INNKALLING AV ARBEIDSUTVALGET FREDAG 15. APRIL KL 09:00 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND

Transkript

1 INNKALLING AV ARBEIDSUTVALGET FREDAG 15. APRIL KL 09:00 11:30 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Kristiansand den 8. april 2011 Saksliste Realitetsbehandling : Sak 01/11 Godkjenning av referat etter møte s. 2 Sak 02/11 Valg til styret for Visit Kristiansand og Visit Kristiansand AS s. 3 Sak 03/11 Samarbeid om regionalt program for folkevalgtopplæring s. 6 Sak 04/11 Årsmelding 2010 s.11 Sak 05/11 Årsregnskap 2010 s.12 Sak 06/11 Eventuelt. s.13 Drøfting : s Økonomisk tilskudd private barnehager. Orientering : s Resultat tildeling av skjønnsmidler Forprosjekt felles it-drift 3. Forprosjekt felles lønn- og regnskap Melding : s Referatsaker fra rådmannsutvalget 2. Resultat etter selskapskontroll 3. Oppfølging av vanndirektivet 4. Navneendring Sørlandets kunnskapspark AS. Møtet gjennomføres i fylkesutvalgssalen. Første del av møtet fokuserer på politiske saker og er kun for de politisk valgte medlemmene av AU. Andre del av møtet fra ca. kl. 10:00 er felles for hele AU. Det er ordnet med felles lunsj kl. 11:30. Forfall meldes snarest på e-post til kak@knutepunktsorlandet.no Johnny Greibesland Leder representantskap og arbeidsutvalg Kjell A Kristiansen Daglig leder Vedlegg : 2 (pdf fil til sak 04/11 og 05/11og referat som vedlegg til e-post innkalling) Postadresse: Serviceboks 509, 4605 Kristiansand Telefon: Besøksadresse: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Organisasjonsnummer: Hjemmeside: 1

2 Knutepunkt Sørlandet - arbeidsutvalg Møtedato: Sak 01/11 Godkjenning av referat etter møte Referat etter møte ble sendt medlemmene av arbeidsutvalget på e-post etter møtet og vedlegges også møteinnkallingen. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Referatet godkjennes. 2

3 Knutepunkt Sørlandet - arbeidsutvalg Møtedato: Sak 02/11 (politisk sak) Saksbehandler: Valg til styret for Visit Kristiansand og Visit Kristiansand AS Kjell A Kristiansen 1. Forslag til innstilling til AU 1. Som styrerepresentant og personlig vara fra Kristiansand kommune velges.. 2. Som styrerepresentant og personlig vara som skal representere Knutepunkt Sørlandet kommunene velges 2. Fullført saksbehandling Rådmannsutvalget AU. Innstillingen etter behandling av saken i rådmannsutvalget 14.4 presenteres direkte i møtet. 3. Bakgrunn Basert på et notat fra reiselivsdirektør Jahn-Olav Marum og drøfting i rådmannsutvalgets møte 24.2, sendte rådmennene et notat til Inspirasjon Sørlandet den Notatet er vedlagt. Som det fremkommer i notatet uttrykte rådmennene seg positiv til å være valgkomite for oppnevnelse av offentlige representanter til styret i Inspirasjon Sørlandet. Reiselivsdirektøren anbefalte en slik løsning overfor selskapets styrende organer. Som del av selskapets interne oppfølging og behandling ble det vedtatt at 2 medlemmer fra det offentlige med personlige vararepresentanter oppnevnes av styret i Knutepunkt Sørlandet, hvorav 1 medlem med vara skal være fra Kristiansand kommune. Kristiansand kommunes representanter velges etter forslag fra Kristiansand kommune. Da rådmannsutvalget hadde møte den 24.3 ble daglig leder bedt om å oversende til Inspirasjon Sørlandet et justert forslag slik (i kursiv); rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet er positiv til å oppnevne en av rådmennene som deltaker i selskapets valgkomite så fremt selskapet ønsker dette. Denne justeringen vil bidra til at valgkomiteen kan drøfte og vurdere styrets sammensetning og kompetanse helhetlig med hensyn til deltakere fra næringslivet og det offentlige. Justeringen ble videreformidlet til reiselivsdirektøren på ettermiddagen den Tilbakemeldingen derfra var at det ikke var praktisk mulig å ta hensyn til innspillet innen selskapets årsmøte samme dag. Følgelig at justeringen eventuelt kan tas opp på et senere tidspunkt, og da i forbindelse med et årsmøte. 4. Vedtekter for sammensetting av styre Inspirasjon Sørlandet AS og Destinasjon Sørlandet endret navn til hhv Visit Kristiansand AS og Visit Kristiansand i anledning selskapets årsmøte den Visit Kristiansand AS og Visit Kristiansand har felles styre. Selskapet behandlet i samme møte forslag til endring av vedtekter. Vedtekt om sammensetting og valg av styremedlemmer i Visit Kristiansand AS og Visit Kristiansand ble 3

4 vedtatt slik (i kursiv); Styret består av 5 til 7 medlemmer, og er sammensatt som følger: 2 medlemmer med personlige vararepresentanter oppnevnes av styret i Knutepunkt Sørlandet, hvorav 1 medlem skal være fra Kristiansand kommune 2 til 4 medlemmer med 2 vararepresentanter velges av årsmøtet på bakgrunn av valgkomiteens innstilling 1 ansatt representant med vararepresentant velges av og blant bedriftens ansatte. Styrets representanter har en funksjonstid på 2 år og kan gjenvelges. Som en tilpasning til endringen som nå er vedtatt i nye vedtekter for Visit Kristiansand og Visit Kristiansand AS kan kommunene enten velge nye styremedlemmer med vara eller prolongere verv for to styremedlemmer med vara ut denne valgperioden. 5. Valg av offentlige representanter til felles styre Styreleder for Visit Kristiansand har i e-post henvendelse den 7.4 bedt Knutepunkt Sørlandet oppnevne 2 faste representanter til styret mer personlig vara innen 15.april slik at konstituerende møter i selskapet kan gjennomføres snarest mulig. Vedlegg: 1 4

5 AU sak 02/11 - vedlegg 1 5

6 Knutepunkt Sørlandet - arbeidsutvalg Møtedato: Sak 03/11 (politisk sak) Saksbehandler: Samarbeid om regionalt program for folkevalgtopplæring Kjell A Kristiansen Forslag til innstilling til AU 1. AU godkjenner det fremlagte forslaget 2. Kostnader dekkes i samsvar med arbeidsgruppens anbefalinger. 3. Saken fremmes for representantskapet til orientering. Fullført saksbehandling Rådmannsutvalget AU Representantskapet. Innstillingen etter behandling av saken i rådmannsutvalget 14.4 presenteres direkte i møtet. Innspill regional modul i basisprogrammet fremmes for realitetsbehandling i AU den Sammendrag Arbeidsgruppen tilrår: innføring av et felles regionalt program i to deler for folkevalgtopplæringen for Knutepunkt Sørlandet kommunene målsettingen er at programmet skal gi økt forståelse og motivasjon for samarbeid om felles utfordringer i den flerkommunale byregionen Del 1 er en avgrenset regional modul som integreres i KS Folkevalgtprograms hovedstruktur, fortrinnsvis minst tre timer i løpet av dag 2. Målgruppen er kommunestyret Del 2 er et felles regionalt program som i samarbeid med KS Agder gjennomføres som 4 samlinger à 3 timer. Målgruppen er kommunenes formannskapsmedlemmer. Samlingene skal tiltrettelegge for politisk diskusjon og det skal skrives et oppfølgingsnotat. Det forutsettes deltakelse av rådmennene Tema for den første samlingen er flerkommunal byregion i endring Tema for de neste tre samlingene bestemmes etter hvert for å kunne fange opp dagsaktuelle tema og større utfordringer nasjonalt og regionalt Styret for Knutepunkt Sørlandet har et særskilt ansvar ift regionalt program, herunder planlegge og tilrettelegge for aktuelle tema Vertskapsrollen for gjennomføring av regionalt program roterer mellom kommunene KS Agder utformer en enkel evalueringsmetode som kan medvirke til kontinuerlig forbedring av regionalt program Regionalt program gjennomføres på dagtid og koordinert med felles formannskapsmøter i Knutepunkt Sørlandet Frikjøp av politikere og reiseutgifter dekkes av egen kommune. Tilsvarende gjelder deltakere fra kommuneadministrasjonene Andre kostnader budsjetteres og dekkes fortrinnsvis av budsjettet for Knutepunkt Sørlandet. 1.0 Bakgrunn Knutepunkt Sørlandet kommunene gjennomførte sammen med KS Agder en regional modul som tillegg til basisprogrammet i folkevalgtopplæringen høsten Tilbakemeldinger var positive. Rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet drøftet i sitt møte en gjentakelse og hvorvidt den regionale folkevalgtopplæringen bør utvides innen regionalpolitiske områder og områder der regelverket er skjerpet. 6

7 Eksempler på det sistnevnte er finansforvaltning og plan- og bygningslov. AU gav sin støtte til dette forslaget den og nedsatte en arbeidsgruppens for å utforme et program. Arbeidsgruppens sammensetning: - Fra AU, varaordfører Mette Gundersen (leder) - Fra RU, rådmann Alf Martin Woie - Fra KS Agder, regiondirektør Jan Inge Tungesvik - Fra KnpS, daglig leder Kjell A Kristiansen (sekretær). Arbeidsgruppen har gjennomført 2 møter. I tillegg har regiondirektør Jan Inge Tungesvik daglig leder Kjell A Kristiansen gjennomført et møte med KS sentralt. 2.0 Beskrivelse av KS folkevalgtprogram KS Folkevalgtprogram omfatter inntil tre folkevalgtdager i perioden. Folkevalgtdagene i kommunene ledes av en prosessleder. Hovedstrukturen omfatter to dager nokså raskt etter konstituering av kommunestyrene. I tillegg kommer en oppfølgingsdag som forlengelse av det første tilbudet. Det er åpent for lokal tilpasning av gjennomføringen, men med en kjernedel som alle skal gjennomføre. Kjernepresentasjonen skal være spisset mot de 2 første folkevalgtdagene som kommunestyret har rett etter valget. I kjernebudskapet vektlegger KS kommunenes, kommunestyrets og den enkelte folkevalgtes ulike oppdrag og roller, og ikke minst i samspillet med rådmannen og innbyggerne. 2.1 Målsetting med KS folkevalgtopplæring Arbeidsgruppen forutsetter at alle knutepunkt kommunene som et minimum gjennomfører de 2 første dagene av KS sitt folkevalgtprogram eller tilsvarende. Målsettingen med KS programmet er å: Skape engasjement og forståelse for det lokale selvstyret og kommunens unike oppdrag med å drive samfunnsutvikling og yte tjenester. Inspirere til og gi trygghet til rollen som folkevalgt Gi innføring i/tilpasse til lokale forhold, prioriteringer og utfordringer. Knutepunkt Sørlandet samarbeidet omfatter en sterkt integrert byregion med korte geografiske avstander. De 7 knutepunktkommunene har lang erfaring med å samarbeide. Samlet er regionen på størrelse med Stavanger. En sterkere integrasjon mellom by og omland kan være en forutsetning for fortsatt vekst i Kristiansandsregionen. Det er derfor bred enighet om at KS folkevalgtprogram bør suppleres med et forsterket fokus på byregionens felles utfordringer. 3.0 Anbefaling fra arbeidsgruppen Som tillegg til KS sitt folkevalgtprogram og ovennevnte målsetting tilrår arbeidsgruppen innføring av et felles regionalt program for folkevalgtopplæringen for Knutepunkt Sørlandet kommunene. Arbeidsgruppen tilrår overfor AU at fellesprogrammet skal medvirke til: Økt forståelse og motivasjon for samarbeid om felles utfordringer og prioriteringer for den flerkommunale byregionen. 7

8 Arbeidsgruppen tilrår at programmet omfatter to deler: 1. Del 1 gjennomføres i kommunene og er en avgrenset regional modul som integreres i KS Folkevalgtprograms hovedstruktur, fortrinnsvis dag 2. Målgruppen er kommunestyrerepresentantene. 2. Del 2 er et felles regionalt program som gjennomføres men formannskapene som målgruppe over 4 samlinger. Det regionale programmet gjennomføres som fellesaktivitet i regi av Knutepunkt Sørlandet og forutsetter deltakelse av rådmennene. 3.1 Beskrivelse del 1, regional modul Arbeidsgruppen tilrår at det utarbeides en regional modul som integreres og gjennomføres som del av den obligatoriske folkevalgopplæringen for kommunestyrerepresentanter i hver kommune. Fokus for denne delen vil være status og utviklingstrekk for interkommunalt samarbeid og muligheter for samarbeidet mellom Knutepunkt Sørlandet kommunene. Det er viktig at den praktiske tilretteleggelsen vektlegger mulighet for spørsmål, diskusjon og refleksjon. Arbeidsgruppen tilrår at programmet utformes av KS Agder i samarbeid med sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet, og at programmet legges frem for godkjenning i AU den Det er ikke behov for koordinering mellom kommunene i forhold til denne gjennomføringen. Etter godkjenning avtales den praktiske gjennomføringen direkte med hver kommune. Modulens varigheten bør som et minimum være 3 timer. Arbeidsgruppen tilrår at KS Agder utformer en enkel evalueringsmetode med hensyn til form og innhold. Resultat av evalueringen presenteres overfor styret etter gjennomføring i alle kommuner. 3.2 Beskrivelse del 2, felles regionalt program Arbeidsgruppen tilrår at folkevalgtopplæringen tilføres et regionalt program som gjennomføres som fellesaktivitet for kommunenes formannskapsmedlemmer og med deltakelse av rådmennene. Annet nøkkelpersonell fra kommunene inviteres på relevante tema. Arbeidsgruppen tilrår at regionalt program omfatter 4 samlinger i neste valgperiode og fortrinnsvis innen to år. I utgangspunktet tilrås et omfang på 3 timer pr. samling. Med unntak av den første samlingen, tilrår arbeidsgruppen at regionalt program formes underveis og tilpasses utviklingen og utfordringer nasjonalt og regionalt. Denne fleksibiliteten er viktig for å kunne tilføre formannskapsmedlemmene relevant og oppdatert kunnskap om samarbeidsmuligheter i en byregion i endring. Styret for Knutepunkt Sørlandet bør gis et særskilt ansvar for å planlegge aktuelle tema, og respektive ordførere kan både forankre aktuelle tema samt innhente innspill fra egne formannskap. Basert på erfaringer fra omfattende og krevende statlige reformer i de senere årene vil arbeidsgruppen peke på at felles regionalt program kan medvirke til gjensidig erfaringer/informasjon. Kanskje er de 7 knutepunktkommunene tjent med et tettere politisk og administrativt samarbeid på tidligste mulig tidspunkt i forhold til nye reformer? Erfaringer fra NAV- og barnehagereformen kan tyde på det. Tema for en samling i felles regionalt program kan for eksempel være; hvilke erfaringer og lærdom fra barnehage- og NAV- 8

9 reformene kan gjøre de 7 kommunene bedre rustet til å møte samhandlingsreformen og andre fremtidige reformer? Arbeidsgruppen vektlegger at regionalt program må ha gjennomgående høy kvalitet med hensyn til form og innhold, og tilrår at KS Agder gis i oppdrag å utforme en evalueringsmetode som kan medvirke til kontinuerlig forbedring. Resultat av evalueringer fremlegges for styret så snart som mulig etter hver samling. Arbeidsgruppen tilrår at vertskap for samlingene for formannskapene roterer mellom kommunene. Det bør tilrettelegges for at vertskommunen gis noe tid til å presentere egen kommune og forholdet til knutepunktsamarbeidet. Knutepunkt Sørlandet kommunene har vedtatt en ny politisk styringsmodell fra Den nye modellen legger til grunn gjennomføring av minst et felles formannskapsmøte pr. år. Arbeidsgruppen peker på at det vil være hensiktsmessig å gjennomføre regionalt program parallelt med fellesmøter for formannskapene hvert halvår de to første årene. Det forutsetter at styret for Knutepunkt Sørlandet vedtar felles formannskapsmøte to ganger pr. år de første to årene i neste valgperiode. Møteplan for regionalt program kan derved bli fastsatt når Knutepunkt Sørlandet vedtar møteplan. 3.3 Oppstart del 2, felles regionalt program Arbeidsgruppen tilrår at tema for den første samlingen skal være flerkommunal byregion i endring. Det foreslås at den gjennomføres i løpet av november Samlingen kan omfatte følgende del tema: status prioriterte samarbeidsområder i dag informasjon om regionalpolitiske områder der regelverket er skjerpet mulighetsrom for Knutepunkt Sørlandet/Kristiansandsregionen i valgperioden og på lengre sikt. Det siste prikkpunktet er viktigst og vil særskilt ta sikte på å tydeliggjøre hvilke beslutninger som bør gjennomføres i valgperioden for å oppnå ønsket felles effekt for de 7 knutepunktkommunene på lengre sikt. Samlingen skal tiltrettelegge for politisk diskusjon og det skal skrives et oppfølgingsnotat. Oppfølgingsnotatet vil kunne inneholde bestillinger fra felles formannskapsmøte til styret for Knutepunkt Sørlandet, for eksempel i forhold til oppfølging av saker som styrker Kristiansand og nabokommunenes potensial for å kunne innta et sterkt regionalt lederskap som samfunnsutvikler. Den første samlingen skal også ha som målsetting å klarlegge tema som formannskapsmedlemmene ønsker satt på dagsorden i anledning neste samling. Det tilrås at styret på forhånd har forberedt forslag som kan diskuteres. Arbeidsgruppen tilrår AU å vurdere gjennomføring av den første samlingen som en lunsj-tillunsj aktivitet med overnatting. Ut over det faglige utbyttet, vil et slikt opplegg gi mulighet for at formannskapsmedlemmene blir bedre kjent på tvers av kommunegrensene. Fig: Illustrasjon felles regionalt program Samling 1 Samling 2 - Nov Juni Formannskap - Formannskap - 3 timer - 3 timer - Tema bestemt - Dagsaktuelt tema Samling 3 Samling 4 - Nov Juni Formannskap - Formannskap - 3 timer - 3 timer - Dagsaktuelt tema - Dagsaktuelt tema 9

10 4.0 Økonomi Varaordfører Mette Gundersen deltar som politisk oppnevnt representant i arbeidsgruppen. For å sikre en god pedagogisk ramme og hensiktsmessig tilrettelegging for formannskapspolitikerne tilrår Mette Gundersen overfor AU at regionalt program gjennomføres på dagtid. Arbeidsgruppen anbefaler at frikjøp av politikere dekkes av egen kommune i henhold til kommunens reglement. Det vil også gjelde for reisekostnader. Tilsvarende gjelder med hensyn til arbeidstid og reiseutgifter for deltakere fra kommuneadministrasjonene. Kostnader forbundet med praktisk tilrettelegging og gjennomføring av møter, ekstern støtte og lignende dekkes av Knutepunkt Sørlandet. Kostnader for ev fellesreiser, kost og losji dekkes etter regning ev av Knutepunkt Sørlandet så fremt det er budsjettmessig dekning. 5.0 Andre forhold 5.1 Styrearbeid Arbeidsgruppen har drøftet hvorvidt kompetanse om styrearbeid bør integreres i felles modul. Arbeidsgruppen har kommet frem til at det er mest hensiktsmessig at det holdes utenom, men at det tas sikte på en koordinert deltakelse fra de 7 kommunene når KS inviterer til kurs for medlemmer av styrer, råd og utvalg. Felles invitasjon vil bli sendt direkte til kommunene fra KS Agder. 5.2 Politikerskole i Agder KS Agder har vært involvert i en prosess der det er vurdert innføring av politikerskole i regi av Universitetet i Agder for ordførere og andre fulltidspolitikere i Agder. Bakgrunnen for dette initiativet er omfattende utfordringer på Sørlandet i tiden fremover, blant annet knyttet til likestilling, levekår, klima og politisk gjennomslagskraft. Initiativtaker mener at kunnskapspåfyll vil føre til at politikere fatter bedre beslutninger. Arbeidsgruppen har vurdert hvorvidt utforming av regional program for folkevalgtopplæringen bør koordineres med dette initiativet. Vurderingen så langt er at det ikke er tilrådelig og noe en eventuelt får komme tilbake til. 10

11 Knutepunkt Sørlandet - arbeidsutvalg Møtedato: Sak 04/11 Saksbehandler: Årsmelding 2010 Kjell A Kristiansen 1. Enstemmig forslag til innstilling til AU 1. AU tilrår representantskapet å ta årsmelding 2010 til orientering. 2. Fullført saksbehandling Rådmannsutvalget AU Representantskapet. Årsmeldingen vil etter godkjennelse i representantskapet bli trykt opp i samme form som tidligere, og på den måten kunne benyttes som et dokument for informasjon i eierkommunene. Fra 2012 vil årsmeldingen endres og tilpasses felles strategi- og tiltaksplan. Vedlegg: Årsmelding 2010 er pdf filvedlegg til e-post innkalling 11

12 Knutepunkt Sørlandet - arbeidsutvalg Møtedato: Sak 05/11 Saksbehandler: Årsregnskap 2010 Kjell A Kristiansen 1. Enstemmig forslag til innstilling til AU 1. AU tilrår representantskapet å godkjenne årsregnskapet for Regnskapsmessig overskudd avsettes på disposisjonsfond. 2. Fullført saksbehandling Rådmannsutvalget AU Representantskapet. 3. Tilleggsinformasjon til saken Budsjettet for Knutepunkt Sørlandet utarbeides hvert år på bakgrunn av faste inntekter. Det vil si kontingenten fra kommunene. I løpet av året tilføres samarbeidet eksterne midler på bakgrunn av søknader. Det innebærer at regnskapet gjenspeiler en betydelig høyere aktivitet enn den budsjettet er basert på. Det vil si et høyere utgifts- og inntektsnivå. Tilleggsaktiviteten er basert på vedtak i rådmannsutvalget og AU. Når det gjelder inntekter i 2010 ut over det som er budsjettert vises det særskilt til følgende tildeling av prosjektskjønnsmidler fra fylkesmannen i Vest-Agder og Aust-Agder: Prosjektskjønnsmidler 2010 Vest-Agder Aust-Agder Etablering av administrative styringsindikatorer Kommunale stabs- og støttefunksjoner, lønn/regnskap Tjenesteutvikling inne helse, omsorg og sosial Tjenesteutvikling innen skole Tjenesteutvikling innen kultur Følgeforskning UiA I tillegg er det tilført midler fra internasjonale prosjekter. På grunn av en langtidssykemelding og en stillingsvakanse i sekretariatet er det et redusert forbruk kr på lønnskostnader i Midler settes av på øremerket fond i Knutepunkt Sørlandet og betales ut når nettverket/prosjektet sender krav om dette. Vanligvis fremmes slike krav i ettertid, dvs når prosjektet er ferdig. Det betyr at saldo fond i regnskapet pr kan gjenspeile en kapitalbeholdning som er betydelig redusert og også brukt opp på flere av postene. Jfr oppfølging av rådmannsutvalgets møte, meldingsak 2 den 17.6,10, har leder av rådmannsutvalget og daglig leder gått igjennom bundet fonds og klargjort hvilke fonds som kan omgjøres til frie midler. Totalt er det kr som er avsatt disposisjonsfond pr , hvorav kr er avsatt til prosjekter i budsjett Frie midler som kan disponeres i forhold til prioriterte tiltak i felles strategiplan vil kunne utgjøre kr. 1,2 mill. Årsmeldingen med årsregnskap og noter vil etter godkjennelse bli trykt opp i samme form som tidligere. Vedlegg: Årsmelding 2010 med regnskap er pdf filvedlegg til e-post innkalling. 12

13 Knutepunkt Sørlandet - arbeidsutvalg Møtedato: Sak 06/11 Eventuelt 13

14 Knutepunkt Sørlandet - arbeidsutvalg Møtedato: Drøfting 1. Økonomisk tilskudd private barnehager (politisk sak) Kommunene har fra 2011 fått ansvaret for å gi tilskudd til private barnehager tilsvarende mellom 88 og 100 prosent av hva de tildeler egne barnehager per heltidsplass. Prosentandelen skal ikke være lavere enn året før. Regjeringen har fremholdt at endringen innebærer at kommunene får et system som er enklere å administrere, at de private barnehagene får mer forutsigbare rammer og at det i økende grad blir økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Innføringen av ny ordning har vært utfordrende for flere av Knutepunkt Sørlandet kommunene. Rådmannsutvalget har drøftet diverse utfordringer i denne sammenhengen og ønsker å oppdatere AU i forhold til de mest sentrale problemstillingene og felles utfordringer. Rådmann Kim Høyer Holum innleder til drøftingen i AU. Vedlegg: 0 14

15 Knutepunkt Sørlandet - arbeidsutvalg Møtedato: Orientering 1. Resultat tildeling av skjønnsmidler 2011 Daglig leder gir AU en orientering om årets tildeling i møtet. 2. Forprosjekt felles it-drift AU har pekt på forprosjekt felles it-drift som et av de prioriterte områdene for utredning i 2010 sammen med forprosjekt felles lønn- og regnskap og forberedelser til samhandlingshandlingsreformen. Styringsgruppen behandlet sluttrapport etter forprosjektet den Sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet har på det grunnlaget utarbeidet et notat til AU som gir en oppsummering av forprosjektet. 3. Forprosjekt felles lønn- og regnskap AU har pekt på forprosjekt felles lønn- og regnskap som et av de prioriterte områdene for utredning i 2010 sammen med forprosjekt felles it-drift og forberedelser til samhandlingshandlingsreformen. Styringsgruppen behandlet sluttrapport etter forprosjektet den Sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet har på det grunnlaget utarbeidet et notat til AU som gir en oppsummering av forprosjektet. Vedlegg: 2 15

16 Notat AU orienteringssak 2, vedlegg 1 Til: AU Fra: Sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet Kopi: Dato: Forprosjekt felles it-drift 0. Sammendrag Styringsgruppen i forprosjekt felles it-drift har på bakgrunn av prosjektgruppens anbefaling og høringsuttalelsene vedtatt ikke å gå videre med et hovedprosjekt om innføring av felles itdrift inntil det foreligger konkrete samarbeidstiltak som krever dette. Styringsgruppen vedtok imidlertid å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene når det gjelder utvikling av kommunale tjenester ved hjelp av informasjonsteknologi. Dette notatet redegjør for prosjektgruppens arbeid, høringsuttalelsene, vedtaket i styringsgruppen og den videre oppfølging av styringsgruppens vedtak. 1. Bakgrunn Rådmannsutvalget vedtok å sette i gang en forstudie for å se hvilke gevinster som finnes ved å organisere it på en annen måte. Forstudien ble behandlet av rådmannsutvalget Rådmannsutvalget fattet følgende vedtak: 1. Det settes i gang et forprosjekt for å utrede en sentralisert løsning for drift av felles it-systemer ut fra en vertskommune-modell. Det legges opp til en gradvis innføring av systemer ut fra konkrete behov fra virksomhetene og kost/nytte-betraktninger. 2. Dagens bemanning og organisering av it-avdelingene i kommunene videreføres inntil videre. 3. It-utvalget utarbeider prosjektplan for forprosjektet. I forbindelse med behandlingen av overordnet prosjektplan for oppfølging av it-strategien ba rådmannsutvalget om at det ble utarbeidet en ny prosjektplan for et forprosjekt for it-organisering i Knutepunkt Sørlandet og et konkurransegrunnlag for ekstern prosjektledelse av forprosjektet. Rådmannsutvalget vedtok i sitt møte å godkjenne prosjektplanen og konkurransegrunnlaget. I etterkant av forstudien har det vist seg at det er vanskelig å realisere en løsning basert på vertskommunemodellen. Styringsgruppen vedtok et forslag om å endre prosjektplanen slik at det primært er en sentralisert løsning basert på kommunelovens 27 som skulle utredes. 16

17 2. Rapport fra forprosjektet En prosjektgruppe bestående av representanter for it-utvalget, arbeidsgivernettverket, økonominettverket og de tillitsvalgte har på grunnlag av en forstudie utredet konsekvensene av å etablere felles it-drift for kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Gevinstanalysen viste at det er små økonomiske gevinster på kort og mellomlang sikt ved etablering av felles it-drift. Gevinstanalysen pekte på kvalitetsmessige gevinster som bedre kompetanse, redusert sårbarhet og økt sikkerhet, døgnkontinuerlig beredskap og bedre rekrutteringsmuligheter. Analysen pekte også på at det vil være gevinster ved felles fagsystemer og samarbeid på andre tjenesteområder hvor felles it-drift vil bidra til å realisere gevinster. Flertallet i prosjektgruppen mente at gevinstanalysen viser ubetydelige økonomiske gevinster og i beste fall noen kvalitetsmessige gevinster. Flertallet mente ut fra den foreliggende gevinstanalysen at implementering av felles it-drift og felles it-plattform vil bli så personalmessig krevende og vil derfor fraråde å etablere felles it-drift før det foreligger konkrete vedtak om samarbeidsprosjekter som krever felles it-drift. Mindretallet i prosjektgruppen delte flertallets oppfatning av at det er små økonomiske gevinster ved å etablere felles it-drift uten at dette følges opp med konkrete vedtak om samarbeidsprosjekter på andre tjenesteområder. Mindretallet mente imidlertid at kvalitetsgevinstene ved felles it-drift vil gjøre kommunene bedre rustet til å løse fremtidige utfordringer. Mindretallet mente at felles it-drift er en forutsetning for å realisere gevinster på andre samarbeidsområder og derfor må etableres. Prosjektgruppen stod samlet bak hovedtrekkene i rapporten og dens utredning av modell for etablering av it-drift. Prosjektgruppen var av den oppfatning at bildet vi sitter igjen med er av tilstrekkelig kvalitet for å gjøre vedtak om et evt. hovedprosjekt. Flertallet i prosjektgruppen bestod av Gerd Signe Vigebo, Arild Sandnes, Terje Fjellvang, Steinar Nørstebø og Arvid Håkonsen. Mindretallet bestod av Britt Hellem. John Ånon Jonassen og Kim Mathisen støtter mindretallet. De tillitsvalgte Rita Wroldsen og Frode Aarøe ønsket ikke å stilling til anbefalingene utover det som vedrører de ansattes situasjon. Rapporten ble behandlet av styringsgruppen Styringsgruppen mente at rapporten ga et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å kunne si ja eller nei til å gå videre med prosjektet. Styringsgruppen vedtok at rapporten skulle sendes på høring og at høringen skulle samordnes med forprosjekt lønn og regnskap. 3. Høringsuttalelsene 3.1 Høringsprosessen Rapporten ble behandlet av styringsgruppen den hvor det ble vedtatt å sende rapporten på høring sammen med rapporten fra forprosjekt samarbeid om lønn/regnskap. Rapportene ble sendt på høring med frist I løpet av høringsperioden ble det gjennomført en informasjonsrunde til alle kommunene hvor ansatte innen fagområdene fikk informasjon og mulighet til å kommentere rapportene. 17

18 Det kom innspill fra følgende høringsinstanser: Kommuner: Birkenes kommune Iveland kommune Kristiansand kommune Lillesand kommune Songdalen kommune Søgne kommune Vennesla kommune Nettverk: Arbeidsgivernettverket It-utvalget Helse og omsorgsnettverket Økonominettverket Fagforeninger/ansatte: Delta i Vennesla Kommune/Delta i Søgne kommune/lo kommune Søgne Delta Kristiansand kommune Fagforbundet Vennesla kommune LO Kristiansand Unio - flertall Unio mindretall Administrasjonsavdelingen i Søgne kommune It-avdelingen i Vennesla kommune Andre: Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) 3.2 Høringsuttalelsene Høringsbrevet ba om tilbakemelding på konkrete spørsmål samt at det var mulighet til å gi andre kommentarer om ønskelig. Nedenfor gjengis hovedtrekkene fra høringsuttalelsene. De samlede høringsuttalelsene kan lastes ned fra Knutepunkt Sørlandets hjemmeside. Gir rapporten et tilstrekkelig grunnlag for å fatte beslutning om eventuelt å etablere felles it-drift for Knutepunkt Sørlandet? Er det problemstillinger som bør utredes nærmere? Er det gevinster eller ulemper som ikke er tilstrekkelig omtalt? Hovedtyngden av høringsuttalelsene mente at rapporten gir et tilstrekkelig grunnlag for å ta en beslutning, men mange av høringsinstansene pekte på at de økonomiske konsekvensene av å etablere felles it-drift ikke er godt nok utredet. Noen av fagforeningene var kritiske til at konsekvensene for de ansatte ikke er godt utredet. Prosjektgruppen opplevde store problemer med å finne gode sammenlignbare økonomiske data for it-drift i kommunene. Hver for seg kan det være at kommunene har gode nok økonomiske data, men disse er i for liten grad sammenlignbare mellom kommunene. Knutepunkt Sørlandet bør derfor følge opp Økonominettverkets arbeid med å utarbeide bedre grunnlag for analyser av drift på ulike tjenesteområder. 18

19 Sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet har i ettertid bedt KPMG foreta en økonomisk beregning av gevinster og ulemper ved en konsolidering av fagsystemene i kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Er det utviklingstrekk som påvirker kommunal tjenesteproduksjon som vil kreve større grad av interkommunalt samarbeid om it-drift? Høringsinnspillene fulgte i stor grad opp prosjektrapportens omtale av utviklingstrekk som påvirke interkommunalt samarbeid om it-drift. Spesielt ble det pekt på at den kommende samhandlingsreformen kan gi store konsekvenser for hvordan vi løser it-utfordringene knyttet til reformen. Det er her viktig å merke seg helse-, omsorgs- og sosialnettverks innspill. Nettverket ønsker videre å peke på behovet for økt fokus på FOU og arbeid med innovasjon og utvikling innenfor IT. Innenfor helse- sosial og omsorgstjenestene har det tradisjonelt sett vært fokus på tjenesteyting, mens ressurser til å ta i bruk ITløsninger og kompetanse innenfor området, har vært lavt prioritert. Nettverket ønsker på denne bakgrunn å peke på at gevinster gjennom en samordnet drift av IT, vil kunne bidra til en mer målrettet felles satsning på kvalitet og utvikling. E-helse og omsorgsteknologi har nasjonal fokus bla gjennom arbeidet med innføring av Samhandlingsreformen. Gjennom samarbeid med helseforetaket, UiA og andre miljøer, vil helse- og sosialnettverket bli involvert i prosjekter som vil kunne gjøre regionen best på velferds- og omsorgsteknologi i nasjonal sammenheng. For at dette skal kunne bli en realitet, tror vi at en felles IT-driftsplattform, vil være ett av suksesskriteriene. Det kan også vises til at nettverket har fått skjønnsmidler fra fylkesmannen it-relaterte prosjekter innen helse- og omsorgssektoren. Økte krav til døgnåpen forvaltning samt døgnkontinuerlig brukerstøtte og driftsberedskap var et annet område som flere høringsinstanser pekte på. Under forutsetning av en positiv anbefaling om felles it-drift, hvilken modell for samarbeid bør benyttes? Andre kommentarer knyttet til den foreslåtte modell for samarbeidet? Hovedtyngden av høringsinnspillene mente at rapportens forslag til modell basert på 27 er egnet som organisasjonsmodell for et evt. samarbeid om felles it-drift. Kristiansand kommune foretrekker en vertskommunemodell, men på grunn av lov om offentlig anskaffelse foretrekker kommunen sekundært en 27 løsning. Det er imidlertid verdt å merke seg Difi og Fad sine innspill om å avvente resultatet av en arbeidsgruppe nedsatt av FAD og KRD for bl. a. å se på organisering av it-arbeid i stat og kommune. Arbeidsgruppen skulle etter planen legge frem sin rapport Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) vil bemerke at det i begge rapportene vurderes ulike styringsmodeller for IT-samarbeid mellom kommunene. Som det fremkommer av rapportene, vil valg av styringsmodell reise ulike spørsmål i tilknytning til regelverket om offentlige anskaffelser, herunder spørsmålet om hvorvidt levering av tjenester vil kunne skje i egenregi. Vi anbefaler at det gjøres nærmere juridiske vurderinger av disse problemstillingene dersom et slikt samarbeid skal gjennomføres. 19

20 Når det gjelder spørsmål a) e) i høringsbrevet vedrørende felles it-drift har FAD ikke ytterligere synspunkter. Til punkt f) bemerker vi følgende: FAD har etablert en arbeidsgruppe bestående av FAD, KRD, KS og Difi med henblikk på å etablere bedre IKT-samarbeid i kommunal sektor og mellom stat og kommune. Det er satt opp flere referansegrupper for arbeidet, ikke minst gruppen av de 10 største kommunene ( K10 ) og KS IKT-forum. Denne arbeidsgruppen skal etter planen avgi sin innstilling , og vil blant annet støtte seg på en utredning som gjøres av en ekstern konsulent. Arbeidsgruppen er primært opptatt av muligheter for bedre organisering og styring på IKT-området i kommunal sektor. Arbeidet kommer også inn på spørsmål knyttet til organisering og samarbeid innenfor IKT-drift. Utredningen om mulig felles IT-drift i Knutepunkt Sørlandet ble avsluttet høsten (Rapporten er datert ) I tiden etter det har arbeidsgruppen kommet videre i sin prosess, og nærmer seg en anbefaling. Vi anbefaler at Knutepunkt Sørlandet gjør seg kjent med arbeidet som skjer i regi av den nevnte arbeidsgruppen før en konklusjon trekkes. Det vises til dette notatets pkt 5.3 Rapport om ikt-utvikling i kommunene og mellom stat og kommune for mer informasjon. d) Bør kommunene i Knutepunkt Sørlandet etablere samarbeid om felles it-drift? Høringsinnspillene var delt når det gjelder anbefaling om å etablere felles it-drift i Knutepunkt Sørlandet. En kan dele inn anbefalingene i fem synspunkter: Ja en anbefaling om å etablere felles it-drift Lillesand kommune Songdalen kommune Helse og sosialnettverket Unio flertallets innstilling Arbeidsgivernettverkets mindretall It-utvalgets mindretall Betinget Ja en anbefaling om å etablere felles it-drift under visse forutsetninger Iveland kommune forutsatt at det skjer innenfor en økonomisk ramme som kan forsvares av en liten kommune. Søgne kommune avhengig av hvilke ambisjoner man har for samarbeidet på andre områder. Nei - en anbefaling om ikke å etablere felles it-drift Birkenes kommune Vennesla kommune Økonominettverket Delta Vennesla m. fl. Delta Kristiansand Administrasjonsavdelingen i Søgne kommune It-ansatte i Vennesla 20

21 Betinget nei - en anbefaling om ikke å etablere felles it-drift under visse forutsetninger Kristiansand kommune - kan ikke tilråde å gjennomføre implementering av felles itdriftsenhet og felles it-plattform som en isolert aktivitet. Arbeidsgivernettverkets flertall - Et flertall av nettverkets medlemmer mener at de store kostnadene gjør at en ikke bør legge om til felles drift før endringer/samarbeid på tjenesteområdene tilsier at vi bør gjøre dette. It-utvalgets flertall - Flertallet i ITU støtter også flertallet i forprosjektgruppen om å fraråde etablering av felles it-drift før det foreligger konkrete vedtak om samarbeidsprosjekter som krever dette. Fagforbundet i Vennesla - Flertallet av gruppen kan ikke tilråde å gjennomføre implementering av felles IT-driftsenhet og felles IT-plattform som en isolert aktivitet. LO Kristiansand - implementering av felles it-drift og felles it-plattform vil bli personalmessig krevende at etablering ikke bør skje før det foreligger konkrete vedtak om samarbeidsprosjekter i Knutepunkt Sørlandet som krever felles it-drift. Unio mindretall - UNIO organisasjonene vil støtte flertallet i prosjektgruppa. Tar ikke stilling Difi Fad. 4. Vedtak i styringsgruppen Styringsgruppen behandlet sak om hovedprosjekt felles it-drift i sitt møte I saksdokumentene var det fremmet ulike alternative forslag: 0) Skal behandlingen av denne saken utsettes i påvente av resultatet fra en arbeidsgruppe i FAD/KRD-regi? a) Skal man gå videre med et hovedprosjekt om felles it-drift for alle kommunene? b) Skal man gå videre med et hovedprosjekt for noen av kommunene med opsjon for de øvrige kommunene på et senere tidspunkt? c) Skal prosjektet stoppes inntil det kommer konkrete samarbeid som krever felles it-drift? d) Skal man sette i gang en utredning om å etablere et konkret samarbeid om it-utvikling? Roy Gyberg, LO-K og Ottar Stordal, Unio-K, møtte som ansattes representanter i styringsgruppen. Styringsgruppen tok først stilling til hvorvidt realitetsbehandling av saken skulle utsettes til en kjenner resultatet fra en arbeidsgruppe i FAD/KRD-regi. Ingen stemte for utsettelse. Deretter ble de ulike forslag til vedtak, dvs alternativ a d vurdert. Diskusjonen avklarte at det ikke var grunnlag for å realitetsprøve alternativ a og b. Styringsgruppen valgte å tiltre alternative vedtak c og d i saksfremlegget med noe justering. 21

22 Styringsgruppen fattet dermed følgende enstemmige vedtak: 1. Arbeidet med hovedprosjekt for felles it-drift stoppes inntil videre. Det gjennomføres en revurdering av gjeldende it-strategi for Knutepunkt Sørlandet. Arbeidet med prosjektet kan tas opp igjen hvis det kommer konkrete samarbeid eller andre forhold som krever felles it-drift. 2. Styringsgruppen vedtar å sette i gang et samarbeid om utvikling av kommunale tjenester med it som verktøy. 5. Videre oppfølging 5.1 Oppfølging av vedtaket og konsekvenser for it-samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet Helt fra den første felles it-strategi for Knutepunkt Sørlandet i 2007 har felles it-drift vært en forutsetning for å realisere målene i strategien. Et notat fra sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet til rådmannsutvalget datert redegjorde for konsekvenser for overordnet prosjektplan for oppfølging av it-strategien ved ikke å etablere felles it-drift. I notatet heter det bl. a.: Etter sekretariatets mening vil en ikke lenger ha grunnlag for en felles it-strategi, men må utarbeide en ny strategi som omhandler hvordan man kan samarbeide for å realisere den enkelte kommunes it-strategi. Dette innebærer at alle kommunene først må utarbeide eller revidere sine it-strategier før man kan lage en ny strategi. Målene og tiltakene i overordnet prosjektplan for oppfølging av it-strategien kan ligge fast, mens strategiene må endres. Videre vil en rekke av tiltakene være den enkelte kommunes ansvar å gjennomføre i stedet for felles gjennomføring. Dette innebærer også at det foreliggende forslag til budsjett må endres. IT-utvalget i Knutepunkt Sørlandet vil i sitt neste møte 29. april 2011 gå igjennom tiltakene i it-strategien for å vurdere hvilke tiltak som er aktuelle å gjennomføre som et innspill til Knutepunkt Sørlandets strategiske handlingsplan for Evaluering av prosessen Arbeidet med felles it-drift har pågått siden it-strategi for Knutepunkt Sørlandet ble lansert i 2007 og frem til vinteren Prosessen har dermed vært tid- og ressurskrevende. Arbeidsgivernettverket peker på at rolleforståelsen til de ulike aktørene i slike prosjekter må bli bedre og anbefaler at forprosjektene evalueres. 5.3 Rapport om ikt-utvikling i kommunene og mellom stat og kommune. Mulige sentrale føringer. I høringsuttalelsene fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble det varslet at det pågikk et arbeid med å se på IKT i kommunal sektor og forholdet mellom stat og kommune innen IKT-området. 22

23 I 2010 nedsatte fornyingsminister Rigmor Aasrud en arbeidsgruppe med representanter fra KRD, KS, Difi og FAD. Arbeidsgruppen sin oppgave er å gi anbefalinger om tiltak som kan bidra til at kommunene blir bedre rustet til "det digitale spranget". En delrapport utarbeidet av konsulentselskapet Devoteam davinci er nå lagt frem for FAD. Denne utredningen ble bestilt med ønske om at arbeidsgruppen skulle få et bredere faktagrunnlag og noen skisser og jobbe uti fra. I sammendraget i rapporten heter det bl. a.: Både fra kommunal og statlig side pekes det på at det er betydelige utfordringer knyttet til manglende IKT- samordning på kommuneområdet. Det vises til at dagens IKT- utvikling og forvaltning i kommunene er ressursskrevende, og at det er et stort potensial for mer IKT- samarbeid og samordning i kommunal sektor. Kommunenes oppgaver er relativt like, kommunene skal tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere og næringsliv. Det er derfor i store trekk de samme behovene for IKTløsninger for hele kommunal sektor. For kommunene er det også en stor utfordring at de møter mange og ukoordinerte krav fra ulike statlige sektorer på IKT- området. Det er i dag store forskjeller mellom kommunene mht. IKT-modenhet og IKTarkitekturen er ikke enhetlig. Dagens heterogene kommunale IKT- arkitektur er et betydelig hinder for å utvikle nye og innovative IKT- løsninger, noe som blant annet er nødvendig for å realisere regjeringens intensjoner om digitalt førstevalg. De betydelige ulikhetene i kommunenes modenhet på IKT-området er også en direkte trussel for å oppnå politiske mål om likeverdige tjenester til innbyggere og næringsliv uavhengig bosted. Bedre IKT-løsninger i kommunen er en forutsetning for å skape gode tjenester til innbyggerne og utvikle en effektiv forvaltning. Det kan utløses betydelige besparelse ved mer effektiv bruk av IKT til å effektivisere kommunale oppgaver og forbedret samhandling med statlige etater. Rapporten illustrerer dette gjennom eksempler bl.a. vil effektiv bruk av IKT være en viktig faktor i gjennomføring av Samhandlingsreformen. Erfaring fra bl.a. Danmark og Nederland viser også store gevinster. På dette grunnlaget anbefaler Devoteam davinci at det legges til rette for bedre samhandling på IKT-området i kommunesektoren. Fellesoppgavene bør konsentreres om et felles kommunalt IKT-rammeverk som legger til rette for at ulike systemer kan spille sammen innenfor kommunen og på tvers av forvaltningsnivåer. Innenfor dette rammeverket tas det sikte på å tilby kommunene felles komponenter og løsninger som gjøre det enklere for dem å utnytte IKT til å forbedre tjenestene til innbyggerne og effektivisere virksomheten. Det er i forbindelse med rapporten kommet signaler om at Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og KS i løpet av våren 2011 vil komme med konkrete utspill om sterkere koordinering av ikt-utviklingen i kommunene. 5.4 Rapport fra KPMG om konsolidering av fagsystemer i Knutepunkt Sørlandet Gjeldende it-strategi for Knutepunkt Sørlandet bygger bl. a. på prinsippet om at man skal ha like eller felles fagsystemer i kommunene i Knutepunkt Sørlandet. It-strategien omtaler et mål om å redusere antall installasjoner av fagsystemer fra 300 til

24 Sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet har bedt KPMG, som ledet prosjektgruppen, om å utrede konsekvensene av en konsolidering av antall fagsystemer i kommunene i Knutepunkt Sørlandet. KPMG sin konklusjon er at det finnes direkte økonomiske gevinster ved en slik konsolidering samtidig som det også muliggjør andre gevinster i form av samarbeid om kompetanse på fagsystemene og samarbeid på tjenesteområder. KPMG anbefaler at det utarbeides en plan for hvilke fagsystemer som skal konsolideres og hvordan dette skal gjennomføres. I sammendraget av rapporten heter det bl. a.: Virksomheter som har flere systemer for å dekke de samme funksjoner har et stort potensial til innsparing ved å redusere antall systemer. Dette gjelder eksempelvis lavere driftskostnader og lisenskostnader, øke muligheten som stor aktør i forbindelse med forhandlinger og gi mindre opplæringskostnader på sikt. I tillegg vil en reduksjon i antall systemer føre til redusert kompleksitet i arkitekturen og dermed føre til reduserte kostnader til integrasjoner på sikt. En reduksjon i antall systemer skaper også muligheter til å hente ut gevinster på andre områder enn bare i direkte relasjon til systemene i seg selv: Felles kompetanse og opplæring gir mindre sårbarhet og mulighet til mer samarbeid og mobilitet på tvers i mellom kommunene som benytter de samme løsningene Samarbeid på prosessnivå i kommunene muliggjøres (ref konklusjon i forprosjekt lønn og regnskap) Rapporten kan ses på som en utdyping av gevinstanalysen i forbindelse med rapporten fra forprosjekt felles it-drift og som et innspill til videre arbeid og oppfølging av it-strategien for Knutepunkt Sørlandet. 24

25 Notat AU orienteringssak 3, vedlegg 1 Til: AU Fra: Sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet Kopi: Dato: Forprosjekt samarbeid om lønn/regnskap 0. Sammendrag Styringsgruppen for forprosjekt samarbeid om lønn/regnskap har vedtatt at det ikke er grunnlag for nå å gå videre med organisasjonsmessige endringer for kommunenes lønns- og regnskapsfunksjoner. Styringsgruppen mener imidlertid at forprosjektet har bekreftet at det vil være gevinster ved et tettere samarbeid mellom kommunene. Dette gjelder bla: Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Effektivisering av arbeidsprosesser Bedre utnyttelse av IT-verktøy Systemer for gevinstrealisering Redusere sårbarheten i kommunene Styringsgruppen har bedt Økonominettverket om å legge fram et konkret forslag til tiltak som bør prioriteres gjennomført for å oppnå gevinster. Forslaget legges fram for rådmannsutvalget 14. april Dette notatet redegjør for prosjektgruppens arbeid, høringsuttalelsene, vedtaket i styringsgruppen og den videre oppfølging av styringsgruppens vedtak. 1. Bakgrunn Bakgrunnen for å sette i gang dette forprosjektet innen lønn og regnskap, var anbefalingene fra forstudien. Prosjektgruppen i forstudien konkluderte med at det er økonomiske og andre gevinster ved et utvidet samarbeid mellom kommunene. De anbefalte derfor at det ble satt i gang et forprosjekt for å utrede alternative samarbeidsmodeller, og at følgende gevinstområder ble utredet: Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Standardisering og samordning av rutiner og prosedyrer, innføring av beste praksis Bedre utnyttelse av it-verktøy Styringsgruppen, bestående av rådmannsutvalget og to representanter for de ansatte, vedtok i tillegg at man også skulle utrede hvilke muligheter og begrensninger det er med forskjellige organisasjonsløsninger. 25

26 Rådmannsutvalget godkjente konkurransegrunnlaget for ekstern prosjektledelse og utredningsbistand den , og påpekte samtidig at en ved valg av samarbeidsmodell har et særskilt fokus på anvendelse av kommunelovens 27 som et alternativ til dagens organisering. 2. Rapport fra forprosjektet Prosjektgruppen la frem sin rapport til behandling i styringsgruppen Prosjektgruppen var delt når det gjaldt anbefalingene. Representantene for arbeidsgivernettverket (Ulf. R. Nilsen og Torfinn Steinsland) anbefalte å etablere et hovedprosjekt i Knutepunkt Sørlandet for å etablere standardiserte sentrale prosesser fra behov til betaling hvor dataflyten er automatisert slik at data kun registreres en gang og saksbehandlingen foregår elektronisk. De foreslo å etablere ett felles tjenestesenter for lønn og regnskap. Tjenestesenteret etableres som en organisasjon med felles ledelse, men med de ansatte fysisk lokalisert i deltaker kommunene. De to representantene fra økonominettverket (Ramon Bermudez og Fred Gundersen) mente at rapportens analysearbeid viser for optimistiske gevinster i forhold til virkeligheten. Rapporten viser gevinstmuligheter og gir lite eller ingen innsikt i negative konsekvenser ved ny organisering. Risikoen ved gjennomføring er ikke analysert godt i rapporten. Regnskap og lønn i de små kommunene er gode og effektive organisasjoner. Disse er vanskelig å skille fra økonomifunksjon i kommunen for øvrig. Disse støttetjenestene bidrar med langt mer enn regnskap og lønnsarbeid. De anbefalte en modell med kjøp av tjenester fra Kristiansand kommune. Denne modellen var ikke omtalt i den opprinnelige rapporten. De to representantene for de ansatte (Brit Kalnæs, LO-K og Solveig Kleppa, YS-Delta) mente at nåværende løsning med lønns- og regnskapstjenester i hver kommune best kan ivareta behovene både til kommunene og ansatte ved lønn og regnskapskontorene og er derfor å foretrekke. De mente at det heller kan etableres et kompetansesenter basert på forpliktende samarbeid mellom kommunene. Daglig leder i Knutepunkt Sørlandet (Kjell A. Kristiansen) og prosjektledelsen (Jan Willy Føreland) mente det ville vært størst gevinst å hente for kommunene dersom en valgte ett tjenestesenter som var fysisk samlokalisert. Basert på den gjennomførte prosessen valgte de likevel å slutte seg til vurderingene og anbefalingene fra representantene for arbeidsgivernettverket. 3. Høringsuttalelsene 3.1 Høringsprosessen Rapporten ble behandlet av styringsgruppen den hvor det ble vedtatt å sende rapporten på høring sammen med rapporten fra forprosjekt felles it-drift. Rapportene ble sendt på høring med frist I løpet av høringsperioden ble det gjennomført en informasjonsrunde til alle kommunene hvor ansatte innen fagområdene fikk informasjon og mulighet til å kommentere rapportene. 3.2 Høringsuttalelsene Høringsbrevet ba om tilbakemelding på konkrete spørsmål samt at det var mulighet til å gi andre kommentarer om ønskelig. Nedenfor gjengis hovedtrekkene fra høringsuttalelsene. 26

27 De samlede høringsuttalelsene kan lastes ned fra Knutepunkt Sørlandets hjemmeside. Kommuner Kristiansand kommune Kristiansand kommune la stor vekt på synspunktene som fremkom i økonominettverkets høringsuttalelse og deres kommentarer var i hovedsak sammenfallende med økonominettverkets uttalelse. Birkenes kommune Birkenes kommune ønsket ikke å gå inn i et samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet om felles tjenestesenter for henholdsvis felles IT drift eller felles drift av lønn- og regnskapsfunksjoner. Dette ble begrunnet med at de totale gevinstmulighetene er for små og usikre for å gå inn i en slik foreslått omorganiseringsprosess. Birkenes kommune vil fortsatt delta aktivt i samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet for å utvikle hensiktsmessige interkommunale løsninger til beste for innbyggerne. Lillesand kommune Lillesand kommune støttet anbefalingen fra arbeidsgivernettverket i rapporten (som et tjenestesenter etablert som et 27 samarbeid). Vennesla kommune Vennesla kommune ville ikke anbefale etablering av en felles driftsorganisasjon for lønn og regnskapstjenestene i kommunen. Hovedgrunnen til dette var at gevinstmulighetene synes for små og usikre i forhold til de ressurser en slik etablering vil kreve. Vennesla kommune ser behov for at kommunene samarbeider langt tettere i forhold til utvikling, effektivisering av arbeidsprosesser, kompetanseheving, gevinstrealisering, sårbarhet osv. Søgne kommune Søgne kommune mente at rapporten ga et tilstrekkelig grunnlag for å slå fast at det er ønskelig å etablere et tettere samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet om lønn og regnskap. Ved en evt. beslutning om å samarbeide ble 27 samarbeid vurdert som mest tjenlig, men at dette vil være avhengig av resultatet svar på spørsmål som må utredes videre før man kan ta stilling til hvilken organisering som er ønskelig: 1) Grensesnitt til delprosesser som utføres utenfor lønn og regnskap 2) Avgrensning mot personal- og økonomifunksjonen 3) Styrking av sentrale prosesser innen økonomifunksjon Iveland kommune Iveland sluttet seg til et hovedprosjekt for en endelig konklusjon om samhandlingsform for lønn og regnskap i knutepunkt kommunene. Kommunen mente at videre arbeids suksess anslås å ligge i hvordan man metodisk tilrettelegger hovedprosjektet: - Det anbefales å dele hovedprosjektet i klart avgrensede, og avsluttende delstudier. - Det antas at delrekkefølgen vil være avgjørende. - Organisasjonsløsning er et omstridt emne og bør få en tidlig avklaring. - Felles IT-samarbeid bør også inngå tidlig i prosessen. 27

28 Songdalen kommune Songdalen kommune støttet primært anbefalingen om at det etableres en felles lønn- og regnskapstjeneste i knutepunktet. Kommunen mente at dette er et klokt strategisk valg som vil bidra til å ruste knutepunktkommunene for framtidige utviklings- og effektiviseringsutfordringer. På bakgrunn av de sterke motforestillingene (ansattes organisasjoner og fra økonominettverket), anbefalte kommunene at det antakelig er klokt å bruke noe lengre tid fram mot en felles lønn- og regnskapstjeneste for Knutepunkt Sørlandet. Nettverk Økonominettverket Økonominettverket mente at rapporten ga et tilstrekkelig grunnlag for å etablere et tettere samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Imidlertid ga den ikke tilstrekkelig grunnlag for å organisere samarbeidet i en felles tjenesteenhet. Hovedbegrunnelsene i forhold til rapporten om lønn og regnskap var følgende: 1) Analysen er for enkel i forhold til utredet saksforhold 2) Analysen må ta hensyn til prosesser utenfor lønn og regnskap 3) Rapporten inneholder få relevante nøkkeltall 4) Manglende sammenheng mellom foreslått samarbeid og gevinstmulighetene 5) Kost/nytte anses som negativ ved felles organisering av driftsorganisasjon/tjenesteenhet Helse, omsorgs- og sosialnettverket HS-nettverket ga ikke en særskilt uttalelse til høring for regnskap- lønn, men fremhevet at hvis dette gir gevinster ift økt kvalitet, mindre sårbarhet, og på sikt mer forutsigbarhet ift økonomi, så bør det arbeides videre med en felles enhet for kommunene i Knutepunktet. Arbeidsgivernettverket Arbeidsgivernettverket mente at rapporten i hovedsak ga et godt nok grunnlag til å ta en beslutning om eventuelt å etablere samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet om lønn og regnskap. Gevinstrealiseringen syntes å være liten, og burde vært bedre utredet. IT Utvalget Utvalget tok ikke stilling til organisering av lønn og regnskap. IT-utvalget pekte imidlertid på at de ikke se at det skal være noe stort teknisk problem å legge driften av felles lønn og regnskapssystemer til en av kommunene som en ASP-løsning. It-utvalget mente derfor det ikke er nødvendig å organisere felles IT-drift fordi om man skulle velge å etablere felles lønn og regnskapsenhet. Utvalget pekte også på at utviklingstrekk går mot større grad av automatisering både i forhold til integrasjoner mot fagsystemer og samhandling mot leverandører, offentlige virksomheter og kunder. Det gjør at det vil være rasjonelt å utvikle felles løsninger og rutiner i kommunene. Fagforeninger UNIO i knutepunktkommunene Det ble fremmet to forslag til høringsuttalelse: 1) Forslag fra UNIO Vennesla v/ Frode Aarøe ble vedtatt med 4 stemmer (Birkenes, Songdalen, Søgne og Vennesla). Dette var derfor den formelle høringsuttalelsen fra UNIO. Organisasjonen mener den framlagte prosjektrapporten ikke gir et godt grunnlag til å vurdere om det skal etableres et samarbeid om lønn/regnskap eller ikke i Knutepunktet. 28

29 2) Forslag fra UNIO Lillesand v/ottar Stordal fikk 3 stemmer (Lillesand, Kristiansand, Iveland) Organisasjonen mener den framlagte prosjektrapporten gir tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om det skal etableres et samarbeid om lønn/regnskap eller ikke i Knutepunktet. Rapporten er grundig, og belyser mange sider ved et eventuelt samarbeid. LO-K i knutepunktkommunene LO-K ønsket ett felles kompetansesenter med ett forpliktende samarbeid innenfor kompetanseutvikling. For å lykkes må de ansatte være involvert i prosessen og valget av samarbeidsmodell må skape motivasjon og engasjement. LO-K Søgne/ Delta Søgne kommune Fagforeningene LO-K Søgne/ Delta Søgne kommune ønsket ikke at det etableres et samarbeid om lønn og regnskap i Knutepunkt Sørlandet. Dette begrunnes med: Gevinstpotensialet ved et samarbeid er usikkert. Nærhet og lokalkunnskap forsvinner. Velfungerende arbeidsmiljøer endres/forsvinner. De ansatte innen lønn- og regnskap er svært negative. De ansattes arbeidsoppgaver blir mindre variert. Viktige servicefunksjoner forsvinner. Kommunen må kjøpe tjenestene. Det kan medføre unødvendig ventetid og administrasjonskostnader. Ys-Delta Ys-Delta støttet anbefalingene gitt av representantene for de ansatte i prosjektgruppen.: De to representantene for de ansatte (Brit Kalnæs og Solveig Kleppa) mener at nåværende løsning med lønns- og regnskapstjenester i hver kommune best kan ivareta behovene både til kommunene og ansatte ved lønn og regnskapskontorene og er derfor å foretrekke. De mener det heller kan etableres et kompetansesenter basert på forpliktende samarbeid mellom kommunene Ansatte Ansatte i Vennesla kommune Medarbeiderne i Vennesla kommune ønsket ikke endring i organisering. De ansatte i lønn/regnskap synes ikke prosessen har vært god og synes ikke de har blitt tilstrekkelig hørt. Dette har påvirket medarbeiderne over lang tid og det merkes på trivsel og arbeidsglede. De ansatte er bekymret for at kommunen kan miste verdifull kompetanse dersom prosjektet settes i gang. Ansatte i adm.avd. i Søgne kommune Ansatte i administrasjonsavdelingen i Søgne kommune frarådet den foreslåtte omorganiseringen innen lønnsområdet. Begrunnelse var som følger: Liten økonomisk gevinst Høye omkostninger Mindre fleksibilitet og lavere kvalitet Kompetanse - spesialist vs generalist Lang beslutningsvei og mer byråkrati 29

30 Ansatte i Lillesand kommune De ansatte i mente at Lillesand kommune har et velfungerende regnskap og lønningskontor. De mente videre at høringsdokumentet knapt noe sted har bevist gevinster ved omorganisering, og risikoen for at en omorganisering vil bli en utgiftsdriver er overhengende. De ansatte var av den oppfatning av at prosjektet regnskap lønn og samarbeid om en felles regnskap lønn i Knutepunkt Sørlandet bør opphøre. Regnskaps- og lønningsavdelingene i Lillesand, Birkenes, Songdalen og Vennesla Samtlige berørte ansatte i Lillesand, Songdalen, Birkenes og Vennesla gikk i mot den foreslåtte omorganiseringen av lønn og regnskap i knutepunkt Sørlandet. De mente at den foreslåtte omorganiseringen vil bli mer kostbar enn dagens løsning. Hovedårsaken til dette er at endret IT-drift vil bli vesentlig dyrere enn dagens løsninger De var tvilende til beregningene av gevinstbesparelser for 4 utvalgte prosesser. Andre Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) Difi peker på at prosjektgruppen etter Difis vurdering synes å ha hatt en systematisk og god tilnærming til prosjektoppdraget med fokus på analysen av dagens arbeidsprosesser og forbedringer av disse. På bakgrunn av ulike syn i prosjektgruppen på gevinstmuligheter ved organisatoriske endringer, mener Difi at det er viktig at det klargjøres hva som er eventuelle reelle mangler i kartlegging og beslutningsgrunnlag og hva som er klassiske men legitime interessentuttrykk i omorganiseringsspørsmål. Difi stilte spørsmål om det bør arbeides mer med utvikling og forbedring av felles sentrale prosesser før man tar stilling til eventuelt felles tjenestesenter og hvordan dette bør organiseres funksjonelt og geografisk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) FAD hadde ingen kommentarer til rapport for lønn og regnskap utover følgende: Som det fremkommer av rapportene, vil valg av styringsmodell reise ulike spørsmål i tilknytning til regelverket om offentlige anskaffelser, herunder spørsmålet om hvorvidt levering av tjenester vil kunne skje i egenregi. Det anbefales å gjøre nærmere juridiske vurderinger av disse spørsmålene dersom et samarbeid skal gjennomføres. 4. Revidert anbefaling fra prosjektgruppa På grunnlag av foreløpig rapportforslag og merknadene i høringsrunden, kom prosjektgruppen med følgende anbefaling til styringsgruppa: 1. Forprosjektrapporten har vist at det kan være potensial for kvalitetsforbedring og effektivisering innen lønns- og regnskapsfunksjonene bla gjennom felles kompetanseutvikling, standardisering og implementering av arbeidsprosessene i kommunene. Det er derfor ønskelig at dette arbeidet intensiveres. 2. For at en skal lykkes er det nødvendig at det settes av tilleggsressurser 3. Det skal utarbeides prosjektdirektiv for et 3-årig utviklingsprosjekt som skal arbeide med oppgavene nevnt i pkt 1. Det engasjeres ett årsverk til prosjektet (Prosjektleder). 30

31 4. Utviklingsprosjektet etableres inntil videre som 27 selskap av hensyn til lov om offentlige anskaffelser, etter samme modell som den administrative delen av ATP prosjektet. 5. Prosjektleder utarbeider sammen med nettverkene årlige handlingsplaner med budsjett som godkjennes av rådmannsutvalget. I handlingsplanen defineres de forbedringsprosesser som skal prioriteres det enkelte år. 6. Stillingen som prosjektleder utlyses offentlig. Det er en forutsetning at vedkommende har innsikt i og erfaring fra kommunale lønns- og regnskapsprosesser. 7. Stillingen plasseres i fagmiljøet i en av kommunene (vertskommunen). 8. Vertskommunen får ansvaret for å sikre at vedtatt handlingsplan blir gjennomført og avgir årlig rapport til rådmannsutvalget. 9. Det etableres delprosjekter for de enkelte forbedringsprosessene. Delprosjektene må involvere fagpersoner fra kommunene og aktuelle Knutepunkt nettverk. 10. Den vedtatte IT strategien om standardisering av IT løsninger må følges opp parallelt med dette prosjektet. Resultatene av arbeidet med prosessforbedringer og standardisering tas i bruk så langt It løsningene gjør det mulig. Forstudien og forprosjektet har vist at regnskap og lønn må involveres i prosessene på en annen måte. Det foreslås derfor i tillegg at det etableres ett regnskapsnettverk/forum og ett lønnsnettverk/forum i Knutepunktet i prosjektperioden. Anbefalingen fra prosjektgruppen var enstemmig. 5. Vedtak i styringsgruppen Styringsgruppen behandlet sak om høringsuttalelsene og revidert rapport fra forprosjekt samarbeid lønn/regnskap i sitt møte Janne Slotte, LO-K og Alfred Fjermeros, YS-K, møtte som ansattes representanter i styringsgruppa. Ottar Stordal, Unio-K, møtte som observatør. Prosjektleder Jan Willy Føreland fra Faveo ga styringsgruppen en orientering om høringsinnspill og den omforente innstillingen fra prosjektgruppen. Styringsgruppen tok først stilling til hvorvidt realitetsbehandling av saken skulle utsettes til en kjenner resultatet fra en arbeidsgruppe i FAD/KRD-regi. Ingen stemte for utsettelse. Styringsgruppen ønsket heller ikke å tiltre den enstemmige anbefalingen fra prosjektgruppen. På bakgrunn av et forslag til vedtak fra rådmann Svein Skisland og et forslag om justering av prosjektgruppens forslag fra rådmann Vidar Skaaland, fattet styringsgruppen følgende enstemmige vedtak: 1. Styringsgruppa finner ikke grunnlag for nå å gå videre med organisasjonsmessige endringer for kommunenes lønns- og regnskapsfunksjoner. 2. Forprosjektrapporten peker på en del områder der det er grunn til å tro at det vil være gevinster ved et tettere samarbeid mellom kommunene. Dette gjelder bla: 31

32 Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Effektivisering av arbeidsprosesser Bedre utnyttelse av IT-verktøy Systemer for gevinstrealisering Redusere sårbarheten i kommunene 3. Økonominettverket bes om å legge fram et konkret forslag til tiltak som bør prioriteres gjennomført for å oppnå gevinster. I forslaget settes opp krav til gevinster som skal nås, organisering, framdrift, ressursbehov og finansiering for å kunne gjennomføre de foreslåtte tiltakene. Forslaget legges fram for rådmannsutvalget snarest mulig. 6. Videre oppfølging 6.1 Oppfølging av vedtaket Økonominettverket er i henhold til vedtaket i styringsgruppen bedt om å legge frem konkrete forslag til tiltak for å realisere gevinster ved et tettere samarbeid. Etter anbefaling fra økonominettverket er Bouvet ASA engasjert for å følge opp styringsgruppens vedtak den 24.2, og slik at rådmannsutvalget den 14.4 får fremlagt en rapport med: prioritert oversikt over forbedringsområder, hvilke aktiviteter bør prioriteres og hvorfor Forslag til gjennomføringsplan og metodikk. 6.2 Evaluering av prosessen Mange prosjekter er igangsatt, men det finnes nesten ikke eksempler på prosjekter i kommune-norge som har ført frem til felles interkommunal organisering av kommunale lønns- og regnskapstjenester. Arbeidet med prosjekt samarbeid lønn/regnskap i Knutepunkt Sørlandet har pågått siden 2008 og frem til vinteren Prosessen har dermed vært tid- og ressurskrevende. Arbeidsgivernettverket peker på at rolleforståelsen til de ulike aktørene i slike prosjekter må bli bedre og anbefaler at forprosjektene evalueres. 32

33 Knutepunkt Sørlandet - arbeidsutvalg Møtedato: Melding Det gis kortfattet melding om: 1. Referatsaker fra rådmannsutvalget Leder av rådmannsutvalget gir en kortfattet orientering om saker som er på dagsorden i rådmannsutvalget. 2. Resultat etter selskapskontroll Kontrollutvalgene i Lillesand og Birkenes kommuner har igangsatt selskapskontroll (eierskapskontroll) i Knutepunkt Sørlandet. Arendal Revisjonsdistrikt IKS har levert sin sluttrapport pr Avtrykk av rapportens oppsummering er vedlagt. 3. Oppfølging av vanndirektivet Ordfører Ole-Magne Omdal gir AU en kortfattet status. 4. Navneendring Sørlandets kunnskapspark AS Sørlandets kunnskapspark AS har fra 1. april endret navn til Innoventus. Knutepunkt Sørlandet er en av 9 eiere i Innoventus AS og med en eierandel 3,41%. Navnet Innoventus er valgt for å markere at selskapets formål er å hjelpe frem nye ideer og nyskapende teknologi. Det konstruerte ordet Innoventus har i seg betydningen innovasjon (nyskaping) og det engelske invent (finne opp). Innoventus bistår virksomheter og enkeltpersoner som ønsker å realisere nyskapende ideer, produkter og teknologier. Selskapet kan bistå nystartede selskaper med forretningsutvikling og kommersialisering, finansiering, kompetanseog kapitalnettverk, administrative tjenester osv. Innoventus kan også påta seg oppgaven som fasilitator eller prosjektleder for innovasjonsprosjekt. Vedlegg: 1 33

34 AU meldingsak 2, vedlegg 1 34

35 REFERAT ETTER MØTE I ARBEIDSUTVALGET FREDAG 26 NOVEMBER KL 09: PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Tilstede fra arbeidsutvalget: Johnny Greibesland, Songdalen kommune, Jørgen Kristiansen, Kristiansand kommune, Tor Audun Danielsen, Lillesand kommune, Solveig Kielland Larsen, Søgne kommune, Torhild Bransdal, Vennesla kommune, Lars Arnfinn Flatelid, Iveland kommune, Ottar Stordal UNIO- K, Pål Tjøm LO-K, Jon P. Langfeldt Akademikerne, Alfred Fjermeros YS-K/DELTA. Forfall: Arild Espegren, Birkenes kommune, Per Sigurd Sørensen, Kristiansand kommune, Mette Gundersen, Kristiansand kommune, Ole Magne Omdal, Iveland kommune. Tilstede fra rådmannsutvalget Vidar Skaaland, Songdalen kommune, Jan Henning Windegaard, Lillesand kommune, Kristin Tofte Andresen, Kristiansand kommune. I tillegg møtte Kjell A. Kristiansen, KnpS. Sakene: Ansattes representanter i AU fratrer på sakene som er merket politisk sak. Sak 20/10 Godkjenning av referat etter møte ENSTEMMIG VEDTAK 1. Referatet godkjennes. Sak 21/10 Ny politisk styringsmodell fra 2012 endring av vedtekter Varaordfører Tor Audun Danielsen la frem forslag om at pkt. 1 i forslag til vedtak i felles saksutredning om sammensetning av styret tilføyes..og to representanter for de ansatte. Leder av AU viste på bakgrunn av dette innspillet til at det i vedtekter for perioden var tilføyd under 3-1 slik formulering om ansattes representasjon i styret (kursiv); Ved behandling av saker som angår forholdet mellom deltakerkommunene og de kommunalt ansatte skal to representanter for de ansattes organisasjoner tiltre styret med fulle rettigheter. Kml. 25 gjelder tilsvarende. AU drøftet forslaget fra Tor Audun Danielsen og en eventuell tilføyelse i det fremlagte forslag til nye vedtekter som vist til av politisk leder. Oppsummeringen avklarte at AU er enig i forslag til justering av pkt. 1 i felles saksutredning, som etter dette lyder (kursiv); 1. Representantskapet for Knutepunkt Sørlandet og AU avvikles fra og erstattes fra samme tidspunkt av et styre bestående av ordførerne i Knutepunkt Sørlandet Postadresse: Serviceboks 509, 4605 Kristiansand Telefon: Besøksadresse: Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand Organisasjonsnummer: Hjemmeside: 1

36 kommunene og 2 representanter for de ansatte. Oppsummeringen avklarte også at forståelsen av denne enigheten kommer klart til uttrykk ved at 3-1 i det fremlagte forslag til vedtekter suppleres med formuleringen (kursiv): Ved behandling av saker som angår forholdet mellom deltakerkommunene og de kommunalt ansatte skal to representanter for de ansattes organisasjoner tiltre styret med fulle rettigheter. Kml. 25 gjelder tilsvarende. AU peker på at endringen av politisk styringsmodell ikke påvirker samarbeidet kommunene i mellom. Erfaringer har vist at ambisjonene med Knutepunkt Sørlandet er vanskelig å gjennomføre med nåværende modell. Endringen som gjøres er en nødvendig organisatorisk tilpasning, med formål å forenkle gjennomføringen av samarbeid mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet og omgivelsene for øvrig. Daglig leder ble bedt om å justere saksfremlegget til representantskapet i samsvar med dette. ENSTEMMIG INNSTILLING TIL REPRESENTANTSKAPET 1. AU tilrår representantskapet å slutte seg til saksutredning ny politisk styringsmodell fra 2012 med endring av vedtekter og at saken oversendes til behandling i by- og kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet kommunene. Sak 22/10 Budsjett 2011 Daglig leder gav en kort introduksjon. Leder av rådmannsutvalget orienterte kortfattet om gjennomgang av fondsavsetningen. ENSTEMMIG INNSTILLING TIL REPRESENTANTSKAPET 1. AU tilrår representantskapet å godkjenne det fremlagte budsjett for Sak 23/10 Søknad om tilskudd til omprofilering Inspirasjon Sørlandet AS (politisk sak) Reiselivsdirektør Jahn Olav Marum gav AU en kort introduksjon. De politiske medlemmene av AU gav uttrykk for en generell skepsis til at Knutepunkt Sørlandet avgir økonomisk støtte til andre aktører og tiltak. Etter omstendighetene, og forutsatt at daglig leder og rådmannsutvalget evaluerer tildelingen i planlagt temamøte, fattet AU slikt ENSTEMMIG VEDTAK 1. AU godkjenner at Knutepunkt Sørlandet gir næringsstøtte kr til Inspirasjon Sørlandet AS med de forutsetninger som følger av saksutredningen. 2

37 Sak 24/10 Eventuelt 1. Ingen saker. Drøfting 1. Ingen saker. Orientering 1. Rapport forprosjekt felles lønn og regnskap Prosjektleder Jan Willy Føreland gav AU en orientering om forprosjektrapporten og høringsrunden. Oppfølging: - AU tok presentasjonen til orientering - Rapporten sendes på administrativ høring med svarfrist 1. februar. Melding Ansattes representanter hadde fratrådt møtet og var ikke tilstede under meldingssaker. 1. Referatsaker fra Agderrådet Ingenting å informere om. 2. Referatsaker fra rådmannsutvalget Informasjon fra møtet i rådmannsutvalget 12.11: a. Ordfører og rådmannsseminar Leder av rådmannsutvalget og daglig leder arbeider med agenda for felles seminar med ordførerne 6-7 januar. Tema som kan være aktuelle er: - Presentasjon/diskusjon økonomisituasjonen i kommunene - Status samhandlingsreformen og ny folkehelselov - Prosjektstatus styringsindikatorer - Arealprosjektet - Igangsetting av årshjul felles strategiplan - Status og oppfølging næringssamarbeidet - KVU utfordringene, hvordan samarbeide mer og bedre for å nå målsettinger raskere f.eks med hensyn til riksvei. Oppfølging Det kom innspill fra AU om at samarbeid og felles mobilisering i forhold til forbedring av E-39 er viktig. b. Regional plan for Kristiansandsregionen Rådmannsutvalget drøftet status og fremdrift med fylkesrådmannen i Vest-Agder representert ved Kjell Abildsnes. I tillegg møtte prosjektleder Are Kristiansen. Fylkeskommunen har overtatt sekretariatsfunksjonen og fremskyver planlagte kommunemøter slik at de er gjort unna innen utgangen av november. Rådmannsutvalget skal innstille i saken overfor ATP-utvalget og har bedt om å få på dagsorden forslag til omforent saksfremstilling etter høringsrunden i neste 3

38 møte den 17.12, og der høringsinnspill også er samordnet som trykt vedlegg til saken. c. Oppfølging av regionplan Agder 2020 Rådmann Tor Sommerseth informerte om at det legges opp til å etablere en politisk styringsgruppe som er personidentisk med nåværende Agderrådets arbeidsutvalg. Sekretariatet for gjennomføring av planen foreslås styrket med en stilling i en av fylkeskommunene. Det vil fortsatt bli lagt vekt på at Kristiansand og Arendal skal ha sentrale roller, men man vil også invitere inn alle de fem kommunale samarbeidsregionene i sekretariatsarbeidet. d. Nettverksstrukturen i KnpS Rådmannsutvalget er meget tilfreds over det utviklingsarbeidet som har pågått i regi av pedagogisk senter de siste årene og understreker betydningen av at dette arbeidet og aktiviteter videreføres og utvikles videre. Som en tilpasning til administrativ endring av sektorinndeling i Kristiansand kommune og arbeidsform i øvrige kommuner, ønsker rådmannsutvalget å justere gjeldende administrative nettverksstruktur i Knutepunkt Sørlandet samarbeidet. Følgelig at nødvendige tilpasninger gjøres så snart som mulig slik at utviklingsarbeid og aktiviteter i skolenettverket og barnehagenettverket koordineres og styres av et nettverk for oppvekst etter samme modell som helse, sosial og omsorgsnettverket. Det forutsettes at deltakere i nettverk oppvekst møter der med rådmannens myndighet og at aktiviteten i nettverket fokuserer på oppfølging av etablert samarbeid og andre utfordringer innen skole og barnehage som best kan løses i et kommunesamarbeid. Daglig leder vil ta kontakt med sekretariat for skolenettverket og barnehagenettverket og avklare når og hvorledes etablering av nettverk oppvekst kan effektueres som overordnet nettverk for etablert samarbeid. e. NAV Vest-Agder ønsker kommuneregionmøter Fylkesdirektør Elisabeth Blørstad har overfor et par av rådmennene ytret ønske om et kommuneregionmøte. Leder av rådmannsutvalget og daglig leder har avtalt møte med fylkesdirektør Elisabeth Blørstad for å klarlegge behov, nivå på deltakelse og hvilken merverdi et eventuelt kommuneregionmøte vil kunne innebære. I den sammenhengen må vurderes grensesnitt til gjeldende kommunemøter, Aust-Vest Agder problematikken, etablert nettverksarbeid i KnpS etc. Tema kan være aktuelt i anledning ordfører-rådmann seminaret 6-7 januar. f. KS folkevalgtopplæring Ref rådmannsutvalgets møte Rådmennene ønsker å etablere en arbeidsgruppe med 3-4 personer som skal definere tema og områder som det kan være aktuelt å samordne opplæringen for folkevalgte på. AU har oppnevnt varaordfører Mette Gundersen og rådmannsutvalget har oppnevnt rådmann Alf Martin Woie til arbeidsgruppen. Rådmannsutvalget ønsker at daglig leder inviterer KS Agder med i arbeidet. g. Innspill balansert årsverksutvikling I personalpolitisk omstillingsplan er det vist til at kommunene gjennom samarbeidet skal vektlegge en balansert årsverksutvikling. Arbeidsgivernettverket har bedt om en klargjøring av begrepet og hvorvidt det skal føres oversikt over fordeling av årsverk når det etableres interkommunalt samarbeid. Rådmannsutvalget legger til grunn som overordnet policy at de 7 samarbeidende kommunene er en felles bo- og arbeidsregion med innbyrdes forholdsvis korte avstander og et veinett i stadig forbedring. I sum vil prioriterte samarbeid direkte og/eller indirekte bidra til opprettholdelse og/eller etablering av arbeidsplasser i alle kommunene, og med stor sannsynlighet for at det blir en akseptabel årsverksbalanse over tid. Hensynet til å tenke regionen under ett vektes høyere enn føring av et regnskap over hvorledes arbeidsplassene fordeles 4

39 når det iverksettes samarbeidstiltak. Derfor ønsker ikke rådmannsutvalget at det skal føres et regnskap over årsverksutvikling mellom Knutepunkt Sørlandet kommunene. 3. Dagsorden representantskapsmøtet Det ble levert ut avtrykk av dagsorden for representantskapsmøtet i Knutepunkt Sørlandet den Skatteetatens landsforbund brev til regionråd m.fl. Brev fra Skatteetatens landsforbund datert 1.11 var vedlagt sakspapirene. Ordfører Solveig Kjelland Larsen og ordfører Torhild Bransdal pekte på utfordringer med å opprettholde god nok service overfor innbyggerne som følge av nedbemanning av skatteetatens publikumsmottak i henholdsvis Søgne og Vennesla kommuner. Oppfølging AU gir politisk leder fullmakt til å utforme forslag til en uttalelse fra representantskapet. Uttalelsen legges frem i møtet den Fylkeshuset i Kristiansand den 26. november 2010 Johnny Greibesland sign Leder av arbeidsutvalget Kjell A Kristiansen Daglig leder Knutepunkt Sørlandet Vedlegg: 0 Kopi : Rådmannsutvalget, postmottak eierkommuner 5

40 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Årsmelding Side 1 av 29

41 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Knutepunkt Sørlandet Etablert 1990 Samarbeidsorgan for kommunene: - Birkenes - Iveland - Kristiansand - Lillesand - Songdalen - Søgne - Vennesla Mål for samarbeidet: - Økt kvalitet - Sterkere region - Forenkling av forvaltningen - Økonomisk handlefrihet - Bedre arbeidsplasser og større muligheter for de ansatte Sekretariat: Tordenskjoldsgate 65 Daglig leder Kjell A. Kristiansen Postboks 525 E-post: kak@knutepunktsorlandet.no 4605 Kristiansand Telefon: Mobil: Org. nr Side 2 av 29

42 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Innholdsfortegnelse Side Innhold 3 Arbeidsutvalgets beretning 4 Politisk styringsmodell 6 Administrativ styringsmodell 6 Nettverk, utvalg og prosjekter 6 Ansattes medbestemmelse 7 Sekretariatet 7 Økonomi 7 Møtevirksomhet 7 Årsregnskap Kortfattede rapporter fra nettverk og prosjekter 11 Del 1 Nettverk og utvalg 11 Del 2 Prosjekter 20 Del 3 Prosjekter organisert utenfor sekretariatet 23 Vedlegg 1 Noter til årsregnskapet Vedlegg 2 Revisjonsberetning 28 Utviklingen av treff på Knutepunkt Sørlandets nettsider Web treff Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Side 3 av 29

43 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Arbeidsutvalgets beretning Innledning Knutepunkt Sørlandet (KnpS) er en sterkt integrert byregion med korte geografiske avstander. Knutepunktkommunene har lang erfaring med å samarbeide og har gjennom mange år utviklet kunnskap, tillit og felles forståelse av mulighetsrommet for kommunesamarbeidet. Samlet er regionen på størrelse med Stavanger, og en sterkere integrasjon mellom by og omland kan være en forutsetning for fortsatt vekst i Kristiansandsregionen. Det er etablert 69 regionsamarbeid og et betydelig antall interkommunale selskaper i Norge. Knutepunkt Sørlandet har de siste årene vært en av landets viktigste bidragsytere til nasjonal kartlegging og studie av denne utviklingen. Det har medvirket til at det interkommunale samarbeidet har blitt følgeforsket fra flere hold, deriblant Universitetet i Agder og Kommunenes Sentralforbund ved Nivi Analyse. Nivi Analyse gjennomførte i 2009 en undersøkelse blant nettverk og prosjekter (Nivi notat 2009:2) og redegjorde for status og utviklingsmuligheter for Knutepunkt Sørlandet (Nivi notat 2009:1). Følgeforskningen bekrefter at potensialet for samarbeid er stort. Samtidig understrekes at det ikke er uproblematisk å satse sterkere på det interkommunale samarbeidet. Interkommunalt samarbeid har svakheter i forhold til rene kommunale løsninger. Det kan gjelde styring, effektivitet, demokrati, fordeling og prosessmessige ulemper. Spørsmålet blir hva som er alternativet? Rene kommunale løsninger kan innebære negative konsekvenser for utbyggingsmønster og dårligere offentlige tjenester for innbyggerne og næringslivet. Behovet for regional samordning kan innebære at nasjonale myndigheter tar initiativ til andre løsninger som tvangssammenslutninger, strengere statlig styring eller at staten overtar kommunale oppgaver. Eller det kan være omlegginger i hele kommunesystemet gjennom oppgavedifferensiering mellom små og store kommuner. Innspill og råd fra følgeforskningen har vært viktige bidrag til en strategiprosess som er gjennomført i Knutepunkt Sørlandet samarbeidet i Fokus har vært hvorledes samarbeidet skal videreføres fra Ny politisk styringsmodell fra 2012 På bakgrunn av en enstemmig anbefaling fra det politiske arbeidsutvalget vedtok Knutepunkt Sørlandets representantskap den 2. desember 2010 å endre Knutepunkt Sørlandets politiske styringsmodell fra Det ble lagt til grunn at intensjoner og forutsetninger for etablering av representantskapet bestående av 43 representanter ikke har blitt innfridd. I det ligger at modellen ble gitt en robusthet for å kunne utvide samarbeidet til nye oppgaver og eventuelt overføre myndighet på enkelte områder. Det har ikke blitt fulgt opp av kommunene og signaler tyder heller ikke på at flertallet av kommunestyrene er opptatt av dette. Det innebærer at man i Knutepunkt Sørlandet har utviklet et verktøy som ikke benyttes som tiltenkt. Representantskapet tilrår derfor eierkommunene å endre vedtektene for Knutepunkt Sørlandet samarbeidet fra 2012 slik at representantskapet og arbeidsutvalget avvikles og erstattes av et styre bestående av 7 ordførere. På saker som angår de ansatte tiltrer 2 tillitsvalgte. Representantskapet la samtidig til grunn at Knutepunkt Sørlandet samarbeidet er kommunenes prioriterte strategi for å utvikle kommunene og sikre næringslivet og de som bor i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud som mulig jfr. viljeserklæringen fra Det betyr at endringen ikke skal påvirke samarbeidet kommunene i mellom. Alle pågående samarbeidsprosjekter fortsetter som tidligere, og nye initiativ vil hele tiden vurderes med det formål å gi kommunenes innbyggere bedre tjenester. Endringen som gjøres er derfor en naturlig organisatorisk tilpasning med formål å forenkle det politiske arbeidet mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Samarbeidet med Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner er viktig og fylkesordførerne inviteres som observatører i styret med talerett. Side 4 av 29

44 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Felles 4-årig strategisk handlingsplan Som oppfølging av strategiprosessen påla arbeidsutvalget rådmennene å fortsette arbeidet med å styrke den administrative styringsmodellen for samarbeidet i Knutepunkt Sørlandet. Dette er i samsvar med hovedkonklusjoner fra prosjekt kartlegging av nettverk og prosjekter (Nivi notat 2009:2). Økt kontakt med tjenestenettverk og etablering av felles strategi og tiltaksplan for det interkommunale samarbeidet gis prioritet. I tillegg innføres 4-årig felles strategi og tiltaksplan fra 2011 som innspill til kommunenes budsjett- og handlingsprogram prosesser. Det er utarbeidet felles styringsindikatorer for prioriterte tjenesteområder som input til prosessen. I tillegg vil bearbeidelse, tolkning og presentasjon av demografiske data for felles bo-, service- og arbeidsregion bli styrket. Permanent ATP-samarbeid ATP-samarbeidet i Kristiansandsregionen ble etablert som et permanent politisk utvalg i Knutepunkt Sørlandet fra januar 2010 etter å ha vært et prosjekt i perioden ATP-utvalgets sammensetning videreføres uendret. Det innebærer at Statens vegvesen, fylkeskommuner og kommunene fortsetter å vurdere areal, transport, klima og miljø helhetlig for Knutepunkt Sørlandet kommunene. Fylkeskommunenes representanter i utvalget skal velges av representantskapet etter forslag fra fylkeskommunene. Kommunenes representanter skal velges av representantskapet etter forslag fra kommunene. Areal- og transportutvalgets oppgaver og organisering fremgår av egen samarbeidsavtale mellom KnpS og Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune ivaretar i fellesskap de administrative sekretariatsfunksjonene. Det er etablert et administrativt fagråd med representanter for alle kommunene, fylkeskommunene, Statens vegvesen og Agder Kollektivtrafikk. Fagrådet gir anbefalinger til ATP-utvalget, mens det er sekretariatet som innstiller. Det er ett unntak fra denne reglen, nemlig når en sak er så omfattende og viktig at den skal ut til endelig avgjørelse i kommunene / fylkeskommunene. I disse tilfellene er det rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet som innstiller. Fylkesrådmennene fra Aust- og Vest-Agder er faste deltakere i dette rådmannsutvalget. Sekretariatsdelen i fylkeskommunen skal ha ansvaret for de tunge veisakene og fysiske trafikksikkerhetstiltak. Kristiansand kommune skal blant annet følge opp gang-/sykkelprosjektene i myk pakke, gjennomføre kampanjer og informasjonstiltak for å øke bruk av sykkel og buss, og lage en miljøplan for transportsektoren i regionen. ATP-sekretariatet utgir egen årsmelding. Utvikling av tjenestenettverkene Nettverk for kultur gjennomførte en forstudie i 2009 og har startet opp arbeidet med å gjennomføre fellestiltak i Det er også gjennomført en forstudie innen tekniske tjenester. Arbeidet med å følge opp prioriterte fellestiltak har ikke kommet i gang. Når det gjelder samarbeid innen skole er kommunene meget tilfreds over det utviklingsarbeidet som har pågått i regi av pedagogisk senter de siste årene. Fra arbeidsutvalg og rådmannsutvalg er det understreket betydningen av at dette arbeidet og aktiviteter videreføres og utvikles videre. For å styrke mulighet for samarbeid i forhold til oppvekst og levekårsutfordringer har rådmannsutvalget vedtatt å justere den administrative nettverksstrukturen i Knutepunkt Sørlandet samarbeidet. Endringen innebærer at utviklingsarbeid og aktiviteter i skolenettverket og barnehagenettverket skal koordineres og styres av et nettverk for oppvekst fra 2011 etter samme modell som helse, sosial og omsorgsnettverket. Deltakere i nettverk oppvekst møter der med rådmannens myndighet. Aktiviteten i nettverket skal fokusere på oppfølging av etablert samarbeid og andre utfordringer innen skole, barnehage og oppvekst generelt som best kan løses i et kommunesamarbeid. Knutepunkt Sørlandet vil da bestå av fire tjenestenettverk som gir kommunene mulighet for å styrke kvalitet og service på viktige områder. Gjennom nettverkene kan det også samarbeides om å etablere bærekraftige og attraktive arbeidsplasser. Personalpolitisk omstillingsplan vedtatt i AU 28. april 2009 beskriver hvordan omstillingsprosesser skal gjennomføres. Nettverkene skal også bidra til å begrense omfang av samarbeid. Det vil hele tiden være en smertegrense for hvor stort omfanget av interkommunalt samarbeid kan være. Denne årsmeldingen gir en oversikt over aktivitetene i Knutepunkt Sørlandet året Ytterligere informasjon fremkommer av internettsidene eller ved henvendelse til daglig leder Kjell A. Kristiansen. Side 5 av 29

45 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Bilde: Knutepunkt Sørlandets representantskap Politisk styringsmodell KnpS ledes av et representantskap på 43 medlemmer. Representantskapets medlemmer velges av deltakerkommunene. Hver deltakerkommune deltar med minst 3 representanter. Øvrige representanter fordeles ut fra antall innbyggere og areal etter de samme prinsipper som fordeling av stortingsmandater. Representantskapets medlemmer oppnevnes av det enkelte kommunestyre ved forholdstallsvalg. Ordføreren må være en av dem som velges fra deltakerkommunene. Representantskapet skal sette politisk dagsorden for samarbeidet mellom kommunene og vedta overordnede prinsipper for samarbeidet mellom kommunene. Representantskapet har myndighet til å treffe avgjørelser i saker som gjelder samarbeidet og dets virksomhet. Arbeidsutvalget skal være arbeidsutvalg for representantskapet, og består av den til enhver tid fungerende ordfører i hver deltakerkommune. Kristiansand deltar i tillegg med to representanter. Arbeidsutvalget skal holde seg løpende orientert om samarbeidet mellom kommunene, både oppgaver det samarbeides om, samt praktisk og administrativ gjennomføring. Arbeidsutvalget skal ha kunnskap om forhold som gjelder regionens utvikling. De ansattes organisasjoner deltar på saker som angår de ansatte med en representant fra hver av hovedsammenslutningene som har avtale med KS. Fylkesordførerne fra Aust- Agder og Vest-Agder har observatørstatus med talerett. Arbeidsutvalget ivaretar den løpende politiske styringen i KnpS. Administrativ styringsmodell Rådmennene (rådmannsutvalget) utgjør KnpS øverste administrative samarbeidsorgan, hvor fylkesrådmennene fra Aust-Agder og Vest-Agder inviteres til møtene som observatører. Rådmannsutvalget har ansvar for å behandle saker til representantskap og arbeidsutvalg. Rådmannsutvalget er styringsgruppe for nettverkene og prosjekter i regi av knutepunktsamarbeidet. I henhold til Hovedavtalen har kommunene ansvar for å ivareta drøftings- og informasjonsplikten. Det påhviler rådmennene et særskilt ansvar å informere regelmessig i egen kommune om saker på dagsorden i Knutepunkt Sørlandet. Nettverk, utvalg og prosjekter Konkrete interkommunale oppgaver i Kristiansandsregionen er i hovedsak organisert i egne selskaper. Vertskommunemodeller er lite brukt. Samarbeid og prosjekter initieres som hovedregel fra nettverk. Nettverkene deles inn i primærnettverk og støttenettverk, med samarbeidsområder som dekker velferdstjenester, støtteoppgaver og utviklingsoppgaver. Gjennom nettverkene foregår også et økende og utstrakt samarbeid med andre parter i regionen, ikke minst Universitetet i Agder, Sørlandet Sykehus HF, fylkeskommunene, næringsmiljøer og andre interesseorganisasjoner. Alle eksisterende og fremtidige samarbeidsgrupper/fagforum og prosjekter skal som hovedprinsipp tilpasses denne strukturen, og blir underlagt et primærnettverk eller et støttenettverk. Side 6 av 29

46 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Ansattes medbestemmelse De fleste samarbeidstiltak i Knutepunkt Sørlandet vil ha betydning for de ansatte. Det er derfor viktig at ansatte involveres og at deres kompetanse tas i bruk for å utvikle gode modeller og samarbeidsløsninger. Det er ivaretatt ved at de ansattes organisasjoner har fått plass i arbeidsutvalget etter samme modell som i administrasjonsutvalgene i kommunene. I tillegg gjennomfører daglig leder regelmessige møter med hovedtillitsvalgte for hovedsammenslutningene i KnpS-samarbeidet og representant for hovedverneombudene er invitert. Ansattes representanter deltar i tjenestenettverkene og inviteres med i prosjekter i regi av KnpS. Sekretariatet Administrasjonen i Knutepunkt Sørlandet omfatter 2 faste årsverkshjemler, daglig leder og en rådgiver. Begge stillingsinnehavere har tjenesteerfaring fra kommunal administrativ toppledelse. Om lag halvparten av denne stillingsressursen anvendes til enhver tid i prosjekter og tiltak som kommunene prioriterer. Sekretariatet har en kontorfaglig ressurs tilsvarende 30 % stilling. Daglig leder har ansvaret for at oppgaver utføres i overensstemmelse med vedtak fattet av representantskapet. Daglig leder er sekretær for rådmannsutvalget, representantskapet og arbeidsutvalget. Daglig leder skal forberede og tilrå i de saker som rådmannsutvalget skal legge frem for representantskapet og arbeidsutvalget, og er ansvarlig for å iverksette politiske vedtak. Det ble ikke tilført nye stillingshjemler som følge av ny styringsmodell fra Det har vært lokalisert tre konsulenter i midlertidige stillinger i sekretariatet for å ivareta forpliktelser i internasjonale prosjekter. Stillingsfunksjonene ble fra august 2010 overført til Sørlandets europakontor. Sekretariatet hadde en trainee i 60% stilling fra september 2009 til april Trainee en var veldig godt fornøyd med tjenesten og anbefalte at ordningen videreføres. Økonomi Hver kommune bevilger 29 kroner per innbygger til Knutepunkt Sørlandet. I tillegg mottar KnpS prosjektskjønnsmidler fra Fylkesmannen i begge fylkene. Internasjonale prosjekter KnpS deltar i tilfører også organisasjonen betydelige midler. Nivået på tilskuddet bør vurderes løpende, slik at organisasjonen settes i stand til å løse utfordringene deltakerkommunene ønsker. Møtevirksomhet Representantskapet gjennomførte 2 møter i Arbeidsutvalget gjennomførte 6 møter i 2010 og behandlet 23 saker. Rådmannsutvalget hadde 13 møter, der 68 saker ble realitetsbehandlet og 40 saker drøftet. I tillegg ble rådmennene gitt 16 orienteringer og 44 meldinger. Rådmenn og ordførere gjennomførte felles lunsj til lunsj seminar i januar og august. Ordfører Johnny Greibesland fra Songdalen kommune ledet arbeidsutvalget. Rådmann Vidar Skaaland fra Songdalen kommune ledet rådmannsutvalget. Noen av de viktigste sakene som ble behandlet i arbeidsutvalget og rådmannsutvalget i 2010 var: Godkjennelse forstudie teknisk og igangsetting nettverk teknisk Godkjennelse søknad prosjektskjønnsmidler 2010 Godkjennelse entreprenørskapsfestivalen 2010 Vedtak strategiprosess for å styrke oppgaveløsningen og utviklingskraften i Kristiansandsregionen Vedtak støtte til gjennomføring av Comenius programmet Vedtak etablering av internasjonalt prosjektkontor Godkjennelse felles saksutredning refusjon gjesteelever ved Kristiansand internasjonale skole Godkjennelse samarbeidsavtale kulturskoler - felles stillinger Godkjennelse felles saksfremlegg - regional plan for Kristiansandsregionen Vedtak igangsetting forprosjekt felles IKT-drift Vedtak igangsetting forprosjekt samarbeid lønn og regnskap Vedtak felles samarbeidsstrategi forberedelser til samhandlingsreformen Vedtak ATP - utvalget som permanent areal- og transportutvalg og forslag nye vedtekter for KnpS Vedtak kvalitetssikring ROS analyse KBR IKS Godkjennelse felles saksfremlegg ny politisk styringsmodell fra endring av vedtak Vedtak iverksettelse av årshjul 2011, utarbeidelse felles strategisk handlingsplan Side 7 av 29

47 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Kristiansand, 15. april 2011 Per Sigurd Sørensen Johnny Greibesland Ole Magne Omdal Leder Arbeidsutvalget Nestleder Ordfører Iveland Ordfører Kristiansand Ordfører Songdalen Arild Espegren Tor Audun Danielsen Solveig K Larsen Ordfører Birkenes Ordfører Lillesand Ordfører Søgne Torhild Bransdal Mette Gundersen Jørgen Kristiansen Ordfører Vennesla Varaordfører Kristiansand Representant Kristiansand Pål Tjøm Ottar Stordal Representant LO Representant Unio Alfred Fjermeros Jon P Langfeldt Representant YS-K/Delta Representant Akademikerne Side 8 av 29

48 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Årsregnskap 2010 HOVEDOVERSIKT REGNSKAP/BUDSJETT Alle beløp i hele kroner DRIFTSREGNSKAP Regnskap Budsjett Regnskap Inntekter Medlemskontingent Refusjoner fra staten, kommuner og mva kompensasjon Refusjon fra EU SUM DRIFTSINNTEKTER Driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Forbruksvarer og tjenester Tilsk. til nettverk, prosjekter og skjønnsmidler Vedlikehold, utvikling og driftsmidler Inventar og utstyr Avskrivning SUM DRIFTSUTGIFTER Brutto driftsresultat Renteinntekter Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivning NETTO DRIFTSRESULTAT overskudd underskudd underskudd Brukt slik: Bruk av tidligere års regnskapsm. overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av fond Overført til investeringsregnskapet Avsatt disposisjonsfond Avsatt bundet driftsfond Sum avsatt fond Regnskapsmessig resultat (minus =underskudd) Side 9 av 29

49 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 INVESTERINGSREGNSKAP Alle beløp i hele kroner Regnskap Budsjett Regnskap Utgifter Kjøp av andel Kr.sand kommunale pensjonskasse SUM FINANSIERINGSBEHOV Finansiering Overført fra driftsregnskapet SUM FINANSIERING HOVEDOVERSIKT BALANSEREGNSKAP Alle beløp i hele kroner Note Regnskap Regnskap EIENDELER A. Anleggsmidler Pensjonsmidler Andel Kr.sand kommunale pensjonskasse Maskiner, inventar og utstyr 0 0 Bygg og anlegg 0 0 Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler Kasse/bank Andre fordringer Sum omløpsmidler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL C. Egenkapital Disposisjonsfond Bundet driftsfond Regnskapsmessig overskudd Regnskapsmessig underskudd 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital D. Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse (inkl arb.g.avgift) Leverandørgjeld Offentlig gjeld og feriepenger Premieavvik pensjon (inkl arb.g.avgift) Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Side 10 av 29

50 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Kortfattede rapporter fra nettverk og prosjekter Årsrapporten skal speile aktiviteten i Knutepunkt Sørlandet samarbeidet. Nedenfor er nettverk, utvalgenes og prosjekters årsrapporter gjengitt i kortfattet versjon. Del 1: Nettverk og utvalg Kristiansandsregionen næringssamarbeid (Næringsutvalget, etablert 1990) Målet for samarbeidet er at samarbeidet skal bidra til at kommunene i KnpS preges av høy vekst og verdiskapning. Utvalget skal bidra til samordning av næringsarbeidet i kommunene. Fra august 2009 ble det ansatt en næringsrådgiver i 100 % stilling for å følge opp felles strategisk næringsplan i en 2 års periode. Næringsrådgiveren har vært lokalisert i Kristiansand kommune. Det har vært gjennomført 7 møter i næringsutvalget i 2010, hvorav 6 før ferien og 1 i løpet av høsten. Det er utarbeidet en egen midtveisrapport i forhold til oppfølgingen av felles strategisk næringsplan som ikke tas inn i årsmeldingen av hensyn til omfang. På grunn av tilbud om en lederstilling i næringslivet sa næringsrådgiveren opp sin stilling med fratredelse oktober Stillingen er pr. tid vakant og samarbeidet lagt i bero inntil videre. Rådmannsutvalget har etablert en arbeidsgruppe som skal vurdere hvorledes næringssamarbeidet skal videreføres fra Arbeidsgivernettverket (etablert 1996) Det er i 2010 avholdt 9 møter i arbeidsgivernettverket inkludert et todagers seminar med økonominettverket. Nettverket er en samarbeidsarena for arbeidsgiverfeltet og et rådgivende organ for rådmannsutvalget i Knutepunkt Sørlandet. Viktige saker/innsatsområder i 2010: Forprosjekt lønn/regnskap Forprosjekt felles it-drift Felles anbud bedriftshelsetjenester Lønnsforhandlinger Vikarinnkallingssystem Lønnsstatistikk Viktige saker/innsatsområder i 2011: Oppfølging forprosjekt lønn/regnskap Oppfølging forprosjekt felles it-drift Lønnsforhandlinger Lønnsstatistikk. Krim-utvalget (etablert 1998) Krim-utvalget har avholdt fire møter i Krim-utvalget skal holde en løpende oppdatering av kriminalitetssituasjonen i kommunene, føre statistikk og trender ifht ungdomskriminalitet, drøfte strategier, analyser og metoder. Kompetanseutvikling og samarbeid om metodebruk herunder kjernegrupper og ungdomskontrakter. Alkoholpolitisk handlingsplan og Rusundersøkelsen er andre sentrale samarbeidsoppgaver. Viktige saker/innsatsområder i 2010/2011: Vennesla: SLT stillingen er 80% oppstart av hasjavvennings kurs våren personer er kurset i metoden. Moonlight har fått filial på Iveland. Iveland kommune har kjøpt 50% stilling som skal finansiere drift på Ivelandsstaua og gi ungdom på Iveland mulighet til å benytte seg av aktivitetstilbud i Vennesla (for eksempel sommeraktiviteter). Side 11 av 29

51 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Samarbeid med Frivillighetssentralen om ulike tiltak Info om rusundersøkelsen viser relativt positive tall på både ungdoms- og videregående skole. Redd Barna har tidligere gjennomført prosjekt digital dannelse på ungdomsskolen. De ønsker å føre det arbeidet videre. Birkenes: Ny SLT-koordinator i 60% stilling, Astrid Færder Gaare. Startet opp kjernegrupper. Ungdomsklubben fungerer bra. Økt stilling med 20% Fellesarr. mellom flere ungdomsklubber i bygda Gjennomført nettvett kurs. Songdalen: Merethe Lindtner nyansatt med fokus på barn/unge Kjernegruppeetablering Tverrfaglig team Ungdomshus ferdigstilt Deltakelse som representant i fht bolig/sosial utbygging Igangsatt kartlegging hva som er behovet i fht barn. Søgne Ny slt-koordinator/kulturarb. 100%; Kjetil Thortveit Prioritert kjernegruppejobbing, herunder arbeid med etablering av kjernegrupper i barneskole fra 5 trinn etablert eventcrew scene/lys/lyd Ungdomshus etablert Igangsatt kartlegging av behov blant barn og unge Politiet informerer ungdomsskoleelever om problematikken knyttet til digitale medier Foreldrenettverk er etablert der det er mulighet til å ta opp digitale medier. Lillesand: Flyttet til nytt bygg Gjennomført 3 kurskvelder for foreldre med fokus på sosiale medier Etablert familievold team (tverrfaglig sammensatt) Skal etablere et team i fht rus, det er i tillegg ansatt ruskonsulent 100%. Gjennomført seminar vedr kjernegrupper høsten Kristiansand: Arbeidet med høyreekstreme utfordringer Fokus på mc-kriminalitet fokus på unge gjengangere, ansatt prosjektleder ny trendrapport, ungdom og krim. tidlig intervensjon, sannsynligvis oppstart av tiltak våren 2011 digitale medier, opplæring vedr skole ferdigstilles våren 2011 Iveland: 20% SLT-stilling Samarbeid etablert med Moonlight i Vennesla vedr. Ivelandsstoua. Prosjekt barn i rusfamilier som tverrfaglig prosjekt i samarbeid med Borgestadklinikken. Felles viktige saker/ innsatsområder i 2011: The Voice/HipHope Ungdomsfestival 1 mai på Moonlight i Vennesla. Midler via kulturnettverket Tiltak ift sosiale medier. Side 12 av 29

52 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 IT-utvalget (etablert 1999) IT-utvalget er etablert for å koordinere it-utviklingen i kommunene i Knutepunkt Sørlandet, utarbeide og følge opp it-strategien for Knutepunkt Sørlandet samt bidra til kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Det er avholdt 6 møter i Møtene avholdes på fylkeshuset i Kristiansand. I tillegg er det arrangert en fagdag for ansatte i IT-avdelingene Viktige saker/innsatsområder i 2010: Prosjektplan for oppfølging av IT-strategi Forprosjekt organisering av IKT-drift i Knutepunkt Sørlandet. Telefoniløsninger Ny portalløsning FEIDE Innkjøpsavtaler Viktige saker/innsatsområder i 2011: Oppfølging av IT-strategi Forprosjekt felles it-drift evt. hovedprosjekt Prosjekt om samordnet kommunikasjon (Telenors utviklingsfond) FEIDE Anbud nytt sak/arkivsystem. GIS-utvalget (etablert 2003) GIS-utvalget (GIS = geografiske informasjonssystemer) avholdt to møter i 2010, et møte i QMS arbeidsgruppen. Utvalgets tre målsettinger: Tilrettelegging av datagrunnlag, programvare og drift for kart på Internett i KnpS-kommunene Lage oversiktskart med mulighet for navnesøk, adressesøk, skolesøk, barnehagesøk m.m. Tilrettelegge detaljkart for alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet Viktige saker/innsatsområder i 2010: Implementering av ny oppgradert versjon av løsningen som gir raskere responstid. Vurderer felles Quadri Map Server for samarbeidet. Viktige saker/innsatsområder i 2011: Sluttrapport vedrørende mulig overgang til QMS. Samarbeid innenfor kompetanseområdene. Knutepunkt Sørlandet innkjøp (KnpS-i) (etablert 2005) Innkjøpsnettverket har avholdt to møter i Formålet med samarbeidet er å øke kapasiteten, sikre kontinuiteten, heve kompetansen, effektivisere anskaffelsesprosessene og styrke fagmiljøet innen innkjøp av varer og tjenester. Innkjøpstjenesten i Kristiansand har det faglige og koordinerende ansvar. Samarbeidet gjelder samordning av rammeavtaler samt bistand ved enkeltanskaffelser. Det skal etableres felles rutiner og prosedyrer, og arbeides med felles Internett-tilgang til innkjøpsrelaterte dokumenter og gjeldende avtaler. Viktige saker/innsatsområder i 2010: Gjennomføre felles konkurranser og følge opp eksisterende avtaler Det ble totalt gjennomført 13 konkurranser og inngått avtaler for 21 vare- og tjenestegrupper. Det ble ytt praktisk bistand i 23 konkurranser og gitt løpende innkjøpsfaglig rådgivning pr. telefon på øvrige henvendelser Det arbeides kontinuerlig med å effektivisere de administrative rutinene Innkjøpstjenesten har gjennomført ett heldagskurs Innkjøp i praksis Samfunnsansvar ved anskaffelser o Det har gjennom året vært fokus på bærekraftig utvikling og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Det er stilt miljøkrav i alle gjennomførte anskaffelser det har vært relevant for Side 13 av 29

53 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 o Det har vært økt fokus på hvordan stille krav til etisk handel ved kjøp av varer, og hvordan følge opp kravene. o Det jobbes aktivt med utvikle gode rutiner for å stille etiske krav i de anskaffelser det er relevant for. o Vi vurderer fortløpende i hvilke anskaffelser det er hensiktsmessig å stille krav til universell utforming Innkjøpsstrategi for Kristiansand kommune ble godkjent i kommunalutvalget Viktige saker/innsatsområder i 2011: Etablere felles avtaler, yte bistand i enkeltanskaffelser og følge opp eksisterende avtaler Effektivisere de administrative rutinene Heldagskurs Innkjøp i praksis arrangert av innkjøpstjenesten i 2010 har fått bra tilbakemeldinger fra deltakerne på innhold og form. Det planlegges å gjennomføre tilsvarende kurs i Samfunnsansvar i offentlige anskaffelser o Videreutvikle området for hvordan stille krav til etisk handel i anskaffelser av varer, og hvordan følge opp kravene o Videreutvikle området for hvordan stille miljøkrav i anskaffelser o Videreutvikle området for hvordan stille krav til universell utforming i anskaffelser Implementere og gjennomføre tiltak for å nå målene beskrevet i Innkjøpsstrategi for Kristiansand kommune Helse, sosial og omsorgsnettverket (etablert 2006) Helse, sosial og omsorgsnettverket har i 2010 avholdt åtte heldagsmøter, to temamøter med rådmannsutvalget samt deltatt på seminar Nasjonal helsekonferanse og Samhandlingsreformen. Nettverkets overordnede mål er at samarbeidet skal gi bedre tjenester til befolkningen i regionen. Følgende hovedområder står i fokus for nettverkets samarbeid: Kvalitetssikring og styring Samhandling med annenlinjetjenesten Medarbeiderundersøkelser Brukerundersøkelser Fagutvikling og modernisering Samarbeid på tjenestenivå Utvikling av samarbeid på tjenestenivå Oppfølging av IT-nettverket Nettverket vurderer løpende behov og motivasjon for samarbeid rundt nye aktuelle tema/prosjekt. Bilde: Helse, sosial og omsorgsnettverket Side 14 av 29

54 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Viktige saker/innsatsområder i 2010: Nettverket for helse- sosial og omsorg i Knutepunkt Sørlandet ble bevilget midler fra Fylkesmannen i Vest-og Aust Agder på kr til videreutvikling av nettverket og tjenesteutvikling innen helsesosial og omsorg i Viktig element har vært og vil være i det videre arbeidet å sikre bred forankring og involvering i alle KnpS kommunene. Det har vært foretatt analyser for å konkretisere felles tiltak. Prosesser frem til vedtak og implementering er utfordrende. Samarbeid med andre nettverk; Det har vært innsats rettet inn mot Overordnet Strategisk samarbeidsutvalg mellom kommunene på Agder og Sørlandet Sykehus HF (OSS). Ledelse av OSS rulleres mellom Sørlandet sykehus og kommuner. Ledelsen ivaretas nå på kommunalt nivå. Leder av OSS er Helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune. Fokusområder for OSS i 2010 har vært utfordringer knyttet til samhandlingsreformen. Nettverket har vært representert og sittet i arbeidsgrupper relatert til utforming av områdeplaner som Sørlandet sykehus HF har initiert. Det gjelder områdeplan for rehabilitering og fødsel- og barselomsorg. Knutepunkt Sørlandet har ett eget prosjekt sammen med SSHF når det gjelder seleksjon av fødende. Nettverket har gitt innspill til Sørlandet sykehus strategiplan for Nettverket har en fast representant i strategisk faggruppe for Sørlandet sykehus. Interne nettverk; Det er etablert en rekke nettverk på tvers av KnpS kommuner innenfor prioriterte områder. Pr. i dag er følgende nettverk etablert: 1. Folkehelse 2. Sosiale tjenester /rusområdet 3. Gjeldsrådgivning 4. Rehabilitering 5. IKT 6. Barnevern 7. Asylmottak. I tillegg til dette har en etablert en egen arbeidsgruppe for samhandlingsreformen. Arbeidsgruppens føringer er beskrevet i en egen sak. Rammebetingelser, prosjektorganisering og felles innsatsområder i forarbeidet til Samhandlingsreformen. Overordnet målsetting er; Samarbeidet skal sikre de forberedelser som er nødvendige for at KnpS kommuner skal kunne være forberedt og være i stand til å gjennomføre hovedelementer / intensjonen i samhandlingsreformen. At man i perioden får kunnskapsgrunnlag til å beslutte og evt. igangsette samdriftsmodeller og strategisk samarbeid der en ser det vil være hensiktsmessig i forhold til å kunne sikre og yte effektive og kvalitativt gode tjenester til befolkningen i KnpS kommunene på kort og lang sikt. Rammebetingelsene er vedtatt i KnpS rådmannsutvalg Basert på føringer i nevnte dokument har nettverket utformet søknad og blitt bevilget statlige midler på kr. 1 mill til utvikling av lokalmedisinsk senter i samarbeid med Sørlandet sykehus HF. Kristiansand kommune er prosjekteier. Hovedmålsettingen med utvikling av lokalmedisinsk senter er å forbedre den kvalitative tilnærmingen til behandling/rehabilitering av pasienter på korttidsplasser/ rehabiliteringsplasser i Knutepunkt Sørlandet kommuner. Det er startet opp en kartlegging for å fremskaffe relevante data om blant annet utnyttelsesgrad av korttidsplasser/rehabplasser som også skal danne grunnlag for videreutvikling og evaluering. Det er ansatt en prosjektleder i 100% stilling for å ivareta dette prosjektet. Det er vedtatt 09.des 2010 at en skal vurdere og utvikle samarbeid knyttet til medisinskfaglig utvikling. Nettverket har samarbeidet om høringsuttalelsene til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny folkehelselov. Prioriterte prosjekt/nettverk på tjenestenivå i 2010: Gjeldsrådgivning/ordningen er evaluert i Viser positive resultater av samarbeidet i forhold til målsetting med ordningen. Forbedringsområder er identifisert Side 15 av 29

55 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Samarbeid rundt IKT løsninger med fokus på tilkobling til helsenett og meldingsutveksling. Det jobbes med påkobling til helsenett. I 2010 er Kristiansand, Iveland og Vennesla påkoblet. I løpet av 2011 skal alle kommuner være påkoblet. Smarthus teknologi; Bevilget midler fra Telenor fondet for prosjekt med hovedmålsetting å utnytte moderne teknologi til å effektivisere arbeidsprosesser, samt gi et bedre servicetilbud til brukere og pårørende innen helse- og omsorgssektoren. Prosjektet er ferdigstilt. Prosjektrapport foreligger. Rekruttering og kompetanseheving. Felles plattform for rekruttering av ferievikarer er utarbeidet og ble implementert sommeren Ulik erfaring med tiltaket. Tiltaket skal evalueres og det skal besluttes evt. videreføring. Videreutvikling av forprosjekt Regionalt kompetansesenter for behandling /rehabilitering av rusmiddelavhengige. Forprosjektet med anbefalinger ferdigstilt i Arbeidet med etablering pågår. Utredning om samarbeid vedrørende bosetting av flyktninger. Egen rapport foreligger fra Agderforskning. Det ble bevilget midler fra IMDI til utredningen). Arbeidsgruppe jobber med felles tiltak. Folkehelse Folkehelse nettverket er underlagt Helse- sosial og omsorgsnettverket. Det er bevilget midler fra Fylkeskommunen for å utvikle felles modell for aktivitet på resept. Arbeidet pågår Rehabilitering plandokument utarbeidet. Handlingsplan utarbeidet for Samarbeid med kriminalomsorgen/ boligsamarbeid i Agder. Opprettet egne kontaktpersoner i hver kommune. Inngått felles avtale med Kriminalomsorgen som er vedtatt i hver kommune. Prosjekt startet opp i 2010 vil måtte følges opp og videreutvikles i Viktige saker/innsatsområder i 2011: Viktigste området for 2011 vil fortsatt være utfordringer knyttet til samhandlingsreformen basert på de områder som er beskrevet i rammedokumentet. Innen flere områder i forarbeidene til de nye lovverkene (Ny kommunal helse- og omsorgslov og Ny folkehelselov ) forutsetter departementet at forslag ikke har økonomiske konsekvenser. Dette fremstår i beste fall som uvisst og i flere tilfeller som lite sannsynlig. Fokuset på interkommunalt samarbeid for å oppnå effektive tjenester blir også av den grunn ytterligere aktualisert. Satsingen på nettverksbyggingen, koordinering og samarbeid med andre viktige aktører er utfordrende og krever en tydelig struktur og forankring i de ulike organisasjoner. En har gjennom prosessene til nå trolig klart å skape ett godt strukturelt fundament for den videre jobbingen i Forankring og informasjonsarbeid i alle organisasjoner vil også vektlegges. Dette vil i den videre satsingen kreve tydelig prioritering av arbeidet og ressurser. Skolenettverket (etablert 2006) Nettverket fortsatte virksomheten som tidligere med 4 styremøter og 4 arbeidsgruppemøter.. Organisasjonen fungerer godt. Arbeidsmåtene er kjent. Forventningsavklaringene er prøvd i praksis. Økt oppmerksomhet på de ulike trinn i læringsprosessene med vekt på utprøvinger og erfaringsdeling. Læring i hverdagen og etablering av ny praksis på skolene og i kommunen. Aktiviteten har vært omfattende, og mange skoler er involvert i utviklingsarbeidet Nettverk, forløp, prosjekter og utprøving av nytt har fungert og bidratt til gjensidig styrking av innsatsen som pågår. 55 skoler deltar i forløp innen lesing/regning/engelsk/vurdering. Mellom 50 og 55 skoler er involvert i nettverkene. Til sammen omfatter knutepunktet samarbeidet 65 skoler. Viktige saker/innsatsområder i 2010: Økt ressurs på kommunenivå for å lede pedagogisk utviklingsarbeid Større stabilitet i bemanning på kommunenivå, slik at viktig påbegynt arbeid kan føres videre i organisasjonen. Erfaring med å delta praktisk i felles nettverk for skoleutvikling over tid, har gitt større oversikt over hva arbeidet innebærer og krever. Det gir mulighet for mer effektiv og målrettet innsats. Etablering av system for ekstern vurdering til bruk fra 2010 i kommunene. Etablering av felles system for kartlegging og for skolebibliotek. Felles økonomi innen etterutdanning. Alle knutepunktkommunene investerer i Pedagogisk senter. Side 16 av 29

56 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Viktige saker/innsatsområder i 2011: Nasjonale satsinger følges opp som før. Fastholde godt påbegynt arbeid med grunnleggende ferdigheter fram til varige praksisresultater for skolene. Videreutvikle samarbeidet med andre knutepunktnettverk, - ikt felles løsninger for bibliotek, læringsplattform its, samme fagsystemer. Videreføre ordningen med ekstern vurdering etter utarbeidet langsiktig plan. Skolenes vurderingsarbeid inn mot elevene får eget forløp. Utvide satsingen innen engelsk til også å gjelde for ungdomstrinnet i tillegg til fortsatt satsing på lesing/skriving/muntlig og regning, der ledelse av læringsprosesser og utvikling av gode læringsmiljøer vektlegges. Satsing på Europeiske skoleprosjekter i samarbeid med Sørlandets Europakontor i Kunnskapsparken og i Brussel. Videreføring som omfatter 10 skolers prosjektdeltakelse. Evaluering av utbytte fra samarbeidet innen pedagogisk utviklingsarbeid. Følge opp System for felles kartleggingspraksis i alle knutepunktkommunene. Evaluere og forbedre. Utvidet satsing på ikt, tekniske ferdigheter i lærergruppene og pedagogisk bruk i skolehverdagens læringsarbeid. Bilde: Styringsgruppa i skolenettverket 2009 Økonominettverket (etablert 2007) Økonominettverket har avholdt 8 møter i I tilknytning til 5 av møtene har nettverket hatt fellesmøte med arbeidsgivernettverket og rådmannsutvalget. Viktige saker/innsatsområder i 2010: Vurderinger og innspill til forprosjekt lønn og regnskap (Ø-nettverket har også avgitt representanter til prosjektgruppen) Vurderinger og innspill til IT-strategien (Ø-nettverket har også avgitt representanter til prosjektgruppen) Tilskudd til private barnehager Styringsgruppe for prosjekt for kostra-sammenligning av 6 tjenester. Side 17 av 29

57 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 KBR; etter etableringen av felles brann og feiing, var det enkelte utestående avklaringer ift det økonomiske området. Disse har vært fulgt opp av Ø-nettverket i 2009 og o Pensjonsinnskudd o ROS-analyse o Eierstrategi ift overskudd/underskudd i selskapet o Driftstilskudd for 2009 og 2010 med eget notat fra T. Fjellvang o Mal for husleieavtaler Utarbeide Sjekkliste Økonomi (ifm selskapsetableringer mm). Fagdag Lønn&regnskap gjennomført 14. juni for 70 ansatte. Prioritering av samarbeids- og utviklingsområder for Ø-nettverket. o 18 samarbeidsområder ble beskrevet. 7 temaer er prioritert. o 3 av 7 er arbeidet med i 2010 Viktige saker/innsatsområder i 2011: Oppfølging utvikling og effektivisering av kommunenes lønn og regnskapstjenester Tilskudd til private barnehager Videreføring og utvidelse av prosjekt for kostra-sammenligning felles styringsindikatorer Utarbeide Sjekkliste Økonomi (ifm selskapsetableringer med mer) Prioritering av samarbeids- og utviklingsområder for Ø-nettverket. o 18 samarbeidsområder ble beskrevet. 7 temaer er prioritert. o 3 av 7 er arbeidet med i Barnehagenettverket (etablert 2007) Viktige saker/innsatsområder i 2010: Aktiviteten i barnehagenettverket har vært lav, og med prioritet til gjennomgang og kvalitetssikring av innhold og rapportering på utvalgte indikatorer for barnehagetjenester i Kostra. Viktige saker/innsatsområder i 2011: Aktiviteten i barnehagenettverket er midlertidig lagt i bero og avventer etableringen av oppvekstnettverket fra Kulturnettverket (etablert 2009) Kulturnettverket ble etablert i desember Leder for nettverket er kulturdirektør i Kristiansand kommune Stein Tore Sorthe. Sekretariatet for nettverket er fra våren 2010 lagt til Kulturkontoret i Kristiansand kommune. Nettverket har i 2010 hatt fem møter. Kulturnettverket har arbeidet med følgende to hovedsaker: I oktober 2010 ble Avtale om lærersamarbeid mellom kulturskoler i Knutepunkt Sørlandet kommunene etter grundig forarbeid signert av alle kommunene i nettverket. Det betyr at denne avtalen tas i bruk ved ansettelser i Kompetanseutvikling innen ungdomsarbeid har vært den andre hovedsaken dette året. Både kurs for ungdomsledere i kommunene og felles ungdomsarrangement har vært under planlegging i Disse tiltakene gjennomføres første halvår I tillegg har nettverket benyttet møtene til å bli kjent med de ulike kommunene. Møtene har vært arrangert i Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes og Kristiansand. Befaringer har vært en del av programmet på de fleste møtene. Muntlig orientering om større kulturarrangementer i de enkelte kommunene har også vært programpost på møtene. Side 18 av 29

58 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Bilde: Første møte i kulturnettverket 2009 Viktige saker/innsatsområder i 2011: Videre oppfølging kompetanseutvikling innen ungdomsarbeid. Kinodrift digitalisering kompetanseutvikling. Fellesarrangementer/jubileer. Bibliotek. Teknisk nettverk (igangsettes i 2011) Forstudie teknisk ble godkjent i kommunene i Teknisk nettverk skal følge opp forstudien, og vil bestå av teknisk sjefer fra kommunene samt representanter for de ansatte etter samme mønster som for øvrige tjenestenettverk. Det vil etter behov bli etablert arbeidsgrupper på prioriterte fagfelt for samarbeid. Nettverket starter sitt arbeid i 2010 ved å se videre på potensielle samarbeidsområder innen teknisk sektor og prioritere disse. Forstudien har pekt på følgende områder som særlig aktuelle for samarbeid de nærmeste årene; felles kartdatastruktur, normer for uteanlegg, abonnementsvilkår for VA anlegg, lekkasjeteam, samarbeid innen plan og byggesak felles mal for planfremstilling inklusiv bestemmelser både på reguleringsplan og kommuneplan. muligheten for felles tilsynsavdeling i byggesak, systemer innen eiendomsforvaltning samarbeid om ENØK overordnede ROS analyser felles strategi for utvikling av utbyggingsområder for bolig kjøp av kompetanse innen utbyggingsavtaler fra Kristiansand kommune omdømmebygging felles enhet for kulturminnevern styrking av bestillerfunksjonen der tjenesten er satt ut i et felles selskap. Side 19 av 29

59 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Del 2: Prosjekter Oppfølging IT-strategi (etablert 2006) Det er avholdt møter med rådmannsutvalget og IT-utvalget i forbindelse med utarbeidelsen av overordnet prosjektplan for oppfølging av it-strategien i Strategier for å nå målet er - Økt samarbeid innen it og tjenesteområdene - Økt fokus på tjenestenes behov for it som verktøy - Økt fokus på organisasjonsutvikling med it som verktøy - Økt fokus på gevinstrealisering med it som verktøy Viktige saker/innsatsområder i 2010: Det er i 2009 utarbeidet en overordnet prosjektplan for oppfølging av it-strategien i Knutepunkt Sørlandet. Planen har vært på høring i kommunene og fagforeningene. Rådmannutvalget har utsatt endelig behandling av planen i påvente av avklaring om felles it-drift. Rådmannsutvalget vedtok i 2009 å sette i gang et forprosjekt for felles it-drift. I 2010 er forprosjektet gjennomført og rapporten er på høring i kommuner, fagforeninger, nettverk og andre høringsinstanser. Det er i 2010 anskaffet og etablert ny portalløsning i 6 av kommunene. De prioriterte satsningsområdene i it-strategien i 2011: Innføring av beste praksis ved bruk av digitale tjenester Innføring av felles portalløsning Anskaffelse og innføring av programvare for integrasjon og arbeidsflyt Anskaffe og innføre sentrale felles fagsystemer (sak/arkiv og økonomi/personal) Kompetanseutvikling Organisering av it-tjenestene Sikkerhet/personvern Tiltak innen sektorene Hvis det blir vedtatt å sette i gang et hovedprosjekt om felles it-drift for kommunene, vil dette være det sentrale prosjektet i Forprosjekt IT-drift (2009) Forprosjektet ble vedtatt i november Det er avholdt 9 møter i prosjektgruppen i Styringsgruppen har hatt 3 møter. Arbeidet startet opp i april Det har vært avholdt offentlig anbudskonkurranse for ekstern prosjektleder/utredningsbistand. Målet for hele prosjektet er at kommunene i Knutepunkt Sørlandet har en effektiv og kvalitetsmessig god it-tjeneste som tilfredsstiller brukernes behov for it-tjenester og som muliggjør felles fagsystemer og samarbeid om tjenester innen Knutepunkt Sørlandet. Målet med forprosjektet er å utrede ulike konsekvenser ved å etablere en sentralisert driftsløsning for it slik at man har et godt beslutningsgrunnlag for å igangsette hovedprosjektet (gjennomføringen). Delmål forprosjekt: Fordeler og ulemper ved anbefalt organisasjonsmodell er utredet Ressursbehov og kompetansebehov er kartlagt Tekniske, organisatoriske og juridiske problemstillinger er kartlagt Arbeidet med forprosjektet er godt forankret i kommunene. Side 20 av 29

60 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Viktige saker/innsatsområder i 2010: Det er utarbeidet prosjektplan og konkurransegrunnlag for ekstern prosjektleder/utredningsbistand. Prosjektet har kartlagt og analysert fordeler og ulemper, kostnader og gevinstmuligheter med en sentralisert løsning basert på kommunelovens 27, herunder utrede tekniske, organisatoriske, juridiske og økonomiske konsekvenser av anbefalte modell. Det er utarbeidet rapport og innstilling til styringsgruppen. Lagd forslag til prosjektplan for Hovedprosjekt som skal gjennomføre beste løsning. Viktige saker/innsatsområder i 2011: Prosjektgruppens rapport er sendt på høring med frist 1. februar På bakgrunn av rapporten og høringsinnspillene behandler styringsgruppen en sak 24. februar By/kommunestyrene vil behandle styringsgruppens anbefaling i løpet av våren Et evt. hovedprosjekt vil starte opp høsten Samarbeid innen lønn og regnskap (2009) Forprosjekt samarbeid lønn og regnskap startet opp i slutten av mai Det er avholdt 8 møter i prosjektgruppen i Styringsgruppen har hatt 3 møter. Det har vært avholdt anbudskonkurranse for ekstern prosjektleder/utredningsbistand. Bakgrunnen for å sette i gang dette forprosjektet innen lønn og regnskap, var anbefalingene fra forstudien. Prosjektgruppen i forstudien konkluderte med at det er økonomiske og andre gevinster ved et utvidet samarbeid mellom kommunene. De anbefalte derfor at det ble satt i gang et forprosjekt for å utrede alternative samarbeidsmodeller, og at følgende gevinstområder ble utredet: Felles kompetanseutvikling og samarbeid om spisskompetanse Standardisering og samordning av rutiner og prosedyrer, innføring av beste praksis Bedre utnyttelse av it-verktøy. Styringsgruppen, som har vært rådmannsutvalget og to representanter for de ansatte, vedtok i tillegg at man også skulle utrede hvilke muligheter og begrensninger det er med forskjellige organisasjonsløsninger. Viktige saker/innsatsområder i 2010: Det er utarbeidet prosjektplan og konkurransegrunnlag for ekstern prosjektleder/utredningsbistand. Prosjektet har kartlagt og analysert fordeler og ulemper, kostnader og gevinstmuligheter med en løsning basert på kommunelovens 27 og med felles ledelse og de ansatte fortsatt lokalisert i kommunene Det er utarbeidet rapport og innstilling til styringsgruppen. Lagd forslag til prosjektplan for Hovedprosjekt. Viktige saker/innsatsområder i 2011: Prosjektgruppens rapport er sendt på høring med frist 1. februar På bakgrunn av rapporten og høringsinnspillene behandler styringsgruppen en sak 24. februar By/kommunestyrene vil behandle styringsgruppens anbefaling i løpet av våren Et evt. hovedprosjekt vil starte opp høsten Felles internettbasert kjemikalieregister (oppstart 2006) Prosjektet er avsluttet og satt i drift. HMS-arbeidsgruppen under arbeidsgivernettverket fungerer som faggruppe. Regionplan Agder (oppstart 2008) Prosjektet er avsluttet. Regionrådene på Agder vil få en mer sentral rolle i oppfølgingen av planen. Side 21 av 29

61 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 Internasjonale prosjekter A: Interreg IV A Kattegat/Skagerrak-programmet (KASK): Landsbygdsutvikling i Skandinavia (LISA) Samarbeid mellom regioner som ligger langs eller på hver sin side av landegrenser. Prosjektet skal skape en attraktiv og konkurransekraftig områderegion som kjennetegnes av kunnskapsbasert samarbeide og bærekraftig utvikling. Norske deltakere: Kommunene Birkenes, Evje og Hornnes, Songdalen og Vennesla, Universitetet i Agder og Knutepunkt Sørlandet (norsk prosjekteier). Viktige saker/innsatsområder i 2010: Partnerskapsmøte i Skive, Danmark i januar Prosjektkonferanse på Evje i april Partnerskapsmøte i Laholm, Sverige i oktober Prosjektaktivitetene i kommunene og innen forskning igangsatt. Viktige saker/innsatsområder i 2011: Prosjektkonferanse i Varberg, Sverige i mars Partnerskapsmøte i Norge i september Grenseoverskridende aktivitetsmøter intensiveres samt nasjonale bygdemøter fortsetter. Prosjektet varer til 31. mai B: Interreg IV B Nordsjøprogrammet: Demographic change (DC NOISE) Demographic Change: New Opportunities in a Shrinking Europe. Transnasjonalt samarbeid - styrking av unionen gjennom regionale prosjekter som kan omfatte både nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Prosjektet skal styrke samhørigheten mellom by og land gjennom bedret infrastruktur og utveksling av kunnskap. Kristiansand kommune og Vennesla kommune deltar med pilotprosjekter, Knutepunkt Sørlandet er norsk partner. Viktige saker/innsatsområder i 2010: Videreutviklet pilotprosjektene med synlige resultater Deltatt aktivt i transnasjonale prosjekter Midtveis konferanse, prosjekt- og partnermøte i mars Prosjekt- og partnermøte i mai Prosjekt- og kommunikasjonsmøte i september Viktige saker/innsatsområder i 2011: Pilotprosjektene avsluttes Prosjektresultatene skal kommuniseres til andre kommuner i Knutepunktet Prosjekt- og partnermøte i Groningen i april Sluttkonferanse i Brugge i september Avsluttende rapportskriving Prosjektet skulle i utgangspunktet vare til 31. mai 2011, men har blitt innvilget 6. måneders forlengelse. Vennesla kommune vil stå ut hele prosjektperioden, mens Kristiansand kommune avslutter sin deltagelse 31. mai. Side 22 av 29

62 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 C: EU s Life Long Learning Program Comenius (Skoleprosjekt) Knutepunkt Sørlandet i samarbeid med skolenettverket initierte mulighetene for et bilateralt prosjekt for skoler i Knutepunktkommunene. Et studiebesøk ved Sørlandets Europakontor (SEK) i Brussel med informasjon om foreliggende muligheter, ble fulgt opp med et prosjektverksted i regi av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) og SEK. Resultatet av alt dette arbeidet har ført til at 4 skoler i Birkenes, Iveland og Kristiansand har lagt ut prosjektideer på aktuelle nettsteder og fått en imponerende respons. Partnerskap er etablert og alle skolene fremmer søknader om prosjekt i Del 3: Prosjekter organisert utenfor sekretariatet Arealprosjektet (oppstart 2005) Det regionale ATP-utvalget er politisk styringsgruppe for planarbeidet. Det har vært avholdt en rekke møter i prosjektgruppen og ATP-utvalget i Hensikten med Arealprosjektet er at kommunene i KnpS samarbeider om arealplanleggingen. Det overordnede målet med planleggingen er å legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i hele KnpS-regionen. Den administrative prosjektgruppen la i desember frem et første utkast til regional plan for Kristiansandsregionen. Effekter man ønsker å oppnå er: bedre samordnet areal- og transportpolitikk gode betingelser for næringsutvikling gode betingelser for rekreasjon legge grunnlaget for at hele befolkningen har tilgang til et variert handels- og tjenestetilbud en mer enhetlig praksis knyttet til arealspørsmål gode betingelser for befolkningsvekst i hele regionen. Viktige saker/innsatsområder i 2010: Forslag til plan har vært gjenstand for førstegangsbehandling og høring Viktige saker/innsatsområder i 2011: Høring av revidert plan og endelig vedtak på plan. Klimaplanen (oppstart 2007) Arbeidet med Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet ble etablert i mai 2007, med en politisk styringsgruppe bestående av ordførerne i de sju kommunene. Miljøvernenheten i Kristiansand kommune har vært sekretariat for prosjektet. Prosjektet kjøpte fagtjenester fra Civitas og Agder Energi Nett, blant annet utarbeidelse av scenarier, energistatistikk og spørsmål. Viktige saker/innsatsområder i 2010: Utarbeidelse og levering av sluttrapport til Enova. Viktige saker/innsatsområder i 2011: 1. Pådriverrolle når det gjelder gjennomføring av klimaplanen status for klimautslipp i regionen og kommunene gang pr år status for vedtatte tiltak pådriverrolle når det gjelder tiltak som ikke er igangsatt, eller er stoppet opp 2. Miljøfyrtårnsertifisering (sentralt tiltak i klimaplanen) status når det gjelder miljøsertifisering en gang pr år felles innsats i regionen for å stimulere oppstart av miljøsertifisering, eventuelt videreføring av tilskuddsordningen fra Side 23 av 29

63 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 ta ut stordriftsfordeler ved bl.a. å utdanne internkonsulenter slik helse- og sosialsektoren i Kristiansand har gjort sikre et robust tilbud når det gjelder sertifisører i regionen. 3. Framtidens byer I den grad Kristiansands nabokommuner ønsker det involvere kommunene på utvalgte områder i prosjektet Framtidens byer på satsingsområdene: Areal og transport Stasjonær energibruk i bygg Forbruksmønster og avfall Klimatilpasning. Side 24 av 29

64 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 VEDLEGG 1: NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET Regnskapsprinsipper Regnskapet er ført i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner av Knutepunkt Sørlandet er opprettet i henhold til paragraf 27 i kommuneloven. Regnskapet er basert på et finansielt orientert system med hovedvekt på anskaffelse og anvendelse av midler til drift og investering og hvordan disse aktivitetene er finansiert. Resultatet vises i form av endring av arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld). Regnskap og budsjett skal baseres på det såkalte anordningsprinsippet: "Alle kjente utgifter/utbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes." Alle inntekter og utgifter skal budsjetteres og regnskapføres brutto. Det skal ikke gjøres fradrag for inntekter som direkte vedrører utgiftspostene. Kasse og bankbeholdninger er oppført med virkelige beløp. Kortsiktige fordringer er oppført til pålydende. Anleggsmidler, dvs investeringer i faste eiendommer, anlegg, inventar og utstyr føres opp i balansen som eiendeler til anskaffelseskost. Tilskudd er ikke trukket fra. For å bli vurdert som investering, må anskaffelsen ha en økonomisk levetid på minst 3 år, samt ha en anskaffelseskost på minst kr Avskrivninger føres både i driftsregnskapet og balansen. I driftsregnskapet føres avskrivninger som en driftsutgift og med en motpost før netto driftsresultat. Netto driftsresultat påvirkes således ikke av avskrivningene. Avdrag på lån utgiftsføres i driftsregnskapet. Ekstraordinære avdrag føres i investeringsregnskapet. Kortsiktig og langsiktig gjeld er oppført til pålydende. Eiendeler og gjeld er vurdert i samsvar med regnskapsforskriftens 8 (bokført til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi). Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Aksjer er oppført til anskaffelseskost. Nedskriving foretas til virkelig verdi dersom dette er påkrevd. 1. Eiere Det er følgende kommuner som står som eiere av Knutepunkt Sørlandet: Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes, Iveland og Lillesand. 2. Inntekter Inntektene til selskapet består i medlemskontingent fra eierkommunene, tilskudd fra fylkesmennene i Vest-Agder og Aust-Agder, refusjon fra internasjonale prosjekter (norske Interreg midler) og kompensasjon av moms fra staten. 3. Bankinnskudd Bankinnskudd utgjør pr totalt kr og er plassert i Nordea. Av dette er kr bundet på egen skattetrekkskonto. 4. Andre fordringer Andre kortsiktige fordringer utgjør totalt kr pr Fordringene består av til gode momskompensasjon fra staten, utfakturering utført i regnskapsåret og ikke innbetalt før i 2011, samt refusjonskrav på EU-prosjekter på kr. Refusjonene i EU-prosjektene blir betalt i etterkant, etter ca 9 måneder. Disse refusjonene dekker utgiftene i prosjektene og arbeidsinnsatsen. Side 25 av 29

65 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding Endring i arbeidskapitalen Oversikt endring arbeidskapital Regnskap 2010 Regnskap 2009 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater 0 0 Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik 0 0 Endring aksjer og andeler 0 0 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) Fond Det er avsatt følgende fond i regnskapet pr 31.12: Saldo Avsatt fond Bruk av fond Flyttet fond Saldo Iverksetting strategisk næringsplan, pr Regionalt brannvern, pr Tjenesteutvikling IKT, pr Vikar via mobil, pr Planinformasjon, pr Forstudie felles omstillingsplan, pr Forstudie samordning service, pr Forstudie interreg, pr Utvikling Gis kartdatabase fra Norkart pr Tjenesteutvikling kultur Tjenesteutvikling barnehage, pr Iverksetting felles klimaplan, pr Interreg IVA LISA, pr Interreg IVB DC Noise, pr Stiftelsen SR-bank, næringsutvikling, pr Tjenesteutvikling helse, sosial og omsorg, pr Forprosjekt lønn og regnskap, pr Tjenesteutvikling økonominettverket, pr E-lederopplæring, pr Sum bundne fond Disposisjonsfond Langsiktig gjeld Det er ikke tatt opp langsiktig gjeld pr Pensjonsforpliktelse Knutepunkt Sørlandet har pensjonsordning for sine ansatte i Kristiansand kommunale pensjonskasse (KKP). De kommunale regnskapsforskriftene fikk i 2002 nye bestemmelser for regnskapsføring av pensjon. Disse går i korthet ut på at de løpende utgifter i driftsregnskapet tilpasses et gjennomsnittsnivå basert Side 26 av 29

66 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 på beregninger av netto pensjonskostnad. Forskjellen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad utgjør premieavviket, som igjen gir resultateffekt. Det er i 2009 foretatt en aktuarberegning av premieavviket, pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene. Driftsresultatet 2010 er pga dette redusert med kr Dette beløpet kommer til inntekt igjen i Pensjonsmidlene dekker foreløpig ikke de fremtidige pensjonsforpliktelser, da det er en underdekning på kr (inkl. arbeidsgiveravgift). Underdekningen medfører en latent, fremtidig forpliktelse. 8. Garantiansvar Knutepunkt Sørlandet har ikke avgitt noen økonomiske garantier, verken overfor private, firmaer eller offentlige virksomheter. 9. Spesifisering av kapitalkonto DEBET KREDIT 1.1.Balanse (underskudd) Balanse (kapital) Debetposter i året: Kreditposter i året: Kjøp av aksjer og andeler Pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Balanse (kapital) Balanse (undersk. i kapital) SUM DEBET SUM KREDIT Side 27 av 29

67 Knutepunkt Sørlandet Årsmelding 2010 VEDLEGG 2: REVISJONSBERETNING Side 28 av 29