«KUNNSKAP OG OPPLEVELSER» Kommuneplan for Horten kommune

Transkript

1 «KUNNSKAP OG OPPLEVELSER» Kommuneplan for Horten kommune

2 Forord I mars 2002 vedtok kommunestyret å gjennomføre en rullering av kommuneplanens langsiktige del for perioden Planen ble vedtatt av kommunestyret 9. februar Kommuneplanens langsiktige del består av en samfunnsdel og en arealdel. Hensikten nå har vært å rullere eksisterende plandokument med fokus på visjon, mål og strategier. For arealdelen er det bare foretatt mindre justeringer. Det taes sikte på en bred og fullstendig rullering av arealplanen i 2005 på bakgrunn av de strategier og mål som nå er vedtatt. Det har vært gjennomført en bred prosess med folkemøter i kommunens tettsteder og et samarbeid med frivillige organisasjoner. I tillegg har det vært lagt til rette for en brukerdialog via internett. Det har også vært ulike møter og prosesser med politikere og ansatte i kommunen. Planen er ført i pennen av en arbeidsgruppe bestående av kommuneplansjef Vigdis Hole, kvalitetsrådgiver Hans Fredrik Solhøi, næringskonsulent Thomas Brekke og fagsjef miljøvern Tore Rolf Lund. Formannskapet har vært styringsgruppe for prosjektet. Horten kommune, 9. februar 2004 Nils Henning Hontvedt Ordfører 2

3 Innhold Forord 2 1 Sammendrag 4 2 Rammer for kommuneplanarbeidet Hva er en kommuneplan Hva sier lovverket Nasjonale mål/retningslinjer Fylkesplanen Bærekraftig utvikling Samfunnssikkerhet Langsiktig arealforvaltning i Horten kommune 8 3 Hva tror vi om framtiden? Trender og krefter som påvirker utviklingen i kommunen Vekst og befolkningsutvikling Økonomi 12 8 Nærdemokrati En samlet kommune Lokalsamfunnet og medvirkning Frivillige organisasjoner Kontakt med innbyggerne 24 9 Trygghet og kommunale tjenester Brukernes behov Innbyggernes ansvar Barn, unge og eldre Samfunnssikkerhet Kommuneplanens arealdel Arealer og ressurser i Horten kommune Langsiktig utviklingsperspektiv Kommunikasjoner Arealer til utbygging Utviklingen av tettstedene Boligarealer Næringsarealer Landbruk- natur- og friluftsområder (LNF) 31 4 Hvordan vil vi ha det? Aktiv deltakelse Hvilke verdier er vi stolte av? Visjon Hovedmål 15 5 Kunnskap og utdanning Barnehagetilbud Grunnskole Videregående opplæring Høgskolen i Vestfold 17 6 Næringsutvikling Teknologimiljøet Maritimt basert næring Kulturbasert næring Landbruk Næringsområder Nettverkskommunen 19 7 Natur og kultur Kulturverdier Kulturutvikling Naturverdier Idrett og fysisk aktivitet Biologisk mangfold Bærekraftig utvikling 21 3

4 1 Sammendrag Kommuneplan for Horten kommune omfatter den langsiktige delen med mål og strategier og arealplanen. For arealplanen er det kun gjort mindre endringer i forhold til planen for Visjon: Horten et regionalt senter for kunnskap og opplevelser. Vi skal utvikle kommunen til et regionalt senter for kunnskap og opplevelser. Satsing på utdanning, næring og kultur skal sikre dette. Hovedmål Horten skal gi tilbud om en variert og god utdanning for alle, med mulighet for utvikling av spisskompetanse innen utvalgte fagområder. Horten skal ha et kunnskapsbasert næringsliv som skaper varige verdier. Horten skal ha gode muligheter for utfoldelse og opplevelse. Natur- og kulturkvalitetene skal sikres og videreutvikles Horten skal ha et levende nærdemokrati for hele kommunen Horten skal tilby tjenester til innbyggerne i nødvendig omfang og kvalitet. Trygghet for alle innbyggere skal vektlegges. Noen hovedgrep i planen: Tydeligere satsing på utdanning og kunnskap i Horten kommune. Legge til rette for videreutvikling av Horten videregående skole. Legge til rette for videreutvikling av Høgskolen i Vestfold. Satsing på kulturutvikling og opplevelsessentra. Ny næringsutvikling, særlig mikroelektronikk. Legge til rette for midlere befolkningsvekst, tilpasset lokalsamfunnet. Videre utvikling av eksisterende tettsteder og Horten by. Bærekraftig utvikling i hele kommunen. Satsing på trygge lokalsamfunn og samfunnssikkerhet. Ivareta hensynet til naturverdier og kulturlandskap. Fortsatt vekt på arealøkonomisering. Arealplanen viderefører et hovedprinsipp med utbygging ved spredt konsentrasjon. Det betyr at det skal satses på å videreutvikle de eksisterende tettsteder. Det er et mål å unngå spredt utbygging og tiltak som er konfliktfylte i forhold til landbruk og miljø. Fortetting er en hovedstrategi for utviklingen av tettstedsområdene. Det viktig å kunne utnytte eksisterende infrastruktur. Horten kommune vil arbeide tungt for en gjennomføring av ny rv 306 så raskt som mulig. Kommunen ønsker også en avklaring om valg av traséalternativ for jernbane gjennom kommunen. Det legges opp til et vedtak om dette i forbindelse med neste rullering av arealplanen i

5

6 2 Rammer for kommuneplanarbeidet 2.1 Hva er en kommuneplan Kommuneplanen er et overordnet styringsdokument for kommunens virksomhet i et 12 års perspektiv. Gjennom planen fastlegger kommunestyret de overordnede mål og retningslinjer for hvordan Hortenssamfunnet bør utvikle seg og hva kommunens virksomhet skal prioritere for å nå dette. Planen skal legges til grunn for planlegging, forvaltning, utbygging og vern i kommunen. Kommuneplanens langsiktige del består av en arealdel og en del med mål og retningslinjer. Konkret oppfølging av kommuneplanen skjer gjennom handlingsprogram, økonomiplan og reguleringsplaner/bebyggelsesplaner, eventuelt temaplaner. De overordnede målene skal legges til grunn for arbeidet med handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett som sammen utgjør kommuneplanens kortsiktige del. Disse dokumentene rulleres hvert år og har en tidshorisont på 4 år. 2.2 Hva sier lovverket Alle kommuner har plikt til å utarbeide en kommuneplan. Kommuneloven og plan- og bygningsloven er det formelle utgangspunktet for arbeidet med kommuneplaner. Kapittel VI i plan- og bygningsloven omhandler kommuneplanlegging. Arealplanen er en del av den langsiktige delen av kommuneplanen, og planen omfatter forvaltning av arealer og andre naturressurser. Gjennom plan- og bygningsloven gis de overordnede rammene for kommuneplanarbeidet. Lovverket pålegger kommunene å drive arealplanlegging og fastsetter saksbehandlingsregler og innhold. 2.3 Nasjonale mål/retningslinjer Gjennom ulike dokumenter fra storting og regjering gir staten nasjonale mål og føringer som kommunene skal følge opp. Denne oppfølgingen skal delvis skje i 6

7 kommuneplanen. Dersom planen strider mot viktige nasjonale interesser kan fylket eller staten hindre godkjenning av planen (innsigelse). Viktige dokumenter i denne sammenheng er: St meld nr 29 ( ): Regional planlegging og arealpolitikk. St meld nr 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon. St meld nr 24 ( ): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. St meld nr 42 ( ): Biologisk mangfold. St meld nr 17 ( ): Samfunnssikkerhet. Sektoransvar og samordning I et eget rundskriv har miljøverndepartementet trukket fram sine forventninger til kommuneplanene. De viktigste forholdene knytter seg til arealdelen av kommuneplanen. Bl a understrekes det at kommunenes praksis med dispensasjoner fra kommuneplanen må innskjerpes. Det er planene som skal styre utbyggingsmønsteret, ikke dispensasjonene. Staten har også utarbeidet rikspolitiske retningslinjer som utdyper og konkretiserer den nasjonale arealpolitikken innen spesielle geografiske områder eller saksfelt. Retningslinjene er politiske signaler som fylkeskommunene, kommunene og statlige fagmyndigheter skal bygge videre på i sin planlegging og saksbehandling. Følgende retningslinjer er særlig aktuelle: Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for barn og unges interesser i planlegging. Rikspolitisk retningslinjer (RPR) for kyst- og sjøområdene ved Oslofjordregionen. 2.4 Fylkesplanen Fylkesplanen for Vestfold ble vedtatt i fylkestinget 31. august Fylkesplanens retningslinjer for arealbruk skal legges til grunn for det kommunale planarbeidet. Planen inneholder overordnete mål og delmål for fem innsatsområder. Kapitlet om arealforvaltning har «bærekraftig arealforvaltning» som overordnet mål. I forrige fylkesplan ble det vedtatt at det ikke skulle etableres ny forretningsvirksomhet eller industri i en sone på en kilometer på hver side av E 18. Dette er nå fulgt opp med et forslag til fylkesdelplan for etablering av kjøpesentre. 2.5 Bærekraftig utvikling Jordkloden er nå omtrent 4,5 milliarder år gammel. Menneskene har vært kort tid på planeten, men har i løpet av de siste to hundre årene satt store merker etter seg. Da startet den industrielle revolusjonen. Menneskene har etter det forsynt seg stadig grådigere av jordens ressurser, og brakt ubalanse i naturens kretsløp. Dette ser vi blant annet på disse områder: Stort forbruk av kull og olje fører til menneskeskapte klimaendringer. Forbruket av «ikke fornybare» ressurser øker stadig. Arealet med tropiske regnskoger (jordens lunger) blir stadig mindre. Industrilandene sin avfallsproduksjon øker stadig. FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992 advarte mot denne utviklingen og slo blant annet fast at «den viktigste årsaken til at det globale miljøet stadig forringes er de ikke-bærekraftige produksjons og forbruksmønstre spesielt i de rike land». Alle lokale myndigheter i verden ble derfor bedt om å gå i dialog med innbyggere og næringsliv og starte en forandringsprosess mot et bærekraftig lokalsamfunn Lokal Agenda 21. Målet om bærekraftig utvikling er konkretisert i St.meld. nr. 58 ( ) «Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling», der det framgår at regjeringen ønsker å prioritere følgende miljøvernpolitiske områder: Opprettholdelse av det biologiske mangfoldet Reduserte utslipp av klimagasser Redusert bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Bærekraftig utvikling ikke er noe kommunen kan oppfylle alene. Derfor forutsettes det også at det gjennom kommunal virksomhet og aktivitet legges til rette for at innbyggerne og næringslivet aktivt kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt. 7

8 Jordvern Det er et overordnet samfunnsmessig mål å ta vare på dyrka og dyrkbar jord. Jordressursen er sammen med luft og vann de viktigste og mest grunnleggende faktorer for biologisk produksjon og mangfold. Jordressursen er ikke-fornybar. Vern av jordressursen er sentralt i jordloven og en rekke dokumenter fra storting og regjering sist i stortingsmelding nr 24 ( ), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det at jordvernet har blitt en del av regjeringens miljøvernpolitikk med eget resultatmål synliggjør at dette er viktig for alle, ikke bare de som driver i landbruket. Takten i nedbygging av produktive arealer kan ikke vedvare. Det er en viktig utfordring å skape forståelse for de langsiktige effektene av dette. 2.6 Samfunnssikkerhet Regjeringen har i St.meld. nr 17 ( ) om samfunnssikkerhet trukket opp retningslinjene for arbeidet med samfunnssikkerhet. Det slås fast at sikkerheten i samfunnet skal styrkes slik at innbyggerne opplever hverdagen som trygg. Samfunnet skal i utgangspunktet kunne møte enhver trussel og håndtere enhver situasjon. Det er viktig å utvikle lokalsamfunn som er robuste slik at kriser kan forebygges. Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Prinsippene skal være styrende for målet om at samfunnet skal kunne forebygge og håndtere kriser på en effektiv måte. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Prinsippet om likhet innebærer at samfunnet må kunne fungere så normalt som mulig, uansett hva det blir utsatt for, og at de ordinære ansvarslinjene ligger fast. Dette innebærer at kommunen har sentrale oppgaver i en krisesituasjon. Dette gjelder bl.a. evakuering, innkvartering, forpleining, informasjon, sikring av drikkevann, vern av kulturverdier m.m. Kommunen har et godt utgangspunkt for dette arbeidet fordi vi var tidlig ute med risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) og kriseplan. Det er imidlertid behov for oppdatering av planverket. 2.7 Langsiktig arealforvaltning i Horten kommune I arbeidet med kommuneplanen er det noen overordnede prinsipper som har vært lagt til grunn for arbeidet. Dette er prinsipper som er av langsiktig karakter og som ikke bør endres ved hver rullering av planen. Dette gjelder de langsiktige utviklingsprinsippene, markagrensen og strandsonen i RPR for Oslofjorden. Langsiktig utviklingsprinsipper Kommunen har vedtatt at det skal være klare grenser mellom bebygde områder og landbruks- natur og friluftsområder (LNF). Utbyggingsprinsippet for kommunen skal være «spredt konsentrasjon». Dagens gode utbyggingsmønster der Nykirke, Skoppum, Kirkebakken, Åsgårdstrand og Horten er avgrensede og konsentrerte utbyggingsområder, skal opprettholdes. Planlegging av boliger og næringsbebyggelse skal foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. Det skal legges stor vekt på arealøkonomisering. Innefor tettstedene skal det legges vekt på fortetting. Markagrense De siste femti årene har bebyggelsen i Horten stadig blitt forskjøvet østover mot Borrevannet. Det var lenge strid om en absolutt byggegrense mot Hortensmarka. I kommuneplanen i 1991 ble det fastlagt en slik grense mellom bebyggelsen og Hortensmarka. Denne markagrensen er inntegnet på arealplankartet. 8 Strandsoneavgrensning etter RPR for Oslofjorden Det er et stort press på strandområdene ved Oslofjorden. Derfor har regjeringen vedtatt rikspolitiske retningslinjer for Oslofjordområdet. Virkeområdet er fastsatt av departementet, mens avgrensningen av «strandsonen» ble fastsatt i arealplanen fra 1999 og er fortsatt bindende. Denne grensen ligger til grunn for arbeidet med denne planen.

9

10 3 Hva tror vi om framtiden? 3.1 Trender og krefter som påvirker utviklingen i kommunen Utviklingen av Hortensamfunnet er i stor grad avhengig av hva som hender internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Horten kommune er en del av et åpent samfunn med globale prosesser både når det gjelder økonomi, kunnskap, kompetanse og mennesker. Disse globale prosessene rår lokalsamfunnet svært lite over. For Horten er det viktig å sette søkelys på hva lokalsamfunnet selv kan gjøre for å påvirke en ønsket utvikling. Noen trender og krefter som i de nærmeste årene vil påvirke utviklingen av Horten kommune er regionalisering, kunnskapsøkonomi, endring av offentlige oppgaver og befolkningsendring. Kunnskapsøkonomi En kunnskapsøkonomi er avhengig av at arbeidskraften innehar evne til å tilegne seg kritisk kunnskap for å skape en konkurransekraftig industri. I et høyteknologisk miljø vil både den kompetansekrevende industrien og arbeidskraften ha forholdsvis høy mobilitet. Næringslivet vil være avhengig av å ha tilgang på høy kompetanse innen et felles arbeidsmarked. Horten kommune er kjent for sin kompetansekrevende elektronikk/mikroteknologiindustri både nasjonalt og internasjonalt. Miljøet i Horten er karakterisert som et av de få innovative næringsklyngene i Norge. Et tettere samarbeid mellom industrien i Horten og Kongsberg vil kunne gi positive synergier. Tilsvarende muligheter finnes mellom Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud. Aksen Kongsberg- Horten og Drammen vil således være en spennende akse hvor industri og Forskning og Utvikling kan skape nye industrimuligheter. Kommunikasjon Effektive kommunikasjonsårer, som firefelts E-18 og et effektivt kollektivsystem som knytter sammen store befolkningskonsentrasjoner, vil være viktige forutsetninger for å sikre gode konkurransevilkår for industrien. Horten har mulighet til å legge til rette for viktige transportkorridorer som for eksempel en jernbane som binder sammen Høgskolen i Vestfold med Sandefjord Lufthavn Torp. Tilsvarende vil en tunnel som binder sammen Østfold med Vestfold gi betydelige ringvirkninger for Hortensamfunnet. Slik sett vil Horten framstå som meget attraktivt i en regional og nasjonal sammenheng. Regionalisering og endring av offentlige oppgaver Økt krav til effektive tjenester til innbyggerne, bedre utnyttelse av ressurser og et felles bolig- og arbeidsmarked er sterke prosesser i økt regionalisering. Horten kommune har i de senere årene deltatt i et regionalt samarbeid, ni-kommunesamarbeidet i 10

11 Vestfold. Formålet med samarbeidet er å yte bedre tjenester til innbyggerne. Alternativet til tettere samarbeid og interkommunale løsninger kan eventuelt være kommunesammenslåinger. 3.2 Vekst og befolkningsutvikling Horten kommune hadde innbyggere ved inngangen til De siste fem årene har befolkningsveksten vært på rundt 0,9 % pr år. I kommuneplanen for perioden 1997 til 2009 var det lagt til grunn en vekst på 0,6 %. Befolkningsveksten skyldes først og fremst netto innflytting til kommunen. De siste tre årene har to store felt (strandparken og Skavli) blitt utbygd samtidig som det har vært en betydelig fortetting i Horten sentrum. I arbeidet med en kommuneplan er prognoser for befolkningsutvikling viktig. Horten kommune har brukt Bedriftskompetanse as til å utarbeide prognoser for befolkningsutviklingen i kommunen. Det er utarbeidet tre ulike alternativer. En svak befolkningsøkning på 0,6 %, en moderat befolkningsøkning på 0,9 % og en høy økning på 1,2 %. Figur 3.1 viser hvordan de ulike vekstprognosene vil utvikle seg fram til På bakgrunn av de erfaringer som er gjort vil den sannsynlige befolkningsøkningen ligge i nærheten av en prosent. For perioden legger kommuneplanen til grunn en befolkningsøkning på 0,9 % i gjennomsnitt pr år for Horten kommune. Utgangspunktet for utviklingen er basisåret Dersom vi forutsetter at det ikke vil flytte noen ut av kommunen eller inn i kommunen vil befolkningstallet være relativt stabilt med en liten nedgang fram til Dette er svært lite sannsynlig. Dersom kommunen legger til grunn en befolkningsøkning på 0,6 % vil folketallet øke til , tilsvarende tall for 0,9 % er For det høyeste vekstalternativet vil befolk- Figur 3.1: Alternative prognoser for befolkningsvekst for Horten kommune ningen øke til Altså en forskjell fra det laveste anslaget til det høyeste på personer. Det interessante i denne sammenhengen er å se på hvordan aldersgruppene vil utvikle seg i forhold til disse tre alternativene. Uansett hvor høy befolkningsveksten er, vil veksten ikke påvirke aldersgruppene 67-79, og Endringer i veksten vil først og fremst påvirke aldersgruppene 0-5 år, 6-15 år og år. Det er i aldersgruppen år vi finner de høyeste forskjellene ved de ulike vekst alternativene. Det ser ut til at det er først og fremst etablerte familier med barn og middelaldrende som vil utgjøre hovedtyngden av innflyttingen til kommunen. 11

12 3.3 Økonomi Kommunens økonomi er et sentralt vurderingstema når utviklingen framover bestemmes. Våre muligheter til å opprettholde en stabilt god økonomi på sikt henger bl a sammen med hvordan vi tilrettelegger for ny utbygging og vekst i innbyggertall. En viktig utfordring er å finne det økonomiske balansepunktet for en optimal vekst. Bedriftskompetanse as har foretatt en beregning av framtidige inntekter ved ulike vekstalternativer. De frie inntektene er avhengig av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Kommunens skatteinntekter påvirkes bl.a. av befolkningsvekst og alderssammensetning. Beregningene fra Bedriftskompetanse as viser at både skatteinntekter og rammetilskuddet øker i alle tre vekstalternativer. Kommunen har også en del kjente kostnader og inntekter knyttet til vedtatte investeringer i bl.a. skoler og sykehjem. Det omfatter rentekostnader, statstilskudd og merverdirefusjon. Dette ligger inne i økonomiplanen og er uavhengig av framtidig vekst. Etter 2006 er det ikke tatt med nye investeringer, men kapitalkostnadene er medregnet. Tabell 3.1 viser inntektene fra skatt og rammetilskudd korrigert for disse endringer. Dette viser at kommunen får ca 30 mill kr mer i disponibel inntekt i 2015 med en vekst på 0,6 % og ca 67 mill kr mer i disponibel inntekt med en vekst på 1,2 %. Dette gir likevel ikke noe riktig bilde på den økonomiske handlefriheten. Flere innbyggere gir også økte kostnader. Dette vil imidlertid være avhengig i hvordan veksten er fordelt på ulike grupper. En økning i aldersgruppene 0-5 år, 6-15 år, år, og 90 + gir relativt høye kommunale utgifter i forhold til innbyggere i yrkesaktiv alder (20-66 år). Dette gjelder utgifter til bl.a barnehage, skole, pleie og omsorg. Kostra-tallene gir et bilde på hvordan disse kostnadene er fordelt. Tabell 3.2 viser kostra-tall for Horten kommune. De kostnadene som øker mest når befolkningstallet øker er barnehager, skoler, barnevern, sosialtjenester, kommunehelsetjeneste og pleie og omsorg. Pleie og omsorg har de høyeste kostnadene pr innbygger og vil også øke vesentlig med befolkningsveksten. Men tallgrunnlaget gir ikke mulighet for å beregne hvor stor denne veksten er. Grunnen til dette er at alderssammensetningen i befolkningen endres. Kostratallene er basert på alderssammensetningen i år 2001 og kan derved ikke brukes direkte når alderssammensetningen endres. Dette vil også være forskjellig ved de tre vekstalternativene. Kostra-tallene for pleie og omsorg og for kommunehelsetjeneste er gjennomsnitt for hele befolkningen og finnes ikke fordelt på aldersgrupper. Vekstalternativ ,6 % ,9 % ,2 % Tabell 3.1: Endringer i disponible inntekter etter at økning i skatteinntekter og rammetilskudd er korrigert for fastlagte kapitalkostnader fra økonomiplan. 12

13 Barnehager * Grunnskolen * Barnevern Sosialtjenester Pleie og omsorg Kommunehelsetjeneste 973 Kultur og idrett Kulturminner, nærmiljø og friluftsliv 272 Kirke 328 Brann og ulykkesvern 401 Tilrettelegging næringsliv 78 Samferdsel 298 Styring og administrasjon Tabell 3.2: kostra-tall pr innbygger for Horten kommune totalt eller i aktuell aldersgruppe(*) Noen av kostnadene øker imidlertid jevnt med veksten. Det gjelder utgifter til skole og barnehager. Alle nye skolebarn må for eksempel ha lærer, skolebøker, blyanter osv. Dette koster rundt kr pr elev. Tilsvarende koster drift av barnehager i gjennomsnitt ca kr pr barn. Kostnadene til skole og barnehager vil øke med ca 4 mill kr i år 2015 med en vekst på 0,6 % og med ca 25 mill kr i 2015 med en vekst på 1,2 %. vekst. I tillegg er det ønskelig å styre veksten på en slik måte at eksisterende infrastruktur kan utnyttes optimalt. Det betyr for eksempel at en vesentlig del av veksten bør styres mot Skoppum og Nykirke slik at det ikke er behov for å bygge mer enn en ny skole i planperioden. I denne kommuneplanen har vil lagt til grunn en middels høy vekst på 0,9 % i gjennomsnitt pr år. For andre kostnader kan situasjonen være helt annerledes. Det er for eksempel ikke sikkert at kostnadene til kirke, brann, næringsliv og administrasjon trenger å økes selv om innbyggertallet øker. Det synes likevel klart at de økte kostnader til barnehager, skoler, barnevern, sosialtjenester og pleie og omsorg i stor grad oppveier de økte inntektene. I tillegg vil befolkningsvekst også gi behov for nye investeringer. Det vil for eksempel være nødvendig med bygging av nye barnehager og skole(r). Dette gir økte kapitalkostnader som igjen svekker økonomien. Økonomiavdelingen har utarbeidet et regneeksempel som er vedlagt kommuneplanen. Kostnadene ved en økt vekst vil i de fleste tilfeller øke mer enn inntektene. Rent økonomisk er det derfor en fordel å begrense veksten i innbyggertallet. Horten ligger imidlertid i et pressområde og det er vanskelig å begrense veksten. Vi bør derfor planlegge for og være forberedt på å takle en vekst. Det er imidlertid ikke behov for tiltak som kan stimulere veksten. I stedet bør det være en målsetting å ha en moderat 13

14 4 Hvordan vil vi ha det? 4.1 Aktiv deltakelse Arbeidet med kommuneplanen har vært en åpen prosess, hvor alle interesserte har kunnet sette seg inn i og komme med synspunkter på planarbeidet. I en tidlig fase ble det holdt medvirkningsmøter for innbyggerne, politikere og ansatte. Til sammen har 183 personer deltatt på de 11 folkemøtene som har blitt arrangert om kommuneplanen. På møtene med innbyggere, politikere og ansatte har det vært presentert fire ulike framtidsbilder. Bildene hadde tittelen «Den globale industrikommunen», «Forstadskommunen», «Den grønne kommunen» og «Kulturkommunen». Dette har dannet utgangspunkt for gruppearbeid på møtene. I tillegg har det vært gjennomført møter Fylkesmannen, fylkeskommunen, Jernbaneverket, Statens vegvesen og nabokommuner. 4.2 Hvilke verdier er vi stolte av? Et av punktene i gruppearbeidet i folkemøtene har vært å finne fram til hvilke verdier vi er stolte av i Horten kommune. Dette er de viktigste verdiene som ble trukket fram: Kulturtilbudet i kommunen med Borrehaugene, museene og andre attraksjoner. Naturverdiene med rike muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Åsgårdstrand med kunstnerbyen og Munch. Rikt foreningsliv med idrett og andre frivillige organisasjoner. Karljohansvern med kanalen og rike kulturminner. Næringslivet med elektronikkindustrien. Høgskolen i Vestfold med utdanningsmuligheter. Småbyidyll med fellesskap og nærhet. Godt tilrettelagt infrastruktur og kommunikasjonsmuligheter. En god bokommune for barn, unge og eldre. Et trygt miljø for alle. 14

15 4.3 Visjon Gjennom et samspill med innbyggere, organisasjoner og politikere er det formulert en visjon for kommunen. Horten et regionalt senter for kunnskap og opplevelser. Vi skal utvikle kommunen til et regionalt senter for kunnskap og opplevelser gjennom satsing på utdanning, næring og kultur. 4.4 Hovedmål Med utgangspunkt i visjonen er det formulert fem hovedmål. Disse målene utdypes i de neste fem kapitler i kommuneplanen. Horten skal gi tilbud om en variert og god utdanning for alle, med mulighet for utvikling av spisskompetanse innen utvalgte fagområder. Horten skal ha et kunnskapsbasert næringsliv som skaper varige verdier. Horten skal ha gode muligheter for utfoldelse og opplevelse. Natur- og kulturkvalitetene skal sikres og videreutvikles. Horten skal ha et levende nærdemokrati for hele kommunen. Horten skal tilby tjenester til innbyggerne i nødvendig omfang og kvalitet. Trygghet for alle innbyggere skal vektlegges. 15

16 5 Kunnskap og utdanning Hovedmål: Horten skal gi tilbud om en variert og god utdanning for alle, med mulighet for utvikling av spisskompetanse innen utvalgte fagområder. Horten kommune har et meget godt utgangspunkt for satsing på kunnskap og utdanning. Vi har et godt barnehagetilbud med kvalitet som sitt sterkeste kjennetegn og regner for øvrig med full barnehagedekning tidlig i kommuneplanperioden. Vi har gode grunnskoler med klare initiativ for videreutvikling, og en av fylkets beste videregående skoler med stadig styrket renommé. Vår kommunale voksenopplæring nyter høy anseelse og selger tjenester til flere av våre nabokommuner. I tillegg har vi Høgskolen i Vestfold som er lokalisert i kommunen. Dette gir alle muligheter et bredt og kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. 5.1 Barnehagetilbud Delmål 1: Kommunens skal gi et kvalitetsmessig, godt barnehagetilbud som dekker brukernes varierte behov for barnehager. Barnehagene er viktig for å kunne gi alle barn et pedagogisk tilbud og et godt oppvekstmiljø. Barnehagene skal i planperioden arbeide for å holde tilbudet på et høyt kvalitetsmessig nivå. Barnehagetilbud til alle som ønsker det er dessuten viktig for at Horten skal være et attraktivt bosted. Med utbygging av barnehagen i Strandparken i 2004, regner vi med at Horten kommune skal ha full barnehagedekning og at vi så i samarbeid med private skal kunne holde full dekning kommuneplanperioden ut. 5.2 Grunnskole Delmål 2: Barn og unge i Horten kommune skal sikres et grunnskoletilbud som kvalitetsmessig er bedre enn gjennomsnittet i Vestfold. Kommunens barnetrinn har nettopp vært gjennom en stor bygningsmessig oppgradering. Nå er det ungdomstrinnene som får gjennomført en tilsvarende fornyelse. Dette burde kunne legge forholdene til rette for pedagogisk vekst og utvikling i hele grunnskolen. Det er store forventinger til en datateknologisk satsing som kan gjøre alle våre elever til trygge og nysgjerrige databrukere i et skoleverk der trivsel og kunnskapstilegning gjensidig beriker hverandre. Det er klare forventninger til at våre skoler skal vise seg som kvalitetsmessig minst på høyde med fylkets gjennomsnitt. 16

17 Plassmessig er barneskolene i Horten by nå fylt til nær siste pult, og med en fortsatt fortetning av boligmassen i Horten vil en ikke komme utenom bygging av en ny barneskole i løpet av kommuneplanperioden. Plassering av denne skolen må sees i sammenheng med planlegging av framtidig boligreising og hvordan byskolene i denne sammenheng eventuelt kan avlastes. Vi vil tidlig i planperioden måtte ta stilling til om kommunens neste barneskole skal bygges nord for byen (Skavli) eller sør for byen (Kirkebakken). 5.3 Videregående opplæring Delmål 3: Horten kommune skal legge forholdene til rette for en positiv utvikling for Horten videregående skole. Horten videregående skole har forsterket sitt ry som en kvalitetsskole, og foruten å være det naturlige førstevalg for kommunens ungdommer, får den også betydelig søkning fra våre nabokommuner. Forholdene bør legges til rette for at skolen kan fortsette sin positive utvikling, både når det gjelder bredde i studietilbudet og spesialitet på prioriterte områder. Det bør være en kommunal målsetting å gi skolen praktisk støtte i sitt ønske om en samlokalisering av all videregående skolevirksomhet i kommunen. Det ligger videre i kommunens interesser at samarbeidet mellom Horten videregående skole og Høgskolen i Vestfold videreutvikles og styrkes, til glede både for næringslivet og for kommunes ungdom og innbyggere for øvrig. 5.4 Høgskolen i Vestfold Delmål 4: Horten kommune skal legge forholdene til rette for en positiv utvikling for Høgskolen i Vestfold. Vi vil støtte utviklingen av høyskoletilbudet på Bakkenteigen til et nasjonalt senter på universitetsnivå innen elektronikk, teknologi og praktisk pedagogikk. Samling av hele høyskolen på Bakkenteigen gir nye muligheter for faglig utvikling av høyskolen. Vi vil ha et sterkt samspill mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Horten kommune har gjennom lokalisering av Høgskolen i Vestfold fått en stor mulighet til å utvikle et attraktiv og spennende studentmiljø. Det vil således være viktig for den framtidige utvikling av Hortensamfunnet å utvikle studenttilbud, boliger og andre fasiliteter som gjør at studentene ønsker å benytte tilbudene i kommunen i langt større grad enn i dag. Et levende og aktivt studentmiljø vil berike kommunen og skape mange nye muligheter. Høgskolen i Vestfold. Holtan ungdomsskole. 17

18 6 Næringsutvikling Hovedmål: Horten skal ha et kunnskapsbasert næringsliv som skaper varige verdier. 6.1 Teknologimiljøet Delmål 1: Horten kommune skal bidra til å utvikle et teknologimiljø som er ledende nasjonalt og internasjonalt innen sine nisjer, det vil si at Horten skal framstå som «center of excellence». Horten kommune har utviklet seg som et unikt kluster innen elektronikk og mikroteknologindustrien. Kommunen vil sammen med næringslivet, forskning- og utvikling og andre offentlige institusjoner bidra til å realisere et sterkt faglig teknologimiljø. 6.2 Maritimt basert næring Delmål 2: Horten kommune skal bidra til å videreutvikle og styrke de maritime næringer i kobling med høyteknologiske miljø. De maritime næringene i Horten er preget av høy kompetanse og avanserte produkter. Kommunen vil bidra til tettere synergier og kunnskapsoverføringer mellom maritime baserte næringer og teknologimiljøet for å styrke det totale industrimiljøet. 6.3 Kulturbasert næring Delmål 3: Horten kommune skal bidra til å utvikle et eller flere opplevelsessenter/attraksjoner som posisjonerer seg blandt de ti mest attraktive besøksteder på Østlandet. Horten kommune har gode forutsetninger for utvikling av kulturopplevelser og attraksjoner. En eller flere attraksjoner som posisjonerer seg blant de store attraksjoner på Østlandet vil gi betydelige ringvirkninger lokalt og regionalt. Den reiselivsbaserte næringen skal styrkes gjennom satsingen på kulturbasert aktiviteter. 18 FOTO: Marion Olaussen

19 6.4 Landbruk Delmål 4: Horten kommune skal bidra til at verdiskapning fra landbruket økes. Det meste av landbruksarealer i Horten kommune er svært godt egnet til matproduksjon. Sammen med landbruksnæringen ønsker kommunen å legge til rette for et landbruk som i høy grad er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. 6.5 Næringsområder Delmål 5: Horten kommune skal legge til rette for tilpassede næringsarealer. Horten er en liten kommune med arealknapphet. Derfor er det viktig at utnytting av næringsarealene er tilpasset kommunens strategiske satsning. Det er nødvendig å ha arealer for å kunne dekke ulik virksomhet. Arealbruken må tilpasses næringslivets behov samtidig som overordnede kommunale og nasjonale hensyn ivaretas. Nyetableringer, spesielt innen konsulentvirksomhet og IKT, skjer ofte utenom tradisjonelle næringsområder. Blandet arealbruk kan derfor bli mer aktuelt i fremtiden. 6.6 Nettverkskommunen Delmål 6: Horten kommune skal gjennom å knytte relasjoner mellom næringsliv, det offentlig og forsknings- og utviklingsinstitusjoner gi grunnlag for kunnskapsutvikling og fornying. Et tett og godt samarbeid mellom næringsliv, forskning- og utviklingsinstitusjoner (FoU) og det offentlige er viktige premissgivere for å sikre den høyteknologiske industrien best mulig konkurransekraft. Å bygge relasjoner mellom det offentlige, FoUinstitusjoner og næringslivet samt andre kommuner vil gi økt synergier og konkurransekraft. For å styrke kommunikasjonen mellom ulike offentlige institusjoner og næringsliv skal det satses tungt på utbygging av bredbånd. Dette er også viktig for å kunne videreutvikle IKT-basert næringsvirksomhet. 19

20 7 Natur og kultur Hovedmål: Horten skal ha gode muligheter for utfoldelse og opplevelse. Naturog kulturkvalitetene skal sikres og videreutvikles. 7.1 Kulturverdier Delmål 1: Kommunens verdifulle kulturminner og kulturlandskap skal tas vare på. Kommunen skal prioritere kulturtiltak som i tillegg til kulturelle verdier også har samfunnsmessige ringvirkninger. Attraksjoner og kulturverdier i kommunen skal gis en bedre profilering. Tiltak langs aksen Åsgårdstrand-Karljohansvern skal prioriteres. 7.3 Naturverdier Delmål 3: Naturverdiene i Horten kommune skal sikres for framtida. Innbyggerne i kommunen skal ha et godt tilbud for friluftsliv og rekreasjon. Kommunen skal forvalte arealene slik at verdifulle kulturminner og kulturlandskap blir sikret for kommende generasjoner. Hensynet til kulturlandskapet skal ivaretas ved arealplanlegging og utvikling av kommunen for øvrig. Kommunen skal legge til rette for bruk av kulturlandskapet. Tradisjon og historie knyttet til kulturminner skal gjøres tilgjengelig for innbyggere og besøkende. 7.2 Kulturutvikling Delmål 2: Alle innbyggerne i Horten kommune skal ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter utfra egne interesser og behov. Naturverdiene i kommunen skal sikres som et grunnlag for opplevelse og rekreasjon. De viktige friluftsområdene i kommunen skal bevares uten utbygging eller ytterligere fragmentering. Markagrensen mellom tettbebyggelse i Horten og Hortensmarka skal sikres på lang sikt. Det skal legges til rette for etablering av flere merkede stier i kommunen. Strandområdene skal beholdes fri for ny utbygging. Grensen for strandsone i henhold til RPR for Oslofjorden skal være langsiktig og beholdes uendret. Kyststien skal fullføres gjennom hele kommunen. Kommunen skal arbeide for at Østøya og Mellomøya skal frigis til friluftsformål for allmennheten. Videre skal kommunen arbeide for at en større del av Bastøya frigis til friluftsformål for allmennheten. 20

21 7.4 Idrett og fysisk aktivitet Delmål 4: Alle innbyggere i Horten kommune skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet ut fra egne interesser og behov. Kommunen skal arbeide aktivt for å utvikle og tilrettelegge anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Det skal settes spesiell fokus på utvikling av idrettsanlegg, etablering av nærmiljøanlegg for barn og unge, samt tilrettelegging av anlegg og områder for uorganiserte aktiviteter. Kommunen skal bidra til utvikling av et variert og allsidig aktivitetstilbud innen idrett og fysisk aktivitet. 7.5 Biologisk mangfold Delmål 5: Det biologiske mangfold i Horten kommune skal sikres. Naturens variasjon og artsrikdom skal bevares. Naturområdene i Horten skal forvaltes på en slik måte at det biologiske mangfold sikres. Regjeringens handlingsplan for sikring av det biologiske mangfold skal følges opp lokalt. Kommunen skal fortsette med kartlegging av det biologiske mangfoldet slik regjeringen har forutsatt. Områder med nasjonal eller regional verneverdi skal vernes og forvaltes etter naturvernloven. De øvrige områdene skal sikres eller forvaltes med utgangspunkt i plan- og bygningsloven eller skogbruksloven. Sikring av det biologiske mangfoldet skal inn som premiss ved alle spørsmål om arealforvaltning. 7.6 Bærekraftig utvikling Delmål 6: Horten skal ha en bærekraftig utvikling som sikrer livsgrunnlaget for framtidige generasjoner. Horten kommune skal vektlegge bærekraftig utvikling i all virksomhet. Ved all kommunal nybygging og større ommbygginger skal det legges vekt på bærekraftig energibruk. Tiltak og prinsipper i den vedtatte klima og energiplanen skal følges opp. Kommunen vil legge til rette for satsing på «grønt flagg»- konseptet i skolene og et samarbeid med næringslivet om miljøsertifisering etter miløjøfyrtårnkonseptet. 21

22

23 8 Nærdemokrati Hovedmål: Horten skal ha et levende nærdemokrati for hele kommunen. 8.1 En samlet kommune Delmål 1: Alle i kommunen skal oppleve at de er ønsket som likeverdige deltakere i en demokratisk prosess. Det skal være et sentralt mål gjennom hele planperioden å arbeide for at hele kommunen skal oppleve å være ønsket som part i den demokratiske prosess. Selv om Horten blir et naturlig administrasjonssenter, er det viktig at tettstedsstrukturen i kommunen opprettholdes med tilgang til butikker, servicetjenester og offentlige tjenester i rimelig nærhet til bostedet. Tendensene til å sette Horten by og kommunens tettsteder opp mot hverandre må brytes, og bygging av felles stolthet over vår kommune må være en prioritert oppgave. 8.2 Lokalsamfunnet og medvirkning Delmål 2: Horten kommune skal gi organisasjoner, innbyggere og næringsliv mulighet for å kunne delta i lokalt demokrati og samfunnsliv. Tilhørighet til det stedet en bor og lever, betyr mye for både trygghet og trivsel i hverdagen. Det blir derfor viktig å ta vare på og videreutvikle lokale møteplasser der denne tilhørigheten kan pleies og få vekstmuligheter. Tilhørighet skaper også vilje til deltakelse i utviklingen av lokalsamfunnet. Skolene bør i større grad kunne brukes aktivt som samlingspunkt og møteplass i lokalsamfunnet. Vi ønsker en fargerik og flerkulturell kommune der innbyggerene bryr seg om hverandre og lever side om side uten frykt for rasistiske trusler, blind vold eller mobbing. 23

24 8.3 Frivillige organisasjoner Delmål 3: Frivillige organisasjoner og det frivillige arbeide skal gis gode livsvilkår og stimuleres. Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid har en viktig rolle i lokalsamfunnet, både for å ivareta fellesskapets interesser og som arena hvor alle kan bidra ut fra sine forutsetninger. Spleiselag mellom offentlig og privat innsats kan ofte gi bedre løsning av oppgaver enn om disse ressursene ble brukt hver for seg. Det er positivt at enkeltmennesker, nabolag eller frivillige organisasjoner tar initiativ for å løse utfordringer i nærmiljøet. Kommunen ønsker å legge til rette for slike engasjement. De frivillige organisasjonene representerer en viktig verdi i lokalsamfunnenes nettverk. Det bør derfor videreføres en god kontakt mellom kommune og organisasjoner. Selv om selvstendighet og uavhengighet er et selvsagte ønske, skal det ikke hindre at støttetiltak kan være nødvendige som stimulans til videre drift. Det bør tilstrebes å ha aktive velforeninger i alle kommunens boområder. 8.4 Kontakt med innbyggerne Delmål 4: Kontakten med innbyggerne skal styrkes, og muligheten til å påvirke den kommunale drift skal gjøres lettere. Lokale initiativ vil ofte være grunnlaget for gode tiltak, der kommunal medvirkning og statlige midler kan bidra til gjennomføringen. Det bør legges vekt på at politiske råd og utvalg også legger noen av sine møter ute i de ulike deler av kommunen, med mulighet for spørretimer og høringer. Det bør videre legges stor vekt på bruk av internett og lokale medier i kommunens dialog med innbyggerene. 24

25 9 Trygghet og kommunale tjenester Hovedmål: Horten skal tilby tjenester til innbyggerne i nødvendig omfang og kvalitet. Trygghet for alle innbyggere skal vektlegges. For å utforme tjenestene etter innbyggernes behov må kommunen vite i hvilken grad brukerne er tilfreds med det de mottar. Kommunen vil derfor ta i bruk gjentakende undersøkelser for å sjekke ut innbyggernes oppfatning av kvalitet og servicenivå. fellesskapet. Det må ikke bli slik at det forventes at den offentlige innsats skal erstatte dette ansvar. Kommunens tjenester skal legges opp slik at de fremmer selvstendighet hos barn og ungdom og hos brukere med spesielle behov. 9.3 Barn, unge og eldre Delmål 3: Kommunen skal styrke sin posisjon som et godt hjemsted for både gammel og ung. 9.1 Brukernes behov Delmål 1: Brukernes behov skal settes i fokus når tjenestene utformes. Opplevelse av kvalitet og service varierer fra person til person ut fra forventinger og behov. Et fellestrekk er likevel behovet for tilgjengelighet og informasjon. Det må derfor være enkelt å komme i kontakt med og få svar fra kommunens organer. Kommunes del av den samlede økonomi forventes ikke å kunne øke i takt med behovene. Det blir derfor viktig at kommunen er tydelig på hvilke tjenester som kan tilbys og hva innbyggerne kan forvente av kvalitet og omfang. Det skal utarbeides serviceerklæringer for alle tjenesteområder. Samfunnet er også blitt stadig mer individorientert. Innbyggernes rettigheter er styrket, og tjenestene er blitt mer spesialisert. Kommunen må derfor organisere sine tjenester slik at brukeren oppfatter dem som helhetlige og samordnede. 9.2 Innbyggernes ansvar Delmål 2: Tjenestetilbudet skal bygge på ønsket om utvikling av selvstendighet og egenansvar. Innbyggerne skal ha best mulig forutsetninger for å leve et selvstendig liv og ta ansvar for seg selv og Det er en nasjonal målsetting å ta godt vare på barn, unge og eldre og sørge for at vi har en samfunnsutvikling som er god for både ung og gammel. Horten kommune skal aktivt bruke de rikspolitiske retningslinjene og la de være et viktig styringsinstrument for å verne om barn og unges interesser. Det skal legges vekt på å trekke unge og gamle med i den løpende planlegging og utvikling av vår kommune og dens tjenestetilbud. Barne- og ungdomsråd, elevråd, eldreråd og pensjonsforeninger skal brukes som høringsinstanser i kommunale prosesser. 9.4 Samfunnssikkerhet Delmål 4: Kommunen skal utvikle robuste lokalsamfunn der samfunnssikkerhet står i fokus. Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid skal prioriteres. Ved rulleringen av kommuneplanens arealdel skal momenter som har betydning for samfunnssikkerhet vurderes. Dette gjelder bl.a. forhold til flom, leirskred, energiforsyning, drikkevann og eksplosjonsfare. Før utbygging av et område skal disse forholdene være kartlagt. Dette skal sikres gjennom bestemmelser planen. Kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) skal revideres og kommunens beredskapsplan, plan for krisehåndtering og plan for kriseinformasjon skal rulleres. 25

26

27 10 Kommuneplanens arealdel Hovedsatsingen i forslaget er: Utvikling av eksisterende tettsteder Ny næringsutvikling, særlig mikroelektronikk Hensyn til naturverdier og kulturlandskap Forslaget som presenteres er basert på et hovedprinsipp om spredt konsentrasjon. Det betyr at det skal satses på å videreutvikle de eksisterende tettsteder. Det er et mål å unngå spredt utbygging og tiltak som er konfliktfylte i forhold til landbruk og miljø. Videre er det viktig å kunne utnytte eksisterende infrastruktur Langsiktig utviklingsperspektiv Horten kommune har i dag fem tettsteder. Det er Horten med ca innbyggere, Åsgårdstrand med ca 3.000, Skoppum med ca 1.300, Kirkebakken med ca 650 og Nykirke med ca 600 innbyggere. De siste tiårene har Horten blitt utvidet betydelig vestover og nordover i Hortensmarka. I tillegg har en del utbygging skjedd som fortetting. Skoppum har hatt en betydelig utbygging vest for stasjonen. Åsgårdstrand og Kirkebakken har blitt bygget ut noe Arealbruk i Horten kommune Bebygde områder 10 km 2 Jordbruksområder 22 km 2 Ferskvann 3 km 2 Skog 34 km 2 Figur 10.1: Dagens arealbruk i Horten kommune vist prosentvis Arealer og ressurser i Horten kommune Horten kommune er en liten kommune i utstrekning. Kommunen har et areal på bare 69,3 kvadratkilometer og er Vestfolds fjerde minste kommune. Samtidig har Horten kommune innbyggere (pr ) og er Vestfolds fjerde største kommune regnet etter folketall. Kommunen har Vestfolds høyeste befolkningstetthet med ca 351 innbyggere pr kvadratkilometer. Horten har betydelige jordbruksressurser med dyrket mark av god kvalitet. Det er nå ca 22 kvadratkilometer jordbruksareal i drift. Kommunen har også viktige skogressurser. I tillegg har kommunen store naturverdier med et rikt biologisk mangfold. Til sammen fører dette til et betydelig press på arealene i Horten. Arealfordelingen er vist i figuren under. vestover, mens det bare har vært mindre utbygging på Nykirke. Generelt er det et stort utbyggingspress sør og øst i kommunen. På Skoppum, Nykirke og nord i Horten er det enkelte områder som har vært planlagt for boligbygging uten at områdene har blitt bygget ut. Mulige utviklingstrekk Det kan tenkes flere muligheter for videre utvikling av tettstedene i Horten kommune. I det følgende er det drøftet tre alternativer. Det er «Båndbyalternativet», «J-alternativet» og «Spredt konsentrasjon». Båndbyalternativet Dersom markedet skal styre utviklingen, er det sannsynlig med en betydelig utbygging sørover i kommunen. Med begrensning på strandområdene vil en utbygging langs RV 19 være sannsynlig. Etableringen 27

28 28 av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen forsterker en slik trend. I løpet av noen tiår kan det være etablert en sammenhengende bebyggelse mellom Horten og Tønsberg. Byene vil gro sammen til en større båndby. I fylkesplanen for Vestfold er det et klart mål å unngå en slik båndby. J-alternativet Alternativt kan man tenke seg en utbygging sørover som ikke er knyttet til RV 19. De siste årene har det vært mye diskusjon om utbygging av boligområder på Eik, Langgrunn, Kirkebakken og Tonsåsen. Dersom slike planer realiseres, vil tettstedene Horten, Kirkebakken og Skoppum kunne gro sammen. I løpet av noen tiår vil man kunne få en sammenhengende tettbebyggelse fra Horten gjennom Kirkebakken og til Skoppum, man får et stort tettsted som ser ut som en J. Spredt konsentrasjon Kommuneplanen har lagt til grunn at prinsippet om satsing på «Spredt konsentrasjon» skal videreføres. Dette er i tråd med rikspolitiske retningslinjer (RPR) for samordnet areal- og transportplanlegging og RPR for Oslofjorden. Dagens gode utbyggingsmønster der Nykirke, Skoppum, Kirkebakken, Åsgårdstrand og Horten er avgrensede og konsentrerte utbyggingsområder, skal opprettholdes og forsterkes. Planlegging av boliger og næringsbebyggelse skal foregå i tilknytting til eksisterende tettsteder. Det kan imidlertid være grunn til å se på aksen mellom Bakkenteigen, Kirkebakken og Skoppum. I første omgang er det naturlig å se på en sammensmelting av Bakkenteigen med tettbebyggelsen på Kirkebakken. I tillegg er det behov for å se på utviklingen på Skoppum i lys av mikroteknologisatsingen og valget av jernbanetrasé Kommunikasjoner Kommunikasjoner er viktig for næringslivet og for annen utvikling i kommunen. Dette gjelder veier, jernbane og annen kollektivtrafikk. Veier Firefelts motorvei fra Kopstadkrysset mot Oslo er nå ferdig. Det som gjenstår er utbygging av ny E-18 sørover og ny rv 306 fra E-18 til Sande. Parsellen Moskvil-Gulli på E-18 blir sannsynligvis ferdig i For kommunen er det svært viktig at ny rv 306 bygges samtidig. Dette er viktig for Kirkebakken og Skoppum, som blir avlastet for helseskadelig gjennomgangstrafikk. I tillegg er dette svært viktig for utviklingen av næringslivet i kommunen og spesielt for mikroteknologisatsingen på Skoppum. Rv 306 og fergeforbindelsen over fjorden er i realiteten en stamveiforbindelse som binder Vestfold sammen med E-6 og kontinentet. Flere fergeavganger har bedret denne forbindelsen. På sikt er det imidlertid behov for å se på muligheten for tunnel under fjorden. Horten kommune bør derfor ta initiativ til at det settes i gang et utredningsprosjekt om ny tunnelforbindelse over Oslofjorden. Jernbane Utbygging av kollektivtrafikken og særlig jernbane er viktig for kommunen. I dag er kapasiteten på Vestfoldbanen sprengt. Økt regularitet og vesentlig bedring av rutetilbudet forutsetter bygging av dobbeltspor. Jernbaneutredning for Vestfoldbanen ble lagt fram i 1992 med forslag om dobbeltspor fra Drammen til Larvik. Den videre planlegging skjer parsellvis. Parsell 5 og parsell 6 går gjennom Horten kommune. Parsell 5 berører kun den nordre del av kommunen har bare ett alternativ. Dette er inntegnet på arealplanen. Parsell 6 går fra Nykirke til Barkåker, og en kommunedelplan for denne strekningen ble lagt fram i september Planen beskriver tre alternative traséforslag. Kommunedelplanen lå ute til offentlig ettersyn siste del av 1996 og det kom inn en rekke uttalelser. Planen kunne imidlertid ikke vedtas før konsekvensutredningen var godkjent og NSB hadde prioritert ett alternativ. I arealplanen fra 1999 ble arealbruken i 100 m bredde i alle tre traséalternativene båndlagt i påvente av vedtak om valg av traséalternativ. Denne båndlegging gjelder i utgangspunktet for fire år. Båndleggingsperioden kan forlenges med inntil to år, dvs fram til I forhold til arealbruken i kommunen er det stor forskjell mellom de to alternativene med stasjon på Skoppum (H1 og H2) og alternativet med stasjon på Kirkebakken (H5). Det er nå jernbaneverket som har ansvar for jernbaneutbyggingen. De har ennå ikke godkjent konsekvensutredningen eller tatt stilling til hvilket alternativ de vil gå inn for. Dette setter kommunen i en vanskelig situasjon når det gjelder videre planlegging. Jernbaneverket har gitt klar beskjed om at de ikke er villige til å gå videre med kommunedelplanen nå. Kommunen bør arbeide aktivt for å få til en avklaring av trasévalget ved neste rullering av arealplanen.

29

30 10.4 Arealer til utbygging I planen legges det opp til fortetting i Horten sentrum og ny boligbygging i nord (Skavli og Drasund). I Åsgårdstrand og på Kirkebakken er det noen mindre arealer til ny boligbygging. På Nykirke legges det til rette for nye næringsområder og boligbygging. På Skoppum legges det ut betydelige næringsarealer og nye boligområder. Karljohansvern, blir behandlet i en egen kommunedelplan. Kirkebakken og Bakkenteigen Høyskolevirksomheten på Bakkenteigen utvides ved at avdeling for lærerutdanning flyttes til Bakkenteigen fra Det er utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet og reguleringarbeidet Figur 10.2: Arealbruk i planlagte utbyggingsområder 30 Totalt i planen er det ca 450 dekar med planlagt næringsområder og ca 600 dekar planlagt boligområd. Dette gir grunnlag for bygging av rundt 1200 boliger i løpet av planperioden. Arealbruken i de planlagte utbyggingsområdene er vist i figur Utviklingen av tettstedene Horten sentrum og havna Kommunedelplan for Horten sentrum trekker opp hovedlinjene for utviklingen av sentrum. Etter at planen ble vedtatt er Sjøsiden kjøpesenter bygget, og det foreligger planer for bl.a. ny kino ved torget. Biloppstillingsplassen for Bastøfergene flyttes sørover fra sommeren Det er også flere ulike forslag om bygging av tinghus i Horten. Det er naturlig å se på arealbruken i sentrum på nytt ved en rullering av kommunedelplanen. På møtene med innbyggerne var utviklingen i havna et av temaene. Det kom fram et meget klart ønske om å flytte industrien bort fra havneområdet. Kommunestyret har vedtatt en strategisk plan for Horten havn. Planen sier at det fortsatt skal være havnevirksomhet med noe industri i planperioden. Det er også inngått kontrakter om bruk av havneområdene fram til Arealbruken i havneområdene etter 2009 bør avklares i en overordnet plan, enten ved rullering av sentrumsplanen eller ved rullering av kommuneplanens arealdel. pågår nå. Det innebærer at det området som var unntatt rettsvirkning i planen fra 1999 nå kan settes av til offentlige formål. Det er ikke foreslått vesentlige endringer på Kirkebakken i denne planen. Økt satsing på mikroteknologi på høyskolen, ved Microtec Innovation på Kirkebakken og på Skoppum gir behov for å se nærmere på aksen Bakkenteigen-Kirkebakken- Skoppum. I første omgang er det naturlig å tenke seg at tett-stedet Kirkebakken kan vokse sammen med høyskolevirksomheten på Bakkenteigen. Åsgårdstrand I Åsgårdstrand er det fortsatt områder som er satt av til planlagte boligområder. Det er ikke foreslått noe nye områder i denne planen. Som en del av kultur- og næringsatsingen arbeides det med planer om et Munch-senter i Åsgårdstrand. Kunstnerbyen er også en viktig del av satsingen i Åsgårdstrand. Skoppum I arealplanen for ble det satt av betydelige næringsområder på Skoppum. Deler av disse næringsområdene er imidlertid regulert til andre formål. Av dette er 40 dekar regulert til boligformål, og 35 dekar vil bli vurdert omdisponert til idrettsanlegg. Det betyr at det er behov for å se på behovet for nye næringsområder på Skoppum. Dersom kommunen lykkes i satsingen på mikroteknologi på Skoppum, vil de arealene som er satt av til næringsformål fort bli

31 benyttet. Ved rulleringen av arealplanen i 2005 er det derfor nødvendig å se på hvordan det kan legges ut nye arealer til næringsformål på Skoppum. Nykirke Det er satt av 32 dekar til et nytt næringsområde ved siden av idrettsanlegget på Nykirke. I tillegg er det avsatt 97 dekar til planlagte boligområder. Det største området er Sletterødåsen Boligarealer Boligbygging og utvikling av kommunen var tema i diskusjonen på møtene med innbyggerne. Viktige momenter som ble trukket fram: Ønskelig med en moderat og kontrollert befolkningsvekst. Fortetting og boligbygging innenfor eksisterende avsatte områder for boligbygging. Attraktiv kommune å bo og arbeide i. Kommunen må beholde sitt småbypreg. I arealplanen fra 1999 ble det lagt ut 627 dekar med nye boligområder. Dette skulle sammen med fortetting gi rom for i overkant av nye boliger. De største utbyggingsområdene er på Skoppum, Nykirke og nord i Horten. I tillegg kommer et vesentlig fortettingspotensiale. Pr mars 2003 er ca 175 dekar av de planlagte boligområdene bygd ut eller er under utbygging. De største områdene som er bygd ut de siste årene er første del av Skavlifeltet og Strandparken. De siste ti årene har det i gjennomsnitt blitt bygget rundt 90 boliger pr år, mens tallet var 165 i I følge folke- og boligtellingen pr 3.november 2001 var det boliger i Horten kommune. Med en befolkning på gir dette et gjennomsnitt på 2,25 personer pr bolig. En befolkningsvekst på 0,9 % gir et boligbehov på rundt 120 boliger pr år. På kort sikt er det godt med utbyggingsområder for boliger i kommunen. Det blir derfor ikke foreslått noe store tillegg i denne rulleringen. Det er lagt opp til en mer omfattende rullering i Da vil det være naturlig å vurdere behovet for nye utbyggingsområder. å se på muligheten for å finne nye næringsarealer. Det er også aktuelt å se på muligheten for næringsetablering i området mellom Bakkenteigen og Kirkebakken. Dette kan eventuelt skje i kombinasjon med boligbygging. Utviklingen i området Bakkenteigen-Kirkebakken og på Skoppum, vil være et sentralt tema ved rulleringen av arealplanen i Det er ikke tatt med nye næringsområder ved denne rulleringen Landbruk- natur- og friluftsområder (LNF) Møtene om kommuneplanen viser at befolkningen er meget opptatt av mulighetene for friluftsliv og rekreasjon. Noen hovedmomenter fra møtene: Åpne de militære områdene (øyene) og Bastøya for allmennheten. Oppgradere strendene. Bevare strandsonen og kyststien. Utvikle tursti rundt Borrevannet og bevare Hortensmarka. Idrett- og nærmiljøanlegg i alle tettstedene. Utvikle havneområdet i Åsgårdstrand LNF-områdene i kommunen er viktige for landbruk, kulturlandskap, friluftsliv og biologisk mangfold. På baksiden av arealplankartet er det vist fire temakart for landbruk, friluftsliv/rekreasjon, kulturminner/kulturlandskap og for biologisk mangfold. Dette er noe av det faglige grunnlaget for avveiningen mellom LNF og utbyggingsområder. Horten er en liten kommune med små arealer friluftsliv og rekreasjon. Særlig viktige er strandområdene, samt kulturlandskap og skogsområder rundt Borrevannet og Adalstjern. I denne planen er det ikke vesentlige endringer i LNF-områdene Næringsarealer I kommuneplanen fra 1999 er det satt av 452 dekar til planlagte næringsområder. I tillegg er det et betydelig potensiale for fortetting og omdisponering av eksisterende næringsområder. Omregulering av ca 75 dekar med næringsområder på Skoppum gjør det nødvendig 31

32 Førtrykk: Kreative typer, Horten