Hovedopgave: Kari Anne Killerud, MMD 2013

Transkript

1 Indholdsfortegnelse Innledning...3 Problembeskrivelse... 3 Problemformulering...3 Metode... 3 Systemudviklingsmetode... 3 Vandfald og prototyping... 4 Foranalysen... 4 Undersøkelsestrinnet...4 Designtrinnet...5 Realiseringen... 5 Foranalyse...5 Det første kundemøte...6 Resultatet av intervjuet... 8 Misjon, Visjon og Verdier... 9 Misjon... 9 Visjon... 9 Verdier...9 Prosjektbeskrivelse Prosjektets motivasjon Prosjektets formål og resultater Prosjektkonsept og utviklingsmetode Undersøkelsestrinnet...11 Kommunikasjonsplan spørgsmål Hvem er målgruppen?...11 Brugerprofil/ scenarier Konkurrentene Kravspecifikation...24 Designtrinnet Visuelidentitet Bomerke og navntrekk...28 Typografi...29 Farve Design av firmaskilt...31 Design af hjemmeside...32 Informationsdesign Interaktionsdesign Webstruktur...32 Navigering Præsentasjonsdesign Stil og stemning Tekst og font Fargevalg...39 Kontraster...40 Oppmerksomhetsnivåer Gestaltlove

2 Nyhetsbrev Realiseringstrinnet Valg av domænenavne og webhotel...43 Valg af CMS...44 Valg av template...44 Usability test Brukertest...45 Browser test Konklusjon Litteraturliste BILAG BILAG BILAG

3 Innledning Johnny Larsen er utdannet bilmekaniker, og har jobbet som dette i over 10 år. Han har de seneste år jobbet for et bilverksted i Frederikshavn, men har nå bestemt seg for å starte for sig selv. Hans nyåpnede bilverksted har fått navnet Hugdrup Auto, da det ligger i en liten by som heter Hugdrup, utenfor Dybvad i nordjylland. Johnny har nå ønske om at hans verksted skal få en visuel identitet, i form av både hjemmeside, logo og et firmaskilt, sånn at han er mer synelig for sin målgruppe, og kan utstråle det firma hans står for. Samtidig ønsker han å være et verksted i tiden, og at kunder kan finne den informasjonen de trenger på lettes mulig måte. En av de ting som skiller Hugdrup Auto fra andre bilverksted i området, er at det er åpent etter avtale. Det vil si, at han ikke har noen faste åpningstider. Han vil at Hugdrup Auto skal være et fleksibelt bilverksted, som kan reparere biler når det passer kundene best. Verkstedet ligger ved siden av Johnny Larsens bopel, derfor synes han det ikke er noe problem å ha ulike arbeidstider og være så fleksibel. Men han mener at det er en stor fordel både for hans kunder og for hans virksomhet, da han har veldig gode tilbakemeldinger på at man også kan få reparert bilen sin om kvelden og i helgene. Problembeskrivelse Hugdrup Auto er et lite nyoppstartet bilverksted, og har derfor ingen visuel identitet. Innehaveren vil nå at virksomheten både skal ha logo, hjemmeside og firmaskilt som gir uttrykk for hvordan virksomhet det er, hva de kan by på av service, og som kunderne kan forholde seg til og etterhvert kjenne igjen. Problemformulering Hvordan lage en visuel identitet i form af en logo, hjemmeside og firmaskilt for et lite nyoppstartet bilverksted, som gjenspejler innehaver, og hva virksomheden står for? Og hvordan skal hjemmesiden se ut og fungere for å kunne kommunisere med målgruppen på best mulig måte? Metode Systemudviklingsmetode Som grunnlag for projekteforløpet er det valgt å bruke HOME metoden (Holistic Open 3

4 Multimedia Development Method). HOME metoden er god, fordi det er en metode utviklet med tanke på webutviklingsprojekter. Samtidig er det en åpen metode, og kan derfor tilpasses til det spesifikke projekt. I fire forskjellige trin, foranalyse, undersøkelse, design og utviklingstrinnet, utvelges de elementer som menes nødvendig for å skape et godt projekt med et best mulig resultat. (Christensen & Fischer 2006:14) Vandfald og prototyping I den første del af projektet vil vannfaldsmetoden bli benyttet (Busch m.fl. 2011:133). Her skal elementene i fasene være planlagt på forhånd da man i utgangspunktet ikke går tilbake og endrer i det arbeidet man har gjort. Elmentene man har vært igjennom godkjennes og ferdiggjøres, før man går videre til neste element eller trin. Vannfaldsmetoden er ofte en rimeligere systemutviklingsmetode, men kan samtidig føre til at man kanskje ikke får det sluttresultatet man ønsker, da man ikke skal endre i det som er gjort og bestemt underveis i projektet. Derfor vælges det å benytte en annen form for systemutviklingsmetode i de to siste trinnene i projektet. For å sikre seg et sluttprodukt som tilfredsstiller kunde og målgruppe, vil det i design og implementeringsfasen bli benyttet prototyping. Prototyping er en evolusjonær systemutviklingsmetode. Det vil si at man ikke kjenner til alle krav til produktet på forhånd. Men man bruger prosessen til å finne ut av hvordan det perfekte sluttprodukt skal være, ved hjelp af feedback og testning, og tilpasser produktet etter dette. Foranalysen I foranalysen skal selve grunnlaget for projektet dannes. Det vil bli foretatt et første kundemøde for å lære kunden å kjenne. Man vil få et innblikk i hvem han er, hva for en virksomhet han ønsker å drive, hvilket bilde han vil at skal gjenspeile hans virksomhet og hva han tenker om og vil ha ut av projektet. Det vil også bli sett på virksomhetens misjon, visjon og verdier. Da dette danner et grunnlag for hvordan virksomheten er og ønsker å utstråle for omverdnen. Til sidst i foranalysen, vil det bli utarbeidet en projektbeskrivelse, som tar for seg blandt annet motivasjon, formål, mål, konsept og tidsplan. Undersøkelsestrinnet I undersøgelsestrinnet innsamles informasjoner som skal benyttes til å skape de riktige 4

5 produkter i de kommende faser. For å sikre at det riktige budskab kommer ut til de rigtige personer, på riktig måte, lages det en kommunikationsplan. I denne forbinnelse blir det sett på Jan Krag Jakobsens 29 spørsmål. Her kommer man inn på målgruppe og segmentering, og det vil også bli laget brukerprofiler og senarier, som videre er til god hjelp når produktene skal utvikles. Så skal man se på konkurrentene, for å få et overblik over disse og hvodan de oppererer både på nettet, og kommuniserer med sine kunder. Det er viktig at man har en idé om hva som forventes av hverandre, så samarbeidet med kunde kan bli opptimalt. Man vil unngå misforståelser, og ende opp med et prosjekt og et sluttresultat begge parter er fornøyd med. Derfor vil det bli utarbeidet en kravspesifikasjon. I forbindelse med kravspesifikasjonen vil det også bli laget en skisse, eller wireframe, som viser hvilke struktur og innhold man så langt er blitt enige om, så man sikrer seg at man er enige om de mest grundleggende ting rundt den kommende hjemmeside. Designtrinnet I designtrinnet skal man beslutte hvordan sluttproduktene skal se ut. I og med at virksomheten trenger en helt ny visuel identitet, begynnes det med å se på utviklig av logoet, for så å videre kunne lage firmaskilt og den endelige hjemmeside. Det vil bli utviklet ulike prototyper, som testes og diskuteres med kunden. Det vil ut i fra opplysningene vi har fått i de foregående trinn, bli sett på interakjon-, informasjon- og presentasjonsdesign. Det blir laget et endelig wireframe, og et sitemap, som fastslår hierakiet, webstrukturen, arkitekturen og navigeringen på sitet. Det vil også bli sett på gestaltlove, fargebruk og typografi i dette trin. Realiseringen Nå skal det endelige designet bli til realitet. Man vil igjen se på den informasjonen man har samlet inn, for å se hvilke tekniske løsninger som egner seg best i forhold til brukervenlighet og vedlikeholdelse. De implementerende produkter blir testet brukerrettet, sånn at man på den måte er sikker på at det endelige produkt passer til den målgruppe man er kommet frem til, og dekker de krav den skal. Foranalyse Dette kapittel inneholder: kundemøte/ intervju, misjon, visjon og verdier, og 5

6 prosjektbeskrivelse. Det første kundemøte Det er viktig å være godt forbredt når man skal møte sin kunde for først gang. Dels for at man skal bli tatt seriøst, men det viktigste, for å få samlet inn den data man har bruk for. Når virksomheten er så ny, er det ikke så lett å "sjekke opp på den" før intervjuet. Men selve oppstarteren av virksomheten er interessant. Da kunden er fra en lille by, som jeg også selv bor i, vet man jo litt på forhånd. Han er en vennelig mann på i overkant af 30 år, har kone og barn, og bor på en landeiendom med et nybygget bilverksted. Det vites også at han er utdannet bilmekaniker, og har jobbet som dette i over 10 år. Hans evner og ambisjoner vites det lite om før det første kundemøte. Men det vites at det finnes endel konkurrenter rundt om den lille byen, som man skaper seg et overblikk over. Videre gjøres det tanker om hvordan man skal presentere seg selv, og kommer frem til at man skal legge frem hvem man er og kort litt om projektets forløp. Når det kommer til selve intervjuet blir det benyttet en kvalitativ metode, fremfor en kvantitativ. Grunnen til dette er at med en kvalitativ metode vil man komme mere ned i dybden, og man vil få vite mere om hvordan kunden er som person, fremfor hvis man valgte en kvantitativ måte hvor man går mere på overfladen for at få svar på det man søker. Som forberedelse til intervjuet, velges det å ta en kikk på Steinar Kvales struktur i syv trin, for planlegging og gjennomførelse (Busch m.fl. 2011:94). Strukturen omhandler disse trinn: Tematisering- beskriver formålet og emnet for intervjuet Design- metoden for å få de svar man søker Intervju- hvordan man legger opp selve intervjuet Transskribering- renskriving av intervjuet Analyse- fortolkning av de innsamlede data Verificering- redegjørelse for hvor konsistente resultatene er 6

7 Rapportering- videreformidling av undersøgelsens helhet Formålet med det første møte med kunden er å lære hverandre litt å kjenne for at samarbeidet skal fungere opptimalt. Samtidig er det viktig å finne ut av hvordan han er som person, og type, da det sier mye om hans virksomhet og hvordan han driver den. Videre er det viktig å få frem hvordan type virksomhet han vil drive, og dermed hvordan han vil den skal fremstå for omverdenen. Det er også viktig å få vite om han har noen spesielle satsningsområder, om han utfører alle typer reperasjoner, tar inn alle bilmerker, hva han tenker om målgruppe og konkurrenter mm. Ellers skal man da også snakke litt om de formelle ting i forhold til projektet. Det velges å lage en skitse over de emner som skal tas opp med kunden, og en rekkefølge på disse, for å få oversikt over hva man skal igjennom i intervjuet. Det blir ikke laget konkrete spørsmål, men emner man snakker om, da det vil være det beste for å få en flyt i samtalen å åpne opp personen og komme inn til hans personlighet. Møtet finner sted i hans verksted, noe som gjør det er lettere å danne seg et bilde av hans virksomhet. Det gir mye å se hvordan han jobber og hva for et sted det er han driver. Samtalen blir åpnet med at det blir snakket litt om hans bosted, det nye verksted (lidt om løst og fast). Videre blir det snakket litt om meg og hvilke situasjon jeg er i, litt om min utdannelse osv. Så snakkes det om hva som skal komme ut av vårt første møte, og hvilke emner der skal gåes igjennom. Mine kontaktoplysninger blir også levert til kunden, så han alltid kan kontakte meg hvis han lurer på noe, eller kommer opp med noen ideer eller ting han har glemt eller ønsker at vite eller informere meg om. De emner det skal snakkes om er på forhånd forbredt, og emnene er skrevet ned med god plass til å notere det kunden har å fortelle. Dette gjør det lettere å transskribere etter intervjuet. Kunden er meget snakkesalig, og dette gjør intervjuet og samtalen lett flytende og lett å gjennomføre. Det er også en god tone, som er positivt i forhold til videre sammarbeid i prosjektperioden. 7

8 Resultatet av intervjuet Inntrykkene og intervjuet blir bearbeidet like etter samtalen. En masse informasjoner er kommet frem. Grunnen til at han ønsket å starte for seg selv, er at det alltid har vært hans drøm. Selv om ikke markedet er det mest stabile nå, følte han at det var nå han hadde mulighet økonomisk, fordi han nå er ferdig etablert. Hans ønsker og planer er ikke først og fremst å bli rik på sin jobb, men å få lov til å jobbe med det han elsker å gjøre. Men det skal selvfølgelig gå rundt økonomisk for at han kan drive verkstedet. Han har tro på at hvis han er fleksibel med sine åpningstider og realistisk med sine priser, vil han få til nettopp dette. Derfor ingen faste åpningstider, men tid etter avtale. Dette vil si at han også vil jobbe i helger og om kvelden. Det kommer også frem at han ikke har noe spesialfelt, men han regner med og han ser så langt, at mange kommer med småreperasjoner. Men han tar i mot alle kunder som kommer, uansett bil eller reperasjon. Når det kommer til konkurrentene, er det en som er på vei ut av byen, og dette kan gjøre at han kan overta noen av hans lokale kunder. Denne konkurrenten skal flytte til Sæby, som er en større by som ligger et stykke fra Dybvad. Der ligger slet ikke Hugdrup Autos målgruppe. Det er også en annen konkurrent i byen, men den har et meget dårlig rykte, og han har troen på at folk flest er glade for at de nå har fått et nytt alternativ. Ellers er det noen konkurrenter i andre småbyer omkring. De er ikke særlig gode på å markedsføre seg selv. Derfor vil han gjerne komme de i forkjøpet, og prøve å være bedre på det en dem. Han vil blandt annet bruke hjemmesiden til å opplyse om tilbud og få ut sine kontaktopplysninger til fremtidige kunder. Designet har han ikke noen tanker om ennå, annet at det skal være et enkelt design og en enkel hjemmeside så alle kan forstå å bruke den. Han vil også helst kunne håndtere hjemmesiden selv, så han kan legge ut informasjoner og bilder osv. Målgruppen er ifølge ham selv, lokalbefolkningen. Det ville være urealistisk og prøve å få kunder i de litt større byene nå. Kundene ligger i Dybvad omg. Og det er folk av begge kjønn i alle aldere som har bil. 8

9 Til logoet har han heller ikke mange tanker forløbig. Men han mener det skal være et enkelt logo, som han kan bruke til både firmaskilt, visitkort, på arbeidstøy og papir som fakturar og lignende, på et senere tidspunkt. I fohold til selve projektet er kunden åpen for flere kundemøter, og valueringer av produkter. Det ble også avtalt ar vi bare kan kontakte hverandre hvis en av oss har behov for det. Misjon, Visjon og Verdier Ved å se på virksomhetens mission, vision og verdier kan man se hvordan virksomheten og målgruppen skal knyttes sammen, og bruke dette når hjemmesiden skal utvikles (Kjær m.fl. 2007: ). Misjon Misjonen skal fortelle hvilke behov virksomheten ønsker å dekke hos kundene. Den sier også noe om virksomhetens forretningsområde og hvilke kjernekompetanser den har. Hugdrup Autos mission er: å utføre kvalitetssterke bilreparasjoner til en overkommelig pris for kunden Visjon Virksomhetens visjon er et øverste mål, og kan fungere som en lederstjerne som de ansatte skal strebe etter. Visjonen skal ha plass til forandringer. Hugdrup Autos vision er: å bli det førende bilverksted i lokalområdet ved hjelp av fleksibilitet og billige, men kvalitetssterke bilreperasjoner Verdier Verdiene til en virksomhet er egenskaper eller normer som er viktige for dem. De er bundet til følelser, og gir styrke og motivasjon. 9

10 For å kunne leve opp til virksomhetens mission og vision har Hugdrup Auto følgene verdier det skal leves opp til: "jeg vil være fleksibel, så du kan få lavet din bil når det passer dig" " jeg vil vise at kvalitet ikke behøver at koste en formue" Prosjektbeskrivelse Prosjektbeskrivelsen fungerer som et styringsdukoment, og gjør at man får en hurtig oversikt over prosjektet, og prosjektforløpet blir mer velfungerende (Christensen & Harder 2006:57-60). Prosjektets motivasjon Prosjektets motivation er skapt av innehaver av Hugdrup Auto, Johnny Larsen. Han har akkurat startet opp sitt eget firma, og føler behov for å ha en visuel identitet for å kunne kommunikere med sine kunder, være synlig, samt komme sine konkurrenter i forkjøpet når det gjelder å kommunisere med sin målgruppe. Prosjektets formål og resultater Prosjektets formål og resultater er å utarbejde en visuelidentitet i form av logo, hjemmeside og firmaskilt, som gir det riktig inntrykk av den nye virksomheten, og gjør det lett for kunder å kjenne den igjen og finne den informasjon om bilverkstedet de har bruk for. Prosjektkonsept og utviklingsmetode Konseptet er å gjøre at det blir lett for kunden å finne informasjon om virksomheten, samt være synlig og tilgjengelig. Hjemmesiden skal inneholde de informasjoner som er viktige for kunden, og gi et riktig inntryk av Hugdrup Auto som virksomhet og bilverksted. Oppgaven gripes ann ved hjelp av HOME- metoden, samt vanfallsmetoden og prototyping. Det vil bli foretatt undersøkselser og utviklet prototyper, så man kan komme frem til resultater og produkter som både kunde og utvikler er fornøyd med. Det vil bli foretatt med løpende validering og accept. Milepælen er en enkelt og funktionel hjemmeside, som passer alle i målgruppen, og som gir det riktige inntykk av virksomheten, samt et logo som er fleksibelt og med det kan brukes på et firmaskilt, og også på sikt på arbeidstøy og papir. 10

11 Undersøkelsestrinnet Dette kapittel inneholder: kommunikasjonsplan, kravspecifikation og et overblikk over konkurrentene I undersøkelsestrinnet defineres målgruppen, og man ser på hvordan man skal nå ut til denne med størst mulig effekt. Det utarbeides derfor en kommunikasjonsplan. Det blir sett på krav til hjemmesiden, og utarbeidet en kravspecifikation sammen med kunden. På denne måte kan man være sikker på at man har de samme krav og forventninger til prosjektet og hjemmesiden som skal utvikles. Til sist bliver det sett på konkurrentene og hvordan de kommuniserer med sin målgruppe på internett. Kommunikasjonsplan En kommunikasjonplan skal sikre at kommunikasjonen kommer ut til dem man gjerne vil si noget til (Christensen & Fischer 2006:102). For å planlegge kommunikasjonen, skal man vite hva man vil si, til hvem, hvordan og med hvilket formål. Hvis man ikke har dette klart kan man risikere å bomme totalt i kommunikasjonen med sin målgruppe, og slet ikke kommer ut med sitt budskap på den måte man har planlagt. Et godt værktøy for å kartlegge sin kommunikasjon er 29 spørsmål, som professor i kommunikasjon, Jan Krag Jacobsen, har utformet på bakgrunn av Harold Lasswells formel who says what in which channel, to whom, with which effect? (Jacobsen, 2011). Spørsmålene er gått igjennom, og de spørsmål som menes å være relevant i forhold til denne oppgave, blir benyttet som hjelp til prosjektets kommunikasjon. 29 spørgsmål Hvem er målgruppen? Målgruppen defineres som den gruppe mennesker, man vil rette kommunikasjonen mot (Busch m.fl.2011:116). Ifølge kunden selv, er hans målgruppe alle i lokalområdet, av begge kjønn som har en bil. For å gå dypere ned i målgruppen og finne ut hvordan mennesker dette er, benyttes et 11

12 segmenteringsverktøy. Det finnes mange segmenteringsverktøyer å velge imellom. Valget i dette prosjekt faldt på et verktøy som heter mosaic (Busch m.fl. 2011:205). Grunnen til dette, er at mosaic har et geografisk utgangspunkt, og sier noe om hvordan vi er som mennesker i forhold til hvor vi bor. Det er koblet til statistiske data, som alder, innkomst, forbruksmønstere, vaner og verdier. Segmentene deles inn i åtte overordnedegrupper ( Boligeiere med overskudd Komfort og hygge Livet på landet Velhavere Fellesskap Storbyliv Seniorer Unge på vei ( Etter å ha søkt på det aktuelle geografiske området kommer det tydelig frem at det er to segmenter som utpeker seg i dette området. Det er komfort og hygge, som er markert 12

13 med grå, og livet på landet som er markert med gul (gulfargen er dessverre litt utydelig, på det lyse kartet). Det velges derfor å se på disse to. Komfort og hygge er et segment bestående av familier med barn eller med utflyttete barn. Det er et bredt sammensatt segment, som er delt inn i fire undergrupper: Dannevang, Plads i reden, Murermestervilla og Rækkehus. Det er blitt sett på alle fire undergruppene, og den informationen som menes relevant for å få et innblikk i menneskene i disse grupper i forhold til dette prosjekt blir tatt høyde for. I den ene undergruppe Dannebang finner vi middelaldrene enslige og etablerte familier med barn og hjemmeboende unge. De har liten formue og innkomst, og har typisk klatgjeld. Allikevel lever de godt med det de har. Mange er på kontanthjelp eller førtidspensjon. De er flittig pc-brukere og internett brukes til alle typer formål. Gul og gratis samt den blå avis bliver flittig besøkt. Når radioen står tent er det som oftest den lokalestasjonen det høres på. Av aviser er det det regionale dagblad som bliver mest lest, samt BT. Når det skal handles inn går turen til Kvickly, Bilka, Aldi, Fakta, Lidl, Rema 1000 eller Føtex. I neste undergruppe, Plads i reden er tradisjon vigtig. Gruppen består av midelaldrene enslige eller par i 50- og 60 årene. Familien settes høyt, og tradisjon er viktig. De synes ting endrer seg for fort og er redd for at familieverdiene forsvinner. I radioen hører de p4 eller lokalradioen. De leser distriktsaviser, lokalavier og Ældre sagen. Når de skal handle skjer det i Rema 1000, Netto, Aldi eller lingnende butikker. I den tredje under gruppe Murermestervilla, finner vi de store familier med flere barn. Formuen og innkomsten er over middels, og størst av de fire undergrupper. De er ofte utdannet erhvervsfaglig, og mange er selvstendige håndverksmestere. De er gør- det selv mennesker, med mange prosjekter på gang til en hver tid. De er tradisjonelle individorienterte. De leser regionaleaviser, samt blader som omhandler hjem, hus og have. Den siste undergruppe i dette segment er Rekkehus. Det er enslige og par med barn. Og denne gruppe representerer det gjennomsnittelige danmark. De setter pris på godt samhold og fellesskap, nyter å ha liten have, da man heller vil bruke tid på andre ting. De leser flittig tilbudsaviser, og leser gratis distriktsaviser samt lokalaviser. I denne gruppe er fjernsyn og pc mye brukt. De handler matvarer i Superbest, Fakta, Aldi eller Rema

14 Det andre segment som er godt representert i det geografiske området som aktuelt er Livet på landet. Livet på landet er en gruppe som både består av aktive bønder, håndtverksmestere, de lokale som igjennom generasjoner har levd et liv på landet, men også tilflyttere som har et ønske om et liv på gård med mer plass til en billig penge. Segmentet er delt ind i 3 undergrupper. Landbruker, Landboliv, og Landlyst. Det blir som i det første segment, Komfort og hygge gjort et bilde på hvem disse menneskene er, ved å trekke ud de mest relevante kjennetegnene fra hver undergruppe. Den første undergruppe det ses på er Landbruker. Det består av profesjonelle og selvstendige bondefamilier. Det er voksne par i årene, med barn. De har høy innkomst, bor stort og eier gården og huset. Det er store avstander der de bor, så de er avhengig av bil, og har ofte to stykker til rådighet. Den typiske Landbruker er et vanemenneske, og holder seg til de gamle tradisjoner. Alle i familien har mobiltelefoner, da familien ofte er spredt rundt på den store landejendommen til en hver tid. De bruker også ofte fjernsyn og pc, da kvelden kommer. De lytter til lokalradioen, leser regionaleaviser. Den neste undergruppe er Landboliv. Den består av voksnepar i 40år +. De har hjemmeboende barn i alle aldere, men også en liten del litt eldre hvor barna har flyttet ut. Denne gruppe har høy innkomst og høy formue, og bor i store eieboliger. De har ofte høy utdannelse innenfor landbruk eller annet håndverksmessigerhverv. De har bil, og ofte to stykker. De er ofte interessert i motorsport, og har også ofte knallert i steden for sykkel. De bruker pc til å kikke på den blå avis, guloggratis samt bilbasen. Da de er interrestet i bil og motor er bilblader mye lest. Ellers er det regionalaviser som leses hyppigst. De hører på p4 og lokalradioen. Folk i Landboliv handler i de lokale supermarkeder, Rema 1000, Dagli brugsen eller hos den lokale kjøpmann. Den sidste under gruppe i dette segment er Landlyst. Denne gruppe består av barnefamilier som av lyst of behag flytter på landet. En av grunnene til at de flytter på landet kan også være økonomiske, da de ikke har særlig høy innkomst eller formue og leier bolig. De er ofte på kontanthjelp, eller de litt eldre på etterlønn og permisjon. De er 14

15 flittige brukere av internett, og de mest digitale i dette segment. De mest besøkte sidene på nettet er guloggratis og bilbasen. De er også interresserte i bil og motor, men fra sidelinjen da det er en dyr hobby. PÅ radio hører de på lokal og nærradio. Ellers er de relativt aktive i forhold til de overstående grupper når det kommer til sport. De leser jyllandsposten. Når de skal handle drar de i Daglibrugsen. Det er to store segmenter med et bredt spekter av forskjellige mennesker. Men det finnes felles trekk som man skal utnytte samt flere ting man skal og bør tenke på når en hjemmeside rettet mot disse menneskene skal utvikles. Det er for eksempel mennesker som står i forskjellige økonomiske situasjoner. Noen bor i et lite hus til leie, og er på kontanthjelp, mens i den andre ende er det noen som har store gårder, med stor formue og god inntekt. Allikevel kommer det frem at det fleste i de to segmenter kjøper brukt, går i discout butikker, og setter pris på et godt kjøp. Hugdrup Auto vil også satse på pris. Derfor er dette en av de tingene som skal tenkes på når hjemmesiden utvikles. Noe som også går igjen i de forskjellige segmenter, er at man har interesse for det lokale. Veldig mange leser lokale aviser, hører på lokalradio osv. I dette prosjektet er det ikke snakk om å reklamere i aviser eller lignende, men det kan godt hende at dette ville være en god idé av innehaveren å gjøre. Man skal også regne med at folk snakker sammen i et sånt lokalsamfunn, og derfor er et godt rykte er vigtig. Det er vigtig å komme godt ut fra start, da man ikke vil at virksomheten får et dårlig rykte, da dette sansynelig vil spre seg fort blandt lokalbefolkningen. Videre kommer det frem av segmenteringen at mange bruker internett. Det kommer ikke i dybden frem i alle grupper, hvor mye og hvor gode de er på en pc. Men man kan ut i fra dette konkludere med at de fleste kan finne ut av å gå inn på en hjemmeside, og bruke de fleste ikke så inviklete sider, da nesten alle gruppene kan gå bruke guloggratis.dk og/eller dba.dk. Det kommer også frem at spesielt en av gruppene er veldig teknologiske, og man skal regne med at mange i denne gruppe bruker internettet på andre måter enn på pc. At hjemmesiden fungerer på både ipod og smartphones er derfor en selvfølge. Flere av gruppene bor også sånn til at de nødvendigvis er nødt til å ha bil. Det kommer også frem at man skal regne med at flere disponerer to biler. Flere er også interessert i bil og motor. Dette kan det være en god idé å ha i bakhodet når hjemmesiden utvikles, især 15

16 når det kommer til det visuelle på siden. Med et godt galleri kan man kanskje kan fange noen i målgruppen på den måte. At man setter pris på tradisjon går også igjen i noen av gruppene. Det kan man også tenke på når siden utvikles. Selv om en hjemmeside ikke har vært her til alle tider, kan man kanskje lage en side som ikke er altfor volsom, men er enkel overskuelig, og på den måte kan den kanskje allikevel passe både til de teknologiske og de som setter pris på det gamle tradisjonelle. Brugerprofil/ scenarier Bruker 1: Ivan Gerhard Peder Pedersen er 65 år, og kjører aviser ut til butikker i Aalborg før åpningtid. Han er enslig, og bor på et nedlagt landbruk med sin hund, ikke langt fra Hugdrup Auto. Han er fast kunde, og kommer innom både for hjelp og prat. Ivan har ikke særlig gode it- kunskaper, men bruker pc n hvis han skal slå spesifikke ting opp. Scenario: Ivan har problemer med bremsene på bilen sin og snakker med en nabo om det. Naboen forteller at han tror at Hugdrup Auto kjører et tilbud på bremsettersyn nå. Ivan blir nysgjerrig og går inn på Hugdrup Auto sin hjemmeside, for å se om det stemmer, og hva for et tilbud det er snakk om. Han ser med det samme reklameannonser på siden, hvor en av dem omhandler bremseeftersyn og en pris på dette. Ivan ringer å bestiller tid, og får ordnet sine bremser. Bruker 2: Anders Kristensen er 36 år å fra Sæby. Han jobber som lastebilsjåfør, og har derfor veldig varierende arbeidstider. Anders er samboer med Ann- Louise, og de har ingen barn. Ann- Louice er sykepleier, og har derfor også varierende arbeidstider. Anders er fetter med en av Johnnys venner, som han også spiller fotball sammen med. Scenario: Anders skal ha avbalansert sine sommerdekk, og ringer derfor til sin fetter, da han vet at han er venner med innehaveren av Hugdrup Auto, for å få et telefonnummer han kan nås på. Da han ikke kan fange Christian på telefonen, søker han seg inn på nettet for å se om hugdrup Auto har en hjemmeside. Hjemmesiden dukker opp, og han ser i menuen at det står "kontakt". Han klikker på det, og kontakt opplysninger med både adresse, mail og telefon kommer opp. Han ringer så for å avtale tid. 16

17 Hva er budskapet? Etter å ha sett på målgruppen er spørsmålet om budskapet relevant. I følge Krag Jacobsen er: Et godt budskab en påstand, som skal kunne rummes i en enkelt sætning. Etter å ha snakket med kunden, og sett på hans visjon, misjon og verdier vil budskapet til Hugdrup Auto være: Kvaltietsreperationer til en billig penge, når det passer deg Hva er mediet? Det skal utarbeides en hjemmeside som skal fungere i alle browsere og på pc, ipad og smartphones. Dette er vigtig da det stadig er fler som bruker sin mobil til mobilsurfing. Hvilken effekt skal produktet ha hos målgruppen? Hjemmesiden skal med sine funksjoner og design, vise hva virksomheten har å tilby, samt tilfredstille kunden når det kommer til at bli informert, så de føler at de får den viden de har bruk for, når de går inn på siden. Hva er formålet med effekten hos målgruppen? Formålet med effekten vil være at kundene bestiller tid hos virksomheden. Hvem er avsender? Hugdrup Auto er avsender. Det er viktig at kommer tydelig fram på sitet. Logo vil derfor komme tydelig frem på sitet så man ikke kommer i tvil om dette. Hvilken effekt skal produktet ha hos avsender? Hjemmesiden skal have den effekt hos afsender, at han føler han får vist seg frem som en morderne, seriøs virksomhet som følger med i tiden. Den skal også ha den effekt at avsender føler seg lett tilgjengelig for kundene, da dette er meget vigtig for hans måte å drive virksomheten på. Hva er formålet med effekten hos avsender? 17

18 Formålet med effekten er at han skal føle at han har kommet gang med sin drøm om en seriøs virksomhet, og føle at han har god kontakt med sine kunder på flere forskjellige måter. Er produktet laget fra før? Produktet er lavet fra før. Mange bilværksteder har en hjemmeside som representerer dem. Det vil derfor bli sett på konkurrentene, og hvordan de kommunikerer med sine kunder på internett, lenger ut i trinnet. Hvor, når og hvordan skal målgruppen oppleve produktet? Når målgruppen har problemer med deres bil og søker etter en tid ved et bilverksted, er det viktig at de kan finne Hugdrup Auto. Når de hører om Hugdrup Auto på annet vis, og blir nysgjerrig og lurer på hvilke type verksted det er snak om, skal de kunne gå inn på hjemmesiden og finne ut det de vil vite om virksomheten. Når verkstedet ligger i en liten by, er folk spesielt nysgjerrige i startfasen. Det er derfor vigtig at den nye hjemmesiden gir et godt inntrykk av verkstedet fra start av, da lokalbefolkningen snakker meget sammen, og det er vigtig å få et godt rykte fra dag én for å lykkes. Målgruppen skal kunne besøke hjemmesiden uansett hvor de er, de skal kun ha tilgang til internett og en browser. Hvordan skal produktet distribueres? Hjemmesiden skal selvfølgelig ligge på internettet, men det viktige er at det fungerer i alle browsere, og også på andre teknologiskeprodukter en pc, som ipad og smartphones. Hvilke genrer skal brukes? Det er her snakk om å kommunikere med sine kunder igennom en hjemmeside på internettet. Det skal utvikles et informasjonsside som dekker kundens behov for informasjon om virksomheten på internett. Stilen skal være enkel og overskuelig, og få virksomheten til å virke seriøs og troverdig. På denne måten skal den ramme den definerte målgruppen, og få den informasjonen som skal kommunikeres ut til dem, samt gi det inntrykket av virksomheten som er ønskelig fra avsenders side. 18

19 Hvilke fortellermåte skal brukes? Det vil bli brukt storytelling på hjemmesiden, for å nå ned til lokalbefolkningens hjerter. Det er vigtig å fremstille innehaveren som en av lokalbefolkningen, og Hugdrup Auto som lokalbefolkningens verksted, da som sett i målgruppen, det lokale er så vigtig for dem. Det bliver også brukt association. Ved hjælp av hjemmesidens design, skal virksomhetens visjon, misjon og verdier komme frem. Hvordan siden er bygget opp, og hva den utstråler, spiller derfor en vigtig rolle. Det er vigtig at siden får et enkelt, seriøst og profisjonel look, uten at det ser for dyrt ut. Det kan være vanskelig å finne en balanse gang når det kommer til dette, men den problemstilling tar vi for oss i designtrinnet. Hvilke ferdigheter skal produsenten ha? Det blir lagd en kravspesifikasjon når disse spørgsmål er gjennomgått. Der kan man se hvilke krav som stilles til prosjektet, dermed hvilke ferdigheter og kunskaper som skal til for å utvikle produktet. Hvilken viten skal produsenten ha? Det kommer som skrevet ovenfor en kravspecifikasjon som går mer i dybden når det kommer til hvilke ferdigheter og viten produsenten skal ha. Men man må ha viten om hvordan man setter opp og laver et website. Man må kunne anvende ulikeprogrammer for å kunne designe en god hjemmeside, og videre må man ha viten om hvordan man skal kunne finne de informasjoner som er nødvenig, og vite hvilke informasjoner som er vigtig, som grundlag for å kunne få et godt slutprodukt. Hva må produktet koste? Det er viktig å ha det klart hva kunden er villig til å betale for bla hosing, domene og vedlikehold. Det er mange forskjellige webhoteller og velge mellom, med ulike prisklasser og kvaliteter. Det bliver derfor snakket om utgifter med kunden i forbinnelse med den kommende kravspesifikasjoenen og avtalen mellom kunde og utvikler. Hvordan lager man lettest produktet? 19

20 Det tas høyde for hvordan man mest fornuftig kan utvikle produktet. Det vil bli vurdert å bruke et cms system så man ikke behøver at programmere hele hjemmesiden fra bunden. Det finnes mange systemer, templates, plug- ins osv så man ved små kode endringer allikevel kan lage en unik side. Ved bruk av et slikt system, gjør det også at det er større sansynlighet at innehaver selv har mulighet til å gå inn å redigere i siden etter ønske, når han har overtatt siden. Hvordan skal produktet avprøves? Både det tekniske og brugervenlighed skal testes og avprøves. Det er vigtig at siden bliver testen på målgruppen, da det er de som skal benytte siden, og at man på denne måten kan sikre at budskapet og effekten av produktet kommer ut og er god. Det vil også bli tatt en browser test, som sikrer at hjemmesiden fungerer i de mest kjente browsere, samt bli gjort en gjennomgang av siden sammen med kunde, så vi begge kan se, at alt fungerer før han overtar produktet. Konkurrentene Det er viktig å kjenne sine konkurrenter for å være på høyde med dem, eller helst et skritt foran. Derfor ses det nå på konkurrentene, og hvordan de oppererer på internett, og kommunikerer med målgruppen på den måte. Konkurrentene til Hugdrup Auto, er de bilværksteder som ligger i det geografiske området virksomheten har som målgruppe.her finner vi disse bilværksteder: Dybvad Autoservice BM maskinservice Skæve Auto (En del av top ti auto) Bjarne Pedersen Syvsten Thorshøj Auto (en del af CAD Nord) Det har tidligere blitt snakket med kunden om hvem konkurrentene er, og også litt om dem sånn generelt. Med dette i bakhodet går jeg inn på internett for å se på deres 20

21 hjemmesider, og om de overhodet har noen. Det som er relevant nå, er å se hvordan de kommuniserer med sin målgruppe på internettet i forhold til hvordan Hugdrup sin hjemmeside skal designes og utvikles, og hva den skal inneholde. Det startes med et verksted som nylig har startet opp et nytt verksted utenfor det geografiske området som nevnt tidligere. I følge innehaveren av Hugdrup Auto, er det på dette nye verkstedet deres satsningsområde ligger nå, og er i ferd med å legge ned verkstedet i Dybvad. Dette gjør at Hugdrup Auto håper han kan overta noen av hans lokale kunder. Bilværkstedet heter Dybvad Autoservice, med det nå nye verksted i Sæby, Nordjysk Autosenter. Dybvad Autosenter har deres store logo i mitten på toppen av deres hjemmeside. Logoen virker litt rotete, og det kommer ikke frem at det er to avdelinger. Hjemmesiden er teknisk, med endel funktioner som for eksempel kontaktformular og google maps. Det er et meget visuelt site, da forsiden består av et stortbilde, med en bildeflash i midten av bilde igjen. Nederst på siden er det tre sirkler med informasjon. Undersiden er mere overskuelig, da dette er helt enkle, hvite "kasser" som dukker opp på forsiden når man klikker på de forskjellige undersidene i menuen. Alt i alt en teknisk og profesjonel hjemmeside, med rikelig av informasjon. 21

22 BM maskinservise er neste konkurrent det skal ses på. Denne konkurrent har også en litt usikker fremtid, da den har vært i nærheten av konkurs flere ganger. Det kan man også se på hjemmesiden, da den ikke ser ut til å fungere. Det står også at den er under oppgradering, og det har det gjort siden starten av prosjektet, da den også ble kikket litt på av interesse, innen det første møtet med kunden. Ellers ser det ut som en ganske profisjonell hjemmeside. Værkstedets logo er plassert overst til venstre og et bilde for hver avdelig/ kategori de har i værkstedet i midten av hjemmesiden. Det er ingen klikkbare ting på siden, men det regner jeg med at de har vært en gang. Det er heller ingen menu, men kontaktopplysninger står plassert godt synelig på hjemmesiden. Det er altså en side med mangler, og ikke noe målgruppe eller eventuelle kunder kan bruke til noe nå i øyeblikket. 22

23 Skæve Auto heter openbart også Top Ti Auto, og har også flere avdelinger. Dette også utenfor det geografiskeområde vores målgruppe tilhører. Dette kommer dog ikke godt frem på hjemmesiden, som også er svært mangelfull, gammeldags, og uproffesjonell. Det er ikke noe logo, og en svært mangelfull menu. Det er en gestebok, men det ser ikke ut til at den er i bruk. Det finnes dog et galleri, som kalles "Ansatte", med bilder av ting som foregår i verkstedet. Adressen står også nederst på siden, men andre kontaktopplysninger ser det ikke ut til å vlære. Det kommer tydelig frem at det er en hjemmeside noen i firmaet eller noen andre uerfarene har laget for lang tid siden, og ikke noen proffesjonelle. Alt i alt en meget umorderne, og uoppdatert hjemmeside, som ikke ser ut til å bli benyttet. Det er ikke noe målgruppen eller andre kan bruke til noe på denne side. Bjarne Pedersen Syvsten Bjarne Pedersen holder til i en liten by med navn Syvsten. Når man søker han opp, kommer det ikke noe hjemmesider opp, kun hans firmaopplysninger på krak.dk og 23

24 eniro.dk. Det antas derfor at han ikke oppererer med en hjemmeside og kommuniserer med sin målgruppe på den måte. Thorshøj Auto Det er vanskelig å finne ut om Torshøj Auto har en hjemmeside. Verkstedet kommer opp på en hjemmeside som heter cadnord.dk. Dette er en forening for frieverksteder, som igjen er en del af CAD - Centralforeningen af Autoreparatører i Danmark. Her er Torshøj Auto markert med domene: Når man går inn på denne side, kommer det opp at siden er hosted av seek4cars.net. Trykker man videre kommer man inn på seek4cars.net, som ser ut til å være et sted som selger biler og bildeler. Kontakt opplysningene som står på siden svarer heller ikke til Torshøj Auto sine. Ut i fra dette konkluderes det med at de ikke har sin egen hjemmeside, og hvis det er, så er det ikke til å finne ut av. Oppsumering: Konkurrentene er ikke særlig tilgjengelige på internettet, og ser ikke ut til at de vil satse på å nå målgruppen sin på denne måte. Det kan kun være til Hugdrup Auto sin fordel. Ved å utvikle en godt fungerende hjemmeside, kan Hugdrup Auto være langt fremme når det kommer å kommuisere med målgruppen på internettet. Det var dog en konkurrent som hadde en velfungerende hjemmeside. Det skal tas høyde for hvordan denne hjemmeside fungerer i utarbeidelsen av Hugdrup Auto sin hjemmeside. Kravspecifikation En kravspecifikation er en avtale om produktets og prosjektetskrav, som inngås mellem kunde og utvikler. Den gode kravspecifikation er en beskrivelse av, hvordan en webside skal oppfylle brukerens behov, og tilføre verdi til forreningen.(busch m.fl 2011:157) Ved å bruke all informasjonen som er samlet inn til nå, bliver en kravspesifikasjon utformet sammen med kunden. I dette prosjektet er det kun kunde og en utvikler som er involvert. Det er derfor ikke mange lesere til kravspecifikationen. Dette gjør at man ikke behøver å ta hensyn til, eller se kravspecificationen med andres øyne. Det vil si, at hvis det hadde været mange ulike mennesker der skulle designe, utvikle, teste og vedligeholde siden, 24

25 måtte man lage en mer detaljert kravspecifikation, så man var sikker på at alle forstod og vet hva prosjektet og produktet skal og kunne og gjøre. Kravspecifikationen inneholder: Funksjonellekrav- krav som beskriver det tekniske på siden og hva den skal kunne. Ikke funksjonellekrav- krav til brukervennlighet og opplevelse For å få oversikt over de funksjonelle og ikke funskjonelle krav lages det kravlister(busch m.fl.2011: ). Funktionellekrav Krav Beskrivelse Prioritet CMS En bruker skal kunne 3 tilmelde seg nyhedsbrev på hjemmesiden CMS En bruker skal kunne 1 kontakte Hugdrup Auto på ved hjelp av hjemmesiden Mobil/ ipad En bruker skal kunne 2 andvende Hugdrup Autos hjemmeside på mobil og Ipad Admin Admin skal kunne legge inn 3 bilder på hjemmesiden Admin Admin skal kunne redigere i 3 tekst på hjemmesiden Admin Kunne motta mail på en ny firmamail som har forbindelse til hjemmesiden 25 1

26 Ikke funkjonellekrav Brukervennelighet/ En bruker skal enkelt finne Navigasjon rundt på siden Brukervennelighet/ En bruker skal kunne klikke Navigasjon seg videre til andre 1 1 undersider og forside uansett hvor man befinner seg på siden. Forside En bruker skal kunne se 2 aktuelle tilbud på forsiden Brukervennelighet En bruker skal bruke max 10 1 sekunder på å finne hugdrup autos kontaktopplysninger Opplevelse Hjemmesiden skal være 2 visuel Opplevelse Logoet skal ses på alle sider 1 Stabilitet Hjemmesiden skal være til å 2 stole på. Det skal ikke oppstå feil. Forretning Hjemmesiden skal være 1 ferdig 6 juni 2013 Browser Hjemmesiden skal fungere i 2 alle browsere Pålitelighet Hjemmesiden skal utståle 1 seriøsitet Ut ifra kravene, lages et wireframe som danner et overblikk over hva man har blitt enige om i forhold til oppbyggning av hjemmesiden. Det velges å lage et utkast på et wireframe med henblikk på forsiden, og en med henblikk på en av undersidene, så man lettere kan danne seg et helhetsinntrykk av oppbygningen av hjemmesiden. Wireframet blir vist til 26

27 kunden, og forklart og diskutert med han, så man er sikker på at han forstår betydningen av alle kravene. Designtrinnet Dette kapittel handler om den visuelidentitet, interaktionsdesign, informasjonsdesign og presentasjonsdesign Visuelidentitet Den visuelle identitet er den grafiske måten en virksomhet viser hva de gjør og hvad de står for ovenfor markedet rundt dem. (Pedersen og Birkvig, 77-80) Hugdrup Auto har bruk for en visuel identitet. Og for å kunne utvikle dette, ses det på fire grunnelementer: Bomerke Logotype Typografi Farver 27

28 (Ikke alle bruker bomerke, men bruker da kun logotypen til å designe navnet sit på). En visuel identitet skal brukes til å gjøre seg gjennkjennelig og skille seg ut fra konkurrentene. Når man skal utvikle en visuel identitet, er det vigtig å tenke på hvordan og hva virksomheten skal bruke den til. Noen virksomheter bruker sin visuelle identitet på veldig mange forskjellige produkter, alt fra kulepenner, til vimpler, på biler og skilt. Hugdrup Auto er jo ikke en stor virksomhet. Men det er avklart at innehaver skal ha et firmaskilt samt arbeidstøy med logoet som skal utvikles. Logoet skal også komme godt frem på hjemmesiden, og har derfor betydning for hvordan hjemmesiden kommer til å se ut. Videre skal man også regne med at den visuelle identitet kan bli brukt på fakturaer, brevpapir, mail, konvolutter, visitkort, annoncer og også som reklame på hans bil. Hugdrup Auto vil som tidligere nevnt fremstå som et verksted i tiden, som er troverdig, billig og kvalitetsbevist. Bomerke og navntrekk Det kommer frem i navnet Hugdrup Auto at det er bilverksted. Da flere bilverksteder i området også tilbyr reparasjoner av andre kjøretøyer, som traktor og landbrugsmaskiner, gressklippere etc. velges det å pressisere at det er et bilverksted ved å utforme en bil, som skal smeltes sammen med selve navnet på virksomheten. Dette er ikke et bomerket, da det ikke kan brukes alene, uten selve navnet i logoen. Men det bliver mer som en dekorativ innramming av navnet, som pressiserer hvordan virksomhet det er og hvilke tjenester de tilbyr. Tre prototyper til innramming av virksomhetens navn: Det velges å jobbe videre med den siste prototype, da den første blir vurdert til å være for mye og den andre minner om en hjerteforening. 28

29 Typografi Når man skal velge skrifttype er det viktig at denne uttrykker en seriøsitet, uten at den bliver for stiv da det også er en virksomhet som skal uttrykke en god pris over for sin målgruppe. Navnet Hugdrup Auto, er et relativt langt navn. Det kan være vanskelig å jobbe med når det kommer til å utvikle et logo, da det skal passe i mange forskjellige situasjoner. Det prøves derfor ut forskjellige måter å sette opp navnet på, før det velges dele det opp, og sette det under hverandre. Det velges å jobbe videre med den siste prototype, da den første bliver vurdert til å bli for lang, den andre til å bli for useriøs. Farve Kunden hadde ikke noe krav om farge, hverken på logoen eller hjemmesiden. Men han har uttrykt at han godt kan like rød, og derfor hadde et lite ønske om at den farge ble benyttet i logoen. Logoen er skal si noe om hva virksomheten står for. Fargene sender også signaler om dette. Derfor er fargebruk vigtig. Virksomheten skal utstråle fleksibilitet, at den er billig og kvalitetsbevist. Dette er ikke en lett kombinasjon, da billig og kvalitetsbevist ofte bliver tatt som to kontraster. Når man tenker billig tenker man ofte på fargen gul. Det ble også prøvd ut med gul i de forskjellige prototypene, men som navnt kan det komme til å se for billig og tilbudsaktig ut. Dessuten kan gult være vanskelig å se på papir og lignende, da det er for liten kontrast til hvit. Det ble også prøvet ut med rød, som var et av kundens ønsker, men det kom til å se for hardt ut. Rød forbinnes ofte med kjærlighet, styrke og varme, men den kan også forbindes med aggressivitet og blod. I dette tilfeldet ble fargen vurdert til å være for aggressiv, og domminerende på flere av prototypene, samt å minne for meget om en hjerteforening på et av prototypene. Andre farger blir også vurdert: 29

30 Den gule: Ble som skrevet over, vurdert til å skape for liten kontrast i forhold til hvitt, hvis den skal benyttes på papir. Kunden var heller ikke generell glad i den gule farge, da han synes den også ser litt billig ut. Den røde: Ble som skrevet over, vurdert til å bli for hard og aggressiv, og være litt for dommenerende i forhold til navnet i logoen. Kunden har ellers hele tiden ville gjøre bruk av den rød farge. Den blå: Ble vurdert til å være litt kjedelig, men seriøs. En god farge, men kunden vil ikke fremstå som kjedelig, og det billige kommer heller ikke riktig frem. Dessuten synes kontrasten til den sorte skrift til å bli for liten. Den grønne: Grønn ble vurdert til å se for miljø- og naturaktig ut. Hadde virksomheten drevet et miljøvennelig verksted, og hatt dette som et sattsningsområde, ville kunden kanskje ha valgt denne farge. Gradient: For å få en overgang mellom det billige, fleksible og kvalitetsbevisste, ble det laget en gradient 30

31 som går fra gul og over til en rød. Dette gjør at logoen kan få et seriøst look, samtidig som den oppleves sikker og viser overskudd. Design av firmaskilt Kunden vil gjerne ha et firmaskilt ved veien der verkstedet ligger, sånn at man lettere kan finne frem, men også så forbipasserende kan se at det ligger et bilverksted der. Skiltet skal være omkring 100cm bredt og 50 cm høyt, og kunden vil selv lage stolper og sette det opp. Det kontaktes forskjellig produsenter og man kommer frem til at det ikke lønner seg og bestille et skilt som skal fraktes, da fraktomkostningene er dyre. Skiltet skal være enkelt, med få opplysninger. Det viktigste er gjenkjennelighet og opplysning. Logoen bliver benyttet, og satt stort opp i det venstre hjørnet for gjennkennelighet. Navnet til innehaver kommer på, får at det skal bli mer personlig, og at folk vet hvem de skal henvende seg til. Så kommer kontaktopplysningene under, med telefonnummer og adressen til hjemmesiden. Det ble vurdert om også mailadresse skulle på, men det ble enighet om at det ble for mye, og at hjemmeside adressen var det viktigste, da man skal kunne sende mail direkte fra den, samt finne diverse kontaktinformasjon der. Skiltet ble delt opp i to av en streg. Dette ble gjort, fordi skiltet ble mye mer overskuelig og lett leselig på den måte. Etter skiltet ble laget, vil innehaveren også lage visitkort, men lignende design som skiltet, da dette falt i smak hos han. Ved at visitkortet ligner firmaskiltet, skaper det også gjenkjennelighed hos målgruppen. 31

32 Design af hjemmeside Det er blitt laget tre prototyper som et utgangspunkt i hva som skulle utvikles videre når det kommer til Hugdrup Autos nye hjemmeside (bilag 1, 2 og 3). Prototypene ble diskutert med kunden, og man kom frem til å jobbe videre med prototype 3, og utvikle hjemmesiden ut i fra denne. Informationsdesign Informasjonsdesignet handler om å utvelge hvilke informasjoner som er relevant, samt orgsnisere disse på en måte som gjør at den kommer ut til målgruppen må riktig måte (Christensen & Fischer 2006:126). Informasjon om hvem som er avsender av siden er altavgjørende om en side skal være troverdig og bli tatt seriøst. Hvis man ikke lett kan se hva det er for en side, og hvem som står bak, klikker man hurtig videre. Det er vigtig at denne informasjonen også kommer på alle undersider, ikke kun på forsiden, da man ikke alltid kommer inn på forsiden først. Ved å sette logoen øverst i venstre hjørnet, gjør at man hurtig kan se hvem som er avsender. Videre lages det en footer med domenet, afsender og kontaktopplysninger, som vises på alle sider. Dette gjør at man sikrer at avsender kommer med, også ved utskrift eller lignende. Interaktionsdesign Interaktionsdesign beskriver måten brukeren intergrerer med multimediet (Christensen & Fischer 2006:132). Hjemmesiden skal designes på den måte at bruker og hjemmesiden kan spille sammen. Det er derfor vigtig å designe hjemmesiden så den passer målgruppens tankegang og ferdigheter. Webstruktur Webstrukturen sier noe om hvordan en hjemmeside er bygget opp, i forhold til hvordan 32

33 man har organisert innholdet. De tre vanligste strukturer er sekvenser, hierarkier og web (Busch m.fl. 2011: ). Hjemmesiden som skal utvikles er ikke så stor, og har ikke så mange sider. Siden skal allikevel være overskuelig og man lager den så målgruppen lett kan finne rundt i den. Det velges å bruke en hierarkisk struktur, hvor man har en forside der er linket til de forskjellige undersider. Det lages en menu som bliver stående på alle sider. På den måte kan man alltid komme fra en underside til en annen, uten måtte innom forsiden i mellomtiden. Navigering Navigering handler om å komme fra et sted til et annet, og finne ut av hvor man er (Krug 2006:62). Ved å benytte globalnavigasjon, som er lik og kommer opp på samme sted uansett hvor man er på hjemmesiden, gjør at man kun behøver å orientere seg, og finne ut hvordan siden fungerer en gang. I følge Steve Krug bør global navigasjon inneholde fem elementer som alltid skal være for hånden. 33

34 1. Site id, eller logoet, gjør at man ser hvilken hjemmeside man er inne på, og ikke behøver å være i tvil om dette. Det forventes også at logoet er synlig i toppen, da det er det som representerer siden, og er derfor øverst i hierarkiet. 2. The sections er link til de forskjellige undersidene på hjemmesiden. 3. The utilities er link til viktige undersider, som ikke nødvendigvis hører til selve hovedkonseptet av hjemmesiden. 4. a way Home. Det skal alltid være et sted man kan klikke seg tilbake til forsiden, altså Hjem. Man kan ofte trykke på logoet for å komme til forsiden, men det er også en god ide å ha en knap, eller link i menuen, så alle alltid kan komme hjem. 5. Den sise av de fem elementer er a way to search. Krug mener hver side bør ha en søkeboks, eller en link til en søke side. Det velges å sette loget øverst i venstrehjørnet på hugdrup autos hjemmeside. Dette er fordi man hurtig skal se avsenderen, og man kan ikke ta feil hvor man er kommet når man kommer inn på siden. Logoen virker også som en vei hjem, da den er linket til forsiden. Menuen er på samme sted på siden, uansett hvor man er på hjemmesiden. Den består av linker til undersidene samt, til forsiden, så man også kan komme seg hjem den veien. Menuen skal også lages på den måte at den viser hvor man er på siden. Dette gøres ved å benytte en annen farge en den som er på menuen, på det menupunkt man er på. Da 34

35 hugdrup autos hjemmeside, er såpass liten velges det ikke å ha en søkeboks, siden er også for liten til å ha utilities. Præsentasjonsdesign Presentasjonsdesign handler om å gi den innholdet en riktig form. Her skal innhold og struktur bli til kommunikasjon og opplevelse (Christensen & Fischer 2006:140). Stil og stemning Når valget på stil og stemning skal treffes er det avgjørende å ha målgruppen i tankene. Stilvalget skal reflektere målgruppen, budskapet, produkttypen, gengeren, eksisterende lignende produkter og kunden(christensen & Fischer 2006: ). Målgruppen er en bred og består av voksene personer. Mange setter pris på tradisjoner, mens en annen og del litt yngre del av gruppen er glad i det nye og teknologiske. Men det som nesten alle gruppene har til felles, var at en av nettsidene de ofte besøker er og/ eller Derfor velges det å se på disse sider, for å se hvordan sidene ser ut, hvordan de fungerer, da det er sider de målgruppen kan finne ut. Og når dette nå handler om bil, velger jeg også å ta en titt på da denne side også blev nevnt i målgruppen. Guloggratis er som forventet en side som er preget av det gule. Men samtidig har de tonet 35

36 den ned med den hvite bakgrunn, som gjør at det allikevel ikke bliver så voldsomt. De har noen bilder som beveger seg, som øyet hurtig trekker fokus i mot. Ellers har de en enkel, gul menu i den venstre side, samt et stort søkefelt i toppen. Logoet er plassert øverst i venstrehjørnet. Alt i alt vil jeg si at siden fremstår som lidt rotete, med sin store banner i toppen, med et logo som bliver lidt gjemt i forhold til reklameannonsen til dating.dk. I menuen er det underkategorier som popper opp når man tar musen over hver enkelt kategori. Når man går inn på disse underkategorier, virker det hele mere overskuelig og lett. Den blå avis er en mere oversiktelig hjemmeside, som også har reklameannonse som beveger seg på forsiden. Logoet, og dermed afsender, kommer tydeligere frem, da det er det eneste som tar oppmerksomheteren i headeren. Siden har en oversiktelig menu i venstreside, også men underkategorier som kommer opp når man holder musen over menupunktene. Når man trykker seg inn på undersidene kommer en oversiktelig liste over produktetene opp. 36

37 En oversiktelig side, uten ville farger og med en tydelig avsender. De bruker en orange farge til å markere knapper og links, så de kommer tydelig frem, ellers ligger resten i sort og grå toner. Oversiktelig galleri, og søkefelt som kommer godt frem. Alle de tre sider er i og for seg enkle sider, samtidig som de er ganske komplekse, med mange kategorier. utpeker seg kanskje som litt mer rotete enn de andre, men fremstår nok samtidig som litt mer billig. Overskueligheten og enkelheten til og tas med i utviklingen av Hugdrup Autos hjemmeside, da man vet disse sider passer målgruppen, og har kvaliteter som passer de krav som stilles til produktet. Videre når man ser på stil og stemning til hjemmesiden skal man huske på budskapet til Hugdrup Auto.Budskapet ble i de 29 spørgsmål definert som: Kvaltietsreperationer til en billig penge, når det passer deg Det kan være vanskelig å skape en balanse mellom kvalitetsreperasjoner og en billig penge. Da dette ofte bliver sett på som to kontraster. Siden må se seriøs og ordentlig ud, samtidig som det ser ut som at virksomheten spiller på pris. Ved å gjøre siden enkel og oversiktelig med bruk av farger som er troverdige, samt ha tilbud tydelig på siden, skal denne kombinasjonen gjøre at siden ser profesjonell ut, men at man kan se at de ikke er et dyrt bilverksted. 37

38 Når det gjelder eksisterende lignende produkter så finnes det som tidligere nevnt i rapporten ikke så mange av disse. I forhold til konkurrentene er det viktigste at sitet er fungerende og oppe å kører. Oppsumering Ud i fra målgruppe, budskap, produkttype, gener, eksisterende lignende produkter og kunden, designes Hugdrup Autos hjemmeside enkelt, med moderne elementer, men ikke noe helt vildt og teknisk. Den skal med sin enkelhet og farger vise en side av seriøsitet og kvalitet, men også med enkle elementer vise at den også er billig og spiller på pris. Siden skal være velfungerende, og man skal se at den bliver opdatert og brukt. Tekst og font Det er ikke så meget tekst på hjemmesiden. Men det er vigtig å få frem de informasjoner som er relevant. Det er en fordel å gjøre teksten kortfattet, og lettleselig, da det ofte kan oppleves anstrengende og kjedelig å læse lange tekster fra dataskjermen. Den underside det er mest tekst på er om. Her vil innehaver selv komponere en tekst han vil at skal stå om han og den nye virksomhet. Han vil skrive den i jeg form, som jeg utfører. Dette for å virke personlig, og gjøre det lettere for målgruppen å få et inntrykk av hvem han er om person. Det er vigtig å velge en skrifttype som er lett å lese, for å gjøre det minst mulig anstrengende for målgruppen og kunne lese på siden. Det er også vigtig å benytte en skrifttype som alle har i sin datamaskin. Ellers kan man risikere at brukerens browser velger en alternativ skrifttype, som videre endrer det utseende man ellers hadde ønsket. 38

39 Det ses på ulike fonter og det velges å benytte Arial til all brødtekst. Det er benyttet enkle bokstaver i Noteworthy bold, for å markere en tekst og gjøre at det ser innbydene ut. Disse bokstaver er dog satt inn som bilder, da det er fare for at ikke alle i målgruppen har denne font. Fargevalg Farger er vigtig når det kommer til webdesign. Ved å skifte farver kan sitet få et helt nytt uttrykk og oppfattelse. Når man skal ta hensyn til en så bred målgruppe, med mange godt voksne personer som liker det tradisjonelle, har det ingen hensikt å eksperentere med en masse vilde farger. Det velges å holde siden i en enkel og rolig stil, så den bliver tatt seriøst hos målgruppen. Allikevel velges det å forsiktig arbeide med kontraster, og på den måte få frem vigtige poeng i informasjonen som skal ut til målgruppen. Hovedfargen på hjemmesiden er valgt til å være blå, da dette er farve der bliver tatt seriøs da den står for blandt annet tillit, plikt, intelligens og overblikk (Busch m.fl:2006) ( Den blå farge finner vi i menuen, på links, samt i reklame annoncene. Til den blå farge er det valgt å bruke en kontrast til å få frem viktige poenger kommunikasjonen. Orange er en farge som er et tegn på sikkerhet, men som fortsatt er morsom og livlig. For at den ikke skal ta overhånd og bli tatt useriøs bliver den heller ikke brukt for meget på sitet, og bakgrunnsfargen på siden holdes enkel i hvite og gråe toner. 39

40 Det er en balance som skal finnes da Hugdrup Auto er en virksomdet som spiller på å både være kvalitetsbevist og billig på samme tid. Det ble lenge arbeidet med den gule farge. Men da denne kom til å se for useriøs ut, og er vanskelig å bruke uten en kontrast som bakgrunn, menes det at den orange farve var et godt alternativ. Kontraster Utover å bruke kontraster i henhold til fargebruk som beskrevet over, er det også blitt tenkt på kontraster også i andre sammenhenger på hjemmesiden. I annoncene på siden er det for å rette målgruppens oppmerksomhet også brukt størrelseskontraster og styrkekontraster. De største elementer gir størst oppmerksomhet, sammen med elementene som gjøres tykke eller mørkere som for eksempel ved fed eller understreket tekst. Formkontrast er også blitt brukt, ved å lage en sirkel for å fremheve tekst i en annonce. I en av gestaltlovene, som vi kommer tilbake til senere i rapporten, ser vi at loven om likhet sier at de former som er like vil se ut som de hører sammen, mens de former der adskiller seg vil fremheves å stå i kontrast. Oppmerksomhetsnivåer Når man går inn på en hjemmeside er det noe som blir lagt merke til før enn andre. Det er viktig å tenke på denne form for oppmerksomhetsnivåer, for å få frem de rigtige informasjoner i forhold til hva som er viktist å få frem til målgruppen (Christensen & Fischer 2006:150). Hvis vi går tilbake å ser på de 29 spørgsmål, og ser på hvilken effekt produktet skal ha på målgruppen, samt formålet med effekten hos målgruppen, er dette at målgruppen skal få se hva virksomheten har å tilby, og finne de informasjoner de søker og 40