INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL LM VEDTEKTER

Transkript

1 INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG TIL LM VEDTEKTER Under følger alle forslag til endringer som er levert innen fristen. Vedtektskomiteen (VTK) har sammenfattet forslagene slik at de skal være oversiktlig for delegatene å sette seg inn. Vedtektskomiteen har skrevet ferdig så mange omforente forslag som mulig. Noen av de innkomne forslagene er indirekte kommentert i disse omforente forslagene. Komiteen mener dette har vært den beste løsningen for å gi delegatene innsikt i forslagene så tidlig som mulig. er og innstilling følger med endelig innkalling som sendes ut innen 20. mars. Det tas forbehold om at det kan komme flere omforente forslag. INNHOLD Medlemskap... 2 Driftstilskudd... 7 Studenttall... 8 Landsmøtet Sentralstyret Sentralstyrets oppgaver og vedtektskomiteen til sentralstyret Arbeidsutvalget Faglige komiteer Politiske komiteer Kontrollkomiteen Valgkomiteen Valgparagraf m.v Dokumenter Budsjett Vedtekter Redaksjonelt Redaksjonell fullmakt

2 MEDLEMSKAP Forslag nr. 1 Paragraf nr. 2.1 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Redaksjonell endring Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2. Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Det bør defineres i vedtektene hvem som kan søke om medlemskap. Formuleringen om at medlemslag er medlemmer gir ingen klar mening. Forslag nr. 2 Paragraf nr. 2.1 Forslagsstiller Marius Myhre Avsnitt nr. UiO 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Enkeltstudenter kan reservere seg mot medlemskap. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2 Gi mulighet til at enkeltstudenter kan reservere seg uavhengig av hva de respektive studentdemokratiene måtte mene om hvordan man regner studenttall (jmf paragraf 4.1) og medlemsskap. 2

3 Forslag nr. 2-OFa Paragraf nr. 2.1; 4.2; 4.4 og 13.1 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent: Endring 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til Beregning av studenttall ved medlemslagene ( ) 4.4 ( ) Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon ( ) 13.1 Valgbarhet ( ) Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. ( ) 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2. Enkeltstudenter kan reservere seg mot medlemskap. 4.2 Beregning av studenttall ved medlemslagene ( ) Enkeltstudenter som har reservert seg etter 2.1 andre ledd trekkes fra ved beregning av studenttallet. 4.4 ( ) Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon Studenter som har reservert seg etter 2.1 andre ledd ( ) 3

4 13.1 Valgbarhet ( ) Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene som ikke har reservert ser etter 2.1 andre ledd, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. ( ) Forslaget ivaretar forslag 2 og regulerer forholdet til studenter i medlemslagene som har reservert seg mot medlemskap. Komiteen er enig i intensjonen til forslagsstiller av forslag 2. Det er en selvfølge at enkeltstudenter skal kunne reservere seg mot medlemskap. Således kan en reservasjonsrett utledes av den negative organisasjonsfriheten i menneskerettighetene; retten til å stå utenfor organisasjoner. Siden studentene formelt ikke regnes som medlemmer mener komiteen likevel det er verd å diskutere standpunktet over noen få linjer. NSO har bestemt at det er studentorgan som kan være medlem i NSO. Dette er intrikat fordi studentene etter lov (uhl. 4-1 (1)) er pliktig til å være medlem av studentorganene (den negative organisasjonsfriheten gjelder ikke dersom organiseringen er lovpålagt). NSO må ses på på samme måte som fagforeninger. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har i flere dommer (sist Demir and Baykara v Turkey 2008) stadfestet den negative organisasjonsfriheten i forbindelse med fagforeninger. Det levner ingen tvil om at studentene har rett til å velge å stå utenfor NSO. Spørsmål om ikke-medlemmer skal betale indirekte kontingent har så vidt komiteen kjenner til ikke vært prøvd for EMD. Det finnes derimot internasjonal kritikk av en svensk dom som stadfester det motsatte. Komiteen mener derfor det vil være rimelig å anta at ikke-medlemmer ikke skal betale kontingent. Hvordan dette ordnes praktisk legger ikke komiteen seg opp i, men komiteen mener studenter som har reservert seg skal utelates fra det såkalte «studenttallet». Komiteen vil bemerke at det for studenten ikke vil være en økonomisk gevinst i å stå utenfor NSO. Semesteravgiften skal være lik for alle studentene i en samskipnad. Selv om NSO ikke krever inn driftstilskudd for studenter som har reservert seg vil de måtte betale den samme semesteravgiften som alle andre studenter ved samme samskipnad. Forslag nr. 3 Paragraf nr. 2.1 og 2.4 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler 4

5 et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til Driftstilskudd Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslagene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk Studentorganisasjons medlemmer. 2.4 Driftstilskudd Medlemslagene betaler driftstilskudd til NSO. Driftstilskuddet beregnes ut ifra studenttallet ved det enkelte medlemslag. Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslagene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. KK ønsker at alt som omhandler driftstilskudd samles i 2.4 Driftstilskudd. De to siste setningene i 2.1 er derfor flyttet ned til første linje i 2.4. I setning nr. 1 er det ingen meningsbærende endring (Medlemslagene=NSO's medlemmer). I setning nummer to er henvisningen til 4.2. tatt ut, da 4.2. ikke sier noe om hvordan studenttallet regnes ut. Vi mener det er tilstrekkelig å poengtere at driftstilskuddet beregnes ut ifra studenttallet når dette ses i sammenheng med resten av teksten i 2.4. Forslag nr. 4 Paragraf nr. 2.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. om utmelding fattes av det øverste valgte studentorganet 5

6 ved medlemslaget. et må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemslaget har andre gangs utmeldingsvedtak. om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. om utmelding fattes av det øverste valgte studentorganet ved medlemslaget. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemslaget har utmeldingsvedtak. Studentorganene er suverene i denne sammenhengen. En paraplyorganisasjon kan kun instruere medlemsorganisasjoner under trussel om utkastelse. De har ingen sanksjonsmuligheter overfor medlemsorganisasjonene med mindre det er en forutsetning for medlemskap at de tar ting inn i vedtektene. Ved utmelding vil det uansett ikke ha noen effekt. Organisasjoner har både positiv og negativ organisasjonsfrihet. Forslag nr. 5 Paragraf nr. 2.3 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype studentdemokrati studentorgan Redaksjonell endring Studentorgan harmoniserer med universitets- og høyskoleloven 4.1 Forslag nr. 6 Paragraf nr. 2.5 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Medlemslager Redaksjonell endring 6

7 Medlemslag DRIFTSTILSKUDD Forslag nr. 7 Paragraf nr Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert flertall. Driftstilskuddet skal minimum behandles hvert tredje år. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. Det er naturlig at dette spørsmålet uansett kommer opp med jevne mellomrom da det tross alt er snakk om "medlemskontigent". De økonomiske forutsetningene kan endre seg noe over tre år og da bør man se på driftstilskuddet uansett med jevne mellomrom og ikke bare etter når sentralstyret ønsker det. Forslag nr. 8 Paragraf nr Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring / flytting 4.8 Landsmøtets oppgaver Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i Landsmøtet skal behandle følgende: 4.8 Landsmøtets oppgaver 7

8 4.8.1 Landsmøtet behandler følgende: Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.1. Redaksjonell endring STUDENTTALL Forslag nr. 9 Paragraf nr. 4.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordeling settes for hvert medlemslag til gjennomsnittet av institusjonens studenttall for det sist avsluttede studieåret før kunngjøringen sendes ut. Studenttallet settes etter det antall studenter som er lagt til grunn for innbetaling av driftstilskudd. Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordelingen, settes for hvert medlemslag til gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnadene har innbetalt driftstilskudd for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet. En tydeligere presisering av hvilke studenttall som ligger til grunn. Redaksjonelt. Forslag nr. 10a Paragraf nr. 4.3 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Endring I dag får hvert medlemslag én delegat per påbegynte 1000 studenter. Fordi antallet medlemslag og antallet studenter i medlemslagene har økt raskt, blir også antallet deltakere på landsmøtet veldig høyt. Store landsmøter er veldig kostnadsdrivende, 8

9 spesielt nå som landsmøtet også skal behandle alle politiske plattformer, og dette vil sannsynligvis betyr en ekstra møtedag. Mange delegater gjør også at det blir krevende for de som ønsker å komme til ordet innenfor tidsplanen. Ved at hvert medlemslag har én delegat per 1500 eller per 1250 studenter holdes kostnadene nede, samtidig som det blir lettere for alle delegatene å delta aktivt i debattene. For at landsmøtet skal ha et reelt valg mellom ulike størrelser på landsmøtet, fremmer AU forslag om fordelingsnøkkel både per 1500 og per 1250 studenter. Forslag nr. 10b Paragraf nr. 4.3 Forslagsstiller Håkon Ohren Avsnitt nr. Alle medlemslagene har en delegat per påbegynte 1000 studenter Alle medlemslagene har en delegat per påbegynte 1500 studenter Dette blir begrunnet med kostnader for NSO. Vi ser i dag at Landsmøte er stort og kostbart, samtidig som den årlige veksten i studenttallene ved institusjonene gjør at kostnaden og antallet delegater øker årlig. Et grep for å stabilisere økonomien. Forslag nr. 11 Paragraf nr. 4.3 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype I dag får hvert medlemslag én delegat per påbegynte 1000 studenter. Fordi antallet medlemslag og antallet studenter i medlemslagene har økt raskt, blir også antallet deltakere på landsmøtet veldig høyt. Store landsmøter er veldig kostnadsdrivende, spesielt nå som landsmøtet også skal behandle alle politiske plattformer, og dette vil sannsynligvis betyr en ekstra møtedag. Mange delegater gjør også at det blir krevende for de som ønsker å komme til ordet innenfor tidsplanen. Ved at hvert medlemslag har én delegat per 1500 eller per 1250 studenter holdes kostnadene nede, samtidig som det 9

10 blir lettere for alle delegatene å delta aktivt i debattene. For at landsmøtet skal ha et reelt valg mellom ulike størrelser på landsmøtet, fremmer AU forslag om fordelingsnøkkel både per 1500 og per 1250 studenter. LANDSMØTET Forslag nr. 12 Paragraf nr. 4.1 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Landsmøtets forhandlinger er åpne, men landsmøtet kan vedta å lukke møtet under enkeltsaker med kvalifisert flertall. Landsmøtets forhandlinger er åpne. Landsmøtet kan, i henhold til 16.6, vedta å lukke møtet. Kontrollkomiteen mener det er ryddigere å henvise til paragrafen som omhandler lukking av møter der dette står omtalt mer detaljert. Forslag nr. 13 Paragraf nr. 4.4 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Kontrollkomiteen mener det vil bli lettere å forstå forskjellen på settevaraer og for sent innmeldte delegater dersom bestemmelsen om settevaraer står for seg selv, og ikke midt i avsnittet om innmelding av valgte delegater. 10

11 Forslag nr. 14 Paragraf nr. 4.6 Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Personer med møteplikt som ikke har gyldig permisjon fra møtet kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. Delegater som har fravær utover grensene fastsatt i forretningsorden, uten å ha gyldig permisjon, kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. Ingen meningsbærende endring. Det er kun delegater som kan miste stemmeretten. Forslag nr. 15 Paragraf nr Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt og tale- og forslagsrett: Sentralstyredelegater ( ) Møteplikt: Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: Sentralstyremedlemmer ( ) Ingen meningsbærende endring 11

12 Forslag nr. 16 Paragraf nr Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: ( ) Møterett: Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: ( ) Redaksjonell endring Forslag nr. 17 Paragraf nr Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Endring Politiske komiteer Fordi de politiske komiteene forbereder plattformene, bør hele komiteen være observatører på LM. Forslag nr. 18 Paragraf nr Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Endring 12

13 Valgkomiteen For å gjøre det eksplisitt av VK har tale- og forslagsrett i LM. Forslag nr. 19 Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Sentralstyredelegater Sentralstyrets medlemmer, faste og varaer Forslag for å presisere hvem av Sentralstyrets medlemmer som har møteplikt og observatørstatus på Landsmøtet. Forslag nr. 20 Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Sentralstyredelegater Sentralstyrets medlemmer som har deltatt i innstillende møte(r) til Landsmøtet. Forslag for å presisere hvem av Sentralstyrets medlemmer som har møteplikt og observatørstatus på Landsmøtet. Forslag nr. 21 Paragraf nr Forslagsstiller AU Avsnitt nr. 13

14 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Én fra hver av de faglige komiteene. De faglige komiteene er de eneste som faller inn under «faste komiteer» hvis alle i de politiske komiteene får observatørstatus. Forslag nr. 22 Paragraf nr Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemslag i henhold til 4.3 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU) Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(nokut) Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond(saih) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemslag i henhold til 4.3 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU) Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(nokut) Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond(saih) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) 14

15 Én representant fra ANSA Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) Ynskjer at velferdstinga i Noreg skal vera til stades under landsmøtet i NSO. Då velferdstinga er ein nyttig samarbeidspartner som bør koplast tettare til NSO. SENTRALSTYRET Forslag nr. 23 Paragraf nr. 5.1 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 5.1 Myndighet og sammensetning 5.1 Myndighet Sammensetning reguleres i neste paragraf, ikke denne. Sak Forslag nr. 24a Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) 15

16 Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Det velges 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis det ikke finnes kandidater fra en av institusjonskategoriene eller regionene, faller kravet om institusjonskategorien eller regionen bort. Det er ikke krav til institusjons- eller regiontilhørighet for varaer. Med endringen ønsker arbeidsutvalget å tydeliggjøre hvordan varaplassene i sentralstyret skal fylles. Det har vist seg vanskelig og meget komplisert å preferere varaer etter kategoriene, og tolkningen til kontrollkomiteen har vært at dette ikke er nødvendig. Det er derfor ønskelig å rydde opp slik at det kommer tydelig frem hvordan man velger varaer til sentralstyret. Forslag nr. 24a-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter 16

17 Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Landsmøtet velger 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis det ikke finnes kandidater fra en av institusjonskategoriene eller regionene, faller kravet om institusjonskategorien eller regionen bort. Det er ikke krav til institusjons- eller regiontilhørighet for varaer. Dersom forslag om valgparagraf ikke vedtas må det fortsatt stå et sted hvem som velger sentralstyret. Forslag nr. 24b Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall 17

18 plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Landsmøtet velger 13 representanter til sentralstyret. I tillegg velges 13 vararepresentanter i prioritert rekkefølge. Disse institusjonstypene og regionene må være representert i sentralstyret: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Klargjør hvordan valg gjennomføres. Forslag nr. 24b-OF1 Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. 18

19 Forslagstype Omforent: Endring Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Det velges 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Alternativ som ivaretar flere av hensynene i forslagene over. 19

20 Forslag nr. 24b-OF2 Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent: Endring Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Landsmøtet velger 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. 20

21 Alternativ som ivaretar flere av hensynene i forslagene over. Forslag nr. 25 Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller Therese Eia Lerøen Avsnitt nr. Sondre Jahr Nygaard, Helge Schwitters Kristian Myhre AU Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Flertallet i arbeidsutvalget ønsker ikke at verken leder eller andre i AU skal ha fulle rettigheter i sentralstyret. Årsaken er at vi mener det vil svekke den klare ansvars- og arbeidsfordelingen mellom arbeidsutvalget og sentralstyret, dersom en eller flere i AU har fulle rettigheter i begge disse organene. Forslaget må ses i sammenheng med forslag 12 som omhandler observatørstatus med tale- og forslagsrett. Forslag nr. 26 Paragraf nr. 5.3 og 5.4 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 5.3 Oppmøte Sentralstyrerepresentantene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett. Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. 21

22 Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemslagene og komitéene. Sentralstyrets representanter og medlemslagene kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemslagene og komitéene. Sentralstyremedlemmene og medlemslagene kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyreremedlemmene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget Oppmøte Sentralstyreremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. 2 representanter fra Kontrollkomiteen har møterett med tale- og forslagsrett. For å få en mer oversiktlig struktur på kapitlet ønsker KK å slå sammen 5.3 og 5.4 til en felles 5.4 som regulerer møtevirksomheten og hvem som skal delta i møtene. Forslag nr. 27a Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. 22

23 KK I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett. Kontrollkomiteen har møte-, tale- og forslagsrett i sentralstyrets møter. Det burde være opp til KK selv hvor mange de vil være representert med, avhengig av hva slags saker som skal opp. KK mener at det i enkelte saker er mer forsvarlig at hele komiteen er tilstede, samt hensyn til opplæring av nye medlemmer i KK. Forslag nr. 27b Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett I tillegg har også kontrollkomiteen møteplikt med tale- og forslagsrett Fornuftig at hele kontrollkomiteen har møteplikt på sentralstyrets møte som de har på landsstyrets møter i dag. Forslag nr. 28 Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Forslagstype Tillegg Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen og NSOs sekretariat, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett. 23

24 Det er ønskelig å presisere hvem som har observatørstatus i sentralstyret. Forslag nr. 28-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen og valgkomiteen, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Komiteen mener det er unaturlig å gi alle ansatte tale- og forslagsrett i sentralstyret. Sekretariatets medlemmer kan innvilges dette vette ved behov. Dersom sekretariatet har behov for å fremme sin mening i saker overfor organisasjonens tillitsvalgte har de denne muligheten i arbeidsutvalgets møter; og per i dag også landsmøtet. SENTRALSTYRETS OPPGAVER OG VEDTEKTSKOMITEEN Forslag nr. 29 Paragraf nr. 5.5 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring 5.5 Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret skal behandle dokumenter og budsjett som beskrevet i 3.2. Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget. Politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer). Uttalelser/resolusjoner. Valg av faglige komitéer. Spesifisert budsjett. Rutiner og retningslinjer. 5.3 Sentralstyrets oppgaver 24

25 Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2. Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer). Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner. Rutiner og retningslinjer. Valg av faglige komitéer. Valg av Vedtektskomité. KK mener at bestemmelsene om Sentralstyrets oppgaver burde presenteres før reguleringen av møter, og foreslårderfor å endre paragrafnr. til 5.3. Setningen om møteledelse flyttes til avsnittet om Sentralstyrets møter (dette er tatt med i et annet forslag). Spesifisert budsjett er allerede listet opp i 3.2. Lagt til at Sst velger vedtektskomite, slik det er beskrevet i Forslag nr. 30a Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring Sentralstyret velger en vedtektskomite. KK ønsker at regulering av hvem som velger står som oppgave under velgers kapittel. Dette har vi foreslått under Sentralstyrets oppgaver, og disse forslagene må sees i sammenheng. Forslag nr. 30b Paragraf nr Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Sentralstyret velger en vedtektskomite Sentralstyret velger en vedtektskomite bestående av 3 personer. 25

26 Praksis i dag så man slipper å måtte vedta dette år etter år og at man har forutsigbarhet i valgprosessene i organisasjonen. Forslag nr. 30c Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Endring Vedtektskomiteen består av 3 personer. Det er ikke regulert hvor mange medlemmer VTK skal ha i de gjeldende vedtektene. De siste årene har det blitt valgt tre personer, og KK ønsker at dette vedtektsfestes. Forslag nr. 31 Paragraf nr. 5.4 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Redaksjonell endring Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan Sentralstyret fastsetter egen møteplan sin er overlødig INNSTILLING TIL SENTRALSTYRET Forslag nr. 32 Paragraf nr. 5.4 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. 26

27 Forslagstype Endring Arbeidsutvalget innstiller til sentralstyret. Paragraf 5.4 er et mer naturlig sted å regulere hvem som innstiller til sentralstyret. Forslag nr. 32-OF Paragraf nr. 5.4 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomite en og/eller et absolutt flertall 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall Forslag nr. 33 Paragraf nr. 3.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. 27

28 Hvem som innstiller bør reguleres i 5-4 Sentralstyrets møter. Sak 34 Forslag nr. Paragraf nr. 5.5 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget. Sentralstyret velger egen møteledelse. Hvem som innstiller bør reguleres i 5-4 Sentralstyrets møter. Sak Forslag nr. 35 Paragraf nr. 6.1 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt. Hvem som innstiller bør reguleres i 5-4 Sentralstyrets møter. ARBEIDSUTVALGET Forslag nr. 36 Paragraf nr. 6 28

29 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. KK Forslagstype Redaksjonell endring / flytting 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norsk studentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt. Arbeidsutvalget tiltrer og perioden varer til påfølgende år, med to uker overlapping før Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. 6.2 Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. et om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.3 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. 6.4 Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder. 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norskstudentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Arbeidsutvalget tiltrer og perioden varer til påfølgende år, med to ukeroverlapping før Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. 6.2 Sammensetning Arbeidsutvalget består av: -Leder-Nestleder -2 fagpolitisk ansvarlige -Velferds- og likestillingsansvarlig -Internasjonalt ansvarlig 6.3 Arbeidsutvalgets oppgaver Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt. 29

30 6.3.1 Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. et om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.4 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. AUs sammensetning er flyttet hit fra 4.8.2, da KK mener det er bedre å samle all info om AU i dette kapittelet. Redaksjonell endring for å få en mer oversiktlig oppbyggning av kapittelet. Gamle 6.4 om suppleringsvalg er foreslått flyttet til kapittel 13 i et annet forslag. Sammensetning Forslag nr. 37 Paragraf nr Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Nestleder Fag- og forskningsansvarlig Fag- og læringsmiljøansvarlig Fag- og internasjonalt ansvarlig Velferds- og likestillingsansvarlig Det er ynskjeleg at NSO tek større nasjonalt ansvar for studentar sitt læringsmiljø. Då bør arbeidet med læringsmiljø i NSO sitt arbeidsutval knyttast til eit av medlemmane i Arbeidsutvalet. Ved å gå over til ein slik modell vil ein få ei "fag-gruppe" men som samstundes har sine felt ved sidan av. Dette vil slik forslagsstillar ser det sikra ein betre samansetnad av Arbeidsutvalet og styrka NSO. 30

31 Forslag nr. 38 Paragraf nr Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB Forslagstype Tidspunkt for ikrafttreden Dersom forslaget om ny samansetnad av Arbeidsutvalet får fleirtal ynskjer eg at ein fattar eit vedtak med 3/4 kvalifisert fleirtal om at desse endringane trer i kraft øyeblikkelig. Dersom endringa av Arbeidsutvalet har fleirtal ser forslagsstillar det som føremålstenleg at desse endringane trer i kraft øyeblikkelig. Valgmåte Forslag nr. 39 Paragraf nr Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. HiOA Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et separat valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges: Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer ved seperate valg. Likelydende verv kan velges i blokk. Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Undertegnende fremmer nok en gang dette forslaget da AU i fjor ikke klarte å internkonstituere seg fordi preferansevalget gav det utslaget at det ble valgt inn en 31

32 velferds og likestillingsansvarlig for mye. Dette førte til at en person trakk seg og man supplerte inn nestemann på lista. Ved å vedta dette forslaget her unngår man denne problematikken for all fremtid og man unngår også påkjenningen ved å sende arbeidsutvalget inn på et rom for å bli enige i løpet av 5 minutter. Det er tross alt en tidkrevende og omfattende prosess for en person å stille til arbeidsutvalget. Forslag nr. 39-OF Paragraf nr Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Forslagstype Omforent Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et separat valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges: Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer ved separate valg. Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Haugland & Schei (flertallet) Dueland (mindretallet) Se mindretallets vurdering i forslag 39. Myndighet Forslag nr. 40 Paragraf nr. 6.1 Forslagsstiller Alexander Løtvedt Avsnitt nr. AU Forslagstype Endring 32

33 Arbeidsutvalget har signatur på vegne av Norsk studentorganisasjon. Behov for å vedtektsfeste at signaturrett tilfaller arbeidsutvalget. Sentralstyret er valgt av samme organ, og siden arbeidsutvalget svarer til sentralstyre bør dette vedtektsfestes hvem som har denne myndigheten Forslag nr. 41 Paragraf nr. 6.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Forslagstype Redaksjonell endring Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. et om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. et om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. Stryker «Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål.» Det står også i 12 Forslag nr. 42 Paragraf nr. 6.3 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. HiB Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, 33

34 inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har leders stedfortreder dobbeltstemme ved stemmelikhet Erstatter «nestleder» på linje 274 med «leders stedfortreder».leders stedfortreder er brukt i foregående setning. Gjør det helt klart at det er leders stedfortreder og ikke en hvilken som helst nestleder som har dobbeltstemme (hvis nso får to nestledere f.eks.) FAGLIGE KOMITEER Forslag nr. 43 Paragraf nr. 8 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. UiB Kapittel 8 Faglige komiteer 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer De faste faglige komiteene er: Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for medisin og odontologi Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag Faglig komite for kunstfag 8.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter Myndighet De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget. Ynskjer å leggja ned dei faglege komiteane på bakgrunn av manglande resultat. 34

35 Forslagstillar ser det som føremålstenleg at ein heller nyttar ressursane på andre viktige oppgåver. Slik stoda er i dag har ein 10 komitear som jobbar med saker som i mange tilfeller overlappar med andre organisasjonar sine oppgåver. Intensjonen med forslaget er å styrka samarbeidet med desse organisasjonane. NITO-studentene, Pedagogstudentene, Norsk medisinstudentforbund og Samfunnsviterne er dømer på slike organisasjonar. Dette forslaget må sjåast i samanheng med forslagsstillar sitt forslag om å oppretta ein Komite for fagleg samarbeid (KFFS). Forslag nr. 44 Paragraf nr. 8.1 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Faglig komite for medisin og odontologi Omstruktureringer i Universitets- og høyskolerådet (UHR) innebærer at det ikke lenger eksisterer en overordnet fagstrategisk enhet for medisin og odontologi (tidligere hadde man et eget fakultetsmøte). I UHR-systemet er medisin og odontologi nå underordnet Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanning.det er et mål for AU at sammensetningen av faglige komiteer i NSO skal harmonere med UHR-systemet for at kommunikasjonslinjene skal være tydelige og tilgjengelige. Derfor foreslår AU å avvikle faglig komite for medisin og odontologi. Medisin og odontologi blir dermed tilknyttet faglig komite for helse- og sosialfag. Forslag nr. 45 Paragraf nr. 8.1 Forslagsstiller FKØL Avsnitt nr. Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag Faglig komite for økonomisk-administrative fag Forslaget er for å gjøre det lettere å definere komiteens ansvarsområde. Dette kommer 35