05 STYRINGSDOKUMENTER

Transkript

1 05 STYRINGSDOKUMENTER Sak Side LM Vedtekter 1 LM Handlingsplan for NSO 2015/ LM Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO 95

2

3 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Vedtektskomiteen Saksnummer LM Gjelder Vedtekter Vedlegg i saken: 1. Gjeldende vedtekter for NSO 2. Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstilling 4 VEDTEKTER 5 6 FORMÅL Behandle innkomne endringsforslag til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtekter SAKSPRESENTASJON Fristen for å levere endringsforslag til NSOs vedtekter er 9 uker før landsmøtet (13. februar 2015). Innkomne endringsforslag ble sendt ut med innkallingen 20. februar. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall vedta endringer i vedtektene. Vedtektskomiteen Vedtektskomiteen (VTK) behandler alle innkomne forslag til vedtektsendringer og innstiller disse til landsmøtet. Vedtektskomiteen ble valgt på landsstyremøte /2015 og består av: Ruben Haugland Amanda Schei Sindre Dueland VOTERINGSORDEN Vedtektskomiteen legger opp til at flere av forslagene voteres over i blokk (samlet). Forslag som hører sammen er merket med #voteringsgruppenavn i vurderingen av forslagene. Det kommer også frem av forslag til voteringsorden hvilke forslag komiteen ønsker skal voteres over i blokk. Noen av forslagene er motstridende. Komiteen legger da opp til at det først voteres over komiteens innstilling. Dersom innstillingen ikke vedtas voteres det over de andre forslagene, fra mest ytterliggående endring til minst ytterliggående. Dersom ingen av forslagene er innstilt vedtatt voteres det over mest ytterliggående endring til minst ytterliggående. Noen av forslagene endrer innhold dersom flere forslag på samme punkt vedtas. Komiteen mener det mest demokratiske er å votere over forslagene hver for seg. Alternativet hadde vært å legge opp til mange omforente forslag, og votert over innstilling og så fra mest til minst ytterliggående. LM Vedtekter 2 sider

4 KOMITEENS VURDERINGER Forslag merket #redaksjonelt, som er innstilt vedtatt, foreslås å voteres over i blokk. Dette er endringsforslag der komiteen mener forslagene ikke innebærer en realitetsendring fra dagens vedtekter. Komiteen mener imidlertid at endringene gjør vedtektene lettere å lese. Forslag som av forslagstiller er anført som redaksjonelle, men som komiteen enten ikke støtter eller som komiteen mener kan inneholde en realitetsendring, er utelatt fra denne blokkvoteringen. Komiteen har søkt å hente inn informasjon fra andre ledd i organisasjonen der vi mener dette har vært hensiktsmessig INNSTILLING Vedtektene revideres. LM Vedtekter side 2

5 3 LM Vedtekter vedlegg 1 1 VEDLEGG 1: GJELDENDE VEDTEKTER VEDTEKTER FOR NORSK STUDENTORGANISASJON Vedtatt på landsmøte Vedtektene er gyldige fra Innføring av sentralstyre trer i kraft Frem til dette gjelder vedtektenes bestemmelser fra 2013 for NSOs landsstyre. Bestemmelsen i 3.1 om at landsmøtet vedtar politiske plattformer trer i kraft fra og med landsmøte KAPITTEL 1 FORMÅL 1.1 Norsk studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. 1.2 Norsk studentorganisasjons formål Norsk studentorganisasjon har til oppgave å ivareta og fremme studentenes interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker blant studentene samt å representere sine medlemmer. Norsk studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig KAPITTEL 2 MEDLEMMER 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til Innmelding og utmelding Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. Vedtak om utmelding fattes av det øverste valgte studentorganet ved medlemslaget. Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemslaget har andre gangs utmeldingsvedtak. 2.3 Endring av medlemskap ved fusjoner Dersom det skjer endringer i medlemslag som følge av fusjoner av institusjoner hvor studentdemokratiet ved en eller flere av institusjonene ikke er medlem av NSO må det nye studentdemokratiet søke medlemskap. Dette gjelder uavhengig av hvordan fusjonen er gjennomført. 13 sider

6 I tilfeller som beskrevet over vil studentdemokratier som var medlem før fusjon opprettholde sitt medlemskap ut inneværende valgperiode i henhold til 13.5 med tilhørende studenttall som studentdemokratiet representerte i den opprinnelige institusjonen. Ved fusjoner hvor alle involverte studentdemokratier er medlemmer i NSO videreføres medlemskapene som ett medlemslag ved den nye institusjonen. 2.4 Driftstilskudd Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslagene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. 2.5 Eksklusjon Medlemslager som over to påfølgende semester ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon kan bli ekskludert. Eksklusjon vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Etter eksklusjon grunnet manglende innbetaling av driftstilskudd kan det tidligst søkes om nytt medlemskap når uteblitt driftstilskudd er innbetalt. Dette kan avvikes av sentralstyret med 3/4 flertall KAPITTEL 3 DOKUMENTER 3.1 Styringsdokumenter som vedtas av landsmøtet Dokumenter som er vedtatt av landsmøtet er overordnet dokumenter vedtatt av alle andre organer i organisasjonen. Sentralstyret innstiller på alle saker til landsmøtet med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Syklus for behandling av dokumenter vedtas når dokumentene behandles. Landsmøtet vedtar følgende dokumenter: Vedtekter Prinsipprogram Handlingsplan Rammebudsjett Politiske plattformer Vedtekter Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 2

7 Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt medlemslagsledere har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer Prinsipprogram Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede politiske prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter Handlingsplan Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet og vedtektene Budsjett og regnskap Budsjett og regnskap er omhandlet i kapittel 15 Økonomi. 3.2 Styringsdokumenter som vedtas av sentralstyret Dokumenter som er vedtatt av sentralstyret er kun underordnet dokumenter vedtatt av landsmøtet. Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret med unntak av de som har egne saksforberedende komiteer/grupper. Syklus for behandling av dokumenter vedtas når dokumentene behandles. Sentralstyret vedtar følgende dokumenter: Økonomireglement for organisasjonen Politiske plattformer Mandat for komiteer i NSO Spesifisert budsjett Økonomireglement for organisasjonen Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for organisasjonen Politiske plattformer Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensete saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram og handlingsplan. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ utenom landsmøtet skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes Mandat for komiteer i NSO Mandatet for komiteer i NSO fastsetter det politiske arbeidet for de faglige og politiske komiteene. 3.3 Øvrige vedtak Arbeidsutvalget fatter vedtak i saker som ikke er spesifisert til landsmøtet eller sentralstyret. Vedtak fattet av et lavere organ skal være i tråd med vedtak fattet av høyere organ KAPITTEL 4 LANDSMØTET 4.1 Myndighet Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Landsmøtets forhandlinger er åpne, men landsmøtet kan vedta å lukke møtet under enkeltsaker med kvalifisert flertall. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 3

8 Beregning av studenttall ved medlemslagene Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordeling settes for hvert medlemslag til gjennomsnittet av institusjonens studenttall for det sist avsluttede studieåret før kunngjøringen sendes ut. Studenttallet settes etter det antall studenter som er lagt til grunn for innbetaling av driftstilskudd. Delegatfordelingen sendes ut med kunngjøringen av landsmøtet. 4.3 Delegatfordeling Alle medlemslagene har en delegat per påbegynte 1000 studenter, jf. utregning av studenttall 4.2. Medlemslag med kun en delegat etter denne fordeling har rett til å sende 1. vara til landsmøtet. 4.4 Delegater Medlemslag velger selv sine delegater og varadelegater i det øverste valgte studentorganet ved institusjonen, eller ved direkte valg avholdt av og blant studentene ved institusjonen. Det bør velges en varadelegat per ordinære delegat. For at representantene skal kunne innvilges stemmerett må de være meldt inn med dokumentasjon på valget innen 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget fastsetter i kunngjøringen til landsmøtet hva som regnes som gyldig dokumentasjon. Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon Personer som har møtt med stemmerett i sentralstyrets innstillende møte(r) til landsmøtet Regulering av delegater og observatører Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt og tale- og forslagsrett: Sentralstyredelegater Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Komiteer som innstiller direkte til landsmøtet Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemslag i henhold til 4.3 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU) Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 4

9 Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Andre organisasjoner og personer som inviteres til landsmøtet vil få gjestestatus uten automatisk tale- og forslagsrett. 4.6 Tap av stemmerett Medlemslag som ikke har betalt driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon mister automatisk stemmeretten til delegatene. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall innvilge stemmerett til delegatene fra et medlemslag som ikke betaler driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Personer med møteplikt som ikke har gyldig permisjon fra møtet kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. Utdypende regler for dette gis i forretningsorden for møtet. 4.7 Ordinært landsmøte Landsmøtet holdes hvert år innen utgangen av april. Kunngjøring av landsmøtet med tidspunkt for møtet, datofrist for fremming av saker og vedtektsendringer, delegatfordeling og retningslinjer for preferansevalg skal sendes ut til medlemslagene og sentralstyret 14 uker før landsmøtet. Innkalling og foreløpig saksliste sendes ut senest 8 uker før landsmøtet. Endelig saksliste med sakspapirer sendes ut senest 4 uker før møtet. Frist for å melde ordinære saker er 6 uker før landsmøtet. Arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon har ansvar for å kalle inn til ordinært landsmøte. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom et kvalifisert flertall av landsmøtet bifaller det. 4.8 Landsmøtets oppgaver Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i Landsmøtet skal behandle følgende: Landsmøtet skal hvert tredje år ordinært behandle prinsipprogrammet. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall. Landsmøtet skal hvert år behandle handlingsplan. Landsmøtet godkjenner Norsk studentorganisasjons regnskap. Landsmøtet vedtar rammebudsjett. Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. Andre innkomne saker Landsmøtet skal avholde følgende valg: Landsmøtet velger alle midlertidige landsmøteverv etter innstilling fra sentralstyret. Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et separat valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges: Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 5

10 Landsmøtet velger en kontrollkomite bestående av fire. Det velges to medlemmer hvert år for to år av gangen. Komiteen konstituerer seg selv. Landsmøtet velger hvert tredje år en prinsipprogramkomite bestående av fem medlemmer. Leder velges ved et separat valg, de fire øvrige velges samlet. Landsmøtet velger en valgkomite bestående av fem medlemmer. Leder velges ved et separat valg, de fire øvrige velges samlet. Landsmøtet velger fem medlemmer til hver av Norsk studentorganisasjons politiske komiteer som angitt i 7.1. Leder velges ved et separat valg, de fire øvrige velges samlet. Det velges tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av de politiske komiteene. Landsmøtet velger revisor. 4.9 Ekstraordinært landsmøte Dersom 2/3 av sentralstyrets medlemmer, 1/3 av Norsk studentorganisasjons medlemslag, en enstemmig kontrollkomite eller et enstemmig arbeidsutvalg skriftlig krever det, skal arbeidsutvalget innkalle til ekstraordinært landsmøte. Dersom arbeidsutvalget ikke etterkommer dette, skal kontrollkomiteen kalle inn. Innkalling sendes ut senest 3 uker før møtet. Saksliste og sakspapirer sendes ut senest 10 dager før møtet. Det ekstraordinære landsmøtet kan kun behandle de sakene som står på dagsorden KAPITTEL 5 SENTRALSTYRET 5.1 Myndighet og sammensetning Sentralstyret er Norsk studentorganisasjons øverste organ mellom landsmøtene og skal ha det overordnede ansvaret for Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med vedtak fattet av landsmøtet. Sentralstyreperioden skal sammenfalle med arbeidsutvalgets valgperiode. 5.2 Sammensetning Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 6

11 det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. 5.3 Oppmøte Sentralstyrerepresentantene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett. Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemslagene og komitéene. Sentralstyrets representanter og medlemslagene kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. 5.5 Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret skal behandle dokumenter og budsjett som beskrevet i 3.2. Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget. Politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer). Uttalelser/resolusjoner. Valg av faglige komitéer. Spesifisert budsjett. Rutiner og retningslinjer KAPITTEL 6 ARBEIDSUTVALGET 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norsk studentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt. Arbeidsutvalget tiltrer og perioden varer til påfølgende år, med to uker overlapping før Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. 6.2 Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 7

12 forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.3 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. 6.4 Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder KAPITTEL 7 POLITISKE KOMITEER 7.1 Norsk studentorganisasjons politiske komiteer De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite Velferds- og likestillingspolitisk komite Internasjonal komite Oppnevninger Alle medlemmer i de politiske komiteer velges etter Myndighet De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret KAPITTEL 8 FAGLIGE KOMITEER 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer De faste faglige komiteene er: Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for medisin og odontologi Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag Faglig komite for kunstfag Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter 5.5. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 8

13 Myndighet De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget KAPITTEL 9 KONTROLLKOMITEEN 9.1 Kontrollkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyret handler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norsk studentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer. 9.2 Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning. 9.3 Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. 9.4 Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning. Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget. 9.5 Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt KAPITTEL 10 VALGKOMITEEN 10.1 Valgkomiteen skal innstille på personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder av prinsipprogramkomiteen, leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige komiteene, samt vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig forslag til arbeidsutvalg og til kontrollkomite. Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet, og i innstillingen på hensiktsmessig måte få gitt valgforsamlingen en innsikt i innstillingen som er gjort. Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til landsmøtevalgte verv, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 9

14 Valgkomiteen skal aktivt søke å finne gode kandidater til vervene de etter 10.1 innstiller på, og til faglige komiteer. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos kandidatene Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg KAPITTEL 11 ANDRE KOMITEER OG UTVALG 11.1 Prinsipprogramkomiteen Prinsipprogramkomiteen skal forberede forslag til prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon til det påfølgende landsmøtet, og fremmer sitt forslag direkte til landsmøtet uten annen innstilling. Alle organisasjonsledd har høringsrett Vedtektskomite Sentralstyret velger en vedtektskomite. Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til endringer av vedtektene og innstille disse til landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig fremme omforente forslag Ad hoc-komiteer Landsmøtet, sentralstyret og arbeidsutvalget kan opprette ad hoc-komiteer, og vedtar samtidig mandat, funksjonstid og budsjettramme for komiteen KAPITTEL 12 SEKRETARIATET 12.1 Generelle bestemmelser Norsk studentorganisasjons sekretariat ansettes av arbeidsutvalget, etter ansettelsesrutiner fastsatt av arbeidsutvalget. Sekretariatsleder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatet. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Sekretariatsleder utformer stillingsinstrukser, som inngår i arbeidsavtalene mellom Norsk studentorganisasjon og de ansatte. Instruksene vedtas av arbeidsutvalget. Ansatte kan ikke ha politiske tillitsverv i Norsk studentorganisasjon, ha hatt tillitsverv i arbeidsutvalget siste to år før fast ansettelse, siste året før midlertidig ansettelse, eller i sentralstyret, kontrollkomiteen eller valgkomiteen siste året før ansettelse. Sekretariatet er politisk og organisatorisk underlagt arbeidsutvalget gjennom sekretariatsleder. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 10

15 KAPITTEL 13 VALG 13.1 Valgbarhet Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen: Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon. Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon Kjønnsmessig representasjon Alle formelle organer i Norsk studentorganisasjon skal tilstrebe å ha kjønnsmessig lik representasjon Valgmåte Ved personvalg benyttes preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes. Dersom en eller flere kandidater eller delegater krever det, skal det gjennomføres skriftlig votering. Retningslinjer for preferansevalg fastsettes av arbeidsutvalget og godkjennes av kontrollkomiteen. En enstemmig kontrollkomite kan kreve at retningslinjer for preferansevalg behandles av sentralstyret Stemmelikhet Ved stemmelikhet i valg med flere enn to personer, gjelder retningslinjer for preferansevalg. Ved stemmelikhet i valg med to kandidater til en plass, skal det foretas omvalg. Dersom det fortsatt er stemmelikhet, blir valgkomiteens innstilling stående. Der det ikke foreligger en innstilling skal valget avgjøres ved loddtrekning mellom kandidatene i dette tilfellet Valgperiode Med mindre annet er spesifisert har alle komiteer og utvalg en funksjonstid fra inneværende år til påfølgende år Suppleringsvalg Sentralstyret kan supplere valg gjort av landsmøtet. Arbeidsutvalget kan supplere til valg gjort av sentralstyret KAPITTEL 14 VOTERINGER 14.1 Definisjoner Alminnelig flertall er oppnådd når det blant de avgitte stemmene er flere stemmer for forslaget enn mot, og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 11

16 Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigete på møtet stemmer for forslaget. 3/4 kvalifisert flertall er oppnådd når minst 3/4 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget Voteringer Voteringer avgjøres ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt Beslutningsdyktighet Landsmøtet og sentralstyret er beslutningsdyktige når minst 60 % av de valgte delegatene er til stede KAPITTEL 15 ØKONOMI 15.1 Regnskap Norsk studentorganisasjons regnskapsår følger kalenderåret. Kontrollkomiteen fremlegger sin innstilling på avsluttet og revidert regnskap for de foregående kalenderår til godkjenning på det ordinære landsmøtet. Regnskapet revideres av autorisert revisor Budsjett Landsmøtet vedtar rammebudsjett for Norsk studentorganisasjon for kommende kalenderår. Sentralstyret vedtar spesifisert budsjett på siste møte før rammebudsjettet trer i kraft. Sentralstyret innstiller på rammebudsjett til landsmøtet Låneopptak Landsmøtet og sentralstyret kan med kvalifisert flertall ta opp lån på vegne av Norsk studentorganisasjon KAPITTEL 16 GENERELLE BESTEMMELSER 16.1 Sammenslåing Landsmøtet kan med kvalifisert flertall vedta å slå sammen Norsk studentorganisasjon med en annen studentorganisasjon som har tilsvarende formål Oppløsning Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta at Norsk studentorganisasjon oppløses. Forslag til oppløsning må meldes inn til Norsk studentorganisasjons arbeidsutvalg senest 9 uker før landsmøtet Vedtektsendringer Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtatte vedtektsendringer er gjeldende fra møtes slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikrafttredelsestidspunkt for vedtektsendringer, dog ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 12

17 Mistillit Forslag om mistillit til tillitsvalgte kan fremmes av et organ eller tillitsvalgte i organisasjonen, eller øverste studentorgan ved medlemslagene. Forslag om mistillit skal begrunnes skriftlig og forelegges arbeidsutvalget. Sakspapirer i mistillitsaker er unntatt offentligheten. Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt på landsmøtet eller av sentralstyret behandles av sentralstyret og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for sentralstyret. Dersom forslaget gjelder et arbeidsutvalgsmedlem skal kontrollkomiteen utarbeide saksdokumentene og legge fram saken for sentralstyret. Sakens dokumenter sendes ut i henhold til gjeldende frister til sentralstyrets medlemmer. Møtet skal som hovedregel lukkes under behandling av saker om mistillit, men kan kreves åpnet dersom den saken gjelder krever dette. Krav om åpning av møtet kan overprøves av sentralstyret med 3/4 flertall. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor sentralstyret før beslutning fattes. Alle forslag om mistillit til tillitsvalgte valgt av andre valgforsamlinger enn landsmøtet eller sentralstyret behandles av de respektive valgforsamlingene og vedtas med 3/4 kvalifisert flertall. Arbeidsutvalget utarbeider saksdokumenter og legger saken fram for valgforsamlingen. Den saken gjelder, har rett til å forklare seg overfor valgforsamlingen før beslutning fattes Habilitet En person må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Institusjonstilhørighet og politisk ståsted medfører som hovedregel ikke inhabilitet Lukking av møter Landsmøtet og sentralstyret kan, med kvalifisert flertall, lukke møtet i enkeltsaker. Et lukket møte består av de respektive delegatene, men disse kan, med kvalifisert flertall, vedta å invitere inn andre. Ved forslag om lukking av møtet skal debatt om dette foretas med kun personer med rettigheter etter 4.5.1, 4.5.2, og tilstede. Dersom et lukket møte skal fatte vedtak må kontrollkomiteen være til stede for å kontrollere beslutningsdyktigheten. Vedlegg 1 til sak LM : Gjeldende vedtekter side 13

18 16 LM Vedtekter vedlegg VEDLEGG 2: INNKOMNE ENDRINGSFORSLAG MED VEDTEKTSKOMITEENS INNSTILLING Under følger alle forslag til endringer som er levert innen fristen. Vedtektskomiteen (VTK) har sammenfattet forslagene slik at de skal være oversiktlige for delegatene å sette seg inn i. Omforente forslag er merket «OF» INNHOLD Medlemskap... 2 Driftstilskudd... 8 Studenttall... 9 Landsmøtet Sentralstyret Sentralstyrets oppgaver og vedtektskomiteen Innstilling til sentralstyret Arbeidsutvalget Faglige komiteer Politiske komiteer Kontrollkomiteen Valgkomiteen Valgparagraf m.v Dokumenter Budsjett Vedtekter Redaksjonelt Redaksjonell fullmakt sider

19 17 26 MEDLEMSKAP Forslag nr. 1 Paragraf nr. 2.1 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2. Studentorgan ved universiteter og høyskoler i Norge etter universitets- og høyskoleloven 4-1 (1) første setning kan søke medlemskap i Norsk studentorganisasjon. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Det bør defineres i vedtektene hvem som kan søke om medlemskap. Formuleringen om at medlemslag er medlemmer gir ingen klar mening. Forslaget innebærer en presisering av praksis. Komiteen mener det vil være riktig av organisasjonen å gjøre denne presiseringen. Videre er komiteen enig med forslagsstiller i påstanden om at første setning i dag ikke bærer mening. Komiteen støtter forslaget. Se også vurderingen av forslag Forslag nr. 2 Paragraf nr. 2.1 Forslagsstiller Marius Myhre Avsnitt nr. Valgkrets UiO Setning nr. Forslagstype Endring 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Enkeltstudenter kan reservere seg mot medlemskap. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2 Gi mulighet til at enkeltstudenter kan reservere seg uavhengig av hva de respektive studentdemokratiene måtte mene om hvordan man regner studenttall (jmf paragraf 4.1) og medlemsskap. Forslaget realitetsbehandles ikke, til fordel for det omforente forslaget (2-OFa) fra komiteen. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstilling side 2

20 18 Komiteen støtter intensjonen i forslaget, men mener det er mangefult og derfor ikke kan vedtas. 28 Innstilling Realitetsbehandles ikke Se 2-OF Vedtak Forslag nr. 2-OF Paragraf nr. 2.1; 4.2; 4.4 og 13.1 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent: Endring 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til Beregning av studenttall ved medlemslagene ( ) 4.4 ( ) Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon ( ) 13.1 Valgbarhet ( ) Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. ( ) 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til 4.2. Enkeltstudenter kan reservere seg mot medlemskap. 4.2 Beregning av studenttall ved medlemslagene ( ) Enkeltstudenter som har reservert seg etter 2.1 andre ledd trekkes fra ved beregning av studenttallet. 4.4 ( ) Følgende kan ikke velges som delegater til landsmøtet: Arbeidsutvalget Kontrollkomiteen Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstilling side 3

21 19 ( ) Valgkomiteen Ansatte i Norsk studentorganisasjon Studenter som har reservert seg etter 2.1 andre ledd 13.1 Valgbarhet ( ) Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene som ikke har reservert ser etter 2.1 andre ledd, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. ( ) Forslaget ivaretar forslag 2 og regulerer forholdet til studenter i medlemslagene som har reservert seg mot medlemskap. Komiteen er enig i intensjonen til forslagsstiller av forslag 2. Det er en selvfølge at enkeltstudenter skal kunne reservere seg mot medlemskap. Således kan en reservasjonsrett utledes av den negative organisasjonsfriheten i menneskerettighetene; retten til å stå utenfor organisasjoner. Siden studentene formelt ikke regnes som medlemmer mener komiteen likevel det er verd å diskutere standpunktet over noen få linjer. NSO har bestemt at det er studentorgan som kan være medlem i NSO. Dette er intrikat fordi studentene etter lov (uhl. 4-1 (1)) er pliktig til å være medlem av studentorganene (den negative organisasjonsfriheten gjelder ikke dersom organiseringen er lovpålagt). NSO må ses på på samme måte som fagforeninger. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen har i flere dommer (sist Demir and Baykara v Turkey 2008) stadfestet den negative organisasjonsfriheten i forbindelse med fagforeninger. Det levner ingen tvil om at studentene har rett til å velge å stå utenfor NSO. Spørsmål om ikke-medlemmer skal betale indirekte kontingent har så vidt komiteen kjenner til ikke vært prøvd for EMD. Det finnes derimot internasjonal kritikk av en svensk dom som stadfester det motsatte. Komiteen mener derfor det vil være rimelig å anta at ikke-medlemmer ikke skal betale kontingent. Hvordan dette ordnes praktisk legger ikke komiteen seg opp i, men komiteen mener studenter som har reservert seg skal utelates fra det såkalte «studenttallet». Komiteen vil bemerke at det for studenten ikke vil være en økonomisk gevinst i å stå utenfor NSO. Semesteravgiften skal være lik for alle studentene i en samskipnad. Selv om NSO ikke krever inn driftstilskudd for studenter som har reservert seg vil de måtte betale den samme semesteravgiften som alle andre studenter ved samme samskipnad. Komiteen tar det standpunkt at reservasjon mot medlemskap allerede er mulig, selv om det ikke er regulert av vedtektene. Dersom dette ikke er mulig vil påstander som at «NSO ( ) representerer mer enn studenter,» på hjemmesidene til NSO utgjøre en integritetskrenkelse av studentenes menneskerettigheter. Vi antar at det ikke er NSOs intensjon. Det omforente forslaget regulerer hvordan organisasjonen skal forholde seg til studenter som har reservert seg mot medlemskap. Det omforente forslaget inneholder tre elementer. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstilling side 4

22 20 1. Forsalget stadfester at studenter kan reservere seg mot medlemskap. Som nevnt over mener komiteen dette allerede er gjeldende rett, og at forslaget kun stadfester dette i vedtektene. Ved å stadfeste det mener derimot komiteen NSO viser at det ikke er tvil om denne retten. Det mener komiteen er hensiktsmessig. 2. Forslaget stadfester at studenter som har reservert seg mot medlemskap ikke kan representere medlemslag i NSO, og heller ikke kan velges til organer i NSO. Komiteen mener det er en selvfølge at studenter som ikke vil være medlem heller ikke kan være med på å bestemme hvordan organisasjonen skal være, eller representere den utad. 3. Forslaget stadfester at driftstilskuddet ikke skal beregnes med grunnlag i studenter som har reservert seg mot medlemskap. Komiteen mener dette forslaget ikke er like selvfølgelig som de to andre forslagene. Komiteen har derimot vurdert det slik at et driftstilskudd som beregnes på grunnlag av antall studenter i medlemslagene helt ned på individnivå i realiteten er en medlemsavgift (NSO kan kalle det lunsjpenger for den saks skyld, uten at det endrer hva slags midler dette faktisk er). Når det så er snakk om en medlemsavgift mener komiteen det vil være problematisk å insistere på å kreve den inn av ikke-medlemmer. Selv om problemstillingen ikke er entydig besvart juridisk når det gjelder massebetaling av medlemsavgifter på denne måten mener komiteen det vil gi helt feil signaler dersom NSO ikke respekterer studentenes individuelle integritet på dette punktet. Komiteen mener derfor det ikke skal beregnes driftstilskudd på basis av ikke-medlemmer. Komiteen ønsker igjen å poengtere at studentene er forpliktet til å betale lik semesteravgift til samskipnaden uavhengig av om de reserverer seg mot medlemskap i NSO eller ikke. At NSO ikke krever inne medlemsavgift for ikke-medlemmer vil derfor ikke medføre lavere semesteravgift for den enkelte student. 29 Forslag nr. 3 Paragraf nr. 2.1 og 2.4 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Medlemmene betaler et driftstilskudd til Norsk studentorganisasjon. Beregning av studenttallet gjøres i henhold til Driftstilskudd Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslagene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. 2.1 Medlemmer Medlemslagene utgjør Norsk studentorganisasjons medlemmer. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstilling side 5

23 Driftstilskudd Medlemslagene betaler driftstilskudd til NSO. Driftstilskuddet beregnes ut ifra studenttallet ved det enkelte medlemslag. Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad, eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslagene ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. KK ønsker at alt som omhandler driftstilskudd samles i 2.4 Driftstilskudd. De to siste setningene i 2.1 er derfor flyttet ned til første linje i 2.4. I setning nr. 1 er det ingen meningsbærende endring (Medlemslagene=NSO's medlemmer). I setning nummer to er henvisningen til 4.2. tatt ut, da 4.2. ikke sier noe om hvordan studenttallet regnes ut. Vi mener det er tilstrekkelig å poengtere at driftstilskuddet beregnes ut ifra studenttallet når dette ses i sammenheng med resten av teksten i 2.4. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 30 Forslag nr. 4 Paragraf nr. 2.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Endring Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. Vedtak om utmelding fattes av det øverste valgte studentorganet ved medlemslaget. Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemslaget har andre gangs utmeldingsvedtak. Vedtak om medlemskap fattes av det øverste valgte studentorganet ved utdanningsinstitusjonen. Medlemskap må godkjennes av sentralstyret med absolutt flertall. Avslag i sentralstyret kan av søker ankes til landsmøtet for endelig vedtak. Ved avslag i landsmøtet kan ny søknad om medlemskap tidligst fremmes neste sentralstyreperiode. Medlemskapet blir gyldig fra og med starten av påfølgende semester etter vedtak. Vedtak om utmelding fattes av det øverste valgte studentorganet ved medlemslaget. Medlemskapet er gyldig ut det semesteret medlemslaget har utmeldingsvedtak. Studentorganene er suverene i denne sammenhengen. En paraplyorganisasjon kan kun instruere medlemsorganisasjoner under trussel om utkastelse. De har ingen sanksjonsmuligheter overfor medlemsorganisasjonene med mindre det er en Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstilling side 6

24 22 forutsetning for medlemskap at de tar ting inn i vedtektene. Ved utmelding vil det uansett ikke ha noen effekt. Organisasjoner har både positiv og negativ organisasjonsfrihet. Forslagsstiller ønsker å fjerne setningen «Vedtaket må også stadfestes av samme organ i den påfølgende virkeperioden til organet før utmeldelsen er gyldig.» under påskudd av at setningen ikke behøver å respekteres av medlemslagene. Det medfører ikke riktighet. Ved innmelding aksepteres de interne reglene i NSO av medlemslagene. Dette regnes etter norsk rett som et avtaleforhold der medlemslagene som part i avtalen må innrette seg etter de interne reglene som gjelder for dem som medlemslag i NSO. Dersom de ikke ønsker å respektere endringene kan de melde seg ut. Når det så gjelder muligheten til å melde seg ut vil bestemmelsen om å gjøre to konsekutive vedtak utvilsomt gjelde for medlemslagene så fremt den ikke endres til ugunst for medlemslagene. Dersom den skulle endres til ugunst for medlemslagene kan det diskuteres om endringen er i strid med avtaleloven 36; det er ikke relevant her p.t. Når det gjelder den negative organisasjonsfriheten er det et irrelevant argument. Medlemslagene har mulighet til å melde seg ut. At det kan virke tungvint for noen å måtte gjøre det gjennom to konsekutive vedtak har ingen betydning når det som nevnt over er en forutsetning for etableringen av medlemskapet. Hensikten med bestemmelsen er å gi organisasjonen tid til å forhandle med medlemslag som har et så sterkt ønske om å forlate organisasjonen at de har gjort førstegangsvedtak. Når det gjelder bestemmelsens praktiske sider viser komiteen til at flere medlemslag har gjort førstegangsvedtak etter organisasjonens opprettelse i Per i dag kjenner ikke komiteen til noe tilfelle av at noe medlemslag har fulgt opp vedtaket med full utmelding. Komiteen mener dette viser at bestemmelsen fungerer etter sin hensikt. Komiteen støtter ikke forslaget. 31 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 5 Paragraf nr. 2.3 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype studentdemokrati studentorgan Redaksjonell endring Studentorgan harmoniserer med universitets- og høyskoleloven 4.1 Vedtektskomiteen er enig med forslagsstiller i at det er best å bruke samme ordlyd som benyttes i universitets- og høyskoleloven. Vedtektskomiteen har sett gjennom dokumentet og har kontrollert at den gjennomgående endringen vil kunne vedtas uten problemer mtp. på ordlyd. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstilling side 7

25 23 Forslaget bør sees i sammenheng med forslag Forslag nr. 6 Paragraf nr. 2.5 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Medlemslager Medlemslag Redaksjonell endring Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 33 DRIFTSTILSKUDD Forslag nr. 7 Paragraf nr Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. Valgkrets HiOA Setning nr. Forslagstype Endring Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert flertall. Driftstilskuddet skal minimum behandles hvert tredje år. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. Det er naturlig at dette spørsmålet uansett kommer opp med jevne mellomrom da det tross alt er snakk om "medlemskontigent". De økonomiske forutsetningene kan endre seg noe over tre år og da bør man se på driftstilskuddet uansett med jevne mellomrom og ikke bare etter når sentralstyret ønsker det. Dueland og Schei (flertallet) Flertallet mener det er naturlig å behandle driftstilskuddet ved behov. Flertallet finner det derimot ikke naturlig å vedtektsfeste at behovet oppstår hvert tredje år. Enhver med forslagsrett kan fremme sak om å behandle driftstilskuddet på LM og flertallet mener det er en god ordningen som har vist seg å fungere. Haugland (mindretallet) Mindretallet mener det er fornuftig å vedtektsfeste et minimum for hvor ofte Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstilling side 8

26 24 driftstilskuddet skal behandles. Behandling av driftstilskudd kommer i dag på bakgrunn av at en enkeltperson, en gruppe personer, eller et ledd i organisasjonen ønsker å løfte saken med utgangspunkt i å øke eller redusere inntektsgrunnlaget. Mindretallet mener det er naturlig at organisasjonen i utgangspunktet behandler driftstilskuddet hvert tredje år. Dette kan gjøre behandlingene mer forutsigbare, og kan redusere risikoen for at saken meldes opp i siste liten uten grundig nok forberedelse. 34 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 8 Paragraf nr Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring / flytting 4.8 Landsmøtets oppgaver Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i Landsmøtet skal behandle følgende: 4.8 Landsmøtets oppgaver Landsmøtet behandler følgende: Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.1. Redaksjonell endring Komiteen støtter forslaget #redaksjonelt 35 STUDENTTALL Forslag nr. 9 Paragraf nr. 4.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordeling settes for hvert medlemslag til gjennomsnittet av institusjonens studenttall for det sist avsluttede studieåret før kunngjøringen sendes ut. Studenttallet settes etter det antall studenter som er lagt til grunn for innbetaling av driftstilskudd. Studenttallet som legges til grunn for beregning av delegatfordelingen, settes for hvert medlemslag til gjennomsnittet av det antall studenter som studentsamskipnadene har innbetalt driftstilskudd for det foregående studieåret før kunngjøringen av landsmøtet. En tydeligere presisering av hvilke studenttall som ligger til grunn. Redaksjonelt. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstilling side 9

27 25 Komiteen mener arbeidsutvalgets vurderinger er feilaktig. Ved å vedta forslaget fjernes det eneste grunnlaget for beregning av studenttallet «institusjonens studenttall» til fordel for et system som kun baserer seg på hvilken innbetaling samskipnadene har ønske om å gjøre. I ytterste konsekvens medfører forslaget at enhver samskipnad kan kjøpe stemmer på landsmøtet til en pålydende verdi av NOK per stemme. Dersom arbeidsutvalget ønsker en presisering av hvordan studenttallet beregnes må det gjøres på en annen måte. Komiteen støtter ikke forslaget. 36 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 10a Paragraf nr. 4.3 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring I dag får hvert medlemslag én delegat per påbegynte 1000 studenter. Fordi antallet medlemslag og antallet studenter i medlemslagene har økt raskt, blir også antallet deltakere på landsmøtet veldig høyt. Store landsmøter er veldig kostnadsdrivende, spesielt nå som landsmøtet også skal behandle alle politiske plattformer, og dette vil sannsynligvis betyr en ekstra møtedag. Mange delegater gjør også at det blir krevende for de som ønsker å komme til ordet innenfor tidsplanen.ved at hvert medlemslag har én delegat per 1500 eller per 1250 studenter holdes kostnadene nede, samtidig som det blir lettere for alle delegatene å delta aktivt i debattene.for at landsmøtet skal ha et reelt valg mellom ulike størrelser på landsmøtet, fremmer AU forslag om fordelingsnøkkel både per 1500 og per 1250 studenter. Realitetene i de to reduksjonsforslagene (økning av påbegynte studenter til hhv og 1250) vil føre til at antall delegater på landsmøtet reduseres fra hhv. 235 til 164 og 190. Dette er en reduksjon på omtrent 30 % og 20 % % reduksjon 13 inst. 17 inst. <= 30 % 11 inst. 22 inst. > 30 %, <50 % 15 inst. 2 inst. >= 50 % 5 inst. 3 inst. Totalt - 30 % - 20 % Matrisen over viser hvor mange institusjoner som får redusert antall delegater. Det er de små institusjonene som relativt sett har mest å tape på reduksjonen. De som allerede har én delegat har selvsagt ingenting å miste. Det er de som har to som vil merke endringen sterkest. Delegasjoner på 5 og 8 vil tape nest mest på 1500 forslaget. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 10

28 26 9 av institusjonene har i dag betalt reise og opphold for 1 vara hver. Forslaget 1500 medfører at dette øker til 14 institusjoner (12 med 1250 forslaget). De institusjonene som mister 50 % av sin delegasjon vil med andre ord ikke tilføre organisasjonen en tilsvarende kostnadsreduksjon. Endringene medfører at 24 institusjoner får en relativ økning i antall delegater (23 med 1250 forslaget), 19 institusjoner får en relativ nedgang (20 med 1250 forslaget). Tre av medlemsinstitusjonene har i dag en delegasjon som hver for seg utgjør mer enn 7,5 % av det samlede antall delegater. Dette endrer seg ikke dersom forslaget vedtas. Komiteen har videre sett på de meldte endringer i institusjonslandskapet. Komiteen mener det kan være uheldig for organisasjonen å gjennomføre endringer med tanke på sammensetning og representasjon på LM uten å ha oversikt over hvilke endringer som vil komme i løpet av året. Komiteen mener derfor forslaget ikke bør vedtas i år, men tas opp igjen til behandling neste år. Komiteen støtter ikke forslaget. 37 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 10b Paragraf nr. 4.3 Forslagsstiller Håkon Ohren Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Alle medlemslagene har en delegat per påbegynte 1000 studenter Alle medlemslagene har en delegat per påbegynte 1500 studenter Dette blir begrunnet med kostnader for NSO. Vi ser i dag at Landsmøte er stort og kostbart, samtidig som den årlige veksten i studenttallene ved institusjonene gjør at kostnaden og antallet delegater øker årlig. Et grep for å stabilisere økonomien. Se forslag 10a Likelydende endring som 10a. Realitetsbehandles ikke. 38 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 11 Paragraf nr. 4.3 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 11

29 27 I dag får hvert medlemslag én delegat per påbegynte 1000 studenter. Fordi antallet medlemslag og antallet studenter i medlemslagene har økt raskt, blir også antallet deltakere på landsmøtet veldig høyt. Store landsmøter er veldig kostnadsdrivende, spesielt nå som landsmøtet også skal behandle alle politiske plattformer, og dette vil sannsynligvis betyr en ekstra møtedag. Mange delegater gjør også at det blir krevende for de som ønsker å komme til ordet innenfor tidsplanen.ved at hvert medlemslag har én delegat per 1500 eller per 1250 studenter holdes kostnadene nede, samtidig som det blir lettere for alle delegatene å delta aktivt i debattene.for at landsmøtet skal ha et reelt valg mellom ulike størrelser på landsmøtet, fremmer AU forslag om fordelingsnøkkel både per 1500 og per 1250 studenter. Se forslag 10a Innstilling Avvises Vedtak 39 LANDSMØTET Forslag nr. 12 Paragraf nr. 4.1 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Landsmøtets forhandlinger er åpne, men landsmøtet kan vedta å lukke møtet under enkeltsaker med kvalifisert flertall. Landsmøtets forhandlinger er åpne. Landsmøtet kan, i henhold til 16.6, vedta å lukke møtet. Kontrollkomiteen mener det er ryddigere å henvise til paragrafen som omhandler lukking av møter der dette står omtalt mer detaljert. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 40 Forslag nr. 13 Paragraf nr. 4.4 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall godkjenne for sent innkomne delegater og/eller varadelegater. Settevaradelegater kan ikke godkjennes. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 12

30 28 Kontrollkomiteen mener det vil bli lettere å forstå forskjellen på settevaraer og for sent innmeldte delegater dersom bestemmelsen om settevaraer står for seg selv, og ikke midt i avsnittet om innmelding av valgte delegater. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 41 Forslag nr. 14 Paragraf nr. 4.6 Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Personer med møteplikt som ikke har gyldig permisjon fra møtet kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. Delegater som har fravær utover grensene fastsatt i forretningsorden, uten å ha gyldig permisjon, kan fratas stemmeretten etter beslutning fra landsmøtet. Ingen meningsbærende endring. Det er kun delegater som kan miste stemmeretten. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 42 Forslag nr. 15 Paragraf nr Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt og tale- og forslagsrett: Sentralstyredelegater ( ) Møteplikt: Delegater har møteplikt og fulle rettigheter på møtet. Følgende har møteplikt med tale- og forslagsrett: Sentralstyremedlemmer ( ) Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 13

31 29 Ingen meningsbærende endring Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 43 Forslag nr. 16 Paragraf nr Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: ( ) Møterett: Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: ( ) Redaksjonell endring Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 44 Forslag nr. 17 Paragraf nr Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Politiske komiteer Fordi de politiske komiteene forbereder plattformene, bør hele komiteen være observatører på LM. Før LM 2016 har ikke plattformene blitt behandlet av LM, men av LS. Dette vil altså endres fra LM Vedtektskomiteen mener da det er naturlig at de politiske komiteene har observatørstatus når de politiske plattformene behandles på Landsmøtet. 45 Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 14

32 30 Forslag nr. 18 Paragraf nr Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Valgkomiteen For å gjøre det eksplisitt av VK har tale- og forslagsrett i LM. Valgkomiteen fanges i dag opp av andre formuleringer, og det er ikke tvil om at VK har tale- og forslagsrett få LM. Endringen regnes derfor som redaksjonell. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 46 Forslag nr. 19 Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring Sentralstyredelegater Sentralstyrets medlemmer, faste og varaer Forslag for å presisere hvem av Sentralstyrets medlemmer som har møteplikt og observatørstatus på Landsmøtet. Komiteen støtter ikke forslaget. Se forslag Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 20 Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring Sentralstyredelegater Sentralstyrets medlemmer som har deltatt i innstillende møte(r) til Landsmøtet. Forslag for å presisere hvem av Sentralstyrets medlemmer som har møteplikt og Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 15

33 31 observatørstatus på Landsmøtet. Komiteen støtter ikke forslaget. Se forslag Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 21 Paragraf nr Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Én fra hver av de faglige komiteene. De faglige komiteene er de eneste som faller inn under «faste komiteer» hvis alle i de politiske komiteene får observatørstatus. Komiteen støtter forslaget. 49 Forslag nr. 22 Paragraf nr Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. Valgkrets UiB Setning nr. Forslagstype Endring Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemslag i henhold til 4.3 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU) Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(nokut) Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond(saih) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Følgende har observatørstatus med tale- og forslagsrett: Sekretariatet i Norsk studentorganisasjon Vara fra medlemslag i henhold til 4.3 Én fra hver av Norsk studentorganisasjons faste komiteer Kandidater til arbeidsutvalget Én representant fra International Union of Students in Norway (ISU) Èn representant fra studentene i styret i Nasjonalt organ for kvalitet i Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 16

34 32 utdanningen(nokut) Èn representant for Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond(saih) Én representant fra studentene i styret i Samordna opptak Én representant fra studentene i styret i Lånekassen Én representant fra European Students Union (ESU) Én representant fra ANSA Én representant fra Velferdstingene i Norge (ViN) Ynskjer at velferdstinga i Noreg skal vera til stades under landsmøtet i NSO. Då velferdstinga er ein nyttig samarbeidspartner som bør koplast tettare til NSO. Dueland er medlem av Arbeidsutvalget til Velferdstinget i Bergen og arbeider med opprettelsen av Velferdstingene i Norge som formell organisasjon. Han meldte seg derfor inhabil. Haugland Haugland ønsker ikke å vedta forslaget. ViN vil kun representere studentene i de byene som i dag har et Velferdsting. Dette gir en fordel til de byene som er av en slik størrelse at de fordeler det politiske ansvaret mellom studentorganet ved den enkelte institusjon og Velferdstinget. Haugland mener videre at de politikkområder som Velferdstingene jobber med er områder som allerede jobbes mye med i både NSO og mange lokale studentorgan, noe som betyr at LM ikke vil være avhengig av kompetansen til ViN for å fatte gode vedtak i de aktuelle sakene. Haugland mener også det vil være fornuftig å vente på resultatene av strukturendringene i sektoren for å se hvordan dette vil påvirke hvor mange Velferdsting vi i fremtiden vil ha i Norge, og hvor disse vil finnes. Landsmøtet valgte i fjor å avvise et lignende forslag, og Haugland mener forholdene ikke har endret seg slik at det skulle tilsi et annet vedtak i år. Schei Velferdstingene i Norge representerer et stort antall studenter. De jobber kontinuerlig med velferdspolitikk og sitter med en betydelig kompetanse på dette området. Det er viktig at alle relevante samarbeidsaktører er representert på NSO sine landsmøter. Nå som Velferdstingene organiserer seg er det like naturlig at de som en samlet gruppe får observatørstatus på lik linje med for eksempel SAIH. Innstilling Komiteen oppnådde ikke enighet om innstilling. Vedtak 50 SENTRALSTYRET Forslag nr. 23 Paragraf nr. 5.1 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring 5.1 Myndighet og sammensetning 5.1 Myndighet Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 17

35 33 Sammensetning reguleres i neste paragraf, ikke denne. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 51 Sak Forslag nr. 24a Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Det velges 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis det ikke finnes kandidater fra en av institusjonskategoriene eller regionene, faller Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 18

36 34 kravet om institusjonskategorien eller regionen bort. Det er ikke krav til institusjons- eller regiontilhørighet for varaer. Med endringen ønsker arbeidsutvalget å tydeliggjøre hvordan varaplassene i sentralstyret skal fylles. Det har vist seg vanskelig og meget komplisert å preferere varaer etter kategoriene, og tolkningen til kontrollkomiteen har vært at dette ikke er nødvendig. Det er derfor ønskelig å rydde opp slik at det kommer tydelig frem hvordan man velger varaer til sentralstyret. Se omforent forslag 24b-OF1. 52 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 24a-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Landsmøtet velger 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 19

37 35 Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis det ikke finnes kandidater fra en av institusjonskategoriene eller regionene, faller kravet om institusjonskategorien eller regionen bort. Det er ikke krav til institusjons- eller regiontilhørighet for varaer. Dersom forslag om valgparagraf ikke vedtas må det fortsatt stå et sted hvem som velger sentralstyret. Se omforent forslag 24b-OF1. 53 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 24b Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Endring Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Landsmøtet velger 13 representanter til sentralstyret. I tillegg velges 13 vararepresentanter i prioritert rekkefølge. Disse institusjonstypene og regionene må være representert i sentralstyret: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 20

38 36 Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Klargjør hvordan valg gjennomføres. Se omforent forslag 24b-OF1. 54 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 24b-OF1 Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent: Endring Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Det velges 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 21

39 37 Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Alternativ som ivaretar flere av hensynene i forslagene over. Dagens bestemmelse er ikke veldig oversiktlig, og det er levert flere gode forslag til endringer. Komiteen mener det omforente forslaget ivaretar disse hensynene på en god måte. Komiteen støtter forslaget. 55 Innstilling Vedtas (Avvises dersom 58 avvises) Vedtak Forslag nr. 24b-OF2 Paragraf nr. 5.2 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent: Endring Landsmøtet velger sentralstyrets representanter med prioriterte varaer tilsvarende antall plasser i, blant kandidater fra medlemslagene etter innstilling fra valgkomitéen. Det velges 13 representanter uavhengig av institusjon. Det skal være minst én representant fra en institusjon som fyller én av følgende kategorier: Universiteter Offentlige høgskoler Private høgskoler Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis én av disse kategoriene ikke skulle ha representasjon i sentralstyret etter avstemming, vil valgt representant med færrest stemmer bli strøket til fordel for den representanten som oppfyller kriteriet med flest stemmer. Dette vil fortsette inntil alle kategoriene har fått representasjon. Hvis et av kriteriene ikke skulle bli dekket på grunn av mangel på stillende kandidat, vil denne kategorien falle. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Dersom det ikke er kandidater til å fylle faste og varaplasser i en eller flere kategorier, gjennomføres det en ny valgrunde uten kategorisering for å fylle disse plassene. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 22

40 38 Landsmøtet velger 13 medlemmer og 13 varaer til sentralstyret. Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Representanter og vararepresentanter velges samtidig. Så lenge kravet om representasjon ikke er oppfylt flyttes første kandidat som oppfyller ett eller flere av de manglende kriterier øverst på listen. Hvis alle kriterier er oppfylt, eller ingen kandidater oppfyller manglende kriterier, avsluttes valget. Valget gjennomføres i henhold til organisasjonens retningslinjer for preferansevalg. Alternativ som ivaretar flere av hensynene i forslagene over. Dagens bestemmelse er ikke veldig oversiktlig, og det er levert flere gode forslag til endringer. Komiteen mener det omforente forslaget ivaretar disse hensynene på en god måte. Komiteen støtter forslaget dersom forslaget om ny valgparagraf ikke blir vedtatt. 56 Innstilling Realitesbehandles ikke (Vedtas dersom 58 ikke vedtas) Vedtak Forslag nr. 25 Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller Therese Eia Lerøen Avsnitt nr. Sondre Jahr Nygaard, Helge Schwitters Kristian Myhre Valgkrets AU Setning nr. Forslagstype Endring Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Flertallet i arbeidsutvalget ønsker ikke at verken leder eller andre i AU skal ha fulle rettigheter i sentralstyret. Årsaken er at vi mener det vil svekke den klare ansvars- og arbeidsfordelingen mellom arbeidsutvalget og sentralstyret, dersom en eller flere i AU Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 23

41 39 har fulle rettigheter i begge disse organene. Forslaget må ses i sammenheng med forslag 12 som omhandler observatørstatus med tale- og forslagsrett. Dueland og Schei (flertallet) Flertallet er enig i begrunnelsen til forslagsstillerne. Det er mest demokratisk i et slikt organ om alle har like rettigheter. Flertallet mener det er gode grunner for å unngå et særordningsforhold mellom leder og SS/AU der leder fort vil kunne havne i en konflikt mellom organene. Når begge organ velges av LM er det problematisk dersom den som leder det overordnede organet også skal lede det daglige arbeidet i det utøvende tillitsorganet. Dersom AU skal ha stemmerett i SS må denne retten tilfalle hele AU. Når det ikke er et alternativ mener komiteen det er klart at ingen i AU bør ha stemmerett i SS. Haugland (mindretallet) Mindretallet i komiteen støtter ikke forslaget. Mindretallet mener leder bør møte med fulle rettigheter i Sentralstyret. Mindretallet mener det her bør skilles mellom de rettigheter har gjennom å være leder av NSO og å være leder av AU. Mindretallet anser det som naturlig at leder av NSO møter med fulle rettigheter i de saker som behandles av SST. 57 Forslag nr. 25-OF Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent: Endring Arbeidsutvalget har møteplikt og tale- og forslagsrett i sentralstyrets møter. Dersom forslag 25 vedtas, og forslag 28 og 28-OF ikke blir vedtatt er det behov for å vedtektsfeste AUs rettigheter i sentralstyret. Komiteen støtter forslaget dersom 25 vedtas og 28 og 28-OF faller. 58 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 26 Paragraf nr. 5.3 og 5.4 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring 5.3 Oppmøte Sentralstyrerepresentantene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett. Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 24

42 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemslagene og komitéene. Sentralstyrets representanter og medlemslagene kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. 5.4 Sentralstyrets møter Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan. Arbeidsutvalget fastsetter tidspunkt for første møte i sentralstyreperioden, som skal avholdes innen utgangen av august. Arbeidsutvalget har ansvar for å kalle inn til sentralstyremøter. Foreløpig innkalling og saksliste sendes ut senest tre uker før møtet. Endelig innkalling, saksliste og sakspapirer sendes ut to uker før møtet. Dette skal også gjøres tilgjengelig for medlemslagene og komitéene. Sentralstyremedlemmene og medlemslagene kan melde saker til sentralstyremøtene. Frist for å melde saker er 16 dager før møtet. Saker som foreslås tatt opp etter denne tid kan bare behandles dersom 2/3 av sentralstyreremedlemmene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall av sentralstyrets medlemmer kan kalle inn til ekstraordinært sentralstyremøte. Innkalling til ekstraordinært sentralstyremøte skal skje med to ukers varsel. Sakspapirer sendes ut senest en uke før møtet. Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget Oppmøte Sentralstyreremedlemmene har møteplikt og fulle rettigheter på sentralstyremøtene. Arbeidsutvalgets leder har fulle rettigheter i sentralstyret. Resten av arbeidsutvalget har observatørstatus med tale- og forslagsrett. 2 representanter fra Kontrollkomiteen har møterett med tale- og forslagsrett. For å få en mer oversiktlig struktur på kapitlet ønsker KK å slå sammen 5.3 og 5.4 til en felles 5.4 som regulerer møtevirksomheten og hvem som skal delta i møtene. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 59 Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 25

43 41 Forslag nr. 27a Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett. Kontrollkomiteen har møte-, tale- og forslagsrett i sentralstyrets møter. Det burde være opp til KK selv hvor mange de vil være representert med, avhengig av hva slags saker som skal opp. KK mener at det i enkelte saker er mer forsvarlig at hele komiteen er tilstede, samt hensyn til opplæring av nye medlemmer i KK. Komiteen støtter forslaget. 60 Forslag nr. 27b Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. Valgkrets HiOA Setning nr. Forslagstype Endring I tillegg har også to representanter fra kontrollkomiteen møterett med tale- og forslagsrett I tillegg har også kontrollkomiteen møteplikt med tale- og forslagsrett Fornuftig at hele kontrollkomiteen har møteplikt på sentralstyrets møte som de har på landsstyrets møter i dag. Komiteen mener kontrollkomiteens oppgave er å kontrollere hva som skjer i organisasjonens organer. Denne oppgaven er reaktiv, og kan baseres på de vedtak som fattes i organene. Det er ikke et klart behov for å ha en kontrollkomite til stede i møtene. Det er viktig for komiteen å påpeke at kontrollkomiteen har møterett og derav kan organisere sitt arbeid slik de selv finner best. Komiteen støtter ikke forslaget. 61 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 28 Paragraf nr. 5.3 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Tillegg Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 26

44 42 Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen, valgkomiteen og NSOs sekretariat, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Det er ønskelig å presisere hvem som har observatørstatus i sentralstyret. Komiteen støtter intensjonen i forslaget men mener det er unaturlig å gi sekretariatet tale- og forslagsrett i sentralstyret. Sekretariatets medlemmer kan innvilges dette vette ved behov. Dersom sekretariatet har behov for å fremme sin mening i saker overfor organisasjonens tillitsvalgte har de denne muligheten i arbeidsutvalgets møter. I utgangspunktet burde arbeidsutvalget ha møteplikt for sentralstyret. Vi ser det derimot ikke som et praktisk problem, og fremmer ikke forslag om redigering av punktet. Komiteen støtter deler av forslaget og viser til omforent forslag. 62 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 28-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent Arbeidsutvalget, kontrollkomiteen og valgkomiteen, samt én person fra prinsipprogramkomiteen og hver av de politiske komiteene, har observatørstatus med tale- og forslagsrett. Komiteen mener det er unaturlig å gi alle ansatte tale- og forslagsrett i sentralstyret. Sekretariatets medlemmer kan innvilges dette ved behov. Dersom sekretariatet har behov for å fremme sin mening i saker overfor organisasjonens tillitsvalgte har de denne muligheten i arbeidsutvalgets møter; og per i dag også landsmøtet. Se forslag 28. Komiteen støtter forslaget. 63 SENTRALSTYRETS OPPGAVER OG VEDTEKTSKOMITEEN Forslag nr. 29 Paragraf nr. 5.5 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 27

45 43 Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring 5.5 Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret skal behandle dokumenter og budsjett som beskrevet i 3.2. Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget. Politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer). Uttalelser/resolusjoner. Valg av faglige komitéer. Spesifisert budsjett. Rutiner og retningslinjer. 5.3 Sentralstyrets oppgaver Sentralstyret skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.2. Sentralstyret kan vedta politiske strategier (herunder statsbudsjett- og valgprioriteringer). Sentralstyret kan vedta uttalelser og resolusjoner. Rutiner og retningslinjer. Valg av faglige komitéer. Valg av Vedtektskomité. KK mener at bestemmelsene om Sentralstyrets oppgaver burde presenteres før reguleringen av møter, og foreslår derfor å endre paragrafnr. til 5.3. Setningen om møteledelse flyttes til avsnittet om Sentralstyrets møter (dette er tatt med i et annet forslag). Spesifisert budsjett er allerede listet opp i 3.2. Lagt til at Sst velger vedtektskomite, slik det er beskrevet i Voteres sammen med 30a. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 64 Forslag nr. 30a Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Sentralstyret velger en vedtektskomite. KK ønsker at regulering av hvem som velger står som oppgave under velgers kapittel. Dette har vi foreslått under Sentralstyrets oppgaver, og disse forslagene må sees i sammenheng. Voteres sammen med 29. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 28

46 44 Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 65 Forslag nr. 30b Paragraf nr Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. Valgkrets HiOA Setning nr. Forslagstype Endring Sentralstyret velger en vedtektskomite Sentralstyret velger en vedtektskomite bestående av 3 personer. Praksis i dag så man slipper å måtte vedta dette år etter år og at man har forutsigbarhet i valgprosessene i organisasjonen. Se forslag 30c. 66 Innstilling Avvises (Vedtas dersom 30a avvises) Vedtak Forslag nr. 30c Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring Vedtektskomiteen består av 3 personer. Det er ikke regulert hvor mange medlemmer VTK skal ha i de gjeldende vedtektene. De siste årene har det blitt valgt tre personer, og KK ønsker at dette vedtektsfestes. Redaksjonskomiteene består i dag av tre personer og det virker naturlig å regulere dette i vedtektene. Forslaget avvises derimot til fordel for forslagene fra kontrollkomiteen. 67 Innstilling Vedtas (Avvises dersom 30a avvises) Vedtak Forslag nr. 31 Paragraf nr. 5.4 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 29

47 45 Forslagstype Redaksjonell endring Sentralstyret fastsetter sin egen møteplan Sentralstyret fastsetter egen møteplan sin er overlødig Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 68 INNSTILLING TIL SENTRALSTYRET Forslag nr. 32 Paragraf nr. 5.4 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Arbeidsutvalget innstiller til sentralstyret. Paragraf 5.4 er et mer naturlig sted å regulere hvem som innstiller til sentralstyret. Vedtektskomiteen stiller seg bak det den anser som intensjonen i forslaget. Vedtektskomiteen viser til omforent forslag (32-OF) med en annen ordlyd. Avvises til fordel for 32-OF 69 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 32-OF Paragraf nr. 5.4 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall 2/3 av sentralstyrerepresentantene bifaller det. Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. Arbeidsutvalget, kontrollkomitéen og/eller et absolutt flertall Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 30

48 46 Vedtektskomiteen stiller seg bak forslaget om å regulere AUs innstillingsmyndighet i 5.4. Komiteen har her brukt den ordlyd som i dag brukes i 3.2. Videre har Vedtektskomiteen her definert hvor i 5.4 den nye teksten bør stå. Videre stiller Vedtektskomiteen seg bak forslagene om å fjerne tilsvarende tekst fra 3.2, 5.5 og 6.1. Voteres sammen med 33, 34, Forslag nr. 33 Paragraf nr. 3.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Arbeidsutvalget innstiller på alle saker til sentralstyret med unntak av de som har egne forberedende komiteer/grupper. Hvem som innstiller bør reguleres i 5-4 Sentralstyrets møter. Se begrunnelse for 32-OF Voteres over sammen med 32, 34, Forslag nr. 34 Paragraf nr. 5.5 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Sentralstyret velger egen møteledelse etter innstilling fra arbeidsutvalget. Sentralstyret velger egen møteledelse. Hvem som innstiller bør reguleres i 5-4 Sentralstyrets møter. Se begrunnelse for 32-OF Voteres sammen med 32, 33, 35 Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 31

49 47 72 Forslag nr. 35 Paragraf nr. 6.1 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt. Hvem som innstiller bør reguleres i 5-4 Sentralstyrets møter. Se begrunnelse for 32-OF Voteres sammen med 32, 33, ARBEIDSUTVALGET Forslag nr. 36 Paragraf nr. 6 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring / flytting 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norsk studentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt. Arbeidsutvalget tiltrer og perioden varer til påfølgende år, med to uker overlapping før Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. 6.2 Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.3 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 32

50 Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder. 6.1 Myndighet Arbeidsutvalget er Norskstudentorganisasjons utøvende organ, og står ansvarlig overfor sentralstyret og landsmøtet. Arbeidsutvalget tiltrer og perioden varer til påfølgende år, med to ukeroverlapping før Arbeidsutvalget skal lede Norsk studentorganisasjon i overensstemmelse med organisasjonens vedtak. 6.2 Sammensetning Arbeidsutvalget består av: -Leder-Nestleder -2 fagpolitisk ansvarlige -Velferds- og likestillingsansvarlig -Internasjonalt ansvarlig 6.3 Arbeidsutvalgets oppgaver Arbeidsutvalget kan innstille på alle saker til sentralstyremøter der hvor ikke annet er angitt Arbeidsgiveransvar Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. 6.4 Beslutningsdyktighet Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. AUs sammensetning er flyttet hit fra 4.8.2, da KK mener det er bedre å samle all info om AU i dette kapittelet. Redaksjonell endring for å få en mer oversiktlig oppbyggning av kapittelet. Gamle 6.4 om suppleringsvalg er foreslått flyttet til kapittel 13 i et annet forslag. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 74 Sammensetning Forslag nr. 37 Paragraf nr Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. Valgkrets UiB Setning nr. Forslagstype Endring Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 33

51 49 Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Nestleder Fag- og forskningsansvarlig Fag- og læringsmiljøansvarlig Fag- og internasjonalt ansvarlig Velferds- og likestillingsansvarlig Det er ynskjeleg at NSO tek større nasjonalt ansvar for studentar sitt læringsmiljø. Då bør arbeidet med læringsmiljø i NSO sitt arbeidsutval knyttast til eit av medlemmane i Arbeidsutvalet. Ved å gå over til ein slik modell vil ein få ei "fag-gruppe" men som samstundes har sine felt ved sidan av. Dette vil slik forslagsstillar ser det sikra ein betre samansetnad av Arbeidsutvalet og styrka NSO. Vedtektskomiteen mener det ikke finnes grunnlag for å vedta en slik endring på nåværende tidspunkt. Vedtektskomiteen mener det vil være uklokt å vedta en endring av et slikt omfang på det grunnlag vi har i dag, og viser til vedtak av gjort av LS3, der det henstilles til et utredningsarbeid for blant annet å vurdere verdien av å ha en læringsmiljøansvarlig i AU. 75 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 38 Paragraf nr Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. Valgkrets UiB Setning nr. Forslagstype Tidspunkt for ikrafttreden Dersom forslaget om ny samansetnad av Arbeidsutvalet får fleirtal ynskjer eg at ein fattar eit vedtak med 3/4 kvalifisert fleirtal om at desse endringane trer i kraft øyeblikkelig. Dersom endringa av Arbeidsutvalet har fleirtal ser forslagsstillar det som føremålstenleg at desse endringane trer i kraft øyeblikkelig. Vedtektskomiteen innstiller på at forslaget avvises. Komiteen mener det vil være uhensiktsmessig å endre sammensetningen til AU etter at Valgkomiteens innstillingen er lagt frem. Komiteen legger likevel til at det rent teknisk ikke vil være et stort problem å vedta ikrafttredelse på et tidligere tidspunkt, da en stiller som medlem av AU, og velges samlet, og ikke til hvert enkelt verv. Internkonstitueringen vil først foregå i etterkant av valget. Det vil være naturlig å anta at de som i utgangspunktet har stilt til AU med dagens sammensetning også vil opprettholde sitt kandidatur til den nye sammensetningen. Det som derimot er mer usikkert er om noen av de Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 34

52 50 forhåndsinnmeldte kandidatene vil være villig til å ta på seg vervet som Fag- og lærlingsmiljøansvarlig. Komiteen merker seg også at valgkomiteen mener det kan være problematisk med tanke på innstillingen dersom endringen trer i kraft mellom kunngjøring av innstilling og gjennomføring av valg. Innstilling Avvises Vedtak 76 Valgmåte Forslag nr. 39 Paragraf nr Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. Valgkrets HiOA Setning nr. Forslagstype Endring Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et separat valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges: Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer ved seperate valg. Likelydende verv kan velges i blokk. Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Undertegnende fremmer nok en gang dette forslaget da AU i fjor ikke klarte å internkonstituere seg fordi preferansevalget gav det utslaget at det ble valgt inn en velferds og likestillingsansvarlig for mye. Dette førte til at en person trakk seg og man supplerte inn nestemann på lista. Ved å vedta dette forslaget her unngår man denne problematikken for all fremtid og man unngår også påkjenningen ved å sende arbeidsutvalget inn på et rom for å bli enige i løpet av 5 minutter. Det er tross alt en tidkrevende og omfattende prosess for en person å stille til arbeidsutvalget. Haugland og Schei (flertallet) Flertallet stiller seg bak intensjonen om å velge AU ved separate valg, men er ikke enig i at to av seks (fagpolitiske ansvarlige) skal kunne velges i blokk. Viser for øvrig til 39-OF med vurdering på dette forslaget. Avvises til fordel for 39-OF Dueland (mindretallet) Med et AU på 5 personer (ekskludert leder) og et mulig antall delegater på 237 vil det med dagens ordning stå minst 39,51 stemmer bak hver valgte person i AU. Det medfører at 198 av delegatene vil stille seg bak minst 1 av representantene i AU. Dersom forslaget vedtas vil hver enkelt av AU-medlemmene velges med et flertall på 118,5 stemmer. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 35

53 51 Det medfører at 119 av delegatene vil stille seg bak minst 1 av representantene i AU. Dersom fagpolitisk ansvarlige fortsatt skal velges på preferansevalg øker den generelle oppslutningen til 158 personer, men flertallet bak hver av de fagpolitiske vil kun være 118,5 stemmer. Mindretallets vurdering er at NSO som representerer så mange forskjellige institusjoner med så spredt geografi er best tjent med å ha et AU der spredning av stemmene vektes tyngre enn et rent flertall av stemmene på landsmøtet. Videre mener mindretallet at ordningen med preferansevalg på fagpolitisk ansvarlige, dersom det blir vedtatt direktevalg på det øvrige, medfører en klar skjevfordeling av legitimitet innad i AU som organisasjonen ikke er tjent med. Ordningen må være lik for alle ordinære AU-medlemmer. Mindretallet støtter ikke forslaget. 77 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 39-OF Paragraf nr Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer. Leder velges ved et separat valg, de fem øvrige velges samlet. Blant disse fem velges: Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Landsmøtet velger et arbeidsutvalg bestående av seks medlemmer ved separate valg. Arbeidsutvalget består av: Leder Nestleder To fagpolitisk ansvarlige Velferds- og likestillingsansvarlig Internasjonalt ansvarlig Haugland & Schei (flertallet) Flertallet ønsker at medlemmene til AU skal velges ved separate valg. Ved to anledninger har det skjedd at det nyvalgte AU ikke har vært i stand til å internkonstituere seg etter valget. Flertallet mener dette er svært uheldig for organisasjonen, samtidig som det er en svært tung prosess for de personer dette innebærer. Flertallet mener at direkte valg på hvert av de ulike vervene vil gjøre at Landsmøtet er mer bevisst på å velge den beste representantet til den aktuelle posisjonen, fremfor å kun se på den helhetlige sammensetningen av AU, som ikke en gang er garantert å bli slik LM ser for seg om det for eksempel resulterer i at valgte AU-medlemmer velger å trekke seg. Flertallet ønsker å vedta forslaget. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 36

54 52 Dueland (mindretallet) Se mindretallets vurdering i forslag 39. Mindretallet mener det er uheldig å vedta forslaget, men er enig med flertallet i at det omforente forslaget er bedre enn det opprinnelige forslaget. Mindretallet støtter ikke forslaget. 78 Myndighet Forslag nr. 40 Paragraf nr. 6.1 Forslagsstiller Alexander Løtvedt Avsnitt nr. Valgkrets AU Setning nr. Forslagstype Endring Arbeidsutvalget har signatur på vegne av Norsk studentorganisasjon. Behov for å vedtektsfeste at signaturrett tilfaller arbeidsutvalget. Sentralstyret er valgt av samme organ, og siden arbeidsutvalget svarer til sentralstyre bør dette vedtektsfestes hvem som har denne myndigheten Forslaget medfører ingen realitetsendring. Det vesentlige er at det etableres at arbeidsutvalget har tillit til å inngå avtaler på vegne av organisasjonen. Hvilke avtaler som inngås reguleres for arbeidsutvalget av andre styringsdokumenter. Ved å etablere dette i vedtektene mener komiteen at NSO sikrer seg mot at arbeidsutvalgets medlemmer blir å regne for arbeidstakere snarere enn tillitsvalgte ved opprettelsen av sentralstyret. Komiteen presiserer forøvrig at formuleringen "Arbeidsutvalget har signatur" peker på arbeidsutvalget som organ, og ikke de enkelte medlemmer i organet. Komiteen støtter forslaget 79 Forslag nr. 41 Paragraf nr. 6.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 37

55 53 Faste stillingshjemler opprettes av sentralstyret. Arbeidsutvalget vedtar stillingsbeskrivelse for sekretariatsleder. Arbeidsutvalget ansetter sekretariatsleder på åremål. Åremålets lengde er fire år med mulighet for fire års forlengelse. Vedtaket om forlengelse gjøres av arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder har arbeidsgiveransvar overfor sekretariatsleder. Stryker «Arbeidet i sekretariatet ledes av en sekretariatsleder tilsatt på åremål.» Det står også i 12 Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 80 Forslag nr. 42 Paragraf nr. 6.3 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Endring Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har nestleder dobbeltstemme ved stemmelikhet. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst fire av dets medlemmer er til stede, inkludert leder eller leders stedfortreder. Leder av arbeidsutvalget har dobbeltstemme ved stemmelikhet. I leders fravær har leders stedfortreder dobbeltstemme ved stemmelikhet Erstatter «nestleder» på linje 274 med «leders stedfortreder».leders stedfortreder er brukt i foregående setning. Gjør det helt klart at det er leders stedfortreder og ikke en hvilken som helst nestleder som har dobbeltstemme (hvis nso får to nestledere f.eks.) Det står ikke definert noe sted i NSOs vedtekter hvem «leders stedfortreder» er. Komiteen mener derfor setningen er mer selvforklarende slik den opprinnelig står. Argumentet om flere nestleder vektlegges ikke, da dette uansett vil kreve en vedtektsendring. Komiteen støtter ikke forslaget. Innstilling Avvises Vedtak 81 FAGLIGE KOMITEER Forslag nr. 43 Paragraf nr. 8 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. Valgkrets UiB Setning nr. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 38

56 54 Forslagstype Endring Kapittel 8 Faglige komiteer 8.1 Norsk studentorganisasjons faglige komiteer De faste faglige komiteene er: Faglig komite for humanistiske fag Faglig komite for samfunnsvitenskapelige fag Faglig komite for realfag Faglig komite for juridiske fag Faglig komite for medisin og odontologi Faglig komite for helse- og sosialfagutdanning Faglig komite for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Faglig komite for teknologisk utdanning Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag Faglig komite for kunstfag 8.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter Myndighet De faglige komiteene kan fremme saker for sentralstyret gjennom arbeidsutvalget, og direkte til arbeidsutvalget. Komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde, men har ikke innstillingsrett i slike saker til landsmøtet eller sentralstyret. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De faglige komiteene rapporterer til arbeidsutvalget. Ynskjer å leggja ned dei faglege komiteane på bakgrunn av manglande resultat. Forslagstillar ser det som føremålstenleg at ein heller nyttar ressursane på andre viktige oppgåver. Slik stoda er i dag har ein 10 komitear som jobbar med saker som i mange tilfeller overlappar med andre organisasjonar sine oppgåver. Intensjonen med forslaget er å styrka samarbeidet med desse organisasjonane. NITO-studentene, Pedagogstudentene, Norsk medisinstudentforbund og Samfunnsviterne er dømer på slike organisasjonar. Dette forslaget må sjåast i samanheng med forslagsstillar sitt forslag om å oppretta ein Komite for fagleg samarbeid (KFFS). Komiteen ser nytten av å reise dette spørsmålet nå, og er enig med forslagsstiller i problemstillingen dagens organisering av faglige komiteer reiser. Komiteen er likevel ikke enig i at løsningen på problemet er å legge ned komiteene. Vi mener enkelt sagt at dersom du har vondt i foten er det verd å se nærmere på måter å fikse det på før man går til amputasjon. Vedtektskomiteen har forhørt seg med lederne av de faglige komiteene med spørsmål om hvordan de ser på forslaget og dets begrunnelse. Komitelederne fikk relativt kort svarfrist men seks av komitelederne svarte på forespørselen. Blant komitelederne er det så vidt vi kan se en klar oppfatning om at dagens komiteer ikke fungerer etter hensikten. Komitelederne er delt i oppfatningen på hvordan dette kan løses. Av problemstillinger som løftes frem er det derimot en større gjenganger. Det virker som flere av komiteene mener forholdet mellom det generelle og det spesielle mandatet er uklart. Videre er det ikke tilfredsstillende oppfølging av komiteene. Enkelte av komitelederne er enig med Aarethun i argumentet om at andre Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 39

57 55 organisasjoner kan i vareta oppgavene. Flere av komitelederne og VTK mener derimot det kan være vanskelig å koordinere samt føre til at studentpolitiske problemstillinger løses utenfor organisasjonen. VTK mener dette ikke kan løses med etablering av én koordinerende politisk komite. Et annet element som trekkes frem er komiteens funksjon som rekruteringsarena. VTJ er usikker på hvor sterkt dette argumentet kan vektlegges slik dagens faglige komiteer fungerer. Derimot ser VTK, som enkelte av komitelederne, at dette elementet kan bli viktig dersom komiteene forbedres; særlig nå som organisasjonen ikke lenger har et landsstyre. VTK mener problemer med komiteene må løses, snarere enn å avvikle komiteene. Ideen med faglige komiteer er å ha en sterk faglig base for utvikling av organisasjonens politikk. VTK mener dette vil være viktig for fremtiden, dersom NSO skal fremstå som en solid politisk aktør i UH-miljøet. Derimot ser vi ikke at dagens organisering av komiteene legger opp til dette. Dagens komiteer er organisert lik. Det er også fremmet forslag (forslag 46) om å igjen vedtektsfeste denne likheten. VTK mener derimot de faglige komiteene må settes bedre i stand til å arbeide for å utvikle NSOs politikk innenfor sitt område. For å få til det mener VTK for det første at størrelsen på komiteene må være hensiktsmessig for hvert område. Som eksempel nevnes at FKJ og FKSV nå har fem medlemmer hver. FKJ representerer kun et par tusen studenter på tre institusjoner og én type utdanning. FKSV representerer flere titalls tusen studenter på et titalls utdanningsinstitusjoner med et vell av forskjellige utdanningsretninger. Komiteen ser ingen grunn til at disse komiteene skal organiseres likt. Komiteene deler også mandat etter et hierarkiprinsipp, der det spesifikke mandatet for komiteene er det komiteene vanligvis jobber etter. VTK mener det bør være helt klare selvstendige mandater for alle komiteene. Dette bær være et varig mandat som sier noe om hva komiteen skal arbeide med, og hvordan forholdet mellom komiteen og organisasjonene for øvrig skal være. Her bør også størrelsen på komiteene stadfestes. Hva komiteene skal arbeide etter fra år til år bør kanskje stadfestes i egne arbeidsprogram for komiteene snarere enn i mandatene. Forslagene VTK legger frem er kun basert på komiteens selvstendige vurderinger. Vi mener derimot dette er eksempler på andre løsninger enn å legge ned komiteene. VTK mener komiteene har et potensiale organisasjonen må utnytte og at forslaget om å legge dem ned, dersom det blir vedtatt, fornekter organisasjonen muligheten til å utnytte et slikt potensial. Se også vurderingen til forslag 46a. Komiteen støtter ikke forslaget. 82 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 44 Paragraf nr. 8.1 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Faglig komite for medisin og odontologi Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 40

58 56 Omstruktureringer i Universitets- og høyskolerådet (UHR) innebærer at det ikke lenger eksisterer en overordnet fagstrategisk enhet for medisin og odontologi (tidligere hadde man et eget fakultetsmøte). I UHR-systemet er medisin og odontologi nå underordnet Nasjonal fagstrategisk enhet for helse- og sosialfagutdanning.det er et mål for AU at sammensetningen av faglige komiteer i NSO skal harmonere med UHR-systemet for at kommunikasjonslinjene skal være tydelige og tilgjengelige. Derfor foreslår AU å avvikle faglig komite for medisin og odontologi. Medisin og odontologi blir dermed tilknyttet faglig komite for helse- og sosialfag. Komiteen stiller seg bak forslaget. De øvrige komiteene speiler som nevnt i begrunnelsen UHRs enheter. Komiteen mener derfor det vil virke unaturlig for NSOs struktur om én faglig komité skal avvike fra dette prinsippet. Faglig komite for medisin og odontologi har i forbindelse med høring av forslag 43 uttalt at de ikke er negative til at komiteen legges ned. Komiteen støtter forslaget. 83 Forslag nr. 45 Paragraf nr. 8.1 Forslagsstiller FKØL Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Faglig komite for økonomi- og ledelsesfag Faglig komite for økonomisk-administrative fag Forslaget er for å gjøre det lettere å definere komiteens ansvarsområde. Dette kommer fordi at man ser en trend i at man ved mange institusjoner gjør om navn på studier gjennom å legge på "... og ledelse" eller liknende, uten at man nødvendigvis forandrer i stor grad eller i hele tatt på studiet. Når dette da er fag som hovedsaklig er fokusert på andre fagområder og mer naturlig hører inn under andre komiteer så er dette forvirrende. Dette gjør også at komiteens navn passer bedre sammen med den inndeling av fagkretsene som brukes av andre organ NSO arbeider mot, f.eks. Universitets og høgskolerådet og andre deler av sektoren. Endringen medfører ingen realitetsendring. Navneendringen harmonerer med tilsvarende navn i UHR-systemet. Komiteen støtter forslaget. 84 Forslag nr. 46a Paragraf nr. 5.6 NY Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 41

59 57 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. Valgkrets HiOA Setning nr. Forslagstype Endring Ny 5.6 Sentralstyret skal avholde følgende valg: Sentralstyret velger fem medlemmer til hver av Norsk Studentorganisasjons faglige komiteer som angitt i 8.1. Leder velges ved separat valg, de fire øvrige velges samlet. Det står jo faktisk ingen steder i vedtektene hvor mange medlemmer de faglige komiteene består av. Kan være greit å vedtektsfeste. Komiteen mener det er hensiktsmessig å ikke bestemme størrelsen på de faglige komiteene i vedtektene. De faglige komiteene representerer vidt forskjellige fagområder, der både faglig bredde og antall studerende varierer mye. Komiteen mener at de faglige komiteene bør settes sammen basert på en konkret vurdering av den enkelte komites oppgaver og hvilket fagområde den representerer. Etter komiteens syn passer en bestemmelse om komiteenes størrelse derfor best inn i den enkelte komites mandat. Se også vurderingen til forslag 43. Komiteen støtter ikke forslaget. 85 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 46b Paragraf nr. 8.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring 8.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteene velges etter Sammensetning Til hver faglige komite velges en leder, tre øvrige medlemmer og tre varaer. AU foreslår å redusere antallet medlemmer i de faglige komiteene fra fem til fire. Det vil være et kostnadsreduserende tiltak, og på grunn av komiteenes avgrensede mandat vil de etter AUs vurdering fint være i stand til å fylle sin rolle med fire medlemmer. Bestemmelsen om antall medlemmer i de faglige komiteene falt for øvrig ut fra vedtektene i forbindelse med at landsstyrets oppgaver ble tatt ut av vedtektene. Antallet medlemmer vil derfor ikke være regulert i dagens vedtekter når de trer i kraft 1. juli. Se komiteens vurdering til forslag 46a. Komiteen støtter ikke forslaget. 86 Innstilling Avvises Vedtak Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 42

60 58 Forslag nr. 47 Paragraf nr. 8.2 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring 8.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter Sammensetning KK mener at sammensetning av organer skal reguleres i organets kapittel. Regulering av det valgtekniske er foreslått beskrevet i kapittel 13 Valg. Dagens vedtekter regulerer ikke lenger sammensetning av faglige komiteer, men dersom LM vedtar et av forslagene som omhandler dette, vil KK at det skal plasseres i denne paragrafen. Se omforent forslag (47-OF) 87 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 47-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent 8.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de faglige komiteene velges etter Sammensetning Sentralstyret velger fem medlemmer til hver av Norsk Studentorganisasjons faglige komiteer. Leder velges ved separat valg, de fire øvrige velges samlet. Det velges tre varaer til hver komité. Komiteen anser det omforente forslaget til å ivareta intensjonen i forslagene 46a, 47 og 48 på en bedre måte. Vedtektskomiteen mener forslaget ivaretar intensjonen til forslagene 46a, 47 og 48 på en bedre måte. Forslagene 46a, 47 og 48 anses ivaretatt av dette forslaget. 88 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 48 Paragraf nr. 8.2 Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. Valgkrets HiOA Setning nr. Forslagstype Endring Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 43

61 59 Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter 5.5. Alle medlemmer i de faglige komiteer velges etter 5.6. Dersom tilleggsforslaget på 5.6 går igjennom vil dette være en mer hensiktsmessig paragraf å se på. Forslaget må sees i sammenheng med forslag om redaksjonell fullmakt. Forslagsstiller viser til forslag 46a, som komiteen ikke støtter. Komiteen støtter ikke forslaget. Innstilling Avvises Vedtak 89 POLITISKE KOMITEER Forslag nr. 49 Paragraf nr. 7.1 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. Valgkrets UiB Setning nr. Forslagstype Endring De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite Velferds- og likestillingspolitisk komite Internasjonal komite De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Læringsmiljøpolitisk komite (LMPK) Internasjonal komite (IK) Det er ynskjeleg at NSO tek større nasjonalt ansvar for studentar sitt læringsmiljø. Forslaget må sjåast i samanheng med forslaget om å knytta læringsmiljø til ein av verva i Arbeidsutvalet. Det er ynskjeleg med ein slik politisk komite for å få same struktur som for dei andre verva/politiske komiteane. Uavhengig av forslaget om endring av AU mener vedtektskomiteen organisasjonen er tjent med en politisk komite som arbeider med læringsmiljø. Komiteen vil ikke velges før på LM Komiteen støtter forslaget. 90 Forslag nr. 50 Paragraf nr. 7.1 Forslagsstiller Tommy Aarethun Avsnitt nr. Valgkrets UiB Setning nr. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 44

62 60 Forslagstype Endring De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite Velferds- og likestillingspolitisk komite Internasjonal komite De faste politiske komiteene er: Fag- og forskningspolitisk komite (FFPK) Velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) Internasjonal komite (IK) Komite for faglig samarbeid (KFS) Slik stoda er i dag har ein 10 komitear som jobbar med saker som i mange tilfeller overlappar med andre organisasjonar sine oppgåver. Intensjonen med forslaget er å styrka samarbeidet med desse organisasjonane. NITO-studentene, Pedagogstudentene, Norsk medisinstudentforbund og Samfunnsviterne er dømer på slike organisasjonar. Ein ynskjer å oppretta ein Komite for fagleg samarbeid (KFFS) som skal koordinera og styrka NSO sitt samarbeid med desse organisasjonane. Forslaget må sjåast i samanheng med forslagstillar sitt forslag om å leggja ned dei faglege komiteane. Forslaget må sees i sammenheng med forslag 43 som Vedtektskomiteen ikke støtter. Ved å opprettholde ordningen med faglige komiteer blir en slik komité overflødig. Innstilling Avvises Vedtak 91 KONTROLLKOMITEEN Forslag nr. 51a Paragraf nr. 9.2 Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Endring Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning. Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med kvalifisert flertall. Dette gjør kontrollkomiteens tolkninger mer enn rådgivende. Hvis KK kan overprøves med alminnelig flertall har kontrollkomiteen ingen kontrollerende funksjon. Vedtektskomiteen mener det vil være uheldig å kreve et kvalifisert flertall for Landsmøtet eller Sentralstyret å overprøve Kontrollkomiteens tolkning. 92 Innstilling Avvises Vedtak Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 45

63 61 Forslag nr. 51b Paragraf nr. 9.2 Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning. Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteens tolkninger kan overprøves av sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall. Vedtektskomiteen støtter forslaget om å endre praksis for tolkninger av vedtektene. Dagens tekst legger opp til at SST/LM aktivt må ta en vurdering av KKs tolkning uavhengig av om organet støtter KKs innstilling eller ikke. Den nye teksten åpner for at SST/LM kan overprøve KKs tolkning, men forenkler prosessen i de tilfeller der organet stiller seg bak KKs tolkning. 93 Forslag nr. 52 Paragraf nr. 9 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring Kapittel 9 Kontrollkomiteen 9.1 Kontrollkomiteen i Norskstudentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyrethandler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norskstudentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer. 9.2 Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til sentralstyreteller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning. 9.3 Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. 9.4 Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning. Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 46

64 Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt. Kapittel 9 Kontrollkomiteen 9.1 Myndighet og oppgaver Kontrollkomiteen i Norsk studentorganisasjon skal kontrollere at arbeidsutvalget og sentralstyret handler i samsvar med landsmøtets vedtak, og i samsvar med Norsk studentorganisasjons vedtekter og retningslinjer. Kontrollkomiteen skal også kontrollere at Norsk studentorganisasjons midler blir brukt i samsvar med landsmøtets retningslinjer. Kontrollkomiteen foretar tolkninger av vedtektene på bakgrunn av relevante kilder. Kontrollkomiteen innstiller på tolkninger av vedtektene. Komiteens innstilling gjelder fram til sentralstyret eller landsmøtet med alminnelig flertall vedtar endelig tolkning. Kontrollkomiteen skal godkjenne arbeidsutvalgets økonomirutiner. Kontrollkomiteen skal få tilsendt innkalling og protokoller fra arbeidsutvalgets møter. Kontrollkomiteen skal påse at Norsk studentorganisasjons regnskaper blir revidert i henhold til vedtektene, og skal forelegges revisors beretning ved regnskapsavslutning. Kontrollkomiteen skal forelegges alle regnskapsrapporter fra arbeidsutvalget. Kontrollkomiteen skal bistå arbeidsutvalget, sentralstyret og landsmøtet i organisatoriske og økonomiske spørsmål når det henstilles om det. I saker vedrørende låneopptak skal kontrollkomiteen uttale seg eksplisitt. 9.2 Sammensetning og virketid Kontrollkomiteen består av fire personer. Virketiden for kontrollkomiteens medlemmer er to år. Komiteen konstituerer seg selv. Dette kapittelet har ikke overskrifter i gjeldende vedtekter. KK foreslår å legge alt som står i kapittelet fra før under 9.1, og at denne paragrafen kalles Myndighet og oppgaver. Lagt til paragraf om KKs sammensetning, ettersom KK vil samle informasjon om organet under organets kapittel. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 94 VALGKOMITEEN Forslag nr. 53 Paragraf nr. 10 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring Kapittel 10 Valgkomiteen Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 47

65 Valgkomiteen skal innstille på personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder av prinsipprogramkomiteen, leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige komiteene, samt vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig forslag til arbeidsutvalg og til kontrollkomite. Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet, og i innstillingen på hensiktsmessig måte få gitt valgforsamlingen en innsikt i innstillingen som er gjort. Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til landsmøtevalgte verv, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling Valgkomiteen skal aktivt søke å finne gode kandidater til vervene de etter 10.1 innstiller på, og til faglige komiteer. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos kandidatene Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg. Kapittel 10 Valgkomiteen 10.1 Myndighet Valgkomiteen i Norsk Studentorganisasjon skal innstille på kandidater til verv som angitt i Sammensetning Valgkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer Oppgaver Innstillinger til landsmøte Til landsmøte skal valgkomiteen skal innstille på: Leder av Norsk studentorganisasjon Helhetlig forslag til arbeidsutvalg Medlemmer og varamedlemmer til Sentralstyret Leder av valgkomiteen Ledere av de politiske komiteene Leder av prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år) Medlemmer av Kontrollkomiteen Innstillinger til sentralstyret Til sentralstyret skal valgkomiteen innstille på: Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 48

66 64 Ledere av de faglige komiteene Et helhetlig forslag til vedtektskomité Suppleringsvalg Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til alle landsmøtevalgte verv, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling Finne kandidater Valgkomiteen skal aktivt søke etter gode kandidater til vervene de skal innstille på, og til medlemmer av de faglige komiteene. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet Vurdering av kandidater Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet. Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos kandidatene Presentasjon av innstillinger Valgkomiteen skal legge sin innstilling frem for valgforsamlingen, og på en hensiktsmessig måte gi innsikt i vurderingen som er gjort Konfidensialitet Alle forslag valgkomiteen mottar, samt all informasjon kandidatene ikke selv godkjenner at videreformidles, skal behandles konfidensielt og makuleres i etterkant av gjennomført valg 10.6 Øvrige bestemmelser Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til. KK ønsker å samle alle bestemmelser om organet i organets kapittel. I tillegg mener vi at dette kapittelet var rotete satt opp, og foreslår en ny struktur. Ingen meningsbærende endringer. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 95 Forslag nr. 54 Paragraf nr Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Endring Valgkomiteen skal innstille på personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder av prinsipprogramkomiteen, leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige komiteene, samt vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig forslag til arbeidsutvalg og til kontrollkomite. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 49

67 65 Valgkomiteen skal vurdere kandidatens kompetanse og egnethet, og i innstillingen på hensiktsmessig måte få gitt valgforsamlingen en innsikt i innstillingen som er gjort. Medlemmer av valgkomiteen skal ikke behandle innstillinger på verv i organer de selv stiller til. Valgkomiteen skal innstille på personvalg til leder av Norsk studentorganisasjon, leder av prinsipprogramkomiteen, leder av valgkomiteen, leder av de politiske og de faglige komiteene, samt vedtektskomiteen. Valgkomiteen skal også innstille på et helhetlig forslag til arbeidsutvalg og kontrollkomite. Medlemmer av valgkomiteen skal ikke innstille til verv i organer de selv stiller til. Kutter at valgkomiteen skal vurdere kandidatenes kompetanse og egnethet, hva skal de ellers vurdere? Kutter også at komiteen skal gi «innsikt i innstillingen». Det gir ingen mening. Komiteen støtter forslaget. 96 Forslag nr. 55 Paragraf nr Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til landsmøtevalgte verv, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. Valgkomiteen innstiller ved suppleringsvalg til verv valgt av landsmøtet, med unntak av supplering til valgkomiteen som gjennomføres uten innstilling. Landsmøtevalgte er ikke et bra ord :/ Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 97 Forslag nr. 56 Paragraf nr Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Endring Valgkomiteen skal aktivt søke å finne gode kandidater til vervene de etter 10.1 innstiller på, og til faglige komiteer. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 50

68 66 Valgkomiteen skal aktivt søke å finne gode kandidater til vervene de innstiller på, og til faglige komiteer. Til øvrige verv som velges på landsmøtet og sentralstyremøter kan valgkomiteen bistå med å finne kandidater ved behov og kapasitet. Overflødig referanse til noe som står ti linjer ovenfor i teksten. Komiteen støtter forslaget. 98 Forslag nr. 57 Paragraf nr Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning hos kandidatene Valgkomiteen skal innstille i henhold til 13.2 og ta hensyn til geografisk spredning blant kandidatene Norsk Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 99 VALGPARAGRAF M.V. Forslag nr. 58 Paragraf nr NY Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring 13.7 Regulering av valg som gjennomføres på landsmøtet Arbeidsutvalget Leder av Norsk Studentorganisasjon velges separat, de øvrige medlemmer av arbeidsutvalget velges samlet Sentralstyret Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av institusjonskategoriene: Universitet Offentlig høyskole Privat høyskole Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 51

69 67 Sentralstyret skal ha minst én person fra hver av regionene: Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) Region Midt-Norge (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre & Romsdal, Hedmark, Oppland) Region Vest (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Agder) Region Oslofjord (Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) Hvis det ikke finnes kandidater fra en av institusjonskategoriene eller regionene, faller kravet om institusjonskategorien eller regionen bort. Det er ikke krav til institusjons- eller regiontilhørighet for varaer Politiske komiteer Ledere til hver av de politiske komiteene velges separat, øvrige medlemmer til hver av komiteene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer til hver komite Valgkomiteen Leder av valgkomiteen velges separat, øvrige medlemmer av komiteen velges samlet Kontrollkomiteen Hvert år velges to medlemmer av komiteen, disse har virketid i to år Prinsipprogramkomiteen Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. KK vil samle alt det valgtekniske i dette kapittelet. Beskrivelsen av valg til Sentralstyret er likelydende med AU sitt forslag, og i tråd med KKs tolkning av gjeldende vedtekter. KK mener altså at dette forslaget ikke har meningbærende endringer, kun tydeliggjøring og omstrukturering. Dersom et annet forslag på valgmodell av Sst blir vedtatt ønsker KK at denne skal settes inn i dette kapittelet. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 100 Forslag nr. 59 Paragraf nr NY Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring 13.8 Regulering av valg som gjennomføres på sentralstyremøter Vedtekskomite Medlemmene velges samlet Faglige komiteer Komiteledere velges ved separate valg. Medlemmene velges samlet. Det velges tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge til hver av komiteene. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 52

70 68 KK vil samle alt det valgtekniske i dette kapittelet. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 101 Forslag nr. 60 Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring Hele avsnittet Landsmøtet skal gjennomføre valg av: -Midlertidige landsmøteverv -Arbeidsutvalget -Sentralstyret -Kontrollkomiteen -Valgkomiteen -Politiske komiteer -Prinsipprogramkomiteen (hvert 3. år) -Revisor KK mener at det valgtekniske burde reguleres i kapittel 13 Valg, og at sammensetningen av utvalg, styrer og komiteer skal reguleres i kapitlene som omhandler de forskjellige utvalg, styrer og komiteer. Må sees i sammenheng med endringsforslag i kapittel 5, 6, 7, 9, 10, 11 og 13. Forslaget harmonerer ikke med tilsvarende forslag om opplisting av dokumenter landsmøtet skal vedtas. Det vises til komiteens omforente forslag. Komiteen støtter ikke forslaget. 102 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 60-OF Paragraf nr og NY Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent: Endring Landsmøtet skal gjennomføre valg av: ( ) Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 53

71 Prinsipprogramkomiteen Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet Landsmøtet skal gjennomføre valg av: - Verv nevnt i Midlertidige landsmøteverv - Revisor Prinsipprogramkomiteen Leder av prinsipprogramkomiteen velges separat, øvrige medlemmer velges samlet. Valg gjennomføres hvert tredje år, året før prinsipprogrammet skal behandles ordinært av landsmøtet. Endringen i forslag 47 er hensiktsmessig, men tungvint. Det er etter komiteens oppfatning hensiktsmessig å vise til 13.7 der alle verv som skal velges av landsmøtet er regulert. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 103 Forslag nr. 61 Paragraf nr. 6.4 og NY Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring 6.4 Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder Supplering til arbeidsutvalget Dersom et medlem trekker seg i perioden skal en supplere i henhold til Dersom leder fratrer sitt verv trer nestleder inn i rollen som leder frem til ny leder er valgt. Sentralstyret skal da supplere arbeidsutvalget med leder. KK ønsker å flytte bestemmelser om suppleringsvalg i kapittel 13 Valg, for å samle alle bestemmelsene om valg i det kapitlet. Komiteen støtter forslaget #redaksjonelt 104 Forslag nr. 62 Paragraf nr. 7.2 Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 54

72 70 Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring 7.2 Oppnevninger Alle medlemmer i de politiske komiteer velges etter Sammensetning Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal også ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. KK mener at sammensetning av organer skal reguleres i organets kapittel. Setningen er foreslått strøket fra i et annet forslag. Regulering av det valgtekniske er foreslått beskrevet i kapittel 13 Valg. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 105 Forslag nr. 63 Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring Prinsipprogramkomiteen består av fem personer, leder og fire medlemmer. KK ønsker å samle alle bestemmelser om organet i organets kapittel. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 106 Forslag nr. 64 Paragraf nr Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Endring Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen: Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene, og personer som innehar verv valgt av Norsk studentorganisasjon. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 55

73 71 Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon. Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon. Følgende personer er valgbare til verv i organisasjonen: Alle studenter og tillitsvalgte fra medlemslagene samt arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon. Kandidater til tillitsverv i Norsk studentorganisasjon er valgbare det første påfølgende semester etter endt utdanning. Kandidater til suppleringsvalg og gjenvalg er valgbare ett år etter endt utdanning eller tillitsverv i Norsk studentorganisasjon. Man kan ikke samtidig inneha verv som medlem av sentralstyret, arbeidsutvalget, kontrollkomiteen eller valgkomiteen. Ansatte i Norsk studentorganisasjon er ikke valgbare til noe verv i Norsk studentorganisasjon. Nåværende formulering åpner for at man kan hoppe rundt fra verv til verv i all evighet. Hvem som velges bør i størst mulig grad reguleres av de som velger, og ikke av vedtektene. Vedtektene bør kun legge begrensninger som hindrer ikkemedlemmer å bli valgt, og hindrer enkelte vervskombinasjoner. Innstilling Avvises Vedtak DOKUMENTER Når dokumenter skal revideres Forslag nr. 65 Paragraf nr. 3.1 og 3.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Endring Syklus for behandling av dokumenter vedtas når dokumentene behandles. De politiske dokumentene til organisasjonen skal være overordnede og ikke ha en utløpsdato. AU mener det skal være opp til organisasjon å selv bestemme når det burde gjøres endringer i et politisk dokument og ikke utløpsdatoen som settes. Vedtektskomiteen stiller seg bak forslaget om at syklus for behandling av dokumenter ikke skal vedtas samtidig med behandlingen av dokumentet. Komiteen mener videre at det er viktig med en bestemmelse som sier noe om hvor ofte de politiske plattformene skal behandles, og viser til 65-OF. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 56

74 Forslag nr. 65-OF Paragraf nr Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent ( ) plattformene der disse finnes ( ) plattformene der disse finnes. Hver av de politiske plattformene skal opp til ny behandling innen tre år etter siste behandling på Landsmøtet. Vedtektskomiteen mener det er fornuftig med en bestemmelse som sier noe om hvor ofte de politiske plattformene skal tas opp. I dag blir syklus for behandling av de politiske plattformene vedtatt ved behandlingen av hver enkelt plattform. Dersom forslag 65 vedtas vil det ikke lengre stå noe om hyppigheten av revidering av de politiske plattformene. Komiteen mener det er uheldig om det ikke vedtas et minimumskrav for når dokumentene skal behandles. Dersom forslag 65 vedtas ønsker komiteen at forslaget vedtas. 110 Forslag nr. 66 Paragraf nr Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. Valgkrets VLPK Setning nr. Forslagstype Tillegg Landsmøtet skal hvert år vedta hvilke politiske plattformer som skal behandles på neste års Landsmøte. Det bør være noe som sier hvordan Landsmøtet velger hvilke politiske plattformer som skal behandles det neste året. Ved å gjøre dette legger man opp til at Landsmøtet selv bestemmer hvor NSO skal videreutvikle politikken det neste året. Vedtektskomiteen mener det er uheldig at ett Landsmøte skal bestemme hvilke dokumenter som skal behandles av det neste Landsmøtet. Komiteen viser til det omforente forslaget 65-OF Avvises til fordel for 65-OF Innstilling Avvises Vedtak Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 57

75 Forslag nr. 67 Paragraf nr Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. Valgkrets VLPK Setning nr. Forslagstype Tillegg Landsmøte kan behandle inntil tre plattformer på et landsmøte, to dersom prinsipprogrammet skal behandles. Det bør være en regulering på hvor mange plattformer som skal behandles, slik at man ikke ender opp med å revidere dem hvert år. Dette vil også gjøre det lettere for AU, Komiteene og Sst å vite hva man skal prioritere. Vedtektskomiteen mener det ikke bør legges begrensninger på hvor mange plattformer som skal behandles på ett møte. Komiteen viser for øvrig til det omforente forslaget 65- OF. Avvises til fordel for 65-OF Innstilling Avvises Vedtak 112 Frist for endringsforslag Forslag nr. 68a Paragraf nr Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. Valgkrets VLPK Setning nr. Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst 10 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av prinsipprogram bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få et godt prinsipprogram. Vedtektskomiteen viser til vurdering på forslag 68b. Avvises til fordel for 68b. 113 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 68b Paragraf nr Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. Valgkrets VLPK Setning nr. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 58

76 74 Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst 5 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av prinsipprogram bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få et godt prinsipprogram. Vedtektskomiteen er enig med forslagsstillers vurdering om at endringsforslag til prinsipprogrammet bør sendes inn i forkant av møtet programmet behandles på. Vedtektskomiteen er av den vurdering at fem dager er et tilstrekkelig antall dager for å få til en god behandling av prinsipprogrammet. 114 Forslag nr. 68c Paragraf nr Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. Valgkrets VLPK Setning nr. Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag må være arbeidsutvalget i hende minst en time før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av prinsipprogram bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få et godt prinsipprogram. Vedtektskomiteen viser til vurdering på forslag 68b. Avvises til fordel for 68b. 115 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 69a Paragraf nr Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. Valgkrets VLPK Setning nr. Forslagstype Endring Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 59

77 75 Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til politiske plattformer må være arbeidsutvalget i hende minst 10 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av politiske plattformer bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få gode plattformer. Vedtektskomiteen er av den oppfatning at dokumenter som krever at forslag sendes inn i forkant av Landsmøtet bør være unntaket, heller enn regelen. Komiteen mener videre at det kun er vedtektene og prinsipprogrammet som er dokumenter av en slik art at det krever unntak fra normalregelen. Videre peker Komiteen på at en slik bestemmelse vil fjerne redaksjonskomiteenes ansvar om å innstille i tråd med debattene på Landsmøtet. 116 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 69b Paragraf nr Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. Valgkrets VLPK Setning nr. Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til politiske plattformer må være arbeidsutvalget i hende minst 5 virkedager før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av politiske plattformer bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få gode plattformer. Vedtektskomiteen viser til vurdering på forslag 69a. 117 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 69c Paragraf nr Forslagsstiller Tord Øverland Avsnitt nr. Valgkrets VLPK Setning nr. Forslagstype Endring Endrings-, tilleggs- og strykningsforslag til politiske plattformer må være arbeidsutvalget Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 60

78 76 i hende minst en time før konstitueringen av landsmøtet. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtes slutt. For å få en god behandling av politiske plattformer bør NSO ha en frist for eventuelle endringsforslag. Dette vil gjøre at organisasjonen må gjøre forarbeid før møtet. Jobben til redaksjonskomiteene blir lettere, og formuleringene blir bedre. NSO er tjent med å gjøre det slik, for å få gode plattformer. Vedtektskomiteen viser til vurdering på forslag 69a. Innstilling Avvises Vedtak 118 Handlingsplan og politiske plattformer Forslag nr. 70 Paragraf nr Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. Valgkrets HiOA Setning nr. Forslagstype Endring Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet og vedtektene Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer og vedtektene. Samsvarer med landsmøtevedtatte plattformer fra og med landsmøtet i Komiteen støtter forslaget, men mener det må tas hensyn til hvem som har vedtatt de politiske plattformene. Komiteen viser til omforent forslag. Komiteen støtter ikke forslaget. 119 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 70-OF Paragraf nr. Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent: Endring Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet og vedtektene Handlingsplanen regulerer og prioriterer det politiske og organisatoriske arbeidet i organisasjonen og skal være i tråd med prinsipprogrammet, politiske plattformer vedtatt av landsmøtet og vedtektene. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 61

79 77 Omforent forslag av William Sæbøs forslag til endring av Det omforente forslaget korrigerer de innvendinger komiteen har mot det opprinnelige forslaget. Forslaget etablerer at handlingsplanen er underordnet de politiske plattformene (i tillegg til prinsipprogrammet og vedtektene, som allerede er overordnet handlingsplanen). Komiteens forslag avgrenser underordningsforholdet til plattformer vedtatt av landsmøtet. Dette sikrer at landsmøtet står fritt til å gjøre selvstendige vedtak uten å være bundet av underordnede organs tidligere vedtak. Komiteen mener det er naturlig å endre forholdet mellom handlingsplanen og de politiske plattformene på denne måten. Komiteen mener det er positivt å ha klare bestemmelser om rangering av enkelte dokumenter slik at det ved motstrid er klart hvilke dokumenter som bestemmer organisasjonens politikk. Komiteen støtter forslaget. 120 Forslag nr. 71 Paragraf nr Forslagsstiller William Sæbø Avsnitt nr. Valgkrets HiOA Setning nr. Forslagstype Endring Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensete saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram og handlingsplan. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ utenom landsmøtet skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. Flyttes oppover til ny Politiske plattformer utdyper og definerer organisasjonens politikk på avgrensede saksfelt, og skal være i tråd med prinsipprogram. Øvrige politiske vedtak fattet av sentralstyret, arbeidsutvalget eller andre organ skal være i tråd med de politiske plattformene der disse finnes. Flytter litt rundt på hiarkiet i organisasjonen og viser at vedtatt politikk (som nå blir LM vedtatt) skal være i tråd med de politiske plattformer og at de politiske plattformene ikke skal være i tråd med handlingsplan, men heller motsatt Komiteen støtter forslaget #redaksjonelt 121 Forslag nr. 72 Paragraf nr. 3.2 Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 62

80 78 Forslagstype Tillegg Politiske dokumenter Dagens vedtekter er ikke tydelige på at sentralstyret skal behandle politiske dokumenter. Det foreslås å legge til politiske dokumenter i 3.2 og 5.5, slik at det ikke er tvil. Reguleringen er unødvendig. Sentralstyret kan vedta hva de vil, så lenge det er innenfor grensene av vedtak gjort av LM. Komiteen støtter ikke forslaget Innstilling Avvises Vedtak 122 Redaksjonelle endringer Forslag nr. 73 Paragraf nr Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Landsmøtet vedtar rammebudsjett. Vi har allerede punktet "Landsmøtet skal behandle dokumenter som beskrevet i 3.1." Rammebudsjett er inkludert der og trenger ikke å nevnes igjen. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 123 Forslag nr. 74 Paragraf nr Forslagsstiller Anne Marte Holand Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Landsmøtet vedtar endring i driftstilskuddet i Norsk studentorganisasjon med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft påfølgende kalenderår. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 63

81 79 Det er allerede regulert i 2.4 Driftstilskudd at det er landsmøte som kan vedta endringer i driftstilskuddet og hvordan dette gjøres. Dette trenger ikke å stå dobbelt. Det er bedre å samle alt som har med driftstilskudd å gjøre på ett sted. Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 124 Forslag nr. 75 Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Politiske plattformer ( ) Politiske plattformer ( ) Flytte paragrafen så den står under Landsmøtet der den skal vedtas, og ikke under Sentralstyret. Ivaretatt av forslag 71. Komiteen beklager at dette forslaget ikke har stått sammen med forslag 71, som 71a og 71b. 125 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 76 Paragraf nr og Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype [Eksisterer ikke] Redaksjonell endring Landsmøtet skal hvert tredje år ordinært behandle prinsipprogrammet. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall Prinsipprogrammet skal behandles hvert 3. år. Landsmøtet kan hvert år velge å åpne prinsipprogrammet for behandling med kvalifisert flertall [Eksisterer ikke] Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 64

82 80 KK ønsker at alt som omhandler prinsipprogrammet som dokument samles i en paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å stryke tilsvarende setninger fra KK ønsker at alt som omhandler prinsipprogrammet som dokument samles i en paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å legge til tilsvarende setninger i Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 126 Forslag nr. 77 Paragraf nr og Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype [Eksisterer ikke] Redaksjonell endring Handlingsplanen behandles hver år Handlingsplanen behandles hver år [Eksisterer ikke] KK ønsker at alt som omhandler handlingsplanen som dokument samles i en paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å stryke tilsvarende setninger fra KK ønsker at alt som omhandler handlingsplanen som dokument samles i en paragraf. Må derfor ses i sammenheng med å legge til tilsvarende setninger i Komiteen støtter forslaget. #redaksjonelt 127 Forslag nr. 78 Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Budsjett og regnskap ( ) Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 65

83 Rammebudsjett ( ) Endre slik at det blir konsistent med 3.1 Vedtektskomiteen stiller seg bak forslagsstillers forslag og begrunnelse. Komiteen ser likevel en nødvendighet av å ha en formulering om både rammebudsjettet og det spesifiserte budsjettet i kapittel 3 og viser til det omforente forslaget 78-OF. Avvises til fordel for 78-OF 128 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 78-OF Paragraf nr og ny Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent Budsjett og regnskap Budsjett og regnskap er omhandlet i kapittel 15 Økonomi [Eksisterer ikke] Rammebudsjett Rammebudsjett er beskrevet i kapittel 15 Økonomi Spesifisert budsjett Spesifisert budsjett er beskrevet i kapittel 15 Økonomi Regnskap er ikke et styringsdokument som vedtas av landsmøtet. Bestemmelsene om regnskap er behandlet et annet sted i vedtektene og som KK påpeker skal paragrafen her bare omtale rammebudsjett. Endringen ivaretar at forslaget om endre overskriften også reflekteres i teksten. Forslaget ivaretar også behovet som oppstår for å nevne spesifisert budsjett i kapittel 3. Forslaget medfører ingen realitetsendring. Vedtektskomiteen mener forslaget ivaretar intensjonen fra forslag 78, samtidig som den definerer behandling av Spesifisert budsjett under dokumenter som behandles av Sentralstyret. 129 Forslag nr. 79 Paragraf nr Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 66

84 82 Forslagstype Redaksjonell endring Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for organisasjonen. Økonomireglementet er beskrevet i kapittel 15 Økonomi. KK mener det er fornuftig å samle all informasjon om økonomi i kapittel 15 Økonomi. Må sees i sammenheng med forslag om å opprette paragraf om dette i Kapittel 15. Komiteen støtter forslaget. Voteres sammen med Forslag nr. 80 Paragraf nr NY Forslagsstiller Eline Stølan Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Redaksjonell endring Økonomireglementet og tilhørende retningslinjer setter økonomiske standarder og retninger for organisasjonen. KK mener det er fornuftig å samle informasjon om økonomi i kapittel 15 om økonomi. Komiteen støtter forslaget. Voteres sammen med BUDSJETT Forslag nr. 81 Paragraf nr Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Tillegg Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres for å oppnå NSOs politiske, organisatoriske og økonomiske mål. Dagens vedtekter sier ikke noe om spesifisert budsjett, bortsett fra at det skal vedtas av Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 67

85 83 sentralstyret. AU foreslår å spesifisere formålet, slik man har gjort med de andre dokumentene i som sentralstyret skal vedta. Komiteen mener forslaget ikke er nødvendig. Komiteen mener beskrivelsen av hva et budsjett skal være er overflødig. Dersom det skal defineres hva det spesifiserte budsjettet er bør det avgrenses til «Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres.» Se omforent forslag. 132 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 81-OF Paragraf nr Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent: Tillegg Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres. Dersom det skal defineres hva det spesifiserte budsjettet er bør det avgrenses til «Spesifisert budsjett definerer hvordan organisasjonens økonomiske midler skal disponeres.» Komiteen støtter forslaget. 133 Forslag nr. 82 Paragraf nr. Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Rammebudsjett Budsjettramme Endring AU foreslår en begrepsendring i at landsmøtet skal vedta en budsjettramme heller enn et rammebudsjett. Begrepet budsjettramme som brukes mye i offentlig budsjettering levner ikke tvil om hva landsmøtet skal vedta, i motsetning til rammebudsjett, som ikke har fått en definisjon. Komiteen mener begrunnelsen er misvisende. Et rammebudsjett definerer rammer for grupper innad i et budsjett. Budsjettrammer er i utgangspunktet de budsjetterte inntekter og kostnader organisasjonen har å forholdet seg til. Således vil endringen medføre at landsmøtet kun skal vedta hvor høye inntekter og kostnader organisasjonen skal ha Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 68

86 84 samlet. Forslaget harmonerer ikke med vedtak gjort av landsmøtet 2014 eller oppfølgende vedtak i landsstyret våren Komiteen støtter ikke forslaget. Innstilling Avvises Vedtak 134 VEDTEKTER Forslag nr. 83 Paragraf nr Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring Vedtekter Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt medlemslagsledere har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer Vedtekter Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5, samt medlemslagsledere, har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. KK mener setningen "Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5, samt medlemslagsledere, har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer." bør flyttes fra siste linje og legges inn i andre avsnitt, slik at den står i samme avsnitt som resten av teksten som omhandler innsending av endringsforslag. Komiteen viser til omforent forslag 87-OF Komiteen støtter ikke forslaget. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 69

87 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 84 Paragraf nr Forslagsstiller Helle Østensvik Avsnitt nr. Valgkrets KK Setning nr. Forslagstype Endring 16.3 Vedtektsendringer Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtatte vedtektsendringer er gjeldende fra møtes slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikrafttredelsestidspunkt for vedtektsendringer, dog ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Dette er allerede regulert i Vedtekter og bør ikke stå dobbelt. Komiteen viser til omforent forslag 87-OF Komiteen støtter ikke forslaget. 136 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 85 Paragraf nr Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Endring Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt medlemslagsledere har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 70

88 86 Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt ledere i medlemsorganisasjoner har rett til å levere forslag til vedtektsendringer. Fjerner at vedtektene er organisasjonens formelle regler (vedtekter er et etablert konsept)fjerner formulering om når endringer trer i kraft. Dette står i 16.3 Komiteen viser til omforent forslag 87-OF Komiteen støtter ikke forslaget. 137 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 86 Paragraf nr Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Endring Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtatte vedtektsendringer er gjeldende fra møtes slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikrafttredelsestidspunkt for vedtektsendringer, dog ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle forslag til endringer av vedtektene gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt med mindre landsmøtet med ¾ kvalifisert flertall vedtar noe annet. Endringer kan ikke ha tilbakevirkende effekt. Gjør det klart når vedtektsendringer trer i kraft Komiteen viser til omforent forslag 87-OF Komiteen støtter ikke forslaget. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 71

89 Innstilling Realitetsbehandles ikke Vedtak Forslag nr. 87-OF Paragraf nr og 16.3 Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent: Endring Vedtekter Vedtektene er organisasjonens formelle regler, og er overordnet øvrige styringsdokumenter. Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre vedtektene. Vedtatte endringer er gjeldende fra møtets slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikraftredelsespunkt for vedtektsendringer, men ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt medlemslagsledere har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer Vedtektsendringer Landsmøtet kan med kvalifisert flertall endre disse vedtektene og tilhørende retningslinjer. Forslag til vedtektsendringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtatte vedtektsendringer er gjeldende fra møtes slutt. Landsmøtet kan med 3/4 kvalifisert flertall vedta et annet ikrafttredelsestidspunkt for vedtektsendringer, dog ikke tidligere enn før etter vedtektsvoteringen er avsluttet Vedtekter Vedtektene er overordnet øvrige styringsdokumenter. Behandling av vedtekter er regulert i Vedtektsendringer Vedtektene behandles på landsmøtet dersom det er kommet inn forslag til endringer. Alle med forslagsrett på landsmøtet i henhold til 4.5 samt medlemslagsledere har rett til å levere inn forslag til vedtektsendringer. Forslag til endringer må være arbeidsutvalget i hende 9 uker før begynnelsen av landsmøtet. Alle vedtektsendringsforslag skal gjøres kjent ved foreløpig innkalling. Vedtektsendringer fattes med kvalifisert flertall. Vedtatte endringer gjelder fra møtet slutt med mindre landsmøtet med ¾ kvalifisert flertall vedtar noe annet. Endringer kan ikke tre i kraft før vedtektesbehandlingen er Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 72

90 88 avsluttet. Forslaget forsøker å ta opp i seg intensjonen i forslagene 83, 84, 85 og 86. Komiteen er enig i at dobbeltføringen i og 16.3 er uheldig. Komiteen mener derimot at bestemmelsene om vedtektsendringer hører naturlig hjemme i slutten av dokumentet og ønsker å beholde bestemmelsene i Videre mener komiteen det etter vedtektenes oppbygning er naturlig å definere hvilken betydning vedtektene har i forhold til andre dokumenter i Komiteen mener forenklingen i forslag 85 her er hensiktsmessig. Den videreføres derfor i komiteens forslag. Det er komiteens oppfatning at det er naturlig å vise til 16.3 i når bestemmelsene flyttes. Se tilsvarende for dokumenter om økonomi. Komiteen mener det i 16.3 skal være en naturlig oppbygning av innholdet i bestemmelsen. Komiteen foreslår derfor en oppbygning over fire avsnitt slik: - Behandling - Forslag - Vedtak - Ikrafttredelse Komiteen mener forslagene 83 til 86 er gode, men at hensynet til helhet, konsistens og brukervennlighet blir best ivaretatt med komiteens omforente forslag. Komiteen mener det omforente forslaget er en vesentlig forbedring av dagens bestemmelser og at forslaget ivaretar alle andre forslag i dette kapitlet. Forslaget er i seg selv redaksjonelt, men komiteen mener likevel det skal voteres over for seg selv. Komiteen støtter forslaget. 139 REDAKSJONELT Forslag nr. 88 Paragraf nr. Gjennomgående Forslagsstiller Marius Eidem Avsnitt nr. Valgkrets HiB Setning nr. Forslagstype Medlemslag Medlem Redaksjonell endring "Medlem" er definert i 2.1 Komiteen støtter forslaget. Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 73

91 REDAKSJONELL FULLMAKT Forslag nr. 89 Paragraf nr. Gjennomgående Forslagsstiller AU Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Fullmakt Kontrollkomiteen gis redaksjonell fullmakt til å ferdigstille vedtektene i tråd med landsmøtets vedtak, for å gjøre vedtektene mer forståelige og lesbare. Vedtektene er blitt nokså rotete etter flere revideringer. Mange av bestemmelsene er også vanskelig å forstå, eller er gjentatt flere steder i dokumentet. Det foreslås derfor at kontrollkomiteen gis redaksjonell fullmakt til å rydde og ferdigstille vedtektene etter at de er behandlet på landsmøtet. Vedtektskomiteen støtter forslagsstiller i at Kontrollkomiteen bør gis redaksjonell fullmakt til å ferdigstille dokumentet i tråd med Landsmøtets vedtak. Komiteen mener likevel at forslaget trenger tydeligere spesifisering av mandatet og viser med dette til det omforente forslaget 89-OF. Avvises til fordel for 89-OF. 141 Innstilling Avvises Vedtak Forslag nr. 89-OF Paragraf nr. Gjennomgående Forslagsstiller VTK Avsnitt nr. Valgkrets Setning nr. Forslagstype Omforent- fullmakt Kontrollkomiteen gis redaksjonell fullmakt til å ferdigstille vedtektene i tråd med Landsmøtets vedtak. Fullmakten begrenser seg til korrektur, formatering og å se til at paragrafene er riktig nummerert. Alle endringer skal godkjennes av Sentralstyret i tråd med Landsmøtets vedtak. Begrenser fullmakten Vedtektskomiteen mener det er viktig at noen ser over vedtektene og ferdigstiller disse i etterkant av Landsmøtet. Komiteen mener videre at forslaget gir et klart mandat og en klar ansvarsfordeling for hvordan de redaksjonelle endringene skal innarbeides. 142 Vedlegg 2 til sak LM : Innkomne endringsforslag med vedtektskomiteens innstillingside 74

92 Landsmøtet Sakspapir 90 Møtedato Ansvarlig Landsstyret Saksnummer LM Gjelder Handlingsplan for NSO 2015/ Vedlegg i saken: 1. Forslag til handlingsplan for NSO 2015/ HANDLINGSPLAN FOR NSO 2015/ FORMÅL Vedta en handlingsplan for Norsk studentorganisasjon (NSO) 2015/ SAKSPRESENTASJON Handlingsplanen er landsmøtets prioritering av NSO politiske og organisatoriske arbeid for perioden fra 1. juli 2015 til 30. juli Dokumentet trekker frem de delene av NSOs arbeidsområder som skal prioriteres særskilt. Dette baserer seg både på den gjeldende politiske situasjonen, hvilke tema som er aktuelle basert på relevante eksterne aktørers prioriteringer og hva landsmøtet mener er de viktigste sakene i tiden fremover. Til grunn ligger også en prioritering av arbeidet med NSOs statsbudsjettprioriteringer, som vedtas av sentralstyret i november. Handlingsplanen er ikke en liste over alt NSO skal arbeide med i perioden, men hva landsmøtet mener er viktigst og skal ha hovedfokus den kommende perioden. Handlingsplanen er strukturert i kulepunkter slik at det skal være oversiktlig for organisasjonen å se hvilke oppgaver landsmøtet mener er viktigst. Det skal også gjøre det lettere for sentralstyret å følge opp arbeidet gjennom året VURDERING Handlingsplanen skal omfatte hele organisasjonens arbeid, men er naturlig nok først og fremst et verktøy for arbeidsutvalgets og sentralstyrets arbeid. Organisasjonens prioriteringer blir til enhver tid påvirket av hvilke saker som løftes av andre aktører, spesielt beslutningstakere og våre samarbeidsparter. Slik må det være for at NSO hele tiden kan gi studentene er en relevant og aktiv stemme i den nasjonale politikken. Samtidig skal handlingsplanen slå fast hvilke saker medlemslagene mener er de viktigste for perioden. Dokumentet må derfor ha en form som både gir tydelige prioriteringer og en viss fleksibilitet for de som skal utøve arbeidet i praksis. Omfanget på planen bør ta høyde for at det også må utføres arbeid som ikke står i planen, og at NSO og de mange tillitsvalgte allerede er aktiv i pågående prosesser. Det skjer også annet internt arbeid av organisatorisk og politisk art som krever ressurser. LM Handlingsplan for NSO 2015/ sider

93 Hvis det kommer for mange saker i handlingsplanen vil det svekke planens påvirkning på arbeidet i organisasjonen. Det er fordi det ikke finnes ressurser til å prioritere alt like høyt. Færre, men tydelige prioriteringer vil på samme måte gi sterkere føringer for hva slags arbeid organisasjonen skal gjøre. Forslag til prioriteringer for 2015/2016 Like muligheter til utdanning Selv om det heldigvis ikke ble skolepenger for internasjonale studenter i statsbudsjettet for 2015, er det fortsatt nødvendig å være tydelige på at NSO mener at dette ikke er aktuelt å innføre. NSOs landsstyre reviderte i høst Mangfalds- inkluderings og likestillingspolitisk plattform. Arbeidet med likestilling og tilrettelegging blir spesielt aktuelt på nasjonalt nivå gjennom en kommende stortingsmelding om likestilling, arbeid med retningslinjer for visum. Likestilling blir også aktuelt på internasjonalt nivå gjennom arbeidet med «Social dimention» som inkluderer tilgang, gjennomføring og fullføring av høyere utdanning. NSO mener en er for lite opptatt av helhet og bredde i inkludering for alle, både her hjemme og i norsk deltakelse internasjonalt. Her bør NSO aktivt fremme like muligheter til utdanning. Dette punktet må også sees i sammenheng med arbeidet for økt utdannings- og studiekvalitet i handlingsplanen. Studentvelferd NSO har over mange år stilt klare krav til hvor mange studentboliger som bør bygges årlig og hvilket nivå studentstøtten bør ligge på. Selv om regjeringen i sitt første ordinære budsjett har tildelt flere studentboliger enn tidligere regjeringer, og økt studiestøtten noe, har en fortsatt ikke nådd de målene NSO mener er nødvendige for å sikre studentøkonomien. Derfor innstiller landsstyret på å opprettholde kravene for den neste perioden, noe som innebærer at NSO skal jobbe for 3000 studentboliger årlig i regi av samskipnadene og at studiestøtten skal økes og knyttes til 1,5 G (grunnbeløpet i folketrygen). Under studentvelferd ønsker landsstyret også å prioritere psykisk helse, fordi andelen studenter som sliter med psykiske plager i følge Studentene helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) har økt. Det er behov for politiske tiltak her. Organisering og finansiering av høyere utdanning NSO har prioritert arbeidet med regjeringens strukturmelding og det arbeidet som er gjort på finansiering av høyere utdanning, gjennom ekspertutvalget som la frem sin rapport tidligere i år. I kommende periode vil den politiske behandlingen og innføring av endringene skje. Her bør NSO fortsette å være en aktiv aktør med økt kvalitet i utdanning og forskning som våre fremste krav. I den kommende perioden vil også produktivitetskommisjonen levere sin endelige rapport. Denne rapporten vil blant annet inneholde anbefalinger og tiltak som gjelder norsk høyere utdanning. NSO skal være en aktiv stemme rundt arbeidet som kommisjonen gjør, for å tydeliggjøre hva vi mener høyere utdanning er og skal være både for studentene og for samfunnet generelt. Utdannings- og studiekvalitet og læringsmiljø For NSO har arbeidet for bedre utdanningskvalitet vært viktig over lengre tid. NSO har lenge ment at studentene og utdanningskvaliteten har fått for lite oppmerksomhet sammenlignet med forskningen. Dette har blitt aktualisert gjennom fremleggelsen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, høsten Derfor ønsker landsstyret at dette prioriteres det neste året. Det er også et ønske å arbeide for å sikre at alle som underviser skal ha pedagogisk kompetanse. Videre ønskes det tiltak for å forhindre frafall og øke gjennomføringsgraden, samt en tettere kobling LM Handlingsplan for NSO 2015/2016 side 2

94 mellom akademia og arbeids- og næringsliv i perioden. Målet er bedre studiekvalitet for studentene som NSO representerer. Det er også foreslått å ta arbeid med læringsmiljø inn i handlingsplanen. Et godt læringsmiljø er avgjørende for trivselen, og for hvilket utbytte studenter får av studietiden. Læringsmiljø bør prioriteres og arbeides med kontinuerlig fra institusjonenes side. For at dette skal skje bør en få på plass en forskrift som stiller konkrete krav til studentenes fysiske og psykiske læringsmiljø. Infrastruktur og bygningsmasse I perioden skal arbeid med digital eksamen prioriteres, og det er for NSO viktig at infrastrukturen for dette er på plass slik at skriftlig eksamen i fremtiden skal gjennomføres digitalt. NSO jobbet også for at bygg og infrastruktur skulle være en del av langtidsplanen, og siden dette ikke er oppfylt mener landsstyret at det arbeidet bør følges opp videre. Dette punktet må også sees i sammenheng med øvrige prioriteringer, spesielt når det kommer til læringsmiljø. Den globale studentstemmen I sammenheng med arrangeringen av Board Meeting (BM) i 2016 foreslås det å sette fokus på den globale studentstemmen. NSO har i lengre tid vært involvert i flere prosjekter gjennom Den europeiske studentunionen (ESU) med mål om å få til en sterkere global studentorganisering. Med en plattform for kontakt mellom studentorganisasjoner på verdensbasis vil en i større grad se høyere utdanning i en global sammenheng. Organisasjon Den kommende perioden er den første perioden med et sentralstyre i NSO. Derfor ekstra viktig å prioritere utviklingen av øvrige møteplasser i organisasjonen for å sikre fortsatt kompetansebygging og forankring. NSO vil også jobbe med studentbevegelsens 80-årsjubilieum og utviklingen av det nyopprettede alumnusnettverket vårt. Her har NSO ansvar for å forvalte studentbevegelsens historie og sikre at organisasjonen fortsatt har nytte av erfaringen og kunnskapen til tidligere studenttillitsvalgte. NSO er så heldige at vi skal være vertskap for Den europeiske studentunionen (ESU) sitt 70. Board Meeting (BM). BM er ESUs øverste organ, tilsvarende NSOs landsmøte. Dette er et stort møte med studentrepresentanter fra hele Europa. Arrangementet krever derfor organisatoriske ressurser i perioden INNSTILLING Handlingsplanen for NSO 2015/2016 vedtas. LM Handlingsplan for NSO 2015/2016 side 3

95 93 LM Handlingsplan for NSO 2015/2016 vedlegg VEDLEGG 1: FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR NSO 2015/2016 Handlingsplanen er organisasjonens veiledning for hvordan arbeidet i den kommende perioden skal prioriteres. Handlingsplanen handler om hvilke saker som er aktuelle og viktige i perioden, i tråd med den politiske sammenhengen og interne prosesser i organisasjonen. I tillegg til punktene i handlingsplanen skal det arbeides med NSOs hovedprioriteringer til statsbudsjettet som vedtas av landsstyret/sentralstyret LIKE MULIGHETER TIL UTDANNING NSO skal sikre lik mulighet til utdanning gjennom at offentlig norsk høyere utdanning skal være gratis for norske og internasjonale studenter, ha gode økonomiske rammer og foregå i et inkluderende akademia. Organisasjonen skal arbeide med bred rekruttering til høyere utdanning med et mål om at akademia skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. NSO skal i perioden utvikle politikk på hele studieløpet basert på et bredt tilgangsperspektiv. Dette skal inkludere et nasjonalt arbeid for tilgang til høyere utdanning, gjennomføring og fullføring av studier. NSO skal arbeide for at opptakssystemene i høyere utdanning skal være forutsigbare og gjennomsiktige for alle studenter. Dette inkluderer tildeling av visum STUDENTVELFERD Det skal gis statlig tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av studentsamskipnadene. Studiestøtten skal økes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over elleve måneder. NSO skal arbeide for en statlig tilskuddsordning slik at alle samskipnader eller læresteder kan gi studentene et psykisk helsetilbud ORGANISERING OG FINANSIERING AV HØYERE UTDANNING NSO skal arbeide for tydelige faglige profiler ved institusjonene, et velfungerende finansieringssystem og reell arbeidsdeling og konsentrasjon. NSO skal i perioden følge produktivitetskommisjonens arbeid og være en tydelig stemme i debatten om hva høyere utdanning kan og skal bidra med til samfunnet UTDANNINGS- OG STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ NSO krever at alle faste undervisere har dokumentert pedagogisk kompetanse. NSO skal arbeide med tiltak for å redusere frafall og øke gjennomføringsgraden, og jobbe for å sikre studentenes trivsel og mestring i studiene. NSO skal stille krav om at institusjonene må begrunne hvordan utdanningsløpene er organiserte og lagt opp. NSO skal jobbe for at studiekvalitet blir en selvsagt del av institusjonenes årlige rapportering til Kunnskapsdepartementet (KD). 2 sider

96 NSO skal jobbe for en tettere kobling mellom utdanning og forskning, og fremme internasjonalisering av norsk høyere utdanning. NSO skal jobbe for å koble akademia og arbeids- og næringslivet tettere sammen, for å sikre en bedre sammenheng mellom utdanningen og livet etter studiet. NSO skal arbeide for å få på plass en forskrift til universitets- og høyskoleloven om studenters fysiske og psykiske læringsmiljø. NSO skal ta et større nasjonalt ansvar og ha en koordinerende rolle i arbeidet med å styrke studentene sitt læringsmiljø INFRASTRUKTUR OG BYGNINGSMASSE NSO skal jobbe for at digital eksamen blir hovedmodellen ved skriftlig eksamen. For å oppnå dette må det legges til rette nødvendig infrastruktur, og juridiske utfordringer må løses. NSO skal jobbe for en investeringsplan for bygg, infrastruktur og vedlikehold i akademia. Investeringsplanen skal vedtas av Stortinget DEN GLOBALE STUDENTSTEMMEN NSO skal utforme et seminar om «Den globale studentstemmen» som skal avholdes i Bergen i forbindelse med Board Meeting (BM) i European Students Union (ESU). NSO skal bygge opp et nettverk av studentorganisasjoner med en målsetning om å utforme en global plattform innen høyere utdanningspolitikk. Høyere utdanning og studentinvolvering skal settes på den globale dagsordenen ORGANISASJON NSO skal arbeide for å engasjere og mobilisere medlemmene i hele organisasjonen. NSO skal være en inkluderende organisasjon som jobber for å rekruttere bredt til nasjonale studenttillitsverv i, og på vegne av, NSO. NSO skal videreutvikle møteplasser i organisasjonen og bruke disse aktivt til inkludering, forankring og kompetansebygging. NSO skal markere studentbevegelsens 80-årsjubileum og NSOs alumnusnettverk skal brukes i arbeidet. NSO skal i perioden planlegge og arrangere det 70. Board Meeting (BM) i European Students Union (ESU). NSO skal prioritere god opplæring og kompetanseutvikling av organisasjonens tillitsvalgte og medlemslagene. NSO skal være en tydelig og aktiv stemme i samfunnsdebatten. Vedlegg 1 til sak LM : Forslag til handlingsplan for NSO 2015/2016 side 2

97 Landsmøtet Sakspapir Møtedato Ansvarlig Landsstyret Saksnummer LM Gjelder 95 Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO 1 2 Vedlegg i saken: 1. Forslag til prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO 3 PRINSIPPER FOR OPPFØRSEL OG ORGANISASJONSKULTUR I NSO 4 5 FORMÅL Vedta prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i Norsk studentorganisasjon (NSO) SAKSPRESENTASJON Alle organisasjoner utvikler en organisasjonskultur. Dette gjelder også NSO. En organisasjonskultur er et sett av verdier, normer og oppfatninger. Det er det usagte, det man tar for gitt måten man gjør ting på i en organisasjon. NSO har nå eksistert som en felles studentorganisasjon siden Landsstyret ser det som naturlig at det vedtas et dokument med felles prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur. Det finnes flere organisasjoner som har denne typen retningslinjer eller prinsipper for oppførsel hos sine tillitsvalgte. Dette gjelder for eksempel European Students Union (ESU), som NSO er medlem av. Retningslinjene skal være førende for hvilke forventninger NSO har til oppførsel og holdninger blant representanter, tillitsvalgte og deltakere på våre arrangementer. Dokumentet skal ikke være en omfattende håndbok eller et regelverk, men skal fungere som en rettesnor og en veileder for de som er aktive i organisasjonen. Hensikten med dokumentet er at organisasjonen og deltakere skal føle seg velkomne, trygge og inkludert på NSOs arrangementer. Dette senker terskelen for deltagelse i diskusjoner og debatter, og gjør NSO til en organisasjon man ønsker å være en del av. Samtidig skal prinsippene gjøre det trygt å melde fra, og gjøre det tydelig hva man gjør dersom man føler seg utsatt for overtramp av andre deltakere. Dokumentet foreslår et sett med prinsipper og prosedyrer, og beskriver hvordan disse skal håndheves. Dette er første gang et slikt dokument er foreslått i NSO, derfor kan det hende at retningslinjene senere må tilpasses de erfaringene vi gjør oss VURDERING Prinsippene Etter landsstyrets vurdering er det viktig å ha med prinsipper som både tar for seg verbale og fysiske aspekter. På NSOs arrangementer skal det være nulltoleranse for både verbale og fysiske LM Prinsipper for oppførsel og organisasjonskultur i NSO 2 sider