Undervisningstilbodet til marginale grupper

Transkript

1 Fylkesrevisjonen Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: E-post: Undervisningstilbodet til marginale grupper Forvaltningsrevisjonsrapport 03/2010 Ein tydeleg medspelar

2 Innhald 1. Innleiing Bakgrunn og formål for prosjektet Problemstilling Revisjonskriterium Metodikk Avgrensing og presisering av prosjektet Fakta, funn og vurderingar om undervisningstilbodet til marginale grupper Undervisningstilbodet til elevar i fengsel Den fylkeskommunale opplæringsplikta Undervisningstilbod til elevar i helseinstitusjonar Den fylkeskommunale opplæringsplikta Opplæringstilbodet i somatikken Opplæringstilbodet i psykiatrien Opplæringstilbodet ved rusbehandling Undervisningstilbodet til elevar i barnevernsinstitusjonar Den fylkeskommunale opplæringsplikta Høyringsprosess for forvaltningsrevisjonsrapporten Samandrag av innkomne høyringsfråsegn Høyringsfråsegnene sin verknad på utforming av endeleg rapport Konklusjonar og anbefalingar Vedleggsoversyn Vedlegg 1 Bestilling frå kontrollutvalet i sak 4/ Vedlegg 2 - Utdrag av revisjonskriterium Vedlegg 3 Høyringsfråsegn... 26

3 1. Innleiing 1.1. Bakgrunn og formål for prosjektet I sak T-41/09 slutta fylkestinget seg til kontrollutvalet sitt framlegg vedrørande forvaltningsrevisjonsprosjekt for I dette inngikk også prosjekt om dei fylkeskommunale plikter innanfor områda undervisning - og tannhelsetilbod til marginale grupper. I sak Ko-4/10 den 27, januar 2010, vedtok kontrollutvalet den konkrete bestillinga for prosjektet, jf. vedlegg 1. Seinare vart denne prosjektbestillinga endra. I Ko-møte den 17. mars 2010, vedtok kontrollutvalet at prosjektet skulle delast, slik at tannhelse og undervisning skal utredast kvar for seg 1. Tannhelsetilbodet til marginale grupper vart ferdigstilt mai 2010, og i denne rapporten skal vi sjå nærare på undervisningstilbodet til marginale grupper. Marginale grupper er i bestillinga for prosjektet definert som; personar, eller grupper av menneske i samfunnet, som ikkje får eller kan ta del i det ordinære undervisningstilbodet. For rapporten inneber dette å undersøkje om fylkeskommunen i Møre og Romsdal har særskilte tiltak eller ordningar som legg til rette for og ivaretek marginale grupper med rett til eit undervisningstilbod. I rapporten har vi definert marginale grupper etter opplæringslova 13-2 og 13-3(a). Kapittel 13 i opplæringslova inneber mellom anna eit utvida fylkeskommunalt ansvar for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring til elevar i fengsel, helseinstitusjonar og barnevernsinstitusjonar. Vi finn det derfor formålstenleg å sjå nærare på korleis fylkeskommunen organiserer undervisningstilbodet til dei marginale gruppene, og i kva grad det blir lagt til rette for at elevar ved dei nemnte institusjonane kan få eit undervisningstilbod som er likeverdig med ordinær skolegang, jf. rundskriv Udir Problemstilling Ut i frå formålet med denne undersøkinga, har vi valt å gi prosjektet følgjande overordna problemstilling: I kva grad sørgjer fylkeskommunen for å innfri sitt ansvar for marginale grupper sin rett til eit tilpassa undervisningstilbod 2? For å klargjere nærare områda rapporten skal undersøkje, har vi valt å operasjonalisere den overordna problemstillinga inn i følgjande delspørsmål: Kva opplæringsplikt har fylkeskommunen ovanfor personar i fengsel, helseinstitusjonar og barnevernsinstitusjonar? Korleis organiserer og tilrettelegg fylkeskommunen eit samanhengande 3 og føremålstenleg opplæringstilbod for marginale grupper i institusjon? I kva grad har fylkeskommunen formelle rutinar som ivaretek opplæringstilbodet til dei marginale gruppene? 1 Ko 13/10. 2 Vidare i rapporten vil omgrepet opplæringstilbod bli nytta på lik line med omgrepet undervisningstilbod. 3 Samanhengande og føremålstenleg inneber at opplæringstilbodet til elevar i institusjonar, kan sjåast i samanheng med tidlegare opplæring og at vidare skolegang kan bli vidareført etter opphaldet. 1

4 1.3. Revisjonskriterium Med revisjonskriterium meiner ein krav eller standardar som resultata i prosjektet er vurderte mot. Vi har valt å hente revisjonskriterium mellom anna frå det offentlege lovverket og andre nasjonale rundskriv: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa - Opplæringslova Rundskriv Udir Rett og plikt til opplæring for beboere/pasienter i barnevern- og helseinstitusjoner Rundskriv G-1/2008. Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen Nærare om til krav til formelle rutinar: Lovverket sitt krav til forsvarleg system, jf. opplæringslova og Udir , inneber mellom anna skriftlege rutinar, jf. vedlegg 2. Vi vil sjå nærare på følgjande utvalte krav: Fylkeskommunen skal ha rutiner som sikrer oversikt over de elevene som til enhver tid er i en barnevern- eller helseinstitusjon Det må foreligge skriftlige avtaler mellom fylkeskommunene og kommuner/skoler som avklarer ansvar og rapporteringsrutiner Det kreves rutiner for systematiske tilbakemeldinger fra kommunen/skolen til fylkeskommunen vedrørende skolesituasjonen for hver enkelt elev, samt oppfølgning av disse tilbakemeldingene 1.4. Metodikk I forvaltningsrevisjonsprosjektet har vi sett nærare på den fylkeskommunale opplæringsplikta i samband med det offentlege lovverket. I tillegg har vi hatt ein gjennomgang av relevante dokument slik som; stortingsmeldingar, rundskriv, rettleiingar og malar. Samt utdanningsavdelinga sine eigne interne rutinar. Dokumentgjennomgangen har gitt ei nærare skildring av opplæringsområdet som heilskap, og dannar eit grunnlag for vår analyse av Undervisningstilbodet til marginale grupper. Det har òg blitt gjennomført intervju med eit utval av relevante aktørar på dei aktuelle områda i undersøkinga Avgrensing og presisering av prosjektet I prosjektet har vi gjort avgrensingar med tanke på kva grupper vi særskilt omtalar. Desse avgrensingane vart avgjort etter ei kartlegging av det fylkeskommunale ansvaret på opplæringsområdet. Ut i frå denne kartlegginga, valte vi å definere omgrepet marginale grupper etter opplæringslova 13-2 og 13-3(a). 4 Standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001) har vore ei rettleiing i arbeidet med dette prosjektet. Gjennomføring av prosjektet skal skje i samsvar med prinsippa i verksemdplanen for kontrollutvalet og RSK 001, så langt den passar. 2

5 Årsaka til vi har valt denne definisjonen av omgrepet, er for å avgrense omfanget av aktuelle grupper som skal utgreiast i rapporten. Rapporten tar utgangspunkt i elevar som oppheld seg i institusjonar, og av den grunn kan ha behov for eit tilrettelagt undervisningsopplegg. Rapporten har ikkje vektlagt å sjå nærare på elevar som ikkje kan nytte seg av den ordinære opplæringa i form av spesialpedagogiske pedagogiske tiltak, sjølv om dette kan vere tilfelle for fleire barn og unge innanfor dei utvalte marginale gruppene. Heller ikkje særskilte tiltak for vaksne/vaksenopplæring er tatt med i denne undersøkinga. Vi har i hovudsak fokusert på dei fylkeskommunale ordningar og formelle rutinar som skal sørgje for å leggje til rette for eit opplæringstilbod til elevar/personar i institusjonar m/opplæringsrett (rett til grunnskoleopplæring 5, jf. oppll. 2-1 og rett til vidaregåande opplæring 6, jf ungdomsrett oppll. 3-1 og vaksenrett, 4A-3). I arbeidet med denne rapporten har vi verken kapasitet eller fagleg grunnlag til å vurdere kvaliteten av dei opplæringstilboda som blir gitt av fylkeskommunen. I denne undersøkinga har vi òg nytta oss av tidlegare utførte forvaltningsrevisjonsrapportar for å gjere avgrensingar med tanke på dei aktuelle marginale gruppene i dette prosjektet. Vi viser mellom anna til: rapport om Språkopplæring til språklege minoritetar i vidaregåande opplæring og rapportane om Spesialundervisning I og II m. fl. 5 Grunnskoleopplæring er ei skoleplikt. 6 Vidaregåande opplæring er ei frivillig rett. 3

6 2. Fakta, funn og vurderingar om undervisningstilbodet til marginale grupper 2.1. Undervisningstilbodet til elevar i fengsel Den fylkeskommunale opplæringsplikta Fylkeskommunen har det faglege og administrative ansvaret for opplæring i fengsel 7. Dette ansvaret inneber mellom anna at fylkeskommunen skal sørgje for vidaregåande opplæring, vaksenopplæring og realkompetansevurdering til elevar i fengsel 8. I stortingsmelding nr. 27 ( ) står det at: Innsatte som har rett til utdanning, og som ønsker dette, har samme rett som alle andre innenfor rammen av frihetsberøvelsen. Fylkeskommunen sitt ansvar for å sørgje for denne retten følgjer av opplæringslova 13-3 fjerde ledd Målsettingar for fengselsundervisninga Alle som soner fengselsstraff i Noreg, skal på eit eller anna tidspunkt tilbake til kvardagen etter soning. Opplæring kan mellom anna vere ein vesentleg faktor som kan medverke til ei betre meistring av livet etter gjennomført soning. I stortingsmelding nr. 27 ( ), er dette omtalt følgjande: Målet for opplæringen innenfor kriminalomsorgen er det samme som for all annen utdanning. Den skal bidra til dannelse, sosial mestring og selvhjulpenhet og gi kunnskap, slik at den enkelte kan utnytte sine evner og bidra til verdiskaping i samfunnet. Dette gjør at utdanning blir et sentralt element i arbeidet for rehabilitering (St.meld. nr. 27 ( ) Opplæringstilbodet i fengsel Organisering og formalisering av opplæringstilbodet Opplæringa i norske fengsel er basert på importmodellen for tilrettelegging av opplæringstilbod. Importmodellen 9 legg til rette for at funksjonar/tenester som ikkje er ein del av fengsla sine oppgåver blir henta frå det ordinære offentlege tilbodet for opplæring. I Møre og Romsdal fylkeskommune blir opplæringstilbodet ved Hustad fengsel og Ålesund fengsel ivaretatt av det offentlege vidaregåande skoletilbodet. Dette inneber at fengselsundervisninga vert organisert av skoleavdelingar i samband med vidaregåande skolar i nærleiken av fengsla. I følgje St. meld. nr. 27 ( ), kan innhenting av lærarkrefter utanfrå i mange tilfelle vere eit godt utgangspunkt for å kunne leggje til rette for eit likeverdig opplæringstilbod til elevar i fengsel. Når det gjeld organiseringa av opplæringstilboda i Møre og Romsdal er ikkje dette utført einsarta ved Hustad 10 og Ålesund 11 fengsel. Utdanningsavdelinga forklarar skilnaden ut i frå 7 Fylkesmannen i Hordaland har det overordna ansvaret for fengselsundervisninga i landet. 8 Innsette har også rett til å fornye grunnskoleopplæringa og spesialundervisning, jf. rundskriv G-1/ Importmodellen går også under omgrepet forvaltningssamarbeidsmodellen. Forvaltningssamarbeidsmodellen tar utgangspunkt i normalitetsprinsippet som medverkar til at dei innsette kan nytte seg av ordinære offentlege tenester som blir henta inn til Kriminalomsorga. 4

7 fengsla sine ulike rammevilkår og føresetnader. Mellom anna vil storleiken på lokalitetane og sjølve plasseringa av fengsla vere fysiske føresetnader for graden av aktivitet og moglege fagtilbod ved dei to fengsla i fylket. I følgje fengselsundervisninga kan også lengde på soningstid, flytting av elevar til andre fengsel, utdanningsnivå og tryggleiksnivå (lukka og open avdeling), vere utfordringar når opplæringa skal leggjast til rette i fengsla. Tilrettelegging av opplæringa i fengsel skil seg frå opplæringa i den ordinære skolen på mange måtar. Først og fremst har fengselsundervisninga eit særskilt fokus på tilrettelegging av elevane sine ønskjer og behov ved val av undervisningsfag, men òg tilpassing av opplæringa til eleven sine føresetnader og målsettingar er vesentlege faktorar. Målsettingane til elevar i fengsel, kan ofte vere annleis enn dei mål som elevar utanfor fengsla har. Sjølve opplæringa i fengsel skal leggje til rette for eit lovpålagt og fagleg tilbod, men ein skal også motivere elevane til framgang og gi dei den nødvendige sosiale treninga som dei treng i fellesskapet, jf. fengselsundervisninga. I løpet av dei siste to åra har utdanningsavdelinga i samarbeid med fengselsundervisninga arbeidd for å utvikle eit likt system innanfor opplæringa i fengsla i Møre og Romsdal: Prosedyrar for opplæring i Kriminalomsorga viser til utarbeida rutinar for iverksetting av opplæringstilbodet til innsette i fengsel. Desse rutinane viser mellom anna til at innsette skal få informasjon om opplæringsrett og tilbod innan 24 timar etter dei kjem til fengsla. Prosedyrane inkluderar også rutinar for handtering av dokumentasjon for fullførte kompetansegivande fag og kursbevis for ikkje-kompetansegivande fag. Utdanningsavdelinga, viser til at ramma for prosedyrane er etablert, men at ikkje alle arbeidspapir og hjelpedokument er gjort tilgjengeleg. Nedanfor viser vi til ei oversikt over utvalte tal frå fengselsundervisninga i Vi har ikkje vist til tal i frå 2007 og 2008, dette fordi våre tilgjengelege opplysningar ikkje kan samanliknast med tala frå Tabell 1: Fengselsundervisninga 2009 Fengselsundervisning reg. Hustad Ålesund dato / Innsette 43/45 27/26 Elevar i skole 21/27 12/9 Registreringar vidaregåande opplæringskurs: totalt Registreringar andre kurs: totalt Stopp i opplæringa pga overflytting: totalt Stopp i opplæring pga lauslating: totalt I Hustad fengsel er det både ei lukka avdeling med 12 plassar og ei open avdeling med 32 plassar. Soningstida i Hustad fengsel varierar mellom 14 dager til 3 år på open avdeling. 11 Av dei 27 personane som er innsett i Ålesund (lukka avdeling), er det for tida 12 personar som får eit undervisningstilbod. Soningstida er i gjennomsnitt tre månader. Opphald ved Ålesund fengsel er relativt prega av korte dommar/overflytting og varetekt. 12 For statistikk over fengselsundervisninga 2007 & 2008 sjå: 5

8 Vi har òg fått tak i tal for realkompetansevurderingar 13 i åra 2007, 2008 og Som statistikken viser kan vi sjå ein skilnad i val av kompetansegivande kurs og ikkjekompetansegivande kurs ved fengsla i Møre og Romsdal. Samt skilnad i realkompetansevurderingar som har blitt gjennomført ved dei to fengsla. I følgje våre opplysningar kan desse skilnadene sjåast i samanheng med fengsla sine ulike rammevilkår som nemnt ovanfor. Mellom anna kan lengda på soningstida vere ein del av årsaka til den eksisterande variasjonen når det gjeld val av fag, samt talet på realkompetansevurderingar. Tabell 2: Oversikt over realkompetansevurdering Realkompetansevurdering Hustad fengsel Ålesund fengsel Forvaltningssamarbeidet Rundskriv G-1/2008, viser ansvaret kriminalomsorga har for initiering av forvaltningssamarbeid mellom kriminalomsorga og opplæringssektoren, og for at dette blir følgt opp på ulike nivå. Opplæringssektoren skal mellom anna sørgje for at eit føremålstenleg opplæringstilbod blir vidareført ved overføring av eleven til andre fengsel eller ved lauslating. Dette kjem òg fram i Stortingsmelding nr. 27 ( ): Eit overordna prinsipp er at undervisning som har starta i fengsel, skal føljast opp av den ordinære skoleverksemda i samfunnet (St.meld. nr. 27 ( ). Utdanningsavdelinga viser til, at ved opplæring i fengsel, skal faga hovudsakleg fullførast under soning, og ved frigjeving/lauslating søkjer dei innsette seg skoleplass på nytt. Fengselsundervisninga på si side gir uttrykk for at dei kan vere tilstades og leggje til rette for vidare opplæring, men dette er etter ønskje frå elevane. Vi kan ikkje sjå at det er etablert rutinar for overgangen til ordinær skoleverksemd for elevane i fengsel, utover rutinar for dokumentering av elevane sine faglege prestasjonar som er fullført i fengsla. Når det gjeld den vidare utviklinga av forvaltningssamarbeidet i Møre og Romsdal, har vi fått opplyst at det har vore gjennomført årlege møte vedrørande samarbeidet, sidan oktober I år har det i tillegg vore møte på regionalt nivå (kriminalomsorga region Vest). Vår vurdering: Ut i frå dei opplysningane vi har tilgjengeleg ser vi at fengselsundervisninga framhever at dei legg til rette for elevane sin ønskjer, behov og moglegheiter så framt dette er mogleg. Til dels innverkar rammevilkåra ved fengsla det opplæringstilbodet som blir gitt. Det kan òg vere aktuelt å sjå nærare på utvalet av dei yrkesretta fagmoglegheitene ut i frå dei ulike rammevilkåra ved fengsla. Når det gjeld fengselsundervisninga i Møre og Romsdal ønskjer vi å sette fokus på graden av kontinuitet og samanheng i opplæringstilbodet til dei innsette. Ut i frå tilgjengelege opplysingar, viser vi til at rutinar for opplæringa ved Hustad og Ålesund fengsel nylig har 13 I ein realkompetansevurdering skal kunnskap og dugleik mellom anna frå utdanning, løna eller ikkje løna arbeid, bli vurdert opp mot læreplaner i vgo, og gi grunnlag for godkjenning av kompetansemål og dokumentert i form av eit kompetansebevis. Dokumentasjonen kan medvirke til ein kortare opplæring, eller kan nyttast i samband med jobbsøking (Definisjon av omgrepet kompetansevurdering henta frå: (VOX 2008:5) Realkompetansevurdering som metode i opplæringen innenfor kriminalomsorgen. 6

9 blitt nedfelt skriftleg og implementert. Slik vi ser det, dekkjer ikkje rutinane alle relevante område innanfor fengselsundervisninga. Mellom anna viser ikkje dei fylkeskommunale prosedyrane til skriftlege rutinar/avklaring av ansvarsforhold mellom kriminalomsorga og opplæringssektoren når det gjeld vidareføring av elevane sine opplæringstilbod, rundskriv G-1/2008. Fylkeskommunen har lagt til rette for opplæringstilbod i fengsel ut i frå importmodellen som tar utgangspunkt i det ordinære opplæringssystemet, jf. opplæringslova Målsettinga for opplæring i fengsel er at dei innsette skal gjere ferdig fag under soning, men i og med at fengsla i Møre og Romsdal kan vere prega av flytting av innsette til andre fengsel og/eller relativt korte dommar, kan det vere ein fordel å planleggje eit utdanningsløp som kan begynne i fengsel og avsluttast utanfor, jf St. meld nr. 37 ( ). Vi ser òg at gjennomføring av kompetansegivande fag kan ha samanheng med opphaldstida ved fengsla. Generelt ser det ut til at undervisningsopplegget i fengsla i Møre og Romsdal gir dei innsette moglegheit til å få med seg meir ut enn kva dei hadde med seg inn av kunnskap ved framkomst til fengsla, sjølv om opplæringa ikkje berre dreier seg om kompetansegivande fag Undervisningstilbod til elevar i helseinstitusjonar Den fylkeskommunale opplæringsplikta I følgje opplæringslova 13-3a, er fylkeskommunen ansvarleg for å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp 14 og vidaregåande opplæring til pasientar i helseinstitusjonar. Den fylkeskommunale plikta for opplæring gjeld pasientar med institusjonsplass som er finansiert av eit regionalt helseføretak 15. Det vil seie institusjonar som er eigd av regionale helseføretak, og private institusjonar som har ein avtale med regionale helseføretak, jf. Udir For Møre og Romsdal vil opplæringsansvaret for helseinstitusjonar utgjere å leggje til rette for og yte opplæringstilbod for personar som er til behandling som inneber døgnopphald 16, og som på grunn av helserelaterte årsaker ikkje kan ta del i den ordinære opplæringa. Nedanfor ser vi nærare på organiseringa av opplæringstilboda ved institusjonar på områda; somatikk, psykiatri og rus. I følgje rundskriv Udir , vil pasientar ved institusjonar innanfor dei overnemnte behandlingsområda uavkorta behalde sin opplæringsrett. 14 I denne rapporten lèt vi vere å sjå nærare på rutinar for spesialpedagogisk hjelp. 15 Eit regional helseføretak er ei verksemd som eigas av den norske stat, og har ansvaret for spesialhelsetenesta i ein særskilt region. 16 Einskilde unntak kan vere dag-pasientar eller personar ved poliklinisk behandling som får utført ei særskilt vurdering om behovet for opplæring under behandlinga. 7

10 Opplæringstilbodet i somatikken Organisering og formalisering av opplæringstilbodet til elevar i grunnskolen I Møre og Romsdal er det sjukehus i Ålesund, Volda (Helse Sunnmøre), Kristiansund og Molde (Helse Nordmøre og Romsdal). Fylkeskommunen er pliktig til å leggje til rette for eit opplæringstilbod til pasientar ved desse sjukehusa 17 I dette avsnittet vil vi omtale pasientar innanfor somatikk. I 2004 overtok fylkeskommunen det faglege opplæringsansvaret for pasientar ved sjukehus. Tidlegare var dette ei oppgåve som staten hadde ansvaret for. I samband med denne endringa av ansvarsforholda, har ikkje fylkeskommunen i Møre og Romsdal gått inn og avklart/oppdatert samarbeidsavtaler med involverte aktørar når det gjeld sjukehusundervisning ved dei somatiske sjukehusa i fylket. Fylkeskommunen har derimot vidareført det allereie eksisterande samarbeidet mellom kommunane/grunnskolane og sjukehusa. Frå fylkeskommunen har vi mottatt ein skriftleg samarbeidsavtale vedrørande sjukehusundervisninga. Den eksisterande avtalen er datert 23. april 1993, og vart inngått mellom aktørane Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune, Sentralsjukehuset. Avtalen viser til ansvaret for sjukehusundervisninga ved Ålesund sjukehus ligg hos Åse skole. Utover denne avklaringa av er det ikkje etablert nokon form for rapporteringsrutinar eller informasjon om ei nærare fordeling av konkrete ansvarsforhold/arbeidsoppgåver. Ved Kristiansund sjukehus, er det Kristiansund kommune v/allanengen skole som har ansvaret for sjukehusopplæringa. Vi har vidare fått opplyst at det ikkje eksisterar ein skriftleg avtale mellom fylkeskommunen og Kristiansund kommune som avklarar ansvarsforholda ved sjukehusundervisninga i Kristiansund. Sjølv om den eksisterande skriftlege samarbeidsavtalen ikkje har blitt oppdatert frå fylkeskommunen si side, og det ikkje eksisterer ein samarbeidsavtale for sjukehusundervisninga i Kristiansund, mottek fylkeskommunen årlege rapportar vedrørande sjukehusundervisninga frå grunnskolane i nærleiken av sjukehusa i Ålesund og Kristiansund. Rapportane som fylkeskommunen mottek frå grunnskolane, er mellom anna ulikt utforma både i lengde, oppsett og innhald. Men, når det gjeld det innhaldsmessige, kan rapportane vise til samsvar i fokus på faktorar som: motivasjon, variasjon, tilpassing til eleven sitt nivå, trivsel og meistring innanfor sjukehusundervisninga ved dei to sjukehusa i fylket. Ut i frå rapportane kan vi sjå store skilnader i talet på elevar. Ålesund sjukehus har totalt 103 elevar 18 som har fått opplæring i 2009, og ved Kristiansund sjukehus har til saman 37 elevar 19 fått opplæring. I åra før 2009 har ikkje fylkeskommunen ei fullstendig oversikt over talet på elevar ved sjukehusa. Utdanningsavdelinga framhever at rutinar innanfor sjukehusundervisninga skal vere eit satsingsområde framover. Dette inneber at ei konkretisering og vidareutvikling av rutinar på området skal sjåast nærare på i løpet av hausten Utdanningsavdelinga får da ein ny tilsett som skal arbeide med opplæringstilbodet innanfor sjukehusområdet. 17 Ved sjukehuset i Molde og sjukehuset i Volda er det ikkje barneavdelingar. 18 Det vil seie 87 elevar på barneskoletrinnet og 16 elevar på ungdomsskoletrinnet. 19 Det vil seie 27 barneskoleelevar og 10 ungdomsskoleelevar. 8

11 Vi har òg fått opplyst at utdanningsavdelinga skal i møte den 31. august for å drøfte fornying av den eksisterande samarbeidsavtalen vedrørande sjukehusundervisning (grunnskoleelevar) i Ålesund. Fylkeskommunen har planlagt å inngå ein ny samarbeidsavtale med Ålesund sjukehus innan våren Dette i samband med opninga av ny barneavdeling ved Ålesund sjukehus i Etter ein gjennomgang av rutinane vedrørande sjukehusundervisninga i Ålesund, er det Kristiansund sjukehus som står for tur, i følgje utdanningsavdelinga Organisering og formalisering av opplæringstilbodet til elevar i vgo Elevar i vidaregåande opplæring har ikkje pliktig til opplæring slik som elevar i grunnskolen er. Særskilt for vidaregåande opplæring er at denne er ein frivillig opplæringsrett, i følgje opplæringslova. I følgje utdanningsavdelinga, kan tidsperspektivet vere ein vesentleg faktor for pasientar når det gjeld vidaregåande opplæring. Ved eit kort sjukehusopphald, vil den vidaregåande skolen der eleven har skoleplass, vere ansvarleg for å tilpasse og leggje til rette for eleven si opplæring. Ved lengre opphald på sjukehuset, er det vanleg praksis at eleven søkjer om permisjon frå opplæringa. Når ein elev tar ut permisjon frå opplæringa, beheld eleven opplæringsretten sin og kan fortsette opplæringa når han eller ho er klar til å gjennomføre skolegangen. Det er ikkje særskilte ordningar til pasientar i helseinstitusjonar utover deira rettar etter det ordinære vidaregåande opplæringssystemet Opplæringstilbodet i psykiatrien Organisering og formalisering av opplæringstilbodet til elevar i grunnskolen og vgo Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) i Møre og Romsdal er etablert under to helseføretak (Helse Nordmøre og Romsdal og Helse Sunnmøre). BUP har ansvar for å yte spesialhelsetenester til barn og unge mellom 0 til 18 år med psykiske vanskar. I: BUP i Helse Nordmøre og Romsdal er samansett av poliklinikkar i Molde og Kristiansund. I tillegg er det eit akuttilbod med døgneining, og ei fylkesdekkande familieeining. Begge tilboda er lokalisert ved Knausensenteret i Molde. Knausenskolen i Molde, er ein fylkeskommunal grunnskole i Møre og Romsdal som er relatert til Enhet for BUP familie ved Knausensenteret i Molde. Familieeininga fokuserer på familiar med vanskar, og hjelper mellom anna vaksne og barn i familiar som treng og arbeide med aktuelle problem og finne moglege løysingar til endring. Eit opphald i familieeininga er gjennomsnittleg på fire veker, og eininga har ein total kapasitet på to familiar til behandling på same tid. Knausenskolen gir eit opplæringstilbod til grunnskoleelevane i familien, og skolen har utarbeida eigne rutinar som skal gi elevane eit tilpassa opplæringstilbod, i følgje Knausenskolen. Elevar som er i vidaregåande opplæring og har eit opphald ved Enhet for BUP familie, kan få eit tilbod ved Fannefjord vidaregåande skole. Knausenskolen og Fannefjord vgs, har også i oppgåve å gi eit opplæringstilbod til innlagte barn og unge ved Enhet for BUP Akutt 20 i Molde. 20 Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Nordmøre og Romsdal helseforetak. Vi har mottatt prosedyrer ved opplæringsbehov for innlagte barn og unge ved Enhet for Akutt i Molde. 9

12 Fannefjord vidaregåande skole i Molde er eit skoletilbod til elevar som ikkje kan ta del i opplæringa ved den ordinære vidaregåande skolen - på grunn av ulike psykiske, sosiale og emosjonelle vanskar. Ved skolen blir det tilrettelagt undervisningsopplegg for elevane som er tilpassa kvar einskild elev, og skolen har ein total kapasitet på omlag 40 elevar. Knausenskolen er administrativt underlagt rektor ved Fannefjord vgs. Dette inneber at Fannefjord vgs ivaretar dei skriftlege rutinane for rapportering til fylkeskommunen på lik line med dei ordinære vidaregåande skolane i fylket. II: BUP i Helse Sunnmøre er samansett av poliklinikkar i Volda og Ålesund. I tillegg er det etablert ei ungdomspsykiatrisk avdeling ved Ålesund sjukehus (UPA) UPA-skolen har ansvaret for sjukehusundervisninga for psykiatri ved Ålesund sjukehus, og opplæringstilbodet ved UPA-skolen blir utført parallelt med behandlinga ved Ungdomspsykiatrisk avdeling. UPA gir eit behandlingstilbod til barn og unge frå heile fylket. Opplæringstilbodet ved UPA-skole inneber både grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring (VG I og VG II) til barn og unge 21 i alderen 12 til 18 år. Dette skoletilbodet gjeld barn og unge som er innlagt ved Ungdomspsykiatrisk avdeling. UPA-skolen viser til ei tett læraroppfølging og individuell tilpassing av elevane gjennom eigne rutinar, samt ei vektlegging av kontakt med heimeskolane og tilpassing av opplæringa i forhold til eleven sin helsesituasjon og årsaker til behandling ved ungdomspsykiatrisk avdeling. I tillegg er UPA-skolen pålagt den same rapporteringa til fylkeskommunen som dei ordinære vidaregåande skolane. UPA-skolen har derimot ikkje eit tilbod til elevar over 18 år med rett til eit vidaregåande opplæringstilbod 22. Ungdom i alderen 18 år og oppover, er i psykiatrien definert som vaksne og kjem inn under vaksenpsykiatrien. Det vil seie at elevar over 18 år i vidaregåande opplæringa får eit opplæringstilbod på lik line med resten av befolkninga Opplæringstilbodet ved rusbehandling Organisering og formalisering av opplæringstilbodet til elevar i vgo I Møre og Romsdal gir rusinstitusjonane; Veksthuset i Molde og Vestmo behandlingssenter i Ålesund behandlingstilbod til personar frå 18 år og oppover. For ungdommar under 18 år, kan Ungdomsklinikken på Lade i Trondheim vere eit alternativt tilbod. Når det gjeld vidaregåande opplæringstilbod til bebuarar i rusinstitusjonar, tilbyr Fannefjord vgs eit opplæringstilbod ved skolen sine eigne lokalitetar 24. I praksis er det berre bebuarar ved Veksthuset som nyttar seg av dette opplæringstilbodet. Ved Veksthuset i Molde har bebuarane eit opphald på gjennomsnittleg 9 månader eller meir. Rusinstitusjonen viser til at Fannefjord vgs kan vere eit aktuelt tilbod for desse bebuarane på slutten av/etter døgnopphaldet er gjennomført. Før den tid er det rusbehandlinga som blir prioritert. Det er først i ettervernstida at opplæring kjem meir i fokus, og Veksthuset legg til rette for bebuarane med informasjon om ulike utdanningsmoglegheiter. 21 Åtte skoleplassar tilgjengeleg. 22 I einskilte tilfelle kan det gjerast unntak dersom noen til dømes på 19 år vil ha eit tilbod ved UPA-skolen. 23 For rett til vidaregåande opplæring - personar i vaksenpsykiatrien: sjå avsnittet vgo i somatikken. 24 Det er ikkje ein formalisert avtale mellom Fannefjord vgs og rusinsitusjonen. 10

13 Etter døgnbehandlinga kan bebuarane ved Veksthuset velje mellom fleire ulike alternativ når det gjeld skolegang 25, som til dømes: søkje seg til Fannefjord vgs, starte ved sin gamle skole eller søkje seg til ny skole i nærleiken av behandlingsplassen. Ved Vestmo behandlingssenter i Ålesund og Veksthuset i Molde, har bebuarane ulik opphaldstid. Ved Vestmo behandlingssenter har bebuarane døgnopphald inntil 12 veker, og tilbakemeldingar frå Vestmo grunngir den relativt korte opphaldstida som årsak til at det ikkje blir gitt eit opplæringstilbod til bebuarane. I følgje utdanningsavdelinga er det lite aktuelt for bebuarar ved Vestmo behandlingssenter i Ålesund å nytte eit opplæringstilbod ved Fannefjord vgs. Dette på grunn av tilbakemeldingar frå rusinstitusjonen om kort opphaldstid og eit ønskje om å ha fokus på avrusing under opphaldet. Vår vurdering Etter vår vurdering kan opplæring i helseinstitusjonar vere eit komplekst område som i mange tilfelle må sjåast i samanheng med fleire omsyn. Fleire av aktørane med ansvar for opplæringstilbodet til dei overnemnte marginale gruppene, viser til at opplæring må skje i samsvar med tilpassing av elevane sine individuelle behov, samt sjåast i samanheng med dei helserelaterte årsakene for opphald ved institusjonane. Slik vi ser det kan opplæring innanfor helseinstitusjonar delast inn etter to hovudfokus og organiseringsmåtar: tilrettelegging av grunnskoleopplæring/opplæringsplikt, og tilrettelegging av vidaregåande opplæring/frivillig opplæringsrett. Når det gjeld undervisningstilbodet i somatikken ser vi at samarbeidsavtalar, formelle rutinar og konkrete arbeidsliner for å fange opp og sikre elevar eit opplæringstilbod - ikkje er utarbeida og satt i verk frå fylkeskommunen si side. I følgje Udir og rettleiing om Kravet til skoleeiers forsvarlige system, er formalisering av rutinar og ei skildring av hovudoppgåver og ansvarsfordeling, samt rapporteringsrutinar for å kunne avdekke avvik og følgje opp resultata - nokre av kriteria som leggjast til grunn for eit forsvarleg system. Ut i frå dei årlege rapportane som fylkeskommunen mottar frå grunnskolane med ansvar for sjukehusundervisninga, ser det ut til at eit opplæringstilbod til grunnskoleelevar ved dei somatiske avdelingane blir gitt. Men, det formelle systemet for samarbeidet viser derimot til manglar i forhold til oppfølging og sikring av dette opplæringstilbod. I følgje Udir , skal ikkje fylkeskommunen ved delegering av opplæringsoppgåver ned til kommunalt nivå gi frå seg det overordna ansvaret. For elevar i vidaregåande opplæring er det ingen særskilt form for tilrettelegging av opplæring - utover det opplæringstilbodet som blir gitt etter det ordinære opplæringssystemet. I følgje rundskriv Udir , skal skoleverksemda i institusjonar tilsvare det ordinære opplæringstilbodet for grunnskole og vidaregåande opplæring. Tidsperspektivet på opphald i helseinstitusjonar ser ut til at ha ein innverknad på å kunne dra nytte av det vidaregåande opplæringstilbodet. I våre vurderingar må vi ta omsyn for at; vidaregåande opplæringa er frivillig, ulike helserelaterte årsaker leggjast til grunn for opphald ved institusjon og at elever i vgo er ei gruppe som får eit opplæringstilbod ut i frå det ordinære opplæringssystemet, og dermed har eit tilbod. 25 Enkelte av bebuarane ved Veksthuset har ungdomsretten sin i behald, men i all hovudsak er det vaksenretten til vidaregåande opplæring bebuarane nyttar ved søknad om skoleplass. 11

14 Utover det krav til å gi opplæring til elevar på lik line med det ordinære opplæringssystemet, kan vi derimot ikkje sjå at fylkeskommunen har særskilte ordningar eller rutinar som fangar opp og dokumenterer tilretteleggingstiltak av pasientar i vidaregåande opplæring, så framt det ikkje gjeld vedtak om spesialundervisning eller søknad om permisjon frå opplæringa. I følgje Udir , skal fylkeskommunen på lik line som i den ordinære opplæringa - dokumentere at pasientar heilt eller delvis ikkje kan ta i mot opplæringstilbod på grunn av sjukdom. Undervisningstilbodet innanfor psykiatri viser til etablerte ordningar og tilrettelegging for barn og unge i grunnskolealder til og med 18 år (Dvs. VG I og VG II). Etter 18 år hamner dei unge i vaksenpsykiatrien, og der er ikkje den same tilrettelegginga av opplæring som for dei under 18 år. Innanfor den vidaregåande opplæringa får elevar i psykiatrien eit tilbod på lik line med resten av befolkninga; sjå også avsnittet om vgo i somatikken. Undervisningstilbodet innanfor rus, viser at det ikkje blir gitt opplæring til elevar i rusinstitusjonar under den første delen av rusbehandlinga, sjølv om fylkeskommunen har ansvaret for opplæringa. Her må vi òg peike på at vidaregåande opplæring er eit frivillig tilbod, og dette inneber at personar med opplæringsrett kan takke nei. Tilbodet til denne gruppa er eksternt, og kan i praksis dermed vere lettare tilgjengleg etter første del av rusbehandlinga har blitt gjennomført. Da får bebuarane eit opplæringstilbod på lik line som resten av befolkninga. Kort samanfatta ser det ut til at barn i grunnskolealder får eit tilrettelagt opplæringstilbod innanfor helseinstitusjonane i fylket. Derimot får elevar i vidaregåande opplæring ikkje nokon særskilt tilrettelegging utover tilbod som er tilgjengeleg i det ordinære vidaregåande opplæringssystemet Undervisningstilbodet til elevar i barnevernsinstitusjonar Den fylkeskommunale opplæringsplikta I følgje opplæringslova 13-2 har fylkeskommunen der institusjonen ligg det faglege, juridiske og økonomiske 26 ansvaret for å gi opplæringstilbod til barn og unge i barnevernsinstitusjonar - etter vedtak om plassering 27. I følgje Utdanningsdirektoratet må barnet fysisk bo ved institusjonen, dersom fylkeskommunen skal sørgje for eit skole- og opplæringstilbod etter opplæringslova I Møre og Romsdal er det fem barnevernsinstitusjonar, og fylkeskommunen er ansvarleg for å ivareta opplæringsansvaret for elevar som oppheld seg ved desse 28. Etter Bufetat (2010) sine prioriteringar skal barn under 12 om mogleg ikkje plasserast i barnevernsintitusjonar. 26 Vi har ikkje gått nærare inn på det økonomiske ansvaret. 27 I følgje opplæringslova Plikter fylkeskommunen å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernlova. I rapporten har vi ikkje sett særskilt nærare på rutinar innanfor spesialpedagogisk hjelp, men tatt utgangspunkt i grunnskole- og vidaregåande opplæring. 28 For fylkeskommunen inneber dette eit ansvar for elevar med skoleplikt og/eller skolerett ved Clausenengen ungdomshjem i Kristiansund kommune, Bollia Bofellesskap (med avdelingar i Eide kommune og Molde kommune), Kollen ungdomsbase i Vestnes kommune, Husafjellheimen ungdomsheim i Ålesund kommune og Sunnmøreheimen akutt- og ungdomsheim i Volda kommune. 12

15 For fylkeskommunen inneber dette først og fremst eit ansvar for elevar i ungdomsskolesteget, og fram til dei er 18 år. Ei overordna målsetting for fylkeskommunen er å få etablert eit felles opplæringssystem. Dette i form av like rutinar og ordningar for elevar i barnevernsinstitusjonar, i eit system som skal gå på tvers av dei fylka som er ein del av det regionale samarbeidet mellom Nord- Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Bufetat region Midt-Noreg. I følgje utdanningsavdelinga kan eit felles overordna system gjere det enklare å samarbeide vedrørande eleven sin skolegang når han eller ho flyttar mellom fylka i region Midt-Noreg. Når det gjeld opplæringstilbodet i Møre og Romsdal og det aukande fokuset på det overordna perspektivet, arbeidast det i følgje utdanningsavdelinga, kontinuerlig med vidareutvikling og forbetring av eksisterande rutinar og ordningar til elevar i barnevernsinstitusjonar. Dette for å sikre at dei med krav på opplæring blir fanga opp Opplæringstilbodet i barnevernsinstitusjonar Organisering og formalisering av opplæringstilbodet til elevar i grunnskolen For å ta vare på skolegangen til dei grunnskoleelevane som oppheld seg i barnevernsinstitusjonane, er fylkeskommunen avhengig av å samarbeide med andre aktørar. I samband med grunnskoleopplæringa har fylkeskommunen inngått skriftlege økonomiske samarbeidsavtaler med kommunane der institusjonane ligg. Desse avtalene viser til kjøp/refusjon av opplæringstenester i grunnskolen til elevar i statlege, kommunale og private barnevernstiltak. Avtalane viser til ei delegering av ansvaret for grunnskoleopplæringa ned til kommunane, som også har ansvaret for den ordinære opplæringa i grunnskolen. I tillegg til dei økonomiske avtalane har fylkeskommunen etablert skriftlege samarbeidsavtaler 29 som viser til ei fordeling av det faglege ansvaret mellom aktørar på ulike systemnivå. Avtalene inkluderar Bufetat, barnevernsinstitusjonane, ungdomsskolar, barnevernstenesta i kommunane, PPT og fylkeskommunen som relevante aktørar i det faglege samarbeidet som skal medverke til sikring av elevane sine rettar. Utdanningsavdelinga framhever at det kan vere utfordrande med mange ulike forvaltningsnivå å forhalde seg til, i samband med tilpassing av opplæringstilbodet til barn og unge i barneverninstitusjonar. Dei faglege samarbeidsavtalane viser mellom anna til organisering og fordeling av konkrete arbeidsoppgåver og ansvarsliner. I samband med opplæringskravet for elevar ved barnevernsinstitusjonar er fylkeskommunen avhengig av å motta oppstarts- og avslutningsmeldingar av elevane frå barnevernsinstitusjonane. Innflyttingsmeldingane skal sendast innan tre dagar etter framkomst av eleven til ungdomsskolane, kommunane og fylkeskommunen (utdanningsavdelinga). Dei faglege samarbeidsavtalene viser òg til kva for aktørar som har ansvaret for å gjere dei ulike oppgåvene i samband med opplæringsretten til grunnskolelevane ved institusjonane. Dei kommunale ungdomsslkolane i nærleiken av barnevernsinstitusjonane skal sikre grunnskoleelevane skoleplass, og PPT skal utføre ei sakkunnig vurdering av kvar einskild elev dersom det er mistanke om behov for spesialundervisning. Deretter blir eit opplæringstilbod tilrettelagt av ungdomsskolen, ut i frå PPT sine anbefalingar. 29 Alle samarbeidsavtalar på området opplæring i barnevernsinstitusjonar. er inngått i perioden 2005 til

16 Vi har ikkje mottatt andre skriftlege rutinar utanom desse samarbeidsavtalene som vi har omtala ovanfor. Tilbakemeldingar frå dei barnevernsinstitusjonane vi har vore i kontakt med, fortel at undervisningsopplegget for grunnskoleelevar ser ut til å fungere. Sjølv om elevane kjem til institusjonen midt i året, får dei eit tilbod om skoleplass. Ein god relasjon mellom barnevernsinstitusjonane og ungdomsskolane 30 er særs viktig for barnet sin heilskaplege opplæringssituasjon 31. Fylkeskommunen sitt ansvar i relasjon til elevane er overordna, og skal i hovudsak sørgje for at samarbeidet mellom dei ulike aktørane fungerar. Dette inneber ei delegering av det praktiske opplæringsansvaret frå fylkeskommunalt nivå til kommunalt nivå for tilbod om opplæring til grunnskoleelevar ved barnevernsinstitusjonane Organisering av opplæringstilbodet i elevar i vgo For ungdom 32 med rett til vidaregåande opplæring ved barnevernsinstitusjonane, tilsvarar deira rettar den ordinære ungdomsretten i det ordinære offentlege opplæringssystemet. Dette tilseier at bebuarane har eit opplæringstilbod på lik line med andre ungdommar. Det finst heller ikkje særskilte ordningar for denne gruppa utover dei ordningane som er etablert i det ordinære systemet for vidaregåande opplæring 33. Den ordinære retten inneber mellom anna at ungdommar i vidaregåande alder må søkje skoleplass 34. Det er også slik at ungdom som kjem til ein barnevernsinstitusjon midt i året (etter at søknadsfristen er gått ut), ikkje har rett til skoleplass. Tilbakemeldingar frå barnevernsinstitusjonar som vi har vore i kontakt med framhever, at ved ledige skoleplassar ved vidaregåande skolar i nærleiken, har fylkeskommunen generelt vore fleksibel når det gjeld søknadsfrist på inntak til vidaregåande opplæring. Men, fordi ein er avhengig av at det er skoleplassar ledige, kan det i fleire tilfelle vere ungdommar som står utan skoleplass etter skolen har starta opp. I slike situasjonar skal Oppfølgingstenesta leggje til rette for elevane i form av andre alternativ enn skolegang 35 Andre faktorar som barnevernsinstitusjonane òg påpeiker er; at elevar i vidaregåande opplæring kan i fleire tilfelle vere utfordrande å gi opplæring til. Mellom anna fordi vidaregåande opplæring er ein frivillig opplæringsrett som gjer at ingen kan bli tvinga til å ta vidaregåande opplæring. I tillegg kan utfordringar som; manglar i kunnskapen frå tidlegare skolegang, ønskje om å gjere noko anna enn skole - medverke til fråfall vidaregåande opplæring eller at ungdommane ikkje startar vidaregåande opplæring i det heile tatt. I slike tilfeller skal Oppfølgingstenesta også fange opp desse ungdommane. Vår vurdering Ovanfor har vi sett nærare på opplæringstilbodet i grunnskolen og vidaregåande opplæring for barn og unge ved barnevernsinstitusjonane i fylket. Bebuarane ved institusjonane har mellom anna rett til eit opplæringstilbod på lik line med barn og unge som ikkje oppheld seg i ein institusjon, jf. opplæringslova 2-1 og Rutinar for kontakt mellom institusjon og skole nedfelt i faglege samarbeidsavtaler. 31 Tilpassing av eleven sine føresetnader og livssituasjon. 32 Ungdom som har fullført grunnskolen. 33 Fylkeskommunen har plikt til å gi eit vidaregåande opplæringstilbod til alle i befolkninga med rett til opplæring. 34 Fylkeskommunen har ei særskilt ordning som sørgjer for at elever ved barnevernsinstitusjonar får fortrinnsrett til vidaregåande skolar i nærleiken av institusjonen. 35 Vi har ikkje gått inn på området og undersøkt i kva grad dette blir gjennomført. 14

17 I samband med det fylkeskommunale ansvaret for denne gruppa, er opplæringstilbodet til elevar i barnevernsinstitusjonar eit arbeide som har vore pågåande i fleire år. Ut i frå dei faglege samarbeidsavtalene ser vi at ansvarsoppgåver og rapporteringskrav har blitt konkretisert gjennom ei ansvarsfordeling mellom aktørar frå ulike forvaltningssystem, jf. Udir Vår undersøking viser at fylkeskommunen har ei særskilt ordning som legg til rette for at grunnskoleelevar med skoleplikt i barnevernsinstitusjonar har moglegheit til å ta del i det ordinære opplæringstilbodet på lik line med andre barn i fylket. Vi har derimot ikkje sett nærare på i kva grad elevane får det tilbodet og tilrettelegginga som dei treng. For bebuarar med rett til vidaregåande opplæring får denne gruppa eit tilbod ut i frå det ordinære vidaregåande skolesystemet. Det eksisterar ingen særskilte ordningar for vgo utover spesialundervisning. Dette er heller ikkje pålagt fylkeskommunen. Vi har etterspurt statistikk over ungdom ved barnevernsinstitusjonar som går i vidaregåande opplæring/takkar nei til vidaregåande opplæring, men tilbakemeldingar viser at fylkeskommunen ikkje har utarbeida tall på dette området. Vi meiner at eit statistisk grunnlag vore ein fordel både når det gjeld oversikt over utnyttingsgraden, omfanget av opplæringstilboda når ein skal gjere ei vurdering av området opplæring i barnevernsinstitusjonar. Slik vi ser det medverkar dei skriftlege samarbeidsavtalene til å sikre at fylkeskommunen ivaretek det overordna ansvaret, samstundes kunne meir informasjon vore gjort tilgjengeleg for å betre kunne følgje opp resultata for ungdom i vidaregåande opplæring. 15

18 3. Høyringsprosess for forvaltningsrevisjonsrapporten Rapportutkastet vart sendt på høyring den til fylkesrådmannen, fylkesutdanningssjefen, involverte sentrale vidaregåande, barnevernsinstitusjonar, fengsla, rusinstitusjonane, elev- og lærlingombodet og Ungdomspanelet. Høyringsfristen vart sett til I høyringsperioden vart det gjennomført eit høyringsmøte med utdanningsavdelinga. På dette møtet vart innhaldet av rapportutkastet drøfta. Før det formelle høyringsmøtet har vi òg hatt kontakt med utdanningsavdelinga når det gjeld innhald, fakta og presentasjon av forvaltningsrevisjonsrapporten. Endringar som har kome fram både før og i høyringsmøte med utdanningsavdelinga har blitt tatt omsyn til i den endelege rapporten. I sjølve høyringsmøtet vart det derfor ikkje fremma ønskje om å gjere større endringar av det utsendte rapportutkastet. Som følgje av høyringsmøtet i sluttfasen har det blitt uført nokre få justeringar av faktagrunnlaget. Ved høyringsfristens utløp var det kome inn høyringssvar frå fylkesutdanningssjefen, samt tilbakemelding frå fengselsundervisninga ved Hustad fengsel med ingen merknader og tilbakemelding frå rusinstitusjonen Veksthuset vedrørande spesifisering av fakta i samband med mogleg opplæringstilbod til bebuarane. Ungdomspanelet har fått ein forlenga svarfrist på tilbakemelding av høyringsutkastet Samandrag av innkomne høyringsfråsegn I høyringssvaret frå fylkesutdanningssjefen blir det gitt uttrykk for, at det har vore ønskjeleg å gå djupare inn på dei utvalte områda i rapporten. Når det gjeld det første området; fengselsundervisning - viser fylkesutdanningssjefen til utfordringar når det gjeld å følgje opp opplæringstilbodet til lauslatte elevar. Det blir mellom anna peika på at når innsette blir lauslatt er dei frie borgarar med rett til opplæring på lik line med resten av befolkninga. I tillegg blir det vist til at opplæringssektoren er avhengig av eit tett samarbeid med kriminalomsorga for å kunne følgje opp tidlegare innsette etter soning. Opplæringstilbodet i helseinstitusjonane er i følgje fylkesutdanningssjefen, eit område som skal bli prioritert framover. Fylkesutdanningssjefen seier seg også einig i dei funna som undersøkinga har kome fram til. Opplæringstilbodet til barnevernsinstitusjonane har vore eit prioritert område sidan 2004, og eit godt opplæringssystem for denne gruppa har no kome på plass. Men, fylkesutdanningssjefen påpeiker også at det er viktig å halde systemet for opplæring i barnevernsinstitusjonar ved like og utføre kontinuerlege forbetringar. Fylkesutdanningsjefen er einig i at utarbeiding av statistikk på desse felta kan vere eit godt verkty til å sikre ein betre oversikt over opplæringsområde som fylkeskommunen har plikt til å sørgje for. Vi viser til høyringssvaret i vedlegg Høyringsfråsegnene sin verknad på utforming av endeleg rapport Som nemnt ovanfor har det ikkje vore behov for større korrigeringar av det utsendte høyringsutkastet etter høyringsmøtet. Dei endringane som har blitt gjennomført, har vore i samband med rapporten sin strukturelle presentasjon, nærare presiseringar av lovverket/ nasjonale føringar og ei skildring av dei statistiske opplysingane under avsnittet om fengselsundervisning. I tillegg har vi retta einskilde ord og endra på setningsoppbygging for rapporten sin utsjånad. 16

19 4. Konklusjonar og anbefalingar I rapporten har vi sett nærare på den fylkeskommunale plikta til å gi eit opplæringstilbodet til marginale grupper ved ulike institusjonar. For å avgrense prosjektet har vi valt å presentere og sjå nærare på organiseringa av opplæringstilbodet for elevar i fengsel, helseinstitusjonar og barnevernsinstitusjonar i Møre og Romsdal. Vi har ikkje gått nærare inn på tilrettelegging i form av særskilte rutinar for spesialundervisning til dei marginale gruppene. Ut i frå våre undersøkingar, har vi sett at fylkeskommunen sørgjer for sitt ansvar med å leggje til rette for grunnskoleelevar (skoleplikt) i helseinstitusjonar og barnevernsinstitusjonar - ved delegering av ansvaret ned til kommunane der institusjonane ligg. Grunnskoleopplæring i fengsel er ein del av det heilskaplege opplæringstilbodet som er individuelt tilrettelagt for dei innsette. Når det gjeld formalisering av samarbeidsavtalar og utarbeiding av rutinar, har vi inntrykk av at dette arbeidet varierar. Opplæringstilbodet i barnevernsinstitusjonar er det området som har kome lengst i utviklinga av eit system som fangar opp og sikrar elevar det opplæringstilbodet som dei har krav på. Det blir òg arbeidd kontinuerleg med vidareutvikling av rutinar og ordningar. Opplæring på barnevernsområdet har mellom anna fått på plass samarbeidsavtalar og formelle rutinar for delegering av ansvar/rapportering, og innfrir dermed våre revisjonskriteria på området. Men vi har ikkje gjennomført målingar av alle kriteria som skal leggjast til grunn for eit forsvarleg system. Dermed kan vi ikkje vise til ein heilskapleg konklusjon på området. Opplæring i fengsel, kan seiast å vere eit særskilt opplæringstilbod, i og med at opplæringa blir utført ved institusjonen og alle elevar har eit individuelt tilrettelagt opplæringstilbod. Utviklinga av formelle rutinar/prosedyrar er godt i gang for fengselsundervisninga, men vi har ikkje dei same kriteria å gjere vurderingar av dette området, som dei kriteria som vi viser til i samband med barnevernsinstitusjonane og helseinstitusjonane, jf. Udir Men med tanke på kravet om eit forsvarleg system, jf. oppll er ikkje prosedyrane heilt i mål på alle områda innanfor fengselsundervisninga. På området opplæring i helseinstitusjonar eksisterar det eit opplæringstilbod for grunnskoleelevar ved sjukehusa. Men, vi anbefaler at samarbeidsavtalar og formaliserte rutinar som sikrar oversikt på dette området, må kome på plass. Opplæringstilbodet for elevar i vidaregåande opplæring må sjåast i samanheng med fleire omsyn. Mellom anna at dette er ein frivillig opplæringsrett, helserelaterte årsaker til opphald i institusjon og at elevane har eit opplæringstilbod etter det ordinære opplæringssystemet. Her må det gjerast ei vurdering av kva som er eit føremålstenleg opplæringstilbod til elevar i vidaregåande opplæring i institusjonar, og om det tilbodet som ungdommen har i dag er reelt. Vi ser det òg som ein fordel å ha tilgjengeleg informasjon/statistikk over områda, for betre å kunne følgje opp resultata. 17