Smøla Kommune Veidholmen Brannsikringsplan

Transkript

1 Veidholmen Brannsikringsplan

2

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 11 Bakgrunn for oppdraget 1 12 Tett trehusbebyggelse 1 13 Kulturhistorisk status 2 14 Forutsetninger og begrensninger 2 15 Referanselitteratur 3 16 Forkortelser og definisjoner 3 2 MÅL OG STRATEGI 4 21 Mål 4 22 Strategi 4 23 Nytteverdi for annen bebyggelse på Smøla og omegn 5 3 VURDERING AV EKSISTERENDE SITUASJON 6 31 Forebyggende arbeid 6 32 Brannberedskap 6 33 Deteksjon 7 34 Slokkesystemer 7 35 Brannbegrensende tiltak 7 36 Risikoobjekt 8 37 Andre spesielle forhold 9 4 TILTAK Soneinndeling Forebyggende arbeid Beredskap Deteksjon Slokkesystemer Brannbegrensende tiltak Risikoobjekt Vedlikehold av tekniske tiltak Byggesak Kartgrunnlag 18 5 HANDLINGSPLAN 19 6 KILDER 22 \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

4 Veidholmen Brannsikringsplan 1 1 INNLEDNING 11 Bakgrunn for oppdraget ved Teknikk, vakt og beredskap har engasjert COWI for utarbeidelse av overordnet brannsikringsplan for Veidholmen, og identifisere hvilke tiltak som er aktuelle med tanke på å forhindre storbrann Området er registrert som tette trehusmiljøer (se 13) 12 Tett trehusbebyggelse 121 Generelt om tett trehusbebyggelse Eldre, tett trehusbebyggelse er en del av norsk kulturarv, og det er nasjonale målsetninger å unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier, samt redusere tap av materielle verdier i Denne typen bebyggelse er ofte utsatt for brannspredning mellom byggverk Liten avstand mellom byggverk, få brannbegrensende konstruksjoner, mange hulrom, kalde loftskonstruksjoner og svake brannspredningspunkt bidrar til økt risiko for spredning av brann mellom byggverk, og branner med stort skadeomfang Aktive og passive tiltak er i noen bygg gjennomført for å bringe brannsikkerhetsnivået opp på dagens nivå i forbindelse med søknadspliktige tiltak For øvrig er tilstanden i bygg i hovedsak tilsvarende som ved oppføring 122 Karakteristiske trekk ved trehusbebyggelsen på Veidholmen Ved befaring ble følgende karakteristiske trekk ved trehusbebyggelsen på Veidholmen identifisert: - Enkelte loft er innredet til boligformål ( varme loft) Isolering av tak og vegger vil gi en tregere brannspredning i forhold til om loftene var kalde - Takfot ved skrå tretak er i mange tilfeller utett for å opprettholde lufting av tak Spredning til loft, tak eller hulrom på loft kan inntreffe - Svake punkt som kan utgjøre spredningsveier ved brann, deriblant vinduer med liten innbyrdes avstand - Brannspredning som følge av sterk vind vil kunne forekomme - En del bygninger har gavlvegger utført i ubrennbare materialer (eternittplater) - Hovedsakelig bygninger beregnet til bolig/fritidsbolig Noe næringsvirksomhet i enkelte bygg Få bygg med flere brukere - Svært mange gavler mot sørvest har fasade i ubrennbare materialer (eternitt) og ingen vinduer Fordelaktig med tanke på å forhindre spredning pga stråling Dominerende vindretning er fra sørvest - Kapasitet på slokkevann, ledningsnett, samt antall og plassering av kummer/hydranter er grei Trykk på hovedvann er 5-7 bar Ved lang tids tapping for brannvann kan basseng med renset vann gå tomt, og det vil ikke være forbruksvann tilgjengelig Det er muligheter for bruk av sjøvannspumpe i havet ved behov eller situasjoner der det forventes nedtapping av ferskvannsbasseng \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

5 Veidholmen Brannsikringsplan 2 13 Kulturhistorisk status Området er registrert som tett, verneverdig trehusbebyggelse Det er ikke fredede bygg på Veidholmen 14 Forutsetninger og begrensninger 141 Oppdrag Prosjektet er begrenset til å utarbeide en overordnet strategi og foreslå aktuelle tiltak Identifisering av hvilke tiltak som bør gjennomføres på hvilke eiendommer er ikke inkludert (detaljprosjektering) 142 Områdeavgrensninger Brannsikringsplanen tar for seg området Veidholmen, med følgende geografisk begrensning: Figur 1 Områdeavgrensning 143 Detaljeringsnivå kartlegging Det ble gjennomført oppstartsbefaring for utvendig kartlegging av området Det ble ikke gjennomført kartlegging av byggverk innvendig, og informasjon om området er hentet fra opplysninger fra oppdragsgiver og observasjoner under befaring Denne rapporten foreslår egnede tiltak for Veidholmen Omfang av tiltak er ikke medtatt 144 Vurderingsgrunnlag Prosjektet har ikke hatt som mål å oppfylle TEK for byggverk i områdene eller vurdere byggverk mot TEK/VTEK Dette er byggeiers oppgave, uavhengig av dette arbeidet Målsetningen har vært å identifisere risiko for områdebrann, og foreslå risiko- og/eller konsekvensreduserende tiltak \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

6 Veidholmen Brannsikringsplan 3 15 Referanselitteratur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvaren (2007): Bybrannsikring Veileder Jensen, G (2009): Brannsikkerhet generell kunnskap, praksis og utfordringer per 2009, State-of-the-art notat om brannsikring av trehusmiljø og fredede bygg NBI (2007): Brannsikring av eldre, tett trehusbebyggelse Byggforskserien, Norges Byggforskningsinstitutt Steen-Hansen, A mfl (2004): Byen brenner! Hvordan forhindre storbranner i tett verneverdig trehusbebyggelse med Røros som eksempel, SINTEF rapport NBLA Forkortelser og definisjoner FOBTOT FOR nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Enkelthustiltak Tiltak i de enkelte hus er i utgangspunktet tiltak som huseiere er anvarlig for iht FOBTOT og TEK forskriften med veiledninger Når kommunens brannsikkerhetsplan mot konflagrasjon krever spesielle tiltak som huseiere ikke er pålagt i forskrift eller som kompenserer for forskriftsmessig brannvegg og liknende som huseier ikke tillates oppføre pga vernehensyn for helheten i bebyggelse, kan tiltak bli definert som infrastrukturtiltak selv om de inngår i enkelthus Infrastrukturtiltak Infrastrukturtiltak er fellestiltak mot konflagrasjon under kommunens ansvar For eks brannvesenets innsatsplan, varmekamera som overvåker områder etc Konflagrasjon PBL SEFRAK TEK Meget stor brann som har en flammefront bestående av flere bygninger, og som beveger seg fort og går over naturlige eller skapte branngater som veier ol LOV nr 77: Plan- og bygningslov Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge FOR nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 VTEK Veiledning til tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven utgave mars 2007 \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

7 Veidholmen Brannsikringsplan 4 2 MÅL OG STRATEGI 21 Mål Målsetning for brannsikring av tett trehusbebyggelse på Veidholmen: - Redusere sannsynlighet for branntilløp gjennom innspill til forebyggende arbeid - Forhindre spredning av brann mellom byggverk med aktive og passive tiltak Tiltakene skal være av en slik art at en brann kan medføre tap av et mindre antall byggverk, men tap av hele trehusmiljø skal ikke forekomme - Tiltak skal medføre minimale inngrep i de bevarte områdene 22 Strategi 221 Hovedstrategi Hovedstrategien er at branner oppdages og rapporteres tidlig slik at brannvesen tidlig kommer i angrep med effektivt øvet mannskap, organisasjon og utstyr Hus beskyttes så langt praktisk mot å bli antent og antenne andre ved hjelp av aktive og passive tiltak Bygg med stor fare for spredning til andre bygg sikres med slokkeanlegg Store bygg hvor brann kan bli stor før oppdaging sikres med deteksjon som tilkaller brannvesen 222 Strategi for tekniske tiltak Hus og områder skal bevares mest mulig som de er og brannsikres på miljøenes egne premisser Fysiske og estetiske inngrep skal minimaliseres Behov for installasjoner i hus, samt avhengighet av huseieres investeringer eller huseieres og beboeres frivillighet, minimaliseres også Motivasjon for sikkerhet skal være høy Brannberedskap ansees viktigste faktoren mot konflagrasjon ii Konflagrasjon hindres ved strategiske barrierer i serie mot at: - Brann oppstår Ivaretas av FOBTOT - Brann i hus utvikler seg Ivaretas av FOBTOT (og PBL) - Brann bryter ut av hus Ivaretas av FOBTOT (og PBL) - Brann spres til nabohus Ivaretas ved overordnet brannsikkerhetsplan - Hus antennes utenfra Ivaretas ved overordnet brannsikkerhetsplan - Områdebrann utvikles Ivaretas ved overordnet brannsikkerhetsplan Brannsikkerhet i hus vurderes å falle inn under FOBTOT (og PBL i de tilfeller der det er gjennomført søknadspliktige tiltak) Brannvesenet bør ha skjerpet fokus i områdene, for eksempel ved bruk av sosiale patruljer og lignende \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

8 Veidholmen Brannsikringsplan 5 Brannbeskyttelse av områder som helhet ansees som infrastrukturanliggende, det vil si at ansvaret er hos kommune, fylke, region eller staten Tekniske tiltak er valgt for å styrke barrierene listet over, for mest sikkerhet per krone, for lengst levetid og som samtidig er robuste og vedlikeholdsvennlige Det går et skarpt skille mellom infrastrukturtiltak (kommunens ansvar) og enkelthustiltak (huseiers ansvar iht FOBTOT) Det er naturlig at huseier bekoster f eks sprinkling av egen gård for å bringe sikkerhet til dagens standard med hensyn til brannceller og seksjonering Rekkefølge for gjennomføring av enkelthustiltak bør prioriteres etter bygningens konflagrasjonspotensiale (plassering, vindforhold med mer) og vernestatus 23 Nytteverdi for annen bebyggelse på Smøla og omegn Tekniske fellestiltakene som er anbefalt kan ha god nytteeffekt også for bebyggelsen på Smøla forøvrig Anbefalt strategi vektlegger tekniske tiltak som styrker beredskap til brannvesenet og andre fellestiltak, dvs infrastrukturen for brannsikkerhet Fordi mye av sikkerheten derved legges i infrastrukturen og ikke i de enkelte hus er strategien egnet også for resten av byen Dette løser flere utfordringer: - Det er kosteffektivt med fellestiltak for så mye trehusbebyggelse som mulig - Det er kosteffektivt å minimalisere investeringer i enkelthus - Trehusmiljøene bevares mest mulig som de er - Huseiere slipper de store investeringene - Vedlikeholdet av bybrannsikkerhetsplanen administreres og gjennomføres over tid best i kommunens regi \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

9 Veidholmen Brannsikringsplan 6 3 VURDERING AV EKSISTERENDE SITUASJON 31 Forebyggende arbeid 311 Tilsyn Kjennetegn ved bygningene på Veidholmen er får brukere i bygning med 1-2 etasjer samt loft Denne typen bygninger er ikke registrert som særskilte brannobjekt Det føres tilsyn med en liten andel av bygningene i området: - Sanden museumsområde - Havkroa - Vågarbrygga 312 Informasjon Forebyggende avdelings informasjonsarbeid omfatter blant annet: - Aksjon boligbrann - Åpen dag på brannstasjonen - Demonstarsjon av brannslokking og slokkeutstyr - Kombinert brann- og eltilsyn 313 Beboerinvolvering Det er en nyoppstartet velforening på Veidholmen Foreningen og det offentlige samarbeider om blant annet vernestatus og bevaring av Veidholmen Beboerinvolvering vil kunne være betydelig 32 Brannberedskap Hovedbrannstasjonen på Nordvik har mulighet for innkalling av 10 personer Innsatstiden til Veidholmen er ca 25 minutter Det er 5 personer tilknyttet frivillig brannkorps på Veidholmen, og utstyr er lokalisert ved Veidholmen Brannbereskap er utstyrt og bemannet slik at branntilløp vil kunne slukkes på et tidlig stadium Ved spredningsdyktige branner vil det være behov for tilkalling av mannskap fra andre brannvesen Kapasitet på slokkevann, ledningsnett, samt antall og plassering av kummer/hydranter er grei Trykk på hovedvann er 5-7 bar Ved lang tids tapping for brannvann kan basseng med renset vann gå tomt, og det vil ikke være forbruksvann tilgjengelig Det er muligheter for bruk av sjøvannspumpe i havet ved behov eller situasjoner der det forventes nedtapping av ferskvannsbasseng \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

10 Veidholmen Brannsikringsplan 7 Redningsskøyte med base på Veidholmen har i tillegg sjøvannspumpe og vannakanon (liten), samt med muligheter for tilkobling for brannvesen Base for redningsskøyta er til vurdering, og det er ikke avklart hvorvidt redningsskøyta vil ha base på Veidholmen i fremtiden 33 Deteksjon 331 Varmekamera Det er ikke montert varmekamera for overvåking av Veidholmen Det er potensielle plasseringer for eventuelt varmekamera for overvåking, eventuelt mulig for å plassere kamer fritt Plassering av kamera avklares nærmere ved eventuell anskaffelse 332 Brannalarmanlegg med direkte varsling Det har vært brannalarmanlegg på Havkroa Tilstanden og omfang av anlegget bør vurderes av egnet firma for rapportering til brannvesene Det er brannalarmanlegg på Sanden museum Etter det COWI kjenner til, er det ikke installert brannalarmanlegg i andre bygg på Veidholmen 34 Slokkesystemer 341 Automatiske slokkeanlegg Etter det COWI kjenner til er det ikke installert automatisk slokkeanlegg i noen av bygningene på Veidholmen 342 Påkoblings slokkeanlegg Det ble ved befaring ikke registrert utvendige påkoblings slokkeanlegg på Veidholmen 35 Brannbegrensende tiltak 351 Brannteknisk inndeling Basis for en typisk bybrannsikkerhetsplan er at seksjonering mellom byggverk/eiendommer ikke eksisterer eller ikke er effektiv nok til å regnes med Tekniske tiltak erstatter ikke seksjonering fullt ut, men etableres for å redusere restrisikoen Brannberedskap reduserer også restrisikoen Trehusområdene på Veidholmen har noen naturlig brannskiller i form av åpne plasser, murhus og brede gatepartier Mange gavlvegger er utført med ubrennbar fasade (eternitt/pernitt/asbest) og er uten svekkelser (vindu eller lufting) Dette vil bidra til å forsinke brannspredning I denne planen benyttes slike naturlige og bygningsmessige skiller til soneinndeling, se kapittel 41 \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

11 Brannsikring tett trehusbebyggelse Veidholmen, Smøla 8 Veidholmen Brannsikringsplan 352 Slokkeposter Ideellt skal slokkeposter kunne brukes av tilfeldige personer som ser og kan gripe inn mot branntilløp i tidlig fase - enten det er tilfeldig oppstått brann, påsatt brann/hærverk/lek med åpen ild, brann ved arbeider eller små nye branntilløp under stor brann som truer trehusbebyggelse med gnister eller ettertenning Slangene kan brukes til å fukte overlater for å hindre antenning Det er etablert en utvendig slokkepost i forbindelse med Sanden museumsområde, se Figur 3 Figur 2 Gavlevegg med ubrennbar fasade 36 Figur 3 Utvendig slokkepost ved Sanden museumsområde Risikoobjekt Bygninger med særlig fare for at brann kan oppstå og bli spredningsdyktig er registrert som risikoobjekt Vurderingen er gjort på bakgrunn av bygning og virksomhet Følgende bygninger er foreløpig vurdert som risikoobjekt: Gnr/bnr Bakgrunn 52/122 Stort naust, antakeligvis åpent over 4 etasjer, som i dag antakeligvis ikke er i bruk Brann som starter i eller sprer seg til naustet vil raskt kunne gi en stor brann det er vil være vanskelig for branvesenet å håndtere 52/88 Vågarbrygga Midleretidig utleie av leiligheter for turisme, samt pub/utested Økt risiko for branntilløp på bakgrunn av virksomhet/bruk Byggverket er i tillegg av betydelig størrelse, og vil kunne medføre stor brann Kort avstand til nabobygg 52/94 Utleieleiligheter Midleretidig utleie av leiligheter for turisme, samt pub/utested Økt risiko for branntilløp på bakgrunn av virksomhet/bruk Byggverket er i tillegg av betydelig størrelse, og vil kunne medføre stor brann Kort avstand til nabobygg \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

12 Veidholmen Brannsikringsplan 9 37 Andre spesielle forhold - Tilsynelatende en del byggverk med kalde loft og luftede tak Takfot er som regel utett for å lufting av tak/loft Kalde loft, skjulte rom, hulrom, uisolerte boder og lignende innebærer høyere risiko med tanke på spredning av brann til vanskelig tilgjengelige hulrom - Nesten alle tak har teglstein Dette er gunstig med tanke på stråling, men brannspredning på grunn av flygegnister kan forekomme - Svært mange gavler mot sørvest har fasade i ubrennbare materialer (eternitt) og ingen vinduer Fordelaktig med tanke på å forhindre spredning pga stråling - Historisk sett ingen storbranner, men branntilløp forekommer - Brann som følge av lynnedslag er sjelden/ikke kjent - Etter det COWI kjenner til, forekommer det utleie av rom, leiligheter og hele bygninger til turister for korte og lengre tidsrom Med dette følger det at en del personer bor midlertidig på Veidholmen, og ikke kjenner til brannforebyggende arbeid og risiko forbundet med branntilløp i tett trehusbebyggelse - Dominerende vindretning er fra sørvest iii Konflagrasjonspotensialet er større i bygninger plassert på sørvestre del av Veidholmen enn nordøstre del - Ingen/liten samordning mellom eiendommer med tanke på avfallshåndtering Søppeldunker står gjerne inntil brennbar fasade - Forholdsvis lite vegetasjon \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

13 Veidholmen Brannsikringsplan 10 4 TILTAK 41 Soneinndeling Foreslått soneinndeling drar nytte av åpne plasser, veier og liknende Med slokkeinnsats bør en brann i en sone ikke spre seg til en annen Soneinndelingen tilfredsstiller nasjonal målsetning om at branntilløp i tett trehusmiljø ikke skal medføre tap av hele trehusmiljøet Vaktlag bør kjenne til denne ved innsats, i tilfelle branner med stort omfang Byggesaksbehandlere bør være oppmerksomme på inndelingen og sørge for at den blir opprettholdt i forbindelse med søknadspliktige tiltak etc På grunn av Veidholmen s topografi og vindforhold, vil en av de sentrale utfordringene for å unngå storbrann være å forhindre brannspredning som følge av flyvegnister Gnister vil kunne transporteres med vind og trenge inn under luftet kledning/tekking og luftede hulrom i bygg med betydelig avstand fra startbrannsted Flyvegnister vil på denne måten punktere soneinndling basert på naturlige skiller og tekniske tiltak Soneinndeling er vist i kartvedlegg 42 Forebyggende arbeid 421 Informasjon Som et ledd i holdningsskapende arbeid kan det utarbeides en informasjonsfolder om branntilløp og prosedyrer ved oppstått brann for utsendelse Dette kan kombineres med informasjon om aktive tiltak som alarmanlegg og slokkesystemer Brannvesenet bør videreføre kombinert el- og branntilsyn i bygninger som ikke er registrert som særskilte brannobjekt Alternativt kan det fastsettes en lokal forskrift som gir brannvesenet hjemmel til å føre tilsyn i bygg som inngår i tett trehusbebyggelse Dette for å øke kunnskap og bevissthet om brannsikkerhet i eget bygg hos eier/bruker Tilsynet bør i tillegg til kontroll av elektrisk anlegg (el-tilsyn) også omfatte kontroll av røykvarslere, slokkeutstyr, rømningsveier, lagring av brennbart avfall (inkludert søppeldunker) med mer, samt generell informasjon 422 Avfallshåndtering Erfaringer viser at branner ofte blir påsatt i søppeldunker Privat avfallshåndtering er etter det COWI erfarer overlatt den enkelte eier/bruker, noe som medfører at søppeldunker ofte er plassert tett inntil brennbar fasade Brannvesenet anbefales å initiere et forprosjekt for å vurdere muligheten for bruk av felles avfallscontainere i ubrennbare materialer plassert med avstand fra bebyggelse 423 Andre forebyggende tiltak - Gjennom informasjonsarbeid bør byggeiere og brukere oppfordres til å sikre boder, portrom, gårdsrom, smug, søppelskur osv med avlåsing for å øke sikkerhet mot utvendig påtenning - Bruk av gass til oppvarming ute bør reduseres til et minimum Faste installasjoner foretrekkes \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

14 Veidholmen Brannsikringsplan 11 - Utelivsbransjen bør oppfordres å etablere askebeger i forbindelse med røykeplasser ute, samt etablere rutiner for tømming av disse Plassering av askebeger i øvrige deler av trehusbebyggelsen i kommunens regi bør vurderes - Kommunen bør vurdere reguleringstiltak for oppskyting av fyrverkeri Oppskyting av fyrverkeri på Veidholmen bør unngås 43 Beredskap 431 Organisering Brannvesenets innsats vurderes som viktigste faktoren med betydning for storbrann i den tette, vernede trehusbebyggelsen på Veidholmen ii Tekniske tiltak forutsetter at brannvesenet tilkalles til stedet, og at de benytter aktive tiltak etablert for å forhindre brannspredning, samt etterslokking Etablering av tekniske tiltak i trehusbebyggelse vil aldri kunne eliminere risiko for storbrann, dvs det vil være en restrisiko som tiltak ikke kan eliminere, og som må ivaretas av brannvesenet En av de vesentligste branntekniske faktorene vi må ta hensyn til når endelig restrisiko evalueres er derfor at brannvesenet med relativt høy sannsynlighet kan være i aksjon på stedet, bl a som følge av alarmoverføring Beredskapsavdelingen må ha en bemanning som står i samsvar med risiko forbundet med storbrann Brannalarmanlegg som aktivt tiltak forutsetter at brannvesenet er dimensjonert slik at førstinnsats raskt kan iverksettes for å forhindre spredning fra startbrannsted til tilliggende eiendommer (spredningsdyktig brann) Slokkeinnsats inne i startbrannsted/-rom må kunne iverksettes tidlig For Veidholmen vil innsatsforløp typisk kunne være: 1 Førsteinnsats av personer i området som raskt kan komme til brannstedet Ivaretas gjennom utvendige slokkeposter 2 Deltidsmannskap rykker ut med tilgjengelig materiell Mannskapet kjenner til tilgjengelig utstyr og innsats Ivaretas gjennom deteksjon og varsling, samt tilrettelegging for innsats (bemanning, opplæring og nødvendig utstyr) 3 Mannskaper fra hovedbrannstasjonen ankommer stedet med personell og utstyr Ivaretas gjennom deteksjon og varsling, samt tilrettelegging for innsats (bemanning og utstyr) 4 Eventuell bistand fra redningsskøyte, nabobrannvesen osv 432 Innsatsplan Brannvesenet anbefales å utarbeide en innsatsplan(er) som tar hensyn til spesielle utfordringer ved trehusbebyggelsen Stikkord til innhold i innsatsplan: - Hulroms-/loftsbranner - Gjennombrenning i tak \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

15 Veidholmen Brannsikringsplan 12 - Spredningsdyktig brann - Vindforhold/flygegnister - Ettertenning i brannplume - Stråling - Patruljering for å slå ned sekundære branner 433 Slokkevann Redningsskøytas bidrag til å bekjempe brann bør medtas i vurdering av fremtidig vurdering av skøytas stasjonering For å bidra til å bekjempe brann bør redningsskøyta suppleres med l/min standard vannkanon på øvre dekk tilkoblet maskinens pumpe Redningsskøyta bør også vurderes med tanke på fungere som hydrant for slangeutlegg 434 Teknisk utstyr Teknisk utstyr som skjærslukker/-spikerdyser/slokke og røykventileringsrør, bærbare vannkanoner/ vannskiver og branngele øker brannvesenets effektivitet i å redusere restrisiko I bybrannsammenheng anbefales følgende utstyr vurdert av brannvesenet: 1 Skjærslukker anbefales vurdert av brannvesenet Brannvesen må få skjærslukker demonstrert og testet for beslutningsstøtte Skjærslukkeren er egnet for rask slokking av brann i kalde loft og hulrom Den har aksjonsradius på <300 m, krever i praksis et eget utrykningskjøretøy og er relativt kostbart 2 Brannvesenet anbefales å prøve Giraffe slokke- og røykventileringsrør: Brann & Sikkerhet s Brannvesenet anbefales å prøve bærbare vannkanoner/vannskivedyser for bruk i den tette trehusbebyggelsen 4 Brannvesenet anbefales å prøve ulike typer branngele, for eksempel i leverandørdemonstrasjoner under øvelser Gele eller vannkanoner tjener samme hensikt: Sikkerhet mot brannspredning over korte avstander uten å binde opp mannskap i lang tid Brannvesenet anbefales å vurdere om utstyr som beskrevet over kan plasseres ved trehusbebyggelsen, oppbevares i brannstasjon eller i utrykningskjøretøy \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

16 Veidholmen Brannsikringsplan Deteksjon 441 Bakgrunn Økt omfang av deteksjon vil være et godt tiltak for Veidholmen, da brannvesenet på et tidlig stadium bør få varsel om branntilløp for utrykning og evt varsling av nabobrannvesen Deteksjon sammenholdes med tørrrørs sprinkleranlegg på kalde loft Det foreslås tre nivåer av deteksjon: - Varmekamera Infrastrukturtiltak som vurderes av kommunen Kamera detekterer tidsnok branner ute og i fasader samt unormal temperatur på uisolerte tak, utvendig på boder og garasjer og på vinduer som følge av stigende branntemperatur inne som er i synsfeltet - Heldekkende brannalarmanlegg i risikoobjekt og kritiske bygg basert på vurdering av behov Innvendig deteksjon vil være et godt egnet tiltak i kritiske byggverk med varme loft, da spredning av brann bremses noe på grunn av isolering av vegger og tak - Bybranndeteksjon i byggverk med der det er risiko for spredning til nabobygg, og som ikke dekkes av heldekkende brannalarmanlegg - Deteksjon i øvrige bygg på eiers/brukers initiativ Branndetektoranlegg kompletterer den eksterne overvåkingen slik at branner innendørs også detekteres tidsnok Eksempeler på slike tilløp er brann som utvikler mye røyk (mer røyk enn det som aktiverer røykvarslere), eller oppstår i store hus med mange rom/hvor brann kan bli stor før den bryter ut og i hus som er dårlig dekket av eksterne deteksjonskamera Omfang av branndeteksjon i hus avhenger av om blir varmekamera eller ikke 442 Varmekamera Forutsatt at pålitelighet og pris på systemer er akseptable anbefales anskaffet ett eller flere varmekamera slik at det meste av trehusbebyggelsene overvåkes og fra flere vinkler Å kunne se fra flere hold bidrar blant annet til å tolke situasjoner slik at antall utrykninger under tvil reduseres Tiltaket forutsetter enten avtale med 110-sentralen om å motta og aksjonere ut fra bilder aktivert av kameraer, eller at varmekamera betjenes fra døgnbemannet brannstasjon Erfaring fra nylige tilbudskonkurranser i Bergen og Trondheim støtter at det blir innhentet pris for varmekamera Prisen har falt, det er egnet utstyr å velge i og erfaringene med bruk er nå positive, sammenliknet med en førstegenerasjon kamera med dårlig enhet for pan/tilt og servicetjeneste Plassering av kamera(er) vurderes i forbindelse med priskonkurranse Ved høy pris eller liten nytte av tilbudt utstyr frarådes kamera til fordel for annen branndeteksjon 443 Risikoobjekt og kritiske hus Aspirasjons røykdetektorer eller optiske punktrøykdetektorer med varsling direkte til 110-sentral anbefales i alle risikoobjekt og i kritiske hus med hensyn på å oppdage brann tidsnok I kritiske hus blir montering i loft, trapperom og uthus/portrom Linje varmedetektorer type kortsluttende par vurderes i tillegg på steder hvor røykdetektorer ikke kan benyttes eller ikke vil detektere brann tidsnok og heller ikke tidsnok av varmekamera På denne måten vil en \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

17 Veidholmen Brannsikringsplan 14 detektere brann pålitelig inne, på loft og ute ved fasader tidsnok til å tilkalle innsats og unngå spredningsdyktig brann med hensyn på konflagrasjon 444 Bybranndeteksjon Bybranndeteksjon kompletterer varmekamera og brannalarmanlegg for deteksjon innendørs i byggverk med moderat risiko for spredning til andre bygg Med bybranndeteksjon menes trådløse adresserbare detektorer som plasseres i ulike byggverk med en- eller flere felles sentraler for overføring av alarm til brannvesen/110- sentral Detektorer til bybrannsikring skal ha lavere følsomhet (mer røyk eller varme før de alarmerer) enn vanlige branndetektorer og røykvarslere De skal heller ikke følge de samme dekningskrav Detektorerene plasseres primært i trapperom, loft, større boder, og i større bygg også i ganger, i fellesrom og i kjeller foran lem eller dør til 1 plan Bybranndetektor skal ha godkjent detektorenhet og sentralutstyr/senderenhet og avgi lydalarm med summer Bybranndetektorer skal merkes særskilt Det skal etableres nøkkelboks til alle eiendommer der det er montert bybranndetektor Alle boliger skal iht Brannforebyggendeforskriften ha røykvarslere for personsikkerhet og dels til sikkerhet for eget inventar og for egen eiendom Disse skal forbli uendret og skal på ingen måte sammenkobles med eller ertattes av detektorer for bybrannsikring Eiendommer som har brannalarmanlegg fra før, eller enkle anlegg tilknyttet vaktsentral, skal i utgangspunktet heller ikke endres, men forbli som de er Øvrige anlegg uten varsling til 110- sentral/vaktselskap bør tilknyttes 110-sentral Brannvesenet må bedømme anlegget og eventuelt vaktselskapet før de tillater det, med bakgrunn i å redusere uønskede alarmer 445 Øvrige eiendommer For øvrige bygninger der det ikke skal etableres brannalarmanlegg eller bybranndeteksjon anbefaler vi å gjennomføre en informasjonskampanje rettet mot eier/bruker hvor det oppfordres å installere bybranndeteksjon eller kombinerte tyveri- og alarmanlegg med strategisk plasserte røykdetektorer og automatisk overføring av alarm til vaktselskap Bygninger der det er innbruddalarmanlegg som alarmerer vaktselskap eller eier via mobiltelefon: Vi anbefaler å oppfordre eierne å utvide disse med strategisk plasserte røykdetektorer 45 Slokkesystemer 451 Bakgrunn Slokkesystemer vil bidra til å slå ned på oppståtte branntilløp og branner i tidlig fase, eller før brannen blir spredningsdyktig Det er foreslått to nivåer av bruk av slokkesystemer - Fullsprinkling av fredede bygg og eventuelt risikoobjekt (bygg som er kritiske med tanke på spredning) - Tørr-rør sprinkler (vanlig sprinklerdyse eller vanntåkedyse) på kalde loft Brannvesenet kobler til ved behov \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

18 Veidholmen Brannsikringsplan 15 Eksisterende fasadesprinkler foreslås beholdt, gitt at det gjennomføres en tilstandsvurdering/service på anleggene Effekt av anleggene er noe usikker, og er ikke vektlagt i stor grad 452 Sprinkling Bygg med behov for fullsprinkling er risikoobjekt Se kartvedlegg og kapittel Sikring av loft og hulrom: Tørr-rør sprinkler Branner i et eller flere rom vil effektivt slokkes av brannvesenet Brann som sprer seg til kalde loft og hulrom i forbindelse med tak er betydelig vanskeligere å håndtere for brannvesen, og innebærer at det kan etableres spredningsdyktig brann med hensyn på konflagrasjon Spredningsdyktig brann er gjennombrent tak, brann ut av store (særlig høye) vinduer, og moderat gjennombrenning i klimaskall i kombinasjon med sterk vind Tørr-rør sprinkler (sprinkler eller tåkedyser) med tilkobling for brannbil eller hydrant har overordentlig stor betydning med tanke på å forhindre spredningsdyktig bybrann, og god effekt for å slokke brann som har spredt seg til loft Tørr-rør sprinkleranlegg anbefales installert på kalde loft og vanskelig tilgjengelige hulrom på varme loft Kalde loft sikres også i tillegg med bygningsmessig utbedring der skillekonstruksjoner mellom eiendommer har liten brannmotstand Skille mellom eiendommer skal minst være branncellebegrensende også innvendig på kalde loft Hulrom er meget stor utfordring ved brann i tett trehusbebyggelse Der mulig dekkes hulrom av tørr-rør sprinkler eller deles opp for å bremse brannspredning Utover dette betraktes brannspredning i hulrom som en restrisiko 454 Fasadesprinkler Da det foreløpig ikke foreligger standard eller retningslinjer i Norge for prosjektering og montering av fasadesprinkler er myndigheter, rådgivere og sprinklerbransjen usikre på blant annet forventet ytelse av fasadesprinkleranlegg Fasadesprinkler er i tillegg ofte et estetisk og kostbart inngrep dersom påliteligheten skal bli akseptabel ut fra vurderinger COWI ser derfor ikke fasadesprinkler som et egnet tiltak på nåværende tidspunkt, men at fasadesprinkler på strategiske steder revuderes når retningslinjer som blant annet beskriver forventet ytelse foreligger 46 Brannbegrensende tiltak 461 Vegetasjon brannkortslutning mellom hus Med respekt for bevaring og trivsel er det lite ønskelig å fjerne vegetasjonen I stedet anbefales oppmerksomhet om risikoen og at vegetasjon straks kuttes innenfor en behørig radius når en spredningsdyktig storbrann er etablert Denne risikoen gjør ikke kravet om hurtig og effektiv innsats mindre 462 Bygningsmessige oppgraderinger Branntett sørvestvendte fasader vil bidra til å forhindre brannspredning som følge av gnistregn, og bør opprettholdes Ved ønske/krav om vern av eksisterende gavlvegger i ubrennbare materialer branntettes diss (inkl tak-/gavlutstikk) med brannfugetetting utenfradersom det ikke er kulturhistorisk vern på gavlvegger, \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

19 Veidholmen Brannsikringsplan 16 bør fasadekledning skiftes til annet ubrennbart materiale eller brannimpregnert tre og brannfugetettes utenfra, samt tetting av tak/gavlutstikk Ved utskifting av kledning bør også behov for branncellebegrensende yttervegg vurderes, med bakgrunn i plassering i forhold til nabobebyggelse, og eventuelle svekkelser i motstående vegger Tiltaket må vurderes som bidrag til reguleringsplan Situasjoner med uklassifiserte vinduer, hjørnesmitte, korte avstander mellom brennbare fasader, brennbar lagring eller boder som kan kortslutte brann og andre spesielle bygningsdetaljer er eksempler på hva som er registrert Vedlagte kart angir spredningspunkt; svakheter som krever bygningsmessig oppgradering og/eller tetting mot nære/tilstøtende nabohus I hovedsak vil omfanget av passive bygningsmessige tiltak som er mulig å få gjennomført begrenses av at husene og områdene er vernet, av at risikoen med spredning er dekket på annen måte i denne planen og av kostnader Dyre tiltak anbefales ikke når risikoen er tilstrekkelig ivaretatt på annen måte Spredning av brann til loft/takkonstruksjon medfører ofte stort skadeomfang og branner som er vanskelig å kontrollere for brannvesen Spredningspunkt der spredning til store useksjonerte loft kan sikres ved å oppgradere takfot til branncellebegrensende Dette kan forhindre store branner i enkeltbygg som medfører spredning til nabobygg, eller at branner som slår ut av vindu sprer seg til loftet i nabobygg Vinduer i trange mellomrom mellom hus bør ikke tillates Vinduene bør ha trådglass eller bedre brannmotstand og eventuelt brannsikker lufting Der det er behov for faste vinduer og brannmotstand anbefales trådglass Trådglass knuser ikke i brann, hindrer overtenning og spredning ute Brannvesenet får da muligheter til å slokke brann i rom og hus der den startet Trådglass koster vesentlig mindre enn EI 30/60 glass og med hensyn på å unngå konflagrasjon er de nær like gode Varmestråling stanses mindre effektivt, men kompenseres ved at brannen ikke får luft og derfor stråler mindre Gjennom informasjonsarbeid bør byggeiere og -brukere oppfordres til å sikre boder, portrom, gårdsrom, smug, søppelskur osv med avlåsing for å øke sikkerhet mot utvendig påtenning 463 Slokkeposter Basert på en helhetlig vurdering bør det planlegges slokkeposter spredt i trehusområdet slik at postene dekker store deler av området Hensikten med slokkeposter er at tilfeldige personer som ser brannen skal kunne gripe inn mot branntilløp i tidlig fase - enten det er tilfeldig oppstått brann, påsatt brann/hærverk/lek med åpen ild, brann ved arbeider eller små nye branntilløp under stor brann som truer trehusbebyggelse med gnister eller ettertenning Slangene kan brukes til å fukte overlater for å hindre antenning 47 Risikoobjekt Sprinkling peker seg ut som et selvsagt og dekkende tiltak i fleste risikoobjekt Risikoobjekter er angitt i kartplanen Dersom sprinkling ikke lar seg gjennomføre: Merk at øvrige tiltak i brannsikkerhetsplanen, som skal sikre mot antenning av flere hus ved stråling, konveksjon/flygegnister og ettertenning i røykplume når en stor brann pågår, da blir avgjørende alene \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

20 Veidholmen Brannsikringsplan Vedlikehold av tekniske tiltak Vedlikehold av tiltak med vesentlig betydning for konflagrasjon i enkelthus ivaretas ved serviceavtaler med leverandør (røykdetektorer, sprinkler), og ved tilsyn fra forebyggende avdeling (brannskiller) Brannsikkerheten vedlikeholdes som infrastruktur av kommunen Hver 24 måned revurderes og oppdateres plan for så vel infrastruktur- som enkelthustiltak 49 Byggesak 491 Bakgrunn Byggesaksavdelingen ved Smøla kommune behandler tiltak som er melde- eller søknadspliktig etter PBL Saksbehandleren spiller dermed en viktig rolle når det gjelder å sikre av at branntekniske forhold blir vurdert i søknadspliktige tiltak Ved gjennomføring av søknadspliktige tiltak vil byggesaksavdelingen sikre at tiltaket er prosjektert, kontrollert og utført i henhold til PBL Det foreslås flere tiltak knyttet til saksbehandling av søknadspliktig tiltak, deriblant: - Opprettholde fokus på brannteknisk prosjektering i byggesaker - Utarbeide retningslinjer for bruk av dispensasjoner i byggesaker 492 Branntekniske rådgivere Rådgivende ingeniør brann (RIBr) er ansvarlig for de branntekniske løsningene i tiltaket, og skal sikre at tiltaket er i samsvar med gjeldende tekniske forskrifter (TEK) Krav til bruk av RIBr stilles av Byggesaksavdelingen, og tiltak for økt fokus på brannsikkerhet i søknadspliktige tiltak kan være: - Senke terskel for bruk av brannrådgivere ved søknadspliktige tiltak (kreve brannteknisk prosjektering, PRO, også i mindre byggesaker) - Senke terskel for bruk av ansvarlig kontrollerende brannrådgivere ved søknadspliktige tiltak (kreve uavhengig brannteknisk kontroll av prosjektering, KPR, også i mindre byggesaker) - Vurdere tett trehusbebyggelse som høyere tiltaksklasse med bakgrunn i kompleksitet og konsekvens av feil Med søknadspliktige tiltak menes både nybygging og ombyggingssaker 493 Dispensasjoner Byggesakskontoret er ikke ansvarlig for branntekniske løsninger, men vil i enkelte tilfeller bli forespurt om dispensasjon fra TEK Søknad om dispensasjon innebærer at ytelseskrav i TEK ikke oppnås med tanke på person- og/eller verdisikkerhet Smøla kommune kan vurdere tilsvarende retningslinjer som Trondheim kommune har utarbeidet for behandling av søknader i tett trehusbebyggelse v : - Hovedombygging o Ikke aktuelt å gi dispensasjon for krav til person- og verdisikkerhet \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

21 Veidholmen Brannsikringsplan 18 - Delombygging o Ikke aktuelt å gi dispensasjon for krav til personsikkerhet o Tiltak der krav til verdisikkerhet ikke er oppfylt, og byggverket ikke kommer i ytterligere strid med PBL: Tiltaket skal være egen branncelle eller ha tilsvarende sikkerhetsnivå o Tiltak der krav til verdisikkerhet ikke er oppfylt, og byggverket kommer ytterligere i strid med PBL: Tiltaket sprinkles, og det etableres brannskiller mellom sprinklet og usprinklet areal 494 Øvrige tiltak - Gjennomsyn av brannsikkerhetsstrategi og branntegninger for uforpliktende kontroll - Vurdere mulighet for bruk av lokale forskrifter for etablering av tekniske tiltak ved byggesaker - Byggesakskontoret bør informeres om soneinndeling, slik at nye prosjekter ikke punkterer naturlige/tekniske skiller - Brannvesenet bør bidra arbeid med reguleringsplaner, slik at soneinndeling ivaretas, samt at infrastrukturen står i samsvar med risiko forbundet med type bebyggelse 410 Kartgrunnlag Navn Rev Dato Tegningsnummer Brannteknisk tilstand og soneinndeling KART001 \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

22 Veidholmen Brannsikringsplan 19 5 HANDLINGSPLAN TILTAK BESKRIVELSE KOSTNADSOVERSLAG (Eks mva) Forebyggende arbeid Informasjon, avfallshåndtering og andre tiltak Brannberedskap Økt informasjonsarbeid, tilsyn Anbefalt (andre budsjett) Innsatsplan Utarbeide innsatsplan for trehusbebyggelsen Anbefalt (andre budsjett) Teknisk utstyr: Skjærslukker, bærbare, sveipende vannkanoner, vannskivedyser, slokkeog ventilasjonsrør Vannkanon på redningsskøyta Deteksjon Varmekamera(er) Branndeteksjon hvor brann kan bli kritisk før kameradeteksjon Anbefalt supplement for å øke brannvesenets effektivitet i bybrann Bærbare vannkanoner eller vannskivedyser erstatter bemannet strålespiss, holdes på plass av slange og fukter utsatte fasader Branngele og annet utstyr anbefales vurdert Redningsskøyta suppleres med l/min standard vannkanon på øvre dekk tilkoblet maskinens pump 2 4 kamera for alarm og bilde til vakt for verifisering/avvising Medtas Hvis utgår må omfang av tiltak alarmdeteksjon vesentlig økes Bygninger som er store, har vanskelig tilkomst eller på annen måte kritiske men slik at brannvesen rimelig kan kontrollere når tidlig på stedet Aspirasjon røyk detektorer eller optiske punkt røykdetektorer i risikoobjekter og i kritiske hus mhp tidlig deteksjon Eventuelt linje varmedetektorer ute og i loft (Røykvarslere har alle hus uansett og kommer i tillegg) Alarmanlegg skal være tilkoblet 110-sentral via alarmformidler eller egnet alarmselskap Estimert 1 15 (større) hus Anbefalt (andre budsjett) Estimert betyr her et svært grovt anslag Før priskonkurranser gjennomføres befaringer for å registrere, telle opp objekt og føre i kartplan \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

23 Veidholmen Brannsikringsplan 20 TILTAK BESKRIVELSE KOSTNADSOVERSLAG (Eks mva) Bybranndeteksjon Bybranndeteksjon i byggverk med der det er risiko for spredning til nabobygg, og som ikke dekkes av heldekkende brannalarmanlegg Trådløse adresserbare detektorer som plasseres i ulike byggverk med en- eller flere felles sentraler for overføring av alarm til brannvesen/110-sentral Detektorer til bybrannsikring skal ha lavere følsomhet (mer røyk eller varme før de alarmerer) enn vanlige branndetektorer og røykvarslere De skal heller ikke følge de samme dekningskrav Estimert 1 30 hus Øvrige eiendommer Informasjonskampanje om brannalarmanlegg Anbefalt (andre budsjett) Slokkesystemer Sprinkler i risikoobjekt, fredede hus Loftsprinkler tørr-rør i loft med behov Fasadesprinkler Seksjonering Bygningsmessige oppgraderinger Bygninger som må sprinkles fordi de er store, kritisk plasserte eller lett spredningsdyktige på annen måte slik at brannvesenet lett taper kontroll Bygninger som er fredet skal sprinkles Helsprinkles, inklusive loft og boder NFPA 13R standard for boliger NS for andre bygg Alternativt vurderes for hvert objekt bygningsmessig utbedring der det er mulig, endret bruk av objektet eller andre tiltak Estimert 1 3 objekter Loft som er store, kritisk plasserte eller særlig vanskelig tilgjengelige Tørr-rør sprinkler for brannvesentilkobling i gate NFPA 13 standard Bygningsmessig oppgradering og brannsikre vinduer der det er behov Estimert 1 30 loft Andre tiltak prioriteres Revurderes hvis ny standard utgis Branntetting av sørvestvendt fasade Omfang avklares i samråd med antikvariske myndigheter Anbefalt (andre budsjett) \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

24 Veidholmen Brannsikringsplan 21 TILTAK BESKRIVELSE KOSTNADSOVERSLAG (Eks mva) Motstående vinduer, kort avstand, hjørnesmittefare, kortslutningsfare (trær, lagring, boder) Bygningsmessig utbedring i gavlvegger, loft, takutstikk, trådglass i fast vindu etc Skiller som sammenfaller med seksjonering gis høyest prioritet Merk: Mobilt utstyr som vannkanoner/skivedyser ol er vurdert tilstrekkelig for de fleste situasjonene uten ytterligere tiltak I de markerte spredningspunktene er det vanskelige forhold pga adkomst, store hus ol Estimert 1 20 spredningspunkt Prosjektering Vedlikehold Deteksjon i hus, varmekamera, tørr-rørsprinkler, sprinkler Serviceavtaler faste intervall: Deteksjon, sprinkler (og fasadesprinkler) Ajourføring bybrannsikkerhetsplan hver 24 måned Beregnes når tiltak bestemt Beregnes når tiltak bestemt Andre budsjett I handlingsplanen er det ikke tatt stilling til fordeling av kostnader mellom huseier og kommune \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

25 Veidholmen Brannsikringsplan 22 6 KILDER i Stmeld nr 35 (2009): Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Justis- og politidepartementet, html?id=559586&showdetailedtableofcontents=true ii Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Riksantikvaren (2007): Bybrannsikring Veileder iii Smøla kommune (2008): Smøla kommune Egenart og ressursgrunnlag v Trondheim Kommune (2009): Forebyggende brannvern i byggesaker, \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\03 - Rapporter, notater\rap001 Brybrannsikringsplan Veidholmen SmølaDOC

26 Format: A3 Filnavn: \\Icgtrd109\Prosjekt\1289\ Veidholmen, Smøla Brannsikring tett trehusbebyggelse\13 - Tegninger\Veidholmendwg Xref: Bygg oppført av tegl eller mur Bygg som er fredet Bygninger som er dekket av brannalarmanlegg Bygninger som er sprinklet Plot: tov :44 11 R 3 R R R 12 4 Soneinndeling Utvendig slokkepost Fare for at brann kan oppstå og bli spredningsdyktig storbrann 7 Smøla kommune Brannteknisk tilstand og soneinndeling Veidholmen Smøla TOV GJ TOV KART001