En eventuell utvidelse av terrassen, vil medføre en økt risiko for privatisering av strandsonen som er lite ønskelig. Med bakgrunn i dette, vil det ikke bli gitt dispensasjon for utvidelse av terrassen.

39 Gnr. 66 / Bnr. 5 - Bekkebu (fritidseiendom) Tiltak: Utbygging under eksisterende tak Vedlegg E2 - Redegjørelse for visse aspekter ved tiltaket Aug Side 1 (2) SHG Til: Enebakk Kommune, Teknisk avdeling Fra: Svein H. Gjønnes Gnr. 66 / Bnr. 5 ; Bekkebu - Utbygging - Redegjørelse Jeg viser til melding om tiltak, ref. utfylt skjema NBR 5153, vedr. utbygging av eksisterende hytte. I forbindelse med planlagte rehabiliteringsarbeider, nærmere bestemt avretting og forsterking/fornying av hyttas fundament, ønsker jeg samtidig å foreta en mindre utbygging av hyttas areal. Her viser jeg til at hyttas bruksareal i dag er så vidt lite som 38 m2, noe som begrenser eiendommens nytteverdi som fritidseiendom for vår familie, som består av to voksne og to barn. Jeg gir nedenfor opplysninger om visse aspekter ved tiltaket. 1. Tiltakets karakter Hoveddelen av tiltaket består i at eksisterende sydvendte gavlvegg åpnes, at hyttas sidevegger så forlenges med ca 3,0 m. og at gavlveggen deretter lukkes. Utbyggingen vil i sin helhet være under eksisterende takflate. Mønehøyde og takvinkel forblir uforandret. Samtidig med utbyggingen av hyttas areal planlegges å fornye/forskyve terrassen/plattingen som omgir hytta mot syd og vest, ref. vedlagte tegninger. Terrassen/plattingen vil etter tiltaket i sin helhet være uten takoverbygg. 2. Eksisterende og nytt bebygd areal a) Eksisterende bebyggelse Den eksisterende hytta har et utvendig areal på 40,6 m2 (8,07 m x 5,03 m). Bruksarealet er beregnet til 38,0 m2. Hytta er i en etasje, med største mønehøyde 3,20 m og en takvinkel på W. Hyttetaket er i hyttas lengderetning forlenget med 3,42 m utover selve gavlveggen, og danner overbygg for en terrasse på 14,8 m2 (2,94 m x 5,03 m). Hensyntatt den overbygde terrassen samt takskjegg er bebygd areal, dvs. horisontalplanet av taket, 65,7 m2 (11,97 m x 5,49 m). Foruten selve hytta omfatter eiendommen et anneks med bruksareal på 16,0 m2 og et uthus med bruksareal på 9,0 m2. Samlet bruksareal før tiltaket er dermed 63,0 m2. Bebygd areal for annekset og uthuset er h.h.v. 22,2 m2 og 12,1 m2. Samlet bebygd 100,0 m2. areal er dermed b) Nytt areal Hyttas utvendige areal vil etter gjennomføring av tiltaket være økt med 14,8 m2 (2,94 m x 5,03 m), til 55,4 m2 (11,01 m x 5,03 m). Hyttas bruksareal økes med 14,5 m2 til 52,5 m2. Med dette vil eiendommens samlede bruksareal øke fra 63,0 m2 til 77,5 m2. Bebygd areal vil som nevnt ikke bli økt som følge av tiltaket. 3. Terreng, grunnforhold m.v. Terrenget under hytta er svakt skrånende ned mot vannet. Grunnen er i hovedsak fjell. Tiltaket krever verken sprengning eller graving. Terrenglinjen blir således ikke berørt av tiltaket. 4. Avstand til nabogrense Avstand til nabogrense er ikke oppmålt. Det vises imidlertid til eiendommens situasjonskart der det fremgår at hytta er plassert på tomtens syd-østre del. Det er ingen naboer på den siden av tomten (som vender mot Øyeren). Når en så i tillegg tar i betraktning tomtens størrelse, antas det at eksakt avstand til nabogrense ikke er særlig relevant.

40 Gnr. 66 / Bnr. 5 - Bekkebu (fritidseiendom) Aug Tiltak: Utbygging under eksisterende tak Side 2 (2) Vedlegg E2 - Redegjørelse for visse aspekter ved tiltaket SHG 5. Estetikk og forholdet til omgivelsene Det er min oppfatning at det aktuelle tiltaket har en plassering og karakter som tilsier at det med god margin oppfyller aktuelle krav til estetikk. Jeg viser i den forbindelse til følgende forhold: n Tiltaket er ytterst beskjedent i omfang (ca 15,0 m2). Også etter tiltaket vil utnyttelsesgraden være svært lav. n n Tiltaket innebærer faktisk sett ingen økning av det bebygde arealet, da utbyggingen i sin helhet vil være under eksisterende takareal. Hytta ligger slik plassert i terrenget og med så vidt store avstander til tomtegrensene at den ikke er synlig fra naboeiendommene. Tiltaket vil således ikke kunne sies å være til sjenanse for disse. 6. Utnyttelsesgrad P.g.a. eiendommens størrelse m2 - er eksisterende utbyggingsgrad ytterst beskjeden. Nåværende areal Tiltakets areal Fremtidig areal Bruksareal 63,0 14,5 77,5 U-grad ift. bruksareal 1,0% 0,3% 1,3 % Bebygd areal 100,0 0,0 100,0 U-grad ift. bebygd areal 1,7 % 0,0 % 1,7 % Jeg håper kommunen med dette - sammen med opplysninger gitt i selve skjemaet NBR har fått de opplysninger man anser som tilstrekkelige for at kravene til melding skal være ansett som oppfylt. Haslum, august 2008

41 %/4 ^ fi ^J^ ^ i^c. tl'1. (j ^ /5 G ^!'c- 6 4 ig ^ ^ If"r N1(^ C GwØ^^^^ 7 SdGr h ^ 1/c^+ y7n C^l /s,1,,2 ^ 4 Jt ^Sn t tj /^G /c^ ^ ^^.' /. /c^ c c- ii,^^ m cd #l4 ^ il? r? i^p n,/y le l p- 2`t ^? ' /3y k --_ { I 3vG

42 ^ (( %^v< u tiu,,^ rj 1v I /%!c.r^ ^^.! = /U(/ JG?^ ^ ^ G4v%-^s.n^^ 5^.^ 7/ ^._ _.. _.._._._._....v.._ r-^ y1 o s6^

43 ^ ^, ^^Z, d d figty r ^ ) i/z 7? / G,,<_,. ' G4 Y2v 3^^,L,s«/ % 1 l., 5^s z^ / ^^er: tlirjb941 y I-----.^o^ ^ -2-13,Y

44 C1d fi /^ ^/G.-lr"r!" J G ^L C3G ^` 7 24'g 5/ I G1^ I ij6

45 - /^ --a('4 r. Z7,^Fe 4 "? r r"'-^ c.: r 77/ _._... `.... _..._.. I

46 FYLKESMANNEN I OSLO OG A Miljøvernavdelingen EiNEiS,=,,;ri UNE, Enebakk kommune ` D 1,0x7 2 Prestegårdsveien Enebakk Kopi A -skode- C Deres ref.: Deres dato : Vår ref.: Saksbehandler : Dato:--- S /18560 M-NA Ingeborg Austreng ENEBAKK KOMMUNE - UTTALELSE TIL SØKNAD OM DISPENSASJON FOR UTVIDELSE AV HYTTE - GBNR 66/5 Vi viser til brev fra Enebakk kommune datert Områdets planstatus Området der det omsøkte tiltaket ligger er uregulert og avsatt som LNF-område i kommuneplan for Enebakk. I henhold til kommuneplanens bestemmelser er det en byggeforbudssone på 100 meter fra vann og vassdrag i Enebakk. Miljøvernavdelingens vurdering Det søkes om å utvide eksisterende fritidsbolig på ca 40 m2 med 15 m2. Fritidsboligen som søkes utvidet ligger ca 10 meter fra Øyeren og ut i fra det Miljøvernavdelingen kan se av ortofoto, svært eksponert ut mot vassdraget mot øst og sør. I St.meld. nr 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand står det " Vassdragene som landskapselementer med stor betydning for opplevelser og aktiviteter og som levested for planter og dyr, er en naturarv Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om og forvalte ". Videre heter det at det er behov for en mer offensiv helhetlig og langsiktig arealpolitikk langs vassdrag, og det uttrykkes en forventning om at byggeforbud hjemlet i kommuneplanen skal følges opp i enkeltsaksbehandlingen. Den aktuelle utbyggingen innebærer å bygge inne eksisterende overbygde veranda, og vil i følge kommunen og tiltakshaver ikke medføre utvidelse i BRA. Fasaden ut mot Øyeren vil således ikke bli forlenget. Av vedlagte tegninger fremkommer det imidlertid at det er planlagt bygget en ny terrasse mot sør med gelender og trapper i terreng ned mot strandsonen. Miljøvernavdelingen anser at mindre tiltak som veranda og trapper kan medføre økt privatisering av strandsonen, og at de foreslåtte tiltakene både vil kunne få en privatiseringseffekt og kunne gi en endring i landskapsbildet sett fra Øyeren. Vi vil derfor sterkt fraråde at det gis dispensasjon for slike tiltak. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Ingeborg Austreng Postboks 8111 Dep Tordenskiolds gt 12 Telefaks: Direkte telefon: OSLO Inngang sjøsiden Intemett: E-post: w\k,w.fy,ikesniannen.no/oslooeakersliu s, Org.nummer: NO

47 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Konklusjon Miljøvernavdelingen vil ikke motsette seg at det gis dispensasjon for å bygge inn eksisterende terrasse, men vil anmode kommunen om å sette som vilkår for en eventuell dispensasjon at det ikke skal utføres nye bygge- eller anleggstiltak på sør eller østsiden av fritidsboligen. Med hilsen Kristin Nordli etter fullmakt Ingeborg Austreng rådgiver Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift 2

48 Saksnr.: L.nr: v ^ tsar,r, r,umpv1une AHKIY L b -i;- LU^t3 Sakbeh.: 41 / /5C= Kopi ti' Ark. kode P: Ark.ke^r. S "^; ^ N Gnr. 66, bnr. 5 Med forbehold om feil i kartgrunnlaget Målestokk 1:3000

49 N Gnr. 66, bnr. 5 Med forbehold om feil i kartgrunnlaget Målestokk 1:500

50 /I^^ 4 {'fr V 3 >A.. ^.-^" s titi...^.,^...,.. t',^, 1^S" I. g! ^ ^ ^.., -'^ C t ^ u, ^-^-- ^.^'9 ^' - ^^ A ^ tpt ^ ssyvt+.- ' ^l a f '

51 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/424 Arkivkode: 90/178 Saksbehandler: Stein Marsdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 70/08 Utvalg for teknikk og utvikling Klage på tillatelse til oppføring av garasje med bod på eiendommen gnr. 90 bnr Bjørnefaret 3 Dokumenter som vedlegges: Meldingssak M 209/08. Klage fra Jorunn Ramdahl, datert Kommentarer til klagen fra byggmester Dag Filip Evensen as. Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: Vedtak i sak M 209/08 opprettholdes og klagen har således ikke ført frem. SAKSUTREDNING: Sammendrag Vedtak i sak M 209/08 opprettholdes og klagen fra Jorunn Ramdahl avvises. Saken oversendes fylkesmannen for videre behandling. Bakgrunn I sak M 209/08 ble det gitt tillatelse til oppføring av garasje med bod på eiendommen gnr. 90 bnr Jorunn Ramdahl sendte inn merknad i forbindelse med nabovarsling av tiltaket og har i skriv av påklagd vedtaket i sak M 209/08. Byggmester Evensen har kommentert klagen. Saksopplysninger I sak M 209/08 ble det gitt tillatelse til oppføring av garasje med bod på eiendommen gnr. 90 bnr. 178 Bjørnefaret 3, Ytre Enebakk. Tiltaket er søknadspliktig etter 86a i plan- og bygningsloven. Eiendommen inngår i arealer avsatt til boligformål i kommuneplanen, men eiendommen inngår ikke i vedtatt reguleringsplan. Omsøkte garasje med bod har et bruksareal og et bebygd areal på 49.8 m2 og søkes oppført 1m fra grensedele. Mønehøyde er på ca. 4 m målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå. Tiltak med mindre bruksareal og bebygd areal enn 50 m2 er i henhold til plan- og bygningslovens 70 nr. 2 annet ledd en mindre bygning som kommunen kan godkjenne plassert nærmere nabogrense enn 4 m. Kommunen har en praksis på å godkjenne mindre bygninger 1m fra nabogrense.

52 I klageskrivet fremkommer følgende hovedmomenter: garasjen blir for høy og hindrer utsikten garasjen plasseres for nært vegbanen sikring av felles vann- og kloakkledning Byggmester Evensen har følgende kommentarer til klagen: Sikt og lysforholdene bedres ved at det må felles store trær for gjennomføring av prosjektet. Bygging av ny garasje vil ikke medføre endring av situasjonen for ledningsnettet i grensedele. Byggingen av ny garasje vil bedre de trafikale forholdene ved at det bygges ny parkeringsplass ved siden av garasjen. Vurderinger Momentene i klagen kommenteres i samme rekkefølge som oppstilt under saksopplysninger: Høyden på garasjen er i samsvar med det som er godkjent for garasjer i de sist vedtatte reguleringsplaner. Garasjen anses således ikke å ha en høyde som påvirker utsikt eller lys- og solforholdene på naboeiendommen på en urimelig måte. Garasjen med bod erstatter eksisterende garasje og oppføres på eksisterende garasjegolv. Tiltaket kommer således ikke nærmere vegbanen enn tidligere godkjente garasje. Det er ikke registrert trafikkuhell i forbindelse med denne garasjeplasseringen. Det er pålagt å bygge en ny parkeringsplass ved siden av garasjen for å unngå parkering i vegarealet. Det er stilt krav i tillatelsen for å sikre drift og vedlikehold av den private vann og kloakkledningen. Tiltakshaver har krav på å få godkjent prosjekt som ikke strider mot plan- og bygningsloven med forskrifter, reguleringsplaner med bestemmelser eller øvrige lover. Dette prosjektet kan gjennomføres uten dispensasjoner. Klagen avvises.

53 ENEBAKK KOMMUNE Natur, areal og byggesak Dag Hongve og Mona E. Weideborg Bjørnefaret Ytre Enebakk Deres ref.: Vår saksbehandler / tlf: Stein Marsdal / Arkivkode: 90/178 Dato: Meldingsak M 209/08. SVAR PÅ MELDING OM TILTAK ETTER PBL. 81 / 85 / 86a Melding datert: Mottatt her: Tiltaket gjelder: Garasje med bod Matrikkel: Gnr.: 90 Bnr.: 178 Fnr.: Snr.: Eiendommens adresse: Bjørnefaret Ytre Enebakk Tiltakshaver: Dag Hongve og Mona E. Weideborg Ansvarlig søker: Byggmester Evensen as Bygningsmyndighetene har gjennomgått og godkjenner meldingen om oppføring av garasje med bod. Drift og vedlikehold av ledningstraceen i grensedele må sikres ved at garasjefundamentet ut mot grensedelet føres ned til bunn av ledningstraceen. Saksopplysninger: Tiltaket er søknadspliktig etter 86a i plan- og bygningsloven. Eiendommen inngår i arealer avsatt til boligformål i kommuneplanen, men eiendommen inngår ikke i vedtatt reguleringsplan. Omsøkte garasje med bod har et bruksareal og et bebygd areal på 49.8 m2 og søkes oppført 1m fra grensedele. Mønehøyde er på ca. 4 m målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå. Tiltak med mindre bruksareal og bebygd areal enn 50 m2 er i henhold til plan- og bygningslovens 70 nr. 2 annet ledd er en mindre bygning som kommunen kan godkjenne plassert nærmere nabogrense enn 4 m. Kommunen har en praksis på å godkjenne mindre bygninger 1m fra nabogrense. Det er innkommet klage fra eier av naboeiendommen gnr. 90 bnr. 179 inneholdende følgende hovedmomenter: Garasjen kommer i en avstand fra senterlinje veg fra 5 til 3 ½ m noe som vil ha uheldig påvirkning på trafikksikkerheten. Vann- og avløpsledning ligger i grensedele og ved bygging 1 m fra grensedele kan det medføre store problemer for drift og vedlikehold av ledningsnettet. Plassering av garasjen 1 m fra grensen vil medføre restriksjoner på bruken av egen eiendom i en avstand på 7 m fra grensedele. Postadresse: Prestegårdsv Enebakk Besøksadresse: Prestegårdsv Enebakk Organisasjonsnr.: Internett: E-post: Telefon: Telefaks:

54 side 2 Kommentarer til innkommen merknad: Det er ikke ønskelig å plassere garasjer så nært vegens midtlinje ut fra trafikale forhold slik som påpekt av klager. Eksisterende garasje har hatt samme avstand fra vegens senterlinje og det er ikke registrert trafikkuhell på vegen av den grunn. Det er liten årsdøgntrafikk i Bjørnefaret og det er heller ikke grunn til å anta at trafikken vil øke nevneverdig ut fra foreliggende utbygningsmønster i Ytre Enebakk. Ut fra disse kjensgjerninger finner kommunen å kunne godta omsøkte garasjeplassering som omsøkt. For å skjerme vann- og kloakkledningene må enten ledningene legges i varerør, eller så må fundamenteringen av garasjen utføres på en slik måte at ledningsnettet kan avdekkes uten risiko av noen art. Dette innebærer at fundamentet nærmest ledningsnettet må føres ned i høyde med bunn av ledningstraceen. Plassering av mindre bygninger nærmere nabogrense enn 4 m medfører ikke restriksjoner på naboeiendommen. Etter en samlet vurdering finner ikke kommunen at innkomne merknad til prosjektet, er av en slik art at prosjektet ikke kan godkjennes, merknaden er således ikke tatt til følge. Vi gjør spesielt oppmerksom på følgende: Tiltaket må utføres etter plan- og bygningsloven med tilhørende bestemmelser. Er arbeidet ikke igangsatt innen 3 år, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis arbeidet innstilles i lengre tid enn 2 år, jfr. plan- og bygningsloven 96. Tiltakshaver må varsle bygningsmyndigheten når arbeidet igangsettes og når det er ferdig. KLAGEADGANG : I samsvar med 15 i plan- og bygningsloven og forvaltningslovens kap. VI, kan vedtaket påklages til fylkesmannen i Oslo og Akershus. Klagefristen er 3 -tre- uker fra vedtaket kom fram til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal være skriftlig og undertegnet. Den skal angi det vedtak som det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner De vil anføre for klagen. Klagen stiles til fylkesmannen, men sendes til kommunen, som kan omgjøre sitt vedtak eller videresende klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Med vennlig hilsen Tore Hauger enhetsleder Stein Marsdal overingeniør Ettersendes: Regning på ½ saksbehandlingsgebyr kr ,- (vare 66200)

55 side 3 Kopi til: Jorunn Ramdahl Bjørnefaret 5 Byggmester Evensen as Kollerøysveien 25a

56 ENE MOC KOM~ Jorunn Ramdahl Bjørnefaret Ytre Enebakk Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep Oslo 1.a4: * m STMA Ø* Mk.bdtP TEK 90/1'48 Mkkod*S: h.h -?- KLAGE PÅ VEDTAK ANG. OPPFØRING AV GARASJE MILOFTSBOD - Gnr. 90 / Bnr. 178 (Tiltakshaver: Dag Hongve / Mona E. Weideborg) Dato: Undertegnede, Jorunn Ramdahl, har mottatt kopi av brev datert mottatt i Enebakk Kommune med overskriften "Avslag på søknad". Har pånytt mottatt nabovarsel datert (det 4. nabovarselet ang. samme garasje), og har sendt kommentarer i brev datert til Kommunen. Det er ikke sendt nabovarsel til andre berørte naboer - noe som skal overholdes i flit 94 punkt 3. Den mottok jeg kopi av svar på melding datert I denne meldingssaken godkjenner Kommunen oppføring av garasjebygg m/bod - mønehøyde ca. 4 meter fra grunn. Kommentar: Dette kan ikke stemme, - ut i fra gjeldene tegning vil loftsetasjen (som betegnes som bod) bli ca. 5,2 meter høy fra grunn. Altså en differanse på godt over 1 meter. Bredden er 6 meter. Bygget begynner da å fremstå som ganske ruvende i flit eksisterende terreng. Dette høye garasjebygget er en forlengelse av boligen på Gnr. 90 / Bnr I sin helhet, sett i sammenheng med boligen, vil dette garasjebygget hindre mye av sikten mot nordvest. Da det er høy kommunal skog på den østlige, sørlige og vestre del av tomten for Gnr. 90 / Bnr. 179, så er det kun nordvestlig og nordlig retning hvor man har mulighet til å opprettholde sikt og luftrom. Undertegnede føler at det foreslåtte garasjebygget er for høyt, og at det vil påvirke rom og luftfølelsen, samt miljø og trivsel i en negativ retning. I kommunens svar på melding datert så godkjenner kommunen plasseringen av garasjen i fht avstand fra midtlinje veg og inn til nærmeste garasjehjørne som er/blir 3,5 meter. Dette gjør de ut i fra deres egen vurdering om at trafikken ikke vil øke nevneverdig ut fra foreliggende utbygningsmønster i Ytre Enebakk. Kommentar: Enebakk kommune har gjort det kjent at det skal bygges ut et større boligfelt langs åsryggen parallelt med Fjellveien, samt videre fra Revefaret mot nordlige delen av Gjeversrudveien. Undertegnende kan ikke forstå noe annet enn at dette vil gi en økt mengde av både myke og harde trafikanter, særlig da det nå er åpnet for gjennomgangstrafikk mellom Bjørnefaret og Revefaret. I Bjørnefaret/Revefaret har det også i nyere tid flyttet inn flere familier med unge barn som leker/sykler i vegbanen. I tillegg er det mange skolebarn som bruker skogsstien fra Bjørnefaret til Ekornveien som en fast gjennomgangssti. Ved fremtidig utbygging, så må man anta at gjennomgangstrafikken bare vil øke. - Man skulle på bakgrunn av ovenforstående anta at det burde være viktig å prøve og i vareta fri sikt og trafikksikkerhet

57 slik som det står beskrevet i Vegloven 70-1, annet ledd. Trafikksikkerheten, spesielt for myke trafikanter, er jo også et område som Enebakk Kommune har fokusert sterk på den siste tiden. Hvis man ser på den kommunaltekniske norm som er vedtatt, så sier denne at: "...garasje med port ut mot veg tillates plassert 8 meter fra senterlinje veg for å sikre tilstrekkelig plass for forsvarlig inn og utkjøring. - Bakgrunnen er at det skal være minimum 3 biloppstillingsplasser pr. bolig. Disse skal være på egen grunn og ikke på veigrunn." Slik det fungerer i dag, så parkeres det for Gnr. 90 / Bnr. 178 på langs med veien, til dels i kjørebanen. Vegbanens bredde er ca 4 meter uten gang/sykkelvei. Hvis vi i tillegg tar med vinteren som et moment, så vil veibanens bredde krympes noe pga. snømengder og brøytekanter, og inn og utkjørsel fra Gnr. 90 / Bnr. 178 kan skape problemer i fht fremkost og trafikksikkerheten. Videre, hvis vi ser på plasseringen og avstanden av det nye garasjebygget i fht tomtegrensen til Gnr. 90 / Bnr. 179, så har Kommunen godtatt en avstad på 1 meter. Da takmønet vil stikke ca. 40 cm ut, så vil man sitte igjen med en reell avstand på 60 cm fra bygg til tomtegrense. På bakgrunn av at det ligger felles vann- og kloakkledninger i/ved tomtegrensen, så har Kommunen påpekt at fundamentering av garasjen nærmest ledningsnettet må føres ned i høyde med bunn av ledningstraseen. Kommentar: Dette må utføres på en slik måte at ledningsnettet kan avdekkes uten risiko av noen art. Dersom det skulle oppstå lekkasje og man er nødt til å grave, så er det på ingen måte tatt hensyn til mulig arbeid med gravemaskin da denne trenger en hvis radius for å kunne utføre sitt arbeid. Som tidligere nevnt ovenfor så vil den reelle avstanden være 60 cm. Ved en eventuell lekkasje så vil gravearbeidet kun påvirke og belaste eier av Gnr. 90 / Bnr. 179 dersom plasseringen av garasjebygget for Gnr. 90 / Bnr. 178 opprettholdes. - I Ås Kommune kreves det at avstanden fra bygg til ledningsnett skal være minimum 3 meter. Undertegnede kan derfor ikke forstå at reglene i Enebakk Kommune skal være så forskjellige fra reglene i andre Kommuner. Undertegnede er sterkt i mot at tiltaket utføres slik Enebakk Kommune har godkjent det, og ønsker herved å klage på dette vedtaket. Med vennlig hilsen, foa1idv7 unn Ram hl Dato: - Q

58 Enebakk Kommune Natur, areal og byggesak Prestegårdsveien Enebakk ENE KOMMUNE ARKiv Saksnr T i 02 Byggmester Evensen as Kollerøysveien 25a 1400 Ski Mobil: Fax: Org.nr mva www. byggmesterevensen. no Ark.kcde P Ski Deres ref: 2007/424/STMA Arkivkode: 90/178 Kommentar til klage på tillatelse til oppføring av garasje med loftsbod - 90/178 Bjørnefaret 3, 1914 Ytre Enebakk. I klage på vedtak oppgis "høy kommunal skog" og manglende sikt og luftrom som argument mot bygging av garasje. Kommentar: Bygging av garasje og opparbeidelse av parkeringsplass på tomtens nord/vestre hjørne, medfører felling av store trær og vil bidra til at sikten bedres betraktelig for klagedes eiendom. Avstand til veg midte: Her blir avstanden til garasje 5m. Felles vann og kloakkledninger i tomtegrense: Bygging av ny garasje medfører ikke endring av nåværende situasjon, da plasseringen av fremre østre hjørne er akkurat den samme som i dag. Resten av langveggen mot øst vil videre bli trukket noe lenger bort fra nabogrensen og derved bedre situasjonen. Vår kommentar er: Bygging av ny dobbel garasje med loftsbod inklusive opparbeidelse av parkeringsplass mot nordvest, vil bidra til å bedre både trafikale og utsiktsmessige forhold. Når det gjelder øvrige kommentarer fra klagede, på trafikksikkerhet og annet kan vi vanskelig se at dette er relevant da vi nå ved mange besøk i Bjørnefaret 3, ennå har til gode å se en bil og personer som ferdes forbi eiendommen. Vennlig hilsen or By^ Tester Evensen as &T D gl^ilipj Evdnsen 1

59 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/815 Arkivkode: 6/342 Saksbehandler: Stein Marsdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 71/08 Utvalg for teknikk og utvikling Søknad om ombygging av forstøtningsmur på eiendommen gnr.6 bnr Fiolveien 34, Flateby Dokumenter som er vedlagt: Utskrift av sak 55/07 i utvalget for teknikk og miljø. Utskrift av sak D 189/08. Søknad om tillatelse, datert Nabomerknad fra Heidi Løland, datert Skriv fra Vegard Sommerseth, datert Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter RÅDMANNENS INNSTILLING: Søknad om ombygging av forstøtningsmur på eiendommen gnr. 6 bnr. 342 godkjennes som omsøkt på følgende vilkår: Ombyggingen skal være gjennomført innen Det ilegges virkemiddelgebyr på kr ,- og dagbøter på kr. 540,- dersom fastsatt frist ikke overholdes. SAKSUTREDNING: Sammendrag Fristen for riving av muren forlenges. Innsendt søknad om ombygging av muren godkjennes. Muren skal være ombygd innen Overholdes ikke fristen ilegges det virkemiddelgebyr og dagbøter. Bakgrunn Utvalget godkjente i sak 55/07 oppføring av forstøtningsmur i 1 meters høyde på eiendommen. Ombyggingen av forstøtningsmuren skulle være fullført innen Overholdes ikke fastsatt frist skulle det utstedes pålegg om riving. Fristen ble ikke overholdt og i sak D 189/08, datert , ble det utstedt pålegg om riving innen Søknad om tillatelse til oppføring av forstøtningsmuren er mottatt Heidi Løland har nabomerknader til søknaden og vil at muren skal rives i henhold utstedte pålegg i sak D 189/08.

60 Saksopplysninger I sak 55/07 gjorde utvalget følgende vedtak vedrørende forstøtningsmuren: 1. Omsøkte dispensasjon for godkjennelse av oppført forstøtningsmur på eiendommen gnr. 6 bnr. 342 avslås med hjemmel i 7 i plan- og bygningsloven 2. Det innvilges dispensasjon for en forstøtningsmur i 1 meters høyde for tilpasningen til tilgrensene murer. 3. Ombyggingen av forstøtningsmuren skal være gjennomført innen Overholdes ikke fastsatte frist for ombygging vil det i henhold til 113 i plan- og bygningsloven bli utstedt pålegg om riving. 4. Fjerning av steiner må gjøres på en måte som opprettholder en god estetikk i området (mot nabotomt). Ombyggingen av forstøtningsmuren ble ikke gjennomført i henhold til vedtatt tidsfrist i pkt.3. Den ble det i medhold i 113 i plan- og bygningsloven utstedt pålegg om riving av hele forstøtningsmuren på grunn av at vedtatt frist i sak 55/07 var overskredet med god margin. Fristen for riving av forstøtningsmuren ble satt til Den mottar kommunen søknad om tillatelse til ombygging av forstøtningsmuren. Ombyggingen av muren er utformet i samsvar med utvalget vedtak i sak 55/07. Heidi Løland har nabomerknad til søknaden og vil at kommunen skal opprettholde sitt vedtak om riving av forstøtningsmuren i henhold til gitte pålegg i sak D 189/08. Merknaden er innkommet etter fristens utløp, men tas med i den videre saksbehandlingen. I skriv av søker eieren av angjeldende eiendom om utsettelse av rivningsfristen for å unngå forsinkelser med behandling av søknaden. Vurderinger Tiltakshaver har oversittet alle frister som er gitt i forbindelse med gjennomføring av utvalgets vedtak i sak 55/07. Denne åpenbare neglisjeringen av gyldige fattede vedtak, beklages. Hvorvidt dette må få følger for tiltakshaver tas opp til vurdering i den videre saksbehandlingen Det siste fattede vedtak i saken er pålegg i sak D 189/08. I pålegget er det gitt en frist frem til med riving av muren. Utvalgets vedtak i sak 55/07 pkt. 3 om riving av muren tolkes som fjerning av hele muren. Det er innkommet en søknad om tillatelse til ombygging av muren i henhold til vedtak i sak 55/07. Murens utformning i søknaden er i tråd med utvalgets vedtak i saken og kan således godkjennes. Søknaden er innkommet 37 dager før fristen for riving av muren i pålegget D 189/08 utløper. Slik saken står pr. dato må det tas stilling til om pålegget i sak D 189/07 om riving skal gjennomføres eller om det kan tas stilling til søknaden om ombygging av forstøtningsmuren uten å rive muren først. Tiltakshaver har i skriv av bedt om forlengelse av rivningsfristen. Nabo Heidi Løland har i nabomerknad krevd muren revet i henhold til gitte pålegg i saken.

61 Administrasjonen anbefaler at fristen for riving forlenges med omtrent samme antall dager søknaden er innkommet før rivningsfristen Søknaden er innkommet 37 dager før rivingsfristen, ny rivningsfrist forlenges frem til Innkomne søknad om ombygging av muren godkjennes, da muren er utformet i henhold til pkt. 2 i utvalgets vedtak i sak 55/07. Ombygging av muren skal være gjennomført innen Nabomerknad fra Heidi Løland har således ikke ført frem. Det varsles at det vil bli ilagt et virkemiddelgebyr på kr ,- og dagbøter på kr. 540,- dersom ombygging av muren ikke er gjennomført innen

62 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2005/815 Arkivkode: 6/342 Saksbehandler: Stein Marsdal Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for teknikk og miljø Dispensasjon for godkjennelse av oppført forstøtningsmur på eiendommen gnr. 6/342 - Fiolveien 34. Dokumenter som er vedlagt: Søknad om dispensasjon fra Vegard Sommerseth, datert Merknad fra Sameiet Fiolveien og Kari Ruud, datert Merknad fra Heidi Løland, datert Merknad fra Piotr Koryzna, datert Fylkesmannens skriv av Dokumenter som ikke er vedlagt: Tidligere dokumenter i saken. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Omsøkte dispensasjon for godkjennelse av oppført forstøtningsmur på eiendommen gnr. 6 bnr. 342 avslås med hjemmel i 7 i plan- og bygningsloven 2. Det innvilges dispensasjon for en forstøtningsmur i 1 meters høyde for tilpasningen til tilgrensene murer. 3. Ombyggingen av forstøtningsmuren skal være gjennomført innen Overholdes ikke fastsatte frist for ombygging vil det i henhold til 113 i plan- og bygningsloven bli utstedt pålegg om riving. SAKSUTREDNING: Sammendrag Omsøkte dispensasjon for godkjennelse av oppførte forstøtningsmur på eiendommen gnr.6 bnr.342 har ikke ført frem da det ikke foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, jfr. 7 i plan- og bygningsloven. Muren må reduseres med 3 steinrader innen Overholdes ikke fastsatte frist vil det bli utstedt pålegg om riving av muren i henhold til 113 i plan- og bygningsloven. Bakgrunn Det er på eiendommen gnr. 6 bnr. 342 oppført en forstøtningsmur i nabogrense, som er søknadspliktig etter 93 i plan- og bygningsloven (pbl), hvor det ikke foreligger tillatelse til tiltak etter pbl. 95. Kommunen har ved tidligere behandlinger vedtatt at forstøtningsmuren må reduseres med 3 steinrader. Fylkesmannen opphevet i skriv av kommunens vedtak i sak 55/06 i utvalgsmøte for teknikk og miljø den Fylkesmannen begrunnet opphevelsen av vedtaket med

63 at søker ikke var gitt anledning til å fremme en begrunnet dispensasjonssøknad for godkjennelse av oppført forstøtningsmur på eiendommen gnr. 6/342. Saken er sendt tilbake til kommunen til fornyet behandling. I skriv av fra kommunen, ble eieren av eiendommen gitt anledning til å fremme en søknad om dispensasjon for tiltaket innen en gitt frist. Det er fremmet søknad om dispensasjon innen fristens utløp. Dispensasjonssøknaden fremmes for behandling. Det er innkommet 3 merknader på utsendte nabovarsel i forbindelse med dispensasjonssøknaden. Saksopplysninger Tiltaket med oppføring av forstøtningsmuren er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) 93. Oppførte forstøtningsmur kan på grunn av sin størrelse, kompleksitet og visuelle betydning for området ikke betraktes som et mindre tiltak som kan godkjennes plassert i nabogrense etter pbl. 70 nr. 2 annet ledd. Forstøtningsmur med maksimal høyde på 1 m oppført i en avstand på 2 m til nabogrense og mur med maksimal høyde på 1.5 m i en avstand på 4 m fra nabogrense er unntatt søknad og melding. Omsøkte forstøtningsmuren strekker seg langs nabogrensen med en høyde på gjennomsnittlig ca. 2.5m. Muren er plassert på kanten av en fjellskjæring i nabogrense. Det er søkt om dispensasjon i medhold av 7 i pbl. for godkjennelse av oppførte forstøtningsmur. I søknaden er det fremlagt følgende begrunnelse for dispensasjon: Da nåværende eier kjøpte eiendommen var forstøtningsmuren oppført av utbygger. Eier finner det urimelig at han skal belastes både økonomisk og med de ulempene fjerning av muren medfører. Utbygger av eiendommen kan ha vært i godtro ved oppføring av forstøtningsmuren, da den skal være inntegnet på en snittegning sammen med huset ved innsendelse om søknad om byggetillatelse. Utbygger eide på det tidspunkt muren ble oppsatt tomtene/husene som grenser til muren og trengte derfor ikke å få dispensasjon for å sette opp muren. 6 av 8 som bor i 4 mannsboligene har flyttet inn etter at muren ble satt opp. Forstøtningsmuren er utbedret og kontrollert i samsvar med NGI- rapport for å ivareta sikkerheten for den nedenforliggende bebyggelsen. Det er godkjent oppført flere slike murer i nærområde, noen av dem er også høyere enn omsøkte mur. Forstøtningsmuren går over i godkjent forstøtningsmur på nabotomta Fiolveien 36. Ut fra terrengmessige og estetiske hensyn er det naturlig at omsøkte forstøtningsmuren beholder sin nåværende høyde. Muren skaper le for naboer rundt.

64 Det er innkommet tre merknader på utsendte nabovarsler i forbindelse med søknaden om dispensasjon, alle tre merknadene avviser at det innvilges dispensasjon for godkjennelse av oppførte forstøtningsmur. Det vises til at vedtak i sak nr. 55/06 i utvalget for teknikk og miljø må opprettholdes. Beboerne i de nedenforliggende boligene føler seg utrygg under muren ved ferdsel til og fra boligene og ved opphold på fellesarealene. Dette er en sak som allerede har vært behandlet mange ganger i utvalget, dette er 6 gangen saken tas opp til behandling i utvalget Utvalget har ved sin behandling av omsøkte forstøtningsmur avslått denne i sin nåværende utførelse, ved at utvalget har vedtatt at 3 av steinradene i muren må fjernes. Vurderinger I henhold til 7 i pbl. kan kommunen etter søknad, gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelse i denne lov, vedtekt eller forskrift, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, når det foreligger særlig grunner. Dette innebærer at i utgangspunktet har ingen krav på å få innvilget dispensasjon. Hva som ligger i uttrykket - særlige grunner er omtalt i Ot.prp. nr. 56: Uttrykket særlige grunner må ses i forhold til offentlige hensyn planlovgivningen skal ivareta. De særlige grunner som kan begrunne en dispensasjon er i første rekke knyttet til areal- og ressursdisponeringshensyn. Som eksempel kan nevnes tilfeller der vurderingen av arealbruken er blitt endret etter at det ble utarbeidet plan, eller at tidsfaktoren tilsier at en bør avvente en planendring. I helt spesielle tilfeller vil også forhold vedrørende søkerens person kunne anses som særlig grunn. I den enkelte dispensasjonssak må det foretas en konkret og reell vurdering av de faktiske forhold i saken. Foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. I motsatt fall er lovens krav ikke oppfylt og dispensasjon kan ikke gis. De særlige grunner som taler for dispensasjon må naturligvis ligge innenfor rammen av loven. De ulike bestemmelser og planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse. Bygningsrådet må heller ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet på en slik måte at den undergraver planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. De særlige grunner som søkeren har anført i sin dispensasjonssøknad, kommenteres i samme rekkefølge slik de er oppstilt under saksopplysninger: Det er nåværende eier av eiendommen som svarer for de feil eller mangler som hefter ved eiendommen etter plan- og bygningsloven Inntegning av et tiltak på en tegning gir ikke tillatelse til tiltaket, så lenge tiltaket ikke samtidig fremgår som omsøkt på skjemaer for byggetiltak. Utbygger var profesjonell aktør i byggebransjen og det antas og forventes at vedkommende var kjent med planog bygningslovens bestemmelser. Eierforholdet er ikke avgjørende om et tiltak er søknadspliktig eller ikke, da søknadsplikten fremgår av plan- og bygningsloven.

65 Innflytningstidspunkt er uten betydning for søknadsplikten. Innflytting etter oppføring av muren kan vanskelig tolkes som aksept av tiltaket. Det tas til etterretning at muren og fjellskjæringen er utbedret i samsvar med NGIrapporten.. Tilpasning av forstøtningsmuren til andre tilstøtende murer er et poeng og må ivaretas så langt det lar seg gjøre ved en eventuell ombygging. Murens påståtte effekt på vindforholdene i området tas til etterretning, men anses ikke å være relevant for søknaden. I merknadene til utsendte nabovarsler fremgår det enstemmig at de føler seg utrygge ved opphold på utearealene på grunn av murens størrelse og beskaffenhet, og ber om at muren reduseres i henhold til vedtak i sak 55/06 i utvalg for teknikk og miljø. I denne saken vurderes hensynet til beboerne på nedsiden av muren å måtte tillegges avgjørende vekt, slik at de får et bedre bomiljø enn slik de opplever dagens bosituasjon, ved vurdering av om det foreligger overvekt av hensyn som taler for innvilgelse av dispensasjon for godkjennelse av den oppførte forstøtningsmuren. De fremførte særlige grunner for dispensasjon for godkjennelse av oppført forstøtningsmur på eiendommen gnr. 6 bnr. 342 anses, etter en samlet vurdering av de ulike elementene i saken, ikke å oppfylle lovens krav om at det må foreligge overvekt av hensyn som taler for dispensasjon før dispensasjon kan gis. Søknaden om dispensasjon må således avslås, jfr. 7 i pbl. Det innstilles på at vedtak i sak nr. 55/06 opprettholdes med en frist frem til for ombygging av muren. Det varsles om at dersom tidsfristen for ombygging av muren ikke overholdes vil det bli utstedt pålegg om riving av muren, jfr. 113 i pbl.

66 ENEBAKK KOMMUNE Natur, areal og byggesak Vegard R. Sommerseth Fiolveien 1911 Flateby Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: 2005/815/STMA Arkivkode: 6/342 Dato: Delegert behandling av sak D 189/08. Pålegg om riving av forstøtningsmur på eiendommen gnr. 6/342 - Fiolveien 34. Vedtak: Med hjemmel i 113 i plan- og bygningsloven pålegges eier av eiendommen gnr. 6 bnr. 342 å rive oppsatt forstøtningsmuren og rydde opp etter rivingen innen en frist frem til 01. november Etter fristens utløp for gjennomføring av pålegget varsles det om at det vil bli gjort vedtak om ileggelse av dagbøter på kr. 540,- for å få gjennomført pålegget. Bakgrunn for vedtaket: I sak 55/07 fattet utvalget for teknikk og miljø følgende vedtak: 1. Omsøkte dispensasjon for godkjennelse av oppført forstøtningsmur på eiendommen gnr. 6 bnr. 342 avslås med hjemmel i 7 i plan og bygningsloven. 2. Det innvilges dispensasjon for forstøtningsmur i 1meters høyde for tilpasning til tilgrensende murer. 3. Ombygging av forstøtningsmuren skal være gjennomført innen Overholdes ikke fastsatte frist for ombygging vil det i henhold til 113 i plan- og bygningsloven bli utstedt pålegg om riving. 4. Fjerning av steiner må gjøres på en måte som opprettholder en god estetikk i området (mot nabotomt). Fristen for ombygging av forstøtningsmuren er utløpt med god margin. Kommunen har ikke mottatt søknad om ombygging av forstøtningsmuren frem til dags dato. Det varsles om at det vil bli utstedt forelegg i medhold av 114 i plan- og bygningsloven dersom pålagte tiltak ikke gjennomføres innen fristens utløp frem til 1. november Postadresse: Prestegårdsv Enebakk Besøksadresse: Prestegårdsv Enebakk Organisasjonsnr.: Internett: E-post: Telefon: Telefaks:

67 side 2 Med vennlig hilsen Thorleif Sjølie Kommunalsjef for teknikk og utvikling Stein Marsdal overingeniør Kopi til: Kari Olberg Ruud Fiolveien 30 Sandås & Ellingsen Lillestrømveien 1701

68 Søknad om tillatelse til tiltak efter plan- og bygningsloven 93 fylles ut av kommunen) Kommunens saksnr. Enkle tiltak Ett-trinns søknadsbehandling Rammetillatelse Søknad om ansvarsrett for ansvarlig søker Foreligger sentral godkjenning Ja Nei Til kommune: (Søknad med vedlegg fylles ut og leveres i 1 eksemplar, ev. ekstra sett etter avtale med kommunen) Berører tiltaket eksisterende eller fremtidige arbeidsplasser? qja Nei Hvis ja, skal søknad NBR nr med vedlegg sendes til Arbeidstilsynet. Søknaden gjeld Eiendom/ byggested Tiltakets art pbl 93 (flere kryss mulig) er Gnr. / Bnr. 2 3 Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. Bolignr "' Adresse Po tnr. I OL.V^I ENER i,i'ji Nye bygg og anlegg Frittliggende q Tilbygg, påb y å snr. CG' _' Vese tlige Parkeringsplass Anlegg L nr.:,; terre inngrep Endring av bygg Konstruksjon Fasade Reparasjon Endring av bruk Bruksendring vesentlig end ing av tidlige11 ^i dp Riving Hele bygg Deler av bygg Anlegg Bygningstekniske installasjoner Endring av boligenheter Innhegning, skilt Nyanlegg Endring Oppdeling Sammenføyni Saksb i k.kode P Innhegning mot veg Reklame, skil,arin~n e.l. Eiendomsdeling **) Deling Bortfeste sammenføyning Annet asjo c,, beskriv *^OZS rnih( s Mutz R 1 u 55V es A czz&* itrt^co t i. *) Gjelder kun når installasjonen ^V **) Unntatt fra krav om ansvarsrett. Kart- og delingsforretning behandles etter delingsloven. ikke er en del av et større tiltak. Hjemmelsinnehaver underskriver som tiltakshaver. Ansvarlig søker bekrefter at hele tiltaket belegges med ansvar, og at de enkelte foretakssystemer for kontroll dekker kravene i henhold til plan- og bygningsloven. Vedlegg Beskrivelse av vedlegg Gruppe Nr. fra - til Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon A -?C Dispensasjonssøknader B - Gjenpart av nabovarsel, naboprotester, merknader til naboprotester c A -5 Kart, situasjonsplan, rekvisisjon av kart- og delingsforretning D Redegjørelser og tegninger E Søknader om ansvarsrett og kontrollplan, godkjenningsbevis, søknad om lokal godkjenning F i - Z Kontrollplan for viktige og kritiske områder, kontrollerklæringer G i - Z Boligspesifikasjon i GAB H - X Uttalelser fra andre offentlige myndigheter I - Andre vedlegg,j - leke relevant U nderskrifter Ansvarlig søker (SØK) for tiltaket Foretak -Wc( Adresse r r2 (_f 1^^ Tiltakshaver Navn D^^ Adresse o G l l I` i/ ^^ 5 P ostn Poststed O 5cb Postn^l^ Postste d Organisasjonsnr. 976 Q p 6 ^O Telefon zz l A$85 Kontaktperson E-postadresse V C, SIV. Ma-. fkt, PØ ^^^ kr 6-e Ie Z, h Q Dato Underskrift 22.c> zeo 8 i.,. Organisasjonsnr. g 3 ø l / Telefon (dagti s r4^ b J Mobiltelef *T 0j oo Q 3 Enkeltperson Foretak/lag/sameie Off. virksomhet Telefaks Gjentas med blokkbokstaver (^% h r IJ 488;5 E-postadresse Dato Underskrift Gjentas med blokkbokstaver Sandgas - ellrer IZv `'" 1 kw ' ^ n 5 A-N Q 0 NBR nr kr Sem & Stenersen Prokom AS, Oslo Side 1 av 1

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold.

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Spydeberg kommune, Østfold. Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 7. oktober 2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Moss kommune.

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Moss kommune. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Moss kommune. Vedtatt av kommunestyret i Moss kommune den 29.09.2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Råde kommune.

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Råde kommune. 1 Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Råde kommune. Vedtatt av kommunestyret i Råde kommune den 13.11.2008 med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 3. desember 2009 med endringer av 09.02.2012, med hjemmel

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Ikrafttredelse: xx.xx.2015 Gjelder for Askim kommune, Østfold Kunngjort: xx.xx.2015 Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Askim kommune Fastsatt av Askim bystyre xx.xx.2015

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommunestyret

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Kommunestyret ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: 23.02.2009 Tid: 18:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4.

Forskriften omfatter både eksisterende utslipp og søknad om etablering av nye utslipp, jf. forurensningsforskriften 12-3 og 12-4. Hjemmel: Fastsatt av Larvik med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 12-6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hole kommune. Vedtatt av Hole kommunestyre (dato) med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), fastsatt

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune.

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Vestby kommune. Fastsatt av kommunestyret 9. desember 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften),

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5

Utgave, status:. Skrevet av:. Dokumenteier: Godkjent dato: Side 1 av 5 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner Side 1 av 5 Hjemmel: Fastsatt av kommunestyre

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Lillesand kommune. Side 1 av 1 Hjemmel: Fastsatt av Lillesand bystyre 18.10.2017 med hjemmel i forskrift av 1. juni

Detaljer

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Tromsø kommune INNHOLD 1. FORMÅL... 2. DEFINISJONER... 3. VIRKEOMRÅDE FOR LOKAL FORSKRIFT... 4. KRAV TIL AVLØPSANLEGG... 5. KRAV TIL RENSEEFFEKT/UTSLIPPSKRAV...

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Odda kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg INNHOLD: 1 Formål 2 Virkeområde for lokal forskrift 3 Definisjoner 4. Krav til avløpsnett 5. Krav til renseeffekt / utslippskrav 6 Avløp

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09

Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 Forslag til lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for Sørum kommune av 01.08.08, revidert 21.09.09 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling

Detaljer

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg.

- Utslipp som i dag ikke renses på tilfredsstillende måte / oppgradering av anlegg. Vedtatt i bygningsrådet 23.06.2008 Oppdal kommune Retningslinjer for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter 1. VIRKEOMRÅDE Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært og kommunalt

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Trysil kommune Fastsatt av Trysil kommunestyre den.., med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE

FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE FORSKRIFT OM UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA MINDRE AVLØPSANLEGG FOR BOLIG- OG FRITIDSBEBYGGELSE I SØR-FRON KOMMUNE Fastsatt av Sør-Fron kommunestyre den 15. desember 2015, sak 119/15, med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Hamar, Stange og Løten kommunestyrer XXX med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, del IV, jf. lov av 13.03.1981

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune. Fastsatt av bystyret i Bergen den. med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr 6 om vern mot forurensning og om avfall

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG

RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RETNINGSLINJER FOR PROSJEKTERING, BYGGING OG SØKNADSBEHANDLING KNYTTET TIL SEPARATE AVLØPSANLEGG RENSEKRAV Retningslinjene er en tydeliggjøring av hva forurensningsmyndigheten i kommunene krever ved etablering

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Frogn Kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Fastsatt av Frogn kommunestyre 20. juni 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune.

Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Saksnr: 08/110-16 Arkiv: M45 &00 Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Gran kommune. Vedtatt av kommunestyret i Gran i sak 140/08 den 21.10.08 med hjemmel

Detaljer

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift

Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift Forslag til endringer av lokal utslippsforskrift De viktigste forslagene til endringer gjelder krav til prøvetaking av avløpsvann og grunnlaget for oppryddingsarbeidet som skal skje i kommunene ( 4 og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE Sunndal kommune Kommunalteknisk tjeneste RETNINGSLINJER FOR SEPARATE AVLØPSANLEGG I SUNNDAL KOMMUNE Hjemmelsgrunnlag for retningslinjene er: Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven, Forurensningsforskriften,

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, høringsforslag datert 11.02.11 Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel

Detaljer

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland

Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Forslag til: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre i sak./13 med hjemmel i forskrift

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral kap. 13

Forurensningsforskriften sentral kap. 13 Forurensningsforskriften sentral kap. 13 Kapittel 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hof kommune, Vestfold. Hjemmel: Fastsatt av Hof kommunestyre??.??.2012 med hjemmel i Forskrift om begrensning av forurensing 12-6 og 12-16 jf

Detaljer

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune

Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Forslag til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune Vedtatt av kommunestyret i Sørum kommune 18.11.09, med endringer datert 21.06.11 vedtatt xx.xx.xx. Vedtatt med hjemmel i Forskrift

Detaljer

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012

Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig-, fritids- og annen bebyggelse Bærum, 12.01.2012 1. Virkeområde Retningslinjene gjelder ved utslipp av sanitært avløpsvann fra fritids-, bolig-

Detaljer

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Avløpsløsninger for hytter. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Avløpsløsninger for hytter Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås - Dårlige avløpsløsninger kan være en fare for liv og helse! Ordliste Gråvann: Den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kommer fra

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse

Søknad om utslippstillatelse i spredt bebyggelse Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: 07.05.2014 Oddvar Kristoffersen Ikke vurdert Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: 5 29.05.2015 Andreas Rosenlund 01.05.2015

Detaljer

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon

Renseanlegg i spredt bebyggelse. COWI presentasjon Renseanlegg i spredt bebyggelse 1 Renseanlegg i spredt bebyggelse Del I: Avløpsrensing Renseanlegg Del II: Drift og vedlikehold Anleggseiers ansvar Hva kan anleggseier bidra med? 2 Hvorfor avløpsrensing?

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Odda kommune Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg INNHOLD: 1 Formål 2 Virkeområde for lokal forskrift 3 Definisjoner 4. Krav til avløpsnett 5. Krav til renseeffekt / utslippskrav 6 Avløp

Detaljer

Søknadsprosess mindre avløpsanlegg, kap. 12

Søknadsprosess mindre avløpsanlegg, kap. 12 Søknadsprosess mindre avløpsanlegg, kap. 12 Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO 12-3 Krav om tillatelse Utslipp kan ikke etableres eller økes vesentlig uten at tillatelse er

Detaljer

A-2. Søknad om utslipp fra hus og hytter veiledning

A-2. Søknad om utslipp fra hus og hytter veiledning A-2. Søknad om utslipp fra hus og hytter veiledning Bestemmelser i kommuneplanens arealdel I utfyllende bestemmelser i kommunens arealdel 2-7 står det følgende: «All bebyggelse inkl. fritidsbebyggelse

Detaljer

Tilleggssak til Plan og utviklingsutvalget 22.01.2015

Tilleggssak til Plan og utviklingsutvalget 22.01.2015 AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK Tilleggssak til Plan og utviklingsutvalget 22.01.2015 Sak nr. Tittel 5/15 KOSTNADER OG

Detaljer

FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud

FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud Page 1 of 9 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT OSS FOR 2008-08-28 nr 975: Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Hol kommune, Buskerud DATO: FOR-2008-08-28-975

Detaljer

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter.

Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Veiledning til utfylling av søknad om utslipp fra hus og hytter. Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp vesentlig må du søke

Detaljer

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven).

Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/1430-2 Arkivnr.: M41 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 49, 52a og 86.

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkiv: M41 &00 Arkivsaksnr.: 11/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg for

Detaljer

På de følgende sidene vil du få informasjon om:

På de følgende sidene vil du få informasjon om: Denne presentasjonen inneholder opplysninger om bakgrunnen for kommunens pålegg om å oppgradere alle mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Presentasjonen er også en veileder for hvorledes den enkelte skal

Detaljer

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS

VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM. Ingeniør Kjell Løkken AS VANN og AVLØPSPLAN for ROTTEM Gnr 7 Bnr 1 Snillfjord Kommune Utarbeidet av Ingeniør Kjell Løkken AS Dato 13.02.2015 Revisjon:- 11.08.15 INNLEDNING Denne avløpsplan gir bestemmelser og føringer for etablering

Detaljer

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat

- Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat Hvordan søke om utslippstillatelse Sist oppdatert: 15.03.2007 - Ta kontakt med konsulent-/rørleggerfirma fortrinnsvis med sentral godkjenning fra Statens bygningstekniske etat - Firma står for prosjektering,

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe i Etnedal kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe i Etnedal kommune Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra avløpsanlegg som ikke overstiger 50 pe i Etnedal kommune Vedtatt av Etnedal kommunestyre xx med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 1. juni 2004

Detaljer

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll

Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Mindre avløpsrenseanlegg behov for oppfølging og kontroll Avløpskonferansen Campus, Ås 25.-26. april 2012 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø, Ås Behov for vedlikehold og kontroll Rundt 345 000 mindre

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 11. Generelle bestemmelser om avløp Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 49, 52a og 86.

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Kari Horgen Skjønsberg Arkiv: /M41/&00 Arkivsaksnr.: 11/614 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -33/11 06.06.2011

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

Definisjoner er gitt i forurensningsforskriften 11-3. I tillegg gjelder følgende:

Definisjoner er gitt i forurensningsforskriften 11-3. I tillegg gjelder følgende: INNHOLD Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (bolighus, hytter og lignende), Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommune, Hedmark. 1. Virkeområde 2. Definisjoner

Detaljer

Gode avløpsløsninger. Godt vann. Vann og avløp. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

Gode avløpsløsninger. Godt vann. Vann og avløp. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Gode avløpsløsninger Godt vann Vann og avløp Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Godt vann i Sande et felles ansvar I Sande kan du bade og hygge deg langs en langstrakt kystlinje eller gå

Detaljer

Veiledning for opprydding i spredt avløp

Veiledning for opprydding i spredt avløp Veiledning for opprydding i spredt avløp For eiere av private avløpsanlegg, kommunale saksbehandlere, entreprenør- og rørleggerbedrifter 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann (kloakk)

Detaljer

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier 17. mars 2011 Dagsorden Kort om Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen Når skal det søkes? Krav til søknad og dokumentasjon Ulike anlegg

Detaljer

Høringsnotat forslag til forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg

Høringsnotat forslag til forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Høringsnotat forslag til forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Bakgrunn Gjeldende lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Frogn kommune, ble vedtatt av kommunestyret 20.06.11, og i revidert

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen KOMMENTARER TIL FORSKRIFTEN Til 2 Virkeområde Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse i Sør-Aurdal kommune

Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse i Sør-Aurdal kommune Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse i Sør-Aurdal kommune Vedtatt av Sør-Aurdal kommunestyret 19.06.2008, sak 047/08, med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803943 : O: : 101-289 : Monica Nedrebø Nesse Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 11.11.2009 76/09 GNR 101

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN FRA BOLIGHUS, HYTTER OG LIGNENDE - HØRINGSFORSLAG ArkivsakID.: 16/4959 Arkivkode: FA - M41 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 025/16 Miljø- og teknikkomiteen 28.09.2016 149/16 Formannskapet 12.10.2016 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSLIPP AV SANITÆRT AVLØPSVANN

Detaljer

*Hvis ansvarlig søker ikke er den samme som ansvarlig eier skal dette angis under pkt 8. Eventuelle merknader.

*Hvis ansvarlig søker ikke er den samme som ansvarlig eier skal dette angis under pkt 8. Eventuelle merknader. Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Informasjon: Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. forskrift

Detaljer

Status avløpsanlegg < 50 pe

Status avløpsanlegg < 50 pe VAnndammen 2010 Hvilke hjelpemidler/veiledninger finnes for saksbehandling og tilsyn på enkeltanlegg for avløp? Aktuelle renseløsninger for etterpolering av 1 utslipp fra slamavskillere Av Ole Lien, Norsk

Detaljer

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg

Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Prosjektering, bygging og dokumentasjon av mindre avløpsanlegg Fagdager privat VA, Hamar februar 2012 Guro Randem Hensel, Bioforsk Jord og miljø Innhold Krav til ansvarlige aktører Krav til kompetanse

Detaljer

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse

Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse Aktuelle renseløsninger i spredt bebyggelse Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløpsløsninger i spredt bebyggelse - Typer av renseløsninger Det finnes en meny av ulike separate

Detaljer

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt

Detaljer

Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Grue

Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Grue Dato Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Grue kommune, Hedmark Publisert FOR-2017-02-06-578 Ikrafttredelse 06.02.2017 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Grue kommune, Hedmark

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 23. november 2017 kl. 13.10 PDF-versjon 8. januar 2018 20.10.2017 nr. 1808 Forskrift

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe)

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe) Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann veiledning (gjelder utslipp mindre enn 50 pe) Hvem har søknadsplikt? Når du skal etablere et utslipp av sanitært avløpsvann eller vil øke et eksisterende utslipp

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M41 Arkivsaksnr.: 14/469

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M41 Arkivsaksnr.: 14/469 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M41 Arkivsaksnr.: 14/469 ORIENTERING FRA TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN - KARTLEGGING AV VIRKNINGSGRAD PÅ MINIRENSEANLEGG Rådmannens

Detaljer

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert

Detaljer

Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune

Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse i Ås kommune 2004-2007 Anders Yri Teknisk Etat Kommunalteknisk avdeling Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Registreringer...3 3. Vurdering

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Spydeberg kommune

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Spydeberg kommune Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann Spydeberg kommune Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. forskrift om begrensning

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig, fritidsbolig og lignende, Nøtterøy kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig, fritidsbolig og lignende, Nøtterøy kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig, fritidsbolig og lignende, Nøtterøy kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931

Detaljer

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter

Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknad om utslipp av sanitært avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf. Forskrift om begrensning

Detaljer

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter

A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter A-1. Søknad om utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra hus og hytter Søknaden skal benyttes for etablering av nye utslipp og vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann jf.

Detaljer

TEKNISKE BESTEMMELSER

TEKNISKE BESTEMMELSER TEKNISKE BESTEMMELSER Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende i Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommune 1 TEKNISKE BESTEMMELSER

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset. 22/93 Søknad om unntak fra krav om størrelse på utslippsanlegg og adkomst

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset. 22/93 Søknad om unntak fra krav om størrelse på utslippsanlegg og adkomst Arkivsaksnr.: 17/1094 Lnr.: 9644/17 Ark.: GNR 22/93 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset 22/93 Søknad om unntak fra krav om størrelse på utslippsanlegg og adkomst Lovhjemmel:

Detaljer

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås

Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for teknikk og miljø

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for teknikk og miljø ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for teknikk og miljø Møtested: Formannskapssalen Dato: 06.03.2008 Tid: 20:00 Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil avholde folkevalgtopplæring fra kl. 1800 2000. Formannskapets

Detaljer

Saksprotokoll SAKSFRAMLEGG

Saksprotokoll SAKSFRAMLEGG Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.03.2008 Sak: 0012/08 Arkivsak: 06/00030 Tittel: SAKSPROTOKOLL: LOKAL FORSKRIFT FOR AVLØP Behandling: Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Kommunestyrets

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

Gbnr 3/260 - Saksfremlegg - klage vedr. avslag utslippstillatelse

Gbnr 3/260 - Saksfremlegg - klage vedr. avslag utslippstillatelse Gbnr 3/260 - Saksfremlegg - klage vedr. avslag utslippstillatelse Sakstittel: Gbnr 3/260 Utslippstillatelse Tiltakshaver: Reidar Mentz Paasche Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg

Detaljer

Forord. Moss, 8. september 2009. Helga Gunnarsdóttir. Daglig leder Vannområdeutvalget Morsa

Forord. Moss, 8. september 2009. Helga Gunnarsdóttir. Daglig leder Vannområdeutvalget Morsa 2 Forord Denne veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa med økonomisk støtte fra SFT. Bakgrunnen er at syv av Morsa-kommuner; Enebakk, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde,

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 12/717-3 Arkivnr.: GNR 23/65 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø,

Detaljer

Opprydding i spredt avløp

Opprydding i spredt avløp Opprydding i spredt avløp Tynset kommune vil gjennom prosjektet «Opprydding i spredt avløp» føre tilsyn med avløpsanleggene i kommunen for å kunne avdekke forurensning. Prosjektet startet opp i februar

Detaljer