05 STYRINGSDOKUMENTER

Transkript

1 05 STYRINGSDOKUMENTER Sak Side LM Vedtekter 1 LM Handlingsplan for NSO 2017/ LM Revidering av internasjonal plattform 43 Revidering av plattform for organisering og LM dimensjonering av høyere utdanning

2

3 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Vedtektskomiteen Saksnummer LM Gjelder Vedtekter Vedlegg i saka: 1. Gjeldande vedtekter 2. Innkomne endringsframlegg med innstilling 4 VEDTEKTER 5 6 FØREMÅL Handsame innkomne endringsframlegg til Norsk studentorganisasjon (NSO) sine vedtekter SAKSPRESENTASJON Fristen for a levere endringsframlegg til NSO sine vedtekter er 9 veker før landsmøtet (20. januar 2017). Innkomne endringsframlegg (utan innstilling) vart sendt ut med innkallinga til landsmøtet den 27. januar. Vedtektskomiteen (VTK) handsamar alle innkomne framlegg til vedtektsendringar og innstiller desse til landsmøtet. Landsmøtet kan med kvalifisert fleirtal vedta endringar i vedtektene. Vedtektskomiteen består av: Aurora Skagen Stein Olav Romslo Svein-Martin Stenseth VURDERING Årets vedtektskomité har sett med glede på at det er kome så få endringsframlegg. Det er eit teikn på at organisasjonen over dei siste landsmøta har kome fram til styringsdokument som fungerer tilfredsstillande på dei fleste område. Det har også gitt komiteen god tid til å diskutere kvart framlegg. Dei mest omfattande endringsframlegga i år handlar om ei omorganisering frå dagens faglege komitear til eit fagleg råd, og om valordninga til arbeidsutvalet. Komiteen er samrøystes i heile innstillinga. Faglege komitear I fleire år har det vore foreslått endringar i korleis dei faglege komiteane i NSO skal vere organisert. I førre periode vart det sett ned ein adhockomité som skulle greie ut korleis NSO kan nytte dei faglege komiteane betre. Komiteen la fram rapporten sin på sentralstyret (SST) sitt møte i juni Anbefalinga deira var å samle funksjonane til dagens faglege komitear i eit felles råd, som samstundes skal vere ein samlingsstad for tillitsvalte i dei overordna fagstrategiske einingane i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Omgrepet fagstrategisk eining dekker også nasjonale LM Vedtekter 3 sider

4 fakultetsmøte og nasjonale råd i UHR, samt profesjonsråda for andre fag enn helsefag. Til saman er dette elleve einingar. Samla oppnemner NSO studentar til desse. Studentane skal oppnemnast uavhengig av korleis dei faglege komiteane er organisert. Ei slik omorganisering medfører nødvendigvis endringar dei stadene i vedtektene dei faglege komiteane er nemnt. Vedtektskomiteen meiner adhockomiteens framlegg til organisering bør bli tatt til følgje, og at endringsframlegg 1-7 bør bli vedteke av landsmøtet. Medlemsskap Sentralstyret har foreslått å sette ein frist for når medlemsskapssøknad må vere arbeidsutvalet i hende for å få delegatar på landsmøtet i påfølgande kalenderår. Vedtektskomiteen er einig i at det er fornuftig, og tilrår å vedta framlegg 8-OF. Alternativt bør landsmøtet diskutere om utsatt medlemsskap er ein ordning som bør innførast, slik at ein studentorganisasjon ikkje blir medlem før i påfølgande semester. Dersom organisasjonen blir medlem på våren får den altså heller ikkje rett til tildeling av delegatar på landsmøtet. Medlemslaget ved Fjellhaug internasjonale Høgskole (FIH) er i den situasjonen at det øvste studentorganet ved institusjonen femnar studentar i både Noreg og Danmark. Framlegget handlar om å la den norske delen av studentorganet fatte vedtak om innmelding i NSO. Dagens vedtekter slår fast at det er det øvste studentorganet ved institusjonen som skal fatte slikt vedtak. Vedtektskomiteen meiner det er eit viktig prinsipp at medlemsskapet er forankra i øvste studentorgan, og tilrår å avvise framlegg 9. Val til sentralstyret Sentralstyret legg fram to endringar om val til sentralstyret. Framlegg 10 om at vara blir valt i prioritert rekkefølgje vurderer vedtektskomiteen til å vere ein retting av intensjonen frå tidlegare, og bør bli vedteke. Vedtektskomiteen vurderer også framlegg 16 om å la dette tre i kraft umiddelbart som fornuftig å vedta. Sentralstyret foreslår å stryke metoden for gjennomføring av valet i vedtektene, sidan dette står i retningslinjene for preferanseval. Vedtektskomiteen er einig i at det er unødvendig å ha same tekst på fleire stader, ikkje minst fordi eventuelle endringar medfører at to dokument må endrast. Sidan krav til representasjon er slått fast i vedtektene uansett, og kontrollkomiteen skal godkjenne retningslinjene for preferanseval, meiner komiteen det er forsvarleg å stryke teksten. Val til arbeidsutvalet Det har kome inn tre framlegg om endring av val til arbeidsutvalet. I fleire år har det kome inn framlegg om slike endringar, noko som tyder på at dagens ordning ikkje er optimal. Vanlegvis er framlegget grunngjeve ved at fleire kandidatar til same posisjon i arbeidsutvalet kan bli valt. Sentralstyrets framlegg 12 handlar om å la alle posisjonar i arbeidsutvalet bli valt separat. Framlegget har også ei løysing for å handtere situasjonen der ein kandidat vinn fleire enn eitt val. Framlegg 14 handlar om at leiar og nestleiar skal bli valt separat, medan dei resterande blir valt i blokk. Vedtektskomiteen vurderer det som uheldig at kandidatar blir valt til noko anna enn dei har stilt til, og meiner separate val er til organisasjonens beste. Komiteen legg fram fleire framlegg her, som tek omsyn til både separate val som går føre seg samstundes, og til val som skal gå etter kvarandre. LM Vedtekter side 2

5 Det er fordelar og ulemper med både separate val og blokkval til arbeidsutvalet. Den største bekymringa vår for separate val er at store enkeltinstitusjonar kan få større påverknad på kvart enkelt val enn dei har med val i blokk. Dette må vurderast opp mot ulempene ved dagens ordning, der ein kan risikere at det blir valt fleire kandidatar som har stilt til same posisjon i arbeidsutvalet. Vedtektskomiteen meiner fordelane med separate val er større enn ulempene, og innstiller på at framlegg 12-OF1 blir vedteke. Sjå meir inngåande grunngjeving i vedtektskomiteen si innstilling til dei ulike framlegga. Budsjett Sentralstyret ynskjer å overta delar av ansvaret landsmøtet har over budsjettet til NSO. I dag vedtek landsmøtet eit rammebudsjett, og sentralstyret vedtek det spesifiserte budsjettet i samsvar med landsmøtet sitt vedtak. I staden foreslår dei at landsmøtet vedtek eit eigenkapitalmål som sentralstyret sitt spesifiserte budsjett skal sikte mot, og at sentralstyret set rammene for budsjettet sjølv. Eit viktig argument i denne saka er justeringane ein må gjere i budsjettet for å kunne følgje opp handlingsplanen landsmøtet vedtek. I praksis må endringar i handlingsplanen bli votert over to gonger, sidan mange av desse krev endringar i budsjettet. Liknande framlegg som det som er fremja har vore oppe til diskusjon fleire gonger tidlegare, og vorte avvist av landsmøtet, men vedtektskomiteen har likevel innstilt på å vedta dette INNSTILLING Vedtektene reviderast. LM Vedtekter side 3

6 4 LM Vedtekter vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: GJELDENDE VEDTEKTER FOR NSO KAPITTEL 1 FORMÅL 1.1 Norsk studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 1.2 Norsk studentorganisasjons formål Norsk studentorganisasjon har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemmer. Norsk studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig KAPITTEL 2 MEDLEMMER 2.1 Medlemmer Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. 2.2 Innmelding og utmelding Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. Vedtak om utmelding fattes av medlemmet. Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemmet har andre gangs utmeldingsvedtak. 2.3 Endring av medlemskap ved fusjoner Dersom det skjer endringer som følge av fusjoner av institusjoner hvor studentorgan ved en eller flere av institusjonene ikke er medlem av NSO må det nye studentorganet søke medlemskap. Dette gjelder uavhengig av hvordan fusjonen er gjennomført. I tilfeller som beskrevet over vil studentorganer som var medlem før fusjon opprettholde sitt medlemskap ut inneværende valgperiode i henhold til 13.5 med tilhørende studenttall som studentorganet representerte i den opprinnelige institusjonen. Ved fusjoner hvor alle involverte studentorganer er medlemmer i NSO, videreføres medlemskapene som ett medlem ved den nye institusjonen. 2.4 Driftstilskudd Medlemmene betaler driftstilskudd til NSO. Studenttallet som legges til grunn for beregning av driftstilskuddet er til enhver tid studenttallet for samme semester foregående år, basert på antall studenter som betaler semesteravgift ved institusjonen. 15 sider

7 Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemmer skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemmet ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemmene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. 2.5 Eksklusjon Medlemmer som over to påfølgende semester ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon kan bli ekskludert. Eksklusjon vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Etter eksklusjon grunnet manglende innbetaling av driftstilskudd kan det tidligst søkes om nytt medlemskap når uteblitt driftstilskudd er innbetalt. Dette kan avvikes av sentralstyret med 3/4 flertall KAPITTEL 3 DOKUMENTER 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Vedtekter Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter. Behandling av vedtekter er regulert i Prinsipprogram Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet NSOs øvrige politikk. Prinsipprogrammet skal behandles hvert 3. år. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall. Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst fem virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt Handlingsplan Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og vedtektene. Handlingsplanen behandles hvert år. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 2

8 Rammebudsjett Rammebudsjett er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi Politiske plattformer Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. De politiske plattformene skal opp til ny behandling ved behov, men innen 5 år etter siste behandling på landsmøtet. Gjeldende politiske plattform legges til grunn ved behandling. 3.2 Styringsdokumenter som vedtas av sentralstyret Dokumenter som er vedtatt av sentralstyret er kun underordnet dokumenter vedtatt av landsmøtet. Sentralstyret vedtar følgende dokumenter: Økonomireglement for organisasjonen Spesifisert budsjett Mandat for komiteer i NSO Politiske dokumenter Økonomireglement for organisasjonen Økonomireglementet er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi Spesifisert budsjett Spesifisert budsjett er beskrevet i Kapittel 15 Økonomi Mandat for komiteer i NSO Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene. Komiteene skal høres i arbeidet med eget mandat og høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. Mandatet vedtas før 1. juli hvert år Politiske dokumenter Politiske dokumenter utdyper og supplerer NSOs prinsipprogram, politiske plattformer og øvrige politikk. 3.3 Øvrige vedtak Arbeidsutvalget fatter vedtak i saker som ikke er spesifisert til landsmøtet eller sentralstyret. Vedtak fattet av et lavere organ skal være i tråd med vedtak fattet av høyere organ KAPITTEL 4 LANDSMØTET 4.1 Myndighet Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Landsmøtets forhandlinger er åpne. Landsmøtet kan, i henhold til 16.6, vedta å lukke møtet. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 3

9 Beregning av studenttall hos medlemmene Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordelingen, settes for hvert medlem til gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnaden har innbetalt driftstilskudd for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet. Avtaler om innbetaling av driftstilskudd er regulert i Delegatfordeling Landsmøtet består av 181 delegater. Alle medlemmene har én delegat. Deretter regnes de resterende delegater ut etter Sainte-Laguës metode, med delingstall 1, 3, 7 og så videre, jf. utregning av studenttall i 4.2. Medlemmer med kun én delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. 4.4 Delegater Medlemmene velger selv sine delegater med tilhørende varaer i det øverste valgte studentorganet ved institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene ved institusjonen. Det bør velges en vara per delegat. For at representantene skal kunne innvilges stemmerett må de være meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget fastsetter i kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig dokumentasjon. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varaer. Settevaraer kan ikke godkjennes. Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon Personer som har møtt med stemmerett i sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet Regulering av delegater og observatører Møteplikt Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: Sentralstyremedlemmer Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Komiteer som innstiller direkte til landsmøtet Politiske komiteer Møterett Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemmer i henhold til 4.3 Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra hver av de faglige komiteene Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 4

10 Én representant fra International Students Union of Norway (ISU) Én representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Én representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) Andre organisasjoner og personer som inviteres til landsmøtet vil få gjestestatus uten automatisk tale- og forslagsrett. 4.6 Tap av stemmerett Medlemmer som ikke har betalt driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon mister automatisk stemmeretten. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall innvilge stemmerett til delegatene fra et medlem som ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Delegater som har fravær utover grensene fastsatt i forretningsorden, uten å ha gyldig permisjon, kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. 4.7 Ordinært landsmøte Landsmøtet holdes hvert år innen utgangen av april. Kunngjøring av landsmøtet med tidspunkt for møtet, frist for å fremme saker og vedtektsendringer, delegatfordeling og retningslinjer for preferansevalg skal sendes ut til medlemmene og sentralstyret 14 uker før landsmøtet. Innkalling og foreløpig saksliste sendes ut senest 8 uker før landsmøtet. Frist for å melde ordinære saker er 6 uker før landsmøtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom et kvalifisert flertall av landsmøtet bifaller det. Endelig saksliste med sakspapirer sendes ut senest 4 uker før møtet. Arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon har ansvar for å kalle inn til ordinært landsmøte. 4.8 Landsmøtets oppgaver Landsmøtet skal behandle følgende: Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.1. Landsmøtet godkjenner Norsk studentorganisasjons regnskap. Andre innkomne saker Landsmøtet skal gjennomføre valg av: Verv nevnt i 13.7 Midlertidige landsmøteverv Revisor 4.9 Ekstraordinært landsmøte Dersom 2/3 av sentralstyrets medlemmer, 1/3 av Norsk studentorganisasjons medlemmer, en enstemmig kontrollkomite eller et enstemmig arbeidsutvalg skriftlig krever det, skal arbeidsutvalget innkalle til ekstraordinært landsmøte. Dersom arbeidsutvalget ikke etterkommer dette, skal kontrollkomiteen kalle inn. Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. Saksliste og sakspapirer Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 5

11 sendes ut senest 10 dager før møtet. Det ekstraordinære landsmøtet kan kun behandle de sakene som står på dagsorden KAPITTEL 5 SENTRALSTYRET 5.1 Myndighet Sentralstyret er Norsk studentorganisasjons øverste organ mellom landsmøtene og skal ha det overordnede ansvaret for Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med vedtak fattet av landsmøtet. Sentralstyreperioden skal sammenfalle med arbeidsutvalgets valgperiode. 5.2 Sammensetning Sentralstyret består av 13 medlemmer og 13 vararepresentanter. Valg av sentralstyret er regulert i Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2 Sentralstyret skal vedta statsbudsjett- og valgprioriteringer, og kan vedta andre politiske strategier. Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner Rutiner og retningslinjer Valg av faglige komiteer Valg av vedtektskomite 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen 14. september. Minimum 6 møter. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut én uke før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemmene og komiteene. Sentralstyremedlemmene og studentorganene som er medlemmer kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyremedlemmene bifaller det. Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret, med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. Sentralstyret velger egen møteledelse Oppmøte Sentralstyremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. Arbeidsutvalget, valgkomiteen, kontrollkomiteen, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 6

12 KAPITTEL 6 ARBEIDSUTVALGET 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norsk studentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Arbeidsutvalget tiltrer og perioden varer til påfølgende år, med to uker overlapping før Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. Arbeidsutvalget har signaturrett på vegne av Norsk studentorganisasjon. 6.2 Sammensetning Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder En fag- og forskningspolitisk, og en fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Valg av arbeidsutvalget er regulert i Arbeidsutvalgets oppgaver Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.4 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller nestleder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet KAPITTEL 7 POLITISKE KOMITEER 7.1 Norsk studentorganisasjons politiske komiteer De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Sammensetning Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 7

13 Valg av politiske komiteer er regulert i Myndighet De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret KAPITTEL 8 FAGLIGE KOMITEER 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer De faste faglige komiteene er: Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for teknologi- og realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for økonomisk-administrative fag Faglig komite for kunst- og designfag Sammensetning Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Valg av faglige komiteer er regulert i Myndighet De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget KAPITTEL 9 KONTROLLKOMITEEN 9.1 Myndighet og oppgaver Kontrollkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyret handler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norsk studentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer. Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall. Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 8

14 Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget. Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt. 9.2 Sammensetning og virketid Kontrollkomiteen består av fire personer. Virketiden for kontrollkomiteens medlemmer er to år. Komiteen konstituerer seg selv. Valg av kontrollkomiteen er regulert i KAPITTEL 10 VALGKOMITEEN 10.1 Myndighet Valgkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal innstille på kandidater til verv som angitt i Sammensetning Valgkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. Valg av valgkomiteen er regulert i Oppgaver Innstillinger til landsmøte Til landsmøte skal valgkomiteen innstille på: Leder av Norsk studentorganisasjon Helhetlig forslag til arbeidsutvalg Medlemmer til sentralstyret Leder av valgkomiteen Ledere av de politiske komiteene Leder av prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år) Medlemmer av kontrollkomiteen Innstillinger til sentralstyret: Ledere av de faglige komiteene Et helhetlig forslag til vedtektskomite Suppleringsvalg Ved suppleringsvalg innstiller valgkomiteen på plasser tilsvarende og , med unntak av suppleringsvalg til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling Finne kandidater Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til medlemmer av de faglige komiteene. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 9

15 Vurdering av kandidater Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning blant kandidatene Presentasjon av innstillinger Valgkomiteen skal legge frem innstillingen sin for valgforsamlingen Konfidensialitet Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg Øvrige bestemmelser Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til KAPITTEL 11 ANDRE KOMITEER OG UTVALG 11.1 Prinsipprogramkomiteen Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. Alle organisasjonsledd har høringsrett. Prinsipprogramkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. Valg av prinsipprogramkomiteen er regulert i Vedtektskomite Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til endringer av vedtektene og innstille disse til landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig fremme omforente forslag. Vedtektskomiteen består av tre personer. Valg av vedtektskomiteen er regulert i Ad hoc-komiteer Landsmøtet, sentralstyret og arbeidsutvalget kan opprette ad hoc-komiteer, og vedtar samtidig mandat, funksjonstid og budsjettramme for komiteen KAPITTEL 12 SEKRETARIATET 12.1 Generelle bestemmelser Norsk studentorganisasjons sekretariat ansettes av arbeidsutvalget, etter ansettelsesrutiner fastsatt av arbeidsutvalget. Sekretariatsleder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatet. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Sekretariatsleder utformer stillingsinstrukser, som inngår i arbeidsavtalene mellom Norsk studentorganisasjon og de ansatte. Sentralstyret skal informeres når det skal utarbeides stillingsinstrukser for sekretariatet. Stillingsinstruksen skal vedtas av arbeidsutvalget. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 10

16 Ansatte kan ikke ha politiske tillitsverv i Norsk studentorganisasjon, ha hatt tillitsverv i arbeidsutvalget siste to år før fast ansettelse, siste året før midlertidig ansettelse, eller i sentralstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen siste året før ansettelse. Sekretariatet er politisk og organisatorisk underlagt arbeidsutvalget gjennom sekretariatsleder KAPITTEL 13 VALG 13.1 Valgbarhet Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen: Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemmene, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon. Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen eller politiske komiteer. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon Kjønnsmessig representasjon Alle formelle organer i Norsk studentorganisasjon skal tilstrebe å ha kjønnsmessig lik representasjon Valgmåte Ved personvalg benyttes preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes. Dersom en eller flere kandidater eller delegater krever det, skal det gjennomføres skriftlig votering. Retningslinjer for preferansevalg fastsettes av arbeidsutvalget og godkjennes av kontrollkomiteen. En enstemmig kontrollkomite kan kreve at retningslinjer for preferansevalg behandles av sentralstyret Stemmelikhet Ved stemmelikhet i valg med flere enn to personer, gjelder retningslinjer for preferansevalg. Ved stemmelikhet i valg med to kandidater til en plass, skal det foretas omvalg. Dersom det fortsatt er stemmelikhet, blir valgkomiteens innstilling stående. Der det ikke foreligger en innstilling skal valget avgjøres ved loddtrekning mellom kandidatene i dette tilfellet Valgperiode Med mindre annet er spesifisert har alle komiteer og utvalg en funksjonstid fra inneværende år til påfølgende år Suppleringsvalg Sentralstyret kan supplere valg gjort av landsmøtet. Arbeidsutvalget kan supplere til valg gjort av sentralstyret Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 11

17 Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder Regulering av valg som gjennomføres på landsmøtet Sentralstyret Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Vara velges i egen blokk. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Øvrige bestemmelser vedrørende sentralstyret er regulert i kapittel Arbeidsutvalget Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel Politiske komiteer Ledere til hver av de politiske komiteene velges separat, øvrige medlemmer til hver av komiteene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer til hver komite. Øvrige bestemmelser vedrørende politiske komiteer er regulert i kapittel Kontrollkomiteen Hvert år velges to medlemmer av komiteen, disse har virketid i to år. Øvrige bestemmelser vedrørende kontrollkomiteen er regulert i kapittel Valgkomiteen Leder av valgkomiteen velges separat, øvrige medlemmer av komiteen velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende valgkomiteen er regulert i kapittel Prinsipprogramkomiteen Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. Valg gjennomføres hvert tredje år, året før prinsipprogrammet skal behandles ordinært av landsmøtet. Øvrige bestemmelser vedrørende prinsipprogramkomiteen er regulert i Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 12

18 Regulering av valg som gjennomføres på sentralstyremøter Vedtektskomite Medlemmene velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende vedtektskomiteen er regulert i Faglige komiteer Komiteledere velges ved separate valg. Medlemmene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av komiteene. Øvrige bestemmelser vedrørende faglige komiteer er regulert i kapittel KAPITTEL 14 VOTERINGER 14.1 Definisjoner Alminnelig flertall er oppnådd når det blant de avgitte stemmene er flere stemmer for forslaget enn mot, og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. 3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget Voteringer Voteringer avgjøres ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt Beslutningsdyktighet Landsmøtet og sentralstyret er beslutningsdyktige når minst 60 % av de valgte delegatene er til stede KAPITTEL 15 ØKONOMI 15.1 Regnskap Norsk studentorganisasjons regnskapsår følger kalenderåret. Kontrollkomiteen fremlegger sin innstilling på avsluttet og revidert regnskap for de foregående kalenderår til godkjenning på det ordinære landsmøtet. Regnskapet revideres av autorisert revisor Budsjett Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår. Sentralstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet. Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 13

19 Økonomireglement Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for organisasjonen Låneopptak Landsmøtet og sentralstyret kan med kvalifisert flertall ta opp lån på vegne av Norsk studentorganisasjon KAPITTEL 16 GENERELLE BESTEMMELSER 16.1 Sammenslåing Landsmøtet kan med kvalifisert flertall vedta å slå sammen Norsk studentorganisasjon med en annen studentorganisasjon som har tilsvarende formål Oppløsning Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta at Norsk studentorganisasjon oppløses. Forslag til oppløsning må meldes inn til Norsk studentorganisasjons arbeidsutvalg senest 9 uker før landsmøtet Vedtektsendringer Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt ledere fra medlemmene har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtektsendringer fattes med kvalifisert flertall. Vedtatte endringer gjelder fra møtets slutt med mindre landsmøtet med 3/4 kvalifisert flertall vedtar noe annet. Endringer kan ikke tre i kraft før vedtektsbehandlingen er avsluttet Mistillit Forslag om mistillit til tillitsvalgte kan fremmes av et organ eller tillitsvalgte i organisasjonen, eller av medlemmene. Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og forelegges arbeidsutvalget. Sakspapirer i mistillitsaker er unntatt offentligheten. Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt på landsmøtet eller av sentralstyret behandles av sentralstyret og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for sentralstyret. Dersom forslaget gjelder et arbeidsutvalgsmedlem skal kontrollkomiteen utarbeide saksdokumentene og legge fram saken for sentralstyret. Sakens dokumenter sendes ut i henhold til gjeldende frister til sentralstyrets medlemmer. Møtet skal som hovedregel lukkes under behandling av saker om mistillit, men kan kreves åpnet dersom den saken gjelder krever dette. Krav om åpning av møtet kan overprøves av sentralstyret med 3/4 flertall. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor sentralstyret før beslutning fattes. Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt av andre valgforsamlinger enn landsmøtet eller sentralstyret behandles av de respektive valgforsamlingene og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 14

20 Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for valgforsamlingen. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor valgforsamlingen før beslutning fattes Habilitet En person må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Institusjonstilhørighet og politisk ståsted medfører som hovedregel ikke inhabilitet Lukking av møter Landsmøtet og sentralstyret kan, med kvalifisert flertall, lukke møtet i enkeltsaker. Et lukket møte består av de respektive delegatene, men disse kan, med kvalifisert flertall, vedta å invitere inn andre. Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med rettigheter etter 4.5.1, og tilstede. Dersom et lukket møte skal fatte vedtak må kontrollkomiteen være til stede for å kontrollere beslutningsdyktigheten. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter for NSO side 15

21 19 LM Vedtekter vedlegg VEDLEGG 2: INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG MED INNSTILLING Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 1 Nei 8 Alle - Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Kapittel 8 Faglige komiteer 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer De faste faglige komiteene er: Faglig komité for humanistiske fag Faglig komité for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komité for teknologi- og realfag Faglig komité for juridiske fag Faglig komité for helse- og sosialfagutdanning Faglig komité for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komité for økonomisk-administrative fag Faglig komité for kunst- og designfag 8.2 Sammensetning Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Valg av faglige komiteer er regulert i Myndighet De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget. Endring - Kapittel 8 Norsk studentorganisasjons fagråd 8.1 Sammensetning Studentrepresentantene som NSO oppnevner til de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR) utgjør NSOs fagråd. Valg av studentrepresentanter til de fagstrategiske enhetene er regulert i Myndighet Fagrådet er rådgivende overfor NSO i fagspesifikke spørsmål. Fagrådet kan fremme 17 sider

22 20 saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Fagrådet skal høres i saker som vedrører dets ansvarsområder, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Fagrådet rapporterer årlig til sentralstyret. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til møter i fagrådet. Framleggsstillar si grunngjeving Forslaget er en oppfølging av utredningen som ble gjort om organiseringen av de faglige komiteene i Sentralstyret satt ned en egen komite som leverte en anbefaling om å samle funksjonene til dagen faglige komiteer til et felles råd, som samtidig blir et samlingssted for tillitsvalgte i de overordnede fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet (UHR). Med den foreslåtte modellen går en bort fra dagens skille mellom det å være medlem av en faglig komite (intern) og å representere NSO i UHR (ekstern). I stedet for å basere seg på at medlemmer fra de faglige komiteene stiller til utvalg i UHR, blir det automatikk i at dersom du oppnevnes til et av de fagstrategiske enhetene i UHR, så er du også en del av NSOs fagråd. Modellen gir fagrådet en klart definert rolle i organisasjonen og garanterer en kobling mellom det fagspesifikke arbeidet som skjer i NSO og UHR. Modellen knytter sammen alle de tillitsvalgte studentene som jobber med slike spørsmål på nasjonalt nivå. Forslaget må ses i sammenheng med øvrige forslag knyttet til fagrådet. Vedtektskomiteen si vurdering Vedtektskomiteen forstår «fagstrategisk enhet» som eit samleomgrep for UHR sine fakultetsmøte, nasjonale råd og nasjonale fagstrategiske einingar. I lys av adhockomiteens rapport i 2016, og signal frå organisasjonen over fleire år, støttar vedtektskomiteen framlegget. 3 Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd vedteke. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 2 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Mandat for komiteer i NSO Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene. Komiteene skal høres i arbeidet med eget mandat og høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. Mandatet vedtas før 1. juli hvert år. Endring Mandat Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 2

23 21 Mandatet fastsetter arbeidet for fagrådet og de politiske komiteene. Disse skal høres i arbeidet med mandatet. Høringssvarene skal opp til formell behandling når mandatet vedtas. Mandatet vedtas før 1. juli hvert år. Framleggsstillar si grunngjeving Endring som følge av overgang fra faglige komiteer til felles fagråd. Det foreslås at sentralstyret vedtar mandatet både for de politiske komiteene òg for fagrådet, slik at arbeidet lettere kan settes i sammenheng med handlingsplanen og øvrige politiske prioriteringer for NSO. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. 4 Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 1 blir vedteke: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 1 blir avvist kan ikkje framlegget realitetshandsamast. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 3 Nei Alle - Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Faglige komiteer Komiteledere velges ved separate valg. Medlemmene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av komiteene. Øvrige bestemmelser vedrørende faglige komiteer er regulert i kapittel 8. Endring Fagstrategiske enheter Det avholdes ett valg til hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet. Det velges to varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver enhet. Øvrige bestemmelser vedrørende studentrepresentantene i de fagstrategiske enhetene er regulert i kapittel 8. Framleggsstillar si grunngjeving Endring som følge av overgang fra faglige komiteer til felles fagråd. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 1 blir vedteke: tilrådd vedteke. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 3

24 22 5 Dersom framlegg 1 blir avvist kan ikkje framlegget realitetshandsamast. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 4 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: [ ] Én representant fra hver av de faglige komiteene Endring - Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: [ ] Én studentrepresentant fra hver av de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet Framleggsstillar si grunngjeving Endring som følge av overgang fra faglige komiteer til felles fagråd. Det foreslås at én representant fra hver av fagstrategiske enhetene får observatørstatus i landsmøtet for å sikre representasjon fra hele bredden av fagmiljø. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. Dersom framlegg 1 ikkje blir vedteke kan landsmøtet framleis handsame og vedta framlegget. Då vil NSO fjerne representantar frå dei faglege komiteane som observatørar, og gi desse plassane til studentar i dei fagstrategiske einingane i UHR. Vedtektskomiteen vurderer det dit at intensjonen bak framlegget er at det berre skal gjelde dersom landsmøtet omorganiserer dei faglege komiteane til eit fagråd. Derfor tilrår komiteen å avvise framlegget dersom framlegg 1 blir avvist. 6 Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 1 blir vedteke: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 1 blir avvist: tilrådd avvist. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 5 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst 5.3 Sentralstyrets oppgaver [...] Valg av faglige komiteer Endring Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 4

25 Sentralstyrets oppgaver [...] Valg av studentrepresentanter til fagstrategiske enheter i Universitets- og høgskolerådet Framleggsstillar si grunngjeving Endring som følge av overgang fra faglige komiteer til felles fagråd. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. Dersom framlegg 1 ikkje blir vedteke kan landsmøtet framleis handsame og vedta framlegget. Då vil ikkje nokon ha eksplisitt ansvar for val av dei faglege komiteane. Vedtektskomiteen vurderer det dit at intensjonen bak framlegget er at det berre skal gjelde dersom landsmøtet omorganiserer dei faglege komiteane til eit fagråd. Derfor tilrår komiteen å avvise framlegget dersom framlegg 1 blir avvist. 7 Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 1 blir vedteke: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 1 blir avvist: tilrådd avvist. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 6 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Ledere av de faglige komiteene Strykning - Ingen Framleggsstillar si grunngjeving Endring som følge av overgang fra faglige komiteer til felles fagråd. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. Dersom framlegg 1 ikkje blir vedteke kan landsmøtet framleis handsame og vedta framlegget. Då vil ikkje lengre valkomiteen ha ansvar for å innstille på leiarar av dei faglege komiteane til sentralstyret. Vedtektskomiteen vurderer det dit at intensjonen bak framlegget er at det berre skal gjelde dersom landsmøtet omorganiserer dei faglege komiteane til eit fagråd. Derfor tilrår komiteen å avvise framlegget dersom framlegg 1 blir avvist. 8 9 Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 1 blir vedteke: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 1 blir avvist: tilrådd avvist. Vedteke / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 5

26 24 Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 7 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til medlemmer av de faglige komiteene. Endring - Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til de fagstrategiske enhetene i Universitets- og høgskolerådet. Framleggsstillar si grunngjeving Endring som følge av overgang fra faglige komiteer til felles fagråd. Valgkomiteen bør være involvert i rekrutteringsarbeidet fordi det bidrar til at organisasjonen finner flere gode kandidater til utvalgene. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. Dersom framlegg 1 ikkje blir vedteke kan landsmøtet framleis handsame og vedta framlegget. Då vil ikkje lengre valkomiteen ha ansvar for å finne gode kandidatar til NSO sine faglege komitear, men får ansvar for å finne gode kandidatar til dei fagstrategiske einingane i UHR. Vedtektskomiteen vurderer det dit at intensjonen bak framlegget er at det berre skal gjelde dersom landsmøtet omorganiserer dei faglege komiteane til eit fagråd. Derfor tilrår komiteen å avvise framlegget dersom framlegg 1 blir avvist. 10 Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 1 blir vedteke: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 1 blir avvist: tilrådd avvist. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 8 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Tillegg Ny setning Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. For at studentorganet skal få delegater på første ordinære landsmøte påfølgende år, må søknaden om medlemskap være arbeidsutvalget i hende før 1. oktober. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 6

27 25 Framleggsstillar si grunngjeving På grunn av måten delegatfordelingen beregnes med Sainte-Laguës metode, kan det ikke lenger gjøres endringer i antall medlemmer eller studenttallene etter at delegatfordelingen er foretatt, uten å foreta hele beregningen på nytt. Skulle et nytt medlem tas opp etter kunngjøringen av delegatfordelingen til landsmøtet, fører det nødvendigvis til at minst ett annet medlem får færre delegater enn de ble Opphavleg ble forespeilet. Det foreslås å sette frist 1. oktober for å søke medlemskap, fordi sentralstyret da rekker å behandle alle innkomne søknader før delegatfordelingen må sendes ut sammen med kunngjøringen av landsmøtet. Vedtektskomiteen si vurdering Vedtektskomiteen si innstilling: realitetshandsamast ikkje. Intensjonen er ivareteken i framlegg 8-OF. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 8-OF1 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Vedtektskomiteen VTK Opphavleg tekst Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Tillegg Ny setning Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. For at studentorganet skal tildeles delegater på første ordinære landsmøte påfølgende år, må søknaden om medlemskap være arbeidsutvalget i hende før 1. oktober. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Framleggsstillar si grunngjeving Eit medlem i NSO får ikkje delegatar til landsmøtet, men blir tildelt delegatar. Elles er ordlyden identisk med framlegg 8. Vedtektskomiteen er einig i at delegatfordelinga må vere klar til kunngjeringa av landsmøtet, slik at vedtak om medlemsskap må vere fatta i rimeleg tid før dette. Då synest 1. oktober å vere ein passande frist, slik at sentralstyret rekk å handsame søknaden om medlemsskap. Vedtektskomiteen si vurdering Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd vedteke. Vedteke / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 7

28 26 Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 8-OF2 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Vedtektskomiteen VTK Opphavleg tekst Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Tillegg Ny setning Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemsskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall, og er gyldig fra påfølgende semester, forstått som 1. januar for vårsemesteret og 1. juli for høstsemesteret. Framleggsstillar si grunngjeving Framlegget tek høgde for at eit medlem i NSO ikkje blir tildelt delegatar til landsmøtet etter berekninga er gjort, slik at denne må gjerast på nytt. Samstundes tek det høgde for at studentorganet ved ein institusjon ikkje treng vere medlem i eit semester der dei ikkje har røysterett på landsmøtet. Vedtektskomiteen si vurdering 14 Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 8-OF1 blir avvist: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 8-OF1 blir vedteke kan ikkje framlegget realitetshandsamast. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 9 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité David Skutlaberg FIH Opphavleg tekst - Tillegg Legge til som ny andre setning Der utdanningsinstitusjonen har avdelinger med tilhørende studentorgan i andre land enn Norge fattes vedtaket av det øverste valgte norske studentorganet. Framleggsstillar si grunngjeving I forbindelse med 2.1 sin formulering om at det er studentorgan i Norge som kan søke om medlemskap og det faktum at NSO er en norsk studentorganisasjon virker det naturlig at vedtaket om medlemskap fattes hos det øverste norske studentorganet. Fjellhaug internasjonale Høgskole står i den situasjonen at vi har et øvre studentråd som står som øverste valgte studentorgan, men som representerer studentene ved både vår norske og vår danske avdeling. Riktig nok er den danske avdelingen også under en norsk høgskole, men de har ingen interesse av å stå som medlem i en norsk Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 8

29 27 studentorganisasjon. Derfor ber vi om at paragrafen inkluderer en setning som ivaretar dette. Vedtektskomiteen si vurdering Føremålet til NSO er å vere en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Vedtektskomiteens meiner også det er eit viktig prinsipp at vedtak om innmelding i NSO blir fatta av det øvste valte studentorganet ved institusjonen. Dette er eit framlegg om unntak frå ein elles klar paragraf i vedtektene. I vedtektene er det slått fast korleis driftstilskotet skal bereknast ut frå studenttal, og same studenttal er grunnlaget for delegatfordelinga til landsmøtet. Dette er basert på kor mange studentar som betaler semesteravgift til studentsamskipnaden dei er knytt til. Det vil seie at berre studentar som faktisk har tilknyting til den norske avdelinga blir lagt til grunn for driftstilskot og delegatfordeling. Vedtektskomiteen vil òg syne til FIH sin søknad om medlemsskap som vart handsama av sentralstyret i desember. Der vart studentrådet for den norske avdelinga ved institusjonen vurdert til å vere det øvste studentorganet som kunne søke medlemsskap i NSO. Gjeldande praksis syner altså at intensjonen i framlegget er ivareteken i dagens vedtekter. 15 Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd avvist. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 10 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Vara velges i egen blokk. Endring - Vara velges i egen blokk og i prioritert rekkefølge. Framleggsstillar si grunngjeving På landsmøtet i 2016 ble det besluttet at valg av varaer til sentralstyret skal velges i egen blokk, uavhengig av valget av de faste sentralstyremedlemmene. Med endringen falt bestemmelsen om at varaer skal velges i prioritert rekkefølge ut. Det foreslås at varaer til sentralstyret skal velges i prioritert rekkefølge, slik at en kan vite hvem av dem som skal kalles inn ved forfall. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. Sjå også framlegg Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd vedteke. Vedteke / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 9

30 28 Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 11 Ja Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Strykning - Framleggsstillar si grunngjeving Setningene om krav til representasjon foreslås strøket fordi retningslinjene for preferansevalg allerede sikrer at disse kravene blir oppfylt. Metoden for gjennomføring av valget trenger ikke reguleres både i vedtektene òg i retningslinjene. Å stryke setningene innebærer ikke en endring, men er en videreføring av gjeldende praksis, slik den er beskrevet i retningslinjene for preferansevalg (pkt ). Avsnittet om at valget skal gjennomføres i henhold til retningslinjene foreslås samtidig strøket fordi det allerede står i 13.3 Valgmåte. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. 18 Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd vedteke. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 12 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Endring Velge AU-medlemmer til bestemte verv Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat. De øvrige representantene av arbeidsutvalget velges til bestemte verv. Valgene gjennomføres samtidig. Kandidater kan stille i flere valg. Dersom man skulle vinne mer enn ett valg vil man velges til vervet der man fikk høyest stemmetall. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 10

31 29 Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Framleggsstillar si grunngjeving Sentralstyret ønsker å gi større makt til landsmøtet ved at det gis direkte kontroll over hvem som velges til hvilke roller i arbeidsutvalget. Sentralstyret mener at det er en fordel om representantene i arbeidsutvalget velges direkte fremfor gjennom dagens modell med internkonstituering i etterkant av valget. Dette vil være ryddig for kandidatene og landsmøtet i og med at kandidaten bare kan få verv de eksplisitt har stilt til. Vedtektskomiteen si vurdering Vedtektskomiteen har vurdert ordlyden i framlegget som tvitydig. Setninga «Valgene gjennomførast samtidig» kan peike både på arbeidsutvalet utanom leiar og på arbeidsutvalet som heilskap. Derfor har vedtektskomiteen fremja framlegg 12-OF1 i staden. 19 Vedtektskomiteen si innstilling: realitetshandsamast ikkje. Intensjonen er ivareteken i 12- OF1. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 12-OF1 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Vedtektskomiteen VTK Opphavleg tekst Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Endring Velge AU-medlemmer til bestemte verv Medlemmene i arbeidsutvalget velges til bestemte verv. Leder av Norsk studentorganisasjon velges først. Etter at leder er valgt velges de øvrige medlemmene av arbeidsutvalget samtidig. Kandidater kan stille i flere valg. Dersom en kandidat blir valgt til flere verv vil kandidaten velges til vervet der man fikk høyest stemmetall. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Framleggsstillar si grunngjeving Det er både fordelar og ulemper med både separate val og blokkval av arbeidsutvalet. Ei bekymring som ofte blir trekt fram som argument mot separate val er at store enkeltinstitusjonar kan få større påverknad på kvart enkelt val enn dei har med val i blokk. Det er naturleg for eit medlemslag å reise til landsmøtet med ein intensjon om å støtte sin eigen kandidat i eit val. Det fører gjerne til at delegatane røyster for denne, og at eit lite overskot kan bli fordelt vidare i henhald til preferansevalsystemet. Med separate val Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 11

32 30 til kvar posisjon kan delegasjonen vere med og påverke fleire val i større grad. Dette gjeld både store og små delegasjonar. Det gjer også at valkomiteen sitt arbeid blir endå viktigare, slik at alle får eit godt bilete av kandidatane sine kunnskapar og kvalifikasjonar på det spesifikke ansvarsområdet. Vedtektskomiteen meiner separate val vil sette kandidaten meir i fokus enn institusjonen, og at det kan vere ein fordel for kandidatar frå mindre delegasjonar. Det opnar for at delegasjonar som elles ikkje ville hatt overskotsrøyster til fordeling kan røyste for kandidatar til alle posisjonar i arbeidsutvalet. Ved landsmøtet i 2016 røysta over halvparten av delegatane for å endre valordninga til arbeidsutvalet, slik at kvart val blir gjennomført separat. Med dette i bakhovudet har vedtektskomiteen vurdert det slik at organisasjonen sitt fleirtal ynskjer ei slik ordning. Vedtektskomiteen si vurdering 20 Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd vedteke. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 12-OF2 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Vedtektskomiteen VTK Opphavleg tekst Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Endring Velge AU-medlemmer til bestemte verv Medlemmene i arbeidsutvalget velges til bestemte verv. Leder av Norsk studentorganisasjon velges først. Etter at leder er valgt velges nestleder. Etter at nestleder er valgt velges de øvrige medlemmene av arbeidsutvalget samtidig. Kandidater til andre verv i arbeidsutvalget enn leder og nestleder kan kun stille til ett valg. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Framleggsstillar si grunngjeving Sjå grunngjevinga for framlegg 12-OF1 for å ha separate val. Tanken bak å legge fram 12-OF2 er at ein nestleiarkandidat som ikkje blir valt kan stille til ein annan posisjon i arbeidsutvalet, i motsetnad til 12-OF3 som ikkje tillét dette. Vedtektskomiteen si vurdering 21 Vedtektskomiteen si innstilling, dersom 12-OF1 blir avvist: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 12-OF1 blir vedteke kan ikkje framlegget realitetshandsamast. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 12-OF3 Nei Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 12

33 31 Framleggsstillar Vedtektskomiteen Opphavleg tekst Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Institusjon/komité VTK Endring Velge AU-medlemmer til bestemte verv Medlemmene i arbeidsutvalget velges til bestemte verv. Leder av Norsk studentorganisasjon velges først. Etter at leder er valgt velges de øvrige medlemmene av arbeidsutvalget samtidig. Kandidater til andre verv i arbeidsutvalget enn leder kan kun stille til ett valg. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Framleggsstillar si grunngjeving Sjå grunngjevinga for framlegg 12-OF1 for å ha separate val. Dette framlegget forenklar etterarbeidet sidan kandidatane berre kan stille til eitt val. Då kan det bli enklare for delegatane på landsmøtet å forhalde seg til valet, sidan dei ikkje treng å røyste på same kandidat i fleire val. Ulempa er at ein kandidat som er open for fleire roller i arbeidsutvalet ikkje får anledning til dette. Vedtektskomiteen si vurdering 22 Vedtektskomiteen si innstilling, dersom 12-OF1 og 12-OF2 blir avvist: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 12-OF1 eller 12-OF2 blir vedteke kan ikkje framlegget realitetshandsamast. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 13 Nei Alle Alle Framleggsstillar Institusjon/komité William Giffen Sæbø HiOA Opphavleg tekst Arbeidsutvalget Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Endring Endrer paragrafen til seperate valg Arbeidsutvalget Medlemmene av arbeidsutvalget velges separat. Øvrige bestemmelser vedrørende arbeidsutvalget er regulert i kapittel 6. Framleggsstillar si grunngjeving Det har vært et landsmøte hvor noen har trukket seg etter å ha bli valgt pga måten Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 13

34 32 valgordningen i dag fungerer på. Valgkomiteen instiller i dag på seperate verv og det er derfor unaturlig å ikke velge seperat. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå grunngjevinga for framlegg 12-OF1 for å ha separate val. Dette framlegget medfører at vala må haldast etter kvarandre, i rekkefølgja som står i 6.2 i vedtektene. Vedtektskomiteen støttar intensjonen om å ha separate val, men ynskjer at arbeidsutvalet utanom leiar skal bli valt samstundes. Eit poeng komiteen ser som viktig her er tidsbruk. Det tek mykje lengre tid å halde seks etterfølgande val enn to, og det må spreiast over eit lengre tidsrom når resultatet frå eitt val bør kome før neste val skal haldast. Vedtektskomiteen si innstilling, dersom 12-OF1, 12-OF2 og 12-OF3 blir avvist: tilrådd vedteke. 23 Dersom framlegg 12-OF1, 12-OF2 eller 12-OF3 blir vedteke kan ikkje framlegget realitetshandsamast. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 13-OF Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Vedtektskomiteen VTK Opphavleg tekst Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder En fag- og forskningspolitisk, og en fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Valg av arbeidsutvalget er regulert i Endring Deler kulepunkt nummer tre i to. Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder Fag- og forskningspolitisk ansvarlig Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Valg av arbeidsutvalget er regulert i Framleggsstillar si grunngjeving Dette tydeleggjer rekkefølga kvart val skal gjennomførast i dersom framlegg 13 blir vedteke, men kan også bli vedteke uavhengig av dette. Vedtektskomiteen meiner dette er ein opprydding i dagens vedtekter, sidan det ikkje er nokon grunn til at to posisjonar i Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 14

35 33 arbeidsutvalet skal vere samla i eitt kulepunkt i vedtektene. Vedtektskomiteen si vurdering 24 Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd vedteke. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 14 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Anne Helene Bakke, Nina Jeanette Tollehaug UiO Opphavleg tekst Leder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Endring Endre valget, slik at både leder og nestleder velges separat, og de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Leder og nestleder av Norsk studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet. Framleggsstillar si grunngjeving På grunnlag av at nestleder og leder i et arbeidsutvalg må fungere godt som duo, synes det hensiktsmessig at nestledervalget foretas separat etter at ledervalget er tatt. I dagens ordning vil man i verste fall kunne ende opp uten en innstilt nestleder, og et arbeidsutvalg der ingen av kandidatene har forberedt seg på en rolle som nestleder, hvilket vil være uheldig for organisasjonen som helhet. Vedtektskomiteen si vurdering Vedtektskomiteen meiner det er viktig at landsmøtet har større kontroll over kven som blir nestleiar enn dagens valordning tillét. Komiteen støttar framleggsstillaren si grunngjeving, men støttar framlegg 12-OF1, 12-OF2, 12-OF3 og 13 før framlegg Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 12-OF1, 12-OF2, 12-OF3 og 13 blir avvist: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 12-OF1, 12-OF2, 12-OF3 eller 13 blir vedteke kan ikkje framlegget realitetshandsamast. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 15 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår. Sentralstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet. Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 15

36 34 Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres. Endring - Landsmøtet vedtar egenkapitalmål for Norsk studentorganisasjon. Sentralstyret vedtar budsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår. Framleggsstillar si grunngjeving Sentralstyret ønsker at landsmøtets styringssignal til arbeidsutvalget skal vedtas gjennom handlingsplanen og at sentralstyret får mulighet til å utarbeide budsjettet etter vedtak gjort i handlingsplanen. Sentralstyret ser at det i dag foreslås tiltak som hjemles både i budsjett og handlingsplan og mener at dette er unødvendig. Sentralstyret mener også at det er uheldig at budsjettet for organisasjonen settes så lang tid før iverksettelse, senest siste helg i april. Sentralstyret mener at om man vedtar budsjettet i november / desember, på siste sentralstyremøte, vil gi bedre økonomistyring og gjøre det enklere å tilpasse ressursbruken. Vedtektskomiteen si vurdering Komiteen vil gjere landsmøtet merksam på at liknande framlegg har vore oppe til diskusjon på landsmøtet i fleire år. Landsmøtet har avvist desse framlegga kvar gong. Skilnaden frå tidlegare framlegg og dette er at landsmøtet skal vedta eit eigenkapitalmål. Endringa inneber å flytte budsjetthandsaminga frå landsmøtet til sentralstyret. Komiteen meiner det er ein tillit sentralstyret bør vere verdig, ettersom det er eit organ valt av landsmøtet. Vedtektskomiteen vurderer det som at landsmøtet likevel har betydeleg innverknad på NSO sin økonomi. Landsmøtet vedtek handlingsplanen, som legg sterke føringar for arbeidsutvalet og sentralstyret. I tillegg gir eit eigenkapitalmål kontroll over kor stort over- eller underskot landsmøtet vil at arbeidsutvalet og sentralstyret skal styre mot. Vedtektskomiteen legg og vekt på at rammebudsjettet i dag blir vedteke ni månader før det faktisk trer i kraft. Då har ikkje sentralstyret moglegheit til å gjere justeringar etter kva løyvingar NSO eventuelt får tilsegn om i løpet av året, noko komiteen meiner er uheldig. Til tross for at liknande framlegg har blitt avvist av landsmøtet tidlegare, meiner vedtektskomiteen at det er eit riktig steg å ta, for å sikre ein meir fleksibel og berekraftig økonomisk styring av NSO. 26 Vedtektskomiteen si innstilling: tilrådd vedteke. Vedteke / Avvist Framlegg nr. Redaksjonelt Paragraf nr. Avsnitt nr. Setning nr. 16 Nei Framleggsstillar Institusjon/komité Sentralstyret SST Opphavleg tekst - Tillegg Tillegg om i ikrafttredelse av endring angående valg av vara til sentralstyret Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 16

37 35 Endringsforslaget om valg av vara til sentralstyret trer i kraft med en gang landsmøtesaken om vedtektene er lukket. Framleggsstillar si grunngjeving Sørge for at vi har prioritert vara fra og med førstkommende periode, da vedtektene nå ikke legger opp til dette. Vedtektskomiteen si vurdering Sjå framleggsstillaren si grunngjeving. 27 Vedtektskomiteen si innstilling, dersom framlegg 10 blir vedteke: tilrådd vedteke. Dersom framlegg 10 blir avvist, kan ikkje framlegget realitetshandsamast. Vedteke / Avvist Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med innstilling side 17

38 Landsmøtet Sakspapir 36 Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Handlingsplan for NSO 2017/ Vedlegg i saken: 1. Forslag til handlingsplan for NSO 2017/ HANDLINGSPLAN FOR NSO 2017/ FORMÅL Vedta en handlingsplan for Norsk studentorganisasjon (NSO) for perioden 2017/ SAKSPRESENTASJON Handlingsplanen er organisasjonens veiledning for prioritering av arbeidsområder i den kommende perioden og er et viktig verktøy for planleggingen av arbeidet i 2017/2018. Handlingsplanen er omtalt slik i vedtektene: Handlingsplan Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og vedtektene. Handlingsplanen behandles hvert år VURDERING Handlingsplanen er et dokument som vil ligge til grunn for de prioriteringene som gjøres når en skal planlegge arbeidet i kommende perioden. Den omfatter hele organisasjonen, men vil naturlig nok først og fremst være et verktøy i arbeidsutvalget (AU) og sentralstyret (SST) sitt arbeid. Handlingsplanen er ikke en liste over alt NSO skal arbeide med, men hva landsmøtet (LM) mener er viktigst akkurat i denne perioden og hva som skal ha hovedprioritet. Oppsettet er basert på NSOs prinsipprogram. Sentralstyret har lagt til grunn at saker som løftes i handlingsplanen først og fremst er nasjonale saker. Det vil si at det er nasjonale organ eller myndigheter som er ansvarlig for å gjennomføre de tiltak som ønskes iverksatt. Den politiske situasjonen Sentralstyret har i dette forslaget ønsket å også si noe om hvorfor en har gjort de prioriteringer som handlingsplanen innebærer, ved å løfte elementer ved den politiske situasjonen som er førende for valgene. Dette skal gi sakene en kontekst og slik også gi noen føringer for AU og SST når de skal arbeide med sakene videre. Dersom den politiske situasjonen skulle endre seg i perioden blir det også nyttig for AU og SST å kunne følge vurderingene til landsmøtet og eventuelt gjøre nye. LM Handlingsplan for NSO 2017/ sider

39 Prioriteringene i forslaget utledes altså av aktuelle politiske prosesser og handlingsrom, samt inkludere noen områder NSO ønsker å løfte på bakgrunn av arbeid som allerede er i gang. Dette innebærer at det kan være saker som oppleves som viktige som allikevel ikke løftes her, fordi den politiske situasjonen tilsier at saken blir mer aktuell på et senere tidspunkt. Det kan nevnes at mange av temaene som ikke eksplisitt løftes her vil få oppmerksomhet gjennom NSOs arbeid med valg. 1 Innledningene til kapitlene gir politiske føringer for arbeidet, samtidig som kulepunktene konkretiserer de enkelte tiltakene og konkrete bestillingene fra landsmøtet. SST ser det som hensiktsmessig at en i innledningen gir en retning for hvordan NSO skal følge de pågående prosesser og debatter. For å få innsikt i arbeidet i inneværende periode, anbefaler SST at delegatene setter seg inn i AUs rapport til LM. Det henvises også til tidligere rapporter under sentralstyrets sakspapirer på student.no. 2 Prioriteringer SST mener det er hensiktsmessig å ha en realistisk prioriteringer som står i forhold til den kapasiteten vi har for å gjennomføre målene som i handlingsplanen. Det er derfor viktig å påpeke at eventuelle nye saker som ønskes tatt inn bør vurderes opp mot eksisterende forslag, og ikke bare legges til. Dersom arbeidsmengden fører til at det blir behov for å prioritere innenfor handlingsplanens bestilling, kan dette kunne svekke landsmøtets styring av arbeidet. Lik rett til utdanning Å forsvare gratisprinsippet blir en sak en jobber med dersom dette skulle bli nødvendig. Dessverre kan vi se at det er tilløp til dette. Arbeidet med nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning blir en videreføring av dagens periode, hvor dette arbeidet er i gang. Flere europeiske land har slike strategier, men Norge henger igjen. Her er det viktig at NSO er en drivkraft, blant annet for å sikre at uformelle barrierer motarbeides slik at alle fritt kan følge egne drømmer og ambisjoner. SST mener at det er hensiktsmessig å videreføre dette arbeidet for å kunne forankre dette hos beslutningstakere i en ny stortingsperiode. Studenters økonomiske situasjon er et arbeid som er forankret i gjeldene statsbudsjettprioriteringer. Dette blir i hovedsak et arbeid med studiestøtte og studentboliger, men med åpning for andre temaer knyttet til økonomi, dersom det skulle bli aktuelt i perioden. Det har vært fremmet debatter om innretningen på studiestøtten som det er viktig at NSO prioriterer dersom det blir aktuelt. SST foreslår å videreføre arbeidet med studenthelse. Kvalitet i utdanningen NSO har jobbet mye med kvalitetsmeldingen både i forkant av, og etter fremleggelsen. Dette er et sentralt arbeid for organisasjonen. SST mener at NSO må benytte anledningen til å fremme kvalitet i utdanningen også fremover. Det er vanskelig å spå hva som blir alle de konkrete konsekvensene av meldingen, men her må NSO være en pådriver for å fremme tiltakene som er forankret i NSOs politikk. Det er foreslått at en skal jobbe for å få fremlagt en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på bygg. Dette må sees i sammenheng med revidering av langtidsplan for høyere utdanning og forskning LM Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 2

40 En slik oversikt kan gi viktig innsikt både for oss og for institusjonene. Langtidsplanen skal revideres i 2018, og det er naturlig at NSO arbeider med dette. Dette arbeidet kommer til å basere seg på den kritikken vi hadde av forrige langtidsplan. 3 Vi ønsker å starte arbeidet med å i skape et nasjonalt nettverk for de som er studenttillitsvalgte i læringsmiljøutvalgene. Dette er en konsekvens av det arbeidet som har vært tema i inneværende periode, hvor vi ser at det kan være uklart og forskjeller hvordan en skal forholde seg til regelverket, og at et slikt nettverk kan styrke arbeidet lokalt. Hvordan et slikt nettverk skal utformes må være en del av arbeidet. Internasjonalisering SST mener at arbeidet med internasjonalisering skal innebære en aktiv deltakelse i relevante fora hvor politiske beslutninger påvirker norske studenter. Det skal være et ministermøte i European Higher Education Area (EHEA) 4 hvor det også vil være en norsk delegasjon hvor NSO deltar. NSO har vært en svært aktiv deltaker i arbeidet med en global studentstemme og Bergenserklæringen 5 som ble vedtatt våren 2016 var et viktig ledd i det arbeidet. SST mener det er viktig at arbeidet med å sikre studenters stemme i globale fora videreføres. I tillegg, som det påpekes i innledningen, blir det viktig å være aktive dersom vilkårene for internasjonale studenter i Norge svekkes, og slik også mobiliteten. Mye av arbeidet med inkludering av internasjonale studenter foregår lokalt, men det åpnes for at en skal prioritere eventuelle nasjonale saker som hindrer mobilitet eller kan skape bedre inkludering av internasjonale studenter. Solidaritet NSO har også tidligere arbeidet med flyktninger og høyere utdanning, senest vedtatt i resolusjon fra SST i mai SST mener det er viktig at dette arbeidet ikke nedprioriteres selv om saken ikke har like mye oppmerksomhet nå som tidligere. Det konkrete arbeidet blir da knyttet til informasjonsarbeid og tiltak for å sikre at de som har fått opphold i Norge raskt kan fortsette sitt utdanningsløp. I tillegg mener SST det er viktig å følge opp arbeidet med endringer i den tidligere kvoteordningen, hvor regjeringen har lagt ned denne til fordel for et nytt partnerskapsprogram. 7 Her er NSO allerede i gang med arbeidet, først og fremst for å sikre at bistandsperspektivet ikke utelukkes. Valg 2017 Til høsten skal det avholdes stortingsvalg. NSO har allerede arbeidet mye med dette, spesielt opp mot partienes programprosesser. Det blir et nytt storting og derav en ny regjering. Uavhengig av om flertallet endrer seg må det lages nye regjeringsplattformer og eventuelt nye samarbeidsavtaler. Vi ser det som lite sannsynlig at ett parti oppnår flertall alene. Det arbeidet NSO gjør i forbindelse med dette, danner grunnlaget for de mulighetene en har de neste fire årene. Derfor blir det svært viktig i perioden som kommer. SST mener det også er viktig at en arbeider for at studenter bruker sin stemmerett LM Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 3

41 Organisasjon SST legger til grunn at NSO stadig arbeidet for å bedre egen organisasjon, men ønsker at en i neste periode prioriterer arbeidet med kommunikasjon og rekruttering. Dersom det gjøres endringer i komitéstrukturen må en også få på plass de rammene og retningslinjene som er nødvendig for arbeidet. Det trekkes også frem at det kan være ekstra behov for bistand hos medlemslagene som resultat av fusjoner INNSTILLING Handlingsplan for NSO 2017/2018 vedtas. LM Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 4

42 40 LM Handlingsplan for NSO 2017/2018 vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR NSO 2017/ HANDLINGSPLAN FOR NSO 2017/2018 NSOs handlingsplan er organisasjonens prioriteringer av saker for den kommende perioden, basert på den politiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt samt innenfor de områdene som er aktuelle for å sikre studenters rettigheter og sikre en høyere utdanning av god kvalitet som er tilgjengelig for alle. Handlingsplanen skal også prioritere det interne arbeidet med utvikling av organisasjonen. Organisasjonenes arbeid styres også av budsjettet og NSOs statsbudsjettprioriteringer, som har en annen virkeperiode enn handlingsplanen. Lik rett til utdanning I stortingsperioden har vi opplevd at gratisprinsippet er blitt utfordret. Selv om det ikke er et stortingsflertall for skolepenger, ser vi at dette er et tema som fortsatt er aktuelt i enkelte partier. NSO står støtt på kravet om at alle skal ha lik rett og tilgang til å ta høyere utdanning. Lik rett til utdanning handler ikke bare om fravær av økonomiske, sosiale, strukturelle eller fysiske barrierer for tilgang, men også om tilrettelegging underveis i utdanningen. Det er et behov for at det på nasjonalt plan tas et større ansvar for å sikre bredere rekruttering og derunder mangfold i høyere utdanning. Studenter har ulike helseutfordringer sammenlignet med resten av befolkningen, og behov for tilpassede helsetjenester som muliggjør at studenter med fysisk eller psykisk uhelse kan gjennomføre høyere utdanning. NSO skal: Forsvare gratisprinsippet for alle studenter i Norge. Arbeide for nasjonal strategi for rekruttering og mangfold i høyere utdanning. Arbeide for at studenters økonomiske situasjon sikrer at alle har like muligheter til å delta aktivt i sine studier. Fortsette arbeidet med å etablere begrepet studenthelse Kvalitet i utdanningen Kvalitetsmeldingen som ble lagt frem tidligere i år skisserer perspektiver og tiltak som det er viktig for NSO å følge opp kommende periode. NSO mener at høyere utdanning skal være av høy kvalitet, internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et sterkere fokus på produktivitet og omstilling må ikke gå på bekostning av et overordnet perspektiv hvor utdanningens selvstendige verdi faller bort på bekostning av samfunnets kortsiktige behov for arbeidskraft innenfor konkrete sektorer eller yrkesgrupper. Arbeid for studenters aktive deltakelse og inkludering i fagmiljøene har vært, og skal være, et prioritert område også i perioden som kommer. NSO skal: Arbeide for at økt kvalitet i høyere utdanning er et arbeid som prioriteres både fra nasjonalt politisk hold og lokalt på institusjonene. Arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdanningsinstitusjoner. 3 sider

43 Arbeide opp mot revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med spesielt søkelys på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning. I samarbeid med medlemslagene arbeide med å skape et nettverk for studenttillitsvalgte i læringsmiljøutvalgene ved institusjoner tilhørende NSOs medlemslag. Jobbe for omfattende nasjonal lovgivning knyttet til studentenes læringsmiljø Internasjonalisering Samtidig som det virker å være enighet om at internasjonalisering er ønskelig i norsk høyere utdanning, ser vi også at rammene for internasjonale studenter i Norge utfordres. Dette gjelder både debatten om skolepenger, men også om andre tiltak for å være et attraktiv land for studenter fra hele verden. NSO mener det må arbeides for at internasjonale studenter blir inkludert i det akademiske og studiesosiale miljøet ved sine institusjoner. En viktig forutsetning for mobilitet er en aktiv studentdeltakelse også i overnasjonale fora. Her er NSO en viktig pådriver globalt, men har også mål om å være en aktiv deltaker i europeiske prosesser der hvor Norge deltar. Både for å sikre studenters stemme, men også for å aktivt påvirke politikkutforming som også får konsekvenser for norske studenter. NSO skal: Arbeide for at studentperspektivet blir fremmet i forbindelse med ministermøtet i EHEA i Fortsette arbeidet med å etablere en global studentstemme med utgangspunkt i Bergenserklæringen Arbeide for å bryte ned barrierer for internasjonalisering og at det finnes gode verktøy for inkludering av internasjonale studenter Solidaritet Som en del av den internasjonale studentbevegelsen skal NSO være en solidarisk bidragsyter der hvor studenters rettigheter innskrenkes eller trues. Den siste tids flyktningekatastrofer gjør at solidaritetsarbeidet også er et nasjonalt arbeid. NSO mener at det er viktig de som kommer til Norge skal få muligheten til å ta sine evner i bruk. Samtidig er det viktig at vi har gode ordninger for å hjelpe dem som har behov for det der hvor den akademiske friheten ikke er tilstrekkelig, eller hvor mulighetene for høyere utdanning er begrenset. NSO skal: Arbeide for at det finnes stipendordninger for mobilitet som ivaretar utdanning som et bistandspolitisk virkemiddel. Være pådriver for tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt inn i utdanning Valg 2017 Høsten 2017 er det stortingsvalg. Dette påvirker naturlig nok NSOs arbeid denne perioden. NSO har i foregående perioder jobbet blant annet med partienes valgprogrammer for den kommende stortingsperioden. NSOs arbeid frem mot konstitueringen av et nytt storting og en ny regjering er avgjørende for hva slags muligheter en har for gjennomslag de neste fire årene. Studenter utgjør en stor velgergruppe, men valgdeltagelsen blant studenter er lav. NSO skal derfor jobbe med å informere om valget og betydningen dette har for studenter. Dette arbeidet blir derfor svært viktig kommende periode. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 2

44 42 81 NSO skal: Arbeide for at studenter bruker stemmeretten sin. Arbeide for at høyere utdanning blir et viktig tema i valgkampen. Arbeide for at NSOs viktigste saker er på dagsordenen til en ny regjering Organisasjon Organisasjonsutvikling er et langsiktig arbeid som krever kontinuerlig oppmerksomhet. NSO skal alltid jobbe for å skape en åpen, inkluderende og engasjerende organisasjon. Det er også viktig å følge opp igangsatte prosjekter som går over flere perioder. I kommende periode er det noen områder som bør rettes særlig oppmerksomhet mot. Som konsekvens av mange fusjoner og nytt institusjonslandskap, er det viktig at NSO støtter sine medlemmer i deres pågående arbeid med å bygge sine organisasjoner. Videre er det viktig at NSO arbeider aktivt for inkludering, og et mangfold i egen organisasjon som gjenspeiler sammensetningen av studentmassen vi representerer. NSO skal: Fortsette arbeidet med å styrke kommunikasjonen mellom organisasjonens ulike ledd. Følge opp arbeidet for inkludering og mangfold i organisasjonen. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til Handlingsplan for NSO 2017/2018 side 3

45 Landsmøtet Sakspapir 43 Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder Revidering av internasjonal plattform Vedlegg i saken: 1. Gjeldende internasjonale plattform. 2. Foreslåtte endringer fra sentralstyret. 3. Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform. 5 REVIDERING AV INTERNASJONAL PLATTFORM 6 7 FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSOs) internasjonale plattform SAKSPRESENTASJON Internasjonal plattform er en av NSOs seks politiske plattformer. De politiske plattformene legger grunnlaget for hva NSO mener på de ulike fagområdene, som velferd, utdanning og internasjonalt arbeid. Internasjonal plattform beskriver overordnet hva NSO mener om internasjonalisering av høyere utdanning, mobilitet og internasjonale prosesser. Det er viktig å merke seg følgende: Levering av endringsforslag Det er dagens plattform som legges til grunn ved behandlingen i landsmøtet. Det betyr at eventuelle endringsforslag må leveres til dagens plattform, og med henvisning til linjenumrene i denne. Det er altså ikke mulig å levere endringsforslag til endringsforslagene som sentralstyret har innstilt på, men du kan likevel levere nye endringsforslag på de samme linjenumrene. Vedlegg til saken Vedlegg 1: Gjeldende plattform Dette er dagens internasjonale plattform. Denne ligger til grunn for behandlingen på landsmøtet. Endringsforslagene referer til linjenummer i dette dokumentet, slik at det skal være enkelt å se hvor sentralstyret ønsker å gjøre endringer. Vedlegg 2: Foreslåtte endringer fra sentralstyret I dette vedlegget ligger alle endringsforslagene som sentralstyret har innstilt på. Disse forslagene skal landsmøtet ta stilling til. Forslagene er sortert etter linjenummer, slik at de følger dagens plattform. Vedlegg 3: Slik vil sentralstyrets forslag se ut som ny plattform Vedlegget viser hvordan internasjonal plattform hadde blitt med alle de endringene som sentralstyret har foreslått. LM Revidering av internasjonal plattform 6 sider

46 Politiske plattformer og andre dokumenter i NSO Internasjonal plattform brukes aktivt av de tillitsvalgte i organisasjonen. Plattformen sier hva NSO mener om internasjonalisering, mobilitet og internasjonale prosesser i høyere utdanning. Plattformen er et verktøy for organisasjonen til å styre hva tillitsvalgte oppnevnt i, eller på vegne av NSO, skal si når de møter og representerer på vegne av organisasjonen. NSO har også et prinsipprogram 1. Prinsipprogrammet er overordnet all annen politikk i organisasjonen. Internasjonal plattform må derfor samsvare med politikken i prinsipprogrammet. Videre har NSO flere politiske dokumenter og resolusjoner. Disse tar i dag for seg 34 mer konkrete tema innenfor ulike områder. Et eksempel er NSOs resolusjon om turbostipend. Dokumentene utdyper politikken som står i prinsipprogrammet og plattformene. Det er derfor ikke nødvendig å gå i detalj på alle områdene i internasjonal plattform. Plattformen skal ta for seg overordet politikk, mens de politiske dokumentene og resolusjonene tar for seg mer spesifikke politikkområder. I vedtektene står følgende om de politiske plattformene: Politiske plattformer Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. De politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på landsmøtet. Internasjonal plattform ble sist revidert i 2014 av det tidligere landsstyret i NSO (nå erstattet av sentralstyret). Samme år bestemte landsmøtet at fra og med 2015 skulle de politiske plattformene behandles av landsmøtet. I vedtektene står det følgende om dokumentene som landsmøtet skal vedta: 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Prosessen frem mot landsmøtet Arbeidet med å revidere Internasjonal plattform har pågått siden sommeren Internasjonal komite (IK) har i henhold til sitt mandat, vedtatt av sentralstyret, bistått arbeidsutvalget i arbeidet med å oppdatere utdatert politikk i plattformen. I denne perioden ble det sendt ut én høring til organisasjonen om plattformen. Komiteen leverte sine forslag til endringer i plattformen til arbeidsutvalget rundt årsskiftet 2016/ NSOs prinsipprogram: LM Revidering av internasjonal plattform side 2

47 Etter dette har arbeidsutvalget hatt flere runder med drøftinger, før de innstilte på sine endringer til sentralstyret. Plattformen ble så løftet til behandling i sentralstyret, som innstiller til landsmøtet. Endringsforslagene som ligger vedlagt er de endringene som sentralstyret mener at landsmøtet bør gjøre i dagens plattform. Behandling av internasjonal plattform Vedtektene sier at den gjeldende plattformen skal ligge til grunn for behandlingen. Det betyr at eventuelle endringer må gjøres ved å levere endringsforslag til denne (vedlegg 1). Sentralstyrets innstilling består derfor av en samling endringsforslag til plattformen (vedlegg 2). Landsmøtet må ta stilling til hvert enkelt av disse forslagene, samt eventuelle andre endringsforslag som blir fremmet. Med denne måten å behandle plattformer skal det være tydelig for landsmøtet hvilke politiske endringer sentralstyret faktisk har innstilt på å gjøre i gjeldende plattform. Oppfordringer vedrørende saksbehandlingen i landsmøtet Hensikten med å behandle internasjonal plattform er å oppdatere utdatert politikk, samt fylle inn eventuell politikk som mangler. Sentralstyret ønsker å presisere at det ikke er nødvendig å sende inn endringsforslag på skrivefeil, feil i formatering på overskrifter, eller feil i kapittelnummer som måtte finnes i dagens plattform. Slike ting blir endret redaksjonelt når de vedtatte endringene skal skrives inn i plattformen i etterkant av landsmøtet. Sentralstyret ønsker også å oppfordre til at det, så langt det lar seg gjøre, ikke levers redaksjonelle endringsforslag som kun endrer setningsoppbygging, struktur på kapitler og lignende. Det er begrenset med tid til behandling av plattformen på landsmøtet. Sentralstyret ser det som mest hensiktsmessig å bruke tiden på å diskutere politikk VURDERING Under følger en gjennomgang av de viktigste endringsforslagene til plattformen. Forslagene som ikke nevnes her skal være tilstrekkelig redegjort for i begrunnelsen til det enkelte forslaget, i vedlegg 2. Sentralstyret foreslår å ikke ta med navn på spesifikke organisasjoner som i plattformen. Det er fordi sentralstyret ikke ønsker en begrensende liste i plattformen. Dette begrenser på ingen måte begrense vårt arbeid med allerede eksisterende samarbeidspartnere. Det finnes også enkelte redaksjonelle endringsforslag som ikke forandrer det politiske innholdet. Det er ønskelig at disse voteres over i blokk. Innledning Sentralstyret mener at definisjonen på hva en politisk plattform er hører hjemme i vedtektene fremfor i hver enkelt plattform. Derfor foreslås det å fjerne sitatet som innleder plattformen. Det er også foreslått en helhetlig endring av innledningen, slik at den skisserer og klargjør organisasjonens prinsipper på fagfeltet som er oppdatert til dagens kontekst. Internasjonale akademiske prosesser I dette kapittelet foreslås det blant annet å stryke noe av det vi anser som overordnede prinsipper, som igjen er ivaretatt i forslaget til innledning. Det er også skissert hva NSO mener målsetningen LM Revidering av internasjonal plattform side 3

48 med internasjonale organer og prosesser skal være, i tråd med NSOs egne målsettinger. Det er videre foreslått å kutte en del vi mener er overflødig informasjon som ikke inneholder politikk, men er virkelighetsbeskrivelser. Kapittelet om Bologna-prosessen og European Higher Education Area (EHEA) er foreslått fullstendig skrevet om. Sentralstyret vil at kapittelet skal ta for seg hva NSOs holdninger til EHEA er, og hvordan vi kan jobbe for å påvirke det. Fordi Bologna-prosessen skjer innenfor EHEA, og fordi EHEA jobber med mer enn bare Bologna-prosessen, er det viktig å snakke om hvordan man kan påvirke EHEA som et organ. Det er foreslått å kutte mange virkelighetsbeskrivelser og tilleggsinformasjon uten politisk innhold, fordi det ikke er nødvendig ha med i plattformen. Vi har valgt å videreføre politikken om at Norge skal være ledende på å iverksette tiltak, og at det skal finnes konsekvenser hvis man faller langt bak på iverksetting. Det nevnes ikke konkrete konsekvenser, fordi vi mener dette er noe landene i EHEA er best egnet til å vurdere. Der det står om samarbeidspartnere i EHEA snakker vi om ulike organer som ESU, EUA, EURASHE, ENQA, EI, EU, CoE, Business Europe, uten å nødvendigvis ramse opp alle disse i plattformen, i og med at det kan endre seg. Vi har også rettet søkelyset mot Student Centered Learning (SCL) og at dette skal ligge til grunn for alt arbeid i EHEA og studentmedvirkning i deltakerlandene. Videre i kapitlene om rangeringer, EU og Europakommisjonen og Erasmus+, foreslås det mindre endringer for å konkretisere eller tydeliggjøre politikken vår på disse feltene. Når det kommer til praksismobilitet har sentralstyret valgt å foreslå en total endring av kapittelet, slik at det både handler om vanlig praksis knyttet til profesjonsyrkene, men også praksis i studier der det ikke nødvendigvis er lagt opp til praksisopphold fra før. Sentralstyret ønsker ikke å være så konkrete at man nevner praktikantopphold på Utenriksdepartementets (UD) ambassade, i og med at denne typen praksis også kan avholdes hos andre multinasjonale organisasjoner, og ikke begrenses ved å liste opp en mulighet. Kommersialisering og bruk av utdanning som en handelsvare Det er ikke foreslått noen endringer av politikken i kapittel 3. Lik rett og like muligheter til internasjonalisert utdanning I kapittelet om lik rett til utdanning har det, i likhet med andre kapitler, blitt foreslått mindre endringer for å tydeliggjøre og konkretisere gjeldende politikk. I tillegg foreslås det større endringer i delen om rådgivning. Det er ønskelig med en helhetlig tilnærming til mobilitet og internasjonalisering i hele utdanningsløpet, og ikke kun rette søkelyset på skolen slik gjeldende tekst gjør. Delen om mobilitet for studenter med funksjonsnedsettelser er endret til å passe med dagens praksis. Her vil vi fremme bruken av ekstrastipender gjennom Erasmus+ eller Lånekassen. Mobilitet I kapittelet om mobilitet er utdatert politikk foreslått fjernet. Det pekes på utfordringer knyttet til en foreldet stortingsmelding om internasjonalisering. Landsmøtet må ta hensyn til eventuell ny politikk på internasjonalisering i stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Politikken på utveksling foreslått endret noe. Sentralstyret ønsker et nasjonalt mål om 30 prosent utveksling på hver institusjon. Dette skal gjøre det tydelig at utveksling er en nasjonal interesse, slik at det også legges opp til gode vilkår i finansieringssystemet fra nasjonalt hold, for eksempel. LM Revidering av internasjonal plattform side 4

49 Sentralstyret har også foreslått helt ny politikk om at utveksling skal være «opt-out». Det innebærer at utveksling legges til grunn i studieløpet. Dette kommer til å bidra til at utveksling blir normen, og at man heller er nødt til å melde seg av enn på utveksling. Definisjonen av «opt-out», er ifølge Cambridge Dictionary «to choose not to be part of an activity or to stop being involved in it» (å velge bort en aktivitet, eller å avbryte deltakelsen i aktiviteten). Vi ønsker også å presisere at man aktivt må søke, og få godkjent, fritak for å ikke være nødt til å dra på utveksling. Vi anerkjenner at det er mange og sammensatte grunner til at studenter ikke kan eller vil dra på utveksling, men for at det skal ha en reell effekt, og ha mulighet til å skape en kulturendring, mener vi det må finnes gode grunner hvis utveksling ikke skal være en del av utdanningen. Sentralstyret har valgt å foreslå ny politikk som sier at institusjonene skal tilrettelegge bedre for utveksling ved innføring av 30 frie studiepoeng, eller som integrerte deler av utdanningsløpet. Vi ønsker derimot ikke praksisopphold kortere enn tre måneder, i og med at kortere utvekslingsopphold kan brukes til å fremstå som en sterkt internasjonalisert institusjon. Det er ønskelig at studenter får mulighet til å ta del i lengre opphold. Det skal ikke være «forbud» mot kortere opphold, men de skal ikke telle i den offisielle statistikken for å fremstå bedre for studenter som søker seg til institusjonen. Videre foreslås det en større endring i politikken vi i dag har om strategiske samarbeidsland. Nå er politikken motstridende, hvor man på ett sted i plattformen er kritiske til satsning på enkelte land og regioner, mens det andre steder står at man må tilrettelegge for slike satsninger og samarbeid. Den foreslåtte endringen tar derfor for seg styrken av både bilaterale samarbeid med strategiske satsningsland og utdanning som utviklings- og bistandspolitisk virkemidler. Disse hensynene må ikke gå på bekostning av hverandre. Bilaterale samarbeid styrker og bidrar til god internasjonalisering, mens bistandsperspektivet i den avviklede kvoteordningen fortsatt er viktig. For å ikke ønske en omkamp om kvoteordningen, er det foreslått heller å gå over til mobilitetsstipender, med hensikt om å være et tillegg til andre programmer som for eksempel NORPART og INTPART, som tar høyde for intensjonen fra kvoteordningen. 2 «Free mover» er en ordning som allerede støttes på enkelte utdanningsinstitusjoner i Norge, inkludert NTNU, BI, HiVo, UiT og HiB. Det er en ordning hvor man på egenhånd kan velge å ta opp til to semestre på utdanningsinstitusjon som institusjonen du studerer ved ikke har formaliserte utvekslingsavtaler med. Internasjonalt perspektiv ved norske utdanningsinstitusjoner I dette kapittelet har sentralstyret blant annet foreslått at norske utdanningsinstitusjoner skal ha mulighet til å velge sin egen språkpolitikk. Dette er en direkte kommentar til Universitets- og høyskolelovens 1-7: Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. Sentralstyret mener at loven ikke tilrettelegger godt nok for bruk av engelsk språk i akademia. Sentralstyret ønsker å gjøre det mulig å sidestille engelsk og norsk som akademisk språk. Dette kan forbedre inkluderingen av utenlandske studenter og ansatte, øke antallet siteringer og bedre muligheten for samarbeid mellom høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. 2 NORPART: INTPART: Kvoteordningen: LM Revidering av internasjonal plattform side 5

50 Det er også foreslått å stryke delen om at utdanningsinstitusjoner kan benytte seg av hverandres utvekslingsavtaler. Det er fordi sentralstyret mener at dette blir en hvilepute for institusjonene til å utvikle flere og bedre utvekslingsavtaler. Sentralstyret mener dette i hemmer utveksling i større grad enn det bidrar til at flere reiser ut. Videre, i kapittelet under Oppholdstillatelser og arbeidsmuligheter, har sentralstyret foreslått en setning om at internasjonale studenter skal ha lik mulighet til å arbeide ved siden av studiene. Slik ordningen er i dag har internasjonale studenter fra utenfor EU/EØS kun mulighet til å jobbe 20 timer ved siden av studiene. Det er allerede et krav at man er nødt til å ha minst kroner i året å leve på. Mange av disse studentene er selvfinansierte og får ingen form for studiestøtte. Derfor er de avhengig av en jobb for å klare seg økonomisk når de studerer i Norge, og de må vise til nok midler i banken når de søker om studietillatelse eller fornying av denne. Studentsamarbeid og solidaritet I dette kapittelet har sentralstyret foreslått et nytt avsnitt for å tydeliggjøre hva NSO ønsker. Samtidig skisseres målene og prosessen videre for den globale studentstemmen. Dette bygger videre på arbeidet NSO har vært pådriver for en lengre periode, og kommer blant annet som konsekvens av utarbeidelsen og signeringen av Bergenserklæringen 3 i Fordi man enda er i startgropen med arbeidet, er vi derimot litt mer reservert for å konkretisere akkurat hva dette skal være. Disse visjonene er ikke nødvendigvis er helt klare. Vi ønsker å gi rom til utvikling innenfor den litt mer generelle beskrivelsen vi foreslår i plattformen. Videre er kapittelet om kvoteordningen foreslått strøket fordi det ansees som ivaretatt i kapittelet om mobilitet INNSTILLING Internasjonal plattform revideres. 3 LM Revidering av internasjonal plattform side 6

51 LM Revidering av internasjonal plattform vedlegg VEDLEGG 1: GJELDENDE PLATTFORM INTERNASJONAL PLATTFORM Science knows no country, because knowledge belongs to humanity, and is the torch which illuminates the world. Louis Pasteur 1. Innledning Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag studenter og denne plattformen dekker de kravene og målene organisasjonen har til det internasjonale perspektivet i høyere utdannings- og forskningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Internasjonalisert høyere utdanning gir økt samfunnsnytte, både i og utenfor landets grenser. Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt orientert og relevant. Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap om og forståelse av verden og andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil, i større grad enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen skape økt samfunnsnytte. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, må sikres lik rett og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor Norge. Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og gir bedre grunnlag for kunnskapsspredning. Studenters muligheter til å organisere seg og bli endringsaktører i sine samfunn skal sikres. 2. Internasjonale akademiske prosesser For å sikre høy kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og forskning i Norge skape nettverk internasjonalt, og benytte seg av kunnskap gjennom det globale akademia for å levere relevante og nyttige bidrag til samfunnet. Målet med internasjonalt samarbeid skal være økt læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre tenkemåter og perspektiver. NSO mener at internasjonale prosesser som igangsettes også skal bidra til formell og reell likhet, og at studentene skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse. 2.1 Premisser for overnasjonale prosesser I enhver overnasjonal prosess innenfor høyere utdanning som Norge deltar i, må en helhetlig tilnærming til utdanningens funksjon og rolle ligge til grunn. Denne inkluderer: Forberedelse til arbeidslivet. Forberedelse som aktive innbyggere i demokratiske samfunn. Personlig utvikling. 12 sider

52 vedlikehold og utvikling av en avansert, omfattende og mangfoldig kunnskapsbase. At finansiering av utdanning er et offentlig ansvar. Lik rett og like mulighet til å ta og fullføre høyere utdanning. Akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte. Det norske høyere utdanningssystemet må forholde seg til sine internasjonale forpliktelser, og skal ligge i front på implementeringen av disse. Implementeringen skal tilpasses den norske konteksten. Overnasjonale strukturer for høyere utdanning er viktige fordi de bidrar til en forståelse av systemer, med en overførbarhet og en kvalitetssikring som kan allment aksepteres. Dette sikrer en tillitsbasert struktur. Arbeidet med disse strukturene må gjøres i demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim. Akademisk frihet skal bevares, og en høy etisk standard skal være gjeldende i alle prosesser. 2.2 Utdanningspolitiske prosesser og organer Bologna-prosessen & European Higher Education Area Bologna-prosessen skal bedre mulighetene for mobilitet ved å samkjøre grads- og karaktersystemene, og skape et felles europeisk utdanningsområde. Selv om det har vært store fremskritt, er det langt igjen til at EHEA (European Higher Education Area) fungerer godt. NSO anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av europeiske høyere utdanningssystemer i dag. NSO vil arbeide for å videreutvikle Bologna-prosessen slik at den forblir attraktiv for medlemslandene, institusjonene og studentene. Kvalitetssikring av studentsentrert læring, forutsigbarhet rundt godkjenning av grader og lik rett til utdanning bør være blant hovedvisjonene i Bologna-prosessen og er derfor der implementeringsarbeidet bør skyte fart. Det bør opprettes et permanent Bologna-sekretariat, som finansieres felles av alle medlemslandene. Ministermøtene og konferansene bør fortatt rotere mellom medlemslandene. Samtidig bør det opprettes et fond for finansiering av felles prosjekter innenfor EHEA, for å legge til rette for en bredere deltakelse i utviklingsarbeidet. Varierende og manglende implementering av Bologna-prosessen er hovedutfordringen i dagens EHEA. Det overordnede målet med EHEA er å ha ett felles høyere utdanningssystem. Derfor er det viktig at både land og institusjoner overholder sine forpliktelser og implementerer alt, og ikke bare de delene de liker. Det bør derfor utvikles nasjonale implementeringsplaner der medlemslandene forplikter seg til en implementering tilpasset den nasjonale konteksten. Videre bør det utvikles minstestandarder innenfor EHEA for utdanningssystemer og institusjoner, for at man skal kunne kalle seg et «Bologna-land» eller -institusjon. Bortfall av Bologna-status skal ha konsekvenser. Bologna-prosessen har tidligere vært misbrukt i forsøk på å innføre annen politikk enn den Bologna forplikter til. Dette er svært uheldig og undergravende for utviklingen av EHEA. For å forhindre misbruk av reformer under Bologna-navnet, bør det opprettes en sentral kontrollmekanisme. En av de mest positive delene av Bologna-prosessen er økt åpenhet og sammenliknbarhet mellom land. Kontrollmekanismen bør kombineres med objektiv Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 2

53 rapportering og landbesøk organisert av Bologna-sekretariatet. Det har vært problemer der myndigheters rapporter om status på Bologna-implementering avviker fra rapportene studentorganisasjonene sender inn. Bologna Follow-up Group (BFUG) bør få en viktigere plass i prosessen med mulighet til å gjøre mindre implementeringsvedtak, samtidig som ministermøtene staker ut hovedkursen for EHEA og tar mer overordnede beslutninger. NSO mener det kan være gunstig med en utvidelse av tema som diskuteres i EHEA. Utdanningssystemer som når minstestandardene i Bologna-prosessen, skal sette seg videre mål for utvikling i samarbeid med BFUG og ministermøtene. Automatisk godkjenning av grader er et eksempel på slikt arbeid. En bedret tilgang på informasjon om EHEA, virkemidler som kvalitetsrammeverket og mulighetene det gir, er avgjørende for at prosessen skal lykkes. Tilgang og spredning av informasjon om forpliktelser og systemer må spres til nasjonale myndigheter, institusjoner og arbeidsgivere. Informasjon om muligheter for studier i EHEA, studiestøtte og godkjenning må spres til både potensielle og nåværende studenter. NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA) til å være i front på å overholde European Standards and Guidelines. Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt åpenhet og tillit imellom de registrerte medlemmene Rangeringer Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene, bør ikke gis annerkjennelse som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner. Slike rangeringer bør heller ikke brukes til styring av utdanningssektoren. Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av institusjoner som har svært ulike profiler. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men ikke ta sikte på å bruke dette til rangering. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. Det bør inkluderes indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar Den europeiske union (EU) og Europakommisjonen EU har vært en viktig pådriver i Bologna-prosessen. NSO mener EU skal fortsette å støtte opp om Bologna-prosessen framfor å utvikle sin egen høyere utdanningspolitikk i EU-regi. EU bør opptre støttende og tilretteleggende overfor nasjonalstatene og de prosessene som er forhandlet fram dem imellom. Igjennom rammeprogram for forskning og mobilitetsprogram for utdanning kan EU bidra positiv til å nå mål som settes i Bolognaprosessen Erasmus+ Erasmus-programmene har kanskje vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa. Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter og rene stipender er avgjørende for mobilitet, spesielt fra land der en ikke får støtte til skolepenger eller ta med seg egen studiestøtte ut. Norge og norske utdanningsinstitusjoner må bli flinkere til å tilrettelegge for at norske studenter benytter seg av ordningen, særlig til praksisopphold i utlandet. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 3

54 Erasmus+ har likevel rom for forbedringer. I dagens ordning settes stipendbeløpet av opprinnelseslandet. Dette gjør det svært vanskelig for studenter fra land med lavere kostnadsnivå enn det norske til å utveksle til oss. Erasmus-stipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som tidligere praktisert. Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet. Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent stipend. NSO er i utgangspunktet imot enhver ordning som bidrar til å øke den samlede gjedsbyrden til studenter i Europa. Organisasjonsstøtten i Erasmus bør legges om slik at den gir European Students Union en økt og mer langsiktig finansiering. Etter 2020 bør institusjoner oppfylle minstestandarder i EHEA for å kunne være med i videreføringer av Erasmus+. Deltagelse i europeiske forskningsprosjekter, slik som EU sitt åttende rammeprogram, Horizon2020, er viktig for kunnskapsutviklingen i Norge. De tematiske prioriteringene, krav om åpen publisering og vektlegging av kjønnsbalanse, er blant tiltakene som NSO støtter Praksismobilitet Et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan ta et praksisopphold i utlandet, for eksempel ved å være praktikant ved en ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner må legge til rette for at man kan ta praksis i utlandet, blant annet gjennom å gi studiepermisjon. Dagens praktikanter ved UDs ambassade må også ha rett til Erasmus Placement-stipend OECD Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sine analytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag, uten at OECD blir en aktør som påvirker hvilken retning norsk høyere utdanning skal ta. OECD har et snevert syn på høyere utdanning. Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige anbefalinger, må deres syn på høyere utdanning endres. 3. Kommersialisering og bruk av utdanning som en handelsvare NSO mener at utdanning ikke er en handelsvare. Institusjoner skal ikke se på studenter som et middel for profitt. Utdanning må forsvares mot kommersialisering og ønske om økonomisk vinning. NSO er imot internasjonale handelsavtaler som forholder seg til utdanning som en vare for økonomisk fortjeneste. 3.1 Branch-campus Branch-campus er en filial av en institusjon som er etablert i et annet land. NSO mener utviklingen hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar for kvalitetssikring og ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette campuser i utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske institusjoner å opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til studier ved branch-campuser. NSO anser ikke studieprogrammer i regi av norske institusjoner i utlandet, uten tilknytning til en nasjonal institusjon i det aktuelle landet, som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke kreves skolepenger for slike studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 4

55 Lik rett og like muligheter til internasjonalisert utdanning Mangfold i den mobile studentmassen øker samfunnsnytten av internasjonalisering. Mobiliteten må speile studentmassen og befolkningen som helhet. Flere land satser kun på å tiltrekke seg internasjonale «toppstudenter». NSO mener dette er en misforstått tilnærming. Interaksjon med internasjonale studenter gjør alle studenter bedre, ikke bare toppstudentene. NSO er derfor imot programmer og forsøk på å gjøre internasjonalisert utdanning og mobilitet til ytterligere et elitefenomen. Rådgivning og mobilitet før høyere utdanning er en forutsetning for å nå disse målene. ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) bør gis mer statlige midler for det informasjonsarbeidet de gjør for potensielle studenter. For å internasjonalisere høyere utdanning, må skolesystemet internasjonaliseres. Elever med internasjonal erfaring får ofte mer internasjonal erfaring senere. Utdanningsdirektoratet skal i samarbeid med SIU utarbeide en plan for internasjonalisering av skolen. Ved mobilitet skal vertsnasjonen eller vertsinstitusjonen ha det overordnede ansvaret for tilrettelegging for internasjonale studenter. I mellomtiden bør SIU dekke ekstrakostnader for inntil 12 måneders utveksling per studienivå for studenter med funksjonsnedsettelser. 5. Mobilitet En reell internasjonalisering må bygge på utveksling av mennesker og ideer. Mobilitet gir internasjonalisering av høyere utdanning ved å legge til rette for interaksjon mellom studenter, forskere og fagmiljøer. Forståelse for andre perspektiver og akademiske tilnærminger bør oppleves om man skal forstå dem godt. Mobilitet gir gjensidig samfunnsnytte for både opprinnelses- og vertsland. Et land tjener både på studenter som blir i vertslandet og de som drar andre steder. Det er en fordel for Norge at andres internasjonale kompetanse også inkluderer kompetanse om oss. Akademisk internasjonal interaksjon gir kvalitet i utdanningen og økt samfunnsnytte av den. Samtidig er det mye viktig uformell læring av et utdanningsopphold i utlandet. Å tilpasse seg andre systemer, kulturer og praksiser er eksempler på internasjonal kompetanse som opparbeides utenfor selve utdanningen. Det mangler konkrete planer og mål for norsk internasjonalisering av høyere utdanning. Stortingsmeldingen fra 2009 har i liten grad blitt fulgt opp, og er utdatert. NSO ønsker at en stortingsmelding om høyere utdanning skal definere konkrete mål for internasjonalisering. NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at minimum 30 % av studentene på institusjonene skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Det skal også tilrettelegges for at flere får ta en hel grad i utlandet. Som et tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, bør ingen studier akkrediteres uten minst én kvalifisert utvekslingsavtale. Et mål innen mobilitetssatsningen bør være at man har en balansert flyt av studenter. Det bør være et mål å oppnå balanse på følgende punkter: Makrobalanse: Hvor mange vi totalt sender ut versus hvor mange vi mottar. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 5

56 Regional balanse: Hvor norske studenter drar til og hvor vi har utdannings- og forskningssamarbeid i verden. Bilateral balanse: Hvor mange vi mottar versus hvor mange vi sender ut til det enkelte samarbeidsland. Mangfold i mobiliteten: Den mobile studentmassen skal speile befolkningen NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde være en del av mobilitetsstrategiene ved norske institusjoner. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet og kunne mottas for studier i hvilket som helst land. For studenter fra utvalgte samarbeidsland med mangelfulle studiestøtteordninger kan Norge finansiere mobilitetsstipender om dette er nødvendig for å sikre mobilitet til Norge. Kortere studieopphold i utlandet skal skje i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner. Det bør være en sammenheng mellom studier det gis støtte til og de utdanningene som godkjennes i etterkant. Utenlandske grader skal godkjennes i Norge dersom det ikke kan bevises tydelige forskjeller mellom den utenlandske graden og tilsvarende grad i Norge. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å tilby tilpasningskurs for å få godkjent en utenlandsk grad. 5.1 Studiestøtte til norske studenter i utlandet For å få tilgang på studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning må søkeren ha tilknytning til Norge. Dette gjelder også for studier utenfor Norden. Mottak av studiestøtte, fra Lånekassen eller andre 1, før tilknytning ble opparbeidet, skal ikke ekskludere fra tilgang til studiestøtte. Reglene for tildeling av støtte til utdanning i utlandet må bli mer fleksible. Bruken av utdanningsinstitusjonenes plassering på rankinger som grunnlag for tildeling av studiestøtte må avvikles umiddelbart. Begrensningene i førsteårsstøtte ser NSO på som en hindring for en vellykket norsk BRIKS-strategi (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Støtte til sommerskoler og språkopplæring i utlandet bør utvides og gjøres mindre rigid. Ordningen med to tilretteleggingssemester bør utvides til å gjelde alle ikke-vestlige land, samt India og Sør-Afrika. Som et tiltak for økt dobbeltkompetanse 2 skal det gis støtte til språkskoler i utlandet i følgende språk, også utenom studentens vanlige studieløp: Tysk, russisk, kinesisk og portugisisk. Skolene må være godkjent i hjemlandet Skolepenger i utlandet For NSO er gratisprinsippet universelt: Ingen land bør ta skolepenger eller søknadsgebyrer, uavhengig av studentenes nasjonalitet eller bakgrunn. For å verne om gratisprinsippet i Norge er det spesielt viktig å bevare eller gjeninnføre dette i land Norge ofte sammenlikner seg med. 1 Se Lånekassens forskrifter4 2-2F 2 Kombinasjonen fagkunnskap og språk. Begrepet dobbeltkompetanse brukes av NHO Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 6

57 I mellomtiden bør Lånekassen gi 70 % skolepengestipend for både bachelor- og mastergrader i utlandet. Norge og SIU bør fronte gratisprinsippet i sine utdanningssamarbeid med andre land. Balansert mobilitet deler kostnadene likt mellom landene. Nordisk mobilitetsavtale, der utsenderland delvis finansierer studieplassene til sine studenter er god sekundær løsning der mobiliteten er veldig asymmetrisk. Norge bør inngå tilsvarende avtaler med land vi strukturelt er avhengige av å sende studenter til. Norge bør skaffe EU-status for norske studenter i Storbritannia ved setting av skolepengesatser. 6. Internasjonalt perspektiv ved norske utdanningsinstitusjoner De viktigste aktørene i internasjonalisering av høyere utdanning i Norge er utdanningsinstitusjonene selv. Det er her hovedvekten av arbeidet med internasjonalisering må skje. Institusjonenes arbeid med internasjonalisering må ha like mye oppmerksomhet på kontakt med utlandet, som på arbeid med internasjonale studenter og vitenskapelig ansatte som kommer til Norge. Det er fortsatt et mindretall av norske studenter som drar på utveksling. Derfor er det nødvendig av norske institusjoner er sitt ansvar bevisst og arbeider for god internasjonalisering blant norske studenter. 6.1 Institusjonssamarbeid Universiteter og høyskoler skal arbeide strategisk for å fremme samarbeid og knytte sammen internasjonal forskning og utdanning. Programmet «UTFORSK» er et godt virkemiddel for å oppnå dette, og bør styrkes. Alle fagmiljø skal ha som målsetning at alle utdanningstilbud innen 2020 har minst ett forhåndsgodkjent utvekslingstilbud Partnerskap Partnerskap er tettere institusjonelle samarbeid. Partnerskap består av både forsknings- og utdanningssamarbeid, med både student og forskermobilitet. Rådgivere/studiekonsulenter skal være godt kjent med partneres profil og studietilbud. Administrativt skal det være like lett for studenten å ta fag hos partnere som på egen institusjon, og karakterer oppnådd hos partnere skal fremkomme i gradsbeviset. Valg av strategiske partnere og antall partnerskap må baseres på ens egen institusjons mulighet til å vedlikeholde og utvikle partnerskapet, og bør brukes til å videreutvikle det ordinære utdanningstilbudet og forskningen ved institusjonen. Studentene skal medvirke når partnere velges ut, og gjennom hele samarbeidet. Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner bør møtes jevnlig, og være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Det skal være studentmedvirkning i beslutningsorganer ved partnerinstitusjonene. Norske utdanningsinstitusjoner bør kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og respekterer studentvalg, og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus. NSO mener fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av at gratisprinsippet etterleves. Det skal ikke tas skolepenger for norske studenter i fellesgrader, og heller ikke for internasjonale studenter for den delen av graden som tas i Norge. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 7

58 Fellesgrader av tilfredsstillende kvalitet oppnås gjennom gjensidige og stabile finansieringsløsninger, og ved at institusjonene arbeider ut fra gjennomsiktige samarbeidsformer og etablerer doble grader og felles semesterløsninger der hvor dette er hensiktsmessig. NSO mener at norske universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter innenfor samme studiespesialisering skal kunne bruke de eksisterende utvekslingsavtalene til andre institusjoner. Dette skal bidra til bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke hver institusjon trenger å ha egen avtale innen samme studieprogram Kunnskapstriangelet og praksis Institusjoner bør tilstrebe og involvere hele kunnskapstriangelet 3 i sitt internasjonaliseringsarbeid. Relevante offentlige organer, bedrifter og organisasjoner bør involveres og bidra konstruktivt til innhold, praksis og anvendelse av studiene. For norske statseide selskap som opererer i utlandet bør dette være et krav Ansattmobilitet og forskningssamarbeid Norske universiteter og høyskoler utvikler kontinuerlig sitt forskningssamarbeid med institusjoner i utlandet. Slike forskningssamarbeid skal føre til økt mobilitet for vitenskapelige ansatte. Det skal arbeides for at alle vitenskapelige ansatte skal gjennomføre utveksling flere ganger gjennom sin karriere. Slike forskningssamarbeid og utvekslinger mener NSO også skal ha som mål å utveksle studenter sammen med vitenskapelige ansatte. 6.2 Integrering av internasjonale studenter For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møtet med internasjonale studenter her hjemme et viktig bidrag til deres egen internasjonalisering gjennom studiene. For at møtet mellom norske og utenlandske studenter i Norge skal bidra til faglig, kulturell, og samfunnsmessig utveksling, er det avgjørende at utenlandske studenter i Norge blir godt integrert i studiemiljøene. Integrering av internasjonale studenter i Norge bidrar til viktige elementer i utdanning gjennom for eksempel kollokviegrupper, gruppearbeid og lignende. I sitt arbeid med integrering er det viktig at institusjonene forholder seg til mangfoldet i den internasjonale studentmassen og legger til rette for integrering uavhengig av språk, økonomi og kulturell bakgrunn. Sosial integrering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig. Institusjonene må gi gode rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt med integrering av internasjonale studenter som blant annet Erasmus Student Network, International Students Union og lignende organisasjoner. Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, mentorordninger for innreisende studenter, tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter. Institusjonene skal også fra sin side tilrettelegge for internasjonale studenters sosiale integrering i studentliv og studentforeninger ved at disse har økonomiske forutsetninger til flerspråklige og internasjonalt orienterte aktiviteter. 3 Samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon. En viktig del av Eus 2020-strategi Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 8

59 Institusjonene må tilrettelegge for deltagelse fra internasjonale studenter i demokratiske prosesser og organer, kvalitetssikring og studieutvikling. Oversettelse skal tilbys med bistand fra institusjonen ved behov. 6.3 Internasjonale kurs og program Norske institusjoner bør utvikle minst ett program på både bachelor- og masternivå på et annet språk enn norsk (ikke inkludert språkfag). Dette for å bidra til en bedre og mer forankret internasjonalisering ved norske institusjoner og fagmiljø. Erfaringer fra Finland viser at det er et spesielt stort potensiale innenfor engelskspråklige profesjonsutdanninger på bachelornivå Språkkurs Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte. Norskkunnskaper er avgjørende for studenter og ansattes mulighet til integrering og interaksjon, og bidrar slik til økt kunnskapsspredning, bedre kultur- og samfunnsformidling og gir mulighet til å bli i Norge etter endt utdanning Språkkurs for utvekslende Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og Universitetet i Oslo. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes, med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language), som nå kun avholdes i Drammen og Moss Oppholdstillatelser og arbeidsmuligheter Innvekslingsstudenter bør automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon. NSO mener at regler for visumfornyelse bør legges om slik at visum gis for lengre perioder basert på inntektsstrøm, i motsetning til tilgjengelige midler på et visst tidspunkt. Studenter og ansatte som kommer for kortere innveksling bør få hurtigbehandlet søknader om oppholdstillatelse Internasjonale kontorer og internasjonal kompetanse NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å nå mobilitetsmålene satt av KD. Slike enheter skal være rådgivende organ for studenter som ønsker å reise ut, samtidig som det skal være et førstelinjetilbud for internasjonale studenter ved institusjonen. Enten alene, eller i samarbeid med andre, må gode og oversiktlige samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner opprettes og formidles til studentene. NSO mener institusjonene også har et ansvar for å samle og dele erfaringer fra studenter som har vært på utveksling til kommende utvekslingsstudenter. Basert på tilbakemeldingene fra tidligere utvekslingsstudenter bør utvekslingsavtaler mellom institusjonene jevnlig revideres for å sikre at de holder høy faglig kvalitet. 6.4 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har som sin kjernevirksomhet å fremme internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU skal i sitt arbeid bidra til Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 9

60 spredning av gode praksiser og løsninger mellom institusjonene, bistå institusjonene i sitt arbeid for kvalitetsheving av sin internasjonalisering, og som ekspert bidra til å løfte og fremme diskusjonen om internasjonalisering av høyere utdanning i det offentlige rom. NSO mener SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør involveres i større grad i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren. SIU bør også utvide dagens datagrunnlag om mobilitet, slik at internasjonale helgradsstudenter i Norge kan skilles fra utvekslingsstudenter og utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge. 7. Studentsamarbeid og solidaritet Menneskerettighetene gir grunnleggende føringer som har betydning også for høyere utdanning og forskning. Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere når det gjelder forskningstemaer, forskningsresultater og mulighet for samfunnsengasjement. Norske myndigheter bør bidra til arbeidet med å bygge opp om konvensjoner som beskytter lik tilgang på høyere utdanning, bekjempelse av diskriminering, demokratisk deltakelse, ytringsfrihet, retten til å organisere seg, vern av kultur, og sosiale og økonomiske rettigheter for studenter og forskere. Fremst av disse er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som må etterleves. Norske universiteter og høgskoler skal ha etiske retningslinjer for samarbeid med næringslivet og utenlandske institusjoner i tråd med disse målene. En mer utdannet verden er en bedre verden, også for de med tilgang på utdanning fra før. Derfor er det viktig at alle har lik tilgang og like muligheter innenfor høyere utdanning og akademia, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. 7.1 Internasjonal studentmedvirkning Alle land bør ha fungerende, uavhengige studentdemokratiske organer. Studenter skal være representert i alle beslutningsorganer og relevante rådgivende organer. Mangel på studentmedvirkning skader studiekvaliteten, og dermed samfunnsnytten av høyere utdanning. Nordiskt Ordförande Möte (NOM) skal sikres observatørplass der det er relevant hos Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. European Students Union (ESU) er en viktig aktør i det europeiske sivilsamfunnet og kanal for både norske og andre europeiske lands studenter. Norske myndigheter bør bidra med en million kroner årlig til finansiering av ESU, samt bistå i tilrettelegging for at det opprettes og sikres stabil finansiering til et globalt studentorgan. Det globale studentorganets oppgave bør være å uttale seg på vegne av verdens studenter på globale arenaer og støtte andre former for internasjonalt studentsamarbeid. 7.2 Studentsamarbeid Studenter har rett til å være endringsaktører i sine samfunn. Studentbevegelser står ofte først i kampen for reform og utvikling. Samarbeid på tvers av landegrenser er viktig for å spre erfaringer og informasjon om studentdemokratisk arbeid for slik å styrke og motivere studentdemokratier i land hvor studentenes mulighet til organisering og engasjement er Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 10

61 utfordret. Slike samarbeid gir gjensidig utbytte for de involverte parter og styrker også ens egen bevegelses kapasiteter. Studentenes Fredspris, som annethvert år deles ut i sammenheng med The International Student Festival in Trondheim, retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Prisen er et viktig tiltak både i Norge og internasjonalt for å skape oppmerksomhet om studentsolidaritet. Informasjon og kunnskap om prisen bør spres ytterligere. 7.3 Akademisk frihet Akademikere og studenter skal sikres akademisk frihet og mulighet til å delta i samfunnsdebatter. Politisk undertrykking og angrep på akademisk frihet skader kvaliteten og tilliten til utdanning og forskning. NSO støtter opp om ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og perioder med krise og krig Scholars at Risk Det internasjonale nettverket Scholars at Risk setter søkelys på akademisk frihet og ytringsfrihet. Den viktigste aktiviteten i nettverket er å gi midlertidige arbeidsmuligheter for akademikere som på grunn av trusler eller sensur ikke kan utføre sitt vitenskapelige arbeid i hjemlandet. Flere norske utdanningsinstitusjoner har vært vertskap for forfulgte forskere som har fått kommet til Norge for å arbeide med sin forskning. Flere norske institusjoner bør ta i mot forskere gjennom dette nettverket og inkludere dette arbeid i sine strategiske planer Students at Risk Students at Risk er en prøveordning der politisk utviste studenter får fullføre utdanningen sin i Norge. Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det. Om prøveordningen gir tidlige resultater og interesse, mener NSO den bør utvides. Kravet om engelskkunnskaper, og for få engelskspråklige studieprogrammer i Norge, begrenser hvor mange studenter ordningen når. Derfor vil NSO arbeide for å spre ordningen til flere land. Målet er å spre Students at Risk til Frankrike, Spania og ett engelskspråklig land, med et langsiktig mål om å innføre ordningen på et europeisk nivå. 7.4 Utdanningsbistand Utdanningsbistand er den mest effektive formen for bistand og for å utjevne sosiale ulikheter. Likevel lider utdanning av en økende interesse for raske målbare resultater i bistandsarbeid. Bistandsarbeid må være langsiktig og brukes som et middel for å gi flere muligheten til å ta høyere utdanning av høy kvalitet. Størsteparten av norsk utdanningsbistand går til grunnutdanning. Dette er viktig for å sørge for å oppnå FNs tusenårsmål. NSO mener imidlertid at bærekraftig utvikling ikke kan oppnås dersom høyere utdanning og forskning neglisjeres. Andelen av det norske bistandsbudsjettet til oppbygging av høyere utdanning og forskningsmiljøer må økes for å bygge opp sterke fagmiljøer i utviklingsland Kvoteordningen Kvoteordningen bør opprettholdes med vekt på utvikling primært og internasjonalisering sekundært, samt mer oppmerksomhet på institusjonenes behov for utvikling. Ordningen må bli mer fleksibel både for studenter og institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 11

62 avvikles, og administrativ ansvar overføres til SIU FNs tusenårsmål og Post-2015 Agenda NSO vil arbeide for å få høyere utdanning inn som et mål i FNs neste runde med tusenårsmål for utdanning. Høyere utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. For å sikre tilgang på grunnskole, trengs godt utdannede lærere. Et godt helsevesen er avhengig av helsepersonell med høyere utdanning og bygging og vedlikehold av infrastruktur er avhengig av ingeniører. Målet bør ta for seg en utvidelse av tilgangen på høyere utdanning, samt mangfoldet i studentmassen. Mangfoldsindikatorer kan omfatte blant annet kjønn, minoritetsbakgrunn og bosted. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende plattform side 12

63 61 LM Revidering av internasjonal plattform vedlegg VEDLEGG 2: ENDRINGSFORSLAG 1 Ja 3-4 Sentralstyret SST Science knows no country, because knowledge belongs to humanity, and is the torch which illuminates the world. Louis Pasteur Strykning Sentralstyret ser ikke på dette sitatet som en nødvendig del av plattformen og foreslår derfor å stryke dette. 3 2 Ja 6-9 Sentralstyret SST Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag studenter og denne plattformen dekker de kravene og målene organisasjonen har til det internasjonale perspektivet i høyere utdannings- og forskningspolitikk. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Strykning Sentralstyret mener at beskrivelser av organisasjonens dokumenter ikke er nødvendig eller hensiktsmessig i en politisk plattform. Landsmøtet gjorde samme endring i utdanningspolitisk plattform og velferdspolitisk plattform, derfor foreslås det å stryke dette også i plattform for organisering og dimensjonering i høyere utdanning. 4 3 Nei Sentralstyret SST Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Internasjonalisert høyere utdanning gir økt samfunnsnytte, både i og utenfor landets grenser. Med internasjonalisering mener vi å gjøre utdanningen internasjonalt orientert og 28 sider

64 62 relevant. Gjennom internasjonalisering av utdanning øker vi vår kunnskap om og forståelse av verden og andre menneskers perspektiv og situasjon. Internasjonalisering muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap vil, i større grad enn kunnskapsmiljøer i enkeltland, bidra til å løse menneskehetens utfordringer og sammen skape økt samfunnsnytte. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Studenter, uansett bakgrunn, må sikres lik rett og like muligheter til høyere utdanning. Dette gjelder både for studenters tilgang til internasjonalisert utdanning og mobilitet, og menneskers tilgang på utdanning utenfor Norge. Internasjonalt mangfold i student- og forskermassen styrker kvaliteten i fagmiljøer og gir bedre grunnlag for kunnskapsspredning. Studenters muligheter til å organisere seg og bli endringsaktører i sine samfunn skal sikres. Endring Omformulering av hele innledningen til å fremme de prinsipielle meningene i plattformen Internasjonalisering er en kilde til samhold, økt samfunnsnytte, nye impulser og kulturell utveksling på tvers av landegrenser. Satsing på internasjonalisering er ikke et luksusgode eller et overskuddsfenomen, men helt nødvendig i en globalisert verden spesielt innenfor forskning og utdanning. NSO mener utdanning må sees på som en menneskerett og ikke som en handelsvare. Lik rett til utdanning er en forutsetning for et rettferdig samfunn. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Den økte globaliseringen gjør at våre utfordringer som studenter, mer enn noen gang, henger sammen med utfordringene våre medstudenter i andre land står overfor. Global studentsolidaritet er derfor avgjørende. NSO definerer internasjonalisering av høyere utdanning som hvordan nasjonale myndigheter og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer møter utfordringene og mulighetene som følger av økt globalisering. Internasjonalisering av hele utdanningsløpet muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap bidrar i til å løse menneskehetens utfordringer, og sammen skape økt samfunnsnytte. Det setter også norske studenter i stand til å bedre håndtere globaliserte arbeidsmarkeder og akademiske miljøer, ved å gi dem den nødvendige kulturelle og faglige kompetansen. Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et velfungerende akademia innebærer at vitenskapelig ansatte og studenter kan forske, uttale seg og organisere seg fritt. NSO må derfor støtte opp om akademisk frihet og ytringsfrihet også utenfor Norge. Det er et ønske om å klargjøre organisasjonens overordnede prinsipper i innledningen. Derfor er det hensiktsmessig å endre hele innledningen til å passe bedre til dagens kontekst. Vi ønsker blant annet å trekke frem noen av hovedelementene fra senere i plattformen. Hvis forslaget vedtas bør også forslag 4 og 51 vedtas, fordi de sees som ivaretatt i dette forslaget. 5 Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 2

65 63 4 Nei Sentralstyret SST Målet med internasjonalt samarbeid skal være økt læringsutbytte i studiene, kunnskapsspredning og økt forståelse for andre tenkemåter og perspektiver. Strykning Sentralstyret mener at målet med internasjonalt samarbeid er tilstrekkelig redegjort for i forslag 3 (i innledningen). Vi ser på dette som en av de viktigste prinsippene i plattformen, men ser ingen grunn til gjentagelse. 6 5 Nei Sentralstyret SST NSO mener at internasjonale prosesser som igangsettes også skal bidra til formell og reell likhet, og at studentene skal være involvert i utviklingen og arbeidet med disse. Endring Internasjonale organisasjoner og prosesser skal ha som mål å bidra til reell lik rett til utdanning, og arbeide for studenters finansielle, akademiske og sosiale rettigheter. Fordi kapittelet tar for seg både internasjonale organisasjoner og akademiske prosesser, er det naturlig å endre teksten. Her presiseres det også tydeligere hva NSO mener skal være intensjonen til disse organisasjonene, og hva som er målet med å delta i prosessene. 7 6 Nei Sentralstyret SST Overnasjonale strukturer for høyere utdanning er viktige fordi de bidrar til en forståelse av systemer, med en overførbarhet og en kvalitetssikring som kan allment aksepteres. Dette sikrer en tillitsbasert struktur. Arbeidet med disse strukturene må gjøres i demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim Endring Arbeidet med overnasjonale strukturer må gjøres i demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 3

66 64 Sentralstyret mener det ikke er nødvendig å forklare hvorfor det er viktig å delta i overnasjonale prosesser, og ser på dette som en selvfølge. Det ønskes derimot fortsatt å presisere at beslutninger om høyere utdanning må bli tatt i demokratiske og representative organer. 8 7 Nei Sentralstyret SST Bologna-prosessen & European Higher Education Area Bologna-prosessen skal bedre mulighetene for mobilitet ved å samkjøre grads- og karaktersystemene, og skape et felles europeisk utdanningsområde. Selv om det har vært store fremskritt, er det langt igjen til at EHEA (European Higher Education Area) fungerer godt. NSO anerkjenner Bologna som den viktigste arenaen for samordning av europeiske høyere utdanningssystemer i dag. NSO vil arbeide for å videreutvikle Bologna-prosessen slik at den forblir attraktiv for medlemslandene, institusjonene og studentene. Kvalitetssikring av studentsentrert læring, forutsigbarhet rundt godkjenning av grader og lik rett til utdanning bør være blant hovedvisjonene i Bologna-prosessen og er derfor der implementeringsarbeidet bør skyte fart. Det bør opprettes et permanent Bologna-sekretariat, som finansieres felles av alle medlemslandene. Ministermøtene og konferansene bør fortatt rotere mellom medlemslandene. Samtidig bør det opprettes et fond for finansiering av felles prosjekter innenfor EHEA, for å legge til rette for en bredere deltakelse i utviklingsarbeidet. Varierende og manglende implementering av Bologna-prosessen er hovedutfordringen i dagens EHEA. Det overordnede målet med EHEA er å ha ett felles høyere utdanningssystem. Derfor er det viktig at både land og institusjoner overholder sine forpliktelser og implementerer alt, og ikke bare de delene de liker. Det bør derfor utvikles nasjonale implementeringsplaner der medlemslandene forplikter seg til en implementering tilpasset den nasjonale konteksten. Videre bør det utvikles minstestandarder innenfor EHEA for utdanningssystemer og institusjoner, for at man skal kunne kalle seg et «Bologna-land» eller -institusjon. Bortfall av Bologna-status skal ha konsekvenser. Bologna-prosessen har tidligere vært misbrukt i forsøk på å innføre annen politikk enn den Bologna forplikter til. Dette er svært uheldig og undergravende for utviklingen av EHEA. For å forhindre misbruk av reformer under Bologna-navnet, bør det opprettes en sentral kontrollmekanisme. En av de mest positive delene av Bologna-prosessen er økt åpenhet og sammenliknbarhet mellom land. Kontrollmekanismen bør kombineres med objektiv rapportering og landbesøk organisert av Bologna-sekretariatet. Det har vært problemer der myndigheters rapporter om status på Bologna-implementering avviker fra rapportene studentorganisasjonene sender inn. Bologna Follow-up Group (BFUG) bør få en viktigere plass i prosessen med mulighet til å gjøre mindre implementeringsvedtak, samtidig som ministermøtene staker ut hovedkursen for EHEA og tar mer overordnede beslutninger. NSO mener det kan være gunstig med en utvidelse av tema som diskuteres i EHEA. Utdanningssystemer som når minstestandardene i Bologna-prosessen, skal sette seg videre mål for utvikling i samarbeid med BFUG og ministermøtene. Automatisk godkjenning av grader er et eksempel på slikt arbeid. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 4

67 65 En bedret tilgang på informasjon om EHEA, virkemidler som kvalitetsrammeverket og mulighetene det gir, er avgjørende for at prosessen skal lykkes. Tilgang og spredning av informasjon om forpliktelser og systemer må spres til nasjonale myndigheter, institusjoner og arbeidsgivere. Informasjon om muligheter for studier i EHEA, studiestøtte og godkjenning må spres til både potensielle og nåværende studenter. NSO mener Norge må benytte medlemskapet i European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA) til å være i front på å overholde European Standards and Guidelines. Norge skal være et fullverdig medlem av European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR) gjennom NOKUT for å sikre økt åpenhet og tillit imellom de registrerte medlemmene. Endring European Higher Education Area EHEA Det overordnede målet for EHEA er at man på et europeisk nivå skal ha felles systemer for høyere utdanning, som gjør det enkelt å være student på tvers av landegrenser. I tillegg skal myndigheter og andre aktører ha lettere for å sette seg inn i hvordan høyere utdanning fungerer i andre land, slik at de kan vurdere høyere utdanning i disse. Åpenhet og gjennomsiktighet på tvers av landene i EHEA er grunnleggende forutsetninger for samarbeid og tillit til hverandres utdanningssystemer. EHEA skal arbeide med å utvikle felles løsninger og målsetninger innenfor områdene gradssystem, kvalitetssikring, godkjenning, livslang læring, mobilitet, relevans og mangfold. NSO mener at hensynet til studentsentrert læring (Student Centered Learning SCL) skal ligge til grunn for alt arbeid i EHEA. Det er derfor viktig for NSO at norske myndigheter, gjennom sin deltakelse i EHEA, kjemper for dette perspektivet, og at dette skal gjennomsyre alt arbeid. NSO forventer at norske myndigheter fremmer betydningen av samarbeidet i EHEA. EHEA må være en prioritet for alle medlemsland for å fungere som et felles prosjekt. NSO forventer også at norske myndigheter går foran og demonstrerer og forventer at alle medlemsland inkluderer sine nasjonale studentorganisasjoner i nasjonale debatter på disse områdene, og lytter til studentenes meninger. Samarbeidspartnerne i EHEA* [FOTNOTE: ESU, EUA, EURASHE, ENQA, EI, EU, CoE, Business Europe] er viktige for fremdriften av prosessene i EHEA og for debatten på de ulike områdene. Likevel er det helt avgjørende at beslutninger tas av medlemslandene gjennom Ministermøtet. Det er nødvendig for legitimiteten til EHEA at det utarbeides ordninger med konsekvenser for medlemsland som faller for langt etter i innføringen av felles løsninger, eller ikke viser vilje til å bruke disse løsningene. Dagens kapittel tar for seg veldig mange virkelighetsbeskrivelser og forklaringer på hvordan ting funker i Bologna-prosessen og i EHEA. Sentralstyret mener at det nye forslaget i større grad beskriver NSOs påvirkningsmuligheter og holdninger opp mot EHEA. 9 8 Ja Sentralstyret SST Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 5

68 66 Rangeringer som måler kvantitative parameter med liten eller ingen reell korrelasjon med utdanningskvaliteten på institusjonene, bør ikke gis anerkjennelse som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner. Endring Rangeringer som bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative parameter og har liten eller ingen reell sammenheng med utdanningskvaliteten på institusjonene skal ikke anerkjennes som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner Nei Sentralstyret SST Tradisjonelle internasjonale rangeringer bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative kriterier og en sammenlikning av institusjoner som har svært ulike profiler. NSO mener vi bør fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer, men ikke ta sikte på å bruke dette til rangering. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. Endring NSO mener vi må fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene. Den første setningen ansees som ivaretatt i forslag 8. Resten er for å ytterligere presisere at bruken av indikatorer først og fremst skal benyttes til kvalitetsutvikling internt Ja 128 Sentralstyret SST Erasmus-programmene har kanskje vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa. Strykning Strykning av ordet kanskje Erasmus-programmene har vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa. Erasmus-programmet har uten tvil vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet. Det Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 6

69 67 har gitt en stor andel studenter muligheten til å utveksle Ja Sentralstyret SST Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter og rene stipender er avgjørende for mobilitet, spesielt fra land der en ikke får støtte til skolepenger eller ta med seg egen studiestøtte ut. Endring Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter, og rene stipender, er avgjørende for mobilitet spesielt fra land der en ikke får studiestøtte eller støtte til skolepenger for å studere i utlandet. Opprydning av setningen, fordi «å ta med seg studiestøtte ut» ikke er like forståelig Nei Sentralstyret SST Erasmus+ har likevel rom for forbedringer. I dagens ordning settes stipendbeløpet av opprinnelseslandet. Dette gjør det svært vanskelig for studenter fra land med lavere kostnadsnivå enn det norske til å utveksle til oss. Strykning Sentralstyret mener at intensjonen i forslaget er tilstrekkelig bevart i setningen som står etter denne. Det er viktigere å poengtere at stipendet skal dekke reelle kostnader. I dagens ordning er det allerede tilrettelagt for at man får mer i støtte utfra levekostnader i landet man skal utveksle til Ja Sentralstyret SST Stipendet bør være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet. Tillegg Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 7

70 68 Legge til Erasmus Erasmus-stipendet skal være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet. For å presisere at det er snakk om Erasmus-stipendet Nei Sentralstyret SST Lånegarantiordningen bør avvikles eller legges om til rent stipend Tillegg Tillegg av hvilken lånegarantiordning Lånegarantiordningen for masterstudenter skal legges om til rent stipend for å bidra til økt mobilitet. Sentralstyret ønsker å presisere hvilken lånegarantiordning det er snakk om, fordi denne kan forveksles med lånegarantiordningen som ble vedtatt i 2016, og knytter banker, finansinstitusjoner og andre som kan bistå film- og spillprodusenter, museer, festivaler, musikkartister og andre med lånefinansiering av prosjekter. Låneordningen er midlertidig bedre enn ingen mulighet til finansiering, så det er ikke ønskelig å avvikle denne, men å gjøre den om til stipender. 16 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 15 Nei Sentralstyret SST Et viktig kunnskapspolitisk mål er at flere studenter kan ta et praksisopphold i utlandet, for eksempel ved å være praktikant ved en ambassade. Norske utdanningsinstitusjoner må legge til rette for at man kan ta praksis i utlandet, blant annet gjennom å gi studiepermisjon. Dagens praktikanter ved UDs ambassade må også ha rett til Erasmus Placement-stipend. Endring Presiserer at det er snakk om å gi studiepoeng for obligatorisk praksis gjennomført i utlandet. Når det gjelder profesjonsstudier som krever praksis, skal også praksisopphold i utlandet bli godkjent. Alle studenter som gjennomfører obligatorisk praksis utenfor Norge bør få studiepoeng og ha rett på en stipendordning, med forbehold om at utdanningsinstitusjonene har godkjent praksisstedet. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 8

71 69 Det bør oppfordres til praksis i utlandet til studenter på studieretninger som ikke krever praksis i utgangspunktet. Hvis det ikke er mulig å innlemme utenlandsk praksisopphold i graden, bør institusjonene bevilge studiepermisjon. Utdanningsinstitusjonene skal ha plikt til å opplyse om praksismuligheter til sine studenter. Saksbehandlingen rundt praksisopphold i utlandet må forenkles Sentralstyret SST OECD har et snevert syn på høyere utdanning. Dersom OECDs råd skal være relevante og uavhengige anbefalinger, må deres syn på høyere utdanning endres. Strykning Sentralstyret mener det er uheldig med formuleringer som at OECD har et snevert syn på høyere utdanning, og at deres råd og anbefalinger ikke skal være relevante før dette endres. Objektive funn fra OECD kan være nyttige som sammenligning, men det er også viktig at man ikke slavisk utvikler politikk utfra deres anbefalinger. OECD-resultater er som regel meget objektive og faktaorienterte, og tar ikke hensyn til ulike faktorer som NSO mener skal ha betydning for beslutninger Nei Sentralstyret SST Flere land satser kun på å tiltrekke seg internasjonale «toppstudenter». Strykning Sentralstyret mener intensjonen kommer frem av at mangfold i studentmassen er viktig, uten å trekke frem negativ politikk og hva man ikke skal gjøre. 19 Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 9

72 70 18 Nei Sentralstyret SST Interaksjon med internasjonale studenter gjør alle studenter bedre, ikke bare toppstudentene. Strykning Strykning av begrepet «toppstudentene» Interaksjon med internasjonale studenter er nyttig for studentmassen som en helhet. Sentralstyret mener intensjonen kommer frem av at mangfold i studentmassen er viktig, uten å trekke frem negativ politikk og hva man ikke skal gjøre Nei Sentralstyret SST Rådgivning og mobilitet før høyere utdanning er en forutsetning for å nå disse målene. ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) og SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) bør gis mer statlige midler for det informasjonsarbeidet de gjør for potensielle studenter. For å internasjonalisere høyere utdanning, må skolesystemet internasjonaliseres. Elever med internasjonal erfaring får ofte mer internasjonal erfaring senere. Utdanningsdirektoratet skal i samarbeid med SIU utarbeide en plan for internasjonalisering av skolen. Endring For å oppnå at flere studenter drar på utveksling, kreves det en helhetlig tilnærming til mobilitet gjennom hele utdanningssystemet, fra grunnskole til høyere utdanning, samt rådgivning. Det må derfor gis mer statlige midler til informasjonsarbeid om mulighetene for utveksling. Dette krever at det utarbeides en nasjonal strategi for internasjonalisering. Sentralstyret velger en litt rundere formulering rundt støtte til organisasjoner, som informerer om utveksling og ønsker å trekke frem at hele utdanningsløpet skal legge til rette for mobilitet. Vi ønsker også å si at det skal utarbeides en strategi for internasjonalisering i skolen, uten å peke på hvem som bør ha ansvaret Nei Sentralstyret SST Ved mobilitet skal vertsnasjonen eller vertsinstitusjonen ha det overordnede ansvaret for tilrettelegging for internasjonale studenter. I mellomtiden bør SIU dekke ekstrakostnader for inntil 12 måneders utveksling per studienivå for studenter med Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 10

73 71 funksjonsnedsettelser. Endring Det er avgjørende at det finnes gode støtteordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne. Disse støtteordningene må også synliggjøres bedre. Slik det står i dag er intensjonen i forslaget ikke tydelig nok. Sentralstyret mener videre at SIU ikke nødvendigvis skal være de som dekker ekstrakostnader knyttet til funksjonsnedsettelse, men for eksempel Lånekassen eller ekstrastipender gjennom Erasmus Sentralstyret SST Det mangler konkrete planer og mål for norsk internasjonalisering av høyere utdanning. Stortingsmeldingen fra 2009 har i liten grad blitt fulgt opp, og er utdatert. NSO ønsker at en stortingsmelding om høyere utdanning skal definere konkrete mål for internasjonalisering. Strykning Punktet er i dag utdatert. Mange ting har skjedd på internasjonaliseringsfeltet, og det finnes mer konkrete planer for internasjonalisering. Det kommer også en ny stortingsmelding om kvalitet i utdanningen i februar, og potensielle endringer i plattformen må derfor sees i lys av denne Nei Sentralstyret SST NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at minimum 30 % av studentene på institusjonene skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Endring Presisering at målet med 30% utveksling skal komme nasjonalt NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at flest mulig skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Det skal settes et nasjonalt mål om at minimum 30 prosent av studentene på hver institusjon skal ta deler av studiene i utlandet innen Sentralstyret mener det skal komme nasjonalt press på utdanningsinstitusjonene angående deltagelse i utveksling. EU har et mål om at tallet på utvekslingsstudenter Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 11

74 72 skal nå 20 prosent innen Fordi Norge er et land med gode lån og stipendordninger som legger til rette for utveksling, mener vi det fortsatt er viktig å holde på målet om 30 prosent, selv om det er en vei å gå. Vi har valgt å sette målet til 2020 fordi vi mener at dette skal være en overgang frem mot eventuell opt-put utveksling som bør sikre at antall studenter på utveksling vil nå et høyere tall. Se forslag Sentralstyret SST Det skal også tilrettelegges for at flere får ta en hel grad i utlandet Tillegg Legge til lengre opphold Det skal også tilrettelegges for at flere får ta lengre opphold eller hele grader i utlandet Lengre utvekslingsopphold bør legges til rette for, fordi det gir økt utbytte av oppholdet og mulighet til å utforske en annen kultur Sentralstyret SST Tillegg For å sikre høy grad av mobilitet, skal norske høyere utdanningsinstitusjoner innføre opt-out-utveksling. Det innebærer at utveksling blir en del av studieløpet. For å få fritak fra utvekslingsoppholdet må studenten få innvilget søknad om dette. Ideen om at utveksling skal være normen i høyere utdanning har blitt diskutert mye i sektoren det siste året. Sentralstyret mener at en slik ordning er en god måte å sikre at flere studenter drar på utveksling Sentralstyret SST Tillegg Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 12

75 73 NSO mener at et semester med 30 frie studiepoeng gjør at flere får mulighet til å utveksle. Der dette ikke er mulig bør kortere praksisopphold i utlandet inkluderes i utdanningsløpet. Sentralstyret mener at et semester med 30 frie studiepoeng gjør det lettere for flere å kunne dra på utveksling. Dette gjelder spesielt rammeplanstyrte studier. Det er ikke alltid mulig å gjennomføre dette i henhold til rammeplaner. Derfor ønsker vi at praksisopphold i utlandet inkluderes i utdanningsløpet, for å sikre muligheter til internasjonal erfaring. 27 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 26 Nei Sentralstyret SST Tillegg Utvekslingsopphold kortere enn 3 måneder skal telles i en egen statistikk og bør gi noen grad av uttelling i finansieringssystemet. Nøytral formulering mellom faglig og praksisutveksling Nei Sentralstyret SST NSO mener at en særskilt satsning på noen land og regioner ikke burde være en del av mobilitetsstrategiene ved norske institusjoner. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. Norsk studiestøtte skal være nøytralt utformet og kunne mottas for studier i hvilket som helst land. For studenter fra utvalgte samarbeidsland med mangelfulle studiestøtteordninger kan Norge finansiere mobilitetsstipender om dette er nødvendig for å sikre mobilitet til Norge. Kortere studieopphold i utlandet skal skje i samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner. Endring Endring av NSOs politikk på strategiske samarbeid vs. utviklingssamarbeid NSO mener det er viktig med bilaterale samarbeid med strategiske satsningsland, for å sikre tilgang på kunnskap og kompetanse. Det bidrar til økt internasjonalisering, kvalitet og relevans i norsk utdanning og forskning. Samtidig mener NSO at utdanning er et av de viktigste utviklings- og bistandspolitiske Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 13

76 74 virkemidler vi har. Norge skal over bistandsbudsjettet finansiere utdanning og opphold, gjennom mobilitetsstipender, for studenter fra det globale sør. Dette skal bidra til at studentene, gjennom utdanning i Norge, kan tilegne seg de nødvendig kunnskapene for å drive utvikling i hjemlandet. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. Sentralstyret mener at det både er viktig for økt internasjonalisering at man retter søkelyset på samarbeid med strategiske satsningsland, uten at dette skal gå på bekostning av utviklingsperspektivet som kom med kvoteordningen. Vi ønsker at intensjonen og styrken av kvoteordningen skal gjenoppstå gjennom mobilitetsstipend via bistandsbudsjettet. Denne må sees i sammenheng med forslag om strykning av linje om kvoteordningen (forslag 61) Nei 247 Sentralstyret SST Tillegg Det skal legges bedre til rette for at studenter kan benytte seg av andre muligheter for utveksling, utenom de faste avtaler som finnes ved sine utdanningsinstitusjoner, slik som en kan med Free-movers ordninger. [FOTNOTE: Internasjonale studenter kan studere ett, eller to semester på en institusjon uten å være en del av et bestemt utvekslingsprogram eller avtale] Per i dag er det ofte vanskelig å dra på utveksling utenfor de rammene institusjonen har satt, selv om man gjennom Free-mover-ordninger kan finne gode løsninger som passer med utdanningsløpet Ja 249 Sentralstyret SST Dette gjelder også for studier utenfor Norden Strykning Unødvendig spesifisering. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 14

77 Ja Sentralstyret SST Begrensningene i førsteårsstøtte ser NSO på som en hindring for en vellykket norsk BRIKS-strategi (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika). Strykning Man kan nå motta støtte for første år på en bachelor, selv om dette ikke tilsvarer første år på en bachelor i Norge. Punktet er derfor utdatert Nei Sentralstyret SST Støtte til sommerskoler og språkopplæring i utlandet bør utvides og gjøres mindre rigid. Ordningen med to tilretteleggingssemester bør utvides til å gjelde alle ikke-vestlige land, samt India og Sør-Afrika. Som et tiltak for økt dobbeltkompetanse skal det gis støtte til språkskoler i utlandet i følgende språk, også utenom studentens vanlige studieløp: Tysk, russisk, kinesisk og portugisisk. Skolene må være godkjent i hjemlandet Strykning Dette er gjeldende praksis i dag. Dermed er punktet utdatert Nei Sentralstyret SST For å verne om gratisprinsippet i Norge er det spesielt viktig å bevare eller gjeninnføre dette i land Norge ofte sammenlikner seg med. Tillegg Legge til støtte til andre lands kamp mot skolepenger For å verne om gratisprinsippet i Norge, er det viktig å støtte opp om andre land og studentorganisasjoners kamp mot skolepenger, blant annet gjennom deltagelse i globale kampanjer. NSO har ingen mulighet til å direkte gjeninnføre gratisprinsippet i andre land. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 15

78 76 Sentralstyret mener også det er viktig å kjempe for gratis og lik rett til utdanning for alle, ikke bare land Norge ofte sammenligner seg med. Det er heller ønskelig med en formulering om solidaritet med andre land og studentorganisasjoner som kjemper mot skolepenger. Med deltagelse i globale kampanjer refereres det til kampanjen Fund Our Future, som NSO var deltagende og bidragsytende til i løpet av høstsemesteret Nei Sentralstyret SST Norge bør skaffe EU-status for norske studenter i Storbritannia ved setting av skolepengesatser. Strykning Folkeavstemmingen om britisk medlemskap i EU, kommer til å lede til endringer som gjør at EU status kanskje ikke blir den riktige måten å støtte norske studenter i Storbritannia Ja 289 Sentralstyret SST Tillegg Norske utdanningsinstitusjoner skal selv står fritt til å velge egen språkpolitikk. Dette gir mulighet for å likestille engelsk med norsk som arbeidsspråk. Uavhengig av institusjonens språkpolitikk bør det sikres at viktig informasjon er tilgjengelig både på norsk og engelsk. Dette kan bedre inkludering av utenlandske studenter og ansatte, øke antallet siteringer, bedre muligheten for samarbeid med høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner. Vi lever i en stadig mer globalisert verden. For å kunne tilpasse oss en verden i forandring bør vi etterstrebe å bli mer internasjonale, også når det gjelder språk på egen institusjon Nei Sentralstyret SST Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 16

79 77 Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner bør møtes jevnlig, og være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Strykning Strykningen av at de bør møtes jevnlig Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner skal være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Sentralstyret ser ikke på det som nødvendig at studenttillitsvalgte ved program- og partnerinstitusjon skal møtes jevnlig Nei Sentralstyret SST NSO mener at norske universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenter innenfor samme studiespesialisering skal kunne bruke de eksisterende utvekslingsavtalene til andre institusjoner. Dette skal bidra til bedre kvalitetssikring og ressursutnyttelse av tilbudene ved at ikke hver institusjon trenger å ha egen avtale innen samme studieprogram. Strykning Dette forslaget kan lede til at institusjoner ikke har insentiv til å styrke sine avtaler, fordi de kan benytte seg av andres avtaler. Det blir negativt for utformingen av flere og bedre avtaler Ja 324 Sentralstyret SST Kunnskapstriangelet og praksis Strykning Strykning av praksis Kunnskapstriangelet Kapittelet handler ikke om praksis, slik vi tolker det. Derfor foreslås det å stryke praksis. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 17

80 78 38 Ja Sentralstyret SST Integrering Endring Endring fra integrering til inkludering i hele kapittelet Inkludering Integrering handler om at minoritetskulturen skal bli del av majoritetskulturen, mens inkludering handler om at majoritetskulturen tilrettelegging for at minoritetskulturen får utfolde seg på egne premisser. Vi ønsker et multikulturelt akademia hvor man inkluderer i stedet for å integrere. Dette forslaget skal være gjennomgående i plattformen Nei Sentralstyret SST Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, mentorordninger for innreisende studenter, tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter. Tillegg Legge til faglig og sosialt Institusjonene skal bidra til integrering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, og mentorordninger for innreisende studenter. Institusjonene skal også ha en tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter, faglig og sosialt. Sentralstyret ønsker å presisere at det er viktig med både faglig og sosial tilrettelegging for internasjonale studenter. 40 Ja 369 Sentralstyret SST Språkkurs Strykning Strykning av ordet kurs Språk Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 18

81 79 Det er ønskelig med et samlekapittel om språk. Sentralstyret syns ikke at det er nødvendig å skille disse to kapitlene Nei 370 Sentralstyret SST Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte. Tillegg Legge til kurs i akademisk kultur Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs, samt kurs i akademisk kultur til alle internasjonale studenter og ansatte. Problemer med forskjellige akademiske kulturer er et problem i sektoren. Forskjellige forventninger til siteringer og kildehenvisninger er et eksempel på dette. 42 Nei 373 Sentralstyret SST Tillegg Det må fortsatt være mulig å ta eksamen på engelsk i et hvilket som helst fag. Både internasjonale studenter og norske studenter som har hatt store deler av pensum på engelsk, kan ha stor fordel av å kunne avgi eksamen på engelsk Ja 374 Sentralstyret SST Språkkurs for utvekslende Strykning Det er ønskelig med et samlekapittel som tar for seg språk. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 19

82 Ja Sentralstyret SST Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende, med tilbud om sommerkurs ved NTNU og Universitetet i Oslo. Strykning Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende. Intensjonen i teksten er bevart og strykningen er kun å fjerne overflødig tilleggsinformasjon Ja 379 Sentralstyret SST Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language), som nå kun avholdes i Drammen og Moss. Strykning Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language). Overflødig tilleggsinformasjon Nei Sentralstyret SST Innvekslingsstudenter bør automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon. Endring Internasjonale studenter skal automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet, så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon. Internasjonale studenter skal ha lik mulighet som norske studenter til å arbeide ved siden av studiene. Prosessen rundt avklaring av økonomisk situasjon for studenter utenfor EU/EØS må forenkles og tydeliggjøres. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 20

83 81 Muligheten til å arbeide for å finansiere utdanningen sin er et prinsipp for lik rett til utdanning. Per i dag må studenter utenfor EU/EØS vise til at de har i overkant av NOK på en norsk bankkonto for å sikre at de har noe å leve av i studietiden. Disse pengene er ment å brukes av studenten under oppholdet, men kan ofte være låst i lang tid før lånekassen får verifisert det. I mellomtiden har studenten ingenting å leve av. Sentralstyret mener også at internasjonale studenter skal ha mulighet til å jobbe ved siden av studiene på lik linje med norske studenter Sentralstyret SST NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å nå mobilitetsmålene satt av KD. Endring Presisering av rollen til internasjonalt kontor NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å jobbe systematisk for økt internasjonalisering og utveksling, samt bistå og tilrettelegge for internasjonale studenter. Det finnes ikke noe som kalles mobilitetsmål satt av Kunnskapsdepartementet (KD). Sentralstyret ser på det som en bedre formulering og tydeligere presisering av hva internasjonalt kontor eller avdeling skal jobbe for. 48 Ja Sentralstyret SST NSO mener SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. Endring NSO mener at SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør i større grad involveres i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren, for å sikre høy kompetanse på internasjonalisering. Tydeliggjøre målet med kompetanseheving Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 21

84 82 49 Nei Sentralstyret SST Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere når det gjelder forskningstemaer, forskningsresultater og mulighet for samfunnsengasjement. Strykning Strykning av siste del Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere. Sentralstyret mener at det dette ikke kun gjelder innenfor områdene som er listet opp, men er et mer generelt problem. 52 Forslag nr. Redaksjonelt Linjenummer Forslagstiller Rolle 50 Nei Sentralstyret SST Tillegg Avsnitt om akademisk frihet i avtaler Fokus på akademisk frihet og menneskerettigheter, som ytrings- og forsamlingsfrihet. bør inngå i alle formaliserte samarbeidsavtaler. Det er viktig at studenter, ansatte og forskere sikres ytringsfrihet og trygghet. Neste likelydene med forslag 50 men endres for å få frem intensjonen bak forslaget Sentralstyret SST En mer utdannet verden er en bedre verden, også for de med tilgang på utdanning fra før. Derfor er det viktig at alle har lik tilgang og like muligheter innenfor høyere utdanning og akademia, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Strykning Dette er gjentagelser av hele plattformens prinsipper. Anses ivaretatt av forslag 3. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 22

85 83 54 Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 23

86 Nei Sentralstyret SST Norske myndigheter bør bidra med en million kroner årlig til finansiering av ESU, samt bistå i tilrettelegging for at det opprettes og sikres stabil finansiering til et globalt studentorgan. Det globale studentorganets oppgave bør være å uttale seg på vegne av verdens studenter på globale arenaer og støtte andre former for internasjonalt studentsamarbeid. Endring Norske myndigheter bør årlig bidra til finansieringen av ESU Sentralstyret foreslår å stryke delen om et globalt studentorgan, i og med at det kommer mer utfyllende i forslag 53. Vi ønsker heller ikke å tallfeste finansieringen av ESU Nei 443 Sentralstyret SST Tillegg Den globale studentstemmen Det er avgjørende at studenter er representert i alle organer som direkte berører deres interesser, også globalt. Det må derfor opprettes et legitimt organ som kan representere studenter i internasjonale fora, som for eksempel i FN. Et slikt organ må bygges på demokratiske og humanitære verdier. NSO og norske myndigheter skal gå i front for opprettelsen av et slikt organ, og stille med ressursene som trengs for å oppnå dette. Det er også nødvendig med stabil finansiering. Organet skal arbeide for å sikre studentenes interesser ved å fremme studenters krav og perspektiver globalt Nei Sentralstyret SST Studentenes Fredspris, som annethvert år deles ut i sammenheng med The International Student Festival in Trondheim, retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Prisen er et viktig tiltak både i Norge og internasjonalt for å skape oppmerksomhet om studentsolidaritet. Informasjon og kunnskap om prisen bør spres ytterligere. Endring Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 24

87 85 NSO støtter opp om studentdrevet solidaritetsarbeid fra organisasjoner og initiativer som retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. Sentralstyret mener at å liste opp et spesifikt arrangement er uheldig, fordi vi ønsker å vise en bredere støtte til organisasjoner og initiativer som jobber for verdier som er viktig for NSO Nei 461 Sentralstyret SST NSO støtter opp om ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og perioder med krise og krig. Strykning Stryke siste leddsetning NSO støtter opp om ordninger som hjelper undertrykte forskere og studenter. Sentralstyret mener at NSO ikke bare skal støtte opp under ordninger som støtter forskere og studenter under undertrykking og perioder med krise og krig, men generelt. 56 Ja Sentralstyret SST Flere norske utdanningsinstitusjoner har vært vertskap for forfulgte forskere som har fått kommet til Norge for å arbeide med sin forskning. Strykning Overflødig situasjonsbeskrivelse Nei Sentralstyret SST Det er viktig for NSO at studentene returnerer til sitt hjemland når situasjonen tillater det Strykning Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 25

88 Nei Sentralstyret SST Om prøveordningen gir tidlige resultater og interesse, mener NSO den bør utvides Endring NSO mener ordningen bør utvides og gjøres permanent. Sentralstyret mener at ordningen har generert interesse og har vært vellykket, ergo endres punktet til at den skal gjøres permanent Nei Sentralstyret SST Kravet om engelskkunnskaper, og for få engelskspråklige studieprogrammer i Norge, begrenser hvor mange studenter ordningen når. Derfor vil NSO arbeide for å spre ordningen til flere land. NSO har som mål å spre Students at Risk til Frankrike, Spania og ett engelskspråklig land, med et langsiktig mål om å innføre ordningen på et europeisk nivå. Endring Mangel på engelskspråklige studieprogrammer i Norge begrenser hvor mange studenter ordningen når. NSO har som mål å spre Students At Risk til de andre nordiske landene, med et langsiktig mål om at ordningen blir etablert på europeisk nivå. Som følge av arbeidet med StAR har det kommet frem at spredning til de andre nordiske landene er et godt neste steg for ordningen Ja Sentralstyret SST Dette er viktig for å sørge for å oppnå FNs tusenårsmål. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 26

89 87 Endring Endre til bærekraftsmålene Dette er viktig for å oppnå FNs bærekraftsmål. Tusenårsmålene ble erstattet av bærekraftsmålene i Nei Sentralstyret SST Kvoteordningen Kvoteordningen bør opprettholdes med vekt på utvikling primært og internasjonalisering sekundært, samt mer oppmerksomhet på institusjonenes behov for utvikling. Ordningen må bli mer fleksibel både for studenter og institusjoner. Lånekassens rolle i kvoteordningen bør avvikles, og administrativ ansvar overføres til SIU. Strykning Foreslått strøket fordi det ansees som ivaretatt i kapittelet om mobilitet Nei Sentralstyret SST FNs tusenårsmål og Post-2015 Agenda NSO vil arbeide for å få høyere utdanning inn som et mål i FNs neste runde med tusenårsmål for utdanning. Høyere utdanning er en avgjørende faktor for utvikling. For å sikre tilgang på grunnskole, trengs godt utdannede lærere. Et godt helsevesen er avhengig av helsepersonell med høyere utdanning og bygging og vedlikehold av infrastruktur er avhengig av ingeniører. Målet bør ta for seg en utvidelse av tilgangen på høyere utdanning, samt mangfoldet i studentmassen. Mangfoldsindikatorer kan omfatte blant annet kjønn, minoritetsbakgrunn og bosted. Endring Endring til politikk om FNs bærekraftmål. NSO skal arbeide for å realisere bærekraftsmålene innenfor utdanning. Det er viktig at høyere utdanning får en mer sentral plass i arbeidet med bærekraftsmålene, spesielt innenfor lik rett til utdanning, livslang læring, likestilling og mangfold og kompetanse for fremtiden. NSO skal jobbe for å påvirke UNESCOs styringskomité om utdanning for alle. Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 27

90 88 66 Vedlegg 2 til sak LM : Endringsforslag side 28

91 89 LM Revidering av internasjonal plattform vedlegg 3 VEDLEGG 3: SLIK BLIR SENTRALSTYRETS FORSLAG SOM NY PLATTFORM INTERNASJONAL PLATTFORM 1. Innledning Internasjonalisering er en kilde til samhold, økt samfunnsnytte, nye impulser og kulturell utveksling på tvers av landegrenser. Satsing på internasjonalisering er ikke et luksusgode eller et overskuddsfenomen, men helt nødvendig i en globalisert verden spesielt innenfor forskning og utdanning. NSO mener utdanning må sees på som en menneskerett og ikke som en handelsvare. Lik rett til utdanning er en forutsetning for et rettferdig samfunn. Tilgang og mangfold er bærebjelker i et moderne utdanningssystem. Den økte globaliseringen gjør at våre utfordringer som studenter, mer enn noen gang, henger sammen med utfordringene våre medstudenter i andre land står overfor. Global studentsolidaritet er derfor avgjørende. NSO definerer internasjonalisering av høyere utdanning som hvordan nasjonale myndigheter og utdanningsinstitusjoner på alle nivåer møter utfordringene og mulighetene som følger av økt globalisering. Internasjonalisering av hele utdanningsløpet muliggjør økt kunnskapsspredning, faglig utvikling og nyvinning i et globalt fellesskap. Et globalt kunnskapsfellesskap bidrar i til å løse menneskehetens utfordringer, og sammen skape økt samfunnsnytte. Det setter også norske studenter i stand til å bedre håndtere globaliserte arbeidsmarkeder og akademiske miljøer, ved å gi dem den nødvendige kulturelle og faglige kompetansen. Norsk høyere utdanning skal være internasjonalt orientert, forskningsbasert og samfunnsrelevant. Et velfungerende akademia innebærer at vitenskapelig ansatte og studenter kan forske, uttale seg og organisere seg fritt. NSO må derfor støtte opp om akademisk frihet og ytringsfrihet også utenfor Norge. 2. Internasjonale akademiske prosesser For å sikre høy kvalitet i kunnskapsutviklingen må høyere utdanning og forskning i Norge skape nettverk internasjonalt, og benytte seg av kunnskap gjennom det globale akademia for å levere relevante og nyttige bidrag til samfunnet. Internasjonale organisasjoner og prosesser skal ha som mål å bidra til reell lik rett til utdanning, og arbeide for studenters finansielle, akademiske og sosiale rettigheter. 2.1 Premisser for overnasjonale prosesser I enhver overnasjonal prosess innenfor høyere utdanning som Norge deltar i, må en helhetlig tilnærming til utdanningens funksjon og rolle ligge til grunn. Denne inkluderer: Forberedelse til arbeidslivet. Forberedelse som aktive innbyggere i demokratiske samfunn. Personlig utvikling. vedlikehold og utvikling av en avansert, omfattende og mangfoldig kunnskapsbase. At finansiering av utdanning er et offentlig ansvar. 10 sider

92 90 Lik rett og like mulighet til å ta og fullføre høyere utdanning. Akademisk frihet for studenter og vitenskapelig ansatte. Det norske høyere utdanningssystemet må forholde seg til sine internasjonale forpliktelser, og skal ligge i front på implementeringen av disse. Implementeringen skal tilpasses den norske konteksten. Arbeidet med overnasjonale strukturer må gjøres i demokratiske og representative organer. Studentmedvirkning må være formalisert for at prosessen skal være legitim. Akademisk frihet skal bevares, og en høy etisk standard skal være gjeldende i alle prosesser. 2.2 Utdanningspolitiske prosesser og organer European Higher Education Area Det overordnede målet for EHEA er at man på et europeisk nivå skal ha felles systemer for høyere utdanning, som gjør det enkelt å være student på tvers av landegrenser. I tillegg skal myndigheter og andre aktører ha lettere for å sette seg inn i hvordan høyere utdanning fungerer i andre land, slik at de kan vurdere høyere utdanning i disse. Åpenhet og gjennomsiktighet på tvers av landene i EHEA er grunnleggende forutsetninger for samarbeid og tillit til hverandres utdanningssystemer. EHEA skal arbeide med å utvikle felles løsninger og målsetninger innenfor områdene gradssystem, kvalitetssikring, godkjenning, livslang læring, mobilitet, relevans og mangfold. NSO mener at hensynet til studentsentrert læring (Student Centered Learning SCL) skal ligge til grunn for alt arbeid i EHEA. Det er derfor viktig for NSO at norske myndigheter, gjennom sin deltakelse i EHEA, kjemper for dette perspektivet, og at dette skal gjennomsyre alt arbeid. NSO forventer at norske myndigheter fremmer betydningen av samarbeidet i EHEA. EHEA må være en prioritet for alle medlemsland for å fungere som et felles prosjekt. NSO forventer også at norske myndigheter går foran og demonstrerer og forventer at alle medlemsland inkluderer sine nasjonale studentorganisasjoner i nasjonale debatter på disse områdene, og lytter til studentenes meninger. Samarbeidspartnerne i EHEA 1 er viktige for fremdriften av prosessene i EHEA og for debatten på de ulike områdene. Likevel er det helt avgjørende at beslutninger tas av medlemslandene gjennom Ministermøtet. Det er nødvendig for legitimiteten til EHEA at det utarbeides ordninger med konsekvenser for medlemsland som faller for langt etter i innføringen av felles løsninger, eller ikke viser vilje til å bruke disse løsningene Rangeringer Rangeringer som bygger på en utvelgelse og vektlegging av noen kvantitative parameter og har liten eller ingen reell sammenheng med utdanningskvaliteten på institusjonene skal ikke anerkjennes som verktøy for vurdering og sammenlikning av institusjoner. Slike rangeringer bør heller ikke brukes til styring av utdanningssektoren. NSO mener vi må fortsette utviklingen av flere kvalitative indikatorer. Bruken av indikatorene skal bidra til kvalitetsutvikling på institusjonene.det bør inkluderes indikatorer som sier noe om mangfold, likestilling og sosialt samfunnsansvar Den europeiske union (EU) og Europakommisjonen EU har vært en viktig pådriver i Bologna-prosessen. NSO mener EU skal fortsette å støtte opp om Bologna-prosessen framfor å utvikle sin egen høyere utdanningspolitikk i EU-regi. EU bør opptre støttende og tilretteleggende overfor nasjonalstatene og de prosessene som er forhandlet fram 1 Disse er: ESU, EUA, EURASHE, ENQA, EI, EU, CoE, Business Europe. Vedlegg 3 til sak LM : Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform side 2

93 91 dem imellom. Igjennom rammeprogram for forskning og mobilitetsprogram for utdanning kan EU bidra positiv til å nå mål som settes i Bolognaprosessen Erasmus+ Erasmus-programmene har vært det viktigste økonomiske hjelpemiddelet for å binde sammen utdanningssystemer i Europa. Fraværet av skolepenger for Erasmusstudenter, og rene stipender, er avgjørende for mobilitet spesielt fra land der en ikke får studiestøtte eller støtte til skolepenger for å studere i utlandet. Norge og norske utdanningsinstitusjoner må bli flinkere til å tilrettelegge for at norske studenter benytter seg av ordningen, særlig til praksisopphold i utlandet. Erasmus-stipendet bør være tilpasset mottakerlandet, ikke avsenderlandet som tidligere praktisert. Erasmus-stipendet skal være på et nivå som gjør at det dekker alle kostnader forbundet med oppholdet. Lånegarantiordningen for masterstudenter skal legges om til rent stipend for å bidra til økt mobilitet. NSO er i utgangspunktet imot enhver ordning som bidrar til å øke den samlede gjedsbyrden til studenter i Europa. Organisasjonsstøtten i Erasmus bør legges om slik at den gir European Students Union en økt og mer langsiktig finansiering. Etter 2020 bør institusjoner oppfylle minstestandarder i EHEA for å kunne være med i videreføringer av Erasmus+. Deltagelse i europeiske forskningsprosjekter, slik som EU sitt åttende rammeprogram, Horizon2020, er viktig for kunnskapsutviklingen i Norge. De tematiske prioriteringene, krav om åpen publisering og vektlegging av kjønnsbalanse, er blant tiltakene som NSO støtter Praksismobilitet Når det gjelder profesjonsstudier som krever praksis, skal også praksisopphold i utlandet bli godkjent. Alle studenter som gjennomfører obligatorisk praksis utenfor Norge bør få studiepoeng og ha rett på en stipendordning, med forbehold om at utdanningsinstitusjonene har godkjent praksisstedet. Det bør oppfordres til praksis i utlandet til studenter på studieretninger som ikke krever praksis i utgangspunktet. Hvis det ikke er mulig å innlemme utenlandsk praksisopphold i graden, bør institusjonene bevilge studiepermisjon. Utdanningsinstitusjonene skal ha plikt til å opplyse om praksismuligheter til sine studenter. Saksbehandlingen rundt praksisopphold i utlandet må forenkles OECD Norge bør benytte OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development) sine analytiske kapasiteter til å få sammenligningsgrunnlag, uten at OECD blir en aktør som påvirker hvilken retning norsk høyere utdanning skal ta. 3. Kommersialisering og bruk av utdanning som en handelsvare NSO mener at utdanning ikke er en handelsvare. Institusjoner skal ikke se på studenter som et middel for profitt. Utdanning må forsvares mot kommersialisering og ønske om økonomisk vinning. NSO er imot internasjonale handelsavtaler som forholder seg til utdanning som en vare for økonomisk fortjeneste. Vedlegg 3 til sak LM : Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform side 3

94 Branch-campus Branch-campus er en filial av en institusjon som er etablert i et annet land. NSO mener utviklingen hvor slike campus etableres er problematisk da det skaper uklarhet rundt juridisk lovverk, ansvar for kvalitetssikring og ansettelsesforhold. Norske utdanningsinstitusjoner skal ikke kunne opprette campuser i utlandet, og det skal ikke være mulig for ikke-norske institusjoner å opprette campuser i Norge. Det skal ikke gis studiestøtte til studier ved branch-campuser. NSO anser ikke studieprogrammer i regi av norske institusjoner i utlandet, uten tilknytning til en nasjonal institusjon i det aktuelle landet, som internasjonalisert utdanning. Det skal ikke kreves skolepenger for slike studier, og de må underlegges norske lovverk og retningslinjer for tilsyn. 4. Lik rett og like muligheter til internasjonalisert utdanning Mangfold i den mobile studentmassen øker samfunnsnytten av internasjonalisering. Mobiliteten må speile studentmassen og befolkningen som helhet. NSO mener dette er en misforstått tilnærming. Interaksjon med internasjonale studenter er nyttig for studentmassen som en helhet. NSO er derfor imot programmer og forsøk på å gjøre internasjonalisert utdanning og mobilitet til ytterligere et elitefenomen. For å oppnå at flere studenter drar på utveksling, kreves det en helhetlig tilnærming til mobilitet gjennom hele utdanningssystemet, fra grunnskole til høyere utdanning, samt rådgivning. Det må derfor gis mer statlige midler til informasjonsarbeid om mulighetene for utveksling. Dette krever at det utarbeides en nasjonal strategi for internasjonalisering. Det er avgjørende at det finnes gode støtteordninger for studenter med nedsatt funksjonsevne. Disse støtteordningene må også synliggjøres bedre. 5. Mobilitet En reell internasjonalisering må bygge på utveksling av mennesker og ideer. Mobilitet gir internasjonalisering av høyere utdanning ved å legge til rette for interaksjon mellom studenter, forskere og fagmiljøer. Forståelse for andre perspektiver og akademiske tilnærminger bør oppleves om man skal forstå dem godt. Mobilitet gir gjensidig samfunnsnytte for både opprinnelses- og vertsland. Et land tjener både på studenter som blir i vertslandet og de som drar andre steder. Det er en fordel for Norge at andres internasjonale kompetanse også inkluderer kompetanse om oss. Akademisk internasjonal interaksjon gir kvalitet i utdanningen og økt samfunnsnytte av den. Samtidig er det mye viktig uformell læring av et utdanningsopphold i utlandet. Å tilpasse seg andre systemer, kulturer og praksiser er eksempler på internasjonal kompetanse som opparbeides utenfor selve utdanningen. NSO mener norske utdanningsinstitusjoner skal ha et mål om at flest mulig skal få internasjonal erfaring gjennom studier i utlandet. Det skal settes et nasjonalt mål om at minimum 30 prosent av studentene på hver institusjon skal ta deler av studiene i utlandet innen Det skal også tilrettelegges for at flere får ta lengre opphold eller hele grader i utlandet. Som et tiltak for økt internasjonal erfaring blant studentene, bør ingen studier akkrediteres uten minst én kvalifisert utvekslingsavtale. For å sikre høy grad av mobilitet, skal norske høyere utdanningsinstitusjoner innføre opt-out-utveksling. Det innebærer at utveksling blir en del av studieløpet. For å få fritak fra utvekslingsoppholdet må studenten få innvilget søknad om dette. NSO mener at et semester med 30 frie studiepoeng gjør at flere får mulighet til å utveksle. Der dette ikke er mulig bør kortere Vedlegg 3 til sak LM : Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform side 4

95 93 praksisopphold i utlandet inkluderes i utdanningsløpet. Utvekslingsopphold kortere enn 3 måneder skal telles i en egen statistikk og bør gi noen grad av uttelling i finansieringssystemet. Et mål innen mobilitetssatsningen bør være at man har en balansert flyt av studenter. Det bør være et mål å oppnå balanse på følgende punkter: Makrobalanse: Hvor mange vi totalt sender ut versus hvor mange vi mottar. Regional balanse: Hvor norske studenter drar til og hvor vi har utdannings- og forskningssamarbeid i verden. Bilateral balanse: Hvor mange vi mottar versus hvor mange vi sender ut til det enkelte samarbeidsland. Mangfold i mobiliteten: Den mobile studentmassen skal speile befolkningen NSO mener det er viktig med bilaterale samarbeid med strategiske satsningsland, for å sikre tilgang på kunnskap og kompetanse. Det bidrar til økt internasjonalisering, kvalitet og relevans i norsk utdanning og forskning. Samtidig mener NSO at utdanning er et av de viktigste utviklings- og bistandspolitiske virkemidler vi har. Norge skal over bistandsbudsjettet finansiere utdanning og opphold, gjennom mobilitetsstipender, for studenter fra det globale sør. Dette skal bidra til at studentene, gjennom utdanning i Norge, kan tilegne seg de nødvendig kunnskapene for å drive utvikling i hjemlandet. Bredde og variasjon øker verdien av studentmobilitet ved at det skaper nye perspektiver. Det bør være en sammenheng mellom studier det gis støtte til og de utdanningene som godkjennes i etterkant. Utenlandske grader skal godkjennes i Norge dersom det ikke kan bevises tydelige forskjeller mellom den utenlandske graden og tilsvarende grad i Norge. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å tilby tilpasningskurs for å få godkjent en utenlandsk grad. Det skal legges bedre til rette for at studenter kan benytte seg av andre muligheter for utveksling, utenom de faste avtaler som finnes ved sine utdanningsinstitusjoner, slik som en kan med Freemovers ordninger Studiestøtte til norske studenter i utlandet For å få tilgang på studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning må søkeren ha tilknytning til Norge. Mottak av studiestøtte, fra Lånekassen eller andre 3, før tilknytning ble opparbeidet, skal ikke ekskludere fra tilgang til studiestøtte. Reglene for tildeling av støtte til utdanning i utlandet må bli mer fleksible. Bruken av utdanningsinstitusjonenes plassering på rankinger som grunnlag for tildeling av studiestøtte må avvikles umiddelbart Skolepenger i utlandet For NSO er gratisprinsippet universelt: Ingen land bør ta skolepenger eller søknadsgebyrer, uavhengig av studentenes nasjonalitet eller bakgrunn. For å verne om gratisprinsippet i Norge, er det viktig å støtte opp om andre land og studentorganisasjoners kamp mot skolepenger, blant annet gjennom deltagelse i globale kampanjer. 2 Internasjonale studenter kan studere ett, eller to semester på en institusjon uten å være en del av et bestemt utvekslingsprogram eller avtale. 3 Se Lånekassens forskrifter4 2-2F Vedlegg 3 til sak LM : Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform side 5

96 94 I mellomtiden bør Lånekassen gi 70 % skolepengestipend for både bachelor- og mastergrader i utlandet. Norge og SIU bør fronte gratisprinsippet i sine utdanningssamarbeid med andre land. Balansert mobilitet deler kostnadene likt mellom landene. Nordisk mobilitetsavtale, der utsenderland delvis finansierer studieplassene til sine studenter er god sekundær løsning der mobiliteten er veldig asymmetrisk. Norge bør inngå tilsvarende avtaler med land vi strukturelt er avhengige av å sende studenter til. 6. Internasjonalt perspektiv ved norske utdanningsinstitusjoner De viktigste aktørene i internasjonalisering av høyere utdanning i Norge er utdanningsinstitusjonene selv. Det er her hovedvekten av arbeidet med internasjonalisering må skje. Institusjonenes arbeid med internasjonalisering må ha like mye oppmerksomhet på kontakt med utlandet, som på arbeid med internasjonale studenter og vitenskapelig ansatte som kommer til Norge. Det er fortsatt et mindretall av norske studenter som drar på utveksling. Derfor er det nødvendig av norske institusjoner er sitt ansvar bevisst og arbeider for god internasjonalisering blant norske studenter. 6.1 Institusjonssamarbeid Universiteter og høyskoler skal arbeide strategisk for å fremme samarbeid og knytte sammen internasjonal forskning og utdanning. Programmet «UTFORSK» er et godt virkemiddel for å oppnå dette, og bør styrkes. Alle fagmiljø skal ha som målsetning at alle utdanningstilbud innen 2020 har minst ett forhåndsgodkjent utvekslingstilbud. Norske utdanningsinstitusjoner skal selv står fritt til å velge egen språkpolitikk. Dette gir mulighet for å likestille engelsk med norsk som arbeidsspråk. Uavhengig av institusjonens språkpolitikk bør det sikres at viktig informasjon er tilgjengelig både på norsk og engelsk Partnerskap Partnerskap er tettere institusjonelle samarbeid. Partnerskap består av både forsknings- og utdanningssamarbeid, med både student og forskermobilitet. Rådgivere/studiekonsulenter skal være godt kjent med partneres profil og studietilbud. Administrativt skal det være like lett for studenten å ta fag hos partnere som på egen institusjon, og karakterer oppnådd hos partnere skal fremkomme i gradsbeviset. Valg av strategiske partnere og antall partnerskap må baseres på ens egen institusjons mulighet til å vedlikeholde og utvikle partnerskapet, og bør brukes til å videreutvikle det ordinære utdanningstilbudet og forskningen ved institusjonen. Studentene skal medvirke når partnere velges ut, og gjennom hele samarbeidet. Studenttillitsvalgte ved partnerinstitusjoner skal være representert i organer som tar for seg partnersamarbeid. Det skal være studentmedvirkning i beslutningsorganer ved partnerinstitusjonene. Norske utdanningsinstitusjoner bør kreve at deres partnerinstitusjoner er autonome, avholder og respekterer studentvalg, og gir studenter mulighet til å demonstrere på campus. NSO mener fellesgrader formaliserer samarbeid og gir en trygg og forutsigbar mulighet for studenter til å få internasjonal erfaring. Det bør opprettes flere fellesgrader, under forutsetning av at gratisprinsippet etterleves. Det skal ikke tas skolepenger for norske studenter i fellesgrader, og heller ikke for internasjonale studenter for den delen av graden som tas i Norge. Fellesgrader av tilfredsstillende kvalitet oppnås gjennom gjensidige og stabile finansieringsløsninger, og ved at institusjonene arbeider ut fra gjennomsiktige samarbeidsformer og etablerer doble grader og felles semesterløsninger der hvor dette er hensiktsmessig. Vedlegg 3 til sak LM : Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform side 6

97 Kunnskapstriangelet Institusjoner bør tilstrebe og involvere hele kunnskapstriangelet 4 i sitt internasjonaliseringsarbeid. Relevante offentlige organer, bedrifter og organisasjoner bør involveres og bidra konstruktivt til innhold, praksis og anvendelse av studiene. For norske statseide selskap som opererer i utlandet bør dette være et krav Ansattmobilitet og forskningssamarbeid Norske universiteter og høyskoler utvikler kontinuerlig sitt forskningssamarbeid med institusjoner i utlandet. Slike forskningssamarbeid skal føre til økt mobilitet for vitenskapelige ansatte. Det skal arbeides for at alle vitenskapelige ansatte skal gjennomføre utveksling flere ganger gjennom sin karriere. Slike forskningssamarbeid og utvekslinger mener NSO også skal ha som mål å utveksle studenter sammen med vitenskapelige ansatte. 6.2 Inkludering av internasjonale studenter For norske studenter som ikke selv drar på utveksling er møtet med internasjonale studenter her hjemme et viktig bidrag til deres egen internasjonalisering gjennom studiene. For at møtet mellom norske og utenlandske studenter i Norge skal bidra til faglig, kulturell, og samfunnsmessig utveksling, er det avgjørende at utenlandske studenter i Norge blir godt inkludert i studiemiljøene. Inkludering av internasjonale studenter i Norge bidrar til viktige elementer i utdanning gjennom for eksempel kollokviegrupper, gruppearbeid og lignende. I sitt arbeid med inkludering er det viktig at institusjonene forholder seg til mangfoldet i den internasjonale studentmassen og legger til rette for inkludering uavhengig av språk, økonomi og kulturell bakgrunn. Sosial inkludering av utenlandske studenter i studentmiljøet er viktig. Institusjonene må gi gode rammevilkår for organisasjoner som jobber aktivt med inkludering av internasjonale studenter som blant annet Erasmus Student Network, International Students Union og lignende organisasjoner. Institusjonene skal bidra til inkludering og tilrettelegging for deltakelse gjennom tilpasset undervisningsopplegg, faddergrupper også på masterstudier, og mentorordninger for innreisende studenter. Institusjonene skal også ha en tilpasset rådgivning, og et semesterstartsopplegg som legger til rette for et godt møte mellom norske og internasjonale studenter, faglig og sosialt. Institusjonene skal også fra sin side tilrettelegge for internasjonale studenters sosiale inkludering i studentliv og studentforeninger ved at disse har økonomiske forutsetninger til flerspråklige og internasjonalt orienterte aktiviteter. Institusjonene må tilrettelegge for deltagelse fra internasjonale studenter i demokratiske prosesser og organer, kvalitetssikring og studieutvikling. Oversettelse skal tilbys med bistand fra institusjonen ved behov. 6.3 Internasjonale kurs og program Norske institusjoner bør utvikle minst ett program på både bachelor- og masternivå på et annet språk enn norsk (ikke inkludert språkfag). Dette for å bidra til en bedre og mer forankret internasjonalisering ved norske institusjoner og fagmiljø. Erfaringer fra Finland viser at det er et spesielt stort potensiale innenfor engelskspråklige profesjonsutdanninger på bachelornivå Språk Alle universiteter og høyskoler skal tilby gratis norskkurs, samt kurs i akademisk kultur til alle internasjonale studenter og ansatte. Norskkunnskaper er avgjørende for studenter og ansattes 4 Samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon. En viktig del av EUs 2020-strategi. Vedlegg 3 til sak LM : Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform side 7

98 96 mulighet til integrering og interaksjon, og bidrar slik til økt kunnskapsspredning, bedre kultur- og samfunnsformidling og gir mulighet til å bli i Norge etter endt utdanning. Det må fortsatt være mulig å ta eksamen på engelsk i et hvilket som helst fag. Tilbudet av språkkurs for utvekslende er i dag ikke dekkende. Den geografiske spredningen av tilbudet må økes, med sikte på å tilby lignende sommerkurs ved flere høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Med samme formål må flere institusjoner gå inn for å avholde TOEFL-tester (Test Of English as Foreign Language) Oppholdstillatelser og arbeidsmuligheter Internasjonale studenter skal automatisk få arbeidsvisum inkludert i studievisumet, så lenge man kan vise til aktiv studentstatus og progresjon. Internasjonale studenter skal ha lik mulighet som norske studenter til å arbeide ved siden av studiene. Prosessen rundt avklaring av økonomisk situasjon for studenter utenfor EU/EØS må forenkles og tydeliggjøres. NSO mener at regler for visumfornyelse bør legges om slik at visum gis for lengre perioder basert på inntektsstrøm, i motsetning til tilgjengelige midler på et visst tidspunkt. Studenter og ansatte som kommer for kortere innveksling bør få hurtigbehandlet søknader om oppholdstillatelse Internasjonale kontorer og internasjonal kompetanse NSO mener institusjonene må ta ansvar for at en fagstab, kontor eller avdeling innehar kompetanse og kapasitet til å jobbe systematisk for økt internasjonalisering og utveksling, samt bistå og tilrettelegge for internasjonale studenter. Slike enheter skal være rådgivende organ for studenter som ønsker å reise ut, samtidig som det skal være et førstelinjetilbud for internasjonale studenter ved institusjonen. Enten alene, eller i samarbeid med andre, må gode og oversiktlige samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner opprettes og formidles til studentene. NSO mener institusjonene også har et ansvar for å samle og dele erfaringer fra studenter som har vært på utveksling til kommende utvekslingsstudenter. Basert på tilbakemeldingene fra tidligere utvekslingsstudenter bør utvekslingsavtaler mellom institusjonene jevnlig revideres for å sikre at de holder høy faglig kvalitet. 6.4 SIU Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har som sin kjernevirksomhet å fremme internasjonalt samarbeid gjennom hele utdanningsløpet. SIU skal i sitt arbeid bidra til spredning av gode praksiser og løsninger mellom institusjonene, bistå institusjonene i sitt arbeid for kvalitetsheving av sin internasjonalisering, og som ekspert bidra til å løfte og fremme diskusjonen om internasjonalisering av høyere utdanning i det offentlige rom. NSO mener at SIU i større grad enn i dag bør spre informasjon om inn- og utveksling, også til vitenskapelige ansatte, samt skolere sektoren i internasjonalisering. SIU bør i større grad involveres i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren, for å sikre høy kompetanse på internasjonalisering. SIU bør involveres i større grad i opplæringen av styrerepresentanter i sektoren. SIU bør også utvide dagens datagrunnlag om mobilitet, slik at internasjonale helgradsstudenter i Norge kan skilles fra utvekslingsstudenter og utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge. Vedlegg 3 til sak LM : Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform side 8

99 97 7. Studentsamarbeid og solidaritet Menneskerettighetene gir grunnleggende føringer som har betydning også for høyere utdanning og forskning. Spesielt gjelder dette ytringsfriheten og undertrykkende regimers handlinger overfor studenter og forskere. Norske myndigheter bør bidra til arbeidet med å bygge opp om konvensjoner som beskytter lik tilgang på høyere utdanning, bekjempelse av diskriminering, demokratisk deltakelse, ytringsfrihet, retten til å organisere seg, vern av kultur, og sosiale og økonomiske rettigheter for studenter og forskere. Fremst av disse er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som må etterleves. Norske universiteter og høgskoler skal ha etiske retningslinjer for samarbeid med næringslivet og utenlandske institusjoner i tråd med disse målene. Fokus på akademisk frihet og menneskerettigheter, som ytrings- og forsamlingsfrihet. bør inngå i alle formaliserte samarbeidsavtaler. 7.1 Internasjonal studentmedvirkning Alle land bør ha fungerende, uavhengige studentdemokratiske organer. Studenter skal være representert i alle beslutningsorganer og relevante rådgivende organer. Mangel på studentmedvirkning skader studiekvaliteten, og dermed samfunnsnytten av høyere utdanning. Nordiskt Ordförande Möte (NOM) skal sikres observatørplass der det er relevant hos Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. European Students Union (ESU) er en viktig aktør i det europeiske sivilsamfunnet og kanal for både norske og andre europeiske lands studenter. Norske myndigheter bør årlig bidra til finansieringen av ESU. Den globale studentstemmen Det er avgjørende at studenter er representert i alle organer som direkte berører deres interesser, også globalt. Det må derfor opprettes et legitimt organ som kan representere studenter i internasjonale fora, som for eksempel i FN. Et slikt organ må bygges på demokratiske og humanitære verdier. NSO og norske myndigheter skal gå i front for opprettelsen av et slikt organ, og stille med ressursene som trengs for å oppnå dette. Det er også nødvendig med stabil finansiering. Organet skal arbeide for å sikre studentenes interesser ved å fremme studenters krav og perspektiver globalt. 7.2 Studentsamarbeid Studenter har rett til å være endringsaktører i sine samfunn. Studentbevegelser står ofte først i kampen for reform og utvikling. Samarbeid på tvers av landegrenser er viktig for å spre erfaringer og informasjon om studentdemokratisk arbeid for slik å styrke og motivere studentdemokratier i land hvor studentenes mulighet til organisering og engasjement er utfordret. Slike samarbeid gir gjensidig utbytte for de involverte parter og styrker også ens egen bevegelses kapasiteter. NSO støtter opp om studentdrevet solidaritetsarbeid fra organisasjoner og initiativer som retter oppmerksomhet mot studenter som kjemper for fred, demokrati og menneskerettigheter. 7.3 Akademisk frihet Akademikere og studenter skal sikres akademisk frihet og mulighet til å delta i samfunnsdebatter. Politisk undertrykking og angrep på akademisk frihet skader kvaliteten og tilliten til utdanning og forskning. NSO støtter opp om ordninger som hjelper undertrykte forskere og studenter. Vedlegg 3 til sak LM : Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform side 9

100 Scholars at Risk Det internasjonale nettverket Scholars at Risk setter søkelys på akademisk frihet og ytringsfrihet. Den viktigste aktiviteten i nettverket er å gi midlertidige arbeidsmuligheter for akademikere som på grunn av trusler eller sensur ikke kan utføre sitt vitenskapelige arbeid i hjemlandet. Flere norske institusjoner bør ta i mot forskere gjennom dette nettverket og inkludere dette arbeid i sine strategiske planer Students at Risk Students at Risk er en prøveordning der politisk utviste studenter får fullføre utdanningen sin i Norge. NSO mener ordningen bør utvides og gjøres permanent. Mangel på engelskspråklige studieprogrammer i Norge begrenser hvor mange studenter ordningen når. NSO har som mål å spre Students At Risk til de andre nordiske landene, med et langsiktig mål om at ordningen blir etablert på europeisk nivå. 7.4 Utdanningsbistand Utdanningsbistand er den mest effektive formen for bistand og for å utjevne sosiale ulikheter. Likevel lider utdanning av en økende interesse for raske målbare resultater i bistandsarbeid. Bistandsarbeid må være langsiktig og brukes som et middel for å gi flere muligheten til å ta høyere utdanning av høy kvalitet. Størsteparten av norsk utdanningsbistand går til grunnutdanning. Dette er viktig for å oppnå FNs bærekraftsmål. NSO mener imidlertid at bærekraftig utvikling ikke kan oppnås dersom høyere utdanning og forskning neglisjeres. Andelen av det norske bistandsbudsjettet til oppbygging av høyere utdanning og forskningsmiljøer må økes for å bygge opp sterke fagmiljøer i utviklingsland. NSO skal arbeide for å realisere bærekraftsmålene innenfor utdanning. Det er viktig at høyere utdanning får en mer sentral plass i arbeidet med bærekraftsmålene, spesielt innenfor lik rett til utdanning, livslang læring, likestilling og mangfold og kompetanse for fremtiden. NSO skal jobbe for å påvirke UNESCOs styringskomité om utdanning for alle. Vedlegg 3 til sak LM : Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform side 10

101 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Sentralstyret Saksnummer LM Gjelder 99 Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning Vedlegg i saken: 1. Gjeldende plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning. 2. Foreslåtte endringer fra sentralstyret. 3. Slik blir sentralstyrets forslag som ny plattform. 5 6 REVIDERING AV PLATTFORM FOR ORGANISERING OG DIMENSJONERING AV HØYERE UTDANNING FORMÅL Revidere Norsk studentorganisasjons (NSO) politiske plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning SAKSPRESENTASJON Denne politiske plattformen tar for seg hvordan universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) er organisert. Dette handler overordnet om hvordan sektoren er styrt, strukturert og finansiert. I tillegg tar den for seg temaer som omhandler områder utenfor universitets- og høyskolesektoren som har konsekvenser for hvordan sektoren er eller bør være. Plattformen ble sist revidert i januar Styring omfatter her styring av sektoren som helhet og styring av den enkelte institusjon. Siden 2014 har UH-sektoren gjennomgått store endringer. Mange institusjoner har fusjonert, slik at institusjonslandskapet nå består av flere større institusjoner med større faglig bredde (portefølje). Flere av fusjonene kom i forkant av stortingsmeldingen om struktur 1 og enda flere i etterkant av meldingen. Fusjonene har ført til at universiteter og høyskoler har slått seg sammen og høyskoler har slått seg sammen på søken etter universitetsstatus. Flere høyskoler har blitt eller ønsker å bli universitet. Denne utviklingen, hvor flere jobber mot å få faglige fullmakter tilsvarende høyere nivå, beskrives som akademisk drift og er gjennomgått i en rapport fra NOKUT i Andre endringer som har hatt påvirkning på hvordan sektoren styres og organiseres er endrede krav til akkreditering, nytt finansieringssystem og lovendringer som blant annet har gjort tilsatt rektor til normalen. De endrede kravene til akkreditering skulle gjøre det vanskeligere å oppnå universitetsstatus ved å skjerpe krav til antall doktorgradsprogram som er dekkende for faglige profil med nok kandidater over tid. Det nye finansieringssystemet er endret slik at man nå finansierer hele grader, samt bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA). 1 Konsentrasjon for kvalitet, Regjeringen (2015) dddpdfs.pdf 2 Institusjonell dynamikk i høyere utdanning og fagskolesektoren, NOKUT (2013) LM Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning 7 sider

102 Disse endringene anser sentralstyret som nødvendig å ta i vurderingene av revideringen av denne plattformen. Gjeldende plattform ble skrevet før disse store endringene ble foreslått og iverksatt. Derfor samsvarer det ikke lenger med situasjonen i sektoren. Denne revideringen må se fremover, og dermed på hvilken retning NSO ønsker at sektoren nå skal gå. Når vi nå først reviderer plattformen, så må vi starte med å ta stilling til to grunnleggende begreper om hvordan en sektor kan styres. Disse to begrepene er politisk styring og institusjonell autonomi. Begrepene viser to ulike veier å gå, hva angår hvem som skal ha beslutningsmyndighet. Politisk styring betyr at avgjørelser bestemmes av politiske myndigheter, som i vårt tilfelle er regjeringen og Stortinget. Institusjonell autonomi innebærer at det er institusjonene, som gjennom sine egne beslutningsorganer, bestemmer. På alle områdene som plattformen tar for seg, må NSO ta stilling til om det er politiske myndigheter eller institusjonene selv som skal ta avgjørelsene. Plattformen tar for seg ulike områder, hvor man kan velge å gå den ene eller andre veien, men hvilken av de to retningene man går for må være gjennomgående i plattformen for å skape en fungerende helhet. Derfor blir det slik at hvis man på enkelte områder går for institusjonell autonomi, kan dette medføre at også andre områder må styres av institusjonene selv, som konsekvens. Verktøy og systemer må utarbeides utfra hvem det er som har beslutningsmyndighet. For eksempel er det sammenheng mellom politisk styring og indikatorer i finansieringssystemet som utløser penger for institusjonene. Noen begrepsforklaringer Institusjonell autonomi Institusjonell autonomi handler om hva institusjonene har selvråderett over. For å avklare hva en institusjon skal ha selvråderett over, må man se på hvilke områder av en institusjons drift man snakker om. Å snakke om autonomi som et generelt overordnet begrep kan i seg selv være utydelig. For å avgrense ulike autonomiområder, har vi sett til European University Assosiations (EUA) sin definisjon 3. Ikke alle områder passer naturlig inn i den norske konteksten, men den er uansett oversiktlig. 3 University Autonomy in Europe II (2011), LM Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning side 2

103 Faglig profil Faglig profil handler om hvilke fagområder en institusjon har, og hvilke av disse som institusjonen selv presenterer som deres hovedområder. Disse finner man ofte i institusjonenes egne strategier. Debatten om faglig profil handler ofte om hvorvidt eller hvordan en institusjon skal få frem sin egen særegenhet sammenliknet med andre institusjoner, og om eventuelle konsekvenser for fagmiljøer ved institusjonen som ikke er innenfor satsningsområdene. Dimensjonering Dimensjonering av høyere utdanning handler om hvor mange institusjoner som skal ha et bestemt fagområde, hvor mange studenter/studieplasser institusjonene skal ha, samt hvordan fordelingen av dette forholder seg til regionale og nasjonale behov for konkurranse. Arbeidsdeling og konsentrasjon Arbeidsdeling handler om hvordan institusjonene deler fagområdene seg imellom. Debatten her dreier seg om at ikke alle kan drive på med det samme i «lille Norge», og at vi derfor må ha en effektiv og bærekraftig fordeling for å få god ressursutnyttelse. Det motsatte av arbeidsdeling er at alle driver med det samme. Konsentrasjon handler om å samle fagmiljøer på færre steder. Dette skjer gjennom arbeidsdeling ved flere institusjoner som har det samme fagmiljøet, kommer frem til eller blir pålagt å legge ned til fordel for den eller de institusjonene som presterer best. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Kvalifikasjonsrammeverket 4 skisserer de ulike nivåene i utdanningssystemet, og hvilket læringsutbytte de ulike nivåene av utdanning skal ha. NKR er dermed det som beskriver hva forskjellene på videregående utdanning, fagskoleutdanning, bachelorutdanning og masterutdanning er. 4 Nivåer i kvalifikasjonsrammeverket, NOKUT LM Revidering av plattform for organisering og dimensjonering av høyere utdanning side 3