DEBATTEN INGEN ANDRE TØR TA NR. 09:2007 HØYREMAGASINET MULIGHETER : HØYRE VARSLER NY EU-KAMP TEMA SIDE TEMA SIDE 15-19

Transkript

1 NR. 09:2007 HØYREMAGASINET MULIGHETER TALLGLAD JUSPROFESSOR REGNER TALL FOR HØYRE SIDE 12 KRONIKK: KREFTVAKSINE TIL ALLE JENTER SIDE 5 FAUSKE: SLUTT MED AP-STYRE ETTER 90 ÅR SIDE 6 TEMA SIDE : HØYRE VARSLER NY EU-KAMP DEBATTEN INGEN ANDRE TØR TA TEMA SIDE 15-19

2 HØYRE SIER JA TIL EU FORDI:. BARE MEDLEMSKAP GIR STEMMERETT Norge er integrert i det europeiske samarbeidet på de fleste områder gjennom EØS-avtalen, men sitter på gangen når beslutningene fattes. EØS er udemokratisk og overlater beslutninger som angår innbyggerne i Norge til andre. Bare fullverdig medlemskap gir Norge innflytelse og medbestemmelse.. VÅR TIDS UTFORDRINGER KREVER SAMARBEID OVER LANDEGRENSER Globaliseringen gjør det nødvendig å finne løsninger på tvers av landegrenser. Men internasjonalt samarbeid må være forpliktende. EUs overnasjonale tiltak er nødvendige for å gi næringslivet like konkurransevilkår, møte miljøproblemer, bekjempe internasjonal kriminalitet og for å løse felles sikkerhetsutfordringer.. EU FREMMER VIKTIGE VERDIER I EUROPA OG GLOBALT EU-samarbeidet bygger på ideen om at demokratier og land som handler med hverandre, ikke går til krig mot hverandre. EU har etter den kalde krigen inkludert stadig flere land i denne fredstanken, og bidratt til å bryte ned barrierer mellom øst og vest i Europa. Nå inspirerer EU til økt integrasjon og samarbeid også i andre verdensdeler.. EUs FELLES MARKED SIKRER NORSKE ARBEIDSPLASSER Norge har en åpen økonomi. Vi er avhengig av markedsadgang for å sikre arbeidsplasser og velferd. 70 prosent av vår eksport går til EU-landene. EU har felles regler for et indre marked som skaper like konkurransevilkår og kjøreregler for næringslivet. Derfor er EØS-avtalen så viktig for store deler av næringslivet. Men den norske fi skeri- og havbruksnæringen rammes fortsatt av den mangelfulle markedsadgangen til EU.. EU ER EN PÅDRIVER FOR Å LØSE DE GLOBALE KLIMAPROBLEMENE FNs klimapanel har slått fast at mesteparten av den globale oppvarmingen vi opplever, er menneskeskapt. Det krever politisk mot og handlekraft å redusere utslippene av klimagasser og bremse oppvarmingen av kloden. EU har greid å samle de europeiske landene om offensive målsettinger og har vært foregangsområde for handel med klimakvoter. 2 / MULIGHETER 9-07 / Høyremagasinet

3 M INNHOLD: TALLGLAD Høyremagasinet MULIGHETER NR. 09:2007 KREFTVAKSINE TIL ALLE JENTER Høyre bør være det partiet som går i front for å gi alle jenter kreftvaksine. Lav kunnskap eller dårlig økonomi skal ikke ekskludere noen. Den banebrytende vaksinen bør være tilgjengelig for alle unge jenter, skriver leder av Høyres Kvinneforum, Linda C. Hofstad Helleland. NOTISER OG LESERINNLEGG Nytt om Høyre fra innland og utland. Les også hva leserne mener. JUSPROFESSOR Jusprofessor Johan Randulf Petter Giertsen er glad i tall, prognoser og statistikk. Han er også veldig glad i Høyre. Men aller gladest blir han når hans egne «Poll of polls» viser seg å være Norges mest nøyaktige valgprognose! 15TEMA: EU LES MER OM TEMAET SIDE NY, BLÅ HVERDAG 4 LEDER: EU, det tetteste og mest vellykkede eksemplet på internasjonalt samarbeid, vil Norge ikke være en del av. Vi vil ikke snakke om det heller. At vi får ros fra Brussel for å være mer EU-tilpasset enn medlemslandene selv, forbigås i taushet. Nå vil Høyre skru opp volumet i EU-debatten. På Fauske har Ap regjert i 90 år, men etter høstens kommunevalg ble Høyre det største partiet. Hva synes innbyggerne om det? Muligheter har besøkt byen. EU er nå den viktigste aktøren for å sette høyere miljøstandarder og regulere konkurranse og lavere priser for forbrukerne. En av Høyres oppgaver er å arbeide mer med å synliggjøre hvorfor EU er ett av de viktige svarene for å skape den fremtidsverden vi ønsker oss, skriver Erna Solberg på lederplass. HA MINDRE BYRÅKRATI Erna Solberg vurderer å gå vekk fra dagens organisering av helseforetakene og vil heller ha én felles helseregion. 14VIL Hva skjer fremover og i neste nummer? Sistesiden gir deg 20BAKSIDEN svarene. Høyremagasinet / MULIGHETER 9-07 / 3

4 KOLOFON: NR. 09:2007 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer ti ganger i året. Redaktør: Christian I. Wangberg Ansvarlig redaktør: Trond R. Hole Redaksjonen: Astrid Arnslett Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Bidragsytere Høyres stortingsgruppes sekretariat: Julie Christiansen og Cecilie Grønntun Bidragsytere i dette nummeret: Frøy Lode Wiig er frilansjournalist og har skrevet temareportasjen om EU. Hun har tidligere arbeidet som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kise og har mastergrad i internasjonal politikk. Tomas Moss er fotograf og har tatt bildene til temareportasjen og besøkt den tallglade professoren i Bergen. Han er 32 år og har tatt bilder siden han var fem. Har tidligere jobbet som pressefotograf og driver i dag sitt eget fi rma, ICU fotografi ske tjenester. Hans Petter Hval har laget nyhetsreportasjen om Erna Solberg, som ønsker én felles helseregion. Han har studier innenfor journalistikk og tar nå fotoutdannelse på Norges Kreative Fagskole i Oslo. Are Bye har besøkt Fauske og skrevet featurereportasje derfra. Han er en 23 år gammel frilanser med bachelor i journalistikk og mye arbeidserfaring. Han både fotograferer og skriver, og han har det siste året vært vikar i Aftenposten, i tillegg til å drive et lite mediefi rma. Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika, 0117 Oslo Opplag: Forsidefoto: Tomas Moss Design: Gazette Trykk: Rolf Ottesen Grafisk Produksjon 241 MILJØMERKET Trykksak 681 LEDER DET ER NÅ DET ER MULIGHETER EU er nå den viktigste aktøren for å sette høyere miljøstandarder og regulere konkurranse og lavere priser for forbrukerne. Når et så økonomisk sterkt og befolkningstungt område i verden skjerper kravene, så følger både amerikanske og asiatiske bedrifter opp fordi de skal selge varer og tjenester inn i dette markedet. Dette var budskapet i en artikkel tidsskriftet The Economist skrev for kort tid tilbake. Dermed blir EUs regler i praksis verdensstandarder. Årsaken til artikkelen var bl.a konkurransesaken mot Microsoft og de nye reglene for behandling av kjemikalier, det såkalte REACH-direktivet. Det er det samme direktivet som miljøvernminister Helen Bjørnøy i starten av sin statsrådskarriere truet med et veto mot i norsk offentlighet. I forrige måned hadde pipen fått en annen lyd. Da orienterte hun Stortingets EØS-komité og slo fast at direktivet ville bidra positivt til å bedre miljøet gjennom høyere internasjonale standarder for behandlingen av farlige kjemikalier. Det er sjelden vi hører så mye positivt om arbeidet i EU. Ja, det er sjelden vi hører så mye om EUs hverdagsarbeid i det hele tatt. Dette til tross for at svært mye av dette arbeidet vil ende opp som regler i Norge. Vi påvirkes hver dag direkte og indirekte av EU gjennom regler knyttet til EØS- og Schengen-avtalen. I dag samarbeider vi på mange områder, f.eks. innenfor forskning og utdanning, forsvar og politi. EUs forskningsprogrammer er en viktig kilde til finansiering og rammer rundt forskningssamarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner og partnere i EU-land. Små og store hverdagsting endrer seg snart kan du kjøre gjennom Europas veibommer med ditt norske AutoPASS. Det er ikke mange sider av vårt samfunn som ikke påvirkes av vedtak i EU direkte eller indirekte. Utviklingen i Norge siden innføringen av EØS-avtalen tilsier at EØS har fungert økonomisk. Men manglende innflytelse, økende ubalanse mellom avtalens parter, EUs politiske utvikling og den påfølgende marginaliseringen av Norge vil bety større politiske «utfordringer videre. Dette hører vi lite om fra Regjeringen. FOTO: CF-WESENBERG Det er i Norges interesse at vi får et sterkt EU fremover. Ser vi 20 år frem i tid, må vi venne oss til en ganske annen global maktbalanse. De europeiske og nordamerikanske landene har i flere tiår vært vant til å være i førersetet. Dette er i ferd med å endre seg: Asia, ikke minst anført av Kina, har allerede et globalt nærvær som setter avtrykk, og avtrykkene vil bli stadig større og dypere. Det skjer en betydelig global maktforskyvning i favør av ikke-demokratiske regimer som undertrykker store deler av egen befolkning, og som heller ikke ser noe poeng i å bidra til demokrati og respekt for menneskerettigheter i resten av verden. Da trenger vi et EU med tyngde i verden, med verdier som demokrati og menneskerettigheter i bunn. Men også med evne til å finne felles løsninger mellom medlemsland, og dermed påvirke utviklingen i resten av verden. En påvirkning i retning av de kjerneverdier EU har felles med oss; demokrati, menneskerettigheter, arbeid mot klimaendringer, markedsøkonomi og internasjonal rettsorden for å nevne noe. Fordi EU-samarbeidet fungerer, får det altså en større rolle som normsetter internasjonalt. Derfor er det i Norges interesse at vi får et sterkt EU fremover. En av Høyres oppgaver er å arbeide mer med å synliggjøre hvorfor EU er ett av de viktige svarene for å skape den fremtidsverden vi ønsker oss, og hvorfor vi bør delta. Både for å påvirke EUs utvikling, men også for å få sterkere beslutningsrett over mange regler som påvirker oss i vår hverdag. Erna Solberg PARTILEDER I HØYRE 4 / MULIGHETER 9-07 / Høyremagasinet

5 KRONIKK VAKSINE MOT KREFT IKKE BARE EN DRØM ILLUSTRASJON: ELISABETH MOSENG FOTO: CF-WESENBERG LINDA C. HOFSTAD HELLELAND er leder av Høyres Kvinneforum Du har kreft! Dette er en brutal beskjed å få, uansett hvor du befinner deg i livet. Alle kjenner vi vel noen som har blitt rammet. Vi frykter at dette skal ramme oss selv eller en av våre nærmeste. En vaksine som vil kunne hindre kreft, er noe vi alle drømmer om. En vaksine mot kreft har lenge vært en drøm. Nå har det blitt en virkelighet for livmorhalskreft, en av de hyppigste kreftformene for kvinner. Livmorhalskreft rammer 300 kvinner i året, 100 norske kvinner dør hvert år. Det er 100 for mange opereres årlig for forstadiene til kreft, mange av disse får alvorlige komplikasjoner knyttet til blant annet svangerskap og fødsel. Nå kan man for første gang vaksinere seg for å unngå kreft i dette tilfellet må unge jenter vaksinere seg før de blir seksuelt aktive. Den såkalte HPV-vaksinen er godkjent for bruk i Norge. Det betyr at du som mor eller far kan ta med din datter til legen for å få denne vaksinen ved å betale 3500,-. Så langt er dette en god nyhet, spesielt for dem som er ressurssterke foreldre. Men hvis en vaksine skal ha noen samfunnsmessig betydning, må alle ha tilgang til den. Det skal ikke være den enkeltes kunnskapsnivå eller økonomiske ressurser som skal avgjøre om man kan beskytte seg mot livmorhalskreft eller ikke. Livmorhalskreft er den nest hyppigste kreftformen hos kvinner under 35 år. Den rammer mange som er midt i livet, ofte med omsorg for barn. Vaksinen har vist oppsiktsvekkende gode resultater med nærmest 100 prosent beskyttelse mot de virustypene som er årsaken til de fleste tilfellene. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler norske myndigheter å innføre vaksinen som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Mange forventet derfor at det skulle komme midler til dette i statsbudsjettet. I stedet er Regjeringen taus og dekker seg bak påstander om nødvendigheten av videre utredninger. Flere land i Europa står på trappene til å innføre vaksinen. Vårt søsterparti i Danmark har besluttet at alle unge jenter skal bli tilbudt denne vaksinen gratis. I Sverige ventes det en beslutning ved årsskiftet, frem til da får jentene vaksinen på blå resept. Helseministeren har uttalt at utjevning av sosiale forskjeller i Helse- Norge er en prioritert sak. Da må ikke den første kreftvaksinen øke denne forskjellen. Kvinnehelse har over mange år vært et nedprioritert område. Derfor skulle man kanskje tro at en kvinnedominert regjering med en kvinnelig fi nansminister og helseminister ville ta et oppgjør mot dette. I stedet sitter de stille som mus i denne saken. Vaksinasjonsprogram er meget kostbart også i et velferdssamfunn som vårt. Regjeringen har sviktet. Og nok en gang svikter de der det rammer mest. Høyre bør derfor være det partiet som går i front for å gi alle jenter denne muligheten. Lav kunnskap eller dårlig økonomi skal ikke ekskludere noen. Den banebrytende vaksinen bør være tilgjengelig for alle unge jenter. Høyremagasinet / MULIGHETER 9-07 / 5

6 ODD HENRIKSEN er fersk ordfører på Fauske. Juristen har lang erfaring fra næringslivet. STORGATA PÅ FAUSKE prydes blant annet av en marmorbauta som står i den ene rundkjøringen. Marmoren er tatt ut i nærmiljøet. STRANDPROMENADEN NÆRMER seg ferdig, og selv om den sluttføres på overtid, er finishen formidabel. 6 / MULIGHETER 9-07 / Høyremagasinet

7 EN NY BLÅ BY / TEKST og FOTO Are Bye KNUTEPUNKT med karakter På Fauske har Ap regjert i 90 år, men etter høstens kommunevalg ble Høyre største parti. Muligheter dro til Nordland for å få Fauske-folket i tale. Hvem skulle du snakke med sa du? Henriksen. Og fornavnet var? Odd. Odd Johan. De to ungguttene leter febrilsk i kartoteket, men fi nner ingen Odd. Ingen Odd Johan heller. Henriksen, Henriksen, Henriksen. Er du sikker på at han jobber her, spør den ene gutten. Men er han ikke ordfører da? Åh, han nye. Er det han du skal snakke med? Han sitter der oppe hvor det står «ordfører» på døra, sier unggutten og smiler litt småflaut. Vi er i rådhuset på Fauske, og selv om ordfører Henriksen kun har hatt vervet i fem dager når Muligheter kommer på besøk, vet «gutta på gulvet» at de vel egentlig burde husket navnet hans. For i valgkampen ble det mye Høyre og mye Henriksen på Fauske. Da Martin Kolberg måtte dra til Nordland for å roe gemyttene i eget parti, fikk Erna Solberg beskjed om at hun kunne holde seg i Oslo. Henriksen ler av historien. Vi la en egen valgkampstrategi. Lenge før Ditlev-Simonsen-saken bestemte vi oss for å ordne dette selv. Jeg så en debatt fra Bergen på tv, og der var det én time og 20 minutter med partilederne, og så fi kk lokalpolitikerne slippe til fem minutter på slutten. Slik ville vi ikke ha det her, så da jeg fi kk spørsmålet om vi ville ha besøk fra Høyre sentralt, sa jeg nei. Det ble mye blest rundt det, men det ble positiv blest, sier Henriksen. Han understreker at det ikke er motvilje mot Erna Solbergs lederskap, men at han var opptatt av at dette var et lokalvalg og ønsket ikke innblanding fra stortingsrepresentanter eller andre rikspolitikere. Stuper i lønn Han forteller at mye av årsaken til at Fauske har vært en urokkelig Ap-bastion, ligger dypt nede i fjellet. Sulitjelma gruber var lenge synonymt med både Fauske og Arbeiderpartiet da industrien dro arbeidsfolk til kommunen. Med da driften stanset i 1991, begynte en gradvis politisk endring. For vår del handlet det om å lage egne saker som ville ha appell lokalt. Vi ville ikke ha eiendomsskatt, vi ønsker et aktivt næringsliv og vi måtte få kontroll på kommuneøkonomien, sier Henriksen, og kikker på Fauske-vimpelen som står på bordet inne på kontoret. Han er selv født og oppvokst her, og han mener kommunen med de 9500 innbyggerne har et stort potensial. Så stort at han nå velger å gå drastisk ned i lønn for å være ordfører. «Vi hadde jo veistrøm omtrent en uke etter at Edison fant opp lyspæren.» ORDFØRER Odd Henriksen Rent økonomisk taper jeg mellom 200 og kroner i året på å bytte jobb. Jeg melder meg ut av styrer og stell for å stå fritt, og for å unngå å bli inhabil, sier ordføreren. Fra vinduet i rådhuset ser han rett bort på Salten Kraftsamband, byens hjørnesteinsbedrift. Selv om han liker utsikten, og utsiktene for partiet, vil han nødig se Høyre sitte ved makten like lenge som Ap gjorde. Nei, det er ikke sunt, tror jeg. Vi tar gjerne en tre-fire perioder, men 90 år håper jeg nesten vi slipper, ler Henriksen. På med styrthjelm Han tror en del mennesker på Fauske vil bli overrasket når Høyre ikke kommer til å privatisere hele kommunen, men forbereder samtidig på tøffe tak. Økonomien må på rett kjøl, og jeg vil ha tilgang på regnskaper underveis i prosessen så vi kan justere kurs om det trengs. Nå er det på med styrthjelmen, men jeg er overbevist om at vi skal nå våre mål, sier Henriksen, som er stolt av å være fra «Sulis», og gjør et poeng av at han kommer fra et sted med innovativ tradisjon. Høyremagasinet / MULIGHETER 9-07 / 7

8 EN NY BLÅ BY / TEKST og FOTO Are Bye «JAN PÅ KORINTEN» har full oversikt over hva som skjer på torget og i butikken. Vi hadde jo veistrøm omtrent en uke etter at Edison fant opp lyspæren, sier han. KGB? Ordføreren mener lokalbefolkningen er både imøtekommende og åpen, og avslører at man kan avsløre folk fra Indre Salten ved at de sier «jei», noe som er uvanlig nordpå. Men for å høre det er man avhengig av å få folk i tale, og det er vanskeligere enn ordføreren forespeiler. Om det er kameraet, blokka, eller en generell skepsis til «søringa», skal være usagt, men jeg sliter lenge med å få noen til å si noe som helst om byen, kommunen, politikken og fremtiden. Helt til jeg treffer Svein. Jaså, er det KGB, sier han og smiler lurt. Er du ute på oppdrag? fortsetter han, og beveger hånden mot innerlomma. Med tanke på at han selv tok opp KGB-praten, er det nesten så man lurer på om han går etter et våpen, men Svein har fredelige hensikter. Dette er samlingen min. Jeg var selvstendig næringsdrivende i mange år, men da jeg ble pensjonist, truet kona meg til å finne en hobby, sier han, og tar frem et laminert, men slitt fotoalbum. Bildene viser et relativt stort rom med merkelig tapet. Det er kulepenner. Jeg samler, skjønner du. Nå har jeg over penner på veggen i hjemmekontoret mitt. De står tett i tett, ler Svein. Han forklarer at han har fulgt nøye med på lokalpolitikken, og at det var på tide med et maktskifte nå. Lokale gratulasjoner Arbeiderpartiet regjerte i veldig mange år, men på slutten kranglet de mer enn de styrte. Det var bra med et skifte nå, og jeg tror Høyre kan gjøre en god jobb, sier Svein, og gir bort en penn til odel og eie: «Pennesamler Svein Hoel» står det på den. Kommer du over en fi n penn, så får du sende den til meg, sier han og trasker bortover Storgata. Jeg bestemmer meg for å avlegge Salten Kraftsamband et besøk for å høre hva næringslivet i byen synes om det ferske borgerlige ordførervalget. En hyggelig kontordame peker på en modernistisk, oransje stol ute i venteværelset slik at hun kan få tilkalt forsterkninger. Minuttene går, og så kommer en mann gående. Han er yngre enn forventet, og smiler vennlig. Vi gratulerer ordføreren med valget, men utover det vil vi ikke kommentere rundt det politiske, sier markedssjef Frode Schjenken Jensen, og avslutter uttalelsen med et fast håndtrykk. Det minner litt om de kryptiske uttalelsene president Bush gir foran enorme pressekorps, men Salten Kraftsamband har sagt sitt, og sånn er det. Hund eller hest? Dermed bærer det ned til sentrum igjen. Ryktene om en storslagen ny strandpromenade pirrer nysgjerrigheten, men på vei dit passeres Fauske konditori. Utenfor butikken står en diger skapning som minner mye om en irsk ulvehund, og når kamera og blokk er godt gjemt, hagler kommentarene. Den der er nok ikke billig å ha på fôr. Det er jo en liten hest. At noen har noe slikt her på Fauske! Hunden logrer, og kommentatorene godter seg over egne bedrifter. Da kommer blokka 8 / MULIGHETER 9-07 / Høyremagasinet

9 SALTEN KRAFTSAMBAND er en hjørnesteinsbedrift, men de lokalpolitiske kommentarene sitter langt inne. ODD HENRIKSEN vil nødig styre like lenge som AP. Vi tar gjerne noen perioder, men ikke 90 år, ler han. opp av ytterlommen, og som ved et trylleslag er fortauet tomt. Det er ikke annet å gjøre enn å glede seg over storslagen natur og den flotte strandpromenaden i impregnert treverk. Den strekker seg forbi tilbygget på byens største kjøpesenter, og vitner om at ting er på gang. Men sulten melder seg, og for å unngå den store hunden velger jeg bakerikonkurrenten Korinten, som ligger på torget, midt mellom havet og rådhuset. «Jan på Korinten» Her har innehaveren VIP-plass når det gjelder å holde styr på alt som foregår i Fauske sentrum. Og han legger ikke skjul på det. Jeg så deg da du tok bilder av ordføreren. Ble nok fine bilder det. Et horn, ja, det skal vi klare. Om jeg vil si litt om den nye ordføreren, ja, det kan jeg vel. Men sett deg og spis du så tar vi det etterpå, sier «Jan på Korinten», som han kalles lokalt. Det er mulig han ser at en forblåst østfolding har mer behov for ost og skinke enn kommentarer, men han holder uansett ord, og deler sine tanker med Muligheters lesere. DENNE SVÆRINGEN satt pent utenfor konditoriet mens kommentarene haglet. PENNESAMLER SVEIN HOEL tror det er riktig med et ordførerskifte på Fauske. Du vet, det er en liten plass dette her, og folk er livredde for å si noe feil. Da går ryktene, vet du. Men ordføreren han er glad i prate, sier Jan, som for ordens skyld heter Rystad til etternavn. Bak hyller med boller og wienerstenger forteller han at han har bodd på Fauske i åtte år, og at han flyttet hit kun for å drive butikk. Men nå er han blitt glad i stedet og menneskene. Vi har jo det aller meste her. Kino, mange butikker, idrettshall og et nytt, fint torg. Det er en god plass å bo, og et knutepunkt som forbinder Narvik og Bodø. Kommunevåpenet vårt illustrerer jo det. Åreknuten vår, sier Jan spøkefullt. Kommunevåpenet viser to knop som er bundet sammen, og symboliserer stedets viktige strategiske posisjon ved E6 bare seks mil fra Bodø. Alle kjenner alle her, og det på godt og vondt. Når det gjelder politikken, tror jeg nok enkeltsaker er viktigst på en slik plass. Men den nye ordføreren er godt likt han, og han virker som en fi n type. Den gamle ordføreren var en fi n fyr han også, men det gjenstår å se om Henriksen klarer å bli den som får ryddet opp i økonomien her, sier Jan Rystad. Sterk satsing på nyvalgte politikere Etter en god valgnatt er det nå hverdag igjen. Det betyr at Høyre må følge opp nyvalgte lokalpolitikere med skolering og konferanser. Det gode valgresultatet betyr at vi nå har mange nye ordførere, varaordførere og representanter som kan ha behov for opplæring og oppfølging, sier kommunalrådgiver i Høyres Hovedorganisasjon, Hans Kristian Hogsnes. Et av tiltakene er en representanthåndbok som blir en slags videreføring av kandidathåndboken Høyre lanserte før valget. Den vil inneholde nyttige tips og praktiske råd for våre representanter. Vi har over 2000 lokale folkevalgte, og enda flere vararepresentanter. I alt sender vi ut over 5000 eksemplarer av denne nye håndboken, forklarer Hogsnes. Flere samlinger I tillegg vil det bli en samling av Høyres ordførere og varaordførere i kommuner og fylkeskommuner på en konferanse i Oslo 26. og 27. november. Det vil også bli to samlinger for over 400 gruppeledere i kommuner og fylkeskommuner de to første helgene i februar. Den virkelig store samlingen blir Kommunalkonferansen i Haugesund 6. og 7. september 2008, der Hogsnes håper å samle mer enn 500 av Høyres lokalpolitikere. Vi vil supplere med omfattende oppfølgingsprogram ute i kommunene og fylkesorganisasjonene slik at Høyres folkevalgte skal stå best mulig rustet til å levere det vi lovet i valgkampen, sier Hogsnes. Høyremagasinet / MULIGHETER 9-07 / 9

10 i IMPULSER Sakene med mer utfyllende stoff på er merket Flere medlemmer til Høyre OSLO: Høyre har fått 711 nye medlemmer i valgkampen, fra 1. august til 10. september. I tillegg har Unge Høyre vervet over 474 nye medlemmer i samme periode. Dette er gode tall som viser at valgkampen lokalt har engasjert. Det er veldig gledelig at vi har fått mange nye medlemmer med på laget videre. Det gode valgresultatet har gjort at vi får større innflytelse mange flere steder rundt om i landet, og da er det viktig å ha mange engasjerte og dyktige tillitsvalgte lokalt for å fronte Høyres politikk. Også i dette perspektivet er det viktig at det nå er mange positive meldinger om flere nye medlemmer, sier generalsekretær Trond R. Hole. Høyre er med i Europa! BRUSSEL: Marianne Bårdsgjerde har fått plass som trainee i Europas største politiske parti, European People s Party (EPP), som Høyre også er medlem av. Dette er meget viktig for Høyre, sier Erna Solberg. Nå kan vi følge med på hva som skjer i Brussel kontinuerlig fra innsiden. Som eneste parti i Norge med erklært JA-standpunkt er det nødvendig at Høyre også har størst kunnskap om Europa, sier partilederen. Jeg gleder meg veldig. Ved siden av å gjøre så godt jeg kan for EPP, skal jeg også bidra til Høyres Europaarbeid, sier Marianne Bårdsgjerde. DIN STEMME AVGJØR RISSA: Tror du at din stemme i lokalvalget ikke betyr noe i den store sammenhengen? Da må du lese videre: I Rissa gikk Høyre frem med én prosent, men manglet én eneste stemme fra å få et ekstra mandat. Hadde Pensjonistpartiet fått én stemme mindre, hadde vi kommet på vippen, og hatt god mulighet til å kaste Ap og SV. Men sånn er det. Det var ergerlig, men neste gang skal vi klare det, sier Ove Vollan, som er leder i Rissa Høyre. HØYRE ARRANGERER NYTT SYSE-SEMINAR I ÅR OSLO: Jan P. Syse ble født 25. november 1930, og dette har siden 2005 blitt markert med et eget seminar. Årets Syse-seminar avholdes mandag 26. november på ettermiddagen i Oslo. Temaet er «Grenser for politikk» på hvilke områder har politikken involvert seg for mye, og fi nnes det områder hvor det faktisk behøves mer politisk innblanding? Seminaret er et samarbeid mellom Høyre, Unge Høyre og tidsskriftet Minerva. Programmet kommer på Høyres hjemmeside i begynnelsen av Les mer på: 10 / MULIGHETER 9-07 / Høyremagasinet

11 Erna Solberg på britenes landsmøte BLACKPOOL/ENGLAND: Første uken i oktober avholdt Høyres britiske søsterparti, Conservatives, eller Tories som de populært kalles, landsmøte. Høyre var til stede med en delegasjon ledet av Erna Solberg. Før landsmøtet begynte hadde Labour med den nye statsministeren Gordon Brown et solid forsprang på opp til 11 prosent på meningsmålingene og alle trodde et nyvalg lå i luften. For Conservatives hadde landsmøtet ett mål; komme tilbake på offensiven slik at de kan møte Labour i et eventuelt nyvalg når som helst. Leder for de konservative, David Cameron, har brukt mye tid på å utvikle ny politikk. Landsmøtet ble stedet for presentasjonen. Spenningen var høy og forventningene store. Skulle de klare å redusere Labours forsprang på målingene? Under landsmøtet fokuserte de konservative på en offensiv forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk, ny sosialpolitikk, en offensiv miljøpolitikk og skattepolitikk som er effektiv og rettferdig. Talene ble fremført av folk som William Hague, Liam Fox, Arnold Schwarzenegger (via satellitt), New Yorks borgermester Michael Bloomberg og George Osborne. Landsmøtet ble avsluttet med Camerons tale. Uten manuskript talte han overbevisende til flere tusen delegater om sine visjoner for Storbritannia. Og med følgende hilsen til Gordon Brown og nyvalg: «Bring it on Gordon!» Politisk sett var det mange paralleller til Høyre. Trygge lokalsamfunn, ny sjanse, kvalitet i omsorgen, kvalitet i skolen og lavere skatt var alle gjengangere hos britene. Målingene viser nå at de er foran Labour, og statsministeren har avlyst et eventuelt nyvalg! Tekst og foto: Christian Angell REDAKTØR, Det er skuffende at det stort sett er talemåter om langsiktige tiltak og planer. Skal Høyre komme på banen, må det være mye mer konkret. Hvorfor ble det i Brendes statsrådstid ikke gjort noe for å utbedre jernbanen Kongsvinger Arvika slik at vi kunne få de svenske X2000-høyhastighetstogene frem til Oslo? Dette må være den enkleste strekningen og bedre enn tåkeprat om store nettverk. Bedre kapasitet her vil også redusere antall vogntog på E18. Men det må handling til. Johan H. Andresen «SI DIN MENING Hva synes du om denne utgaven av magasinet? Send oss en sms: muligheter <din mening> til 2012 (1 krone per melding.) Eller send oss et leserbrev om noe som gjør deg sint eller glad på e-post: muligheter@hoyre.no. Innlegget må ikke være mer enn 150 ord. Vi forbeholder oss retten til å forkorte innlegg. SVAR: Bondevik II-regjeringen leverte tidenes største satsing på kollektivtrafi kk. På jernbanen var det nødvendig å gjøre en del strukturelle grep, bl.a. konkurranseutsetting og opprettelse av CargoNet, som har gitt jernbanen et eventyrlig løft når det gjelder frakt av gods. Over 60 prosent av containerne som fraktes mellom de store byene i Norge, går nå på jernbane. Kapasiteten er sprengt, og Høyre har fremmet forslag om en handlingsplan for nye krysningsspor og andre kapasitetsøkende tiltak slik at godssuksessen kan fortsette. Andresen etterspør også satsing på høyhastighetstog mellom Oslo og Stockholm. Høyre synes dette er interessant, men har foreløpig valgt å satse på Oslo Trondheim og den sørnorske høyfartsringen (Oslo Bergen Stavanger Kristiansand Oslo). På disse strekningene er det over syv millioner flypassasjerer hvert år, altså et formidabelt marked for et fremtidsrettet togtilbud. Vi er ikke avvisende til å se på Oslo Stockholm i tillegg. Når det er sagt, må det legges til at det vil være en enorm investering å bygge ut nye høyhastighetsbaner, dog langt mindre enn når man i 1909 brukte et helt statsbudsjett på å bygge Bergensbanen. Trond Helleland, Transport- og kommunikasjonskomiteen Det er skuffende at det stort sett er talemåter om langsiktige tiltak og planer. Skal Høyre komme på banen, må det være mye mer konkret. JOHAN H. ANDRESEN

12 TALLENES TALE BERGEN: Jusprofessor Johan Randulf Petter Giertsen er glad i tall, prognoser og statistikk. Han er også veldig glad i Høyre. Men aller gladest blir han når hans egne «Poll of polls» viser seg å være Norges mest nøyaktige valgprognose! 12 / MULIGHETER 9-07 / Høyremagasinet

13 PORTRETTET / TEKST og FOTO Tomas Moss Jeg møter Giertsen på hans kontor på Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. Rommet ser ut som et jusprofessor-kontor «skal» se ut. Arkivsystemet er tydelig inspirert av Vestlands-naturen papirer, notater, bøker og aviser er stablet i høye tinder og dype daler. Giertsen hevder han har full oversikt og vet hvor alt er. Helt innerst i et hjørne står to datamaskiner Giertsens venner og allierte i prognosejungelen. Det hele startet da Johan Giertsen var ti år gammel. Da gjorde fjernsynet sitt inntog i familiehjemmet. Johan pleide å se på skøyteløpene og regne ut rundetider med regnestav! Han følger fortsatt med, men noterer ikke. Det er ikke så morsomt lenger. Alle rundetidene kommer jo opp på skjermen med en gang. Det tar vekk mye av gleden. Men jeg følger med hvis jeg går glipp av en rundetid eller en valgprognose, blir jeg sur og tverr. Han var også tidlig interessert i politikk, og meldte seg inn i Unge Høyre da han var 14. Fra han var 15 fulgte han valgnattsendingen, fortsatt med regnestaven i hånden. Da han så at spådommene han fikk ved hjelp av regnestaven, stemte godt med det endelige resultatet, var flammen tent. Stang inn Før stortingsvalget i 2001 viste Terje Sørensen, valgmedarbeider i TV 2, ham «Poll of polls», et system for å lage valgprognoser. Systemet er mye brukt i Storbritannia og USA, og går ut på å se gjennomsnittet av så mange lokale målinger som mulig derav navnet «Meningsmålingenes meningsmåling». Jeg var veldig spent på om Høyre ville holde nivået i Terje Sørensen i TV 2 viste meg magien! Når stemmene var talt opp, var Giertsen solgt. Jeg traff veldig godt i Innenfor samme promille. På Høyre bommet jeg med seks tusendeler, og på Ap med tre titusendeler! Det er som stang inn i fotball det krever en god porsjon flaks. Men med det resultatet var jeg tent! Jeg har alltid vært interessert i politikk og statistikk, men plutselig ble det gøy og personlig! 431 lokalvalg Før valget i 2003 laget han sitt eget system for lokalvalg. Et stortingsvalg er egentlig 19 valg, ett for hvert fylke, men et kommunevalg er 431 valg. Da er det greit å ha datamaskiner som hjelper en å holde oversikten! I år var det veldig mange flere lokale målinger enn i 03-valget. Lokalavisene brukte mye mer ressurser på partimålinger. Jeg tror det kommer av at redaksjonene har oppdaget at det er godt stoff. Og det har vært mye bra stoff om lokalpolitikk basert på meningsmålingene. Det gir grunnlag for kvalifisert synsing, og gjør det lettere for lokalbefolkningen å manøvrere i det politiske farvannet. Gjennom hele valgkampen sendte Giertsen fyldige rapporter til Høyres Hovedorganisasjon, som oppsummerte funnene i Poll of polls. Giertsens analyser er stimulerende og interessante, sier Trond R. Hole, generalsekretær i Høyres Hovedorganisasjon. Det finnes mange synsere, men Giertsens Poll of polls er ordentlig, velprøvd og faglig fundert. Til sammen blir det noe som er til å stole på. Og det er jo viktig å presisere at han begynte av egen interesse. Han er ikke engasjert av oss, selv om vi nyter godt av innsatsen hans, sier Hole. Fan av Unge Høyre Giertsen har vært medlem av Unge Høyre i 35 år. Han ble etter hvert medlem av Høyre, også, men har aldri meldt seg ut av Unge Høyre. Hjertet mitt ligger i Unge Høyre. De er motoren i partiet. Slik har det alltid vært! Giertsen jobbet hardt for partiet sitt før valget. Det ble mange sene kvelder. Arbeidsmengden ble veldig stor i år større enn i mine villeste fantasier! Men jeg bestemte meg tidlig for at hvis jeg skulle gjøre det, ville jeg gjøre det ordentlig. Jeg er like nøyaktig på Dønna og Hjelmeland som i Oslo og Bergen. Og nøyaktigheten viste seg å gi uttelling. Giertsens Poll of polls slo alle landsmålinger tatt opp før valget, og var mer presis enn to av tre valgdagsmålinger! Selv mener Giertsen at det viktigste han kan gjøre med informasjonen han leser ut av PoP, er å korrigere enkeltmålinger, eller tolkningene av dem. Jeg kan korrigere landsmålingene. Hvis en landsmåling viser et stort avvik fra PoP, vil den høyst sannsynlig ikke være riktig. Dermed «Lokalavisene brukte mye mer ressurser på partimålinger i år. Jeg tror det kommer av at redaksjonene har oppdaget at det er godt stoff.» JOHAN GIERTSEN kan jeg bidra med å redusere nerver og helle isvann i blodet på de overoptimistiske. Og valgforskere ville fått bedre grunnlag for sin forskning hvis denne metoden var mer utbredt. Hovedtrekk i valget Et hovedtrekk i årets valg var at partiet med ordføreren i kommunen ofte gjorde det spesielt bra. Dette så Giertsen i Poll of polls månedsvis før valget. Poll of polls avdekket SVs krise lenge før valget, og viste helt fra august i fjor at Høyre hadde en reell mulighet for å slå Frp nasjonalt. Det var tidlig i løpet også mye som tydet på at regjeringspartiene samlet ville falle, og at det kunne få virkning for ordførervalget i mange kommuner. Mye av jobben går ut på å hente inn prognosene fra meningsmålingsbyråene. Jeg har gode kontakter, og vet som regel omtrent når målingene blir publisert. Få aviser legger ut resultatene gratis. Papirutgavene som ikke publiserer valgmålingene i nettutgavene, kjøper jeg. Til sammen har jeg lagt inn ca. 420 målinger i løpet av det siste året: kommuner, 70 + fylkestingsmålinger og landsmålinger. Mange kommuner er målt flere ganger. Jeg har nok ikke verdens største søvnbehov, ler Giertsen. Giertsens kone og barn deler ikke hans interesse for valgprognoser. Nei, de synes dette er en uhyre sær aktivitet. Når de kommenterer det, sier jeg at jeg antakelig vet mer om det kommende valget enn de fl este i Norge. Og hva skal du med den kunnskapen? spør de. Det vet jeg ikke helt. Men det er gøy, sier Giertsen og ler igjen. Høyremagasinet MULIGHETER 9-07

14 ÉN HELSEREGION / TEKST Hans Petter Hval / FOTO Scandinavian Stock Photo ETT LAND ÉN HELSEREGION Erna Solberg vurderer nå å gå vekk fra dagens organisering av helseforetakene. Verdens rikeste land skal ha verdens beste helsevesen. Erna Solberg vil stille diagnosen til norsk helsevesen og inviterer til helsekonferanse i november. Det vi ser i dag er et helsevesen med økende underskudd, selv med stadig høyere budsjetter. I verdens rikeste land skal vi ha et velfungerende helsevesen, mener partilederen. I november skal hun samle alle i Høyre med interesser eller meninger rundt helsepolitikk, men også aktører som ikke nødvendigvis deler de samme synspunktene som Høyre ellers. Vi har vært så heldige å få med oss en rekke personer med ekspertise innenfor området. Dette vil løfte kompetansenivået på temaet innad i Høyre og ikke minst få flere synspunkter på banen, sier Solberg. Store systemfeil Erna Solberg peker på utfordringer som norsk helsepolitikk står overfor. Hun og Høyre vurderer nå å gå vekk fra dagens organisering av helseforetakene. Det er altfor mange systemfeil. Med det mener jeg sammenheng og samarbeid mellom ulike helseinstitusjoner i kommune og fylke, sier Solberg. Helsevesenet trenger mindre byråkrati, klarere eierskap og tydeligere ledelse. Dagens organisering gjør dette vanskeligere. Gjennom fi re regionale helseforetak har vi i praksis fi re eiere. Helseminister Brustad har i tillegg abdisert som øverste leder av helsevesenet, og heller overlatt selve styringen av sykehusene til imperiebyggerne. Dette dokumenteres ved lengre køer og ventetider for pasientene på alle områder. Ideologiske skylapper har fratatt henne viktige verktøy for effektiv pasientbehandling; hun hindrer private aktører som ofte også er billigere enn offentlige å gjøre det de er best på, forteller Solberg. Bedre organisering av helsevesenet handler også om å bedre samordningen mellom de VI MÅ FÅ PÅ PLASS ET SYSTEM som gjør at helsepersonell jobber med helse og ikke med administrasjon, sier Erna Solberg. ulike nivåer, bedre funksjonsfordeling mellom sykehus og bedre samordningen av lovverk. Psykiatriens mørketall Fagområder som psykiatri og rehabilitering sliter veldig, sier hun. Vi må sette en stopper for at pasienter blir kasteballer mellom ulike instanser. I tillegg er det nærliggende å tro at mange av menneskene som nå står i helsekø kunne vært i jobb. Administrasjonens kvelertak Solberg trekker frem mørketall fra psykiatrien, hvor undersøkelser viser at en psykolog behandler i snitt 1,7 pasienter om dagen. Hun tror administrasjon tar for mye tid og dermed skaper lange pasientkøer. Vi må få på plass et system som gjør at helsepersonell jobber med helse og ikke med administrasjon. Av forebyggende tiltak trekker partilederen frem rehabilitering. Et fagfelt som også sliter, ifølge Solberg. Det høres kanskje rart ut, men jeg tror at større fokus og økt effektivitet innenfor rehabilitering vil være et viktig forebyggende tiltak. Gjennom å effektivisere rehabiliteringen vil man unngå at pasienter blir kroniske brukere av helsevesenet. På denne måten vil vi redusere den eksisterende helsekøen. Økende teknologi økende etterspørsel I takt med den teknologiske utviklingen vil også etterspørselen etter nye behandlingsformer øke. For å ta i bruk nye behandlingsformer må også kvalitetssikringen forbedres. Av dem som hvert år feilbehandles eller får stilt feil diagnose, får hele 40 prosent ikke vite det. 20 prosent av dem som feilbehandles, får ikke vite om Norsk Pasientskadeerstatning. Erna Solberg er bekymret og går nå til kamp mot feilbehandlinger. Høyre vant valget med slagordet «kvalitet i omsorgen». Nå vil vi satse mer på kvalitet i helsevesenet også og stille sterkere krav. Vi trenger flere kvalitetsindikatorer for helsevesenet som blir presentert for oss på en måte som det er mulig å forstå. Vi trenger med andre ord en slags helsevesenets «forbrukerrapport». Men det betyr også at vi må definere hva vi legger i kvalitet, sier Solberg. 14 / MULIGHETER 9-07 / Høyremagasinet

15 TEMA: EU / TEKST Frøy Lode Wiig / FOTO Tomas Moss Vår tids store utfordringer, som klimaendringer og terrorisme, må løses gjennom internasjonalt samarbeid, bedyrer politikere av alle farger. HØYRE FLAGGER NY EU-DEBATT Høyremagasinet / MULIGHETER 8-07 / 15

16 TEMA: EU / TEKST Frøy Lode Wiig / FOTO Tomas Moss og Høyre DEBATTEN SOM TIES I HJEL EU er det tetteste og mest vellykkede eksemplet på internasjonalt samarbeid, men Norge vil ikke være en del av EU. Vi vil ikke snakke om det heller. At vi får ros fra Brussel for å være mer EU-tilpasset enn medlemslandene selv, forbigås i taushet. Nå vil Høyre skru opp volumet i EU-debatten. Vi ønsker å sette EU-saken på dagsordenen, men vi er avhengig av å ha noen å diskutere med, sukker Julie Christiansen. Hun leder Høyres EU-utvalg, og har fått i oppgave å holde EU-saken i live både utad og internt i partiet. Det er lettere sagt enn gjort. EU er en ikke-sak i norsk offentlighet. Høyre er det eneste partiet som sier entydig ja til EU, og per i dag finnes det ingen realistiske regjeringsalternativ som vil sikre flertall for norsk EUmedlemskap. Det er lenge siden EU-spørsmålet satte sinnene i kok. I 1994 sa mange nei fordi EU var for annerledes. Nå kan det virke som om mange sier nei fordi EU er så likt oss likevel at det ikke spiller noen rolle om vi er med eller ikke. Det virker som om vi har resignert og godtar at andre land fatter beslutninger på våre vegne. Men det er viktig at norske politikere former norsk politikk, mener Christiansen. Meningsmålingene tyder på at nordmenn ikke mister nattesøvnen over mangelen på innflytelse i Brussel. I september viste Sentios månedlige EUmåling at 52,5 prosent av norske velgere sier nei til EU, mens 35,6 sier ja. I dag skiller nesten 17 prosent ja- og nei-siden. I 1994 var forskjellen 4,4 prosent, mens 7 prosent skilte sidene ved folkeavstemningen i I dag snakker vår utenriksminister og utviklingsminister om utenrikspolitikk som om EU ikke eksisterer, påpeker Høyre-leder Erna Solberg. Union i ny drakt Det kan være gode grunner til at politikere i regjeringsposisjon ønsker å holde seg borte fra spørsmålet om norsk EU-medlemskap. Tre norske regjeringer har måttet gå på grunn av saken (Borten, Bratteli og Syse). EUsaken førte til splid både i Venstre og Arbeiderpartiet tidlig på 70-tallet og til dannelsen av to nye partier; Det Liberale Folkeparti (som senere ble del av Venstre igjen) og Sosialistisk Valgforbund (som ble til SV). Likevel mener Høyre det er på tide med en ny EU-debatt. Fordi både organisasjonen og verden er annerledes i dag enn ved forrige folkeavstemning. I 1994 var det mange som mente at Norge ikke skulle bli del av en liten rikmannsklubb. Ingen trodde på utvidelse av unionen da, forteller Christiansen. «Flere mennesker arbeider i et annet land, flere studerer ute, det er mer europeisk samarbeid på alle nivåer og det er jo dét som er selve EU.» CHRISTOFER FJELLNER, EUROPAPARLAMENTET I dag har EU 27 medlemsland, og nærmere 500 millioner innbyggere. De nyeste medlemmene, Bulgaria og Romania, er unionens fattigste. I 2005 var Bulgarias BNP 19, 5 milliarder euro, 2643 euro per innbygger. Styrtrike Norge hadde samme år et BNP på 243,3 milliarder euro, euro per innbygger. I dag er Norge, motstanderen av rikmannsklubber, medlem av EFTA sammen med Island, Sveits og Liechtenstein. Noen fattigkasse er EFTA ikke. 16 / MULIGHETER 9-07 / Høyremagasinet

17 JULIE CHRISTIANSEN: Det er et tankekors at vi tror vi skal forandre hele verden utenfor EU, mens vi ikke tror vi kan påvirke noen ting innenfor, sier Julie Christiansen i Høyres EU-utvalg. Nesten halvparten av dagens EU-medlemmer er tidligere kommunistiske stater som mindre enn 20 år etter Murens fall, fremstår i ny demokratisk drakt. Kongstanken bak EU da organisasjonen ble grunnlagt i 1957, var å bruke handel og økonomisk samarbeid til å knytte Europa tettere sammen og dermed hindre nye kriger på det europeiske kontinentet. I bunn og grunn var og er EU et fredsprosjekt. Hvis vi ønsker en verden med mer demokrati og sterkere vern om menneskerettigheter, er alle våre viktigste meningsfeller og allierte nå innenfor EU. Det er et tankekors at vi tror vi skal forandre hele verden utenfor EU, mens vi ikke tror vi kan påvirke noen ting innenfor, mener Christiansen. På Balkan er et fremtidig EU-medlemskap en viktig drivkraft for å gjenoppbygge og demokratisere landene etter de blodige borgerkrigene på midten av 90-tallet. I et innlegg i VG tidligere i år peker Høyre-leder Erna Solberg på paradokset at en viktig del av den sittende regjerings politiske plattform er å hjelpe Balkan-landene til å bli EU-medlemmer. I år støtter Norge disse landene med 600 millioner kroner, mye av pengene går til tiltak som skal bidra til at de oppfyller EUs medlemskrav. De rødgrønne mener tydeligvis at EU-medlemskap er godt nok for andre, men ikke for oss. Grenseløse utfordringer Verden er radikalt endret fra Globalisering utfordrer nasjonalstatene, og varer, tjenester, ideer og kunnskap flyter om ikke fritt, så i hvert fall friere, over landegrenser. Men når landegrenser blir mer porøse, slipper også sykdom, kriminalitet og terrorisme lettere til. Problemene verden står overfor i dag, er internasjonale, og vi trenger internasjonale organisasjoner til å løse dem, mener Solberg. Selv om USA fremdeles er verdens eneste supermakt, utfordres amerikanerne av kjempene i øst, Kina og India, som nå vokser raskere enn noen gang. Russland utnytter verdens energiavhengighet til å minne om at de ikke så lett vil gi slipp på gammel status. Mot dette bakteppet blir Norge forsvinnende lite og alene. I en mer multipolar verden må vi ha nære allierte for å sikre vår økonomi og handel, understreker Solberg. Christiansen trekker frem forholdet til Russland som en viktig grunn til at Norge bør bli EU-medlem. I nordområdene er Norge alene og lavmælte. Vi sier sjelden fra om demokratiets kår i Russland og russisk maktutøvelse. I sikkerhetspolitikken vis-à-vis Russland har NATO og militær støtte fra USA vært det viktige for Norge. Men NATO er mindre relevant i mange av spørsmålene som er viktige i nordområdene i dag, som tyvfiske og miljøutslipp i forbindelse med økt petroleumsaktivitet, mener Christiansen. Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, mener Russland kan tvinge frem ny debatt om EU-medlemskap i Norge. I Aftenposten skriver hun at fisk og energi vil føre til nye konflikter mellom Russland og Norge, som i tilfellet «Elektron». Haaland Matlary mener Russland selvsagt vurderer hvor godt forankret Norge er før man eventuelt tar en konflikt. Det er lettere å ta en konflikt med en småstat utenfor EU enn med hele EU. Lobbyisten Norge Seniorrådgiver i NHO, Knut Sørlie, trekker frem tre grunner til at EUmedlemskap vil være et gode for norsk næringsliv. For det første, Norge må være med i den organisasjonen som utformer store deler av regelverket for norsk næringsliv. For det andre vil EU-med- Høyremagasinet / MULIGHETER 9-07 / 17

18 TEMA: EU / TEKST Frøy Lode Wiig / FOTO Tomas Moss og Høyre VIL HA DEBATT: Høyre vil at Norge skal bli EU-medlem etter en reell nasjonal debatt, og ikke fordi ytre omstendigheter tvinger oss til det. NORDMENNS SYN PÅ EU (gjennomsnitt av meningsmålinger) Kilde: Bernt Aardal lemskap forbedre markedsadgangen for norsk fisk. For det tredje, dersom vi går inn i eurosonen, vil næringslivet unngå usikkerheten knyttet til bevegelser i kronekursen og slippe transaksjonskostnader forbundet med handel med Europa. Sørlie understreker at EØS-avtalen har vært positiv for norsk næringsliv. Statistikk om norsk utenrikshandel viser at Norge har nytt godt av utviklingen av det indre markedet. I dag er EU Norges klart viktigste handelspartner. Rundt 70 prosent av norsk import kommer fra EU, mens EU mottar 80 prosent av alle varer Norge eksporterer. Sørlie mener Norges utenforskap har klare negative konsekvenser. Den store svakheten er at Norge står på utsiden av prosessene som utformer regelverket. Norge blir som en lobbyist, på linje med selskaper som Coca-Cola. Når vi ikke er innenfor, går vi glipp av mye fordi vi ikke oppdager hva som skjer. Fremfor alt kunne vi ha unngått de mange årene med antidumping-tiltak mot norsk laks. Kan bidra Norge har søkt om EU-medlemskap fire ganger: regjeringen Gerhardsen i 1962, regjeringen Borten i 1967 og 1970 og regjeringen Brundtland i Fremdeles er vi oss selv nok. I Brussel skjønner man ikke hva Norge driver med. For utenforstående er det besynderlig og ubegripelig at Norge ikke er med i EU, sier Christofer Fjellner. Han har representert Moderaterna i Europaparlamentet siden juni Både fra et europeisk og et svensk perspektiv er det synd fordi Norge ville kunne bidra med mye i EU, blant annet å styrke den nordiske tradisjonen for åpenhet og samarbeid. Han mener det er viktig med nordisk samarbeid i EU, og viser til Russland som eksempel. I EU er det Sverige og Polen som står sammen mot Russland i saker som gjelder energi og fiskeri; vi skulle gjerne hatt med Norge. Vi ønsker også økt oppmerksomhet om miljøet i nordområdene, men dette er EU lite opptatt av. Per i dag er det miljøproblemene i Sør-Europa som får mest oppmerksomhet. På sin hjemmeside sier Fjellner at han ønsker å arbeide for å stoppe byråkratiet og den politiske klåfingretheten i EU. Han legger ikke skjul på at EU har mange svakheter. EU er bra, men det er ikke immunt mot byråkrati. Det er ikke alle forslag som er like gjennomtenkte, man ser ikke alltid konsekvensene, sier Fjellner. Det er fremfor alt de som er kritiske til byråkratiet i EU, som må stå på barrikadene for å bli medlem. Vil Norge bare påvirkes av dumheten i Brussel, eller vil de være med å påvirke dumheten? Ingen innflytelse Et av nei-sidens viktigste argumenter mot EU-medlemskap har vært at folkestyret blir svekket. Nei-siden mener myndighet over stadig nye områder overføres fra nasjonalstatene til EU, og innbyggerne i EU har liten oversikt over hva som skjer bak de lukkete dørene i Brussel. I 2004 stemte bare 45,6 prosent av velgerne ved valget til EU-parlamentet. Nei-siden mener at Norge utenfor EU kan ha et folkestyre hvor folk deltar, og politikerne står til ansvar for velgerne. Erna Solberg har lite til overs for dette argumentet. I Norge har vi flertallsregjering, og da er Stortinget lite mer enn et sandpåstrøerorgan. Europaparlamentet er mer reelt demokratisk, mener hun. I dag har Norge meldt seg inn i byråkratiet, men ikke inn i demokratiet i EU. Christiansen er enig. 18 / MULIGHETER 9-07 / Høyremagasinet

19 CHRISTOFER FJELLNER: For utenforstående er det besynderlig og ubegripelig at Norge ikke er med i EU, sier Christofer Fjellner. Han har representert Moderaterna i Europaparlamentet siden juni ERNA SOLBERG: I dag snakker vår utenriksminister og utviklingsminister om utenrikspolitikk som om EU ikke eksisterer, påpeker Høyre-leder Erna Solberg. Innflytelsen er kanskje begrenset innen EU, men den er fraværende utenfor, slår lederen for EU-utvalget fast. I juni la EU rammene for en ny traktat som skal erstatte den havarerte grunnloven. Traktaten skal være ferdig ratifisert i I den nye traktaten skal EU-kommisjonen slankes, hvert land skal ikke lenger ha en kommisjonær. Svekker det argumentet om at Norge bør bli medlem for å få innflytelse? Nei, mener europaparlamentarikeren Fjellner. Kommisjonærer skal heller ikke i dag være nasjonale representanter, men representere EU. Med den nye traktaten vil vi få mindre nasjonal politikk i kommisjonen. Det er et gode, mener han. I dag har hvert medlemsland sin kommisjonær, og noen av porteføljene er små. Blant annet finnes det en egen kommisjonær for flerspråklighet. En slankere kommisjon vil gjøre EU mer effektivt. Etter at grunnlovsforslaget ble nedstemt, fyltes spaltemeter på spaltemeter om et EU i krise. Jeg tror dette var fantomsmerter. Politisk sett er kanskje EU i krise, men i realiteten fungerer EU bedre enn noensinne. Flere mennesker arbeider i et annet land, flere studerer ute, det er mer europeisk samarbeid på alle nivåer og det er jo dét som er selve EU, mener Fjellner. Fremtidens EU Nei-siden bruker også miljøpolitikk som argument mot EU. Nei-siden mener EUs ønske om økt økonomisk vekst, gjennom økt forbruk, fører til sentralisering og stordrift som igjen leder til overbruk av ressurser, økt transport og forurensning. EU er for lite for de store, globale miljøproblemene, og for stort for de lokale miljøproblemene, hevder nei-siden. Næringslivets mann, Knut Sørlie, mener det motsatte. Han fremholder at EU er en spydspiss i det internasjonale miljøarbeidet. EØS-medlemskapet har ført til en oppgradering og skjerping av miljøregelverket i Norge, understreker Sørlie. En av de viktigste sakene for EU fremover er ytterligere utvidelse av unionen. Hvor langt øst går Europa? Spørsmålet om Tyrkias medlemskap blir avgjørende for EU i årene fremover, sier Fjellner. Dersom Tyrkia blir EU-medlem, vil det være det fattigste, mest folkerike og største muslimske landet i unionen. Tyrkisk EU-medlemskap vil påvirke hele Europa, også Norge, men heller ikke dette diskuteres i Norge. Høyre vil jobbe for at EUs betydning for Norge og EUs rolle i verden synliggjøres og debatteres. Det kan godt tenkes at partiet vil få hjelp til å aktualisere EU-debatten av forhold utenfor Norges grenser. Sikkerhetspolitiske avveininger mot Russland er et slikt forhold, EØS-avtalens fremtid er et annet. EØS-avtalen er langt viktigere for de tre medlemslandene enn for EU. Forhandlinger med dagens EØS-land tar tid og krever ressurser, og EUkommisjonen vil mye heller forholde seg til disse tre landene som medlemsland. Dersom EØS-avtalen faller sammen, settes EU-saken umiddelbart på islandsk og norsk dagsorden. Verken Norge eller Island vil tillate at det andre landet blir medlem og dermed får makt over fiskeressursene i nord. Høyre vil at Norge skal bli EU-medlem etter en reell nasjonal debatt, og ikke fordi ytre omstendigheter tvinger oss til DISKUTER VIDERE Hvordan skal Høyre klare å få til en ny debatt om EU? Si din mening på hit.hoyre.no Høyremagasinet / MULIGHETER 9-07 / 19

20 B-blad Returadresse: Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo November KALENDER 2007 Les mer om i neste nummer: Årsmøte i Finnmark Høyre, Vadsø Fylkessekretærkonferanse Helsepolitisk konferanse, Høyres Hus, Oslo Landsstyremøte i Unge Høyre Årsmøte i Sør-Trøndelag Høyre Sentralstyremøte VALGKAMPEN HAR STARTET I USA Muligheter har reist USA rundt for å se hva som skjer når valgkampmedarbeidere forbereder seg til presidentvalget. Er det mye som skiller måten man driver valgkamp på i Norge? ERNA SOLBERG OG HENNES RÅDGIVERE har i nesten ett år hatt NRK som flue på veggen. NRK har fulgt partilederen på nært hold i flere måneder. 400 taper med film skal bli til 40 minutter dokumentar, som skal sendes på NRK til våren. 26. Syse-seminaret, Oslo Ordførerkonferanse Nordisk seminar: Hvordan nå kvinnelige velgere? Landsstyremøte i Senior Høyre, Oslo FÅ VET AT «DEN FORGIFTEDE PRESI- DENTEN», som vant den demokratiske revolusjonen i Ukraina i 2004 og årets parlamentsvalg, er Høyre-mann. Uten hjelp fra Høyre-partiene i vest ville jobben vært mye vanskeligere. Muligheter har vært i Ukraina. Les mer i neste nummer, som kommer i posten fra 12. desember. Kan det være god kommuneøkonomi å bli hjemme? I 2003 hadde sykefraværet i Mandal kommune blitt så høyt at kommunestyret besluttet at noe måtte gjøres. Med bistand fra KLP satte kommunen i gang et omfattende HMS-prosjekt. Knapt 2 år etter at Nærværsprosjektet ble startet opp, var sykefraværet redusert med nesten 30 %. Og den positive trenden har fortsatt. I disse dager lanseres Tillitsprosjektet, et fireårig pilotprosjekt der KLP også er med. SUMMEN AV MANGE SMÅ TING Aktivt HMS-arbeid dreier seg om tiltak på mange plan. I Mandal gis folk muligheten til jobbrotasjon. Alle ansatte som er helt sykemeldt i mer enn 3 uker blir invitert til en samtale med Bedriftshelsetjenesten. Siren Vetnes Johannessen leder HMS-prosjektene i Mandal kommune. Folk i faresonen får også tilbud om trening i arbeidstiden. Og det er til og med akseptert at folk i gitte situasjoner kan ha godt av å bli hjemme i stedet for å gå på jobben. INNSIKT OG KOMPETANSE - Poenget er at den enkelte tar ansvaret for sin egen helse, sier Siren Vetnes Johannessen, leder av prosjektene. Og legger til: - KLP har vært en viktig støttespiller. Deres innsikt og kompetanse på HMS-området har vært en av suksessfaktorene i prosjektet. I KLP tror vi det er de som kjenner hvor skoen trykker som vet best hva som kan hjelpe. Derfor støtter vi kundedrevne HMS-tiltak og har bidratt i mange vellykkede prosjekter innen forebygging, tilrettelegging og livsfasetilpasning. Bare i 2006 var vi involvert i 120 forskjellige HMS-tiltak. Les mer på Vi stiller gjerne vår erfaring og kompetanse til rådighet for enda flere. for dagene som kommer Foto: Sol Nodeland