analyser 4/ årgang

Transkript

1

2 Økonomiske analyser 4/ årgang Innhold Lars Lindholt og Knut Einar Rosendaht Virkninger på energibruk og utslipp av å stabilisere CO2-konsentrasjonen 3 Lasse Sigbjørn Stambefl: Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge - Bruttostromsanalyser og eftersporselsbetralctninger i de regionale arbeidsmarkedene 13 Trude Nygård Evensen og Tore Halvorsen: Reviderte nasjonalregnskapstall for Thomas Olsen: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i Høringsuttalelser fra Statistisk sentralbyrå 31 Forskningspublikasjoner 36 Innholdsfortegnelse for Økonomiske analyser og Economic Survey de siste 12 måneder 40 Tabell- og diagramvedlegg Konjunkturindikatorer for Norge 1* Nasjonalregnskap og prognoser for Norge og utvalgte OECD-land 1 7* Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter 67* Redaksjonen ble aysluttet tirsdag 9. mai Konjunkturtendensene og artiklene er tilgjengelig på internett: Redaksjonen: Ådne Cappelen (ansv.), Helge Brunborg, Trude Nygard Evensen, Erik Fjærli, Audun Langorgen, Bodil M. Larsen, Erling Røed Larsen, Knut Mourn og Bjorn Naug Redaksjonssekretær: Aud Walseth, tlf.: (artikkelstoff), Lisbeth Lerskau, tlf.: (konjunkturoversikter mv.), telefax: Redaksjonens adresse: Statistisk sentralbyrå, Forskningsavdelingen, Pb Dep., N-0033 Oslo Salg og abonnementservice: N-2225 Kongsvinger, tlf.: , telefax: , salg-abonnement@ssb.no Trykk: GCS as.

3 Økonomiske analyser utgis av Forskningsavdefingen i Statistisk sentralbyrå. Forskningsavdelingen ble opprettet i 1950 og har ca. 100 ansatte. Ca. 45 prosent av virksomheten finansieres av eksterne oppdragsgivere, hovedsakelig forskningsråd og departementer. Avdelingen er delt i 4 seksjoner og ledes av forskningsdirektor Adne Cappelen. Seksjon for offentlig økonomi og personmodeller Forskningssjef Nils Martin Stolen - Skatteberegninger - Arbeidsmarked - Mikrosimuleringsmodeller Seksjon for makroøkonomi Forskningssjef Knut Mourn - Konjunkturanalyse - Makroøkonomiske beregninger - Likevektsmodeller - Historisk statistikk Seksjon for ressurs- og miljøøkonomi Forskningssjef Torstein A. Bye - Miljø og samfunn - Internasjonale energimarkeder - Olje- og energianalyse Seksjon for mikrookonometri Forskningssjef Jorgen Aasness - Konsument- og bedriftsatferd - Fordelingsanalyse - Økonometriske metoder Økonomiske analyser utkommer med 9 nummer i året. Neste utgave publiseres i begynnelsen av juni. Standardtegn i tabeller Oppgave mangler Tall kan ikke offentliggjøres Null Foreløpige tall Symbol 0

4 Økonomiske analyser 4/2000 Stabilisering av CO2-konsentrasjonen Virkninger på energibruk og utslipp av å stabilisere CO 2-konsentrasjonen* Lars Lindholt og Knut Einar Rosendahl Utformingen av et internasjonalt avgiftsscenario for ei stabilisere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren avhenger ikke bare av hvilket konsentrasjonsnivå man ønsker, men også av hvilket framtidsbilde man ser for seg uten klimatiltak. Både valget av framtidsbilde eller referansebane og m diet for CO2-konsentrasjonen er avgjørende for hvor høye avgifter som met til, og for hvordan tidsprofilen for CO2-utslippsbanene ser ut. Wire resultater viser at en av de viktigste faktorene for framtidige utslipp og nødvendige politikktiltak er kostnader ved karbonfrie energikilder. Vi finner også at kostnadseffektive tiltak for et begrense CO2-utslippene per lang sikt først og fremst vil redusere bruken av kull. Resultatene våre antyder videre at OPEC og andre oljeprodusenter bare vil tape en relativt liten andel av sin oljeformue sei lenge det ikke settes temmelig ambisiøse målfor CO2-konsentrasjonen i framtida. For et gitt mål på CO2-konsentrasjonen er CO2-avgifter mindre tapsbringende for oljeprodusenter enn økt konkurranse fra karbonfrie energikilder. Innledning Samtidig som verdens utslipp av klimagasser er stadig stigende, vokser erkjennelsen av at utslippene er i ferd med å påvirke klimaet på jorda. Temperaturen i atmosfæren har steget de siste tiårene, og vi har lagt bak oss et tiår som innehar 7 av de 10 høyeste årstemperaturene på 1900-tallet. Bedre datagrunnlag basert blant annet på data fra førhistorisk tid og resultater av analyser med forbedrede modellverktøy støtter opp under hypotesen om menneskeskapte klimaendringer (CICERONE, 2000). FNs klimakonvensjon (1992) satte som mål å stabilisere konsentrasjonen av drivhusgasser på et nivå som ville forhindre farlige, menneskeskapte forstyrrelser av klimaet. Hvorvidt et konsentrasjonsnivå er farlig eller ikke er imidlertid vanskelig å fastslå. For det første vet man for lite om de klimatiske konsekvensene av ulike konsentrasjonsnivåer. For det andre vil det være uenighet om hva som skal menes med "farlig". I 1997 ble Kyotoprotokollen forhandlet fram av medlemslandene i FNs klimakonvensjon. Protokollen angir konkrete utslippsforpliktelser for de såkalte Annex B-land, dvs. de industrialiserte landene inkludert tidligere Ost Europa og Sovjetunionen. Forpliktelsen går Lars Lindholt er konsulent ved Seksjon for ressurs- og miljøøkonomi. (lars. lind holt@ssb.no ) Knut Einar Rosendahl er forsker ved Seksjon for ressurs- og miljøøkonomi. (knut.einar.rosendahl@ssb.no) ut på at landene totalt sett må redusere sine årlige utslipp av CO2 og fem andre klimagasser med 5,2 prosent i forhold til nivået i Dette gjelder som et gjennomsnitt for årene Utslippsreduksjoner er imidlertid ikke noe mål i seg selv, men et mid-. del for å hindre for høye konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren. Protokollen sier likevel ingenting om hvilket konsentrasjonsnivå det siktes mot. I denne artikkelen ønsker vi å skue forbi Kyotoprotokollens forpliktelser, og diskutere ulike framtidsscenarier fram mot år Med scenarier mener vi her alternative, konsistente beskrivelser av framtida, der vi legger vekt på hvordan viktige drivkrefter bak utslipp av klimagasser kan utvikle seg. Sentrale drivkrefter er befolkningsvekst, økonomisk utvikling og teknologisk framgang, spesielt innen energisystemer. Vi tar utgangspunkt i en ny rapport laget av FNs klimapanel (IPCC, 2000). I rapporten presenteres alternative scenarier fram mot år 2100, der utviklingen i drivkreftene bestemmer utslippene av CO 2 og andre klimagasser. Alle scenariene beskriver en utvikling uten tiltak mot slike utslipp. Scenariene er inndelt i fire klasser eller "familier", og for hver familie er det plukket ut et representativt scenario kalt markørscenario. En illustrasjon på hva ulike antakelser om utviklingen i drivkrefter betyr, er at de globale CO 2-utslippene i år 2100 i markørscenariene varierer fra rundt dagens nivå til mer enn fire ganger så høye utslipp. Ingen av scenarie-familiene blir framstilt som mer realistisk enn de andre, og det er heller ingen såkalt midtscenarier l. * Takk til Torstein Bye og Knut Mown for mange gode kommentarer, og til Snorre Kverndokk for godt samarbeid i forbindelse med prosjektet. I 1992 la FNs klimapanel fram en rapport med ulike utslippsbaner. Her ble én av banene framstilt som et slags midt-scenario (IS92a), og denne banen har vært mye brukt i ulike studier av klimaproblemet, se f. eks. IPCC (1996). 3

5 Stabilisering av CO2-konsentrasjonen Økonomiske analyser 4/2000 Konsekvensene for konsentrasjonen av CO2 og andre drivhusgasser er selvsagt svært forskjellig i de ulike framtidsscenariene, noe som innebærer at klimavirkningene vil varierer mye mellom scenariene. Nødvendige tiltak for å hindre en for høy CO 2 konsentrasjon. vil derfor også være veldig forskjellige. I denne artikkelen presenterer vi beregninger av hvordan internasjonale CO2-avgifter kan brukes til å stabilisere den atmosfæriske konsentrasjonen av CO 2 på bestemte nivåer, gitt to av de fire markørscenariene fra IPCC. Disse IPCC-scenariene vil vi kalle referansescenarier, fordi de beskriver en framtid uten ny klimapolitikk. Beregningene våre er basert på modellen Petro, som beskriver de globale markedene for fossile brensler (se f. eks. Berg m.fl., 1996 og Lindholt, 1998). I artikkelen ønsker vi å belyse følgende spørsmål: Hvor høye CO2-avgifter må til for å stabilisere konsentrasjonen av CO2 på ulike nivåer, gitt to forskjellige referansescenarier? Har valg av referansescenario stor betydning for hvilken utslippsbane som realiseres når målet for CO2-konsentrasjonen er gitt og konstante CO2-avgifter over tid benyttes for å nå målet? Hvordan påvirkes energimarkedene av at det innføres globale CO2-avgifter? Blir OPEC og andre oljeeksportører hardt rammet av CO2-avgifter, eller bør de heller frykte rask innfasing av karbonfrie energikilder? Vi vil først gi en nærmere presentasjon av de nye scenariene fra FNs klimapanel, og gjøre rede for hvordan de er implementert i Petro modellen. Deretter tar vi for oss spørsmålene over. Framtidsscenarier for utslipp av klimagasser uten tiltak Å si noe fornuftig om hva som vil skje med utslipp av klimagasser fram mot år 2100 er ikke lett. Et kort tilbakeblikk på hvordan utviklingen har vært de siste 100 årene tilsier at det i løpet av århundret vil skje strukturelle og teknologiske endringer som er umulige å beskrive i dag. Det kan likevel være hensiktsmessig å peke ut alternative retninger for framtidig utvikling av viktige drivkrefter bak utslipp av klimagasser, og på den måten spenne ut et rimelig mulighetsområde for framtidige utslipp. Slike scenarier kan danne grunnlag for å vurdere hvilke og hvor omfattende tiltak som bør iverksettes i nærmeste framtid. Denne tilnærmingen er valgt av FNs klimapanel i deres nye rapport (IPCC, 2000). Grunnlaget for de alternative scenariene som er presentert i IPCC (2000), er en formulering av fire ulike framtidsbilder (kalt "storylines"). Det vil si at det angis en kvalitativ, konsistent framstilling av hvordan de ulike drivkreftene kan utvikle seg fram mot år Hvert av scenariene som presenteres er en kvantitativ tolkning av et av disse fire framtidsbildene. Vi vil først presentere hva som ligger til grunn for hvert av de fire framtidsbildene og deres respektive scenario-familie. Boks 1. Nærmere om IPCC's framtidsbilder Al: Dette framtidsbildet beskriver en verden med lav befolkningsvekst, rask økonomisk vekst og hurtig innføring av nye og mer effektive teknologier. Inntektsforskjeller mellom regionene blir mindre som følge av overforing av teknologier fra rike til fattige land. Den teknologiske framgangen gjor at tilgangen på billig energi er stor. For dette framtidsbildet er det konstruert fire markorscenarier, der den teknologiske endringen i energisystemer går i ulike retninger. I denne artikkelen tas det utgangspunkt i scenariet med balansert utvikling for alle energikilder. A2: Dette framtidsbildet beskriver en heterogen verden der flere regioner er preget av høy befolkningsvekst, lav økonomisk vekst pr. innbygger og liten teknologisk utvikling. Andre regioner opplever økonomisk framgang. Teknologioverføring skjer imidlertid i et sakte tempo, slik at avhengigheten av fossile brensler fortsatt er stor mot slutten av dette århundret. Bl: Dette framtidsbildet beskriver en verden med samme lave befolkningsvekst som Al, men med raske endringer i økonomiske strukturer i retning av tjeneste- og informasjonsøkonomi. Dette innebærer en mindre material-intensiv økonomi. Rene og ressurseffektive teknologier blir introdusert i større omfang enn i de andre framtidsbildene. B2: Dette framtidsbildet beskriver en verden med moderat befolkningsvekst og moderat økonomisk utvikling. Den teknologiske veksten er svakere og mer ulikt fordelt mellom regioner enn i Al og Bl, men den er i større grad rettet inn mot renere teknologier enn i Al og A2. Framtidsbildene i IPCC sin rapport har fått betegnelsene Al, A2, B1 og B2. Som en første tilnærming kan de beskrives langs to dimensjoner. Den første dimensjonen skiller mellom en "materiell" utvikling ("A") og en "bærekraftig" utvikling ("B"), men uten klimatiltak. Den andre dimensjonen skiller mellom en homogen verden med utstrakt globalt samarbeid ("1") og en heterogen verden kjennetegnet av lokale løsninger ("2"). I boks 1 er det beskrevet nærmere hvordan hvert av framtidsbildene ser ut. I figur 1 illustrerer vi hvordan utviklingen i globale CO2-utslipp ser ut i de fire markørscenariene fram mot år Som vi ser er forskjellen mellom Al og A2 på den ene siden, og Bl og B2 på den andre siden, stor fram mot Deretter faller utslippene i Al ned mot nivået for B2, som følge av at den teknologiske utviklingen bringer på banen karbonfrie energiteknologier. Utslippene i A2 fortsetter imidlertid ufortrødent oppover og er i 2100 mer enn dobbelt så høye som i Al og B2, og mer enn fire ganger så høye som i BI (som er omtrent på dagens utslippsnivå). Petro modellen en kort beskrivelse Petro er en modell som beskriver de internasjonal markedene for fossile brensler, dvs. olje, gass og kull. Siden fossile brensler er endelige og ikke-fornybare ressurser, vil utvinning av én enhet i dag redusere produksjonsmulighetene i framtiden. Derfor vil produ- 4

6 Økonomiske analyser 4/2000 Stabilisering av CO2- konsentrasjonen Figur 1. Globale CO2-utslipp i fire markørscenarier fra IPCC (2000) Milliarder tonn Kilde: IPCC (2000). sentene kreve en m6ravkastning for å selge i dag. Det antas at produsentene har perfekt kunnskap, og de tar i modellen derfor ikke bare hensyn til eksisterende priser og markedsforhold, men også framtidig utvikling i disse størrelsene. 2 Produsentene søker å utvinne sine ressurser i et slikt tempo at det gir størst mulig petroleumsformue. Forbrukernes etterspørsel er derimot antatt å kun avhenge av inntekt og priser i den enkelte periode. Modellen tar hensyn til markedsmakt i oljemarkedet, ved at OPEC opptrer som en samlet aktør. Gassmarkedet er delt inn i tre regioner som er modellert som frikonkurransemarkeder; OECD-Europa, Rest-OECD og Ikke-OECD. Kullmarkedet er modellert som et globalt frikonkurransemarked. Utvinningskostnadene for olje og gass i framtida stiger som følge av økt utvinning i dag, samtidig som teknologisk framgang har en dempende effekt på kostnadene. På grunn av store kullreserver i verden, er framtidige utvinningskostnader for kull upåvirket av dagens produksjon, mens teknologisk framgang fører til noe lavere kostnader over tid. Det er fire etterpørselsregioner i modellen; OECD- Europa, Rest-OECD, en region bestående av de tidligere Sentral- og Ost-Europeiske landene, Russland og Ukraina, og en region bestående av resten av verden. De tre første regionene utgjør det som kalles Annex B i Kyoto protokollen, mens den siste regionen kalles Ikke-Annex B. Fossile brensler antas å være imperfekte substitutter, dvs. at etterspørselen etter et fossilt brensel avtar med prisen på dette brenslet og øker med prisen på de to andre brenslene. Etterspørselen øker over tid på grunn av økonomisk vekst, som for hver region bestemmes utenfor modellen. På ethvert tidspunkt eksisterer det en karbonfri, alternativ energikilde til en bestemt kostnad. Som følge av teknologisk framgang reduseres denne kostnaden over tid. Den karbonfrie energikilden antas å være et perfekt substitutt for fossile brensler, dvs. at forbrukerne vil aldri etterspørre et fossilt brensel dersom prisen på brenslet er høyere enn prisen på det karbonfrie alternativet. Den alternative energien antas å foreligge i ubegrenset mengde og kan erstatte de fossile brenslene fullt ut en gang i framtida. Konsumentenes muligheter til å variere forbruket mellom de fossile brenslene er antatt å være små i Al, men forholdsvis store i A2. Dette henger sammen med at i framtidsbildet A2 er det antatt at kull erstatter olje i stort omfang når oljeressursene tømmes. Denne forskjellen mellom Al og A2 er ikke minst viktig for hvordan CO2-avgifter påvirker oljemarkedet. Utslippene av CO2 fram til 2100 framkommer i en etterberegning i Petro. Deretter benyttes en separat modell til å undersøke om det er mulig å stabilisere konsentrasjonen av CO 2 på det ønskede nivå uten totalt urealistiske reduksjoner i CO2-utslipp etter år Et stabiliseringskrav er at konsentrasjonen av CO2 ikke skal være mer enn 5 prosent fra stabiliseringsnivået i Petro har vært brukt i en rekke analyser tidligere (se Leics. Berg m.fl., 1996, 1997a, 1999, og Lindholt, 1998), og en mer detaljert beskrivelse kan finnes i Berg m.fl. (1997b) og Lindholt (1999). For å svare på spørsmålene i innledningen har vi tilpasset modellen Petro slik at den beskriver to ulike referansescenarier som samsvarer med markørscenariene Al og A2 fra IPCC. Scenariene i Petro er ikke identiske med markørscenariene, men viktige trekk er like. Det gjelder Leks. drivkrefter som økonomisk vekst, endringer i energiintensitet og teknologisk framgang i energiproduksjon. I tillegg er modellen kalibrert slik at CO2-utslippene i år 2100 er like høye som i markørscenariene, og utslippsprofilen over århundret er forholdsvis lik. En nærmere beskrivelse av dette er gitt i Kvemdokk m.fl. (2000). Nærmere beskrivelse av ref eransescenariene Figur 1 viste hvordan CO2-utslippene i markørscenariene til IPCC ser ut. Som nevnt over er utslippene i referansescenariene Al og A2 i Petro like, men ikke identiske med disse (se figur 3). Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren vokser jevnt i begge de to referansescenariene som følge av utslippene som er vist i figur 1, og når henholdsvis 685 og 760 ppmv 4 i år Til sammenligning var konsentrasjonen for den industri- 2 Det kan virke paradoksalt å studere alternative framtidsbilder når modellen forutsetter at produsentene har perfekt framsyn. Dette paradokset rammer også vår bruk av konstante CO2-avgifter over tid, som forutsetter at framtida er kjent. Vi tror likevel at analysene gir interessant innsikt i hvor store forskjeller det er mellom avgiftsbanene i Al og A2 - mangelen på perfekt framsyn vil dessuten etter alt å dømme trekke i retning av enda stare forskjeller i avgifter mellom de to framtidsbildene. 3 Konsentrasjonsmodulen forsøker å lage en hypotetisk utslippsprofil etter 2100 som stabiliserer konsentrasjonen på ønsket nivå, gitt visse restriksjoner på hvordan utslippsprofilen skal se ut (bl.a. ekstrapoleres utslippsendringen i til ). Modulen er hentet fra modellen AIM, og er basert på Bern Carbon Cycle Model (Joos m.fl., 1996). 4 ppmv = parts per million (10 6) by volume, se Leks. IPCC (1996). 5

7 Stabilisering av CO2-konsentrasjonen Økonomiske analyser 4/2000 Figur 2. Bruk av fossile brensler i referansescenariene Al og A2 Millioner tonn oljeekvivalenter Olje - A1-REF - -Gass - Al-REF - Al-REF Olje - A2-REF - A2-REF Kull - A2-REF Kilde: Statistisk sentralbyrå. elle revolusjonen rundt 270 ppmv og er i dag rundt 365 ppmv. Konsentrasjonen av CO 2 stiger raskere i referansescenariet A2 enn i Al rundt neste århundreskiftet som følge av langt høyere utslippsnivå, slik at forskjellen mellom de to framtidsbildene ligger an til å forsterke seg etter år Vi vil nå beskrive hvordan denne utviklingen i CO2- utslipp og -konsentrasjon henger sammen med energibruk og drivkreftene bak dette. Framtidsbildet Al er preget av høy økonomisk vekst kombinert med rask teknologisk endring og stor nedgang i energiintensiteten. Den økonomiske veksten er antatt å være såpass høy at bruken av energi vokser raskt. I starten betyr det at bruken av fossile brensler øker sterkt, se figur 2. Som vist i figur 1 har dette konsekvenser for CO 2- utslippene. Etter hvert fører imidlertid den raske teknologiske framgangen til at karbonfrie energikilder blir billigere og mer konkurransedyktige i forhold til fossile brensler. Bruken av olje, gass og kull vil derfor falle eller vokse saktere fra rundt midten av dette Arhundret i dette referansescenariet. I framtidsbildet A2 er den økonomiske veksten svakere, samtidig som energiintensiteten avtar i mindre grad enn i Al. Som følge av den svakere økonomiske veksten øker bruken av fossile brensler i noe mindre tempo enn i Al. Den teknologiske framgangen er også mindre, slik at karbonfrie energikilder fortsatt er relativt dyre rundt midten av dette århundre. Tilgangen på olje- og gassressurser er imidlertid begrenset, slik at disse ressursene blir mer eller mindre uttømt i løpet av århundret (først og fremst olje). Det vil si at bruken av kull får et stadig større omfang, og dette gjør at CO 2-utslippene stadig stiger i raskt tempo. Virkninger av å stabilisere CO2-konsentrasjonen De ulike avgiftsbanene I de to referansebanene uten tiltak blir ikke nivået på CO2-konsentrasjonen i atmosfæren stabilisert på 750 ppmv eller lavere på lang sikt. Derfor ønsker vi å beskrive og sammenligne de ulike avgiftssbanene i Al og A2 som er i stand til å stabilisere konsentrasjonen på 450, 550, 650, og 750 ppmv. Avgiftssbanene benevnes etter referansebane og ønsket konsentrasjonsnivå, som Leks. A Som nevnt over, setter vi som krav at CO 2-konsentrasjonen skal være maksimalt 5 prosent fra ønsket nivå i 2150 og senere. Det finnes ulike utslippsprofiler, både mellom regioner og over tid, som gjør at et bestemt konsentrasjonsnivå nås. Siden Petro kun omfatter energimarkedene er det ikke mulig å finne frem til strategier som gjør at CO2-konsentrasjonen stabiliseres på den billigste måten. Vi velger derfor i stedet å anta at det benyttes konstante avgifter over tid, og forsøker å finne den laveste avgiften som må til for å nå stabiliseringsmålet. CO 2-avgiften innføres først i Annex B-området. 5 Avgiften innføres utenfor Annex B 10 år tidligere i Al enn i A2, da dette framtidsscenariet innebærer en større grad av globalisering. Tabell 1 viser størrelsen på avgiften gitt at de ulike målsettingene akkurat oppfylles. For å nå et konsentrasjonsnivå på 550 ppmv, som om lag tilsvarer en fordobling av det førindustrielle nivået, er det nødvendig med en CO 2-avgift på henholdsvis 92 Nkr og 370 Nkr i Al og A2 (100 Nkr per tonn CO2 = ca. $ 5,4 per fat olje). Legg merke til at hver gang det ønskede konsentrasjonsnivået reduseres med 100 ppmv, så dobles om lag den nødvendige avgiften. I tillegg er den nødvendige avgiften 4-6 ganger større i de ulike avgiftsbanene i A2 enn i de tilsvarende scenariene i Al. En del av forklaringen er at de akkumulerte utslippene over det kommende århundret er større i A2 enn i Al (1787 mrd. tonn karbon og 1535 mrd. tonn karbon), i tillegg til at avgiften innføres senere utenfor Annex B i A2. Hovedårsaken er likevel at den alternative, karbonfrie energikilden er dyrere i A2 enn i Al. Dermed er det vanskeligere å redusere utslippene fra et gitt nivå i A2, og en høyere avgift er nødvendig for å gjøre den alternative energikilden mer konkurransedyktig. Når bor. CO2-utslippene reduseres? Et viktig spørsmål som de siste årene har vært mye diskutert i internasjonal litteratur, er når man bør redusere utslippene av klimagasser. Selv om man skulle bli enige om å stabilisere konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren på et bestemt nivå, er det langt fra gitt hvor høye utslippene bør være på hvert enkelt tidspunkt. Det kan konstrueres en lang rekke utslipps- 5 Med et effektivt internasjonalt kvotemarked kan CO2-avgiften (under visse betingelser) tolkes som en kvotepris på CO2. 6

8 Økonomiske analyser 4/2000 Stabilisering av CO2-konsentrasjonen Tabell 1. Den nødvendige CO2-avgift i ulike scenarier Avgiftsscenario Konstant CO2 avgift År med global (1994-Nkr/tonn CO2) CO2 avgift A1-750 A1-650 A1-550 A1-450 A2-750 A2-650 A2-550 A2-450 Kilde: Statistisk sentralbyrå profiler som gir den samme CO 2-konsentrasjonen på lang sikt. Flere forskere har uttrykt ønske om fleksibilitet i forhold til dette, slik at de nødvendige utslippsreduksjonene kan skje på en billigst mulig måte (gjerne kalt "when flexibility"). Et eksempel er Wigley m.fl. (1996), som konkluderte at det vil være kostnadsbesparende å utsette mesteparten av utslippsreduksjonene i et par tiår, med mindre man sikter mot svært lave konsentrasjonsnivåer. Konklusjonen henger blant annet sammen med at det på kort sikt er omstillingskostnader ved å redusere utslipp. Forutsetningen for en slik fleksibilitet mellom perioder er imidlertid at investeringsbeslutninger i dag er tilpasset utslippsrestriksjoner som vil komme om noen tiår. Med tanke på prosessen rundt Kyotoprotokollen, som etter planen skal gjelde fra og med 2008, og som tidligst blir ratifisert om et par år, kan en slik forutsetning synes i overkant optimistisk. Når det samtidig gir et inntrykk av at byrden for utslippsreduksjoner i stor grad overlates til framtidige generasjoner, har flere uttrykt skepsis til full fleksibilitet. I denne artikkelen vil vi fokusere på et annet moment som taler mot full fleksibilitet mellom perioder. I Wigley m.fl. (1996) og de fleste andre lignende studier bruker man kun ett enkelt referansescenario for å trekke konklusjoner. I vårt arbeid har vi lagt vekt på å se på ulike framtidsbilder fram mot år 2100, og studere forskjeller mellom disse. Vi vil nå diskutere utslippsprofiler for de to framtidsbildene Al og A2, dersom vi ønsker å stabilisere CO 2-konsentrasjonen på 550 ppmv, noe som altså tilsvarer en fordobling av det førindustrielle nivået. 6 Disse er illustrert i figur 3, sammen med CO 2-utslippene i referansescenariene i Petro. For en drøfting av de andre CO 2-konsentrasjonene henvises det til Kverndokk m.fl. (2000). Figur 3 viser at avgiften i A1-550 fører til et moderat fall i utslippene i starten. I 2025 legges det avgifter på landene utenfor Annex B-området, og dette fører til en ny reduksjon i utslippsnivået. Fram til 2040 endres utslippsveksten likevel lite av at avgiften innføres. Men rundt 2100 ser vi at for A1-550 ligger de globale Figur 3. Globale karbonutslipp i A1-550, A2-550 og de to referansebanene Milliarder tonn karbon Al-REF -e-a1-550 A2-REF Kilde: Statistisk sentralbyrå. utslippene på omlag 6 mrd. tonn karbon, omlag en tredjedel av nivået i referansebanen uten avgift. Vi setat utslippene er klart avtakende mot slutten av århundret i A1-550, i motsetning til det som er tilfellet i referansebanen. Innføringen av CO2-avgifter fører til en sterkere reduksjon i utslippene i de første periodene i A2 enn i Al. Årsaken er rimeligvis at avgiften er høyere i A2 enn i Al. Men den mer grunnleggende forklaringen er at de samlede utslippene over hele århundret er større i referansebanen i A2 enn i Al. Med konstante avgifter over tid medfører dette at det blir et større fall i utslippene i A2 enn i Al i de første periodene, selv om utslippsnivået i referansebanen i A2 da er noe lavere enn i Al. I A2 innføres avgiften utenfor Annex B først i 2035, som er en periode senere enn i Al, og dette gir et ytterligere markert fall i de årlige utslippene. For øvrig viser figur 3 at de årlige karbonutslippene i A2-550 ligger rundt 8 mrd. tonn karbon i 2100, en erdedel av nivået i referansebanen. Et sentralt trekk ved A2-550 er at karbonutslippene er klart stigende mot slutten av neste århundre. Årsaken til dette vil bli klarere i det følgende. Vi ser av figuren at selv om det langsiktige stabiliseringsmålet er gitt, ligger utslippsbanen til Al godt over banen til A2 mesteparten av århundret. Forst i 2090 krysser utslippsbanene. Totale utslipp over hele århundret er så mye som 23 prosent høyere i Al enn i A2. Når man legger til at de totale utslippene i referansescenariene er 14 prosent lavere i Al enn i A2, ser man at utslippsendringen er langt større i A2 enn i Al. Hva er forklaringen på dette? Forklaringen ligger i utviklingen av prisforholdet mellom de fossile brensler og den karbonfrie energikilden. Etterspørselen etter energi øker mer i Al enn i A2, men samtidig er den teknologiske framgangen for den alternative energikilden større. Dette gjør at 6 Som nevnt over, er avgiftsscenariene som vi kommer fram til ikke kostnadseffektive. De er imidlertid sammenlignbare siden samme politikk-tiltak er benyttet, nemlig en konstant CO2-avgift over tid. 7

9 Stabilisering av CO2-konsentrasjonen Økonomiske analyser 4/2000 Figur 4. CO2-konsentrasjonen i avgiftsbanene Al og A2, 550 og 750 ppmv Konsentrasjon (ppmv) 850 Kilde: Statistisk sentralbyrå. prisen på denne energikilden faller raskere i Al enn i A2 og blir konkurransedyktig med de fossile brenslene på et tidligere tidspunkt. Dette fører til at forbrukerne i en tidligere periode enn i A2 vrir forbruket fra de fossile brenslene og over til den karbonfrie energikilden. Dette er forklaringen på at de globale CO 2-utslippene i Al er på vei ned ved neste århundreskifte, mens utslippene i A2 er på vei opp. En konsistent videreføring av utslippsbanene etter 2100, dvs. en ikke altfor rask endring i utslippene (se fotnote 3), vil derfor medføre klart høyere utslipp i A2 enn i Al også etter For å klare å stabilisere konsentrasjonen av CO2 på 550 ppmv kreves det som følge av dette mindre utslipp i A2 enn i Al fram til år Dette blir bekreftet når vi ser på konsentrasjonsbanene for CO2 i atmosfæren (figur 4). Her ser vi at CO 2- konsentrasjonen i 2100 er klart større i A1-550 enn i A2-550 som følge av høyere utslipp over århundret i Al enn i A2. Samtidig øker konsentrasjonen tre ganger så raskt i A2 som i Al rundt århundreskiftet ettersom utslippene i A2 da er betydelig høyere enn i Al. Vi legger også merke til at konsentrasjonsbanen for A1-550 faktisk ligger over banen for A2-750 fram til Dvs. at i løpet av de nærmeste 75 årene tilsier den samme politikk-strategien like høye CO 2-utslipp i framtidsbildet Al med et konsentrasjonsmål som er 50 prosent høyere enn dagens nivå (dvs. 550 ppmv.), som i framtidsbildet A2 med et konsentrasjonsmål som er mer enn dobbelt så høyt som dagens nivå (dvs. 750 ppmv.). Hva betyr dette? Resultatene våre tyder på at dersom man ønsker konstante rammebetingelser over tid, er hensiktsmessige utslippsnivåer på mellomlang sikt i like stor grad avhengig av hvordan drivkreftene bak utslipp av CO2 utvikler seg i framtida som av hvilket nivå man ønsker å stabilisere CO 2-konsentrasjonen på. Selv om modellen vår ikke kan si noe om kostnadseffektive baner, er det grunn til å tro at også disse banene vil være svært avhengig av hvilket referansescenario som benyttes. Siden den framtidige utviklingen i drivkreftene er uviss, kan man ikke trekke generelle konklusjoner om utslippsbaner med utgangspunkt i et enkelt referansescenario. I stedet må man i prinsippet gjøre følgende vurdering: Små utslippsreduksjoner i dag med risiko for negative overraskelser i framtida må settes opp mot. større utslippsreduksjoner i dag med risiko for etterpåklokskap om sløsing (se Las. Brekke og Lystad, 2000). Vår analyse gir innsikt i hva konsekvensene av ulike framtidsbilder kan være, og gir dermed et bedre grunnlag for å gjøre denne vurderingen. I virkeligheten vil heller ikke konsentrasjonsmålet være upåvirket av den framtidige utviklingen. For det første er det grunn til å tro at høyere kostnader ved A. redusere utslipp vil føre til at et høyere konsentrasjonsnivå vil aksepteres (som følge av en full kostnytte vurdering). Selv om Klimakonvensjonen fastslår at målet er et konsentrasjonsnivå som forhindrer farlige, menneskeskapte forstyrrelser av klimaet (se innledningen), er formuleringen såpass vag at tiltakskostnadene sannsynligvis vil bli tatt hensyn til. For det andre vil ny forskning om klimasystemet gi stadig økt kunnskap om farligheten ved ulike konsentrasjonsnivåer. Virkninger i energimarkedene Hvordan er så virkningene på brenselsforbruket i de ulike avgiftsbanene? I dette aysnittet diskuterer vi virkningene i energimarkedene generelt, og i neste avsnitt tar vi for oss oljemarkedet spesielt. Figur 5 viser hvordan forbruket av olje, kull, gass og den alternative energikilden endres fra referansebanen som følge av innføringen av avgifter. Et viktig spørsmål er i hvilken grad CO2-avgiftene fører til redusert energibruk, og i hvilken grad de bidrar til å vri etterspørselen mellom brenslene. Det er også viktig å svare på disse spørsmålene i et dynamisk perspektiv, Leics. når skjer det en markant overgang fra fossile brensler til karbonfrie energikilder. Vi ser at forbruket av olje er om lag uendret over de faste 40 årene i A1-550 i forhold til referansebanen, mens forbruket av gass viser en liten reduksjon. Det viser seg at konsumentene begynner å etterspørre karbonfri energi omtrent i samme periode som i referansebanen, men i noe sterkere grad, se figur 5. Selv om den teknologiske framgangen gir stadig lavere pris på den alternative energikilden, endres forbruket av olje og gass lite fram til Årsaken er at selv etter innføringen av avgifter er olje- og gass-prisene likevel lavere enn prisen for den alternative energikilden i denne perioden. I de første periodene i A1-550, når avgiften bare er innført i Annex B-landene, blir kullforbruket redusert med noe over 10 prosent. Når avgiften blir global, er reduksjonen om lag en tredjedel. Forbruket av kull faller ytterligere fram mot Dette viser at CO2-avgiftene klart reduserer forbruket av det mest karbonrike brenslet mest. Årsaken er selvfølgelig at avgiften er høyere for kull enn for olje og gass (målt per energi-enhet). I tillegg er konsument- 8

10 Økonomiske analyser 4/2000 Stabilisering av CO2-konsentrasjonen Figur 5. Forbruk av olje, gass og kull i A1-550 og A Forbruk i referansebanen = 1 Relativt forbruk. Referansebanen = 1,6 - Al Olje A2 Olje 1,4-1, ,8-0,6-0,4-0,2 - Al Kull Kull A1 Gass -.-A2 Gass Kilde: Statistisk sentralbyrå. Figur 6. Produsentprisen på olje i A1-550, A2-550 og de to referansebanene Kilde: Statistisk sentralbyrå. prisen per energienhet lavere for kull enn for gass og spesielt olje, slik at den relative prisøkningen blir høyere. Rundt århundreskiftet blir omlag 75 prosent av reduksjonen i kullforbruket (målt per energienhet) kompensert med økt bruk av den alternative, karbonfrie energikilden, som øker sin markedsandel fra 80 til 93 prosent etter at avgiftene er innført. Som følge av de høyere avgiftene i A2-scenariene skulle man forvente sterkere utslag på brenselsforbruket. I A2-550 fører avgiftene til at oljeforbruket forskyver seg nærmere i tid, og figur 5 viser at forbruket faktisk er høyere fra 2040 til 2060 enn i referansebanen. Den alternative energikilden erstatter oljeforbruket i 2070, noe som er to perioder tidligere enn i referansebanen i A2. Årsaken er at oljeprisen da er såpass høy at den karbonfrie energikilden er rimeligere. I likhet med i Al endres gassforbruket i liten grad gjennom århundret, fordi konsumentprisen for gass er lavere enn for den nye energikilden. Igjen er det slik at nesten all reduksjon av utslipp skyldes redusert kullbruk. Figuren viser at den høyere CO 2-avgiften i A2-550 enn i A1-550 gjennomgående fører til en sterkere reduksjon i forbruket av kull. Fordi den alternative energikilden er dyrere i A2, resulterer de høye avgiftene likevel ikke i at kull erstattes i den perioden vi ser på. Den relative reduksjonen i kullforbruket er noenlunde konstant etter 2040, og det viser seg at det absolutte forbruket er stigende i siste halvdel av århundret. Selv etter at avgiften er innført er kull fortsatt relativt rimelig i forhold til den alternative energikilden. Den noe svakere teknologiske framgangen for den karbonfrie energikilden i A2 gjør at prisen på denne bare til en viss grad faller. Dette er den bakenforliggende forklaringen på hvorfor utslippsbanen i A2-550 er stigende rundt neste århundreskiftet. I 2100 er kun 30 prosent av reduksjonen i bruken av kull kompensert med økt bruk av den alternative energikilden (målt i energiinnhold). Likevel har denne energikilden nå en markedsandel på 63 prosent, mot 22 prosent i referansebanen. I avgiftsbanene i Al og A2 er det altså hovedsakelig redusert forbruk av kull som gir reduserte utslipp. Det viser seg at denne reduksjonen til en viss grad blir kompensert av økt forbruk av den karbonfrie, alterna.- five energikilden. I Al er denne energikilden konkurransedyktig på et tidligere stadium enn i A2, og dette gjør at overgangen fra kull blir lettere. Dermed er det ikke nødvendig med spesielt sterke politikktiltak for å fremskynde dette skiftet i Al. Utslippsreduksjonene i Al skjer dermed først og fremst ved at karbonholdig energi erstattes av karbonfri energi. I A2 er det derimot nødvendig med høye karbonavgifter for å redusere utslippene over århundret, fordi den alternative energikilden er dyrere. Dette gjør at spesielt forbruket av kull blir mindre over hele perioden. Utslippsreduksjonene i A2 skjer dermed først og fremst ved at total energibruk, i første rekke kull, reduseres. Virkninger i oljemarkedet og konsekvenser for oljeprodusentene I dette aysnittet vil vi undersøke konsekvensene for oljemarkedet og spesielt for oljeformuen til ulike produsenter av at det innføres CO 2-avgifter som i tabell 1. Men først vil vi kort beskrive hvordan oljepris og -produksjon utvikler seg i de to referansebanene Al og A2. Figur 6 viser at produsentprisen på olje starter rundt 20 dollar fatet i referansebanene. Deretter stiger oljeprisen fram til den når den maksimale produsentprisen, som er bestemt av prisen på den alternative energikilden. I Al skjer dette allerede i 2030 når oljeprisen er 34 dollar fatet på grunn av en sterk teknologisk framgang for denne energikilden. I A2 stiger oljeprisen i ytterligere 40 år for den når 56 dollar per fat i Bak en slik prisutvikling ligger OPEC som tar hensyn til at deres egen produksjon påvirker prisen. Produsentene utenfor OPEC (kalt "Ikke-OPEC") tilpasser sin produksjon til den gitte prisen. Det viser seg at Ikke-OPEC i Al har en markedsandel på omlag to tredjedeler fram til 2030, som er noe i overkant av deres markedsandel på rundt 60 prosent i dag. Deretter blir OPEC monopolist i år, for den alternative energikilden blir så billig at det heller ikke er lønnsomt for kartellet å produsere olje. I A2 er produk- 9

11 Stabilisering av CO2-konsentrasjonen Økonomiske analyser 4/2000 sjonsperioden lenger enn i Al. Ikke-OPEC har en markedsandel på rundt 50 prosent fram til 2060, før OPEC går inn i rollen som monopolist en ti års tid. I A2 vil en prisøkning på et brensel fore til en sterkere vridning i etterspørselen mot de to andre brenslene enn i Al. Dette gjør at det ikke er like lønnsomt for kartellet å redusere produksjonen for å holde en høy pris, fordi en økt oljepris i større grad fører til at forbruket vris mot gass og kull. Figur 6 viser at når avgiften innføres i A1-550, faller oljeprisen i starten med 0,25 dollar per fat, mens 20 år senere er reduksjonen 1,6 dollar. Årsaken er at OPEC reduserer produksjonen for å holde oljeprisen oppe på noenlunde samme nivå som for avgiften ble innført. Dermed vil konsumentene bære nesten hele avgiftsbyrden i begynnelsen. Når oljeprisen når sin toppverdi i 2030 betaler produsentene hele avgiften, mens konsumentprisen er uendret. Ikke-OPEC tar oljeprisen for gitt og finner det optimalt å øke produksjonen i de to første periodene når reduksjonen i produsentprisen er minimal. Dette gjør det mulig for OPEC å øke sin markedsandel i 2030, selv om de stanser produksjonen noe tidligere. I A2-550 fører faktisk innføringen av avgiften til at produsentprisen stiger med mellom 1,3 og 3,2 dollar fatet i de første 50 årene. Så faller oljeprisen tidligere enn i referansebanen og fra 2070 bærer produsentene hele avgiftsbyrden. Årsaken er som sagt over at konsumentene i større grad endrer forbruket av de ulike brenslene i A2 enn i Al når prisene endrer seg. Som tidligere nevnt har CO 2-avgiften en relativt sterkere effekt på konsumentprisen på kull enn på olje. I A2 har den økte kullprisen i enda større grad enn i Al en positiv effekt på oljeetterspørselen og dette fører til et strammere oljemarked med høyere oljepriser enn i referansebanen. Dette gjør at avgiften fører til en periode med økt oljekonsum i forhold til referansebanen som vist i figur 5. I de fire første periodene reduserer OPEC produksjonen for å holde prisen så høy som mulig, mens Ikke-OPEC øker produksjonen i samme periode fordi oljeprisen nå er høyere enn i referansebanen. Begge produsenter stanser sin produksjon to perioder tidligere enn i referansebanen. Oljeformuen defineres gjerne som nåverdien av framtidig oljerente. Med oljerente menes forskjellen mellom produksjonsinntektene og kostnadene. Oljeutvinningen gir normalt en meravkastning sammenlignet med annen økonomisk aktivitet, fordi ressursene er endelige. Figur 7 viser hvordan formuen til OPEC og Ikke-OPEC påvirkes i de ulike avgiftsscenariene. Forst må det påpekes at OPECs oljeformue er omlag 7 prosent høyere i A2-REF enn i Al-REF, mens Ikke-OPECs formue faktisk er 43 prosent lavere. Hovedårsaken er at OPECs produksjon er høyere i A2-REF enn i Al-REF i de tre første periodene. Forklaringen er at det ikke er like lønnsomt for kartellet å redusere produksjonen for å heve oljeprisen, da dette i større grad enn i Al Figur 7. Reduksjon i oljeformue for OPEC og Ikke-OPEC i ulike avgiftsscenarier. Prosentvis reduksjon fra referansebanene uten tiltak Prosent Al- Al- Al- Al- A2- A2- A2- A Kilde: Statistisk sentralbyrå. fører til at konsumentene vrir sitt forbruk over mot gass og kull. Vi ser at i avgiftsscenariene i Al har de to produsentgruppene mer eller mindre det samme relative tapet i oljeformue, og at tapet øker med strengere krav til CO2-konsentrasjonen. For eksempel er tapet i A1-550 omlag 9 prosent både for OPEC og Ikke-OPEC. OPEC taper mest i starten når det er optimalt å redusere produksjonen, mens Ikke-OPEC taper mest på reduserte priser i senere perioder. I avgiftsbanene i A2 blir produsentene påvirket på svært forskjellig måte. I A2-750 og A2-650 får OPEC noe høyere oljeformue enn i referansebanen, i A2-550 er den omtrent uendret, mens i A2-450 opplever kartellet en sterk reduksjon i formuen. Ikke-OPEC opplever en klar økning i formue i alle avgiftsscenarier, bortsett fra A2-450 der den er mer eller mindre uendret. I A2-550 opplever Ikke-OPEC en økning i oljeformue på 22 prosent. Dette betyr at innføringen av avgifter for å begrense CO 2-utslippene faktisk er lønnsomt for oljeprodusentene så lenge ønsket nivå på CO 2-konsentrasjonen ikke er for ambisiøst. Dette står i klar motsetning til hva oljeprodusentene synes å forvente. Hovedforklaringen er knyttet til den tidligere nevnte effekten at avgiftene gjør at etterspørselen i stor grad vris fra kull mot olje, noe som forer til en oljeprisøkning over en periode på 50 år. Siden prisøkningen til dels også skyldes redusert OPEC-produksjon, kommer Ikke-OPEC gunstigst ut. Diskusjonen hittil har vist at et ønsket nivå på CO 2- konsentrasjonen kan nås med en kombinasjon av CO 2- avgifter og økt konkurranse fra en karbonfri, alternativ energikilde. Når den teknologiske framgangen for denne energikilden er relativt sterk som i Al, er det tilstrekkelig med relativt lave avgifter. I A2 trengs det høyere avgifter fordi den teknologiske framgangen er svak. Et interessant spørsmål er hvorledes oljeformuen til de ulike produsentene påvirkes av de to ulike måtene å redusere utslippene på? Bør de oppmuntre til teknologisk framgang for nye energikilder, eller bør de foretrekke avgifter dersom det er internasjonal 10

12 Økonomiske analyser 4/2000 Stabilisering av CO2 - konsentrasjonen Tabell 2. Oljeformue for OPEC og Ikke-OPEC i ulike 550 ppmv scenarier. Indeks = 1 for Alternativ energi scenariet i Al Ikke- OPEC OPEC Al Alternativ energi scenarioa 1 1 Al Avgiftsscenario b A2 Alternativ energi scenario` A2 Avgiftsscenariod a Teknologisk framgang for den alternative energikilden er 3,2 prosent. Ingen CO2-avgift. b Teknologisk framgang for den alternative energikilden er 1,0 prosent. Avgiften er 389 Nkr per tonn CO2. Teknologisk framgang for den alternative energikilden er 2,3 prosent. Ingen CO2-avgift. d Teknologisk framgang for den alternative energikilden er 0,5 prosent. Avgiften er 370 Nkr per tonn CO2. enighet om at CO2-konsentrasjonen skal stabiliseres på et bestemt nivå? For å svare på dette har vi konstruert et scenario hvor ønsket konsentrasjonsnivå kun nås gjennom teknologisk framgang for den alternative energikilden ("Alternativ energi scenario") og et scenario der målet kun nås ved bruk av CO2-avgifter ("Avgiftsscenario"). Virkningene på oljeformuen er vist i tabell 2 som indekser i forhold til Alternativ energi scenariet i Al. Tabell 2 viser at i både Al og A2 får Ikke-OPEC klart høyere oljeformue når målet nås ved hjelp av avgifter enn ved karbonfri energi. Dette kan synes som et noe overraskende resultat da man får inntrykk av at oljeprodusenter er mer positivt innstilt overfor ny, alternativ energi, enn til CO2-avgifter. En forklaring på at formuen reduseres minst med en avgift er at denne har mindre effekt på olje enn på de andre fossile brenslene, mens en alternativ energikilde i større grad får konsekvenser for oljeprodusentene (i hvert fall i første halvdel av århundret). Total oljeproduksjon over hele perioden blir i større grad redusert med en ny energikilde enn med avgifter. For OPEC er resultatene mer tvetydige. Kartellet forsøker i de første periodene å holde oljeprisen oppe på et høyt nivå ved å redusere produksjonen. Dette er i større grad nødvendig med avgifter enn med en alternativ energikilde. Årsaken er at avgifter påvirker dagens konsum, mens økt teknologisk framgang bare påvirker framtidig konsum. Konklusjon Vår studie viser at utformingen av et avgiftsscenario for å stabilisere CO2-konsentrasjonen ikke bare avhenger av hvilket konsentrasjonsnivå man ønsker, men også av hvilket framtidsbilde eller referansebane man går ut ifra. Denne studien fokuserer på to ulike framtidsbilder. Vi finner at både valget av referansebane og målet for konsentrasjonen er avgjørende for hvor høye avgifter som må til, og for hvordan tidsprofilen for utslipps- og konsentrasjonsbanene ser ut. I tråd med dette må man were varsom med å trekke bastante konklusjoner om sammenhengen mellom CO 2-konsentrasjonen på lang sikt og mer kortsiktige målsettinger om utslippsnivået, som for eksempel Kyotoprotokollen. Våre to framtidsbilder eller referansebaner er basert på IPCC (2000), som presenterer flere alternative scenarier fram mot år Utslippene av CO 2 og andre klimagasser bestemmes langt på vei av økonomisk vekst og teknologisk framgang. De to scenariene som vi har valgt, kalt Al og A2 i IPCC (2000), er først og fremst ulike i den forstand at Al er preget av høy Økonomisk vekst og rask teknologisk framgang, mens A2 er preget av moderat økonomisk vekst og svakere teknologisk framgang. Forskjellen mellom Al og A2 har spesielt stor betydning for når alternative, karbonfrie energikilder blir lønnsomme. Våre resultater viser at en av de viktigste faktorene for framtidige utslipp og nødvendige politikktiltak er kostnaden ved å tilby energi fra karbonfrie energikilder. Med en svak teknologisk utvikling i slike energikilder er høye avgifter (eller andre tiltak) nødvendige for å stabilisere konsentrasjonen på et bestemt nivå. På den annen side vil en rask teknologisk utvikling i alternative energikilder gjøre at lavere CO 2-avgifter er tilstrekkelig for å oppnå samme konsentrasjonsnivå. Våre resultater viser for eksempel at den samme konstante avgiften (203 Nkr per tonn CO 2) stabiliserer konsentrasjonen på 450 ppmv i Al og på 650 ppmv i A2. For et gitt konsentrasjonsnivå må avgiften were 4-6 ganger høyere i A2 enn i Al. Dessuten må avgiften om lag dobles for hver reduksjon i det ønskede nivået på 100 ppmv. For gitt stabiliseringsmål ser utslipps- og konsentrasjonsbanene nokså forskjellig ut i Al og A2. Med forventninger om at en billig karbonfri energikilde blir tilgjengelig fra midten av århundret (Al), kan de globale utslippene være høyere i starten i forhold til en situasjon med mer pessimistiske forventninger (A2). Resultatene viser at utslippsbanene i Al er høyere enn de tilsvarende utslippsbanene i A2 inntil Grunnen er at dersom utslippsbanene er avtakende ved slutten av århundret (som i Al), så kan større utslipp tillates i starten enn hvis utslippene er stigende (som i A2). Dette impliserer at konsentrasjonsnivået i 2100 er mye høyere i avgiftsbanene i Al enn i A2 for det samme langsiktige konsentrasjonsmålet. Man kan derfor ikke uten videre trekke konklusjoner om hvordan utslippsbanene bør ser ut basert på én enkelt referansebane. Et fellestrekk ved de ulike avgiftsbanene er at nesten all reduksjon av utslipp skyldes redusert kullbruk. Det er ulike årsaker til dette. For det første har kull et høyere karboninnhold enn olje og gass, slik at kullprisen øker mer etter innføring av en karbonavgift. I tillegg er konsumentprisen for kull lavere enn for gass og spesielt olje, slik at den relative prisøkningen blir større. Et tredje forhold er at konvensjonelle olje- og 11

13 Stabilisering av CO2-konsentrasjonen Økonomiske analyser 4/2000 gassressurser forventes å bli mer eller mindre uttømt i løpet av det neste århundret. Størstedelen av ressursene er lønnsomme å utvinne selv om prisene faller noe. Så lenge CO2-avgiften ikke er for høy, reduseres derfor den totale ekstraheringen av disse ressursene bare til en viss grad over det neste århundret. Dette impliserer at tiltak for å redusere CO2-utslippene på lang sikt må inkludere tiltak mot kull. I og med at den alternative energikilden er dyrere, må kullforbruket reduseres mer i A2 for å nå et gitt konsentrasjonsnivå. Et annet viktig resultat er at OPEC og andre oljeprodusenter bare vil tape en relativ liten andel av sin oljeformue så lenge ønsket konsentrasjonsnivå ikke settes for lavt. For produsentene utenfor OPEC kan oljeformuen faktisk bli større som følge av at oljekonsumet øker på bekostning av kull etter at avgiftene er innført. I valget mellom avgifter eller økt konkurranse fra en karbonfri energikilde som måter å stabilisere CO2- konsentrasjonen på, er avgifter å foretrekke for oljeprodusentene. Dette gjelder i det minste for landene utenfor OPEC. Avgifter vil i mindre grad redusere forbruket av olje enn av gass og kull, mens den karbonfrie energikilden har sterkere effekt på oljeforbruket. Referanser Berg, E., S. Kverndokk og K.E. Rosendahl (1996): Markedsmakt, internasjonale CO 2-avgifter og petroleumsformue, Økonomiske analyser 2/96, Statistisk sentralbyrå. Panel on Climate Change, Cambridge University Press, Cambridge, UK. IPCC (2000): IPCC Special Report on Emission Scenarios, Cambridge, London (to be published). Joos m.fl. (1996) An efficient and accurate representation of complex oceanic and biospheric models of anthropogenic carbon uptake. Tellus, 48B, Kverndokk, S., L. Lindholt og K.E. Rosendahl (2000): Stabilisation of CO2 concentrations: Mitigation scenarios using the Petro model, Discussion Papers 267, Statistisk sentralbyrå. Lindholt, L. (1998): Kyotoprotokollen, prisen på CO 2- kvoter og konsekvenser for norsk petroleumssektor, Økonomiske analyser 7/98, Statistisk sentralbyrå. Lindholt L. (1999): Beyond Kyoto: CO 2 permit prices and the market for fossil fuels. Discussion Papers 258, Statistisk sentralbyrå. Wigley T.M.L., Richels R., Edmonds J.A. (1996): Economic and environmental choices in the stabilization of atmospheric CO2 concentrations. Nature, 379, , 18 januar. Berg, E., S. Kverndokk og K.E. Rosendahl (1997a): Kartellgevinster i oljemarkedet, Økonomiske analyser 3/97, Statistisk sentralbyrå. Berg, E., S. Kverndokk og K.E. Rosendahl (1997b): Market Power, International CO 2 Taxation and Petroleum Wealth, Energy Journal 18 (4), Berg, E., S. Kverndokk og K.E. Rosendahl (1999): Påvirkes oljeletingen av klimaavtaler?, Sosialøkonomen Nr. 5, Mai 1999, Brekke, K.A. og T. Lystad (2000): Optimal CO2-emissions with irreversible but depreciating abatement capital, kommer i serien Discussion Papers, Statistisk sentralbyrå. CICERONE (2000): CICERONE Nr 1 februar 2000, Nyhetsbrev fra CICERO, s. 2 og 9. FN (1992): UN Framework Convention on Climate Change. United Nations, Climate Change Secretariat, Geneva. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) (1996): Climate Change The Science of Climate Change, Contribution of Working Group I to the Second Assessment Report of the Intergovernmental 12

14 Økonomiske analyser 4/2000 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge Bruttostromsanalyser og ettersporselsbetraktninger i de regionale arbeidsmarkedene Lasse Sigbjørn Stambøl Artikkelen oppsummerer resultater fra en analyse av regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge. Analysen viser at det har vært en betydelig mobilitet på og mellom regionale arbeidsmarkeder både under nedgangsog oppgangskonjunktur. De ledige stillingene på arbeidsmarkedet fremkommer klart mer som et resultat av intra- og interregional arbeidsmarkedsmobilitet enn av nettoendringene i sysselsettingen. Det er observert klare forskjeller mellom ulike næringssektorer med hensyn til omfanget av arbeidsmarkedsmobiliteten, med høyest mobilitet innen tjenesteytende sektorer. Næringsektorene viser dessuten store forskjeller med hensyn til rekrutteringsmønster av arbeidskraft. Analysen viser at kvinner er mer mobile enn menn og at mobiliteten klart avtar med alderen. Det er småforskjeller i den lokale arbeidsmarkedsmobiliteten etter utdanningsgrupper, mens den interregionale arbeidsmarkedsmobiliteten klart øker med utdanningsnivået. Flyttinger representerer en relativt liten andel av den totale arbeidsmarkedsmobiliteten, men utgjør en betydelig andel av nettoendringene i de regionale arbeidsmarkedene. Av fylkene er det Oslo, Akershus, Finnmark og Troms som viser størst arbeidsmarkedsmobilitet. Innledning Denne artikkelen gjengir hovedresultatene fra et større nordisk forskningsprosjekt med spesiell vekt på analysene foretatt i Norgel. Formålet med prosjektet har vært å sammenlikne regionale flytteprosesser i de nordiske land avhengig av situasjonen på arbeidsmarkedet. Analysen er gjennomført ved bruttostrømsanalyser av geografisk mobilitet og arbeidsmarkedsmobilitet i fylkene, med spesiell vekt på etterspørselsbetraktninger i de regionale arbeidsmarkedene. En viktig problemstilling har vært hvordan tilpasningen foregår i de regionale arbeidsmarkedene. Flytting-. er har alltid vært en viktig faktor i denne tilpasningsprosessen. Det ser ut som om de regionale arbeidsmarkedene har blitt stadig mer segmenterte mht. kompetansebehovet. Dette fører til at tilpasningsproblematikken i de regionale arbeidsmarkedene har fått et helt annet innhold enn for noen år tilbake. I dag kan det eksistere både overskudd og underskudd av arbeidskraft selv innen samme bedrift og foretak. Dette gjelder i enda større grad innenfor og mellom arbeidsmarkedsregioner. Lasse Sigbjørn Stambol er forsker ved Seksjon for offentlig økonomi og personmodeller. (lasse.sigbjorn.stambol@ssb.no ) En viktig målsetting med prosjektet har vært å etablere nye metoder for å kunne måle endringer og tilpasninger i de regionale arbeidsmarkedene. Analysene går delvis utenfor de tradisjonelle metoder for å måle endringer i sysselsetting og arbeidsledighet. Bruttostrømsanalyser blir benyttet både for å kartlegge tilbudssiden og for å avdekke ulike muligheter som oppstar på etterspørselssiden. Mens de sysselsatte i første fase av prosjektet ble kjennetegnet gjennom bostedsregion og sosioøkonomisk status (jfr. Heikkild og Stambøl 1999, Johansson m.fl.1997, Stambøl red.1996 og 1997 og Stambøl 1998 og 1999), tar denne analysen i betraktning den regionale sysselsettingsutviklingen målt gjennom bruttostrømmer inn og ut av ulike næringer, og i hvilken grad vakanser skapes og fylles i forskjellige næringer og regioner. Til dette formålet er det utarbeidet et såkalt "vakanseregnskap", der bruttostrømmer inn og ut av arbeidsmarkedet blir målt ved forløpsdata. Grovt inndelt kan man si at vakanser på arbeidsmarkedet blir fylt av personer som allerede er sysselsatte, av personer som er arbeidsledige eller av personer som står utenfor arbeidsstyrken. I den siste gruppen ventes det største bidraget å komme fra personer som har vært under utdanning og som søker seg inn på arbeidsmarkedet. Hvor mye flyttingene henger sammen med vakansemulighetene i regionene, er analy- 1 Det nordiske forskningsprosjektet er et flerårig forskningssamarbeid mellom Finland, Norge og Sverige, og består av forskere fra Universitetet i Oulu/Forsknings- och utvecldingscentralen i Kajana, Den Kungliga Tekniska HOgskolan (KTH) og Nordregio i Stockholm, Institutet for regionalforskning (SIR) i Østersund og Statistisk sentralbyrå i Oslo. Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå har hatt prosjektlederansvaret. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har vært oppdragsgiver for den norske delen av denne fasen i det nordiske samarbeidsprosjektet. 13

15 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norgeøkonomiske analyser 4/2000 sert og sett i sammenheng med hvordan tilsvarende rekruttering foregår fra den delen av befolkningen som ikke er geografisk mobil. Parallelt med analyser av rekrutteringsmulighetene har det vært viktig å se på avgangen ut av de forskjellige næringene. Dette skjer delvis gjennom geografisk mobilitet, ved at sysselsatte flytter og etterlater seg vakanser, men det foregår også intern regional avgang gjennom ulike endringer i sysselsettingen i de forskjellige næringer. I tillegg forekommer det ulik regional avgang gjennom aldringsprosessen med overgang til forskjellige trygdeordninger og alderspensjon. Analysen gir også en oversikt over regionale konsekvenser av geografisk mobilitet. Som tidligere er analysene basert på et omfattende datamateriale, som er tilrettelagt for å folge personene gjennom perioder med oppgangs- og nedgangskonjunktur. Mer informasjon om denne fasen av prosjektet er bl.a. å finne i Stambøl red og Heikidld m.fl.1999a,b. Datagrunnlag, definisjoner og metode For å analysere de problemstillingene som er reist i innledningen, har det vært nødvendig å benytte et bredt spekter med individdata. Datakildene som er benyttet er registerbaserte og omfatter befolkningen i aldersgruppen år. Som regional inndeling er det tatt utgangspunkt i fylkene. Med tanke på analyse av geografisk arbeidsmarkedsmobilitet, er det ikke helt uvesentlig om man velger en aggregert eller disaggregert regional inndeling (jfr. Stambøl, 1990,1991,1994 og Stambøl m.fl. 1998). En betydelig andel av flyttingene foregår lokalt, uten at de arbeidssøkende orienterer seg i retning andre arbeidsmarkeder eller at de sysselsatte skifter arbeidsplass. Valg av fylkesnivå som regional enhet er derfor mer egnet enn kommunenivå i denne analysesammenheng. Flyttedataene som benyttes i analysen er hentet fra Det sentrale personregisteret. Dataene er bearbeidet og lagt til rette for interaksjonsanalyser av par av fylker og par av regioner for hver av periodene (nedgangskonjunktur) og (oppgangskonjunktur). Som definisjon på geografisk mobilitet er det benyttet personer med forskjellig bostedsfylke per 1.1. det første og andre året i hver av undersøkelsesperiodene. I denne analysen er flyttedataene konsentrert om personer som har vært sysselsatte i minst ett av de to årene i hver av undersøkelsesperiodene. Arbeidsmarkedsmobilitet, definert som skifte av status på arbeidsmarkedet, følger det samme definisjonsmønster som geografisk mobilitet, ved at personenes status på arbeidsmarkedet sammenliknes mellom det første og andre året i hver undersøkelsesperiode. I tillegg til status som sysselsatt, er det benyttet status som arbeidsledig, under utdanning og utenfor arbeidsstyrken for øvrig. Personer som kun finnes i det første eller andre året i hver av undersøkelsesperiodene er også tatt med i analysen. Dette gjelder 16-åringer som har blitt sysselsatte det andre året i hver periode, sysselsatte som har innvandret, sysselsatte som har utvandret og sysselsatte som har gått ut av yrkesaktiv alder eller som døde i løpet periodene. Sysselsettingstallene er hentet fra forskjellige registerbaserte datakilder, som Det sentrale personregisteret, Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret, Bedrifts- og foretaksregisteret, Ligningsregisteret, Sjømannsregisteret, Momsregisteret og Utdanningsregisteret. I utgangspunktet er de sysselsatte inndelt etter næringsundergruppe, som vil si 5-sifret kode i Standard for næringsgruppering (SN) (Statistisk sentralbyrå 1983)). I presentasjonene er det benyttet en aggregering i til sammen 9 næringssektorer pluss uoppgitt næring, samt en ytterligere aggregering til 4 hovednæringssektorer, som omfatter primær- og sekundærnæringene, privat og offentlig tjenesteyting. Data for arbeidsledige er hentet fra Arbeidsdirektoratets tall for registrerte arbeidsledige. Som definisjon på arbeidsledighet er det tatt med alle personer i aldersgruppen år som i minst én måned har vært registrert som helt arbeidsledig ved arbeidskontoret i løpet av hvert av de årene som undersøkes. Personer under utdanning er definert som personer i aldersgruppen år som har avlagt en eksamen i perioden 1.1. til i hvert av årene og/eller personer registrert med igangværende utdanning per i hvert av årene. Alle andre personer i yrkesaktiv alder utgjør gruppen utenfor arbeidsstyrken for orig. Alder og utdanningsnivå refererer til det første året i hver av periodene. I analysene er personene aggregert til aldersgruppene år, år og år. På tilsvarende måte opereres det med en aggregert utdanningsgruppering i lavere, videregående og høyere utdanning. Personer med uoppgitt utdanning er imidlertid beholdt som egen gruppe. I figur 1 er det gitt en samlet oversikt over de forskjellige persongruppene etter ulik status på arbeidsmarkedet og etter sosioøkonomiske inndelinger. Metode Det er tatt utgangspunkt i et såkalt "vakanseregnskap", som er etablert for å måle bruttostrømmene inn og ut av sysselsetting. Hovedtanken med et slikt "regnskap", er at bak de nettoendringer som foregår i sysselsettingen i hver sektor og region skjuler det seg betydelig større bruttostrømmer. Mens nettoendringene sier noe om en sektor har opplevd vekst, stagnasjon eller nedgang i sysselsettingen, vil en arbeidsmarkedsindikator som måler bruttostrømmene kunne si noe om hvor mange arbeidsplasser, eller vakanser, som tilkommer en sektor i en bestemt region i løpet av en penode. Med tanke på de arbeidssøkendes sysselsettingsmuligheter og arbeidsgivernes sysselsettingsbehov, vil bruttostrømmene gi et bedre bilde av sysselsettingsmulighetene/behovet enn nettoendringene. Nettoend- 14

16 Økonomiske analyser 4/2000 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge Figur 1. Persongruppene etter sosioøkonomisk inndeling og ulik status i forhold til arbeidsmarkedet Arbeidsstyrken Sysselsatte 1. Basisinndeling etter næringsundergruppe (5-siffer i SN) 2. Næringssektorer (9 sektorer + uoppgitt sektor) 3. Hovednæringssektorer (4 sektorer + uoppgitt sektor) Arbeidsledige *1-6 månder og > 6 månder Personer under utdanning og utenfor arbeidsstyrken Videre inndeling av alle grupper etter status i utgangsåret for: Kjønn Alder: år, år, år (per 1.1. det første året i hver av periodene) Utdanning: Uoppgitt utdanning, grunnskole, videregående utdanning, høyere utdanning (per i 1987 og 1993) *Kun benyttet som fordelingsnøkkel i avgrensingen av statusgruppene. Arbeidsledige som har vært sysselsate og/eller under utdanning blir kun regnet som arbeidsledige dersom ledigheten overstiger 6 måneder i hvert av undersøkelsesarene. ringene er selvsagt en viktig indikator for å måle konjunkturforløpet i de forskjellige sektorer, men bruttoendringene sier mer om omfanget av vakansene. Sett i sammenheng med geografisk mobilitet og annen arbeidsmarkedsmobilitet, kan vakansebegrepet også tolkes som vakansekjeder, der vakanser oppstår bl.a. som følge av flytting, jobbskift og endring av arbeidsmarkedsstatus, samtidig som de også lukkes bl.a. av de samme årsakene. Oppsummert og satt inn i rammen av et såkalt "vakanseregnskap", er det foretatt følgende definisjoner av avgang fra og tilgang (rekruttering) til sysselsetting i de ulike sektorene: Avgang fra sysselsetting i hver sektor er definert som: a) skifte av næringsundergruppe (inkl. uoppgitt næring), b) skifte av bostedsfylke, c) overgang til statusgruppene arbeidsledig, under utdanning og utenfor arbeidsstyrken for øvrig og d) sysselsatte i år t som ikke er å gjenfinne i registrene i år t+1. Majoriteten i denne gruppen består av personer som har utvandret. Tilgang (rekruttering) til sysselsetting i hver sektor er definert som: a) skifte av næringsundergruppe (inkl. uoppgitt næring), b) skifte av bostedsfylke, c) overgang fra statusgruppene arbeidsledig, under utdanning og utenfor arbeidsstyrken for øvrig og d) sysselsatte i år t+1 som ikke var i noen av registrene i år t. Majoriteten i denne gruppen består av personer som har innvandret. Med bakgrunn i de definisjoner av begreper og statusoverganger som er beskrevet, kan "vakanseregnskapet" skisseres som i figur 2. "Regnskapet" er etablert slik at differansen mellom avgang og rekruttering er konsistent med differansen mellom inngående og utgående bestand av sysselsatte i hver næringssektor, segment og fylke. Geografisk mobilitet og arbeidsmarkedsmobilitet i ulike sektorer og segmenter I dette aysnittet analyseres bruttostrømmer i ulike sektorer og segmenter i de regionale arbeidsmarked- Figur 2. En skisse av et Nvakanseregnskar for bruttostrommer på arbeidsmarkedet Inngangsbestand: Antall sysselsatte i næring s i fylke f i Ar t Avgang: - Til annen sysselsetting - Til arbeidsledighet - Gått ut av arbeidsstyrken (Utdanning) (Alderspensjon) (Utvandret) (Død) = Sum: Avgang Tilgang: - Fra annen sysselsetting - Fra arbeidsledighet - Fra utdanning - Fra utenfor arbeidsstyrken for øvrig (1) Utflyttet fra fylket (2) Ikke flyttet fra fylket (1) Innflyttet til fylket (2) Bor i fylket = Sum: Tilgang (representerer her de fylte vakanser fra år t til Ar t+1) Utgående bestand: Antall sysselsatte i næring s i fylke f i år t A+ 1 ene, med spesiell vekt på å skille ut betydningen av geografisk mobilitet og annen arbeidsmarkedsmobilitet. Resultatene er basert på tall aggregert over alle fylker. Hvor omfattende er mobiliteten på arbeidsmarkedet? Tabellene 1 og 2 viser resultater for henholdsvis nedgangsperioden og oppgangsperioden etter til sammen 9 forskjellige næringssektorer samt en gruppe for uoppgitt næring. Tallene, som er gitt i indeksform med basis i sysselsettingsnivået i utgangsåret, viser at år-til-år mobiliteten på arbeidsmarkedet var klart mer omfattende enn det nettoendringene i sysselsettingen tilsa. Dette indikerer at det er arbeidsmarkedsmobiliteten som i størst grad genererer vakansene på arbeidsmarkedet. I nedgangsperioden på slutten av 1980-tallet var den totale avgangen i sysselsettingen om lag 28 prosent 15

17 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norgeøkonomiske analyser 4/2000 Tabell 1. Endring i sysselsetting fordelt på total avgang og tilgang etter betydningen av flytting og andre faktorer. Etter næringssektor. Antall sysselsatte i 1988=100. Prosent Avgang Tilgang Netto endring Sysselsetting Endring skyldes Endring skyldes Syssel- Endring skyldes setting Sektor Total Flytt- Andre Total Flytt- AndreTotalt Flytt- Andre avgang ing faktorer tilgang ing faktorer tilgang ing faktorer 23,0 Primær 100 1,9 21,1 Industri ,6 2,3 21,3 Kraftforsyning ,2 1,7 11,5 Bygg og anlegg ,3 2,4 26,9 Varehandel ,2 3,2 28,0 Samferdsel ,2 3,1 19,1 Finans ,5 4,1 23,4 Offentlig tjenesteyting ,1 3,7 22,4 Annen tjenesteyting ,2 3,3 29,9 Uoppgitt ,9 2,7 42,2 18,7 1,2 17,5-4,3-0,7-3,6 95,7 17,8 2,4 15,4-5,8 0,1-5,9 94,2 16,0 1,9 14,1 2,8 0,2 2,6 102,8 21,5 1,9 19,6-7,8-0,5-7,3 92,2 29,5 3,6 25,9-1,7 0,4-2,1 98,3 16,4 2,8 13,6-5,8-0,3-5,5 94,2 22,2 3,7 18,5-5,3-0,4-4,9 94,7 30,8 4,0 26,8 4,7 0,3 4,4 104,7 28,2 3,6 24,6-5,0 0,3-5,3 95,0 18,4 1,3 17,1-26,5-1,4-25,1 73,5 Totalt ,0 3,1 24,9 24,1 3,0 21,1-3,9-0,1-3,8 96,1 Tabell 2. Endring i sysselsetting fordelt på total avgang og tilgang etter betydningen av flytting og andre faktorer. Etter næringssektor. Antall sysselsatte i 1994=100. Prosent Avgang Tilgang Netto endring Sysselsetting Endring skyldes Endring skyldes Syssel- Endring skyldes setting Sektor Total Flytt- Andre Total Flytt- Andre Totalt Flytt- Andre avgang ing faktorer tilgang ing faktorer tilgang ing faktorer 23,9 Primær 100 1,7 22,2 Industri ,8 2,0 16,8 Kraftforsyning ,4 1,3 10,1 Bygg og anlegg ,7 1,7 19,0 Varehandel ,9 3,0 23,9 Samferdsel ,7 2,6 19,1 Finans ,9 3,6 21,3 Offentlig tjenesteyting ,9 3,2 18,7 Annen tjenesteyting ,8 2,8 23,0 Uoppgitt ,7 3,7 45,0 22,4 1,5 20,9-1,5-0,2-1,3 98,5 21,0 2,6 18,4 2,2 0,6 1,6 102,2 11,2 1,4 9,8-0,2 0,1-0,3 99,8 25,7 1,9 23,8 5,0 0,2 4,8 105,0 28,9 3,2 25,7 2,0 0,2 1,8 102,0 22,6 2,7 19,9 0,9 0,1 0,8 100,9 26,2 3,9 22,3 1,3 0,3 1,0 101,3 23,0 3,3 19,7 1,1 0,1 1,0 101,1 27,9 3,2 24,7 2,1 0,4 1,7 102,1 63,9 4,4 59,5 15,2 0,7 14,5 115,2 Totalt ,4 2,8 20,6 25,4 3,0 22,4 2,0 0,2 1,8 102,0 (tabell 1) hvorav litt i overkant av 3 prosentpoeng kan tilskrives geografisk mobilitet, mens resten skyldes skifte av næring eller skifte av arbeidsmarkedsstatus i de lokale arbeidsmarkedene. Den tilsvarende rekrutteringen var om lag 24 prosent av den totale sysselsettingen i Forskjellen mellom avgang og tilgang kan i sin helhet tilskrives arbeidsmarkedsmobilitet utenom flytting, fordi bidraget fra den geografiske mobiliteten målt ut fra sysselsettingsnivået i 1988, var om lag det samme både for avgang fra og rekruttering til sysselsetting i denne perioden. Næringssektorene viste imidlertid store forskjeller i mobilitetsnivå. Avgangen var størst i varehandel, annen tjenesteproduksjon og bygge- og anleggssektoren, mens sysselsettingen var langt mer stabil i kraftforsyning. Varehandel og annen tjenesteproduksjon viste på den annen side en betydelig rekruttering av sysselsatte. Den største tilgangen fant sted i offentlig tjenesteyting, som sammen med kraftforsyning var de eneste sektorene med økning i sysselsettingen. Den geografiske mobiliteten utgjorde størst andel av avog tilgangen i finansiell og offentlig tjenesteyting. Mens flyttingene bidro mer til avgangen enn rekrutteringen i finansiell tjenesteyting, var situasjonen den motsatte i offentlig tjenesteyting. Dette er i samsvar med forventninger om større flytting fra enn til sektorer i nedgang, mens det omvendte forventes i sektorer med økning i sysselsettingen. Tabell 2 viser tilsvarende resultater fra oppgangsperioden midt på 1990-tallet. Sammenliknet med nedgangsperioden, var det en klar reduksjon i avgangen, som nå ble målt til litt over 23 prosent i forhold til sysselsettingsnivået i Rekrutteringen var nå noe større, men på langt nær så forskjellig fra nivået i nedgangsperioden som for avgangen. Dette har en viss 16

18 Økonomiske analyser 4/2000 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge betydning for arbeidsmarkedspolitikken, fordi det vanligvis er sysselsettingsrekruttering som er gjenstand for størst oppmerksomhet. Den geografiske mobiliteten på arbeidsmarkedet bidro positivt til sysselsettingsutviklingen fra 1994 til 1995, ved at rekrutteringen var litt større enn avgangen. Dette er i tråd med forventninger om at flytting bidrar til å øke sysselsettingen under perioder med økonomisk vekst. Det var også på 1990-tallet betydelige forskjeller i mobiliteten i næringssektorene. Varehandel, annen tjenesteyting og finansiell tjenesteyting var de sektorene som hadde størst bruttoavgang. Disse sektorene opplevde vekst i sysselsettingen fra 1994 til 1995, slik at rekrutteringsbehovet ble større enn avgangen. Tallene viser at det også var disse sektorene som hadde den største rekrutteringen. Det var imidlertid byggeog anleggssektoren som viste størst forskjell mellom avgang og tilgang, noe som gjenspeiles gjennom sterkere nettovekst i sysselsettingen. Av de øvrige sektor-, ene var det en betydelig vekst i sysselsettingen i industrien, men mobiliteten både inn og ut av sektoren var klart lavere enn det den gjennomsnittlige arbeidsmarkedsmobiliteten i Norge skulle tilsi. Offentlig tjenesteyting skilte seg ut i denne perioden med en klart lavere arbeidsmarkedsmobilitet enn gjennomsnittet. Sammenliknet med nedgangsperioden på slutten av 1980-tallet, var avgangen nesten gjennomgående mindre under oppgangsperioden på 1990-tallet. I reknitteringen av sysselsatte var det derimot en del forskjeller mellom næringssektorene i de to periodene. Mens primærnæringene, industri, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel og finans viste sterkere rekruttering i enn i , hadde de øvrige sektorene lavere rekrutteringsandel under oppgangsperioden på 1990-tallet. Spesielt var nedgangen i rekrutteringen markant i offentlig tjenesteyting, der noe av forklaringen lå i en beskjeden vekst i sysselsettingen. Sysselsettingen i offentlig sektor ble benyttet sterkere som redskap i en motkonjunkturpolitikk under nedgangsperioden enn under oppgangsperioden. Hovedforklaringen til lavere rekruttering var imidlertid å finne i den klart lavere avgangen og dermed større stabilitet i sysselsettingen. Som på slutten av 1980-tallet, var det også på midten av 1990-tallet finansiell og offentlig tjenesteyting som hadde størst geografisk mobilitet, men også i varehandel og annen tjenesteyting bidro flyttinger klart både til avgang og rekruttering. I primærnæringene, kraftforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet var derimot den geografiske mobiliteten svært lay. I primærnæringene har dette delvis sammenheng med aldringsprosessen, der sysselsettingsavgangen i mindre grad fører til flytting og rekrutteringen i stor grad er lokalt basert. I bygge- og anleggsvirksomheten, som er en svært konjunkturfølsom sektor, kan liten flytting medvirke til rask økning i den lokale arbeidsledigheten under nedgangsperioder, samtidig som sektoren blir svært avhengig av tilstrekkelig tilførsel av relevant arbeidskraft fra de lokale arbeidsmarkedene under en oppgangsperiode. Den lave flyttetilbøyeligheten i denne sektoren blir imidlertid noe kompensert av langdistansependlingen. Den betydelige inn- og utflyttingen i offentlig tjenesteyting henger bl.a. sammen med at sysselsatte i denne sektoren har et høyere utdanningsnivå enn i andre sektorer. Som kjent er den geografiske mobiliteten klart stigende med utdanningsnivået. Hvor omfattende er mobiliteten i de forskjellige segmentene? I dette aysnittet er det sett nærmere på hvor stor mobiliteten har vært i de forskjellige segmentene på arbeidsmarkedet, definert etter kjønn, alder og utdanning. I tabell 3 vises arbeidsmarkedsmobiliteten i de forskjellige segmentene under oppgangsperioden på midten av 1990-tallet. Tallene viser at kvinnene var de mest mobile, men forskjellene etter kjønn var betydelig mindre enn under nedgangsperioden på slutten av 1980-tallet (se Stambøl red. 1999). Både menn og kvinner hadde en økning i sysselsettingen fra 1994 til 1995, men økningen var litt sterkere for menn enn for kvinner. Sammenliknet med arbeidsmarkedsmobiliteten i , ble sysselsettingsavgangen for menn på 1990-tallet redusert med litt over 3 prosentpoeng, mens rekrutteringen ate tilsvarende. For kvinner var det en meget sterk nedgang i avgangen mellom periodene, mens rekrutteringen var noe lavere midt på 1990-tallet enn på slutten av 1980-tallet. En reduksjon i rekrutteringen må dermed ses i sammenheng med en klart større stabilitet i sysselsettingen hos kvinner i perioden Fordeles arbeidsmarkedsmobiliteten etter alder og utdanning, kan mange av de forskjellene som ble avdekket under nedgangsperioden gjenfinnes under oppgangsperioden. Arbeidsmarkedsmobiliteten både på og mellom de regionale arbeidsmarkedene hadde i begge perioder en klar tendens til å avta med alderen. Dette har sammenheng med at mye av avgangen fra sysselsetting som foregår i den eldste aldersgruppen. ikke kompenseres gjennom rekruttering til sysselsetting fra den samme aldersgruppen, bl.a. som følge av "naturlig" overgang til alderspensjon og andre former for trygder, men også som følge av overgang til mer permanent arbeidsledighet. Som tallene viser, var imidlertid avgangen lavere i den eldste aldersgruppen sammenliknet med de øvrige aldersgruppene. Dette har bl.a. sammenheng med at jobbskifte avtar med alderen. Målt etter utdanning, som anses som det viktigste kriteriet for inndeling av arbeidsmarkedet i segmenter, var det bemerkelsesverdig små forskjeller mellom ut-. danningsnivåene når det gjaldt total arbeidsmarkedsmobilitet. Den geografiske mobiliteten hadde derimot en klart økende tendens med stigende utdannings- 17

19 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norgeøkonomiske analyser 4/2000 Tabell 3. Endring i sysselsetting fordelt på total avgang og tilgang etter betydningen av flytting og andre faktorer. Etter kjønn og alder og kjønn og utdanning. Alle fylker. Antall sysselsatte i 1994=100. Prosent Sektor Sysselsetting 1994 Avgang Endring skyldes Total Flytt- Andre avgang ing faktorer Total tilgang Tilgang Netto endring Endring skyldes Endring skyldes Flytt- AndreTotaltFlytt- Andre ing faktorer tilgang ing faktorer Sysselsetting 1995 Menn Alle alders- og utdanningsgrupper år år år Uoppgitt utdanning Grunnskole Videregående utdanning Høyere utdanning Kvinner Alle alders- og utdanningsgrupper år år år Uoppgitt utdanning Grunnskole Videregående utdanning Høyere utdanning ,5 2,8 19,7 24,8 3,0 21,8 2,3 0,2 2,1 102, ,7 3,5 39,2 68,1 7,6 60,5 25,4 4,1 21,3 125, ,6 3,5 19,1 25,3 3,8 21,5 2,7 0,3 2,4 102, ,4 1,7 15,7 13,4 0,8 12,6-4,0-0,9-3,1 96, ,6 2,5 21,1 27,7 3,3 24,4 4,1 0,8 3,3 104, ,6 1,7 20,9 24,7 2,7 22,0 2,1 1,0 1,1 102, ,4 2,3 20,1 25,0 2,2 22,8 2,6-0,1 2,7 102, ,0 4,6 17,4 22,5 4,4 18,1 0,5-0,2 0,7 100, ,32,7 21,6 26,0 3,0 23,0 1,7 0,3 1,4 101, ,0 5,7 42,3 67,9 9,1 58,8 19,9 3,4 16,5 119, ,7 3,3 21,4 26,7 3,4 23,3 2,0 0,1 1,9 102, ,9 1,1 15,8 12,9 0,7 12,2-4,0-0,4-3,6 96, ,4 1,9 20,5 24,4 2,4 22,0 2,0 0,5 1,5 102, ,7 1,3 22,4 26,7 2,3 24,4 3,0 1,0 2,0 103, ,4 2,8 23,6 28,4 2,8 25,6 2,0 0,0 2,0 102, ,9 4,4 19,5 24,1 4,4 19,7 0,2 0,0 0,2 100,2 nivå. Det siste var mest fremtredende i aldersgruppen år, der flyttingenes andel av den totale mobiliteten hos personer med høyere utdanning var mellom prosent. Den geografiske mobilitetens betydning for bruttostrømmene inn og ut av sysselsetting fulgte i hovedtrekk det man kunne forvente. Det vil si at flytting bidro noe mer til rekrutteringen enn til avgangen i segmenter som var i vekst, mens det omvendte var tilfelle der det var nedgang i sysselsettingen. Resultatene viser imidlertid at flytting hos menn med videregående og høyere utdanning bidro negativt til sysselsettingsutviklingen, til tross for total vekst i sysselsettingen i disse gruppene. Som tallene viser, var det flytting hos personer i den yngste aldersgruppen og personer med lavere og uoppgitt utdanning som forte til at flytteprosessen samlet sett bidro til sysselsettingsvekst i denne perioden. Hvordan foregår rekrutteringen i de ulike sektorene? I tabell 4 er rekrutteringen til sysselsetting i noen aggregerte hovednæringssektorer i 1995 fordelt etter hvilken status på arbeidsmarkedet de sysselsatte hadde i Tendensen til å rekruttere sysselsatte fra samme hovednæringssektor var påfallende. Det var offentlig tjenesteyting som viste den høyeste andelen "egenrekruttering", etterfulgt av privat tjenesteyting og sekundærnæringene. Rekrutteringen fra arbeidsledige var spesielt betydelig for sekundærnæringene, mens privat tjenesteyting var den av hovednæringssektorene med størst rekrutteringsandel fra personer under utdanning. Tallene indikerer også en meget klar tendens til at flyttere rekrutteres fra den samme hovednæringssektoren de hadde for flytting. Mest markert var dette for rekrutteringen av flyttere til offentlig tjenesteyting, der om lag 60 prosent av rekrutteringen fra de som flyttet var sysselsatt innen denne sektoren også for flytting. "Egenrekrutteringsandelen" blant flyttere til privat tjenesteyting og sekundærnæringene var også høy. Noe av årsaken til dette kan ved siden av sysselsettingsvekst, skyldes en betydelig tilbøyelighet til benytte flytting som virkemiddel for karrierebevegelser innenfor multi-regionalt lokaliserte foretak. Nettorekruttering i ulike sektorer Av tabell 5, som viser nettorekrutteringen under nedgangsperioden på slutten av 1980-tallet, går det frem at offentlig tjenesteyting bidro med sysselsettingsaning mens de øvrige sektorer klart bidro med sysselsettingstap (jfr. motkonjunkturpolitikken beskrevet over). Nettoavgangen fra både sekundærnæringene og privat tjenesteyting bidro klart til å øke arbeidsledigheten både blant flyttere og ikke-flyttere. Med hensyn til virkningen av en motkonjunkturpolitikk, var det ikke uvesentlig hvordan nettorekrutteringen til offentlig sektor foregikk. Som tallene viser ble sysselsettingsøkningen i offentlig sektor mer enn i sin helhet rekruttert gjennom positiv nettomobilitet fra an- 18

20 Økonomiske analyser 4/2000 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge Tabell 4. Total tilgang etter hovednæringssektor 1995 fordelt etter hovednæringssektor og arbeidsmarkedsstatus i Alle fylker. Prosent Sektor og status SysselsatteIkke sysselsatte Til sektor Ukjent Primær Sek- Privat Offentlig Under Arbeids- Utenfor Inn- Totalt sektor undaer tjeneste- tjeneste- utdan- ledig arbeids- vandret yting yting fling styrken Ukjent T 3,3 3,8 8,9 30,0 13,2 7,2 10,4 21,5 1,8 100 sektor I 2,1 4,0 9,3 31,1 13,6 7,4 10,5 22,2 0, ,3 1,1 3,2 15,4 8,3 4,8 9,6 12,0 25,3 100 Primær T 5,8 10,2 9,4 10,2 6,9 12,5 9,1 33,1 2, ,1 9,0 9,8 10,6 7,2 13,1 9,3 34,9 0, ,4 26,1 3,4 4,4 3,4 3,6 5,8 7,9 43,9 100 Sekundær T 4,1 3,0 24,2 17,4 4,5 9,2 18,1 16,0 3, ,5 3,3 22,3 18,6 4,7 9,7 19,5 17,3 0, ,9 0,6 40,3 7,0 2,7 5,2 6,6 5,1 31,8 100 Privat T 4,9 1,5 8,1 32,7 6,3 14,1 12,2 17,8 2,4 100 tjenesteyting I 5,3 1,7 8,9 30,0 6,6 15,2 12,9 19,3 0, ,5 0,3 2,6 52,2 3,8 6,0 6,5 6,9 20,2 100 Offentlig T 3,0 1,3 2,5 8,4 41,8 11,1 11,2 19,1 1,6 100 tjenesteyting I 3,4 1,5 2,8 9,1 38,7 11,4 12,3 20,8 0, ,9 0,4 1,0 4,1 60,1 9,4 4,6 8,8 10,8 100 Alle T 4,1 2,3 9,8 21,3 17,0 11,6 12,8 18,8 2,4 100 sektorer I 4,4 2,5 9,9 20,9 16,0 12,3 13,7 20,3 0,0 100 F 2,0 1,1 8,9 23,8 24,0 7,0 6,0 7,5 19,8 100 T = Totalt, I = Ikke-flyttere, F = Flyttere Tabell 5. Nettorekruttering etter hovednæringssektor 1989 fordelt etter hovednæringssektor og arbeidsmarkedsstatus i Alle fylker. Antall personer Sektor og status Sysselsatte Ikke sysselsatte Til sektor Ukjent Primær Sek- Privat Offentlig Under Arbeids- Utenfor Innvandret - Totalt sektor undær tjeneste- tjeneste- utdan- ledig arbeids- utvandret/ yting yting fling styrken clod Ukjent T sektor I Primær T Sekundær T Privat T tjenesteyting I Offentlig T tjenesteyting I Alle T sektorer I F T = Totalt, I = Ikke-flyttere, F = Flyttere 19

21 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norgeøkonomiske analyser 4/2000 Tabell 6. Nettorekruttering etter hovednæringssektor 1995 fordelt etter hovednæringssektor og arbeidsmarkedsstatus i Alle fylker. Antall personer Sektor og status Sysselsatte Ikke sysselsatte Til sektor Ukjent Primær Sek- Privat Offentlig Under Arbeids- Utenfor Innvandret - Totalt sektor undær tjeneste- tjeneste- utdan- ledig arbeids- utvandret/ yting yting ning styrken clod UkjentT sektori PrimærT Sekundær T Privat T tjenesteytingi OffentligT tjenesteytingi Alle T sektoreri T = Totalt, I = Ikke-flyttere, F = Flyttere dre sektorer. Dette var klart med på å dempe økningen i arbeidsledigheten, fordi sysselsatte som mister sin jobb har større tilbøyelighet til å melde seg ledige enn ikke-sysselsatte. Alternativt kunne nettorekrutteringen i offentlig sektor ha kommet fra ikke-sysselsatte, noe som hadde bidratt til tilsvarende økning i arbeidsledigheten fra andre sektorer. I tillegg til selve sysselsettingsøkningen, kan derfor den observerte nettorekrutteringsstruktur i offentlig sektor ha bidratt til å redusere økningen i utbetaling av arbeidsledighetstrygd, fordi sysselsatte som mister sin jobb vil ha grunnlag for større arbeidsledighetstrygd enn potensielt arbeidsledige blant de ikke-sysselsatte. Når så liten andel av nettorekrutteringen ble hentet fra ikkesysselsatte, kan det også ha vært viktig at antall studieplasser ate betydelig i denne perioden. I tabell 6 er det tatt med tilsvarende nettorekruttering for oppgangsperioden på midten av 1990-tallet. Tallene indikerer at det var sekundærnæringene (inkl. bygg og anlegg) som var den store vinneren i jobb-tiljobb mobiliteten. Nettorekrutteringen fra arbeidsledige var også betydelig i denne perioden. Til tross for sterk vekst i sysselsettingen hadde privat tjenesteyting negativ rekruttering gjennom jobb-til-jobb mobilitet. Behovet for rekruttering av ikke-sysselsatte ble dermed desto større. Som tallene viser kom den klart største nettorekrutteringen fra personer under utdanning. Med vekst i sysselsettingen var behovet for motkonjunkturpolitikk ikke til stede På midten av tallet. Sysselsettingsutviklingen i offentlig tjenesteyting var derfor mer moderat enn i sekundærnæringene og privat tjenesteyting. PA grunn av negativ jobbtil-jobb mobilitet fremsto likevel offentlig tjenesteyting med et visst rekrutteringspotensiale overfor ikkesysselsatte, og da spesielt fra gruppen under utdanning og arbeidsledige. Flytteprosessen bidro samlet med en sysselsettingsvekst på nesten personer i denne perioden. Av dette kom det største bidraget fra personer under utdanning. Til tross for betydelig overgang til sysselsetting blant arbeidsledige flyttere, så var nettorekrutteringen av arbeidsledige gjennom flytteprosessen likevel forholdsvis beskjeden. Dette henger sammen med at det parallelt foregikk en betydelig overgang til arbeidsledighet blant sysselsatte flyttere (Stambøl red.1997 og Stambøl 1998 og1999). Hvor omfattende er mobiliteten i de regionale arbeidsmarkedene? Her drøftes omfanget av den totale arbeidsmarkedsmobiliteten fordelt etter betydningen av flytting mellom fylkene og arbeidsmarkedsmobilitet i fylkene. Som tabell 7 viser, opplevde alle fylkene vekst i sysselsettingen fra 1994 til Sterkest prosentvis vekst hadde Aust-Agder, Vestfold og Østfold, mens Finn-. mark og Nord-Trøndelag hadde lavest vekst i sysselsettingen. Som på slutten av 1980-tallet var det Oslo og Finnmark som skilte seg ut med den klart største sys- 20

22 Økonomiske analyser 4/2000 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge Tabell 7. Endring i sysselsetting fordelt på total avgang og tilgang etter betydningen av flytting og andre faktorer. Etter bostedsfylke. Antall sysselsatte i 1994=100. Prosent Avgang Tilgang Netto endring Sysselsetting 1994 Endring skyldes Endring skyldes Endring skyldes Sektor Total Flytt- Andre Total Flytt- Andre Totalt Flytt- Andre avgang ing faktorer tilgang ing faktorer tilgang ing faktorer Sysselsetting ,6 24,6 Østfold 100 1,8 19,8 2,1 22,5 3,0 0,3 2,7 103,0 Akershus ,4 4,0 20,4 26,7 4,7 22,0 2,3 0,7 1,6 102,3 27,5 Oslo 100 5,2 22,3 30,2 6,6 23,6 2,7 1,4 1,3102,7 Hedmark 100 Oppland 100 Buskerud 100 Vestfold 100 Telemark 100 Aust-Agder 100 Vest-Agder 100 Rogaland 100 Hordaland 100 Sogn og Fjordane 100 More og Romsdal 100 Sør-Trøndelag 100 Nord-Trøndelag 100 Nordland 100 Troms 100 Finnmark , 7 2,3 19,4 24, 5 2,6 21,9 22,4 2,6 19,8 23,2 2,3 20,9 22, 1 2,1 20,0 22,3 2,3 20,0 22,6 2,1 20,5 22,5 1,9 20,6 21,5 1,8 19,7 22,8 2,5 20,3 22,1 1,9 20,2 22,5 2,3 20,2 22,0 2,2 19,8 23,0 2,4 20,6 24,5 3,0 21,5 28,6 4,5 24,1 23,3 1,8 21,5 1,6-0,5 2,1 101,6 25,8 2,1 23,7 1,3-0,4 1,7 101,3 25,1 3,0 22,1 2,7 0,5 2,2 102,7 26,2 2,7 23,5 3,0 0,4 2,6 103,0 23,6 1,7 21,9 1,5-0,3 1,8 101,5 25,6 2,7 22,9 3,3 0,4 2,9 103,3 24,8 2,4 22,4 2,2 0,3 1,9 102,2 24,3 2,4 21,9 1,8 0,5 1,3 101,8 22,9 1,9 21,0 1,4 0,1 1,3 101,4 23,9 2,2 21,7 1,1-0,3 1,4 101,1 24,4 1,8 22,6 2,3-0,1 2,4 102,3 24,7 2,3 22,4 2,2 0,0 2,2 102,2 22,9 1,8 21,1 0,9-0,4 1,3 100,9 24,6 2,1 22,5 1,6-0,3 1,9 101,6 25,8 3,0 22,8 1,3 0,0 1,3 101,3 28,7 3,9 24,8 0,1-0,6 0,7 100,1 Norge ,4 2,8 20,6 25,4 3,0 22,4 2,0 0,2 1,8 102,0 selsettingsavgangen. Lavest sysselsettingsavgang på midten av 1990-tallet ble observert i Hordaland, Ostfold og Hedmark. Det var ikke samsvar mellom sysselsettingsavgang og total sysselsettingsendring i alle fylkene. Både Oslo og Akershus hadde sterkere sysselsettingsøkning enn landsgjennomsnittet, men også klart stare sysselsettingsavgang enn gjennomsnittet. For øvrig hadde fylkene med sterkest sysselsettingsvekst noe lavere sysselsettingsavgang enn gjennomsnittet, mens Finnmark med lavest vekst i sysselsettingen hadde den sterkeste sysselsettingsavgangen. Tallene indikerer at det var bra samsvar mellom utflyttingen og sysselsettingsavgangen i denne perioden. Fylkene med størst utflytting fra sysselsetting hadde samtidig mer enn gjennomsnittlig sysselsettingsavgang. På den annen side viste fylkene med liten utflytting av sysselsatte nesten gjennomgående lavere enn gjennomsnittlig sysselsettingsavgang. Forskjeller i total sysselsettingsendring og sysselsettingsavgang kan gi store forskjeller i rekrutteringsbehov. Oslo og Akershus utmerket seg med både en sysselsettingsvekst og en sysselsettingsavgang som lå over gjennomsnittet. Dette la grunnlag for et betydelig rekrutteringsbehov, spesielt i Oslo. Til tross for liten vekst i sysselsettingen, forte den sterke sysselsettingsavgangen likevel til betydelig rekrutteringsbehov også i Finnmark og delvis i Troms. Innflytting til sysselsetting var markert stare i fylker med størst rekruttering til sysselsetting, og tilsvarende lavere i fylker som hadde sysselsettingsrekruttering under landsgjennomsnittet. Med vekst i sysselsettingen i alle fylkene, skulle man forvente at innflyttingen til sysselsetting var noe stare enn utflytting fra sysselsetting. Summert over alle fylkene var det en viss trend i denne retningen fra 1994 til Sterkest var nettoeffekten av flytting til sysselsetting i Oslo og Akershus. I Oslo utgjorde overskuddet av flytting til sysselsetting over 50 prosent av den totale sysselsettingsveksten, mens tilsvarende andel i Akershus var om lag en tredjedel. Fylker der utflyttingen fra sysselsetting var stare enn innflyttingen til sysselsetting, viser alle en relativt lav sysselsettingsvekst og/eller lavere enn gjennomsnittlig rekruttering til sysselsetting. Som vi har sett var arbeidsmarkedsmobiliteten stor både på, fra og spesielt til de mest sentrale arbeidsmarkedene. Dette har bl.a. sammenheng med at disse regionene har en stor befolkningstetthet, et stort og differensiert arbeidsmarked, et tett og omfattende kommunikasjonsnettverk og mange høyt utdannende personer Noe mer overraskende viste også Finnmark og til dels Troms en nesten like stor arbeidsmarkedsmobilitet og geografisk mobilitet. Det siste kan ha del-. vis sammenheng med de spesielle offentlige tiltaksordninger som omfatter disse fylkene, og at dette er med på å øke arbeidsflyttingene til regionen. En enda stør- 21

23 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i NorgeØkonomiske analyser 4/2000 re utflytting fra sysselsetting indikerer at sysselsettingen kan være av mindre permanent karakter. Den relativt store lokale arbeidsmarkedsmobiliteten i denne regionen kan ha sammenheng med mye sesongarbeide knyttet til fiske og fiskeindustrien. Oppsummering og nordiske sammenlikninger Som nevnt i innledningen er det utfort tilsvarende analyser i Finland og Sverige (Stambol red. 1999). Noen sammenlikninger blir her foretatt i forbindelse med en kort oppsummering av de norske analysene. Vi gjør oppmerksom på at de nordiske sammenlikningene er basert på en aggregert næringsinndeling i til sammen ni sektorer (Jfr. figur 1). Resultatene viser at omfanget av arbeidsmarkedsmobiliteten i Finland og Sverige var om lag på linje med den som ble observert i Norge. I Sverige var det som. i Norge en betydelig nedgang i avgangenfra sysselsetting fra nedgangs- til oppgangsperioden, mens det i Finland kun var rekrutteringen til sysselsetting som endret seg mellom periodene. I likhet med i Norge var bruttomobiliteten på arbeidsmarkedet i våre naboland klart stare enn det nettoendringene i sysselsettingen isolert sett skulle tilsi. Dette betyr at vakansene på arbeidsmarkedet først og fremst er et resultat av arbeidsmarkedsmobiliteten, som dermed fremstår som en sentral forklaringsfaktor både til omfanget av og endringene i rekrutteringsbehovet. I likhet med i Norge var det også i Finland og Sverige klare forskjeller i mobilitet mellom ulike næringssektorer. Det ble observert betydelig høyere mobilitet i de tjenesteytende næringene enn i primærnæringene og i industrien. Resultatene indikerer at sysselsettingen i offentlig sektor ble brukt som ledd i en motkonjunkturpolitikk under nedgangsperioden i Norge. Rekrutteringsstrømmene viser at dette medvirket klart til å redusere overgangen til arbeidsledighet fra de øvrige næringssektorene. I Finland og Sverige ble det ikke observert tilsvarende bruk av offentlig sektor under den betydelige nedgangsperioden i første halvdel av 1990-tallet. Fordelt på lokal og interregional arbeidsmarkedsmobilitet, var flytting til og fra sysselsetting mer omfattende i Norge enn i Finland og Sverige både under nedgangs- og oppgangsperioden. Dette kan ha sammenheng med at nedgangen på arbeidsmarkedet var klart sterkere i våre naboland, samtidig som oppgangen var noe sterkere i Norge. Forskjeller i befolkningsregistrering, der studenter blir registrert bosatt på sine studiesteder i Finland og Sverige, bidrar også til lavere flytting til sysselsetting enn i Norge. Mens flytting bidro til nedgang i sysselsettingen under nedgangsperioden både i Finland, Norge og Sverige, var det kun i Norge at flytteprosessen bidro til å øke sysselsettingen under oppgangsperioden. Det var imidlertid flytting hos yngre personer med lavere utdanning som forte til at flytteprosessen samlet sett bidro til vekst. I Norge var det i flere sammenhenger bra samsvar mellom nivået på sysselsettingsavgang og utflytting og rekruttering og innflytting i de regionale arbeidsmarkedene. Dette samsvaret synes å ha vært noe bedre i Sverige og noe svakere i Finland med hensyn på sysselsettingsavgang og utflytting. Finland hadde imidlertid best samsvar mellom rekruttering og innflytting under nedgangsperioden, mens Sverige her hadde noe bedre samsvar enn de øvrige land under oppgangsperioden. I Norge var både den lokale og interregionale arbeidsmarkedsmobiliteten meget høy i de mest sentrale regionene. Mye av det samme ble observert i de sentrale arbeidsmarkedene i Sverige, mens hovedstadsregionen i Finland hadde lavere enn gjennomsnittlig arbeidsmarkedsmobilitet. I Norge utmerket også deler av Nord-Norge seg med betydelig høyere arbeidsmarkedsmobilitet enn landsgjennomsnittet. Samsvaret mellom bruttostrømmene på arbeidsmarkedet og den geografiske mobiliteten var noe bedre når de regionale arbeidsmarkedene ble vurderi. en helhet og fordelt etter aggregerte næringsgrupper enn når arbeidsmarkedet ble fordelt etter ulike segmenter. Dette gir indikasjoner på den kompleksitet man står overfor på de nordiske arbeidsmarkedene. Referanser Heikkild, E., M.Johansson, L.O.Persson og L.S.Stambøl (1999a): Interregional labour market mobility through regional vacancy chains - a comparative international approach, paper presentert på "the 39th. Congress of the European Regional Science Association", i Dublin, Irland, august Heikkild, E., M.Johansson, L.O.Persson og L.S.Stambol (1999b): Regional labour mobility in Finland, Norway and Sweden. I North, The Journal of Nordregio, no. 6, 1999, Scandinavian University Press. Heilddld, E. og L.S.Stambol (1999): Regional Labour Force Migration: A Finnish-Norwegian Experience. I A.Alanen, H.Eskelinen, J.Monnesland, I.Susiluoto og H.Tervo, red. "Structures and Prospects in Nordic Regional Economics". Nordregio Rapport 1999:5, Stockholm. 22

24 Økonomiske analyser 4/2000 Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge Johansson, M., L.O.Persson, E.Rissanen og L.S.Stambol (1997): Interregional labour market mobility patterns in rapidly changing Nordic welfare states - a comparative analysis, paper presentert på "the 37th. Congress of the European Regional Science Association" i Roma, Italia, august Stambol, L.S. (1990): Flytting og arbeidsmarked i fylkene, Rapporter 90/10, Statistisk sentralbyrå. Stambol, L.S. (1991): Migration Projection in Norway: A Regional Demographic-Economic Model. I J.Stilwell og P.Congdon (red.): Migration Models, Macro and Micro Approaches, Belhaven Press, London og New York. Stambol, L.S. (1994): Flytting, utdanning og arbeidsmarked En interaktiv analyse av sammenhengen mellom endringer i flyttetilboyelighet og arbeidsmarked, Rapporter 94/17, Statistisk sentralbyrå. Stambol, L.S. (red.) (1996): Flytting og arbeidsmarked i nordiske land - Et forprosjekt, Tema Nord 1996:576, Nordisk Ministerråd, Kobenhavn. Stambol, L.S. (red.) (1997): Flytting og sysselsetting i nordiske land - Bruttostromsanalyser og tilbudssidetilpasninger i de regionale arbeidsmarkedene, Tema Nord 1997:599, Nordisk Ministerråd, Kobenhavn. Stambol, L.S. (red.) (1999): Regional arbeidsmarkedsmobilitet i nordiske land - Bruttostromsanalyser og etterspørselsbetraktninger i de regionale arbeidsmarkedene, Tema Nord 1999:551, Nordisk Ministerråd, Kobenhavn. Stambol, L.S. (1998): Regional mobilitet i arbeidsstyrken - Bruttostromsanalyser og tilbudssidetilpasninger i de regionale arbeidsmarkedene, økonomiske analyser 8/98, Statistisk sentralbyrå. Stambol, L.S. (1999): Interregional labour force mobility in Norway - Gross-stream analysis and supply-side adjustments, Economic Survey 2/99, Statistisk sentralbyrå. Stambol, L.S., N.M.Stolen og T.Åvitsland (1998): Regional analyses of labor markets and demography: A model based Norwegian example, Papers in Regional Science: The Journal of the RSA1,77, 1: 37-62, Illinois, USA. Statistisk sentralbyrå (1983): Standard for næringsgruppering. 23

25 Revidert nasjonalregnskapstall for Økonomiske analyser 4/2000 Reviderte nasjonalregnskapstall for Trude Nygård Evensen og Tore Halvorsen Statistisk sentralbyrå publiserte 4. mai 2000 reviderte nasjonalregnskapstall for årene Tallene er blant annet tilgjengelig på SSB's WEB-sider og i et tabellvedlegg i dette nummeret av økonomiske Analyser. I denne artikkelen gis en kort omtale av hovedresultatene og noe av bakgrunnen for revisjonene. Svak oppjustering av BNP-veksten i 1999 Reviderte foreløpige nasjonalregnskapstall for 1998 og 1999 gir små revisjoner i BNP-utvildingen i disse årene. Veksten i BNP fra 1998 til 1999 er justert opp fra 0,8 til 0,9 prosent, målt i faste priser. Fra 1997 til 1998 er BNP-veksten justert ned fra 2,1 til 2,0 prosent. De endelige nasjonalregnskapstallene for 1997 gir en BNP-vekst på 4,7 prosent fra året for, hvilket innebærer en oppjustering på 0,4 prosentpoeng i forhold til tidligere publiserte resultater. Både for 1997 og 1998 skyldes revisjon av BNP-veksten i hovedsak endret anslag på utvildingen eksportoverskuddet. Veksten i innenlandsk sluttanvendelse i 1997 og 1998 ble stående uforandret på henholdsvis 6,4 og 5,4 prosent. De reviderte foreløpige nasjonalregnskapstallene for 1999 viser en nedgang i innenlandsk sluttanvendelse på 1,0 prosent fra 1998 til 1999, en nedjustering på 0,2 prosentpoeng. Konsum og investering For 1997 er samlet konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner lite revidert i forhold til tidligere publiserte tall, mens det var større endringer i sammensetningen av konsumet. Anslaget for veksten i husholdningenes varekonsum ble justert ned med 0,5 prosentpoeng, mens veksten i tjenestekonsumet ble oppjustert med 0,9 prosentpoeng. For 1998 ble veksten i konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner justert opp med 0,2 prosentpoeng, til en årsvekst på 3,3 prosent. For 1999 er veksten i samlet konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner i faste priser justert opp fra 2,1 til 2,4 prosent. Veksten i offentlig konsum fra 1996 til 1997 er revidert ned fra 2,8 til 1,9 prosent, målt i faste priser. Veksten er revidert opp med 0,1 prosentpoeng for 1998 Trude Nygård Evensen er rådgiver ved Seksjon for nasjonalregnskap. (trude.nygard.evensen@ssb.no ) Tore Halvorsen er rådgiver ved Seksjon for nasjonalregnskap. (tore.halvorsen.evensen@ssb.no) og 0,2 prosentpoeng for Denne delen av etterspørselen viser nå en vekst pa henholdsvis 3,8 og 2,7 prosent i de to årene. Veksten i samlet bruttoinvestering ble for 1997 oppjustert med 0,9 prosentpoeng. Oppjusteringen skyldes i første rekke oppjustert vekstrate for lagerendringene, mens veksten i næringenes samlede bruttoinvesteringer i fast kapital ble revidert ned. For 1998 er veksten i samlet bruttoinvestering i faste priser revidert ned fra 11,2 prosent til 10,7 prosent. Næringenes samlede bruttoinvesteringer i fast kapital reduseres med 5,6 prosent i faste priser fra 1998 til Dette er en noe svakere nedgang enn tidligere anslag har vist. Utviklingen i størrelsen lagerendring og statistiske avvik er imidlertid justert ned, slik at nedgangen i samlet bruttoinvestering på 9,6 prosent er noe kraftigere enn tidligere beregnet. Oppjustert driftsbalanse overfor utlandet For 1997 er driftsbalansen overfor utlandet oppjustert fra 56,1 til 61,2 milliarder kroner. Årsaken er oppjustering av eksport av oljeplattformer og en nedjustering av netto tjenesteimport. For 1998 gir reviderte tall et underskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 14,3 milliarder kroner. Tall publisert tidligere ga et underskudd på 16,3 milliarder. Eksportoverskuddet i 1998 ble justert opp med 2,4 milliarder kroner til 4,8 milliarder kroner. Vare- og tjenestebalansen overfor utlandet er oppjustert med 2,4 milliarder kroner i 1999 i løpende priser, og viser nå et eksportoverskudd på 71,8 milliarder kroner. Driftsbalansen overfor utlandet i 1999 viser et overskudd på 46,9 milliarder kroner, mot 43,8 milliarder kroner ved publisering av Økonomisk Utsyn over året Veksten i samlet eksport av varer og tjenester i faste priser ble for 1999 revidert opp fra 0,6 til 1,7 prosent i forhold til tallene ved publisering av økonomisk Utsyn over året Dette skyldes i stor grad en revisjon av eksporttallene for skip og oljeplattformer, men også en oppjustering av eksport av tjenester. Revider- 24

26 Økonomiske analyser 4/2000 Revidert nasjonalregnskapstall for Nasjonalregnskap. Hovedposter. Prosentvis endring i faste priser fra året for. Reviderte og tidligere l publiserte tall Revidert Tidligere Revidert Tidligere Revidert Tidligere 4,7 Bruttonasjonalprodukt 4,3 2,0 2,1 0,9 0,8 Fastlands-Norge 4,2 4,4 3,3 3,3 0,8 0,8 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 7,1 3,7-3,6-3,2 1,1 0,5 Innenlandsk sluttanvendelse 6,4 6,4 5,4 5,4-1,0-0,8 Konsum i husholdninger mv. 3,6 3,7 3,3 3,1 2,4 2,1 Konsum i offentlig forvaltning 1,9 2,8 3,8 3,7 2,7 2,5 Bruttoinvesteringer 16,2 15,3 10,7 11,2-9,6-8,5 Bruttoinvesteringer i fast kapital 13,9 15,1 5,8 8,1-5,6-7,0 Eksport 6,1 5,7 0,3 0,5 1,7 0,6 Import 11,3 12,0 9,3 9,1-3,1-3,6 Driftsbalansen (milliarder kroner) 61,2 56,1-14,3-16,3 46,9 43,8 Sysselsatte personer (prosentvis endring) 2,9 2,9 2,4 2,3 0,7 0,5 Ved publisering av Økonomisk Utsyn over aret 1999, 10. februar te tall viser en reduksjon i samlet import av varer og tjenester fira 1998 til 1999 på 3,1 prosent i faste priser. Dette er en oppjustering på 0,5 prosentpoeng fra forrige publisering. Produksjon, sysselsetting og driftsresultat For 1997 er volumutviklingen i samlet bruttoprodukt for Fastlandsnæringene målt i basisverdi revidert ned fra 4,1 til 3,9 prosent. Veksten i offentlig forvaltningsvirksomhet er justert noe ned, mens veksten i næringsvirksomheten totalt er omtrent uendret. Sysselsatte personer inklusiv selvstendige, økte med 2,9 prosent fra 1996 til Det er uendret veksttakt i forhold til tidligere publisering. For både 1998 og 1999 er veksten samlet bruttoprodukt for Fastlandsnæringene revidert ned, fra 3,6 til 3,3 prosent i 1998 og fra 1,6 til 1,0 prosent i For begge årene er det utviklingen i næringsvirksomheten som er justert. I industri og bergverk er nå volumveksten i bruttoproduktet i ,6 prosent mot 2,8 prosent i forrige versjon. Noe av revisjonene kan forklares med endring i omfang av industrien ved at verkstedbedrifter tilknyttet transportnæringer er overført fra industri til samferdsel. For andre vareproduserende næringer og tjenestenæringer er revisjonene mindre i For 1999 viser de reviderte tallene en nedgang i bruttoproduktet i industri og bergverk på 3,0 prosent. Forrige publisering viste - 3,4 prosent. Også for andre vareproduserende næringer er utviklingen revisert i positiv retning, mens veksten i tjenesteytende næringer er revidert ned. Bl.a. er beregningen for finansiell tjenesteyting og forsikring lagt noe om og har gitt en mindre kraftig volumutvikling sammenlignet med tidligere publisering. For både 1998 og 1999 er sysselsettingsutviklingen totalt målt ved antall personer revidert svakt opp, henholdsvis fra 2,3 til 2,4 prosent og fra 0,5 til 0,7 prosent for 1998 og Driftsresultatet for landet totalt har de siste par årene vært sterkt preget av svingningene i oljeprisen. I årene 1997, 1998 og 1999 endret driftsresultatet seg med henholdsvis 6,7, - 19,7 og 14,1 prosent. Driftsresultatet i næringen utvinning av olje og naturgass steg med 12,4 prosent fra 1996 til 1997, falt med over 50 prosent året etter og ble nær fordoblet fra 1998 til For Fastlands-Norge var endringene i driftsresultatet 1,8, 0,6 og -7,6 prosent for de tre årene. I både industrien og tjenesteytende næringer viser de foreløpige tallene klar nedgang i driftsresultatet i 1999 sammenlignet med året for. Nasjonalregnskapets publiseringssyklus Nasjonalregnskapet følger en fast revisjonssyklus, der det tar vel to år fra de første foreløpige tallene publiseres til endelige tall foreligger. For et bestemt år presenteres i alt fire påfølgende versjoner: første versjon publiseres i samband med økonomisk utsyn en drøy måned etter årets utgang. Den andre versjonen om lag tre måneder senere, og det tredje foreløpige regn.- skapet med 1 år og 4 måneders etterslep. Det endelige nasjonalregnskapet publiseres 2 år og 4 måneder etter regnskapsårets utløp. Publiseringssyklusen er først og fremst fastlagt på bakgrunn av tilgjengelighet av statistikk på de ulike områder og produksjonstiden for nasjonalregnskapet. Hovedtall fra nasjonalregnskapet publiseres på Statistisk sentralbyrå's hjemmesider på Internett. Tallene presenteres også i økonomiske analyser. Den mest omfattende og detaljerte presentasjonen av nasjonalregnskapstall finner sted i den årlige publikasjonen Nasjonalregnskapsstatistikk (NOS). Ny informasjon om regnskapsåret De tre første versjonene av nasjonalregnskapet for et år utarbeides ved hjelp av det kvartalsvise nasjonalregnskapet. De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene beregnes ved at tall fra siste endelige nasjonalregnskapsår utvikles (framskrives) ved hjelp av ulike indi- 25

27 Revidert nasjonalregnskapstall for økonomiske analyser katorer. Slike indikatorer er løpende månedsvis og kvartalsvis statistikk som viser utvildingen i omsetning i ulike næringer, prisindeksserier for konsum og produksjon, investeringstellinger for enkelte næringer, mv. Framskrivningene forutsetter stabilitet i vare- og tjenestesammensetningen i de ulike postene. Revisjon av sammensetning og nivå på størrelser i forutgående år kan derfor forårsake revisjoner av både nivåtall og vekstrater for de påfølgende år. Ved beregning og publisering av den første nasjonalregnskapsversjonen for et bestemt år ("Utsynsregnskapet", er normalt ikke alle indikatorseriene fullstendig oppdatert. Ved annen gangs utarbeiding av nasjonalregnskapet for året, er i prinsippet alle korttidsindikatorene oppdatert. Alle områder i nasjonalregnskapet er imidlertid ikke dekket med korttidsstatistikk. Ved beregning av nye foreløpige nasjonalregnskapstall et år senere, har man i tillegg enkelte årsstatistikker og annen informasjon å bygge på. Men fremdeles mangler det en del informasjon i form av endelig årsstatistikk for en del næringer, mv. Til det endelige regnskapet foreligger et mer omfattende statistikkgrunnlag, bl.a. i form av produksjons- og investeringsoppgaver for ulike næringer (strukturstatistikk) og detaljerte offentlige regnskaper. Mer detaljerte beregninger Kvartalsregnskapssystemet som benyttes til produksjon av de foreløpige nasjonalregnskapene, utarbeides på et betydelig mer aggregert nivå enn endelig regnskap. F.eks. opereres det i kvartalsregnskapet med 60 næringer og 80 produkter, mens det endelige regnskapet inneholder 150 næringer og 1200 produkter. Tilgang av varer og tjenester blir i det endelige regnskapet balansert på et detaljert nivå, og det er først ved utarbeiding av endelig regnskap at man har mulighet til å foreta justeringer på detaljert nivå ut fra sammenhengene i regnskapet. 26

28 Økonomiske analyser 4/2000 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i 1999 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i 1999 Thomas Olsen Offentlig forvaltning hadde et overskudd målt ved nettofinansinvesteringene på 57,5 milliarder kroner i Dette tilsvarer en vekst på 45,2 prosent fra året for. Det er særlig de Ate oljeinntektene som bidrar til bedringen i budsjettbalansen, mens økningen i kommuneforvaltningens underskudd virker i motsatt retning. Etter det svake 1998-året økte det finansielle overskuddet i offentlig forvaltning igjen i fjor. økte inntekter fra petroleumsvirksomheten trekker opp overskuddet, mens fortsatt sterk utgiftstakt i både stats- og kommuneforvaltningen bidrar til å dempe veksten i nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning. Den høye oljeprisen i 1999 forte til en sterk vekst i overføringene fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (MOE). På den annen side viser de foreløpige regnskapstallene at skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum nesten ble halvert sammenlignet med Dette henger blant annet sammen med at oljeskattene betales inn etterskuddsvis. Totalt bidrar dette til at overskuddet i statsforvaltningen ikke øker like sterkt som man skulle tro tatt i betraktning den høye oljeprisen i Kommuneforvaltningens underskudd økte med nesten 80 prosent sammenlignet med Til tross for at inntektene økte sterkere i 1999 enn året for, fortsetter ut-. giftene å øke enda sterkere. Det er særlig høye investeringsutgifter som bidrar til å øke underskuddet i kommuneforvaltningen. Tabell 1 viser utviklingen i hovedstørrelsene for 1998 og På inntektssiden er det særlig andre løpende overføringer fra oljevirksomheten som dominerer, mens kapitalutgiftene skiller seg ut blant utgiftskomponentene. Dette har nær sammenheng med investeringsutgiftene i kommuneforvaltningen. Utviklingen i nettofinansinvesteringene i et lengre tidsperspektiv, jf figur 1, viser at det har vært store svingninger i den offentlige budsjettbalansen. Perioden fra slutten av 1970-tallet fram til midten av 1980-tallet bar preg a v store overskudd, hovedsakelig som følge av inntektene fra petroleumsvirksomheten. Den etterfølgende perioden fra midten av 1980-tallet og fram til 1993 var preget av sviktende inntekter fra oljevirksomheten, samt en generell lavkonjuktur og en ekspansiv finanspolitikk på begynnelsen av 1990-tallet. Fra 1993 til 1997 hadde vi en sterk bedring i budsjettbalansen igjen for vi fikk et kraftig fall i Fjoråret viser igjen en vekst i overskuddet. Ett av kriteriene for å bli med i EITs monetære union (0MU) er at underskuddet i offentlig forvaltning ikke må overstige 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Med et overskudd på 4,8 prosent i 1999 ser vi Tabell 1. Offentlig forvaltning. Hovedtall for inntekter og utgifter, Milliarder kroner Prosentvis vekst 1.Totale inntekter 556,0 609,3 9,6 Formuesinntekter 48,3 51,0 5,6 Skatteinntekter 476,3 512,8 7,7 Andre løpende overføringer 26,7 40,5 51,7 Andre inntekter 4,7 5,0 6,4 2.Totale utgifter 516,4 551,8 6,9 Formuesutgifter 24,0 25,1 4,6 Overføringer til private 221,5 235,1 6,1 Andre løpende overføringer 8,3 9,9 19,3 Konsum i offentlig forvaltning 237,5 252,5 6,3 Kapitalutgifter 25,1 29,2 16,3 3. Nettofinansinvesteringer 39,6 57,5 45,2 Figur 1. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning i prosent av bruttonasjonalprodukt Prosent Thomas Olsen er konsulent ved Seksjon for offentlige finanser og kredittmarkedsstatistikk. E-post: thomas.olsen@ssb.no

29 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i 1999 Økonomiske analyser 4/2000 Formålsgruppering av utgifter Formålsgrupperingen av offentlig forvaltnings utgifter innebærer at utgiftene fordeles etter hva som er hovedhensikten eller formålet med utgiften. Formålsgrupperingen følger den internasjonale standarden i Systems of National Accounts (SNA) 1993 og European System of Accounts (ESA) Denne klassifikasjonen benyttes både i finansstatistikken og i nasjonalregnskapet, og internasjonalt av bl.a. FN, OECD og Eurostat. Klassifikasjonen betegnes COFOG (Classification of the functions of Government). Figur 2. Offentlig forvaltnings nettofinansinvesteringer i noen utvalgte land og grupper av land, i prosent av BNP i 1998 og 1999 Prosent at det ikke byr på problemer for Norge. Hvis vi ser på tidsserien , jf figurl, har Norge ikke hatt problemer med å oppfylle dette kravet. Det laveste nivået vi hadde var i Da var nettofinansinvesteringene på -1,7 prosent av BNP Norge Danmark Sverige Finland OECD EU Sammenlignet med de andre nordiske landene, EU og OECD hadde Norge meget solide offentlige finanser i Samlet sett oppfylte både EU og OECD kravet om underskudd på maksimum 3 prosent av BNP. EU hadde i 1999 et gjennomsnitt på -1,6 prosent, mens OECD hadde -1,2 prosent underskudd. Generelt har underskuddene samlet sett gatt ned i EU og OECD de siste årene, og dette har nok sammenheng med bestrebelsene i en del land med å klare kravene for å bli med i OMU. Utgifter etter formal De offentlige utgiftene klassifiseres etter formål i henhold til internasjonale standarder. De utgiftene som veier tyngst er sosial trygd og velferd, helsestell og undervisning. Samlet sett utgjorde disse formålene 2/3 av totale offentlige utgifter i 1999 og dette er nesten identisk med andelen for året før. Fordelingen innen disse tre formålene er riktignok noe endret, men de befester sin stilling som de klart største utgiftsområdene. Det er særlig utgiftene knyttet til sosial trygd og velferd samt helsestell som øker sin andel av totale offentlige utgifter i Utgiftene knyttet til sosial trygd og velferd fortsetter sin sterke veksttakt og utgjorde i ,8 prosent av totale offentlige utgifter mot 37,3 prosent året før. Dette innebærer en nominell vekst på 8,3 prosent. Helsestell hadde en nominell vekst på 7,6 prosent i Totale utgifter til undervisning gikk litt ned i 1999 sammenlignet med året før. De utgjør 13,6 prosent av de offentlige utgiftene mot 14,2 prosent i I prosent av BNP sank andelen fra 6,6 til 6,3 fra 1998 til Dette henger også sammen med den sterke veksten i BNP i samme tidsrom. Fortsatt sterk vekst i offentlige utgifter Offentlig forvaltnings utgifter økte nominelt med 6,9 prosent i 1999 mot 7,3 prosent året før. Fortsatt sterk vekst i utgiftene til kommuneforvaltningen samtidig som statsforvaltningen omtrent opprettholder sin Tabell 2. Prosentvis nominell vekst i totale utgifter for offentlig forvaltning Kommune- forvaltningen Offentlig Statsforvaltning forvaltningen ,7 6,1 3, ,0 2,5 2, ,0 2,8 3, ,2 1,2 5, ,4 3,9 4, ,1 3,1 7, ,3 6,7 8, ,9 6,6 8,5 sterke veksttakt fra 1998 bidrar til dette bildet. Kommuneforvaltningen øker sin andel av totale offentlige utgifter som utgjør 36,3 prosent i 1999 mot 35,7 prosent året for. Statsforvaltningen fortsetter sin sterke utgiftsvekst i Totale utgifter steg med 6,6 prosent mot 6,7 prosent i Selv om veksttakten er omtrent uendret sammenlignet med 1998, er den mer enn doblet sammenlignet med årene Stønader til husholdninger opprettholder sin sterke vekst med en økning på 7,4 prosent i 1999 mot 7,5 prosent i Som i 1998 er det alders- og uførepensjoner som bidrar sterkest, men også en sterk vekst i sykepenger i 1999 bidrar til denne veksten. De løpende overføringene ate markant sammenlignet med 1998 og mesteparten skyldes økte overføringer til kommuneforvaltningen. Overføringene steg med 7,2 milliarder kroner til 84,1 milliarder. Dette tilsvarer en vekst på 9,4 prosent mot 6,3 prosent i I tillegg steg kapitalutgiftene med 15,1 prosent til tross for den sterke økningen på 51,1 prosent i Mesteparten skyldes at staten betalte Luftfartsverket 2,3 milliarder kroner for overtagelsen av Fornebu. Kommuneforvaltningens totale utgifter fortsetter sin sterke vekst og økte med 8,5 prosent i Dette er en sterkere vekst enn årene 1997 og 1998 da den var

30 Økonomiske analyser 4/2000 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i 1999 Figur 3. Oljekorrigert overskudd og samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond, milliarder kroner Prosent Oljekorrigert overskudd Overskudd på statsbudsjettet og Petroleumsfondet Neftofinansinvesteringer Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning er nasjonalregnskapets overskuddsbegrep. Det er definert som totale inntekter minus totale utgifter, medregnet utgifter til bruttorealinvesteringer. Kapitalinnskudd i offentlig forretningsdrift er i denne sammenheng regnet som finansinvesteringer. Inntekter og utgifter oppgis i påløpte verdier i samsvar med retningslinjene for nasjonalregnskap. I finansstatistikken benyttes det bokførte verdier for stats- og kommuneforvaltningen. Forskjellen mellom bokførte og påløpte verdier legges til korreksjonssektoren sektor for skatteinnkrevning mv. Finansstatistikken for offentlig forvaltning bygger blant annet på det sentrale statsregnskapet og kommuneregnskapene, og følger FN's retningslinjer for nasjonalregnskap i (SNA) 1993 og EU's tilsvarende retningslinjer i (ESA) Figur 4. Kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringer på hhv. 7,4 og 8,1 prosent. Kjennetegnet for disse to årene var en sterk økning i konsumet samtidig som investeringene ate kraftig. Grunnskolereformen i 1997 og satsing på eldrereformen i 1998 var årsaken til den sterke veksten i investeringene sammenlignet med Konsumet i kommuneforvaltningen viste i 1999 en svakere veksttakt enn de to foregående årene. Veksten var på 6,6 prosent mot 9,5 og 9,6 prosent i hhv. 97 og 98. Det er særlig svakere vekst i lønnskostnadene som bidrar til den lavere veksttaksten i Det som særmerker 1999 er den sterke økningen i kapitalutgiftene. De ate med 17,8 prosent sammenlignet med året for. Videreføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen er noe av drivkraften bak denne økningen. Økt overskudd i statsforvaltningen Statsforvaltningen består av delsektorene statskassen medregnet folketrygden og andre stats- og trygderegnskap. Sistnevnte delsektor omfatter bl.a. Statens Petroleumsfond. Etter den meget svake utviklingen i 1998 økte statsforvaltningens overskudd fra 53,9 til 55,6 milliarder kroner fra 1998 til Tidsserien fra viser at vi igjen har en positiv vekst i nettofinansinvesteringene etter den sterke nedgangen i 1998, hvor de gikk ned med 35,2 prosent sammenlignet med I 1999 økte totale inntekter i statsforvaltningen med 6,2 prosent sammenlignet med året for. Igjen er det oljevirksomheten som påvirker inntektsendringene sterkest. Fra vedleggstabellene ser vi at i 1998 gikk totale inntekter ned for første gang på 1990-tallet. Fjoråret representerer i så måte et skifte, ved at totale inntekter esker igjen i forhold til året for. Den høye oljeprisen i 1999 genererer et solid loft i overforingene fra statens direkte økonomiske engasjement (SDOE) til statskassen. Overføringene fra petroleumsvirksomheten var i 1999 på 32,5 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på nesten 71 prosent sammenlignet med året for. På den annen side trekker skatt på inntekt og formue i motsatt retning. De gikk ned med 8,3 milliarder kroner i forhold til året før og skyldes i hovedsak at de betales inn etterskuddsvis. Figur 3 viser en oversikt over Statens petroleumsfond og overskudd på statsbudsjettet. Det oljekorrigerte underskuddet, dvs. inntekter og utgifter som ikke er knyttet til petroleumsvirksomheten, har de siste årene bedret seg kraftig fra bunnivået i 1993 på knapt 72 milliarder kroner, selv om underskuddet økte fra 1998 til I Statsbudsjettet for 1999 la den daværende regjeringen opp til et oljekorrigert underskudd på 5,5 milliarder kroner. De foreløpige regnskapstallene for 1999 viser et underskudd på 18,5 milliarder kroner. Mye av denne endringen skyldes riktignok reviderte anslag samt utsettelse av statens salg av bankaksjer. I tillegg var det store uforutsette utgifter knyttet til krisen i Kosovo samt flyttingen av Rikshospitalet. Sterk vekst i kommuneforvaltningens underskudd Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningen, som omfatter både primær- og fylkeskommunene, har siden 1995 vist et stadig økende underskudd. I 29

31 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i 1999 Økonomiske analyser 4/ vokste underskuddet med 4,8 milliarder kroner og er nå totalt på 11,0 milliarder kroner. Til sammenligning var underskuddet i 1997 på 1,8 milliarder kroner. Til tross for den sterke veksten i underskuddet vokste totale inntekter i kommuneforvaltningen med 6,2 prosent i 1999 mot 5,5 prosent året for. Det er de statlige overføringene som trekker opp de totale inntektene med en vekst pa 9,5 prosent eller nesten 8 milliarder kroner. På den annen side trekker skatteinntektene ned den totale inntektsveksten. Skatteinntektene økte med 1,5 prosent i 1999 mot en vekst på hhv. 5,5 og 4,1 prosent i 1997 og Nettofordringer Utviklingen i nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning har bidratt til at nettofordringene har økt kraftig de siste årene. Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld ved utgangen av 1999 blir ikke publisert for i desember. Siste publiserte tall for.1998 bekrefter at fordringene øker. Fordringene dette året Ate riktignok mindre enn de fire foregående årene. Dette har sammenheng med det sterke fallet i overskuddet i 1998, hvor nettofinansinvesteringene ble mer enn halvert sammenlignet med året for. PA bakgrunn av de foreløpige regnskapstallene for 1999 vil nettofordringene vise en sterkere vekst enn tilfellet var for Sammenlignet med de andre nordiske landene er det bare Finland som har positive nettofordringer. OECDog EU-landene hadde i gjennomsnitt en nettogjeld på henholdsvis 43,6 og 60,0 prosent i

32 Økonomiske analyser 4/2000 Høringsuttalelser Forslag til endring av kapitaldekningsforskriften som følge av Rådsdirektiv 98/321E0F og 98/33183F-hewing Vi viser til brev av 2. mars 2000 med forslag til forskriftsendinger for å etterkomme endringer i EU-direktiver. Rådsdirektiv 98/32/E0F Nasjonal lovgivning kan ha en strenge-. re fortolkning så lenge minimumskravene i direktivet er oppfylt. Vi støtter forslaget fra Kredittilsynet om en bør vente med å iverksette lavere risikovekting av finansielle instrumenter med sikkerhet i pantelånsportefølje til Banklovkommisjonen har behandlet verdipapirisering. Likeledes synes Kredittilsynet å ha god begrunnelse for ikke å åpne for de øvrige endringene med lavere risikovekting, bl.a. slik at det ikke åpnes for at lån med pant i kontorbygg eller næringseiendom kan få lavere risikovekt. Rådsdirektiv 98133/E0F Når det gjelder fordringer på kirker og religiose samfunn, Det Europeiske Investeringsfondet og fordringer på regionale og lokale myndigheter bør institusjoner innen samme institusjonelle sektorgruppe i størst mulig grad veie likt etter SSBs vurdering. En rekke banker og finansinstitusjoner anvender nemlig Enhetsregisterets inndeling etter institusjonell sektorgruppering, basert på internasjonale statistikkstandarder, i forbindelse med vektingen i kapitaldekningsoppgaven. Vi er derfor enige med Kredittilsynet om at valgfrihet med forskjellig vekting innen samme gruppe ikke bør implementeres i norsk lovverk. Når det gjelder Den norske kirke ble sokn og kirkelige fellesråd fristilt fra kommunene i 1997, og etablert som egne juridiske personer i h.h.t. ny kirkelovgivning. De nye kirkelige organene er bl.a. blitt pålagt rapporteringsplikt til Enhetsregisteret. Den lokale kirkes økonomi er fortsatt nært forbundet med kommuneøkonomien, og faller på det nåværende stadium inn under sektorkode 550 i Enhetsregisteret, og vil således få samme vekting som kommunene i kapitaldekningsregelverket. De øvrige kirkelige og religiose samfunn vil hovedsakelig finnes under sektoren private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (inkl. ideelle organisasjoner). Forskrift om overgangsregler for pliktig registrering i Verdipapirsentralen Vi viser til brev fra Finansdepartementet av 8. mars Av hensyn til statistikk over verdipapirmarkedene er det generelt en fordel for Statistisk sentralbyrå at flest mulig obligasjons- og sertifikatlån blir registrert i Verdipapirsentralen. På den annen side har det liten praktisk betydning at obligasjoner utstedt i NOK i utlandet, samt obligasjoner forbeholdt utlendinger, fritas for registreringsplikten. SSB har derfor ingen innsigelser til forskriften. Vi kommer tilbake til våre behov for data om verdipapirer i samband med utredningen fra utvalget som vurderer endringer i Verdipapirsentralloven. NOU 2000:1 Et kvotesystem for klimagasser Vi viser til brev fra Miljøverndepartementet av , der Statistisk sentralbyrå (SSB) blir bedt om å avgi høringsuttalelse i forbindelse med NOU 2000:1 som omhandler et forslag til et kvotesystem for klimagasser. Statistisk sentralbyrå har valgt å avgrense sine kommentarer til å gjelde rapporterings- og kontrollsystemet, administrative konsekvenser som angår SSB og faglige forhold knyttet til hvilke utslippskilder som er egnet til å inkluderes i systemet. SSB anser det som viktig at data som rapporteres gjennom et kvotesystem er konsistente med det offisielle klimagassregnskapet som utarbeides av SSB og Statens forurensningstilsyn (SFT). Vi ser det derfor som naturlig at SSB, sammen med kontrollmyndighetene, får en rolle i utvikling av metodikk og ved vurdering av behovet for rekalkuleringer. Vår rolle her bør være å sikre harmonisering, at standarder følges og at avgjørelser om metoder og rekalkuleringer tas på et faglig grunnlag. Vi ser det også som naturlig å fortsatt ha en hovedrolle i overordnet verifisering og aystemming av data til klimagassregnskapet, men SSB kan ikke være en del av kontrollsystemet for rapporteringer fra de enkelte aktørene. Forutsatt at systemet for kvotehandel blir vedtatt, bør oppbygging av rapporteringssystemet starte så tidlig som mulig og samordnes med eksisterende rutiner for rapportering av andre data. Utvalgets forslag om å inkludere mange typer utslipp "oppstrøms" forenkler kontrollsystemet og minsker kostnadene ved rapportering og kontroll. SSB mener at valget om å inkludere enkelte mer usikre utslippskilder i systemet betyr at det må stilles ekstra høye krav til kontroll og regler for hvem som skal bære kostnadene ved faglig begrunnede rekalkuleringer. Dersom tildelingen av eventuelle gratiskvoter skal baseres på historiske data (for eksempel 1990), må disse gjennomgå samme strenge regler for rapportering, kontroll og verifikasjon som skal gjelde for rapporteringer etter at kvotesystemet har trådd i kraft. Det er imidlertid grunn til å advare mot en forventning om at det er mulig nesten uansett ressursbruk, å skaffe historiske mikrodata av god kvalitet. Tildelingen av eventuelle gratiskvoter vil dermed måtte bygge på rudimentære metoder eller et senere basisfir enn Utfyllende kommentarer er gitt i vedlegg. Vedlegg. Utfyllende kommentarer Ansvar og samarbeidsformer Klimagassregnskapet for Norge utarbeides i dag i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT). SFT har ansvaret for rapportering og kvalitetskontroll av de viktigste utslippsdataene fra store industribedrifter og utvikling av utslippsfaktorer. SSB har ansvar for å samle inn de fleste aktivitetsdata, å utvilde beregningsmodeller og utfører selve beregningene og kvalitetskontrollene. SSB fyller på oppdrag fra SFT ut tabellene med utslippsdata og bakgrunnsinformasjon som skal rapporteres til klimakonvensjonen. Miljøverndepartementet har ansvaret for denne rapporteringen. Utvalget skriver (s 175) at "SFT besitter det faglige ansvaret for utarbeiding av klimagassregnskapet". Vi mener at dette utsagnet ikke beskriver dagens samarbeidsmodell korrekt. Vi vil understreke at SSB har en uavhengig rolle i et samarbeid. 31

33 Økonomiske analyser 4/2000 Det bør være en målsetting at det skal være samsvar mellom dataene på utslipp i henhold til kvotehandel og klimagassregnskapet som danner grunnlaget for Norges rapportering til klimakonvensjonen. Dersom det innføres et system for nasjonal og internasjonal kvotehandel bør man bygge videre på de rutiner og ansvarsfordelinger som er veletablerte og fungerer bra. Skissen til prosesser og ansvarsfordeling i figur 14.1 reflekterer den rollen SSB ønsker å ha i dette systemet. Teksten i kapittel 16 (økonomiske og administrative konsekvenser) er imidlertid ikke helt konsistent med denne siden SSB her ikke er nevnt som noen rolleinnehaver der det er naturlig, Leics. ved utvikling av beregningsmetodikk (s. 175) og ved aystemminger og overordnede kontroller (s. 176). Egnethet, usikkerhet og rekalkuleringer SSB er enig i utvalgets anbefaling om at en del utslippskilder og gasser i dag ikke er egnet til å inkluderes i systemet. Vi er uenig med utvalgets vurdering av at usikkerhet og sannsynligheten for rekalkuleringer ikke skal tillegges noe vekt ved vurderingen av egnethet. Vi begrunner dette ut fra at rekalkuleringer kan føre til en del praktiske problemer og sånn sett øke systemkostnadene. 32 SSB har nylig gjort en vurdering av usikkerheten i klimagassregnskapet (kommer som rapport i løpet av april). Anslagene over usikkerhet gitt på side 35 i innstillingen er her forbedret. Usikkerheten i det samlede utslippsnivået er vurdert til 20 prosent, og usikkerheten i trenden til4 prosentpoeng. Generelt er de fleste kilder til utslipp av lystgass (N20) mest usikre (mer enn 200 %). Hoy usikkerhet i enkelte utslippskilder betyr at faren for rekalkuleringer øker. For de mest usikre kildene vil dette skape problemer selv om det er utarbeidet et regelverk for håndtering. Etter vår mening innebærer også høy usikkerhet både at faren for gale og inkonsistente rapporteringer øker og at det blir vanskeligere å kontrollere og verifisere utslippene. Dette innebærer at mer ressurser må brukes for å kontrollere utslipp fra disse kildene og at systemkostnadene vil øke ved at de er inkludert. Det må også lages regler for hvem som skal bære kostnadene (og gevinstene) ved rekalkuleringer. Alt i alt mener vi derfor at faren for rekalkuleringer bør tillegges noe vekt når man skal vurdere egnethet for å bli inkludert i systemet. De mer usikre utslippskildene kan allikevel være egnet dersom de stammer fra et begrenset antall aktører slik som PFK fra aluminiumsproduksjon og CH4 fra kullproduksjon. Se også noen tekniske kommentarer til vurderingen av egnethet for enkelte utslippskilder mot slutten av dette dokumentet. Regler for rekalkuleringer i klimagassregnskapet kan ikke bestemmes utelukkende nasjonalt for eksempel i et nasjonalt regelverket for kvotehandel. I den nasjonale statistikken må man følge de krav og regler som blir stilt internasjonalt, blant annet at landene bør rekalkulere når man har ny informasjon som kan øke kvaliteten på utslippsestimatene. Kontrollsystemet for kvotehandel må derfor sikre at vurderingene av rekalkuleringer tas på et rent faglig grunnlag. Utvalget anbefaler at man søker å redusere antall rekalkuleringer (s 126 og s 163). Dette kan komme i konflikt med de internasjonale kravene (som må være overordnet) og kan fore til manglende samsvar mellom mengden kvoter og nasjonal statistikk. Vi vil peke på at rekalkuleringer også kan gjelde basisåret. I dagens samarbeidsmodell kan SSB ta initiativ til rekalkuleringer (og gjør dette med jevne mellomrom) og vi ønsker fortsatt å ta slike initiativ. Vi ser på det som uproblematisk at alle andre (myndigheter, aktører og andre) ifølge utvalgets forslag også kan ta initiativ til rekalkuleringer. SSB ønsker imidlertid også å være med på å avgjøre om foreslåtte rekalkuleringer bør godkjennes. Siden rekalkuleringer kan påvirke totalt antall kvoter og ha økonomiske konsekvenser, kan det bli vanskeligere å ta en slik avgjørelse utelukkende på et rent teknisk faglig grunnlag. I innstillingen fra utvalget er det forslått at "avgjørelse om rekalkuleringer bør tas av kontrollmyndighetene og/eller en godkjenningskomité som pekes ut til dette" (s 163). Det er viktig at SSB får delta i et slikt godkjenningsarbeid fordi vi har en faglig uavhengig rolle og gjennom statistilddoven et ansvar for å sikre at nasjonale og internasjonale standarder følges. Utvalget anbefaler at det arbeides med forbedring av metodikken både for kilder som er egnet og ikke er egnet for å inkluderes i systemet. Vi er enige med utvalget i dette, men vi må også peke på at for noen kilder vil det lang tid å forbedre metodikken (dvs. utover første forpliktelsesperiode). Et eksempel er lystgass (N20) fra jordbruket (som utgjør over halvparten av de 10 prosent av utslippene som i dag ikke er egnet for å inkluderes i systemet) hvor en forbedring i metodikken vil kreve større forskningsprosjekter, og det er usannsynlig at usikkerheten (som i dag er på størrelsesordner) vil kunne reduseres til et akseptabelt nivå de neste 15 årene innenfor en realistisk kostnadsramme. Det er heller ikke sikkert at metodikken kan lages slik at det vil være mulig å få alle utslippene tilordnet en konkret utslippseier. Rapportering og kontroll Omfanget av rapporterings- og kontrollsystemet er helt avhengig av omfanget av kvotesystemet og nivået som kvoteplikten legges på. Ved at kvoteplikten, ifølge utvalgets forslag, for CO2 fra d.e fleste typer forbrenning legges på importørleddet (oppstrøms), forenkles systemet betraktelig i forhold til et system hvor kvoteplikten legges på forurenseren. SSB har for øvrig ikke tatt stilling til hvor kvoteplikten bør legges, verken for å få et best mulig incitament til reduksjoner i utslipp, best sektoroppfølging eller effektivitet i handelen. Utvalgets anbefaling om at alle CO2-utslipp fra forbrenning av de fleste energivarene kvoteres oppstrøms, forenkler rapporterings- og kontrollsystemet betydelig ved at antall aktører blir relativt få og at verifisering av dataene blir enklere. Det letter også rapporteringsbyrden totalt fordi færre enheter rapporterer. Våre kommentarer er stort sett basert på at dette blir den endelige løsningen. Dersom man ikke følger denne anbefalingen, vil systemet få et mye større omfang og kravene til kontroll og verifikasjon øke. Det blandede systemet som nevnes som en mulighet på side 91, hvor kvoteplikt kan legges både oppstrøms og nedstrøms, vil helt klart være mer krevende med hensyn på rapportering og verifikasjon og dette kan være uheldig i en startfase. SSB er enig i utvalgets anbefaling om at det må være et samsvar mellom metodene for beregninger og målinger av utslipp i utslippsregnskapet og de som benyttes av de kvotepliktige. Vi ser også at dette kan by på praktiske problemer dersom de nasjonale retningslinjene for rekalkuleringer (se over) og beregningsmetoder for kvotepliktige avviker fra internasjonale retningslinjer og standarder, og mulige huller i kontrollsystemet. Vi er åpne for at det tekniske beregningssystemet for nasjonale utslipp må tilpasses systemet for kvotehandel ved at en større del beregninger utføres på kvotepliktnivå. Dette kan være nødvendig på grunn av verifikasjon og behov for analyser på kvotepliktnivå. SSB vil ikke kunne oppgi data på kvotepliktnivå eller bidra med data for kontroll på dette nivået.

34 Økonomiske analyser 4/2000 Endret metodikk, som for eksempel bedre fanger opp tiltak, vil antakelig enkelt kunne tilpasses dagens beregningssystem, men vil også kreve utvikling av nye modeller. Den største utfordringen blir å fremskaffe relevante måledata og teknologidata for ulike år. Utvalget anbefaler å utvikle metodikken også for utslippene som er foreslått holdt utenfor systemet. Vi slutter oss til dette, men som nevnt kan det ta tid på grunn av stor usikkerhet og fordi det her er snakk om et stort antall enheter med dels varierende teknologi. Ved å inkludere disse i systemet ville også rapporterings- og kontrollsystemet få et ganske annet omfang enn det som ligger inne i utvalgets forslag. Det er et overordnet mål at utslippsdataene som rapporteres til UNFCCC er i henhold til internasjonale retningslinjer. Dette hensynet må derfor ivaretas når utslippsmetodikken skal tilpasses et system for kvotehandel generelt og også for den enkelte kvotepliktige. SSB har til nå hatt en rolle når det gjelder utvikling av metodikk for utslippsberegninger, og vi finner det naturlig å ha en videre rolle i arbeidet med å videreutvikle denne. I innstillingen fra utvalget (s 161) nevnes kontrollmyndighetene spesifikt som ansvarlig for dette, og SSB kun som oppdragstaker eller samarbeidspartner. SSB har her i dag et eget selvstendig ansvar, og SSBs rolle fremover bør særlig være å sikre konsistens med internasjonale og nasjonale standarder og beregningsmetoder og data for andre utslippskilder. Det nevnes (s 161) at de kvotepliktige kan endre metodikken og ta dette opp i rapporten til kontrollmyndighetene. Vi mener prinsipielt at varsling av og godkjenning av dette bør skje før rapporteringen. Kontrollmyndighetene og SSB bør godkjenne endringen. Kontrollmyndighetene og SSB kan også ta initiativ til slike endringer når internasjonale krav eller andre hensyn tilsier det. Endring av metodikk vil ofte innebære rekalkuleringer og regelverket for metodeendringer og rekalkuleringer må sees i sammenheng og være konsistente. SSB ser det som naturlig, slik utvalget har foreslått i kapittel 14, å ha en hovedrolle når det gjelder aystemming og verifisering av data i ldimagassregnskapet fordi SSB sitter på en rekke uavhengige statistiske opplysinger. Vi mener at det også ville være behov for en slik aystemming selv om kvotesystemet omfattet alle utslippskilder. Kontroll mot makrostatistikk kan vise at dataene i kvotesystemet kan eller må were gale. SSB kan innenfor statistikkloven påpeke generelle avvik som kan hjelpe kontrollmyndighetene å gjennomføre mer målrettede kontroller (for eksempel at det kan være avvik innen en bestemt næring). SSB mener at dersom de overordnede sjekkrutinene viser at det ikke er samsvar mellom summen av de kvotepliktiges utslipp og makrostatistikk, og avviket ikke fanges opp i kontrollsystemet, så må makrostatistikken normalt danne basis for Norges rapportering av nasjonale totale utslipp. Dette fordi IPCC-retningslinjene for beregning av utslipp er basert på slik statistikk og fordi uavhengige makrodata ofte vil være mest pålitelige. Eksempler på dette er at dataene mi stemme med den offisielle energibalansen og avfallsstatistikken. Som utvalget påpeker (s 159), kan man ikke utelukke at enkelte bedrifter kan ha økonomiske incitamenter til å foreta bevisste feilrapporteringer. De kvotepliktige bør, som utvalget skriver, ha ansvar for å rapportere korrekte data (s 159). Samtidig vil SSB peke på at det er myndighetene som har ansvar for å rapportere korrekte data internasjonalt. Dette må sikres gjennom en verifikasjonsprosess og ved at de internasjonale reglene og retningslinjene for klimagassregnskap følges. SSB bør som utvalget foreslår, ha en rolle i utviklingen av standard rapporteringsformat for de kvotepliktige. Datainnsamlingen bør være elektronisk. Det er viktig at datainnsamling samordnes med annen datafangst fra SSB og andre. Dataene bør ikke samles inn av SSB, men SSB bør få kopi av alle opplysningene og kunne utnytte disse til statistiske formal. Dette vil spesielt være relevant for innsamling av bakgrunnsinformasjon. Forslaget om at kvoteplikten bør legges på bedriftsnivå, kan gjøre samordning av datafangst vanskeligere fordi mye annen datainnsamling skjer på foretaksnivå. SSB er allikevel enig i at rapportering fra de kvotepliktige bør skje på bedriftsnivå, av hensyn til at andre utslipp gjennom forurensningsloven r- eguleres på dette nivået og at mange typer tiltak må verifiseres på bedriftsnivå. SSB mener det er viktig at rapporteringssystemet proves ut et par år før kvotesystemet trer i kraft. Det vil erfaringsmessig ta noe tid å bygge det opp (avhengig av størrelsen på systemet) slik at dette arbeidet bør starte så tidlig som mulig etter at systemet eventuelt er vedtatt. Vi er enig i utvalgets anbefaling om rapportering en gang i året. SSB bør ikke ha noen direkte rolle i kontrollsystemet som kan svekke vår uavhengige og nøytrale rolle. SSB samler inn en del data på energibruk og produksjon i enkeltbedrifter. Siden disse dataene er samlet inn med hjemmel i statistikkloven, kan de kun brukes som verifikasjon og kontroll internt i SSB. Avvik fra rapportering til kvotesystemet kan ikke oppgis til kontrollmyndighetene. Med det omfanget og organisering som er foreslått av kvoteutvalget, vil rapporteringssystemet stort sett omfatte et begrenset antall store bedrifter. Unntaket er avfallsfyllinger hvor antallet er ca Siden kvotehandelen skal baseres på historiske utslipp er det viktig å få konsistens med klimagassregnskapet for data (eller et annet basisår som velges) for utslipp og kontrollvariable må samles inn for de relevante kvotepliktige som basis for eventuell gratis tildeling. Dette kan være utfordrende siden det erfaringsmessig vil være vanskelig å samle inn data for år som ligger tilbake i tid. SSB mener det er viktig at dataene i basisåret gjennomgår samme revisjon og kontroll som data som skal samles inn for år med kvoteplikt. Dette inkluderer også at dataene for de kvotepliktige må sjekkes mot makrostatistikk for dette året. Ut fra hensyn til datakvalitet vil SSB fremheve at det vil være en stor fordel dersom tildeling av gratiskvoter kan baseres på et senere år enn Utvalget anbefaler at norske bedrifter kan delta direkte i internasjonal kvote-- handel. SSB mener at det bør forutsette at rapporterings- og kontrollrutinene for denne handelen er minst like gode som de som etableres på nasjonalt nivå. Det må med andre ord finnes kontrollmekanismer i kjøper-/selgerlandet som holder akseptable kvalitet og følger internasjonale standarder. Spesifikke faglige kommentarer til egnethet Vi vil bemerke at man må skille mellom forbruk av olje og forbruk av kull/koks som brensel. For forbruket av olje finnes det gode data gjennom rapportering fra et begrenset antall oljeselskaper, mens det for kull og koks ikke finnes noe system for å bestemme samlet forbruk oppstrøms. Utslippene i dag beregnes som en sum av utslippene fra et begrenset antall forbrukere. Derfor må det for bruk av kull og koks som brensel enten lages et system for inkludering av oppstrøms leveranser eller at disse bedriftene behandles nedstrøms (i likhet med forbrukere av gass). En mindre mengde kull som for- 33

35 Økonomiske analyser 4/2000 brukes i drivhus og husholdninger må eventuelt inkluderes oppstrøms. Det er uklart (s 91 og 92) hva som menes med at man "for avgiftsbelagt CO2 har gode aktivitetsdata som rapporteres fra virksomhetene og myndighetene". Man har her først og fremst gode data for totalt forbruk av olje, og på data på forbruk i individuelle industribedrifter. De sistnevnte er samlet inn med hjemmel i statistikkloven. Vi er uenig i konklusjonen om at kostnadene for å forbedre metodikken for diffuse utslipp og kaldventilering offshore er små. ( ) (disse utgjør til sammen 0,4 % av totale utslipp fordelt på mange fasiliteter). Det er også generelt vanskelig å kontrollere og verifisere utslipp fra denne type kilder. Det samme gjelder delvis CO2 fra raffineriene (0,1 %), men her er det færre enheter og dermed lavere kostnader. Metanutslipp fra kullgruver ( ): Utvalget skriver at "dersom kullprodusenten finner at utslippsanslagene med denne metoden er overvurdert, vil produsenten ha incitamenter til å utvikle en ny metode i samarbeid med myndighetene". Det kreves internasjonalt at utslippsestimatene er nøytrale, dvs. at utslippene verken over- eller undervurderes. SSB mener at dersom denne kilden skal inkluderes i et kvotesystem, må metodikken uansett vurderes og endres. Metan fra avfallsdeponier ( ): Det kan bli en stor utfordring å inkludere denne kilden både rapporteringsmessig men også beregningsmessig. Dette fordi usikkerheten er relativt høy og at det er snakk om hele 130 fyllinger. Ca. 12 fyllinger står for ca. halvparten av deponert mengde og over hundre av de 130 deponerer mindre enn 1 prosent av total mengde. Man bør derfor vurdere om kvotesystemet først bør proves ut på de største deponiene. Lystgass fra jordbruket ( ): Utvalget anbefaler at man for utslipp av lystgass fra bruk av handelsgjødsel kombinerer kvoter med "andre virkemidler som påvirker utslippsfaktoren". Vi vil påpeke at det i dag ikke finnes særlig mye kunnskap om hva som påvirker denne utslippsfaktoren og at dette derfor må ligge et stykke frem i tid. HFK og haloner ( ): Tekniske tiltak som gjennomføres hos sluttbrukere vil føre til redusert bruk av stoffet, og det er derfor ingen egentlige verifikasjonsproblemer om utslippene inkluderes oppstrøms. Vi enig i at nedstrøms regulering blir komplisert på grunn av mange aktører og verifikasjonsproblemer. Oppstrøms regulering er imidlertid analogt med CO2-utslipp fra oljeforbrenning hvor energiøkonomiseringstiltak fører til lavere forbruk av energivarer. Den største forskjellen er at for HFK skjer utslippene forsinket, det vil si ikke det året varen selges, men ved bruk og kassasjon. Ved å inkludere HFK oppstrøms basert på forbruk mister man altså konsistens med klimagassregnskapet. Det bør vurderes om dette kan være akseptabelt siden det er snakk om en avgrenset ldldekategori. Denne kommentaren er også relevant for SF6 fra bruk av produkter. Utvalget har ikke konkludert om hvorvidt opptak i skog er egnet til å bli inkludert i systemet. Vi vil påpeke at dette sluket vil være svært usikkert uansett definisjon, og at det vil være en stor fare for rekalkuleringer de nærmeste årene. Melding fra NAS nr. 1/00 Forslag til norsk standard for klassifisering av avfall Vi viser til brev av med høringsutkast til norsk standard for klassifisering av avfall. Statistisk sentralbyrå hilser en norsk standard for avfallsklassifisering velkommen. For å lage god statistikk, er det viktig at det en vil føre statistikk over, kan klassifiseres i hensiktsmessige kategorier. Videre er det avgjørende at ldassifiseringssystemet har klare definisjoner, og ikke minst at det brukes av alle oppgavegivere. Avfallsstatistikken har så langt lidd under mangel på et slikt system. Seksjon for miljøstatistikk har representert Statistisk sentralbyrå i arbeidsgruppen som har utarbeidet forslaget til standard. Vi har like til det siste levert kommentarer til forslaget, hvorav noen er tatt inn og andre ikke. Vi ville derfor finne det naturlig med en mer nyansert framstilling i forordet i utkastet enn bare at standarden er enstemmig anbefalt. Statistisk sentralbyrå har fortsatt noen kommentarer til utkastet. Disse gis i vedlagte notat. Med forbehold om de kommenterte punktene, slutter Statistisk sentralbyrå seg til forslaget. Vedlegg til høringsuttalelse om melding fra NAS nr. 1/00 - Forslag til norsk standard for klassifisering av avfall Statistisk sentralbyrå har følgende kommentarer til noen enkelte punkter i forslaget: Terminologi og definisjoner Til punkt 2.1.7: Opprinnelse slik det her er definert, viser til den geografiske opprinnelsen, slik det heter i kapittel 3.4. I tillegg kan det defineres en næringsopprinnelse, se kommentar til kapittel 3.3. I Statistisk sentralbyrås avfallsregnskap for Norge, hvor terminologi og definisjoner har blitt grundig behandlet og også forelagt et rådgivende utvalg, er termen næringsopprinnelse i ferd med å feste seg. Til punkt 2.2.1: Denne definisjonen stemmer ikke helt med den inndelingen som senere blir foreslått idet både papir, plast, gummi og tekstiler har flere karbonatomer i karbonkjedestruktur. Det kan derfor være behov for en presisering av hvordan termen brukes i denne sammenheng, nemlig om våtorganisk avfall, slakte- og fiskeavfall og treavfall, mens papir, plast, gummi og tekstiler unntas. Til punkt 2.2.5: Dette bør hete næringsmiddel- og slakteavfall. Til punkt 2.2.6: Det bør presiseres at smittefarlig avfall ikke skal klassifiseres under dette punktet. Til punkt 2.2.7: Kategorien "slam" og kategorien "Næringsmiddel- og slakteavfall" synes å kunne overlappe. Det kan være behov for klarere avgrensning mellom disse. Til kapittel 2.3: For fullstendighetens skyld bør forbrenning defineres. Til punkt 2.3.5: Grensen bør dras tydelig mellom ombruk av avfall og ombruk av produkter som ikke er å regne som avfall. Som eksempel på grensetilfeller kan nevnes klær som leveres i containere og siden selges i bruktbutikker, flasker som leveres i panteautomater og bildeler som tas fra vrak for å brukes på nytt. Dette fordi standarden kun skal klassifisere avfall. Klassifisering Vi konstaterer at for material- og produktrelaterte termer presenterer forslaget til standard 2 undernivåer, mens det for håndteringsrelaterte termer og opprinnelsesrelaterte termer bare er ett undernivå. SSB anbefaler et åpent hierarki med det antall nivåer som det er faglig bruk for og som er logisk, uavhengig av nivå- 34

36 Økonomiske analyser 4/2000 betraktninger. Ved statistisk databehandling er det behov for flere nivåer. Eksempelvis vil det for term 1300 Glass være aktuelt med å skille ut en samlet "sekkepost" med glassemballasje kontra sekkeposten vindusglass. For håndteringsrelaterte termer er det enda viktigere med åpninger. F.eks. gjenspeiler termene 0100, 0200, 0300, , 0900 og 1000 en midlertidig behandling av avfallet, mens termene 0700 og 0900 representerer sluttbehandling er en mellomting, i det det aller meste blir forbrent mens forbren.- ningsrestene gjennomgår ny behandling. Til kapittel 3.1: Vi savner kategorier for radioaktivt avfall, eksplosivt avfall og smittefarlig avfall. Under kode 1900 bør møbler skilles ut i egen underkategori. Til kapittel 3.2: Vi registrerer at energiutnyttelse er foreslått tatt ut av standarden, slik det sies i brevet. Det er hevet over tvil at energiutnyttelse av avfall vil bli en viktig del av den framtidige avfallsstatistikken, tatt i betraktning de resultatmål som er satt opp i Stortingsmelding 8 (1999'- 2000): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand: "Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er samfunnsøkonomisk og miljoimessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25% av generert mengde." og videre: "Med sluttbehandling mener vi deponering og forbrenning uten energiutnyttelse." Utregningen av mengde sluttbehandlet avfall er likevel for komplisert til å kunne utføres ut fra en enkelt rapportering av hvor mye avfall som går til et forbrenningsanlegg med mulighet for energiutnyttelse, bl.a. fordi anleggenes effektivitet varierer innbyrdes og over året. En slik klassifisering i bare "med" og "uten" energiutnyttelse vil dermed i seg selv ha liten verdi i praktisk statistikkbehandling. siden utnyttingsgraden av avfallet må beregnes ut fra annen informasjon. Statistisk sentralbyrå har derfor ingen sterke innvendinger mot å ta ut energiutnyttelse som alternativ under håndteringsrelaterte termer. Til kapittel 3.3: Den inndelingen som er foreslått, består ikke av ulike næringer etter den offisielle Standard for næringsgruppering, men for en stor del næringshovedområ' der, så langt som til kode 0700 Tjenestenæringer, som er en hovedkategori av næringer og omfatter 11 næringshovedområder. Forslaget er altså en kombinasjon av to stanardgrupperinger av næringer, gruppering etter næringshovedområde og gruppering etter hovedkategorier av næringer, med to unntak: 1 - Avfallshåndterere utgjør ikke en egen gruppe i Standard for næringsgruppering. 2 - Husholdninger inngår ikke i Standard for næringsgruppering. Betegnelsen "næring" har en helt bestemt betydning i denne sammenheng, nemlig et bestemt nivå (to siffer) i næringsklassifiseringssystemet. Vi anbefaler derfor at kapittelet blir hetende 3.3: Næringsrelatert opprinnelse. Til kapittel 4: Selv om interkommunale avfallsselskap er nevnt i innledningen til kapittel 3, sies det likevel ikke noe om slike senere i forslaget. Dersom slike selskap anses for å være for kortlivede til å utgjøre egne kategorier, kan det f. eks. påpekes at det er fullt lovlig å lage en egen kategori for et avfallsselskap (men ikke en samlekategori for mange selskap). Dette kapittelet behøver for øvrig neppe skilles ut fra resten av ldassifiseringsdelen, og kan således hete kapittel 3.4. For øvrig synes SSB at det er helt unødvendig å liste opp norske kommuner i en standard for avfallsklassifisering. I sin ytterste konsekvens vil dette kunne bety at ved en hver endring i kommunestrukturen i Norge, så må standarden revideres. Det er tilstrekkelig A si at den til enhver tid gjeldende kommuneinndeling og Statistisk sentralbyrås nummerering brukes. Det kan henvises til NOS C 192: Standard for kommuneklassifisering Annet Til informativt vedlegg A: I referatet fra siste mote i arbeidsgruppen, heter det at det her skal tas inn en begrunnelse for hvorfor EAK-koder ikke brukes. Denne savnes. 35

37 Okonomiske analyser 4/2000 Forskningspublikasjoner Nye utgivelser Rapporter Håvard Hungnes: Beregning av årsrelasjoner på grunnlag av okonometriske kvartalsrelasjoner Rapporter 2000/9, Sidetall 40. ISBN Et alternativ til å estimere sammenhenger mellom årlige observasjoner av økonometriske størrelser er å beregne disse fra estimerte kvartalsrelasjoner. Ved å bruke en slik fremgangsmåte utnytter man datasetet bedre, siden man benytter informasjonen som ligger i kvartalsdatene. Hvis relasjonene allerede er estimert på kvartal, er det en enda større fordel å kunne beregne årsrelasjonen fra kvartalsrelasjonen, siden estimeringsarbeidet allerede er gjort. I rapporten viser vi hvordan kvartalsrelasjoner på logaritmisk form kan omregnes til årsrelasjoner. For å illustrere hvor effektiv metoden er presenteres en Monte Carlo simulering. "vine Cappelen and Robin Choudhury: The Future of the Saudi Arabian Economy. Possible Effects on the World Oil Market Rapporter 2000/7, Sidetall 38. ISBN Saudi Arabia has been well endowed by nature regarding oil resources. This has enabled the country's population to enjoy a standard of living higher than they otherwise would be capable of. There exist almost no export besides oil, and domestic supply of tradeables is very low. Domestic demand is kept afloat by government budgets, but since 1985/86 the government budget and the current account has been in deficits. This has restricted the government's prospects in policy-making. The economy has developed poorly during the 1990's. GDP per capita has been stagnant or even declining and severe financial imbalances have emerged. The country has a political and social structure that is probably not adequate in handling severe economic problems that cannot be eschewed much longer. This may lead to substantial changes in policies but also to changes in government that are very difficult to predict. This study focuses on alternative economic and political developments that 36 may shape the future of Saudi Arabia. The first alternative serves as our reference case. No major changes in government policy or oil policy are assumed. Likely or not, historical trends are carried forward. It rather shows that something needs to be done because of poor economic results for the country as a whole. In the second alternative we assume that Saudi Arabia will enter WTO, and therefore will reduce subsidies, privatise and introduce taxation in order to increase non-oil revenue of the budget. The third scenario is more dramatic in term of oil policy. Lack of funds enforces the government to take on a more aggressive oil policy in an attempt to avoid financial imbalances. Reprints Elli Heikkilti and Lasse Sigbjørn Stambøl: Regional Labour Force Migration: a Finnish-Norwegian Experience Reprints no. 161, Sidetall 18. Reprint from A. Alanen, H. Eskelinen, J. Mønnesland, I. Susiluoto and H. Tervo (eds.): Structures and Prospects in Nordic Regional Economics. Karine Nyborg: Informational Aspect of Environment Policy Deserves More Attention: Comment on the Paper by Frey Reprints no. 160, Sidetall 9. Reprint from Journal of Consumer Policy, Vol. 22, Taran Fæhn and Leo A. Griinfeld: Recent Leaps Towards Free Trade: The Impact on Norwegian Industry and Trade Patterns Reprints no. 158, Sidetall 31. Reprint from Journal of Policy Modeling, Vol. 21, No. 6, Notater Håvard Hungnes: Omregning av KVARTS-relasjoner til MODAG-relasjoner Notater 2000/28, Sidetall 12. Dette notatet oppsummerer erfaringene ved omregningen av KVARTS-relasjoner til MODAG-relasjoner i forbindelse med oppdateringen av MODAG sommeren Omregningen ble gjennomført for de fleste estimerte investerings- og eksportrelasjonene i modellen. Notater viser at de omregnede MODAG-relasjonene får de samme skiftegenskapene som de tilsvarende KVARTS-relasjonene, mens relasjonenes predisjonsegenskaper blir i enkelte tilfeller klart forskjellige. Notatet argumenterer for at de avvikende prediksjonsegenskapene skyldes problemer med måten konstantleddet i relasjonene er beregnet på, og foreslår en endring i opplegget. Metoden som er benyttet for omregning av relasjonene er nøyere beskrevet i Hungnes (2000), der også de endringer i metoden er er foreslått i dette notatet er innarbeidet. Et regneark i Excel er laget for å beregne om KVARTS-relasjoner til MODAGrelasjoner. Publikasjoner fra forskningsvirksomheten Notater 2000/27, Sidetall 72. Dette notatet gir en oversikt over internt og eksternt utgitte publikasjoner i Arene fra forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå (SSB). Det drives forsknings- og utredningsvirksomhet ved de fleste seksjoner i SSB. Dette notatet tar bare for seg utgitte arbeider fra de seksjoner som er klassifiserte som forskningsseksjoner i henhold til Norges Forskningsråds (NFR) avgrensning av hva som kan kalles et forskningsinstitutt innen SSB. Det tilsvarer med dagens organisering, hele Forskningsavdelingen og Seksjon for demografi og levekårsforskning (seksjon 310). SSBs forskningsvirksomheten i årene ble evaluert av et eksternt panel oppnevnt av NFR. Evalueringsrapporten ble publisert av NFR i Slike evalueringer skal normalt skje hvert sjette år. I denne sammenheng er det hensiktsmessig å ha en løpende oppdatering av publikasjoner fra forskningsvirksomheten i SSB, ettersom en slik oversikt gir informasjon om en viktig del av den "produksjonen" som blir evaluert. Organiseringen av publikasjonene etter type er også gjort ut fra et slikt evalueringsformål. En samlet oversikt er gitt i en samletabell for hele perioden.

38 Økonomiske analyser 4/2000 Tidligere utgivelser Statistiske analyser Julie Aslaksen, Erik Fjærli, Jon Epland, Elsa Kirkpatrick (red.): Inntekt, skatt og overføringer SA 28, Naturressurser og miljø SA 29, Sosiale og økonomiske studier ( Torstein Bye, Michael Hoel og Steinar Strøm: Et effektivt kraftmarked - konsekvenser for kraftkrevende næringer og regioner. SOS 102, Rapporter Bjørn E. Naug: Importandelene for industrivarer: En økonometrisk analyse på norske data. Rapporter 2000/6. Audun Langorgen: En analyse av kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester. Rapporter 2000/3. Annegrete Bruvoll og Karin Ibenholt: Framskrivning av avfalls-mengder og miljøbelastninger knyttet til sluttbehandling av avfall. Rapport 1999/32. Brita Bye, Erling Holmøy og Birger Strom: Virkninger på samfunns-økonomisk effektivitet av en flat skattereform: Betydningen av generelle likevektseffekter. Rapporter 99/26. Torbjørn Eika og Knut Moum: Aktivitetsregulering eller stabil valutakurs: Om penge-politikkens rolle i den norske oljeøkonomien. Rapporter 99/23. Torstein Bye, Jan Larsson og Øystein Døhl: Klimagasskvoter i kraftintensive næringer. Konsekvenser for utslipp av klimagasser, produksjon og sysselsetting. Rapporter 99/24. Ann Christin Bøeng og Runa Nesbakken: Energibruk til stasjonære og mobile formål per husholdning 1993, 1994 og Gjennomsnittstall basert på forbruksundersøkelsen. Rapporter 99/22. Andreas Benedictow: Norsk eksport av metaller. Rapporter 99/17. Jørn-Arne Jorgensen, Birger Strom og Turid kitsland: Effektive satser for næringsstøtte Rapporter 99/14. Hege Medin: Valg av måleenhet i verdsetting av miljøgoder. Empiriske eksempler. - Rapporter 99/9. Bente Halvorsen, Bodil M. Larsen og Runa Nesbakken: Energibruk i husholdningene En dokumentasjon av mikrodata etablert for økonometriske formål innenfor prosjektet "Fleksibel energibruk i husholdningene". Rapporter 99/8. Knut Einar Rosendahl: Vurdering av skadefunksjonsmetoden til bruk på vegprosjekt - en case-studie. Rapporter 99/5. Pål Boug: Modellering av faktoretterspørsel i norske næringer. Rapporter 99/3. Anett C. Hansen: Fremskrivning av støybelastning fra veitrafikk. Rapporter 99/1. Discussion Papers Julie Aslaksen and Charlotte Koren: Child Care in the Welfare State: A critique of the Rosen model. DP no Erik Bjorn, Kjersti-Gro Lindquist and Terje Skjerpen: Micro Data On Capital Inputs: Attempts to Reconcile Stock and Flow Information. DP no. 268, Snorre Kvemdokk, Lars Lindholt and Knut Einar Rosendahl: Stabilisation of CO2 concentrations: Mitigation scenarios using the Petro model. DP no. 267, Erling Holmøy and Torbjørn Hægeland: Aggregate Productivity and Heterogeneous Firms. DP no. 266, Yun Li: Modeling the Choice of Working when the Set of Job Opportunities is Latent. DP no. 265, John K Dagsvik: Multinomial Choice and Selectivity. DP no. 264, Marit Rønsen and Marianne Sundstriim: Public Policies and the Employment Dynamics among new Mothers - A Comparison of Finland, Norway and Sweden. DP no. 263, Tom Kornstad and Thor 0. Thoresen: Means-testing the Child Benefit. DP no. 262, Brita Bye and Karine Nyborg: The Welfare Effects of Carbon Policies: Grandfathered Quotas versus Differentiated Taxes. DP no. 261, Thor 0. Thoresen and Karl Ove Aarbu: Income Responses to Tax Changes - Evidence from the Norwegian Tax Reform. DP no. 260, Roger Bjørnstad and Ragnar Nymoen: Wage and Profitability: Norwegian Manufacturing DP no. 259, Lars Lindholt: Beyond Kyoto: CO2 permit prices and the markets for fossil fuels. DP no. 258, Mari Rege: Social Norms and Private Provision of Public Goods: Endogenous Peer Groups. DP no. 257, Pål Boug: The Demand for Labour and the Lucas Critique. Evidence from Norwegian Manufacturing. DP no. 256, Bente Halvorsen and Bodil M. Larsen: Changes in the Pattern of Household Electricity Demand over Time. DP no. 255, Audun Langørgen and Rol f Aaberge: A Structural Approach for Measuring Fiscal Disparities. DP no. 254,

39 Økonomiske analyser 4/2000 Ingvild Svendsen: Female labour participation rates in Norway trends and cycles. DP no. 253, Rolf Aaberge: Sampling Errors and Cross-Country Comparisons of Income Inequality. DP no. 252, Taran Fæhn and Erling Holmøy: Welfare Effects of Trade Liberalisation in Distorted Economies. A Dynamic General Equilibrium Assessment for Norway. DP no. 251, Kjell Arne Brekke and Nils Chr. Stenseth: A Bio-Economic Approach to the study of Pastoralism, Famine and Cycles. Changes in ecological dynamics resulting from changes in socio-political factors. DP no. 250, Sverre Grepperud, Henrik Wiig and Finn Roar Aune: Maize Trade Liberalization vs. Fertilizer Subsidies in Tanzania: A CGE Model Analysis with Endogenous Soil Fertility. DP no. 249, Morten Soberg: Asymmetric Information and International Tradable Quota Treaties. An experimental evaluation. DP no. 248, Rune Johansen and John K. Dagsvik: The Dynamics of a Behavioral Two-Sex Demographic Model. DP no. 247, John K. Dagsvik and Bjørn H. Vatne: Is the Distribution of Income Compatible with a Stable Distribution? DP no. 246, Elin Berg, Snorre Kvemdokk and Knut Einar Rosendahl: Optimal Oil Exploration under Climate Treaties. DP no. 245, Joe Sexton and Anders Rygh Swensen: ECM-algorithms that converge at the rate of EM. DP no. 244, Bjorn E. Naug: Modelling the Demand for Imports and Domestic Output. DP no. 243, Reprints Torbjørn Eika and Knut A. Magnussen: Did Norway gain from the oil price shock?. Reprints no. 159, John K. Dagsvik: Aggregation in Matching Markets. Reprints no. 157, Tor Jakob Klette and Jarle Moen: From Growth Theory to Technology Policy - Coordination Problems in Theory and Practice. Reprints no. 156, Olav Bjerkholt: Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo. Reprints nr. 155, Torsten Ekedahl, Trygve Johnsen and Dag Einar Sommervoll: Isolated rational curves on K3fibered Calabi-Yau threefolds. Reprints no. 154, Torbjørn Hægeland, Tor Jakob Klette and Kjell G. Salvanes: Declining Returns to Education in Norway? Comparing Estimates across Cohorts, Sectors and over Time. Reprints no. 152, Tor Jakob Klette: Market Power, Scale Economies and Productivity: Estimates From a Panel of Establishment Data. Reprints no. 151, Annegrete Bruvoll, Solveig Glomsrod and Haakon Vennemo: Environmental drag: evidence from Norway. Reprints no. 149, Soren Johansen and Anders Rygh Swensen: Testing exact rational expectations in cointegrated vector autoregressive models. Reprints no. 148, Runa Nesbakken: Price sensitivity of residential energy consumption in Norway. Reprints no. 147, Julie Aslaksen og Hanne A. Gravningsmyhr: Staten - en alternativ forsørger for barn. Reprint no. 145, Erik Bjorn and Tor Jakob Klette: The Labour Input Response to Permanent Changes in Output: An Errors-in- Variables Analysis Based on Panel Data. Reprints no. 144, Jon Gjerde, Sverre Grepperud and Snorre Kverndokk: Optimal Climate Policy under the Possibility of a Catastrophe. Reprints no. 143, Hilde Christiane Bjømland: Structural Breaks and Stochastic Trends in Macroeconomic Variables in Norway. Reprints no. 142, Rolf Aaberge, Ugo Colombin and, Steinar Strom: Labour Supply in Italy: An Empirical Analysis of Joint Household Decisions, with Taxes and Quantity Constraints. Reprints no. 141, Rolf Aaberge, Ugo Colombino, Steinar Strom and Tom Wennemo: Evaluating Alternative Tax Reforms in Italywith a Model of Joint Labor Supply of Married Couples. Reprints no. 140, Erling Holmoy and Torbjørn Hægeland: Effective Rates of Assistance for Norwegian Industries. Reprints no. 139, Anne Sofie Jore, Terje Skjerpen and Anders Rygh Swensen: Testing for Purchasing Power Parity and Interest Rate Parities on Norwegian Data. Reprints no. 138, Solveig Glomsrod, Maria Dolores Monge and Haakon Vennemo: Structural Adjustment and Deforestation in Nicaragua. Reprints no. 136, Rolf Aaberge and Ingrid Melby: The Sensitivity of Income Inequality to Choice of Equivalence Scales Reprints no. 135, Documents Arvid Senhaji: An Evaluation of some Technology Programs executed by the Norwegian Government in the 80's and the 90's. Documents 2000/2. John K. Dagsvik: Probabilistic Models for Qualitative Choice Behavior. An Introduction. Documents 2000/1. Li-Chun Zhang and Joseph Sexton: ABC of Markov chain. Monte Carlo. Documents 1999/18. Yun Li: An Analysis of the Demand for Selected Durables in China. Documents 99/13. 38

40 Økonomiske analyser Kjersti-Gro Lindquist: The Importance of Disaggregation in Economic Modelling. Documents 99/12. Morten Søberg: Experimental Economics and the US Tradable SO2 Permit Scheme: A Discussion of Parallelism. Documents 99/5. Erling Holmøy, Birger Strøm and Turid Åvitsland: Empirical characteristics of a static version of the MSG-6 model. Documents 99/1. Notater Terje Risberg, Gudrun Rogdaberg og Randi Marie Rosvold: Sykepleiernes tilpasning i arbeidsmarkedet. Notater 2000/23. Birger Strøm: MSG-6. Utslippsmodellens ligningsstruktur. Teknisk dokumentasjon. Notater 2000/22. Bente Halvorsen og Runa Nesbakken: Fordelingseffekter av økt elektrisitetsavgift for husholdningene. Notater 2000/16. Eline Aas: PA leting etter målefeil en studie av pleie- og omsorgssektoren. Notater 2000/10. Yun Li: Beregning av elementæraggregater i konsumprisindeksen ved hjelp av generalisert gjennomsnitt. Notater 1999/87. Gisle Frøiland: Økonometrisk modellering av husholdningenes konsum i Norge. Demografi og formueseffekter. Notater 1999/86. Bente Halvorsen og Mona Irene Hansen: Dokumentasjon av utdrag fra skattestatistikken for kobling mot forbruksundersøkelsen. Notater 1999/75. Audun Langorgen og Rolf Aaberge: Like kommuner. Notater 1999/73. Karin Ibenholt: Framskrivning av avfall og tilhørende utslipp ved bruk av MSG6. Teknisk dokumentasjon. Notater 1999/72. Bente Halvorsen: Dokumentasjon av analysefiler til pro-. sjektet "Fleksibel energibruk i husholdningene". Forbruksundersøkelsen Notater 99/22. Bente Halvorsen: Dokumentasjon av analysefiler til prosjektet "Fleksibel energibruk i husholdningene". Prisdata for varer og tjenester ( ), husholdningstariffer for elektrisitet ( ) og temperaturdata ( ). Notater 99/21. Bente Halvorsen og Knut Reidar Wangen: Dokumentasjon av utdrag fra skattestatistikken for kobling mot forbruksundersøkelsen. Notater 99/20. Arne Jon Isachsen, Svein Oskar Stoknes og Geir H. Bjønnes: Den store gjettekonkurransen. Notater 99/16. Morten Søberg: Instruksjonar til og data frå eksperiment om internasjonal kvotehandel. Notater 99/7. Karin Ibenholt og Kjell Arne Brekke: Rammevilkår for produksjon av brukt papir. Notater 99/2. Robin Choudhuiy, Torbjørn Eika og Laila Haakonsen: KVARTS i praksis II. Systemer og rutiner i den daglige driften. Notater 1999/85. Torstein Bye, Øystein Døhl og Jan Larsson: Klimagasskvoter i kraftintensive næringer. Konsekvenser for utslipp av klimagasser, produksjon og sysselsetting. Regionale konsekvenser. Notater 1999/80. 39

41 Økonomiske analyser 4/2000 Innholdsfortegnelse for Økonomiske analyser (OA) og Economic Survey (ES) de siste 12 måneder Innholdsfortegnelse for tidligere utgivelser av økonomiske analyser og Economic Survey kan fås ved henvendelse til Aud Walseth, Statistisk sentralbyrå, telefon: , telefax: , E-post: Økonomiske analyser OA 4/99: Bjørg Langset og Thor Olav Thoresen: Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? Tom Kornstad og Thor Olav Thoresen: Universell eller inntektsavhengig barnetrygd? Karin Ibenholt: Effektiv støtte til produsenter av brunt papir, Tore Halvorsen: Reviderte nasjonalregnskapstall for , Thomas Olsen: Offentlig forvaltnings inntekter i 1998, OA 5/99: Konjunkturtendensene, Audun Langørgen: Noen kommuner er mer like enn andre kommuner, Bente Halvorsen og Bodil M. Larsen: Hvilke faktorer har betydning for veksten i husholdningenes elektrisitetsforbruk? OA 6/99: Konjunkturtendensene, 3-21 Taran Fæhn og Erling Holmøy: Velferdsvirkninger av multinasjonale handelsavtaler, Øystein Døhl: Temperaturens betydning for energiforbruket, OA 7/99: Nils Martin Stolen: Tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft, 5-9. Pål Boug: Etterspørsel etter arbeidskraft i industrien, Ketil Myran og Lasse Sandberg: Matvarepriser i Norge, Sverige og Danmark, OA 8/99: Jens Nordby: Pensjonsordninger utenom Folketrygden, 3-9 Kjell Arne Brekke: Sjølvbilde, statusjag og miljøøydelegging, Hege Medin og Karine Nyborg: Hva er nytten av et godt miljø? Noen regneeksempler, OA 9/99: Konjunkturtendensene, Knut 0. Sorensen og Håvard Sjølie: Grønne skatter belyst ved nasjonalregnskapet, Annegrete Bruvoll, Ketil Flugsrud og Hege Medin: Økonomisk vekst treng ikkje gi dårlegare miljø, OA 1/2000: Økonomisk utsyn over året 1999, OA 2/2000: Stein Hansen og Tor Skoglund: Sysselsetting og utførte timeverk i kvartalsvis nasjonalregnskap, Magne Bråthen: Evaluering av arbeidsmarkedstiltak, Jan-Erik Lystad: En ferierende klasse? Perspektiver på ferievaner, inntekt og utdanning, OA 3/2000: Bjørg Langset, Bård Lian og Thor Olav Thoresen: Kontantstøtten - hva har skjedd med yrkesdeltakelsen? 3-6. Kjersti-Gro Lindquist og Ingunn Sagelvmo: Utviklingen i sysselsetting og lønn etter utdanningsnivå, Karl Skrede og Torkil Lowe: Er det størrelsen det kommer an på? En analyse av gårdsbrukeres inntektsstruktur, Economic Survey ES 2/99: Economic trends, Hege Marie Edvardsen: Value added and household income: A regional perspective, Lasse Sigbjørn Stambøl: Interregional labour force mobility in Norway. Grossstream analysis and supply-side adjustments, ES 3/99: Economic trends, Ann Christin Bøeng and Torstein Bye: Profits in the Norwegian electricity sector, Bente Halvorsen and Bodil M. Larsen: Factors determining the growth in residential electricity consumption, ES 4/99: Economic trends, Hege Medin and Karine Nyborg: What is the benefit of a good environemnt?, ES 1/2000: Economic survey 1999, Taran Fæhn and Erling Holmøy: Welfare effects of multinational trade agreements,

42 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Konjunkturindikatorer for Norge Tabell Side Figur Side Konjunkturbarometeret 1.1. Konjunkturbarometer, industri og bergverk. Sesongjustert og glattet 2* 1.1. Konjunkturbarometer. Produksjon og sysselsetting, faktisk utvikling 3* 1.2. Konjunkturbarometer. Generell bedømmelse av utsiktene, neste kvartal 3* 1.3. Konjunkturbarometer. Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsnivå 3* 1.4. Konjunkturbarometer. Faktorer som begrenser produksjonen i industrien 3* Ordre 2.1. Ordretilgang. Sesongjusterte og glattede verdiindekser 2* 2.2. Ordrereserve. Sesongjusterte og glattede verdiindekser 2* 2.1 Ordre Odretilgang og ordrereserve i industri ialt 3* 2.2. Ordre. Ordretilgang og ordrereserve i bygg og anlegg i alt.. 3* Arbeidskraft 3.1. Arbeidsmarked personer og prosent. Sesongjustert... 4* 3.1. Arbeidsstyrke, sysselsatte og ukeverk 5* 3.2. Arbeidsledige og beholdning av ledige plasser 5* Produksjon 4.1. Produksjon: Sesongjusterte volumindekser 1995=100 4* 4.2. Produksjon og omsetning. Indekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode aret før 6* 4.1 Produksjon. Olje og naturgass 5* 4.2. Produksjon. Industri og kraftforsyning 5* 4.3. Produksjon. lnnsatsvarer og energivarer 5* 4.4. Produksjon. Investeringsvarer og konsumvarer 5* 4.5. Produksjonsindeks for bygg og anlegg 7* 4.6. Hotellovernattinger 7* Investeringer 5.1. Antatte og utforte investeringer ifølge SSBs investeringsstatistikk. Mrd. kroner 6* 5.2. Påløpte investeringskostnader. Mrd. kroner. Næringslivets samlede årsanslag for investeringsåret gitt pa ulike tidspunkter 6* 5.3. Igangsetting av nye bygg og bygg under arbeid 8* 5.1. Antatte og utførte investeringer i industri 7* 5.2. Årsanslag for påløpte investeringskostnader i industri og bergverk gitt pa ulike tidspunkter 7* 5.3. Årsanslag for påløpte investeringskostnader i oljevirksomheten gitt på ulike tidspunkter 7* 5.4. Årsanslag for påløpte investeringskostnader i kraftforsyning gitt på ulike tidspunkter 7* 5.5. Bygg satt i gang. Boliger 9* 5.6. Bygg satt i gang. Driftsbygg 9* 5.7. Bygg under arbeid 9* Forbruk 6.1. Forbruksindikatorer 8* 6.1 Detaljomsetning 9* 6.2. Varekonsumindeks (volum) 9* 6.3. Registrerte nye personbiler 9* Priser 7.1. Pris- og kostnadsindekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året før 10* 7.2. Produktpriser: Nivå og prosentvis endring fra samme periode året few 10* 7.3. Prisindekser: Nivå og prosentvis endring fra samme periode året for 12* 7.4. Månedsfortjeneste og avtalt limn. Indeks 12* Finansmarked 8.1. Utvalgte norske rentesatser. Prosent 12* 8.2. Eurorenter og effektiv rente på statsobligasjoner. Prosent... 13* 8.3. Valutakurser, Norges Banks penge- og kredittindikatorer og aksjekursindeks for Oslo Bras 13* Utenrikshandel 9.1. Innførsel og utførsel av varer. Mill. kroner Sesongjustert 14* 9.2. Utenriksregnskap. Mill. kroner 14* 7.1. Pris- og kostnadsindekser. Nivå og endring 11* 7.2 Produktpriser. Nivå og endring 11* 7.3. Boligpriser. Prosentvis endring fra samme kvartal året for... 11* 7.4. Spotpris elektrisk kraft 11* 7.5. Spotpris Brent Blend 11* 7.6. Spotpris aluminium og eksportprisindeks for treforedlingsprodukter 11* måneders eurorente 15* 8.2. Utlånsrente og innskuddsrente 15* 8.3. Valutakursindekser 15* 8.4 Norges Banks penge- og kredittindikator 15* 9.1 Utenrikshandel 15* 9.2. Driftsbalansen 15* 1

43 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 4/2000 Faktorer som begrenser produksjonen. Prosent av foretakene Etterspørsel Kapasitet Arbeidskraft Råstoff kvartal 59,2 61,5 55,8 52,3 82,6 45,7 15,0 9,0 2. kvartal 59,9 60,6 56,0 52,9 82,9 44,2 15,9 9,5 3. kvartal 60,3 62,0 55,7 54,4 83,0 45,9 13,9 10,2 4. kvartal 58,1 62,0 54,5 54,1 82,8 48,4 12,0 10, kvartal 56,2 59,2 53,5 52,7 82,6 50,7 11,4 10,7 2. kvartal 55,6 54,5 52,9 49,9 82,4 53,6 10,9 10,5 3. kvartal 54,4 51,8 51,2 46,3 81,8 57,9 10,3 8,9 4. kvartal 50,8 50,2 47,7 42,7 81,1 63,0 9,5 6, kvartal 48,6 50,0 44,4 39,8 80,6 68,0 7,6 4,9 2. kvartal 47,7 50,4 41,4 38,7 80,2 71,2 6,2 4,3 3. kvartal 47,9 51,1 40,0 39,8 79,8 70,6 6,4 4,5 4. kvartal 49,3 52,7 41,3 42,4 79,8 69,7 7,2 5, kvartal 48,7 54,3 42,1 44,5 79,7 70,5 7,6 5,0 1 Beregnet som summen av andelen av foretakene som har svart STØRRE og halvparten av andelen av foretakene som har svart UENDRET. 2 Veidd gjennomsnitt for kvartalet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 4,2 4,1 4,1 3,9 3,7 3,4 3,2 2,9 2,9 3,1 3,3 3,7 3, Ordretilgang. Sesongjusterte og glattede verdiindekser I It ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 117,7 99,6 104, ,3 107,2 130,0 137,4 104,8 124,3 97,8 104, ,4 118,6 158,4 165,4 114,6 137,0 95,8 115, ,7 121,1 161,4 131,6 121,4 153,2 112,9 131, ,8 112,2 137,8 112,1 128,3 146,6 80,4 183, kvartal 136,9 127,4 176,2 151,6 117,6 166,1 128,9 132,6 2. kvartal 134,3 124,4 168,8 137,1 119,6 161,0 122,0 129,9 3. kvartal 128,9 119,0 156,1 123,6 122,6 147,1 108,1 127,6 4. kvartal 122,7 113,5 144,4 114,3 125,8 138,6 92,7 134, kvartal 118,3 110,3 137,9 111,4 128,0 139,1 86,5 154,7 2. kvartal 117,5 110,0 136,5 111,6 128,7 144,3 88,3 181,3 3. kvartal 119,7 112,5 137,6 112,3 128,4 150,4 79,5 197,7 4. kvartal 123,7 116,2 139,1 113,0 128,0 152,8 67,4 200,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Andre bygg 144,1 159,0 188,6 205,5 202,8 217,9 215,5 198,0 190,5 193,0 195,6 206,8 215, Ordrereserve. Sesongjusterte og glattede verdiindekser I It 1.1. Konjunkturbarometer, industri og bergverk. Sesongjustert og glattet Faktisk utvikling fra foregående kvartal og forventet utvikling i kommende kvartal. Diffusjonsindeks 1 Kapasitets- Produksjon Sysselsetting utnytting2 Faktisk Forventet Faktisk Forventet Prosent Ordrebasert industri. 1995=100 Bygg og anlegg. 1. kv. 1992=100 Metaller og Maskiner Transportmidler råvarer Kjemiske Boligbygg I alt Anlegg metallvarer og utstyr Ordrebasert industri. 1995=100 Bygg og anlegg. 1. kv. 1992=100 Metaller og Maskiner Transportmidler råvarer Kjemiske Boligbygg I It Anlegg metallvarer og utstyr ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 116,2 93,0 125,4 153, ,3 98,5 92,5 140,0 101,4 132,3 102,8 136,0 179, ,9 109,9 107,3 170,6 115,2 144,1 97,5 161,7 218, ,2 137,7 118,4 171,9 125,3 169,4 113,8 185,9 259, ,1 137,2 94,0 121,2 95,4 162,5 80,5 251,8 267, kvartal 141,1 130,9 123,5 186,2 124,9 166,5 115,7 185,7 245,3 2. kvartal 140,6 137,7 123,3 180,9 127,6 172,5 118,0 187,2 257,9 3. kvartal 135,8 141,1 117,7 168,5 127,1 171,2 115,0 182,3 264,9 4. kvartal 127,2 141,2 109,0 152,0 121,4 167,4 106,5 188,4 268, kvartal 117,1 139,3 100,3 136,4 111,2 163,7 95,2 209,2 267,8 2. kvartal 108,0 137,1 94,2 124,1 99,4 162,0 85,8 238,2 265,7 3. kvartal 101,4 135,9 91,1 115,0 89,0 162,5 75,9 268,7 266,2 4. kvartal 97,9 136,3 90,4 109,4 82,1 161,7 65,1 291,1 268,9 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Andre bygg 2*

44 Økonomiske analyser 4/2000Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig. 1.1 Konjunkturbarometer: Industri og bergverk Produksjon og sysselsetting, faktisk utvikling, kvartal. Sesongjustert og glattet diffusjonsindeks 1) Prosent G Fig. 1.2 Konjunkturbarometer: Industri og bergverk Generell bedommelse av utsiktene, neste kvartal. Sesongjustert og glattet diffusjonsindeks 1) Prosent Produksjon Sysselsetting 1) Se fotnote 1) til tabell 1.1 Kilde: Statistisk sentralbyrå I ) Se fotnote 1) til tabell 1.1 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 1.3 Konjunkturbarometer: Industri og bergverk Kapasitetsutnyttingsgraden ved nåværende produksjonsnivå, kvartal. Sesongjustert og glattet. Prosent Fig. 1.4 Konjunkturbarometer: Industri og bergverk Faktorer som begrenser prod. i industrien, kvartal. Andel av foretakene. Sesongjustert og glattet. Prosent s Kilde: Statistisk sentralbyrå Kapasitet Arbeidskraft Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 2.1 Ordre (kvartal) Ordretilgang og ordrereserve. Ordrebasert industri ialt. Verdiindekser. Sesongjustert og glattet. 1995= % 220 Fig. 2.2 Ordre (kvartal) Ordretilgang og ordrereserve. Bygg og anlegg ialt. Verdiindekser. Sesongjustert og glattet. 1. kv.1992= Ordretilgang Ordrereserve Kilde: Statistisk sentralbyrå. Ordretilgang Ordrereserve Kilde: Statistisk sentralbyrå. 3

45 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 4/ Arbeidsmarked personer og prosent. Sesongjustert Arbeidsdirektoratet Registrerte Tilgang på ledige og ledige personer stillinger på tiltak2 Beholdning av ledige stillinger ,9 102,1 146,8 23,0 8, ,8 90,9 127,8 26,0 10, ,0 73,5 96,0 32,5 14, ,2 55,9 70,6 39,3 18, ,2 59,6 67,9 42,2 17, November ,0 58,3 68,2 38,3 18,7 Desember ,0 59,2 67,3 43,9 17, Januar ,0 58,6 66,9 37,5 18,5 Februar ,9 58,1 66,6 40,9 18,0 Mars ,1 58,3 66,6 41,0 16,8 April ,0 58,8 67,5 37,8 18,4 Mai ,0 55,3 63,9 41,6 19,0 Juni ,0 57,6 65,0 41,8 16,8 Juli ,1 59,5 66,2 32,8 18,5 August ,3 61,3 67,6 39,6 17,7 September ,6 61,1 69,4 47,2 18,6 Oktober ,7 61,8 70,6 46,6 18,2 November ,6 62,5 72,0 46,3 17,2 Desember ,7 62,2 70,9 56,4 17, Januar ,7 62,6 72,0 47,1 17,1 Februar ,8 62,5 72,6 47,1 17,0 Mars 62,1 73,0 54,6 18,1 April 62,4 73,2 56,2 16,4 1 Tre måneders glidende sentrert gjennomsnitt. Tallene for februar, mai, august og november gir gjennomsnittet for henholdsvis 1., 2., 3. og 4. kvartal. 2 Tallene er justert bakover for brudd i serien fra januar Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeidsdirektoratet Produksjon. Sesongjusterte volumindekser. 1995=100 Total indeks' Etter næring Råolje og Industri naturgass ,1 100,0 100,1 100,1 100,0 99,9 100,1 100,0 100, ,4 113,3 102,6 84,9 101,2 103,2 103,7 108,0 103, ,9 116,3 106,0 90,9 104,7 106,7 111,2 107,3 115, ,0 109,5 108,9 94,9 107,3 113,3 110,9 102, ,8 110,2 106,3 99,5 104,6 110,9 107,9 104, Oktober 107,8 106,3 109,4 100,0 105,8 115,0 112,8 101,8 November 106,6 106,3 108,6 96,6 105,4 114,9 110,5 100,5 Desember 104,4 106,4 107,9 92,5 105,1 118,5 106,1 99, Januar 107,5 110,9 107,4 95,4 104,7 112,9 110,1 104,0 Februar 107,2 108,9 107,9 98,0 105,9 113,2 108,6 102,7 Mars 106,7 107,4 108,1 94,0 106,2 112,3 111,6 101,3 April 103,8 103,5 107,0 88,7 106,2 111,6 105,2 98,0 Mai 106,1 108,6 103,7 97,0 101,2 110,4 106,3 103,1 Juni 105,7 108,3 106,5 104,0 104,6 113,7 108,0 103,4 Juli 112,9 110,7 106,2 112,9 104,3 110,8 106,3 107,8 August 111,5 112,8 105,5 109,0 103,5 115,1 107,7 108,1 September 104,2 105,9 105,6 95,8 105,0 108,9 106,5 99,8 Oktober 106,4 110,8 105,6 93,0 104,0 108,8 107,2 103,9 November 110,1 117,0 105,9 98,9 104,2 109,3 109,1 108,7 Desember 111,8 117,5 106,0 107,0 105,4 104,1 108,5 109, Januar 110,3 113,0 106,6 108,5 106,1 110,4 107,8 106,5 Februar 110,6 117,6 105,7 112,2 103,5 109,0 109,2 110,7 Mars 111,7 118,2 105,9 119,2 104,4 108,2 109,6 111,5 1 Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og kraftforsyning. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Arbeidskraftundersokelsen 1 Arbeidsledig- Arbeids- het. Prosent Registrerte Sysselsatte Ukeverk Arbeidsledige styrken av arbeids- ledige styrken Kraftforsyning Innsatsvarer Etter sluttanvendelse Investeringsvarer Konsumvarer Energivarer Nye bygg 4

46 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig. 3.1 Arbeidsstyrke, sysselsatte og ukeverk Millioner. Sesongjusterte og glattede månedstall \ Arbeidsstyrke Ukeverk, gjennomsnitt per uke (høyre akse) Sysselsatte Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 3.2 Arbeidsledige og beholdning av ledige stillinger, månedstall Prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert og glattet , AKU-ledige Reg. ledige og pers. på arb.markedstiltak 1) Ledige stillinger (høyre akse) 1) 1) Justert bakover for brudd i serien fra januar 99 Kilde: Arbeidsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå. Fig. 4.1 Produksjon: Olje og naturgass Råolje (mill tonn) og naturgass (mrd. Sm3) Ujusterte månedstall. 15 Fig. 4.2 Produksjon: Industri ialt og kraftforsyning Sesongjusterte og glattede volumindekser. 1995=100 Månedstall I o Råolje Naturgass Kilde: Oljedirektoratet. Industri Kraftforsyning Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 4.3 Produksjon: Innsatsvarer og energivarer Sesongjusterte og glattede volumindekser. 1995=100 Månedstall Fig. 4.4 Produksjon: Investerings- og konsumvarer Sesongjusterte og glattede volumindekser. 1995=100 Månedstall Innsatsvarer Energivarer Kilde: Statistisk sentralbyrå i1992i Investeringsvarer Konsumvarer Kilde: Statistisk sentralbyrå. 5

47 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 4/ Produksjon og omsetning. Indekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året før Bygge- og anleggsproduksjon. Engroshandelsomsetning. Omsetning for forretningsmessig Hotellomsetning. Volum Volum tjenesteyting. Verdi Verdi NivåEndringNivåEndringNivåEndringNivåEndring 1995=100 I 1995=100 I 1.kv 1997=100 I 1992= ,6 8,5 112,9 8,2 110,7 18,8 132,0 8, ,1 4,8 118,3 4,7 124,2 12,2 144,9 9, ,7 2,2 153,9 6, kvartal 111,5 7,7 116,1 15,5 111,5 18,9 137,1 11,5 3.kvartal 115,2 7,1 109,9 9,2 104,8 23,9 160,6 7,4 4. kvartal 124,2 9,8 125,3 8,8 126,5 20,2 115,2 10, kvartal 118,9 10,5 114,4 14,1 116,7 16,7 129,5 12,6 2.kvartal 121,0 8,5 115,6-0,4 122,1 9,5 140,8 2,7 3.kvartal 120,0 4,2 115,5 5,1 116,9 11,5 177,6 10,6 4. kvartal 120,6-2,9 127,5 1,8 141,2 11,6 131,7 14, kvartal 118,8-0,1 114,8 0,3 127,1 8,9 139,8 8,0 2.kvartal 123,1 1,7 114,8-0,7 125,5 2,8 159,9 13,6 3.kvartal 121,4 1,2 114,2-1,1 121,2 3,7 185,4 4,4 4.kvartal 127,6 5,8 130,6-0, kvartal 143,3 2,5 Kilde: Statistisk sentralbyrå Antatte og utførte investeringer ifølge 5513s investeringsstatistikk'. Mrd. kroner Kraftfor- IndustriOljevirksomhet (ujustert) syning Antatte, Utforte, Utførte, Utforte Utforte Antatte sesongjust. ujustert sesongjust. I alt Leting Utbygging Felt i drift Rortransport ,8 13,8 4,0 47,9 5,5 25,3 9,0 6, ,2 14,2 3,9 62,5 8,3 35,3 9,2 8, ,5 16,3 4,2 79,2 7,6 45,1 12,4 8, ,6 12,7 4,2 69,0 5,0 35,1 19,9 4, kvartal 4,2 2,8 3,6 0,7 18,1 16,9 2,2 9,0 2,9 2,0 2.kvartal 4,6 3,9 4,0 1,1 20,6 20,1 1,6 12,0 3,1 2,1 3.kvartal 4,9 4,4 4,4 1,2 20,9 21,3 1,9 11,9 3,2 2,5 4.kvartal 4,8 5,3 4,3 1,2 19,0 20,9 1,8 12,2 3,3 1, kvartal 3,9 2,6 3,4 0,8 18,8 18,9 1,6 9,4 4,4 2,0 2.kvartal 3,7 3,2 3,2 1,0 20,0 18,9 1,1 9,3 6,0 1,4 3.kvartal 3,4 2,9 2,9 1,0 18,6 16,6 1,1 8,6 5,1 1,1 4. kvartal 3,4 3,9 3,1 1,5 14,1 14,7 1,3 7,9 4,5 0, kvartal 3,3 11,5 Tallene for antatte og utforte investeringer i et kvartal er hentet fra investeringsundersøkelsen for henholdsvis samme og påfølgende kvartal. Kilde: Statistisk sentralbyrå 5.2. Påløpte investeringskostnader. Mrd. kroner. Næringens samlede årsanslag for investeringsåret (år t) gitt på ulike tidspunkter i året før investeringsåret (t-1) og året etter investeringsåret (t+1) Industri og bergverksdrift Kraftforsyning Oljevirksomhet Ar t-i 2.kvartal 3.kvartal 4. kvartal Art 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal At t+i 1. kvartal Kilde: Statistisk sentralbyrå. 10,2 10,7 10,1 10,2 2,6 3,2 4,7 4,0 33,2 46,4 52,0 46,2 10,8 12,2 10,4 10,3 2,8 4,6 5,0 3,3 43,0 58,5 59,6 43,6 12,7 14,8 11,7 11,4 3,2 4,3 4,3 3,3 51,5 66,4 64,5 48,5 13,8 16,6 12,6 12,0 3,7 5,6 4,9 4,5 54,9 71,0 62,1 49,5 14,6 16,7 13,0 4,1 4,7 4,8 57,5 75,9 71,4 15,0 17,1 13,1 4,3 5,0 4,6 66,2 76,8 72,9 14,5 16,7 12,7 4,2 4,8 4,3.. 63,1 77,4 68,4 14,4 16,7 12,9 3,9 4,2 4,2 62,5 79,2 69,0 6

48 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Figur 4.5 Produksjonsindeks for bygg og anlegg Kvartalsvis volumindeks. 1995= , Fig. 4.6 Hotellovernattinger Månedsindeks. 1992=100. Sesongjustert og trend ', J Anlegg Bygg Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 5.1 Investeringer: Industri Antatte og utførte per kvartal. Milliarder kroner. Sesongjustert 5.0 Fig. 5.2 Investeringer: Industri og bergverksdrift Påløpte kostnader, årsanslag gitt på ulike tidspunkter Milliarder kroner Utførte Antatte Kilde: Statistisk sentralbyrå Mai Aug Nov Feb Mai Aug Nov Feb t-1 t-1 t-1 t t t t t x Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 5.3 Investeringer: Oljevirksomhet Påløpte kostnader, årsanslag gitt på ulike tidspunkter Milliarder kroner 90 Fig. 5.4 Investeringer: Kraftforsyning Påløpte kostnader, årsanslag gitt på ulike tidspunkter Milliarder kroner _ ,, ,..0.. / `,,. / \ 9,, Mai Aug Nov Feb Mai Aug Nov Feb t-1 t-1 t-1 t t t t t x Kilde: Statistisk sentralbyrå. 2.5 Mai Aug Nov Feb Mai Aug Nov Feb t-1 t-1 t-1 t t t t t x Kilde: Statistisk sentralbyrå. 7*

49 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 4/ Igangsetting av nye bygg og bygg under arbeid* Bygg satt igang Antall boliger Bolig bruksareal 1000 kvm Andre bygg. Trend. Endring fra Trend. Endring fra Bruksareal. Sesongjustert Sesongjustert forrige periode. forrige periode kvm. nivå 2 nivå 2 Årli gprosent Årlig rate. Prosent Trend' Bygg under arbeid. Bruksareal kvm. Utgangen av perioden Boliger. Trend Andre bygg. Trend , , , , , , , , , , September , , Oktober , , November , , Desember , , Januar , , Februar , , Mars , , April , , Mai , , Juni , , Juli , , August , , September , , Oktober , , November , , Desember , , Januar , , Februar , , * Publisering av disse seriene er midlertidig stoppet. 1 Tallene omfatter ikke bygg til jordbruk, skogbruk og fiske. Kilde: Statistisk sentralbyrå Forbruksindikatorer Detaljomsetningsvolum Varekonsumindeks1 Førstegangsregistrerte personbiler Hotellovemattinger, ferie og fritid Trend. Prosent Trend. Prosent Trend. Prosent Trend. Prosent Sesongjustert endring fra Sesongjustert endring fra Sesongjustert endring fra Sesongjustert endring fra indeks forrige periode. indeks forrige periode. nivå forrige periode. nivå forrige periode. Årlig rateårlig rateårlig rateårlig rate 1995= =100 I I ,0 2,9 100,0 2, ,6 2,9 104,7 5, ,5 4,7 108,6 3, ,8 4,9 112,4 3, ,0 1,9 113,8 1, November 114,2 0,3 112,5-4,8 Desember 110,3 0,1 109,1-3, Januar 114,1 0,1 111,9-1,6 Februar 114,6 0,2 114,3 0,4 Mars 113,0 0,4 110,8 1,9 April 114,8 0,7 113,6 2,8 Mai 114,2 0,9 111,2 3,4 Juni 115,0 1,3 113,6 3,5 Juli 115,2 1,7 115,3 3,5 August 118,4 2,1 115,8 4,0 September 114,7 2,7 113,7 4,7 Oktober 114,9 3,4 114,1 5,5 November 115,2 4,1 114,1 6,2 Desember 115,6 4,7 116,5 6, Januar 117,2 5,2 117,3 5,9 Februar 117,7 5,4 117,6 4,5 Mars 118,2 5,3 116,8 2,6 April ,1 146,7 155,2 140,0 124,3 11,0 9,9 9,8 10,3 10,1 9,4 9,3 9,8 10,6 10,3 10,8 10,7 11,3 11,8 12,5 11,0 9,9 10,4 7, ,0-1,9 50, ,0 1,8 5, ,4-0,2-8, ,0 2,0-12, ,4 1,2-34,7 730,4-6,3-31,0 736,6-9,3-26,8 699,6-8,2-21,1 723,4-4,0-15,6 700,9-0,4-8,2 730,0 2,4 3,4 732,0 4,7 16,7 725,8 4,7 29,5 709,2 2,4 45,6 724,5-0,1 52,5 741,1-0,1 46,1 746,7 1,8 27,8 716,3 6,3 10,2 722,9 9,6-3,6 749,1 11,4-13,3 698,4 12,1-18,6 810,7 10,8-20, Indikatoren bygger på informasjon om detaljomsetningsvolum, forstegangsregistrering av personbiler (antall) og volumindikatorer for omsetning av tobakk, øl, mineralvann, elektrisk kraft, bensin, brensel og fjernvarme. Vektene er hentet fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR). Kilde: Statistisk sentralbyrå. 8*

50 66 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig. 5.5 Bygg satt igang Boliger. Bruksareal kvm. månedstall Sesongjustert og trend Fig. 5.6 Bygg satt igang Andre bygg 1) enn boliger. Bruksareal kvm. Månedstall. Trend Kilde: Statistisk sentralbyrå ) Unntatt bygg til jordbruk, skogbruk og fiske. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 5.7 Bygg under arbeid Bruksareal kvm. Månedstall. Trend Fig. 6.1 Detaljomsetning Volumindeks. Månedstall. Sesongjustert og trend 1995= Boliger Andre bygg 1) 1) F.o.m 1993 inkl. jordb.,skogb., fiske Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 6.2 Varekonsumindeks Volumindeks. Månedstall. Sesongjustert og trend 1995=100 Fig. 6.3 Forstegangsregistrerte personbiler 1000 stk. Månedstall. Sesongjustert og trend Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kilde: Vegdirektoratet og Statistisk sentralbyrå. 9*

51 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 4/ Pris- og kostnadsindekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året for Konsumprisindeks Harmonisert konsumprisindeks Nival Endring' Norge. EU113 EU15 Endring Endring Endring Forstegangsomsetning Byggekostnadsindeks innenlands for boliger NivåEndringNivåEndring 1998=100 1 I 1981=100 I Jan ,2 2, ,2 1,9 90,0 4, ,3 1,3 0,7 2,2 2,4 169,8 1,5 91,0 1, ,8 2,6 2,6 1,6 1,7 172,2 1,4 92,8 2, ,0 2,3 2,0 1,1 1,3 172,7 0,3 95,6 3, ,3 2,3 2,1 1,1 1,2 175,5 1,6 98,1 2, Oktober 100,6 2,2 2,0 0,9 1,1 172,9-0,1 97,0 3,8 November 100,7 2,3 2,1 0,8 1,0 172,7-0,2 97,0 3,8 Desember 100,8 2,4 2,1 0,8 1,0 172,4-0,2 97,0 3, Januar 101,2 2,3 2,0 0,8 0,9 172,5-0,1 97,2 3,7 Februar 101,4 2,2 2,0 0,8 1,0 172,7 0,1 97,5 3,8 Mars 102,1 2,3 2,0 1,0 1,2 173,6 0,8 97,6 3,7 April 102,4 2,5 2,2 1,1 1,2 174,4 1,0 97,7 2,4 Mai 102,2 2,5 2,2 1,0 1,1 174,7 0,9 97,8 2,3 Juni 102,3 2,4 2,1 0,9 1,0 175,0 1,3 97,8 2,3 Juli 102,0 2,0 1,7 1,1 1,1 176,0 1,7 97,9 2,2 August 101,7 1,9 1,7 1,2 1,2 176,3 2,1 97,9 2,2 September 102,6 2,1 1,8 1,2 1,2 177,0 2,3 98,5 2,6 Oktober 103,1 2,5 2,4 1,4 1,3 177,1 2,4 98,6 1,7 November 103,5 2,8 2,6 1,5 1,4 178,0 3,1 98,8 1,9 Desember 103,6 2,8 2,7 1,7 1,7 178,9 3,8 99,8 2, Januar 104,1 2,9 2,6 1,9 1,8 179,6 4,1 100,0 2,9 Februar 104,6 3,2 2,9 2,0 1,9 180,7 4,6 100,4 3,0 Mars 104,7 2,5 2,6 2,1 1,9 182,2 5,0 100,7 3,2 1 Den ofisielle konsumprisindeksen fikk fra og med august 1999 nytt basisår med 1998=100. lndekstallene til og med juli 1999 er i denne oppstillingen kjedet til 1998=100 med en desimal og er derfor ikke identisk med den offisielle indeksen i denne perioden. 2 Vekstratene for årene 1994t og for alle månedene til og med juli 1999 er basert på de offisielle konsumprisindekstallene for denne perioden med 1979=100 og kan derfor avvike fra veksten mellom indekstallene med 1998 som basisår. 3 Omfatter de 11 deltakerne i EU's økonomiske og monetære union (0MU) Kilde: Statistisk sentralbyrå Produktpriser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året for Produsentprisindeks Spotpriser Eksportprisindeks, tre- Nivå. Elektrisk kraft. Brent Blend. Brent Blend. Aluminium. foredlings- produkter. Endring 1981=100 Ore pr. kwh NOK pr. fat USD pr. fat NOK pr. tonn 1994=100 Eksportpris, laks. Nivå. NOK pr. kg ,7 2,6 11,8 107,8 17, ,3 137,93 30, ,1 2,2 25,4 133,1 20, ,2 130,42 26, ,3 1,4 13,5 135,1 19, ,7 120,48 26, ,2 0,6 11,7 96,5 12,8 9278,2 131,58 28, ,1 3,0 11,2 140,1 17,9 9291,0 141,86 27, November 162,2 0,1 14,3 82,4 11, ,2 131,90 28,10 Desember 161,7 0,2 15,1 74,7 9, ,9 152,70 27, Januar 162,2 0,6 13,8 82,6 11, ,7 173,20 27,67 Februar 162,5 0,4 12,7 79,2 10, ,7 148,60 27,53 Mars 163,4 1,3 10,5 97,0 12, ,2 132,30 27,86 April 164,9 1,8 8,8 118,9 15, ,2 134,00 28,68 Mai 165,2 1,3 9,3 118,4 15, ,8 112,00 28,29 Juni 165,1 1,7 8,2 123,7 15,7 9453,6 125,50 27,32 Juli 168,0 3,4 6,8 149,1 18, ,1 148,80 26,94 August 168,9 4,0 11,0 160,2 20, ,2 138,40 27,13 September 170,3 4,5 13,3 179,1 22, ,5 148,20 27,10 Oktober 170,3 4,7 13,5 172,1 22, ,7 142,90 27,19 November 171,6 5,8 12,6 195,3 24, ,6 143,50 27,81 Desember 172,7 6,8 14,1 205,9 25, ,2 154,90 30, Januar 173,8 7,2 13,2 204,6 25, ,9 153,80 31,00 Februar 175,7 8,1 10,5 228,2 27, ,6 147,40 32,16 Mars 177,2 8,4 9,6 230,7 27, ,3 33,15 April 10,4 195,5 22,7 9915,7 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. 10*

52 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig. 7.1 Harmonisert konsumprisindeks Norge og EU Endring fra samme måned året for. Prosent Fig. 7.2 Produsentprisindeks for industri og prisindeks for forstegangsomsetning innenlands Endring fra samme måned året for. Prosent I Norge EU Kilde: Eurostat IIIIIoi al Produsentprisindeks Prisindeks for forstegangsomsetning Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 7.3 Boligpriser Endring fra samme kvartal året for. Prosent Nye eneboliger Brukte selveierboliger Borettslagsboliger Kilde: Statistisk sentralbyrå og NBBL. Fig. 7.4 Spotpris elektrisk kraft øre pr. kwh. Månedstall N, Kilde: Statistisk sentralbyrå. Fig. 7.5 Spotpris Brent Blend Kroner pr. fat. Månedstall Fig. 7.6 Spotpris aluminium og eksportprisindeks for treforedlingsprodukter Månedsindeks. 1994= h Kilde: Norges Bank Aluminium Treforedling Kilde: Statistisk sentralbyrå. 1 1*

53 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 4/ Prisindekser. Nivå og prosentvis endring fra samme periode året for Engroshandel Nye eneboliger Brukte boliger Nivå Endring Nivå Endring Selveier Borettslag Nivå Endring Nivå Endring , ,2 2,2 108,6 5,1 1 8,5 128,8 12, ,0 106,4 109,7 1,8 2,3 3,1 113,4 123,6 134,9 4,5 9,0 9,1 137,6 8,9 152,0 18,0 150,0 9,0 172,4 13,4 164,8 9,9 199,7 15, kvartal 106,4 2,8 3. kvartal 106,3 1,9 4. kvartal 107,0 2, kvartal 108,2 2,4 2. kvartal 109,3 2,7 3. kvartal 110,0 3,5 4. kvartal 111,2 3, kvartal 113,9 5,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norske Boligbyggelags Landsforbund. 122,0 8,3 126,8 10,4 127,6 9,2 130,6 10,7 135,5 11,1 136,1 7,3 137,4 7,7 151,2 10,5 176,5 14,5 155,0 11,0 176,3 14,5 150,4 6,3 170,2 9,0 153,6 7,3 179,5 7,7 162,1 7,2 197,7 12,0 168,8 8,9 207,5 17,7 174,6 16,1 213,9 25, Månedsfortjeneste og avtalt lønn. Indeks. 1.kvartal 1998=100 Industri Månedsfortjeneste ialt' Olje- og gassutvinning og bergverksdrift ,0 1.kvartal 100,0 100,0 2. kvartal 101,4 102,1 102,1 101,2 102,4 3. kvartal 103,5 105,9 103,2 104,1 105,0 4. kvartal 106,0 109,4 106,7 105,5 105, ,5 1.kvartal 106,3 107,8 106,9 106,9 2. kvartal 107,4 108,7 107,3 107,0 107,9 3. kvartal 108,3 112,1 108,4 108,4 110,0 4. kvartal 110,2 112,5 111,4 110,2 110,9 Bygge- og anleggsvirksomhet Samferdsel3 100,0 100,0 101,1 103,3 105,8 106,2 106,6 106,9 107,1 107,3 107,8 108,4 108,5 111,3 109,7 112,0 1 Månedsfortjeneste omfatter avtalt limn, uregelmessige tillegg og bonus, provisjon og liknende. 2 Avtalt limn ved utgangen av kvartalet. 3 Eksklusive virksomheter i offentlig sektor med innrapportering av Vann til Arbeids- og administrasjonsdepartementet for ansatte i staten og til Kommunenes Sentralforbund for ansatte i kommunene. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Avtalt lønn2 Olje- og gass- Bygge- og Industri utvinning og anleggsbergverksdrift virksomhet SamferdseP 100,0 102,1 104,7 105,8 106,9 107,5 109,5 109, Utvalgte norske rentesatser. Prosent Forretningsbanker' Sparebanker Utlånsrente Statlige laneinstitutter Forsikringsselskap Kreditt- Forretningsforetak banker' Innskuddsrente Sparebanker NOK 3mnd eurorente Effektiv rente på 10 års statsobl ,7 7,9 6,4 6,7 7,9 4,0 4,0 5,4 7, ,1 7,1 5,5 6,1 7,0 3,6 3,7 4,8 6, ,3 6,4 4,7 5,2 6,3 3,0 3,1 3,6 5, ,8 8,1 4,2 6,8 6,9 4,4 4,6 5,7 5, ,1 8,2 5,8 7,0 7,0 4,9 4,8 6,4 5, kvartal 5,9 6,0 3,9 5,3 6,2 2,8 2,9 3,8 5,3 2. kvartal 6,3 6,3 4,1 5,5 6,0 3,0 3,0 4,4 5,4 3. kvartal 9,3 10,0 4,1 8,1 7,7 5,7 5,9 6,5 5,4 4. kvartal 9,7 9,9 4,7 8,3 7,7 6,3 6,3 7,9 5, kvartal 8,9 8,9 5,8 7,5 7,2 5,6 5,5 7,1 4,9 2. kvartal 8,2 8,3 6,2 7,0 7,0 4,8 4,9 6,4 5,1 3. kvartal 7,7 8,0 5,6 6,7 6,8 4,5 4,4 6,0 5,9 4. kvartal 7,5 7,7 5,7 6,6 6,8 4,5 4,4 6,0 6, kvartal. 5,8 6,3 Inkludert Postbanken. Kilde: Norges Bank. 12*

54 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge 8.2. Eurorenter og effektiv rente på statsobligasjoner. Prosent 3 mnd eurorente Effektiv rente pa 10 ars statsobligasjon Norge ECU/Euro USA Japan Storbritannia Norge Tyskland USA Japan ,4 5,9 6,0 1,2 6,6 7,4 6,8 6,6 3, ,8 4,4 5,4 0,5 6,0 6,8 6,2 6,4 3, ,6 4,2 5,2 0,5 6,8 5,9 5,7 6,3 2, ,7 4,2 4,8 0,5 7,3 5,4 4,6 5,3 1, ,4 2,9 5,3 0,2 5,5 5,5 4,5 5,7 1, November 7,8 4,1 4,4 0,1 6,9 5,5 4,1 4,8 0,9 Desember 8,1 3,5 4,4 0,1 6,0 5,3 3,9 4,6 1, Januar 7,6 3,1 4,9 0,3 5,8 5,0 3,7 4,7 2,0 Februar 7,1 3,0 4,9 0,3 5,4 4,8 3,8 5,0 2,1 Mars 6,7 3,0 4,9 0,1 5,3 4,9 4,0 5,2 1,7 April 6,4 2,6 4,9 0,1 5,2 4,7 3,9 5,2 1,5 Mai 6,5 2,5 4,9 0,1 5,3 5,0 4,0 5,5 1,4 Juni 6,4 2,6 5,1 0,1 5,1 5,4 4,3 5,9 1,7 Juli 6,2 2,6 5,2 0,1 5,1 5,8 4,7 5,9 1,7 August 6,0 2,7 5,4 0,1 5,2 6,0 4,9 6,2 1,9 September 5,8 2,7 5,5 0,1 5,4 6,0 5,1 6,2 1,8 Oktober 6,2 3,3 6,1 0,2 6,0 6,3 5,3 6,4 1,8 November 6,0 3,4 6,1 0,3 5,8 6,0 5,1 6,3 1,8 Desember 5,8 3,4 6,1 0,4 6,0 6,1 5,2 6,5 1, Januar 5,7 3,4 6,0 0,1 6,1 6,4 5,5 6,7 1,7 Februar 5,8 3,5 6,1 0,1 6,1 6,3 5,5 6,3 1,8 Mars 5,9 3,7 6,2 0,1 6,2 6,1 5,3 6,2 1,8 April 6,1 3,9 6,3 0,1 6,2 6,1 5,2 6,0 1,7 Kilde: Norges Bank Valutakurser, Norges Banks penge- og kredittindikatorer og aksjekurs for Oslo Børs Pengemengdeindikator Valutakurser (M2)2Kredittindikator (K2)2 Trend. Prosent Trend. Prosent Aksjekurs- Importveid Industriens endring fraendring fra indeks totalt NOK/ECU valutakurs effektive Mrd. kroner. Mrd. kroner. NOKAJSD forrige forrige Oslo Børs. NOK/Euro' (44 land) valutakurs Sesongjustert Sesongjustert periode. periode. 1995=100 Årlig rateårlig rate ,29 6,34 98,0 101,7 603,7 5,9 910,8 3, ,20 6,46 97,8 101,5 634,6 5,1 961,8 5, ,01 7,07 97,3 100,7 658,4 3, ,0 9, ,45 7,54 99,5 104,3 703,3 6, ,4 9, ,31 7,80 98,3 105,4 752,2 7, ,2 7, November 8,68 7,45 99,4 105,9 709,2 6, ,1 6,8 Desember 8,90 7,59 101,4 108,5 713,9 9, ,1 7, Januar 8,65 7,45 99,3 106,7 728,5 11, ,9 7,1 Februar 8,65 7,72 100,4 107,7 724,9 10, ,1 6,7 Mars 8,51 7,82 99,3 106,5 731,3 9, ,9 6,9 April 8,31 7,77 97,8 104,7 735,7 8, ,4 7,7 Mai 8,24 7,75 96,9 103,8 738,5 10, ,0 8,2 Juni 8,17 7,87 97,3 103,9 749,4 12, ,1 8,2 Juli 8,18 7,90 97,5 104,2 761,7 14, ,0 8,6 August 8,26 7,79 97,9 105,0 767,4 12, ,5 9,2 September 8,23 7,84 98,4 105,6 754,5 8, ,8 10,0 Oktober 8,29 7,74 98,4 105,8 775,6 5, ,2 10,5 November 8,19 7,92 98,4 105,8 772,6 4, ,0 10,6 Desember 8,10 8,01 98,3 105,5 788,6 3, ,0 10, Januar 8,12 8,01 98,5 105,8 779,2 3, ,3 10,8 Februar 8,10 8,24 99,0 106,2 781,3 3, ,3 10,7 Mars 8,11 8,41 100,1 107,3 787,1 4, ,3 10,3 April 8,15 8,61 101,4 108,8 ' Fra januar Sesongjusterte tall og trend er beregnet av Statistisk sentralbyrå ved hjelp av sesongjusteringsprogrammet X12ARIMA. Kilde: Norges Bank. 100,0 120,8 174,1 169,5 166,3 139,5 130,6 144,7 145,1 148,8 158,5 166,7 169,1 173,0 175,5 178,4 170,0 176,0 189,2 196,8 199,8 202,0 185,5 13*

55 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Økonomiske analyser 4/ Import og eksport av varer. Millioner kroner. Sesongjustert Varer i alt, u/skip og plattformer Olje- og gass Varer i alt u/skip, plant og råolje Metaller Eksport Herav: Verksteds- Treforedlingsprodukter produkter Kjemiske produkter Fisk og fiskeprodukter Import Varer i alt, u/skip Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars Kilde: Statistisk sentralbyrå Utenriksregnskap. Millioner kroner Eksport i alt Import i alt Vare og tj.bal. Rente- og stønadsbal. Driftsbal. Netto kap.overf. Netto finansinv. Norske inv. i utlandet Utenl. inv. i Norge September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Kilde: Statistisk sentralbyrå. 14*

56 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Konjunkturindikatorer for Norge Fig måneders eurorente Månedstall. Prosent Fig. 8.2 Utlånsrente og innskuddsrente Kvartalstall. Prosent Norge ECU/euro Kilde: Norges Bank Utlånsrente, banker Utlånsrente, statlige låneinstitutter Innskuddsrente, banker Kilde: Norges Bank. Fig. 8.3 Valutakursindekser 1991=100. Månedstall Fig. 8.4 Norges Banks penge- og kredittindikator Sesongjustert indeks. Månedstall. 1990= NOK pr. ECU/euro Importveid (44 land) Kilde: Norges Bank. Pengemengdeindikator Kredittindikator Kilde: Norges Bank. Fig. 9.1 Utenrikshandel Fig. 9.2 Driftsbalansen Mrd. kroner. Sesongjusterte månedstall Akkumulerte tall i mrd. Nkr måned for måned _ Vareeksport ialt u/skip, plattf. råolje og n.gass Vareimport ialt u/skip Kilde: Statistisk sentralbyrå. Kilde: Statistisk sentralbyrå. 15*

57

58 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Nasjonalregnskap for Norge Tabell Al. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner 18* A2. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 1997-priser. Millioner kroner 19* A3. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode aret før 20* A4. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode aret før 21* A5. Produksjon. Løpende priser. Millioner kroner 22* A6. Produksjon. Faste 1997-priser. Millioner kroner 23* A7. Produksjon.Prosentvis volumendring fra samme periode året for 24* A8. Produksjon. Prosentvis prisendring fra samme periode aret for 25* A9. Produktinnsats. Løpende priser. Millioner kroner 26* A10. Produktinnsats. Faste 1997-priser. Millioner kroner 27* Al 1. Produktinnsats. Prosentvis volumendring fra samme periode aret for 28* Al2. Produktinnsats. Prosentvis prisendring fra samme periode aret for 29* A13. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Løpende priser. Millioner kroner 30* A14. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Faste 1997-priser. Millioner kroner 31* A15. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Prosentvis volumendring fra samme periode året for 32* A16. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Prosentvis prisendring fra samme periode aret for 33* A17. Hovedtall for konsum. Løpende priser. Millioner kroner 34* A18. Hovedtall for konsum. Faste 1997-priser. Millioner kroner 34* A19. Hovedtall for konsum. Prosentvis volumendring fra samme periode året for 35* A20. Hovedtall for konsum. Prosentvis prisendring fra samme periode aret for 35* A21. Konsum i husholdninger. Løpende priser. Millioner kroner 36* A22. Konsum i husholdninger. Faste 1997-priser. Millioner kroner 36* A23. Konsum i husholdninger. Prosentvis volumendring fra samme periode aret for 37* A24. Konsum i husholdninger. Prosentvis prisendring fra samme periode aret for 37* A25. Bruttoinvestering i fast kapital. Løpende priser. Millioner kroner 38* A26. Bruttoinvestering i fast kapital. Faste 1997-priser. Millioner kroner 39* A27. Bruttoinvestering i fast kapital. Prosentvis volumendring fra samme periode aret for 40* A28. Bruttoinvestering i fast kapital. Prosentvis prisendring fra samme periode aret for 41* A29. Eksport. Løpende priser. Millioner kroner 42* A30. Eksport. Faste 1997-priser. Millioner kroner 43* A31. Eksport. Faste Prosentvis volumendring fra samme periode året for 44* A32. Eksport. Prosentvis prisendring fra samme periode aret før 45* A33. Import. Løpende priser. Millioner kroner 46* A34. Import. Faste 1997-priser. Millioner kroner 47* A35. Import. Prosentvis volumendring fra samme periode aret før 48* A36. Import. Prosentvis prisendring fra samme periode aret for 49* A37. Driftsregnskapet overfor utlandet. Løpende priser. Millioner kroner 50* A38. Sysselsatte personer. Lønnstakere og selvstendige * A39. Sysselsatte personer. Lønnstakere og selvstendige. Prosentvis endring fra samme periode aret for 52* A40. Utforte timeverk. Lønnstakere og selvstendige. Aggregert næring. Millioner 53* A41. Utforte timeverk. Lønnstakere og selvstendige. Aggregert næring. Prosentvis endring fra aret for 53* A42. Utforte timeverk. Lønnstakere og selvstendige. Millioner 54* A43. Utforte timeverk. Lønnstakere og selvstendige. Årlig endring i prosent 55* A44. Lønnskostnader etter næring. Millioner kroner 56* A45. Lorin per normalårsverk etter næring. Årlig endring i prosent 57* A46. Lønn per utforte timeverk etter næring. Årlig endring i prosent 58* A47. Driftsresultat. Millioner kroner 59* A48. Driftsresultat. Årlig endring i prosent 60* Nasjonalregnskap og prognoser for Norge og utvalgte OECD-land Tabell B1. Bruttonasjonalprodukt 61* B2. Privat konsum 61* B3. Offentlig konsum 61* B4. Bruttoinvesteringer i fast realkapital 62* B5. Eksport av varer og tjenester 62* B6. Import av varer og tjenester 62* B7. Privat konsumdeflator 63* B8. Lønnskostnader pr. sysselsatt 63* B9. Sysselsetting 63* B10. Arbeidsledigheten 64* B11. Korte renter 64* B12. Budsjettbalanse 64* Cl.Makroøkonomiske hovedstørrelser for Norge, regnskap og SSBs prognose 65* Side Side 17*

59 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell Al. Makrookonomiske hovedstorrelser. Løpende priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Varekonsum Tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum 1 statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, sivilt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i kommuneforvaltningen Bruttoinvestering i fast kapital Oljevirksomhet Utenriks sjøfart Fastlands-Norge Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning Indust' og bergverk Annen vareproduksjon Boligtjenester(husholdninger) Andre tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Lagerendring og statistiske avvik Bruttoinvestering Innenlandsk sluttanvendelse Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet Eksport i alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass Skip og platfformer Tjenester Samlet anvendelse Import i alt Tradisjonelle varer Råolje Skip og plattformer Tjenester Bruttonasjonalprodukti Fastlands-Norge(markedsverdi) Oljevirksomhet og utenriks sjøfart Fastlands-Norge (basisverdi) Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning Industri og bergverk Andre vareproduserende næringer Tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Korreksjonsposter Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 18*

60 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A2. Makrookonomiske hovedstorrelser. Faste 1997-priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Varekonsum Tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Konsum 1 ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, sivilt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum 1 kommuneforvaltningen Bruttoinvestering i fast kapital Oljevirksomhet Utenriks sjøfart Fastlands-Norge Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning Industri og bergverk Annen vareproduksjon Boligtjenester(husholdninger) Andre tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Lagerendring og statistiske avvik Bruttoinvestering Innenlandsk sluttanvendelse Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet Eksport i alt Tradisjonelle varer Raolje og naturgass Skip og plattformer Tjenester Samlet anvendelse Import i alt Tradisjonelle varer Råolje Skip og plattformer Q Tjenester Bruttonasjonalprodukti Fastlands-Norge(markedsverdi) Oljevirksomhet og utenriks sjøfart Fastlands-Norge (basisverdi) Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning Industri og bergverk Andre vareproduserende næringer Tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Korreksjonsposter Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 19*

61 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell A3. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året for Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 3,6 3,3 Konsum i husholdninger 3,8 3,5 Varekonsum 3,1 3,6 Tjenester 4,0 3,0 Husholdningenes kjøp i utlandet 8,1 3,8 Utlendingers kjøp i Norge 0,5-0,1 Konsum i ideelle organisasjoner 1,0-0,1 Konsum i offentlig forvaltning 1,9 3,8 Konsum istatsforvaltningen 1,3 2,7 Konsum i statsforvaltningen, sivilt.. 0,2 3,5 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 4,4 0,6 Konsum i kommuneforvaltningen 2,4 4, :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 2,4 3,5 4,3 1,3 4,0 0,1 2,4 3,0 2,5 3,6 4,5 1,4 4,3 0,1 2,5 3,1 1,2 3,8 5,8 0,4 4,8-3,5 0,8 2,7 3,6 3,2 2,8 2,4 3,1 4,1 4,0 3,3 6,6 0,9 5,2 4,5 10,8 12,5 4,2 1,0-0,7-2,2 5,1-2,6 0,7 6,1-2,7-7,3-0,2-0,0-0,2-0,9-1,5-0,4 0,5 0,7 2,7 1,5 5,1 1,7 1,3 4,0 2,0 3,6 2,3 0,6 2,9 1,4 1,0 3,0 2,5 2,9 2,8 1,3 3,7 2,1 1,7 3,3 2,9 3,3 1,0-1,3 0,9-0,4-1,0 2,4 1,3 1,5 2,9 2,0 6,6 1,9 1,5 4,6 1,6 4,0 Bruttoinvestering i fast kapital 13,9 5,8 Oljevirksomhet 15,4 20,4 Utenriks sjøfart 109,5-7,5 Fastlands-Norge 9,8 1,6 Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning 7,7 0,7 Industri og bergverk 0,6 4,4 Annen vareproduksjon 11,0-1,3 Boligtjenester(husholdninger) 7,4-0,9 Andre tjenesteytende næringer. 9,0 1,0 Offentlig forvaltningsvirksomhet 18,2 4,9 Lagerendring og statistiske avvik 41,1 65,2 Bruttoinvestering 16,2 10,7 Innenlandsk sluttanvendelse 6,4 5,4 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) 4,4 3,1 Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet 4,1 4,0-5,6-0,4 8,6 8,2-5,6-7,9 1,8-10,5-12,6 8,9 31,6 24,6 14,2-9,5-8,3-40,1-14,2-53,1-19,5 27,6-73,3-94,9 95,7 7,6-2,1-0,6 3,2 1,7-5,3-4,5 0,0 0,5-3,1-21,8 6,1-2,2-0,8 1,3-37,5-9,6-3,1-3,9-2,6-1,0-3,9 8,9 63,2 4,9 2,3 17,9-4,3-5,1 3,7 6,7-18,6 6,2-1,2-8,8-2,6 3,6-16,4-21,0-1,5-16,1-0,7-4,5-13,5-4,7-1,2-4,1 2,5 12,3 8,0-10,8 48,0-5,0-26,7 11,4-5,5-10,3-1,7 0,1-28,7-19,8 22,4 15,3 3,9 5,0-2,6 1,2 6,8 2, ,8-5,8-16,1-1,0 3,4 5,0 4,1 0,6-2,0 0,1-2,5 1,6 2,2 4,3 1,5 1,6 0,2 1,9 2,6 2,5 2,5 5,4 3,4 2,2 1,8 2,6 3,3 Eksport i alt 6,1 0,3 Tradisjonelle varer 8,1 3,3 Råolje og naturgass 2,9-3,6 Skip og plattformer 39,9-16,4 Tjenester 4,7 3,8 1,7-1,8-4,2 2,6-3,4 0,5-0,1-3,1-8,8 21,0-15,6-45,4 1,0 5,2 0,5-0,9-4,8 2,4-3,0-5,9-8,5-7,5-28,7 2,0 1,3 0,5 2,9-2,4 18,4-1,3 5,2 2,9 5,4 94,4 2,2 6,5 7,6 6,4 43,8 1,7-0,2 Samlet anvendelse 6,3 3,8 1,8 2,2 2,6-1,1-1,2 1,5 0,1 Import i alt 11,3 9,3 Tradisjonelle varer 7,7 8,6 Råolje 17,0 23,3 Skip og plattformer 39,1 16,6 Tjenester 14,6 8,9-3,1 3,2 6,9 10,1-3,8-2,8-2,0 5,2 8,5 4,3 1,1-4,9 13,7 12,9 12,1 25,5-32,4 42,4-34,8-24,7-9,3 110,3-62,7-17,7 3,1 6,0 6,9 5,7 6,2 4,6 0,7-6,1-4,7 0,2 19,6 46,3 43,1-61,4 3,8-1,9 Bruttonasjonalprodukti 4,7 2,0 Fastlands-Norge(markedsverdi) 4,2 3,3 Oljevirksomhet og utenriks sjøfart 7,1-3,6 Fastlands-Norge (basisverdi) 3,9 3,3 Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning 4,5 3,5 Industri og bergverk 5,1 1,6 Andre vareproduserende næringer.. 3,2 3,0 Tjenesteytende næringer 4,6 4,2 Offentlig forvaltningsvirksomhet 1,9 2,5 Korreksjonsposter 5,7 3,0 0,9 1,3 0,6 0,1-0,2-0,7 1,8 2,4 0,8 2,2 2,0 1,5 0,7-0,0 1,1 1,5 1,1-2,5-5,8-6,2-3,8-3,9 5,7 7,0 1,0 1,6 3,1 1,2 0,5 0,7 1,3 1,6 0,7 2,1 3,0 1,4 0,6-0,1 1,3 0,9-3,0-1,4 1,7-0,7-1,9-2,7-3,8-3,6 0,7-0,2 1,1 1,0-0,9-0,1 3,3 0,1 1,8 3,7 3,9 2,2 1,7 0,6 2,3 2,5 2,4-0,1 3,4 0,2 0,5 3,7 1,5 3,9-0,6 5,7-4,7 4,0 1,6-4,4-0,4 0,9 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 20*

62 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A4. Makroøkonomiske hovedstorrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året for Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Varekonsum Tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, sivilt.. Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i kommuneforvaltningen Bruttoinvestering ifast kapital Oljevirksomhet Utenriks sjøfart Fastlands-Norge Fastlands-Norge ekskl. offentlig forvaltning Industri og bergverk Annen vareproduksjon Boligtjenester(husholdninger) Andre tjenesteytende næringer. Offentlig forvaltningsvirksomhet Lagerendring og statistiske avvik Bruttoinvestering Innenlandsk sluttanvendelse Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring) Etterspørsel fra off. forvaltningsvirksomhet Eksport i alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass Skip og plattformer Tjenester Samlet anvendelse Import i alt Tradisjonelle varer Råolje Skip og plattformer Tjenester Bruttonasjonalprodukti Fastlands-Norge(markedsverdi) Oljevirksomhet og utenriks sjøfart Fastlands-Norge (basisverdi) Fastlands-Norge ekskl. off. forvaltning Industri og bergverk Andre vareproduserende næringer. Tjenesteytende næringer Offentlig forvaltningsvirksomhet Korreksjonsposter :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 2,5 2,7 2,2 2,7 3,0 3,0 2,5 2,1 1,9 2,4 2,4 2,6 2,2 2,6 2,8 2,8 2,3 2,0 1,9 2,5 2,7 1,8 1,7 2,0 2,1 1,8 1,1 1,7 1,6 2,2 2,4 3,4 3,0 3,2 3,6 3,8 3,5 2,6 2,8 3,3-0,3 5,7 0,5 5,0 4,6 8,3 6,9 0,3-0,6-2,4 2,8 3,5 3,7 3,1 3,6 3,6 3,4 3,9 3,7 4,0 3,3 5,4 3,6 4,7 6,0 7,8 6,7 4,3 2,0 1,4 3,6 4,8 3,5 4,3 5,1 6,9 6,2 3,8 2,3 2,0 3,6 4,6 3,3 4,5 4,9 6,0 5,1 3,3 2,3 2,7 4,1 4,8 3,4 4,5 5,2 6,2 5,3 3,3 2,3 2,7 2,4 4,2 3,2 4,4 4,1 5,5 4,6 3,2 2,2 2,6 3,6 4,9 3,7 4,2 5,2 7,4 6,9 4,2 2,4 1,6 2,4 3,8 1,5 4,8 3,6 2,5 1,8 1,5-0,6 3,3 5,1 4,8 1,0 6,9 4,9 1,0 1,0-0,6-0,9 5,6 3,8-2,6-4,0 1,0-10,6-10,8-3,9 119,4-4,3 3,6 1,4 3,9 2,0 4,0 3,9 3,9 2,3 2,1 0,7 2,6 1,3 4,0 1,7 4,3 3,9 4,0 2,0 1,9 0,5 2,4-0,4 3,2 0,9 3,9 3,9 2,4 2,1 0,7-0,4 1,5 1,3 3,3-0,9 3,4 2,6 3,4 1,1-0,5-3,4-0,0 3,9 3,9 4,0 3,6 4,5 4,7 4,9 4,1 3,2 3,8 0,7 4,4 1,5 4,9 4,0 4,3 1,0 1,8 0,6 2,6 1,6 3,4 2,7 3,0 4,1 3,6 3,5 3,0 1,5 3,0 2,8-1,1 6,6-26, ,7-3,5 8,2-27,2 2,1 3,2 2,1 1,1 32,3 7,6 0,8 2,3 0,2 5,1 2,6 3,3 2,5 2,6 10,1 5,0 2,8 2,5 1,5 3,1 2,5 3,4 2,5 3,3 3,7 4,1 3,4 2,6 1,8 2,4 3,3 4,6 3,4 4,1 4,9 6,3 5,8 3,8 2,2 2,2 1,9-8,3 11,0-6,3-10,1-11,8-6,1 4,7 16,5 29,1 0,4 1,2 0,1 3,7-0,4-1,6-2,5-1,5 0,7 3,5 1,5-25,0 36,5-20,7-29,2-31,7-13,9 16,9 58,0 95,6 4,1-1,4-1,6-0,5-2,2-11,5-9,3-4,0 1,8 6,5 4,8 0,4 2,2-2,5-0,5 0,1-3,0 1,9 3,1 6,8 2,4-0,1 4,8 0,0 3,9 0,1 0,4 3,1 5,4 9,8 0,6 1,7-0,3 3,2 0,4 0,1-0,9-1,0-0,8 1,4-0,5 1,6-2,3 2,6 0,9 0,3-2,4-1,9-3,5-1,6-10,0-26,4 43,9-17,2-29,2-37,1-15,4 15,1 63,8 108,7 6,1-3,0-3,5-0,6-8,6-10,6-8,1-3,9-3,4 1,9 2,2 4,0 3,8 5,9 1,6 4,1 3,9 1,1 4,7 5,5 3,0-0,8 6,6-1,1 5,0 0,1 0,8 4,5 7,7 12,8 3,0 3,9 2,8 3,0 11,7 6,2 3,7 2,9 2,2 2,5 3,0-23,0 30,6-20,8-25,8-29,7-16,0 13,6 46,4 86,5 2,9 4,3 2,7 3,7 6,9 4,3 4,3 4,0 1,2 1,5 2,7 3,8 2,2 3,3 6,7 3,2 3,3 3,5 0,8 1,3 2,9 5,9-1,1 3,7 9,4 4,9-0,8 0,9-2,2-2,3 5,9 3,3 2,5 8,0 3,7 1,4 5,3 1,4 3,3 0,1 1,9 3,2 3,1 2,4 6,5 3,1 4,2 4,7 1,1 2,6 3,9 6,2 4,6 5,3 7,6 8,5 8,1 5,4 3,0 2,2 3,4 1,5 3,7-1,4 59,6 20,2-0,3-3,7 9,0 9,1 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 21*

63 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A5. Produksjon. Løpende priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Produksjon i alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske,fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rortransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge (basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse- og sosial tjenester *

64 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A6. Produksjon. Faste 1997-priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Produksjon i alt Jordbruk, jakt og viltstell ? Skogbruk Fiske,fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjotransport Utenriks sjofart Innenriks sjofart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting E Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge (basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse- og sosial tjenester *

65 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A7. Produksjon. Prosentvis volumendring fra samme periode firet for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Produksjon i alt 5,6 2,1 0,9 0,7 1,8-0,0 0,1-0,2 1,5 2,0 Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske rfangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv. Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen 0,4 0,7-0,2-2,8 1,6 30,9-3,9 0,9-15,9-16,4 10,0 1,3 3,1-2,0-3,4 4,1-5,0 1,0-3,4-7,0 2,5-3,4 1,3-2,1-6,6 37,7-28,5-4,9-23,7-14,3 4,0-1,7-1,5-2,6-1,5 7,8 1,5-2,3-1,4 1,7 2,6-1,3-3,5-2,8-2,6 3,1-4,3-12,5-12,8-4,5 8,6-0,1-3,9 7,5-2,0 2,3 0,0-2,7-1,8 2,8 1,9-0,3-1,5 0,5-2,8-5,4-3,9 1,6-8,7 0,2 9,1 4,7-2,3 6,4 5,6 7,3-0,1-1,1-9,7 7,1 5,4 5,3 3,0 2,0 10,1 7,9 1,6-1,6-1,4 0,8 36,2 8,4-4,7 2,9 5,5 16,0 2,9-6,6-5,5 1,2 1,9 4,7 4,7-0,6 3,7 7,2 3,3-1,5 2,5 1,7 5,7 3,8 2,1 2,9 3,5 4,4 4,5-0,0 2,6 5,9 6,5 6,7 0,5 7,1 5,5 15,8-1,4 3,3 0,7-4,9 3,8 2,3 0,4-0,8 2,7 4,0 2,1 0,2-0,9 2,6 1,9 4,2 3,5 0,9 4,0 6,3 2,4 2,7-1,4 3,2 11,0 8,3 17,0 8,6 8,8-0,5 2,8 5,3 5,7-0,9 0,8 1,1 1,3 1,1 1,2 14,3 7,6 0,9 6,3 5,2 2,7 1,5 0,9 2,9 1,0 2,1 3,0 2,9 1,0 4,3 2,2 1,6 2,7-0,5 1,9 1,3 2,7 3,4 0,4 3,0 4,5-1,2 0,8-3,0-0,9 2,1 3,8 3,1 1,8 5,5 0,8 61,1 7,2-8,5-5,9-46,4-6,0-0,7-2,6-0,9-18,9-6,6-2,9-6,4-0,8 2,2 5,6-1,2 10,6-1,9-1,3-2,0 2,4 1,8 4,8-2,5 2,5 2,4 2,8 4,2 9,4-3,0 1,2 5,0-0,4 1,0 0,2 1,2-2,2 1,4-0,4 2,2 7,2-24,4 1,3-5,9-4,7-4,5-4,8-4,1-2,7-13,0-4,6-7,7-1,2-2,7-3,1-7,2-5,7-11,7-12,3-4,8-2,0-3,0-2,3 1,0 2,1-15,0-1,6-9,5-0,2-0,1 3,8 3,6 1,6 0,5-1,5 0,4-6,1-3,1 2,0 6,2-3,4-0,6 2,3 1,1 3,0-3,5 1,1 2,8 1,2 1,4 1,7-2,4 1,8-2,9 0,8 4,3 0,4 5,5 15,5 18,1 1,2 1,9 1,2 1,3 2,9-0,4-0,1 0,7 1,4 4,1 1,3 3,5 2,2 4,1-1,2 2,1 1,5 4,4-0,8-1,1 57,9-2,6 10,4 5,4 6,4 7,6 6,2 8,5 9,6-15,1 1,8 4,9-3,0-2,2-4,2 0,3-16,4-17,0-5,9 8,9-5,8 0,1 0,1-4,6 4,3 13,6 0,0 2,3-5,6 1,2 2,5 2,3-2,0-6,2-5,8-11,5-10,2-7,3 9,3 2,7-1,3-0,8 2,3 2,7-0,7 1,1 0,1-2,1 9,1 2,5-0,5 2,9-0,7 2,5 1,5 7,7 2,0 2,8 19,5 15,3 9,3 9,0 1,3 1,3 0,8 0,2 1,5 1,5 2,3 3,9 2,8 3,2 3,4 3,9 1,1 1,2 2,1 4,2 Fastlands-Norge (basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse- og sosial tjenester 5,7 3,1 0,9 1,3 2,9 6,4 2,0 0,5 0,6 1,5 2,0 2,4 2,3 1,0 3,2 2,7 4,8 2,6-0,2 7,7 2,3 3,7 3,1 4,5 4,1 1,0-0,2 0,8 2,2 1,1 0,7 0,5-0,1-0,9 1,0 3,1 0,5 6,1 1,6 3,1 1,0 1,3 1,4 1,7 1,9 3,0-0,2 4,0 3,4 4,2 24*

66 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A8. Produksjon. Prosentvis prisendring fra samme periode Aret for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Produksjon i alt 2,6 0,2 4,6 0,6 0,4-0,2 1,3 3,3 5,2 8,5 Jordbruk, jakt og viltstell -0,3 0,7-2,7 0,6 1,5 0,6-2,1-2,0-2,7-4,1 Skogbruk 1,2-1,8-2,5-0,2-4,5-5,0-1,1-1,1-3,2-4,5 Fiske,fangst og fiskeoppdrett -0,2 11,6 1,1 22,6 10,4 5,4 12,8-0,4-4,6-0,9 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 3,5-22,3 33,2-17,7-25,8-29,2-12,8 14,2 51,0 88,4 Utvinning av råolje og naturgass 3,1-24,3 36,1-19,8-28,1-30,7-13,8 16,1 56,3 93,7 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 9,1 18,3-3,3 22,9 17,3 10,1 0,5-7,8-7,4 3,5 Bergverksdrift 2,3 3,0 0,4 5,1 0,1 1,0 0,1-2,7 2,5 1,9 Industri 1,6 1,9 0,3 2,5 1,5 1,3-0,6-0,0 0,4 1,5 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 1,6 3,8-1,5 4,7 4,4 2,5 0,9-1,5-3,1-2,3 Tekstil- og bekledningsindustri 0,0 0,0 1,7-1,5 1,4 0,8 2,2 3,2 0,2 1,0 Trelast- og trevareindustri 4,7 0,0-1,5-0,4-0,3-1,1-1,7-2,2-2,1 0,0 Treforedling -7,8 5,9 0,1 6,4 6,6 6,5 2,7 0,5-1,4-1,3 Forlag og grafisk industri 4,1 3,4-0,8 3,4 4,2 4,0-1,9-1,2-0,2 0,2 Oljeraffinering 8,1-14,9 14,7-10,6-16,9-19,7-16,9 3,5 23,6 47,7 Kjemiske råvarer 0,3-0,2 0,7-0,0-3,2-0,5-0,3-1,3 0,7 3,7 Kjemisk og mineralsk industri mv. 0,7-0,6 0,9-1,1-2,6 1,1 0,4 1,9 0,7 0,7 Metallindustri 1,0 1,2-2,7 2,8-2,5-4,4-8,4-7,0-1,2 6,1 Verkstedindustri 1,3 3,4 0,3 3,3 4,8 3,8 1,8 2,5 0,2-3,3 Bygging av skip og oljeplattformer 3,0 4,0 2,4 4,5 3,9 4,4 2,7 2,6 2,0 2,3 Møbelindustri og annen industri 1,3 1,3 0,0 1,8 0,7 0,3-0,0-0,1-0,2 0,4 Kraftforsyning 9,3-6,8-2,9-0,4-16,2-7,3-2,5-10,0 15,4-6,6 Bygge- og anleggsvirksomhet 3,7 3,9 4,2 3,7 4,6 4,7 5,2 4,3 3,3 3,9 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. 2,3 2,5 2,7 1,7 3,7 3,0 2,8 3,2 1,7 2,9 Varehandel 0,9 0,8 4,3 1,2 2,5-0,6 1,9 5,1 4,0 6,0 Hotell- og restaurantvirksomhet 2,5 4,6 4,0 3,5 4,9 5,4 4,9 4,8 3,4 3,3 Rørtransport -12,6 6,5 2,0 2,7 9,0 11,2 4,8 6,0 1,6-3,6 Sjøtransport 7,5-3,9 1,8-7,6-6,3-5,9-8,7 0,9 4,0 11,2 Utenriks sjeffart 7,9-4,3 1,6-8,3-7,0-6,5-9,5 0,6 3,9 11,6 Innenriks sjelfart 3,0 2,0 4,1 1,4 1,8 2,0 2,2 3,9 4,4 5,6 Transport ellers 2,4 3,1 4,6 3,1 4,1 3,2 4,9 4,9 4,3 4,2 Post og telekommunikasjon -0,7-2,6-4,5-2,8-2,8-3,5-2,1-4,0-6,3-5,5 Finansiell tjenesteyting, forsikring 2,4 6,0-4,3 1,2 16,1 13,8 6,2-1,3-12,0-8,6 Boligtjenester (husholdninger) 2,4 2,4 2,8 2,6 2,2 1,8 2,2 3,0 2,8 3,1 Forretningsmessig tjenesteyting mv. 3,2 4,9 3,9 4,4 5,7 6,6 5,6 3,9 3,0 3,2 Personlig tjenesteyting 3,8 5,3 4,3 4,9 6,1 6,8 6,6 4,5 3,1 3,3 Offentlig forvaltningsvirksomhet 3,6 4,9 3,8 4,5 5,2 7,1 6,4 4,1 2,6 2,3 Statsforvaltningen 3,1 4,8 3,4 4,7 5,0 6,3 5,2 3,2 2,4 2,7 Sivil forvaltning 3,4 5,1 3,5 4,8 5,4 6,6 5,5 3,2 2,4 2,8 Forsvar 2,3 4,2 3,2 4,4 4,1 5,5 4,6 3,2 2,2 2,6 Kommuneforvaltningen 3,8 5,0 4,0 4,3 5,3 7,5 7,1 4,5 2,7 2,0 Fastlands-Norge (basisverdi) 2,4 3,0 2,2 3,1 3,6 3,3 3,0 2,3 1,5 1,9 Markedsrettet virksomhet 2,4-0,9 4,9-0,2-0,7-1,6 0,2 3,2 5,9 10,0 Ikke markedsrettet virksomhet 3,2 4,4 3,4 4,0 4,6 5,9 5,4 3,7 2,4 2,3 Undervisning 3,5 3,4 3,9 3,5 2,6 5,2 5,8 3,6 3,3 3,1 Helse- og sosial tjenester 4,0 6,0 3,8 4,8 7,2 8,9 7,6 4,8 2,1 1,1 25*

67 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A9. Produktinnsats. Løpende priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Produktinnsats i alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjelfart Innenriks sjelfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Indirekte målte bank- og finanstjenester Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse- og sosial tjenester *

68 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A10. Produktinnsats. Faste 1997-priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Produktinnsats i alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenrikssjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Indirekte målte bank- og finanstjenester Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Heise- og sosial tjenester *

69 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell Al 1. Produktinnsats. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Produktinnsats i alt 6,4 2,5 0,9 0,8 2,5 0,5 0,9 0,1 1,0 1,5 3,6 Jordbruk, jakt og viltstell -1,2-3,8-2,5-0,3-1,0-2,7-2,3-5,4-5,8 Skogbruk 134,5-3,9 1,1-15,9-16,4 61,1 7,5-24,2 58,3-2,4 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 12,6 3,1 6,3-1,2 0,7 5,9 2,0-1,6 12,7 10,5 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester -7,4-8,3 0,4-6,2-7,9-14,0-4,5-5,5 6,8 5,6 Utvinning av råolje og naturgass -14,8-3,4 1,3-2,1-6,6-5,9-4,8-4,1 6,2 8,5 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 44,7-28,5-4,9-23,7-14,3-46,4-2,7-13,0 9,6-15,1 Bergverksdrift 1,1-1,7-1,2-2,6-1,5-6,0-4,4-7,4 2,1 5,2 Industri 8,9 1,5-2,0-1,4 1,7-0,7-1,0-2,7-2,6-1,6 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 3,7-1,3-3,3-2,7-2,7-2,6-2,9-7,0-3,9 0,5 Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri 5,7-4,3-12,3-12,8-4,5 9,8-0,1-3,7 7,5-2,0-0,9-5,5-18,9-12,1-11,4-4,5-16,1-16,8-5,7 9,2 Treforedling -0,8 0,0-2,4-1,8 2,8-6,6-1,7-2,8-5,5 0,3 Forlag og grafisk industri 4,3-0,3-1,2 0,5-2,8-2,9-2,0 1,3 0,4-4,3 Oljeraffinering -1,1-3,9 1,8-8,7 0,2-6,4 2,4-14,8 4,6 14,0 Kjemiske råvarer 9,7 4,7-2,0 6,4 5,6-0,8-1,3-9,2 0,3 2,6 Kjemisk og mineralsk industri mv. 11,0-0,1-0,9-9,7 7,1 2,2 0,0 0,2-5,3 1,5 Metallindustri 2,5 5,3 3,3 2,0 10,1 5,6 4,1 3,8 2,8 2,6 Verkstedindustri 7,7 1,6-1,3-1,4 0,8-1,2 1,9 0,8-1,7-5,9 Bygging av skip og oljeplattformer 46,5 8,4-4,4 2,9 5,6 10,6-1,2 0,8-5,5-11,2 Møbelindustri og annen industri 13,0 2,9-6,4-5,5 1,2-1,9-5,8-2,8-10,0-7,1 Kraftforsyning 20,2 4,7 4,9-0,5 3,8-1,3 2,3 6,2 9,3 3,0 Bygge- og anleggsvirksomhet 6,5 3,3-1,3 2,5 1,7-2,0-3,2-0,3-1,0-0,5 2,2 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. 6,6 3,7 2,6 2,3 3,3 2,8 3,3 2,0 2,9-0,7 Varehandel 2,4 4,5-0,0 2,6 5,9 1,8 3,0-3,5 1,1 Hotell- og restaurantvirksomhet 5,8 6,7 0,8 7,1 5,5 4,8 1,4 3,1 0,4-1,8 9,4 Rørtransport 2,1-1,4 3,7 0,7-4,9-2,5 1,5 1,7 2,8-0,3 Sjøtransport 4,2 2,2 0,7-0,8 2,7 2,5 2,0-2,2 3,1-0,5 Utenriks sjøfart 3,9 2,1 0,5-0,9 2,6 2,4 2,1-2,6 2,8 2,8 Innenriks sjøfart 7,7 4,2 3,8 0,9 4,0 1,0 4,5 1,8 7,9 7,0 Transport ellers 0,7 3,5-2,5 2,3 0,9 2,7 5,9 1,3 4,2 Post og telekommunikasjon 16,6 9,4 21,6 9,8 9,9 10,6 19,9 22,9 24,4 19,4 Finansiell tjenesteyting, forsikring 2,4 1,0 5,0 0,8-5,6 6,1 3,5 6,4 7,3 2,5 4,8 Boligtjenester (husholdninger) 1,1 1,6 1,1 1,2 1,2 1,5 1,6 1,6 1,6 15,0 Forretningsmessig tjenesteyting mv 7,6 1,8 6,3 5,2 5,0 3,8 0,5 1,7 1,1 4,0 Personlig tjenesteyting 1,1 1,1 2,6 0,8-1,0 0,2 0,8 1,6 1,7 2,8 Offentlig forvaltningsvirksomhet 4,3 4,1 3,5 6,2 2,8 3,3 5, 1 4,2 3,8 2,6 Statsforvaltningen 2,8 3,5 2,6 3,6 1,3 2,5 4,0 4,0 3,5 4,1 Sivil forvaltning -0,1 5,7 6,3 5,7 6,4 5,3 7,0 6,8 6,1 Forsvar 8,8-3,4-3,1-3,9-2,4-4,8-3,9-3,1-2,6-2,8 Kommuneforvaltningen 3,0 5,7 4,7 4,3 8,7 4,2 4,1 6,1 4,4 4,2 Indirekte målte bank- og finanstjenester -1,1 7,5 7,2 7,5 7,0 3,2 5,9 5,6 7,1 10,0 7,5 fastlands-norge(basisverdi) 2,8 0,7 0,9 2,7 0,9 0,8 0,3 0,6 0,9 Markedsrettet virksomhet 7,2 2,2 0,3 0,3 2,0 0,2 0,5-0,6 0,4 0,9 Ikke markedsrettet virksomhet 3,2 3,3 3,0 2,7 4,6 1,8 2,1 3,6 3,1 2,9 Undervisning 5,2 6,3 4,8 3,0 12,1 4,6 5,6 7,3 2,5 3,9 Helse- og sosial tjenester 1,7 6,1 4,6 6,2 7,5 4,4 3,2 5,2 5,3 4,8 28*

70 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell Al2. Produktinnsats. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Produktinnsats i alt 2,1 1,8 1,8 2,5 0,8 2,5 2,0 1,1 1,8 2,1 Jordbruk, jakt og viltstell 1,1 0,4 0,9 1,4-1,6 0,9 2,3-0,1 1,5 0,9 Skogbruk 4,3-0,6 3,1 1,2-4,2-2,2 4,7 2,1 4,7 2,3 Fiske, fangst og fiskeoppdrett -0,7 2,5 2,2 4,3 1,6 2,8 5,1 0,4 2,2 1,5 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 3,4 4,0 2,9 4,1 3,9 4,9 3,5 2,2 2,3 3,3 Utvinning av råolje og naturgass 3,6 3,9 3,2 4,0 3,6 4,9 3,6 2,4 2,7 3,4 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 2,8 4,5 1,5 4,9 5,2 4,6 3,0 1,0 0,1 2,0 Bergverksdrift 1,8 2,0 3,3 2,8 1,0 3,3 4,4 2,0 3,4 3,2 Industri 1,1 0,3 0,9 2,1-1,7-0,3-0,6-0,5 1,6 3,0 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 0,5 4,8-0,8 6,5 3,9 3,4 3,7-0,9-3,3-3,1 Tekstil- og bekledningsindustri -0,6 1,8-0,6 0, 5, 2,8 1,4-0,2-1,7-2,0 Trelast- og trevareindustri 2,2 0,5-0,5 1,7-0,8 0,0 0,3-0,6-0,5-1,2 Treforedling -0,7-0,4 0,6 1,6-3,2 0,4 1,1-0,8 1,6 0,4 Forlag og grafisk industri 0,5 2,4 0,3 2,3 2,6 3,3 0,9-0,1-0,1 0,6 Oljeraffinering -0,2-25,9 40,9-20,9-29,0-33,0-15,6 19,0 60,2 104,1 Kjemiske råvarer 1,0-0,2 1,7 0,7-2,2 1,3 2,2 0,3 1,9 2,3 Kjemisk og mineralsk industri mv. 1,9 1,7 1,2 1,5 1,1 3,3 2,7 0,6 0,3 1,1 Metallindustri 4,2-3,1-4,6 0,9-10,5-3,9-8,7-6,7-0,8-1,9 Verkstedindustri 0,1 1,4-0,9 2,7 0,7 0,8-1,0-1,0-1,6 0,1 Bygging av skip og oljeplattformer 2,3 2,4-0,2 3,4 1,6 1,7-0,7-0,4-0,5 0,7 Møbelindustri og annen industri 1,7 1,2-1,1 1,7-0,6 1,2-1,5-1,2-0,6-1,0 Kraftforsyning 4,4-0,2 1,5 2,8-5,8 1,9 1,7-1,1 5,1 1,1 Bygge- og anleggsvirksomhet 2,2 1,9 1,0 2,0 1,5 2,6 1,8 0,9 0,4 1,0 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. 3,0 2,3 3,1 2,9 0,8 3,3 3,0 1,8 3,9 3,8 Varehandel 3,1 3,0 2,4 3,2 1,8 4,9 3,3 1,3 2,6 2,3 Hotell- og restaurantvirksomhet 3,2 2,9 1,2 4,0 1,6 3,1 3,2 0,3 0,0 2,0 Rørtransport 2,3 3,4 3,2 3,0 3,1 4,4 2,9 2,9 2,9 4,0 Sjøtransport 5,2-1,9 9,0 1,9-7,3-4,4-0,1 3,8 16,2 15,8 Utenriks sjøfart 5,5-2,1 8,9 1,8-7,8-4,8-0,8 3,6 16,5 16,3 Innenriks sjøfart 1,6 0,9 9,8 2,9-0,6 0,9 11,5 6,6 12,2 9,1 Transport ellers 2,7 3,1 4,5 3,0 1,7 6,1 5,8 3,8 5,7 2,6 Post og telekommunikasjon -1,5 2,3 1,6 2,7 1,2 3,4 3,2 0,9 1,3 1,1 Finansiell tjenesteyting, forsikring 6,6 2,7 0,8 2,4 2,4 5,1 2,6-1,0-0,3 2,3 Boligtjenester (husholdninger) 2,7 1,9 1,2 1,8 1,5 2,4 1,7 1,2 0,8 1,3 Forretningsmessig tjenesteyting mv. 2,2 3,7 2,4 3,5 4,0 5,3 3,9 1,9 1,5 2,5 Personlig tjenesteyting 2,1 2,3 0,3 2,5 1,5 3,4 1,5-0,0-0,6 0,2 Offentlig forvaltningsvirksomhet 2,8 2,1 2,0 2,6 0,0 3,8 2,8 1,1 1,9 2,3 Statsforvaltningen 2,3 3,0 2,5 3,2 2,2 4,5 3,4 2,0 2,0 2,5 Sivil forvaltning 2,9 3,2 2,7 3,2 2,6 4,8 3,6 2,0 2,2 2,8 Forsvar 0,9 2,4 2,0 3,0 1,4 3,9 2,8 1,9 1,4 1,6 Kommuneforvaltningen 3,3 1,2 1,6 2,0-2,0 3,2 2,2 0,3 1,9 2,2 Indirekte målte bank- og finanstjenester -0,0 8,2-4,7 1,2 23,8 16,0 12,5 8,1-13,8-20,1 Fastlands-Norge(basisverdi) 2,0 1,6 1,6 2,5 0,3 2,3 1,7 0,6 1,8 2,3 Markedsrettet virksomhet 2,1 1,5 2,1 2,5-0,1 1,8 1,5 0,8 2,7 3,3 Ikke markedsrettet virksomhet 2,7 2,1 1,6 2,4 0,5 3,5 2,4 0,9 1,3 1,8 Undervisning 3,4-1,0 2,2 0,8-7,7 2,4 1,4-0,4 4,7 3,1 Helse- og sosial tjenester 3,3 1,7 0,4 2,2-0,7 3,1 1,5-0,3-0,2 0,5 29*

71 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A13. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Løpende priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Bruttonasjonalprodukt i Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplafformer Mobelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Indirekte målte bank- og finanstjenester Merverdi og investeringsavgift Andre produktskatter, netto Statistiske avvik Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 30*

72 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A14. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, 1 basisverdi. Faste 1997-priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Bruttonasjonalprodukt i Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplafformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Indirekte målte bank- og finanstjenester Merverdi og investeringsavgift Andre produktskatter, netto Statistiske avvik Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 31*

73 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A15. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Prosentvis volumendring fra samme periode året for Bruttonasjonalprodukti Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv. Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplafformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjofart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Indirekte målte bank- og finanstjenester Merverdi og investeringsavgift Andre produktskatter, netto Statistiske avvik Fastlands-Norge(basisverdi) Markedsrettet virksomhet Ikke markedsrettet virksomhet Undervisning Helse og sosial tjenester :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 4,7 2,0 0,9 1,3 0,6 0,1-0,2-0,7 1,8 2,4-3,1 3,0 3,9.. 2,6 2,0 2,0.. 1,6 2,5 8,2-3,9 0,7-15,9-16,4 61,1 7,1-24,5 57,7-2,8 6,5-1,5-1,8-3,2-8,9 9,4 0,1-12,5 7,0-2,8 6,5-4,4 1,1-2,9-6,8-7,5-4,7-4,4 6,3 8,0 5,8-3,4 1,3-2,1-6,6-5,9-4,8-4,1 6,2 8,5 30,9-28,5-4,9-23,7-14,3-46,4-2,7-13,0 9,6-15,1 8,8-1,7-1,9-2,6-1,5-6,0-5,0-8,1 1,4 4,4 5,1 1,6-3,0-1,4 1,8-0,7-1,9-2,6-3,9-3,8-2,2-1,4-4,6-3,3-2,1-2,2-3,9-8,2-5,8-0,8-1,3-4,3-13,0-12,8-4,5-0,9-6,2-12,1-16,8-17,4 5,6-0,1-4,6 7,5-2,0-18,9-13,0-5,5-6,6 8,1 9,4 0,0-3,4-1,8 2,8-6,6-2,7-3,7-6,4-0,6-1,3-0,3-1,9 0,5-2,8-2,9-2,7 0,6-0,3-4,9-49,9-3,9-0,5-8,7 0,2-6,4 0,0-16,7 2,2 11,3 7,7 4,7-2,9 6,4 5,6-0,8-2,2-10,0-0,6 1,7 0,8-0,1-1,7-9,7 7,1 2,2-0,8-0,7-6,1 0,6 14,8 5,3 2,1 2,0 10,1 5,6 2,9 2,7 1,6 1,4 8,1 1,6-2,0-1,4 0,8-1,2 1,1 0,0-2,5-6,6 12,8 8,2-5,7 2,7 5,3 10,4-2,5-0,5-6,8-12,4 21,3 2,9-7,1-5,5 1,2-1,9-6,5-3,6-10,7-7,8-3,8 4,8 4,7-0,6 3,7-1,3 1,9 6,2 9,3 2,7 8,8 3,3-2,2 2,5 1,7-2,0-4,0-1,3-1,9-1,4 5,0 4,0 1,7 3,4 3,6 2,1 1,6 0,5 2,3 2,5 5,6 4,5-0,0 2,6 5,9 1,8 3,0-3,5-0,7 1,1 7,6 6,7 0,1 7,1 5,5 4,8 0,7 2,4-0,3-2,5 17,0-1,4 3,3 0,7-4,9-2,5 1,2 1,4 9,0 2,5 3,0 2,3-0,1-0,7 2,8 2,5 1,1-2,7-1,1 2,4 4,1 2,1-0,4-0,9 2,6 2,4 1,2-3,5-1,3 1,9-5,5 4,2 3,2 0,9 4,0 2,8 0,4 3,9 1,2 7,3 5,5 4,5 1,8-0,2 4,4 8,1-2,3 4,9 2,9 1,2 7,1 7,5 13,6 7,8 7,9 8,4 12,1 14,5 15,8 12,1-1,9 3,6 5,5 8,4 1,7-6,9 0,1-0,4 10,4 12,2-0,1 1,1 1,2 1,1 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,3 13,7 7,6 0,1 6,3 5,2 5,0 2,1-1,1 0,0-0,6 1,7 1,8 0,8 3,1 1,2-0,1-0,3 0,7 1,5 1,4 1,9 2,5 2,4-0,1 3,4 0,2 0,5 3,7 1,5 3,9 1,9 0,7 2,1-2,9 0,7-0,6 0,3 3,2 1,8 3,0 2,3 0,6 1,3-3,1 0,8-0,8-0,1 2,0 0,9 2,3 0,6 0,8 4,3-2,1 0,4 0,2 1,2 6,7 4,4 4,9 1,9 3,2 2,5 1,0 4,5 0,5 0,6 3,9 1,3 4,3-1,1 7,5 7,2 7,5 7,0 3,2 5,9 5,6 7,1 10,0 5,6 3,3 1,6 3,1 4,5 1,3 2,6-1,0 1,7 3,0-1,1 0,4-0,6 1,9 1,0-2,5 2,4-5,9-0,4 1,9 5,7-80,6 5,5 5,7 5,8 5,7 3,9 3,3 1,0 1,6 3,1 1,2 0,5 0,7 1,3 1,6 5,7 1,8 0,8 1,0 0,9-0,6-0,7-1,3 2,4-2,5 1,4 2,0 1,9 0,2 2,6 0,4 0,6 2,8 1,4 3,0 2,0 4,4 2,0-1,1 6,4 1,5-0,9 5,7-1,1 4,0 2,5 2,9 2,6 3,9 3,0 0,1 1,1 2,4 2,8 4,0 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 32*

74 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A16. Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Bruttonasjonalprodukti 3,0-0,8 6,6-1,1 5,0 0,1 0,8 4,5 7,7 12,8 Jordbruk, jakt og viltstell -2,0 0,9-6,5 44,5 3,2 0,3-6,3.. -4,8-7,5 Skogbruk -0,2-2,4-5,3-0,9-4,6-6,4-4,0-2,7-7,1-8,0 Fiske, fangst og fiskeoppdrett 0,5 25,4 0,5 51,9 23,8 8,8 23,0 0,9-13,8-3,1 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 3,5-26,9 40,9-21,7-31,0-35,2-16,4 17,2 64,0 112,5 Utvinning av råolje og naturgass 3,0-28,6 43,5-23,7-33,0-36,4-17,2 19,2 68,9 117,2 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 15,8 31,4-6,9 39,6 27,7 15,1-1,5-13,9-12,7 4,8 Bergverksdrift 3,0 4,6-3,9 8,6-1,1-2,4-6,3-9,7 0,9-0,3 Industri 2,9 5,9-1,1 3,6 9,6 5,1-0,7 1,1-2,3-2,3 Naarings- og nytelsesmiddelindustri 6,2-0,2-4,5-2,6 6,6-1,6-13,0-4,4-2,3 1,3 Tekstil- og bekledningsindustri 1,1-3,1 5,9-5,0-0,4-2,9 3,6 9,4 3,5 6,6 Trelast- og trevareindustri 11,6-1,2-4,1-5,5 1,1-3,9-6,8-6,3-5,9 3,2 Treforedling -22,6 22,6-0,8 18,8 31,5 22,5 6,8 3,5-7,0-4,8 Forlag og grafisk industri 9,0 4,6-2,2 4,7 6,4 5,1-5,6-2,5-0,2-0,3 Oljeraffinering 178,8 65,6-71,6 58,7 82,2 69,3-21,4-48,5-94,4 Kjemiske råvarer -1,3-0,3-1,6-1,6-5,3-4,6-6,1-4,8-1,6 7,0 Kjemisk og mineralsk industri mv. -1,5-5,1 0,4-6,2-9,6-3,5-4,3 4,7 1,6-0,4 Metallindustri -8,1 15,1 2,6 7,9 23,7-6,2-7,3-7,8-2,0 31,9 Verkstedindustri 3,6 6,8 2,1 4,2 12,3 9,0 6,5 8,4 3,2-8,8 Bygging av skip og oljeplafformer 5,1 8,6 9,5 7,6 10,5 11,9 12,6 10,9 9,0 6,4 Møbelindustri og annen industri 0,6 1,4 2,0 1,9 2,9-1,3 2,3 1,9 0,5 2,9 Kraftforsyning 11,2-9,2-4,7-1,7-21,5-10,4-3,9-13,5 21,7-9,5 Bygge- og anleggsvirksomhet 6,8 8,0 10,4 7,1 10,9 9,1 12,0 11,1 8,9 9,6 Tjenesteytende næringer ekskl. off. fo rvaltning. 1,8 2,8 2,3 0,8 6,0 2,8 2,7 4,3 0,1 2,2 Varehandel -0,5-0,6 5,5 0,1 2,8-4,0 1,0 7,5 4,9 8,4 Hotell- og restaurantvirksomhet 1,5 6,9 7,6 2,8 9,8 8,4 6,9 10,8 7,9 4,8 Rortransport -13,7 6,7 1,9 2,7 9,5 11,8 5,0 6,3 1,5-4,2 Sjøtransport 13,1-8,3 15,6-25,0-4,1-9,6-28,5-6,4-23,5-1,2 Utenriks sjøfart 14,0-9,6 17,2-27,4-5,2-11,1-30,5-7,5-26,0-1,6 Innenriks sjøfart 5,1 3,6-3,8-0,8 5,2 3,6-10,5 0,1-5,8 0,6 Transport ellers 2,1 3,2 4,7 3,3 6,9-0,0 3,8 6,1 2,8 6,2 Post og telekommunikasjon -0,1-6,3 10,2-7,0-6,0-8,9-6,5-8,7-13,4-12,1 Finansiell tjenesteyting, forsikring 0,3 7,7-6,8 0,5 23,4 18,1 8,1-1,4-17,2-13,4 Boligtjenester 2,4 2,5 3,1 2,8 2,4 1,7 2,3 3,4 3,2 3,6 Forretningsmessig tjenesteyting mv 4,1 5,8 5,2 5,1 7,2 7,7 7,1 5,7 4,3 3,9 Personlig tjenesteyting 5,0 7,4 7,1 6,6 9,3 9,2 10,1 7,5 5,5 5,3 Offentlig forvaltningsvirksomhet 3,9 6,2 4,6 5,3 7,6 8,5 8,1 5,4 3,0 2,2 Statsforvaltningen 3,7 6,3 4,1 5,9 7,2 7,7 6,7 4,2 2,7 2,9 Sivil forvaltning 3,7 6,4 4,1 6,0 7,4 8,0 6,9 4,2 2,7 2,8 Forsvar 3,7 5,9 4,0 5,7 6,5 7,0 6,0 4,1 2,7 3,3 Kommuneforvaltningen 4,0 6,2 4,8 5,1 7,8 8,9 8,7 5,9 3,1 2,0 Indirekte målte bank- og finanstjenester -0,0 8,2-4,7 1,2 23,8 16,0 12,5 8,1-13,8-20,1 Merverdi og investeringsavgift 2,3 2,3 0,3 3,0-0,1 3,5 0,9-0,6 0,5 0,4 Andre produktskatter, netto 6,0 1,8 6,6 6,6-17,5 11,1 3,8-2,9 13,3 12,4 Statistiske avvik -13,9-73,2 41,1 3,6-24,2-56,8 Fastlands-Norge(basisverdi) 2,9 4,3 2,7 3,7 6,9 4,3 4,3 4,0 1,2 1,5 Markedsrettet virksomhet 2,8-3,2 8,0-3,0-1,3-5,1-1,1 5,8 9,3 17,4 Ikke markedsrettet virksomhet 3,4 5,3 4,2 4,7 6,3 6,9 6,7 4,9 2,9 2,5 Undervisning 3,6 4,6 4,4 4,2 5,7 5,9 7,1 4,7 3,1 3,1 Helse og sosial tjenester 4,2 7,3 4,9 5,6 9,7 10,8 9,6 6,4 2,8 1,4 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi 33*

75 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell A17. Hovedtall for konsum. Løpende priser. Millioner kroner :2 Konsum i alt Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, individuelt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i statsforvaltningen, kollektivt ellers :3 98:4 99:1 99:2 99:3 99: Konsum i kommuneforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen, individuelt Konsum i kommuneforvaltningen, kollektiv Personlig konsum Kollektivt konsum Tabell A18. Hovedtall for konsum. Faste 1997-priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Konsum i alt Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Konsum ideelle organisasjoner Konsum offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, individuelt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i statsforvaltningen, kollektivt ellers Konsum i kommuneforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen, individuelt Konsum i kommuneforvaltningen, kollektiv Personlig konsum Kollektivt konsum *

76 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A19. Hovedtall for konsum. Prosentvis volumendring fra samme periode året for Konsum i alt Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, individuelt. Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i statsfo rvaltningen, kollektivt ellers Konsum i kommuneforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen, individuelt Konsum i kommuneforvaltningen, kollektiv.. Personlig konsum Kollektivt konsum :2 98:3 98:4 99:1 99:2 3,1 3,4 2,5 2,9 4,5 1,4 3,2 1,3 3,6 3,3 2,4 3,5 4,3 1,3 4,0 0,1 3,8 3,5 2,5 3,6 4,5 1,4 4,3 0,1 1,0-0,1-0,2-0,0-0,2-0,9-1,5-0,4 1,9 3,8 2,7 1,5 5,1 1,7 1,3 4,0 1,3 2,7 2,3 0,6 2,9 1,4 1,0 3,0 0,3 1,0-0,7 0,4 1,1-0,9-1,7-0,6 4,4 0,6 1,0-1,3 0,9-0,4-1,0 2,4 0,1 5,8 6,0 2,2 6,3 4,9 4,8 6,9 2,4 4,5 2,9 2,0 6,6 1,9 1,5 4,6 3,1 3,5 2,9 1,1 5,9 0,7 1,4 4,8-2,0 10,4 2,9 7,7 10,8 9,1 1,9 3,5 3,4 3,2 2,3 2,9 4,4 1,1 3,3 0,9 0,9 5,3 3,7 2,5 5,7 4,3 2,3 4,6 99:3 99:4 2,3 3,2 2,4 3,0 2,5 3,1 0,5 0,7 2,0 3,6 2,5 2,9-0,4 0,1 1,3 1,5 6,0 6,4 1,6 4,0 1,4 4,2 3,0 3,2 2,1 3,1 3,8 4,0 Tabell A20. Hovedtall for konsum. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Konsum i alt 2,8 3,3 2,6 3,2 3,6 4,1 3,6 2,7 2,0 2,3 Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 2,5 2,7 2,2 2,7 3,0 3,0 2,5 2,1 1,9 2,4 Konsum i husholdninger 2,4 2,6 2,2 2,6 2,8 2,8 2,3 2,0 1,9 2,5 Konsum i ideelle organisasjoner 3,3 5,4 3,6 4,7 6,0 7,8 6,7 4,3 2,0 1,4 Konsum i offentlig forvaltning 3,6 4,8 3,5 4,3 5,1 6,9 6,2 3,8 2,3 2,0 Konsum i statsforvaltningen 3,6 4,6 3,3 4,5 4,9 6,0 5,1 3,3 2,3 2,7 Konsum i statsforvaltningen, individuelt.. 5,0 3,9 3,2 3,7 4,1 5,4 5,1 3,3 2,1 2,5 Konsum i statsforvaltningen, forsvar 2,4 4,2 3,2 4,4 4,1 5,5 4,6 3,2 2,2 2,6 Konsum i statsforvaltningen, kollektivt ellers 3,3 5,6 3,5 5,2 6,3 7,0 5,4 3,3 2,4 2,8 Konsum i kommuneforvaltningen 3,6 4,9 3,7 4,2 5,2 7,4 6,9 4,2 2,4 1,6 Konsum i kommuneforvaltningen, individuelt 3,7 4,9 3,8 4,2 5,3 7,7 7,1 4,3 2,5 1,7 Konsum i kommuneforvaltningen, kollektiv.. 3,2 4,5 2,9 4,4 4,6 6,2 5,4 3,3 1,6 1,3 Personlig konsum 2,8 3,2 2,5 3,0 3,4 3,9 3,4 2,6 2,0 2,3 Kollektivt konsum 3,0 4,9 3,2 4,8 5,2 6,4 5,2 3,3 2,1 2,4 35*

77 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell A21. Konsum i husholdninger. Løpende priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Konsum i husholdninger Matvarer, drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport Fritidssysler og underholdning Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Varekonsum Tjenester ' Tjenestekonsum, bolig Tjenester, annet Tabell A22. Konsum i husholdninger. Faste 1997-priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Konsum husholdninger Matvarer, drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport Fritidssysler og underholdning Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Varekonsum Tjenester Tjenestekonsum, bolig Tjenester, annet *

78 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A23. Konsum i husholdninger. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Konsum i husholdninger 3,8 3,5 2,5 3,6 4,5 1,4 4,3 0,1 2,5 3,1 Matvarer, drikkevarer og tobakk 1,5-0,4 1,2 2,5-0,5-2,3 4,7-4,9 1,9 3,3 Klær og skotøy 5,3 8,1 6,8 3,9 14,6 5,5 11,9 6,2 5,7 4,9 Bolig, lys og brensel 0,4 2,0 0,9 1,4 2,5 1,5 2,1 1,0 0,1 0,3 Møbler og husholdningsartikler 7,1 8,0-0,7 8,4 12,5 0,6 1,2-4,9-2,0 2,2 Helsepleie 3,1 5,8 3,2 6,6 4,0 3,3 1,4 1,6 4,3 5,5 Transport 3,0 1,0 1,2 0,8 3,5-2,1 2,9-2,6 0,5 4,8 Fritidssysler og underholdning 5,4 9,1 2,0 7,3 11,5 6,9 5,6 0,5 3,0-0,5 Utdanning 4,1 5,2 2,1 3,4 8,8 3,3 2,7 1,6 3,1 0,9 Hotell- og restauranttjenester 6,9 7,0 0,9 10,0 6,1 4,5 2,0 2,4 0,4-0,9 Andre varer og tjenester 9,0 3,4 9,5 4,9 1,6 1,7 7,5 7,7 12,1 10,6 Husholdningenes kjøp I utlandet 8,1 3,8 6,6 0,9 5,2 4,5 10,8 12,5 4,2 1,0 Utlendingers kjøp i Norge 0,5-0,1-0,7-2,2 5,1-2,6 0,7 6,1-2,7-7,3 Varekonsum 3,1 3,6 1,2 3,8 5,8 0,4 4,8-3,5 0,8 2,7 Tjenester 4,0 3,0 3,6 3,2 2,8 2,4 3,1 4,1 4,0 3,3 Tjenestekonsum, bolig 1,4 1,2 1,1 1,1 1,4 1,4 1,2 1,1 0,9 1,1 Tjenester, annet 6,0 4,3 5,5 4,8 3,7 3,2 4,5 6,2 6,1 5,0 Tabell A24. Konsum i husholdninger. Prosentvis prisendring fra samme periode Aret for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Konsum i husholdninger 2,4 2,6 2,2 2,6 2,8 2,8 2,3 2,0 1,9 2,5 Matvarer, drikkevarer og tobakk 4,1 6,0 2,7 5,8 6,2 6,6 3,8 3,2 2,0 2,1 Klær og skotely -0,0-2,1-0,6-1,5-1,7-1,6-3,2 0,6-0,5 0,1 Bolig, lys og brensel 3,0 0,8 2,6 1,1 1,3 0,4 1,2 2,1 2,4 4,7 Møbler og husholdningsartikler 0,7 0,7 1,1 0,5 0,7 1,2 1,4 1,7 1,1 0,5 Helsepleie 3,5 5,1 3,8 4,7 5,8 6,1 5,5 4,1 2,9 2,7 Transport 3,0 2,3 3,7 2,3 2,1 1,6 2,2 2,8 4,4 5,0 Fritidssysler og underholdning 1,0 2,4 2,8 3,0 2,2 2,3 2,9 2,2 3,2 2,7 Utdanning 3,2 3,8 5,1 4,2 3,3 4,0 4,8 4,8 5,1 5,6 Hotell- og restauranttjenester 2,5 4,7 4,0 3,6 4,9 5,5 5,0 4,7 3,3 3,2 Andre varer og tjenester 2,0 1,6-1,0 1,1 2,3 2,6 1,5-1,9-2,9-0,6 Husholdningenes kjøp i utlandet -0,3 5,7 0,5 5,0 4,6 8,3 6,9 0,3-0,6-2,4 Utlendingers kjøp i Norge 2,8 3,5 3,7 3,1 3,6 3,6 3,4 3,9 3,7 4,0 Varekonsum 2,7 1,8 1,7 2,0 2,1 1,8 1,1 1,7 1,6 2,2 Tjenester 2,4 3,4 3,0 3,2 3,6 3,8 3,5 2,6 2,8 3,3 Tjenestekonsum, bolig 2,5 2,6 3,2 2,8 2,5 2,2 2,7 3,3 3,1 3,6 Tjenester, annet 2,4 3,9 2,9 3,5 4,3 4,9 4,0 2,1 2,5 3,1 37*

79 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A25. Bruttoinvestering i fast kapital. Løpende priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Bruttoinvesteringer i fast kapital Bygg og anlegg Oljeboring, oljeleting, olje- og gassrørledning Oljeutvinnings- plattf. bore-rigger og moduler Skip og båter Transportmidler Maskiner og utstyr Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplatformer Mobelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenrikssjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge Undervisning Helse- og sosial tjenester *

80 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A26. Bruttoinvestering i fast kapital. Faste 1997-priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Bruttoinvesteringer i fast kapital Bygg og anlegg Oljeboring, oljeleting, olje- og gassrørledning Oljeutvinnings- plattf. bore-rigger og moduler Skip og båter Transportmidler Maskiner og utstyr Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplafformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjofart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge Undervisning Heise- og sosial tjenester *

81 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A27. Bruttoinvestering i fast kapital. Prosentvis volumendring fra samme periode året for Bruttoinvesteringer i fast kapital :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 13,9 5,8-5,6-0,4 8,6 8,2-5,6-7,9 1,8-10,5 Bygg og anlegg Oljeboring, oljeleting, olje- og gassrørledning. Oljeutvinnings- plattf. bore-rigger og moduler. Skip og båter Transportmidler Maskiner og utstyr 7,4 30,5 8,0 107,3 4,8 11,6 2,1-1,3-0,2 3,5 8,9-12,8 12,1 7,3 21,3-12,4 0,4 38,5-8,2-1,9-46,4-20,3-5,5-19,8-2,7-1,2 10,5-0,4 5,1 15,6 0,8-7,6-5,8 2,9 45,7 17,3 26,3-69,3-9,0-10,9 12,8 10,7-2,0 1,7-4,7-22,0-12,1 3,8-59,4 120,1-30,5-18,4-0,3-6,9 2,1-26,8-47,1 16,2-18,1-2,4 Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv. Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplafformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv. Personlig tjenesteyting -5,2 79,8 124,4 13,5 23,7-88,0-33,0 1,3-7,4-7,3 7,1 12,9 8,6-55,6-43,9 29,2 11,1 30,5 30,7 10,0-9,6 29,1 15,4 14,4 27,6 29,5 103,4 109,5 48,9 1,3 14,2-32,2 7,4 27,0 6,9-3,0-2,1-3,4-3,9-2,3-3,2-2,3-1,4-0,1 0,0-0,9-0,4 1,4 0,2-1,2 1,2-11,1 71,8-14,0-22,6 1,5-54,8 42,0 269,9 23,5-8,8 10,9 39,0 33,5 16,2-6,6-1,3 24,9-13,1 12,1 38,9 33,2 13,2-6,1-16,5-61,5 90,5 98,0-94,1 30,2 8,5 62,8 2,2 28,8 0,3-25,6 17,5 4,0-22,4-4,8 18,1 3,2-16,6-20,8-29,4 2,0-10,2 2,2 18,3-10,4-9,8-12,5-21,5-30,7-17,3-8,5-47,9 4,6 32,6-47,5-10,5-30,0-11,9-15,1-23,1-24,9 7,3-28,9-19,6 16,5-31,3 73,5 16,7-24,0-44,0-35,4-28,7 41,3-12,0-15,8 108,5 46,4 12,0 2,6-48,0-42,2-58,9-22,0-70,3-66,4-69,6-36,2-52,7 22,3-33,6-18,3 96,0 81,1-4,4 2,8-52,6-9,0-16,0-14,0-21,7-19,7-37,8-29,4 17,2-38,4-12,1-46,9-36,5-33,2-8,7-11,7-9,9 23,0-36,6 14,4 40,8 23,1-15,1-25,1-44,6 20,1-45,7-7,7 37,8 22,3-27,5-46,3-63,0 28,4-5,1 30,9 19,2 23,9-18,5-29,4 24,9 5,0 0,4 1,6 2,6-0,9 3,9-4,2-16,7 1,3-15,9 1,2-1,4-3,4-12,7-18,3-20,0-0,5-5,2-8,0-1,7-1,9-16,2-6,9 3,8 6,0-4,1 7,6 9,8-3,1-7,5-9,7-4,6 3,4-10,1 23,8-12,5-13,3-8,2-11,4-9,6-0,7-44,0-5,1-4,4-29,4 0,7-33,5-58,5-7,9-13,9-50,9-19,8 26,7-72,5-91,0 95,3-7,5-14,2-53,1-19,5 27,6-73,3-94,9 95,7-12,5-10,0-22,7-24,9 16,3-59,4-60,4 89,6-11,6-8,7-39,6 0,0-2,7-6,5 45,0-23,7 14,3 29,4 8,2 11,1 22,6 49,1 40,7 21,2-15,0 0,5-11,3-18,5-23,9-15,5-8,6 15,9-0,9-2,2-1,0-5,1-4,5-13,5-4,7 3,9 7,4-0,6 8,9 8,7 0,2-4,6-7,0 1,9-1,7-1,6 1,1-1,7-8,3-8,9-4,3 2,1-1,8-0,1 155,1-35,8-35,8-34,5 35,2-20,8 3,2-16,9 2,7-17,9-1,0-71,0-42,2-11,4-16,5-44,9-43,0-3,3 18,5-12,5-2,0 5,0-11,2-89,4 7,8 7,6 10,1-25,6 20,9 12,2 5,0 8,2 5,3 Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge Undervisning Helse- og sosial tjenester 18,2 4,9 1,3 8,9 6,7 12,3 8,0-10,8 6,8 2,0 1,6 12,3-7,0 42,0-0,8 10,3 13,2-30,8 4,2-7,0 2,8 23,7-10,5 63,5 7,1 20,7 19,5-34,4-4,4-11,5-1,6-18,4 7,2-19,1-24,6-14,5-9,3-10,2 40,8 8,0 32,8-0,0 7,5-9,9 12,2 14,0 4,5 7,1 8,5 9,3 9,8 1,6-2,1-0,6 3,2 1,7-5,3-4,5 0,0 0,5 75,0-19,2-6,8-30,4 3,8 10,0-5,5-8,9-7,5-5,1 6,9 25,2 10,4 24,9 23,1 26,1 10,7 8,8 12,7 9,5 40*

82 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A28. Bruttoinvestering i fast kapital. Prosentvis prisendring fra samme periode året for Bruttoinvesteringer i fast kapital Bygg og anlegg Oljeboring, oljeleting, olje- og gassrorledning. Oljeutvinnings- plattf. bore-rigger og moduler. Skip og båter Transportmidler Maskiner og utstyr Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv. Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplafformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Rortransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge Undervisning Helse- og sosial tjenester :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 2,4 3,8 1,5 4,8 3,6 2,5 1,8 1,5-0,6 3,3 3,8 3,9 4,0 3,6 4,5 4,7 5,0 4,1 3,2 3,8 5,8 7,9-0,7 10,0 7,0 5,1 0,2-2,5-1,6 1,9 4,9 2,7 2,3 4,8 3,8-1,8 1,8 0,5-0,3 8,3 3,8-2,5-5,0 0,1-10,8-10,2-5,5-2,4-4,4 3,1 1,4 8,4 2,8 7,1 5,1 10,1-4,4 6,2 2,2 7,1-2,8 2,3-0,5 3,5 3,3 0,9 1,3-0,8-2,4 0,1 2,7 3,3 1,5 3,7 4,1 2,5 2,6 1,7 0,8 1,4 1,7 2,9 1,0 3,6 3,6 2,3 2,3 0,8-0,6 1,4 2,9 1,5-7,7-0,9-7,4 9,4-3,4-9,9-6,3-8,6 5,1 5,0 1,0 7,1 5,1 0,8 1,0-1,0-1,2 5,9 5,2 5,0 1,1 7,2 5,1 0,8 1,1-1,0-0,9 5,9-4,6-3,9 8,8 4,0-6,6-2,2 3,8 0,4-0,5 7,6-0,8 4,1 1,4 4,4 4,7 3,7 2,7 1,4-0,2 1,6-0,4 3,2 0,9 3,9 3,9 2,4 2,1 0,7-0,4 1,4-0,1 3,3 1,0 4,0 4,0 2,8 2,0 0,8-0,5 1,6 0,5 3,4 1,9 3,8 3,9 2,5 3,8 1,7 0,2 2,6-1,4 3,7 1,1 4,2 4,1 2,9 2,4 2,1-1,0 1,3-0,5 2,8 0,6 3,6 3,9 1,8 1,6 0,0-0,2 1,4-1,0 3,0 0,1 3,9 3,6 2,2 1,4 0,1-0,9 0,2 4,1 2,6 0,9 3,9 4,1 2,4 1,0-0,4-1,0 3,9 0,1 3,0-0,2 3,4 3,5 1,7 1,6-0,3-2,1 0,8 0,4 3,0 1,9 3,8 3,9 2,6 2,4 1,5 0,8 2,2 0,1 3,3 1,6 3,7 4,2 2,8 2,7 2,1-0,2 2,0-1,7 3,4 0,2 4,6 4,3 2,2 2,4-0,2-2,1 1,2-2,0 3,2 1,4 3,9 3,8 2,7 2,7 1,5 1,1 1,2-0,5 3,3 2,3 4,1 4,3 2,4 2,1 1,2 1,6 3,5 1,4 3,1 0,9 3,8 4,0 2,5 2,6 0,9-0,3 1,1-3,0 4,9 0,5 4,9 4,4 4,9-0,4 0,8-0,7 1,9 2,0 3,5 1,7 4,4 2,5 3,0 1,6 3,0-0,4 2,9 0,0 4,8 1,5 4,9 4,6 4,6 0,6 1,6 0,4 2,9-0,0 3,9 1,9 4,2 4,3 4,0 2,8 1,8 0,2 2,7 5,2 3,4-0,0 4,7 3,0 3,3-0,0 2,3 0,5-4,6 3,8-2,7-4,2 0,7-10,7-11,1-4,7 52,0-4,3 3,6 3,8-2,6-4,0 1,0-10,6-10,8-3,9 119,4-4,3 3,6 3,8-3,9-6,7-2,2-11,7-14,6-12,7-13,4-4,4 3,5 2,2 5,3 2,6 8,2 3,4 6,1 0,3 1,9 2,8 4,5-0,0 3,3 0,6 4,0 3,9 2,8 1,7 0,5-0,6 1,0 0,7 5,3 2,6 5,6 5,9 5,5 3,3 2,7 0,7 3,2 3,9 3,9 4,0 3,6 4,5 4,7 4,9 4,1 3,2 3,8 0,6 4,1 1,5 4,1 4,0 3,9 1,0 1,5 0,7 2,7 0,1 3,4 1,7 3,9 4,0 3,2 2,5 1,6 0,4 2,3 1,6 3,4 2,7 3,0 4,1 3,6 3,5 3,0 1,5 3,0 1,4 3,1 2,5 2,4 3,9 3,3 2,9 3,0 0,9 2,9 2,2 3,2 3,2 2,2 4,3 3,6 3,9 4,1 1,7 3,3-0,8 3,0-0,2 3,8 1,9 2,2-1,4-2,2-0,9 2,0 1,8 3,6 2,9 3,5 4,2 3,9 4,0 2,8 1,8 2,9 1,4 3,9 2,0 4,0 3,9 3,9 2,3 2,1 0,7 2,6 2,0 3,4 2,5 3,3 3,9 3,5 3,8 2,3 1,4 2,5 0,1 3,3 2,4 3,6 4,1 3,3 3,6 2,3 1,1 2,6 41*

83 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell A29. Eksport. Løpende priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Eksport i alt Varer Råolje og naturgass Skip, nybygde Skip, eldre Oljeplattformer og moduler, nye Oljeplafformer, eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Elektrisk kraft Tjenester Bruttofrakter, utenriks sjøfart Oljevirksomhet, diverse tjenesteeksport Oljeboringstjenester mv Rørtransport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers *

84 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A30. Eksport. Faste 1997-priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Eksport i alt Varer Råolje og naturgass Skip, nybygde Skip, eldre Oljeplattformer og moduler, nye Oljeplafformer, eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Elektrisk kraft Tjenester Bruttofrakter, utenriks sjøfart Oljevirksomhet, diverse tjenesteeksport Oljeboringstjenester mv Rørtransport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers *

85 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell A31. Eksport. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Eksport i alt 6,1 0,3 1,7-1,8-4,2-0,9-4,8 0,5 5,2 6,5 6,5 Varer -0,8 2,0 Råolje og naturgass 2,9-3,6-0,1 Skip, nybygde 18,8 36,6-27,2 Skip, eldre 5,6-21,7 8,3 Oljeplattformer og moduler, nye 280,9-72,2 Oljeplafformer, eldre 263,4-85,4-72,.5. Oljevirksomhet, diverse varer -21,9 10,4 107,7 Andre varer 8,1 3,3 2,6 Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske. 7,1 6,9 8,9 Bergverksprodukter -2,1-0,4-8,0 Industriprodukter 8,6 3,2 2,1 Nærings- og nytelsesmidler 6,8 2,3 3,6 Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy 10,6 6,8-1,9 Trevarer -3,2-2,4 14,8 Treforedlingsprodukter 6,4 2,1 0,9 Grafiske produkter -19,0 26,4 9,9 Raffinerte oljeprodukter 12,6-14,5-0,3 Kjemiske råvarer 4,8 7,6 1,5 Kjemiske og mineralske produkter 15,3 4,3 9,2 Metaller 9,8 3,4-0,7 Verkstedprodukter 8,1 11,2 2,4 Andre industriprodukter 8,1 3,6 5,7 Elektrisk kraft -24,8-9,5 86,9-3,8-5,7-1,8-3,1-8,8-5,9 39,3 29,9-6,0 90,0-45,4-3,8 601,5-95,6-78,8-98,0-96,4-65,2 21,0 21,8 11,5-3,4 0,5 2,4-4,5 15,3 1,4-11,1 3,5 5,4-3,2-0,5 2,8 0,1-5,4 0,6 8,0 4,0 4,3-11,3-1,8 15,5 0,2-0,8-2,0-3,4 19,5 76,5-25,4-21,4-18,6 0,9 9,4-1,2 4,5 7,0 0,2-2,4 0,3 3,1 1,4 6,7 15,0-3,3 7,8 7,5-12,9 46,1-51,9-6,5-8,5-43,7 108,3-72,7-88,0 95,8-3,0-5,6-11,7-2,8-4,0 1,4 15,4-0,9 21,8-27,4-10,2 12,4-1,9 5,3 9,2 56,9 1,1-2,4 54,2-27,2-54,8 145,0 139,2 2,9 4,5 3,7 2,5-0,6-10,3 20,7-4,1 37,1 4,3-1,8 7,5 7,2 0,2 8,3 175,2 6,2 7,9 5,4 6,4-66,0-67,4 24,8 14,5 157,9 23,0 2,9 7,6 12,7 23,4-15,2-8,6 2,0 6,9 11,1 8,5 1,3 0,2 15,3 9,0 1,6 7,1 24,5-19,3 2,0 30,6 0,9 19,5 0,8 16,7-3,1-4,6 1,9 2,0 2,1 3,6 95,1 40,2 Tjenester Bruttofrakter, utenriks sjøfart Oljevirksomhet, diverse tjenesteeksport Oljeboringstjenester mv Rortransport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers 4,7 3,8 1,0 3,7 2,1 0,2-4,9 53,6 2,5-13,2-4,2 75,3 9,6 8,0 9,6 0,5-0,1-0,7 9,7 8,3-1,5-1,9 24,6-4,4 17,8 2,4 0,1 3,1-0,1-1,4 5,2 0,5 2,0-0,9 2,6 2,4 53,3 41,2 57,0 33,8-40,6-29,3 13,0 2,5 9,7-2,2 5,1-2,6 19,3-5,2 2,9 40,7 0,8 32,5 13,9-10,8-5,5 0,4 5,0-7,4 1,3 1,8-4,2 14,2 17,6 0,7-2,4-7,5-0,1-1,0-1,3-2,9-2,8 55,6 18,6 6,1-8,2-12,8-5,1-9,3 2,2 1,7-0,7 2,5 7,9 9,9 173,5 121,4 18,2-9,8-2,7-7,3 3,9 0,8-2,7 6,6 5,7 0,3 16,0-9,6 44*

86 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A32. Eksport. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 1,9 Eksport i alt -8,3 11,0-6,3-10,1-11,8-6,1 4,7 16,5 29,1 Varer Råolje og naturgass Skip, nybygde Skip, eldre Oljeplattformer og moduler, nye Oljeplafformer, eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske. Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotoy Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Elektrisk kraft 1,1-10,9 14,1-7,7-13,5-15,3 1,5-25,0 36,5-20,7-29,2-31,7 4,1 2,3 0,0 3,7 1,6 1,7 3,8-10,3-14,8-5,2-21,3-30,7 2,8 2,9 3,5 5,5 4,0 4,6 5,0 6,0 8,6-1,4 10,2 7,4 4,6 0,4 1,2 0,1 3,7-0,4-1,6 2,4 7,1-1,8 16,1 6,4 6,4-0,4 5,9 1,8 9,9 0,3 0,3 0,4 0,9 0,2 3,1-0,3-2,2 2,8 8,4-0,5 14,5 11,8 0,8-3,7-2,1 3,7-7,7 2,1 0,2 5,5-0,9-1,0-2,1-2,2-1,6-12,3 9,4-0,5 10,6 10,8 9,9 4,4 4,5 13,4 10,6 7,2-8,3 6,8-21,5 21,2-16,3-25,9-28,9 2,1-1,6-3,1-1,4-6,8-2,0-3,9 1,4-0,5 1,1-3,6 2,5 0,1 1,5-4,0 3,7-3,2-6,0 0,6 4,3-1,6 4,3 7,5 3,7 3,1 2,6 0,5 5,9-0,1-2,4-17,6-22,9 9,1-20,9-58,4 29,1-7,2-13,9 0,1-26,7 1,7 0,4-2,5 0,5 3,6-2,7 4,6 5,0 2,3 4,4 11,9-24,4-5,9-2,0-10,8 2,4 1,6-14,8 5,8 16,9-0,1-20,2 1,7 - -3,6-1,5-5,1-1,7-1,2-3,0 8,7-0,8 0,7 13,6 2,8-6,5 3,6-9,7 5,0-0,4-26,2 21,9 58,0-0,2-10,9 1,4 - -3,0 0,7-5,4 4,0 1,0-5,8-1,1-2,0-3,3 4,5 37,8-2,5-1,0-2,0-1,1-0,4 48,8 36,6 95,6 0,8 5,1 2,0 1,6 3,5 1,6 1,5 3,6 1,1 2,4-3,1-3,7 17,5 73,3 2,4-2,5 8,1-11,2 0,9 4,4 Tjenester Bruttofrakter, utenriks sjøfart Oljevirksomhet, diverse tjenesteeksport Oljeboringstjenester mv Rørtransport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers 4,8 0,4 2,2-2,5-0,5 0,1-3,0 1,9 8,5-4,7 1,4-8,9-7,6-7,0-10,2 0,3 4,0 3,5 1,8 4,4 2,9 3,5 1,7 1,7 12,7 19,0-3,2 24,9 18,8 11,3 0,4-8,4 8,1 22,6 5,2 9,3 34,6 35,4 12,6 17,1 2,8 3,5 3,7 3,1 3,6 3,6 3,4 3,9-1,1 3,9 1,9 3,3 4,9 5,6 3,7 0,8 2,0 3,2 1,4 2,8 4,1 3,5 4,6 2,1-3,3 4,5 1,7 3,7 5,8 7,6 3,4-0,7 2,5 2,7 3,8 2,8 4,0 2,4 3,3 4,4 3,1 3,9 1,4-7,9 2,8 3,7 0,6 0,6-0,1 3,1 6,8 12,1 2,0 3,4-6,7 4,0 2,4-1,1 3,9 4,4 45*

87 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A33. Import. Løpende priser. Millioner kroner Import i alt :2 98:3 98:4 99: :2 99:3 99: Varer Skip, nybygde og eldre Oljeplattformer og moduler, nybygde og eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy. Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Transportmidler mv. u. tilsv norsk prod. Elektrisk kraft Tjenester Driftsutgifter ekskl. bunkers, skipsfart Driftsutgifter ekskl. bunkers, oljeboring Oljevirksomhet, diverse tjenesteimport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers *

88 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A34. Import. Faste 1997-priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Import i alt Varer Skip, nybygde og eldre Oljeplattformer og moduler, nybygde og eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Transportmidler mv. u. tilsv norsk prod Elektrisk kraft Tjenester Driftsutgifter ekskl. bunkers, skipsfart Driftsutgifter ekskl. bunkers, oljeboring Oljevirksomhet, diverse tjenesteimport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers *

89 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A35. Import. Prosentvis volumendring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 11,3 Import i alt 9,3-3,1 3,2 6,9 10,1-3,8-2,8 0,7-6,1 Varer Skip, nybygde og eldre Oljeplattformer og moduler, nybygde og eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy. Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Andre industriprodukter Transportmidler mv. u. tilsv norsk prod. Elektrisk kraft Tjenester Driftsutgifter ekskl. bunkers, skipsfart Driftsutgifter ekskl. bunkers, oljeboring Oljevirksomhet, diverse tjenesteimport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers 10,1 9,5 111,9 0,7-49,3 145,4 21,1 9,9 7,8 8,7-3,0 4,3 17,0 23,3 8,6 8,4 9,0 8,9 9,2 6,4 7,7 4,8 18,8 7,9 9,5 0,4 10,2 7,6 12,4-9,2 6,6 2,2 7,2 7,7 3,3 7,1 13,1 13,8 16,1 10,8-7,7 11,7-45,1-12,8 14,6 8,9 5,9 2,1 20,1 98,0 37,0-35,1 8,2 3,8 24,1 20,2 13,1 23,4 31,7 12,7 18,5 28,4-5,4-18,1-58,6-44,5-1,9 1,1 13,7 0,3-2,1 9,8 1,2-1,9 5,5 5,8 8,0 0,5 1,1-5,7-4,6 4,7-13,2-19,6 3,1 0,5 34,6 36,8 6,6-2,4-16,5 5,0-6,7 2,1 6,8 11,7-5,6-13,0 43,6-93,5-65,9 4,4 3,1 10;3. 5,3 8,5 4,4-9,4 10,2-11,4 12,9 12,1 25,5-1,9-2,2-2,2 5,7 8,5 4,8 2,0 5,8 9,3 2,5 1,9 3,8 2,9 11,6-3,8-2,9-0,9-3,7 6,5 1,8 6,7-18,7 0,4-9,3-0,5-5,5 0,1 3,3 8,7 3,6 13,0 16,0-9,9 9,2 10,2 10,3 5,8 9,3 9,6 8,7 18,0 11,8 84,0 117,7 48,5 6,0 6,9 5,7-0,9 2,6 2,4 84,5 50,8 111,0-62,1-50,3 1,6 0,9 5,2 4,5 27,9 18,3 4,5 39,1 34,3 5,8 8,4 10,3 8,4 49,1 23,2-0,4-7,1-5,6-0,7-7,6-75,7-31,3 84,8-2,4-77,5 568, ,3-27,8-30,9-53,6-62,1 0,8-4,6-4,6 0,4-17,2 7,7-1,3 20,8-32,4 42,4 19,6 46,3-10,6-5,9 9,1 12,2 2,0-5,2-5,0-0,3 8,8 10,2 6,4 13,9 3,8-5,8 1,1 4,5-4,3-5,1-12,1 14,5-0,1 3,1 4,1 14,6 8,7 2,4 4,1 7,4 21,1 8,6-1,5 5,5-10,9 4,9 3,1 4,9-0,0 2,1-1,0 3,1 0,2-11,2-17,5 5,4 2,8-7,3-5,9-7,5 4,3-0,4 3,6 10,0-7,1-21,1-16,9-6,2 16,4-21,2-34,9-47,2 6,2 4,6 3,8-1,9 2,1-2,6-0,4 2,8 23,1 66,8 58,7 0,4 31,9 150,3 61,3-80,8 10,8 12,5 4,2 1,0 3,0-10,3-1,4-0,6-18,9-21,4-13,7-11,9 7,0 4,9 11,0-1,6 3,9-21,4-10,2 3,6 48*

90 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A36. Import. Prosentvis prisendring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Import i alt 0,6 1,7-0,3 3,2 0,4 0,1-0,9-1,0-0,8 1,4-0,1 0,0 Varer 0,9-2,0 2,2-1,2 Skip, nybygde og eldre Oljeplattformer og moduler, nybygde og eldre Oljevirksomhet, diverse varer Andre varer Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske Råolje Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy. 4,8-5,8 21,2-8,7 5,1 3,6-0,6 1,4 6,1 4,2-10,0-26,4 7,6-3,2-0,6 1,6 2,9 9,5 1,3 3,5-6,4 0,4 1,3-2,1-7,1 43,9-4,8-2,1-4,4-2,6-5,6-3,6 4,5 2,5 3,3-17,2 4,9 2,8 11,4 0,6-16,8-21,8-11,6-11,6 3,1 3,6 0,7 0,1-0,4 0,5-29,2-37,1-13,6 5,9 1,2 0,2 8,5 5,9 4,9 3,5-2,7-2,0-19,8-8,2-12,3-5,3 1,7 1,7-2,4-1,9-2,1-6,7-15,4 15,1 5,9-13,3-2,4-1,5 3,2-3,8-3,4-0,2 0,9 6,6 0,0 4,7 1,4 2,0-3,1-1,1-10,2-8,2 63,8 108,7-3,0-9,5-3,2-1,2-8,8-6,8-4,3-5,2 0,1-1,0 2,1 Trevarer -0,1 0,1-3,4 3,7-6,5 0,3-4,1-3,2-7,6-2,0 Treforedlingsprodukter -7,0 2,1-1,2 3,2 2,6 2,2 0,2-1,6-1,6 Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer -4,6 1,6 0,5-16,2-0,5 1,0-0,9 8,1-3,9-3,7-8,0-3,5 3,4 4,3-19,1-23,6 5,6 4,1-2,5 5,0-17,7 1,1 0,2-2,2-0,6-3,8 22,0 29,8-9,4-3,9 Kjemiske og mineralske produkter 0,9 3,1-0,5 2,1 1,0 5,3 1,9 0,1-2,3-1,6 Metaller Verkstedprodukter 2,0-3,1-2,9 2,2-13,6-1,3 0,1 4,6-9,9-9,0 4,2-0,4-21,9-12,6 1,5-1,2-8,4-9,5-5,4-0,4 Andre industriprodukter -0,2 3,4-2,4 0,8 2,6 3,5-2,2-0,2-2,4-4,3 Transportmidler mv. u. tilsv norsk prod. 5,3 5,8 5,6 4,7 3,1 11,2-0,0 9,2 6,7 5,4 Elektrisk kraft -28,1-11,3-9,5-41,3-40,2 3,2-11,5-18,6-8,2 0,8 Tjenester Driftsutgifter ekskl. bunkers, skipsfart Driftsutgifter ekskl. bunkers, oljeboring Oljevirksomhet, diverse tjenesteimport Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers 2,2 4,0 8,9-0,6 3,7 5,2 5,0 3,5-0,3 5,7-0,0 5,2 0,9 2,4-3,1 4,7 3,7 6,4 3,8 5,9 1,6 4,1 3,9 1,1 4,7 5,5 13,4 6,7-10,4-4,5 2,3 5,3 25,1 20,8 1,2 5,6 6,1 5,5 3,3 1,0-0,2 1,7 1,2 4,3 2,9 3,4 1,7 1,7 1,4 2,0 0,5 5,0 4,6 8,3 6,9 0,3-0,6-2,4 1,7 5,9 5,7 6,1 3,2-0,3 0,8 3,3 0,1 3,2 2,1 1,3 2,0-0,5-0,1-0,3 1,9 3,8 5,8 7,5 3,9-0,4 0,5 3,7 1,8 8,6 6,5 5,5 2,9 0,4 1,2 3,3 49*

91 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell A37. Driftsregnskapet overfor utlandet. Løpende priser. Millioner kroner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Eksport i alt Varer Tjenester Import i alt Varer Tjenester Eksportoverskudd Inntekter Lorin Renteinntekter Aksjeutbytte mv Reinvested fortjeneste Løpende overfø ringer Utgifter Lønn Renteutgifter Aksjeutbytte mv Reinvestert fortjeneste Løpende offentlige overføringer Andre lopende overføringer Overskudd på rente og stønadsbalansen Overskudd på driftsbalansen Kapitaloverføringer, netto Anskaffelser av patenter, lisenser mv, netto Netto finansinvesteringer *

92 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A38. Sysselsatte personer. Lonnstakere og selvstendige :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 I alt 2 212, , , , , , , , , ,9 Jordbruk, jakt og viltstell 77,5 76,0 74,3 78,0 77,0 74,8 72,4 75,9 74,8 74,1 Skogbruk 5,9 5,8 5,5 6,4 5,9 5,3 5,0 6,1 5,4 5,5 Fiske,fangst og fiskeoppdrett 17,8 17,5 16,8 17,6 19,7 15,8 15,3 16,5 19,4 16,2 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 22,5 22,4 21,8 21,9 22,8 23,2 22,5 21,4 21,6 21,7 Utvinning av råolje og naturgass 16,2 15,5 14,8 15,4 15,8 15,6 15,6 14,7 14,6 14,3 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 6,3 6,9 7,0 6,6 7,1 7,5 6,9 6,7 7,1 7,4 Bergverksdrift 4,3 4,3 4,1 4,3 4,4 4,3 4,1 4,2 4,1 4,0 Industri 317,4 319,5 311,0 321,7 320,2 316,5 315,7 314,9 310,6 302,9 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 55,4 54,6 52,8 55,0 54,3 54,1 53,5 53,1 52,4 52,2 Tekstil- og bekledningsindustri 9,9 9,7 8,6 9,3 9,7 9,9 9,1 8,9 8,4 8,1 Trelast- og trevareindustri 17,3 17,1 16,5 17,2 17,8 16,2 16,2 16,6 17,3 15,8 Treforedling 10,7 10,8 10,2 11,2 11,2 10,2 9,9 10,8 10,6 9,6 Forlag og grafisk industri 42,0 42,1 41,7 42,8 41,3 42,7 42,0 41,6 41,5 41,7 Oljeraffinering 1,4 1,3 1,2 1,3 1,4 1,4 1,2 1,2 1,3 1,2 Kjemiske råvarer 8,3 8,4 8,3 8,4 8,5 8,4 8,2 8,2 8,2 8,4 Kjemisk og mineralsk industri mv. 23,3 23,4 23,3 23,6 23,3 22,6 23,4 23,9 23,4 22,4 Metallindustri 16,6 16,8 16,5 17,0 17,1 17,0 15,9 16,9 17,1 16,2 Verkstedindustri 81,0 81,6 79,7 81,7 82,6 80,5 82,6 80,3 78,9 76,8 Bygging av skip og oljeplattformer 36,1 37,5 36,8 38,0 37,1 37,9 37,9 37,5 36,3 35,3 Møbelindustri og annen industri 15,6 16,1 15,5 16,2 16,0 15,8 15,8 15,7 15,2 15,2 Kraftforsyning 19,0 18,2 17,6 18,2 18,3 18,1 17,4 18,0 17,6 17,4 Bygge- og anleggsvirksomhet 115,0 123,3 123,1 123,4 124,8 124,2 122,6 123,9 124,0 122,0 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning.. 955,4 988, ,8 990, ,0 990,1 992, , , ,9 Varehandel 310,7 319,0 323,2 322,0 321,4 317,8 322,9 322,6 323,4 323,7 Hotell og restaurantvirksomhet 62,1 64,1 65,0 63,8 66,8 65,2 62,5 65,8 66,5 65,2 Rørtransport 0,3 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,2 0,3 0,3 0,3 Sjotransport 50,3 52,3 53,9 52,2 53,2 51,8 53,1 53,8 55,0 53,8 Utenriks sjøfart 41,5 43,2 44,7 43,1 43,7 43,0 44,3 44,6 45,2 44,9 Innenriks sjofart 8,9 9,0 9,2 9,1 9,5 8,8 8,8 9,3 9,8 8,9 Transport ellers 91,0 94,8 95,9 93,5 95,8 97,0 96,3 96,4 95,2 95,6 Post og telekommunikasjon 51,7 52,9 52,8 52,6 53,9 52,5 52,4 52,9 53,2 52,5 Finansiell tjenesteyting,forsikring 49,8 48,3 48,2 48,6 48,4 47,4 47,4 48,2 48,4 48,6 Boligtjenester (husholdninger) 1,2 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,3 1,2 1,3 Forretningsmessig tjenesteyting mv 144,4 157,4 163,5 157,4 161,8 159,3 160,5 162,7 165,8 164,9 Personlig tjenesteyting 193,8 198,0 198,9 198,7 199,1 197,4 196,4 198,9 200,2 199,9 Offentlig forvaltningsvirksomhet 677,9 690,7 703,6 685,3 691,2 697,4 698,4 698,9 706,0 711,1 Statsforvaltningen 152,9 151,4 151,5 149,7 151,1 151,8 152,2 150,3 151,8 151,9 Sivil forvaltning 109,2 108,8 109,1 107,4 108,9 109,3 110,2 107,3 109,3 109,7 Forsvar 43,7 42,6 42,4 42,3 42,2 42,5 42,0 43,0 42,5 42,2 Kommuneforvaltningen 525,0 539,3 552,1 535,6 540,1 545,5 546,2 548,6 554,2 559,2 Fastlands-Norge 2 148, , , , , , , , , ,0 51*

93 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell A39. Sysselsatte personer. Lonnstakere og selvstendige. Prosentvis endring fra samme periode året for I alt :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 2,9 2,4 0,7 2,5 2,4 1,9 1,2 0,7 0,3 0,5 Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske,fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv. Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Rortransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting,forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv.. Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge -2,0-2,0-2,2-2,6-5,7 0,7-2,5-0,5-1,3-5,3 1,7 1,9-2,1-11,0-1,5-1,7-3,7-3,6 14,6-13,3-9,3 4,0-0,2-2,6-1,6-0,0 2,4 4,0-2,1-4,6-4,3-4,3-3,9-3,4 3,9 23,7 10,9 1,2 5,4 10,0 17,0 4,4-2,3-1,4-3,5-2,8-0,9 1,9-1,3 4,3 0,7-2,7 1,2-0,6 0,2-1,2 1,5-1,4-3,3-0,8-3,2-1,5-3,0 2,8-2,1-10,7-5,4-0,4-0,5-6,6 5,1-1,2-3,5-0,1-0,8-6,2-5,9-2,4 0,9-5,5 3,6 3,3-4,4-7,0 3,3 0,3-0,9 1,0-1,7 3,2 1,0-1,4-5,6-8,0-8,4-9,4-2,2-3,8-5,3 1,6-1,6 1,6 0,7 2,4-0,9 4,1 0,4-0,5 1,9-2,9-2,3-2,8-0,8 1,5-1,9 1,6-0,5 3,9-2,5 5,7 0,9-2,4 0,9 0,7-0,5 1,0 10,5 4,0-2,1 5,3 1,2 5,8 2,3 12,9 3,5-3,9 5,0 2,0-0,5-4,0-3,4-4,0-3,4-4,2-4,8-3,1-4,5 8,4 7,2-0,1 7,6 6,3 4,8 1,6 3,4 3,4 1,5 3,8 3,7 2,7 2,3 2,7 2,7 1,3 4,0 3,6 0,9 2,6 3,7 3,2 1,4 2,1 2,5 6,1 3,4 25,2-3,3-6,9-3,9-2,4-3,2-6,9 1,0 3,9 3,2 4,6 3,5 3,5 2,4 1,2 4,3 3,5 5,2 3,7 3,8 2,7 0,1 2,0 1,7 2,1 3,0 2,3 1,3 2,3 4,2 1,2 3,0 4,6 5,2 3,9 0,5 2,2-0,2-0,2 3,7 5,0-0,2-0,9-3,1-0,2-2,5-3,0-4,1-2,8 3,3 2,5-1,5-3,1-3,9 32,7-3,0 10,7 9,0 3,8 8,9 9,4 7,8 6,2 2,2 2,2 0,4 3,3 1,2 0,5-0,2 1,7 1,9 1,9 1,6 2,1 1,7 1,4 0,4-1,0 0,1-1,8-0,7-1,1-0,5 2,2-0,3 0,3-1,3 0,3-0,6 0,4-3,7-2,6-0,4-2,9-3,1-2,4-2,9 2,1 2,7 2,4 2,6 3,0 2,5 1,9 2,9 2,4 0,6 2,5 2,4 1,9 1,1-2,7-2,7-0,9-4,0-8,5 2,3-6,6-1,5 2,4-2,5-5,2-6,3-4,5-7,7-8,4 2,3 0,5-1,9-1,8-5,0-5,9-2,1-3,0-4,3-3,4-3,5-3,5-4,1-13,8-17,8-3,4-2,3-2,3-3,5-6,0-5,7-2,8 0,5-2,3-8,4-9,3-9,9-1,9-3,0-0,5 1,1 0,6-0,9-0,3-0,0-4,7-1,7-4,4-4,5-1,2-2,2-6,9-3,0-5,1-3,4-1,5-3,8-3,9 0,4-0,7-1,8 1,3 0,7 1,6 0,2 0,6 1,9 3,1-0,5-0,1-6,9-6,9-6,9 3,2 3,3 3,7 3,5 3,4 4,3 1,8 2,7 0,8 3,1-0,6-1,4 0,7-1,2 0,1-0,7 0,0 2,6-1,3-1,4-0,5 3,4 2,5 3,5 0,1 0,5 1,3 2,0 2,1 2,0 0,4 0,4 0,1-0,1 0,4 0,3 1,5 0,6-0,7 2,4 2,6 2,5 0,7 0,3 0,5 52*

94 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A40. Utforte timeverk. Lonnstakere og selvstendige. Aggregert næring. Millioner :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Utførte timeverk i alt 3 099, , ,6 784,3 743,0 827,9 810,8 794,8 737,3 837,6 Jordbruk, skogbruk og fiske 197,4 193,6 188,1 48,7 46,4 49,2 46,5 47,3 44,7 49,6 Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenester.. 37,6 37,6 36,6 9,1 9,1 10,1 9,6 8,9 8,5 9,5 Industri og bergverksdrift 490,4 494,2 479,2 123,7 114,9 127,9 124,5 121,5 110,4 122,7 Kraftforsyning 28,1 27,0 26,1 6,6 6,3 7,0 6,6 6,6 6,0 6,8 Bygge- og anleggsvirksomhet 186,9 200,4 199,3 49,4 47,4 53,0 50,4 49,7 46,7 52,4 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning , , ,0 340,5 328,3 360,4 355,4 348,1 328,6 368,8 Offentlig forvaltningsvirksomhet 823,0 836,5 850,3 206,2 190,7 220,3 217,7 212,6 192,3 227,6 Fastlands-Norge 2 984, , ,8 755,1 714,1 797,4 780,4 765,2 708,5 806,7 Tabell A41. Utforte timeverk. Lonnstakere og selvstendige. Aggregert næring. Prosentvis endring fra samme periode året for :2 98:3 98:4 99:1 99:2 99:3 99:4 Utførte timeverk i alt 2,5 2,3 0,3-0,9 2,4 0,8-0,7 1,3-0,8 1,2 Jordbruk, skogbruk og fiske -2,0-1,9-2,8-8,3-2,5-1,6-5,9-2,8-3,7 1,0 Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenester.. 4,3 0,2-2,8-3,4 0,9 1,2 2,9-1,8-6,3-5,7 Industri og bergverksdrift 4,0 0,7-3,0-1,8-0,0-0,3-2,5-1,8-3,8-4,0 Kraftforsyning -3,6-3,8-3,4-7,7-4,7-4,1-6,0-0,5-4,5-2,5 Bygge- og anleggsvirksomhet 9,6 7,2-0,6 3,2 7,3 4,1-0,3 0,6-1,5-1,0 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning.. 2,8 3,4 1,4 0,6 3,4 2,0 0,7 2,2 0,1 2,3 Offentlig forvaltningsvirksomhet 0,9 1,6 1,7-1,3 2,6-0,7-0,7 3,1 0,8 3,3 Fastlands-Norge 2,5 2,3 0,2-1,0 2,4 0,7-0,8 1,3-0,8 1,2 53*

95 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell A42. Utforte timeverk. Lonnstakere og selvstendige. Millioner Utførte timeverk i alt 3 024, , , ,6 Jordbruk, jakt og viltstell 160,2 156,8 153,8 150,1 Skogbruk 9,4 9,4 9,2 8,7 Fiske,fangst og fiskeoppdrett 31,9 31,2 30,6 29,3 Utvinning av olje og gass, inkl. tjenester 36,0 37,6 37,6 36,6 Utvinning av råolje og naturgass 27,5 27,1 26,1 24,9 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 8,5 10,4 11,5 11,7 Bergverksdrift 6,9 6,8 6,8 6,7 Industri 464,6 483,6 487,4 472,5 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 81,9 82,6 80,9 78,7 Tekstil- og bekledningsindustri 13,7 14,0 13,7 12,1 Trelast- og trevareindustri 25,6 26,8 26,6 25,3 Treforedling 17,1 16,7 17,0 16,1 Forlag og grafisk industri 54,1 55,9 56,6 55,2 Oljeraffinering 2,2 2,2 2,0 1,9 Kjemiske råvarer 13,9 13,1 13,3 13,2 Kjemiske og mineralske industri mv. 34,9 36,4 36,6 36,1 Metallindustri 25,9 25,8 26,2 25,9 Verkstedindustri 121,5 127,7 128,9 125,1 Bygging av skip og oljeplattformer 52,3 58,0 60,4 58,9 Møbelindustri og annen industri 21,6 24,4 25,3 24,0 Kraftforsyning 29,1 28,1 27,0 26,1 Bygge- og anleggsvirksomhet 170,5 186,9 200,4 199,3 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning , , , ,0 Varehandel 421,1 428,3 438,4 442,0 Hotell og restaurantvirksomhet 75,4 77,7 80,0 81,0 Rortransport 0,4 0,5 0,5 0,5 Sjøtransport 90,9 91,7 95,0 97,8 Utenriks sjøfart 76,2 77,1 80,2 82,7 Innenriks sjøfart 14,7 14,6 14,8 15,1 Transport ellers 140,1 142,6 147,8 150,4 Post og telekommunikasjon 66,0 67,2 69,7 69,8 Finansiell tjenesteyting,forsikring 74,7 74,2 72,1 71,9 Boligtjenester (husholdninger) 1,8 1,9 1,9 1,9 Forretningsmessig tjenesteyting mv 182,5 201,0 219,6 228,0 Personlig tjenesteyting 246,7 251,2 257,4 257,8 Offentlig forvaltningsvirksomhet 815,7 823,0 836,5 850,3 Statsforvaltningen 230,9 230,1 227,6 228,5 Sivil forvaltning 148,4 150,7 150,0 150,6 Forsvar 82,5 79,4 77,6 77,8 Kommuneforvaltningen 584,9 592,9 608,9 621,8 Fastlands-Norge 2 911, , , ,8 54*

96 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A43. Utforte timeverk. Lonnstakere og selvstendige. Årlig endring I prosent Utforte timeverk i alt 1,6 2,5 2,3 0,3 Jordbruk, jakt og viltstell -2,4-2,1-1,9-2,4 Skogbruk -1,2-0,5-1,4-5,4 Fiske,fangst og fiskeoppdrett 0,3-2,3-1,9-4,3 Utvinning av olje og gass, inkl. tjenester 1,7 4,3 0,2-2,8 Utvinning av råolje og naturgass -4,0-1,5-3,8-4,5 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 25,8 23,1 10,5 1,3 Bergverksdrift -3,6-1,7-1,0-1,5 Industri 1,0 4,1 0,8-3,1 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 0,9 0,8-2,0-2,7 Tekstil- og bekledningsindustri 0,7 2,5-2,6-11,6 Trelast- og trevareindustri -1,0 4,9-1,1-4,7 Treforedling -4,0-2,1 1,9-5,2 Forlag og grafisk industri 2,4 3,3 1,1-2,5 Oljeraffinering -26,3-1,0-5,5-5,4 Kjemiske råvarer -6,5-5,7 1,8-1,0 Kjemiske og mineralske industri mv. 7,4 4,2 0,5-1,1 Metallindustri 0,4-0,4 1,7-1,0 Verkstedindustri 2,9 5,1 0,9-3,0 Bygging av skip og oljeplattformer -2,7 10,8 4,2-2,5 Møbelindustri og annen industri 3,8 13,0 3,7-4,9 Kraftforsyning -1,4-3,6-3,8-3,4 Bygge- og anleggsvirksomhet 3,0 9,6 7,2-0,6 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning.. 2,0 2,8 3,5 1,4 Varehandel 1,9 1,7 2,4 0,8 Hotell og restaurantvirksomhet 2,8 3,0 3,0 1,3 Rørtransport -40,1 26,2-3,6-8,1 Sjøtransport 0,2 0,8 3,6 3,0 Utenriks sjøfart -0,1 1,1 4,1 3,1 Innenriks sjøfart 1,9-0,8 1,3 2,0 Transport ellers 1,5 1,8 3,7 1,7 Post og telekommunikasjon 1,8 1,8 3,7 0,1 Finansiell tjenesteyting,forsikring -1,4-0,7-2,9-0,2 Boligtjenester (husholdninger) 2,3 2,9 2,7-1,6 Forretningsmessig tjenesteyting mv 3,8 10,2 9,2 3,8 Personlig tjenesteyting 2,7 1,8 2,5 0,2 Offentlig forvaltningsvirksomhet 2,3 0,9 1,6 1,6 Statsforvaltningen 1,2-0,3-1,1 0,4 Sivil forvaltning 2,0 1,6-0,4 0,4 Forsvar -0,3-3,7-2,3 0,3 Kommuneforvaltningen 2,7 1,4 2,7 2,1 Fastlands-Norge 1,7 2,5 2,3 0,2 55*

97 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell A44. Lønnskostnader etter næring. Millioner kroner I alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske,fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Sjøtransport Utenriks sjeffart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Fastlands-Norge *

98 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A45. Lorin per normalårsverk etter næring. Årlig endring i prosent I alt 4,4 4,7 6,5 5,2 Jordbruk, jakt og viltstell 4,0 3,3 6,3 4,8 Skogbruk 3,6 2,3 5,1 4,1 Fiske,fangst og fiskeoppdrett 3,8 7,8 11,7 4,0 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester. 4,1 4,9 6,4 5,1 Utvinning av råolje og naturgass 5,0 5,8 7,0 5,4 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 4,6 5,7 7,1 5,3 Bergverksdrift 3,4 4,9 7,8 4,9 Industri 4,1 4,3 6,0 5,2 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 3,9 3,9 5,4 4,5 Tekstil- og bekledningsindustri 4,2 4,6 6,6 4,2 Trelast- og trevareindustri 4,6 4,3 6,4 4,0 Treforedling 5,6 3,5 6,3 5,4 Forlag og grafisk industri 4,0 4,2 6,2 4,8 Oljeraffinering 4,3 3,3 5,7 5,2 Kjemiske råvarer 5,3 4,3 5,7 5,6 Kjemisk og mineralsk industri mv. 2,5 5,0 5,9 4,8 Metallindustri 5,6 3,9 5,5 5,6 Verkstedindustri 4,2 4,6 6,0 5,4 Bygging av skip og oljeplattformer 3,4 4,2 6,2 5,5 Møbelindustri og annen industri 6,9 5,2 5,9 4,8 Kraftforsyning 4,3 4,0 6,3 5,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 4,2 5,8 7,1 5,5 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning. 4,5 4,8 6,6 5,4 Varehandel 4,8 4,8 6,3 5,1 Hotell og restaurantvirksomhet 4,5 4,1 6,5 4,6 Rørtransport 4,3 5,5 7,0 4,6 Sjøtransport 2,5 6,2 8,4 6,1 Utenriks sjøfart 1,6 7,0 9,1 6,7 Innenriks sjøfart 4,2 4,2 6,5 4,7 Transport ellers 4,9 4,6 6,7 5,4 Post og telekommunikasjon 5,3 5,3 6,7 5,3 Finansiell tjenesteyting,forsikring 4,6 5,3 7,6 5,5 Boligtjenester (husholdninger) 4,6 3,7 6,1 5,1 Forretningsmessig tjenesteyting mv 4,0 4,1 5,9 5,9 Personlig tjenesteyting 4,4 4,2 6,3 5,0 Offentlig forvaltningsvirksomhet 4,4 4,3 6,3 5,2 Statsforvaltningen l 4,3 5,5 6,9 5,9 Sivil forvaltning 4,3 4,1 6,2 4,6 Forsvar 3,5 8,1 8,6 10,1 Kommuneforvaltningen 4,5 3,9 6,1 4,9 Fastlands-Norge 4,4 4,7 6,5 5,2 1 Endring i antall rekrutter med lavt lønnsnivå i forsvaret gir "vridningseffekter" som påvirker lønnsveksten i statsforvaltningen totalt 57*

99 Vedlegg: Nasjonalregnskapøkonomiske analyser 4/2000 Tabell A46. Lønn per utførte timeverk etter næring. Årlig endring i prosent I alt 4,6 5,0 6,4 5,3 Jordbruk, jakt og viltstell 4,9 2,9 6,2 4,9 Skogbruk 4,4 3,6 5,1 4,3 Fiske,fangst og fiskeoppdrett 3,4 8,5 12,2 3,9 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester. 4,5 4,6 6,1 5,3 Utvinning av råolje og naturgass 5,4 5,1 6,2 5,6 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 5,1 6,2 7,5 5,3 Bergverksdrift 3,4 4,6 7,3 2,9 Industri 4,5 4,4 5,9 5,6 Nærings- og nytelsesmiddelindustri 4,6 4,2 5,7 4,1 Tekstil- og bekledningsindustri 4,1 4,7 7,0 4,8 Trelast- og trevareindustri 4,3 4,3 6,1 5,1 Treforedling 6,4 3,2 5,2 5,0 Forlag og grafisk industri 4,3 4,3 6,4 6,3 Oljeraffinering 6,1 3,6 4,6 5,3 Kjemiske råvarer 5,5 4,8 5,4 5,1 Kjemisk og mineralsk industri mv. 2,6 5,1 5,7 5,5 Metallindustri 5,6 3,3 5,2 5,0 Verkstedindustri 5,1 5,0 5,9 6,0 Bygging av skip og oljeplattformer 3,4 3,8 6,1 6,1 Møbelindustri og annen industri 7,1 5,4 5,6 5,6 Kraftforsyning 4,5 4,2 6,1 5,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 4,6 5,0 6,7 5,9 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning.. 4,7 5,3 6,6 5,3 Varehandel 5,1 5,2 6,6 5,2 Hotell og restaurantvirksomhet 4,2 4,6 6,6 4,7 Rortransport 4,1 4,7 7,3 6,0 Sjøtransport 2,4 6,6 8,5 6,2 Utenriks sjøfart 1,6 7,3 9,2 6,7 Innenriks sjøfart 3,7 5,1 7,2 4,8 Transport ellers 5,0 5,0 7,1 5,4 Post og telekommunikasjon 5,5 6,0 6,5 5,3 Finansiell tjenesteyting,forsikring 4,4 5,1 7,1 5,5 Boligtjenester (husholdninger) 4,9 4,2 6,0 5,1 Forretningsmessig tjenesteyting mv 4,3 4,5 5,6 5,7 Personlig tjenesteyting 4,6 4,6 6,1 5,0 Offentlig forvaltningsvirksomhet 4,5 4,9 6,2 5,3 Statsforvaltningen 1 4,5 6,2 6,7 5,6 Sivil forvaltning 4,2 4,7 6,0 4,5 Forsvar 4,0 8,1 8,1 9,3 Kommuneforvaltningen 4,5 4,4 6,0 5,1 Fastlands-Norge 4,6 5,0 6,4 5,4 1 Endring i antall rekrutter med lavt lonnsnivå i forsvaret gir "vridningseffekter" som påvirker lønnsveksten i statsforvaltningen totalt 58*

100 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell A47. Driftsresultat. Millioner kroner I alt Jordbruk, jakt og viltstell Skogbruk Fiske,fangst og fiskeoppdrett Utvinning av doge og naturgass, inkl. tjenester Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering Kjemiske råvarer Kjemisk og mineralsk industri mv Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Rortransport Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting mv Personlig tjenesteyting Offentlig forvaltningsvirksomhet Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar Kommuneforvaltningen Ind. målte bank- og finanstjen Statistiske avvik Fastlands-Norge *

101 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 4/2000 Tabell A48. Driftsresultat. Årlig endring i prosent I alt 17,5 6,7-19,7 14,1 Jordbruk, jakt og viltstell -2,5-5,8 7,4 3,7 Skogbruk -35,0 13,8-20,8-19,6 Fiske,fangst og fiskeoppdrett -29,3 8,7 51,9-7,8 Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester. 78,6 13,5-50,6 89,6 Utvinning av råolje og naturgass 77,2 12,4-50,5 92,5 Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning 163,1-55,0 Bergverksdrift 5,3 *. 28,1 5,8-33,4 Industri -14,2 3,2 6,6-36,0 Nærings- og nytelsesmiddelindustri -35,5-15,1-48,1 Tekstil- og bekledningsindustri 33,9-23,4-65,6-22,9 Trelast- og trevareindustri -70,1 322,4-61,7 Treforedling -46,3-64,0 142,8-23,0 Forlag og grafisk industri 3,4 6,3-11,2-44,5 Oljeraffinering 191,9 141,3 Kjemiske råvarer -38,2" 12,2 0,8-29,8 Kjemisk og mineralsk industri mv. 26,8-21,5-44,4-39,7 Metallindustri -44,6 14,3 63,2 7,1 Verkstedindustri 21,6 23,5 14,2-16,7 Bygging av skip og oljeplattformer -11,8 11,2 53,8-0,0 Møbelindustri og annen industri -1,0 41,8-23,4-54,4 Kraftforsyning -6,0 1,6-20,1 2,5 Bygge- og anleggsvirksomhet 5,0 4,7-5,3 7,5 Tjenesteytende næringer ekskl. off. forvaltning.. 3,0 2,1-0,5-4,8 Varehandel -6,6-8,5-39,1-21,2 Hotell- og restaurantvirksomhet 112,0 71,1 112,0 9,3 Rortransport 9,8-2,3 3,5 5,3 Sjøtransport Utenriks sjøfart Innenriks sjøfart Transport ellers 16,4-4,6 - -0,4- -1,9 Post og telekommunikasjon 85,5 29,1-42,9-41,2 Finansiell tjenesteyting, forsikring 4,1-10,5 17,8-8,2 Boligtjenester (husholdninger) -1,1-4,0 3,2 3,8 Forretningsmessig tjenesteyting mv 8,0 23,5 9,2-6,4 Personlig tjenesteyting 2,3 6,9 12,1 6,8 Offentlig forvaltningsvirksomhet 10,0 9,8 4,2 14,3 Statsforvaltningen Sivil forvaltning Forsvar - Kommuneforvaltningen 10,0 9,8 4,2 14,3 Ind. målte bank- og finanstjen Statistiske avvik -9,0 Fastlands-Norge -1,3 1,8 0,6-7,6 60*

102 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell Bruttonasjonalprodukt, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 5,8 3,0 3,3 3,1 2,7 1,3 1,5 1,9 Frankrike 2,8 2,1 1,6 2,0 3,4 2,4 3,0 2,9 Italia 2,2 2,9 0,9 1,5 1,3 1,0 2,4 2,7 Japan 0,6 1,5 5,1 1,4-2,8 1,4 1,4 1,2 USA 3,5 2,3 3,4 4,5 4,3 3,8 3,1 2,3 Storbritannia 4,4 2,8 2,6 3,5 2,2 1,7 2,7 2,3 Sverige 3,3 3,9 1,3 1,8 2,6 3,9 3,0 2,7 Tyskland 2,7 1,2 1,3 1,5 2,2 1,3 2,3 2,5 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 66. Tabell B2: Privat konsum, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 7,1 3,3 2,7 3,7 3,5 1,1 1,5 2, 0 Frankrike 1,4 1,7 2,0 0,2 3,6 2,3 2,7 2,8 Italia 1,4 1,9 0,8 2,5 1,8 1,4 2, 0 2,4 Japan 1,9 2,1 2,9 1,0-1,1 1,7 1,6 1,8 USA 3,3 2,7 3,2 3,7 4,9 5,1 3,4 1,6 Storbritannia 2,9 1,7 3,6 3,9 3,4 3,9 2,6 2,2 Sverige 1,8 0,8 1,3 1,6 2,4 3,2 2,8 2,8 Tyskland 1,2 1,8 1,6 0,7 2,3 1,7 2,2 2,4 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 66. Tabell B3: Offentlig konsum, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 2,9 2,2 3,2 1,0 3,0 1,5 1,0 1,0 Frankrike 1,1-0,0 2,6 1,6 1,1 1,5 1,3 0,9 Italia -0,6-1,0 0,3-0,5 1,2 2,4 1,1 0,4 Japan 2,4 3,3 1,9 1,5 0,7 0,7 0,8 0,7 USA 0,4-0,3 0,7 2,3 1,3 2,3 2,6 1,3 Storbritannia 1,4 1,6 1,7-1,4 1,0 3,7 2,6 2,2 Sverige -0,7-0,9-0,2-1,0 1,0 1,2 1,0 0,9 Tyskland 2,1 2,0 2,7-1,1 0,5 0,7 0,5 0,5 Kilde: OECD - Economic Outlook nr *

103 Vedlegg: Nasjonalregnskap Økonomiske analyser 4/2000 Tabell B4: Bruttoinvesteringer i fast realkapital, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 7,4 12,3 4,9 10,4 6,9 1,3 1,7 1,9 Frankrike 1,3 2,5-0,5 0,5 6,1 6,5 5,2 4,5 Italia 0,5 7,1 1,9 0,9 3,5 2,9 4,0 3,9 Japan -0,8 1,7 11,1-1,9-8,8 1,2-0,2-0,2 USA 6,5 5,2 7,9 7,5 10,6 8,3 3,9 4,1 Storbritannia 3,6 2,9 4,9 7,5 9,9 4,9 3,0 2,6 Sverige 2,0 12,4 3,7-2,1 9,2 7,6 5,9 5,1 Tyskland 3,5-0,0-1,2 0,5 1,4 3,2 2,8 3,6 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 66. Tabell B5: Eksport av varer og tjenester, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 8,2 4,4 3,7 4, ,6 3,8 4,2 Frankrike 6,06,3 5,2 10,6 6,9 1,8 6,3 5,7 Italia 10,7 11,6 1,6 5,2 1,1-1,2 5,3 5,9 Japan 4,6 5,4 6,3 11,6-2,3 0,3 4,6 3,6 USA 8,2 11,3 8,5 12, 7 2,2 3,4 7,0 6,8 Storbritannia 9,2 9,5 7,5 8,6 2,0-0,1 4,0 4,8 Sverige 14,0 12,9 6,1 12,7 6,9 6,0 6,7 5,0 Tyskland 7,9 6,6 5,1 10,9 7,0 1,7 6,1 6,3 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 66. Tabell B6: Import av varer og tjenester, regnskap og prognose Prosentvis volumendring fra foregående år prognose Danmark 13,2 9,9 3,7 8,5 6,4 1,9 3,6 4,1 Frankrike 6,7 5,1 3,0 6,4 9,4 2,2 5,5 5,5 Italia 8,4 9,6-1,1 10,1 6,0 3,3 4,5 4,7 Japan 8,9 14,2 11,9 0,5-7,5 1,1 3,3 3,6 USA 12,2 8,8 9,2 13,7 11,6 12,0 8,7 5,3 Storbritannia 5,4 5,5 9,1 9,2 8,4 5,0 4,3 4,5 Sverige 13,2 10,2 3,7 11,7 9,7 4,5 7,1 5,2 Tyskland 7,7 7,3 2,9 8,3 8,5 3,1 4,9 5,7 Kilde: OECD - Economic Outlook nr *

104 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell B7: Privat konsumdeflator, regnskap og prognose Prosentvis endring fra foregående år prognose Danmark 2,5 1,1 1,5 1,9 1,8 2,1 2,5 3,0 Frankrike 2,1 1,6 1,8 1,4 0,7 0,8 1,2 1,3 Italia 4,6 5,7 4,5 2,6 2,3 1,8 1,8 1,6 Japan 0,7-0,5 0,1 1,4 0,4-0,3-0,3-0,3 USA 2,4 2,3 2,0 1,7 0,9 1,6 2,3 2,4 Storbritannia 2,2 2,9 3,1 2,5 2,0 1,7 2,4 2,3 Sverige 3,0 2,7 1,2 2,3 0,9 0,8 1,4 1,8 Tyskland 3,0 1,8 2,0 1,7 0,9 0,7 1,4 1,4 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 66. Tabell B8: Lonnskostnader pr. sysselsatt, regnskap og prognose Prosentvis endring fra foregående år prognose ,2 Danmark 3,3 2,9 3,7 4,8 4,9 5,3 Frankrike 1,8 2,7 3,1 2,6 3,7 3,2 3,8 3,4 Italia 2,8 5,3 5,0 4,7-0,2 3,5 3,1 3,1 Japan 2,0 0,8 0,6 2,4 0,7-1,1 0,7 0,9 USA 2,2 2,2 2,7 4,0 4,9 4,4 5,3 5,2 Storbritannia 3,5 2,7 3,8 6,9 7,2 5,1 5,4 5,5 Sverige 4,9 2,7 6,2 3,1 5,2 3,7 3,7 Tyskland 3,6 3,4 2,4 1,8 1,3 2,6 2,4 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 66, Economic Outlook nr. 65 for Danmark, Sverige og Tyskland. Tabell B9: Sysselsetting, regnskap og prognose Prosentvis endring fra foregående år prognose Danmark -0,4 1,4 1,3 2,1 2,2 0,6 0,2 Frankrike 0,1 0,8 0,1 0,4 1,4 1,5 1,6 1,4 Italia -1,7-0,6 0,4 0,4 1,1 1,1 1,2 1,1 Japan 0,1 0,1 0,4 1,1-0,6-0,9 0,2 0,3 USA 2,3 1,5 1,4 2,4 2,2 1,9 1,2 0,7 Storbritannia 1,0 1,2 1,1 1,6 1,2 0,7 0,7 0,6 Sverige -0,9 1,6-0,6-1,1 1,4 1,7 0,9 Tyskland -0,7-0,4-1,3-0,8 0,4 0,2 0,3 0,5 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 66, Economic Outlook nr. 65 for Danmark og Sverige. 63*

105 Vedlegg: NasjonalregnskapØkonomiske analyser 4/2000 Tabell B10: Arbeidsledigheten, regnskap og prognose Prosent av arbeidsstyrkenl) prognose Danmark 12,0 10,1 8,7 7,7 6,4 5,7 5,8 6,0 Frankrike 12,2 11,6 12,3 12,5 11,8 11,1 10,3 9,6 Italia 11,3 12,0 12,1 11,8 11,9 11,6 11,2 10,7 Japan 2,9 3,1 3,4 3,4 4,1 4,7 4,7 4,7 USA 6,1 5,6 5,4 4,9 4,5 4,2 4,2 4,6 Storbritannia 9,4 8,6 8,0 6,9 6,2 6,1 6,0 5,9 Sverige 8,0 7,7 8,0 8,0 6,5 5,5 4,5 4,0 Tyskland 9,6 9,4 10,3 9,8 9,3 9,0 8,7 8,3 Kilde: OECD - Economic Outlook nr ) Vanlig brukte definisjoner. Tabell B11: Korte renter, regnskap og prognose Prosent prognose Danmark 6,2 6,0 3,9 3,7 4,1 3,3 3,7 4,8 Frankrike 5,8 6,6 3,9 3,5 3,6 2,9 3,3 4,3 Italia 8,5 10,5 8,8 6,9 5,0 2,9 3,3 4,3 Japan 2,2 1,2 0,6 0,6 0,7 0,3 0,3 0,8 USA 4,2 5,5 5,0 5,1 4,8 4,6 5,7 6,1 Storbritannia 5,5 6,7 6,0 6,8 7,3 5,4 6,4 6,8 Sverige 7,4 8,7 5,8 4,1 4,2 3,2 3,5 4,5 Tyskland 5,4 4,5 3,3 3, 3 3,5 2,9 3,3 4,3 Kilde: OECD - Economic Outlook nr. 66. Tabell B12: Budsjettbalanse, regnskap og prognose Prosent av BNP prognose Danmark -2,6-2,3-1,0 0,1 0,9 2,9 2,2 2,4 Frankrike -6,0-5,4-4,6-3,0-2,7-2,2-1,7-1,2 Italia -9,2-7,7-6,6-2,8-2,7-2,3-1,6-1,3 Japan -2,3-3,6-4,2-3,4-6,0-7,6-7,9-7,2 USA -2,3-1,9-0,9-0,9 0,4 1,0 0,9 0,9 Storbritannia -6,8-5,8-4,4-2,0 0,2 0,7 0,8 0,8 Sverige -10,3-7,8-2,1-1,8 1,9 2,3 2,1 2,5 Tyskland -2,6-3,5-3,5-2,6-1,7-1,6-1,2-0,9 Kilde: OECD - Economic Outlook nr *

106 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Nasjonalregnskap Tabell Cl : Makrookonomiske hovedstorrelser for Norge, regnskap og SSBs prognose Prosentvis vekst fra foregående år der ikke annet fremgår prognose * 1998* 1999* Realøkonomi Konsum i husholdninger og ideelle org. 2,2 4,0 3,4 5,3 3,6 3,3 2,4 2,7 2,8 Konsum i offentlig forvaltning 2,2 1,4 0,3 2,8 1,9 3,8 2,7 2,0 1,9 Bruttoinvesteringer i fast kapital 4,3 4,5 3,4 9,9 13,9 5,8-5,6-5,8 2,3 - Oljevirksomhet 12,9-9,1-13,7 2,6 15,4 20,4-12,6-21,6 0,3 - Fastlands-Norge -3,1 13,5 12,3 11,3 9,8 1,6-2,1-0,6 2,8 - Bedrifter 0,4 16,4 16,7 17,6 7,8 1,2-3,3-2,8-0,2 - Bolig -3,7 24,6 9,1-0,1 7,4-0,9-2,2 9,1 14,7 - Offentlig forvaltning -9,6-0,2 3,5 3,8 18,2 4,9 1,3-1,5 2,0 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 1,3 4,7 4,1 5,8 4,4 3,1 1,6 1,9 2,6 Eksport 3,2 8,7 4,3 9,3 6,1 0,3 1,7 6,2 4,5 - Raolje og naturgass 5,9 11,9 9,2 13,7 2,9-3,6-0,1 10,1 3,5 - Tradisjonelle varer 3,2 12,5 4,5 10,0 8,1 3,3 2,6 5,0 4,7 Import 4,4 4,9 5,6 8,0 11,3 9,3-3,1 0,8 4,6 - Tradisjonelle varer 1,2 13,1 8,8 9,8 7,7 8,6-2,0 2,2 5,7 Bruttonasjonalprodukt 2,7 5,5 3,8 4,9 4,7 2,0 0,9 2,7 2,6 - Fastlands-Norge 2,8 4,1 2,9 3,8 4,2 3,3 0,8 1,3 2,3 Arbeidsmarked Sysselsatte personer 0,2 1,3 2,1 2,1 2,9 2,4 0,7 0,1 0,2 Arbeidstilbud 0,2 0,9 1,6 2,1 2,2 1,4 0,6 0,5 0,4 Arbeidsledighetsrate 6,5 5,9 5,4 4,8 4,1 3,2 3,2 3,6 3,8 Yrkesandel, nivå 68,6 68,9 69,8 71,2 72,5 73,2 73,5 73,5 73,6 Lønninger og priser Lønn per normalårsverk 3,4 3,0 3,3 4,4 4,7 6,5 5,2 3,7 3,5 Konsumprisindeksen 2,3 1,4 2,4 1,3 2,6 2,3 2,3 2,4 2,0 Eksportpris tradisjonelle varer 0,0 1,6 6,8-1,2 0,4 1,2 0,1 7,2 1,8 Importpris tradisjonelle varer 0,7 2,1 1,1 0,1-0,5 1,6-2,3 2,4 1,3 Realpris, bolig -1,4 11,5 5,0 7,2 6,1 6,6 7,4 6,8 6,6 Inntekt, renter og valuta Husholdningenes realdisponible inntekt. 3,4 2,4 3,1 4,1 4,3 4,7 2,9 2,1 2,6 Husholdningenes sparerate, nivå 6, 9 6,0 5,8 4,7 5,1 6,8 7,5 6,9 6,7 3 måneders rente, NOK 7,1 5,8 5,4 4,8 3,6 5,7 6,4 5,7 5,3 Gjennomsnittlig lånerente, nivå 11,1 8,4 7,8 7,1 6,0 7,4 8,4 8,0 7,5 Realrente etter skatt, nivå 5,5 4,6 3,1 3, ,0 3,7 3,3 3,3 Importveid kronekurs** 2,0 0,6-2,9-0,2-0,5 2,2-1,2-0,6-0,6 Utlandet BNP-vekst handelspartnere -0,2 3,0 2,6 2,2 2,8 2,5 2,5 2,9 2,7 Internasjonal markedsvekst 0,0 11,1 6,5 5,2 6,8 7,1 5,4 6,9 6,5 Prisvekst handelspartnere 3,1 2,3 2,3 1,7 1,8 1,2 1,2 1,7 1,8 Prisvekst ECU/euro-området 4,0 3,3 2,9 2,4 1,7 1,3 1,2 1,6 1,7 3 måneders rente ECU/euro 8,0 5,9 5,9 4,4 4,2 4,2 2,9 4,0 5,0 Råoljepris (kroner per fat) Utenriksøkonomi Driftsbalansen, mrd. kroner 25,0 26,4 30,8 66,0 61,2-14,3 46,9 130,1 144,8 Driftsbalansen i prosent av BNP 3,0 3,0 3,3 6,5 5,6-1,3 3,9 10,1 10,7 Kilder: Statistisk Sentralbyrå, Norges Bank og OECD. * Foreløpige tall. ** For 12 land torn. 1995, deretter for 44 land. 65*

107

108 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell Side 1. Offentlig forvaltning. Enkelte hovedstørrelser Mill.kr og i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) 68* 2. Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter etter art Mill.kr 69* 3. Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art Mill.kr 71* 4. Statskassen medregnet folketrygden. Inntekter og utgifter etter art Mill.kr 73* 5. Andre stats- og trygderegnskap. Inntekter og utgifter etter art Mill.kr 75* 6. Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art Mill.kr 76* 7. Kommuner. Inntekter og utgifter etter art Mill.kr 77* 8. Fylkeskommuner. Inntekter og utgifter etter art Mill.kr 78* 9. Sektor for skatteinnkreving mv. Inntekter og utgifter etter art Mill.kr 79* 10. Offentlig forvaltning. Totale utgifter etter formål Mill.kr og prosent 80* 11. Statsforvaltningen. Totale utgifter etter formål Mill.kr og prosent 82* 12. Kommuneforvaltningen. Totale utgifter etter formål Mill.kr og prosent 84* 67*

109 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifterøkonomiske analyser 4/2000 Tabell 1. Offentlig forvaltning. Enkelte hovedstorrelser Mill. kr. og i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) * 1999* Mill. kr KONSUM I OFFENTLIG FORVALTNING Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen OVERFØRINGER TIL PRIVATE Produksjonssubsidier Stonader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre innenlandske lopende overforinger SKATTER I ALT Skatter unntatt petroleumsskatter Petroleumsskatter NETTO SKATTER (SKATTER-OVERF. TIL PRIV ) TOTALE UTGIFTER NETTOFINANSINVESTERINGER OVERSKUDD FØR LÅNETRANSAKSJONER Prosent av BNP KONSUM I OFFENTLIG FORVALTNING 21,8 21,5 21,0 20,3 19,9 21,4 21,2 Statsforvaltningen 9,0 8,8 8,4 8,1 7,9 8,4 8,3 Kommuneforvaltningen 12,8 12,7 12,6 12,2 12,0 13,0 12,9 BRUTTOINVESTERING I FAST REALKAPITAL 3,3 3,2 3,2 3,1 3,5 3,8 3,7 Statsforvaltningen 1,7 1,6 1,5 1,5 1,4 1,7 1,5 Kommuneforvaltningen 1,6 1,7 1,7 1,7 2,1 2,1 2,2 OVERFØRINGER TIL PRIVATE 22,7 21,9 20,7 20,0 19,1 20,0 19,7 Produksjonssubsidier 4,4 4,2 3,7 3,5 3,0 3,0 2,8 Stonader til husholdninger 16,9 16,4 15,8 15,2 14,7 15,5 15,5 Overføringer til ideelle organisasjoner 1,4 1,3 1,3 1,3 1,4 1,4 1,4 Andre innenlandske løpende overføringer... 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 SKATTER I ALT 41,1 42,2 42,5 43,0 42,9 42,9 43,0 Skatter unntatt petroleumsskatter 37,9 39,0 39,4 38,8 39,3 41,3 40,4 Petroleumsskatter 3,2 3,2 3,1 4,2 3,6 1,6 2,6 NETTO SKATTER (SKATTER-OVERF. TIL PRIV ) 18,4 20,3 21,8 23,0 23,7 23,0 23,3 TOTALE UTGIFTER 51,1 49,9, 47,7 45,5 43,9 46,5 46,3 NETTOFINANSINVESTERINGER -1,4 0,4 3,5 6,6 7,9 3,6 4,8 OVERSKUDD FØR LÅNETRANSAKSJONER. -3,1-1,4 2,3 6,4 7,3 2,4 3,6 68*

110 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell 2. Offentlig forvaltning l. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr " 1999" A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Utbytte Leieinntekter av grunn, veianlegg mv Skatteinntekter Produksjonsskatter Mva. og avgift på investeringer Toll Avgifter på utvinning av petroleum Avgifter på alkohol mv Avgift på tobakkvarer Avgift på bensin Andre avgifter på motorvogner mv Eiendomsskatt Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger Annen skatt på inntekt, formue mv Andre løpende overføringer Overføringer fra statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overføringer fra Norges Bank Bøter, inndragninger mv Andre overføringer Driftsresultat B. KAPITALINNTEKTER Kapitaloverføringer Avgift på arv og gayer C. TOTALE INNTEKTER (A+B) *

111 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Økonomiske analyser 4/2000 Tabell 2 (forts.). Offentlig forvaltningl. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr " 1999* D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Utbytte Overføringer til private Produksjonssubsidier Stonader til husholdninger Pensjonsstemader Sykepenger, fødselspenger mv Barnetrygd Arbeidsløshetsstonader Attføringsstønader Utdanningsstønader Sosialhjelpsstranader Andre stønader til husholdninger Overforinger til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overforinger Andre løpende overføringer Overføringer til offentlig forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Løpende overføringer til utlandet Konsum i offentlig forvaltning Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Korr. driftsresultat Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Til næringsvirksomhet Til utlandet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Netto utgiftsfort kapitalinnskudd i statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overskudd for lånetransaksjoner tabellen for offentlig forvaltning er interne overføringer strøket, mens disse er tatt med i tabellene for undersektorene. 2Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger er klassifisert under skatt på inntekt, formue mv. 3Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avlops- og renovasjonsvirksomhet. 70*

112 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell 3. Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr " 1999" A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Utbytte Leieinntekter av grunn, veianlegg mv Skatteinntekter Produksjonsskatter Mva. og avgift på investeringer Toll Avgifter på utvinning av petroleum Avgifter på alkohol mv Avgift på tobakkvarer Avgift på bensin Andre avgifter på motorvogner mv Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger Annen skatt på inntekt, formue mv Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Fra kommuneforvaltningen Overforinger fra statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overføringer fra Norges Bank Bøter, inndragninger mv B. KAPITALINNTEKTER Kapitaloverføringer Avgift på ary og gaver C. TOTALE INNTEKTER (A+B) *

113 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Økonomiske analyser 4/2000 Tabell 3 (forts.). Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr " 1999* D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Utbytte Overforinger til private Produksjonssubsidier Stonader til husholdninger Pensjonsstønader Sykepenger, fødselspenger mv Barnetrygd Arbeidsloshetsstonader Attføringsstønader Utdanningsstonader Andre stonader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overforinger Andre løpende overføringer Overforinger innen offentlig forvaltning Til kommuneforvaltningen Overføringer til statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet - Annen virksomhet Lopende overforinger til utlandet Konsum i statsforvaltningen Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjizip av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverforinger Til næringsvirksomhet Til utlandet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Netto utgiftsfort kapitalinnskudd i statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overskudd for lånetransaksjoner Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger er klassifisert under skatt på inntekt, formue mv. 72*

114 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell 4. Statskassen medregnet folketrygden. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1999* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Utbytte Leieinntekter av grunn, veianlegg mv o o o o 2. Skatteinntekter Produksjonsskatter Mva. og avgift på investeringer Toll Avgifter på utvinning av petroleum Avgifter på alkohol mv Avgift på tobakkvarer Avgift på bensin Andre avgifter på motorvogner mv Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger Annen skatt på inntekt, formue mv Andre løpende overføringer Overforinger innen offentlig forvaltning Fra andre stats- og trygderegnskap Fra kommuneforvaltningen Overforinger fra statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overforinger fra Norges Bank Boter, inndragninger mv B. KAPITALINNTEKTER Kapitaloverføringer Avgift på ary og gaver C. TOTALE INNTEKTER (A+B) *

115 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Økonomiske analyser 4/2000 Tabell 4 (forts.). Statskassen medregnet folketrygden. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1999" D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Overføringer til private Produksjonssubsidier Stonader til husholdninger Pensjonsstønader Sykepenger, fødselspenger mv Barnetrygd Arbeidsloshetsstonader Attføringsstønader Utdanningsstønader Andre stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overføringer Andre løpende overføringer Overforinger innen offentlig forvaltning Til andre stats- og trygderegnskap Til kommuneforvaltningen Overføringer til statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Lopende overforinger til utlandet Konsum Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjop av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Til næringsvirksomhet Til utlandet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Netto utgiftsfort kapitalinnskudd i statens forretningsdrift Petroleumsvirksomhet Annen virksomhet Overskudd før lånetransaksjoner Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger er klassifisert under skatt på inntekt, formue mv. 2 Etter at Skattefordelingsfondet ble nedlagt 1/ blir fellesskatten inntektsført direkte i statskassen. 74*

116 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell 5. Andre stats- og trygderegnskap. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr * 1999" A. LOPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Utbytte Leieinntekter av grunn, veianlegg mv Skatteinntekter Produksjonsskatter Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Fellesskatt til Skattefordelingsfondeti Annen skatt på inntekt, formue mv Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra kommuneforvaltningen Boter, inndragninger mv C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Utbytte Overføringer til private Produksjonssubsidier Stranader til husholdninger Pensjonsstonader Barnetrygd Arbeidsloshetsstonader Utdanningsstønader Andre stonader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre innenlandske løpende overforinger Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til kommuneforvaltningen Løpende overføringer til utlandet Konsum Lønnskostnader Produktinnsats Gebyrer (-) Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn - - Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd for lånetransaksjoner Skattefordelingsfondet ble nedlagt 1/1-97 og etter dette inntektsføres fellesskatten direkte i statskassen. 75*

117 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Økonomiske analyser 4/2000 Tabell 6. Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr " 1999* A. LOPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Skatteinntekter Produksjonsskatter Eiendomsskatt Andre produksjonsskatterl Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum.' Andre lopende overføringer Overforinger innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra andre stats- og trygderegnskap Andre overforinger Driftsresultat C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LOPENDE UTGIFTER Formuesutgifter Renter Overforinger til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Sosialhjelpsstonader Andre stønader til husholdninger Overforinger til ideelle organisasjoner Andre løpende overforinger Overføringer innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til andre stats- og trygderegnskap Overføringer til kommunal forretningsdrift Konsum i kommuneforvaltningen Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Ordinære gebyrer Inntekter av egne bygge- og anleggsarbeider Korr. driftsresultat Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) 2. Netto kjøp av tomter og grunn Kjøp av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) 3. Kapitaloverføringer Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd for lånetransaksjoner Naturressursskatten, som ble innført i 1997 som del av inntekts- og formuesbeskatningen, er klassifisert under produksjonsskatter. 2Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avløps- og renovasjonsvirksomhet. 3For 1996 er ekstraordinære inntekter på 2,8 milliarder kr. knyttet til salg av Bergen Lysverker holdt utenfor, slik at overskudd før lånetransaksjoner avviker fra overskuddet i kommuneregnskapet. 76*

118 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell 7. Kommuner. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr " 1999* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Skatteinntekter Produksjonsskatter Eiendomsskatt Andre produksjonsskatterl Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum l Andre løpende overføringer Overforinger innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra andre stats- og trygderegnskap Fra fylkeskommuner Andre overføringer Driftsresultat C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER 1. Formuesutgifter Renter Overføringer til private Produksjonssubsidier Stønader til husholdninger Sosialhjelpsstesnader Andre stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til andre stats- og trygderegnskap Til fylkeskommuner Overføringer til kommunal forretningsdrift Konsum... Lønnskostnader Produktinnsats Kapitalslit Gebyrer (-) Ordinære gebyrer Inntekter av egne bygge- og anleggsarbeider Korr. driftsresultat Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER 1. Nettoinvestering i fast realkapital Bruttoinvestering i fast realkapital ' Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) 2. Netto kjøp av tomter og grunn Kjeip av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd for lånetransaksjoner i Naturressursskatten, som ble innført i 1997 som del av inntekts- og formuesbeskatningen, er klassifisert under produksjonsskatter. 2 Driftsresultat i kommunal vannforsynings-, avlops- og renovasjonsvirksomhet. 3 For 1996 er ekstraordinære inntekter på 2,8 milliarder kr. knyttet til salg av Bergen Lysverker holdt utenfor, slik at overskudd før lånetransaksjoner avviker fra overskuddet i kommuneregnskapet. 77*

119 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Økonomiske analyser 4/2000 Tabell 8. Fylkeskommuner. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr " 1999* A. LØPENDE INNTEKTER Formuesinntekter Renter Skatteinntekter Produksjonsskatterl Andre produksjonsskatter Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum l Andre løpende overføringer Overføringer innen offentlig forvaltning Fra statskassen medregnet folketrygden Fra andre stats- og trygderegnskap Fra kommuner Andreoverføringer C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER 1. Formuesutgifter Renter Overføringer til private Produksjonssubsidier Stonader til husholdninger Sosialhjelpsstonader Andre stønader til husholdninger Overføringer til ideelle organisasjoner Andre løpende overføringer Overforinger innen offentlig forvaltning Til statskassen medregnet folketrygden Til andre stats- og trygderegnskap Til kommuner Overføringer til fylkeskommunal forretningsdrift Konsum Lonnskostnader Produktinnsats Kapitalslit. Gebyrer (-) Produktkjøp til husholdninger E. SPARING (A-D) F. KAPITALUTGIFTER Nettoinvestering i fast realkapital.. Bruttoinvestering i fast realkapital Anskaffelse av fast realkapital Salg av fast realkapital (-) Kapitalslit (-) Netto kjøp av tomter og grunn Kjtap av tomter og grunn Salg av tomter og grunn (-) Kapitaloverføringer Kapitaloverføringer til næringsvirksomhet G. TOTALE UTGIFTER (D+F) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd for lånetransaksjoner Naturressursskatten, som ble innført i 1997 som del av inntekts-og formuesbeskatningen, er klassifisert under produksjonsskatter. 78*

120 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell 9. Sektor for skatteinnkreving mv. Inntekter og utgifter etter art Mill. kr " 1999* A. LØPENDE INNTEKTER Skatteinntekter Produksjonsskatter Mva. og avgift på investeringer Toll Avgifter på alkohol mv o Avgift på tobakkvarer o Avgift på bensin Andre avgifter på motorvogner Andre produksjonsskatter Trygde- og pensjonspremier Fra arbeidstakere Fra arbeidsgivere Skatt på inntekt, formue mv Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum Andre løpende overføringer Korr. overføringer innen offentlig forvaltning Fra statsforvaltningen Fra kommuneforvaltningen C. TOTALE INNTEKTER (=A) D. LØPENDE UTGIFTER Overføringer til private Produksjonssubsidier o E. SPARING (A-D) G. TOTALE UTGIFTER (=D) H. NETTOFINANSINVESTERINGER (C-G) Overskudd for lånetransaksjoner *

121 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Økonomiske analyser 4/2000 Tabell 10. Offentlig forvaltning. Totale utgifter etter formal Mill. kr. og prosent " 1999" TOTALE UTGIFTER Alminnelig offentlig tjenesteyting Av dette 011 Offentlig administrasjon unntatt politi og rettsvesen mv Utviklingshjelp Forsvar Av dette 021 Militært forsvar og sivilforsvar FN's militære beredskapsformål Politi, rettsvesen mv Av dette 031 Politi og brannvesen Undervisning Av dette 041 Grunnskoler og førskoler Videregående skoler Universiteter og høgskoler Andre undervisningsinstitusjoner Tjenester tilknyttet undervisning Helsestell Av dette 051 Helseinstitusjoner Helsetjenester utenfor institusjoner Medisiner og medisinsk hjelpeutstyr Sosial trygd og velferd Av dette 061 Sosial trygd og sosialhjelp Velferdstjenester Boliger og naermiljeo Kultur, fritid og religion Energi Næringsøkonomiske formål i primærnæringene Av dette 101 Jordbruk Fiske og fangst Næringsøkonomiske formål i sekundærnæringene Av dette 112 Industri Næringsokonomiske formål i samferdsel Av dette 121 Veitransport Jernbanetransport Andre næringsokonomiske formål Av dette 131 Varehandel, hotell- og restaurantdrift mv Generelle næringsøkonomisk-politiske formål Distriktsutbygging og arbeidsmarkedspolitikk Andre formål Av dette Renter mv *

122 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell 10 (forts.). Offentlig forvaltning. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent * 1999* TOTALE UTGIFTER 01. Alminnelig offentlig tjenesteyting Av dette 011 Offentlig administrasjon unntatt politi og rettsvesen mv. 012 Utviklingshjelp 02. Forsvar Av dette 021 Militært forsvar og sivilforsvar 022 FN's militære beredskapsformål 3. Politi, rettsvesen mv Av dette 031 Politi og brannvesen 4. Undervisning Av dette 041 Grunnskoler og forskoler 042 Videregående skoler 043 Universiteter og høgskoler 044 Andre undervisningsinstitusjoner 045 Tjenester tilknyttet undervisning 05. Helsestell Av dette 051 Helseinstitusjoner 052 Helsetjenester utenfor institusjoner 054 Medisiner og medisinsk hjelpeutstyr 06. Sosial trygd og velferd Av dette 061 Sosial trygd og sosialhjelp 062 Velferdstjenester 7. Boliger og nærmiljø 8. Kultur, fritid og religion 9. Energi 10.Næringsøkonomiske formål i primærnæringene... Av dette 101 Jordbruk 103 Fiske og fangst 11. Næringsøkonomiske formål i sekundærnæringene. Av dette 112 Industri 12. Naeringsokonomiske formål i samferdsel Av dette 121 Veitransport 123 Jernbanetransport 13. Andre næringsøkonomiske formål Av dette 131 Varehandel, hotell- og restaurantdrift mv 134 Generelle næringsøkonomisk-politiske formal 135 Distriktsutbygging og arbeidsmarkedspolitikk 14. Andre formal Av dette 1401 Renter mv. 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 5,7 5,9 6,2 6,1 6,3 6,4 6,3 3,1 3,2 3,4 3,3 3,4 3,5 3,5 1,7 1,9 1,9 1,9 2,0 2,0 1,9 5,2 5,3 5,0 5,1 5,1 4,9 4,8 4,9 5,0 4,8 5,0 5,0 4,7 4,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,4 1,6 1,6 1,7 1,8 1,8 1,8 1,9 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 12,8 13,1 13,8 13,6 14,7 14,2 13,6 4,3 4,4 4,6 4,9 6,0 5,6 5,5 2,9 3,1 3,1 3,1 3,1 3,1 3,0 2,8 2,8 2,8 2,9 3,1 3,1 3,1 1,6 1,6 1,6 1,5 1,3 1,2 1,1 0,7 0,7 1,1 0,6 0,6 0,5 0,3 12,8 13,0 13,6 14,2 14,8 15,8 15,9 8,2 8,3 8,7 9,2 9,7 10,4 10,4 3,1 3,1 3,2 3,3 3,3 3,4 3,5 1,0 1,1 1,1 1, ,2 36,6 36,2 36,6 36,8 37,0 37,3 37,8 31,7 31,1 31,4 31, ,0 4,2 4,3 4,5 4,7 4,6 4, 8 5,0 2,4 2,8 2,4 2, ,6 2,9 2,4 2,5 2,5 2,6 2,5 2,8-0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,0 0,1 3,8 3,4 3,3 3,1 3,1 3,0 2,9 3,2 3,0 2,9 2,8 2,8 2,7 2,6 0,3 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 5,8 6,4 5,5 5,4 5,3 5,5 5,3 4,5 4,3 4,3 4,0 4,0 3,9 3,8 0,9 1,3 0,8 0,9 0,9 1,3 0,8 3,3 3,0 2,7 2,5 2,1 2,0 1,9 0,3 0,3 0,3 0,2 0,1 0,1 0,1 0,3 0,3 0,2 0,3 0,2 0,2 0,2 1,8 1,7 1,4 1,5 1,4 1,2 1,2 6,8 6,4 6,3 6,0 5,1 4,8 4,7 6,7 6,3 6,1 5,8 5,0 4,6 4,6 81*

123 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Økonomiske analyser 4/2000 Tabell 11. Statsforvaltningen. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent " 1999* TOTALE UTGIFTER Alminnelig offentlig tjenesteyting Av dette 011 Offentlig administrasjon unntatt politi og rettsvesen mv Utviklingshjelp Forsvar Av dette 021 Militært forsvar og sivilforsvar FN's militære beredskapsformål Politi, rettsvesen mv Av dette 031 Politi og brannvesen Undervisning Av dette 041 Grunnskoler og førskoler Videregående skoler Universiteter og høgskoler Andre undervisningsinstitusjoner Tjenester tilknyttet undervisning Helsestell Av dette 051 Helseinstitusjoner Helsetjenester utenfor institusjoner Medisiner og medisinsk hjelpeutstyr Sosial trygd og velferd Av dette 061 Sosial trygd og sosialhjelp Velferdstjenester Boliger og nærmiljo Kultur, fritid og religion Energi Næringsøkonomiske formål i primærnæringene Av dette 101 Jordbruk Fiske og fangst Næringsokonomiske formål i sekundærnæringene Av dette 112 Industri Næringsokonomiske formål i samferdsel Av dette 121 Veitransport Jernbanetransport Andre næringsokonomiske formål Av dette 131 Varehandel, hotell- og restaurantdrift mv Generelle næringsøkonomisk-politiske formal Distriktsutbygging og arbeidsmarkedspolitikk Andre formål Av dette 1401 Renter mv Overføringer til kommuneforvaltningen Rammeoverføringer Øremerkede overforinger *

124 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell 11 (forts.). Statsforvaltningen. Totale utgifter etter formal Mill. kr. og prosent * 1999* TOTALE UTGIFTER 01. Alminnelig offentlig tjenesteyting Av dette 011 Offentlig administrasjon unntatt politi og rettsvesen mv. 012 Utviklingshjelp 02. Forsvar Av dette 021 Militært forsvar og sivilforsvar 022 FN's militære beredskapsformål 3. Politi, rettsvesen mv Av dette 031 Politi og brannvesen 4. Undervisning Av dette 041 Grunnskoler og forskoler 042 Videregående skoler 043 Universiteter og høgskoler 044 Andre undervisningsinstitusjoner 045 Tjenester tilknyttet undervisning 05. Helsestell Av dette 051 Helseinstitusjoner 052 Helsetjenester utenfor institusjoner 054 Medisiner og medisinsk hjelpeutstyr 06. Sosial trygd og velferd Av dette 061 Sosial trygd og sosialhjelp 062 Velferdstjenester 7. Boliger og nærmiljø 8. Kultur, fritid og religion 9. Energi 10.Næringsøkonomiske formål i primærnæringene... Av dette 101 Jordbruk 103 Fiske og fangst 11.Næringsøkonomiske formål I sekundærnæringene. Av dette 112 Industri 12.Næringsøkonomiske formål i samferdsel Av dette 121 Veitransport 123 Jernbanetransport 13. Andre næringsokonomiske formal Av dette 131 Varehandel, hotell- og restaurantdrift mv 134 Generelle næringsokonomisk-politiske formål 135 Distriktsutbygging og arbeidsmarkedspolitikk 14. Andre formål Av dette 1401 Renter mv Overføringer til kommuneforvaltningen Rammeoverføringer Øremerkede overføringer 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 4,7 4,9 5,2 5,1 5,4 5,3 5, ,6 1,7 1, ,7 1,7 2, 1 2,3 2,3 2,4 2,5 2,5 2,4 6,3 6,4 6,1 6,3 6,4 6,1 6,1 6,0 6,1 5,9 6,2 6,2 5,9 5,6 0,2 0,3 0,2 0,1 0,2 0,3 0,5 1,6 1,7 1,7 1,8 1,9 1,9 2,0 1, ,2 1,3 1,3 1,3 1,4 6,2 6,4 6,9 6,3 6,4 6,2 5,9 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,6 0,8 0,8 0,8 0,8 0,9 0,8 3,4 3,4 3,5 3,6 3,9 3,9 3,9 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,6 0,5 0,9 0,9 1,4 0,8 0,7 0,6 0,4 3,5 3,6 3,8 4,1 4,4 4,7 4,7 0,7 0,7 0,8 1, ,3 1,2 1,2 1,2 1,3 1,3 1,4 1,4 1,5 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,6 37,5 36,9 37,4 37,8 38,6 39,1 39,9 37,0 36,3 37,0 37,5 38,2 38,6 39,1 0,2 0,1 0,1 0,2 0,1 0,2 0,4 1,3 1,6 1,2 1,3 0,5 0,4 0,4 1,5 1,1 1,1 1,2 1,1 1,1 1,1 0,1 0,2 0,2 0,3 0,2 0,1 0,2 4,6 4,2 4,2 3,9 3,9 3,8 3,7 3,9 3,7 3,6 3,4 3,5 3,4 3,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,2 0,2 0,5 0,4 0,5 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 4,7 5,5 4,5 4,5 4,5 4,9 4,5 3,2 2,9 3,0 2,8 2,8 2,8 2,6 1,1 1,6 1,0 1,2 1,2 1,6 1,0 3,1 3,0 2,6 2,6 2,3 2,1 2,1 0,4 0,4 0,4 0,2 0,1 0,1 0,1 0,4 0,4 0,3 0,4 0,3 0,3 0,3 2,2 2,1 1,8 1,9 1,7 1,6 1,6 24,3 24,3 24,6 24,1 24,0 23,7 23,8 5,9 5,9 5,9 5,8 5,1 4,7 4,3 18,4 18,2 18,6 18,2 18,8 18,7 19,2 11,8 11,8 11,8 1 1,4 12,0 11,4 11,2 6,6 6,5 6,8 6,7 6,8 7,4 8,0 83*

125 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Økonomiske analyser 4/2000 Tabell 12. Kommuneforvaltningen. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent * 1999" TOTALE UTGIFTER Alminnelig offentlig tjenesteyting Av dette 011 Offentlig administrasjon unntatt politi og rettsvesen mv Forsvar 3. Politi, rettsvesen mv Av dette 031 Politi og brannvesen Undervisning Av dette 041 Grunnskoler og førskoler Videregående skoler Andre undervisningsinstitusjoner Helsestell Av dette 051 Helseinstitusjoner Helsetjenester utenfor institusjoner Sosial trygd og velferd Av dette 061 Sosial trygd og sosialhjelp Velferdstjenester Boliger og nærmiljø Kultur, fritid og religion Energi Næringsøkonomiske formal i primærnæringene. 11. Næringsokonomiske formål i sekundærnæringene. 12. Næringsøkonomiske formål 1 samferdsel Av dette 121 Veitransport Andre næringsokonomiske formål Andre formål Av dette 1401 Renter mv Overføringer til statsforvaltningen *

126 Økonomiske analyser 4/2000 Vedlegg: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter Tabell 12 (forts.). Kommuneforvaltningen. Totale utgifter etter formål Mill. kr. og prosent * 1999* TOTALE UTGIFTER 1. Alminnelig offentlig tjenesteyting Av dette 011 Offentlig administrasjon unntatt politi og rettsvesen mv.. 2. Forsvar 3. Politi, rettsvesen mv Av dette 031 Politi og brannvesen 4. Undervisning Av dette 041 Grunnskoler og forskoler 042 Videregående skoler..., 044 Andre undervisningsinstitusjoner 05. Helsestell Av dette 051 Helseinstitusjoner 052 Helsetjenester utenfor institusjoner 06. Sosial trygd og velferd Av dette 061 Sosial trygd og sosialhjelp 062 Velferdstjenester 7. Boliger og nærmiljo 8. Kultur, fritid og religion 9. Energi 10. Naaringsokonomiske formål I primærnæringene Næringsokonomiske formål i sekundærnæringene. 12. Næringsokonomiske formål i samferdsel Av dette 121 Veitransport 13. Andre næringsokonomiske formål 14. Andre formål Av dette 1401 Renter mv Overføringer til statsforvaltningen 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 5,5 5,6 5,8 5,8 5,8 6,0 6,0 5,5 5,6 5,8 5,8 5,8 6,0 6, ,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 23,2 23,8 23,9 24,7 27,0 25,7 24,7 12,8 13,0 13,2 14,0 16,7 i 15,5 14,9 7,3 7,4 7,3 7,3 6,9 6,9 6,4 1,9 2,0 2,1 2,1 2,0 2,0 2,1 30,1 30,1 30,7 31,9 32,1 33,7 33,5 23,0 23,0 23,5 24,6 24,9 26,2 26,0 6,2 6,2 6,3 6,4 6,3 6,5 6,5 17,4 17,8 18,0 18,2 17,3 17,4 17,1 3,8 4,0 4,0 3,8 3,3 3,0 2,9 12,3 12,5 12,7 13,2 12,8 13,1 13,0 4,2 4,5 4,2 3,3 3,3 3,1 3,5 4,8 4,7 4,6 4,6 4,8 4,6 5,2-0,5-0,0-0,1-0,1-0,2-0,2-0, ,7 5,6 5,4 5,0 4,8 4,6 4,8 5,7 5,6 5,4 5,0 4,8 4,6 4,8 2,2 1,8 1,7 1,2 0,7 0,8 0,7 6,6 5,4 4,9 4,6 3,6 3,4 3,9 5,5 4,3 3,8 3,3 2,5 2,6 3,1 1,0 1,0 1,0 1,1 1,0 0,8 0,7 85*

127

128 Publikasjonene kan bestilles fra: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice N-2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: eller: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep. N-0033 Oslo Telefon: Telefaks: ISBN ISSN Pris (inkl. mva): Institusjonsabonnement: kr 1 000,- per år Privatabonnement: kr 540,- per år Enkeltnummer: kr 115,- ISBN