2020: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Status og framdrift. Fagdirektør Gudmund Marhaug Prosjektleder

Transkript

1 2020: Fremtidig universitetssykehusfunksjon Status og framdrift Fagdirektør Gudmund Marhaug Prosjektleder

2 Overordnet mål Styret for HMN ber adm direktør sette i gang arbeidet med en strategi for universitetssykehusfunksjonen, der en fokuserer på universitetssykehusets rolle i pasientbehandlingen, utdanning og forskning. Styret ber om at de andre HF ene og NTNU involveres i arbeidet Vedtakspunkt 19

3 Prosjektgruppens forståelse av vedtakspunkt 19 (1): Med universitetssykehusfunksjon menes: Høyspesialisert pasientbehandling som kun tilbys ett sted i regionen Å ivareta ansvar for å være faglig ledende i regionen i alle fagfelt Undervisning av helsepersonell på universitetsnivå Grunnutdanning/spesialistutdanning/ mastergradsutdanning/phd-utdanning Avansert forskning, - både klinisk forskning, translasjonsforskning og basalforskning

4 Prosjektgruppens forståelse av vedtakspunkt 19 (2): Med universitetssykehus menes: De delene av St. Olavs Hospital HF som ikke er lokalsykehus NTNU, - først og fremst DMF Sintef Kompetansesentrene / flerregionale /nasjonale funksjoner Sentre for fremragende forskning (SFF) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

5 Prosjektgruppens forståelse av vedtakspunkt 19 (3): At St. Olavs Hospital HF ikke bare er Helse-Midt Norges største sykehus, men---: Er en forutsetning for å kunne tilby en fullverdig helsetjeneste i regionen

6 Prosjektgruppens forståelse av vedtakspunkt 19 (4): At St. Olavs Hospital HF Skal levere helsetjeneste og undervisning av internasjonal standard Skal levere forskning av internasjonal standard At virksomheten foregår i konkurranse med andre og er konkurransefølsom!

7 Effektmål Universitetsklinikkens bidrag for å oppnå mål på følgende punkt: a) Styrket innsats for de store pas.gruppene b) Kunnskapsbasert pasientbehandling c) En organisering som underbygger gode pasientforløp d) Rett kompetanse på rett sted til rett tid e) Økonomisk bærekraft

8 Prosjektorganisering Nils Kvernmo, St. Olav (prosjekteier) Gudmund Marhaug, St. Olav (prosjektleder) Hilde Grimstad, DMF Helge Klungland, DMF Rune Wiseth, St. Olav Geirmund Unsgård, St. Olav Dagfinn Torsvik, HNT Guttorm Eldøen, HNR (fra ) Olbjørn Klepp, HSM Sveinung Aune, HMN RHF Anne Kari Steinsvik, sekretariat St. Olav Tore Jo Nilsen, sekretariat St. Olav

9 Prosjekteier Nils Kvernmo Sekretariat Prosjektleder Anne Kari Gudmund Steinsvik Marhaug Tore Jo Nilsen Prosjektgruppe Hilde Grimstad, prodekan undervisning DMF Helge Klungland, prodekan forskning DMF Rune Wiseth, klinikksjef St.Olavs Hospital Geirmund Unsgård, klinikksjef St.Olavs Hospital Dagfinn Torsvik, fagsjef Helse Nord-Trøndelag HF Sissel Heggdalsvik, overlege Helse Nord-Møre og Romsdal HF til 1.jan.2011 Guttorm Eldøen overlege Helse Nord-Møre og Romsdal HF fra 1.jan.2011 Olbjørn Klepp, overlege Helse Sunnmøre HF Sveinung Aune, HR direktør Helse Midt-Norge RHF: Referansegrupper Fagdirektørene Ledergrupper i alle HF Instituttledergruppen Regionalt Brukerutvalg Regionalt Tillitsvalgtforum Arb e i d s g r u p p e r 1.Grunnutdanning og spesialistutdanning for 2.Kunnskapsbasert pasientbehandling og standardiserte pasientforløp standariserte pasientforløp 3.Veiledning og hospitering for helsepersonell 4 Forskning og kvalitetsregistre

10 Arbeidsgruppene Skal svare ut resultatmålene for prosjektet: (Detaljerte mandater gitt til seks arbeidsgrupper) Grunn- og spesialistutdanning for leger Kunnskapsbasert pasientbehandling og standardiserte pasientforløp Veiledning og hospitering for helsepersonell Forskning og kvalitetsregistre Styrket innsats for de store pasientgrupper Rett kompetanse på rett sted til rett tid Kommunikasjon

11 Forankring Lokalt brukerutvalg, St. Olavs Hospital Regionalt brukerutvalg, HMN Konserntillitsvalgte, Konsernutvalgsmøte Fagdirektørmøtet, HMN Hovedledelsen HNT Hovedledelsen St. Olavs Hospital Felles styresamling, HMN Mai: Hovedledelsen Helse Nord-Møre og Romsdal og Helse Sunnmøre

12 Arbeidsgruppe 1. Grunnutdanning og spesialistutdanning for leger Vurdere og beskrive i hvilke grad dagens spesialistutdanning kan sikre nok kompetanse i regionen i alle fagfelt i Det forutsettes at innholdet i de enkelte utdanningene bestemmes nasjonalt. Dersom dagens ordning ikke vurderes å være tilstrekkelig, skal arbeidsgruppen foreslå endringer. Det skal spesifikt belyses: Gruppen bør lage forslag til modell for en regional styring av spesialistudanningen. Hva skal universitetets rolle være i en spesialistutdanning som sikrer regionen kompetanse? Hvem i regionen skal ha ansvaret for den teoretisk del av utdanningen? Hvordan skal man sikre at den teoretiske utdanningen har en nødvendig læringseffekt? I grunnutdanningen i medisin er de klassiske forelesningene redusert til et minimum. Er tradisjonelle teorikurs med forelesninger fortsatt et godt læringsmiddel i spesialistutdanningen? Hvor mye av den teoretiske utdanningen kan gjøres gruppebasert og nett - basert med regelmessige samlinger? Man forutsetter at lange fravær fra arbeidssted og hjem ikke er ønskelig? Hvilken rolle kan e-læring ha?

13 Arbeidsgruppe 1. (kont) Hvordan skal utdanningen organiseres slik at kandidatene sikres mest mulig sømløs utdanning på optimal tid, - dvs. kandidaten skal ha grupp1 og gruppe 2 tjeneste på riktig tid i utdanningen? Hvordan sikrer man at kandidatene etter endt gruppe 1 tjeneste vender tilbake til lokale HF, - samtidig som man sikrer god spesialistrekruttering også til universitetsklinikken? Hvilken rolle skal forskningsoppgaver ha i spesialistutdanningen? Hvilke ansettelsesbetingelser er tjenlig under utdanningen, - hvem skal være arbeidsgiver, - og hvor børe eventuelle assistentleger i fast stilling være tilsatt? Hva vil behovet for simulatortrening være i spesialistutdanningen i perioden og hvordan skal dette ivaretas? Gruppen skal vurdere om spesialistsertifisering og spesialisteksamen kan bygges ut innenfor rammen av kvalifikasjonsrammeverket for utdanning. Ref. pilotprosjektet for utdanning Vurdere om pilotprosjektets arbeid kan være grunnlag for videre planlegging av spesialistutdanninga i regionen. Vurdere om kvalifikasjonsrammeverket kan implementeres også for spesialistutdanning for leger.

14 Gruppe 1: Spesialistutdanningen og grunnutdanningen for leger Forutsigbarhet Forpliktene gjennomføringsplaner for hele forløpet rotasjon mellom sykehus Utdanningsstillinger opprettes som resultat av kompetanseplanlegging i HMN Forskningsoppgave og dobbeltkompetanse Obligatorisk forskningsoppgave i alle spesialiteter. Mulighet for dobbeltkompetanse PhD og spesialist fra starten av Kompetansekrav kvalifikasjonsrammeverket Spesialisteksamen og resertifisering

15 Gruppe 1: Spesialistutdanningen og grunnutdanninga av leger (2) Ny organiseringsmodell Samarbeid mellom HF-ene og NTNU Klare rapporterings og ansvarslinjer Helhetlig utdanningsløp Grunnutdanning-nybegynnerstillingerspesialisering Regional styring og utvikling av grunnutdanninga for leger

16 Arbeidsgruppe 2. Kunnskapsbasert pasientbehandling og standardiserte pasientforløp Beskrive universitetssykehusets rolle i utarbeidelse av standardiserte pasientforløp for pasienter som behandles både ved universitetsklinikken og lokale HF Hvordan sikrer man at behandlingstilbudet og behandlingsmetoder er like for pasienter som kun behandles ved de enkelte HF? Det forutsettes at der hvor standardiserte pasientforløp velges er kunnskapsgrunnlaget likt for alle HF. Skal man ut over dette ha felles faglige prosedyrer, - og hvordan kan disse etableres og vedlikeholdes? Hvordan sikrer man at nøkkelpersonell følger pasienten over så stor del av pasientforløpet som mulig? Bør pasienter som behandles ved både universitetsklinikken og lokale HF ha fast nøkkelpersonell (lege og /eller sykepleier) som fysisk arbeider ved flere HF for å sikre kontinuitet?

17 Arbeidsgruppe 2. (kont) Hvordan skal man sikre at vedtatte pasientforløp følges for den enkelte pasient, og er det mulig å etablere IKT løsninger som er til hjelp? Gruppen skal foreslå hvordan det kan utvikles felles faglige standarder og ens prosedyrer for hele foretaket. Gruppen skal også sørge for at utvikling av prosedyrer er i tråd med nasjonale og internasjonale standarder. Gruppen skal forslå hvordan utviklingen av prosedyrer skal ledelsesforankres i foretaket. Beskrive en arbeidsmetode for hvordan rett pasient skal komme til rett sted på rett tid, samt beskrive prosesser som sikrer at lokalsykehusfunksjonen utføres der de hører hjemme. (standardiserte pasientforløp) ( En oppgave for fagnettverk?) Gruppen bør definere ett eller to pasientforløp som kan prøves ut. Pasientforløpsarbeidet bør følges av forskning

18 Gruppe 2: Kunnskapsbasert pasientbehandling og standardiserte pasientforløp Nasjonale/internasjonale retningslinjer Kvalitetsregistre / prospektive kliniske studier Prosedyrer/standardiserte pasientforløp / SPC Eksisterende fagnettverk Felles tilgang til journalsystemer og faste videokonferanser IKT løsninger er et kritisk suksesskriterium

19 Arbeidsgruppe 3. Veiledning av helsepersonell Arbeidsgruppen bør beskrive behovet for spesialisert kompetanse overfor de største pasientgruppene som universitetssykehuset har et regionalt ansvar for. En metode for kompetanseøkning og kompetanseoverføring vil være hospitering. Arbeidsgruppen skal beskrive hvordan dette kan etableres for sentrale grupper helsepersonell. Gruppen skal foreslå hvordan bruk av videokonferanse kan benyttes systematisk i pasientdrøftinger Gruppen skal komme med forslag til hvordan veiledningstid organiseres og gjennomføres for eksempel ved at det settes av tid til veiledning over telefon. Gruppen skal si noe om ressursbruken dette krever i de ulike klinikkene i St. Olavs Hospital. Herunder beskrive om veiledningen ivaretas av eksisterende finansieringsordning. Gruppen skal komme med forslag til hvordan masterutdanningen kan videreutvikles lokalt ved koordinering og veiledning

20 Gruppe 3: Veiledning av helsepersonell Universitetssykehusets ansvar Hospitering innarbeides i kompetanseplanene, tidsfestes og budsjetteres Felles retningslinjer i regionen for hospitering Faglige nettverk viktig metode for kompetansehevning Felles retningslinjer og prosedyrer, - felles datasystem HF/NTNU/Høgskoler Øvingslaboratorier ferdighetstrening - e- læring Kombinerte stillinger Ansvarliggjøre SO som samhandlingsarena

21 Arbeidsgruppe 4. Forskning og kvalitetsregistre Anses tilstrekkelig beskrevet i prosjektoppdraget og i tillegg Gruppen skal beskrive hvordan PHD utdanningen kan få en regional profil. Ved sammenligning med andre RHFer kan vi sammenligne pr. innbygger. Eventuelt sammenligne pr. brukte årsverk i forskning eller kroner brukt til forskning. Hva er forskningsinfrastruktur? Hva er nødvendig regional forskningsinfrastruktur, hva er det vi mangler, hvordan kan vi skaffe oss det vi mangler. Arbeidsgruppen må definere hva som er nødvendig forskningsinfrastruktur. Den regionale forskningsstrategi legges til grunn for arbeidet

22 Gruppe 4: Forskning og kvalitetsregistre Universitetssykehuset skal: Ivareta integreringsprosessen med NTNU Styrke PhD utdanningen NTNU gjennomgår sin kursportefølje Øke antallet forskningsmiljø på internasjonalt toppnivå Hver gruppe skal løpet av en femårsperiode sende to søknader til nasjonale eller internasjonale utlysninger (EU og lignende.) Etablere GCP og monitoreringskurs Gjennomføre regionale mulitsenterstudier Kartlegge, finansiere og organisere kjernefasiliteter for forskning Etablere og fungere som nasjonalt nav for ECRIN

23 Gruppe 4: Forskning og kvalitetsregistre (2) Nasjonale kompetansesentra Kvalitetsregistre Fagnetteverkene skal etablere hvert sitt regionale kvalitetsregister med tanke på nasjonal godkjenning PhD utdanningen viktigst for alle HF Det må bygges vider på denne kompetansen NTNU gjennomgår sin kursportefølje Alle HF må sikre tilgang til dedikert forskningspersonell

24 Arbeidsgruppe 5: Styrket innsats for de store pasientgruppene. Rett kompetanse på rett sted til rett tid. Fra prosjektoppdraget (Hovedleveranse a og d er samlet): Prosjektet skal beskrive hvordan universitetssykehuset skal være et faglig regionalt nav for kompetanseutvikling i regionen knyttet til behandling av de store sykdomsgruppene. Hva skal være universitetssykehusets funksjon innen forebygging, utredning og behandling av disse pasientgruppene Prosjektet skal beskrive hvordan universitetssykehuset skal gi et regionalt og nasjonalt tilbud for utredning og behandling av sjeldnere og kompliserte tilstander. Prosjektet skal beskrive hvordan universitetsklinikken skal sikre kvalitet og kvantitet i sine tjenester overfor øvrige foretak i regionen. Prosjektet bør beskrive universitetsklinikkens tilbud til de andre foretakene innefor de viktigste sykdomsgruppene. Det skal beskrives hvordan tilbudene skal gjøres robuste og uavhengige av ferieavvikling og andre lavaktivitetsperioder.

25 Gruppe 5: De store pasientgruppene Fokusert på Kronisk psykisk sykdom, hjerneslag, sykelig overvekt, KOLS, kronisk hjertesykdom Fagnettverk som nav i regional utvikling Forskning / kvalitetsregistre Kompetanseutvikling og teknologi Tilgjengelighet til pasientinformasjon og kompetanse Oversikt over tilgjengelig spesialistkompetanse

26 IKT Arbeidsgruppene har fortløpende meldt inn IKT behov etter hvert som de har fremkommet Hemit/HMN uarbeider separat rapport, - frist 18. mai 2011

27 Videre framdrift 18 mai Prosjektgruppemøte 1 juni Prosjektinnlevering

28 Ikke bare et stort sykehus, men universitetssykehus for Helse Midt-Norge Faglig motor i Midt-Norge