INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL VEDTEKTENE UTEN INNSTILLING Vedtektskomiteens innstilling blir sendt ut sammen med sakspapirene til landsmøtet.

Transkript

1 INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL VEDTEKTENE UTEN INNSTILLING Vedtektskomiteens innstilling blir sendt ut sammen med sakspapirene til landsmøtet. 1 Nei Bjørn Iversen HiB Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemmet har andre gangs utmeldingsvedtak. Strykning Stryk hele teksten. Vedtak om utmelding fattes av medlemmet. s begrunnelse Et hvert medlemslag er suverent. NSO har ikke myndighet over ikrafttredelse av vedtak fattet av medlemslagene. 83 sider

2 5 2 Ja Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Driftstilskuddet beregnes ut fra studenttallet medlemmene representerer. Ny formulering. Studenttallet som legges til grunn for beregning av driftstilskuddet er til enhver tid studenttallet for samme semester foregående år, basert på antall studenter som betaler semesteravgift ved institusjonen. s begrunnelse Formuleringen «studenttallet medlemmene representerer» er ikke en dekkende beskrivelse. Den reelle praksisen er at det er et en-til-en-forhold mellom driftstilskuddet som overføres til NSO og det antall studenter som betaler semesteravgift ved den aktuelle institusjonen foregående studieår før kunngjøringen. Ordlyden i forslaget er nøyaktig den samme som brukes i NSOs gjeldende avtaler med studentsamskipnadene. Forslaget til formulering har til formål å gjøre det tydeligere i vedtektene hvilken praksis som gjelder. 6 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 2

3 7 3 Ja Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter. Ny formulering. Prinsipprogrammet er overordnet NSOs øvrige politikk. s begrunnelse Forslaget til ny formulering gjør det eksplisitt at prinsipprogrammet er overordnet all øvrig politikk, og ikke bare politikken som typisk omtales som politiske dokumenter i NSO. en samsvarer med gjeldende praksis. 8 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 3

4 9 4 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. Tillegg Legge til at gjeldende prinsipprogram legges til grunn ved behandling. s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Gjeldende prinsipprogram legges til grunn ved behandling. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. s begrunnelse Organisasjonen bør ta utgangspunkt i gjeldene dokumenter, dette handler om kontinuitet og at vi er konsekvente i hva vi mener. Det er også enklere for et landsmøte å se de faktiske endringene som er foreslått i dokumentene. På denne måten vil debatten i større grad handle om politikken som endres, fremfor struktur og setningsoppbygging. Vi tror dette vil gjøre arbeidet med dokumentene i forkant og behandlingen på landsmøtet lettere. 10 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 4

5 11 5 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Legge til hvilke plattformer NSO skal ha. Norsk studentorganisasjon har følgende politiske plattformer: Velferdspolitisk plattform. Mangfolds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform. Internasjonal plattform. Utdannings- og forskningspolitisk plattform. s begrunnelse Vi ser det som hensiktsmessig at vedtektene definerer hvilke politiske plattformer organisasjonen skal ha. Dette gjør eventuelle behandlinger, og det generelle politiske porteføljen mer forutsigbar for hele organisasjonen. Utdanning og forskning er to områder som henger tett sammen, og som må sees i sammenheng. Dette gjelder også organisering og dimensjoner av sektoren, som i stor grad handler om rammer og vilkår for å levere utdanning og forskning av god kvalitet. Vi mener det er hensiktsmessig å omtale disse områdene i samme plattform, og ønsker derfor å slå sammen dagens plattformer som omhandler dette til en utdannings- og forskningspolitisk plattform. Vi mener dette vil gjøre arbeidet med disse fagområdene enklere for hele organisasjonen, da de kan sees i sammenheng også når politikken utformes. Det vil også redusere sannsynligheten for at det er motstridende eller lite sammenhengende politikk i plattformene. Det har vi sett at har blitt en utfordring med dagens løsning, da de tre plattformene i dag omhandler mange overlappene områder, i tillegg til at de i dag blir behandlet på ulike tidspunkt. 12 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 5

6 13 6 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Kine Nossen, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. Endre til at plattformene behandles ved behov. De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov. s begrunnelse Vi mener det er mer hensiktsmessig at en plattform behandles dersom vedtatt politikk blir utdatert, mangelfull, eller organisasjonen ønsker å endre standpunkt. Det er derimot ikke hensiktsmessig å behandle en plattform bare fordi vedtektene sier det, det bør være et reelt behov som ligger til grunn. Dette medfører ikke at plattformer aldri vil behandles, men det gir en større fleksibilitet i plattformenes virketid. 14 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 6

7 15 7 Nei Jone Trovåg NTNU De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. av perioden plattformene revideres og spesifisering av politiske komiteers arbeid. De politiske plattformene revideres etter behov, men ikke sjeldnere enn hvert 5. år. Plattformene revideres av relevant politisk komité som innstiller til sentralstyret. s begrunnelse - 16 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 7

8 17 8 Nei Simon Utseth Sandvaag SST De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov, men innen 5 år etter siste behandling på landsmøtet. Forslagsstillers begrunnelse Plattformene behandles etter behov, men fortsatt regelmessig. 18 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 8

9 19 9 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Legge til frist for levering av endringsforslag til politiske plattformer. s-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. s begrunnelse Vi mener det vil være mer hensiktsmessig og forutsigbart at alle delegater har mottatt alle forslagene til endringer i forkant, for å kunne sette seg godt inn i dokumentet, og konsekvensene ulike endringer kan ha. Vi tror at dette gir landsmøtet større mulighet for en helhetsforståelse av dokumentet.. Det er også større sannsynlighet for at vi ikke ender opp med å vedta motstridende politikk og dokumenter med dårlig sammenheng. 20 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 9

10 21 10 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Legge til at gjeldende plattform legges til grunn ved behandling. Gjeldende politiske plattform legges til grunn ved behandling. s begrunnelse Vi mener at organisasjonen bør ta utgangspunkt i gjeldene dokumenter ved ny behandling, dette handler om kontinuitet og at vi er mer konsekvente. Det skal også være tydelig for et landsmøte hvilke politiske endringer som er foreslått i dokumentene. Vi mener dette vil føre til at debatten i større grad handle om politikken som endres, fremfor struktur og setningsoppbygging. Vi tror dette vil gjøre arbeidet med dokumentene i forkant og behandlingen på landsmøtet lettere og mer oversiktlig. 22 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 10

11 23 11 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Ingen Tillegg Nytt kulepunkt Politiske dokumenter s begrunnelse Siden stiftelsen av NSO har det vært praksis å benytte politiske dokumenter til å utdype politikken i de politiske plattformene. Alle eksisterende politiske dokumenter er vedtatt av det nå avviklede landsstyret. Politiske dokumenter ikke er omtalt i vedtektene, men er førende for NSOs politikk. Det er fornuftig at sentralstyret har ansvar for å vedta og revidere politiske dokumenter. Forslaget bør ses i sammenheng med forslaget om ny Innkomne endringsforslag uten innstilling side 11

12 25 12 Nei Julie Paus-Knudsen, Vebjørn Andersson, Henrik Sveinsson, Line UiO Willersrud, Jonas Nilsen, Kristian Tuv Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene. Tillegg Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene. Komiteene skal høres i arbeidet med eget mandat og høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. s begrunnelse For at komiteene skal ha et mandat som er godt forankret i hver enkelt komite mener vi det er vikitg at innspillene til mandat blir lagt til grunn. 26 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 12

13 27 13 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Legge til frist for når mandatene skal være vedtatt. Mandatet vedtas før 1. juli hvert år. s begrunnelse For at komiteene skal få et mest mulig forutsigbart mandat, og at mandatet skal være så godt som mulig mener vi at mandatet skal være vedtatt når komiteenes virkeperiode trer i kraft. På denne måten vil komiteene ha et mandat fra første virkedag, slik at de kan starte på sitt arbeid og være en ressurs også i starten av sin periode. 28 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 13

14 29 14 Nei Ny Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Ingen Tillegg Ny paragraf Politiske dokumenter Politiske dokumenter utdyper og supplerer NSOs prinsipprogram, politiske plattformer og øvrige politikk. s begrunnelse Se begrunnelse forslaget om nytt kulepunkt i Innkomne endringsforslag uten innstilling side 14

15 31 15 Ja og 2 Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordeling settes for hvert medlem til gjennomsnittet av institusjonens studenttall for det sist avsluttede studieåret før kunngjøringen sendes ut. Studenttallet settes etter det antall studenter som er lagt til grunn for innbetaling av driftstilskudd. Endre formuleringen Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordelingen, settes for hvert medlem til gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnaden har innbetalt driftstilskudd for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet. Avtaler om innbetaling av driftstilskudd er regulert i 2.4. s begrunnelse Setning 1 og setning 2 i nåværende vedtekter blir ofte oppfattet på ulike måter, noe som hvert år fører til misforståelser rundt måten delegatfordelingen til landsmøtet beregnes. Den reelle praksisen er at det er et en-til-en-forhold mellom driftstilskuddet som overføres til NSO og det antall studenter som betaler semesteravgift ved den aktuelle institusjonen foregående studieår før kunngjøringen. NSOs avtaler med studentsamskipnadene regulerer detaljene rundt innbetaling av driftstilskudd, jf en henger sammen med forslaget til ny formulering i 2.4, om beregning av driftstilskudd. 32 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 15

16 33 16 Ja Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Delegatfordelingen sendes ut med kunngjøringen av landsmøtet. Strykning Stryke setningen s begrunnelse Det fremkommer allerede av 4.7 at delegatfordelingen skal sendes ut med kunngjøringen av landsmøtet. Det trenger ikke stå to steder i vedtektene. Det er fornuftig at 4.7 regulerer alt som handler om innholdet i kunngjøringen, slik at det er lett å finne. 34 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 16

17 35 17 Nei Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST / AU Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Lasse Hjelle. Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen (mindretall av AU) s begrunnelse Forslaget vil føre til en ca. 33 % reduksjon i antallet delegater i NSOs landsmøter. Landsmøtet er i dag NSOs største enkeltutgift og har økt gradvis siden stiftelsen. Ettersom dagens utregningsmetode forblir uendret vil forslaget fremdeles sikre en proporsjonal fordeling av delegatene. Reduserte kostnader tilknyttet gjennomføringen av landsmøtet vil komme øvrig drift til gode. 36 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 17

18 37 18 Nei Kine Nossen, Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Henrik Sveinsson, SST / AU Martin Fredheim. Therese Eia Lerøen, Tine Borg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen s begrunnelse Forslaget vil føre til en ca. 20 % reduksjon i antallet delegater i NSOs landsmøter på omtrent 33 %. Landsmøtet er i dag NSOs største enkeltutgift og har økt gradvis siden stiftelsen. Ettersom dagens utregningsmetode forblir uendret vil forslaget fremdeles sikre en proporsjonal fordeling av delegatene. Reduserte kostnader tilknyttet gjennomføringen av landsmøtet vil komme øvrig drift til gode. 38 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 18

19 39 19 Nei Johanne Vaagland (SST/UiB), Tord Lauvland Bjørnevik (UiB), Lasse Hjelle (NMBU/ vara SST), Trine Mathisen (HSN/vara SST), Bjørn Dinesen (SST/ UiT), Helge Schwitters (AU), Henrik Sveinsson (SST/ UiO), Rune Keisuke Kosaka (HiOA), Solveig Enkelte medlemmer fra SST, AU, IK, FFPK, VLPK og medlemsinstitusjoner Uvsløkk (HiOA), Madeleine Sjøbrend (FFPK/NMBU), Øyvind Dammerud (FFPK, UiO), Christine Adriane Svendsrud (VLPK/HiOA), William Sæbø (HiOA), Marianne Andenæs (SST/UiO) Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Ny metode å regne ut delegater til landsmøte som er proporsjonal, etter St Laguës metode, hvor det settes ett tak på 181 delegater. Landsmøtet består av 181 delegater. Alle medlemmene har én delegat. Deretter regnes de resterende delegater ut etter St Laguës metode, med delingstall 1, 3, 7 osv,.jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. s begrunnelse Ved å sette et tak på antall delegater (slik de f.eks. har på Stortinget) har flere fortrinn. Rent praktisk vil det gjøre planlegging og gjennomføring av landsmøte mer forutsigbart, også økonomisk. En annen fordel med tak er at vi sikrer at landsmøte ikke vokser i det uendelige, som kan være hemmende for landsmøte. Jo større landsmøte blir, desto større blir terskelen for å gå på talerstolen. Tallet 181 er satt for å unngå partall slik at det ikke blir stemmelikhet i en ideell situasjon. Denne metoden her vil dele institusjonene inn i "partier" dvs. NTNU er et parti, UiO er et parti, HiOA er et parti osv. St Laguës brukes i Stortingsvalg for å sikre en proporsjonal representasjon. Målet med proporsjonal representasjon er at landsmøte i størst mulig grad skal gjenspeile studentmassen organisasjonen representerer. Forslagsstillerne har laget et skjema som viser hvordan fordelingen av delegater blir med dette forslaget (utfra dagens studenttall). Dette vil bli spredt i egnede foraer i god tid før landsmøtet. Ønsket til forslagsstillerne er at landsmøte får mulighet til å diskutere flere ulike modeller for delegatfordeling. 40 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 19

20 41 20 Nei Arlene Henneli, Kristin Emanuelsen, Eivind Seljestad, Henrik HSF Halleraker Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordelingen har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Endre delegatfordelingen uten å miste mangfoldet gjennom å fjerne delegater fra de små delegasjonene, samtidig som at dette skal gå minst mulig ut over de største delegasjonene. Utregning til modellen: studenter = 10 delegater X studenter = X delegater For eksempel NTNU: studenter = 10 delegater studenter = 14 delegater ( ) / 2000 = 13, 415 Dette rundes opp fordi det er per påbegynte student = 24 delegater Alle medlemmene har rett på følgende delegatfordeling, jf. utregning av studenttall 4.2.: - én delegat per påbegynte 1000 student, opp til studenter. - én delegat per påbegynte 2000 student, fra og oppover. s begrunnelse Forslag om å redusere antall delegater når studenttallet overstiger et visst antall, altså et tak. Denne fordelingen vil redusere antall delegater til LM fra 235 stk til 207 stk, uten betydelig skeivfordeling for de større delegasjonene og kutt for de mindre delegasjonene. Reduksjonen av delegater hos de som vil oppleve endring ut i fra dagens studenttall (NTNU, UiO, HiOA, HSN, UiT, UiB, UiA og UiN) utgjør endring i delegatfordeling i gjennomsnitt 14,7 %. 42 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 20

21 43 21 Nei Arlene Henneli, Henrik Halleraker, Kristin Emanuelsen, Eivind HSF Seljestad Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordelingen har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. av delegasjonsfordeling uten å miste mangfoldet ved å kutte i de små delegasjonene, samtidig som dette skal gå minst mulig ut over de største delegasjonene. Utregning til modellen: studenter = 10 delegater X studenter = X delegater Alle medlemmene har rett på følgende delegatfordeling, jf. utregning av studenttall 4.2.: - én delegat per påbegynte 1000 student, opp til studenter. - én delegat per påbegynte 3000 student, fra og oppover. s begrunnelse Forslag om å redusere antall delegater når studenttallet overstiger et visst antall, altså et tak. Denne fordelingen vil redusere antall delegater til LM fra 235 stk til 195 stk, uten betydelig skeivfordeling for de større delegasjonene og kutt for de mindre delegasjonene. Reduksjonen hos de delegasjonene som vil oppleve endring ut i fra dagens studenttall (NTNU, UiO, HiOA, HSN, UiT, UiB, UiA og UiN) utgjør i gjennomsnitt 20,9 %. 44 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 21

22 45 22 Nei Bjørn Dinesen, Ine Sophie Atterås, Kine Nossen, Mads Beldo, SST / AU Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Lasse Hjelle. Helge Schwitters Medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Sette et tak på 180 delegater. (1) Landsmøtet består av 180 delegater. Alle institusjonene har én basis-delegat hver. De øvrige delegatene fordeles ved at basisdelegatene subtraheres fra antallet delegater. Antallet man står igjen med kalles fordelingsdelegater. (2) Fordelingsdelegatene distribueres på medlemslagene ved å dividere antallet studenter medlemslaget representerer på kvotienten av antallet studenter medlemslagene i NSO representerer totalt dividert på antallet fordelingsdelegater totalt, avrundet ned til nærmeste heltall. Dette utgjør antallet fordelingsdelegater medlemslaget tildeles. Antallet delegater man står igjen med etter denne fordelingen kalles overskuddsdelegater. (3) Overskuddsdelegatene distribueres på medlemslagene ved å rangere medlemslagene etter differansen mellom kvotienten av antallet studenter medlemslaget representerer dividert på kvotienten av antallet studenter medlemslagene i NSO representerer totalt dividert på antallet fordelingsdelegater totalt, avrundet ned til nærmeste heltall og kvotienten av antallet studenter medlemslaget representerer dividert på kvotienten av antallet studenter medlemslagene i NSO representerer totalt dividert på antallet fordelingsdelegater totalt, fra høyest til lavest. Deretter gis det en overskuddsdelegat til hver av medlemslagene, fra høyest mot lavest, til det ikke er flere overskuddsdelegater igjen å fordele. Forslagsstillers begrunnelse Siden opprettelsen av NSO har organisasjonen gradvis ekspandert og fortsetter å vokse. Som konsekvens blir også landsmøtene større og dyrere. ne mener det er fornuftig å fastsette et totalt antall delegater og fordele disse proporsjonalt med medlemsinstitusjonenes størrelse. Denne modellen vil føre til en høyere grad av forutsigbarhet knyttet til kostnadene ved organisering av landsmøte samt kutte dagens utgifter. De innsparte midlene vil komme organisasjonens øvrige drift til gode. Samtidig ivaretar forslaget representasjon til alle NSOs medlemmer gjennom fordelingen av basisdelegater. Innkomne endringsforslag uten innstilling side 22

23 46 23 Nei 4.3 William Giffen Sæbø FKT Alle medlemmene har én delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. Endre måten man beregner delegater på til St Lägues metode Landsmøtet består av 201 delegater- Alle medlemmene har én delegat, jf. utregning av studenttall 4.2. Deretter regnes de resterende delegater ut etter St Lägues metode med delingstall 1, 3, 7 osv. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. s begrunnelse Ny metode å regne ut delegater som er proposjonal slik at antall delegater ikke overstiger 201. Tallet 201 er satt for å unngå partall slik at det ikke blir stemmelikhet i en ideel situasjon. Denne metoden her vil dele institusjonene inn i "partier" dvs NTNU er et parti, UiO er et parti, HiOA er et parti osv. Metoden brukes i Stortingsvalg for å sikre en proposjonalrepresentasjon. Jeg har et eksempel her med 201 seter (dette må trekkes fra i og med at alle får en delegat) og litt ulikt studenttall på 7 vilkårlige institusjoner. Institusjon 1 med studenter (dvs "stemmer" får 32 "seter" eller delegater. Institusjon 2 med studenter får 47 delegater Institusjon 3 med 3000 studenter får 5 delegaterinstitusjon 4 med 4500 studenter får 8 delegater. Institusjon 5 med studenter får hele 79 delegater. Institusjon 6 med studenter får 30 delegater og institusjon 7 med 80 studenter får 0 (de vil uansett få en delegat pga. bestemmelsene jeg har lagt til slik at alle er sikre minimum 1 delegat) 47 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 23

24 48 24 Ja , 2, 5 og 6 Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Medlemmene velger selv sine delegater og varadelegater i det øverste valgte studentorganet ved institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene ved institusjonen. Det bør velges en varadelegat per ordinære delegat. For at representantene skal kunne innvilges stemmerett må de være meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget fastsetter i kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig dokumentasjon. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Endre fra «varadelegat» til vara, og gjøre det klart at disse er varaer for delegatene. Medlemmene velger selv sine delegater med tilhørende varaer i det øverste valgte studentorganet ved institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene ved institusjonen. Det bør velges en vara per delegat. For at representantene skal kunne innvilges stemmerett må de være meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget fastsetter i kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig dokumentasjon. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varaer. Settevaraer kan ikke godkjennes. s begrunnelse Ordet «varadelegat» kan skape usikkerhet om disse har en rolle som skiller seg fra det som vanligvis omtales som varaer. Det vanligere ordet, «vara», bør derfor brukes til å omtale disse. 49 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 24

25 50 25 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett ( ) Én representant fra ANSA Endre slik at eksterne organisasjoner får talerett i stedet for tale- og forslagsrett. Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon. Vara fra medlemmer i henhold til 4.3. Én representant fra hver av de faglige komiteene. Kandidater til arbeidsutvalget. Følgende har observatørstatus med talerett: Én representant fra International Students Union of Norway (ISU). Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH). Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak. Én representant fra studentene i styret i Lånekassen. Én representant fra European Students Union (ESU). Én representant fra ANSA. s begrunnelse Årsaken til at vi foreslår dette er at observatører på landsmøtet har ikke noen formell status i organisasjonen, det er derfor rart om de skal kunne fremme forslag for hva organisasjonen skal mene. Vi synes i midler tid det er svært viktig at våre observatører har talerett, da dette kan være hensiktsmessig med oppklarende eller informative innlegg som kan opplyse organisasjonen om et område vi ikke arbeider med til vanlig. I prinsippet vil dette bare presisere allerede gjeldene praksis også i vedtektene. 51 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 25

26 52 26 Nei Jone Trovåg (NTNU), Anine Klepp (UiS), Bjørn Ole Gjersdal (UiS), Marianne Andenæs (UiO), Johanne Vaagland (UiB), Henrik Sveinsson (UiO), Julie Paus-Knudsen (UiO), Christiane Adriane Svendsrud (VLPK), Fredrik Bødtker (HiB), Tord Lauvland Bjørnevik Forslagsstillerne kommer fra forskjellige institusjoner (UiB), Trond Ødegård (HSH), Cecilie Kappelslåen (NiH), Line Willesrud (FKLU), Heidi Bang (UiO), Fam Karine Heer Aas (Det teologiske menighetsfakultet), Helene Bakkland (DMMH), Ingvild Kvinnsland (NHH), Christoffer Storm Tiller Alsvik (HiOA), Silje Wingereid Hammerstad (UiA), Sunniva Marie Hustoft (NMBU) Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemmer i henhold til 4.3 Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra hver av de faglige komiteene Én representant fra International Students Union of Norway (ISU) Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Tillegg Legge til at Velferdstingene i Norge (ViN) får observatørstatus på NSO sine landsmøter Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemmer i henhold til 4.3 Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra hver av de faglige komiteene Én representant fra International Students Union of Norway (ISU) Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) s begrunnelse Velferdstingene i Norge (ViN) representerer over av de studentene i Norge i velferdspolitiske saker. Vi har et ønske om at ViN skal få observatørstatus på Innkomne endringsforslag uten innstilling side 26

27 NSOs landsmøter, slik at også de kan bidra i debattene om studentvelferd, som de har mye kompetanse på. På steder med velferdsting er det velferdstingene, ikke de lokale studentdemokratiene, som behandler saker som angår studentvelferd. Mange av medlemslagene har i dag gode samarbeid med ViN, og ViN har et ønske om å knytte kontakt med medlemslag der det ikke er velferdsting i dag, og landsmøtet er en god arena for dette. På bakgrunn av at ViN sitter på mye kompetanse på velferdspolitikk og er en sentral samarbeidspartner, finner vi det derfor naturlig at ViN får status som observatør på NSO sitt landsmøte. 53 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 27

28 27 Nei Bjørn Iversen HiB - Tillegg Gi observatørstatus til Velferdstingene i Norge (ViN) Nytt kulepunkt: Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) s begrunnelse Velferdstingene i Norge representerer sine studenter i velferdspolitiske saker, og bør av den grunn ha observatørstatus på landsmøtet. 54 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 28

29 Nei Julie Paus-Knudsen, Line Willersrud, Vebjørn Andersson, Henrik UiO Andersen Sveinsson, Jonas Nilsen, Kristian Tuv, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Endelig saksliste med sakspapirer sendes ut senest 4 uker før møtet. Tillegg Legger til "digitalt" Endelig saksliste med sakspapirer sendes ut digitalt senest 4 uker før møtet. s begrunnelse Alle sakspapirer bør ut digitalt, det er unødvendig og miljøfiendtlig å få en bunke papirer i posten Innkomne endringsforslag uten innstilling side 29

30 Nei Hans Christian Paulsen UiO Sentralstyret består av 13 medlemmer og 13 vararepresentanter - 12 medlemmer og en interkonstituert talsperson, der talsperson er et honorert verv. Arbeidsutvalget er saksforberedende og styreleder har formøter og tett dialog med arbeidsutvalget. s begrunnelse For å styrke SSt som et selvstendig politisk organ mener vi SST må ha en styreleder. En styrelder vil opptre som en samlende figur og et felles kontaktpunkt for styremedlemmene. Lønnsnivå settes i økonomireglementet. Innkomne endringsforslag uten innstilling side 30

31 Nei Hans Christian Paulsen UiO Ingen Tillegg Legger til et punkt. Automatisk plassfratredelse for ledere av medlemslag. s begrunnelse Et medlemslag med leder i SSt vil få et fortrinn over de andre medlemslagene. Vi ser dette som uheldig. Innkomne endringsforslag uten innstilling side 31

32 61 31 Nei Kaja Elisabeth de Ru, Julie Paus-Knudsen, Vebjørn Andersson, Line UiO Willersrud, Jonas Nilsen, Kristian Tuv, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Ingen Tillegg Sentralstyret kan vedta politiske dokumenter s begrunnelse I praksis kan SSt i dag vedta politiske dokumenter, men det står ikke eksplisitt. 62 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 32

33 63 32 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Jørgen Ringen Andersen. Simon Utseth Sandvaag, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2 Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer) Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner Rutiner og retningslinjer Valg av faglige komiteer Valg av vedtektskomité Spesifisere hvilke strategier, rutiner og retningslinjer sentralstyret skal behandle. Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2 Sentralstyret vedtar statsbudsjettprioriteringer Sentralstyret vedtar retningslinjer for fondstildelinger Sentralstyret vedtar retningslinjer for rekruttering og oppnevninger Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner Sentralstyret velger faglige komiteer Sentralstyret velger vedtektskomité s begrunnelse Med dette forslaget ønsker vi å presisere hva sentralstyret skal vedta, og at det skal være tydelig hva dette er. Dette er allerede gjeldene praksis. Vi mener ikke nødvendigvis at SST ikke skal vedta valgprioriteringer, men vi ser det lite hensiktsmessig at dette er vedtektsfestet da det er noe vi gjør ved behov. Det er kun kommune- og fylkestingsvalg hvert 4 år, og stortingsvalg hvert 4. år. 64 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 33

34 Nei Vebjørn Andersson UiO Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer) Endre fra kan til skal. Sentralstyret skal vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer) s begrunnelse Som NSOs øverste organ mellom landsmøter skal sentralstyret vedta politiske strategier (statsbudsejttprioriteringer og valgprioriteringer etc.). Det er å anse som en viktig oppgave sentralstyret har, og derfor må det kreves av organisasjonen de skal foreta slike vedtak. Innkomne endringsforslag uten innstilling side 34

35 67 34 Nei Hans Christian Paulsen UiO Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Talsperson har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. s begrunnelse Dersom SSt får en talsperson (dersom endring på 5.2 går gjennom) er det naturlig at denne kaller inn til møte. 68 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 35

36 69 35 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Strykning Fjerne bestemmelse om tidspunkt for første møte. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden. s begrunnelse Arbeidsutvalget ser at det er en utfordring å holde et møte for SST innen utgangen av august. Dette handler om at det skal være praktisk gjennomførbart, og at sommeren bærer preg av at det tropper på et nytt arbeidsutvalg, vi har ferieavvikling for sekretariatet samt at vi avholder avspark. Vi ser ikke noen spesiell grunn til at det skal være vedtektsfestet en frist for det første møtet. Det vil uansett måtte passe inn i organisasjonen sitt årshjul for øvrig, noe som gjør at første møte vil skje innen rimelig tid. 70 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 36

37 71 36 Nei Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Lasse Hjelle, Martin Fredheim Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Endre utgangen av august til 14. september. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. s begrunnelse Innkomne endringsforslag uten innstilling side 37

38 74 37 Nei Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST / AU Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Lasse Hjelle, Martin Fredheim. Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Endre frist for endelig innkalling til sentralstyremøtene. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut én uke før møtet. s begrunnelse Flertallet i SST og arbeidsutvalget er enige om at det er mer hensiktsmessig og mulig å sende ut sakspapirene nærmere møtene. Dette er første året med et sentralstyre, og vi har erfart at for at det skal være mulig å ha to møter tett på hverandre er dette slik vi må gjøre det. Møter med en månes mellomrom, går det vanskelig for planlegging og utarbeidelse av gode sakspapirer, da de må sendes ut allerede to uker etter møtet. 75 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 38

39 76 38 Nei Julie Paus-Knudsen, Vebjørn Andersson, Henrik Andersen UiO Sveinsson, Line Willersrud, Jonas Nilsen, Kristian Tuv, Heidi Bang, Anja Maria Aardal, Hans Christian Paulsen Ingen Tillegg Minimum 6 møter s begrunnelse I dag har ikke SSt fastsatt antall møter, vi ser det som problematisk da SSt kan risikere å ha for få møter i løpet av året. Som orgnaisasjonens øverste organ mellom landsmøtene mener vi minimum seks møter må stå som et minimum. 77 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 39

40 Ja Helene Kongerud HiOA Arbeidsutvalget har signatur på vegne av Norsk studentorganisasjon. Endre signatur til signaturrett. Arbeidsutvalget har signaturrett på vegne av Norsk studentorganisasjon. s begrunnelse Jeg mener det er mer korrekt å si at noen har signaturrett enn å si at noen har signatur på vegne av andre. Innkomne endringsforslag uten innstilling side 40

41 80 40 Nei Line Willersrud, Hans Christian Paulsen UiO To fagpolitisk ansvarlige en fagpolitisk og en læringsmiljøpolitisk ansvarlig s begrunnelse Fra to fagpolitisk ansvarlige til en fagpolitisk og en læringsmiljøpolitisk ansvarlig. 81 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 41

42 82 41 Ja Therese Eia Lerøen, Synne Grønvold, Tine Borg, Jørgen Ringen AU Andersen, Susann Strømsvåg, Helge Sander Lie Schwitters Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Endre leders stedfortreder til nestleder. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller nestleder. s begrunnelse Dette er allerede gjeldene praksis. Men det er nødvendig å gjøre det eksplisitt at arbeidsutvalget aldri er vedtaksdyktig om ikke leder eller nestleder er til stede. Leder har aldri noen annen stedfortreder enn nestleder, og det bør presiseres. 83 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 42

43 Nei Bjørn Iversen HiB I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Endrer nestleder til leders stedfortreder. I leders fravær har leders stedfortreder dobbeltstemme ved stemmelikhet. s begrunnelse I tilfeller der arbeidsutvalgets leder og nestleder er fraværende på samme tid. Innkomne endringsforslag uten innstilling side 43

44 86 43 Nei Jonas Nilsen UiO De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Tillegg Legge til nytt kulepunkt under 7.1: Miljø- og klimapolitisk komite (MKK) De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Miljø- og klimapolitisk komite (MKK) s begrunnelse Det er nødvendig å løfte frem klima og miljø som et politisk område NSO bør diskutere mer. Det er vår oppfatning at NSO ikke i tilstrekkelig grad har tatt opp dette temaet tidligere og at NSO her står i motsetning til andre interesseorganisasjoner, som for eksempel LO og NHO. Meningen er ikke at NSO skal være en miljøvernorganisasjon, men at NSO må engasjere seg i et tema som kommer til å påvirke studenter mye. Omstilling til lavutslippssamfunnet, endring i arbeidsmarkedet som følge av nedgang i oljepris, forskningens retning, fremtidens studieprogram, osv. Dette er miljøpolitikk, men det er også studentpolitikk og NSO burde ha politikk på området. Det nye utkastet til prinsipprogram ivaretar til en viss grad dette, men man må sikre at det følges opp på en god måte og at det skapes politikk som gjør NSO i stand til å ta del i debatten om fremtidens samfunn. Den beste måten å sikre dette på vil være ved at NSO oppretter en politisk komite som skal jobbe med dette. 87 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 44

45 88 44 Nei Therese Eia Lerøen, Tine Borg, Susann Strømsvåg, Helge AU / SST Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Strykning Stryke læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Internasjonal komite (IK) s begrunnelse Arbeidsutvalgets flertall samt sentralstyrets mindretall mener behovet for en egen læringsmiljøpolitisk komite er liten, og at dette derfor skal strykes fra vedtektene. Vi mener arbeidet med læringsmiljø er tverrpolitisk og involvert i arbeidet til de allerede eksisterende komiteene, og frykter at man med denne komiteen legger opp til dobbeltarbeid, samtidig som det vil være vanskelig å definere et godt og tydelig mandat. Dersom man trenger ekstra utredninger og lignende på læringsmiljøsaker som ikke kan dekkes av de tre andre komiteene kan man heller vurdere å sette ned f.eks. ad-hoc komite istedenfor å ha en fast politisk komite. I tillegg har dagens tre politiske komiteer en direkte tilknytning til arbeidsutvalgets fagpersoner (internasjonalt ansvarlig, velferds og likestillingsansvarlig og de to fagpolitiske ansvarlige). 89 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 45

46 90 45 Ja Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Ingen Tillegget Ny tredje setning Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. s begrunnelse Formålet med tillegget er å gjøre det eksplisitt hva det innebærer å være vara for komiteen. en samsvarer med gjeldende praksis. Se også eget forslag om tilsvarende formulering for faglige komiteer i Innkomne endringsforslag uten innstilling side 46

47 92 46 Nei Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann AU / SST Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen. Anine Klepp, Sondre Jahr Nygaard, Martin Fredheim Ingen Tillegg Presisere de politiske komiteenes oppgave. Komiteene er rådgivende overfor arbeidsutvalget og organisasjonen for øvrig. s begrunnelse AUs flertall samt SSTs mindretall ser det som hensiktsmessig og tydeligere definere de politiske komiteens rolle i vedtektene. Dette vil gjøre arbeid med mandat lettere, samtidig som det vil gjøre komiteens rolle mer forutsigbare både for komiteens nåværende og fremtidige medlemmer, samt for resten av organisasjonen. 93 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 47

48 Nei Henrik Andersen Sveinsson (SST), Marianne Andenæs(SST), Kine Flere Nossen (SST), Kristine Liodden (IK), Madeleine Sjøbrend (FFPK), William Sæbø (HiOA), Johanne Vaagland (SST/UiB), Julie Sørlie Paus-Knudsen (UiO), Vebjørn Andersson (FKR), Kaja Elisabeth de Ru (FFPK), Øyvind Dammerud (FFPK), Aleksander Gjøsæter (VLPK), Jone Trovåg (VLPK), Linnea Reiten Jensen (VLPK), Maria Terese Kittilsen (VLPK), Christine Adriane Svendsrud (VLPK) - Tillegg Gi de politiske komiteene innstillingsmyndighet til sentralstyret i enkelte saker. De politiske komiteene innstiller til sentralstyret i plattformbehandling som faller under komiteens ansvarsområde og i saker som ligger under komiteens mandat. s begrunnelse De politiske komiteene er valgt av landsmøtet, og det er rimelig å anta at de har kompetanse til å innstille til sentralstyret. Dette reduserer også byråkrati i organisasjonen. Innkomne endringsforslag uten innstilling side 48

49 Nei Henrik Andersen Sveinsson (SST), Marianne Andenæs(SST), Flere Madeleine Sjøbrend (FFPK), William Sæbø (HiOA), Øyvind Dammerud (FFPK), Aleksander Gjøsæter (VLPK), Jone Trovåg (VLPK), Linnea Reiten Jensen (VLPK), Maria Terese Kittilsen (VLPK), Christine Adriane Svendsrud (VLPK) - Tillegg Gi de politiske komiteene innstillingsmydighet for politiske plattformer til landsmøtet. De politiske komiteene innstiller til landsmøtet på politiske plattformer som ligger under komiteens ansvarsområde. s begrunnelse De politiske komiteene er valgt av landsmøtet, og det er naturlig at de, på samme måte som f. eks. prinsipprogramkomiteen, innstiller direkte til landsmøtet. Innkomne endringsforslag uten innstilling side 49

50 98 49 Nei Fredrik Bødtker HiB De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. Tillegg Legger til at de politiske komiteene forbereder endringer i politiske plattformer innenfor sitt ansvarsområde overfor sentralstyret. De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. De politiske komiteene forbereder endringer i politiske plattformer til sentralstyret i tråd med 3.1 og s begrunnelse De politiske komiteene har sin legitimitet gjennom å bli valgt av landsmøtet. Komiteene besitter politisk kompetanse innenfor sitt ansvarsområde og bør derfor gis en større rolle i utformingen av politiske plattformer. er som de politiske komiteene foreslår bør fremmes direkte til sentralstyret og ligge til grunn for innstillingen. 99 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 50

51 Nei Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Martin Fredheim, Lasse Hjelle Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag Slå sammen flere faglige komiteer. 9 komiteer blir til 5. Faglig komite for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag (FKHF + FKSV + FKØA) Faglig komite for teknologi og realfag (FKT + FKR) Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for profesjonsutdanninger (FKHS + FKLU) Faglig komite for kunstfag Faglig komite for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for teknologi og realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for profesjonsutdanninger Faglig komite for kunstfag s begrunnelse 101 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 51

52 Nei Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST / AU Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Martin Fredheim, Lasse Hjelle. Therese Eia Lerøen, Synne T. Grønvold, Tine Borg, Susann Strømsvåg, Helge Schwitters, Jørgen Ringen Andersen Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag Slå sammen faglig komite for realfag og faglig komite for teknologisk utdanning. Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for teknologi og realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag s begrunnelse Disse to komiteene samarbeider allerede i dag på svært mange områder. Det har også blitt gjort endringer i UHR-strukturen som denne fordelingen er bygd på, og å slå sammen disse to komiteene vil gjenspeile nettopp disse endringene. 103 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 52

53 Nei Anine Klepp, Bjørn Dinesen, Henrik Sveinsson, Ine Sophie Atterås, SST / AU Johanne Vaagland, Kine Nossen, Mads Beldo, Ruben Haugland, Kaja Elisabeth de Ru, Sondre Jahr Nygaard, Marianne Andenæs, Trine Mathisen, Simon Utseth Sandvaag, Martin Fredheim, Lasse Hjelle. Tine Borg Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag Slå sammen faglig komite for humanistiske fag og faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunstfag s begrunnelse Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag står overfor de samme utfordringene i sektoren i dag. I tillegg har faglig komite for humanistiske fag og samfunnsvitenskapelige fag i flere år hatt det samme mandatet. Tidvis har det også vært vanskelig å rekruttere nok folk til disse komiteene. Sentralstyrets flertall og arbeidsutvalgets mindretall ser det derfor hensiktsmessig å slå disse komiteene sammen. 105 Innkomne endringsforslag uten innstilling side 53