05 STYRINGSDOKUMENTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "05 STYRINGSDOKUMENTER"

Transkript

1 05 STYRINGSDOKUMENTER Sak Side LM Vedtekter 1 LM Handlingsplan 2019/ LM Prinsipprogram 54 LM Velferdspolitisk plattform 59 LM Utdanningspolitisk plattform 81 LM NSOs prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur 97

2

3 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Vedtektskomiteen Saksnummer LM Gjelder Vedtekter Vedlegg til saken: 1. Gjeldende vedtekter 2. Innkomne endringsforslag med innstilling 4 VEDTEKTER 5 6 FORMÅL Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjon (NSO) sine vedtekter SAKSPRESENTASJON Fristen for å levere endringsforslag til NSO sine vedtekter er 9 uker før landsmøtet (31. januar 2019). Innkomne endringsforslag (uten innstilling) ble sendt ut med den foreløpige innkallingen til landsmøtet den 7. februar. Vedtektskomiteen er valgt av sentralstyret. Komiteen behandler alle innkomne endringsforslag og innstiller på disse til landsmøtet. Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, vedta endringer i vedtektene. Vedtektskomiteen består av: Erlend Søbye Grønvold Julie Marie Næss Stein Olav Romslo VURDERING Vedtektskomiteen har vurdert 31 innsendte forslag. Komiteen presenterer her sin vurdering av endringsforslagene, sortert etter hva endringsforslagene gjelder. Komiteen har fremmet ett omforent forslag der vi har vurdert det som nødvendig. Der komiteen ikke har kommet frem til en enighet har mindretallet tatt ut dissens. Det vil si at vi har markert uenigheten og kommet med en separat begrunnelse for hvorfor forslaget bør avvises eller vedtas. Flere forslag må sees i sammenheng. Der flere forslag handler om endringer i samme tekst er det markert hvilke forslag som eventuelt ikke kan behandles dersom et annet forslag har blitt vedtatt først. Forslag 27 går ut på å la endringer som følge av forslag 25 eller 26 tre i kraft umiddelbart dersom et av dem vedtas. For at det skal skje må landsmøtet stemme for forslag 27 med ¾ kvalifisert flertall. Dette er regulert i vedtektenes 16.3 LM Vedtekter 4 sider

4 Dokumenter Det har kommet inn to forslag som gjelder vedtektenes kapittel om dokumenter. Det første forslaget handler om å endre tidspunktet for behandling av de politiske plattformene til minst hvert sjette år, slik at det legges til rette for at én plattform kan revideres per landsmøte. Det andre forslaget handler om å legge til prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i vedtektene, under For å skape samsvar i vedtektene har komiteen fremmet forslaget OF1 om å legge til et kulepunkt med prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i 3.1 dersom landsmøtet velger å vedta tillegget i Vedtektskomiteen innstiller på at alle de tre forslagene vedtas. Landsmøtet Det har kommet inn tre forslag som gjelder kapittelet om landsmøtet. Det ene forslaget tar sikte på å frata kandidater til arbeidsutvalget deres tale- og forslagsrett, og innstilles avvist. De to andre forslagene gjelder hvem som har møterett gjennom observatørstatus. Det første forslaget er å bytte ut en observatør fra Velferdstingene i Norge med en student fra Samskipnadsrådet, og innstilles vedtatt. Det andre forslaget er å legge til en student fra Samskipnadsrådet som observatør, uten at det skal gå på bekostning av Velferdstingene i Norge, og innstilles avvist. Sentralstyret Det har kommet inn fire forslag som gjelder kapittelet om sentralstyret. To av forslagene dreier seg hvorvidt man skal ha vararepresentanter til sentralstyret og hvor mange det skal være. Det ene forslaget går ut på å fjerne de 13 vararepresentantene man har i dag, mens det andre går ut på å redusere antall vararepresentanter fra 13 til fem. Komiteen har delt seg i sin innstilling. Flertallet har innstilt på forslaget om å fjerne vararepresentantene fordi det har vist seg tungt å ha et organ med 13 medlemmer som består av inntil 26 personer fordi varaene bare til en viss grad har blitt inkludert. Komiteens mindretall ser det som hensiktsmessig å beholde noen av varer i tilfelle sykdom, for å sikre vedtaksdyktighet og for at det skal være en kandidat klar hvis et av sentralstyrets medlemmer skulle trekke seg. Et av forslagene dreier seg om hvorvidt det skal være et minstekrav til antall sentralstyremøte eller om sentralstyret skal stå fritt til å bestemme hvor mange møter som skal avholdes selv. Dette forslaget innstilles avvist. Det siste forslaget er kun et redaksjonelt forslag som innstilles vedtatt. Arbeidsutvalget Det har kommet inn to forslag til kapittelet om arbeidsutvalget. Det første dreier seg om å innskrenke AU-medlemmenes signaturrett og innstilles avvist, mens det andre forslaget går ut på å lempe på kravene til beslutningsdyktighet og innstilles vedtatt. Politiske komiteer Det har kommet inn ett forslag til kapittelet om politiske komiteer. Det går ut på å stryke hele kapittelet. Komiteen mener det er viktig å beholde teksten om de faste politiske komiteene, både for å regulere hvilke komiteer vi skal ha og hvordan de er satt sammen. Komiteen er heller ikke enig med forslagsstiller i begrunnelsen for forslaget, og mener de faste politiske komiteene er en viktig ressurs med et tydelig mandat i organisasjonen. LM Vedtekter side 2

5 Valgkomiteen Det har kommet inn ett forslag til kapittelet om valgkomiteen. Forslagsstiller ønsker at valgkomiteen ikke bare skal finne kandidater til de fagstrategiske enhetene i Universitets- og Høgskolerådet, men også innstille til sentralstyret på hvem som skal velges. Dette vil medføre en noe økt arbeidsmengde for valgkomiteen, men bidrar til at sentralstyret får et bedre bilde av sammensetningen av de tillitsvalgte i de fagstrategiske enhetene. Andre komiteer og utvalg Det har kommet inn ett forslag til kapittelet om andre komiteer og utvalg. Forslagsstiller ønsker at prinsipprogramkomiteen skal fremme sitt forslag til sentralstyret som så skal innstille til landsmøtet. Forslaget innstilles avvist ettersom komiteen mener det er tilstrekkelig forankring av prinsipprogrammet i organisasjonen og mener det er riktig at det er en uavhengig komite som fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet. Valg Det har kommet inn 15 forslag som handler om valg. Disse handler i hovedsak om fire ulike paragrafer i vedtektene. Forslagene 15 til 18 handler om valgbarhet i organisasjonen. Forslag 19 handler om retningslinjene for preferansevalg. Forslag 20 til 27 handler om valg til sentralstyret, mens forslag 28 og 29 handler om valg til arbeidsutvalget. Forslagene om valgbarhet handler om å begrense hvilke verv i organisasjonen som samtidig kan innehas av en og samme person. Vedtektskomiteen mener det er riktig å begrense muligheten til å sitte i prinsipprogramkomiteen samtidig som man har andre sentrale verv i organisasjonen. Videre er det foreslått at kandidater til kontrollkomiteen ikke kan ha hatt verv i arbeidsutvalget samme år. Et forslag går på å flytte godkjenningen av retningslinjer for preferansevalg fra kontrollkomiteen til sentralstyret. Vedtektskomiteen mener retningslinjene er av så teknisk art at det kun kan forventes at kontrollkomiteen skal kjenne det fulle omfanget av dem, og derfor er best i stand til å vurdere hvorvidt retningslinjene kan godkjennes eller ikke. Vedtektskomiteen viser også til at kontrollkomiteen kan kreve at sentralstyret skal behandle retningslinjene dersom det er nødvendig. I valg til sentralstyret er det to kvoteringsordninger: institusjonskvotering og regionkvotering. Komiteens flertall mener det er nødvendig å ha institusjonskvotering, men mener det er tilstrekkelig at kvoteringen sikrer at det er minst én person fra en statlig institusjon og minst én person fra en privat institusjon, uten at det trenger å skilles mellom statlige høyskoler og universiteter. Et moment i flertallets begrunnelse er signalet organisasjonen sender ved å sette krav til å ha representanter fra både statlige og private institusjoner. Skillet mellom universiteter og høyskoler er derimot så lite at det ikke har den samme praktiske betydningen som for noen år tilbake. Komiteens mindretall mener institusjonskvotering er unødvendig, fordi preferansevalgsystemet vil sikre at et bredt spekter av kandidater blir valgt til sentralstyret. Komiteen er enstemmige i at regionkvoteringen er unødvendig, fordi preferansevalgsystemet sikrer at kandidater fra hele landet kan bli valgt. Dersom regionkvoteringen ikke vedtas fjernet bør vedtektene endres slik at Sør- og Nord-Trøndelag benevnes som Trøndelag. Kontrollkomiteen har bemerket at det ikke finnes prosedyrer for hva som skjer dersom ikke alle kvotene kan fylles. Vedtektskomiteen mener det riktige er å velge 13 medlemmer til sentralstyret, men på en slik måte at flest mulig kvoter er fylt. Alternativt kan landsmøtet velge å holde av så mange plasser i sentralstyret som manglende kvoter tilsvarer, og la sentralstyret supplere seg selv senere. Uavhengig av hvilken ordning som velges bør endringen tre i kraft umiddelbart, slik at landsmøtet unngår usikkerhet rundt hva som skjer dersom kandidatene til sentralstyret ikke kan fylle alle kvotene. LM Vedtekter side 3

6 Til slutt er det et forslag om å endre valgordning for valg til arbeidsutvalget til flertallsvalg. Forslagsstiller har ikke definert hva dette vil innebære, men komiteen tolker dette til å bety at valget gjennomføres i flere omganger frem til én kandidat får minst halvparten av de avlagte stemmene. Komiteen bemerker at preferansevalgsystemet er lagt opp for å gjøre det samme med én avlagt stemmeseddel der kandidatene settes opp i prioritert rekkefølge. Siden resultatet av valget vil bli det samme, men de praktiske konsekvensene er negative, innstiller komiteen på å avvise forslaget. Generelle bestemmelser Det har kommet inn to forslag som handler om vedtektenes kapittel om generelle bestemmelser. Det første forslaget tar sikre på at endringsforslag til vedtektene kan sendes inn seks uker før begynnelsen av landsmøtet, i motsetning dagens frist som er ni uker før. Det andre forslaget handler om å gi utvidede rettigheter under lukkede møter, slik at også alle vedtektsfestede observatører kan være til stede i tillegg til delegatene. Vedtektskomiteen mener at dagens frist på ni uker utestenger en stor del av landsmøtet fra å sende inn endringsforslag til vedtektene. Fristen for å melde inn delegasjoner til landsmøtet er seks uker før landsmøtet, og komiteen mener samme frist bør gjelde for innsending av endringsforslag til vedtektene som for å melde øvrige saker til landsmøtet. Endringen vil føre til at vedtektskomiteen og kontoret får en kortere frist til å innstille på endringsforslagene og å klargjøre sakspapirene. Likevel mener komiteen det er nødvendig at delegatene får en reell mulighet til å påvirke organisasjonens viktigste styringsdokument. En mulig konsekvens av dette endringsforslaget er at vedtektskomiteen sin innstilling på endringsforslag ikke blir klar til endelig innkalling fire uker før landsmøtet, men at den heller blir ettersendt. Det kan i så fall innebære at delegatene får mindre tid til å sette seg inn i innstillingen. Når det gjelder det andre forslaget, mener vedtektskomiteen at det er naturlig å ha en streng begrensning på hvem som skal være til stede i et lukket møte. Møtet lukkes som hovedregel i sensitive saker, og hovedregelen bør være at bare de som må delta i møtet er til stede. Dagens paragraf åpner for at andre kan inviteres til møtet dersom delegatene ønsker det. Komiteen mener at delegatenes rett til å lukke møtet overgår andres rett til å være til stede INNSTILLING Vedtektene revideres. LM Vedtekter side 4

7 5 LM Vedtekter vedlegg 1 VEDLEGG 1: GJELDENDE VEDTEKTER KAPITTEL 1 FORMÅL 1.1 Norsk studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Norsk studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig. 1.2 Norsk studentorganisasjons formål Norsk studentorganisasjon har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, samt representere sine medlemmer. Norsk studentorganisasjon skal fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene, politikere og andre relevante aktører. KAPITTEL 2 MEDLEMMER 2.1 Medlemmer Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. 2.2 Innmelding og utmelding Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. For at studentorganet skal tildeles delegater på første ordinære landsmøte påfølgende år, må søknaden om medlemskap være arbeidsutvalget i hende før 1. oktober. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. Vedtak om utmelding fattes av medlemmet. Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemmet har andre gangs utmeldingsvedtak. 2.3 Endring av medlemskap ved fusjoner Dersom det skjer endringer som følge av fusjoner av institusjoner hvor studentorgan ved en eller flere av institusjonene ikke er medlem av NSO må det nye studentorganet søke medlemskap. Dette gjelder uavhengig av hvordan fusjonen er gjennomført. I tilfeller som beskrevet over vil studentorganer som var medlem før fusjon opprettholde sitt medlemskap ut inneværende valgperiode i henhold til 13.5 med tilhørende studenttall som studentorganet representerte i den opprinnelige institusjonen. Ved fusjoner hvor alle involverte studentorganer er medlemmer i NSO, videreføres medlemskapene som ett medlem ved den nye institusjonen. 15 sider

8 6 2.4 Driftstilskudd Medlemmene betaler driftstilskudd til NSO. Studenttallet som legges til grunn for beregning av driftstilskuddet er til enhver tid studenttallet for samme semester foregående år, basert på antall studenter som betaler semesteravgift ved institusjonen. Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemmer skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemmet ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemmene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. 2.5 Eksklusjon Medlemmer som over to påfølgende semester ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon kan bli ekskludert. Eksklusjon vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Etter eksklusjon grunnet manglende innbetaling av driftstilskudd kan det tidligst søkes om nytt medlemskap når uteblitt driftstilskudd er innbetalt. Dette kan avvikes av sentralstyret med 3/4 flertall. KAPITTEL 3 DOKUMENTER 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Vedtekter Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter. Behandling av vedtekter er regulert i Prinsipprogram Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet NSOs øvrige politikk. Prinsipprogrammet skal behandles hvert 3. år. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall. Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 2

9 Handlingsplan Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og vedtektene. Handlingsplanen behandles hvert år Rammebudsjett Rammebudsjett er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi Politiske plattformer Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov, men innen 5 år etter siste behandling på landsmøtet. 3.2 Styringsdokumenter som vedtas av sentralstyret Dokumenter som er vedtatt av sentralstyret er kun underordnet dokumenter vedtatt av landsmøtet. Sentralstyret vedtar følgende dokumenter: Økonomireglement for organisasjonen Spesifisert budsjett Mandat for komiteer i NSO Politiske dokumenter Økonomireglement for organisasjonen Økonomireglementet er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi Spesifisert budsjett Spesifisert budsjett er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi Mandat Mandatet fastsetter arbeidet for fagrådet og de politiske komiteene. Disse skal høres i arbeidet med mandatet. Høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. Mandatet vedtas før 1. juli hvert år Politiske dokumenter Politiske dokumenter utdyper og supplerer NSOs prinsipprogram, politiske plattformer og øvrige politikk. 3.3 Øvrige vedtak Arbeidsutvalget fatter vedtak i saker som ikke er spesifisert til landsmøtet eller sentralstyret. Vedtak fattet av et lavere organ skal være i tråd med vedtak fattet av høyere organ. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 3

10 8 KAPITTEL 4 LANDSMØTET 4.1 Myndighet Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Landsmøtets forhandlinger er åpne. Landsmøtet kan, i henhold til 16.6, vedta å lukke møtet. 4.2 Beregning av studenttall hos medlemmene Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordelingen, settes for hvert medlem til gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnaden har innbetalt driftstilskudd for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet. Avtaler om innbetaling av driftstilskudd er regulert i Delegatfordeling Landsmøtet består av 181 delegater. Alle medlemmene har én delegat. Deretter regnes de resterende delegater ut etter Sainte-Laguës metode, med delingstall 1, 3, 5, 7 og så videre, jf. utregning av studenttall i 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. 4.4 Delegater Medlemmene velger selv sine delegater med tilhørende varaer i det øverste valgte studentorganet ved institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene ved institusjonen. Det bør velges en vara per delegat. For at representantene skal kunne innvilges stemmerett må de være meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget fastsetter i kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig dokumentasjon. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varaer. Settevaraer kan ikke godkjennes. Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon Personer som har møtt med stemmerett i sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet. 4.5 Regulering av delegater og observatører Møteplikt Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: Sentralstyremedlemmer Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Komiteer som innstiller direkte til landsmøtet Politiske komiteer Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 4

11 Møterett Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemmer i henhold til 4.3 Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet Én representant fra International Students Union of Norway (ISU) Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) Andre organisasjoner og personer som inviteres til landsmøtet vil få gjestestatus uten automatisk tale- og forslagsrett. 4.6 Tap av stemmerett Medlemmer som ikke har betalt driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon mister automatisk stemmeretten. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall innvilge stemmerett til delegatene fra et medlem som ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Delegater som har fravær utover grensene fastsatt i forretningsorden, uten å ha gyldig permisjon, kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. 4.7 Ordinært landsmøte Landsmøtet holdes hvert år innen utgangen av april. Kunngjøring av landsmøtet med tidspunkt for møtet, frist for å fremme saker og vedtektsendringer, delegatfordeling og retningslinjer for preferansevalg skal sendes ut til medlemmene og sentralstyret 14 uker før landsmøtet. Innkalling og foreløpig saksliste sendes ut senest 8 uker før landsmøtet. Frist for å melde ordinære saker er 6 uker før landsmøtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom et kvalifisert flertall av landsmøtet bifaller det. Endelig saksliste med sakspapirer sendes ut senest 4 uker før møtet. Arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon har ansvar for å kalle inn til ordinært landsmøte. 4.8 Landsmøtets oppgaver Landsmøtet skal behandle følgende: Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.1. Landsmøtet godkjenner Norsk studentorganisasjons regnskap. Andre innkomne saker. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 5

12 Landsmøtet skal gjennomføre valg av: Verv nevnt i 13.7 Midlertidige landsmøteverv Revisor 4.9 Forretningsorden Vedtatt forretningsorden gjelder frem til ny forretningsorden er vedtatt av landsmøtet Ekstraordinært landsmøte Dersom 2/3 av sentralstyrets medlemmer, 1/3 av Norsk studentorganisasjons medlemmer, en enstemmig kontrollkomite eller et enstemmig arbeidsutvalg skriftlig krever det, skal arbeidsutvalget innkalle til ekstraordinært landsmøte. Dersom arbeidsutvalget ikke etterkommer dette, skal kontrollkomiteen kalle inn. Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. Saksliste og sakspapirer sendes ut senest 10 dager før møtet. Det ekstraordinære landsmøtet kan kun behandle de sakene som står på dagsorden. KAPITTEL 5 SENTRALSTYRET 5.1 Myndighet Sentralstyret er Norsk studentorganisasjons øverste organ mellom landsmøtene og skal ha det overordnede ansvaret for Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med vedtak fattet av landsmøtet. Sentralstyreperioden skal sammenfalle med arbeidsutvalgets valgperiode. 5.2 Sammensetning Sentralstyret består av 13 medlemmer og 13 vararepresentanter. Valg av sentralstyret er regulert i Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2 Sentralstyret skal vedta statsbudsjett- og valgprioriteringer, og kan vedta andre politiske strategier. Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner Rutiner og retningslinjer Valg av studentrepresentanter til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet Valg av vedtektskomite 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. Minimum 6 møter. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut én uke før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemmene og komiteene. Sentralstyremedlemmene og studentorganene som er medlemmer kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyremedlemmene bifaller det. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 6

13 11 Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret, med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. Sentralstyret velger egen møteledelse Oppmøte Sentralstyremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. Arbeidsutvalget, valgkomiteen, kontrollkomiteen, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett. KAPITTEL 6 ARBEIDSUTVALGET 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norsk studentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Arbeidsutvalget tiltrer og perioden varer til påfølgende år, med to uker overlapping før Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. Arbeidsutvalget har signaturrett på vegne av Norsk studentorganisasjon. 6.2 Sammensetning Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Valg av arbeidsutvalget er regulert i Arbeidsutvalgets oppgaver Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.4 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller nestleder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 7

14 12 KAPITTEL 7 POLITISKE KOMITEER 7.1 Norsk studentorganisasjons politiske komiteer De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) 7.2 Sammensetning Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Valg av politiske komiteer er regulert i Myndighet De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene konstituerer selv en nestleder som fungerer som leders stedfortreder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. KAPITTEL 8 NORSK STUDENTORGANISASJONS FAGRÅD 8.1 Sammensetning Studentrepresentantene som NSO oppnevner til de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR) utgjør NSOs fagråd. Valg av studentrepresentanter til de fagstrategiske enhetene er regulert i Myndighet Fagrådet er rådgivende overfor NSO i fagspesifikke spørsmål. Fagrådet kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Fagrådet skal høres i saker som vedrører dets ansvarsområder, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Fagrådet rapporterer årlig til sentralstyret. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til møter i fagrådet. KAPITTEL 9 KONTROLLKOMITEEN 9.1 Myndighet og oppgaver Kontrollkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyret handler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norsk studentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer. Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 8

15 13 Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning. Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget. Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt. 9.2 Sammensetning og virketid Kontrollkomiteen består av fire personer. Virketiden for kontrollkomiteens medlemmer er to år. Komiteen konstituerer seg selv. Valg av kontrollkomiteen er regulert i KAPITTEL 10 VALGKOMITEEN 10.1 Myndighet Valgkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal innstille på kandidater til verv som angitt i Sammensetning Valgkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. Valg av valgkomiteen er regulert i Oppgaver Innstillinger til landsmøtet Til landsmøtet skal valgkomiteen innstille på: Leder av Norsk studentorganisasjon Helhetlig forslag til arbeidsutvalg Medlemmer til sentralstyret Leder av valgkomiteen Ledere av de politiske komiteene Leder av prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år) Medlemmer av kontrollkomiteen Innstillinger til sentralstyret: Et helhetlig forslag til vedtektskomite Suppleringsvalg Ved suppleringsvalg innstiller valgkomiteen på plasser tilsvarende og , med unntak av suppleringsvalg til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 9

16 Finne kandidater Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet Vurdering av kandidater Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning blant kandidatene Presentasjon av innstillinger Valgkomiteen skal legge frem innstillingen sin for valgforsamlingen Konfidensialitet Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg Øvrige bestemmelser Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til. KAPITTEL 11 ANDRE KOMITEER OG UTVALG 11.1 Prinsipprogramkomiteen Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. Alle organisasjonsledd har høringsrett. Prinsipprogramkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. Valg av prinsipprogramkomiteen er regulert i Vedtektskomite Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til endringer av vedtektene og innstille disse til landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig fremme omforente forslag. Vedtektskomiteen består av tre personer. Valg av vedtektskomiteen er regulert i Ad hoc-komiteer Landsmøtet, sentralstyret og arbeidsutvalget kan opprette ad hoc-komiteer, og vedtar samtidig mandat, funksjonstid og budsjettramme for komiteen. KAPITTEL 12 SEKRETARIATET 12.1 Generelle bestemmelser Norsk studentorganisasjons sekretariat ansettes av arbeidsutvalget, etter ansettelsesrutiner fastsatt av arbeidsutvalget. Sekretariatsleder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatet. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 10

17 15 Sekretariatsleder utformer stillingsinstrukser, som inngår i arbeidsavtalene mellom Norsk studentorganisasjon og de ansatte. Sentralstyret skal informeres når det skal utarbeides stillingsinstrukser for sekretariatet. Stillingsinstruksen skal vedtas av arbeidsutvalget. Ansatte kan ikke ha politiske tillitsverv i Norsk studentorganisasjon, ha hatt tillitsverv i arbeidsutvalget siste to år før fast ansettelse, siste året før midlertidig ansettelse, eller i sentralstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen siste året før ansettelse. Sekretariatet er politisk og organisatorisk underlagt arbeidsutvalget gjennom sekretariatsleder. KAPITTEL 13 VALG 13.1 Valgbarhet Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen: Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemmene, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon. Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem eller vara i sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen eller politiske komiteer. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon Kjønnsmessig representasjon Alle formelle organer i Norsk studentorganisasjon skal tilstrebe å ha en sammensetning som gjør at ett kjønn ikke blir i sterkt flertall Valgmåte Ved personvalg benyttes preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes. Dersom en eller flere kandidater eller delegater krever det, skal det gjennomføres skriftlig votering. Retningslinjer for preferansevalg fastsettes av arbeidsutvalget og godkjennes av kontrollkomiteen. En enstemmig kontrollkomite kan kreve at retningslinjer for preferansevalg behandles av sentralstyret Stemmelikhet Ved stemmelikhet i valg med flere enn to personer, gjelder retningslinjer for preferansevalg. Ved stemmelikhet i valg med to kandidater til en plass, skal det foretas omvalg. Dersom det fortsatt er stemmelikhet, blir valgkomiteens innstilling stående. Der det ikke foreligger en innstilling skal valget avgjøres ved loddtrekning mellom kandidatene i dette tilfellet Valgperiode Med mindre annet er spesifisert har alle komiteer og utvalg en funksjonstid fra inneværende år til påfølgende år. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 11

18 Suppleringsvalg Sentralstyret kan supplere valg gjort av landsmøtet. Arbeidsutvalget kan supplere til valg gjort av sentralstyret Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder Supplering til politiske komiteer Dersom et medlem trekker seg i perioden rykker høyeste prioriterte vara opp som fast medlem jf Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere komiteen med leder Regulering av valg som gjennomføres på landsmøtet Sentralstyret Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Vara velges i egen blokk og i prioritert rekkefølge. Øvrige bestemmelser vedrørende sentralstyret er regulert i kapittel Arbeidsutvalget Medlemmene i arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon velges til bestemte verv. Leder velges først, deretter velges de øvrige medlemmene av arbeidsutvalget samtidig. Kandidater kan stille i flere valg. Dersom en kandidat oppnår stemmetallet 1 i flere valg vil kandidaten velges til vervet der kandidaten oppnådde høyest stemmetall. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel Politiske komiteer Ledere til hver av de politiske komiteene velges separat, øvrige medlemmer til hver av komiteene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer til hver komite. 1 Merknad til : Kontrollkomiteens tolkning er at første forekomst av ordet stemmetallet i dette avsnittet skal forstås som valgtallet. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 12

19 17 Øvrige bestemmelser vedrørende politiske komiteer er regulert i kapittel Kontrollkomiteen Hvert år velges to medlemmer av komiteen, disse har virketid i to år. Øvrige bestemmelser vedrørende kontrollkomiteen er regulert i kapittel Valgkomiteen Leder av valgkomiteen velges separat, øvrige medlemmer av komiteen velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende valgkomiteen er regulert i kapittel Prinsipprogramkomiteen Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. Valg gjennomføres hvert tredje år, året før prinsipprogrammet skal behandles ordinært av landsmøtet. Øvrige bestemmelser vedrørende prinsipprogramkomiteen er regulert i Regulering av valg som gjennomføres på sentralstyremøter Vedtektskomite Medlemmene velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende vedtektskomiteen er regulert i Fagstrategiske enheter Det avholdes ett valg til hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet. Det velges to varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver enhet. Øvrige bestemmelser vedrørende studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene er regulert i kapittel 8. KAPITTEL 14 VOTERINGER 14.1 Definisjoner Alminnelig flertall er oppnådd når det blant de avgitte stemmene er flere stemmer for forslaget enn mot, og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. 3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget Voteringer Voteringer avgjøres ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt Beslutningsdyktighet Landsmøtet og sentralstyret er beslutningsdyktige når minst 60 % av de valgte delegatene er til stede. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 13

20 18 KAPITTEL 15 ØKONOMI 15.1 Regnskap Norsk studentorganisasjons regnskapsår følger kalenderåret. Kontrollkomiteen fremlegger sin innstilling på avsluttet og revidert regnskap for de foregående kalenderår til godkjenning på det ordinære landsmøtet. Regnskapet revideres av autorisert revisor Budsjett Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår. Sentralstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet. Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres Økonomireglement Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for organisasjonen Låneopptak Landsmøtet og sentralstyret kan med kvalifisert flertall ta opp lån på vegne av Norsk studentorganisasjon. KAPITTEL 16 GENERELLE BESTEMMELSER 16.1 Sammenslåing Landsmøtet kan med kvalifisert flertall vedta å slå sammen Norsk studentorganisasjon med en annen studentorganisasjon som har tilsvarende formål Oppløsning Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta at Norsk studentorganisasjon oppløses. Forslag til oppløsning må meldes inn til Norsk studentorganisasjons arbeidsutvalg senest 9 uker før landsmøtet Vedtektsendringer Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt ledere fra medlemmene har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtektsendringer fattes med kvalifisert flertall. Vedtatte endringer gjelder fra møtets slutt med mindre landsmøtet med 3/4 kvalifisert flertall vedtar noe annet. Endringer kan ikke tre i kraft før vedtektsbehandlingen er avsluttet Mistillit Forslag om mistillit til tillitsvalgte kan fremmes av et organ eller tillitsvalgte i organisasjonen, eller av medlemmene. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 14

21 19 Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og forelegges arbeidsutvalget. Sakspapirer i mistillitsaker er unntatt offentligheten. Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt på landsmøtet eller av sentralstyret behandles av sentralstyret og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for sentralstyret. Dersom forslaget gjelder et arbeidsutvalgsmedlem skal kontrollkomiteen utarbeide saksdokumentene og legge fram saken for sentralstyret. Sakens dokumenter sendes ut i henhold til gjeldende frister til sentralstyrets medlemmer. Møtet skal som hovedregel lukkes under behandling av saker om mistillit, men kan kreves åpnet dersom den saken gjelder krever dette. Krav om åpning av møtet kan overprøves av sentralstyret med 3/4 flertall. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor sentralstyret før beslutning fattes. Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt av andre valgforsamlinger enn landsmøtet eller sentralstyret behandles av de respektive valgforsamlingene og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for valgforsamlingen. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor valgforsamlingen før beslutning fattes Habilitet En person må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Institusjonstilhørighet og politisk ståsted medfører som hovedregel ikke inhabilitet Lukking av møter Landsmøtet og sentralstyret kan, med kvalifisert flertall, lukke møtet i enkeltsaker. Et lukket møte består av de respektive delegatene, men disse kan, med kvalifisert flertall, vedta å invitere inn andre. Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med rettigheter etter 4.5.1, og tilstede. Dersom et lukket møte skal fatte vedtak må kontrollkomiteen være til stede for å kontrollere beslutningsdyktigheten. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 15

22 20 LM Vedtekter vedlegg 2 VEDLEGG 2: INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG MED INNSTILLING DOKUMENTER Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 1 Nei Forslagsstiller Sentralstyret Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov, men innen 5 år etter siste behandling på landsmøtet. Endring Endre fra fem til seks år. Eventuell ny tekst De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov, men innen seks år etter siste behandling på landsmøtet. Forslagsstillers begrunnelse Organisasjonen har seks plattformer som skal revideres i en femårssyklus. Sentralstyret mener det gir mening å i utgangspunktet revidere én plattform per landsmøte, og vil endre til en seksårssyklus. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig i forslagsstillers argumentasjon og mener at det vil være mer hensiktsmessig å bare behandle én plattform per landsmøte. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 2 Nei Ny Forslagsstiller Sentralstyret Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst 27 sider

23 21 Tillegg Legger til at landsmøtet vedtar prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur. Eventuell ny tekst Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur Dokumentet definerer prinsipper som fremmer ønsket adferd og forebygger uønsket adferd i organisasjonen, og fastsetter hvordan eventuelle brudd på prinsippene skal følges opp. Forslagsstillers begrunnelse Det er ønskelig at vedtektene sier at organisasjonen har prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur. Landsmøtet har vedtatt det gjeldende dokumentet og det brukes aktivt. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur er et viktig styringsdokument for NSO. Dokumentet vedtas av landsmøtet, ligger fast over tid, og brukes aktivt i planlegging og gjennomføring av arrangementer i organisasjonen. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. OF-1 Nei Forslagsstiller Vedtektskomiteen Institusjon/komite VTK Opprinnelig tekst Tillegg Legger til nytt kulepunkt med prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur. Eventuell ny tekst Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur Forslagsstillers begrunnelse Vedtektskomiteens vurdering Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 2

24 22 I 3.1 er det listet opp hvilke styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet. Dersom landsmøtet ønsker å vedtektsfeste prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur bør det også inkluderes i kulepunktene. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: dersom forslag 2 faller kan ikke forslaget realitetsbehandles. Vedtatt / Avvist LANDSMØTET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 3 Nei Forslagsstiller William Giffen Sæbø Institusjon/komite FFPK Opprinnelig tekst Kandidater til arbeidsutvalget Tillegg Stryker tale- og forslagsrett for kandidater til arbeidsutvalget. Eventuell ny tekst Forslagsstillers begrunnelse I teorien er det da åpnet for at alle studenter i hele Norge kan stille til NSO sitt arbeidsutvalg. Et slikt landsmøte ville vært svært upraktisk å gjennomføre og denne vedtekten åpner for at et slikt landsmøte kan gjennomføres. Kandidater til AU har ofte andre roller i organisasjonen som komitemedlem, sentralstyremedlem eller rett og slett vanlig delegat. Det burde være tilstrekkelig. Organisasjonen bør uansett uavhengig av tale og forslagsrett på LM legge til rette for at alle kandidater av AU får synliggjort seg, men undertegnende mener at det ikke nødvendigvis innebærer automatisk tale- og forslagsrett på LM. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener at forslagsstillers bekymring kun er en teoretisk problemstilling. Komiteen mener en begrensing i kandidatenes rettigheter under møtet vil medføre en uønsket favorisering av de kandidatene som allerede er aktive i organisasjonen, bl.a. fordi kandidater til AU ikke lenger vil få dekket utgiftene knyttet til deltakelse på landsmøtet, se økonomi- og miljøreglement bokstav a. Det er også krevende å stille til arbeidsutvalget og samtidig være delegat. Vedtektskomiteen mener derfor at man ikke bør legge opp til at kandidatene også skal være delegater. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 3

25 23 Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 4 Nei Forslagsstiller Joachim Børlie og Jonas Strisland Institusjon/komite UiS Opprinnelig tekst Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) Endring Eventuell ny tekst Én representant fra studentene i Samskipnadsrådet Forslagsstillers begrunnelse Forslagsstiller ser på hensikten med å ha en representant fra ViN til å ha et talerør for samskipnadene inn på landsmøte. Da mener forslagsstiller at det heller burde være en av studentene som sitter i samskipnadsrådet som burde være observatøren. Forslagsstiller tolker paragrafen til at man skal ha ekspertisen og mulighet for å få innspill av samskipnadene på landsmøte. Forslagsstiller ser det derfor som mer hensiktsmessig at det er en studentrepresentant fra samskipnadsrådet, som er samskipnadenes overordnede rådgivende organ. Her er alle samskipnadene representert, i motsetning til Velferdstingene i Norge hvor kun fem samskipnader er representert. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen støtter forslagsstiller i at en organisasjon med representanter tilknyttet alle studentsamskipnadene i landet burde være representert, heller enn en organisasjon som representerer noen få. Komiteen mener Velferdstingene i Norge allerede har anledning til å delta på landsmøtet gjennom de respektive medlemmene Velferdstingene er tilknyttet, men at studentene i Samskipnadsrådet i større grad kan tilføre noe nytt. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: dersom forslaget vedtas faller forslag 5. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 5 Nei Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 4

26 24 Forslagsstiller Anne Marie Lund Institusjon/komite ViN Opprinnelig tekst Tillegg Gi møterett med tale- og forslagsrett til en representant fra samskipnadsrådet Eventuell ny tekst Én representant fra studentene i Samskipnadsrådet Forslagsstillers begrunnelse I dag har Velferdstingene i Norge (ViN) observatørplass på landsmøtet. ViN er et samarbeidsorgan for Velferdstinget på Vestlandet, Velferdstinget Stavanger, Velferdstinget i Oslo og Akershus og Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Velferdstingene jobber faglig opp mot blant annet studentsamskipnadene, kommunene, fylkene og nasjonale organer. Samskipnadsrådet er et samarbeidsorgan for alle studentsamskipnadene i Norge og fungerer som øverste rådgivende organ for de norske studentsamskipnadene. I motsetning til ViN representerer rådet alle studentsamskipnadene i Norge. Forslagsstiller mener samskipnadsrådet og ViN er viktige organer i arbeidet med å fremme studenters velferd. Ved å ha observatørplass til begge organer som utfyller sine ulike roller vil dette gi størst mulig kunnskapsgrunnlag og gjennomslagskraft når NSO skal forme og gjennomføre sin politikk. Det er viktig at NSO søker et så bredt og solid sammensatt grunnlag i sitt politiske virke. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener det er mer hensiktsmessig med en observatør fra Samskipnadsrådet enn fra Velferdstingene i Norge. Komiteen mener velferdsperspektivet er tilstrekkelig ivaretatt gjennom en observatør fra Samskipnadsrådet, og at det derfor er unødvendig å utvide antall observatører. Se også vurderingen av forslag 4. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Merk: forslaget faller dersom forslag 4 vedtas. Vedtatt / Avvist SENTRALSTYRET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 6 Nei Forslagsstiller Institusjon/komite Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 5

27 25 Joachim Børlie og Jonas Strisland UiS Opprinnelig tekst Sentralstyret består av 13 medlemmer og 13 vararepresentanter. Endring Fjerner vararepresentantene. Eventuell ny tekst Sentralstyret består av 13 medlemmer. Forslagsstillers begrunnelse Sentralstyret er kanskje det viktigste organet i organisasjonen, men vi ser at det kontinuerlig slites med oppmøte av de faste representantene. Ved å fjerne vararepresentanter sikrer vi kontinuitet mellom møtene, og at de som stiller til sentralstyret da må prioritere å delta på alle møtene i løpet av året. Vedtektskomiteens vurdering Forslaget må sees i sammenheng med forslag 7. Vedtektskomiteens flertall (Erlend Søbye Grønvold og Stein Olav Romslo) mener at sentralstyret bør være et kompakt kollektiv. Det har vist seg tungvint å ha et organ med 13 medlemmer som består av inntil 26 personer, fordi vararepresentantene bare til en viss grad har blitt inkludert i sentralstyrets arbeid. Komiteens flertall mener at sentralstyrets faste medlemmer må ansvarliggjøres til å møte opp og å delta i arbeidet gjennom hele perioden. Dette sikres ved at det ikke er en varaliste å lene seg på. Da må kandidatene til sentralstyret tenke nøye gjennom at de faktisk har tid og krefter til å ta på seg dette vervet. Vedtektskomiteens mindretall (Julie Marie Næss) mener at det ikke vil være en løsning på manglende oppmøte å fjerne vararepresentantene. Man må gå ut fra at medlemmer som melder forfall har gode grunner til å ikke møte, og at disse vil foreligge uavhengig av om man kan sende en vara eller ikke. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Mindretallets dissens: forslaget avvises til fordel for forslag 7. Merk: dersom forslaget vedtas faller forslag 7. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 7 Nei Forslagsstiller Marion Gustavsen Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 6

28 26 Sentralstyret består av 13 medlemmer og 13 vararepresentanter. Endring Redusere antallet varaer. Eventuell ny tekst Sentralstyret består av 13 medlemmer og 5 vararepresentanter. Forslagsstillers begrunnelse Forslagsstiller mener sentralstyret vil fungere best om det er færre vararepresentanter som kan gis grundig opplæring samt sikre kontinuitet og forutsigbarhet gjennom perioden. Representantene vil også ansvarliggjøres til å møte. Vedtektskomiteens vurdering Forslaget og Vedtektskomiteen sin innstilling må sees i sammenheng med forslag 6. Vedtektskomiteens flertall (Erlend Søbye Grønvold og Stein Olav Romslo) mener at det i realiteten ikke vil utgjøre en stor forskjell om man har 5 eller 13 vararepresentanter. Det vil ikke gjøre det enklere å inkludere tillitsvalgte som ikke får mulighet til å delta på linje med faste medlemmer selv om det er færre personer. Vedtektskomiteens mindretall (Julie Marie Næss) mener det er et godt tiltak å redusere antall vararepresentanter slik at det vil være lettere å inkludere varaene i opplæring, samt politiske og sosiale fora slik som avspark og høstkonferansen. Komiteens mindretall mener det er viktig å beholde noen vararepresentanter slik at man har representanter som raskt kan rykke opp og fylle plassen dersom noen trekker seg uten å først måtte avholde suppleringsvalg. Å ha vararepresentanter er en sikkerhet dersom noen blir syke og det sikrer vedtaksdyktighet. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Mindretallets dissens: forslaget vedtas. Merk: forslaget faller dersom forslag 6 vedtas. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 8 Nei Forslagsstiller Marion Gustavsen og Emil Henningsmoen Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. Minimum 6 møter. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Strykning Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 7

29 27 Fjerne bestemmelsen om at det skal avholdes minimum seks møter. Eventuell ny tekst Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyrets møter. Forslagsstillers begrunnelse Det bør være sentralstyret som bestemmer hvor mange møter som skal avholdes i løpet av en periode, fordi sentralstyret selv er ansvarlig for å vurdere hvor mange møter som trengs for å nå de målene landsmøtet har satt for organisasjonen. Det er arbeidskrevende og kostnadsdrivende å forberede og gjennomføre sentralstyremøter, derfor er det dårlig ressursbruk å avholde flere møter enn sentralstyret finner formålstjenlig. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen har vurdert forslaget som et uttrykk for at forslagsstiller ønsker å redusere antall sentralstyremøter. Komiteen mener det er viktig at sentralstyret avholder jevnlige møter ettersom sentralstyret er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene. Blant annet kan det ta lang tid fra en sak blir meldt inn til den kan behandles dersom det avholdes færre møter. Det er også en viss arbeidsmengde knyttet til forberedelse av sentralstyrets saker, slik at det vil være arbeidskrevende uavhengig av hvor mange møter som avholdes. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Merk: dersom forslaget vedtas faller forslag 9. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 9 Ja Forslagsstiller Sentralstyret Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. Minimum 6 møter. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Endring Justerer ordlyden i paragrafen Eventuell ny tekst Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 8

30 28 Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. Det skal avholdes seks eller flere møter i perioden. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyrets møter. Forslagsstillers begrunnelse Deler av teksten i paragrafen er ufullstendig, og forslaget forbedrer ordlyden. Det er ingen reell endring, dette er kun redaksjonelt. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen støtter forslagsstillers begrunnelse. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: forslaget faller dersom forslag 8 vedtas Vedtatt / Avvist ARBEIDSUTVALGET Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 10 Nei Forslagsstiller William Giffen Sæbø Institusjon/komite FFPK Opprinnelig tekst Arbeidsutvalget har signaturrett på vegne av Norsk studentorganisasjon. Endring Endre slik at leder og nestleder har signaturrett. Eventuell ny tekst Leder og nestleder har signaturrett på vegne av Norsk studentorganisasjon. Forslagsstillers begrunnelse Paragrafen kan tolkes slik den er i dag at hvert enkelt medlem av AU har signaturrett på vegne av NSO. Det er ikke naturlig og i de aller fleste andre organisasjoner har leder og nestleder denne retten. Jeg ønsker derfor å endre til praksis slik den er i de fleste andre organisasjoner. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener det vil være uheldig å begrense signaturretten til kun leder og nestleder. Arbeidsutvalgets medlemmer har selvstendig ansvar innenfor sine saksområder, og har i dag mulighet til å inngå avtaler på vegne av organisasjonen uten å måtte få signatur fra leder eller nestleder. Komiteen mener dette er en rett hele Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 9

31 29 arbeidsutvalget bør inneha, og at det vil medføre unødvendig ekstraarbeid dersom leder eller nestleder må signere avtaler andre medlemmer i arbeidsutvalget skal inngå på vegne av organisasjonen. For avtaler av økonomisk art er signaturretten begrenset til å gjelde leder, nestleder og sekretariatsleder, se økonomi- og miljøreglementet punkt 1.2 bokstav e. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 11 Nei Forslagsstiller Sentralstyret Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller nestleder. Endring Fjerne bestemmelsen om at leder eller nestleder må være til stede. Eventuell ny tekst Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede. Forslagsstillers begrunnelse Bestemmelsen er unødvendig og kan hindre gjennomføring av møter. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig med forslagsstiller i at det er tilstrekkelig at et flertall av arbeidsutvalgets medlemmer er til stede for å være beslutningsdyktig. Som hovedregel forventes det at alle i arbeidsutvalget er til stede under møtene, men av ulike årsaker lar det seg ikke alltid gjøre. Det kan likevel være nødvendig å gjennomføre møter når dette skjer. Komiteen har uansett en forventning om at alle blir inkludert i det som skjer på kontoret, og at ingen vil oppleve at beslutninger tas uten at man blir involvert. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Vedtatt / Avvist POLITISKE KOMITEER Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 12 Nei 7 Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 10

32 30 Forslagsstiller William Giffen Sæbø Institusjon/komite FFPK Opprinnelig tekst Kapittel 7 Politiske komiteer 7.1 Norsk studentorganisasjons politiske komiteer De faste politiske komiteene er: - Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) - Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) - Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) - Internasjonal komite (IK) 7.2 Sammensetning Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Valg av politiske komiteer er regulert i Myndighet De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene konstituerer selv en nestleder som fungerer som leders stedfortreder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. Strykning Stryker hele paragrafen om politiske komiteer. Eventuell ny tekst Forslagsstillers begrunnelse Det er i dag uklart hva slags mandat de ulike politiske komiteene har i Norsk Studentorganisasjon. Der de politiske komiteene før var en ressurs som hadde i sitt mandat å revidere politiske plattformer ser det nå ut til at nyere sentralstyrer har vedtatt å gå bort fra dette. Det ser mer og mer ut til at de politiske komiteene blir brukt til å lage rapporter til AU/SST som legges i en skuff, noe som ikke er ulikt de faglige komiteene i sin tid. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener det er tydelig hvilket mandat de faste politiske komiteene har. Mandatet vedtas av sentralstyret før sommeren, etter innspill fra den sittende komiteen. De politiske komiteene har mange oppgaver, som spenner mellom utredninger, kampanjer og revidering av politikk, og er en viktig ressurs for arbeidsutvalget, sentralstyret og organisasjonen for øvrig. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 11

33 31 VALGKOMITEEN Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 13 Nei Forslagsstiller Joachim Børlie og Jonas Strisland Institusjon/komite UiS Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Medlemmer av de ulike fagstrategiske enhetene Forslagsstillers begrunnelse Tidligere innstilte valgkomiteen på kandidater til faglige komiteer. Etter at faglige komiteer ble erstattet med fagrådet velges disse av sentralstyret uten noen innstilling. De fagstrategiske enhetene er et viktig talerør og en viktig ressurs for organisasjonen, og valgkomiteen burde da også gjennomføre en innstilling Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig med forslagsstiller i at valgkomiteen burde innstille på medlemmer av de ulike fagstrategiske enhetene. Dette vil føre til noe mer arbeid for valgkomiteen, men det vil være nyttig for å sikre en god sammensetning av medlemmer i de fagstrategiske enhetene. Vedtektene slår allerede fast at valgkomiteen skal finne kandidater til de fagstrategiske enhetene, og komiteen mener derfor at valgkomiteen også skal innstille hvem som bør velges. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Vedtatt / Avvist PRINSIPPROGRAMKOMITEEN Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 14 Nei Forslagsstiller William Giffen Sæbø Institusjon/komite FFPK Opprinnelig tekst Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 12

34 32 Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. Endring Endrer slik at prinsipprogramkomiteen fremmer sitt forslag til sentralstyret som i sin tur innstiller til landsmøtet. Eventuell ny tekst Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende landsmøtet, og fremmer sitt forslag til sentralstyret som innstiller på prinsipprogram til landsmøtet. Forslagsstillers begrunnelse Tydeliggjør rollene i Norsk studentorganisasjon. Det er naturlig at det til syvende og sist er sentralstyret som innstiller på prinsipprogrammet til landsmøtet. Det har også vist seg å være nødvendig at prinsipprogrammet behandles grundigere i organisasjonens ledd enn i dag. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener prinsipprogrammet er et helt spesielt dokument i organisasjonen. Det behandles hvert tredje år og legger føringer for politikken som vedtas av både landsmøtet og sentralstyret. Prinsipprogramkomiteen har en friere rolle når det gjelder å utforme ny, langsiktig politikk for organisasjonen. Vedtektskomiteen mener det er tilstrekkelig forankring av prinsipprogrammet i organisasjonen gjennom høringsrunder, diskusjoner i sentralstyret og på ledersamling, og grundig behandling på landsmøtet. Komiteen mener derfor det er riktig å la en uavhengig komité innstille et forslag til prinsipprogram. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Vedtatt / Avvist VALG Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 15 Nei Forslagsstiller Joachim Børlie og Jonas Strisland Institusjon/komite UiS Opprinnelig tekst Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem eller vara i sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen eller politiske komiteer. Endring Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 13

35 33 Eventuell ny tekst Man kan ikke inneha flere verv valgt av landsmøtet, her inkludert vara, man kan heller ikke inneha flere verv som innstiller til landsmøtet. Forslagsstillers begrunnelse Forslagsstiller mener at man ikke burde kunne sitte i ulike organer som innstiller til landsmøte, og med den nye formuleringen ivaretar du alle meningene med dagens vedtekter og forslagsstillers nye intensjon. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener forslaget går for langt i å hindre muligheten til å inneha flere verv samtidig. I tillegg til vervene listet opp i dagens tekst vil endringen inkludere redaksjonskomiteer under landsmøtet, vedtektskomiteen og prinsipprogramkomiteen. Komiteen mener det er uheldig å inkludere redaksjonskomiteene i en slik paragraf, fordi dette er svært tidsbegrensede verv. Videre mener komiteen at det ikke er problematisk å sitte i vedtektskomiteen samtidig som man har en annen sentral rolle i organisasjonen. Til slutt mener komiteen at det er riktig å inkludere prinsipprogramkomiteen i den gjeldende teksten, se forslag 16. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Merk: dersom forslaget vedtas faller forslag 16 og 17. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 16 Nei Forslagsstiller Sentralstyret Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem eller vara i sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen eller politiske komiteer. Tillegg Legge til prinsipprogramkomiteen. Eventuell ny tekst Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem eller vara i sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen, politiske komiteer eller prinsipprogramkomiteen. Forslagsstillers begrunnelse Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 14

36 34 Formålet med at prinsipprogramkomiteen innstiller direkte til landsmøtet er at de skal ha en uavhengighet til den øvrige organisasjonen. Derfor er det naturlig å ivareta denne uavhengigheten også gjennom at prinsipprogramkomiteens medlemmer heller ikke har verv i andre organer som forbereder eller innstiller på saker til landsmøtet. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen støtter forslagsstillers begrunnelse med utgangspunkt i at prinsipprogramkomiteen utformer ny, langsiktig politikk og derfor bør ha en viss uavhengighet fra organisasjonens øvrige organer. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: forslaget faller dersom forslag 15 vedtas. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 17 Nei Forslagsstiller Sentralstyret Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem eller vara i sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen eller politiske komiteer. Tillegg Legge til «faste» foran politiske komiteer. Eventuell ny tekst Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem eller vara i sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen eller faste politiske komiteer. Forslagsstillers begrunnelse Presisere faste politiske komiteer for å tydeliggjøre hvilke verv som ikke kan innehas samtidig. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener endringen er en hensiktsmessig presisering av teksten. Endringen er vurdert til å ikke være redaksjonell, fordi de faste politiske komiteene er definert i 7.1 i vedtektene, mens den gjeldende formuleringen kan tolkes til å også inkludere prinsipprogramkomiteen. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: forslaget faller dersom forslag 15 vedtas. Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 15

37 35 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 18 Nei Forslagsstiller Joachim Børlie og Jonas Strisland Institusjon/komite UiS Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst Kontrollkomiteens medlemmer kan ikke ha hatt tillitsverv i arbeidsutvalget i samme år som de velges til kontrollkomiteen. Forslagsstillers begrunnelse Kontrollkomiteens arbeid er blant annet å overse arbeidsutvalgets valg, og kan i enkelte tilfeller være å se på arbeidet som var gjort i forrige periode, eksempelvis når de godkjenner regnskapet til organisasjonen. I slike saker er det essensielt at hele kontrollkomiteen kan delta i dette arbeidet, derfor ser forslagsstiller det som hensiktsmessig med dette tillegget. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig med forslagsstillers begrunnelse, og mener at dette sikrer kontrollkomiteens uavhengighet. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 19 Nei Forslagsstiller William Giffen Sæbø Institusjon/komite FFPK Opprinnelig tekst Retningslinjer for preferansevalg fastsettes av arbeidsutvalget og godkjennes av kontrollkomiteen. Endring Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 16

38 36 Sørger for at retningslinjene for preferansevalg godkjennes av sentralstyret som det øverste leddet mellom landsmøtene Eventuell ny tekst Retningslinjer for preferansevalg fastsettes av arbeidsutvalget og godkjennes av sentralstyret etter innstilling fra kontrollkomiteen. Forslagsstillers begrunnelse Det bør være sentralstyret som godkjenner retningslinjene for valg i organisasjonen. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener retningslinjene for preferansevalg er et teknisk anliggende som bør vurderes av kontrollkomiteen. Det er anledning for kontrollkomiteen å underkjenne arbeidsutvalgets endringer eller i ytterste konsekvens å sende retningslinjene til behandling i sentralstyret dersom de mener at det er nødvendig. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 20 Nei Forslagsstiller William Giffen Sæbø Institusjon/komite FFPK Opprinnelig tekst Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: - Universitet - Offentlig høyskole - Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: - Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) - Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) - Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) - Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Strykning Fjerne kvotering på institusjon og region Eventuell ny tekst Forslagsstillers begrunnelse Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 17

39 37 Dagens kvotering på institusjonskategori og region gir ingen mening da preferansevalget løser dette problemet greit. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteens flertall (Erlend Søbye Grønvold og Julie Marie Næss) mener det er hensiktsmessig å beholde institusjonskvotering slik at man har medlemmer i sentralstyret med ulik erfaringsbakgrunn. Komiteens flertall mener også at en vedtektsfestet institusjonskvotering gir et signal utad om at organisasjonen har en representativ sammensetning. Vedtektskomiteens mindretall (Stein Olav Romslo) mener at alle kvoteringene bør fjernes fra vedtektene. Preferansevalgsystemet legger opp til at alle delegatene blir hørt gjennom sine avlagte stemmer, og dette vil automatisk sikre både ulik institusjonstilhørighet og geografisk spredning. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises til fordel for forslag 21 og 22. Mindretallets dissens: forslaget vedtas. Merk: dersom forslaget vedtas faller forslag 21, 22 og 23. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 21 Nei Forslagsstiller Joachim Børlie og Jonas Strisland Institusjon/komite UiS Opprinnelig tekst Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: - Universitet - Offentlig høyskole - Privat høyskole Endring Eventuell ny tekst Sentralstyret skal ha minst én person fra de følge institusjonskategoriene: - Statlig høyere utdanningsinstitusjon - Privat høyere utdanningsinstitusjon Forslagsstillers begrunnelse Skillet mellom høyskoler og universiteter er i dag så godt som visket vekk og forslagsstiller ser ikke på det som logisk at de dermed har hver sin kvoteringsplass. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 18

40 38 Forslagsstiller mener at det er et stort skille mellom en privat og en statlig høyere utdanningsinstitusjon og ønsker derfor at denne kvoteringen fortsetter. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen er enig med forslagsstiller i at skillet mellom universiteter og statlige høyskoler i stor grad er vasket bort. Skillet mellom statlige institusjoner og private høyskoler er større. Dessuten utgjør de private institusjonene en tredel av NSOs medlemmer, men bare ti prosent av studentmassen NSO representerer. Fordi stemmene fra disse studentene er spredt utover mange institusjoner mener komiteen at de private institusjonene bør sikres minimum én plass i sentralstyret. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: forslaget faller dersom forslag 20 vedtas. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 22 Nei Forslagsstiller Joachim Børlie og Jonas Strisland Institusjon/komite UiS Opprinnelig tekst Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: - Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) - Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) - Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) - Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Strykning Eventuell ny tekst Forslagsstillers begrunnelse Med alle fusjonene som har vært de senere år er behovet for en slik kvotering visket vekk. I fjor så vi at de to universitetene fra region Nord aktivt valgte å ikke stemme på deres ene kandidat, fordi de var sikker på at den kom inn via kvoteringen og kunne dermed bruke sine stemmer andre steder. Vedtektskomiteens vurdering Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 19

41 39 Vedtektskomiteen mener at kvotering basert på regiontilhørighet ikke er nødvendig i NSO. Preferansevalgsystemet som brukes gir automatisk en fordeling av stemmer basert på region dersom delegatene ønsker dette. Komiteen mener det er kvalifikasjonene til en person som bør avgjøre hvorvidt man blir valgt, og at geografiske hensyn ikke bør ligge til grunn. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: forslaget faller dersom forslag 20 vedtas, og dersom forslaget vedtas faller forslag 23. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 23 Nei Forslagsstiller Sentralstyret Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: - Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) - Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) - Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) - Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Endring Eventuell ny tekst Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: - Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) - Region Midt-Norge (Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) - Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) - Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Forslagsstillers begrunnelse Følge av fylkessammenslåinger. Vedtektskomiteens vurdering Endringen er redaksjonell og er en oppdatering av regionene. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: forslaget faller dersom forslag 20 og 22 vedtas. Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 20

42 40 Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 24 Nei Forslagsstiller Joachim Børlie og Jonas Strisland Institusjon/komite UiS Opprinnelig tekst Tillegg Eventuell ny tekst En institusjon kan maksimalt inneha 2 faste medlemmer i sentralstyret. Forslagsstillers begrunnelse Etter en lang periode med fusjon ser vi enkelte institusjoner er blitt enorme, og for å sikre at vi har en spredning av institusjoner representert i sentralstyret mener forslagsstiller at enhver institusjon kun skal kunne ha 2 faste medlemmer i sentralstyret. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener at det er kvalifikasjonene til en person som bør avgjøre hvorvidt man blir valgt, og at institusjonstilhørighet ikke bør ligge til grunn. Det er også flere studenter som har tilhørighet til flere institusjoner, og studenter som stiller på bakgrunn av verv i organisasjonen. En vurdering av institusjonstilhørighet kan derfor bli komplisert. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 25 Nei Nytt avsnitt 4 1 Forslagsstiller Kontrollkomiteen Institusjon/komite KK Opprinnelig tekst Tillegg Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 21

43 41 Legge til en formulering som regulerer hva som skjer dersom det ikke finnes nok kandidater til å fylle kategoriene. Eventuell ny tekst Dersom det ikke finnes kandidater til å fylle én eller flere av kvotene, faller det aktuelle kvotekravet bort. Forslagsstillers begrunnelse Vedtektene regulerer i dag ikke hvordan valget til sentralstyret skal gjennomføres dersom det ikke finnes kandidater til å oppfylle alle kvotekravene. Spørsmålet er om man skal se vekk i fra kvoteringene, eller om man skal avslutte valget og la sentralstyret supplere inn kandidatene som kan fylle kvotene i etterkant. Dette forslaget vil bety at man gjennomfører valget med hensyn til kvoteringene, men ser bort i fra enkelte kvoteringer dersom ingen kandidater oppfyller disse. Kontrollkomiteen mener kvoteringer er en politisk sak og at det derfor burde forankres i organisasjonen gjennom vedtektene. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen støtter kontrollkomiteens vurdering om at det trengs en regulering av hva som skal skje dersom ikke kandidatene oppfyller alle kravene til kvotering i vedtektene. Vedtektskomiteen mener man skal tilstrebe å fylle alle plassene i sentralstyret på en slik måte at flest mulig kvoter er tilfredsstilt. Til tross for dette mener vedtektskomiteen at det er landsmøtet som skal velge alle medlemmene i sentralstyret. Dersom det ikke finnes kandidater til å fylle kvotene bør det aktuelle kvotekravet falle bort, fremfor at sentralstyret senere skal supplere inn kandidater. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: dersom forslaget vedtas faller forslag 26. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 26 Nei Nytt avsnitt 4 1 Forslagsstiller Kontrollkomiteen Institusjon/komite KK Opprinnelig tekst Tillegg Legge til en formulering som regulerer hva som skjer dersom det ikke finnes nok kandidater til å fylle kategoriene. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 22

44 42 Eventuell ny tekst Dersom det ikke finnes kandidater til å fylle én eller flere av kvotene, skal antall sentralstyremedlemmer som velges på landsmøtet reduseres tilsvarende. Etter landsmøtet supplerer sentralstyret de ledige plassene med kandidater som fyller kvotekravene. Forslagsstillers begrunnelse Vedtektene regulerer i dag ikke hvordan valget til sentralstyret skal gjennomføres dersom det ikke finnes kandidater til å oppfylle alle kvotekravene. Spørsmålet er om man skal se vekk i fra kvoteringene, eller om man skal avslutte valget og la sentralstyret supplere inn kandidatene som kan fylle kvotene i etterkant. Dette forslaget vil bety at man gjennomfører valget med hensyn til kvoteringene, men avslutter valget før det er valgt 13 medlemmer slik at man kan supplere inn kandidater som kan fylle de resterende kvotene i etterkant. Kontrollkomiteen mener kvoteringer er en politisk sak og at det derfor burde forankres i organisasjonen gjennom vedtektene. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen støtter kontrollkomiteens vurdering om at det trengs en regulering av hva som skal skje dersom ikke kandidatene oppfyller alle kravene til kvotering i vedtektene. Vedtektskomiteen mener primært at det er mest hensiktsmessig at landsmøtet fyller alle plassene i sentralstyret. Dersom landsmøtet avviser forslag 25 mener komiteen det likevel er nødvendig å vedta en regulering. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises til fordel for forslag 25. Merk: dersom forslag 25 faller innstiller komiteen på at forslaget vedtas. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 27 Nei Forslagsstiller Kontrollkomiteen Institusjon/komite KK Opprinnelig tekst Tillegg Tidspunkt for ikrafttredelse Eventuell ny tekst Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 23

45 43 Forslagsstillers begrunnelse Dersom et av Kontrollkomiteens forslag på om håndtering av kvotene vedtas, ønsker vi et vedtak fra Landsmøtet med ¾ kvalifisert flertall om umiddelbar ikrafttredelse. Ettersom dette er endringer som ikke er regulert noe annet sted, vil det være nyttig for Kontrollkomiteen å vite hvordan vi skal håndtere mangel på kandidater som oppfyller alle kvotene dersom det skulle bli tilfellet på dette landsmøtet. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener endringen i forslag 25 eller 26 må gjøres gjeldende umiddelbart, slik at det reguleres hva som skal skje dersom det ikke stiller kandidater som oppfyller alle kvotene. Merk at dette forslaget krever ¾ kvalifisert flertall i henhold til vedtektenes Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Merk: dersom forslag 25 og 26 faller kan ikke forslaget realitetsbehandles. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 28 Nei Forslagsstiller William Giffen Sæbø Institusjon/komite FFPK Opprinnelig tekst Medlemmene i arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon velges til bestemte verv. Endring Endre slik at arbeidsutvalget velges ved flertallsvalg. Eventuell ny tekst Medlemmene i arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon velges til bestemte verv ved flertallsvalg. Forslagsstillers begrunnelse Sikrer slik at alle medlemmene i AU har et flertall bak seg i LM-salen slik som i de fleste andre organisasjoner. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener at forslaget ikke vil medføre en praktisk endring for valgresultatet. Måten preferansevalgsystemet er satt opp på medfører at en kandidat må oppnå støtte fra minst halvparten av delegatene for å bli valgt. Forskjellen er at preferansevalget fungerer med én avgitt stemme til en prioritert liste med kandidater, Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 24

46 44 mens et flertallsvalg vil måtte gjennomføres med flere påfølgende avstemminger i samme valg. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 29 Ja Forslagsstiller Sentralstyret Institusjon/komite SST Opprinnelig tekst Dersom en kandidat oppnår stemmetallet i flere valg vil kandidaten velges til vervet der kandidaten oppnådde høyest stemmetall. Endring Endre ordet «stemmetallet» til «valgtallet». Eventuell ny tekst Dersom en kandidat oppnår valgtallet i flere valg vil kandidaten velges til vervet der kandidaten oppnådde høyest stemmetall. Forslagsstillers begrunnelse Retter en skrivefeil i dagens vedtekter. Å oppnå valgtallet betyr at en har minst det antallet stemmer som trengs for å bli valgt. Vedtektskomiteens vurdering Endringen er redaksjonell, og retter opp en åpenbar feil fra tidligere endringer av vedtektene. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Vedtatt / Avvist GENERELLE BESTEMMELSER Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 30 Nei Forslagsstiller William Giffen Sæbø Institusjon/komite FFPK Opprinnelig tekst Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 25

47 45 Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Endring Endre slik at vedtektene kan sendes inn 6 uker før. Eventuell ny tekst Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 6 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved endelig innkalling. Forslagsstillers begrunnelse Slik vedtektene er regulert i dag er det ytterst få personer som kan sende inn forslag til vedtektsendringer da det er få medlemslag som har valgt delegasjonen sin 9 uker før landsmøtet. Forslaget vil gjøre slik at flere vil ha mulighet til å sende inn forslag til vedtektsendringer siden tross alt det store flertallet med forslagsrett er delegater på landsmøtet. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener dagens frist på ni uker i praksis utestenger en stor del av landsmøtet fra å sende inn endringsforslag til vedtektene. Fristen for å melde inn delegasjoner til landsmøtet er seks uker før landsmøtet, og komiteen mener samme frist bør gjelde for innsending av endringsforslag til vedtektene som for å melde øvrige saker til landsmøtet. Endringen vil føre til at vedtektskomiteen og kontoret får en kortere frist til å innstille på endringsforslagene og å klargjøre sakspapirene. Likevel mener komiteen det er nødvendig at delegatene får en reell mulighet til å påvirke organisasjonens viktigste styringsdokument. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget vedtas. Vedtatt / Avvist Forslag nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 31 Nei Forslagsstiller William Giffen Sæbø Institusjon/komite FFPK Opprinnelig tekst Et lukket møte består av de respektive delegatene, men disse kan, med kvalifisert flertall, vedta å invitere inn andre. Endring Endre slik at et lukket møte består av alle delegater og de med tale- og forslagsrett. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 26

48 46 Eventuell ny tekst Et lukket møte består av de respektive delegatene og vedtektsfestede observatører, men delegater med stemmerett kan, med kvalifisert flertall, vedta å invitere inn andre. Forslagsstillers begrunnelse NSO sine vedtekter regulerer i dag en del med vedtektsfestet møterett med tale og forslagsrett. Det er naturlig at disse også kan delta på lukket møte. Vedtektskomiteens vurdering Vedtektskomiteen mener det er naturlig å ha en streng begrensning på hvem som skal være til stede i et lukket møte. Møtet lukkes som hovedregel i sensitive saker, og hovedregelen bør være at bare de som skal treffe avgjørelse i saken er til stede. Dagens paragraf åpner for at andre kan inviteres til møtet dersom delegatene ønsker det. Komiteen mener at delegatenes rett til å lukke møtet overgår andres rett til å være til stede. Vedtektskomiteen sin innstilling: forslaget avvises. Vedtatt / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 27

49 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Handlingsplan Vedlegg til saken: 1. Forslag til handlingsplan for NSO HANDLINGSPLAN FØREMÅL Vedta handlingsplan for Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden PRESENTASJON AV SAKA Handlingsplana er organisasjonen si prioriteringar i den komande perioden, og eit viktig verktøy for planlegginga av arbeidet i Handlingsplana er omtala slik i vedtektene: Handlingsplan Handlingsplana regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal vere i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformar vedteke av landsmøtet og vedtektene. Handlingsplana vert handsama kvart år VURDERING Handlingsplana er eit dokument som ligg til grunn når ein skal planlegge og prioritere arbeidet i perioden. Ho omfattar heile organisasjonen, men er naturleg nok fyrst og fremst eit verktøy for arbeidsutvalet (AU) og sentralstyret (SST). Handlingsplana er ikkje ei liste over alt NSO skal arbeide med, men over kva landsmøtet meiner er viktigast akkurat i denne perioden. Det er landsmøtet sin måte å seie kva som skal vere i fokus. Sentralstyret har lagt til grunn at sakene som blir løfta i handlingsplana fyrst og fremst er nasjonale saker, det vil seie at det er nasjonale organ eller myndigheiter som er ansvarleg for å gjennomføre tiltaka me ynskjer iverksett. I størst mogleg grad dekker handlingsplana tiltak som skal gjennomførast i løpet av perioden, langsiktige mål er slått fast i prinsipprogrammet og dei politiske plattformane. Sentralstyret vil presisere at handlingsplana ikkje er ei fullstendig oversikt over sakene som organisasjonen skal jobbe med i perioden, men at ho trekk fram særskilt viktige moment organisasjonen må ta tak i den komande perioden. Det er òg viktig å presisere at handlingsplana ikkje er dekkande for kva kvart enkelt AU-medlem skal jobbe med, arbeidsfordelinga gjer AU på tvers av fagområde DEN POLITISKE SITUASJONEN Sentralstyret vil seie litt om dei eksterne føresetnadene me må forholda oss til. Arbeidet blir i stor grad prega av den politiske situasjonen i landet. Dette tyder også at dersom den politiske situasjonen endrar seg betydeleg er det viktig at arbeidsutvalet forstår prioriteringane frå landsmøtet og kan setje dei inn i ein ny kontekst. Prioriteringane frå sentralstyret kjem frå aktuelle politiske prosessar og arbeid som allereie er sett i gang. Fleire saker som ein opplever som viktige kan difor ikkje bli løfta her - det er føringar som tilseier at saka blir meir aktuell på eit seinare tidspunkt. Likevel vil mange tema som ikkje LM Handlingsplan sider

50 er nemnt eksplisitt i handlingsplana vere aktuelle i perioden, fordi det fell inn under oppfølging av regjeringserklæringa og NSO sitt arbeid med valet i september Handlingsplana er delt inn under ulike overskrifter, som seier noko om kva dei ulike grupperingane av punkt har til felles. Slik meiner sentralstyret at debatten om handlingsplana blir halde oversiktleg. For å sjå meir om kva arbeidsutvalet har gjort i den inneverande perioden anbefalar sentralstyret å setje seg inn i arbeidsutvalet sin rapport til landsmøtet PRIORITERINGAR Sentralstyret meiner prioriteringane i handlingsplana må vere realistiske sett opp mot arbeidskapasiteten arbeidsutvalet har. Sjølv om handlingsplana ser kort ut er det mange omfattande punkt, og det er mykje sentralstyret meiner ligg under dagleg drift av organisasjonen som også tek mykje tid. Difor er det viktig at eventuelle nye saker landsmøtet vil leggje til blir vurdert opp mot forslaget frå sentralstyret, og ikkje berre blir lagt til. Viss arbeidsmengda fører til at arbeidsutvalet må prioritere innanfor bestillinga i handlingsplana vil det svekke landsmøtet si styring av arbeidet. Sentralstyret har vedteke organisasjonen sine statsbudsjettprioriteringar. Desse dreier seg om studentvelferd og vil liggje fast i arbeidet på dette området. Sentralstyret vil peike på at arbeidet her i stor grad dreier seg om å styrke studentøkonomien ved å innfri statsbudsjettprioriteringane. For denne perioden er statsbudsjettprioriteringane: 1. Studiestøtta blir auka og knytt til 1,5 G fordelt over 11 månader. 2. Endringa i konverteringsordninga skal reverserast slik at minst 40 prosent av studielånet blir konvertert til stipend ved oppnådde studiepoeng. 3. Det skal bli gjeve tilskot til bygging av 3000 studentbustader og kostnadsramma skal justerast årleg STUDENTLIVET Studentane si helse- og trivselsundersøking syner at det er ein sterk samanheng mellom studentengasjement og god psykisk helse. Studentfrivilligheita er ein svært viktig del av kvardagen for studentar, og har stor innverknad på både fysisk og psykisk helse. Gode rammevilkår for slike organisasjonar vil ha god effekt for eit breitt spekter av studentar. Vidare er det nødvendig med ytterlegare førebyggjande tiltak for å betre psykisk helse. Då må det vere lågterskeltilbod som rettar seg mot alle studentar. Når me samanliknar andelen tapte friske leveår på grunn av psykiske lidingar etter tilstand er det depresjon og angst som er dei to største kategoriane. Behandling for psykiske lidingar er ikkje heile løysinga, førebygging er også svært viktig. Førebygging er tiltak som blir sett inn før nokon blir sjuke, og reduserer antal nye tilfelle av sjukdom, difor meiner sentralstyret at dette er ei viktig prioritering for studenthelsa. I dag finst det ikkje tilfredsstillande forsikringsdekking ved ulukke eller sjukdom som skjer i undervisningssituasjonen. Sentralstyret meiner studentar burde dekkjast av yrkesskadeforsikringslova, sidan denne gir rett til full erstatning. NSO tilbyr ei studentforsikring saman med Bafo Forsikringsmegling, men dette er ikkje eit fullgodt tilbod. Sentralstyret meiner at NSO bør prioritere forsikring i arbeidet med revidering av universitets- og høgskulelova som skjer akkurat no. Personar med låg inntekt har rett på bustøtte for å lette den økonomiske byrda si. Dette gjeld derimot ikkje viss ein får støtte gjennom Lånekassa. Sentralstyret meiner det er urimeleg at studentar blir unnateke ei vanleg støtteordning for personar i ein svak økonomisk situasjon, og ynskjer å innlemme studentar i den eksisterande bustøtteordninga. Gravide studentar og studentar med born må få betre støtteordningar. Dagens ordningar er i stor grad laga for å sikre kvinner si moglegheit til å delta i arbeidslivet, og har ført til ei positiv utvikling i Noreg. Både kvinner og menn tek del i arbeidslivet, og båe foreldra har ansvar for bornet. Desse ordningane er ikkje fleksible nok for studentar, sidan støtteordningane er knytt til arbeidslinja. Det må kome på plass trygge og føreseielege økonomiske rammer og betre tilpassing av studieløpa for at fleire skal velje å få born i studietida. LM Handlingsplan side 2

51 INTERNASJONALT Utdanning er avgjerande for demokrati og samfunnsutvekling, og må vere tilgjengeleg for alle. I januar 2018 auka avgifta for studentvisum med 65 prosent, og er no på 5300 kroner. I tillegg er det krav om ei kontantbehaldning på kroner for å få innvilga visum. Dette utgjer ei enorm økonomisk barriere for internasjonale studentar utanfor EU/EØS-området som ynskjer å studere i Noreg. Samstundes er det strenge restriksjonar for kor mykje studentar får jobbe ved sidan av studiet, med ei maksgrense på 20 timar i veka. Jamnleg ser me at desse krava gjer at studentar ikkje får visum, eller at dei blir kasta ut av landet fordi dei jobbar for mykje eller har for lite pengar på kontoen sin. I tillegg er det eit problem at det tek lang tid å få D-nummer eller personnummer. I neste rekkje gjer dette at det til dømes tek lang tid å etablere norsk bankkonto. Mange studentar får ekstra utgifter på grunn av dette. Konsekvensen er at internasjonale studentar ikkje får på plass betalingsmetodar før lenge etter ankomst, og i mange tilfelle fyrst når opphaldet deira nærmar seg slutten. Norsk studentorganisasjon har jobba for å få på plass ei global studentstemme i fleire år. Etter at NSO fekk tildelt vertsskapet for den europeiske studentunionen (ESU) si generalforsamling i mai 2016 har arbeidet vore høgt prioritert. I samband med generalforsamlinga vart ei gruppe studentar frå studentrørsla i Brasil, Canada, Colombia, Burkina Faso, Burma, Zimbabwe, Kazakhstan, Spania og stillehavsøya Niue samla for å skrive eit dokument som stadfesta verdigrunnlaget for den globale studentstemma. Arbeidet skulle bli følgd opp ytterlegare i januar 2018 under eit studentmøte i Brasil, men møtet vart avlyst på grunn av politisk uro i landet. Sidan då har arbeidet dreia seg om å byggje nye kontaktar og å få nye partnerar for å arrangere eit nytt møte. Dette må bli sett i samanheng med at UNESCO skal vedta ein ny global konvensjon for høgare utdanning i november UTDANNINGSKVALITET Det er ikkje nok at stortinget har vedteke ei stortingsmelding om kvalitet i utdanninga, me må jobbe vidare med fleire av dei foreslåtte tiltaka. NSO skal vere ein pådrivar for at auka kvalitet i høgare utdanning skal vere prioritert både frå politisk hald nasjonalt og lokalt på institusjonane. Særleg må dette gjelde fagleg oppfølging av studentane. Me må halde fram arbeidet med å setje berekraft på agendaen. Dette er eit arbeid som er særs viktig no, dersom me skal klare å nå dei ambisiøse måla sett i Agenda Praksis er uvanleg i mange studieprogram i dag. Og dei som har praksis vert ikkje tilstrekkeleg kompensert for den innsatsen dei må leggje ned. Det er eit ynskje frå NSO at fleire skal ha praksis i utdanninga si, men dei må også få belønning for det. Difor meiner sentralstyret at me må jobbe for å innføre studiepoeng for all praksis i høgare utdanning. Språk i akademia har vore ein aktuell diskusjon i lang tid, særleg det siste året. Sentralstyret meiner NSO skal jobbe for at alle studentar får oppleve eit akademia der dei språklege behova deira blir møtt. Faglege behov handlar om at undervisninga skal bli gitt på forståeleg språk og gjere studentane i stand til å ta del i både nasjonale og internasjonale fagmiljø. Identitetsmessig handlar språk om å sjå språket sitt i bruk i kvardagen. Revideringa av universitets- og høgskulelova er eit omfattande arbeid som organisasjonen må forvente å bruke store ressursar på også i året som kjem. Ei auka satsing på innovasjon og entreprenørskap i høgare utdanning vil setje studentar i stand til å bruke den tileigna kunnskapen sin på nye område. Alle treng ikkje bli gründerar, men alle bør ha verktøya dei treng for å kunne bli det. Det er mange studentar som har ulike behov for tilrettelegging. Det finst inga nasjonal oversikt over kva behovet er eller kva som blir gjort for desse. Sentralstyret ynskjer å gjennomføre ei nasjonal kartlegging som også kan bli lagt til grunn for vidare politikkutforming INTERNPOLITISK Organisasjonsutvikling er langsiktig arbeid. Dette krev at heile organisasjonen er bevisst kva me jobbar med. NSO skal alltid jobbe for å ha ein open, inkluderande og engasjerande organisasjon. Sentralstyret LM Handlingsplan side 3

52 meiner at organisasjonen sine kurstilbod er viktige, og må både styrkast og gjerast meir kjent blant medlemmane. Vidare må den årlege medlemsundersøkinga bli nytta til å leggje fram konkrete forslag for Universitetsog Høgskulerådet slik at studentdemokratia i Noreg kan styrkast ytterlegare. Dei siste to åra har NSO brukt undersøkinga til å setje søkelyset på område der institusjonane må leggje betre til rette for studentdemokratia sine, og opplever at dette blir følgd opp lokalt. Me arbeider med at sektoren som heilskap skal nå berekraftsmåla, då må me ta i eit tak sjølv òg. Ved at landsmøtet set ei forventning om at organisasjonen sine arrangement skal vere berekraftige gir det eit sterkt signal om at arbeidet gjennom året skal ha berekraft i mente. Fleirtalet i sentralstyret meiner det er nødvendig å ha desse punkta for at landsmøtet skal gi føringar på kva organisasjonen skal gjere internt den komande perioden. Punkta er konkrete på kva som skal gjerast, men seier ikkje korleis det skal skje. Fleirtalet meiner også at forslaga i dissens 4 og 6 inngår i ordinær drift, og er forventa at organisasjonen gjer på ein tilfredsstillande måte DISSENSER Dissens 1: Jens Lægreid, Marion Gustavsen, Magne Bartlett Dissens 2: Jens Lægreid Begrunnelse dissens 2: Mindretallet mener det innstilte punktet bør ansees som ordinær drift av NSO og dermed ikke bør inngå i en handlingsplan Dissens 3: Jens Lægreid, Fatema Al-Musawi Begrunnelse dissens 3: Mindretallet mener at internpolitikk er noe som skal forvaltes av de med tillitsverv i organisasjonen. Vi mener det er uheldig om større oppgaver i en organisasjon skal reguleres i detalj, da det kan skape en presedens som gjør det vanskelig å utnytte det handlingsrommet som måtte oppstå i løpet av perioden. Det er naturlig at forutsetningene for å få gjennomført politikk kan endre seg stort mellom landsmøtene, og at landsmøtet derfor må peke ut sentral politikk for å signalisere hva landsmøtet mener er viktig i perioden som kommer. Med dette mener mindretallet at landsmøtet bør være tydelige i sine politiske prioriteringer, hvilket vi mener et så sterkt fokus på internpolitikk er med å vanne ut. Avslutningsvis legger mindretallet følgende anekdote til grunn: Landsmøtet peker ut målet, de tillitsvalgte tar oss dit Dissens 4: Marion Gustavsen, Rune Keisuke Kosaka Begrunnelse dissens 4: Sentralstyrets mindretall mener det er viktig at NSO arbeider målrettet for å inkludere sentralstyrets varaer også i møter og arrangement der de ikke har stemmerett. For å styrke det kollegiale samholdet, styrke evnen til videre rekruttering av tillitsvalgte og gjøre det lettere for innkalte varamedlemmer å ta del i debatten mener vi NSO må jobbe for å inkludere sentralstyrets varaer i arrangement i NSO Dissens 5: Magne Bartlett, Bjørn Olav Østeby Begrunnelse dissens 5: Vi mener punktet er for vagt og virker symbolsk. Retningslinjer for bærekraftig drift hører bedre hjemme i økonomireglementet. Ved behov kan vi heller skjerpe disse retningslinjene LM Handlingsplan side 4

53 Dissens 6: Bjørn Olav Østeby, Gjermund Kvernmo Langset Begrunnelse dissens 6: Vi mener det er avgjørende at organisasjonen følger opp eksterne representanter i det arbeidet de gjør på vegne av NSO og at dette ikke har blitt gjort godt nok tidligere. Vi tror dette vil sikre mer gjennomslag på vegne av studentene og gi Arbeidsutvalget bedre innsikt i hva som skjer i sektoren. Derfor ønsker vi også at dette skal stå i handlingsplanen INNSTILLING Handlingsplan vedtas. LM Handlingsplan side 5

54 52 LM Handlingsplan vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN Handlingsplana er landsmøtet si plan for kva Norsk studentorganisasjon skal leggje vekt på det neste året. Plana legg føringar for kva politiske prioriteringar organisasjonen skal gjere i perioden, og kva organisasjonen skal leggje vekt på i arbeidet sitt. Dette dokumentet legg grunnlaget for det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen, saman med statsbudsjettkrava som er vedteke av sentralstyret. Handlingsplana er ikkje uttømmande for organisasjonen sitt arbeid gjennom året. STUDENTLIVET NSO skal arbeide for betre støtteordningar for studentkultur og studentidrett. at det blir investert i førebyggjande tiltak for å betre studentane si psykiske helse. at studentar blir omfatta av yrkesskadeforsikringslova. å betre dei økonomiske vilkåra og tilrettelegginga for gravide studentar og studentar med barn. At studentar blir innlemma i ordninga om offentlig bostøtte. Dissens 1: Marion Gustavsen, Magne Bartlett, ny linje Campus skal være et attraktivt og tilgjengelig sted å opphalde seg for studentar INTERNASJONALT NSO skal arbeide for å redusere visumavgifta og eigenkapitalkravet for internasjonale studentar. studentrepresentasjon i globale fora og være en tydelig stemme for gratis høgare utdanning internasjonalt UTDANNINGSKVALITET NSO skal arbeide for at norske studentar får betre fagleg oppfølging. at sektoren jobbar for at verda når FN sine berekraftsmål i henhald til Agenda at all praksis i høgare utdanning skal gi studiepoeng. At alle studentar skal få oppleve eit akademia kor deira språklege behov vert møtt - både fagleg og identitetsmessig. Å følge opp arbeidet med revideringa av Universitets- og høgskolelova. Øke andelen innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning. En nasjonal kartlegging av studentar med tilretteleggingsbehov. Dissens 2: Jens Lægreid, linje 29 Stryke punktet. 2 sider

55 INTERNPOLITISK NSO skal arbeide for å utvikle organisasjonen sine kurstilbod og gjere dei betre kjent for medlemmane. at resultata frå den årlege medlemsundersøkinga blir nytta til å gi UHR konkrete forslag for sikrare og styrka drift av lokale studentdemokrati. at organisasjonen sine arrangement skal vere berekraftige. Dissens 3: Jens Lægreid, Fatema Al-Musawi, linje Stryk kapittelet. 38 Dissens 4: Marion Gustavsen, Rune Keisuke Kosaka, nytt punkt Jobbe for å inkludere sentralstyrets varaer i arrangement i NSO. 39 Dissens 5: Magne Bartlett, Bjørn Olav Østeby, linje 37 Stryk punktet. 40 Dissens 6: Bjørn Olav Østeby, Gjermund Kvernmo Langset, nytt punkt at organisasjonen følger opp studentar valt til eksterne råd og utval. 41 Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til handlingsplan side 2

56 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Prinsipprogramkomiteen Saksnummer LM Gjelder Prinsipprogram Vedlegg til saken: 1. Forslag til prinsipprogram for PRINSIPPROGRAM 4 5 FORMÅL Vedta Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt prinsipprogram for perioden SAKSPRESENTASJON NSOs prinsipprogram er regulert av vedtektene. Disse sier i at: Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter. I tillegg sier vedtektenes 11.1 at: Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende Landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. Alle organisasjonsledd har høringsrett. Komiteen ble valgt av landsmøtet 2018, og har bestått av: Kristian Hovd Sjøli, leder (NTNU) Stian Skarheim Magelssen, nestleder (NMBU) Ane Larsen Mjøen (OsloMet) Julie Størholdt Iversen (OsloMet) Bjørn-Åge Nilsen (Nord) Prosess Komiteen har gjennomført to høringsrunder i løpet av høsten og vinteren. Den første lot interesserte komme med innspill på hva som burde tas inn i dokumentet. I den andre høringsrunden var utgangspunktet komiteens utkast til prinsipprogram. Komiteen har deltatt på følgende arrangementer: Avspark 2018 Sentralstyremøte 2 Sentralstyremøte 3 Sentralstyremøte 4 Ledersamling januar 2019 LM Prinsipprogram 3 sider

57 31 VURDERING Prinsipprogrammets funksjon og lengde Prinsipprogrammet er organisasjonens grunnleggende politiske dokument og våre ufravikelige prinsipper skal hjemles i dokumentet. Alle øvrige politiske dokumenter er underlagt prinsipprogrammet. Dette betyr at dokumentet ikke nødvendigvis må forholde seg til tidligere vedtatt politikk. Prinsipprogrammet skal være av en sånn art at det skal være relevant i alle de tre årene det er gyldig. Behandling av prinsipprogrammet på landsmøtet Fristen for endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til programmet er regulert av vedtektenes 3.1.2, siste ledd: Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. Gjennomgang av dokumentet Komiteen har i innstillingen prøvd å unngå konkrete tiltak, da vi mener dette hører hjemme i de politiske plattformene og dokumentene. Det er vår vurdering at tiltak som studentombud og kjønnspoeng ikke hører hjemme i et overordnet dokument om organisasjonens politikk. Politiske plattformer og dokumenter er bedre egnet til å sette slike tiltak i sin rette kontekst. Viktige kampsaker for NSO dekkes i de mer overordnede prinsippene i teksten. Akademias samfunnsansvar Første kapittel i dokumentet berører akademias samfunnsansvar og er ment å stå seg som en innledning til dokumentet. For komiteen har høyere utdanning og akademia en lang rekke viktige roller å fylle i samfunnet. Kunnskap er makt og med denne makten følger det et ansvar for å drive den offentlige debatten og en bærekraftig utvikling. Demokratiet bygger på en opplyst diskurs, noe akademia har et særskilt ansvar for å bidra til. Det er med dette i mente at godene en utdanning bidrar med må gjøres tilgjengelig for hele befolkningen. Dokumentets påfølgende kapitler utdyper dette første kapittelet og viser tilbake til akademias samfunnsansvar. Studiesituasjonen Kapittelet om studiesituasjonen tar for seg de ukrenkelige rettighetene studentene skal ha. Komiteen tar ikke stilling til hvordan studentenes læringsmiljørettigheter skal sikres, men tydeliggjør at studiet også er en arbeidssituasjon hvor studentene skal prestere og dette fordrer rettigheter forankret i lov. For komiteen innebærer dette også tilrettelegging for studenter i alle livssituasjoner, som studenter med nedsatt funksjonsevne, studenter med barn, eldre studenter osv. Vi ønsker å understreke de mulighetene som ligger i å ha en mangfoldig studentmasse. Hovedansvaret for å sikre god studenthelse mener vi er et offentlig anliggende. Ved å få på plass gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud kan vi realisere heltidsstudenten. Internasjonalisering og solidaritet Dette avsnittet understreker viktigheten av internasjonalisering, og beskriver noe av det som er viktig for å få til dette på en god måte. Det legges vekt på at både norske studenter skal reise på utveksling, og at innvekslingsstudenter skal følges opp godt for å integreres og ha et godt studentliv i Norge. Kunnskapen og forskningen som gjøres i akademia skal bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Studentbevegelsen har historisk vært en sterk pådriver internasjonalt for å sørge LM Prinsipprogram side 2

58 for akademisk frihet i hele verden. Det presiseres inkludering av flyktninger i akademia, noe som vil gagne både flyktninger med akademisk bakgrunn og samfunnet. Kvalitet i høyere utdanning Kapittelet definerer kvalitet i utdanning og påpeker studentenes rolle i et akademisk fellesskap som en fremtidig likeverdig yrkesutøver. Viktigheten av foreleseres faglige og pedagogiske kompetanse beskrives uten å prioritere den ene over den andre. Presiseringen av dette vurderes å tilhøre politikk i politiske plattformer og dokument. Det legges vekt på bærekraftig og etisk utvikling og arbeid i akademia. Siste setning dekker at vurderingsformer skal sikre at studenter testes på ulike måter og dermed også den enkeltes styrker og svakheter. Akademisk frihet og institusjonell autonomi Komiteen har siden høringene besluttet å slå sammen kapitlene om akademisk frihet og institusjonell autonomi, ettersom temaene er overlappende og kan sees i sammenheng. Delen om akademisk frihet tar for seg forskerens rett til valg av metode, tema og kilder i henhold til egne faglige vurderinger. Komiteen har lagt inn en egen setning om viktigheten av å drive forskning for nåtidens og fremtidens samfunn, og for å styrke en bærekraftig utvikling av samfunnet. Komiteen opplever at dette bidrar til et sterkere og mer bærekraftig preg på programmet og organisasjonens prinsipper. Delen om institusjonell autonomi tillegger staten det overordnede ansvaret for arbeidsdeling i UHsektoren. Teksten vedkjenner at det trengs sentrale grep for å sikre sterke fagmiljøer som kan gi god utdanning. Om institusjonene står fritt til å opprette studier slik de vil, kan dette gå på bekostning av det tilbudet studentene skal motta. Innenfor disse rammene må institusjonene likevel ha stor grad av frihet til å organisere sin aktivitet slik de selv ser det som hensiktsmessig. Finansiering av høyere utdanning Kapittelet slår fast at høyere utdanning skal tilbys av offentlige institusjoner og fremhever gratisprinsippet. Vi vedgår likevel at private institusjoner utgjør et alternativ til det offentlige tilbudet. Komiteen ser det ikke som naturlig å begrense gratisprinsippet til kun å gjelde offentlig utdanning. Om man skal oppfylle prinsipprogrammets mål om at utdanning skal være et gode alle kan ta del i kan man ikke i samme dokument støtte innkrevingen av skolepenger. Der privat utdanning finansieres av fellesskapets midler slår innstillingen fast at det ikke skal være mulig å ta utbytte. Videre er det helt naturlig at de samme kravene til kvalitet osv. skal gjelde for alle høyere utdanningsinstitusjoner. Det følger for komiteen naturlig av prinsippet om at kunnskap er et felles gode som hele samfunnet nyter godt av, at offentlig finansiert forskning skal være allment tilgjengelig og ikke gjemt bort bak en betalingsmur i obskure tidsskrifter INNSTILLING Prinsipprogrammet for vedtas. LM Prinsipprogram side 3

59 57 LM Prinsipprogram vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM Prinsipprogrammet fastsetter grunnprinsippene til organisasjonen. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter i Norsk studentorganisasjon (NSO) SAMFUNNSANSVAR Kunnskap er bærebjelken i et moderne samfunn og en forutsetning for det liberale demokratiet. Grunnsteinen i demokratiet er informerte borgere som gjennom meningsbrytning kommer fram til løsninger som sikrer det felles beste. Akademias samfunnsansvar er å gi utdanning og dannelse, samt å bidra til den offentlige debatten. Akademia skal utfordre etablerte sannheter og maktstrukturer gjennom et kunnskapsbasert offentlig ordskifte. Akademia har en sentral rolle i å finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer, samt å sikre en bærekraftig utvikling. For å oppfylle sitt samfunnsansvar må høyere utdanning være tilgjengelig for hele befolkningen, uavhengig av bakgrunn. Kunnskap er makt, derfor må utdanning og forskning være internasjonal, universelt tilgjengelig og av høy kvalitet. STUDIESITUASJONEN Alle skal ha lik rett og lik tilgang til å ta og å gjennomføre høyere utdanning. Det betyr at det må arbeides med å utjevne de ulikheter som hindrer dette. Samfunnet må legge til rette for de individuelle behovene hos studentene. Studiehverdagen er en arbeidssituasjon som skal legge rammene for at studenter kan tilegne seg kompetanse til gode for både samfunnet og den enkelte. Alle studenter skal ha en trygg studiehverdag og skal ikke oppleve noen former for trakassering og diskriminering. Studentenes læringsmiljø skal ha et sterkt rettslig vern, på linje med arbeidstakere. En mangfoldig studentmasse gir høyere kvalitet på studiet gjennom økt trivsel og en bredde i meninger og perspektiver, og er viktig for å utjevne forskjeller mellom grupper i samfunnet. Positiv særbehandling kan benyttes for å sikre mangfold i studentmassen på det enkelte studium og i arbeidslivet. Studentenes velferdstilbud og økonomiske støtteordninger skal skape trygge og forutsigbare rammer som realiserer heltidsstudenten. Studentenes psykiske og fysiske helse er et offentlig ansvar. Alle studenter skal ha et trygt og rimelig sted å bo under studieløpet. Frivillig aktivitet ved siden av studiet er viktig for studentenes helse, trivsel og personlige utvikling. Det er staten, utdanningsinstitusjonene, studentsamskipnadene og kommunenes oppgave å legge til rette for at studentene kan delta i frivillig aktivitet INTERNASJONALISERING OG SOLIDARITET Høyere utdanning skal være en arena for tilgjengeliggjøring og internasjonalisering av kunnskap og kultur. Internasjonaliseringen av utdanning og forskning skal bidra til å belyse maktstrukturene i verden som definerer hva som er gyldig kunnskap og perspektiv. Internasjonalisering er en ressurs for utdanningsinstitusjonene og studentene. Å dra på utveksling skal være normen i norsk høyere utdanning og alle som ønsker å utveksle skal få mulighet og 2 sider

60 støtte til å reise ut. Innvekslende studenter skal integreres i studiemiljøet og gis tett oppfølging av vertsinstitusjonen. Studenters rett til trygghet, akademisk frihet, demokratiske rettigheter og utdanning er verdensomfattende og skal ikke krenkes. I situasjoner der studenters rettigheter eller den akademiske friheten innskrenkes eller trues skal Norsk studentorganisasjon være en tydelig og sterk bidragsyter som en del av den internasjonale studentbevegelsen. Norsk studentorganisasjon skal ta en aktiv rolle for å bygge opp det internasjonale studentfellesskapet og den globale studentstemmen. Flyktninger og andre som kommer til Norge med akademisk bakgrunn skal gis mulighet til å inkluderes i det akademiske fellesskapet og til å fullføre sine utdanninger. Det må tilrettelegges for dette på nasjonalt og institusjonelt nivå KVALITET I HØYERE UTDANNING Norsk høyere utdanning skal ha høy kvalitet. Det innebærer å være forskningsbasert, studentsentrert og internasjonalt orientert. Studentene er en del av det akademiske fellesskapet. Studentene er en likeverdig partner i arbeidet med å sikre høy kvalitet i utdanning, og en ressurs for forskningen. Faglig og pedagogisk kompetanse hos de ansatte er avgjørende for høy kvalitet i undervisning og forskning. Norsk utdanning, forskning og formidling skal være preget av bærekraftig utvikling og kritisk tenkning. Akademia skal ha en høy etisk standard både når det gjelder egen forskning og samarbeid med andre. Vurdering av studentenes kompetanse skal skje på en rettferdig, variert, faglig begrunnet måte, og samtidig bidra til økt læring hos studentene AKADEMISK FRIHET OG INSTITUSJONELL AUTONOMI Akademisk frihet er forutsetningen for at akademia skal kunne oppfylle sitt samfunnsansvar. Forskere har retten til selv å velge tema, metode og kilder for sitt vitenskapelige arbeid, i henhold til sine egne faglige vurderinger. Uavhengig av finansieringen skal forskningen bidra til en bærekraftig utvikling og være til gode for dagens og fremtidens samfunn. Institusjonens autonomi er viktig for å støtte opp om den frie og kritiske forskningen og utdanningen. Staten har det overordnede ansvaret for en rimelig fordeling av studieplasser og - programmer mellom institusjonene. Fordelingen skal sikre fagmiljø av tilstrekkelig størrelse for å drive utdanning og forskning av høy kvalitet. Hver enkelt institusjon skal kunne gjøre strategiske prioriteringer innenfor rammene som settes nasjonalt FINANSIERING AV HØYERE UTDANNING Høyere utdanning i Norge skal som hovedregel finansieres gjennom offentlige midler, og skal tilbys gratis av offentlige utdanningsinstitusjoner. Private institusjoner kan være et alternativ til det offentlige tilbudet og skal underordnes samme krav som offentlige institusjoner. Private institusjoner som delfinansieres av det offentlige skal ikke ha anledning til å ta utbytte. All forskning som finansieres av offentlige midler skal publiseres i åpne og offentlig tilgjengelige kanaler. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til prinsipprogram side 2

61 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Velferdspolitisk plattform Vedlegg til saken: 1. Forslag til velferdspolitisk plattform. 2. Veiledning til ord og uttrykk i velferdspolitisk plattform. 4 VELFERDSPOLITISK PLATTFORM FORMÅL Landsmøtet tar stilling til og vedtar ny plattform for velferdspolitikk i Norsk studentorganisasjon (NSO) SAKSPRESENTASJON Velferdspolitisk plattform er en av seks politiske plattformer i NSO. De politiske plattformene er de overordnede dokumentene til det NSO mener på de ulike fagområdene, som velferd, utdanning og internasjonalt arbeid. Det er velferdspolitisk plattform som er overordnet for hva NSO mener om velferd i høyere utdanning. Før selve saken presenteres er det viktig å merke seg følgende: Vedlegg: Vedlagt sakspapiret ligger to dokumenter. 1. Forslag til velferdspolitisk plattform. 2. Veiledning til ord og utrykk i velferdspolitisk plattform: Dette er et verktøy som kan brukes ved behov for mer informasjon om ulike ting som omtales i plattformen. Politiske plattformer og andre dokumenter i NSO Velferdspolitisk plattform brukes aktivt av tillitsvalgte i organisasjonen, og danner grunnlaget for hva NSO mener om velferd i høyere utdanning i møter, høringer og lignende. Plattformen kan derfor sees på som et verktøy for organisasjonen til å styre hva tillitsvalgte oppnevnt i eller på vegne av NSO må basere seg på når de møter og representerer på vegne av organisasjonen. Prinsipprogrammet til NSO er det øverste dokumentet i organisasjonen. Velferdspolitisk plattform må derfor holde seg innenfor de rammene prinsipprogrammet legger. I tillegg har NSO flere politiske dokumenter og resolusjoner. NSO har også flere politiske dokumenter og resolusjoner. Disse omhandler konkrete tema innenfor ulike områder, som for eksempel resolusjon om elitestudier. Disse dokumentene skal utdype politikken til NSO på området de tar for seg. Det er derfor ikke nødvendig og gå i detalj på alle områder i velferdspolitisk plattform. Plattformen tar altså for seg overordet politikk på området, mens de politiske dokumentene og resolusjonene fyller ut dette. I vedtektene kan man lese følgende om de politiske plattformene; LM Velferdspolitisk plattform 8 sider

62 Politiske plattformer Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov, men innen 5 år etter siste behandling på landsmøtet. Velferdspolitisk plattform ble sist revidert i Da vedtok Landsmøtet den plattformen som brukes i dag. I vedtektene står det følgende om behandling av politiske plattformer; 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Det er landsmøtet som skal vedta ny velferdspolitisk plattform, basert på en innstilling fra sentralstyret. Prosessen frem mot landsmøtet Arbeidet med å revidere velferdspolitisk plattform startet etter at sentralstyret vedtok foreløpig saksliste til landsmøtet i oktober. I og med at dette er svært kort frist på å revidere en hel plattform har hovedarbeidet ligget hos arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget har tatt utgangspunkt i gjeldende plattform, uten å gjøre formative endringer i dokumentet. Deres hovedfokus har vært å oppdatere politikken, fjerne utdatert politikk og samtidig omformulere en del av politikken som har vært for konkret til å bli mer overordnet. Velferds- og likestillingspolitisk komité har, i henhold til mandatet, bistått arbeidsutvalget med å komme med innspill til nye forslag og innspill til forslagene fra arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget har hatt flere runder med drøftinger, før de innstilte på plattformen til sentralstyret. Oppfordringer fra sentralstyret Hensikten med å behandle velferdspolitisk plattform på landsmøtet er å oppdatere utdatert politikk, og fylle inn eventuell politikk som mangler. Sentralstyret ønsker å presisere at det ikke skal sendes inn endringsforslag på eventuelle skrivefeil, feil i formatering på overskrifter, eller feil i kapittelnummer som måtte finnes i dagens plattform. Dette vil endres redaksjonelt når endringene som vedtas skal skrives inn i plattformen i etterkant av landsmøtet. Sentralstyret ønsker også å oppfordre til at det så langt det lar seg gjøres ikke sendes inn redaksjonelle endringsforslag som kun endrer setningsoppbygging, struktur på kapitler og lignende i plattformen. Det er et ønske fra sentralstyret at det i all hovedsak diskuteres politikk og endringer knyttet til det. Det er begrenset med tid til behandling av plattformen på landsmøtet, og sentralstyret ser det som mest hensiktsmessig å bruke tiden på å diskutere politikk. LM Velferdspolitisk plattform side 2

63 VURDERING Under følger en gjennomgang av plattformen, kapittel for kapittel. I behandlingen av denne plattformen tok arbeidsutvalget utgangspunkt i plattformen som er gjeldende. Dette er en revidering av den gamle plattformen og det er gjort få formative endringer i dokumentet. Sentralstyret sitt fokus har vært å oppdatere politikken. Helheten Ved flere av kapitlene i plattformen vil dere kunne se gjentagelser fra tidligere kapitler. Sentralstyret mener at velferdspolitisk plattform skal kunne leses kapittelvis og at en ikke skal måtte lese hele plattformen for å finne nødvendig informasjon om NSO sin politikk. Innledning Innledningen i plattformen er ment å gi et overordnet blikk på det videre innholdet. Ansvar og styring I kapittelet om ansvar og styring er målet at en skal kunne se skillelinjene mellom hva som er utdanningsinstitusjonene, studentsamskipnadene kommunene og fylkeskommunene og staten sine ansvarsområder. Utdanningsinstitusjonene Utdanningsinstitusjonene skal bidra til å fremme studentenes velferd gjennom et tett samarbeid med de andre aktørene. I tillegg mener sentralstyret at utdanningsinstitusjonene må ta et strategisk ansvar for å sikre god studentvelferd gjennom studentsamskipnadene. Andre deler av utdanningsinstitusjonene sitt ansvar for andre deler enn velferd finnes i andre plattformer eller politiske dokumenter. Studentsamskipnadene Studentsamskipnadene har ansvaret for å velferdstilbudene rettet mot studenter. I kapittelet har sentralstyret foreslått politikk på hva studentsamskipnadene kan og ikke kan gjøre, bestemmelser med tanke på studentsamskipnadenes styre, semesteravgiften m.m. Flere konkrete ansvar studentsamskipnadene har utover det som står i kapittelet er konkretisert under det enkelte temaet. Kommune og fylkeskommune Kommunene og fylkeskommunene har ansvar alle som bor innenfor sine grenser. I og med at kommuner og fylkeskommuner har ønsket velkommen utdanningsinstitusjoner, betyr det at de også har et tilretteleggingsansvar for den økende befolkningen som følger med utdanningsinstitusjonene. I dette delkapittelet har vi forsøkt å konkretisere de delene av politikken som ikke inngår i de andre underkapitlene som samarbeid med studentdemokratiene, kollektivrabatt og tilbud innenfor fylkesgrensene og skattlegging av studentsamskipnadene. Eiendomsskatt er i dag et kommunalt valg, det er derfor viktig å presisere at vi ikke ønsker at studentboligene til studentsamskipnadene skal skattlegges. Staten Staten har det overordnede ansvaret for lik rett til utdanning og velferdstjenester er en stor del av det. Vi mener at statens hovedoppgave går på finansiere de nødvendige tilbudene studentene har behov for. LM Velferdspolitisk plattform side 3

64 I tillegg mener sentralstyret at forsikring av studenter er en viktig del av statens ansvarsområde. For å kunne få til en god nok dekning av studenter så er det nødvendig med lovendringer slik at studenter skal bli omfattet av mer enn kun folketrygden. Studenter med praksis i utlandet studenter på utveksling og internasjonale studenter er særlig utsatt. Studenter i praksis i utlandet ikke lenger blir dekket av yrkesskadeforsikringen, som vanligvis blir dekket av praksisstedet i Norge, i utlandet gjelder lovene til det landet studenten er på utveksling i. Internasjonale studenter er verken omfattet av folketrygden eller yrkesskadeforsikringen. I ansvarsfordelingen av de to store undersøkelsene som gjennomføres om studenter har sentralstyret valgt å legge hovedansvaret for Studentenes helse- og trivselsundersøkelse på studentsamskipnadene, og levekårsundersøkelsen hos staten. Det er en dissens i underkapittelet om å legge til en setning om å dele opp innbyggertilskuddet til kommunene fra staten, til både folkeregistrert kommune og vertskommune. Flertallet i sentralstyret mener at hele innbyggertilskuddet skal følge personen, og ønsker ikke dette inn i plattformen. Begrunnelse for dissensen ligger nederst i saksfremlegget. Studentøkonomi Den økonomiske støtten studenter får er en viktig forutsetning for lik rett til utdanning. Kapittelet har som mål å si noe om både ordninger som eksisterer i dag og ordninger som ikke gjør det, men som vi mener er nødvendige. Studiefinansiering Under studiefinansiering har vi valgt å dele opp de ulike delene av studiefinansieringen, fra hvem som har ansvaret for finansieringen og hva vi krever der, til hvordan ordningen skal være både når du er student og i tilbakebetalingsfasen. Dette kapittelet sier noe om hvordan NSO mener at det er mest hensiktsmessig å ha basisstøtten i Lånekassen. Med denne formuleringen så er NSO imot turbostipend, ekstra stipend hvis en velger noen utvalgte studier, men den sier ingenting om ekstra stipend ut i fra hvor en ønsker å bosette seg geografisk. Videre inneholder denne plattformen politikk om hvordan Lånekassen skal være, og hvordan studiestøtteordningen skal se ut. Sentralstyret ber landsmøtet diskutere både konverteringsordningen og behovsprøvd studiestøtte. Er det et paradoks at vi på den ene siden mener at basisstøtten i studiestøtten skal være universell, men samtidig sier at den skal være behovsprøvd opp imot inntekt? NSOs politikk har tidligere vært at 60 prosent av studiestøtten skal konverteres til stipend. Flertallet i Sentralstyret ønsker å endre politikken til at studenter kan få en senket stipendandel for å ha større mulighet til å kunne få en betydelig høyere studiestøtte. Dette vil gjøre at studentene mottar mer støtte når de er studenter, mot at låne blir større når du er ferdig, og at det kanskje vil ta litt lengre tid å betale ned låne. Mindretallet i sentralstyret har en dissens på denne politikken. Begrunnelse for dissensen ligger nederst i sakspapiret. I kapittelet om studenter med nedsatt funksjonsevne har sentralstyret innstilt på at frem til studiestøtten her når 2,5G så skal det være mulig å arbeide ved siden av studiene og samtidig motta ekstrastipend. Det er sjeldent vi har vedtatt politikk som går på kompromiss med annen vedtatt politikk, men sentralstyret ber landsmøtet diskutere om dette er et av de tilfellene der det bør gjøres. Sentralstyret mener at når studiestøtten er så lav så må vi finne nye løsninger for å kunne arbeide politisk for å bedre situasjonen til disse studentene. LM Velferdspolitisk plattform side 4

65 156 Studenter med barn Studenter med barn er et veldig stort underkapittel til studiefinansiering. Her skulle nok sentralstyret heller sett at vi kunne fått samle politikken vår om studenter og barn i et politisk dokument. Det eksisterer i dag ikke et eneste politisk dokument på studenter med barn, samtidig som at NSO står i en situasjon der vi har et stort behov for konkret politikk på nettopp dette temaet. Derfor ser sentralstyret det som nødvendig å ha så dekkende politikk på akkurat dette området. Pensjon og beregningsgrunnlag for velferdstjenester Formuleringen sentralstyret har innstilt på angående pensjonsopptjening er den samme formuleringen som ligger til grunn for pensjonsopptjening for personer i førstegangstjenesten og i fengsel. Dette er en tydeligere politikk enn hva NSO har hatt tidligere, som sier hvor mye av opptjeningsgrunnlaget som skal gå til pensjon. Sentralstyret mener det er viktig å ha tydelig politikk på pensjon, fordi det ikke skal være slik at hvis du studerer så kommer du dårligere ut når du til slutt skal bli pensjonist. For å sikre at studenter som jobber ved siden av studiene i privat sektor også skal kunne opparbeide seg rettigheter til pensjon ønsker vi å legge til de ulike kravene i plattformen. Andre velferdstjenester kan være arbeidsavklaringspenger eller lignende. Kostnader til læremidler Det er en dissens på et underkapittel om kostnader til læremidler. Flertallet i sentralstyret mener at innholdet i forslaget er dekket i plattformen under studentøkonomi på linje om at studenter ikke skal ha ekstra kostnader knyttet til læremidler. Begrunnelse for dissensen ligger nederst i saksfremlegget. Statlige rabattordninger Ulike rabatter på tog finansieres over statsbudsjettet og er derfor ikke likelydende med det som står om kollektivrabatt under Ansvar og styring Studentboliger Bygging og tilgang Målet for studentboligbygging mener sentralstyret at skal være en nasjonal dekning på 20 prosent. Hvor mange studentboliger det er behov for årlig må være en politisk strategisk beslutning fattet av sentralstyret i statsbudsjettprioriteringene hvert år. I statsbudsjettprioriteringene til NSO for 2018 krevde vi 3000 studentboliger (med bakgrunn i bestemmelsen i plattformen), selv om samskipnadene gav beskjed om at de ikke hadde anledning til å bygge så mange dette året på grunn av for dårlige rammer for studentboligbyggingen. Det er en dissens fra mindretallet på ansvar for tomgang i studentboliger. Flertallet i sentralstyret mener at både utdanningsinstitusjonene og staten må ta et større økonomisk ansvar for å bistå studentsamskipnadene når innvekslingsstudenter som flytter skaper tomgang i studentboligene. Når både utdanningsinstitusjonene og staten har store mål for mer internasjonalisering er det viktig at de ikke lar studentsamskipnadene stå alene med de økonomiske kostnadene som kommer med tomgang. Begrunnelse for dissensen ligger nederst i saksfremlegget. LM Velferdspolitisk plattform side 5

66 194 Tilskudd til studentboliger En tilskuddssats på over 50 prosent av kostnadsrammen vil i dag utløse regler om offentlig anbud for byggeprosjekter, som kan antas å medføre ekstra kostnader. Sentralstyret mener at tilskuddsandelen fortsatt må tallfestes og mener at 49 prosent vil være det beste. Utforming og standard Sentralstyret mener det er riktig og viktig at regjeringen ønsker å satse på miljøvenlige og bærekraftige studentboliger. Dette er en veldig stor kostnad i byggingsfasen, men gir mindre kostnader på sikt. For at studentsamskipnadene skal kunne prioritere denne ekstrakostnaden mener sentralstyret at kostnadsrammen må kunne økes for dette tiltaket, men da kun hvis tilskuddet per hybelenhet øker tilsvarende. Hvis ikke staten prioriterer dette sammen med studentene vil hele kostnaden ligge på enten oppsparte midler hos studentsamskipnadene eller på husleien til studentene. Tildeling av studentboliger Sentralstyret mener at ansvar for tildeling av studentboliger fortsatt skal ligge hos kunnskapsdepartementet og at visse kriterier skal ligge til grunn i fordelingsprosessen. Vertskommunens ansvar Vertskommunene i Norge har et stort ansvar når det kommer til studentboligbygging. Sentralstyret mener at prosessene i reguleringsfasen må forenkles, og at kommunene verken kan kreve erstatningsarealer eller rekkefølgekrav på studentboliger, men heller må se på dette som et utdanningspolitisk og boligpolitisk prosjekt for å bistå studenter med å få et sted å bo. Studenter som leietakere på det private boligmarkedet Sentralstyret mener at kommunen i større grad må bistå studentsamskipnadene med å legge til rette for et godt utleiemarked i tillegg til studentboligene. Studenthelse Sentralstyret har definert studenthelse slik: «God studenthelse er når studenten, gitt sin særskilte livssituasjon, er i stad til å mestre studenthverdagen og lykkes både faglig, sosialt og psykisk». Dette er den samme definisjonen som er vedtatt i politisk dokument om studenthelse. I tillegg mener Sentralstyret det er viktig å presisere at helsetilbud er det offentlige sitt ansvar, herunder både stat, fylkeskommune og kommune. Det er tatt ut en dissens på fastlegeordningen. Flertallet i sentralstyret mener det er viktig at studenter skal ha tilgang på fastlege både på hjemstedet og i vertskommunen. Det skal ikke være nødvendig for studenter å måtte reise til fastlegen på hjemstedet, eller å bytte fastlege til vertskommunen i den perioden de studerer. Begrunnelse for dissensen ligger nederst i saksfremlegget. Psykisk helse Sentralstyret mener det er viktig å se på psykisk helse i et studentperspektiv. Derfor er det nødvendig at det offentlige og studentsamskipnadene samarbeider med utdanningsinstitusjonene når det kommer til hvilke tilbud som skal eksistere og hvordan de skal utformes. LM Velferdspolitisk plattform side 6

67 232 Tannhelse Sentralstyret mener at allmennhelsen og folketrygden skal se på tenner som en del av kroppen, og tannhelse skal dermed inngå i folketrygden. Frem til dette er realisert mener sentralstyret at det er nødvendig med en rabattordning på den offentlige tannhelsebehandlingen. Støtteordninger ved sykdom Ved sykdom er det viktig at en fortsatt skal kunne være student, eller komme tilbake som student. Samtidig som de økonomiske ordningene må være på plass mener sentralstyret det er viktig at utdanningsinstitusjonene tilrettelegger for at en kan fortsette utdanningsløpet. Studenter og rus Et godt forhold mellom studenter og rus er avgjørende for et godt studiemiljø. Sentralstyret mener det er viktig at både utdanningsinstitusjonene og studentfrivilligheten har en bevisst holdning til rusmidler. I tillegg er dette et området som sentralstyret mener at krever et forebyggende arbeid mellom utdanningsinstitusjonene, vertskommunene og studentsamskipnadene. Studentfrivillighet Studentfrivilligheten er et godt forebyggende tiltak for god studenthelse. Frivilligheten kan for mange spille en avgjørende rolle for studiemiljøet og det er derfor viktig at dette prioriteres høyt av utdanningsinstitusjonen, men også når det kommer til tilrettelegging fra kommune og lovendringer fra Stortinget DISSENSER: Begrunnelse dissens nr. 1, Jens Lægreid, Anne Helene Bakke, Vegard F. Smievoll, Gjermund Kvernmo Langset, tillegg linje 79: «For å sikre at studentenes vertskommuner får midler til å gjennomføre studentrettede tiltak, må deler av innbyggertilskuddet til en student som er folkeregistrert i en annen kommune tilfalle vertskommunen». Det har lenge pågått kampanjer for å få studenter til å melde flytting til den byen de studerer i. Det er viktig at kommunen får økonomiske kompensasjon for det som i realiteten er økt innbyggertall. Dersom dagens praksis fortsetter er det vanskelig å få kommuner til å prioritere studenter i særlig grad, da flere av studentene ikke medfølger innbyggertilskudd. Mange studenter ser i dag på hjem som flere steder; studenter bor ofte kun midlertidig på studiestedet, og flere flytter tilbake igjen; noen ønsker også å beholde sine rettigheter i hjemkommunen. Vi mener det er på tide å ta høyde for denne tendensen. Videre er det uheldig om man skal legge opp til en drakamp mellom hjemkommuner og vertskommuner, slik at de større byene økes, mens bygd, tettsteder og distrikt i Norge, tømmes. Mindretallet ser det da som mer fordelaktig om tilskuddet deles mellom verts- og hjemkommune som et kompromiss. Begrunnelse dissens nr. 2, Jens Lægreid, Marion Gustavsen, Rune Keisuke Kosaka, Vegard F. Smievoll, Rebecca Marum, Gjermund Kvernmo Langset, endring linje : «Det skal være en todelt støtteordning der minst 60 prosent av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng». Mindretallet har to intensjoner med dissensforslaget: 1) reversere konverteringsordningen og 2) øke stipendandelen til 60%. Mindretallet mener det er et viktig prinsipp at staten og studenten står sammen om utdanningen, men at staten tar den største delen av finansieringen til livsopphold mens en student er under studier. Videre anser vi det som bekymringsverdig at studenter må ta LM Velferdspolitisk plattform side 7

68 opp store lån under studietiden, særlig med tanke på at studenter gjerne skal forsøke å komme seg ut i boligmarkedet etter endt studietid hvilket innebærer svært høy gjeldsgrad. Avslutningsvis anser mindretallet høy grad av belåning som hemmende for den sosiale mobiliteten i Norge, da lånevegring kan medføre at de fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn ikke ønsker å ta utdanning på denne bakgrunn. Begrunnelse dissens nr. 3, Rune Keisuke Kosaka, tillegg, nytt punkt 3.4: «3.4 Kostnader til læremidler Studenter som må skaffe utstyr og materiell for å følge obligatorisk undervisning skal motta stipend som dekker disse kostnadene. Pensumbøker og fagmateriell skal være tilgjengelig for alle til en rimelig pris, og en viktig forutsetning for dette er fastpris på faglitteratur. Alle læremidler skal være tilgjengelig for utlån ved utdanningsinstitusjonen. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for at studenter ikke skal betale for kopiutgifter. Studenter ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som har ekstra utgifter på grunn av praksis, skal få økonomisk kompensasjon for dette av utdanningsinstitusjonen». Sentralstyrets mindretall mener at det er viktig at NSO tar et tydelig standpunkt mot at studenter med økt behov for utstyr og materiell for å følge obligatorisk undervisning skal motta økt stipend for at det ikke skal påvirke økonomien ved resten av utdanningen. Det er også viktig å stadfeste at pensum og andre fagbøker fastprises og være tilgjengelig ved utdanningsinstitusjonene for å sikre lik tilgang på informasjonsressurser. Begrunnelse dissens nr. 4, Rune Keisuke Kosaka, Magnus Johannesen, Bjørn Olav Østeby, stryk linje : «Økonomisk tap knyttet til tomgang i studentboligene forårsaket av innvekslingsstudenter på avtale, må i større grad avhjelpes gjennom et internasjonaliseringstilskudd fra staten. Utdanningsinstitusjonene må også i større grad bidra gjennom bilaterale avtaler». Sentralstyrets mindretall mener at en eventuell tomgang i studentboliger som følge av innvekslingsstudenter ikke burde løses gjennom økte tilskudd fra staten, men heller gjennom forsvarlig forvaltning av samskipnadens boligmasse i samarbeid med institusjonene Begrunnelse dissens nr. 5, Rune Keisuke Kosaka, Fatema Al-Musawi, stryk linje 336: «Studenter bør ha dobbel fastlegeordning». Sentralstyrets mindretall mener det er prinsipielt problematisk at studenter ved å ha to fastleger skal kunne bidra til å både fylle allerede pressede fastlegelister og kommuneøkonomi i kommuner der de ikke betaler skatt eller bidrar med innbyggertilskudd INNSTILLING Velferdspolitisk plattform vedtas. 308 LM Velferdspolitisk plattform side 8

69 67 LM Velferdspolitisk plattform vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL VELFERDSPOLITISK PLATTFORM 1. Innledning Høyere utdanning kommer samfunnet og individet til gode. Det er en grunnleggende rettighet for alle å ha de samme mulighetene til å ta høyere utdanning. Utdanning skal være gratis, og det må finnes gode økonomiske støtteordninger og velferdstilbud for studenter. Internasjonale studenter skal ha de samme velferdstilbudene som norske studenter. Det er et offentlig ansvar å sikre lik rett til utdanning. 2. Ansvar og styring Studentenes velferdstilbud er et delt ansvar mellom staten, utdanningsinstitusjonene, vertskommuner og studentsamskipnadene. Studentsamskipnadene skal jobbe med spesialiserte tilbud som finansieres av det offentlige, og ikke studentenes egne penger. Staten har ansvar for finansiering, og fylke og kommune har ansvar for basishelsetjenester. Studentvelferdstjenester skal dekke de særskilte behovene til studentene. Studentsamskipnadene, fylkeskommunene og kommunene skal ha ansvar for tilbudene, mens staten har det overordnede ansvaret for finansieringen. 2.1 Utdanningsinstitusjonene Utdanningsinstitusjonene skal fremme studentenes velferd. De har et ansvar for å samarbeide med sin studentsamskipnad og sin vertskommune i saker som kan påvirke studentenes velferdstilbud. Alle utdanningsinstitusjoner skal stille med fristasjon til studentsamskipnadenes og studentenes velferdstilbud. Fristasjonenes markedsverdi skal ikke være utslagsgivende i studentsamskipnadenes regnskap. Alle utdanningsinstitusjoner skal ha et strategisk samarbeid med tilknyttet studentsamskipnad for å sikre gode tilbud til sine respektive studenter. Alle utdanningsinstitusjoner med medlemmer i studentsamskipnadens styre skal være representert ved ledelsen. 2.2 Studentsamskipnadene Studentsamskipnadene skal sørge for et tilpasset, tilgjengelig og rimelig velferdstilbud som dekker studentenes behov. Dette behovet skal defineres lokalt, i samarbeid med studentene. Alle akkrediterte høyere utdanningsinstitusjoner skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Finansieringen av studentsamskipnadene skal bestå av overføringer fra staten, i tillegg til inntekter fra studentsamskipnadenes egen virksomhet og studentenes semesteravgift. Studentsamskipnader er ikke-fortjenestebaserte selskaper, og skal derfor være spesifikt unntatt følgende skatter og avgifter: Skatteplikt av kjernevirksomhet, merverdiavgift av salg i studentkantiner, eiendomsskatt og dokumentavgift, samt kommunale avgifter. Studentsamskipnadene skal ha mulighet til å drive ekstern virksomhet rettet mot andre enn studenter, forutsatt at virksomheten er lønnsom og at dette ikke går utover studentenes tilbud.. All fortjeneste fra en slik virksomhet skal brukes til å fremme studentvelferden. 11 sider

70 Studentsamskipnadene skal være studentstyrte, og alle vedtak i studentsamskipnadenes styrer skal kunne fattes med simpelt flertall. En viktig forutsetning for studenters medvirkning i studentsamskipnadens drift er at de får tilstrekkelig saksinnsyn, samskipnadene må derfor etterstrebe å følge innsynspraksisen berammet i Offentleglova. Den enkelte studentsamskipnaden har ansvar for opplæring av studentrepresentantene i studentsamskipnadenes styre. Kunnskapsdepartementet og Samskipnadsrådet har ansvar for å legge til rette for opplæring av høy kvalitet. Vesentlige endringer i struktur og drift skal være til det beste for studentene. Det skal være opp til hver enkelt studentsamskipnad hvorvidt fusjoner skal gjøres, eller om studentsamskipnadene skal ha delt ansvar for enkelte velferdstjenester. Eventuelle fusjoner skal alltid gjøres med kvalitet som mål, og skal ikke svekke velferdstilbudet til studentene. Semesteravgiftens formål er å bidra til å bedre studentenes velferdstilbud ved den enkelte studentsamskipnad. Semesteravgiftens størrelse skal fastsettes av studentene ved den enkelte studentsamskipnaden. Kunnskapsdepartementet skal ha ansvar for å godkjenne endringer av semesteravgiften. En student som er tilknyttet flere utdanningsinstitusjoner skal kun betale semesteravgift til én studentsamskipnad. Alle studentsamskipnadene skal i samarbeid med hverandre og tilhørende utdanningsinstitusjoner jevnlig avholde en helse- og trivselsundersøkelse blant alle sine studenter. Studentene skal være involvert i utformingen, gjennomføringen og beslutninger om videre oppfølging av undersøkelsen. 2.3 Kommunene og fylkeskommunene Kommuner som er vertskap for utdanningsinstitusjoner har ansvar for å tilrettelegge for studenter som bor i kommunen. Vertskommunene skal sørge for formalisert samarbeid med studentdemokratiene tilknyttet lærestedene i kommunen. Vertskommunene skal utarbeide en strategi for fremming av lokal studentvelferd i samarbeid med studentdemokratiene. Fylkeskommunene har ansvar for studentenes velferd, først og fremst gjennom å legge til rette for kollektivtransport tilpasset studenter også på tvers av fylkeskommunene. Det skal være minimum 50 prosent studentrabatt på kollektivtransport, uten aldersgrense. Kommuner og fylkeskommuner med høyere utdanningsinstitusjoner må gjenspeile at de er studentkommuner. Studentdemokratiene skal være høringsinstanser i alle planer og saker som angår studenter i kommunene og fylkeskommunene. Det skal være studentrabatt på alle kultur- og idrettsarrangement. Studentboliger og annen eiendom som eies og/eller forvaltes av studentsamskipnadene skal unntas eiendomsskatt. Dette gjelder ikke eiendom som ikke brukes til studentvelferd, og som hovedsakelig fungerer som inntektsgivende eiendom for studentsamskipnadene. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 2

71 Staten Staten har det overordnede ansvaret for finansieringen av studentenes velferdstilbud. I fellesskap med studentene, studentsamskipnadene, utdanningsinstitusjonene og de lokale myndigheter, skal staten sikre et helhetlig velferdstilbud for hele studentmassen, og sørge for at dette tilbudet utvikles. Dissens 1, Jens Lægreid, Anne Helene Bakke, Vegard F. Smievoll, Gjermund Kvernmo Langset, tillegg linje For å sikre at studentenes vertskommuner får midler til å gjennomføre studentrettede tiltak, må deler av innbyggertilskuddet til en student som er folkeregistrert i en annen kommune tilfalle vertskommunen. Det skal jevnlig gjennomføres en nasjonal levekårsundersøkelse blant studentene i Norge. Undersøkelsen skal finansieres med midler fra Kunnskapsdepartementet. Studentene, ved NSO, skal involveres i utformingen. Undersøkelsen skal gjennomføres av en uavhengig part Forsikring Studenter skal inngå som en del av arbeidstakerbegrepet i yrkesskadeforsikringsloven. Internasjonale studenter er ikke medlem av folketrygden. Staten må derfor, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, sikre at også internasjonale studenter er forsikret ved en ulykke eller uførhet under utdanningen. Alle studenter som skal ut i praksis, skal være dekket av yrkesskadeforsikringsloven, med praksisstedet som arbeidsgiver. Yrkesskadeforsikringsloven skal også gjelde for studenter som er i praksis i utlandet. Alle studenter på organisert opphold i utlandet gjennom en norsk utdanningsinstitusjon skal være omfattet av yrkesskadeforsikringsloven med den norske utdanningsinstitusjonen som arbeidsgiver. 3. Studentøkonomi Grunnsteinen i norsk høyere utdanningspolitikk skal være lik rett til utdanning. Staten har det overordnede ansvaret for at alle som ønsker det skal kunne ta høyere utdanning, uavhengig av sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn, tilretteleggingsbehov og funksjonsevne. Gratis utdanning, studiestøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen), studentboliger, helhetlig helsetilbud, barnehager, er nødvendige virkemidler for å sikre at det er mulig å studere på heltid. Det skal ikke være skolepenger eller brukerbetaling ved offentlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Med brukerbetaling menes skolepenger og avgifter pålagt av utdanningsinstitusjonen, utover semesteravgiften. Dette inkluderer utgifter knyttet til obligatorisk aktivitet, opphavsrett, kopiavgifter eller tvunget kjøp av læremidler. Ved private utdanningsinstitusjoner der det tas studieavgift skal det være mulig for studentene å finansiere dette gjennom lån fra Lånekassen. Den enkelte students avgift skal ikke kunne endres i løpet av studieåret. 3.1 Studiefinansiering Basisstøtten hos Lånekassen skal være universell og det skal ikke være økonomiske Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 3

72 incentivordninger på individnivå. Dette innebærer blant annet at det ikke skal legges inn en økt stipendandel ved gjennomføring på normert tid eller ved deltakelse på utvalgte utdanninger Lånekassen Studiestøtten skal tildeles av staten via Lånekassen, og støtteordningene skal være hjemlet i lov. Lånekassen skal ha et styre. Studentene skal være representert i styret, samt i Lånekassens klagenemnd. Lånekassens tjenester skal være lett tilgjengelige, og det skal være enkelt og gratis å få hjelp og informasjon. Lånekassen skal bidra til utviklingen av støtteordningene gjennom å delta i samfunnsdebattene som en kunnskapsrik samfunnsaktør Fastsetting og utbetaling av studiestøtte Det skal være mulig for alle studenter å leve av studiestøtte uten inntektsgivende arbeid eller annen støtte. For at studentenes økonomi skal følge kostnadsutviklingen og gjenspeile det reelle kostnadsnivået i samfunnet skal støttebeløpet todeles, hvor en del er fritt disponible midler som knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G) og den andre behovsprøvd og bundet til bolig gjennom statlig bostøtte. Den årlige fritt disponible studiestøtten skal være på 1,5 G og fordeles over 11 måneder. Innenfor dette skal Lånekassen ha et fleksibelt utbetalingssystem, hvor standard er at en større del av støtten blir utbetalt den første måneden i semesteret. Det skal være mulig for studenter å velge flat utbetaling, eller å få utbetalt hele studiestøtten på én gang. Studenter skal ha rett på stipend og lån i åtte år, og det skal kunne søkes om forlengelse av denne perioden hvis studenten påviser forsinkelser i studieløpet på grunn av særskilte årsaker. Studenter som tar hele graden på deltid skal ha rett til studiestøtte i ti år. Heltidsstudenter skal kunne være forsinket med 60 studiepoeng og fortsatt få utbetalt lån. Ved særskilte årsaker skal utdanningsinstitusjonene tilrettelegge studieløpet og sette opp en egen progresjonsplan for studenten, med mål om å fullføre studiene på en god måte og forhindre frafall. I tilfeller med avtalt tilrettelagt studieløp skal studenten kunne få utbetalt lån ved lengre forsinkelser enn 60 studiepoeng Konverteringsordning Det skal være en todelt støtteordning der minst en tredel av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng. Dissens 2: Jens Lægreid, Marion Gustavsen, Rune Keisuke Kosaka, Vegard F. Smievoll, Rebecca Marum, Gjermund Kvernmo Langset, linje Det skal være en todelt støtteordning der minst 60 prosent av studielånet omgjøres til stipend etter hvert som studenten avlegger studiepoeng Inntektsgrensen og behovsprøving av utdanningsstipend Det fastsettes en inntektsgrense for hvor mye det er lov å tjene, og samtidig få omgjort studiestøtte til stipend. For studenter som får studiestøtte i 7 måneder eller mer skal inntektsgrensen tilsvare 40 % av medianinntekten i Norge. For studenter som får studiestøtte i kortere tid skal inntektsgrensen være det samme som medianinntekten i Norge. Studenters formue skal ikke påvirke omgjøringen fra lån til stipend. Utdanningsstipend og forsørgerstipend skal behovsprøves mot personinntekt og netto kapitalinntekt. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 4

73 Støtte til utdanning i utlandet Alle studenter skal ha mulighet til å studere i utlandet. De økonomiske rammevilkårene gjennom Lånekassen må gjøre det mulig å gjennomføre hel- og delgradsstudier i utlandet uten egenfinansiering. Det må legges til rette for at studenter kan ta deler eller hele sin utdanning ved institusjoner som krever skolepenger. Det skal være den samme stipendandelen til skolepenger på både bachelorog masternivå. Lånekassen skal gi støtte til alle år av grader i utlandet. Det skal finnes støtteordninger for inntil to språklige tilretteleggingssemestre i utlandet før gradsstudier. Det skal ikke ha betydning om du har språkopplæringen i et annet land enn selve studiet så lenge det er det samme språket som benyttes Studenter med nedsatt funksjonsevne Det skal finnes en egen studiefinansieringsordning i Lånekassen for studenter med nedsatt funksjonsevne. Ordningen skal sørge for at disse studentene har muligheten til å ta høyere utdanning på lik linje med andre studenter. Studenter med nedsatt funksjonsevne skal motta studiestøtte i 12 måneder. Støttebeløpet skal reguleres etter grunnbeløpet i Folketrygden, og settes til 2,5 G. Legeerklæring som dokumenterer kronisk sykdom skal bli godkjent av institusjonen inntil studenten er ferdig eller det er grunn til å tro at sykdommen er helet. Frem til studiestøtten for studenter med nedsatt funksjonsevne er nådd 2,5 G skal en kunne arbeide mens en mottar ekstrastipend fra Lånekassen, men inntekten skal ikke overskride inntektsgrensen for konvertering fra lån til stipend. Det må finnes gode støtteordninger for personer med nedsatt funksjonsevne slik at også de kan reise på utveksling Tilbakebetalingsfasen Personer med studielån skal selv velge om de skal ha fast eller flytende studielånsrente. Renter på studielånet skal tidligst begynne å løpe seks måneder etter endt utdanning. Nedbetaling av studielån skal tidligst starte seks måneder etter endt utdanning. Det skal ikke kreves tilbakebetaling av studielån mens studenten mottar studiestøtte fra lånekassen. Det skal i tillegg være mulig med 36 betalingsutsettelser uten fremlegging av årsak i løpet av nedbetalingsperioden. Øvrige betalingsutsettelser skal behovsprøves. Lånekassen skal kunne gi rentefritak gjennom behovsprøving. Hvis en i tilbakebetalingsfasen tar etter-, videre-, eller tilleggsutdanning med støtte fra Lånekassen skal tidligere lån gis rentefritak i perioden vedkommende mottar støtte. For personer med inntekter som faller inn under Lånekassens grense for rentefritak, skal det være mulig å få slettet deler av studielånet. Studielånet skal slettes etter 20 år med lav inntekt. Inntektsgrensen skal settes basert på inntekt og størrelsen på husholdningen. Personer som er varig ufør skal ha mulighet til å få slettet deler av eller hele studielånet. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 5

74 Det skal ikke være et rentepåslag for å dekke kostnadene av misligholdte lån og drift av Lånekassen. Fratrekket i modellen for fastsetting av tilbakebetalingsrenten på studielånet skal kunne justeres. Ansvaret for dette skal ligge hos Kunnskapsdepartementet. Studenter som påtar seg kompenserte heltidsverv skal få rentefritak på studielånet for den perioden de innehar vervet. Det skal ikke være en tidsbegrensning på fritaksordningen for kompenserte heltidsverv Utvidet støtteperiode Studenter som har obligatorisk aktivitet i sommermånedene skal ha krav på utvidet støtteperiode Studenter i obligatorisk praksis Hvis en student gjennom obligatorisk praksis blir tildelt en praksisplass som innebærer pendling eller flytting skal studenten kompenseres for de økte kostnadene dette medfører. 3.2 Studenter med barn Økonomi skal ikke være et hinder for å ta høyere utdanning når du har barn. Derfor må det finnes gode økonomiske støtteordninger. Studenter med barn skal ha rett til å motta foreldrestipend, forsørgerstipend og foreldrepenger fra Lånekassen, eller andre statlige støtteordninger. I tillegg skal studenter ha rett på foreldrepermisjon fra studiene. Disse rettighetene skal også gjelde studenter som mottar støtte fra en arbeidsgiver. Studenter med barn skal kunne betale semesteravgift og beholde studentstatus under foreldrepermisjonen. Studenter skal ha rett på foreldrepenger under permisjonen. Studenter med barn skal ha rett på samme antall uker betalt foreldrepermisjon som arbeidstakere. Dersom studentens medforsørger ikke er student, skal studenten likevel ha rett på permisjon og foreldrepenger. Studenter med barn skal ha rett på barnetilsyn uavhengig av om studenten er enslig forelder eller har medforsørger. Enslige foreldre skal ha rett på overgangsstønad på lik linje med arbeidstakere. Det skal kun stilles krav til å være oppmeldt som student i tre måneder for å ha rett til foreldrestipend. Lånekassen skal gi forlenget foreldrestipend i de tilfellene det er nødvendig. Studenter med barn skal motta studiestøtte på 2,5 G over 12 måneder. Studenter som får barn etter endt utdanning, før de har opparbeidet seg seks måneders arbeidserfaring, skal ha krav på offentlig støtte Tilrettelegging for studenter med barn Utdanningsinstitusjonene skal tilby fleksible studieløp tilpasset studenter med barn. Ved obligatoriske aktiviteter og undervisning på kveldstid skal det finnes et alternativ til denne også på dagtid. Ved sykt barn under eksamen eller obligatorisk undervisning skal barnets legeerklæring være gyldig dokumentasjon for fravær, på lik linje med personlig legeerklæring. Studenter med barn skal ha rett på utsatt eksamen ved foreldrepermisjon og fremskyndet eksamen grunnet fødsel. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 6

75 Studenter med barn og gravide studenter skal få tilrettelagt praksisperioden så langt det er mulig. Dersom en har omsorg for barn under seks år eller aleneomsorg for barn under atten år skal en ha krav på særskilt praksisplass. Utdanningsinstitusjonene skal ha hovedansvaret for denne tilretteleggingen, og må samarbeide tett med praksisstedet Studentbarnehager Studentbarnehagene skal være tilpasset studentenes behov, med fleksible åpningstider og særskilt kompetanse på studenthverdagen. Studentbarnehager må ha muligheten til å ha fleksible opptak, som ikke begrenses til spesielle deler av året. Rammefinansieringen av studentbarnehagene skal være et statlig ansvar og skal være en egen post i Kunnskapsdepartementets budsjett. Tilskuddet til studentbarnehager skal være det samme som til offentlige barnehager. 3.3 Pensjon og beregningsgrunnlag for velferdstjenester Høyere utdanning skal gi uttelling i form av pensjonsopptjening i Statens pensjonskasse. Studenter som studerer på fulltid skal ha en pensjonsopptjening som utgjør 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 G. Pensjonsordningen skal finansieres av staten. Pensjonsopptjening i privat sektor skal sikre at pensjonsopptjeningen starter fra første krone man får lønn, at det skal gis medlemskap i pensjonsordning også for lavere stillingsandeler enn 20 prosent, at det gis medlemskap i pensjonsordninger også for arbeidstakere under 20 år og at det gis pensjon ved fratreden også for arbeidsforhold som varer kortere enn 12 måneder. Som beregning for øvrige velferdstjenester skal utdanning telle som arbeidsinntekt på 2 G per 60 produserte studiepoeng. Dissens 3: Rune Keisuke Kosaka, nytt punkt Kostnader til læremidler Studenter som må skaffe utstyr og materiell for å følge obligatorisk undervisning skal motta stipend som dekker disse kostnadene. Pensumbøker og fagmateriell skal være tilgjengelig for alle til en rimelig pris, og en viktig forutsetning for dette er fastpris på faglitteratur. Alle læremidler skal være tilgjengelig for utlån ved utdanningsinstitusjonen. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for at studenter ikke skal betale for kopiutgifter. Studenter ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som har ekstra utgifter på grunn av praksis, skal få økonomisk kompensasjon for dette av utdanningsinstitusjonen Statlige rabattordninger Studentrabatten på tog skal økes til 50 prosent på alle reiser, uten fastsatt aldersgrense. 4. Studentboliger Studentboliger er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning uavhengig av studentenes geografiske, økonomiske og sosiale forhold. 4.1 Bygging og tilgang Den nasjonale dekningsgraden for studentboliger skal være minst 20 prosent. I tillegg må det tas Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 7

76 høyde for lokale forhold. På steder med begrenset tilgang på boliger i det private markedet må dekningsgraden være høyere. Det skal være boliggaranti for alle internasjonale studenter. Dette hensynet kan i spesielle tilfeller vurderes opp mot studentsamskipnadens totale dekningsgrad. Boliggarantien skal ses i sammenheng med utdanningsinstitusjonenes satsing på internasjonalisering, og er derfor den enkelte utdanningsinstitusjonen sitt hovedansvar å sikre. Økonomisk tap knyttet til tomgang i studentboligene forårsaket av innvekslingsstudenter på avtale, må i større grad avhjelpes gjennom et internasjonaliseringstilskudd fra staten. Utdanningsinstitusjonene må også i større grad bidra gjennom bilaterale avtaler. Dissens 4: Rune Keisuke Kosaka, Magnus Johannesen, Bjørn Olav Østeby, linje Stryke: Økonomisk tap knyttet til tomgang i studentboligene forårsaket av innvekslingsstudenter på avtale, må i større grad avhjelpes gjennom et internasjonaliseringstilskudd fra staten. Utdanningsinstitusjonene må også i større grad bidra gjennom bilaterale avtaler Den enkelte studentsamskipnad skal ha retningslinjer for hvilke studenter som prioriteres i tildelingen av studentboliger. 4.2 Tilskudd til studentboliger Studentsamskipnader skal få tilskudd fra staten til bygging av studentboliger. Rimelige lån og tilskudd skal bidra til lavere boutgifter for studentene. Det er studentsamskipnadene som skal være hovedtilbyder av studentboliger. Studentboligstiftelser og andre ikke-kommersielle aktører kan være et supplement til studentsamskipnadenes tilbud, og kan etter søknad motta statstilskudd for å bygge studentboliger. Det statlige tilskuddet skal utgjøre 49 prosent av de totale bygge- og tomtekostnadene. Studentboligprosjekter skal kvalitetssikres av Husbanken. Kostnadsrammen og statstilskuddet til studentboligbygging skal være tilstrekkelig til å sikre studentboliger av god kvalitet, samtidig som den endelige leieprisen for studentene holdes nede. Kostnadsrammen må justeres etter pris- og lønnsvekst. Det skal gis statlig garanti for fortsatt finansiering av godkjente og igangsatte byggeprosjekter. 4.3 Utforming og standard Studentsamskipnaden skal tilrettelegge for at den totale boligmassen gjenspeiler behovet i studentmassen. Studentsamskipnadene skal sette av midler til vedlikehold slik at en på lang sikt unngår store vedlikeholdsetterslep. Det er studentsamskipnadens eget ansvar å holde tilsyn med sine bygg og påse godt vedlikehold. Normal levetid for boenhetene skal være 50 år. Ved søknad om bygging av studentboliger skal studentsamskipnadene samtidig legge frem plan for avsetning av midler til vedlikehold. Dersom studentsamskipnaden kan dokumentere tilstrekkelig tilsyn og vedlikehold, kan studentsamskipnadene ved behov søke om tilskudd til totalrenovering. Midler til renovering skal gå av enhetskvoten. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 8

77 Det skal finnes egne byggestandarder for studentboliger som tar høyde for studenters situasjon. Studentboliger skal unntas reglene vedrørende livsløpsstandard, fordi målgruppen ikke har dette behovet. Ved bygging av nye studentboliger skal alle boligene ha besøksstandard, og de statlige tilskuddene må gjenspeile de ekstra byggekostnadene dette medfører for studentsamskipnadene. Alle studentsamskipnader skal etterstrebe å bygge miljøvennlige og bærekraftige studentboliger, fortrinnsvis i plusshusstandard. Dersom tiltak som oppfyller dette medfører økte kostnader per hybelenhet skal det kunne gis høyere kostnadsramme, men kun hvis det også inkluderer et økt statlig tilskudd per hybelenhet. Studentboliger skal være et eget arealformål i plan- og bygningsloven, og defineres som et særskilt tiltak i lov og forskrift. 4.4 Tildeling av studentboliger Kunnskapsdepartementet har ansvar for å prioritere bygging av studentboliger hvor behovet er størst. I fordelingen av tilskudd til studentboliger skal pris og tilgjengelighet på det private hybelmarkedet, samt antallet internasjonale og tilflyttede studenter ved lærerstedet, legges til grunn som kriterier. Studentsamskipnader skal ha rett til gunstige lån gjennom Husbanken. 4.5 Vertskommunens ansvar Vertskommunene skal gi studentsamskipnadene forkjøpsrett til tomter i nærheten av utdanningsinstitusjonen, eller i sentrumsnære områder. Ved bygging av studentboliger skal vertskommunene ha ansvar for å stille tomter tilgjengelig, gratis eller til redusert pris, for studentsamskipnadene. Vertskommunene skal ikke stille krav om erstatningsarealer når nye studentboliger skal bygges, og såfremt mulig ikke pålegge studentsamskipnadene rekkefølgekrav. Vertskommunene har ansvar for en effektiv saksbehandling i byggesaker som gjelder studentboliger. Dette gjelder også omregulering av allerede eksisterende tomter og bygningsmasse. 4.6 Studenter som leietakere på det private boligmarkedet Kommunen må tilrettelegge for økt tilgjengeliggjøring av private utleieenheter, gjennom enklere prosesser og mindre byråkrati for omgjøring til utleieenheter. Alle kommuner må ha et tilstrekkelig antall ikke-kommersielle utleieboliger. Disse boligene skal være lavere i pris enn tilsvarende boliger på det private leiemarkedet. 5. Studenthelse God studenthelse er når studenten, gitt sin særskilte livssituasjon, er i stand til å mestre studenthverdagen og lykkes både faglig, sosialt og psykisk. Studenthelse angår helserelevante aspekter knyttet til studenters livssituasjon, og hvordan denne livssituasjonen kan gjøre studenter spesielt utsatt for uhelse. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet knyttet til studenters helse må sees i sammenheng med relevant forskning på studenthelse. For å sikre at alle har like muligheter for deltakelse i høyere utdanning er det nødvendig med et offentlig finansiert helsetilbud som er tilpasset og lett tilgjengelig for studenter. Det er også nødvendig å se studenthelsen i sammenheng med det totale utdanningsløpet. Gode helsetjenester Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 9

78 for elever tidligere i utdanningsløpet forebygger studenters psykiske helseproblemer i høyere utdanning. Arbeidet med forebyggende helsetiltak blant studenter skal også inkludere tilbud om fysisk aktivitet, ernæring, sosiale møtesteder og drifting av studentfrivilligheten. Loven skal sikre offentlig finansiering av helsetjenestene i studentsamskipnadene gjennom at helsepersonell ansettes på grunnlag av stillingshjemler. Helsepersonell som jobber hos studentsamskipnadene skal få hjemmel i loven for sitt arbeid rettet mot studenter, slik at de kan motta refusjon fra helseforetaket studenten er tilknyttet. Ansvaret for studenthelsetilbudene skal ligge hos det offentlige, men kan suppleres av studentsamskipnadenes eget tilbud. Vertskommunen har ansvar for å informere studentene om det tilgjengelige helsetilbudet. Studenter bør ha dobbel fastlegeordning. Dissens 5: Rune Keisuke Kosaka, Fatima Al-Musawi, linje Stryke: Studenter bør ha dobbel fastlegeordning. Studentsamskipnadene skal på lik linje som kommunene inngå en samarbeidsavtale med helseforetaket tilknyttet den enkelte studentsamskipnad for å bidra til at studenter mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. 5.1 Psykisk helse Alle studenter skal ha et lavterskel, psykisk helsetilbud. Utdanningsinstitusjonene skal samkjøre sin studieveiledningstjeneste med studentsamskipnadenes og kommunenes psykiske helsetilbud. Det skal over statsbudsjettet øremerkes midler gjennom helseforetakene til utvidelse av det psykiske helsetilbudet rettet mot studenter. Det skal finnes tilbud for studenter med tyngre psykiske plager. Tilbudene skal legge til rette for at personer med psykiske plager kan studere. Tilbudene skal finansieres av NAV, og være et samarbeid mellom det offentlige og utdanningsinstitusjonene. 5.2 Tannhelse NSO mener tenner er en del av kroppen.tannhelsebehandling for studenter skal være en del av allmennhelsen, og inkluderes i folketrygden. Inntil dette er realisert skal det være 75 prosent rabatt på offentlig tannhelsebehandling for alle studenter uavhengig av alder, studiested og bosted. 5.3 Støtteordninger ved sykdom Studenter skal ha krav på sykestipend fra Lånekassen. Dette skal også gjelde ved sykdom som kun delvis forhindrer studentene fra å ta del i utdanningen. Retten til sykestipend skal ikke bortfalle på bakgrunn av at studenten mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger i den aktuelle perioden. Studenter skal ha mulighet til å motta støtte fra både Lånekassen og folketrygden. Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for fleksible utdanningsløp, samt lærings- og vurderingsformer som tar høyde for kortvarige og langvarige sykdomsløp. Studenter som blir syke har rett på utsatt eksamen inneværende semester. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 10

79 Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for studenter som mottar arbeidsavklaringspenger og andre ytelser. Kravene til studieprogresjon skal tilpasses studentens forutsetninger. En arbeidsledig som ønsker å ta enkeltemner ved et universitet eller en høyskole skal ikke miste retten til dagpenger. 5.4 Studenter og rus Arbeidet med studenter og rus spiller en viktig rolle for å forebygge fysiske og psykiske plager, samt å skape tilhørighet til studiemiljøet. For å skape et inkluderende studentmiljø er det viktig at utdanningsinstitusjonene og studentfrivilligheten har en bevisst holdning til bruk av rusmidler. Utdanningsinstitusjonene og studentforeninger har ansvar for at denne holdningen gjenspeiles i deres strategier og daglige virke. Vertskommuner, studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene skal i samarbeid legge særlig vekt på arbeidet med å gi studenter tilstrekkelig informasjon om feltet, og om det forebyggende arbeidet. 6. Studentfrivillighet Studentfrivilligheten er et viktig forebyggende tiltak for å fremme god studenthelse. Å legge til rette for, styrke og satse på frivillig studentengasjement er et felles ansvar mellom stat, vertskommune, utdanningsinstitusjon, studentsamskipnad og lokale studentdemokratier. Utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene skal legge til rette for studentfrivillig arbeid gjennom gratis kursing, fristasjon og økonomisk støtte til drift. Kommunen må bidra til studentfrivilligheten gjennom å gi tilgang på idrettsanlegg, økonomisk støtte, lokaler til studentkultur, møteplasser og andre arealer til studentorganisasjoner. Lover og forskrifter som påvirker studentfrivilligheten må ikke gjøre det økonomisk eller praktisk vanskelig å drifte frivillig. Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for studenter med tunge verv. Dette innebærer blant annet å innvilge permisjon, gi fritak fra obligatoriske aktiviteter og tilrettelegge praksisperioder. Studenter som har fått innvilget permisjon skal beholde sin studentstatus. Utdanningsinstitusjonen skal i samråd med studentene avgjøre hvilke verv som faller inn under denne bestemmelsen. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til velferdspolitisk plattform side 11

80 78 LM Velferdspolitisk plattform vedlegg 2 VEDLEGG 2: VEILEDNING TIL ORD OG UTRYKK I VELFERDSPOLITISK PLATTFORM Dette notatet inneholder forklaringer på en del av begrepene som brukes i plattformen. Sentralstyret håper begrepsforklaringene kan komme godt med i forberedelsene frem mot landsmøtet. Grunnbeløpet i folketrygden (G) Grunnbeløpet i folketrygden benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Dette beløpet justeres årlig av NAV, og tar høyde for den generelle velferdsutviklingen i Norge. I 2018 ligger grunnbeløpet per år på kroner. NSOs krav om en studiestøtte knyttet til 1,5G ville med satsene fra 2018 tilsvart kroner. Inntektsgrense og behovsprøving En behovsprøving av studentens personinntekt er en vurdering av studentens inntekt opp mot en satt inntektsgrense. Slik ordningen ser ut i Lånekassen i dag spiller både personinntekt og formue en rolle for hvor stor del av støtten fra Lånekassen som faktisk blir omgjort til stipend. Er inntekten/formuen større enn de satte grensene, blir andelen stipend bli mindre. Grense for person- og kapitalinntekt ligger i 2019 på kroner. Grense for formue ligger i 2019 på kroner for enslige søkere, og kroner for søker og ektefelle/søker og samboer med felles barn. Foreldrestipend og forsørgerstipend Foreldrestipend tilsvarer som hovedregel det maksimale beløpet du kan få som stipend og lån, og er avhengig av om du er fulltids- eller deltidsstudent før fødselen. Foreldrestipend kan mottas i inntil 49 uker. Får du mer enn ett barn samtidig, får du fem uker i tillegg til de 49 ukene for hvert barn mer enn ett. Foreldrestipendet blir ikke behovsprøvd ut i fra din egen person- og kapitalinntekt, men hvor mye du kan er avhengig av person- og kapitalinntekten til en eventuell ektefelle/samboer med felles barm. Forsørgerstipend er et tilleggsstipend man kan søke om dersom man er forsørger for barn født i år 2003 eller senere (16 år eller yngre). Søkeren må ha minimum 40 prosent av forsørgeransvaret for barnet. Dette stipendet er behovsprøvd. Inntekten og formuen for vedkommende og en eventuell ektefelle/samboer må være lavere enn fastsatte grenser. Inntektsgrensen for ektefelle eller samboer i 2019 er Reisestipend Reisestøtte er en samling for to forskjellige ordninger i lånekassen som går på reisestipend. Det er delt opp i: - Reisestipend i Norden. - Reisestipend utenfor Norden. Ordningen tar for seg studenters mulighet til å få dekket hele eller deler av utgifter knyttet til reise. 3 sider

81 79 Fastpris på litteratur Fastpris på litteratur vil si at litteraturen skal koste det samme uavhengig hvem som selger den, og hvor i landet salget skjer. Dekningsgrad Dekningsgrad definerer hvor stor andel av studentene i Norge som har tilgang på studentbolig i studietiden. NSO har de senere årene hatt et overordnet mål om at minimum 20 prosent av studentene på landsbasis skal ha tilgang på studentbolig. Pressområde Pressområde er noen steder i landet det ansees å være spesielt kostbart å bygge. Disse stedene har en høyere kostnadsramme og får et høyere tilskudd for å bygge studentboliger. Med andre ord er det ikke nødvendigvis slik at de områdene som defineres som pressområder er de områdene med det trangeste boligmarkedet. Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som definerer pressområdene. Følgende steder er definert som pressområde av Kunnskapsdepartementet: - Oslo - Bergen - Trondheim - Tromsø - Stavanger - Drammen - Kristiansand - Bodø Kostnadsramme Kostnadsrammen er en øvre grense for totalkostnad ved bygging av én hybelenhet. Dette er for å sikre rimelig leie på boligene. Kostnadsrammen blir fastsatt i statsbudsjettet, og er for 2019: ,- pr. hybelenhet i pressområder ,- pr. hybelenhet utenfor pressområder. Tilskudd Tilskudd til studentboliger den summen som blir bevilget over statsbudsjettet til bygging av studentboliger. Summen blir fastsatt i statsbudsjettet og er for 2019: ,- pr. hybelenhet i pressområder (37,5 prosent av kostnadsrammen) ,- pr. hybelenhet utenfor pressområder (34,3 prosent av kostnadsrammen). Hybelenhet En bolig for én voksen regnes som én hybelenhet i forvaltningen og av studentsamskipnadene. En boenhet kan bestå av flere hybelenheter (en parleilighet, dublett, familiebolig osv.). Rekkefølgekrav Rekkefølgekrav er krav som stilles til utbyggere om at visse tiltak må gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Det vil si at kommunen kan pålegge utbyggeren å imøtekomme visse krav knyttet til infrastruktur, transportmuligheter, friområder og lignende, før man kan starte utbygging. Vedlegg 2 til sak LM : Veiledning til ord og utrykk i velferdspolitisk plattform side 2

82 80 Studentsamskipnad En studentsamskipnad er et privat særlovselskap forankret i Lov om studentsamskipnader. Virksomheten ligner på en stiftelse, men loven har også mange likhetstrekk med aksjeloven Studentflertallet i styrene er et kjennetegn ved samskipnadens styringsmodell. Privat boligstiftelse Stiftelser berettiget tilskudd i dagens regelverk (i tillegg til samskipnadene). Eksempler på mottakere av slike tilskudd er Bis boligstiftelse og Blindern studenterhjem. Plusshus Et plusshus produserer mer energi gjennom driftsfasen enn hva som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Dermed går bygget fra å være en del av energiproblemet til å bli en del av energiløsningen. Et annet begrep som ofte brukes i sammenheng med plusshus er nullutslippsbygg. Et nullutslippsbygg er enkelt fortalt et plusshus med klimagassregnskap. Hele byggets livssyklus skal med i regnskapet, det vil si alle klimagassutslipp forbundet med produksjon av bygget, utslipp fra energi til drift og utslipp ved riving. Innbyggertilskudd Alle kommuner får et innbyggertilskudd, som er et fast kronebeløp per innbygger kroner for Fordelingen av de ytterligere midlene i innbyggertilskudd blir imidlertid korrigert for hvor tung kommunen er å drive, før den endelige summen til hver kommune er klar. Vedlegg 2 til sak LM : Veiledning til ord og utrykk i velferdspolitisk plattform side 3

83 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Utdanningspolitisk plattform Vedlegg til saken: 1. Forslag til utdanningspolitisk plattform. 2. Veiledning til ord og uttrykk i utdanningspolitisk plattform. 4 UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM FORMÅL Landsmøtet tar stilling til og vedtar ny plattform for utdanningspolitikk i Norsk studentorganisasjon (NSO) SAKSPRESENTASJON Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med organisasjonens prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret eller arbeidsutvalget skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. I følge NSOs vedtekter kan de politiske plattformene gjelde for maksimum fem år av gangen. Sentralstyret har derfor innstilt på en plattform som, så langt det lar seg gjøre, skal kunne tåle politiske endringer i en uoverskuelig fremtid. Sentralstyret mener det er viktig at formen og detaljgraden i plattformen gjør det mulig for arbeidsutvalget (AU) å manøvrere seg i et skiftende politisk landskap. Derfor er det også viktig at landsmøtet tar stilling til prinsipielle overordnede spørsmål som AU kan ta utgangspunkt i når man diskuterer politiske løsninger i det daglige arbeidet. Sentralstyret har innstilt på en plattform som først og fremst har som formål å plassere ansvar for problemstillinger i UH-sektoren. Det er også viktig for sentralstyret at plattformen skal si noe om hvilke mål NSO skal ha for utdanningspolitikken sin. Det er viktig for sentralstyret at i den grad plattformen skal ta for seg virkemidler i UH-sektoren må disse virkemidlene være knyttet til et mål. Et virkemiddel skal ikke i seg selv være et mål. Sammenheng med andre politiske plattformer Utdanningspolitisk plattform tar for seg temaer som overlapper med det politiske innholdet i flere av de andre politiske plattformene i NSO. Sentralstyret oppfordrer derfor landsmøtets delegater om å sette seg godt inn i NSOs øvrige politiske plattformer når dere vurderer det som er foreslått som politikk til denne plattformen. Vi har i den videre presentasjonen i dette saksfremlegget forsøkt å gjøre oppmerksom på hvilke temaer som spesielt er overlappende med andre plattformer. Det at et tema som tas opp i denne plattformen overlapper med innhold i andre plattformer betyr ikke at de eksisterende plattformene legger føringer for hva landsmøtet nå kan vedta i denne plattformen. Her er det til enhver tid sist vedtatt politikk som gjelder. Allerede eksisterende plattformer er derfor ikke til hinder for at landsmøtet kan vedta ny politikk her som er i strid med LM Utdanningspolitisk plattform 8 sider

84 andre plattformer. I noen tilfeller vil det være helt nødvendig dersom landsmøtet finner at NSO bør gå i en ny politisk retning. Samtidig mener vi at det kan være uheldig dersom det blir for vanskelig å få oversikt over NSOs politikk på tvers av plattformene. Vi ber derfor om at landsmøtet forsøker å se plattformene i noenlunde sammenheng VURDERING Plattformens innledning Innledningen er todelt og legger til grunn overordnede prinsipper for NSOs utdanningspolitikk. Innledningen sier noe hva studentens rolle ved utdanningsinstitusjonen skal være. Akademia er i stor grad tuftet på ideen om fri diskusjon og fagkritisk tenkning. Da er det et viktig poeng at studenten blir inkludert, og sett på som en viktig bidragsyter, i de faglige debattene - allerede fra studiestart av. Sentralstyret mener at samspillet mellom forskning, utdanning, innovasjon og formidling skal prege all virksomheten ved utdanningsinstitusjonene. Kapittel: opptak Opptak til høyere utdanning er også omtalt i NSOs politiske plattform om likestilling, inkludering og mangfold i høyere utdanning. Av den grunn behandles for eksempel ikke kjønnskvotering i denne plattformen, da det tematisk sett faller inn under likestilling og mangfold. Det mest grunnleggende med forslaget til politikk på dette området handler om at det alltid skal være generell studiekompetanse som skal ligge til grunn for opptak til høyere utdanning, altså en persons faglige prestasjoner så langt i utdanningsløpet. I tillegg skal alle søknader om opptak til høyere utdanning behandles ut fra de samme krav til saksgang. Dette handler om at du som søker skal ha rett på lik informasjon og måtte forholde deg til samme frister, uavhengig av hvilken institusjon du søker om opptak på. Dette er likevel ikke til hinder for at det ved enkelte studier kan sette egne tilleggskrav for opptak, altså spesielle opptakskrav. Dette skal kun skje når innholdet i studiet tilsier at det er nødvendig. Alternative opptakskrav (som for eksempel søknadsbrev, intervju, opptaksprøve) skal normalt ikke benyttes i høyere utdanning. Dette er fordi de ferdighetene som er nødvendige for å prestere i for eksempel intervju er ferdigheter man normalt ikke opparbeider seg gjennom utdanningssystemet, men heller er ferdigheter som er avhengig av familiebakgrunn og andre sosioøkonomiske forhold. Sentralstyret ser derfor på alternative opptakskrav som metoder som er til hinder for mangfold i høyere utdanning. Sentralstyret foreslår i plattformen at opptak til alle studieprogrammer skal skje gjennom et felles nasjonalt opptaksorgan. Dette betyr i praksis at opptak til alle bachelorprogrammer, masterprogrammer og integrerte masterprogrammer skal skje gjennom et organ som Samordna opptak. I dag er opptak til bachelorprogrammer og integrerte masterprogrammer gjennom Samordna opptak. Tanken bak forslaget om at opptak til alle studieprogrammer skal skje gjennom et nasjonalt opptaksorgan er fundert i tanken om at det skal være lik praksis rundt behandling av søknader til opptak uavhengig av hva og hvor det søkes opptak. Ved søknad om opptak til masterstudier i dag er det mulig å søke og komme inn på flere studier. Dette medfører at personer som har kommet inn på et studie men ikke kommer til å studere på det fordi man også kom inn på et annet studium som man heller vil velge, tar opp plasser på studier som de ikke kommer til å benytte seg av. I disse tilfellene tar det unødvendig lang tid for de som står på venteliste i praksis kommer inn på studiet. Merk at flere private utdanningsinstitusjoner gjennomfører egne opptak, og LM Utdanningspolitisk plattform side 2

85 derfor ikke er inkludert i Samordna opptak. Sentralstyret mener også disse skal inn i den samme ordningen som grunnstudier ved de statlige institusjonene. Kapittel: livslang læring Sentralstyret har valgt å ha med et spesifikt kapittel i denne plattformen om livslang læring for å kunne mene noe om UH-sektorens rolle i å dekke det stadig voksende behovet for omstilling i arbeidslivet. I utdanningssektoren og samfunnet for øvrig er det flere og flere debatter som går inn på utfordringer knyttet til befolkningens behov for å oppdatere kunnskap og kompetanse for å være rustet til å håndtere blant annet teknologisk utvikling og nye kunnskapsområder. Her har universiteter og høyskoler en åpenbar rolle i å dekke de behov arbeidslivet, samfunnet og individet har for å kunne oppdatere den kompetansen man har for å følge med på utviklingen innenfor sitt fagområde og å opparbeide seg kompetanse på nye og beslektede kunnskapsområder. Dette kapittelet er ment å legge et grunnlag for at NSO kan delta i arbeidet i UH-sektoren på dette området. Dette gjelder spesielt universiteter og høyskolers arbeid med å tilby etter- og videreutdanning (EVU). Parallelt med arbeidet med ny utdanningspolitisk plattform arbeider NSO med å opparbeide seg mer kompetanse på dette området. Dette vil kreve noe mer tid enn det organisasjonen har til rådighet frem mot innstillingene på sakspapirene til landsmøtet fra arbeidsutvalget og sentralstyret. Derfor er det mer naturlig at en eventuell mer detaljert politikk på dette området, da spesifikt med tanke på etter- og videreutdanning, blir tatt opp i et politisk dokument. Politiske dokumenter kan i tråd med vedtektenes utdype politikken som står i en politisk plattform. Dersom arbeidsutvalget mener det er behov for å utdype politikken om etter- og videreutdanning ytterligere vil det bli tatt opp som et politisk dokument på ett av de kommende sentralstyremøtene. I forslaget til utdanningspolitisk plattform har vi nå funnet det passende å presentere noen korte forslag til politikk på det vi anser som mest grunnleggende utfordringer ved studietilbud rettet mot livslang læring ved universiteter og høyskoler. Disse problemstillingene er opptak til slike studier, spesifikt hva som er nødvendig av forkunnskaper, samt finansiering av slike tilbud. Prinsipielt er også etterutdanning og videreutdanning to forskjellige ordninger, men sentralstyret mener NSOs politikk om dette vil være av en slik art at det er hensiktsmessig å omhandle begge deler samtidig i denne plattformen. Sentralstyret mener opptak til etter- og videreutdanning skal legge til grunn samme minimumskrav som ordinært opptak til høyere utdanning. Det er likevel presisert at realkompetanse bør kunne vektlegges sterkere når det kommer til slike tilbud, fordi de ofte baseres på erfaring fra samfunnsog arbeidslivet. Her bør landsmøtet ta stilling til hvilke krav som skal ligge til grunn for andre studietilbud enn grunnutdanning. Et annet viktig tema her er hvordan etter- og videreutdanning finansieres. I dag finansieres slike tilbud enten ved egenbetaling (altså at studenten/kursdeltakeren betaler studieavgift), ved at kursdeltakerens arbeidsgiver betaler for kurset, eller ved at institusjonen setter av midler til EVUtilbud i sitt eget budsjett. Universiteter og høyskoler får i dag ikke egne midler gjennom finansieringssystemet for å tilby EVU. Men i den grad studentene på videreutdanning produserer studiepoeng vil disse inngå i beregningsgrunnlaget for institusjonens resultatfinansiering knyttet til studiepoengsproduksjon. Landsmøtets delegater bes ta stilling til hvilke konsekvenser man mener det har at studenter på ordinære studieprogrammer og studenter/kursdeltakere på EVU-tilbud i benytter de samme ressursene, både økonomisk og i menneskelige ressurser, da det hovedsakelig er de samme vitenskapelige ansatte som står for undervisningsopplegg, veiledning og vurdering. LM Utdanningspolitisk plattform side 3

86 NSOs politikk på finansiering av høyere utdanning er å finne i politisk plattform om organisering av UH-sektoren. Kapittel: oppbygging av studietilbud I dette kapittelet presenterer vi forslag til politikk rundt struktur og rammer for høyere utdanningsenheter - som programmer, emner og studieår - og sammenheng mellom disse. Det skal være fokus på tydelige strukturer, med klar progresjon og så stor grad av frihet til å velge som mulig. Utdanning har egenverdi langt utover det nyutdannede skal supplere til bunnlinjene i arbeidslivet. En kanskje like viktig funksjon å sikre er det at studenter skal kunne ta en utdanning som er tilpasset egne ønsker for egen fremtid. Vi foreslår derfor politikk her som løfter den enkeltes rett til å ta valgfrie emner, så langt det lar seg gjøre. Alle emner skal videre reguleres av emneplaner som skal fastslå emnets innhold og rammer. Disse er en viktig del av studentenes faglige rettigheter, og tilbyr både forutsigbarhet og trygghet til studentene ved de aktuelle emnene de gjelder. Studenter skal også sikres rett og mulighet til å evaluere sine emner, så vel som den faglige virksomheten på instituttnivå. Hvor vidt honoursprogrammer, eller såkalte elitestudier, er et gode i akademia, har vært en aktuell problemstilling i nyere tid. Her har NSO - gjennom resolusjon - uttalt seg kritisk, med bakgrunn i en rekke argumenter. Noen av disse foreslår vi at skal innlemmes i utdanningspolitisk plattform. Vi ønsker også å trekke et tydelig skille mellom elitestudier og de noe mer etablerte forskerlinjene. Forskerlinjer ser vi på som et godt supplement til akademia, da de opererer med ordinær studiepoengproduksjon ved normert tid og ikke prioriteres mer ressursmessig sammenlignet med lignende eller tilsvarende utdanninger. Dette til forskjell fra elitestudier. Sentralstyret mener rammeplaner er en unødvendig inngripen i institusjonenes frihet til å legge opp studieprogrammene på den måten de finner mest hensiktsmessig. Det er institusjonenes ansvar å tilby høy faglig kvalitet og at de beskrevne læringsutbyttene oppnås. I den grad det ønskes nasjonale krav mener sentralstyret at disse skal fastsettes i nasjonale retningslinjer. Slike krav kan gå på innholdet i utdanningene, men ikke hvordan studiet skal gjennomføres. Sentralstyret mener at studieåret skal være normert til 60 studiepoeng. Dette er regulert gjennom internasjonale avtaler, og legger føringer på omfang av studiet. Deltidsstudenter skal kunne ha redusert studieprogresjon. Dersom studenter ønsker å ta flere studiepoeng enn normert bør institusjonene legge til rette for at det lar seg gjøre, men institusjonene kan ikke forvente høyere studieprogresjon enn 60 studiepoeng per år. Sentralstyret mener en åpning for studieprogram med høyere studiebelastning er uheldig og vil vanne ut prinsippet om heltidsstudenten, fordi det legger opp til at det er mulig å studere mer enn på fulltid. Å sette normert studieår til 60 studiepoeng vil også være nyttig ved at det gir en så standardisert enhet som mulig, som en kan måle kvalitet innenfor. Kapittel: undervisning og vurdering God undervisning og veiledning danner mye av hovedgrunnlaget for læring og kritisk tenkning, og gjennom gode vurderingsformer kan vi både måle læringen som skjer og videre fremme læringen i tiden som kommer etter. I dette kapittelet presenterer vi noen forslag til overordnede politiske meninger rundt pedagogiske rammer i undervisning og vurdering, samt oppfølging og veiledning. Ellers er et pedagogisk grunnsyn tiltenkt som en rød tråd gjennom kapittelet, noe som vi håper både punkt og brødtekst reflekterer. De første to kulepunktene kan innledningsvis virke forsvinnende like men det omfatter forskjellige ordninger og tilbud. Der det ene omtaler oppfølging og veiledning som deler av ordinære emner og tilhørende undervisning, av faglærer/vitenskapelig ansatt, handler det andre om en mer LM Utdanningspolitisk plattform side 4

87 emneovergripende og varig ordning, hvor den enkelte student får veiledning til alt fra det helt konkret faglige til større utdanningsmessige veivalg. Innenfor punktene om vurderings- og undervisningsformer har vi vært særdeles bevisste på å ikke utforme for konkrete formuleringer, da dette ofte legger grunnlaget for lite fleksibel og operativ politikk. Sentralstyret mener at vi ikke kan ta høyde for alle fags egenart dersom vi stiller konkrete krav til hvilke former for vurdering og formidling som skal benyttes. Derfor må politikken være utformet slik at det kan anvendes i en rekke forskjellige tematikker og situasjoner. Innenfor vurdering, sensur og klage mener vi at grunntanken om ekstern sensur bør ligge som en hovedregel. Det er derimot noen utfordringer ved å stille seg bombastisk og unyansert bak det. Spesielt for de største og de minste fagmiljøene er det lite hensiktsmessig å føre dette som et absolutt krav. De største vil kunne ha store nok fagmiljøer til å stille med uavhengige sensorer fra eget lager. De minste institusjonene har innimellom så små fagmiljøer at det ville vært urealistisk å kreve ekstern sensur, uansett hvor viktig det er. Intern sensur er bedre enn ingen sensur. Sentralstyret mener at skriftlig begrunnelse skal være utgangspunktet for vurdering. Likevel bør det være mulig for student og sensor å bli enige om at den skal gis muntlig. Dette kan gi bedre læring fordi det også åpner for muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål. Kapittel: samfunnsnytte og arbeidslivsrelevans Kapittelet om samfunnsnytte og arbeidslivsrelevans vil kanskje ved første øyekast forstås som et kapittel om utplasseringspraksis. Dette vil ikke være helt treffende, selv om en slik konkret form for praksis selvsagt er dekket her. Det overordnede målet vårt med kapittelet er å vise til samspillet mellom det individet skal få ut av utdanningen sin og det samfunnet skal få ut av den utdannede. Høyere utdanningsinstitusjoner og samfunns- og arbeidsliv eksisterer i et kontinuerlig samspill, og er avhengige av hverandre. Institusjoner er blant annet avhengige av tillit fra samfunnet og arbeidslivet for at utdannede skal få seg jobb og for at produsert kunnskap skal bli tatt i bruk. De er også avhengige av dialog med samfunns- og arbeidsliv slik at utdanningene i tilstrekkelig grad informeres av relevante problemstillinger og erfaringer. Dersom dette er på plass er samfunnet følgelig avhengig av den kompetansen og kunnskapen som høyere utdanning produserer i alle dets virksomheter. Vi ber landsmøtet legge merke til at ingen enkeltaktør kan hente ut gevinst av samspillet uten at de også leverer til det. I kapittelet ansvarliggjør vi aktører som har særskilt ansvar i dette samspillet. Kapittelet bør sees i sammenheng med internasjonal plattform som går nærmere inn på praksis i utlandet. Politikken vi foreslår på praksis er noe rundere formulert enn i den tidligere plattformen. Der vi før stilte strenge krav til at alle utdanninger skal ha praksis, foreslår vi nå å mene at også tilbud om praksis skal sees på som et gode. En utfordring her er at eksisterende ordninger der praksis bare er et tilbud, som regel ikke har kapasitet til å dekke alle studentene dersom alle skulle ville benytte seg av det. Vi anbefaler likevel den rundere formuleringen, da det vil gjøre politikken vår realistisk å implementere. Norsk studentorganisasjon har vært tidlig ute i sektoren, og trukket opp linjene mellom det som skal være studiepoengivende deler av utdanningen og det som ikke skal være det. Dette anmoder vi til å fortsette med. Dersom en student utfører arbeidsoppgaver direkte for en aktør i arbeidslivet i regi av utdanningsinstitusjonen er dette et praksisopphold og skal belønnes med studiepoeng. Sentralstyret mener det er viktig å si at alt som skjer i tilknytning til studiet skal belønnes med studiepoeng, og at arbeid utenfor utdanningens rammer skal lønnes. Ved å vedta dette i plattformen vil det være mulig for oss å fortsette med å være tydelige stemmer mot predatorielle praktikantordninger, og deres rovdrift på studenter og nyutdannede. LM Utdanningspolitisk plattform side 5

88 Siden videre arbeid i akademia, arbeid i egenstartet virksomhet eller i samfunnet ellers alle utgjør fullt potensielle og ønskede retninger for mange nyutdannede, ønsker vi i kapittelet å ansvarliggjøre institusjonene tydelig når det kommer til å trekke forskningsarbeid, gründervirksomhet og arbeidsliv inn i utdanningene. Å verne om studentens rettigheter knyttet til det den har produsert foreslår vi å gi eksplisitt fokus. Kapittel: læringsmiljø Kapittelet tar for seg NSOs overordnede politikk på studenters læringsmiljø. Tekstens hovedformål er å plassere ansvaret for oppfølgingen av studenters læringsmiljø til de relevante aktørene. Myndighetene skal ha hovedansvaret for at lovverket sikrer studentene et godt læringsmiljø, og det er utdanningsinstitusjonene som skal sørge for at dette lovverket blir fulgt opp og implementert. Hva som er studenters behov for et godt læringsmiljø er hele tiden under endring som følge av ulike typer utviklinger i samfunnet. Særlig relevant er måten teknologi endrer måten man driver utdanning på. For eksempel har digitaliseringen av samfunnet gitt mange nye verktøy for å drive utdanning på, men det kan også føre til at nye utfordringer og behov oppstår. Da må vi ha et lovverk og en utdanningsinstitusjon som er klare for å svare på disse utfordringene. I dag er ansvaret for oppfølgingen av studenters læringsmiljø lagt til Arbeidstilsynet. Sentralstyret har innstilt på at ansvaret med tilsyn av studenters læringsmiljø heller burde inngå som en del av studiekvalitetstilsynet. I dag ligger denne myndigheten hos NOKUT. Sentralstyret mener at tilsynsorganet som driver tilsyn av studiekvaliteten ved utdanningsinstitusjonene er bedre rustet enn Arbeidstilsynet for å ivareta studenters behov for et godt læringsmiljø. Kapittel: kvalitetsutvikling og tilsyn Her vil vi først gjøre oppmerksom på at NSOs politikk om akkreditering av institusjoner og studietilbud samt NSOs politikk om NOKUT som nasjonal akkrediterings- og tilsynsmyndighet er dekket i NSOs politiske plattform om organisering av UH-sektoren. Med denne bakgrunnen tar vi i denne plattformen og dette kapittelet kun for oss de områder av tilsyn med studiekvalitet som handler om institusjonenes arbeid med tilsynet og virkemidler for kvalitetsutvikling. NSOs politikk om nasjonale søknadsbaserte støtteordninger bør sees i sammenheng med politikken om finansiering av høyere utdanning (politisk plattform om organisering av UH-sektoren). Det å satse på kvalitetsfremmende tiltak gjennom å opprette nasjonale støtteordninger kan bety at fremtidige midler til satsinger på studiekvalitet ikke går til institusjonene direkte, men til søknadsbaserte ordninger hvor institusjonene må konkurrere mot hverandre om midler. Hvis vi tillater oss å spekulere i fremtidig utvikling på dette området kan det stilles spørsmål om hvorvidt finansiering av satsinger på kvalitet gjennom søknadsordninger vil føre til en reduksjon i grunnbevilgninger til institusjonene. De nasjonale støtteordningene som det i dag er snakk om er ordningen med Sentre for fremragende utdanning (SFU) og kvalitetsprogrammene administrert av DIKU (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning). Ordningen med kvalitetsprogrammer ble først presentert som en nasjonal konkurransearena i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning i 2017 (ofte referert til som kvalitetsmeldingen, men må ikke forveksles med kvalitetsmeldingen av 2001). Den første utlysningen av midler gjennom de nye kvalitetsprogrammene ble gjort høsten NSO har etter fremleggingen av stortingsmeldingen i 1 Utlysningen av det første av kvalitetsprogrammene i DIKU kan leses her LM Utdanningspolitisk plattform side 6

89 vært positive til de nye kvalitetsprogrammene og etterspurt større økonomisk satsing på disse samt økt satsing på SFU-ordningen. Sentralstyret mener at det viktigste momentet når det gjelder kvalitetsutvikling ved institusjonene er å etablere en kvalitetskultur. Studenter, undervisere og ledere må sammen bygge en kultur for kritisk refleksjon rundt utdanningene, slik at de hele tiden utvikles til det bedre. Det er nødvendig at studenter anerkjennes som partnere i kvalitetsarbeidet for å nå institusjonens fulle potensiale DISSENSER Begrunnelse for dissens 1, Jens Lægreid, Rune Keisuke Kosaka, Anne Helene Bakke, Maya Sol Sørgård, Fatema Al-Musawi, tillegg linje 21 Sentralstyrets mindretall mener at det for opptak til høyere utdanning ikke skal åpnes for at enkeltfag skal utelukke mulighetene til opptak ved ønsket studie. Mindretallet mener at antall konkurransepoeng fortsatt skal ligge til grunn, og at fremheving av matte for alle lærere kun vil bidra til at egnede kandidater ikke får plass på de studiene som skal gjøre dem egnet til arbeid. Et av de viktigste prinsippene for NSO er at det er utdanningen som skal gjøre deg skikket til arbeidslivet eller videre studier i akademia. Studiet, i seg selv, skal gjøre deg til en dyktig nok lærer -- ikke karakteren i utelukkende ett fag fra videregående. Pedagogstudentene er mot, det bør NSO støtte opp om. Begrunnelse for dissens 2, Magne Bartlett, Bjørn Olav Østeby, Gjermund Kvernmo Langset, stryke punkt på linje Mindretallet i sentralstyret mener dette kulepunktet legger en begrensning på hva som kan tilbys av etter- og videreutdanning. Mange emner i eksempelvis profesjonsutdanninger inneholder i dag elementer som gjør at studentene får uttelling både i studiepoeng og dokumentasjon i form av kursbevis eller lignende. Mindretallet mener disse elementene må kunne tilbys mot betaling. Det at institusjonene kan tilby etter- og videreutdanning mot betaling sikrer ekstra økonomisk handlingsrom. En konsekvens kan være at slike elementer ikke lenger bli tilbudt til studentene som en integrert del av studieløpet, og at det dermed påfaller en kostnad etter endt studie. Majoriteten som tar dette får det finansiert gjennom arbeidsgiver. På et annet sted i plattformen har sentralstyret innstilt på at personer som står utenfor arbeidslivet og skal få muligheten til å ta etterog videreutdanning og at dette skal finansieres av det offentlige. Derfor er det ingenting i plattformen som er til hinder for at også personer som står utenfor arbeidslivet skal kunne opparbeide seg denne kompetansen. Derimot vil dette punktet innskrenke institusjonenes handlingsrom og minske tilgjengeligheten folk har til kompetanseheving. Begrunnelse for dissens 3, Magne Bartlett, Jens Lægreid, Fatema Al-Musawi, endring linje Mindretallet i sentralstyret mener at utdanningsinstitusjonene selv er best egnet til å vurdere oppbyggingen av et studieløp. Slik politikken er foreslått av flertallet, blir NSO motstander av løp regnet for ekstra motiverte studenter. Et eksempel på slik løp er Honours-graden til Universitetet i Oslo, som i dag legger opp til 35 studiepoeng i semesteret for å få formalisert noe av den ekstra kompetansen studentene sitter igjen med og videre gi studentene ekstra uttelling for ekstra innsats. Vi ser ikke det som problematisk at akkrediterte institusjoner anvender sin rett til å tilpasse studieprogram for studenter som søker opptak til slike utdanninger. Siden Honours-programmet er helt nytt, har vi ikke enda hatt muligheten til å se hvilke hvor populært det er, men vår frykt er at LM Utdanningspolitisk plattform side 7

90 NSO vil måtte aktivt jobbe imot en utdanning (og potensielle lignende fremtidige) som har potensiale til å bli populære, så vel som viktige bidrag til å løfte statusen til tverrfaglighet. Begrunnelse for dissens 4, Rune Keisuke Kosaka, Magnus Johannesen, Anne Helene Bakke, Gjermund Kvernmo Langset, Stein Olav Romslo, tillegg på linje 171 Dannelse er en av de viktigste oppgavene til høyere utdannelse. I den tidligere plattformen var dette hensynet godt ivaretatt. Mindretallet mener at det er helt essensielt at alle studenter er i stand til å sette faget sitt inn i en større kontekst. Forslaget legger seg ikke opp i hvor stor del dannelsesfag som dette skal ta, det får være opp til institusjonene selv, men vi mener det er nødvendig med et minimumskrav til høyere utdannelse. Per dags dato vil forslaget by på lite nytt, da dette i utgangspunktet er ivaretatt for de fleste studenter, men situasjonen kan oppstå når dette ikke lenger er tilfelle. Vi mener det er viktig å kjempe for fagenes plass og relevans INNSTILLING Utdanningspolitisk plattform vedtas. LM Utdanningspolitisk plattform side 8

91 89 LM Utdanningspolitisk plattform vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM 2 UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM INNLEDNING Utdanning er et samfunnsgode, og dagens samfunn stiller krav til kunnskap og kompetanse for å møte komplekse utfordringer. Dette betyr at samfunnets behov for personer med høyere utdanning vil øke fremover. Derfor er det viktig at alle studenter møter en høyere utdanningsinstitusjon som legger til rette for god studiekvalitet og som er preget av et samspill mellom forskning, utdanning og innovasjon. Studenter har en viktig rolle ved utdanningsinstitusjonen. Studentene skal være aktive i å utvikle studieprogrammene og bli oppmuntret til å drive aktiv fagkritikk fra et tidlig stadium i studieprogrammet. Akademia har et ansvar for å dyrke faglig uenighet, og å synliggjøre faglige uenigheter for studenter på alle nivåer i utdanningen OPPTAK Alle skal kunne opparbeide seg kompetanse til å søke om opptak til høyere utdanning i Norge. Krav for opptak til høyere utdanning skal normalt være generell studiekompetanse. Krav for opptak til høyere utdanning skal normalt være generell studiekompetanse, men det kan benyttes andre krav for opptak der det er hensiktsmessig. En studentmasse med variert bakgrunn vil bidra til et mer nyansert studiemiljø og legge til rette for kritisk diskusjon og innovasjoner. I Norge skal alle ha tilgang til lik og riktig informasjon om opptak til høyere utdanning. Søknader om opptak til universiteter og høyskoler skal gjennomgå samme form for saksbehandling uavhengig av hvilken institusjon det søkes om opptak til. NSO bruker følgende definisjoner av de ulike typene krav: Minimumskrav er de mest grunnleggende kravene som stilles til søkere. Spesielle krav er en skjerping av minimumskravene. Alternative krav er supplering til minimumskrav og eventuelle spesielle krav. Særskilte krav er andre vilkår som kan oppfylles for å tilfredsstille minimumskravene. Dissens 1, Jens Lægreid, Rune Keisuke Kosaka, Anne Helene Bakke, Maya Sol Sørgård, Fatema Al-Musawi Tillegg linje 21: NSO er mot firerkravet i matte for lærere Gjennom skoleverket og andre statlige tilbud skal alle ha tilgang til rådgivning om studievalg og arbeidsliv. Muligheter og utviklingen i arbeidslivet skal inngå i studierådgivning. NSO mener at: Det skal eksistere et sentralisert nasjonalt opptaksorgan, til opptak på både lavere og høyere grads nivå. 7 sider

92 Det nasjonale opptaksorganet er ansvarlig for tilgjengelig og riktig informasjon om opptak til høyere utdanning. Hver enkelt institusjon er ansvarlig for å gi opptaksorganet riktig informasjon om sine studieprogram. Det skal tilrettelegges for opptak på særskilt grunnlag til alle studier i høyere utdanning, uavhengig av fagområde og studienivå. Institusjonene kan selv sette spesielle opptakskrav på enkelte studier, men kun når innholdet i studiet tilsier det. Opptak på bakgrunn av realkompetanse skal vurderes ut fra krav om forkunnskaper til det enkelte studiet. Nasjonale myndigheter er ansvarlige for god, lik og effektiv behandling av søknader om opptak til studier ved universiteter og høyskoler. Institusjonenes informasjon om studier skal vise hva studiene faktisk handler om, og gi et realistisk bilde av studieprogrammet. Institusjonenes informasjonsarbeid knyttet til rekruttering og opptak skal ikke inneholde informasjon som er uriktig, eller som gir et uriktig bilde av hva studiene inneholder eller vil kreve av kommende studenter. Alle studenter skal møte høy faglig kvalitet og oppfølging, også i starten av studiet. Dette betyr blant annet at institusjonene ikke kan ta opp flere studenter til programmet enn de har kapasitet til å følge opp. Opptaksformer som baserer seg på fagbrev eller tilsvarende bør utredes, og benyttes, på en større bredde av studier enn i dag LIVSLANG LÆRING For NSO handler livslang læring om at man aldri blir ferdig utdannet. Gjennom livet lærer vi gjennom utdanning, arbeidsliv og videre utdanninger. Læring gjennom erfaring i arbeidslivet er uformell kompetanse, mens læring gjennom utdanning kan være både formell og uformell kompetanse. Formell kompetanse er utdanning hvor man tar eksamen og får studiepoeng og/eller et vitnemål som dokumenterer hvilken kompetanse man har opparbeidet seg. Mulighetene for kompetansepåfyll og læring gjennom livet er nødvendig for at befolkningen skal kunne utnytte sitt potensiale og være aktive deltakere i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Universiteter og høyskoler har et viktig ansvar for å utvikle kompetanse i samarbeid med arbeidsog samfunnet for å svare på samfunnets behov for omstilling. Dette ansvaret handler om å levere kunnskap relatert til fremveksten av nye næringer, utviklingen av tjenester, ny teknologi, og anvendelse av ny teknologi, samt samfunnet og individets behov for oppdatering av kompetanse. Universiteter og høyskoler skal først og fremst levere kurs og studietilbud rettet mot kompetansepåfyll og ny kompetanse som gir formell kompetanse og studiepoeng. For NSO er det viktig at universiteter og høyskolers tilbud for å dekke etterspørselen etter videreutdanning ikke skal utfordre institusjonenes ressurser til ordinære studieprogram. Studenter på ordinære bachelor- og masterstudier skal alltid prioriteres når det kommer til tilgang til faglige ressurser og oppfølging. Utviklingen og gjennomføringen av bachelorgrader og mastergrader skal legge et godt fundament for videre oppdatering av kompetanse. NSO mener at: Kortere enheter eller enkeltemner kan brukes for å dekke ønsker og behov for oppdatering og påfyll av kompetanse og bør tilbys i de fleste fag og studieretninger. Kortere enheter skal synliggjøres på vitnemålet. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til utdanningspolitisk plattform side 2

93 Opptak til etter- og videreutdanning ved universiteter og høyskoler som gir studiepoeng skal være i henhold til nasjonale retningslinjer og gjenspeile studiets egenart. Realkompetanse bør kunne vektlegges sterkere ved opptak til denne typen studier. Etter- og videreutdanningstilbud skal ikke kunne finansieres av studieplassfinansiering tildelt til studieplasser på ordinære studieprogram. Kurs og emner som tilbys som etter- og videreutdanning og som har samme innhold som emner som inngår i ordinære studieprogrammer (som fører frem til en grad eller yrkesutdanning) skal ikke kunne finansieres ved egenbetaling. Emner som inngår i ordinære studieprogrammer kan ikke tilbys til EVU-studenter mot egenbetaling. Ordinære emner bør normalt være åpne for videreutdanningsstudenter. Programstudenter skal alltid ha forrang. Det skal gis mulighet for opptak til etter- og videreutdanning, også for personer som står utenfor arbeidslivet. Dette skal finansieres av det offentlige. Alle kurs og studietilbud som har som hensikt å bygge på allerede eksisterende kompetanse og/eller utvide med ny og oppdatert kompetanse skal være forskningsbasert og/eller utviklingsbasert. Det skal ikke gis studiepoeng for kurs og/eller emner hvor institusjonen ikke har det fulle faglige ansvaret for innholdet. Studieprogrammer som tilbys som videreutdanning skal kvalitetssikres og føres tilsyn ved på lik linje med ordinære studieprogrammer. Dissens 2, Magne Bartlett, Bjørn Olav Østeby, Gjermund Kvernmo Langset 98 Stryke kulepunkt på linje 82-85: Kurs og emner som tilbys som etter- og videreutdanning og som har samme innhold som emner som inngår i ordinære studieprogrammer (som fører frem til en grad eller yrkesutdanning) skal ikke kunne finansieres ved egenbetaling. Emner som inngår i ordinære studieprogrammer kan ikke tilbys til EVU-studenter mot egenbetaling OPPBYGGING AV STUDIETILBUD Studieprogrammer i høyere utdanning skal ha en oppbygging og struktur som sørger for forutsigbarhet for studentene. Emnesammensetninger og progresjon skal være lett å forstå. Samtidig må studieprogrammer settes sammen slik at den enkelte student har noe mulighet til å kunne gjøre egne valg av emner og emnegrupper. Navnet på studieprogrammet skal reflektere det faglige innholdet. Tydelige definerte enheter og strukturer, samt klart avgrensede rammer er viktige premisser for oppbyggingen av studietilbudene i et godt akademia. Likevel må studietilbudene være fleksible, og i tilstrekkelig grad legge til rette for frihet til å velge og tilpasse egne grader. I tilfeller hvor samfunnet må forsikres om at en viss kompetanse er nådd kan standardiserte minstemål for benyttes. Enhver grad og et hvert emne skal formes med hensyn til studentenes faglige forkunnskaper og progresjon, og det skal stilles gradvis økende krav til studentenes fagkritiske refleksjon - etterhvert som de når høyere gradsnivå eller emner for viderekomne. NSO mener at: Rammeplaner bør utfases og erstattes med nasjonale retningslinjer. Studenter skal kunne tilpasse sin egen utdanning med så mange valgfrie emner som mulig. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til utdanningspolitisk plattform side 3

94 Alle studieprogrammer skal legge opp til normert studieprogresjon for heltidsstudenter på 60 studiepoeng per år. Deltidsstudenter kan ha redusert studieprogresjon. Utdanninger med særfokus på en videre akademisk karrierevei er gode supplement i akademia. Det skal ikke opprettes parallelle studieprogrammer ved samme institusjon, hvor det ene studieprogrammet prioriteres mer ressursmessig med bakgrunn i at det skal holde høyere kvalitet. Utdanningsinstitusjonene skal tilby utdanninger med innhold og omfang tilpasset samfunnets og studentenes egne behov. Innholdet i og oppbygningen av et emne skal forankres i en plan for det aktuelle emnet. Denne skal blant annet inneholde en detaljert skildring av emnet, obligatoriske oppmøter, vurderingsform, samt krav og tips til pensum. Planen er underordnet alle forskrifter og lover som råder over virksomheten, og kan da ikke gå på kant med disse. Studenter skal, på både emne- og instituttnivå sikres muligheter til å evaluere og å forme de faglige tilbudene de er tilknyttet. Alle studier på samme nivå skal ha tilsvarende forventninger til omfang og forventet tidsbruk, og dette skal legge opp til at studentene skal studere på heltid. Alle studietilbud bør inneholde elementer som gjør uteksaminerte kandidater i stand til å vurdere bærekraft i sitt fagområde. Dissens 3, Magne Bartlett, Jens Lægreid, Fatema Al-Musawi, linje Endre til: «Studieprogrammer skal som hovedregel ha en normert studieprogresjon på 30 studiepoeng per semester, men utdanningsinstitusjonene kan avvike fra dette ved opprettelse av spesielle utdanningsprogrammer» UNDERVISNING OG VURDERING I høyere utdanning skal studenter, blant mye annet, utvikle faglig kunnskap, og evne til kritisk tenking, anvendelse og formidling innenfor eget fagfelt. For at dette skal kunne skje under så ideelle forhold som mulig, trengs det et system som er skreddersydd for å fremme læring, kritisk tenkning og evne til å ta i bruk fagstoff i akademiske, så vel som praktiske situasjoner. Undervisning og vurdering i høyere utdanning skal være studentsentrert. Studentene skal gjennom studiene sine møte et mangfold av undervisnings- og vurderingsformer utarbeidet og gjennomført med tanke på hva som er mest hensiktsmessig for god læring. NSO mener at: Alle studenter skal få faglig veiledning av vitenskapelig ansatte gjennom hele studieløpet. Alle studenter skal, ved studiestart, bli tildelt en faglig mentor som skal bistå med faglig oppfølging, veiledning og rådgivning i studentens videre progresjon og faglige veivalg. Måten vurderinger gjøres på skal være i tråd med hva som gir best læring, og skal være tilpasset fagets egenart. Studenter skal som hovedregel få arbeidet sitt sensurert av faglig ansatte som ikke har hatt en direkte veiledende eller undervisende rolle overfor dem, med mindre den aktuelle vurderingssituasjonen tilsier at en slik underviser bør sensurere arbeidet. Flere enn én sensor skal tilstrebes ved enhver sensurering. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til utdanningspolitisk plattform side 4

95 Karakterfastsettelsen skal regnes som et enkeltvedtak. Ved klage skal studentene ha mulighet til å begrunne sin klage. Begrunnelsen kan gjøres tilgjengelig for ny sensurkommisjon etter studentens ønske. Som hovedregel bør begrunnelse for karakter gis skriftlig, men student og sensor kan bli enige om at begrunnelsen skal gis muntlig med mulighet for å stille oppfølgingsspørsmål. Undervisningsform og pensum skal velges ut fra pedagogiske hensyn og sørge for at studentene gjennom studiene møter et mangfold av ulike metoder og arbeidsmåter. Alle faglige ansatte ved institusjonene skal ha pedagogisk kompetanse i tråd med studentenes og fagets behov. Denne skal vektlegges ved ansettelse, opprykk og tilbud om kompetanseutvikling. Karaktersetting skal normalt være basert på et nasjonalt standardisert karaktersystem, med åpninger for å benytte bestått/ikke bestått der det er viktig å vise til at et minstemål av kompetanse er nådd. Institusjonene skal legge til rette for at studenter får kjennskap til tverrfaglig arbeid innenfor forskning, utdanning og innovasjon. Alle studenter skal i løpet av en grad møte emner og oppgaver hvor man får erfaring i å jobbe sammen med studenter fra andre fagområder. Dissens 4, Rune Keisuke Kosaka, Magnus Johannesen, Anne Helene Bakke, Gjermund Kvernmo Langset, Stein Olav Romslo, linje 171 Legge til nytt kulepunkt: «Alle studenter skal få undervisning i vitenskapsteori og -historie innen deres fagområde.» SAMFUNNSNYTTE OG ARBEIDSLIVSRELEVANS Alle studenter skal gå et arbeidsliv i møte med kompetanse som de selv, potensielle arbeidsgivere og samfunnet for øvrig har tillit til. For å få til dette må alle studenter få oppleve arenaer underveis i utdanningen hvor de kan tilegne seg erfaringer innenfor både akademia, gründervirksomhet og andre former for arbeidsliv. En helt sentral forutsetning for utveksling av kunnskap, problemstillinger, erfaringer og data mellom akademia og arbeidsliv, er et godt samarbeid og en god dialog mellom institusjoner og arbeidsplasser. Det er nasjonale, fylkeskommunale og kommunale myndigheters ansvar å legge til rette for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og nærings- og arbeidsliv. Institusjonene selv har hovedansvar for utvikling og vedlikehold av gode programmer for erfarings- og kunnskapsutveksling med arbeidslivet, at studentene får kjennskap til utførelse av forskningsarbeid innenfor eget fagfelt, og at det eksisterer ordninger som støtter oppunder gründervirksomhet blant studenter. Det er ikke alle problemstillinger i samfunnet passer til akademia sine fagdisiplinære inndelinger og grenser. Det er derfor viktig å gjøre studentene så erfarne som mulig med å arbeide og lære tverrfaglig som mulig underveis i utdanningen. NSO mener at: Dersom studenter utfører arbeidsoppgaver direkte for aktører i arbeidslivet - i regi av utdanningsinstitusjonen - skal dette være knyttet til praksisopphold, og gi uttelling i form av studiepoeng. Praksis er et viktig verktøy for arbeidslivsrelevans. Alle utdanninger skal inneholde praksis eller tilbud om praksis, slik at alle studenter får mulighet til å opparbeide seg erfaring innenfor aktuelle arbeidssituasjoner de kan møte i fremtiden. All praksis skal gi studiepoeng og gjennomføres i henhold til en emneplan som er kjent for både studenten og praksissted. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til utdanningspolitisk plattform side 5

96 Det skal eksistere ordninger som støtter og veileder studenter i gründervirksomhet. Studentgründerenes immaterielle rettigheter skal prioriteres høyt. Studenter skal gjøres kjent med relevant forskning som blir utført på institusjonen, og skal tilbys deltagelse i prosjekter der det er mulig. Universiteter og høyskoler skal sørge for deltakelse fra arbeids- og samfunnsliv i undervisning og veiledning. Studenter som skriver oppgaver i samarbeid med arbeidslivet er i en læringssituasjon og skal produsere studiepoeng LÆRINGSMILJØ Et godt læringsmiljø er en forutsetning for god studiekvalitet. Ansvaret for studentenes læringsmiljø skal være fordelt mellom myndighetene og utdanningsinstitusjonene. Myndighetene er ansvarlige for at lovverk og planer for bygg og infrastruktur ikke er til hinder for å utvikle et godt læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonene. Utdanningsinstitusjonene er ansvarlige for å utvikle og vedlikeholde læringsmiljøet ved den enkelte utdanningsinstitusjon. NSO mener at: Lovverket om læringsmiljø må innbefatte det fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og det pedagogiske læringsmiljøet. Alle institusjoner skal legge til rette for at alle aspekter ved studentenes læringsmiljø tilfredsstiller gjeldende lovverk, samt videreutvikle læringsmiljøet i tråd med samfunnsmessige og teknologiske endringer. Institusjonens ledelse skal ha et ansvar for at alle tilknyttet institusjonen bidrar til god læringsmiljøkultur. Institusjonene skal ha gode systemer for varsling av svakheter ved studentenes læringsmiljø. Varslere skal få vite at varselet er mottatt, hvordan det konkrete varselet blir fulgt opp og hva som ble utfallet i den konkrete saken. Det må gjennomføres evalueringer av studentenes læringsmiljø ved utdanningsinstitusjonene av relevant tilsynsmyndighet. Tilsyn med studentenes læringsmiljø skal inngå i det ordinære studiekvalitetstilsynet KVALITETSUTVIKLING OG TILSYN Kvalitetssikring og tilsyn av høyere utdanning skal ha som mål å sikre utdanninger av høy kvalitet og gjøre det mulig for samfunnet å ha tillit til utdanningene. Kvalitetsarbeidet skal se alle elementer ved utdanningene i sammenheng og alle elementer skal vurderes i kvalitetsarbeidet. Institusjonenes arbeid med kvalitet og kvalitetsutvikling av studiene er et kontinuerlig arbeid som aldri blir ferdig. Det er derfor viktig at institusjonene har et godt system for kvalitetssikring av utdanning og at alle ansatte har tydelige roller og ansvar i dette arbeidet. Satsinger og utvikling av kvalitet i høyere utdanning krever samarbeid mellom fagmiljøer og institusjoner i hele landet. Samarbeidet mellom fagmiljøer og institusjoner er spesielt viktig for spredning av gode løsninger og tiltak. Nasjonale satsinger og samarbeid må muliggjøres og koordineres av nasjonale myndigheter gjennom nasjonale støtteordninger. NSO mener at: Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til utdanningspolitisk plattform side 6

97 Både nasjonale myndigheter og institusjonene selv er ansvarlig for at utdanningene holder et høyt nivå og at alle utdanninger er kontinuerlig gjenstand for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Institusjonsledelsen skal sikre at ansatte har nødvendig kompetanse for å drive kvalitetsarbeidet fremover. Institusjonsledelsen skal sørge for en kvalitetskultur hvor studenter anerkjennes som partnere i kvalitetsarbeidet på lik linje med andre aktører. Studenter skal delta i alle ledd av arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Institusjonene skal gjennomføre utdanningene på en slik måte at studentene blir oppmuntret til å ta en aktiv rolle i læringsprosessen og arbeidet med utviklingen av utdanningen. Vitenskapelige ansattes initiativ og bidrag til kvalitetsutviklingen av utdanningene skal følges opp i medarbeidersamtaler. Krav om tilstedeværelse i undervisning skal ikke være til hinder for studentenes deltakelse i arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Rapporter fra gjennomgang av institusjonens kvalitetssikringssystem og tilsyn med studieprogrammer skal offentliggjøres og systematiseres. Tiltak og endringer som iverksettes som resultat av det interne tilsynsarbeidet, og formålet med disse, skal kommuniseres godt til studentene. Alle studieprogrammer skal føres internt tilsyn med på periodisk basis. Her skal det inkluderes eksterne deltakere. Myndighetene skal sørge for nasjonale støtteordninger for arbeid med kvalitetsutvikling. Nasjonale støtteordninger for kvalitetsutvikling skal spesifikt ha spredningseffekt som kriterie. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til utdanningspolitisk plattform side 7

98 96 LM Utdanningspolitisk plattform vedlegg 2 VEDLEGG 2: VEILEDNING TIL ORD OG UTTRYKK I UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM Veiledningen er et hjelpemiddel til møtets deltakere. Spesielle opptakskrav Spesielle opptakskrav defineres som krav til opptak som kommer i tillegg til generell studiekompetanse, som beregnes inn i karaktergjennomsnittet ved opptak. Dette kan for eksempel være krav om bestemte naturfag fra vgs. Til opptak til enkelte studieprogrammer eller karakterkrav. Alternative opptakskrav Alternative opptakskrav defineres som opptakskrav som kommer i tillegg til generell studiekompetanse, som ikke beregnes inn i karaktergjennomsnittet fra videregående. Dette kan for eksempel være intervju, søknadsbrev eller opptaksprøve. Formativ vurdering Formativ vurdering handler om at en eller flere faglærere (eller tilsvarende) bruker vurderinger aktivt for å identifisere forbedringspotensialet hos den enkelte student. Hensikten med formativ vurdering er at vurderingen skal brukes som et middel for bedre læring. Normal studieprogresjon SSB definerer normert studieprogresjon som at studenten tar emner tilsvarende 60 studiepoeng i løpet av studieåret. Læringsmiljø Skaalvik og Skaalvik (2005) 1 definerer læringsmiljø som «totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff, læremidler, organisering av undervisningen, arbeidsformer, vurderingsformer, sosiale relasjoner og holdninger til læring altså alle faktorer som kan påvirke studentenes læring.» Dette er samme begrep som Universell bruker i sitt arbeid med læringsmiljø. 1 Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005) Skolen som læringsarena selvoppfatning, motivasjon og læring, Universitetsforlaget, Oslo 1 sider

99 1 2 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder 97 Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO Vedlegg til saken: 1. Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO 3 PRINSIPPER FOR OPPFØRSEL OG ORGANISASJONSKULTUR I NSO 4 5 FORMÅL Revidere prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i Norsk studentorganisasjon (NSO) SAKSPRESENTASJON Alle organisasjoner utvikler en organisasjonskultur. Dette gjelder også NSO. En organisasjonskultur er et sett av verdier, normer og oppfatninger. Det er det usagte, det man tar for gitt måten man gjør ting på i en organisasjon. I 2015 ble prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur vedtatt av landsmøtet og sentralstyret ser det nå som naturlig og nødvendig å revidere dokumentet. Det finnes flere organisasjoner som har denne typen retningslinjer eller prinsipper for oppførsel hos sine tillitsvalgte. Dette gjelder for eksempel European Students Union (ESU), som NSO er medlem av. Retningslinjene skal være førende for hvilke forventninger NSO har til oppførsel og holdninger blant representanter, tillitsvalgte og deltakere på våre arrangementer. Hensikten med dokumentet er at organisasjonen og deltakere skal føle seg velkomne, trygge og inkludert på NSOs arrangement, både i formelle og uformelle arenaer. Dette senker terskelen for deltagelse i diskusjoner og debatter, og gjør NSO til en organisasjon man ønsker å være en del av. Samtidig skal prinsippene gjøre det trygt å melde fra, og gjøre det tydelig hva man gjør dersom man føler seg utsatt for overtramp av andre deltakere. Dokumentet fastsetter et sett med prinsipper og prosedyrer, og beskriver hvordan disse skal håndheves VURDERING Prinsippene Sentralstyret mener det er viktig å ha med prinsipper som både tar for seg verbale og fysiske aspekter. På NSOs arrangementer skal det være nulltoleranse for både verbale og fysiske former for krenkende, og annen uønsket og diskriminerende oppførsel. I tillegg vil sentralstyret understreke at ingen skal oppleve press rundt bruk av alkohol i NSO. Begrunnelse dissens 1: Gjermund Kvernmo Langset Trakassering, mobbing eller annen negativ eller krenkende oppmerksomhet er definert ved at det oppleves som krenkende eller plagsomt for den som rammest av det. Det er dermed mottakeren sin subjektive opplevelse som ligger til grunn for en vurdering, dette er det viktig at NSO er tydelige LM Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO 2 sider

VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON KAPITTEL 1 FORMÅL KAPITTEL 2 MEDLEMMER. Revidert på NSOs landsmøte 4. april Gyldig fra 7.

VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON KAPITTEL 1 FORMÅL KAPITTEL 2 MEDLEMMER. Revidert på NSOs landsmøte 4. april Gyldig fra 7. VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON Revidert på NSOs landsmøte 4. april 2019. Gyldig fra 7. april 2019 1 KAPITTEL 1 FORMÅL 1.1 Norsk studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal

Detaljer

Vedtekter for Norsk studentorganisasjon

Vedtekter for Norsk studentorganisasjon Vedtekter for Norsk studentorganisasjon Vedtatt på NSOs landsmøte 2016. Gyldig fra 24. april 2016. Kapittel 1 Formål Norsk studentorganisasjon 1.1 Norsk studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO)

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON

VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON Revidert på NSOs Landsmøte 20. april 2018 20XX0000X Vedtekter for Norsk studentorganisasjon

Detaljer

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 1 2 VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON Vedtatt på NSOs landsmøte 2015. Gyldig fra 19. april 2015. 3 4 5 6 7 8 9 10 KAPITTEL 1 FORMÅL 1.1 Norsk studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO) er

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 24.08.2015 Ansvarlig Kontrollkomiteen Saksnummer SST1 05.02-15/16 Gjelder Godkjenning av redaksjonelle endringer på NSOs vedtekter Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Vedtekter for Norsk studentorganisasjon

Vedtekter for Norsk studentorganisasjon Vedtekter for Norsk studentorganisasjon Vedtatt på landsmøte 5 2015. Vedtektene er gyldige fra 19.04.2015. Kapittel 1 Formål 1.1 Norsk studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal

Detaljer

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG UTEN INNSTILLING

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG UTEN INNSTILLING LM9 05.01-19 Vedtekter INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG UTEN INNSTILLING Vedtektskomiteens innstilling blir sendt ut sammen med sakspapirene til landsmøtet. DOKUMENTER 1 Nei 3.1.5 2 1 Sentralstyret SST De politiske

Detaljer

Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjon (NSO) sine vedtekter.

Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjon (NSO) sine vedtekter. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 04.04.2019-07.04.2019 Ansvarlig Vedtektskomiteen Saksnummer LM9 05.01-19 Gjelder Vedtekter 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Gjeldende vedtekter 2. Innkomne endringsforslag med

Detaljer

LM Vedtekter vedlegg 1

LM Vedtekter vedlegg 1 LM5 05.01-15 Vedtekter vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: GJELDENDE VEDTEKTER 2 3 4 5 6 7 VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON Vedtatt på landsmøte 4 2014. Vedtektene er gyldige fra 30.03.2014. Innføring av sentralstyre

Detaljer

Styringsdokument NSOs vedtekter

Styringsdokument NSOs vedtekter Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Styringsdokument NSOs vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2012. 20XX0000X NSOs vedtekter VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 08.09.2017-09.09.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 00.01.06-17/18 Gjelder Forretningsorden for sentralstyret 2017/2018 1 2 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET 2018/2019

FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET 2018/2019 Vedtatt på sentralstyremøte 1, 3. september 2018. FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET 2018/2019 Sentralstyrets forretningsorden skal vedtas på første møte i hver periode, og gjelder frem til ny forretningsorden

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir 1 2 3 Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.09.2018 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 00.01.06-18/19 Gjelder Godkjenning av forretningsorden for sentralstyret 2018/2019 Vedlegg til saken: 1. Forslag

Detaljer

Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: F: E: W: Styringsdokument Vedtekter

Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: F: E: W:  Styringsdokument Vedtekter Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Styringsdokument Vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2013 2013002100 NSOs vedtekter VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON

Detaljer

05 STYRINGSDOKUMENTER

05 STYRINGSDOKUMENTER 05 STYRINGSDOKUMENTER Sak Side LM8 05.01-18 Vedtekter 1 LM8 05.02-18 Handlingsplan 2018/2019 35 LM8 05.03-18 Revidering av mangfalds- inkluderings- og likestillingspolitisk plattform 43 Landsmøtet Sakspapir

Detaljer

Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjon (NSO) sine vedtekter.

Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjon (NSO) sine vedtekter. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 20.04.2018-22.04.2018 Ansvarlig Vedtektskomiteen Saksnummer LM8 05.01-18 Gjelder Vedtekter 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Gjeldende vedtekter 2. Innkomne endringsforslag med

Detaljer

Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper.

Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. 1 2 3 4 5 FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET I NORSK STUDENTORGANISASJON Vedtatt av sentralstyret (SST) den 24. august 2015. Sentralstyrets forretningsorden skal vedtas på første møte i hver periode. Forretningsordenen

Detaljer

FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET I NORSK STUDENTORGANISASJON 1 SENTRALSTYRET. Vedtatt av NSOs sentralstyre den 8. september 2017.

FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET I NORSK STUDENTORGANISASJON 1 SENTRALSTYRET. Vedtatt av NSOs sentralstyre den 8. september 2017. 1 2 3 4 5 6 FORRETNINGSORDEN FOR SENTRALSTYRET I NORSK STUDENTORGANISASJON Vedtatt av NSOs sentralstyre den 8. september 2017. Sentralstyrets forretningsorden skal vedtas på første møte i hver periode.

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 10.09.2016-11.09.2016 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 00.01.06-16/17 Gjelder Forretningsorden for sentralstyret 2016/2017 1 2 Vedlegg til saken: 1. Forslag til

Detaljer

Handsame innkomne endringsframlegg til Norsk studentorganisasjon (NSO) sine vedtekter.

Handsame innkomne endringsframlegg til Norsk studentorganisasjon (NSO) sine vedtekter. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 24.03.2017-26.03.2017 Ansvarlig Vedtektskomiteen Saksnummer LM7 05.01-17 Gjelder Vedtekter 1 2 3 Vedlegg i saka: 1. Gjeldande vedtekter 2. Innkomne endringsframlegg med innstilling

Detaljer

05 STYRINGSDOKUMENTER

05 STYRINGSDOKUMENTER 05 STYRINGSDOKUMENTER Sak Side LM7 05.01-17 Vedtekter 1 LM7 05.02-17 Handlingsplan for NSO 2017/2018 36 LM7 05.03-17 Revidering av internasjonal plattform 43 Revidering av plattform for organisering og

Detaljer

#LMNSO 05 STYRINGSDOKUMENTER

#LMNSO 05 STYRINGSDOKUMENTER 05 STYRINGSDOKUMENTER Sak Side LM6 05.01-16 Vedtekter 1 LM6 05.02-16 Prinsipprogram 97 LM6 05.03-16 Handlingsplan 103 LM6 05.04-16 Utdanningspolitisk plattform 110 LM6 05.05-16 Velferdspolitisk plattform

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sakspapir Møtedato 08.12.2018-09.12.2018 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer 3 05.01-18/19 Gjelder sforslag til NSOs vedtekter 1 2 Vedlegg til saken: 1. Eventuelle endringsforslag 3 ENDRINGSFORSLAG TIL

Detaljer

04 VALG Sak Side Valg av arbeidsutvalg Valg til kontrollkomiteen Valg av valgkomite Valg av politiske komiteer Valg av sentralstyre

04 VALG Sak Side Valg av arbeidsutvalg Valg til kontrollkomiteen Valg av valgkomite Valg av politiske komiteer Valg av sentralstyre 0 VALG Sak Side LM 0.0- Valg av arbeidsutvalg LM 0.0- Valg til kontrollkomiteen LM 0.0- Valg av valgkomite LM 0.0- Valg av politiske komiteer LM 0.0- Valg av sentralstyre LM 0.0- Valg av prinsipprogramkomite

Detaljer

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL VEDTEKTENE - UTEN INNSTILLING

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL VEDTEKTENE - UTEN INNSTILLING INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL VEDTEKTENE UTEN INNSTILLING Vedtektskomiteens innstilling blir sendt ut sammen med sakspapirene til landsmøtet. Sakspapirene sendes ut senest 24. februar 2017. 1 Nei 8 Alle

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 09.12.2016-10.12.2016 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST3 05.03-16/17 Gjelder sforslag til NSOs vedtekter 1 2 Vedlegg til saken: 1. Eventuelle endringsforslag 3 ENDRINGSFORSLAG

Detaljer

VEDLEGG 4: FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN - REVIDERT

VEDLEGG 4: FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN - REVIDERT LM6 05.01-16 Vedtekter vedlegg 4 1 VEDLEGG 4: FORSLAG TIL VOTERINGSORDEN - REVIDERT Forslag nr. Hva forslaget gjelder Innstilling Merknad 1 1 2.2 - Vedtak om utmeldelse fra NSO. Strykningsforslag 2 2 2.4

Detaljer

FORMÅL Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtekter.

FORMÅL Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtekter. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 21.04.2016-24.04.2016 Ansvarlig Vedtektskomiteen Saksnummer LM6 05.01-16 Gjelder Vedtekter 1 2 3 4 5 Vedlegg i saken: 1. Gjeldende vedtekter 2. Innkomne endringsforslag med

Detaljer

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell

Vedtekter 2014-2015. Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell Vedtekter 2014-2015 Vedtatt av landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka Kurs- og konferansehotell 1 1Formål 1.1. Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) er en organisasjon for alle fagskolestudenter i Norge.

Detaljer

04 VALG Sak Side Valg av arbeidsutvalg Valg til kontrollkomiteen Valg av valgkomite Valg av politiske komiteer Valg av sentralstyre

04 VALG Sak Side Valg av arbeidsutvalg Valg til kontrollkomiteen Valg av valgkomite Valg av politiske komiteer Valg av sentralstyre 0 VALG Sak Side LM9 0.0-9 Valg av arbeidsutvalg LM9 0.0-9 Valg til kontrollkomiteen LM9 0.0-9 Valg av valgkomite LM9 0.0-9 Valg av politiske komiteer LM9 0.0-9 Valg av sentralstyre Landsmøtet Sakspapir

Detaljer

05 STYRINGSDOKUMENTER

05 STYRINGSDOKUMENTER 05 STYRINGSDOKUMENTER Sak Side LM5 05.01-15 Vedtekter 1 LM5 05.02-15 Handlingsplan for NSO 2015/2016 90 LM5 05.03-15 Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO 95 Landsmøtet Sakspapir Møtedato

Detaljer

Vedtekter Vedtatt av Landsmøtet på Sørmarka konferansehotell

Vedtekter Vedtatt av Landsmøtet på Sørmarka konferansehotell Vedtekter 2016 2017 Vedtatt av Landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 05.11.2016 1 Innholdsfortegnelse 1 FORMÅL... 3 2 MEDLEMMER... 3 3 KONTINGENT... 4 4 LANDSMØTET... 4 5 EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE...

Detaljer

Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtekter.

Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtekter. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 17.04.15-19.04.15 Ansvarlig Vedtektskomiteen Saksnummer LM5 05.01-15 Gjelder Vedtekter 1 2 3 Vedlegg i saken: 1. Gjeldende vedtekter for NSO 2. Innkomne endringsforslag med

Detaljer

Vedtekter for Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Vedtekter for Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 Vedtekter for Studentparlamentet ved Høgskolen i Oslo og Akershus Vedtatt 05.05.2011, sist revidert

Detaljer

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) Kapittel 1: Navn

Detaljer

04 VALG Sak Side LM Valg av arbeidsutvalg LM Valg til kontrollkomiteen LM Valg av valgkomite

04 VALG Sak Side LM Valg av arbeidsutvalg LM Valg til kontrollkomiteen LM Valg av valgkomite 0 VALG Sak Side LM 0.0- Valg av arbeidsutvalg LM 0.0- Valg til kontrollkomiteen LM 0.0- Valg av valgkomite LM 0.0- Valg av politiske komiteer LM 0.0- Valg av sentralstyre #LMNSO NSOs landsmøte Møtedato.0.-.0.

Detaljer

Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU

Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Vedtatt på stiftelsesmøtet 27.11.2013 Kapittel 1: Formål og forutsetninger 1-1 Formål Studentdemokratiet ved NMBU har som formål å ivareta studentenes interesser,

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter

Europabevegelsens vedtekter Europabevegelsens vedtekter 1 Europabevegelsens formål og tilknytning Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa. Europabevegelsens mål er at Norge blir fullverdig medlem

Detaljer

04 VALG Sak Side LM Valg av arbeidsutvalg LM Valg til kontrollkomiteen LM Valg av valgkomite

04 VALG Sak Side LM Valg av arbeidsutvalg LM Valg til kontrollkomiteen LM Valg av valgkomite 0 VALG Sak Side LM 0.0- Valg av arbeidsutvalg LM 0.0- Valg til kontrollkomiteen LM 0.0- Valg av valgkomite LM 0.0- Valg av politiske komiteer LM 0.0- Valg av sentralstyre Landsmøtet Sakspapir Møtedato.0.0-6.0.0

Detaljer

Reglementet for Studentdemokratiet i Sørøst-Norge. Reglementet er det overordnende styringsdokumentet for Studentdemokratiet.

Reglementet for Studentdemokratiet i Sørøst-Norge. Reglementet er det overordnende styringsdokumentet for Studentdemokratiet. Reglementet for Studentdemokratiet i Sørøst-Norge Reglementet er det overordnende styringsdokumentet for Studentdemokratiet. Innholdsfortegnelse Kapittel 1 - Organisasjon... 2 Kapittel 2 - Definisjoner...

Detaljer

Vedtekter 2015-2016. Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015

Vedtekter 2015-2016. Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 Vedtekter 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 1 Vedtektene er organisasjonens retningslinjer og vedtas på landsmøte. 1Formål 1.1. Organisasjon for norske fagskolestudenter

Detaljer

Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU

Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Revidert på Studentting 7, den 28. november 2016 Kapittel 1: Formål og forutsetninger 1-1 Formål Studentdemokratiet ved NMBU har som formål å ivareta studentenes

Detaljer

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL LM5 05.01-15 VEDTEKTER

INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL LM5 05.01-15 VEDTEKTER INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL LM5 05.01-15 VEDTEKTER Under følger alle forslag til endringer som er levert innen fristen. Vedtektskomiteen (VTK) har sammenfattet forslagene slik at de skal være oversiktlig

Detaljer

Møtet starter nøyaktig klokken 16.15 vær presis! Ta med studentbevis, dette gir tale- og stemmerett Bekreftelse på nedleggelse av Studentdemokratiet

Møtet starter nøyaktig klokken 16.15 vær presis! Ta med studentbevis, dette gir tale- og stemmerett Bekreftelse på nedleggelse av Studentdemokratiet Møtet starter nøyaktig klokken 16.15 vær presis! Ta med studentbevis, dette gir tale- og stemmerett Bekreftelse på nedleggelse av Studentdemokratiet ved UMB Hensikt: Bekrefte vedtaket fra Allmøtet våren

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sakspapir Møtedato 08.12.2017-09.12.2017 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer 3 05.02-17/18 Gjelder Endringsforslag til NSOs vedtekter 1 2 Vedlegg til saken: 1. Eventuelle endringsforslag 3 ENDRINGSFORSLAG

Detaljer

Vedtekter for Velferdstinget i Bergen. Vedtatt: Sist endret: Løpenummer: A01

Vedtekter for Velferdstinget i Bergen. Vedtatt: Sist endret: Løpenummer: A01 Vedtekter for Velferdstinget i Bergen Vedtatt: 06.10.15 Sist endret: 06.10.15 Løpenummer: A01 Del 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 1 Formål 1 2 Eierform 1 3 Definisjoner 1 3 1 Generelle definisjoner 1 3 2 Voteringsformer

Detaljer

FORRETNINGSORDEN FOR LANDSSTYRET 2014/2015

FORRETNINGSORDEN FOR LANDSSTYRET 2014/2015 FORRETNINGSORDEN FOR LANDSSTYRET 2014/2015 Landsstyrets forretningsorden skal vedtas på første møte i hver periode. Forretningsorden er underlagt NSOs vedtekter. 1. Landsstyret Landsstyret (LS) er Norsk

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Stiftet 15. november 1999. Org. nr 981 310 950. Foreningen er selveiende. 1. Navn 1-1 Organisasjonens navn er Norsk kommunikasjonsforening. Navnet kan forkortes

Detaljer

Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2018.

Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2018. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 20.04.2018-22.04.2018 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM8 00.03-18 Gjelder Godkjenning av forretningsorden 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til forretningsorden 3 GODKJENNING

Detaljer

Vedtekter for Studentdemokratiet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Vedtekter for Studentdemokratiet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtekter for Studentdemokratiet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt på stiftelsesmøte: 27.11.2013. Sist revidert 13.03.2017 (Studentting 2). Kapitteloversikt: 1. Formål og virkeområde

Detaljer

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke. 1 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Vedtekter for Pedagogstudentene

Detaljer

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) Kapittel 1: Navn

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter

Europabevegelsens vedtekter Europabevegelsens vedtekter 2015-2017 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og likeverd,

Detaljer

Vedtekter Tekna Oslo avdeling Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening, Oslo avdeling - grunnorganisasjon for Teknas medlemmer i Oslo og Akershus

Vedtekter Tekna Oslo avdeling Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening, Oslo avdeling - grunnorganisasjon for Teknas medlemmer i Oslo og Akershus Vedtekter Tekna Oslo avdeling Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening, Oslo avdeling - grunnorganisasjon for Teknas medlemmer i Oslo og Akershus Disse vedtekter er gitt med hjemmel i Teknas lover 3,

Detaljer

00 KONSTITUERING Sak Side Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteledelse Godkjenning av forretningsorden Godkjenning av saksliste

00 KONSTITUERING Sak Side Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteledelse Godkjenning av forretningsorden Godkjenning av saksliste 00 KONSTITUERING Sak Side LM9 00.0-9 Godkjenning av innkalling LM9 00.02-9 Godkjenning av møteledelse 2 LM9 00.03-9 Godkjenning av forretningsorden 3 LM9 00.04-9 Godkjenning av saksliste LM9 00.05-9 Godkjenning

Detaljer

Forslag til vedtektsendringer

Forslag til vedtektsendringer Landsmøtet 26. april 2019 Vedlegg sak 6 Vedtektsendringer Forslag til vedtektsendringer På forrige landsmøte ble reviderte vedtekter for foreningen vedtatt. Disse oppleves å fungere godt. Sentralstyret

Detaljer

VEDLEGG 1: FORRETNINGSORDEN FOR NSOS LANDSMØTE 2016

VEDLEGG 1: FORRETNINGSORDEN FOR NSOS LANDSMØTE 2016 vedlegg 1 1 2 VEDLEGG 1: FORRETNINGSORDEN FOR NSOS LANDSMØTE 2016 Vedtatt på NSOs landsmøte 2016. 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 FORRETNINGSORDEN

Detaljer

FORRETNINGSORDEN LM9 2019

FORRETNINGSORDEN LM9 2019 FORRETNINGSORDEN LM9 2019 1 Landsmøtet Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons (NSO) øverste organ. Møtet reguleres av kapittel 4 i NSOs vedtekter, samt denne forretningsordenen. 1.1 Landsmøtets delegater

Detaljer

Statutter for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og medlemslaget NSO-UiB

Statutter for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og medlemslaget NSO-UiB Statutter for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og medlemslaget NSO-UiB Statutter for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen ble første gang vedtatt 25.08.08 Statuttene ble deretter

Detaljer

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013

Europabevegelsens vedtekter. Vedtatt 8. juni 2013 Europabevegelsens vedtekter Vedtatt 8. juni 2013 1 Europabevegelsens formål Europabevegelsen skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa for å fremme frihet, fred, demokrati, solidaritet og

Detaljer

Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2017.

Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte 2017. Landsmøtet Sakspapir Møtedato 24.03.2017-26.03.2017 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM7 00.03-17 Gjelder Godkjenning av forretningsorden 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til forretningsorden 3 GODKJENNING

Detaljer

VEDTEKTER FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS 1 2 3 VEDTEKTER FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS Vedtatt på møte i Velferdstinget 30.05.2016 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 KAPITTEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1-1 Formål

Detaljer

Vedtekter for studentidrettsråd i Oslo og Akershus

Vedtekter for studentidrettsråd i Oslo og Akershus 1 2 3 Vedtekter for studentidrettsråd i Oslo og Akershus Vedtatt på møte i Velferdstinget 19.03.2018 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 KAPITTEL 1: INNLEDENDE BESTEMMELSER

Detaljer

Vedlegg 9 Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Revidert på Studentting 7, den 28. november 2016

Vedlegg 9 Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Revidert på Studentting 7, den 28. november 2016 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Vedlegg 9 Vedtekter for Studentdemokratiet ved NMBU Revidert på Studentting

Detaljer

VEDTEKTER FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS 1 2 3 4 VEDTEKTER FOR VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS Vedtatt på møte i Velferdstinget 30.05.2016 Revidert på møte i Velferdstinget 27.03.2017 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Detaljer

REGLEMENT FOR STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I OSLO

REGLEMENT FOR STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I OSLO REGLEMENT FOR STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I OSLO 1 FORMÅL 1 1 Formål Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er det overordnede valgte studentpolitiske organ for studentene ved Universitetet

Detaljer

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke. 1 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Innhold

Detaljer

Studentparlamentet velger representanter til NSOs Landsmøte. Valget skjer etter bestemmelser i valgreglementet.

Studentparlamentet velger representanter til NSOs Landsmøte. Valget skjer etter bestemmelser i valgreglementet. Statutter for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen Statuttene for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen ble første gang vedtatt 25.08.08. Statuttene er blitt revidert og vedtatt 24.11.08

Detaljer

00 KONSTITUERING Sak Side Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteledelse Godkjenning av forretningsorden Godkjenning av saksliste

00 KONSTITUERING Sak Side Godkjenning av innkalling Godkjenning av møteledelse Godkjenning av forretningsorden Godkjenning av saksliste 00 KONSTITUERING Sak Side LM8 00.0-8 Godkjenning av innkalling LM8 00.02-8 Godkjenning av møteledelse 2 LM8 00.03-8 Godkjenning av forretningsorden 3 LM8 00.04-8 Godkjenning av saksliste LM8 00.05-8 Godkjenning

Detaljer

Reglement for VELFERDSTINGET

Reglement for VELFERDSTINGET Reglement for VELFERDSTINGET 0 Definisjoner Simpelt flertall :Det er flere stemmer for enn mot. Avholdende teller ikke Kvalifisert flertall :Mer enn 50 % av de tilstedeværende representanter stemmer for

Detaljer

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer organisasjonens virke. 1 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Vedtekter

Detaljer

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Virkeområde 1 Virkeområde Dette valgreglementet gjelder for valg av studentrepresentanter i: 1.1 STA (vedlegg 1) reguleres av SP 1.2 Universitetet

Detaljer

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Vedtekter for Studentorganisasjonen i Agder (STA) Kapittel 1: Navn og formål

Detaljer

Studentorganisasjonen i Bodø Redigert: Navnet på organisasjonen er Studentorganisasjonen i Bodø og forkortes SOB.

Studentorganisasjonen i Bodø Redigert: Navnet på organisasjonen er Studentorganisasjonen i Bodø og forkortes SOB. 1 NAVN 1.1 Navnet på organisasjonen er og forkortes SOB. 2 FORMÅL 2.1 SOB er interesseorganisasjon for alle studenter i Bodø. 2.2 SOB skal arbeide for å ivareta studentenes interesser og rettigheter. 2.3

Detaljer

Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte

Vedta en forretningsorden for Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte Landsmøtet Sakspapir Møtedato 26.02.2016-28.02.2016 Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM6 00.03-16 Gjelder Godkjenning av forretningsorden 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til forretningsorden 3 GODKJENNING

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Sentralstyret Protokoll fra møte

Sentralstyret Protokoll fra møte Sentralstyret Protokoll fra møte Møte SST1-15/16 Dato/tid 24.08.2015 12:30 Arkiv Sak 15/88, journalpost 2015002462 Vedlegg til protokollen: 1. forretningsorden for sentralstyret 2015/2016 2. mandat for

Detaljer

VEDTEKTER. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 14

VEDTEKTER. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 14 1 2 VEDTEKTER Vedtatt av Parlamentet 11.04.2018 Side 1 av 14 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 Innhold Del 1 Innledende bestemmelser...

Detaljer

VEDTEKTER HUMANISTFORBUNDET. HUMANISTFORBUNDET Øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo

VEDTEKTER HUMANISTFORBUNDET. HUMANISTFORBUNDET Øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo VEDTEKTER HUMANISTFORBUNDET HUMANISTFORBUNDET Øvre Slottsgate 6, 0157 Oslo 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 1 Navn og Formål... 2 2 Virksomhet... 2 3 Medlemskap... 2 4 Organisasjonsstruktur... 2 4.1 Humanistforbundets

Detaljer

VEDTEKTER NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

VEDTEKTER NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING Side 1 av 5 Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

Detaljer

Vedtekter. Vedtatt på Landsmøtet April NITO Studentene

Vedtekter. Vedtatt på Landsmøtet April NITO Studentene Vedtekter Vedtatt på Landsmøtet 4.-6. April 2014 NITO Studentene 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 1 Formål

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 03.09.2018 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST1 02.02-18/19 Gjelder Bruk av strategiske midler 1 2 Vedlegg til saken: 1. Uttalelse fra kontrollkomiteen 3 BRUK AV STRATEGISKE

Detaljer

VEDTEKTER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN

VEDTEKTER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN VEDTEKTER FOR STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I BERGEN Dato: 24.02.2011 Ikrafttredelse: 24.02.2011 Siste endret: 15.03.2012 Hjemmel: Universitets- og høgskoleloven 4-1 Organ: Parlamentet INNHOLD Kapittel

Detaljer

Styringsdokument Vedtekter

Styringsdokument Vedtekter Styringsdokument Vedtekter Nye vedtekter for StorHk ble vedtatt av Studentparlamentet 29.11.2011 og gyldige fra 01.01.2012. Revidert 17.10.2012, 17.4.2013 og 12.2.2014. Kapittel 1. Navn og formål 1.1 Navn

Detaljer

Vedtekter for Grafisk bransjeforening print og kommunikasjon

Vedtekter for Grafisk bransjeforening print og kommunikasjon Vedtekter for Grafisk bransjeforening print og kommunikasjon Vedtatt på: Konstituerende generalforsamling 24. februar 1976 i Oslo, med endringer vedtatt på generalforsamlinger 23. februar 1977, 13. februar

Detaljer

Formål 2 MDGBs formål er å fremme MDGs politikk i Bergen og tilpasse denne lokale forhold.

Formål 2 MDGBs formål er å fremme MDGs politikk i Bergen og tilpasse denne lokale forhold. Vedtekter for Miljøpartiet De Grønne i Bergen Siste gang revidert på årsmøtet 27. januar 2016. Grunnlag 1 Miljøpartiet De Grønne i Bergen (heretter omtalt som MDGB) er en del av Miljøpartiet De Grønne

Detaljer

Ungdom & Fritids Lover

Ungdom & Fritids Lover Ungdom & Fritids Lover 1 Navn Organisasjonens navn er: Ungdom & Fritid Landsforening for fritidsklubber og ungdomshus Engelsk navn: Norwegian national youth club organisation 2 Formål Ungdom & Fritid skal

Detaljer

Vedtekter for studentdemokratiet ved Det teologiske Menighetsfakultet

Vedtekter for studentdemokratiet ved Det teologiske Menighetsfakultet Vedtekter for studentdemokratiet ved Det teologiske Menighetsfakultet Vedtatt på Allmøtet 14. november 2014. I. Innledende bestemmelser 1 Formål Vedtekter for studentdemokratiet ved Det teologiske Menighetsfakultet

Detaljer

00 KONSTITUERING Sak Side LM Godkjenning av innkalling LM Valg av møteledelse LM Godkjenning av forretningsorden

00 KONSTITUERING Sak Side LM Godkjenning av innkalling LM Valg av møteledelse LM Godkjenning av forretningsorden 00 KONSTITUERING Sak Side LM7 00.0-7 Godkjenning av innkalling LM7 00.0-7 Valg av møteledelse LM7 00.03-7 Godkjenning av forretningsorden 3 LM7 00.04-7 Godkjenning av saksliste 0 LM7 00.05-7 Godkjenning

Detaljer

Ungdom og Fritids Lover

Ungdom og Fritids Lover Ungdom og Fritids Lover 1 Navn Organisasjonens navn er Ungdom og Fritid Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus. «Ungdom og Fritid» kan benyttes skriftlig og muntlig når det er naturlig og kan

Detaljer

Reglement for Studenttinget NTNU

Reglement for Studenttinget NTNU Reglement for Studenttinget NTNU Vedtatt på konstituerende allmøte ved NTNU den 25.10.96. Siste endring av reglementet ble gjort den 16.11.16. 0 Definisjoner Simpelt flertall: Kvalifisert flertall: Absolutt

Detaljer

VEDTEKTER LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN

VEDTEKTER LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN VEDTEKTER LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN Kapittel 1 Formål 1.1 Navn Organisasjonens navn er Landsforeningen for barnevernsbarn og forkortes LFB. Det engelske navnet er Norwegian organization for children

Detaljer

1.3 Den spanske oversettelsen er: El Fondo de Asistencia Internacional de los Estudiantes y Academicos Noruegos.

1.3 Den spanske oversettelsen er: El Fondo de Asistencia Internacional de los Estudiantes y Academicos Noruegos. Vedtatt på Rådsmøte 3.-5. april 1981, med endringer vedtatt på Årsmøtet 1983, 1984, 1985, 1986, 1988, 1989, 1990, 1991, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2005,

Detaljer

#LMNSO 00 KONSTITUERING

#LMNSO 00 KONSTITUERING 00 KONSTITUERING Sak Side LM6 00.01-16 Godkjenning av innkalling 1 LM6 00.02-16 Valg av møteledelse 2 LM6 00.03-16 Godkjenning av forretningsorden 3 LM6 00.04-16 Godkjenning av saksliste 11 LM6 00.05-16

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Virkeområde 1 Virkeområde Dette valgreglementet gjelder for valg av studentrepresentanter i: 1.1 STA (vedlegg 1) reguleres av SP 1.2 Universitetet

Detaljer

Reglement for Studenttinget NTNU

Reglement for Studenttinget NTNU 0 Definisjoner Simpelt flertall: Kvalifisert flertall: Absolutt Flertall: Kvalifisert ⅔ flertall: Absolutt ⅔ flertall: Reglement for Studenttinget NTNU Vedtatt på konstituerende allmøte ved NTNU den 25.10.96.

Detaljer

Sentralstyret Protokoll fra møte

Sentralstyret Protokoll fra møte Protokoll fra møte Møte 3-16/17 Dato 09.12.2016-10.12.2016 Protokollførere Bjørn-Anders Hind Arkiv Sak 16/181, journalpost 2016003579 Vedlegg til protokollen: 1. Spesifisert budsjett for NSO 2017 2. s

Detaljer

REGLEMENT FOR STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I OSLO

REGLEMENT FOR STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I OSLO Vedtatt av Studentparlamentet 19.01.17 REGLEMENT FOR STUDENTPARLAMENTET VED UNIVERSITETET I OSLO 1 FORMÅL 1-1 Formål Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo er det overordnede valgte studentpolitiske

Detaljer

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Valgreglement for Studentorganisasjonen i Agder (STA) 1 Virkeområde 1 Virkeområde Dette valgreglementet gjelder for valg av studentrepresentanter i: 1.1 STA (vedlegg 1) reguleres av SP 1.2 Universitetet

Detaljer