Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til søknad om endring i utslippstillatelse fra Jernbaneverket av

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Jernbaneverket Pb Hamar Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2013/ M-FO Saksbehandler: Marte Strand Kvalø Direktetelefon: Dato: Fylkesmannen i Oslo og Akershus har endret tillatelsen datert etter søknad fra Jernbaneverket. Hovedendringen består av en justering av utslippskrav for suspendert stoff. Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til søknad om endring i utslippstillatelse fra Jernbaneverket av Bakgrunn Jernbaneverket fikk i brev av tillatelse til utslipp i forbindelse med anleggsaktivitet ved bygging av Follobanen, som omfatter ny jernbane mellom Oslo S og Ski stasjon. Utslippstillatelsen gjelder utslipp fra tunnelarbeidene og arbeidene i dagsonene samt anleggsområdet Åsland. Vedtak Fylkesmannen i Oslo og Akershus endrer tillatelse datert med hjemmel i forurensningsloven 18 første ledd punkt 5. Søknad Jernbaneverket søker nå om endring i utslippstillatelsen. Det søkes om endring av konsentrasjonsgrensen for suspendert stoff når det gjelder utslipp til Myrer-, Maurtu-, Roås- og Blåveisbekken fra 50 mg/l til 100 mg/l. Videre påpeker Jernbaneverket at tillatelsens krav til måleprogram er best tilpasset utslipp hvor anleggsvann samles opp og går gjennom en renseløsning før utslipp til resipient. Jernbaneverket påpeker at det for en del mindre arbeider i dagsonen ikke er hensiktsmessig og/eller mulig å samle opp anleggsvannet på denne måten. Det er også påpekt en uklarhet i forhold til prøvetakning på tungmetallene i tabell 8.1 som kun skal analyseres for Alnaelva, dette kommer ikke tydelig frem i tillatelsens vilkår om måleprogram, punkt 9.2. Fylkesmannens vurdering Nedenunder følger en redegjørelse for foretatte endringer og hvilken vurdering Fylkesmannen legger til grunn. Endring av konsentrasjonskrav for utslipp til vann Fylkesmannen har vurdert det som akseptabelt at utslippsgrensen for suspendert stoff endres fra 50 til 100 mg/l. Fylkesmannens begrunnelse for at kravet til suspendert stoff i utgangspunktet var satt til 50 mg/l var blant annet at dette er gjeldene utslippskrav i forurensningsforskriften

2 kapittel 30: Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Med bakgrunn i innspill fra Jernbaneverket anser vi at en utslippsgrense på 100 mg/l er tilstrekkelig for sårbare resipienter som det i dette tilfelle er snakk om. Fylkesmannen er trygg på at det ikke vil medføre negative konsekvenser for vannmiljøet at partikkelgrensen endres fra 50 til 100 mg/l. Det er en rekke forhold som ligger til grunn bak vurderingen av hva som er et fornuftig utslippskrav for partikler; blant annet vannføring, vassdragets økologi, samt andre tilførselskilder til vassdraget. I forbindelse med opprinnelig utslippssøknad fra Follobanen er partikkelutslippsgrense til de ulike resipientene grundig vurdert av NIVA i følgende rapport: Miljørisikovurdering for ferskvannsforekomter ved utbygging av dobbletsporet jernbane gjennom Follo av Her er det gitt spesifikke anbefaling basert på resipientvurdering av det enkelte vassdrag. Fylkesmannen har lagt betydelig vekt på disse vurderingene i forbindelse med behandling av søknaden. Samtidig har Fylkesmannen sett behovet for å sette noe mer generelle krav, for å skape en viss grad av enhetlig behandling. Fylkesmannen har samtidig gjort en innskjerping i forhold til gjeldene krav om at 90 % av målingene skal ligge innenfor for utslippskravet (vilkår 8.1). Dette er fjernet med bakgrunn i at et slikt krav i teorien kan gi aksept for enkelttilfeller med uakseptable overskridelser. Isteden har Fylkesmannen satt krav om at målingene skal regnes som gjennomsnitt over en uke, noe som gir rom for enkelttilfeller av overskridende måleverdier. Utslipp i forbindelse med mindre arbeider i dagsonen Jernbaneverket har i forbindelse med endringssøknaden påpekt at det ikke alltid vil være hensiktsmessig/mulig å samle anleggsvannet slik at det går gjennom en renseløsning og til et utslippspunkt. I mange tilfeller vil det være bedre å etablere lokale løsninger for håndtering av anleggsvann, som for eksempel infiltrasjon til grunnen. Fylkesmannen ser seg enig i dette, og ser at enkelte krav i tillatelsen kun kan gjelde for utslipp der hvor anleggsvannet samles og føres til renseanlegg. Fylkesmannen har derfor gjort noen endringer i tillatelsen for å tilpasse dette. I endret tillatelse er det spesifisert i punkt 9.2 hvilke krav som gjelder målinger i forbindelse med etablerte renseløsninger og hva som kreves av overvåking i forbindelse med mindre arbeider i dagsonen. Kravet om ukeblandprøver og målinger av vannmengde vil dermed kun gjelde der hvor anleggsvann samles opp og går gjennom renseløsning før utslipp til resipient. Når det gjelder arbeider i dagsonen er Fylkesmannen opptatt av at det etableres et overvåkingsprogram som sikrer at kravene i tillatelsen overholdes, samt at det raskt fanges opp eventuelle tilfeller av ukontrollerte utslipp av anleggsvann. Krav om analysering av tungmetaller og miljøgifter Jernbaneverket har gjort Fylkesmannen oppmerksom på en feil i utslippstillatelsen. I vilkår 9.2 står det at PAH 16, PCB7, samt tungmetallene i tabell 8.1 skal analyseres en gang pr måned. Som Jernbaneverket påpeker gjelder dette kun for prøvetakning i forbindelse med Alnaelva hvor det er krav til overvåking av tungmetaller og miljøgifter. Dette er nå spesifisert i endret tillatelse. I forhold til en vurdering etter naturmangfoldloven vises det til oversendelsesbrev i forhold til opprinnelig tillatelse av Fylkesmannen anser at omsøkte endringer ikke vil medføre noen større belastning på vassdraget og viser derfor til vurderingen som er gjort tidligere.

3 Konklusjon Ut fra ovennevnte vurderinger anser Fylkesmannen at det er riktig å foreta omsøkte endringer i tillatelsen. Fylkesmannen har vurdert at endringene i tillatelsen ikke vil få negative konsekvenser for vannmiljøet. Høring Fylkesmannen har ikke sendt endringsforslaget på høring, da vi er av den oppfatning av at endringene er av mindre miljømessig betydning, jf. forurensningsforskriften ledd bokstav b. Vedtak om fastsettelse av saksbehandlingsgebyr Jernbaneverket skal betale et gebyr på kr 5.600,- for Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin behandling av endringene i tillatelsen, jf. forskrift om begrensning av forurensning av kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingen knyttet til behandling av søknaden er plassert i gebyrsats 3, jf. forurensningsforskriften Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Klageadgang Vedtaket om endret tillatelsen, herunder plassering i gebyrsats, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes via Fylkesmannen. Med hilsen Kari Skogen faggruppeleder Marte Strand Kvalø rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

4 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Tillatelse etter forurensningsloven for anleggsarbeider ved bygging av Follobanen mellom Oslo S og Ski stasjon I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 11, gir Fylkesmannen tillatelse til utslipp i forbindelse med anleggsarbeider ved bygging av Follobanen. Det er satt vilkår i tillatelsen med hjemmel i 16 i samme lov. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger i søknad av , samt opplysninger fremkommet under behandling av søknaden. Tillatelsen er blitt endret den Endringene står skrevet i kursiv. Dersom bedriften ønsker å foreta endringer som kan ha miljømessig betydning i forhold til opplysninger som er gitt i søknaden, må dette på forhånd avklares skriftlig med Fylkesmannen i Oslo og Akershus. BEDRIFTSDATA: Ansvarlig bedrift Jernbaneverket Utbygging Postadresse Postboks 217 Sentrum, 0103 Oslo Anleggets besøksadresse Oslo S: Bispegata 13, Oslo Åsland: Maurtueveien 59, Oslo Ski: Holteveien 5, Ski Gnr./Bnr. Innenfor reguleringsplan for Follobanen i Oslo vedtatt , reguleringsplan for Follobanen i Ski vedtatt og reguleringsplan for utvidet riggområde ved Åsland (ikke vedtatt per dags dato). E-postadresse postmottak@jbv.no Org. nr (eies av) Bedriftsnummer NACE-kode Bygging av jernbane og undergrunnsbane

5 Tillatelse etter forurensningsloven Side 2 av 13 Innhold 1 Hva tillatelsen omfatter Tillatelsens rammer Generelle vilkår Utslippsbegrensninger Plikt til å redusere forurensing Plikt til forebyggende vedlikehold Tiltak ved økt forurensningsfare Internkontroll Risikovurdering og forebyggende tiltak Avvikshåndtering Nærmiljøtiltak Generelt Støy Støv Grunnforurensning Kjemikalier Avfall- og slam-/sedimenthåndtering Mottak, mellomlagring og deponering av masser Utslippsgrenser Utslipp til vann Målinger og overvåkning Målinger Måleprogram for utslipp fra anleggsvirksomheten Overvåkning av resipient Overvåkningsprogram Overvåkning før anleggsperioden Overvåkning under anleggsperioden Overvåkning etter anleggsperioden Øvrige utredninger Rapportering Årlig rapportering Sluttrapport Beredskapsmessig tiltak mot forurensning Etablering av beredskap Varsling av akutt forurensning Ansvarsforhold Stans / nedleggelse Tilsyn... 12

6 Tillatelse etter forurensningsloven Side 3 av 13 1 Hva tillatelsen omfatter 1.1 Tillatelsens rammer Tillatelsen gjelder utslipp fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt utslipp fra anleggsområdet på Åsland i forbindelse med bygging av Follobanen mellom Oslo S og Ski stasjon. Tillatelsen gjelder ikke utslipp av tunnelvann eller vann fra tunneldrivingen fra Åsland med tunnelboremaskin (TBM), da denne skal gå til kommunalt spillvannsnett. Tillatelsen trer i kraft fra dags dato, forutsatt at alle vilkårene i tillatelsen kan overholdes. Tillatelsen gjelder frem til anleggsarbeidene er ferdigstilt og senest frem til Driftstid reguleres ikke gjennom denne tillatelsen, men er avhengig av reguleringsplanbestemmelser for området som virksomheten selv må holde seg orientert om. 2 Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponentene fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning er regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen. Dette gjelder likevel ikke utslipp av stoffer på prioritetslisten, oppført i vedlegg 1. Disse stoffene er blant de mest helse- og miljøfarlige stoffene som er i bruk. Utslipp av disse stoffene er bare tillatt hvis utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Virksomheten skal være spesielt oppmerksom på eventuell fare for utslipp av stoffene på prioritetslisten. 2.2 Plikt til å redusere forurensing Selv om virksomheten overholder kravene i forurensningsregelverket, skal virksomheten arbeide kontinuerlig for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. For å unngå og/eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal virksomheten ta utgangspunkt i den teknologien som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold gir de beste resultatene, jf. forurensningsloven Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal virksomheten sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 punkt Tiltak ved økt forurensningsfare Hvis det oppstår fare for økt forurensning som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner, plikter virksomheten å iverksette tiltak. Tiltakene skal eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, og kan om nødvendig innebære redusert eller innstilt drift.

7 Tillatelse etter forurensningsloven Side 4 av Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll i samsvar med internkontrollforskriften 1. Internkontrollen skal sikre og dokumentere at virksomheten overholder kravene i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter til en hver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, samt planlegging og gjennomføring av relevante tiltak. Internkontrollen skal inneholde en beredskapsplan laget med utgangspunkt i risikoforholdene Risikovurdering og forebyggende tiltak Virksomheten skal gjennomføre en oppdatert miljørisikoanalyse av sin virksomhet og vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til utslipp til vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal gjelde både for normal drift ved anlegget og akutt forurensning. Den skal dokumenteres og omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning med fare for helse og/ eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen og -vurderingene oppdateres. Virksomheten skal også ha oversikt over de naturmiljøressurser 2 som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. Virksomhetens risikovurdering av utslipp til det ytre miljø skal gjennomgås og evalueres ved endringer i driften og minimum en gang per år. Eventuelle behov for tiltak skal følges opp gjennom en kontroll- og oppfølgingsplan hvor tidsfrister og ansvarlige for gjennomføringen er beskrevet Avvikshåndtering Avvik (brudd på forurensingsregelverket) skal avvikshåndteres i samsvar med bestemmelsene i internkontrollforskriften 5, 2. ledd punkt 7. Dette inkluderer undersøkelse av årsakene til at avvikene har skjedd, vurdering og iverksetting av strakstiltak for å rette avvikene og vurdering og iverksetting av avbøtende tiltak for å hindre at lignende avvik skal skje på nytt. Avvikshåndteringen skal dokumenteres skriftlig. Alvorlige avvik skal rapporteres til Fylkesmannen umiddelbart. 3 Nærmiljøtiltak 3.1 Generelt Virksomheten skal utarbeide driftsrutiner som sikrer at nærmiljøulempene som følge av anleggsdriften reduseres til et minimum. 1 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 6. desember 1996 nr (internkontrollforskriften) 2 Eksempel på naturmiljøressurs er Alnaelven.

8 Tillatelse etter forurensningsloven Side 5 av 13 Anlegget skal være sikret mot adgang for uvedkommende og være utilgjengelig utenom anleggets åpningstider. 3.2 Støy Virksomhetens bidrag til utendørs støy reguleres gjennom gjeldende reguleringsbestemmelser etter plan- og bygningsloven. Virksomheten skal gjennom målinger dokumentere at kravene i reguleringsbestemmelsene overholdes. 3.3 Støv Virksomheten skal påse at støv fra anleggsdriften til enhver tid er lavest mulig. Eventuelle klager på støv skal avviksbehandles, jf. vilkår i denne tillatelsen. Om nødvendig må støvreduserende tiltak iverksettes straks. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt. Virksomheten skal i løpet av første året av anleggsperioden gjennomføre en måling av støvnedfall for å dokumentere at støvkravene blir overholdt. Måleperioden skal være minst 6 måneder og gjennomføres i barmarkssesongen. Dersom målingene viser at støvgrensene blir overskredet, må de fortsette til det er gjennomført tiltak og det kan dokumenteres at grensene overholdes. 4 Grunnforurensning Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke skjer utslipp til grunnen som kan medføre fare eller ulempe for miljøet. Virksomheten plikter å ha oversikt over mulig forurenset grunn som finnes på anleggsområdet. Ved terrenginngrep i områder hvor det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i henhold til definisjonen gitt i forurensningsforskriften 2-3 første ledd bokstav a), må det gjennomføres miljøtekniske grunnundersøkelser. Dersom grunnundersøkelsene viser at grunnen er forurenset må det utarbeides en tiltaksplan som sendes Fylkesmannen i god tid før tiltaksgjennomføring. Tiltaket kan ikke gjennomføres før Fylkesmannen har gitt en tillatelse. 5 Kjemikalier Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel tettemidler, begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal virksomheten dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også vilkår 2.5 i denne tillatelsen.

9 Tillatelse etter forurensningsloven Side 6 av 13 Virksomheten plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe 3. Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket 4. 6 Avfall- og slam-/sedimenthåndtering Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at slam og sedimenter fra renseprosessene samt annet avfall leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 5. Avfall som oppstår i virksomheten skal søkes gjenbrukt i virksomhetens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 7 Mottak, mellomlagring og deponering av masser Det tillates kun mottak av rene naturlige masser, som kommer fra anleggsvirksomheten. Rene naturlige masser er jord eller berggrunn som ikke inneholder konsentrasjoner av helse- eller miljøfarlige stoffer over fastsatte normverdier i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Dette betyr at bygg- og rivningsavfall og overskuddsmasser som er å anse som forurensede etter forurensningsforskriften kapittel 2 må leveres til godkjent deponi med tillatelse etter forurensningsloven. Virksomheten må kunne dokumentere at masser som gjenbrukes på arealet er rene naturlige masser, jf. avsnitt over. Dersom det er usikkert om massene er å anse som rene, må de oppbevares i tette konteinere til massene er blitt karakterisert. Virksomheten skal kartlegge faren for mottak av fremmede- og svartelistede arter, og eventuelt gjennomføre tiltak for å hindre spredning. Mellomlagring og deponering av masser på Åsland må foregå innenfor det arealet som er avsatt til dette formål i den til enhver tid gjeldende reguleringsplan for området. 3 Jamfør produktkontrolloven av nr. 79 3a 4 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1. juni 2004 nr. 930

10 Tillatelse etter forurensningsloven Side 7 av 13 Virksomheten må ha kontroll over hvor mye masser som er deponert/mellomlagret til enhver tid. 8 Utslippsgrenser 8.1 Utslipp til vann Håndteringen av vann fra anlegget skal sikre at den totale påvirkningen fra aktivitetene ikke overskrider grensene under. Utslippet til Alnaelva skal ikke overskride følgende konsentrasjonsgrenser: Utslippskomponent Konsentrasjonsgrense* Suspendert stoff 100 (mg/l) Arsen (mg/l) 0,02 Bly (mg/l) 0,011 Kadmium (mg/l) 0,001 Kobber (mg/l) 0,008 Krom III (mg/l) 0,01 Kvikksølv (mg/l) 0,0014 Nikkel (mg/l) 0,05 Sink (mg/l) 0,06 PAH16 (mg/l) 0,15 PCB7 (mg/l) 0,0001 Olje (mg/l) 10 ph 6 9 *Regnet som gjennomsnitt over en uke Utslippet til øvrige ferskvannsresipienter skal ikke overskride følgende konsentrasjonsgrenser: Utslippskomponent Konsentrasjonsgrense Suspendert stoff 100 (mg/l) Olje (mg/l) 10 ph 6 9 *Regnet som gjennomsnitt over en uke Utslippet til sjøresipient skal ikke overskride følgende konsentrasjonsgrense: Utslippskomponent Konsentrasjonsgrense ved utslipp fra renseanlegg* Suspendert stoff 400 (mg/l) Olje (mg/l) 20 *Regnet som gjennomsnitt over en uke Dypvannsutslipp 20 meter.

11 Tillatelse etter forurensningsloven Side 8 av 13 Virksomheten har ansvar for at utslippet ikke påvirker vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen 6 for resipienten blir endret. Dette innebærer at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse. Den til enhver tid gjeldende veilederen for tilstandsklassifisering av vann skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser. Dersom anleggsvannet har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene over, skal tiltak iverksettes for enten å forbedre renseprosessen eller samle opp og levere anleggsvannet til godkjent mottak. 9 Målinger og overvåkning 9.1 Målinger Virksomheten skal gjennomføre målinger av utslipp til vann, luft og støy, og om nødvendig til grunn. Med målinger mener vi prøvetaking, analyse og/eller beregning. Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes. Prøvetaking skal utføres av uavhengige og kvalifiserte personer ved institusjoner med nødvendig kompetanse. Laboratoriene skal ha dokumentert et effektivt kvalitetssikringssystem gjennom en akkreditering eller tilsvarende. Alternativt kan prøvetakingen foretas av de driftsansvarlige, forutsatt at prøvetakingsrutinene blir kvalitetssikret av uavhengig og kompetent institusjon. 9.2 Måleprogram for utslipp fra anleggsvirksomheten Virksomheten skal utarbeide et måleprogram som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Måleprogrammet skal oversendes Fylkesmannen minimum tre måneder før planlagt oppstart. Måleprogram for anleggsvann som samles opp og føres til et renseanlegg eller liknende før utslipp til resipient, skal minimum omfatte følgende: Det skal tas kontinuerlig målinger av følgende parametere: Turbiditet (TSS beregnes ut fra turbiditetsmålingene) ph ledningsevne vannmengde ut av renseanlegget Det skal tas ukentlige mengdeproposjonale blandprøver av følgende parametere: Suspendert stoff ph 6 Forskrift av om rammer for vannforvaltningen.

12 Tillatelse etter forurensningsloven Side 9 av 13 Olje (THC) Ammonium (NH 4 ) Nitrat (NO 3 ) For utslipp fra mindre arbeider i dagsonen skal det utarbeides et overvåkingsprogram som sikrer at kravene i vilkår 8.1 overholdes. Overvåkingsprogrammet skal sikre at eventuelle ukontrollerte utslipp av anleggsvann raskt oppdages. Virksomheten skal ta vare på alle prøveresultatene og annen dokumentasjon fra kontroll og overvåking av driften. Opplysninger skal lagres i minst fem år, og de skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten, jamfør forurensningslovens 50. Prøvetakning og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret. Prøvetakning utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse. I tillegg til parameterne over analyseres det på PAH16 og PCB7 samt tungmetallene i tabell 8.1 en gang pr. måned i forbindelse med utslipp til Alnaelva. Det skal foretas en risikobasert overvåking ved at det tas ekstra stikkprøver i oppstartsperioden for å få kartlagt tidlig forurensningsnivåer opp mot grenseverdiene i tabell 8.1. Dette kan bety at prøvetakingsprogrammet justeres når forurensningsnivåer og variasjoner blir kjent og meddeles Fylkesmannen. Hvis renseanleggene ikke fungerer som forutsatt må det etableres et system for umiddelbar justering av prosess og etterfølgende prøvetaking og analysering utover prøveprogrammet. Virksomheten er ansvarlig for å påse at måleprogrammet er tilstrekkelig for å kunne avdekke eventuell uakseptabel forurensning. 9.3 Overvåkning av resipient Overvåkningsprogram Bedriften skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til vann og sedimenter i henhold til et overvåkingsprogram. Overvåkningsprogrammet skal innbefatte overvåkning i forkant, under og etter tiltaksgjennomføringen. Overvåkingsprogrammet for utslipp til vann skal også tilfredsstille vannforskriftens krav til slik overvåking. Kravene fremgår av vedlegg 5 til forskriften. Et detaljert overvåkingsprogram som viser bl.a. hvordan et skal gjennomføre uttak av blandprøver forelegges Fylkesmannen for eventuelle merknader minimum tre måneder før planlagt oppstart. Her må også kart over overvåkningspunktene vedlegges med koordinater. Der det pågår eller skal igangsettes overvåking i regi av vannregionmyndighet/vannområdene må Jernbaneverket bidra i felles overvåkingsprogram med data for de kvalitetselementer i vannforekomsten som kan være direkte eller indirekte påvirket av bedriftens utslipp. Data som fremskaffes ved overvåking i vann, inklusiv sediment og biota, skal registreres fortløpende i databasen Vannmiljø. Data leveres på Vannmiljøs importformat, som finnes på Her finnes også oversikt over hvilken informasjon som

13 Tillatelse etter forurensningsloven Side 10 av 13 skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk. Fylkesmannen vil opprette lokaliteter i databasen når overvåkningsprogrammet er oversendt Fylkesmannen Overvåkning før anleggsperioden Virksomheten skal sørge for tilstrekkelig innhenting av overvåkningsresultater av berørte resipienter i forkant av anleggsperioden. Dersom det ikke allerede foreligger nødvendige overvåkningsresultater må virksomheten gjennomføre undersøkelser av resipient. Dette for å kunne sammenlikne før og etter tiltak for å sikre at det ikke har vært skade på resipient. Det må foreligge både kjemiske, fysiske og biologiske undersøkelser Overvåkning under anleggsperioden Virksomheten skal sørge for overvåkning i anleggsperioden av effekter av utslippene til vann Overvåkning etter anleggsperioden Virksomheten skal gjennomføre overvåkning av berørte resipienter i etterkant av anleggsperioden. Dette for å sikre at utslipp under anleggsperioden ikke har påvirket vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten er blitt dårligere. Overvåkningen i etterkant av anleggsaktiviteten skal minimum pågå i et år etter ferdigstillelse av anlegget. Basert på overvåkningsresultatene første år etter ferdigstillelse vil Fylkesmannen vurdere behovet for ytterligere overvåkning. 9.4 Øvrige utredninger Om det skulle vise seg nødvendig, kan Fylkesmannen kreve at virksomheten foretar eller bekoster undersøkelser eller utredninger for å redusere støv, utslipp av vann og øvrige utslipp fra anlegget. På bakgrunn av resultatene kan Fylkesmannen pålegge Jernbaneverket å gjennomføre avbøtende tiltak. 10 Rapportering 10.1 Årlig rapportering En årsrapport skal sendes Fylkesmannen årlig innen 1.3 for foregående år. Årsrapporten skal inneholde følgende: Overvåkningsresultater fra utslipp fra renseanlegg Overvåkningsresultater fra måling i resipient Estimerte totale mengder utslipp per år for tungmetaller, organiske miljøgifter, NO 3 og NH 4 (kg/år) for de enkelte utslippspunktene. Mengde avfall levert til godkjent deponi, inkl. produsert slam. Avvik i perioden med oversikt over hvilke korrigerende tiltak som er blitt gjennomført. Vurdering om utslippene har hatt konsekvenser på miljøet. Evaluering av tiltaksgjennomføringen Sluttrapport Sluttrapport sendes Fylkesmannen innen 3 måneder etter ferdigstillelse av anleggsperioden. Sluttrapporten skal inneholde følgende:

14 Tillatelse etter forurensningsloven Side 11 av 13 En oppsummering av hvilke utslipp prosjektet har hatt til ytre miljø inkl oppsummering av overvåkingsresultater Estimerte totale mengder utslipp per år for tungmetaller, organiske miljøgifter, NO 3 og NH 4 (kg/år) for de enkelte utslippspunktene. Samlet oversikt over avvik fra tillatelsen og hvilke tiltak som ble iverksatt Vurdering om utslippene har hatt konsekvenser på miljøet. Forslag til videre overvåkning og ev avbøtende tiltak Evaluering 11 Beredskapsmessig tiltak mot forurensning 11.1 Etablering av beredskap Virksomheten skal, på bakgrunn av risikoanalysen og de risikoreduserende tiltakene, jf. vilkår i denne tillatelsen, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning (beredskapsplan). Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikovurderingen som virksomheten til enhver tid representerer Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift 7. Melding om akutt forurensning skal gjøres til brannvesenet (tlf. 110). Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen på e-post: fmoaakuttutslipp@fylkesmannen.no. 12 Ansvarsforhold Virksomheten er ansvarlig for at kravene i utslippstillatelsen blir overholdt. Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å innhente tillatelser fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, brann, elektrisitet, eksplosjonsvern eller smittevern. Tillatelsen fritar ikke virksomheten for plikt til å betale erstatning for forurensningsskade, jf. forurensningsloven 10 og kapittel Stans / nedleggelse Hvis anlegget blir stanset for en lengre periode, skal den ansvarlige gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. 7 Forskrift av om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

15 Tillatelse etter forurensningsloven Side 12 av 13 Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten sørge for at produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift 8. De tiltak som treffes i denne forbindelse skal rapporteres til Fylkesmannen innen tre måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til Fylkesmannen i god tid før start er planlagt. 14 Tilsyn Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger føre tilsyn med anleggene til enhver tid, jf. forurensningsloven 5. 8 Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall

16 Tillatelse etter forurensningsloven Side 13 av 13

17 Miljøvernavdelingen Jernbaneverket Utvikling Postboks 217 Sentrum 0103 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2013/ M-FO Saksbehandler: Kari Skogen Direktetelefon: Dato: Oversendelsesbrev - tillatelse til utslipp etter forurensingsloven - anleggsaktivitet i forbindelse med bygging av Follobanen Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ferdigbehandlet søknaden fra Jernbaneverket Utbygging, der det søkes om tillatelse til utslipp fra anleggsvirksomheten i forbindelse med bygging av Follobanen. Fylkesmannen gir tillatelse til omsøkt tiltak på fastsatte vilkår. Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til søknad fra Jernbaneverket Utbygging datert der det søkes om tillatelse til utslipp fra anleggsarbeidene ved bygging av Follobanen. Vedtak Fylkesmannen gir Jernbaneverket Utbygging tillatelse til utslipp fra anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av Follobanen som omfatter ny jernbane mellom Oslo S og Ski stasjon. Utslippstillatelsen gjelder utslipp fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt anleggsområdet på Åsland. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkårene, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Det er satt vilkår til tillatelsen. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Søknad Jernbaneverket Utbygging har i søknad datert søkt om tillatelse til utslipp av anleggsvann til sjø og vassdrag fra anleggsarbeidene ved bygging av Follobanen. Follobanen omfatter ny jernbane mellom Oslo S og Ski stasjon. Søknaden gjelder utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt avrenningen fra rigg- og

18 deponiområdet ved Åsland. Arbeidene vil pågå i en periode på 5 6 år. Utslipp av vann fra anleggsdriften vil ha en varighet på 2 5 år. Fylkesmannen vil her ikke gjengi ytterligere av søknaden, men henviser til søknadsdokumentene. Høring Fylkesmannen har sendt søknaden på høring den til berørte parter og interesseorganisasjoner. Søknaden er også blitt lagt ut på Fylkesmannen sine hjemmesider. Fylkesmannen har mottatt høringsuttalelser fra Oslo kommune, Oslo Havn KF, Ski kommune, Oppegård kommune, PURA, Urtehagen stiftelse og Sven Brun. Høringsuttalelsene er blitt sendt Jernbaneverket for kommentarer. Oslo kommune og Oslo Havn KF Oslo kommune henviser til arbeidet med vannforskriftarbeidet der det i årene fremover skal iverksettes tiltak som vil forbedre vannforekomstene innenfor vannområdet, og arbeide for å oppnå vannforskriftens miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand. Etter kommunens vurdering vil det omsøkte tiltaket kunne føre til en forringelse i de aktuelle vannforekomstene. I lys av dette forventer Oslo kommune at Jernbaneverket bidrar videre i vannforskriftsarbeidet. Det forventes at det tas nødvendige undersøkelser i berørte ferskvannsforekomster og i fjorden før igangsetting, for å kunne dokumentere eventuelle negative konsekvenser utbyggingen har for vannforekomstene. Dersom det viser seg fra før- og etterundersøkelsene at miljøtilstanden i vannforekomstene er forringet, eller at mengde forurensede sedimenter i fjorden har økt som følge av utbyggingen, bør det være en forutsetning at Jernbaneverket tar ansvar for kompenserende og miljøforbedrende tiltak. Oslo kommune savner en omtale av eventuelle fremtidige kompenserende tiltak i søknaden. Oslo kommune fremhever også uklarhetene knyttet til om massene fra tunnelbordingen skal deponeres permanent på Åsland eller om de kun skal mellomlagres på Åsland og eventuelt hvor mye masser som skal permanent deponeres og hvor mye som skal kjøres bort. Ved anleggelse av et permanent deponi etterlyses det en redegjørelse for massenes totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensede stoffer og sigevannets økotoksisitet samt om massene representerer noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann. Når det gjelder utslipp til fjorden etterlyser kommunen en risikovurdering med hensyn til utslippets påvirkning av badevannskvalitet, samt økologisk og kjemisk påvirkning ved utslippspunktene. Oslo kommune ser det som viktig at det dokumenteres mulige bidrag til ytterligere forurensing og forringelse av fjorden. Når det gjelder målinger og grenseverdier av utslippsvannet etterlyser kommunen prøvetaking av kadmium og PCB ved siden av de parametrene som er nevnt i søknaden. Det bes også om at det måles på temperatur og kontinuerlig målinger av ledningsevnen. Det stilles også spørsmålstegn ved noen av de foreslåtte konsentrasjonsgrensene i søknaden. Prøvetakingen av fisk, bunndyr og ferskvannsflora bør avklares med Vann- og avløpsetaten som også tar prøver, slik at det gis et best mulig sammenligningsgrunnlag. Oslo kommune ser det også som viktig at forurensingsmyndighetene følger nøye opp hvordan eventuelle forurensede masser håndteres, inkludert alunskifer.

19 Ski kommune Ski kommune presiserer at det under anleggsvirksomheten ved Ski vil være en stor sannsynlighet for at større mengder partikler vil tilføres Gjersjøen enn under «normale» forhold. Gjersjøen er en spesielt sårbar drikkevannskilde som forsyner i underkant av innbyggere i Ås og Oppegård. Det påpekes i denne sammenheng at det er svært viktig at tiltakshaver har gode rutiner for å hindre uønskede utslipp til Dalsbekken og videre til Gjersjøen, og at det utarbeides en konkret beredskapsplan mot uønskede hendelser. I beredskapsplanen må det også fremgå hvilke tiltak som skal settes i drift hvis ph øker kraftig, og hvordan ph eventuelt skal justeres. Når det gjelder resipientovervåkningen forutsetter kommunen at det tas algeprøver både før, under og etter arbeidet, og at det benyttes metoder i henhold til kravene i vannforskriften. Ski kommune ber om at resultatene fra resipientovervåkningen som gjelder dagsone Ski fortløpende rapporteres til kommunene Ski og Oppegård. Oppegård kommune På bakgrunn av vedlagte utredninger i søknaden og på grunnlag av orienteringsmøtet som ble holdt hos Fylkesmannen 17. desember 2013, ser ikke Oppegård kommune noen problemer med de utslippsmengdene som er anslått fra anlegget av NIVA med hensyn til mulig forurensning av Gjersjøen, dersom den foreslåtte graden av rensing til enhver tid overholdes. Oppegård kommune forventer strenge krav til rensetiltak og fortløpende kontroll/dokumentasjon av overholdelse av utslippstillatelsen i hele anleggsperioden, og kanskje noe inn i driftsfasen dersom det fortsatt er fare for utslipp. Oppegård kommune ønsker at utbygger pålegges å overholde strenge rutiner for å føre hyppig kontroll av renseprosessen samt å varsle Oppegård kommune umiddelbart dersom utslipp skjer, slik at kommunen får tid til å ta forholdsregler med hensyn til drikkevannsinntaket. Kommunen påpeker også at avrenningen fra Follobanens dagsone føres til Langslora som er et sårbart og viktig våtmarksområde ved utløpet av Dalselv, Tussebekken og Greverudbekken. Langslora er definert som naturtype «rik kulturlandskapssjø» og er regulert som naturområde i henhold til arealdelen i kommuneplan Området utgjør hoveddelen av et svært viktig fugleområde og vurderes derfor som verdi A - svært viktig. PURA PURA påpeker at anleggsarbeidene i tilknytning til Follobanen vil kunne gi utslipp som kan true vannkvaliteten i en eller flere av PURAs vannforekomster. Etablering og drift av Follobanen må derfor gjennomføres på en slik måte at vannkvaliteten ikke påvirkes negativt. I dagsonen ved Ski stasjon vil lensevannet fra byggegrop kunne ha høyt innhold av suspendert stoff som kan påvirke vannkvaliteten i Gjersjøen, som er drikkevannskilde for i underkant av mennesker i Oppegård og Ås kommuner. Dersom vannkvaliteten i Gjersjøen påvirkes negativt som en følge av utslipp fra anleggsarbeidene må Oppegård kommune ta nødvendige forhåndsregler mht. drikkevannsinntaket, og kommunen må derfor varsles umiddelbart. Det forutsettes at de beskrevne rutinene for rensing av utslippsvann gjennomføres og at utslippsvannet gjennomgår kontinuerlige rutinekontroller. PURA fremhever også behovet for en konkret beredskapsplan ved uønskede hendelser, deriblant hvilke tiltak som skal iverksettes ved kraftig økning av ph.

20 Alle analyseresultater fra uke- og månedsprøver som gjelder dagsonen i Ski skal sendes Ski og Oppegård kommune fortløpende. Urtehagen stiftelse Urtehagen stiftelse driver en omfattende virksomhet på Maurtu gård, der det blant annet driftes en barnebondegård med tillatelse til at inntil 70 elever kan bruke gården til virksomheter for barn og ungdom. Urtehagen Stiftelse har selv sørget for at det er boret en brønn på gården, og har jevnlig fulgt kvaliteten på vannet. Vannprøvene har hele tiden vist gode verdier, men Mattilsynet ønsker likevel at det installeres et UV-anlegg for drikkevannet som vil bli fulgt opp. Det skal deponeres store mengder masse som kan medføre forurensing av kilder til drikkevannet. Urtehagen stiftelsen er bekymret for dette og vil gjerne at dette følges opp. Massene i seg selv kan medføre forurensing samt at torven som skal gjennomgå en forråtningsprosess over lang tid vil kunne påvirke drikkevannskvaliteten. Urtehagen stiftelse ber om at barnebondegårdens brønnvann følges nøye fra Jernbaneverkets side, og at Jernbaneverket selv installerer den UVrensing som ønskes på Urtehagen barnebondegård. Sven Brun Sven Brun påpeker i sin høringsuttalelse at ingen boliger i Maurtuveien, Stensrudåsveien og Stensrudlia har offentlig vann og avløp. Det er derfor viktig at planer må på plass for å sikre og overvåke de mange private drikkevannskildene ved Åsland riggområde før søknad om utslippstillatelse kan godkjennes. Flere av de private drikkevannskildene er plassert helt inntil reguleringsområdet og vil garantert kunne bli påvirket. Drikkevannsbrønnen for Maurtu besøksbarnehage ligger blant annet i umiddelbar nærhet til deponiområdet. Åsland riggområde inneholder planer for knusing og sikting av steinmasser, bl.a. for bruk til planlagt betong- og elementfabrikken på Åsland, men også for transport ut av området. Det bes i høringsuttalelsen om at denne bearbeidelsen av steinmasser blir håndtert i henhold til Forurensningsforskriftens kapittel 30 som håndterer forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Det vises også i høringsuttalelsen bekymring knyttet til forråtnelsesprosessen som vi skje i forbindelse med å la et to meter høyt torvlag ligge før det legges store mengder masse på toppen. Det etterlyses en kartlegging av hvilke konsekvenser forråtnelsesprosessen av så store mengder torv vil få for ferskvannsresipienter og drikkevannskildene som ligger tett inntil det planlagte deponiet. Da det vil foregå setninger over en periode på 50 år anser Sven Brun at området vil være ubrukelig i lang tid. Det påpekes derfor at på bakgrunn av de tiltak Jernbaneverket til nå har skissert for deponidelen, bør dette området tas ut av reguleringsplanen. Fylkesmannens vurdering Bygge- og anleggsvirksomhet som kun er midlertidig og hvor det kun er tale om vanlig forurensning, er tillatt uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningsloven 8 første ledd punkt 3. Det er derimot kun vanlig forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet som er tillatt uten tillatelse. I vurderingen av om en midlertidig anleggsvirksomhet medfører vanlig forurensing, må det ved siden av utslippets art og omfang også tas hensyn til hvordan forurensingen påvirker resipienten. Anleggsarbeidene knyttet til Follobanen vil pågå i en periode

21 på 5-6 år, og kan derfor ikke anses som et midlertidig anleggsarbeid. Utslippene kan medføre forurensing utover hva som er å anse som normal forurensing ved anleggsvirksomhet, og tiltaket krever derfor utslippstillatelse etter forurensingsloven 11. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven ledd. Dette innebærer at det må foretas en helhetlig vurdering der både forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn tas med i betraktningen. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold. Dette innebærer at naturmangfoldlovens prinsipper også må legges til grunn når det gjøres en vurdering etter forurensningslovens bestemmelser. Tiltak som medfører fare for forurensing av vann skal også vurderes i henhold til vannforskriften, der formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensningens omfang Anleggsarbeidene vil kunne medføre fare for forurensning til vann, luft og grunn. Fylkesmannen har vurdert de ulike forurensningsaspektene nedenfor og har satt krav til utslipp for å minimere faren for forurensning av ytre miljø. Utslipp til sjø/vassdrag Det er lagt ned et betydelig arbeid de siste årene knyttet til karakterisering og klassifisering av vassdragene og sjøområdene i vår region i forbindelse med oppfyllelse av EUs vannrammedirektiv. De ulike vannområdene har på bakgrunn av dette arbeidet utarbeidet forvaltnings- og tiltaksplaner for å kunne nå målsettingen i vannrammedirektivet om å sikre god kjemisk og økologisk tilstand i våre vassdrag. I årene fremover skal berørte sektorer iverksette tiltak for å bedre vannforekomstene for nettopp å nå dette målet. Det er derfor svært viktig at anleggsarbeidene knyttet til bygging av Follobanen ikke medfører en forringelse av dagens miljøtilstand i berørte vassdrag og sjøområder. Utslipp til sjø og vassdrag fra byggingen av Follobanen berører vannforekomster i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) og vannområdet Oslo. Anleggsarbeidene vil medføre fare for forurensning av sjø og vassdrag ved utslipp av anleggsvann fra selve tunneldriften, vann fra byggegroper og overflatevann fra anleggsområdene. Fylkesmannen har derfor satt konsentrasjonsgrenser til utslipp fra anleggsvirksomheten til sjø og vassdrag. Det er også satt krav om at Jernbaneverket har ansvar for at utslippene ikke påvirker vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten blir endret. Dette innebærer at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse og at Jernbaneverket må iverksette nødvendige tiltak for å sikre dette. Fylkesmannen har stilt krav om en omfattende utslippskontroll og utslippsdokumentasjon for å sikre at kravene til utslipp overholdes. Jernbaneverket må utarbeide et måleprogram som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll og er ansvarlig for å påse at måleprogrammet er tilstrekkelig for å kunne avdekke eventuell uakseptabel forurensning. På bakgrunn av utarbeidet risikovurdering må det foreligge en beredskapsplan som sikrer iverksettelse av avbøtende tiltak ved uønskede hendelser.

22 Fylkesmannen ser det også som svært viktig at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon om resipientenes tilstand i dag, slik at man underveis og i etterkant kan sikre at utslippene ikke har påvirket vannkvaliteten negativt. Jernbaneverket må derfor gjennomføre overvåkning av resipient både før, under og etter tiltaksgjennomføring. Overvåkingsprogrammet for utslipp til vann skal tilfredsstille vannforskriftens krav til slik overvåking. Der det pågår eller skal igangsettes overvåking i regi av vannregionmyndigheten/vannområdene må Jernbaneverket bidra i felles overvåkingsprogram med data for de kvalitetselementer i vannforekomsten som kan være direkte eller indirekte påvirket av bedriftens utslipp. Data som fremskaffes ved overvåking i vann, inklusiv sediment og biota, skal registreres fortløpende i databasen Vannmiljø. Overvåkningen i etterkant av anleggsaktiviteten skal minimum pågå i et år etter ferdigstillelse av anlegget. Basert på overvåkingsresultatene første år etter ferdigstillelse vil Fylkesmannen vurdere behovet for ytterligere overvåkning. På bakgrunn av resultatene kan Fylkesmannen pålegge Jernbaneverket å gjennomføre avbøtende tiltak. Støv og støy Anleggsarbeidene vil kunne medføre støv fra anleggsområdene som kan være til sjenanse for naboer. Virksomheten skal derfor påse at støv fra anleggsdriften til enhver tid er lavest mulig. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² ved nærmeste nabo i løpet av 30 dager. Det er også satt krav om at det i løpet av første året av anleggsperioden skal gjennomføres en måling av støvnedfall for å dokumentere at støvkravene blir overholdt. Fylkesmannen har ikke satt krav til støy, da dette er regulert gjennom bestemmelsene i reguleringsplanene for tiltaksområdet. Jernbaneverket skal gjennom målinger kunne dokumentere overfor Fylkesmannen at kravene i reguleringsbestemmelsene overholdes. Forurenset grunn Deler av tiltaksområdet inneholder forurenset grunn. Forurensingsforskriften kapittel 2 om bygging og graving i forurenset grunn gjelder der noen skal gjøre terrenginngrep i forurenset grunn. Det er kommunene som er forurensningsmyndighet for dette kapittelet. For å kunne håndteres forurensningen fra anleggsarbeidene i sin helhet har Fylkesmannen sett det som naturlig at vi også bør håndtere terrenginngrep i forurenset grunn. Tiltaket strekker seg gjennom flere kommuner og dette bidrar også til å sikre en enhetlig behandling av forurenset grunn ved terrenginngrep langs banen. Fylkesmannen har derfor fått delegert myndighet fra Miljødirektoratet i brev datert til å behandle tiltaksplanene utarbeidet for de lokalitetene der det er antatt forurenset grunn. Fylkesmannen skal også følge opp tiltaksplaner som allerede er blitt godkjent av kommunen. Fylkesmannen ber derfor Jernbaneverket om å få oversendt de tiltaksplanene som allerede er blitt godkjent av Ski og Oslo kommuner vedlagt godkjenningen fra kommunene for videre oppfølging av Fylkesmannen. Eventuelle nye tiltaksplaner sendes fra nå av til Fylkesmannen. Anleggsarbeidene kan også medføre fare for forurensning i form av blant annet oljesøl. Fylkesmannen har i tillatelsen satt krav om at virksomheten skal være innrettet slik at det ikke skjer utslipp til grunnen som kan medføre fare eller ulempe for miljøet. Konsekvenser for naturmiljøet Naturmangfoldloven 8 stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.