Trondheim kommune Enhet idrett og friluftsliv Postboks 2300 Sluppen Trondheim, 11. juni 2017

Transkript

1 Trondheim kommune Enhet idrett og friluftsliv Postboks 2300 Sluppen Trondheim, 11. juni 2017 Deres referanse: Høringsinnspill - PFG - HØRINGSUTTALELSE TIL PLAN FOR FRILUFTSLIV OG GRØNNE OMRÅDER Generelt: Idrettsrådet i Trondheim (IRT) ønsker å rose Trondheim kommune ved Kommunalteknikk og Enhet for idrett og friluftsliv for et grunnlag som er meget omfattende og gir et godt grunnlag for å etablere en politikk for å forvalte og legge til rette for friluftsliv, grønne arealer og nærmiljøanlegg Planarbeidet må ses i sammenheng med PIF-planen og plan for areal til offentlige tjenester. Idrettsrådets uttalelse til denne er vedlagt. Tilrettelegging for idrett og egenorganiserte aktiviteter er viktig i bydelene for å redusere transportbehov, sikre folkehelse og gi gode boområder. IRT vil også berømme kommunen i utvikling av en spennende og god kartløsning som vil være svært nyttig i framtidig planlegging. Den vil også gi den enkelte innbygger en god oversikt over tilbudene i bydelene. Det er viktig at det settes av ressurser til vedlikehold og videreutvikling av denne, samt at det blir markedsført og gjort lett tilgjengelig slik at det blir tatt i bruk av publikum. Fokus på sikring av arealer og grønne korridorer for framtidig tilrettelegging er svært viktig og planen må brukes aktivt som verktøy og grunnlag ved rullering av kommuneplanens arealdel, grønn strek og i alle reguleringsplaner. Planen legger opp til en videreføring av arbeidet i grønn strek, hvor de grønne korridorene skal forsterkes. Det er viktig med kobling med det planarbeidet som ble vedtatt i 2016 og forsterke arbeidet med å realisere foreslåtte sammenhengende korridorer. Det er særlig på østsida av Trondheim dette må ha fokus. Med bakgrunn i behov for styrking av tilgang til marka på østsiden av byen støtter IRT forslaget om at deler av Vikåsenområdet tas inn som del av markaområdene. På østsida må det også etablere flere angrepspunkter, parkeringsplasser, og forslagene om Reinåsen og Vikarauntjønna er gode. I tillegg er Bratsberg et angrepspunkt. Bedre tilrettelegging og tilgang til markaområdet i denne bydelen som er i sterk vekst bidrar til redusert transportbehov og vil være et godt miljøtiltak. Av planen framgår det at Steinan/Hoeggen/Nardo har lite offentlige nærmiljøanlegg. Dette stemmer, men det bildet er ikke nødvendigvis helsvart for det er en rekke anlegg eid av velforeninger og

2 borettslag i disse områdene. Ved utbygging har det blitt stilt krav om etablering av areal til leik og egenorganisert aktivitet, men disse eies og drives av private. En videreutvikling av disse i samarbeid mellom kommune og de private kan være en god løsning. Her må dagens strategi vurderes opp mot status slik det framkommer i tallmaterialet. Planen redegjør ikke for mulighetene som ligger i at Litjvatnet tas ut av nedslagsfeltet til drikkevannsforsyninga i Trondheim kommune for å lette på arealpresset på østsida av byen. IRT viser til våre tidligere innspill gitt vedrørende store begrensninger for rekreasjon, friluftsliv og idrett som følge av at Litjvatnet er innlemmet i drikkevannskilden. Et slikt strategisk grep vil frigjøre store arealer til friluftsliv og særlig til vannbaserte aktiviteter og badeplasser. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved nok, godt og trygt drikkevann i 100 årsperspektiv kontra tilgang på areal til friluftsliv burde vært diskutert i tråd med Direktoratet for økonomistyring sin metode for samfunnsøkonomiske beregninger. Larvik padleklubb og Turistforeningen i Larvik har fått Miljødirektoratets aksept for å videreføre padlehytta som ligger i strandsona på Farrisvatnet med tett tank som løsning. IRT vil for øvrig vise til at Miljødirektoratet i brev til Larvik kommune ang. Farrisvannet har uttalt at de «stiller seg positiv til den virksomheten som utøves av padleklubben og turistforeningen i området, og anser virksomheten for å være i tråd med formålet om å sikre arealene ved Farrisvannet til friluftslivsformål.» Saken dreier seg om forlenging av festekontrakt på turhytte med utslipp til tett tank som ligger ved drikkevannskilde for innbyggere. Hver bydel bør få lagt til rette for sin «nærtur-rundtur». Dette er særlig viktig om vinteren. Vi støtter kommunens egen beskrivelse av at det er en skjevfordeling mellom tilrettelegging og drift av vinterfriluftslivet i forhold til sommerfriluftslivet. Barmarksesongen er stadig lengre samtidig som flere brukergrupper i stadig større grad benytter stiene. Dette bør gjenspeiles i styrket tilrettelegging og vedlikehold for sommerbruken. Utvikle og tilby støtteordninger/samarbeidsavtaler til flere frivillige aktører som bistår med dugnadsinnsats i vedlikehold av sti- og løypenett. Det vil kunne avlaste kommunens driftspersonell og gi bedre tilrettelegging for byens befolkning. Styrke investeringsmidlene for økt tilrettelegging av flere stier og løyper, og driftsmidler til vedlikehold av sti- og løypenett. Vinterløyper for gåing og løping må etableres flere steder i marka slik at man unngår konflikter mellom gående og de på ski. Brøyting og strøing av løyper i parker og grøntdrag vil også være et godt tiltak. Trondheim kommune har over lang tid lagt ned mye arbeid i skilting av marka. Mye tyder på at det fortsatt er mange som ikke synes det er enkelt å finne fram, jf. spørreundersøkelsen det vises til i planen. IRT støtter forslaget i planen om å etablere en ny, bedre og mer oversiktlig skiltplan som på en god måte skiller mellom sommer- og vinterløyper. I en slik skiltplan må det innarbeides at hvert kryss har et navn og skiltinga viser til neste kryss samt til hovedturtraseene. Kart må være forenkla

3 og med mest mulig flateinformasjon. Se vedlegg for oversiktsnivået som bør henge på hvert skilt i A4-format. Videreutvikle Ilabekkdalen fra Brattøra med god skilting og tilrettelegging for turister. Dette er bynært tilbud som sammen med hjerterunden er kjent for alle hotellene. Idrettsrådet registrerer at det i forbindelse med Statens vegvesen sin regulering av Nydalsbrua som er ute på høring/offentlig ettersyn ikke er lagt til rette for egen plass hvor kajakker kan tas i land. Planen gir heller ikke gode angrepspunkter for en rundtur som krysser elva to steder, Sluppenbrua og Stavnebrua, i tillegg til å benytte de nye stiene langs Nidelva. Dette området kan ha stor verdi for personer med nedsatt bevegelsesevne ved at det etter forholdene blir slakt på den nye gangvegen lang Osloveien. Men det vil kreves en tilrettelagt parkering på vestsida av elva. Plan for friluftsliv, grønne områder og nærmiljøanlegg bør sikre at dette ivaretas slik at både den idrettslige aktiviteten (padling), friluftslivs- og turutøvelsen opprettholdes. Spesielle merknader: I andre avsnitt i kap står: «For å finne arealer til nye aktiviteter og for flere brukere og brukergrupper, kan lite utnyttede lekeplasser eller restarealer og randsoner til friområder eller idrettsanlegg vurderes tilrettelagt. Hvis disse arealene er egnet til det vil de kunne gi et tilbud til flere ulike brukergrupper samtidig.» Generelt frarådes dette fordi verdien i å ha et «ubrukt» område også eksisterer. Kap viser til forskning som sier at voksne i liten grad bruker idrettshaller og andre idrettsanlegg. En viktig årsak er mangel på kapasitet noe som medført at barn og unge får prioritet i idrettsanleggene. Avsnittet bør derfor skrives om slik at det er mer i tråd med det faktiske grunnlaget. Her kan nok Telemarksforskning sin rapport fra februar støtte opp noe. Kap 5.1: Arealet som skal sikres for framtida bør ligge på samme nivået som i dag og med høy befolkningsvekst. Det er dette alternativet som gir størst trygghet for at man klarer å etablere de gode boområdene som gir folkehelse i framtida. Idrettsrådet har gitt innspill til parkeringsordning i marka. Idrettsrådet registrerer at TK vurderer overtakelse av idrettslagseide lysløyper. Vi støtter en slik strategi. En utbygging av skianlegg øst må ses i sammenheng med dette og gjøres i offentlig regi. Leirsjøen foreslås som areal til vannsport. Dette er positivt, men for å unngå unødig transport bør det også være et tilrettelagt areal på østsida av byen i tillegg. Hundekjøreløypa i Granåsen må innarbeides som et tiltak. Grusflater som gjøres om til kunstgras forutsettes islagt om vinteren. Dette er en måte som er brukt på Østlandet. Å styrke Østmarkneset som angrepspunkt for sjøbaserte aktiviteter er i tråd med idrettsrådets ønsker. Ett eget område for vannskuter er ikke diskutert i planen og bør innarbeides. Kunstsnøproduksjonen som skjer på Saupstad bør sikres støtte slik at ikke utgifter og dugnadsarbeid som utføres i idrettslagene fører til at aktiviteten i idrettslaget stopper opp. Det bør etableres skibru ved Kvernhusflata over driftsvegen inn til Estenstadhytta. Innspill mottatt fra idrettslag og kretser/regioner:

4 Trondheim flyklubb bemerker at rekreasjonsområdene for bebyggelsen rundt Strindamarka skal ligge i randsonen mot Litjvatnet. Planen gir ingen analyser av hvilke friluftsaktiviteter som finnes i området og hvor de utøves i dag. Aktiviteter for sykling, ski- og vannsport søker seg mot Jonsvatnet og Litl-vatnet. Utleira idrettslag har gitt tilbakemelding på at de ønsker å videreutvikle parkanlegget som er en del av tomta som idrettslaget leier av kommunen pr i dag. Videre ønsker de en gangsti/tursti/skiløypetrase fra hallen og opp i Estenstadmarka, og at gangveiene på idrettstomta videreføres når tilstøtende eiendommer bygges ut slik at det blir lettere fremkommelighet til anlegget fra sør, samt at dette vil være gunstig for å unngå løping langs hovedveg med mye tungtransport. Sør-Trøndelag orienteringskrets (STOK) etterlyser fokus på evighetsskogen slik det er sikra i gjeldende markaplan. STOK påpeker at det er en skjevfordeling av ressursene som brukes på tilrettelegging og drift av vinterfriluftslivet i forhold til sommerfriluftslivet, samt retter fokus mot bedre og mer oversiktlig skilting. Se ytterligere detaljer i egen uttalelse sendt fra STOK. Med vennlig hilsen Anne-Lise Bratsberg leder Idrettsrådet i Trondheim Bjørn Kilskar daglig leder Kopi: Trondheim kommune/ Byplan Sør-Trøndelag idrettskrets Sør-Trøndelag orienteringskrets Utleira idrettslag Kajakklubben Flyklubben Trondheim kommune / Eierskap Friluftsrådet Forum for natur og friluftsliv

5

6 Vedlegg

7