Sammendrag av innlederne på seminaret Redesign av amatørteaterbevegelsen 13. januar i Tromsø

Transkript

1 Buskerud teater ved daglig leder Eli Borchgrevink Sammendrag av innlederne på seminaret Redesign av amatørteaterbevegelsen 13. januar i Tromsø Kjære alle sammen velkommen til seminaret Redesign av amatørteaterbevegelsen+ Vi har skrevet tittelen med og uten spørsmålstegn; og kanskje er det like bra å droppe spørsmålstegnet for et redesign behøves, det er det vi vil ha og det VIL bli jobbet videre med etter dette seminaret. Vi som er her i dag er ulike aktører som med forskjellige ståsted arbeider for å støtte opp under arbeidet som nedlegges i det frivillige scenekunstfeltet, men det har i liten grad vært avsatt tilstrekkelig kapasitet og interesse for å se på hvordan disse skal virke sammen. Formålet med seminaret er å undersøke om mer samarbeid kan gi et kunstfaglig løft overfor det frivillige scenekunstfeltet. Vi håper at 2015 skal bli det året da vi løfter blikket utover egen formålsparagraf og organisatoriske behov, og ser på hvordan vi skal tilrettelegge for at våre satsninger overfor aktørene i frivillige feltet sammen etterlater større kunstneriske avtrykk. Vi trenger å skaffe oss en oversikt over ulike organisasjoners utfordringer, og gjennom å kjenne til hverandres virksomhet har vi et bedre utgangspunkt for økt kontakt og samarbeid. Med dette seminaret ønsker vi å tilrettelegge for en prosess hvor vi som arbeider profesjonelt i dette feltet sammen skal bidra til konkrete skritt i riktig retning. Vi vil få høre små innlegg fra en rekke aktører; mange med forskjellig utgangspunkt og virkeområde. Vårt mål med denne formen er at vi rask skal skaffe oss en oversikt over de utfordringene innlederne har identifisert og ha et felles utgangspunkt for resten av dagen. Etter at den siste innlederen er ferdig skal vi sette vi oss rundt bord. Det er på forhånd bestemt hvem som skal sitte sammen. Det er et mål om at det skal være et skriftlig utbytte etter disse samtalene - derfor vil dere etter hvert bli bedt om å levere fra dere noen linjer på utdelte ark. Samtalene rundt de ulike bordet vil bli styrt- men seminaret er først og fremst en arena for å gi innspill til prosessen videre- og ingen av oss vet ennå hvor den vil ta oss. Scenekunstnerne Bernt Bjørn og Kristina Junttila som skal lose oss gjennom denne dagen. Sist uke ble det klart at statssekretær i Kulturdepartementet Bjørgulv Vinje Borgundvaag etter tidligere å ha uttrykt sin interesse for å delta i seminaret, likevel ikke ville komme til å delta. Han var her til åpningen av TIFF i går, men reiste hjem i morges. Når de politiske kreftene som har talt det frivillige kulturfeltets sak må bortprioritere å være tilstede hos oss- tror vi ikke det handler om at vi er ubetydelige. Vår tolkning er at både forutgående hendelser i Norsk teaterråd og valg av navnet på seminaret, har en politisk undertone som kan være utfordrende. Med dette seminaret ønsker vi å bidra til at de politiske festtalene kan fylles med konkrete satsninger og resultater. Kulturdepartementet (KUD) har jobbet hardt, godt og meget korrekt etter at en forferdelig situasjon stupte ned over Norsk Teaterråd i høst. Og KUD er tro mot et godt 1

2 prinsipp; nemlig at det er feltet selv som bestemmer hvordan man vil jobbe med hva mot hvilke mål dette blander ikke KUD seg inn i. Vi går til KUD med presentasjon av metoder, uttrykk, visjoner og resultatmål med håp om å skape en gjensidig tillit og dermed også finansiering av et fremtidsrettet og godt utviklingsprosjekt videre; med transparente, erfaringsrike og dyktige aktører som i fellesskap skaper de nye linjene og de nye sporene inn i fremtiden. Det er veldig hyggelig at det er så mange som har funnet seminaret interessant å delta i i salen her i dag har vi mange gode ressurser som kan bidra til vårt ønske om å samle de profesjonelle kreftene innenfor arbeidet for en redesign av amatørteaterbevegelsen; dette for å sikre et godt spor for det videre arbeid. Jeg er Eli fra Buskerud Teater. Jeg ble invitert med på dette initiativet av Irene er daglig leder i HATS. Vi møttes i høst og fant ut at vi var sjelefrender; vi var begge opptatt av at dette kulturfeltet trengte utvikling. Irene hadde lenge gått svanger med en rekke ideer for hvordan vi kan finne en god fremdrift for å styrke og løfte amatørteatervirksomheten videre. Nå ble det seminar i dag og det er også duket for et oppfølgingsseminar i 11. og 12. mars i bergen- HATS har satt i gang en prosess det er på høy tid å sette i gang som vil skape gjensidig respekt, dialog og samarbeid mellom profesjonelle, mellom profesjonelle og amatører i feltet, og tillit hos styresmaktene for at det profesjonelle og kollegiale samarbeidet med feltet de det siste halvåret praktisk talt har sett forvitre, igjen vil bli styrket og løftet av et unikt samarbeid mellom kompetente og gode aktører. En stor takk til Irene og til HATS for initiativet om seminaret, for et for faglig research, og for den smittende viljen til å ta ANSVAR innenfor et lite, men svært viktig felt i norsk kulturliv. En stor takk til KULTA for å stille sine lokaler og sitt vertskap til disposisjon. HATS (Hålogaland amatørteaterselskap) ved prosjektleder Pernille Dahl Johnsen I disse dager går det ut en spørreundersøkelse til alle organisasjoner og aktører som befinner seg i eller betjener det frivillige scenekunstfeltet i Norge. Det frivillige scenekunstfeltet består av det man tidligere kalte amatørteater, altså sceneaktivitet som utføres av ikke- profesjonelle utøvere. Dette er ledd i en kartlegging av det frivillige scenekunstfeltet i Norge som HATS iverksetter nå. Jeg er prosjektleder for denne kartleggingen. Det frivillige kulturlivet er et satsingsområde for regjeringen. HATS ønsker med denne kartleggingen å undersøke hvilke fundament vi alle sammen kan bygge på, for å benytte regjeringens oppmerksomhet med tanke på å gi et kunstfaglig løft til det frivillige scenekunstfeltet. I denne kartleggingen er formålet vårt å sammenstille informasjon om ulike organisasjoner og institusjoner sitt arbeid i og med det frivillige scenekunstfeltet. Det frivillige scenekunstfeltet i Norge er veldig rikt, både i form av antall organisasjoner, og når det gjelder antall revyer, teaterforestillinger og ikke minst spel som produseres rundt omkring Norge har visstnok det høyeste antall friluftsspel i forhold til folketallet av alle land i verden. 2

3 Det frivillige scenekunstfeltet er også rikt i den forstand at det er satt sammen av veldig forskjellige aktører alt fra barneteatergrupper, til scenekampeksperter, til aktører som Frifond som ikke produserer teater selv, men bevilger penger til andres prosjekter. Og så har vi en rekke offentlige og andre organisasjoner som gir ulike faglige tilbud til feltet i form av for eksempel: regihjelp skuespillerkurs bistand med manus og avklaring av rettigheter De profesjonelle, statsfinansierte teatrene har også forpliktelser overfor det frivillige feltet som de løser på forskjellig vis Hålogaland teater har for eksempel sin egen barne- og ungdomsteatergruppe knyttet til seg, kjent som Lille HT. Det er et viktig prinsipp for oss i HATS at dette blir en en åpen prosess, og derfor vil alle dere som deltar i kartleggingen få full tilgang til de andre sine svar. Og selvfølgelig få tilgang på alle rådataene, som dere kan sette sammen til informasjon dere har bruk for senere. Dersom noen etter å ha lest de andres svar skulle ønske å besvare noen spørsmål på en annen måte, vil du få anledning til å endre/korrigere svarene dine før vi lager den endelige versjon av dataene som er innsamlet. Dette er jo ikke en konkurranse i hvem som er god til å svare på spørreundersøkelser, eller har alt i hodet poenget er jo å få frem reelle problemstillinger og ressurser i feltet. Norsk kulturskoleråd ved fagkoordinator Hilde Roald Bern Vår visjon: Kulturskole for alle Vi har nettopp vedtatt ny generell det av rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning (oktober 2014). Nye fagplaner blant annet for teater utarbeides i løpet av Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? Teater er ett av fem hovedfagområder i vår rammeplan. Omlag halvparten (knapt 200) av landets kulturskoler tilbyr «noe» innen teater. Det er imidlertid store variasjoner både når det gjelder omfang og kvalitet på de tilbudene som gis. Vi har «alt fra» kulturskoler med mange teatergrupper for forskjellige alder og nivå, også med talentprogram, - til de skolene som har et 10 ukers «dramakurs» på vårparten. Det finnes nesten like mange ulike kulturskoler som vi har medlemskommuner, og det er kommunene (ut fra ressurstildeling) som langt på vei avgjør det faglige innholdet i hver enkelt kulturskole. Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse 3

4 Ifølge statlige føringer og dokumenter skal kulturskolene samarbeide med barnehagen, grunnskolen og frivillig kulturliv for øvrig i sin kommune. Kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter som skal samarbeide med grunnopplæringen og kulturlivet for øvrig i kommunen. For å gi barn og unge i kommunen et tilbud innen teater, vil det mange steder være naturlig å få i stand et samarbeid med det lokale amatørteateret. Samarbeidet kan gjelde instruktører/lærekrefter/ kompetanse, lokaler og investering i felles utstyr. Målet må være å gi de som ønsker det et best mulig teaterfaglig tilbud! KULTA (Tromsdalen kulturhus) ved daglig leder Bente Reibo Idéen bak KULTA (Tromsdalen kulturhus) var å skape en kunstnerisk møteplass der man på tvers av generasjoner og profesjoner kunne komme sammen og skape kunstneriske prosjekter. Vi ønsket også å skape arbeidsplasser for folk som reiser ut av landsdelen for å skaffe seg kunstutdannelse, slik at de kunne ha en jobb å komme hjem til. KULTteateret som er for ungdom fra 14 år og opp til godt voksne 50- åringer, ca 100 medlemmer. Her skaper både amatører og profesjonelle scenekunst sammen. Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? Vi gir et kulturskoletilbud innen scenekunst til Tromsø kommunes Tromsø- modellen, men passer ikke inn i det kommunale systemet. Dette innebærer at vi bruker veldig mye krefter, kapasitet og fokus på bare det å passe inn i det kommunale byråkratiet. Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse Vi ønsker å samarbeide med alle innenfor scenekunstfeltet, slik som Hålogaland teater, RadArt, det frie scenekunstmiljøet spesielt i Nord- Norge, de nordnorske fylkene, HATS m.m. UKM (Ungdommens Kulturmønstring) ved administrasjonskonsulent Inger Lise Johnsen UKM er et stort nettverk av 370 små festivaler hvor til sammen om lag ungdommer fra hele landet deltar hvert år (på det lokale planet), deretter 19 regionale mønstringer med 7000 deltaker, og tilslutt den nasjonale mønstringen i Trondheim i juni. UKM fyller 30 år i UKM sitt eksistensgrunnlag er mangfold. For og med ungdom, og er åpent for alle som driver med musikk, dans, sceneteknikk, teater, kunst, foto, video. 4

5 Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? Det er kommuner og fylker som arrangerer de lokale mønstringene rundt omkring i landet (enten kommunen selv eller via musikkråd, ungdoms- organisasjoner etc), og disse er selvstendige arrangører; UKM kan ikke fortelle hvordan de skal arrangere, hvem de skal samarbeide med etc UKM vil gjerne ha mer teater, det er altfor lite av det Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse I Troms har UKM Troms hatt et veldig bra samarbeidsprosjekt med HATS der HATS hadde workshop, og der ville mange av deltagerne melde seg på nest mønstring. I 2015 skal UKM Finnmark samarbeide med HATS. Samarbeidet med Norsk amatørteaterforbund for 5-6 år siden hvor vi inviterte dem til å komme og opptre på den nasjonale festivalen. Dette førte imidlertid ikke til flere deltagere, så vi lærte at det er viktig at dette skjer på lokalt plan. Vi trenger generelt tilgang til nettverk for å informere bredt til alle om at de kan delta med teater. NATF, lokale amatørteater- og revygrupper. UKM ønsker seg at lederne i teaterlag skal ta kontakt med tanke på samarbeid. Disse/andre kan ta ut utdrag fra forestillingene sine på 5 minutter, eller revynumre, og gjerne med bare 5-7 personer. TRAFO ved prosjektleder Inger Margrethe Stoveland Vi er et nettsamfunn som tilbyr tverrestetiske tilbud for mennesker i alderen år. Vår målgruppe er de som ennå er amatører, men som sikter seg inn mot å bli profesjonell publiserte kunstverk, registrerte profiler. Vi har følgende tilbud: o En nettarena der de kan publisere sin kunst. o En stipendordning hvor de kan få kr ,- til å produsere verkene sine. o En mentorordning (mentorene er profesjonelle fra alle kunstgreiner) hvor de kan få 3 timer med tilbakemelding på idéene sine, og veiledning i å utarbeide verket sitt videre. o Workshops og arrangement Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? Passer nok best til visuell kunst og tekst, men det kommer gjerne teatersøknader til stipendiet, og noen til mentorhjelp. Scenekunst er jo en kunstart som krever mye, kanskje finnes det nye måter å jobbe på her som er nettbasert? Kan internett ha en plass i prosessen med å skape scenekunst? 5

6 Vi skulle gjerne sett at flere publiserte manus hos oss. Vi bør være flinkere til å ta imot teaterfolk, for vi kan kanskje skape prosessrom som er billige og tilgjengelige. Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse Vi ønsker å samarbeide med Riksteatret om en mentorturné - der vi sender ut en mentor (gjerne skrivende eller scenekunstner) ut sammen med en Riksteater- turné for å møte unge i målgruppen på sin hjemplass. LNU (Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) ved organisasjonsrådgiver LNU Frifond teater, Espen Alekander Evjenth Hei, gode teaterfolk! Jeg heter Espen og jobber i LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, med støtteordningen Frifond teater. Det finnes fire Frifondordninger Frifond organisasjon, Frifond musikk, Frifond barn og unge og Frifond teater. LNU har siden starten forvaltet Frifond organisasjon og Frifond barn og unge. Spør gjerne mer om de forskjellige ordningene senere, dersom dere har spørsmål. Vi har nå forvaltet Frifond Teater siden oktober Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt og bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Dette er hentet direkte ut fra tilsagnsbrevet fra Kulturdepartementet, og er ikke noe LNU har bestemt. Jeg vil gjerne starte med å trekke frem en av særegenhetene med Frifond, nemlig at vi ikke bryr oss om kvalitet. Tilsagnsbrevet LNU får fra Kulturdepartementet gir ikke noe grunnlag for å gjøre kvalitative vurderinger, noe som gjerne kolliderer med en vanlig måte å tenke teater på. Fra Frifonds ståsted er det aktiviteten i seg selv som har verdi, ikke kvaliteten på aktiviteten. Teaterlagene som søker fra Frifond teater ønsker gjerne å lage best mulige produksjoner, men for oss spiller det ikke inn i vurderingen av søknader. Føringene fra departementet er generelle, men likevel tydelige. Frifondmidler skal gå til lokal frivillig aktivitet av og med barn og unge. Noe av det som bekymrer oss innen teaterfeltet er at det ikke ser ut til å finnes noen solid distinksjon mellom amatørteater og frivillig teater. Ved en streng lesing av tilsagnsbrevet fra Kulturdepartementet vil det aller meste av amatørteatervirksomheten falle utenfor Frifond. Vi leser ikke brevet så strengt, men vi er bekymret for at en økende profesjonalisering på feltet kan føre til at flere lag faller utenfor ordningen. Vår erfaring etter noen måneders forvaltning av Frifond teater er at amatørteatermiljøet er svært tilpasningsdyktig Vi vet i alle fall at dere er det på søknadsnivå. Jeg er bekymret for at noen av dere kan skade dere selv ved å tilpasse dere så mye at det ikke er til deres eget beste. Ved tilpasning ofrer man noe. Det kan for eksempel være identitet eller arbeidsmåter man har lyktes med tidligere. Jeg har vært borti grupper som 6

7 åpenbart har ofret en del for å tilpasse seg Frifond teater, men som likevel ikke blir funnet støtteberettigede når det kommer til stykket. Jeg tror kanskje at amatørteaternorge vil være bedre tjent med å synliggjøre hva som trengs for å holde liv i forskjellige former for teater, enn ved at grupper forsøker å passe inn i støtteordninger som er ment for andre enn dem selv. Hvis ikke kan det bli vanskelig å synliggjøre overfor beslutningstakere hva amatørteaternorge egentlig har behov for. Det er i alle fall min personlige vurdering. Problemet som kan oppstå ved for stor tilpasningsiver på søknadsnivå er når den største tilpasningen skjer der, og ikke i struktur, organisering og praksis. Hvis et prosjekt har tilpasset søknaden sin, men ikke tilpasset aktiviteten vil konsekvensene være at ALL Frifondsstøtte må trekkes tilbake, også penger som allerede er brukt. Slike tilsagn vil være gitt på falskt grunnlag, og kan trekkes tilbake i sin helhet. Falskt grunnlag kan omhandle for eksempel organisering som ikke er reell eller at man har hentet inn eksterne ressurser som egentlig var interne. Å havne i en sånn situasjon er ikke hyggelig for noen av partene, og er noe jeg håper vi kan jobbe sammen mot å unngå. LNU vil med sine Frifondordninger være så ubyråkratiske som vi kan. Vi kan kanskje likevel fremstå som strenge, men forhåpentligvis også rettferdige. Dette er en balanseøvelse. Vi er nødt til å ha tilstrekkelig kontroll til at ordningen skal fortsette å eksistere. Avdekkes juks kan det sette hele ordningen på spill, ganske enkelt på grunn av at den politiske oppslutningen for å opprettholde Frifond vil gå ned. Dette har vært et slags svar på det første spørsmålet jeg fikk som innleder. Det andre spørsmålet er hvem det vil være naturlig for oss å samarbeide med fremover. Svaret er todelt alle og ingen. Byråkratiet skal være uavhengig, og det er svært viktig for oss i LNU at Frifondbyråkratiet også er det. Samtidig håper vi at vi kan være åpne og ærlige overfor dere som er søkere, og at vi kan forvente oss det samme tilbake. Ta gjerne kontakt med oss direkte, om det er noe dere lurer på! Jeg gleder meg til fortsettelsen! Takk for meg så langt. Norsk Revyfaglig Senter ved daglig leder Anita Østby Tusen takk til HATS for initiativet til dette seminaret; det er veldig behøvelig! Det eneste nasjonale kompetansesenteret kun for revy, har eksistert siden 1990 Det viktigeste produktet er NM i revy på Høylandet. Ikke en medlemsorganisasjon, men har 1574 revygrupper knyttet til seg i et nettverk. Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? Vi er veldig langt fra Oslo der det holdes frokostmøter kl. 10 hos Norsk kulturråd og andre. Det tar oss to arbeidsdager å delta på sånne. Vi har sagt ifra, men møter liten forståelse for dette problemet. 7

8 Vi er ikke en medlemsorganisasjon, men lurer ofte på om vi burde være det. Vi ligger midt i landet, men når ikke ut til alle våre revygrupper som trenger: o instruktører med revyfaglig kompetanse o bistand til tekstskriving fra kompetente tekstforfattere o informasjon om økonomiske støtteordninger. Alle tror at revy har veldig god økonomi, som bare er delvis riktig. Det er vanskelig for både gruppene og oss å finne ut hvor man skal gå hen for å få oversikt over støtteordninger. Rekruttering er en utfordring. Gruppene er ofte litt lukkede. Ifølge gruppene selv er også det å komme på gode idéer en stor utfordring. Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse Alle som har elementer av revy i seg. Har hatt mye veldig bra samarbeid med HATS, og også samarbeidet litt med Frilynt. Har vært i dialog med UKM og kulturskolerådet, og har hatt et tekstsamarbeid med Dramatikkens Hus. Her på seminaret er det flere som kunne være interessante for oss å samarbeide med, for eksempel NATF (Norsk Amatørtaterforbund). Vi opplever det som vanskelig å knytte oss til andre faglige organisasjoner, for alle har litt nok med seg selv. Alle springer etter pengene, og man blir også lett opptatt av hvem sin idé noe var. DUS (Den Unge Scene) ved daglig leder Eirik Nilssen Brøyn Nyttig å komme hit på seminar og få dette bildet av hele landet og alle aktivitetene! DUS startet i 2004 fordi det fantes lite teatertilbud for ungdom mellom år; mangel på materiale som snakket til ungdom, som var skrevet til dem og som utfordret dem. DUS vil skape et møtepunkt for profesjonelle og ungdom (som ennå er amatører men som kanskje skal bli profesjonelle). DUS bestiller tekster fra folk vi tenker kan ha noe å si til ungdom. DUS er praktisk talt landsdekkende; 16 samarbeidspartnere i 12 regioner. alt styres fra Det Norske Teatret, selve DUS er i praksis meg (som jobber i 50 % stilling) og styringsgruppen som består av folk rundt omring på teatrene. Vi lager møteplasser. Når gruppene har fått tekster de kan bryne seg på, får de penger til å reise og spille for hverandre. Vi er også ute etter å heve kvaliteten i arbeidet ungdommen gjør på gulvet. Flere grupper jobber med samme teksten. Når de så får se hverandres forestillinger, ser de at det ikke finnes noen fasit. Vi arrangerer dramatikkonkurranse med ungdomstekster (skrevet av ungdom), sist fikk vi 38 bidrag (dette er hele manus på sider). Vi har både amatørgrupper, grupper fra kulturskoler, grupper fra ungdomsskoler det er ikke ensrettet. 8

9 Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? (sa vel ikke noe direkte om det?) Eirik, kunne du skrive noe om dette at få frivillige/amatørteatergrupper er med? Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse Har fått ressurser fra og samarbeidet med TRAFO. Vi har etablert seminarer og kurs for de som driver med DUS, kjører flere samlinger i året. Scenekunst.no ved skribent Anette Therese Pettersen Nettidsskrift for scenekunst. Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? Den største faglig utfordringer er at det er et glidende skille mellom amatører og profesjonelle. Kritikere dekker stort sett bare profesjonelle oppsetninger, men det kan være vanskelig å skille det ene helt klart fra det andre. Spel er et godt eksempel på ting som blir omtalt og anmeldt selv om det er mange amatører med. Kritikk kan benyttes som et verktøy for hvordan man diskuterer og ser på scenekunst. Dette handler blant annet om et felles språk og begreper, men også kritikk som en måte å få flere perspektiver på scenekunsten på. Det er verdifullt i seg selv å bli sett kritisk: Barn kan i likhet med voksne trenge en tilbakemelding på hva som gikk feil, ikke bare få klapp på skuldra, men det er avgjørende at kritikken blir konstruktiv. Det finnes lite informasjon om alt det som skjer i det frivillige feltet, man kunne bli bedre til å koordinere informasjon ut til pressen, lage bedre informasjonsstrømmer. Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse Det finnes mange måter å samarbeide på: HATS har tidligere hatt kritikk- kurs som ledes av en kritiker. Kritikk- kurs handler om å opparbeide seg verktøy for hvordan man ser scenekunst. Kritikerlaget har for eksempel kritikere i hele landet, med dem kan man inngå samarbeid for å finne kursholdere. Scenekunst.no drives i likhet med de fleste andre medier/redaksjoner etter redaktørplakaten. Redaktørleddet kan også være sentralt om man ønsker å øke omtalen av scenekunstprosjekter gjennom publisering av tekster på nettsider, blogg etc. Det finnes flere prosjekter av denne typen, ett eksempel er Stamsundsamtalen som jeg selv er en del av. Der kan festivalpublikum bidra med synspunkter (i form av tekst, foto etc.), men alle bidrag godkjennes av en redaktør før de publiseres. 9

10 Danseinformasjonen ved daglig leder Randi Urdal Vi arrangerer Dansens Dager i slutten av april hvert år. Budskapet for feiringen fenger mange: Man skal feire all dans på tvers av kulturelle, religiøse, etniske og politiske grenser. Vi er en liten organisasjon med 3.7 stillinger. Vi holder til i Dansens Hus og finansieres over KUDs budsjett (Kulturdepartementet) som et infrastrukturtiltak for dansefeltet. Øremerkede midler til Dansens Dager gis fra Oslo kommune. Dansens Dager har vokst veldig, tusenvis av barn, unge og amatører i alle aldre deltar. Det danses i alle fylker, mellom arrangementer på landsbasis, i Oslo 30-45, alle registreres og markedsføres på Vi ligner litt på UKM, vi blander oss ikke borti hvordan arrangementene løses lokalt. Danseinfo jobber hovedsakelig med det profesjonelle feltet. Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? Vi får uforutsigbare midler fra Oslo kommune: o beløpet ble kuttet uten varsel for noen år tilbake og har stått på kroner siden, men ble faktisk økt til for o vi må jobbe med det vi får penger til. o vi må på grunn av dette drive Dansens Dager som et prosjekt, kan ikke drive gjennom hele året. Vi ansetter en prosjektleder i begynnelsen av året, de andre ansatte hjelper til. Det hele dør ut når Dansens Dager er over, og vi må hente opp ballen igjen året etter. Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse Det har utviklet seg veldig bra samarbeid særlig i byene der profesjonelle jobber sammen med amatørene. Kulturskolerådet er en innlysende mulig samarbeidspartner for oss. Det ville også vært nyttig på et overordnet nivå. Også interessant å høre på UKM, jeg synes vi skal snakke sammen. Teaterforlaget Buskerud ved redaktør Adam Levine Vi publiserer teaterstykker fordi: For dem som driver med teater, er ofte alt giret inn mot den ene produksjonen/oppsetningen: Men hva med manusets levetid etterpå? Jeg jobber på Buskerud teater, og tok initiativ til et skriveprogram der skuespillere deltar i (skrive)prosessen. Buskerud teater produserer deretter forestilling av manuset, og så pusher forlaget manuset ut til teatrene. 10

11 Det krever veldig mye å skrive et godt stykke, og det er så mange mennesker som er involvert i teater. De har også del i suksessen til selve teksten (via produksjonen/forestillingen). Publikasjonen representerer slutten på en suksessfull organisk prosess. Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? Håper å holde et høyt kunstnerisk nivå, slik at teatrene kan bli bombardert med gode, nye stykker: Slik kan teatrene komme inn i vanen med å stadig se seg om etter nye tekster/stykker fra hele nasjonen. Snakket nettopp med Dramatikkens hus, og de har en god relasjon til teatrene. Men utenfor Oslo mangler disse relasjonene. Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse Vi søker nå penger og ser etter grupper/skrivemiljøer som skriver og vil samarbeide med oss. Riksteatret ved kunstnerisk konsulent Grethe Henden Riksteatret har i ti år jobbet etter fire verdier: o modig, inkluderende, inspirerende og mangfoldig Vi har repertoar for voksne og barn, spiller ca 450 forestillinger i året. Før år 2000 spilte på over 150 spillesteder. Nå har vi blitt det vi kaller E6- teatret med ca. 70 spillesteder. Dette var en strategisk omlegning, idéen var å kunne gi et mer kontinuerlig tilbud på de stedene vi spiller, så nå får hvert sted 6-8 forestillinger hvert år. Vi ligger direkte under KUD (Kulturdepartementet) og får ca. 100 millioner per år Oppgaven er å prøve å utligne forskjellen i tilbudene mellom by og distrikt, og vi spiller derfor ikke i Bergen, Stavanger og Trondheim. I de tre nordligste fylkene har vi 13 spillesteder, spiller ca. 70 forestillinger fordelt på 8-10 produksjoner i året. Hvilke faglige og organisatoriske utfordringer møter dere i arbeidet med eller overfor det frivillige scenekunstfeltet? Vi spiller på de lokale kulturhusene omkring i landet. Vi leier oss ikke inn hos dem, men ser på dem som samarbeidspartnere. Det er veldig ulikt hvor godt forankret de er i sine miljøer, hvor godt nettverk de har til å markedsføre våre forestillinger til miljøer som kan ha en spesiell interesse for våre forestillinger eller vår kunnskap. Derfor har vi en kontinuerlig diskusjon innad i Riksteatret på om vi selv burde holde kontakten med lokale aktører. Vi har ingen statistikk på dette, men skulle gjerne sett at frie grupper og teaterlag besøkte våre forestillinger oftere. Jeg tror den største utfordringen for oss er å holde oss orientert om hva som foregår lokalt rundt om i landet; vi vet ikke om hverandre. 11

12 Hvilke organisasjoner ville være naturlig eller nyttig å samarbeide med for løse disse Jeg vil gjerne gi honnør til Irene og HATS som tok initiativ til kurs om å skrive om dans. Da kontaktet de oss, og vi inngikk et samarbeid der kursdeltakerne deres kom og skrev om én av våre forestillinger. Vi har hatt flere prosjekter de siste årene som har handlet om å få bedre kontakt med publikum, blant annet det man kaller outreach: det å komme ut å gjøre noe på det lokale stedet. Vi har blant annet alltid workshops i forbindelse med danseproduksjonene våre. Vi reiser rundt med forestillinger og masse fagfolk med variert kunnskap som vi ønsker å dele med folk. Vi vil gjerne at alle tar kontakt, også om de har idéer til workshops/annet som handler om backstage- yrker, se på at vi rigger, lære om sminke etc: Send inn ønsker! Oda Radoor dramaturg, driver Undertekst Jeg har fått i oppdrag å oppsummere dagen litt, men jeg synes det er vanskelig Her på seminaret er revy, spel, klassiske verker, og barne- og ungdomsteater representert, og dere har også nevnt nysirkus og musikalproduksjoner. Mange her representerer organisasjoner som skal gjøre det lettere å lage teater for amatører og frivillige. Man har sett for seg et møte mellom kunstnere, men har kanskje blitt mer opptatt av å kunne manøvrere seg gjennom det offentlige systemet for å få tak i penger. Jeg synes teater er viktig fordi dette er måten vi kan diskutere vår samtid på, og teateret er det kunstuttrykket som har best forutsetninger for lokal tilhørighet. Det vi ser på TV og film er laget over en dramaturgisk lest som forteller den samme historien om og om igjen. Derfor burde amatørteaterbevegelsen ta på alvor å begynne å skrive ny teatertekst. Hvorfor har revy gjort den jobben mest? Fordi revyen slipper å lage en struktur for en hel fortelling. Men stjel strukturer fra gamle historier, alt som funker; norrøne tekster, greske dramaer, og fyll dem med nye dialoger. Ikke tro man må finne opp hjulet på nytt! Jeg vil minne om at en teaterproduksjon skal munne ut i en visning der det kommer publikum, og kritikere. Da må man ha et visningssted, og derfor blir man dratt mot institusjonene fordi de har et scenehus og et presseapparat. Men amatørgruppene får ikke den prøvetiden de trenger og forestillingen blir underformidlet utad. Hvor kan man samle forestillingene? RadArt Ved styreleder Rebekka Brox Liabø Foredraget til Rebekka Brox Liabø var innholdsmessig basert på teksten som er gjengitt under. RadArt seminaret: Å lage og dele en bølge. Oslo 7. november 2014, Dramatikkens Hus. Scenekunstorganisering for en ny tid ved Kristin Bjørn og Rebekka Brox Liabø. 12

13 Vi vil på vegne av RadArt- nettverk for frie scenekunstnere sine 91 medlemmer i Troms og Finnmark ønske dere hjertelig velkommen. RadArt feirer 10 år og vi er en 10 åring som liker å dele. Vi liker å dele fordi vi er stolt av det arbeidet vi gjør og har gjort. Vi liker å dele fordi det er stor interesse for måten vi arbeider på. I 2004 var det 15 medlemmer i RadArt. I dag er vi 91 medlemmer. Vi er et sterkt og stort miljø. Medlemstallene øker, inntjeningen hos medlemmene øker, publikumstallene øker, det spilles flere forestillinger og vi vil også si at kvaliteten på forestillingen er bedre. Vi har gjort ting på vår egen måte, vi har laget en bølge og den vil vi dele med dere. Hvorfor er RadArt nødvendig? Det enkle svaret er at vi blir sterkere av å stå sammen. Vi har skapt innflytelse og definisjonsmakt i et miljø som tidligere kjente på maktesløsheten. Uten murvegger rundt, beskyttende statuer foran eller lang fartstid i statsbudsjettet kan det være vanskelig å bli tatt alvorlig. Fellesskapet gjør oss synlige som en samfunnsaktør, men samtidig er RadArt uformell nok og løst nok organisert til at nye små og store prosjekter hele tiden kan oppstå prosjekter det medlemmenes egendrive og særinteresser er motoren. Litt historie Da RadArt ble etablert i 2004 med 15 medlemmer, var den frie scenekunsten i nord og spesielt Tromsø i et limbo. Det hadde vært år med svak rekruttering. Unge dro ut og tok utdannelse og kom ikke tilbake. Eldre grupper som Totalteatret, Sampo Teater og Tromsø Danseteater hadde lagt ned eller flyttet. I 10 år hadde vi jobbet for og fått løfter om at den frie scenekunsten i regionen ville være en integrert del av den nye landsdelscenen til Hålogaland Teater når den ble bygd. Det var snakk om en egen scene i bygget, kontorer, en ekstra prøvesal osv. Året før, i 2003, var bevilgningen til landsdelescenen en realitet og det var blitt klart at det var blitt et bygg kun for Hålogaland Teater, helt uten rom for det frie feltet. På samme tid ble de regionale tilskuddsordningene sterkt redusert. Man kan trygt si at lufta gikk litt ut av oss. Og så var det forholdet til Rådstua Teaterhus. Tromsø Kommune hadde gitt huset et særskilt ansvar for den frie scenekunsten, samtidig som det skulle drive kultursskole og veilede amatørteater. I 2004 var Rådstua sterkt underbemannet og manglet kompetanse om fri scenekunst. De første årene skjedde det en del under overflaten i RadArt, blant annet en gruppe medlemmer som dro i gang diskusjoner med næringsliv og akademia om ny type kulturnæringssatsing, men RadArt manglet ressurser og aktiviteten var lav. I 2009 var vi stort sett de samme 15 medlemmene. Min opplevelse er at vi trodde vi måtte være helt enig før vi satte i gang med noe, derfor stoppet mye opp, før det var kommet til handling. Det var mye snakk om alt som var vanskelig, at vi ikke ble sett, verdsatt eller anerkjent. For min ( Kristin) egen del, husker jeg godt øyeblikket da jeg innså at jeg hadde gjort negasjonen av Hålogaland Teaters visjon til min egen.. Deres visjon var på den tida å skape best mulig, mest mulig profesjonelt teater for flest mulig Jeg ble dermed en som lagde ikke så bra, ikke så proft teater, for ikke så mange.. Det var virkelig på tide å gjøre noe. Time to get DEVICTIMIZED. Hvor er RadArt i dag? 13

14 I dag er vi 91 medlemmer. Vi favner bredt innenfor alle yrkesgrupper innenfor scenekunst. Blant medlemmene våre har vi skuespillere, dansere, teknikere, performancekunstnere, billedkunstnere, musikere, stand up artister og casting byrå. Vi er en smaksnøytral organisasjon som både har kommersielle aktører og smale aktører. Kriteriene for å bli medlem er 3 års høyere kunstutdannelse eller tilsvarende kunstnerisk profesjonell praksis. Vi opplever å bli lyttet til lokalt både av fylke, kommune og utdannings institusjoner. Vi arbeider internasjonalt med blant annet kunstnere i Finland, Litauen og Russland. Siden vi har stor oversikt over og kunnskap om feltet blir også spurt til råds i tema om kunst og kulturnæring. Vi har valgt å ikke være en serviceorganisasjon som server medlemmene, men heller skape møteplasser for medlemmene der de kan møtes, utveksle erfaringer og kjøpe tjenester hos hverandre. Noen av disse møteplassene er for eksempel bransjelunsj, morgentrening, improvisasjons øvinger og felles hjemmeside. Eksternt har vi hatt fokus på synlighet ovenfor publikum og næringslivet i Tromsø. Vi har utviklet ulike konsept der publikum blir kjent med kunstmiljøet i byen, hvordan vi arbeider og hvem vi er. En av disse konseptene er Møt en scenekunstner. En publikummer blir invitert til å være sammen med en scenekunstner alene på en Kafé i en halvtime. I løpet av denne tiden kan de spørre scenekunstneren om hva de vil. Flere av byens politikere har deltatt på dette. Et annet konsept er Radvent kalenderen der vi gir bedrifter en ti minutters scenekunstopplevelse i løpet av desember. På 15 minutters scenefest blir publikum invitert inn i RadArts kontorlokaler der de får smakebiter av kunstnernes arbeid. RadArt arrangerer to festivaler i løpet av året. Radvent er medlemmenes egen festival som arrangeres i desember. Under Radvent vises medlemmenes forestillinger og det holder kurs. Vårscenefest avvikles i mai hvert år i samarbeid med Rådstua Teaterhus. Vi har utviklet en organisatorisk overbygging der medlemmene på årsmøte velger styre og programråd som er det kunstneriske utvalget for gjestespill og Vårscenefest. Utover dette har vi en rekke utvalg. Det er ikke nødvendigvis styret som oppretter disse utvalgene, men de lages ut i fra medlemmenes eget initiativ og behov. Utvalgene tar mandat og får mandat. Noen av disse utvalgene er residens, internasjonalt arbeid, ArtLab, kompetanseheving, Radvent og Vårscenefest. Vi har også Psst. prosjektet som arbeider med synlighet i bred forstand både internt i bransjen og eksternt mot publikum. Psst. prosjektet er 3.årig og ledes av prosjektleder i 100% stilling. Vi opplever at scenekunstnere fra nord som reiser ut for å ta utdannelse velger å flytte tilbake til Tromsø for å etablere seg der på grunn av RadArt. Fiasko? Vi har definert 5 suksesskriterier som har ført oss dit vi er i dag. De skal vi komme tilbake til, men for at ikke dette feilaktig skal høres ut som en 10 års lang vandring i lykkeland, så vil vi først snakke om vanskelighetene, ting som gjorde at vi va SÅ nær total fiasko. RadArt er kunstnerbasert, har ingen fast administrasjon, aktiviteten baseres på medlemmene sine interesser og initiativ. Det har til tider vært forvirrende for oss 14

15 selv, og antagelig har det innimellom virket direkte kaotisk for de som så oss utenfra og er vant til mer lineært oppbygde organisasjoner. Et kritisk punkt var i Kommunen hadde foreslått å styrke Rådstua Teaterhus med midler til en produsent på deltid. Vi hadde ingen tillit til at denne stillingen kom til å komme det profesjonelle miljøet til nytte. Ledelsen ved teaterhuset ønsket å ta over administrasjonen av RadArt kontorene på Rådstua. Vi mente vi kunne ordne opp selv. I denne konfliktfylte atmosfæren startet vi det første prosjektet i RadArt: et profesjonaliseringsprosjekt for formidling av fri scenekunst. Vi ba kultursjefen om en underskrift på en intensjonsavtale til søknaden til norsk Kulturråd. Kulturavdelingen svarte med å innkalle til hastemøte til Rådstua og stilte mannsterkt med hele toppledelsen. Vi var sikker på at vi ville få beskjed om å innordne oss ledelsen på huset I stedet ble produsentstillingen gjort om til en prosjektlederstilling i 40% til det første prosjekt RadArt under forutsetning av at vi fikk til et FELLES prosjekt med Rådstua. Hadde ikke dette skjedd at vi fikk anerkjennelse for at RadArt er en ressurs PÅ GRUNN AV nærheten til kunstnerne i feltet, ville RadArt antagelig vært et pussig navn på et dokument i et kommunalt arkiv i dag. Neste store Nestenutslettelse kom to år seinere. Etter to år med intense og til tider vanskelige prosesser, hadde vi ikke fått til kompetanseoverføring med Rådstua. Det var stor utskifting av nøkkelpersoner. Vi la ned masse arbeid, men etter to år var vi omtrent der vi begynte. Så vi tenkte vi MÅTTE i alle fall fullføre prosjektet, og så begynte det å løsne. I dag, i 2014, har Rådstua Teaterhus en kompetent arrangørstab og er vår nærmeste samarbeidspartner. RadArt bidrar med kunstneriske kompetanse men Rådstua har arrangørkompetansen og bidrar også i søknadsprosessen. Økonomimatrise 2009 var første året med prosjektmidler (fra Tromsø Kommune). Året før var RadArts økonomi 2000 kr. Ikke rart Rådstua ikke regnet oss som en spesielt betydningsfull samarbeidspartner. Det mest påfallende er hvor sterkt prosjektøkonomien har vokst. Rådstua Teaterhus hadde også en tydelig økning i 2011, men dette skyldes at en bevilgning til kulturskoledrift som tidligere gikk over et annet budsjett ble overført til deres budsjett. Rådstua driver jo ikke bare med profesjonell scenekunst. Men siden 2009 har andelen arbeidstimer brukt på profesjonell virksomhet økt betydelig, men regnskapsteknisk er det ikke mulig å hente tall på det. Og nåværende ledelse er klinkende klar på at vekstpotensialet for Rådstua ligger innenfor det profesjonelle feltet og felles prosjekter med RadArt. Etter hvert som vi har i gang satt nye prosjekter, har vi hele tiden også hatt fokus på hvordan prosjektene kunne få et varig liv. Siden RadArt ikke har faste driftsmidler, prøver vi å få til dette gjennom enten å forankre og videreføre prosjektene hos andre organisasjoner/institusjoner med faste driftsmidler, eller å etablere de som en egen organisasjon. Ansvaret for søke midler til og gjennomføre kurs er overført til HATS. Residensprosjektet er blitt en egen forening Vårscenefest er skilt ut som egen organisasjon i regnskap og organisering, men er fremdeles et samarbeid mellom Rådstua og RadArt. Vi er i tenkeboksen om det er lurt eller ikke å gjøre den om til en stiftelse eller et AS, eventuelt en forening. Pr i dag er Vårscenefest det mest stabile av prosjektene, med arrangørstøtte fra Norsk Kulturråd fram til og med Pr i dag, er det de eneste midlene RadArt har i Alle andre prosjektmidler tar slutt i Så en bekymring er mangelen på faste driftsmidler. Tromsø kommune bidrar med gratis husleie til to kontorer og sterkt subsidierte leiepriser til visningslokalene på Rådstua, 15

16 men ut over det er den eneste faste inntekten kontingenten fra medlemmene. Vi lever fra prosjekt til prosjekt. Det har sider som er bra og sider som er mindre bra sider. Faren for bråstopp holder oss årvåkne. Men en dose stabilitet hadde gjort seg! De fem suksesskriteriene 1. Fokus på visjon. Visjonen til RadArt er å gi publikum muligheten til å oppleve mangfoldig og risikovillig scenekunst av høy kvalitet. Dette er fordi vi ønsker at publikum og kunst for publikum skal være i fokus. Å lage kunst er ingen rettighet, men publikum har rett til å oppleve kunst. Det er lett å miste fokus og da har det vært viktig for oss med en tydelig visjon som viser vei og får oss til å ta de rette valgene. For oss er ivisjonen et verktøy vi bruker nærmest daglig for å holde oss på rett spor. Det er så fort gjort at fokus skifter til å bli å ivareta medlemmenes interesser, eller å styrke RadArt som organisasjon.. Nei, det er publikum, og deres mulighet til å oppleve scenekunst som skal være fokus i alt vi gjør. Og gjennom det oppnår vi i tillegg å ivareta medlemmenes interesser og styrke RadArt som organisasjon.. 2. Spredning av eierskap internt Verktøykassa til RadArt er bredden i kompetansen til medlemmene. Hele virksomheten til medlemmene får plass i RadArt: kunsten, næringsaspektet, det sosiale, den faglige. Vi stadig skaper nye prosjekter basert på enkeltmedlemmers initiativ og drivkraft. Alle som jobber for Radart skal ha noe igjen for det. Den som gir får. Man jobber for seg selv og andre. Hvis en aktivitet er tjent med å bli sin egen organisasjon (forening eller bedrift eller) er ingenting bedre enn det. RadArt trenger ikke å vokse, det er det vi driver med som skal styrkes og vokse. Eksternt: at vi har fokus på samarbeid med etablerte, stabile organisasjoner som tangerer våre samarbeidsområder. reklamebyrået Rød Tråd vært viktig for oss, og selvfølgelig Rådstua, i tillegg til HATS og Hålogaland Teater. Hvis andre kan gjøre jobben for oss, er det utmerket! Vi har ikke penger til drift uansett. Det hørtes veldig flåsete ut - Det er jo ikke slik at vi kan tvinge eller bruke andre for å gjøre noe for oss. Andre organisasjoner har sin egen agenda, og det har vi stor respekt for. Vi har fokus på dialog, og forsøker å finne tangeringspunkter. Et vellykket samarbeid er et som begge har interesse av å videreføre. 3. Verden endres gjennom handling og dokumentasjon. Aksjon skaper reaksjon. Sånn går vi framover. Hvis alt var i balanse og harmoni hele tiden, kom vi ikke av flekken. Det er utrolig mye aktivitet i RadArt. Denne aktiviteten springer ut i fra medlemmenes eget initiativ. Vi planlegger ikke i hjel prosjekter, men setter i gang å arbeide uten at vi alltid helt vet hvor vi skal. Vi planlegger handler dokumenterer. Å dokumentere har vært viktig og vi er synlig i media, lager gode rapporter og har utviklet Tallenes Tale. Tallenes Tale er to store undersøkelser basert på medlemmenes økonomi. 4. Anerkjenn behovet for penger Basisen har hele tiden vært at Tromsø kommune har backet oss med 2 gratis kontorlokaler, reduserte leiepriser. Fordi medlemmenes virksomhet er så sammensatt, har vi mange potensielle inntektskilder Økonomi: Vi er fleksible og pragmatiske. Ulike 16

17 aktiviteter i RadArt kan hente økonomi fra ulike kilder. Men vi er veldig obs på å ikke strekke oss for langt i å please støtteordningene. Hvis midlene blir viktigere enn innholdet i prosjektet, så har vi tapt. Aktiviteten må springe ut av lyst og behov hos dem som skal gjennomføre det. Vi lå i forkant av etableringen av Kulturnæringsfondene i regionen. Når de kom sto vi klar med fellesorganisering eller kulturnæringsklynger som det heter på deres språk. Vi kunne gå i dialog med både Intro og SNN, og vi har fått innflytelse. Vi har argumentert for betydningen av å være kunstnernær og vektlegge strukturbygging og organisering som en del av næringsutvikling. Ikke se seg blind på kommersialiseringsaspektet. Og vi er blitt lyttet til. Vi har tyngde FORDI vi favner så bredt i feltet. De som driver lysfirma og castingbyrå driver mer business enn de som hovedsakelig lever av Kulturrådsstøtte, men vi har bruk for hverandre i ulike sammenhenger. 5. Bygg hverandre opp. Å bygge hverandre opp er egentlig en klisjé, men vi tar det på alvor. Vi har ulike sosiale møteplasser og fokus på å spre gode nyheter om hverandre. Dette gjør at vi har stor kunnskap om hverandres prosjekter slik at vi kan rådføre oss og hente kunnskap hos hverandre. Vi får nye samarbeidspartnere og økt profesjonalitet. Det er med dypt alvor at vi derfor kan si at en av RadArts grunnregler er: Dra på fest og ha det gøy sammen med de som lager kunst du ikke liker. Veien videre Hvor er vi nå: Vi setter i gang mye, og involverer mange, og kan ikke vite akkurat hva resultatet blir. Kontinuerlig utkikk etter handlingsrom og muligheter. Nye mennesker=nye muligheter. Skap en bevegelse og se hva som endrer seg, hvilke muligheter som åpner seg. Den eneste rent materielle og uomgjengelige betingelsen for å skape makt, er selve det menneskelige samværet. Bare i et med hverandre som er nært nok til at muligheten for handling hele tiden holdes åpen, kan makten oppstå Hanna Arendt RadArt har fått innflytelse og skapt handlingsrom. Men RadArt har ikke tatt makt fra noen. RadArt har skapt makt der det ikke var makt tidligere. 17