Oversendelsesbrev - tillatelse til utslipp etter forurensingsloven - anleggsaktivitet i forbindelse med bygging av Follobanen

Transkript

1 Miljøvernavdelingen Jernbaneverket Utvikling Postboks 217 Sentrum 0103 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2013/ M-FO Saksbehandler: Kari Skogen Direktetelefon: Dato: Oversendelsesbrev - tillatelse til utslipp etter forurensingsloven - anleggsaktivitet i forbindelse med bygging av Follobanen Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ferdigbehandlet søknaden fra Jernbaneverket Utbygging, der det søkes om tillatelse til utslipp fra anleggsvirksomheten i forbindelse med bygging av Follobanen. Fylkesmannen gir tillatelse til omsøkt tiltak på fastsatte vilkår. Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser til søknad fra Jernbaneverket Utbygging datert der det søkes om tillatelse til utslipp fra anleggsarbeidene ved bygging av Follobanen. Vedtak Fylkesmannen gir Jernbaneverket Utbygging tillatelse til utslipp fra anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av Follobanen som omfatter ny jernbane mellom Oslo S og Ski stasjon. Utslippstillatelsen gjelder utslipp fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt anleggsområdet på Åsland. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkårene, lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Det er satt vilkår til tillatelsen. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Søknad Jernbaneverket Utbygging har i søknad datert søkt om tillatelse til utslipp av anleggsvann til sjø og vassdrag fra anleggsarbeidene ved bygging av Follobanen. Follobanen omfatter ny jernbane mellom Oslo S og Ski stasjon. Søknaden gjelder utslipp av anleggsvann fra tunnelarbeidene og arbeidene på dagsonene samt avrenningen fra rigg- og

2 deponiområdet ved Åsland. Arbeidene vil pågå i en periode på 5 6 år. Utslipp av vann fra anleggsdriften vil ha en varighet på 2 5 år. Fylkesmannen vil her ikke gjengi ytterligere av søknaden, men henviser til søknadsdokumentene. Høring Fylkesmannen har sendt søknaden på høring den til berørte parter og interesseorganisasjoner. Søknaden er også blitt lagt ut på Fylkesmannen sine hjemmesider. Fylkesmannen har mottatt høringsuttalelser fra Oslo kommune, Oslo Havn KF, Ski kommune, Oppegård kommune, PURA, Urtehagen stiftelse og Sven Brun. Høringsuttalelsene er blitt sendt Jernbaneverket for kommentarer. Oslo kommune og Oslo Havn KF Oslo kommune henviser til arbeidet med vannforskriftarbeidet der det i årene fremover skal iverksettes tiltak som vil forbedre vannforekomstene innenfor vannområdet, og arbeide for å oppnå vannforskriftens miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand. Etter kommunens vurdering vil det omsøkte tiltaket kunne føre til en forringelse i de aktuelle vannforekomstene. I lys av dette forventer Oslo kommune at Jernbaneverket bidrar videre i vannforskriftsarbeidet. Det forventes at det tas nødvendige undersøkelser i berørte ferskvannsforekomster og i fjorden før igangsetting, for å kunne dokumentere eventuelle negative konsekvenser utbyggingen har for vannforekomstene. Dersom det viser seg fra før- og etterundersøkelsene at miljøtilstanden i vannforekomstene er forringet, eller at mengde forurensede sedimenter i fjorden har økt som følge av utbyggingen, bør det være en forutsetning at Jernbaneverket tar ansvar for kompenserende og miljøforbedrende tiltak. Oslo kommune savner en omtale av eventuelle fremtidige kompenserende tiltak i søknaden. Oslo kommune fremhever også uklarhetene knyttet til om massene fra tunnelbordingen skal deponeres permanent på Åsland eller om de kun skal mellomlagres på Åsland og eventuelt hvor mye masser som skal permanent deponeres og hvor mye som skal kjøres bort. Ved anleggelse av et permanent deponi etterlyses det en redegjørelse for massenes totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensede stoffer og sigevannets økotoksisitet samt om massene representerer noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann. Når det gjelder utslipp til fjorden etterlyser kommunen en risikovurdering med hensyn til utslippets påvirkning av badevannskvalitet, samt økologisk og kjemisk påvirkning ved utslippspunktene. Oslo kommune ser det som viktig at det dokumenteres mulige bidrag til ytterligere forurensing og forringelse av fjorden. Når det gjelder målinger og grenseverdier av utslippsvannet etterlyser kommunen prøvetaking av kadmium og PCB ved siden av de parametrene som er nevnt i søknaden. Det bes også om at det måles på temperatur og kontinuerlig målinger av ledningsevnen. Det stilles også spørsmålstegn ved noen av de foreslåtte konsentrasjonsgrensene i søknaden. Prøvetakingen av fisk, bunndyr og ferskvannsflora bør avklares med Vann- og avløpsetaten som også tar prøver, slik at det gis et best mulig sammenligningsgrunnlag. Oslo kommune ser det også som viktig at forurensingsmyndighetene følger nøye opp hvordan eventuelle forurensede masser håndteres, inkludert alunskifer.

3 Ski kommune Ski kommune presiserer at det under anleggsvirksomheten ved Ski vil være en stor sannsynlighet for at større mengder partikler vil tilføres Gjersjøen enn under «normale» forhold. Gjersjøen er en spesielt sårbar drikkevannskilde som forsyner i underkant av innbyggere i Ås og Oppegård. Det påpekes i denne sammenheng at det er svært viktig at tiltakshaver har gode rutiner for å hindre uønskede utslipp til Dalsbekken og videre til Gjersjøen, og at det utarbeides en konkret beredskapsplan mot uønskede hendelser. I beredskapsplanen må det også fremgå hvilke tiltak som skal settes i drift hvis ph øker kraftig, og hvordan ph eventuelt skal justeres. Når det gjelder resipientovervåkningen forutsetter kommunen at det tas algeprøver både før, under og etter arbeidet, og at det benyttes metoder i henhold til kravene i vannforskriften. Ski kommune ber om at resultatene fra resipientovervåkningen som gjelder dagsone Ski fortløpende rapporteres til kommunene Ski og Oppegård. Oppegård kommune På bakgrunn av vedlagte utredninger i søknaden og på grunnlag av orienteringsmøtet som ble holdt hos Fylkesmannen 17. desember 2013, ser ikke Oppegård kommune noen problemer med de utslippsmengdene som er anslått fra anlegget av NIVA med hensyn til mulig forurensning av Gjersjøen, dersom den foreslåtte graden av rensing til enhver tid overholdes. Oppegård kommune forventer strenge krav til rensetiltak og fortløpende kontroll/dokumentasjon av overholdelse av utslippstillatelsen i hele anleggsperioden, og kanskje noe inn i driftsfasen dersom det fortsatt er fare for utslipp. Oppegård kommune ønsker at utbygger pålegges å overholde strenge rutiner for å føre hyppig kontroll av renseprosessen samt å varsle Oppegård kommune umiddelbart dersom utslipp skjer, slik at kommunen får tid til å ta forholdsregler med hensyn til drikkevannsinntaket. Kommunen påpeker også at avrenningen fra Follobanens dagsone føres til Langslora som er et sårbart og viktig våtmarksområde ved utløpet av Dalselv, Tussebekken og Greverudbekken. Langslora er definert som naturtype «rik kulturlandskapssjø» og er regulert som naturområde i henhold til arealdelen i kommuneplan Området utgjør hoveddelen av et svært viktig fugleområde og vurderes derfor som verdi A - svært viktig. PURA PURA påpeker at anleggsarbeidene i tilknytning til Follobanen vil kunne gi utslipp som kan true vannkvaliteten i en eller flere av PURAs vannforekomster. Etablering og drift av Follobanen må derfor gjennomføres på en slik måte at vannkvaliteten ikke påvirkes negativt. I dagsonen ved Ski stasjon vil lensevannet fra byggegrop kunne ha høyt innhold av suspendert stoff som kan påvirke vannkvaliteten i Gjersjøen, som er drikkevannskilde for i underkant av mennesker i Oppegård og Ås kommuner. Dersom vannkvaliteten i Gjersjøen påvirkes negativt som en følge av utslipp fra anleggsarbeidene må Oppegård kommune ta nødvendige forhåndsregler mht. drikkevannsinntaket, og kommunen må derfor varsles umiddelbart. Det forutsettes at de beskrevne rutinene for rensing av utslippsvann gjennomføres og at utslippsvannet gjennomgår kontinuerlige rutinekontroller. PURA fremhever også behovet for en konkret beredskapsplan ved uønskede hendelser, deriblant hvilke tiltak som skal iverksettes ved kraftig økning av ph.

4 Alle analyseresultater fra uke- og månedsprøver som gjelder dagsonen i Ski skal sendes Ski og Oppegård kommune fortløpende. Urtehagen stiftelse Urtehagen stiftelse driver en omfattende virksomhet på Maurtu gård, der det blant annet driftes en barnebondegård med tillatelse til at inntil 70 elever kan bruke gården til virksomheter for barn og ungdom. Urtehagen Stiftelse har selv sørget for at det er boret en brønn på gården, og har jevnlig fulgt kvaliteten på vannet. Vannprøvene har hele tiden vist gode verdier, men Mattilsynet ønsker likevel at det installeres et UV-anlegg for drikkevannet som vil bli fulgt opp. Det skal deponeres store mengder masse som kan medføre forurensing av kilder til drikkevannet. Urtehagen stiftelsen er bekymret for dette og vil gjerne at dette følges opp. Massene i seg selv kan medføre forurensing samt at torven som skal gjennomgå en forråtningsprosess over lang tid vil kunne påvirke drikkevannskvaliteten. Urtehagen stiftelse ber om at barnebondegårdens brønnvann følges nøye fra Jernbaneverkets side, og at Jernbaneverket selv installerer den UVrensing som ønskes på Urtehagen barnebondegård. Sven Brun Sven Brun påpeker i sin høringsuttalelse at ingen boliger i Maurtuveien, Stensrudåsveien og Stensrudlia har offentlig vann og avløp. Det er derfor viktig at planer må på plass for å sikre og overvåke de mange private drikkevannskildene ved Åsland riggområde før søknad om utslippstillatelse kan godkjennes. Flere av de private drikkevannskildene er plassert helt inntil reguleringsområdet og vil garantert kunne bli påvirket. Drikkevannsbrønnen for Maurtu besøksbarnehage ligger blant annet i umiddelbar nærhet til deponiområdet. Åsland riggområde inneholder planer for knusing og sikting av steinmasser, bl.a. for bruk til planlagt betong- og elementfabrikken på Åsland, men også for transport ut av området. Det bes i høringsuttalelsen om at denne bearbeidelsen av steinmasser blir håndtert i henhold til Forurensningsforskriftens kapittel 30 som håndterer forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Det vises også i høringsuttalelsen bekymring knyttet til forråtnelsesprosessen som vi skje i forbindelse med å la et to meter høyt torvlag ligge før det legges store mengder masse på toppen. Det etterlyses en kartlegging av hvilke konsekvenser forråtnelsesprosessen av så store mengder torv vil få for ferskvannsresipienter og drikkevannskildene som ligger tett inntil det planlagte deponiet. Da det vil foregå setninger over en periode på 50 år anser Sven Brun at området vil være ubrukelig i lang tid. Det påpekes derfor at på bakgrunn av de tiltak Jernbaneverket til nå har skissert for deponidelen, bør dette området tas ut av reguleringsplanen. Fylkesmannens vurdering Bygge- og anleggsvirksomhet som kun er midlertidig og hvor det kun er tale om vanlig forurensning, er tillatt uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningsloven 8 første ledd punkt 3. Det er derimot kun vanlig forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet som er tillatt uten tillatelse. I vurderingen av om en midlertidig anleggsvirksomhet medfører vanlig forurensing, må det ved siden av utslippets art og omfang også tas hensyn til hvordan forurensingen påvirker resipienten. Anleggsarbeidene knyttet til Follobanen vil pågå i en periode

5 på 5-6 år, og kan derfor ikke anses som et midlertidig anleggsarbeid. Utslippene kan medføre forurensing utover hva som er å anse som normal forurensing ved anleggsvirksomhet, og tiltaket krever derfor utslippstillatelse etter forurensingsloven 11. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven ledd. Dette innebærer at det må foretas en helhetlig vurdering der både forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn tas med i betraktningen. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold. Dette innebærer at naturmangfoldlovens prinsipper også må legges til grunn når det gjøres en vurdering etter forurensningslovens bestemmelser. Tiltak som medfører fare for forurensing av vann skal også vurderes i henhold til vannforskriften, der formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensningens omfang Anleggsarbeidene vil kunne medføre fare for forurensning til vann, luft og grunn. Fylkesmannen har vurdert de ulike forurensningsaspektene nedenfor og har satt krav til utslipp for å minimere faren for forurensning av ytre miljø. Utslipp til sjø/vassdrag Det er lagt ned et betydelig arbeid de siste årene knyttet til karakterisering og klassifisering av vassdragene og sjøområdene i vår region i forbindelse med oppfyllelse av EUs vannrammedirektiv. De ulike vannområdene har på bakgrunn av dette arbeidet utarbeidet forvaltnings- og tiltaksplaner for å kunne nå målsettingen i vannrammedirektivet om å sikre god kjemisk og økologisk tilstand i våre vassdrag. I årene fremover skal berørte sektorer iverksette tiltak for å bedre vannforekomstene for nettopp å nå dette målet. Det er derfor svært viktig at anleggsarbeidene knyttet til bygging av Follobanen ikke medfører en forringelse av dagens miljøtilstand i berørte vassdrag og sjøområder. Utslipp til sjø og vassdrag fra byggingen av Follobanen berører vannforekomster i vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) og vannområdet Oslo. Anleggsarbeidene vil medføre fare for forurensning av sjø og vassdrag ved utslipp av anleggsvann fra selve tunneldriften, vann fra byggegroper og overflatevann fra anleggsområdene. Fylkesmannen har derfor satt konsentrasjonsgrenser til utslipp fra anleggsvirksomheten til sjø og vassdrag. Det er også satt krav om at Jernbaneverket har ansvar for at utslippene ikke påvirker vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten blir endret. Dette innebærer at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse og at Jernbaneverket må iverksette nødvendige tiltak for å sikre dette. Fylkesmannen har stilt krav om en omfattende utslippskontroll og utslippsdokumentasjon for å sikre at kravene til utslipp overholdes. Jernbaneverket må utarbeide et måleprogram som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll og er ansvarlig for å påse at måleprogrammet er tilstrekkelig for å kunne avdekke eventuell uakseptabel forurensning. På bakgrunn av utarbeidet risikovurdering må det foreligge en beredskapsplan som sikrer iverksettelse av avbøtende tiltak ved uønskede hendelser.

6 Fylkesmannen ser det også som svært viktig at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon om resipientenes tilstand i dag, slik at man underveis og i etterkant kan sikre at utslippene ikke har påvirket vannkvaliteten negativt. Jernbaneverket må derfor gjennomføre overvåkning av resipient både før, under og etter tiltaksgjennomføring. Overvåkingsprogrammet for utslipp til vann skal tilfredsstille vannforskriftens krav til slik overvåking. Der det pågår eller skal igangsettes overvåking i regi av vannregionmyndigheten/vannområdene må Jernbaneverket bidra i felles overvåkingsprogram med data for de kvalitetselementer i vannforekomsten som kan være direkte eller indirekte påvirket av bedriftens utslipp. Data som fremskaffes ved overvåking i vann, inklusiv sediment og biota, skal registreres fortløpende i databasen Vannmiljø. Overvåkningen i etterkant av anleggsaktiviteten skal minimum pågå i et år etter ferdigstillelse av anlegget. Basert på overvåkingsresultatene første år etter ferdigstillelse vil Fylkesmannen vurdere behovet for ytterligere overvåkning. På bakgrunn av resultatene kan Fylkesmannen pålegge Jernbaneverket å gjennomføre avbøtende tiltak. Støv og støy Anleggsarbeidene vil kunne medføre støv fra anleggsområdene som kan være til sjenanse for naboer. Virksomheten skal derfor påse at støv fra anleggsdriften til enhver tid er lavest mulig. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² ved nærmeste nabo i løpet av 30 dager. Det er også satt krav om at det i løpet av første året av anleggsperioden skal gjennomføres en måling av støvnedfall for å dokumentere at støvkravene blir overholdt. Fylkesmannen har ikke satt krav til støy, da dette er regulert gjennom bestemmelsene i reguleringsplanene for tiltaksområdet. Jernbaneverket skal gjennom målinger kunne dokumentere overfor Fylkesmannen at kravene i reguleringsbestemmelsene overholdes. Forurenset grunn Deler av tiltaksområdet inneholder forurenset grunn. Forurensingsforskriften kapittel 2 om bygging og graving i forurenset grunn gjelder der noen skal gjøre terrenginngrep i forurenset grunn. Det er kommunene som er forurensningsmyndighet for dette kapittelet. For å kunne håndteres forurensningen fra anleggsarbeidene i sin helhet har Fylkesmannen sett det som naturlig at vi også bør håndtere terrenginngrep i forurenset grunn. Tiltaket strekker seg gjennom flere kommuner og dette bidrar også til å sikre en enhetlig behandling av forurenset grunn ved terrenginngrep langs banen. Fylkesmannen har derfor fått delegert myndighet fra Miljødirektoratet i brev datert til å behandle tiltaksplanene utarbeidet for de lokalitetene der det er antatt forurenset grunn. Fylkesmannen skal også følge opp tiltaksplaner som allerede er blitt godkjent av kommunen. Fylkesmannen ber derfor Jernbaneverket om å få oversendt de tiltaksplanene som allerede er blitt godkjent av Ski og Oslo kommuner vedlagt godkjenningen fra kommunene for videre oppfølging av Fylkesmannen. Eventuelle nye tiltaksplaner sendes fra nå av til Fylkesmannen. Anleggsarbeidene kan også medføre fare for forurensning i form av blant annet oljesøl. Fylkesmannen har i tillatelsen satt krav om at virksomheten skal være innrettet slik at det ikke skjer utslipp til grunnen som kan medføre fare eller ulempe for miljøet. Konsekvenser for naturmiljøet Naturmangfoldloven 8 stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger.

7 Det er gjennomført en grundig kartlegging av det biologiske mangfoldet i forbindelse med planarbeidet samt gjennomført noe supplerende undersøkelser i etterkant. Fylkesmannen anser derfor at kunnskapsgrunnlaget i 8 er oppfylt. Utredningene viser hvilke verdier som er i området og hvilke hendelser i en utbygging og i driftsperioden som kan påvirke naturverdiene. Fylkesmannen mener derfor at føre-var prinsippet i 9 ikke står i veien for at det kan gjøres en beslutning. De delene av anlegget som ligger i dagen ligger i områder som er preget av store inngrep, og tiltaket vil ikke påvirke samlet belastning i vesentlig grad jf. 10. I forbindelse med anleggsarbeidene vil det i hovedsak være utslipp til vann som kan medføre en forringelse av det biologiske mangfoldet i vassdragene og i sjø. Utslippene fra anleggsarbeidene vil berøre Alnaelva, Ljanselvavassdraget (Myrer- og Maurtubekken), Gjersjøenvassdraget (Roåsbekken, Dalsbekken og Blåveisbekken) samt Bekkelagsbassenget. Flere av de berørte vassdragene er registrert i Naturdatabasen som viktige eller svært viktige lokaliteter: Maurtubekken/Stensrudbekken fører vann fra Stensrudtjern nordover til Gjersrudtjern. Myrerbekken kommer fra Myrertjern og renner ut i Stensrudbekken sør for Gjersrudtjern. Gjersrudtjern er i Naturdatabasen registrert som en viktig rik kulturlandskapssjø. Roåsbekken og Blåveisbekken går sammen til Dalsbekken, som så renner ut i Gjersjøen. Dalsbekken er i Naturbasen registrert som et viktig bekkedrag og deler av bekken er registrert som svært viktig. Deler av Roåsbekken er registrert med en lokal viktig liten bekkekløft. Ved utløpet av Dalselva ligger Langslora som er en svært viktig rik kulturlandskapssjø. Det er registrert flere rødlistede arter i området ved Langslora. Fylkesmannen har på bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget satt krav i tillatelsen som skal sikre at det biologiske mangfoldet blir ivaretatt. Dette gjelder blant annet grenseverdier for partikulært materiale, ph, olje og tungmetaller samt strenge krav til prøvetaking, overvåkning og utarbeidelse av en risikobasert beredskapsplan ved uønskede hendelser. Fylkesmannen anser derfor 11 og 12 som oppfylt. Fylkesmannen mener derfor at prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldlovens 8 til 12 er oppfylt. Forhold til alminnelige samfunnsmessige hensyn Oslo S og Ski er en av Norges tettest trafikkerte strekninger. I dette området forventes det kraftig befolkningsvekst. Det er et viktig samfunnsmål at Follobanen skal knytte bo- og arbeidsområdene godt sammen og bidra til utviklingen i regionen. Ved ferdigstillelse av Follobanen forventes det også en kraftig reduksjon av biltrafikken inn til Oslo. Bygging av Follobanen er et svært viktig samfunnsmessig tiltak både regionalt og nasjonalt. Konklusjon Bygging og ferdigstillelse av Follobanen er av stor samfunnsmessig nytte. Fylkesmannen har vurdert de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Dersom anleggsaktiviteten driftes med gode rutiner og i tråd med utslippstillatelsen, vil miljøforholdene bli tilfredsstillende ivaretatt og Fylkesmannen gir derfor tillatelse etter forurensningsloven.

8 Risikoklasse Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift tas det hensyn til utslipp til vann/luft samt potensialet for utslipp ved uhell og lignende, og resipientforholdene ved virksomheten. Basert på disse vurderingene er tiltaket plassert i risikoklasse 3. Kontroll av bedrifter i denne klassen gjennomføres minimum hvert 3. til 4 år. Som regel vil det imidlertid gjennomføres kontroll på nye anlegg etter omtrent ett år etter at ny tillatelse er gitt. Gebyr Jernbaneverket Utbygging skal betale et gebyr på kr ,- for Fylkesmannen i Oslo og Akershus sin behandling av søknad, jf. forskrift om begrensning av forurensning av kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingen knyttet til behandling av søknaden er plassert i gebyrsats 2, jf. forurensningsforskriften Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Klageadgang Vedtaket om tillatelsen, herunder plassering i gebyrsats og risikoklasse, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra avgjørelsen er mottatt. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen skal begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes via Fylkesmannen. Med hilsen Are Hedén seksjonssjef Kari Skogen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: PURA Postboks Ås Ski kommune Postboks Ski Sven Brun Åslandveien OSLO Urtehagen stiftelse Maurtu barnebondegård Oslo kommune Rådhuset 0037 Oslo NJFF - Akershus Ask 19b 2022 Gjerdrum Oppegård kommune Postboks Kolbotn Oslo Elveforum Rosendalsveien 8 B 1166 Oslo Oslo Havn KF Postboks 230, Sentrum 0103 Oslo NJFF - Oslo Sørkedalen Oslo Oslo og Omland Friluftsråd Postboks 8896, Youngstorget 0028 Oslo Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Maridalsveien Oslo

9 1 Tillatelse med vilkår - utslipp etter forurensingsloven - anleggsaktivitet i forbindelse med bygging av Follobanen